#3/2010 Fjellhaug I bevegelse side 4-7 organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag Nytt skoleår! Hoaas' avskjedsforelesning side 14-15 Leder Ny av Knut Kåre Kirkholm Da er høsten over oss igjen. Det innebærer mye nytt. Nytt skoleår Nye elever/studenter Nye i personalet Nye fag Nye fagplaner skal utarbeides Ny utgave av bladet Fjellhaug Ny redaktør i bladet Det er alltid spennende å begynne på et nytt år. Hvem kommer? Hvordan er de? Hvordan kommer faget jeg underviser til å fungere i år? Vil vi klare å formidle det vi ønsker at skal formidles? Vil studiemiljøet bli godt? Hvordan blir det sosiale miljøet? Hvordan blir økonomien? Vil vi lykkes med å få godkjent nye fagplaner? Vår aller viktigste oppgave, denne høsten som alle andre år, er å henvise elever og studenter til ham som sa: «Se, jeg gjør alle ting nye!» (Åp 21,5). Derfor vil vi også denne høsten trenge din forbønn og støtte. Smånytt Nye møbler Det blir nytt møblement i inngangspartiet til studentheimen. Bibelskolen Fjellhaug har klasseromsfløy og kontorfløy i det bygget som kalles Studentheimen. Inngangspartiet fungerer også som dagligstue for studentheimbeboere. Det har vært på ønskelista lenge å få gjort noe med møbleringen her, og nå fant Bibelskolen rom for å prioritere det. UL UL er et å rlig sang og m høydepunkt for m ang usi også årets kk, spennende sem e. Med temaet «N åde», god inarer og UL en flott mange ak -studente o tiviteter, b r er UL gje pplevelse. For tidli le gere Fjell rne et ste venner. N haugelev d hvo oe er og på kveldsm som er en naturlig r man treffer igjen gamle sko følge av a øtene. Bib let det fort kjent for eltimene v alle som a b r over 30 le holdt av S har vært 00 verre Bøe innom Fje , som er llhaug de siste 25 å rene. E-postadresser Ansatte ved FMH har fått nye e-postadresser siden sist. For deg som vil ha tak i noen av våre ansatte via e-post, må du bytte ut det som står etter alfakrøllen. Tidligere endte våre adresser med @nlm.no. Nå må du bytte det ut med @fjellhaug.no. Det betyr at det som står før alfakrøll skal være uforandret. Dette innebærer også ny adresse for e-post sendt til skolen. Misjonsskolens adresse er nå post@fjellhaug.no. Bibelskolens adresse er uforandret, bibelskolen@fjellhaug.no. r e m m u n ) e s s e Jule(m i november, med en gave av bladet vårt ut et vid ser, er ut vi er gg i løssalg på julemes Også i år planle sker å selge bladet øn .-21. en 19 no lga is he Hv til ff. to lig god del jules al være tilgjenge sk t de Bla s. os d t me det bare å ta kontak r. prisen blir 40 krone lgs ssa Lø er. mb ve no Misjonskonferanser FMH-rektor deltok på en viktig internasjonal konferanse i Tokyo i mai. En oppdatering på utvikling og utfordringer i verdensmisjonen er viktig for en institusjon som FMH. Erling Lundeby representerte FMH ved markering av 1910konferansen i Edinburgh i juni. Også andre ansatte har vært med på ulike faglige konferanser. Vi må være der det skjer! FJELLHAUG 3/2010 FJELLHAUG 3/2010 I bevegelse I forrige nummer av Fjellhaugbladet informerte vi om fullførte prosjekter i bygningsmasse og infrastruktur. Denne gangen vil vi ta for oss den faglige utviklingen, som jeg har vært vitne til de to årene jeg nå har tjenestegjort som rektor ved Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH). Vi er i av Hans Aage Gravaas (rektor) Studentrekruttering: Våren 2009 vedtok FMHs styre en langtidsstrategi fram mot 2020, hvor identitet, kjerneverdier og hovedmål og satsningsområder ble beskrevet. Ansatte på alle nivå ved institusjonen deltok i forberedelsesfasen, og eierorganisasjon samt andre «brukere» og interessenter ble konsultert underveis. Et spennende arbeid som sveiset oss sammen og hjalp oss til å løfte blikket! For at FMH skal bli bedre kjent i søkermarkedet, har vi dette året inkludert noen av våre studier i Samordna opptak, et felles nasjonalt opptakssystem. Dette har gitt oss langt flere søkere enn tidligere, men hvorvidt dette gir oss en langsiktig gevinst i form av et betydelig antall flere studenter, gjenstår å se. Vi er ellers ute på ulike arenaer for å møte ungdom og ulike potensielle søkergrupper. En videre kontaktflate og flere studietilbud innebærer på ingen måte noen endring i FMHs profil og strategiske hovedprioriteringer, men vil bety at flere får kontakt med oss, kan nyttiggjøre seg våre gode studietilbud og kan bli eksponert for vår profil og visjon! Institusjonens kvalitetssystem ble godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) sommeren 2009. Organisasjonskart, administrasjonsstruktur, instrukser, evalueringsrutiner og beslutningsprosesser osv. ble revidert. Et betydelig stykke arbeid! Studieplansutvikling: Gode og relevante studietilbud gir vanligvis flere studenter! Vi arbeider nå med å styrke og videreutvikle våre eksisterende studietilbud (d.v.s. bachelor- og mastergrader i teologi og misjon, samt årsstudier i musikk, KRL, bibel og misjon, og enkeltemner). Et betydelig revisjonsarbeid er påbegynt og vil fortsette i året som kommer. Vi har også planer om nye studier, først og fremst i form av «knoppskyting» i forhold til nåværende fagfelt. Vi vil også «innta» andre definerte fagområder som er naturlige i lys av vårt hovedoppdrag. Vår oppgave er fortsatt å utdanne mennesker til tjeneste for NLM – vår eier – nasjonalt og internasjonalt. FMH er av blitt tildelt en grunnregelfestet særstilling i NLM på dette området. Samtidig ønsker vi å være en åpen og aktuell institusjon for andre søkere som ser for seg andre tilknytninger i misjon, kirke, skole og samfunn. Som eksempel kan nevnes en nysignert samarbeidsavtale mellom FMH og Misjonshøgskolen i Stavanger (MHS). Denne muliggjør en smidig overgang fra masterstudiet på Fjellhaug til praktisk-teologisk utdanning ved MHS. Dette innebærer at masterstudenter på Fjellhaug, som ikke ser for seg en misjonærtjeneste eller oppgaver innenfor de frivillige lekmannsorganisasjonene, f.eks. kan bli prester i Den norske kirke eller i en frikirke. Studienes fleksibilitet og nedslagsfelt utvides på denne måten! «I løpet av 2010 har fem forskjellige FMH-ansatte