Jul i Åfjord
ÅFJORDSBANDEN 7.trinns nettavis, Åset skole Nr. 4 Julenummer Redaksjon: Elisabeth Årbogen, Runa Butli Rømma, Maria Staven Gjessing, Thea Sofie Silseth Tronga og Line By Berdal Jul i Åfjord Vi har intervjuet ordfører Vibeke Stjern, men varaordfører Jon Husdal snek seg med! Tekst og foto: Thea Sofie Tronga Silseth og Runa Butli Rømma I dette nummeret: Jul i Åfjord: Åfjordinger forteller om sin julefeiring Juleevangeliet som tegneserie Skitrening Moroside: Vitser Møte med en senorita fra Åfjord Min mening om forurensing! Bussuhell i Kvenndalen Fagartikkel om vannkraft Når vi skal forberede Åfjord til jul, må vi først ordne opp til julegrantenning, som vi har gjort. Vi må også gjøre klar til andre arrangementer, for eksempel kirkekonserter og andre konserter, forklarer Vibeke. Jeg synes det er veldig travelt i desember, jeg som politiker i Åfjord må fordele pengene som folk skal ha, forteller Vibeke. - Det skjer mye i desember i Åfjord, som Vibeke sa er den største jobben å fordele pengene, sier Jon. 1 ÅFJORDSBANDEN - Det er ikke bare jeg som forbereder jula i Åfjord. Alle i Åfjord hjelper til. Skolen, kirken, helsesenteret, næringslivet, lag og organisasjoner hjelper til! Som ordfører liker jeg best julegrantenningen, kirkekonserter og andre arrangement. Det verste som ordfører er at alle stresser og alle har det så travelt, mener Vibeke. - Det beste ved å forberede hjemme er å tenne lys, høre på julemusikk, tenne på røkelse, være opp sent og pakke inn julegaver. Vi har en tradisjon med fire generasjoner i familien og da lager vi julekranser, svarer Vibeke. Det verste ved å forberede hjemme er å vaske og rydde! - Det beste er å ha fri og være med dem jeg er glad i, og selvfølgelig å se Tre nøtter til Askepott, sier Vibeke. Det verste er å være så mett. Jeg feirer jul hos mamma og pappa, sammen med familien. Vi spiser godteri og ser på tv. Jeg har mye besøk i jula. - Jeg begynner å gjøre klar til jul i oktober… Nei, da siste 14 dagene før jul, fniser Vibeke. - Det jeg ønsker meg til julegave er at julenissen kom flyvende med et basseng som kan stå her i Åfjord, et offentlig basseng. Jeg blir også glad hvis jeg får noe hjemmelaget, men ikke dorullnisse, sier Vibeke. - Du ønsker deg også bil, Vibeke, en Honda, sier John - Jo men det er ganske usannsynlig at jeg får det da, svarer Vibeke. Juleaksjonen 2012 Ensomhet: Vibeke snakker litt om aksjonen som går nå mot ensomhet i jula. Her er noe NRK Nyheter har skrevet om denne aksjonen: Mennesker helt ned i 20-årsalderen er ensomme og ønsker seg medmennesker å feire jul sammen med. Røde Kors jobber nå over hele landet for at flest mulig skal få en god jul. Foreløpig har fem personer sagt at de er ensomme, og at de trenger noen å feire julen sammen med. Til slutt vil Vibeke og John ønske alle i Åfjord en virkelig GOD JUL! 2 ÅFJORDSBANDEN Intervju med Kristian Prest Tekst og foto: Runa Butli Rømma og Thea Sofie Tronga Silseth ”Det var Gud som kalte meg til å bli prest, men jeg tenkte å bli lærer.” Kristian synes det er kjempetrivelig med jul. Men det beste er skolegudstjenestene. Det han synes er verste, er at det skjer så mye: konserter, andakter, korps, kor og mye mer. ”Men jeg har en ting til, det er å finne ut nye ting til julaftenpreken. Hvis dere har tips, blir jeg glad.” ”Det varierer veldig fra dag til dag om hvor mange timer jeg jobber. En dag kan jeg arbeide fra 12 til 15 timer, og en annen dag kan jeg bare ta noen telefoner. Det spørs hvor mye arbeidsoppgaver jeg har. Når vi skal forberede til jul i kirka, da pynter Ludvig juletreet og tar ned krybba med Jesus i. Vi må også planlegge sanger. Det vi gjør i kirka i desember, er at vi ordner klart og har adventsstund med barna i barnehagen og de eldre