1. No category

April 2012
-Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene, hvor skal min hjelp komme fra?
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper
Salme 121:1-2
MMCCN`s
Årsrapport 2011
25 år i barmhjertighetenes tjeneste på Filippinene
er historie. Gud har suverent vært min inspirasjon,
gitt styrke og kraft i et nært felleskap. I 2011 har jeg
sammenlagt tilbragt 20 uker av året der.
Vi har stor stabilitet i staben og det gjør at vi
samarbeider godt, selv om jeg må være mye i Norge
for å samle inn penger. Vi bruker mail og telefon i
kommunikasjonen. Alle våre programmer i slummen
har vært oppegående. Produksjonene av kjeledresser
stanset etter Atle Jebsens død. Hans sønn velger store
fabrikker hvor andre priser er behagelige, men vi er
meget takknemlige for alle de årene de har støttet oss.
Det var forøvrig Atle Jebsen som var årsak til at
syskolen ble etablert. Han forsøkte også å få andre
redere til å bruke oss.
En liten oversikt
Fengselsarbeidet har vært en stor velsignelse for de
innsatte, deres barn og øvrige familie. 510 innsatte har
fått besøk hver uke. Gjennom vår sosialarbeider har de
også fått hjelp til familier etter behov. innenfor murene,
men også for barna og hustruene deres. Eksempelvis
formidling av brev, penger til medisiner og mat til
familien, skolemateriell og andre nødvendige behov. 38
kvinner fra slummen har fått trening på syskolen. De
fleste har allerede fått jobb.
Medisinsk hjelp
8740 klienter er behandlet for forskjellige sykdommer i
våre faste klinikker og på det nye hospitalet. Fantastisk.
Matutdeling
600 underernærte barn har 2 ganger i uken fått mat og
vitaminer ved siden av behandling for innvollsormer.
Dette er meget nyttig i slummen.
Familieprogrammer
450 kvinner har deltatt i seminarer om
familieplanlegging, sterilisering og forskjellige former
for prevensjon. Samt undervisning i helse og kosthold.
Vår utrettelige evangelist gjennom 25 år; Conny
Purification er leder for det åndelige arbeidet, som
har gitt store resultater. Når mennesker gis verdighet,
utvikler de selv verdighet og ansvarlighet for eget og
andres liv. Det er vakkert å se og erfare.
Hospitalet
Første etasje er ferdig og delvis tatt i bruk på frivillig
basis. Rammeverket for 2 og 3 etasje er under arbeid.
Detter er et stort prosjekt for Ma´Ma´s, og vi håper
og tror bygget står ferdig i slutten av året. Vi trenger
fremdeles kr. 2.000.000 for å fullføre. Dette sykehuset
vil fylle et stort behov. Filippinske fattige ser frem til
åpningen.
Skole
Pga sykehusbyggingene har vi redusert litt på
skolebudsjettet dette året. 8000 barn og unge er i
grunnskole og videregående. Vi støtter 68 studenter i
college og 550 førskolebarn, inkludert en ny førskole på
Tanza søppelplass med 50 barn. Hilda, vår overjordmor
er sjef for alt arbeidet i kommunene og har utført en
kjempejobb.
Jeg takker Gud for mine filippinske medarbeidere. De
har også plassert tjenesten i slummen i sine hjerter.
Vi trenger store pengesummer i 2012 også. Jeg ser
framover og oppover med HÅP.
I barmhjertighetens tjeneste
Rachel
Til våre donorer og sponsorer:
En hilsen fra alle som nyter godt av
Ma-Ma s Hope Haven of Norway- på Filippinene!
På vegne av oss som nyter godt av denne organisasjonen, vil jeg gjerne uttrykke vår
oppriktige takknemlighet til alle giverne til Ma-Ma Children Center of Norway.
På grunn av din gavmildhet er våre programmer og tjenester i stand til å hjelpe stadig
fler og fler trengende mennesker. Året 2012 er et år med utfordringer for vårt arbeid.
