Seksuell helse og seksuell trakassering frode@llh.no – 913 55 998 – http://seksuelltrakassering.no/ Tidlig innsats Økt gjennomføring i vgo Ny GIV Helsefremmende læringsmiljø § 9a -1 Godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Psykisk helse Levevaneområdet Fag Mobbing Kantine/kosthold Kroppsøving Seksuell trakassering Antidoping Matmaifest- Grønt kompetansesenter Snus og røykfri skole Fysisk aktivitet Trafikksikkerhet Risikoutsatte unge menn Prestasjoner henger sammen med trivsel og et godt og helsefremmende læringsmiljø Om prosjektet Seksuell Helse • Handlingsplan mot seksuell trakassering STFK • Fylkesmannen, fylket og LLH Trøndelag • Styringsgruppe: – – – – – – Jorunn Lervik, folkehelserådgiver, Fylkesmannen John Tore Vik, rådgiver, fylkeskommunen Randi Kristin Svarva, prosjektleder Ny Giv, fylkeskommunen Mads Dragåsøien, tillitsvalgt, Ungdommens fylkesutvalg (UFU) Eivind Rindal, styreleder, LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder, Seksuell helse og trakassering • Ressursgruppe: – Bredt sammensatt med hovedpartnerne SMISO, OBU/UngPro, RVTS – Innspill, råd, evaluering og kvalitetssikring av prosesser. Prosjekt og delprosjekter • Kompetanseheving – Skolebesøk og rådgivning for skole og skolehelsetjeneste – Undervisning om seksualitet i skolen – Utvikling av undervisningsfilmen ”Grenser” om seksuell trakassering med tilhørende pedagogisk opplegg – Selvforsvar for jenter – Samtalepedagogisk opplegg om respekt og grenser for gutter • Systemutvikling – Utvikling av veileder for elevsamtalen – ”den vanskelige samtalen” • • • • Kunnskaps- og faktadel Faglige anbefalinger for elevsamtalen Juridisk del Pedagogisk/didaktisk del – Ses i sammenheng med utvikling av ny handlingsplan mot mobbing og seksuell trakassering Seksuell Helse • Frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse, og som forstyrrer en seksuell relasjon. • Frihet fra organisk sykdom, skade eller lyte som forstyrrer de seksuelle og reproduktive funksjoner. • Evnen til å kunne glede seg over sin seksualitet og forplantning i samsvar med både en personlig og sosialt forankret etisk og verdimessig grunnholdning. Seksuell trakassering • Sosialt uønskede og upassende handlinger med seksuelle innslag. (O’Donohue et al. 1998) • Seksuelle eller kjønnede tilnærmelser som er uønskede, truende eller uvelkomment for den som blir utsatt (Helseth, 2007). • Handlingen har negative konsekvenser for mottakeren. Handlinger som regnes som seksuelt trakasserende er bl.a.: nedsettende bemerkninger, kommentarer om kropp m.m., blikk/stirring, spredning av seksuelle rykter, spredning av nakenbilder på nett, holdt fast/presset mot vegg, intim beføling. • Seksuell trakassering er uønsket oppmerksomhet og handling som er plagsom og skadelig for den som rammes. Som all form for trakassering er det en maktdemonstrasjon, hvor nedverdigelse eller fornedring på grunn av kjønn er det sentrale. Det er den som oppfatter seg som utsatt for seksuell trakassering som har rett til å definere hva som er uønsket seksualisert oppmerksomhet. • Verbal seksuell trakassering – bruk av kjønnede ord som ”hore” og ”homse”, kommentarer om kropp, utseende eller privatliv, samt forslag eller krav om seksuelle tjenester. • Ikke- verbal seksuell trakassering – omfatter seksuelt ladet stirring, samt mer indirekte former som ryktespredning og at noen legger ut bilder med seksuelt innhold av personen på Internett eller sprer dette via mobiltelefon. • Seksuelle overgrep – fysisk krenkelse av kroppslige grenser, beføling og voldtekt. • Andre forhold som spiller inn på om oppmerksomhet kan betegnes som trakassering: • Hvor grov handlingen har vært. • Tid og sted for handlingen. • Om handlingen har pågått over tid. • Avhengighetsforhold og maktforskjeller mellom trakasserer og den som blir trakassert. Omfang av seksuell trakassering Mobbing og digital mobbing • Mobbing kjennetegnes av følgende tre forhold: – Negativ eller ondsinnet atferd – Som gjentas og foregår over tid – I et forhold som er preget av ubalanse i styrkeforholdet mellom partene; den som blir utsatt har vanskelig for å forsvare seg • Digital mobbing skjer via elektroniske