menneskene på helsesenteret, og vi har julevandring med barna i barnehagen, der vi kler oss ut og leker. Vi har gudstjeneste med beboerne på Vassneset, og avslutning med konfirmantene i Åfjord. Og på fredag 21.12.12 blir det skolegudstjeneste. Vi må ha andakter. For ikke så lenge så spiste vi julemiddag med kommunestyret, der vi får rapporter. På julaften må vi ha gudstjeneste, da har jeg det i Åfjord kirke, helsesentret i Åfjord og i Stokksund kirke. Det er veldig travelt i desember, men jeg får tid til familien og sånt, men det er ikke bare bare å være prest. Jeg begynner å forberede kirka til jul i januar, om hva jeg skal si og gjøre, men jeg må gjøre klar resten dagen før, og jeg må forberede til jul hjemme… Det må du spørre Stine om. Det beste med jula er at den største ungen min kommer hjem, og at verdens frelser kom til jorda. Jeg feirer jula med kona, de 5 barna mine, og den eldste av barna mine har med seg kjæresten sin så hun skal feire jul med oss, og mamma kommer fra Oslo. 3 ÅFJORDSBANDEN Jul er veldig viktig for meg, det er da verdens frelser kom til jorda. Vi har noen tradisjoner hjemme på lillejulaften og julaften og her er de: 1)På lillejulaften spiser vi grøt, og leter etter mandelen, jeg har fått 1 mandel i hele mitt liv. 2) Så pynter vi ferdig juletreet og ser Grevinnen og hovmesteren. 3) Tidlig på julaften blir vi vekt av ungene som vil åpne en julegave. Vi spiser en god frokost og etter det ser vi på TV, til vi skal i gudstjeneste. Vi åpner vinduene for å høre at klokken i kirken ringer inn. 4)Da leser jeg juleevangeliene og spiser ribbe, medisterkaker, rødkål, julepølse, potet. Etter det spiser vi dessert og det er riskrem. 5) Da pakker vi opp gaver, en og en om gangen, og Stine skriver det ned på et ark. Men det skjer bare i starten, for etter det blir det bare kaos. 6) Da setter jeg fram julegodteri og så går vi rundt juletreet. 7)Så legger vi ungene ca. klokken 11-12. Så ser jeg på midnattsmessen i Roma.” 6 på gata Hvem feirer du jul med, og når begynner du med juleforberedelsene? Tekst: Thea Sofie Tronga Silseth, Runa Butli Rømma og Sigve Berntzen Foto: Runa Butli Rømma Hedda (1/2) Barn av Astrid Frønes «Jeg feirer jul med mamma, pappa, storebrødre, alle besteforeldra mine, tanter og onkler,» sier Hedda ivrig. «Jeg har begynt litt, men jeg setter opp juletreet og pynter det på lillejulaften,» sier Hedda. 4 ÅFJORDSBANDEN Sølvi Nerdal (39) Iren Løberg Gilde (42) Arbeider på Rimi «Jeg feirer jul med familien min, mann og unger.» «Jeg begynner å forberede jula lille julaften,» sier Sølvi. Jobber på fiskebutikken «Jeg feirer jul med mannen, barna, søster, mor og far.» «Jeg begynner å forberede julen litt før desember og ordner klart til resten i desember» sier Iren Line Nebb (39) Jobber på Lekeloftet «Jeg feirer jul med de nærmeste i familien.” «Jeg begynner å gjøre klar til jul noen dager før julaften. Jeg tar fram advents ting i advent og julebaksten skjedde litt før desember med Bente Tronga en god venn av meg!» sier Line Bente Rødsjø Jobber som lærling på Frisørloftet «Jeg ferierer jul med svigerforeldre, kjæreste Henrik, svigerinne og Turbo ,hunden min.» «Jeg ble ferdig med julegaver i starten av desember.» sier Bente. 5 ÅFJORDSBANDEN Fredrik Kolmannskog (8) «Jeg feirer jul med mamma, pappa og mine to storesøstre.» «jeg begynner å forberede jul to dager før julaften,» sier Fredrik. Hvilke juletradisjoner har du? Henny , 58 år Først er hun på jobb ,eller så er hun hjemme. Hun bruker å reise bort og feire jul med barn og barnebarn. Hun spiser ribbe ca. klokken fem og etter ribbe blir det multekrem og krumkake til dessert. I halv sju tiden begynner hun å åpne Turid, 50 år Hun spiser ca. kl 5-6. og de pakker opp gaver i 8-tiden. Annethvert år er hun hjemme og på jobb, i år skal hun være hjemme. Pynter juletreet gjør de på lillejuleaften og hun tenner lysene på juleaften, hun feirer med familie. Marius 26 år Marius er hjemme i julen ,og han spiser ribbe klokken fem. Han pakker opp julegavene rundt åttetiden. 