1. No category

FORSVARETS FORUM
FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI
SAMTALEN Verneplikt
AKTUELT Nye feltmat-menyer
PORTRETT Siste sjef i Meymaneh
SIDE 34
SIDE 46
SIDE 50
2012
NR 6 12
JUNI
RETURUKE 27
Postabonnement B
Returadresse
Forsvarets responssenter
Bygning 65
Oslo mil/Akershus
NO-0015 OSLO
INTERPRESS NORGE
ISSN 0809-845X Kr. 39,-
VOKTERNE
Sjøforsvaret patruljerer nordområdene
døgnet rundt. Bli med på tokt. SIDE 38
annonse
2 JUNI 2012
APRIL 2012 99
fotoreportasje ›› Militær Tattoo
Maskeraden
Møt dirigenten frå USA, trompetisten frå
Noreg, oboisten frå Sveits og trommeslagaren frå Sør-Korea.
MASKEDANS: Sør-koreanske trommeslagarar og dansarar har maske på.
Ministry of National Defence Traditional
Band» kom til Norsk Militær Tattoo for
å vise frem sør-koreansk kultur.
»
4 JUNI 2012
JUNI 2012 5
Thomas Palmatier (57)
fotoreportasje ›› Militær Tattoo
Dirigent i The United States Army Band
«Pershing’s own»
1. Vi skal blant anna framføre eit stykke som markerer slutten på første akt,
og vi deltar også i masseavslutninga.
2. Vi bestemte oss for å delta for eit
halvt år sidan, og vi sette saman programmet for tre-fire månader sidan.
3. Vi har vore her tidlegare også, og
det er eit langt vennskapsforhold mellom oss og Norsk militær tattoo. Da vi
fekk ein invitasjon, takka vi sjølvsagt
ja, for vi ønskjer å ta vare på det gode
forholdet mellom dei to landa våre.
4. Dei fleste og viktigaste oppgåvene
våre er i Washington D.C. der vi blant
anna speler på Arlington militære kyrkjegard. Vi opptrer også i samband
med arrangement ved Det kvite hus og
Pentagon.
Gry Aubert Bang (55)
Trompetist i Forsvarets stabsmusikkorps
1. Eg er med på ein drill der vi speler
norsk musikk, og eg er med på opningsfanfaren med messinginstrument
saman med Belgia, USA og stabsmusikkorpset. Og tappenstreken heilt til
slutt.
2. Vi måtte lære notane til drillen
utanåt, så det byrja eg med for tre-fire
veker sidan. Sjølve drillen byrja vi éi
veke før start.
3. Vi har alltid vore med, og vi er
nesten som eit vertskap fordi vi er ein
del av Forsvarets musikk som er medarrangør.
4. Vi har ein veldig variert jobb med
blant anna konsertseriar i Ridehuset på
Akershus festning, vi går vaktparadar i
sommarsesongen og speler utekonsertar.
Joke Gerbits (31)
Oboist i The Royal Band of The Belgian
Air Force
1. Kva gjer du under showet?
2. Kor lenge har du førebudd deg?
3. Kvifor deltar de i tattooen?
4. Kva jobbar du med når du ikkje
er på tattoo?
6 JUNI 2012
Hui Sang Lee (25),
speler trommer i Republic of Korea Ministry of
National Defence Traditional Band
1. I første akt bruker eg ein hatt som heiter
«Sang-mo», der eit silkeband er festa. Da dansar
eg og lagar eit mønster med «Sang-mo».
2. Vi har førebudd oss i eit halvt år til tattooen.
3. Vi tenkte at dette var eit godt høve til å syne
fram kulturen vår. Sjølv om landet vårt har halde
store arrangement før, har ikkje vi fått synt fram
kulturen og musikken vår.
4. Sidan eg er i det beste militære bandet i SørKorea, har laget mitt og eg mange framsyningar.
Når VIP-ar frå andre land vitjar, opptrer vi med
mange forskjellige stilartar. Vi opptrer også i rådhuset (i Seoul) og «The Blue House», som er det
samme som Det kvite hus i USA.
Norsk Militær Tattoo
■ 10. gang det ble arrangert i Oslo Spektrum
■ Sju nasjoner deltok
■ Over 800 medvirket
1. Eg er oboist, og i løpet av paraden er
eg ein av musikarane som prøver å
danse og gjere alt riktig.
2. Han som er ansvarleg for å setje
saman programmet vårt, tenkjer på
dette året rundt. Vi byrjar først å øve i
mars, og vi prøver å lære oss alt
utanåt.
3. I fjor hadde vi ein konsert i Belgia,
og der var ein av representantane frå
Norsk militær tattoo som ønskte at vi
skulle vere med, så vart det sånn.
4. Vi gjør masse! Vi går parader, spiller
konserter – enten det er for veldedige
formål eller i forbindelse med militære
opptredener.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
JUNI 2012 7
innhold
Forsvarets
forum
vant Fagpressens
forsidepris.
FORSIDEN: KV Senja på øvelse Pomor. Bildene på cover
og reportasjen er tatt med mobiltelefon og programmet
Hipstamatic. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
samtalen
De viktige soldatsakene
Steffen Rogstad og kontreadmiral Bernt Grimstvedt er begge opptatt av verneplikten.
10 Kort fortalt
34
12 Dette skjer
Foto: ARNE FLAATEN
13
«Veterandagen er i
ferd med å finne sin
endelige form»
HARALD SUNDE, forsvarssjef
18 Fotoikoner
«Jeg hadde ingen
ambisjoner om å bli
Gandhi, Mandela
eller Dalai Lama»
31
LOVELEEN RIHEL BRENNA, forfatter
54 Utland
55
«NATO går
«back to basic»»
PAAL HILDE,, førsteamanuensis
64 Forsvaret og jeg: Reidar Nilsen
67 Miniportrettet: Janne Vernø
Leken turn
Rigger trivsel
Kadettene på Luftkrigsskolen trener mestring med turn. 66
Hege Therese Solberg vil at de
vernepliktige skal trives bedre. 32
Foto: ARNE FLAATEN
8 JUNI 2012
69 Kulturtipset
72 Kryssord
aktuelt
75 Forsvarets informasjonssider
DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. MAI
JUNI 2012 9
kort fortalt
Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL
Redaktør: ERLING EIKLI
Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD
Enige om
pengeløfte
redaksjonelt
På toppmøtet i Chicago ble Natolandene enige om å støtte
afghanske sikkerhetsstyrker økonomisk – også etter 2014. Norge vil
bidra med 150 millioner kroner
hvert år – 60 millioner kroner vil gå
til Hæren, 90 millioner kroner til
politiet. På sikt skal antallet
afghanske soldater og politifolk
reduseres fra om lag 350 000 til om
lag 230 000. En slik styrke vil imidlertid fortsatt koste mer enn det
Afghanistan selv har mulighet til å
finansiere. Både utenriksminister
Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Espen Barth Eide deltok
under toppmøtet. Les mer om
Nato-møtet på side 15 og 55.
F er utgitt av Forsvarets forum på
oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet
har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har
ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom
i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk
for kva den politiske eller militære
leiinga måtte meine.
Telefon: 23 09 20 30
Medlem av:
SJØPRØVER: Våpenteknisk offiser – orlogskaptein Terje Mauritzen – med NSM-launcherne på KNM
Fridtjof Nansen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Redusert øving
Telemark bataljon fikk ikke sendt
sitt tunge materiell til øvelse
Urban Viking i Nederland da
Forsvaret ikke fikk dispensasjon
fra losstreiken. Det var opprinnelig
bestilt to tog fra Rena til
Drammen, og skipstransport
videre. I stedet skal to bataljonsstridsgrupper dra nedover med
lett utrustning, med blant annet
Hercules-fly. Øvelsen går fra 4. til
17. juni.
– Denne øvelsen er viktig for
trening i bebygde områder, sier
bataljonssjef Lars Lervik.
!
En drøy uke etter at
årets helseundersøkelse
ble sendt ut, ba Forsvarsstaben om å stanse den.
Da hadde nærmere 3000
svart. Forsvarsstaben
ønsker bare én felles
medarbeiderundersøkelse i året, og
mente det var for mange spørsmål
om arbeidsmiljøet.
– Jeg mener vi trenger en egen
helseundersøkelse i Forsvaret for å
sikre en god oversikt over helsetilstanden i Forsvaret, sier brigader
Dag Hjelle, sjef for medisinsk avdeling i Forsvarets sanitet.
– Det kan godt hende at neste års
medarbeiderundersøkelse også får
helsespørsmål. Vi er klar over at
lagring av data skjer etter ulike juridiske regelverk, sier direktør Eigil
Gulliksen i Forsvarsstaben.
10 JUNI 2012
NSM tatt om bord
KNM Fridtjof Nansen ble det første
marinefartøyet til å få det nye
sjømålsmissilet NSM.
skarpt, regner vi med ett skudd i året i 20 år
framover. I fjor ble det skutt to missiler fra faste
ramper i USA, men det er først nå vi skal skyte
fra fartøyer, sier Klynderud.
I begynnelsen av mai startet sjøprøvene, og
til høsten planlegges en skyteøvelse på Andøya.
– I år skal fire fartøyer få de nye missilene, både
fregatter og kystkorvetter. Etter Nansen er det
Amundsen, deretter KNM Glimt og KNM Steil.
På fregattene står rampene med åtte missiler
montert utvendig, mens de på Skjold-klassen
står under dekk på en hev/senkerampe. Nå skal
det foretas sjøprøver før vi gjennomfører en
demonstrasjonsskyting ved Andøya i oktober.
Det forteller orlogskaptein Stig Klynderud,
prosjektleder for NSM.
Avansert enkelt. Kommandør Svein Erik
Kvalvaag er veldig fornøyd med at NSM endelig
kan tas i bruk.
– Veldig enkelt sagt går sjøprøvene ut på å teste
at missilet holder seg i launcheren og tåler
sjøgang, forteller sjefen for fregattvåpenet.
Besetningen skal tørrtrene på missilangrep og
opplæringen vil gå kontinuerlig. Besetningen
har fått kurs på Kongsberg, etter hvert vil MTBvåpenets treningssenter på Haakonsvern ta over
opplæringsansvaret.
– Selv om det er et avansert våpensystem, er
det veldig brukervennlig. Det er to mann om
bord i fartøyet som har hovedansvaret for NSM,
sier Kvalvaag.
Ett skarpt. – Selv om vi kan skyte nå, vil det nye
våpensystemet ikke regnes som operativt av
Kysteskadren før i 2014. Det skal først gjøres en
teknisk evaluering med ulike scenarioer for å se
om våpenet tilfredsstiller de krav som er satt.
Skytingen i høst vil også bli foretatt uten at det
brukes sprengladning mot den utrangerte
korvetten Ægir.
– Vil det bli årlige skytinger i Norge i framtida?
– Etter at vi innledningsvis de nærmeste par
årene har fyrt av åtte missiler – ett av dem
1,4
Forsinkelser. Forsvaret har fra prosjektet startet
European Military
Press Association
F • Forsvarets
forum ønskjer å
rette seg etter
reglar for god presseskikk slik desse
er nedfelte i Ver Varsam-plakaten.
Den som meiner seg ramma av
urettmessig omtale i bladet,
vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til:
Pressens Faglige Utvalg,
Rådhusgt. 14, 0158 Oslo,
Tlf.: 22 40 50 40.
Dette produktet er trykt etter
svært strenge miljøkrav og er
Svanemerkt, CO2-nøytralt og
100 prosent resirkulerbart.
Trykk: Aktietrykkeriet AS
www.aktietrykkeriet.no
Gunnars budskap
Etter et av sine mange foredrag rundt om på
norske skoler stilte jeg Gunnar Sønsteby spørsmålet:
Hva er ditt budskap til ungdommen?
– Det skal jeg si deg, sa han.
– Kan jeg få et papir og noe å skrive med?
Så skriblet han følgende: «Vi kjempet for et samfund
hvor man ikke risikerte å miste livet ved å oppgi riktig
navn og adresse».
Papirlappen har i mange år ligget på mitt skrivebord.
De få ordene sier alt. Nå har Gunnar lagt ned pennen for
godt og de siste ord er sagt. Et langt liv i demokratiets
tjeneste har satt dype fotavtrykk i vår historie – vi skal
ikke glemme hans budskap. Det han og alle de andre
krigsveteranene en gang gjorde for oss, nyter vi og kommende generasjoner godt av. Det handlet ikke bare om
et fritt Norge – det var en kamp for frihet. Det var en
kamp som kostet mange alt. Krigsseilere sørget for at
forsyninger kom frem til hjemmefront og soldater som
kjempet på mange fronter og i mange land.
Det handlet om at alle mennesker, enten de var russere,
tyskere, nederlendere, franskmenn, italienere, dansker
eller nordmenn, har rett til å leve i et samfunn hvor de
kan si sin mening og gjøre sine valg uten å risikere
tortur eller miste livet. I det perspektivet er ikke 8. mai
bare vår frigjøringsdag og en dag vi hedrer våre
veteraner. Det er en dag hvor vi skal huske betydningen
av at vi lever i et demokrati. Vi kan selv velge de som på
våre vegne må treffe beslutninger – noen avgjørelser
kan være vanskelige, noen upopulære og noen kan du
og jeg være dypt uenige i. Som demokratiets vokter,
kjente Gunnar Sønsteby bedre enn de aller fleste demokratiets spilleregler og verdien av disse. Det våre folkevalgte besluttet, var for ham en ledestjerne.
Derfor gjorde han hva han kunne for å være til stede
når norske soldater etter endt tjeneste i utlandet ble
hedret med medaljer. Han visste hvilke prøvelser de
hadde vært utsatt for. Bare de færreste vet hvor mye tid
og krefter han brukte på å besøke, bistå og følge opp
veteraner som hadde det vanskelig. Når Stortinget
hadde fattet en beslutning, skulle de som gjorde en innsats på våre vegne også få all den støtte og omsorg de
trengte.
Vi skal være glade for at våre folkevalgte også tar
ansvar og følger opp de vedtak de gjør. Når statsministeren, statsråder og andre politikere bruker 8. mai til å si
takk for innsatsen, skal vi være takknemlige for det. Vi
har friskt i minne den mediestormen som raste da forsvarsministeren og forsvarssjefen for noen år siden ikke
deltok på en medaljeparade fordi de var på ministermøte i Nato.
La oss bruke frigjøringsdagen og den nasjonale
veterandagen til å hedre våre veteraner – unge og gamle.
Skulle man være uenig i program og hvordan dagen
markeres, så er ikke det tidspunktet for å syte og klage.
8. mai er frihetens og veteranenes dag. Da er det dette
som fortjener alles oppmerksomhet.
«Et langt liv i demokratiets tjeneste
har satt dype fotavtrykk»
ved juletider i 1996, brukt 2,2 milliarder kroner
på å utvikle sjømålsmissilet.
Kongsberg Defence & Aerospace videreutvikler og tilpasser missilet til de nye kampflyene F-35 – under navnet JSM: Joint Strike
Missile.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
milliarder i pluss. I revidert nasjonalbudsjett økes bevilgningene til Forsvaret, først
og fremst innenfor fire hovedområder: Hæren (40 millioner kroner), gjenanskaffelse
av transportfly (720 millioner kroner), utvidet helikopterberedskap (4 millioner
kroner) på Rygge og styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (4 millioner kroner).
Summen av disse satsingsområdene og økte inntekter betyr en samlet styrking av forsvarsbudsjettet med 1,4 milliarder kroner.
20 år siden
50 år siden
■ 9000 mann ville få kortere førstegangstjeneste og
5000 flere ville slippe helt unna. Dette kunne bli
realiteten dersom Stortinget gikk inn for regjeringens
forslag til endringer i tjenestetiden.
■ Stortinget sluttet seg enstemmig til regjeringens forslag og militærkomiteens innstilling om at den øverste
militære ledelse i Nord-Norge både i fred og krig skulle
ha sitt hovedkvarter i Bodø-området.
■ Hæren hadde pådratt seg et avfallsproblem. 135 tonn
kjemiske stoffer fra røykgranater og fosforgranater var
problemet. Forsvarets destruksjonsanlegg var ikke i stand
til å ta seg av avfallet.
■ Repetisjonsøvelser medførte at sivilister i større
grad enn i dag ble innkalt til feltøvelser. Av de øvelsene
som gjenstod på øvingsprogrammet for 1962, var blant
annet store øvelser både i Telemark og Rogaland.
JUNI 2012 11
dette skjer ›› juni
ledelsen
I denne spalten skriver Forsvarets ledelse.
■ MØTE OG SEMINAR
4-7/6: Landskonferansen TMO Kjevik.
6-7/6: Miljøvernseminar Haakonsvern.
6-7/6: EBA-konferanse Oslo.
11/6: Forskingsseminar om maskulinitet i
Forsvaret, på Akershus Festning.
11-22/6: Skvadronsjefkurs i Luftforsvaret.
11-29/6: Grunnkurs for grenaderar på Rena.
18-19/6: Luftromseminar på Rygge.
20/6: FST-sjefens halvårige infomøte med
tilsette.
26-28/6: AUV brukarkonferanse Italia.
Veterandagen er i ferd med å finne sin endelige form, skriver forsvarssjef Harald Sunde.
Veterandagen og ansvarlighet
■ KULTUR
9-10/6: Flystemne på Sola.
10/6: Luftforsvarets Musikkorps i Tøyenparken
(Miniøya).
14/6: GIS sin sommarkonsert i Håkonshallen.
14-16/6: Ramsund firar 100 år.
15-17/6: CRC Sørreisa firer 50 år.
16-17/6: Flyshow i Bodø.
17/6: Gardens Dag, open leir.
23/6: Flyshow på Andøya.
23/6: Gardeball Oslo Plaza.
24/6: Garden startar turne til
Midt- og Nord-Noreg.
25/6: Fyrste av FMKN sine seks daglege
torgkonsertar under festspela i Harstad.
29/6: Fyrverkerikonsert på Karljohansvern.
■ IDRETT
8-13/6: Marinemeisterskapen Arendal.
8-14/6: VM i orientering Aalborg.
9-14/6: Nordisk i segling Haakonsvern.
15/6: Mauketon, løp og marsj frå Blåtind til
Maukstadmoen.
27-30/6: Nordnorsk sivilt og militært
meisterskap i skyting, Storfjord.
■ ØVINGAR
4-14/6: Tysk lågflyging med C-160 i Troms.
4-17/6: Tmbn i Nederland på Urban Viking.
4-29/6: Arctic Horn for FAC-miljøet.
6/6: Redningsøvinga Barents.
11-15/6: Polaris, krisehandsaming
i Forsvarsstaben.
11-15/6: Overlevingsøving i Østerdalen.
11-15/6: MES i indre Troms.
11-16/6: Viking Express, belgisk brigadeøving i
Porsanger.
13-29/6: Marinens minerydding i Troms.
15-25/6: Nederlandsk skyteøving Andøya.
18-22/6: Ymer, gardeøving i Oslo.
18-22/6: Viking Vår i Østerdalen.
18-29/6: Unified Vision Ørland.
■ ANDRE HENDINGAR
1-17/6: Norge Rundt for Militære
mc-veteranar.
8/6: Medaljeparade PRT 18 Akershus.
10-13/6: Russisk militær vitjing på Rena/Oslo.
11-15/6: Eurosatory, materiellmesse Paris.
14/6: Basevalet (LTP) i Stortinget.
15/6: Kongen inspiserer Garden.
27/6: Kommandoskifte på russergrensa.
12 JUNI 2012
For andre gang markerte vi i år vår nasjonale
veterandag samtidig med frigjøringsdagen den 8.
mai. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at
det også i år var et verdig arrangement som
veteraner over det ganske land verdsatte.
JACOBS TUR: Pappa har vore to turar ute, no skal Jacob (11) på sommarcamp på Bæreia.
Foto: OLA TOMTER
Tur ut for barna
I slutten av juni samlast barn av veteranar til sommarleir ved
Forsvarets veteransenter på Bæreia.
Forsvarets veterantenester har
invitert unge i alderen 11-14 år frå heile
Noreg til sommarleir. Vilkåret er at dei har
ein føresett som er, har vore eller skal ut til
ein av dei internasjonale operasjonane til
Forsvaret.
– Eigentleg tenkte vi å ha ein leir for dei
yngste og ein for dei litt eldre ungdommane
– med litt ulike program. Men så frykta vi òg
konkurranse frå mange andre aktivitetar på
denne tida av året, så vi valde å prøve oss
fram med berre eitt arrangement. Interessa
har likevel vore så stor at det er sannsynleg
at det blir sommarcamp neste år også, og
kanskje for to aldersgrupper, seier kaptein
Ola Tomter, som er idretts- og aktivitetsoffiser på Forsvarets veteransenter Bæreia
utanfor Kongsvinger.
Dei kallar sommarleiren «Min tur ut». Tiltaket er ein respons på handlingsplanen som
regjeringa har for veteranar og oppdraget til
Veterantenesta om å gjere meir for
familiane. Arrangementet er gratis for
deltakarane – reiseutgifter vert òg dekte.
– Dette blir inga militærøving for barn,
sjølv om vi deler dei 35 deltakarane inn i firefem lag. Vi skal ha meir speidarprega fritidsaktivitetar. Ikkje røre våpen, presiserer
Tomter.
På programmet er det lagt inn kajakk- og
kanopadling på Bæreiavatnet, bading, ballspel og bowling, bygging av gapahuk med
overnatting ute og ein tur til Tusenfryd, for
å nemne noko. Kino og ein temakveld om
internasjonale operasjonar er også med.
Veteraninspektør Geir Anda vil ynskje
velkomen og ein grenader frå Telemark
bataljon stiller opp som lagførar heile
leirveka frå 24. til 29. juni. De 17 jentene og
18 gutane kjem frå Tromsø i nord til Sandefjord i sør. Det er også ei reserveliste på 10-12
barn dersom nokon melder fråfall.
– Målet med denne leiren er å gi noko
attende til dei som gir så mykje familieliv til
Forsvaret, seier kaptein Tomter, som sjølv
har to kontingentar i Afghanistan på sin CV.
TORBJØRN LØVLAND
NB:
23. juni startar samordna opptak og seleksjon til 700
elevplassar på Kjevik. Varer til 10. juli.
Et innholdsrikt program i hovedstaden ivaretok
både de tradisjonelle markeringene knyttet til
frigjøringsdagen, og den viktige anerkjennelsen
av våre veteraner. Hans Majestet Kongen la ned
krans ved Nasjonalmonumentet, og statsministeren holdt tale der han særlig trakk fram innsatsen til Gunnar Sønsteby. Stortingets president
talte og la ned krans ved retterstedet og dagen ble
avrundet med at leder i utenriks- og forsvarskomiteen talte ved Karpedammen. Selv fikk jeg
sammen med forsvarsministeren æren av å hedre
20 fremtredende veteraner med medaljer, der
noen av disse til nå bare er blitt tildelt etter innsats under annen verdenskrig.
Tyngden i anerkjennelsen av våre veteraner
denne dagen ble tydelig demonstrert da både
Kongehuset, regjeringen og Stortinget deltok for
å hedre de 100.000 veteraner som siden krigen
har gjort tjeneste i rundt 100 ulike operasjoner i
40 forskjellige land. Forsvarsministeren åpnet
også den faste utstillingen «INTOPS» ved Forsvarsmuseet, som er blitt en monumental og
gripende fortelling om våre veteraner.
Dette er en anerkjennelse og støtte vi i Forsvaret lenge har etterspurt. I mange år har det
vært opp til den enkelte soldat selv å rettferdiggjøre sin deltakelse i en militær operasjon i et
fremmed land på oppdrag for Norge. Det var den
enkelte far eller mor som over kjøkkenbordet
måtte forklare resten av familien hvorfor et oppdrag var så viktig at familien måtte risikere å
miste et medlem for å få løst det. Den påfølgende
hjemkomst var uten oppmerksomhet, og uten
deltakelse fra de myndigheter som hadde
besluttet å sende soldatene ut.
I dag ser dette helt annerledes ut. Samfunnet,
politiske myndigheter og Forsvaret selv har
kommet et langt stykke på vei i å anerkjenne og
ivareta de som reiser ut i tjeneste for Norge. Den
høytidelige og profilerte markeringen av 8. mai
er viktig. Det er også det omfattende arbeid og de
systemer som er kommet på plass for å sørge for
at oppfølgingen av veteraner er mer enn
medaljer, taler og ord. Det er det også. Mot en slik
bakgrunn synes jeg det er beklagelig og trist at
enkelte finner det opportunt å kritisere
politikere for å bruke 8. mai til «å sole seg i
glansen av veteranene». Etter min mening er
dette i beste fall en grov misforståelse.
Det vi så den 8. mai var nemlig ikke politikere
som solte seg i glansen av veteranene. Det var
snarere et tverrpolitisk Norge som stilte opp for å
hedre og anerkjenne de soldatene de har
besluttet å sende ut i tjeneste for Norge. Dette
uttrykker også noe annet viktig – det er bred
politisk enighet på Stortinget for denne
anerkjennelsen.
Vi kan være enige om at det
fortsatt gjenstår en del arbeid
før vi har et tilfredsstillende
og helhetlig system for
oppfølging av våre
veteraner. Vi er på god
vei. Våre politikere skal
ha ros for de initiativ de
har tatt for å bedre
veteranenes kår. De skal
ha ros for at de stiller seg
bak våre veteraner og
hedrer deres innsats. Ja,
nettopp derfor er det
mitt håp at vi i uniform
og alle forsvarsvenner
som har kjempet for
veteranenes rettigheter,
viser raushet og ikke
glemmer å anerkjenne
dette viktige arbeidet.
Harald Sunde
General
Forsvarssjef
«Et tverrpolitisk Norge stilte opp for å hedre
og anerkjenne soldatene»
JUNI 2012 13
Kvinner i Forsvaret
tall
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
■ Ifølge Stortingsmelding 36
skal begge kjønn på sikt være
likt representert på alle nivåer
i Forsvaret. Målet er minimum
20 prosent kvinner blant befal
og vervede innen 2020.
■ Det er i dag 8,6 prosent
kvinner blant befal og vervede
i Forsvaret.
■ Mågerø har en militær
kvinneandel på cirka 14
prosent, Reitan har cirka 6
(Bodø og Reitan til sammen
har cirka 8) og Sørreisa cirka 7.
52
marinefartøyer skal støysjekkes.
Bakgrunnen er at det mangeårige
miljøprosjektet HMS Sjø avdekket
støy over anbefalte nivåer på flere fartøyer.
En forskningsgruppe fra SINTEF og
Universitetet i Bergen skal ta oppdraget, i
samarbeid med Norsk senter for maritim
medisin. Først skal støyen måles, deretter
følger en helseundersøkelse. Programmet
går over tre år, koster 13 millioner kroner og
regnes som nybrottsarbeid i norsk
sammenheng.
Foto: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM
900 000
kroner stiller Forsvarsdepartementet til
rådighet for Forsvarets mediesenter og
Hjemmefrontmuseet. Dermed kan de gå i
gang med filmprosjektet «Gutta på skauen».
Det skal bli en dokumentarfilm om de
nærmere 40 000 som drev illegalt motstandsarbeid mot tyskerne under annen
verdenskrig.
– Vi må konsentrere oss om én historie,
og det betyr aktiviteten til Milorg i Osloområdet. Det blir trolig en film som også
kan være aktuell for fjernsynet, sier regissør John Charles Kvam. Han håper å ha
filmen klar til frigjøringsdagen i 2014.
14 JUNI 2012
F inviterer gode skribenter fra norsk
presse til å kommentere aktuelle
temaer. Denne gang Laila Bokhari,
forsker, forfatter og medlem av
22. juli-kommisjonen.
For det internasjonale samfunnet er Pakistan
blitt både venn og fiende.
«Frenemies» og milepæler
Kilder: REGJERINGEN.NO, FORSVARSSTABEN
– Kom dere ut av regionen så fort dere kan!
Den pensjonerte generalen stirrer bestemt på meg.
– Vi er stuck. Og vi frykter det verste frem mot 2014.
Jeg er invitert hjem til generalens familie i Peshawar. Fruen i
huset har nettopp kjøpt en svær rund hollandsk ost, ny-raidet fra
en Nato-kolonne på vei gjennom Pakistan. En verkebyll i forholdet Nato-Pakistan.
Han vet hva han snakker om, den pakistanske generalen. Han
minner meg om hva som skjedde i 1979. Den gang da vi alle
glemte Afghanistan og dro hjem. Tilbake satt flere tusen kampklare unge menn med blankpussede kalashnikover.
2600
TOW-missiler selges
til det amerikanske
marineinfanteriet. Det innbringer rundt 60
millioner kroner. Missilene ble kjøpt på 90tallet. Tidligere er utskytningsenhetene solgt
til amerikanerne.
– Vi har fortsatt noen eldre trådstyrte missiler igjen som vi ikke har gitt opp å selge,
sier avhendingssjef Odd-Stein Melsæter i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Også missilene
til Nasams-I er
solgt, til Kongsberg Defence
Agency. Der
oppgraderes de
Foto: TOR AAS-HAUG
for videresalg.
akkurat nå
– Kom dere ut, men ikke for tidlig, nikker en pakistansk offiser
USIKKER FREMTID: Grenader
Silje Hammer og løytnant Tonje
Skar er godt etablert i Vestfold.
Kvinner vil til byene
noen måneder senere da jeg gjenforteller historien.
– Hjelp oss med overgangen. Vi vet Chicago er en viktig
milepæl for dere, men også for oss.
Han er bekymret for eget land, for regionen, og det han kaller
«et regionalt spill-over». At en borgerkrig og konflikt i Afghanistan igjen skal bringe mer uro til Pakistan. Landet som ikke bare
har mer enn nok med seg selv, men også med å finne seg selv.
– Derfor allierer vi oss med de som vi også kaller våre fiender.
De vil være her den dagen dere alle har dratt, sier han, og snakker
om Haqqani-nettverket og Indias mange fingre.
Nato-møtet i Chicago er over. En viktig milepæl er nådd, sier
Avdelinger i nærheten av byer eller tettsteder rekrutterer best, mener forsker.
– Avdelinger i nærheten av byer eller tett-
Byer og familier. I dag har Luftforsvaret kontroll-
Negativ effekt. Stasjonssjef Arvid
steder, og som legger til rette for familier i
«småbarnsfasen», rekrutterer bedre blant
kvinner enn andre avdelinger, sier Frank Brundtland Steder, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt.
På Mågerø stasjon utenfor Tønsberg er grenader
Silje Hammer og løytnant Tonje Skar to av 13
militært ansatte kvinner. Nesten 14 prosent av de
militært ansatte er kvinner. Det er høyt i forsvarssammenheng. På landsbasis er det under ni
prosent. Frank Steder Brundtland har studert
problemstillinger knyttet til kjønn, kultur og
mangfold i Forsvaret og tror det er flere faktorer
som har bidratt til at nettopp Mågerø har lykkes.
– Mange jenter ved avdelingen er rekrutterende i seg selv. En kvinnelig sjef kan dessuten ha
en positiv effekt på rekrutteringen fordi hun er
en god rollemodell, sier han, og viser til at avdelingen har hatt både kvinnelig stasjons- og
skvadronssjef.
– I tillegg har Mågerø hatt stort fokus på å
rekruttere kvinner til avdelingen, med gode
resultater, forteller han.
og varslingsstasjoner på Mågerø og Sørreisa, men
regjeringen ønsker å samle virksomhetene på
Sørreisa, i tillegg til et luftoperasjonssenter på
Reitan. I så fall vil de ansatte ved Mågerø få
videreført sine stillinger til et av stedene, men
verken Hammer eller Skar vil flytte til NordNorge.
– Flytting eller pendling er ikke aktuelt på
grunn av familien. Jeg tror Forsvaret vil miste
mange kvinner dersom Mågerø legges ned.
Hensynet til familien kommer først, forteller
idrettsoffiser Skar, som opprinnelig kommer fra
Bodø.
– Det er for langt, og jeg har allerede hatt ett år i
nord. Jeg har mitt sosiale liv her nede, og det
gjelder nok de fleste kvinnene her. Dersom noen
blir med, er det bare for en kortere periode, sier
kontroll- og varslingsassistent Hammer.
De ser nå etter andre jobber eller videre
utdanning, både i Forsvaret og sivilt. De tror at
kombinasjonen trivsel og beliggenhet, med
nærhet til flere store byer, er hovedgrunnen til
den høye kvinneandelen på Mågerø.
Halvorsen er bekymret.
– Vi jobber nå med en beredskapsplan for at flest mulig skal bli med
videre dersom Mågerø legges ned.
Men jeg er bekymret fordi mange
ansatte, både kvinner og menn,
tydelig signaliserer at de ikke ønsker
å bytte arbeidssted, sier stasjonssjef
og oberst Arvid Halvorsen.
– Jeg vet ikke om noen kvinner herfra som vil flytte nordover. Noen vil
muligens pendle til Bodø eller
Sørreisa i et par år, men jeg har ikke
inntrykk av at de vil bli værende,
legger han til.
– Ved å kutte ned antall baser og
stasjoner, blir dessuten rekrutteringsgrunnlaget mindre. Det vil få en
negativ effekt med tanke på rekruttering av kvinner, mener Halvorsen.
– Bra på sikt
«Konsekvensen av et eventuelt
kompetansetap ved nedleggelsen av Mågerø reduseres ved
at løsningen gjøres over tid.»
heter det i Langtidsplanen.
– Prosessen kan føre til kompetansetap på kort sikt, og det
må vi forsøke å redusere. På
lengre sikt vil områdene vi
samler oss på utvikle seg og
tilby gode karriere- og familieforhold, også for to-karrierefamilier. Dette tror vi vil gi det
beste grunnlaget for langsiktige
og stabile arbeidsforhold, sier
oberst Inge Kampenes, sjef for
utviklingsavdelingen i
Luftforsvarsstaben.
generalsekretær Anders Fogh Rasmussen. Dette var balansekunstens store test: På én side skulle Nato-landene si til sin egen
hjemmeopinion at de 130 000 Nato-ledede styrkene skal hjem i
2014. På den andre siden var beskjeden til regionen – og først og
fremst afghanerne – at vi forlater dere ikke tomhendte.
Det kan synes som om alle dro hjem fornøyde, afghanerne og. I
møtets sluttdokument ble det sagt at transisjon er den eneste
veien å gå, transisjonen er «irreversible». Men milepælen kan
fort bli glemt om løftene om pengebidrag ikke følges opp nøye.
Jeg lurer på hva Pakistan tenker. De fremstod som vanskelige,
ordet «spoilere» ble ikke brukt, men lå nok på manges lepper.
Det internasjonale samfunnet sier at en sentral brikke for å sikre
regional ro og orden er Pakistan, advarselen fra den amerikanske
presidenten var klar: Pakistan må vise større vilje til samarbeid –
også hva gjelder å slå ned på egen ekstremisme. Pakistan føler seg
ikke forstått. Fiende og venn samtidig synes å karakterisere vårt
forhold til Pakistan: «Frenemies». Kanskje vi bare må leve med
det – også etter Chicago og gjennom mange milepæler til.
«Det kan synes som om alle dro hjem
fornøyde, afghanerne og»
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
JUNI 2012 15
annonse
fire kjappe
klipp
Foto: TERJE SKÅRE
Navn: Olaf Dobloug (64)
Stilling: Prosjektdirektør for ny
kampflybase, Forsvarsbygg
Aktuell: Langtidsplanen behandles 14. juni
– Forsvarsbygg har etablert en
prosjektorganisasjon allerede før
stedsvalget er tatt?
– Vi er nå en håndfull personer som med
base i Oslo har startet de forberedende
arbeidene. Vi jobber med å etablere en
organisasjon, uten å utelukke noen av
basealternativene. Det er viktig å komme
tidlig i gang når vi får oppdraget fra
Forsvarsdepartementet.
– Hva har dere gjort de siste
månedene?
– Vi har besøkt basealternativene og
kommunene og etablert kontakter. Vi har
beskrevet status og brukerbehov og forberedt anbud på planleggingen. På
grunn av sikkerhetshensyn vil det i første
fase bare brukes norske firmaer. I byggefasen kan noen anlegg bli graderte, mens
andre blir åpne.
– Flytter dere til Ørland etter
Stortingets vedtak?
– I planfasen blir vi i Oslo, men vi må
etter hvert være der aktiviteten skal
være. Vi har også ansvaret for utbygging
av QRA-en. Planfasen vil vare et par år,
og nå vurderer vi en konkurranse for å
skaffe prosjekteringskapasitet til en komplett base. Hvis de første flyene kommer i
2017 må vi raskt komme i gang, senest i
2015 – og prioritere hangarer, verksteder
og lagre. Dette er Forsvarets største
byggeprosjekt i nyere tid, med en foreslått ramme på 5 milliarder kroner.
– Har bransjen tilstrekkelig kapasitet?
– Vi skal selv styre planlegging og bygging, men vet at entreprenørbransjen i
Norge har mye å gjøre. Så det kan nok bli
utfordringer. Men en god del av basen
blir åpen for internasjonal konkurranse.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Et annet liv
Mens vanlige norske ungdommer drikker seg fulle og samler russeknuter,
ligger 154 jenter i telt for å gjøre karriere i Forsvaret.
Dagbladet fra Sessvollmoen
Ord for dagen
Krig har aldri vært en helsebringende
aktivitet...
Sverre Hougsnæs, psykiater
i Forsvarets sanitet til Dagsavisen
Den barske, nakne sannhet er at de psykiske
skader ofte er langt mere invaliderende enn de
fysiske.
