Skapsprengeren Kilde : Adresseavisen – papirutgaven, side 29 – 30 – 31 – 32 Dato : 1. feb. Profil : LLH – nyheter Medietype : PRINT Kildetype : Newspaper Lesertall : 194000 Tekst: SÆBA BAJOGHLI Foto: KIM NYGÅRD Skapsprengeren Bård Nylund langer ut mot homohets under Sotsji-OL og risikerer dødsstraff i en rekke land. Men da det gjaldt som mest, sviktet motet. N år Putin ønsker verden velkommen til åpningsseremonien under OL i Sotsji fredag, skrur Bård Nylund av tv-en. Denne kvelden vil lederen i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) markere sin egen, personlige protest mot holdningene til homofile i Russland, trolig over en øl med venner på homoutestedet Elsker i Oslo. – Det er ikke en kjempeprotest, medgir han. Men å oppfordre til boikott var aldri aktuelt. – Det er helt i tråd med anbefalingene fra våre samarbeidspartnere i Russland, som ikke ønsker boikott. Det ville snarere gjort situasjonen verre for homofile og lesbiske i Russland, som ville fått skylden hvis OL ble et mislykket arrangement. I beredskap Bård Nylund. Snart 33 år. Fra sørlandsbygda Gjerstad i Aust-Agder. De siste månedene har han debattert og advart, snakket om OL og homohets. Til fotballgeneral Ketil Siems irritasjon har han oppfordret det norske fotballlandslaget til å spille i regnbuens farger i De forente arabiske emirater, for å markere sin avsky mot landets dødsstraff for homofile. Og da nyslått likestillingsminister Solveig Horne smilte på Slottsplassen i oktober, etter sine omstridte homoeventyr-uttalelser, plantet han like godt et regnbueflagg i hånda hennes. Nå sitter han her, blant småbarnsmødre og pensjonister i sjette etasje på kjøpesenteret Steen og Strøm og spiser cæsarsalat og drikker kaffe. Ekstremt sosial og utadvendt, sier venner og kjente. En som aldri sier nei til en øl på byen, som er genuint interessert i menneskene han møter på sin vei - og som har en sterk Gjerstad-identitet. Som tenåring satt han på rommet og lekte detektiv for å sette sammen familiens slektshjul langt tilbake. Men til tross for en trygg og god oppvekst, og for sitt utadvendte vesen, var han konstant i beredskap. Blid på utsiden, men med et usynlig skjold mellom seg selv og omverdenen. – Jeg skjønte veldig tidlig at jeg var homo. Så tidlig at jeg nesten ikke kan tro det selv. Ti år, kanskje. Jeg var ikke så opptatt av ting som unge gutter i min bygd var opptatt av, å skru moped og slikt. Gjennom barneskolen lekte jeg ofte med Gro i klassen, og det aller beste jeg visste var å leke med barbiehuset i kjellerstua hennes. Jeg var nok en litt annerledes unge. Korreksjonene kom først av andre gutter på ungdomsskolen. «Femi». «Er du homo, eller»? Nei, svarte han raskt tilbake. På videregående lengtet han bare etter å bli voksen. Da han var rundt 20, var han i et forhold med en litt eldre dame i noen måneder. Så ble det slutt. Og slutten ble til en ny start da han flyttet halvannen time sørover til Kristiansand. – Der traff jeg en gutt som jeg ble forel c.v. Bård Nylund Aktuell: Lederen i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) er ikke imponert over Russlands homopolitikk. Alder: 32 Bor: I Oslo. Er fra Gjerstad i Aust-Agder. Familie: Singel med en super familie og en stor vennefamilie. Utdanning: Årsstudium i kulturarbeid og to avbrutte sykepleierutdanninger. Karriere: Leder i LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner siden 2010. Tidligere kommunestyrerepresentant i Gjerstad (Ap) og fylkestingsrepresentant i Aust-Agder. Var leder for Arbeiderpartiets homonettverk (2004-2005). Leser: Aviser, biografier, krim, kronikker og leserinnlegg, men ikke kommentarfelt. Ser på: Liker godt tv-serier etter at de har kommet på Netflix eller DVD. Da kan jeg se alt i ett jafs. UKEADRESSA 1. FEBRUAR 2014 1 29 PORTRETTET BÅRD NYLUND Feirer avkriminalisering: Bård Nylund sammen med forfatter Gerd Brantenberg og Kim Friele 21. april 2012, på dagen 40 