1. No category

FEBRUAR 2014
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.23 Side 1
LÆRERNES YRKESFORBUND
Nord Norsk vinterfjell i februar.
LES OM: Uniformerte vakter - LYs nye nestleder - Har skolen spilt falitt? Kjenner du til apper? - Vi ble med Risdal touring Det omvendte klasserommet - Fordeler ved å studere på nett
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.23 Side 2
Leder’n
Innholdsfortegnelse
Lederen og innhold . . . . . . . . . .
2
Redaktøren har ordet . . . . . . . . .
3
Uniformerte vakter i vgs. . . . . . .
4
Elev/student og gratis
medlemskap i LY . . . . . . . . . . . .
6
LYs nestleder . . . . . . . . . . . . . . .
7
Har skolen spilt fallitt . . . . . . . . . 8-9
Kjenner du til apper? . . . . . . . . . 10
Lærlingekontrakt starter tidlig . . 11
Vi ble med Risdal touring. . . . .12-13
Bruk av ADAX i HMS i vgs.. . . 14-15
Innstallering av apper . . . . . . . .16
Dårlig akustikk påvirker lærernes
arbeidsmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . 17
Det omvendte klasserommet 18-19
Interessante ting fra KS
. . . . . . 20
Medlemsfordeler . . . . . . . . . . . . 20
Fordeler ved å studere på nett . 21
Nettbasert undervisning i VGS . 22
Det muntre hjørne og
Viktige adresser
. . . . . . . . . . . . 23
YS master card . . . . . . . . . . . . . 24
Oppsigelse når du er syk§§ . . . 24
Redaktør: Idar R Andersen
Telf. 915 66 698
Email: i-raga@online.no
Layout: Copyright Grafisk Design
Trykk: Kraft Digital print AS
Opplag: 350 eks.
Forsidefoto: Idar R Andersen
Vi er godt i gang ut i det nye
året, jeg benytter anledningen å
ønske alle LY medlemmer et godt
nytt år.
LY har fått ny hjemmeside og
den
videreutvikles
stadig.
Se: ly.no
På nyåret er vi klare til vårens forhandlinger. Arbeidet så langt
har vært å utarbeide strategier og styringsdokumenter. De er nå
oppe til behandling i YS sektorstyrene.
Vårens oppgjør blir spennende. Politikerne snakker om å styrke
skolene, men vet de hva de snakker om? Etter det jeg erfarer er det
tre punkter som må innfris.
• Økt lærerlønn, slik at det igjen blir et statusyrke.
• Utarbeide vurderingsplaner for hvordan god undervisning kan
måles.
• At de enkelte skoler har frie midler til å iverksette tiltak for svake
elever.
Det er ikke sikkert at høye karakterer alene gir et godt bilde av
god læring. Elever er forskjellige og har ulik erfaring og kunnskap
med seg inn i den videregående skole. De virkelig gode lærerne,
finnes kanskje ofte i klasser med elever som ikke har med seg
gode karaterer inn til videregående skole. Likevel klarer de gode
lærerne å løfte elevene sine mer enn det man kunne forvente og
de går ut med middels gode og gode karakterer.
Altså elever som har stor karakterutvikling. Disse elevens læringsbragd blir som regel ikke sett ved undervisningsvurderinger,
for de blir usynlige i den middels gode massen.
Hadde de pedagogiske lederne på den enkelte skole hatt nok
midler til å sette inn tiltak som ekstra lærere etc. kunne muligens
denne elevgruppen kommet mye lengre. Dette hadde etter mitt
skjønn løftet resultatene betraktelig. Disse ressursene hadde også
kommet til nytte for gode elever.
Når det blir satt inn mer ressurser får man et løft. Det blir enklere å differensiere for den enkelte elev og variere bedre med henblikk på metodevalg i undervisningen.
Det hadde vært ønskelig om flere av våre LY-medlemmer kunne
sende inn noen tanker og ideer rundt dette tema, vi er tjent med å
sette fokus på «satsing i skolen» og få i gang en god debatt.
Send noen ord til vår kjære redaktør Idar Andersen.
Email: i-raga@online.no
Lykke til med undervisning i tiden fremover.
Svein Erik Engebretsen
Forbundsleder
Les på LY sin hjemmeside der ligger LY-NYTT: LY.no
2
LY-NYTT Februar 20134
Redaktøren har ordet:.
IDAR R. ANDERSEN
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.23 Side 3
Julen er nå forbi og som redaktør for blad
nr. 12 har jeg igjen noen synspunkter på stoff
til LY-NYTT. Vi har en lærerstab i LY som ikke
akkurat klør av skrivelyst. Bladet blir mye en
ensidig sak fra redaktøren sin side. Jeg skulle
ønske meg noen kritiske innlegg eller noen
solskinns historier fra deres skolehverdag.
Skjer det ikke noen gode pedagogiske opplevelser som dere kunne dele med andre?
Hva skjer av tekniske nyvinninger innen pedagogikken? Hvem har opplevd et utmerket
samarbeid med næringslivet der elevene er
koblet opp mot matnyttige prosjekter? Har
noen av dere startet på «Det omvendte klasserommet?»
LY har avviklet 100 års jubileum på en fantastisk fin tur Oslo-Kiel og et nytt friskt styre
har tatt over. Hvilke fine opplevelser og nyttige innspill til LY-NYTT kan det nye styret
varte opp med? Hvordan er arbeidsmulighetene for det nye styret for å kunne gjøre en
utmerket jobb for LY-medlemmene? Hva savner dere som medlemmer at vi tar opp i LYNYTT?
Her forventer jeg innspill fra det nye
styret og deres viktige arbeidsoppgaver fastlagt på Landsmøtet. Hva skjer etter festtalene
på landsmøtet? Hva har skjedd med de nye
vervebrosjyrene for medlemmer og
elever/studenter? Har landsmøtedelegatene
startet ny verving til LY? Er det noe i veien
med brosjyrene som ble utarbeidet til Landsmøtet og vedtatt tatt i bruk? Hva kan i så fall
jeg som redaktør gjøre – forslag?
I desember utgaven av LY-NYTT er en stor
del av stoffet hentet fra UiA for å synliggjøre
det som vil møte de fleste lærerne i fremtiden
nemlig digitale undervisningsformer og digitale eksamensformer. I 6. klasse i barneskolen er digitale hjemmeoppgaver tatt i bruk.
Her vises til internett kurs i studie-strategi,
slutt på papireksamen, hva er e-læring og det
digitale universitet for å nevne noe som bare
velter inn over lærerstaben der enkelte lærere viser vei i godt tempo. Andre lærere er
helt fraværende og stritter imot en slik utvikling. Disse lærerne som går foran og viser vei
er også i utlandet for å høste erfaring med
slike pedagogiske undervisningsformer. Hvor
langt er din skole kommet på dette området?
Her kommer lærerstaben både i videregående skoler, høyskoler og universiteter til å
møte store utfordringer med å legge til rette
for digitale pedagogiske undervisningsformer
som er tilpasset den nye generasjon av ung-
dommer. Nåtidens ungdommer og helt ned i
7-8 års alderen er tilpasset smarttelefoner,
iPad, Nettbrett og daglig bruk av PCer både
hjemme og på skolen.
Vil nettbasert undervisning ramme dere
som en kanonkule når elevene/studentene
stiller krav om en mer fremtidsrettet undervisningsform der all undervisning i tillegg til
forelesninger vil måtte legges ut på nett til fritt
bruk. Det vil da ikke alene holde med Kritt og
tavle eller Power Point som det eneste pedagogiske verktøy. Nei, her snakker vi om «Det
omvendte klasserommet»
Som dere ser av denne utgaven fra
redaktørens side er det nettbasert undervisning det legges fokus på da det er dette
jeg merker elevene/studentene etterspør i
den norske skolen. Disse elevene/studentene er i en travel hverdag med både skole
og jobb. Her er det behov for raskt å kunne tilegne seg kunnskaper, på buss, trikk og ellers
på fritid. Studentene etterspør da «det digitale universitet» og elevene etterspør «Den
digitale videregående skole». På enkelte skoler er det snakk om utskifting av enkelte
lærere som ikke oppdaterer seg på nye
pedagogiske verktøy for undervisning og
læring. Hvordan er det med dere? Skal vi få
et mer saksorientert LY-NYTT må flere medlemmer engasjere seg med aktuelle artikler.
Tlf.nr.: 915 66 698.
Email: i-raga@online.no
LY-NYTT Februar 2013
3
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.23 Side 4
Uniformerte vakter i
alle friminutter på
Sam Eyde vgs. Arendal
Intervju med rektor og andre ansatte:
1. Skolen har skriftlige avtaler med de forskjellige organisasjonene.
2. Det er inngått individuelle avtaler i de ansattes arbeidsplaner – avdelingsvis.
3. Inspeksjonsvakt lister for hver enkelt avdeling,
og som gjelder for fire uker på hver avdeling.
Ca. 3-5 timer som inngår i arbeidsavtalene for
hver enkelt lærer og andre tilsatt. Over 300 ansatte som alle går vakter etter oppsatte vaktlister. Det settes opp vaktlister for rektor, lærer,
vaktmestre og andre tilsatte.
Hva var bakgrunnen for disse mange tiltakene?
