Klar for - Fjellhaug Internasjonale Høgskole
organ for fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlag #3/2011 Fjellhaug Hagepa rty Klar for nytt studieår gekasa på Fan «Fanga» «Åndsk ampen» Leder Smånytt Ikke helt som før Personalendringer Denne lederen sitter jeg og skriver på kontoret mitt på Fjellhaug. Inn gjennom vinduet strømmer varme og gode solstråler. Ute er temperaturen godt over 20 grader og stemmer lyder fra samtaler i hagen utenfor. August er en fantastisk måned her på Fjellhaug. Et nytt studieår er i gang og nye studenter/elever inntar bygningene. De nye studentene møter Oslo fra sin beste side. Men det Oslo de møter dette året er ikke helt som før. Sommerens begivenheter har satt sine spor. I skrivende stund kan vi fremdeles se store mengder blomster utenfor Domkirken og i Regjeringskvartalet. Ferske blomsterkranser ligger på mange ungdomsgraver rundt om i byen, og fremdeles ringer byens kirkeklokker inn til begravelse. Det er vanskelig ikke å bli berørt av det som har skjedd. Gjennom sommerens begivenheter la vi også merke til at folk søkte til landets mange kirker. Det ble til ettertanke. I stedet for å spørre «Hvor var Gud?» søkte folk til Gud i sorgens time. Det viser oss at en skole som ønsker å utruste mennesker til tjeneste for Gud, fortsatt har en viktig rolle å spille. Det finnes tusenvis av mennesker der ute som på ett eller annet tidspunkt møter livet i all sin tyngde. Som kristne og som kristen skole har vi et oppdrag i møte med slike. Vi skal trøste og lindre, men, enda viktigere, vi skal også forkynne at det finnes håp. Det finnes en vi kan håpe på og komme til. Nye studenter har inntatt Fjellhaug. Bibler skal åpnes og bøker skal leses. Vi trenger å minne hverandre om at vi ønsker å utruste mennesker til tjeneste, og vi trenger å minne våre venner om at våre studenter og ansatte trenger all mulig støtte og forbønn. Godt studieår! Etter sommeren er det noen personalendringer på Fjellhaug. Mens noen personer har sluttet, er nye kommet til. I tillegg er det foretatt noen interne omrokeringer. Knut Kåre Kirkholm Nye ansatte Petter Mjølhus Stilling: Markedssjef Alder: 28 år Hjemsted: Karmøy Arbeidsoppgaver: Skal jobbe med rekruttering, innsamling og informasjon. Stillingen som markedssjef innebærer også fast sete i høgskolens ledergruppe. Så det er en viktig stilling. Husmor Solveig Berge og førstelektor Dagfinn Solheim er gått av for aldersgrensen. Eiendomssjef og tidligere administrasjonssjef Kay Granli har sluttet og arbeider nå som kirkeverge i Aurskog. Markedssjef Torleif Belck-Olsen er innvilget to års permisjon for å gå inn i stillingen som rektor på SETELA i Arequipa, Peru. Irene Aarseth er ny administrasjonssjef mens eiendomssjefsstillingen holdes vakant. Petter Mjølhus vikarierer for Torleif Belck-Olsen. Han skal arbeide som markedssjef med ansvar for områder som rekruttering, innsamling og informasjon. Beate Langtind begynte som husøkonom i vår. Hennes arbeidsoppgaver er fortsatt i støpeskjeen. Hun overtar noen av Solveig Berges oppgaver, i tillegg til overordnet ansvar for Studentheim og kjøkken. På kjøkkenet er Anne Dahle ansatt i en kokkestilling som har vært vakant en tid. Nokså nylig har Henrik Bekkevold overtatt som driftsleder etter Einar Bondevik som nå går inn i en endret stilling. Frode Steen, som er ansatt i en delt stilling mellom Chinainstituttet og Bibelskolen, er innvilget permisjon fram til jul. Han arbeider nå som kirkeverge på Finnøy. Som vikar for ham i bibelskolen er Knut Kåre Kirkholm engasjert i en 30 % stilling. Videre er bibelskolelærer Per Ove Malmin tilbake fra permisjon. Han har de siste årene vært misjonær for NLM i Tanzania. Anne Dahle Stilling: Kokk Alder: 21 år Hjemsted: Isfjorden Arbeidsoppgaver: Hun skal jobbe sammen med resten av gjengen på kjøkkenet, for å betjene oss andre med god mat. Foto: Espen F. Johannesen FiH-turné Tradisjonen tro skal FiH legge ut reiser vi til Region på turné. Tidligere Sørvest. Basen år har turnéen blir på Tonstadli og gjerne vært arrange derfra reiser vi rt i forbindelse rundt i området og med pinsehelga. Gr deltar på møter. unnet travel Slik er programme mai med mange ek t: samener, har vi Torsdag 29 sept: To i år valgt å legge tu nstadli rnéen til høsten, Fredag 30 sept: Bje nærmere bestemt rkreim månedsskiftet Lørdag 1.okt: Gilja september/oktobe r. Dette året Søndag 2. okt. Ålgård Åpen dag 25.9 klokka 19.30-21.00 blir det åpen dag på Fjellhaug. Arrangementet skjer i forbindelse med oppstarten av høstens møteuke på Fjellhaug. Ketil Jensen som skal være taler under møteuka, deltar også på arrangementet. Han er nå rektor ved Drottningborg Videregående Skole, men blir ny rektor ved Bibelskolen Fjellhaug fra august 2012. Det er lagt opp følgende program: Kl. 16.30: Dørene åpnes. Kl. 17.00: Foredrag i auditoriet. Salg av baguetter etter foredraget. Mulighet for omvisning. Kl. 19.30: Høstens møteuke starter, og vi inviterer til åpningsmøtet. Tale v/ Ketil Jensen. Vi gleder oss over å kunne ha et treffpunkt hvor venner av skolen kan komme og få et innblikk i alt foregår på skolen. Vi er takknemlige for alle som støtter oss med både forbønn, gode ord og gaver, og derfor ønsker vi å invitere til åpen dag. Hjertelig velkommen til Fjellhaug! Foto: Sakarias Ingolfsson FJELLHAUG 3/2011 Foto: Bogi Benediktsson FJELLHAUG 3/2011 Skoleåret 2011-12 Klasselister BSK Studenter ved FiH Bibel og teamtjeneste (BTT) Bogi Benediktsson Olav Brennsæter Rune Espevik Hanne Nordpoll Elisabeth Næsgård Nutcharat Phosri Anne Lene Reilstad Rebecca Stenberg Saxe (H2011) Preben Solvang Årsstudium i Musikk Johanne Asp Rune Seip Bjørnflaten Erlend Furnes Kristian Breivik Jacobsen Thomas Kjær Olsen Heidi Synnøve Lien Marit Silkebækken Nygaard Anders Benno Petterson Jonas Robsahm Kjørven Helene Gylthe Skjereng Daniel Alexander Smestad Camilla Vik Ragnhild Watne Bibel, ungdom og samfunn (BUS) Jørgen Baksaas Monica Farstad Helena Hoelgaard Merethe Håvarstein Stine Kolnes Christoffer Lehre Oksana Maletska Bibel, musikk og tilbedelse (BMT) Elise Bekkelund (H2011) Bård Andreas Gulbrandsen Sven Morten Hinderaker Johanne Håland Even Kleppa Sara Myksvoll Kaja Albrigtsen Olsen Soheila Sara Rezaizadeh (H2011) Ingvild Solsvik Camilla Madelen Sørli Anne-Line Turøy Johan Øen Bibel, idrett og friluftsliv (BIF) Lars Rugland Aarseth Jon Olav Aase Sigrid Karine Belt Daniel Rydland Bjåen Ane Eggebø Ester Eppeland Jan Thore Guren (H2011) Simon Hammer Olve Gilde Hoås Regine Høie Ingvild Meling Kandal Georg Kolnes Hege Lea Morten Løland Kine Marie Myhre Anders Primstad Johannes Salthaug Angelica Sandström Bjørnar Stenberg Jakob Stige Sigurdur Jón Sveinsson Eli Vatland Reidun Marie Vegge Benjamin Vittersø Martin Vrålstad FJELLHAUG 3/2011 Årsstudium i KRL Kristin Aasen Inger Elisabeth Alnæs Ragnhild Helen Austad Henna Fredrika Björkskog Gunnar Gervin Knut Meling Kandal Maria Elisabeth Lilleaasen Ole Petter Stenberg Bjørnar Stensvold Mathias Lade Ulriksen