Last ned heftet
Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Hans Olaf Wiull © Vox, 2006 ISBN 82-7724-091-0 Originalproduksjon: ord & form, Gudbrand Klæstad Sats og trykk: Lobo Media as, 2006 Vox Postboks 6139 Etterstad 0602 Oslo www.vox.no Noen ord til brukeren Den grunnleggende tanken bak dette arbeidet har vært å lage et hjelpemiddel for hinditalende som er (noe) viderekomne i norsk.Vi har tatt utgangspunkt i hvordan man uttrykker seg på hindi og så vist hvordan man uttrykker det samme på norsk. For å få til dette på en mest mulig oversiktlig måte, har vi laget rammer der hindi står i den venstre delen av rammen. I den høyre delen finner vi det norske uttrykket. Det er gjort slik fordi det har vært viktig å gi leseren mulighet til å sammenlikne de to språkene med en gang. Her har vi forsøkt å bruke den kontrastive arbeidsmåten. Den handler om å se på motsetninger mellom to språk for å få noen idéer om hvilke vanskeligheter vi kan komme til å streve med når vi lærer et nytt språk. Vi har også fulgt et pedagogisk prinsipp som går ut på å legge språket ned på bordet slik at leseren kan se. Lydsystemet Vi har forsøkt å beskrive de teknikkene vi tar i bruk når vi uttaler de lydene vi treffer på, både i hindi og norsk. Både på hindi og på norsk skiller vi mellom korte og lange vokaler. I stedet for å beskrive forskjellen mellom dem, har vi tatt utgangspunkt i begrepet stavelse. Det er der vi finner forskjellen mellom kort og lang vokal tydeligst. Denne forskjellen kan også vise forskjellen mellom ord. Substantiver Vi har gått gjennom hovedtrekk ved bøyningen av substantivene.Vi har forsøkt å vise at det er bestemte forskjeller i bruken av bestemt form i de to språkene. Verb og setningsbygning Setningsbygningen har stått i sentrum. Det er ofte denne som skaper de største vanskelighetene når vi i voksen alder går i gang med å lære et nytt språk. Når vi setter ord sammen til setninger, må vi skape sammenheng mellom dem, og setningsbygning går ut på å skape sammenheng mellom ordene eller leddene i en setning. På hindi og norsk gjør vi dette på ulike måter.Vi har gått gjennom en del av disse ulikhetene i dette heftet fordi det nye språket kan ha andre uttrykksmidler enn de vi kjenner fra vårt morsmål. Vi har forsøkt å trekke frem grunnleggende sider ved hindi uten å gå inn på detaljer.Vi håper at dette heftet vil være til hjelp og nytte for hinditalende og andre som har bruk for opplysninger om forskjeller mellom hindi og norsk. Til slutt vil jeg takke Kumud Kalla og Meena Grover for nyttige kommentarer til stoffet i heftet. Hans Olaf Wiull mai 2006 Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 3 Innhold Innledning om språket.........................................................................................................................................................6 §1 Plassering i forhold til andre språk .............................................................................................................................6 §2 Geografisk utbredelse ...................................................................................................................................................6 Lydsystemet...........................................................................................................................................................................6 §3 Vokaler - वर svar ........................................................................................................................................................................... 6 §4 Om uttalen av vanskelige vokaler ...............................................................................................................................7 Stavelser .................................................................................................................................................................................8 §5 Kort stavelse ....................................................................................................................................................................8 §6 Lang stavelse ....................................................................................................................................................................8 §7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord ..........................................................................................................9 Konsonanter ..........................................................................................................................................................................9 Tabell over uttale av konsonanter ................................................................................................................................. 10 Verbet – ि या kriya- ............................................................................................................................................................................12 §8 Handling eller tilstand ................................................................................................................................................. 12 §9 Verbet og utfyllinger til verbet .................................................................................................................................. 12 §10 Utfylling til verb som betyr å nærme seg et sted ............................................................................................... 12 Partisipper – कृदंत kr, dant ................................................................................................................................................ 12 §11 Roten til et verb ........................................................................................................................................................ 12 §12 Partisipp for samtidig handling ............................................................................................................................... 12 §13 Partisipp for begrenset handling ............................................................................................................................ 12 §14 Partisippenes bøyning ............................................................................................................................................... 13 Verbet होना hona- .................................................................................................................................................................................13 Samsvarsbøyning ............................................................................................................................................................... 13 §15 Verbet og subjektet passer sammen ...................................................................................................................... 13 §16 Verbet og objektet passer sammen ....................................................................................................................... 13 Handlingsarter ................................................................................................................................................................... 14 §17 Samtidig handling ....................................................................................................................................................... 14 §18 Nåtid ............................................................................................................................................................................ 14 §19 Allmenn fortid ............................................................................................................................................................ 15 Fortid .................................................................................................................................................................................. 16 §20 Partisippet for begrenset handling ......................................................................................................................... 16 §21 Enkel fortid ................................................................................................................................................................. 16 §22 Enkel fortid av transitive verb ................................................................................................................................. 17 Sammensatt fortid............................................................................................................................................................. 18 §23 Førnåtid ....................................................................................................................................................................... 18 §24 Førfortid ...................................................................................................................................................................... 18 Fremtid ................................................................................................................................................................................ 19 §25 Oppbygning av fremtid ............................................................................................................................................. 19 §26 Setninger i fremtid..................................................................................................................................................... 19 Aktuell handling ................................................................................................................................................................. 20 §27 Aktuell nåtid ................................................................................................................................................................ 20 §28 Aktuell fortid .............................................................................................................................................................. 21 Om verbet å ha ...................................................................................................................................................................................22 Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 4 - a- spørre......................................................................................................................................................... 22 पूछना puchn Plassering av nektelse: nahi-m . eller ikke.......................................................................................................................................23 §29 Nektelse i hovedsetninger....................................................................................................................................... 23 §30 Nektelse i leddsetninger .......................................................................................................................................... 23 Oppbygning av setninger ................................................................................................................................................. 24 §31 Plassering av leddene i en setning .......................................................................................................................... 24 §32 Setninger med intransitivt verb .............................................................................................................................. 25 §33 Setninger med transitivt verb ................................................................................................................................. 25 - .......................................................................................... 26 an §34 Setninger med indirekte objekt: सं दान samprad . §35 Hvordan vi opplever en situasjon .......................................................................................................................... 27 Modus eller hvordan vi uttrykker det vi vil si ............................................................................................................ 28 Substantivet – सं ा samjñ . a ............................................................................................................................................................30 §36 Kjønn og kasus ........................................................................................................................................................... 30 Infinitiv ................................................................................................................................................................................. 32 Apnna- – अपना ”egen”..................................................................................................................................................... 