1. Rusutfordringer i media, Politiske innspill. Foresattes bekymringer, Versting stempel.
I det store folkehavet i skolegården var det
mange ungdommer som slet med angst og
depresjon:
2. Hvilke erfaringer hadde vi på nåværende tidspunkt? Hvordan kunne vi som en vgs. forebygge en videre utvikling av de negative
erfaringene? Hva hadde andre skoler erfart av
lignende ting? Politiets erfaringer om hva som
hjalp – Samarbeid? Vi visste at voksenkontakt
hjalp i mange sammenhenger på en mer uformell arena. Det var to gode hensikter: relevant
gjengmiljøer på en stor skole skulle ikke få gro
rot, og vi ønsket et overblikk for å kunne gripe
inn med gode tiltak.
4
LY-NYTT Februar 20134
Bildet viser et Knippe uniformerte vakter i hyggelig samtale i et av friminuttene ved skolen.
Foto: Idar R Andersen
Hvilke andre effekter var det å ta hensyn til ?
1. Det var blitt en ekstra stor skole med nye utfordringer. I det store folkehavet i skolegården var
det mange ungdommer som slet med angst og
depresjon. Når voksne har vært ute i friminuttene hadde det vært spesielt mye lettere for
disse elevene. Trykket på skole/helsetjenesten
har blitt lettere i år enn forrige året p.g.a. vaktsystemet. Vaktsystemet har blitt en forbyggende/stabiliserende faktor.
Hvordan har skolen fått til dette?
1. Det har vært avholdt drøftingsmøter med de
tillitsvalgte og deres organisasjoner.
2. Skolen hadde ikke noen tradisjon for uniformerte inspektører i friminuttene.
3. Organisasjonene ble oppfordret på om de selv
hadde andre ideer som kunne være bedre.
4. Nå var det allerede etablert vaktordninger der
også ledelsen deltok i de store friminuttene
med positive erfaringer. Skolen visste at dette
fungerte bra så langt.
a. Det kom forslag om betalt vakthold fra organisasjonene, men skolen hadde ikke
penger til en slik ordning som ville koste 45 millioner pr år.
5. Skolen utfordret seg selv. Hvem andre kunne
da ta vakthold dersom ikke skolen selv kunne
ta denne utfordringen?
6. I drøftingsmøter med organisasjonene våren
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.23 Side 5
2013 ble det enighet om å etablere inspeksjonsordning ved skolen f.o.m. skolestart høsten 2013. Det ble ingen kamp om å få dette til.
7. Alle opplever dette som meningsfylt, og hver
enkelt ansatt kommer tettere inn på elevene i
en annen setting enn i klasserommet. Gjensidig tillit blir ofte opprettet.
8. Når også ledelsen er ute i friminuttene kommer elevene for å slå av en prat. Dette skaper
tillit og nærhet i hverdagen.
9. Med over 300 ansatte og alle er ute blir det en
liten belastning på hver enkelt.
10. Det har vært en ryddig, skriftlig og positiv prosess med organisasjonene og de ansatte.
11. Spørsmål fra journalistene har vært at dette
må da være unikt i skolesammenheng, og det
har det vært med at lærerne og andre ansatte
tok et kollektivt ansvar for å kunne ha en trygg
og sikker skole/arbeidssted.
12. Omtaleeffekt: alle bryr seg, og alle tar ansvar
for trygghet og trivsel for hverandre.
Hva gjøres?
1. Miljøpatruljering i store friminuttet med dedikerte personer (ledere, lærere og andre ansatte)
2. Inspeksjon i de andre friminuttene og før skolestart av alle øvrige ansatte. Før skolestart er
det også inspeksjoner når bussene ankommer
skolen med elevene.
3. Jevnlige møter med politiet. Politiet synlig tilstede på skolen hyppig og jevnlig. Dette så
langt kapasitet tillater det. Forebyggende ved
synlighet.
4. Politiet vurderer fortløpende patruljering med
narkotikahund.
5. Foreløpig helsesøster i 100% stilling, og det
arbeides med å få flere.
6. Pr skolestart høsten 2013 var det fire miljøkontakter ute i skolemiljøet på kontinuerlig basis.
7. Stående krav om at alle elever og tilsatte skal
bære gyldig identifikasjon, elevkort/ansatte kort
i skoletiden.
8. Kunnskapsformidling om rus/rusproblemer
klassevis.
9. Samarbeid med ungdomsteamet i Arendal.
I forbindelse med ovennevnte prosess er det nedsatt en arbeidsgruppe i regi av fylkesrådmannen
som arbeider med juridiske avklaringer i forhold til
skolens rusplan, herunder rustesting og ruskontrakt. Skolen har også utarbeidet en egen midlertidig tiltaksplan mot rus.
Intervju og bilder: Idar R Andersen
Bildet viser rektor på toppen av bilverkstedet som viser litt
av faremomenter som kan oppstå ved bruk av rusmidler i en
skoletime.
Foto: Idar R Andersen
LY-NYTT Februar 2013
5
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 6
Elev/student og gratis
medlemskap i LY
Lærernes Yrkesforbund (LY) er
en politisk uavhengig organisasjon
som har til formål å organisere personale innen undervisning og andre
stillinger i skoleverket. LY er en av
landets eldste lærerorganisasjoner,
etablert i 1911. Siden navneendringen i 1987 har LY framstått som
et forbund i vekst, og en lærerorganisasjon hvor faglærere og annet
personell innenfor grunn-, videregående- og høgskole organiserer
seg.
Ta kontakt på email:
post@LY.no,
Forbundsleder av LY
Svein Erik Engebretsen,
Lakkegata 3, 0187 Oslo
Tlf.: 21 01 36 00
Er du en av mange elever i videregående skole/eller student som har
jobb ved siden av studiene, er
elev/student medlemskapet i LY
noe for deg.
LY er en liten og oversiktlig arbeidstakerorganisasjon med jevnt
stigende medlemstall. I tillegg kommer elever/studenter. LYs hovedoppgave er å sikre medlemmene
gode lønns- og arbeidsvilkår. Vi vet
at mange elever/studenter arbeider
ved siden av studiene. LYs elevmedlemskap er et tilbud til deg.
Mange elever har hatt uheldige
erfaringer i arbeidslivet. For LY er
det viktig at flest mulig trives på jobben og med studiene, og at ingen
blir utnyttet eller dårlig behandlet.
Står vi sammen, kan vi hjelpe hverandre når det trengs.
Medlemskapet som elev/student
i LY er gratis og du får:
• LYs fordeler er flere gjennom ditt
medlemskap i YS gruppen med
sine ca. 222000 medlemmer og
muligheten til å tegne rimelige forsikringer.
• Informasjon om rettigheter, plik-
6
LY-NYTT Februar 20134
ter og lønns- og arbeidsvilkår i arbeidslivet
• Tilbud om å bidra med artikler i
LY sitt blad LY-NYTT. Som aktiv
elev/student utvikle skriveerfaring
i praksis. Bladet LY-NYTT – Utgivelse fire ganger/ år.
• LY studentenes/elev organisasjon er en interesseorganisasjon
for studenter på alle nivåer i utdanningssystemet og fra yrkesutdanninger i høyere utdanning.
• Som nyutdannet får du alle rettigheter som fullverdig medlem
når du er kommer i arbeid. I etablert jobb etter studiene betales
fullt medlemskap etter LY sine til
en hver tid vedtekter.
• Gjensidige forsikring – Gjensidige bank – Drivstoffavtale kr
0,50 pr liter – Choice Hotels –
YS medlemskort – YS butikk.
• Juridisk assistanse krever fullt betalende medlemskap.
Ved å være medlem i LY har du tilgang til de gode forsikringstilbud YS
som hovedorganisasjon har i Gjensidige.
Fyll ut dette skjemaet så sørger vi
for at du blir kontaktet av LY.
Fornavn
Etternavn
Adresse
Postnummer/-sted
Fødselsdato
Tlf
E-post
Studiested
DNB MasterCard, Student MasterCard, Leve MasterCard, SAGA Gull
MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking MasterCard, aKtiv MasterCard og aKtiv
Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har,
Gratis medlemskap i LY INNMELDING
LY tilbyr gratis medlemskap for
elever i videregående skole, lærlinger og studenter - et medlemskap hvor rettighetshjelp og
informasjon om arbeidslivet står
sentralt.
Dette skyldes dels at ungdommens kjennskap til sine rettigheter
i arbeidslivet erfaringsmessig er
noe mangelfull, dels at enkelte arbeidsgivere vet å utnytte dette.
Det er viktig å være bevisst på
dine rettigheter som ansatt, noe vi
ønsker å hjelpe deg med.
Vi ønsker rett og slett å forberede
deg på det du vil møte i arbeidslivet.
Kurs/utdanning
Ferdig utdannet (mm/åå)
Følgende MasterCard gir deg
rabatt:
DNB MasterCard, Student MasterCard, Leve MasterCard, SAGA Gull
MasterCard, SAGA Platinum MasterCard, Private Banking MasterCard, aKtiv MasterCard og aKtiv
Gull MasterCard. Er du i tvil om hvilket kort du har, se her. Slik fungerer det: Du betaler med et av de
MasterCard fra DNB som omfattes
av rabattordningen, og får rabatten
direkte fratrukket på din neste MasterCard-faktura. Enkelt og greit.
Les mer om medlemsfordeler
på: www.LY.no og www.YS.no
Tekst: Idar R Andersen
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 7
Presentasjon av:
LYs nye
nestleder
1. Hva trigget deg med å ta valget som nestleder i LY, og hvorfor lot du deg velge
inn?
Landsrådet valgte meg inn da forrige nestleder trakk seg og ingen andre ville påta seg
vervet
2. Hva er din formelle kompetanse i læreryrket som også kan være en styrke for LY
og styret?
