HOMO sapiens – seksuell orientering, kjønn og inkluderende undervisning Hilde Arntsen – hilde@llh.no Rosa kompetanse LLH – Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner Dagens rosameny: ¤  Rosa kompetanse – hva og hvorfor? ¤  Kjønn ¤  Seksuell orientering ¤  Heteronormen ¤  Typiske utsagn ¤  Mobbing og trakassering ¤  LHBT i undervisningen Rosa kompetanse skole ¤  Mål: At skolen skal være et sted der lhbt-personer kan være seg selv og føle seg trygge og ivaretatt. ¤  Delmål: Gjøre lærere tryggere på temaene seksuell orientering og kjønnsuttrykk, samt særutfordringer lhbtpersoner møter i skolen. Involvering/engasjement Begrep/teori Kunnskap - tilegnet viten Empati - gjenkjennelse Anvendelse Praksis - øvelse i metodikk Ken Heap Naturfag Eleven skal kunne: ¤  Samtale om ulike følelsesmessige reaksjoner og sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse (4. trinn) ¤  Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulike kjønnsidentiteter og variasjon i seksuell orientering (7. trinn) ¤  Formulere og drøfte problemstillinger knyttet til seksualitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet (...) (10. trinn) Kilde: Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. Samfunnsfag Eleven skal kunne: ¤  Samtale om variasjoner i familieformer (...) (4. trinn) ¤  Lage en oversikt over normer som regulerer forholdet mellom mennesker, og forklare konsekvenser ved å bryte normene. (4. trinn) ¤  Samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering i samliv og familie og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikheter. (7. trinn) ¤  Gi eksempel på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir fremstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape (7. trinn) ¤  Analysere kjønnsroller i skildringer av seksualitet (...) (10. trinn) Kilde: Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. Religion, livssyn og etikk Eleven skal kunne: ¤  Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis (4. trinn) ¤  Samtale om etikk i forbindelse med ulike familieformer, forholdet mellom kjønnene, ulik kjønnsidentitet (...) (7. trinn) ¤  Reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, familie og venner, samliv, heterofili og homofili, ungdomskultur og kroppskultur (10. trinn) Kilde: Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. Norsk Eleven skal kunne: ¤  Forklare hvordan man gjennom språk kan krenke andre (4. trinn) ¤  Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker (7. trinn) ¤  Drøfte hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker (7. trinn) Kilde: Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Utdanningsdirektoratet 2006. Lærerprofesjonens etiske plattform ”Seksuell orientering og levekår” 2013 ¤  Høyere andel uhelse blant lhb sammenlignet med heterofile, mest i aldersgruppa under 30 år og blant bifile kvinner. ¤  Høyere rapportering av selvmordsforsøk blant lhb enn hos heterofile, mest blant bifile kvinner. ¤  Indikasjoner på skadelig alkoholforbruk blant bifile kvinner og til dels blant lesbiske kvinner. ¤  Bruk av cannabis kan være mer utbredt blant lhb personer enn ellers i befolkningen. ¤  Homofile menn er mer utsatt for trakassering enn andre menn i arbeidslivet. ”Seksuell orientering og levekår”. UniHelse Research: 2013 (N =2902) ”Seksuell orientering og levekår” 2013: Holdninger: ¤  De siste fem årene viser en viss bevegelse blant norske menn i retning av større aksept for lhbt. ¤  Andelen som bekrefter negative påstander om lhbt er fortsatt betydelige. ¤  Trans- og homofobe holdninger størst blant heterofile menn. ¤  ”når jeg tenker på transpersoner, grøsser jeg”: 6 % av