Vi utvider vårt program gjennom Mama Rachel Hospital of Mercy. Akkurat som i de
foregående årene, stoler vi på Guds rike velsignelse og Hans trofaste omsorg, for Rachel
Trovi og vårt arbeid på Filippinene. Jesus er den samme i går, i dag og i morgen.
Igjen, vår oppriktige takk går til alle dere; støttespillere, styret i Norge og
selvfølgelig vår kjære tante Rachel.
Gud velsigne dere alle!
DAISYLYN D. DRIZ
Program Officer
Hallo Kragerø og Bamble!
Dette nummeret av vårt meldingsblad sendes
alle husstander i Kragerø og Bamble. Vi
opplevde i fjor en nedgang i gaveinntektene
i forhold til 2010 og vil i år sette inn noen
tiltak vi håper vil øke gaveinntektene. Ett
av tiltakene holder du i handa nå. Vi tror at
kunnskap om det store arbeidet vi driver vil
gi større inntekter. Vi har satset i tro på at det
nye sykehuset skal bli til hjelp og velsignelse
for de aller fattigste.
Mange av våre givere har bidratt med gaver
trofast gjennom mange år, fast hver måned.
Andre igjen ser vi på gavelista en og annen
gang. Alle gaver er like velkomne. Vi vil i løpet
av året utfordre flere til å gi et fast beløp. Da
blir våre inntekter mer forutsigbare og vi kan
budsjettere litt dristigere. Det er mange som
trenger hjelp. Vi kan ikke nå alle, men for de vi
når, kan hjelpen bety ALT. Gi oss mulighet til å
hjelpe flere; Bli en glad giver i dag!!
Jostein Gjærum
styreleder
Turen gjorde veldig inntrykk på meg!
Tatt fra søppelfjellet. Du tror det virkelig ikke før du får se det,
det gjorde ikke jeg. (Foto: Silje Trovi)
F.v. David Duesund, Silje Trovi, Andrea Thormodsen Trovi og
Christina Trovi. Foto: Fredrik Pedersen (Varden)
Turen til Filippinene var en slags dannelsesreise for meg.
Jeg har vokst opp med historier om hvordan de lever der
nede, arbeidet til farmor og hvordan troen på Gud virkelig
hjelper. Jeg har vært der engang før, da jeg var elleve, så
jeg hadde en anelse om hva som ventet oss, men likevel
er det en underdrivelse å si at turen gjorde veldig inntrykk
på meg.
ikke før i dette øyeblikket jeg skjønte at de ikke overdriver
når de kaller stedet «søppelfjellet». «Jorda» vi gikk på var
faktisk tettpakket søppel; denne enorme åsen vi klatret
opp var en eneste diger søppelhaug. Varmen, lukta og
synet av det hele fikk meg til å lure på hva i all verden det
er vi gjør med jordkloden vår, og enda viktigere; folka som
bor på den. I blokkhusene som var bygget rett ved siden
av, bodde de 12.000 mennesker, mange av dem hadde
tidligere bodd oppå dette søppelfjellet.
Noe av det som gjorde størst inntrykk, var blant annet
turen til den første bygningen Ma´Ma Children´s Center
bygde, som i dag blir brukt som førskole. Det var veldig
fint å se at den fortsatt var i bruk, men samtidig trist å
få vite at vi gjerne ville brukt penger på å pusse den opp,
hadde det ikke vært for at myndighetene planla å rive
hele området; de hadde bare ikke kommet fram til når
ennå. Det er kjipt å tenke på hvor mye vi gjerne ville gjort,
men det er byråkratiske grunner som hindrer oss. Denne
dagen da vi besøkte førskolen, satt barna og spiste lunsj.
På en annen førskole vi besøkte tidligere samme dag, satt
treåringer og lærte engelsk på samme nivå som norske
2.klassinger ville. Ma´Ma Children´s Center fokuserer
sin hjelp til de som trenger det mest, gjennom selvhjelp
istedenfor å direkte gi dem penger. Det er som farmor
alltid har lært oss; at dersom du gir en mann en fisk,
vil han være mett i en dag, men dersom du gir ham en
fiskestang og lærer ham å fiske, vil han gå mett resten av
livet.