Ledelse kan være min styrke.
3. Hvilke visjon og mål kunne du tenke deg
videre for LY og kommunikasjon og samarbeid i styresammenheng?
LY må sette klarere fotavtrykk i alle fora som
er tilgjengelig.
4. Hvilke visjon og mål kunne du tenke deg
som nestleder for et bedre LY-NYTT?
Saksorientert LY Nytt
5. Hva kan du bidra med for at LY-NYTT skal
fremstå som bedre og mer interessant
enn i dag? (NB: Jeg som redaktør ønsker at
bladet skal bli bedre, men da må jeg ha drahjelp)
Konkrete saksorienterte artikler som kommer
fra medlemmer på de forskjellige skolene.
6. Hvilke positive erfaringer har du gjort deg
i den korte tiden du har vært nestleder?
Engasjement fra medlemmer har gitt meg
noen positive erfaringer.
7. Hvilke utfordringer har du møtt som nestleder så langt?
Utfordringene kunne ligge i mer engasjement
fra medlemmene på de forskjellige skolene.
8. Hvilke positive erfaringer har du fått i ditt
samarbeid med det nye styret?
Engasjement i det nye styret har vært positivt.
9. Hvilke av disse positive erfaringene i det
nye styret ønsker du som nestleder skal
forsterkes i tiden fremover?
Foto: Idar R Andersen
Engasjement i det nye styret må få videreutvikle seg i positiv betydning.
10. Hvilke konkrete tiltak vil du nå sette i
gang for å øke medlemstallet, slik at det
kan ansettes en fast person på LY-kontoret?
Jeg vil forsøke å øke engasjement fra medlemmer, slik at medlemstallet kan øke. Bruke
aktivt de brosjyrene som ble presentert på
Landsmøtet, og er blitt utarbeidet til verving.
11. Hva har du konkret foretatt deg med de
nye brosjyrene som ble utdelt på Landsmøte nå i høst?
Disse har jeg etter hensikten delt ut til potensielle medlemmer.
12. Hva er din sterke side for å kunne sitte i
styret for LY og bidra positivt i en videre
utviklingsprosess for LY og dets medlemmer?
Jeg kan bidra med å vise et saksorientert engasjement.
13. Hva kan du konkret bidra med i det nye
styret for å avhjelpe forbundsleder?
Saksorientert engasjement etter behov.
14. Andre forhold som du selv ønsker presentert av positive ting, og som jeg ikke
har tenkt over?
Nei , men jeg var også nestleder forrige periode.
Intervju: Idar R Andersen
LY-NYTT September 2013
7
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 8
Har Skolen spilt fallitt?
Debattboka «Skolen som forsvant»
Kritiserer man den liberale
skolepolitikken framstår man
som en reaksjonær dustemikkel, sier Jon Hustad. Han vil ha
de verste bråkmakerne ut av
klassen.
Hvorfor er det så mye bråk i
den norske skolen? Og hvorfor
må elevene lære så lite, spør
Jon Hustad (34) i den nye debattboka «Skolen som forsvant». Det utvidete essayet vil
definitivt vekke debatt. Jon Hustad, som for tiden arbeider som
kulturjournalist i Klassekampen,
tar utgangspunkt i det faktum at
Norge er blant de landene som
bruker mest penger på skolen,
samtidig som vi har de mest uregjerlige elevene og stort sett
oppnår middelmådige eller dårlige faglige resultater. Det verste
er at det nesten er 100 prosent
enighet om skolepolitikken i
Norge.
Kommer man med kritikk framstår man som en barbar og reaksjonær dustemikkel, sier Hustad,
som selv en periode arbeidet
som lektor. Da opplevde han hvor
store endringer som har skjedd
bare siden han selv gikk på skolen. Skolen er blitt byråkratisert
med mange urolige elever. Basiskunnskapene er nedprioritert
og det er lite sammenhengende
læring. Mye av endringene startet
på 1970-tallet, men prosessen
ble forsinket fordi hovedtyngden
av lærerne holdt igjen i forhold til
den «progressive» pedagogikken.
8
LY-NYTT Februar 20134
Bråkmakerne- Hva er feil med
den «progressive pedagogikken? Menneskesynet i den
«progressive pedagogikken»
går ut på at barna er svake og
sårbare, og at folkeopplysningsskolen med sin vektlegging av
hardt arbeid, disiplin og lærer
autoritet er skadelig. Krav kan
virke traumatiserende. Man ser
dette grunnsynet tydelig formulert i seksårsreformen som kom
i 1997. Stortinget aksepterte da
i samlet flokk denne forutsetningen.
Vil du ha bråkmakerne ut av
klassen? Vi har bråk i skolen
fordi vi aksepterer bråk. Av 36
industriland lå Norge i en undersøkelse på 35. plass når det
gjelder uro i skolen. Det er meningsløst at de som sliter mest,
skal tvinges til å gå gjennom
ungdomsskolen. I Norge er det
bare 500 med atferdsvansker
som har tilbud om alternativ
skole, det er ekstremt lavt i verdensmålestokk. Det er dette valget, om de skal ut av den
vanlige skolen eller ikke, vi ikke
vil ta. Tas de ut av skolen står de
i fare for å bli stigmatisert, forblir
de i klassene ødelegger de alle
muligheter for å skape et fornuftig læringsmiljø. Jeg har selv
vært i klasser der det har vært
fem voksne, én lærer og fire
som har vært der for å passe på
urolige elever med atferdsproblemer, sier Hustad.
Uten tavler Jon Hustad er spesielt opptatt av det store om-
fanget av gruppe- og prosjektarbeid i skolen. Mange skoler har
avviklet klasserommene, skrudd
ned tavlene og fjernet pulter og
faste plasser. En kan tenke seg
hva dette gjør med et barn som
har fått lite eller ingen struktur
hjemme. Den elevstyrte skolehverdagen med utstrakt bruk av
prosjektarbeid går ikke ut over
borgerskapets barn. De har med
seg arbeidsdisiplin i bagasjen
hjemmefra. De som rammes er
arbeiderklassens og klientenes
barn. Barna til de svakeste blir
gående på «selvstyre». Du er for
å gjenopprette skillet mellom yrkesfag og gymnas. Hva da med
drømmen om at arbeiderklassens barn skal få høyere utdanning? Det var høyere sosial
mobilitet med den gamle gymnasmodellen. Den nåværende
modellen sementerer klasseskiller og forskjeller mellom kjønnene, samtidig som den
reduserer kunnskapsbasen for
samfunnet som helhet. Hustad
forteller at i Oslo i år har 3,5 prosent søkt byggfag på videregående, mens 13,5 prosent har
søkt til estetiske fag som dans,
drama, design, form og farge.
Vi kaster blår i øynene på de
unge. Vi narrer unge mennesker til å tro at de har en framtid
innen sektorer de på ingen måte
har evner eller forutsetninger for
å arbeide i. 13 prosent av Osloungdommen kan ikke regne
med å bli dansere, skuespillere
eller grafiske designere, slår
Hustad fast. Stol på lærerne! En
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 9
hovedperson i boka er Gudmund Hernes, som sto i spissen
for skolereformene på 1990-tallet. Men begynte ikke endringene i skolen lenge før ham?
Gudmund Hernes hadde valget mellom to strategier, og
valgte den gale. I hans periode
fikk lektorene sin største reallønnsnedgang noen gang. Som
et svar på at standarden var blitt
dårligere innførte han et byråkratisk jernbur. Han mente lærerne var så inkompetente at de
måtte voktes. I stedet for denne
strategien, reallønnsnedgang og
byråkratisering, kunne han valgt
å gjenreise læreren som autoritets- og rollemodell. Hustad
mener utviklingen i dagens
skole spiller ballen rett i hendene på nyliberalistene. Stadig
flere foreldre vil søke private løsninger, stadig mer av det som
før var et samfunnsansvar, vil bli
privatisert. Men det var pedagogene og Arbeiderpartiet som la
bomben under arken, sier Jon
Hustad. Hvorfor er det så mye
bråk i den norske skolen? Og
hvorfor må elevene lære så lite,
spør Jon Hustad (34) i den nye
debattboka «Skolen som forsvant». Det utvidete essayet vil
definitivt vekke debatt. Jon Hustad, som for tiden arbeider som
kulturjournalist i Klassekampen,
tar utgangspunkt i det faktum at
Norge er blant de landene som
bruker mest penger på skolen,
samtidig som vi har de mest uregjerlige elevene og stort sett
oppnår middelmådige eller dårlige faglige resultater. Det verste
er at det nesten er 100 prosent
enighet om skolepolitikken i
Norge. Skolen er blitt byråkratisert med mange urolige elever.
Basiskunnskapene er nedprioritert og det er lite sammenhengende læring, sier Hustad. Han
mener mye av endringene
startet på 1970-tallet, men prosessen ble forsinket fordi hovedtyngden av lærerne holdt
igjen i forhold til den «progressive» pedagogikken.
den «progressive pedagogikken» går ut på at barna er svake
og sårbare, og at folkeopplysningsskolen med sin vektlegging
av hardt arbeid, disiplin og lærerautoritet er skadelig. Krav kan
virke traumatiserende. Man ser
dette grunnsynet tydelig formulert i seksårsreformen som kom
i 1997. Stortinget aksepterte da
i samlet flokk denne forutsetningen, sier Hustad.