Flemming D. Vinther til Jyllands-posten
Norge og Sverige
Sverige er vår fremste samarbeidspartner
innenfor militært materiell.
Forsvarsminister Espen Barth Eide til Aftenposten
Rå makt
I lokaliseringskamper er rå politisk makt
overordnet faglige hensyn.
Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør i Avisa Nordland
Har kontroll
Robert Mood er militær til fingerspissene. Det
er bare å ta en kikk på bildene av ham: Ikke én
centimeter er ute av kontroll.
Aftenposten om generalmajor Robert Mood
Ved grensen
Mange søker til grensen for å få være mye ute i
naturen.
Steinar Megård, fenrik, til Sør-Varanger Avis.
Nederlag i Afghanistan
Dei internasjonale styrkane i Afghanistan vil
heim og har fått hastverk. Heile prosessen osar
av nederlag.
Olav Kobbeltveit, kommentator, i Bergens Tidende
16 JUNI 2012
Pykiske skader
Uønsket
En uønsket gjest raserte deler av inventaret i
Forsvarets hytte på toppen av Snøhetta. I den
ene senga fant Forsvarets tilsynspersonell
synderen - en død røyskatt.
Gudbrandsdølen Dagningen
fotoikonar
Berømte krigsbilete og deira opphav
Den 15. april 1989 byrja ei gruppe
studentar å demonstrere mot korrupsjon
– og for økonomisk reform og fridom på
Tianmen-plassen i Beijing. Det utvikla seg
til å bli ein massedemonstrasjon for uttrykksfridom og politiske reformer. Folk
frå alle samfunnsgrupper og delar av
Kina var med, og til slutt kjende
makthavarane seg så pressa at dei sende
inn hæren for å få slutt på demonstrasjonane. Først med ei gruppe soldatar
som skulle overtale folk til å reise heim.
Da dette ikkje nytta, sende kommunistleiarane inn titusentals soldatar
med skarp ammunisjon, stridsvogner og
pansra køyretøy.
Fotografen:
Jeff Widener
(1956-)
Frå California,
USA
Frilansfotograf
i Hamburg,
Tyskland
Widener arbeidde for Associated
Press i Bangkok da demonstrasjonane tok til. Han fekk ikkje
innvilga journalistvisum, så han
reiste inn i Kina som turist. Han
var ein av fire fotografar som tok
bilete av situasjonen frå verandaene i Hotell Beijing. For å sleppe
inn i hotellet med kamera fekk han
hjelp av ein ung amerikansk
student som hadde rom i 6. etasje.
Med rom i forskjellige etasjar vart
bileta frå fotografane litt ulike,
men kanskje aller viktigast,
Wideners bilete vart smugla ut i
underbuksa til den hjelpande
studenten hans som tok det med
til Associated Press i Beijing slik at
det vart distribuert snøggast.
Alle fotografane hadde gøymt
filmrullane sine på stader der
politiet ikkje kunne finne dei. Ein
time etter fotograferinga var alle
hotellromma gjennomsøkte og
kamera tømde for (ueksponert!)
film av politiet. Biletet og filmen
av stridsvognsmannen vart
sensurert av kinesiske styresmakter, svært få unge kinesarar
kan fortelje i kva for samanheng
dette biletet er teke. Heller ikkje
nedslaktinga på Tianmen-plassen
eller demonstrasjonane i forkant
er allment kjende av dagens
studentgenerasjon.
Det enda med eit blodbad, og korrespondentar frå utanlandsk presse gjorde
alt for å melde frå om overgrepet som
makthavarane gjorde mot sitt eige folk.
Eitt bilete og éin filmsnutt frå same
situasjon vart til det som kan hende er
det viktigaste biletet frå det tjuande
hundreåret, protesten frå ein einsleg
mann mot overmakta med eitt våpen:
hans eigen kropp. Ingen kan fortelje
namnet hans, og ingen veit kva som vart
resultatet av hans fantastiske demonstrasjon av mot.
Dette skjedde dagen etter massakren
på Tianmen-plassen. Han gjekk spontant
ut i gata og hindra stridsvognene i å
køyre vidare. Vognene stoppa, han hoppa
opp på den nærmaste og banka på dei
stengde lukene, deretter ned på gata att
– framføre vognene, inntil han vart
dregen vekk av andre tilskodarar. Kven
desse tilskodarane var, veit vi ikkje. Var
det publikum, vart han redda.
Var det sivilt politi, er han neppe i
live i dag. Det har vore ein serie
spekulasjonar rundt identiteten hans,
men ingenting er verifisert, så han
blir verande ein ukjend helt.
Symbolverdien i biletet var så sterk at
det inspirerte ei heil rørsle i Aust-Europa til å halde fram med kampen for
fridom.
ARNE FLAATEN af@fofo.no
Kilder: asian history.com/BBC.com
«THE TANKMAN»: Hvem husker vel ikke bildet av mannen som modig sto opp mot stridsvognene i Beijing 5. juni 1989.
Foto: JEFF WIDENER
18 JUNI 2012
JUNI 2012 19
KRIGSKORSET MED
SVERD: Gunnar Sønsteby var en ivrig talsmann for at Norges
høyeste dekorasjon,
Krigskorset med Sverd
på ny skulle tas i bruk.
Oberst Eirik Johan
Kristoffersen (t.v.) og
kaptein Jørg Lian
mottok Krigskorset med
Sverd 8. mai 2011.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Demokratiets vokter
UNGDOMMEN:
Under et besøk på
Norges Hjemmefrontmuseum sikret
Martin Steen
seg en signert utgave
av besteselgeren
«Rapport fra Nr. 24».
Foto: ARNE FLAATEN
Kampen for frihet og retten til selv å kunne velge gjorde Gunnar Sønsteby
til Norges høyest dekorerte borger.
Demokrati betydde alt for krigshelten, og
dette var også hans budskap til nye generasjoner
og de som i dag gjør tjeneste i vårt forsvar.
Begynnelsen. Gunnar Sønsteby ble født 11.
Foto: ARNE FLAATEN
Gunnar Sønsteby (1918–2012)
januar 1918 i Tinngata 55 på Rjukan. Han var
sønn av Gustav og Margit (f. Lien) Sønsteby. De
kom begge fra bondeslekt, og Gunnar arvet sin
mors rastløshet og energi og sin fars ro og rettferdighetssans. Hans oppvekst var preget av
friluftsliv og skolegang. I hans årskull var det
mange som senere skulle bli aktive i motstandskampen: Knut Haugland, Halvor Riverud, Olav
Skogen, Leif Nielsen, Rolf Solem, Torjus Aarnes,
Knut Berge og Einar Nordgaard. Legger man til
tungtvannssabotørene Jens Anton Poulsson og
Claus Helberg, som også kom fra dette lille tettstedet, forstår vi Milorg-leder og senere forsvarsminister Jens Chr. Hauges ordspill om «Tinnsoldatene». Etter at Gunnar var ferdig med
gymnaset i juni 1937, tok han Otto Treiders
Handelsskole i Oslo. Med eksamenskarakter
«1,93, meget godt», søkte han om å komme inn
på Feltartilleriets befalsskole, uten å komme
gjennom nåløyet: Karakterene var ikke gode nok.
For å slippe å vente et helt år mellom sesjon og
rekruttskole, fikk han avtjene verneplikten i
HMK Garde, fra 15. juli 1938. For Gunnar ble
Nordmarka en god erstatning for fjellet på
Rjukan. Flere ganger i uka dro han inn i skogen,
og snart kom han inn i et givende miljø i
Studenterhytta på Svartor. I 1939 ble han hyttesjef. Han gikk nå på Maskinbokholderiskolen.
JUNI 2012 21
Finn Ramsøy, krigshelt
Det var i forbindelse med en
julehandel for noen år siden. Vi
skulle legge fram hver vår bok for
salg på Norli bokhandel i
Sandvika. Jeg skulle selge min
bok «Milorg D13 i kamp», mens
Gunnar skulle selge sin bok «Om
samhold og innsatsvilje». Vi satt ved siden av
hverandre ved et bord.
Det var en mye lenger kø foran Sønsteby enn
foran meg. Men Gunnar gjorde noe veldig fint, han
anbefalte min bok på det varmeste til alle som sto
i hans kø. Det var til svært god hjelp.
Episoden demonstrerte hans fine holdning. Vi
hadde et veldig godt samarbeid i alle år.
Petter Ringen Johannessen,
statsstipendiat, sekretær
Da Gunnar fylte 90 år, var det stor
fest på Akershus slott med både
kongen og statsministeren. Det ble
fin servering, og stemningen var
meget god. Etter en stund skjønte
jeg at Gunnar så etter noen. Det
viste seg å være meg. Er du sulten, spurte han. Ja,
svarte jeg, og så på maten som fristet. Bra, kom det
fra Kjakan. Bli med her. Vi gikk inn på et tilstøtende
rom. Fra jakkelommen tok han fram matpakken, to
brødskiver med gulost, en til hver. Hva var det han
ønsket? Jo, kunne jeg hjelpe ham med å undersøke
noen punkter til et foredrag han skulle ha for en
skoleklasse om noen dager?
Foto: ERLING EIKLI
Bjørg Gjestvang,
kona til Trond André Bolle
Frode Singstad,
orlogskaptein, skadet i Afghanistan
Gunnar Sønsteby var på bursdagen min i september i fjor. Det
var veldig stort at han kom. Han
holdt en liten tale om Trond
André.
Det var ord som var gode å høre
fra en mann som Sønsteby. Jeg møtte ham i noen
sammenhenger og så på ham som en stor omsorgsperson. Jeg opplevde han som empatisk,
snill, mild og med et behagelig vesen. Han spurte
hvordan det gikk med meg og ungene og var opptatt av at Forsvaret fulgte oss opp. Han hadde en
fremragende godhet. Det at han talte varmt om
Trond i bursdagen min, gjorde meg godt!
Da jeg jobbet i Oslo, traff jeg
Gunnar ofte på Akershus festning. Hans interesse og kunnskap om Forsvaret, hans meget
gode innsikt i vår nye tids operasjoner, problemer og utfordringer var imponerende. Jeg vil også fremheve
hans omtanke for de som er i fronten, hans lune
humor og kjappe replikk. Da han besøkte meg på
St. Olavs hospital, visste han godt om mitt noe tilbakeholdne forhold til media. Men luringen
Sønsteby trakk likevel et par journalister opp av
hatten – fordi han mente min historie var viktig å
få frem. Og det ble slik Gunnar befalte.
Espen Barth Eide, forsvarsminister
Gunnar Sønsteby var stadig på besøk i departementet. Han var en
støtte for oss i arbeidet med omstillingen av Forsvaret og sentral
for at det ble åpnet for å tildele
Krigskorset med Sverd til
veteraner fra blant annet
Afghanistan. Det slo meg at Sønsteby var ung i sinn
og opptatt av framtiden, og at hver generasjon
måtte finne sine egne løsninger. Da jeg møtte ham
på Diakonhjemmet for kort tid siden, var han
tydelig glad da vi fortalte at vi jobbet med medaljeoverrekkelser til veteraner fra Afghanistan.
Gunnar Sønsteby hadde et demokratisk sinnelag
som strekker seg tilbake fra motstandskampen.
Foto: KAARE STOREMYR
Foto: PRIVAT
Knut Joner,
spilte Gunnar Sønsteby i «Max Manus»
Under filminnspillingen hjalp
Sønsteby til i alle ledd, fra manus
til innspilling. Han var utrolig
flink til å støtte hele prosessen.
Det var fint at han var helt innforstått med at vi lagde en spillefilm som ikke er
hundre prosent historisk korrekt. Han tullet mye,
og sa til meg at jeg så like dust ut som ham. Sønsteby ønsket ikke å bli tatt hensyn til eller få hjelp.
Dersom jeg saknet farten for at han kunne holde
følge, stoppet han demonstrativt opp. Sønsteby
var ydmyk, samtidig hadde han stor autoritet. Det
var flott å spille ham.
Foto: ERLING EIKLI
Foto: TORBJØRN KJOSVOLD
Foto: NORGE HJEMMEFRONTMUSEUM
9. APRIL 2010: Karl Johans gate i Oslo, klokken 1530. Gunnar Sønsteby er tilbake på den samme plassen han stod nøyaktig 70 år tidligere og så de tyske
soldatene marsjere nedover landets paradegate. Over til høyre: GARDISTEN: Et drøyt år tidligere hadde gardist Sønsteby dimittert fra 2. gardekompani. Etter
førstegangstjenesten hadde Sønsteby hele livet et nært og godt forhold til Hans Majestet Kongens Garde.
KONGELIG: (Over) Kronprinsfamilien på besøk i Lingeklubben. «Nr. 24» i
samtale med kronprinsesse Sonja og prinsesse Märtha Louise. (Under)
Kong Harald sammen med 90-årsjubilanten og hans kjære Anne-Karin.
9. april 1940 ser Gunnar Sønsteby den tyske innmarsjen på Karl Johans gate.
Det gikk ikke mange dagene før han var aktivt med i kampen mot okkupantene.
Kurset var ferdig 1. mars 1940, og 26. mars fikk
han jobb i Gjensidige som revisorassistent. Han
bodde på hybel i Thereses gate. Så kom krigen.
brukt ved innkalling av norsk ungdom til
Arbeidsmobiliseringen, som man fryktet var en
fordekt plan for utskriving av norsk ungdom til
østfronten. I den forbindelse ledet han også det
såkalte kortkuppet, da en lastebil med rasjoneringskort ble tatt på åpen gate i Oslo og brukt i
forhandlinger med Quisling-regjeringen. I krigens siste måneder ble krigsviktig industri,
jernbane, lokomotiv, flymotorer, olje og bensin
angrepsmål, og Gunnar ledet selv flere av disse,
blant annet sprengningen av Kongsberg våpenfabrikk og NSBs sentralbanestasjon i Oslo. Etter
en ny tur til London i november 1944, fikk han
ansvaret for å gjennomføre likvidasjoner av
utpekte personer, som hirdsjef og politigeneral
Karl A. Marthinsen.
Lungebetennelse. Forsikringsinspektør Philip
Hansteen var reserveoffiser og ville ha med seg
Gunnar Sønsteby opp i Nordmarka for å slåss. 11.
april tok han toget til Mylla, der de om kvelden
var til sammen 12-15 mann. Neste dag ble
Gunnar plassert i 4. tropp i Hansteens skiløperkompani. Allerede 17. april, ved Bjørgeseter,
møtte han krigens sanne ansikt. Hansteen ble
skutt og drept. 2. mai var første fase av Gunnars
krig over. Den endte på Ullevål sykehus med
alvorlig lunge- og bihulebetennelse.
Det tok ikke lang tid før han kom inn i mot22 JUNI 2012
standskretsen rundt Knut Møyen. Gjennom Max
Manus, som bodde i samme bygård, ble han
trukket inn i arbeidet med den illegale avisen «Vi
vil oss et land». Snart reiste han som kurer for
Milorg fram og tilbake til Sverige, før han så ble
agent «Nr. 24» for Special Operations Executive,
med eget SOE-kontor i Oslo. Naturlig nok ble
mye av aktiviteten konsentrert om etterretning,
men han hadde samtidig nær kontakt til Milorg
gjennom Møyen og senere hans etterfølger Jens
Chr. Hauge. Snart hadde han bygget opp et nettverk av dekkleiligheter og hadde kontakter til de
fleste motstandsmiljøer. Han ble kjent som mannen som kunne fikse alt. Gunnar opererte med
stadig nye dekknavn, fikk laget egne legitimasjonskort, pass, politiskilt, tjenestebevis, kjøretil-
latelser og grenseboerbevis. Høsten 1942 stod
han bak utsmuglingen av stanser for opptrykk av
pengesedler fra Norges Bank. Via Stockholm ble
de brakt til regjeringen Nygaardsvold i London.
«Oslogjengen». Etter så vidt å ha unngått arrestasjon i 1943 reiste han via Stockholm til Storbritannia der han ble tatt inn i spesialkompaniet
Noric I, senere kjent som Kompani Linge. Høsten
1943 kom han tilbake til Oslo og fortsatte sitt
illegale arbeid, også som kontaktmann for øvrige
norske Linge-agenter på Østlandet. Fra våren
1944 gjennomførte han en serie sabotasjeaksjoner som leder for «Oslogjengen», motstandsledelsens aksjonsgruppe. De første målene
var bygninger og hullkortmaskiner som ble
FORTELLEREN: Gunnar Sønsteby besøkte mange hundre skoler i inn- og utland.
Over alt var budskapet at vår frihet ikke er gratis. Over alt lyttet ungdommene og
Gunnar fortalte om krigsseilere, motstandskamp og betydningen av demokratiet.
Til USA. I frigjøringsdagene i 1945 var Gunnar sjef
for den kongelige eskorten, både under kronprins
Olavs hjemkomst 13. mai og da kong Haakon
vendte tilbake 7. juni. For sin innsats under krigen
ble han tildelt Krigskorset med tre Sverd og er
dermed Norges høyest dekorerte borger. I tillegg til
den amerikanske «Medal of Freedom with Silver
Palm», fikk han også den britiske Distinguished
Service Order (D.S.O.) Høsten 1945 reiste han til
USA. Her arbeidet han ved Statens innkjøpskontor
i New York før han i 1946 tok eksamen ved
Harvard Business School. I 1947 var han salgssekretær i Esso Standard Oil, først i Panama og så i
New York. Etter en periode i Norge i 1948 reiste
han tilbake til USA for så å komme hjem for godt
høsten 1949. Året etter ble han tilsatt i Saugbrugs-
foreningen i Halden som personalsjef, fra 1954
salgssjef og fra 1958 salgsdirektør. I 1954 startet
han sammen med blant andre Erling Lorentzen
helikopterfirmaet Scancopter og senere Helikopter
Service.
Kongehuset. I 1953 giftet han seg med Anne-Karin
Jarlsby, og de fikk tre barn. Samme år var han forlover i bryllupet til prinsesse Ragnhild og Erling
Lorentzen, noe som forsterket et allerede nært forhold til kongehuset. I 1968 søkte Gunnar nye
utfordringer, og familien flyttet til Oslo. Der ble
han direktør for Oljedivisjonen i Aker Mekaniske
Verksted. Etter to år sluttet han og startet eget konsulentfirma. Fra 1971 til 1974 var han konsulent
for Phillips Petroleum og fra 1979 til 1985 for Getty
JUNI 2012 23
Harald Stanghelle,
redaktør i Aftenposten
Det var sjelden Gunnar meldte sin
ankomst. Til gjengjeld kunne han
dukke plutselig opp. Og nesten alltid hadde han et budskap. En historie. En fortelling. Eller «bare» seg
selv å by på. For knapt noen har bydd slik på seg selv
som Gunnar Sønsteby. Jeg har sett ham sitte i tussmørket utenfor Skinnarbu og fortelle tre tenåringer
om dramatiske aksjoner. Og jeg har sett ham trollbinde forsamlinger med et aldersspenn mellom 9 og
90. Gunnar utstrålte rastløs energi. Han personifiserte viljen til kamp. Slik blir han også stående i vår
bevissthet. Med en varm livsvilje. Et dekorert mot.
Og en nærmest fanatisk tro på demokratiet. Vi som
lærte ham kjenne lever videre som privilegerte.
Myra Freeman, tidligere Lieutenant
Governor of Nova Scotia, Canada
Gunnar Sønsteby var et ikon både
i det norske og det internasjonale
samfunn. Jeg lærte han å kjenne
da jeg var dronning Elisabeth IIs
representant i Nova Scotia. Han
kom til Halifax for å delta i Canada-Norway Pilgrimage 2001. Våre liv ble beriket av Gunnars tilstedeværelse, og jeg vil aldri glemme hans møte
med de unge i Nova Scotia. Hans inspirasjon gjorde
at unge studenter skapte tekster som generasjoner
av nordmenn og kanadiere vil ha interesse av.
Gunnar ble et forbilde for oss alle! Vi som fikk lære
Gunnar Sønsteby å kjenne, fikk et unikt forhold til
en ekstraordinær mann.
Kjell Arne Bratli,
ombudsmann i Forsvaret
Jeg møtte Gunnar Sønsteby første
gang for 40 år siden. Noe av det
jeg satte mest pris på, var den
skjulte «Nr. 24», det generøse og
romslige medmennesket som var
den første til å strekke ut hånden – eller åpne
pengepungen – for å støtte dem som ikke hadde
det så godt. Som ombudsmann var jeg sammen
med ham på besøk hos skadde soldater, til
etterlatte og familier og ved avdelinger som var
hardt rammet. Den hjelp Gunnar var i slike
sammenheng, var helt uvurderlig. Han var en
uvanlig helstøpt person og var et stort forbilde.
Agent «Nr. 24» var «Hedersmann Nr. 1».
Foto: ARNE FLAATEN
VETERANFELLESSKAP: For Gunnar Sønsteby betydde kontakten med veteraner mye. I 2001 reiste han sammen med krigsseiler Ingvald Wahl (i midten) til Canada. Her deltok de i Pilgrimage 2001 og fikk møte Ernest Alvia «Smokey» Smith som
fikk Victoriakorset for sin innsats under annen verdenskrig. Det er Storbritannias høyeste utmerkelse.
Even Enge, underdirektør i FD
Vi gikk på strendene i Normandie
6. juni 2009 da en engelskmann
dukket opp og beundret Gunnars
dekorasjoner. Nesten lamslått ble
han klar over hvem Gunnar var.
Han hadde hørt om hans fantastiske krigsinnsats gjennom forelesninger fra en
profilert engelsk historieprofessor.
– Ja, sa Gunnar, jeg har holdt forelesninger på hans
universitet. Engelskmannen falt i staver over møtet
med denne lille, men akk så store mann. Selv har jeg
de siste 30 år fått de best tenkelige historieleksjoner
under Gunnars mange besøk på mitt kontor. Hans
vidsyn og refleksjoner var unike. Alltid et budskap,
klar og poengtert.
Stedet er Aukra. Gunnar har avsluttet et foredrag for en fullsatt
gymnastikksal med elever og
andre i nærmiljøet. Nå venter en
festmiddag med ordføreren og
hennes kolleger fra nabokommunene, men Gunnar er blitt borte. Etter å ha lett
over hele skolen finner vi ham til slutt. I et klasserom sitter han omgitt av elever og snakker om
krigsseilere, lærernes motstand mot nazistene og
om hvor viktig demokratiet er. Ungdommene enser
ikke at jeg kommer inn i rommet – det er bare dem
og Gunnar. Jeg fikk reise mye sammen med ham i
inn- og utland. Møtet med unge mennesker var noe
av det som betydde mest for Gunnar.
Jan Åge Fjørtoft,
programleder og tidligere fotballproff
Kan man bare ringe en legende,
en helt? tenkte jeg før jeg i
januar 2008 spurte om Gunnar
Sønsteby kunne prate til spillerne
og lederne i Lillestrøm.
– Lillestrøm ja, jeg husker godt Tom Lund og
cornerne hans.
– Ring meg om en time. Jeg må ut for å måke
snø, svarte Gunnar, men selvsagt vil jeg komme,
men det må vente én uke for jeg skal feire 90-årsdag, og det kan bli litt «styr» da, sa helten.
Så etter at kongen og regjeringen hadde hyllet
vår største legende, kom han til Lillestrøm å holdt
sitt foredrag.
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: ARNE FLAATEN
TALEREN: Gunnar Sønsteby behersket talens kunst. Her taler
han i Det Norske Selskab.
Erling Eikli, redaktør i F
PÅ SOKKEL: Gunnar Sønsteby havnet på sokkel ved Solli plass
i 2007. To dager før han døde ble en kopi av Per Ungs statue
avduket på Rjukan.
Foto: ERLING EIKLI
PÅ KONTORET: Avtaleboken til Gunnar Sønsteby var alltid full. Til det siste var kontoret en
viktig del av Gunnars hverdag. På veggen henger bilder av de tre konger han gjorde tjeneste
for. Dette er det siste bildet av Gunnar på kontoret i bygning 1. Et langt virke er over.
Den unike kombinasjon av krigsinnsats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasjement
og utadvendte vesen gjorde Gunnar Sønsteby til nærmest en levende legende
Oil Company Norway, de siste årene som General
Manager for Norge. Etter nådd pensjonsalder fortsatte han sin konsulent- og lobbyvirksomhet
innenfor diverse sektorer i næringslivet og for
saker vedrørende krigsveteraner og Forsvaret.
Samtidig var han alltid sine venners venn, og ikke
noe oppdrag var for lite eller for stort når det gjaldt
å gi en hjelpende hånd. Han arbeidet i særlig grad
for å bedre vilkårene for krigsinvalide og var en av
drivkreftene bak Tilleggsloven i 1968. Den sikret
tusener en god krigspensjon, og Gunnar satt i flere
tiår i Det Rådgivende Utvalg for krigspensjonering.
Allerede under USA-oppholdet etter krigen holdt
Gunnar sitt første foredrag om erfaringer fra
krigen. Det skulle etter hvert bli over tusen ettersom han vel hjemme i Norge gjorde dette til et
år ble han kåret til «Årets osloborger» av Aftenpostens lesere.
11. januar 2008 feiret han 90-årsdag på Akershus
festning sammen med Norges fremste kvinner og
menn.18. juni 2008 fikk han som første ikke-amerikaner tildelt de amerikanske spesialstyrkenes
høyeste utmerkelse «The Award of the United
States Special Operations Command Medal». I
store deler av 2008 engasjerte han seg i filminnspillingen og i promoteringen av filmen «Max
Manus», og 15. mai 2009 ble han tildelt St. Halvardsmedaljen. I denne perioden engasjerte han seg
sterkt for at landets høyeste utmerkelse, Krigskorset med Sverd, igjen skulle kunne tildeles. Og
han signerte tusener av bøker, enten de nå var
skrevet av ham selv eller av andre.
24 JUNI 2012
varemerke, gjerne i regi av Forsvarsforeningen. I
1960 ga han ut sin bok «Rapport fra Nr. 24», som i
flere år var en bestselger. Den kom etter hvert på
sju språk, deriblant på hebraisk. I 1994 ble
dokumentarfilmen med samme navn vist på NRK.
På grunn av sin utstrakte foredragsvirksomhet
også i USA om motstandskampen, ble Sønsteby i
oktober 2001 tildelt American-Scandinavian
Cultural Award under et arrangement i New York.
Likeledes ble han for sitt virke for Forsvaret i 2004
tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren.
Mange medaljer. I de siste årene av sitt liv fortsatte Gunnar sin virksomhet i inn- og utland for
å fortelle om Norges kamp for frihet og demokrati og om sitt eget bidrag i denne kampen. Han
var på Svalbard, i Caen, New York, Toronto,
London, Stockholm, Halifax, Berlin, Nord-Norge,
på Vest- og Sørlandet og Østlandsområdet. Enten
han snakket for over 2000 mennesker i en
kinosal i Toronto eller en i gymsal på en
videregående skole i Norge, hadde han den
samme karismatiske evnen til å holde på oppmerksomheten. Fatte seg i akkurat den korthet
som gjorde at tilhørerne ville ha mer, mer, alltid
mer. Men Gunnar kjente sin besøkelsestid.
Også de siste årene fikk Gunnar en rekke æresbevisninger. 2. november 2004 fikk han Politiets
Hederskors. 27. januar 2006 ble han utnevnt til
kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs
Orden. 13. mai 2007 avduket kong Harald Per
Ungs statue av Gunnar Sønsteby i Oslo. Samme
En legende. Den unike kombinasjon av krigsinn-
sats, foredragsvirksomhet, samfunnsengasjement og utadvendte vesen gjorde Gunnar Sønsteby til nærmest en levende legende. Jens Chr.
Hauge brukte i sin tid uttrykket «institusjonen
Gunnar Sønsteby». Hauge er også mannen bak
disse ordene: «Det er vanskelig å vite hvem som
er nr. 1 i dette landet, men det er ingen tvil om
hvem som er Nr. 24.»
Forsvarets anerkjennelse av Gunnar Sønsteby
manifesterte seg til siste slutt: I desember 2011
ble bygning 1 på toppen av Akershus festning
offisielt overrakt ham. Her, i et hus merket «Nr.
24 Gunnar Sønsteby», kan kommende generasjoner bli minnet om hvor Kjakan tilbrakte sine
siste arbeidsdager. At dette er en gammel vakt-
stue, passer utmerket: Gunnar var demokratiets
vokter. 20. april signerte forsvarssjef Harald
Sunde diplomet som fulgte Forsvaret Hederskors,
og dermed ble Sønsteby den aller første som ble
hedret med denne dekorasjonen. Tildelingen fant
sted under en stille seremoni på sykehjemmet.
25. mai ble Gunnar Sønsteby stedt til hvile på
statens bekostning med kongen til
stede.
ARNFINN MOLAND
LEDER FOR NORGES
HJEMMEFRONTMUSEUM
Les Ari Behns portrett av Gunnar
Sønsteby: www.fofo.no/
JUNI 2012 25
aktuelt
TAKKEN
Etter 67 år dro engelske Gillian Hibbs til Norge for å takke mannen
som gravla faren hennes.
– Tiden etterpå var svært vanskelig, erindrer
Hibbs, som var seks år gammel da ulykken skjedde.
10. mai 1945 skulle faren hennes, navigatør
Raymond Charles Impett (bildet), til Norge for å
påse at tyskerne dro fredelig ut av landet. Til
sammen var 30 000 allierte
soldater med i oppdraget «Operation Doomsday». På grunn av
det dårlige været styrtet tre av
flyene, et av dem ved Gardermoen.
Totalt omkom 48 menn under
oppdraget. Mannskapet hadde
overlevd bombetokter og harde
kamper gjennom hele krigen, men mistet så livet
to dager på «overtid».
– Jeg jobbet ute på familiegården da flyet kom
rett over hodene våre. Jeg så ikke at det styrtet, men
hørte et høyt smell og så deretter røyk. Det var ikke
noe vi kunne gjøre umiddelbart, men jeg hjalp
siden til med å hente ut likene og gravlegge dem. Vi
gravla 20 personer, forteller Sigmund Vøien, som
den gangen var 25 år gammel.
De omkomne ble etterhvert overflyttet til Vestre
gravlund.
Sterkt møte. Ved Forsvarets flysamling på
Gardermoen møter Gillian Hibbs mannen som
gravla hennes far. 67 år etter ulykken er etterkommerne etter mannskapet på flyet Short Stirling
LK147 samlet ved Gardermoen. Neste dag skal de
delta i en minnemarkering i regi av Ullensaker Historielag og Stiftelsen Militærhistorisk Forum Østlandet. Det er første gang Hibbs og Vøyen treffes.
– Det er veldig spesielt å møte Sigmund. Jeg har
akkurat gitt ham et brev der jeg takker ham av hele
mitt hjerte for det han gjorde. Det kan ikke ha vært
lett for ham som var så ung. Han var nok også rørt,
øynene hans ble fylt med tårer, forteller Hibbs.
I dag vet hun at faren hennes deltok i et vellykket
oppdrag over Norge bare noen måneder før flystyrten. I fare for å bli skutt ned av tyske jagere som
lå og ventet, slapp flyet 18 kontainere og tre pakker
med våpen og ammunisjon fra 400 fots høyde.
26 JUNI 2012
De ble mottatt av de norske hjemmestyrkene ved
Persbu i Rollag kommune i Buskerud.
Hibbs hadde med seg farens dagbøker fra krigen.
Der skrev han om aksjonen. Natt til 26. februar
1945 var 40 allierte fly var på oppdrag over Norge.
Fem av dem ble skutt ned.
«Vi fant stedet på første forsøk og fløy tre runder
for å levere sakene. Fallskjermutgangen hadde
frosset igjen, og vi måtte bruke hammer og meisel
for å åpne den. Til slutt ble vi kvitt alt og kunne
nyte den fantastiske utsikten … For et land – alt var
bare snø, snø, snø», skrev Raymond Charles Impett.
16 av 20 på plass. Også Maureen Aitkens bror,
løytnant Frederick Geoffrey Saville, var om bord i
flyet som styrtet. Lille Maureen forsto ikke alvoret
av krigen, men synes det var svært stas hver gang
storebroren kom hjem.
– Jeg var fem år gammel og
kan ikke huske at noen fortalte
meg at broren min var død. Men
det ble med ett så stille og trist i
huset. Min mor kom aldri over
det som skjedde, forteller
Aitken, også hun fra England.
12. mai ble mannskapene som
omkom, hedret for sin heltemodige innsats for Norge. For første gang gjennomføres en minneseremoni der tragedien fant
sted. Arrangementet sponses av Luftforsvaret og
flere aktører fra næringslivet. Slektningene til 16
av de 20 omkomne, fra Australia, New Zealand og
Storbritannia, var tilstede.
– Dette betyr mye for oss. Vi kan ikke få fullrost
arrangementet nok, samstemmer Gillian Hibbs og
Maureen Aitken.
8. mai ble markert over hele landet.
Se bildeglimt på neste side.
RØRT: Gillian Hibbs gir Sigmund Vøien
et takkebrev. Hibbs’ far omkom i en fatal
flyulykke ved Gardermoen i 1945. Vøiens sønn,
Aksel, til høyre.
MARTE BOYE HAAKONSEN
Foto: WERNER JUVIK
JUNI 2012 27
aktuelt
8. mai
i bileter
OSLO: Rundt 800 tilhøyrarar samla seg 8. mai til gratiskonsert på
Karpedammen scene på Akershus festning. På programmet sto tale av Ine
Marie Eriksen Søreide, Donkeyboy (biletet), Bertine Zetlitz og
Katzenjammer. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
OSLO: Kong Harald opna utstillinga på Forsvarsmuseet om
internasjonale operasjonar. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Donkeyboy-konsert, «dåp» og mange
avdukingar. Frigjeringsdagen og
veterandagen blei feira landet rundt.
BÆREIA:
Oberstløytnant
John Petter Bache
blei «døypt» i
Bæreiavatnet då
Forsvarets
veteransenter
innvia sin nye
bryggje. Til
venstre major
Arnstein Hestnes.
Foto: OLA TOMTER
KIRKENES: Den russiske generalkonsulen var til stades ved
russermonumentet i sentrum.
Foto: SOL MARLENE KNUTSDATTER
BODØ: Markeringa i Bodø
inneheld mellom blant
anna overflyging med
F-16-fly.
ESPELAND: På
Espeland stasjon
avduka FN-veteran
Arvid Midtun eit
krigsminnesmerke.
Foto: RUNE SOLHEIM
28 JUNI 2012
VATNELEIREN: Oberst Rolf
C. Wold, fylkesmann i
Rogaland Tora Aasland og
politimeister Hans Vik feira
8. mai.
ELVERUM: Det
var mange
gamle og stadig
tenestegjerande
veteranar som
møtte opp for å
vere til stades i
Elverum kirke.
BARDUFOSS: Brigadesjef Odin Johannessen presenterte alle
dei nye banderolane til bataljonane (sløyfene) på Bardufoss.
Foto: TORE ELLINGSEN
Foto: ARNE FLAATEN
Foto: TORBJØRN LØVLAND
JUNI 2012 29
annonser
livet
I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere
til å skrive om det å være menneske.
Loveleen Rihel Brenna
om: å finne identitet
■ Loveleen Rihel Brenna holder foredrag og
kurs om flerkulturelle spørsmål
Lidenskap
– Vennen, sa Aina. – Har du kontroll over
planeter og stjerner?
– Nei.
– Har du kontroll over Gud eller kulturen din?
Har du ansvar for andres lykke?
– Nei.
– Du må ha fokus på det du kan styre. Dine
egne tanker, handlinger, hvordan du tolker
situasjoner. Utdannelsen din, jobben din,
muligheten til å gi dine barn omsorg. Alt dette
kan du ta ansvar for. Dersom du blir redd, gir
andre makt over deg og ditt liv. Du må ikke la det
skje. Barna dine regner med en sterk mor.
Dette er et lite utdrag fra min bok «Min
anderledeshet, min styrke». Boken som handler
om å sette seg bak rattet, ta styringen og gjøre utfordringer til dine muligheter. Først og fremst
handler den om å være tro mot seg selv, bli hel og
finne sin identitet.
«Don’t wait for a Mandela, Gandhi or a King.
You have to be your own Mandela, Gandhi and
King», sier en av de tre kvinnelige fredsprisvinnerne, Leymah Roberta Gbowee.
Jeg hadde ingen ambisjoner om å bli Gandhi,
Mandela eller Dalai Lama, men jeg ville møte
andre med den holdningen jeg selv ønsket å bli
møtt med: Som et menneske med et ønske om å
bli respektert og akseptert, også når jeg hadde
drømmer som ikke var helt tillatte. Jeg hadde så
inderlig lyst til å være meg selv.
Disse grunnleggende egenskapene ville jeg utvikle hos meg selv. Det var mye viktigere for meg
enn å være religiøs og aktiv i et tempel eller i en
kirke. Det jeg ønsket å forplikte meg til, var ansvar for mine medmennesker. Disse egenskapene
var universelle, uavhengig av religion. Jeg trengte
ikke være høytsvevende, opphøyd eller mystisk.
Det betydde først og fremst å møte alle som
likeverdige. Og at jeg måtte vurdere mitt eget syn
på mine medmennesker. Dermed var min selvledelsesprosess i gang. Selvledelse er på mange
måter ganske lik ledelse.
Mandela, Gandhi, King, Gbowee, Karman, Sirleaf,
Mor Teresa og mange andre store ledere har flere
ting til felles. De er visjonære, handlingsorientert,
tydelige, troverdige, målrettede, flinke til å bygge
relasjoner, kommunisere, de tar sjanser, de er
lidenskapelige, de løfter andre og de ønsker å
gjøre en forskjell, for å nevne noen.