33 Adjektivet – िवशेषण vi´se s. a n. ..........................................................................................................................................................34 §37 Adjektivet står foran substantivet .......................................................................................................................... 34 §38 Adjektivet står etter substantivet .......................................................................................................................... 34 Sammenlikning ................................................................................................................................................................... 35 §39 Måling av likhet........................................................................................................................................................... 35 §40 Komparativ.................................................................................................................................................................. 35 §41 Illustrasjon ................................................................................................................................................................... 36 Adverber som forteller hva vi tror om en handling ................................................................................................. 37 Postposisjoner – परसग ................................................................................................................................................... 40 Setningstyper...................................................................................................................................................................... 48 §42 Passiv ............................................................................................................................................................................ 48 §43 Relativsetninger ......................................................................................................................................................... 49 At-setninger ........................................................................................................................................................................ 50 §44 At-setninger om det vi vet ....................................................................................................................................... 50 §45 Indirekte tale .............................................................................................................................................................. 50 Spørsmål.............................................................................................................................................................................. 51 §46 Setningsspørsmål ....................................................................................................................................................... 51 Ordspørsmål ...................................................................................................................................................................... 52 §47 Ordspørsmål er en hovedsetning .......................................................................................................................... 52 §48 Ordspørsmål er en leddsetning ............................................................................................................................. 54 Pronomen i hindi og norsk ............................................................................................................................................. 55 §49 Kommentar til oversikten over pronomen ......................................................................................................... 57 Oversikt over personbøying av verbet ........................................................................................................................ 58 - l--skriften.................................................................................................................................. 59 Oversikt over devanagar Grammatiske ord .............................................................................................................................................................. 60 Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 5 Innledning om språket §1 Plassering i forhold til andre språk For omtrent 4000 år siden kom det folk ned i dalen ved Ganges. De snakket det gamle språket sanskritt. - mara- thi, nepali - (i kongedømmet Nepal), Sanskrit er moren til hindi og flere andre språk i India: panjabi, . - (i Bangladesh) og singalesisk i Sri Lanka, for å nevne noen. Sigøynerspråket romani stammer fra en bengali - l--skriften. Denne skriften brukes også for nordindisk dialekt. Hindi skrives med den tradisjonelle devanagar sanskrit. Den formen for hindi som er i bruk i vår tid, bygger på dialekten i Delhi og området omkring denne byen. Denne formen kalles nå gjerne khar. l- boll- ”standardspråket”. På begynnelsen av 1800-tallet ble mange persiske og arabiske ord byttet ut med ord fra sanskrit. Det skriftspråket som indiske muslimer bruker, bygger også på khar. l- boll-. Det har mange lånord fra persisk og arabisk og skrives med det arabiske alfabetet. Det kalles urdu. Persisk i Iran er en fjernere slektning. Alle disse språkene hører med til den indoeuropeiske språkfamilien. I India finner vi også en annen stor språkfamilie: de dravidiske språkene. Ett av disse er tamil. §2 Geografisk utbredelse Hindi har (ved siden av engelsk) vært offisielt språk i India siden 1947. Det er om lag 215 millioner mennesker som har hindi som morsmål i India. I andre deler av verden bor det også folk som snakker hindi.Vi kan nevne Sør- og Øst-Afrika, Guyana, Fiji, Surinam, Mauritius og Trinidad-Tobago. Til sammen er derfor hindi morsmål for bortimot 250 millioner mennesker. Lydsystemet §3 Vokaler – वर svar I strupehodet sitter det to muskler. Fra naturenes side skal de hindre at fremmede ting kommer ned i luftrøret. Når vi er ute og sykler, kan det hende at en flue farer inn i halsen på oss. Da lukker disse musklene seg, og fluen slipper ikke ned i luftrøret. Disse musklene – som også kalles stemmebåndene – bruker vi også på en annen måte.Vi kan få dem til å slå hurtig sammen, og luften blir satt i bevegelse eller i svingninger. På denne måten lager vi lyd: aaa. Når vi uttaler vokaler, går luften gjennom åpninger i munnen. Disse åpningene er smale eller vide. Når åpningen er smal, får vi lyse vokaler: i, e; når åpningen er vid, får vi mørke vokaler: o, å. Hvordan lager vi smale og vide åpninger når vi uttaler vokaler? Tungen er en sterk og smidig muskel. Den kan vi bevege frem og tilbake i munnen, og på denne måten lager vi smale eller vide åpninger foran den. Når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter den opp mot baksiden av tennene i overkjeven, lager vi en smal åpning mellom disse tennene og tungen. Når luften strømmer gjennom denne smale åpningen, får vi lyse vokaler. Når vi trekker tungen bakover og løfter den opp mot munntaket, lager vi en vid åpning foran tungen. Når luften strømmer ned i den, får vi mørke vokaler. Samtidig med at tungen flytter seg og lager disse åpningene, setter stemmebåndene luften i svingninger og gir en lyd. Denne lyden blir forandret til lyse eller mørke vokaler når den passerer gjennom åpningene som tungen lager. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 6 - i, l-, u, u, u, - r [r˘l ], e, ai, o, au. Når vi skriver a, - l- og u- viser vi at disse vokalene Hindi har 11 vokaler. Det er a, a, , er lange. De uttales omtrent som i de norske ordene kake, vike og koke. - l- og u: - चार car - ”fire”, जीवन jl-van ”levende”, नूर nur - ”lys”. I dette heftet skriver vi om de lange vokalene med a, Bokstaven ऋ r, [r˘l ] er en vokal som vi uttaler [r˘l ] som i navnet कृष्ण Kr, s. n. a Kris.na. . Den bruker vi bare i ord som er lånt inn fra sanskrit. Norsk har ni bokstaver som viser vokaler. Det er i, e, a, o, u, y, æ, ø, å. §4 Om uttalen av vanskelige vokaler Vi skal først se på hvordan vi uttaler u, y, æ og ø. Vokalen æ uttaler vi omtrent som ऐ ai på hindi. गैर [gær] ”annen”, gjær ख़मीर khamir. Når vi vil uttale y, setter vi tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot der i lages. Så lager vi en stor, rund åpning med leppene: syk, ny, kry. Bokstaven u står for to forskjellige uttaler. Den ene og kanskje letteste har vi i bukse eller bukke. Denne uen uttales omtrent som på hindi i रुत rut ”fuglesang” eller हुत hut ”ofring”. Den andre uttalen lager vi når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot i. Så former vi leppene til en spiss der det er en liten, rund åpning: ut, tute, pute. Uttalen av ø får vi til når vi setter tungespissen mot fortennene i underkjeven og løfter tungen opp mot e. Så former vi leppene til en spiss der det er en rund åpning: øk, øse, mørk. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 7 Stavelser - har tre Når vi lager ord, bygger vi dem opp av stavelser. िगिर giri har to stavelser: gi og ri; िगरदावर girdavar stavelser: gir, da- og var.Vi skiller mellom korte og lange stavelser. §5 Kort stavelse hindi norsk På hindi viser vi kort stavelse med tegn for kort vokal. På norsk viser vi kort stavelse når vi avslutter den med to konsonanter. अ aks. ”terning” ऋत r, t [r˘lt] ”en fast orden” कण ka n. ”en liten bit” िदल dil ”hjerte” प putr ”sønn” takk ”श या ´sukriya” kast ”फेंक phemk” . mygg ”म र macchar” Et ord kan ha flere korte stavelser. Mange ord som slutter på m danner en kort stavelse. Slike ord skal ha to m-er når vi bruker dem i uttrykk. कृतक k r, tak [kr˘ltak] ”kunstig” िगरह girah ”knute” जयक jayak ”seierrik” पुरुष puru s. ”menneske” tom ”ख़ाली khal- l-” En tom eske. To tomme glass. Kom hit. Hun kommer nå.Vi kom i går. dam ”पोखरा pokhara” En stor dam. Dammen er dyp. §6 Lang stavelse hindi norsk På hindi viser vi lang stavelse med en egen bokstav. En lang stavelse kan slutte på én vokal. - ”ild” आग ag तीर tl-r ”pil” - ”lengde” तूल tul - ”koking” पाक pak ta ”लेना lenase ”देखना dekhna” ti ”दस das” Et ord kan ha flere enn en lang stavelse. På norsk viser vi lang stavelse når vi avslutter den med én konsonant. - a- ”kjede seg” ऊबना ubn - u- ”tam” पालतू palt पीना pl-na- ”drikke” - ar - ”en skriftrull” तूमार tum Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi tak ”छत chat” rar ”अजीब ajl-b” rot ”मूल mul” 8 §7 Lang eller kort stavelse: forskjell mellom ord Vi kan skille ord fra hverandre ved hjelp av forskjellen mellom lang og kort stavelse. hindi norsk बल bal ”tvinning” बाल bal- ”ung” strek ”रेखा rekha” strekk ”तनाव tanav” िकलस kilas ”sorg” कीला kl-la- ”nagle” fin ”बिढ़या bar. hiya” finne ”पाना pana” पु pucch ”hale” - ”undersøkelse” पूछ puch lese ”पढ़ना par. hna” - a” lesse”लादना ladn Konsonanter Når vi uttaler konsonanter, bruker vi leppene eller tungen.Vi kan skille to konsonanter fra hverandre ved hjelp av den lyden vi kan lage med stemmebåndene. T og d skiller vi fra hverandre på denne måten. D er stemt fordi stemmebåndene gir lyd til uttalen, mens t er ustemt fordi vi ikke bruker stemmebåndene når vi uttaler den. Disse konsonantene uttaler vi (omtrent) likt på hindi og norsk: b, d, f, g, h, k, l, m, n, r, s, t og v. Hindi ´s og s. og de norske skrivemåtene skj og sj uttales (omtrent) likt. Foran vokalene i, y og øy skriver vi på norsk uttalen sh som sk: ski, sky (बादल badal) og skøyte (मछुआ की नाव machua- kl- nav). Bokstaven य् y på hindi uttaler vi på samme måte som i norsk ja eller gjennom. Flere av konsonantene danner par. I norsk har vi disse parene: p-b, t-d, f-v, k-g og kj-gj. Det som skiller to konsonanter i et slikt par fra hverandre, er om stemmebåndene gir lyd til uttalen eller ikke. K er ustemt, mens g er stemt. Det latinske alfabetet har k, p og t. Disse kan vi sette på førsteplass i et ord, eller vi kan ha dem inne i et ord: kake, pipe, tute. Når vi uttaler disse ordene, kan vi legge merke til en forskjell i uttalen. Når k, p og t kommer på første plass i et ord, uttaler vi dem på denne måten: khake, phipe og thute. Her skal skrivemåtene kh, ph og th vise at vi uttaler k p og t med en (kraftig) utpust h. På norsk har vi denne forskjellen bare i uttalen, men vi skriver den ikke. Det latinske alfabetet er en bokstavskrift, men det er ikke samtidig en lydskrift. Det har ikke bokstaver som viser forskjellen i uttalen av lyder som k og kh, p og ph og t og th. På hindi skiller vi to konsonanter fra hverandre med denne (kraftige) utpusten: k-kh, g-gh, c-ch, j-jh¸ t. -t. h, d. -d. h, t-th, d-dh, p-ph, b-bh og r. -r. h. - l--skriften er en slags lydskrift: den har bokstaver som viser forskjellen mellom k og kh, g og gh Devanagar osv. Se oversikten på side 59. