Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
01/2014 KR. 79 ISSN 1891-2230 R ETU R U KE 24 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN LÆRE FOR LIVET Skolegang redder liv RWANDA 20 år etter folkemordet PROFILEN Jens Stoltenberg 0 1 PERSPEKTIV NR. 01.2014 Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer? Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden, i tillegg til å gi folk utdannelse og mat. Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner. PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 22 SØR-SUDAN 28 PROFILEN 32 INDIA 42 RWANDA 56 ANALYSE Felles innsats For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap. Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i begge leire ivrer etter å bidra. Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen er slik sett en gave å få samarbeide med. Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag. Verdens yngste stat, Sør-Sudan, er i ferd med å bryte sammen. Politiske uenigheter har utviklet seg til en blodig etnisk konflikt mellom nuere og dinkaer. Etter åtte år i statsministerstolen er Jens Stoltenberg klar for nye utfordringer. Han er utpekt som FNs spesialutsending for klima og skal få verden på rett kjøl. I slummen Dharavi, i Indias finanshovedstad Mumbai, bor millionærer og søppelplukkere om hverandre. I løpet av 100 grusomme dager i 1994 ble over 800 000 tutsier drept i Rwanda. 20 år etter folkemordet har PERSPEKTIV møtt ofre og overgripere som lever side om side. Senior rådgiver Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen analyserer utfordringene Den sentralafrikanske republikk står overfor. Etnisk vold har drevet nærmere én million mennesker på flukt. Foto: Jonathan Hyams På flukt Innhold 0114 10 LÆRE FOR LIVET Mer enn 28 millioner barn i konfliktrammede områder går ikke på skole. Å få dem tilbake på skolebenken kan redde liv og helse – samt gi barna håp om en bedre fremtid. Stavanger: 51 82 29 00 stavanger@kluge.no Oslo: 23 11 00 00 oslo@kluge.no Bergen: 55 21 98 00 bergen@kluge.no NR. 01.2014 PERSPEKTIV 0 0 33 Leder OG NÅ...UTENRIKS Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 01/2009 kr. 79,- Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,- Vi vil gjøre en forskjell Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Krigen mot taliban Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. – FN TRENGER EN OBAMA n Handlingslammelsen overfor Rwanda er blitt kalt: «en av det forrige århundrets alvorligste unnlatelsessynder og den verste krenkelse av menneskerettighetene siden annen verdenskrig». USAs daværende president Bill Clinton sa i 1998 at han angret på at han ikke hadde grepet inn for å hindre katastrofen. I ettertid har man brukt mest tid på å lege sårene og gjenta at «dette må aldri skje igjen». Men det gikk ikke mer enn halvannet år før serbiske styrker myrdet om lag 8 000 sivile muslimer i den bosniske byen Srebrenica. FN-styrker hadde opprettet en «sikkerhetssone» rundt byen, men overlot byen til bødlene, da de ble satt under press sommeren 1995. n Nå står Afrika foran nye folkemord. I Den sentralafrikanske republikk har politisk vanstyre utviklet seg til et etnisk oppgjør mellom kristne og muslimer. Politiet og hæren i landet har gått i oppløsning, og bare i løpet av den siste måneden er mer enn 1 000 men0 4 PERSPEKTIV NR. 01.2014 n Verdens yngste stat, Sør-Sudan, er i ferd med å bryte sammen. Politiske uenigheter har utviklet seg til en blodig etnisk konflikt med dype røtter. Her står nuere mot dinkaer. Så langt er over 10 000 drept. I følge FN er nær én million mennesker drevet på flukt. Fredsforhandlinger har så langt ikke ført frem og våpenhvilen som ble inngått 23. januar 2014 brytes kontinuerlig av begge parter. Mange mener at landet er på randen av borgerkrig og at den unge staten står i fare for bryte sammen. 20 år etter folkemordet i Rwanda tvinger spørsmålet seg på: Hva har vi lært? Står vi bedre rustet til å forhindre folkemord i dag? Har vi større vilje og mot til å reagere, og reagere raskt? Svarene får vi trolig, når nye massegraver åpnes. n n Da soldatene med blå hjelmer ble sendt hjem, kunne det godt planlagte folkemordet begås uhindret og uten internasjonale vitner. ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2010 KR. 79 Hellas – et tøft møte med Europa Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn Profilen fotorePortasjen Johan Galtung – fredsrabulist i 50 år Øst-Timor – muligheter og håp 04/2010 kr. 79 3 02/2012 KR. 79 Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk stormakt og utfordrer nå resten av verden. ISSN 1891-2230 R ETU R U KE 11 Myanmar er på god vei mot demokrati. Kan det bidra til at minoritetene legger ned våpnene? 04 GULL 7 090023 BESTE COVER 291007 GULL BESTE OPPSLAG PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 Produksjonssjef Erik Tresse Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall. ISSN 1891-2230 R ETU R U KE 24 NANSEN 150 ÅR REPORTASJEN PROFILEN «Vi skyter for å drepe» President kandidaten Eva Joly 02 RETUR UKE 39 SOMALIA På tide med nye asylregler? ARABISk VInTeR ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN Opplag 26 000 ELPE N 04/2 013 KR. 79 ROMFOLKET Europas utstøtte 100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter – til tross for noen lyspunkter. DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER ABONNER I DAG Send en e-post til perspektiv@nrc.no l j øme r ket FRA FLYKTNINGHJ 65 år siden delingen av India For spørsmål om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no Perspektiv er trykket på miljøvennlig papir hos et svanemerket trykkeri. 03/2013 KR. 79 100 ÅRS KAMP FOR KVINNERS RETTIGHETER I FRIHETENS SKYGGE OSLOAVTALEN 20 ÅR HVA VAR DET SOM GIKK GALT? Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet. Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse og å bli satt på sidelinjen. 1 PERSPEKTIV NR. 02.2013 20 år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og det palestinske folket. MYAN MA R Fra gene ra til glamou ler r SU DA N Den usyn krigen lige RUSSI HOMOFOSBK I TRUER DEM OKRATI, M ENNESK OG OL I SO ERETTIGHETER TSJI. I ÅRET Forsidefoto: Jonathan Hyams ET UTENRIKSMAGASIN VERDENS JUBILEUM KVINNER 2013 299,- Trykk PRINTALL 02/2013 KR. 79 I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden. KUN Design Teft Design as 441 01/2013 KR. 79 Til tross for krig og tørke er Somalia SYRIA-kRISen i ferd med å reise seg. Geværene byttes ut med hammer og murerskje. Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Mi ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN I STØPESKJEEN Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Anna Tresse Ragnhild Holmås Annonsesalg Tove Gundersen Tlf. 908 30 395 04/2012 kr. 79 GRENSEKONTROLL MYANMAR? Var også en humanitær konge Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn Rømmer til Libanon fra voldsinfernoet. R ETU R U KE 04 Skjebneår for Irak 30 AKTUELT Afghanistans ansikt i Norge R ETU R U KE 39 PROFILEN ISSN 1891-2230 Hva skjer etter København? 03/2012 kr. 79 SYRIA 02 MIDTØSTENS DET NYE KINA NYE ANSIKT HVA NÅ Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. KLIMA Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn SIVERT HØYEM Om livet, engasjementet og sangen R ETU R U KE 39 SKYGGESIDE ISSN 1891-2230 01/2011 KR. 79 KAI EIDE Avslører aktørene i spillet om Afghanistan 291007 Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene. 090023 Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no Aviser kritikken mot Nobelkomiteen ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN NORGES ISSN 1891-2230 7 Ansvarlig redaktør Harrit K. Rudd ISSN 1891-2230 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN THORBJØRN JAGLAND 7 PERSPEKTIV NR. 03.2009 R ETU R U KE 24 Oljefondet kritiseres i Vest-Sahara ISSN 1891-2230 nYHet FReD R ETU R U KE 50 Illustrasjon: Arild Sæther ISSN 1891-2230 MOT fotorePortasje Thorvald Stoltenberg – fredskrigeren ISS N 189 1-22 n FN-utsending Leila Zerrougui har advart mot folkemord Amnesty hevder at det pågår etnisk rensing av muslimer og at de internasjonale fredsbevarende styrkene i landet ikke klarer å forhindre dette. Styrkene har vært tilstede i landet i en årrekke, men de har alltid vært for få og uten et tilstrekkelig robust mandat. Profilen ISSN 1891-2230 nesker drept. Titusenvis av muslimer har flyktet til nabolandene Kamerun og Tsjad. Hver femte innbygger er nå på flukt inne i landet og hjelpeorganisasjonene frykter en sultkatastrofe. VeIen Nord-Korea – mer enn raketter 03/2009 kr. 79 04/2009 kr. 79 Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) n Rwanda våren 1994: en hatefull stemning hadde bygget seg opp over lang tid. Kvelden den 6. april ble flyet med presidentene i både Rwanda og Burundi skutt ned. Allerede neste morgen startet folkemordet. Hutuene, som utgjorde flertallet, gikk løs på tutsiene. I løpet av 100 dager ble over 800 000 sivile tutsier drept. Volden kom ikke totalt overraskende. Dette var et varslet mord. Sjefen for FN-styrken i Rwanda, Roméo Dallaire, var alarmert og ropte varsko. Men han ble stående som maktesløs tilskuer. I stedet for å få de forsterkningene han ba om, ble han bedt om å trekke seg ut. Det internasjonale samfunnet løftet på øyelokket, men løftet ikke en finger. Da soldatene med blå hjelmer ble sendt hjem, kunne det godt planlagte folkemordet begås uhindret og uten internasjonale vitner. land Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as FLERE VARSLEDE MORD ISSN 1891-2230 Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn RETUR UKE 50 Sri Lanka mellom tiger og løve ISSN 1891-2230 AKTUELT Åsne Seierstad – Historien skrives nå 291007 PROFILEN Narkotika som drivkraft i krig og konflikt 090023 TEMA ISSN 1891-2230 Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn HOPe? Generalsekretær Krigen i afghanistan har satt På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer Ban Ki-moon ville siKKerheten i PaKistan Påreformere sPill. FN. tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — både på kort og lang sikt. nå traPPes KonfliKten oPP. – Men det nye lederskapet har ikke innfridd de store forventningene, sier Raymond Johansen. ISSN 1891-2230 Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo www.flyktninghjelpen.no Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen. 820 Trykksak Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av. NR. 01.2014 PERSPEKTIV 0 5 Kronikk RANDI SOLHJELL er forsker ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI) RWANDA - ET KOLLEKTIVT ANSVAR år etter folkemordet i Rwanda er det fortsatt ubegripelig at en slik tragedie og krigsforbrytelse kunne skje på tross av advarslene og oppmerksomheten rettet mot det lille landet i sentrale Øst-Afrika. Da folkemordet var et faktum uttalte daværende generalsekretær for FN, Boutros BoutrosGhali, at tragedien var «vårt kollektive ansvar, et ansvar båret av hele det internasjonale samfunnet». I 2014 kan vi alle spørre oss selv: Hvordan kunne dette skje og hva har vi lært? Flere årsaker kan man finne på det bilaterale og internasjonale nivået. To land står helt sentralt i bilateral sammenheng, nemlig Belgia og Frankrike. Belgia var tidligere kolonimakt i det som het Ruanda-Urundi, nå Rwanda og Burundi, og forsterket et rase-ideologisk skille som allerede eksisterte mellom «mektige» tutsier og «mindreverdige» hutuer. Et fåtall tutsier fikk dermed priviligerte politiske og økonomiske posisjoner til stor frustrasjon for mange hutuer. Frustrasjonen var med på å utløse hutu-oppstanden i 1959. I løpet av de tre påfølgende årene ble tusener av tutsier drevet på flukt til nabolandet Uganda og hutuene tok politisk og militær kontroll over landet. 20 KOLONIAL ARV Frankrike på sin side har vært interessert i å beholde makt og innflytelse i fransktalende Afrika siden frigjøringen fra kolonimaktene. De støttet hutuen Juvénal Habyarimana som tok makten i et statskupp i 1973 og som satt til sin død 6. april 1994. 0 6 PERSPEKTIV NR. 01.2014 Den franske presidenten François Mitterrand godkjente på begynnelsen av 90-tallet Operasjon Noroit som ga militær opplæring til den paramilitære hutu-gruppen Interhamwe. Gruppen ble satt inn i kampen mot RPF (Rwandas Patriotiske Front), som bestod av eksil-tutsier fra Uganda, og som truet Habyarimana-regimet. Frankrike, en av FNs faste sikkerhetsrådmedlemmer, har også blitt anklaget for å hjelpe Interhamwe over til Zaïre, dagens Kongo, der konfliktene fortsetter. Regimet i Rwanda ser den dag i dag på væpnede grupper i Øst-Kongo som en sikkerhetstrussel for stabiliteten i hjemlandet. grad fra Belgia, hvor det viktigste i første omgang var å redde belgiske borgere bosatt i Rwanda. Da belgiske soldater ble angrepet og et titalls stykker drept ønsket Belgia å trekke seg helt ut, og dermed sette hele UNAMIR i fare. Resultatet ble en liten styrke bestående av soldater fra Pakistan, Canada, Ghana, Tunisia og Bangladesh som hovedsakelig passet på hovedstaden Kigali, men som likevel klarte å redde flere tusen sivile fra begge folkegrupper. FOLKEMORD EN SJELDENHET Folkemordet i Rwanda og en FN-styrke som ikke strakk til fikk store konsekvenser for kommende fredsbevarende operasjoner. FN SVIKTET Dagens operasjoner har gått fra å obserFNs sikkerhetsråd slet også den gang med vere at fredsavtaler blir overholdt til å ta uenigheter innad i gruppen av faste re- aktiv del i å stanse kamphandlinger gjenpresentanter: Kina og Russland støttet nom eksempelvis angrepshelikoptre som ikke-intervensjon gjennom et nylig ble brukt i Kongo. Det prinsipp om at dette var in- n n Vi bærer alle er imidlertid grunn til å reternt anliggende. USA hadde et ansvar for at vurdere FNs rolle i operaet svekket selvbilde etter å ha slike forbrytelser sjoner i Afrika for å se om mislykkes i Somalia og var ikke dette er den mest effektive spesielt interesser å gripe inn mot menneskeløsningen. i «enda ett» splittet afrikansk heten aldri skjer Rwanda er ikke som de land. Storbritannia hadde in- igjen. fleste andre afrikanske land gen interesser i å intervenere. sør for Sahara. Det er svært Det kom likevel på plass en FN-ledet mi- uvanlig at to folkegrupper blir satt opp mot litærintervensjon, UNAMIR, med den ca- hverandre slik som i Rwanda. Dette gjør nadiske generalen Dallaire i spissen. Dens heldigvis folkemord – «handlinger som er mandat var svært begrenset og handlet begått i den hensikt å ødelegge helt, eller hovedsakelig om å sikre at partene over- delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller holdt Arusha-avtalen, som hadde som in- religiøs gruppe» – til en sjeldenhet. Selv om tensjon å stanse stridighetene mellom RPF folkemordet i Rwanda tilhører sjeldenheog Rwanda-regjeringen, men som ikke var tene skal det likevel ikke glemmes. Vi bærer alle et ansvar for at slike forbrytelser verdt mer en papiret den var skrevet på. De fredsbevarende soldatene var i stor mot menneskeheten aldri skjer igjen. n NR. 01.2014 PERSPEKTIV 0 7 Brennpunkt 3 UKRAINA: Krever presidentens avgang BOSNIA-HERCEGOVINA: Opprør mot korrupte ledere SØR-SUDAN: Borgerkrig truer DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK: Etnisk vold 1 2 3 4 4 2 1 TAIWAN IRAK For første gang siden 1949 har representanter for Taiwan og Folkerepublikken Kina hatt et offisielt møte. Møtet fant sted i den kinesiske byen Nanjing 11. februar og kan være starten på en oppmyking av det anstrengte forholdet mellom d i Bejing og Taiwan. Over 1000 mennesker er drept som følge av voldshandlinger i Irak i januar. Volden, som er den alvorligste i landet siden 2008, er blitt ytterligere trappet opp i forkant av parlamentsvalget som skal avholdes i slutten av april. SØR-SUDAN Borgerkrig truer Foto: NTB/Scanpix Unge menn lojale mot tidligere visepresident Riek Machar forbereder seg på kamp for å forsvare opprørskontrollerte områder i delstaten Upper Nile. Det voldelige opprøret startet da presidentens vaktstyrke skulle avvæpne soldater fra nuerstammen 15. desember i fjor. Så langt er over 10 000 drept. I følge FN (OCHA) er 869 000 drevet på flukt, av disse har 145 000 søkt tilflukt i naboland. FN anslår at 3,7 millioner sivile har behov for nødhjelp. Fredsforhandlinger har så langt ikke ført frem og våpenhvilen som ble inngått 23. januar brytes kontinuerlig av begge parter. BOSNIA-HERCEGOVINA Krever presidentens avgang Foto: NTB/Scanpix En mann står i giv akt mens demonstrantenes høyttaleranlegg spiller den ukrainske nasjonalsangen. Flere hundre tusen demonstranter har deltatt i protester mot regjeringen siden begynnelsen av desember. De ønsker et sterkere forhold til EU framfor Russland. 15 demonstranter er drept og mange hundre skadet i opptøyene. Regjeringens sikkerhetsstyrker er blitt anklaget for unødig bruk av vold og mishandling. Opptøyene har også spredd seg til andre byer i Ukraina. Demonstrantenes hovedkrav er at det utskrives nyvalg i landet. 0 8 PERSPEKTIV NR. 01.2014 En demonstrant i Sarajevo krever at den politiske ledelsen går av. Voldelige opptøyer brøt ut i Tuzla 5. februar. Politiet tok i bruk tåregass for å spre flere tusen demonstranter som protesterte mot at myndighetene ikke gjør noe for å få bukt med korrupsjonen i landet og en arbeidsløshet på 44 prosent. 