oppgaver i henholdsvis Kenya, Japan, Etiopia og Peru.» FJELLHAUG 3/2010 bevegelse Langtidsstrategi: Kvalitetssystem: «Sverre Bøe har nå utgitt et spennende forskningsprosjekt om «Korsbæring i Lukas-evangeliet», publisert av et anerkjent tysk forlag.» Nyrekruttering av ansatte: FMH befinner seg i et generasjonsskifte. I løpet av kort tid går flere av våre ansatte av med pensjon og må erstattes. Derfor har vi nå fire unge og lovende stipendiater (deltid) i arbeid med spennende doktorgradsprosjekter. Et generasjonsskifte byr på utfordringer, men også på muligheter. Uten å øke bemanningen betydelig, kan vi «vri» bemanningen for å møte nye behov og endringer i institusjonens studietilbudsportefølje og administrative struktur. Styrking av studieadministrasjonen: Vi har hatt behov for å styrke og profesjonalisere studieadministrasjonen vår, både gjennom nyansettelser og konkrete tiltak. Dette skal bli synlig for studentene gjennom at vi tar i bruk nye og forbedrer bruken av eksisterende studieadministrative hjelpemidler. Infrastrukturen rundt IKT-siden av studieadministrasjonen er også betydelig styrket. Et viktig arbeid trenger gode administrative rammer og soliditet i alle ledd! Internasjonalt arbeid: FMH har lang internasjonal fartstid. I over hundre år har vi utdannet mennesker til internasjonal tjeneste. FMH har arbeidet med temaer som misjon, teologi, interkulturelle relasjoner, religionsstudier, bistand og lederopplæring i svært lang tid, ja lengre enn de fleste andre private skoler og høgskoler. FMHs utfordring er nå å utmynte og konkretisere dette i sin relativt nye rolle som høgskole. I 2009 inngikk FMH en samarbeidsavtale med NLM- Utland. NLM-Utland finansierer inntil to stillinger ved FMH som gjør at NLM kan gjøre kontinuerlig bruk av Fjellhaugkompetanse i korttidstjeneste (2-3 mnd.) på misjonsfeltene. I løpet av 2010 har fem forskjellige FMH-ansatte oppgaver i henholdsvis Kenya, Japan, Etiopia og Peru i tillegg til konsulentarbeid i forbindelse med oppstart av arbeid andre steder. FMH var også arrangør av en større internasjonal konferanse i april hvor forelesere fra inn og utland samt representanter fra NLMs internasjonale samarbeidspartnere deltok. I tillegg til en samarbeidsavtale med en kinesisk teologisk institusjon, har FMH nylig inngått avtaler med bl.a. SETELA i Peru og Dansk Bibelinstitut i København. Et tettere samarbeid med Dansk Bibelinstitut og dansk MF i Århus er også under utredning. Det samme er samarbeid med konkrete institusjoner i Øst-Afrika, Japan og USA. Et internasjonalt fokus er en del av vårt institusjonelle DNA! Forskning og utvikling: En høgskole må drive med forskning- og utviklingsarbeid. På denne fronten har FMH mye å gå på, men følgende gode glimt kan nevnes som eksempler på at vi er «i bevegelse» også her: Sverre Bøe har nå utgitt et spennende forskningsprosjekt om «Korsbæring i Lukas-evangeliet», publisert av et anerkjent tysk forlag. Egil Grandhagen er i ferd med å avslutte en spennende fagbok om Asias misjonshistorie, og Egil Sjaastad har publisert en artikkel i et fagtidsskrift om trosformidling relatert til barnelærdom. Spennende! «Vi har også planer om nye studier, først og fremst i form av «knoppskyting» i forhold til nåværende fagfelt.» FJELLHAUG 3/2010 I bevegelse I bevegelse Hun er blant dem som «skviser» majonestuba til siste dråpe. Målet for denne høsten er å «skvise» Fjellhaugtuba slik at elevene får enda flere spennende bibelskoletilbud. Vi har intervjuet s u h l ø j M e Jann «Målet og ønsket er at ingen skal forlate Fjellhaug uten å være berørt av Gud og hans ord.» Bibelskolen «Jeg ønsker at elevene skal få erfare Gud i hverdagen og hans nærvær i livet.» av Knut Kåre Kirkholm De siste årene har Bibelskolen vært i bevegelse på mange områder, selv om det viktigste står urokket. Nye nettsider med frisk layout har blitt utarbeidet og samtidig med dette ble det også laget en grafisk profil som går igjen både på nettsidene, i undervisningssammenheng og i brev og lignende som sendes fra Bibelskolen Fjellhaug. Med rektor Tor Erling Fagermoen i spissen, har Bibelskolen formulert en enkel, men utfordrende visjon. Elevene skal lese, lære og leve Guds ord. Målet og ønsket er at ingen skal forlate Fjellhaug uten å være berørt av Gud og hans ord. Kort sagt: levende kristne! Dette har også lagt en spennende utfordring på lærerne. For å kunne gi noe videre, må man selv lese, lære og leve Guds ord. Når det gjelder linjene, har ikke forandringene vært veldig store, men noe er likevel gjort. Særlig den tidligere samfunnslinja har endret karakter. Det nye navnet er Bibel, ungdom og samfunn (BUS). Det vi særlig legger vekt på her, er ungdomskultur og samfunnet vårt. På samme måte som misjonærer prøver å sette seg inn i kulturen i det landet de kommer, ønsker vi i BUS å hjelpe elevene til å FJELLHAUG 3/2010 sette seg inn i vår egen kultur, for ikke å snakke om vår tids kultur og den globale ungdomskulturen. På den administrative fronten har Bibelskolen ansatt Hans Anton Eklund som studieleder. Han skal ta seg av oppgaver knyttet til administrasjon, timeplan og lignende. På den måten får vi en god struktur i den biten av bibelskoledriften. Det har også skjedd et viktig vedtak på den politiske fronten. Siden sist har Bibelskolen Fjellhaug kommet inn under en annen lov, nemlig voksenopplæringsloven. Dette har vært en viktig prosess og de som har vært involvert smiler bredere om dagen. Slike lover revideres ikke akkurat hver dag, noe som bidrar til at statsstøtten er sikret for mange år framover. Og den slags midler er kjærkomne. Nå har akkurat et nytt studieår startet. En engasjert og interessert gjeng fyller auditoriet og klasserommene på Fjellhaug. Lærevilligheten er stor! Midt i denne hverdagen, som er det aller viktigste vi holder på med, blir det også et spennende år med rektorskifte og utarbeidelse av nye linjetilbud. Vi kommer til å trenge all forbønn og støtte også dette året. s ne Mjølhu Navn: Jan r å Alder: 36 old mter i Østf er… Bosted: To og 95-99 3 /9 g undervis 2 9 : haug mye når je n re e g Gikk Fjell n fi