Uten tavler Jon Hustad er spesielt opptatt av det store omfanget
av gruppe- og prosjektarbeid i
skolen. Mange skoler har avviklet klasserommene, skrudd ned
tavlene og fjernet pulter og faste
plasser. En kan tenke seg hva
dette gjør med et barn som har
fått lite eller ingen struktur
hjemme. Den elevstyrte skolehverdagen med utstrakt bruk av
prosjektarbeid går ikke ut over
borgerskapets barn. De har med
seg arbeidsdisiplin i bagasjen
hjemmefra.
Bråkmakerne – Hva er feil
med den «progressive pedagogikken? Menneskesynet i
Kan vi få en debatt i LYNYTT på denne artikkelen?
Redaktøren.
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 10
Kjenner du til
apper? APP?
Dersom du har smarttelefon eller
nettbrett, kan du åpne en ny
verden med apper. Barn og barnebarn bruker alt dette, og mange
ligger foran i kunnskaper enn det
deres lærere behersker. Hvordan
er det med deg som lærer i din
pedagogiske hverdag?
På slutten av forrige tiår begynte for alvor smarttelefonene
å gjøre seg gjeldende. Nå er det
blitt mer og mer snakk om apper.
En mobiltelefon er ikke bare noe
en ringer med lengre. Nå kan en
nesten gjøre alt mulig. Nettbrettene fungerer omtrent på samme
måten som smarttelefonene. På
begge disse er apper en viktig
del av brukeropplevelsene og
mulighetene lagt til rette.
Hva er så en app? På samme
måten som du har programmer
på PCen, har du programmer på
smarttelefonen og nettbrett.
Disse programmene kalles
apper. Så enkelt er dette. Apper
til smarttelefonene finner du i
egne markedsplasser på telefonene. Disse markedsplassene
kalles app butikker.
Apper lages av forskjellige
produsenter som lager smarttelefoner og nettbrett, og disse
igjen har forskjellige operativsystemer. De mest vanlige er iOS
som brukes på iPhone og iPad,
og Android som finnes på de
fleste andre. Har du iOS, finner
du apper i Apple App Store. Har
du Android, finner du apper i
Play Butikk. Eksempler på pro10
LY-NYTT Februar 2013
dusenter som lager Androidmobiler og nettbrett er Samsung, Sony, HTC og LG.
Fremgangsmetode for installering av apper:
Operativsystemet til iPhone og
iPad heter iOS, og appene kalles derfor for iOS-apper. Appene
finner du i App Store. Har du
Samsung må du gå inn på Samsung Apps. For å laste ned
apper må du være registrert som
bruker. Er du ikke registrert som
bruker, vil du få spørsmål om å
registrere deg som iTunesbruker første gang du forsøker å
installere en app. Følg i så fall
instruksjonene på skjermen.
Når du vil installere en app,
finner du ikonet «App Store» på
telefonen eller nettbrettet. Når du
trykker på denne åpnes nettbutikken, og du kan se forslag til
forskjellige apper du kan installere. Noen apper koster penger
mens andre er gratis. Dersom du
vil søke etter en spesiell app,
trykker du på forstørrelsesglasset nederst på skjermen. Her
kan du skrive navnet på appen
eller hvilken hovedgruppe du
ønsker. For eksempel. Populære
underholdnings programmer, og
så videre valg.
Når du søker etter apper er det
lurt å forvisse seg om at du faktisk installerer den du lette etter.
Det er ikke klokt å installere
apper i hytt og pine. Dersom
appen er gratis trykker du bare
på symbolet hvor det står «Gratis». Dette endrer seg til «Instal-
ler». Trykker du en gang til er
neste steg å taste inn passordet
til iTunes-kontoen din.
Nå vil appen lastes ned, og du
kan trykke på tasten under skjermen for å gå tilbake til startskjermen. Nå vil appen være det siste
ikonet på skjermen. For å åpne
appen trykker du bare på ikonet.
NB. Være oppmerksom på at
noen apper koster penger, og
at du enten må legge inn kredittkortinformasjon eller kjøpe
iTunes-kort for å betale. Du blir
ikke belastet for dette på telefonregningen. ITunes-Kortene er
som et slags kontantkort du fyller på i iTunes-kontoen din med,
og fås kjøpt i mange dagligvarebutikker og kiosker.
Det er viktig å være oppmerksom på at introduksjonen gjelder nyeste versjonen av iOSoperativsystemet. Dette heter
iOS7. For å undersøke om du
har iOS7, trykker du på ikonet
"innstillinger", blar deg ned til valget «Generelt» og trykker på
dette. Så trykker du på valget
«Oppdatering». Om telefonen gir
beskjed om at en oppdatering er
tilgjengelig, kan du oppdatere
den til iOS7. Dette gjelder kun for
iPhone4, 4S og 5, og iPadmodellene 2,3,4 og mini.
Tekst og foto: Idar R Andersen
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 11
Lærlingkontrakt starter tidlig
Foto: Kåre Eriksen
Det finnes ca 180 fag som fører
fram til yrkeskompetanse med
fag- eller svennebrev, så mulighetene er mange. Den vanligste
framgangsmåten i yrkesfaglig
utdanning er å gå grunnkurs og
VG 2 i videregående skole, for
så å ha læretid i en bedrift i to år.
søknadsfristen som er 1.mars.
Du kan også søke direkte til bedrifter og opplæringskontor, da
må du huske å legge ved attes-
ter og vitnemål.
Dersom du har
spørsmål om fagopplæring og
videreutdanning, ta kontakt med
Opplæringskontoret i ditt fylke.
Som lærling har du like rettigheter og plikter på linje med de
andre arbeidstakerne i bedriften,
samtidig har du også rett på
opplæring i henhold til fagets læreplan og opplæringsloven. Krav på lærekontrakt
Når du begynner som lærling
har du krav på en lærekontrakt
innen du har vært en måned i
lære. Lærekontrakten må være
godkjent av yrkesopplæringsnemnda (fylkeskommunen). Forandringer som eventuelt blir
gjort skal også godkjennes av
y-nemnda. Opplæringa skal
være godt planlagt og systematisk, og samtidig være tilpasset
dine spesielle behov.
Det er fylkeskommunen som
har ansvaret for lærlingordningen i fylket. De har også ansvaret for å arrangere fag- og
svenneprøver, og utstede fagog svennebrev.
For å søke lærlingplass må du
søke til fylkeskommunen innen
En lærling er etter loven den som har skrevet lærekontrakt med sikte
på fag- eller svenneprøve. Over halvparten av elevene i videregående
skole velger å begynne på en yrkesfaglig utdanning.
LY-NYTT Februar 2013
11
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 12
Vi ble med Risdal Touring og
Lindesnes trekkspillklubb for en
opplevelsestur med mye show
og dansemoro til Kiel
Risdal touring hadde annonse i LY-NYTT i desember-utgaven der de ønsket
medlemmer fra LY å delta. Noen av oss tok i mot tilbudet.
Lindesnes trekkspillklubb med Wandel Atkins laget underholdning på fergen til Kiel og vi unte oss noe ekstra i vinterkulda? En utmerket opplevelse
med mye show.
Vi fra LY inkl. undertegnede ble med buss fra Harebakken i Arendal direkte
til Hjortneskaia der vi gikk om bord i ferga. Ca 500 personer var påmeldt til
denne turen, der også medlemmer fra LY var med på å fylle opp bussene
og ekstra rutebuss.
Foto og tekst: R Andersen
Lørdag 11. januar 2014:
Avreise ble fortatt fra de forskjellige påstigningssteder i henhold
til listen. Underveis stoppet bussene selvfølgelig med jevne
mellomrom, både for å strekke
litt på kroppen og for at de som
eventuelt røykte kunne få seg en
”blås. I Oslo var vi midt på
dagen – og vi gikk om bord i MS
Color Magic som kl 14.00 seilte
Danseshow med Lindesnes
trekkspillklubb på Hjortneskaia.
12
LY-NYTT Februar 20134
til Kiel. Vi fikk tildelt lugarer og vi
ble anbefalt å starte oppholdet
om bord i Observation Lounge,
helt øverst og med fantastisk utsikt under seilingen ut Oslo fjorden. Kl 15.30 var det klart for
show med Lindesnes Trekkspillklubb i Show Lounge – Etter
dette felles middag i buffè restauranten. Vi fikk med oss sho-
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 13
Morro med marsjgang ledet av Risdal
touring ved bilrattet.
hjemlige trakter. Ikke alt for langt
utpå dagen var vi hjemme igjen
- og mange minner rikere! En
artig tur på en tid av året når der
kanskje ikke skjedde all verdens
annet av aktiviteter og sosialt
felleskap … Det var også satt
opp egne busser fra Rogaland,
Bergen og Trøndelag..
Risdal touring kjørte bl.a. fra:
l Hægebostad l Eiken l Byremo l
Bjelland l Hornnes l Evje l Hægeland l Vennesla l Mykland l
Froland l Kristiansand l Flekkefjord l Kvinesdal l Farsund
l Lyngdal l Vigeland l Mandal l
Søgne l Lillesand l Grimstad l
Fevik l Arendal l Tvedestrand
l Risør l Vinterkjær l Brokelandsheia l Tangen + egne busser fra
Stavanger/Rogaland, Bergen,
Trysil, Fagernes, Valdres, Trondheim m.v.
Se mer informasjon på
www.touring.no eller ring oss
på 37 93 15 15
Lindesnes trekkspillklubb med
Wandel Atkins
wet som skipets egen besetning
satte opp fra kl 19.00 og kl 21.00
- og etterpå var det klart for dans
med trekkspillklubben! Variert og
meget god dansemusikk, show
og moro.