Brian Jason van Haselen Linn Orlaug Øygard Bachelor i teologi og misjon 1. året Kjetil Berdal Marius Bergersen Heming Rustad Hansen Semret Josef Christoffer Nævdal Johannes Solberg Eivind Svenningsen Marianne Thormodsæter Ole Christian Vedvik Martin Vespestad Elna Øhlund Sondre B. Ribe Øverby 2. året Helene Cecilie Eriksen Tormod Evensen Sigmund Fjære Svein-Erik Røyseth Frøysa Solveig Harestad Ingebjørg Hauge Espen F Johannessen Sven Morten Kjølleberg Maarten Andreas Lindtjørn Louis Budude Mambo Magnus Andreas Nordstrand (Fjernstudent) John Olav Selstø Helge Magnus Vatnedalen Aslak Ånestad 3. året Ole Andreas Birkedal Bård Kristian Bøe Tsega Mogos Gebretatiyos Silje Marie Glåmseter Tårn Helge Helgøy Jan Magnus Fauske Lillebø Thomas Johannes Lollike Christiane Marun Janet Diss Seierstad André Solberg Jenny Stige Lars-Petter Ødegård Master i teologi og misjon Jarle Bognøy Per Olav Grødem Ingar Takanobu Hauge Sven Arne Lundeby Vidar Pettersen Kristin Redse Steffen Stensland Jørgen Storvoll Gustav Søberg Jan Tore Vespestad Ola Aasland Vold Sveinn Einar Zimsen «Åndskampen» Av Knut Kåre Kirkholm Begrepet åndskamp er kanskje ikke et begrep man spøker med, men denne våren ble det altså gjort. Plakater ble hengt opp rundt på Fjellhaug for å annonsere vårens store begivenhet. Og for så vidt var det greit, for det var tross alt store ånder som møttes til dyst. Den meget prestisjetunge fotballkampen mellom Bibelskolen og Høgskolen har blitt en årlig foreteelse. Med hver sine høvdinger i spissen entret de to lagene kunstgresset på Skeid-feltet 20. mai. Spenningen var til å ta og føle på. Idrettslærer Martin Lande var dagens dommer. Han delte ut drakter og lagene stilte seg opp ved midtsirkelen. Akkompagnert av vakkert blokkfløytespill ble nasjonalsangen sunget og lagene var klare for innsats. Det skulle vise seg å bli en blytung affære for FiHs akademikere. Tunge teologiske studier hadde tydeligvis satt sitt preg på form og kondisjon og de kom tidlig på etterskudd. Idrettselever fra Bibelskolen ble for lette på foten og for tunge i duellene. Midtbanen ble tapt og nå var akademisk tyngde til liten hjelp. Fra et fotballfaglig ståsted er det vanskelig å si at det ble noen velspilt affære. Men det ble iallfall spilt. Ivrige tilskuere på sidelinja ropte til sine helter og taklingene økte i intensitet. Heldig- vis hadde dommer Lande god kontroll og kampen ble preget av fair play. Til slutt ble det 2-0 til Bibelskolen. Slukøret måtte FiH-studentene vende tilbake til lesesalen og den teologiske lektyren, mens Bibelskoleelevene med glede kunne vende tilbake til sin undervisning. Dermed gikk også denne bataljen inn i Fjellhaugs fotballhistorie. Nye bataljer vil komme og det blir spennende å se hva som veier tyngst neste gang. Blir det akademisk tyngde eller kondisjon? « Tunge teologiske studier hadde tydeligvis satt sitt preg på form og kondisjon. Alle Fo to: Espen F. Johannesen FJELLHAUG 3/2011 Oppstart på Bibelskulen Av Jorunn Andrea Alme (lærar på Bibel, Musikk og Tilbedelse) Etter to lange, men gode, sommarmånadar fyltes Fjellhaug igjen med elevar. 51 nye bibelskuleelevar møtte til opningsfest laurdag 13. august. Samstundes gjekk det eit letta sukk gjennom lærarstab og personale: No er skulen som den skal vere – full av elevar. Opningshelga er intens for både elevar og lærarar. Elevane møter spente opp, får rommet sitt og tar sin første tur på IKEA. Lærarar puggar namn for harde livet og tek fleire gonger feil av kven som er foreldre og kven som er elevar. Så, etter eit kvalitetskaldtbord av dei sjeldne, er me i gang. Opningsfest i auditoriet, leiker og pizza i daglegstova, bibeltime om morgonen og helga sitt høgdepunkt: Å møte klassen sin. Kven er desse klassekameratane? Kan musikkelevane spele gitar og er idrettselevane glade i fotball? Mange spørsmål vert stilt over ei skål is og ein kopp kaffi. Kor godt det er å ha noko i handa når ein skal presentere seg! Sundagskvelden er alle saman fulle av førsteinntrykk. Heldigvis, både for lærarar og elevar, har me eit heilt år å rette opp at dette. Fanga av Fangekasa Trykka saman i ein buss var det alt anna enn trykka stemning på veg til årets bli-kjent-tur for Bibelskulen. Latteren satt laust i bakarste del av bussen og ein skulle tru dei vel 50 elevane på tur allereie kjente kvarandre. Og, som alltid på denne turen, var det nokon som kjente at namnet på målstasjonen var litt for passande. No var me fanga tre dagar til ende på Fangekasa. Og så i lavvo! (Truleg var det nokre musikkelevar som kjente mest på misnøya med lavvoen.) Så skjedde det som alltid skjer. Tur er magisk kjekt! I løpet av bli-kjent-aktivitetar og pizzabaking på stormkjøken blir den gode stemningen hakket meir naturleg og enda fleire kjenner seg inkludert i bibelskulefellesskapet som held på å ta form. Fangakasa-turen er også høvet der elevane får smake på den første undervisninga. Tre økter tek føre seg dei tre komponentane i mottoet til Bibelskulen Fjellhaug: Lese, lære, leve. Mange bibelske sanningar, pluss gode og praktiske råd vert formidla til elevane. Robert Lilleaasen, som underviste om «Lære», minna om at kunnskapen elevane vil få om Bibelen ikkje er for å vinne diskusjonar, men for å vinne menneske. Eller som han sjølv sa: «Vi går ikkje på livredningskurs for å lære meir om drukning, men for å redde liv.» Dagane vart avslutta med ei kveldssamling med god tid til lovsong, bøn og siste kvelden også vitnesbyrd. Det vert spennande å sjå kva Gud ynskjer å gjere i denne elevflokken dette året. Alle Foto: Bogi Benediktsson FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011 Studiestart for FiH-studentene Av Knut Kåre Kirkholm • Hageparty • Torsdag 18.8 var studentene ved FiH samlet foran Misjonsskolebygget til hageparty. Allerede i 11-tiden begynte duften av grillkull å senke seg over området. Mens sola krøp godt opp på himmelen, ble også grillmaten ferdig. Klokka 12 samlet studenter og lærere seg i hagen til en hyggelig samling. På menyen stod diverse god grillmat – pølser, hamburger og koteletter. Mesteparten av tiden var satt av til den gode samtalen, men litt leking ble det også tid til. Ni lag konkurrerte om å ha det angitte antall føtter og hender i bakken samtidig. Når et lag bestående av ni personer kun skal ha tre føtter i bakken totalt, sier det seg selv at det blir nokså krevende. Det ble en samling med mye godt humør og folk fikk sjansen til å bli litt bedre kjent med hverandre. Dette året har vi ikke gjennomført den tradisjonsrike turen til Nordmarkskapellet. Så da er en slik samling en ypperlig anledning til å stifte nye bekjentskap, bekjentskap som forhåpentligvis vil utvikle seg til vennskap. Mandag morgen, 15.8, summet det godt i hallen på Fjellhaug. På en lang rekke satt medarbeiderne i studieadministrasjonen med penn, papir, lister, konvolutter og brede smil. Et nytt studieår er på trappene og studieregistreringen er en obligatorisk del av dette. Årets oppstartsuke ble begivenhetsrik. Rett