Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret
FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 3 MARS AKTUELT: Soldatburgeren SIDE 30 DOKUMENT: Gammel og offiser SIDE 36 TEKNIKK OG VITEN: Slik er HK416 SIDE 50 2014 NR 3 14 MARS KAPRET Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret. Også på øvelse. SIDE 22 aktuelt JUBILEUMSTUR: Her startar ein ny etappe frå Andsvatnet ved Bardufoss med kurs mot Setermoen. Derfrå køyrer ein bil til Åsegarden utanfor Harstad. FOTO: MEZ MERRIU/ROYAL MARINES Rojal marsj Royal Marines feirar 350 år og freistar å gå 1664 kilometer på ski. – Vi skal gå på ski frå Porsangmoen til Stavanger, før vi frå England siglar til Cadiz i Spania og syklar gjennom Frankrike. Så padlar vi kano og kajakk over Den engelske kanalen og spring langs kysten av England – innom alle garnisonane våre, fortel underoffiser Graham Faulkner. Hausten 1664 blei Royal Marines etablert, og som ein del av jubileumsmarkeringa skal deltakarar frå marinekorpset gå 1664 kilometer på ski. Deretter skal dei helst sigle, sykle, padle og springe like langt. Totalt er målet 6656 kilometer! Deltakarane kjem frå ymse avdelingar i Royal Marines. Dei starta frå Alliert treningssenter i 4 MARS 2014 Porsanger 5. februar og skal ende opp i London 25. juli, der det vert planlagt eit større arrangement. Ein kjerne på seks soldatar skal vere med på heile turen, men følgjet er tidvis på rundt 15. Undervegs skal dei også samle inn pengar til skadde soldatar. På førehand hadde dei trent tre veker i Finnmark, delar av skituren til Stavanger vil likevel bli gjennomført med bil og helikopter. – Målet er å styrkje korpsånda. Vi skal gå på ski over Dovrefjell og Hardangervidda og vere framme i Stavanger 3. april, seier Faulkner. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no MARS 2014 5 FOTO: CAMILLE LEPAGE/HANS LUCAS FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ innhold FORSIDEN: Marinejegerkommandoen trener på bording utenfor Haakonsvern. FOTO: ARNE FLAATEN 8 Kort fortalt 9 Redaksjonell kommentar dokument 10 Kalender 62 år og fortsatt militær 11 Svenske Bengt Lundberg får fortsette som yrkesoffiser. Hadde han vært norsk, måtte han sluttet. Nå jobbes det for å heve aldersgrensen – også i Norge. 36 12 Legger ned Loran C Ledelsen 15 Klipp Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 16 Fotoikoner 22 Spesialbåtoperatørene 28 Vernepliktig skarpskytter 44 «Frykt er fortsatt et hyppig benyttet våpen» GEORG JOKSTAD Pensjonert orlogskaptein 46 Portrett: Erik Gustavson aktuelt To og en halv millioner mennesker har behov for akutt hjelp i Den sentralafrikanske republikk, ifølge FN. EU skal sende en styrke, den kan Norge bli del av. 8 og 54 6 MARS 2014 Rammet av radon Soldatburgeren I mer enn ti år jobbet feltprest Leif Tore Michelsen i et bygg med for høyt radon-nivå. 18 Under årets vinterøvelse kommer det til å gå 900 «bjerkvikinger». Om dagen. 30 59 Meninger 62 Forsvaret og jeg: Hanne Kristin Roede ILLUSTRASJON: LINE HALSNES Venter på hjelp 52 Utland aktuelt 64 Miniportrett: Pål Stræte 66 «De som stilte opp i denne boken har vist et stort mot» HÅVARD BJELLAND forfatter 68 Bøker 70 Miks 75 Forsvarets informasjonssider teknikk&viten Alle soldaters venn Det er flere HK416 enn soldater i det norske forsvar. NY VÅPENSERIE. 50 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. FEBRUAR MARS 2014 7 kort fortalt Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD Soldater på EU-beredskap redaksjonelt Norge vil i 2015 delta med inntil 70 personer i Nordic Battle Group, med Sverige som ledernasjon. Det norske bidraget vil bestå av ledelse og fire eskortelag samt stabsoffiserer og spesialister innen transportplanlegging, teknisk vedlikehold og militærpoliti. Styrken er del av EU Battle Group og skal stå på beredskap i seks måneder. F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Brann-innsatsen FOTO: LUFTFORSVARET Medlem av: LA FREM RAPPORT: Generalløytnant Kjell Grandhagen ga trusselvurderingen Fokus til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Syria-krigere bekymrer – 40-50 nordmenn har vært eller er i krig i Syria, sier generalløytnant Kjell Grandhagen i Etterretningstjenesten. Et Bell-helikopter hjelper til med å slukke brannen på Flatanger. Luftforsvaret stilte med jagerfly, helikopter og mannskaper på Flatanger og Frøya. Heimevernet bidro med vakt og sikring i Lærdal. Les om innsatsen på side 84 og 88. Lov på høring Forsvarsdepartementet har nå sendt nødvendige endringer av vernepliktsloven for å tilpasse den allmenn verneplikt for begge kjønn ut på høring. Lovendringene vil trolig tre i kraft ved kommende årsskifte, og verneplikten vil da gjelde alle født fra og med 1997. – Vi er bekymret for at grupper som ISIS og Jabhat al-Nusra ikke bare har som mål å velte Assad-regimet, men rekrutterer bevisst fra vesten for på et senere tidspunkt å gjennomføre terroraksjoner mot vesten. Det gjelder ikke bare nordmenn, men jihadister fra hele Europa, sier han. – Flere norske islamister med kamperfaring fra Syria vil øke den direkte terrortrusselen mot Norge og norske interesser. Nordmenn i krig i Syria fikk store deler av oppmerksomheten da Etterretningstjenesten for fjerde året på rad la frem sin årlige trusselvurdering. Nordområdene har fortsatt begrenset kon- E-bataljonen frikjent Vurderer Afrika-bidrag «Intet straffbart forhold bevist», konkluderer generaladvokat Arne Willy Dahl. Etterretningsbataljonen ble anmeldt for å registrere journalister, men nå er saken etterforsket og henlagt. To personer hadde status som mistenkte og 18 personer ble avhørt som vitner. I tillegg har det blitt søkt i en datamengde på 55 terrabytes. Militærpolitiet har stått for etterforskningen og får ros fra statsadvokatene i Troms og Finnmark. Norge er et av flere land som er bedt om å bidra til en EU-styrke i Den sentralafrikanske republikk (CAR), blant annet for å sikre flyplassen i hovedstaden Bangui. Anmodningen er til vurdering i Forsvarsdepartementet og en forventer en snarlig politisk beslutning, får vi bekreftet fra nestleder i sikkerhetspolitisk avdeling i FD, brigader Terje Killi. EU sier i sin anmodning at de foretrekker hele systemer og ikke enkeltpersonell. Det er en 8 MARS 2014 fliktpotensiale, ifølge vurderingen. Russland og Kina bruker store ressurser på militær opprusting, i Afghanistan knyttes det mest spenning til presidentvalget i april og trusselen i det digitale rom beskrives som økende. Her er spesielt Russland og Kina aktive. I tillegg er det få lyspunkter å finne i Midtøsten og NordAfrika, skriver Etterretningstjenesten. – Det er tre år siden den arabiske våren og få tegn til demokratisk utvikling. Nye autoritære regimer er på plass og voldelige konflikter pågår, sier Grandhagen. Fokus følger som vedlegg til F. infanteribataljon på drøyt 800 mann som skal settes opp, derfor kan aktuelle bidrag være kompanistridsgrupper eller komplette støtteelementer. I skrivende stund har ingen land forpliktet seg til EUFOR-CAR, men Sverige og Finland er blant de landene som vurderer å stille. Nasjoner som Tyskland og Storbritannia har takket nei. Les om konflikten på side 54. European Military Press Association F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no For gammal – til kva? Alderen innhentar oss i Forsvaret, men du har framleis mykje å gje, sa forsvarssjef Haakon BruunHanssen da han takka av ein offiser her om dagen. Det var kontreadmiral Morten Jacobsen (58) som slutta i Forsvaret etter vel 39 år. Han går frå maritime kapasitetar i FLO til maritim forsikring, ein ny karriere i det sivile. Under markeringa da han slutta blei Jacobsen på dette viset omtala som eit førebilete. Forsvaret ønskjer å leggje forholdane til rette for ein karriere nummer to. I denne utgåva av F har vi sett nærmare på særalders- grensa for offiserar. I det norske forsvaret er aldersgrensa 60 år. Da må yrkesoffiserane gå, om dei ønskjer det eller ikkje. Somme ønskjer eigentleg ikkje det, dei meiner dei kunne ha gjort god nytte for seg nokre år til. Andre er uroa for at politikarane no skal byrje å tukle med grensa slik at dei må halde på fleire år før dei får pensjon. Reglane er i dag slik at offiserar faktisk kan gå av med full pensjon frå 57 års alder dersom dei har gjort teneste lenge nok. Det har dei fleste. Admiral Jacobsen er eit døme på det. Og skal ein satse på ein ny karriere i det sivile, er det nok stort sett lettare å få jobb ved fylte 57 enn når 60-talet er passert. For sivilt tilsette i Forsvaret er aldersgrensa som i staten elles. Det var arbeidsminister Robert Eriksson som fekk det til å gå ein støkk gjennom mange i Forsvaret da han i januar fortalde at det vil bli ein gjennomgang av særaldersgrensene i dei uniformerte yrka. – Eg vil at alle i arbeidslivet skal ha same aldersgrense for å gå av med pensjon, sa han. Dette var kontroversielt – ikkje berre i Forsvaret og politiet. Heilt inn i regjeringa må det vere noko delte meiningar. Vi i F har spurt om å få intervjue Eriksson, men har fått avslag. Heller ingen andre i Arbeids- og sosialdepartementet vil uttale seg om saka. Det er karakteren på oppgåvene som er grunngjevinga for at mange har særaldersgrenser i Forsvaret, politiet og brannvesenet. Også i det sivile finst det yrke med lågare aldersgrenser. For mange med stabsfunksjonar i Forsvaret er jobben ikkje meir fysisk krevjande om ein går i uniform eller er sivil. Mange av desse offiserane ville klart oppgåva si like framifrå som før, og kanskje betre enn i ein ny jobb i det sivile. Offiserar på pensjonistvilkår viser jo det kvar dag. Ikkje blir offiserar meir utslitne i jobben enn mange andre typar arbeidstakarar heller. Forsvaret er ingen kontorbedrift. Oppdraget er å forsvare landet, med militære styrkar i inn- og utland. Eg er redd vi ville ende opp med altfor mange som sat på kontor om særaldersgrensa blei fjerna – samtidig som talet på årsverk ville auke tilsvarande. Så mange nye årsverk er neppe aktuelt, og da ville vi få ein monaleg mangel på militært personell til operative funksjonar. Det må vere behova i Forsvaret som styrer personellsamansetjinga, også for alder. Dagens grense på 60 år er ikkje den einaste moglege. Andre land har andre løysingar for pensjonering av offiserane sine. I kompetansemeldinga for det norske Forsvaret blir også det vurdert. Det grunnleggjande er likevel at Forsvaret får – og greier å halde på – folk med riktig kompetanse og personlege føresetnader for å løyse oppgåvene sine. «Forsvaret er ingen kontorbedrift» 20 år siden ■ En gladnyhet: Soldatene hadde pådratt seg færre kjønnssykdommer de siste årene. En litt mindre glad nyhet: Undersøkelser blant rekrutter kunne tyde på at mellom 600 og 1000 soldater hadde chlamydia uten å vite det. Forsvaret vurderte derfor å teste alle soldater for sykdommen, som i verste fall kan føre til sterilitet. ■ Soldatene i Sjøforsvaret var de slappeste i Forsvaret. Hele 22 prosent av sjørekruttene klarte ikke 3000 meterkravet i løpet av rekruttskolen i 1993. På Rauøy fort klarte bare 31 prosent av soldatene kravet da de dimitterte. 50 år siden ■ Ifølge tall innhentet av Mannskapsavisa var det hele 9000 vernepliktige som man ikke fant plass til ved innkalling til førstegangstjeneste. Ved utgangen av 1968 viste prognosene at det ville være et soldatoverskudd på 13 000 mann. ■ «Kald vinter» var navnet på dette årets store vinterøvelse i Brigade Nord. Mer misvisende kunne navnet knapt ha vært. Lunefulle værguder vartet opp med varmegrader, kraftig vind og regn i store mengder, og breddegradenes kuldetradisjoner sviktet fullstendig. Selv om det var mildt for årstiden, medførte det at øvelsen ble atskillig tøffere og mer krevende MARS 2014 9 dette skjer ›› mars ledelsen FOTO: PEDER TORP MATHISEN/FMS ■ MØTE OG SEMINAR 7/3: Seminar, nordisk forsvarssamarbeid i Finland. 8-9/3: Tilbakeblikk på første verdskrig, Fritt ord, i Oslo. 11/3: Debattmøte på Sjøkrigsskolen om takhøgda i Forsvaret. 12-14/3: Likestillingskonferanse om Forsvarets sanitet. 13/3: IFS-debatt i Oslo om Syria og Russland. 17/3: Luftvern tema i Oslo Militære Samfund. 18-19/3: NSM sin tryggingskonferanse i Oslo. 18-20/3: Karriereskiftkurs i Oslo. 18-20/3: Nordområdekonferanse i Bodø. 19/3: Nato-konferanse i Oslo, Atlantic Council. 20/3: DNAK sin Nato-konferanse i Oslo. 21/3: Utfordringar i Flo, tema i Sjømilitære Samfund. 21-22/3: Brussel-forum: Tryggingspolitikk. 24-25/3: Nuclear Security Summit i Haag. 25-27/3: Kryptokonferanse på Gardermoen. 27/3: Symposium i Oslo om det upåreknelege. 27/3: European Defense Agency, konferanse Brussel. 27/3: Årsmøte i Folk og Forsvar. 31/3: Spesialstyrkane, tema i Oslo Militære Samfund. ■ KULTUR 7/3: Marinemusikken heidrar Rolv Wesenlund, Horten. 14/3: Luftforsvarsmusikken og Øyvind Bjorå, Trondheim. 15/3: Gratiskonsert i Harstad med Forsvarets Musikk Nord-Noreg og Julie Dahle Aagård. 18/3: Gardemusikken i Bærum kulturhus. 19/3: Borealisfestivalen i Bergen. 27-28/3: Stabsmusikken med Espen Beranek Holm i Ridehuset, Oslo. 4-5/4: 717 skvadronen på Rygge feirar 65 år. ■ IDRETT 24-29/3: Militært VM på ski i Sodankylä, Finland. 25-27/3: Militært NM på ski, Terningmoen. 29/3: NROF sitt pistollangrenn, Lyngnaseter. 29/3: Ole Reistads minnerenn. ■ ØVINGAR 10/3: Cold Response startar. 31/3: PFP-øvinga Viking startar. ■ ANDRE HØGDEPUNKT 13-17/3: Utanriks- og forsvarskomiteen vitjar Cold Response. 20-21/3: Forsvarssjefen vitjar Nederland. 27-29/3: Veteranar på VM i skreifiske i Lofoten. 31/3: Sjefsskifte i Sjøforsvaret. 4-6/4: Teknisk camp og jentecamp på Kjevik. 6/4: Start opptak til dei tre krigsskolane. 10 MARS 2014 Forsvarets operative evne vil utvilsomt bli styrket når F-35 settes i operativ drift. Nye kampfly til Forsvaret KLART: Forsvaret vonar at 400 ungdomar møter opp på jentecamp og teknisk camp i april. Dobbelt opp på Kjevik Første helga i april blir det både jentecamp og teknisk camp på Kjevik. Luftforsvarets skolesenter tar høgde for at 400 ungdommar vil møte opp og har ledig kaserneplass for alle. Den tekniske campen er berre for Luftforsvaret, medan jentecampen er for heile Forsvaret. – Vi pleier å ha teknisk camp på denne tida av året for å motivere dei unge til teknisk utdanning. Jentecampen er her for første gong, den har Sessvollmoen hatt tidlegare år, seier rekrutteringsoffiser Elma Tharaldsen. Teknisk utdanning er prioritert fordi det har vore utfordringar med å få nok søkjarar. Men samstundes veit ho at Forsvaret er populært hjå dei unge, det blir bekrefta på utdanningsmessene. Rekrutteringsoffiserane vitjar dei vidaregåande skolane gjennom heile året, og 15. april er frist for å søke teknisk utdanning på Kjevik. – Vi har erfaring med at mange fyller ut skjemaet under campen, men dei har nokre dagar ekstra på å søke. Alle må fullføre vidaregåande i år, understrekar løytnant Tharaldsen. Dei som kjem til teknisk camp, blir delt inn i lag alt fredagen og får materiell og utstyr. Laurdagen blir det fullt køyr med NB: løyper i hangaren, nærkontakt med fly og info om befalsskolen, medan søndagen blir meir fysisk testing. Jentene møter også til camp fredag 4. april, men det er mest på kveldstid dei to gruppene vil sjå kvarandre. Då blir det sosialt samvær med standupshow. Resten av helga vil jentene vere mykje ute i friluft. Det er 1500 jenter som har fått eit motivasjonsskriv frå Forsvaret, og målet med campen er å få dei som ikkje har vurdert Forsvaret som interessant, til å enten søke utdanning i Forsvaret eller i det minste gjennomføre førstegongsteneste. – Vi freistar å rekruttere ei gruppe på ein ny måte; få tak i og motivere dei som eigentleg ikkje hadde tenkt på Forsvaret som aktuelt under sesjon del ein. Tidlegare har vi hatt jentecamp for dei som vil inn på befalsskolen. Ved å snu litt på det får vi kanskje tak i ei gruppe vi elles ikkje ville nådd. Dette er spanande, vi er nøgde om ti prosent takkar ja, seier kaptein Torbjørn Brodtkorb Danielssen. TORBJØRN LØVLAND Innføringen av nye kampfly er en av Forsvarets viktigste priori- Norges to første fly er i produksjonslinjen og blir levert neste år. De teter de nærmeste årene. Det er et betydelig arbeid som står foran oss slik at vi er klare når F-35 kampflyene lander på norsk jord. En ny kampflybase, en tilpasset organisasjon og rett kompetanse på mange områder må være klart for å få flyene operative snarest mulig. fire første blir som kjent værende som trening- og utdanningsfly i USA med base på Luke Air Force Base i Arizona. I 2017 vil de første flyene komme til Norge og Ørlandet. Da skal den nye kampflyplassen stå klar til å ta i mot dem. F-35 vil kunne gjennomføre et bredt spektrum av oppdrag og over- Kampflyet F-35 er helt vesentlig for vår fremtidige forsvarsevne. Inn- leve i møte med trusler og våpen som dagens F-16 ikke er i stand til å møte. Vi skal altså ikke bare bytte ut et kampfly med et annet, men endre og forbedre vår evne til fellesoperasjoner for å påvirke det som skjer både i lufta, på sjøen og på bakken. Forsvarets operative evne vil utvilsomt bli styrket når flyet settes i operativ drift. føringen vil bli krevende for hele Forsvaret, men vil øke vår operative evne betydelig. Samtidig er det betimelig å minne om at vi fortsatt skal gjennomføre store investeringer i sjø- og landstyrker i årene som kommer. Slik vedlikeholder og forbedrer vi vår operative evne for å møte morgendagens krav. Anskaffelsen av nye kampfly er blant de største investeringene Norge har gjort. Det er derfor naturlig at kjøpet blir gjenstand for offentlig debatt og vies oppmerksomhet i mediene. Fra Forsvaret side må vi sørge for å belyse denne debatten med åpen og faktuell informasjon rundt innfasingen og rollen F-35 vil få i fremtidens forsvar. HAAKON BRUUN-HANSSEN Admiral Forsvarssjef Jeg har nylig selv vært i USA og hatt møter med den amerikanske forsvarssjefen og ledelsen i F-35 programmet. Det var betryggende samtaler, og jeg opplever positive framskritt fra produsentens side. Lockheed Martin har produsert over 100 fly, og mer enn 12 000 timer er fløyet. En lang rekke feil er løst og skarpe våpentester er gjennomført. Utviklingen av F-35 går nå i henhold til planen, og man har funnet eller allerede fått på plass løsninger på alle kjente tekniske utfordringer. Som følge av dette planlegger US Marine Corps å ta flyene i operativ bruk fra 2015, etterfulgt av US Air Force i 2016 og US Navy i 2018. Dette gir meg trygghet for at vi etter planen vil ta i bruk disse flyene operativt i 2019. Under mine møter diskuterte vi også de norske spesialløsningene som bremseskjerm og det norske missilet Joint Strike Missile (JSM). Bremseskjerm vil være installert på de flyene som vi mottar allerede fra 2017. Integrasjonen av JSM vil være på plass i god tid før vi skal ha full operativ evne etablert med F-35 i 2025. «F-35 vil kunne gjennomføre et bredt spektrum av oppdrag og overleve i møte med trusler og våpen som dagens F-16 ikke er i stand til» 1.-3. april arrangerer Forsvarets veteranteneste konferanse om familien som del av internasjonale oppdrag. MARS 2014 11 Hørt fra en soldat: «uniform er liksom ikke helt meg». Det er jo poenget det da... #forsvaret #forsvaret vinterferiedag, det største gliset: den narkomane damen som kom ut av #beltevognen! Fantastisk!! #smågleder Det fine med seksmannsrom er at du trenger bare én til å snorke så er balletten i gang. Og de tre majorene utmerker seg, hører jeg. @EMILGADOLIN @AAGEBERNTS1 @CWWILHELMSEN akkurat nå F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Tove Gravdal, journalist i Morgenbladet. kjapt om FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Satser alt på satellitt USA har stanset rivingen av sine Loran-C-anlegg, men det betyr neppe at Norge utsetter stengingen av våre fire stasjoner. I Norge er navigasjonskjeden Loran-C Navn: Christina Brouwers (34) Stilling: Seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet – Hvorfor styrkes kontrollen med driftskostnadene av investeringer? – Årsaken er todelt: Det er indikasjoner på at fremtidig driftskostnadsnivå blir høyt som følge av innfasingen av nytt materiell, særlig fra og med 2018. I tillegg har erfaringene fra tidligere år vist at det er utfordrende å estimere kostnadene på drift i fremtiden. Vi har ikke hatt den fullgode oversikt vi burde ha. – Hvordan skal dette nå gjøres? – Det er generelt et økt trykk på driftskostnadene i hele sektoren. Som følge av at det har manglet gode ensartede analyseverktøy, skal vi nå forbedre dette. Vi skal også ha større fokus på å dekke inn driften før investeringen gjøres. Den enkelte driftsenhet sitter med ansvaret her. – Har Forsvaret brent seg mange ganger? – Det har vært eksempler på at systemer har blitt dyrere å drifte enn antatt. Problemet har dels vært mangel på gode verktøy for å estimere hva det vil koste å drifte nye systemer. Men nå ser det lysere ut. En arbeidsgruppe har – på bakgrunn av dette – konkretisert tiltak som retter seg mot metoder, prosesser, kompetanseheving og verktøy på investeringsområdet. Forsvarsstaben og Forsvarets logistikkorganisasjon skal rapportere om tiltakene gir oppnådd effekt innen utgangen av september i år. TORBJØRN LØVLAND 12 MARS 2014 besluttet avviklet fra og med 2016. Beskjeden kom med statsbudsjettet for 2014. I USA ble stasjonene stengt av for fire år siden. Men etter ei høring i Kongressen i januar har man nå kommet til at det kanskje ikke var så lurt. All videre riving av infrastruktur og antenner er stilt i bero. – Det er riktig at det ikke er så mange som bruker Loran-C. De aller fleste foretrekker GPS. Men så har vi erfart at satellittsignaler er lette å jamme, «spoofe» (sende falske signaler) eller bli slått ut av solstormer. Nå vil amerikanerne foreta en analyse av mulige kilder for back-up, sier tekniker og arbeidsplasstillitsvalgt Stig Olaisen (bildet). Han jobber ved en av de fire norske Loran-C-stasjonene, Bø i Vesterålen. Og han håper fortsatt den norske regjeringen vil gjøre som flere andre: modernisere til den nye generasjon eLoran. – Det vil koste oss rundt 80 millioner kroner i investeringer og 12-15 millioner kroner i årlig drift. Da vil vi få et driftssikkert navigasjonssystem med større nøyaktighet enn dagens, og som også vil fungere innendørs, i tuneller og på grunne havdyp. Vi må huske at hele telenettet vårt er basert på tidssynkronisering i nanosekunder og kan bli slått ut om vi mister GPS-en. Derfor har land som Storbritannia, Sør-Korea og Russland gått for eLoran – da får de et alternativ til både GPS og tidsstyring, og en datakanal for nødnett, sier Olaisen. Privatisering? Engelskmennene driver nå og bygger ut eLoran rundt den engelske kanal, og Sør-Korea investerer etter å ha erfart jamming av GPS-signaler fra Nord-Korea. Jens O. Hoxmark, som driver et kart- og oppmålingsfirma i Arendal, har luftet ideen om et offentligprivat samarbeid om Loran. Han har også anmodet om et møte med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet: – Samfunnet vårt – med de svære havområdene – kan ikke være avhengig av bare én teknologi, da blir det for sårbart, sier Hoxmark. Men avdelingsdirektør Petter Meier i Samferdselsdepartementet – med ansvar for sjøsikkerhet og beredskap – er klar på at det ikke blir noen ny runde om Loran i Norge, slik det ble da systemet skulle stenges i 2006: – Både den forrige og den sittende regjering har besluttet nedlegging, de har vurdert det trygt nok med bare GPS. Med tiden kommer det også et kinesisk system. Jeg har hørt rykter om at amerikanerne har stanset riving av sine stasjoner, men det er flere år siden det amerikanske forsvaret sa at Loran C burde fjernes. Jeg tviler også på et offentlig-privat initiativ fordi regningen gjerne vil havne hos det offentlige, sier han. I år overfører Samferdselsdepartementet 25 millioner kroner til Forsvaret for drift av de fire Loran-C-stasjonene. I Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap henviser de til Norsk Romsenter og Kartverket som ansvarlige for tidsstyring og navigasjon. Og Romsenteret svarer at i en foretatt sårbarhetsvurdering var eLoran ett av fire alternativer for presis tid. En videre utredning av eLoran lå ikke i mandatet til arbeidsgruppa. Sju overtallige. Oberstløytnant Jørn Arild Thorvaldsen i Cyberforsvaret sier han nå skal i gang med samtaler med de ansatte ved Loran-Cstasjonene: – På Jan Mayen tviler jeg på at det blir noen nedbemanning, men det skal et interdepartementalt utvalg finne nærmere ut av. Det jeg kan si, er at det blir sju overtallige ved stasjonene i Berlevåg, Bø og Værlandet. Nå skal vi kartlegge hva slags ønsker og behov disse har, og hva slags alternative tilbud vi kan komme med. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no NB! Loran-C betyr Long Range Navigation System Version C, er et bakkebasert posisjons-, navigasjons- og timingsystem med dataoverføringskapasitet. FOTO: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Kostnader på drift Ny forsvarsminister, nye erklæringer om mer åpenhet. Åpenhetens mantra Da Grete Faremo som fersk forsvarsminister for drøyt fire år siden holdt statsrådens tradisjonelle tale til Oslo Militære Samfund (OMS) rett etter nyttår, var det hennes løfte om mer åpenhet om Forsvaret som vakte oppmerksomhet. I hvert fall såpass at det ble gjengitt og ønsket velkommen i mediene. 6. januar i år sto forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på samme talerstol og lovet åpenhet, «ikke som et honnørord, men reell åpenhet». Med denne formuleringen fikk hun sagt at forgjengerne brukte åpenhet som retorikk, uten å praktisere den. Men enda viktigere: Hun la listen svært høyt for seg selv. Faremo kan forsvare seg med å si at det i hennes forsvarsministertid ble større åpenhet om Norges krigføring i Afghanistan, men de færreste vil gi henne æren for det. Den åpenheten tvang seg frem. På andre områder, som giganthandelen med Lockheed Martin og fremtidens kostnad ved å drifte verdens mest avanserte luftmaskiner, kan hun ikke skryte på seg vektige bidrag til åpenhet. Eriksen Søreide brukte OMS-foredraget til å vise hva hun mener med åpenhet. Hun trakk frem at Sjøforsvaret og Luftforsvaret er underbemannet, at Nato-landenes budsjettkutt svekker den samlede, allierte forsvarsevnen, og ikke minst at evnen til å forsvare Norge «ikke er så solid som vi kunne ha ønsket». Tøffe prioriteringer må til for å endre på denne situasjonen, varslet hun. Innad i Forsvaret er det kanskje noen som har begynt å kjenne seg utrygge i kontorstolen og frykter å bli tvangsomskolert til fregattmaskinister. Mens vi som står utenfor, i den grad vi har merket oss statsrådens varsko, ikke hever brynene i særlig grad. For hva skal vi med solid, nasjonal forsvarsevne? Russland er et autokrati, men ingen invasjonsmakt. Kina ruster opp og slåss mot naboland om småflekker i havområdene mellom dem, men langt unna oss. Norske Syria-farere skremmer, men ikke mer enn at Politiets sikkerhetstjeneste holder dem under oppsikt. Eller? Åpenhet om forsvarsevnen forutsetter en viss etterspørsel etter debatt. En del av Eriksen Søreides oppdrag er å gi en troverdig beskrivelse av mulige trusler uten å undergrave det faktum at vi lever i et fredelig land. Og hun må fornye fortellingen om hvordan en slagkraftig, territoriell forsvarsevne nettopp er med på å sikre fortsatt fred. Får hun til det, er hun likevel ikke garantert at medier og annen offentlighet vil være interessert. Og forsvarskritiske SV er inntil videre mer opptatt av pappaperm enn sikkerhetstrusler i Arktis og skaper ikke støy i Stortinget. Men hvis Eriksen Søreide omsetter klar tale i resolutt handling, kan det komme krav om mer åpenhet enn hun har forutsett. Da må den reelle åpenheten til pers. «Hvis Eriksen Søreide omsetter klar tale i resolutt handling, kan det komme krav om mer åpenhet enn hun har forutsett» MARS 2014 13 annonser tall klipp FOTO: ILJA C. HENDEL 2 Leopard stridsvogner på Rena har fått så store skader i skroget at de vurderes ikke å bli reparert. Tyske eksperter har anslått at det kan koste minst åtte millioner kroner å få de to vognene i orden igjen. – Jeg har mistanke om at det ligger en «stridsvogn-killer» i øvingsområdet, kanskje en stein, for de to vognene har identiske skader, sier major og teknisk rådgiver Fred Gaute Aarsandøy i Brigade Nord. Norge vurderer en ny modifiseringsrunde på sine Leopard 2 stridsvogner fra 80-tallet, og da vil det trolig bli færre vogner enn i dag. Nye tider 7. mai i fjor satt Solveig Horne i stortingssalen og stemte for et forslag om å forby synlige religiøse symboler som del av Forsvarets uniformer. 