Skribenten
FORSVARETS FORUM F • FORSVARETS FORUM NR 9 SEPTEMBER 2011 AKTIV Rio-VM SIDE 62 AKTUELT I historiske spor SIDE 18 PORTRETT Rune Wenneberg SIDE 42 NR 9 11 SEPTEMBER Kan vi forsvare oss mot RETURUKE 40 Postabonnement B Returadresse Forsvarets responssenter Bygning 65 Oslo mil/Akershus NO-0015 OSLO INTERPRESS NORGE ISSN 0809-845X Kr. 39,- TERROR? SIDE 32 annonse 2 SEPTEMBER 2011 F annonse F SEPTEMBER 2011 99 annonse F SEPTEMBER 2011 3 Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris. Forsiden: Forsiden: Til venstre, World Trade Center 11.09.2001. Til høyre, Oslo 22.07.2011. Foto: SCANPIX/ARNE FLAATEN «Jeg ser gjerne at det er flere veteraner som får klapp på skulderen av forbipasserende» 16 ROBERT MOOD, generalinspektør Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktuelt kultur «Jeg håper ikke at sivile myndigheter ser på bruk av militære ressurser som et nederlag» 32 BRYNJAR LIA, forsker Foto: TORBJØRN LØVlLAND Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ aktiv Foto: SVEIN ARSTAD Foto: ARNE FLAATEN portrett Friluftsskole 18 I fire dager saumfarte kadettene fra Krigsskolen fjellene rundt Narvik. For 71 år siden kjempet norske soldater i dette området. teknikk & viten Under angrep Soldatene på Copacabana Kulturkrasj Grenseforvandlingen 42 I fjor var major Rune Wenneberg på forsiden av VG - med vikinghjelm og dødninghode. Det var vanskelig å håndtere. 62 76 norske soldater dro til militær-VM i Rio de Janeiro. For løytnant Sveinung Voreland (t.v.) var kontrasten stor, til daglig vokter han grensa mot Russland. 66 Afghanistan-kjenner Dag Ottar Hansen kurser norske soldater. 46 Stolper av plast. Nye kameraer og sensorer. Og nå skal grensa mot Russland måles. «Ubetinget betyr enten han eller hun har fortjent det» ODD-CATO KRISTIANSEN, 41 fengselsprest ■ FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 8 Dette skjer 14 Fotoikoner 41 Livet 46 Teknikk og viten 50 Vår store verden 54 Forsvaret og jeg: Helga Haugland Byfuglien 57 Miniportrett: Odin Johannessen 62 Aktiv 69 Språkspalten 72 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 29. AUGUST 4 SEPTEMBER 2011 F F SEPTEMBER 2011 5 20 år siden kort fortalt 800 85 000 Forsvarskabalen ∞ FLYTTESJAU: Etter terroraksjonen 22. juli ble det satt i gang en storstilt flytteaksjon på Akershus festning for å gi plass til statsministerens kontor i Forsvarets nye ledelsesbygg. Foto: ARNE FLAATEN ■ Hjem fra Libya. 1. august avsluttet Forsvaret store deler av sitt bidrag til Natooperasjonen i Libya. Kort tid etter ble soldatene hedret av blant annet forsvarsminister Grete Faremo med medaljeseremoni på Rygge flystasjon. Forsvaret har stilt med seks jagerfly i operasjonen, samt bakkemannskaper. Forsvaret vil fortsatt bidra med personell i Natos overvåkingsfly. De stiller også med ti offiserer i Nato-hovedkvarterene som er direkte involvert i luftoperasjonene. Les oberstløytnant Harald Høibacks kronikk «Libya – et heldig unntak fra regelen?» på side 58. ■ Hær-grunnstein. 29. august la statsråd Grete Faremo ned grunnsteinen for Hærens nye ledelsesbygg på Bardufoss. Bygget på 2000 kvadratmeter er lokalisert til Rusta leir, med 78 kontorplasser. Det er utformet som et passivhus i høyeste energiklasse. NorTeam a/s har hovedentreprisen på 34 millioner kroner, og bygget skal stå ferdig høsten 2012. Dette bygget er det første i den planlagte utbyggingen av kompakte Bardufoss leir, og ses av mange på som et signal på at hærledelsen vil være plassert på Bardufoss i overskuelig framtid. SEPTEMBER 2011 F ∞ Glassplinter overalt. Sjokkerte mennesker. Blodige sår. Raserte bygninger. Grått støvhav. Militærpolitisoldatene Emil Lehne, Nicklas Rød og Thomas Møller dro rett til Regjeringskvartalet da det smalt 22. juli. Les deres historie i Soldatnytt eller på soldaten.no. ■ Må ta hensyn. Den nye langtidsplanen, som skal legges fram på vårparten neste år, blir ikke amputert eller forsinket på grunn av 22. juli-kommisjonen. Samtidig må arbeidet med å sluttføre planen ta hensyn til at kommisjonsarbeidet er i gang. – Det vil være uheldig hvis vi legger frem en ny langtidsplan uten å ta hensyn til arbeidet til kommisjonen, sa forsvarsminister Grete Faremo under åpningen av sjefskurset på Forsvarets høgskole i august. – Fremdriften av forsvarssjefens fagmilitære råd til langtidsplanen ligger fast og vil foreligge midt i november, forteller oberst Dag Rist Aamoth i Forsvarsdepartementet. ■ INI-staben flyttet. – Dette er det største som har skjedd siden jernbanen kom i 1894 og OL i 1994, sa ordfører Synnøve Brenden da generalmajor Roar Sundseth steg i land på Skibladner-kaia på Lillehammer. INI-stabens flytting fra Kolsås til Jørstadmoen i begynnelsen av august ble møtt med hornmusikk og blomster. Les soldatenes historie 6 Veteran er ingen diagnose. Det minte viseadmiral Jan Eirik Finseth om ved den offisielle FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 19, 7. september 1991. ■ Forsvarsdepartementet er tilbake i det gamle bygget i Myntgata 1. Både forsvarsministeren, forsvarssjefen og deler av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben har overlatt kontorene i ledelsesbygget ved Akershus festning midlertidig til statsministeren og hans kontor. I alt har 160 personer i ledelsesbygget måttet rydde plass til regjeringskontorer og finne seg til rette i Myntgata-bygget noen hundre meter unna, men ringvirkningene av dette rammer mange flere. – Vi vet ikke hvor lenge dette vil vedvare, men vi er forespeilet at det kan bli for tre til fem år, men kanskje enda lenger – avhengig av gjenoppbyggingen av Regjeringskvartalet, forklarer direktør Monica Dahlberg Eikeland i Forsvarsdepartementet. Det gamle departementsbygget i Myntgata 1 har lenge vært til rehabilitering og var delvis klar for blant andre ledelsen i Forsvarets logistikkorganisasjon. Heimevernsstaben holdt midlertidig til i Myntgata, men måtte fremskynde sin utflytting til Terningmoen. Deler av Forsvarsbygg har også måttet vike. Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS redaksjonelt ■ Aldri hadde jobbtilbudet for nydimitterte soldater vært dårligere. Myndighetene hadde ikke registrert flere unge på vei fra militærleirene til køene på arbeidskontorene enn da. Ved utgangen av juli 1991 meldte hele 4776 nybakte sivilister seg arbeidsledige. Dette var en økning på om lag 50 prosent på to år. opninga av Forsvarets veteranteneste (FVT) i slutten av august. – Det er ein heider å bli omtalt som veteran, og dei aller fleste greier seg bra, sa sjefen for Forsvarsstaben. Tenesta skal koordinere Forsvaret si verksemd retta mot veteranane. Veteraninspektøren, generalmajor Robert Mood, understreka at Forsvaret sine avdelingar alt har sett i gang ei rekkje tiltak, ofte i samarbeid med veteranane sine eigne organisasjonar. Veteranane har ei utdanning og røynsle som gjer dei til ein ressurs for samfunnet, ikkje berre Forsvaret. Det er viktig at dei får kjensla av at vi faktisk oppfattar det slik. Blant veteranane finst det også dei som slit etter å ha vore i utlandsoperasjonar. Det kan ta ■ Hærstaben og GIH utarbeidet omorganiseringsplaner for hvordan Hæren skulle møte tiden etter den kalde krigen. Østlandet og indre Troms skulle bli satsningsområdene i fredstid. I de andre distriktene skulle den militære aktiviteten trappes noe ned. Hvor stor krigshæren skulle være ble ikke tatt stilling til. Dette skulle tas opp i Forsvarsstudie 91. 50 år siden år før problema kjem opp i dagen. I slike situasjonar skal han eller ho som er råka, ikkje måtte bruke krefter for å finne fram til riktig instans. Dei skal heller ikkje måtte kjempe for å verte høyrde. «800 85 000 FRÅ ÅTTE TIL ÅTTE» Veteranane sine eigne organisasjonar er dei som historisk har leidd arbeidet for å få styresmaktene til å ta ansvar. Det tok for lang tid før Forsvaret – for ikkje å snakke om sivile instansar – byrja å interessere seg for dei soldatane som kom heim etter teneste for Noreg i krevjande operasjonar utanlands. Regjeringa la fram ein handlingsplan i mai. Statsråd Grete Faremo understreka ved den formelle starten til Forsvarets veteranteneste at opprettinga av stillinga som veteraninspektør og FVT som prosjektorganisasjon er konkrete resultat av handlingsplanen. Forsking er også eit tiltak for å betre kvaliteten på tilboda. Veterantenesta er styrkt med fleire medarbeidarar i kontora på Akershus festning. Målet er ein enklare kvardag for veteranar: Betre oppfølging og betre koordinering av arbeidet i Forsvaret sine avdelingar. Same kva kva saker veteranane treng hjelp med, kan dei kontakte FVT. Det er det som no vert kalla ei open dør – med trykk både på ei og open. Tenesta kan kontaktast måndag til fredag på telefon 800 85 000 – frå kl. 8 til 20. FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 18, 4. september 1961. Forsvaret ynskjer eitt reelt løft i arbeidet for veteranane. Det avgjerande er at tiltaka i åra som kjem verkeleg blir oppfatta slik av veteranane sjølve. ■ Interessen for de politiske orienteringsmøtene i forlegningene viste seg å være langt større enn ved forrige valg. Mange av partiene hadde prioritert møtene med soldatene og stilte med flere av sine profilerte politikere. KNM Harald Hårfagre hadde hele 400 tilhørere, mens ved Gardermoen flystasjon kom om lag 300 soldater for å få med seg hva partiene stod for. ■ Soldat Gustav Nord-Varhaug satte norgesrekord i den noe sære «grenen» brevkurs. Soldaten ved leiravdelingen ved Befalsskolen for infanteriet i SørNorge fullførte i løpet av tjenesten 55 brevkurs med til sammen 349 brev! Totalt pensum for kursene var på cirka 7000 sider. Den forrige rekordnoteringen var på skarve 31 kurs og 241 brev. Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvarsstaben. Bladet har som oppgåve å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innhaldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presseskikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: MEDLEM AV Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no F SEPTEMBER 2011 7 MØTE & SEMINAR dette skjer 13/9: FN si 66. hovudforsamling opnar. 13/9: PRIO-seminar: Handvåpen, kriminalitet og konfliktar. 13/9: Røynsle frå HMS Sjø på Sjøkrigsskulen. 16-18/9: Militærkomiteen, konferanse Spania. 20-22/9: Fartyvitjing og møte i Murmansk for FOH-sjefen. 22/9: Seminar om krig og folkerett i Oslo. 27/9: FFI-forum om elektronisk krigføring i Oslo. 29/9: Tryggingspolitisk konferanse i Oslo, arr UD. 3/10: Første haustmøte i Oslo mil. Samfund. 5/10: Army Summit i Oslo. 5-6/10: Nato sitt forsvarsministermøte i Brussel. SEPTEMBER KULTUR LUFTIG KURS: NROF og HAGL samarbeider om fallskjermkurs på Terningmoen 16.–18. september. Foto: HAGL Kurs med utsikt Norske reserveoffiserar blir i haust lokka med fallskjermkurs på Elverum. NROF har gått inn i eit samarbeid med Hamar, Gjøvik og Lillehammer fallskjermklubb (HAGL), og det er mange interesserte. Dei påmelde får både teori og praktisk trening og eit linehopp frå 3000 fot innbakt i kursavgifta. – Dette er eit nybegynnarkurs for dei som er nysgjerrige, seier instruktør Mikael Kristiansen. Til dagleg er han løytnant og forvaltar skytebanar på Austlandet. – Dei fleste av dei bortimot 3000 fallskjermhopparane i Noreg har sivile kurs. Det er berre MJK og HJK som gir militær utdanning. Eg tok eit sivilt kurs då eg gjekk Krigsskulen og har 1844 hopp til no. I dag er eit par hopp del av meistringsøvinga på KS, men det fører ikkje til fallskjermvingen. Då trengst seks hopp, seier Kristiansen, som sjølv ikkje har vingen. Men han har militær hopputdanning frå både Tsjekkia og Nederland. Dei som tar kurset på Elverum, får eit lineutløyst hopp med i kursprisen på nokre tusenlappar. Det betyr at skjermen vert utløyst av ei snor som er festa til flyet. Elevane får kursbevis og vil med seks godkjende linehopp vere kvalifiserte for frittfallkurs, som er neste steg. – Kva slags krav vert stilte til dei som skal hoppe? – Vi krev ei eigenerklæring og legeunder- NB! 8 søking i forkant. Normalt friske folk kan hoppe. Andre kan ta tandemhopp, men det er jo ikkje det same. – Og om du har høgdeskrekk? – Då er slike kurs veldig bra, for i flyet mistar du bakkekontakten. Men det har hendt at folk har snudd i den opne døra, for ho kan verke skummel. Ei løysing kan då vere å hoppe tandem, men det krev ny start. Frykta kan vare eit stykke ned til du føler at skjermen er i orden, seier instruktøren på Elverum. Fallskjermkurset helga midt i september er ikkje dominert av teori. Det vert øvd på bakken fredag og laurdag, og ein lærer teknikkar for å løyse problem som kan oppstå. Søndagen er det opp i Cessna-en til 1000 meters høgd. – Flyet tar fire hopparar, og for 350 kroner ekstra får du ein ny tur opp. Starmoen flyplass er eit flott område å øve på. – Kva slags skjerm vert brukt? – Det er vanleg firkantskjerm, han kan styrast. Det er berre Forsvaret som bruker rundskjerm – og då i låg høgd. Rundskjerm er vanskeleg å styre. Det er også berre dei militære som startar utdanninga med hoppetårn. – Er det naudsynt med mykje mental trening i ein slik risikosport? – Nei, vi drillar heller nokre teknikkar på kurset. Sjølvsagt er det ein viss risiko, men vi vel heller å bruke ordet ekstremsport. Kurset 16.-18. august er av tryggingsomsyn avhengig av høgst 14 knops vind. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 9/9: Stabsmusikken opnar sesongen på Akershus festning. 9-11/9: Hausttreff Trandum for historiske køyrety. 10/9: Showkonsert med Linn Skåber og Marinemusikken i Drammen teater. 10/9: Fredriksten festning 350 år. 15/9: Ynskjekonsert med Stabsmusikken på festninga. 4-9/10: Marinemusikken og Wolfgang Plagge med Percy Graingers-turné. ØVINGAR 6-15/9: Northern Coast i Østersjøen. 18-21/9: Samaritan i Sverige. 19-23/9: Barents Rescue i Nord-Sverige. 1-20/10: Red Flag i USA. 3-14/10: Joint Warrior i Nordsjøen. IDRETT 17-18/9: NM flytrekamp Trondheim. 21-22/9: NM feltidrett og orientering Oslo. 28-29/9: NM femkamp Linderud. 29/9: Sluttspel fotballcupen Kolsås. 1/10: NROF-meisterskap skyting Oslo. ANDRE HENDINGAR 7/9: Open leir Sessvoll. 9/9: Medaljeparade Unified Protector på Akershus. 11/9: Minnepark ved World Trade Center i New York opnast. 11-12/9: Kommune, fylkes- og kyrkjeval. 12-13/9: Norsk og tysk forsvarsminister vitjar Andøya og Bodø. 13/9: Orion-avreise til Ocean Shield. 13-16/9: DSE materiellmesse i London. 22/9: Opning av nye Mauken/Blåtind og avduking av veteranmonument på Bardufoss. 26-29/9: Noregsreise for National Military Representatives i Nato. 26-29/9: Kystvaktforum i Brest. 28/9: Faremo opnar nytt idrettsbygg Haakonsvern. 28-29/9: Forsvarssjefen på vitjing i Polen. 3/10: Parade ved Stortingets opning. 6/10: Statsbudsjettet leggast fram. 13-15/9 samlast over 300 offiserar i Bodin leir for å planleggje Cold Response 2012, ei relativt stor vinterøving i indre Troms midt i mars. SEPTEMBER 2011 F De tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya har gjort et sterkt inntrykk på oss alle. Ingen er uberørt etter en slik udåd. ledelsen ■ I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. Denne gang: forsvarssjef Harald Sunde. 22. juli Også i Forsvaret er det ansatte som har mistet en av sine nærmeste. Vi føler med dere i savnet, og har dere i våre tanker. «Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver» er blant oppdragene Forsvaret er pålagt av Stortinget. Og det var nettopp det norske samfunnet som ble angrepet fredag 22. juli. Politiet skal i en slik situasjon lede håndteringen av krisen, men omfanget av angrepet gjorde det klart at også Forsvaret kom til å spille en rolle. Bruk av militære avdelinger i støtte til politiet er regulert i «Instruks om Forsvarets bistand til politiet». Instruksen slår fast at Justisdepartementet har ansvar som ledende departement med politiet som utøvende etat. I slike situasjoner er det spesielle prosedyrer som trer i kraft. Ressurser som avgis til politiet, disponeres og ledes av politiet i en samordnet operasjon. Politiet har også ansvar for mediehåndtering og informasjon til offentligheten. Det er, og har alltid vært, et meget godt samarbeid mellom politiet og Forsvaret. En offiser fra Forsvaret tjenestegjør også fast som liaison i Politidirektoratet, og politiet har på sin side en liaison tilknyttet Forsvarets operative hovedkvarter. kvarter (FOH) til Oslo politidistrikt. Forsvarets sanitet har støttet Departementenes servicesenter med debrifing og stressmestring. Det er i tillegg inngått en avtale med Helsedirektoratet om veiledning og utdanning av det kommunale helsevesenet med tanke på det mer langsiktige helsearbeidet. Forsvaret har de siste årene demonstrert hvordan omleggingen fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar har gjort oss i stand til å stille en rekke kapasiteter til ulike operasjoner i utlandet på svært kort varsel. 22. juli var det direkte støtte til det sivile samfunn her hjemme som var behovet. Felles for begge situasjoner er at realistisk øving er nødvendig for å lykkes og at hele organisasjonen må preges av en beredskapskultur som sikrer rask reaksjon. «MITT INNTRYKK ER AT FORSVARET REAGERTE RASKT VED Å KLARGJØRE RELEVANTE KAPASITETER» Denne samordningen la derfor et godt grunnlag for at Forsvaret raskt kunne bidra med de styrker politiet hadde behov for. Arbeidet med å kartlegge hendelsesforløpet rundt Forsvarets bistand pågår nå. Mitt inntrykk er at Forsvaret reagerte raskt ved å klargjøre relevante kapasiteter. Hans Majestet Kongens garde og mannskap fra Heimevernet (HV02) bisto med vakt og sikring i Oslo sentrum. Ressurser fra Forsvarets spesialkommando (FSK) ble sammenkalt og gjort tilgjengelig for støtte til politiet. Eksplosiveksperter fra Forsvaret har gitt betydelig bistand til politiet i Oslo, på Utøya og på Åsta. Bistand har vært gitt i opptil en uke etter terrorangrepene. Helikopterstøtte ble gitt i form av Bell 412 og Lynx. Sea King redningshelikoptre bidro også gjennom oppdrag gitt av Hovedredningssentralen, som ren transportstøtte. Liaisonteam ble avgitt fra Forsvarets operative hoved- 22. juli var det nettopp de mange gjennomførte øvelser mellom politi og forsvar som bidro til et godt samarbeid mellom de to etatene. I tillegg kom ønsket hos den enkelte ansatte om å bidra. Det gjorde at personell raskt meldte seg til tjeneste midt i noe som skulle være en rolig ferietid. Det er nå viktig og nødvendig å trekke veksler på de erfaringer politiet, Forsvaret og andre etater har gjort denne sommeren. Regjeringen har utnevnt en kommisjon som skal foreta en gjennomgang og evaluering av angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Målet er at det norske samfunnet skal stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle angrep i fremtiden. Det var vårt demokrati, og de verdier som vårt samfunn er tuftet på, som ble utfordret 22. juli. Dette er verdier vi skal ta vare på – og om nødvendig – kjempe for. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle dere som gjorde en innsats for Norge etter angrepene den 22. juli. For alt vi har – og alt vi er. F SEPTEMBER 2011 9 4800 lette feltradioer (LFR) har nå vært inne til oppgradering og er på vei ut til tropper og lag i først og fremst Hæren og Heimevernet. Mellom annet er beskyttelsesvinduet over displayet og noe maskinvare på radioen skiftet av produsenten KDA. – Dette er jo en forholdsvis avansert radio, med kryptering og interoperabilitet med Multirolleradio (MRR). Den har vært i begrenset bruk i et par år. Nå nærmer vi oss sluttføring av radioprosjektet, sier major Olav Skogli, prosjektleder i Flo/IKT. Lett feltradio er utviklet for å dekke behovet for nett på kompaninivå ned til lag i alle forsvarsgrener, primært håndholdt. 27 000 splintbeskyttende vester er i sommer destruert, og dermed sitter Forsvaret hovedsaklig igjen med skuddsikre vester av modul-typen. Det kostet Avhendingsprosjektet 175 000 kroner å bli kvitt de eldste vestene, som er produsert på tidlig 90-tallet. – En slik beskyttelsesvest holder normalt i ti år, men kan rekvalifiseres i opp til 14 år. I de nye modulære skuddsikre vestene legges det inn keramiske plater avhengig av trusselnivå, men vi har fortsatt noen eldre vester som brukes til trening, sier overingeniør Finn Ove Gaasøy i Flo/felleskapasiteter. kommentar nå Arkivfoto: FRM flyteknikere med ekspertise på Bell anbefales også i 2012 innleid for å dekke behovet på helikoptervedlikehold. Fire briter har vært på Rygge de to siste årene fordi innsatsen i Afghanistan er krevende. – Vi har hatt kontrakt med et britisk firma. I tillegg har Norge gjort nytte av sju teknikere fra det svenske Forsvaret i Afghanistan, men denne avtalen vil opphøre fra neste år, forteller major Bjørnar Strøm, driftskoordinator for Bell i Flo luftkapasiteter. Også Luftforsvarets hovedverksted har leid inn noen utenlandske flyteknikere de siste årene. Arkivfoto: ROBIN RØKKE JOHANSEN tall 4 Forsvarets høgskoles mediegruppe ■ Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. ■ Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. Skribenten Major Lars Morten Bjørkholt er militærjurist ved Forsvarets stabsskole og prosjektmedarbeider på norsk militærmanualprosjekt. Hans spesialområde er krigens folkerett med vekt på operasjonalisering av denne. TETTERE SAMARBEID: Noen terrorhandlinger og katastrofer er så omfattende at politiet alene ikke klarer å håndtere dem, da kan Forsvaret bli trukket inn FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Forsvaret og politiet Politiet hadde ansvaret, Forsvaret bisto. Men kan noen hendelser være så omfattende at ansvaret bør ligge hos Forsvaret, spør major Lars Morten Bjørkholt. Utfordringer med rollefordeling og samarbeid mellom Forsvaret og politiet blir ubønnhørlig gjenstand for diskusjon etter en krisesituasjon. Det har vi også sett i ukene etter de tragiske hendelsene i Oslo og på Utøya den 22. juli. Politiet hadde det overordnede ansvaret for innsatsen ved denne hendelsen. Politiets 10 JULI/AUGUST 2011 F oppgave er å bekjempe kriminalitet og opprettholde den alminnelige ro og orden. Forsvaret er på den annen side statens primære maktapparat for vern mot ytre fiender. Imidlertid kan Forsvaret i fredstid bistå politiet om deres ressurser ikke strekker til. Dette skjer i så fall i henhold til gjeldende bistands- instruks. Slik bistand ble gitt i forbindelse med hendelsene den 22. juli. I grenselandet mellom «vanlig» kriminalitet og vern mot ytre fiender finner vi imidlertid terror- og sabotasjesituasjoner. Utgangspunktet er at det generelle ansvaret for å håndtere slike situasjoner ligger hos politiet. Det kan imidlertid tenkes at slike hendelser er så omfattende at de ikke kan møtes med politiets metoder og ressurser – og at hovedansvaret for håndtering overføres fra politiet til Forsvaret. Terror- og sabotasjesituasjoner oppstår plutselig, mer eller mindre uforutsett og potensielt med voldsomme konsekvenser. Ideelt sett bør derfor samtlige av statens sikkerhetsressurser stilles tilgjengelige for beslutningstakerne i en uoversiktlig innledende fase. Den 22. juli var det politiet som var beslutningstaker. Etter terrorangrepene i USA (2001), Madrid (2004), London (2005) samt blant annet flodbølgekatastrofen i Thailand i 2004 har nasjonal for å bistå, skriver Bjørkholt. Foto: FORSVARET «HVORDAN SKAL SAMFUNNETS TILGJENGELIGE RESSURSER PÅ EN BEST MULIG MÅTE BRUKES OG STYRES?» krisehåndtering vært gjenstand for flere utredninger også her til lands. Formelt sett har disse utredningene ført til tydeligere rammer og ansvarsfordeling i forbindelse med krisehåndtering. I etterkant av 22. juli er det imidlertid flere kommentatorer som har satt et kritisk søkelys på beredskapen. Utenriksredaktør i Aftenposten, Kjell Dragnes, skriver blant annet den 11. august at: «[…] en ting er dokumenter og utredninger, noe helt annet er å ta dem på alvor, legge til side profesjons- og etatsstrid og tenke det samvirket som er nødvendig for å forebygge terror, og gjøre omfanget av en terroraksjon så liten som mulig. Her skorter det mye.» Man kan således spørre seg: Hvordan skal samfunnets tilgjengelige ressurser på en best mulig måte brukes og styres i en akutt krisesituasjon som ligger i grenseland mellom kriminalitet og krig? I skrivende stund har den regjeringsoppnevnte kommisjonen som skal gjennomgå hendelsene den 22. juli, nettopp gjennomført sitt første møte. Det blir interessant å lese dens konklusjoner og anbefalinger – både for soldater og politifolk. Jeg vil anta at kommisjonens arbeid vil danne utgangspunkt for ytterligere rolleavklaringer, men også helhetstenkning i forhold til samfunnssikkerhet og krisehåndtering. ■ F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør for politiskanalyse.no. Når sikkerhetsutfordringene er grenseløse, må kanskje også grensene mellom beredskapsorganisasjonene fjernes, skriver Aslak Bonde. Grenseløs beredskap Heretter må vi planlegge for det utenkelige, er det noen som har sagt i tiden etter 22. juli. Ordrett forstått er det selvfølgelig en umulighet, men fortolkningen vil antageligvis bli at beredskapen i fremtiden må være større enn den har vært frem til nå, og at man må snu alle steiner for å finne ut om den kan bli enda mer fleksibel enn den var. I en slik drøftelse vil forholdet mellom politiet og Forsvaret komme opp. En ting er samarbeidet mellom de to, men kan man tenke seg nye ordninger der politiets og Forsvarets beredskapsorganisasjoner automatisk begynner å jobbe sammen i det øyeblikket terroren rammer – at de smelter sammen til en organisasjon når det kreves av dem? Da bomben smalt i regjeringskvartalet, var det et angrep på landets øverste ledelse som ble utført. Da politiet to timer etterpå lurte på om det kanskje kunne være fire drapsmenn på Utøya, kunne det se ut som om det var en organisasjon som angrep. Det ville ikke være veldig ulikt fra et geriljaangrep på en norsk oljeinstallasjon – kombinert med en aksjon for å destabilisere de politiske valgte myndigheter. Grensene mellom terror og krigshandlinger er ikke de eneste som har endret seg med tiden. Informasjonstilfanget for den som skal finne ut av hva som skjer i en krisesituasjon, er også blitt enormt mye større enn før. En ting er de mange 112-meldingene som ikke kom igjennom, enda viktigere er det at politiet hadde altfor små ressurser til raskt å analysere all den elektroniske informasjonen som straks ble tilgjengelig etter bombingen i regjeringskvartalet. «GRENSENE MELLOM TERROR OG KRIGSHANDLINGER ER IKKE DE ENESTE SOM HAR ENDRET SEG MED TIDEN» Her er det viktig å understreke at politiets ressurser var for små med hensyn til oppgaven den ettermiddagen, men det er foreløpig umulig å si om de var mindre enn de burde ha vært. Det er ikke sikkert at det er riktig bruk av samfunnets ressurser å dimensjonere politiets beredskap med tanke på at noe så voldsomt og grusomt kan skje. Ny teknologi kan antagelig gjøre det mulig å slå sammen beredskapsrom som i normalsituasjoner er i hver sin organisasjon. Forutsetningen er at de ulike etater stoler på hverandre, og trener på hvordan de skal fordele oppgaver og ledelse. Mot et historisk bakteppe er det radikalt å foreslå samrøre mellom militær og sivil tvangsmakt i situasjoner der det er krise og kaos. Men det er vel strengt tatt ikke trusselen om militærkupp eller militarisering av politiet som oppfattes som mest reell i vår moderne verden? F SEPTEMBER 2011 11 annonse Arkivfoto: STEIN LIHALL Libya klipp Etter attentatet Under alle omstændigheder skal der holdes et endnu mere vågent øje med alle slags terrorister - både udefra og indefra; og fra højre eller venstre. Bornholms Tidende kjappe Navn: Håvard Berg-Olsen (45) Stilling: Oberstløytnant, sjef 333-skvadron Aktuell: Detasjementsjef Ocean Shield – Om noen dager drar dere til Seychellene, hvor mange er med? – Rundt 40 personer – halvparten fra Andøya – reiser nedover midt i september. Vi har med oss det første P3N Orion-flyet oppdatert med nye vinger og nytt kamera. Vi skal etablere en base på den største øya – Victoria. Den ligger litt nærmere Afrika enn India. Her er det ingen base fra før, bare ei vannledning til en gruslagt plass. – Så dette blir svært forskjellig fra forrige oppdrag på Sicilia? – Ja, normalt har vi en infrastruktur å støtte oss på. Nå har Sverige og Luxemburg operert herfra, men vi kan ikke bruke deres fasiliteter. I starten blir dette en Nato-ledet operasjon med bare nordmenn. Vi etablerer oss i medbrakte konteinere, med Natos sambandssystemer, og skal bo sivilt. Øya er for øvrig halvparten så stor som Andøya. – Blir det flyvning hver dag? – Det er det neppe kapasitet til, heller en lang tur annenhver dag i snitt. Og vi trenger ikke fly veldig lavt. Det nye utstyret – ikke minst kameraet – blir nå veldig nyttig. Og vi er rimelige i drift sammenlignet med andre utenlandsmisjoner, budsjettet er på 32 mill kroner for tre måneders innsats. Jeg tror ikke noe kunne gått raskere om de hadde bedt om mer eller om andre ting, heller ikke helikopterstøtte. Et flyvevåben uden kampfly er et charterselskab. Helge Adam Møller, offiser, forsvarspolitisk talsmann for Den konservative folkeparti i Danmark, referert i Berlingske Tidende Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Dagsavisen Hæren Til sammen kan satsningene på flyvåpenet, marinen og spesialstyrkene bety at Norge må gi avkall på en troverdig hær. Det innebærer en svekkelse av territorialforsvaret og en opprustning av kapasiteter som passer i kriger og operasjoner langt fra Norge. Det er på høy tid at hele kampflyprosjektet blir offentlig gransket. Dagbladet på lederplass Opposisjonen Den borgerlige opposisjonen på Stortinget gjør ikke jobben sin i kampflysaken. Klassekampen på lederplass Heimevernet Av landets 45 000 heimevernssoldater kan bare hver femte brukes til innsats. Afghanistan - I Man kan reise rundt på reportasjetur i følge med en soldat og snakke med sivile, og slik sett tro at man får et større og mer sannferdig bilde av situasjonen i landet. Men om man har vært med en stund, skjønner man fort at de sivile ofte bare forteller det de tror soldaten vil høre. Terese Christiansson, journalist bosatt i Kabul, til Klassekampen Afghanistan - II Så langt det er mulig, må vi bidra til at jenter fortsatt får gå på skole, at kvinner fortsatt får jobbe, og at barn og unge i Afghanistan får andre muligheter enn foreldrene deres fikk. Bare slik kan vi ha et håp om at Afghanistan ikke vender tilbake til barbariet. Vi Menn - om manglende bevilgninger Verdens Gang på lederplass Avtrykk i naturen Ingen gris Opplegget utvidar horisonten til kadettane våre. Dei lærer seg alternative måtar å ta seg fram på. Natur blir slik ikkje berre ein stad for krigsoperasjonar. Me reduserer vårt avtrykk i naturen. De danske soldater må vænne sig til et dramatisk skifte i deres madvaner. Et brud med 6 000 årrs traditioner, siger forsker... Ingen gris. Og dermed ingen flæskesteg, frikadeller, koteletter, skinke, skank, mørbrad og medister. Svinet er udrenset af middagsmenuen med valget af ny leverandør, eter at opgaven var sat i udbud i EU, som reglerne foreskriver. Oberstløytnant Bjørn Tore Bech til Hallingdølen, i samband med at Krigsskolen tar over Norges Høgfjellsskole i Hemsedal etter grunnleggjaren Nils Tore Faarlund Jyllands-Posten Debatt Forsvaret bør verdsette en offentlig debatt rundt egen organisasjon. Skal forsvarssjefen oppnå troverdighet når han snakker om åpenhet i Forsvaret, må også offiserenes kritikk bli møtt på en helt annen måte enn trusler, refs og degradering. Arkivfoto: CHRISTIAN NØRSTEBØ – Men operasjonsområdet er svært? – Nærmest på størrelse med Europa. Men vi leter ikke pirater på måfå. Oppdraget vårt styres fra Natos hovedkvarter i Northwood, England; det er også dit vi rapporterer. Vi flyr i det somaliske basseng, tre timer fra kysten, kanskje ikke så ulikt operasjonene fra Andøya. Basen ligger nær operasjonsområdet, og vi blir de eneste til å patruljere dette området. Andre flyr inn mot Adenbukta. Helge Lurås, forsker, Norsk utenrikspolitisk institutt, til Klassekampen Kampfly Utøya 4 Når vi ser denne operasjonen under ett, så har vi trolig oppnådd å beskytte en god del sivile i Benghazi. Samtidig har vi ved å støtte opprørerne militært lagt grobunn for en vedvarende intern konflikt i Libya, altså en borgerkrig, ved å hindre at noen av partene får et voldsmonopol. Vi har derved spart noen for lidelse i visse deler av landet, samtidig som vi forårsaker mer lidelse, frykt og ødeleggelse for folk i andre deler av landet. Harstad Tidende på lederplass TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 12 SEPTEMBER 2011 F F SEPTEMBER 2011 13 Foto: MARC RIBOUD/MAGNUM/ALL OVER PRESS fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Fotografen: Marc Riboud 1923Marc Riboud ble født i Lyon i Frankrike som den siste i en søskenflokk på fem. Faren var en ivrig fotoamatør som reiste mye, og ga Marc et Kodak «lommekamera» da han var 13 år. Som barn var han sjenert og tilbakeholden, så hans eldre bror uttalte at «du bruker ikke munnen, så nå kommer du kanskje til å bruke øynene». 20 år gammel deltok han som motstandsmann under okkupasjonen. Etter krigen tok han ingeniørutdanning, men forlot en trygg ingeniørjobb og ble freelancefotograf i 1952. Som et tidlig medlem av byrået Magnum fikk han anledning til å bruke lang tid på sine mange reiseskildringer, som spesielt har vært fra sørøst Asia. I september arrangeres en stor retrospektiv utstilling av hans arbeid i Brussel. Mer om Riboud på www. marcriboud.com Flower Power, Washington DC 1967: Jan Rose Kasmir på bildet var deltager i den store fredsmarsjen lørdag 21. oktober 1967. Protestene mot Vietnam-krigen hadde vokst i USAs befolkning, og denne dagen deltok 35 000 på et møte med tilnærmet idyll ved Lincoln monumentet i Washington. Deretter marsjerte de mot Pentagon der en mindre gruppe stormet mot bygningen og 14 SEPTEMBER 2011 F kom seg forbi militærpolitiet som omkranset bygget. 