i overkant av 40 nye studenter var på plass, i tillegg til de som har vært her ett eller flere år. Omtrent 25 studenter skal studere KRL, mens 14 skal studere musikk. I tillegg kan vi glede oss over sju nye studenter i Master-klassen. Sistnevnte er et godt tall. Offisiell åpning av studieåret 2011-12 skjedde i auditoriet. Rektor ønsket velkommen og ispedd gode musikalske innslag ble det særlig fokusert på temaet «Kristen og samfunnsengasjert». Varaordfører i Oslo, Aud Kvalbein, var på plass for å holde åpningstalen om nevnte tema. Etter sommerens begivenheter i Oslo og på Utøya var dette et naturlig og passende tema. I sin tale la Aud Kvalbein sterkt inn over de tilstedeværende at et kristent samfunnsengasjement har det kristne menneskesynet i sentrum. Sommerens tragedie har tydelig vist oss hvor galt det kan bære av sted når vi forlater de mest grunnleggende prinsippene i et kristent menneskesyn, nemlig menneskets verdi og livets ukrenkelighet. I sin tale belyste Aud Kvalbein mange sider av forholdet mellom å være kristen og samfunnsengasjert. Hun viste også til historien og hvordan mange av de sosiale tiltakene i Oslo opprinnelig ble startet av kristne. Vi som kristne har noe å lære av tidligere generasjoners sterke engasjement for menneskene rundt seg. I stedet for å dyrke selvopptattheten, skal vi tjene andre mennesker, bedyret hun. Da samlingen i auditoriet var ferdig, ventet en god lunsj nede i matsalen. Praten summet høylytt og gjensynsgleden var stor. FJELLHAUG 3/2011 Alle Foto: Petter Mjølhus FJELLHAUG 3/2011 Hilsen fra Indonesia Tonen er satt Av Nils Fredrik Rifsgård Av Aage Myksvoll (årsenhetsleder for MU) Etter opptaksprøver gjennom våren og sommeren er det klart for et nytt kull studenter ved Musikk Årsstudium. De får med seg 60 studiepoeng som grunnlag for videre utdanning. Studiet er både omfattende og allsidig. Felles for musikkstudentene er at de kommer med et hovedinstrument under armen, unntatt de som har sang, piano og kontrabass som sitt instrument. Den musikkutøvende delen av studiet er svært viktig for de fleste. Her trår de på en spesiell måte til med hele sin personlighet, helt frem til eksamenskonserten i juni. Men selv musikkstudenten er nødt til å åpne bøkene sine. Pensumet er omfattende. Undervisningen omfatter klassiske musikkfag som satslære (komposisjon), hørelære, kordireksjon, samspill, musikkhistorie og, som nevnt, hovedinstrument. Brukspiano og brukssang hører også med. Vi går heller ikke av veien for å gi studentene en innføring i hymnologi. Men vi vil også at studiet skal være praktisk relevant og yrkesrettet. Pedagogikk, fagdidaktikk og praksis tar sikte på å gi studentene kompetanse i undervisning og musikkformidling. Praksis kan variere noe fra år til år, men er i hovedsak relatert til skole, kirker og ulike kristne forsamlinger. I høstsemesteret går lærere og studenter også sammen om et formidlingsprosjekt, ofte i samarbeid med skoler og andre institusjoner i Oslo. Videre satses det på en studietur hvert år. Alt dette utgjør til sammen 60 studiepoeng. Dermed er det også lagt et solid grunnlag for videre musikkstudier ved universitet og andre høgskoler. Intervju med to MU-studenter Daniel Alexander Smestad – Hvorfor har du valgt Musikk Årsstudium? – Fordi jeg er veldig glad i musikk. Jeg begynte å spille gitar for drøyt halvannet år siden, og har siden da lagt større interesse i dybden av all musikk jeg hører på. Jeg har også blitt inspirert av dyktige bandmedlemmer til å forstå sammensetningen av musikkstykker. – Hvilke forventninger har du til studiet? – Jeg har ingen teoretisk bakgrunn innen musikk, og forventer nå å få det. Jeg forventer også å ha det gøy gjennom studiet, via godt musikalsk klassemiljø, samt gode lærere. Marit Silkebækken Nygaard – Hvorfor har du valgt Musikk Årsstudium? – Jeg valgte dette studiet fordi jeg vil utvide den graden jeg har fra før, og for å finne ut om jeg skal søke konservatorium senere. – Hvilke forventninger har du til studiet? – At jeg skal utvikle meg personlig og musikalsk. Nils Fredrik og Anna Rifsgård har begge vært studenter på Fjellhaug. Etter noen år på Hægeland har de nå reist til Indonesia som misjonærer. Vi i Fjellhaugbladet er så heldige at vi skal få lese de første tankene de gjør seg kort tid etter ankomst i et nytt land og en ny kultur. Kjære venner! Det er fint å kunne kalle deg som leser dette for venn, selv om vi kanskje aldri har møtt deg. Vi er en familie på fire som 2. august satte oss på flyet med destinasjon Indonesia. Her skal vi etter planen være i fire år og vi vil allerede nå dele noen tanker med dere som mottar Fjellhaugbladet. Familien vår består av Amalie (3), Jakob (1 ½), Anna og Nils Fredrik Rifsgård. De siste fire årene har vi vært pastorfamilie i den lille bygda Hægeland, 3 ½ mil nord for Kristiansand. Kallet vårt til misjon ute i den store verden har vi imidlertid hatt i mange år, og dette kallet ble både utfordret og bekreftet gjennom årene vi var på Fjellhaug (Anna 2002-2003 og Nils 2002-2006). Lørdag 4. juni ble vi innviet til utsendinger i Frikirken på Hægeland, og nå er vi altså på plass i Indonesia. Frem til jul skal vi være på en språkskole i Bandung på Java. Etter jul blir vi forent med resten av det norske fellesskapet i Medan på Sumatra. Den første tiden som utsendinger har (som forventet og lært på Fjellhaug) vært spennende. Den såkalte «turistfasen» byr på glede over varme, billige priser, hyggelige mennesker, nye skikker og mye annet. Nå etter to uker har vi så smått begynt å komme inn i en viss rutine. Små og store sover stort sett godt på natten og mamma og pappa går på språkskole, henholdsvis formiddag og ettermiddag. Vi har kommet godt inn i språklæringen og har etter hvert blitt vant til den asiatiske pugge- og repetisjonsmetoden. Indonesia er det landet i verden med flest muslimske innbyggere, i underkant av 200 millioner. Her får NLM være tilstede med det glade budskap om Jesus som Frelser og Forsoner. I tunge tider er det utrolig godt å tenke på at et samlet misjonsfolk er med i bønn for oss som utsendinger. Når vi fikk være med å bryte fasten (Ramadan) sammen med naboene på nasjonaldagen 17. august, ble det også en fin påminnelse om at det er her Gud vil at vi skal være. Det er stort å være med på det store mottoet som «Verden for Kristus» er, enten en møter naboer i Norge eller Indonesia. Vær gjerne med og be om at vi fortsatt må få være friske og kunne formidle evangeliet til dem vi møter her på en god og rett måte. Så er det fantastisk å vite at vi som Guds folk står sammen om oppdraget å forkynne Jesus til Han kommer tilbake i herlighet. t Foto: priva Foto: privat Varme hilsener fra Jakob, Amalie, Anna og Nils Fredrik Rifsgård 10 FJELLHAUG 3/2011 FJELLHAUG 3/2011 11 Studier og åndelighet Bibelen – pensum og livskilde Av Knut Kåre Kirkholm Det å studere teologi er på mange måter et privilegium. Man gis en unik mulighet til å sette seg ned med Bibelen og studere den