e ruker pek g Uvaner: B Emmas kri : å n t ra u k k a r se e L J av Knut Kåre Kirkholm anne er ei sprudlende dame fra Sandnes, med et stort smil og velbrukte lattermuskler. Sammen med mannen Rune og fire barn har hun vært mange år i Øst-Afrika. Der har de vært misjonærer. I sommer kom de til Norge etter tre år i Kenya. Nå er de inne i en spennende tid med oppstart i ny jobb for de voksne og ny skole for barna. En del av jobben til Janne da hun var i Kenya, var å være TEFT-koordinator. TEFT står for Tent For Å Tjene og er et tilbud om korttidstjeneste i et misjonsland. Det kan være som volontør eller i team. Det mest kjente er TEFT-skole, hvor man er fem måneder i praksis i Kenya og Tanzania. Til høsten skal hun begynne i en 50% prosjektstilling ved bibelskolen. Hovedoppgaven er å utvikle nye linjer. Jeg møtte henne for å finne ut litt mer om dette og hvorvidt det er en sammenheng mellom den gamle og den nye jobben... – Hva er din kristne bakgrunn, Janne? – Jeg har alltid vært kristen og kommer fra en kristen familie. Mesteparten av tiden har jeg vært i NLM, enten som elev på en skole eller ansatt. Jeg har faktisk vært knyttet til NLM som elev eller ansatt sammenhengende siden 1989, sier Janne og ler. Det er vel hva man kan kalle en typisk NLMbakgrunn. Når man har vært så lenge i NLM, er Fjellhaug fort en del av det. Derfor er spørsmålet om hva Fjellhaug er for henne på sin plass. – For meg var Fjellhaug en tid for å bli kjent med meg selv og bli kjent med Gud. Jeg har gått både bibelskole og 4-årig misjonsskole. Det var også på Fjellhaug jeg traff mannen min, Rune. Vi gikk i samme klasse. – Hva skal du gjøre dette året? – Jeg skal jobbe 50% i en prosjektstilling. Det betyr at jeg tilbringer to dager på Fjellhaug og en halv dag med kontor hjemme. Jobben er først og fremst å utvikle en eller flere nye linjer. Tanken er at det skal være et «TEFT-lignende opplegg». Det betyr ikke at det skal erstatte noe av TEFT, men heller at Fjellhaugs linje kan være en del av TEFT. Vi ønsker også å få til en linje med særlig fokus på dem som skal være ettåringer og miljøarbeidere. Om det blir én eller to linjer eller om det blir mulighet for toårig bibelskole, er spørsmål som jeg skal jobbe med. Poenget er at alt dette skal skje i samarbeid mellom Fjellhaug, misjonsfeltene, hovedkontoret og regionene. Målet er å få søknaden fort på plass, for slike søknadsprosesser tar lang tid. Jeg gleder meg til jobben og tror at Fjellhaug kommer til å bli enda bedre. Det kommer til å bli kjekt og spennende å ha Janne med oss på Fjellhaug dette året. Og vi håper at disse linjene hun skal utvikle kommer til å føre til at enda flere velger Fjellhaug. Janne skal også ha litt undervisning. Det har hun litt erfaring med fra tiden i Øst-Afrika. Det å undervise er noe hun gleder seg til. – Har du et motto eller ønske for din jobb her på Fjellhaug? – Jeg ønsker at elevene skal få erfare Gud i hverdagen og hans nærvær i livet. At han blir mer enn bare kunnskap. FJELLHAUG 3/2010 Nytt skoleår Nytt skoleår Oppstart for Studiestart på av Knut Kåre Kirkholm av Knut Kåre Kirkholm Bibelskolen Fredag 13. august begynte bilene så smått å strømme inn på parkeringsplassen på Fjellhaug. Strømmen økte ytterligere i løpet av lørdagen. Årets nye elever ankom og ble møtt av et sommerkledd Fjellhaug og flaggstenger prydet med flaggene til NLMs misjonsland. FJELLHAUG 3/2010 I matsalen ble de kommende Fjellhaug-elevene møtt med et bugnende koldtbord. Et langbord var fylt av alle slags lekre retter. Her var noe for enhver smak. Bordet stod dekket i noen timer, slik at man kunne komme når man kom. Klokka 17.00 ble auditoriet fylt og den offisielle semesteråpningen kunne begynne. Her var det sang, diverse presentasjoner og hilsen fra rektor med inkludert andakt. Elevene ble ønsket godt velkommen til Fjellhaug. Utover kvelden fikk man tid til å pakke ut, hilse på nye folk og bare fordøye de første inntrykkene. For noen var dette det første møtet med Fjellhaug, mens andre har vært innom noen ganger før. Etter hvert stilte kjøkkenet opp med pizza og den kunne inntas, akkompagnert med litt lek og moro. Også søndagen var det litt program. De som ville, gikk sammen med Egil Sjaastad til Misjonssalen for å delta på formiddagsmøte der. Etterpå var det opp til Fjellhaug for å få middag. Om kvelden ble klassene samlet og ytterligere bekjentskap kunne stiftes. Mandag morgen var alvoret i gang. 50 elever er registrert og linjefordelingen er 18 på musikk (BM), 15 på idrett og friluft (BIF), 10 på samfunn (BUS) og 7 på tjeneste (BTT). Nå går det for full maskin og vi har et spennende år i vente! FMH Mandag 16. august var auditoriet fylt med forventningsfulle studenter og spente ansatte. Vi har gjort det mange ganger før, men det er like spennende hver gang. Det er studiestart! Musikalsk velkomst Studieåret 2010/11 ble innledet som seg hør og bør, med et musikalsk innslag. Mens fingrene løp over gitarhalsene, satt forsamlingen trollbundet. Talentene er mange og varierte på skolen vår. Det musikalske fikk stå som en fin ramme rundt samlingen ved at Egil Sjaastad avsluttet med Ef 5,18-20 og en oppfordring om å synge og spille for Herren i våre hjerter. «Hverandre-perspektivet» Jesus i hverdagen Rektor ønsket velkommen med å ta oss med fra reklameplakater i Addis Abeba med påskriften «Yitchalal» («Det er mulig»), via Fjellhaugs historie og grunnleggende visjon, til å minne oss om hva vi ønsker å være. Fjellhaug ønsker å være lyttende, samtidig som vi vil være tydelige om hvor vi står og offensive i vår formidling om hva vi står for. Midt i alt dette, må vi alltid huske «hverandre-perspektivet». Poenget er ikke egen suksess og vinning, men hva man kan bety for andre og hverandre. Dagens hovedtaler var Egil Grandhagen. Han tok opp et tema som vi i FMH virkelig ønsker å sette på dagsorden, nettopp fordi vi tror det ikke er så selvsagt som vi ofte tenker. Hvordan kan vi ta vare på den personlige relasjonen til Gud i en travel studiehverdag? Hvordan kan vi forholde oss til at Bibelen både skal være livskilde og «studieobjekt»? Grandhagen