104 politifolk ble alvorlig skadd i sammenstøtene, mens 30 av demonstrantene fikk lettere skader. Demonstrasjonene spredte seg til andre bosniske byer som Sarajevo, Zenica, Bihar og Mostar. Protestene har så langt kun vært politisk og ikke etnisk motivert. DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK Frykter folkemord Franske tropper forsøker å forhindre at kristne og muslimer går løs på hverandre i hovedstaden Bangui. Volden mellom kristne og muslimske grupper har eskalert siden et kupp i fjor. Titusenvis av muslimer har allerede flyktet fra landet til Kamerun og Tsjad. I tillegg er 840 000 mennesker drevet på flukt internt i landet. FN anslår at om lag 2,6 millioner av en befolkning på 4,6 millioner har behov for humanitær bistand. Politiet og hæren i landet har gått i oppløsning, og bare i løpet av den siste måneden er mer enn 1 000 mennesker drept. Foto: NTB/Scanpix UKRAINA Foto: NTB/Scanpix Opprør mot korrupte ledere NR. 01.2014 PERSPEKTIV 0 9 Mer enn 28 millioner barn i konfliktrammede områder går ikke på skole. Å få dem tilbake til skolebenken kan redde liv og helse – samt gi barna håp om en bedre fremtid. TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media FOTO: Jonathan Hyams ILLUSTRASJONSFOTO: John Tøsse Kolvik 1 0 PERSPEKTIV NR. 01.2014 NR. 01.2014 PERSPEKTIV 1 1 NY START I LIVET: Divine (11) har nettopp fått utdelt blyant, viskelær, linjal, fargestifter, kladdebok og noen få lærebøker. Han er ikke lenger blant de 28 millioner barna i konfliktrammede områder som ikke går på skole. Divine bor i en leir for internt fordrevne i landsbyen Bukombo og skolen drives av Flyktninghjelpen. Divine (11) har nettopp fått utdelt blyant, viskelær, linjal, fargestifter, kladdebok og noen få lærebøker. I dag smiler han. Han er glad. Han er glad for at han ikke lenger er blant de 28 millioner barna i konfliktrammede områder som ikke går på skole. Etter tapt skolegang, som følge av år på flukt, er han endelig tilbake på skolebenken. Divine bor i en leir for internt fordrevne i landsbyen Bukombo og skolen drives av Flyktninghjelpen. Mange av barna har opplevd å bli fordrevet gjentatte ganger. Livene deres er blitt snudd på hodet, utdanningen satt på vent, igjen og igjen. 26 prosent av alle barn i DR Kongo gikk ikke på skole i 2013. På verdensbasis er det i dag mer enn 28 millioner 1 2 PERSPEKTIV NR. 01.2014 barn i konfliktrammede områder som ikke går på skole. De fleste av dem bor i Afrika sør for Sahara. Til tross for dette er det kun 1,4 prosent av den samlede internasjonale humanitære hjelpen som går til å sikre barn utdanning i krisesituasjoner, og prosentandelen er synkende. UTDANNING GIR BESKYTTELSE – Når barn får gå på skolen, skaper det en følelse av normalitet i deres ellers så tøffe liv. Dessuten bidrar skolegangen til å beskytte dem, sier utdanningsrådgiver Dean Brooks i Flyktninghjelpen. Stadig mer forskning viser at barn som vokser opp i konfliktområder, men likevel går på skolen, ikke like lett blir rekruttert som barnesoldater. De har også mindre sjanse for å bli utsatt for vold, inkludert seksuell vold. Dessuten er det større sjanse for at de holder seg sunne og friske, fordi de tilegner seg kunnskap om for eksempel god hygiene, trygge vannressurser og hvor det finnes landminer i området. Også barnas mentale helse styrkes. Skolegang gir dem rutiner, omsorg og – ikke minst – håp for fremtiden. I tillegg kan barn som får utdanning i større grad bidra positivt til samfunnet de lever i. Utdanning er nemlig en av hovedmotorene som driver et samfunn fremover – økonomisk, sosialt og politisk. Mange mener også at utdanning er en fredsbyggende kraft i seg selv. – Den første linjen i UNESCOs konsti- FRIMINUTT: Friminuttene er like viktige for barn i DR Kongo som i Norge. Elevene på Lushebere barneskole får ut litt spenning og energi før neste time starter. tusjon sier det så treffende: ”Siden krig har sitt opphav i menneskesinnet, er det i menneskesinnet forsvaret for freden må bygges opp”, skriver generalsekretæren i UNESCO, Irina Bokova, i forordet til Global Monitoring Report 2011: The Hidden Crisis – Armed conflict and Education (Den skjulte krisen – væpnet konflikt og utdanning). GAMMELDAGS SYN Utdanning er imidlertid tradisjonelt ikke blitt vurdert som en humanitær prioritet, verken i hjelpeorganisasjonene eller blant donorene. Mat, vann, helse, sanitær og tak over hodet har tradisjonelt utgjort grunnsteinene i innsatsen i akutte kriser. Utdanning kunne vente til freden var gjenopprettet. – Nå vet vi at det er altfor sent å vente med utdanning til krisefasen er over og utviklingsfasen tar til. Likevel sliter vi med å skaffe finansiering til utdanningsaktiviteter i krisefasen, sier Brook. – Det er et kjempedilemma at mange donorer fortsatt ikke vurderer utdanning som en integrert del av den humanitære responsen, og at det humanitære samfunnet generelt ikke ser det som en kritisk faktor, fordi utdanning ikke inngår i den tradisjonelle forståelsen av livreddende assistanse, supplerer Lori Heninger, direktør i Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE). NY FORSTÅELSE I 1997 startet arbeidet med å utvikle et sett minimumsstandarder for humanitær as- sistanse. I det såkalte Sphere-prosjektet var utdanning ikke en gang nevnt. Men på bakken var det ildsjeler som pushet på for å få utdanning på agendaen. Det første gjennombruddet kom i 2000, under verdenskongressen om utdanning i Senegal. Verdens ledere stadfestet at konflikt er en av de viktigste hindrene som står i veien for målet om at alle barn skal få gå på skole, og ble enige om handlingsprogrammet The Dakar Framework for Action. Samme år ble Inter-Agency Network for Education in Emergencies (INEE) opprettet – et humanitært samarbeidsorgan på utdanningsfeltet. INEE har to hovedoppgaver: Sikre at alle barn får tilgang til utdanning, også i konflikt, gjennom å jobbe bredt innenfor beredskap, forebygging, respons og gjenNR. 01.2014 PERSPEKTIV 1 3 oppretting. I tillegg skal INEE utvikle standarder og verktøy for utdanning i kriser. SIKRE MINIMUMSSTANDARD I 2004 lanserte INEE en minimumsstandard for utdanning, som skulle komplementere Sphere-standardene for humanitær assistanse. I 2006 etablerte FN et eget ”Education Cluster”. Cluster-systemet er et sett koordinerende organer som skal sikre at den samlede internasjonale humanitære innsatsen blir så effektiv som mulig. I 2010 vedtok FNs Generalforsamling en banebrytende resolusjon, som ber alle stater sikre barns rett til utdanning i alle faser av en krisesituasjon. I september i fjor stilte verdenssamfunnets ledere – fra politiske overhoder, til prominente ledere fra det sivile samfunnet og humanitære organisasjoner – seg bak oppropet Education Cannot Wait: Call to Action, som ber verdenssamfunnet planlegge for og prioritere utdanning i krisesituasjoner, samt å beskytte retten til utdanning. Oppropet er del av FNs Global Education First Initiative, som skal “sikre at verdens mest sårbare barn og ungdom får kvalitetsutdanning, gjennom å beskytte skoler fra angrep, øke utdanningsbistanden betydelig og planlegge og budsjettere for kriser før de oppstår.” – Barn i konflikt og humanitære kriser kan ikke vente på utdanning, sa FNs spesialutsending for global utdanning, Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown, i forbindelse med lanseringen. KRIGSBARNA TAPER Som et bakteppe til utviklingen ligger FNs Tusenårsmål fra 2000. De definerer konkrete utviklingsmål – som at alle barn skal ha tilgang til grunnskoleutdanning innen 2015. Utdanning blir også sett på som en katalysator for å nå andre utviklingsmål. Siden den gang har verden gått fremover. I 1998 var det anslagsvis 113 millioner barn som ikke gikk på skole. Fra 2000 og utover sank antallet betydelig, før progresjonen stagnerte i 2005. Mellom 2008 og 2011 har antallet barn som ikke går på skole sunket fra 60 millioner til 57 millioner, ifølge UNESCOs statistikkinstitutt. I dag går altså flere barn enn noensinne på skole. Men barn i konflikt taper oftere enn andre kampen om en plass i klasserommet. I 2008 bodde 42 prosent av alle barn som ikke går på skole i konfliktram- 1 4 PERSPEKTIV NR. 01.2014 ■■ Mer enn 2,7 millioner er internt fordrevet og mer enn 500 000 har flyktet fra landet. Dette er et resultat av mer enn to tiår med konflikt. ■■ Tunge og sporadiske kamper fortsetter i de østlige provinsene av landet. I Nord-Kivu, ble 529 skoler enten okkupert, ødelagt eller plyndret i 2012, noe som påvirker utdanning til nesten 85 000 barn. ■■ Det er anslått at bare 37 prosent av barna som lever i leirene i Nord-Kivu er registrert i en eller annen form for utdanningsordning, og dette tallet faller så lav som 20 prosent i områder rundt leirene. ■ ■ Regjeringen har i dag ingen mulighet til å fylle behovene de fordrevne har, og det er ikke midler til å reparere skoler og levere skolemateriell. PÅ FØRSTE RAD: Elleveåringene Gadi, Byringiro, mede områder. I 2011 hadde andelen økt til 50 prosent. – Mange konfliktrammede land blir oversett i internasjonale bistandsstrukturer, og får verken langsiktig utviklingsstøtte eller kortsiktig humanitær støtte til utdanningssystemene sine, bekreftet teamet bak EFA Global Monitoring Report og UNESCO i et felles policy-dokument, så sent som i juli 2013. MINDRE PENGER TIL UTDANNING I KRISER Det globale finansieringsmønsteret bekrefter at det i liten grad er blitt satt penger bak de store ordene. Den internasjonal bistanden til grunnskoleutdanning har falt for første gang siden 2002. Den totale internasjonale bistanden er blitt redusert med 7 prosent fra 2010 til 2011. I 2012 fikk utdanning skarve 1,4 prosent av disse midlene, ned fra 2,2 prosent Jideo og Zawad har sikret seg plass på første rad og stemmer i når læreren leder an i allsang. i 2009 – og langt unna de 4 prosent som den humanitære utdanningssektoren mener er nødvendig. Utdanning blir rammet på to fronter: ikke bare får utdanning en minimal andel av kaka, men ingen annen sektor får mindre sammenlignet med det definerte behovet. I 2012 fikk utdanningssektoren kun 26 prosent av den relativt beskjedne summen de ba om gjennom den FN-ledede Global Appeal-prosessen for å finansiere humanitære prosjekter – eller 221 millioner USD mindre enn FN ba om. NORSK ENGASJEMENT – Da de tallene kom, føltes det som om jeg hadde mislykkes fullstendig i jobben min. Det var opprørende, sier Lori Heninger. INEE-direktøren tror at økonomiske nedgangstider, og påfølgende kutt i bistandsmidler, er én del av forklaringen. – Utdanning blir dessuten ofte ikke sett på som livreddende, påpeker Randi Gramshaug i NORAD. Norge er det kun ett av seks donorland globalt som eksplisitt nevner utdanning i sine humanitære planer. – Vi har en tendens til å bare snakke med dem som er enige med oss. Vi må nå ut til dem som ikke er overbevist, og argumentere bedre, fortsetter Gramshaug. NR. 01.2014 PERSPEKTIV 1 5 Utda nnin gsprosjekter får bare 1,4 pros ent av glob al samlet hum anitær støt te, dette er en nedg ang fra 2,3 pros ent i 2010 . Måle t er å nå minst 4 pros ent. KILDE: globaleducationfirst.org GORD ON BROW N, Storbritannias tidligere statsminister som nå er FNs spesialutsending for global utdanning av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole av barna går ikke på skole Strategidokumentet «EDUCATION FIRST» fra FNs generalsekretær, september 2012 fliktMer enn 28 million er bar n i kon sko le. ramme de områd er går ikk e på verden s Me d andre ord , halvparten av i lan d bar n som ikk e går på sko le bor flikt. som er ramme t av krig og kon KILDE : globaleducationfirst.org KILDE: Educate a Child/Results for Development Institute (april, 2013). 1 6 PERSPEKTIV NR. 01.2014 NR. 01.2014 PERSPEKTIV 1 7 Per i dag er det et stort gap mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder utdanning, fortsetter Heninger, og legger til at gapet er særlig stort i langvarige kriser. BEAN BROOKS utdanningsrådgiver i Flyktningehjelpen Heninger er enig, og påpeker at det ikke bare er donorer som må overtales, motstanden finnes også i egne rekker: – For å sette det på spissen; folk er vant med den tradisjonelle ideen om at vann, mat, helse, sanitær og tak over hodet utgjør hovedkomponentene i den humanitære responsen. RETTIGHETSARGUMENTET At den humanitære kaka er blitt mindre, gjør det vanskeligere å nå frem med budskapet om at utdanning må integreres i den humanitære kriseresponsen. Både Heninger, Brooks og Gramshaug mener utdanningssektoren må bli bedre til å argumentere for sin sak, og har tro på å inkludere et bredere spekter av argumenter. – Lenge følte vi at vi måtte prioritere argumentet om at utdanning redder liv. Et argument som definitivt holder vann, men som har vist seg vanskelig å nå frem med til donorene, sier Heninger. – Da vi i 2011 reviderte INEEs minimumsstandarder for utdanning i kriser, tok vi faktisk bort ordet ”kriser”. Nå heter de rett og slett minimumsstandarder for utdanning, fortsetter Heninger, og forklarer at endringen innebærer mer enn semantikk. Målet er å rette fokus mot at utdanning er en rettighet, også i konfliktsituasjoner. Men, dette er også et vanskelig argument å få gehør for, innrømmer hun. – Det argumentet vi virkelig bør fremme, er ansvarlighet, påpeker Heninger. Bistandsarbeidere på bakken opplever ofte at foreldre etterspør utdanningsmuligheter for barna sine allerede i den akutte fasen, mens de ennå kjemper for å få mat på bordet og tak over hodet. – Dersom den humanitære sektoren ikke makter å gi folk det de ber om, viser vi ikke ansvarlighet ovenfor dem vi skal hjelpe. 1 8 PERSPEKTIV NR. 01.2014 TAPT GENERASJON OG TAPTE INNTEKTER – Kriser er ikke bare plutselige og forbigående. Ofte varer krisefasen i årevis, sier hun, og viser til det faktum at flyktninger i gjennomsnitt er på flukt i 17 år, mens en gjennomsnittlig konflikt i de minst utviklede landene varer 12 år. I flyktningleirene i Daadab i Kenya har UNHCR regisrert nærmere 500 000 somaliske flyktninger. Mange har bodd der i over to tiår, barn lever hele sin barndom her. Dean Brooks i Flyktninghjelpen kaller Daadab «en tapt mulighet». Brorparten av de mindreårige innbyggerne har nemlig ikke tilgang på skikkelig utdanning. – Dersom de noen gang får anledning til å vende hjem, vil de være en tapt genera- sjon, snarere enn en generasjon som kan bidra til å gjenoppbygge landet sitt, sier Brooks. Han mener den humanitære sektoren har sviktet når det gjelder å dokumentere nødvendigheten av at utdanning integreres i den humanitære kriseresponsen. Gramshaug og Heninger er enige, og etterlyser mer kvantitativ og kvalitativ forskning som kan underbygge argumentene. Nyere forskning viser at mange land kunne økt sine inntekter kraftig om de hadde klart å øke andelen barn på skolebenken. DR Kongo kunne trolig økt sine inntekter med 43 prosent om landet hadde klart å gi utdanning til alle barn, i følge en fersk rapport fra Educate a child/Results for Developement Institute. – Kanskje når vi frem, dersom vi klarer å argumentere med at utdanning lønner seg – også økonomisk, avslutter Brooks. n BARN PÅ FLUKT FRA KRIG Fredsbarna DR Kongo/Nord-Kivu/Masisi: Da EU ble tildelt Nobels fredspris, var dette også en seier for Domina og tusenvis av andre skolebarn i Den demokratiske republikken Kongo. TEKST: Tiril Skarstein FOTO: Jonathan Hyams NÅ MED BALL OG NETT: : Elevene ved barneskolen i Lushebere spiller volleyball – for første gang med ordentlig ball og nett. TILBAKE PÅ SKOLEN.: 13 -åringen Domina (tredje fra venstre) er glad for å være tilbake på skolen. Den unge jenta var ute av skolen flere år etter at hun måtte flykte fra landsbyen sin i det østlige Kongo. J eg var ute og lekte med de andre barna da militsen kom. Vi løp inn i skogen og gjemte oss, forteller Domina (13). Det var mens hun gikk i første klasse at landsbyen hennes i Masisi, øst i Den demokratiske republikken Kongo, ble angrepet. Det var ingen tid til å forberede seg, ingen tid til å ta med seg noen eiendeler, ingen tid for barna til å finne foreldrene sine. – En av slektningene mine var der sammen med meg. Da vi løp, ble hun skutt og drept. Hun var enda yngre enn meg. Vi måtte bare fortsette å løpe, sier Domina. Barna gjemte seg i skogen i månedsvis. På et tidspunkt ble Domina gjenforent med tanten sin. Hun er ikke sikker på hva som har skjedd med moren og faren hennes. Hun tror de ble drept. Folk har fortalt henne at ingen var igjen i landsbyen. VIL BLI LÆRER Den unge jenta kom til en leir for internt fordrevne i Bukombo sammen med tanten sin, som ikke hadde råd til å sende henne på skolen. Det tok flere år før hun igjen var tilbake i et klasserom. – Utdanning er veldig viktig. Jeg lærer mange ting jeg ikke kunne fra før. Hvis jeg gjør ferdig skolegangen min, vil jeg være i stand til å arbeide, tjene penger, NR. 01.2014 PERSPEKTIV 1 9 Fakta EU og Flyktninghjelpen ■■ De to siste årene har EU donert om lag fire millioner Euro til utdanningsprosjekter til barn i krigssoner. Pengene fra Nobel Fredspris i 2012 inngår som en del av bevilgningene. ■■ Norske Redd Barna og Flyktninghjelpen fikk i fellesskap 900 000 Euro, til utdannings- og beskyttelsesprosjekter for fordrevne barn i henholdsvis Etiopia og DR Kongo. ■■ I Nord-Kivu har Flyktninghjelpen siden 1. februar 2012 etablert provisoriske grunnskoler, trent opp lærere, skaffet skolemateriell og hjulpet fordrevne barn å ta igjen tapt skolegang, så de kan integreres i ordinær skole. Totalt 8 000 kongolesiske barn har dratt nytte av Fredsprispengene fra EU gjennom Flyktninghjelpens prosjekter. støtte familien min og bli selvstendig, sier Domina. Hver morgen går hun til skolen. Etter skoletid hjelper hun tanten med å dyrke jorden. Den unge jenta er allerede fast bestemt på å bli lærer, slik at hun kan gi alt hun har lært videre til neste generasjon. – Hvis alle barn hadde fått utdanning, ville krigen stoppet. Hvis folk får utdanning vil de lære hvorfor det er dumt å bli med i militsen, forklarer hun. TAPT GENERASJON Mer enn 2,7 millioner mennesker i Kongo lever som internt fordrevne som følge av mer enn tjue år med krig. Kampene pågår fortsatt. Mange familier har blitt tvunget til å flykte gjentatte ganger. I 2012 eskalerte kampene i deler av ØstKongo igjen, og mer enn 500 skoler i NordKivu ble okkupert, plyndret eller ødelagt av opprørsgrupper. – Vi risikerer å miste en generasjon på grunn av konflikten og den pågående krisen. Det er tydelig at utdanningssektoren her ikke har fått mye støtte de siste ti årene. Myndighetene og hjelpeorganisasjonene har prioritert grunnleggende husholdningsutstyr, husly, vann og sanitærforhold, sier leder av Flyktninghjelpens utdanningsprogram i Kongo, Nadia Bernasconi. – Barna mangler beskyttelse og utda- ET LIV I LEIRER: Tusenvis av kongolesiske barn vokser opp i leirer, som denne leiren for internt fordrevne i Masisi i Nord-Kivu. ning, og det er behov for å rehabilitere skoler etter okkupasjon eller angrep. Det anslås at opptil 70 prosent av de fordrevne barna i Nord-Kivu ikke går på skolen, legger hun til. PENGER FRA NOBELS FREDSPRIS Med penger fra EUs Children of Peace Initiative har Flyktninghjelpen kunnet gjenoppbygge flere skoler i Masisi, dele ut skolesaker og tilby komprimerte utdanningsprogram for barn som har vært ute av