300 politimenn sto klar for å arrestere demonstranter. Inne i Pentagon sto tusenvis av soldater med maskingevær og bajonetter klare til å stanse ethvert angrep. Politifolkene arresterte 682 demonstranter i løpet av natten. Etter hvert ble det utøvet mye vold ettersom politiet ikke hadde avløsing og ble trette og irritable. I 1967 var Kasmir 17 år, og fosterhjemsbarn. Hun bestemte seg spontant for å reise inn til byen og være med på markeringen. Da hun stod ansikt til ansikt med soldatene foran Pentagon, gikk alvoret opp for henne, hun forteller: «plutselig forstod jeg at soldatene foran meg kunne like gjerne være en person som jeg gikk på byen med, de var jo ikke krigsmaskiner, men gutter som hadde fått en ordre. Akkurat da gikk denne protesten over fra å være en morsom begivenhet til å bli en smertefull virkelighet». «Flower power»-jenta Jan ble sporet opp av en fransk avis 37 år senere. Hun bodde i Danmark med dansk ektemann og barn. I februar 2004 reiste hun til England for å protestere mot Irak-krigen. Med seg hadde hun en plakat med bildet fra 1967, og Marc Riboud dokumenterte også denne protesten. ARNE FLAATEN af@fofo.no KILDER: SMITHSONIAN MAGAZINE, WIKIPEDIA OG MARCRIBOUD.COM F SEPTEMBER 2011 15 aktuelt ∞ OPPFØLGING: Grete Faremo sier hun vil passe på at Forsvarets veterantjeneste, og Robert Mood følger opp forpliktelsene de er pålagt. mentet, frivillige og Forsvarets veterantjeneste. Informasjon om «Pilotprosjekt Østerdalen» mangelen på pårørendekontakter – og egne erfaringer fra en veteran om da tragedien inntraff, blir presentert for forsamlingen. SAMLINGEN: Det tverrfaglige laget hadde et ukes langt oppstartsseminar på Veteransenteret Bæreia. Veteranhjelpen Forsvarets veterantjeneste skal passe på etater og frivillige som vil det beste for veteraner, men først må de sørge for å holde døren åpen. Robert Mood sitter med hendene foldet. Han forteller om jobben som ny veteraninspektør, utfordringene de står overfor, og oppgavene de skal gripe fatt i. Robert Mood skal lede et lag på 15 som har til målsetting å gjøre veteranarbeidet bedre. Han er sjef for prosjektgruppa som jobber i et toårsperspektiv. Men ansvaret og behovet er umiddelbart. – Forsvaret har etter hvert blitt en stor familie av aktive veteraner. Problemet 16 SEPTEMBER 2011 F er at mange er ute for ofte, sier Mood. – En annen utfordring er veteranene som forsvinner ut av Forsvaret og går til det sivile. Der har de frivillige organisasjonene et ansvar for å følge opp og informere om hvilke tilbud som finnes. Og bak regjeringens visjon om én dør inn for veteraner må det i større grad bli en vei som er lettere å se – det samarbeidet har stort potensial og er uferdig. Generalmajoren med flere utenlandsoppdrag forteller om oppgavene: Om å få bevissthet rundt hjelpen som allerede finnes, følge opp tiltakene i regjeringens handlingsplan for veteraner – og ikke minst samkjøre innsatsen til veteranorganisasjoner og sivile etater. Det skal bli en tydelig arbeidsfordeling, fastslår han. – Hovedmålet er å skape synergi og passe på at vi ikke snubler i beina på hverandre. Styrkesamlingen. Litt sør for Kongsvinger, et godt stykke inn en vei, er laget samlet på Veteransenteret Bæreia. Det er sosionomer, psykiatere, representanter fra Forsvaret og veteranorganisasjoner. Mange er selv veteraner, andre er det ikke, men alle er sammen for å utveksle ideer og for å forberede åpningen av Forsvarets veterantjeneste. De skal heve kvaliteten på tiltak som allerede er satt i verk, og komme med nye forslag som setter dagsorden. – Vi skal ikke gå inn og tråkke Forsvaret på tærne, sier Knut Østbøl fra veteranorganisasjonen NVIO. – Hvordan skal vi fange opp dem som lider under slitasje? spør en representant fra Luftforsvaret. – Fortsatt er det det et problem at enkelte sjefer ikke vil slippe ansatte fri til å stille som pårørendekontakt, konstaterer Elin Toverød fra AFA Land. I løpet av én uke har sentrale aktører i veteranarbeidet, både sivile og militære, blitt kjent med hverandre og regjeringens handlingsplan for veteraner: Det har blitt knyttet kontakt mellom veteranorganisasjonene, forsvarsstaben, Forsvarsdeparte- Åpningen. En knapp uke etter seminaret på Bæreia setter tonene fra Ole Edvard Antonsen rammen rundt åpningen av Forsvarets veterantjeneste. I Oslo Militære Samfund taler Grete Faremo, viseadmiral Jan Eirik Finseth og generalinspektør Robert Mood til drøyt hundre frammøtte fra Forsvaret, frivillige organisasjoner, til media og veteraner. – Vi har nådd en viktig milepæl i det å bedre støtten og anerkjennelsen av veteraner, sier Faremo, før hun fortsetter: – Vi må bli bedre på forskning, samordning av tjenester og bli flinkere i den individuelle oppfølgingen. Veteranarbeid er en nasjonal oppgave, fastholder Faremo, før hun forsikrer at hun vil følge opp tjenesten som en mor vokter sitt barn. Utfordringer. Problemene eller «utfordringene» som Robert Mood liker å kalle det, vil imidlertid ikke forsvinne ved opprettelsen av Forsvarets veterantjeneste. Likevel mener veteraninspektøren at Forsvaret og det sivile er på vei med å gi veteranene den anerkjennelsen og støtten de fortjener. Og etableringen av FVT er et steg i riktig retning. – Vi er en enhet som skal lede, følge opp, koordinere og implementere de «FORSVARET HAR ETTER HVERT BLITT EN STOR FAMILIE AV AKTIVE VETERANER» ROBERT MOOD, VETERANINSPEKTØR Forsvarets veterantjeneste (FVT) ■ FVT er et tverrfaglig team på 15 ledet av generalmajor Robert Mood ■ Tjenesten som holder til i bygning 46 på Akershus festning, ble offisielt åpnet 24. august ■ FVT skal være en «dør inn» der veteraner kan ta kontakt etter behov ■ I tillegg skal FVT blant annet evaluere eksisterende ordninger og tiltak, i og utenfor Forsvaret, samt foreslå eventuelle forbedringer forslagene forsvarssjefen kommer med – og vi skal spille aktørene gode, sier Mood. – Hvordan skal dere nå de som har behov for hjelp, men ikke søker den? – Det handler om å gi informasjon, blant annet ved å reise ut til avdelinger, besøke og oppsøke veteraner, og få dem inn den «åpne døren». Likevel må ingen som har opplevd noe traumatisk være med på tiltak de ikke synes er viktige. – Noen vil ha behov for en stillferdig prosess der de trenger tid, mens andre ønsker kontakt med en gang. Det viktigste er at de tar kontroll på prosessen selv. Håpet. Robert Mood har nettopp holdt sin tale i Oslo og høstet applaus. For ham handler det å verdsette og anerkjenne innsatsen veteraner har gjort i tjeneste for landet. Ifølge veteraninspektøren har samfunnet langt å gå før «veteran» blir et honnørord. – Vi må lære oss at alle som reiser ut til krevende utenlandsoppdrag, som er bestemt av politikerne, skal bli anerkjent. – Og jeg ser gjerne at det er flere veteraner som får klapp på skulderen av forbipasserende på gaten. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ARNE FLAATEN F SEPTEMBER 2011 17 Fotoreportasje aktuelt PÅ HISTORISK GRUNN: I 1940 rykket norske styrker frem for å angripe tyske stillinger i fjellene utenfor Narvik. 71 år senere følger kadettene fra Krigsskolen den samme ruten. Kampene i Narvik er mer enn bare teori på Krigsskolen. ∞ ∞ ∞ ∞ STUDIETUREN 18 SEPTEMBER 2011 F F SEPTEMBER 2011 19 ∞ ∞ ∞ ∞ FJELLMARSJEN Det surkler i støvlene for hvert eneste skritt. I dag tidlig ble kadettene vekket av regndråper som trommet mot teltduken. I flere timer har nedbøren falt over rekken som snirkler seg som en slange gjennom fjellterrenget. Tåka ligger lavt over de grønne fjellsidene. Enkelte snøflekker klamrer seg fast øverst i høyden. Men humøret er likevel på topp. – Vi får trøste oss med at det var verre under krigen, sier en av kadettene. Kampene ble utkjempet under de verst 20 SEPTEMBER 2011 F tenkelige forhold, forteller historiker Knut Werner Hagen noen timer senere. I en halvsirkel rundt ham sitter en håndfull kadetter og følger spent med. Dryppende våte regnklær er byttet ut med t-skjorte og oppbrettede buksebein. Kadettene nyter sola som varmer. Kontrasten kunne knapt vært større. For 71 år siden kjempet norske soldater harde kamper mot tyskerne i dette området. Nå er kadettene tilbake for å lære om historie, taktikk og lederskap med utgangspunkt i slaget om Narvik. Stolthet. – Vi må tenke gjennom de samme situasjonene som norske soldater sto ovenfor under krigen. For oss på Krigsskolen er det en egen stolthet knyttet til Narvik. Det er her okkupanten fikk sitt første slag i trynet, sier kadett Sergej Yakovenko. I fire dager saumfarte kadettene fra 2. kull på Krigsskolen fjellene rundt Narvik i sporene etter major Hunstads bataljon. Underveis var de med og løste oppgaver knyttet til taktikk og terrenganalyse. De øvde på planlegging av angrep og fikk deretter den historiske bak- grunnen om hvordan operasjonene ble gjennomført i 1940. Terrenget er fortsatt fullt av rustne patronhylser, taggete granatsplinter, gammelt utstyr og maskingeværstillinger. En kadett sitter på huk i lyngen. Mellom hendene holder han hodet på en tysk stavhåndgranat. I et ubetenksomt øyeblikk har han plukket opp det potensielt livsfarlige sprenglegemet. Når han oppdager feilen legger han granaten varsomt tilbake. – Jeg trodde først det var splinter fra en bombekaster, unnskylder han seg. Norsk kultur. I 20 år har Krigsskolen arrangert denne turen. Og for første gang deltok også utenlandske offiserer fra Tyskland og Østerrike. På feltlua bærer de Edelweissen som identifiserer dem som bergjegere. – Det er bra at verden har gått så mye fremover at vi kan delta på turen til Narvik. Vår generasjon kan snakke åpent om hva som skjedde under krigen, sier løytnant Dominick Eckart. Og de utenlandske gjestene ble etterhvert godt kjent med sine soldatkollegaer som de delte telt med. Litt opplæring i norsk kultur ble det også tid til. Alt fra svartmetall til multeplukking. – Nordmenn er helt gærne etter disse bærene. Noen setter seg på en campingstol og stirrer på multene til de blir modne, spøker to av kadettene. Løytnant Marian David Sauer fra Tyskland plukker et gulrødt bær og putter det i munnen. Ansiktet vrir seg i grimaser. – Godt, smiler han diplomatisk og spytter diskret til siden. F SEPTEMBER 2011 21 ∞ ∞ ∞ FJELLMARSJEN Fotoreportasje aktuelt KLAR TIL STRID: Ved hjelp av en terrengmodell forklarer fenrik Einar Odden hvordan han ville gjennomført et tenkt angrep mot Neverfjell. Etterpå gikk kadettene opp på toppen og fikk se stedet hvor den frivillige svenske løytnanten Pål Montgomery Påhlson mistet livet den 14. mai 1940. ALLIERTE: Dominick Eckart er tysk offiser og bergjeger. Sammen med de norske kadettene studerer han terrenget fram mot Kuberget ved svenskegrensen. – De utenlandske offiserene har praktisk erfaring som kompanisjefer. Vi lærer mye av å ha dem med på turen, konstaterer Guro Sogn (t.v). ∞ ∞ ∞ ∞ Se lydbildeserie på fofo.no KARTSTUDIER: For det utrente øyet ser det kanskje kaotisk ut. Men her legges planen for bruk av lendet under framrykningen. 22 SEPTEMBER 2011 F BÅLKOS: Stemningen var høy rundt bålene som varmet i den lyse sommernatten. Fra venstre; Guro Sogn, Einar Odden, Karina Lie, Kristoffer Øyan og Miriam Weierud. FRA KAMPENE: Overalt i terrenget ligger det igjen ammunisjon og utstyr etter kampene i 1940. Her fra en tysk teltplass som ble truffet av en bombekastergranat ved Neverfjell. Feltspader, geværpatroner, skistaver og annet materiell ligger fortsatt og ruster 71 år etter. MINNET DE FALNE: Turen ble avsluttet med kransnedleggelse på krigskirkegården i Narvik. Soldater fra Norge, Frankrike, Polen, Storbritannia, Tyskland og Østerrike deltok i kampene våren 1940. Bildet er fra det franske monumentet hvor kadett Yves Birkeli legger ned blomster. F SEPTEMBER 2011 23 ∞ ∞ ∞ FJELLMARSJEN Torsdag Fredag Søndag Lørdag MARSJRUTEN: Kartet viser veien kadettene fulgte gjennom fjellene nord for Narvik. De to siste dagene fulgte de i sporene til major Hunstads bataljon. SLUTTEN: Norske soldater fra 1. Mitraljøsetropp som sikret tilbaketrekningen den 10. juni. De er herdet etter flere ukers trefninger med godt trente tyske soldater. En veteran fra kampene uttrykte det på denne måten; – På Lapphaugen var vi sivile gutter. Da vi kom til Narvik var vi blitt soldater! SLAGMARK: Knut Werner Hagen forklarer hvordan kampene fortonet seg våren 1940. – Terrenget var dekket av våt, tung snø. Under de innledende kampene ved Lapphaugen brukte en gruppe soldater syv timer på å forflytte seg to kilometer, forteller Hagen. Leksjonen – Formålet med turen er å gi kadettene en bedre forståelse av taktikk og lederskap i strid. Underveis løser de oppgaver knyttet til infanterioperasjoner i fjellterreng. Deretter presenterer vi bakgrunnen for hvordan operasjonene ble gjennomført i 1940, forklarer oberstløytnant Knut Werner Hagen som underviser i historie på Krigsskolen. På en liten høyde noen få kilometer fra svenskegrensen skimtes Rombakksfjorden og inn- 24 SEPTEMBER 2011 F seilingen til Narvik. Like bak oss sitter en gruppe kadetter. De diskuterer hvordan de skal bruke terrenget for å rykke fram mot en «fiendtlig stilling» på en fjelltopp. – Som soldat får man svært sjelden muligheten til å utøve yrket sitt - det vil si oppleve en ordentlig kampsituasjon. Derfor er man nødt til å studere tidligere konflikter, sier Hagen. Ressurser. I fjellene rundt Narvik foregikk noen av de hardeste kampene i Norge under annen verdenskrig. Byen var utskipningshavn for en råvare tysk rustningsindustri var helt avhengig av - svensk jernmalm. Kontrollen med jernbanen som fraktet malmen fra Kiruna var avgjørende for både allierte og tyske styrker. Narvik ble derfor et av de viktigste målene for invasjonen 9. april 1940. I første omgang ble byen besatt av 2000 bergjegere. Men norske og allierte styrker klarte langsomt å drive tyskerne tilbake slik at byen ble gjenerobret 28. mai. Historiske fotspor. 11-14 august i år fulgte rundt 60 kadetter i fotsporene til de norske avdelingene som kjempet i dette området. Hvert år siden midten av 90-tallet har Krigsskolen reist til Narvik på studietur. Med utenlandske offiserer på deltakerlisten fikk årets tur også støtte fra Forsvarsdepartementet. Løytnantene Dominick Eckart, Marian David Sauer og Johannes Trixl trivdes på fjelltur. Som bergjegere er de nemlig vant til å operere under ekstreme forhold. Og de ble imponert over kadettenes kunnskaper om operasjoner i høyden. Som en liten anerkjennelse delte Trixl ut symbolet for de østerrikske bergjegerne – en edelweiss – til stolte norske kadetter. – Jeg synes det er interessant å kombinere historie og undervisning på denne måten. Selv om utstyret er forandret siden 1940 er mye likt når det gjelder taktikk og lederskap, sa han. Mye å lære. Kampene om Narvik er fast pensum på Krigsskolen. Kadettene har på forhånd lest flere bøker om kampene, og Knut WernerHagen fortalte med innlevelse om hvordan soldatene kjempet og døde. Fortsatt ligger det hauger med patroner i terrenget som vitner om de dramatiske hendelsene under krigen. – Raufoss – 1938, sier Hagen og holder opp en rusten hylse. I slutten av august tar også kadettene turen til Bagn i Valdres for å studere kampene der. Krigsskolesjef oberst Arne Opperud husker turen fra den gangen han selv var kadett. – Både i operasjonene rundt Narvik og Bagn ser vi eksempler på godt og dårlig lederskap. Det er viktig å huske på at dette handler om enkeltmennesker og hvordan man reagerer i en stridssituasjon. Jeg tror vi fortsatt har mye å lære av disse historiske hendelsene, sier han. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F SEPTEMBER 2011 25 forsvar og klær UNIFORM PÅ: Ett drøyt døgn etter oppmøte på Sessvollmoen kan 19-årige Håvard Tveten ta på uniformen for første gang. Alle foto: TORBJØRN LØVLAND SNØRING: Feltstøvler og ullsåler er en ny erfaring for de fleste rekruttene. Forvandlingen Håvard Tveten har kastet de sivile klærne. I stedet har han fått 50 kilo med uniformer og utstyr. – Jeg tenker du trenger størrelse 40 til 42, sier lagerbetjent Svein Hugo Jørgensen på Bardufoss. Han tar et kjapt øyemål av rekrutt Kristine Graaten Gjendem. 18-åringen fra Molde har allerede handlevogna full når hun kommer til siste stopp på depotet: To arbeidsuniformer. Jørgensen og kollega Rainer Bekkevoll har mange års erfaring fra depot. De forklarer at mens feltuniformen har størrelser fra 1 til 17, følger arbeidsuniformen en mer sivil standard. Det går mest på størrelsene 50 til 52, men for jentenes del er det viktig å ta hensyn til brede hofter, og da blir det gjerne bukser én størrelse over jakkestørrelsen. – Rekruttene er høflige og takker. Det hender 26 SEPTEMBER 2011 F ∞ OVERLOAD: Kristine Graaten Gjendem har allerede full handlevogn da hun får utlevert to arbeidsuniformer. vel nesten aldri at de ber om en annen størrelse enn det vi foreslår. Men mange har vel kanskje heller ikke peiling på hva slags størrelse de bruker på sko eller klær. Kanskje foreldrene står for innkjøpene, ler Jørgensen, og legger til at svært få kommer tilbake for å bytte til et annet nummer. – Men vi ser jo i ettertid at noen kanskje går rundt i litt for store uniformer. Men når kulda kommer, skal de jo ha plass til noe under, legger Bekkevoll til. Billig. De to mener for øvrig at arbeidsuniformen M-04 kunne vært bedre: – Etter noen runder i vaskemaskin blekner de, og knapper begynner å falle ut. Men alt skal jo produseres så billig i Østen. Snart får vi ny modell 04 produsert i Indonesia. Den er vi veldig spent på, sier karene på depotet i Istindportalen. TUNG BØR: Nærmere 50 kilo! Det er en fysisk prøve å dra med seg alt utstyret, innrømmer rekrutt Håvard Tveten. Kristine med handlevogna har mer enn nok med å tenke på det utleverte utstyret. Hun gleder seg til å bli uniformert i Sambandsbataljonen. – Uniformen er sikkert litt stor, og jeg vil kanskje ikke føle meg som ordentlig soldat med én gang. En som går i uniform, skal gjerne tjene landet sitt, og vi blir lagt merke til. Dessuten er det lettvint å slippe å tenke på hva man skal ha på seg. Men det blir nok godt med sivile klær igjen etter rekrutten, sier Kristine Graaten Gjendem. Sjekkliste. Etter 50 meters trilling av handlevogna til idrettshallen skal rekruttene gjennom kontroll av de 95 effektene de nettopp har fått utlevert. Når de også har fått våpen, har hver enkelt utstyr for nærmere 50 000 kroner på utlån. Én etter én blir gjenstandene løftet opp og kontrollert på ordre fra troppsbefalet. – Underbukse, mann, lang netting, sier fenrik John-Christian Moen, og alle holder opp underbuksa. Slik fortsetter det til siste punkt på lista, som er en liten spritbrenner. Så skal arbeidsuniformen på. Med helt nye OPPSTILLING: Det kan ikke sammenliknes med drilltroppen da rekruttene for første gang prøver å stille på to rekker. Heretter skal antrekket drilles! feltstøvler. Ett drøyt døgn etter at de møtte på Sessvollmoen, er ungdommene forflyttet nordover og forvandlet til soldater i grønn uniform. – Jeg føler at medium størrelse på uniformen passer meg bra, og støvler nummer 43, forkynner Håvard Tveten fra Oslo. Han er overveldet av mengden utstyr han har fått utlevert, men klarer ved egen hjelp å dra med seg alt de 500 metrene fra Istindportalen til kaserne Istind i Heggelia leir. Han er sliten og svett når han kommer fram. Flere må ha hjelp underveis. Før de går på bussen til hørseltest, er det en slags oppstilling på to rekker. Troppsbefalet retter på de verste uniformsblemmene. Stolt. Etter sju uker som rekrutt kan de igjen trekke i sivil. Da betegnes de menige og er soldater på ordentlig, med utlevering av Brigade Nord sin blå beret. Rekrutt Tveten er enig i at han neppe er skikkelig soldat fra dag én, selv om uniformen er på plass: – Jeg har ingen peiling på uniform, det er bare 50 kilo. Det er noe man må ha anslagsvis vekta på på seg for at alle det som er levert ut. skal være like. Troppssjef Dennis HÅVARD TVETEN, REKRUTT FRA OSLO Jeg ser jo ofte Strøm i radiotroppen kompani Bravo bedyrer at så stor vekt skal folk i Oslo i permuniform og tror militærtjenesten skal bli en fin erfaring. Jeg tror også jeg de slippe å bære på i framtida. – Børa fra depotet er gjerne noe de husker fra vil bære uniformen med stolthet. Mamma elsker å ta bilder og vil nok helt sikkert fotorekrutten. Nå skal de til hørseltest på Setergrafere meg i uniform når jeg kommer hjem moen, deretter begynner vi å stresse uniforpå første perm. Hun blir nok stolt av meg, sier men slik at rekruttene ser bra ut. Det går stort Tveten. sett greit, det er gjerne bretting av jakkeermet vi må trene mest på, sier løytnant Strøm, og skryter av sine nye soldater. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no «JEG HAR INGEN PEILING PÅ UNIFORM, DET ER BARE NOE MAN MÅ HA PÅ SEG FOR AT ALLE SKAL VÆRE LIKE» F SEPTEMBER 2011 27 annonse 28 SEPTEMBER 2011 F F SEPTEMBER 2011 29 Arkivfoto: ERIK DRABLØS Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Arkivfoto: FORSVARETS FORUM TIL SALGS: Forsvaret skal kvitte seg med en halv million kvadratmeter bruksareal. Derfor forsvinner blant annet lageret på Lade i Trondheim, fjellanlegget på Flesland utenfor Bergen og marinebasen på Olavsvern utenfor Tromsø. I tillegg selges eller destrueres store mengder utstyr. aktuelt Fakta ■ Forsvaret har det siste tiåret gjennomgått en radikal omstilling. Det gamle mobiliseringsforsvaret er erstattet med et mindre forsvar lokalisert på færre steder. ■ Flere mobiliseringslagre, leirer og verksteder er som følge av omstillingen lagt ned. ■ Forsvarets totale bruksareal er redusert fra 6 til 3,5 millioner kvadratmeter. Arealet skal nå reduseres med ytterligere en halv million kvadratmeter. ■ Våpen, ammunisjon, kjøretøy og personlig utrustning blir solgt eller destruert. ■ Prosjekt lagertømming vil vare tre-fire år. ■ Første auksjonsdato var 10. september. Vil selge mer Forsvaret kvitter seg blant annet med lager på Lade, fjellanlegg på Flesland og marinebase på Olavsvern. Forsvaret har siden 2003 slanket bort 2,5 millioner kvadratmeter bruksareal. Nå forberedes nok en salgsrunde. – Forsvarets lager på Lade i Trondheim blir lett å selge. Det har et betydelig verdipotensial, mener porteføljesjef Tod Faye-Schjøll i 30 SEPTEMBER 2011 F Skifte eiendom. Han peker på flere faktorer som vil gjøre det enkelt for Skifte å omsette eiendommen. – Den ligger sentralt i Trondheim og er enkel å gjøre om til sivil bruk. I tillegg er kommunen allerede i gang med en omregulering av området. Usentralt. Ikke alle tidligere forsvarseiendommer er like enkle å selge. Noen bygninger er for spesielle, andre har en usentral beliggenhet. Et sjeldent objekt som skal avhendes i neste runde, er Forsvarets anlegg på Flesland. Det består av flere tusen kvadratmeter inne i fjellet. – Eiendommen kan være aktuell for sivil luftfart eller annen sivil næringsvirksomhet, sier Faye-Schjøll. Også et fjellanlegg utenfor Tromsø skal over i sivile hender. – Den tidligere marinebasen på Olavsvern er et spennende område som inneholder en dokk i fjell. Vi har tidligere sett et fjellanlegg på Rennesøy utenfor Stavanger bli brukt til sivil datalagring. Fjellet gir sikkerhet og reduserer stråling, samtidig som en kald og dyp fjord forsyner kjøleanlegget, forteller porteføljesjefen. Han presiserer at Skifte ikke overtar eiendommene før den formelle beslutningen om salg er tatt. Halvering. Da forarbeidet til avhendingen startet i 2002, satt Forsvaret på seks millioner kvadratmeter bruksareal. Når Prosjekt lagertømming avsluttes om tre-fire år, er planen å sitte med tre millioner kvadratmeter. Forsvaret vil med andre ord ende opp med en halvering av bruksarealet i løpet av 12-13 år. Oberstløytnant Per Inge Jensen i Forsvarsstaben (FST) opplyser at avhendingen skjer som en del av moderniseringen av Forsvaret. «OMSTILLINGEN AV FORSVARET HADDE IKKE VÆRT MULIG DERSOM VI IKKE SAMTIDIG KVITTET OSS MED MATERIELL OG BYGNINGSMASSE» PER INGE JENSEN, OBERSTLØYTNANT Ønsket er å øke kvalitet og redusere kvantitet. – Omstillingen av Forsvaret hadde ikke vært mulig dersom vi ikke samtidig kvittet oss med materiell og bygningsmasse vi ikke lenger har bruk for, sier Jensen. Auksjoner. Samtidig som lagerplass blir borte, selges eller destrueres utstyret som har vært lagret. I følge kommandørkaptein Odd-Stein Melsæter i Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) går mye ut av landet. – Våpensystemene selges til nasjoner som Irland, Nederland, Sverige, Tyskland, USA og de baltiske statene. Håndvåpen som AG3 blir trolig knust. Afrika har vært en stor mottaker av lastebiler, forteller Melsæter, som leder seksjonen for avhending og salg i Flo. Forsvaret vil som tidligere selge personlig utrustning som kleshengere, underbukser, sokker, soveposer og kokekar på auksjoner. – Auksjonene er veldig populære. Fem-seks paller med sokker går kjapt unna, forteller Melsæter. KAI ELDØY NYGAARD F SEPTEMBER 2011 31 dokument TERRORANGREP: 125 personer ble drept da et av flyene traff Pentagon, i tillegg til 64 om bord. Foto: SCANPIX 2993 ble drept 11. september 2001. 77 ble drept 22. juli 2011. Kan vi egentlig forsvare oss mot terror? SEPTEMBER 2011 F ∞ ∞ ∞ ∞ 32 TERRORDAGER F SEPTEMBER 2011 33 ∞ ∞ „ „ TERROR Jeg håper ikke at sivile myndigheter ser på bruk av militære ressurser som et nederlag Hva skjer nå? Kommer det flere fly? Det var jo to i New York ROBERT G. SALESSES, US Marine Corps DIRIGERTE TRAFIKKEN: George W. Salasses var på det amerikanske forsvarets operasjonssentral den 11. september 2001. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ∞ Klokken er litt over ni. Robert G. Intenst. Klokken 09:37 flyr American Airlines Flight 77 veldig lavt over Arlingtion kirkegård. Så lavt at det treffer toppen av flere lyktestolper. Like etter krasjer passasjerflyet inn i vestsiden av Pentagon, der Salesses skulle vært på møte. Han har nettopp kommet tilbake til operasjonssentralen, helt i andre enden av bygningen. Han merker ingenting, verken risting eller smell. – Et av flyene har truffet Pentagon, roper en mann som kommer inn. Aktiviteten tar seg opp. Telefonene ringer i ett sett, det kommer meldinger over høyttalere, det er mye snakk. Salesses opplever stemningen som intens, men ikke kaotisk. Han er usikker. – Hva skjer nå? Kommer det flere fly? Det var jo to i New York, tenker han. Dirigerer trafikk. Etter kort tid kommer meldingen om at bygningen må evakueres. Den har tross alt blitt angrepet. Salesses er en av flere tusen som kommer seg ut av bygningen. 11. september 2001 ■ To fly traff World Trade Center i USA. Tårnene raste etter hvert sammen. Et tredje fly rammet Pentagon i Washington DC. Et fjerde fly var også kapret, men styrtet uten å ramme noen mål. Til sammen omkom 2993 personer under terrorangrepene i USA. De 19 flykaprerne ble utpekt som islamske fundamentalister med en ekstrem antiamerikansk og antivestlig holdning. Han ser det stiger røyk opp fra den andre enden. I den neste knappe timen hersker det usikkerhet. Få vet hvor store skadene er. Folk lurer på hvordan de kan hjelpe. Salesses ender opp med å dirigere trafikken. Så blir de ansatte i operasjonssentralen kalt inn igjen. De har en viktig jobb å gjøre. Flere passasjerfly er fortsatt er savnet. Luftrommet over USA er stengt, og det er jagerfly i luften over hele landet. Alt blir kontrollert fra operasjonssentralen. Samtidig vokser brannen på den andre siden av bygget. Salesses blir sammen med noen andre sendt for å forberede et alternativ for operasjonssentral. De får låne to biler. På vei ut blir de stoppet av noen som kommer med to skadde personer på bårer. De tar ut baksetene i den ene bilen, legger de skadde der og drar til Arlington sykehus. I New York. – Jeg satt i et møte da en kollega plutselig braste inn og fortalte at et fly hadde truffet World Trade Center. Jeg trodde først det var et av disse små reklameflyene som bestandig svirret rundt over New York. De fløy med bannere hvor det sto «Drink Coca Cola» og lignende. Jeg tenkte først det var en tragisk ulykke og fortsatte arbeidet som normalt, forteller Wegger Christian Strømmen. Like etter kom beskjeden om at nok et fly hadde kollidert med en skyskraper. – Da skjønte jeg umiddelbart at det var et terrorangrep, sier Strømmen som jobbet i den norske FN-delegasjonen da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet. Han hadde to døtre som gikk på skole ikke langt fra det som senere skulle bli kjent som Ground Zero. Da tårnene kollapset, ble gatene fylt med røyk og støv. Telefonnettet brøt sammen, og trafikken ble lammet. Han bestemte seg derfor for å hente barna til fots. – Jeg fortet meg nedover «2nd Avenue» mot menneskestrømmen. Det var en surrealistisk opplevelse å løpe i den retningen alle flyktet fra, forteller Strømmen. – Vi hørte rykter om at Pentagon var truffet, og at enda et fly var kapret. Mange fryktet at flere var på vei mot Manhattan. Øya er ikke så stor, så man føler seg svært utsatt. Det tok ikke lang tid før den sivile flytrafikken ble stanset og militære jagerfly begynte å patruljere luftrommet, forteller han. dokument Starten på Afghanistan. 11. september 2001 var kampen mot terror allerede i gang, men «nine-eleven» utløste en terroristjakt av dimensjoner og var selve motivet for å bekjempe Taliban og jakte på Osama bin Laden og AlQaida-tilhengere i Afghanistan. Da det første flyet styrtet inn i World Trade Center, hadde Leif Arne Ljøkjell (bildet) lagt ut på sin løpetur hjemover i Mosjøen etter en arbeidsdag som sjef for Sør-Hålogaland regiment. Han rakk akkurat å komme inn døren og kunne, sammen med sønnen, se på tv-skjermen at det andre flyet traff bygningen. Dette lukter terrorhandling og Osama bin Laden, var den første Ljøkjell-reaksjonen før noen egentlig visste hva dette var. Da det var klart og USA begynte å planlegge mottrekk, skjønte Ljøkjell at Norge ville bli involvert. – Men for meg var det helt uaktuelt å tenke oppdrag. Både min kone og jeg følte at jeg hadde gjort mitt i internasjonale operasjoner. Likevel, da jeg ble oppringt 10. desember og fikk et par timers betenkningstid for å vurdere oppdraget som kontingentsjef i Afghanistan, var det vanskelig å si nei. En av de første dagene i januar 2002 landet han i Kandahar sammen med spesialstyrkene. Da var norske mineryddere allerede på plass. Motreaksjonen. – Den amerikanske motreaksjonen – ikke minst invasjonen av Irak to år senere – ble mer militær enn nødvendig, sier forsker Brynjar Lia ved Forsvarets forskningsinstitutt. ∞ ∞ ∞ ∞ Salesses i US Marine Corps er på vei til et møte i fjerde korridor, på vestsiden av Pentagon. Det er 11. september 2001. – Et fly har krasjet inn i en bygning i New York, hører han noen si utenfor et kontor han passerer. Salesses tenker umiddelbart at det er en liten ulykke. Noe på størrelse med et Cessna-fly. Så han fortsetter å gå. I et kontor lenger borti gangen står noen folk samlet rundt et fjernsyn. Bildene av passasjerflyet som treffer den nordlige blokka av World Trade Centre vises igjen og igjen. Salesses står forfjamset og ser på noen minutter. – Nå trenger de meg i operasjonssentralen, tenker han da han får summet seg. Det er arbeidsplassen hans. Det er en felles operasjonssentral for hær, sjø og luft, hvor de overvåker alle operasjoner som det amerikanske forsvaret har i inn- og utland. Salleses går raskt tilbake dit han kom fra. TERRORFORSKER: Terrorgrupper har, ifølge Brynjar Lia, oftest lokale utspring, men etablerer gjerne globale nettverk av sympatisører og støttespillere. Foto: ARNE FLAATEN BRYNJAR LIA, Forsvarets forskningsinstitutt Et tiår med terror 23. oktober 2002: Moskva, Russland 12. oktober 2002: Bali, Indonesia Foto: PATRICK AVENTURIER/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES En selvmordsbombe og en bilbombe ble detonert i nærheten av to nattklubber. En tredje bombe ble sprengt utenfor den amerikanske ambassaden. Medlemmer av Jemaah Islamiyah, en militant, islamistisk organisasjon, blant annet med tilknytning til Al-Qaida og Taliban, sto bak. 202 mennesker omkom. 34 SEPTEMBER 2011 F 7. juli 2004: London, Storbritannia 11. mars 2004: Madrid, Spania Foto: ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES 50 væpnede tsjetsjenske terrorister entret Dubrovka-teateret med bomber festet til kroppen. Kravet for å slippe løs de 800 gislene var at russiske styrker skulle trekkes ut av Tsjetsjenia. Dramaet varte til 26. oktober. Da gikk russiske spesialstyrker til aksjon. 41 av terroristene ble drept, men også 129 gisler døde. Foto: RAFAEL ROA/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES Til sammen ti bomber ble sprengt på fire ulike jernbanestasjoner i Madrid. 191 mennesker ble drept. Bevis pekte mot «Groupe Islamique Combattant Marocain» (GICM), en radikal islamistisk gruppe. I løpet av den neste måneden ble 15 personer arrestert. 26. november 2008: Mumbai, India 1. september 2004: Beslan, Nord-Ossetia Foto: GARETH CATTERMOLE/ALL OVER PRESS/ GETTY IMAGES Fire britiske statsborgere, trolig rekruttert av Al-Qaida, sprengte seg selv. Tre utløste bombene på hver sine undergrunnstog, bare med sekunder mellom hver aksjon. Den fjerde ble sprengt om bord på en buss nesten en time senere. 56 personer omkom. Foto: SCOTT PETERSONE/ALL OVER PRESS/ GETTY IMAGES 30 tsjetsjenske opprørere stormet «Skole nr 1» og holdt voksne og barn som gisler, 1200 i alt. Aksjonen varte til 3. september, da situasjonen kom ut av kontroll. 366 ble drept, av dem var 150 barn. Foto: BLOOMBERGE/ALL OVER PRESS/GETTY IMAGES I alt ti terrorangrep i ulike deler av Mumbai pågikk i tre døgn med skyting, granater og bomber. En togstasjon, hoteller og et turistområde ble rammet. Islamske terrorister skal ha stått bak. 174 ble drept. F SEPTEMBER 2011 35 ∞ ∞ TERROR I OSLO: Heimevernet og Garden holdt vakt i Oslo sentrum i etterkant av 22. juli. Foto: ARNE FLAATEN ∞ Han mener den bidro til at kampen mot terror kom til å prege hele det neste tiåret, og at anslagene mot tvillingtårnene i New York og Pentagon i Washington DC i seg selv ikke tilsa en så voldsom motreaksjon. – Det startet som en begrenset militær kampanje i jakten på Osama bin Laden og Al-Qaida i Afghanistan. Det har utviklet seg til en meget omfattende stabiliseringsoperasjon der Nato har måttet bære hovedansvaret og der opprørskrigen mot Talibangeriljaen står i fokus. Dette ble noe annet enn de type fredsoperasjoner Norge tidligere var involvert i. Konflikten i Afghanistan har ført til at stereotype oppfatninger om at islam og Vesten er i krig, har fått feste seg. En ond sirkel har oppstått; terrorfaren er til stede, som igjen gir argument for et muslimsk fiendebilde, sier Lia. – Hvordan hadde utviklingen vært uten 11. september? – Vi ville trolig ha sett en rekke dødelige terrorangrep uansett. Man hadde mange tilfeller av massedrapsterrorisme på 1990-tallet, og flere av disse var knyttet til andre ideologiske retninger enn militant islamisme. Trusselen var der, men vårt syn på terror er helt klart blitt påvirket etter «nine-eleven». Dessuten er det blitt lettere gjennom for eksempel internett og sosiale medier å organisere grupper som ikke er geografisk samlet, forteller Lia. 36 SEPTEMBER 2011 F Terrorbekjempelse. Knappe ti år tidligere, 11. september 2001, var Kjell Grandhagen, brigader og sjef for presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarets overkommando, på tjenestereise til Øst-Timor. Han forstod straks: Dette er en dag verden blir forandret. – Angrepet i USA var ikke starten på internasjonal terrorisme. Den hadde vi levet med i mange tiår, men omfanget og hvordan USA ble truffet, var spesielt, sier Grandhagen, som nå er generalløytnant og sjef for Etterretningstjenesten. Han er enig i at det siste tiåret har vært preget av terror og kampen mot den. – For e-tjenesten er det blitt en av de viktigste oppgavene. Selv om det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST), som leder terrorbekjempelse i Norge, har min avdeling en viktig rolle. Jeg må også minne om at trusselbildet fra internasjonal terrorisme ikke er endret etter 22. juli i år. Det eksisterer reelle trusler mot Europa fra terrororganisasjoner, og det finnes kontakter opp mot disse i Norge. – Hvordan har 11. september påvirket utviklingen av E-tjenesten? „ Det er terrorens natur å ramme oss der vi er mest sårbare og minst forberedt KJELL GRANDHAGEN, Etterretningstjenesten dokument BOMBEN: Fredag ettermiddag gikk en bilbombe av utenfor Regjeringskvartalet. Åtte personer ble drept. Foto: ARNE FLAATEN – Terrorhandlingene har selvfølgelig hatt stor betydning. Kontraterrorarbeidet er blitt en sentral del av tjenestens virksomhet. Og vår støtte til norske militære styrker som har operert utenlands, har gjennomgått en rivende utvikling. Dessuten har det internasjonale etterretningssamarbeidet blitt langt viktigere og mye mer mangfoldig, sier han. Etterretningssjefen peker på at truslene som finnes i dag, er grenseoverskridende; det er ingen klare skiller mellom trusler hjemme og ute. Nye supermakter. – E-tjenesten vet mye om internasjonal terror, men vi er klar over at vi ikke vet alt. Terrormiljøene er blitt svært sikkerhetsbevisste for ikke å bli avslørt. Derfor er vårt samarbeid internasjonalt svært viktig, forteller han. Grandhagen sier at når dette er blitt viktig for Norge, skyldes det ikke bare interessen for å finne ut hvilke trusler norske styrker kan stå overfor i ulike regioner i internasjonale operasjoner. Han forklarer at Norge er et land med utadvendt økonomi og utenrikspolitikk, og at forhold ute i verden også har betydning for Norge. – Vi går mot en internasjonal situasjon preget av nye, fremvoksende stormakter. Dette vil kunne danne et annet bilde enn det vi er vant med, der USA har vært alene som super- makt. Nå vil både Russland, Kina, Brasil og India gjøre seg gjeldende, og vi vil se nye allianser vokse fram. Det er ikke sikkert at dette gir en sikrere verden. Det kan snarere være grunnlag for nye konflikter, påpeker Grandhagen. Han minner om at regjeringen har definert Nordområdene som et satsingsområde, samtidig er det flere grunner til å følge med på det som skjer i Midtøsten og i deler av Afrika – blant annet piratvirksomhet og den humanitære situasjonen i regionen. Det som har skjedd av opprør og protester i Nord-Afrika og Midtøsten i år, var likevel ikke forutsett gjennom etterretning. Derfor ser Grandhagen at det er ting å lære av dette. – Men økonomiske hendelser, et dødsfall eller religiøse reaksjoner vil alltid kunne starte spontane aksjoner. – Er det ikke et paradoks for militær etterretning at de truslene vi ser for oss, ikke er av militær art? – Nei, det vil jeg ikke si. Under den kalde krigen, og rett etterpå, var vi opptatt av å ha en definert fiende, gjerne som en militær motstander. I dag er ikke-militære trusler det normale, men vi har ingen garanti for at det varer evig. Derfor må vi opprettholde et forsvar og vurdere mulig ∞ ∞ ∞ ∞ Terror i Oslo. 22. juli 2001 kom terroren til Norge. Regjeringskvartalet ble bombet og åtte personer drept. I timene som fulgte, ble 69 personer drept på AUF-leiren på Utøya. Flere titalls ble hardt skadet. Det er politiet som har ansvaret for terrorberedskap i Norge, men i løpet av ettermiddagen ble også styrker fra Forsvaret tilkalt. Garden og HV-02 bisto med vakt og sikring i Oslo sentrum. Forsvarets spesialkommando ble gjort tilgjengelig. Eksplosiveksperter bisto politiet i Oslo, på Utøya og på Åsta. Forsvarets operative hovedkvarter avga et liaisonteam. Forsvarets sanitet støttet med debrifing og stressmestring, og helikopter ble stilt til politiets disposisjon med tanke på overvåking og transportstøtte. Flere helikoptre bisto da også politiet. TRUSLER: – Det eksisterer reelle trusler mot Europa fra terrororganisasjoner, og det finnes kontakter opp mot disse i Norge, sier Kjell Grandhagen. F SEPTEMBER 2011 37 ∞ ∞ „ I dag er det ingen enkelt statsråd som har ansvar for helheten i beredskapsarbeidet TERROR KÅRE WILLOCH SÅRBARHET: – Sårbarhetsutvalget fra 2000 er ikke gått ut på dato, sier leder for utvalget Kåre Willoch. ∞ risiko i et langsiktig perspektiv. – Hva kan vi forvente oss i fremtiden? – Det er terrorens natur å ramme oss der vi er mest sårbare og minst forberedt. Jeg tror ikke på noen gjentakelse av det vi så i USA for ti år siden. Terroren vil ta nye former for å skape frykt. Faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen er en utfordring. Noe helt annet er trusselen innenfor informasjonsteknologien. Det ligger skremmende muligheter i dataverdenen, forklarer generalløytnanten. 