kontaktformer som mobiltelefon eller internett, og kjennetegnes ved at: – Den foregår uten direkte kontakt mellom mobberen og den som mobbes. – Den kan skje når som helst og hvor som helst. – Den kan raskt spres til store grupper av mottakere. – Svært mange av de som mobbes digitalt, blir også mobbet på mer tradisjonelle måter, og de som mobber digitalt mobber også ofte på andre måter. – I tillegg kan det ofte være vanskelig å identifisere hvem som egentlig er avsenderen. Omfang • 17 % av elevene i grunnskolen er innblandet i mobbing med en viss regelmessighet – enten utsatt for mobbing, mobber eller begge deler. • 12 % er utsatt for mobbing. • 7 % mobber andre elever. • 2 % er både utsatt for mobbing og mobber selv. • 5 % av elevmassen er innblandet i mer alvorlig mobbing som skjer minst en gang i uken. – To til tre ganger så mange elever blir mobbet på skolen sammenlignet med på skoleveien. – Omtrent halvparten av mobbingen skjer i friminuttene. – Skolen er altså det stedet der mesteparten av mobbingen foregår, og det legger et spesielt ansvar på skolens ledelse og lærere. – 70 000 elever mobbes årlig. (Olweus) • 48 % av homofile gutter utsettes for mobbing og trakassering (Roland) Gruppemekanismer Senkning av moralske/etiske terskler – offeret stigmatiseres og ”merkes” • gradvis synkende empati med offeret • gradvis økende aksept for krenkelsene Asymmetriske forhold • Ujevn eller skjevfordeling i maktforholdet mellom partene – Den som krenker har som regel både fysisk og psykisk overtak – Den som krenkes har lite motmakt og evne til å yte motstand Risiko – sårbarhet – skadelig virkning • Graden av skadelig virkning av mobbing og seksuell trakassering vil avhenge av alvorlighetsgrad og andre risikofaktorer barnet er omgitt av og graden av sårbarhet det bærer med seg. • Risikofaktorer forbundet med familie og oppvekstvilkår – – – – – Rus Vold i nære relasjoner Psykiske vansker Manglende ressurser og kapasitet til å følge opp barnets behov Skilsmisseproblematikk • Grunnleggende risikofaktor – Manglende tilknytningsprosesser tidlig i livet – Kan medføre problemer mht. det samme senere i livet – Hvor vondt må jeg ha det for få hjelp? Den som krenker Viktig å stoppe den som krenker andre i tide, står i fare for å utvikle: • positive holdninger til vold • norm- og regelbrytende atferd • et negativt menneskesyn Likevel: • populær blant elever og lærere • høyere sosial status enn offeret Men: • senker etiske og moralske terskler • sosial smitte • en negativ miljøfaktor • utrygghet og frykt • frafall i skole og arbeidsliv • kriminalitet • rus • overgrep og vold •økt grad av aggresjon • manglende empatiske evner • manglende impulskontroll Ofre for trakassering Vil alt etter grad av sårbarhet få problemer mht.: • relasjoner • selvforsvar • skoleprestasjoner • mestring • frafallsproblematikk • integritet • selvbilde • selvbestemmelse • selvtillit • psykiske helse • fysisk helse • utvikling Vil i framtiden kanskje trenge hjelp, støtte og tilpasningstiltak mht: • psykologisk/psykiatrisk behandling • utdanning, arbeids- og familieliv • behandling av somatiske plager Ofre for mobbing og trakassering har en normal profil, men: • litt mer følsomme enn andre • avmaktige i forhold til aggresjon Tegn og signaler • • • • Depresjon Fallende interesse for familie, venner, skole og arbeid Mindreverdighetsfølelse Angst og traumer – Søvnproblemer – Vansker med å ”fungere” på dagtid – Unngåelsesatferd og frafall • Rus • Doping • Senvirkninger og utvikling av alvorlige psykiske lidelser – Selvskading og spiseforstyrrelser – Posttraumatiske symptomer og stresslidelser - PTSD – Selvmordsproblematikk Som tema i elevsamtalen • Elevsamtalen – ”den vanskelige samtalen” – Kan føre til ulike reaksjoner – sinne, aggresjon, ny krenkelse, retraumatisering, beskyldninger, lettelse – Sørg for at samtalen holdes på et lavt stressnivå • Bruk egnet rom • Uttrykk ektefølt bekymring og ønske om å kunne bistå/bidra • Ikke lov mer enn du kan holde, opplys om både taushets- , opplysnings- og handlingsplikt ved bekreftelse av bekymring • Still åpne spørsmål, tillitsfølelse og åpenhet er viktig for den unge – Jeg har en