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 9 Tabell over uttale av konsonanter Uttalen av konsonanter på hindi og norsk har mange likheter. Likevel er det noen konsonanter som kan være vanskelige.Vi skal prøve å beskrive hvordan vi uttaler dem i denne tabellen. konsonanter beskrivelse av uttalen . क़् q, ख़् kh, ग़् g, ज़् z og फ़् f har kommet inn i hindi i lånord fra arabisk og persisk. क़् q - ”stående”, न श naq´s ”maleri” क़ायम qaym क़् q Denne lyden uttaler vi når vi setter tungeryggen mot den bakerste, myke delen av ganen og trekker den hurtig ned igjen. Den får en mørkere klang enn क् k fordi rommet foran tungen ved क़् q er større enn ved क् k. क़् q er ustemt. Denne lyden bruker vi ikke på norsk. ख़् kh - un - ”negl” ख़ु क khu´sk ”tørr”, नाख़ून nakh ख़् kh Denne lyden lager vi når vi løfter tungeryggen opp mot ganen slik at det blir en smal åpning der luften kan gå gjennom. ख़ kh er ustemt. Denne lyden bruker vi ikke på norsk. . ग़् g . . ग़ु ल gusl ”bading”, बाग़ ba- g ”park”, . . ग़चू gacu ”et lite hull i jorden”, बग़ीचा bagl--ca- ”en liten hage” . ग़् g Denne lyden uttaler vi når vi lar stemmebåndene gi . lyd til ख़् kh. ख़् kh er ustemt, ग़् g er stemt. Denne lyden bruker vi ikke på norsk. घ् gh - a- ”vid, rommelig” घन ghan ”solid”; घाघरा ghaghr घ् gh Uttaler vi som en g som vi avslutter med en (kraftig) utpust. घ् gh er stemt. Kj Denne lyden bruker vi ikke på hindi. Kj Denne utaler vi når vi setter den forreste delen av tungen der hvor vi uttaler gj og lar være å sette stemmebåndene i arbeid.Vi kan se på forskjellen mellom gjemme og kjemme. Gj er stemt, kj er ustemt. Foran i og y skriver vi den som k. - a”, - kino ”िसनेमाघर sine-maghar”, kjenne ”जानना jann - a” kysse ”चूमना cumn ज़् z - ar - ”marked” मेज़ mez ”bord”, बाज़ार baz ज़् z Denne lyden uttaler vi når vi lar stemmebåndene gi lyd til स् s. स् s er ustemt, ज़् z er stemt. Denne lyden bruker vi ikke på norsk. च् c c er en vanlig måte å skrive om denne lyden på. Den c, ch, j og jh bruker vi ikke på norsk. uttaler vi som ch på engelsk: cheek. c er ustemt. चचर cacar ”pløyd mark” Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 10 छ् ch - ”vestavind” छ cha ”6”, पिछयाव pachiyav छ् ch ch uttaler vi som i engelsk church-hill. ch er ustemt. ज् j जल jal ”vann”, तजना tajna- ”forlate” ज् j j uttaler vi som i engelsk James. j er stemt. झ् jh झपकी jhapkl- ”døsighet”, ओझल ojhal ”skjerm” झ् jh jh uttaler vi som i engelsk large-house. झ् jh er stemt. ट् .t, ठ् .th, ड् d. , ढ् d. h De konsonantene har et trekk felles: de svarer delvis til de norske skrivemåtene -rt, -rd, -rn slik vi uttaler dem med østnorsk uttale: ert, ferdig, barn. På norsk kan de bare komme inne i et ord eller på slutten av et ord. En forskjell er at disse lydene kan komme både foran i et ord og inne i et ord på hindi. Vi uttaler dem når vi fester baksiden av tungen mot den øverste delen av gummene og skyter tungen fort ned igjen. ट् .t टका .taka- en koppermynt, पाट pa- t. en flat gjenstand rt ert ”मटर ma.tar”, smerte ”पीड़ा pl-.ra” ठ् .th ठीक t. hl-k ”riktig”, ठठेरा .tha.thera- ”koppersmed” Denne lyden har vi ikke på norsk. ड् d. - ”drive bort” डाल d. al- ”gren”, िबडार- bid. ar- rd ferdig ”तैयार taiyar” På norsk har vi denne uttalen også når to ord følger etter hverandre. Har du sett det? [hadu . sett de] Er det ferdig? [æde . fædi] . ढ् d. h ढलना d. halna- ”renne ned” Denne lyden har vi ikke på norsk. ण् n. विणक van. ik ”handelsmann” rn - vern ”र ा raksa” barn ” बच्चा bacca”, . ड़् r. ”tykk” l Denne lyden svarer til østnorsk ”tykk” l som i skalk, Denne lyden finner vi bare inne i ord. I folkelig uttale vi kan kanskje skrive dette ordet som काड़क skar. k av -rd kan vi også ha den: ord uttalt som ऊड़ u- r. . - l--skriften. med devanagar - planke ”पटरा patra” kalv ”बछड़ा bachr. a”, . लड़की lar. kl- ”jente”, दाड़िम da- r. im ”granat-eple” ढ़् r. h िबढ़ bir. h”bli samlet”, दाढ़ da- r. h ”jeksel” Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Denne lyden har vi ikke på norsk. 11 Verbet – ि या kriya– §8 Handling eller tilstand Verbet er et nødvendig ledd i setningen. Med et verb viser vi en handling eller en tilstand. Hente eller på - a- er en handling. Jeg henter deg på togstasjonen: मैं स्टेशन पर तु हें लेने आऊँगा hindi लेने आना lene an - - a. maim . ste´san par tumhem . lene aumg . - hona- er en tilstand. Hvem eier dette huset?: इस मकान का Eie eller på hindi का मािलक होना ka- malik मािलक कौन है? is makan ka malik kaun hai? §9 Verbet og utfyllinger til verbet Handlingen i verbet omfatter ledd utenfor seg selv. Når vi sier noe slikt som कमला प िलखती है। - skrive både KamalaKamala- patr likhtl- hai| eller på norsk Kamala- skriver et brev, omfatter verbet िलखना likhna, som gjør arbeidet og patr, et brev som arbeidet retter seg mot. De leddene som handlingen omfatter, skal vi kalle utfyllinger til handlingen. - Det leddet som handlingen retter seg Den som gjør arbeidet, kaller vi subjekt, eller på hindi कता karta. mot, kaller vi objekt, eller på hindi कम karm. §10 Utfylling til verb som betyr å nærme seg et sted - a- hai| Ordrett oversatt:”Han kommer (at - a- hai) ofte byen वह अ सर शहर आता है। vah aksar ´sahar at - a- ”å gå”, (´sahar)”. Eller: ”Han kommer ofte til byen.” Verb som betyr å nærme seg et sted, som जाना jan आना ana ”å komme”, har stedet vi skal til som utfylling uten postposisjon – परसग parsarg. På norsk må vi bruke preposisjonen – पूर्वसर्ग purvasarg – til i slike tilfeller. Partisipper – कृदंत kr, dant §11 Roten til et verb – ि या का मूल Når vi arbeider med verb, kan det være nyttig å vite hvordan vi kommer frem til roten til et verb.Vi kan ta - får vi चल cal. En slik form kaller vi roten til verbet चलना calna- ”gå, bevege seg”. Tar vi bort endelsen -na, - verbet.Vi kan bruke den i en setning som मैं चल रहा था maim . cal raha tha. §12 Partisipp for samtidig handling - – til verbet चलना calna- er चल cal.Vi har et partisipp for samtidig Vi har alt sett at roten – मूल mul handling – वतमानकालइक कृदंत. Dette partisippet lager vi ved å legge endelsen -ता ta- til roten av verbet. - Vi kan kanskje oversette det slik: ”gående, som pleier å gå”. På denne måten får vi चलता calta. §13 Partsipp for begrenset handling Hva er en begrenset handling? Når vi slår inn en spiker med en hammer, er hvert treff med hammeren en begrenset handling. Når vi hører lyden av et hammerslag, hører vi den i det øyeblikket da slaget faller. Partisippet for begrenset handling – िसमीत ि या का कृदंत – lager vi ved å legge endelsen -आ a- til roten av - Vi kan kanskje oversette det slik: ”gått, som har gått”. verbet. På denne måten får vi चला cala. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 12 §14 Partisippenes bøyning Partsippene bøyer vi i hankjønn og hunkjønn, i entall og flertall. samtidig handling begrenset handling hankjønn hunkjønn hankjønn hunkjønn Entall चलता calta- चलती caltl- चला cala- चली call- Flertall चलते चलती caltl- चले चलीं call-m . calte cale Vi bruker disse to partisippene til å bygge opp et system av handlingsarter. Verbet होना hona– Verbet होना hona- ”å være” bøyer vi slik rammen her viser. nåtid nåtid fortid entall fortid flertall entall flertall hankjønn hunkjønn मैं हूँ maim . hum . jeg er हम हैं ham haim . vi er मैं था thavar थी thlvar हम थे the var थीं thl-m . var तू है tu- hai du er तुम हो tum ho dere/De er तू था tha- थी thl- तुम थे थीं thl-m . वह है vah hai han/hun er - haim वे, आप हैं ve, ap . de, De er वह था tha- थी thl- वे, आप थे the थीं thl-m . hankjønn hunkjønn the Samsvarsbøyning §15 Verbet og subjektet passer sammen Ofte kan det være viktig å vise sammenheng mellom ord eller ledd i en setning. Når en jente forteller hva - - - ”Jeg lager (banat - l- hu- m) ost (panl-r)”, setter hun verbet i hun gjør: मैं पनीर बनाती हूँ maim . panlr banatl hum . . - panl-r banat - a- hu- m hunkjønn: banatl. Hvis hun forteller om broren sin, Ram, sier hun: राम पनीर बनाता है ram . - lager ost”. Hun setter verbet i hankjønn: banat - a. - Vi ser at subjektet og verbet passer sammen i kjønn: ”Ram dette kaller vi samsvarsbøyning. §16 Verbet og objektet passer sammen - al- mem –, må Når vi bruker et transitivt verb – सकमक ि या sakarmak kriya- – i fortid – भूतकाल में bhutak . vi vise subjektet med et uttrykk med postposisjonen ने ne: लड़के ने lar. ke ne ”ved gutten”. I uttrykket िकताब - becl- ”solgte boka” bøyer vi partisippet beca- i hunkjønn: becl-. Grunnen til dette er at objektet kitab बेची kitab ”bok” er et substantiv i hunkjønn.Verbet er बेचना becna- ”å selge”. - becl- ”Gutten solgte boka”. Eller - becl- og får setningen larke ne kitab Vi setter lark. e ne sammen med kitab . ordrett oversatt: ”Ved gutten boka solgt.” Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 13 Handlingsarter §17 Samtidig handling - bygger vi opp sammensatte verbtider sammen med Med partisippet for samtidig handling, f. eks. चलता calta, formene av होना hona. Når vi setter calta sammen med hu- m, . hai osv får vi f. eks.: vah calta hai ”han gående er, han går”. På denne måten setter vi en samtidig handling i nåtid. Med vah caltl- thl- ”hun pleide å gå” får vi en allmenn handling i fortid. §18 Nåtid hindi norsk Nåtid beskriver en situasjon som er samtidig med at vi snakker om den. Nåtid forteller at handlingen skjer omtrent nå. मैं चलता हूँ। maim. calta- hu- m| . jeg gående er मैं चलती हूँ। maim. calt-l hu- m| . jeg gående er वह चलता है। vah caltahai| han gående er वह चलती है। vah calt-l hai| hun gående er वह रोज़ vah roz hun daglig कूल जाती है। skul jatl hai| skole gående er Jeg går. Jeg går. (i hunkjønn) Han går. Hun går. Hun går til skolen hver dag. - l- viser at verbet står i hunkjønn. Jat Roz ”hver dag, daglig” मैं यहाँ शाकाहारी खाना - a- ah - ar - -l khan maim. yaha- m. ´sak jeg her vegetar mat ख़रीदता हूँ। khar-ldta- hu- m| . kjøpende er (jeg) Jeg kjøper (vanligvis) vegetarmat her. Her er vanligvis satt inn for å peke på at handlingen er samtidig. Vi viser til oversikten over verbet होना hona- på side 13. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 14 या यहाँ शाकाहारी खाना िमलता - a- milta- ah - ar - -l khan kya- yaha- m. ´sak mon her vegetar mat tilgjengelig Finnes det vegetarmat her? Har dere vegetarmat her? है? hai? er (den) िमलता milta- er partisipp for samtidig handling til - Dette kan bety ”finnes, være verbet िमलना milna. oppnåelig, være tilgjengelig”. Her har jeg satt - adjektivformen ”tilgjengelig” under milta, ”tilgjengelig” ser ut til å fange opp at handlingen ikke er avsluttet. या kya- ”hva” viser at en setning er et spørsmål når det innleder setningen. På norsk har vi ordet mon som kan vise at det vi sier er et spørsmål. Det lar seg derfor gjøre å oversette kya- med mon. §19 Allmenn fortid Allmenn fortid uttrykker at en handling gjentok seg eller varte ved. hindi मैं चलता था। maim. calta- tha| jeg gående var मैं चलती थी। maim. calt-l th-l| jeg gående var वह रोज़ कूल जाता था। - a- tha| vah roz skul jat han daglig skole gående var िपछले साल मैं ब बई में रहती थी। - maim bamba-l mem raht-l pichle sal th-l| . . siste år jeg Bombay i boende var norsk Jeg pleide å gå. Jeg pleide å gå. (i hunkjønn) Han gikk til skolen hver dag. Han pleide å gå til skolen hver dag. I fjor bodde jeg i Bombay. Når vi bruker formene rahtl- og thl-, viser vi at det er en jente som snakker. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 15 Fortid §20 Partisippet for begrenset handling Partisippet for begrenset handling kan vi bruke på flere måter.Vi kan lage enkel fortid. Da bruker vi bare partisippet: vi setter det ikke sammen med nåtid eller fortid av hona. - Slik lager vi førnåtid og førfortid. Vi kan sette dette partisippet sammen med nåtid eller fortid av hona. §21 Enkel fortid Med denne fortidsformen uttrykker vi en fullstendig avsluttet handling. Dette svarer ikke til den norske preteritum. Preteritum uttrykker en handling som vi gjorde for en stund siden (i går, i fjor, for tre år siden, i morges). Det norske fortids partisipp kan vi bruke når vi gjengir enkel fortid i eksemplene på hindi. hindi norsk मैं चला। maim . cala| jeg dratt वह कल उसके vah kal uske hun i går henne Jeg dro. साथ गई। sath ga-l| med gått Hun gikk sammen med henne i går. - sammen med के साथ ke sath लड़की lark . l jenta ऊपरवाले कमरे में सोई। uparv ale kamre mem. so-l| ovenpå rom i sovet वह कल रात को मेरे यहाँ आया। - a| vah kal rat ko mere yaha- m. ay han i går natt mitt hjem kommet Jenta sov i rommet ovenpå. Han kom til mitt hjem i går natt. यहाँ yaha- m . betyr ”her”. I uttrykket mere yaham . betyr det ”hus, hjem”: vi får ”mitt hjem”. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 16 §22 Enkel fortid av transitive verb Når vi bruker et transitivt verb – सकमक ि या sakarmak kriya- – i fortid, markerer vi subjektet – कता karta– med postposisjonen ने ne.Vi kan oversette den med ”ved”. hindi norsk मैंने अपनी पाकेटबुक दूसरे सूट में - tbuk dusre su- t. mem. maimne apn-l pake . . meg-ved egen lommebok andre dress i Jeg fant lommeboken min i den andre dressen. रखई। rakh-l| funnet - tbuk - er hunkjønn; derfor viser पाकेटबुक pake . apna- ”egen” hunkjønn: apnl-. Når vi uttrykker subjektet – कता karta- – med postposisjonen ने ne, bøyer vi verbet slik at det - tbuk - er et passer sammen med objektet: pake . substantiv i hunkjønn. Så bøyer vi verbet i hunkjønn: पाई pa- l-. मैंने संदेशवाहक को samde´ maimne . . svahak ko meg-ved budbærer भेजा। bheja- | sendt मैंने यहाँ शाकाहारी खाना - a- ah - ar - -l khan maimne yah a- m. ´sak . meg-ved her vegetar mat ख़रीदा। khar-lda| kjøpt मैंने कुछ नहीं कहा। maimne kuch nah-lm. kaha| . meg-ved noe ikke sagt Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Jeg sendte en budbærer. Jeg kjøpte vegetarmat her. Jeg sa ikke noe. Vi skal legge merke til forskjellen på rekkefølgen mellom ordene. Hindi har: noe ikke sagt. Norsk har: sa ikke noe. 17 Sammensatt fortid Med partisippet चला cala- bygger vi opp sammensatte tider sammen med formene av होना hona. §23 Førnåtid Førnåtid uttrykker en handling i fortiden som har innflytelse i nåtiden. hindi मंै maim. jeg norsk आया हूँ। - aay hu- m| . kommet er Jeg er kommet. Jeg har kommet. मेरा भाई अया है। mera bhal aya hai| min bror kommet er Min bror er kommet. (= Han er her.) Min bror har kommet. मेरे भाई ने अपना घर बेचा है। mere bha- -l ne apnna- ghar beca- hai| min bror ved sitt hus solgt er तुमने उसका पैसा अभी तक tumne uskapaisaabh-l tak de-ved ham-sine penger ennåfनहीं nah-lm. bheja- hai | ikke sendt er Min bror har solgt huset sitt. De har ennå ikke sendt pengene hans. भेजा है। अभी तक abh-l tak ”frem til dette øyeblikk, ennå” ennå = ”frem til nå”, tilsvarer akkurat abhl- tak. §24 Førfortid hindi norsk Førfortid uttrykker vanligvis en tilstand i fortiden som springer ut av en handling som allerede hadde skjedd. På norsk uttrykker førfortid ofte en handling som får betydning for fortid. मेरी बहन आई थी। merl bahan al th-l | min søster kommet var Min søster var kommet. (= Hun var tilstede da jeg kom.) (= Hun var gått igjen da jeg kom.) Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Det som svarer til hindi, vil være et uttrykk som: Hun hadde vært her før jeg kom. 18 िपछली pichl-l sist रात मैंने अपनी rat maimne apn-l kveld meg-ved egen िकताब kitab bok I går kveld la jeg boken min på dette bordet. इस मेज़ पर रखी थी। is mez par rakh-l th-l | dette bord på lagt var ”meg-ved”. Når et transitivt verb står i मैंने maimne . fortid, viser man subjektet med postposisjonen ने ne. Fremtid §25 Oppbygning av fremtid Bøyningen av fremtid er bygget opp på grunnlag av konjunktiv. Konjunktiv uttrykker en mulighet som vi håper kan bli til virkelighet. Fremtid uttrykker muligheter som ligger foran oss i den tiden vi ikke vet noe om ennå.Verbformen som uttrykker dette, lager vi ved å legge endelsen -गा -ga- til konjunktiv. Denne endelsen heter -गे -ge i flertall hankjønn og -गी -gl- i alle former i hunkjønn. konjunktiv fremtid norsk Norsk har ikke slike bøyningsformer.Vi kan velge mellom å bruke vanlig nåtid eller vi kan bygge opp uttrykk med skal eller vil. En annen mulighet har vi i uttrykket kommer til å. entall मैं चलूँ maim . calum . तू चले tu- cale entall hankj. hunkj. मैं चलूँगा, चलूँगी gaglतू चलेगा, चलेगी वह चले vah cale वह flertall हम चलें ham calem . तुम चलो tum calo - calem वे, आप चलें ve, ap . चलेगा, चलेगी flertall हम चलेंगे, ge तुम चलोगे, चलेंगी glचलोगी वे, आप चलेंगे, चलेंगी Jeg reiser i morgen. Jeg skal reise i morgen. Jeg kommer til å reise i morgen. Uttrykket i morgen hjelper til med å vise at vi snakker om fremtid. §26 Setninger i fremtid hindi या यह रेलगाड़ी बोध गाया में - a- mem kya- yah relga- r. -l bodh gay . mon dette tog bodh gaya i रुकेगी? rukeg-l? skal-stoppe Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi norsk Stopper dette toget i Bodh Gaya? Dette er et eksempel på at presens kan brukes for fremtid på norsk. 19 िटकट कहाँ िमलेगा? t. ikat. kaha- m. milega? billett hvor tilgjengelig-vil-være हम शाम को चार बजे पहुँच जाएँगे। - mge| ham ´sam ko c ar baje pahumc jae . . vi ettermiddag fire kl. ankomme - a- ”å gå”. Uttrykker at - mge er fremtid av jan Jae . handlingen skal få en avslutning. Hvor får jeg kjøpt en billett? Vi kommer klokken fire i ettermiddag.Vi skal komme klokken fire i ettermiddag. Når vi bruker skal komme kan vi samtidig si at vi har en plikt eller en plan. - ko: postposisjonen ko understreker tiden. S´ am Aktuell handling Aktuell handling bygger vi opp på denne måten: Roten til verbet चलना calna- er चल cal. Verbet रहना rahna- Vi setter cal og raha- sammen ”oppholde seg, leve, holde på” har partisipp for begrenset handling: रहा raha. til ett uttrykk cal raha. Med partisippet raha- begrenser vi handlingen til å være i gang akkurat nå eller akkurat da. For å lage nåtid - - For å lage fortid legger vi til nåtid av होना hona- ”være”: हूँ hu- m . (osv) ”er”: मैं चल रहा हूँ maim . cal raha hum. . legger vi til fortid av hona: था tha (osv) ”var”: मैं चल रहा था maim . cal raha tha. I dette heftet skal vi markere aktuell handling med forkortelsen akt. Denne setter vi under partisippet raha. Dette er bedre enn å oversette partisippet. §27 Aktuell nåtid Med aktuell nåtid begrenser vi handlingen til å være i gang akkurat nå. På norsk kan vi løse dette problemet på flere måter.Vi kan bruke uttrykket holder på med (i fortid: holdt på med) sammen med infinitiv. Eller vi kan bruke sitte, stå eller ligge. Disse siste bruker vi helst sammen med verb som høre, lese, se, spise, vente. (Hun står og venter på trikken. Han sitter og hører radio.) hindi वह आ रहा है। vah a raha- hai| han komme akt er-han - a- ”komme”. आ a- er roten til verbet आना an िशव मेरी घड़ी की मर मत कर रहा है। ´Siv mer-l ghar.-l k-l marammat kar raha- hai| ´ Siv min klokke sin reparering gjøre akt er मैं यहाँ तीन महीने से रह रहा हूँ। maim. yaha- m. t-ln mah-lne se rah raha- hu- m| . jeg her tre måneder fra bo akt er På hindi ”ser” vi så å si på starten for siuasjonen: begynte å bo her for tre måneder siden. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi norsk Han kommer akkurat nå. På norsk kan vi sette ut akkurat for å uttrykke det samme som på hindi.Vanligvis trenger vi ikke gjøre det, men sier bare: Han kommer nå. ´ holder på med å reparere klokken min. Siv Jeg har bodd her i tre måneder. På norsk betyr en slik setning ofte at vi skal fortsette å bo her. På norsk ”ser” vi så å si på helheten av situasjonen: dette viser vi med uttrykket i tre måneder. 20 मैं त वीरों पर नज़र डाल रहा हूँ। maim. tasv-lrom. par nazar d. al raha- hu- m| . jeg bilder på blikk kaste akt er-jeg वह एक प vah ek patr hun et brev िलख रही है। likh rah-l hai| skrive akt er Jeg sitter og ser på bilder. Hun holder på med å skrive et brev. Hun sitter og skriver et brev. Med denne sammensetningen kan vi også uttrykke at en handling er aktuell i fremtiden. सोमवार को मैं ल दन जा रहा हूँ। - ko maim landan ja- raha- hu- m| somvar . . mandag på jeg London reise akt er-jeg På mandag reiser jeg til London. Vi fremhever leddet på mandag når vi setter det på første plass i setningen. §28 Aktuell fortid Dette er fortid til aktuell nåtid, den uttrykker en begrenset handling i fortid. hindi norsk वह आ रहा था। vah araha- tha| han komme akt var Han kom akkurat da. जब मैं आया तब पानी बरस रहा था। - a- tab pan - -l baras raha- tha| jab maim. ay idet jeg kom da regne akt var - l- barasna- er et sammensatt verb पानी बरसना pan - l- ”vann”; barasna- ”regne”. som betyr ”å regne”: Pan Baras er roten til barasna. 1) Da jeg kom, regnet det akkurat. 2) Da jeg kom, regnet det. Vi kan sette ut akkurat for å oversette innholdet aktuell.Vanligvis vil det være tilstrekkelig å bruke en setning som i alternativ 2. वह अपने बाल धो रही थी। vah apna bal dho rah-l th-l| hun eget hår vaske akt var-hun Hun holdt på med å vaske håret sitt. Hun stod og vasket håret sitt. वह एक प vah ek patr hun et brev Hun holdt på med å skrive et brev. Hun satt og skrev et brev. िलख रही थी। likh rah-l th-l| skrive akt var-hun मेरा भाई अपने दाँत mera- bha- -l apne da- mt . min bror egne tenner साफ़ कर रहा था। saf kar raha- tha| rene gjøre akt var Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Broren min stod og pusset tennene sine. 21 Om verbet å ha hindi norsk Hindi har ikke verbet å ha. I stedet kan vi bruke to uttrykksmåter. 1: om saker som kan flyttes eller selges, brukes के - ”nær til”. पास ke pas राम के पास एक नई - ke pas Ram ek na-l Ram til nær en ny गाड़ी है। ga- r.-l hai| bil er-den - har en ny bil. Ram - ke pas - ”nær til Ram”. Ram Sammen med verbalet hai ”er” (av hona- ”å være”) - har”. får vi ”Ram 2: ved fast eiendom, slektninger og kroppsdeler - kl-, ke ~ ”til” bruker man eiendomspartiklene ka, sammen med hona ”å være”. दुकानदार की दो दुकानें हैं। - k-l do dukane - m haim| dukanad ar . . butikkeier til to butikker er (de) Butikkeieren har to butikker. पछ ू ना puchn a- spørre Vi tar med dette verbet fordi vi bruker det med en spesiell oppbygning av setningen. hindi उसने मुझसे कई usne mujhse ka-l hun meg-fra flere norsk न पूछे। pra´sn puche| spørsmål spurte वह vah = ”han/hun” Hun stilte meg flere spørsmål. Når vi spør noen om noe, bruker vi uttrykket å stille (et) spørsmål. Her står वह vah i avhengig form उस us fordi det er styrt av postposisjonen ने ne. Denne viser subjektet når transitive verb står i fortid. Den som mottar spørsmålet, står med fra (se): man spør fra en person. Det vi spør om, er direkte objekt: kal- pra´sn. Verbal står som siste ledd i setningen. Derfor vil ledd som er nært knyttet til verbalet – fx: objekt – stå like ved dette: - a. न पूछना pra´sn puchn Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 22 Plassering av nektelse: nahl-m. eller ikke Dette pleier å være et problem for de som lærer norsk.Vi skal se på hvordan vi løser dette problemet både i hovedsetninger og i leddsetninger. §29 Nektelse i hovedsetninger hindi मैं िकताबें - m maim. kitabe . jeg bøker norsk नहीं पढ़ता हूँ। nah-lm. parht . a hum| ikke lesende er मैंने िकताबें नहीं पढ़ी। - m nah-lm parh-l| maimne kit abe . . . . meg-ved bøker ikke lest På hindi setter vi nahl-m . inn rett foran verbet. मैंने िकताबें नहीं पढ़ी हैं। maimne kitabem. nahlm. parh . . l haim| . meg-ved bøker ikke lest er मैंने िकताबें - m maimne kitabe . . meg-ved bøker नहीं पढ़ी थीं। nah-lm. parh . l thlm| . ikke lest var मैं िकताबें नहीं पढ़ सकता। maim. kitabem. nahlm. parh sakta| . jeg bøker ikke lese kan मैं िकताबें नहीं पढ़ सका। maim. kitabem. nahlm. parh . saka| jeg bøker ikke lese kunne Jeg leser ikke bøker. Jeg leste ikke bøker. I våre eksempler ser vi leser i nåtid og leste i fortid. Og vi ser at ikke kommer inn på føste plass etter nåtid og fortid. Dette er hovedregelen. Jeg har ikke lest bøker. Jeg hadde ikke lest bøker. I disse eksemplene finner vi har i nåtid og hadde i fortid. Ikke kommer inn på første plass etter disse. Jeg kan ikke lese bøker. Jeg kunne ikke lese bøker. I disse eksemplene har vi kan i nåtid og kunne i fortid. Ikke kommer inn på første plass etter disse. §30 Nektelse i leddsetninger hindi मैं जानता हूँ िक तुम घर पर नहीं हो। - a- hu- m ki tum ghar par nah-lm ho| maim. jant . . jeg vet at De hjemme ikke er Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi norsk Jeg vet at De ikke er hjemme. 23 उसने मुझसे पूछा िक मैं पहले यों usne mujhse puche ki maim. pahle kyom. han meg-fra spurte (at) jeg før hvorfor नहीं आया था। - a- tha| nah-lm. ay ikke kom रात इतनी अंधेरी थी िक -l th-l ki rat itn-l amdher . natt så mørk var at मैं कुछ maim. kuch jeg noe न समझ सका। na samajh saka| ikke oppfatte kunne Han spurte meg hvorfor jeg ikke kom før. Vi setter inn ikke foran verbet: ikke er hjemme, ikke kom før. Natten var så mørk at jeg ikke kunne oppfatte noe. I en leddsetning kommer ikke inn foran verbene: ikke kunne oppfatte. Oppbygning av setninger §31 Plassering av leddene i en setning På både hindi og norsk spiller plasseringen av leddene en viktig rolle for oss når vi vil kjenne igjen leddene i en setning. 1: setninger med intransitivt verb hindi Subj. – adv.tid – adv.sted – adv.måte – मैं येक िदन वहाँ बस में maim. pratyek din vaham. bas mem. jeg hver dag dit buss med verb जाता हूँ। - a- hu- m| jat . drar norsk Subj – verb – adv.sted – adv.måte – adv.tid jeg drar dit med buss hver dag 2: setninger med transitivt verb hindi Subj – adv.tid – adv.sted – adv.måte – indir.obj – dir.obj – verb मैं येक िदन वहाँ बस में उसे िकताबें भेजता हूँ। - m bhejta- hu- m| maim. pratyek din yaham. buss mem. use kitabe . . jeg hver dag dit buss med ham bøker sender norsk Subj – verb – indir.obj. – dir.obj. – adv.sted – adv.måte – adv.tid jeg sender ham bøker dit med buss hver dag Dette viser litt av de vanskelighetene vi har foran oss når vi skal gå fra hindi til norsk eller fra norsk til hindi.Vi må hele tiden snu på plasseringen av ordene eller leddene. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 24 §32 Setninger med intransitivt verb Et intransitivt verb kan ikke stå med objekt. हम िबना कम के अकमक ि याएँ इस्तेमाल करते हैं। hindi वह रात नौ बजे के बाद बाहर रहा था। - bahar vah rat nau baje ke bad raha- tha| han kveld ni kl. etter ute vært var इस पहाड़ी पर मेरा घर ि थत है। is paha- r.l- par mera- ghar sthit hai| denne høyde på mitt hus satt er (एक) लाल िकताब मेज़ पर रखी है। (ek) lal kitab mez par rakh-l hai| (en) rød bok bord på lagt er रखना rakhna- kan bety ”legge, plassere”. Her står det i partisipp for fullført handling: रखी rakhl- ”lagt, plassert”. रखा है betyr omtrent ”er lagt”. Dette gir betydningen ”ligger”. एक ek en आदमी गली से होकर चला गया। - -l gal-l se hokar cala- gaya| adm mann vei langs gikk bortover norsk Han hadde vært ute etter klokken ni om kvelden. På denne høyden ligger huset mitt. 1) En rød bok ligger på bordet. 