Det er spesielt én egenskap jeg har lyst til å
dvele ved: lidenskap.
Når en person har troen på at lidenskapen kan
gjøre en forskjell i sitt eget og andres liv, er det en
energikilde som avgjør både tempo og muligheten for å realisere din visjon.
Når ledere er lidenskapelig opptatt av at andre
mennesker skal få et bedre liv, er lidenskapen den
brannen som gir dem styrke til å gå den ekstra
mila hver eneste dag.
Lidenskapen og menneskesynet påvirkes av
språket som lederen bruker. Begreper, bilder og
kategorier en leder bruker for å beskrive enkeltmennesker, grupper, ulike fenomen, vil skape
virkeligheten. Når Mandela kjempet for frihet,
Gandhi for likeverd og King for rettferdighet, var
det ingen tvil om at deres lidenskap, visjoner og
språk inkluderte alle - uten unntak.
Menneskeverdet var absolutt.
Jeg vet at også jeg kan forandre verden, i alle fall
en bitte liten del av den. Men jeg må begynne i
mitt indre. Jeg må begynne med meg selv.
«Jeg vet at også jeg
kan forandre
verden »
Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE
30 JUNI 2012
JUNI 2012 31
aktuelt
– Jeg ønsker å bidra til økt
Rigger
trivsel
Landstillitsvalgt Hege Therese Solberg (20)
rigger for bedre soldathverdag.
trivsel og motivasjon blant de
vernepliktige. Det mest spennende med jobben er å reise rundt
til avdelingene og møte nye
mennesker, synes Solberg.
På Rockefeller i Oslo forbereder
hun avslutningen av den landsomfattende Soldataksjonen. Solberg er ansvarlig for kampanjen
om trafikksikkerhet for vernepliktige soldater som har pågått i
cirka ett år. Temaet skal oppta de
vernepliktiges hverdag og er nytt
hvert år. «Knuste drømmer» er
navnet på årets aksjon.
– Fokus på trafikksikkerhet er
veldig aktuelt for vernepliktige
soldater. Mange håndterer
kjøretøy i den daglige tjenesten. I
tillegg tar mange med sin egen bil
til tjenestestedet. Det er viktig å
forstå ansvaret som følger med,
sier hun.
– Vi har gjennomført arrangementer i alle Forsvarets avdelinger
for å skape bedre holdninger rundt
trafikksikkerhet. Det har tatt mye
tid, men det har vært utrolig gøy.
Det hele avsluttes med en nasjonal
begivenhet her i kveld, forklarer
Solberg.
Både forsvarsministeren, Postgirobygget og stand-up står på
programmet.
Soldatenes stemme. Sammen
med fire andre landstillitsvalgte
sitter Solberg i Vernepliktsrådet.
De er representert på alle nivåer i
Forsvaret, fra troppstillitsvalgte og
bataljonstillitsvalgte, til hovedtillitsvalgte og landstillitsvalgte.
– TMO jobber for å dekke de
vernepliktige soldatenes behov og
ivareta deres rettigheter. Vi er kontaktleddet mellom soldatene og
ledelsen, forklarer Solheim.
TMO
■ Talerør for soldater inne til
førstegangstjeneste / repetisjonsøvelse
■ Representeres av Vernepliktsrådet på nasjonalt nivå
■ Holder landskonferanse
annethvert år der førstegangstjenesten blir diskutert
De landstillitsvalgte blir valgt for
ett år av gangen etter fullført førstegangstjeneste. Jobben deres er å
følge opp de lokale tillitsvalgte og
å representere soldatene nasjonalt.
Det gjøres i samarbeid med den
øverste ledelsen i Forsvaret, både
militær og politisk.
Variert. Som landstillitsvalgt har
Solberg mange jern i ilden. I tillegg
til Soldataksjonen, har hun blant
annet hovedansvaret for å følge
opp velferd, undervisning, idrett
og de vernepliktige i Luftforsvaret.
Det blir mye reising i hele landet,
blant annet for å kurse tillitsvalgte, følge opp ansvarsområder,
og ikke minst for å møte
soldatene. Solberg tjenestegjorde
som vakt- og sikringssoldat på
Kjevik da hun bestemte seg for å
søke på stillingen.
– Jeg ønsket flere utfordringer i
hverdagen. En dag så jeg en plakat
fra TMO som etterlyste folk som
trengte nettopp det. Jeg hadde
ingen erfaring med TMO fra før,
men det var likevel midt i blinken,
forteller Solberg.
– Jobben er helt unik og noe jeg
aldri vil få muligheten til å gjøre
igjen, fastslår hun.
MARTE BOYE HAAKONSEN
mbh@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
NY SJEF:
Hege Therese
Solberg møter
påtroppende
sjef i TMO,
Simen
Saxebøl.
ENGASJERT: Grenader Hege Therese Solberg sørger for at alle brikkene faller på plass før avslutningen av Soldataksjonen på Rockefeller.
32 JUNI 2012
JUNI 2012 33
samtalen
F utfordrer to personer fra ulike miljøer for å snakke om ett tema. Denne gang:
Generalinspektør Bernt Grimstvedt og Steffen Rogstad om verneplikten.
Nestor-møtet
Kontreadmiral Bernt Grimstvedt er nestor Sjøforsvaret.
Steffen Rogstad er eks-nestoren i Vernepliktsrådet som
fremdeles har følelser for de vernepliktige i Norge. Han mener
Forsvaret trenger en «Arne Johannessen».
Bernt Grimstvedt: – Vil du ha litt vann,
det er jo sommer i Bergen, endelig!
Steffen Rogstad: Det er det.
Grimstvedt: Studerer du jus her i Bergen?
Rogstad: Ja, nå kommer jeg rett fra juristforeningens hytte i Austevoll, så det har
vært noen fine dager der opp.
Grimstvedt: Det er veldig hyggelig at jeg
får treffe deg igjen. Det var alltid hyggelige
møter de gangene jeg møtte deg da du var,
jeg får kalle det nestor i Vernepliktsrådet.
(Rogstad ler høyt og smiler bredt.)
Grimstvedt: Akkurat i dag er det litt artig
at du er her, for det er årets soldataksjon.
Rogstad: Åh...
Grimstvedt: Trafikksikkerhet er årets
aksjonstema. Jeg åpnet det kvart på ni i
dag tidlig. Passende tema.
Rogstad: Ja, ehemm. (Rogstad nikker.)
F har tatt med tidligere vernepliktsrådsmedlem Steffen Rogstad til Bernt
Grimstvedts kontor. De vil diskutere
verneplikten, statusheving, godtgjørelser,
kvinner i Forsvaret og boforhold.
Navn: Bernt Grimstvedt Fra: Fusa i Hordaland
Alder: 53 Stilling: Kontreadmiral og generalinspektør i
Sjøforsvaret
34 JUNI 2012
Grimstvedt: Har verneplikten for lav
status? (Rogstad ler - og smiler .)
Rogstad: Det blir interessant å se hva som
blir diskusjonen på landskonferansen i år.
Jeg har jo lagt merke til at det ikke er det
feltet hvor det går raskest fremover. Det er
veldig mye fokus på veteranspørsmål og
økonomi i forhold til verneplikten. Slik
jeg ser det, har ikke de vernepliktige vært
prioritert på mange år. 145 kroner dagen
er jo ikke mye penger for å gjøre et veldig
solid stykke arbeid.
Grimstvedt: Jah...
Rogstad: Og...
Grimstvedt: Du har rett i at det har stått
stille, men jeg har lyst til å peke tre store
grep som ble gjort på midten av 2000tallet. Man fikk mulighet for å ta 15 studiepoeng i løpet av førstegangstjenestene,
dimisjonsgodtgjørelsen ble kraftig hevet.
Og nå gir førstegangstjenesten pensjonspoeng.
Rogstad: Vi ønsket en utvikling der de
vernepliktige fikk vanlige lønnsvilkår.
Grimstvedt: Å gi de som er inne til førstegangstjeneste, en slags tjenestemannsstatus er et ganske stort lerret å bleke. Jeg
kan forstå argumentet, det er noe som vil
bli diskutert mer fremover når vi ser
hvordan verneplikten utvikler seg i årene
fremover. Statusen er ikke bare knyttet til
de materielle vilkårene, men også
anseelsen i samfunnet med tanke på å
gjøre førstegangstjeneste. Det er en kamp
man aldri vinner. Vi i ledelsen må adressere det spørsmålet inn mot hvor viktig
førstegangstjenesten er.
Rogstad: Jeg tenker ikke nødvendigvis
ansettelse, men at de totalt sett skal
komme ut med det samme – som om de
var lønnet.
Grimstvedt: Det er en mulighet. Jeg kan
ikke utelukke at det kan bli slik i framtida.
Rogstad: Er Sjøforsvaret fornøyd med
antall vernepliktige, tjenestens lengde og
visjon? Jeg har savnet litt signaler fra Sjøforsvaret på dette. Skulle dere ønsket
større grep, for eksempel i Langtidsplanen?
Grimstvedt: Tjenestelengden kan i hvert
fall ikke bli kortere i Sjøforsvaret. Mange
av funksjonene krever lang opplæringstid.
Systemene som de vernepliktige skal
operere, blir mer og mer kompliserte og
krever mer utdanning. Verneplikten er en
svær rekrutteringsbrønn for oss, både for å
få vervede og de som vil fortsette med
militær utdanning.
Rogstad: Så det som Diesen foreslo uka
før han sluttet, om å ha tre måneders førstegangstjeneste, det vil være helt ufunksjonelt for Sjøforsvaret?
Grimstvedt: Den modellen baserte seg på
at alle skulle ta det første løftet: få en
grunnleggende militær opplæring, skyte
50 skudd på skytebanen og så skulle de
beste og best motiverte komme inn i et tjenesteløp i Forsvaret som automatisk
medførte verving. Under visse forutsetninger tror jeg det kunne fungert bra for
Sjøforsvaret, men det forutsetter at interessen for verving er der. Hvilken modell
som fungerer best, er ikke godt å si...
Rogstad: Jeg er jo prinsipielt motstander
av tre måneders verneplikt, fordi det som
står i Grunnloven, er at enhver er til en
hvis tid forpliktet til at verne om sitt
land». Det ville vært grunnlovsstridig med
mindre enn tre måneder, fordi da er du
ikke inne for å trene til å verne ditt land,
da er du inne for å bli rekruttert til en etat.
Løsningen ville blitt en slags Idol-løsning,
der Forsvaret kunne plukket ut hvem de
ville og prøvd å overbevise de til å være i
Forsvaret. Det ville vært et veldig fint fortrinn på arbeidsmarkedet for Forsvaret.
Grimstvedt: Nå er ikke jeg noen jurist,
så...og ikke studerer jeg juss heller, som du.
Men ingenting tyder på at Diesenmodellen vil være aktuell i overskuelig
fremtid. Den er ikke fulgt opp av
departement og regjering. Det er dødt for
mange år fremover.
Jeg har lyst til å sitere Sverre Diesen fra
Forsvarsstudien 07: «Verneplikten er
uttrykk for en plikt til å stå til disposisjon,
tjenestegjøring er uttrykk for en særskilt
kvalifikasjon.» Det er en god betegnelse
for verneplikt i en moderne tid.
Rogstad: Helt enig. Jeg ser jo at en lenger
tjeneste er en bedre løsning.
De to pensler samtalen over på de vernepliktiges boforhold. Rogstad lyser opp.
Dette er han – som i dag bor i kollektiv
med tre andre i Bergen – fremdeles opptatt av. For Rogstad har sovet i mange
brakkerigger, gamle bygninger og i båter.
Han har sett mugg, råte og maling som
faller av veggene.
Grimstvedt: Det er mange kaserner som
holder ujevn standard. Det er beklagelig
dersom forskjellen i standard blir for stor. I
Sjøforsvaret har dette høyt fokus,
soldatene skal føle seg hjemme. Boforholdene skal være slik som det norske
samfunnet kan være bekjent av. Hos oss
er kasernestandarden generelt akseptabel,
med et par unntak på Madla. Vi har
relativt få klager.
Rogstad: Jeg var på et besøk på Sortland
og Kystvakta, og de forholdene som var på
den båten, var mye bedre enn for
eksempel Hæren. Dere er heldige som har
mange nye båter med gode boforhold.
Problemet er jo at flere kaserner i Forsvaret faktisk er helsefarlige å bo på.
Grimstvedt: Hvis en kaserne er helsefarlig, skal selvfølgelig ingen bo der. Da må
Forsvaret finne andre midlertidige løsninger. De må da stenges umiddelbart, det
er ingen er uenige i.
Rogstad: Jeg ser jo det at å konsentrere
driften om færre baser gir mulighet til å ha
en bedre standard. Det er kjipt for dem
som er der når de må flytte, men over tid
er det mer hensiktsmessig å konsentrere
driften om basene du har råd til å oppgradere.
Grimstvedt: Det er helt riktig det.
Rogstad: Mange ganger blir perspektivet
kortsiktig. Det er jo ikke bare de vernepliktige vi skal ta hensyn til, også kontor
og skyte – og øvingsmuligheter. Se på
Mågerø nå!
Grimstvedt: Der er det relativt stusselig...
Rogstad: Ja, det er snakk om mange
millioner kroner for å opprettholde basen,
så du skal være dyktig politiker for å
kunne overtale noen til å fortsette der.
»
Navn: Steffen Rogstad
Fra: Søgne Alder: 24 Stilling: Jus-student, tre
år som landstillitsvalgt 2007 – 2010
JUNI 2012 35
aktuelt ›› samtalen
På veggen til kontreadmiralens kontor henger to
malerier. Ett fra da Danskekrigen rådet og
kanonene lød. Det andre viser HMS Eskdale, en
norsk Hunt-klasse type III-jager som ble senket
under eskorteoppdrag 14. april 1943. Det var
neppe mange kvinner om bord i noen av de
militære skipene den gang. Men i dag er de
representert. Og så pensles samtalen inn på
temaet kvinner i Forsvaret.
Grimstvedt: Der kan vi snakke lenge, når går
flyet? (Han kikker på fotografen og smiler.)
Rogstad: Det der er rimelig på stedet hvil.
Grimstvedt: Ja, volumet er det. Vi er i syv-prosentmyra. Der har vi vært lenge, noe som er trist. Vi
gjør tiltak, men må erkjenne at det er svært vanskelig. Samtidig har vi god søknadsmengde til UButdanningen og høye opptakstall. Vi har egne
kvinneseleksjoner til befal, og så har vi en økning i
antall jenter som gjør frivillig førstegangstjeneste.
Men vi må brette opp ermene og jobbe videre.
Forsvaret er en god arbeidsplass for kvinner.
Rogstad: Jeg er student på et fakultet med 70
prosent kvinner. Litt av problemet er at menn i Forsvaret er så veldig like. Vi hadde en konferanse en
gang der vi skulle lage team. Og alltid havnet forsvarsfolka i samme team.
Grimstvedt: Det er noen kulturer som ikke
ønsker mangfold, de finnes og de må bekjempes og
motarbeides. Slengkommentarer og uheldige formuleringer skal vi ikke ha.
Rogstad: Jeg tror at kulturproblemene og likheten
er et større problem enn jeg kanskje innså da jeg
var i Vernepliktsrådet.
Grimstvedt: Når jeg ser tilbake på mine snart 35
år i Forsvaret, har det skjedd mye de siste 10 årene.
Måten vi omgås på, er helt annerledes. Samtidig
må vi erkjenne at det ikke er godt nok for å kunne
rekruttere nok kvinner og fra underrepresenterte
etniske grupper. Det er ikke noe «quick fix» på
dette. Men å gå i riktig retning, det gjør vi.
Rogstad: Ja, det gjør Forsvaret. Problemet er at
dette er en viktig politisk beslutning, som hindrer
diskusjonen. TMO er heldig som kan påvirke. Jeg
fikk faktisk SMS fra en nåværende landstillitsvalgt.
Forsvarssjefen hadde på et møte sagt at han var for
kjønnsnøytral verneplikt. Da mener jeg at
politikerne ikke har gitt dere de virkemidlene som
skal til for en bedre kjønnsbalanse.
Grimstvedt: Jeg konstaterer nå at regjeringen vil
se på dette. Vi må gi den nye sesjonsordningen tid.
Vi i Sjøforsvaret ser på dette med åpne øyne.
Rogstad: Jeg hadde tro på kvinneinnrykkene på
Madla for eksempel.
Grimstvedt: De har vi ennå, og de gir effekt.
Kvinnene gjør jo selvfølgelig en like bra jobb som
sine mannlige kolleger. Vi forteller hvor godt Forsvaret passer som arbeidsplass for kvinner.
Rogstad: Hva er salgsargumentene der?
Grimstvedt: Hvis du brekker det ned til hva vi
faktisk gjør, så er det ingen grunn til at ikke
kvinner kan beherske oppgavene like godt, med
kanskje et par små unntak. Vår nye ubåtsjef er jo
36 JUNI 2012
brukes til å gi sikkerhetsopplæring. Den må de
gjennom uansett. Min vurdering er at kortere tid
vil ikke løse noe med tanke på hvilke basiskunnskaper du må ha for å gå om bord.
Selv om du er fagmann og har fagbrev, så må du
likevel ha opplæring på våre systemer for å kunne
fungere.
Rogstad: Men den utdanningen får du ikke på
Madla.
Grimstvedt: Nei, den får du sivilt. Men selv med
læretid i et fergerederi, så er overgangen til maskinrom på fregatt ganske omfattende.
Skipsklokken på kontoret viser at tiden har gått
over det vi fikk. Det er tid for fotografering,
samtalen brytes noe opp, men begge snakker
gjerne om Tillitsmannsordningen, Vernepliktsrådet og befalsorganisasjonenes betydning for Forsvaret. De er ikke helt enige.
xxx
«Vi er i syv-prosent-myra. Der har vi vært lenge,
noe som er trist» Bernt Grimstvedt
kvinne, og vi har to kvinnelige admiraler i Sjøforsvaret og mange under som er dyktige og som vil
komme. Det er viktig at kvinnene ser at alle posisjoner i Forsvaret også de høyeste – er åpne for
kvinner.
Rogstad: Jeg har sagt til noen venninner at hvis du
er ute etter en god karriere, er politiet og Forsvaret
gode alternativer. For vi skriker etter kvinnelige
rollemodeller. Dyktige kvinner vil jo gå raskt frem
i køen i Forsvaret.
Grimstvedt: Når den kvinnelige troppssjefen på
Madla anbefaler andre jenter om å ta befalsutdanning og satse på Forsvaret, så ser de jo at det fungerer.
Rogstad: Det er flere kvinner enn menn som nå
tar prestisjetunge utdanninger. Problemet er at Forsvaret mister talenter. Der tror jeg vi bare har sett
starten. Det vil bli verre å få rekruttert kvinner.
Mange er dessuten veldig karriererettet – og velger
en utdanningsvei som bare går oppover.
Det kalde vannet er drukket opp. Bak orkideen i
sjefens vindu bader Bergen i sol og varme. Hvite
flekker høyt opp i de syv fjell forteller om en årstid som slipper taket, og tre fregatter ligger på
blått vann til kai på Haakonsvern. Samtalen
nærmer seg slutten, men de to tar en runde
innom et krav de vernepliktige fikk gjennom for
et par år siden, muligheten for 15 studiepoeng
under verneplikten.
Grimstvedt: Førstegangstjenesten skal være et
praktisk år og sånn mener jeg det skal være. Inn-
«Det Forsvaret savner er en «Arne Johannessen».
Det er et viktig signal» Steffen Rogstad
slaget av akademisk undervisning kan ikke ha for
stor plass, fordi det er en annen side av saken: de
som ikke har akademiske ambisjoner, men som er
like viktige for Forsvaret. Mange tar yrkesfaglig
utdanning og vil ut i et praktisk yrke. Derfor er det
viktig å balansere disse gruppene mot hverandre.
Rogstad: Min grunntanke går mer på å få målt de
vernepliktiges kvalitet. For mye baseres på synsing
i dag. For eksempel, skal du på skytebanen, må du
lære etikk og militærmakt FØRST, for du har
allerede et ansvar når du tar i våpenet. Og at
soldaten kan det, må dokumenteres. Da er ikke studiepoengene viktige. En soldat i dag kan alt fra
hummer til kanari.
Grimstvedt: Det vil alltid være sånn at det er forskjell mellom en sonaroperatør på fregatt og en
grensesoldat på GSV. Det vil være vanskelig å
skjære alle over en kam. Det jeg er opptatt av er at
førstegangstjenesten skal gi solid militært ståsted,
basert på de verdiene det norske samfunnet har.
En enhetsstøvel er veldig vanskelig å få til.
Rogstad: Jeg synes enhetstankegangen har blitt
dratt for langt. Trenger en tekniker på et fartøy totre måneder på Madla. De kan jo jobben sin?
Grimstvedt: Det er veldig få som kan jobben sin
100 prosent når de kommer til et moderne
marinefartøy. Det er nemlig så ekstremt at det ikke
finnes noen tilsvarende systemer noe annet sted.
Rekruttskolen har ett formål, og det er å sørge for
en ordnet overgang fra det sivile til det militære.
Det er grunnleggende ting ved det militære livet
som en må tilegne seg. En uke av utdanningen
Grimstvedt: Jeg har hatt erfaring med TMOordnignen på alle nivåer gjennom alle år. Min
policy har alltid vært at vi må se på mulighetene til
å imøtekomme de kravene de har, men innenfor
regler og avtaler. Flere av landets fremtredende
mannlige politikere har bakgrunn fra Vernepliktsrådet. Jeg husker at Heiki Holmås hadde kontor
ved siden av meg da han var hovedtillitsvalgt på
Haakonsvern.
Rogstad: Han var også landstillitsvalgt.
Grimstvedt: TMO er en god skole for dem som
har politiske ambisjoner, de fleste blir profesjonelle
organisasjonsmennesker.
Rogstad: Jeg synes organisasjonene i Forsvaret
generelt er for lite flinke til å få innflytelse. Forsvaret tar organisasjonenes meninger og ønsker til
etterretning, men gjør bare noe hvis Forsvarets ledelse selv er enig i argumentene. Organisasjonene
bør bli flinkere til å påtvinge seg større innflytelse
enn de har i dag.
Grimstvedt: Jeg er ikke helt enig der. Jeg opplever
at organisasjonene har betydelig innflytelse. Jeg vil
også hevde at Forsvarets ledelse på alle nivåer
lytter, selv om det på noen områder alltid vil være
spenningsforhold.
Rogstad: En Frp-politikere sa til meg: Det Forsvaret savner er en «Arne Johannessen». Det er et
viktig signal om hvordan statusen blant organisasjonene er.
Grimstvedt: Når det gjelder å utvikle Forsvaret,
har vi stor støtte i befalsorganisasjonene.
Rogstad: Det lyttes, men med hvilke typer ører?
Hva gjør organisasjonene, inkludert TMO, der man
ikke lykkes? Jeg husker vi en gang diskuterte
alkoholservering til soldatene med daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Da sa
hun at det IKKE kom til å skje mens hun satt i toppetasjen. Da fikk vi i hvert fall et skikkelig svar – og
ikke noe koseprat.
PAAL RAVNAAS pr@fofo.no
Foto: ARNE FLAATEN
JUNI 2012 37
dokument
Skrikende måker overdøves av
den oransje lettbåten
Utfordringen
i nord
Skattkammeret
38 JUNI 2012
I 2012 ser F nærmere på Forsvarets rolle i nordområdene.
I denne utgaven er vi med KV Senja på fiskeriinspeksjon.
Vi besøker også den norsk-russiske maritime øvelsen Pomor.
Inspektørene sjekker fiskeslag
og måler fiskelengde
– Det e jo et helsikes fint feske her
oppe, sier matroslærling Eivind Neteland.
En knall oransje lettbåt bryter vannskorpa i Barentshavet utenfor Finnmark.
Det er februar, og båtfører Neteland har
kurs mot den russiske hekktråleren Viking. De har fått beskjed om besøket fra
Kystvakten. En taustige kalt losleider
henger klar. Fiskeriinspektør Jonas
Lauten og hans assistent klatrer opp i det
lettbåten når en bølgetopp.
Havpoliti. Lettbåten, som kalles Sjøbjørn,
tilhører KV Senja. Det er ett av kystvaktfartøyene som til daglig opererer i arktiske områder. Fartøyet bruker mest tid på
fiskeriinspeksjoner. I 2011 foretok
inspektørene om bord totalt 112 inspeksjoner. To av disse avdekket lovbrudd på
norsk regelverk som var så alvorlige at de
resulterte i oppbringelse og anmeldelse.
– De fleste er lovlydige og følger reglene.
Samarbeidet med fiskefartøyene er som
regel veldig godt, både med de norske og
de utenlandske. Det vil alltid være diskusjon rundt regelverket, men de forstår
at vår oppgave er å håndheve det, forteller
løytnant Lauten.
Isen smelter i Arktis, og det vil være av
betydning for den kommersielle
utviklingen i nordområdene. Jakten på
nye ressurser (olje, gass og mineraler),
mer oppmerksomhet rettet mot å holde
orden på ressursene som allerede er der
(fiskeri) samt nye seilingsruter
kan også få konsekvenser for
Forsvaret.
– Kystvakten har fått oppgaven
»
JUNI 2012 39
dokument ›› NORDOMRÅDENE
KNM Fidtjof Nansen,
Admiral Chabanenko og KV Senja
– Ekstremt økende interesse
Tschudi Shipping Company skrev historie da selskapet i september 2010
fraktet 41 000 tonn jernmalm fra Kirkenes til Kina ombord på bulkskipet MV
Nordic Barents. Dette var første gang et bulkskip med et ikke-russisk flagg
benyttet den nordlige sjøruten som transittrute, fra Nord-Norge via Arktis og
russiske farvann.
– Interessen for nordområdene er ekstremt økende, sier administrerende
direktør Ulf Hagen (t.v.). Issmeltingen, teknologiske fremskritt og nye avtaler
mellom Norge og Russland om Barentshavet, gir nye muligheter for økt
maritim trafikk gjennom nordøstpassasjen.
– Forskning har vist at denne ruten er den mest interessante av de arktiske
rutene, kommersielt sett, opplyser styreformann Felix Tschudi. – Japan har
vært interessert i nordlige sjøruter i flere tiår. Sør-Korea har også fattet interesse, mens Canada og USA våknet for cirka fem år siden. (gaf)
Informasjon om nord
BarentsWatch er en ny statlig informasjonstjeneste for Nordområdene.
Det er Kystverket, statlige og private partnere som i disse dager lanserer
nettportalen www.barentswatch.blogspot.com
Den skal gi et helhetlig overvåkings- og varslingssystem for de nordlige
havområder, informasjon som er samlet fra flere kilder – også militære.
Driftsorganisasjonen for denne åpne delen er lagt til Tromsø, mens det
jobbes videre med utviklingen av et lukket, operativt system. Det lukkede
systemet skal kombinere informasjon for å gjøre det lettere å håndtere
spesielle situasjoner, og dette skal knyttes til Trafikksentralen i Vardø.
med å sørge for at regelverket om fiskeri overholdes. Vi må ha en bærekraftig bestand slik at vi
kan høste ressurser fra havet år etter år. Det er
Norges rett og plikt å forvalte ressursene i nordområdene, forklarer han.
Gjestfrihet. – Welcome on board. Coffee is ready,
smiler kaptein Vladislav Porokhin.
Kystvaktinspektørene blir tatt i mot som selvskrevne gjester: Ost, brød, russisk sjokolade, te,
kaffe og cola står på bordet. Men Lauten vil først
og fremst komme i gang med inspeksjonen. Det
tar fort tre–fire timer.
Første post på programmet er å sjekke trålen.
Idet mannskapet heiser den opp fra dypet,
kommer mengder med sprellende torsk, hyse og
uer til syne. Havets dyrebare skatter glinser i sølv,
gull, grønt og rosa og søker desperat etter sjø.
Flere av torskene er over én meter lange.
40 JUNI 2012
– Fisken liker seg her oppe. Den har masse å
beite på. Derfor blir den stor, forklarer Lauten.
For å sjekke at ikke småfisk blir fanget i trålen,
kontrollerer han størrelsen på maskeviddene.
Han måler også lengden på fisken.
– I tillegg sjekker jeg om det er fiskeslag i trålen
som ikke burde vært der. Det kalles bifangst.
Dette kan være sårbare arter, sier Lauten.
Russisk ubåtjeger. – November Oscar, this is
Romeo Uniform. Can you repeat your position?
Tre måneder senere er KV Senja på nytt oppdrag, denne gang på den norsk-russiske øvelsen
Pomor – sammen med den norske fregatten
KNM Fridtjof Nansen og den russiske ubåtjegeren «Admiral Chabanenko». Vi er om bord
på russeren, 15 nautiske mil nord av Nordkapp,
men på grunn av dis kan vi ikke se det berømte
turistplatået. Under øvelsen har den 163 meter
lange russeren kallenavnet Romeo Uniform. På
litt gebrokken engelsk kaller den opp KNM
Fridtjof Nansen. De tre fartøyene gjør seg klar til
skarpskyting mot et oppblåst mål på fem sjømils
hold. (Ei sjømil er det samme som ei nautisk mil
– 1852 meter) Det skal skytes ti–tolv granater
med dekkskanoner mot den luftfylte «bananen»,
og det er også helt grunnleggende øvelser som
foregår på VHF-radioen.
– Pomor er ingen avansert marineøvelse, men
vi har hatt en positiv utvikling selv om få av de
som er om bord har vært med på tidligere
fellesøvelser mellom Russland og Norge. Ledelsen viderefører erfaringene, og jeg tror nok det
blir mer kompliserte øvelser senere, sier løytnant
og liaisonoffiser Lars Larsson.
Skyteøvelse. KNM Fridtjof Nansen fyrer av en
serie kalde 76 millimeter granater mot målet,
som er vanskelig å se selv med en god kikkert.
Deretter er det den russiske «admiralens» tur. En
hvilende måke, som sitter bare fem meter fra
kanonløpet, får seg litt av en vekker idet den 33
kilo tunge granaten forlater kanonrøret. Vi står
med hørselvern inne på kommandobrua og ser at
måken spretter én meter rett opp før den flyr forskremt – og kanskje døv – avgårde. Til slutt skal
KV Senja skyte med sitt 57 mm skyts. De må
imidlertid først gå nærmere målet:
– Krigsskipene foretrekker langt hold. Vår oppgave er jo mest å skyte skremmeskudd, og nå
hadde vi ikke kamera å hjelpe oss med, nærmest
unnskylder kapteinløytnant Rune Gabrielsen seg.
Han er nestkommanderende på KV Senja.
Ifølge løytnant Fredrik Lien, systemtekniker
innenfor overflate på KNM Fritjof Nansen, traff
alle granatene ganske bra. Og fordi det er ulike
prosedyrer på norske og russiske skip – og ulike
språk og kommandoer, er en slik enkel skarpskyting utfordrende nok i seg selv. Stanislav
Varik, skipssjef på Admiral Chabanenko, er også
fornøyd:
– Denne typen øvelse er av stor betydning –
ikke bare for militær utdanning, men også for å
lære og operere sammen med norske marinefolk.
Vi utveksler personell, og jeg synes de norske er
veldig profesjonelle. Både vi og KNM Fridtjof
Nansen deltok i antipiratoperasjoner i
Adenbukta i 2009. Jeg synes operasjonen går
bedre nå enn for noen år siden.
Statusyrke. Den russiske ubåtjageren kan bære
atomvåpen og er med 250 mann ett av Nordflåtens større skip. Veggbilder av tidligere
admiraler forteller om stolte tradisjoner, og
mange av dem som er om bord har også fedre
med bakgrunn i marinen. Det gjelder imidlertid
ikke menig Alexey Sheslakov. Han kommer fra
det sentrale Russland, har sivil praksis fra elvebåt
på Volga, og etter 16 måneder på Admiral
Chabanenko satser han på en militær karriere.
Nå står han bak roret og styrer det 8000 tonn
store krigsskipet i rolig sjø, mens høyttalere
spraker og vifteanlegg og andre installasjoner
lager bakgrunnsstøy.
– Jeg bor på 20-mannslugar og jobber normalt
fra halv åtte til 19. Vi blir gode venner, og det er
status å være i Nordflåten. Lønna har også økt
slik at det er konkurranse om jobbene. Vi har
helgeperm, men jeg bor langt unna og kommer
meg bare hjem en gang i måneden, sier 21åringen på russisk. Sheslakov bærer 1-6-21 godt
synlig på brystet, sifrene forteller omgivelsene hva slags
avdeling og område de jobber i.
Han er ikke spesielt opptatt av
»
JUNI 2012 41
dokument ›› NORDOMRÅDENE
Den russiske kontreadmiral
Andey Wolozhinsky møter pressen
nordområdene og global oppvarming, men mer
gira på å utføre den jobben har er satt til. Og at
stabiliteten i nord vedvarer.
– Våre tokt kan vare i mer enn et halvt år, uavbrutt. Da kan det bli problemer med kjæresten
eller andre hjemme. Jeg er her for å hjelpe dem,
sier løytnant og psykolog Feder Vinokhodov.
Han gir sine unge et brutalt råd dersom kjærestene ikke er i stand til å holde ut et halvår av
gangen: Kutt dem ut!
Avlyst øvelse. På kvelden er vi på KV Senja.
Midnattssola blir borte i skydekket, og en redningsflåte og noen redningsdrakter som
fartøyene senere skal søke etter, slippes ut i
havet. Men redningsøvelsen blir hindret av dårlig
vær, og selv om også Orion-fly og et russisk
helikopter bistår, blir ikke alle «personene» i
42 JUNI 2012
vannet funnet. Det viser bare hvor stort og farlig
Barentshavet er. Selv midt i mai er det såpass mye
styggevær at flere øvingsmomenter må
kanselleres.
Opptatt av miljø. Vi går noen dager frem i tid.
Admiral Chabanenko, KNM Fridtjof Nansen og
KV Senja har kommet til Bodø. På havna skal
øvelse Pomor oppsummeres. Kontreadmiral
Andrey Wolozhinsky, stabssjef i Nordflåten, og
generalmajor Morten Haga Lunde, stabssjef ved
Forsvarets operative hovedkvarter, er fornøyde.
– Været har vært en utfordring, men det å
opptre i vanskelige værforhold hever også
utbyttet. Det er viktig for Norge og Russland å
opptre sammen for å oppnå kontroll, og i vår
foreløpige felles rapport ser vi ingen uoverensstemmelser, sier kontreadmiralen, som også fikk
inspisere øvelsen fra lufta i den siste fasen.
Han mener at mye har skjedd siden Norge
under den kalde krigen var en potensiell fiende.
Nå samarbeides det for å ta vare på stabilitet og
ressursgrunnlag. Han mener neste steg kan være
å ta territorialfarvannet i bruk ved felles øvelser,
og kanskje også spille inn evakuering av sivilbefolkning i en humanitær operasjon.
– Blir det økt russisk øvingsaktivitet i nord når
Nordflåten nå skal oppgraderes?
– Moderniseringen er en naturlig prosess, på
samme måte som Norge har fått Nansenfregattene, påpeker Wolozhinsky, og ser det som
et mål at russerne kan få så moderne utstyr at de
enkelt kan operere sammen med andre nasjoner i
felles oppdrag.
– Vil funn av olje og gass og global oppvarming gi
militære utfordringer i nord?
– Isen smelter ikke så fort at vi trenger å forhaste oss. Fred og ro er av stor betydning – og at
ressursene blir håndtert på en best mulig måte.
Uten dette har verken Russland eller Norge en
fremtid i Barentshavet. En av de største utfordringene er på miljøsiden, det er vi veldig opptatt
av. Fra flyet i går så jeg hvor ren sjøen er langs
norskekysten.
Sjøforsvaret i nord. – Øvelse Pomor viser at sam-
arbeidet med Russland har utviklet seg, sier kontreadmiral Bernt Grimstvedt, generalinspektør for
Sjøforsvaret.
Han forteller at Sjøforsvaret spiller en viktig
rolle i nordområdene. 9 av 14 kystvaktfartøy
operer til daglig i farvann nord for 65 grader, og
de nye korvettene vil ha en del av sitt daglige
virke i nord. MTB-våpenet vil i fremtiden bestå
av seks topp moderne fartøy i Skjold-klassen.
Soldatene klargjør for
redningsøvelse i Barentshavet
– De er svært raske, noe som gjør at de kan nå
langt på kort tid. Det gir dem stor fleksibilitet.
Hvis de for eksempel befinner seg sør i landet om
kvelden, kan de være i Tromsø klokken syv neste
morgen dersom det er behov for det, forklarer
han.
Også ubåtene har en viktig funksjon i nord,
ifølge generalinspektøren. Norges ubåtvåpen
inkluderer seks undervannsbåter i Ula-klassen.
– Det er svært viktig for små stater å ha et
ubåtvåpen. Norge har hatt et ubåtvåpen i 102 år,
og det vil fortsatt ha stor betydning i framtiden.
Det er et meget slagkraftig system, sier han.
I forrige utgave av F uttalte Paal Hilde, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, at
Sjøforsvaret har brukt nordområdene som
argument for økte bevilgninger. Kontreadmiral
Grimstvedt er ikke enig.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i dette utsagnet.
Sjøforsvaret har en helt åpen agenda. Vi tar
utgangspunkt i de oppgaver vi har fått, sier han.