Oslo – og etter en god frokost
om bord før skipet klappet til kai
allerede kl 10.00. Straks etter
ilandstigning fortsatte vi i våre
behagelige turbusser sørover,
nordover og vestover mot mer
Turene med Risdal touring
kan anbefales våre LY-medlemmer.
Dagen startet vi med deilig frokostbuffèt
Søndag 12. januar 2014:
Dagen startet med deilig frokostbuffèt før ilandstigning Kiel
kl 10.00. Vi hadde nå 4 timer
som vi kunne bruke i land. Show
og underholdning ble det også
om bord. På kvelden igjen, ble
det mulighet for dans til toner fra
Lindesnes Trekkspillklubb sammen med Wandel Atkins og
andre turdeltagere som sang.
Mandag 13. januar 2014:
Vi våknet under innseilingen til
LY-NYTT Februar 2013
13
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 14
Bruk av
LANDAX
i HMS
på VGS
Verneleder Sigmund Båsland
foran oppslått DATAX.
Intervju: Idar R Andersen
Foto: Idar R Andersen.
1. Hvordan bruker du som
Verneleder dataprogrammet for å ha kontroll på avviket og oppfølging av de
nærmeste mot elevene?
Jeg som ansvarlig verneleder(VL) har kjørt flere «Kick
off» innen utdanningspro14
LY-NYTT September 2013
grammene. Der har jeg tatt
opp hvilke roller og ansvar
hvert enket verneombud i
den enkelte klasse har innen
Helse miljø og sikkerhet
(HMS) ved bruk av skolens
dataprogram og effektivt
bruk av LANDAX. Her blir
avviksregistrering en viktig
oppgave, og Verneombudet(VO) har inntil nå meldt
inn ca. 90 avvik. VO har alle
fått opplæring i bruken av
LANDAX . Erfaringen i bruken av LANDAX startet
allerede på Blakstad vgs.
Vår erfaring fra den gang var
at elevene var dratt inn for
lite i forebyggende arbeid
innen HMS, mens dette var
meget viktig for skolens
praksisopplæring der elevene i den praktiske opplæringen var å anse som
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 15
arbeidstakere med rettigheter og plikter. Elevene ble å
regne som arbeidstakere
med bakgrunn i AML § 1.6.
Vi snakker her om sikker
jobbanalyse. Vi må ta i bruk
HMS-håndboken, sykemeldinger, skader og de plikter
og ansvar skolen har osv.
2. Målsettingen for å lykkes?
Skolen har forankret arbeidet innen HMS i formålsparagrafen i Arbeidsmiljøloven
(AML) og IK forskriften. Ut
fra dette iverksetter vi rutiner
og foretar systematisk overvåkning med vernerunder
der følgende deltar: Kontaktlærer, VO lærer, VO elev, og
(Avdelingsleder). Vi planlegger systematisk vernerunder
der også jeg som VL aktivt er
ute i feltet og tar bilder og registrere om AML og IK forskriften følges opp. Etter
avviksregistrering forberedes tiltak, datoer og ansvarlige for oppfølging. Verktøyet
her er hele tiden bruk av
LANDAX.
3. Eventuelle utfordringer?
Utfordringene har vært kulturforskjeller mellom tre forskjellige skoler som er slått
sammen til en skole. Som VL
kommer jeg direkte fra næringslivet med strenge krav
til ansvar for HMS og plikt til
deltagelse til skolenes store
frihet på godt og vondt.
4. Hva gjør Nasjonale myndigheter og ikke gjør de i
forhold til rus i vgs?
Skolen følger AML og de
plikter og ansvar som ligger i
denne, og regner elevene i
praksis som arbeidstakere
etter AML § 9.4. Ut over
dette er jeg med i en gruppe
for rus i Fylket der vi skal utarbeide en Fylkesplan for
behandling av rusavhengighet i alle videregående sko-
ler(VGS). Her kommer også
personvernet inn i vurderinger som vi foretar.
5. Hva skjer ved frafall i skolen og fortsatt rusing?
De elevene som blir tatt og
rustestet positivt blir tatt ut av
undervisningen p.g.a. sikkerhetsmessige hensyn, og
dette virker. Her føres det
avvik og registreres i LANDAX med oppfølging i h.h. til
lovverket.
6. Verneleder Sigmund Båsland
foran
oppslått
DATAX.
Hvilke
utfordringer er det på Sam
Eyde i praktiske fag med
arbeidsoppgaver for elevene som krever tiltak mot
rus som i arbeidslivet?
Vi følger AML og de muligheter som ligger der. Vi har
fire miljøkontakter for oppfølging. Skolen har søkt friske
midler til to nye faste stillinger på miljø.
7. Hvilke andre vgs. foretar
seg noe i en skolehverdag
med et økende rusutfordring?
Jeg kjenner til at Skien vgs
har elever som går på ruskontrakter. Vi har hatt kontakt med 18 vgs. der vi fikk
mange forskjellige innspill og
svar. Det var to skoler som
hadde
handlingsprogram
mot rus i sitt HMS regi.
8 Konsekvenser for Sam
Eyde av politiets narkotikaaksjon og veien videre
ved hjelp av lovverket i
HMS forebyggende arbeid.
Her jobber vi gjennom at vi
skal ha et likt handlingsprogram for alle vgs, og så en
individuell tiltaksplan som
skal gjelde for hver skole.
9. Hvordan tar dere i bruk
elevene selv i et rusforebyggende og holdningsskap- ende arbeid?
Skolen har nå en midlertidig
tiltaksplan mot rus koblet
opp mot bruk av AML og IK
forskriften. Dette innebærer
også en «Samtykkeerklæring.»
10. Hvordan ansvarliggjøre
foreldrene i et rusforebyggende arbeid?
Her har skolen en jobb å
gjøre. Kontaktlærer har ansvar i forbindelse med den
midlertidige tiltaksplanen. Alt
dette skal på plass i konkrete
skriftlige prosedyrer og ansvar.
11. Hvordan lære opp lærerstaben til å avdekke rusproblemer og melde inn
avvik på elever?
Alle lærere har fått opplæring i LANDAX, og avvik skal
meldes inn i LANDAX av ansvarlig lærer. Dette er forebyggende og virker positivt.
Konklusjon: Dette krever dyktige lærere som har sosial kompetanse og som kan snakke
med elevene – og sammen med
kollegaer og medelever imellom.
Finne ut av hva som kan gjøres
for å skape trivsel og samarbeid
i klassen. Dyktige lærere som
følger opp den midlertidige tiltaksplanen (Her har vi også
skriftlig avtale med lærerstaben
på vaktordning?). Fraværet tas
tak i tidligere av ansvarsfulle lærere. Levering av skolearbeidet
følges tett opp. Personlighetsforandringer tas tak umiddelbart.
Bekymrede medelever tas på
alvor. Smitteeffekten bak rus utfordringene – medelever ønsker
at andre også skal ruse seg –
samholdet?. Politiets bekymring
og erfaring – bruk av undervisning og erfaring. Politirassia?
Rock mot narkotika (Sam Eyde).
Skriftlig lokale avtaler for lærerstaben med å gå uniformerte
vakter i hvert friminutt?
LY-NYTT Februar 2013
15
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 16
Innstallering av apper på
smarttelefon eller nettbrett
med Android. APP?
Tekst & Foto: Idar R Andersen
Jeg har i år kjøpt meg ny
smarttelefon og nettbrett med
utallige muligheter for nedlasting
av apper som: Skype, yr, facebook, mailadresser musikk,
Agderposten m.m.
Jeg er heldig som har 5
barnebarn som jeg kan lære
bruken av smarttelefon. I tillegg
har jeg lest en masse litteratur
på området. Med bakgrunn i
denne nye kunnskapen vil jeg i
LY-NYTT presentere noe faglig
til leserne av bladet.
Apper til Android kalles
Android-enheter. Å installere
apper på Android-enheter er
ganske likt som på iPhone og
iPad. På smarttelefonen eller
nettbrettet åpner du bare menyen og finner ikonet som heter
«Play Butikk». På noen enheter
kan de hete «Google Play» eller
«Android Marked». Så kan du
åpne i Play Butikk der du presenteres for forskjellige apper
som du kan laste ned. Her ser
du utvalget, og kan selv lese om
forskjellige apper som kan installeres. Noen er gratis og
noen må du betale for. Dette er
viktig å være klar over.
Forslag til apper:
Skype – Her lar de deg ringe
gratis verden rundt til andre som
bruker Skype. Her kan du også
se den du snakker med. Ellers
kan du også betale en liten sum
pr mnd. og ringe spesielt billig
verden rundt.
16
LY-NYTT Februar 20134
Facebook – Dersom du bruker Facebook på din PC,
kan du også bruke
Facebook på mobilen eller nettbrettet. Du kan da
følge med hva
som skjer når og
hvor som helst. Du
kan nå alle dine
venner hvor som
helst.
Agderposten –
Her vil jeg kunne
lese Agderposten
uansett hvor jeg er
i verden.
Musikk – Nå med
smarttelefonen
eller nettbrettet kan jeg høre på
musikk over internett. Tjenester
som Spotyfy og Wimp har millioner av sanger som vi kan høre
på. Du søker selv etter den musikken du vil høre på. Et krav her
er at du abonnerer på tjenesten
som koster kr 99,-/måned, men
første måneden er gratis. Du
søker bare etter: Netfix, Viaplay.