var både personlig og praktisk. Særlig vektla han stillhet og disiplin. Ingen av delene er selvsagte og nettopp derfor er det noe man må jobbe med. Så er vi i gang! Da samlingen var over fikk alle nyte godt av bordets gleder, før klassene gikk til sitt. Det ligger mye foran og vi går en hektisk og spennende høst i møte. Studieåret 2010/11 er herved åpnet! FJELLHAUG 3/2010 Nytt skoleår Andakt Studenter vinteren 2010-2011 Bibelskolen Fjellhaug Fjellhaug misjonshøgskole Bibel og teamtjeneste (BTT) Marta Elisabet Ingolfsdotir Linn Therese Lande Ida Lende Silje Thi Lilleby Lucia Misa Andrianasolo Magnhild Olsen Solveig Tonstad Nedenfor listes kun heltidsstudenter. I tillegg har vi også en del studenter som tar enkeltemner eller studerer på deltid. Bibel og musikk (BM) Jon Arild Aanestad Ingvild Bergmann Hanna Eirin Bjornes Maria Bondhus Anette Bye Andrea Egeland Erlend Furnes Sarah Elise Guntveit Målfrid Synnøve Isene Bjarne Andreas Kallevåg Anne Marthe Langerud Ingebjørg Martinussen Anders Benno Petterson Camilla Slettvoll Iselin Toft Geir Olav Tungland Nanda Sabrina Vatnedalen Inna Verych Bibel, idrett og friluftsliv (BIF) Therese Dale Karl Erik Granberg Edith Grindland Knut Reisæter Hausken Stian Hoelgaard Even Hoås Eivind Knutsen Simon Thinggaard Larsen Karoline Lodden Emma Wilhelmina Nygård John Martin Næss Jarl Øystein Samseth Kristoffer Skuggedal Silje Strømstad Anne-Gunhild Utgård 10 FJELLHAUG 3/2010 M1 Oddbjørg Aarseth Semhar Asefaw Malene Holmaas Bjørgaas Sigmund Fjære Halvor Flottorp Øystein Fossli Svein-Erik Frøysa Hans Christian Gravaas Vidar Hannevik Solveig Harestad Ingebjørg Hauge Espen F Johannessen Sven Morten Kjølleberg Marie Antoinette Kristine Larsen Sven-Håkon Lindhjem Maarten Andreas Lindtjørn Louis Budude Mambo Hans Jakob Moldekleiv John Olav Selstø Kjetil Stenberg Øystein Tronstad Kai Morten Tønnessen Helge Magnus Vatnedalen Aslak Ånestad M2 Ole Andreas Birkedal Bård Kristian Bøe Tsega Gebretatiyos Silje Marie Glåmseter Tårn Helge Helgøy Jan Magnus Fauske Lillebø Thomas Lollike Christiane Marun Janet Diss Seierstad André Solberg Jenny Stige Ingeborg Tonstad Lars Petter Ødegård M4 Per Olav Grødem Ingar T. Hauge Sven Arne Lundeby Vidar Pettersen Sveinn Einar Zimsen M5 Fredrik Berge Jarle Bognøy Johan Leirvik Kristoffer Norbye M3 Svein Jarle Bamle Sonja Leirvik Maren Daae Eide Isak Gundersen Steffen Stensland Kjetil Tollheim Ola Aasland Vold Stud ent i Det edle og det uedle av Thomas Lollike J Tiger stade n. eg har ofte støtt på folk som ønsker å gjøre menighetslivet mer kommuniserbart med dagens ungdom. Det er ikke måte på hva man finner på for å få folk til å komme på møter. Ikke at jeg mener at man skal tilbake til billedforbud og hvite vegger på bedehuset. Men det er noe som har skjedd med fundamentet i kristne møter de siste årene. Man har begynt å legge opp sine møter slik at kirkefremmede skal føle seg velkomne. Den kristne forsamlingen er omgjort til en misjonsstasjon, noe den ikke er tenkt som i Bibelen. Den er tenkt som en matstasjon for kristne, et sted hvor de får det de trenger for å gå ut i verden og forkynne evangeliet. I 3 Mos 10 finner vi en underlig fortelling. Fra vers 1 leser vi at Arons sønner Nadab og Abihu bar ildkar med fremmed ild inn i det aller helligste. Da de gjorde det, gikk det ut ild fra Herrens åsyn og de falt døde om der inne. Etter dette sier Moses til Aron: Dette var det Herren talte om da han sa: På den som står meg nær, vil jeg hellige meg og for alt folks åsyn vil jeg herliggjøre meg. Nadab og Abihu hadde ikke noen planer om å tjene andre guder enn Herren. Og de hadde heller ikke planer om å tjene Ham på andre steder enn det stedet Han hadde befalt. Men det fatale var at de gjorde det på en måte som Han ikke hadde befalt. Man ønsker å tjene den ene Gud og man ønsker å bruke Hans ord. Det er jo der at Han først og fremst taler til oss. Men det virket så dødt, da må det vel være noe galt i det vi gjør? Foto: Bård Kristian Bøe Bibel, ungdom og samfunn (BUS) Henna Björkskog Helene Bråthen Daniel Craig Dunwell Bente Godtfredsen Olesya Kuzina Martha Ladines Judith Atieno Odhiambo Odege Cathrine Myklebust Olsen Mathias Lade Ulriksen Elna Øhlund MU Henrik Holten Silje Hæraas Johanne Kristine Ilje Ingerid Elise Kaarstad Erlend Markussen Kilane Torgeir Aase Løseth Lina Løvland Theodor Alfsen Peterson Kristoffer Rasmussen Tonje Øiestad Skeie Marte Stensheim Emma Wallin Derfor må vi vel finne på noe nytt. Saken blir å finne ut hvor problemet er, om det i det hele tatt er noe som er galt? Vi er ikke satt til å gi vekst. Vi er satt til å så Ordet. Og skal vi kunne klare det må vi få med oss den faste føden. Ellers kan det bli som en som sådde et tre i hagen og gikk ut og satte seg for å se på at det skulle vokse. Vanne? Nei, det fikk nå Herren fikse ved at det kom regn fra himmelen. Han syntes det var mye mer tilfredsstillende å sitte og se på det arbeidet han hadde gjort. Det gikk timer, dager, uker, måneder og det kom litt regn. Og der kom det opp en spire. Kanskje han skulle hjelpe spiren litt med og vokse, bare dra litt i den. Hadde han bare visst hvilken skade det gjorde å rive i spiren og forsømme det han også var satt til av sin Herre, nemlig å vanne. Vi kan tro vi har peiling på så mye, og vi minner kanskje alle om Peter som trodde han hadde peiling på fiske der han stod og nærmest latterliggjorde Jesus ved Genesaretsjøen da han sa: «på ditt ord Herre, skal jeg gjøre det». Han hadde nok ikke så mye tro på det selv, at han skulle få fisk. Aldri før hadde fangsten blitt så stor som nå. Peter måtte bøye seg for Herren og be ham vike fra seg, fordi «jeg er en syndig mann». Paradokset og «hallelujaet» i fortellingen er at da Peter hadde vist sin svakhet og bøyd seg for Herren, var han klar til å bli menneskefisker! FJELLHAUG 3/2010 11 Nytt skoleår Internasjonale besøk Fem i korridoren … Alle foto: Bård Kristian Bøe Ved starten av et nytt skoleår har vi oppsøkt fem utvalgte studenter/elever og stilt dem noen velvalgte spørsmål. a) Hvorfor valgte du Fjellhaug? b) Hvordan fikk du høre om Fjellhaug? c) Hvilke