inngående, gjerne over flere år. Samtidig er manges erfaring at det personlige andakts- og bønnelivet oppleves tørt og dødt. Vi spurte masterstudent Steffen Stensland og vår kloke førstelektor Egil Sjaastad om hvordan de opplever og lever med denne problemsstillingen. Hvordan opplever du forholdet mellom Bibelen som studieobjekt og livskilde? Steffen: De to kategoriene ligger nær hverandre. Bibelen slutter ikke å bli livskilde når jeg begynner å studere. Jeg deler det ikke opp på en slik måte. Den eneste delingen er når jeg jobber faglig og «teknisk» med Bibelen. Samtidig opplever jeg at dette arbeidet gir meg noe tilbake i mitt eget andaktsliv. Egil: Utbyttet av bibellesningen kan faktisk bli rikere når en kjenner litt til bibelskriftenes bakgrunn og samtidshistorie! Gud har åpenbart seg i en frelseshistorie, og studiet hjelper oss å forstå tekstene i den historiske sammenhengen. Det er et faglig arbeid, men Den hel- lige ånd kan i og gjennom dette arbeidet tale både nærgående og trøstefullt. Det har jeg opplevd mange ganger. På den andre siden: En del fagteologi er kritisk overfor Bibelen. Derfor vil det være brytninger innen teologien. Den enkelte utfordres til å ta stilling. I denne prosessen hadde jeg i studietiden noen personlige kamper. Det kan jeg godt huske. Oppleves teologistudiet tørt for ditt personlige åndelige liv? Steffen: Ja, på en måte. Åndeligheten forandrer seg. Jeg opplever at ting jeg tidligere har betraktet som åndelighet ikke er det lenger. Jeg vil kanskje ikke kalle det tørketid, men « Bibelen slutter ikke å bli livskilde når jeg begynner å studere. Steffen Stensland Foto: Espen F. Johannesen skråsikkerheten er forandret. Jeg kan ikke lande på en mening før jeg har fått skikkelig svar. Det som står er fundamentet, men samtidig er jeg også undersøkende i møte med det. Derfor er jeg særlig glad i de stedene hvor ting står i klartekst. Tilliten til Jesus står igjen. Egil: Studiet fører oss nødvendigvis gjennom noen akademiske ørkenlandskap. Her er et mylder av navn i kirkehistorien, innfløkte resonnementer i religionsfilosofien og detaljstudier om tilsynelatende uvesentlige ting. Men så kan det snu! Det hele blir en spennende, åndelig oppdagelsesreise. Studiet av enkelttekster og enkeltbegreper kan bli rene oasen. Aha-opplevelsene kommer i tur og orden. Studiet av temaer eller personer i Bibelen og kirkehistorien – eller kapitler i dogmatikkboka – kan plutselig åpne helt nye perspektiver! Det kribler i hele kroppen. Leser du Bibelen annerledes på fritiden, når du ikke er på kontoret/lesesalen? « Det kribler i hele kroppen. Egil Sjaastad Foto: Knut Kåre Kirkholm 12 FJELLHAUG 3/2011 Steffen: Ja, det gjør jeg. Jeg leser mer nøye når jeg studerer med blikk for detaljer. På fritiden kan jeg i større grad tillate meg bare å lese for å lese gjennom. Jeg leser mest i Bibelen i studietiden og mindre på ettermiddagen. Samtidig opplever jeg at studieliv og andaktsliv flyter sammen. Egil: Jo. Det gjør jeg visst. På fritiden er jeg nok mer lydhør for hva Gud vil si meg personlig gjennom bibeltekstene. Jeg leser også ofte salmer og andakter. Da adresseres budskapet ofte til hjertet. Jeg blir både avslørt og trøstet. Har teologistudiet gjort noe med din personlige Bibellesning? Steffen: Helt klart. Bibelen har blitt mer utfordrende. Jeg har blitt mer opptatt av at Bibelen skal fortelle meg noe. Det er teksten som skaper og gir mening, det er ikke jeg som skal lese noe inn i teksten. Jeg blir mer bevisst på at jeg ikke skal bedrive innlesning, men utlegging. Denne bevisstheten har økt og teologistudiet har utstyrt meg med noen redskaper som har hjulpet meg til å identifisere hva jeg leser inn i Bibelen og ikke ut av den. Det har vært både godt og vondt for meg. Jeg har blitt tryggere på hva som står. Særlig det som står klart og tydelig har jeg blitt glad i. Egil: Det bakteppet studiet gir, blir også med inn i andaktslivet. For meg er det nesten umulig å unngå det. Bibelen oppfordrer oss til å modnes i åndelig dømmekraft, og for en lærer i teologi tror jeg dette skjer i et samspill mellom personlig refleksjon over bibeltekster, bønn og faglig fordypning (som også inkluderer samtaler med kolleger og studenter). Hva gjør/gjorde du for å ta vare på ditt åndelige liv mens du er student? Steffen: Stikkordet er rutiner for Bibel og bønn. Jeg begynner dagen med det. Det handler om bønn i hverdagen. Menighetsliv og å lytte til forkynnelse er selvsagt også en del av denne pakken. Egil: Jeg fikk råd om å engasjere meg i misjonen. Det gjorde jeg. Og jeg ble dratt med i samtalegrupper der vi leste Guds ord, sang og ba sammen. Gud brukte dette til å bevare meg. En periode leste jeg skrifter av Rosenius. Da fikk jeg en sterk indre trang til å forkynne! Jeg fikk også en passelig dose ansvar i studietiden, blant annet for et sangkor i studentlaget. Vi reiste på turnèer og gode greier… Sånt virket avklarende også for spørsmål om kall og nådegave. Hva kan skolen gjøre (bedre) for å hjelpe deg? Steffen: Det jeg opplever at skolen gjør, er at det åndelige livet er inkorporert i undervisningen. Jeg merker at troen skinner gjennom i lærernes undervisning. Det akademiske og sjelesørgeriske er integrert i hverandre og skinner gjennom hos dem. Det finnes ikke vanntette skott mellom tro og akademia. Jeg vil også legge til at vi som studenter har et personlig ansvar for vårt kristenliv. Fra skolens side er tilbud som andakter og Chapel (Fjellhaugs fredagsgudstjeneste) viktige. Egil: Vi lærere bør noen ganger lette litt på lokket og være personlige i selve undervisningen. Kanskje burde vi ta opp sjelesørgeriske emner mer enn vi gjør i seminarer og ekstraundervisning? Og vi kunne anbefale Bibelleseringens «Logos» for daglig og personlig bibellesning! (Egil er jo som kjent gift med lederen for Bibelleseringen…). Vi burde sikkert også vært flinkere til å utfordre studenter til oppgaver i diverse møtevirksomhet. FJELLHAUG 3/2011 13 Studier og åndelighet En hellig rytme « Herren vår Gud er nær oss hver gang vi påkaller ham» 5 Mos 4,7 Av Egil Grandhagen Livet har lært meg at rytme er viktig. Å sette av faste tider på dagen og i uka til planlagte gjøremål forhindrer at tiden vår blir offer for tilfeldighetene. Det betyr ikke at enhver dag skal være belagt av planlagte aktiviteter fra morgen til kveld. Alle trenger vi tid hver dag der begivenhetene bare får komme til oss. Pusterom. Men når vi har bestemt oss for hva som skal være viktigst for oss denne dagen, må det få sin bestemte tid. Ellers blir det overkjørt av tilfeldige innfall. Andaktslivet vårt trenger en slik rytme. Men det er svært viktig å gi den et evangelisk fortegn. Med det mener jeg at utgangspunktet ikke er at Gud har bestemt at vi skal lese og be et visst antall minutter hver dag. Det ufattelig store er jo at han lengter etter fellesskap med sine barn. Han har noe kostelig på lager som han ønsker å velsigne oss med både fra Ordet sitt og som svar på våre bønner. Når