2) Det ligger en rød bok på bordet. Når subjektet står i ubestemt form: en rød bok, bygger vi ofte opp setningen slik som i setning 2. Det gikk en mann langs veien. Det gikk en mann bortover veien. - a- ”gå bortover” चला जाना cala- jan से होकर se hokar ”langs” §33 Setninger med transitivt verb Et transitivt verb står med utfyllingen objekt. हम कम से सकमक ि या भरते हैं। hindi मैं (एक) लाल िकताब ख़रीदता हूँ। maim (ek) lal kitab khar-ldta- hu- m| . jeg (en) rød bok kjøpende er-jeg norsk Jeg kjøper en rød bok. ख़रीदता kharl-dta- ”kjøpende” er partisipp for samtidig handling til ख़रीदना kharl-dna- ”å kjøpe”. हमने पाठ समाप्त िकया। hamne pa- t. h samapt kiya| oss-ved time avsluttet gjort राम इस अ र को नहीं पढ़ सकता। Ram is aks. ar ko nah-lm. par. h sakta| Ram disse bokstaver ikke lese kan Vi avsluttet timen. - kan ikke lese disse bokstavene. Ram Når vi setter ut nahl-m, . setter vi ikke ut nåtid av hona (hum . osv). Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 25 an §34 Setninger med indirekte objekt: सं दान sa mprad . hindi norsk Det indirektet objektet – den vi tenker på med objektet – står foran objektet. उसने मुझे पैसे नहीं भेजे है। usne mujhe paise nahlm. bheje haim| . dem-ved meg penger ikke sendt er-de De har ikke sendt meg penger. Nahl-m . ”ikke” settes inn rett foran verbalet. उसने मुझे अपना समथन देने का usne mujhe apna samarthan dene kahan meg sin støtte gi til Han lovet å støtte meg. Han lovet å gi meg sin støtte. Han gav meg løfte om å gi meg støtte. वचन िदया। vacan diya| løfte gav समथन samarthan m ”støtte, enighet i en diskusjon” समथन देना samarthan dena- ”gi støtte” (i en diskusjon) वचन vacan m ”ord, løfte” वचन देना vacan dena- ”gi noen et løfte, love” På norsk kan vi bruke uttrykket: Hun gav meg sitt ord på at hun ville støtte meg. Gi noen sitt ord på = ”love” Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 26 §35 Hvordan vi opplever en situasjon Med indirekte objekt kan vi uttrykke hvordan vi opplever en situasjon. Det handler ikke om situasjoner der vi er aktivt med, men det som skjer, treffer oss eller virker på oss. Det er som når jeg sier:”Jeg føler meg syk”. Dette forteller ikke om en handling jeg gjør. Det er en situasjon som jeg er i og opplever. Da bruker vi postposisjonen को ko. - – kan vi bruke को ko: मझको mujhko ”for meg”, उसको usko Når vi bruker pronomen – सर्वनाम sarvanam ”for ham/henne”. Eller vi bruker bare former som मुझे mujhe ”meg, for meg”, उसे use ”ham, henne, for ham/ henne”. hindi मुझे कु तों से डर लगता है। mujhe kuttom. se dar lagtahai| . for meg hunder fra frykt tilstede er उसे िबलकुल कुछ नहीं कहना था। use bilkul kuch nah-lm. kahna- tha| for ham absolutt noe ikke å si var मुझे िंहंदी आती है। - -l hai| mujhe hind-l at for meg hindi kommende er norsk Jeg er redd for hunder. Han hadde slett ikke noe å si. Jeg kan snakke hindi. Jeg kan hindi. Det er det språket som kommer når jeg vil snakke. मेरे िम को भूख लगतो है। mere mitr ko bhukh lagtahai| min venn for sult tilstede er कमला को मालूम है िक मैं आज - um Kamala- ko mal hai ki maim. aj Kamala for kjent er at jeg i dag Min venn er sulten. Kamala- er kjent med at jeg er hjemme i dag. Kamala- vet at jeg er hjemme i dag. घर पर हूँ। ghar par hu- m| . hjemme er-jeg Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 27 Modus eller hvordan vi uttykker det vi vil si Modus kan vi dele inn i to grupper: fortellende og ikke-fortellende. I den fortellende modus står verbet på plass nummer to i norske setninger. I den ikke-fortellende modus kan verbet komme på første plass i setningen. Dette skjer ikke bare når vi bruker imperativ eller spørsmål. Det kan også skje når vi uttrykker noe som ikke har mulighet for å skje (irrealis), eller når vi uttrykker en betingelse. På hindi kan vi bruke konjunktiv. Med den formen av verbet kan vi uttrykke muligheter som vi håper kan bli til virkelighet. Slik er det ved kondisjonalis: vi kan bruke den formen sammen med hvis eller अगर agar ”hvis”. Når vi uttrykker irrealis, når en situasjon bare er tenkt, må vi bruke konjunktiv. fortellende ikke-fortellende presens Barna leker på lekeplassen. ब चे खेल के मैदान में खेलते हैं। - mem khelte haim| bacce khel ke maidan . . barn lekeplassen på lekende er imperativ Les dette brevet! इस प को पिढ़ए। is patr ko par. hie| dette brev les De preteritum Jeg kom i går fra en lang reise. मैं कल लंबी या ा से वापस आई। - a- se vapas maim. kal lamb-l yatr a--l| jeg i går lang reise fra tilbake kom - kom til Oslo for ett år siden. Ram राम एक साल पहले ओ लो आया। - pahle Oslo ay - a| Ram ek sal perfektum Jeg har sittet her siden klokken 2. मैं यहाँ दो बजे से बैठता हूँ। maim. yaha- m. do baje se bait. hta- hu- m| . jeg her to kl. fra sittet er Jeg har sittet her i to timer. मैं यहाँ दो घंटे बैठी हूँ। maim. yaha- m. do gham. t. e bait. h-l hu- m| . jeg her to timer sittet er Hittil har vi ikke hørt fra ham. अभी तक हमने उसका प नहीं िमला है। abhl tak hamne uska patr nah-lm. mila- hai| hittil vi hans brev ikke mottatt er-vi Dette er høflig imperativ: Vær så snill å lese dette brevet. Lek i hagen, barn! उपवन में खेलो, ब चो! upavan mem. khelo, bacco! hage i lek, barn खेलो khelo: imperativ til flere. बचचो bacco: tiltaleform til flere. Hent skoene dine! आपने जूते लो! - lo! apne jute dine sko hent spørsmål Kommer du inn et øyeblikk? कया तुम एक िमनट भीतर आते हो। - ho? kya- tum ek minat. bh-ltar ate slik man tror eller har hørt at forholdet er Han skal ha lest denne boken. उसने यह िकताब पढ़ी होगी। - parh-l hog-l| usne yah kitab . ham-ved denne bok lest skal være Hun har vært der. वह वहाँ गई थी। vah vaha- m. ga-l th-l| hun dit gått var Jeg har lest den boken. मैंने वह िकताब पढ़ी है। - parh-l hai| maimne vah kitab . . meg-ved den bok lest er Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 28 pluskvamperfektum Vibeke hadde allerede kjøpt billetter da jeg snakket med henne. वीबेके ने पहले ही िटकट ख़रीदे थे तो मैंने V-lbeke ne pahle h-l t. ikat. khar-lde the to maimne . Vibeke ved allerede billetter kjøpt hadde da jeg kondisjonalis (når det er en betingelse) Leker barna i parken, har de det sikkert morsomt. ब चे खेल के मैदान में खेलते हैं, वे - mem khelte haim, ve bacce khel ke maidan . . barn lekeplassen på lekende er de उससे बात की। - k-l| usse bat med henne snakket अव य मज़ा लेते हों। ava´sy maza- lete haim| . sikkert glede tar-de futurum Vi kommer om fem minutter. हम पाँच िमनट में पहुँचेंगे। ham pa- mc . minat mem. pahumce . mge| . vi fem minutt om skal komme Kommer du i kveld, så står nøkkelen i døra. अगर तुम आज शाम को आओगे, तो कुंजी - ´sam - ko aoge, agar tum aj to kumj . l hvis De i kveld kommer, så nøkkel Bøkene blir ferdig fredag. िकताबें श वार तक तैयार होंगी। - m ´sukravar - tak taiya- homg-l| kitabe . . bøker fredag til ferdig vil bli Jeg skal hente deg på stasjonen. मैं स्टेशन पर तु हें लेने आऊँगा। - s a- u- mga| maim. ste´san par tumhem. lene a´ . jeg stasjon på Dem skal hente ताले में रख दी। - mem rakh d-l| tale . lås i står irrealis Hadde jeg vinger, så ville jeg fly. अगर मेरे पंख होते, तो मैं उड़ा होता। agar mere pamkh hote, to maim. ura- hota| . hvis mine vinger var, så jeg skulle fly Det kunne ha skjedd, men skjedde ikke Reiste jeg til India, ville jeg sikkert ha lært mer hindi. (अगर) मैं भारत जाता तो यादा िंहंदी ज़रूर - a- a- hind-l zarur (agar) maim. bharat jat to zyad (hvis) jeg (til) India reiste så mer hindi sikkert सीखता। s-lkhta| ville ha lært Hadde jeg reist til India, hadde jeg sikkert lært mer hindi. मंै भारत गया होता, तो मैंने यादा िंहंदी - to maimne zyad - a- hind-l maim. bharat gaya, . jeg (til) India reist så jeg mer hindi ज़रूर सीखी होती। - s-lkh-l hot-l| zarur sikkert hadde lært Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 29 Substantivet – सं ा sa mjñ a. §36 Kjønn og kasus I denne rammen setter vi opp en oversikt over hvordan vi bøyer substantiver på hindi og norsk. På hindi finner vi at substantivene kan ha kasus. På norsk bøyer vi ikke substantivene i kasus. Norsk skiller mellom bestemt og ubestemt form. I rammen setter vi kasus under hverandre, substantiver i ubestemt og bestemt form setter vi ved siden av hverandre for å vise forskjellen mellom de to måtene å bøye substantiver på. hindi norsk På hindi deler vi substantivene inn i to kjønn: hankjønn – पुिलंग pulimg . – og hunkjønn – ीिलंग strl-limg. . På norsk deler vi substantivene inn i tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn (नपुंसक napumsak). . Substantivene bøyer vi i to kasus. हम सं ाओं को दो कारक बाँटते हैं। hankjønn entall nevneform avhengig form लड़का lar. ka- ”gutt” लड़के lar. ke flertall nevneform avhengig form लड़के lar. ke लड़कों lar. kom . Skillet mellom ubestemt form og bestemt form har stor betydning på norsk. hankjønn entall ubestemt form en gutt bestemt form gutten flertall ubestemt form gutter bestemt form guttene Mange substantiver i hankjønn har bare to former. Noen substantiver i hankjønn får ikke endelsen -er i avhengig form i flertall flertall. िदनों dinom. - m entall िपताओं pitao . ubestemt form bestemt form आदिमयों admiyom . en feil feilen en sko skoen Felles form betyr at de ikke har former som lar. ka en mil milen og lar. ke. en ting tingen felles form िदन din ”dag/dager” िपता pita- ”far/fedre” - l- ”mann/menn” आदमी adm flertall ubestemt form feil sko mil ting Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 30 bestemt form feilene skoene milene tingene hunkjønn hunkjønn Type 1 entall nevneform avhengig form लड़की लड़की flertall nevneform avhengig form लड़िकयाँ lar. kiyam लड़िकयों lar. kiyom . lar. kl- ”jente” lar. kl- entall ubestemt form ei jente bestemt form jenta flertall ubestemt form jenter bestemt form jentene Type 2 entall nevneform िचिड़या cir. iya- ”fugl” avhengig form िचिड़या cir. iya- intetkjønn 1: Substantiver i intetkjønn som bare har én stavelse – hus, barn –, får ikke endelse i ubestemt flertall. flertall nevneform िचिड़याँ cir. iya- m . avhengig form िचिड़यों cir. iyom . entall ubestemt form et hus et barn bestemt form huset barnet flertall ubestemt form hus barn bestemt form husene barna Type 3 entall nevneform मेज़ mez ”bord” avhengig form मेज़ mez flertall nevneform मेज़ें mezem . avhengig form मेज़ों mezom . Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 2: Substantiver i intetkjønn med flere stavelser, får endelsen -er ubestemt form flertall: entall ubestemt form et vindu bestemt form vinduet flertall ubestemt form vinduer bestemt form vinduene 31 Infinitiv - Med den kan vi lage en setning inne Infinitiv er en verbform som vi bøyer på samme måte som लड़का lar. ka. i en annen setning. hindi norsk En setning med infinitiv er utfylling i en setning. उसे िबलकुल कछ नहीम कहना था। use bilkul kuch nahl-m. kahna- tha| for ham absolutt noe ikke å si var I en slik setning er kuch nahl-m . kahna utfylling til use … tha. या तुम जानते हो िक उसे कैसे kya- tum jante ho ki use kaise mon De vet at det hvordan Han hadde slett ikke noe å si. På norsk kan vi ha infinitiv med infinitivsmerke: å si, å komme, å ta på seg. Å som står foran si, komme, ta på seg, kaller vi infinitivsmerket. Den viser at vi har en infintiv etter et annet verb: være å si. Vet De hvordan De skal gjøre det? करना है? karna- hai? å gjøre er Infinitiv er bestemt av en postposisjon. Da står den i avhengig form. उसने उससे usne usse ham-ved ham-fra आने को कहा। -ane ko kaha| å komme (om) bad तु हें कपड़े पहनने में िकतना tumhem kapr. e pahanne mem. kitnafor Dem klær å ta på seg ”til” hvor lang Infinitiv etter preposisjon: Han bad ham om å komme. Hvor lang tid vil De bruke på å kle på Dem? समय लगेगा? samay lagega? tid vil trengs हमें hamem. for oss आपसे पुनः िमलने की -apse punah. milne klDem-med igjen å møte om आसा है। - a- hai| as håp er Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Vi håper å møte Dem igjen. 32 Apna- – अपना ”egen” Dette pronomenet viser alltid til subjektet i setningen.Vi kan bruke det i setninger der vi på norsk må bruke pronomenene sin, sitt, sine. hindi मैने इसे अपनी आँखों से देखा। maimne amkho ise apnl m. se dekha| . . meg-ved det egne øyne med sett लड़की अपना घर देख रही है। lar. k-l apna- ghar dekh rah-l hai| pike eget hus se akt er अपना apna- ”egen” viser alltid til subjektet i setningen. En setning som denne forteller om én pike: hun både ser på huset og hun eier det. लड़की उसका घर देख रही है। lar. k-l uska- ghar dekh rah-l hai| Pike hennes hus se akt er Når vi setter ut उसका uska- ”hennes”, forteller setningen om to piker: hun som ser på huset, og hun som eier huset. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi norsk Jeg så det med egne øyne. Piken står og ser på huset sitt. Sin, sitt, sine viser alltid til subjektet i setningen. En setning som denne forteller om én pike: hun både ser på huset og hun eier det. Piken står og ser på huset hennes. Når vi setter ut hennes, forteller setningen om to piker: hun som ser på huset, og hun som eier huset. 