kvinnene, 16 % av mennene. ¤  ”jeg syns homofile menn er frastøtende”: 6 % av kvinner, 24 % av menn. ”Seksuell orientering og levekår”. Unihelse: 2013 (N=1254) Du som voksen kan utgjøre en forskjell i LHBT-elevers liv ”Jeg kommer fra en veldig kristen familie og skjønte at jeg likte jenter på ungdomsskolen. Jeg hatet meg selv og ba til Gud hver dag om at det skulle gå bort. Jeg fortalte det ikke til noen. En dag var bare læreren min og jeg igjen i klasserommet, og jeg klarte ikke å holde det inne lenger. Jeg begynte bare å gråte. Jeg fortalte henne at det var noe galt med meg og at jeg ikke ville leve lenger. Hun sa bare igjen og igjen at jeg var flott som jeg var. Det hjalp ikke der og da, men jeg vet helt ærlig ikke om jeg hadde levd i dag hvis hun ikke hadde vært så god mot meg.” - Jente 17 år ”Takk, kjære bibliotekar på ungdomsskolen. Fordi du gjorde biblioteket til et fristed.” ¤  "Kjære klassestyrer i tre år ved ungdomsskolen på Vestlandet. Tusen takk for den beste støtte da jeg 20. april 2009 kom ut av skapet til deg, med en liten sammenkrøllet lapp som jeg hadde bært på i flere dager. Det sto "Du sa jeg kunne si det hvis det var noe, så .. jeg er lesbisk". "Nå ble jeg lettet", var svaret. Verden til denne da 14 år gamle jenta gikk fra svart til de fineste farger. Jeg fikk støtte gjennom hele ungdomsskolen av noen som visste og brydde seg. Jeg er så evig takknemlig." ”Takk for at du så meg.” ”The generally accepted rule is pink for the boys, and blue for the girls. The reason is that pink, being a more decided and stronger color; is more suitable for the boy, while blue, which is more delicate and dainty, is prettier for the girl.” - Ladies Home Journal, 1918 Copyright 2007-14 Gender Spectrum Kjønn ¤  Kroppslig kjønn (intersex) ¤  Sosialt kjønn/kjønnsuttrykk ¤  Kjønnsidentitet ¤  Juridisk kjønn Kjønnsidentitet ¤  Har ingenting med seksuell orientering å gjøre. Den personlige oppfatningen av hvilket eller hvilke kjønn man er. Opplevelsen er subjektiv og ikke nødvendigvis i samsvar med kroppens ytre anatomi, eller med andres oppfatning av hvilket eller hvilke kjønn en er. (Store norske leksikon) Kjønnsmangfold Cisperson ¤  Identifiserer seg som eller uttrykker seg ved samme kjønn som det som ble registrert ved fødsel. Transperson ¤  Identifiserer seg som eller uttrykker seg ved et annet kjønn enn det som ble registrert ved fødsel, eller ikke ved noe kjønn i det hele tatt. ¤  Noen vil omtales som hen, han, hun eller uten pronomen. ”Det handler om grunnleggende respekt for mennesker at hvis jeg sier at du skal bruke mannlig pronomen om meg, så gjør du det – helt uavhengig av hva du oppfatter meg som.” Snakk med sidepersonen i 2 minutt: Adam ønsker ikke å dusje med de andre guttene i klassen. I en samtale med deg forteller Adam at det er fordi Adam er jente. Hva gjør du? Seksuell orientering og identitet ¤  Forelskelse ¤  Tiltrekning ¤  Atferd ¤  Identitet Hvis disse komponentene ”stemmer overens” er det større sjanse for at jeg har det bra. Noen begreper Et kjapt spørsmål ¤  Bør en skeiv lærer være åpen om sin seksuelle orientering? ¤  Tenk ut noen punkter for og i mot ¤  Bør en heterofil lærer være åpen om sin seksuelle orientering? ¤  Syns du heterofili er greit? ¤  Ble du født hetero eller har du blitt sånn? ¤  Jeg har ikke noe imot heterofile. Heterofil praksis derimot ... ¤  For meg er det helt greit at du er hetero. ¤  Har du aldri hatt sex med en av samme kjønn? Hvordan vet du da at du ikke er homo? Heteronormativitet ¤  Vi er alle heterofile cispersoner til det motsatte er bevist, og samfunnets normer for kjærlighet er heterofile. ¤  Skeiv identitet og liv dannes