Åtte krone- bruder vakte oppsikt i Bergen sentrum i går. Aldri har så

26
BERGENS TIDENDE SØNDAG 30. MAI 2010
byen
I sin
fineste
skrud
GLITTER: Kronebrudene glitret i sølv og gull. Fra venstre Kjersti Titlestad i Jølstrabunad, Torill Stubsve i Lusterbunad, Helena Flotve i Strandebarmbunad og Merete
Titlestad i Osterøybunad.
Åtte kronebruder vakte
oppsikt i Bergen
sentrum i går.
Aldri har så
mange
kronebruder fra
Vestlandet vært
samlet i Bergen.
TOR KRISTIANSEN
KNUT EGIL WANG (foto)
tor.kristiansen@bt.no
– Kronebrudene er ekstraordinært fine. Når vi denne helgen
markerer at Norges Husflidslag
er 100 år og Hordaland Husflidslag 115 år, passer det ypperlig
å vise dem frem, sier Janniche
Ryssdalsnes, konsulent i Norges
Husflidslag Hordaland.
Det skinte virkelig i sølv, gull
og vakre farger da kronebrudene vandret rundt i all sin stas
på Vågsallmenningen i går. Både
turister og bergensere tok frem
alt de hadde av fotoapparater og
mobilkamera for å få med seg et
verdifullt bilde hjem.
Viser mangfoldet
– Kronen er litt tung å ha på
hodet. Jeg merker den godt. Men
denne festbunaden fra Strandebarm er vakker. Jeg føler meg
virkelig oppkledd i den og det er
kjekt å vise den frem. Bunaden er
en viktig del av hjembygden min,
sier Helena Flotve.
VAKTE OPPSIKT: Kronebrudene vakte oppsikt på Vågsallmenningen i går. I midten står Aimee Fyllingen i Nordhordlandsbunad.
Bunadene representerer noe
av det særpregede fra Norge. Å
presentere brudebunader i solskinnet i Festspilltiden passer
ypperlig. De åtte brudebunadene
som ble vist frem i går var bunader fra Nordhordland, Austevoll,
Voss, Osterøy, Strandebarm, Luster, Jølster og Fana.
– Vi holder tradisjonen i hevd.
Samtidig viser vi mangfoldet.
Utrolig mye håndverkskunnskap
er knyttet til bunadene. Det er
rent synd at dagens barn og unge
lærer så lite om å sy i skolen.
Færre besteforeldre kan kunsten.
Derfor er husflidslagene viktige,
sier Janniche Ryssdalsnes.
Akkurat nå gleder hun seg over
økt tilstrømning av nye medlemmer. 100 kom til siste år. Dermed
har Hordaland Husflidslag nå
1600 medlemmer.
Forsiktig med å klemme
Å pynte en kronebrud tar lang
tid. Hver av jentene hadde to
personer rundt seg som hjalp
dem med å få alt på plass. Jøl-
GODE HJELPERE: Helena Flotve og de
andre kronebrudene hadde alle to som
hjalp dem med pyntingen.
strabunaden var mest krevende.
Inger Marie Segrov og Tale Halsør
trengte lang tid på jobben.
– Bunaden er fra 1600-tallet
og har særpreg. Underlaget festes først på hodet. Så kommer
sølvet som dannet kronen. Sløret festes bak mot slutten og til
sist kommer sølvkniplingen og
gullkniplingen. Her går med så
mange nåler at brudgommen må
være litt forsiktig med å klemme
bruden, sier Inger Marie Segrov.
Kjersti Titlestad, som til daglig jobber som elektriker, synes
det er gøy å vise frem Jølsterbunaden. Nå lurer hun på hvordan
hun egentlig ser ut. For noe speil
å se i finnes ikke på Vågsallmenningen.
Torild Finsrud Velure går foran
kronebrudene noen runder på
Vågsallmenningen og forteller
publikum hva slags bunader de
ser.
– Jeg har selv prøvd å gjenkjenne og plassere bunadene. De er så
vakre. Dette var et flott syn, sier
Agathe Holmefjord.