vi sitter i lønnkammeret vårt skal vi få tenke på at nettopp der og da ser han på oss med et kjærlig blikk. Han vil oss vel. Og han vet hva som er best for oss. I forbindelse med nattverden sa Jesus til disiplene at han lenge hadde lengtet etter å ete dette måltidet med dem. Det er tilfelle også når vi kjemper for å bli stille en tidlig morgenstund i forkant av en travel arbeidsdag. Sett deg realistiske mål! Er du ikke vant til faste tider for bibel og bønn, er det neppe klokt å satse på en halv time daglig andakt. Begynn med tre minutter! Les korte bibelavsnitt, og spør deg selv om hvordan Gud vil at dette skal bli virkelighet i ditt liv. Når du er godt i gang kan du vurdere om bibelleseplanen Logos kan « Det som er viktig for oss, er også viktig for han. Egil Grandhagen Foto: Espen F. Johannesen 14 FJELLHAUG 3/2011 Foto: Christoffer Engström være et nyttig hjelpemiddel for deg. Prøv å gjøre bruk av bønnen når du møter ulike utfordringer i hverdagen. Det er utrolig stort å kunne henvende seg til han som sitter på tronen og har full kontroll over alt som skjer rundt oss. Han har interesse for hver detalj i livet ditt, enten det er tannlegetimen du gruer for eller en krevende eksamen. Han har omsorg for helsa vår, familien vår og vennene våre. Det som er viktig for oss, er også viktig for han. Da blir det stort å få «småsnakke» med han gjennom dagens timer. En del av min daglige rytme er en tur i skogen med hundene våre. For meg er stillheten i naturen en fantastisk ramme rundt bønnen. Da kan bønnen ofte gå over i lovprisning og takk til Gud for alt han har gjort for meg. Noen ganger blir jeg også fylt av glede over å få være et menneske som er skapt i Skaperens bilde. Før Israel skulle gå over Jordan og innta det lovede landet, holdt Moses en tale for folket. Et av spørsmålene han reiste var hva som gjorde at nabofolkenes guder kom til kort sammenlignet med Israels Gud. Svaret var: «Herren vår Gud er nær oss hver gang vi påkaller ham» (5 Mos 4,7). Nærværet. Det er selve hovedsaken. «Hver gang vi påkaller ham». Også de gangene vi ikke føler at han er nær! Foto: Flickr FJELLHAUG 3/2011 15 Studier og åndelighet « Utmattet og spekket av alle inntrykkene fra dagen satt vi ute i de varme Roma-nettene og snakket... Den gode samtalen Aslak Aanes tad Av Aslak Aanestad Da det ble klart at klassen min skulle på tur til Roma i april, begynte jeg tidlig å glede meg. Noe av det jeg gledet meg til, var å oppleve en by så full av fantastisk kirkekunst og interessant kirkehistorie. Der, tenkte jeg, der skulle jeg få en ekstraordinær opplevelse av Guds nærvær! Jeg så for meg følgende scenario: Jeg, en enkel bondesjel, skulle sitte i en stor og ekstravagant kirke med alskens bibelske motiver fremstilt gjennom strålende malerkunst og anatomisk korrekte skulpturer. Og i denne kirken skulle jeg oppleve Guds storhet og nærvær som en stille hvisking, en hvisking som minnet meg om alle disse store kunstnerne og skulptørene. De ville ære sin Gud gjennom sitt arbeid og minne meg om mitt ansvar til å leve et liv til Guds ære. Full av forventning satte jeg meg ned på kirkebenker over hele Roma, og ventet i stillhet på denne nærkontakten. Men det kom ingen fullkommen stillhet, ingen kribling i ryggraden, ingen stille hvisking eller noen av disse «symptomene» som mennesker noen ganger beskriver som Guds nærvær. Kanskje 16 FJELLHAUG 3/2011 er jeg ikke så dyp og reflekterende som jeg trodde jeg var. I stedet for å la alle disse kunstverkene tale til meg, satt jeg og lot meg fascinere over alle de praktiske utfordringene de må ha overvunnet for å skape dette. I stedet for å reflektere forskjellen i symbolikk mellom det flate taket i Paulus-kirken og det avrundete taket i Peterskirken, satt jeg og tenkte på hvordan i alle dager de hadde fått til å lage slike fantastiske tak med bare enkel teknologi. I stedet for å tenke over hvordan Caravaggio i sitt maleri «Matteus’ kallelse» hadde brukt sin spesielle lysteknikk for å fremheve Matteus, satt jeg og tenkte på hvordan de hadde fått til å male så stort med så mange flotte farger, med så dårlige verktøy som de hadde. Så rent åndelig kom jeg nokså uberørt tilbake fra alle disse kirkebesøkene. Mitt åndelige utbytte fra turen kom fra et helt annet og heller uventet hold. For det var i samtale og diskusjon med mine klassekamerater og venner jeg fikk noe å tenke på. Utmattet og spekket av alle inntrykkene fra dagen satt vi ute i de varme Roma-nettene og snakket om de hverdagslige problemene og utfordringene vi som kristne gutter møter. Gjennom disse samtalene fikk vi alle luftet våre erfaringer og følelser om forskjellige vanskelige tema som jeg sjelden eller aldri har våget å snakke om. Her fikk vi oppleve at vi alle slet med de samme tingene og kunne komme med ulike råd og trøstende oppmuntringer. I disse uhøytidelige og ærlige samtalene, som stod i enorm kontrast i til den stive atmosfæren vi fant i de katolske kirkene, fikk jeg et vitnesbyrd om den kristne troen og alle dens utfordringer i hverdagen. Gjennom mine klassekamerater fikk jeg en følelse av Guds nærvær og virkning på en helt annen måte enn jeg i min enfoldighet hadde forestilt meg. Min skuffelse over ikke å oppleve Gud på en særlig måte i Romas fantastiske kirker og min gledelige overraskelse av å kjenne på et fellesskap med mine klassekamerater i kristne hverdagsutfordringer, var med å minne meg om noe viktig i vårt kristenliv. Ofte tror jeg at vi som kristne setter Gud i en bås. Vi anviser han en plass i bare særlige og spesielle situasjoner. Der kan han virke og tale til oss. Jeg hadde før Roma-turen tenkt at Gud skulle møte meg i kirkene og gjennom alle kunstverkene. Og jeg tror mange gjør noe liknende med bare å gi Gud plass til å møte dem i møter, gjennom tale, lovsang og sakrament. Vi tror at Gud bare bruker disse spesielle anledningene til å virke. Derfor er det så nødvendig at Gud innimellom lar oss se at det ikke slik det fungerer. Gud er ikke arrogant, Gud er ikke for høytidelig til å møte oss i hverdagen. Gud er interessert i å møte oss gjennom alle anledninger vi gir ham. Han vil at vi skal være åpne for å snakke om vår tro med venner. Han vil at vi skal våge å håpe på Hans nærvær i alle ting. Minst av alt ønsker Gud å bli satt i en bås. Foto: Espen F. Johannesen FJELLHAUG 3/2011 17 Et møte med trosopplæringsreformen i Den norske kirke Av Sakarias Ingolfsson mye rart, for eksempel at jeg ikke kunne presentere Bibelen som en tidløs sannhet, og at det ikke er meningen med reformen at noen skal bli frelst. Heldigvis har jeg også fått høre mer oppløftende kommentarer, og Herren har sett til at jeg har fått en troende åndelig veileder. Inn i flere forskjellige situasjoner DNK er inne i en forandringsprosess, både når det gjelder det teologiske og det praktiske. Noen nye ting virker å møte en stor enighet, men i mange sammenhenger spriker meningene – ikke minst teologisk. I den sammenheng settes man ofte enten i den liberale