38 SEPTEMBER 2011 F Norge på listen. FFI-forsker Brynjar Lia synes ikke at terrorister stadig ligger et hestehode foran dem som skal bekjempe dem. Det er mer vanlig at de blir avslørt. – Terrorgrupper er gjerne konservative i metodevalg. Mange kan lett kjennes igjen på typen sprengstoff. Men selvfølgelig skjer det en gradvis utvikling der nye metoder tas i bruk; ett eksempel kan være bruken av selvmordsbombere. Vi ser nå en mye større spennvidden i taktikker og aksjonsformer knyttet til «martyraksjoner». – Hva skaper mest terrorfare, vår deltakelse i internasjonale operasjoner eller fornærmelser av typen Muhammedtegninger? – Jeg tror ikke at trykking av slike tegninger ville hatt stor effekt uten vårt engasjement ute og Vestens Israel-støtte. Militante islamistgrupper har kunnet spille på muhammadkaritakturkrisen nettopp fordi det allerede fantes en dyp misnøye med den USA-ledede krigen mot terror. – Hvor utsatt er Norge for internasjonale terrorangrep? – Vi står ikke høyt oppe på listen, men vi er ikke «usynlige». Han advarer mot å se på terrorisme som noe statisk, for én type trussel kan åpne for noe helt annet. Brynjar Lia synes at Forsvaret her hjemme er tilpasset terrorfaren og oppfatter at samarbeidet mellom politi og forsvar har bedret seg. – Men vi trenger kanskje en ny debatt rundt samarbeidet mellom politi og forsvar i antiterrorsammenheng. Truslene er gjerne av ikke-militær art, men Forsvaret har betydelige ressurser som er høyst relevante i krisesituasjoner. Man bør kanskje finne Sårbarhetsutvalget ■ Utnevnt i 1999 av Bondevikregjeringen. Leverte sin innstilling 4. juli 2000. ■ Utvalget skulle blant annet gi en «helhetlig beskrivelse av risikoen for ekstraordinære påkjenninger mot det sivile samfunnet i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig» ■ En av anbefalingene var å styrke samarbeidet mellom politi og forsvar. I etterkant er ansvarsog kommandolinjene mellom Forsvaret og politiet er gjennomgått og fastsatt. Det er også gjennomført øvelser med scenarioer hvor Forsvaret gir bistand til politiet. løsninger som gjør at disse kan brukes i større grad av sivil sektor enn det tilfellet er i dag. Jeg håper ikke at sivile myndigheter ser på bruk av militære ressurser som et nederlag. Terrortiltak. Det er altså Politiets sikkerhetstjeneste som har ansvaret for terrorbekjempelse i Norge. Ifølge deres hjemmeside skal PST forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet og er organisert som en særskilt polititjeneste. Sikkerhetstjenesten har som oppgave å samle og analysere informasjon og treffe tiltak mot forhold som kan true nasjonens sikkerhet. PST ønsker ikke å si noe om sin rolle til F. Nasjonal sikkerhetsmyndighet på sin side har informasjonssikkerhet som hovedarbeidsområde. Derfor rykker de ikke ut dersom det skjer et terroranslag, men står klar til å bistå. – Det ble raskt satt sammen en gruppe hos oss 22. juli. I planverket har vi en rolle som tilsier at vi raskt blir gjort kjent med hendelser, sier NSM-direktør Kjetil Nilsen (bildet). Han forteller at spionasje er en av de største truslene innenfor deres felt. Derfor må de sørge for kommunikasjonssikkerhet både med telefon og i datatrafikk. – Selv om NSM ikke så dagens lys før to år etter 11. september, har angrepet likevel i noen grad påvirket oss. Det ble satt fokus på og gitt penger til sikrere telefonsystemer i Forsvaret og i offentlig forvaltning, forklarer direktør Nilsen. – Dessuten er det blitt et nært samarbeid med Etterretningstjenesten og PST, blant annet med deling av informasjon, sier Nilsen. NSM samarbeider Viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen mener 11. september forandret måten vi tenker forsvar på. – Ja, det mener jeg. Amerikanerne forandret seg etter 11. september, sier viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. – De ble mer opptatt av egen sårbarhet. Hvor er de utsatt? Hvem er fienden? Og så ble arbeidet rettet mot å redusere sannsynligheten for at terrorister kunne lykkes. Bygg og personell ble for eksempel beskyttet i mye større grad enn tidligere. Det har også påvirket oss. USA er en av våre nærmeste allierte, og flere amerikanske styrker trener i Norge hvert år, forteller han. – Også i Norge er vi blitt mer opptatt av vår egen sårbarhet. Det ser vi blant annet med tanke på hvordan vi sikrer soldatene våre i Afghanistan. Vi beskytter troppene på en helt annen måte enn vi gjorde på Balkan på 90-tallet. 11. september. Han var på toget på vei hjem da to fly styrtet inn i World Trade Center. Den gang gikk sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter på Forsvarets stabsskole. – Det var uvirkelig. Terror var jo ikke nytt. Vi hadde sett terrorhendelser i land som Storbritannia og Spania, men vi hadde ikke tidligere opplevd terror i et slikt omfang eller med slike virkemidler, forteller han. – Kan vi egentlig forsvare oss mot terror? – Nei, ikke helt og holdent. Terror kommer uventet og er utradisjonelt. Du vet ikke hvem terroristen er. Men vi kan jobbe for å redusere sannsynligheten for at det skjer. Ti år senere. Da bilbomben går av utenfor Regjeringskvartalet, har viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen nettopp satt seg på flyet fra Bodø. Drøyt to timer senere – på Gardermoen – får Bruun-Hanssen for første gang høre om terrorangrepet. Han ser de første bildene fra også med store deler av Forsvaret, deriblant Forsvarets sikkerhetsavdeling. Da passasjerflyene ble styrt mot bygningene i USA for ti år siden, var Kjetil Nilsen på jobb i Politidirektoratet. Han husker at de raskt fant frem til et rom med tv og fulgte begivenhetene der. Etter det var han operativ sjef i PST. Han har således jobbet mot terror gjennom hele tiåret. NSM-sjefen vil ikke gi noen evaluering av Forsvarets rolle i forbindelse med terror og sårbarhet, men han er rimelig trygg på at det som bør gjøres for å være beredt, blir gjort. Det er departementene for forsvar og justis som har hver sin hånd over NSM, henholdsvis på militær og sivil sektor. Nilsen påpeker hvor viktig det er å gjennomføre øvelser der informasjonssikkerhet er inkludert. Han advarer mot lettvinte løsninger som det å bruke mobiltelefon i en kritisk situasjon. OPERATIV SJEF: – Også i Norge er vi blitt mer opptatt av vår egen sårbarhet, sier viseadmiral Haakon Bruun-Hanssen. Regjeringskvartalet på mobiltelefonen og synes det er uvirkelig. Den første reaksjonen er at nå skjer det i Norge også. ter i Oslo som del av sin portefølje. Da er det naturlig at de blir spurt om å ta på seg eventuelle vakt- og sikringsoppdrag. På prøve. Bruun-Hanssen drar rett til situasjonssenteret på Akershus festning. Omtrent samtidig kommer de første meldingene om skytingen på Utøya. Forsvaret er for lengst i gang med å undersøke hvilke ressurser de kan stille, dersom politiet skulle trenge bistand. I Situasjonssenteret i Oslo og ved Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan utenfor Bodø er ekstra mannskaper kalt inn. Det er helg og fellesferie, men det er jo dette de har trent på – sammen med politiet: å bli satt på prøve når de minst venter det. Politiet har liaisonoffiser ved FOH, Forsvaret har liaisonoffiser i politiet. De snakker umiddelbart med sine overordnede, og snart er også store deler av det operative forsvaret i sving. Helikopter blir klargjort for transportstøtte. EOD-personell fra Ørlandet flys ned til Oslo, selv om politiet ikke har bedt om støtte ennå. HV-02 og Garden har allerede sikring av bygg og objek- Politi og forsvar. – Vi reagerte så fort som mulig, så vi skulle være klare når vi ble spurt om å bistå. Den kompetansen vi sitter med er unik, forteller Bruun-Hanssen. Han er fornøyd med Forsvarets bidrag. Og roser samarbeidet med politiet. – Terror er en politisak. Sånn skal det også være. Vi skal ikke bruke militærmakt mot sivilbefolkningen i Norge. Vår oppgave må fortsatt være å forsvare landet mot en ytre statsmakt. – Flere etterlyser mer debatt rundt samarbeidet mellom politi og forsvar? – Nå må vi først se hva 22.07-kommisjonen kommer frem til. Dersom vi blir bedt om å bistå staten Norge på andre måter enn vi gjør i dag, vil vi selvsagt gjøre det. Vi bemanner for eksempel Sea King-redningshelikoptrene på vegne av Hovedredningssentralen. Det kan også være andre områder hvor vi kan bistå politiet. – I januar i år kom det ut en forskrift om objektsikkerhet i alle sektorer i samfunnet. Det nye regelverket skal innføres over en periode på tre år. Det handler om defensive tiltak mot terror. Først må vi kartlegge hvilke objekter, for eksempel bygninger, som må beskyttes. forklarer direktøren på Kolsås. – Forsvarets rolle i fredstid er å beskytte egen virksomhet og det å skulle bistå sivile myndigheter. Men sektorprinsippet er en stor utfordring for arbeidet med sikkerhet i Norge i dag, mener Nilsen. – Vi må tenke sikkerhet på tvers av sektorene, sier han. Sårbarhetsutvalget. 11. september 2001 var Kåre Willoch i bilen på vei til Valdres for å besøke venner. – Jeg slo på radioen og forstod straks at noe alvorlig hadde skjedd, men det var vanskelig å skjønne hva dokument de snakket om, husker han. Året før hadde han lagt frem rapporten fra Sårbarhetsutvalget. Én av anbefalingene var å styrke samarbeidet mellom politi og forsvar mot mulig omfattende terror og sabotasje. Willoch mener at rapporten er relevant, også i dag. – Jeg kan ikke se at innholdet i rapporten er gått ut på dato. Risikomomentene er der fremdeles, sier Kåre Willoch, som ledet utvalget på slutten i 1999. Han er ikke sikker på at den beste metoden er å oppnevne et nytt utvalg, slik enkelte politikere har tatt til orde for, selv om deres bekymring er knyttet til sårbarhet overfor transport, mobilnett, bank- og datasystemer. – Mobilnett er viktig, derfor har det ∞ ∞ ∞ ∞ Arbeidsfordelingen. 11. septemberangrepet utløste en rekke beredskapstiltak i Norge. For eksempel ble jagerflyberedskapen flyttet til Rygge. Natos Awacs-fly ble sendt til USA, blant annet med nordmenn om bord. – Hvordan var beredskapen på Lutvann 22. juli? – Da vi fikk meldingen rett i etterkant, aktiverte vi vår krisestab. Alle våre kilder og kanaler ble aktivert. Vi visste jo ikke hvem som stod bak, og alle fryktet at det var internasjonal terror. Vi hadde hele tiden løpende kontakt med PST. Da det ble klart at vi hadde å gjøre med en etnisk nordmann – og ikke et internasjonalt terrornettverk – falt mesteparten av arbeidet på PST. Likevel, E-tjenesten har hjulpet til og gitt støtte og sjekket utenlandsspor, sier generalen. Spørsmål om Anders Behring Breivik burde vært avslørt, ønsker ikke E-sjefen å kommentere. – Den saken ligger innenfor PSTs ansvarsområde. Skulle en tilsvarende trussel oppstå fra en enkeltperson i utlandet, og således falle inn under E-tjenestens ansvar, sier det seg selv at det er svært mye vanskeligere å detektere enkeltpersoner som jobber med sine planer alene enn nettverk som involverer flere og som må kommu- nisere med hverandre, svarer generalløytnant Kjell Grandhagen. Terroreffekten F SEPTEMBER 2011 39 ∞ ∞ TERROR dokument „ Det var helt uvirkelig å våkne opp til stillheten ALENE: – Jeg gjorde den tabben at jentene ble sittende og se på bildene fra World Trade Center alene. Dessverre fikk de med seg noen av de forferdelige bildene av mennesker som hoppet fra tårnene. Det har nok blitt sittende fast, sier Wegger Christian Strømmen. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ ∞ 40 betydning for sårbarhetsvurderinger. For eksempel hadde dekningen betydning på Utøya, men dette kan andre gi analyser av, ikke nødvendigvis et nytt sårbarhetsutvalg, sier Willoch, som er kritisk til at flere av rådene i rapporten fra hans utvalg ikke er blitt fulgt opp. – I dag er det ingen enkelt statsråd som har ansvar for helheten i beredskapsarbeidet. Ansvaret hos justisministeren og hans departement er tydeligvis ikke klart nok. Hva er for eksempel gjort for å stenge Grubbegata? Hvilket ansvar føler en justisminister for alle slike enkeltspørsmål som i sum utgjør beredskapen? spør Willoch. Han mener at sikkerhetstenkningen etter 11. september gled inn i usikkerheten og at systemet har vært dårlig. Dessuten er han kritisk til at begrensningene for PST ikke er revurdert, at PST ikke kan bruke nødvendige midler for å følge med på enkeltpersoner og deres handlinger. – En sikkerhets- og sårbarhetsstatsråd ville ha etterlyst sikkerheten, sier den tidligere statsministeren og mener at det er dårlig organisering å la politimesteren i Oslo ha ansvaret for helikopterkapasiteten; den avgjør jo den nasjonale beredskapen. – Vi etterlyste i vår rapport for elleve år siden nærmere sivilt-militært samarbeid. Det er blitt bedre i dag, men det må trenes mer, og beredskapsstyrken må alltid ha adgang til helikopter, for det handler om minutter i en krisesituasjon, sier han. Etter et tiår preget av terrorfare ser Willoch at beredskapen er blitt bedre, men at det er gjort lite for å fjerne årsakene. – Risiko for internasjonal terror må vi leve med, med det må satses mer på SEPTEMBER 2011 F Forsvaret i Afghanistan MINNESMERKE: Pentagon Memorial ligger sørvest for bygningen og består av 184 opplyste benker, en benk for hvert av ofrene i terrorangrepet. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ å fjerne årsaker – særlig fornedrelse, diskriminering og sosial nød. Tilbake i USA. Robert G. Salesses jobber fortsatt i Pentagon, nå i det amerikanske forsvarsdepartementet. – Angrepet var en tragisk hendelse, men ut av en hver tragedie kommer det også noe positivt, mener han. – Verden kom sammen i tiden etter angrepet. De siste ti årene er det gjort enormt mye for å hindre at slike ting skjer igjen. Informasjonsdeling, både nasjonalt og internasjonalt, har blitt bedre. Luftsikkerheten har blitt forbedret over hele verden, sier han. Salesses jobber blant annet med hvordan det amerikanske forsvaret kan støtte sivile myndigheter. – Vi arbeider nå tettere med andre departementer og etater, med hvordan Forsvaret kan hjelpe til under ■ Operasjon Enduring Freedom (OEF): Spesialstyrker, mineryddere, eksplosivryddere, transportfly, F-16 kampfly ■ International Security Assistance Force (ISAF): transportkontroll, liaison- og stabsoffiserer, vakt- og sikringsstyrke, ingeniørstyrke ■ CIMIC – sivilt militært samarbeid, Battle Group 3, Provincial Reconstruction Team (PRT), Norwegian Aeromedical Detachment (NAD), Norsk kontingentstab (NCC), Nasjonalt støtteelement (NSE), Regionkommando Nord (RC-N), Mentoroffiserer (OMLT), Nato-staber: Isafhovedkvarteret i Kabul WEGGER CHRISTIAN STRØMMEN, ambassadør katastrofer, det være seg naturlige eller menneskeskapte. Vi har jo folk over hele landet og kan for eksempel stille med logistikk, helikoptre, medisinsk assistanse og nødhjelp. Vi har sammen med sivile myndigheter jobbet hardt med å utvikle planverk og policyer for å forsikre oss om at vi kan assistere og respondere best mulig når det trengs, sier han. Dagen etter. I Washington sitter Wegger Christian Strømmen. Nå er han Norges ambassadør i USA. Gjennom en lang karriere i Utenriksdepartementet har han opplevd flere dramatiske hendelser. Han var i Tel Aviv da byen ble angrepet med irakiske Scud-raketter, han tjenestegjorde i Jugoslavia under borgerkrigen. Angrepene mot New York var likevel noe helt spesielt, mener han. – Det har flere ganger vært omfattende terrorangrep mot amerikanske interesser. Men aldri på dette nivået og aldri i USA. Den psykologiske effekten var enorm, sier Strømmen. Ringvirkningene har vært omfattende. Selv ti år etter preger fortsatt «nine-eleven» amerikansk utenriks- og forsvarspolitikk. Det Strømmen husker best fra ti år tilbake, er likevel ikke angrepet, men dagen etter. – Det var helt uvirkelig å våkne opp til stillheten. Vi var helt avskåret ettersom alle broer og tunneler til Manhattan fortsatt var stengt. Fremdeles kjennes det som om noe mangler når jeg kjører til New York og ikke ser «Twin Towers» rage over byen. Slik vil jeg nok alltid føle det. JAHN RØNNE jr@fofo.no SVEIN ARSTAD sa@fofo.no OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F – Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus. 0015 Oslo. livet ODD-CATO KRISTIANSEN OM: MENNESKELIGHET ■ Odd-Cato Kristiansen er prest på Ila kretsfengsel Ubetinget kjærlighet Venner, la oss se på hverandre Vi vet ikke hvem av oss som først blir til ingenting Eller noe ufattelig annet Men i dag kan vi nå hverandre, høre hverandres latter Det må vi benytte oss av Så la oss vende oss mot hverandre Langsomt og oppmerksomt Og spar ikke på angst og vennlighet I en gammel hasidisk fortelling spør rabbineren studentene sine: «Hvordan kan vi avgjøre når demringen tar over, når natten slutter og dagen tar til?» En av studentene foreslår: «Det er når man på avstand kan skjelne mellom en hund og en sau.» «Nei», sa rabbineren. En annen foreslo: «Det er når man på avstand kan skjelne mellom et fikentre og en vinstokk.» «Nei», sier rabbineren. «Det er når vi kan se inn i ansiktene på mennesker og ha tilstrekkelig lys i oss til å gjenkjenne dem som brødre og søstre. Inntil da er det natt, inntil da er mørket fortsatt hos oss. La oss be om det lyset.» Menneskelighet kan bety humanisme, men det kan også bety «likhet mellom mennesker». Det jeg kjenner fra mitt eget kjærlighetsforhold kan jeg overføre til en jeg ikke elsker. Sånn er jo liknelsen om den barmhjertige samaritan. Det ligger en mann overfalt og forslått. Hvorfor stanser jeg opp? Jeg kunne jo like gjerne ha sagt at det var en jeg ikke kjente. Men jeg stanser. Hvis det var min bror eller min elskede, ville jeg ha stanset. Det betyr at jeg i møte med den forslåtte overfører min impuls til å vise barmhjertighet, menneskelighet, godhet, ømhet og kjærlighet fra det jeg kjenner til en jeg ikke kjenner. Så handler menneskelighet om at vi handler som om det var likhet mellom mennesker, uansett om vi kjenner dem eller ikke. Det er den eneste måten vi kan bli mennesker på ordentlig. For hva ville jeg ønske, hvis jeg lå forslått? Selvfølgelig at noen bøyde seg ned og hjalp meg. utenfor, de vi ikke kjenner? Av makelighet, kanskje? Kanskje fordi vi en gang i tidenes morgen ga et galt svar på spørsmålet om jeg er min brors vokter. Av og til kan det ukjente vekke angst og frykt i oss og vi trekker oss unna. Kanskje fordi vi ikke kan ta imot oss selv med barmhjertighet. Tale sant om vårt eget liv. At vi er mennesker, en boblende blanding av himmel og avgrunn. Kanskje har vi mistet noe av lydhørheten for hvor folk er. Mistet evnen til å lytte etter smertepunktene, lytte etter de gode erfaringene. Kanskje er vi ikke «hjemme» hos oss selv. «UBETINGET BETYR ENTEN HAN ELLER HUN HAR FORTJENT DET» Likevel har vi tungt for det. Nå er det ikke det spor vanskelig å være barmhjertig og medfølende overfor våre barn. Det går av seg selv. Hvorfor må vi så stadig minne hverandre om at vi ikke har lov til å krenke de som faller Vi møter andre indirekte gjennom vårt forhold til oss selv. Jeg lytter riktignok med ørene, men også med det livet jeg har levd og lever. Er det samsvar mellom ord og liv? Hvordan forholder jeg meg til mine ord? Dødgjør jeg dem, gjør jeg dem språkløse? Men følelser må kultiveres, ha språk. Slik formulerer den danske dikter Benny Andersson seg. Våre følelser må ha språk. Vi utvikles jo gjennom å ha en levende relasjon til omverdenen. Jeg må utvikle evnen til å motta inntrykk og bli berørt av smerte og glede. Å bli beveget av den andres virkelighet. Jeg må utvikle evnen til å tåle voksen avhengighet. Kjenne at jeg er avhengig av den andres blikk. Jeg må utvikle evnen til å tåle det motsetningsfylte. Jeg må evne å gi meg selv til en annen. Da må jeg ha omsorg for eget liv. Det er ikke å være selvopptatt, men bevisst seg selv. Den selvopptatte står ute i periferien og ser mot sentrum og ser ikke andre enn seg selv. Den selvbevisste står i sentrum og ser utover og ser alle andre. Forfatteren og nobelprisvinneren Henrik Pontoppidan sier: «Hvor ille ville det ha stått til med menneskeheten hvis jeg alltid skulle nøye meg med det som strengt rettmessig tilkommer meg. Vi lever av kjærlighetsgaver fra vugge til grav. Den som ikke har oppdaget det, har aldri levd.» Vi kan ikke elske noen ved en viljesakt, men vi kan godt hjelpe andre som om det var en kjærlighetsakt. Det krever selvfølgelig at vi vet hva kjærlighet er. Kjærlighet handler om en bestemt måte å forholde seg til sitt medmenneske på. Kjærlighet er en relasjon hvor man ser på den andre som ubetinget viktig. Ubetinget betyr enten han eller hun har fortjent det. Kjærlighet er en relasjon hvor jeg gir mitt medmenneske, hva mitt medmenneske behøver – ikke hva mitt medmenneske har gjort seg fortjent til. F SEPTEMBER 2011 41 Foto: ARNE FLAATEN Handlekraftkaren Fra kriger til skrivebordssoldat, Rune Wenneberg vil fortsatt løse oppdraget. Siden 11. september har han levd med konsekvensene. Gjort sitt for å utføre de beslutningene som krigen mot terror har ført med seg. Håndvåpen og radio har vært arbeidsredskap og overlevelsesverktøy. Nå byttes de ut med saksbehandlingsprogram og kontorstol. Den skarpe endens skarpeste leder har snudd karrieren 180 grader. Eller havnet «på den andre siden», som han sier det selv. 42 SEPTEMBER 2011 F Det er her journalisten bringer samtalen inn på Wennebergs egen belastning. Den gangen han selv opplevde stressreaksjonen som han hadde lært så grundig om i teorien; som han var forberedt på i Libanon, i Kosovo, i Afghanistan – men som han i stedet møtte i norske medier. Bildet av seg selv med vikinghjelm og dødninghode, blåst opp over VGs forside. Beskyldningen om å stå bak en ukultur. Navn: Rune Wenneberg Født: 23. januar 1969 Sted: Oslo Sivil status: Gift, to sønner på syv og tolv år. Stilling: Stabsoffiser i Hærstaben Håndbevegelsene skifter litt karakter nå, blir litt mindre bekvemme. Han vet det må nevnes, men skulle helst ha sluppet. Etter de første dagenes hardkjør har han takket nei til en lang rekke intervjuer, takket nei til å skrive bok. Men nå har ønsket om å «do something about it», gjort det nødvendig å snakke. Den nye stillingen krever at han vender tilbake til hendelsene som gjorde ham til forsidestoff til mindre enn et år siden. – Jeg har ikke opplevd stressreaksjoner i kamp. Vi har trent grundig på å håndtere dem, og det er nesten vanskeligere på trening enn i virkeligheten. Det første eksemplet i livet på en slik stressreaksjon som jeg kjente igjen i forhold til teorien, kom i fjor, forteller han. «DEN NAIVITETEN VI TIL EN VISS GRAD HAR HATT I FORSVARSOG SIKKERHETSPOLITIKKEN, HÅPER JEG FORSVINNER NÅ» Der og da føltes det urettferdig. Og vanskelig å håndtere. Går du i et bakhold, da slåss du og tar tilbake initiativet. Men når det er mediene og opinionen som angriper, går det ikke an å tenke på samme måten: – Plutselig er du i en situasjon der du ikke skal slå tilbake. Dette er et spill, en logikk og en verden som jeg ikke var forberedt på. sier Rune Wenneberg. Han opplevde solid støtte fra Telemark bataljon og hærledelsen og sitter igjen med nyttig lærdom. Det handler om at det ikke bare gjelder å gjøre de riktige tingene, men at de riktige tingene også må oppfattes riktig. – Jeg er ikke skuddredd, sier han, og mener det akkurat nå i overført betydning. – Jeg gjør fortsatt det jeg mener er riktig, men det går an å selge det bedre. Ingenting var feil med holdninger, verdier og praksis, men vi var litt naive overfor hvordan det ville bli oppfattet. ∞ ∞ ∞ ∞ Temperaturen på Terningmoen ligger nærmere hans gamle Afghanistan enn hans nye Heggelia. Major Rune Wenneberg fører an mot et par solide utebord. Setter seg rolig ned, legger hendene i pratestilling, har ikke helt kommet inn i jobben ennå. Innrømmer at han slett ikke mestrer saksbehandlerprogrammet på pc-en sin. Der jobben hans hittil har vært å iverksette, skal han nå tilrettelegge. For leveranser til Afghanistan – og til andre operasjoner som måtte komme i fremtiden. Han skal prøve å ikke bli akkurat som den saksbehandleren som han selv alltid fikk nei fra. – Det verste er ikke å få nei, men å aldri få svar, sier han. Målsettingen er å klare å omsette de erfaringene han har etter mange år på det han omtaler som «lavt nivå», til å tilrettelegge for gutta som er ute. Så langt snakker munnen, øynene og hendene rolig, sindig og avbalansert. Han har reflektert mye rundt det at han nå forlater den tjenesten som har gitt livet mening og offiseren energi. De åtte internasjonale deployeringene som har gitt ham mentalt overskudd, fysisk evne til å arbeide døgnet rundt. Det blir neppe hverken like enkelt eller like nødvendig å legge ned så mange timer bak en pult. Han har gått gjennom årene med en intens lojalitet til verdiene, systemet og oppdragene. Også de gangene han ikke har vært personlig enig i alt. – Men Hæren utvikler seg i riktig retning. Det er derfor jeg gidder å fortsette å jobbe her. I biografien til Norman Schwarzkopf beskriver han hvordan han kom hjem til USA, desillusjonert etter Vietnam-krigen, følte at han ikke fikk tillit, og sa opp. «Hang in there until you can do something about it», sa sjefen hans. Jeg liker å tenke på det når det butter imot. For hver forfremmelse og ny beordring som er kommet, er han nærmere den muligheten, å gjøre noe med det. Hendene er bestemte, munnen former ordene uten å nøle og øynene viker ikke en tomme når han forteller hva han gjerne vil gjøre i ny jobb: – Når jeg er kommet dit jeg er og er ferdig med å være ute på bakken og slåss selv, er det to ting jeg virkelig brenner for. Vi skal skape forutsetninger for at de som er ute og løser oppdrag på Norges vegne, er i stand til å lykkes. Og ikke minst skal vi skape forutsetninger for at de skal kunne komme hjem igjen etterpå, sier han. 42-åringen har sett mange veteraner som sliter etter at de er kommet hjem. Han er opptatt av å redusere den belastningen mest mulig. portrett F SEPTEMBER 2011 43 ∞ ∞ ∞ ∞ PORTRETT: RUNE WENNEBERG portrett Foto: ARNE FLAATEN ∞ 44 Om Rune Wenneberg noen gang har vært naiv overfor virkeligheten i Forsvaret, så er det over 20 år siden. Blir han spurt om hvorfor akkurat han er i stand til å takle tøffe situasjoner på en måte som får både overordnede og underordnede til å fremheve ham som Forsvarets kanskje beste leder i kamp, så vender han tilbake til Libanon i 1990. – Den gangen fikk jeg en reality check og opplevde at dette ikke bare var tøft og kult, men ansvarsfullt og farlig i tillegg. Opplevelsen av å komme i kamp første gang, å bli forsøkt tatt livet av, å oppleve at det er små marginer som avgjør om du lever eller dør, erkjennelsen av at du ikke er udødelig. Den største gaven jeg har fått som offiser, er at jeg kom tidlig ut og fikk erfare dette, i stedet for bare å være nok en naiv fjott som skulle være kul og ha det moro. Allerede som sersjant i Garden fant han ut at han ville være i Forsvaret. Dermed satset han på å komme seg ut SEPTEMBER 2011 F i utenlandstjeneste og havnet i Libanon. – Livsstilen. Den enorme variasjonen i arbeidsoppgaver, forklarer han. – På den tiden som 20-åring var det mye av det spennende og morsomme, alle opplevelsene man fikk. Etterhvert som jeg er blitt eldre, er det jo blitt andre ting, sier han. Ser man på flyttestatistikken til unge Rune på 1970-tallet, skulle man tro at han var født til et omflakkende liv i Forsvaret, til tross for at han ikke er født inn i noen forsvarsfamilie. Men selv om han stadig har vært på flyttefot, var han langt oppi 20-årene før den standardiserte forsvarsdialekten slipte bort barndommens nordlending. Da eldstesønnen hadde bodd fem steder de første sju årene av livet sitt, bestemte Rune Wenneberg seg for å slå seg til ro. Siden det er i Telemark bataljon han har sett for seg å bli, slo han seg til på Elverum, med kort vei til Rena, kona i sykepleierjobb og guttene «DU HAR EKSTREMT MYE MAKT NÅR DU LØSER OPPDRAG UTE. DEN MAKTEN SKAL DU IKKE TA LETT PÅ» klare for å skaffe seg skolekamerater som de ikke flytter fra etter kort tid. At han skulle bli kalt rett til Hærstaben og bli pendler til Heggelia, var slett ikke som planlagt. Men som så mange ganger før har han familien i ryggen. Det er blitt mange familieråd, klare meldinger om hva tjenesten faktisk går ut på og hvor risikabel den er, og alltid full støtte fra en – etter mannens eget utsagn – «fantastisk kone». Spill med åpne kort hjemme; ikke prøv å fremstille tjenesten som noe annet og mer ufarlig enn den faktisk er, er rådet hans til kolleger med familie. Heller ikke på fritiden er Rune Wennerberg noen offisersklisjé. Han kan mer enn sin Schwarzkopf, og han omtales som reflektert, etisk bevisst og langt fra noen macho-type, selv om språkbruken kan være røff. På linje med virkeligheten. Som en venn som tjenestegjorde under ham for lenge siden, sier det: «Det er en grunn for at vi sender soldater, og ikke sosionomer.» Samme venn og ekskollega mener det knapt finnes en militær leder som er mer etisk bevisst enn Wennerberg. – Etiske problemstillinger er noe jeg har hatt et bevisst forhold til så lenge jeg kan huske, sier han selv. – Når man forvalter liv og død, berører jeg både mitt eget liv, familien, gutta, familien til gutta, fienden, familien til fienden, uskyldige sivile. Ringvirkningene ved at du gjør noe feil, er sånne at du ikke kan være en profesjonell kriger hvis du ikke tar det ansvaret. Å la verdiene styre er helt avgjørende, sier han. Han er engasjert nå. Prøver å forklare alle som ikke har vært der selv, hvordan et lite øyeblikk avgjør liv og død for så mange: – Du har ekstremt mye makt når du løser oppdrag ute. Den makten skal du ikke ta lett på. 20 års trening kulminerer plutselig i løpet av to sekunder. På et øyeblikk blir det avgjort om du får leve videre. Kanskje kommer aldri de to sekundene. Men det er dem du skal forberede deg på. Får han snakke uten å bli avbrutt, er det meningene sine om utviklingen i Forsvaret han helst vender tilbake til. Da inntar de talende hendene igjen den trygge posisjonen på toppen av bordet, og ordene kommer rett fra levra og handler om innsatsforsvar, underoffiserer og profesjonelle krigere. – Jeg synes jo den veien vi går nå, er riktig. Mot profesjonalisering, mot et innsatsforsvar der flest mulig av dem som går i uniform, er relevante, og ikke bare ansatte. Men det er fortsatt en lang vei å gå, sier han. – Det er verneplikt, mobiliseringsforsvar, regler, mentalitet, rutiner og kultur som er dannet under den kalde krigen, og som lever videre nå selv om den kalde krigen er slutt, sier Rune Wenneberg. Han opplever mye av utviklingen som en kamp først og fremst mellom en ny og en gammel generasjon med offiserer. – Derfor er det jo vanskelig for oss å innføre det som for meg er en selvfølge: Et underoffiserskorps, og ordninger som gjør at vi kan ivareta de profesjonelle soldatene. Akkurat når landslaget vårt i konvensjonell krigføring blir på sitt beste, så sparker vi det ut. Det er et yrke der man legger livet som innsats, mens regelverket tilrettelegger for at det er amatørene som skal gjøre jobben, ikke de profesjonelle, sier han. – Folk går med en illusjon om at slik det var på 70-, 80- og 90-tallet, var en suksesshistorie. Den krigen vi kjemper i Afghanistan, er noe helt annet enn den kalde krigen. En annen krig krever en annen kultur, en annen organisasjon, andre krigere, sier majoren. Han bruker gjennomført uttrykket «krigere». Det er dét som er realiteten. Spørsmålet er bare hva man legger i begrepet. Internt er det et godt begrep. I offentligheten er det ikke alltid det har vært like godt – særlig ikke i et tidsrom da den politisk riktige betegnelsen på det som foregikk, var noe helt annet enn «krig». Selv har han opplevd «andre kriger» i rask rekkefølge. Bare fra den første turen ut i Libanon i 1990 til det tidligere Jugoslavia få år senere var forskjellene store. – Det var akkurat på den tiden da vi begynte å sende ut samtrente avdelinger. Til Libanon sendte vi jo bare ut enkeltmennesker. Og nå hadde vi også en helt annen kontroll på dem som dro ut. De var selektert av oss og trent av oss gjennom hele førstegangstjenesten. Til gjengjeld er han storfornøyd med utviklingen i kvalitet siden årtusenskiftet: – Telemark bataljon da og Telemark bataljon i dag er et kvantesprang, sier han. Det var for relativt kort tid siden, i Afghanistan, han først opplevde å miste en av sine egne menn. Da det skjedde, var det noe han hadde forberedt seg lenge på at kunne skje. Det er de forberedelsene og den rammen som gjør det mulig å leve med en slik hendelse i ettertid. – Det skjedde i en profesjonell avdeling, innenfor rammen av hva vi – dessverre – anser som normalt. Det var forventet at vi kunne miste folk, og det ble håndtert på en ekstremt profesjonell måte av avdelingen da det skjedde. Det at jeg tror på det vi gjorde der nede, gjør at jeg gir det mening. At hans pårørende er stolte av ham, og at vi har hatt en god dialog med de pårørende etterpå, gjør at det er betydelig lettere å leve med nå, sier Rune Wenneberg. Det er et langt liv i Forsvaret som har satt ham i stand til å takle situasjonene og leve med det som skjer. Han ser lite i oppveksten og privatlivet som førte til at akkurat han egner seg spesielt godt til å lede mennesker i kamp. MILEPÆLER 10-ÅR: Bodde på Vestvågøy («Verdens beste sted å vokse opp, med både fjell, vill natur og sjø»), og var mye på sjøen med en bestefar som var fisker. 