Et av besøkene jeg hadde sett veldig fram til, var turen til
Smokey Mountain; stedet jeg har sett bilder av og hørt så
mye om, og som jeg så gjerne skulle oppleve selv; stedet
der det hele begynte. Dette var en av de virkelig kvelende
varme dagene, og idet vi gikk/klatret i rekke opp en smal
sti mellom grønne plantevekster, kikket jeg ned og det var
Jeg har mange venner og bekjente, som ikke ønsker å gi
til veldedige institusjoner fordi de mener at pengene ikke
kommer frem; at de ikke hjelper. Men farmors uendelige
tillit til Gud, egen stå-på-vilje samt deres donasjoner
gjennom 25 år, har hjulpet organisasjonen til å sende
25.000 barn til skole og videre utdanning hvert år, flere
barnehjem har blitt bygget og holdes i drift, og byggingen
av Barmhjertighetens hospital er vel i gang.
Jeg har sett dette, jeg har opplevd dette, og den som
kommer til meg og sier at deres donasjon ikke er nok
- kan ta seg en bolle. Jeg vil vise til bildene jeg tok, og
fortelle om menneskene jeg møtte; for det er nok! Vi er
ikke supermennesker, og vi prøver ikke å redde verden
på en natt; kontinuerlig og aktivt arbeid i å forbedre
andres livskvalitet er det som hjelper, mens ignoranse og
likegyldighet kun gjør det verre.
Connie, en av lederne av organisasjonen i Filippinene
fortalte oss at hun håpet at en av oss, som Rachels
barnebarn, ville plukke opp stafettpinnen etter farmor. Jeg
kan nok ikke dedikere hele livet til misjonen, men jeg vet
at jeg vil tilbake til Filippinene, i alle fall for en sommer når
jeg har fri fra jobb eller skole.
Silje Trovi, (barnebarn)
På dannelsesreise med
farmor
Gatebarn og jeg i en tilfeldig slumgate.
En kald høstmorgen i oktober 2011 reiste vi til Filippinene,
fire veldig forskjellige barnebarn og én veldig særegen
farmor.
Jeg for min del hadde mange forhåpninger, men ingen
forventninger. Jeg gledet meg til og endelig få se med
mine egne øyne resultatet av alt arbeidet til farmor og alle
andre som har støttet henne i hennes arbeid.
Når man lever i et land som dekker alle goder et menneske
kan ønske seg, er det lett å glemme eller ikke forstå hva
slags andre verdener som finnes rundt oss. Vi blir født inn i
et liv, vi blir integrert inn i et samfunn og vi sosialiserer oss
etter omgivelsene.
Når man lever i en boble fylt av penger, mat og kjærlighet
er det nok vanskelig å snu alt dette på hode og se
kontrastene.
Folk spør meg hva jeg synes var sterkest og se, og hva jeg
synes var finest. Til disse spørsmålene har jeg det samme
svaret. Alt.
Til hver grusomme ting vi så, til hvert underernærte
menneske, til hvert skur av søppel som noen kaller sitt
hjem, så hadde det en fin ting ved seg. Menneskene jeg
møtte utstrålte en glede som jeg ikke helt forsto. De bor
under de verste forholdene man kan tenke seg, men likevel
møter de deg med et smil fra øre til øre, og er takknemlig
for hver minste ting.
Mange mennesker føler nok skyldfølelse og sinne av å
se urettferdigheten i forhold til rik og fattig her i verden,
spesielt når man selv er født inn i rikdom. Og selv om vi
kanskje ikke har alt vi ønsker oss her i livet, har vi alt vi
trenger for å dekke våre menneskelige behov.
Min tur til Filippinene har vært en tur som har vekket
mange følelser inni meg som jeg ikke visste jeg hadde.
Sorg, glede, empati, sinne, stolthet, fortvilelse. Disse ordene
er noe vi mennesker opplever daglig uansett hvor vi er
her i verden, men vi opplever de på forskjellige måter. For
min del så fikk disse ordene en helt ny mening etter denne
turen. Nå opplever jeg at jeg har virkelige erfaringer å
knytte disse begrepene til – jeg er blitt et rikere menneske!