– Sjøforsvaret er et verktøy for politikerne, og
vi jobber for å nå deres mål, presiserer han.
Fisketips. Vi går tilbake i tid igjen, til fiskeriinspeksjonen til KV Senja. Hver gang de skal
gjennomføre en slik inspeksjon, gjør de en
risikovurdering. De følger ikke et fast mønster,
men bruker forskjellige utvelgelsesmetoder. Det
kan være at de har fått et tips, eller at de ønsker å
sjekke sammensetningen i fiskeartene i et
spesielt område. Andre ganger inspiserer de helt
tilfeldige fartøy, slik som i dag.
– Fiskeri er et svært regulert yrke. Det er viktig
å følge med på fiskeriets gang og være
oppdatert på regelverkene, forteller
inspektør Jonas Lauten.
Han forklarer at det i dag er blitt
»
JUNI 2012 43
dokument ›› NORDOMRÅDENE
KV Senja og et Sea King
redningshelikopter øver
Norges
økonomiske sone
■ En økonomisk sone er en havsone der en
kyststat har suverene rettigheter over
naturressursene i sjøen, på og under havbunnen.
■ Norge har opprettet tre soner på 200
nautiske mil: en økonomisk sone rundt det
norske fastland (NØS), en fiskevernsone ved
Svalbard og en fiskerisone ved Jan Mayen.
■ I 2010 ble Norge og Russland enige om en
delelinje i Barents- og Polhavområdene. Avtalen trådte i kraft 7. juli 2011. Den tidligere
«gråsonen» er derfor borte.
■ «Smutthullet» er et område i Barentshavet
som ligger utenfor kyststatenes 200-milssoner.
Dette er internasjonalt farvann.
Kilde: Regjeringen
vanligere for fiskefartøyene å føre elektronisk
fangstdagbok, noe som gjør Kystvaktens kontroller enklere. I tillegg estimerer forskere i Det
internasjonale havforskningsrådet hvor mye
fisk det er i havet, og i Barentshavet samarbeider
Norge og Russland gjennom Den blandete
norsk-russiske fiskerikommisjonen. På et årlig
møte fastsettes totalkvoter for felles fangst på
fiskebestander. Kvotene fordeles mellom Norge,
Russland og tredjeland. Partene avtaler også
gjensidig fiskeadgang i hverandres økonomiske
soner. De bytter kvoter både innenfor fellesbestander og nasjonale bestander.
– I nord er det to torskestammer. Kysttorsken
holder til inne i fjordene. Den nordøstarktiske
torskestammen er en vandrende torskestamme
som svømmer i Barentshavet. Ingen eier
torsken, og Norge og Russland må derfor samarbeide om kvoteinndelinger, sier Lauten.
44 JUNI 2012
Under dekk på tråleren Viking ligner det mest
på en liten fabrikk. Fisken blir behandlet av
effektive fingre og sendt avgårde på samlebånd.
Lauten inspiserer metoder, før turen går ned i
fryserommet for å se om lasten stemmer overens med fangstdagboka. Etter mye papirarbeid
og litt kaffe er inspektøren fornøyd. Han finner
ingenting å sette fingeren på.
– Samarbeidet med Kystvakten er ok. Vi dro
fra Kirkenes i går, så dette er første dagen vi
fisker, forteller kaptein Porokhin.
Tilstedeværelse. På kvelden er Lauten på plass
«på bro» i styrhuset på KV Senja. I tillegg til å
være fiskeriinspektør er han vaktsjef og
navigatør. Mens nordlyset flerrer over
himmelen sørger han for at fartøyet holder stø
kurs i nattetimene. Båtene rundt viser at det
ikke bare er fiskere som har interesser her oppe.
Et enormt gasskip er på vei fra Melkøya.
– Økt olje- og gassutvinning i nord bidrar til
større aktivitet. Vi må vise flagget og hevde
norsk suverenitet. Derfor er det viktig å
patruljere, forklarer skipssjef Trond Einarsen.
– Når vi ikke har olje og gass lenger, er det fiskeriet vi må livnære oss på, sier løytnant Lauten.
Økt aktivitet i nord har også ført til et større
behov for søk- og redningsberedskap. Her spiller
Kystvakten en viktig rolle.
– Ting skjer fort. I det ene øyeblikket foretar vi
en inspeksjon, mens vi i det neste sleper en båt i
stiv kuling etter havari. I går slepte vi en båt
med motorstopp til Honningsvåg, forteller
Lauten.
– De fleste fartøyene er glade for å ha oss her.
Vi kan assistere med alt fra brannslukking og
sleping til medisinsk hjelp. Mottoet vårt er «alltid til stede.»
Luftig. For mannskapet på KV Senja kommer en
oransje prikk til syne på den knallblå himmelen.
I arbeidet med søk og redning samarbeider
Kystvakten med redningshelikopteret Sea King.
Det er dagen etter fiskeriinspeksjonen. Nå skal de
øve på å avgi drivstoff til helikopteret mens det
er i lufta. Slik kan helikopteret være ute lenger
om gangen. Det kan være avgjørende i en nødssituasjon. To av helikoptermannskapene og en
drivstoffslange fires ned og blir tatt i mot av KV
Senjas personell.
– Sea King er en meget viktig samarbeidspartner for oss i søk- og redningsoperasjoner. Et
helikopter får relativt raskt gjennomsøkt et
område og kan eventuelt heise opp personer fra
sjøen, forteller skipssjef Einarsen.
KV Senja har normalt et Lynx-helikopter om
bord til søk og redning, men det er liten tilgjengelighet på disse fram til de nye NH90
kommer. Derfor står helikopterhangaren tom dette
toktet.
Livreddere. KV Senjas mannskap øver ofte på
scenarier som havari, brann, og mann over bord.
Hver ansatt har sin rolle. Dykkerne Frode Fidje og
Kjetil Byberg utfører jevnlige rutinedykk for å teste
utstyret. Båtfører Eivind Neteland frakter dem til
en fjord i nærheten. Snøen pisker i ansiktet, og
gradestokken viser null. «Spøkelsesskipet» KV
Senja forsvinner i tåka.
– Vi bistår blant med søk etter personer. Det kan
gå et år mellom hver gang det skjer, og plutselig
kan vi ha tre tilfeller i løpet av ett tokt, sier Fidje.
Tørrdrakt, luftflaske og diverse utstyr sitter som
det skal. Dykkerne hiver seg baklengs ut i det
grønne iskalde havet.
Neteland følger hele tiden med på to oransje
flyteelementer som indikerer hvor dykkerne
befinner seg. Etter drøyt en halvtime i dypet er de
tilfredse. Fingre og tær lengter etter varme.
– Min oppgave er å føre båten og mannskapene
trygt fram og tilbake. Det er mitt ansvar at det ikke
skjer noen ulykker. Når inspektørene går opp i losleideren til fartøyene, må jeg for eksempel sørge for
at de ikke blir klemt mellom lettbåten og fartøyet,
sier Neteland.
Han er andreårs matroslærling og stortrives.
Aller best liker han seg i høy sjø. Målet er å komme
inn på befalsskolens linje for operativ navigasjon,
for siden å vende tilbake til Kystvakten som vaktsjef.
– Det er viktig å kunne hjelpe andre og beskytte
fisken her oppe. Vi må sørge for at ungene våre
også får fisk til middag, sier Neteland.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
JUNI 2012 45
aktuelt
Militær
à la carte
48 nye menyer er tilpasset både arktiske og
tropiske forhold, men nærmest ribbet for fisk.
– Jeg har spist turmat fra Drytech på flere av
MIDDAG I FELT: Med
de nye feltrasjonene
er utvalget mye større
enn tidligere. Men de
fleste soldatene styrer
fortsatt unna fiskerettene, forteller
Maria Hoff og Tommy
Herrem.
Foto: TORBJØRN LØVLAND
46 JUNI 2012
mine ekspedisjoner. Blant annet på en seiltur rundt
Nordpolen. Men da jeg avtjente verneplikten, var det
hovedsakelig «reserveproviant» det gikk i. Jeg synes
hermetikk fungerte
helt greit. Men frysetørkete rasjoner er
nok et bedre valg for
Forsvaret, sier Børge
Ousland.
Vi befinner oss i et
lite kontorlokale på
Majorstua. Under
bordet står et par velbrukte skistøvler, og i
hjørnet ligger en
gammel dykkermaske. Det er her den
tidligere marinejegeren planlegger
nye eventyr. Etter flere
turer til både Sør- og
Nordpolen kan han
mer om turmat enn de
aller fleste. Nå ligger innholdet i en av Forsvarets
nye rasjoner spredt ut over bordet foran ham.
Nye rasjoner. I oktober 2011 ble nye avtaler under-
tegnet med Drytech og Vestey Foods. De skal levere
feltmaten for de neste tre årene. Det er noe som
svært mange i Forsvaret er opptatt av. Bare i fjor ble
det spist om lag 160 000 døgnrasjoner.
– De nye rasjonene kommer i kasser med 24 forskjellige menyer. Til sammen har Forsvaret skrevet
kontrakt på 48 forskjellige varianter, hvorav halvparten er tilpasset arktiske forhold og leveres av
Drytech. De resterende
er tropiske rasjoner og
produseres av britiske
Vestey foods. Fremfor å
bruke en sammensatt
døgnrasjon, kan du nå
velge fritt mellom
enkeltmåltider. Det
finnes egne rasjoner for
vegetarianere, samt
uten gluten og laktose.
Produkter som inneholder svinekjøtt, er
tydelig merket, forklarer Pål H. Stenberg.
Han er utdannet
kokk, ernæringsfysiolog og jobber i Forsvarets logistikkorganisasjon med
ansvar for feltforpleining.
– I arbeidet med å anskaffe nye feltrasjoner brukte
vi et smakspanel bestående av 40 soldater fra
Garden for å kartlegge hva de liker og ikke liker.
Hvert enkelt produkt måtte få en minimumsscore
for å bli akseptert. Derfor har for eksempel fiskerettene nesten falt helt bort. Risikoen for at ting
blir kastet, er mindre enn før, sier Stenberg.
»
JUNI 2012 47
aktuelt ›› feltmaten
ENKEL TILBEREDNING: Børge Ousland prøver
den selvvarmende tropiske rasjonen. – Jeg har
spist mye turmat opp gjennom årene. Men noe
slik har jeg aldri prøvd før, sier han fascinert.
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Dette var
skikkelig godt»
BØRGE OUSLAND
SLIK GJØR DU: De tropiske rasjonene skal brukes i internasjonale operasjoner.
Den sølvfargede matposen puttes oppi plastikkbeholderen sammen med to
desiliter kaldt vann. En pose med kjemiske komponenter setter deretter i gang
varmeproduksjonen, og noen minutter senere er maten klar.
Rasjonen inneholder dessuten spiseskje, vannrensetabletter, våtservietter, energidrikke, tørket kjøtt og søtsaker. Innholdet varierer mellom de forskjellige menyene.
Fisk er ut. Blant soldatene ute i felt er erfaringene de samme.
– Den som velger sist må ofte ta til takke med
torskegryta. Med de nye feltrasjonene er utvalget
større enn tidligere, sier sanitetssoldat Maria Hoff.
Tommy Herrem nikker og påpeker at i de nye
pakkene finnes det også nøtter, sjokolade, brød
og proteinbarer. Det finnes også små poser
kryddersaus for dem som vil ha ekstra smak.
De to artilleristene fikk prøve de nye rasjonene
under årets vinterøvelse. De er fornøyd, men nye
feltrasjoner til tross – underveis har de også
spedd på med litt boksmat.
– For å variere kjøper vi gjerne litt pølser eller
lapskaus på boks. Og sjokolade. Man blir jo fort
lei feltrasjonene, forklarer Hoff.
Kalorier. – Min personlige erfaring er at maten
som ligner mest på mors hjemmelagde, går man
sjelden lei. Som for eksempel lapskaus og storfegryte, sier Ousland.
Han understreker viktigheten av å få i seg nok
kalorier under krevende øvelser. En svakhet ved
de nye rasjonene er at de inneholder for lite fett,
mener han.
48 JUNI 2012
– Et tips kan være å ta med seg en porsjonspakning med smør som man heller oppi maten. Et
gram fett inneholder flere kalorier enn den samme
mengden karbohydrater. Man får derfor mer energi
uten å bære tyngre, forklarer polfareren.
Ousland er naturlig nok svært opptatt av hvor
mye maten veier. På turene i kalde strøk er det
ikke uvanlig at pulken veier 150 kilo. Da gjelder
det å spare vekt der man kan. For eksempel ved å
knekke tannbørsten i to, eller være nøye på hva
man tar med seg av mat. Men iblant byr
muligheten seg til å spise ferskt kjøtt. Også på
Nordpolen.
– På en tur møtte vi en isbjørn som ikke
reagerte på varselskudd. Tvert imot kom den
løpende slik at vi måtte ta livet av den i selvforsvar. Noe av kjøttet tok vi vare på. Vi koste oss
med isbjørnstek da vi kom fram til polpunktet.
Kjøttet har en ganske sterk transmak, men var en
fin avveksling til det ellers ensidige kostholdet,
sier Ousland.
Tropisk. En rasjon som ikke hadde egnet seg på
Nordpolen, er de tropiske menyene fra Vestey
Foods. For første gang har Forsvaret også
anskaffet mat som er laget spesielt for internasjonale operasjoner.
– Dette er selvvarmende rasjoner som er svært
enkle å tilberede. Slike har blitt brukt av amerikanske soldater i mange år, forklarer Stenberg.
Toppen på plastikken som omgir maten, rives
av. Man heller deretter en liten mengde vann
nedi. Når det treffer en pose fylt med jern, magnesium og bordsalt, begynner det å boble og
syde. Etter bare noen sekunder eser plastikken
ut som en ballong, og grå damp velter ut av
åpningen.
– Det er hydrogengass. Helt ufarlig å puste inn,
sier han, og legger rasjonen fra seg på bordet.
Etter 15 minutter har temperaturen på maten
steget til 70 grader og er klar for å spises.
– Denne typen rasjoner har lenge vært etterspurt av norske soldater i Afghanistan. Tidligere
måtte de koke vann for hvert måltid, noe som
selvsagt tar lengre tid. Akkurat når vannet ble
varmt, la amerikanerene fra seg skjeene og ropte:
«Let’s go». Det er en god illustrasjon på forskjellen mellom de gamle frysetørrede og de
nye selvvarmende tropiske rasjonene, sier Stenberg.
Tørket kjøtt. Smaken er det tydeligvis heller
ikke noe å si på.
– Dette var skikkelig godt. Og maten var
faktisk gjennomvarm, sier Ousland, og sluker
hele rasjonen på noen minutter.
Han ser gjennom resten av den gjennomsiktige posen som inneholder alt fra peanøttsmør til fruktdrops og «Beef Jerkey». Sistnevnte
er han spesielt glad for å finne.
– Tørket kjøtt er supert å ha med seg. Det
veier lite og inneholder masse proteiner. Saltsmaken er også en fin avveksling til sjokolade
og søte sportsdrikker, sier han.
Utviklingen har vært enorm siden Børge Ousland stiftet bekjentskap med Forsvarets feltrasjoner på slutten av 80-tallet. Men hjemme
hender det fortsatt at han spiser hermetikk han
har liggende fra førstegangstjenesten.
– Den har faktisk holdt seg veldig godt. Jeg har
et lite lager i kjelleren. Det kan være greit å ha litt
nødproviant i tilfelle svineinfluensaen slår til og
jeg må isolere meg fullstendig, smiler Ousland.
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
JUNI 2012 49
portrett
Navn: Odd Andreas Søbstad Født: 1964 Sted: Trondheim Sivil status: Samboer med Grete Nymo, datter Ingrid (7)
Aktuell: 4. juni overtok han som sjef for den siste norske PRT-en i Afghanistan
Den som ler sist
Oberst Odd Andreas Søbstad drar til Faryab for å få Forsvaret ut derfra.
I bagasjen har han Marve Fleksnes.
H
an er genial, sier Søbstad på spørsmål og
flirer med åpen munn. To store smilehull åpenbarer seg, og han blir rød i
kinna helt opp til den korte gardeklippen.
– Jeg har alt på DVD. Og jeg skal ha med meg
hele samlingen til Afghanistan, sier han.
– Gi meg gjerne John Cleese eller Rowan
Atkinson, jeg ler godt av dem også, men Rolv
Wesenlund? Han er uslåelig.
Det er kort vei fra humor til alvor for Odd And-
reas Søbstad. Fra Fleksnes’ ablegøyer til krig i
Afghanistan. Om få dager reiser 48-åringen til
Meymaneh. Han er sjef for den 19. norske PRT-en
i Faryab. Det blir også den siste. For etter åtte år i
Nordvest-Afghanistan forlater de norske
soldatene provinsen. De og utstyret skal til
Mazar-e-Sharif i løpet av oktober. Så, i 2013, drar
Forsvaret derfra også. Søbstad blir den første
pakkesjefen, eller som han selv sier: Han skal
lede termineringsstyrken.
– Mange spør om «æ glær mæ». Jeg synes spørsmålet blir litt feil. Når jeg gleder meg, tenker jeg
på opplevelser med datteren min, julefeiring
eller 17. mai, sier han.
– Å reise til Afghanistan er en del av jobben.
Det blir en stor utfordring, og jeg har et voldsomt
ansvar. Men det er ikke noe jeg gleder meg til.
– Hvorfor drar du?
– Fordi jeg ble spurt, men også fordi jeg følte det
var min tur. Å reise til Afghanistan er viktig for
min videre karriere i Forsvaret. Jeg behøvde ikke
lang tid på å si ja.
Eks-gardesjefen som bor i Sandvika, har fått
velge intervjusted, han foreslo Husebyleiren eller
Akershus festning. Det ble det siste. Vi spurte om
han hadde noen sivile venner vi kunne prate
med før intervjuet, Søbstad svarte at alle vennene
er militære. Og da vi snakket med de militære
vennene, fortalte de at Søbstad er ekstremt
dedikert til jobben og i overkant opptatt av å kle
seg korrekt. Hvis jeg får refs fordi jeg ikke går i
paradeantrekk på festningen, skylder jeg på Forsvarets forum, skrev han i en sms da vi ba ham
komme i ørkenuniform. «Vet ikke», svarer han
når vi spør om hvordan han er i det sivile, og da
han jobbet ved Forsvarets operative hovedkvarter
innførte han vekttallfri sone. Han ville være en
motvekt til alle de som tar sivile studiepoeng –
«uten at Forsvaret får noe igjen for det». Det siste
gjorde han med glimt i øyet, så klart – men like
fullt: Den beste måten å beskrive Odd Andreas
Søbstad på, er at han er militær. Tvers i gjennom.
Odd Andreas Søbstad snakker om oppdraget, det
han kaller en stor logistikkoperasjon.
– Det blir noe annet å dra hjem fra Afghanistan
enn det var å få Forsvaret ut av Bosnia eller
Kosovo, sier han.
Sikkerhetssituasjonen er nemlig mer krevende,
den største trusselen er fortsatt veibomber og
selvmordsangrep – og alle militære kolonner må
ha en operativ tilnærming. I tillegg kommer
nordmennene fortsatt til å delta i operasjoner
sammen med afghanske styrker.
– Jeg har tenkt en del på hva vi skal gjøre der
nede. På mange måter er vi heldige. Jeg er den
første PRT-sjefen som har et oppdrag som kan
måles. Mine forgjengere har jobbet for å skape
sikkerhet og bygge kapasiteter, og de har gjort
mye bra, men hvordan måler du den jobben de
har gjort? Det er nesten umulig. Soldatene mine
og jeg vil bli målt ut i fra hvorvidt vi kommer oss
ut av Faryab til riktig tid. Det har jeg vært veldig
bevisst på overfor soldatene. Vi må for all del
unngå at de kommer hjem til en debatt om Norge
burde vært der lenger. Vi skal ned dit for å gjøre
et konkret oppdrag. Når vi har fullført oppdraget,
skal vi dra hjem, slå oss på brystet og si at vi
gjorde det vi skulle.
I Heimdal utenfor Trondheim var Odd Andreas
Søbstad mest opptatt av å klatre i trærne i
skogholtet nedenfor huset der han vokste opp.
Det var lek hele dagen, mye fantasi – og det
fantes ikke EU-godkjente lekeplasser.
– Jeg drømte aldri om å bli militær, sier Søbstad.
– Jeg kan faktisk ikke huske at jeg drømte om å
bli noe i det hele tatt.
Da han var ti, begynte han å gå aktivt på langrenn. Den store helten: Oddvar Brå. I skimiljøet
gikk Søbstad under navnet «pastoren» – det
skyldtes en særdeles god religionseksamen om
buddhismen – men det han aller helst ville, var å
gå fort på ski. Søbstad fortsatte på skigymnas, om
sommeren løp han 800 meter. Så skulle han inn
til førstegangstjeneste. En kompis hadde en bror
som gikk befalsskole. Hvorfor ikke, tenkte både
Søbstad og kompisen, og søkte seg til Hærens
befalsskole for infanteriet i Trøndelag.
– Jeg sier det ofte, jeg har gått verdens beste
befalsskole, sier han.
– Vi lærte moderne lederskap, vi fikk ikke bare
tyn fordi vi skulle bli hardføre. Alt hadde et mål,
og instruktørene var dødskonsekvente. Vi ble
aldri kjeftet på uten grunn. Hovedbudskapet var
at du skal løse oppdraget, men like viktig er det å
»
«Det blir noe annet å dra hjem fra Afghanistan enn det var å få Forsvaret ut av Bosnia eller Kosovo»
50 JUNI 2012
JUNI 2012 51
portrett
›› Odd Andreas Søbstad
Milepæler: 10 år: Aktiv barneskoleelev i Heimdal. Akkurat begynt å gå på ski. 20 år: Streng sersjant på Sessvollmoen. Fast bestemt på å søke
Krigsskolen. 30 år: Kompanisjef i Telemark bataljon og på damejakt. Fikk ei svær pepperkvern i bursdagsgave. 40 år: Nybakt far. Verden dreide
seg stort sett om lille Ingrid.
«Den gode jobben blir underminert, hvis dere kler dere som klovner og nisser»
ta vare på dine menn. Det sa vi den gang. I dag
ville vi sagt medarbeidere, sier han.
– Det aller meste som jeg kan om ledelse, lærte
jeg på befalsskolen.
Søbstad søkte seg videre til krigsskole. På
slutten av 80-tallet var han på vinterøvelse på
Hardangervidda. Været var elendig: regn og
sludd, null grader. Goretex-uniform fantes ikke,
kadettene gikk i feltuniform og bomullsundertøy. De hadde ikke en gang regntøy. Søbstad var
«pessblaut». Kadettene fikk beskjed om å slå
nødbivuakk i en turisthytte. Der satt de og fyrte
to primuser i 18 timer i strekk, mens de tørka det
ene plagget etter det andre. Så fortsatte øvelsen.
– Der og da føltes det håpløst, men jeg lærte to
ting. Uansett hvor våt og sliten du er: Får du 18
timer i et telt og nok drivstoff til primusen, er du
klar for å løse oppdraget igjen. I tillegg må du
som militær leder aldri gå i noe annet enn det
soldatene dine går i, forteller han.
– Det har vært viktig for meg. Hvis soldatene
har gått i bomullsundertøy, har jeg gjort det
samme. Hadde jeg brukt ull i stedet, ville jeg vært
et dårlig eksempel, og jeg ville ikke visst hvordan
soldatene hadde det. Det er det hele det norske
lederskapet er bygd på: eksemplets makt.
Odd Andreas Søbstad har vært 28 år i Forsvaret.
– Jeg har aldri så mye som sett på en sivil stillingsannonse, sier han.
– Hånden på hjertet!
Han var jegerlagføreren på Setermoen som
stupte ut i Alfa-stilling klokken halv fire om
natten – i minus 40. Da var det fortsatt kald krig.
Og i 1994 var han med å etablere Telemark
bataljon, men den jobben som har betydd mest,
er likevel det å være gardesjef. Det var han i to og
et halvt år.
– Garden var i en brytningstid. Det var snakk
om at vi bare skulle drive med vakt og parade –
og ikke lenger være en operativ enhet. Jeg mener
at noen av de grepene vi tok, bidro til at Garden
fortsatt er en infanteribataljon, sier Søbstad.
– Vi gjorde tre ting. For det første, vi avviklet
fellesferien.
– Ble det tatt ille opp?
52 JUNI 2012
– Ja. Det tok tid før mange skjønte hvorfor det var
så viktig. Det snudde 22. juli i fjor. For det andre, vi
beholdt beredskapsammunisjonen vår. Og for det
tredje, vi insisterte på å få skuddsikre vester – ikke
på et sentralplassert lager, men i leiren. Det handlet
om å gjøre riktige forberedelser slik at vi var klare
hvis noe skjedde i vårt nærområde – selv om det
ikke var vårt primæroppdrag. Men så lenge vi
hadde drøyt tusen gardister i Oslo, kunne vi ikke
tillate oss å la være, sier han.
– Vi måtte tåle noen slag og spark underveis. De
aller fleste ville ha ferie i juli, det skjønner jeg
også. De har vært vant til å ha det godt. Men å
være en leder handler ikke bare om å gi goder.
Noen ganger må du også frata goder. Det som er
viktig, er at det ikke blir en «vi vil, du skal»-greie.
Vi må kunne diskutere det, sier Søbstad.
Grundig og lojal, sier venner og familie – men
også en god historieforteller og flink til å få folk
med seg. Odd Andreas Søbstad liker kvalitet, men
beskrives også som for opptatt av detaljer.
– Det er min svakhet, innrømmer han.
– Jeg er ikke flink til å sette strek – til å si at det
vi har gjort, er godt nok. Jeg vil alltid gjøre ting
litt bedre. Det kan være slitsomt for dem som er
rundt meg.
– Er du pedant på hjemmebane?
– Nei, jeg er nøye på noen ting hjemme også,
men husarbeid er ikke en av dem. Jeg tror det er
en jobbgreie.
Han forteller om dokumenter han skal signere,
men som han sender tilbake røde som tyttebærtuer. Ikke fordi han ikke stoler på sine medarbeidere, men fordi han mener at det han
skriver under på, må han gå god for – innholdsmessig og språklig. I tillegg har han alltid vært
opptatt av mangel på korrekt antrekk.
– Dra på Oslo S eller til Gardermoen! Statusen
på å bære uniformen korrekt er elendig. Hvorfor
det er viktig? Jo, det skal jeg si deg. Avdelingen og
oppdraget og alt det du representerer, er større
enn deg selv. Er du ute på oppdrag og løsner på
antrekket? Det er selvsagt greit. Men er du i det
offentlige rom, kan du ikke bare «velge» noen
stilige solbriller fordi det ser kult ut. Jeg pleier å
si til soldatene mine: Ingen ser dere når dere
gjøre jobben deres. Men den gode jobben blir
underminert hvis dere kler dere som klovner og
nisser når folk ser dere.
Marve Fleksnes og Wesensteen, men også
trønderrock og Åge Aleksandersen. Odd Andreas
Søbstad vet hva han skal gjøre når han vil koble
av. Langrenn sluttet han med da han begynte i
Forsvaret, i stedet er han over gjennomsnittet
ivrig på sykkel. I Afghanistan planlegger han å
dra på spinning – helst tre ganger i uka, og han
har fullført Trondheim-Oslo to ganger. I tillegg
elsker han å bla i gamle sportsleksikon – han
leser gjerne om hvem som fikk medaljer i ulike
konkurranser, selv om han allerede vet hvem de
er. Og så har han samtlige årganger av Norsk
militært tidsskrift.
– Får du lov til å ha alt dette hjemme?
– Jeg har mine tilmålte hyllemeter, men nå
begynner det å bli trangt om plassen. Skal noe
inn, må noe ut.
– Hva ryker først?
– Det må bli Morgan-Kane samlingen min, sier
han.
– Det er ikke mer enn 10-15 år siden jeg kastet
permene fra Krigsskolen. Jeg hadde samlet på alt,
fra mattenotater til historieskriv. Det komiske
var at uka etter at jeg kastet permene, fikk jeg
faktisk bruk for én av dem. Jeg skulle ha leksjoner om krigens folkerett, men notatene måtte
jeg lage på nytt.
Syv dager før Odd Andreas Søbstad fylte 40, ble
Ingrid født.
– Å få barn er det modigste jeg noen gang har
gjort.
– Har det påvirket deg som leder?
– Ja, jeg hiver meg ikke ut i fallskjerm lenger,
for eksempel. Det er ikke bare på grunn av Ingrid,
det ble vanskelig å få tid til å ta de nødvendige
hoppene hvert år, men jeg kommer ikke til å
begynne med fjellklatring eller andre ting hvor
det er en viss risiko, selv om jeg i utgangspunktet
kunne ha lyst, sier Søbstad.
– Men jeg kan ikke unngå risiko i jobben min.
I Afghanistan handler det om kalkulert risiko,
den tar vi hver eneste dag. Og den gjelder ikke
bare meg, den gjelder alle de 500 soldatene jeg
har ansvaret for.
Han mener at det verste med å dra til Afghanistan blir å være borte fra samboeren Grete og syv
år gamle Ingrid. Heldigvis har han noen dager
igjen, og nå skal han stort sett være hjemme.
Garasjen skal ryddes og BMW-en på service.
– Enkelte hevder at man er den bilen man kjører?
– Hehe.
Smilehullene og de røde kinnene er tilbake.
– «Æ e» opptatt av kvalitet, sier Søbstad og
gliser.
De neste dagene har han også tatt på seg
ansvaret for å lage middag. Det er ikke hverdagskost.
– Jeg er flinkere til å lage middag i helgene, sier
han.
– Jeg har ikke vært flink til å være hjemme. Jeg
jobber så mye at jeg sjelden rekker hjem til
middag, men jeg får prøve å ta igjen litt nå. I går
var vi på Kalvøya. Vi spilte fotball med klassen til
Ingrid. Det var kjempebra. Hun vet at jeg skal
reise, men foreløpig synes hun bare det er
eksotisk. Tenk, pappa skal til Afghanistan, sier
hun. Da blir Grete litt stram i maska, forteller han.
Kontrastene er enorme for Søbstad. Grilling på
Kalvøya en dag, skuddsikker vest i Meymeneh
uka etter. Der skal han være fram til desember.
Han har vært i Afghanistan før. I 2005-2006 var
han stabsoffiser i hovedkvarteret til de internasjonale styrkene i Kabul, men da var Ingrid bare
et halvt år gammel.
– Nå blir det annerledes. Vi har ikke snakket så
mye om hva jeg skal gjøre der – og hva skal jeg
egentlig si? Jeg kan jo ikke si at pappa skal til
Afghanistan, at der skyter de på hverandre, og at
det ikke er sikkert jeg kommer hjem, sier han.
– Nei, jeg gruer meg til å ta farvel. Det blir lenge
til neste gang.
OLE KÅRE EIDE
Foto: ARNE FLAATEN
JUNI 2012 53
utland ››
utsyn
PAAL HILDE
Førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier
Nato går mot en periode der alliansen går «back to basic», skriver
førsteamanuensis Paal Hilde.
Nato-toppmøtet og Norge
Den 20.-21. mai var det Nato-toppmøte i
Chicago, Illinois. Det var det tredje toppmøtet
avholdt i USA (tidligere i 1978 og 1999), og det
første utenfor Washington, DC. Innholdsmessig var møtet imidlertid ikke historisk.
Chicago-møtet skulle være et «gjennomføringsmøte», der tidligere beslutninger skulle
følges opp. Slik ble det i stor grad. Med norske
øyne kan man imidlertid være fornøyd,
spesielt med noen enkeltsaker.
Tre tema var hovedpunktene på agendaen:
Afghanistan, partnerskap og forsvarsevne.
Planene for nedtrappingen av ISAF-operasjonen i Afghanistan er i stor grad lagt. Det
var derfor tiden etter 2014, og særlig finansieringen av afghanske sikkerhetsstyrker, som
stod sentralt.
Partnerskapsdelen inneholdt ikke et møte i
Nato-Russlandsrådet, ettersom Vladimir Putin
valgte ikke å komme. Mens 22 partnerne var
representert på ISAF-toppmøtet, invitere Nato
bare 13 land til et eget, kort partnertoppmøte.
Partnere er viktige for Nato og budskapet var
tydelig: Noen partnere er mer like enn andre,
og det er de som bidrar substansielt til Natooperasjoner. Det konkrete innholdet var imidlertid trolig begrenset, da Nato vektla at dette
var en «event», ikke et nytt forum.
Det siste hovedtemaet, forsvarsevne, var
viktig fordi «forsvarspakken» vedtatt i
Chicago utgjør Natos reaksjon på utfordringer
som finanskrisen, slutten på ISAF-operasjonen
og den transatlantiske byrdefordelingsdebatten. Pakken har tre deler. Erklæringen
KARACHI, PAKISTAN, 17. MAI 2012: Tankbilane som transporterer drivstoff til Nato-styrkane i nabolandet Afghanistan, står tett i Karachi. Pakistanske
styresmakter har i seks månader nekta Nato å frakte forsyningar gjennom landet, men før Nato-toppmøtet i Chicago indikerte president Asif Ali Zardar
at dei hadde planar om å heve blokaden. Mannen på biletet slappar av under ventetida. Foto: FAREED KHAN/AP/SCANPIX
vår store verd
«Toward Nato Forces 2020» angir overordnede
mål for utviklingen av Natos samlede militære
evne frem mot 2020. Under «Smart Defence»
faller både et sett prinsipper og en liste med
konkrete samarbeidsprosjekter. Luftovervåkning over Baltikum, missilforsvar og overvåkningsdroner, fikk oppmerksomhet. Den siste
delen av Chicago-pakken, «Connected Forces
Initiative», vektlegger evnen til militært samvirke. Denne er særlig interessant og positiv
for Norge, ettersom to hjertesaker omtales –
samvirke mellom Natos kommandostruktur
og nasjonale hovedkvarter, og flere Natoledede øvelser.
Et eget punkt på agendaen var gjennomgangen av Natos politikk for avskrekking og
forsvar. I arbeidet med Natos strategiske konsept var omtalen av kjernevåpnenes rolle et
omstridt tema. Det ble derfor besluttet å foreta
en bredere gjennomgang. Rapporten representerer den en klar – og med norske øyne –
positiv utvikling. Særlig vektleggingen av
begrensninger på bruk av kjernevåpen og
Natos rolle innen rustningskontroll faller i
god smak i Oslo.
Oppsummert var Chicago-toppmøtet ikke
preget av store visjoner. Etter snart 20 år med
operasjoner er Nato trolig på vei mot en
periode der alliansen går litt «back to
basics». I hovedsak er også dette positivt med
norske øyne. Toppmøter er én ting; den
virkelige gjennomføringen gjøres dag til dag
og krever politisk vilje. Om denne vil
vedvare, gjenstår å se.
«Chicago-toppmøtet var ikke preget av store visjoner»
22 ISAF-soldatar drepne
Draken flyg
Gjekk til åtak mot piratbase
22 soldatar tilhøyrande dei internasjonale styrkane i Afghanistan har så
langt i år vorte drepne av afghanske soldatar eller politimenn. I heile 2011
var talet 35. Denne utviklinga uroar militære leiarar som ser på trusselen
som større enn den frå sjølvmordsbombarar, ifølgje BBC News. Om lag
130 000 ISAF-soldatar kjempar saman med 350 000 afghanske sikkerheitsstyrkar. Fleire grep har blitt tekne for å hindre infiltrasjon frå Taliban
eller at afghanske soldatar går til åtak på eiga hand. Etterretningspersonell
skal overvake ulike militærskolar og avdelingar for å oppdage mistenkjeleg
åtferd. Enkelte stader blir også våpna tilhøyrande dei afghanske soldatane
låste inn mens dei oppheld seg i leirområdet. ISAF-styrkar vil halde fram
med treninga av afghanske soldatar fram til uttrekninga i 2014.
Kina er godt i gang med utviklinga av eigne femtegenerasjons stealth-fly. Nyleg flaug den andre prototypen for første gong nær byen Chengdu. Dette
tyder at Kina, Russland og USA er dei einaste landa
i verda som opererer meir enn eitt stealth-jagarfly.
Flyet av typen J-20 har fått tilnamnet «Mighty
Dragon» og vil ifølgje ein kinesisk general vere klar
for bruk mellom 2017 og 2019. Samtidig som kinesarane jobbar med dei to prototypane, har amerikanarane støytt på problem med utviklinga av sine
jagarfly, melder wired.com.
EU-styrkar har for første gong gått til direkte åtak på
ein piratbase i Somalia. Åtaket vart gjort med eit
britisk helikopter som øydela båtar og utstyr som
vert brukt for å kapre skip som trafikkerer Adenbukta. EU varsla i mars tøffare tiltak mot piratverksemda. Mandatet vart da utvida til også å gjelde åtak
mot land. Ingen vart skadde i åtaket som gjekk føre
seg omtrent 350 kilometer nord for hovudstaden
Mogadishu den 15. mai. Ifølgje ein talsperson for EUstyrken kan det bli aktuelt å gjennomføre fleire slike
operasjonar i framtida, melder New York Times.
54 JUNI 2012
JUNI 2012 55
meniges mening
mediegruppen
Simen Jørgensen
Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet
Konflikten i Sudan har utviklet seg til å bli en grensekrig mellom nord og sør, skriver oberstløytnant Palle Ydstebø.
■ Bistår mediene og andre interesserte med
fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder.
■ Bidrar med fagmilitære opplysninger,
kommentarer og analyser i form av seminarer,
kurs, forelesninger og publikasjoner.