6 ÅFJORDSBANDEN Tegneserie laget av Amalie Tårnesvik 7 ÅFJORDSBANDEN Mer om jul i Åfjord Tekst og foto: Jørgen Guttelvik Morkemo og Joachim Haagenstad Forfot Fredag 14 des. intervjuet vi Bergliot Frønes om julen. Vi lurte på hvem som laget maten hjemme hos Bergljot Frønes? “Edgar står for ribba, men vi hjelper til begge to.” Vi lurte også på hva hun spiste når hun var liten? “Til lunsj spiste vi lutefisk, og så spiste vi rømmegrøt, så var det ribba.” ”Hva ser dere på tv? “ ”Vi ser egentlig ikke noe mye på tv i jula, vi reiser rundt til slektninger med pakker og slik.” Og vi lurte på hva hun så på tv når hun var liten. “Det var ikke noe mye tv når jeg var liten, men vi fikk først en liten tv når jeg var 16 år gammel.” Men det var mange tradisjoner Bergljot hadde, blant annet så besøkte de slektninger, så var det kirka klokka 15:00. Da barnebarna var hos dem i jula, så måtte julestrømpen opp. Samme dag intervjuet vi Hilde Lorentzen med de samme spørsmålene. Og vi fikk vite at det var hun og mannen som stod for maten hjemme hos dem, og de spiste ribbe og pinnekjøtt med tilbehør. Da hun var liten, så var det ribbe som stod på menyen, og derfor har hun blitt glad i ribbe som julemat, men barna var veldig glad i pinnekjøtt, så da ble det begge retter. Så lurte vi på hva hun så på tv når hun var liten, og da var det Tre nøtter Til Askepott, Walt Disney. Men nå er det nesten det samme, men nå må hun se Sølvguttene. Så var det tradisjonene til Hilde, hun feirer sammen med mannen og de fire barna, og så må de ha julestrømper, selv om de er voksne. Og så må de på gravene og tenne lys og i kirka og middagen etter det. Så åpner de pakker og drikker kaffe, sier Hilde. Hun synes at julen er koselig med julemusikk. 8 ÅFJORDSBANDEN 19. desember så intervjuet vi Jorun Fagervold. Den som lager maten hjemme hos dem, er mannen til Jorun , altså Ivar Fagervold. De spiser lutefisk og ribbe på julaften. Når hun var liten da var det også lutefisk, men de som ikke spiste det måtte spise fiskepudding. Nå må hun få med seg Tre nøtter til Askepott. Men da hun var liten så de ikke så mye på tv. Hun husker ikke helt hva de så på. Tradisjoner er: rømmegrøt på dagen, så på kvelden var det lutefisk, pakker, molte og fløte. SKITRENING I ÅFJORD Vi har intervjuet noen om skitreninga som går for fullt i Åfjord, den første vi intervjuet var skitreneren Sigve Storvoll. Tekst: Jørgen Staven Bilder: Sondre Børmark Det er trening hver tirsdag for barn mellom 10 og 15 år, nesten hele året. Treningen slutter like før sommerferien og starter på starten av september. Treningen varer i 1 time på sommeren og på vinteren en time og 30 min, kl.5 til halv7, sier Sigve. Barna er delt opp i to grupper, jeg har den ene, og Camilla Hestmo har de minste. Det er til sammen 17 barn som er med på skitrening i år. Og vi håper at det kommer flere deltakere. Vi har skitreningen på sommeren ved Åfjordshallen. Og på vinteren går vi på ski i lysløypa på Hutjønna. På sommeren løper vi og holder på med stafetter og spenst. Vi skal prøve å få til rulleskitrening til sommeren neste år. På vinteren går vi på ski, stafetter og teknikk. Vi har også poengrenn noen ganger i løpet av vinteren, sier Sigve. Og jeg synes det er et bra arrangement og et bra tilbud til både små og store. Det er også skitrening for voksne på onsdager. 