Jeg kom hjem med mange følelser jeg ikke klarte, og
enda ikke klarer å beskrive. Når du vender tilbake til hva
du kaller ditt normale liv og ditt hjem, og det er da du
begynner å se kontrasten mellom de følelsene du har når
du er hjemme, i forhold til de følelsene du fikk der nede.
Jeg visste ikke helt hvordan du skal reagere eller prosessere
disse følelsene. Men det er greit, fordi det ikke finnes en
fasit på hva som er rett og gal måte å reagere på etter
slike opplevelser.
Alle reaksjoner er riktige. Det sa i hvert fall farmor.
Turen ga meg mye lærdom, og et helt nytt syn på livet. Jeg
er evig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å reise ned,
og jeg kommer absolutt til å vende tilbake på et tidspunkt.
Andrea Thormodsen Trovi, (barnebarn)
Det nytter å hjelpe!
f.h) Ever, Birthe Sofie og Noy Noy
22.feb. kom vi tilbake fra turen til Filippinene. Vi
besøkte MA’MAs Children’s Center of Norway nær
Manila.
Det var rart å reise dit uten Rachel. Veldig spesielt
var det å være i Misjonærboligen også uten henne.
Heldigvis er jeg godt kjent etter mange tidligere turer.
Godt var det å treffe de kjære medarbeiderne på
senteret. Da Ever, vår flinke sjåfør med sitt store smil,
møtte oss på flyplassen, var det som om vi kom hjem.
Dette bildet er av Tonje og Angelica (Angel). De vever
på nylagde pappvever.
se hvor glade de innsatte blei for besøk.
Så kommer en stor takk til dere som har gitt oss garn,
pinner, nåler og annet vi trenger, når jentene skal lære å
strikke, hekle og sy. De er så ivrige etter å lære. Mange
av jentene både strikker, syr og hekler småting. Vi sydde
sammen lapper til puter og Cora ordna med innmaten,
Nå ligger putene i sofaen hos jentene. Broderte puter
og bilder henger nå på veggene på romma til jentene.
Pastorekteparet Connie og Carding sammen med
sosialarbeider Jannet gjør en kjempegod jobb i 3
fengsler. Hver uke besøker de de innsatte. Da leses det
fra Bibelen og sanger synges.
Cora er ansvarlig på systua og holder orden på lageret.
Hun reparerer tøy og syr t- skjorter og annet som
trenges.
Vi ble også invitert til Drop-in Centeret en lørdagskveld.
Der var 18 par samlet til Renewing of Vows som betyr
fornyet ekteskapsløfte. Lokalet var pyntet med hjerter,
silkebånd, blomster og papir. Para kom gående inn
etter hverandre under full musikk. Så var det nydelig
sang av ei ung dame før Carding holdt en fin tale til
parene. Han snakket om å elske, hjelpe og respektere
hverandre, 2 av ekteparene hadde vært gift i over 40 år.
Ekteparet Antonio og Martine Lombog var et av dem.
Rachel ble kjent med dem på Smokey Mountains den
første tiden hun var der. Siden har hele familien som nå
teller 7 hatt sitt arbeide i Ma’Ma’s.
Barna deres hjelpes med skolegang. Hjelp til medisiner
gis også. Noen ganger får de innsatte såpe, kjeks og
saft. Det drives også alternativ undervisning i fengslet,
og Connie delte ut bøker, og skrivesaker. Flott for oss å
Mennene fikk singleter og damene fikk truser. De som
hadde vært gift lengst fikk puter og det ble stor jubel
og takknemlighet, Flere av dem hadde ikke hatt ei
ordentlig pute.
Barmhjertighetens hospital blir stort og fint. Den
ferdige første etasjen lyser hvit og grønn mot oss.
På toppen av 3.etasje sveiser arbeiderne takstolene
sammen. Så nå blir det tak og vegger. Det var moro å
se framgangen fra vi kom og til vi reiste. Arbeiderne
jobbet fra tidlig morgen til sene kveld.