20 ÅR: Sersjant i HMKG, og var i ferd med å bestemme seg for om dette var noe han ville eller ikke. 30 ÅR: Dro som nestkommanderende i geværkompani i Telemark bataljon til den første kontingenten i Kosovo. Far for første gang. 40 ÅR: Dro til sin tredje deployering som kompanisjef i Afghanistan med Telemark bataljon. Første gang han personlig mistet en mann i strid. – Men det å bli far, det å få ansvar for andre, gjør at jeg stiller spørsmål ved om dette er rett, om det er en prioritering jeg kan leve med. Dette er oppgjør vi har tatt i familien vår. Det er vanskelig å snakke om, men å snakke med familien er helt avgjørende hvis du skal ha denne jobben, sier han. I løpet av en drøye 20 år lang karriere i Forsvaret har han sett de internasjonale oppdragene endre seg fra fredsstøttende arbeid til opprørsbekjempelse og rene kamphandlinger. Han har vært en av de mange som har satt livet på spill for å gjennomføre de politiske vedtakene om kamp mot terror. Ti år etter 11. september har han begynt refleksjonene over 22. juli. – Til tross for tragedien er det i ettertid også til en viss grad noe positivt som er kommet ut av det som har skjedd. Den naiviteten vi til en viss grad har hatt i forsvars- og sikkerhetspolitikken, håper jeg forsvinner nå, sier Rune Wennerberg. Når han snakket om naivitet, er det ikke som del av noen klassisk «haukog-due-debatt». For Wennerberg handler det ikke om å være tøff, men om å være forberedt: – Uansett hva som skjer, er det ikke det du hadde planlagt for. De truslene vi står overfor, kan komme som troll ut av eske. Det eneste som gjelder, er fleksible løsninger. Det går ikke an å tenke på én spesifikk oppgave, gjennomføre førstegangstjenesten for å lære den, og så sitte på vent til verden eksploderer rundt deg, sier han. – Én ting er naiviteten, noe annet er fokuset på at trusselen er muslimske, mørke menn. Those days are over! Og når de dagene er over, hva er så det neste? Hvor ser dagens major seg selv når han er 50? – Jeg skulle ønske jeg var brigadesjef i Brigade Nord. Men det kommer nok ikke til å skje. Det finnes bedre folk enn meg til å klare den jobben, sier Rune Wennerberg. Så vender han nok en gang tilbake til hovedbudskapet, legger de talende hendene i overtalende posisjon igjen, setter øynene i journalisten og oppsummerer: – 11. september endret alt! Vi må endre oss med. Skribenten GEORG MATHINSEN er frilansjournalist. F SEPTEMBER 2011 45 teknikk & viten Schengen ■ Det er på vegne av Schengen-regimet og politiet at soldatene passer på vår riksgrense i nordøst. Fordi alle land i Schengen ikke har yttergrenser, er det flere fond som er med og betaler for de land som har yttergrenser, til sammen 8826 km landegrense. Norge har fått rundt 10 millioner kroner til utstyret i Sør-Varanger for sine 196 km. ■ I slutten av september kommer et evalueringsteam fra Schengen for å se hvordan soldatene løser oppdraget på grensa. Schengen er i praksis de fleste land i EU, som har etablert et reisefrihetsområde med felles ansvar for yttergrensen. Schengen omfatter i løpet av 2011 hele 29 land med Bulgaria og Romania som de nyeste medlemmene. TEKNO-GRENSA GRENSEINSPEKTØR: Major Frode Berg kan med letthet løfte de nye grensestolpene i polymer. Foto: TORBJØRN LØVLAND I disse dager har et sivilt firma be- 46 SEPTEMBER 2011 F riksvåpen som hele stolper. Slikt straffes hardt, sier major Berg. Selve stolpen settes ned på en sokkel som igjen er fastet med jern til frostfri dybde. I ettertid vil stolpen lettvint kunne skiftes ut. Og grensejegerne vil bruke mindre tid på vedlikehold av stolper og kan konsentrere seg om andre oppgaver. Russerne er også i ferd med å gå over til stolper av et plaststoff. De er ikke lenger kvadratiske, men måler 18 ganger 22 centimeter. I alt skal 358 stolper skiftes ut i år og neste år på norsk side, og prisen kommer på rundt ni millioner kroner. Nye kameraer. Nå er også Forsvaret i ferd med å fullføre monteringen av flere kameraer og sensorsystemer i «VI VIL SPARE MYE VEDLIKEHOLD PÅ Å GÅ OVER TIL GRENSESTOLPER I POLYMERMATERIALE» FRODE BERG, MAJOR SCHENGENOFFISER: Major Ståle Pedersen understreker at Schengen-ansvaret er et sivilt oppdrag GSV utfører på vegne av politimesteren. Foto: TORBJØRN LØVLAND sere over mot Russland, men nå er det bare arbeiderne på kraftverket som har utløst alarmen. – Lokalbefolkningen skal ikke føle seg overvåket av alle kameraene, understreker fenrik Torjus Nyrnes – det er bare grensen soldatene følger med. – Vi er mer påpasselige med turister enn de fastboende i dalen, som kjenner bestemmelsene. Opptakene slettes automatisk så lenge de ikke trengs som bevis for overtredelser. Da overlates de sivilt politi, sier Nyrnes. – I år er også de nye kjøretraseene ferdige. Det nye utstyret fører ikke til færre soldater langs grensa, tvert imot vil de kunne bli mer effektive og forebygge uheldige episoder uten å binde opp for store ressurser. Vi får nå en bedre oversikt og kan også se bildene i operasjonsrommet nede på Høybuktmoen, sier Pedersen. Finjusterer grensa. Samtidig som grensa får nye stolper og kameraer, skal også riksgrensa posisjoneres nøyaktig – for første gang på over 60 år. Grenseoppgangen har vart i tre-fire år allerede, men blir neppe fullført før i 2014. – Etter en avtale skal russerne foreta innmåling av grensemerkene etter at grensestolpene er byttet ut. Vi vil i praksis få centimeter-nøyaktighet på grensemerkene, selv om det formelle kravet er desimeter-nøyaktighet, sier Trond E. Espelund. Han er forvaltningsansvarlig for administrative grenser i Statens kartverk. Norge har ansvaret for å flyfotografere grensa. I praksis skal riksgrensa gå midt mellom de norske og de russiske grensestolpene, som i utgangspunktet ∞ ∞ ∞ ∞ gynt å skifte ut trestolpene i Pasvik med hule grensestolper i et plastmateriale. – Vi vil spare mye vedlikehold på å gå over til grensestolper i polymermateriale. Furustolpene måtte ofte males eller skiftes ut når råte gjorde seg gjeldende. De nye stolpene er garantert å være vedlikeholdsfri i 25 år, sier grenseinspektør Frode Berg. Og mens trestolpene ofte veier over 100 kilo, veier de nye bare en femdel. De settes på en sokkel som er forankret i frostfri mark, og i monteringen brukes spesialutstyr for å hindre tyveri. Riksvåpenet er for eksempel umulig å fjerne uten at det ødelegges. – Vi har opplevd tyveri av så vel Sør-Varanger. Konsis GSV heter kameraprosjektet som startet for to år siden og er delt i tre faser. Prosjektet er nå i siste fase. Når montasjen er ferdig vil nærmere 50 kameraer gi forbedret overvåkning på de mest kritiske og utsatte punkter langs den norsk-russiske grense. En innebygd sensor slår alarm til nærmeste grensestasjon dersom noe beveger seg på definerte observasjonsområder. Major Ståle Pedersen, som er prosjektoffiser for Schengen-spørsmål, er godt fornøyd med det nye kamerasystemet. Nå kan grensejegerne ha kontinuerlig kontroll med utsatte områder uten å være fysisk til stede. Bilder leveres også termisk, og er det noe som ønskes sjekket nærmere, kan videoutstyret zoome og panorere. – Vi blir jo værende litt inne på operasjonsrommet, men vi er fortsatt mye ute i terrenget også. Dette er et relativt enkelt system å operere, sier grensejeger Runar Finvik og zoomer inn på et tørt elveleie like nedenfor kraftverksdammen på Melkefoss, hvor en bil har utløst alarmen. Her er det enkelt å spa- ∞ Nye grensestolper er laget av plast, nærmere 50 kameraer er under montering, og innen 2014 skal hele grensa måles på centimeteren. F SEPTEMBER 2011 47 annonse ∞ NYTT PÅ GRENSA notert Overvektige må ut. Overvektige sjøfolk levnes heretter små muligheter i den amerikanske marinen. Fra i sommer gjelder nye bestemmelser om at det ikke nytter å prøve seg på fysiske tester dersom kroppen er for omfangsrik. Rett nok gis det et ekstra forsøk på medisinske tester, men midjemål blir avgjørende for videre tjeneste, skriver Military.com. Amerikanske sjøfolk testes fysisk to ganger i året, men omfanget på kroppen blir heretter svært avgjørende. De som faller gjennom, ender i et personellutvalg som skal avgjøre videre skjebne. Og US Navy advarer mot forsøk på panikkslanking for å komme gjennom nåløyet. FELLES LØSNING: Russere og nordmenn inspiserer forholdene langs «grensa man ikke kan se». Foto: TORBJØRN LØVLAND ∞ 48 – Det får vi se på, men et par står fire meter fra hverandre. I steder ligger den gamle djupålen en protokoll for hvert grensemålt i 1947 tørr på norsk side. merke er det en mer nøyaktig Dette har vi forhandlet med rusbeskrivelse. Noen stolpepar ■ Den siste kjente serne om. Norge har på 60- og 70har andre avstander til grensebevisste grensetallet lagd forbygninger mot ellinja grunnet topografiske forkrenkingen skjedvas graving, mens russerne de hold. Og langs vassdragene er de i 2005, da en siste årene har begynt å fylle ut det høyst variabel avstand formarokkansk mann for å hindre elva å grave. di grensen ikke kan merkes i ble funnet død på Prinsippet er at djupålen er grenvannet. På elvestrekninger norsk side av se i elva, understreker Espelund. mellom stolpeparene vil grenPasvikelva. selinjen følge djupålen, som Samme år kom en 30 knop. Og det er djupålen vi tolkes ut fra flybildene. I tviltadsjiker over og prøver å følge når vi med grensestilfeller loddes dybden. Med ble plukket opp på jegernes hurtiggående båt kjører andre ord blir grensen i vann norsk side bare for fra Melkefoss mot Svanvik. ikke like nøyaktig som på å bli sendt tilbake Båtfører Frøya Thue får «Skrubb land. til Russland. I år II» opp i 30 knop. Det er den årli– Men har denne millimeterhar blant annet tre ge synfaringen av grensa, hvor nøyaktigheten noen betydning? norske snøscoorussere og nordmenn opptrer – Ikke for folk flest, men vi tere kommet over sammen. I båten vår er også en må beregne data for protokolpå russisk side. russisk major og en russisk tolk, lene som skal være den offisiSlikt resulterer i sammen med tre-fire norske beelle beskrivelsen av riksgrensa. kraftige bøter. fal. Det skal også lages grensekart. – Vi sjekker at grensemerkene Den 196 kilometer lange rikser i god stand og godt synlige på grensa mot Russland blir trolig begge sider av elva. Det er viktig å rydde det mest nøyaktig oppmålte landområdet i Norge. Det skyldes mellom annet de såkalte sporgater slik at man ser neste stolpe og ogC-POS-stasjonene. Det er små radiostasjoner så den på andre siden fra der man står, forklarer major Pavel Evdokimov. som korrigerer GPS-signalene i punktet du Grensejegerne oppdager at et norsk grenmåler i, forklarer Espelund. semerke er skutt på med hagl, men skaden ser gammel ut, og synderen vil neppe kunGlir nordøstover. Jordplata Norge befinner ne spores opp. Ellers noteres det i rapporten seg på glir hvert år om lag 18 millimeter at det må ryddes rundt en del grensemerker. mot nordøst. – Det mest spesielle vi observerte var nok ei – Norge og Russland er på den samme eubinne med to bjørneunger. Det var ved rasiatiske plate, så dette får lite å si i Pasvik. En annen sak er at jordrotasjonen fører til at Gjøkåsen. Bjørnefamilien forsvant raskt da den oppdaget oss på 100 meters hold, fortelelver som renner i nord-sydlig retning graler løytnant Christian Magnus Aartun. ver mest på østsida (Coriolis-effekten), og derfor har djupålen i særlig Grense Jakobselv flyttet seg noen steder. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no – Så da blir Norge større? Visste du? SEPTEMBER 2011 F Oppblåsbar antenne. Skulle ordinær kommunikasjon svikte, tilbyr nå et amerikansk firma en oppblåsbar satelittantenne. Målgruppen er militære og TV-stasjoner. En parabol i stort format er vanskelig å transportere, men den oppblåsbare kan bæres av én person eller tas som handbagasje på fly. 1,2 meter i diameter oppblåst med nylonoverflate som samler signalene inn i selve antennedelen, mens resten av antenna er i seilduk. GATR Technologies tilbyr også en større antenne på to diameter, melder Newscientist.com. Lettere bør. I USA innser de at soldater bærer for tung utrustning og har nå klar et lettere maskingevær - LMG. En studie fra 2005 viser at mg-folk bærer 36 kilo. Det er nesten dobbelt av hva en soldat bør bære. Og et eget program for lettere håndvåpen har skaffet til veie et fire kilo lettere maskingevær enn M249, og med lettere ammunisjon. – Soldatene våre bærer for tungt, så alt vi kan gjøre for å redusere vekta øker soldatens effektivitet, kapasitet og sjanse til å overleve, sier major Matt Bowler i Lightweight Small Arms Technologies program til army.mil. Også en lettere 60 mm bombekaster med utstrakt bruk av Kevlar istedenfor stål er under innfasing i USA. Stealth-ubåt. En flytende kappe skal hjelpe ubåter å ikke skape noe kjølvann. Det høres nesten unaturlig ut, men målet for forskerne ved universitetet i Durham kan være oppnåelig. Et fartøy som beveger seg i vann, skaper forstyrrelser på to måter. Først blir noe vann presset til side og beveger seg langs skroget. Deretter skapes en turbulent bølge etter båten som prøver å fylle tomrommet når fartøyet glir forover. Forskerne mener det må gå an å lede vannet rundt fartøyet på en måte som ikke skaper støy. Og til å klare det vil de kapsle inn og lede vannet rundt skroget ved hjelp av små pumper, skriver New Scientist. F SEPTEMBER 2011 49 utland Foto: US NAVY Generasjonsskifte i US Navy Rester av koloni Mellom to stoler Den amerikanske marinen vil bare ha ni operative hangarskip i ordinær drift ved årsskiftet. Det betyr en reduksjon på to fartøyer av denne typen, ifølge Jane’s Defence News. På grunn av utskifting og modernisering av hangarflåten vil reduksjonen vare i cirka fire år. Et fartøy skal i denne forbindelse flyttes fra marinebasen Everett ved Washington til San Diego i California. Det første hangarskipet i Gerald Ford-klassen, som er neste generasjons fartøyer, vil bli levert i 2015. Den kanadiske hæren skal bli kongelige igjen. Merkelappen «Royal» ble fjernet fra hærstyrklene i 1968, men ble beholdt av det kanadiske sjøforsvaret og luftforsvaret. – Det å gjenopprette denne historiske identiteten er en viktig måte å knytte dagens kvinner og menn i uniform sammen med den stolte, kanadiske historien og tradisjonene de bærer med seg, forklarer forsvarsminister Peter MacKay. Motstandere av tilknytningen til det britiske kongehuset tviler på at den alminnelige kanadier er positive til «Royal»-vedtaket, når Canada heller burde gi avkall på koloni-symbolene, ifølge BBC-News. De fleste danske veteranene som har utland psykiske problemer etter tjeneste i konfliktområder, faller utenfor de vanlige diagnosene som depresjon og posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Likevel er det ingen sikker kunnskap hvilke problemer de da sliter med og hvordan de kan hjelpes videre, skriver den danske avisen Information. En rapport viser at bare 5,1 prosent av Afghanistan-veteranene har såkalt PTSD-symptomer over de gjeldende grenseverdiene syv til åtte måneder etter at de er kommet hjem. Foto: RCR notert Foto: SERGEY PONOMAREV/SCANPIX Av Leif Ole Manger utland Professor ved Universitetet i Bergen utsyn Sør-Sudan er endeleg herre i eige hus, men problema tårner seg opp for den nye nasjonen, skriv Leif Ole Manger. Afrikas nye nasjonalstat Den 9. juli 2011 var dagen då Sør-Sudan starta historia si som Afrikas sist etablerte nasjonalstat. Ikkje lenger del av NordSudan. Fri frå «arabisering». Ikkje lenger marginalisert i kampen om utviklingsressursar. Endeleg herre i eige hus. Det er i alle fall den dominerande forteljinga den nye staten byggjer på. Og denne draumen vart gjord mogeleg av borgarkrigane dei førte frå 1955 til 1972, og sist frå 1983 til 2005. Som Eritrea vart denne nye nasjonen til gjennom væpna kamp, gjennom internasjonale forhandlingar som enda med ein fredsavtale i januar 2005, og gjennom folkerøysting. Delinga var ikkje det som det internasjonale samfunnet, inkludert Noreg, ville ha. Ei heller leiaren for opprørarane, John Garang. Han snakka om «The New Sudan», der ein altså skulle reformere det gamle Sudan innanfrå. Slik gjekk det ikkje – borgarkrigen vart til ein frigjeringskrig. som fredsavtalen la opp til, og ein ny elite med base i Juba, som no vert det reelle maktsenteret. Grenseområda mot nord er lite utvikla, med historiske spenningar mellom folka på begge sider av den nye nasjonale grensa. Stadnamn som Abyei, Nuba og Blue Nile er etter kvart kjende, men det er mange andre problematiske område langs grenselinja som også må få ei politisk og institusjonell løysing. Gamle stammekonfliktar kan fort verte omgjorde til nasjonale konfliktar. Situasjonen er eigna til otte, og det er på ingen måte sikkert at den politiske leiarskapen kan handsame situasjonen. «TRYGGLEIKSSITUASJONEN ER UKLAR, MED MYKJE VALD MELLOM STAMMAR, MED LIKE VALDELEGE REAKSJONAR FRÅ STYRESMAKTENE» ∞ TRIPOLI, 23. AUGUST: Libyske opprørere har nettopp klart å storme Bab al-Azizia, hovedkvarteret til Muhammar al-Gadafi, etter langvarige kamper mot Gadafi-lojale styrker. Opprørssoldatene tråkker og sparker på et avrevet statuehode av den tidligere lederen. 50 SEPTEMBER 2011 F vår store verden Det er ikkje vanskeleg å sjå problema som tårnar seg opp for det nye Sør-Sudan. Infrastrukturen er nesten fråverande. Både i fysisk form og i form av menneskeleg kompetanse. Tryggleikssituasjonen er uklar, med mykje vald mellom stammar, med like valdelege reaksjonar frå styresmaktene. SPLM er nok enno mest å sjå på som eit militærregime. Politisk ser ein nye spenningar vekse fram mellom den tradisjonelle eliten som var med på maktdelinga i Khartoum Støtta frå det internasjonale samfunnet vert framleis viktig. På same måte som dei stod fast på skyldnadene sine etter fredsavtalen i 2005, må dei no også leggje opp til langsiktig og forpliktande assistanse både til sør og nord. Bistand er sjølvsagd, men politisk press og stønad vert også viktig. Soldatar i fredsbevarande styrkar er mogeleg, men då trengst det aksept frå styresmaktene. Kvaliteten på slike styrkar og det ryktet dei har frå andre stader i Sudan, lover heller ikkje det beste. Same kva så er slike eksterne løysingar kortsiktige. Den langsiktige løysinga ligg hjå sør-sudanarane sjølve. Det er dei sjølve som må skape si eiga historie. Og om det eg har sagt er rett, så er akkurat det ei lang historie. F SEPTEMBER 2011 51 annonser Attacheen ■ Navn: Jerry Hudson ■ Attaché siden: 2011 Viktige saker i Norge: ■ Nordområde-kunnskap ■ Øvelser og trening ■ Operasjonelt samarbeid i Nato Storbritannias forsvar: ■ Total styrke: 178 000 – 9,6 prosent kvinner Forsvarsgrener ■ Hær: 102 200 ■ Marine: 35 500 ■ Luftforsvar: 40 150 Personell i internasjonale operasjoner: ■ i Afghanistan (9500); ellers bidrag i Libya-operasjonen, i Nato-hovedkvarterene, i flere FN-operasjoner og i britiske baser i Tyskland, på Falklandsøyene, Kypros, Brunei, Canada, Gibraltar og i Kenya ■ Forsvarsbudsjett 2011: £33,75 mrd (ca 303,75 mrd kr) utland Et blad for alle som er opptatt av Forsvaret Øynene opp for Norge – igjen Norsk-britisk samarbeid er i ferd med å ta seg opp og bli tettere enn det har vært på kanskje åtte-ti år, mener Jerry Hudson. – Årsaken til det er blant annet fornyet interesse fra vår side for nordområdene, og Norge er en viktig alliert i dagens situasjon. Dessuten er vi avhengige av norsk energi, forklarer forsvarsattaché oberstløytnant Jerry Hudson. Han fremhever Nato-samarbeidet spesielt gjennom operasjoner som i Afghanistan og Libya og gjennom øvelser i Norge. – Når det gjelder nordområdene, er norsk situasjonsforståelse av denne regionen og den unike, norske kunnskapen om «det høye nord», noe Nato burde utnytte. Jeg tror også Norge har en vesentlig rolle å spille i et bredere sikkerhetsaspekt der landet ligger nær Russland og andre land innenfor Arktis. Den britiske offiseren, som tilhører Royal Marines, er klar over at omfanget av vintertrening i Norge har sterkt avtatt sammenlignet med tilstedeværelsen under den kalde krigen. Den gang kunne britiske styrker være opp til tre måneder i strekk for å lære å mestre kulde og snø. Følger med. – Men Norge er fortsatt et viktig øvingsområde. Jeg selv ønsker å oppmuntre britiske styrker til å utnytte norsk terreng til trening også utenom vintersesongen. Her finnes det mange muligheter for oss. Dessuten skulle jeg gjerne sett at vi hadde med flere fartøyer under felles øvelser, sier offiseren, som formelt hører inn under marinen. Briten trives godt i Norge. Han har de tradisjonelle oppgavene som påhviler en forsvarsattaché, det å være et bindeledd mellom norsk og eget forsvarsdepartement, følge med på norsk, militær utvikling og være rådgiver for egen ambassadør. – Jeg har kontakt med London hver dag, men trives med å være selvstendig i Oslo. Her har jeg eget budsjett og egen stab. I så måte blir det en utfordring å komme tilbake til England med mindre «frihet». – Når jeg hører hvordan andre attacheer har det, gjerne utenfor Nato-land, setter jeg stor pris på den nære kontakten det er mulig å ha med Forsvarsdepartementet, militær ledelse, politikere og mediene. Utenlandsoppdrag. Oberstløytnant Jerry Hudson er en såkalt fjellekspert innenfor Royal Marines. Han har i yngre dager vært på utallige treningsopplegg og øvelser i Norge, både i Nord-Norge og på Geilo. I tillegg har han erfaring fra mange kanter av verden, riktignok mest på øvelser. Likevel, han har tjenestegjort i Afghanistan og Irak. Norske offiserer synes han det er en fornøyelse å samarbeide med. Han oppfatter dem som svært profesjonelle, effektive og vennlige og med en humoristisk sans som faller i smak hos Hudson. «JEG TROR OGSÅ NORGE HAR EN VESENTLIG ROLLE Å SPILLE I ET BREDERE SIKKERHETSASPEKT DER LANDET LIGGER NÆR RUSSLAND OG ANDRE LAND INNENFOR ARKTIS» JERRY HUDSON, BRITISK FORSVARSATTACHÉ Mye å lære. Som forsvarsattaché skal Hudson også til en viss grad hjelpe britiske bedrifter med salgsfremstøt i Norge uten at det er noen prioritert oppgave. Britenes interesse for Norge ligger mest i måten Forsvaret har klart å omorganisere på. – Til tross for store reduksjoner i løpet av 20 år har Norge klart å beholde en imponerende forsvarskapasitet med moderne utrustning. Her er det mye å lære for oss når vi selv skal gjøre store kutt, sier Hudson, som er svært fornøyd med å kunne bruke skiferdighetene i Norge. Nordmenns friluftsliv både morer og imponerer ham. – Det er fascinerende å se nordmenns iver etter å tenne bål i naturen for å grille, selv på isen i mange kuldegrader. Oberstløytnant Jerry Hudson vil oppmuntre britiske styrker til å ∞ FJELLHEIMENTUSIAST: utnytte norsk terreng til trening, også utenom vintersesongen. 52 SEPTEMBER 2011 F JAHN RØNNE jr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Få F hjem – ti ganger i året – elektronisk eller i postkassa Kontakt: abonnement@fofo.no eller 23 09 20 30 F SEPTEMBER 2011 53 Sandefjord-gutt beste hærelev folk Sersjant Kristian From fra Sandefjord, lagfører i nytt om navn jubilanter miniportrett brudepar 50-årsjubileet. I perioden 1950 til 1961 var soldatene fra Hærens Yrkesskole for Bilteknisk befal et synlig innslag i Hønefoss’ gatebilde. Skolen var den gang fireårig, og mange av elevene knyttet nær kontakt med lokale ungdommer i distriktet. 1. juli 2011 møttes avgangsklassen fra 1961 på Helgelandsmoen og hadde en flott helgesamling. Av 28 elever møtte 22, fra hele landet. Med våre partnere ville de markere at det var 50 år siden skoleslutt. 15. august 1961 fikk de utdelt vitnemål og tilsttingsbrev som serjant TC av Generalfelttøymesteren, oberst Gundersen. Foto: IVAR MIKALSEN ■ Kjenner du noen som jubilerer, har skiftet jobb eller som kanskje har giftet seg? Vennligst send en e-post til desken@fofo.no eller brevpost merket «folk» til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Send gjerne med bilde! SEPTEMBER 30 år jubilanter Martin Alexander Sandvik Alquist, Huseby Torstein Braseth, Ørland Lars Tore Elvesveen, Setermoen Morten Heller, Kolsås Knut Erling Kristoffersen, Vestvågøy Ronny Meijer, Kjeller Astrid Olstad Normann, Bodø Finn Arnold Risnes, Haakonsvern Tom Erik Stave, Bodø Monika Tøfte Øvstetun, Mågerø Preses Helga Haugland Byfuglien Etikken må dyrkast Som staten sitt yttarste maktmiddel, er det naudsynt at Forsvaret lèt etikk gjennomsyre alt det dei driv på med, meiner kyrkja sin øvste leiar – biskop Helga Haugland Byfuglien (61). Ho har alt vore preses i nokre månadar, men 2. oktober vert ho formelt innsett som «den fremste» etter den nye ordninga – vald av regjeringa og med kontor både i Trondheim og i Oslo. – Biskopane fekk i møte med forsvarssjef Sunde for halvanna år sia stadfesta at det er stor bevisstheit om etiske spørsmål, og etikk er veldig viktig i det ansvaret Forsvaret forvaltar. Samfunnsoppdraget er å verne den einskilde og fellesskapet, og det kan vere krevjande å bruke militær makt og samstundes halde fram menneskeverdet. Det er naudsynt med refleksjon i leiinga av unge menneske med store byrder; både som enkeltpersonar og system – etikken må stå sentralt. Ein må ta inn over seg alvoret om i verste fall å ta liv i denne jobben, seier Helga Haugland Byfuglien. – Det er neppe det klokaste ein gjer, og noko ein kan stille spørsmål ved. Det er i alle fall ikkje dei norrøne verdiane Noreg løftar fram som ideal. – Meiner du Forsvaret bør snakke meir i klartekst og ikkje pakke inn ord om krig og kalle det operasjonar? – Noreg deltar i slike «operasjonar», som jo ikkje er noka enkel avgjerd å ta. Det handlar om å bruke våpen med risiko for å ta eller miste liv. Eg trur det er viktig at vi har ein debatt om dette, men det som skjer i desse landa, er å nedkjempe nedbrytande og udemokratiske styresmakter. Utan omsyn til ord er vi nok klar over kva slik innsats inneber. – Likestillinga i dei uniformerte rekkjene går saktare enn i kyrkja? – I kyrkja har vi no 30 prosent kvinner og litt meir i bispekollegiet. Talet i Forsvaret vil neppe auke av seg sjølv, for det er eit ekstremt mannsyrke. Det handlar om haldningar, kultur og tenesta si eigenart. – Er du glad for at homofili no blir akseptert i dei amerikanske styrkane? – Ja, det har jo vore ein viktig prosess – det handlar om å bli akseptert som den ein er. Dette er eit viktig steg i oppleving av likeverd og kampen mot å bli stigmatisert og har stor symbolverdi. Her heime har det bygd seg opp ein taus aksept kring dette i Forsvaret, medan det er ulike syn i kyrkja. – Har terroråtaket i sommar sveisa dei ulika kulturane i landet saman? – Vi har sett samarbeid på tvers av livssyn, ei landesorg som har omfatta alle, og vi sit igjen med eit bilete på ein mangfaldig kultur. Det kunne vore ein annan situasjon om gjerningsmannen hadde andre ideal. – Kvifor bør vi også røyste ved kyrkjevalet til helga? – Deltaking i demokratiske prosessar bidrar til engasjement og gjev kjensle av å høyre til. Derfor er det flott om fleire røyster ved dei kyrkjelege vala 11. og 12. september. «DET ER NAUDSYNT MED REFLEKSJON I LEIINGA AV UNGE MENNESKE MED STORE BYRDER» 50 år Espen Asplin, Ulsnes Stein Ove Bakke-Hanssen, Oslo Lars Torgeir Dahl, Kjeller Isabella Carmen Klokkerud, Oslo Odd Eirik Kroken, Bardufoss Lars-Petter Mathiesen, Bodø Jan Henry Norvalls, Sessvollmoen Wenche Ellen Rønneberg, Andøya Elisabeth Sørum, Rena Jan Martin Aarre, Vatneleiren 60 år ∞ PRESES: Helga Haugland Byfuglien – fødd i Bergen og busett i Fredrikstad - leier bispekollegiet. Foto: KYRKJA Ho har ikkje vore mykje i kontakt med Forsvaret, anna enn gjennom at ho hadde ein bror som var marineprest på 60-talet, og den kontakten ho har med feltprestane. Men ho har registrert debatten om å la andre religionar sleppe til i dei militære rekkjene: – Dette er jo ikkje berre ein diskusjon i Forsvaret, men også i andre samfunnsinstitusjonar som sjukehus og fengsel. Og det er grunn til å ta på alvor livssynsmangfaldet i samfunnet. I vår kultur har vi ei tydeleg majoritetskyrkje, men vi i kyrkja er merksam på at det skal vere rom for fleire. Dei som trur anna enn fleirtalet, skal også verta møtt. Det trur eg også vert gjort. Men dette er ein viktig diskusjon vi vil delta i. – Ser du for deg eit religionsnøytralt forsvar? – Det vil i så fall vere eit stort steg sett i lys av tradisjonane våre. Eg har vel meir tru på at vi skal supplere dei feltprestane vi har. – Synest du det er uklokt av Forsvaret å bruke namn frå norrøn mytologi? TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no folk Oberstløytnant Inger B. Sørvåg (49) skal jobbe med investeringer i FD V. Kommandørkaptein Kjell Erik Jørgensen (51) tiltrer i september som FN-observatør i Sudan. Oberstløytnant Bjørn Robert Dahl (49) er senior stabsoffiser i Situasjonssenteret til Forsvarsstaben. Oberstløytnant Trond Salthammer (43) er ny nk/stabssjef ved 132 luftving i Bodø. Oberstløytnant Bjørn Rendall ( 55) har tiltrådt som controller i FOH-ledelsen. Oberstløytnant Ivar J. Olsbø (51) begynte i august i ny jobb som seksjonssjef trening og øving på FOH. Oberstløytnant Gunnar Lillebo (50) overtok nylig som G3/5/9 (operasjonsoffiser) i HV 17 på Porsangmoen. Oberstløytnant Fred Arne Jacobsen (46) fikk ny stilling som senior stabsoffiser i Hærstaben/operasjoner. Midlertidig oberst Johan Haarberg (54) er senior stabsoffiser i utviklingsavdelinga FOH. Kommandørkaptein Arild Olaf Arnesen (55) får ny stilling som senior stabsoffiser ved avdeling Materiell og EBA i Forsvarsstaben. Niels Erik Hobæk (56) er oberstløytnant og ny landforsvarslege på Bardufoss. Oberstløytnant Bjørn Gaute Herlyng (43) drar til Rena som sjef for stabs- og ledertrening under Hærens taktiske treningssenter. Kommandørkaptein Aslak Heen (49) er ny sikkerhetssjef på KNM Tordenskjold. Thor Paul Gjelseth (53) kan gjøre seg klar for å ta over som neste sjef på vulkanøya Jan Mayen – med oberstløytnants grad. Kommandørkaptein Knut Rief Armo (48) er senior stabsoffiser Strategi/plan og beredskap i Forsvarsstaben. ∞ ∞ ∞ SEPTEMBER 2011 F nytt om navn & eg Steinar Bratland, Haakonsvern Lina Solfrid Bokalrud Dahlslett, Oslo Jan Fiske, Bodø Frank Halvorsen, Rena Yvonne Karlsen, Harstad Martin Peter Ibsen Kristensen, Setermoen Richard Martin Nordås, Kjeller Kathrine Sandbakk, Haakonsvern Vidar Solem, Ørland Hege Anita Wessel, Kolsås 54 Norske Reserveoffiserers Forbund – avdeling Kristiansand – overrakte det attraktive Snartemo-sverdet til beste befalselev ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Beste elev 2011 ble sersjant Tom Inge Olsen Vist fra Frostad. Han fikk best oppnåelig hovedkarakter og tjenestegjør nå på Ørland. Det ble uteksaminert 48 elever fordelt på 34 i Utskrevet Befal (UB) klassen og 14 i Grunnleggende Befalskurs (GBK). På avslutningsseremonien ble sverdet overrakt av kaptein (R) Jan Larsen fra NROF avd. Kristiansand. Snartemo-sverdet er en kopi av et sverd fra 500-tallet som ble funnet i Vest-Agder i 1933. forsvaret 40 år Evy Andresen, Oslo Christian Engebret Borgen, Kolsås Odd Willy Eldholm, Kjeller Gisle Fremstad, Ørland Lars Haasted, Sessvollmoen Geir Edvin Lindberg, Setermoen Oddbjørg Marie Mohaug, Ramsund Jorunn Iren Pettersen, Linderud Else Marie Skalle, Huseby Olav Sæle, Haakonsvern 2. bataljon, fikk under en seremoni på Maukstadmoen 24. juni overlevert en sabel som det synlige beviset på at han er kåret til «beste elev» i kull 09-11 ved Hærens befalsskole. Dette er første gang en slik utmerkelse går til en av sersjantene i 2. bataljon. Bataljonssjefen, oberstløytnant Håkon Warø, sa under overleveringen at dette er noe mange drømmer om, men ikke alle får oppleve. – Det er en inspirasjon for oss alle at unge befalingsmenn leverer så gode resultater, sier Warø. Sersjant From fortsetter sin tjeneste i 2. bataljon som avdelingsbefal. Trønder beste luftelev F SEPTEMBER 2011 55 nytt om navn Oberstløytnant Trond Albert Fure (45) er sikkerhetsinspektør i HV-staben. Oberstløytnant Per Kristian Dahl (44) er ny seksjonssjef støtte i HV-staben. Oberstløytnant Lars A. Sundnes (49) blir i november sjef for operasjonskontoret ved UNTSO i Midt-Østen. Odd Erling Furu (44) ble nylig kommandørkaptein og sjef for fregattvåpenets treningssenter i Bergen. Bente Sleppen (46) har fått opprykk til oberst og leder Kompetanse- og personellpolitikk i FD. Oberstløytnant Halvor Magne Bjørnbeth (45) dro til Mons i Belgia som stabsoffiser ACO Shape. Ved årsskiftet overtar oberst Kurt Arne Gimre (53) som stabssjef ved Joint Warfare Center i Stavanger. minneord Hjertelig takk! Hjertelig takk for all vennlig deltakelse. Takk til alle som har tenkt på oss, bidratt med gode ord, praktisk hjelp og nydelige blomsterhilsener i forbindelse med min kjære mann og vår kjæreste pappa, Endre Bjerknes bortgang. Med vennlig hilsen Marit, Marte og Elise Bjerknes. Foto: ANTON LIGAARDEN Foto: WENDELFOTO.NO holdt SEPTEMBER 2011 F KJERRING-EMNE HAR MANGE SIDER ORDKYNDIG Løsningen sendes på e-post til konkurranser@fofo.no ... og her en vinner som får ti Flax-lodd: Ruth Myrvold, Fjellhamar eller på postkort til F • Forsvarets forum OSLO MIL/AKERSHUS, 0015 OSLO. Svarfrist: 16. september. Forrige oppgave: Elisabeth Andreassen Sangartisten skryter av samarbeidet med Forsvarets stabsmusikkorps i forbindelse med sin opptreden på Akershus festning i juni. – Det var en flott opplevelse og det er et fantastisk orkester. Jeg synger gjerne sammen med dem igjen, sier hun, men hun medgir at dette nesten var det nærmeste hun har kommet Forsvaret noen gang. – Jeg har opptrådt på Military Tattoo i Oslo Spektrum, og jeg er blitt invitert til å opptre for soldater i utlandet, men da har det aldri passet, forklarer «Bettan». Hun avviser ikke tanken på å møte norske soldater i Afghanistan – om det skulle bli aktuelt, men vil nok vurdere sikkerheten først. Om hun skal velge forsvarsgren ut fra uniform og virk- somhet, vil det stå mellom «Sjø» og «Luft», tror hun. – I Sjøforsvaret har de stilige uniformer, og jeg hadde en far som var skipper, derfor har jeg sans for sjøen og det maritime. Likevel, selv har jeg alltid vært fascinert av fly og det å være i luften. Jeg har til og med gjennomført tandemhopp i fallskjerm en gang – i sivil regi, forteller Elisabeth, som røper at hun har respekt for jagerflypiloter med den risikoen de utsetter seg for. JAHN RØNNE jr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN PER SVERRE OPEDAL, generalinspektør for Hæren Lite visste Odin Johannessen då han gjekk utskrive sersjantkurs for 30 år sia at han skulle få kommandoen over den største militære avdelinga i landet. Det var ein relativt ung brigadesjef som tok over på Bardufoss 10. august. Brigader miniOdin Johannessen rundar i løportrett pet av hausten dei 50 og kan sjå tilbake på 30 gode år i grønt, Odin Johannessen som slett ikkje var planlagde: – Eg ville berre ta sersjantkurset på Evje i 1981 for å få litt ekstra ut av militærtenesta. Men eg møtte så mange fantastiske kollegaer at eg blei igjen som instruktør etter året i skulekompaniet. Eg fekk oppgåver og ansvar å vekse på, og tilliten gjorde at eg fekk lyst til å søkje Krigsskulen. Og eg er audmjuk og takknemleg for alle eg har fått høve til å jobbe saman med, seier brigader Odin Johannessen. Han har to gonger tidlegare tenestegjort i brigaden sine avdelingar, men kom i sommar tilbake frå US Army War College i Pennsylvania, USA. Der var det studentar frå nærare 50 land. Begge foto: ARNE FLAATEN 56 ∞ ∞ ∞ Vet du om noen som har byttet jobb, og som burde vært nevnt i F? Ta kontakt med Torbjørn Løvland på tl@fofo.no eller 77896030. OM PERSONEN RØPER VI: Blant de mange som hadde gleden av å jobbe sammen med Per Holm i Forsvaret, er det en gjennomgående oppfatning at han var faglig dyktig, aktiv, samarbeidsvillig og en meget humørfylt kollega. Hans gode humør og livsmot var også til stor glede for familie og venner gjennom en periode med langvarig sykdom der han til slutt måtte gi tapt. Vi lyser fred over generalmajor Per Holms minne. Rein ære – hvem der? En kjent person – enten fra kulturlivet, mediene, politikken eller idretten – er skjult bak en militær effekt. Hvem? Vennebesøk kan få konsekvenser. Det månedens har Margrethe brudepar Langli (25) fra Alta og Reidar Krogstad (27) fra Narvik fått erfare. De møttes