skolen i flere år. Domina er et av barna som drar nytte av prosjektet. Initiativet ble lansert etter at EU fikk Nobels fredspris i 2012. EU ønsket å bruke prispengene på barn i konfliktområder. – Det var åpenbart for oss at pengene fra Nobels fredspris skulle fordeles på de mest sårbare, de som ofte er hardest rammet av krig: nemlig barna. Vi vil at «krigsbarn» skal bli til «fredsbarn», sa presidenten i EU-kommisjonen, Jose Manuel Barroso, da han kunngjorde initiativet. GIR BESKYTTELSE – Dette var en svært viktig avgjørelse fra EU, ikke bare fordi finansieringen vil gjøre en forskjell for de barna som får hjelp, men også fordi det sender et klart budskap om at utdanning bør være et satsingsområde i krisesituasjoner, sier Flyktninghjelpens Bernasconi. Hennes erfaring fra Kongo har overbevist henne om viktigheten av utdanning, særlig i krisesituasjoner. Risikoen for at unge gutter og jenter blir tvangsrekruttert til væpnede grupper og brukt som bærere, soldater eller sexslaver er høy. Skolene tilbyr en trygt sted å være for mange barn. – Hvis barna ikke går på skole, står de i fare for å bli rekruttert av militsen, sier Bernasconi. I tillegg bidrar skolen til at barna kan bearbeide krigstraumene. – Skolen kan gi barn muligheten til å være barn. Vi gir lærere opplæring, slik at de vet hvordan de skal håndtere traumer og forstå barnas frykt, forklarer Bernasconi. GARANTIST FOR FRED En av disse lærerne er Esdras Birigiro (58) ved barneskolen i Lushebere. – Jeg må gi de traumatiserte barn kjærlighet, slik at de ikke føler seg forlatt, sier han. Mange av barna har flyktet fra sine hjem 2 0 PERSPEKTIV NR. 01.2014 EU-PENGER: Med penger fra EUs Children of Peace Initiative har Flyktninghjelpen kunnet gjenoppbygge flere skoler i Masisi, dele ut skolesaker og tilby komprimerte utdanningsprogram for barn som har vært ute av skolen i flere år. gjentatte ganger, når væpnede grupper har angrepet landsbyen deres. – Og de vet aldri når det kan skje igjen. Noen av barna har sett familiemedlemmer bli henrettet. Andre er blitt voldtatt av opprørssoldater eller blitt tvunget til å tjenestegjøre som soldater eller til å begå forferdelige grusomheter, fortelleren Birigiro. Den erfarne læreren ser en stor fare i at så mange kongolesiske barn faller utenfor skolen og frykter at samfunnet skal bli end mer gjennomsyret av vold. – Hvis alle disse elevene ikke var på skolen, hvor tror dere de ville ha vært, spør han og ser utover skoleplassern der barna spiller ball og frydefulle skrik blander seg med latter. – De ville etter all sansynlighet vært med i en eller annen militsgruppe, svarer han. Han ser også på skolen som den beste garantisten for fred og utvikling. – Å satse på utdanning er den beste investeringen for fremtiden, sier han. DEN STØRSTE FRYKTEN Dominas største frykt er å miste tanten sin. I november 2012 måtte den unge jenta flykte for annen gang, da leiren hennes ble angrepet av opprørssoldater. – Jeg var veldig redd for at tanten min skulle bli drept. Jeg har ingen foreldre. Hva vil skje med meg hvis jeg mister tanten min også? spør hun. Den tretten år gamle jenta ber om at det aldri skal skje igjen: – Jeg vil ha fred. Hvis vi har fred vil vi ikke lenger være nødt til å flykte. n n n Hvis alle disse elevene ikke var på skolen, ville de etter all sansynlighet vært med i en eller annen militsgruppe. ESDRAS BIRIGIRO (58) skolelærer NR. 01.2014 PERSPEKTIV 2 1 På flukt fra etnisk vold Nærmere én million er på flukt fra volden i SørSudan. Kampene mellom regjeringsstyrker og opprørere har tømt hele landsbyer for mennesker. TEKST OG FOTO: Katarina Høije SØR-SUDAN/MINGKAMAN: I fiskerlandsbyen Mingkaman, 12 mil nord for hovedstaden Juba har over 100 000 mennesker søkt tilflukt. De er avhengig av hjelpeorganisasjonene for å få mat og tak over hodet, og de er livredde for nye angrep fra opprørerne. Å dra hjem tør de ikke. Flyktninghjelpens hvite Toyota Landcruiser humper bortover grusveien. Bare noen få kilometer utenfor Sør-Sudans hovedstad Juba er veigropene så dype at bilen noen ganger forsvinner ned i bakken, for så å dukke opp på den andre siden. Flere steder har veien kollapset helt. En flokk med kyr blokkerer veien. Sjåføren mumler og svinger over på den andre siden. PÅ FLUKT: Chol Ayen (20) gjemte seg i skogen i to måneder før han flyktet til Mingkaman. Han fikk heldigvis med seg noen av dyrene sine. – Opprørerne var hele tiden etter oss og vi ble tvunget til å ta oss over på andre siden av Nilen, forteller han. 2 2 PERSPEKTIV NR. 01.2014 HUNDRETUSENER PÅ FLUKT To år etter uavhengigheten fra Sudan, har Sør-Sudan fortsatt bare litt over 500 km asfaltert vei. En ny motorvei som binder sammen hovedstaden Juba med nabolandet Uganda ble innviet i fjor, men her i sørøst blir de få, hullete veiene ofte neglisjert. Når regntiden starter til våren, vil den intense nedbøren forvandle veien til gjørme. Lastebiler vil bli sittende fast i seig leire. Det haster med andre ord for hjelpeorganisasjoner som arbeider for å gi husly, mat og rent vann til hundretusener av mennesker som har flyktet fra den siste tidens kamper mellom opposisjonsstyrker og regjeringsstyrker. – Det er en kamp mot klokken, sier Shaun Scales, som er ansvarlig for Flyktninghjelpens hjelpearbeid i Mingkaman. Til Mingkaman ankommer lastebiler hver dag fra hovedstaden med mat, myggnett, kjøkkenutstyr og materialer til tak over hodet. Men å få transportert forsyninger hit er en utfordring, og antallet som er på flukt fortsetter å stige. – Når regntiden starter blir veiene ufremkommelige. Da må alle forsendelser transporteres med fly, sier Scales. I KRYSSILDEN Runde jordhytter og vaklevorne skur står langs den sandete veien. På avstand gir Mingkaman inntrykk av å være en livlig landsby midt i en skog av lave busker og krokete trær langs Nilens elvebredd. Deretter legger du merke til det høye antallet beboere i forhold til antall hus. Flere har opplevd minst to borgerkriger, inkludert massakren av 200 000 sivile i byen Bor 80 km nedstrøms, der mange av flyktningene kommer fra. De har sett Sør-Sudan forenes og bli en nasjon, bare for å falle fra hverandre på mindre enn to måneder. – Menn, kvinner og barn havner i kryssilden mellom opprørstyrker og regjeringsstyrker, som ikke alltid skiller mellom sivile og stridende. Mange har sett sine slektninger og naboer bli drept. Når de har trodd at de var trygge, har de måttet flykte igjen, sier Scales. Bak et høyt gjerde av grovhugde bambuspinner ligger Flyktninghjelpens lokaler. En jordhytte med gresstak fungerer som kontor. På gårdsplassen foran hytten er omhyggelig nedpakkede plastpresenninger stablet oppå hverandre. Bambuspinnene fra nabolandet Uganda ankom dagen før. Nå venter personalet bare på en leveranse av tau fra Kenya før de kan begynne å distribuere byggevarer til flyktningene. – De som kommer hit mangler nesten alt. Mange flyktet i all hast og fikk kun med seg noen få eiendeler. Vår jobb akkurat nå er å NR. 01.2014 PERSPEKTIV 2 3 Fakta Sør-Sudan ■■ HOVEDSTAD: Juba ■■ SELVSTENDIG: Løsrev seg fra Sudan og dannet egen stat i 2011, etter 40 år med borgerkrig. ■■ BEFOLKNING: Over 10 millioner. Største etniske grupper er dinka og nuer, som utgjør henholdsvis 35 og 15 prosent av befolkningen. OM KONFLIKTEN Så langt er over 10 000 drept. I følge FN (OCHA) er 872 000 drevet på flukt, av disse har 156 000 søkt tilflukt i naboland. FN anslår at om lag 4 millioner sivile har behov for nødhjelp. ■■ 15. desember: Det bryter ut kamper mellom soldater i hovedstaden Juba. President Salva Kiir hevder det dreier seg om et kuppforsøk som hans avsatte visepresident Riek Machar står bak. Opptil 500 mennesker meldes drept i kamper i hovedstaden Juba. ■■ 18. desember: Styrker med bånd til Machar inntar Bor, delstatshovedstaden i Jonglei. ■■ 19. desember: Machar ber hæren avsette Kiir. En nuermilits angriper FN-leiren i Akobo vest i Jonglei. Minst 20 sivile og to indiske FN-soldater blir drept. ■■ 20. desember: FN sender helikoptre for å evakuere personell fra Akobo. Uganda sender soldater til Juba. Salva Kiir går etter press fra FN med på samtaler med Riek Machar. ■■ 22. desember: FNs generalsekretær Ban Ki-moon krever øyeblikkelig stans i kampene. FN sender militære forsterkninger til byer nord i landet, og evakuerer alle ansatte som ikke er helt nødvendige for videre drift i Juba. ■■ 27. desember: Kiir antyder at han er klar til å inngå en våpenhvile med Machar, som senere avviser tilbudet. ■■ 3. januar: Partene starter fredssamtaler i Etiopias hovedstad Addis Abeba. ■■ 23. januar: Partene har undertegnet en felles våpenhvile. Ingen av partene har så langt overholdt våpenhvilen. (Kilde: NTB) 2 4 PERSPEKTIV NR. 01.2014 imøtekomme de mest grunnleggende behov som mat, rent vann og tak over hodet, forklarer Scales. FISKERLANDSBY BLE TIL FLYKTNINGLEIR Da styrker lojale til tidligere visepresident Riek Machar i desember i fjor angrep Bor, 80 km nedstrøms fra Mingkaman, og de nærliggende landsbyene flyktet over 100 000 mennesker hit. I løpet av noen uker ble landsbyens befolkning mangedoblet. Den lille fiskerlandsbyen ved Nilen ble omgjort til en raskt voksende flyktningleir. I dag har ingen oversikt over det eksakte antallet. – Situasjonen er fortsatt spent og uforutsigbar, mens antall flyktninger øker. Det forverrer den humanitære situasjonen og hindrer hjelpearbeidet, sier Shaun Scales. Klokken er ikke mer enn ni om morgenen, men viseren på gradestokken har allerede krøpet over 30 grader, når vår hvite Landcruiser forlater leiren. I baksetet forbereder Brimo Majok og Liel Deng dagens arbeid. Før utdeling av forsyninger kan komme i gang, må de fastslå flyktningenes behov. – De fleste familiene vi har snakket med frykter for sine liv. De er redde for nye angrep. Beskyttelse er prioritet nummer én. Det neste er å sikre matforsyning og tak over hodet, sier Liel Deng når bilen kjører ut av landsbyen. PÅ FLUKT MED NI BARN På motsatt side brer savannen seg utover. Nærmest elva tilbyr lave trær og tornete busker ly fra den verste heten. Nå, i slutten av februar og begynnelsen av mars, kan det bli over 40 grader i skyggen. I mangel på andre overnattingssteder har de spredte trærne blitt omgjort til provisoriske hjem for familier. Under ett av trærne bor far Philip Majok, mor Ateny Nyuon og deres ni barn. Klær, kjøkkenutstyr og myggnett dingler fra grenene over hodet. Siden januar i år har elvebredden vært deres hjem. – Sent en kveld gikk ryktet om at opprørerne ikke var langt fra Bor. Tidlig neste morgen inntok de byen, sier Philip Majok. Små grupper av menn i jalabiyas. Kvinner i fargerike klær med småbarn på ryggen. Fra tidlig morgen til sent på kveld vandret barnefamilien sammen med andre flyktninger gjennom skogen til de kom til en landsby flere kilometer sør ved Nilen. Noen bar på plastdunker med vann. Andre hadde kalasjnikover over skulderen. Deres hjemsted, to dagsvandringer unna, ble overtatt av opposisjonsstyrker. – Vi gjemte oss i skogen, noen kilome- ter sør for Bor. Vi hadde knapt mat. For å dempe den verste sulten tygget vi på røtter og bær. Vannet hentet vi fra elva, sier nibarnsmor Ateny Nyuon. Hun fortsetter: – Jeg håpet hele tiden at opprørerne snart ville dra slik at vi kunne reise hjem. Men de væpnede mennene avventet. Snart avanserte de sørover. Da de nådde flyktningenes gjemmested, ble familien tvunget til å flykte på ny. – Mennene som kom ut fra buskene hadde hærens grønne uniformer. Først trodde vi de var soldater. Da de begynte å skyte rett på oss, skjønte vi at de var opprørere, sier Ateny Nyuon. Menn, kvinner og barn flyktet i panikk. – Jeg så en kvinne kollapse ved siden av meg. Hun hadde et spedbarn i armene. Jeg vet ikke hva som skjedde med barnet. Igjen ble barnefamilien tvunget til å gjemme seg i skogen. – Jeg var hele tiden redd for at opprørerne skulle komme tilbake, sier hennes mann, Philip Majok. En lokal fisker tilbød seg å hjelpe familien over elven. For det ville han ha 100 sørsudanske pund, ca. 108 norske kroner, per person. Familien på elleve betalte 1 100 pund. Mange av flyktningene i Mingkaman betalte betydelig mer enn som så for å krysse elven. – De som flyktet helt i begynnelsen av konflikten betalte opptil 250 pund, en formue i Sør-Sudan, sier Liel Deng. NÆR ÉN MILLION INTERNT FORDREVNE I følge FN (OCHA) er 872 000 drevet på flukt, av disse har 156 000 søkt tilflukt i nabolandene. FN anslår at om lag 4 millioner sivile har behov for nødhjelp. – Allerede før konflikten var Sør-Sudan et av verdens fattigste land. Mange ville ikke overlevd uten humanitær hjelp. Den siste krisen har forverret situasjonen ytterligere, sier Scales. Sulten slipper ikke taket på flyktningene i Mingkaman. Siden Amer Garang Kuel kom hit i desember i fjor, har familien ofte bare spist to måltider om dagen. Noen ganger bare ett. – Barna får spise først. Så er det de voksnes tur, sier hun. En høne hakker ved siden av en plastsekk med planten sorghum. Amer Garang Kuel tar opp sekken og rister den. Det er nesten tom. I Mingkaman er mange av flyktningene fra byen Bor i naboregionen Jonglei. Få har familie eller slekt i her, men noen Mingkaman-innbyggere har åpnet opp sine hjem for SULTER: Brimo Majok i Flyktninghjelpen noterer ned det Amer Garang Kuel forteller for å skaffe seg en oversikt over hjelpebehovet. KVINNER OG BARN: To tredjedeler av de som har flyktet er kvinner og barn. Chol Atem forlot hjembyen Bajdit for vel to måneder siden. Han savner vennene og skolen hjemme. PAPIRARBEID: Liel Deng och Brimo Majok i Flyktninghjelpen gjør sine notater i bilen mens de beveger seg rundt i Minkaman og kartlegger hjelpebehov. EN KAMP MOT KLOKKEN: Det haster med å få inn hjelpeforsynnger. Snart setter regntiden inn og veiene blir ufremkommelige. - Det er en kamp mot klokken, sier Shaun Scales, som er ansvarlig for Flyktninghjelpens hjelpearbeid i Mingkaman. flyktningene, gitt dem mat og vann og husly. – Vi har ikke bare flyktningene å ta hensyn til. Vi må også ta med byens innbyggere i beregningene. Ellers er det risiko for å forårsake konflikter, når distribusjonen av mat og nødhjelpsartikler kommer i gang, forklarer Scales. REGNTIDEN TRUER På en plaststol i skyggen av et stort tre sittende guvernøren i Mingkaman, Deng Tong. Han har bare vært på plass siden februar, men har allerede klart for seg hva landsbyen trenger. – Mange her er fortsatt redde, og bare noen få har returnert hjem. De risikerer å bli værende her i minst ett år, kanskje to. Jeg vil oppfordre hjelpeorganisasjoner til å ta ansvar og planlegge langsiktig. Innsats i et par måneder er ikke tilstrekkelig. Guvernørens første handling er å finne nytt land til flyktningene der de kan sette opp sine telt, et stykke bortenfor elven. Men det er en annen årsak til flyttingen som er langt mer presserende. Hvert år på denne tiden når regnet starter, siger elven over bredden. Området nærmest Nilen, og noen ganger kilometervis innover i landet, oversvømmet helt. Selv byen Bor havner delvis under vann. Det er derfor guvernøren regner med at flyktningene ikke vil vende tilbake den nærmeste tiden. – Jeg ber hjelpeorganisasjoner om å flytte disse menneskene bort fra elva til et trygt sted, sier han. Men flere av organisasjonene i Mingkaman er ikke så sikre på at en leir er den beste løsningen. – Selvfølgelig vil vi hjelpe menneskene her, men målet må alltid være at de skal kunne vende hjem, sier Schaun Scales. NR. 01.2014 PERSPEKTIV 2 5 MASSAKRER OG PLYNDRING Athieng Kuol ønsker intet annet enn å reise hjem til Bor. Spørsmålet er hva hun kommer tilbake til. Verdens øyne ble rettet mot konflikten i Sør-Sudan i desember da nyheten om en massakre i Juba ble spredt i media. Hundrevis av menn fra Riek Machars etniske gruppe, nuerne, skal ha blitt låst inne i en politicelle og skutt. Siden har flere historier om massakrer spredt seg. I Athieng Kuols hjemby Bor snakker den lokale guvernøren om opp til 2 000-2 500 døde. – Opprørerne plyndret og brente ned huset vårt. Vi har ingenting igjen, sier Athieng Kuol. Hver dag ankommer nye flyktninger fra Bor. Kampene har forvandlet regionens største by til en spøkelsesby. Butikker og banker har blitt brent og plyndret. Folks hus har blitt ødelagt og robbet for alt av verdi. På stranden ligger forlatte klær, kjøkkenredskaper og leker etter mennesker som har flyktet i båter som flyktningene ikke fikk med seg i båtene. I Mingkaman går det stadig rykter om at kamphanlingene nærmer seg. De fordrevne familiene er derfor alltid parat til å flykte på ny. Å vende hjem er ikke et alternativ nå. – Regjeringen er kanskje tilbake i Bor, men før jeg har sett byen med mine egne øyne stoler jeg ikke på at det er trygt å dra tilbake, sier Athieng Kuol. MANGLER PENGER Allerede før den nåværende konflikten advarte FN og flere hjelpeorganisasjoner om at 2014 vil bli et krevende år for Sør-Sudan. Av den totale mengden på 1,1 milliarder dollar som FN ba om til humanitær innsats, er bare en liten del kommet inn. – Med flere pågående kriser, som i Syria og Den sentralafrikanske republikk, er det vanskelig å få støtte, sier Scales. Flyktninghjelpen forbereder seg på to til tre måneder i Mingkaman. Hvorvidt innsatsen forlenges avhenger mye av tilgangen til tilstrekkelige midler. Samtidig gjør hjelpeorganisasjonene forberedelser for den kommende regntiden. – Vi ligger hele tiden ett steg etter og sliter med å komme ajour. I en konflikt som den i Sør-Sudan, hvor situasjonen endrer seg nesten daglig, er det vanskelig å gjøre noe annet. Den triste realiteten er at det vil bli verre før det blir bedre, avslutter Shaun Scales. n 2 6 PERSPEKTIV NR. 01.2014 Slugger’n TOMM KRISTIANSEN er journalist i NRK. I perioden 2006-2008 var Kristiansen kommunikasjonsrådgiver for Sør-Sudans president Salva Kiir. SØR-SUDAN Fakta Fakta Salva Kiir Mayardit Riek Machar Teny Dhurgon ■■ Sør-Sudans første president. ■■ Tilhører folkegruppen dinka. Kommer fra byen Gogrial i Nordlige Bahr el-Ghazal. Gift med Mary Ayen Mayardit. ■■ Var nestkommanderende i opprørsgeriljaen Sudan People Liberation Army (SPLA) under borgerkrigen i 1983-2005. ■■ Gjennom 1980- og 90-tallet var Salva Kiir en av bevegelsens toppledere, og bekledde posisjoner som ansvarlig for etterretning så vel som innenriks- og utenriksanliggender. Under konfliktene innad i frigjøringsbevegelsen på 1990-tallet var han en av lederne som brakte partene sammen. ■■ Tok over ledervervet da SPLA-leder John Garang omkom i en helikopterulykke i 2005, like etter at den sudanske fredsavtalen trådte i kraft. ■■ Ledet den autonome sørsudanske regjeringen fra 2005-2011. ■■ Var også medlem av den sørsudanske Anyanya-geriljaen i den første runden av borgerkrigen i Sudan, som endte i 1972. ■■ Opptrer helst offentlig iført en svart Stetson-hatt som han fikk i gave av USAs tidligere president George W. Bush. Kilde: NTB ■■ Utnevnt til Sør-Sudans første visepresident etter løsrivelsen fra Sudan i 2011, men fikk sparken i juli i år. ■■ Han er kristen og er den 26. sønnen til en nuerhøvding. ■■ Har en doktorgrad i filosofi fra Storbritannia. ■■ Kjent for å være karismatisk og har stor innflytelse. ■■ Gift med Angelina Teny, en av Sør-Sudans ledende kvinnelige politikere. ■■ Ble kjent i Vesten da han tok den britiske hjelpearbeideren Emma McCune til sin andre kone. McCune døde i en bilulykke i 1993. ■■ Gikk inn i SPLA i 1984, men brøt med SPLA-leder John Garang i 1991 og dannet sammen med to andre høytstående SPLA-kommandanter (Lam Akol og Gordon Kong) sin egen opprørsgruppe, SPLA-Nasir. ■■ I 1991 gikk SPLA-Nasir til angrep på Garangs fødeby Bor. Om lag 3.000 sivile ble drept i det som er blitt døpt «Bor-massakren». En ti år lang blodig strid mellom nuerdominerte SPLA-Nasir og dinkadominerte SPLA-Garang fulgte. ■■ I 1997 inngikk Machar en avtale med regimet i Khartoum om å bekjempe Garang. ■■ I 2002 sluttet Machar og Garang fred, delvis med norsk hjelp. Kilde: NTB THE BIG MAN Med sørgmodighet leser jeg tallene fra Sør-Sudan. 