Nyheter – Mange aviser har
egne apper hvor du kan lese nyheter, og mange av disse kan
også varsle deg om det skjer
noe nytt. Du kan søke etter: Avisen du leser, f.eks. Aftenposten.
Aftenposten arkiv – lar deg
søke i Aftenpostens arkiver helt
tilbake til 1860.
Video: Du kan også se film på
internett. Tjenester som Netflix
og Vaplay har et stort utvalg du
kan se når du selv ønsker det.
Dette koster kr 79 pr måned. Du
søker etter: Netflix, Viaplay.
TV på mobilen – TV stasjoner
som NRK og TV3 har egne
apper hvor du kan se TV-programmer på mobilen og på nettbrettet. På NRKs app kan du
f.eks. se Dagsrevyen når det
passer deg best. Du søker etter:
NRK, TV3.
eBokBib – Dersom du har lånekort på biblioteket kan du låne
helt gratis e-bøker og lese dem
på mobilen eller nettbrettet ditt.
NRK Radio – Lar deg høre
NRKs radiokanaler over internett.
Gule sider – Gjør det lett å finne
telefonnummer og adresser på
mobilen. Har du Android kan
den også vise deg hvem som
ringer.
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 17
En ny, dansk undersøkelse
viser at dårlig akustikk i klasserommet påvirker læreres ønske
om å bli i jobben. Lærere som
jobber i klasserom med dårlig
akustikk opplever også det sosiale klimaet i klassen som mer
konkurransepreget og konfliktfylt
Bakgrunnsstøy og dårlig
akustikk i et klasserom kan forstyrre kommunikasjonen og de
kognitive prosessene i hjernen
som foregår når vi f.eks skal
konsentrere oss, tenke og løse
oppgaver. Det kan også påvirke
det sosiale klimaet negativt. Noe
av den nyeste forskningen i skolemiljøer har vist at sosiale relasjoner mellom elever og lærere
beskrives mer negativt i rom der
etterklangstiden er lang, ifølge
Det Nationale Forskningscenter
for Arbejdsmiljø i Danmark.
Akustikken i et lokale kan vurderes ut fra etterklangstid. Etterklangstiden er tiden det tar fra
en lydkilde (f.eks et klapp) stoppes, til lydnivået er falt med 60
desibel.
sosiale klimaet i klassen som
mer konfliktfylt og konkurransepreget, og mindre avslappende
og komfortabelt, enn lærere som
arbeidet i lokaler med moderat
eller kort etterklangstid.
Lærere som arbeidet i lokaler
med lang etterklangstid var mer
i tvil om de ville fortsette i jobben
de neste tre årene, enn lærere
som jobbet i lokaler med bedre
akustiske forhold. Resultatene
tyder på at selv de lærerne som
generelt var tilfredse med arbeidet kunne fått et bedre arbeidsmiljø dersom akustikken i lokalet
var blitt forbedret, heter det fra
Det Nationale Forskningscenter
for Arbejdsmiljø.
Ny rapport fra STAMI.
– Funnene i den danske undersøkelsen er ikke overraskende,
sier Arve Lie, overlege ved
STAMI.
– Etter nyttår kommer en ny rapport fra STAMI om arbeidsrelatert støy og helse. Hovedtemaet
for rapporten er sammenhengen
mellom støy i arbeidslivet og
helse, og vi tar også for psykiske
effekter av støy, som denne
undersøkelsen er eksempel på.
Vi ser flere helseeffekter av
støy, og den best dokumenterte
effekten er nedsatt hørsel. Mye
tyder imidlertid på at dette problemet er i tilbakegang i vår del
av verden. Andre helseeffekter
som kan forårsakes av støy er
stress, irritasjon, nedsatt funksjon, økt risiko for arbeidsulykker samt høyt blodtrykk og
kanskje også hjerte- og karsykdommer. Støyreduserende tiltak
i norsk arbeidsliv er derfor fortsatt viktig, sier overlege Arve
Lie.
Kilde: STAMI
Akustikkproblemer gir dårligere arbeidsmiljø. De danske
forskerne undersøkte 107 skolelærere fra ti skoler, som arbeidet
i klasserom som akustiske eksperter klassifiserte som lokaler
med korte, mellom, og lange
etterklangstider. Resultatene av
undersøkelsen viste at lærere
som arbeidet i klasserom med
lang etterklangstid oppfattet det
Foto: Idar R Andersen
Illustrasjonsfoto fra en stor vgs
LY-NYTT Februar 2013
17
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 18
Det omvendte klasserommet
(The flipped classroom)
Problemet Lekser!
Tradisjonell undervisning har
bygget på to faktorer:
Undervisningen skjer i klasserommet – om vi ser på konservative metoder for undervisning har
læreren vært den som presenterer og elevene har tatt i mot. Og
elevene har etterpå gjort lekser
hjemme, evt. med en time leksehjelp pr uke på skolen.
I en tradisjonell undervisningstime isolert, har vi følgende utfordringer:
• Læreren må dele opp timen
og presentasjonen av fagstoffet
må skje på relativ kort tid, med
lite tid til dialog, dybdeanalyse
med elevene.
• Resten av timen gir mulighet
for oppgaveløsing, men tross
alt begrenset tid, før elevene
skifter til ny lærer, ny time, nytt
tema.
• Det blir lite tid til oppfølging
av den enkelte elev
• Det blir lite tid til praktisk
øvelse.
En god del av øvelse i språkfag
og matematikk blir fra mange
lærere overført til lekser, noe
som gjør at elevene (og foresatte) blir mer eller mindre ansvarlige for at øvingen skjer og
hvilken kvalitet den har.
Å løse oppgaver hjemme i
form av lekser er i høyeste grad
forbundet med variable faktorer
som favoriserer selvstendige ele18
LY-NYTT Februar 20134
ver med gode evner. Om vi setter
det på spissen vil barn som gjør
lekser i rolige omgivelser, eget
rom, rett belysning, som har
gode rutiner og foresatte som har
god tid til å hjelpe, løse oppgaver
bedre.
Dermed vil disse barna få
bedre praktisk erfaring med
lærestoffet enn barn som løser
oppgaver i omgivelser med støy,
som deler rom med søsken, som
har foresatte med dårlig tid osv.
I tillegg vet vi fra en stor
mengde forskning at det er klar
korrelasjon mellom effekten av
lekser og utdanningsnivået til de
foresatte. I det meste tallmateriale vi har tilgjengelig viser det
seg at barn med foresatte som
har høy akademisk utdannelse
klarer seg best i skolen (NOVA,
07/09) Om vi sier at variabelen
lekser utgjør 20% av læringen
det legges til rette for i løpet av et
barns skoletid, vil altså variasjonen av leksenes effekt utgjøre en
like stor variabel i læringsutbytte.
20% av 10 år er … 2 år!
Om vi så tar med enda en faktor, at elever med innvandringsbakgrunn i all hovedsak har dårligere begrepsforståelse, vil variasjonen i læringseffekt bli enda
større. Vi vet at innvandrerelever i
stor grad har enda dårligere
grunnlag for å få rettet opp i feillæring fordi mange foresatte til
elever med innvandringsbakgrunn
har for dårlige språkkunnskaper.
Det omvendte klasserom
«Det omvendte klasserommet» er en idè som kommer fra
amerikanske skoler.
Lærere oppdaget spesielt tre
negative faktorer for at god læring skulle skje. For det første
ble det for mye enveis kommunikasjon gjennom formidling,
noe som gjorde at elever med
konsentrasjonsproblemer eller
som lærte godt visuelt, men ikke
auditivt, falt av underveis og
hadde store hull i grunnlagskunnskapen.
For det andre ble for mye av
den praktiske øvingen overlatt
til eleven selv, ut fra de faktorene
som er nevnt ovenfor, og dermed
ble det i tillegg større sprik i ferdighetsnivået mellom elever enn
det som lå til grunn i deres evner.
Sist, men ikke minst, de fleste
elever var ikke «på», dvs at de
ikke var forberedt mentalt til
undervisningen når timen begynte. De hadde for dårlige forutsetninger for å forstå konteksten
for undervisningen.
De fant ut at de helt måtte snu
tanken om hvordan læring
foregår.
• Elevene måtte være forberedt
til undervisningen. Altså måtte
innføring i et tema skje i form av
leksene, og disse måtte legges
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 19
opp slik at det ivaretok både auditivt og visuelt sterke elever.
• Det måtte bli mer tid til praktisk øving under veiledning på
skolen, for å kunne minske mulighetene for feillæring.
• Forklaring på problemer
måtte ikke gjøres avhengig
av foresattes akademiske
nivå, men gjøres tilgjengelig for
alle elever, uansett bakgrunn.
Løsningen.
Lærerne snudde om på prinsippet om hvor læringen skjer.
Leksene skulle være et grunnlag
for dybdelæring. Elevene var
knyttet til læringsplattformer, som
Fronter og ItsLearning, og der
la lærerne ut videoer med grunnlagslæringen eller innføringen
eller de la ut lenker til læremidler
som hadde videosnutter som
dekket lærestoffet. Når elevene
så kom på skolen hadde de
sett videoene, på like vilkår, og
var forberedt på at læreren gikk
i dybden, først og fremst
gjennom problemløsing, prak-
tiske øvinger og oppfølging av
hver enkelt.
Dette kalles enten for Vodcasting eller Screencast. Vodcasting er egentlig å legge videoer
på nettet etter prinsippet om podcasts, mens screencasts er innspilling av det som skjer på tavla
eller dataskjermen.
