26 BERGENS TIDENDE SØNDAG 30. MAI 2010 byen I sin fineste skrud GLITTER: Kronebrudene glitret i sølv og gull. Fra venstre Kjersti Titlestad i Jølstrabunad, Torill Stubsve i Lusterbunad, Helena Flotve i Strandebarmbunad og Merete Titlestad i Osterøybunad. Åtte kronebruder vakte oppsikt i Bergen sentrum i går. Aldri har så mange kronebruder fra Vestlandet vært samlet i Bergen. TOR KRISTIANSEN KNUT EGIL WANG (foto) tor.kristiansen@bt.no – Kronebrudene er ekstraordinært fine. Når vi denne helgen markerer at Norges Husflidslag er 100 år og Hordaland Husflidslag 115 år, passer det ypperlig å vise dem frem, sier Janniche Ryssdalsnes, konsulent i Norges Husflidslag Hordaland. Det skinte virkelig i sølv, gull og vakre farger da kronebrudene vandret rundt i all sin stas på Vågsallmenningen i går. Både turister og bergensere tok frem alt de hadde av fotoapparater og mobilkamera for å få med seg et verdifullt bilde hjem. Viser mangfoldet – Kronen er litt tung å ha på hodet. Jeg merker den godt. Men denne festbunaden fra Strandebarm er vakker. Jeg føler meg virkelig oppkledd i den og det er kjekt å vise den frem. Bunaden er en viktig del av hjembygden min, sier Helena Flotve. VAKTE OPPSIKT: Kronebrudene vakte oppsikt på Vågsallmenningen i går. I midten står Aimee Fyllingen i Nordhordlandsbunad. Bunadene representerer noe av det særpregede fra Norge. Å presentere brudebunader i solskinnet i Festspilltiden passer ypperlig. De åtte brudebunadene som ble vist frem i går var bunader fra Nordhordland, Austevoll, Voss, Osterøy, Strandebarm, Luster, Jølster og Fana. – Vi holder tradisjonen i hevd. Samtidig viser vi mangfoldet. Utrolig mye håndverkskunnskap er knyttet til bunadene. Det er rent synd at dagens barn og unge lærer så lite om å sy i skolen. Færre besteforeldre kan kunsten. Derfor er husflidslagene viktige, sier Janniche Ryssdalsnes. Akkurat nå gleder hun seg over økt tilstrømning av nye medlemmer. 100 kom til siste år. Dermed har Hordaland Husflidslag nå 1600 medlemmer. Forsiktig med å klemme Å pynte en kronebrud tar lang tid. Hver av jentene hadde to personer rundt seg som hjalp dem med å få alt på plass. Jøl- GODE HJELPERE: Helena Flotve og de andre kronebrudene hadde alle to som hjalp dem med pyntingen. strabunaden var mest krevende. Inger Marie Segrov og Tale Halsør trengte lang tid på jobben. – Bunaden er fra 1600-tallet og har særpreg. Underlaget festes først på hodet. Så kommer sølvet som dannet kronen. Sløret festes bak mot slutten og til sist kommer sølvkniplingen og gullkniplingen. Her går med så mange nåler at brudgommen må være litt forsiktig med å klemme bruden, sier Inger Marie Segrov. Kjersti Titlestad, som til daglig jobber som elektriker, synes det er gøy å vise frem Jølsterbunaden. Nå lurer hun på hvordan hun egentlig ser ut. For noe speil å se i finnes ikke på Vågsallmenningen. Torild Finsrud Velure går foran kronebrudene noen runder på Vågsallmenningen og forteller publikum hva slags bunader de ser. – Jeg har selv prøvd å gjenkjenne og plassere bunadene. De er så vakre. Dette var et flott syn, sier Agathe Holmefjord.
© Copyright 2024