33 Adjektivet – िवशेषण vi´ses. an. Et adjektiv beskriver et substantiv. िवशेषण सं ा का वर्णन करता है। §37 Adjektivet står foran substantivet hindi norsk लाल lal- ”rød” er en egenskap som et substantiv kan ha. वह लाल िकताब है। - hai| vah lal kitab - er satt sammen av adjektivet लाल िकताब lal- kitab - ”bok”. लाल lal ”rød” og substantivet िकताब kitab Det er en rød bok. På norsk står attributtet også foran substantivet. Vi må også vise at substantivet er ubestemt: vi setter en, den ubestemte artikkelen, foran rød bok. Når adjektivet står foran substantivet, sier vi at adjektivet står som et attributt til substantivet. På hindi kan man sette ut tallordet एक ek ”en” som en ubestemt artikkel: एक लाल िकताब ek lal- kitab ”en rød bok”. §38 Adjektivet står etter substantivet hindi वह िकताब vah kitab den bok norsk लाल है। lal hai| rød er लाल है lal- hai ”rød er” danner den delen av setningen som beskriver boken. इस वा य में ’लाल है ’ िवधेय है। मैं शाकाहारी हूँ। - ah - ar - -l maim. ´sak hu- m. jeg vegetarianer er-jeg Den boken er rød. Er rød danner den delen av setningen som beskriver boken. I en slik setning er ’er rød’ predikat. Jeg er vegetarianer. - ”grønnsaker”, ah - ar - l- ”en spiser” ´sak Dette er samme setningsform som ovenfor. Forskjellen er at her beskriver vi मैं maim. med et - ah - ar - l- ”vegetarianer”. substantiv: शाकाहारी ´sak Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 34 Sammenlikning Det finnes to slags sammenlikning. Den ene typen måler likhet mellom to parter. Den andre viser forskjellen mellom de to partene i sammenlikningen. §39 Måling av likhet hindi मेरे पास िजतने पैसे हैं, उनके mere pas jitne paise haim, unke . mine nær penger er-de, ham-til पास उतने ही हैं। - utne h-l haim| pas . nær er-de norsk Jeg har like mange penger som han. like ”er på samme måten” som er den konjunksjonen vi bruker når vi sammenlikner likhet. jitna- ”likeså meget/mange som” utna- hl- ”så meget/mange” Dette er en av de konstruksjonene som vi også finner ved relativsetninger. - hona- ”være nær til, ha”; se nedenfor om ke pas verbet å ha. - ”nær” Mere ”mine” eiendomsord sammen med pas haim . ”er-de”: ”mine nær(e) penger er” betyr ”jeg har penger”. - og haim: betyr Unke ”til ham” sammen med pas . ”han har”. Mere ”mine” er flertall fordi paise er flertall. En nesten ordrett oversettelse: Jeg har like så mange penger som så mange penger han har. §40 Komparativ Med komparativ får vi frem at det er en eller annen forskjell mellom to parter. hindi norsk राम राधा से ल बा है। Ram Radha- se lamba- hai| - a- fra høy Ram Radh er - er høyere enn Radh - a. Ram se lamb . a betyr ”høy fra” høyere betyr ”mer høy” Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 35 se er en postposisjon; her betyr den ”fra”. Hindi har ikke komparativ. Derfor har man tatt i bruk postposisjonen se ”fra” når man sammenlikner to parter som er forskjellige fra hverandre. På denne måten ”starter” man sammenlikningen - a, - det andre leddet. ved Radh enn kan vi oversette slik: ”når vi sammenlikner med” eller ”sammenliknet med”. Det er den konjunksjonen vi bruker ved sammenlikning. På norsk er komparativ en bøyningsform av adjektivet.Vi kan oversette komparativ slik ”som sammenlikner”. Siden norsk har denne formen, ”starter” vi sammenlikningen ved det første leddet: Ram. - a- se lamba- står I denne rammen ser vi sammenlikning når det er forskjell mellom to parter. Ordene Radh sentralt i setningen på hindi. I det norske eksempelet står er høyere enn sentralt. Når vi sammenlikner, tenker vi over hvilket ledd i sammenlikningen vi skal gå ut fra. Og vi kan tenke på sammenlikning fra to forskjellige vinkler. Etter oppfatningen på hindi går sammenlikningen ut fra det andre - a: - Radh - a- er høy fra Ram. - På norsk tenker vi at vi må gå ut fra det første leddet: Ram: - Ram - er leddet: Radh - a. høyere (= mer høy) enn (= sammenliknet med) Radh §41 Illustrasjon A_________________B C_________________________________D रेखा CD रेखा AB से लंबी है। rekha- CD rekha- AB se lamb . l hai| Linjen CD er lang fra linjen AB. Linjen CD er lengre enn linjen AB Eller symbolsk: AB → CD for hindi, mot norsk CD ← AB. Pilen skal vise hvilken vei vi tenker oss at sammenlikningen går for seg. Eller sagt på en annen måte: der hvor linjen AB slutter, der fortsetter CD. Der hvor den minste parten i sammenlikningen ikke når lenger, der fortsetter sammenlikningen. Dette kan også fortelle noe om hvorfor vi kan støte på setninger som: Der er bra å gå på skolen enn å være arbeidsledig. (som ser ut til å representere en setning som likner på ”det er bra å gå på skolen fra å være arbeidsledig”) for: Det er bedre å gå på skolen enn å være arbeidsledig. (= Riktig setning) når minoritetsspråklige uttrykker seg skriftlig. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 36 Adverber som forteller hva vi tror om en handling Det finnes adverber – eller ि या िवशेषण på hindi – som forteller hvordan vi tenker oss handlingen i en setning. Det kan være gjerne ”at vi ønsker det”, alltid ”at det skjer hele tiden”, ikke ”at vi nekter at det skjer”, kanskje ”at det vil være mulig”. (Kanskje kommer fra en setning: det kan skje.) hindi norsk शायद ´sayad ”kanskje” शायद वह इस बारे में कुछ नहीं जानता - mem kuch nah-lm j ant - a´sayad yah is bare . . kanskje han om det noe ikke vitende Kanskje han ikke vet noe om det. है। hai| er-han तुम शायद िकसी पाटी में जा रहे हो। - t-l mem ja- rahe ho| tum ´sayad kis-l par . . De kanskje noe parti til gå akt er Dere er kanskje på vei til et selskap. ”kanskje” संभव sambhav . संभव है िक वह फ़ेल हो गया है। hai ki vah fel ho gaya- hai| sambhav . kanskje er at han mislykkes gått-til er Det er mulig at han har mislykkes. Han har kanskje mislykkes. फ़ेल होना fel hona- ”mislykkes” गया gaya- partisipp for begrenset handling: kommer - a- ”gå”. Med dette verbet kan vi vise at av जानन jan en handling blir gjennomført og får et resultat. En ordrett oversettelse av fel ho gaya- hai kan være: ”har kommet til å mislykkes”. संभवतः sambhavata h. ”muligens, kanskje” . संभवतः आज रात बािरश होगी। - rat - s hog-l| h. aj bari´ sambhavata . kanskje i natt regn vil bli संभवतः तुम नहीं जानते िक sambhavata h. tum nah-lm. jante ki . kanskje du ikke vet at इसे कैसे करना है। ise kaise karna- hai| det hvordan å gjøre er Kanskje det vil regne i natt. Kanskje du ikke vet hvordan du skal gjøre det? Du vet kanskje ikke hvordan du skal gjøre det? På norsk begynner vi en spørrende leddsetning med spørreord: her hvordan.Vi markerer ikke leddsetningen med at. I en slik setning viser िक ki ”at” at vi har en leddsetning. Spørreordet कैसे kaise setter vi inn rett foran verbet. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 37 कभी नहीं, कदािप नहीं kabhl- nahl-m, . kadapi nahlm . ”aldri” kabhl- ”somme tider, noen gang” - ”noen gang, i det hele tatt” kadapi मैं उससे िफर maim. usse phir jeg ham-med igjen कभी नहीं िमला। kabh-l nah-lm. mila| aldri møtte मैं कभी चे नई नहीं गया। maim. kabhl Cenna-l nah-lm. gaya| jeg noen gang (til) Ch. ikke gikk Legg merke til rekkefølgen: kabhl- … nahl-m. . Jeg møtte ham aldri igjen. Jeg har aldri vært i Chenna-l. Jeg har ikke vært i Chenna-l noen gang. Legg merke til rekkefølgen: ikke … noen gang. - hame´sa- ”alltid” सदा, हमेशा sada, मैं सदा सात बजे उठता हूँ। maim. sada sat baje ut. hta- hu- m. | jeg alltid syv klokken står opp वह हमेशा vah hame´sahan alltid ग़लितयाँ करता रहता है। . galtiya- m. karta- rahta- hai| feil gjør akt er Jeg står alltid opp klokken syv. Han gjør alltid feil. . ग़लती galtl- f feil m, mistak n . ग़लितयाँ करना galtiya- m . karna ”gjøre feil” रहना rahna- ”holde på med”. Med formen रहता rahta”holdende på med” viser vi at handlingen skjer hele tiden. मैं तु हें सदा याद रखूँगा। - rakhu- mg a| maim. tumhem. sad a- yad . jeg dere alltid vil huske Dere vil jeg alltid huske. Denne plasseringen av dere svarer til at vi på hindi setter tumhem . foran sada ”alltid”. Bemerkning: I dette eksempelet settes tumhem . ”dere” inn foran sada- ”alltid”. - f ”hukommelse” याद yad - rakhna- ”ha i hukommelsen, huske” याद रखना yad Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 38 - h, bahudha- ”ofte” अ सर, ायः, बहुधा aksar, praya . अ ैल में यहाँ अ सर बहुत aprail mem. yah am. aksar bahut april i her ofte svært गम garm varmt I april er det ofte svært varmt her. रहता है। rahta hai| værende er हम वहाँ ायः नहीं जाते । - h nah-lm jate| ham vaham. praya . . vi dit ofte ikke går मैं ायः मैदान में जाता हूँ। - a- hu- m| maim. prayah. maidan mem. jat . jeg ofte jordet til går Vi går ikke ofte dit. Jeg går ofte bort til jordet. िबरले ही, कभी-कभार, यदा-कदा ही birle hl-, - yada-kad kabhl--kabhar, a- hl- ”sjelden” दोपहर के बाद वह िबरले ही dopahr ke bad vah birle h-l (om) ettermiddagen han sjelden Han er her sjelden om ettermiddagen. Om ettermiddagen er han her sjelden. यहाँ होता है। yaha- m. hotahai| her værende er दोहर dopahr ”middag, midt på dagen” - ”etterpå” बाद bad - ”ettermiddag” दोपहर के बाद dopahr ke bad वह िबरले ही मु कराती है। - -l hai| vah birle h-l muskarat hun sjelden smilende er Hun smiler sjelden. - a- ”smile” मु कराना muskaran वह कभी-कभार ही समयिन ठ रहता है। - h-l samaynisth rahta- hai| vah kabh-l-kabhar .. han sjelden punktlig akt er Han er sjelden punktlig. समयिन ठ samaynis. t. h ”punktlig, som kommer til avtalt tid” - se ovenfor, eksempel med ग़लती करना Om rahta: . galtl karna- ”gjøre en feil” Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 39 Postposisjoner – परसग hindi norsk जैसा - ”som, slik som, lik” jaisa मुझ जैसे mujh jaise meg lik आदमई काम नहीं करते कैं। -adm-l kam nahlm. karte| folk arbeid ikke gjør उसके हाथी जैसे कान हैं। haim| uske hathl jaise kan . hans elefant lik ører er Folk som meg arbeider ikke. Han har ører som en elefant. का ka 1: Dette er en postposisjon som uttrykker eiendom. Denne postposisjonen bøyes i kjønn. Be.ta”sønn” er et ord i hankjønn, derfor viser ka- også - Betl- ”datter” står i hunkjønn, og kahankjønn: ka. . - ”bøker” står i hunkjønn settes i hunkjønn: kl-. Kitabe flertall, og ka- viser det samme: kl-. उस ी का बेटा यहाँ बैठा है। ka- bet. a- yaha- m. bait. ha- hai| us strldenne kvinnen sin sønn her satt उस ी us strldenne kvinnen की बेटी kl- bet. -l si datter रािगिनया बजाती है। - -l hai| raginiy a- bajat raginier spiller उस ी की िकताबें मेज़ पर पड़ी - m mez par par-l us strlkl- kitabe . denne kvinnen sine bøker bord på lå Sønnen til denne kvinnen satt her. Datteren til denne kvinnen spiller raginier. Bøkene til denne kvinnen lå på bordet. हैं। haim. er-de यह मकान उस ी का है। - us ka- hai| yah makan strldette hus denne kvinne sitt er या हम फ़ोन kya- ham fon mon vi telefon Dette huset tilhører denne kvinnen. Denne kvinnen eier dette huset. Kan vi bruke telefonen? का इ तेमाल कर सकते हैं। ka istemal kar sakte haim| . På norsk har vi et uttrykk som er parallelt til det sin bruk gjøre kan-vi? på hindi: gjøre bruk av. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 40 Setningen begynner med kya- ”hva” og kya- viser at setningen er et spørsmål. 2: Hindi har ikke verbet å ha. Når man snakker om gjenstander man ikke kan flytte på (hus o.l.), - k-l, keslektninger eller kroppsdeler, bruker man ka, sammen med verbet hona ”å være” for å uttrykke å ha. दुकानदार की दो दुकानें हैं। - ar - m haim| dukand k-l do dukane . . butikkeieren sine to butikker er-de Butikkeieren har to butikker. Se også nedenfor under ke pas. के पास ke pas - kan vi oversette med ”nær, ved siden av, i 1: Ke pas nærheten av”. मैं कलक ता के पास maim. kalkatta- ke pas jeg Kalkutta nær रहता हूं। rahta- hu- m. | bor उसका मकान नदी के पास है। - hai| - nadl- ke pas uska- makan hans hus elv nær er Jeg bor nær Kalkutta. Huset hans er ved elven. Huset hans er i nærheten av elven. 2: Om verbet å ha. Når vi snakker om saker som vi kan selge eller flytte, kan vi ta i bruk ke pas. Sammen med verbet hona- ”være” lager vi uttrykket - ... hona- ”være nær”, og vi får et uttrykk for å ke pas ha. राम के पास नई गाड़ी है। - ke pas - na-l ga- r-l hai| Ram . Ram nær ny bil er-den उसके पास पैसा नहीं है। uske pas paia nah-lm. hai| ham nær penger ikke er या आप के पास यहाँ का न शा है। kya ap ke pas yaham. ka- naq´sa- hai| mon Dem nær her sin kart er? - har ny bil. Ram Han har ikke penger. Har De et lokalt kart/et kart over dette stedet? Om kya- ”hva” se ovenfor. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 41 - kan brukes i uttrykk som forteller om en 3: Ke pas bevegelse bortover mot en person eller et bestemt sted. मैं डा टर के पास - tar ke pas ma˜l d. ak . jeg doktor henimot जाऊँगा। ja- u- mg . a| skal-gå-jeg वह गाड़ी के पास गया। gaya| vah ga- r. l- ke pas han bil bort til gått Jeg skal gå til doktoren. Han gikk bort til bilen. को ko 1: brukes når man vil individualisere det direkte objektet. दरज़ी को बुलाओ। darzl- ko bulao| skredderen tilkall! Rop på skredderen! Vi har ikke noe ord som tilsvarer ko på norsk.Vi kan bare tilnærmet få frem hva der dreier seg om ved å legge ekstra trykk på ordformer – for, dette – som kommer frem i oversettelsen. Et uttrykk som kanskje nærmer seg det hindi får frem her, står i en strofe av Bjørnson: ”Tidlig, tidlig er det på sommer´n, men rop på høsten, så kommer´n”. िहंदी में इसको या कहते हैं। hindl mem. isko kya- kahte haim| . hindl på dette-for hva sier-man? उन प ों को पिढ़ए। un patrom ko par. hie| . disse brev les, er du snill. Hva kaller man dette (for) på hindi? På norsk kan vi bruke for i en situasjon som denne, eller vi kan la det være. Les disse brevene, er du snill! 