Hvorfor ActivBoards i det omvendte klasserommet?
Svaret er: av åpenbare grunner.
Activinspire tillater at man tar
bilder av det som er presentert
på tavlen, og den har også
skjermopptaker der man kan ta
opp film av fullskjerm eller av et
område på tavlen.
Filmene man tar opp lagres
som AVI-filer, et enkelt filformat
som kan spilles av på alle typer
mediaspillere på elevenes datamaskiner.
Ikke bare kan lærer legge ut
grunnlag for læring som støtter
den praktiske læringen på skolen
gjennom at elevene er forbe-
Foto: Idar R Andersen
redte. Elever som har vært
syke, eller av andre grunner har
fravær når viktig lærestoff blir
gjennomgått praktisk, kan få tydelige instruksjoner til å øve
gjennom slike videoer på læringsplattformen. Elever som
sliter med å få til oppgavene kan
også stoppe filmen underveis og
prøve selv.
Ved å bruke tavlen kan man
bruke kort tid av timen til å
gjenta instruksjonene med lærers forklaring underveis og stoffet er allerede kjent for elevene.
Man kan også ta bilde av eller
film av det som skjer i timene
og dette blir grunnlag for repetisjon eller overlæring for elevene
gjennom læringsplattformen.
Hva tenker medlemmene
i LY om «Det omvendte
klasserommet»
LY-NYTT Februar 2013
19
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 20
Interessante ting fra KS Forvaltning
Dommer og avgjørelser
I arbeidssrettsak 8/2013 mellom KS vs LO og SL var det
spørsmål om det i hovedavtalerevisjonen i 2009 ble avtalt
videreføring av bestemmelser om rett til tillitsvalgt, slik at
vilkåret om minst to medlemmer på arbeidsstedet var unntatt for undervisningspersonell.
Det ble slått fast at Hovedavtalen gjelder fullt ut for undervisningspersonellet fra og med inneværende hovedavtaleperiode som gjelder fra 1.1.2010 til 31.12.2013.
For å kunne kreve å delta i drøftelser om tillitsvalgtordningen på arbeidsstedet, jf. HA del B § 3, må den enkelte
arbeidstakerorganisasjon ha minst to medlemmer på arbeidsstedet, jf. HA del B § 2-2.
Hovedavtalen er rammepreget og det legges opp til lokale
løsninger. Dersom arbeidsgiver vil endre en gjeldende tillitsvalgtordning, må dette drøftes med organisasjonene.
Arbeidsretten konkluderte med at overgangsordningen
Medlems-fordeler i
ikke er videreført i hovedavtaleperioden 2010-2013: KS
ble frifunnet.
Enkletvedtak. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav b
er "enkeltvedtak" definert som vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til "en eller flere bestemte personer".
Det har stor betydning om en avgjørelse defineres som et
enkeltvedtak (individuelle vedtak) eller forskrift (generelle
vedtak), fordi det avgjør hvilke regler som gjelder for avgjørelsen.
Annet veiledningsmateriale
Kapittel 4.3 i Grimstad og Halvorsen Forvaltningsloven i
kommunene Veiledning og kommentarer Oslo kommunes
rundskriv 8/2011 (datert 24. mars 2011), gir en omfattende liste over kommunale enkeltvedtak som kan påklages til Oslo kommunes klagenemnd.
Tekst: Nestleder Geir Johansen
LY Østfold
YS
Som medlem av LY har du mulighet til å bye ut di
ordinære medlemskort til et medlemskort med bankfordeler
– YS Medlemskort med MasterCard. På dee kortet får du
3% sparerente fra første krone, samt tilbud om kredi til
meget gode betingelser.
Den 23. november kan alle med YS Medlemskort med
MasterCard bruke kortet på XXL og få 25% raba på alle
varer, også kampanjevarer!
Innmelding i :
Lærernes Yrkesforbund,
Lakkegata 3,
0187 Oslo.
Bruk skjemaet nedenfor for å
melde deg inn i LY.
Personalopplysning:
Fornavn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Etternavn. . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fødselsdato . . . . . . . . . . . . . . . .
Telefon/Mobil. . . . . . . . . . . . . . . .
Mange nyttige fordeler
• 3 % sparerente fra første krone
• Lavere kredittrente enn vanlige
kredittkort, f.t. 12,25 %
• Gebyrfrie varekjøp i inn- og
utland
• Kredittreserve på inntil 75 000,• Gebyrfri nettbank
• Ingen årsavgift
• Kan brukes overalt
• 15 % rabatt på blomster]
• 15 % rabatt på sports- og
fritidsutstyr
• Opptil 30 % rabatt på reiser
Ordinær kredittvurdering
vil bli gjort.
20
LY-NYTT Februar 20134
Les mer og bestill her
Har du allerede dette kortet,
anbefaler vi SMS-tjenesten som
gjør at du alltid har oversikt over
kontoen. Denne kan du bestille
her , eller kontakte kundeservice i
DNB på telefon 815 22 040
E-postadresse. . . . . . . . . . . . . . .
Arbeidsgiver/trekksted:
Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . .
YS Medlemskort
med MasterCard
– et produkt fra DNB Bank ASA
– Foretaksregisteret
NO 984 851 006 MVA
– Eff. rente 17,5 % ved 15.000,–
o/12 mnd. Totalt 16.351,–.
Arbeidssted:
20
Navn på skole/bedrift . . . . . . . . .
Adresse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Postnr./sted . . . . . . . . . . . . . . . . .
Telefon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 21
Fordeler ved å studere på nett
– Det spiller ingen rolle om du
sitter hjemme i stua, i en hytte
eller på en strand i Goa, sier Anita
Kjensli Rydgren hos nettskolen
eCademy. eCademy het tidligere
IT-Akademiet e-læring, og skolen
har lang erfaring med virtuelle
klasserom. Tror du ikke på det?
Sammen med eCademy har Tautdanning.no sett nærmere på de
fem beste argumentene for å studere over nett.
1. Studer hvor du vil
Med nettstudier kan du studere
hvor som helst i verden, så lenge
du er på nett. Det er ikke lenger
hvilken skole du går på som bestemmer hvilke omgivelser du skal
studere i – du har selv full kontroll.
2. Studer når du vil
Jobber du ved siden av studiene,
eller har du andre forpliktelser, er
det lettere å kombinere en travel
hverdag med nettstudier enn med
tradisjonell undervisning. Passer
det ikke å følge forelesningsplanen, kan du se forelesningene senere.
3. Stort utvalg
Læringsstedene som tilbyr nettundervisning ligger bare noen klikk
fra hverandre, og tilbyr til sammen
et bredt spekter av studieretninger.
Sjansen er derfor stor for at du
finner en utdanningsom passer for
nettopp deg. Trenger du støtte fra
Lånekassen finner du et studium
som er NOKUT-godkjent, så løser
det seg.
Hvorfor velge
nettstudier fremfor
tradisjonelle studier?
Du kan studerer hva du
vil, når du vil, hvor du vil
– og oppnår akkurat
det samme, bare
raskere.
4. Fort gjort
Høyskoler og universiteter krever ofte at du tar mange fag som
har lite med studieretningen din
å gjøre. Et fagskolestudium på
nett er derimot svært yrkesrettet
– fokusert på å få deg ferdig
med en utdanning og klar for
jobb. Du kan gi karrieren en
pangstart med en utdanning
som er unnagjort på 30 uker.
5. Effektiv læring
Med moderne nettundervisning
deltar du i forelesningen som i et
klasserom. Du stiller spørsmål til
foreleseren og diskuterer med
medstudentene dine. Men det
går ikke med tid på støy og
unødvendige distraksjoner. Forelesningene brukes til forelesning.
Fullverdig utdanning
Et fagskolestudium på nett gir
samme kompetanse og papirer
som tilsvarende studier ved
andre fagskoler. Velger du et
NOKUT- godkjent studium, som
gir rett til Lånekasse-finansiering, gir det dessuten en egen
garanti for kvaliteten på utdanningen og pensumet.
Det er altså liten tvil om at nettstudier for mange er et godt alternativ til tradisjonell klasseromsundervisning. Du som leser
dette er smart og vitebegjærlig –
det er derfor du er her – og hvis
du ennå ikke har tenkt gjennom
nettstudier som et alternativ, bør
du benytte sjansen til å tenke
nøye gjennom om det kan være
noe for deg. Vil du vite mer om
det å studere på nett?
Se: eCademy
Foto viser hjemmelekser på
nettet fra 6. klasse.
Foto: Idar R Andersen.
LY-NYTT Februar 2013
21
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 22
Nettbasert
undervisning
Gjennom Elskolen i Norsk Teknologi tilbyr VKE nettbasert kurs i VG2.
Kulde- og Varmepumpeteknikk. I tillegg har Teknologiskolen et eget tilbud
av nettbaserte kurs.
Nettbaserte kurs i Teknologiskolen
Teknologiskolen tilbyr flere nettbaserte kurs,
innen blant annet arbeidsvarsling og FSEopplæring. Alle fagarbeidere som jobber på
elanlegg er pålagt å gjennomføre et FSE-kurs
en gang i året.
Du finner mer informasjon om Teknologiskolens nettbaserte kurs her.
Kurs i VG2 Kulde- og Varmepumpeteknikk
Gjennom Elskolen i Norsk Teknologi tilbyr VKE
nettbasert kurs i Vg2 Kulde- og Varmepumpeteknikk. Dette er en unik mulighet for de som ikke
bor i nærheten av en skole med dette fagtilbudet.