nemlig hos felles venner i Oslo. Det sa pang, nå er de gift og har en nydelig datter på ett år. – Han gikk på Krigsskolen, og jeg gikk lærerskolen i Oslo for nesten seks år siden. Vi flyttet etter hvert sammen på Linderud. Fra 2008 har vi bodd på Skjold. Og der stortrives vi, uten å ha veldig konkrete planer for framtida. Jeg er engasjert som sivil personelloffiser, mens han er løytnant i Kavalerieskadronen. Det er litt rart å tenke på at vi en sommer kjørte gjennom Skjold, og jeg sa at der skulle jeg aldri bo, ler Margrethe. Vigselen sto feltprost Alf Petter Hagesæther for i Akershus slottskirke, og datoen var 14. mai. Tormod Åsgårds fra Stabsmusikken spilte trompet. Etterpå var 70 gjester samlet til koselig middag og bryllupsfest i Gamle Logen. Med mange taler. – Det var utrolig fint å få gifte seg i Slottskirka, og egentlig var det ok å samle gjestene i Oslo, selv om vi begge kommer nordfra, sier en fornøyd brud, som nå har føyd mannens etternavn til sitt pikenavn. (tl) Per Holm, generalmajor, Oslo døde i mai 2011. Per Holm begynte sin militære karriere som elev ved Befalsskolen for Hærens Lette Tropper (senere Befalsskolen for Kavaleriet). I 1984 ble Holm utnevnt til brigader og sjef for Plan- og budsjettstaben – en av de meget viktige og tunge stabene i daværende Forsvarets overkommando. Per Holm avsluttet sin militære tjeneste i 1992 etter fem år som sjef for Distriktskommando Sørlandet. – Skulen ga meg høve til å tenkje nytt og meir kreativt om mykje og mangt. Eg fekk kunnskap om ulike land sine kulturar og tradisjonar, seier Johannessen. Han hadde familien med over dammen. Kona Hilde Solheim, som no er oberstløytnant på høgskulen, måtte ta eit år permisjon frå karrieren sin. Det synest ektemannen er leit, for ho kom direkte frå Afrika med kompetanse som US Army ynskte å gjøre seg nytte av. Men Hærstaben i Noreg ga henne ikkje høve til det. – Det har sine utfordringar å vere offisersektepar. Vi må vere relevante som arbeidsgjevarar i ein stadig strammare arbeidsmarknad der kampen om dyktige medarbeidarar og kompetanse blir avgjerande. Ikkje minst blir dette viktig når geografiske utfordringar også påverkar kompetansetilgangen. Vi blir ofte utfordra på det vi gjer, og det står gjerne på kompetanse. Vi bør for eksempel kunne vere meir fleksible overfor våre grenaderar og spesialistar, når det gjeld talet på år i teneste. Kampen om dei gode arbeidstakarane må vi vere viljuge til å vinne. Som staten sitt maktapparat må vi ha naudsynt kompetanse, riktige haldningar og verdiar. No snakkar eg som gamal skulemeister på Krigsskulen. Men eg synest det er viktig å ta vare på både dei med og dei utan kompetanse, seier den nye brigadesjefen. Brigader Odin Johannessen er ny sjef ∞ HÆRDYR: for Brigade Nord, med 3500 befal og soldatar. Og ein rein som symbol. Foto: TORBJØRN LØVLAND Han kjem frå Bergen, men hamna altså ikkje i marinen. Uvisst av kva for grunn. No bur familien i Bærum med to ungdommar som ikkje har flytta ut av reiret. Naturen lokkar når far og mor og retrieveren Happy vil halde seg i form. Brigaderen hugsar ikkje kva han sprang 3000 meter på i fjor, men det viktigaste var at han slo nestkommanderande på Krigsskulen. Om du møter på ei panservogn som er påmåla namnet Odin, så er det ikkje brigadesjefen si vogn, ei heller hans påfunn. Han har berre eit norrønt namn og reknar seg framleis som infanterist, men har utvikla seg fagleg i ei meir mekanisert retning. Det meste av arbeidstida går med i Nord-Noreg. Han er vekependlar og hybelbuar. På salongbordet på kontoret ligg ein duk som viser kartet over Camp Rena, og der blir det snart stabs- og leiartrening. – I november skal eg leie mi første brigadeøving. Den heiter sjølvsagt «Rein». TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no minneord Erling Bø var en god venn og en svært høyt verdsatt kollega, og det var med stor sorg vi mottok budskapet om hans død kvelden 15. august. Erling ble født 9. mai 1957, vokste opp i Volda og bodde de siste årene av sitt liv i Asker. Drevet av en levende interesse for politikk og samfunnsspørsmål kombinert med en skarp penn valgte han journalistikken som sin levevei. Han gikk gradene i Sunnmørsposten, Vårt Land og til slutt Verdens Gang der han gjennom 90-tallet fikk satt sitt engasjement og sin kunnskap på trykk som en av avisens viktigste skribenter. Gjennom sitt arbeid i avisen satt han standarden for politiske kommentarer og bidro til innsyn og debatt, noe som ble verdsatt i det politiske Norge. I 2002 gjorde Erling et veivalg og ble kommunikasjonssjef ved Fellesoperativt hovedkvarter og fortsatte i ulike stillinger i Forsvaret frem til han ble syk. Hans forståelse for Forsvarets samfunnsrolle kombinert med hans innsikt i politikk og media gjorde han til en meget verdifull rådgiver og bidragsyter til et Forsvar som gjennom de siste ti år har vært gjennom store endringer. Han spilte en viktig rolle både i arbeidet med å etablere F, men også med å gjøre forsvarets avdelinger i internasjonale operasjoner lettere tilgjengelig for media. I hans siste stilling som seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet var han en av Forsvarssjefens nærmeste rådgivere. De som fikk gleden av å jobbe med Erling i hans tid i Forsvaret, møtte en raus og åpen person med en underfundig humor der satiren ofte var rettet mot Erling selv. Hans umilitære fremtoning var like forfriskende som hans innsiktsfulle og ofte kontroversielle ideer. Til tross for dette var det lett for kolleger i Forsvaret å gjenkjenne og identifisere seg med de verdiene Erling baserte sitt liv på. Det var berikende å ta del i Erlings liv. Han etterlater seg kone og to barn, og han vil bli dypt savnet av oss alle. GRETE FAREMO, forsvarsminister HARALD SUNDE, forsvarssjef F SEPTEMBER 2011 57 kronikk Foto: DENIS SINYAKOV/SCANPIX meninger Under Operation Unified Protector har allierte flystyrker fløyet mer enn 20 000 tokt. De har bombet mer enn 5000 mål, hvorav 800 strids-vogner og artilleri. Var det vellykket, spør Harald Høiback. UTRYGGE NABOLAND: Russlands krig mot Georgia har skapt frykt blant nabolandene og dårlig samarbeidsklima i Europa, skriver Gjerde. Libya – et heldig unntak fra regelen? I et foredrag nylig ved Institutt færre våpen inn i området enn det ville ha gjort uten den militære håndhevingen av FNs våpenembargo? Og tvang Natos luftstyrker flere av Gaddafis krigsfly til å stå uvirksomme på bakken enn de ellers ville ha gjort? Jeg mener vi kan svare ja på samtlige av disse tre spørsmålene. for forsvarsstudier i Oslo brukte den amerikanske forskeren Andrew Bacevich begrepet «decision oriented warfare», det vil si kriger som skal føre til en avgjørelse. Poenget var at vestlige militære styrker snart må venne seg til tanken om at krigene i Afghanistan og Irak ikke vil ende med en «victory day», à la 8. mai 1945. «Decision oriented warfare» tilhører altså fortiden, tilsynelatende. Tygg litt på den: «decision oriented warfare». Hva annet skal militærmakt ellers brukes til om det ikke er for å nå våre politiske mål, være seg vår egen eksistens eller andre ting? Militærmakt er vel til for å nå en avgjørelse vi ikke makter med diplomatiske midler alene? General Douglas MacArthur, helten fra amerikanernes krig mot Japan, hevdet som kjent at ingenting kunne erstatte seier: «There is no substitute for victory.» Alt militærmakten gjorde måtte følgelig ha det ene målet for øyet, endelig og total seier. Budskapet til Bacevich er at «those days are gone». Men i det dette skrives, er det i ferd med å spre seg en lett følelse av eufori. I Libya har militærmakt virket. En diktators mishandling og angrep på egen sivilbefolkning har kommet til veis ende som en direkte konsekvens av opprørsstyrker på bakken og Natos bruk av luftmakt. Det tok seks måneder og noen milliarder kroner, i tillegg, selvfølgelig, til et ukjent antall falne og sårede på bakken, men militærmakt har virket. De som var raskest ute med å plassere Nato i nok en hengemyr, de som så militærmakt som utelukkende en del av problemet og ikke en del av løsningen, og de som hevdet at luftmakt egentlig bare er avmakt i forkledning, tok feil. Alle sammen. Det grenser selvfølgelig til vanvidd, i beste fall, å gjøre opp status den 58 SEPTEMBER 2011 F samme dagen som Gaddafis hovedkvarter faller, det vil si 23. august 2011. Mye, nærmest alt, kan fremdeles skje. Sluttspillet om Libya kan også få konsekvenser langt utenfor landets egne grenser på måter det er umulig å forutsi med sikkerhet i dag. Men det er uansett ikke det som skjer i morgen, eller i overmorgen, som avgjør om den libyske revolusjonen var en suksess eller ikke. Det er det som skjer til neste år, og i kommende generasjoner. Den gamle militærfilosof Carl von Clausewitz hevdet, kanskje litt uventet, at i strategien finnes det ingen seier. På slagmarken kan det finnes seier. Noen kan stå igjen på valplassen og juble mens de levende blant fienden flykter hals over hode. VELYKKET BOMBING: Natos oprasjoner i og over Libya har så langt vært en militær suksess og har spart flere menneskeliv, mener kronikkforfatteren. ∞ Det er seier. Men hvorvidt krigen i seg selv var vellykket, måles ikke etter militære mål, etter seier og tap, men etter politiske hensikter og sosiale forhold. Målet med bruk av militærmakt er en bedre fred, ikke en mer effektiv krig. Libyere øyner nå slutten på 42 års diktatur, de øyner menneskerettigheter og demokrati. Illustrasjon: NATO Under Operation Unified Protector har allierte flystyrker fløyet mer enn 20 000 tokt. De har bombet mer enn 5000 mål, hvorav 800 stridsvogner og artilleri. Var det vellykket? For Nato har operasjonen vært vellykket om alliansens oppdrag fra FN ble nådd. Ble færre sivile drept av Gaddafis styrker enn de ville ha blitt uten Natos inngripen? Kom det Om Libyas sivilbefolkning ikke blir utsatt for angrep, om humanitær hjelp kommer frem til dem som trenger det, og om Gadaffis styrker heller ikke på annen måte utgjør en trussel mot sivilbefolkningen, er Natos mål nådd. Da har Nato lykkes. Da har militærmakt lykkes. Om libyerne lykkes, gjenstår derimot å se. Det er altså all mulig grunn til å vente en stund til med å ta frem banneret med «Mission accomplished» som president George W. Bush noe overilt brukte i 2003. Både lokale forhold i Libya og erfaringer fra tidligere revolusjoner mer generelt maner selvfølgelig til nøkternhet med tanke på libyernes mulighet til å håndtere overgangen fra krig til fred. De vil stå ovenfor betydelige utfordringer. Poenget er at uten vestlig militærmakt hadde de ikke fått de utfordringene. Selvfølgelig kan de mislykkes, men de kan også lykkes. utfordringene må det altså bli opp til libyerne selv å finne gode og langsiktige løsninger på. De må også finne løsninger på de mer akutte utfordringer, som for eksempel å finne en balanse mellom rettferdighet og forsoning, og en balanse mellom effektivt styre og bred deltakelse. Sagt på en annen måte: Det er ingen grunn til at Libya skal befinne seg nær bunnen av alle de rangeringene man ønsker å befinne seg på toppen av. Ingen grunner libyerne selv ikke kan gjøre noe med. Libya har alle forutsetninger for å bli et land det er godt å bo i, men det er opp til dem. «DET ER IKKE DET SOM SKJER I MORGEN, ELLER I OVERMORGEN, SOM AVGJØR OM DEN LIBYSKE REVOLUSJONEN VAR EN SUKSESS ELLER IKKE» I motsetning til Balkan, Afghanistan og Irak har Libya relativt gode forutsetninger for å klare det. De har en relativ liten befolkning, cirka seks millioner innbyggere, i et relativt stort land, som Norge, og de har tilgang på enorme naturrikdommer, som Norge. Libya er også et relativt homogent land. Det er ingen store religiøse eller språkmessige skillelinjer der. Libya består riktignok av ulike stammer og relativt selvstendige regioner, og de har ingen dype demokratiske røtter eller en lang historie som egen og selvstendig stat. Men disse Alt jeg har skrevet her, kan selvfølgelig fort komme i et bedrøvelig lys. Men om så skjer er jeg i skrivende stund temmelig sikker på at bruken av vestlig militærmakt ikke kan ta skylden alene. Militærmakten har virket. Vi har sett «decision oriented warfare» i praksis. Dette betyr selvfølgelig ikke at militærmakt igjen har blitt et vidundermiddel som kan brukes til å nå ambisiøse utenrikspolitiske mål, om den noen gang har vært det. Det betyr bare at i dette konkrete tilfellet synes det å ha virket. Resten er opp til libyerne selv. Selvfølgelig med hjelp fra utenforstående som forhåpentligvis vil dem vel. Libyerne har selv sloss for en bedre fred, og la oss håpe at de klarer det. La oss håpe at dommen også om 20 år, om 50 år, er at de lyktes. At militærmakt også lykkes er i sakens anledning underordnet. Militærmakt er ikke til for seg selv. Folk er til for seg selv. HARALD HØIBACK OBERSTLØYTNANT FORSVARETS MEDIEGRUPPE Russisk maktmisbruk Bjørnen og løven – russisk og georgisk bruk av militærmakt anno 2008 Dette er tittelen på en masteroppgave ved Forsvarets stabsskole forfattet av Bjørn Gaute Herlyng som ligger lett tilgjengelig for alle ute på Internett. Her gjennomgås konfliktens bakgrunn og de ulike partenes bruk av militærmakt, men det som etter mitt skjønn i dag – tre år etter at konflikten startet – er det vesentlige, er at Russland ved hjelp av militære virkemidler i praksis har utvidet sitt territorium i Kaukasus på et lite lands bekostning. I sin oppsummering skriver Herlyng nemlig: «Det mest interessante er at Russland tilsynelatende i stor grad har fått sin vilje ved bruk av militærmakt.» Men han tilføyer også at «ikke mange land har anerkjent Abkhasia og Sør-Ossetia». Etter den korte augustkrigen i 2008 anerkjente Russland som kjent de såkalte utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia som uavhengige stater. Senere er det undertegnet omfattende avtaler om militært samarbeid mellom Russland og Abkhasia og Russland og Sør-Ossetia, mot protester både fra NATO og Georgia. Opprettelsen av russiske militærbaser i områdene blir fra georgiske myndigheter betegnet som russisk okkupasjon av georgisk territorium. Hva den manglende internasjonale anerkjennelsen av de «uavhengige» statene i praksis vil føre til, gjenstår å se. Kun Russland, Nicaragua, Venezuela og et par ministater i Stillehavet har anerkjent Abkhasia og SørOssetia diplomatisk. Mitt stalltips er at myndighetene i utbryterrepublikkene om noen år vil søke om opptakelse i Den russiske føderasjonen, noe som ganske sikkert vil bli hilst med begeistring i Moskva. Et av de russiske målene med krigen mot Georgia var nok også et regimeskifte i landet, noe som så langt ikke er oppnådd. At russisk politikk i området har skapt frykt fra Svartehavet til Østersjøen, burde ikke forundre noen. Russisk okkupasjon og anneksjon av georgisk territorium skaper ikke tillit i mange av nabolandene som har sine bitre erfaringer med sovjetisk okkupasjon og undertrykkelse. Den aggressive russiske holdningen mot Georgia og landets myndigheter – samt mangelen på diplomatisk kontakt – fremmer langt fra fred, sikkerhet og samarbeid i Europa! NILS TORE GJERDE F SEPTEMBER 2011 59 Er terrorberedskapen i Norge god nok? leserbrev ∞ ∞ ∞ meninger Hva mener nettleserne? Vi spurte leserne på www.fofo.no: Ja: 15 prosent Nei: 85 prosent Fly fillern, så dyrt! svar skyldig Marius Iversen (20), menig, Kirkenes: – Vi er vel bra på det vi gjør, men det er vanskelig å ha høy beredskap hele tida. Det er fint om Forsvaret kan bidra, som grensejeger føler jeg at jeg er en bit av terrorberedskapen. I de skarpe oppdrag som norske flygere har utført i internasjonale operasjoner de senere årene, har det ikke noen gang vært snakk om luftkamper. De oppdragene som akkurat nå utføres over Libya, foregår med stort hell og stor presisjon med våre «utgamle» fly. Kanskje klarer Luftforsvaret også de forventede fremtidige oppgaver bra med noen mindre fantastiske kampfly enn dem man nå satser alt på? Jeg bare spør. annonse Mitt inntrykk er at rammeavtaler som eksisterer jevnt over koster avdelingene i Forsvaret mer enn det man kan klare å avtale lokalt. Hvem tjener egentlig på rammeavtaler i Forsvaret? SVAR: En rammeavtale er en avtale inngått mellom en eller flere oppdragsgivere og en eller flere leverandører som har til formål å fastsette vilkårene for de kontrakter som skal tildeles i løpet av en gitt periode, særlig med hensyn til pris og eventuelt planlagte mengder. Bruk av rammeavtaler forenkler og reduserer arbeidet som må gjøres i forbindelse med anskaffelse, fordi den enkelte oppdragsgiver ikke selv behøver å gå gjennom hele anskaffelsesprosessen hver gang den skal kjøpe noe. Flere av aktivitetene som er påkrevd i forbindelse med anskaffelsen, er allerede utført ved inngåelsen av rammeavtalen. Ved utlysning av en anskaffelse stiller Forsvaret ofte mange krav (for eksempel garanti, frakt, leveringstid, kvalitet, osv). Dette må leverandøren ta seg betalt for og gjenspeiles i gitte priser. Eksempel: Forsvarets pris på ribbe er cirka 60 kr. Sivil pris i sesong ligger sannsynligvis på ca 30 kr. Forsvaret har stilt krav om at vi ikke skal ha kjøtt fra land med salmonella – reelt har vi da kun Sverige, Finland, Island og Norge som aktuelle leverandører. Videre krever Forsvaret at pris tilbudt Forsvaret skal være lik i hele landet inkludert frakt. Eksempelvis betaler en observasjonspost i Finnmark det samme per kilo bestilt ribbe som for eksempel kjøkkenet på Sessvollmoen, Setermoen eller Håkonsvern. Ut fra disse forutsetningene kan ikke priser sammenlignes med «lokale» tilbud der og da. Dette er de potensielle fordelene ved å bruke rammeavtaler: reduserer ledetid, sikrer garantiordninger, redu- 60 SEPTEMBER 2011 F Landstillitsvalgt Vernepliktsrådet meniges mening SPØRSMÅL: FRA: Fra: Kenneth Bredsten Østerås, juli 2011, Torkild Skallerud mening Simen Jørgensen FRA: Morten Henriksen TIL: Oberstløytnant Terje Kristoffersen, Heimevernsstaben SVAR: Nei, man får ingen pensjonspoeng ved Statens pensjonskasse ved kontrakt i innsatsstyrkene. På samme måte som man ikke får feriepenger. Dette fordi man ikke er ansatt. min Else Midtsundstad (66), seniorrådgiver, Linderud: Det tror jeg ikke. For eksempel på t-banen kan man jo ta med seg hva som helst inn på vognen. Slik sett er vi sårbare. Men for å motvirke dette må man jo kroppsvisitere alle passasjerene. Og et slik samfunn vil man vel ikke ha? TIL: Møyfrid Elise Walston, rådgiver i Forsvarets logistikkorganisasjon ■ Vi garanterer at du får svar, selv om ikke alle svarene kommer på trykk. Vi forbeholder oss retten til å forkorte spørsmål og svar. Send en e-post til desken@fofo.no eller skriv til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo. Merk konvolutten «Svar skyldig». Har soldater i HVs innsatsstyrker rett på statlig pensjon? Altså opptjener man seg pensjonspoeng ved Statens pensjonskasse ved kontrakt i innsatsstyrkene? Tonje Nordengen (24), kadett, Linderud: Det er et vanskelig spørsmål å svare på. Men etter reaksjonene 22. juli virker det som myndighetene har handlet etter en bestemt beredskapsplan. Mitt inntrykk er likevel at det er rom for forbedringer. Tillitsmannsordningen i Forsvaret ■ Er det ting som skjer i Forsvaret som du ikke forstår, eller som du synes er urettferdig? Går du rundt med spørsmål om Forsvaret som du ikke får skikkelig svar på? «Svar skyldig» er spalten for deg som har et kritisk blikk på Forsvaret. SPØRSMÅL: Det blir en stor og viktig oppgave for Norge å overvåke nye og større havområder for å kunne avsløre og avskjære fremmede båter som vil ta seg ulovlig til rette der. Dette lar seg ikke gjøre uten en stor grad av overvåking fra luften. Dette får meg til å spørre om våre fremtidige luftstyrker: Hva er det egentlig de er tenkt brukt til bortsett fra overvåking av Norges territorium? Hvilke oppgaver er det realistisk å regne med som nødvendiggjør at vi velger vestens mest avanserte og dyreste kampfly for en kostnad som - ifølge fagfolk i lang tid vil legge restriksjoner på alt annet som har med forsvaret å gjøre? Hvem er det man skal være forberedt på luftkamper mot? Burde ikke lang rekkevidde og overvåkingskapasitet heller være det viktigste kriterium? Stian Reinholdtsen (34), ingeniør, Sortland: – Vi har kanskje vært naive og fokusert for mye på ett trusselbilde. Og vi burde hatt et bedre samarbeid mellom Forsvaret og politiet. Det tror jeg vil rette seg etter at kommisjonen er ferdig. Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN Som yrkesoffiser i Hæren i midten av forrige århundre kan jeg ikke regne med at mitt syn på fremtidens forsvar teller tungt idag. Men som livslang forsvarsvenn kan man ikke la være å ha meninger om mangt. Nylig kom det et stikkord i nyhetene, som fikk meg til å gripe pennen. Stikkordet var fiskerisonen. Etter mange år med infløkt og dyktig politikk er alt falt på plass mellom Norge og vår store nabo Russland, og arbeidet med å utvikle fisket i nye, store områder i nord starter. Samtidig har vi her i landet en diskusjon om anskaffelse av nye jagerfly for fremtidens behov. Ola Hektoen (20), nydimittert, Andøya: – Jo, forsåvidt, men særlig politiet kunne nok strammet opp rutinene litt for å forhindre anslag. Og på Utøya burde Forsvaret blitt brakt inn med sine mange spesialtrente enheter. Enig og tro, til Dovre faller… Jeg er forsvarsunge. serer kompetansebehovet, reduserer arbeidsmengde lokalt, bidrar til økte budsjetter, lov og foreskrift er ivaretatt, teknisk fagmyndighets ansvar er ivaretatt, e-handelsløsning etableres, e-faktura, lagerreduksjoner i Forsvaret og færre leverandører å forholde seg til. Dette er de mulige ulempene: lokal prisøkning, mindre nærhet mellom leverandør og bruker, begrenset behovsdekning, skaper informasjonsbehov, kontraktsbrudd og redusert utvalg. De fleste rammeavtaler gjelder for Forsvarsdepartementet med alle underliggende etater (Forsvaret, Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets forskningsinstitutt): ■ Avtalene gjelder for alle avdelinger som gjør bestillinger i Norge. ■ Avtalene gjelder for alle geografiske lokaliseringer. ■ Avtalene gjelder uavhengig av avdelingens oppdrag og hastverk. ■ Avtalene er ekskluderende i forhold til alle andre leverandører. ■ Avtalene gjelder kun de produkter avtalene omhandler. Forsvaret som offentlig etat er forpliktet til å følge «Lov og forskrift om offentlige anskaffelser». Formålet med loven er å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling. Regelverket skal bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Jeg ble født i Trondheim, året er 1991, og Sovjetunionen har falt. Min far går siste året på Luftkrigsskolen, og året etter flytter vi til Bodø. Min familie og jeg har bodd mange steder, noe som er svært naturlig for forsvarsfamilier. Dette har gjort at Forsvaret alltid har vært en del av mitt så langt unge liv. Dette gjør at man merker seg medias og folkets refleksjoner rundt etaten. En ting som inntil nylig har irritert meg, er Forsvarets passivitet i media og samfunnet. Med dette mener jeg hvordan Forsvaret, som en av landets aller viktigste maktinstitusjon, velger å kommunisere utad. «VI MÅ FINNE OSS I KJEFT, OG VI MÅ FINNE OSS I Å BLI SKJELT UT» Etter å lese og høre kritikk av Forsvaret kan man med sikkerhet vente at en offiser vil stå der og ta imot kritikken. Rolig og kontrollert vil offiseren møte mediasirkuset, og jeg sitter der og forbanner presseoffiseren for ikke å svare tilbake på eventuelle anklager. Vi vet jo at vi ikke har gjort en feil! Det er ikke Forsvaret som har tuklet det til! Likevel eksisterer det en slags kollektiv forståelse av dette tar vi imot. Vi skylder ikke på andre. Inntil nå har dette irritert meg grenseløst, men nå forstår jeg og jeg har fått en ny respekt for Norges offiserskorps. Den norske offiser har en kodeks som bygger på lojalitet. En lojalitet til sjefen, Forsvarets øverste ledelse og ikke minst den politiske ledelsen. Jeg velger å være såpass høy i hatten og tørr dermed å påstå at ingen andre etater holder en like høy profesjonalitet til det mandatet og de demokratiske institusjoner som styrer vårt samfunn. Dette er Forsvarets byrde. Denne byrden kommer av at Forsvaret skal forsvare et demokratisk samfunn, og vi er demokratiets ydmyke forsvarere. Vi må finne oss i kjeft, og vi må finne oss i å bli skjelt ut. Selv om det kan få en hver forsvarsansatt til å rive seg i håret. Dette er byrden, som norske offiserer må bære. Jeg vil denne gangen vie de meniges mening til å gi dere skryt. Jeg og TMO er stolt over å ha et slikt offiserskorps som virkelig følger Eidsvoll eden, enig og tro. Dog må vi ikke la lojaliteten blinde oss at vi handler mot vår integritet! F SEPTEMBER 2011 61 aktiv Løytnant Sveinung Voreland dro til Brasil for å konkurrere mot soldater fra hele verden. Copacabana beach. Mørkebrune brasilianere i tanga, kokospalmer og hvit strand. For løytnant Sveinung Voreland er kontrastene store. Til daglig vokter han grensa mot Russland som nestkommanderende stasjonssjef ved Garnisonen i Sør-Varanger. MILITARY WORLD GAMES: De norske triatlonutøverne Voreland, Lohne og Gunnarshaug (nr.90-92) i full fart ned mot vannet når startskuddet går. I Rio de Janeiro konkurrerte de norske løytnantene mot soldater fra hele verden, deriblant en fersk verdensrekordholder. Alle foto: SVEIN ARSTAD SEPTEMBER 2011 F Verdensrekord. På helt andre siden av byen driver marinefemkjemper Caroline Buunk med en annen form for vannsport. Hun står på blokka ved enden av bassenget. Kroppen er spent som en fjær mens hun venter på startsignalet. Det smeller høyt når hun kaster seg ut i bassenget og svømmeføttene treffer vannflaten. Hun sparker med samlede bein og skyter fart gjennom vannet som en torpedo. Kanskje ikke den mest publikumsvennlige øvelsen. Det aller meste foregår under overflaten hvor utøveren blant annet skal koble fra hverandre en brannslange på tre meters dyp. Men etter 100 meter i bassenget svømmer Buunk inn som den beste i sitt heat og får en klem av lagvenninnen i banen ved siden av. Og den norske marinefemkamputøveren har all grunn til å være for- ∞ ∞ ∞ ∞ 62 STRANDLØVENE 113 land. – Jeg begynte med triatlon fordi jeg ønsker å se hvor langt det er mulig å presse kroppen, sier Voreland, mens han åler seg inn i en våtdrakt. Det er fortsatt mange dager til konkurransen braker løs. Vi står og ser utover det asurblå vannet før den første svømmeøkten skal gjennomføres i brasilianske farvann. – Det frister egentlig mest å finne seg et surfebrett, kommenterer løytnant Asbjørn Lohne fra Luftforsvarets skolesenter Kjevik, og peker på de skumhvite bølgene. De to var del av den norske delegasjonen i Brasil. 76 norske soldater deltok. Totalt var 7500 utøvere fra 113 land med på det største militære idrettsarrangementet i verden. Under åpningen av World Military Games tente fotballegenden Pele fakkelen som brant de åtte dagene lekene varte. I løpet av denne perioden var det aktivitet til lands, vanns og selv i luften over millionbyen Rio de Janeiro. Foruten de tradisjonelle militære idrettene som femkamp og orientering ble det konkurrert i alt fra fallskjermhopping til seiling og sandvolleyball. Og de norske utøverne så ut til å trives på nettopp stranden. – Jeg har svømt mye i Polarbadet på Bardufoss. Men dette blir noe ganske annet, sier triatlet Nina Berg fra Combat Service Support, og jogger ut i dønningene så vannspruten står. F SEPTEMBER 2011 63 ∞ ∞ MILITÆRT VM I BRASIL COPACABANA: Flere mil med sandstrand og Sukkertoppen i bakgrunnen. Men de færreste triatletene tok seg tid til å nyte omgivelsene mens de spurtet oppover stranden etter endt svømming. MIL ETTER MIL: 40 kilometer på sykkelsetet ventet utøverne etter svømmedelen. ∞ 64 «TRIATLON ER EN UTFORDRING SOM FÅR BIRKEN TIL Å FREMSTÅ SOM ET PUSLETE BARNESKIRENN» KALDT STÅL: Sveinung Pettersen Røsok er iferd med å sette inn støtet mot sin brasilianske motstander. Fekting er en av øvelsene i Flyfemkamp. KIRKENES TIL RIO: Sveinung Voreland legger ut på siste runden av den ti kilometer lange traseen. Den nyutdannede løytnanten jobber til daglig ved en grensestasjon mot Russland. – Man kan få skikkelige blåmerker, kommenterer lagleder for flyfemkamp, Stig Verner Waade. Fra sidelinjen følger han med på 24 timer tidligere. – Jeg er helt mållandskampen mellom Brasil og løs, sier Buunk med det som må væNorge. Akkurat nå er det fenrik re Brasils bredeste smil. Hun har akSveinung Pettersen Røsok som får kurat passert målstreken og svetten brynet seg. renner fortsatt fra pannen. Fra kneet – Brasilianerne har en offensiv blør det friskt etter et brutalt møte fektestil, akkurat som i fotball. De med tartandekket etter målgang. er skikkelige showmenn, sier –Du slo den gamle verdensrekorRøsok og tørker en svett panneden med fem sekunder. Det var nesASBJØRN LOHNE lugg. ten ikke mulig å gjøre et bedre løp, Flyfemkamp består av pistolskyskryter trener Peter Andre Haland. ting, hindersvømming, fekting, basketball og På tribunen sitter to foreldre som stråler om såkalt «escape»; hinderbane og orienteringskapp med sola. Lisbeth og Cbris Buunk har tatt løp. Alt er bygget rundt de utfordringene en pituren helt fra Harstad for å se datteren konkurlot møter ute på oppdrag. rere. – Fektedelen er en kamp mann mot mann – – Det er klart vi er stolte! Vi visste hun hadde akkurat som i en «dogfight», sier Røsok. store sjanser i konkurransen, men hadde ikke Selv er han teknisk utdannet og jobber på turt å drømme om verdensrekord. Det blir nok en flaske champagne på hotellet i kveld, sier de. Kjeller. Det er bare tre år siden idretten ble åpnet for ikke-flyoperativt personell. Røsok har vært aktiv like lenge og innrømmer at turen til Kling! Stemningen er mindre gemyttlig på fekBrasil har vært viktig for motivasjonen. tearenaen. Den skarpe lyden av metall mot me– Akkurat nå er jeg stinn av adrenalin. Men tall gir gjenlyd i veggene. To hvitkledde kampjeg kommer nok til å merke det når vi har fekhaner går løs på hverandre med blankpussede tet en seks-syv timer, sier han og løfter kården kårder. En høy summelyd fyller rommet når en mot neste motstander som entrer matta. av utøverne får inn et treff. nøyd. Dagen før satte hun nemlig ny verdensrekord i hinderbanen. SEPTEMBER 2011 F Gullrush i Rio. «And the winner is Norway!» På de to øverste trinnene står Hans Christian Wear og Ole Kristian Bryhn fra HV-05. Flere tunge medaljer klirrer mot hverandre mens tonene fra «Ja, vi elsker» strømmer gjennom høyttaleranlegget. De siste minuttene har nordmennene gått i skytteltrafikk til pallen. Av de 11 medaljene Norge tok med seg hjem fra Brasil sto skytterne for den største fangsten. Bare de to rifleskytterne Wear og Bryhn tok til sammen åtte medaljer hvorav halvparten var av edleste sort. – Det er ingen hemmeligheter. Bare hardt arbeid og veldig mange konkurranser i løpet av en sesong. Det er tydeligvis gull verdt, sier Bryhn mens en jevn strøm med kollegaer kommer for å gratulere. Det krever en stødig hånd og et kaldt hode for å treffe målet som er 10 cm i diameter på en avstand av 300 meter. I likhet med flere andre på det militære landslaget er han tilknyttet innsatsstyrken i Heimevernet som skarpskytter. Og HV-soldatene gjorde sine saker bra. Norge ble beste skytternasjon. Trener Vidar LindstadFossmo kunne derfor ta imot premien som besto av to sølvbelagte pistoler. De skal stå på utstilling på Terningmoen fram til neste VM. – Heldigvis så har vi jo kalkulert med overvekt på flyet hjem, smiler major Fossmo og GULLGUTTER: HV-sersjantene Ole Christian Bryhn og Hans Christian Wear med medaljefangsten. De to rifleskytterne har tydeligvis fått smaken på edelt metall. løfter den blytunge kassen som inneholder våpnene. Strandlek. Vi er tilbake på Copacabana. Det er siste dagen av lekene og triatlonkonkurransen er i full gang. De tre norske deltagerne i herreklassen kaver seg gjennom bølgene og løper oppover stranda, mens de spytter saltvann og river av seg brillene. Bare noen meter unna sitter brasilianere i skyggen av et palmetre og drikker kokosmelk med sugerør. De kikker bedagelig på triatletene som suser forbi med tunga stikkende ut av munnen. Søkkvåte kaster de seg på sykkelen og pumper av gårde langs stranda. Deretter venter ti kilometer løping på beina som er stinne av melkesyre. I horisonten strekker den store Jesus-statuen Medaljeoversikt: n GULL: Skyting; Hans Kristian Wear 300m hurtigskyting rifle Skyting; Ole-Kristian Bryhn 300m standardskyting rifle Skyting; Herrer lag 300m stan- TARZANSVING: Marinefemkjemper Linda Mari Hammersland i hinderbanen. Sammen med Caroline Buunk tok hun sølv i lagkonkurransen. armene beskyttende ut over Rio. Og kanskje kan nordmennene i våtdrakt trenge et mirakel. De konkurrerer i hvert fall mot noen av verdens beste utøvere, deriblant en fersk verdensrekordholder. Målområdet sitrer av nervøs energi når førstemann krysser målstreken. Atten minutter senere kommer Asbjørn Lohne inn som beste nordmann. – Dette var rocka! Det var helt kaos med alle bølgene. Det føltes som å svømme i en vaskemaskin. Det er nok galskapen som frister mange. Triatlon er en utfordring som får Birken til å fremstå som et puslete barneskirenn, sier han og tar seg en slurk sportsdrikk. – Jeg fikk et spark rett på nesa så brillene ble lekk. Jeg svelget en god munnfull saltvann og dardskyting (Bryhn, Wear og Odd Arne Brekne) Marine femkamp; Caroline Buunk n SØLV: Skyting; Hans Kristian Wear 300m standardskyting rifle Skyting; Herrer lag standardskyting rifle (Bryhn, Wear og Brekne) spydde to ganger i løpet av svømmeturen, legger Sveinung Voreland til. Begge to ble håndplukket til å delta av idrettsoffiser på Krigsskolen, Øystein Sylta. – Jeg tok de med så de kan gi noe tilbake til Forsvaret senere. De har vært flinke til å dra med seg andre og skape entusiasme rundt kondisjonsidrett. De får masse motivasjon og nye impulser av å være med her, sier han. Selv ønsker Voreland å bidra til at flere blir interessert i trening og fysisk aktivitet. – Det har vært viktig for meg å veilede andre. Neste mål blir å finne treningspartnere i Kirkenes, sier han, og hviler blikket på kokospalmene langs stranda. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Skyting; Kvinner lag rifle Prone 50 m (Christine Lind, Hanne Skarpodde og Ingrid Stubsjøen) Militær femkamp; Hinderbanestafett (May Lena Berg Nymoen, Marita Thorsvik og Hanne Sandnes) Marine femkamp; Lag Kvinner (Buunk og Linda Mari Hammersland) n BRONSE: Skyting; Kvinner lag hurtigskyting pistol 25 m (Marianne Ullvassveen, Celine Wergeland, Gunrid Kjellmark) Skyting; Ole-Kristian Bryhn 300m hurtigskyting rifle F SEPTEMBER 2011 65 Samfunnskritisk debattbok kultur Ståle Eskeland gir i boken «De mest alvorlige forbrytelser» en grundig og omtale oversiktlig analyse av det strafferettslige ansvar for syv kategorier av forbrytelser, knyttet til en del av folkeretten som er sentral for militære disipliner. Boken vil være nyttig lesing for personer med tilstrekkelig fagkunnskap til å skille mellom god straffe- rett og fargede innlegg i samfunnsdebatten. Teorien er god, men treffer ofte dårlig når den anvendes på fakta fra medieomtalte militære operasjoner. Forfatteren er sterkt kritisk til statsråder han mener har besluttet ulovlig maktbruk. Han forfekter riksrettssak mot statsråder for medvirkning til aggresjonsforbrytelse i strid med Grunnloven, noe som er en kraftig påstand beheftet med mange usikkerheter. Jeg er også kritisk til at forfatteren bidrar til å spre salt i sårene på våre afghanistanveteraner. Han refererer blant annet til 40 afghanere drept av norske soldater under kapittelet om krigsforbrytelser. Dette etterlater et feilaktig inntrykk av at enhver sivil drept i væpnet konflikt er brudd på krigens folkerett. Boken faller nok best i smak hos den del av befolkningen som er kritisk til norske myndigheters Ståle Eskeland De mest alvorlige forbrytelser Cappelen Damm 2011 360 sider engasjement i dagens konflikter. Den fremstår som en sterkt samfunnskritisk debattbok forkledd som en juridisk lærebok. Forfatteren frir til alle som «bør være opptatt av å fremme idealer om demokrati og rettsstat i Norge og i verden», men bør vektes mot andre og mer realistiske idealer. JACOB THOMAS STAIB Det finnes mange bøker om de poliomtale tiske forholdene i Tyskland under andre verdenskrig og like mange om krigshandlingene, bombingen av og kampene om Berlin i 1945. Det finnes derimot få opplysninger om hvordan den sivile bybefolkningen opplevde krigen. Dette har briten Roger Moorehouse nå rettet opp med Berlin i Krig, i en for øvrig meget god norsk oversettelse. Boken følger de politiske og militære hendelsene og hovedpersonene, og det kan være en fordel å ha litt kjennskap til disse. Likevel får leseren et grundig innsyn i problemene som Berlins befolkning måtte overkomme - ikke uten humoristiske og dramatiske innslag. Boken bygger på en rekke brev, dagbøker og andre skriftlige kilder og intervjuer av de få gjenlevende som opplevde krigen. I begynnelsen var det mer trivielle utfordringer, som mørklegging og rasjonering, berlinerne måtte mestre. Senere ble det dødelig alvor. Titusener av mennesker ble drept av bomber eller granater, og den jødiske befolkningen av nazistene. Dette får leseren et nært innblikk i. Det er blitt husrent å dokumentere at også den tyske befolkningen led hardt under krigen. Boken er fengslende, underholdende og skremmende. De sivile lidelsene kommer tett inn på og kan ikke unngå å påvirke leseren. Dette er dermed en viktig bok og anbefalt lesing. HANS CHRISTIAN HELSETH Roger Moorhouse Berlin i krig Dinamo forlag 2011 412 sider 66 SEPTEMBER 2011 F ∞ Liv og død i Hitlers hovedstad MAZAR E-SHARIF: Hansen har tilsammen bodd åtte år i Afghanistan. Her på handletur sammen med datteren Janita. et smil om munnen. Da jeg våknet morgenen etter var bandittene borte. Kulturskolen I 2001 spilte Dag Ottar Hansen volleyball med Taliban. I dag kurser han norske offiserer om afghansk kultur. KULTURSJOKK: Det er ikke uvanlig at to menn leier hverandre i Afghanistan, forklarer Dag Ottar Hansen. Oberst Roar Laugerud tar det hele med godt humør. – To menn som leier hverandre er et helt vanlig syn på gata i Kabul. Men ikke ta bilder nå, er dere snill, spøker Dag Ottar Hansen, og tar et godt tak i hånda til oberst Roar Laugerud. Latteren bølger gjennom rommet på Terningmoen hvor 40 offiserer er på kurs for å lære om afghansk kulturforståelse. Hansen har bodd åtte år i landet og kan høste av egen erfaring når han underviser norske soldater. Akkurat nå har han plukket ut en tilfeldig kursdeltager for å demonstrere kulturkollisjon i praksis. – Første gang man møter en afghaner, håndhilser man. Andre gang gjør man det på denne måten, sier han, og gir obersten en skikkelig bjørneklem. Snubletråder. En halv time tidligere sitter vi i en dyp skinnsofa i befalsmessa. – Dette er 23. gangen jeg holder kurs for Forsvaret. Jeg ønsker å lære bort de kulturelle ko- dene som gjør det mulig å bygge gode relasjoner med offiserer og lokalbefolkningen. Man må rett og slett bli litt afghansk i være- og tenkemåte. Min filosofi er at dersom man vil påvirke et samfunn, må det skje innenfra, forklarer Hansen. Men det er mange snubletråder når man navigerer den kulturelle labyrinten. Gjennom kurset får deltagerne derfor en innføring i afghanske tradisjoner. Alt fra hvordan man spiser en banan til konfliktløsning. – Nordmenn er normalt veldig direkte i sin kommunikasjon. Men Afghanistan er et samfunn hvor æresbegrepet står sentralt. Man skal aldri irettesette en person foran andre. Man bringer skam over en afghaner dersom man kommer med direkte kritikk. Dette kan være en utfordring for utenlandske mentorer. Det kan være en god idé å legge fra seg den skandinaviske nøkternheten og heller være litt pompøs. Vær raus med skryten, oppfordrer Hansen. Han anbefaler også soldatene lære seg noen setninger på dari. Selv snakker han språket flytende etter å hatt Afghanistan som base gjennom mange år. Skjebnetid. – Jeg flyttet til Jalalabad i 1995 for å jobbe med flyktninger. I denne periode opplevde jeg borgerkrigen på nært hold. I en periode jobbet jeg også sammen med et medisinske team i Øst-Afghanistan. En gang måtte vi overnatte under åpen himmel da bevæpnede menn slo opp leir like ved oss. Hans afghanske kollega forklarte at dette var banditter som var beryktet i området. De kommer og tar oss i natt, var beskjeden. – Jeg har jo selv bakgrunn fra Forsvaret og blir ikke skvetten når jeg ser en kalasjnikov. Men dette var alvorlig. Vi var forsvarsløse og måtte bare forsone oss med skjebnen. Jeg tenkte tilbake til søndagsskolen hvor i hadde lært om Jesus. Nå skal jeg snart få møte ham. Det blir interessant, tenkte jeg, og sovnet med «Afghansk» utlending. Dette var bare en av mange dramatiske episoder Hansen opplevde i det krigsherjede landet. Hans første natt i Kabul ble byen utsatt for bombeangrep som knuste alle vindusrutene i nabolaget. Likevel understreker han at det går an å leve et normalt liv i Afghanistan sammen med kone og barn. – Det handler om å ikke skille seg ut i mengden. Jeg kunne språket, bodde i et helt vanlig hus og brukte afghanske klær. De få gangen jeg ble konfrontert på gaten, kom det alltid noen og grep inn. Jeg pleier å si at jeg har 30 millioner livvakter i Afghanistan, forteller han. Under Taliban var det trygt for utlendinger å reise rundt. Men som hjelpearbeider måtte han stadig forholde seg til det religiøst fundamentalistiske styret. Dette kunne medføre surrealistiske episoder som den gangen han ble invitert med på badetur av en lokal kommandant. Taliban-soldatene surret av seg flere meter turban og hoppet ut i elva før de slappet av med cola og vannmelon før kveldsbønnen. En annen gang ble han utfordret til et slag volleyball mot de skjeggete soldatene. – Mange var positive til Taliban i begynnelsen. De representerte et alternativ til anarki og lovløshet. Men befolkningen ble påtvunget en strengt konservativ pashtunsk kultur som har et negativt syn på kvinner og utdanning. De forbød bryllupsfester og musikk og banket opp folk på gaten som hadde feil hårsveis. Forandringen var særlig merkbar på universitetet i Kabul. I 1995 var det et yrende liv og 70 prosent av studenten var jenter. Noen år senere var det noen få som tuslet rundt med turban og skjegg, forteller han. Stort behov. Etter Talibans fall bodde Hansen en periode i Mazar e-sharif og hadde kontakt med norske soldater. Han holdt kurs for norsk sanitetspersonell i Camp-Nidaros. Responsen var god, og han ble anbefalt videre i systemet. Dette var starten på kursvirksomheten i Forsvaret. – Jeg håper man kan få opplæringen inn i mer strukturerte former. I dag finnes det ingen mal for hva slags og hvor mye opplæring man skal ha innenfor afghansk kultur. Samtidig ser jeg et stort behov for slik kunnskap. Jeg har fått med meg tv-programmet «Norge i Krig» og ser at det er mange som kunne trengt en skikkelig opplæring før de drar. Samtidig opplever jeg et stort engasjement og interesse blant soldatene, forteller Hansen som blant annet har kurset OMLT (Operational, Mentoring and Liaison Team), militærpolitiet og Hærstaben. Tilbake på Terningmoen. – Dette kurset er nyttig også for oss som skal tjenestegjøre andre steder enn Afghanistan. Flere kulturer både i Midtøsten og Afrika har flere likheter med det afghanske, forteller Roar Laugerud som var en av deltagerne på kurset. I slutten av juni overtok han som operasjonssjef MFO i Sinai/Egypt. For bare en liten stund siden måtte han gjøre noe så unorsk som å holde en annen mann i hånda. Men obersten tok det med godt humør. Som tidligere forsvarsattaché i Tyrkia har han nemlig opplevd det samme tidligere. – Det går helt greit, smiler han. Men jeg må innrømme at man blir litt stiv i ryggen første gang det skjer. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F SEPTEMBER 2011 67 Språktips: ∞ Tema: Kolon og stor eller liten bokstav FILMSKAPERE: Jesper Rødseth og Line Fjærvoll fikk gode tilbakemeldinger fra medstudenter, og nå håper de å få vist filmen på det store lerretet. EKSEMPEL: Vognføreren sa: Gjør klar til avmarsj! Ordtaket lød: «Det er godt å være to om å være tre.» De hadde tre valg: å gå til høyre, til venstre eller å snu. Spørsmålet er: Vil dette bli husket? Soldater er ikke bare krigere, men også mennesker med ulike interesser og vidt forskjellig bakgrunn. Det var utgangspunktet da tidligere soldat i Telemark bataljon, Jesper Rødseth, som nå studerer ved Høgskolen i Oslo, satte i gang med eksamensfilmen «Musikk, krig og Jesus». I starten var det utfordrende å selge inn ideén om å lage en film om kameraten og tidligere kollega Sigve Digernes, den kristne soldaten som tjenestegjorde i Afghanistan. Medstudentene fryktet det skulle bli propaganda og gi et glansbilde av Forsvaret, forteller han. – Jeg var kanskje ikke flink til å selge inn historien i starten. Men jeg var opptatt av å vise at det er normal ressurssterk ungdom i Forsvaret etter debatten i fjor som framstilte det jeg mener var et feil bilde, sier Rødseth som er regissør av kortfilmen. – Vi var litt skeptiske og fryktet at det kunne bli en slags «Happy-go-lucky, join the army» type film om Forsvaret. Men etter hvert som det skred fram så vi at det ble et portrett Bomskudd omtale spill 68 SEPTEMBER 2011 F ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Plattformer: PC, Playstation 3 og Xbox 360 (testet på Xbox 360). Sjanger: Action, Western. Anbefalt aldersgrense: 18 år. The Cartel er et gammeldags førstepersons skytespill, og det siste spillet i en serie på tre – og godt er det. Et meksikansk narkokartell har bombet hovedkontoret til DEA, og på grunn av det dårlige forholdet den amerikanske staten har til Mexico, er det lite som kan gjøres. Som et slags kompromiss hyrer amerikanerne en sær trio, av mer eller mindre lovløse utskudd som settes på det som virker som en umulig oppgave. Vi følger Kim Evans, den afroamerikanske FBIdama med kriminelle koblinger, Eddie Guerra, en rappkjefta latinoamerikaner med gamblingproblemer, og politimannen Ben McCall, en standard amerikansk idiot med store skytevåpen og et selvdestruktivt forhold til kvinner. Sammen skal trioen få has på det Filmfestival. Nå håper de å kunne selge inn filmen på kortfilmfestivaler. Foreløpig er filmen kun sett av medstudenter, venner og familie – samt av et knippe på «youtube». Men det kan bli endret dersom de lykkes med visning på det store lerretet. – Vi har sendt filmen inn til Uppsala International Short Film Festival så nå får vi vente og se, sier Fjærvoll. meksikanske narkomiljøet. Det skal vise seg å bli en lang, treg og nervepirrende reise. Ikke nervepirrende på en god måte, men nervepinnende som i ekstremt plagsomt og frustrerende. Uten appell eller finesse. Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne i min lange liste over skuffelser, men det som virkelig slår meg, er hvor latterlig uferdig spillet er. Det handler ikke bare om manglende finpuss eller finesse. Men rett og slett mangel på grunnleggende egenskaper i både styringen av karakteren, våpensystemet og generelt hele spillet. Siktefunksjonen er forvir- rende og holder ikke mål i forhold til andre gode skytespill. Call Of Juarez er rett og slett helt uten appell eller finesse, så det eneste som redder spillet fra å ikke bli tildelt prisen «tidenes største flopp», er scenene hvor man kan skyte i «slow motion». Hvor er logikken? Det som vanligvis er logisk, mister i tillegg helt sin mening. Noen ganger dør man av streifkuler like kjapt som en døgnflue i sin siste time, andre ganger kan man stå midt i kuleregnet som en zombie uten å engang blø. Noen ganger dør man av å krasje med biler, andre ganger ikke. Det virker som om produsentene ikke helt klarte å bestemme seg for om de skulle holde det realistiske eller ei. Det er ille nok i seg selv at vokabularet til de tre karakterene tilsynelatende også kun består av tre forskjellige innspilte kommentarer, som for eksempel når McCall sier «Looks like he rolled snakeeyes on that one». De andre to lydsporene er omtrent like kleine som å gjøre nummer to på BC i felt uten papir. Som om listen over skuffelsene ikke er lang nok inneholder spillet også en del «bugs». Jeg måtte flere ganger skru av spillet for at handlingen skulle fortsette, og det er virkelig vanskelig å vite om det er «bugs», eller om spillet generelt bare ikke fungerer rent produksjonsmessig. Godt at dette er det siste spillet i serien, for dette spillet er virkelig et siste åndedrag i en alt for død historie. LISA SKAAR NÆSS, er spillanmelder i F og tidligere journalist i Soldatnytt hver, men har du i utgangspunktet et annet morsmål, kan det være ekstra krevende. – Det viktigste for en som har innvandrerbakgrunn, er å beherske muntlig norsk – enten det er i tjeneste for Forsvaret eller i det sivile, mener Noman Mubashir, som hadde penn som vernepliktsvåpen i Forsvarets forum for 16 år siden. – Jeg vet at en del med minoritetsbakgrunn sliter for eksempel med æ-, ø- og å-lyder eller bruk av preposisjon. Særlig å skille mellom «i» og «på» kan være vrient. Jeg hørte nylig en tyrker på tv si: «Jeg leste det på avisen.» En dame jeg intervjuet, sa at hun hadde «vondt på hodet». Noman er født og oppvokst i Lørenskog, men har foreldre fra Pakistan. Han peker på at gatespråket i Norge påvirkes av en rekke språk – i størst grad engelsk, men også av urdu, arabisk, berbisk, punjabi, persisk og tyrkisk. Han vet at mange bydeler i Oslo har en stor andel minoritetsspråklige ungdommer som gjerne blander morsmål og norsk, såkalt kebabnorsk. Han viser til at blandingsspråk har utviklet seg over hele verden. Spanglish har oppstått fra spansk-amerikansk, hinglish er blanding av hindi og engelsk, og tinglish er thai-engelsk. – I Norge snakker mange pakistanere «nurdu», en blanding av norsk og urdu, dessuten har urdu i utgangspunktet mange lånord fra engelsk på grunn av den britiske koloniarven, sier NRK-mannen, og han trekker frem en rekke frem- Språk-quiz på sparket 1 Hva betyr «subtil»? 2 Hva slags språk er berbisk? 3 Hvilket land stammer kebab fra? 4 Henning Mankells politihelt heter Kurt Walander. Hva betyr å valandere? 5 Hva er en fylking? SVAR: 1) Spissfindig, underfundig. 2) Afroasiatisk språk, for det meste blant berbere i Marokko og Algerie. 3) Tyrkia. 4) Gå og drive, slenge, drive fram og tilbake. 5) En hær oppstilt til slag, eller krets av mennesker med felles interesser. Portrett av en soldat språket Velkommen til språkspalten i F. Har du forslag til innhold – send e-post til jr@fofo.no Tungt tungemål Norsk språk kan være en utfordring for noen av Sigve, sier Line Fjærvoll, som har bidratt som produsent på den drøyt tolv minutter lange filmen. – Jeg tror jeg sitter med et inntrykk at det som kom fram i debatten, er litt mer komplekst enn det bildet som ble skapt av media, fortsetter hun. FORKLARING: Stor forbokstav etter kolon når det følger en oppfordring, et utrop eller et spørsmål. Regelen sier også: Helsetning eller sitat etter kolon skal begynne med stor forbokstav. Derimot skal det være liten bokstav når det som kommer etter kolon, er «mindre» enn en helsetning og har form av eksempler eller lignende. Oppskriften inneholdt følgende: egg, smør, mel og melk. medord som er blitt del av det norske språket; burka, hijab, mulla, moské, id, ramadan og kebab. – I dag brukes «mulla» om svært religiøse mennesker eller verdikonservative personer, for eksempel «Mulla Høybråten». I utgangspunktet var det jo Krekar som gjorde ordet mulla allment kjent på grunn av medieomtale. Løsrevet fra forklaringen om blandingsspråk har Noman en egen oppfatning av språket i Forsvaret. – For meg, som vernepliktig journalist i Forsvarets forum på 1990-tallet, fortonte det militære språket seg som formelt og konservativt. Det som sitter igjen av inntrykk, er at offisersspråket var vanskelig å gjengi i intervjuform, forteller han. Da han ble tatt inn i redaksjonen og utstyrt med penn og blokk, var det ingen spor av innvandrerbakgrunn i formuleringene. Problemet, som flere journalister enn han slet med, var at de uniformskledte gjerne ville ha et ord med i laget før artikler skulle trykkes. – Alle som ble intervjuet, hadde rett til å kontrollere sitatene. Enkelte ønsket endringer. Det utløste diskusjoner i hvilken grad de skulle få diktere oss det som skulle stå på trykk, eller om vi som journalister skulle få friheten til å forme setningene selv. Jeg syntes nemlig at det konservative språket ikke var levende nok. Dette fant jeg ganske vanskelig til tider. JAHN RØNNE jr@fofo.no Ordkilden kase`rne m1 (fra fr, av lat. quaterna 'fire om gangen', opph om lite hus til vaktposter) 1 innkvarteringshus for soldater 2 nå sj: leiegård med mange småleiligheter leiek- F SEPTEMBER 2011 69 miks ∞ Endelig ny spisemesse Endelig skal Garnisonen i Sør-Varanger få skikkelig spisesal. Til nå har spisemessa ligget i kjelleren på ei kaserne, men i begynnelsen av november skal nybygget tas i bruk. – Jeg tror vi har hatt ei av de dårligste messene i hele landet, og vi har heller ikke hatt særlig god mat. Ventilasjonen har også vært dårlig. Men nå gleder soldatene seg til noe nytt og bedre, fastslår Baha Shamohammad, som er avdelingstillitsvalgt på GSV. Nymessa åpnes i november. Bygget har kostet 70 millioner kroner, i tillegg kommer helt nytt inventar. – Den har 250 spiseplasser. Den gamle messa i kjelleren av kaserne Svanvik skal rives når også ny kaserne er på plass, forteller prosjektleder i Forsvarsbygg, Knut Breivik. ∞ NYMESSA: Avdelingstillitsvalgt Baha Shamohammad. Foto: TORBJØRN LØVLAND Utholdne fotsoldater. Kompani C fra Andre bataljon på Skjold tok utfordringa om å være best på fot: Hele kompaniet fullførte enten hel- eller halvmaraton under Midnight Sun Marathon i Tromsø helga etter St. Hans. – Bataljonen fikk i vinter et verdigrunnlag som sier at vi skal være best på fot, vi er jo de eneste ekte infanteristene i Hæren. Vårt kompani tok utfordringa med å gjennomføre maraton i Tromsø, mens kp B valgte seg Nijmegenmarsjen i Nederland, sier kompanisjef Øyvind Halvorsen, som brukte 3 timer og 52 minutter på de 42 kilometrene. Av resultatene er imidlertid tida til befalselev Oda Kristoffersen mer verd å framheve. Med tida 3,28 ble hun nummer tre. I herreklassen ble bestemann korporal Joakim Sandvold på 77. plass med tiden 3,25. Fullførte gjorde også alle 76 soldater og befal som reiste ned til Nijmegen for å gå 162 km på flat asfalt. Kp B har drevet marsjtrening hver fredag og lært forebyggende teiping av bein, så det bidro til at alle kom vel i mål. Feiringa ble imidlertid dempet da det etter hvert fløt inn informasjon om ter- LØPEKLARE: Hæren var godt representert rorangrepet i Oslo samme dag. (tl) ved Nijmegen-marsjen. Foto: JENS MARIUS MADSEN ? Bart mot kreft! – La barten gro, og still på startstreken i Oslo maraton, er oppfordringen fra Yngvar Andersen til ansatte i Forsvaret. Den personlige treneren kjent fra tv-programmet «Puls» fronter en egen bartekampanje på vegne av norsk prostatakreftforening. Målet er å skape oppmerksomhet rundt kreftformen som er den vanligste blant norske menn. Hvert år blir rundt 4400 personer diagnostisert med denne typen, forteller Ulf Lunde i Prostatakreftforeningen. Derfor håper han så mange som mulig stiller med bart under Oslo Maraton. I år har dessuten ansatte i forsvaret muligheten til å få godkjent befalstesten dersom de gjennomfører en tre km lang løype. ∞ HERRE MED BART: Selv synes jeg det ser tøft ut, smiler Yngvar Andersen. Ikledd en løsbart ønsker han å skape oppmerksomhet om prostatakreft i forbindelse med Oslo Maraton. – Dette burde være flott mulighet for alle i Forsvaret. I stedet for å løpe den samme gamle leirrunden kan man bli heiet fram gjennom Oslo sentrum den 24. september, lokker Markeds- og kommunikasjonssjef, Jostein Røraas. Den tidligere offiseren håper så mange som mulig samtidig stiller med bart på overleppa for å synliggjøre kampen mot prostatakreft. Og selvfølgelig er soldatene også På hvilken side kan du lese om flytrekamp? Send ditt svar til konkurranser @fofo.no. velkomne til å løpe de lengre distansene. – Nesten hvert år er det noen avdelinger som stiller i marsjstøvler og uniform. Det står det respekt av, sier Røraas som kan melde om rekordstor deltagelse og foreløpig 12 000 påmeldte. Yngve Andersen håper i hvert fall å se mye skjeggvekst i årets utgave av Oslo maraton. – Mosjon er viktig for å forebygge ulike kreftformer. Det fine med bart er dessuten at det ikke går ut over farten når man løper, sier han med den karakteristiske sognedialekten. Både løsbart og egenprodusert er lov. Men selv må nok Andersen nøye seg med førstnevnte. – Jeg synes egentlig det er veldig tøft med bart. Dessverre er ikke kona mi helt enig. Så jeg prøver meg stadig vekk, men har fortsatt ikke kommet i mål, sier han. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Svarfrist: 16. september. Vi trekker ut en vinner som får tilsendt 15 Flaxlodd. ∞ HINDER-OPPTUR: Marte Brenna Gabrielsen og de andre jentene i Gol IL kom rett fra tap i kvartfinalen i B-sluttspillet til Forsvarets hinderbane. De fikk tiden 4:01. Vinneren er ennå ikke kåret. Krabbekampen Marte Brenna Gabrielsen har byttet ut fotballdrakten med en litt for stor feltjakke. Målet: å vinne 10 000 kroner. PONDUS Seks jenter fra Gol krabber i sand, balanserer på påler og klatrer gjennom bildekk. Så skal de legge puslespill. Og til slutt må de bære ei båre. Alt går på tid. Jentene er med i konkurransen om å vinne 10 000 kroner til fotballaget. Den improviserte hinderbanen er et av Forsvarets aktivitetstilbud under årets Norway Cup. Forsvar og klær. – Dette var gøy, sier jentene selv. – Det vanskeligste var puslespillet, sier Birgith Bakko (15). – Brikkene ble så like, sier Kaja Tveito Olsen (16). – Og så går det på tid. Du har press på deg, sier Ida Sortebråten (15). Om Forsvaret vet de lite. – Jeg synes de har kule drakter, sier Bakko. 70 SEPTEMBER 2011 F Løsning i nr. 7/8: Side 32. Vinner av Flax-lodd: Gabriel Sjur, Hønefoss – Jeg synes de var tunge og ekle, sier Gabrielsen (16). – Men de var digge å ha på seg når vi krabba i sanden, sier Anja Catrine Venås (16). Helt fremmede for å søke seg til Forsvaret en gang i fremtiden er de ikke. – Trener ikke folk i Forsvaret hver dag da? Ekte soldater. – Det er mange som lurer på hvorfor vi er her, sier Magnus Fure fra HVungdommen. Ved siden av hinderbanen er det reist en utdanningsstand. På den andre siden av standen sparker en guttegjeng fotballer mot hjelmer som henger på påler. Premier: t-skjorter, kamuflasjebøffer og fotballer med Forsvaret på. Det er Heimevernet – HV-02 og HV-ungdommen – som har ansvaret for aktivitetene til Forsvaret på Norway Cup. I tillegg har Garden egen stand. – Flere jenter spør om det er fysisk hardt å være i Forsvaret. Og så er det noen som studerer bygg og anlegg eller elektro som lurer på om de kan få brukt utdanningen sin her, sier Fure. – I tillegg er det en del som spør om vi er ekte soldater. – Hva skulle dere ellers vært? – Si det. Men jeg tror det bildet mange har av norske soldater er soldater som er i Afghanistan. Barn og konflikt. – Mange er ikke vant til å se soldater. Derfor har de heller ikke noe bilde av hva Forsvaret er, sier kaptein Rene Normann Skistad. Rekrutterings- og opptaksoffiseren er godt fornøyd med uka på Norway Cup. Han mener det er viktig å være til stede. Selv om de egentlig ikke er der for å rekruttere. – Vi skal skape dialog og svare på spørsmål. Det er mange barn her. I tillegg deltar lag fra land som er eller har vært i væpnet konflikt. De har kanskje et annet forhold til folk i uniform. Derfor viser vi ikke frem våpen. Vi driver først og fremst aktiviteter. Og jo flere aktiviteter, jo bedre. OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ F SEPTEMBER 2011 71 golf Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: Elfrid Blomdal, Tysse Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. Månedens oppgave er ordet FEIRE som skal bli til ordet HAVNE Bildet sist gang var ullsokk. Vinner av 15 Flax-lodd: Michael Bokn, Tau Hvilke fylker grenser Oslo til? Flåklypa er en bygd i Norge (ikke bare en fantasibygd). I hvilken kommune ligger denne bygda? Litteratur Forsvaret I hvilke bøker finner vi rollefiguren Robert Langdon som hovedperson? Koranen består av 114 kapitler. Hva er et annet ord for kapittel som benyttes i forbindelse med muslimenes hellige bok? Hvilken stilling innehar generalmajor Robert Mood? Etter en ny pågående runde med opphugging og smelting av AG-3, om lag hvor mange har Forsvaret igjen av det gamle våpenet? Sport Diego Maradonas svigersønn fikk en god debut i Premier League nylig. Hva heter fotballspilleren? Hvilke utøvere fikk kongepokal under NM i friidrett i august? Finalen Hva står forkortelsen AUF for? Hva heter ungdomsorganisasjonen i SV? SVAR hodebry premienøtta Foto: GJENSIDIGE x-ord dette? Geografi Hvem spiller hovedrollen i den norske filmen Kong Curling? Han er 168 cm høy, kunsttyv og vellykket i sin jobb. Hvilken filmfigur er dette? ∞ ∞ ∞ Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. september. hva er Film og musikk Film og musikk: 1 stjerne: Atle Antonsen. 2 stjerner: Roger Brown, i Hodejegerne. Litteratur: 1 stjerne: Engler og demoner, Da Vinci-koden og Det tapte symbol. 2 stjerner: Sura. Sport 1 stjerne: Sergio Agüero. 2 stjerner: Andreas Thorkildsen og Mona Holm. Geografi: 1 stjerne: Akershus, Buskerud og Oppland. 2 stjerner: Lom. Forsvaret: 1 stjerne: Sjef for Forsvarets veterantjenester/Veteraninspektør. 2 stjerner: Ca 50.000. Finalen: 3 stjerner: Arbeidernes Ungdomsfylking. 3 stjerner: Sosialistisk Ungdom (SU). ord- En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. september. Hvem sa: Virkelig visdom er å vite hva en ikke vet. Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Svarfrist: 16. september. Løsning i nr. 7/8: «Tatt av vinden». Vinner av 15 Flax-lodd er: Geir Overskeid, Oslo finn fem feil Løsningssetningene i kryssord nummer 7/8 var: «Sivilt ansatte får trening i nærkamp» Vinnere: 1. premie (15 Flax-lodd) Lisa Bredesen, Hobøl 2. premie (10 Flax-lodd) Bjørnar Nilsen, Loddefjord 3. premie (5 Flax-lodd) Randi Gustavsen, Bodø VINN FLAXLODD! Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved bildet nederst. Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan vinne 15 Flax-lodd. Send riktig løsningsord til konkurranser@fofo.no eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Leveringsfrist: 16. september. Lykke til! Du kan også svare på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 16. september. 72 ADRESSE: NAVN: Vinner av 15 Flax-lodd: Madeleine Richardsen, Fredrikstad SEPTEMBER 2011 F Arkivfoto: TOR ERIK H. MATHIESEN F SEPTEMBER 2011 73 annonser SJØ Aktuelt fra Forsvaret På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren og flere av Forsvarets avdelinger. Stoffet kommer fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere og har grå bakgrunnsfarge. ∞ ∞ ∞ ∞ HÆR 76 Pansersystemet 78 Virtuell kamptrening Hør s reportasjer på nett www.fofo.no SJØ Foto: JON VAAG EIKELAND STYRKEPRØVEN LUFT 84 Trener mot veibomber 86 Luftlegene Rundt 200 møtte for å prøve seg, men bare et knippe kommer gjennom prøvelsene de blir utsatt for i opptaket til Marinejegerog Kystjegerkommandoen. 80 her & nå HÆR 79 82 Nye fregattsjefer 83 Kommentar: Minevåpenet og Nato HV HV 88 Sammen er vi sterkest 90 22. juli-beredskapen 91 Kommentar: Fleksibel og slagkraftig «Balkan, Afghanistan, Libya og nye konflikter i verden har vist at norske soldater må regne med å bli brukt» PER SVERRE OPEDAL Generalmajor FLO FLO 92 Nytt og moderne 93 Kommentar: Operasjonen over Libya FOH «Stoltheten og takknemligheten fordi Forsvaret setter pris på den innsatsen jeg har gjort, er en uvurderlig følelse» CHRISTIAN BERLINGER Hovedtillitsvalgt for vernepliktige i Luftforsvaret 74 SEPTEMBER 2011 F FOH her & nå LUFT 87 94 CSI Meymaneh 95 Kommentar: Innsatsforsvaret i praksis INI 96 Først inn, sist ut 97 Kommentar: Blant de beste F SEPTEMBER 2011 75 ∞ ∞ ∞ ∞ Innrykkssesong – Ingen fremtid uten simulator ∞ ∞ ∞ ∞ En frisk start Panserbataljonen 5 eskadroner og en bataljonsstab: ■ Kavalerieskadron 1 ■ Stridsvogneskadron 2 ■ Stormeskadron 3 ■ Stormeskadron 4 ■ Kampstøtteeskadron 6 ■ Tilholdssted i Setermoen leir, bruker øvingsområdene/skytefeltene i Setermoen, Blåtind og Mauken og i Østerdalen garnison. ■ Hyppige treningsperioder med bruk av avanserte simulatorsystemer i Rena leir under utdanningen. HÆR AKTUELT FRA HÆREN Pansersystemet LEOPARD 2: Panserbataljonen bruker Hærens hovedkampsystem, som gir god støtte til egne soldater på bakken. Stridsvognen oppdateres med avanserte sensorer og optikk som gir presis ildstøtte på lange hold, både i lyse og mørke. Foto: ADRIAN LOMBARDO Stridsvogner oppgraderes, og ny type ammunisjon kommer. Ved årsskiftet reiser nye soldater til Afghanistan. Panserbataljonen er først og fremst et sterkt, pansret samvirkesystem i Hæren. Et system fordi Panserbataljonen som avdeling sjelden trener eller opererer alene. Avdelingen har et gjensidig avhengighetsforhold til sine samvirkepartnere fra Artilleribataljonen, Ingeniørbataljonen, Sanitetsbataljonen og Combat Service Support-bataljonen, som del av Brigade Nord. – Det vi gjør, gjør vi derfor aldri alene, sier sjef for Panserbataljonen, oberstløytnant Terje Hanssen. Han legger til at under årets vinterøvelse hadde de også et meget godt samarbeid med Etterretningsbataljonen. 76 SEPTEMBER 2011 F Miljø for læring. En av de viktigste oppgavene Panserbataljonen har er å skape et best mulig miljø for læring. En slik samvirkekultur er et resultat av erfaringen man har gjort seg i en avdeling som neste år blir 25 år. – Effekten i et inkluderende samvirkemiljø har blitt forsterket ved at vi har bidratt kontinuerlig med avdelinger, befal og dragoner i operasjoner i utlandet gjennom mange år, både til Balkan og Afghanistan. Vi er vant til å samarbeide med andre for å nå felles mål, uavhengig av avdeling, nasjonalitet eller kulturbakgrunn, sier bataljonssjefen. Kampavdelingen. – Vi har valgt en profesjon der det stilles krav til oss. SERIE: Vi tar for oss systemene i Brigade Nord. I F7/8: HRF – De hurtige reaksjonsstyrkene. Denne gang: Panserbataljonen Det er vi tydelige på ovenfor våre dragoner, våre befalselever og de som jobber i avdelingen. For meg som sjef er det et klart skille mellom det å løse oppdrag for å utdanne befal og dragoner i førstegangstjeneste, sammenlignet med å løse skarpe oppdrag, enten nasjonalt eller internasjonalt. I en utdanningssituasjon, som Panserbataljon, er det ingenting som er verdt å dø for. I et skarpt oppdrag, hjemme eller ute, må du derimot forstå at det å ofre livet, kan være nødvendig. Gjennom utdanningen vår legger vi derfor grunnlaget for å akseptere at vi i ytterste konsekvens, som soldater i Panserbataljonen, må ta andres liv og risikere vårt eget liv, presiserer oberstløytnant Hanssen. Panserbataljonen har som kampavdeling stridsvogn Leopard 2, Hærens hovedkampsystem. De trener målrettet for å kunne bruke denne kapasiteten der det måtte være behov for den, nasjonalt eller internasjonalt. Første steg på oppgradering har nå startet. Leopard 2 får kraftigere motor og klargjøres for et moderne Battlefield Management System. Mer presist. – Vi får også en ny type ammunisjon. Sammen med svært avanserte sensorer og optikk gir dette en presis ildstøtte på langt hold, både i lys og mørke. Det gir særdeles god støtte til egne soldater på bakken, enten ved direkte ildstøtte eller kun ved observasjon. I tillegg gir ekstrem presisjon sterkt redusert risiko for sivile tap, samtidig som vognen gir god beskyttelse for besetningen ombord. Kompetansen man tilegner seg som del av et stridsvognsmiljø er særdeles anvendbart også i andre miljøer og med bruk av andre kjøretøyer. Dette er noe deltagelse i operasjoner i Afghanistan har vist. – Vår egen kampstøtteeskadron, med kommandoplasstropp, pansret sanitetstropp, stridstrentropp og bombekastertropp gjør det mulig for bataljonen å kunne slåss over lengre tid, og synliggjør på en god måte at vi er en kampavdeling. I et tett samarbeid med CSS-bataljonen gir den nødvendig støtte og etterforsyning til samtlige som er del av samvirkesystemet under trening og operasjoner. – En av de største fordelene med bataljonen er at vi tidlig begynner å trene på sammensetning av ulike stridsgrupper. Disse avdelingene blir etter hvert svært fleksible og kan gradvis løse oppdrag i hele konfliktspektret. Derfor er det riktig å si at vi som avdeling alltid er klar for å løse oppdrag, men oppdraget må selvsagt tilpasses det treningsnivået vi til enhver tid befinner oss på, fortsetter Hanssen. En avdeling i utvikling. I Panserbataljonen finnner vi også Kavalerieskadronen. Den har en blanding av stormpanservogner, skarpskyttere, «VI HAR VALGT EN PROFESJON DER DET STILLES KRAV TIL OSS» TERJE HANSSEN, SJEF PANSERBATALJONEN fotpatruljer og svært avansert teknologi. Avdelingen har operatører på MUAS (Mini Unmanned Aerial Systems). Den bidrar betydelig i Afghanistan, og har nå avgitt en Combat Support-tropp som reiser til Afghanistan ved årsskiftet. Fra sommeren 2011 ansetter Panserbataljonen grenaderer. På sikt vil disse profesjonelle soldatene gi økt operativ evne i avdelingen, spesielt ved at det er vognførere og skyttere på kampkjøretøyene som ansettes. Den kostbare utdanningen vil da komme til nytte også etter fullført førstegangstjeneste. I tillegg blir den enkelte grenader enda dyktigere innen sitt fagfelt. Det vil også bidra til økt sikkerhet under utdanning og trening. ■ Skribenten STEPHEN OLSEN er presse- og informasjonsoffiser i Hærens kommunikasjonsavdeling F SEPTEMBER 2011 77 nyttig fra Hæren rer major Roy Tore Ottesen, Garden i beredskap. Hans stabssjef i HMKG og fungeMajestet Kongens Garde rende gardesjef 22.-25. juli. (HMKG) bidro i sikringsarbeiHMKG stod under operativ det etter angrepet 22. juli. kommando av Forsvarets – Det ble først slått alarm operative hovedkvarter. Det av vaktkommandør på ble etablert liaison mot Oslo Slottet. Vaktkompaniet sendPolitidistrikt. Garden overtok te umiddelbart en forsterkFoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS sikkerheten for Regjeringsningsstyrke til Slottet. Det ble kvartalet, Utenriksdepartementet og etablert sperringer med egne kjøretøy i Miljøverndepartementet fra lørdag morgen til Slottsbakken. mandag kveld. Garden har fått gode tilbakeDet ble i tillegg sendt forsterkningsstyrker til meldinger på nærværet i Oslo. Skaugum, Bygdøy og Akershus festning, forkla- Arkivfoto: FRM Slutt for Leopard 1. 