209 dager senere tildelte hun Forsvaret den gjeve mangfoldprisen. Stavanger Aftenblad på lederplass Krig – I Beredskap - II Soldatene våre går i krigen og risikerer livet. Derfor bør politikerne tenke seg meget grundig om før de gir ordren. Det verste er imidlertid at regjeringen har gitt klarsignal til storstilt nedbygging av de mest produktive jordbruksarealene i Norge. Å gi grønt lys til bygging av boliger og møbelvarehus på mer enn 1000 dekar prima matkornjord er elendig beredskapspolitkk. Major Hallgeir Mikalsen til Trønder-Avisa dager betinget fengsel og en bot på 8000 kroner, pluss saksomkostninger. Det ble resultatet etter en straffesak i Senja herredsrett mot en tidligere sersjant på Setermoen. Han slo seg vrang etter å ha vært på byen i 2012. Sersjanten satte seg til motverge da militærpolitiet kom for å pågripe ham for ordensforstyrrelse, spyttet, truet og skjelte ut militærpolitiet underveis til arresten på Skjold og prøvde også å skalle og sparke de tre som sto for transporten. At han mistet jobben, var medvirkende til en betinget dom. 21 577 000 kroner skal en tidligere velferdsoffiser betale tilbake til Forsvaret. Han er i Sør-Østerdal tingrett dømt for urettmessig å ha ervervet seg verdier for tre kvart million kroner. Noe er allerede betalt eller levert tilbake, og nå har mannen kommet til en betalingsordning parallelt med at han må sone en fengselsdom. 14 MARS 2014 Krig - II Nationen på lederplass Det er pinlig at Norge ikke har noen prinsipell diskusjon om krigene vi deltar i. Iver Neumann, forsker, Norsk Utenrikspolitisk Instoitutt, til Klassekampen Krig - III Det har ikke vært krig mellom de nordiske land siden 1814. Det er også noe å feire. Per Anders Madsen, kommentator, i Aftenposten Sånn er verden - Produktene vil vel noen ganger bli brukt til noe du ikke liker. - Ja, det vil jeg tro. - Tenker du ikke på det? - Jo. Alle tenker på det. Vi er da mennesker. Det er jo sånn verden er, dessverre. Sissel Solum, kommunikasjonsdirektør i våpenprodusenten Nammo, til Oppland Arbeiderblad Sverige og Finland Sveriges försvar är så svagt att det kan hota stabiliteten och säkerheten i vårt omedelbara grannskap. Sådana farhågor framförs allt oftare i Finland mot bakgrund av den snabba upprustningen i Ryssland. Expressen, Stockholm Beredskap - I Haldninga til regjeringa er lite framsynt. Norge bør bu seg på mulege krisesituasjonar i framtida, der naturkatastrofar, politisk ustabilitet, klimaendringar eller sterkt svingande matprisar på verdsmarknaden gjer at vi bør sikre oss kornlager. Klassekampen på leiarplass Der de vil Forsvaret har ikke noen tiltak for å motvirke pendling. Vi skal dermot legge til rette for at våre ansatte skal få bo der de vil. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen på sitt første besøk hos Hæren i Indre Troms, referert i Nye Troms Krysser fingrene Forsvaret fikk 15 000 ubrukelig soveposer og måtte ta i bruk en gammel modell. Vi krysser fingrene for at det går langt bedre med Forsvarets nye jagerfly, F-35. Minileder i Nordlys MARS 2014 15 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen: Larry Burrows 1926-1971 Trøyst og fortviling Stemningsformidlinga og den maleriske kvaliteten har gjort dette biletet frå Vietnam til noko heilt spesielt i reportasjar frå krig. Under operasjonen «Prairie» 5. oktober 1966 skulle fjelltopp nummer 484 ved Nui Cay vinnast og forsterkast. I bildet strekkjer den såra sersjanten Jeremiah Purdie armane ut etter ein annan skadd kamerat i ein fortvila freistnad på å trøyste han. Tilsynelatande stoppar dei andre han, men dei støttar Purdie for å hindre at han går i bakken. Fjelltoppen blei vunnen av dei amerikanske styrkane om kvelden same dagen. Dagen etter blei staden forlaten. Jeremiah Purdie fekk trass i posttraumatiske stressproblem eit tilnærma normalt liv etter krigen. Han døydde i 2005. ARNE FLAATEN af@fofo.no Kjelder: The Digital Journalist, Time Life, the Daily Mail, Wikipedia. 16 MARS 2014 «REACHING OUT»: Larry Burrows levde tett på soldatane han tok bilde av. Dette bildet publiserte Life første gong i 1971. FOTO: LARRY BURROWS, LIFE/ GETTY IMAGES Burrows blei fødd i London og byrja som 16-åring å arbeide i Lifes kontor i heimbyen. Først som «tea boy» for mørkeromsassistentar, vidare som mørkeromsassistent sjølv, og til slutt blei draumen om reportasjefotografering oppfylt. Det første oppdraget hans gjekk til Belgisk Kongo i 1960, deretter India-Kina konflikten i Kasjmir og vidare til Vietnam, som blei den faste jobbdestinasjonen hans. Medarbeidarane i Life var etter kvart svært urolege over stadig farlegare reportasjar i Vietnam og sende han på turar til India, Japan og Kambodsja. Vietnam-krigen blei derimot den store arenaen hans med bildeoppslag i Life i fargar der den fælslege krigskvardagen blei publisert utan filter. I motsetnad til andre fotojournalistar i Vietnam så hadde ikkje Burrows nokon «deadline» å ta omsyn til. Dette ga han ein unik sjanse til å skildre soldatlivet på ein grundig og ekte måte. Han nytta tida hos soldatar i felten, ofte troppar frå US Marines, sov under open himmel med dei i jungelen og var i skotlinja fleire gonger. Andre journalistar kalla han den uovervinnelege etter eit utal farlege oppdrag. Sjølv var han meir enn berre klar over farane i oppdraga. I 1971 stod USA og Sør-Vietnam framføre ein invasjon av Laos. Den 10. februar 1971 gjekk Burrows og tre kollegaer om bord i eit UH1helikopter som flaug inn i Laos der det styrta utan at nokon overlevde. Først i 1999 vart det funne restar av helikopteret, og ei stadfesting på havaristaden kunne gjerast ved funn av fotoutstyr som tilhøyrde Larry Burrows. 60 journalistar og fotografar blei drepne under Vietnamkrigen. MARS 2014 17 aktuelt Kreftsammenheng – Det er påvist en sammenheng mellom radoneksponering og lungekreft. Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden, sier Maria Larsson, rådgiver hos Statens strålevern. Ifølge Larsson viser internasjonale studier en direkte påvirkning. De samme studiene viser at radon også kan gjøre skade ved lave nivåer. Hun forteller at Statens strålevern er fornøyde med at Forsvarsbygg innfører samme radongrense foralle bygg. Arbeidstilsynet viser til Strålevernets grenseverdier for radon som et ledd i vurderingen av et forsvarlig arbeidsmiljø. I dag skal utbedringer foretas på utleieboliger der det påvises radonnivåer på 100 bq/m3. Nivåene skal aldri overstige 200 bq/m3. – Det er veldig bra at Forsvarsbygg lar grenseverdiene gjelde – også for kontorlokaler og arbeidsplasser, sier Larsson. Gassalarm PREST I RADON: I mer enn ti år har det vært for høye radonverdier i prestebygget på Haakonsvern. Men sjefsprest Leif Tore Michelsen velger ikke å bekymre seg. Forsvarsbygg har målt radonnivået i 1248 bygninger. 471 av bygningene har for høye verdier. I ti år hadde prest Leif Tore Michelsen kontor i et bygg med mye radon. – Dette er det ikke kjekt å tenke på i ettertid, sier sjefspresten i Sjøforsvaret. – Likevel bruker jeg ikke mye krefter på å bekymre meg for hva jeg eventuelt er blitt utsatt for. Feilmontert vifte. Allerede i 1994 ble det oppdaget høye radonverdier i kontorlokalene til prestetjenesten på Haakonsvern. Resultatet var 400 becquerel per kubikkmeter (bq/m3). Året etter kom en vifte på plass i krypkjelleren. Vifta gikk og gikk, og prestene i kontorlokalene la sine bekymringer til side, drakk 18 MARS 2014 kaffe, stekte vafler og planla gudstjenester og arbeid – som om alt var i orden. Men det var det ikke. Nye målinger i årene som kom, viste fra 500 til 700 bq/m3. Undersøkelser i 2010 viste at vifta var montert feil vei. Dette ble fikset, og radonverdiene sank. Men i en måling foretatt av den lokale bedriftshelsetjenesten i 2012-2013, ble det igjen påvist for høye verdier: 895 Bq/m3. – Som arbeidsgiver kunne vi ikke vente på Forsvarsbygg. Derfor foretok vi egne målinger. Vi måtte vente temmelig lenge før det ble igangsatt tiltak, sier miljøvernoffiser Terje Kogstad, som da var HMS-rådgiver. Et ventilasjonsanlegg ble reparert, og i juni i fjor var resultatet 51 bq/m3. Bygget blir nå kontrollmålt. – Det har vært målt radon med ulike metoder tidligere, så derfor måler vi nå etter satte normer for å være helt sikre på at radonverdiene er under tiltaksgrense i bygget, forteller Christian Fossdal, som er avdelingsleder for Utleieservice i Forsvarsbygg Markedsområde Vest. – Det plaget meg ikke den gang. Skulle jeg bli dårlig i ettertid, vet kona at det er Forsvarsbygg hun skal gå etter. Han er kritisk til hvordan utleier håndterte problemet underveis. På et tidspunkt i fjor truet sjefen for Sjøforsvarets baser med å stenge prestekontoret med umiddelbar virkning hvis ikke Forsvarsbygg snart reagerte. Kritisk. Pensjonert feltprest Georg Jokstad har Landsomfattende. Forsvarsbygg har satt radon tilbrakt lang tid i lokalene til prestetjenesten. – Jeg ble veldig oppskjørtet da målingene viste «sky-high» mange år etter at radonvifta ble montert, sier Jokstad, og legger til: på dagsordenen og er i sluttfasen av målerunde to, noe som vil gi flere svar om radonverdiene i bygg de har ansvaret for landet rundt. Under første målerunde fant de svært høye radonver- dier flere steder, blant annet på mannskapskaserner i Bergen og på enkeltsteder i NordNorge. – Vi har en målsetting om å bli ferdige i 2014, men det vil foregå kontrollmåling og oppfølging også ut i 2015, sier prosjektleder Per Siem i Forsvarsbygg. Det er flere tusen bokser med sporfilm som skal samles inn og analyseres. Kostnadene er det Forsvarsbygg som står for, og det er usikkert hva sluttregningen vil være. – Vi har som mål å oppfylle strålevernforskriftene i alle utleieboliger og har innført de samme kravene også for kontorer og arbeidsplasser, sier Siem. Radon ■ Radon er en usynlig og luktfri gass som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Radon (og radium) har sitt utspring i det radioaktive stoffet uran. I bygg og hus siver radon inn gjennom byggegrunnen. ■ Radonholdig jordluft kan strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. ■ Radon måles i becquerel pr. kubikkmeter luft (Bq/m3) og i becquerel pr. liter vann (Bq/l, eventuelt kBq/m3). – Har resultatene fra første målerunde vært overraskende? – Det har vært et høyere antall steder med for høye verdier enn vi ventet oss. Flere steder er det til dels høye radonverdier. Vi er forberedt på å måtte stenge enkelte bygg om vi ikke klarer å få ned radonverdiene. – Hvilket sted hadde den høyeste målingen? – Et trimrom på Heistadmoen er målt til rundt 4000 bq/m3. Der monterte vi avsug, og nå viser målinger bare 119. Mer kunnskap. Forsvarets bedriftsoverlege sier det er viktig at Forsvarsbygg bidrar til » MARS 2014 19 aktuelt ›› radon i Forsvaret RADONFELT: Beboer Flemming Fladeby i Haraldshaugen boligfelt på Skjold. Tolv av boligene har hatt for høye verdier. FOTO: TORBJØRN LØVLAND nøktern og riktig informasjon til Forsvarets ansatte om radonmålingene. – Det bør gjøres for å motvirke unødig bekymring og den redsel som et radonproblem kan skape, mener Gunnar Skipenes. Han sier bedriftshelsetjenesten håper Forsvarsbyggs søkelys på radon vil gi mer kunnskap om problemet. Skipenes mener resultatene etter målingene er tankevekkende og overraskende, men at Forsvarsbygg – fordi de går aktivt ut og måler samtlige bygg – har mulighet til å ta fatt i risikoen og minimere den. – Forsvarsbygg har tatt strålevernsforskriften på alvor og lagt seg på en strengere linje enn hva de er nødt til for arbeidslokalene i Forsvaret, sier Skipenes. det ville gå. Det vi synes var merkelig, var at Forsvarsbygg prioriterte å utbedre leiligheter som sto tomme. Men etter noen måneder fikk også vi montert avsug fra grunnen under huset, og nå ligger radonverdiene på mellom 60 og 70, sier kona Line Fladeby, som er sykepleier. Engasjement. Arenaleder Ola Kvammen i For- svarsbygg sier radonverdiene på Haraldshaugen er høye fordi gass slipper lett opp gjennom morenejord fra granitt under. Han vedgår at det oppsto et stort informasjonsbehov da resultatet av sporfilm-målingene kom på høsten i fjor. Ryktene gikk, og derfor ble det i samarbeid med garnisonen også arrangert et informasjonsmøte. – Ja, folk var veldig engasjerte, det ble viktig med felles informasjon til alle, og folk måtte få svar på spørsmål, så vi brakte inn fagekspertise, forteller plassmajor Kristian Ouren. I Haraldshaugen gjenstår det å utbedre et par leiligheter. Metoden de hovedsakelig har brukt, er å bore hull i kjellergulvet, montere vifte og trekke gassen ut i det fri gjennom et rør. – Vi ser jo effekten på sanntidsmålerne og føler oss trygge, sier Flemming Fladeby. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Ingen panikk. Lenger nord viste radonmål- ingene på Skjold at 14 boenheter på Haraldshaugen fikk verdier over tiltaksgrensen. – Radon ble plutselig et hett tema, men det var ikke slik at vi fikk panikk. Vi innførte strakstiltak som ekstra lufting, men satt ellers «stille i båten». Det er klart vi tenkte på helsa, for vi hadde jo bodd i huset i to år allerede, og vi har to små barn – de er jo mest utsatt, forteller løytnant Flemming Fladeby. Familien på fire har soverommene i kjelleren, og der viste radonverdiene tidvis over 600 bq/m3. – Vi fikk utlevert noen små radonmålere som vi kunne lese av daglig. Og vi søkte informasjon på Internett. Vi var nok mest opptatt av hvilke tiltak Forsvarsbygg ville sette inn, og hvor raskt 20 MARS 2014 Forsvarsbyggs radonmålinger Måleresultat for hele landet (1548 målesteder), målingene er fra vinteren 2012/2013*. Type bygg Under 100 Bq/m3 100-200 Bq/m3 Over 200 Bq/m3 Adm/kontorbygg 18 5 10 Boliger 489 123 111 Forlegninger 188 41 66 Lager 22 7 53 Andre bygg 60 18 37 Totalt 777 194 277 *(målinger for 2013/2014 skal samles inn og analyseres denne vinteren/våren) aktuelt SKIPSJAKTEN 22 MARS 2014 HEKKEBØLGE: Spesialbåtoperatørene fører RIB-en i stilling slik at marinejegerne kan entre skipet fra styrbord side. – Vi skal også kunne gjøre dette i flere meter høye bølger når det er bekmørkt, sier sjefen for spesialbåtoperatørene. – Å borde et skip er noe av det farligste vi gjør, sier sjefen for spesialbåtoperatørene. » MARS 2014 23 aktuelt ›› spesialbåtoperatørene BORDING: Et skip på vei ut i Nordsjøen får besøk av Marinejegerkommandoen. – Den mest kritiske fasen av bordingen er når gutta henger i stigen, forteller sjefen for spesialbåtoperatørene. To RIB-er fullastet med spesialbåtoperatører, og marinejegere skjærer gjennom vannet i 45 knop. Sjøsprøyten pisker i ansiktet da de treffer hekkebølgen fra et skip på vei ut Raunefjorden utenfor Bergen. En av RIB-ene presser seg mot skipsskroget, og en entringsstige festes over rekka. Spesialsoldatene klatrer opp. Så fort alle er på dekk, vender RIBen ut til siden og bort fra det frådende vannet. – I en skarp operasjon er det ofte en fordel om det er bekmørkt eller ufyselig vær. Da 24 MARS 2014 klarer vi å snike oss fram uten å bli sett. I dag er det nesten litt for fint til å trene bording, sier sjefen for spesialbåtoperatørene. Bording. Operatørene i båtskvadronen kjører noen av de raskeste båtene i Forsvaret. Høy fart, tett samarbeid med marinejegerne og beredskap for operasjoner langs norskekysten er stikkord for jobben som spesialbåtoperatør. – Vi holder til i Ramsund, men trener også mye utenfor Haakonsvern. Her har vi tilgang til sivil skipstrafikk hvor vi kan øve på bording. Marinejegerkommandoen (MJK) har også mulighet til å trene entring av plattformer ved basene på Askøy og Sotra. – Hvor viktig er denne bordingskompetansen? – Bording er noe av det mest komplekse vi driver med. Det stiller store krav til at spesialbåtoperatører og marinejegere er godt samtrent for å unngå ulykker. Man kan i verste fall bli trukket under av hekkebølgen, eller RIB-en kan velte. Man må øve mye for å bli komfortabel med å ligge helt inntil et stort lasteskip som beveger seg, sier han. Operatører. Tidligere var det marinejegerne selv som førte båtene, men i 2005 opprettet MJK en egen skvadron med mannskaper som blir selektert og spesialtrent innen båtoperasjoner. – Vi selekterer utfra de samme kriteriene som hos marinejegerne. Vi har naturlig nok mindre oppmerksomhet rettet mot felttjeneste på land og desto mer trening ute på sjøen. Men vi er operatører og ikke båtsjåfører. – Hva kjennetegner en spesialbåtoperatør? – Robust fysikk og evne til å takle rufsete værforhold. Det er også en stor fordel å ha båterfaring. Vi har operatører som bygde egne RIB-er da de var 14 år gamle. MJK har som ambisjon at spesialbåtoperatørene skal være best i verden på arktiske båtoperasjoner. Adenbukta. På fjorden skal nok et skip få besøk av bevæpnede marinejegere. Fra RIB-en oppretter man kontakt med kapteinen på Visborg som er på vei inn mot havnen i Bergen. Motorene snerrer og baugen løfter seg da båtene tar opp jakten. RIB-en suser opp til lasteskipet, og spesialsoldatene klatrer opp skipssiden med mannskapene om bord som tilskuere. – Det er akkurat som på film, sier en av matrosene som kikker over rekka. MJK har siden august 2013 stått » MARS 2014 25 aktuelt › ! RIB står for Rigid Inflatable Boat. Båten kalles også RHIB: Rigid Hulled Inflatable Boat. «Heldigvis glemmer man dagene hvor man ligger timevis og hakker tenner» Sjefen for spesialbåtoperatørene STIGE: Det tar bare sekunder fra RIB-en kommer susende til entringsstigen er festet over rekka. TRE PÅ BÅT: RIB-en har normalt et mannskap på tre: cox (styrmann), navigatør og skytter. Alle spesialbåtoperatører får utdanning i å stå bak roret på noen av de raskeste fartøyene i Sjøforsvaret. på nasjonal beredskap som bistand til politiet. Denne beredskapsstyrken er sammensatt av marinejegere, spesialbåtoperatører og stab. Samme år var båtskvadronen med på operasjon Ocean Shield hvor de jobbet med antipiratoperasjoner fra fregatten Fridtjof Nansen. – Lever dere i skyggen av marinejegerne? – Marinejeger er en merkevare som er bygd opp over 50 år. Vi har eksistert i underkant av ti. Det tar tid å bygge merkevare, men spesialbåtoperatør skal ikke være en konkurrent til 26 MARS 2014 marinejeger. Det er to forskjellige kategorier. Mange møter på opptak til Marinejegerkommandoen uten å ha hørt om oss. Likevel har søkermassen vår økt hvert eneste år. Verdens beste. Bordingsøvelsen avsluttes etter noen timer. På vei tilbake til Haakonsvern passerer soldatene hurtigruta i full fart og hilser til turistene på dekk. I likhet med Trollfjord har også båtskvadronen hele kysten som arbeidsplass. – Vi har seilt fra Bergen til Ramsund uten stopp. Det tok 19 timer i åpen RIB, sier sjef for båtskvadronen. Og når det gjelder ambisjonen om å være verdens beste på spesialbåtoperasjoner, er de godt på vei. – Når man har base i Ramsund med møkkaværet rett utenfor husdøra, så har man gode muligheter til å trene under krevende forhold. Det blir mange lange og kalde dager, men man sitter igjen med opplevelser og samhold man ikke får andre steder. Heldigvis er hjernen konstruert slik at man husker de gode opplevelsene best. Det er heller ingen ulempe å få operere de feteste båtene og delta på øvelser i mange land. – Å være spesialbåtoperatør er en livsstil, sier sjefen for spesialbåtoperatørene. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto. ARNE FLAATEN SIKRER: Spesialbåtoperatørene fortsetter oppdraget mens marinejegerne sikrer fartøyet. To dødsfall ■ Høsten 2005 omkom spesialjeger Rasmus Alme (25) under en bordingsøvelse i Oslofjorden. En RIB traff hekkbølgen til danskefergen i stor fart og kantret. Alme hektet seg fast i båten og ble liggende under vann. Han døde av drukningsrelaterte skader. ■ Vinteren 2011 mistet marinejeger Magnus Rubach Wendt (26) livet da personell fra MJK trente på bordingsoperasjoner mot KV Harstad. Rubach Wendt var på vei opp skipssiden da han falt 10-15 meter ned i en lettbåt. Han døde av skadene. MARS 2014 27 MAUKEN-UTSIKT: Med fjellene i Balsfjord som kulisse skal menig Terje Remmen nå kvalifisere seg til skarpskytter på nivå to. FOTO: ARNE FLAATEN aktuelt Skuddsikker Menig Terje Remmen skal bli skarpskytter. Men hadde ikke rørt et våpen før han kom til Skjold. Den første skarpskyttertroppen med vernepliktige blir nå utdannet på Skjold. Hele troppen består av 27 soldater og befal. Litt under halvparten er skarpskyttere, fem av dem vernepliktige. – Nei da, vi går ikke til skytterlagene for å rekruttere skarpskyttere. Det er faktisk ikke så vanskelig å lære folk å skyte. For eksempel er hukommelsestrening og observasjonsteknikk vel så viktig. Kursene våre viser også at mange har skjulte talenter når de får utfordringer og gis den rette utdanningen, sier major Sverre Dæhli, operasjonsoffiser i 2. bataljon. Fra Mosjøen. Telemark bataljon opprettet en skarpskyttertropp for to år siden, men den 28 MARS 2014 består av vervede. To av de kvalifiserte skarpskytterne på Skjold er menige kompiser fra Mosjøen: Jørgen Gullhav og Terje Remmen. De forteller om et relativt enkelt opptak, men desto mer krevende utdanning. – Ingen av oss hadde rørt et våpen før vi kom hit, men vi søkte oss til denne troppen. Testene var først fysiske, vi løp med sekk. Deretter var det orientering og meldingstjeneste. Vi synes det er tøft å være skarpskyttere, vi skal bare skyte presisjonsskudd. Og må være sikre på treff innenfor 500 meters distanse på første skudd, forklarer Gullhav og Remmen. De har idrettslinje på videregående skole som bakgrunn og ser på skarpskyting som en prestasjonsidrett. – Selv om vi løser få skudd, skjer det nok mer i vår tjeneste enn hos mange andre soldater. Vi skal jo være først inne og sist ute, sier Remmen, som har lært mye om å gjøre seg «usynlig» i lendet. De fem godkjente skarpskytterne på Skjold er foreløpig klassifisert i laveste grad. På vinterøvelsen i mars skal de operere som jegere, i selvstendige patruljer. Og til våren fortsetter skarpskytterutdanningen slik at de kan oppnå kvalifisering til nivå to. Da lærer de også å opptre parvis med spotter som hjelper til med å finne målet og beregne avstand og justere mot vind og prosjektilets bane mot målet. Fem nivåer. Det er spesielt motivasjon, fysikk og evner til å omsette teori i praksis som er viktig for skarpskytterne – i tillegg til feltutholdenhet. Skarpskytterne brukes gjerne som observasjonslag, sensorer og informasjonsinnhentere, altså jegertjeneste. De skal i strid «myke opp» og «ta ut» mål av høy betydning. Vernepliktige skarpskyttere kan få i oppdrag å finne viktige mål, men kan ikke som spesialsoldatene ta ut enkeltpersoner etter utseende. Å være «sniper» kan være belastende, det er gjerne den soldaten som er mest hatet av fienden. – Skarpskytterne kvalifiserer seg til fem forskjellige nivåer. Soldatene inne til førstegangstjeneste på Skjold kan nå nivå én og to – i en profesjonelle avdeling kan de starte utdanning til nivå tre. Det tar lang tid å utdanne gode skarpskyttere, derfor har vi heller ikke så mange av dem i Forsvaret, forklarer hovedinstruktør Alan Jensen ved Hærens våpenskole. Mentalt viktig. – Det er høy strykeprosent på skarpskytterkursene, sier Jensen. – Den mentale biten, med stress, fysisk form og lojalitet tar tid å trene – skytebiten er det enkleste. Nå bruker vi HK-417 med praktisk rekkevidde ut til 800 meter, så har vi 12,7 MØR ut til 1500 meter. I år kommer ny skarpskytterrifle i kaliber 3.38 som øker rekkevidden mot mål som er opp mot 1700 meter unna og er tenkt brukt av skyttere på nivå tre og oppover samt spesialister, påpeker kaptein Jensen. På Skjold har de tidligere hatt et lag med skarpskyttere. Når det nå er en tropp, betyr det en større ressurs bataljonen kan bruke – for oppklaring og informasjonsinnhenting i et område. I tillegg kan de påføre fienden betydelige tap. – Det blir en tilleggskapasitet med presis ild – også befalet er skarpskyttere. Når gutta nå går videre til nivå to, blir det også spottertjeneste. Du er avhengig av en god spotter for å skyte bra, forklarer troppssjef Torjus Solheim i Kavalerieskadronen. TORBJØRN LØVLAND MARS 2014 29 aktuelt «BJERKVIKING»: – Dette er nok forsvarsburgeren med stor F, sier kapteinløytnant Geir Magne Trøyterud (t.v.) og kaptein Oddbjørn Dalsbø som jobber ved HV-16 staben i Bjerkvik. ØVELSESMATEN 30 MARS 2014 Under årets vinterøvelse regner Det lille kjøkken i Bjerkvik med å servere 900 hamburgere – hver dag. » MARS 2014 31 aktuelt ›› vinterøvelsen MOBILBURGER: Hamburgere ble tidligere kjørt ut til sultne soldater i felt. – Det var mye moro. En gang smuglet jeg også marinejegere på overlevelseskurs, sier Asbjørn Olsen. Årets vinterøvelse TO GENERASJONER: – Under vinterøvelsene står det tett med stridsvogner utenfor gatekjøkkenet, forteller Rudi Olsen (t.v) som serverer hamburgere sammen med faren Asbjørn Olsen. – Vi får vanligvis en ekstrainntekt på en halv million kroner. Under vinterøvelsen står det ofte soldater i kø helt ut av inngangsdøra som venter på å kjøpe hamburgere. Enkelte dager har vi solgt nok «bjerkvikinger» til å fore en hel bataljon, forteller Asbjørn Olsen, innehaver av Det lille kjøkken. Bjerkvik. Gatekjøkkenet er plassert midt i det som ofte omtales som Nord-Norges største veikryss. Med mye militærtransport gjennom tettstedet har det blitt et naturlig stoppested for soldater på øvelse. De siste 30 årene har de fleste soldatene nord for polarsirkelen stiftet bekjentskap med «bjerkvikingen». – Dette er Forsvarsburgeren med stor F. Folk kjører over 80 km en vei fra Harstad eller Narvik for å spise her, forteller Geir Magne Trøyterud og Oddbjørn Dalsbø. Begge jobber som operasjonsoffiserer i staben 32 MARS 2014 til HV-16 bare et steinkast unna. Nå har de tatt plass ved et av bordene. I hendene har de 155 gram med kjøtt rammet inn av to brød. De tar en bit, og den sprøstekte løken knaser mellom tennene. Han pleier å legge vinterøvelsen inn i årsbudsjettet. Døgnåpent ble også vurdert, men han har nøyd seg med å tøye åpningstiden litt ut over natta når det er behov for det. Flaggskip. I Bjerkvik står Rudi Olsen og pro- Dobler bemanningen. Det er ikke bare Det lille kjøkken som tjener godt på vinterøvelsen. I Harstad trekkes Grillbua på havna frem som populær blant soldater. Og på Setermoen dobler Esso bemanningen. – Vi dobler omsetningen på drivstoff og kanskje tredobler på varm mat, sier stasjonsinnehaver John Hanstad. – Vinterøvelsen har veldig mye å si for oss i en ellers rolig periode på året. Mars er jo ellers lavsesong. Soldatene spør etter varm mat, brus og godterier. Det går også litt ekstra drivstoff, både til nordmenn og utlendinger, men der er jo ikke fortjenesten så stor, sier Hanstad. duserer hamburgere i ekspressfart. En gruppe britiske soldater venter. – «Bjerkvikingen» er flaggskipet. Jeg tror den står for nærmere 90 prosent av salget, sier han, og holder frem tallerkener med hamburgere og gyllenbrun pommes frites. Under vinterøvelsen svetter fem medarbeidere over stekeplatene. Likevel hender det at køen strekker seg ut av lokalet. – Det er ikke noe problem for soldatene har god kødisiplin. Soldater er drømmekundene. Det er ikke noe dilldall. Alle skal ha det samme, og det er ikke snakk om at de ikke liker noen av ingrediensene. Uten Forsvaret hadde nok omsettingen vår sunket med 25 prosent, sier Rudi Olsen. Bestselger. Den noe utradisjonelle oppskriften ble til ved en ren tilfeldighet. En kunde kom innom for mange år tilbake. På burgeren ville han ha salat, dressing, bacon og ost toppet med mye sprøstekt løk. – Vi omsetter 14 tonn burgere i året til en verdi av 17 millioner kroner, forteller Asbjørn Olsen, som tidligere jobbet i Forsvaret som assisterende kjøkkensjef på Setermoen. Nå har sønnen Rudi tatt over den daglige driften. – Spiser dere ofte selv «bjerkvikingen»? – Ja hva ser det ut som, ler Rudi Olsen, og klapper seg på magen. Marinejegere. I tillegg til at forretningen går på skinner når soldater rykker inn om ■ 16 000 soldater fra 16 nasjoner deltar. Sverige er største ikke-norske bidragsyter (1500 deltakere). ■ Øvingsområdet vil primært finne sted i Evenes-Bjerkvik-Setermoen-Bardufoss med tilstøtende svensk territorium samt norsk kystlinje. ■ Feltperioden starter 12. mars og varer i ei uke. I forkant av feltøvelsen vil det bli gjennomført en skarpskyting i Setermoen skytefelt hvor hele Brigade Nord, med støtte fra Luftforsvaret, vil delta. ■ På sjøsiden deltar flere utenlandske fartøyer, deriblant elementer av den norskledede Standing Nato Maritime Group 1, som er en av Natos to stående fregattstyrker. ■ Mer enn 1500 spesialstyrkesoldater fra flere land deltar. De vil i all hovedsak operere ut fra Evenes. vinteren, mener Asbjørn og Rudi Olsen at det også er en opplevelse å jobbe under øvelsene. – Det har vært krig midt i sentrum. Når jeg kikker ut av vinduet, har det stått rekker med Leopard-stridsvogner parkert rett utenfor. En gang hørte vi også tramping på taket. Det var svenske soldater som hadde lagt seg i skjul bak reklameskiltet vårt for å spionere på trafikken, sier Rudi Olsen. Tidligere solgte de også hamburgere ute i felt – fra en gammel sykebil malt i kamuflasjefarger. – Vi fylte bilen med hamburgere og kjørte rundt. Soldatene kom løpende fra snøskavlene for å kjøpe mat. Når vi ble stoppet av vaktene som ba om passord, svarte vi bare «bjerkviking». Men det ble også mange bomturer. En gang kjørte vi ut 150 menyer. Da vi kom fram, hadde alle soldatene løpt til skogs fordi fienden gikk til angrep, sier Asbjørn Olsen, og humrer. – Jeg har også drevet hemmelig transport av marinejegere på overlevelseskurs i den bilen! Opplevelse. Ved bordet er kapteinløytnant Trøyterud og kaptein Dalsbø ferdig med måltidet. De er innom en gang i måneden. Men under vinterøvelsene holder de seg langt unna. – Jeg har måtte snu i døra fordi det er så mye folk, sier Dalsbø. – For noen år tilbake fikk jeg høre fra en amerikansk offiser at «bjerkvikingen» var hans beste opplevelse fra vinterøvelsen, sier Asbjørn Olsen. – Det er god motivasjon for å fortsette å lage burgere. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MARS 2014 33 ILLUSTRASJON: ODDMUND MIKKELSEN dokument Major Roy Hugo Kvien er 60, oberstløytnant Bengt Lundberg 62. Men bare en av dem får lov til å jobbe i uniform. FOR GAMMEL FOR FORSVARET 36 MARS 2014 » MARS 2014 37 Jeg vil ikke kalle meg pensjonist. Derimot må jeg kanskje for første gang på 35 år skrive en jobbsøknad ROY HUGO KVIEN (60), major FOTO: TORBJØRN LØVLAND dokument ›› aldersgrense «Kona mi er to år yngre enn meg. Jeg vil at vi skal bli pensjonister samtidig» BENGT LUNDBERG (62), oberstløytnant » – Tjena, Bjørn! En mann løper forbi. Oberstløytnant Bengt Lundberg hilser. Bjørn er en kollega, forteller Lundberg. Sivilt tilsatt i det svenske forsvaret, 65 år gammel. Lundberg er 62 og ikledd feltuniform. Han jobber i Forsvarets internrevisjon. Vanligvis går han i kontoruniform, men har tatt på seg feltjakka for fotografen. En gang var Gärdet på Djurgården i Stockholm et stort øvingsområde, men det har ikke vært i militær bruk på minst 50 år. Nå er det et populært sted å trene. Ei 2,5 kilometer lang skiløype går gjennom parken. Selv pleier Lundberg å jogge. Som militær er han pålagt å trene tre timer hver uke. – Jeg kuttet ut halvmaraton da jeg ble 60! – Nå løper jeg som regel her to ganger i uka, i tillegg tar jeg med kona på Friskis og Svettis. Bengt Lundberg kunne gått av med pensjon for ett år siden. Han valgte å fortsette. – I Sverige har vi en regel som sier at du har rett til å jobbe til du er 67 – uansett hvilken aldersgrense din arbeidsgiver har satt. Den regelen gjelder også offiserer. – Hvorfor valgte du å bli? – Fordi jeg trives. Jeg føler at jeg blir satt pris på. Og jeg vet at det jeg gjør, betyr noe. Skulle jeg ha byttet jobb, måtte jeg hatt noe annet å gå til – som 38 MARS 2014 er morsommere enn det jeg gjør i dag, sier han. – Jeg hadde i alle fall ikke lyst til bare å gå hjemme. Kona mi er to år yngre enn meg. Jeg vil at vi skal bli pensjonister samtidig. Indre Troms. Med utsikt mot Istindene prøver major Roy Hugo Kvien å få personellkabalen til å gå opp i Afghanistan. Han har gitt en rørlegger beskjed om at stillingen han var tiltenkt, er trukket. Han trenger imidlertid en elektriker. Samtidig forbereder Kvien seg på å slutte i Logistikbase land på Bardufoss. Han kan bare jobbe ut februar måned, som 60-åring har ikke Forsvaret lenger plass til ham. – Det er kanskje greit å slippe yngre krefter til, sier han. – Jeg har brukt tid på å forberede meg, så pensjonisttilværelsen kommer ikke brått på. Men det er jo litt rart å rydde i e-poster og slette brukerprofilen. Fra 6. mars er jeg ute. Identifikasjonskortet må leveres inn, i stedet må jeg søke om et pensjonistkort. Men jeg vil ikke kalle meg pensjonist. Derimot må jeg kanskje for første gang på 35 år skrive en jobbsøknad! Alder. Bengt Lundberg får lov til å jobbe i uniform. Det gjør ikke Roy Hugo Kvien. I dag er aldersgrensen for yrkesoffiserer i det norske forsvaret 60. I tillegg spiller 85-årsregelen inn: Med minst 28 års tjeneste – som de aller fleste i Forsvaret har – kan yrkesoffiserer gå når de fyller 57. Samtidig betyr aldersgrensen at du ikke kan fortsette som offiser etter at du har blitt 60. Er du for gammel, må du slutte. Arbeidsminister Robert Eriksson vil gjøre noe med begge deler. Derfor kommer en gjennomgang av særaldersgrensene i de uniformerte yrkene, deriblant Forsvaret. – Jeg vil at alle i arbeidslivet skal ha samme aldersgrense for å gå av med pensjon, sa Robert Eriksson i januar. Han ønsker ikke å bli intervjuet i F, men sier at det er tidlig i prosessen. I Kompetansemeldingen til Forsvaret, som kom i fjor, står det at detet er grunnlag for å vurdere yrkesbefalets særaldersgrense på 60 år». Meldingen peker også på hva yrkesbefal over 60 år kan brukes til: Erfarne yrkesbefal på 60 år besitter tung kompetanse som Forsvaret og samfunnet ellers kan nyttiggjøre seg. Så lenge Forsvaret sikrer seg ungt faglig dyktig personell ved operative avdelinger … vil eldre yrkesbefal kunne ivareta andre funksjoner, eksempelvis innenfor forvaltning, planlegging, ledelse og styring. (Kompetansemeldingen, 2013) » MARS 2014 39 dokument ›› aldersgrense – Opphev grensene – Arbeidsmiljøloven forbyr forskjellsbehandling på grunn av alder, men det er en rekke unntak fra forbudet, forteller nestleder Elisabeth Lier Haugseth i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). I forsvarspersonelloven gis det generelt unntak fra arbeidsmiljølovens forbud mot forskjellsbehandling på grunn av alder, sier hun. – Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om de forskjellige aldersgrensene bør opprettholdes. Vi har pekt på behovet for å gjennomgå de forskjellige aldersgrensene som finnes i arbeidslivet. Forsvarets seniorforbund mener særaldersgrensen i Forsvaret må oppheves. Årsaken er at dagens unge kan tape stort på pensjonsreformen. – Er du 30 år i dag, må du regne med å jobbe elleve år og to måneder lenger enn 60-åringen som er født i 1943 gjorde for å oppnå samme pensjonsutbetaling på 66 prosent. Gjør man ikke det, vil pensjonen ende opp på litt over 50 prosent, sier nestleder Karl O. Bogevold i Forsvarets seniorforbund. – Da nytter det ikke med en aldersgrense på 60 år. Dessuten tror jeg mange kan gjøre nytte for seg etter at de har passert 60, mener Bogevold. FOTO: TORBJØRN LØVLAND » Ikke diskriminerende «Det er flere offiserer som ville sluttet hvis det ikke var mulig å pensjonere seg ved 57 års alder» «Jeg frigjør heller tid for andre, og dette er jo ikke noen karrierestilling akkurat» HEIDI KRØKE (52), kommandørkaptein STEIN AARBOGH (70), kaptein – Vi ser ikke på særaldersgrensen i seg selv, sier kommandør Lars Arne Aulie (bildet). Han leder prosjektgruppa i Forsvarsdepartementet som jobber med ny personell- og befalsordning. Den legges frem på høring til høsten. – Men i forslaget til ny befalsordning må vi ta hensyn til en eventuell heving av aldersgrensen. Derfor ser vi på hva en høyere grense kan bety. – Hva kan det bety? – Det er for tidlig å si. Så langt i prosessen er vi ikke kommet. – Men vi ønsker at tilsetting i Forsvaret ikke styres ut i fra hvilken kategori du har, men hvilken kompetanse du har. Det betyr blant annet at vi kommer til å vurdere aldersgrensen for det som i dag er avdelingsbefal. I dag er den på 35 år. Pensjon. På Sjøkrigsskolen i Bergen er auditoriet fullsatt av militære og sivile ansatte som gjerne vil høre det glade budskap om pensjonsrettigheter. «En gullpakke for mange», sier Tone Westgaard i Statens pensjonskasse om særaldersgrensen i Forsvaret. Du kan gå som 57-åring, men fortsatt jobbe i det sivile. Da er det kanskje ikke så rart at skepsisen mot 40 MARS 2014 å heve særaldersgrensen også er stor. – Fjerning av særaldersgrensen vil bli helt uhåndterlig for Forsvaret, tror kommandørkaptein Heidi Krøke (52). – Jeg ser rett og slett ingen fordeler. Så lenge vi er styrt på årsverk, vil det føre til en forgubbing. Og det er flere offiserer som ville sluttet hvis det ikke var mulig å pensjonere seg ved 57 års alder, sier Krøke, som jobber i Sjøforsvarsstaben. – At særaldersgrensen foreslås fjernet, kan jeg forstå, sett i et samfunnsperspektiv. Men det er et mye større behov for yngre offiserer. De vil bli hindret i å avansere hvis eldre offiserer sitter der som en «propp». Krøke har vært i Sjøforsvaret siden 1980. Hun jobbet i det sivile i halvannet år, men kom tilbake. – Da jeg vurderte Sjøforsvaret på nytt, var det at man kan gå av tidlig, del av vurderingen, sier hun. Slik tenker også orlogskaptein Torolf Eide (46). Fra ganske tidlig i karrieren har han kalkulert med at han kan gå av med pensjon fra 57 års alder. – Jeg støtter ikke forslaget om å fjerne særaldersgrensen, det ville være å ta bort en høyt verdsatt valgfrihet. Folk i Forsvaret yter mye og må få noe igjen i andre enden, sier Eide (bildet), som leder Sjøforsvarets sikkerhetsavdeling. Han tror mange militære er enige med ham. Det er i alle fall kapteinløytnant Audun Røgeberg (38). – Vi utfører en spesiell jobb for samfunnet. Sånn sett burde Forsvaret fortsette å stå i en særstilling. Røgeberg (bildet) er personelloffiser ved Ramsund orlogsstasjon. – Noe av det som tiltrakk meg med Forsvaret, er svært variert arbeid. Man kan skifte stillinger mange ganger i samme organisasjon. I dag trives jeg godt i jobben, men jeg kan tenke meg å gå av når jeg er 57, sier han. – Samtidig synes jeg muligheten skal være der for å fortsette og jobbe for de som har ønske om og evne til å gjøre en videre innsats. I skytefeltet. I Hundtorp leir i Bardu viser kaptein Stein Aarbogh hvordan bestillinger av skytebaner og ammunisjon registreres. – Etter å ha jobbet med dette i 30 år bør jeg jo kunne det, sier han. I ti år har 70-åringen jobbet som skytefeltkoordinator – på pensjonistvilkår. – Er du et levende bevis på at særaldersgrensen er satt for lavt? – Det er litt som du ser det. Jeg syntes det var trist å slutte da jeg ble 60. Jeg tok en pause, men begynte med blindgjengerrydding den samme sommeren og hjalp de allierte etter hvert. Så trengtes det hjelp da noen i skytefeltadministrasjonen dro til Afghanistan, og nå er jeg her i 60 prosent stilling. Jeg jobber gjerne full dag, men med lang sommerferie. Jobben er mest her på kontoret, jeg er lite ute, forteller Aarbogh. – Jeg liker å jobbe. Jeg administrerer skytefeltet. Og jeg føler ikke jeg fortrenger yngre krefter. Jeg frigjør heller tid for andre, og dette er jo ikke akkurat noen karrierestilling. Han bruker uniform fordi han synes det blir rart å opptre i sivil i et typisk militært miljø. Ikke minst når han som liaisonoffiser skal samarbeide med utenlandske styrker – et oppdrag han har fra Forsvarets operative hovedkvarter. Mens vi er på kontoret hans, ringer det både norske og britiske kolleger. Men Aarbogh vil likevel beholde aldersgrensen slik den er i dag. – Forsvaret har jo ingen steder å putte de eldre, og du bør være i noenlunde bra fysisk form – og ha et klart hode. Slike pensjonistjobber som det jeg har, gir begge parter handlingsfrihet, nå tar vi et halvt år av gangen. Til sommeren blir kona mi 67, hun jobber i Forsvarsbygg og har sagt seg villig å stå ut året. Kanskje jeg også snart bør begynne å trappe ned? Ville fortsette. I Indre Troms er også Terje Nyberget (bildet) (61). Han avsluttet karrieren i fjor, som oberst. – Jeg ville fortsatt om det ikke hadde vært for at grensen er 60. Jeg tror tre av fire offiserer ville klart å stå noen år ekstra i en aller annen funksjon. Når det kommer til stykket, er det nok noen som er interessert i det også, sier Nyberget. De siste månedene i Forsvaret gikk han i et prosjekt på pensjonistvilkår. – De første ukene var det greit å ha helt fri. Men jeg føler jeg ennå har mye å bidra med, og vil vel komme i gang med noe etter hvert. Men det blir utenfor Forsvaret. Nyberget hadde en periode for Fremskrittspartiet på Stortinget og er aktiv i Høyre. Han tror særaldersgrensen vil bli endret. – Jeg tror det vil skje i løpet av noen år – det vil også være fornuftig med økt levealder og kanskje også høyere generell pensjonsalder. Men det må gjøres på en fleksibel måte slik at både arbeidsgiver og arbeidstaker har alternativer. Kanskje la 85-årsregelen stå? Da kan de som vil, fortsette. For eksempel er det hele tiden prosjekter og materiellanskaffelser i Forsvaret hvor folk med operativ bakgrunn kan brukes. Ønsker ikke endring. Ni av ti i politiet og Forsvaret vil ikke fortsette etter fylte 60 år. Det viser en FAFO-rapport fra 2005. Eivind Solberg (bildet) i Befalets Fellesorganisasjon er ikke overrasket. – De ansatte ser seg best tjent med dagens løsning, sier han. Solberg er likevel positiv til en diskusjon rundt behovet for særaldersgrense. – Robert Eriksson ønsker – og jeg har spurt ham selv – en gjennomgang og diskusjon om hva behovet for særaldersgrense er. Det er en tilnærming vi støtter, sier Solberg. – Det betyr ikke at særaldersgrensen vil bli borte, heller ikke for befal. Men en gjennomgang vil avdekke hvorfor man har en slik ordning og hvorfor man trenger den i fremtiden. – Trenger man den? – Vi mener at det er veldig lite som har endret seg siden særaldersgrensen ble innført. Mange befal opplever tjenestemønsteret og belastningen som svært tøff. Flere har vært i internasjonale operasjoner. Jeg ville kanskje heller sagt at behovet er større i dag enn da ordningen ble innført, sier Solberg. – Det som imidlertid kan bli aktuelt, er en større grad av differensiering. Evnen til å » MARS 2014 41 dokument ›› aldersgrense FOTO: TORBJØRN LØVLAND Når kan du gå av med pensjon? 411 4 5522 556 6 60 åårr 633 å 6 årr g lo ro eo * et * er sm at lyg F St r de ol nh Re et rk ve st Ky en rg so om et al rk in ve im ne Kr et ba rk rn ve Je st ar og ftf ag Lu ed lp l ia el es on Sp ers rp eie pl ke Sy 770 0å årr r eie pl pe el Hj . dm ra eie i pl r ke ke m Sy sta hje g s ra ap pd s k Op red e ./b m fa rs de n al ate s. st ak i M se e en gr rens nell g o rs rs de p e Al l se e rh se fo en ør gr åf r s sj de es A l yr k Alminnelig grense arbeidsmiljøloven 7755 å årr Or g. t il l it sv Fe al ng gt se l s Fø be rs te tjen Ov betj t e er be nt* tj e nt * Fy sio te Fl rap yg eu er ** t Am bu l Br anse an s nv jåfø re Dy esn r e kk er t i n Po st r l it ib u k t ø et je n r Fo rs va t* re t* K op orsa er ng ae e n r, 4 S op olos er an ae ge n r, B op alle er ttd ae an n se r, Pensjonsalder i Norge er 70 år. Penssjonsreformen fra 2011 gir mulighet til å jobbe helt eller delvis til fylte 75 år samtidig som man tar ut pensjon. Avvtalefestet pensjon gir anledning til å gå av som 62-åring. Andelen arbeidende mellom 55 og 74 år var om lag 50 prosent i 2011. A *I Forsvaret og politiet praktiseres 85-årsregelen. Den sier at hvis du har tjenesteg jort i 28 år, kan du gå av ved fylte 57 år (57+28=85). For mange er derfor den reelle aldersgrensen 57. 6 677 6 655 å årr e ** 60 år de dersom rsom det er en person person i cocpit, cocpit, 65 år de dersom rsom de er to. to. Kilde: Kilde: FAFO, FAFO, 2005 og 2008 » utøve arbeid er individuell. Derfor må det også være behovet for arbeidsoppgavene som bestemmer hvor lenge og hvor mye du skal jobbe. Ny karriere. – I Sverige får vi lov til å jobbe lenger, men vi er ikke så mange som gjør det, sier Bengt Lundberg i Stockholm. – Vi var 19 i mitt kull, det er bare jeg som er igjen. Den siste som gikk av, var tidligere forsvarssjef Håkan Syrén. Lundberg er en av 120 svenske offiserer som jobber videre i Forsvaret etter at de har fylt 61 år. Det betyr at de utgjør 1,3 prosent av det totale antallet offiserer. – Hva gjør dine tidligere kolleger i dag? – Mange jobber som konsulenter eller innenfor ledelse. Men det er også enkelte som kjører buss eller taxi. Og så er noen hjemme. – Hvorfor velger ikke flere å fortsette? – Du tjener ikke på det. Og så er det kanskje ikke alle som trives? Mange pendler, det kan være en belastning. Mitt inntrykk er at det er to type offiserer som går av tidlig. De som har en sivil karriere å gå til, og de som ikke trives. Jeg synes det er trist hvis mange ikke trives. Kystartilleristen som har gått over til revisjon, trener gjennom jobben, men slipper å gjennomføre fysiske tester. 42 MARS 2014 – Jeg synes det er feil å bruke alder for å vurdere om du har kompetanse som Forsvaret trenger. Jeg kjenner en kommandør ved hovedkvarteret som er 65. Han løper mila på 52 minutter. Og det er mange steder Forsvaret kan dra nytte av erfaringene til en som er over 61. – Hva kan du bidra med som 62-åring? – 44 år i Forsvaret. Jeg har et bredt kontaktnett og kjenner miljøet. Og tror jeg det er positivt for min sjef at jeg har passert 61. Jeg er så gammel at jeg kan si hva jeg vil – til hvem jeg vil, sier han. – Jeg hører noen ganger politikere si at Forsvaret må bli kvitt «kjøttberget» – med referanse til eldre offiserer. Men det kan ikke være slik at man skal vurderes ut i fra hvilket år man er født. En 50-åring kan være mer egnet i strid enn en 30-åring. Og i noen kulturer er det en fordel å være litt opp i åra. Ta Afghanistan, for eksempel. Hvis du skal være mentor for en afghansk brigadesjef, må det være mye bedre å være 50 enn 35. Andersen begynt som ukependler. – Da jeg var så gammel som Espen, hadde jeg ingen tanker om det å bli pensjonist, jeg tror heller ikke den lave aldersgrensen har noe å si for rekrutteringen til offisersyrket. Om muligheten hadde vært der, ville jeg kanskje fortsatt ett år eller to til. Det hadde ikke vært noe problem i denne stillingen. Jeg kunne jo også gått da jeg var 57, sier han. – Men samtidig må det sies at offiserer har et yrke som er hektisk. Du bytter stilling hyppig, og du må ha god fysikk for å reise utenlands. Det er ikke for ingenting at FN har 55 års aldersgrense, understreker Kvien. Selv er han utdannet i teknisk bransje etter at han kom inn i luftvernet som grenader. – Vi etablerte oss med eget hus i 1995, og det er ti år til kona kan gå av med pensjon, så jeg får vel også finne meg en jobb de nærmeste årene. Men det må bli noe som jeg fullfører hver dag, ikke noe med oppfølgings- eller lederansvar. Kanskje ender jeg opp som sjåfør eller butikkansatt, sier Kvien. Vil jobbe. I lokalene på flystasjonen på Bardu- foss er Roy Hugo Kvien i full gang med å lære opp orlogskaptein Espen Andersen (37). Han skal ta over jobben til Kvien. Og mens Kvien har bodd det meste av livet i indre Troms, og hatt arbeidsplassen i nærområdet, har Bekymret. Det er lenge til Sille Houge-Thiis Skjoldal (bildet) (38) i Sjøforsvarsstaben skal ta stilling til når hun vil gå av med pensjon. Hun synes det er vanskelig å se for «Jeg har takket nei til å fortsette på pensjonistvilkår i Forsvaret, for jeg ønsker ikke å fortrenge yngre krefter» ROY HUGO KVIEN (60), major seg hvilke konsekvenser en heving av aldersgrensen kan få for henne personlig, men er bekymret på Forsvarets vegne. Hvor skal vi gjøre av alle, ikke bare de eldre, men også de yngre? Alder vil i for stor grad komme til å telle for om man avanserer i gradene, mens det er kompetansen som burde bety mest. Hvis særaldersgrensen fjernes, bør man tenke nytt med tanke på hvordan hele organisasjonen er bygget opp, sier orlogskapteinen. – Mange i Sjøforsvaret har hatt en tøff arbeidsbelastning de siste årene og trenger å vite at de kan slutte ved 57 års alder. Uten det alternativet tror jeg flere vil slutte i 30-årene. «Friskis og Svettis». – Å få lov til å jobbe lenger – som militær – er ganske nytt i Sverige. Min far måtte gå da han var 61, forteller Bengt Lundberg i Stockholm. – Ville han fortsatt hvis han fikk lov? – Ja! Han endte opp med å være frivillig i 30 år i stedet. Han var blant annet med å restaurere gamle kanoner. Hvor lenge Bengt Lundberg kommer til å jobbe i det svenske Forsvaret, vet han ikke. – Jeg blir så lenge jeg har noe å bidra med, sier han. – Når jeg går av, skal jeg fortsette å nyte livet. Kanskje reise litt mer, være sammen med barnebarn. Og jeg skal fortsatt gå på Friskis og Svettis med kona mi. – Men da går vi på dagtid! Isfiske. – Jeg er nok ikke typen som ender opp i godstolen eller på Domus-kafeen, sier Roy Hugo Kvien på Bardufoss. – Først har jeg en del ting hjemme som jeg tenker å få unna. Jeg skal drive litt isfiske og være mer bestefar. Kanskje er jeg i ny jobb til høsten, sier han. Kvien er aktiv i Norges Offisersforbund, det har han tenkt å fortsette med. Og han sykler mye, så han vil helt sikkert sykle innom flystasjonen også. – Men jeg vil vokte meg mot å bli en syvende far i huset! GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no PAAL RAVNAAS pr@fofo.no OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Særaldersgrense ■ Ti prosent av alle statlige ansatte har et yrke med særaldersgrense. Tre prosent har en aldersgrense på 60 år. Dette er i hovedsak militært befal og polititjenestemenn. ■ Uniformert personell i Forsvaret har særaldersgrense fordi det stilles krav om spesielle fysiske og psykiske egenskaper for å kunne utføre arbeidet tilfredsstillende. ■ Hver tredje politimann, brannmann, fengselsbetjent eller offiser er ansatt i stillinger med normalarbeidstid. ■ Ansatte i uniformerte yrker er i større grad utsatt for arbeidsulykker med påfølgende sykefravær. De samme ansatte er i større grad også utsatt for vold og trusler om vold. ■ Polititjenestemenn, brannmenn, fengselsbetjenter og offiserer har færrest helseplager, er minst syke og lever lengst. Uførepensjonering er så godt som fraværende. ■ Fra det øyeblikk de har rett til å gå av med pensjon (57 år), går 70 prosent av alle politimenn av. I Forsvaret er tallet lavere. Der går en av tre av. Omtrent en av tre i Forsvaret velger å jobbe til de er 60. ■ Bare én av ti gir uttrykk for at de ønsker å stå lenger i jobben enn aldersgrensen tilsier. Drøyt halvparten av de som går av kombinerer tjenestepensjon med fortsatt arbeid. Det begrunner de med at de er i god helse og har funnet en interessant og givende jobb. Kilde: FAFO, 2005 og 2008 Aldersgrense i Sverige ■ Pensjonsalderen for svenske yrkesoffiserer er 61 år. Svensk lov tilsier at du har rett til å jobbe til du er 67. Det betyr ikke at du nødvendigvis blir satt til å jobbe der du var da du fylte 61. Det svenske forsvaret bestemmer. ■ Svenske offiserer er også beskyttet av diskriminerings- og likestillingsloven. Den definerer alder som diskriminering – på linje med kjønn, etnisk bakgrunn, seksuell legning og funksjonshemning. ■ Det pågår et arbeid på regjeringsnivå for å heve aldersgrensen. Et forslag er å heve aldersgrensen for når man kan gå av med pensjon fra 61 til 63 år og aldersgrensen for å fortsette og jobbe fra 67 til 69 år. MARS 2014 43 Georg Jokstad om: frykt livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. ■ Pensjonert orlogskaptein Frykt som våpen Sett at jeg som offiser i Forsvaret hadde begynt å skyte rundt meg med mine meninger? Helt hypotetisk, selvfølgelig. Skyte med frykt som våpen? Skyte på de jeg har under meg. Skyte i hytt og vær. Skyte til alle tider og i alle retninger. Skyte med skarpt og sikte nøye. Sikte på dem jeg ikke liker, på dem som har meninger jeg ikke liker. Sikte på dem jeg har makt over. Skyte på de ubevæpnede som ikke har ukultur nok til å gjøre det samme. Skyte for å stoppe, skade og påvirke. Dersom jeg ikke hadde hatt vett nok til å stoppe selv, så ville jeg vel blitt stoppet straks og strikt? Jeg har jo overordnede, kolleger og venner som vil meg vel? «Gi deg, Georg, se deg i speilet, ser du ikke hva du gjør, hører du ikke hva du sier, ser du ikke den skade du forårsaker?» Det kunne de spurt. Burde de spurt, dersom jeg var på ville veier. Før det var for sent, før jeg hadde skadet både andre og meg selv. «Frykten er mitt våpen» het en roman jeg leste for lenge siden. Frykt er fort- satt et hyppig benyttet våpen. Fryktvåpenet brukes på steder man gjerne ikke hadde trodd det skulle forekomme – til og med i dannede kretser og på de fleste nivåer, men mest ovenfra. Dersom min sjef (igjen, helt hypotetisk) hadde kjeftet meg opp så det sang rundt ørene, for den minste ting, sent og tidlig og i alle slags situasjoner. Dersom min sjef hadde et ustyrlig temperament og viste ubarmhjertig uforutsigbarhet i sin omgang med sine medarbeidere, ja, da hadde jeg blitt redd ham eller henne. Skikkelig redd, med en følelse av frykt og forakt. Da hadde jeg stivnet til hver gang sjefen ringte eller jeg kjente igjen ganglaget. Da hadde jeg brukt våkne timer til å forsvare meg eller skaffe ryggdekning. Og jeg hadde brukt nattlige timer til å kjempe med mørke og farlige tanker. Timer og dager av mitt liv. Kanskje sågar måneder og år. bagatelliseres, men det er den skadelidende som har rett til å definere om det er mobbing han eller hun er utsatt for. Ingen andre. Og få andre har innsyn i hva vedkommende har i bagasjen fra før. Det gjør dette til en meget farlig lek. Mobbing koster samfunnet milliarder av kroner hvert år på grunn av jobbfravær og uførepensjon som kolleger og sjefer er ansvarlige for. En ting er hva det gjør med dem som rammes. Det gjør også noe med de som rammer. De avhumaniseres. De utvikler seg til monstre som alle er redd. Monstre selv en mor knapt kan elske. Monstre som må stoppes og veiledes eller sågar kjeppjages til skogs hvor andre farlige dyr ferdes. For de som skyter med skarpt ladet med frykt, skader også seg selv. De kan skade mer enn noen fortjener. Mer enn de kanskje selv fortjener. I organisasjoner som tillater frykt som våpen mot egne styrker, er det vondt og vanskelig å være. For den enkelte. Og for organisasjonen. Den kan bli hemmet og lammet. Den kan bli skadet og ute av stand til å fungere som den var tiltenkt. Den kan ta sin død av det. Det kan skje dersom våpenet lades med frykt og rettes mot sine egne. Denne påstanden har solid forankring i grunnleggende organisasjonsteorier fra samfunn vi liker å sammenligne oss med. I 1963 skrev Jens Bjørneboe det ironiske diktet «Ti bud til en ung mann som vil frem i verden»: Det første bud er ganske lett. De som er flest har alltid rett. Tenk alltid på hva folk vil si. Og ta den sterkestes parti. Og tviler du, så hold deg taus til du ser hvem som får applaus. Dersom sjefen min hadde brukt frykt som våpen, så hadde jeg trolig passet meg for å gjøre noe som kunne trigget kjeft og tilfeldige angrep. Da hadde jeg passet på egen posisjonering mer enn jobben. Fokus ville blitt egen overlevelse og velbefinnende. Jobbens behov måtte komme i andre rekke. Jeg ville tidd stille med anliggender som kunne skape diskusjon og avpasset synspunkter etter det som var ønskelig. Jeg ville gitt råd som egentlig var dårlige fordi egne behov ville kommet i første rekke. Jeg ville blitt et ja-menneske når jeg egentlig burde sagt nei. Jeg ville gjort vold på meg selv ved å bli utsatt for frykt. Utsatt for frykt som våpen. Slik lyder strofene. Ikke som ideelle råd, men som en ironisk beskrivelse av Mobbing er definert som når en person over tid er utsatt for negative handlinger og holdninger han ikke kan forsvare seg mot. Å være gjenstand for andres uberettigede kritikk på en slik måte at det skaper frykt, er ikke bare uakseptabelt. Det er farlig. Av de over 600 som tar sitt eget liv hvert år her i landet, er det et hundretall som gjør det på grunn av mobbing på jobb. Fordi de ikke orker å leve lenger under de forholdene de har i jobbsammenheng. Fordi andre påfører dem noe de ikke har godt av. Det kan være stadig urettferdig kritikk, overvåking, isolering, neglisjering eller kjefting. Mobbing er mer utbredt enn mange arbeidsgivere ønsker å vite. Mye bortforklares og Frykt som våpen mot ens egne er ødeleggende på så mange ulike felt. Vi vil Tenk nøye ut hva du bør mene. Det kan bli dyrt å stå alene. et sykt samfunn. En antihustavle, om du vil. Frykt som en del av organisasjonskulturen kan resultere i slike forhold. Hva det gjør med den enkelte, enten det er den rammede eller det er den som rammer, er alvorlig nok. Hva det gjør med en organisasjon som vi er glad i, og som vi vil være lojal overfor er en annen sak. Den vil ta skade av det. Den vil stoppe i utviklingen. Den vil vokse seg skakk og gale. Den vil kunne bli lammet i kritiske situasjoner. Den vil råtne på rot. Den vil ikke kunne levere slik den er forutsatt. Er det slik vi vil ha det? Er det slik vi fortjener det? ikke ha det slik. Vi fortjener det ikke og det må ikke være slik. Da må vi gjøre noe med det! Denne etiske betraktning er min begynnelse. Hvem tør være med på fortsettelsen? Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE 44 MARS 2014 MARS 2014 45 portrett Bor: Jessheim, Ullensaker Født: Trondheim Alder: 54 Sivilstatus: Gift, to barn Aktuell: Ny sjef for Forsvarsstaben Analytikeren Det sies at generalløytnant Erik Gustavson blir enda roligere under press. Men han liker å gå på ball. E n «typisk luftoffiser», sier de som kjenner generalløytnant Erik Gustavson. Litt stillfaren, hever sjelden eller aldri stemmen, men blir likevel hørt og oppnår respekt. Er diplomat, men med ryggrad; han står for det han mener. Under press blir han om mulig enda roligere og fokusert. Er analytisk og forutsigbar; «what you see is what you get» – han har ikke baktanker. – Er du en typisk luftoffiser? – Det kan jo være så mangt. Jeg tenker at det er typisk for luftoffiserer å være fleksible; det kjenner jeg meg igjen i. Som militær må man også være strukturert og målrettet. – Jeg var egentlig ikke så opptatt av fly, så det var litt tilfeldig at jeg havnet i Luftforsvaret, sier den nye sjefen for Forsvarsstaben. – Det ble befalsskolen fordi jeg ville ha noe mer ut av tiden i førstegangstjeneste. Flyinteressen må ha tatt seg opp hvert, i og med at han nå har vært i Luftforsvaret i hele sitt yrkesliv. Og får oppleve det som ikke er alle forunt i løpet av en forsvarskarriere: innkjøp av nye kampfly. – De nye F-35 kampflyene betyr ekstremt mye for hele Forsvaret, fastslår han. – Flytter dere til Ørland når de kommer, da? – Nå har vi slått rot her på Østlandet, da er det ikke så lett å bryte opp igjen. Stabssjefen tar i mot oss hjemme i eneboligen i Tidlig fikk han erfare verdien av god gruppe- Ullensaker, som han deler med kona Inger. Datteren Hilde (26), flyttet hjemmefra for sju år siden. Sønnen Anders (24) har også forlatt redet, men han er stadig hjemom. – Både gutte- og jenterommet står klare til barna kommer på besøk. Det er slik de vil ha det, forteller tobarnsfaren, mens vi sitter ved kjøkkenbordet. Om det var tilfeldighetenes spill som gjorde at Gustavson skulle komme til å ikle seg lyseblå uniform, kan diskuteres. Faktum er i hvert fall at faren hans også var luftmann, med jobb på Kjeller i mange år. Nabohusene var i tillegg fulle av andre luftoffiserer. Foreldrene var fra Trøndelag – en landsdel med lang luftforsvarshistorie – og det var der Erik Gustavson først så dagens lys. Familien flyttet imidlertid ganske raskt til Østlandet på grunn av farens jobb – og ble værende. Det hindret ikke Gustavson i å finne seg ei trønderjente – som ikke er militær. – Vi møttes da jeg tjenestegjorde på Ørland, der Inger kommer fra, forteller han. Det var den vanlige historien: Gutt 26 år møter jente 21 på dans på lokalet. Erik og Inger ble raskt et par og har holdt sammen siden. – Hvor lenge har dere vært gift? – Ja, hvor lenge er det? Gustavson må sjekke, han sender spørsmålet til kona som er i naborommet. – 26 år har det visst blitt! dynamikk – som del av en søskenflokk på fem, som vokste opp i leilighet sammen med foreldrene. Tre brødre på ett rom, mens de to søstrene delte et annet. – Vi var en sammensveiset enhet, men samtidig ulike. Vi var alle interessert i friluft, men jeg var nok den mest fysisk aktive, sier han. Med skogen, badevann og hoppbakke i nærmiljøet i oppveksten var det mange muligheter for atspredelse. Det gikk mest i fotball og skihopping. Nå for tiden er det løpeskoene som får kjørt seg. – Når man bor tett sammen slik, blir det jo også en nødvendighet å komme seg ut. Erik Gustavson benekter at han bevisst har formet sine to barn til å bli militære. Det er de uansett blitt – og begge er i Hæren. – Jeg har ikke forsøkt å styre deres veivalg, men at de valgte Hæren har jeg støttet fullt ut. «Hæren er en forsvarsgren i vekst, med mange muligheter», sa jeg til dem. Datteren er nestkommanderende i tropp i Kirkenes, mens sønnen er troppssjef ved gardeskolen i Elverum. – Det blir mye forsvarsprat når barna dine er hjemme? – Ja, det er ikke til å komme fra. Inger er heldigvis vant til det. » «Jeg var egentlig ikke så opptatt av fly, så det var litt tilfeldig at jeg havnet i Luftforsvaret» 46 MARS 2014 JANUAR/FEBRUAR 2013 47 portrett ›› Erik Gustavson Milepæler: 10 år: Går på Jessheim barneskole. Nest eldst av fem søsken. 20 år: Sersjant ved NIKE-batteriet på Ørland. Driver med skihopping. 30 år: Nestkommanderende for NOAH-batteriet på Bardufoss. Gift, en datter og sønn på vei. 40 år: Sjef for Luftvernbataljonen på Ørland. Dyrker friluftslivet, fisker på fjellet og i sjøen. 50 år: Sjef for norsk liaisonteam i Tampa, Florida. Vi skjønner at Gustavson ikke er en mann som strør rundt seg med store ord og svulstige formuleringer. Men barna har en egen plass i farshjertet. – Jeg blir både glad og rørt når de lykkes i noe, erkjenner han. I starten flyttet familien med, men etter hvert ble det enklere at han pendlet – slik det er for mange moderne forsvarsfamilier. Men i 2010 ble kona med på flyttelasset – denne gangen til Tampa i Florida. Der ventet stillingen som sjef for det norske liaisonteamet i Central Command. Herfra styrer det amerikanske forsvaret operasjonene i Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Asia. – Det var et interessant år. Jobben min var som en krysning av å jobbe på et hovedkvarter og være forsvarsattaché. USA var på den tiden engasjert i både Irak og Afghanistan – så aktiviteten var høy også i ledelseselementet i Tampa. Det sies at alt er større i Amerika og Gustavson fikk erfare at også dimensjonene i Forsvaret er ganske annerledes fra hva man er vant med i Norge. – Bare på flybasen MacDill, som er vertsbase for Central Command, jobber det nesten like mange mennesker som vi har ansatte i hele det norske Forsvaret! Heller ikke på fritiden lå Gustavson på latsiden. I løpet av året i eksil utfordret han seg selv ekstra på det fysiske planet. Stabssjefen skryter ikke av egne prestasjoner, men et nettsøk avslører at både han og kona gjennomførte diverse mosjonsløp under Floridas stekende sol, ikke minst et halvmaraton. Hvem sier at senioroffiserer ikke kan holde formen ved like? Erik Gustavson kan etter hvert vise til å ha inne- hatt stillinger og oppgaver på de fleste nivåer i Luftforsvaret – og Forsvaret for øvrig, inkludert sjefsstillinger ved flystasjonene Ørland og Bardufoss. Før han ble nestkommanderende for hele Forsvarets organisasjon. – Jobben som stabssjef innebærer å støtte forsvarssjefen, gi ham gode råd og få det beste ut av resten av staben. 48 MARS 2014 – Er det noen hendelser i livet som har formet deg mer enn andre? Gustavson tenker seg om et øyeblikk, før han svarer: – Nei, det tror jeg faktisk ikke. – Hva gjør du om fem år? – Da er jeg mest sannsynlig på tampen av – eller ferdig med – karrieren i Forsvaret. – Er det noen stillinger du kunne tenke deg som du ikke har hatt ennå? – Nei, jeg har oppnådd det jeg kunne ønske meg i Forsvaret. – Hvordan ser du på Forsvarets fremtid? – Vi bør fortsette i det sporet som vi er i nå, der vi tilbyr en bra utdanning, spennende oppgaver og topp materiell. Så må vi tilpasse kursen etter hvert som det er nødvendig, ikke minst for å fortsatt sikre oss de beste hodene. Nytt materiell virker i seg selv rekrutterende, tror jeg. Men vi må kontinuerlig jobbe med den utfordringen det er å tiltrekke nok nøkkelpersonell. Særlig på teknisk og maritim side konkurrerer vi med det sivile næringslivet. «Enkel å ha med å gjøre», mener kona. Men Gus- tavson selv omtaler seg som en rastløs sjel. Om han er nødt til å sitte stille, surrer det han holder på med konstant i hodet. – En løpetur på sommerstid eller en økt på ski om vinteren er den beste form for avkobling. Da tenker jeg klarere og får bearbeidet ideer. Han trener fire til fem ganger i uka. Men at han er en asket, vil ikke generalen ha på seg. – Å nei! Jeg spiser det jeg har lyst på. – Hva gjør du når du skal skeie ut da? – Da spiser jeg is! Det står alltid en toliter med is i fryseren! Vi er ferdige med intervjuet. En kort arbeidsdag på kontoret venter Gustavson. Deretter er det rollebytte igjen, for offiseren skal være gentleman denne fredagskvelden. De utenlandske forsvarsattacheene i Norge inviterer. Så generalen skal svinge seg på parketten igjen, på ball med kona. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN «En løpetur på sommerstid eller en økt på ski om vinteren er den beste form for avkobling» MARS 2014 49 teknikk&viten Siktemiddel: Rødpunktsikte med lang batterilevetid. Også mulig å montere en forstørrer bak. Den gir økt treffsikkerhet på lengre hold. Picatinny-skinner: For rask påmontering av tilbehør som lykt, laserpeker, 40 mm granatkaster, etc. Bajonettfeste: Bajonetten kan også brukes som vaierkutter sammen med sliren som følger med. Kolbe: Kolbens lengde kan justeres med inntil ti centimeter (uten bruk av verktøy). Vertikalgrep: Skrus på ved behov. Mye brukt under nærstridsskyting. Omstiller: Omstiller og ladearm er montert symmetrisk på begge sider. Våpenet er derfor tilpasset både høyreog venstrearmsskyttere HK416 ■ Type: Automatgevær ■ Produsent: Heckler & Koch (Tyskland) ■ Lengde: 781–933 mm ■ Kaliber: 5,56x45 mm ■ Magasinkapasitet: 30 ■ Vekt, uladet: 3,4 kg ■ Utgangshastighet: 880 m/s ■ Skuddtakt: 700–900 skudd/min ■ Antall i Forsvaret: 40 000 våpen SOLDATRIFLA Fenrik Frank Gulli har aldri hatt problemer med å få HK416 til å avfyre skudd. – I 2010 var jeg i Ghowrmach-provinsen i Afghanistan under røffe feltforhold. Jeg var blant annet toppskytter på Iveco og måtte ha mitt personlige våpen liggende på taket hvor det samlet seg mye støv og sand. Likevel har 50 MARS 2014 jeg aldri hatt problemer med å få HK416 til å avfyre skudd, sier Frank Gulli (30). Han er nestkommanderende i tropp 3 i Stridsvogneskadronen i Telemark bataljon og har brukt HK416 under forhold som varierer fra stekende hete i Afghanistan til vinterøvelser i Norge. – Det er en veldig tilpasningsdyktig børse som vil passe for de aller fleste. Praktisk skuddvidde er ut til 400 meter, men i Afghanistan har vi brukt det mot mål på betydelig større avstander. Mange har ment at slagkraften i HK416 er for liten på lengre hold. Men det er ikke min erfaring, sier Gulli. – Er det noe du ville endret på HK416? – På den første utgaven var vi misfornøyd med pistolgrepet, kolben og gassventilen. Men disse tingene ble endret på den neste versjonen. Ellers er det et forholdsvis lett våpen med svært god treffsikkerhet, sier han. Som mentor i Afghanistan var avdelingen involvert i mer enn 50 trefninger. I tillegg var det flere ganger angrep mot den fremskutte basen de opererte fra. – Jeg lå i teltet en gang det plutselig smalt. To raketter traff basen etterfulgt av en byge fra et maskingevær. En soldat i naboteltet fikk en kule gjennom ryggen som ødela flere ryggvirvler. Vi løp rett i stillingene og skjøt etter munningslimtene fra fjellene rundt. Under slike forhold er det viktig med våpen man kan stole på 100 prosent, sier Gulli. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no utland › utsyn TOR BUKKVOLL Seniorforsker Forsvarets forskningsinstitutt Problemene står i kø for de nye makthaverne i Ukraina, skriver Tor Bukkvoll. Ny mulighet for Ukraina De tragiske hendelsene på og rundt Maidan-plassen i Kiev i februar resulterte i regimeskifte. Dette skjedde både fordi demonstrantene var villige til å stå til det siste, og fordi motet raknet i kretsen rundt den nå avsatte ukrainske presidenten Viktor Janukovytsj. Det er imidlertid lite tid til feiring for de nye makthaverne. Problemene står i kø. Oransjerevolusjonen i 2004/2005 var en skuffelse for ukrainerne. De nye makthaverne den gang fikk ikke gjort noe med landets korrupte samfunnsmodell fordi de ikke rakk annet enn å spenne bein på hverandre. Det vil være en katastrofe om de gjentar slike interne maktkamper nå. Videre er statskassen nesten tom. Det er ikke mulig for Ukraina å komme over den første økonomiske kneiken uten hjelp fra utlandet. Hvis slik hjelp knyttes til reelle politiske og økonomiske reformer, kan den ukrainske økonomien blomstre på sikt. De nye makthaverne må også gå en vanskelig balansegang gjennom å stille individer til ansvar for voldsbruken i Kievs gater. På den ene siden er det ikke mulig å ignorere dette spørsmålet. For mange har blitt drept og skadd til at ingen skal stilles til ansvar. På den andre siden bør ikke dette bli en ren hevnaksjon. Et hovedproblem med Janukovytsj var at han satte rettsvesenet til side av politiske hensyn. De nye makthavernes legitimitet er avhengig av at de ikke gjør det samme. I tillegg vil en «hevnaksjon» gi ytterligere næring til splittelsen mellom vest og øst i landet. Denne splittelsen har blitt satt på spissen gjennom det som har skjedd de siste månedene, men den har aldri satt landets territorielle integritet i virkelig fare. Mest sannsynlig vil den ikke gjøre det denne gangen heller. Like fullt er det et politisk problem hvis store deler av befolkningen i øst og sør opplever at et statskupp har blitt foretatt i deres disfavør. For Russland er det som har skjedd et alvorlig nederlag. Et folkelig opprør har ført til regimeskifte, som er noe Russland ikke kan fordra. I tillegg kommer antakelig den nye regjeringen i Kiev til å ødelegge Moskvas drøm om Ukraina som en del av den Eurasiatiske union. Annet enn å holde Ukraina tilbake med militærmakt, noe som er veldig lite sannsynlig, er det imidlertid lite Russland kan gjøre. Russland har riktignok sterke økonomiske pressmidler, men kjører de en konfronterende linje her vil dette antakelig øke støtten for eurointegrering i Ukraina. Kjører de derimot en forsonende linje, sier den nye regjeringen bare takk og går vestover likevel. «For mange har blitt drept og skadd til at ingen skal stilles til ansvar» vår store verden UKRAINA: En demonstrant svinger det ukrainske flagget i en utbrent bygning ved Uavhengighetsplassen i Kiev. Den 22. februar ble presidenten avsatt, etter en uke med blodige gatekamper. 88 demonstranter og politifolk mistet livet i sammenstøtene, ifølge det ukrainske helsedepartementet. FOTO: BULENT KILIC/AFP/SCANPIX Gjenåpner baser i Arktis Kutt i forsvarsbudsjett Sprengte klassen Angrep i Nigeria Det russiske forsvaret ruster opp i Arktis. Derfor planlegges det å gjenåpne en nedlagt militærbase på Kolahalvøya. Samtidig ble det kjent at en ny militærenhet opprettes i nordområdene. Den skal beskytte russiske interesser. Dette innebærer blant annet å beskytte marinefar tøy, sivile skip og naturressurser. Avdelinger fra Nordflåten vil danne kjernen i den nye enheten, melder Barents Observer. USAs forsvarsminister Chuck Hagel la nylig fram planer om omfattende kutt – fra 520 000 soldater i dag til 450 000 innen fem år. Det vil redusere bemanningen til det amerikanske forsvaret til sitt laveste nivå siden 1940. Det foreslås samtidig å pensjonere U-2 spionflyene, de skal erstattes med Global Hawk droner. A-10 flyene som brukes til nærstøtte i Afghanistan er også foreslått fjernet. Spesialstyrkene derimot vil øke med 3700 personer, melder BBC. Å undervise selvmordsbombere kan være en risikabel affære. I februar mistet 22 medlemmer av «Den islamske staten i Irak og Syria» livet under en eksplosjon. Dette skjedde i en terroristleir nord for Bagdad. Læreren skulle demonstrere hvordan man detonerer et bombebelte da klasserommet gikk i luften. Politiet fant senere store mengder våpen i leiren, som tilhører den radikale islamistgruppen som har tatt kontroll over store områder i Irak, ifølge New York Times. Boko Haram har stått bak en rekke angrep i Nigeria den siste tiden. En av massakrene var rettet mot en skole nordøst i landet. 59 elever ble drept. Medlemmer av den islamistiske gruppen satte fyr på flere bygninger og flyktende elever ble drept med kniver og automatvåpen. Boko Haram ønsker å opprette en islamsk stat nord i Nigeria, ifølge The Guardian. 52 MARS 2014 MARS 2014 53 utland › MANGLAR TRYGGLEIK: Morgenstund i den allerede overfylte leieren ved flyplassen. Meir enn 100 000 menneske har flykta hit. Behovet for mat, reint vatn og medisinsk hjelp er stort. Ved ei vegsperring i eit bustadområde i hovudstaden Bangui, ikkje langt frå flyplassen, står ein ung mann på vakt. Over skuldra heng ein kalashnikov. I handa held han ein machete. Rundt halsen, på handledda, og i ei lêrreim over brystet dinglar små skinnposar fylte med væske, pulver og bibelvers. – Dei vernar meg mot kulene til fienden, forklarer korporal Tatom. Etternamnet vil han ikkje fortelje av frykt for opprørarane. Tatom var ute med kyrne til familien da Seleka – ein koalisjon av opprørsgrupper – gjekk til åtak på hovudstaden og styrta den sitjande presidenten Francois Bozizé i mars i fjor. No kjempar opprørarar og kristne sjølvforsvarsmilitsar om kontrollen. – Eg var ute med kyrne da Seleka kom. Da eg kom heim, fann eg mor mi og bror min drepne saman med eit hundretals andre, fortel han. – Mor mi vart skoten i ryggen. Bror min og mange andre vart drepne av Seleka med machetar. FOTO: CAMILLA LEPAGE/HANS LUCAS ANTI-BALAKA: I fleire månadar gøymde Hereite (t.v.) og dei unge anti-balaka-krigarane seg i jungelen. FOTO: CAMILLA LEPAGE/HANS LUCAS PÅ FLUKT Ein million menneske har flykta frå heimane sine i Den sentralafrikanske republikken. Barnesoldatar. Dei som overlevde massakren, flykta inn i jungelen og slutta seg til den kristne sjølvforsvarsmilitsen anti-Balaka. – I bushen levde vi som dyr. Vi overlevde på blad, røter og bær, fortel Hereite, ein av dei unge militsmedlemmene. Han har ein blond parykk over det barberte hovudet. Rundt halsen heng ei stripe tomme patronhylser. – For å skremme fienden, fortel Hereite. Han er truleg ikkje eldre enn 15-16 år. FN reknar at mellom 6500 og 8000 barn og unge er blitt rekrutterte til dei væpna gruppene. Flykta. Sidan Seleka tok makta i mars i fjor, har éin million menneske flykta frå heimane sine. Mange gøymer seg i skogen utan tilgang til mat og reint vatn. Kyrkjer, skolar og forlatne offentlege bygningar har blitt omgjorde til flyktningleirar. » MARS 2014 55 annonser utland › FOTO: CAMILLA LEPAGE/HANS LUCAS Den sentralafrikanske republikk Hovudstad: Bangui. Folkesetnad: 4,5 millionar (50 prosent er kristne, 15 prosent er muslimar). Sjølvstende: 1960 (frå Frankrike). Konflikten: 24. mars 2013 tok Seleka makta i hovudstaden Bangui. Presidenten og regjeringa vert kasta. 19. juli bestemte Den afrikanske unionen og Tryggingsrådet seg for å sende ein freds- og sikkerheitsstyrke. 18. august blei Michel Djotodia president og oppløyser Seleka. 5. desember angrip Anti-Balaka Bangui. President Djotodia går av 9. januar og vert erstatta av ei overgangsregjering. To millionar menneske er i akutt behov for hjelp, ifølgje FN. Rundt 100 000 held til i ein provisorisk flyktningleir like ved flyplassen i hovudstaden. Tjukk røyk frå tusenvis av brannar ligg som eit teppe over dei hastig samansnikra hyttene og skura i leiren. 53 år gamle Wilfred Yamele har bandasjert hovud og armar. – Eg sa at eg ikkje gøymde nokon opprørarar, men dei væpna mennene trudde ikkje på meg. I staden gjekk dei til åtak med machetar, fortel han. Han forsvarte seg med å ta hendene over hovudet. – Slik fekk eg blåmerka på armane, forklarer han. Saman med kona Angela Mokamanede, sju barn og andre flyktningar kom han seg til den einaste staden der dei kjenner seg trygge, den internasjonale flyplassen i Bangui. Han er kontrollert av franske troppar. Ifølgje Amnesty vart minst tusen menneske drepne i åtaket familien flykta frå. – Vi hadde flaks, seier Mokamanede. Ho rører rundt i steikepanna der kassava og potetar badar i matolje. Matosen kjem inn under presenningen der yngste dottera til paret søv i ein haug av klede og skitne klutar. – Barna har ete for lite i fleire dagar. Om natta søv vi rett på bakken, men det er framleis tryggare her enn utanfor leiren, seier Mokamanede. Tilhald i kyrkje. 1600 franske soldatar og 5000 afrikanske soldatar klarer ikkje å hindre den aukande valden. Konflikten står mellom Seleka – 56 MARS 2014 MILITÆR STYRKE: 1600 franske og 5000 afrikanske soldatar skal beskytte befolkningen og avvæpne opprørarane. EU planlegg å sende 800 soldatar til landet, Norge vurderer å bidra i denne styrken. der dei fleste er muslimar – og den kristne antiBalaka. – Det er nabo mot nabo. Familiar vert splitta av ein valdsspiral som er vanskeleg å stoppe, fortel erkebiskopen i Banguis, Dieudonné Nzapalainga. Erkebiskopen har opna opp den katolske eigedommen for flyktningar. Kvar natt søv 15 000 menneske i eller rundt ei halvferdig kyrkje eller direkte på bakken. Saman med imamen og den øvste leiaren av det muslimske rådet i landet, Oumar Kobine Layama, prøver erkebiskopen å overtale dei militante gruppene til å leggje ned våpna. – Situasjonen er svært vanskeleg. Avvæpnar ein ei gruppe, risikerer dei å bli offer for ei anna gruppe som ikkje er avvæpna, seier Christian Mukosa som er forskar ved Amnesty International. – Familiar som vart avvæpna av dei franske troppane, blei seinare angripne av grannar, fortel erkebiskopen. Uoversiktleg. Det er mellom 3000 og 8000 militsmedlemmer og opprørarar i hovudstaden. Dei kontrollerer heile grannelag og går stadig inn i områda til kvarandre. – Kvar natt er det skyting. Innbyggjarane samlar sine døde kvar morgon, seier Francine Pemoua som sel grønsaker og krydder frå ei bu. Bustadområdet Boy Rabe er styrt av antiBalaka. – Opprørarane har ikkje forlate byen, dei har berre skifta klede og gøymt våpna. Militsen er vårt einaste vern mot Seleka, seier Valentine Nakonyo på veg til marknaden. Ho dempar røysta: – Det er ikkje berre opprørarar som er problemet. Styrkane frå Tsjad lånte ut uniformene sine og våpen til Seleka – og nokre gonger slost dei på opprørssida, fortel ho. Dei franske og afrikanske styrkane kontrollerer kanskje hovudstaden, men i resten av landet – og da særleg i nord – er det framleis Seleka som styrer, meiner Amnestys Christian Mucosa. – Dei har undervurdert konflikten. Anti-Balaka og tidlegare regjeringssoldatar kjempar no side om side. Styrkane trudde dei kom hit for å avvæpne Seleka. I staden har dei blitt trekte inn i ein geriljakonflikt med opprørarane, meiner sikkerheitseksperten i Bangui. Skal kjempe. I ein forlaten skole i utkanten av hovudstaden førebur anti-Balaka seg til kamp. Væpna med automatiske rifler, bogar, piler og lange knivar øver dei til åtak, og trener forsvar, styrke og kondisjon. Dei er over 2000, ifølgje troppsleiar og bataljonssjef i anti-Balaka Alfred Rombot. – Vi er regjeringssoldatar. Det er jobben vår å verne folket , både muslimar og kristne. Han legg til: – Vi ønskjer at opprørarane gir frå seg våpna sine. Viss ikkje er vi klare til å bruke vald for å styrte ho. Terroristane må fjernast, seier Rombot. KATARINA HÖJE, frilansjournalist MARS 2014 57 annonse meninger USIKKERT I THAILAND: T-skjortene med bilde av den folkekjære kong Bhumibol henger i en butikk i Bangkok. Nå som 86 år gamle Bhumibols tid går mot slutten, er det stor usikkerhet rundt Thailands fremtid. FOTO: INDRANIL MUHKERJEE/AFP Politisk krise i Thailand Krisen i Thailand er først og fremst en kamp mellom to eliter. Men «rød-skjortene» og «gul-skjortene» har gitt det politiske bildet en ny dimensjon. Allerede før valgdagen 2. februar var det klart at parlamentsvalget ikke ville løse Thailands dype politiske krise – en krise som ser ut til å øke proporsjonalt med den folkekjære kong Bhumibols stigende alder og svekkede helsetilstand. Krisen som har preget Thailand siden den sittende statsministerens bror, Thaksin Shinawatra, ble avsatt i et militærkupp i 2006, utspiller seg på to nivåer. Først og fremst er det snakk om en kamp mellom to eliter. Thaksin og hans krets av nyrike forretningsfolk har utfordret Thailands tradisjonelle elite – et nettverk av noen av Bangkoks rikeste familier og sentrale skikkelser innen militæret og rettsvesenet som har kontrollerte thailandsk politikk i et halvt århundre. Den 86-år gamle Kong Bhumibol Adulyadej har figurert som nettverkets gallionsfigur. Nå som Bhumibols tid går mot slutten, er det stor usikkerhet rundt Thailands fremtid og den tradisjonelle elitens største mareritt er at Thaksins allierte skal sitte i posisjon i denne kritiske tiden. Men det skitne politiske spillet har blottlagt hvordan Thailand har blitt styrt og hvem dette har tjent, og i kjølvannet av elitenes stillings58 MARS 2014 krig har det vokst frem to betydelige folkebevegelser som har gitt det politiske bildet en ny dimensjon. Tidligere marginaliserte grupper – bønder og lavtlønte arbeidere – har for første gang sett verdien av stemmeseddelen og finner seg ikke lenger i at deres folkevalgte gang på gang blir fjernet av en liten privilegert krets i Bangkok. Dette er «rød-skjortene» som mobiliserer til støtte for Thaksin. På den andre siden finner vi de som har sett seg lei på korrupsjon og maktmisbruk. For denne gruppen er Thaksin selve manifestasjonen av den korrupte politiker og representerer alt som galt med thailandsk politikk. Dette er «gul-skjortene» som har preget Bangkoks gater siden november i fjor, og disse er villige til å sette demokratiet midlertidig til side for å hindre ytterligere maktmisbruk og korrupsjon. Kombinasjonen av krisens nivåer gjør situa- sjonen fastlåst. Thaksin og statsminister Yingluck har velgerflertallet på sin side, og et militærkupp eller et justiskupp fremstår som eneste mulighet til å kvitte seg med dem. Dette er imidlertid risikabelt. Den politisk oppvåkningen mange har gjennomgått gjør det vans- kelig å gjennomføre et kupp. Det vil kunne føre til opptøyer og borgerkrigslignende tilstander, særlig i nord og nordøst. Inntil det kommende tronskiftet er gjennomført, er det derfor vanskelig å se for seg en varig løsning på krisen. På grunn av blokader og boikott fra opposi- sjonen er valgresultatet i februar fortsatt uavklart, men det foreløpige resultatet gir likevel et snev av håp. Blant annet grunnet en mislykket statlig oppkjøpsordning for ris, viste valgresultatet for første gang en nedgang i regjeringens støtte. Sannsynligheten er ikke stor, men kanskje kan dette være insentiv nok for den tradisjonelle eliten til å fortsette kampen mot Thaksin innenfor demokratiets rammer. Skribenten MARTE NILSEN Seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet PRIO MARS 2014 59 meniges mening mediegruppen Eirik Østby Landstillitsvalgt Blod og olje Omstillingens pris Ordet omstilling er hyppig i bruk på de fleste luft- 15. desember 2013 startet en skuddveksling i hovedkvarteret til presidentgarden i Juba i Sør-Sudan. Kort tid etter var verdens yngste land midt i en blodig borgerkrig, og etter en måned ble det rapportert om 10 000 drepte og at ti prosent av befolkningen var internt fordrevne. Disse kom i tillegg til titusener med flykninger fra kampene i nabolandet Sudan. FOTO: SCANPIX/SIMON MAINA Borgerkrigen i Sør-Sudan handler om mer enn bare etnisitet. Skribenten PALLE YDSTEBØ Oberstløytnant Soldater som tjenestegjør ved Ørland hovedflystasjon, har vanskeligheter med å se for seg at stasjonen innen 2017 skal ha mellom 500-600 soldater totalt (herunder fast mannskap og kurselever), det dobbelte av hva tilfellet er i dag. Har de en berettiget grunn til å uroe seg? Så absolutt. De største utfordringene knyttet til en fordoblet soldatmasse ved Ørland hovedflystasjon er stasjonens bygningsmasse. Soldatforlegningenes kapasitet vil i beste fall være for liten, mens byggene tiltenkt velferd og idrett, allerede har store problemer med å håndtere dagens behov. Utbyggingsprosjekter er planlagt, men ingen har turt å sette en frist for når man kan forvente