900 000 fordrevet fra sine hjem og 140 000 har rømt til nabolandene. Hvorfor? Jeg leser om dinkaer som henretter folk fordi de snakker nuer og omvendt. Altså et nytt etnisk oppgjør i Afrika. Det kan ikke benektes at konflikten går langs etniske grenser. Hæren har gått i oppløsning og de soldatene som er av nuerslekt har, sammen med sine nuer-generaler, forlatt sin hærfører og president Salva Kiir. De følger heller Riek Machar. Men sannheten er mer nedslående enn som så. Konflikten i Sør-Sudan er en politisk konflikt, skapt av strid innad i regjeringspartiet SPLM, manifestert av to menn: Salva Kiir og Riek Machar. Den siste, visepresidenten, ble avsatt i fjor sommer. Det var ydmykelse nok. Han har et ruvende selvbilde, og en politisk ambisjon som tilhører de få. Tre millioner sør-sudanere, med sin nyvunne fred, trues av matmangel fordi The Big Men ikke får det som de vil. Sør-Sudan kan menn med stor tro på seg selv få ture fram. Og siden Riek var en nuer-leder ble han guddommeliggjort blant andre nuer’er. Idi Amin hersket i Uganda. Han hadde brystet fullt av distinksjoner og utmerkelser. Det er uklart hvor de kom fra. Han fikk forlenget frakken av plasshensyn. Hans fulle tittel var «Hans eksellense livstidspresidenten, feltherre Al Hadji, dr. Idi Amin, VC, DSO, MC. Herre over alle rovdyr på jorden og fiskene i havet, erobrer av det britiske imperium i Afrika i alminnelighet og Uganda i særdeleshet.» Han så seg, i tillegg, som «konge av Skottland», som en ironi, siden den britiske dronning så seg som Queen of Uganda. n n Det trengs en ny forståelse av hva makt og demokrati betyr. AFRIKAS SVØPE De er Afrikas svøpe. De store karene. Jeg har jobbet for en av dem, Salva Kiir, men han var ikke sånn. Jeg var hans rådgiver i et par år, fra 2006 til 2008 og møtte en ydmyk nasjonal leder, som riktignok kunne være hard i klype når det trengtes. Men han hadde en visepresident med blod på hendene, Riek Machar. Selv i lutfattige MACHO-KULTUR Kulturen er macho og tradisjonen er hierarkisk. Det gjør en mann i presidentpalasset, bredbrystet eller ikke, til en fyrste, uansett styreform. Det er ikke det minste merkelig. Alle signaler de mottar forteller at de er utvalgte. De har sitt bilde på pengesedlene, det henger foto av dem i alle landets forretninger og kontorer. Gater, fotballstadioner og sykehus er oppkalt etter ham. De kaller ham Doktor eller Nummer 1, Den kloke gamle eller bare: The Big Man. Han griper inn i små saker, skyfler ministrene rundt og utpeker syndebukker. I vår tradisjon løftes ansvaret oppover, når noe går galt. Sjefen må gå! I Afrika trykkes det ned om halsen på den som begikk en feil. I 1992 gikk Riek Machar ut av frigjørings- bevegelsen SPLA og dannet sin egen milits. Han sloss mot sine tidligere kamerater, og rotet seg inn i en massakre med to tusen sivile drepte. Siden dro han til Khartoum og ble minister for fienden. Til slutt endte han som militær leder for Sudans styrker i sør. Det siste han gjorde, da han så det gikk mot fred i sør, var å forsones med John Garang, og så ble han visepresident i Sør-Sudan. TRENGER DEMOKRATIFORSTÅELSE The Big Man med sitt kongelige selvbilde er et afrikansk syndrom. Nelson Mandela mente det var vokst ut av kontinentets fattigdom. Disse afrikanske ledere vokste opp med mangelfull undervisning, de hadde dårlig kvalifiserte lærere og ble undervist på et fremmed språk. De fikk grøt til frokost, lunch og kvelds. Det skjerper ikke konsentrasjonen. De gjorde leksene på gulvet i mangel av stoler og bord, i skinnet fra ei osende oljelampe. Da de fikk sjansen, kompenserte de for alt. De oppfyller en drøm. Like grunnleggende årsak som fattigdommen er det afrikanske underskudd på demokratisk tankegods og demokratiske institusjoner. Folket må vite at de har rett til å si fra og selvstendige medier må avsløre misbruk og korrupsjon. Men det er heller ikke nok. Det trengs en ny forståelse av hva makt og demokrati betyr. Stemmeretten er ny for mange, men det er langt derfra til et demokrati uten typer som Riek Machar, Jacob Zuma og Robert Mugabe. De trenger politiske opposisjonspartier. Og så trenger de noen ledere med visjoner. Som Julius Nyerere, Kwame Nkrumah, Kenneth Kaunda og Nelson Mandela. n NR. 01.2014 PERSPEKTIV 2 7 PROFILEN Etter åtte år i statsministerstolen er Jens Stoltenberg klar for nye utfordringer. Han er utpekt som FNs spesialutsending for klima og skal få verden på rett kjøl. TEKST: Anna Tresse FOTO: Beate Simarud/NTB Scanpix Klima-Jens S ituasjonen er alvorlig. Utslippene fortsetter å vokse og det tar lang tid å få på plass en ordentlig avtale. Samtidig er det veldig viktig å ikke gi opp. Noe av det farligste i klimaarbeidet er at folk resignerer og tenker at det ikke nytter. Jens Stoltenberg vifter engasjert med hendene der han sitter på møtebordet i sitt nye kontor på Stortinget. Han er ikke lenger statsminister Stoltenberg. Han er Jens: Arbeiderpartileder og stortingsrepresentant fra Oslo. Nå skal han også bli Klima-Jens. Han har fått plass i en prestisjetung global klimakommisjon som består av tidligere statsledere, næringslivsfolk og eksperter på økonomi og miljø. De skal komme med forslag til hvordan man kan forene økonomisk vekst med å bekjempe fattigdom og reduksjon av utslipp av klimagasser. IKKE BARE TIL PYNT Partikollega og tidligere utenriksminister Espen Barth Eide er tildelt jobben som direktør for World Economic Forum i Genève, og byttet dermed stol med nåværende utenriksminister Børge Brende. Spørsmålet er om Stoltenberg bare er nok en tidligere toppolitiker som premieres med en lukrativ internasjonal stilling, eller om han er mannen som skal redde kloden og oss alle fra undergangen? – Jeg håper, eller nei, jeg skal, sammen med mange andre, bidra til at de globale klimagassutslippene går ned, humrer han, noe beskjedent. – Det skal jeg gjøre gjennom å påvirke flere land til å inngå en forpliktende internasjonal avtale om utslippsreduksjoner, og ikke minst få flere land til å gjøre mer for å få ned sine egne utslipp. Men det må jeg få sagt: jobben min er å sitte på Stortinget. Dette er et oppdrag jeg gjør for FN og som jeg har tenkt å gjennomføre. – Angående Espen, så synes jeg det er kjempefint at nordmenn får internasjonale jobber. Jeg mener faktisk det er for få nordmenn som har det, legger han til med et smil. TOGRADERSMÅLET Det Internasjonale Energibyrået (IEA) slår fast at ikke mer enn 2 8 PERSPEKTIV NR. 01.2014 en tredjedel av verdens kjente reserver av fossile brennstoff kan brennes, for å ha en 50 prosent sjanse for å nå det såkalte togradersmålet. Forskerne i FNs klimapanel viser til at to grader temperaturøkning fra førindustriell tid er grensen for hva naturen kan tåle før klimaendringene blir alvorlige og ukontrollerbare. Om man legger sammen lufttemperaturer over land og hav, har jorden blitt rundt 0,85 grader varmere siden førindustriell tid, ifølge FNs klimapanel sin nyeste rapport (2013). Togradersmålet virker stadig mer urealistisk. – Det er fortsatt mulig å nå tograFakta dersmålet, presiserer Stoltenberg. – Men for hver dag som går uten at utslippene flater ut og går ned så blir det vanskeligere. Samtidig må ■■ Født: 16. mars 1959 i vi være forberedt på at det blir en Oslo. kombinasjon av å bekjempe klima■■ Utdanning: Siviløkonom. endringene og å tilpasse oss dem. Jeg var på et møte i Den afrikanske ■■ CV: Leder i AUF 19851989. Stortingsrepresenunion nylig, og der er de opptatt tant fra Oslo siden 1993. av at klimaendringene er i gang og Statssekretær i Miljøverndeat man er nødt til å investere i klipartementet, 1990-1991. matilpasning. Nærings- og energiminister, Jens Stoltenberg 1993-1996 og finansminister, 1996-1997. Statsminister i periodene 2000-2001 og 2005-2013. Leder i Arbeiderpartiet siden 2002. ■■ Aktuell: Utpekt som FNs spesialutsending for klima. n n Flere land må se at det er i deres økonomiske egeninteresse på kort sikt å gjøre det som er bra for verden på lang sikt. EN MENNESKESKAPT KRISE FNs Klimapanel slår også fast, med 95 prosent sikkerhet, at det er menneskelig aktivitet som er hovedårsaken til klimaendringene. Den erkjennelsen er heldigvis ikke like kontroversiell nå som før. – Det er en virkelig stor endring. Jeg har drevet med klimapolitikk siden 80-tallet, og var blant annet med og forbedrede Rio-konferansen i 1992. Da, og til langt ut på 2000-tallet, var det ganske mange klimafornektere. Nå opplever jeg at de nesten ikke finnes lenger. Hvis man leter, finner man nok noen, men de er langt færre og mindre toneangivende. NR. 01.2014 PERSPEKTIV 2 9 DAVOS: Jens Stoltenberg mener at det er mulig å få til både økonomisk vekst og lavere utslipp. Her under World Economic Forum i januar. ELEKTRISK FIRMABIL: Jens Stoltenberg har valgt seg en Tesla som firmabil. – Jeg tror det henger sammen med at forskerne ikke lenger sier at vi kan komme til å få klimaendringer i framtiden, men at de sier at de allerede har registrert klimaendringer. Polisen smelter. Havnivået stiger og det registreres mer ekstremvær. ALLE MÅ BIDRA – Klimaproblemet er jo så brutalt urettferdig, fordi de landene som har bidratt minst er de som rammes hardest! Allikevel er det slik at de landene vi før kalte utviklingsland nå står for to tredjedeler av de globale utslippene. Det meste av utslippsveksten skjer nå i såkalte fremvoksende økonomier, mens utslippene har flatet ut i OECD-landene. – Alle land er nødt til å bidra. Det er ikke mulig å få nedgang i klimautslippene hvis vi bare skal konsentrere oss om den ene tredjedelen av rike land. Det er noe som heter felles, men ulike forpliktelser. Kravene til fremvoksende økonomier må være annerledes enn kravene til oss. Realistisk sett tror jeg ikke de kommer til å påta seg tallfestede utslippsreduksjoner. – Men er ikke det nødvendig? – Jo, men nå spør du meg om to ulike ting. Hva tror jeg og hva ønsker jeg? Jeg ønsker så klart at alle land påtar seg tallfestede tak på utslippene. Da må rike land ha lavere tak enn fattige land. Det hadde vært det beste. Men realistisk sett kommer vi ikke dit. Klima-Jens er i ferd med å snakke seg varm: - Og det nest beste er en kombinasjon av to ting: det er at vi får en avtale i 2015, hvor noen land påtar seg tallfestede utslippskutt, som for eksempel land i OECD, mens andre land påtar seg litt mindre konkrete forpliktelser. Vi får en avtale som er bedre enn ingen avtale, men dårligere enn en fullgod avtale. – I tillegg må vi handle mens vi behandler. Vi må jobbe på enkeltområder uavhengig av en avtale. Bevaring av skog, Stoltenbergs hjertebarn, trekkes fram som dét enkeltområdet hvor man har sett de største utslippskuttene. 3 0 PERSPEKTIV NR. 01.2014 Det er billige og gir store kutt, i følge Stoltenberg selv. I tillegg kommer klimafinansiering, karbonprising, klimakvoter, og ikke minst: teknologiutvikling. DEN TEKNOLOGISKE REVOLUSJONEN – Vi må ha teknologiutvikling, fastslår han kontant. - Vi må angripe hele måten bedrifter tenker på. I mange bedrifter ligger klima nå i informasjonsavdelingene! Det er noe man pynter seg med. Men klima må inn i styrerommene, inn i finansavdelingene. Da må det bli dyrt å forurense og lønnsomt å rense. Det er dette karbonprising og klimakvoter handler om. I det øyeblikket det koster å forurense, så ser bedriftene at det er penger å tjene ved å kutte utslippene. Da blir de veldig opptatt av grønn teknologi, ikke nødvendigvis fordi de er opptatt av klima, men fordi de er opptatt av å tjene penger! Og det fine er at den teknologiske revolusjonen er allerede i gang. – Prisen på solcellepaneler har gått kraftig ned, og elbiler er noe helt annet nå enn for få år siden. Ta mobiltelefonen for eksempel; en liten datamaskin på innerlomma, som har kamera, musikk, kontakter, alt hva du trenger. Tilsvarende kommer til å skje på miljøteknologi. Da vil ting skje raskt, sier han selvsikkert. Sammen med Verdensbanken skal Stoltenberg legge fram landanalyser som viser at det er mulig å få til både økonomisk vekst og lavere utslipp. – Det er nøkkelen! Du kan ikke si til verdens milliarder av fattige at «nå må du bare akseptere å leve i fattigdom, fordi vi har et annet problem, nemlig klimaproblemet». Vi er nødt til å innrette oss på en måte som gjøre at vi får både vekst og reduserte utslipp. Flere land må se at det er i deres økonomiske egeninteresse på kort sikt å gjøre det som er bra for verden på lang sikt. INTERNASJONALE FORHANDLINGER Målet er å utarbeide en ny juridisk bindende internasjonale avtale TANZANIA: Som statsminister besøkte Jens Stoltenberg i 2008 Ruvu-skogen i Tanzania for å markere starten på en ny samarbeidsavtale med Tanzania om skog og klima. SYDPOLEN: Da Jens Stoltenberg dro til Sydpolen 100 år etter Roald Amundsen brukte han anledningen til å advare mot klimaendringer. Her fotografert (som nummer to fra venstre) sammen med Børge Ousland, Jan-Gunnar Winther og Stein P. Aasheim. som kan erstatte Kyoto-protokollen som utløper i 2020. Deadline er klimakonferansen i Paris i 2015. Det nylig avholdte klimatoppmøtet i Warsawa i november 2013 ble av mange karakterisert som en fiasko. Spørsmålet som melder seg er hvorfor er det så vanskelig, gitt alt vi vet om eksistensen og konsekvensene av klimaendringene. I åtte år satt Jens Stoltenberg som statsminister i Norge i en flertallsregjering. I løpet av denne perioden gikk Norges utslipp bare marginalt ned en kort periode, mye grunnet finanskrisen – og til mye frustrasjon fra de to andre regjeringspartiene. Vi spør om det er sånn at det måtte et valgnederlag og en FN-jobb til for at han skulle ta klimaansvar, og hvorfor gjorde han ikke mer på klima når han hadde mulighet. – For det første er det ingen liten ting at norske utslipp vokste til de flatet ut, og nå går ned, sier Stoltenberg, uten å la seg affisere av brodden i spørsmålet. – Kursen er endret. De siste tallene viser de laveste utslippene siden 1995, med unntak av 2009 – finanskriseåret. For det andre, gitt et land som Norge, med sterk økonomisk vekst og befolkningsvekst, så blir nedgangen enda sterkere. – Og for det tredje, så har jeg vært opptatt av klima helt siden jeg startet med politikk. Det er ganske tunge virkemidler vi begynner å ta i bruk i Norge. Vi har verdens høyeste miljøavgifter, vi har tilrettelagt for teknologiutvikling, vi har gjennomført tiltak for å gjøre industrien mer miljøvennlig og hatt en storstilt satsning på nullutslippsbiler. Utslippene fra en stor sektor, nemlig biler, er redusert med 30 prosent siden 2006. Summen av alt dette, er at det i hvert fall går i riktig retning. seg klimapolitikken, både norsk klimapolitikk og en framtidig internasjonal avtale. Det vi gjør i dag påvirker allerede aktiviteten på norsk sokkel og vi har verdens høyeste avgifter på utslipp av CO2. Stemningen i rommet har steget noen hakk nå. Vi gir oss ikke helt og spør om dette er en logikk av typen «vår olje er renere enn andres» og at det dermed fratar Norge delvis ansvar for nedtrappingen. – Nei, jeg sier bare at vår politikk allerede har begrenset aktiviteten på norsk sokkel. – Dilemmaet er spørsmålet om ensidig kutt eller stans i norsk olje- og gassvirksomhet. For det første vil det være veldig dyrt for Norge og i tillegg har det en veldig usikker, og mulig negativ, klimagevinst. Stoltenberg utdyper: - Det som vokser på norsk sokkel er gassproduksjonen. Hvis du går fra kull til gass, så halverer du utslippene. Gass er ikke det endelige svaret, men i en periode vil det være en måte å redusere utslippene på. En vesentlig årsak til reduserte utslipp i USA og Europa er at man går fra kull til gass. Vi kommer til å måtte leve med noen vanskelige avgrensninger og vanskelige grenseganger. OLJE OG GASS – Men vi kommer ikke utenom olje og gassektoren, som står for en fjerdedel av Norge utslipp. Og bør ikke Norge gå foran og trappe kraftig ned på utvinningen av olje? – Utvinningen av olje i Norge går ned. Nivået er omtrent halvert siden 2000. Jeg mener at norsk olje- og gasspolitikk må innordne GRUNNLEGGENDE OPTIMIST – Jeg er grunnleggende optimistisk av natur, sier han og ser ut vinduet. Jeg har valgt å være optimist fordi jeg tror at hvis man er pessimist, så mislykkes man helt sikkert. Det å være optimist er nærmest et personlig valg. Det er ikke et spørsmål om sannsynlighetsberegninger av mulige utfall, men en viljeserklæring på hva jeg ønsker å få til, sier han, og understeker at «det er mulig». Han lener seg over bordet med foldede hender: - Vi har løst så mange andre miljøproblemer. De var riktignok annerledes og mindre alvorlig, men problemene med sur nedbør og ozonhullet er jo så godt som helt løst. Da er det klart vi kan løse dette. Kunnskap og teknologi har revolusjonert verden før, og det vil skje igjen, avsluttet klimaopstimisten. n NR. 01.2014 PERSPEKTIV 3 1 SLUMDOGMILLIONÆRENE INDIA DE EKTE I slummen Dharavi, i Indias finanshovedstad, bor millionærer og søppelplukkere om hverandre. TEKST & FOTO: Sofi Lundin 3 2 PERSPEKTIV NR. 01.2014 NR. 01.2014 PERSPEKTIV 3 3 D Fakta Dharavi INDIA Mumbai ■■ Slumbyen Dharavi i Indias finanshovedstad Mombay er en av verdens største slumbyer. ■■ Dharvi ble verdenskjent gjennom Danny Boyle sin film Slumdog Millionaire. Her bor omlag én million mennesker. Området, som er på størrelse med bydel Grünerløkka i Oslo, rommer nesten 60 000 slumskur. ■■ Ble grunnlagt i 1880-årene under det britiske kolonistyret. et lukter brent plastikk, varm olje, kryddere, maling, overhetede maskiner, urin og kardemomme. Hunder, katter, geiter, barbeinte barn, middelaldrende menn med hennafarget hår, gutter på scooter med oljekjemmet sideskill og fjortisbart, gatefrisører, plastikkflaskeselgere og ørerensere deler de små smugene som løper på kryss gjennom den tette slumjungelen. I Dharavi, slummen som ble verdenskjent gjennom Danny Boyle sin film Slumdog Millionaire, bor opp mot en million mennesker. Området, som er på størrelse med bydel Grünerløkka i Oslo, rommer nesten 60 000 slumskur. Går du deg vill her kommer du aldri ut igjen. Det er i hvert fall slik det føles. SLUMGUTT, MEN IKKE FATTIG Den hvite, pent strøkne skjorten henger løst over den smale overkroppen. Et lærbelte strammer dressbuksene rundt det tynne livet og de blanke penskoene klikker mot asfalten. Imran drar hånden gjennom sitt vannkjemmede hår og justerer de rammeløse brillene. Han drar opp skjorteermet og kaster et blikk på sølvklokken som henger løst over hånden. Han liker å være punktlig. Som salgskonsulent for et stort firma kan man ikke være sein. Imran skravler i vei på engelsk med sterk indisk aksent. Han har alltid elsket språk ANALFABET: Raju (24) er født og oppvokst i Dharavi. Som tiåring tjente han 50 øre dagen som armbåndsselger på tivoli. 