Krig, fred, olje og sånn
Landskonferansen 2012
Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO) er et
Foto: GORAN TOMASEVIC/SCANPIX
9. juni 2011 ble republikken Sør-Sudan en
Forsvarets mediegruppe
Skribenten
egen stat. Allerede før Sudan ble selvstendig i
1956, var det krig mellom regjeringen i
Khartoum og befolkningen i sør. Fram til fredsavtalen i 2005 var det et snaut tiår uten krigstilstand. Freden de siste årene har vært skjør, og i
mars i år kom konflikten mellom nord og sør
igjen i medienes søkelys. Denne gangen som en
væpnet konflikt mellom to stater, og ikke en
intern konflikt i staten Sudan.
Oberstløytnant
Palle Ydstebø (48)
er hovedlærer ved
Forsvarets stabsskole
stortingsoppnevnt organ som skal ivareta de vernepliktiges
interesser, og representere dem overfor den militære og
politiske ledelse.
TMO er en stor organisasjon med over 400 tillitsvalgte på alle
nivåer i Forsvaret. Annet hvert år arrangeres Landskonferansen for TMO. Årets konferanse arrangeres på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, fra 4. til 7. juni.
På landskonferansen møter delegater fra de vernepliktige,
ledelsen og administrasjonen, samt gjester som statssekretæren, Forsvarssjefen, generalinspektørene, Ombudsmannsnemnda og diverse forsvarsorganisasjoner. Faste
deltakere har vært gjester fra de nordiske landene. I år
kommer gjester fra det finske og danske forsvaret til å overvære konferansen.
Området Sør-Sudan kaller Panthou, i dag mest
kjent som Higlig, har blitt flyttet administrativt
mellom provinser og delstater fra 1905 og framover, siste gang da det ble oppdaget olje i
området. Da oljefeltet ble utbygd, ble den opprinnelige befolkningen fordrevet, og de gamle
samfunnsstrukturene revet opp.
26. mars overrasket Sudan Peoples Liberation
Army (SPLA) stort ved å utnytte et motangrep til
å avansere 35 km fra grensen og ta deler av
oljefeltet utenfor Higlig. Sudan Armed Forces
(SAF) virket å ha gått i oppløsning. Etter noen
timer trakk SPLA seg tilbake til grensebyen
Tishwin. Raidet virket som et tilsvar på SAFs
bombing av grenseområdene på Sør-Sudans side,
og siden SPLA ikke har noe luftforsvar, så virket
et tidsbegrenset bakkeangrep mot et viktig mål
inni i Sudans grenseområde som et rimelig
proporsjonalt tilsvar.
Det var fortsatt trefninger ved grensen, og under
påskudd av å ha blitt angrepet i Tishwin igjen
angrep SPLA på nytt. Denne gangen virket det
også som om SAF gikk i oppløsning, og SPLA tok
hele Higlig og var plutselig mer enn 50 km inne i
Sudan og truet hovedstaden i delstaten Sør-
Landskonferansen har som oppgave å avgjøre de
prinsipielle meningene til TMO. Disse skal være bindene for
organisasjonen de neste to årene. Vernepliktsprogrammet er
TMOs styrende dokument, med en oppdeling i fem
fagkapitler. De fem fagkapitlene er; Statusheving av verneplikten, tjenestens innhold, Velferden, Fokus, Prestetjenesten,
Idrett, Kantine (VUPIKT), forvaltning av vernepliktige, og
Helse, miljø og sikkherhet (HMS). Dette gir grunnlaget for
det videre arbeidet TMO gjør hver eneste dag.
Kordofan. Forsvarsstillingene til SAF ble forlatt i
all hast, våpen og utstyr lå strødd, biler som
hadde kjørt seg fast, stod med motoren i gang, og
det lå falne på bakken, men ikke i stridsstillingene.
Higlig ble okkupert av Sør-Sudan igjen, og
Khartoum svarte med mobilisering og en hissig
krigsretorikk. Sør-Sudan ga tilsynelatende etter
for internasjonalt press og trakk motvillig styrkene tilbake, men først etter å ha ødelagt oljeanleggene så grundig at vurderingene tilsier det vil
ta måneder å få produksjonen i gang igjen.
Dermed var halvparten av oljeproduksjonen til
Sudan satt ut av spill i overskuelig framtid. Dette
er økonomisk krigføring på høyt nivå.
Blant sakene som skal debatteres i Vernepliktsprogrammet
er opprettelse av en egen statssekretær for vernepliktssaker,
Forsvaret som eget kompetansemål i skoleverket, reformasjon av Forsvarets kvalifiseringssystem og personellforvaltning, reduksjon av frafallet fra førstegangstjenesten,
HMS-opplæring og en rekke andre viktige saker som styrker
Forsvaret som helhet. Vernepliktsrådet ser frem til Landskonferansen og gleder seg til å ta fatt på oppgaven med å se
Vernepliktsprogrammet bli reel «vernepliktspolitkk».
Etter siste sikkerhetsresolusjon har partene endt
opp med en frontlinje langs det som antas å være
grensen, og kampene har stilnet av. Striden ser ut
til igjen å flyttes fra våpenbruk til forhandlingsbordet, i alle fall så lenge regntiden gjør det
temmelig umulig å gjennomføre større operasjoner.
LEDELSER: et er mange som nå opplever den brutale krigen i Sudan.
«TMO er en stor organisasjon med over
400 tillitsvalgte på alle nivåer i Forsvaret»
«Striden ser ut til igjen å flyttes fra våpenbruk til forhandlingsbordet»
min
Forsvaret vil ha 20 prosent kvinner blant
militært ansatte innen 2020. Er det realistisk?
Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no:
Ja: 36 % Nei: 59% Vet ikke: 5%
56 JUNI 2012
Petter Kleven (20),
gardist, Huseby leir:
– Nei, det skal godt gjøres å
nå målet. Jeg synes ikke
det gjøres nok for å få flere
kvinner inn i Forsvaret.
Julie Skåtun (19),
visekonstabel KV Senja:
– Med kampanjer, er det kanskje
realistisk. Men Forsvaret har
lang tradisjon på å være mannsdominert.
Thomas Alrek (22),
vaktsoldat, Jørstadmoen:
– Ja. Jeg tror flere kvinner
innser at man lærer mye
nyttig i Forsvaret som man
får bruk for senere i livet.
André Salte (21)
befalselev, Jørstadmoen:
– Jeg tror ikke Forsvaret har nok
rekrutteringskapasitet. Det er ikke
realistisk å oppnå elleve prosent
flere jenter på bare åtte år.
Astri Øygård (55), kokk Andøya:
– For meg høres det urealistisk ut.
Jeg har inntrykk av at tallet holder
seg stabilt lavt. Men jeg vet ikke
hvorfor det er slik, for jentene er
godt likt og trivest visst også.
JUNI 2012 57
meninger ›› leserbrev
Mastergrad ved krigsskolene
Tidligere sjef ved Forsvarets skolesenter, Rolf Thomsen, gjorde i F4 et iherdig forsøk
på å imøtegå mitt debattinnlegg i F3 om å legge mastergradutdanningen dit jeg mener
den hører hjemme, til krigsskolene. Det gjorde han med kraftutsagn og karakteristikker,
en debattform de fleste vokste fra i ung alder. Jeg vil ikke svare med samme mynt.
Thomsen fortjener tvert om ros for sin beskrivelse av de føringer og vedtak som ble lagt
til grunn for omleggingen, noe jeg selv ikke fant plass til i et kort debattinnlegg. Det var
heller ikke tema.
Det jeg ønsket med mitt innlegg, var å åpne for en diskusjon av
den utdanningsmodell som ble valgt, og som for Thomsen
åpenbart fremstår som en «hellig ku». I motsetning til
Thomsen mente jeg – den gang som nå – at endringene
som ble gjort, var grunnleggende gale. Én ting var at han –
etter vår oppfatning – «vingestekket» stabsskolen og
kjernefaget fellesoperasjoner, men langt viktigere ble det at
han svekket krigsskolene, som burde ha fått større tyngde
med ansvar for utdanning på mastergradsnivå. De hadde, som
jeg skrev, allerede en utdanningsordning (KS I og
KS II) som var som skreddersydd til formålet. De
hadde akademisk styrke og grundig dokumentasjon, og vi kunne lett ha fått dem akseptert som
fullverdige akademiske institusjoner i nettverket
under Forsvarets skolesenter (nå Forsvarets høgskole). Alt lå til rette for yrkesrettede bachelor- og
mastergradsstudier ved hver av krigsskolene, med
profilering knyttet til land-, sjø- og luftmilitære
problemstillinger. Det ville blitt en meget god
modell, og den ville virket utfordrende og
rekrutterende på de beste blant dagens ungdom.
Det er denne mulighet man gikk glipp av ved den
utdanningsmodellen som ble valgt. Den var
optimal, sett fra «høyborgen» i Oslo, men den ble et
«slag under beltestedet» for dem som skulle
videreføre den viktige grunnutdanningen av
offiserer på Linderud, i Laksevåg og på Kuhaugen. For
dem er ikke bachelornivået tilstrekkelig. De er egentlig fullverdige høyskoler, som må virke tiltrekkende på
akademiske lærekrefter, gjesteforelesere og – ikke minst
– på potensielle kandidater som er sultne på noe mer (les:
studier på masternivå) på linje med det deres skolevenner
fra VGS gir seg inn på.
Mitt andre hovedpoeng, som Thomsen også overser, er at et
toårig mastergradsstudium for offiserer i 30- og 40-årene må
betegnes som sløsing med offiserenes tid og arbeidskraft. Offiserer
i denne aldersgruppen er krumtapper i Forsvarets drift og fremdrift.
Mastergradsstudier er en passende utfordring for kadetter i 20-årene,
slik det er ved de fleste læresteder ellers i samfunnet. Dermed er det ikke
sagt at ikke offiserer bør kunne ta tilleggsutdanning på masternivå senere i
karrieren, gjerne ved FHS eller IFS, men det må komme som følge av behov
for ytterligere fordypning og tilleggskompetanse, gjerne parallelt med stabsutdanningen, slik vi ser det i Storbritannia og USA . Der er det heller ikke uvanlig at
offiserer tar flere mastergrader, eller en PhD. Hos oss vil dette være naturlig for dem som
skal klatre på den akademiske stigen, slik vi finner mange gode eksempler på ved dagens
NB!
I F3 skrev
generalmajor
Tor Arnt Sandli
kronikken «Flytt
mastergradene
til krigsskolene».
Den svarte
generalmajor
Rolf Thomsen på
i F4, i kronikken
«Feil, misforståelser og
nostalgi». I denne utgaven slipper vi til Sandli
igjen. Vi trykker også et leserbrev fra
kommandør Roald Gjeldsten. Det er en
kommentar til den første kronikken til Sandli.
Vi har derfor utfordret Sandli til å
kommentere innlegget til Gjeldsten.
Les tidligere kronikker i denne debatten
på fofo.no.
krigsskoler og ved FSTS/FHS, men dette bør
begrenses til dem som skal gå inn i undervisning og forskning. Majoriteten av offiserer har
rett og slett ikke tid til den slags. For dem bør en
grunnutdanning med mastergrad fra krigsskolene være riktig og tilstrekkelig. For øvrig
bør de konsentrere oppmerksomheten om å
prestere i jobbsammenheng og ta vare på sine
nærmeste, noe som ikke er lett med flerårige
studier midtveis i karrieren, kombinert med
kurs, pendling og internasjonal tjeneste.
Her setter jeg strek, men jeg skulle gjerne ha
sett at kritiske, kreative og konstruktive krefter,
gjerne fra skolemiljøene, ville ta opp hansken og
fremme synspunkter på dagens og fremtidens
utdanningsmodell. Flere har i ettertid kommet
til meg med gode ideer, og de har beskrevet
pågående prosesser som går i samme retning,
men de frykter åpenbart at debattinnlegg med
«avvikende syn» vil virke karrierehemmende.
Det må være en misoppfatning, og er stikk i
strid med de oppfatninger jeg tillegger forsvarsledelsen. Lerkefugler bør få kvitre, ikke minst i
et felles organ som F, der det selvsagt må være
takhøyde og rom for meningsutvekslinger. Vi
har en felles interesse av å utvikle et bedre forsvar, herunder å få frem justeringer som bedrer
grunn- og videreutdanningen av våre offiserer.
Da må man også kunne slakte en «hellig ku»,
eller i det minste få den tilbake på grønnere
beite.
TOR ARNT SANDLI
pensjonert generalmajor
tidligere sjef Forsvarets stabsskole
Akademisk utdanning av offiserer
Generalmajor Tor A. Sandli foreslår i F3 å
flytte Forsvarets mastergradutdanning til krigsskolene, og han argumenterer for at en mastergrad fortrinnsvis bør tas mens offiserene fortsatt
er i tjueårene. Jeg er en varm tilhenger av faglig
sterke og selvstendige krigsskoler, men tror ikke
dette er veien å gå. En slik løsning vil koste for
mye, og videreutdanningen bør komme senere.
Jeg skal prøve å underbygge dette med å bruke
mine erfaringer fra Sjøforsvaret.
var en direkte følge av erfaringene med 2. avdeling av Sjømilitære korps fra 1970- og 1980-tallet,
der utdanningen måtte starte opp senest to år
etter fast ansettelse som kvartermester. Mange
utdannet seg på denne måten ut av sine
spesialfelt. Når de fleste likevel måtte gjenoppta
sitt gamle virke etter fullført utdanning, følte de
det som en nedtur og mange valgte å slutte. Sjøforsvaret lærte at livslang læring dreier seg om å
gi faglig påfyll på rett tidspunkt.
Frem til første halvdel av 1990-årene var Sjøkrigsskolen linjedelt både på 1. og 2. avdeling.
For å oppfylle kravene til sertifikater og
samtidig gjennomføre den militærfaglige og ledelsesmessige opplæringen på en forsvarlig måte,
ble operativ og teknisk linje på 1. avdeling
utvidet til tre år. Dette ble som Sandli indirekte
påpeker, akademisk sett en utdanning på
bachelornivå. Kravene til lærerkreftene på 2.
avdeling økte som en følge av dette. De
linjedelte klassene på dette nivået hadde få
elever. Det gjorde at generalinspektøren ikke
fant det økonomisk forsvarlig å videreføre ordningen. I stedet valgte Sjøforsvaret å benytte
sivile og militære høyskoler og universiteter i
inn- og utland til å gi faglig fordypning på masternivå etter de behovene forsvarsgrenens avdelinger meldte inn. I tillegg opprettet Sjøkrigsskolen en toårig felles militærfaglig 2. avdeling.
Viktige fordypningsområder var sjømakt,
militærteori, logistikk, internasjonale operasjoner, metoder for analyse og ledelse, samt
anvendt engelsk.
Militær kompetanse består av to hovedkomponenter. Den ene er knyttet til det forsvarsgrenspesifikke. Målet er å frembringe kampklare og stridsdyktige kampavdelinger på teknisk og taktisk nivå som skal utkjempe trefninger henholdsvis på land, sjø og i luften.
Denne fagkompetansen er det krigsskolene og
den påfølgende tjenesten de første årene skal
ivareta. Den andre komponenten angår
planlegging og ledelse av operasjoner i strid, noe
som er et tverrfaglig emne. Fellesoperativ ledelse
skal sikre at alle bidrar til «den samme krigen».
Dette er et hovedfag for stabsoffiserer og
ferdigheter på dette feltet må stå sentralt i
utdanningen ved Forsvarets høgskole.
Den sjømilitære fellesutdanningen forutsatte at
elevene, for å kunne søke opptak, normalt måtte
ha åtte års tjeneste, minimum fem. Ordningen
Min oppfatning er at felles masterutdanning er
en god ordning. Imidlertid bør elevenes alder bli
lavere. Dernest er det viktig at krigsskolene opprettholder sterke fagmiljøer på sine spesialområder. En annen variant enn det Sandli
foreslår, kan være at fagfolkene på disse sentrale
fagfeltene i sterkere grad engasjeres i veiledning
og undervisning ved Forsvarets høgskoles stabsog masterstudium.
ROALD GJELSTEN, pensjonert kommandør
Kommentar til «Akademisk utdanning av offiserer»
Jeg har fått til gjennomsyn kommandør Roald
Gjelstens innlegg om samme sak. Hans
argumenter har jeg stor respekt for, også at han
ender opp med motsatt konklusjon, basert på
erfaringer fra Sjøkrigsskolen. Han vektlegger
blant annet at videreutdannelse bør gis til rett
tid, og at KS-nivået er for tidlig for fordypning.
Det er etter mitt syn et spørsmål om hva slags
fordypning vi snakker om. Jeg finner det naturlig at kadetter fordyper seg i emner på teknisk
og taktisk nivå, knyttet til problemstillinger i
egen forsvarsgren.
Så bør det følges opp med ytterligere fordypning
senere, slik Gjelsten ser for seg, knyttet til emner
på operasjonelt og militærstrategisk nivå, samt
problemstillinger som går på tvers av forsvarsgrenene.
Det kan gjøres gjennom arbeidet med hovedoppgaven på stabsskolen, og for enkelte som en ny
mastergrad, helst parallelt med at de tar stabsskole i inn eller utland.
Det er vanlig i flere land, som Storbritannia og
USA, der det heller ikke er uvanlig at offiserer
har flere akademiske grader.
TOR ARNT SANDLI
«Utdanningsmodellen som ble valgt var optimal, sett fra «høyborgen» i Oslo»
58 JUNI 2012
JUNI 2012 59
60 JUNI 2012
JUNI 2012 61
nytt om navn
Kommandør Edvard I.
Winther Johansen (54)
blir i sommer ny sjef på
Sjøkrigsskolen.
Fra 1. mai er oberst Tor Douglass
Hylin (55) disponert i tre år framover
som seksjonssjef knowledge
development (kunnskapsutvikling)
ved Shape.
Kommandør Paal Svendsen (56)
blir ny sjef KNM Tordenskjold.
Kommandør Tore Asmund
Stubberud (53) blir ny stabssjef INI.
Ole Morten Haugen Sandquist (46)
blir kommandør og seksjonssjef J3 Sjø
ved operasjonsstaben FOH.
Kommandør Hans Christian Helseth
(54) blir midlertidig flaggkommandør
og NK operasjonsdivisjonen ved
Nato-hovedkvarteret i Ims, Belgia.
Oberst Jørn Olsen (56) blir i august
ny avdelingssjef for sjefskurset ved
Forsvarets høyskole.
Kommandør Georg Petersen (54)
blir nestkommanderende i LOSprogrammet.
Stabssjef John-Mikal Størdal (47) er
konstituert som administrerende
direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt - fram til ny direktør er utnevnt.
Major Bjørnar Nicolaisen
(60) har sluttet som stabssjef ved CRC Sørreisa og
begynt I nyopprettet stilling som generalsekretær i Brigaden i
Nord-Norge/Veteranforbundet, med
kontor på Bardufoss.
62 JUNI 2012
30 år
– Mykje prat, lite satsing
Mangeårig leiar i Fiskarlaget, Reidar Nilsen,
trur det kan bli kostbart å fiske i nordområda når
isen smeltar.
– Issmeltinga vil gå sin gang, og særleg
Kystvakta blir viktig i nord. Men Svalbard har jo
ingen eigen fiskebestand ut over blåkveite og
reker nord for øygruppa. Torsken vil derimot få
større område å leve i, seier Reidar Nilsen.
Berga. Sekstifireåringen er leiar i Norges Fiskarlag
på tolvte året. Han kjem frå Hasvik på Sørøya, og
foreldra sitt murhus blei skote sund av tyske
torpedobåtar då nazistane brende Finnmark
hausten 1944. Sjølv har han utdanna seg som styrmann og eig ein snurrevadbåt.
– Som utdanna styrmann hamna eg i Marinen,
eg frakta personell til kystforta rundt Tromsø med
gamle Karlsøy. Ei fantastisk militærteneste som
leiande meinig – og med dans på lærarskolen i
Tromsø kvar fredag, minnest Nilsen, som framleis
er tilhengar av Forsvaret som ordensmakt.
– Vi må ha eit forsvar sjølv om det ser fredeleg
ut. Eg har jo mykje å gjere med Kystvakta, dei som
driv skarpskyting på havet og redningstenesta. Eit
redningshelikopter måtte også komme meg til
hjelp då eg gjekk meg fast på ei fjellhylle på
Stjernøya.
– Det har vi ikkje høyrt om før?
– Nei, mannskapet på helikopteret kjende meg
visst ikkje igjen. Eg var på jakt i 2010 og gjekk så
langt opp i fjellet at eg ikkje kom meg ned igjen.
Om det ikkje var direkte kritisk, så måtte eg ringje
etter hjelp. Eg fekk skumle tankar der på berghylla og skulle nok ha sendt skvadronen ei flaske
god konjakk, men kom meg ikkje til det, seier
Reidar Nilsen alvorsamt.
Usamde om utkast. Om Fiskarlaget har eit godt
forhold til Kystvakta, er dei usamde på eitt punkt.
HEDRET: På Forsvarets
veterandag ble det
overrakt 20 medaljer for
innsats i internasjonale
operasjoner. De som
mottok medaljene er (på
bildet fra venstre):
Løytnant Vegard Riibe
Punsvik (St. Olavsmedaljen med ekegren),
fenrik Lars Nikolai
Øimoen (Forsvarets innsatsmedalje med rosett),
fenrik Peder Andreas Borge (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), fenrik Fredrik Femtehjell
Friberg (Krigsmedaljen), brigader Torgeir Gråtrud
(St. Olavsmedaljen med ekegren), løytnant Knut
Morten Elden (Forsvarets innsatsmedalje med
rosett), orlogskaptein Frode Singstad (Krigsmedaljen), kvartermester Kim Erik Lie Andresen
jubilanter
forsvaret&eg ›› Reidar Nilsen
(Forsvarets innsatsmedalje med rosett),
kapteinløytnant Tommy Olsen (Krigsmedaljen),
kvartermester Magnus Moe (Forsvarets innsatsmedalje med rosett), Fenrik Henrik Krogseth Jahre
(Krigsmedaljen), kapteinløytnant Andreas Solhaug
(Forsvarets medalje for Edel dåd), grenader Eric
Christopher Glenjen (Forsvarets innsatsmedalje
med rosett), løytnant Thomas Victor Nysted
(Forsvarets medalje for Edel dåd), løytnant Joachim
Frank Hilmar Brovold, Bardufoss
Kenneth Frantzen, Horten
Petter Gulling, Sessvollmoen
Martin Høgås, Kjevik
Øyvind Førland Olsen, Oslo
Andreas Kvisle, Oslo
Simen Lunke, Setermoen
Trond Jarle Roalstad, Kolsås
Kristine Hansen Sandberg, Heggelia
David Seoppola, Rena
Det gjeld utkasting av fisk:
– Vi kan ikkje drive fiske utan å skade litt fisk,
her er vi usamde. Det er viktig at regelverket
ikkje blir for rigid. Vi kastar no ein brøkdel av
kva vi kasta tidlegare, då var utkasting eit
system. Saka om utkasting er førebels ikkje
avklara.
– Blir norske fiskebåtar tekne på med
silkehanskar medan russarane får svi?
– Eg meiner Kystvakta handsamar alle likt. Eg
sit i den norsk-russiske fiskerikommisjonen og
har mykje kontakt med russisk side og eg har eit
inntrykk av at russarane er vel nøgde. Zephyrsaka var det til dømes inga usemje om, sjølv om
russarane var på tå hev.
– Fryktar du konfliktar om ressursane i nord?
– Nei, og det er viktig at Noreg ikkje lagar rigide
reglar som fører til at dei som har vore i nord,
føler seg overkjørte. Kystvakta blir viktig, og dei
som skal utføre jobben, må ikkje bli for militaristiske. Eg har heller ikkje noko ynskje om å kome
tilbake til eit sivilt fiskerioppsyn.
Forbausa. – Tykkjer du regjeringa gjer ei reell
satsing i nordområda?
– Satsinga har vel vore mest prat og ikkje
medført større ting. Det er ofte planar det ikkje
fylgjer pengar med. No er det viktig å markere
territoriet og ha kontroll på det som skjer: Ha ein
havfiskeflåte og ei kystvakt som er i yttersona
vår og viser at dette er vårt. Og eg er jo forbausa
over at jagarflybasen vert flytta sørover og flya
ikkje rekk lenger nord enn til Nordkapp utan
etterfylling av drivstoff. Ein eventuell fiende vil
ikkje kome gjennom eit Nato-land. Den usikre
biten er framleis i nord, sjølv om vi aldri har vore
i krig med russarane, påpeiker Reidar Nilsen.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
Braathen (Forsvarets innsatsmedalje med rosett),
kvartermester Robert Kjørstad Edvardsen
(Forsvarets innsatsmedalje med rosett), løytnant
Ari Brox (Forsvarets innsatsmedalje med rosett) og
løytnant Johan Fulford (Forsvarets innsatsmedalje).
Løytnant Christian Lian og fenrik Simen Tokle ble
tildelt medaljer post mortem (henholdsvis Krigsmedaljen med 1 stjerne og Forsvarets medalje for
Edel dåd). Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ.
40 år
Lena Toft Nilsen, Andøya
Line Ermesjø, Kolsås
Tord Fuglem, Oslo
Rune Glesnes, Bergen
Frank Richard Kirkeng, Kjevik
Jannicke Kittelsen, Kolsås
Terje Kogstad, Bergen
Sjur Lilleengen, Trondheim
Ann Torill Losoa, Kirkenes
Elin Johanne Mortensen, Andøya
50 år
Jan-Gunnar Berg, Reitan
Dag Agledal, Oslo
Cato Eliassen, Andøya
Anne Holmefjord, Bergen
Frode Jensen, Ørland
Knut Lind-Solstad, Kolsås
Sergei Moore, Bergen
Willy Myhre, Hamar
Harald Georg Omsted, Rena
Roy Stenheim, Kjeller
«Dei som skal utføre jobben, må ikkje bli for militaristiske»
CV
■ Reidar Nilsen (64) blei på landsmøtet i
fjor attvald som leiar i fiskarlaget. Han har
hatt vervet sia 2001. Nilsen er frå Hasvik i
Finnmark. Han er utdanna styrmann og
har yrkesbakgrunn som sjømann og fiskar.
Han eig framleis eigen fiskebåt.
PRIS TIL
DREGELID:
Brigader
Arild
Dregelid er
vinneren av
Forsvarets
likestillingspris
2012. Dregelid er sjef for
sekretariatet i Forsvarsstaben, men for tiden på
Royal College of Defence
Studies i London.
– Jeg er så heldig at jeg
kjenner mange
ambisiøse, dyktige,
sterke og modige jenter i
Forsvaret, sier Dregelid.
■ Noregs Fiskarlag er både fagorganisasjon og næringsorganisasjon for norske
yrkesfiskarar. I Noreg er fiskarane
personleg næringsdrivande. Hovudkontoret til Noregs Fiskarlag ligg i
Trondheim.
UNIFORMSPREMIE: Flysoldatene Jonar Fosse (fra venstre), Carl Echeverria,
Artan Ahmed, Tommy Claussen og Jørgen Ringstrøm fra Rygge ble i mai
premiert med fem billetter til Norsk militær tattoo. De fem fikk billlettene etter
F-serien Uniformsduellen. Foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN
60 år
Vidar Mortensen, Sørreisa
Jan Fagerland, Oslo
Kirsten Marie Lindstad, Terningmoen
Brit Innset, Oslo
Per Ragnar Årdal, Mågerø
Jakob Eitrheim, Harstad
Kjell Palmer Fossbakk, Værnes
Svein Arne Besserudhagen, Oslo
Brit Helen Eriksen, Rygge
Arne Helge Kristiansen, Rygge
BARDUFOSS:
Løytnant
Erlend
Stein frå
Trondheim
vart skoten
under eit
åtak på ein
framskoten
feltbase i
Afghanistan for
nærmare to
år sida. Han
er snart heilt restituert og fekk no
medaljen for såret i strid. Her mottek
han medaljen frå fylkesmann Svein
Ludvigsen. Foto: TORBJØRN LØVLAND
JUNI 2012 63
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
folk
brudeparet
haldt
– kven der?
Krigsadvokat Terje Lund døde 9. mai
2012 etter en langvarig kamp mot
sykdom. Han ble 61 år gammel og var i
hele sitt voksne liv en sann forsvarsvenn
med et hjerte for rett og humanitet. Hans
militære virke begynte ved Luftforsvarets befalsskole i Stavern der han ble uteksaminert i 1971. I
1980 tok han juridicum og etter noen år som jurist i
Forsvarets overkommando ble han i 1986 lektor ved
64 JUNI 2012
TREFFSIKKER
MGP-INTERESSERT
MUNNRAPP
– Eg gifta meg med kadetten Klaus då han
gjekk Sjøkrigsskolen i Bergen. Eg var medflyttar til Bodø eit par år, det var ei fantastisk
oppleving å bu, jobbe og studere i Nord-Noreg.
Deretter flytta vi til Oslo der mannen min tok
juridikum og gav seg i Forsvaret, fortel Janne
Karin Værnø, den nye informasjonsdirektøren
i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Løysninga sendas på e-post til
konkurranser@fofo.no
eller på postkort til
F • Forsvarets forum
Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo.
Svarfrist: 18. mai.
... og her ein vinnar
som får ti Flax-lodd:
Åse Forslund,
Bjerkvik
Førre oppgåve: Petter Næss
Foto: ARNE FLAATEN
Minneord
OM PERSONEN RØPAR VI:
Skal selje logistikken
Ho møtte ektefellen sin i Sjøforsvaret. No skal Janne Værnø
(47) styre informasjonen i Flo.
Ein kjend person
– anten frå kulturlivet,
mediene, politikken
eller idretten – er skjuld
bak ein militær effekt.
Kven?
Kristina opprettet en konto på
sukker.no og sju minutter senere fikk
hun kommentar fra Fredrik. Høflig og
pent svarte hun, men syntes at det
tok altfor lang tid før han ba henne
ut. Akkurat idet hun skulle gi opp forklarte han at han var i utlandet. Etter
metervis med e-post og timevis i
telefon møttes de da Fredrik var
hjemme på andre «leave». Da var det
gjort, og da han var hjemme i
november fridde han den 11.11.11
kl. 11:11!
Det sier seg selv at hun ikke kunne
annet enn å svare ja! Derfor var det
vigsel i Slottskirken på Akershus festning den 30. mars. Peter Wilhelmsson
sto for vielsen av Kristina Skjelberg
(29) fra Sandnes/Sandefjord og
Fredrik Andreassen (34) fra Oslo.
Bildet er tatt på Akershus festning
like ved Slottskirken. Peter prest
kjenner Fredrik godt gjennom å ha
jobbet sammen i en årrekke og holdt
en fantastisk vielse.
miniportrett
Alle dei herlege og dustete samtalene på køya er kva
Petter Næss hugsar best frå militæret.
– Det var ein guteaktig tone med mykje uforpliktande vås. Det verste var å stå
opp om morgonen, men alt i alt var det ei heilt fin tid, minnest han.
Regissøren av «Into the white» tenestegjorde eitt år i fjellet ved Kolsås. På vegner
av Luftforsvaret følgde han med på russiske fly i det dåverande hovudkvarteret til
Nato. Skyting og slutta orden var dei morosamaste aktivitetane syntest Næss, som
blei den beste skyttaren i kompaniet.
– Eg hugsar eg syntest mykje av det vi måtte gjere på rekruttskulen, var latterleg.
Men i ettertid skjønar eg kor viktig det er å kunne følgje ordre utan å stille spørsmål, legg han til. (mbh)
Krigsskolen. I perioden 1996 til 2001 arbeidet han
som spesialrådgiver i Norges Røde Kors og ble deretter Krigsadvokat for Sør-Norge. I lange perioder
drev han også egen advokatforretning på deltid.
Terje Lund huskes kanskje best for sin undervisning i krigens folkerett på militære og sivile skoler
og kurs i inn- og utland, sine tallrike artikler om
dette og andre emner og for sine brevkurs. Mindre
kjent er han for sin innsats tidlig på 1990-tallet med
etterforsking av krigsforbrytelser i det tidligere
Jugoslavia.
Lund var ivrig reserveoffiser og avanserte til major
og sjef for et luftvernartilleribatteri. I de senere
årene søkte han seg nærmere Kirken og ble i 2009
valgt inn i menighetsrådet på Strømmen. Vi ved Den
militære påtalemyndigheten savner hans omgjengelighet og gode humør, hans fasthet og besluttsomhet når det behøvdes, hans kunnskaper og
hans vilje til både å lære og til å lære bort. Han
etterlater seg kone og to skolebarn.
Fred over Terje Lunds minne.
ARNE WILLY DAHL, Generaladvokat for Forsvaret
Spanande. Ho kjem frå informasjonsjobb i
Politiets materiellteneste, eit slags mini-Flo.
No vonar ho å bli kjend med 3000 menneske i
ein militær organisasjon som har vore gjennom store endringar dei siste åra.
– Eg ser på det som ein veldig spanande jobb.
Mi rolle er å synleggjere det omfattande
arbeidet som vert gjort i Flo mot eit felles mål.
Det er ein kompleks organisasjon med mykje
kompetanse og høgteknologi. Eg håpar etter
kvart å få tid til å reise litt rundt for å møte
folka der dei jobbar.
Familietid. Eit par veker ut i mai har Janne
Værnø ikkje blitt heilt varm i trøya, men ho
har med seg litt militær ballast. Ikkje berre var
ektefellen sjøoffiser nokre år, faren hennar
fekk si ingeniørutdanning i Forsvaret, og
svigermora heiter Grethe – politikar med
nyskriven bok om kvinner i Forsvaret.
Janne Værnø kjem frå Bergen, men familien
på fire har budd på Ullern i Oslo i mange år.
Dei gjer mykje saman, det vere seg på
familiestader på Sørlandet, i Hardanger eller i
utlandet på storbyferie.
– Vi er veldig glade i både London og Nice,
svarar Janne Værnø da vi spør om favorittby.
Ho brukar mykje tid på familien og å følgje
opp dei to døtrene – og har også sett av tid til å
INFORMASJONSDIREKTØR: Janne Karin Værnø
skal styre informasjonen i Flo. Foto: ARNE FLAATEN
trene seg sjølv på Elixia, litt yoga også. Men ho
vedgår at ho ikkje syklar til jobben på Grev
Wedels plass.
Sosiale media. – Vi er fire–fem menneske i
informasjonsstaben til Flo. Vi skal bidra til
god kommunikasjon både med våre eigne
tilsette og med andre i Forsvaret. Vi skal også
bidra til god kommunikasjon med eksterne,
som mellom anna dei industrielle samarbeidspartnarane våre.
Forsvaret er alt til stades på Facebook. Eg
trur vi i framtida vil sjå at sosiale media blir
viktigare i vårt møte med både interne og eksterne, seier Janne Karin Værnø, som har ti år i
NRK-systemet bak seg etter å ha studert både
historie, samfunnsfag og marknadsdsføring.
TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no
«Sosiale media blir viktigare»
EN HEL NASJON TOK FARVEL MED NR. 24:
– Gunnar Sønstebys betydning for Forsvaret i
Norge er uten sidestykke. Statsråder og generaler
lyttet til ham, sa forsvarssjef Harald Sunde ved
Gunnar Sønstebys båre. Kong Harald, stortingspresidenten, statsministeren, nesten hele regjeringskollegiet og forsvarsledelsen tok sammen
med en fullsatt Oslo Domkirke avskjed med krigshelten Gunnar Sønsteby. Det ble en meget
høytidelig og vakker bisettelse. I tillegg til
forsvarssjefen var det minneord ved domprost
Olav Dag Hauge, stortingspresident Dag Terje
Andersen, statsminister Jens Stoltenberg og de to
barnebarna Magnus og Jonas. I et blomsterhav,
Minneord
Frihetskjemperen og samfunnsbyggeren kaptein Gunnar Frithjof
Turmann Sønsteby har gått bort.
Landets høyest dekorerte borger og
det nærmeste man kommer begrepet en levende legende, har avsluttet sitt
livsvirke i en alder av 94 år.
Med bakgrunn i hans enestående, mangeartede
og omfattende innsats, i fredstid som i krigstid,
vil Nr. 24 Gunnar «Kjakan» Sønstebys navn for
alltid bli stående med gullskrift i vårt lands historie.
Gunnar Sønsteby ble født på Rjukan 11. januar
1918. Her vokste han opp og tok sin eksamen
artium i 1937. Deretter flyttet han til Oslo for å
studere. Her avtjente han også førstegangstjenesten i HM Kongens Garde.
Da tyske styrker angrep Norge i april 1940,
deltok han aktivt i kampene nord for Oslo. Dette
ble innledningen på et livsvarig engasjement i
kampen mot nazismen og andre totalitære
krefter.
Under motstandskampen og som leder av Oslogjengen sto Sønsteby bak noen av de mest
spektakulære sabotasjeaksjonene under krigen,
og det fremstår nærmest som et mirakel at han
slapp unna med livet i behold.
I frigjøringsfasen var Sønsteby ansvarlig for
kongefamiliens sikkerhet, før han høsten 1945
reiste til USA og fikk sin utdannelse ved
Harvard. Tilbake i Norge viste han seg som en
trofast forsvarsvenn og forkjemper for krigsinvalidenes sak. Hans engasjement var også
rettet mot å bevare et fritt og demokratisk
Norge. Han sparte seg aldri, og så sent som i
2010 deltok Sønsteby som foredragsholder og
støttespiller i nesten 90 arrangementer landet
rundt.