en ferdigstilling. Partene i konflikten er regjeringen ledet av president Salva Kiir, og opprørerne ledet av den avsatte visepresidenten Rich Machar. Kiir tilhører den største folkegruppen, Dinka, mens Machar kommer fra den nest største, Nuer. Etnisitet er dog bare en del av bildet. Halvparten av hæren er nuere, men halvparten av hæren følger ikke Machar. Forsvarssjefen er nuer, men følger presidenten og ikke Machar. Alle de politiske lederne i Sør-Sudan har bakgrunn fra geriljabevegelsen Sudan Peoples Liberation Army (SPLA) og har for det meste kjempet sammen mot regjeringen i Khartoum fra tidlig på 1980-tallet. Som Machar selv sa det: «Krig er enklere enn politikk fordi du vet hvem som skyter på deg.» Et annet problem er at SPLA i stor grad preges av sine 25 år som geriljabevegelse. Den har fortsatt et stort antall militser, der lojaliteten er til den lokale sjefen og ikke staten. Flere av disse har kjempet mot SPLA, fått amnesti og blitt integrert i SPLA (og lederen blitt general). Machar ledet i sin tid utbrytergruppen SPLA-Nasir, var sågar visepresident i Sudan og slåss på Khartoums side mot SPLA. De etniske gruppene er heller ikke homogene, allianser på tvers av de etniske grensene. Stammene kom i skyggen av statsprosjektet etter fredsavtalen i 2005, men hvis staten kollapser, kan det bli stammene som erstatter statsstrukturen. Det kan så få følger for lojalitetene innen hæren og andre deler av statsapparatet. De etnisk motiverte drapene og kampene i denne konflikten kan være en indikasjon på hvor sterke de etniske spenningene kan være, og hvordan de kan utnyttes til vold og plyndring. Forsvaret kan ikke akseptere at halvparten av soldatene som tjenestegjør i Luftforsvaret, om få år risikerer å stå uten et tilfredsstillende forlegnings-, velferds- og idrettstilbud. Kampflyprogrammet er Norges største offentlige anskaffelse noensinne. Slik det er forvaltet i dag, tar det ikke høyde for å ivareta denne gruppen. Allerede høsten 2014 vil 160 soldater gjennomføre kursing ved stasjonen fire ganger i året. Slik Tillitsmannsordningen har forstått det, vil kursdeltakere bli forlagt på gamle befalsforlegninger som en midlertidig løsning, uten at det er en plan om når og hvor nye kurskaserner skal settes opp. Luftforsvarsstaben er klar over samtlige utfordringer og gjør det de er i stand til for å bedre de negative konsekvensene. Påvirkningsmuligheten er begrenset når budsjettet tildelt så vidt dekker ordinær oppdragsportefølje. Midt oppi blodbadet flyter oljen. Fordelingen av inntektene fra oljeproduksjonen i Sør-Sudan og transport og utskiping gjennom Sudan er blant de forholdene i denne konflikten som ikke er langt framme i nyhetsbildet. Analytikere hevder at Salva Kiirs autokratiske handlinger siste året henger sammen med avhengigheten av oljen. Regjeringen ble sparket sommeren 2013 og erstattet med mer Khartoum-vennlige statsråder. Det er interessant i så måte at det har vært møter mellom erkefiendene Omar al-Bashir og Salva Kiir, men nærmest håpløst å få til forhandlinger og noen holdbar fredsavtale mellom de stridende partene i Sør-Sudan. Om ikke klare tidsfrister settes, vil omstillingens pris være men stammer, klaner og enkeltpersoner søker en ny kampflybase der de førstegangstjenestegjørendes forhold blir tilsidesatt. Forsvaret risikerer å bygge et luftslott der forventningene fra politisk og militær ledelse blir lagt til grunn fremfor den enkelte soldats krav på en forsvarlig tjeneste. Det er på tide at noen drar i bremsen. Og det umiddelbart. «Stammer, klaner og enkeltpersoner søker allianser på tvers av de etniske grensene» min I dag er aldersgrensen for befal 60 år. Bør den utvides? Hva mener nettleserne? Ja: 64% Nei: 36% Vet ikke: 0% Si din mening du også på www.fofo.no 60 MARS 2014 vinger i disse dager, på samme måte som det tidligere har vært det ved både Hærens og Sjøforsvarets avdelinger. Når store kapasiteter skal flyttes, stilles det høye krav til Forsvarets koordineringsevne. Det å bevare kompetanse er i høysetet, og mange ansatte må enten flytte eller tilvenne seg en helt ny arbeidsrytme. Ivaretakelsen av de ansatte stiller store krav til dyktig personellforvaltning. Når alt må ha prioritet, er det derfor fort gjort at synsvinkelen smalner, og at enkelte kategorier ikke får den nødvendige oppfølgningen. Forsvaret må her slå ring rundt de førstegangstjenestegjørende. Olav Omli (22), visekonstabel, Harstad: Ja, så lenge de har en stilling som de mestrer, som på kontor. Disse sitter med mest kunnskap og erfaring. Pål Berntsen (46), kokk, Kirkenes: Ja, det mener jeg. De har mye kunnskap som kan brukes videre, selv om de ikke skal springe i felten. Noen kunne nok også tenkt seg å jobbe mer. Hugo Thoresen (55), oberstløytnant, Elverum: Nei, årsaken er den spesielle tjenesten som vi i Forsvaret har. Vi styres av staten, vi er i internasjonale operasjoner og kan beordres. Karianne Opgård Pedersen (30), kaptein, Elverum: Nei. Offisersyrket er krevende, og totalbelastningen er så stor at 57 år holder. Og jeg tror høyere aldersgrense vil gjøre det mindre attraktivt å bli offiser. Vigdis Nerheim (59), HMS-rådgiver, Stavanger: 60-årsgrensa er mer et karriereskifte enn en pensjonsalder, slik jeg opplever mine militære kolleger. Mange har mye å bidra med etter at de er blitt 60 år. MARS 2014 61 folk forsvaret&eg ›› Hanne Kristin Rohde jubilantar 30 år Arild Alvestad, Sortland Eskil Berg, Skjold Kaja Kristine Eckhoff, Oslo Per-Olav Hol Flatholm, Bardufoss Ingvild Fosse, Kolsås Lars Erik Gausen, Høybuktmoen John Kjelstad Hansen, Gardermoen Finn Morten Kvist, Bergen Martin Lund, Oslo Anne-Maren Ulsund, Oslo 40 år Jørn Ketil Almlie, Sessvollmoen Frode Aunet Dyngeland, Trondheim Tor Erik Eide, Bergen Kjersti Flasnes, Rena Frøydis Refsvik Grindstein, Bodø Carl Benny Håkegård, Oslo Erik Lillegraven, Hundvåg Fredrik Tobias Sogn Ness, Oslo Finn Roar Steien, Bardufoss Victoria Vo, Kolsås 50 år Helene Alm, Oslo Tore Brønstad, Bjerkvik Trond Arild Bølla, Hafsrfjord Thore Allan Grønning, Værnes Odd Arne Kringsjå, Kjeller Jostein Moen, Hamar Harry Pettersen, Reitan Edyta Maria Sebjørnsen, Bergen Per Tollak Tollaksen, Fåberg Alf-Edmund Uhre, Kjeller 60 år Harald Bergum, Oslo Ole Arnstein Borgen, Helgelandsmoen Ole Bosse, Kjeller Knut Ingar Honve, Bergen Bjørn Inge Johannessen, Bergen Elin Synnøve Kosmo, Reitan Kjell Hans Martinsen, Bardufoss Svein Morten Rolseth, Trondheim Ann Elisabeth Utz, Bodø Steinar Øien, Lillehammer nytt om navn Oberst Karl-Henrik Fossmann (54) blir ny sjef for HV-02 i Oslo. 62 MARS 2014 Rohdes metode – Eg har inntrykk av at Forsvaret har lukkast i større grad med omdømet sitt enn politiet, som får mykje kjeft, seier Hanne Kristin Rohde, jurist og toppleiar. – Forsvaret har vore gjennom ein vellukka omstillingsprosess og står fram som svært bra. Politikarane verkar som dei i stor grad er samstemde om løyvingane her i motsetnad til når det er snakk om politisektoren. Sjølv vurderte Rohde aldri Forsvaret som utdannings- eller yrkesveg. – Nei, eg passar på ingen måte til å vere i felt, seier ho og smiler. – For å vere heilt ærleg så trur eg ikkje kvinner flest er spesielt fascinert av krigshandlingar. Mange menn har gjerne heller ikkje likt å krige, men dei har jo hatt verneplikt. Ingen av sønene hennar har vore i Forsvaret heller, den yngste er enno for ung. Terror. Mange vil nok likevel hevde at Rohde har valt eit yrke som ikkje er for sarte sjeler. Etter terrorhendingane 22. juli 2011 har det vore mykje fokus på politiet si rolle og ikkje minst på avgrensing av ansvarsområde. – Eg trur på ein enda betre relasjon mellom forsvar og politi, det er viktig å trene saman på ulike scenario. Men i ein terrorsituasjon meiner eg at politiet bør ha leiinga. Mykje av kritikken politiet får er ufortent, meiner Rohde. – Eg trur dei fleste internt kjenner på at vi har for få ressursar til å løyse dei mange komplekse utfordringane vi står overfor. Forfattar. Hanne Kristin Rohde har i ei årrekkje vore profilert toppleiar i Oslo-politiet, men har for tida permisjon. I desse dagar er ho aktuell som krimforfattar med realistiske skildringar frå sin tidlegare arbeidsplass politikammeret. – Dette er ingen sjølvbiografi. Men eg har skildra eit miljø og problem som eg kjenner godt. Mellom anna har boka sterke bodskap om leiarskap. Gamaldags «steinalderleiarskap», som forlaget kallar det i omtalen av «Mørke hjerter», er mellom dei utfordringane som hovudpersonen Wilma får bryne seg på, i tillegg til hardkokte kriminalsaker. Sjølv meiner Rohde at boka hennar er ein krysning av krim og skjønnlitterær roman. Den unge, entusiastiske juristen Wilma, ny leiar i Politiet, har unekteleg ein del felles trekk med forfattaren. Robert Mood (55) er utnevnt til generalløytnant og sjef for Militærmisjonens norske delegasjon i Brussel. ■ Jurist. Har arbeidd i politietaten sidan 1989. Toppleiar i Oslo politidistrikt frå 2002. Leiar av Seksjon for valds- og seksualbrotsverk frå 2008. Ga ut barneboka «Kråka» som hadde høydeskrekk i 2011. Kvinnelege sider. Rohde er oppteken av kva som gjer personar til gode leiarar, noko som er tema for foredraga hennar. – Kva råd har du til kvinner som ønskjer karriere? – Ha gjerne eit førebilete, men ver deg sjølv først og fremst – du skal ikkje freiste å bli som andre. Som kvinne i eit mannsdominert miljø skal ein heller ikkje prøve å bli som menn: Eg har heile tida vore klar på, både for meg sjølv og andre, at eg vil halde på dei kvinnelege sidene mine. I møte hadde eg alltid med meg lipgloss og gjorde eit poeng av å ha han framme på bordet. Dessutan, stå for det du kan fagleg, og ver ikkje blyg i diskusjonar. Verneplikt. Rohde fortel at politiet aktivt har nytta kvotering for å få kvinner i leiarstillingar. Som politi har du eit stort spenn av oppgåver du kan jobbe med, det trur eg er del av forklaringa på kvifor kvinnedelen berre har auka. «I møte hadde eg alltid med meg lipgloss og gjorde eit poeng av å ha han framme på bordet» Oberst Tore Brenden (51) tar over som sjef for den militærgeografiske tjenesten FMGT. Hanne Kristin Rohde (52) Ivar Halset (51) utnevnes til brigader og blir stabssjef i HV-staben. Frode Helge Tvinnereim (47) har fått opprykk til oberstløytnant og blir nå første faste sjef for Vertlandsstøttebataljonen i Trøndelag, med kontor på Lade. Knut Walbækken (50) har fått opprykk til kommandør og seksjonsleder for eiendom og materiell i Forsvarsdepartmentet. Kommandør Harald Hovda Skaug (54) skal til sommeren ta over stilling som nestleder for Natos Seasparrowprosjekt. OPEN: Hanne Kristin Rohde har permisjon frå politiet for å skrive bok og halde foredrag om leiarskap. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Ein kan få jobb i heile landet og i stor grad påverke kva for ein arbeidssituasjon som er mogeleg å kombinere med å ha familie. Viss Forsvaret skal rekruttere fleire kvinner og halde på dei, er det lurt å leggje til rette for to-karriere-familiar. – Men eg er ikkje sikker på om verneplikt for kvinner er vegen å gå for å auke talet på kvinner. På kort sikt vil ein nok få fleire inn i organisasjonen, men det er ikkje sikkert dei blir verande. Og i denne samanhengen er eg ikkje for hundre prosent likestilling: I tilfelle krig ville det ikkje vere spesielt gunstig om Gunnar Heløe (54) utnevnes til flaggkommandør og forsvarsattache i Moskva. Oberst John Andreas Olsen (45) konstitueres som avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet frem til 1. september 2016. både kvinner og menn skal ha verneplikt. Ein av partane må trass alt ta seg av borna. Rohde seier det er viktig at leiarar slår hardt ned på feil haldningar. – I situasjonar med trakassering og anna uønska framferd må ikkje leiinga feie problemet under teppet, men ta eit ope oppgjer med den eller dei involverte og tydeleg markere avstand til dette. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Bård Andersen (39) blir oberstløytnant og stabsoffiser for CSS-operasjoner ved Natos hovedkvarter ARRC (hurtig reaksjonsstyrke) i Cheltenhan England. Torstein Svendsen (47) overtok nylig som sjef for lønnsadministrasjonen (FLA) i Harstad. Oberstløytnant Morten Line Andersen (41) bli ny sjef ved Sanitetsbataljonen på Setermoen. Kommandørkaptein Olve Bjugg (47) blir ny stabssjef ved HV-16 i Bjerkvik. Kommandørkaptein Øyvind Bergstrøm (50) reiser til Natohovedkvarteret JALLC i Lisboa som stabsoffiser. NB! Sekretariatet i Forsvarsstaben byttet ved årsskiftet navn til Stabsavdelingen. CSS-bataljonen på Bardufoss har skiftet navn til Stridstrenbataljonen (STRBN). MARS 2014 63 miniportrett folk brudeparet FOTO: PÅL GABRIELSEN Kubikk-Pål Pål Stræte har ikkje akkurat slitt ut huset familien kjøpte på Elverum. No ventar Stockholm. – Vi kjøpte eit nesten 100 år gamalt hus på Elverum i 2000 fordi Østerdal garnison var under utbygging, og eg skulle då kunne bu heime. Men faktisk har eg berre budd heime eit par år på denne tida. Det er ofte slump som rår, seier oberstløytnanten, som dei siste åra har vore hovudlærar ved stabsskolen i Oslo. No har 48-åringen søkt og fått stabsjobb i Nordic Battle Group 15. Frå Enköping utanfor Stockholm skal han lage operasjonsplanar. To andre norske offiserar inngår i staben, som til saman rår over ein styrke på drygt 2500 mann. Ein EU-kommando som – grovt sett – kan jamførast med ei mindre utgåve av Nato Respons Force. I Nordic Battle Group kjem soldatane frå dei tre nordiske landa, dei baltiske og Irland. På dei sju åra EU Battle Group har eksistert, har styrken aldri vorte utkalla. – Eg søkte denne jobben fordi det er ei interessant og veldig konkret teneste, det er gode vilkår og stillinga gir oss mogelegheit til å bu saman som familie. Kona mi tar permisjon frå jobben heime, og det er berre 48 mil frå Elverum. Pål Stræte kjem frå Rælingen. Som mange andre Kapteinløytnant Hanne Løvenholdt (33) møtte Christer Berg Johannesen (36) i Bergen Røde Kors Hjelpekorps, der dei begge brukar store delar av fritida si. Christer er spesialist i datatryggleik, og Hanne er for tida i foreldrepermisjon frå fagleiarstillinga si i saniteten i Marinens logistikkvåpen. Vigselen skjedde i Storetveit kyrkje i Bergen 27. juli i fjor, og paret blei vigd av Hannes far, pensjonert kommandørkaptein Arve «Løven» Løvenholdt. Ein flott, sosial og uformell bryllaupsfest med 60 gjester vart halden i Storetveit meinigheitshus, heilt i ånda til brudeparet. Bryllaupsreisa gjekk til Kreta, der den vesle familien (Max er nå eitt år) kosa seg i to veker. Noen som har giftet seg? Send oss ditt brudebilde i e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo 64 MARS 2014 ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ ■ SVERIGE KALLAR: I desse dagar byrjar oberstløytnant Pål Stræte i hovudkvarteret til Nordic Battle Group. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ Et: Helst kjøtt Feltrasjon eller fastfood: Fastfood Ligg på nattbordet: Plandirektiv Øvst eller nedst i køyesenga: Nedst Må ha på øving: Hovudlykt Dårlegaste eigenskap: Å utsette ting Sist besøkte nettstad: Google maps Ser på TV: Nyhende Køyrer: Opel Astra og Ducati 1200 Diavel Ferien: Thailand Siste strekk: Av ein anonym kollega ved stabsskolen 2013 Kan ingenting om: Navigasjon på sjøen Beredskapspris til Mood Fra forsyning til forsikring Kvinners Frivillige Beredskaps beredskapspris gikk i år til generalløytnant Robert Mood. Han får prisen for sitt engasjement for veteraner. Mood har «arbeidet med å styrke tilbudene og aktivitetene for veteranene, etablere arenaer hvor de kan møtes, foruten en ivaretakelse av familiene rundt veteranene», skriver juryen i sin begrunnelse. Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen takket forleden av kontreadmiral Morten Jacobsen. Admiralen går av etter nesten 40 års tjeneste, mange av dem i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) – senest som sjef for FLO maritime kapasiteter. Jacobsen har vært sentral i store materiellprosjekter, og det ble sagt at han er en av dem som har brukt mest av Forsvarets penger. Nå går Jacobsen over i forsikringsbransjen. Han ble hedret ved en markering i Forsvarssjefens representasjonslokaler på Akershus festning. Mellom admiralene står Jacobsens kone Bjørg. FOTO: ARNE FLAATEN FOTO: ARNE FLAATEN Den 21. februar ble et førtitalls marinejegere som har tjenestegjort i Adenbukten og Afghanistan tildelt Forsvarets operasjonsmedalje. Seremonien fant sted på Haakonsvern med både Forsvarssjef og minister tilstede. – Vi hedrer de som reiser ut og kommer hjem i det stille, sa Ine Eriksen Søreide til de fremmøtte soldatene. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Sjølvmeldinga FOTO: ARNE FLAATEN Marinejegere hedres møtte han til førstegongsteneste i 1985 utan å ha noko klart yrkesval i sikte. Han var i jegertroppen på Skjold og syntest det var så bra at han søkte sersjantkurs på Sessvollmoen. Han hadde ikkje artium, men gjekk nokre år på kontrakt før han hoppa av og tok eksamen som privatist. I 1992 venta Krigsskolen på Linderud. – Eg kom då frå Libanon og kunne velje mellom to tilbod: Krigsskolen eller Handelshøgskulen i Bergen. Eg har vel ikkje angra så mye på det eg satsa på, seier Stræte lakonisk. Da vi spør om fritidssyslar, får vi til svar at eit gamalt hus med hage krev sitt. Han har kjøpt seg hobby. Og den tida som går med på hybelen, rommar også litt fysisk trening. No er det bustad i stockholmsområdet som gjeld. I skrivande stund er losji ikkje avklara, men huset på Elverum blir hytte. Vi tippar det blir nokre turar heim på motorsykkel òg, for nyleg investerte Stræte i ein 1200 kubikk Ducati i Sverige. Praktisk – eller berre ei forseinka 40-årskrise? Nominert til pris I mars får Forsvaret vite om dei vinn prisen Årets markedsførar for 2013. Forsvarets mediesenter er blant dei nominerte til prisen, som Kampanje, Markedsforbundet og Markedsforeningen står bak. MARS 2014 65 MODIGE FORTELLINGER: Etter internasjonal tjeneste har Tore Møller slitt med psykiske skader. Han er én av 13 som viser deler av livet etter innsatsen for Norge i «Gi meg heller livet». FOTO: HÅVARD BJELLAND. FRA BOKEN. kultur Usynlige sår – De som stilte opp i denne boken, har vist et stort mot, sier Håvard Bjelland. Foran en forsamling av pårørende og skadde veteraner forteller Håvard Bjelland om bokprosjektet. I flere år har han og kollega i Bergens Tidende, Bjørn Asle Nord, fulgt veteraner som til tider har vært langt nede. Veteranene betalte prisen som de ikke kunne tenke seg ville komme – psykiske senskader etter internasjonale operasjoner. – Da jeg lå i den bekmørke afghanske natten sammen med norske soldater, tenkte jeg på Tore Møller, sier Håvard Bjelland, som fulgt norske veteraner – ute på oppdrag, som hjemme. Tore er bare én av veteranene som får deler av 66 MARS 2014 sin hverdagen brettet ut i «Gi meg heller livet», en dokumentar med bilder og tekst med veteranenes egne historier. – I perioden da det fortsatt ble diskutert om Norge var i krig i Afghanistan eller ikke, ville vi vise at det også fantes skadde veteraner, forklarer Bjelland. For Håvard Bjelland (bildet) og Bjørn Asle Nord var det viktig å vise hvilken pris enkelte veteraner har betalt for sine bidrag i internasjonale operasjoner. De ønsker å fortelle i bilder og tekst hvordan de som har fått psykiske skader som følge av internasjonale operasjoner, lever etter tiden i tjeneste for Norge. 13 veteraner. Til tross for at de aller fleste veteraner klarer seg bra etter internasjonale operasjoner, ifølge levekårsundersøkelsen for veteraner som ble utgitt i fjor, mener Bjelland og Nord at de psykiske senvirkningene ofte underspilles. De forteller at veteranene som ble fulgt i forbindelse med bokprosjektet ikke er en ensartet gruppe. Uansett hvor godt forberedt soldater er, vil noen komme hjem med usynlige sår. – Det er ofte snakk om at det er et fåtall som blir skadet, men det er viktig at det ikke fører til at de som er skadet blir ytterligere marginalisert, sier Bjelland. Både Bjørn Asle Nord og Håvard Bjelland håper på en endring der det blir naturlig å snakke om at krigen har en pris. Psykiske lidelser. I boken har 13 veteraner med ulik bakgrunn og tjeneste stilt opp. Geir Johansen, som var med på å bygge opp feltsykehuset i Tuzla i Bosnia, er bare en av dem som har stilt opp i «Gi meg heller livet». – Han ble aldri ferdig med krigen. Av og til må han bare komme seg ut i skogen hvor han bor deler av året, forteller Bjelland. – Og så har du Rune Myhre. «Supersoldaten» som aldri trodde det ville gå galt med ham. Men det gjorde det – han sliter. Bjelland og Nord beskriver bokprosjektet som et bidrag for å øke forståelsen om psykiske lidelser – å vise frem sider av livet etter tjenesten som har vært bortgjemt – og normalisere det. – Jeg mener at fysiske og psykiske skader bør være likestilt. Håpet er jo at de som kommer etter vil få en bedre oppfølging og at vi som samfunn må ta vare på folk, sier Bjørn Asle Nord, som i likhet med sin kollega Bjelland tidligere har blitt nominert til «Den store journalistprisen» for å ha satt søkelyset på temaet om skadde veteraner. Han håper helsevesenet, Forsvaret og resten av det sivile samfunnet kan lære av historiene og åpenheten veteranene har vist gjennom å stille opp i boken. Les annmeldelse på side 69 ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no MARS 2014 67 kultur Den vanskelige hjemkomsten 140 år i kortversjon Tittelen, omslaget og den akademiske utformingen på denne boken vekker spørsmålet: «Orker jeg dette, da?» Ja, det gjør du. Dette er en overraskende lettlest og godt redigert bok om viktige utviklingstrekk i verden fra 1871 til 2010. Temaer og regioner er fordelt på 15 kapitler, skrevet av forskjellige forfattere, og hvert kapittel starter med tre-fire sentrale spørsmål, som så blir besvart. Riktignok er ikke 20 sider nok til å gi et fullstendig svar på spørsmål som hvordan FN har tilpasset seg endringene i internasjonal politikk siden 1945. Men likevel får leseren mer enn nok kunnskap til å greie seg godt i selskapslivet. Og den er et ideelt verktøy for særoppgaver på videregående eller til fagseminarer på jobb. Dette er en slags Grimbergs verdenshistorie i kortformat, med mye kjent stoff for oss som har vært opptatt av globale spørsmål en stund, men der fremstillingen er så komprimert at den egner seg til både oppfriskning og nyervervelse av kunnskap. Noen ganger er det bra å se det store bildet, som at mellom 120 og 140 millioner mennesker ble drept i krig og konflikt i det 20. århundret. I tillegg døde mellom 80 og 100 millioner på grunn av forfølgelse i fredstid. Forfatterne trekker oss gjennom de viktigste konsekvensene av disse vanvittige tallene, som FN, EU, delingen av India i 1947 og fremveksten av to atommakter i SørAsia. Og gir, så vidt jeg kan se, rom for at historikerne slett ikke er enige om hvorfor utviklingen gikk nettopp slik den gjorde. Den som vil ha mer å tygge på, den som for eksempel skal jobbe i Midtøsten og trenger å kjenne regionens historie, får imidlertid ikke nok i denne boken. Til det er den for fragmentarisk. Men litteraturlistene etter hvert kapittel inneholder gode tips til videre lesning. Vi har lest om dem i avisene. Vi har lest om erstatningssaker og et system som ikke fungerer. Men vi har ikke møtt dem, slik vi gjør i denne boka: Soldatveteraner som har vært ute i tjeneste for Norge, i Libanon, Gulfkrigen, på Balkan og i Afghanistan, og blitt skadet, psykisk, fysisk eller begge deler. Vi møter 13 soldater med hver sin historie – i spennet fra de som hadde de beste forutsetninger og aldri trodde psykisk sjukdom kunne ramme dem, til de som allerede før tjenesten hadde ballast som kanskje gjorde dem mer utsatte. Felles for alle er at den største kampen har de kjempet etter hjemkomst, en personlig kamp mot vonde minner og et samfunn som ikke forstår. De har overlevd, men likevel mistet livet – det livet de kunne hatt. Noen har også mistet en av sine nærmeste i samme krig – én forlovede, én bror, én bestevenn. I «Gi meg heller livet» klarer journalist Bjørn Asle Nord og fotograf Håvard Bjelland, gjennom et fantastisk samspill mellom tekst og bilder, å skille enkeltsjelene ut fra den store historien om skadde veteraner, slik vi kjenner den fra pressen. Kjakan får minnefond Ny stiftelse vil dele ut Gunnar Sønstebys pris. 68 MARS 2014 «Gi meg heller livet» Ein dokumentar om soldatveteranar i Norge Foto av Håvard Bjelland Tekst av Bjørn Asle Nord STINE SKRUTVOLD SKJÆRET SØNSTEBYS BUDSKAP: – Vi vil formidle Gunnar Sønstebys budskap til kommende generasjoner, sier major Asbjørn Lysgård (t.v.). Erling S. Lorentzen (midten) og Arnfinn Moland er også med på etableringen av minnefondet. TOVE GRAVDAL «Krig og fred i det lange 20. århundre» Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes, Hanne Hagtvedt Vik (red.) Cappelen Damm Akademisk 395 sider Tekstene er korte og ærlige. Bildene av en slik kvalitet at de kunne fortalt historien alene. Sammen viser de hvordan skadde veteraner ikke er en ensartet gruppe, men enkeltskjebner med hver sin unike historie. Innpakket i en svært treffende grafisk form, ga denne boka meg en meget god bokopplevelse. Det er vanskelig å sette seg inn i disse veteranenes situasjon. Men etter å ha lest denne boka, sett disse fotografiene, blir det litt lettere å forstå. Og forhåpentligvis litt vanskeligere å se bort. – Et minnefond er alltid viktig for noen. Når det bærer Gunnar Sønstebys navn, har det betydning for oss alle, sier Erling S. Lorentzen, som har engasjert seg i etableringen av stiftelsen Gunnar Sønstebys minnefond. – Vi vil formidle Sønstebys viktigste budskap til kommende generasjoner. Han brukte enhver anledning til å minne oss på betydningen av et levende og engasjert demokrati, sier major Asbjørn Lysgård, som sammen med Gunnar Sønstebys gode venn Erling S. Lorentzen, Inge Steenslands Stiftelse, Hans Herman Horns Stiftelse, Arnfinn Moland og Petter Ringen Johannessen står bak stiftelsen. Sønstebys pris. – Vi ønsker å stimulere arbeid for fred og frihet. Et av tiltakene skal være å dele ut en pris som bærer Gunnar Sønstebys navn. Styret har besluttet at prisen kan tildeles en person som i handling har fremstått som en modig forsvarer av de grunnleggende verdier i vårt demokrati og som holder forsvarsviljen levende. Vedkommende skal også ha bidratt til at vårt forsvar trygger landets frihet og uavhengighet. Dette var noe som opptok Sønsteby det aller meste av hans liv, fra krigsårene og helt frem til han gikk bort for snart to år siden. Vi må aldri glemme hvor viktig demokratiet. Var det en som virkelig forsto at fred og frihet ikke er gratis, så var det krigshelten Sønsteby, understreker Lysgård. – Hvilke kandidater er det styret har i tankene? – Det er nok av kandidater, både her hjemme og i utlandet, men jeg vil ikke nevne navn nå, sier Arnfinn Moland. – Først må vi sørge for at fondet får en skikkelig grunnkapital. Målet er 10 millioner kroner, og vi har kommet godt i gang takket være Erling S. Lorentzen, Inge Steenslands Stiftelse og Hans Herman Horns Stiftelse. Men vi vil at dette er et fond hvor alle kan bidra – med små og store beløp. Ved å støtte stiftelsen er man med på å forankre de verdier som betydde så mye for Sønsteby, sier Moland. masjonsarbeid knyttet til okkupasjonsårene 1940-45, samt til formål som ivaretar norske veteraners interesser, sier han. – Hvorfor engasjerer du deg så sterkt i denne stiftelsen, Erling Lorentzen? – For meg er dette en svært viktig sak. «Kjakan» (et av Sønstebys mange kallenavn, red. anm.) ble Norges høyest dekorerte borger for sin innsats under annen verdenskrig, men like viktig er hans etterkrigsliv og den uvurderlige innsatsen han gjorde for våre krigsseilere og våre veteraner. Vi må så godt vi kan fortsette dette arbeidet, og derfor er Gunnar Sønstebys minnefond så viktig, sier Lorentzen. Tiden etter krigen. – Vi har mange gode støt- tespillere i dette arbeidet, legger Lysgård til. – Blant initiativtagerne til prisen er Jan Søderstrøm, men i tillegg til prisen vil stiftelsen også være med på å støtte arbeid knyttet til forskning, utdanning og annet infor- Mental råskap Blant forfattere av selvutviklingsbøker er nok Tommy Fjeldheim en sjelden blomst. Med 14 års erfaring som elitesoldat tar han med seg krigerperspektivet i sin forfatterdebut. Kontrasten er derfor stor til bøker med titler som «Tenk deg Glad» eller «Kunsten å være lykkelig» som mange forbinder med selvutviklingssjangeren. I «Tenk som en kriger» er det nemlig beinhard realitet som gjelder. Forfatteren har bakgrunn fra både Marinejegerkommandoen og Forsvarets spesialkommando. Dette bruker han aktivt i boka, noe som gjør den lesverdig og spennende. Hvert kapittel startet med en historie fra tiden som spesialsoldat – enten det fysiske krevende opptaket eller operasjoner i Afghanistan. Her får man et innblikk i hvilken mental styrke som kreves for å tjenestegjøre i Forsvarets skarpeste avdelinger. Deretter viser Fjeldheim hvordan tankesett og metoder han har lært i spesialstyrkene også er verdifulle i det sivile liv. Dette samt forfatterens ærlighet er bokas styrke. Her presentes nemlig ingen lettvinte løsninger. Det finnes ingen snarveier og det krever hardt arbeid for å forandre på gamle vaner og tankemønstre. Dette er en bok som krever at man bruker den aktivt. Underveis blir man oppfordret til å jobbe med konkrete oppgaver. Det innebærer å krysse noen mentale barrierer ved for eksempel å trene på situasjoner som er ubehagelige. Stikkord er å utfordre seg selv og komme ut av komfortsonen. Fjeldheim er nok best kjent som mentaltrener for Cecilia Brækhus. Men mental råskap og viljestyrke er vel så viktig utenfor ringen. Det handler om å bekjempe negative tanker som hindrer deg i oppnå drømmer og mål i hverdagen. Fjeldheims mål er å gi deg et solid fundament. Men det tyngste arbeidet overlater han til leseren. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no «Tenk som en kriger» Tommy Fjeldheim 214 sider J.M. Stenersens Forlag ERLING EIKLI ee@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ MARS 2014 69 mix Gleder seg til nye helikopter Da Bardufoss flystasjon holdt helikoptermønstring i slutten av februar, var også Norges nye redningshelikopter å finne – i britiske farger. Agusta Westland 101 – tidligere benevnt EH 101 – er med når britene øver i Indre Troms. – Det er en merkbart større maskin enn Sea King, faktisk 50 prosent tyngre. Og med større rekkevidde, fastslår kaptein Erland Karlsen (i midten), til daglig fartøysjef på Sea King. Sammen med andrepilot Aleksander Gevelt (t.v.) og maskinist Nils Eldby fikk han titte på britenes EH 101, som har vært i bruk siden slutten av 90-tallet. – Det er artig å fly Sea Kling, men vi ser fram til å kunne ta i bruk AW 101, sier Gevelt. Dagens 12 redningshelikoptre blir til 16 når innfasingen skjer fra 2017. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ HISTORIER OG MUSIKK: Generalløytnant Robert Mood fortel om krig i dag. Stabsmusikken spelar om krig for 150 år sidan. Historier om den vanlege soldat Stabsmusikken ønskjer å gjere 150 år gamle soldatskildringar aktuelle. Forsvars-OL – Det er fint med paradar, men hovudoppgåva vår er å vere så nær den vanlege soldaten som mogleg, seier dirigent Andreas Hansson. – Dessverre er det ikkje mange soldatar i dag som har militærmusikk på telefonane sine. I Storbritannia og USA hentar dei militære styrkane inn pop- og rockeartistar. Kvifor? Fordi soldatane lyttar til musikken deira. Ti kilometer befalstest vart etterfølgt av ein skiskyttarstafett då Forsvarssjefens skidag gjekk av stabelen på Fossum Idrettspark utanfor Oslo den 12. februar. Ein som takla forholda var Per Aslak Loso. Han gjekk i mål som førstemann på skiskyttarstafetten. – Det blei fem treff på skytinga. Så får vi håpe det held til pallplass når neste pulje er i mål, seier Loso som gjekk for Forsvarets logistikkorganisasjon landkapasitets førstelag. – Kor viktig er denne stafetten? – Det er mest moro. Men det ligg litt prestisje i å slå dei andre frå FLO. Dette blir eit mini-OL for Forsvaret, seier Loso som til slutt blei nummer fire. Vinnaren av stafetten blei FLO luftkapasiteters førstelag. Dei gjekk inn til en overlegen siger. I krig. «Music and Stories for the common VINTERFERIE PÅ FESTNINGA: Kristiane Riiber (6) fekk hjelp frå lærling Jade Christine Halseth til å måle andletet i kamuflasjefargar under vinterferiedagen på Akershus festning. Den populære familiedagen inneheldt òg turar med beltevogn og hest, hundeoppvisning, kanonsaluttar, omvisingar og leit- og finn-løype. man» heiter konserten Hansson og produsent Britt Astrid Reiten sette opp i Ridehuset på Akershus festning i slutten av januar. Stabsmusikken spela amerikanske fanfarar, tsjekkiske viser om ein tapper soldat, eit ungarsk syngespel og ein tysk opera om ein veteran med psykiske problem. På storskjerm vart det vist bilde av soldatar i krig. Og innimellom musikken skulle generalløytnant Robert Mood snakke om korleis det er å vere i krig. Tanken? Å fortelje historier om den vanlege soldaten – for meir enn 150 år sidan, men også i dag. Musikalske soldatskildringar, sette saman med forteljingar om krig. – Målet er å komme nærmare soldatane, seier Hansson. Han meiner musikk er noko alle kan forstå. – Han har eit universelt språk. Eg har vore i Kosovo med den svenske Marinemusikken. Eg har sett kva for rolle musikk kan spele. Og det er jo ikkje nytt å bruke kunst for å skildre krig. Soldatkvardag. – Vi i Stabsmusikken har på mange måtar to roller – den historiske og den sivile, fortel marknadsansvarleg Rohan Sandemo Fernando. – I denne konserten prøver vi å kombinere dei to. Vi ønskjer å gi publikum eit innblikk i kvardagen til ein soldat. – Kva er ei musikalsk soldatskildring? – Ho vert ofte knytt til marsjar, men eg meiner lyden til Stabsmusikken er meir orkestral. Lyden er fyldigare. Og stykka i denne konserten er veldig forteljande. Dei skildrar soldatar og deira oppleving. OLE KÅRE EIDE Foto: ARNE FLAATEN xx 70 MARS 2014 MARS 2014 71 ordgolf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Trygve Fure, Lillehammer Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. hva er dette? hodebry En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. mars Film og musikk Hvem spiller hovedrollen i filmen «Lone Survivor»? Hva heter låten som ble lansert som Norges offisielle OL-låt? Litteratur Hvem skrev romanen «Greven av Monte Cristo»? Hvem skrev «Menneske og maktene»? Månedens oppgave er KROPP skal bli til SLEIK Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. mars x-ord Bildet sist gang var «Ventilen på en trompet» Vinner av 15 Flax-lodd: Borger Østby, Skarnes Sport Hvilken idrett driver amerikaneren Shaun White? Hva heter Norges første OL-deltaker i kunstløp på 50 år? premienøtta Geografi Hva kalles læren om isbreer? Hva kalles læren om vulkaner? Hvis to atomer går sammen og deler på elektronene i ytterste skall for å få oppfylt oktettregelen, hva slags binding har vi da? Forsvaret Hvem er statssekretær i Forsvarsdepartementet? Hvem er politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet? Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Finalen Hva heter kronprinsfamiliens eldste hund? Hva kalles avkommet når man krysser hunderasene labrador og puddel? Svarfrist: 19. mars Løsning i nr. 1/2: «Bibelen, Nye testamentet» Vinner av 15 Flax-lodd er: V A Brekkhus, Haugesund finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 1/2 var: «Vinter er øvingstid i forsvaret» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Bjørnulv Schei, Steinkjer 2.premie (10 Flax-lodd) Lorentz Østlyng, Hakadal 3.premie (5 Flax-lodd) Astrid Elin Abbedissen, Herdla Send riktig løsningsord til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: VINN FLAX-LODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 19. mars 19. mars Lykke til! Vinner av 15 Flax-lodd: Thor Benham, Tjøme ADRESSE: NAVN: Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. ? Svarfrist: 19. mars Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flax-lodd. Løsning i nr. 1/2: side 16/17 Vinner av 15 Flax-lodd: Berit Bertheussen, Karlstad Film og musikk: 1 stjerne: Mark Wahlberg. 2 stjerner: «The Best of Us». Litteratur: 1 stjerne: Alexandre Dumas. 2 stjerner: Olav Duun. Sport: 1 stjerne: Snowboard. 2 stjerner: Anne Line Gjersem. Geografi: 1 stjerne: Glasiologi. 2 stjerner: Vulkanologi. Forsvaret: 1 stjerne: Øystein Bø (H). 2 stjerner: Audun Halvorsen (H). Finalen: 3 stjerner: Milly Kakao. 3 stjerner: Labradoodle. På hvilken side kan du lese om HK417 SVAR HODEBRY: 72 MARS 2014 MARS 2014 73 annonser AKTUELT FRA FORSVARET Her kommer artikler og informasjon fra forsvarsgrenene og Forsvarets avdelinger. FOTO: LUFTFORSVARET 76 Hær-samband til Kystvakten 78 Livvaktene 79 «Pendlerordningen sikrer Hæren det beste personellet» RUNE JACOBSEN Generalmajor Generalinspektør for Hæren 80 Minedykkerne i Nord-Norge 82 Vær, vind og forsvar 83 Kommentar: Å levere operativt 86 Luftmaktseminaret 87 Kommentar: Ikke glem sikkerheten 90 HV på Jan Mayen HQ AFNORTH EVENT 2014 91 «Vi har behov for flere gode ledere» 4th of July 2014, it is 20 Years since the closure of HQ AFNORTH. Some former officers from the Headquarters Support Group (ASG) have taken the initiative to arrange an event in memory of this very important NATO organization, as well as a highly appreciated place of duty. Mission To arrange a Memory Day of the closedown of HQ AFNORTH, and to make it a day to remember to those taking part in the arrangement. Plan The event will take place during the weekend 30 May - 1 June 2014. Open to all personnel, previously having served at the Headquarter. Wednesday 23rd April 2014: Deadline for sign up. Detailed Programme later. Administration Security restrictions must be followed as for access of the HQ. Information on subject will be given on mail. Participation in the Event is NOK 800,-. Mail us ASAP for the Form «Request for Visit» and accompanying guidance, payment etc. The «Request for Visit» must be approved by your own National Security Authorities. No military accommodation available. Guests must book hotel by their own. The nearest hotel is: Thon Hotel Oslofjord - mail: oslofjord@thonhotels.no Communication Address of Kolsås: Rødskiferveien 20, 1352 KOLSÅS Phone to the Guard Office. 0047 67 86 50 00 Communication between Sandvika Train Station and Kolsås is Bus no 753. From Oslo Airport (Gardemoen): You may use Airport Train directly to Sandvika Train Station. POC Norwegian Nationals: Maj Albertsen. Phone 0047 982 27 715 POC International Visitors; Maj Per C. Bogstad. Phone 0047 992 08 346 E-mail: natokolsaas@gmail.com Facebook: NATO Kolsås 1951-1994 You are all invited to spread the word to those who might be interested to take part in this EVENT. WELCOME TO YOU ALL! Best Regards, Gunnar Hugo Jensen LTC(R) Team Leader HQ AFNORTH EVENT. TOR RUNE RAABYE Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet 92 Den nye CV90-en 93 Kommentar: Maritime kapasiteter 94 Flytter til Kabul 95 Kommentar: Logistikksamarbeid FOTO: MATTIS WENNEMO Brannhjelpen Luftforsvaret var tungt involvert i hjelpearbeidet i Flatanger og på Frøya. 84 og 88 Heimevernet hjalp til i Lærdal. 96 Norge leder Natosamarbeid 97 Kommentar: Cyber i vinden INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 03 - 2014 35. årgang 8 11 I GRÅERE HVERDAG I RELIGIØS I FORSVARET 16 I PÅ ISLAND 74 MARS 2014 I store deler av februar var Luftforsvaret på Natooppdrag på Island. Les om bidraget i Soldatnytt. FELLES OPERASJON: Oversettingskompaniet med Ferge 2000 manøvrerer seg opp «long side» på KV Magnus Lagabøte. FOTO: CAMILLA BREVIK Fakta ■ FISBasis Taktisk er en konfigurasjonsstyrt, sikker IKT-plattform for kommando og kontroll (K2) og Battlefield Management (BMS) på taktisk og stridsteknisk nivå i Forsvaret. ■ Multi Rolle Radio (MRR) og Lett Felt Radio (LFR) er Hærens enhetsradio for tale- og datasamband og leveres av Kongsberggruppen. MRR er montert i kjøretøy og fartøy, og finnes også som bærbar konfigurasjon. LFR er en håndholdt radio som også kan monteres fast i kjøretøy og fartøy. ■ Systemene har svært god rekkevidde – under praktisk bruk: 40-50 km på kjøretøy og 5-10 km på håndholdt. Vesentlig lenger rekkevidde er demonstrert under gode forhold. ■ Radiosystemet har vært brukt av Forsvaret i operasjoner både i Norge og utenlands. ■ Brukes av Hæren, Heimevernet, Luftforsvaret og Kystvakten, og er levert i mer enn 10 000 enheter. ■ Mid Life Upgrade (MLU) av systemet leveres 2013-2014 og gir større båndbredde, IP-data-grensesnitt og samtidig tale og data på samme frekvens. HÆREN SNAKKER SAMMEN Kystvakten trengte sambandsutstyr som Hæren allerede har. Løsningen ble et samarbeid. Det hele startet med KV Svalbard, som har sitt operasjonsområde rundt Svalbard og i vernesonen. Fartøyet ville spore egne snøskuterpatruljer på polisen under søk- og redningsoperasjoner. I et farvann som kan være svært ugjestmildt og konstant i bevegelse, er sikkerhetsaspektet rundt det å navigere seg bort fra moderskipet av stor betydning. Tilfeldighetene skulle ha det til at det var personell om bord som kjente til det ellers så standardiserte materiellet som brukes av de andre våpengrenene, nemlig MRR (Multi Rolle Radio), LFR 76 MARS 2014 (Lett Felt Radio) og FisBasis Taktisk. Løsningen ble enkel: En LFR og en taktisk terminal på hver snøskuterenhet og mulighet for å hol-de styr på egne enheter. Kommandoplass. Under Felles Operativ Arena på Vestlandet høsten 2013 ble det gjennomført en operasjon hvor Telemark bataljon brukte KV Svalbard som kommandoplass under et angrep på Skjelanger fort. Ved å sette opp en kommando-kontroll-plattform hos en sjøgående enhet når ope-rasjonen foregikk i kystnære om- råder fikk Telemark bataljon godt overblikk. – KV Svalbard fungerte godt som ledelsesplattform, spesielt med tanke på at de hadde MRR montert om bord. Med mer permanent infrastruktur på plass vil dette fungere godt, sier oberstløytnant Trond Haande, sjef for Telemark bataljon etter øvelsen. Testet samband. I februar fikk KV Magnus Lagabøte og skipssjef kapteinløytnant Tomas Ruud-Halvorsen besøk fra løytnant Nils Andre Håheim-Saers, grenader Erlend Steen fra Ingeniørbataljonen samt orlogskaptein Frank Ludvigsen fra KVs IT-avdeling. Mål: å teste og drive opplæring på det «grønne» utstyret. – Det som er så genialt med dette samarbeidet, er at vi nå bruker utstyr som allerede finnes i Forsvaret og som vi vet fungerer til sitt formål. I stedet for å starte prosesser med å anskaffe nye og andre plattformer å kommunisere på, sier Ludvigsen. I februar hadde Ingeniørbataljonen fra Skjold og Oversettingskompaniet opplæring på Ferge 2000, og da var det smart å teste om Kystvakten og «ingeniørene» klarer å kommunisere på sambandet samt å se om man kan dele noen erfaringer om hverandres kapasiteter. Bistår under ulykker. – Samarbeidsmessig er dette et stort skritt. Å dele kompetanse på tvers av våpengrener er én ting, men det at vi samtidig lærer om hverandres kapasiteter, er en enorm styrke når det virkelig står på, sier kapteinløytnant Tomas Ruud-Halvorsen. Ved flere store ulykker i Norge de siste årene har Forsvaret blitt bedt om å bistå. – Vi har spesialkompetanse på mange områder som mange sivile instanser ikke har, samt at vi er mange og har god trening i å håndtere kritiske og vanskelige situasjoner. Så hvis man tenker på Forsvaret som en helhet, så har ikke vår utfordring vært samarbeid opp i mot det sivile, men heller forsvarsgrenene i mellom, sier han. – Hvilken muligheter dette kan gi, vil tiden vise. Er Hæren flink til å dele kompetanse på tvers av våpengrenene, styrker vi muligheten for et godt samarbeid. Vi kan legge grunnlag for forståelse og respekt for hverandres fagfelt på områder hvor vi kanskje ikke har jobbet så hardt før. Evne til fellesoperativ tankegang og forståelse styrker oss som del av et helhetlig forsvar, og kan gi oss større kraft til å bistå hverandre. – Det viktige er at vi ikke er redde for å be om eller tilby støtte når man ser at det stormer som verst, sier kapteinløytnant Ruud-Halvorsen. – Og for å kunne få til dette er jo tilrettelagt felles kommunikasjon en stor nøkkel for å lykkes. CAMILLA BREVIK Presse- og informasjonsoffiser MARS 2014 77 FOTO: SONDRE RYPE PAULSEN 18-måneder i Brigade Nord. De første soldatene som avtjener 18 måneders førstegangstjeneste i Brigade Nord, ankom nylig militærpolitistasjonen på Bardufoss. Stabssjef i Brigade Nord, oberst Fred Arne Jacobsen og kompanisjef for militærpolitiet, major Ole Johan Skogmo, var begge tilstede for å markere starten på den lengste førstegangstjenesten i brigadens historie. – Jeg er mer stolt av at dere avtjener 18 måneders frivillig tjeneste enn at Ole Einar Bjørndalen tar OL-gull som 40-åring, sa en entusiastisk Skogmo til soldatene. Han ser positivt på lengre førstegangstjeneste for hundeførere og vognførere. – Grunnen til at vi nå har forlenget førstegangstjenesten, er fordi virketiden blir for kort i forhold til utdanningsløpet, sier han. En av de 15 utvalgte MP-soldatene, Jonas Sødergren (19) fra Lørenskog, skal være hundefører i K9. – Hunden er et våpen som man blir sterkt tilknyttet – det facinerer meg, sier Sødergren, og legger ikke skjul på at videre karriere i Forsvaret kan være aktuelt. her & nå RUNE JAKOBSEN Generalmajor Generalinspektør for Hæren HÆREN TRENER: På et nedlagt sykehjem i Oslo trener Militær livvaktavdeling for å være best mulig rustet til å følge norske flaggoffiserer på reise. Digital Arthur Pendlerordningen er en forutsetning for å sikre Hæren det beste personellet. FOTO: SIMEN RUDI Ny digital løsning skal komme Artilleribataljonen til gode. ARTHUR (Artillery Hunting Radar) har vært i bruk i Artilleribataljonen som et lukket system siden slutten av 90-tallet. Hærens våpenskoles Combat Lab har i 2013 koblet ARTHUR sammen med ildledelsessystemer som NorBMS og ODIN. Dermed kan Artilleribataljonen kontrabeskyte fiendtlige artilleristillinger langt raskere enn tidligere. Combat Lab har vært gjennomføringsansvarlig for et av de større eksperimentene i 2013. Prosjektet har hatt som målsetting å støtte Artilleribataljonen med å nettverkstilpasse radartroppen. Den nye løsningen gjør det mulig å overføre informasjon om hvor fienden skyter fra og hvor granatene vil treffe. Informasjonen blir overført til ildledningssystemer som NorBMS og ODIN. For eksempel kan ARTHUR nå lage en ildordre basert på en fiendtlig deteksjon. Tidligere måtte dette gjøres muntlig. Med den nye løsningen overføres informasjonen digitalt og går dermed raskere og sikrere. Det gjør at Brigade Nord får en forbedret kapasitet for å drive effektiv kontrabeskytning. I «joint fires»sammenheng omfatter dette også kommunikasjon med andre – for eksempel via LINK 16. Løsningen ble testet under øvelse Bold Quest 2013 i september. Artilleriet er i ferd med å anskaffe nytt radarsystem med forbedret ytelse. Løsningen fra eksperimentet bidrar til å optimalisere dette systemet. RUDI AASEBØ NIKOLAISEN Hærens våpenskole Avhengig av pendlerne I forrige nummer av F ble det rettet påstand om at 20 prosent av pendlerne i Indre Troms ikke skulle hatt pendlerstatus, og at både Forsvaret og kommunene lider økonomisk av dette. For meg er det tre ting som er viktig i denne saken. Det første er at Hæren er avhengig av pendlerordningen for å sikre tilgang til personell med rett kompetanse. Det andre er at Hærstaben gjennom sin forvaltningskontroll ikke har avdekket at det eksisterer et problem av det omfanget som skisseres. Det tredje poenget er det gode samarbeidet Hæren har med kommunene og skattemyndighetene om blant annet pendling og tilrettelegging for bosetting. Personellet er den viktigste forutsetningen for kampkraft og kvalitet i Hæren. I en tid der ektefeller ofte er høyt utdannede og har like krevende jobber som Hærens ansatte, er det ikke gitt at det passer å flytte. Mange opplever derfor at pendlerordningen er det virkemiddelet som skal til for at man kan ta utfordrende jobber og fortsette sin karriere i Forsvaret. Det er vi i Hæren glade for. Hæren velger ikke lenger sine ansatte, vi må få menneskene til å velge Hæren. VIP-vaktene Den militære livvaktavdelingen skal ivareta sikkerheten til norske flaggoffiserer på reise i konfliktområder. – Med et så konkret oppdrag kan vi spisse RASKERE: Løytnant Hajk Makarjan i radartroppen vil dra nytte av den nye løsningen. 78 MARS 2014 treningen, sier kaptein Rune Børstad i Militær livvaktavdeling (ML). Børstad og resten av livvaktene befinner seg på et nedlagt sykehjem i Oslo. Avdelingen er avhengig av å ha tilgang til forskjellige lokaler for å kunne gjennomføre realistisk trening. – Her har vi et komplekst bygg med mange etasjer, trapper og rom i forskjellige størrelser. Det gjør at vi kan trene på en rekke for- skjellige scenarioer vi kan møte under oppdrag, sier Børstad. Ser på hendene. ML er en operativ enhet som utfører militær livvakttjeneste i konfliktområder og i internasjonale operasjoner. Livvaktene må hele tiden være forberedt på å operere i nye omgivelser og gjennomfører derfor grundig rekognosering med bakgrunn i reiseopplegget til den enkelte flaggoffiser. – Selv om vi trener mye på å håndtere direkte trusler, er det viktig å trene på scenarioer hvor vi ikke møter trusler, slik at livvaktene får en utvidet erfaringsbank de kan handle ut fra. Vi møter stort sett vennlige mennesker, men vi trener mye på å vurdere kroppsspråk og holder alltid øye med hendene til mennesker vi møter under reisen, sier han. Må handle rasjonelt. Å være livvakt er krevende både fysisk og mentalt, og det er ingen glamorøs tilværelse, forteller Børstad. – Det blir en del venting, både i kjøretøy og når VIP-ene er i møter. Det gjelder å holde «guarden» oppe og hele tiden være forberedt, sier han. Avdelingen søker primært å knytte til seg personell med operativ militær erfaring samt operativ politierfaring. Både seleksjon og grunnutdanning er utfordrende. – Seleksjonen er tøff. Ikke i form av å gå langt med tung sekk, men de vi kaller inn vil blant annet bli testet på hvordan de håndterer stress. Vi gir kandidatene komplekse oppgaver som må løses med høy puls i uoversiktlige miljøer. De som evner å holde hodet kaldt og handle rasjonelt, tar vi med oss videre til grunnutdanning, sier Rune. ML retter mye oppmerksomhet mot enkeltmannsferdigheter som skyting og stridsteknikk, nærkamp, sanitet og kjøring. ML er en del av Forsvarets militærpolitiavdeling og er lokalisert på Sessvollmoen. SIMEN RUDI Informasjonsrådgiver «HÆREN VELGER IKKE LENGER SINE ANSATTE, VI MÅ FÅ MENNESKENE TIL Å VELGE HÆREN» En påstand om misbruk av statens midler kan ikke forbli hengende, og jeg har iverksatt en gjennomgang i alle avdelinger for å undersøke om det er noe hold i det. Reglene for Forsvarets pendlerordning er klare, mens reglene for skattemessig bosted kan være noe kompliserte. Jeg har tillit til at reglene forvaltes på en god måte i Hæren, og våre ansatte søkes informert så godt som mulig om reglene rundt skattemessig bosted. Samarbeidet med kommunene og skattemyndighetene er viktig for meg. I likhet med kommunene ser jeg mange fordeler med at våre ansatte bosetter seg der de jobber. Samtidig har jeg stor forståelse og respekt for at det ikke alltid passer. Ingen skal ha dårlig samvittighet for at man pendler. Det tærer både på familien og den ansatte. Det viktigste Hæren gjør, er å produsere kampklare avdelinger med robust beredskap. I en modernisert hær med dyktige soldater, teknisk avansert materiell og betydelig grad av kamperfaring er jeg opptatt av at de beste velger oss. Pendlerordningen er ikke et nødvendig onde, men en forutsetning for å sikre Hæren det beste personellet ved alle sine geografisk spredte avdelinger. MARS 2014 79 SJØFORSVARET PÅ KRYSS OG TVERS Operatørene i Minedykkerkommandoens lag i Nord-Norge dekker over 20 000 kvadratkilometer hver. – Det er svært imponerende og spektakulært å se hva fem mann kan få til. De løser et betydelig antall oppdrag under vanskelige forhold. Det står ikke på moral eller innsats, sier Minedykkerkommandoens sjef, orlogskaptein Bengt Berdal. I havet. Minedykkerkommandoens hovedkvarter ligger på Haakonsvern orlogsstasjon i Bergen, men kommandoen har en egen tropp stasjonert i Nord-Norge. Fra sin post på Ramsund orlogsstasjon er et lag på fem mann 80 MARS 2014 ansvarlig for størstedelen av eksplosivryddingen under vann i Nord-Norge. I 2013 anslo regjeringens arbeidsgruppe at 200 000 tonn eksplosiver fortsatt lå i norsk natur. Mesteparten befinner seg under havets overflate og skriver seg fra nittenhundretallets to verdenskriger. Omtrent en tredjedel av sprengstoffet antas å være i Nord-Norge. Fenrik Dahl er lagfører for kvintetten i nord. Han påpeker at laget ikke har råd til for mye fravær. – Man bør ikke dra på eksplosivrydding til sjøs med færre enn fire mann. Vi er fem, så vi har én å gå på, forteller han. Mil etter mil. Nord-Norge preges av enorme avstander og et utfordrende klima. Bare fem mann skal dekke over 113 000 kvadratkilometer og en vet aldri hvor neste oppdrag dukker opp. Fra basen i Ramsund er det ikke uvanlig å reise over 100 mil med kjøretøy og gummibåt for å rekke frem til destinasjoner i for eksempel i Finnmark. – Jeg tror du skal lete lenge for å finne noen som har fartet like mye på kryss og tvers i Nord- STORE AVSTANDER: – Jeg tror du skal lete lenge for å finne noen som har fartet like mye på kryss og tvers i NordNorge, sier fenrik Dahl i Minejegerkommadnoen. FOTO: MINEDYKKERKOMMANDOEN Norge. Oppdragene er varierte, og det er nok av utfordringer og ansvar til alle. Vi opplever mye spennende sammen, og kameratskapet i det lille laget er helt spesielt, sier Dahl. Han anslår at laget i Ramsund løste omkring 15 oppdrag i 2013 og påpeker at dette er tidkrevende arbeid. – Et oppdrag kan ta alt fra én dag til flere uker å løse. Bare i Harstad havn brukte vi tre uker på å rydde granater og bomber i fjor. Nærmere en måned gikk med på å bistå prøveskyting av Sjøforsvarets sjømålsmissil. I perioder seilte vi også med minejaktfartøy i Nato-operasjon og løste sjøvåpenoppdrag sammen med dem. Ramsund-støtte. Laget har ikke eget støttepersonell, noe som medfører at de vanligvis opererer alene og er selvforsynte når de er ute på oppdrag. Mange steder i Norge har vanskelig adkomst til sjøen og lokasjonene hvor eksplosivene ligger. Laget må ofte bære tunge båter, motorer og annet utstyr frem til aktuelle områder. Dahl mener imidlertid at basens fasiliteter og personell er med på å kompensere for vanskelighetene laget opplever. – Vi skal heller ikke glemme hjelpen vi får av ansatte fra eksempelvis kleslager, verksted og kjøkken på basen. Det er en kultur for fleksibilitet og service her som vi setter enorm pris på, sier Dahl. anledning øvelsen Arctic Specialist. – Ramsund er et veldig godt sted å trene. Med sjø, gode lokaler, sprengningsfelt og barsk, arktisk natur har vi alt vi trenger, sier Berdal. I motsetning til tidligere år tok ingen utenlandske operatører turen til Tjeldsund kommune. – Arctic Specialist er i år lagt opp som en nasjonal øvelse. Vi har fått selskap av eksplosivryddere fra Luftforsvarets 138 luftving på Ørlandet. Dessverre hadde hverken Hæren eller politiets bombegruppe anledning til å komme, sier Berdal. Arktisk natur. Fasilitetene i Tjeldsund kommune settes pris på av hele Minedykkerkommandoen, som senest i februar møttes i SVEINUNG AXELSEN Presse- og informasjonsassistent MARS 2014 81 KNM Valkyrien fyller 20 år. KNM Valkyrien har utført logistikkoppgaver for Sjøforsvaret helt siden 1994. Fartøyet ble bygd i 1981 til sivile formål, men kjøpt og bygd om av Sjøforsvaret for å kunne fungere som militært støttefartøy. KNM Valkyrien har opp gjennom årene understøttet norske MTB-er i Libanon, vært kommandofartøy for Natos minerydderstyrke SNMCMG1 og vært på statlig slepebåtberedskap. I løpet av de neste årene skal både KNM Valkyrien og allerede utfasede KNM Tyr erstattes av et nytt og større logistikkfartøy. Hedret med Inge Steenslands pris. Fenrik Geir Nedrevåge er tildelt Inge Steenslands pris for 2013. Han er førstemaskinist på ubåt. Nedrevåge fikk overrakt et kronometer og et stipend på 50 000 kroner av Generalinspektøren for Sjøforsvaret. Prisen ble innstiftet i 1989 av Inge Steensland, som tjenestegjorde for de norske styrkene i Storbritannia og ledet flere vellykkede sabotasjeaksjoner mot tyskerne under annen verdenskrig. her & nå HENNING AMUNDSEN Flaggkommandør Sjef for Natos stående marinestyrke i 2013 SJØFORSVARET Losset 200 000 liter Vi viste at vi kan i 2013. Det fortsetter vi å gjøre i 2014. KV Svalbard hjalp til da vannforsyningen i Ny-Ålesund sviktet. De 