9 ÅFJORDSBANDEN Vi har også intervjuet Kristian Hårstad som er en aktiv skiløper. Vi holder på med mange forskjellige aktiviteter. På sommeren holder vi på med elghufs, barmarkstrening og rulleski. På vinteren går vi på ski, teknikk og går skiløp. Jeg synes det er et bra tilbud i Åfjord, sier Kristian. Men det kunne ha vært litt oftere. Og jeg har mange gode treningskamerater på skitreningen, sier Kristian. Moroside:) Vitser og gåter Julematen Hva sier kannibalen når han ser julenissen kommer? Svar: Endelig kommer julematen Julegave Per: Takk for gaven jeg fikk til jul bestemor! Bestemor: Det var da ingenting å takke for Per: Nei det synes ikke jeg heller, men mor sa jeg måtte Hvilke gaver blir sjelden mottatt med glede? Svar: Oppgaver! Hvorfor bør gamlehjem bygges ved sjøen? Svar: For at de gamle skal få ro! Mor til Kari har tre unger. Den ene heter Lise og den andre heter Pål. Hva heter den tredje ungen? Svar: Kari 10 ÅFJORDSBANDEN MØTE MED EN SENORITA 7. trinn fikk i månedsskiftet november/ desember besøk av en tidligere klassekamerat: Emma Berdal. Det er 2 1/2år siden Emma forlot klassen. Hun flytta først til Nesna i Norge, og deretter til Albir i Spania. Emma har bodd i Spania i 1 ½ år nå. Tekst: Oda Kristine Harsvik Foto: Oda Kristine Harsvik og fra nettsidene til den norsk skole i Albir: http://.minskole.no/dnsalbir Emma bor i en by som heter Albir. Byen er på størrelse med Steinkjer. Albir ligger i Alfaz kommune på Spanias østkyst . Det tar ca en time å kjøre fra flyplassen i Alicante til Albir. Emma bor sammen med sin mamma, pappa, og storebror Emil . Emmas mamma jobber ved Den norske skolen i Albir. Emmas pappa jobber 14 dager i Norge, og har 14 dager fri – da er han i Spania. Emil går på 9. trinn ved Den norske skolen i Albir. Familien leier et hus i Albir. De har basseng i hagen. Det er ikke langt i fra stranda. Grunnen til at Emma og familien flytta til Spania var de hadde lyst til å prøve noe nytt, og da mamma Anette fikk jobb i Spania, var saken grei. Familien leier ut huset sitt i Åfjord, men Emma tror at familien flytter tilbake til Åfjord til høsten Emma går på Den norske skolen i Albir. De er 60 elever til sammen fordelt fra 1. 10 trinn. På Emmas trinn er de 10 elever. Timeplanen til Emma er nesten som hos 11 ÅFJORDSBANDEN oss. Det som er forskjellig, er at Emma har to timer spansk i uka, og så har hun svøm- ming. De har utebasseng på skolen. For å få være elev på den norske skolen, må en av foreldrene være norsk. Det er mye flytting til og fra ved skolen. Skoledagen er fra 9-15, for utenom onsdag og fredag, da er skoledagen til kl 14. Ved spanske helligdager har elevene fri. Emma forteller at hun har fått mange nye venner i Spania. På fritiden har Emma drevet med ridning, cheerleading og dans. Hun skal nå begynne med friidrett , og skal da trene 3 ganger i uken. Hun tror ikke hun får tid til flere fritidsaktivteter da. I høstferien fikk Emma besøk av slekta fra Norge. Amalie i 7. trinn, som er Emmas søskenbarn, var på besøk. Emma skal feire jul i Spania. Der har de andre tradisjoner – Spania er et katolsk land. Emma skal feire norsk jul i Spania . Hun ønsker alle en God Jul, eller Feliz Navidad som det heter på spansk. Nettadresse til den norsk skole i Albir: http://.minskole.no/dnsalbir 12 ÅFJORDSBANDEN MIN MENING: FÅ SLUTT PÅ FORURENSNING! I dag er store deler av jorda forurenset og isbreer smelter, det er farlig for alle de dyrene som trenger å ha det kaldt. Om noen tiår kommer Norge også til å være et veldig varmt land. Det er sikkert flere trillioner av biler og fabrikker i verden som skader jorda. Jeg mener at forskere må finne en annen måte å drive blant annet biler, fabrikker og andre ting som forurenser og ødelegger naturen. Ellers kommer verden til å bli uten natur framover. Vi har et usynlig felt utafor jorda og det holder på å forsvinne, det har blitt svakere. Vi