For hvem. Dette er et tilbud til elever, lærlinger
og praksiskandidater som ønsker å ta fagbrev.
Kurset fører frem til eksamen: KUL 3003/KUL
3030. Flere skoler med kuldelinje har valgt å
kjøpe dette kurset som en støtte for elevene.
Opplegg. Elskolen er et tilbud hovedsakelig
beregnet for teoriundervisning på Vg2/Vg3
22
LY-NYTT Februar 20134
nivå. Elskolen er en nettbasert plattform som inneholder alle elementer knyttet til undervisning via
nett. Alle som gjennomfører kurs vil knyttes opp
mot en veileder eller nettlærer. I tillegg til fullt faglig
innhold for kulde -og varmepumpemontør (VG2),
inneholder plattformen elektronisk Praksislogg.
Erfaring. Opplæringskontoret for elektrofag i
Ålesund prøvde den første modellen av opplegget våren 2011, og gjorde viktige erfaringer
om regelmessige samlinger og behov for lokal
opplæringskompetanse.
Nordlandsmodellen er basert på at VG2 elever fra
Automasjon skal kunne ta fagbrev som kuldemontører. Opplæringen skjer da i en kombinasjon av
nettbasert undervisning og elevsamlinger, i en læretid som er utvidet med seks måneder. Hensikten er å gi dem tilstrekkelig kompetanse til å
inneha arbeidsoppgaver nok for en full jobb i lokalsamfunnet, slik at de beholdes der. De som
kjøper dette kurset får Praksislogg for lærlinger
gratis.
Se: Nettbasert undervisning
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 23
Det muntre hjørne
Lønnsslipp på trikken. Det var rushtid og ekstremt trangt på
trikken i Oslo. Passasjerene sto som sild i tønne. En av passasjerene ergret seg kraftig over fyren bak seg som presset seg
ekstra inntil henne. Omsider sa hun til han: Min herre, hvis du
ikke slutter å presse den greia mot meg, så roper jeg på politiet.
Jeg fatter ikke hva du klager over, frue. Det du nå kjenner er
bare lønnslippen i lomma mi.
Virkelig det! Sa hun giftig tilbake. Det må være litt av en jobb
du har, for det er sjette gangen på 30 minutter at denne såkalte
lønnsslippen vokser.
Eksamenstid på VGS. En klasse i videregående skole skulle ha
eksamen, og lærer erklærte: Alle skal være på plass når prøven
begynner kl 0900 i morgen tidlig. Eneste gyldige fraværsgrunn
er alvorlig sykdom eller dødsfall i nærmeste familie. Hva med
ekstrem seksuell utmattelse spurte den lille frekkasisen i klassen?
Det holder ikke, da får du heller skrive med den andre hånden
var svaret.
Stygg til å banne. Presten rettet en formanende pekefinger mot
lille Ole og sa: Vær klar over en ting lille Ole: Hvis du banner,
kommer Gud til å utstyre deg med svarte vinger nå du kommer
til himmelen! Det gir jeg blaffen i, så lenge jeg kan fly.
Humørpinnen. En morromann kom på karneval, splitter naken
med en flaske tredd ned på humørpinnen. En ung kvinne med
glimt i øyet ble nysgjerrig og spurte hva han skulle forestille på
karnevalet. Dette er en brannvarsler, sa morromannen. Du skal
bare knus glasset og trekk i staken, så kommer jeg.
Nye kjerringråd (Kjerringråd kan være visdom)
Sitron, salt og pepper mot hoste. Dersom du er plaget av hoste
og vil prøve en sterk, men uortodoks kur, kan du forsøke
denne. Strø på salt og pepper over en sitron, og sug på denne.
Dette vil gi en intens, men ubehagelig følelse og hosten skal gi
seg.
Havregrøt som kolesterolhjelp. Bramat.no kommer med dette
rådet. Dersom du har høye kolesterolverdier, kan det være
smart å sette havregrøt på menyen (Vær forsiktig med sukker).
Forskning viser at betaglukaner, en type fiber som finnes i skallet på havrekornet, kan senke kolesterolet hos personer med
for høyt kolesterol og vedlikeholde et normalt kolesterol. Høyt
kolesterolnivå er som kjent en viktig risikofaktor for hjerte og
karsykdom. Et inntak på 3 gram betaglukaner (f.eks. 55 gram
havrekli eller 2 dl havregryn) pr dag, har vist seg å kunne
senke totalkolesterolet og LDL-kolesterolet med 5-10 prosent.
Skruer og rust. Cola. Rust på gamle og gjenstridige skruer løsner ved å helle over litt Cola. Når det har virket noen minutter,
er skruen lett å få opp.
Skruer som sitter fast. Skruer som sitter fast, kan man løsne
med et velrettet slag. Du kan sette skrujernet i skruesporet og
gi jernet et slag med hammeren. Skruen skal med dette miste
sitt harde feste og bli lettere å skru løs. Er det mulig å sette
skruen i en skru stikke blir det enda lettere.
V I K T I G E N AV N
OG ADRESSER
Lærernes Yrkesforbund
LAKKEGATA 3, 0187 OSLO
Sentralbord: 21 01 36 00
LY direkte: 45 86 77 50
Telefax:.
21 01 39 43
E-post: post@ly.no
Hjemmeside: www.ly.no
POLITISK LEDELSE
Svein Erik Engebretsen, forbundsleder
Dalefjerdingen 569, 1912 Enebakk.
Telf.91 82 63 06. post@ly.no eller
svein.engebretsen@nesodden.vgs.no
Geir Johansen, nestleder
Langøyveien 49, 1679 Kråkerøy
Email: geijoh@ostfoldfk.no
Mobil: 928 25 926.
Frank Markussen, Sentralstyremedlem
Solbrekkveien 3, 1739 Borgenhaugen.
Tlf.: 97 52 03 79. Email: framar@ostfoldfk.no
Astrid Kalvik, Sentralstyremedlem
Nybyen 15, 8340 Stamsund.
Mobil: 480 38 791. Email: astrid.kalvik@nfk.no
Einar Elias Aarsund, Sentralstyremedlem
og sekretær. Email: einaraa@vfk.no
Mobil: 918 67 782 – Arb.33 01 62 52
Tove Lill Grefslie, 1. vara
Vardeveien 73, 1850 Mysen.
Telf.: 93 69 68 96. Email: tovgre@ostfoldfk.no
Ole Henry Danielsen, 2.vara
Smålia 14, 8022 Bodø.
Telf: 90 66 63 29 – Email: ole.d@sbnett.no
Trond Morten Halvorsen, 3. vara
Bjørgebrekken 15, 5141 Fyllingsdalen.
Tlf.: 950 59 625. Email: haltro@c-k.no
FYLKESTILLITSVALGTE
Se oversikt på www.ly.no
LY-NYTT Februar 2013
23
PASTE - FEBRUAR 2014•_Layout 1 22.01.14 21.24 Side 24
B
PORTO BETALT
PORT PAY
NORGE / NOREG
RETURADRESSE:
Lærernes Yrkesforbund
Lakkegata 3
0187 Oslo
Oppsigelse når du er syk. §§
AML § 15-8 gir alle ansatte sterkt oppsigelsesvern ved sykdom. «En arbeidstaker som er
helt eller delvis borte fra arbeidet p.g.a. ulykke
eller sykdom kan ikke av denne grunn sies opp
de første 12 månedene etter arbeidsuførheten
inntrådte.
I denne perioden skal arbeidstakeren og arbeidsgiveren sammen prøve å tilrettelegge arbeidet eller finne andre oppgaver i bedriften som
er egnet for den sykemeldte. Hvis oppfølgingen
klart viser at dette ikke er mulig, kan arbeidsgiveren gå til oppsigelse. Tilsvarende bør den ansatte parallelt med den bedriftsinterne
utprøvingen, selv vurdere om helsetilstanden er
mer forenelig med annet type arbeid. Oppsigelsesvernet er ikke ment å være til hinder for at
man bytter arbeidsplass hvis dette er den beste
løsningen for alle parter. Tekst: Idar R Andersen
Sitat fra § 15-8.Oppsigelsesvern ved sykdom
(1) Arbeidstaker som helt eller delvis er borte
fra arbeidet på grunn av ulykke eller sykdom kan
ikke av denne grunn sies opp de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntrådte.
(2) Oppsigelse som finner sted innenfor det
tidsrom arbeidstaker er vernet mot oppsigelse
etter denne paragraf, skal anses å ha sin grunn i
sykefraværet dersom ikke noe annet gjøres
overveiende sannsynlig.
(3) Arbeidstaker som påberoper seg oppsigelsesvern etter denne paragraf, må ved legeattest
eller på annen måte innen rimelig tid gi varsel
om grunnen til fraværet. Om arbeidsgiver krever
det, må det samlede sykefravær godtgjøres ved
legeattest.
Bestill YS Medlemskort med MasterCard nå!
NYHET: Nå med reise-/avbestillingsforsikring
Betaler du minimum 50 % av reisen med YS Medlemskort med MasterCard,
er du og alle husstandsmedlemmer (eller inntil 3 medreisende) dekket av kortets reiseforsikring.
Ingen årsavgift
God sparerente og lav kredittkortrente
Bestill nå på ysmedlemskort.no
Gebyrfrie varekjøp og nettbank
Medlemsfordeler og rabatter
Kundeservice: 815 22 040
Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.
Les flere nyheter fra YS på www.ys.no