33 innbyggerne i Ny-Ålesund på Svalbard, en av verdens nordligste bosettinger, får sitt drikkevann fra et vannreservoar som har naturlig tilsig fra fjellene og isbreene rundt. Da reservoaret nesten gikk tomt denne vinteren, fikk KV Svalbard i oppdrag å frakte vann fra fastlandet til Ny-Ålesund. Fartøyet satte kursen nordover fra Sortland den 30. januar og ankom Ny-Ålesund 2. februar. I løpet av ett døgn losset besetningen totalt 200 000 liter vann. – Det var bra værforhold, så seilasen gikk veldig fint. Ved ankomst startet lossingen umiddelbart og pågikk kontinuerlig til den var ferdig, forteller orlogskaptein Charles Blålid, skipssjef på KV Svalbard. Under oppholdet i Ny-Ålesund fikk besetningen anledning til å delta på en guidet tur på land med informasjon om stedets historie og nåværende funksjon. Til gjengjeld ble det invitert til besøk om bord i KV Svalbard med et foredrag om Kystvakten og en omvisning på fartøyet. – På denne måten bygger Kystvakten og KV Svalbard relasjoner til befolkningen, noe som gir økt forståelse for Kystvaktens virke i områdene, sier han. Det er planlagt å installere et vannanlegg som omdanner sjøvann til ferskvann i Ny-Ålesund i løpet av våren. ANDREAS MOKSNES Presse- og informasjonsassistent Å levere operativt Sjøforsvaret har ved anskaffelsen av nye fregatter hatt som mål å kunne stille flaggfartøy og styrkesjef i Natos stående maritime styrke, SNMG1 – og vi nådde målet 30. mai 2013 som COM SNMG1. Det at vi samtidig skulle lede Natos anti-piratoperasjon Ocean Shield (OOS) fra 7. juni til 7. desember 2013 var nok en milepæl ettersom vi ikke har ledet en maritim Nato-operasjon tidligere. Jeg er stolt over den jobben som vi utførte i OOS: Ingen fartøyer kapret, «vi holdt nullen». Vi har vist at vi kan, og jeg berømmer alle som har stått på for at dette skulle bli en suksess. Alle deler av vår organisasjon ble benyttet for å få det til, men samtidig er det verdt å understreke at vi har bygget stein på stein de siste årene med ett mål for øye – å levere operativt. «OPERATIVE LEVERANSER KREVER KOMPETENT PERSONELL» VÆRET: Anne Hesby (f.v.), orlogskaptein Jon Tore Johnsen og Erik Kvaleberg jobber med været for Sjøforsvaret. FOTO: EMIL GADEN. Værvarslerne Tre personer utgjør Sjøforsvarets meteorologiske institutt. Men de varsler mer enn bare vær og vind. – Vi må varsle været på en så enkel måte at brukerne forstår det og kan benytte det til taktisk og operativ bruk, sier rådgiver Erik Kvaleberg. – Uten oss kan man se for seg at noen ville gått inn på weather.com. Andre ville brukt yr.no. Og noen hadde bare kikket ut av vinduet. STØTTET SVALBARD: KV Svalbard bisto da vannforsyningen sviktet. FOTO: HÅKON KJØLLMOEN 82 MARS 2014 Eget program. Kvaleberg er en av tre personer på fagkontoret METOC (mete- orologi og oseanografi) på KNM Tordenskjold, Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter på Haakonsvern orlogsstasjon. Han og kollegene sørger for at Sjøforsvaret får essensiell informasjon om vær-, vind- og vannforhold. Gruppen driver med meteorologi og oseanografi (METOC) direkte knyttet til Sjøforsvaret. De underviser personell, støtter Forsvarets operative hovedkvarter og Norwegian Task Group under operasjoner og øvelser, bidrar til pro- sjekter under ledelse av Forsvarets forskningsinstitutt, deltar på arbeidsgrupper i Nato og leder koordineringen av undervisning innen søk og redning i Sjøforsvaret. I tillegg har de støttet de internasjonale operasjonene i Adenbukta, Libya og Syria. Ikke minst har gruppen laget et massivt dataprogram, Sjøforsvarets taktiske publikasjon nr. 40 (STP40), som inneholder klimadata fra hele verden. Programmet benyttes om bord på en rekke fartøyer. – Det inneholder statistikk som gir et inntrykk av de typiske forholdene du kan forvente å treffe i en bestemt måned på et bestemt sted, forklarer Kvaleberg, som har utviklet programmet. Travel hverdag. Alle de ansatte ved fagkontoret har master- eller doktorgrader i meteorologi og oseanografi fra universitetet. Det er ikke lett å finne kvali- fisert personell til stillingene, og kontoret har for tiden to ledige stillinger, begge militære. – Det er enklere å ansette sivile enn å finne militærfolk som både har rett universitetsutdannelse og en eller annen krigsskole bak seg, sier Kvaleberg. Neste post på programmet for gruppen er et kartleggingstokt av operasjonsområdet som skal brukes under Cold Response 2014. Nok en gang sørger de tre produktive ansatte for å få mest mulig ut av oppdraget. – Vi skal kartlegge temperatur, lydhastighet og lignende og prøve å lage produkter underveis. Når vi er ferdige har vi masse data og ferdige produkter vi kan sende til brukerne, sier Kvaleberg. Vi har gjennom etablering av en taktisk ledelsesstab (NorTG) og deltagelse i Nato-staber sørget for å bygge og opprettholde nødvendig stabs- og ledelseskompetanse. Likeså har vi brakt våre nye fregatter opp på et operativt godt nivå gjennom FOST (Flag Officer Sea Training) i England. Vi har bygget opp et godt støtteapparat som evner å understøtte våre enheter der de er. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde flere folk å spille på, men føler samtidig behov for å rose det personellet vi har for den jobben de gjør. Operative leveranser krever kompetent personell. Det har vi – og det har vi vist! Vår anseelse i Nato er styrket, og det blir uten tvil lagt merke til at vi stiller med styrkesjef og flaggfartøy i SNMG1 også første halvår av 2014, samtidig som vi deltar med en annen fregatt for fjerning av kjemiske våpen fra Syria. Minevåpenet har over lang tid deltatt med enheter og personell i Natos stående minestyrker – hvor vi også har hatt styrkesjef flere ganger. Jeg er ikke i tvil om at deltakelse i operasjoner og stående Nato-styrker motiverer personellet og utfordrer vår kompetanse, og jeg er overbevist om at det er dette som bringer oss videre. Vi må imidlertid sørge for at vi har nok folk å spille på – slik at vi beholder og utvikler våre operative ferdigheter og kapasiteter – operativitet er tross alt det vi er her for! ANDREAS MOKSNES Presse- og informasjonsassistent MARS 2014 83 FOTO: LUFTFORSVARET LUFTFORSVARET FLYGENDE BRANNMENN Luftforsvaret stilte med jagerfly, helikopter, brannbiler og mannskaper da brannene herjet på Flatanger og Frøya. – Det var som å slippe en liten foss over brannen, Man så tydelig om det var treff, siden vannet kveler flammene med en gang, sier Emil Johannessen, avioniker ved 720 skvadronen. Under brannen på Flatanger i januar bidro blant annet Forsvaret med fire Bell 412-helikoptre. Helikoptrene tok utallige turer frem og tilbake med vann i brannbøttene for å slukke brannene. Siden de fleste innsjøer er fryst, og saltvann helst vil unngås, tok en runde for å fylle vann under brannen på Flatanger, rundt fire minutter. – Å treffe med vannet krevde presisjon og god timing. En mann lente seg ut døra på helikopt84 MARS 2014 eret for å kunne se når droppet skulle foretas. Når helikopteret nærmet seg brannen, måtte vannet slippes ut i god tid før helikopteret passerte brannen grunnet vind og helikopterets hastighet. Å få timingen riktig med lange timer på jobb, mye vind og et «lite» mål, krever ferdighet og et meget godt samarbeid, forteller Johannessen. Forsvarsbistand. Forsvaret stilte opp under brannene som herjet Midt-Norge på nyåret. I tillegg til helikoptrene bidro Luftforsvaret med to F-16-jagerfly og to brannbiler med totalt åtte brannmannskaper. Det var også personell som bisto med hurtig fylling av drivstoff på helikoptrene ute i terrenget. Forsvaret bisto også med kystvaktfartøyene KV Bergen og KV Njord og 25 soldater fra Heimevernet. – Denne gangen var det brann som skulle bekjempes ute i distrikts-Norge, og vi løste oppdraget i tett samarbeid med Forsvarets spesialkommando (FSK) og 339 skvadronen, sier oberst Rolf Folland (bildet). Luftvingsjefen på Rygge flystasjon forteller at FSK var viktig for kommunikasjonen og den taktiske styringen av Bell-helikoptrene, som kom fra 720 skvadronen på Rygge og Bardufoss. – Disse aksjonene stiller krav til god kommunikasjon og tett koordinering med lokale innsatsledere og regionale operasjonssentraler for brann og politi samt løpende dialog med Forsvarets operative hovedkvarter, sier obersten. Folland mener bistanden fra Bell 412helikoptrene viser at helikopterberedskapen er relevant, etterspurt og effektiv. Stolt over innsatsen. Luftvingssjef på Bardufoss flystasjon, oberst Helge Martin Rasmussen, mener det er godt å se at statens ressurser blir brukt effektivt. Han er fornøyd med hvordan mannskapet i de to helikoptrene som ble sendt fra Bardufoss utførte oppdraget. – Jeg er stolt over innsatsen til våre egne. De dro med to helikoptre med tilhørende støt- testruktur på meget kort varsel og ble værende så lenge det var behov, samtidig som de leverte brannslukking av svært høy kvalitet. Det gjør godt å se TV-bilder av effektiv organisering og gjennomføring av brannslukking i en så stor skala, sier Rasmussen. Overvåket fra luften. 338 skvadronens F-16fly bidro med filming og overvåking av brannen. Via radio og i noen tilfeller video, ga jagerflyene mannskapene på bakken en bedre oversikt over brannen. Flyene var på vingene på dagtid og ved to anledninger på kveldstid. – Vi benyttet våre fly over brannområdet for å kunne videreformidle brannforløpet til personell på bakken slik at de kunne få bedre helhetsoversikt, sier major Asbjørn O. Karlsvik, nestkommanderende ved 338 skvadronen. Raske på bakken. Brann-, rednings- og plasstjenesteavdelingen ved Ørland flystasjon fikk beskjed om brannen på Frøya 16:35. 17:35 var mannskapene, med utstyr, på ferja over til øya. Bakkeenhetene rykket ut med to brannbiler, åtte mann og en seksjuling. Seksjulingen var utstyrt med en brannpumpe, som kunne hente opp vann fra nærliggende ferskvann. Personellet samarbeidet med de sivile brannmennene og fikk selv utdelt et ansvarsområde. Mannskapene jobber i rundt 30 timer. Forsvaret stilte også opp under brannen i Lærdal. Les om innsatsen til Heimevernet på side 88. EMIL A. ELSETRØNNING Presse- og informasjonsassistent MARS 2014 85 ARKIVFOTO: ARNE FLAATEN Tre økter i uka. I den overordnede planen for militær idrett og trening for 2012-2016 er visjonen «trent for å prestere når det kreves». I den store omstillingen av Luftforsvaret kan alle bidra, og idrettstjenesten kan bidra med Aktivitetskampanjen 2014. Målet er at så mange som mulig gjennomfører minst tre treninger på 30 minutter hver uke. Kampanjen starter 7. april. For mer informasjon, kontakt lokal idrettsoffiser. – For meg som idrettsinspektør er det viktig å bygge opp under vårt mål: aktiv livsstil, helse og trivsel er en viktig faktor for Luftforsvaret som forsvarsgren og organisasjon, sier idrettsinspektør for Luftforsvaret, Ole Myhrmoen. Han vil stimulere til økt trivsel og motivasjon samt øke medarbeidernes tilfredshet og redusere sykefraværet. Det er den daglige aktiviteten som er viktig, mener Myhrmoen. her & nå HÅKON SITRE Major Psykolog i Luftforsvarsstaben LUFTFORSVARET FOTO: EMIL ELSETRØNNING Luft-klare – En av årets viktigste øvelser, sier generalmajor Finn Kristian Hannestad om Cold Response 2014. Ikke glem sikkerheten! Vi ønsker alle å være gode i jobben vår. Vi vil møte nye utfordringer, og vi motiveres av å mestre dem. Men nå er Luftforsvaret inne i en omstilling som ser ut til å bli den mest omfattende og opprivende i nyere tid. For mange har den blitt en utfordring for både oppmerksomhet og motivasjon i arbeidshverdagen. Luftforsvaret bidrar med en rekke styrker fra ulike luftvinger og skvadroner under den internasjonale vinterøvelsen. Luftforsvaret vil samtrene med flere forsvarsgrener og støtter blant annet med syv Bell 412-helikoptre fra 339 skvadron for taktisk transport. Fra kampflybasene på Bodø og Ørland vil også ti til tolv F-16-fly delta i krigssimuleringen. – Cold Response er en av årets viktigste øvelser for Luftforsvaret, og målet er blant annet å få et godt treningsutbytte for våre mannskaper. Det er viktig å samtrene med Hæren og Sjøforsvaret, men også med utenlandske avdelinger, slik at vi er godt forberedt til å gjennomføre operasjoner sammen i norsk geografi og klima, sier Finn Kristian Hannestad (bildet), generalinspektør for Luftforsvaret. Øvingsmål. Luftvingene og avdelingene har forskjellige mål under øvelsen. Major Espen Kildal Bragstad har koordinert Luftforsvarets deltagelse. Til daglig jobber han som stabsoffiser i virksomhetsstyringsavdelingen ved Luftforsvarsstaben, med øving som hovedområde. Han mener det største utbyttet av øvelsen ligger på skvadronsnivå. – Ta for eksempel jagerflypiloter. De trenger denne typen trening for å holde sine utsjekker. En pilot kan ikke forholde seg konsekvent til en tomot-to kampsituasjon. Han har behov for erfaring innen ulike og gjerne større stridscenarioer. Cold Response åpner for et slikt utbytte, sier Bragstad. Samtrening. Bragstad forteller at forsvarsgrenene samarbeider godt. Luftvern skal blant annet operere sammen med Hæren. – Dette er et konsept som gjenskapes hvert år, enten i forbindelse med Cold Response eller Hærens vinterøvelse Rein 1, forteller Bragstad. Fra Andøya drives overvåking av havområder og P3-Orion-miljøet får god trening i samarbeid med maritime styrker. Om bord på fregatter stiller jagerflykontrollører. De utgjør et viktig ledd i samtrening mellom Luftforsvaret og Sjøforsvaret. CRC Sørreisa og CRC Mågerø bidrar også innen luftromsovervåking, kontroll og varsling. JON A. HOLSTEN Presse- og informasjonsassistent 86 MARS 2014 Profesjonelle individuelle prestasjoner gir sikre operasjoner. Er det fortsatt mulig å være god mens omstillingen raser? Når du ikke lenger har mulighet til å levere det resultatet som forventes, kan du da være stolt av arbeidet du gjør? Til det vil jeg svare at du i disse dager, mer enn noensinne, er Luftforsvarets viktigste ressurs! Du føler deg kanskje som en uanselig brikke i det store spillet, men du som skrur på flyet avverger en ulykke hver gang du samvittighetsfullt sjekker at alle paneler er på plass. Og du som fører flyet, sparer staten for millioner hver gang du ikke blir uoppmerksom i landingsfasen. Lastemestere, «mission support», kontrollører, redningsutstyrsteknikere – listen er mye lenger – er alle forvaltere av risiko. Luftforsvaret driver operasjoner med betydelig skadepotensial, og det er profesjonelle, samvittighetsfulle medarbeidere som har æren for at ulykker rammer oss så sjelden som de gjør. «BARE VED Å BREMSE PÅ DE RETTE STEDENE, KAN VI GI GASS NÅR VI SER ENDEN PÅ SVINGEN» Høyt under taket Hensikten med Luftmaktseminaret er ikke å gi en fasit, men å skape debatt. – Jeg liker meg godt når takhøyden for diskusjoner er stor, og når formålet er å bidra til økt innsikt for alle, sier forsvarsminister Ine Søreide Eriksen. Hun var en av deltakerne da Luftmaktseminaret for 20. gang ble avholdt ved Luftkrigsskolen i Trondheim. I år var temaet: «Ledelse av norsk luftmakt, en alliert eller norsk oppgave?» Mange eksperter. Deltakerne ved seminaret fikk foredrag av personer med høy kom- petanse. Leder for utenriks- og forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt, Nato-toppsjef og generalløytnant Dominique de Longvilliers og forsvarsminister Ine Søreide Eriksen var noen av foredragsholderne. – Seminaret startet ganske politisk og vidt, men snevret seg inn underveis. Siste dagen var seminaret inne på hva de viktige problemstillingene faktisk er med tanke på Luftforsvarets utvikling, sier kaptein Dag Inge Korstad, som var ansvarlig for seminaret. Omstilling. Luftforsvaret er inne i en periode med omstilling. den fører med seg mange spørsmål, også med tanke på ledelse av norsk luftmakt. Seminaret hadde til hensikt å vise frem noen av problemstillingene og danne grunnlag for gode diskusjoner og meningsutvekslinger. Høyt profilerte utenlandske ledere kom også for å dele sine erfaringer med luftmakt og gi de norske lederne innspill. I invitasjonen til seminaret skriver skolesjef, oberst Morten Henriksen: «Årets seminar søker å belyse aspekter og problemstillinger rundt ledelse av våre luftstridsmidler fra politisk og strategisk, ned til taktisk nivå.» – Hensikten er ikke nødvendigvis å komme med en fasit, men snarere å rette oppmerksomheten mot utfordringer og problemstillinger Luftforsvaret står overfor, utdyper Korstad. Tradisjon. I år er det 20. året på rad at Generalinspektøren for Luftforsvaret har arrangert luftmaktseminar i denne formen. – Jeg er meget godt fornøyd med årets luftmaktseminar. Som alltid er det høyt under taket på Luftkrigsskolen, og også i år ble det gode diskusjoner, forteller Finn Kristian Hannestad. Seminaret begynte opprinnelig som et foredrag for kadetter ved Luftkrigsskolen, med den hensikt å gi kadettene innsikt i Luftforsvaret. EMIL ELSETRØNNING Presse- og informasjonsassistent Ingen hyller en rallykjører for hvor forsiktig han er, men alle vet hvor dårlig det ville gått om han ikke bremset før svingene. På samme måte vil du og din avdeling aldri bli målt på hvor mange ulykker dere ikke har. I stedet vil dere fortsatt bli målt på produksjonen av stridsevne og forsvarlig økonomisk forvaltning. Vi har et oppdrag, og vi ønsker å løse det på best mulig måte. Men la ikke det føre til at du mister oppmerksomheten om sikkerhet! Når stressnivået når nye høyder på jobb, er det greit å ha denne bestemmelsen i bakhodet: «Redusert sikkerhetsnivå skal ikke begrunnes med manglende ressurser, og aktiviteten må derfor tilpasses ressursene.» Den sentrale ledelsen har ikke mulighet til å se eller vurdere den risikoen som oppstår under daglige operasjoner. Det ansvaret har de lagt på deg som står midt oppi det, og den tilliten gjør du deg fortjent til hver dag. Bare ved å bremse på de rette stedene, kan vi gi gass når vi ser enden på svingen. Så hvis du på slutten av dagen kan se deg tilbake og si «ikke noe av det jeg leverte i dag gikk på kompromiss med sikkerheten», da har du vist profesjonell vurderingsevne og gjort en god jobb! MARS 2014 87 HEIMEVERNET –DET REGNET GLØR LÆRDALSØYRI: Områdesjef Torbjørn Haug (t.v.) og menig Frank Grønsberg er begge tilbake på Lærdalsøyri etter brannen i januar. 53 heimevernssoldater bidro med vakt og sikring da brannen herjet i den lille bygda. FOTO: MATTIS WENNEMO Heimevernssoldat Frank Grønsberg stilte opp da hjembygda stod i brann. – Jeg var ikke overrasket over at vi ble evakuert. Jeg så jo brannen. Hele fjellsiden lyste opp i flammehavet. Det regnet glør. Opplevelsen var sterk, forklarer 34 år gamle Frank Grønsberg. Han er vokst opp i Lærdal. Rundt de 161 vernede trehusene som alle har sin unike kulturelle historie, finner man fortsatt nedbrente biler, nakne grunnmurer og selvlysende politisperringer. Bygda i Sogn og Fjordane var en gang knutepunktet for mennesker på reise mellom øst og vest: «Lærdal er staden der historia vert fortalt.» Nå prates det om flammehavet som rammet den tradisjonsrike bygda. 88 MARS 2014 Kaotisk. Lærdølen og HV-soldaten Frank Grønsberg forklarer at det var svært kaotisk og uoversiktlig i det brannen brøt ut. Det lokale Røde Kors satte raskt i gang med å evakuere lærdølene. Områdesjef i indre Sogn HV-område, kaptein Torbjørn Haug, bor tre mil unna Lærdalsøyri, administrasjonssenteret i Lærdal kommune. Han er medlem av Norsk Folkehjelp og ble raskt tilkalt. – Jeg fikk utkallingen fra Norsk Folkehjelp 00:45. Det brant på Lærdalsøyri, og vi skulle bistå med evakuering. Da jeg kom til Lærdal, så jeg med en gang at dette var kritisk. Likevel gikk vi inn med en innstilling om å løse oppdrag samtidig som vi ivaretok egen sikkerhet, sier områdesjefen, og legger til: – Jeg snakket med innsatslederen og sa at Heimevernet var klar til å bistå om det var ønskelig. I tre-tiden kontaktet jeg personelloffiseren for å planlegge en eventuell bistand. Bistandsanmodning. Etter omlag ni timer i kamp mot infernoet kom bistandsanmodningen fra politiet til Haug og hans soldater. Til sammen 53 HV-soldater bidro for å øke sikkerheten i bygda. – Vi gikk patrulje for å observere, og samtidig ble det etablert en kommandoplass på Lærdal skole. Vi opprettet deretter fire vaktposter og hadde kontroll over hvem som var inne på området. Etter hvert drev soldatene eskorte av personer som skulle hente ut medisiner og andre viktige gjenstander, forteller Grønsberg. Han mener at erfaringene og kompetansen han har utviklet på øvelser med Heimevernet, gjorde ham bedre rustet til å bidra. – Man kan aldri forberede seg ett hundre prosent på å takle en slik situasjon, og likevel føler jeg at øvelsene vi har hatt med vakthold og sikring, bidro til at jeg var mer forberedt på jobben som skulle gjøres, sier Grønsberg. Ble brukt. – Å bruke Heimevernet mener jeg var fornuftig. Vi er en ressurs som har trening og kompetanse innenfor vakt og sikring. Det er viktig å poengtere at ressursbrønnen i små lokalsamfunn ikke er stor, derfor må de ressursene som er tilgjengelige og egnet brukes. Å utelate Heimevernet ville gitt politiet flere arbeidsoppgaver. Det er lite sannsynlig at lærdølene hadde fått hentet ut personlige eiendeler om ikke vi hadde bistått. For meg var det tydelig at politiet hadde tillit til at vi ville gjøre en god jobb, forklarer områdesjef Haug. – Jeg tror mange har fått en økt forståelse for og positivitet til arbeidet som gjøres i Heimevernet, sier han. – Vi er en ressurs som kan brukes til å bistå det sivile samfunn, og dette er noe man snakker mye om. Da er det viktig at vi også blir brukt når krisen inntreffer. Dette håper og tror jeg både heimevernssoldatene og sivile har fått øynene opp for. Nedtrykt. Omlag 40 bygninger brant ned i Lærdalsøyri, men ingen menneskeliv gikk tapt. Naturlig nok er stemningen i bygda likevel nedtrykt. – Samtidig mener jeg at samholdet i bygda har økt. Man viser medfølelse med personene som mistet sine hjem, og man tenker mer på hverandre og er forsiktige. Lærdal er en liten bygd, da er det spesielt viktig at man tar vare på hverandre, sier Grønsberg. Forsvaret bidro også under brannene i Sør- og Nord-Trøndelag. Les mer på side 84. MATTIS WENNEMO Presse- og informasjonsassistent MARS 2014 89 falsskole (HVBS) instruktører for speidere i Lakselv. Hvert år arrangerer kapellan Arne Skare en vinterøvelse for sine konfirmanter som også er speidere. I år fikk de støtte fra HVBS. – På lørdag lærte vi å lage nød-bivuakk og tenne bål uten hjelpemidler, vi skulle også få laget gjennom et type spindelvev av tråd. Øvelsene med Heimevernet gjorde det tydelig at samarbeid er veldig viktig. Vi hadde det kjempegøy, forklarer Mathis Mjelde, en av de 21 deltagerne. FOTO: DANIEL HOLTEN FOTO: ARNE SKARE Heimevernet og «hakkespettene». Fra 14. til 16. februar var Heimevernets be- Ny stabssjef i HV. Mandag 10. februar overtok brigader Ivar Halset (bildet) som stabssjef i Heimevernet. Halset tok over etter brigader Barthold Hals. Hals gikk til stillingen som nestkommanderende i Forsvarsstabens operasjonsavdeling. – Det gjøres mye godt i Heimevernet og Heimevernsstaben. Jeg gleder meg til å jobbe med alle sammen, sa den nye stabssjefen under innsettelsesseremonien. her & nå TOR RUNE RAABYE Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet HEIMEVERNET JAN MAYEN: Major Bengt Tore Jenssen (t.v.) var på Jan Mayen for å se nærmere på hvordan Heimevernet kan operere ute på øya i ishavet. Der ute møtte han innsatsstyrkesoldat Erik Lubinski (t.h), som jobber som ingeniør på øya. FOTO: HEIMEVERNET – Vi skal bidra til trygghet Aktivitet på Jan Mayen 1600: Nederlandske hvalfangere har flere hvaloljekokerier på øya, kanonbatterier og ca. 1000 mann i arbeid. 1900: På begynnelsen av 1900-tallet begynner nordmenn med fangst av fjellrev. 1929: Underlagt norsk suverenitet ved kongelig resolusjon. 1940: Stasjonen ble evakuert og brent. 1941: Stasjonen ble gjenopprettet. 52 soldater fra den norske brigaden i Skottland. 1941-1945: Flere tyske flyangrep. Mindre skuddvekslinger. To tyske fly styrtet under krigen. 2014: Forsvaret og Meteorologisk institutt har henholdsvis 14 og 4 ansatte. Forsynes av Luftforsvaret fem-seks ganger i året. Forsvaret drifter blant annet et LORAN (LOng RAnge Navigation) radionavigasjonssystem. Oberst Karl-Henrik Fossmann er ny distriktssjef for Oslo og Akershus. 14. februar overtok oberst Karl-Henrik Fossmann som distriktssjef for Oslo og Akershus HV-distrikt 02 etter oberst Stein Erik Lauglo. I sin takketale til avtroppende sjef trakk generalinspektør Tor Rune Raabye blant annet frem 22. juli 2011, da oberst Lauglo var HVs sjef på bakken i Oslo og 400 HV-soldater sikret Stortinget og Forsvarets ledelsesbygg. Generalmajoren fremhevet også den brede mediedekningen som Øvelse Hovedstad 2013 fikk. Oberst Lauglo bidro til at Heimevernet ble profilert på en meget god måte. Han går nå over i ny stilling i Forsvarsstaben (FST) innen fagfeltet rustningskontroll. Den nye distriktssjefen er spent og full av forventning. – Vi har jo sammen et ansvar for å bidra til et troverdig forsvar. Over lang tid har Heimevernet bygd opp evne og kvalitet og er nå i en periode der den operative evnen økes. Vi er målrettet og trener godt, sier Fossmann. – Samfunnet etterspør trygghet. Å kunne leve og ha det godt ved å bo i Norge – er noe vi alle ønsker. HV-02, som et kjernedistrikt i Heimevernet, skal nettopp bidra til tryggheten i Oslo og Akershus – når det kreves, der det kreves. Distriktssjefen er Forsvarets territoriale sjef i Oslo og Akershus og teller cirka 5000 mobiliserbare soldater med styrker både på land og sjø samt et eget musikkorps. FOTO: DANIEL HOLTEN OLA K. CHRISTENSEN Presse- og informasjonsoffiser – Et lite stykke «HV-land» Heimevernet verner også om Jan Mayen. – Det er mange som ennå ikke vet at SJEFSSKIFTE: Oberst Stein Erik Lauglo (t.v.) går av, oberst Karl-Henrik Fossmann (t.h.) tar over. I midten, generalmajor Tor Rune Raabye. 