forventninger har du til skoleåret? Lucia Misa Andrianasolo 28 år, Madagaskar, BTT Solveig Tonstad 19 år, Tonstad, BTT Kjetil Stenberg 20 år, Moi, M1 Silje Marie Glåmseter 29 år, Bærum, M2 a) Hovedgrunnen er at jeg ønsker å lære mer om Bibelen. Jeg er ny som kristen og har et ønske om å lære mer. Jeg valgte BUS fordi jeg interesserer meg for film, foto og tekniske ting. Dette er noe vi lærer en del om i løpet av året. Det hjelper også på at jeg har to brødre som bor i Oslo. a) Jeg kommer fra en luthersk kristen familie på Madagaskar. Der har jeg med egne øyne sett hvor mye misjon har betydd for landet mitt. Madagaskar har mange kristne på grunn av norsk misjon. Det er mye av grunnen til at jeg hadde lyst til å gå på bibelskole i Norge. Her ønsker jeg å få dukke ned i troen og lære mer om Gud. Som kristen vil jeg alltid vite mer om Ham. a) Jeg har alltid hatt lyst til å gå på bibelskole og lyst til å lære mer om Bibelen og Gud. Fjellheim var for langt hjemmefra, Fjelltun var for nært og Fjellhaug lå egentlig ganske så passelig til. I tillegg har jeg foreldre og tre søstre som har gått her, så jeg følte det nesten som min plikt å fortsette tradisjonen! a) For meg var det et naturlig valg å gå på bibelskole på Fjellhaug. Begge foreldrene mine og broren min har gått på Fjellhaug. Dessuten ville jeg også gå bibelskole i stedet for en folkehøyskole. I løpet av året på bibelskolen lurte jeg mye på veien videre og fant ut at det ikke var noe jeg hadde lyst til. Men jeg fant også ut at Gud ville at jeg skulle gå på M1. Så det blir spennende å se om dette er noe for meg. a) Jeg ønsket å gå på Fjellhaug fordi jeg fikk en «akutt» lidenskap for misjon. Det blir nok ikke misjon på meg, men jeg håper å kunne jobbe med noe innenfor kristne institusjoner/samfunn. Det blir spennende å se hva det blir. Jeg tenkte at det var en veldig bra høyskole, noe jeg også nå opplever at det er. Jeg så på studieplanene og tenkte at en får med seg mye bra kunnskap som er viktig å ha med seg videre i livet, og at man får et godt grunnlag å stå på som menneske og som kristen. c) Jeg har store forventninger. Jeg må passe meg så jeg ikke blir skuffet… Men jeg tror ikke jeg blir skuffet. Jeg har gått her i to uker nå, og føler at jeg lærer noe nytt hver eneste dag. Vanligvis har ikke lesing vært det helt store for meg, men nå merker jeg en ekte interesse for å lære mer. 12 FJELLHAUG 3/2010 b) Jeg ville gå på bibelskole i Norge og brukte internett for å finne ut hvilke skoler jeg kunne gå på. Fjellhaug var en interessant skole og særlig likte jeg at skolen har en tydelig profil på at de ønsker å forme elevene. I tillegg har jeg en kristen, kinesisk venninne som også anbefalte skolen. c) Mine forventninger for året er at jeg skal få vokse i troen slik at jeg kan gi den videre. Vokse for å fortelle! b) Min eldste søster begynte her da jeg var 11 år, så helt siden da har jeg fått hørt masse om hvor bra Fjellhaug er. c) Forventningene mine til dette året må nok være å få lære mer om Bibelen og bli bedre kjent med Gud. Jeg håper også å lære meg å sette av tid til å lese i Bibelen. Og selvfølgelig gleder jeg meg til det sosiale, bli kjent med nye folk og finne på mye gøy! på Fjellhaug av Knut Kåre Kirkholm Mathias Lade Ulriksen 19 år, Sykkulven, BUS b) Jeg har gått på Vestborg og der fikk vi besøk fra Fjellhaug og det ble drevet litt «reklame». Men viktigst for meg var venner som anbefalte Fjellhaug. Det var særlig én kamerat som sterkt anbefalte Fjellhaug for meg. Paul House b) Som sagt har jeg hørt om Fjellhaug hjemmefra. Så valget ble naturlig. c) På bibelskolen lærte jeg å kjenne Bibelen som en lærebok. Jeg fikk se i fortellinger i Bibelen hvordan Gud møtte og forandret mennesker. Mitt ønske er å se og oppleve at Jesus forandrer mennesker og det vil jeg også være en del av selv. b) Jeg ringte en annen skole og hørte om det fantes en misjonærutdanning. Da nevnte de Fjellhaug. Så sånn fikk jeg navnet og fant den på nettet. Jeg fikk et veldig godt inntrykk av skolen etter å ha lest om den. c) Jeg forventer at det skal gi meg mye kunnskap sånn at jeg kan utvikle meg intellektuelt, men jeg forventer også at det kanskje skal utruste meg mer på det «åndelige» planet. Jeg håper at året kan gi meg nye opplevelser og utfordringer, i tillegg til å bli kjent med nye mennesker, få høre andres livshistorier og tanker rundt det å være kristen. Ikke bare som student, men også som menneske. Jeg tenker at dette året blir interessant og spennende. Jeg har heller aldri opplevd å bli så ivaretatt som student, på noen annen skole jeg har gått på. I vår skjedde det mye spennende på den faglige fronten. I tillegg til symposiet hadde vi også besøk av den amerikanske GT-teologen Paul R. House. Det er ingen hemmelighet at GT er et ganske forsømt kapittel blant mange kristne. Derfor var det en stor glede å ha besøk av Paul House på Fjellhaug. Han jobber til vanlig ved Beeson Divinity School of Samford University i Birmingham, Alabama. Det som kjennetegner House sin tenkning er at han holder fram Bibelen som Guds ord og som en autoritet for oss. I forlengelsen av dette understreker han nødvendigheten av at vi jobber helbibelsk. Den første dagen (mandag 10. mai) viet han til metode og presentasjon av andre, viktige GT-teologer. Dette var den faglig mest krevende dagen. Samtidig evnet House å legge fram vanskelig stoff på en lettfattelig måte, slik at alle fikk utbytte av det han underviste. Det å være i stand til å forstå, framstille og vurdere andres tenkning er viktig for å kunne navigere i det teologiske landskapet. Tirsdagen ble viet til å presentere ulike måter å jobbe teologisk på. House presenterte fire enkle, men svært fruktbare arbeidsmåter. Fokus lå hele tiden på at vi som bibellesere og teologer må være bevisste på Bibelens lange linjer. Det kan være tekster som siteres flere ganger, tema som går igjen i flere bøker, hendelser som «gjentar seg» og konsepter som er felles. Disse arbeidsmåtene ble presentert med eksempler. Forelesningene ved Paul House ble til inspirasjon for både lærere og studenter. Det var