i en heterofil kontekst. ¤  NB: Det er selvfølgelig ikke heterofili i seg selv som er utfordringen, men normer og forventninger. ¤  Når Kari forteller kollegaene sine på den nye jobben at hun og mannen var på kino i helgen, hører de at hun har vært på kino. ¤  Når Petter forteller kollegaene sine på den nye jobben at han og mannen var på kino i helgen, hører de at han er homo. ¤  lhbt-personer kommer ikke ut av skapet én gang, men ofte flere ganger hver eneste dag. Å ”komme ut” ¤  Heteronormativiteten gjør at man må redefinere seg selv og innta rollen som ”den som er annerledes” ¤  Heteronormativiteten gjør at man må ”komme ut” ¤  Dette kan oppleves sjelsettende for mange ¤  Internalisert homonegativitet og minoritetsstress ¤  Det går som oftest bedre enn man tror Det var ikke lett å fortelle mine foreldre at jeg var homofil. Jeg overbrakte dem min omhyggelig formulerte melding under Thanksgiving-middagen. Jeg sa “mor, kan du være så snill å sende sausen til en homofil?” Hun ga den til min far. En fryktelig scene fulgte. - Bob Smith ”Barn som vokser opp med homofile foreldre blir mobbet” ”Det er ikke foreldrenes seksuelle orientering som avgjør hvordan barna får det. Det er snarere faktorer som samlivskonflikter, sykdom eller stoffmisbruk hos foreldre, foreldrenes økonomiske situasjon, voldsproblematikk samt faglig og sosial fungering i skole og barnehage som er avgjørende for hvor godt barn har det – akkurat slik vi ser at tilfellet er for barn av heterofile.” E. Bache-Hansen (2013). ”Å ha foreldre av samme kjønn – hvordan er det og hvor mange gjelder det?” Minoritet i andre potens ¤  Ikke anta ¤  Åpenhet er ikke nødvendigvis riktig for alle ¤  Det finnes liberale religiøse retninger i alle religioner ¤  Et godt nettverk fremmer åpenhet og motvirker psykisk uhelse Interseksjonalitet ¤  Å bære flere minoriteter samtidig ¤  1 minoritet + 1 minoritet = ikke 2, men en helt individuell opplevelse Hvorfor er dette relevant? ¤  Fordi antakelsene våre bygger på stereotypier og fordommer = vi kan ta feil. ¤  Implikasjoner for folk som jobber med folk: ¤  I størst mulig grad la folk få definere seg selv. ¤  Det er ikke nødvendigvis eleven du tenker på som ”annerledes” som har størst behov for et inkluderende samfunn. ¤  Det finnes mange homofobe og transfobe LHBT-personer. ”Vi på vår gruppe er enige om at vi ikke har noe imot de homofile” Fra boken Seksualitet i skolen. Gruppearbeid om abort, prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer og homofili. Toleransepedagogikk vs. normkri2sk pedagogikk ¤  Toleransepedagogikk – Vi (les: de heteroﬁle) må være snille med de homoﬁle. ¤  Usynliggjør mangfold og gir normpersoner reB 2l å ha synspunkter om avviker. ¤  Normkri0sk pedagogikk -‐ Utgangspunkt: Alle er mennesker og alle er forskjellige. Bruke utrykket: ”de av oss som…” ¤  Legger ansvaret på alle for å jobbe mot diskriminering, ikke kun de som avviker. Mobbing og trakassering ¤  I en rapport fra 2012 hadde 53% av guttene og 30% av jentene i 9. klasse kalt en klassekamerat “homo”, “lesbe” eller “soper” den siste uken. ¤  Mange rapporterer at dette ikke blir slått ned på i skolen. ¤  Rapporten anbefaler skoler å: ¤  Inkludere nulltoleranse i skolens handlingsplan mot mobbing. ¤  Bygge kompetanse hos lærerne i forebygging og håndtering av slike skjellsord. ¤  Øke kunnskapen hos elevene om konsekvensene av slik språkbruk. ¤  At lærere griper inn på samme måte som ved bruk av rasistiske ytringer. Kilde: Hilde Slåtten, 2012: “Erfaringer med tiltak for førebygging og handtering av homo- og horerelaterte kallenamn i ungdomsskulen.” Fra Helsestasjonen for LHBT-ungdom Gutt 16 år ”Jeg