14 år senere er han en av Dharavis mange dressjakke-produsenter. I dag tjener han i overkant av 4 000 kroner i måneden, et beløp som overstiger lønningene til mange utenfor slummen. Han kan verken skrive eller lese. 3 4 PERSPEKTIV NR. 01.2014 og har lært både engelsk og tysk gjennom å pugge ordbøker etter skoletid. Imran har alltid tenkt bevisst på framtiden. Drømmen om å bli fremgangsrik kom allerede som barn. I dag er han 26 år og har store planer. Han er født og oppvokst i Dharavi, et av Asias største slumområder, men han er hverken fattig eller hjelpeløs. MIDDELKLASSEINNTEKT Imran sin far kom til Dharavi på 1980-tallet. Som de fleste andre i storbyslummen kom han fra vanskelige kår på landsbygda. Sammen med kona, Imran sin mor, fikk han fem jenter og fire gutter, som vokste opp i et ti kvadratmeter lite slumskur. Imran sin mor har vært hjemmeværende i alle år. Det er faren som har forsørget familien. I 2010 døde han av hjerteinfarkt. Da ble Imran familiens overhode. Han er den mellomste i søskenflokken, men har alltid vært den mest ansvarsfulle. Hardt arbeid, stahet og dedikasjon har gitt ham en bachelorgrad i økonomi. I dag er han ansatt i en anerkjent farmasøytisk bedrift og tjener på nivå med middelklasseindere utenfor slummen. Han har ingen planer om å forlate Dharavi. DHARAVI – EN SVÆR BURSDAGSKAKE Det er mange Dharavi-beboere som er utdannet på masternivå, og Imran kjenner ingeniører og økonomer som har søkt jobber utenfor slummen og blitt skuffet. – De fleste blir forbauset over hvor lite de tjener. De høye skattene spiser seg inn i lommeboka. Mange oppdager at det er mer lønnsomt å starte noe eget i Dharavi, som har et marked med bortimot en million potensielle kunder. Slummen er dessuten en ”skattefri” sone, sier Imran. Han har en god jobb utenfor slummen, men starter sin egen bedrift i Dharavi om noen uker. Dette betyr ikke at han skal si opp sin faste stilling. Han tenker som mange andre slumbeboere: Hardt arbeid gir mer kapital, som gir mer makt, som igjen betyr uavhengighet og framtidsmuligheter. Dharavi er som en gigantisk bursdagskake i flere lag. På underetasjen ryker det fra gryter, hvor mor lager mat til guttene som sitter foran symaskinene i etasjen over. En smal stige leder opp til tredje etasje, der et titalls arbeidere bader i koffertdeler som skal settes sammen, før de kommer på butikkhyllene rundt om i landet. I fjerdeetasje sitter jenter og setter perler på tråd. Lag på lag klatrer etasjene oppover. Et slumskur har gjerne tre industrier, noen ganger fire. FØDT I SLUMMEN: Imran (26) er født og oppvokst i Dharavi, men han er hverken fattig eller hjelpeløs. Han har en god jobb utenfor slummen, og er i ferd med å starte sin egen bedrift i Dharavi. MILLIONPRISER Dharavi ekspanderer i høyden. I følge indisk lov er det ulovlig å bygge mer enn én etasje over gateplan i slummen, men har man først bygget så har myndighetene ingen rett å rive. Imran konstruerte nylig to nye rom for familien. De nye rommene på tilsammen rundt 25 kvadratmeter kostet ham rundt 25 000 kroner, noe som tilsvarer en årslønn for mange middelklasseindere. Imran betalte med egne penger, spart opp gjennom årene. Indias finanshovedstad er kjent for å ha skyhøye eiendomspriser og slummen er ikke noe unntak. – Nylig ble et butikklokale på 75 kvadratmeter solgt for 2,9 millioner kroner. Det var en mann fra Dharavi som kjøpte det. Han betalte kontant, med penger han hadde gjemt under madrassen. Vestlige land sin forestilling om at alle er fattige i Dharavi er feil. Det er mange som er rike her. De fleste samler sparepengene sine hjemme og derfor er det ikke mulig for myndighetene å vurdere inntekt eller kreve skatt. Det finnes utallige eksempler på folk begynner på bunn og ender på toppen, sier Imran. EKSPERT PÅ BUSINESS Solen lyssetter støvet som har lagt seg over det indigofargede avløpsvannet, som renner fra et mørkt rom der gutter med bar overkropp dypper tøy i tønner med kokende fargevann. Fra tidlig morgen til sein kveld, syv dager i uken, 365 dager i året, lager de skjerf som blir solgt i butikker over hele India. En smal stige peker vertikalt oppover og leder opp til et rom der lyden av symaskiner er øredøvende. Et lite firkantet hull i veggen slipper inn dagen utenfor. Luften står stille og svetteperler pynter pannene på guttene foran symaskinene. Raju (24), en kamerat av Imran, står med målebånd og notatbok i hånda. Han er født og oppvokst i Dharavi. Som tiåring tjente han 50 øre dagen som armbåndsforselger på tivoli. 14 år senere er han en av Dharavis mange dressjakkeprodusenter. Raju har rundt 30 ansatte som lager dressjakker på provisjon fra morgen til kveld. En arbeider lager i gjennomsnitt ti jakker om dagen og tjener rundt to kroner per jakke. Raju har aldri gått på skolen og kan verken lese eller skrive. Men han er ekspert på å drive business. I dag tjener han i overkant av 4 000 kroner i måneden, et beløp som overstiger NR. 01.2014 PERSPEKTIV 3 5 GJENVINNING: Rundt 250 000 arbeider med sortering og gjenvinning av 4 000 tonn avfall, som ankommer slummen hver dag. I Dharavi finnes ikke ubrukelig søppel. Alt har verdi. Hver eneste plastpose, hermetikkboks, mobiltelefon, datamaskin, kjøleskap og pappkartong får nytt liv her. lønningene til mange utenfor slummen. Et par av arbeiderne i rommet er rundt 10 år. Det er mulig at de en dag, liksom Raju, kommer til å eie sitt eget firma. Raju har lært alt han kan «livets skole» og han gjør det bra. Til tross for at han bare har drevet i litt over ett år, har han planer om å ekspandere. Målet er å bli en anerkjent dressjakkeeksportør i utlandet. INDIAS TO ØKONOMIER Raju sin bedrift er en av mange tusen små virksomheter, som til sammen gir Dharavi en årlig omsetning på rundt 3,6 milliarder kroner. India har to økonomier - en formell og en uformell. Den formelle økonomien består av skattebetalere som følger arbeidsmiljøloven og er Indias ansikt mot det globale markedet. Den uformelle økonomien utgjøres av blant annet taxisjåfører, bønder, konstruksjonsarbeidere, søppelplukkere, butikkeiere og gateselgere. Raju sin business er en del av den uformelle økonomien, og det vil Imran sin bedrift også bli. SØPPEL ER GULL Noen kvartaler bortenfor sitter kvinner og sorterer sprøytespisser. Sykehusavfall fra byens sykehus sorteres og resirkuleres her. En skarp lukt av brent plastikk gir meg hodepine. Inne i et rom, som mest ligner et hull i veggen, sitter to menn og brenner tangentbord. Den brente plastikklukten forteller hvilken type plastikk det er og 3 6 PERSPEKTIV NR. 01.2014 materialet sorteres deretter. Vi står midt i 13th Compound, området der 80 prosent av Mumbais plastikkavfall blir sortert og resirkulert. Plastgjenvinningsindustriene her sysselsetter over 10 000 mennesker, mange av dem barn. Dharavi er hjem til Indias største, og en av verdens største, avfallsindustrier. Rundt 250 000 arbeider med sortering og gjenvinning av 4 000 tonn avfall, som ankommer slummen hver dag. I Dharavi finnes ikke ubrukelig søppel. Alt har verdi. Hver eneste plastpose, hermetikkboks, mobiltelefon, datamaskin, kjøleskap og pappkartong får nytt liv her. PÅ SAMFUNNETS BUNN Byens rundt 100 000 søppelplukkere er første ledd i den lange gjenvinningsprosessen. En skulle kunne si at søppelplukkerne utgjør bunnlaget av ”bursdagskaken” Dharavi. De er de fattigste av de fattige. Dilshah er en av dem. Fra seks om morgen til sen ettermiddag sorterer hun søppel i jakten på plastikkavfall, som hun siden selger i Dharavi. Hun bor under en bro et stykke fra slummen, sammen med sine to døtre. Hun er enke, uten utdanning og flyttet fra den fattige landsbygden i Sør-India i håp om et bedre liv i ”Drømmenes by”. I følge folketellingen i 2011 er en tredjedel av Indias befolkning (cirka 400 millioner) interne migranter. Mange av de titusentalls som ankommer Mumbai hver dag, fra Uttar PÅ BUNNEN: Byens rundt 100 000 søppelplukkere er første ledd i den lange gjenvinningsprosessen. De er de fattigste av de fattige. Mange av de titusentalls som ankommer Mumbai hver dag ender opp som søppelplukkere. Pradesh, Bihar og andre delstater, ender opp som Dilshah. Vinod Shetty er utdannet advokat og leder organisasjonen The Acorn Foundation (India). Shetty står bak prosjektet The Dharavi Project, som er et initiativ for å hjelpe byens søppelplukkere. – Søppelplukkere arbeider døgnet rundt for å ta seg av jobben som ”byen” ikke klarer å håndtere. De er en uvurderlig ressurs, men de fleste er uten rettigheter, som tak over hodet og rent vann. De får ingen betaling fra kommunen for jobben de gjør og de anerkjennes ikke som arbeidskraft, sier Shetty. Dilshah og døtrene samler plastposer, flasker og annet materiale som de selger for rundt en krone kiloen. De tjener 10-15 kroner dagen, avhengig av hvor mye plastikk de finner. Uten utdanning er det vanskelig å få en annen jobb. Gjenvinningsindustrien har gitt familien mat på bordet i 30 år. MILJØET GIR SYKDOMMER 90 feet road heter gaten som er like bred som navnet og løper parallelt med slummen. Veien slutter brått der det åpne avløpet begynner. En mann gjør sine behov rett ned i vannet der noen gutter tar seg en dypp for å komme unna sommerheten. Den sterke odøren av søppel, fabrikkut- slipp og avføring blir til tider uutholdelig. Dharavi har bare ett toalett per 1000 innbyggere og det uhygieniske miljøet er helsefarlig. Sarosh Shah har arbeidet som lege for Verdens helseorganisasjon (WHO). I dag er hun pensjonist, men engasjerer seg fortsatt for å hjelpe byens slumbeboere. – Fattige er ekstremt utsatte for sykdommer. Bosituasjonen og manglende tilgang på medisiner og helsetilbud, gjør at mange dør av kurerbare sykdommer. Diare og underernæring har alltid vært de to vanligste plagene og det er det fortsatt. I enkelte slumområder, hvor bistandsorganisasjoner har arbeidet over tid, ser vi en nedgang n n Fattige er ekstremt utsatte for sykdommer. Bosituasjonen og manglendetilgang på medisiner og helsetilbud, gjør at mange dør av kurerbare sykdommer. SAROSH SHAH lege som arbeider for Verdens helseorganisasjon (WHO) NR. 01.2014 PERSPEKTIV 3 7 i sykdommer som diare, kolera, tyfus og til en viss grad diabetes, sier Shah. En ny rapport fra International Diabetes Federation (IDF) viser at over seks millioner indere lever med diabetes. Rundt en million av dem kommer til å dø av sykdommen i 2012. I følge samme rapport har 62,6 prosent ingen kjennskap til sykdommen. Manglende kunnskap om sykdommer er størst blant de fattige. FATTIG ER SKAMMELIG De økonomiske forskjellene er ubegripelig store i Mumbai. Rundt 55 prosent av byens befolkning bor i slummen, samtidig som fire av verdens ti rikeste bor her, i følge Forbes. Vinod Shetty er bekymret over at middelklassen og overklassen viser liten respekt for de fattige. – Middelklassen og de rikeste vil ha folk til å vaske, lage mat, handle og passe barna. De trenger slumbeboere til alt, samtidig som de ikke har respekt for dem, sier Shetty, som er mest bekymret for den voksende middelklassens manglende respekt for de fattige. – Middelklassen lukker øynene og nekter å se fattigdomsproblemet i India. Det er akkurat som det er noe skammelig med de fattige. En dag vil de fattige starte en revolusjon her og da har jeg lyst til å se fjesene til folk. Går millioner slumbeboere ut i gatene stopper Mumbai, sier Shetty. Fakta «Slumdog Millionaire» Britisk film fra 2008, regissert av Danny Boyle. Filmen er basert på boken «Gutten som hadde svar på alt» av Vikas Swarup, og er spilt inn i India. Filmen vant publikumsprisen under Toronto internasjonale filmfestival i 2008. Senere vant den både Golden Globe for beste dramafilm og Oscar for beste film for 2008. FRA FATTIG TIL RIK Et stykke inn fra gaten 90 feet road står Jakob med armene i kryss. Han overvåker arbeidet som pågår i et mørkt betongrom fult av dampende maskiner, hvor svette arbeidere skyfler plastikk inn i maskinene. For mange år siden var Jakob, som i dag er i 60-årene, en av dem. I dag eier han den store plastikkgjenvinningsfabrikken og er sjef over et 50-tall arbeidere. Materialet plukkes av søppelplukkere som Dilshah og går via flere mellommenn før det havner hos Jakob. I fabrikken hans vaskes materialet før det smeltes og blir til plastikk-pellets, som deretter blir til nye produkter. Jakob ler ved tanken på at det finnes folk som klarer seg på 100 000 kroner i året. VIL FJERNE SLUMMEN: Myndighetene har satt i gang storstilte prosjekter for å fjerne slummen og erstatte den med høyblokker. Familiene som kan vise papirer på at de bodde i Dharavi før 1995, får 21 kvadratmeters leiligheter i nye syv etasjers blokkene som erstatning. For resten venter ingen kompensasjon for hjem og arbeid som snart blir borte. 3 8 PERSPEKTIV NR. 01.2014 – Hva er 100 000 kroner i dag? Det er ingenting, sier Jakob, og forteller at han har en årslønn som overstiger en million. Jakob er langt fra den som tjener mest her. SLUMMEN SKAL BORT Imran kjenner mange. Både fattige, de som har mer, og de som har mest. De fattigste jobber for å overleve, de som har mer vil ha mer, og de som er rike utnytter de fattige for å bli enda rikere. Toppingen på bursdagskaken Dharavi er politikerne og myndighetene, som for lengst har bestemt at Mumbai skal være en slumfri by. Så lenge Imran kan huske, har myndighetene snakket om å kvitte seg med Dharavi. Utallige businessmenn har vist sin interesse for å være drivkraften bak slumrehabiliteringen. I 2004 godtok myndighetene tilbudet fra arkitekt Mukesh Mehta, som under ledelse av Slum Rehabilitation Authority skal forvandle slummen til høyblokker. Prislappen på rekonstruksjonen av det 2,2 kvadratkilometer store området er rundt 5,6 milliarder kroner og utviklingen skjer sektorvis. Område etter område, hjem etter hjem skal bort. Familiene som kan vise papirer på at de bodde i Dharavi før 1995, får 21 kvadratmeters leiligheter i de nye syv etasjers blokkene som erstatning. For resten venter ingen kompensasjon for hjem og arbeid som snart blir borte. Slumrehabiliteringsprosjektet i Dharavi blir den største urbane migrasjonen i Indias historie. FLYTTES MED TVANG: Bak en enkel pult på et enda enklere kontor sitter Vinod Shetty. Han jobber i organisasjonen Acorn Foundation og bistår slumboere som tvinges til å flytte. Han mener at det ville gått an å restaurere Dharavi, uten å tvangsflytte folk. 30 MILLIONER I OMSETNING En glassdør skiller den klamme, røykefulle Dharavi-luften fra den iskalde, luftavkjølte luften inne på Ahmed sitt kontor. Det merkes at han er en viktig mann. De to Blackberry-telefonene dirrer om kapp på skrivebordet. Med gull rundt halsen og en massiv Tissot-klokke rundt håndleddet, er Ahmed en sterk kontrast til de svette småguttene som kommer løpende hver gang han ringer på en klokke. Som så mange andre her har Ahmed opplevd fattigdom. I dag nyter han storhetstiden som industrieier. Faren hans var løpegutt som ung. I dag har familien en av de største bedriftene i slummen. Den alt for søte teen setter seg i halsen da Ahmed forteller at bedriftens årlige omsetning ligger på over 30 millioner kroner. ker flytende engelsk og er overbevist om at det ikke skal mer enn hardt arbeid til for å klatre til topps på den lange statusstigen. Familien, som i dag er mangemillionærer, har flere leiligheter i attraktive strøk som de leier ut. Selv ønsker de å bli i Dharavi. – Jeg er født og oppvokst her og trives godt. Det er mange fordeler med å bo i slummen. En ting er at du kan spare mer penger. Her følger de store bedriftene 80/20 prinsippet, som betyr at 80 prosent av inntekten er “svart” og resten blir skattelagt, sier Ahmed og smiler samtidig som han putter munnen full av tyggetobakken Goa. brukes til forvaringsrom og om noen dager er han offisielt sjokoladeleverandør i området. Målet er at alle butikkene i Dharavi skal bestille gjennom ham. – Indere elsker søtsaker og det finnes ikke en unge her som ikke kjøper sjokolade, sier Imran. Han er overbevist om at bedriften kommer til å vokse raskt. Han føler seg ikke truet av tanken på at Dharavi en gang blir borte. Hvis Dharavi forsvinner, vokser nye slumområder fram og da åpner han butikk et annet sted. Den tanken deler han med både Shetty, Raju, Jakob, Ahmed, Dilshah og mange andre. 