også godt å få kontakt utover landegrensene, med et teologisk miljø som står Fjellhaug mye nærmere enn mange norske gjør. FJELLHAUG 3/2010 13 Internasjonale besøk –Den som tar bort loven, tar også bort Fjellhaug Symposium 2010 «Mission and Globalization» av Erling Lundeby av Egil Sjaastad 14. og 15. april i år inviterte Fjellhaug og Egede Instituttet til et internasjonalt symposium om «Mission and Globalization». Vårt symposium inngikk i en rekke arrangement i år til minne om det store misjonsmøtet i 1910 (der blant annet Johs. Brandtzæg deltok). «Vi er fri fra loven. Lovforkynnelse fører bare til lovisk selvtilfredshet eller frykt og trelldom.» Denne holdningen er ikke fremmed i norsk kirkeliv. I sin avskjedsforelesning tok førsteamanuensis Brynjulf Hoaas for seg dette tema. 14 FJELLHAUG 3/2010 Kristus alene står i kontrast til frelse ved gjerninger. Men ved loven handler Gud med oss og driver oss til Kristus. I ham har vi full tilgivelse og et fast håp. Hoaas ga så, på sin velkjente, grundige måte, en innføring i forskjellen mellom Luther og Melanchthon når det gjelder å tilrettelegge dette. Agricolas antinomisme En teolog ved navn Agricola (1494-1566) hadde fått hjelp av Luthers forkynnelse. Men han tilegnet seg denne Hoaas er teologihistoriker og ga oss et glimt inn i det som er blitt kalt «den antinomistiske strid» på 1530-tallet (anti – imot, nomos – lov). Evangeliet forutsetter loven Først gikk han inn på hvordan Luther kom til klarhet når det gjelder forholdet lov og evangelium. I sin sjelestrid oppdaget han at Gud selv, som avslører oss ved loven, i Kristus gir oss en fullkommen rettferdighet. Den holder mål i Guds dom. Min iboende syndighet er ved troen fraregnet meg. Men dette grunnsyn forutsetter at loven fortsatt har gyldighet. Hvordan skal vi ellers merke behovet for frelse? Frelsen ved troen alene på på en meget ensidig måte. Agricola kom til å opponere kraftig imot Melanchthon. Melanchthon la vekt på lovens evne til å skape anger og til å vise oss hva Guds vilje er. Nei, sa Agricola: Loven hører rådhuset til, kirken skal forkynne evangeliet! Luthers oppgjør Luther måtte etter hvert ta kraftig til motmæle mot sin gode venn Agricola og presisere sitt syn på Guds ord. Alt som dømmer synden, er lovens preken. Selv lidelseshistorien kan virke som lov i hjertene. Jesus måtte jo lide på grunn av oss! Gjennom evangeliet gir Gud det han krever ved å gi oss del i Kristus. Evangeliet blir meningsløst om ikke loven forkynnes. Syndenes forlatelse forutsetter at det finnes synd, og at Guds lov dermed gjelder. Loven er ingen «virkende årsak» i rettferdiggjørelsen, men gjør en nødvendig, «sanerende» gjerning. Det må den få gjøre gjennom hele kristenlivet. Lovens tredje bruk Til slutt gikk Hoaas inn på hvordan Luther tenkte om loven som veiledning for kristenlivet (senere kalt «lovens tredje bruk»). Katekismene viser hvordan han fastholder denne bruk av loven, selv om han ikke bruker uttrykket «lovens tredje bruk». «Fakta» om Brynjulf Hoaas Foto: Knut Kåre Kirkholm Globalisering er et nøkkelord i vår tid. Vi innser at vi lever i en global landsby, men hva innebærer det for en misjonsbevegelse? Hva vil det si å være global samtidig som en er lokalt forankret? Temaet ble på onsdagen belyst fra ulike vinkler, det vil si antropologisk, historisk og bibelteologisk. Torsdagen gikk med til å analysere Edinburgh 1910s historiske betydning, før vi drøftet forholdet til islam, global migrasjon, flyktninger, ungdomskultur og sannhetsspørsmålet i en pluralistisk verden. Symposiet ble avsluttet ved at generalsekretærene i NMS, Normisjon og NLM ble invitert til å reflektere over prioriteringer i misjonen i årene framover. De som deltok med forberedte innlegg var anerkjente forskere og fagfolk fra Norge, Sverige, England og USA. Hovedgjestene var prof. Eckhard Schnabel og dr. Chawkat Moucarry. Schnabel, tidligere misjonær, nå bibelforsker ved Trinity International University i USA, har skrevet flere utmerkede bøker om misjon og Bibelen. Moucarry er syrer og en fremragende Islam-kjenner knyttet til World Vision. I tillegg deltok et par av lærerne fra Fjellhaug, og flere fra Menighetsfakultetet, Ansgar, Mediehøgskolen Gimlekollen, Misjonshøgskolen i Stavanger, NLA og Credo-akademin i Sverige. Onsdag kveld hadde vi den årlige Brandtzæg-forelesningen der prof. Schnabel hadde sitt hovedbidrag: «Global strategies and local methods of missionary work in the early church – Jesus, Peter and Paul». Ekstra gjevt var det at, i tillegg til interesserte tilhørere generelt, ledere og tillitsvalgte fra flere av NLMs samarbeidskirker la symposiet inn i sitt program da de var samlet i Oslo samtidig. Dermed bar forsamlingen og noe av samtalen preg av nettopp den globalisering som var møtets tema. Foredragene fra symposiet vil bli utgitt i løpet av høsten på Regnum forlag i England som del av en større serie om Edinburgh 2010. evangeliet Brynjulf ble født i Kina i 1943. Han er gift med Aud og de har fire barn. Brynjulf har jobbet mange år i NLM. Fra 1972-1980 jobbet han i Biblia. Etter dette reiste han til Tromsø og Fjellheim, hvor han var fra 1981-88. I 1988 reiste han og familien til USA, hvor han fullførte doktorgradsstudier. I 1990 var familien tilbake i Norge og inntok det gule huset på Fjellhaug, hvor de har bodd helt fram til nå. Selv om Brynjulf nå går over i pensjonistenes rekker og ikke lenger jobber fast, vil han fortsatt være engasjert på Fjellhaug som timelærer. FJELLHAUG 3/2010 15 Bibelstudium Med Fjellhaug gjennom Habakkuk I det siste nummeret før ferien avsluttet vi en gjennomgang av Galaterbrevet. Denne gangen og framover skal vi vende blikket mot Det gamle testamentet og noen av Bibelens kortere bøker, nemlig småprofetene. Foto: Christoffer Engström Innledning Leksjon 1 Om Habakkuk vet vi nesten ingenting. Boka gir oss verken personlige eller historiske opplysninger. Det finnes likevel ord og uttrykk som kan hjelpe oss til å foreta en kvalifisert gjetning. Det er nokså vanlig å regne med at Habakkuk virket som profet omkring 600 f.Kr. Det vil i så fall si at han virket