Gunnar Sønsteby var eneren som aldri ga opp,
selv da det så som mørkest ut. Han vil alltid
være et nasjonalt symbol på motstandskampen
og vår forsvarsvilje. Han vil for alltid være et
forbilde for oss i uniform, og hans heltemot og
personlige egenskaper vil tjene som inspirasjon
for fremtidens soldater.
Mine tanker går til hans kone Anne-Karin og
den nærmeste familie.
HARALD SUNDE, forsvarssjef
og med Lingekompaniets fane, stod kisten
drapert med det norske flagget. Seks gardister
var bårevakt. Det var musikalske innslag ved
blant andre Arve Tellefsen. Hele bisettelsen ble
overført direkte på fjernsyn. Representanter for
alle forsvarsgrener samt Heimevernet og spesialstyrkene bar båren ut av kirken. Utenfor hadde
flere hundre tatt oppstilling for å vise Sønsteby
en siste ære. Fire F-16 jagerfly foretok en overflygning før bårebilen, ledsaget av to
hesteekvipasjer, forlot kirken mellom 24 gardister
som stod æresvakt. Det var også mange som fant
vegen til minnesamværet i Oslo rådhus hvor blant
annet forsvarsminister Espen Barth Eide talte.
JUNI 2012 65
aktiv
Høydetrening
I Trondheim bruker kadettene turn for å utfordre seg selv.
Fenrik Thomas Johansen løper med full
fart mot springbrettet. Han treffer det med et
smell og komprimerer de kraftige stålfjærene
som sender ham høyt til værs. Et lite sekund
ligger han vannrett i luften med hendene
strukket ut til siden som vingene på et jagerfly.
Like før han treffer madrassen, krummer han
ryggen og lander kattemykt mens han ruller
rundt og blir stående på beina.
– Litt av en akrobat, kommenterer en av de
andre kadettene imponert.
Mestring. Vi står inne i Trondheim turnhall omgitt
av apparater, madrasser og store bassenger fylt til
randen med biter av skumgummi. For kadettene
på Luftkrigsskolen har akrobatiske krumspring
blitt en naturlig del av utdannelsen. Turn er lagt
inn som en viktig komponent i treningen.
– Det første året har vi en intensiv periode hvor
vi bruker turn flere ganger i uka. Her lærer
kadettene basisøvelsene og får prøvd seg i de
ulike apparatene. Deretter har vi jevnlige økter
gjennom de neste tre årene, forteller idrettsoffiser Øystein Sæther.
Fordelen er mange, mener han.
– Dette er svært allsidig trening med tanke på
bevegelighet, koordinasjon, styrke og balanse.
Men minst like viktig er elementet av stressmestring. Når man står på et flatt gulv og skal ta en
baklengs salto, får man virkelig utfordret seg selv,
sier Sæther.
Imponert. – De må helt klart pushe på noen
grenser iblant, nikker Runar Dahl-Hansen.
Den tidligere landslagskapteinen i turn blir
benyttet av Luftkrigsskolen som instruktør.
Han har den samme brutale muskelstyrken
som kjennetegner de fleste turnere og er norsk og
nordisk mester. Likevel er han imponert over
ferdighetene til kadettene.
– De gir bestandig full gass og liker å utfordre
seg selv. Derfor får de stadig nye ting å bryne seg
på, sier han, mens kadettene gjennomfører en
serie med turnøvelser.
Å slå hjul går tydeligvis lett som en lek. Verre
blir det når man skal opp i håndstående før man
krøller seg sammen som en ball og forsøker å
rulle grasiøst. En av kadettene lander på ryggen
med et brak. Heldigvis er underlaget forholdsvis
mykt.
– Det gjorde ikke vondt, forsikrer han mens
han spretter opp og biter tennene sammen.
Barnehage. En av de som viser best kroppsbeherskelse, er Thomas Johansen. Han har bakgrunn fra vakt- og sikring og har føttene vanligvis godt plantet på bakken. Men i turnhallen er
han både høyt og lavt.
– Det er en kjempemotivasjon å ha instruktører
som er turnere på landslagsnivå. Flere av
kadettene drar selv i turnhallen utenfor skoletiden. Dette er jo rett og slett en barnehage for
voksne! Her har man anledning til å utfolde seg
på alle mulige måter, sier han.
På slutten av økten får kadettene tid til litt
egentrening. Johansen løper bort til et av
apparatene, hopper opp og tar tak i svingstangen.
Hengende mellom himmel og jord bruker han
beina for å bygge opp fart før han slipper taket,
snurrer to ganger rundt sin egen akse og forsvinner fullstendig i skumgummi-gropa.
Han karrer seg opp igjen.
– Vi føler selv vi er blitt ganske flinke. Men sist
gang kom det noen småjenter som tok araber
flikk-flakk og baklengs salto lett som en lek. Da
følte vi oss ikke fullt så tøffe lenger, ler han.
SVEIN ARSTAD sa@fofo.no
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
«Dette er jo rett og slett en barnehage for voksne»
Bevegelighetstrening og tøyning
«Bevegelighet er evnen til å bevege kroppsdeler i
forhold til hverandre gjennom ett eller flere ledd,
og det stilles krav til at bevegelsen skal være
smertefri.» Vår bevegelighet avhenger blant annet
av lengden på musklene og strukturer i ledd. Noen
strukturer er der for å redusere leddutslaget vårt.
Imidlertid kan dette i noen tilfeller være
uhensiktsmessig både i dagliglivet og i noen idretter, og vi vil ha behov for å trene bevegelighet.
Så hvordan kan bevegeligheten økes? Å tøye vil
si å strekke muskelsystemene og ledd mot
66 JUNI 2012
maksimalt utslag. Bevegelighetstrening er når vi
gjør tøyninger i den hensikt å øke bevegeligheten.
Når vi utfører tøyning som ikke har dette formålet,
for eksempel korte tøyninger før trening, driver vi
ikke bevegelighetstrening.
De to hovedformene for trening av bevegelighet
er statisk og dynamisk bevegelighetstrening og er
enten passiv eller aktiv. Ved statisk bevegelighetstrening skal du bevege deg langsomt og kontrollert til ditt ytterpunkt for bevegelse i leddet og
holde der i 15-60 sekunder. Det er noen idretter
trening
som krever ekstrem bevegelighet, og her vil
holdetiden kunne være to-tre minutter. Denne
øvelsen gjentas 1-3 ganger for hver posisjon.
Denne formen for bevegelighetstrening er grunnlaget for all trening av bevegelighet. Når vi trener
dynamisk bevegelighet, holdes ikke ytterpunktene
– kroppsdelene beveger seg dynamisk til fullt
leddutslag.
LUFTIGE SVEV: Thomas Johansen i et
av mange luftige svev på turntreninga.
ANNETT STORNÆS,
Forsvarets nstitutt/Norges idrettshøgskole
JUNI 2012 67
kultur
Styggvakkert gjensyn
Max action
Etter ni lange år er Max Payne endelig tilbake. Denne gangen er historien enda blodigere
og mørkere. Han har mistet sine nærmeste, og
det eneste han har igjen er hans gode venn – whisky. Til tross for omstendighetene er det heldigvis rom for en god dose sarkasme og galgenhumor, selvfølgelig i velkjent Max-stil.
Første kapittel av spillet utspiller seg i Sao Paulo
i Brasil. Max jobber som livvakt for en rik familie,
eller parasitter som han selv liker å kalle dem.
Under det som tilsynelatende skulle være et
normalt fyllekalas for rike menn og deres
trofékoner, blir de plutselig overrumplet av en
lokal narkogjeng. Det er nå skytefesten begynner.
Rockstar Games har gjort en betydelig jobb med
å opprettholde forgjengernes særpreg. Spillet er
derfor gjenkjennelig og inneholder mange av de
velkjente spilloppsettene. Likevel er dette et
nyutviklet skytespill som er tilpasset den
moderne teknologien vi forventer. Det er lagt ned
mye tid i å skape en dynamisk og realistisk spillopplevelse. Mye av spillmekanikken kan minne
om «Red Dead Redemption», uten at det er
negativt. I begynnelsen kan Max virke litt stiv og
treg som karakter, men etter hvert som en
kommer inn i spillet, blir det lettere. Når det er
sagt, så er det ikke nødvendigvis smidighet, men
heller treffsikkerhet, som til syvende og sist vil
være avgjørende for om det er du eller fienden
som ligger på bakken i en blodpøl.
Det som imponerer mest med dette spillet, er
hvordan hver kule er fysisk bundet i «real time».
Her snakker jeg om kulens bane og utfall, som
ofte vises i heftig, underholdende «slow motion».
Fiendens måte å dø på avhenger av hvilket våpen
du bruker når du skyter og hvordan du gjør det.
Hver skuddveksling er derfor ikke lik fra gang til
gang. Dette fortjener utviklerne ros for.
Er du ute etter et spill med hodeløs kulebruk og
action, er dette midt i blinken. Likevel kan du ikke
kaste deg ut i kampens hete helt hodeløst,
ettersom livet ditt ikke fyller seg opp over tid. Du
må nemlig plukke opp smertestillende. Personlig
pleier ikke skytespill som dette å engasjere meg
«Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her?»
Det er Charlize Theron det, dronningen som suger livskraften ut
av uskyldsrene sjeler.
Tittel: Max Payne 3
Anbefalt aldersgrense: 18 år
Plattformer: PC, Playstation 3 og Xbox
360 (også spilt på PS3)
Utviklere/utgivere: Rockstar Games
«Prometheus», premiere 1. juni
Når du får dette bladet i hende har
«Prometheus» allerede rullet over lerret
i knapt én uke. Har du ennå ikke sett
den, da så benk deg, og nyt Ridley Scotts
nye utenomjordiske prosjekt. Alienfilmene (vel å merke de to første) er
blant de beste som er lagd innen sci-fi
sjangeren, og med den gamle ringreven
tilbake ved roret er det duket for en
gyselig god filmopplevelse.
ettersom de ofte har en nedprioritert historie.
Likevel lar jeg meg sjarmere av Max og alle hans
sarkastiske utsagn og forbannelser. Hadde det ikke
vært for dette, ville jeg nok falt ut ganske tidlig.
verdt å lese ›› bok
Med andre ord: Sikt godt, bruk hodet, og vær klar
for en solid dose galgenhumor. «Max Payne 3»
skyter godt, men ikke perfekt – en firer på målskiva.
LISA SKAR NÆSS, frilansjournalist
UTSUGER: Charlize Theron er grusomt god som Ravenna, dronningen som suger livsgleden ut
av vakre ungjenter.
I storproduksjonen «Snow White and the
Huntsman» blir vi igjen introdusert til eventyret som er best kjent fra Walt Disneys
barnevennlige univers. Denne gangen er det
litt mørkere, mer i tråd med brødrene
Grimms gamle eventyr, uten at det skaper
sjelelige sår i yngre sinn.
Skrekkvelde. Etter å ha forført den gode
kongen med sitt vakre ytre, hviler ikke
Ravenna (Charlize Theron) lenge på
laurbærene i å gripe all makt og bli den nye
dronningen. For å holde på tronen og sitt
ungdommelige utseende, må hun ha
utømmelige tilgang på vakre jenter som
verdens fremste antirynkekrem. Og mens
kongedømmet forvitrer i takt med dronningens tiltagende makt og ondskap, blir
kongedatteren Snow White vakrere og vakrere der hun er innesperret i Ravennas
fangetårn. Ved hjelp av kløkt og en bevinget
venn klarer hun likevel å rømme fra dronningen før hun lider samme skjebne som tidligere skjønnheter. Da starter kampen for å
sette en stopper for Ravennas skrekkvelde.
Visuell innertier. Kanskje er du litt skeptisk
til enda en filmatisering av Snehvit. Du tror
muligens det er litt for koselig, snilt og
uskyldsrent til å kunne være underholdende
for de over ti år med et steintøft og kynisk
filmhjerte. Frykt ikke: «Snow White and the
68 JUNI 2012
verdt å se ›› på kino
spill
«Sikt godt, bruk hodet og vær klar for en solid dose galgenhumor»
annonse
kultur ›› omtaler
film
Premiere: 8. juni
Skuespillere: Bob Hoskins,
Charlize Theron og Kristen Stewart
Sjanger: Eventyr
Spilletid: To timer og syv minutter
«Angrep ved daggry»
Journalist og forfatter
Alf R. Jacobsen er nå
ute med sin tredje bok i
den kritikerroste serien
om tyskernes felttog i
Norge. Denne gangen
er søkelyset rettet mot
da krigen kom til
Narvik våren 1940,
som var viktig havn i
eksporten av svensk
jernmalm til Nazi-Tyskland. Med en
blanding dagboknotater og andre
skriftlige øyenvitneskildringer, skriver
Jacobsen drivende godt.
verdt å spille ›› spill
Huntsman» leverer som bare det. Filmen er
svært påkostet, og det synes ved store slagscener og noe av det mer imponerende jeg har
sett av spesialeffekter, noensinne. Det er lite
blod og ikke noe gørr, men nok ondskap og
driv i handlingen til å holde deg interessert
fra start til slutt.
Anbefales. Skuespillerprestasjonene holder
også høy standard. Charlize Theron er både
motbydelig ond og sårbar på samme tid.
Mens Chris Hemsworth, som er best kjent
som guden Thor, er tøff og troverdig som
Snehvits våpendrager i kampen mot den
onde dronningen. Jeg koste med i de rundt to
timene filmen varte. Og hadde det vært enda
litt mørkere og episk, ville det vært full uttelling.
«Ghost Recon: Future Soldier»,
slippdato 24. mai
«Fighting fair isn’t an option.» I det nye
taktiske skytespillet til Ubisoft får du en
glimt av framtidens krigføring: Det er utsyr og våpen som ennå ikke er i bruk, og
noe som bare er i støpeskjeen. Blodig
urettferdig for de som er i sikte, med
andre ord. Mye av det som er kommet
fra Tom Clancy’s univers er langt fra gull,
men «Future Soldier» virker i alle fall
lovende.
ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no
JUNI 2012 69
mix
Grønland på tvers
Ukrainsk jord på norsk grav
Tre forsvarsgutar har lagt bak seg 600 kilometer med isaudn.
70 år etter at han døydde i tysk fangenskap, fekk Grigori Fjodorovitsj
Malakov strødd jord frå fedrelandet over grava si.
Fange. Dottera Valentina fortel dette i
eit brev til Magne Haugland og Ole
Rønning. Haugland har skrive boka «På
gjensyn!», som skildrar lagnaden til
nokre av dei 102.000 sovjetiske
borgarane som vart sende som slavar til
Noreg under krigen. Rønning har vore
medforfattar av boka om Jørstadmoen.
Malakov vart teken til fange på
Krimhalvøya og ført til Jørstadmoen
MARKERING: Ole Rønning strødde fedrane jord over grava til
der han døydde av sjukdom.
Grigori Malakov på Jørstadmoen. Foto: SINDRE SØRHUS
– Grigori arbeidde som snikkar før han
drog ut i krigen i 1941. Han var beundra
mykje at gravplassen til deira kjære får jord frå
og påskjønna for snikkararbeidet sitt, og enno i dag
heimlandet strødd på seg.
finst det dører i denne landsbyen som
far laga for over 70 år sidan, fortel dottera Valentina - Takk for at de bryr dykk om sorga til andre, og at
de vil ta dykk tid til å gjennomføre ønsket vårt om å
Malakova. Ho er no vorten 74 år.
leggje ukrainsk jord på gravstaden til far min i
Noreg, skriv Valentina Malakova i brevet som følgde
Ukrainsk jord. 954 sovjetiske fangar ligg gravlagde
nokre få gram med ukrainsk jord til Noreg.
på Jørstadmoen, og 9. mai strødde Ole Rønning
fedrane jord frå Ukraina over den omtrentlege gravPAAL RAVNAAS pr@fofo.no
staden. For både russarar og ukrainarar tyder det
70 JUNI 2012
Dei fyrste spesialistane
Major Ingar Lund frå Forsvarets
spesialkommando/Hærens jegerkommando og kaptein Gisle Totland t.v. frå
Telemark bataljon vart dei to fyrste
spesialistane i Hæren. No har til saman
tolv personer fått tilsetting som yrkesoffiser med dei rettighetar og pliktar ei
slik tilsetting inneber. Dette er del av eit
pilotprosjekt som går frem til neste
sommar, og som skal leggje til rette for eit
eiget spesialistsystem i Hæren.
– Hæren vil tene på å behalde
kompetanse over ein lengre periode enn
det ein har gjort dei siste 40 åra, seier
generalmajor Per Sverre Opedal i midten.
Ordninga skal evaluerast neste sommar.
DRAUM: Odd Sveinung Hareide, Jim Robert Torbjørnsen og Eirik Embla Bonnerud
kryssa Grønland på 24 dagar. Foto: PRIVAT.
FOTOMONTASJE
23. oktober 1942 døydde den da 29
år gamle ukrainaren som krigsfange på
Jørstadmoen. Nazistane sin gravplass
«Stalag 303 Lillehammer» vart den siste
kvilestaden hans.
Heime i landsbyen Dneprovka i Ukraina
venta kona hans og
den fire år gamle
dottera i alle år på å
høyre frå mann og
far. Men dei høyrde
aldri noko. Kona
Nadej døydde i
1968, og først i fjor haust fekk dottera
greie på historia til faren. Grannar
hadde sett namnet til faren på lister i ei
ukrainsk lokalavis. Ein historikar hadde
interessert seg for lagnaden til landsmenn frå Ukraina og fann fram til
mange namn. Grigori var eitt av dei.
På hvilken side kan du lese om en jus-student?
Send ditt svar til konkurranser @fofo.no.
Svarfrist: 15. juni
Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd.
Jens Christian Hauges gate?
?
Løsning i nr. 5: Side 16. Vinner av 15 Flax-lodd: Dag Klaastad, Oslo.
Glacisgata, som blant anna husar
Forsvarets leiingsbygg, kan få nytt namn.
Det har i alle fall Forsvarsdepartementet
foreslått. Dei vil kalle opp gata etter krigshelten Jens Christian Hauge.
– Hauge var ein av våre fremste motstandsfolk, leiar for Milorg og den fyrste
forsvarsministeren etter krigen. Vi vonar å
heidre han med ei gate i hans namn, seier
forsvarsminister Espen Barth Eide.
Ei eventuell namneendring er under
utreiing hos Oslo kommune.
– Vi vil prove at kven som helst kan
klare dette så lenge ein er godt
førebudd. Vi var på ingen måte spesielt
godt fysisk trena. Det viktigaste er
motivasjon og vilje, forklarer Odd
Sveinung Hareide.
Saman med Jim Robert Torbjørnsen
og Eirik Embla Bonnerud kryssa han
isen frå Kangerlussuaq i vest til Isortoq
i aust på ski. Dei kom tilbake i mai.
– Det var spanande å sjå korleis ni til
tolv timer hard belastning kvar dag
verka på kroppen. Vi har vore på nokre
tilsvarande øvingar i Forsvaret, men
aldri over så lang tid. Heldigvis gjekk
det over all forventing, fortel han.
Dei tre kameratane møttest på Sjø-
krigsskulen. Ekspedisjonsleier Torbjørnsen er jusstudent, men har
tidlegare jobba i Kystjegerkommandoen. Bonnerud er våpenteknikar i
Kystjegerkommandoen, mens Hareide
er navigatør i Sjøforsvaret. Ekspedisjonen var planlagd sidan våren 2011.
For å komme på sjølve breen måtte
dei klatre opp eit krevjande brefall med
lumske sprekkar og nådelaus natur.
– Byrjinga av turen var den største utfordringa. I tillegg var pulkane på det
tyngste. Men vi var såpass gira at det
ikkje var noko problem, smiler Hareide.
MARTE BOYE HAAKONSEN
Avduket minnesmerke
Politisoldatene har fått sitt minnesmerke på Akershus
Nærmere 100 politisoldater og deres
nærmeste var til stede da den svenske forsvarssjefen Sverker Göranson og forsvarssjef
Harald Sunde avduket minnesmerket over
soldater i de norske polititroppene som
mistet livet for et fritt Norge.
Markeringen fant sted i minnelunden på
Akershus festning 1. mai. Det var den samme
dagen som 22 politisoldater omkom under
en stor mineulykke i Karasjok i 1945 – en uke
før den tyske kapitulasjonen. Til stede under
seremonien var flere veteraner som opplevde den tragiske ulykken for 67 år siden.
Gunnar Eikli holdt minneord og gjentok
noen av de samme ordene som han sa under
begravelsen som fant sted på selveste frigjøringsdagen.
Forsvarssjef Harald Sunde takket Sverige
for den hjelp og støtte Norge fikk under
okkupasjonsårene og særlig for den hånds-
rekning som ble gitt i forbindelse med etableringen av polititroppene og utdanningen av
rundt 15 000 soldater. Dette ble gjort under
dekke av at det var politipersonell som skulle
læres opp.
– Dette ble en fin og verdig start på mitt
Norges-besøk, sa Göranson til F.
– I Sverige står vi midt i arbeidet med et
nytt veteranmonument. Det er svært viktig
at historien blir ivaretatt og at vi har steder
hvor vi kan samles for å hedre våre
veteraner, sa den svenske forsvarssjefen,
som fikk støtte av sin norske kollega:
– Minnesmerket vi har avduket i dag
skaper en helhet. Det offer og den innsats
som våre veteraner gjorde for et fritt Norge
er en innsats som står som forbilde og forpliktelse for generasjoner som kommer. Et
synlig monument er en evig påminnelse for
oss alle, fastslo Harald Sunde. (ee)
KOLLEGER: Harald Sunde og Sverker Göranson avduker minnesmerket på Akershus festning. Foto: MAGNUS EIKLI
JUNI 2012 71
ordgolf
Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd:
Leif-Terje Eiterjord, Tverlandet
Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen
på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå
målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag».
Egennavn eller dialekt kan ikke brukes.
Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett.
hva er dette?
hodebry
En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. juni.
Litteratur
Hvem har skrevet bøkene om Harry Potter?
Hva står bokstavene J. R. R. for i navnet til
Ringenes herre-forfatter Tolkiens navn?
Månedens oppgave er LEGGE til SEINT
Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd.
Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til:
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare
på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 15. juni
x-ord
Film og musikk
Hva heter den kvinnelige mentoren i TV2s
talentkonkurranse The Voice?
Hvem spiller hovedrollen i filmen The Dictator?
Bildet sist gang var del av Våpenskjold.
Vinner av 15 Flax-lodd:
J Ketil Steine, Drøbak
Sport
Hvor ble VM i ishockey arrangert i mai?
På hvilken distanse ble Alexander Dale Oen
verdensmester 25. juli 2011?
premienøtta
Geografi
I hvilken kommune ligger Skiippagurra?
Hvor ender Glomma?
Hvor mange originalversjoner av
maleriet Skrik finnes?
Forsvaret
Når ble Gunnar Sønsteby født?
Hva står forkortelsen SACEUR for?
Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no
eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Finalen
Hvor mange mennesker ble drept i forbindelse
med terroraksjonene i regjeringskvartalet og
på Utøya?
Hva er araknologi?
Svarfrist: 15. juni
Løsning i nr. 5: Edelgasser
Vinner av 15 Flax-lodd er:
Bård Kanstad de., Kongsberg
finn fem feil
Løsningssetningene i kryssord
nummer 5 var:
«Mange veteraner hedres
1. mai»
Vinnere:
1. premie (15 Flax-lodd)
Bjarne Widsteen, Oslo
2.premie (10 Flax-lodd)
Bjarne Skoland ,
Kristiansand
3.premie (5 Flax-lodd)
Judith M Nicolaysen,
Sortland
VINN FLAX-LODD!
Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved
bildet nederst.
Send riktig løsningsord til
konkurranser@fofo.no eller
på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo
mil/Akershus, 0015 OSLO.
Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no.
Leveringsfrist:
15. juni
Send løsningen til
konkurranser@fofo.no
eller på postkort til
F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus,
0015 OSLO. Du kan vinne
15 Flax-lodd.
Du kan også svare på konkurransesidene
på www.fofo.no.
Svarfrist: 15. juni.
Vinner av 15 Flax-lodd:
Thor Erik Ytre-Arne, Langhus
ADRESSE:
NAVN:
Film og musikk: 1 stjerne: Hanne
Sørvaag. 2 stjerner: Sasha Baron
Cohen.
Litteratur: 1 stjerne: J. K. Rowling. 2 stjerner: John Ronald Reuel.
Sport: 1 stjerne: Sverige og
Finland. 2 stjerner: 100 meter
bryst.
Geografi: 1 stjerne: Tana i
Finnmark. 2 stjerner: I Oslofjorden
ved Fredrikstad.
Forsvaret: 1 stjerne: 11. januar
1918. 2 stjerner: Supreme Allied
Commander Europe.
Finalen: 3 stjerner: 77. 3 stjerner:
Læren om edderkopper.
Lykke til!
SVAR HODEBRY:
72 JUNI 2012
JUNI 2012 73
annonse
Østre Agder brannvesen –
avd. leder Agder 110 sentral
Fast stilling, heltid.
Søknadsfrist 30. juni 2012.
Tiltredelse 1. okt. 2012
Aktuelt fra
Forsvaret
På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt
Hør
s reportasjer
på nett www.fofo.no
forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive
avdelingers informasjonsmedarbeidere.
Se for øvrig full utlysning:
www.arendal.kommune.no
HÆR
76 Hærens befalsskole
79 Kommentar:
Må alt henge sammen?
SJØ
80 Veteraner får fritidsdykk
82 Hugin-test i Skottland
83 Kommentar: Jubileer og øvelser
Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Pakker sammen i Meymaneh
Den siste norske PRT-en er kommet til Afghanistan.
I løpet av oktober skal styrkebidraget avvikles. 88
HÆR
her & nå
FOH
95
LUFT
84 Flyshow på Kjevik
86 Våpentest på Ørland
87 Kommentar: Vi er alle soldater!
HV
88 Første øvelse på fem år
90 Politisamarbeid på Mørejarl
91 Kommentar:
Felles oppdragsløsning
«Norge er det eneste nabolandet
Russland aldri har vært i krig med»
HAAKON BRUUN-HANSSEN, viseadmiral
FLO
92 Tester nye lastebiler
FOH
94 Øvelse Gemini
«Det siste tiårets omstilling har redusert
verkstedskapasiteten for mye»
IVAR J. KNUDSEN, avdelingsdirektør
74 JUNI 2012
her & nå
FLO
93
INI
96 Overvåker hav og luft
97 Kommentar: Helhetsforståelsen
JUNI 2012 75
∞
∞
∞
∞
Støttet fred
∞
∞
∞
∞
De siste i Faryab
Må alt henge sammen?
HÆR
SØKERE: Søkere til befalsskolen får instruksjoner av veiledere.
Foto: MARIA EVENSEN
AKTUELT FRA HÆREN
Hærens befalsskole:
■ Dagens ordning opprettet i 2004/05
Kull per år: Ett GBU-kull, Ett GBK-kull, samt
modul for FSK/HJK.
■ Elever per kull: I underkant av 200. 12
prosent er kvinner.
■ Ansatte: 35 (35 % kvinner). I tillegg ca 45
befal som driver befalsutdanningen ute ved
Hærens bataljoner.
■ Holder til i Rena leir.
FREMTIDEN
Befalselevene deltar på mestringsøvelse for å lære seg å sprenge egne grenser.
Når Hæren utdanner nye ledere, er faglig dyktighet og godt lederskap nøkkelord.
Foto: LASSE BRUROK, HBS.
I dag har Hærens befalsskole
Utvikling. HBS er i kontinuerlig
SERIE:
(HBS) totalt 173 elever fordelt på
utvikling, og dagens utdanningsVi tar
ni avdelinger fra Hans Majestet
system har vært i utvikling siden
for oss
Kongens Garde i sør, til
2004-05. Befalsskolen i Hæren har
systemene i
Garnisonen i Sør-Varanger i nord.
blitt en viktig merkevare.
Brigade Nord.
Majoriteten er stasjonert i Indre
– I dag er det et kvalitetsstempel
Troms, som del av Brigade Nord.
å ha gjennomført befalsskole, alle
I F5: MilitærpolitiElevene tilbringer mesteparten av
kjenner noen som har tatt slik utkompaniet.
tiden ute i avdelingene og gjendanning, forklarer oberstløytnant
nomfører omtrent 20 prosent av
Morten Eggen, sjef for HBS.
Denne gang:
utdanningen på Rena. På de to åreNytt for neste kull er faget
Hærens
ne utdanningen tar, gjennomgår
«militær profesjon». Dette er en
befalsskole
de fagmoduler, slik at variasjonen
videreutvikling av holdningsfaget
mellom teori og praksis
ved skolen. Faget har flere innbalanseres. På denne måten blir
holdskategorier som omhandler
elevene morgendagens ledere, som igjen skal stå
verdigrunnlag, holdninger, etikk og moral. Slike
for utdanning av soldatene i førstegangstfag skal gi økt forståelse for identitet og for yrket
jenesten.
som soldat.
drive ledelse innen militær kamptrening med
soldatene.
Befalsskolesjefen forklarer at avdelingens
viktigste oppgave er å utdanne befal til Hæren på
grunnleggende nivå.
– Det er grunnutdanningen og profesjonsutdanningen som er grunnmuren vår, forklarer
han.
76 JUNI 2012
– Innenfor dette faget har vi en praktisk innretning slik at elevene blant annet får oppgaver med
etiske dilemmaer ned på lagsnivå, slik at vi
allerede her kan bygge gode holdninger i praksis,
forklarer Eggen.
Militær idrett. I tillegg til militær profesjon er
det lagt økt fokus på militær idrett og trening,
herunder militær kamptrening. Elevene får trent
på lignende utfordringer i fullt utstyr som det
norske styrker møter i utlandet.
– I tillegg til å ha et godt hode må de ha den
fysiske kapasiteten på plass. Når elevene sliter
sammen, bygger de ikke bare smerteterskel, men
også et verdifullt fellesskap som avdeling, forteller Eggen.
Militær idrett har også fått et sterkere ledelsesfokus. Som sersjanter skal de være rustet til å
SANITET: Som befalselev må du lære å ta vare på deg selv og
medelever, derfor er nivå-2 sanitet en del av utdanningen.
Arkivfoto: LASSE BRUROK, HBS.
Befalskurs. HBS gjennomfører Grunnleggende
befalskurs (GBK) for grenaderer i Hæren. Kurset
er tuftet på personell med erfaring fra internasjonale operasjoner og solide soldatferdigheter.
De fleste kurselevene kommer fra Telemark
bataljon og Etterretningsbataljonen.
– Det årlige kullet er på om lag 40 kursdeltakere. Vi får stadig inn flere grenaderer i
Hæren, det er derfor et klart behov for å arrangere
GBK oftere enn en gang i året i fremtiden, forklarer Morten Eggen.
Profesjonskurs. Til høsten lanseres et
«korporalkurs», en prøveordning som har til
hensikt å øke fokuset mot økt militær utdanning
for grenaderen. Kurset vil ha fokus mot profesjonsutdanning, men må sees i sammenheng
med de grunnkursene som allerede gjennomføres i avdelingene.
– Jeg er veldig spent på hvordan det faktisk blir,
sier Eggen.
Morgendagens ledere. Ved neste opptak og
seleksjon tar de inn 189 elever. Totalt er det rundt
1350 søkere, omlag 250 av disse er jenter. HBS
selekterer nøye på fysisk og mental helse.
– Det at søkerne har en god leder- og skole-
prognose, men også har en god fysisk form er avgjørende, forklarer Eggen.
På befalsskolen er de opptatt av at hver enkelt
instruktør skal være et godt forbilde.
– Vi har gode kompetente folk og et veldig godt
miljø, for oss er også samarbeid nøkkelen til
suksess, sier Eggen. Ofte benytter de personell fra
bataljonene i Hæren til støtte under kursmoduler,
for å kunne sikre den beste kompetansen innenfor de forskjellige fagområdene. ■
Skribenten
TRUDE HANSEN er informasjonskonsulent
i Hærens kommunikasjonsavdeling.
JUNI 2012 77
Foto: TRUDE HANSEN
nyttig fra
Hæren
Fornøyde jubilanter. Tiårsjubileet til Hærens hurtige reaksjonsstyrke
(HRS) ble gjennomført i uke 19. Besøkende gjester fikk overvære en
demonstrasjon av bataljonsstridsgruppens kapasiteter (bildet til høyre).
Telemark bataljon og de andre HRS-avdelingene inviterte alle stadig tjenestegjørende, tidligere tjenestegjørende og medlemmer av TMBNs
veteranforening. Det ble holdt foredrag, minnemarkering, materielldisplay og sosialt samvær i anledning jubileet.
– Vi er meget fornøyd, og håper at de som ikke lengre jobber her, satte
pris på samværet, sa major Atle Molde, nestkommanderende i TMBN.
Foto: JAN EGIL KVAM
Ledelsesfokus
Krigsskole-kadetter øvet
fredsstøtte på Rena.
Øvelse Faryab
■ Arrangert for 11. gang, på
Setermoen i april/mai.
■ Avholdt to ganger årlig de fem
siste årene.
■ Hensikten er å samtrene styrkebidragene som skal reise til Faryab
og Meymaneh.
■ Øvingskonseptet har gradvis
utviklet seg etter erfaringer fra
Afghanistan.
■ Øvelsen vil ta ny form i tiden som
kommer, ettersom oppdraget nå har
endret seg.
I øvelsen kadettene ved Krigsskolen på Linderud
gjennomførte i begynnelsen av mai, ble det
simulert en konflikt mellom to folkeslag som nylig
hadde inngått våpenhvile.
Oppdraget var å sørge for at avtalen ble opprettholdt.
– Intensjonen er å gi kadettene tverrfaglige og
praktiske erfaringer innenfor rammen av en fredsstøtte operasjon, forklarer instruktør Sigbjørn
Halsne.
Kadettene fikk bryne seg på forskjellige utfordringer, alt fra å øve dialog til massetjeneste og teknikker anvendt i opprørsbekjempelse. Kadettene
fikk mye skryt for måten og tempoet de håndterte
situasjonen på.
Nestkommanderende for kompaniet under
øvelsen var kadett Kristoffer Anglevik Erlien. Han
sier øvelsen er en god arena for å drive beslutningstrening i et ellers krevende operasjonsmiljø.
– Øvelsen viste spekteret av oppgaver som offiserer må være i stand til å løse i moderne konflikter. Den ga et vidt spekter hendelser, som
sansynligvis vil være relevant for virkeligheten
som vil møte oss etter endt studie, forteller Erlien.
Kadett Peter Cornell var troppssjef under øvelsen,
han er enig med Erlien og legger til at slik massetjeneste illustrerer nødvendigheten av godt
lederskap.
TRUDE HANSEN,
Hærens kommunikasjonsavdeling
SISTE I SIN FORM: Øvelse Faryab ble arrangert for siste gang i uke 18, på Setermoen i Troms.
Her øver soldatene blant annet førstehjelp. Foto: HENRIK OMTVEDT JENSSEN
Siste oppdrag
Det siste norske styrkebidraget til Faryab og
Meymaneh er nå på plass i Afghanistan.
Etter en hektisk oppsetningsperiode har
styrken, under øvelse Faryab på Setermoen,
bevist at den er klar til å møte de utfordringer som måtte komme under oppdrag i
Afghanistan.
REALISTISK: Under massedemonstrasjonen ble
det kastet alt fra vedkubber til flasker fylt med
vann. Foto: TRUDE HANSEN
78 JUNI 2012
■ her & nå
REIDAR SKAUG
Dekan
Krigsskolen
Overtakelse. Tidligere Task Force Faryab/
Provincial Reconstruction Team bytter ved
det offisielle kontingentskiftet, 4. juni, navn
til Transition Support Group-Faryab (TSG-F).
Dette signaliserer en endring i oppdraget mot
å sluttføre arbeidet med å gjøre afghanske
styrker klare til å ta ansvaret for sikkerhetssituasjonen selv. Samtidig klargjøres norske
og latviske soldater for flytting fra Meymaneh
til Masar-e Sharif i løpet av høsten 2012.
God øving. Uttrekningen av de internasjonale styrkene i Faryab er et ønske til
ISAF fra Afghanske myndigheter i Kabul.
Dermed var årets øvelse Faryab på
Setermoen den siste for oppdraget i
Afghanistan.
– Det blir en historisk kontingent som
vil få nok utfordringer, lover oberst Odd
Andreas Søbstad, sjef for TSG-F.
Han ser frem til å komme i gang, og er
særdeles fornøyd med kompetansen og
grad av løsningsbevissthet blant soldatene som deltok under øvelse Faryab.
Oppdraget med å gjøre leiren i
Meymaneh klar til overtagelse for
afghanske myndigheter vil gå parallelt
med å styrke kompetansen til de
afghanske sikkerhetsstyrkene.
Erfaringsøving. Det har vært viktig å
samkjøre alle avdelingene for å være best
mulig forberedt til å løse oppdraget. De
som nå skal til Afghanistan har derfor
trent sammen under øvelse Faryab.
Avdelingene fra Norge er satt sammen
med bidrag fra hær, sjø og luft, i tillegg til
en håndfull sivile.
– I Øvelse Faryab er det vanlig at
nøkkelpersonell fra tidligere bidrag har
deltatt under øvelsene med rådgivning
og veiledning. Hærens utdanningskontroll evaluerer standarden på styrkebidraget, for å sikre at enhetene holder
nivået som kreves for å operere i
Afghanistan, forklarer oberstløytnant
John Arvid Svindland ved Hærens våpenskole. ■
Skribenten
HENRIK OMTVEDT JENSSEN er
presse- og informasjonsoffiser
i Meymaneh
Konfliktfylt kunnskapsgrunnlag må
brukes som drivkraft til å ville lære
mer, skriver dekan Reidar Skaug.