90 MARS 2014 Heimevernet er ansvarlig for å koordinere forsvaret av landterritoriet. Dersom suvereniteten settes på prøve, må HV være forberedt på å operere, også på Jan Mayen, sier Bengt Tore Jenssen, stabssjef i Sør Hålogaland heimevernsdistrikt 14 Bengt Tore Jenssen. Han legger til at øya er en del av HV-14s teig. I midten av januar var han på rekognosering av øya som ligger omtrent 1000 kilometer fra både norskekysten og Svalbard. En del av kongeriket. Det er viktig å presisere at Jan Mayen ikke er et viktig oppdrag for distriktet, det er ikke et militært nøkkelpunkt. Øya er likevel en ordinær del av kongeriket Norge, og ivaretas av sivile og militære myndigheter på samme måte som Fastlands-Norge. Jan Mayen var den eneste delen av Norge som fullt ut var under den norske eksilregjeringens kontroll gjennom hele annen verdenskrig. Forsvarsgrenene har baser, stasjoner og garnisoner lokalisert på mange steder i Norge, men det er bare Heimevernet som er landsdekkende på bakken. Det nasjonale territorielle ansvaret forvaltes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og utøves av HVs distriktssjefer. Det vil si at de planlegger, leder og utfører operasjoner i eget ansvarsområde, og i tillegg etablerer nettverk med sivile myndigheter for å kunne bidra med ressurser når og der det trengs. – Kort fortalt kan vi si at Sjef FOH er nasjonal territoriell sjef, mens Sjef HVdistrikt er lokal territoriell sjef, sier Jenssen. over Jan Mayen med tilstøtende luft og havområder. – Vi snakker om patruljering og generell tilstedeværelse i form av kystvaktfartøy, jagerfly og overvåkningsfly. I tillegg har HV-14 et ansvar på å være forberedt på å stille dedikerte HV-styrker, som først og fremst skal foresterke den synlige tilstedeværelsen på bakken, avslutter Jenssen. Norsk suverenitet. Det er Forsvarets oppgave er å hevde norsk suverenitet RUNE HAARSTAD Presse- og informasjonsoffiser Heimevernet trenger kompetente og offensive ledere. Lederjakten Heimevernet er en landsdekkende militær beredskapsorganisasjon som iverksetter operasjoner innenfor korte tidsfrister. Dette krever lokale sjefer med riktig kompetanse og offensiv opptreden. Vi har kapasiteter med en gitt reaksjonsevne og tilgjengelighet. Vår tilgjengelighet ligger hovedsakelig i vår desentraliserte organisasjon, der avdelingene er lokalt rekruttert, lokalt satt opp og opererer lokalt. Reaksjonsevnen bygger på treningsstatus og en «klarkultur», der avdelingene gjør alt som er mulig for å møte forsvarssjefens klartider (klartidene er naturligvis gradert informasjon). Kapasiteten bestemmes hovedsakelig av tilgjengelig personell, materiell og logistikk. Heimevernet har to kategorier avdelinger med forskjellige klartider og tilhørende treningsstandard. Innsatsstyrkene trener cirka 15-20 dager årlig og områdestrukturen trener cirka 4-6 dager hvert annet år (alt befal og flere områder trener hvert år). Med dette treningsmønsteret må tiden utnyttes effektivt, og jeg jobber for å frigjøre treningsmidler til områdestrukturen. Oppstartskostnadene i forbindelse med en områdeøvelse er relativt store, så det er rasjonelt å forlenge treningen med en dag eller to. «DEN VIKTIGSTE FORUTSETNINGEN FOR Å OPPNÅ BEREDSKAPSKLARE AVDELINGER, ER GODE SJEFER» Materiellstatusen til Heimevernet blir stadig bedre, og det er etablert mange gode materiellprosjekter som skal fylle strukturen med moderne materiell. I år innføres blant annet taktisk kommunikasjonsutrustning til områdestrukturen. Dette gir oss bedret evne til å lede områdene. Utvalgte områder innfører også HK416. Min fremtidsvisjon er at alle HV-soldater har nye hjelmer, ny bæreutrustning, skuddsikker vest og HK416. Det aller viktigste for Heimevernet er likevel å planlegge operasjoner med utgangspunkt i det materiellet som finnes. Den viktigste forutsetningen for å oppnå beredskapsklare avdelinger er gode sjefer. Vi er avhengige av sjefer som tar initiativ og som finner lokale løsninger slik at avdelingen kan melde «klar» innenfor gitte klartider. Heimevernet har svært mange gode ledere. Samtidig opplever vi et generasjonsskifte og har behov for flere gode ledere. Vi tilbyr blant annet militære lederkurs til HV-soldater med lederansvar fra det sivile. I tillegg legger vi et ekstra trykk på å rekruttere vernepliktige med militær lederutdannelse. Våre operasjoner står opp mot trusler der det usannsynlige blir sannsynlig. Vår lokale tilstedeværelse gjør at HVavdelinger med stor sannsynlighet er de som møter en militær trussel først. Derfor trenger jeg enda flere kompetente HV-sjefer som kan ta initiativ, og som kan lede styrker under stor usikkerhet. Utfordringen er herved gitt. MARS 2014 91 Tester nytt feltkonsept. Under årets vinterøvelse tester Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ut nye Leier ut biler FOTO: ULF REIERSEN LOGISTIKK måter å effektivisere materielleveranser til avdelinger og soldater i felt. Konsept for logistikk i Heimevernet går blant annet ut på å forhåndspakke tifots konteinere med en standardbeholdning av utstyr og proviant. Sivile lastebiler frakter så disse konteinerne ut til soldater i felt. På denne måten skal soldatene selv slippe å bruke verdifull treningstid på å hente utstyr. – HV har 242 HV-områder. Dette innebærer at FLO får et betydelig større ansvar for logistikken enn vi hadde før, sier brigader Arild Dregelid, stabssjef i FLO. THERESE ESPELAND Informasjonsrådgiver Maritime kapasiteter I fjor på denne tiden fikk jeg muligheten til å komme hjem. Hjem til familien etter mer enn ti års pendling til Oslo og hjem til de mørkeblå på Haakonsvern etter lang tid i fellesstillinger. Overgangen fra pendlertilværelse til fast opphold i hjemmet er en artikkel for seg. Her og nå vil jeg konsentrere meg om erfaringene fra ett år som sjef for maritime kapasiteter (MARKAP) i Forsvarets logistikkorganisasjon. Divisjonen har over flere år hatt fokus på anskaffelsen av to særdeles komplekse fartøysystemer. Utfordring i det siste året har vært å vri personellressursene fra denne anskaffelsesvirksomheten til idriftsetting av fregatter og korvetter, samtidig som flere store fartøysprosjekter til etterretning, logistikk og kystvakt blir gjennomført. MARKAP består i vesentlig grad av «tung» akademisk kompetanse som er helt nødvendig for at man skal kunne bidra med spesialister i investeringsprosjekter og i systemforvaltningen av materiellet som er i drift. Selv om vi bare unntaksvis skal utvikle materiellet nasjonalt, og heller satse på internasjonalt materiellsamarbeid og såkalt hyllevarekjøp, vil enhver materiellanskaffelse være preget av en viss utvikling/tilpasning. Det er også et faktum at unike fartøyer som systemer krever mer av oss som kunde enn fly og kjøretøyer som er produsert i langt større serier hos en ressurssterk hovedkunde (for eksempel F-35). FØRSTE VOGN UT Her triller første eksemplar av Hærens ombygde CV90-vogner ut i ny heldigitalisert feltuniform. – Jeg har vært om bord, og det føles helt fantastisk. Nå har vi arbeidet med dokumentasjon og papirer i så mange år og nå får vi se vognen ferdig bygd, sier oberst Ragnar Wennevik fra Forsvarets logistikkorganisasjon Landkapasiteter. Han leder Prosjekt 5436 – Kampvogner til Hæren. AVTALE: Brigader Bjarne Nermo i FLO landkapasiteter og Kaare Songstad fra Politidirektoratet har signert leieavtale. FOTO: ESPEN SYVERTSEN 92 MARS 2014 MORTEN JACOBSEN Kontreadmiral Sjef for FLO maritime kapasiteter Utfordringen er å vri ressurser fra anskaffelser til drift. EN AV 144: Den første CV90-en er klar, men blir ikke levert til Hæren før i januar 2015. Vognene skal nemlig testes, og personell som skal operere i og vedlikeholde kjøretøyet må trenes. FOTO: OLE-SVERRE HAUGLI Politiet leier elleve skuddsikre biler fra Forsvaret. Major Jan Frantzen, seksjonssjef i Forsvarets logistikkorganisasjon, beskriver avtalen mellom Forsvaret og Politidirektoratet som en vinn-vinnsituasjon, både for politiet, Forsvaret og skattebetalerne. – Skulle politiet ha skaffet seg disse på egenhånd, hadde de måttet gå igjennom en kostbar og tidkrevende prosess, sier Frantzen, og legger til at begge parter får penger fra samme kasse. Samtalene mellom Forsvaret og Politidirektoratet som startet for et år siden har nå resultert i en kontrakt på tre år med opsjonsmuligheter. Etterspørselen av de spesiallagde kjøretøyene kommer fra politiets side. – For politiet har det vært viktig å få på plass en avtale som sikrer at hver av landets 27 politidistrikt har minst ett skuddsikkert kjøretøy hver. Dette vil øke tryggheten for befolkningen og våre egne polititjenestemenn, sier avdelingsdirektør for politiberedskap og krisehåndtering, Kaare Songstad, i Politidirektoratet. At politiet har behov for spesialbilene, er Frantzen enig i. – Trusselbildet til politiet har endret seg. De må i større grad beskytte seg fordi de risikerer at det kan bli bruk både våpen og eksplosiver mot dem, sier majoren. Franzen mener også at denne avtalen er bra for forholdet mellom politiet og Forsvaret. – Vi har to forskjellige oppdrag, men er avhengig av et godt samarbeid. Forsvaret bistår politiet i enkelte oppdrag, for eksempel når det gjelder oppdrag som involverer våpen og eksplosjonsfare, sier seksjonssjefen. her & nå Ti milliarder. CV90-vogna som trillet ut av BAE Systems Hägglund ABs fabrikk i Örnsköldsvik 21. februar, er den første forserie- vogna av de 144 toppmoderne kampvognene som skal være overlevert til Hæren innen 2017. Wennevik har jobbet med kampvognprosjektet siden 2007 og gleder seg over resultatet av mange års arbeid. – Kampvognprosjektet er den mest kostbare enkeltinvesteringen Hæren har gjort noensinne og har en kostnadsramme på hele ti milliarder kroner. Alle Hærens CV90-vogner skal nå gjennomgå en grundig oppgradering. I tillegg skal kamp- vognflåten suppleres med fire nye varianter av CV90-vogner, forteller obersten. Avansert teknologi. Det svenske selskapet Hägglunds er hovedkontraktør på dette prosjektet. Men også underleverandørene Kongsberg Defence & Aerospace (KDA), Vinghøg Simrad Optronics Group og Thales Norge har bidratt med våpen- og kommunikasjonsteknologi. – Vognene inneholder en rekke sensorer som gjør at alle deler og apparater i vogna nå kommuniserer sammen i et nettverk. Dette nettverket er svært avansert og bare en vogn alene inneholder hele 200 ip-adresser, forklarer Wennevik. Dette nettverket vil vise mannskapet i vogna hva som skjer i og rundt vogna til en hver tid. I tillegg vil strids- kjøretøyene i større grad kunne kommunisere med andre vogner. Flere milepæler. Da den ombygde CV90vogna trillet ut av fabrikken i NordSverige i midten av februar gjorde den det helt i henhold til tidskjema. Noe både FLO og Hägglunds er svært stolte over. – Dette er et av de mest omfattende prosjektene vi har jobbet med. Spesielt med tanke på kompleksitet – vognenes innhold og antall varianter, kombinert med nyproduksjon og oppgradering. Det er en utfordring og det er avgjørende at vi har en tydelig kunde som stiller krav. Vi er stolte over å ha passert denne milepælen med denne forserievognen på tiden, sier prosjektleder Gunnar Olsson hos BAE Systems Hägglund AB. THERESE ESPELAND Informasjonsrådgiver «UNIKE FARTØYER SOM SYSTEMER KREVER MER AV OSS SOM KUNDE ENN FLY OG KJØRETØYER SOM ER PRODUSERT I LANGT STØRRE SERIER» Disse forholdene krever at MARKAP har teknologisk forståelse, inngående kjennskap til systemene og forståelse for hvordan materiellet skal brukes. Krigsfartøyer blir stadig mer kompliserte og samtidig skal stramme personellrammer og budsjetter overholdes. Jeg har derfor hatt fokus på å ta i bruk enhetlige styringssystemer og støttesystemer for konfigurasjonsstyring og vedlikeholdsoppfølging. Samtidig har det vært viktig for meg å få til en ny rollefordeling mellom prosjektansvar, systemansvar og fagansvar slik at MARKAP unngår overlappende bruk av ressurser og utydelige grenser mellom ulike myndighetsområder. Etter bare ett år i MARKAP og cirka ett år før jeg må gå av for aldersgrensen, har jeg valgt å takke ja til et tilbud om en spennende sivil karriere. Jeg skulle gjerne ha vært her en stund til, men er sikker på at min etterfølger vil støtte Sjøforsvaret med å redusere driftskostnadene for flåten. Samtidig vil MARKAP fortsette utrullingen av systemer som er avgjørende for konfigurasjonsstyring, i påvente av at Logistikkprosjektet skal levere tilfredsstillende løsninger. Det er vemodig å henge fra seg uniformen etter nesten 40 års tjeneste, og som ubåtoffiser skulle jeg gjerne ha vært med på å definere en fremtidig ubåtkapasitet sammen med dyktige kolleger. MARS 2014 93 HOVEDKVARTERET her & nå Planla øvelse. Forsvarets operative hovedkvarter var nylig vertskap for den innledende plankonferansen for den norsk-russisk-amerikanske marineøvelsen Northern Eagle 2014 som finner sted i begynnelsen av mai. Videre planlegging vil bli fulgt opp og fullført gjennom møter i Severomorsk i Russland 1.-2. april. Møtedeltakerne fra de tre landene diskuterte blant annet størrelsen på styrkebidragene fra de ulike nasjonene, samt treningsbehov og øvingsområdet. Hensikten med øvelsen er å fremme militært samarbeid innen områder hvor alle tre nasjonene har felles interesser eller utfordringer. TRYGVE BUSCH Oberst Avdelingssjef for logistikkavdelingen ved FOH Veien til et godt resultat går gjennom å snakke godt sammen. FLYTTER TIL KABUL: Oberst Jørund Nygård og oberstløytnant Stein Andersen i «Theatre Termination Force» er i gang med å planlegge nedriggingen av Camp Nidaros. Logistikksamarbeid Understøttelse av operasjoner er en prioritert oppgave ved Forsvarets operative hovedkvarter. Det ser vi særlig i forbindelse med utenlandsoperasjoner, hvor norske styrkebidrag avgis for eksempel til NATO eller FN, men hvor deployering, understøttelse og redeployering forblir et nasjonalt ansvar. I Norge er det FOH som ivaretar dette ansvaret. FOTO: ALEKSANDER HAGE Mer enn ti år i Afghanistan har gitt oss mange erfaringer og mye kompetanse som vi tar med oss videre for å ruste oss til nye oppdrag utenlands, hvor enn de neste operasjonene vil komme. De siste to årene har det vært mye oppmerksomhet rundt redeployering fra Faryab, terminering av norske leirer og tilpasning av understøttelsen til endringer og reduksjoner i styrkebidraget. Dette har gått på skinner. Det skyldes selvfølgelig at vi har gode planer, konsepter og løsninger, men først og fremst skyldes det en formidabel innsats fra dyktige logistikere. Et viktig element er TTF (Theatre Termination Force). TTF representerer en kontinuitet og en kompetanse som er helt nødvendig for å styre avvikling av leirer og håndtering av materiell i Afghanistan etter hvert som vi trekker oss ut eller bygger ned. De samarbeider tett med NCC og NSE og har nødvendige fullmakter for å beslutte hva som skal skje videre med materiellet. I ISAF er det mye norsk materiell som kan gjøre bedre nytte for seg i fremtidens Afghanistan enn på lager eller ute på avdelinger hjemme. «SAMMEN SKAL VI FINNE DE GODE LØSNINGENE SOM OGSÅ SKAPER NYE MULIGHETER» PAKKER SAMMEN Forsvarets operative hovedkvarter står overfor to store logistikkoperasjoner dette halvåret. I juli skal de norske soldatene være ute av Camp Nidaros utenfor Mazar-e Sharif og flytte til Kabul. Store deler av materiellet skal fraktes til Norge. Samtidig har Norge fått i oppgave å bygge en ny leir i Mali. Denne skal huse de 70 offiserene med støttepersonell som inngår i informasjons -og analyseenheten i den fredsbevarende FN-operasjonen i landet. – FOHs logistikkavdeling har ansvaret for å bestille oppdragene som skal gjennomføres. Det er for eksempel vi som gir Hæren oppdraget med å sende ingeniører til utenlandsoppdrag, og FLO oppdraget med å anskaffe materiell. Vi har også ansvaret for å følge opp disse oppdragene forteller oberstløytnant Edgar Asbjørn Johnsen, seksjonssjef for infrastruktur ved FOHs logistikkavdeling. 94 MARS 2014 Avslutter. I midten av februar sendte FOH to ingeniøroffiserer fra Theater Termination Force til Camp Nidaros for å planlegge i detalj hvordan nedriggingen av leiren skal foregå. Innenfor logistikkavdelingens ansvarsområder inngår også å sørge for at etterforsyninger er på plass og at vedlikeholdsarbeid blir utført. – Vi samarbeider med andre fagavdelinger for å sørge for å få logistikken i sving. Vi spiller ball og utnytter fagkunnskapene til hverandre, sier oberstløytnant Knut-Olav Vik ved FOHs logistikkavdeling – FOH sørger for å «keep the troops happy». Det betyr ikke at de skal få alt de peker på, men at vi støtter dem så godt det lar seg gjøre med de føringer vi har, fortsetter Vik. Lærer av Afghanstan. FOHs logistikkavdeling har høstet flere erfaringer fra logistikkoperasjonene i Afghanistan som de vil benytte seg av i kommende operasjoner. Det gjelder blant annet hvordan den norske leiren er bygd opp. – Ved å kombinere telt og containere har Forsvaret utviklet et system som gjør at dette basesettet har holdt seg i åtte år i stedet for ett år som det er vanlig å planlegge med. Vi har også utviklet gode vedlikeholdsrutiner. Når vi drar til Mali, vil vi bruke en modernisert form av basesettsystemet vi har benyttet i Afghanistan, forteller Johnsen. På transportsiden har samarbeidet med andre allierte vært en stor suksess. – Vi samarbeider utmerket med Sverige og Finland. Felles flyvninger og materiellsendinger i Afghanistan bidrar til at vi sparer både tid og penger, sier Vik. Forsvaret har blant annet delt palleplass med de svenske og finske styrkene når de har benyttet seg av C-17 transportflyene som inngår i den flernasjonale flytransportstyrken Heavy Airlift Wing. Vik forteller at den samme måten å samarbeide om transport på har funnet sted i operasjonen i Sør-Sudan. Erfaringene fra transportsamarbeidet i Afghanistan vil også bli brukt i Mali. taksliste over det som skal gjøres av miljøtiltak før de norske styrkene forlater leiren. – Miljø er noe vi tar på alvor. Vi er spesielt opptatt av å tenke på miljøaspektet før vi etablerer oss. På vegne av nasjonen Norge er det viktig at vi ikke etterlater oss et skrotberg når vi forlater campen, men at vi rydder ordentlig opp etter oss. Vi har fått god lærdom av hvordan det har blitt gjort i andre operasjoner, sier Vik. Miljø. Også på miljøsiden har erfaringene fra Afghanistan kommet til nytte. En miljøvernoffiser fra FOH har nylig vært i Afghanistan for å lage en til- INA NYÅS MOE Kommunikasjonsrådgiver Jeg er veldig glad for at samarbeid har blitt et prinsipp også innenfor logistikken. Veien til et godt resultat går gjennom å snakke godt sammen og samarbeide om løsningene. Jeg registrerer i min jobb at «logistikkfamilien» har innsett dette og at vi stadig oftere møtes på tvers av nivåer, forsvarsgrener og fagområder. Slik bygges kjennskap, nettverk og etter hvert tillit. Derfra er det lett å samarbeide om nye og mer hensiktsmessige måter å understøtte operasjoner og øvelser på, både utenlands og hjemme. FOHs viktigste samarbeidspartner innenfor logistikkområdet fremover blir Nasjonal logistikkommando (NLK). NLK blir et felles taktisk ledelseselement for logistikk-, sanitets- og vertslandsstøtte, med det utførende ansvaret for understøttelsen. Det har til nå vært et utviklingsprosjekt i FLO, men har allerede vist seg så godt frem at jeg tror mange oppfatter at kommandoen allerede er på plass. NLK vil speile logistikkavdelingen ved FOH i funksjoner og kompetanse, men vi vil ha ulike roller og oppgaver. Jeg ser frem til å jobbe tett med NLK i planlegging og gjennomføring av operasjoner og øvelser fremover. Dessverre er det slik at logistikken ofte setter begrensninger for operasjonene, men sammen skal vi finne de gode løsningene som også skaper nye muligheter og økt operativt handlingsrom. MARS 2014 95 her & nå KURT PEDERSEN Brigader Sjef Cyberforsvarets kompetanseog transformasjonsavdeling CYBERFORSVARET Forsvarets ingeniørhøgskole utgjør selve grunnmuren i styrkeproduksjonen til Cyberforsvaret. Cyber i vinden Skolen utdanner cyberingeniører fra bunnen av, og Forsvarets avdelinger er samtidig mottakere av denne ferske kompetansen. Da blir det helt naturlig at vi til enhver tid har som ambisjon å tilby et fremtidsrettet og relevant pensum. Like viktig er det for oss å beholde denne kompetansen når plikttjenesten går ut – og industrien lokker med høye gasjer. Det er ikke til å komme forbi at den enkelte medarbeiders følelse av ivaretakelse veier tungt når man står ved et slikt veiskille. Økning i søknader og godt oppmøte på Felles opptak og seleksjon (FOS) har vist at rekrutteringstiltakene tilsynelatende fungerer godt, og ikke minst at cyber er i vinden. Det er «beholdedimensjonen» som er den mest utfordrende. Hvor mange som fortsetter i Forsvaret etter endt plikttjeneste, varierer, men de siste tallene viser at mer enn halvparten av kullene blir med videre. Den videre avskallingen er ikke kartlagt. – INGEN Å MISTE Norge spiller en sentral rolle når Nato skal fortsette arbeidet mot et smartere forsvar. – Operasjonene i Libya og Afghanistan lærte Nato at det var flere utfordringer i fellesoperasjonene. Både når det gjaldt informasjonsutveksling i et felles nettverk, men også med sammensettingen og utvekslingen av personell med riktig kompetanse. Dette forteller brigader Kurt Pedersen. Han er leder for den nye prosjektgruppen i Nato som skal være pådriver for nye løsninger innenfor dette området. Til daglig er han sjef for Cyberforsvarets kompetanse- og transformasjonsavdeling på Jørstadmoen. De nye samhandlingsplattformene, som skal gi de allierte et fellesoperativt og mer korrekt sanntidsbilde over situasjonen i internasjonale konfliktområder, er sammenfattet i begrepet «Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance», eller bare JISR. ISR som styrkefaktor er likevel ingen ny oppfinnelse. Hensikten med å skaffe 96 MARS 2014 seg mest mulig sikker informasjon om fiendens operasjoner, planer og styrkeforhold, har vært gjeldende militær tenkning i århundrer. Forebyggende. Det er den nettverksbaserte sanntids- og teknologifaktoren innenfor JISRkonseptet som er nyskapende og helt avgjørende. Både for å kunne sette de allierte styrkene i stand til å begrense tap av sivile liv og ikke minst unngå tap av egne mannskaper under en væpnet konflikt. Banebrytende sensorteknologi, kombinert med bruk av overvåkingsdroner og landbasert etterretningsdata, utgjør en overlegen styrkemultiplikator i enhver konflikt, mener Pedersen. Han tror de også kan være direkte konfliktforebyggende. – Debatten omkring bruk av droneteknologi og elektronisk overvåking handler ofte om de rent etiske aspektene. De forebyggende mulighetene og folkerettslige faktorene som faktisk bygger på suverenitetshevdelse og beskyttelse av sivilbefolkningen i et forsvarsperspektiv, er ikke like fremtredende, sier Pedersen. – Effektiv bruk av JISR vil i stor grad kunne begrense skadeomfanget og redusere risikoen for at egne mannskaper og sivile liv går tapt. Det er med oss i Forsvaret som med de som jobber i Trygg Trafikk: Vi har ingen å miste. Nato-nivå. Etter at de allierte gikk gjennom erfaringene fra operasjonene i Libya under Natotoppmøtet i Chicago i mai 2012, besluttet alliansens ledere at Nato måtte videreutvikle sine kapasiteter innenfor kollektivt forsvar, krisehåndtering og sikkerhetssamarbeid. Alliansen gav klart uttrykk for at Nato også i fremtiden skulle spille en sentral rolle i det å promotere sikkerhet i verden – i fred, krise og CYBERFORSVARET: Brigader Kurt Pedersen (i midten) leder prosjektarbeidet innenfor Natos nye sensor- og rekognoseringsprogram. FOTO: CYBERFORSVARET krig. Dette ansvaret blir ikke mindre selv om medlemslandene står overfor store kutt i sine forsvarsbudsjetter. Chicago-møtet slo derfor fast at medlemslandene måtte samarbeide mer aktivt innad i alliansen for å forbedre innbyggernes sikkerhet og gi større effektivitet enn hva som ville vært mulig for hvert enkelt land alene. Smart forsvar-perspektivet innebærer at man ønsker å dra større samlet effekt ut av hver investerte krone i hvert av de 28 medlemslandene i Nato. Prosjektgruppen innenfor JISR har derfor en nøkkelrolle, sammen med de øvrige miljøene, som skal utvikle nye og smartere samarbeidsplattformer. «Unified Vision». De tre pilarene som JISR bygger på er doktrine og prosedyre, trening og utvikling samt nettverksbasert forsvar. Målet for Natos 2020-visjon er at styrkene skal moderniseres, knyttes tettere sammen, utstyres og trenes slik at de kan operere sømløst sammen med sine alliansepartnere i enhver tenkt situasjon. Flere øvelser i nasjonal og Nato-regi fram mot 2020 vil derfor handle om samhandling og interoperabilitet. Under øvelsen Unified Vision 14, som arrangeres på Ørlandet i mai, skal modenhetsnivået innenfor de ulike samhandlingsplattformene testes ut. – Unified Vision blir en milepel for å få avsjekket i hvor stor grad medlemslandenes utstyr fungerer sammen, forklarer Pedersen. I februar møtte han representanter for prosjektgruppen under et arbeidsmøte i Norfolk USA. Norge og brigader Kurt Pedersen skal lede Nato-prosjektet de neste to årene. ARNFINN ROGNMO Kommunikasjonsrådgiver Ett iverksatt tiltak rettet mot å beholde cyberingeniørene er å tilby yrkestilsetting mot slutten av plikttjenesten. Dette har virket positivt. Videre har Forsvarsstaben gitt oppdrag om å videreutvikle skolen til Grunnleggende offisersutdanning på lik linje med krigsskolene. Vi utreder nå detaljer og forutsetninger som må oppfylles for at dette målet skal kunne nås med start i 2015. Tjenstlig forutsigbarhet gjennom karriereplaner og aktiv kompetanse- og personellstyring ved to-tretrinns beordringer må også iverksettes. CYFOR er styrkeprodusent, men det er forsvarsgrenene som «eier» personellet. Derfor må vi ha et nært samarbeide – og her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre. Økt mangfold ved skolen og i Cyberforsvaret betyr en klar styrking. Samtidig som militær profesjon historisk i stor grad har lent seg mot konformitet – må vi finne en god balanse med behovet for mangfold. Alle skjønner, og bør akseptere, at det er gjennom mangfold oppgaver og utfordringer blir belyst fra flere relevante perspektiver. «Mangfold gir økt kompetanse» blir til et utsagn med innhold – først når vi lærer oss å anvende potensialet. «KVINNEANDELEN PÅ OPPTAKENE HAR GRADVIS ØKT OVER DE SENERE ÅRENE» Ideelt ønsker jeg en såpass bred rekruttering at vi over noe tid vil gjenspeile mangfoldet i resten av samfunnet. Dette vil ta tid og mest sannsynlig kreve en mer rettet strategi, men det må være en ambisjon å strekke seg etter, og som vi må sette delmålsetninger for å nå. Kvinneandelen på opptakene har gradvis økt over de senere årene. Den foreløpige toppen skjedde i 2013 da vi startet skoleåret med ni kvinner i første kull på totalt 40 elever. Vi har tro på at dette gode nivået vil vedvare og kanskje øke. Vi har tilsatt en kvinnelig skolesjef og skolen har et godt innslag av kvinnelige offiserer på mellomledernivå. Jeg har tro på at tilstedeværelsen og synliggjøringen av kvinner i vår organisasjon gir god signaleffekt i seg selv. Greier vi i tillegg å formidle vår involverende og åpne kultur kommer vi et godt stykke videre. MARS 2014 97 TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN TELEFON 23 09 20 30 TIPS• DESK 23 09 20 40 desken@fofo.no LINJENUMMER I BLÅTT Journalist SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@ fofo.no Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@ fofo.no Redaktør ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@ fofo.no Fotosjef ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af@ fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@ fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 ghk@ fofo.no Redaksjonssjef TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@ fofo.no Fotojournalist CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@ fofo.no Journalist Skrekk og snø Dersom nordmenn er født med ski på beina, var det en trang fødsel for min del. Det er få ting jeg hater så mye som å gå på ski, stå på ski, falle på ski, tryne på ski. Derfor er det med stor sympati jeg årlig leser om Forsvarets vinterøvelse. Mine barndomstraumer kan selvsagt ikke måle seg med de prøvelser øvelsen byr på. Men ski setter spor – også når det ikke er Nato-planker det er snakk om. PÅ TAMPEN HEIDI NORDBY LUNDE er stortingsrepresentant for Høyre og kjent blogger under pseudonymet Vampus. Norges desidert ondeste organisa- sjon, Skiforeningen, arrangerer årlig Barnas Holmenkolldag – barnas svar på Cold Response. Mine foreldre levde i kortvarig håp om et fremtidig olympisk gull da de meldte meg på Harepusløypa i Frognerparken. Jeg husker hvor alene jeg følte meg, ensom og ustø stavrende på kladdete rødlakkerte ski i et stort øde hvitt landskap der håp opp om noen gang se solen igjen virket som en svunnen drøm fra gamle dager. Frosten bet i kroppen, leddene ble stadig stivere, og målet virket så langt unna. Det var 250 meter rent helvete. Mitt forhold til ski har ikke blitt bedre. 98 MARS 2014 Nylig så jeg norske soldater ta i mot britiske kollegaer som kom gående med skiene på nakken. Britene så ut til å være ved godt mot. Det må skyldes at de ikke ennå hadde oppdaget det nordmenn har naturlig – nemlig en fornemmelse for snø. Den grøssende følelsen av snø nedover nakken, sjokket når snøen på mystisk vis treffer bar hud mellom votter og jakka eller følelsen når din egen varme pust blir krystallisert på skjerfet foran ansiktet. Engelskmennene hadde virkelig ingen aning hvilket landskap de var i ferd med å bevege seg inn i. Alt dette sto å lese i ansiktene på de norske soldatene som klappet britene på skulderen og ønsket dem lykke til. Kall de gjerne kolleger og allierte, men vi vet at i en showdown mellom briter og nordmenn klarer den mest umotiverte norske tenåring å gå skia av en brite. Scott møtte tross alt på Sørpolen med hester, for svarte. Det var dette med en fornemmelse for snø. Og ikke minst den hjelpsomme tråden på milforum.net – der du lærer at en god tur på dass er den beste velferden som finnes i felt... ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 34 ofo@ fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS 23 09 20 41 pr@ fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes @ fofo.no Design: MacCompaniet as HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: fofo@fofo.no – tips@fofo.no annonser@fofo.no – abonnement@fofo.no NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss TELEFON: Sivilt: 77 89 69 99 Militært: 0580 6999 Mobil: 906 25 318 FORSVARETS FORUM FORSVARETS FORUM NR 3 MARS AKTUELT: Soldatburgeren SIDE 30 DOKUMENT: Gammel og offiser SIDE 36 TEKNIKK OG VITEN: Slik er HK416 SIDE 50 2014 NR 3 14 MARS KAPRET Å borde et kapret skip er noe av det farligste man gjør i Forsvaret. Også på øvelse. SIDE 22
© Copyright 2024