21. september arrangerer Hærens våpenskole markering av endelig utfasing av stridsvogn Leopard 1 fra norske oppsetninger. Markeringen gjennomføres med skarpskyting i Regionfelt Østlandet. Publikum har anledning til å overvære skarpskytingen. De første Leopardene ankom Norge våren 1969. Etter anskaffelsen av Leopard 2 ble utfasing av Leopard 1 besluttet. De senere år har Hæren bare operert én tropp Leopard 1A5. Den aller siste stridsvogntroppen med Leopard 1 ble dimittert i juni og med det stridsvogn Leopard 1 for siste gang etter 42 års tjeneste. Les mer på Internett. her & nå HÆR Det er fortsatt oppslutning om førstegangstjenesten, men vi må endre innholdet for å møte morgendagens utfordringer, skriver Per Sverre Opedal. En frisk start Innrykkssesong Hærens taktiske treningssenter Flere tusen norske ungdommer møtte til førstegangstjeneste denne sommeren. Garnisonen i Sør-Varanger var tidlig ute med innrykk i juli. ■ Hærens taktiske treningssenter hovedoppgave er utdanning og trening. Til dette brukes avanserte simulatorsystemer, reelle kjøretøyer og våpensystemer. Kampeskadronen er en del av HTTS og brukes som øvingsmotstander for egne og internasjonale styrker. Registrering, måling av høyde, vekt og syn, samt samtale med lege er blant postene alle er gjennom. – Innkallingen kan virke stressende for enkelte. Det er mye praktisk informasjon, samtidig er folk spente og nervøse. De hjemme skal vite at deres blir godt ivaretatt, sier Are Samuelsen, innrykksansvarlig Brigade Nord. – De vernepliktige utgjør ryggraden. GSV-sjef oberstløytnant Jan Østbø forklarer at den menneskelige kapitalen er viktigst. De som møter til førstegangstjeneste i dag, vil om seks måneder være GSVs operative avdeling. De blir blant annet grensejegere, som opererer mellom Norge og Russland, med begrenset politimyndighet i temperaturer ned mot 40 kuldegrader. – Der er de alene uten befal, selv patruljeføreren er vernepliktig. Det er et stort ansvar og krever utdannelse. Men ikke minst at mannskapene er motivert, reflektert og har en viss fysisk yteevne. Til gjengjeld får de en spennende og utfordrende førstegangstjeneste, sier Østbø. Hærens våpenskole SIMULATOR: På Hærens taktiske treningssenter på Rena trener avdelinger risikofritt på komplekse operasjoner. I tillegg er det kosteffektivt. Foto: STEPHEN OLSEN – Ingen fremtid uten simulator Hærens taktiske treningssenter gir en unik mulighet for virtuell virkelighetsnær trening. – Hærens taktiske treningssenter er en dia- REKRUTTER: Flere tusen ∞ NYE norske ungdommer møtte til førstegangstjeneste i sommer. Foto: STEPHEN OLSEN 78 SEPTEMBER 2011 F ■ Manøverskolen ■ Artilleriskolen ■ Ingeniørskolen med FABCS ■ E&O-skolen ■ Sambandsskolen ■ Sanitetsskolen ■ Hærens skole for taktikk og operasjoner ■ Hærens taktiske treningssenter ■ Forsvarets vinterskole mant i Hæren. Det gir en unik mulighet til å trene personell, staber og avdelinger, i et meget realistisk treningsmiljø ved hjelp av simuleringer, sier sjef for Hærens våpenskole, brigader Tor E. Sæther. Hærens våpenskolemiljø, med blant annet Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS) gir unike treningsmuligheter for personell i Forsvaret. – Simulatortreningen er veldig bra for grunnleggende trening, prosedyretrening og system- forståelse. Med simulatorer kan avdelinger trene risikofritt på komplekse operasjoner og i tillegg er det ypperlig for mengdetrening fordi det er svært kosteffektivt. Det unike med simulatortrening er at man kan nå et høyt ferdighetsnivå, samtidig som driftsutgifter reduseres og miljøet spares, sier sjef for HTTS, oberstløytnant Sven Harald Halvorsen. – Utviklingen innenfor simulatorer er enorm. Det er den kommersielle spillindustrien som står bak mye av utviklingen, som gjør at mulighetene og virkelighetsopplevelsen blir bedre, og det er viktig for brukeren, sier Halvorsen. Simulatortrening er et supplement til skarp trening, men på grunn av driftsutgifter er det i fremtiden ingen vei utenom simulatortrening, for å holde et høyt ferdighetsnivå. – Hæren trenger i fremtiden flere og bedre simulatorsystemer. Simulatorer koster også penger, men det er en helt nødvendig og frem- tidsrettet investering, sier Halvorsen. – Mange i Hæren utnytter HTTS meget bra og de får et godt utbytte, men kapasiteten er ikke fult utnyttet. Vi ønsker at flere avdelinger utnytter det HTTS kan tilby, sier Sæther. Styrker Forsvaret. Hærens våpenskole (HVS) er Hærens kompetanseog utviklingsmiljø og bidrar til å øke Hærens operative evne. Derfor har HVS selv ingen egenverdi, men har som mål å være best på alle fagfelt og bidra til at andre blir gode. Som følge av den siste omstillingen i Forsvaret har HVS gjennomgått endringer som samler nærliggende fagmiljøer enda mer, slik det er vanlig i mange andre NATO-land: ABC-faget har alltid vært en del av ingeniørvåpenet, derfor har For- svarets ABC-skole nå blitt lagt under Ingeniørskolen i HVS. Samtidig er den tidligere logistikkseksjonen ved HVS blitt lagt under Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL) på Sessvollmoen. En samarbeidsavtale mellom FKL og HVS gjør at samarbeidet med fagavdeling logistikk/ FKL fortsetter slik som tidligere. Personellet vil fortsatt være lokalisert på Rena for å utnytte synergien. ■ Skribenten THOR HÅKON BREDESEN er fotolærling i Hærens kommunikasjonsavdeling I disse dager strømmer tusenvis av nye rekrutter inn i Hærens garnisoner. Det er en spennende tid for Hæren og selvfølgelig for rekruttene. På få timer endres livet fra en sivil ungdomstid til en ny militær virkelighet. Det meste er nytt: uniform, våpen, språk, ordrer. Nye relasjoner og ny kunnskap. Det er en frisk start på høsten. Innrykket er selve symbolet på verneplikten. I årets innbyggerundersøkelse ble det norske folk spurt om deres syn på verneplikten, og den står sterkt. 76 prosent av det norske folk er for å beholde verneplikten som institusjon. Det bør være et signal om at folket mener ordningen er sentral i Norges evne til å forsvare seg. Likevel mener bare 39 prosent at vernepliktsordningen bør være som den er. Min tolkning av det, er at mange mener at vi bør endre innholdet i verneplikten. Derfor er det viktig at vi tør å diskutere om vi kan finne bedre måter å gjennomføre ordningen på. For eksempel ved å differensiere lengden på førstegangstjenesten for de som ønsker å satse videre i Forsvaret i forhold til de som ikke ønsker det. «ØKT SPESIALISERING BÅDE FOR SOLDATER OG BEFAL ER UUNNGÅELIG» Soldatprofesjonen har forandret seg betydelig i takt med at Norge har fått et innsatsforsvar. Balkan, Afghanistan, Libya og nye konflikter i verden har vist at norske soldater må regne med å bli brukt. Det betyr at de som avtjener verneplikten må reflektere nøye rundt sitt profesjonsvalg. Det betyr også at kravet til kompetanse blant soldater og befal har økt betydelig. Da er det viktig at vi også sørger for at førstegangstjenesten utvikler seg i takt med disse endringene. Økt spesialisering både for soldater og befal er uunngåelig. Et annet trekk ved årets innrykk, er at vi nå er oppe i 13,8 prosent kvinneandel i Hæren. Jentene betyr et større mangfold i Forsvaret som vil gjøre oss bedre rustet til å møte sikkerhetspolitiske utfordringer. Videre er vi avhengige av at de beste blant de unge velger å komme til oss. Skal dette lykkes, er det avgjørende å fremstå som en moderne og attraktiv arbeidsgiver for jentene, og at vi evner å nyttiggjøre oss kompetansen og de ressurser kvinner kan tilføre organisasjonen. Der har vi alle et ansvar for at jentene skal føle seg velkommen. Alle gode krefter jobber nå for at rekruttene skal få en god opplevelse av Hæren. Dette øker sannsynligheten for at mange vil ønske en videre karriere i vår organisasjon. Til rekruttene vil jeg si at dere er viktige for Hæren. Dere er fremtiden, og jeg ønsker dere velkommen til oss. PER SVERRE OPEDAL GENERALMAJOR GENERALINSPEKTØR FOR HÆREN F SEPTEMBER 2011 79 Nye sjefer på fregatt ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ ∞ Sjøforsvarets sommerturné ∞ ∞ Minevåpenet med Nato-fokus SJØ AKTUELT FRA SJØFORSVARET STYRKEPRØVEN Færre søker Marinejeger- og Kystjegerkommandoen, men de er bedre kvalifisert. DRØMMEN: I sommer møtte om lag 200 søkere på Madla for å forfølge drømmen om en karriere i Marinejeger- eller Kystjegerkommandoen. Foto: JON VAAG EIKELAND Stort frafall. Målet med den første uken på Madla er å sile ut uegnede kandidater. Søkerne må gjennom en grundig helsesjekk og en rekke fysiske tester. Allerede her er det mange som ryker ut. – Det er alltid noen som ikke har forberedt seg godt nok. Det hjelper ikke å klare opptakskravene på en god dag. Man må klare dem når det gjelder, understreker kapteinløytnant Arild Lyche, som leder kystjegernes grunnutdanning. 80 SEPTEMBER 2011 F «DET HJELPER IKKE Å KLARE OPPTAKSKRAVENE PÅ EN GOD DAG. MAN MÅ KLARE DEM NÅR DET GJELDER» KAPTEINLØYTNANT ARILD LYCHE nede kandidater funnet veien til Madla. Samarbeidet sparer treningssenteret for mye arbeid, samtidig som de får anledning til en tettere oppfølging av de fremmøtte. Kandidatene som er fysisk skikket, må gjennom en motivasjonsprøve for å få fortsette utdanningen i NordNorge. For årets kystjegerkandidater bestod denne prøven av seks timers blodslit på Orrestranden utenfor Stavanger. – De som gir seg her, har det vi kaller vondt i viljen, sier Lyche og fortsetter: – Er det en ting vi ikke kan gjøre noe med, så er det kandidatenes egenmotivasjon. Moore og Lyche rapporterer om færre, men bedre kvalifiserte søkere de siste to årene. Etter at Vernepliktsverket ble involvert i den innledende søknadsbehandlingen, har færre ueg- Trenger spesialbåtoperatører. Instruktørene forteller at en av de største utfordringene er å få kandidatene til å forstå at de ikke konkurrerer mot hverandre, men mot seg selv. Denne tankegangen skiller seg fra andre opptak, som for eksempel sommerens Felles opptak og seleksjon (FOS), der deltakerne konkurrerer om et begrenset antall plasser. Det er nivå, og ikke antall, som setter grensene for hvor mange som får fullføre utdanningsløpet, noe som bidrar til å styrke samarbeidet og lagfølelsen kandidatene imellom. – Vi har til gode å utdanne flere operatører enn det vi har bruk for, forteller Moore, og legger ikke skjul på at han ønsker seg enda flere kvalifiserte søkere. Spesielt til Marinejegerkommandoens spesialbåttjeneste. Årets søkertall indikerer at det er relativt få som er kjent med hva spesialbåttjenesten går ut på. Forhåpentlig vil flere prøve seg som spesialbåtoperatører til neste år. Moore kan lokke med følgende: – Opptaket til spesialbåttjenesten er mindre fysisk krevende enn opptaket for å bli marinejeger. Like fullt er det en spesialstyrke, og vi legger listen deretter. Ressurskrevende. – Utdanningen av nye operatører er en ressurskrevende prosess. Ved at vi tar oss av grunnutdanningen, får avdelingssjefene mer tid til å fokusere på operative oppgaver og videregående styrkeproduksjon, forteller sjefen for treningssenteret, kom- Foto: CHRISTIAN JOHANNESSEN – Vi legger ikke skjul på at opptaket er beinhardt, sier orlogskaptein Sergei Moore, som leder grunnutdanningen av maritime spesialstyrker. Han er en av om lag 40 ansatte ved treningssenteret til Marinens jegervåpen, som har ansvaret for grunnleggende styrkeproduksjonen til de operative avdelingene i våpenet. KREVENDE: På Madla siler treningssenteret til Marinens jagervåpen ut de som de vil ha med seg videre. Kommandørkaptein Helge A. Andreassen er sjef for treningssenteret. mandørkaptein Helge A. Andreassen. Foruten treningssenteret består Marinens jegervåpen av fire avdelinger: Marinejegerkommandoen, Kystjegerkommandoen, Minedykker- kommandoen og Taktisk båtskvadron. Slik har det vært siden 1. januar 2006, da de «grønne» miljøene i Sjøforsvaret og Marinejegerkommandoen ble samlet under ett våpen. Mens Minedykkerkommandoen og Taktisk båtskvadron kjører egne opptak, har Marinejegerkommandoen og Kystjegerkommandoen valgt å samkjøre den første opptaksuken på Madla. – Vi i Kystjegerkommandoen er for lillebror å regne når det gjelder denne typen opptak og seleksjon og har mye å lære av spesialstyrkene, avslutter Lyche. n Skribenten JON VAAG EIKELAND er presse- og informasjonsmedarbeider i Sjøforsvaret F SEPTEMBER 2011 81 Familiedag på Haakonsvern. For fjerde år på rad år gjennomfører Haakonsvern orlogsstasjon familiedag for de ansatte med familier, 11. september klokka 1200-1600. Arrangementet er lagt opp med et variert program for både barn og voksne. Det vil blant annet bli omvisning på ulike fartøyer, det nye treningsanlegget, stands, leker for barn, musikk, og grillmat til alle. Hensikten med denne dagen er å la de besøkende se og oppleve arbeidsplassen til sine nærmeste. Mange av dem er mye ute og seiler i løpet av et år, borte fra familien. Haakonsvern ønsker å vise at arbeidsgiver bryr seg om hele familien. Fakta ∞ n Flag Officer Sea Training, FOST, arrangeres av den britiske marinen og er en kompleks mønstring som fartøyet må gjennom for å komme opp på et tilfredsstillende operativt nivå. n Målsettingen for treningen er å utvikle besetning, fartøy og operative enheter for å møte Sjøforsvarets nasjonale ansvar og gjøre det lettere å samarbeide om maritime oppgaver over hele verden. KNM Roald Amundsen skal gjennomføre FOST i uke 15, 2012 i Portsmouth, England. PÅ TOKT: I nærmere to uker var befal og offiserer fra Sjøforsvaret på sommerpatrulje. Foto: SJØFORSVARET Sommeråpent For fjerde år på rad har Sjøforsvaret gjennomført et rekrutteringstokt langs sørog østlandskysten. I to uker har Marinens logistikkvåpen og Sjøforsvarets skoler seilt langs kysten med sikringsfartøyet KNM Bodøy, for å informere ungdom om karrieremulighetene i Sjøforsvaret. Ønsket velkommen. Sommerpatruljen er satt sammen av befal og offiserer med ulik bakgrunn og ulikt utdanningsnivå fra Sjøforsvaret. Kapteinløytnant Tore Bolme, som til vanlig tjenestegjør som maskinist på fregatten KNM Fridtjof Nansen, forteller at Sommerpatruljen ble tatt i mot med åpne armer langs hele kysten. – Vi ble tatt godt i mot, og mange fortalte at de ønsker økt tilstedeværelse fra Sjøforsvaret i regionen, sier Bolme. o: Førstereis. Det var første gang Bolme deltok på rekrutteringstoktet, og han innrømmer at det har vært utfordrende å sette seg inn i alt det Forsvaret har å by på. – Jeg forberedte meg godt for å kunne svare alle de nysgjerrige ungdommene som besøkte standen vår, forteller maskinisten. I tillegg til å rekruttere fremtidens offiserer har Sommerpatruljen assistert flere fritidsbåter med motorproblemer og bistått med sleping. Toktet startet i Kristiansand 25. juli og ble avsluttet på Risør trebåtfestival lørdag 6. august. 82 SEPTEMBER 2011 F FREGATTSJEFER: Kommandørkapteinene Petter Kammerhuber og Torfinn Sørensen tar over hver sin fregatt. Foto: JON VAAG EIKELAND Nye sjefer på Amundsen og Ingstad Kommandørkapteinene Petter Kammerhuber og Torfinn Sørensen er nye fregattsjefer. Tirsdag 15.august overtok Kammerhuber og Sørensen kommandoen på henholdsvis KNM Roald Amundsen og KNM Helge Ingstad. Som skipssjefer for Norges største militære kampfartøy har offiserene nådd en milepæl i sine karrierer. – Dere står foran en stor opptur personlig, og dere har et spennende program foran dere for besetning og fartøy, sa sjefen for Fregattvåpenet, kommandør Svein Erik Kvalvaag. Fremtidige oppdrag. Begge offiserene har lang erfaring bak seg i Sjøforsvaret og Fregattvåpenet. De har begge vært nest- kommanderende på KNM Otto Sverdrup. Kammerhubers første store utfordring blir å klargjøre KNM Roald Amundsen for øving og evaluering ved Flag Officer Sea Training (FOST). – Jeg har troen på at vi vil lykkes, dere må også ha troen, sa han til sin nye besetning. Sørensen og KNM Helge Ingstads første milepæl er samøvingen med den amerikanske destroyeren USS Arleigh Burke og den norske fregatten KNM Thor Heyerdahl. Mennesket. Sørensen sier at man kan ikke lykkes uten satsing. Derav fartøyets motto: «De som våger, vinner.» Den ferske skipssjefen har som uttalt mål å gjøre de under seg bedre. – Den viktigste ressursen jeg som skipssjef råder over, er menneskene om bord. Jeg vil derfor gjøre alt jeg kan for å legge forholdene til rette for at besetningen kan gjøre en god jobb, forteller Sørensen. Med sin faglige tyngde og lange erfaring ønsker Sørensen å legge vekt på godt samarbeid og samhold for at besetningen skal jobbe sammen som et «smurt maskineri». For at fartøyet skal fungere optimalt, ser han også viktigheten av et godt samarbeid med sine støtteaktører, Forsvarets logistikkorganisasjon og de andre fregattene. Samme besetning. Det er Kammerhuber enig i. – Ivaretakelse av personellet går foran alt. Vi må ta vare på oss selv og hverandre, supplerer han. Som tidligere nestkommanderende på KNM Otto Sverdrup har Kammerhuber god kjennskap til flere i sin nye besetning. Årsaken er at besetningen han selv var en del av på «Otto Sverdrup» siden den gang har skiftet skrog til «Roald Amundsen». n Skribenten THOMAS GJESDAL er presse- og informasjonsoffiser i Sjøforsvaret Arkivfoto: LARS SANDBAKKEN Foto: CHRISTIAN JOHANNESSEN nyttig fra SJØ NY sjef for MTB-våpenet. Kommandørkaptein Bjørn Kvisgaard er ny sjef for MTB-våpenet. Han etterfølger kommandør Helge Martin Tonning. – Vi skal ta i mot de siste tre fartøyene i Skjold-klassen på en like forbilledlig måte som de tre første, sette de i operativ drift, og vise at fartøyene har livets rett i dagens konfliktspekter, uttaler Kvisgaard. Kvisgaard har tidligere jobbet ti år i våpenet, sist som skvadronsjef for 21. MTB-skvadron fra 1998 til 2000. De siste fem årene har han jobbet i Fregattvåpenet med ansvar for operativ evaluering av de nye fregattene. her & nå SJØ Som sjøfartsnasjon er Norge forpliktet og tjent med å bidra i maritime Nato-operasjoner, skriver Per Kartvedt. Minevåpenet med Nato-fokus Den 27. juli i år deployerte minejaktfartøyet KNM Måløy til Natos stående mineryddingsstyrke SNMCMG1 for en periode på fem måneder. Styrken representerer en av fire stående maritime Nato-styrker, som alle inngår som Nato Response Force (NRF)/Immediate Reaction Force (IRF)-elementer i Natos styrkestrukturer. KNM Måløy er utrustet med moderne og svært avanserte systemer for minejakt, blant annet en helt ny versjon av minevåpenets autonome undervannsfarkost Hugin. Dette innebærer i praksis at vi som nasjon bringer inn i Nato-styrken viktige og etterspurte nisjekapasiteter i form av unik mineryddingsteknologi og kompetanse. KNM Måløy har allerede rukket å fremheve seg positivt i styrken, gjennom meget effektiv innsats i eksplosivryddeoperasjoner utenfor kysten av Nederland. «KNM MÅLØY HAR ALLEREDE RUKKET Å FREMHEVE SEG POSITIVT I STYRKEN» Minevåpenet har en lang tradisjon for deltagelse i SNMCMG1, både gjennom deltagelse med mineryddingsfartøyer årlig, og med styrkesjefsbidrag på rotasjonsbasis med øvrige deltagernasjoner. Slik deltagelse gir oss meget verdigfull og effektiv trening og øving sammen med andre Nato-fartøyer på et høyt operativt nivå. Det gir oss samtidig anledning til å promotere oss som en troverdig og potent Natopartner innenfor et av flere viktige maritime krigføringsområder. Det reises fra tid til annen spørsmål ved de stående styrkers eksistensgrunnlag, blant annet basert på tidvis manglende vilje fra nasjonene til å bidra med fartøyer. Et tungt strategisk fokus mot kontinuerlig pågående og utfordrende fredsstøttende landoperasjoner kan være en medvirkende årsak til dette. Jeg tror at vi som en maritim nasjon, med betydelige maritime utfordringer og forpliktelser, er tjent med at det samtidig opprettholdes et tilstrekkelig fokus på den maritime dimensjonen i den forsvarsalliansen som vi primært bygger vår nasjonale sikkerhet på. En fortsatt aktiv deltagelse med troverdige bidrag inn i de stående maritime Nato-styrker vil etter mitt syn være et relevant virkemiddel i denne sammenheng. PER KARTVEDT KOMMANDØR SJEF MINEVÅPENET F SEPTEMBER 2011 83 Ordboka ■ EOD = Explosive Ordnance Disposal ■ IED = Improvised Explosive Device ■ RRR = Rapid Runway Repair ∞ ∞ ∞ ∞ Synlig anerkjennelse ∞ ∞ ∞ ∞ Fra legestudier til verneplikt LUFT AKTUELT FRA LUFTFORSVARET Veien som redder liv NY ØVINGSVEI: Personell i «158th Civil Engineer Squadron» jobber med den siste strekningen på den nye øvingsveien på Rygge. Foto: GEIR VIDAR NUBDAL På Rygge bygger norske kadetter og amerikanske soldater veibombe-vei. I skogen høres gravemaskiner og hjullastere. Maskinene opereres av soldater fra US Air National Guards «158th Civil Engineer Squadron» fra delstaten Vermont. Under ledelse av 12 kadetter på Krigsskolens ingeniørlinje gjennomfører de en rekke byggprosjekter på Rygge flystasjon. I alt er det 44 amerikanske soldater som deltar under byggingen, og er med på øvelsen Impeccable Glove 2011. Til vanlig gjennomfører skvadronen en helgeøvelse i måneden og en lengre øvelse som strekker seg over to uker i løpet av året. Dette er første gangen skvadronen er blitt plukket ut til å være med på dette samarbeidet, og for mange av soldatene er det første gang de besøker Norge. Treningsvei. – Dette er den perfekte treningen for oss, samtidig som det er 84 SEPTEMBER 2011 F veldig oppløftende å vite at den treningsarenaen vi bygger, kan være det som redder livet til våre norske allierte i operasjoner utenlands, sier oberstløytnant Adam Rice (bildet), sjef for de amerikanske soldatene. Når veien er ferdigstilt, skal den være etter afghansk standard og vil brukes til opptrening av personell som skal håndtere IED-er. Dette innebærer også opplæring i hvordan personell skal opptre i situasjoner der det er mistanke om eksplosiver. Veien kan benyttes av alle forsvarsgrener med behov for slik trening, men vil i første omgang brukes til opplæring av Luftforsvarets nasjonale innsatsstyrke på Rygge. Innsatsstyrken er underlagt baseforsvarss- «EN UNIK ANLEDNING TIL Å TESTE DET VI HAR LÆRT I KLASSEROMMET UTE I DEN VIRKELIGE VERDEN» OMMUND LILAND, KADETT kvadronen i 137 luftving og består av vernepliktige soldater. I løpet av førstegangstjenesten får soldatene omfattende opplæring i de fleste militære ferdigheter og regnes som spydspissen av Luftforsvarets bakkestyrker innenfor styrkebeskyttelse. Tradisjon. Samarbeidet mellom US Air National Guard og Luftforsvaret har pågått siden 1991 og var i starten ment å øve personellet på RRR – rask rullebane reparasjon. I den senere tid har utvekslingen fått et nytt perspektiv og benyttes som utveksling av styrkebeskyttelsesenheter. Samarbeidet har også blitt en del av forsvarssjefens øvingsdirektiv og kalles «small unit exchange». Under sitt opphold på Rygge har amerikanerne én uke med fokus på ingeniørarbeid og én uke med aktivt forsvar der de trener på generelle militære disipliner. Stor interesse. Tormod Heiaas (bildet) er EBAkoordinator (eiendom, bygg og anlegg) ved 137 luftving og har vært med på å planlegge hvilke prosjekter som skal gjennomføres i løpet av utvekslingen. Han kan fortelle om stor interesse, spesielt rettet mot C-IED-veien, fra flere miljøer som har ønsket å benytte seg av en slik treningsarena. – Det er jo klart at vi kunne fått amerikanerne til å bygge skytestillinger, som etter endt øvelse måtte blitt revet, men det er det jo ingen som tjener noe særlig på. Derfor er det jo mye bedre at de får bygge noe som norske militære avdelinger vil nyte godt av senere, forteller Heiaas. Den virkelige verden. Ommund Liland er kadett ved Krigsskolen og fungerer som prosjektleder under byggingen. Han forteller at han er lært i klasserommet ute i den virkelige verden, opplyser kadetten. Liland (bildet) legger til at hver kadett er prosjektleder for hvert sitt prosjekt, og at det i alt er ni prosjekter som skal gjennomføres i løpet av en ukes tid. – Det som gjør ingeniørutdanningen ved Krigsskolen så spesiell sammenlignet med en sivil utdannelse, er at man i tillegg til de vanlige fagene får lederutdanning, sier den ferske prosjektlederen. ■ svært takknemlig for å ha fått en slik mulighet. – Ettersom Luftforsvaret ikke har en egen ingeniørutdanning, har vi på Hærens krigsskole fått muligheten til å dra nytte av dette utvekslingsprogrammet i stedet. Det har gitt oss en unik anledning til å teste det vi har ∞ EKSPLOSIVER: Soldater i 137 luftving får opplæring i å fjerne veibomber. Foto: GEIR VIDAR NUBDAL Skribenten GEIR VIDAR NUBDAL er presse- og informasjonsassistent i Luftforsvaret F SEPTEMBER 2011 85 her & nå nyttig fra LUFT LUFT Å få et bevis på gjennomført førstegangstjeneste er statusheving i praksis, skriver Berlinger i Tillitsmannsordningen. Synlig anerkjennelse Ved medaljeseremonien ved 137 luftving på Rygge sto soldatene rakrygget i solen da den dukket frem over messebygningen. Da fungerende luftvingsjef, oberstløytnant Per Winther, festet vernepliktsmedaljen på venstre side av brystet på uniformen for vel utført tjeneste torsdag 7. juli, strålte også stolthet hos de vernepliktige. Fokuset som den enkelte soldat får ved overrekkelsen av medaljen etter å ha tjenestegjort for konge og fedrelandet i nærmere ett år, er en verdig avslutning på førstegangstjenesten. Stoltheten og takknemligheten fordi Forsvaret setter pris på den innsatsen jeg har gjort, er en uvurderlig følelse. Offiserskurs for vernepliktig akademisk befal (VAB) ■ Kategorien VAB ved Forsvarets sanitet (FSAN) innbefatter leger, tannleger, veterinærer, farmasøyter og psykologer. I tillegg er det egne VAB-kurs for feltprestkorpset. ■ Personellet som kalles inn av Vernepliktsverket, er de som ikke har gjennomført sin førstegangstjeneste før fullført sivil utdanning. ∞ KAMMERTRENING: Her hjelper kursoffiser Bente Johansen legene med tilkoblingen av oksygenmaskene i forkant av lavtrykkskammertreningen. Foto: TRUDE HANSEN Fra legestudier til verneplikt Etter flere år med legestudier venter verneplikten. I en høyde på 25 000 fot faller trykket i kabinen. Pulsen stiger, oksygenmetningen synker, og kapasiteten til å utføre selv de letteste oppgaver blir en enorm utfordring. Svimmelhet, kvalme, flimrende syn, problemer med å fokusere er gjenkjennelige og vanlige symptomer. De ni legene i lavtrykkskammeret opplevde de samme symptomene under kurset i flymedisin i regi av Flymedisinsk institutt (FMI). Et kurs som normalt har en maksgrense på 27 personer, har i denne omgang tatt inn 34 delta- 86 SEPTEMBER 2011 F kere. Det arrangeres to ganger i året hvor de blant annet simulerer trykkfall og får oppleve egne symptomer på oksygenmangel. Kurset er veldig populært og flere står på venteliste. 2011 er et rekordår, forteller kursoffiser Bente Johansen ved FMI. – Tidligere har det vært rundt 20 vernepliktige leger, i år er det hele 34 stykker. Populært. De nyutdannede legene er rekruttert til Forsvaret som vernepliktig akademisk befal(VAB). Dette er leger som ikke har gjennomført førstegangstjenesten før de fullførte den sivile utdanningen. Kurset, som opprinnelig er for leger som skal tjenestegjøre i Luftforsvaret, er blitt så populært at det de siste årene er blitt tilbudt leger som skal tjenestegjøre i andre forsvarsgrener. Denne delen av offiserkurset er også godkjent av Legeforeningen mot en rekke spesialiteter, noe som har ført til økt popularitet og en søkerboom. Som en del av offiserkurset skal de også til Bergen for å delta på dykkermedisin-, sjøfartmedisin- og navalmedisinkurs, før de blir fordelt på de respektive sykestuene som driftes av Forsvarets sanitet. Her skal de sikre soldatenes allmennhelse. ble konsentrasjonen svekket. – Det var gøy, interessant og spennende på en gang. Oppgavene vi fikk skulle være lette, men vi ble fort sløve uten oksygenmaske, forteller Magnus Koren (26) og Anders Moen (28). De lærte likevel veldig mye ved gjennomgang i etterkant. – Matnyttig informasjon om hvordan kroppen håndterer forskjellige situasjoner er veldig viktig. Å erfare selv hva slags effekt dette har på kroppen gir det oss et sterkere grunnlag som leger, forteller de to deltakerne fra Bergen og Trondheim. Utfordrende. De nyutdannede legene responderte likt inne i kammeret, uten nok oksygen Verdig slutt. Kursdeltakerne fikk en spennende avrunding på det to uker lange kurset da siste dagen ble preget av en utflukt til Rygge militære flystasjon. Her fikk de besøke 717 og 330 skvadronene. Det å komme på nært hold med Jet Falcon og Sea King redningshelikopter var en verdig slutt på kurset i flymedisin, forteller deltakerne. Den store finalen var imidlertid å sitte på med en Bell 412 fra 720 skvadronen. Ikke alle VAB-ene var like fortrolige med dette, og for enkelte var nervøsiteten nesten utålelig. Likevel var det ingen som angret vel tilbake på bakkeplan. – Det er det råeste vi noensinne har opplevd, kunne legene være enige om. ■ Skribenten TRUDE HANSEN er informasjonskonsulent i Forsvarets sanitet. Velfortjent anerkjennelse, det er noe alle soldater fortjener å ha opplevd. Denne statushevingen er ikke kun anerkjennelse for de vernepliktige, men også verneplikten som institusjon i det norske samfunn. Da er det viktig at godt lederskap blir utøvet på alle nivå uavhengig av forsvarsgren og at man gir soldatene gode rammevilkår for å avtjene førstegangstjenesten. «VELFORTJENT ANERKJENNELSE, DET ER NOE ALLE SOLDATER FORTJENER Å HA OPPLEVD» Spesielt etter omstruktureringen som Forsvaret har vært gjennom, som resulterte i at kun et fåtall av årskullene gjennomfører verneplikten. Derfor er det viktig at Forsvaret har en meningsfull tjeneste som kan tilby en utfordrende og innholdsrik førstegangstjeneste, der høy kvalitet er i fokus for personlig og fagmilitær utvikling. For det er ikke til å legge skjul på at grønn utdanning er et problem for hele Forsvaret, og soldatene i Luftforsvaret er ikke et unntak. Ikke alle har en grønn tjeneste som de har krav på, og ikke minst Forsvaret bør se seg tjent med. Vi er jo alle soldater. For å tilfredsstille de kravene som er stilt må det økonomi og ressurser til. Dette er en av flere saker Tillitsmannsordningen i Forsvaret – TMO – er opptatt av og fronter. TMO er representert på alle nivåer i Forsvaret og ivaretar de vernepliktiges rettigheter og interesser. I samarbeid med Forsvarets ledelse på sentralt og lokalt nivå, arbeider TMO for å øke statusen og anerkjennelsen til verneplikten. Det som fant sted på Rygge i juli er et av de bedre tiltakene som har blitt iverksatt og bør selvsagt gjennomføres på alle stasjoner og skoler i Luftforsvaret. Det handler om synlig anerkjennelse. GRENADER CHRISTIAN BERLINGER HOVEDTILLITSVALGT FOR VERNEPLIKTIGE I LUFTFORSVARET F SEPTEMBER 2011 87 ∞ ∞ ∞ ∞ Bruksforbudet opphevet Fleksibel og slagkraftig styrke HV AKTUELT FRA HEIMEVERNET ∞ INTEGRERT STYRKE: Bjørn West Salamander på vei inn for å klarere kaiområde. Foto: HV Ett oppdrag, ett HV Innsatsstyrkene Bjørn West og Salamander er slått sammen. Det neste året skal det være troppeprøver for den integrerte innsatsstyrken. Kommandør Lars Arne Aulie fra Heimevernstaben var med på oppstillingen på Bergenhus festning den 19. august. Han kom med oppfordringer og råd til soldatene. – Det er nok ikke slik at alt går feilfritt. Ikke gjør ting vanskeligere enn det er. Jeg vil også gi dere tre gode råd under prøvene. Ha respekt for hverandre som individer, ha respekt for hverandres kultur og ha respekt for hverandres fag. 600 soldater, 17 tropper. Prosjektet skal forsøke å korte ned opptreningstid, øke operasjonstempo og effektivisere økonomien. Håpet er også å minske den kulturelle og tekniske avstanden på sjø-og landelementene. Styrken består av 600 soldater fordelt på 17 tropper, med alt fra jegere på land til dykkere på sjøen. Det siste halvåret har major Gaute Gunnarskog vært prosjektleder for troppeprøvene. Nå er han tilbake som sjef for innsatsstyrke Bjørn West Salamander. – Det siste halvåret har jeg jobbet med to ting. Å få på plass personell – og sammen med SHV-kommandoen, Heimevernets skole og kompetansesenter og Bergenhus HV-distrikt – forberede troppeprøver. Som gammel infanterist har det vært en del nybrottsarbeid. Selv om det er litt kulturforskjeller, har jeg funnet ut at land- og sjøsoldatene er mer like enn ulike. Etter min oppfatning vil Salamander få styrket rammen etter sammenslåingen. De vil også få stadig tjenestegjørende offiserer i staben, sier Gunnarskog. God dialog. Bjørn West har i utgangspunktet et mindre operasjonsområde enn Salamander, som opererer over hele Vestlandet. Major Gunnarskog tror ikke at det blir noe problem og har de siste månedene «ETTERSPØR NOEN INNSATSSTYRKEKAPASITETER SÅ STILLER VI MED BJØRN WEST SALAMANDER.» GAUTE GUNNARSKOG, PROSJEKTLEDER hatt god dialog med distriktsjefene i regionen. – Etterspør noen innsatsstyrker, så stiller vi med Bjørn West Salamander. Trenger noen rene maritime kapasiteter så setter vi uansett inn den integrerte staben. Vi er da også interessert i samvirke med HV-11 og HV-08. STYRKE: ∞ NY Major Gunnar Gauteskog (bak) fikk kommandoen for den nye integrerte innsatsstyrken Bjørn West Salamander. Foto: TORE ELLINGSEN Troppeprøvene. Under prøvene vil fokus være på kommandokontroll og tekniske løsninger som samband og data. Det blir også viktig å ta i bruk fartøyene i Reine-klassen. – Vi har fått tildelt «Magnus Lagabøte» som fast fartøy til bruk under alle øvelser vi skal ha i prøveperioden. Så troppeprøvene vil konsentrere seg mye om kommando- og kontrollsystemene. Troppene vil nok i relativt liten grad merke prøveprosjektet. De vil holde på som før og fortsatt drive med sitt, som er å være best mulig på stridsteknikk på troppsnivå. Om det da er dykking, føring av flerbruksfartøy eller jegertjeneste så skal de drive på med det. Men vi skal også sette sammen ulike konstalasjoner og teste ut, forteller Gunnarskog. Innledningsvis vil Bjørn West Salamander bruke ledelsescontaineren og ettehvert bruke operasjonsrommet på Reiner klassen. Fartøyet har flere kapasiteter, det skal fungere som logistikkfartøy, operativ plattform og det kan benyttes som et skolefartøy. Under prøvene vil Heimevernet teste alle disse rollene. Spennende. Troppeprøvene som Heimevernet nå kjører i gang er unikt i forsvaret, og Gaute Gunnarskog er svært spent på hvordan det kommer til og gå. – Heimevernet gjør noe helt nytt med dette prosjektet. Det er ingen andre avdelinger i Forsvaret som gjør dette på regulær basis. Det blir spennende å se om vi får det til. Dersom vi får det til, kan vi utfordre andre i Forsvaret til å lære litt av Heimevernet. ■ Skribenten TORE ELLINGSEN er førstekonsulent i HV-staben 88 SEPTEMBER 2011 F F SEPTEMBER 2011 89 nyttig fra HV Roser arrangementet – Forsvaret, arrangørene og publi- FORNØYD: FOH-sjef og stevnepresident Haakon BruunHanssen mener Forsvaret viste seg fra sin beste side under Landsskytterstevnet. Foto: HV kum viste seg frem fra sin beste side, fastslår stevnepresidenten, viseadmiral Haakon Bruun Hanssen. Deltakelsen på et slikt arrangement bygger godt omdømme for Forsvaret, mener han. – Publikum og skyttere legger merke til alle de positive, blide og profesjonelle soldatene som gjør landskytterstevnet mulig, poengterer viseadmiralen, som til daglig er sjef for FOH. Stevnepresidenten er spesielt imponert over innsatsen til de innkalte HV-mannskapene fra HV-14. – HV-soldatene gjør en meget dra til å skape trygghet for myndighetene og befolkningen, og samtidig vise et menneskelig ansikt. Bruksforbudet for ammunisjon i Heimevernet er delvis opphevet etter ulykken i Grovfjord. MAJOR LARS WILLIAM WROLDSEN, presse og informasjonsoffiser Foto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS Et sterkt ønske om å bidra Foto: HV 22. juli ble 150 soldater fra innsatsstyrke Derby kalt ut for å bistå politiet med å sikre sentrale bygg i Oslo. ker, består vi i HV-02s innsatsstyrke Derby av mennesker som har det til felles at vi er villige til å bruke en del av vår fritid i Heimevernet. Vi er til daglig alt fra kokker og gravemaskinselgere til byråkrater og bankfunksjonærer, fra unge studenter til godt voksne familiefedre. Etter ugjerningene i Oslo og på Utøya den 22. juli ble vi i noen dager en del av statsmaktens ansikt i hovedstaden. 