80/20 PRINSIPPET Ahmed gikk på skolen til niende klasse før han bestemte seg for å arbeide. Han snak- SJOKOLADEFABRIKK Toppetasjen av Imran sitt hjem er oversvømt av sjokolade. Den nye overetasjen VILJE, MOT OG DRØMMER Barna står midt opp i et tårn av søppel. Barn med skoleuniform passerer og noen tømmer en svær bøtte med fiskebein, eggeskall og gårdagens middag over de nakne beina til Hamida, Dilshah sin eldste datter. Noen gutter ler og kaster stygge blikk mot jentene som arbeider for å holde byen ren. Dilshah er fattig, men klager aldri. Hun er full av mot og vilje og drømmer om en framtid for barna. Hun plukker fram en pose som hun har gjemt sammen med de andre tingene i hjemmet under broen. I posen ligger en bankbok. Hun har kjempet i mange år for å kunne åpne en eget konto. Hun har ikke klart å spare fram til nå, men hun prøver. En dag skal hun og jentene bort fra gaten, søppel og fattigdom. Det blir ikke i dag, ikke i morgen, men en dag. Fram til den dagen vil Dharavi gi henne og mange millioner fattige håp om en ny morgendag. n NR. 01.2014 PERSPEKTIV 3 9 Verden i dag Foto: NTB/Scanpix n n Folk over hele landet lengter etter politiske alternativer. Foto: NTB Scanpix KSHAMA SAWANT, nyvalgt og første sosialistiske bystyremedlem i Seattle på nesten hundre årtil det amerikanske nyhetsprogrammet Democracy Now. ZURICH: Demonstranter protesterer 9. februar mot den vedtatte loven som skal begrense innvandringen. I fjor ankom 80 000 nye innvandrere. Innvandrerbefolkningen utgjør nå 23 prosent av befolkningen og landet har den nest høyeste andelen innvandrerer i EU. HVA VIL DE? 4 0 PERSPEKTIV NR. 01.2014 24 % Mener USA utgjør den største trusselen mot verdensfreden. Det viser en meningsmåling utført av WI N /Gallup International i 65 land verden over. USA-frykten er størst i disse landene: Russland: 54 % Kina: 49 % Bosnia: 49 % Australia: 17 % AFGHANISTAN Varierende fremmedfrykt USA avblåser menings målingsprosjekt I Storbritannia mener 43 prosent av befolkningen at innvandringskontroll er en av de tre viktigste politiske utfordringene landet står overfor, i følge en rapport fra det britiske forskningsinstitusjonen Ipsos MORI. Rapporten tar for seg 19 land og bekymringen blant britene er langt større enn i de øvrige landene, også i de som har en større innvandrerbefolkning. I Australia er det 32 prosent som deler den samme bekymringen, 15 prosent i Sverige og én prosent i Polen og Brasil. Britenes bekymring har liten sammenheng med den faktiske andelen innvandrere i landet. En meningsmåling viser at britene anslår innvandrerbefolkningen til over 30 prosent, mens de reelle tallene er om lag syv prosent. I Spania utgjør utlendinger omkring 11 prosent av befolkningen, men kun seks prosent av de spurte mener at innvandringskontrollen er et stort problem. Tall fra 2012 viser at Tyskland hadde 7,4 millioner innvandrere uten statsborgerskap, men kun 22 prosent så på dette som et stort problem. Den største innvandrerbefolkningen i EU finner man i Luxenbourg, Lichtenstein, Sveits, Kypros og Latvia. USA vil likevel ikke være med å finansiere meningsmålinger i Afghanistan i oppkjøringen til presidentvalget 5. april i år. Bakgrunnen er, i følge Rauters, beskyldninger fra enkelte afghanske miljøer om at USA forsøkte å manipulere den første meningsmålingen, foretatt i desember. En talsmann for det amerikanskbaserte gruppen Democracy International (DI) opplyser at DI og andre lignende organisasjoner hadde planer om å gjennomføre flere meningsmålinger i Afghanistan som skulle trykkes i afghanske medier fram til presidentvalget i april. – Uttalelser fra enkelte valgmyndigheter og kandidater viser at det er et visst inntrykk av at meningsmålingsresultatene var partiske og tendensiøse. For å unngå ytterligere oppfatning av at USA blander seg inn i afghansk politikk, selv om det er helt grunnløse antakelser, så avbryter vi dette prosjektet, heter det i en kunngjøring fra ambassaden. USA har vært president Karzais viktigste støttespiller, også økonomisk. Den senere tiden har Karzai i større grad inntatt en kritisk holdning til Washington for å styrke sin politiske stilling og for å nå frem i forhandlingene med Taliban. En målingen utført i samarbeid mellom Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Palestinian Center for Policy and Survey Research viser at israelere og palestinere er enige i mye samtidig som det er stor splittelse innenfor hver enkelt gruppe. Her er noen av funnene: Støtter to-stats-løsning: 53% 63% Foto: NTB Scanpix INNVANDRING JALALABAD: Nok et offer for en veibombe får behandling på sykehuset. Et barn ble drept og åtte andre sivile ble såret i angrepet 8. februar i år. AFGHANISTAN Flere drepte sivile i 2013 Antallet sivile som ble drept i krigen i Afghanistan i 2013 økte med 14 prosent, skriver NTB, som viser til en fersk rapport fra FN. Antall sivile ofre i Afghanistan i 2013 oppgis av FN til 2 959 drepte og 5 656 sårede. Selv om begge sider bidrar til det økte antallet drepte, mener FN at Taliban er ansvarlig for rundt 75 prosent av dem. De internasjonale styrkene sto ifølge FN for 3 prosent av de sivile tapene. Støtter full tilbaketrekning fra Vestbredden, med unntak av enkelte bosetningsblokker som til sammen utgjør rundt 3 prosent av det okkuperte området, mot at palestinerne får et tilsvarende område i Israel: 52% 44% Den gradvise tilbaketrekkingen av vestlige styrker gjør afghanske styrker mer sårbare for angrep fra islamistiske opprørsgrupper. Kampene har bidratt til det voksende tallet ofre, ifølge rapporten. Den største enkeltårsaken til at folk drepes er hjemmelagde bomber eller miner som utløses når folk trår på dem eller nær dem, eller når biler kjører forbi. Bombene, som Taliban og andre grupper bruker, står for en tredel av de sivile ofrene. Er motstandere av å dele Jerusalem og gjøre Øst-Jerusalem til palestinsk hovedstad og Vest-Jerusalem til israelsk hovedstad: 68% 56% Er motstandere av å gi palestinske flyktninger og deres etterkommere rett til å bo i en framtidig palestinsk stat, eller rett til økonomisk kompensasjon fra Israel om de velger å bosette seg permanent i et annet land: 52% 50% Stoler ikke helt på motpartens intensjoner: 84% 55% NR. 01.2014 PERSPEKTIV 4 1 VITNER FRA ET FOLKEMORD I 1994 angrep en hutumilitsgruppe familien til Rachel Mukantabana og drepte to. Emmanuel Ndayisaba forteller hvordan han tok livet av de yngre søstrene hennes. I løpet av 100 grusomme dager i 1994 ble 800 000 tutsier drept i Rwanda. 20 år etter folkemordet har PERSPEKTIV møtt ofre og overgripere som lever side om side. TEKST: Lisbet Jære FOTO: Alfredo Durante 4 2 PERSPEKTIV NR. 01.2014 NR. 01.2014 PERSPEKTIV 4 3 M orgenen den 9. april 1994 angrep en hutumilitsgruppe hjemmet vårt. Familien min og jeg flyktet til Nyamata-kirken, vi trodde vi var trygge fordi vi gjemte oss der under en massakre mot tutsiene i 1992. Dagen etter startet massakren i Nyamata-kirken, overgriperne brøt seg inn og begynte å drepe. Jeg og familien kom oss ut og flyktet i alle retninger. To av søstrene mine ble drept. Regnet trommer hardt på blikktaket til det enkle huset på landsbygda 20 km sør for hovedstaden Kigali. Innimellom buldrer tordenen, lyspæren som henger i en kabel i taket svaier som en pendel. Rachel Mukantabana forteller sin historie fra folkemordet: En historie så full av ondskap at den blir virkelighetsfjern, det dannes bilder på netthinna som ligner scener fra en skrekkfilm, uten pause eller stoppknapp. Historien er full av blod, skrik, av menn som parterer kropper med macheter ,«den fattige manns sverd». Men det er ikke bare én massemorder, det er tusenvis av dem, de bryter seg inn i hus, til og med kirker, voldtar, torturer. Heltene er fraværende, verdenssamfunnet sviktet rwanderne totalt under folkemordet i 1994. «Det er ingen djevler igjen i helvete – de er alle i Rwanda» sto det over en forside i Time Magazine. Juvénal Habyarimana, som hadde styrt takelse folkemordet. Folk ble drept over Rwanda på en totalitær måte siden 1973, alt, av skremmende mange. Folkemordet skutt ned. Det skulle bli startskuddet for i Rwanda reiser et ubehagelig spørsmål: folkemordet i det lille landet midt i Afrika. Hvorfor deltok tusener av mennesker som – En million døde, 300 000 foreldreløse aldri hadde tatt liv før i en masseslakt? barn, en halv million enker og tre millio- Tortur var svært utbredt, folk ble brent lener på flukt, Dette var Rwanda i 1994. vende, hakket i biter, slått i hel, små barn Landet var helt ødelagt etter folkemordet, smadret i veggen. ikke bare politisk, sosialt og økonomisk, – Vi flyktet til en annen kirke, til Ntamen også mentalt. Det fantes ingen tillit, rama. Men så skjedde det samme her, befolkningen var overgripere brøt traumatisert. Lanseg inn. De fleste det lå så langt nede n n Historien er full av ble drept. Jeg var i i ruinene at mange blod, skrik, av menn kirken hele natten, trodde Rwanda jeg overlevde fordi som parterer kropper jeg lot som om jeg aldri kunne reises som en nasjon med macheter, «den var død. De stakk med spyd i mennesigjen, sier Jean fattige manns sverd». kene som lå der for Baptiste Habyalimana, og legger til: å være sikre på at Hvordan kunne en i det hele tatt tenke på ingen overlevde. Jeg ble også stukket med spyd, så lå jeg der såret blant alle de døde forsoning? Habyalimana er leder for National unity kroppene. and reconcilation commission (NURC). InI samme rom som Rachel sitter en annen stitusjonen har vært en hjørnestein i opp- kvinne som også overlevde folkemordet. byggingen av Rwanda siden oppstarten i Her er også to menn som snart skal komme 1999. med helt andre vitnesbyrd. De var på den I boken «When victims become killers» andre siden. Mens Rachel Mukantabana sammenligner Mahmood Mamdani folke- forteller om hvordan hun var den eneste mordet i Rwanda med holocaust. Der er levende blant døde, skal en av mennene, en viktig forskjell: Under nazistenes fol- Emmanuel Ndayisaba, fortelle hvordan kemord på jødene og sigøynerne ble kon- han ble en morder. sentrasjonsleirene installert på avsidesligKOLLEKTIVT FOLKEMORD gende steder, og drapene ble utført av et ET VITNESBYRD Den 6. april 1994 ble flyet til president fåtall. I Rwanda særtegner kollektiv del- Sola trenger gjennom skuddhull i vegger og tak i kirken Nyamata 35 km sør for Rwandas hovedstad Kigali. Det er akkurat nok lys i kirVITNESBYRD: Skjeletter, hodeskaller, kister og blodstenkte klær fyller kirken i Nyamata for å vitne om kerommet til at en besøkende drapene på 10 000 uskyldige sivile tutsier for 20 år siden. blir vitne til at kirken var åsted for et av de mest brutale folkemord i verdenshistorien. Det virker som det meste har ligget urørt her siden Rachel klarte å flykte fra massakren for 20 år siden. Alterduken har en brun oksidert farge, det er størknet blod. Ofrenes klær ligger i hauger på benkene. I kjelleren er det en makaber utstilling av hodeskaller, en av dem med et spyd, et vitnesbyrd på hva som skjedde. Her ligger også et skjelett av en kvinne ved siden av et langt spyd, det ble kjørt opp gjennom kvinnens vagina. Bak kirka er det en massegrav, den som våger seg under jorda vil se hyller fulle av knokler, lev4 4 PERSPEKTIV NR. 01.2014 VITNESBYRD: Skjeletter, hodeskaller, kister og blodstenkte klær fyller kirken i Nyamata for å vitne om drapene på 10 000 uskyldige sivile tutsier for 20 år siden. ninger fra de 10 000 menneskene som ble drept i og ved kirka. Guiden viser rundt og forteller, men vil helst ikke at det skal tas bilder. Bilder er blitt misbrukt av ekstremistiske hutuer til villedende informasjon, forklarer han. Guiden er vennlig, men skeptisk og alvorlig. Som en bistandsarbeider som hadde jobbet lenge i Afrika sa: «I Rwanda er menneskene alvorlige, det er lite sang og musikk sammenlignet med mange land i Afrika». To av Rachels søstre ble drept her i Nyamata, mens 16 år gamle Rachel kom seg levende fra begge massakrene i kirkene Ny- amata og Ntarama. Hun fortsatte flukten: – Jeg visste at mange tutsier skjulte seg i en dal i nærheten. Der var det flom, jeg husker jeg sto med vann til halsen. Først holdt overgriperne seg unna på grunn av flommen, men i slutten av april kom de i busslaster og omringet dalen. De hogget bort alle busker og trær slik at ingen kunne skjule seg. Enda flere ble drept… Vi klarte ikke skjule oss lenger, familien delte seg for å øke sjansen for at noen av oss overlevde. De tvang mennesker til å ta av seg klærne, torturerte dem før de drepte dem …jeg så alt dette … Et par ganger mens Rachel forteller om terroren i dalen, begynner hun å le. Det virker som om hun gjør det for å slippe å gråte. Nå trommer det så kraftig på taket på grunn av regnet at vi må sette oss tettere sammen for å høre hva hun forteller. Trestolene er vonde å sitte på. Å HÅNDHILSE PÅ DJEVELEN «Shaking hands with the devil», boken til general Roméo Dallaire som ledet FNs fredsbevarende styrker UNAMIR i Rwanda, er et av de mest kjente vitnesbyrd fra folkemordet. I detalj informerer boken hva som NR. 01.2014 PERSPEKTIV 4 5 Fakta Rwanda KENYA DR CONGO TANZANIA ■■ HOVEDSTAD: Kigali ■■ FOLKETALL: Om lag 10 millioner ■■ FLYKTNINGER: Over 107 000 i eksil ■■ FOLKEGRUPPER: Hutuer (85 %), tutsier (14 %) og Twai (1 %) n n En assistent til generalsekretær Boutros-Ghali forsikret oss om at Sikkerhetsrådet hadde vært fullt informert. Men sannheten var at bare noen få utvalgte var informerte. ASTRID SUHRKE, Forsker ved Christian Michelsens institutt 4 6 PERSPEKTIV NR. 01.2014 skjedde under de katastrofale månedene, først og fremst om FNs svik. Dallaire er rasende på FN og verdenssamfunnet, spesielt på Frankrike, Belgia og USA. 11. januar 1994 sendte Dallaire en telefaks til FNs hovedkvarter i New York om at mektige grupper planla nedslaktingen av tutsiene. Opplysningene kom fra en informant i hutumilitsen Interhamwe: «Vår informant sier militsen bygger opp en kapasitet til å drepe opptil tusen tutsier i løpet av 20 minutter.» I lange mørke kvelder mens folkemordet pågikk skrev Dallaire brev til FN der han ba om forsterkninger og utvidet mandat. «Hva mer kunne jeg fortelle dem enn jeg allerede hadde beskrevet på en grusom måte? Lukten av død i den varme sola, fluene, larvene og hundene som hadde en dødens fest i gatene. Av og til følte jeg at lukten gikk inn i porene på huden min. Jeg spurte – hvor var Gud i denne skrekken?», sier Dallaire i et intervju i dokumentarfilmen The ghost of Rwanda. Brevene ble skrevet til ingen nytte. Den 20. og 21. april stemmer FNs sikkerhetsråd for å trekke 90 prosent av soldatene ut av Rwanda, rundt ei uke etter at Rachel hadde overlevd blant de døde i Ntarama-kirken. Dallaire står igjen med en dårlig utrustet styrke på 450 mann. Hver dag kjører han gjennom byen med fare for eget liv. Han var en av de få vestlige som var igjen i Rwanda under folkemordet. Dallaire mente FN kunne ha stoppet folkemordet om de bare hadde fått forsterkninger. I mange år led Dallaire av posttrauamtisk stressyndrom. Han klandret seg selv for at han ikke hadde gjort mer, til tross for at han reddet flere tusener. Boken som ble utgitt for vel 10 år siden skulle fungere som terapi. FNS UNNFALLENHET OG TÅKELEGGING Forsker ved Christian Michelsens institutt, Astrid Suhrke, var like i etterkant av folkemordet med i et internasjonalt forskningsprosjekt som forsket på FNs og verdenssamfunnets rolle. Hun møtte Dallaire flere ganger, og intervjuet blant annet Kofi Annan, som da ledet Sekretariatets avdeling for fredsbevarende operasjoner. – Iqbal Riza, Kofi Annans nestkommanderende, nektet for å ha mottatt telegrammet Dallaire sendte 11. januar. Senere oppdaget vi at han hadde diskutert det inngående med Annan og flere andre. Det var ikke den eneste løgnen, sier Suhrke. Et annet spørsmål var hvorvidt Sekretariatet hadde informert Sikkerhetsrådet om telegrammet. – En assistent til generalsekretær Boutros-Ghali forsikret oss om at Sikkerhetsrådet hadde vært fullt informert. Men sannheten var at bare noen få utvalgte var informerte. Suhrke har eksempler nok på hvordan ulike FN-organer var opptatt av å viske ut spor og skylde på hverandre. I et intervju hun hadde med Annan i 1996 sa han: «Vi var maktesløse, det var Sikkerhetsrådet som bestemte.» – Vi forskere møtte dekkoperasjoner og tåkelegging, sier Suhrke Å KALLE EN SPADE FOR EN SPADE Til tross for at alle bevis lå klare for dagen unngikk FN taktisk å bruke ordet «folkemord» om Rwanda. Amerikanske parlamentarikere skal til og med ha fått forbud mot å bruke ordet. Ifølge Folkemordskonvensjonen har land som har signert den plikt til å gripe inn ved folkemord. Mens FN nektet å ta ordet folkemord i sin munn pågikk det i høyeste grad i Rwanda. Bare 20 prosent av tutsiene overlevde. Rachel Mukantabana, som hadde kommet seg levende fra to massakrer i kirker og nå var omringet av hutumilitser, fortsetter sin beretning: – Jeg sa til dem: «Jeg tilhører ikke denne etnisiteten. Bare se på nesen min, jeg er hutu». Men min yngre søster ble drept med et spyd, hun var 11 år gammel. De trodde ikke meg heller, de ville se hendene mine, de tvang meg til å trekke opp skjørtet slik at de fikk se beina mine. De sa: «Du lyver, du tilhører tutsiene», en mann slo til kneet mitt med en klubbe, han skulle til å drepe meg. Da sa lederen for gruppen: Ikke drep henne, jeg skal ta henne med meg hjem. I 1999 ba Kofi Annan om unnskyldning for FNs unnfallenhet. Utenfor Rwanda er det likevel Frankrike som har flest liv på samvittigheten. De støttet huturegimet både militært og økonomisk på 90-tallet. Ifølge Kigali Genocide Memorial Center deltok franske soldater i veiblokkeringer, der de ba om identitetskort for å skille ut tutsiene. – Like etter folkemordet var det ikke mange som visste at Frankrike aktivt hadde støttet Habyarimanas regjering. Vi fikk beskjed fra den franske regjeringen om å endre denne informasjonen i rapporten. Det gjorde vi ikke, sier Suhrke. – JEG HADDE BLITT ET MONSTER – Jeg hadde følelsen av at jeg hadde blitt et monster. Jeg kjente de sju menneskene jeg drepte første dagen, de var mine naboer. Den andre dagen drepte jeg en sykepleier, jeg husker ham fordi han hadde behandlet meg en gang jeg var syk. Jeg var medlem av et