kort tid før Judariket gikk under og folket ble ført i fangenskap i Babel. Habakkuk sitt navn er avledet av et ord som betyr omfavnelse. Som et pedagogisk grep, for å huske innholdet i boka, kan vi se på denne omfavnelsen fra to vinkler. Den første er en omfavnelse av den typen man gjerne ser i brytekamper. De to bryterne står og «klenger» på hverandre. Slik er det med Habakkuk. I kap 1-2 opplever vi ham i «brytekamp» mot Gud. Han klager sin nød og krever svar. Den andre måten å se omfavnelse på, er som en kjærlig omfavnelse. I Hab 3 finner vi en salme hvor profeten ber til og lovpriser Gud. Han har vært gjennom en krise, sammen med Gud, og ender opp med å omfavne Herren. «Gud, du bryr deg ikke!» Habakkuk ser elendighet og urettferdighet hvor han enn snur seg. Dette får ham til å rope til Gud. Spørsmålene «hvor lenge?», «hvorfor?» og «hvordan» maler ut Habakkuks fortvilelse. Habakkuk griper fatt sider ved Gud. I 2 Mos 2,24-25 leser vi at Gud så og hørte Israels barn. Deretter grep han inn på underfullt vis. Nå står Habakkuk overfor samme Gud. Det Habakkuk ser blant sitt folk opprører ham og han forstår ikke hvordan Gud kan tåle å se det (vers 3). Han roper, men Gud hører ikke, og, verst av alt, han frelser ikke (vers 2). Habakkuks konklusjon er at loven er maktesløs (vers 4). Herren har gitt sin lov, men den er ikke i stand til å gjøre noe med folket. 16 FJELLHAUG 3/2010 Hab 1,1-4 Tenk over dette Legg merke til Habakkuks voldsomme nød for sitt folk og hvordan han fortviler over synden i samfunnet. Og i denne sammenhengen, legg merke til hvem han går til med denne fortvilelsen. Gjør vi det samme? Leksjon 2 Hab 1,5-11 «Jo, jeg bryr meg! Her er planen min!» Herren svarer Habakkuk, men ikke helt som profeten hadde tenkt og håpet. Herren skal gripe inn og stanse urettferdigheten og synden som råder i landet. Og måten han gjør det på? Jo, han lover å sende et fremmed folk. Deres kraft og styrke beskrives med sterke bilder i vers 8-10. Dette er et fryktløst folk som vinner seier overalt hvor de turer fram. Vers 7 og 11 lærer oss også noe annet viktig om dette folket. Deres Gud og deres rett henter de hos seg selv og i egen kraft. Dette minner sterkt om beskrivelsen av assyrerne i Jes 10. Tenk over dette Guds svar er temmelig fjernt fra hva vi ser på som et godt svar. Hvordan forholder vi oss til at Gud kan være så totalt annerledes? Tenk også over beskrivelsen av kaldeerne i vers 7 og 11 og se den sammen med Åp 3,14-22. Forskjellen er kanskje ikke så stor. Leksjon 3 Hab 1,12-2,1 Leksjon 4 Hab 2,2-20 Leksjon 5 «Gud, jeg liker ikke planen din!» Habakkuk reagerer som vi alle ville reagert. Han forstår ikke Guds framgangsmåte. Hva er logisk med å straffe urett med større urett? Samtidig skal vi merke oss at Habakkuk innser at Gud sikkert har en plan med dette (vers 12). Likevel må han protestere. I vers 13 tar han tak i viktige egenskaper med Gud og bruker det til å spørre ham om hvorfor. Hvordan kan han la dette skje? Hvordan kan han slippe løs dette folket som er så brutalt (jf. vers 15-17). Når han er ferdig med å rope ut sin protest, gjør Habakkuk noe vi kan og bør lære av til alle tider. Han stiller seg på sin vaktpost og venter (2,1). Han har en urokkelig tillit til at Herren faktisk har kontroll! Tenk over dette Samtalen mellom Habakkuk og Gud lærer oss noe viktig. Habakkuk spiller med åpne kort. Han er fortvilet, sint og forstår ikke. Men i stedet for å vende seg innover, som Kain gjorde i 1 Mos 4,4-7, går Habakkuk til Gud med alt sammen. Og Gud lar ham komme! Hva kan det lære oss om vårt forhold til Gud og hvordan vi forholder oss til ham? «Ikke vær redd, Habakkuk! Jeg har faktisk kontroll!» Gud er mer enn villig til å gå noen ekstra runder med sin fortvilte tjener. Gud viser at han har oversikten. Han begynner med å gi beskjed om at svaret må skrives opp, så viktig er det. I de neste versene roper Gud ut seks ve over kaldeerne. I hvert ve-rop beskrives synder som dette folket faktisk var kjent for. Ve den som dynker opp ting som ikke hører ham til (2,6). Ve den som jager etter skammelig vinning for sitt hus (2,9). Ve den som bygger en by med blod og grunnlegger en stad med urett (2,12). Ve den som gir sin neste å drikke av sin vredes skål (…) for å se på deres nakenhet (2,15). Ve den som sier til en stokk: Våkn opp! – til en målløs stein: Stå opp! (2,19). Gud lar ikke dette folket gå ustraffet. Han er i sitt tempel og han har kontroll (2,20). Derfor finnes det også håp, håp en framtid der alt skal bli annerledes (2,14). Tenk over dette Hab 2,4b er et nøkkelvers i dette avsnittet og det siteres flere ganger i NT. Det store problemet for Habakkuk er Guds rettferdighet. Hvordan kan Gud være rettferdig når han sender et mer urettferdig folk for å straffe det urettferdige Israel? Guds svar er annerledes. Hab 2,4 løsriver rettferdigheten fra kvaliteter ved folket. Spørsmålet om hvem som er rettferdig og hvordan denne får sitt liv får et svar. Det er den som tror. Hvordan forholder du deg til at Gud regner på den måten? Hab 3,1-19 I Hab 3 går brytekampen over i en omfavnelse. Gjennom en vakker salme priser Habakkuk den Gud han i kap 1-2 har opplevd så vanskelig å forstå seg på. I mesteparten av salmen prises Herren for hans mange storverk (vers 3-15). Hvis man leser litt nøye, vil man raskt oppdage at det særlig er utvandringen av Egypt og inntoget i Kana’an som dominerer lovprisningen. Ord og uttrykk spiller helt klart på hendelser som fortelles i 2 Mos til Josva. Det kan være svært berikende for bibelstudiet å prøve å komme på hvilke hendelser ordbruken i Hab 3 refererer til. Til slutt munner salmen ut i en mektig tillitserklæring til Herren. Om så alt slår feil, om hele verden forgår vil profeten likevel fryde seg i Herren. Tenk over dette Bønnen i 3,2 er til å lære av. «Herre, din gjerning – kall den til live i vår egen tid». Ofte stopper vi med mimringen. Vi fokuserer på alt Herren gjorde før. Det gjør Habakkuk også, men han har samtidig en sterk bønn: «Kall din gjerning til live i vår egen tid!» FJELLHAUG 3/2010 17 Rektors hjørne «Jesus stiger på en