Må alt henge sammen?
Som de fleste høgskoler som tilbyr profesjonsutdanninger,
møter Krigsskolen på minst tre utfordringer når studieinnholdet skal konkretiseres.
■ Hvordan kan kadettene se helheten i alt de skal tilegne seg
av kunnskaper?
■ Hvordan skal teori og praksis knyttes sammen?
■ Hvordan innrette utdanningen slik at kadettene best mulig
er forberedt til sin fremtidige tjeneste?
Det siste året har skolen jobbet iherdig med en strategi som
skal gi Hæren en fremtidsrettet utdanning. For å synliggjøre
helhet og sammenheng i utdanningen har vi beskrevet en utdanningsreise. Reisen starter med en «bli kjent med deg selvperiode», etterfulgt av en periode som skal gi et realistisk bilde
av den militære profesjons forventninger og krav til offiserer.
Resten av utdanningsreisen tar sikte på å bringe kadettene fra
sitt utgangspunkt til der hvor Hæren forventer at de skal være
når de uteksamineres. Det gir kadettene noe å strekke seg
etter underveis, og en forklaring på sammenhengen mellom
alt det skoledagene bringer av kunnskap. Kadettene kan
likevel oppleve at de ikke til enhver tid skjønner relevansen
av det de må lære, og skolens forsøk på å skape sammenheng
må ikke forveksles med et ønske om konsistent kunnskap.
Det vil si at kunnskapen som formidles er fri for motsetninger. Den militære profesjon bygger på et svært
sammensatt og delvis konfliktfylt kunnskapsgrunnlag og det
må kadettene lære å kjenne på som en drivkraft til å lære mer.
Travle skolehverdager og presset på
hva som kommer med i løpet av tre år, er
stort. Kadettene skal utvikle seg selv og
sin identitet som framtidige offiserer i
møte med fag og praksisarenaer. Forventningen til at det skal være en nær
sammenheng mellom utdanningsinnhold og tjenestepraksis kan bli for stort.
Det går helst ut over de teoretiske kunnskaper som ikke direkte anviser hva
kadettene skal gjøre i en praksissituasjon.
Men kadettene trenger også kunnskaper om sitt profesjonsfelt
slik at de etter hvert kan tenke noe om det de gjør. Det er derfor viktig å formidle til våre kadetter og oppdragsgiver at ikke
alt læres for å kunne løse oppgaver, men fordi merkunnskap,
som professor Hansen fra Høgskolen i Oslo og Akershus sier,
kan gi noen spennende og nyttige bidrag til å tenke ut over
hvordan kadettene ellers, og umiddelbart, ville ha tenkt om
sine kommende oppgaver.
«KADETTENE
MÅ FÅ
KUNNSKAP SÅ
DE KAN MENE
NOE OM DET
DE GJØR»
JUNI 2012 79
∞ ∞
∞ ∞
∞
∞
Testet Hugin
Studenter reddet soldater
∞
∞
Jubileer og øvelser
SJØ
AKTUELT FRA SJØFORSVARET
BLIR INSTRUKTØRER: Her
trener veteraner som vil bli
instruktører, i bassenget på
Haakonsvern.
Foto: ARNE HANSEN
Veterandykket
Tre norske forbund har gått sammen om å gi skadde veteraner et meningsfylt fritidstilbud.
Kostnadsfritt kan veteraner som er fysisk
eller psykisk skadet få tilbud om å ta sportsdykkersertifikat med veteraner som instruktører. I midten av mai ble instruktørkurset avsluttet.
Bergen og var kostnadsfritt for de som hadde
meldt seg på. Forsvarets Veterantjeneste har
bidratt økonomisk til gjennomføringen av instruktørkurset og Haakonsvern har stilt alle
fasiliteter til disposisjon.
Instruktører. Prosjektet er et samarbeid mellom
Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF),
Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) og
Norges Dykkeforbund, der tanken er at veteraner
skal aktivisere andre fysisk og psykisk skadde
veteraner. Dykkerinstruktørkurset ble avholdt
over to helger på Haakonsvern Orlogsstasjon i
En god sak. Instruktørene er personer som har
mye erfaring med dykking fra før, og mange er
selv veteraner som ønsker å bidra til den gode
saken. Informasjonsansvarlig i NROF, Camilla
Briså, brenner for prosjektet.
– Dette er et tilbud der skadde veteraner kan få
opplæring av mennesker som vet hva det vil si å
80 JUNI 2012
være veteran. Det kan skape trygge rammer, sa
Briså.
Da utlysningen etter dykkerinstruktørkurset
kom tidligere i vinter, lot ikke responsen vente
på seg. Alle som søkte måtte sende et motivasjonsskriv og gi en grunn for hvorfor akkurat de
skulle få ta kurset. Briså forteller at de fleste
svarte at dette var en viktig og god sak de ønsket
å bidra til og støtte.
Det er dessuten en vinn-vinn-situasjon: Alle instruktørene forplikter seg til å være instruktør på
kommende dykkerkurs, og ingen får betalt for
jobben.
Nåløye. For å få delta på sportsdykkekurset må
man gjennom både fysisk og psykisk test. For de
som består dette, vil kurset være overkommelig.
Det blir instruktørene som får utfordringen med
å tilrettelegge kurset for hver enkelt. De elleve instruktørene måtte selv klareres av Norges
Dykkerforbund før de fikk gå instruktørkurset.
Gleden var derfor stor på siste dag av instruktørkurset da deltagerne fikk vite at de også
ble sertifisert som «Disabled diver instructor».
Hovedinstruktør og tidligere yrkesoffiser og
veteran, oberstløytnant Kjell Lorvik, mener
dykkerkurset er ideelt for veteraner som ønsker å
holde seg fysisk aktive, og som ønsker å komme
inn i et sosialt miljø.
– Det er mange som har vært gjennom tunge
tider, og på kursene vil man møte likesinnede. Vi
som har vært mange år i Forsvaret, har blant
annet utviklet et «eget språk» som kan være med
å bidra til et tettere fellesskap, forklarte
veteranen.
Det er ikke satt noen dato for når kurset skal
avholdes, men foreløpig ser det ut til å bli sent på
høsten i år. ■
For mer info:
www.nrof.no
www.siops.no
www.ndf.no
Skribenten
KRISTINE KOTTE-ERIKSEN er presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret
JUNI 2012 81
Foto: JULIE RASMUSSEN
SJØ
Skolesjefskonferanse i Bergen. Sjøkrigsskolen i Bergen holdt skolesjefskonferanse
(bildet) for en rekke sjøforsvarsskoler i Nato. Dette er den 18. konferansen som har
blitt arrangert. Tema var blant annet sjømilitært lederskap. 17 land, inkludert Norge
og Erasmus utvekslingsprogram, deltok på konferansen og diskuterte problemstillinger rundt å trene opp offiserer. De som holdt foredrag, fortalte hvordan offisersutdanningen deres var bygd opp og hva som ble lagt vekt på under utdanningen.
Som en del av omvisningen på Sjøkrigsskolen fikk gjestene prøve seg på i
simulatorene, og de fikk undervisning i planetariet. I tillegg fikk de omvisning på
marinebasen Haakonsvern.
AKTUELT FRA SJØ
90 legestudenter reddet soldatene
i katastrofeøvelse på Haakonsvern.
Joint Warrior
■ En av Europas største
marineøvelser.
■ Arrangeres to ganger årlig. Norge
deltar én gang i året.
■ Fartøy fra England, Amerika,
Danmark, Norge, Frankrike, Canada,
Tyskland og Nederland deltar.
■ Øvelsen har som mål at fartøyene
skal tilegne seg riktig kompetanse og
teste ut evne til å motstå væpnede
styrker.
Det var KNM Otto Sverdrup som sto i
«røyk» etter en eksplosjon om bord, en enestående mulighet til å øve på katastrofescenarioer for både Sjøforsvaret, Universitetet
i Bergen, Haukeland sykehus og brannvesenet.
Militærpolitiet (MP) tok rollen som skadestedsleder.
Oppsyn. Da alarmen gikk, stod rundt 90 legestudenter klare til å redde markørenes liv og
legeme. Røykdykkerne var først ute med å ta
seg inn i det mørklagte skipet, før legestudentene entret fartøyet for å ta hånd om de
skadde.
Ute hadde MP oppsyn med all besetning og
personell og fordelte pasienter utover det avgrensede behandlingsområdet hvor legestudentene tok over.
HANNE HOLTE KNUTSEN, presse- og
informasjonsassistent i Sjøforsvaret
SCANNER: Ved hjelp av sonar
scannes havbunnen av Hugin.
Foto: JULIE RASMUSSEN
Generalprøven
Her tester norsk marine undervannsfarkosten
Hugin i øvelse Joint Warrior.
30 fartøy fra åtte nasjoner deltok i øvelse
Joint Warrior. Øvelsen er britiskledet og den
største som ble arrangert i Europa i våres.
Utenfor Skotland deltok fartøyene ved å forsøke å løse flere scenarioer. Angrep, terror og
kommunikasjon var sentrale utfordringer.
Hovedmålet var å styrke samarbeidet mellom
nasjonene.
STUDENTER: Legestudenter fra Haukeland
sykehus bidro under katastrofeøvelsen.
Foto: HANNE HOLTE KNUTSEN
82 JUNI 2012
SVEIN ERIK KVALVAAG
Kommandør
Sjef for Fregattvåpenet
Fregattvåpenet deltar aktivt i flere
jubileer i år, skriver kommandør
Svein Erik Kvalvaag.
Studentredningen
Dyktige. Til enhver tid var det oppsyn med
hvor mange skadde som var funnet, til behandling eller på vei til sykehuset. Militærpolitiet og
de andre etatene holdt en god dialog gjennom
scenarioet.
– Øvelsen var vellykket, og Militærpolitiet viste stor dyktighet i håndteringen av katastrofen,
fortalte overordnet avdelingssjef for
Militærpolitiet, major Terje Myhre.
■ her & nå
Multitrussel. Norge bidro med to minefartøy,
KNM Karmøy og KNM Hinnøy, samt et antall
ubåter. Nestkommanderende om bord på
Karmøy, løytnant Raymond Fosse, deltok på
den to uker lange øvelsen.
– Joint Warrior har som mål å forbedre integrering og samspill mellom fartøyene, gjennom et reelt scenario, sa Fosse.
KNM Karmøy benyttet øvelsen til å trene på
multitrussel-scenario, hvor fartøyene må
håndtere trusler fra både land, luft og sjø. Det
gir store utfordringer, men også mye lærdom.
Skipssjef på Karmøy, orlogskaptein Øystein
Aasbø, mener besetningene får god og relevant
trening.
Generalprøve. Det inngår mange enkeltøvelser
i øvelse Joint Warrior, men KNM Karmøy har
hatt hovedfokuset på sin eksklusive
undervannsfarkost, Hugin 1000 MR (AUV).
Hugin er en AUV-plattform som skanner havbunnen ved hjelp av sonar. Ut ifra disse dataene
plukker de ut interessante minelignende objekter. Når de gjør et funn, planlegges et nytt
Hugin-tokt der de går ned igjen for å ta foto
med Hugin, for å bekrefte hva objektet er.
De ekstremt gode dataene over
høydekurver under vann (bathymetri) er
en kjemperessurs for minefartøyenes
kartlegging av havbunnen, og det er ikke
bare øvingsminer som blir funnet på
havdypet.
Våpenteknisk offiser på «Karmøy»,
løytnant Anders Bergheim, fortalte at det
er som å dra på skattejakt.
– Vi har funnet fly fra krigen, mange
typer vrak og ekte miner. Vi oppdager
stadig nye ting.
Til høsten skal fartøyet ut i Natos
stående minerydderstyrke, så øvelsen ble
en generalprøve med AUV.
Styrt fra Enterprise. KNM Karmøy
tilhørte en Task Unit og fungerte som en
anti mine-enhet med orlogskaptein Eirik
Otterbu i lederstolen. Til vanlig er orlogskapteinen skvadronssjef for 1. Minerydderskvadron, men har hatt stilling
som Commander Task Unit (CTU) på
Joint Warrior. For første gang har en CTU,
og hans stab, styrt øvelsen fra det britiske
kartleggingsfartøyet HMS Enterprise.
– Det er en anerkjennelse til
Minevåpenet at vi får tildelt CTU-rollen
på Joint Warrior, og utelukkende en
positiv opplevelse å få benytte Royal
Navy’s Enterprise som kommando- og
støtteplattform, sa Otterbu.
I tillegg til Enterprise, hadde task
uniten med seg norske og tyske
minefartøy, et britisk AUV-team, samt en
britisk tropp med minedykkere. Den
norske staben fikk bruke Enterprise som
kommandoplass basert på ønsket til
Royal Navy om å prøve ut fartøysklassen
som støttefartøy. Både staben og Otterbu
var strålende fornøyd med resultatet for
bruken av kommandoplassen, og vil
anbefale dette videre til arrangørene i
Joint Warrior.
– Joint Warrior har gitt oss en ypperlig
anledning til å trene vår rolle som stab,
fortalte Otterbu. For orlogskapteinen
personlig har han fått mange verdifulle erfaringer som han vil ta med seg videre. ■
Skribenten
JULIE RASMUSSEN er presse- og
informasjonsassistent i Sjøforsvaret
Jubileer og øvelser
I 2012 feirer Forsvaret at det er 100 år siden tre ubåtoffiserer innledet militær luftmakt i Norge.
I USA og Canada markeres 200-årsjubileet for det som blir
kalt 1812-krigen eller også kalt «USAs andre uavhengighetskrig». I 1812 var «Amerikas forente stater» en ung
nasjon. Om nasjonen ville overleve en militær konflikt var
ikke gitt. De maritime operasjonene under 1812-krigen foregikk i stor grad på østkysten av USA og Canada, fra
Halifax i nord til New Orléans i sør. Krigen endte for alle
praktiske formål uavgjort.
Den fikk flere konsekvenser som har hatt betydning helt
frem til i dag. Spesielt bør nevnes at betydningen av
sjømakt og viktigheten av å kunne beskytte landområder
mot angrep over sjøen kom tydelig frem. Dette var på
mange måter startskuddet for oppbyggingen av den amerikanske marinen. Den kanadiske
deltagelsen bidrog til å forme og forene Canada til en nasjon og dermed
åpnet opp for et senere fritt og uavhengig Canada innenfor det britiske
samveldet. Sist men ikke minst; fredsoppgjøret etter 1812-krigen gjorde at
grensen mellom USA og Canada den
dag i dag er den lengste ubefestede
grensen i verden.
«KONSEKVENS
ENE AV 1812KRIGEN VAR
PÅ MANGE
MÅTER STARTSKUDDET FOR
OPPBYGGINGEN AV DEN
AMERIKANSKE
MARINEN»
Dette må selvfølgelig markeres og
feires. Store markeringer, blant annet
i Baltimore, Norfolk og Boston, vil
finne sted på forsommeren.
Fregatten KNM Thor Heyerdahl er i
uke 23 på vei fra Halifax i Canada til
den amerikanske marinebasen i
Norfolk, Virginia. Her vil fartøy og besetning blant annet være med på en større fartøysparade
sammen med marinefartøy og store seilskip fra Tyskland,
Belgia, Canada, Danmark og selvfølgelig USA.
I forbindelse med reisen skal fregatten også være med på
en større marineøvelse utenfor kysten av Virginia. Øvelsen
Fleetex 1812 går over ti døgn og vil gi besetningen verdifull
kompetanse innenfor de fleste maritime krigføringsområder.
På vei hjem til Norge vil KNM Thor Heyerdahl igjen gå
innom Halifax, hvor fartøyet vil være vertsplattform for et
seminar om nordområdene i regi av den norske ambassaden i Washington.
JUNI 2012 83
∞
∞
∞
∞
Vi er alle soldater
∞
∞
∞
∞
Våpen oppgraderes
Folkefesten
LUFT
Norsk militær luftmakt 100 år
Viktige datoer fremover
Gjennom Norsk militær luftmakt
100 år ønsker Luftforsvaret å formidle luftmakt. Hensikten er å gi
folket innsikt i hundre års historie.
Luftforsvaret ønsker å vise hva
det er de jobber for og hva de representerer. Luftmakt handler
ikke bare om store flotte fly, men
ulike elementer i hele Forsvaret
som er gjensidig avhengig av
hverandre, for å skape en effekt
som er større enn summen av
enkeltelementene.
1. juni:
2. juni:
3. juni:
9. og 10. juni:
15. juni:
16 og 17. juni:
23. juni:
29. juni:
1. til 9. august:
25. august:
START 100 år i Horten/Flyshow
Nato Tiger Air Show på Ørland
Flydagen på Kjeller
Sola Airshow
Sørreisa 50 år
Bodø Airshow
Andøya Airshow
Fyrverkerikonsert i Horten
VM i Flyfemkamp på Luftkrigsskolen
Familiedag på Kristiansten festning
i Trondheim
1. og 2. september: Hovedarrangementet i Oslo
21. september:
Kjeller 100 år
10. november:
Luftforsvarets 68-årsdag
12. desember:
«Julestjerna» med F-16
RØDT, HVITT OG BLÅTT: Luftforsvarets
jubileumslakkerte F-16-fly var en av
attraksjonene under flyshowet.
FLYSHOWET SOM TOK AV:
Anstein Dønnestad (47)
stortrivdes på Bernt Balchen
Airshow på Kjevik, her sammen
med sønnen Sander (8) (t.v.) og
hans kamerat Aslak Larsen (9).
Alle foto: LUFTFORSVARET
NYTT MONUMENT: Krigsveteran Reidar
Slotsvik fikk æren av å klippe båndet
under avdukingen av det nye Spitfiremonumentet.
10 000 sørlendinger feiret at Norsk militær luftmakt er 100 år.
I morgentimene lørdag 12. mai etter at dørene
åpnet var himmelen fortsatt tilsløret av et grått
skylag. Det hindret ikke folk fra å møte opp til
Bernt Balchen Airshow. Området ved
Luftforsvarets skolesenter Kjevik (LSK) myldret
av liv idet ordfører i Kristiansand, Arvid
Grundekjøn, åpnet flystevnet med kanonsalutt
fra Christiansand Artillerie Companie.
Etter mange år på pidestall ble RF-84
Thunderflash-flyet ved LSK erstattet med et
Spitfire-monument under en høytidelig
seremoni der krigsveteran Reider Slotsvik fikk
æren av å klippe båndet. Etter en aldri så liten salutt og overflyving av et Spitfire-fly, ble Bernt
Balchens minnesmerke på Kjevik gitt honnør
84 JUNI 2012
med kransnedleggelse av skolesjefen, oberst
Espen Sanna.
Helt i hundre. – Forventningene er absolutt innfridd! Masse publikum, fint vær og bra show, det
kunne ikke blitt bedre, forteller Sanna.
Nede på stripa var det mange nysgjerrige ansikter som tittet opp mot skyene. Lydene, historiene, menneskene, fellesskapet og ikke minst
luftmakten som ligger til grunn, gjorde at en real
folkefest var i emning. Et nytt og spennende konsept er å vise publikum sammensatte luftoperasjoner, såkalt «COMAO» (Composite Air
Operation). F-16, Bell-helikopter, P-3 Orion, bakkestyrker, direkteoverført radiokommunikasjon
og pyroteknikk, alt i samme oppvisning, ga
virkelig en opplevelse som falt i smak hos
publikum.
fly og helikoptre. Men nå venter vi bare på F-16flyene, selv om de gamle flyene også har vært
artige å se, sa Aslak Larsen (9).
Godlyden. Tre av dem som hadde tatt turen til
Kjevik, kommer fra Marnadal, ikke langt unna
Kristiansand:
– Jeg forventer å ha det gøy og se mange forskjellige fly. Det er 15 år siden jeg var her sist, og
denne gangen har jeg med meg sønnen min og
kameraten hans for å se de flotte flyene og ikke
minst høre på den gode lyden, fortalte Arnstein
Dønnestad.
– Flyene er veldig kule, de er tøffe når de tar
triks i lufta. Jeg fikk også lov til å gå inn i et par
Rødt, hvitt og blått. Avslutningen var av de
sjeldne, da F-16-displaypilot Eskil Amdal hadde sin
oppvisning mot slutten av dagen. I forbindelse
med Norsk militær luftmakts hundreårsjubileum
har grenader Marie Brudevold fått anledning til å
dekorere flymaskinen til Amdal. F-16-flyet er
dekorert i det norske flaggets farger etter modell
fra Luftforsvarets rondell.
– Jeg ønsket å formidle fortid, nåtid og fremtid.
Da tenkte jeg med en gang på Luftforsvarets
rondell, som også er brukt i jubileumslogoen til
Norsk militær luftmakt 100 år. Det jeg også så var
at formen på rondellen passer bra med formen på
flymaskinen. Det ville jeg vise visuelt på
himmelen, forteller Brudevold.
– Jeg er innmari stolt. Jeg tenkte ikke over hvor
stor oppgaven egentlig var før flyet sto foran
meg. Da jeg kom med skissene ble vi enige om å
ha oversiden i flaggets farger og piloten selv,
Eskil, kom med ideen om å ha undersiden
lakkert i sølv.
Storfornøyd. – Det er vanskelig å si hva jeg likte
best, men Spitfire-flyene og showet de laget, var
absolutt bra. Og selvfølgelig Eskil Amdal og det
jubileumslakkerte flyet hans, fortalte en fornøyd
Espen Sanna, som for øvrig innrømmet å ha lydopptak av Spitfire på en LP-plate hjemme.
– Med hundreårsmarkeringen ønsker vi å vise
fortid, nåtid og fremtid. Vi skal skape folkefest og
fortelle befolkningen hva luftmakt er, fortelle
dem hva vi jobber med, som nok er lite kjent for
folk flest, forteller major Stian Negaard Nilsen,
prosjektleder for Norsk militær luftmakt. ■
Skribenten
BEATE HERTZBERG LARSEN er presseog informasjonsassistent i Luftforsvaret.
JUNI 2012 85
nyttig fra
LUFT
■ her & nå
Christian Berlinger
Grenader, Hovedtillitsvalgt
for Luftforsvaret
Hvordan står det til med tillitsmannsordningen i Luftforsvaret?
VÅPENTESTEN
Vi er alle soldater!
Jeg vil aldri glemme mitt første møte med Forsvaret. Spent,
litt nervøs men klar for innsats. I en tid der stadig færre gjennomfører verneplikten, var det min tur til å forsvare konge,
folk og fedreland.
Jeg startet min rekruttperiode i august 2010 ved Ørland
hovedflystasjon som luftvernartillerist. Det var her jeg etter
kort tid fikk høre om Tillitsmannsordningen i Forsvaret
(TMO) – et apparat som har til formål å styrke fellesskapet og
sørge for å bidra til et godt og tillitsfullt forhold mellom ledelsen, ansatte og de vernepliktige. Etter endt førstegangstjeneste ble jeg valgt som hovedtillitsvalgt for Luftforsvaret
(HTV), og som vernepliktig hadde jeg dannet meg et inntrykk
av hvilke utfordringer TMO stod overfor.
Hva er så mine erfaringer som HVT? Mange, selvsagt. Men
bedre holdning og økt kommunikasjon mellom enkelte sjefer
lokalt og TMO-apparatet, er to av nøkkelordene dersom vi
sammen skal øke den enkelte avdelings og dermed
Luftforsvarets samlede effektivitet. TMO kan bare fungere effektivt og etter sin hensikt når det vises åpenhet og gjensidig
respekt fra alle parter. Eksempelvis så
enkelt som at sjefer møter personlig når
vedkommende er innkalt til TMOmøter. Eller at sjefer plikter å følge opp
det som avtales mellom to parter.
Akkurat på samme måte som at det er
selvsagt at TMO og den enkelte tillitsvalgte står ved sin del av en avtale.
«EN TING HAR
TJENESTEN
LÆRT MEG,
NEMLIG AT VI
ALLE ER
SOLDATER»
Våpnene på F-16-flyene
oppgraderes.
NY PROGRAMVARE: Kaptein Morten Hanche forklarer hva endringene i programvaren medfører.
Foto: LUFTFORSVARET
I månedsskiftet mars og april testet landene
som utgjør «European Participating Air Forces»
(EPAF) neste oppgradering av F-16-flåten. I overkant av 200 besøkende fra Danmark, Nederland,
Belgia, Portugal og USA inntok Ørland hovedflystasjon under det som heter «Operational Test &
Evaluation» (OT&E). De sørget for å holde ti F-16
fly i luften to ganger daglig.
Digital standard. Oppgraderingen som ble
testet, kalles M6.1 og består i hovedsak av endringer i flyets programvare. En av de større endringene innebærer en ny digital standard for
86 JUNI 2012
kommunikasjon mellom F-16-fly og styrte lufttil-bakke-våpen: «Universal Armament
Interface» (UAI). Dette gjør det mulig for flyene å
bære blant annet «Small Diameter Bomb» – en
glidebombe med stor rekkevidde, høy nøyaktighet og presisjon.
laser. GBU-54 ble også levert mot bevegelige mål.
I luften ble det skutt med kanon mot slepemål,
samt missilene AMRAAM og IRIS-T mot dronefly på Halten skytefelt. OT&E fikk utmerket
hjelp fra Sjøforsvaret med å holde skytefeltet fritt
for sivil trafikk.
I løpet av OT&E har skytefeltene Tarva og
Halten vært i flittig bruk. På Tarva ble det levert
flere våpen, som blant annet GBU-38, GBU-31,
GBU-49 og GBU-54. De to sistnevnte, GBU-49 og
GBU-54 er unike med tanke på at våpnene kan
styres til et GPS-koordinat, eller ved hjelp av
Under OT&E var det naturlig å bruke muligheten
til å inkludere andre norske systemer som spiller
sammen med F-16-fly. CGI-kjeden deltok med sin
flyttbare enhet, og sørget for kontroll av flyene
samt luftbilde over Link 16. Hæren deltok
sammen med Norwegian Battle Lab and
«SNIPER»-POD: F-16-flyene har flere avanserte sensorsystemer. Her er den såkalte
«Sniper»-poden. Foto: LUFTFORSVARET
Experimentation (NOBLE) og sørget for
kontroll av flyene under trening av nærstøtte til bakkestyrker. Ved hjelp av
NOBLE ble denne type oppdrag gjennomført med kommunikasjon mellom
hæravdelingen og flyene over Link 16.
Sjøforsvaret deltok med tre kystkorvetter i
både offensive og defensive scenarioer.
Oppgraderingen av F-16 er kostbar, men
gjennom EPAF-samarbeidet har det vært
mulig for Norge å holde F-16-flåten
relevant, fordi kostnadene har blitt fordelt
på flere deltakernasjoner. Det er foreløpig
planlagt ytterligere to oppgraderinger av
F-16-flåten. ■
Skribenten
MORTEN HANCHE er pilot ved 338
skvadron på Ørland hovedflystasjon.
I løpet av tiden som HTV har jeg fått en
unik innsikt i hvordan Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) og
Luftforsvarets øverste ledelse tenker
rundt samarbeidsordningen TMO. Jeg har vært så privilegert
at jeg holdt et foredrag for GILs ledergruppe for å vise hvilket
potensielt lederverktøy tillitsmannsapparatet kan være,
spesielt for luftvingsjefene og skolesjefene.
I mitt forord til publikasjonen «Muligheter i Luftforsvaret»,
skriver jeg følgende: Luftforsvaret er en meget spennende del
av Forsvaret som kan tilby deg en verdifull førstegangstjeneste
som vil være utfordrende og innholdsrik.
Kan jeg selv svare ja på dette etter endt tjeneste – både som
soldat og som hovedtillitsvalgt? Svaret er faktisk entydig. Et
stolt ja! Og èn ting har tjenesten lært meg, nemlig at vi alle er
soldater. For uansett type avdeling, grad og jobb, så handler det
om det samme; et fruktbart lagspill, positive holdninger, effektiv kommunikasjon og sunne verdier. Igjen: Da blir tjenesten utfordrende og innholdsrik – for alle!
JUNI 2012 87
∞
∞
Øvelse Mørejarl
∞
∞
∞
∞
MP-trening i Oslo
∞
∞
∞
Felles oppdragsløsning
HV
AKTUELT FRA HEIMEVERNET
NYE BANER: Drevjamoen har nye skytebaner, og leiren har fått en betydelig oppgradering
som treningssenter. Foto: STIG ARNE HØVIK
For første gang på fem
år har Bård Pedersen og
de andre soldatene i SørHelgeland vært på øvelse.
Full klaff
At treningsmengden øker i Heimevernet,
er område 14202 i HV-distrikt 14 et bevis på.
Sist de trente var i 2007. I uke 19 møttes de
igjen, til stor gjensynsglede for mange av de
fremmøtte. Omstillingene gjennom det siste
knappe tiåret, og økonomi, har gjort det
vanskelig å finne rom og muligheter for å
trene alle. Men like fullt var det tydelig å se
at årets trening var etterlengtet.
Mer kompakte øvelser. HV-14 har sitt
hovedkvarter på Drevjamoen utenfor
Mosjøen. En gammel og ærverdig
militærleir som i over 100 år har tjent som
militært samlingspunkt og treningssenter. I
gamle dager for bataljoner og regimenter, i
de siste årene med HV i førersetet. En oppgradering av skytebaner, veier og bygningsmasse, samt at Forsvarets logistikkorganisasjon er på plass i leiren, gjør øvelsene mer
kompakte. Det fører til at man slipper å
reise rundt i distriktet for å hente utstyr som
skal brukes til øvingsformål.
– Klart det blir enklere for oss å drive trening og øving, sier Magne Larsen, major og
nestkommanderende ved distriktet.
Øving teller mest. Det viktigste for HVsoldatene er jevnlig trening. At personlig utrustning har fått en kraftig og etterlengtet
88 JUNI 2012
fornyelse, og at Drevjamoen har fått en betydelig oppgradering, gjør ikke behovet for
trening mindre.
– At mannskapene i Sør-Helgeland HVområde 14202 ikke har fått øve siden 2007,
må være unntaket, sier områdesjef Ola
Morten Moe.
Han får støtte av mange av sine undergitte
som er helt klare på at det viktigste er å få
øvd på de ferdighetene som det forventes at
HV skal beherske.
– Når ventetiden blir fem år, går det ut
over motivasjonen. Derfor var det svært
mange som søkte fritak fra øvelsen.
Maidager med konfirmasjoner og våronn er
en forklaring på det, sier områdesjefen.
– Når det er sagt, er det utrolig å se hvor
godt motiverte de som faktisk har møtt er.
Trening i maktanvendelse på filmskytebane, innskyting av personlig våpen og
leksjoner i militære grunnleggende
disipliner gjør at mannskapene kommer seg
fort inn i den militære sjargongen igjen.
Moe suppleres av distriktets nestkommanderende:
– I forhold til andre HV-distrikter har nok
mange av områdene i HV-14 trent relativt
mye de siste årene. Samtidig skal det ikke
stikkes under stol at HV som helhet har slitt
med å opprettholde den nødvendige tren-
ingsmengden i områdestrukturen, kanskje
spesielt de siste fire-fem årene.
Rekruttering bekymrer. – Det er gledelig å
se at vi nå får mer midler til økt trening av
områdene i Heimevernet, sier Larsen.
Han ser problemstillingen med at mange
søker fritak fra sin årlige trening, blant
annet fordi de ikke har vært inne og øvd på
flere år.
– Det er også noe som gir oss en form for
etterslep som det tar tid å hanke inn. Hvis vi
får noen gode treningsår fremover, jobber vi
inn den slakken også, sier han.
Lagfører Andre Storvik deltok på sin siste
HV-øvelse. Han er glad for at HV får øve mer,
men hans bekymring er rekrutteringen.
– Det er færre og færre ungdommer som
gjennomfører førstegangstjenesten. Selv om
HV har gått ned på styrketallet, tror jeg det
blir en utfordring å ha nok mannskaper å
velge i, kommenterer han. ■
Skribenten
STIG ARVE HØIVIK OG ROLF K.
YTTERSTAD er presse- og informasjonsoffiserer i Heimevernet.
SKYTEKLAR:
– Innertier og to syvere
på innskyting! Det er
godkjent, sier en
strålende fornøyd Bård
Pedersen fra HV14202.
Foto: STIG ARNE HØVIK
JUNI 2012 89
nyttig fra
HV
LEDELSE: Kristin Henna Hagen holder leksjon for sine
medsoldater. Foto: TORD TUNGESVIK
Øvelse i lederskap. I uke 19 holdt HV-08 grunnkurs i
lederskap. Deltakerne ble selv utfordret til å holde leksjoner for sine medsoldater, og det hele ble avsluttet med
en øvelse på Tananger i Rogaland.
– Vi har hatt praktiske øvelser i å holde leksjoner innenfor aktuelle felt, alt fra å sette opp telt til å laste ut av
kjøretøy , sier Jan Christian Standene som deltok på
kurset.
– Veilederne har ikke fokusert på innholdet i leksjonen,
men på hvordan den som holder leksjonen lærer bort
kunnskap, sier kursoffiser kaptein Rolf Meisner.
Gjensynsglede. Det var bare godt humør og
gjensynsglede å spore da 42 UB-korporaler
møttes på Heimevernets skole- og kompetansesenter til troppssjefskurs II innsatstropp.
Kurset setter et teoretisk punktum for den halvårige utdannelsen på GP. – Vi har hatt fokus på
troppssjefsrollen i innsatstropp med vektlegging
på troppssjefens rolle i utvikling til strid, herunder planlegge å forberede oppdrag, forteller
løytnant Lars Fjerdingren, kursoffiser ved
Heimevernets skole- og kompetansesenter.
Foto: TROND SETSÅ
Heimevernets viktigste oppdrag er å beskytte
mennesker og viktig infrastruktur, skriver
Ove Staurset.
MP-mangel
En helg i slutten av april var
rundt 30 MP-soldater fra region
1 samlet til trening.
SIKRET ANLEGG:
Under øvelsen
overtok HV-området
«Ormen Lange»
sikringen av gassanlegget på Aukra
fra politiet.
Egil Jørgen Brekke jobber til daglig som politimann i Oslo og er sjef for militærpolitiet i
HV-02. Han er storfornøyd med soldatenes innsats.
– Det er veldig enkelt å være sjef for disse.
Det er en takknemlig jobb for jeg har gode,
motiverte soldater, skryter han.
Avbrekk. I gjennomsnitt er styrkene ute på
øvelse 15-20 dager i året, på normalt 30 dagers
forvarsel. Militærpolitiet er fornøyde med ordningen. De øvde i Oslos gater i slutten av april.
– Det er godt å få et lite avbrekk fra
hverdagen og gjøre noe annerledes noen døgn
i året.
Men til tross for gode MP-ambassadører som
legger ut om spennende oppgaver og høy
trivsel, kan Brekke fortelle at de sliter med rekrutteringen.
– Særlig her i Oslo har vi et godt rekrutteringsgrunnlag fordi MP-skolen ligger i
området, men vi sliter likevel med rekrutteringen til innsatsstyrkene.
Avhengig. Han sier at de som ønsker å bli MP i
Heimevernet må være motivert for denne
typen tjeneste på et tidlig stadium.
– De må ha et ønske om å bli MP allerede når
de skal inn i førstegangstjenesten, og de må
gjennom et opptak. Innsatstyrkene er helt
avhengige av disse, forteller han.
Av sivile yrker er spekteret blant MPsoldatene i innsatsstyrken bredt, men én ting
har soldatene til felles: De tjenestegjorde som
militærpoliti under førstegangstjenesten, og
året ga mersmak.
MARIE BRUDEVOLD, Heimevernet
TRENGER FLERE: Her øver Militærpolitiet i Oslo.
De trenger flere kolleger. Foto: MARIE BRUDEVOLD
90 JUNI 2012
■ her & nå
Oberstløytnant
OVE STAURSET
Sjef Møre og Fjordane HV-distrikt 11
Foto: TORD TUNGESVIK
Alle gode krefter
Øvelse Mørejarl videreutviklet samarbeidet mellom politiet,
sivile beredskapsetater, militære avdelinger og Heimevernet.
Øvelse Mørejarl gikk av sta-
– HV-11 har vist seg fra sin beste
side, og øvelsen har gått smertefritt.
Her er det intet byråkrati, bare gode
løsninger, sier bataljonssjef oberstløytnant Petter Bjørgo.
– Vår primæroppgave er å sikre
luftområdet rundt objekter, og vi
er alltid på nasjonal høy luft-miliSJEF I LUFTA: Oberst- tær beredskap. Om nødvendig vil
løytnant Petter Bjørgo HV kunne støtte oss med vakthold
er sjef for Luftvernog sikring. Da er det bra at vi øver
artilleribataljonen.
sammen og har et godt samarbeid,
Foto: RUNE HAARSTAD
sier trenings- og øvingsoffiser i
LVABN, kaptein Fredrik Martinsen.
Objektsikring. Under øvelsen bisto
Under øvelsen var lagførerne Kristine
Luftvernartilleribataljonen (LVABN) fra
Hammer og Morten Krogstad fra LVABN med
Ørlandet HV-11 med sikring av vitale objekter.
og sikret gassanlegget «Nyhavna» i Aukra
De stilte med 150 soldater og befal, hvor 80 var
kommune.
vernepliktige.