kirkekor, så ble jeg en morder. Jeg kan ikke forklare det, sier Emmanuel Ndayisaba. – Jeg drepte også et barn, jeg drepte hennes to søstre. Emmanuel mener søstrene til Rachel. Rachel sitter bare noen centimeter fra ham. Hun ser stivt foran seg. Det begynner å bli mørkt ute. Vitnesbyrd fra folkemord er vanskelige å fordøye, lufta er stinn av spenning. Emmanuel forklarer at han trodde på regjeringskampanjen før folkemordet om at tutsiene var farlige. Han var vant til å adlyde autoritetene. Han deltok også fordi han fryktet for eget liv om han nektet å delta. På slutten av folkemordet bestemte han seg for at han ikke lenger kunne leve med det å være en morder. – Jeg orket ikke mer, jeg fikk ikke fred, og meldte meg til Rwandas patriotiske front (RPF). De sa til meg: Gå hjem, den timen da du vil måtte stå ansvarlig for dine handlinger skal komme. I 1997 kom de for å arrestere meg. Jeg sov så dårlig, drømte om mennesker jeg hadde drept. Fortsatt har jeg slike drømmer. Rwanda hadde ikke nok kapasitet til å dømme alle som satt i fengsel etter folkemordet, og de som innrømmet skyld og anger fikk gå fri etter noen år. Emmanuel ble løslatt i 2003. Han var en av grunnleggerne av en organisasjon for tidligere fanger som ville gjøre opp for seg og hjelpe ofre for folkemordet. Blant tiltakene var husbygging. Emmanuel hadde drept søstrene til Rachel, men døden klarte aldri å fange Rachel. Etter at de fant henne i dalen og lederen for hutumilitsen sa at han ville ta henne med seg hjem, klarte hun nok en gang å rømme. Hun fant også foreldrene sine, de var såret, men i live. FORSONINGENS KUNST 20 år etter folkemordet er Rwanda blitt en mester i både forsoningsarbeid og utvikling. Erindring, sannhet, rettferdighet, tilståelser og tilgivelse er stikkord. – I en periode var det snakk om å dele Rwanda i hutu- og tutsiland, det var en ide n n Vi måtte forandre tankesettet til befolkningen, få dem til å se på seg selv som rwandere. JEAN BAPTISTE HABYALIMANA, direktør for forsoningskommisjonen NURC fra Europa. Men lederne mente at dette ikke var en god løsning, fra begynnelsen av hadde de en visjon om fellesskap og enhet, sier Jean Baptiste Habyalimana, direktør for forsoningskommisjonen NURC. Rwanda har utviklet en egen modell basert på rwandiske tradisjoner. Et av initiativene er Umuganda. Den første lørdagen i måneden samles Rwandas 11 millioner innbyggere til dugnadsarbeid noen timer på formiddagen. Det er obligatorisk, selv for presidenten. – Vi måtte forandre tankesettet til befolkningen, få dem til å se på seg selv som rwandere. Vi begynte på grasrota med å arrangere dialoggrupper. Her snakket man om bakgrunnen for folkemordet – fra dårlig lederskap, til rasistiske myter og fattigdom. Vi diskuterte også hva som ligger i det å være hutu eller tutsi. Like etter folkemordet ble de gamle identitetskortene, der det sto om en var hutu, tutsi eller twa, eliminert. Fra nå av var alle rwandere, det ble forbudt å snakke om etnisitet. – Etter folkemordet levde overgripere og overlevende side om side. Vi hadde nok av bevis på at folk var i stand til å drepe hverandre, så kurs i konflikthåndtering ble en svært viktig del av programmet, forteller Habyalimana. Utfordringene var enorme. Én var alle de medvirkende til folkemordet. Mange hadde rømt, andre var gått fri og 120 000 satt i fengsel. – Dersom vi skulle straffe alle ville det ta 100 år. Derfor bestemte vi oss i 2001 for å bruke en gammel rwandisk rettsordning som vi kaller gacaca. Det ble valgt 15 000 dommere lokalt, de var personer med spesiell integritet, og hele lokalmiljøet skulle få si sin mening under rettssakene. For mange ofre ble dette første mulighet til å finne ut hva som hadde skjedd med drepte familiemedlemmer. Det var gjennom gacaca-systemet Rachel fikk vite hvem som hadde drept de to søstrene i Nyamata. KAGAME SER OSS… Bak Habyalimanas skrivebord kikker president Kagame ned på oss gjennom brilleglassene. Hans kontor er ikke noe unntak, på hvert offentlig kontor er det et portrett av presidenten. Kagame ledet hæren som stoppet folkemordet i juli 1994. Han ble forsvarsminister, visepresident og så president i 2003. I 2010 ble Kagame gjenvalgt med 93 prosent av stemmene. ParlamentsNR. 01.2014 PERSPEKTIV 4 7 PRESIDENT: Paul Kagame ledet tutsi-militsen som under borgerkrigen inntok hovedstaden Kigali i 1994. Etter borgerkrigen og folkemordet ble det inngått en avtale som gjorde Kagame til visepresident, og senere president i 2000. Han vant en overlegen sier ved presidentvalgene i 2003 og 2010. ØKT SENSUR: I følge organisasjonen Reportere Uten Grenser har Rwandas myndigheter klart å sette en stopper for nesten all kritisk presse. Journalister er drept og flere uavhengige aviser utgis i eksil. valget i september 2013 hadde en svimlende oppslutning på 98 prosent. Mens det fins nok av eksempler på afrikanske presidenter som skor seg på folks fattigdom og bistandsmidler, er Kagame av dem som sitter oppe til klokka tre om natta og leser utviklingsrapporter fra landets distrikter. Han setter ambisiøse mål om å redusere fattigdom, bedre utdanningen og få i gang økonomien. Imponerende mange av dem blir nådd. Rwanda er gjennomorganisert fra høyt til lavt, fra stat til den minste organisasjonsenheten, som består av ti husstander. Men uansett hvor en er i Rwanda får enn en merkelig følelse av at presidentens øyne følger en. Kagame, som vokste opp i en flyktningleir i Uganda, har kjent Vestens dobbeltmoral på kroppen. Det er kanskje ikke så rart at han kan bli provosert når europeiske journalister eller andre «vestlige eksperter» kritiserer han for å ikke holde seg til vestlige normer for demokrati. Det er bare 20 år siden 800 000 millioner tut- øst i Kongo på grensen til Rwanda. s Regjeringen i Kigali benekter alle anklager. Forholdet mellom Rwanda og Kongo er spent. Rwandiske styrker gikk inn i Kongo i 1998, fordi presidenten ikke innfridde forventningene om å ta knekken på hutumilitsen. Ni afrikanske land ble involvert i det som kalles Afrikas første verdenskrig. Omkring fem millioner kongolesere ble drept direkte eller indirekte av krigshandlingene. Krigen sluttet i 2003, men øst i Kongo har freden latt vente på seg. I et intervju med Aftenposten i januar hevder han at invasjonen i 1994 var en del av en langsiktig plan. – Paul Kagame og hans menn vil ikke bare ha Rwanda, de ønsker å skaffe seg adgang til en del av Kongo og mineralene som finnes der. Rwanda lurer fremdeles verdenssamfunnet, men de senere år har stadig flere fått øynene opp for det som foregår, sa han, og sammenlignet Rwanda med en vulkan som venter på et utbrudd. HOTELLDIREKTØREN Paul Rusesabagina er etnisk blandet rwandeser. I 1994 var han direktør ved Hotel Mille Collines i Kigala. Han ble senere verdenskjent for å ha reddet alle de 1269 tutsiene som hadde søkt tilflukt på hotellet. Biografien hans En ganske alminnelig mann var utgangspunktet for den Oscarnominerte filmen Hotel Rwanda. I dag bor han i eksil Belgia og USA og er en hard kritiker av president Kagame. GODE VENNER? Rwanderne lever altså i dag i fred med hverandre uavhengig av hvilken etnisk gruppe en tilhører. Alle er rwandere, ferdig med det. Men er det slik? Dette er det svært få som vil snakke om i Rwanda, men så er det også mer eller mindre forbudt. Jean Kagabo fra en organisasjon for overlevende etter folkemordet, tør å skrape på overflaten. – Folk har tilgitt, ikke fordi de vil, men 4 8 PERSPEKTIV NR. 01.2014 n n Kagame, som vokste opp i en flyktningleir i Uganda har kjent vestens dobbeltmoral på kroppen. sier ble drept, hvem vet hva som spøker i kulissene. ØKENDE KRITIKK MOT KAGAME Rwandas president er beundret og respektert, men også fryktet og kritisert. En rapport fra Commonwealth Human Rights Initiative fra 2009 kritiseres regjeringen for å undertrykke opposisjonen og ytringsfriheten. Den samme rapporten kritiserer også regjeringen for overgrep begått av rwandiske tropper i nabolandet DR Kongo. FN og Human Rights Watch har anklaget Rwanda for å stå bak opprørsgruppen M23, som nylig la ned våpnene etter å ha kjempet NÅ ER ALLE RWANDERE: Under folkemordet i 1994 ble identitetskort avgjørende for om man fikk leve eller bli henrettet. I dag er den offisielle benevnelsen hutu og tutsi avskaffet. I dag betegnes alle som rwandere. fordi de ikke har noe annet valg. Vi er et bitte lite land, folk må leve med de naboene de har. Folkemordet står fortsatt friskt i folks hukommelse, sier Kagabo. Han mener rwanderne bærer på mye undertrykt hat og hevntanker. 30 prosent mener det er forskjellen mellom rik og fattig som fører til størst splittelse mellom rwandere i dag, mens 22 prosent mener det er etnisk gruppe. 40 prosent av befolkningen tror det kan skje et nytt folkemord dersom det ligger til rette for det, ifølge en rapport fra NURC. - En ting er hva du ser her i Kigali og hva de ønsker å vise til deg som er utlending. I landsbyene vet alle hvem som er hvem. Politikerne må være sterke, de må ha kontroll over det som skjer. For dette er som et hus fullt av krutt, dersom det tennes på vil det ikke slutte å eksplodere. - MYE KUNNE VÆRT SAGT – Jeg visste ikke at det var Emmanuel som drepte de to søstrene mine, jeg fant det ut under Gacaca i 2005. Vi er naboer. Først ble jeg veldig sint, det er en normal reaksjon i en slik situasjon. Men så begynte vi å jobbe sammen i ulike prosjekter, blant annet med å bygge et forsamlingshus. Vi fikk også kurs i forsoningsarbeid. Det hjalp oss til å forstå hverandre. Rachel og Emmanuel sitter stadig tettere. Det er mørkt ute, det haster å avslutte møtet før det blir for sent. – Vi fikk lære om vårt lands historie, det tok lang tid å forstå det. Men etter hvert forsto vi at vi har vært ofre for et rasistisk system. Vi har lært hvordan vi skal tilgi, sier Rachel. – Det er så mye som kunne vært sagt, du skulle hatt mer tid så kunne du fått sett alt det vi holder på med, sier Emmanuel. Så begynner de å snakke om alle aktivitetene de har gjort sammen, dialoggrupper, husbygging, grønnsaksdyrking…én drapsmann og én overlevende fra folkemordet. n NR. 01.2014 PERSPEKTIV 4 9 Imponerende utvikling Fattigdomsreduksjon, økonomisk vekst og utdanning for alle Rwanda er ord som brukes om Rwandas utvikling de siste to årtiene. Kan Rwanda kalles Afrikas Singapore? Det spørsmålet stiller The Economist i en artikkel. De mener landet har for lite ressurser og kvalifisert arbeidskraft til å kunne få et slikt kallenavn, men trekker likevel fram mange positive trekk. De belønner president Kagame for en dramatisk forbedring i Rwandas institusjoner i de senere årene, og spesielt for lav korrupsjon. I motsetning til mange av nabolandene har rwanderne tillitt til institusjonene. Kriminaliteten er lav. Rwanda har i de siste årene hatt en årlig økonomisk vekst på åtte prosent. Fra 2001 til 2011 gikk fattigdommen ned med nesten 15 prosentpoeng, fra 59 til 45 prosent. Mesteparten av fattigdomsreduksjonen kan en takke forbedringer i landbruket for, mener Verdensbanken. Det er enkelt og oversiktlig å starte business i Rwanda for internasjonale investorer. Ifølge Veiledningskontoret for næringsutvikling i utviklingsland har Rwanda kanskje de beste rammebetingelsene for næringslivet i hele Afrika. Infrastrukturen i Rwanda før folkemordet var fraværende. I dag kan en reise rundt i hele landet som kalles de tusen åser land, på asfalterte veier av god standart. Og i Kigali er det hektisk konstruksjonsaktivitet. Mens Hotel des Milles Collins, verdenskjent fra filmen Hotel Rwanda for å skjule tutsier under folkemordet, før var et av få steder en kunne overnatte og gå ut, popper det nå opp restauranter, utesteder og kafeer. På Bourbon cafe har de i tillegg til god rwandisk kaffe, fortsatt en viktig eksportvare og trådløst internett – som fungerer til tider. UTFORDRINGER I KØ Men utfordringene står i kø. En ting er den raskt voksende befolkningen. 90 prosent av befolkningen lever av jordbruk, og åkerlappene ligger tett i tett. Tilgangen til jord er knapp i et av verdens tettest befolkede land, og det blir også sett på som en av årsakene til folkemordet. Og fortsatt lever 24 prosent i ekstrem fattigdom. Rwanda er fortsatt sterkt avhengig av bistand. TIKKENDE BOMBE – Unge under 25 år utgjør 60 prosent av befolkningen i Rwanda. Fordelen er at vi har mye ung arbeidskraft. Men dessverre vil det være en bombe om vi ikke klarer å skaffe jobber til dem, sier minister for fag- og yrkesopplæring, Albert Nsengiyumva. Fag- og yrkesopplæring er et prioritert satsingsområde i Rwanda, men sektoren må slåss med myter fra kolonitiden om at yrkesopplæring er for de lavere klassene. – Økonomien mangler kvalifisert arbeidskraft og må importere fra nabolandene eller fra Asia, sier Nsengiyumva. Det er også noe annet som bidrar til økning av BNP: Litt etter litt begynner turistene å oppdage Rwanda. Mange reiser til det vakre vulkanområdet i nord på grensen til Uganda for å se fjellgorillaer. n 5 0 PERSPEKTIV NR. 01.2014 En blodig historie: ■■ 1899: Rwanda og Burundi ble en del av Tysk Øst-Afrika. ■■ 1916: Tyskland mistet koloniene under 1. verdenskrig, og de to kongedømmene kom under belgisk kontroll. ■■ 1920: Fra 1920 fikk Belgia ansvaret for å styre Rwanda og Burundi som et mandatområde under Folkeforbundet. ■■ 1935: Det belgiske styret favoriserte sterkt tutsi-gruppen og rwanderne ble tvunget til å bære identitetskort som viste om de var hutu, tutsi eller twa. ■■ 1950: På 1950-tallet ble klasseskillen myket opp til fordel for hutuene og det ble dannet politiske partier med etnisk tilhørighet. ■■ 1959: Det første omfattende opprøret basert på etniske og sosiale skillelinjer. Fra 1959 til 1973 flyktet om lag 700 000 tutsier til nabolandene. ■■ 1960: Ved lokalvalgene vant hutupartiet PARMEHUTU et overveldende flertall. ■■ 1961: Hutu-ledere erklærte Rwanda som en selvstendig republikk. Ved parlamentsvalget fikk PARMEHUTU fikk 78 % av stemmene. ■■ 1962: Rwanda ble en selvstendig republikk med Grégoire Kayibanda som president. ■■ 1963: En tutsi-gerilja gikk inn i Rwanda fra Burundi, men ble slått ned. ■■ 1969: Kayibanda ble gjenvalgt og PARMEHUTU vant alle setene i nasjonalforsamlingen. Diskrimineringen av tutsier fortsatte under det nye regimet. Western Sahil, ara 2014 from the Norwegian Refugee Counc OCCUPIED COUNTRY, 2 DISPLACED PEOPLE ›› Lær mer om konflikten i Vest-Sahara. Dette er en oppdatert versjon av rapporten med samme navn fra 2008. Rapporten tar for seg den siste utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Vest-Sahara, som er annektert av Marokko. 19.12.13 13:01 a_2014.indd 1 FH_tema_VestSahar innsatt en militær observatørgruppe fra Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU). ■■ 1993: Nye etniske sammenstør og omlag én million mennesker flyktet sørover i landet og til Tanzania og Uganda. FN utplasserer en observatørstyrke (UNOMUR) på ugandisk side for å påse at FPR ikke fikk militære forsyninger den veien. ■■ 1994: 6. april ble flyet til president Habyarimana skutt ned og det omtalte folkemordet startet noen timer senere. Det er fortsatt usikkert hvem som sto bak. De fleste mener det var hutuekstremister i et påskudd for å starte det planlagte folkemordet. VEST-SAHARA: REPORTS A thematic report ■■ 1973: Hærsjefen, Juvénal Habyarimana, tok makten i et militærkupp. All politisk virksomhet ble forbudt. ■■ 1990: Front patriotique rwandais (FPR) invaderte Rwanda. Invasjonen skjedde med stilltiende samtykke fra ugandiske myndigheter, og med våpen fra den ugandiske hæren. ■■ Habyarimana fikk militær assistanse fra Belgia og Frankrike, og med hjelp fra kongolesiske (zaïrske) styrker ble FPR stanset bare sju mil fra Kigali. Etter dette gikk FPR over til geriljakrigføring fra baser ved den ugandiske grensen. ■■ 1991: Grunnlovsendring og innføring av flerpartisystem. ■■ 1992: Det ble dannet en koalisjonsregjering, der også tutsier tok og det ble inngått en våpenhvile og Last ned rapporten GRATIS på flyktninghjelpen.no eller bestill via bestilling@nrc.no. KVINNESTEMMER: En kvinne har nettopp avgitt sin stemme under parlamentsvalget i september i fjor. Resultatet ble over over 63 prosent kvinner i parlamentet. F Ns kvinnekonferanse i Beijing i 1995 satte som mål at minst 30 prosent av verdens parlamentsmedlemmer skal være kvinner. Dette ble grunnlovsfestet i Rwandas grunnlov fra 2003. Men mens mange land ligger langt unna å nå dette minstekravet, besitter kvinner 51 av 80 seter i parlamentet i Rwanda etter valget i september 2013. Rwanda er det eneste landet i verden som har mer enn halvparten kvinner blant de folkevalgte representantene, og ligger foran Andorra, Cuba og Sverige på de neste plassene. – I svært mange land er minstekravet til 30 prosent kvinner i parlamentet lovfestet, men loven respekteres ikke. Her i Rwanda står lov og rett sterkt, det som står i loven blir implementert, sier Connie Bwiza, fra regjeringspartiet Rwandas patriotiske front (RPF). STADIG FLERE KVINNER En av de første ofrene for folkemordet, Agathe Uwiringiyimana, var også Rwandas første kvinnelige statsminister. Statsministeren og 10 belgiske soldater fra FNs fredsbevarende styrker ble drept i hjemmet hennes den 7. april. Etter folkemordet i 1994 ble det dannet en koalisjonsregjering. Det første demokratiske valget både på president og parlament ble holdt i 2003. Connie Bwiza har vært med i regjeringen siden 1999, da var kvinneandelen så lav som 12 prosent. Kvinneandelen har siden økt år Flest kvinner i parlamentet Ingen land i verden har høyere kvinneandel i parlamentet enn Rwanda, hele 63,7 prosent. Men på de lavere nivåene er ikke kvinner like godt representert. TEKST: Lisbet Jære FOTO: Alfredo Durante 5 2 PERSPEKTIV NR. 01.2014 Fakta Afrika og verden 20+ Over hele Afrika sør for Sahara er den gjennomsnittlige kvinnerepresentasjon i parlamentene 20,8 prosent, sammenlignet med 20,3 prosent i gjennomsnitt i verden. for år, og i den forrige regjeringen utgjorde På veggen bak Bwiza i parlamentsbygkvinnene 56,2 prosent. ningen er det skuddhull. Den politiske le– Den høye kvinneandelen kan forklares delsen ser ingen grunn til å slette ut minut i fra ideologi og godt lederskap. I et dik- nene fra folkemordet. Bwiza vokste opp tatorisk regime, slik vi hadde før folkemor- som flyktning i Uganda, og var