trenger feltet for å bli beskyttet mot steiner i verdensrommet, hvis det feltet blir ødelagt så kan jorda bli krasjet. Min mening er at politikerne bør gjøre noe med at jorda snart skal bli forgiftet og at det ikke er noen isbreer igjen på jorda. Politikerne må prøve å endre på at verden blir forgiftet!! Maria Staven Gjessing 13 ÅFJORDSBANDEN Buss kjørte seg utfor i Kvenndalen Tekst og illustrasjon: Elisabeth Årbogen og Elise By Haugsnes En morgen klokka 08.30 kjørte skolebussen seg fast i Kvenndalen Det var en traktor som måtte komme og hjelpe bussen opp fra grøfta. Da bussen kom seg opp fra grøfta så kjørte sjåføren andre vegen og snud- 14 ÅFJORDSBANDEN Vannkraft av Line By Berdal Skovlene er plater som mottar vannstrømmen på et vannhjul HISTORIEN TIL VANNHJULET For 3000 år siden ble vannhjulet funnet opp. Vannhjulet er det eldste energibruket. Før i tiden brukte de vannenergi til kvernsteiner og saging. Turbinen er av jern, men før i tiden var den av tre og da gikk den fortere i stykker. Før brukte de overfallshjulet. I overfallshjulet kommer vannet ovenfra og treffer skovlene. Etter hvert kom det nyere kraftverk. På det nye kraftverket kommer vannet fra en demning oppe på fjellet også blir det ført gjennom et rør. Røret blir tynnere og tynner nedover sånn at vannet skal få masse fart. Så blir vannet ført til turbinen. Også blir det laget elektrisk energi som blir ført gjennom kraftlinjer til hjem og skoler Turbinen er laget av jern SØRDALSKVERNA Sørdalskverna ligger ved Sørdal skole. I gamle dager brukte de kvernen til melproduksjon, det betyr at en knuser korn til mel. Utenfor kvernen er det en bekk som driver et vannhjul. Vannhjulet setter i gang to steiner, som knuser korn til mel. Energi er det som får ting til å skje MØRRE KRAFTVERK Trønderenergi eier Mørre kraftverk og det ble satt i drift i 1977. Det kostet ca.49 millioner å bygge kraftverket. Vannet som skal til kraftverk kommer fra en innsjø. Mørre kraftverk bruker Storvannet som ligger i Sørdalen. Fra Storvannet føres vannet gjennom tunneler som ligger i fjellet. Etter det har vært i kraftverket blir det sendt ut i sjøen ved Mørre tunnel. Et kraftverk er en plass der det blir laget energi 15 ÅFJORDSBANDEN VANNENERGIVERK I Norge får vi det meste vannet som skal til energiverket fra oppdemte innsjøer og elver. Og derfor er det fint at Norge har masse elver, innsjøer, høye fjell og dype daler. Og det gir stor fallhøyde til vannet som kommer fra fjellet. Slike innsjøer kalles vannmagasiner. Først blir vannet ført gjennom rør som fører til energiverket. Røret blir tynnere og tynnere sånn at vannet skal få større fart. Også treffer vannet turbinen og det gjør at det blir strøm. Så renner vannet videre nedover dalen. VANNETS KRETSLØP På grunn av solens varme går vannet i et evig kretsløp. Det er grunnen til at vannkraftverket får påfyll av nytt vann. Og det skjer når sola varmer opp havet, og da stiger vanndampen til værs. De høye fjellene presser skyene oppover. I høyden er det kaldere enn nede ved havet, og det gjør at vanndampen blir til dråper fordi den blir avkjølt. Også faller den ned igjen som regn eller snø. Når regnet eller snøen kommer ned igjen samles vannet i bekker og elver der det kan få stor fart. Energien som kommer fra bekker og elver har folk utnyttet i mange hundre år. FORDELER OG ULEMPER VED BRUK AV VANNKRAFT Fordeler Vi får strøm Vannenergi gir ingen utslipp av skadelige stoffer til luft og vann Vann er en fornybar ressurs. Det betyr at vannmagasinene blir stadig fylt med nytt regnvann 16 Ulemper Bak demningen vil store deler av dalbunnen forsvinne under vann og det blir vanskeligere for dyr og planter Steintipper, veier og kraftledninger er farlige i naturen
© Copyright 2024