år etter at kriminaliseringen av mannlig homoseksualitet ble opphevet i Norge. Friele (78) følger fortsatt med: -Jeg trenger ikke være i tvil om at hvis jeg gjør noe hun ikke liker, så får jeg tydelig beskjed om det, sier Bård. Foto: ELISABETH HOVLAND Plutselig innså jeg at det som skulle være min hemmelighet livet ut, det måtte jeg håndtere på en eller annen måte. sket i. Da skjønte jeg at jeg egentlig aldri hadde vært forelsket, i hvert ikke så forelsket. Plutselig innså jeg at det som skulle være min hemmelighet livet ut, det måtte jeg håndtere på en eller annen måte. Mye falt på plass. Jeg gruet meg veldig, samtidig som jeg så at det fra nå av kom til å bli lettere å være meg. 21 år gamle Bård lagde seg en strategi: For hver nye person han møtte, skulle han fortelle at han var homofil. Da risikerte han ikke å miste noen som var viktige i livet hans. Han øvde seg på person etter person, og oppdaget til sin forbauselse at han aldri fikk bruk for forsvarstalen han hadde forberedt, han som hadde pønsket ut svar på alle tenkelige angrep. – Jeg var klar for kamp, og ble litt sånn «hæ» når jeg ikke fikk brukt det. Folk sa bare: «Åja, jaja». Telefonen hjem Verre skulle det bli å samle mot til å fortelle det hjemme. Flere hadde fått greie på at han var ute av skapet. Nyheten hadde også nådd Gjerstad. – Det spredte seg som ild i tørt gress i ei lita bygd. Det er jo veldig godt sladder, da, ler han. På kort tid fikk han sms-er og telefoner fra venner og kjente hjemme: Stemte det? – På et tidspunkt ringte en venninne av moren min, som også var min partikollega i Arbeiderpartiet. Nå må du fortelle det hjemme, hvis ikke vil foreldrene dine få høre det av noen andre, sa hun. Jeg hadde ikke mulighet til å reise hjem da, og var rett og slett for feig til å ringe. Så jeg fikk henne til å fortelle det til mamma, og vi avtalte at mamma skulle ringe meg når hun hadde fått vite det. Mamma ringte, og gjorde det klart at dette ikke var noe problem. Jeg spurte om hun kunne fortelle det til pappa. Selv om de var skilt, hadde de kontakt. Det gjorde hun. Tidligere har han uttalt at han angrer på at han feiget ut. – Jeg tror det kanskje er litt kjennetegnende for den jeg var, at jeg var redd for at det ikke skulle gå bra, selv om jeg innerst inne visste at det nok kom til å gjøre nettopp det. Jeg hadde, og har vel fortsatt, et anlegg for krisemaksimering. – Hva tenker du om det i dag? Han blir stille et øyeblikk. – Jeg går ikke rundt og kjenner veldig på det. – Men jeg tenker at jeg gjerne skulle ha sagt det selv. 30 UKEADRESSA 1. FEBRUAR 2014 2 Han tror ikke de ble så veldig overrasket, selv om det nok var litt rart for dem i begynnelsen. Ikke minst at hele bygda visste. Noen år senere sto også lillebroren hans frem som homofil. – For å si det sånn: Hvis alle hadde slike foreldre som vi har, hadde det nok vært veldig lite bruk for LLH. Å komme ut av skapet beskriver han som sitt livs største og viktigste vendepunkt. – Det er to forskjellige liv, før og etter. For første gang i mitt liv kunne jeg slappe av. For meg gir metaforen å komme ut skapet virkelig mening, for det var virkelig som å sitte inne i et skap med en del begrensninger. Når jeg gikk ut den døren, var alle muligheter der. Plutselig ble jeg meg selv. Det var ikke noe farlig om folk så hvem jeg var. Han har ikke glemt hvordan det var, for ofte ringer unge og gamle, kvinner og menn, til LLH og direkte til ham selv. De forteller om frykt, angst - og selvmordstanker. Meldinger fra ukjente, fortvilte menneske kan plutselig dukke opp i en tekstmelding på en fredagskveld, eller i innboksen når han sjekker Facebook. – Det som gjør størst inntrykk på meg, er at det fremdeles sitter mennesker ute i vårt 1983: Bård gleder seg over det som snart skal bli middag på kjøkkenet i barndomshjemmet på Gjerstad, sørlandsbygda han fortsatt har et sterkt forhold til. Foto: PRIVAT langstrakte land, i alle aldre, som