eller konservative båsen, men i virkeligheten spriker meningene alle veier. I fremtiden tror jeg et behov for å samle meningene vil melde seg. Men det er inn i dagens virkelighet trosopplæringsplanen er skrevet. En lokal plan skal derfor ta i betraktning menighetens «særpreg og behov». Jeg antar at dette gjelder teologi like mye som lokal kultur og tradisjon. Derfor er det en oppmuntring at planen også har noen faste punkter. Innledningsvis heter det: «I dåpen blir vi født på ny til liv i Kristus. Trosopplæring er å legge til rette for at den døpte kan leve og vokse i et livsforhold til den treenige Gud.» Planen demonstrerer også en vekt på nestekjærlighet og omsorg for hele mennesket. I tredje kapittel, som handler om trosopplæringens innhold, står det: «Trosopplæringens hovedoppgave er å lære å holde alt I 2003 vedtok Stortinget en stor trosopplæringsreform og bevilget store summer til dette prosjektet. Jobben som trosopplærer i kirken er en spennende anledning til å forkynne verdens beste budskap på nye arenaer. Sakarias Ingolfsson, tidligere student ved Fjellhaug og redaktør av bladet, tok utfordringen. I denne artikkelen forteller han litt om dette. 18 FJELLHAUG 3/2011 For ikke så lenge siden begynte jeg å nærme meg slutten av mitt studium på Fjellhaug, og jeg sto ved et veiskille. Jeg måtte finne ut hva jeg skulle bruke utdannelsen til. Jeg besluttet å lete utenfor Misjonssambandets grenser og søke stilling som trosopplærer i Den norske kirke (DNK). Etter et par runder med søknader og intervjuer ble jeg tilbudt en slik stilling, som jeg takket ja til. En av mine første oppgaver var å gjøre meg kjent med plandokumentet for trosopplæringsreformen. Denne danner rammen for utarbeidelsen av en lokal trosopplæringsplan med ulike tiltak for å samle barn og unge til kirken. Dokumentet forklarer utgangspunktet for reformen, legger linjene for innholdet det Jesus har befalt, så alle døpte lever i tro og håp virksom i kjærlighet». Fortsatt viktig? Jeg tror DNK fortsatt kan være en arbeidsplass der man kan gjøre et meningsfylt arbeid. Forkynnelse til omvendelse og tro på Jesus Kristus hører ennå ikke fortiden til. Selv om kirken forandrer seg, er den fortsatt et sted der søkende mennesker kommer for å finne svar. Ikke minst følger den opp alle døpte, både med konfirmantarbeid og andre tiltak for alle alderstrinn. DNKs store styrke er den enorme kontaktflaten den har med folket. En av de største svakhetene er derimot at DNK ikke har en samlet holdning til hva denne kontaktflaten kan tjene til. Derfor kan det være forvirrende å forholde seg til kirken som « DNKs store styrke er den enorme kontaktflaten den har med folket. En av de største svakhetene er derimot at DNK ikke har en samlet holdning til hva denne kontaktflaten kan tjene til. en helhet. Tillit til kirken blir til et problem når prester og andre ansatte kan operere med totalt ulike formål. Mange er dessverre mer opptatt av å opprettholde og utvikle selve kontaktflaten enn å bry seg om sjelenes velferd. For disse blir lovende tall og statistikk alt for lett viktigere enn det å vitne om Jesus. Veien videre Jeg tror og håper at denne tjenesten er Guds kall for meg og min familie nettopp nå. Jeg vet ikke hvor lenge det kommer til å vare, men så lenge vi er her ønsker vi å bruke de mulighetene vi har. Be gjerne for oss og alle de andre som har en tjeneste i kirken. Med Guds nåde kan man bli stående også her. «Gud være takk som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus! Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig. Arbeid raust og rikelig for Herren! For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.» (1 Kor 15:57f – NT05) PS. For dem som er interesserte i trosopplæringsreformen kan jeg anbefale to kilder. For det første ligger selve trosopplæringsplanen på DNKs nettsider: www.kirken.no/storstavalt. For det andre var tema for Innsyn nr. 2/2009 «Kristen trosopplæring – aktuelle tanker om en gammel sak». De fire første artiklene handler om trosopplæringen i DNK. Heftet kan lastes ned fra fih.fjellhaug.no/forskning/innsyn. og oppbygningen av trosopplæringen og gir noen verktøy til å jobbe videre med. Ikke overraskende er planen vag i sine definisjoner av teologiske spørsmål, og gir stort rom for tolkning og ulik formålstenkning. Jeg kan forestille meg at man har ønsket en plan som både kan brukes av dem som ønsker å føre barn og unge til et møte med Jesus Kristus, og dem som først fremst ønsker større publikum i kirkelige ritualer. Jeg oppdaget snart at jeg kom til å jobbe blant folk fra begge kategoriene, og hovedsakelig fra den sistnevnte. Det skulle også vise seg at jeg og min holdning ikke møtte den fantastiske toleransen man hører så mye om. På den korte tiden jeg har jobbet her har jeg hørt FJELLHAUG 3/2011 19 Dykk i arkivet Vil du støtte oss? Vi ønsker å utvikle Fjellhaug internasjonale Høgskole for å møte utfordringene i framtidens misjonsarbeid, både ute og hjemme. Som høgskole får vi finansiering fra staten, men må også samle inn betydelige midler selv for å drive skolen og utvikle oss. AvtaleG ir gir deg g o o oversikt d Foto: Bogi Benediktsson – NLM utenkelig uten Fjellhaug Misjonshøgskole Av Aage Myksvoll (Fjellhaugs Misjonshøgskoles jubileumsskrift fra 1998) Han ser langt, Olav Uglem, fra øverste etasje i en blokkleilighet i Trondhjemsveien. Noen påstår at han har sett lengre enn de fleste. I alle fall hva misjonshistorien angår. Andre igjen påstår at Uglem kan gjøre tørre årstall levende, ja, så levende at noen begynner å se lengre enn de gjorde før. – Hva er til enhver tid viktig for å holde misjonstanken levende, Olav Uglem? – Så avgjort forkynnelsen! Misjon må nevnes oftere enn når kollektkorgene skal sendes rundt. Det som ikke forkynnes skjer heller ikke. Her trenger misjonærene å bli både flinkere og mer frimodige til å gi et bilde av arbeidet på feltene, til å skildre vansker og oppmuntringer i tjenesten. Hjemmeoppholdet er en god anledning til nettopp dette. De trenger med andre ord ikke være beskjedne på vegne av tjenesten. Paulus og Barnabas samlet menigheten etter reisene sine og fortalte. Slik ble menigheten oppmuntret. De brukte alle åpne kanaler. Alle ansatte i misjonen må ha et klart misjonssikte. – Kommer misjonstanken god nok frem i dagens forkynnelse? – Nei! Og det er et paradoks at det er slik i vår sammenheng. Opprinnelig var det en nær sammenheng mellom oppbyggelig forkynnelse og misjonsinspirasjon hos oss. Men nettopp i Misjonssambandet (NLM) skulle en forkynne 20 FJELLHAUG 3/2011 misjonen, det sier seg selv. Her trenger vi en større bevisstgjøring. Husk at etter Jesu oppstandelse nevner han misjonstanken flere ganger. Ja, den er et hovedmotiv, påpeker misjonsskolelæreren. Olav Uglem har møtt alle NLMs fem generalsekretærer. Hans far gikk på Misjonsskolens tredje kull sammen med Oscar Handeland. Det er derfor ikke uten historisk sus når Olav kom til Fjellhaug i 1964 for å undervise. I 22 år fikk