– Heimevernet opptrer profesjonelt og har
belen 20.-27. april. 1500 kvinner
og menn deltok, 1300 fra
Forsvaret. Sjelden har et objekt
vært bedre passet på enn det
produksjonsanlegget for gass,
«Nyhavna», var under denne
øvelsen. Sjøheimevernet sørget
for objektsikring og overvåking
fra sjøsiden, Heimevernet og politiet var tungt til stede på land og
luftrommet ble dominert av
luftmålsmissiler.
gjort et godt inntrykk på oss. De er ekstremt samarbeidsvillige, og dette har
gjort jobben vår mye enklere. Det virker
som HV setter pris på å ha oss her, forteller de.
Politiet. Øvelsen fokuserte på siviltmilitært samarbeid. I forkant gjennomførte politiet kurs i begrenset politimyndighet for mannskapene i
«Nyhavna»-området. Da øvelsen var i
gang, overtok de sikringen av gassanlegget fra politiet.
– Det er første gang vi trener sammen
med politiet på dette. Vi har fått veldig
mange avklaringer og øvd på begrenset
politimyndighet. Dette er utrolig viktig
fordi det gir oss mer fleksibilitet i vår
evne til å reagere, forklarer områdesjef
Terje Mahle.
Forholdet og kjennskapen til politistyrken ble også styrket.
– Det er viktig at politiet har tillit til
oss, og at de vet at vi er en gripbar ressurs. Det er et stort ansvar for hver
enkelt soldat, og det er viktig at vi utøver begrenset politimyndighet på korrekt måte, konstaterer områdesjefen.
Stabsområdet. Det var ikke bare HVområdet «Nyhavna» som var inne til
trening under øvelsen. Også stabsområdet til HV-11 var på plass. Soldatene
som sto vakt ved Setnesmoen, måtte i tillegg takle demonstrasjoner fra opprørte
«havlendere».
– Vår hovedoppgave har vært å sikre
leiren. Vi trener som regel med markører,
både på troppsnivå og ved enkeltmannsdisipliner, så dette har ikke vært noe
problem, sier Geir Arne Hjelvik.
Han synes det har gått greit å være på
øvelse, men som mange andre områdesoldater liker han ikke å få innkallelsen i posten.
– Heimevernet er en anerkjent viktig
og nødvendig institusjon for landet, så
når jeg tenker på det mer helhetlig er det
bra å være en del av Heimevernet, sier
han. ■
Skribenten
OLA LYSBERG
er vernepliktig journalist
i Heimevernet.
Felles oppdragsløsning
Under øvelse Mørejarl var sivilt-militært samarbeid for
sikkerhet vektlagt. Øvelsen ga Forsvaret en arena for å binde
sammen militær og sivil beredskap, samt forene land og
sjøheimevernet i felles oppdragsløsning på Nordvestlandet.
Øvelsen bygde på en sikkerhetspolitisk trussel som utviklet seg til
en krisesituasjon.
Flere større hendelser krevde at beredskapsorganisasjonene satte
inn ressurser. Fra den sivile siden av beredskapsetatene var det
vektlagt hendelser som krevde evakuering av befolkning, slukking av større branner med interkommunale ressurser, og iverksettelse av veivesenets beredskapsplaner med omlegging av veitrasé
og utbedring av fergekaier.
Fra den militære siden ble objektsikring av kritisk infrastruktur
vektlagt. De militære operasjonene ble gjennomført med HVs
land- og sjøstyrker, samt bruk av Luftvernartilleribataljonen fra
Luftforsvaret i oppdragsløsningen. Gjennomføring av operasjoner
i kystsonen er spesielt krevende, og avdelingene tok mange skritt i
riktig retning i felles oppdragsløsning. Luftforsvaret fikk erfaring i
å jobbe sammen med Heimevernet som en del av sikringen av
viktige olje- og gassinstallasjoner. Luftvernet fikk også testet seg da
allierte fly fra Ørland deltok inn i operasjonsområde som en lufttrussel.
«EN SLIK
ØVELSE
FORSTERKER
SAMARBEIDET
MED SIVILE
PARTNERE»
Politiet spilte en fremtredende rolle under
Øvelse Mørejarl. Politimesteren i Nordmøre
og Romsdal satte stab, og sendte inn en bistandsanmodning for å få hjelp fra Forsvaret
til å sikre viktig infrastruktur. Deler av HV11 gjennomførte håndhevelsesbistand i forbindelse med sikring av sivil infrastruktur. Et
øvingsmål var også å trene opp HV-avdelingene i bruk av begrenset politimyndighet.
Heimevernsdistriktet ivaretar i dag lokalt territorielt landansvar
under Forsvarets operative hovedkvarter. Dette innebærer at HV11 er gitt ansvaret for lokal planlegging og ledelse av operasjoner.
En slik øvelse forsterker samarbeidet med sivile partnere, lokale
myndigheter og egne styrker. Et annet øvingsmål var mediehåndtering. For å løse dette var medielinjen på Høgskolen i
Volda med. De etablerte to avisredaksjoner som med sine journalister gjorde scenarioet enda mer realistisk. Deres deltagelse
gjorde at studentene fikk en god innføring i hvordan politi og forsvar er ment å fungere under en krise, samt en generell innsikt i
etatene. Øvelsen hadde også live media som fulgte avdelingene.
Mørejarl 2012 ble en suksess på grunn av et etablert samarbeidsforhold mellom Forsvaret, politi, fylke, objekteier (Norske Shell),
Sivilforsvaret, Høgskolen i Volda, tre kommuner, helsevesenet,
vegvesenet og nødetatene. Fra Forsvaret deltok HV-11, 138
Luftving, Sjøheimevernskommandoen og avdelinger fra HV-12.
JUNI 2012 91
TEST: Her testes maksimal ankringsverdi på en MAN bergingsvogn, den
klarte å holde igjen 50 tonn og bestod testen. Foto: STIAN FUGLEHAUG
FLO
■ her & nå
IVAR J. KNUDSEN
Avdelingsdirektør
Sjef Flo Tungt vedlikeholdMaritime kapasiteter
AKTUELT FRA FLO
Ny lastevognflåte
■ Forsvaret skal inngå en ti års rammeavtale for lastevognflåte. Forsvarets logistikkorganisasjon mottok 15. mars tilbud
fra fire leverandører. De fire er
Rheinmetall (M.A.N), Iveco, Scania og
Daimler (Mercedes).
■ Kontraktene skal etter planen inngås
sommeren 2013. Det antas at leveransen
av kjøretøyene kan starte ett til to år etter
dette.
■ Tilbudene omfatter tolv ulike kjøretøy,
som spenner fra mer eller mindre sivile
kjøretøy til bruk på flyplasser til pansrede
tungtransporter dimensjonert for
nyttelast på over 70 tonn.
■ Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og Försvarets Materielverk i
Sverige. Prosjektleder på norsk side er
orlogskaptein Jon Inge Stensrud.
■ Til nå har FLO og FMV mottatt tre forskjellige testkjøretøyer, krokløfter, bergingsvogn og tungtransport. FLO og FMV
skal selv teste om kravene de har satt til
leverandørene blir innfridd.
LASTEBILTESTEN
Kuldestart, terrengkjøring, glattkjøring og mobilitetstest.
På Sessvollmoen tester Forsvaret nye potensielle lastebiler.
– Vi gjør alt vi kan for å sikre oss at produktet vi
anskaffer, er best mulig for brukeren.
Deres sikkerhet og brukervennligheten til utstyret
er det som betyr noe, forsikrer testleder Mikal
Klæth fra Test- og verifikasjonsavdelingen i
Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo).
Testing på Sessvollmoen. I disse dager befinner
alle de tolv testkjøretøyene seg på Sessvollmoen,
92 JUNI 2012
der de blir satt på prøve i det elementet de er
tenkt brukt. Testene foregår intensivt i cirka fire
uker. Dette omfatter blant annet en kuldestart,
hvor kjøretøyene skal starte i minus 32 grader.
Det gjennomføres tester på terrengkjøring og
mobilitet. Samtlige kjøretøyer skal også på glattkjøringsbanen for å se hvordan de oppfører seg
på vinterføre.
Klæth har fått med seg samarbeidspartere som
har lang erfaring samt høy teknisk og faglig kompetanse fra Våpenskolen, Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando, Telemark
bataljon og Combat service support-bataljonen.
– Vi utfører en rekke tester som går på
kapasiteter, om kjøretøyet oppfyller de tekniske
kravene og brukerkravene som er stilt og om
leverandørene leverer det de har sagt de kan tilby,
forteller Klæth.
Vektproblematikk. Totalvekten vil bli en utfordring når en tungtransport på 50 tonn transporterer en oppgradert Leo 2 på cirka 62 tonn,
når enkelte bruer i Norge har en grense på 100
tonn. Prosjektet har derfor gått i dialog med
Veidirektoratet i Norge, de har fått være med på
tester, kjørt selv og fått forklart
viktigheten av pansringen og oppgraderingen. Veidirektoratet har forståelse for vektøkningen og skal se hvor
det er mulig å overstige 100 tonns
grensen og hvilke bruer og veier det
ikke kan overstiges.
Ny funksjonalitet. Forsvarets lastevogner ble i sin tid anskaffet til et
annet trusselbilde enn det vi har i dag.
Dagens kjøretøy har andre behov,
spesielt i forbindelse med utenlandsoperasjoner.
– Noen av kjøretøyene vil være fullt
utstyrt med pansring, våpenmotasje, to-
tre forskjellige radioer, BMS, jammer, og
røykutskytere. Enkelte vil også få
Remote Weapon Station (RWS). Det
innebærer at en skytter kan sitte i den
pansrede hytta og betjene maskingevær
på taket, forteller Stensrud. ■
Skribenten
BENEDICTE SVARTDAHL KILLI er
presse og informasjonsoffiser i FLO
Det siste tiårets omstilling har redusert
verkstedkapasiteten for mye.
Hva med fremtiden?
Verkstedene på Haakonsvern feiret sitt 50-årsjubileum i
mai. Generalinspektøren for Sjøforsvaret kom på besøk på
selve dagen 7. mai, vi arrangerte «åpent verksted» 9. mai, og
11. mai var det en spektakulær konsert i tørrdokken.
Forsvarets musikk korps satt på «bakken» på en fregatt (foran på skipet), og solist Kim Fairchild imponerte oss med sin
fantastiske stemme.
Jubileer benyttes ofte til å se bakover i historien. Jeg tror det
er viktig med historie, men mer riktig å se framover. Det
maritime vedlikeholdet i Forsvaret har vært og er en viktig
faktor for å holde våre fartøyer operative. Dessverre har det
siste tiårets omstilling fra mobiliseringsforsvar til innsatsforsvar redusert verkstedskapasiteten for
mye etter min oppfatning. Det betyr at
logistikkberedskapen er svekket. Mye
kan kjøpes sivilt, men innenfor flere fagområder som Forsvaret selv bør ha hånd
om, er fagmiljøene kritisk små, tåler
ingen avgang og også svært sårbare ved
sykdom. Jeg tror derfor, som
Forsvarssjefens fagmilitære råd, at det er
viktig med en debatt med påfølgende
bred forståelse om hva kjernevirksomhet innen vedlikehold i Forsvaret
skal være. Nødvendig vedlikeholdsberedskap som ivaretar tilstrekkelig
kapasitet, kompetanse og fasiliteter i fred, krise og krig for
Norge og våre utenlandske samarbeidspartnere må være en
viktig del av diskusjonen.
«FAGMILJØENE
ER KRITISK
SMÅ, TÅLER
INGEN AVGANG
OG ER SVÆRT
SÅRBARE VED
SYKDOM»
Det er sterk fokus på effektivitet, og til verkstedene
kommer krav om bedre effektivitet. Vi som leder verksteder i
Forsvaret, synes ikke at det er unaturlig at fokus rettes mot
økonomi og effektivitet. Imidlertid bør dette fokuset i like
sterk grad rettes mot sivile leveranser, noe jeg er usikker på
hvorvidt skjer. Det er viktig at våre ansatte opplever at uttalelser som «mest økonomisk fordelaktig for Forsvaret» blir
etterlevd og ikke bare nevnt i en festtale. Derfor er jeg glad
for at årsverksstyring kan se ut til å bli myket opp.
I tiden som kommer, vil dreining av kompetanse, større krav
til effektivitet og tettere samarbeid med sivil industri være
noen av utfordringene vi skal takle. Utfordringene tror jeg at
vi langt på vei kan møte og ikke minst i samarbeid med
øvrige FLO og kundene vi betjener. Dersom vi samtidig har
gode arbeidsforhold, fornøyde medarbeidere og moderne
fasiliteter, vil framtiden se lys ut.
JUNI 2012 93
SAMARBEID: Bedre
samhandling mellom
politiet og Forsvaret er
målet for øvelse Gemini.
Foto: THOR HÅKON ULSTAD
FOH
■ her & nå
Viseadmiral
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Sjef Forsvarets operative
hovedkvarter
AKTUELT FRA FOH
Norge har et nært og godt samarbeid med
Russland, skriver viseadmiral Haakon
Bruun-Hanssen.
Et vennskap i utvikling
Gemini
Det er et samarbeid som er i stadig utvikling. Gjennom den
nylig avsluttede øvelse Pomor 2012 har vi demonstrert
hvordan norske og russiske sjø-, og luftstyrker i felleskap kan
løse utfordringer i nordområdene. Nordområdene fremstår i
dag som et særdeles fredelig område uten umiddelbare tegn til
alvorlige konflikter. Samtidig vet vi at økende kommersiell
trafikk i nord vil stille stadig høyere krav til koordinering og
felles situasjonsforståelse.
■ Øvingsserien Gemini ble utviklet med tanke på en mulig
terrortrussel mot oljeproduksjon.
■ Den har tradisjonelt vært
gjennomført i et politidistrikt
med sokkelindustri og ett eller
flere petroleumsrelaterte øvingsobjekter – som for eksempel
oljeplattformer, -skip og forsyningsfartøy, eller installasjoner på
land.
■ Gemini har vært gjennomført
hvert år siden 1980–tallet.
Testet ny terrorinstruks
Politiet og Forsvaret øvet
etter ny instruks om antiterrorbekjempelse.
Hvert år siden 1980-tallet har Forsvaret og politiet gjennomført antiterrorøvelser med fokus
på Forsvarets støtte til politiet. Det øves en rekke
aktuelle momenter, og øvelsen omfatter aktører
som oljeselskaper, operatørselskaper,
Petroleumstilsynet, Politiets sikkerhetstjeneste
(PST), politiet og Forsvaret. I fellesskap finner de
et politidistrikt og hvilket operatørselskap som
skal øves. I år falt valget på Helgeland politidistrikt i Mosjøen og den Statoil-opererte
Norneplattformen på kontinentalsokkelen utenfor Sandnessjøen. Kaprede skip var også en del av
utfordringene i årets øvelse.
94 JUNI 2012
Ikke vedtatt instruks. Før øvelsen lå nesten ett
år med planlegging.
– Vi startet høsten 2011 sammen med alle
deltagende etater, forteller oberstløytnant Harald
Hveding ved Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH).
– Parallelt med planprosessen har det vært
arbeidet med å revidere instruksen som gjelder
Forsvarets bistand til politiet ved alvorlige hendelser og terroranslag. Denne er nå til høring, men
vi valgte å legge opp årets Gemini-øvelse etter
den nye instruksen for å få erfaring med de endringer vi har lagt inn, blant annet etter 22. juli,
sier han.
Hveding forteller videre at det for første gang
øves på fire nivåer i beslutningsprosessen. Både
politisk og strategisk nivå i Oslo, slik at kommunikasjon og informasjonsutveksling på toppnivå kan testes og eventuelt justeres.
Ved FOH i Bodø koordineres den bistand
Forsvaret kan gi til politiet for å løse den opp-
ståtte krisen. Den nye instruksen legger her vekt
på hurtighet og klargjøring slik at man ikke skal
bruke unødig tid hvis det besluttes å sette inn
militære styrker til bistand for politiet.
Politimesteren i Helgeland politidistrikt ledet
operasjonen med de tildelte styrkene fra politiet
og Forsvaret, blant annet beredskapstroppen fra
politiet og Forsvarets spesialkommando.
rige journalister fra inn- og utland.
– I dagens samfunn må man innse at
informasjon er en svært viktig faktor,
og særlig krisesituasjoner krever god
og tidsriktig informasjon til offentligheten, sier han. Vi har derfor
lagt vekt på at både enkeltpersoner og
de forskjellige staber blir utfordret på
informasjonssiden. Samtidig bruker vi
mediespillet til å lage en realistisk
ramme for øvingsdeltagerne ved at vi
sender direkte «nyhetssendinger» på
web-tv til øvingsdeltagerne flere
ganger daglig, sier han.
Mediespill. Hveding leder en øvingsstab som er
etablert i tilknytning til politikammeret under
øvelsen. Her har han med erfarne ressurspersoner som kan bidra innen de fagfeltene som
blir involvert gjennom en rekke øvingsmomenter. Målet er at det skal skapes et realistisk og utfordrende scenario som også har
mulighet til å gi riktig respons på de beslutninger og handlemåter som utvikler seg gjennom øvelsen. I den forbindelse er det også etablert et mediespill hvor både uteavdelingene og
politimesterens stab blir utsatt for nyhetshung-
Bedre samhandling.
Flaggkommandør Nils Johan Holte er
normalt sjef for planavdelingen i FOH.
Under øvelsen er han FOH-sjefens representant i operasjonsledelsen. Han
jobber tett opp mot politimesteren og
hans stab.
– Det er både viktig og naturlig at politiet og Forsvaret øver sammen for at
samfunnet skal stå bedre rustet mot
eventuelle terroraksjoner. Øvelse
Gemini styrker samhandling mellom
Forsvarets spesialstyrker og politiet
når det gjelder terrorbekjempelse, sier
han.
– Forsvarets – og min rolle – er å bistå politiet slik at politiet får de riktige
personer, avdelinger og materiell som
bistand fra Forsvaret, sier Holte.
Under øvelse Gemini deltok
Forsvaret med et kystvaktfartøy som
markør og øvingsobjekt, det var flere
typer fly og helikoptre, overvåkingsresurser, Forsvarets spesialkommando
og heimevernsstyrker i tillegg til stabsog ledelseselementer.
– Øvelse Gemini har som mål å gjøre
det norske samfunnet bedre i terrorbekjempelse. Hver øvelse gir oss nye
erfaringer som er viktige brikker i å
gjøre oss stadig bedre på alle nivåer,
sier han. ■
Skribenten
Oberstløytnant JOHN ESPEN LIEN
er kommunikasjonssjef FOH
Gjennom øvelsen Pomor 2012 har vi nok en gang bevist at norske og russiske styrker kan samarbeide om kompliserte maritime
sikkerhetsoperasjoner, og om bistand til sivil skipsfart. Det er
min oppfatning at militær tilstedeværelse i
nord fremmer stabilitet og sikkerhet så
lenge den er konsekvent og forutsigbar.
Forutsigbarhet forutsetter en åpen dialog og
jevnlige møter med våre naboer i nordøst.
Samtidig som KNM Fridtjof Nansen gjestet
Nordflåtens hovedbase i Severomorsk, var
jeg i møter med sjefen for Nordflåten,
viseadmiral Vladimir Korolev. Sammen har
vi diskutert mulighetene for å utvide
øvelsen med flere luft-, og landstyrker.
Øvelse Pomor vil i fremtiden arrangeres
annethvert år. De årene det ikke er Pomor, vil Russland og Norge
øve med USA i øvelse Northern Eagle. På noe sikt vil også
Russland kunne delta i øvelser på det norske fastlandet, som
Cold Response.
«MILITÆR
TILSTEDEVÆRELSE I NORD
FREMMER
STABILITET OG
SIKKERHET»
Kontinuerlige felles militærøvelser bidrar til å opprettholde og
videreutvikle det gode bilaterale forholdet til Russland. Vi deler
mange interesser og målsetninger for de sårbare arktiske områdene. Under Pomor 2012 har vi trent på kompliserte sikkerhetsoperasjoner, overvåkning, bildebygging og bordingsøvelser
basert på Sjøforsvaret og Nordflåtens erfaringer i anti-piratoperasjoner i Adenbukten. Det er også gjennomført taktisk trening
gjennom samband-, skyte-, luftforsvar-, og navigasjonsøvelser,
samt felles søke- og redningsoperasjoner. Det at vi etablerer og
erfarer felles prosedyrer og sikkerhetsregler, gir oss mulighet til å
trene sammen når vi opererer i samme område, og gjør oss i
stand til å yte felles bistand til en tredjepart i en reell situasjon.
I møte med russerne legges det ofte vekt på at Norge er det eneste
nabolandet Russland aldri har vært i krig med. Samtidig vet vi at
forholdet mellom to land aldri er bedre enn forholdet mellom
folkene som bor der. Det er derfor viktig at vi i tillegg til et utstrakt
militært samarbeid også legger til rette for en videreutvikling av
kontakten og samarbeidet langs vår felles grense i nord. Under
Pomor-øvelsens motto «Vennskap, samarbeid, sikkerhet» vil
Norge og Russland fortsette sitt gode naboskap.
JUNI 2012 95
SER DET MESTE: Sindre II-luftovervåkingsradar er en
sentral brikke i Forsvarets evne til å opprettholde kontroll
over hva som beveger seg i luftrommet over og rundt
Norge. Foto: FORSVARET
INI
INI OPS Sensor
■ En underavdeling av Forsvarets
informasjonsinfrastruktur.
■ Ansvarlig for drift og vedlikehold av
ti luftradaranlegg og åtte kystradaranlegg, samt data og sambandssystemer på CRC Sørreisa og CRC Mågerø.
AKTUELT FRA INI
■ her & nå
Oberstløytnant
FINN FOLKE-OLSEN
Sjef INI OPS Sensor
Fra skyggen ser man ofte klarere,
skriver oberstløytnant
Finn Folke-Olsen.
Helhetsforståelsen
INI-sensorer sikrer at
Forsvaret har oversikt
over hva som beveger
seg i luften og til sjøs.
Det å se skogen for bare trær er et utrykk som ofte benyttes og som har til hensikt å fortelle at det ikke er sikkert
at alt er som det ser ut ved første øyekast. Først når man beveger seg inn i terrenget, vil en oppdage viktige detaljer som
danner grunnlaget for en helhetsforståelse.
Forsvaret kan for mange fortone seg som en skog der man
tar ting for gitt og i begrenset grad reflekterer over alle de
små elementene som danner grunnlaget for at den «spisse
enden» skal kunne operere på en optimal måte.
Det er mange oppfatninger om hva som er «den spisse
ende», og i den sammenheng kan det være greit å minne seg
selv på at ting har en tendens til å henge sammen. Et spyd
blir ikke et spyd av spissen alene, og i dette bildet passer
virksomheten til Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI)
inn. Uten INIs kompetanse og leveranse vil verken kampfly,
spesialstyrker eller fartøy kunne operere på en tilfredsstillende måte. Viktigheten av tjenestene som gjøres tilgjengelige gjennom nettverks- og kommunikasjonssystemer blir mer og mer avgjørende for militære operasjoner.
Ukentlig oppdages russiske militære fly som
tar av fra Kolahalvøya med kurs nordvestover.
Noen kilometer nord av Vardø dreier de vestover
og følger territorialgrensen nord av Nordkapp –
for deretter å dreie sørvest.
Det er viktig å ha kunnskap om militær aktivitet som foregår rett utenfor norsk
territorialfarvann. INI OPS ved Avdeling for
sensor vedlikeholder og drifter de anleggene, i
form av blant annet radaranlegg, som bygger et
bilde av hva som beveger seg.
– Fra luften er det snakk om langtrekkende
strategiske bombefly, jagerfly eller maritime
patruljefly, det kan variere. Vi samler inn og
videreformidler data fra et tyvetalls anlegg, i
dette tilfellet ti luftradaranlegg, rundt om i
landet, sier Finn Folke-Olsen, sjef for
Sensoravdelingen.
Grunnlag. Bildet som hentes inn fra de forskjellige anleggene, samles ved kontroll- og varslingssentralene (Control and Reporting Center, CRC).
Her oppdages og identifiseres ukjente fly, og luftromsbildet sendes videre til Forsvarets operative
hovedkvarter hvor den daglige beskyttelsen av
norsk territorium, Operasjon Norge, ledes.
– Med bakgrunn i bildet de mottar, fattes de beslutningene som gjør at Luftforsvaret sender fly
på vingene for eventuelt å se nærmere på ukjente
fly og drive suverenitetshevdelse over norsk
territorium, forklarer Folke-Olsen.
Bildet som hans avdeling samler sammen data
fra, blir også formidlet til Nato og er del av deres
situasjonsforståelse og det grunnlaget som alliansen fatter sine beslutninger på.
Sjø og luft. I tillegg til luftbildet drifter sensoravdelingen også åtte kystradaranalegg som
produserer informasjonen som skal til for å
kunne opprettholde et maritimt situasjonsbilde.
96 JUNI 2012
Helhetsbildet
– Radaranleggene ligger langs kysten i NordNorge og henter inn informasjon om skipstrafikken utenfor kysten vår. Norge har enorme
territorialfarvann som vi er avhengige av å opprettholde en situasjonsbevissthet over, døgnet
rundt. Radaranleggene våre støtter Forsvaret,
men også det sivile samfunnet, forklarer FolkeOlsen.
Data som samles inn av radaranleggene, sendes
også til Kystverkets vaktsentral i Vardø, der man
holder øye med den sivile skipstrafikken langs
norskekysten.
– Den samme utvekslingen med sivile aktører
har vi, selvsagt, også på luftsiden hvor vi samarbeider med Avinor som er ansvarlig for sivil
luftfart i Norge, legger Folke-Olsen til.
For informasjonsdeling. INI operasjoner drifter
og vedlikeholder sensorer, men er også ansvarlig
for Forsvarets evne til å overføre informasjon
mellom forskjellige sensorer, plattformer, avdelinger og hovedkvarter. Forsvarets informasjonsinfrastruktur er nettverk av datasystemer som
bærer alt fra hver enkelt ansatts arbeids-PC til,
nettopp, data fra radarstasjoner.
– Når norske jagerfly sendes på vingene for å
identifisere russiske fly, er det INIs systemer som
fører ordre fra Forsvarets operative hovedkvarter
til jagerflyene som står på beredskap i Bodø.
Likeledes forvalter INI mange av systemene som
muliggjør ledelse av luftstyrkene etter at de har
tatt av fra bakken, fortsetter Folke-Olsen.
– Disse tilsynelatende ukompliserte operasjonene som Forsvaret bedriver hver dag, er 100
prosent avhengig av våre sensorer og de
sambands- og ledelsessystemene som INI leverer
til hele Forsvaret, oppsummerer han.
Deler for fremtiden. Å hente inn informasjon
og dele den aktivt til de som trenger den er viktig
i dag. I fremtiden blir det enda viktigere.
Gjennom nettverksbasert Forsvar (NbF) skal informasjon i fremtiden aktivt utveksles mellom
sensorer og andre aktører. Sjef for Forsvarets informasjonsinfrastruktur, generalmajor Roar
Sundseth, mener fremtiden vil stille store krav til
INI, både i dag og i tiden fremover.
– Nettverksbasert forsvar skal sikre bedre led-
else av operasjoner, bedre situasjonsbevissthet for alle styrkene våre og automatisere prosesser som i dag krever mye
ressurser i de operative avdelingene
våre, som eksempelvis å opprettholde
kontroll på hvor egne, vennlige og
fiendtlige styrker oppholder seg til enhver tid.
– Vi skal føre inn ny teknologi, men
også nye rutiner og nye ledelsesmodeller
over årene som kommer som vil gjøre
Forsvaret bedre til å løse sine kjerneoppgaver, samtidig som vi løpende faser ut
gamle og utdaterte systemer for å
redusere driftskostnadene til Forsvaret,
forklarer Sundseth.
Hæren i fokus. I dag står
digitaliseringen av Hæren i fokus når INI
støtter moderniseringen av Forsvaret.
– Digitaliseringen av Hæren, spesielt
Brigade nord, har prioritet for oss i perioden som vi nå er inne i. Styrking av
kapasitetene til Hæren er det området
som i nær fremtid vil gi størst samlet
operativ evne for Forsvaret, forklarer
Sundseth.
– Nye ledelsessystemer innføres i
Brigade Nord fra brigadeledelsen og helt
ned til den enkelte soldat i kampbataljonene. Det vil styrke evne til ledelse og situasjonsforståelse, og for evne
til informasjonsdeling mellom Hæren
og samarbeidende avdelinger, oppsummerer Sundseth.
Fremtiden vil bringe nye utfordringer.
Blant annet vil innføringen av nytt
kampfly i Forsvaret stille store krav til
INI og kommando- og kontrollsystemer
for å sikre at kapasiteten til flyet kan utnyttes til det fulle. ■
Skribenten
IDA ØSTBY
er førstekonsulent i INI OPS
Det å mestre denne teknologien har to
dimensjoner, der brukerne er avhengig av
egen kompetanse for å kunne utnytte tjenestenes potensial, og de som sørger for
at tjenestene virker slik at operatørene
kan oppnå ønsket effekt.
Hvor vil jeg så med dette?
Vi blir ikke sterkere enn det svakeste ledd
er en velkjent metafor. Uten nødvendige ressurser for å
understøtte og optimalisere de tekniske systemene vil
Forsvaret ikke kunne oppnå ønsket effekt. En effekt som
skal kunne leveres på rett sted til rett tid med rett omfang.
INI er en av forutsetningene for å lykkes med dette, og for
oss som er en del av dette, er det en selvfølge. Vi vet vi kan,
vi vet vi må, og så er det vår utfordring å sørge for at vi synliggjør dette. Det å synliggjøre egen merverdi er avgjørende
for å få nødvendig prioritet i kampen om hardt tilmålte ressurser.
«INI ER EN
AV FORUTSETNINGENE FOR
Å LYKKES»
Et bilde på INI OPS’ viktige rolle er Sensoravdelingen som
drifter systemer for overvåking av våre nærområder. Dette
er et oppdrag som Nato er deleier i, og informasjonen som
samles inn, danner grunnlag for både taktiske så vel som for
strategiske beslutninger. Informasjon samles inn kontinuerlig og distribueres både nasjonalt og til Nato. Uten denne informasjonen ville man på viktige områder levd i det uvisse,
og vår evne til å reagere ville være sterkt svekket. At russiske fly opererer hyppig rett utenfor vår territorialgrense,
er vi kjent med, men at det Sensoravdelingens ansvar, er
muligens nytt for mange.
JUNI 2012 97
I nesten 50 år laget
Kjell Aukrust Flåklypa
Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets
Forum. Her er det beste
fra hver årgang.
Denne gang:
1989
AVISEN MED
EGEN
PAKKEDISK
Sportsredaksjon:
Melvind Snerken
Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen
TELEFON
23 09 20 30
TIPS• DESK
23 09 20 40
desken@fofo.no
LINJENUMMER I BLÅTT
Journalist
SVEIN ARSTAD
23 09 20 36
sa@ fofo.no
Gudleik Knotten med nytt parti:
RUMPETASKE:
Korrekt montert
anlegg.
Halv pris med
Felgens rumpetaske
Utgavesjef
OLE KÅRE EIDE
23 09 20 42
oke@ fofo.no
Redaktør
Senterpartiets talsmann i Østfold, Johan Hovdedalen, har
foreslått en årlig avgift på 500 kroner ved bruk av toalett.
Han mener dette vil gi gode muligheter for dekning av
poster på budsjettet for den videregående skolen.
Skulle Senterpartiets forslag gå gjennom, vil vi anbefale skoleungdommen i Østfold å gå til anskaffelse
av sykkelreparatør Reodor Felgens
oppfinnelse fra 1977: «Felgens
rumpetaske m/meis», der et 12 volts
bilbatteri eliminerer avfallsstoffene
ved vanlig forbrenning.
Anlegget som hviler godt på hoftene,
er bygget over en Bergans meis og
kan leveres til gutter og jenter i
henholdsvis blå og rosa sjatteringer
med asbestplate og refleksbrikke.
«Felgens rumpetaske» kan ved mas-
Hva er vitsen?
Ved en rask gjennomlesning av vår
utsendte medarbeider Melvind
Snerkens intervju med meieribestyrer OlIvar O. Kleppvold, sitter
vi igjen med en beklemmende følelse av å ha møtt en stresset meierist
ute av balanse.
Man spør seg uvilkårlig: Hva er
vitsen med den slags intervjuer?
Hva oppnår man? Hva får den
seriøse presse igjen for sine utlegg i
næringsmiddelbransjen i form av
reiseutgifter til Valdres med vin og
cigarer, pastiller etc. etc.
Jo, pressens utsendte representant
sitter igjen med noe vissvass på
blokken. Dette i en tid hvor alt kan
skje i norsk næringsliv!
Frimand Pløsen, sjefredaktør
HOVEDREDAKSJONEN
BESØKSADRESSE:
Bygning 65, Akershus festning
POSTADRESSE:
Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo
TELEFON:
Sivilt:
23 09 20 30
Militært:
0510 2030
TELEFAKS:
23 09 20 31
E-POST:
fofo@fofo.no
tips@fofo.no
annonser@fofo.no
abonnement@fofo.no
98 JUNI 2012
ERLING EIKLI
23 09 20 33
ee@ fofo.no
Fotosjef
seproduksjon selges
for 268 kr. pr. anlegg.
Skoleelevene vil på denne
måten komme rimeligere
fra det. Regnestykket blir:
Senterpartiets toalettavgift:
kr. 500,«Felgens rumpetaske
m/meis»: kr. 268,
Netto fortjeneste pr. elev
pr. år: kr. 232,-.
ARNE FLAATEN
23 09 20 38
af @ fofo.n o
Journalist
GRO ANITA FURREVIK
23 09 20 37
gaf@ fofo.no
Illustrasjonen er
hentet fra Reodor
Felgens brosjyre,
«Gjør det selv».
Designer
NINA E. H. HAUGE
23 09 20 43
n e h @ fofo. n o
Kruttets oppfinner burde vært skutt:
Interessant resolusjon fra Krokryggen
Journalist
Temaet «øget Brug af Skytevaaben» ble fredag formiddag
tatt opp til diskusjon i 2. etasje på Krokryggen Gamlehjem,
på snekkermester Guldiksens rom nr. 5, hvor det for anledningen var satt inn ekstra taburetter og et par fotskamler.
Kontorleder/annonsesjef
De mange heftige og engasjerte
innlegg tydet på at dagens tema
interesserte. Her ble man konfrontert med dramatiske beretninger om Myrulbråtens (84)
vanvittige festsalutt 17. mai i år,
slaget ved Kringen, samt den
opprivende grise-slaktingen i
Ringsaker 18. desember 1918!
Hobbyjurist Sindre Pilten som
fikk ordet til slutt, gikk tilbake til
kruttets oppfinnelse. Hobbyjuristen sa blant annet:
– Dette livsfarlige og læt
antendelige Sprængstofprodukt,
haver kun bragt Menneskeheden
Kriger, Sorger og Lidelser.
NORD-NORGE-KONTORET
BESØKSADRESSE:
Istindportalen, Heggelia
POSTADRESSE:
Postboks 1103, 9326 Bardufoss
TELEFON:
Sivilt:
Militært:
Mobil:
77 89 69 99
0580 6999
906 25 318
TELEFAKS:
E-POST:
77 89 69 98
tl@fofo.no
MARTE BOYE HAAKONSEN
23 09 20 38
mbh@ fofo.no
GUNN-HILDE KOLSTAD
23 09 20 30
g h k @ fofo.n o
Verden i Dag havede sett langt
bedre ud om Kineseren havede
blivet skutt før han opfandt dette
livsfarlige Product!
Resolusjon: Følgende resolusjon
ble deretter avfattet og sendt til
regjeringen ved statsminister
Gro Harlem Brundtland: «Da
kruttet giver pnevmatisk Kraft
og Defiagrasjon, beder vi om at
Raufoss Amunisjons Fabriker
øieblikkelig nedlegges».
For tema-utvalget
Sindre Pilten, Martin Guldiksen,
hobbyjurist snekkermester
Sophie Sørensen forhv. Haandarbeidslærerinde
Kontorleder Nord-Norge
TORBJØRN LØVLAND
77 89 69 99
tl@ fofo.no
Fotojournalist
CHRISTIAN NØRSTEBØ
23 09 20 39
cn@ fofo.no
Journalist
ØYVIND FØRLAND OLSEN
23 09 20 34
ofo@ fofo.no
Utgavesjef
PAAL RAVNAAS
23 09 20 41
pr@ fofo.no
Ansvarlig redaktør
Les bladet på
TOR EIGIL STORDAHL
23 09 20 32
tes @ fofo.no
www.fofo.no
tappenstrek
Sommeren nærmer seg. Og deretter
skolestart for seksåringen.
– Mamma, jeg gleder meg så fælt at jeg
nesten ikke klarer å vente, betror hun.
– Mest til å få lekser!
– Det sier de alle på forhånd, sier rektor
megetsigende, da jeg med dårlig skjult
stolthet forteller om min håpefulles forvent-
ninger. Jeg unnskylder henne, rektor er nok
ikke klar over at min datter trolig er over
gjennomsnittet begavet og helt sikkert blir
noe stort.
– Jeg savner barnehagen, jeg, opplyser
nabogutten. Han er andreklassing, og lekser
har allerede tapt nyhetens
interesse.
Selv gleder jeg meg til sommerferien.
Alvoret innhenter oss igjen tidsnok.
Neste nummer: 4. juli