forunderlig måte ut av bibelteksten til forvandling. Til Liv!» Troslære – mer enn ord Av Tor Erling Fagermoen Foto: Sakarias Ingolfsson Troslære, hva skal vi egentlig med det? Denne høsten har jeg tatt på meg det ansvarsfulle oppdraget å undervise årets bibelskolekull i troslære. Det gir meg en grunn til å reflektere over dette faget: Hva er det nyttig for? Troslærefaget er på mange måter selve sentralnervesystemet i bibelskoleåret, hovedelva som renner gjennom hele året, og alle andre fag blir sideelver som må forholde seg til troslærefaget, enten vi snakker om bibelfag eller linjefag. Her utmyntes læren. Med Bibelen som utgangspunkt finner vi fram til svaret på de aller mest grunnleggende spørsmålene i tilværelsen: Hvem Gud er, hvem mennesket er og hvordan vi etter syndefallet kan komme i kontakt med Gud og oppnå frelse – og hva frelsen har for konsekvenser. Det er et mål for meg at et så teoritungt fag ikke opp- Fjellhaug organ for fjellhaug skoler og fjellhaug elevlag #3/2010 • 81. årgang Utgis av: Fjellhaug Skoler og Fjellhaug Elevlag Redaktør: Knut Kåre Kirkholm I redaksjonen: Kay Granli Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte. Neste nummer kommer i midten av november. Opplag: 12000 Grafisk utforming: Helga Ligaard, z-up@ligaard.no Trykk: Allservice AS 18 FJELLHAUG 3/2010 leves teoretisk. Jeg ønsker å undervise livnært, praktisk og relevant rett inn i bibelskoleelevenes hverdag, og opplever at akkurat dette faget gir rikelig anledning til akkurat det, gjennom samtale, spørsmål og svar. Teoretisk kunnskap er viktig. Bibelskoleelevene har glede og nytte av å finne ut mer om det de tror på både for sin egen del og med tanke på andre. Det er flott å kunne formulere trossannheter med egne ord. Det er nyttig å kunne skjelne mellom viktig og uviktig, mellom sentrum og periferi. Og med ett oppdager vi at den teorien vi skal berøre i troslærefaget er spesiell: Kunnskapen gir en mulighet for kjennskap. Den Gud som omtales i Bibelen er en levende Gud som ønsker fellesskap med sine barn, og som ønsker å elske oss, utruste oss og forme oss. Jesus stiger på en forunderlig måte ut av bibelteksten til forvandling. Til Liv! Derfor blir troslærefaget – og alle andre fag på Bibelskolen – mer enn ord. Det blir Den Store Fortellingen – som umerkelig griper inn i De Mange Små Fortellingene som er den enkeltes livs- og troshistorie. Fjellhaug Skoler Bibelskolen Fjellhaug (BSK) Fjellhaug Misjonshøgskole (FMH) Studentheim Rektor FMH: Hans Aage Gravaas Rektor BSK: Tor Erling Fagermoen Adresse: Sinsenveien 15, N-0572 Oslo Telefon: 23 23 24 00 Faks: 23 23 24 10 Epost Bibelskolen: bibelskolen@fjellhaug.no Epost Misjonsskolen: post@fjellhaug.no Epost Elevlaget: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no Internett: www.fjellhaug.no Giro: 8220 02 91987 Adresseforandringer Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss på tlf. 23 23 24 00 eller epost fjellhaugelevlag@nlm.no FJELLHAUG 3/2010 19 Vil du støtte oss? Vi ønsker å utvikle Fjellhaug Misjonshøgskole for å møte utfordringene i framtidens misjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vi finansiering fra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for å drive skolen og utvikle oss. AvtaleG ir gir deg g o o oversikt d e Fast givertjenest d å opprette Du kan støtte oss ve ertjeneste til en avtale om fast giv prette en avtale Fjellhaug. Ved å op ste overføringer (fa med AvtaleGiro lger du den fra kontoen din), ve te løsningen enkleste og rimeligs Fjellhaug. både for deg selv og • Du blir varsle 7 dager fø t minst r forfall. • Din ko nto blir a utomatisk be lastet ved forfall så du slippe r å betale giroen i banken. • Du får kvitte med fork ring larende tekst på kontoutskriften. rag Skattefrad m stitusjoner so l forskningsin ti r eve or /f ga r er fo ift radrag og bedr Det gis skattef de personer r Bå . pe le 0, ko 50 gs kr hø jons eløpet er sb um im Fjellhaug Mis in M nti g for in l efrie gaver. gis det fradra er on tak kan gi skatt kr 00 .0 kan du altså n over 10 0.000 kroner 25 år. Utgjør gave du ntil er en Tj inntekt. rie gaver på in ti prosent av oner. Skattef kr i til00 er .0 m m 25 l ko oppti nisasjoner ga or e få fradrag for ig mill iv til Misjonssa til ideelle fr l gi fast både pe 12.000 kroner m se . ek ag r efradr Du kan fo kole med skatt legg til dette. Misjonshøgs g au lh el Fj bandet og Har du spørsmål om AvtaleGiro og skattefrie gaver ta kontakt med markedssjef Torleif Belck-Olsen, tlf 23 23 24 00 eller e-post: tbelckolsen@nlm.no  Fyll ut skjemaet under, underskriv, klipp ut og send det inn i lukket konvolutt til Fjellhaug Misjonshøgskole, Sinsenveien 15, 0572 OSLO.  JA TAKK! Jeg ønsker å betale gaven til Fjellhaug Misjonshøgskole med AvtaleGiro Mottaker Mottakers konto Beløpsgrense per trekkmåned * Fjellhaug Skoler 8220 02 91987 ...................................... kr Jeg ønsker å støtte Fjellhaug Misjonshøgskole med kr ...............................  Jeg ønsker å betale den 20. i hver måned * Hvis maks. beløpsgrense ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 2000,- per trekkmåned  per måned  per kvartal  årlig  Eventuell annen dato: .......... (1.-25.)   Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen KID-nr. (fylles ut av Fjellhaug)  Personnr. (11 siffer)/Org.nr. for firma (9 siffer)  Belast mitt kontonr. (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) Navn: ................................................................................................................................................................................................... Adresse: ............................................................................................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................................................................................................................................... Sted/dato: ............................................................. 20 FJELLHAUG 3/2010 Underskrift: ............................................................................................