han stå bak kateteret i Misjonsskolen. – Hvilken rolle vil du si Misjonshøgskolen på Fjellhaug spiller i NLM? – Den er et svar på misjonskallet. Mer spesielt kan vi si at skolen er et resultat av tre forhold. Opprettelsen av Misjonsskolen er sendemenighetens svar på kallet. Men den er også et svar på den enkeltes personlige kall. Sist, men ikke minst, er skolen et svar på misjonsmarkens kall. Disse tre forhold er overordnet alt annet. Skolen må stadig ha et innhold som svarer til det sendemenigheten står for. Den må ha en undervisning som på best mulig måte hjelper studentene til å realisere kallet. Studieplaner og opplegg må alltid stilles under kallets synspunkter. Derfor er det viktig at en til stadighet vurderer om skolen svarer til den kallssituasjonen den står i. Det er umulig å tenke seg NLM uten Misjonshøgskolen på Fjellhaug. Det bekrefter også historien. – Hva er først og fremst viktig for misjonærutdanningen i dag? – Ferdig uteksaminerte kandidater må ha en trygg forankring i og kjennskap til Guds ord. De må også ha kjennskap til sendemenigheten som står bak Misjonshøgskolen og lære seg til å være lojale overfor den. Videre må utdannelsen dyktiggjøre kandidatene til de krav som stilles på misjonsfeltene. Det er sagt om Fjellhaug at det lukter misjon der. Det er ingen luftforurensning. Det er en lukt som skal være sterk. Misjonen skal med andre ord få være i sentrum hele tiden, – ikke bare i jubileumstaler. Uglems foreldre kom til Kina som misjonærer i 1915. Der ble Olav født i 1919. fire år senere drog familien tilbake til Norge. Kina har nok fått en spesiell klang i Olavs ører. Likevel ser det ut for at han har hjerterøtter i ethvert land der NLM driver misjon. Er det noe som ikke må dø så er det misjonstanken. – Men misjon i tradisjonell forstand, synes ikke å ha så god klang i samfunnet i dag? – Det kan så være, men det skal likevel ikke få oss til å forandre innholdet i sannhetsbegrepet. Det bestemmes ikke av tidsånd og kulturstrømninger. Det bestemmes av Skriften. Sannhetsbegrepet er det samme til alle tider. For en Misjonshøgskole er det en stor oppgave å holde fast ved det. – Vi har registrert at du ikke er uten respekt for blant annet Handeland og Brandtzæg? – Det er korrekt. Brandtzæg, NLMs første generalsekretær, ledet misjonen i nærmere 40 år. Han var sentral i arbeidet med å utforme leseplaner for Misjonsskolen og fylle den med solid undervisning. Handeland fikk dradd fram vår misjonshistorie og satt lys på den. Og det på en måte som gjør det lettere å se merkestolpene bakover. Slik har han vist oss at vi ikke kan sikte framover uten merkestolpene bak. e Fast givertjenest d å opprette Du kan støtte oss ve ertjeneste til giv t fas en avtale om prette en avtale Fjellhaug. Ved å op ste overføringer med AvtaleGiro (fa lger du den ve fra kontoen din), te løsningen gs eli enkleste og rim Fjellhaug. både for deg selv og rag Skattefrad er som ingsinstitusjon ver til forskn drifter/ ga r be fo og ag er dr ra Både person e. ol per Det gis skattef sk øg 50 H et er kr 0,rnasjonale imumsbeløp in M Fjellhaug inte ti l r. ve nti in ga r e g fo skattefri gis det fradra foretak kan gi 10.000 kroner du altså få fraer n ov ka n er ve on ga r kr 0 00 0. år. Utgjø 25 du inntil 12.000 ntekt. Tjener efrie gaver på att prosent av in Sk . er on er i tillegg til l 25.000 kr sjoner komm sa drag for oppti ni et ga or e ig isjonssamband lle frivill kroner til idee fast både til M gi l . pe ag m dr se ra ek for skattef dette. Du kan øgskole med rnasjonale H te in g au lh el og Fj • Du blir varsle 7 dager fø t minst r forfall. • Din ko nto blir a utomatisk be lastet ved forfall så du slippe r å betale giroen i banken. • Du får kvitte med fork ring larende tekst på kontoutskriften. Fyll ut skjemaet under, underskriv, klipp ut og send det inn i lukket konvolutt til Fjellhaug internasjonale Høgskole, Sinsenveien 15, 0572 OSLO Har du spørsmål om AvtaleGiro og skattefrie gaver ta kontakt med administrasjonen tlf 23 23 24 00 eller e-post: post@fjellhaug.no JA TAKK! Jeg ønsker å betale gaven til Fjellhaug internasjonale Høgskole med AvtaleGiro Mottaker Mottakers konto Beløpsgrense per trekkmåned * Fjellhaug Skoler 8220 02 91987 ...................................... kr Jeg ønsker å støtte Fjellhaug Misjonshøgskole med kr ............................... Jeg ønsker å betale den 20. i hver måned * Hvis maks. beløpsgrense ikke fylles inn, vil beløpsgrensen bli satt til kr. 2000,- per trekkmåned per måned per kvartal årlig Eventuell annen dato: .......... (1.-25.) Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av betalingen KID-nr. (fylles ut av Fjellhaug) Personnr. (11 siffer)/Org.nr. for firma (9 siffer) Belast mitt kontonr. (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) Navn: ................................................................................................................................................................................................... Adresse: ............................................................................................................................................................................................... Postnr./-sted: ....................................................................................................................................................................................... Sted/dato: ................................................ Underskrift: ............................................................................................................ FJELLHAUG 3/2011 21 Minneord Rektors hjørne Ommund Lindtjørn En fullstappet Ogna kirke tok farvel med misjonær Ommund Lindtjørn 15. juli. Han ble 92 år gammel. Odelsgutten Ommund visste hva det ville si å være misjonær, og det preget hans tjeneste. Han tjenestegjorde i tidsrommet 1949-1972 som nybrottsmisjonær, teologisk lærer og tilsynsmann for NLM i Etiopia. Han spilte en viktig strategisk rolle da Mekane Yesus-kirken ble etablert som nasjonal kirkeorganisasjon i 1959. Han så de store linjer og hadde sans for ordentlige arbeidsrammer. I perioden 1972-1986 var Ommund Lindtjørn rektor ved Fjellhaug Skoler. Tjenesten på Fjellhaug ble en videreføring av misjonærkallet. Noe annet ville han neppe vært tilfreds med. Lindtjørn var ikke bare en dyktig administrator. Han gav mye gjennom undervisning og rådgivning. Han kunne holde grundige prinsippforedrag om viktige teologiske og misjonsstrategiske tema. Ommund Lindtjørn var en respektert, bestemt og tydelig leder. En visste hvor en hadde han. Han var samtidig raus. Lindtjørn lyttet til meningsmotstandere som hadde velbegrunnede standpunkter. Misjonslederen Johannes Brandtzæg advarte mot «øretuterne» i misjonen som løftet signalhornet i tide og utide. Hovedstyreformann Tore Tungland advarte mot «etterplaprarane» som var dårlige kopier av sine ledere. Ingen av disse merkelappene passet på Ommund Lindtjørn. Han våget å være selvstendig