2: viser indirekte objekt. या आपको खेलकूद अ ा लगता है। - accha- lagta- hai| kya- apko khelkud mon Dem-for sport god føles-den? मुझको ज़ुकाम है। mujhko zukam hai| meg-for forkjølelse er Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Liker De sport? Jeg er forkjølet. 42 उसको भूख लगती है। usko bhukh lagt-l hai| ham-for sult føles-den मुझको कु तों से mujhko kuttom . se meg-for hunder fra डर लगता है। d. ar lagta- hai| frykt føles-den Han er sulten. Jeg er redd for hunder. 3: angående om वह अपने को बड़ा समझता है। vah apne ko bar. a- samajhta- hai| han seg-selv om stort tenker-han उसने उससे आने को कहा। usne usse ane ko kaha| han ham-fra komme om bad Han har høye tanker om seg selv. Han bad ham om å komme. Se nedenfor om postposisjonen ne. िशव शाम को यहाँ कुछ छा ों को - o- m ko ´ Siv ´sam ko yaha˜- kuch chatr . ´ Siv kveld om her noen studenter for ´Siv underviser noen studenter her om kvelden. पढ़ाता है। - a- hai| par. hat underviser Her kan vi gi ko en tilnærmet oversettelse om, for. På idiomatisk norsk vil vi imidlertid legge ekstra trykk: noen studenter. में mem . 1: generell betydning i, inn i. मैं िद ली में रहता हूं। ma˜l Dilll me m . rahta hum. jeg Delhi i boende er-jeg इस मकान में - me m is makan . dette hus i सात कमरे हैं। sat kamre haim| . syv rom er (de) आप कमरे में जा रहे हैं। - kamre m˜e ja- rahe ha˜l| ap De rom inn i gå akt er-De Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Jeg bor i Delhi. Det er syv rom i huset. Går De inn på rommet (Deres)? 43 Ja- rahe viser aktuell eller begrenset handling. Ja- er - a- ”å gå”, rahe (her i flertall) stammen av verbet jan kommer av rahna- ”leve” som kan brukes som et hjelpeverb for begrenset handling. उसने पौधों में पानी िदया। - usne paudhom . mem . panl diya| han plantene til vann gav Han vannet plantene. 2: ut fra den generelle betydningen i 1: får man plassering i tid: ”innenfor”, både ”i løpet av” og ”om en stund”. आप एक साल में िहंदी सीख लेंगे। - ap ek sal- mem . . hin. dl slkh lemge| De et år på hindi lære vil-De मैं एक घंटे में तैयार हूँगा। - a| maim. ek ghan. t. e mem . . taiyar humg jeg en time om ferdig vil-være-jeg जाने में दो घंटे लगते है। jane mem . do ghan. t. e lagte hai| å gå i to timer blir brukt De lærer hindi på et år. Jeg er ferdig om en time. Det tar to timer å gå (dit). Man bruker to timer på å gå (dit). 3: i uttrykk for bekostning ved etterspørsel यह घोड़ा िकतने में बेचेंगे। yah ghora kitne mem . . becemge| dette huset hvor meget for selge-vil-De? वह िकताबों में पैसे लगाता है। - a- hai| lagat vah kitabom . mem . paise han bøker på penger legger ut Hvor meget vil De selge dette huset for? På norsk kan vi dele opp for hvor meget i delene for og hvor meget. For lar vi stå foran spørsmålstegnet (… for?). Hvor meget kan vi flytte frem til begynnelsen av setningen. Dette er en vanlig måte å sette sammen slike setninger på. Han legger ut penger på bøker. में से mem . se ”ut av” इन गेंदों में से m in gemdo m me . . . se ballene ut av आप दो-तीन चुन लें। ap do-tin cun lem| . De to-tre velge vil-De? Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Vil De velge to-tre av ballene? 44 ने ne Denne postposisjonen brukes ved transitive verb i fortid for å vise det aktive subjektet – कता karta. Vi kan kanskje oversette den med ’ved’? उसने िकताब पढ़ी। usne kitab par. h-l| ham-’ved’ en bok lest राम ने मुझसे कई न पूछे। Ram ne mujhse ka-l pra´sn puche| Ram ’ved’ meg-fra flere spørsmål spurt Han leste en bok. - stilte meg flere spørsmål. Ram Verbalet retter seg etter objektet i setninger av - er hunkjønn, derfor viser parhldenne typen. Kitab . også hunkjønn; puche er flertall i hankjønn etter hankjønn flertall: kal- pra´sn. पर par 1: Par kan brukes om plassering på vannrette eller loddrette flater. दीवारों पर नौ सुंदर त वीरे हैं। - o- m par nau sundar tasv-lre haim| dl-var . . veggene på ni vakre malerier er-de एक मेज़ पर छह िकताबें हैं। - m haim| ek mez par chah kitabe . . et bord på seks bøker er-de Det er ni vakre malerier på veggene. På et bord er det seks bøker. 2: Par kan brukes med betydning i, til når det er tale om et forholdsvis bestemt sted. वह कल घर पर था। vah kal ghar par tha| han i går hus i var Han var hjemme i går. घर पर ghar par ”i hus, hjemme” वह दुकान पर नहीं है। vah dukan par nahlm. hai| han butikk i ikke er वह ठीक समय पर आया। - a| vah t. hl-k samay par ay han rett tid til kom Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Han er ikke i butikken. Han kom til rett tid. 45 पर से par se ”bort fra” चोर ने रैक पर से बकसा उतारा। - a| cor ne raik par se baksautar tyv hylle bort fra kofferten tok En tyv tok kofferten bort fra hylla. से se 1: ved noen verb som uttrykker at man sier noe मैं उससे हमेशा िहंदी बोलता हूँ। maim. usse hame´sa- hind-l bolta- hu- m| . jeg ham-med alltid hindi snakker उससे यह सवाल पूिछए। usse yah saval puchie| ham-fra dette spørsmål spør! Jeg snakker alltid hindi med ham. Still ham dette spørsmålet! 2a: bevegelsen bort fra et sted तुम कहाँ से आये हो? - ho? tum kaha- m. se aye De hvor fra kommer िद ली कलक ते से दूर है। kalkatte se dur hai| dill-l Delhi Kalkutta fra langt borte er मैं कल से यहाँ हूँ - hu- m| maim. kal se yaham . jeg i går fra her er-jeg Hvor kommer De fra? Delhi er langt borte fra Kalkutta. Jeg har vært her siden i går. 2b: om tid som har gått fra en begynnelse मैं एक ह ते से िहंदी सीख maim. ek hafte se hind-l s-lkh jeg en uke fra hindi lære Jeg har lært hindi i en uke. Jeg begynte med hindi for en uke siden. रहा हूँ। raha- hu- m| . har jeg holdt på 3: i uttrykk for redskap og årsak मैं क़लम से प िलखूँगा patr likhu- mg maim. qalam se . a| jeg penn med brevet skal-skrive-jeg Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Jeg skal skrive brevet med penn. 46 वह दुख से मरा। vah dukh se mara| han sorg av døde Han døde av sorg. 4: i visse konstruksjoner der idéen om en generell forbindelse, bokstavlig eller figurlig, blir synlig िक ती ki´st-l båt ब ले से बाँधी है। balle se bamdh . l hai| påle til bundet er-den मैं उससे डरता हूँ। maim. usse dart . a hum| . jeg ham-fra redd er-jeg वह उससे यार करता है। vah usse pyar karta- hai| han henne-til kjærlighet gjør-han उसने मुझसे सब कुछ कहा। usne mujhse sab kuch kaha| han-’ved’ meg-til alt noe fortalte सुशीला ने नीले रेशम से चोली सी है। Su´s-lla- ne nl-le re´sam se col-l s-l hai| Su´s-llablå silke av bluse sydd er Båten er bundet til en påle. Jeg er redd for ham. Han elsker henne. Han fortalte meg alt. Su´slla- har sydd en bluse av blå silke. तक tak 1: ”frem til, inntil” आज तक aj tak i dag til लंदन तक landan tak til i dag til London 2: ”så langt som til” पानी हमारी छाती तक चढ़ आया। - a| panl hamarl chatl tak car. h ay vann vårt bryst opp til stige kom Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Vannet steg (helt) opp til brystet på oss 47 Setningstyper §42 Passiv hindi norsk På hindi kan vi bruke tre konstruksjoner i passiv. Disse har hovedverbet i fortid partisipp sammen - a- (fortid gaya/ga - l-). Hovedverbet er med verbet jan det verbet som viser oss handlingen i setningen. På norsk bruker vi verbet å bli (blir/ble/har blitt) sammen med fortid partisipp av hovedverbet. - a- jan - a- ”å bli laget” बनाया जाना banay पकड़ा जाना pakar. a jana- ”å bli fakket” - a- bøyes i samme kjønn 1: både partisippet og jan som subjektet. यह yah denne साड़ी गुजरात में बनाई गई। - mem bana--l ga-l|. sa- r. -l gujarat . sari Gujarat i laget ble å lage å stenge å binde blir til å bli laget blir til å bli stengt blir til å bli bundet Ordformen laget, stengt, bundet kaller vi fortid partisipp. Denne sarien ble laget i Gujarat. - a- og gaya- i Sa- r. l- er hunkjønn, derfor står banay hunkjønn: banal og gal. 2: कम karm eller objektet i setningen blir vist med postposisjonen ko, og verbalet står i hankjønn entall. चोरों को पकड़ा जाएगा। - corom . ko pakar. a jaega| tyvene fakket vil bli Tyvene vil bli fakket. 3: når man trenger å angi den som utfører - ahandlingen, bruker man postposisjonen (ke) dvar ”ved hjelp (av)”. ताज महल - Mahal Taj Taj Mahal शाहजहाँ (के) ारा बनाया - a- banay - a´sahjaham. (ke) dvar Shah Jahan av bygget - Mahal ble bygget av Shah Jahan. Taj गया था। gaya- tha| blitt var Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 48 §43 Relativsetninger hindi norsk På hindi binder vi sammen to setninger på denne måten: den som (jo) …, den (vah). जो आदमी - -l jo adm den som mann आज यहाँ aj yaha- m. i dag hit आया वह िद ली - a- vah dill-l ay kom han Delhi का रहनेवाला है। - a- hai| ka- rahneval sin borger er Den mannen som kom hit i dag, bor i Delhi. På norsk setter vi inn relativsetningen som et tillegg til det leddet relativsetningen handler om: Den mannen som kom ... . - lDet leddet som relativsetningen handler om: adm ”mannen”, står inne i setningen på hindi: jo adml- … - a. ay जो लड़की तुम वहाँ देख रहे हो jo lar. k-l tum vaha- m. dekh rahe ho den som pike du der se akt वह कल vah kal hun i går आई। a--l| kom जो कहता हूँ, वह सच है। Jo kahta hum, vah sac hai| . det som siende er-jeg, det sant er-det Den piken (som) du ser der borte, kom i går. Når som er objekt i relativsetningen, kan vi la være å sette ut som. Det jeg sier, er sant. På hindi bruker vi to setninger som bindes sammen på denne måten: den som (jo) ..., den (vah). Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 49 At-setninger Det finnes to typer at-setninger. Med den ene typen kan vi fortelle om det vi vet eller det vi har opplevd. Den andre typen forteller hva en person har sagt. Slike kaller vi indirekte tale. §44 At-setninger om det vi vet hindi norsk उसे अफ़सोस था िक बस देर से use afsos tha- ki bas der se ham-for sorg var at buss for sent Han var lei seg for at bussen kom for sent. पहुँची pahumc . l| kom देर से der se ”med forsinkelse” मैं maim. jeg जानता हूँ िक तुम वहाँ थे। - a- hu- m ki tum vaha- m the| jant . . vitende er at De der var Jeg vet at De var der. §45 Indirekte tale hindi उसने कहा िक मेरे पास समय नहीं usne kaha- ki mere pas samay nah-lm. ham-ved sagt at min nær tid ikke norsk Han sa at han ikke hadde tid. Det han sa var: ”Jeg har ikke tid.” På norsk må vi gjøre to forandringer. है। hai| er 1: Siden setningen begynner med han sa, må vi bytte ut jeg med han i at-setningen. Det han sa var: मेरे पास समय नहीं है। mere pas samay nahl-m . hai| 2: Siden han sa har fortid sa, må at-setningen også ha fortid: hadde. Denne setningen setter vi inn som utfylling til उसने - Vi viser med िक ki ”at” at setningen कहा usne kaha. står som en utfylling. मेरे पास....है mere pas....hai: se side 22: Om verbet å ha. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 50 Spørsmål Vi kan skille mellom setningsspørsmål og ordspørsmål. Setningsspørsmål har vi når setningen selv viser at vi spør om noe. Til dette bruker vi på norsk en bestemt ordstilling der verbet kommer på første plass. Kommer du i morgen? Har du sett skoene mine? På hindi viser vi spørsmål når vi bruker spørreordet या kya- og setter det på første plass i setningen. Dette ordet kan vi gjengi på norsk med mon. Mon kan vi av og til bruke på norsk for å vise at vi stiller et spørsmål. §46 Setningsspørsmål hindi norsk På hinhi viser या kya- at setningen er et spørsmål når det står først i setningen.Vi kan oversette kyamed ”mon”. Når vi spør med en setning, er det normalt å sette verbet på først plass i setningen. या आप यहाँ रहती kya- ap yaha- m. raht-l mon De her boende हैं। haim| . er-De Bor De her? Rahtl- i hunkjønn viser at vi snakker med en dame. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 51 Ordspørsmål Et ordspørsmål er kjennetegnet ved at det inneholder et spørreord. På hindi står det inne i setningen rett foran verbet. På norsk står det på første plass i setningen. Når vi vil vite hvilken person som kommer eller leser avisen, bruker vi spørreordet kaun eller hvem. Med spørreordet kya- eller hva finner vi ut hva som skjer, hva naboen holder på med i hagen sin. Andre spørreord er kaha- m . eller hvor, kyom . eller hvorfor, kaise eller hvordan og kab eller når. Et kjennetegn på de norske spørreordene er at de begynner med hv, unntatt når. Norske spørreord - kaha- m. begynner med hv-: hvem, hva, hvor; spørreord på hindi begynner begynner med k-: kaun, kya, . §47 Ordspørsmål er en hovedsetning hindi तुम कौन हो? tum kaun ho? De hvem er तु हारा नाम या है? tumhara nam kya- hai? Deres navn hva er? तुमने िकन को अ िदया? tumne kin ko a´sv diya? Dem-ved hvem (til) hest gitt norsk Hvem er De? Hva heter De? Hvem gav du hesten? Spørsmål om sted मैं इस बैग को कहाँ रख सकता हूँ? maim. is baig ko kaha- m. rakh sakta- hu- m? . jeg denne bag hvor sette kan er-jeg Hvor kan jeg sette denne bagen? Spørsmål om mål तु हारी उ र िकतनी है? tumharl umr kitnl hai? Deres alder hvor stor er तु हें कपड़े पहनने में िकतना tumhem. kapr. e pahanne mem. kitnafor Dem klær å ta på seg til hvor lang Hvor gammel er De? Hvor lang tid vil De bruke på å kle på Dem? समय लगेगा? samay lagega? tid vil trengs Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 52 Spørsmål om grunnen til at noe skjer कल तुम यों नहीं आए? kal tum kyom. nah-lm. ae? I går De hvorfor ikke kom उसने यह यों िकया? usne yah kyom. kiya? ham-ved dette hvorfor gjort Hvorfor kom De ikke i går? Hvorfor gjorde han dette? Spørsmål om måten noe skjer på तुम यहाँ कैसे tum yaha- m. kaise De hit hvordan आए? ae? kom Hvordan kom De hit? Spørsmål om tiden da noe skjer तुमने उसे िपछली बार कब देखा था? - kab dekha- tha? tumne use pichl-l bar Dem-ved ham sist tid når sett var Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi Når så De ham sist? 53 §48 Ordspørsmål er en leddsetning Vi kan bruke ordspørsmål som del eller ledd i større setning. I ordspørsmål på hindi står spørreordene inne i setningene rett foran verbet. Derfor må vi knytte ordspørsmålet til resten av setningen med bindeordet िक ki. hindi हम देख लें िक या िकया जा ham dekh lem. ki kya- kiya- javi se la-oss at hva gjort bli चुका है। cuka hai| avsluttet er norsk La oss se hva som er blitt gjort. På norsk setter vi spørreordet på første plass i leddsetningen. Derfor trenger vi ikke å bruke at for å vise at et ordspørsmål er en del eller et ledd i hele setningen. लें lem . ”la oss ta, la oss”, hører til verbet लेना lena ”ta”. Dette verbet kan vi bruke for å vise at en handling har særlig interesse for den som snakker. Med िक ki ”at” viser vi at ordspørsmålet er en del eller et ledd i hele setningen. cuka- ”avsluttet” viser at handlingen er ferdig. मैं नहीं जानता िक वह इतना अिन ुक - a- ki vah itna- anicchuk maim. nahlm. jant jeg ikke vet at han så uvillig Jeg vet ikke hvorfor han er så uvillig. यों है। kyom hai| . hvorfor er मुझे याद नहीं है िक मैंने िटकट mujhe yad nahlm. hai ki maimne t. ikat. . for meg husker ikke at meg-ved billett Jeg husker ikke hvor jeg har lagt billetten. कहाँ रख िदया। kaham . rakh diya| hvor legge gitt - ”hukommelse”. ”Hukommelsen er for याद yad - hai) er lik ”jeg husker”. meg” (मुझे याद है mujhe yad कमला को मालूम है िक उस कमरे में - um - hai ki us kamre mem Kamala- ko mal . Kamala- for kjent er at det rommet i Kamala- vet hvor mange mennesker det er i det rommet. िकतने लोग हैं। kitne log haim. hvor mange folk er Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 54 Pronomen i hindi og norsk hindi norsk nevneform मैं maim. nevneform jeg avhengig form मुझ mujh avhengig form meg objektsform मुझे eller मुझको mujhe mujhko eieform मेरा mera- eieform min nevneform तू tu- nevneform du avhengig form तुझ tujh avhengig form deg objektsform तुझे eller तुझको tujhe tujhko eieform तेरा tera- nevneform वह vah avhengig form उस us objektsform उसे use eieform उसका uska- उसको usko (meg) (deg) eieform din यह yah nevneform han hun इस is avhengig form han/ham henne eieform hans hennes इसे ise इसको isko इसका iska- I utgangspunktet er वह vah og यह yah pekende pronomen. Vah svarer til ”den, den der”, yah svarer til ”denne, den her”. Vi kan bruke vah om ”han” eller ”hun”. Siden verbet viser forskjell mellom hankjønn og hunkjønn, hjelper dette til når vi skal forstå om vah betyr ”han” eller ”hun”. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 55 nevneform हम ham nevneform vi avhengig form हम ham avhengig form oss objektsform हमें hamem. eieform हमारा - ahamar eieform vår nevneform तुम tum nevneform dere/De avhengig form तुम tum avhengig form dere/Dem objektsform तु हें tumhem. eieform तु हारा - atumhar eieform deres/Deres nevneform वे ve ये ye nevneform de avhengig form उन us इन is avhengig form dem objektsform उ हें उनको unhem. unko इ हें इनको inhem. inko eieform उनका unka- इनका inka- eieform deres हमको hamko तुमको tumko Disse ordformene er flertall til वह vah og यह yah. वे ve betyr ”de, de der”, ये ye betyr ”disse”. Disse kan vi knytte til verbet som kan stå i hankjønn eller hunkjønn. felles form आप ap nevneform De objektsform आपको apko avhengig form Dem eieform - aआपका apk eieform Deres - Skiller ikke mellom nevneform Felles form: आप ap. og avhengig form slik vi ser det ved de andre pronomenene. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 56 §49 Kommentar til oversikten over pronomen 1: Nevneform bruker vi for subjektet i en setning. मैं ज़ोर से पढ़ता हूँ। maim. zor se par. hta- hu- m| . ”Jeg leser høyt”. 2: Avhengig form bruker vi sammen med postposisjoner. hindi norsk या तुमने मुझ पर यान नहीं िदया? - nahl-m diya? kya- tumne mujh par dhyan . mon deg-ved meg for tanke ikke gitt? La du ikke merke til meg? ”Til meg” svarer til mujh par. Tumne er satt sammen av tum og postposisjonen ne. ध्यान - m oppmerksomhet, tanke dhyan 3: Objektsform er en form vi kan bruke i stedet for mujhko eller usko: mujhe eller use. hindi norsk उसको गभ है। eller usko garbh hai| eller for henne foster er उसे गभ है।. use garbh hai| Hun er gravid. गभ garbh m foster n मैंने वहाँ तु हें नहीं देखा। maimne vaham. tumhem. nah-lm. dekha| . meg-ved der Dem ikke sett हमें hamem. for oss आपसे पुनः िमलने -apse punah. milne Dem-med igjen å møte की k-l om Jeg så Dem ikke der. आशा है। - sa- hai| a´ håp er इस प को उसको भेजो। is patr ko usko bhejo| dette brev ham-til send (De) Vi har håp om å møte Dem igjen. Vi håper å møte Dem igjen. Send ham dette brevet. Send dette brevet til ham. 4: Eieform forteller hvem som eier noe. Denne formen bøyer vi så den passer sammen med tingen vi eier. mera- pyal- a- ”koppen min” - ”boka mi” merl- kitab - ”huset mitt” mera- makan mere pyal- a- ”koppene mine” - m ”bøkene mine” merl- kitabe . - ”husene mine” mere makan Disse eksemplene viser oss at hindi og norsk likner hverandre når vi bøyer dem sammen med et substantiv. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 57 Oversikt over personbøying av verbet nåtid fortid førnåtid førfortid hankjønn hankjønn hankjønn hankjønn मैं चलता हूँ maim. calta- hu- m. तू चलता है tu- calta- hai वह चलता है vah calta- hai हम चलते हैं ham calte haim. तुम चलते हो tum calte ho वे, आप चलते हैं - calte haim ve, ap . मैं चलता था maim. calta- thaतू चलता था tu- calta- thaवह चलता था vah calta- thaहम चलते थे ham calte the तुम चलते थे tum calte the वे, आप चलते थे - calte the ve, ap मैं चला हूँ maim. cala- hu- m. तू चला है tu- cala- hai वह चला है vah cala- hai हम चले हैं ham cale haim. तुम चले हो tum cale ho वे, आप चले हैं - cale haim ve, ap . मैं चला था maim. cala- thaतू चला था tu- cala- thaवह चला था vah cala- thaहम चले थे ham cale the तुम चले थे tum cale the वे, आप चले थे - cale the ve, ap hunkjønn hunkjønn hunkjønn hunkjønn मैं चलती हूँ maim. calt-l hu- m. तू चलती है tu- calt-l hai वह चलती है vah calt-l hai हम चलती हैं ham calt-l haim. तुम चलती हो tum calt-l ho वे, आप चलती हैं - calt-l haim ve, ap . मैं चलती थी maim. calt-l th-l तू चलती थी tu- calt-l th-l वह चलती थी vah calt-l th-l हम चलती थीं ham calt-l th-lm. तुम चलती थीं tum calt-l th-lm. वे, आप चलती थीं - calt-l th-lm ve, ap . मैं चली हूँ maim. cal-l hu- m. तू चली है tu- cal-l hai वह चली है vah cal-l hai हम चली हैं ham cal-l haim. तुम चली हो tum cal-l ho वे, आप चली हैं - cal-l haim ve, ap . मैं चली थी maim. cal-l th-l तू चली थी tu- cal-l th-l वह चली थी vah cal-l th-l हम चली थीं ham cal-l th-lm. तुम चली थीं tum cal-l th-lm. वे, आप चली थीं - cal-l th-lm ve, ap . Fem verb med uregelmessige former i fortid partisipp Verb hankjønn entall hunkjønn entall hankjønn flertall hunkjønn flertall करना karna- gjøre िकया kiya- gjort की kl- िकए kie कीं kl-m . - a- gå जाना jann गया gaya- gått गई gal- गए gae गईं gal-m . देना dena- gi िदया diya- gitt दी िदए die दीं dl-m . लेना lena- ta िलया liya- tatt ली ll- िलए lie लीं ll-m . होना hona- være हुआ hua- vært हुई hul- हुए हुईं hul-m . Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi dl- 58 hue - -l-skriften Oversikt over devanagar Vokaler अ a आ aइ i ई l- उ u ऊ u- ऋ r,. [r˘l] [r˘l] – i denne lydskriften viser ˘l at vi har en kort i. एe ऐ ai ओo औ au Disse bokstavene bruker vi bare når et ord begynner med vokal: अ aks. ”terning” - ”ild” आग ag इभ ibh ”elefant”, ईद l-d ”feiring” उच्च ucc ”høy” - ”ull” ऊन un ऋत .,rt [r˘lt] ”orden” एक ek ”en” ऐश ai´s ”liv” ओर or ”side” और aur ”og” Konsonanter क ka ख kha च ca छ cha ट t. a ठ t. ha त ta थ tha ग ga घ gha ङ nga ज ja झ jha ञ ña ड d. a ढ d. ha ण n. a द da ध tha न na Spesielle bokstaver ks. (uttales ksj som i aksje), Nye bokstaver . क़ qa ख़ kha ग़ ga ज़ za प pa य ya श ´sa फ pha ब ba र ra ल la ष s. a स sa भ bha व va ह ha म ma jña ड़ r. a ढ़ r. ha फ़ fa. Om konsonant sammen med en vokal Hver konsonant har en kort vokal a i seg. Når vi trenger å skrive andre vokaler, må vi bruke egne tegn for dem. - िक ki, की kl-, कु ku, कू ku, - कृ kr [kr˘l], के ke, कै kai, को ko, कौ kau. का k a, , Når vi ikke skal uttale den korte a-en, kan vi stryke den: प pa, men प् p. Den lille skråstreken viser at vi ikke skal uttale den korte a-en. Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 59 Grammatiske ord hindi - norsk norsk - hindi forkortelser ad = adjektiv m = hankjønn f = hunkjønn n = intetkjønn adjektiv n िवशेषण m vi´ses. an. adverb n ि या िवशेषण kriya- vi´ses. an. som støtter opp om handlingen अकमक akarmak uten objekt, intransitiv aktiv, som uttrykker subjektet कतृवा य kartr, vacy adj og m अ र aks. ar m stavelse m - n bhutak - al- m avsluttet fortid m पूण भूतकाल pur . - n adj ufullført, uavsluttet, imperfektiv, अपूण apur . som uttrykker en uavsluttet handling - n kal- m uavsluttet tid अपूण काल apur . begrenset adj सीिमत sl-mit adj उ तराव था uttaravasth a- f komparativ grad entall एकवचन ekvacan उ े य udde´sy m subjekt n flertall बहुवचन bahuvacan एकवचन ekvacan entall - al- m fortid m भूतकाल bhutak कता karta- m subjekt n fremtid m भिव य bhavis. y m, भिव यत् काल bhavis. yat kal- m - adj og m som uttrykker कतृवा य kartr, vacy subjektet, aktiv कम m karm objekt - adj og m som uttrykker कमवा य karmavacy objektet, passiv - adj og m som कम धान karm pradhan fremsetter objektet, passiv कारक karak m kasus n कारकरचना karakracn a- f kasusbøyning m, deklinasjon m काल kal- m tid, tempus कृदंत kr, dant m partisipp n - alik - krdant भूतकािलक कृदंत bhutak , fortids partisipp - alik - krdant वतमानकािलक कृदंत vartamank , nåtids partisipp Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi diftong m ि वर dvisvar m hankjønn पुिलंग pulimg . hunkjønn ीिलंग strl-limg . indirekte objekt, den man tenker på med objektet - m an n सं दान samprad . intetkjønn नपुंसक napumsak . intransitiv, uten objekt अकमक akarmak adj kasus n कारक karak m kasusbøyning m कारकरचना karakracn a- f kjønn n िलंग limg . m komparativ grad उ तराव था uttaravasth a- f m konsonant m यंजन vyamjan . - al- m nåtid, presens m वतमान-काल vartaman-k 60 ृदंत का योग िवशेषण के रूप में भी होता है। objekt n कम m karm - mem bhl- hota- hai| kr, dant ka- prayog vi´ses. an. ke rup . Et partisipp kan også brukes som et adjektiv. partisipp n कृदंत kr, dant m ि या kriya- f handling, verb n ि यापद kriyapad m verbform m ि वर dvisvar m diftong m - m rot (til et ord) m धातु dhatu intetkjønn नपुंसक napumsak . परसग parsarg m postposisjon m पुिंलग pulimg . hankjønn पुरुष purus. m person m ’मैं’ और ’हम’ उ तम पुरुष सवनाम हैं। ’Jeg’ og ’vi’ er første persons pronomen. - n adj. full, fullført, perfektiv, som har fått en पूण pur . avslutning - n bhutak - al- m avsluttet fortid पूण भूतकाल pur . पूवसग purvasarg m preposisjon बहुवचन bahuvacan flertall भिव य bhavis. y m fremtid, भिव यत् काल bhavis. yat kal- m fremtid - al- m fortid भूतकाल bhutak - m rot (av et ord) m मूल mul िलंग limg . m kjønn n - al- m presens, nåtid वतमान-काल vartaman-k - al- l-n adj samtidig adj वतमानकालीन vartamank - adj nåværende (tid, situasjon) वतमान vartaman - m setning m वा य vaky वा य-रचना vaky-racn a- f setningsbygning रचना racna- bli bygget opp Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi passiv, 1: som uttrykker objektet कमवा य - adj og m karmavacy 2: som fremsetter objektet कम धान - adj og m karm pradhan - n adj perfektiv adj पूण pur . person m पुरुष purus. m postposisjon m परसग parsarg m predikat n िवधेय vidhey m predikativ adj िवधेया मक vidheyatmak adj. preposisjon m पूवसग purvasarg m - m pronomen n सवनाम sarvanam - m, मूल mul - m rot m धातु dhatu - al- l-n adj samtidig adj वतमानकालीन vartamank - m setning m वा य vaky setningsbygning m वा य-रचना vaky-racn a- f bli bygget opp रचना racnasituasjon m, tilstand m ि थित sthiti f stavelse m अ र aks. ar m subjekt n कता karta- m, उ े य udde´sy m substantiv n सं ा samjñ . af transitiv, med objekt सकमक sakarmak adj tid, tempus काल kal- m - n kal- m uavsluttet tid m अपूण काल apur . - n adj ufullstendig, imperfektiv adj अपूण apur . verb n ि या kriya- f 61 िवधेय vidhey m predikat verbform m ि यापद kriyapad m िवधेया मक vidheyatmak adj predikativ adj vokal m वर svar m m konsonant m यंजन vyamjan . सं ा samjñ . a f substantiv n - indirekte objekt, den man सं दान m sampradan tenker på med objektet सकमक sakarmak med objekt, transitiv - m pronomen n सवनाम sarvanam सीमित sl-mit adj begrenset adj ीिलंग strl-limg . hunkjønn ि थित sthiti f situasjon m, tilstand m वर svar m vokal m Bli bedre i norsk – se forskjellene mellom norsk og hindi 62 Vox Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet Olaf Helsets vei 5, Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo Telefon: 23 38 13 00 • Telefaks: 23 38 13 01 www.vox.no • vox@vox.no
© Copyright 2024