kjenner seg så alene at de ringer til meg, en mann de ikke kjenner, og snakker om dype, personlige problemer. Og det som slår meg er at det veldig ofte er knyttet til religion. Alt fra norske, voksne, kvinner og menn i 40-åra som beveger seg i ulike menigheter til unge gutter med muslimsk bakgrunn. – Hvordan preger det deg å høre disse historiene? – Det blir aldri en vane. Slaget «Slått ned fordi han var homo». Nylund havnet på riksnyhetene i 2006 etter at han ble brutalt slått ned av to unge menn utenfor Nationaltheatret i Oslo sentrum. På vei hjem fra byen denne sommernatten i juli ble han og mannen han gikk med stoppet av to unge gutter som spurte om han var homo. Det bekreftende svaret resulterte i et blått øye, kutt i øyebrynet og hjernerystelse. På den tiden jobbet han i helseutvalget for homofile. Siden har han opplevd tilrop og slengbemerkninger, og ved to anledninger har han blitt kastet ut av drosjen i Oslo. Slikt vil jeg ikke ha i bilen, var den klare meldingen fra sjåførene som ikke likte at de holdt hender og Hovedkvarteret: På veggen på kontoret henger et portrett av Willy Mikkelsen, som var aktiv i Det norske forbundet av 1948. Skredderen bodde på Tøyen, og arrangerte blant annet dragshow på 50-tallet, forteller Bård Nylund.Foto: KIM NYGÅRD kysset hverandre i baksetet. – Jeg går ikke rundt og er redd. Men etter disse hendelsene kunne det komme korte støt av frykt og bekymring, som gikk over igjen. Nettopp mangelen på trygghet er en av dagens største utfordringer for homofile og transpersoner i Norge i dag, mener LLHtoppen. – Mange føler seg utsatt, og fremdeles sliter mange med dårlig psykisk helse. Levekårsundersøkelsen i fjor høst viste at uforholdsmessig høyt antall lhbt-personer har forsøkt å ta sitt eget liv. Kirken må ta sin del av ansvaret for å ha fortalt de homofile at de bør skamme seg, for å ha fratatt dem likeverd og menneskeverd, sa prest Karsten Isachsen nylig etter å ha sett serien «Tørk aldri tårer uten hansker». – Det synes jeg er en presis analyse, sier Nylund kort. – Er du enig med Isachsen i at Kirken bør gi de homofile en unnskyldning? – De trenger ikke be meg om unnskyldning, men jeg kjenner ganske mange som antageligvis ville følt at de fikk en oppreisning dersom de gjorde det. – Tror du det vil skje? – Jeg har mine tvil, sier han At han meldte seg ut av statskirka som 17åring hindret ham ikke fra å jobbe for Frelsesarmeens lavterskeltilbud for rusmisbrukere i 2007. Han fortalte at han var homofil da han begynte, og fikk jobben. I løpet av de to årene han jobbet der, kjørte han sine egne stille protestmarkeringer ved å nekte å gå med frelsesarmeen-logoen på jobb og si nei til takk til å motta medlemsbladet Krigsropet i posten. Ingen kjærlighetsferie til Yemen Heng dem, lød det i den ugandiske avisen som i 2010 offentliggjorde navn og bilde på 100 ugandiske homofile personer. Året etter ble David Kato, lærer, fremtredende homoaktivist og omtalt som Ugandas første åpne mannlige homofil, drept i sitt eget hjem. Som fersk leder av LLH gikk drapet inn på Nylund. Flere av kollegene på kontoret kjente Kato. LLHs internasjonale arbeid er sammen med homohelse og levekår blant Nylunds hjertesaker. Hele ti millioner av organisasjonens totalt 18 millioner kroner går til internasjonalt arbeid. Til kurs og workshops og sikkerhetsarbeid i samarbeidsorganisasjoner. I mange land er homofili fortsatt kriminalisert, og i flere land, som Saudi-Arabia og Yemen, straffes homofil kjærlighet med UKEADRESSA 1. FEBRUAR 2014 3 31 PORTRETTET BÅRD NYLUND Det som gjør størst inntrykk på meg, er at det fremdeles sitter mennesker ute i vårt langstrakte land, i alle aldre, som kjenner seg så alene at de ringer til meg, en mann de ikke kjenner, og snakker om dype, personlige problemer. TRE OM BÅRD Solveig Horne, barne-, likestillings- og inkluderingsminister (Frp): – Jeg opplever Bård som en leder med stort engasjement. Han