og var opptatt av at framtidens ledere skulle framstå som sterke karakterer og tenkende individer som forstod både Skriften og samtiden. Verdensmisjonen var hovedsak i Lindtjørns liv. Om andre saker skulle stjele hovedfokuset, løftet Ommund karakteristisk tommelen opp mot neserota og satte både brillene og hovedsaken på sin rette plass! Våre tanker går til hans nærmeste familie. I takk til Gud lyser vi fred over Ommund Lindtjørns gode minne. Hans Aage Gravaas « Vi utfordres til å ta lærdom av Fjellhaug organ for fjellhaug utdanningssenter og fjellhaug elevlag #3/2011 • 82. årgang Utgis av: Fjellhaug Utdanningssenter og Fjellhaug Elevlag Redaktør: Knut Kåre Kirkholm I redaksjonen: Espen Fretheim Johannesen Utkommer: Fire ganger årlig og sendes alle interesserte. Neste nummer kommer i slutten av september 2011. Opplag: 12000 Grafisk utforming: Z-UP Helga Ligaard Trykk: 07 Gruppen Fjellhaug Utdanningssenter: Bibelskolen Fjellhaug (BSK) Fjellhaug internasjonale Høgskole (FiH) Studentheim det som har skjedd. Et historieløst folk er et uansvarlig folk! Semesteråpning med ettertanke Sommeren 2011 ble dramatisk. Ikke siden 2. verdenskrig har vi vært scene for begivenheter som til de grader har berørt et helt folk. Grusomhetene den 22. juli har satt dype spor hos oss. Ja, de har fanget verdensvid oppmerksomhet. Samtidig opplever vi stolthet og takknemlighet over å tilhøre et folk som til de grader har maktet å vise menneskelig nærhet og å gi uttrykk for medfølelse. Regjering, Oslo by, offentlige instanser, kirke og mange andre har vært på banen. Det store folkehavet i Oslos gater, og markeringer i landet ellers, vitner om et folk som er i stand til å bry seg. Slikt gjør inntrykk! Sorgprosessen er ikke av sluttet. Mange enkeltmennesker vil trenge lang tid før sorgen stilner. De vil trenge tid for å bearbeide det som har skjedd og for om mulig å legge dette bak seg. Konst. rektor BSK: Hans Anton Eklund Rektor FiH: Hans Aage Gravaas Adresse: Sinsenveien 15, 0572 Oslo Telefon: 23 23 24 00 Faks: 23 23 24 10 Epost Bibelskolen: bibelskolen@fjellhaug.no Epost Høgskolen: post@fjellhaug.no Epost Elevlaget: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no Internett: www.fjellhaug.no Gavegiro: 8220 02 91987 Terrorhandlingene ble også gjenstand for spesiell oppmerksomhet under semesteråpningen ved FiH i høst, både i Oslo-varordfører Aud Kvalbeins tale og i rektors hilsen. Det ble blant annet reflektert over hvilke lærdommer vi kan hente fra det som er skjedd. Studentene fikk klar beskjed om at FiH er en institusjon som er her for dem. De ble invitert til samtale om de måtte ønske dette. Refleksjonene rundt terrorhandlingene ble avsluttet med ett minutts stillhet. Det er neppe tid for raske og vidtfavnende konklusjoner. Begivenheten er fortsatt fersk. Saken har mange sider som vi trenger å berøre med en var hånd. Her er sterke følelser, mange tanker og mye overbevisning. Her er sinne, sorg, og grunnlag for mye viktig refleksjon og ettertanke. Basert på en kristen virkelighetsforståelse, et kristent menneskesyn og kristne verdier, forankret i den Hellige skrift, står vi som kristne overfor mange utfordringer. La oss nevne noen av dem: • Vi utfordres til å gjennomtenke våre holdninger til en multikulturell virkelighet • Vi utfordres til å understreke alle menneskers verdi • Vi utfordres til å tilegne oss et realistisk syn på mennesket • Vi utfordres til å tenke gjennom menneskelivets forgjengelighet, de store livsspørsmål og til å være forberedt på døden «I din hånd er mine tider,» sier salmisten (Salme 31, 16). «Hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø,» sier Jesus (Joh 11,26). Begge deler er sant. Om vi lever i en stormfull verden, går det an å hvile i Guds allmektige hånd. Han går sammen med oss i stormen. Han har lovet å tørke vekk enhver tåre fra våre øyne. Han har lovet at han engang vil gjøre alle ting nye. Derfor utfordres vi, kanskje først og fremst, til å søke Gud. Bare hos Ham finner alle mennesker frelse, framtid og håp! Rektor Hans Aage Gravaas Vi utfordres til å ta lærdom av det som har skjedd. Et historieløst folk er et uansvarlig folk! Sir Winston Churchill skal visstnok engang ha sagt følgende: «Den som ikke vil lære av sitt lands historie, må regne med å få de dårligste sider av denne historien repetert!» Adresseforandringer Hjelp oss med å holde orden på adresseforandring ved å melde den til oss på tlf.: 23 23 24 00 eller epost: fjellhaugelevlag@fjellhaug.no 22 FJELLHAUG 3/2011 NB. Rektors semesteråpningstale kan leses på FiHs nettsider: http://fih.fjellhaug.no/ FJELLHAUG 3/2011 23 Andakt Hvorfor vender han stadig tilbake til Av Janne Mjølhus slummen? Kan du tenke deg hvordan det er å bo i slummen i Nairobi? Jeg har vært der flere ganger enn jeg klarer å telle, men nei, jeg kan ikke klare å innbille meg hvordan det er å bo der. Det er ikke bare fattige, magre, syke, arbeidsledige eller kriminelle som bor der. Mange har jobb og vil bo billig for å sende mest mulig av lønnen hjem til familien som bor på landsbygden. Noen eier flere av brakkene i slummen som de leier ut og tjener penger på. Flere har en åkerlapp et annet sted (det er ikke plass til det i slummen), som gir mat til dem selv eller til en liten «butikk» for naboene. Noen passer barna til dem som går på jobb, mens andre har tatt seg av barna til dem som har mistet foreldrene, enten i dødsfall eller at de har stukket av. Forskjellen mellom en slum og landsbyene i Øst-Afrika er på mange områder ikke så stor. Den største og utrolig store forskjellen er ikke fattigdommen eller boligene, for det kan være ganske likt. Men byggetettheten er helt enorm. Man kan få klaustrofobi av mindre. Det er ikke bare en gate med hus tett i tett, men det er i denne slummen, Kawangware, 600 000 mennesker som bor tett i tett. Den største slummen i Nairobi (Kibera) har 1,2 millioner mennesker tett i tett. I Kawangware bodde en mann med sin familie. Han tok utdannelse og fikk arbeid. Han arbeidet seg opp og var en trofast arbeider, han klarte å spare litt penger og hva tror du han ønsket? Flytte bort fra slummen. Få et finere hus med luft rundt. Peter, som han heter, gikk i kirken i Kawangware og det er der jeg ble kjent med ham. Han synger og spiller i et av korene. Da jeg ble kjent med Peter bodde han ikke i slummen, men han gikk i menigheten. Hvorfor fant han ikke en ny menighet der han hadde flyttet? Hvordan orker han å gå tilbake uke etter uke til dette stedet? Dette har lært meg noe viktig. Det er ikke alt vi kan forlate som vi skal forlate! Hvem hadde klandret Peter om han fant ny menighet? Hvem hadde ment at han skulle bruke masse dyrebar bensin, kjøre en halv time, kanskje mer, for å komme til gudstjeneste? Ingen! Men han gjør det! Hvorfor? Jakob, lillebror til Jesus, sier i brevet sitt: «Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.» (Jak 1,22). Vi på Bibelskolen sier LES, LÆR, LEV Ordet. Foto: Flickr 24 FJELLHAUG 3/2011
© Copyright 2024