Bak sykehuset bygges en stor tank som skal være fylt
med vann i tilfelle brann.
Alle 20 ekteparene som var på Renewing of Vows
De eldste guttene på senteret
Deler av personalet
Noen av ungdommene på senteret danser i kirken på
søndagen
Vi fikk være med Gilda til Tanza. Der drives førskole og
Jordmor Gilda har mor og barnekontroll og noen mødre
koker mat til feeding. Da får underernærte barn mat og
medisinsk oppfølging en gang i uka. Nå bygges taket
lenger ut slik at maten kan kokes under tak. Her hadde
de også fått egen vannpumpe som de var veldig glade
for og til stor hjelp og nytte.
På Ma’Ma’s er det full fart med alt som skal gjøres med
og for beboerne. Vi var også en del sammen med barna,
men 14 dager går fort.
Ekteparet Antonio og Martine Lombog. Rachel ble kjent
med dem på Smokey Mountain.
Det kom også besøk fra Norge mens v i var der. Etter
å ha snakket med Daysie gikk vi rundt og så. De ble
overrasket over hvor stort arbeidet er og var glade
for at de hadde tatt besøket til Ma’Ma’s på sin reise
i Østen. Senere i uka kom en ung mann og hans
filippinske venninne på besøk. De takket også for at de
ble vist rundt og de ble imponert av alt som foregikk.
Vi har delt med dere noen av våre opplevelser.
Vi takker så hjertelig for alt vi fikk være med om. Vi er
glade for å se alt som foregår på Ma’Ma’s og over alle
medarbeidernes trofasthet og vennlighet. En hjertens
takk til alle som støtter dette fantastiske arbeidet. Det
nytter å hjelpe. Gud er også trofast og er med hele tida.
Om det passer slik, tar vi gjerne en tur
Birthe Sofie sammen med det ene besøket. Håkon fra
Skien og ei venninne fra Manila
EN NOR
LT
OR
TA
P
GE
ST
.
P. P
B
R. Trovi,
Postboks 2,
3993 Langesund
PO
RETURADRESSE:
E
TO B
Ma‘Ma Children’s Center of Norway
Resultatregnskap pr. 31.12.11
Driftsresultat
2011
Gaveinntekter
3 129 932,76 Gaver til spesielle formål/sponsing
306 600,00 Driftsinntekter
3 436 532,76 Regnskapshonorarer
4 375,00 Trykking nyhetsbrev
7 500,00 Telefon/ADSL
8 982,30 Porto/adressering
30 485,02 Reisekostnader
70 929,00 Overført til Manila, drift
3 232 800,00 Overført til Manila, sykehus
2 961 015,42 Gebyrer/omkostninger bank
4 223,00 Kontorrekvisita/utstyr
5 265,00 Årsavgift Lotteri- og Stiftelsestilsynet
4 200,00 Web-side
3 662,50 Driftskostnader
6 333 437,24 Driftsresultat
(2 896 904,48)
2010
3 504 957,26
986 126,63
4 491 083,89
2 500,00
22 500,00
4 983,15
40 698,89
38 812,00
2 800 000,00
2 588 998,43
4 038,00
1 612,00
4 200,00
- Daglig leder, Rachel Trovi: ract@online.no
Styreleder, Jostein Gjærum: jgjarum@broadpark.no
www.mama-children.org
5 508 342,47
(1 017 258,58)
Finansinntekter/kostnader
Renteinntekter
319 909,45 348 530,79
Finansinntekter
319 909,45 348 530,79
Årsoverskudd/-underskudd
(2 576 995,03)
(668 727,79)
TelemarkExpressen
Tlf: 900 50 718
Ma’Ma Children´s Center of Norway
Bamble og Langesund Sparebank, Langesund
2601 33 17185........................................ Foliokonto
2601 16 76331........................................ Sykehusfond
2601 16 67812 ...................................... Høyrentekonto
Norengros Erik Tanche Nilssen AS
Skien Hagebyvn. 26. Pb. 2560, 3702 Skien
Porsgrunn Hydrovegen 19, 3733 Porsgrunn
www.etn.no