følelse av at du ikke har det så bra, stemmer det? – Jeg er bekymret for deg, kan du fortelle meg litt om hvordan du har det? – Hva er det som plager deg? • Eleven er i fokus – læreren setter seg selv ”til side” Det store bildet • 5 % av arbeidsstokken mobbes, det tilsvarer 100 000 arbeidstakere i Norge. • 75 % av de voksne som har vært utsatt for mobbing utvikler symptomer på posttraumatisk stress (PTSD) som kjennetegnes ved hyperaktivering, påtrengende tanker/følelser og unngåelsesatferd. • 55 % av arbeidstakerne som mobbes tar ut 3 eller flere sykmeldinger i løpet av 12 mnd. • 50 % av klientene innenfor psykologiske tjenester og psykiatri oppgir at de har vært mobbet som barn og ungdom. • 27 % av norske fagforeningsmedlemmer mener at mobbing reduserer effektiviteten i bedriften. • Ofte resultat av høyt konfliktnivå i arbeidsmiljøet. • manglende kunnskap og bevissthet i ledelsen av bedriften. • terskler og toleranse - senkes og flyttes om de negative miljøfaktorene ikke håndteres. • sosial smitte. Seksuelle overgrep Straffeloven kapittel 19 • Seksuelle overgrep inndeles i tre kategorier: - Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd - Seksuell handling - Seksuell omgang Seksuelle overgrep Hvem er overgriperen? • • • • • Menn Kvinner Alle sosiale lag Unge gutter og jenter De fleste overgrep begås av en person i barnets familie eller nærmiljø Tegn og signaler hos ungdom • • • • Tilbaketrukne, innesluttet eller forvirret Utagerende Synkende skoleprestasjoner, skulk Rømming, rusmiddelbruk, kriminelle aktiviteter • Økt selvmordsfare, selvskading Tegn og signaler hos ungdom forts. • • • • Angst, tvangslidelser, depresjoner, psykoser Ukritiske seksuelle forhold Spiseforstyrrelser Kan forgripe seg seksuelt på jevnaldrende/ yngre barn Hvorfor forteller ikke barn/unge • • • • • Skyld – og skamfølelse Lojalitet Redd for å ikke bli trodd Har ikke ord Kan ha blitt truet Hvorfor forteller ikke barn/unge fort… • • • • Ingen å fortelle det til Ville beskytte andre Redd for konsekvensene Har få minner, usikker på om overgrep faktisk har skjedd, dissosiering «Jeg skulle ønske noen hadde spurt» Ungdom og seksuell utprøving Nysgjerrighet, risiko, sårbarhet og internett Ladejarlen 13.mars 2012 Steinar Nilsen og Anne Grytbakk UngPro, Kirkens bymisjon Fakta • • • • • • • En seksualisert oppvekst Ungdom etterlyser voksnes engasjement Ungdom oppsøker risiko og spenning Sårbarhetsfaktorer Gutter er også utsatt Voksne utnytter ungdoms uerfarenhet og nysgjerrighet Internett en arena på godt og vondt • Barn og ungdom underkommuniserer seksuell oppmerksomhet på nettet av redsel for foreldrenes reaksjoner. • ” Jeg skrev en stil om hvordan jeg ble seksuelt utnyttet av han jeg møtte via internett. Jeg fikk tilbake stilen uten en eneste kommentar men med en grei karakter....”( jente 15 år) Hva kan vi voksne gjøre når vi er bekymret? • Ungdom forventer at vi voksne griper inn selv om de avviser vår hjelp • Foreldre håper at skolen og helsesøster avdekker og handler • Det er vanskelig å tolke ungdoms signaler • Så vi må spørre oss fram til hvordan de unge har det • Voksne må snakke sammen om sine bekymringer Ansvarsfordeling • • • • Plikt som lærer å ta tak i bekymringen Meldeplikten - Lov om barneverntjenester Barnvernet utreder saken Politiet etterforsker • Anonyme drøftinger er noen ganger lurt • Kommunikasjon Kunnskap Samarbeid Samtalen som verktøy • • • • • • Viktig å planlegge tid, sted og form Vær åpen og spørrende Unngå konfrontering La de unge fortelle La de unge får bruke sine begrep og uttrykk Vær varsom med å definere på vegne av den unge • Avklar taushetsplikt og meldeplikt Gjensvarsmodeller • • • • Åpne spørsmål – lukkede Avgrensende spørsmål – utvidende Affektive spørsmål – kognitive Konfronterende spørsmål – støttende • Fokuser på opplevelser og følelser mer enn fakta. • Si hvordan du vil gå videre med det du har fått vite. ”Når man forteller om en voldtekt vil man ikke forklare seg eller bli utfordret. Man vil heller ikke ta imot fordommer eller vurderinger. Jeg vil ikke belastes med andres følelser om det som faktisk hendte. Jeg vil bli akseptert, respektert og lyttet til” (Emilie)