sliter med å innrømme til meg selv at jeg homofil, så jeg har på en måte stemplet meg selv som bifil. Jeg holdt det inne i ca. 3 år før jeg rett og slett var nødt til å si det til noen. Det er én person som vet det og jeg sa til den personen at jeg var bifil. Det er et veldig homofobt miljø her, og hver gang jeg kommer hjem fra skolen er jeg helt utslitt etter å ha hørt alle skjellsordene om homofile. Jeg er ikke en sånn ”stereotype” heller, og kjenner ikke en eneste en som er homofil. Alle vennene mine sier selv at når to gutter kysser blir det bare feil og ekkelt. Jeg går rundt med en stor skyldfølelse på en måte og sliter med å få sove. Klarer ikke konsentrere meg om noe annet.” Hva gjør du dersom en LHBT-elev åpner seg for deg? ¤  Lytt ¤  Bekreft og anerkjenn ¤  La eleven definere seg selv ¤  Kartlegg nettverk ¤  Still gjerne spørsmål – ”vil du snakke mer om dette?” ¤  Nevn ressurser som Ungdomstelefonen ¤  Helsesøster? LHBT i undervisningen Noen forslag: ¤  Samfunnsfag: Les og diskuter boken Barnehagedagen eller And Tango makes three. Ta en tur på biblioteket, finn bøker der familieformer er representert. Hvilke familier finner vi? ¤  Religion, livssyn og etikk: Lag collagen ”Kjønn på mange måter”. Diskuter i klassen: Hvordan kan samfunnet bedre ivareta de av oss som er og gjør kjønn på mange måter? ¤  Norsk: Skriv en novelle uten bruk av pronomene ”han” og ”hun”. Diskuter i etterkant hva det gjør med teksten. ¤  Naturfag: Hvordan tematiserer læreboka heterofil og homofil sex? Kan elevene skrive om et seksualitetsavsnitt i læreboka? (Røthing) ¤  Matte: Gå sammen to og to. Dere er nå et par som skal kjøpe bolig sammen og dere skal regne ut hvor mye dere kan få i lån. ¤  Kunst og håndverk: Tegn alle de ulike familiene du kan komme på. Læreverkene ¤  Lærebøker er også skrevet i en heteronormativ kontekst. ¤  To ulike lærebøker definerer ’seksuell debut’ på følgende vis: ¤  Å ha samleie første gang. ¤  Første gang du har sex med noen andre enn deg selv. ¤  Hva er forskjellen på disse to definisjonene? (Ref: Åse Røthing) Hvem er LHBT-inkluderende undervisning viktig for? ¤  Lhbt-elever ¤  Elever med lhbt-søsken, foreldre, familiemedlemmer, venner. ¤  Lhbt-kollegaer, foreldre osv. ¤  Elever som bryter med kjønnsforventninger ¤  Alle Hva kan du gjøre? ¤  Tørre å ta opp temaet og utfordre normene ¤  Ikke anta. La folk få definere seg selv ¤  Lytte og la folk prate. Stille åpne spørsmål ¤  Vise at du setter pris på folks åpenhet og anerkjenne folks følelser ¤  Uttrykke kunnskap om variasjon i seksuell orientering og kjønnsuttrykk ¤  Snakke positivt om LHBT når det er relevant ¤  Ta ansvar for egen usikkerhet og ordbruk: ØV! J ¤  Åpne opp språket. Bruke kjønnsnøytrale ord og begreper som for eksempel ”kjæreste” i stedet for ”han” og ”hun”. Bruk rett pronomen ¤  Være åpen om egen lhbt-status hvis det føles greit ¤  Slå ned på homorelaterte skjellsord hver gang det er mulig. Nulltoleranse ¤  Vær forsiktig med å dele inn i grupper etter kjønn ¤  Vurdere kjønnsnøytrale toaletter og garderober ¤  Vise til ressurser som Ungdomstelefonen. Ha materiell/ flagg eller lignende tilgjengelig Involvering/engasjement Begrep/teori Kunnskap - tilegnet viten Empati - gjenkjennelse Anvendelse Praksis - øvelse i metodikk Ken Heap Ressurser Flere ressurser ¤  Rosa kompetanse skole – hilde@llh.no ¤  Røthing og Svendssen: Seksualitet i skolen. Perspektiver på undervisning. ¤  Utdanningsdirektoratet: “Seksualitet og kjønn. Et ressurshefte for lærere i grunnskolen”. ¤  Vår hjemmeside: www.llh.no Tusen takk for meg! ¤  Rask evaluering ¤  Like oss veldig gjerne på Facebook: www.facebook.com/rosakompetanse