90 SEPTEMBER 2011 F Positive tilbakemeldinger. Responsen fra befolkningen var overveldende. Mange hadde tatt turen ned til sentrum for å se med egne øyne. Folk på gaten kom bort og fortalte at vårt nærvær fikk dem til å føle seg tryggere, og spurte om det var noe vi trengte. Mat, vann, kaffe, snus, hva som helst. Bakerier, kafeer og pizzarestauranter i nærheten forsynte oss uoppfordret med gratis mat og drikke. Flere ganger kom unge jenter med store poser med hjemmebakte boller som de delte ut til HV-soldater, gardister, helsepersonell, vektere og politifolk. Samtidig ble vi stadig minnet om situasjonens alvor. En av byens rusmisbrukere la ned den første rosen utenfor sperrebåndene ved Løvebakken. I løpet av kort tid begynte blomster, lys og minnekort å hope seg opp. Folk var tydelig preget. Statsråder og politikere tok seg tid til å snakke med oss og personlig takke for innsatsen. Flere av oss var personlig rammet av angrepene, ingen var uberørt. VAKT: En soldat fra militærpolititroppen i Derby står vakt utenfor Stortinget. I likhet med Heimevernets andre innsatsstyr- STOPP: Kommisjonen pekte på mangler i rutinene for ammunisjonshåndtering. RUNE HAARSTAD, presseog informasjonsoffiser her & nå HV HV-avdelinger må øve mer sammen for å løse felles oppdrag på land og til sjø, skriver Magnus Valkner. Fleksibel og slagkraftig styrke Snur hver stein Etter at en avdeling fra Heimevernet den 19. juni var involvert i en ulykke med et sektorvirkende våpen i Grovfjord i Troms, ble det umiddelbart nedsatt en undersøkelseskommisjon fra Forsvarets operative hovedkvarter. Foreløpige resultater fra denne kommisjonen pekte på mangler i rutinene for ammunisjonshåndtering i avdelingen som var involvert i ulykken. Derfor ble det 13. juli innført stans i uttak og bruk av alle typer ammunisjon til øving og trening i hele Heimevernet. Det ble nedsatt en kontrollgruppe med representanter fra Heimevernsstaben, Forsvarets logistikkorganisasjon og Heimevernets distriktsstruktur. Målet var at kontrollene og korrigerende tiltak skulle være gjennomført før Heimevernets øvingsaktivitet igjen skulle gjenopptas etter sommerferien. Gruppen var igang med inspeksjoner allerede mandag 18. juli. Det ble avdekket noe mangler i rutiner eller dokumentasjon som førte til at bruksforbudet ble opprettholdt for tre avdelinger. De øvrige ti avdelingene kunne fra 8. august igjen benytte ammunisjon. – Etter en så alvorlig hendelse snur vi hver stein for å sikre oss mot at noe slikt skal skje igjen, forsikrer sjef for driftsavdelingen i Heimevernsstaben, kommandør Lars Arne Aulie. god jobb som skytebaneledere og ansvarlige for sikkerheten på de mange standplassene. – De fremstår som profesjonelle soldater, og representerer Forsvaret på en god måte. Hektiske timer. Kort tid etter bombeangrepet i Oslo begynte meldingene om å gjøre seg klar å strømme ut fra lagførere og troppssjefer. Flesteparten av soldatene i Derby bor i Oslo og hadde allerede forstått alvoret. Mange var på ferie i inn- og utland og begynte straks å planlegge hjemreisen. Soldatene pakket i private biler og drosjer og tok farvel med ektefeller, barn og kjærester. Noen ombestilte fly. Andre kjørte natten igjennom. Timene etter oppmøte ble hektiske. Utstyr ble utlevert og klargjort. Vi hadde fortsatt lite informasjon bortsett fra det som var i mediene, og ingen visste med sikkerhet hva oppdraget ville bli. Tonen soldatene imellom var preget av nyhetene. Flere fortalte om familie eller venner som var skadet, eller på andre vis rammet av dagens hendelser. Likevel var vi lettet over å være innkalt. Ønsket om å bidra var sterkt. Sikret Stortinget. Utover kvelden ble oppdragene klare. Derbys oppgave ble å beskytte Forsvarets ledelsesbygg og bistå politiet med å sikre Stortinget. I løpet av natten til lørdag 23. juli var vi på plass i hovedstaden. Da vi kom til objektene var situasjonen fremdeles uavklart. Rykter florerte om flere gjerningsmenn, andre terrorceller og sprengstoff på avveie. I denne anspente situasjonen skulle vi bi- Systemet fungerte. Derby og HV02 løste sine oppdrag. Systemet fungerte, i det store og det hele, når det ble satt på prøve. Mannskapene i Derby opplevde det som svært meningsfullt å kunne bidra når samfunnet trengte det. Sammenlignet med de mange profesjonelle og frivillige som stod for redningsarbeidet i regjeringskvartalet og på Utøya, ble vi skånet for de verste påkjenningene. Vi er fulle av ydmykhet ovenfor de som fikk en langt tøffere jobb enn oss. Våre tanker går til ofrene og de etterlatte. ■ Skribenten ROBIN ERIKSEN og MAGNUS HÅKENSTAD er hovedtillitsvalgt og varahovedtillitsvalgt for mannskapene i innsatsstyrke Derby Vårt land kjennetegnes av en lang kystlinje med skjærgård og mange fjordsystemer. Her hvor land møter hav, hvor mennesker bor og verdier skapes, skal Heimevernet verne, vokte og virke. Hvordan skal Heimevernet organisere seg for å være best mulig forberedt på å løse oppdrag i et operasjonsområde som omfatter både sjø- og landområder? Svaret på det vet jeg ikke, men det er det vi skal prøve å finne ut av det kommende året. Generalinspektøren for Heimevernet har derfor besluttet å gjennomføre troppeprøver med integrert innsatsstyrke for å gjøre seg nye erfaringer og skaffe ny kunnskap om operasjoner i det man omtaler som kystsonen. Kort oppsummert er Sjøheimevernskommandoen sin innsatsstyrke Salamander og Bergenhus heimeverndistrikts’ innsatsstyrke Bjørn West, midlertidig slått sammen i en avdeling under en felles integrert ledelse. Integrert innsatsstyrke Bjørn West & Salamander er en meget fleksibel og slagkraftig styrke på over 600 soldater, bestående av både maritime og landmilitære kapabiliteter. Styrken vil være meget god egnet for å løse et bredt spekter av oppdrag i et operasjonsområde som omfatter både land og vann. «VI BLIR ALDRI GODE I INTEGRERTE OPERASJONER DERSOM VI IKKE TRENER, ØVER OG OPERER SAMMEN» «I krig er alt enkelt, men selv det enkle er meget vanskelig.» Dette skrev den kjente militærteoretikeren Carl von Clausewitz for 180 år siden. Integrerte operasjoner i kystsonen er meget vanskelig og vi må derfor nøye vurdere hvordan vi organiserer oss for å gjennomføre operasjoner her. Både operasjonsområdets egenart, kravet til reaksjonsevne og kompleksiteten i oppdragene stiller særlige krav til avdelingene. Forskjellene mellom Sjøheimevernet og Landheimevernet brukes som argument for at kompetanse og videre utvikling best ivaretas i forskjellige avdelinger og våpenarter. Samtidig er «Train as you intent to fight» et vel innarbeidet konsept for militære avdelinger. Vi blir aldri gode i integrerte operasjoner dersom vi ikke trener, øver og operer sammen. Vi må ha felles språk, felles prosedyrer, felles forståelse og ha tekniske løsninger som fungerer sammen slik at vi er klar til å løse oppdrag. Er dette mulig å oppnå med avdelinger som i beste fall trener noen uker i året uten og samle de i en avdeling under en felles integrert ledelse? Troppeprøvene vil gi Heimevernet ny og verdifull erfaring og kunnskap om integrerte heimevernsoperasjoner slik at vi på en best mulig måte kan løse våre oppdrag. Heimevernets overordnede oppgave forblir den samme. Vi skal beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner der mennesker bor og verdier skapes. MAGNUS VALKNER OBERSTLØYTNANT DISTRIKTSSJEF BERGENHUS HEIMEVERNSDISTRIKT 09 F SEPTEMBER 2011 91 nyttig fra FLO Ny Flo-sjef Petter Jansen (55) tiltrer 1. november 2011 som ny sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo). Petter Jansen har tidligere hatt en rekke ledende stillinger i norsk næringsliv. Jansen jobbet i Forsvaret i perio- AKTUELT FRA FORSVARETS LOGISTIKKORGANISASJON den fra 1974 til 1994. Han startet sin militære karriere som infanterist i Hæren og har gått både befalsskole, krigsskole og stabsskole. Han av- Foto: PER ANDERS BJØRKLUND ∞ sluttet sin militære karriere som oberstløytnant. Jansen har mange års erfaring og kompetanse fra drift og vedlikehold. Han har blant annet vært sjef for teknisk kompani i Brigade NordNorge, hvor han satt med oppfølging av det tekniske materiellet i Brigaden. I sin tid som direktør ved Fornebu Lufthavn var drift og vedli- 92 SEPTEMBER 2011 F FLO Operasjon Unified Protector en operasjonell suksess, men samtidig en forvaltningsmessig utfordring, skriver Gabor Køteles. Betinget suksess (skadebegrenset kirurgi). Hæren og FSAN har denne kapasiteten. ■ Role 2 deles inn i; Role 2LM (lett manøver) FST (fremskutt kirurgi). ■ Role 2: Enhanced (forsterket). ■ Role 3: Omfatter flere grader av spesialiteter. Norge har ikke Role 3 kapasitet. ■ Role 4: Sivile Universitetssykehus. ■ 2 akuttmottak ■ 2 røntgenmodul ■ 1 legekontor Sanitetsbataljonen i Brigade Nord har allerede hatt deler av sykehuset ute på øvelse. I juli ble det første oppgraderte P3 Orion-flyet levert tilbake til Forsvaret. DANIEL LIAN, presseog informasjonsoffiser i Flo her & nå Fra beslutning om å sende norske fly til støtte for sikkerhets■ Role-begrepene benyttes i Nato og av PfP-nasjoner (partnership for peace). ■ Beskriver omfang, kapasitet og ansvar. ■ Role 0: Førstehjelp. Gis av Førstehjelperen. ■ Role 1: Avdelingssanitetet. En hjelpeplass som avdelingen selv er ansvarlig for å drifte. ■ Role 2: Damage surgery control På nye vinger Senere i høst deployeres et P3 Orionfly til Seychellene for å støtte i jakten på piratvirksomheten i Adenbukten. De norske Orion-flyene har en velutviklet kompetanse på å overvåke havområder og er utstyrt med høyteknologisk utstyr, våpen og overvåkningssystem. DANIEL LIAN, presse- og informasjonsoffiser i Flo Fakta TILBAKE I NORGE: P-3 Orion overvåkingsfly fra 333-skvadronen på Andøya. Arkivfoto: LUFTFORSVARET I oppgraderingene i det såkalte ASLEP-programmet inngår bytte av yttervinger og halevinger. I tillegg gjennomføres et programmert servicevedlikehold. Disse oppgraderingene gjør at Orion-flyene kan fly operativt i mange år fremover Det er flyet oppkalt etter flypioneren Hjalmar Riiser-Larsen som er det første som har fått denne oppgraderingen. Flymaskin nummer to er allerede på plass i Canada, mens planen er at alle seks norske P3 Orion-fly er levert tilbake ferdig oppgradert i 2015. kehold av flynavigasjonsmateriell tilknyttet østlandsregionen en av hovedoppgavene. Avtroppende sjef generalmajor Trond R. Karlsen tar over stillingen som Nasjonal militærrepresentant (NMR) ved SHAPE i Belgia ∞ MODULER: I nye og moderne feltsykehus skal sanitetspersonellet komme til pasienten, ikke motsatt. Derfor består sykehuset av ulike moduler. Mobilt og moderne Med det nye og moderne feltsykehuset vil personellet ved Sanitetsbataljonen ha et sanitetssystem spekket med muligheter. Alt som står igjen før det blir operativt er grundig testing i felt. Sanitetsavdelingen i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har nå overlevert Hærens nye feltsykehussystem. Sykehuset er ett modulbasert Role 2 LM FST (lett manøver, fremskutt kirurgi). – Dette er det letteste og mest fleksible sykehuset Forsvaret noen gang har hatt, forteller sjef for sanitetsavdelingen, oberstløytnant Einar M. Hammershaug (bildet). Modulbasert system. Prosjektet ble opprettet for å tilføre Forsvaret, i første omgang Hæren, et fleksibelt og moderne modulbasert sanitetssystem bestående av medisinske moduler, logistikkmoduler, ledelsesmoduler og infrastrukturmateriell. Sykehuset skal ivareta Forsvarets fremtidige behov og forpliktelser nasjonalt og internasjonalt. Det nye systemet er modulbasert, det vil si at det består av forskjellige moduler som kan fungere alene eller sammen som et sykehus. Fordi man har muligheten til å bruke spesifikke deler istedenfor hele sykehuset er det lettere for sanitetspersonell å komme til pasienten, framfor å måtte utsette en såret person for transport. – Man vil ha mulighet til å ta med enkeltstående moduler, for eksempel ved hjelp av helikopter, til et stridsområde. Dette vil minske risikoen for pasienten som er skadd, sier Hammershaug. Skal man frakte hele sykehuset fra ett sted til ett annet er det én to til tre dagers jobb. Sykehuset kan være plassert i telt, konteinere eller bygninger. Sykehuset består av: ■ 6 pleiemoduler ■ 2 kirurgimoduler ■ 2 intensiv og postoperasjonsmoduler – Dette er en særdeles viktig milepæl for bataljonen. Systemet skal understøtte i fred, krise og krig, og vil erstatte det gamle utstyret. Når alt kommer på plass og vi har fått testet alt utstyret er jeg sikker på at dette kommer til å bli veldig bra. Det krever veldig mye logistikk, og jeg syns Flo har gjort en god jobb, sier oberstløytnant Henning Frantzen, sjef for sanitetsbataljonen i Brigade Nord. Norge er det eneste landet i verden som har akkurat dette systemet, men det er flere land som er interessert. På ett NAMSA-møte (NATO Maintenance and Supply Agency) la Flo fram prosjektet, som følge av dette har Norge blitt bedt om å holde ett tilsvarende foredrag i Italia. Systemet er utarbeidet i regi av Forsvarets sanitet (Fsan), med forsvarsgrenene og Flo som bidragsytere. ■ Skribenten CHRISTOFFER GJENDEM OLSEN er presse- og informasjonsoffiser i Flo rådsresolusjon 1973 tok det Forsvaret under to døgn å planlegge, klargjøre og deployere det norske bidraget bestående av seks F-16, cirka 460 tonn materiell og en personellstyrke på 133 mann/kvinner. Tre døgn senere var styrkebidraget klar til første operasjon under NATO kommando. Den korte reaksjonstiden viser at Forsvaret er transformert fra et invasjonsforsvar til å bli et innsatsforsvar som kan benyttes der politikere ønsker det. 583 tokt er gjennomført og 569 bomber er sluppet i løpet av de 120 dagene våre F16-fly opererte over Libya. En velorganisert logistikkjede med tett samarbeid mellom styrkebidraget, FOH, luftforsvaret og Flo var et suksesskriterium. Flo har etterforsynt styrkebidraget med rundt 200 tonn materiell som er fraktet til Kreta med lufttransport. Til sammen har 387 personer fra flere staber vært deployert i kortere eller lengre perioder. Til tider hadde vi et transportfly i luften kontinuerlig for å etterforsyne styrkebidraget med materiell og personell. «569 BOMBER ER SLUPPET I LØPET AV DE 120 DAGENE VÅRE F16-FLY OPERERTE OVER LIBYA» Kan man gjennomføre raske oppsettinger og likevel ivareta forsvarlig forvaltning? Jeg mener det, men det fordrer riktige forberedelser. Operasjonen Unified Protector viser at det er mulig å omstille seg og deployere på svært kort varsel, men operasjonen viser også at uten nødvendige forberedelser er det utfordrende å ivareta forsvarlig forvaltning. Å operere under høyt tempo og med stadige utskiftninger av personell krever også at de administrative støttesystemene (SAP) er tilpasset det høye tempoet. For at SAP skal kunne benyttes og utnyttes til fulle for et innsatsforsvar, er det nødvendig å gjøre de riktige forberedelsene i forkant. Mulige styrkebidrag må ha en generisk krigsoppsetningsplan som ligger ferdig godkjent. Personell må være identifisert, samtrent, medisinsk klarert og avtaler for personellavgivelse mellom stabene må være inngått på forhånd. Materiell må være identifisert og regnskapsført slik at det på en enkel måte kan etableres et materiellregnskap for styrkebidraget. Styrkebidraget må være oppsatt med personell som kan ivareta forsvarlig forvaltning under alle faser av en operasjon. Det viser seg gang på gang at forvaltningspersonell er de første som blir «ofret» når et styrkebidrag skal kuttes. Å deployere med for få forvaltningspersonell kan gi ufullstendig kontroll og dermed utilfredsstillende forvaltning. De siste års deployeringer og deltagelser i operasjoner i utlandet har vist dette. I skrivende stund er ikke materiellet som ble deployert til Kreta pakket for retur og regnskapet er ikke gjort opp. Det vil imidlertid ikke overraske meg at termineringen vil bli utfordrende sett fra et forvaltningsmessig synspunkt, men personellet som har tjenestegjort i styrken og Forsvaret kan med stolthet se tilbake på at de fra et operasjonelt synspunkt har gjennomført en suksessfull operasjon. GABOR KØTELES OBERSTLØYTNANT, SJEF LOGOPS F SEPTEMBER 2011 93 FOH nyttig fra FOH her & nå Samtidig som Norge har beskyttet sivile i Libya, har Forsvaret gjennomført flere operasjoner parallelt, skriver Bruun-Hanssen. Viktige bidrag 31. juli avsluttet Forsvaret et drøyt fire måneder langt utenlandsoppdrag på Kreta. Operasjonen ble iverksatt av FN og det internasjonale samfunn for å hindre overgrep mot sivilbefolkningen i Libya. Lørdag 19. mars meldte statsminister Jens Stoltenberg inn en norsk styrke bestående av seks F-16-fly til støtte for operasjonen, og allerede to dager senere, mandag 21. mars, tok flyene av med kurs for Kreta. Mer enn 3100 flytimer fordelt på over 600 tokt er tallenes tale etter denne perioden. Men langt viktigere enn de rene tallene er kvaliteten på det norske bidraget til operasjonen. Vi har hatt en relativt liten styrke – men med høy kompetanse og moderne utstyr har den vært i stand til å ta ut en rekke militære mål med høy presisjon. På denne måten har avdelingen gjort en betydelig innsats for å beskytte sivile liv i Libya. Seks uker og ut i jobb. Afghanske politimenn får et seks ukers grunnkurs for å kunne operere som politi. Men ikke alle har gjennomgått kurset. Til nå har den norske politistyrken i Meymaneh holdt kurs for rundt 150 deltakere. FINGERAVTRYKK: Politioverbetjent Egil Karlsen viser afghanske polititjenestemenn hvordan man enkelt får frem fingeravtrykk på en kniv. Alle foto: PAAL RAVNAAS CSI Meymaneh Det er stor forskjell på CSI Miami og CSI Meymaneh. 94 Etterforskerne i den populære tv-serien tar i bruk avansert teknologi og finurlige metoder og fete sportsbiler. De afghanske kriminaletterforskerene i Meymaneh har en hverdag ut av en annen verden: en Kalashnikov, noe sperrebånd, penn og notisblokk. Og kanskje en bil. Og de må ta seg av drapssaker, veibomber og noen ganger også krigerske opprørere. på bakken ved siden av «liket»? Det er mange faktorer på et åsted, og nå er de afghanske politimennene i Meymaneh i gang med et kurs der de lærer om etterforsknings- og kriminalteknisk arbeid. Å komme til et åsted er en av utfordringene. Lærere er norske polititjenestemenn fra den norskledede stabiliseringsstyrken i Meymaneh. Kriminalteknikk. En tilsynelatende død afghansk politimann ligger smilende på bakken utenfor én av i alt tre politistasjoner i Meymaneh by. Ikke langt unna ligger en kniv. Altså: et tilsynelatende åpenbart åsted for det afghanske politiet. Hvordan går så politimennene frem når de ankommer åstedet? Tråkker de i den berømte salaten? Kanskje ved å ødelegge fotavtrykk, sette egne fingeravtrykk på kniven eller kaste sigaretten de røyker Politimentorer. – Selv om det afghanske politiet har smått med ressurser og utstyr, har de likevel gode muligheter for å drive godt kriminalteknisk arbeid. Det aller viktigste redskapet er faktisk penn og papir. Det forteller politioverbetjent Egil Karlsen og politiførstebetjent Tom Øyvind Johannessen. Begge tjenestegjør for EUPOL, en politistyrke som trener og veileder det afghanske politiet. De to har 13 kolleger i Meymaneh. De bor i og jobber ut fra den norske stabiliseringsstyrkens leir utenfor byen. SEPTEMBER 2011 F ger, enten i form av teoretiske og praktiske kurs, eller for å veilede i spørsmål i det daglige ■ I Faryab distrikt politiarbeidet. De er det 2 600 utgjør en liten, men afghanske politiikke mindre viktig, del tjenestemenn. av Provincial I Meymaneh er Reconstruction Team Lærerikt. Tidligere på antallet ca. 300. Meymaneh (PRT). dagen har de fått se De fire siste norske hvordan fingeravtrykk polititjenestemennene i Meymaneh åpenbarer seg på en kniv når pulver jobber tett opp mot den militære og børste tas i bruk. De to norske POMLT (Police Operation politimentorene sier kvaliteten på Mentoring and Liason Team). arbeidet som gjøres av afghanerne – Det norske politibidraget er ikke skal undervurderes, selv om mange eksempelvis aldri før har sett essensielt viktig for oss. Det afghanske politiet er de som til en hver tid et fingeravtrykk. er nærmest befolkningen. Derfor er – I Meymaneh har de en relativt opplæringen av dem så viktig, sier godt oppegående kriminalteknisk oberstløytnant Arvid Halvorsen, etterforskningsavdeling, med utstyr stabssjef i PRT17. ■ nok til å kunne oppklare de fleste forbrytelser, sier de to. – Dette er lærerikt, sier en afghansk politimann. Daglig er norske politiuniformer å se i og rundt Meymaneh by. De ellePAAL RAVNAAS er presse- og ve som jobber for EUPOL, er i daglig informasjonsoffiser i Meymaneh kontakt med sine afghanske kolleJohannessen. Hans afghanske kolleger står i bakgrunnen, holder sperrebåndene og iakttar åstedsundersøkelsen med stor interesse. Selv det å nærme seg et åsted ∞ ÅSTED: kan læres. Politiførstebetjent Tom Øyvind Johannessen forteller afghanerne hva som er viktig, blant annet å sjekke puls. Nå lærer afghanerne å sikre åstedet – rett og slett ved å sperre det av med plastikkbånd. Et rødt og hvitt politibånd – godt brukt ved flere tidligere kurs – blir trukket i en stor firkant rundt «liket». Én afghaner får oppgaven med å sjekke kroppen på bakken. I stedet for å bevege seg rett mot liket – går han en stor omvei i ring rundt for ikke å ødelegge eventuelle spor på bakken. – Jeg sjekker om han puster, forteller han til Visste du? Skribenten «NASJONAL BEREDSKAP HAR IKKE BLITT BERØRT, SAMTIDIG SOM VI HAR GJENNOMFØRT FLERE STØRRE ØVELSER HER HJEMME I NORGE» Samtidig med dette høyintensitetsoppdraget har vi gjennomført andre operasjoner parallelt. Nasjonal beredskap har ikke blitt berørt, samtidig som vi har gjennomført flere større øvelser her hjemme i Norge. Vi har deltatt med jagerfly på Island og holdt logistikkbroen til Afghanistan samtidig som vi har hatt en betydelig logistikkinnsats for operasjonen i Libya. Vi har beveget oss langt fra det gamle mobiliseringsforsvaret, selv om det også er verdifull ballast vi har med oss derfra, blant annet evne til organisering, godt lederskap og evne til å være «best når det gjelder». Operasjonen viser det nye innsatsforsvaret: kort forberedelsestid, parallell planlegging, rask oppsetning takket være høy kompetanse og et solid erfaringsnivå på internasjonale operasjoner. Vi har oppnådd meget gode resultater underveis takket være høy kvalitet i alle ledd fra logistikken, bakkepersonell, stabspersonell, piloter og godt utstyr og teknologi som virker. Den gode gjennomføringen av dette oppdraget gir en ekstra trygghet når vi om få dager sender vårt bidrag til piratbekjempelse i områdene utenfor Somalia og i Adenbukta. I slutten av januar 2010 returnerte KNM Fritjof Nansen fra sin deltakelse i de samme farvann. Nå sender vi en formidabel overvåkingsressurs ned til Det indiske hav for å bidra til sikkerheten for den store skipstrafikken i området. Et Orion-fly og om lag 40 mannskaper skal i de neste tre månedene overvåke et område som i utstrekning er like stort som avstanden fra Nordkapp til Gibraltar. Jeg er trygg på at dette er en oppgave skvadronen fra Andøya vil løse med stor profesjonalitet – slik de til daglig bidrar til hovedkvarterets situasjonsforståelse og oppdragsløsning i våre egne områder i nord. HAAKON BRUUN-HANSSEN VISEADMIRAL, SJEF FOH F SEPTEMBER 2011 95 nyttig fra INI Forsvarets Etterspurt kompetanse INI besitter kompetanse som ikke bare er etterspurt av det norske Forsvaret, men også av Nato. Når det norske styrkebidraget på Kreta ble trukket hjem ble den norske deltakelsen videreført med spesialistkompetanse innenfor flere områder. Norge har blant annet blitt bedt om å stille personell med spisskompetanse innenfor Taktisk Datalink til en stilling i Natos operasjonssenter i Italia. Stillingen inngår i en organisasjon som skal ivareta at Operation Unified Protector gjør optimal nytte av sine datalinker for å sikre høynet situasjonsforståelse og styrke beslutningsprosessen til operasjonsledelsen. Stillingen vil bli fylt av en sivilt ansatt spesialist fra INI som er tilknyttet Forsvarets operative hovedkvarter på Reitan. informasjonsinfrastruktur UTE: Personell fra INI setter opp satelittforbindelse under fjerne himmelstrøk. Foto: FORSVARET Først inn, sist ut 96 INIs personell er som regel først inn i misjonsområdet. Og sist ut. Kommando og kontroll: Moderne militære operasjoner er avhengig av samband for at avdelinger skal kunne operere. Dels for å lede avdelinger i operasjonsområdet, men også for å opprettholde forbindelse til Norge. Forbindelsen er kritisk for å ivareta den militære ledelsen av operasjoner og å sikre at den politiske ledelsen av militære operasjoner blir ivaretatt. For å sikre at forbindelsen hjem er på plass reiser personell fra INI, sammen med andre spesialister, i forkant inn i områder hvor norske styrker skal operere. Disse Theatre Enabling Forces (TEF)-oppdragene legger forholdene til rette for at styrkebidraget, når det kommer inn i operasjonsområdet, kan operere effektivt fra første stund. Likeledes er det en Theatre termination force (TTF) som står ansvarlig for å pakke sammen etter at norske styrkebidrag har ■ Forsvarets fellesoperative doktrine definerer kommando- og kontrollsystem som et integrert system som består av doktrine, prosedyrer, organisasjon, personell, utstyr, anlegg og kommunikasjoner som gir myndigheter på alle nivåer tilstrekkelig data til rett til for å kunne planlegge, lede og kontrollere sine aktiviteter. SEPTEMBER 2011 F avsluttet sine oppdrag. – INIs bidrag til Forsvarets operasjoner sikrer at styrkene våre fra første stund kan operere effektivt med den kontroll, sikkerhet og understøttelse som er nødvendig på den moderne slagmarken, forklarer generalmajor Roar Sundseth, som er sjef for INI. Kreta til Seychellene. I den forbindelse er i disse dager Forsvarets styrkebidrag på Kreta erstattet av en TTF, eller avslutningsstyrke, som har pakket sammen etter det norske jagerflybidraget. Samtidig har planleggingen for et nytt styrkebidrag startet, denne gangen til Seychellene hvor Norge skal støtte med et Orion-fly for maritim overvåkning. INI deployerer personell og materiell til Seychellene i god tid i forkant av styrkebidraget for å sikre at de nødvendige systemene er til stede for å hente informasjon fra flyet til basen på Seychellene, dele informasjon med allierte styrker og for å kunne kommunisere hjem. Samtidig skal også TEF-styrken ivareta sikkerheten for sambandsløsningene som settes ut, og ivareta egen sikring mens installasjonene etableres. Kommando og kontroll. Effektive kommando- og kontrollsystemer er også blitt stadig viktigere for Forsvaret de siste årene, sier general Sundseth. – Militære operasjoner går i retning av at hendelser utvikler seg stadig raskere. Derfor må de mekanismene som støtter operasjonene, samt systemene som bærer informasjon, fungere stadig raskere. – Systemene som vårt personell etablerer og drifter er viktig for å sikre effektiv understøttelse av operasjonene, ledelse av operasjonene på slagmarken og for å kunne drive effektiv ledelse av norske styrker ved Forsvarets operative hovedkvarter hjemme i Norge, sier Sundseth. Samtidig fremhever Sundseth at gode kommando- og kontrollsystemer er en forutsetning for den videre utviklingen og implementeringen av det nettverksbaserte forsvaret. INIs manskaper setter blant annet opp systemer for telefoni- og datasystemer, fra sikkerhetsnivå hemmelig til ugradert. Hemmelig til internett. Systemene som Forsvaret stiller til rette for norske styrkebidrag er ikke utelukkende fokusert på militær ledelse. Velferdssystemer er også en viktig del av den totale pakken som leveres. – For mannskaper ute i internasjonal tjeneste er det viktig å kunne ha en forbindelse med familie og venner hjemme. Dette forsøker vi å legge til rette for ved å stille forbindelser for ugraderte systemer tilgjengelig, både i form av internett og telefonlinjer, sier Sundseth. Disse velferdssystemene etableres i tillegg til de graderte kommando- og kontrollsystemene, men er viktig for styrkebidraget som er ute. Fra kontainer til koffert. Kommunikasjonsløsningene som INIs mannskaper leverer er basert på moduler som fraktes inn og settes opp i misjonsområdet, med forskjellige kapasiteter avhengig av brukerens behov for systemer og kapasitet. – Løsningene kommer i forskjellige størrelser, fra den minste som er på størrelse med en stor stresskoffert til løsninger som fyller en container og må fraktes sjøveien. – De forskjellige modulene gir forskjellige muligheter og kapasiteter til brukeren avhengig av hvilken løsning de har behov for, og hvilken tidsramme de jobber innenfor og hvilke rammer de opererer innenfor. Alle skal med. Som en del av omorganiseringen av INI har det vært nødvendig å sette mer av personellet på beredskap for internasjonale operasjoner. – INI har, som andre deler av Forsvaret, fått trekk i antall stillinger. For å sikre at vi fortsatt kan ivareta reaksjonsevne og den beredskap vi har blitt pålagt vil vi løpende gjøre flere og flere stillinger i vår organisasjon pålagt beredskap for internasjonale operasjoner. – Dette gjelder sivile som militære stillinger. Vi må anerkjenne at å jobbe i Forsvaret i dag betyr at en er en del av innsatsforsvaret, og at byrden med å delta i operasjoner ute må fordeles på alle våre ansatte, sier Sundseth. ■ Skribenten KNUT GRANDHAGEN er kommunikasjonssjef i INI-stab her & nå INI Forsvaret er allerede blant de fremste i verden for å drive kommando- og kontrollvirksomhet. Likevel kan vi bli enda bedre, skriver Yngve Odlo. Fleksibel og relevant Først inn og sist ut er en god beskrivelse av Cis TGs rolle i innsatsforsvaret, og noe av den jobben INI og FK KKIS gjør for å understøtte operativ ledelse. Ledelse av militære operasjoner er av natur en håndtering av usikkerhet. Det stiller høye krav til fleksible og relevante informasjonssystemer for å drive kommando- og kontroll (K2IS). FK KKIS rasjonale er å bidra til at sjefer på alle nivåer har et oppdatert situasjonsbilde som grunnlag for å ta riktige beslutninger. Dette er en høy ambisjon i dagens informasjonssamfunn og en oppgave vi ikke er i stand til å løse alene. Still krav til oss. Kulturelt og historisk har K2IS vært for de spesielt interesserte. Slik er det ikke lenger. Å etablere nettverk der informasjonen når rett person til rett tid, krever at de operative brukerne stiller krav til oss som fagpersoner. Det er kun ved et tett og integrert samvirke mellom bruker og fagmiljø at vi kan ha noen forhåpning om å gjøre en merkbar forskjell. Jeg skal være den første til å innrømme at vi har utfordringer med å dele informasjon både mellom nivåer og med multinasjonale aktører. Men vi har også noen suksesshistorier. Norge ble 3. juli i år operativ bruker av Afghan Mission Network, en utvikling som har gått veldig fort og vært forankret i klare og entydige operative krav fra COM ISAF. «EN AV ÅRSAKENE TIL AT VI EVNET Å DEPLOYERE SÅ RASKT TIL KRETA VAR NETTOPP AT VI STOLTE PÅ DET VI HADDE» Godt nok. Vi lever i et teknologisamfunn. Tilstrekkelig tempo i utviklingsarbeidet vil derfor alltid være utfordrende, men vi skal gjøre vårt beste. Samtidig er det slik at et fleksibelt og relevant K2IS krever kultur for å bruke det vi har. En av årsakene til at vi evnet å deployere så raskt til Kreta var nettopp at vi stolte på det vi hadde. Norge har noe av verdens beste K2IS, bruk det – kom med operative erfaringer – så skal vi utvikle det til å bli enda bedre. God, bedre, best. Norge har et veldig godt K2IS i dag, få nasjoner har noe bedre. Men vi skal ikke nøye oss med det. Gjennom et tett samvirke brukerne, i et miljø der den enkeltes erfaringer nyttegjøres direkte i utdanning og utvikling av systemene våre, skal vi alltid strekke oss mot det beste. BRIGADER YNGVE ODLO SJEF FORSVARETS KOMPETANSESENTER FOR KOMMANDO- OG KONTROLLINFORMASJONSSYSTEMER (FK KKIS) F SEPTEMBER 2011 97 I nesten 50 år laget Kjell Aukrust Flåklypa Tidende i Mannskapsavisa, senere Forsvarets Forum. Her er det beste fra hver årgang. Denne gang: 1985 AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsredaksjon: Melvind Snerken Ansvarlig redaktør Frimand Pløsen Økte skatte- og avgifstrykk for biliste Bomsikkert om været! Oslo, fredag. Det klaffet ikke riktig for Meteorologisk Institutt denne sommeren heller. Det regnet når det var spådd sol og omvendt. Flåklypa Tidende har i den forbindelse henvendt seg til den synske Mysil Bergsprekken på hans hybel i Bjerregaardsgate 14 II, Oslo. Under sterk konsentrasjon med delvis gjenlukkede øyne, og høyre hand hvilende mot pannen, «så» Mysil en løsning som ville være langt sikrere enn værvarslingene som kommer ut av datamaskinene i Meteorologisk Institutt. Etter seansen med et glass HOVEDREDAKSJONEN BESØKSADRESSE: Bygning 65, Akershus festning POSTADRESSE: Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo TELEFON: Sivilt: 23 09 20 30 Militært: 0510 2030 TELEFAKS: 23 09 20 31 E-POST: fofo@fofo.no tips@fofo.no annonser@fofo.no abonnement@fofo.no 98 SEPTEMBER 2011 F TIPS• DESK 23 09 20 40 desken@fofo.no LINJENUMMER I BLÅTT Journalist Utgavesjef OLE KÅRE EIDE 23 09 20 42 oke@fofo.no Redaktør Ramstadsletta, fredag: Fotgjenger Gudleik Knottens nye parti, «Gudleikpartiet for økte skatter og avgifter på biler drevet med forbrenningsmotor», presenterte foran høstens valg et program som burde ha tverrpolitisk appell til alle moderne fotgjengere, heter det i meldingen som Knottens talsmann i går sendte ut fra Legevakten i Oslo etter at partiformannen fredag formiddag ble overkjørt en gang på Stortorget og tre ganger i Sinsenkrysset. multipliseres med antall hestekrefter, som igjen multipliseres med vognens turtall ved max dreiningsmoment, rundet oppover til nærmeste tusenlapp. Skulle det fortsatt finnes bilister igjen, kan man som siste utvei plusse på sluttbeløpet ved å mulitpilsere dette med bilens lengde, bredde, og høyde (i cm), 23 09 20 30 SVEIN ARSTAD 23 09 20 36 sa@fofo.no Gudleik Knotten med nytt parti: Gudleik Knottens program om økte skatter og avgifter er bygget på erfaringer og vil – så fremt landets fotgjengere slutter opp om det – føre til full utryddelse av samtlige biler og minske køene ved våre sykehus. Gudleik Knottens nye bilavgifter er programfestet slik: Merutgifter og moms på importprisen TELEFON ERLING EIKLI 23 09 20 33 ee@fofo.no Fotosjef En sterkt samt engasjert fotakselavgjenger Gudstand, sporleik Knotten vidde, bakkeklaring og går inn for full svingdiameter. Summeres utryddelse av dette beløpet vil en kunne landets motorpresse en Lada opp i 992 kjøretøyer. 787 kr, iberegnet moms, et Partiforbeløp som selv en bilsugen forretningsmann vil beten- mannen er her avbildet under ke seg to ganger for å bla pressekonfeopp, uttaler partiformann ransen på Gudleik Knotten, som etter de siste overkjørsler allere- Rikshospitalets bruddavdeling de er utropt som «Årets mandag. pasient» ved Rikshospitalets bruddavdeling. ARNE FLAATEN 23 09 20 38 af@fofo.no Journalist GRO ANITA FURREVIK 23 09 20 37 gaf@fofo.no Designer NINA E. H. HAUGE 23 09 20 43 neh@fofo.no Kontorleder/annonsesjef GUNN-HILDE KOLSTAD 23 09 20 30 ghk@fofo.no Kontorleder Nord-Norge TORBJØRN LØVLAND 77 89 69 99 tl@fofo.no Fotojournalist vann og to Globoid, opplyste den synske Mysil Bergsprekken at Meteorologisk Institutts ustanselige bomskudd kunne unngås, om de istedenfor datamaskiner, ganske enkelt tok en telefon for eksempel til NRK's hytteeier Jahn Otto Johansen nede på Hvaler så kunne Jahn Otto mot et lite ferietillegg titte ut av hyttevinduet der nede og fortelle nøyaktig hvordan været var på de kanter. Engasjert om jomfrufødsel (Privat til F.T.) – «Uden Quinden er alt Liv utenkelig uttalte hobbyjurist Sindre Pilten til slutt i et sterkt engasjert foredrag på Krokryggen Gamlehjem i går. Diskusjonen om jomfrufødsel som fulgte umiddelbart etterpå, ble usedvanlig hissig og førte til at hobbyjuristens værelseskamerat, herr Myrullbråten, som heller ikke i år har sendt inn selvangivelse, også meldte seg ut av statskirken. Invitert, men forhindret fra å komme var håndarbeidslærerinne Sophia Sørensen på Rom 2 (ankelbrudd), biskop Andreas Aarflot og kallskappelan Helge Hognestad. NORD-NORGE-KONTORET BESØKSADRESSE: Istindportalen, Heggelia POSTADRESSE: Postboks 1103, 9326 Bardufoss Les bladet på www.fofo.no tappen- strek TELEFON: Sivilt: Militært: Mobil: 77 89 69 99 0580 6999 906 25 318 TELEFAKS: E-POST: 77 89 69 98 tl@fofo.no CHRISTIAN NØRSTEBØ 23 09 20 39 cn@fofo.no Fungerende utgavesjef ØYVIND FØRLAND OLSEN 23 09 20 41 ofo@fofo.no Utgavesjef PAAL RAVNAAS (PERMISJON) Reportasjeleder JAHN RØNNE 23 09 20 34 jr@fofo.no Ansvarlig redaktør TOR EIGIL STORDAHL 23 09 20 32 tes@fofo.no Tomme ord. Det heter ikke omstilling lenger. Ordet er for negativt ladet. Nå heter det kontinuerlig organisasjonsutvikling. Et annet ord som virker å være på vei ut, er rekruttering. «Vi er ikke her for å rekruttere», sa rekrutteringsoffiserene, som besøkte en moské tidligere i år. Det samme sa rekrutteringsoffiseren som sto foran en rekrutteringsstand på Norway Cup. Nå messes det i stedet om viktigheten av tilstedeværelse og behovet for å skape positive assosiasjoner. Er det ikke bedre å si ting som de er? (oke) Neste nummer: 5. oktober
© Copyright 2024