er ikke redd for å ta opp kontroversielle tema, og hvis det kan skaffe ham spalteplass i media blir han ekstra glad. Han er en dyktig leder for LLH og deres interesser. Jon Reidar Øyan, god venn og tidligere LLH-leder: – En veldig likandes kar og en av mine aller nærmeste venner. Hel ved. Finner på mye sprell og er impulsiv. Tar ofte initiativ og trommer sammen venner til middag eller fest. Andreas Nylund, lillebror: – Han har alltid vært en trygg storebror, en jeg visste jeg alltid kunne komme til. Han er ekstremt utadvendt med en stor omgangskrets. Bård har alltid vært glad i diskusjoner. Å fronte ting ligger naturlig for ham. Sånn sett var det ikke overraskende at han ble LLH-leder. døden. Samtidig har flere land, som Nigeria, Russland og Uganda, strammet grepet den siste tiden. – Storbritannia og Danmark har diskutert bistandskutt til Uganda på grunn av den nye anti-homoloven. Det er jo fordi man føler seg maktesløs, man vil gjøre et eller annet, og dette er et kraftig virkemiddel som vil bli lagt merke til. Selv mener han ikke at bistandsstopp er løsningen. – Aller mest vil dette gå ut over dem vi ønsker skal få det bedre. En av mine kolleger i Uganda sier at ikke bare vil de homofile få skylda fra myndighetshold ved bistandskutt, men også fra folket. Det vil bidra til at folk ikke får samme tilgang på medisiner, at deres familiemedlemmer rammes. Men det er jo ingenting annet som ser ut til å fungere heller, så hva skal man gjøre? – Ja, hva skal man gjøre? – Vi må bare innse at flere steder i verden er det ingen «quick fix». Følelsen av maktesløshet over det homofile utsettes for verden over, blander seg med takknemlighet over hjemlige forhold. Det gjør inntrykk på ham at han som homoleder i Norge ofte får ros for innsatsen, og at arbeidet støttes av mange. – Når jeg reiser rundt på konferanser der jeg møter aktivister og homoforkjempere fra andre deler av Europa og verden, er det nesten så jeg skammer meg når jeg forteller om klimaet vi jobber under i Norge. Kontrastene er enorme. Et homoeventyr Å komme ut av skapet for over ti år siden startet en ny epoke i livet. Fra å leve et forstadsliv på bygda med damekjæreste, til å løsrive seg stå frem og være fri - i storbyen i Oslo. En 32 UKEADRESSA 1. FEBRUAR 2014 4 ubeskrivelig følelse. – Plutselig var jeg på fester der alle var homo, det var nesten som å tilhøre en majoritet. Og litt som å komme i puberteten på nytt. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i: Når de kommer ut av skapet er alt nytt og tilgjengelig og WOW! Man blir litt 14-åring igjen, smiler han. At en halvstudert røver, og knapt det, skulle nå toppen av LLH, hadde han ikke sett for seg for mange år siden. Men de som kjenner ham er ikke overrasket. Han har alltid frontet en sak, vært opptatt av samfunnsspørsmål. To ganger begynte han på sykepleierskolen, først i Kristiansand, så i Oslo, men begge gangene ble han kuppet av livets skole da spennende verv og oppdrag kom seilende hans vei. Livet de siste årene kan kanskje til og med beskrives som et homoeventyr. Og når vi først er innom Solveig Horne, som i 2010 tvitret «Er det helt greit at barnehagene leser homoeventyr for små barn?», hva tenkte han da ny homominister ble annonsert i høst? – Den første refleksen var at jeg ble bekymret da jeg hørte at Horne skulle bli likestillingsminister. Vi var jo kjent med uttalelsene hennes fra før. – En skjev start, kan man si? – Ja, og når du får plass rundt Kongens bord kommer slike uttalelser opp igjen. Men vi opplever at hun er interessert i oss og det vi holder på med. Salaten er fortært. Kontoret kaller. Han trekker på seg den sorte frakken og den like sorte lua. Tilbake til møter med alt fra statsråder til unge personer med behov for å snakke. Dagen før holdt han innlegg for en gjeng tiåringer, og i februar venter en Hivkonferanse i London. Det er stadig noen skap som må åpnes. seba.bajoghli@adresseavisen.no