engasjert i det, vil kvinner alltid bli diskriminert og RPF-bevegelsen som ble startet av tutsiske ekskludert. Men i et godt regime der alle flyktninger på slutten av 80-tallet. Bakborgere har like muligheter, vil kvinnene grunnen som flyktning motiverte henne naturlig nok bli med, sier Bwiza. Hun me- til å gå inn i politikken. Hun visste hvordan ner de har mye å takke president Kagame det føltes å være ekskludert, nå ville hun jobbe for inkludefor. At prioritering ring. Det er vanskeav likestilling er n n Nå garanterer lig å dokumentere en politikk som regjeringen utdanning flere kvinkommer fra øverfor alle, og likestillingen hvorvidt ste hold, bekrefter nelige parlamentap a r l a m e n t a r i s k blir innprentet i rikere har endret talsmann Augustin undervisningen. den politiske agenHabimana. daen. Men de kvinnelige politikerne – Det tar tid å forandre holdningene i en kultur. Før folke- får æren for at Rwanda i dag har et solid mordet var ikke kvinner involvert i poli- lovverk når det gjelder arv, like rettigheter tikken. De skulle passe hjemmet og føde til jord, og vold mot kvinner. Kvinnene har barn, det var det. For å forandre på disse også bedre kontakt med grasrota, ifølge en holdningene må en starte med utdannin- studie fra Parliamentary Affairs. gen. Tidligere var det slik at i fattige familier som ikke hadde råd til utdanning, var INGEN LIKESTILLING PÅ LAVERE NIVÅ det alltid guttene som fikk studere. Nå ga- Til tross for den høye andelen kvinner i ranterer regjeringen utdanning for alle, parlamentet, er kun 36,6 prosent av minisog likestillingen blir innprentet i under- trene kvinner. I senatet er det flere menn visningen. enn kvinner. Det står dårligere til dess lenger ned i institusjonshierarkiet og lenger ut I BRESJEN FOR FREDSARBEID på landsbygda en kommer. Erfaringene fra folkemordet er en viktig 75 prosent av alle guvernører og 93,7 faktor som spiller inn på den høye kvin- prosent av alle ordførere er menn. Kun neandelen blant parlamentarikerne. En 5,9 prosent av rektorene i grunnskolen faktor er at de fleste medvirkende og over- kvinner, ifølge National Gender Statistics griperne var menn. Det var også langt flere Report fra 2013. menn enn kvinner som ble drept, kvinner Forskningsinstitusjonen Institute for Seutgjorde 70 prosent av befolkningen like et- curity Studies retter i en artikkel et kritisk ter folkemordet, ifølge Unicef. Kvinnen ble blikk på Rwanda når det kommer til likefamiliens overhode, og tok på seg oppgaver stilling. De mener faren ved all oppmerkmenn tradisjonelt hadde stått for tidligere. somheten rundt den høye kvinnelige reDe startet organisasjoner for oppbygging presentasjonen i parlamentet gjør at det av lokalsamfunnet og forsoning, de fant som skjer på de lavere nivåene kommer hjem til foreldreløse og flyktninger og de i skyggen. drev jorda. «Fokus på det de har oppnådd i parla– Kvinner tok initiativ og har spilt en mentet kan brukes for å skjule underrepresvært viktig rolle i freds- og forsoningsar- sentasjonen og diskrimineringen av kvinbeid etter folkemordet. Det førte til at le- ner på lavere nivå. Rwandiske kvinner må delsen fikk øynene opp for hvor viktig det sette spørsmålstegn ved hvorfor kvinners er å få flere kvinner med i parlamentet, representasjon fortsatt er marginal utensier Bwiza. for parlamentet», skriver de i en artikkel. Bwiza var den første styrelederen i et De berømmer likevel Rwanda for å ha forum for kvinnelige parlamentarikere. kommet langt i likestillingsarbeidet. Det Hun reiste rundt på landsbygda, besøkte er et av få afrikanske land som har laget alt fra frivillige organisasjoner til privat en handlingsplan for iverksettelsen av FNs sektor for å undersøke hvordan holdnin- sikkerhetsråds resolusjon om Kvinner, gene til kvinner i lederstillinger var. fred og sikkerhet. n NR. 01.2014 PERSPEKTIV 5 3 Fire døgn i Kigali 6. JUNI 1994: – Det jeg husker er at det var unormalt stille, folk var urolige og de ansatte rwanderne på jobben var redde for at noe alvorlig skulle skje. De ba meg om å dra hjem til huset hvor jeg bodde. TEKST: Roald Høvring Vel hjemme ble hun møtt av portvaktene sine. De var vettskremte. – Nå skjer det. De kommer til å drepe oss alle, fortalte vaktene, som alle var tutsier. Benedicte Giæver ledet Røde Kors sitt AIDS-program i Kigali. Hun beskriver den underlige stemningen i timene før president Habyarimanas private jetfly ble skutt ned ti på halv ti på kvelden 6. april 1994. Om bord satt, foruten Rwandas president, landets hærsjef og Burundis president Cyprien Ntaryamira samt tre franske besetningsmedlemmer og syv andre passasjerer. Flyet var gått inn for landing på flyplassen i hovedstaden, men endte opp i et inferno av flammer i presidentpalassets hage. Alle om bordomkom. Attentatet ble også startskuddet på et folkemord som verden ikke hadde sett maken til i moderne tid. SPENT I LENGRE TID – Det hadde vært spent i lengre tid. Det pågikk forhandlinger om en ny samlingsregjering. Vi hadde også sette en opptrapping av konflikten. Politiske mord forekom. Store mengder våpen strømmet inn over landegrensene, uten at den etablerte fredstyrken fra FN grep inn, forteller Giæver. Det har aldri blitt fastslått med sikkerhet hvem som stod bak nedskytingen av presidentens private jet, men ryktene svirret. Noen mente det var daværende opprørsleder Kagame, nå Rwandas president, som stod bak. Enkelte mente USA hadde en finger med i spillet. Andre at det var radikale hutuledere. – Det som er sikkert er at attentatet var nøye planlagt, fastslår Giæver. – Jeg leide huset til politisjefen i Kigali. Det lå på en høyde med utsikt over byen. I grålysningen morgenen etter attentatet var myrderiene i gang. Fra huset kunne jeg skimte panikkslagne mennesker og hørte dødsskrik i det fjerne. SKJULTE NABOFAMILIEN Nærmeste nabo var en tusifamilie: Mann, kone og tre barn. – Jeg skjulte konen, som het Conselata, og de tre barna i kjelleren. Ektemannen gjemte seg i garasjen. Ble han oppdaget sammen med familien ville alle bli drept, forteller Giæver. – Mine ansatte ringte meg fra kontoret. De var skrekkslagne og jeg hørte geværsalvene i bakgrunnen. Kun halvparten av den lokale Røde Kors-staben overlevde massakrene. Hutumilits var flere ganger på døren min på jakt etter tutsier som hadde søkt n n Skytingen i nabolaget ble mer intens. Conselata vendte tilbake til gjemmestedet i kjelleren og jeg kastet meg inn i bilen og ga full gass. Kulene hvinte rundt den hvite jeepen med de røde korsene. BENEDICTE GIÆVER 5 4 PERSPEKTIV NR. 01.2014 tilflukt. At det var politisjefen, og endog en hutu, som eide huset fikk soldatene til å besinne seg. – I løpet av det andre døgnet kom det stadig flere meldinger om omfanget av myrderiene og jeg visste at jeg var utrygg og at jeg måtte komme meg i sikkerhet. I følge sikkerhetsinstruksen stod jeg på amerikanernes evakueringsliste. Jeg tok sikte på huset til mine amerikanske naboer noen hundre meter lenger nede i gata. Jeg løp og krøp gjennom hager og kratt. Med ett stoppet jeg opp. Jeg trodde jeg hørte fuglesang, men det var geværkuler som hvinte over hodet mitt. Vel fremme og i midlertidig sikkerhet ble det lagt fluktplaner. DRAMATISK FLUKT – Det ble bestemt at jeg skulle ta meg tilbake til huset mitt og returnere med Røde Kors-bilen. Jeg tok samme rute tilbake til huset. Der tryglet Conselata meg om å ta med henne og barna. Vi visste begge to at det var for farlig – både for henne og meg. – Skytingen i nabolaget ble mer intens. Conselata vendte tilbake til gjemmestedet i kjelleren og jeg kastet meg inn i bilen og ga full gass. Kulene hvinte rundt den hvite jeepen med de røde korsene. Giæver kom seg unna og dro sammen med den første konvoien av utlendinger til Butara 68 kilometer sør-øst fra Kigali. Fire dager hadde hun vært fanget i et inferno. I slutten av juli var var Giæver tilbake på dødsmarkene i Rwanda. Nå for å bistå FN i arbeidet med å hjelpe og beskytte de mange som hadde flyktet. Tusener bodde i leirer for internt fordrevne. – Jeg måtte tilbake. Jeg ville HOTEL RWANDA: Nick Nolte spilte en av hovedrollen i filmen Hotel Rwanda fra 2004, som var basert på historien til hotelldirektøren Paul Rusesabagina. Han reddet livet til over tusen skrekkslagne tustsier ved å inlosjere dem på Hotel des Mille Collines i Kigali. Filmen er blitt kalt Afrikas svar på filmen Schindlers Liste. Foto: NTB/Scanpix. finne ut hva som hadde skjedd med Conselata og jeg hadde så mange spørsmål som jeg måtte finne svar på. Nå var det Kagames folk som hadde kontroll, nå var det hutuene som ble forfulgt. Conselata og barna hadde reddet livet. De var blant de mange som søkte tilflukt på Hotel des Mille Collines, senere kjent fra filmen Hotel Rwanda. Mannen hadde imidlertid ikke klart å unngå bødlene. Heller ikke portvaktene til huset. NYE DRAP – 6. april 1995, på ettårsdagen for folkemordet, angrep regjeringssoldater leirene med internt fordrevne hutuer. Over tusen mennesker ble drept, inkludert sjåføren min. – FN og det internasjonale samfunnet godtok stilltidende det som skjedde. Voldshandlingene ble på en måte rettferdiggjort av det som hadde skjedd året før, sier Giæver, som dro skuffet hjem til Norge høsten 1995 etter at det ble klart at det ikke ble en reell og uavhengig internasjonal gransking av det som hadde skjedd. På spørsmålet om det kan skje igjen, svarer Giæver: – Ja, Rwanda er en trykkoker. På overflaten ser det fint ut. Ja, det kan minne litt om Sveits, sier hun og viser til en svært lukket kultur. Hun trekker også frem at president Kagame ikke har sørget å ivareta de moderate hutuene. – Regimet er meget autoritært og undertrykkende. Folk lever i frykt og det er ikke rom for en reell opposisjon, og det finnes mange ekstremister innen det militære, mener Giæver, og trekker frem nabolandet Burundi som et «Rwanda Light». – Vi glemmer lett det som skjer i Burundi, som opplever sterke politiske og etniske spenninger. – Har vi lært noe av folkemordet for 20 år siden? – Ja, jeg tror vi har kommer lenger, men slutten av krigen i Sri Lanka ga oss en vekker. Spørsmålet er om vi har lært nok og om FN og det internasjonale samfunnet er villig til å gjøre mer. Parallellen til Rwanda for 20 år siden er på mange måter dagens situasjon i Den sentralafrikanske republikk, avslutter Giæver, som i dag er leder for Flyktninghjelpens beredskapsstyrker. n NR. 01.2014 PERSPEKTIV 5 5 Kronikk RICHARD SKRETTEBERG er seniorrådgiver Flyktninghjelpen DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK (SAR): Catherine Samba-Panza, ordfører i hovedstaden Bangui og landets første kvinnelige president, står foran formidable oppgaver. – NÅR EN STAT KOLLAPSER D a Michel Djotodia, tidligere leder for Selaka-opprørerne og SARs første muslimske president, gikk av i januar i år, ble han etterfulgt av Catherine Samba-Panza, ordfører i hovedstaden Bangui før hun ble landets første kvinnelige president. Hun står foran en formidabel oppgave, der myndighetene knapt nok har kontorer til sin egen administrasjon. Antallet mennesker på flukt inne i SAR er nærmest tidoblet det siste året. I slutten av januar i år var tallet økt til 900 000. Dette gir en pekepinn på hvilket katastrofeår 2013 var for befolkningen i verdens kanskje mest neglisjerte konflikt. 24. mars 2013 inntok opprørsbevegelsen Seleka hovedstaden Bangui. Den sittende presidenten Francois Bozizé flyktet ut av landet. I dagene etter maktovertakelsen fulgte omfattende plyndring og vold, og flere hundretusen mennesker ble drevet på flukt inne i landet eller tok seg over grensene til nabolandene DR Kongo, Tsjad og Kamerun. De var fritt vilt for væpnede grupper og kriminelle bander. Et tilsynelatende absurditet i det hele var at jeg utenfor Bambari, 400 kilometer nordøst for hovedstaden Bangui, kom til en leir med flere tusen flyktninger fra Sudan som hadde søkt beskyttelse i SAR. Mange tenkte at nå kan det ikke bli verre, men det skulle det bli. Det kom ingen stabilisering etter Djotodias maktovertakelse. Den vanskelige sikkerhetssituasjonen ble ytterligere forverret utover høsten 2013 og det ble nærmest umulig å nå ut til ofrene med humanitær hjelp. I hele landet, med en befolkning på 4,6 millioner mennesker, var det på ett tidspunkt kun fire skoler som var åpne. Kamphandlingene og fordrivelsene som fulgte, rammet både produksjonen og transporten av matvarer, noe som førte til en stor økning i matvareprisene. DESPERAT SITUASJON Desperate mennesker på flukt som ikke hadde noe sted å finne beskyttelse gjorde hva som helst for å kunne ta inn hos vertsn n Myndighetene FRA VONDT TIL VERRE familier. Det var et lotDa jeg selv besøkte lan- har knapt nok teri. Noen var heldige, det våren 2013 var lan- kontorer til sin egen andre ikke. En undersødet i kaos og den huma- administrasjon. kelse gjort av UNHCR og nitære situasjonen deDansk Flyktninghjælp i sperat. I forkant av og leire for internt forunder sluttoffensiven som førte til Bozizés drevne nord i landet, viste at 30 prosent fall, hadde sivile vært utsatt for og vitne til av jentene mellom 12 og 17 år ble solgt for summariske henrettelser, rekruttering av å inngå ekteskap i lokalsamfunnene der de barnesoldater, voldtekter, forsvinninger og oppholdt seg. ødeleggelse av eiendom. Sykehus, skoler I trianglet Sudan, Tsjad og SAR lever milog hele landsbyer var brent ned. Mange lioner på flukt både innenfor og utenfor steder fantes ingen medisiner, ingen leger, hjemlandets grenser. Sikkerhetssituasjoingen lærere, lite mat og ikke rent drik- nen er svært dårlig og tilgangen til håndkevann. Mennesker på flukt skjulte seg i våpen er nesten ubegrenset. Konflikter og skogsområder og hadde ingen beskyttelse. uro i nabolandene har forsterket de gjen5 6 PERSPEKTIV NR. 01.2014 tatte voldsbølgene i SAR siden begynnelsen av årtusenskiftet. Landet har vært preget av kupp og mot-kupp og sivilsamfunnet har vært marginalisert i forhold til den politiske maktkampen. SAR var 159. plass på FNs Human Development Index i 2010 og seks prosent av befolkningen dør hvert år – noe som er fire ganger høyere enn i noe annet afrikansk land. Tar vi med at 62 prosent av befolkningen lever for mindre enn 1,25 USD per dag og at disse tallene er fra 2010, altså før den nåværende krisen eskalerte, får vi et bilde av en befolkning som har vært neglisjert av både nasjonale myndigheter og det internasjonale samfunn i en årrekke. 4STAT UTEN STYRING President Francois Bozizé kom til makten ved et militærkupp i 2003. Han vant valget i 2005 etter å ha ledet en overgangsregjering i to år, men befolkningen, spesielt i nord, var utålmodige og resultatene lot vente på seg. Både i nordvest, i grenseområdene til Tsjad, og i nordøst, i grenseområdene mot Sudan, ble det dannet væpnede grupper og kamphandlingene som fulgte fordrev 300 000 mennesker frem til 2008. Allerede da var SAR uten statlig tilstedeværelse over store deler av landet. Dette tiltrakk både kriminelle bander, de såkalte «coupeurs de route», som uten frykt for straffeforfølgelse begikk grove overgrep og stod bak en tredel av fordrivelsene, i følge FN. Den beryktede ugandiske terrorgruppen Lord’s Resistance Army (LRA) gjorde sitt inntog i SAR høsten 2008 og fortsatte sin praksis med massedrap på sivile og bortføringer av barn. Internasjonale fredsbevarende styrker har vært i SAR i en årrekke, men de har alltid vært få og uten mandat til å bekjempe FLYKTER: Konflikten i Den sentralafrikanske republikk har utløste etnisk religiøse spenninger som driver stadig flere på flukt. Her er det muslimer på flukt mot grensen til nabolandet Tsjad. FOTO: NTB Scanpix. BANGUI: En fransk soldat står vakt utenfor et utbrent og plyndret hus i hovedstaden Bangui. Den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) etterforsker nå mulige krigsforbrytelser i landet. FOTO: NTB Scanpix. kriminelle bander. De har oppholdt seg i vedsak opererte. I 2009 ble EUFOR erstatsvært begrensede områder og har liten be- tet av MINUCRAT og Sikkerhetsrådet bad tydning for mennesker på flukt. FOMUC om 5 200 soldater, men på grunn av man(Force Multinationale en Centrafrique) gel på penger og utstyr nådde aldri MINUvar utplassert i SAR i perioden 2002-2008. CRAT mer enn halvparten av sin operasjoDen bestod av 200 mann som oppholdt nelle kapasitet. I mai 2010 vedtok Sikkerseg i tre byer i nord og hovedsakelig patrul- hetsrådet å trekke ut hele MINUCRAT-styrjerte hovedveiene. Styrken. Advarslene var ken var finansiert av EU mange om at maktvan n Hver tredje jente kuumet måtte fylles og Frankrike og bestod av soldater fra Tsjad, mellom 12 og 17 år ble siden regjeringshæren Republikken Kongo og solgt som bruder. manglet utstyr og logisGabon. I 2008 ble FOtikk til å kunne gi sivile MUC erstattet av MICOPAX (Mission de nødvendig beskyttelse. Uroligheter eskaConsolidation de la Paix en Centrafrique). lerte og presidentvalget måtte utsettes fire Denne styrken bestod av 700 mann, men ganger, før det endelig ble avholdt i januar operasjonsområdet ble ikke utvidet og pa- 2011 med Bozizé som vinner. Men de traditruljeringen forgikk kun i en avstand på 10 sjonelle konfliktlinjene mellom hæren og opprørsgrupper, kriminelle bander mot kiliometer fra bysentre og hovedveiene. sivilbefolkningen og rivaliseringen mellom INTERNASJONAL FIASKO bønder og kvegeiere var i ferd med å øke. I 2007 gav Sikkerhetsrådet fullmakt til en Regjeringens uvilje eller manglende evne felles FN-operasjon (MINURCAT) til Tsjad til å skape utvikling i nordområdene var og CAR på grunn av voldsutviklingen i bensin på bålet. begge land og gav også klarsignal til utstasjonering av EU-tropper (EUFOR) for å ET KATASTROFALT ÅR sikre humanitær hjelp og beskytte internt Seleka, en løst sammensatt koalisjon av fordrevne og flyktninger som var berørt av ulike væpnede opprørsgrupper med base volden i Darfur. Men styrken var på færre i det muslimske nord, rykket raskt sørover enn 200 mann og opererte i det nordøst- høsten 2012. Sivilbefolkningen fikk et lite lige SAR på grensen til Sudan – mens de pusterom da regjeringen og opprørerne fleste internt fordrevne i SAR befant seg i undertegnet en fredsavtale 11. januar i nordvest der de kriminelle bandene i ho- 2013, men denne ble raskt brutt og i mars 2013 kunne Seleka innta Bangui. 2013 ble katastrofens år. Det viktigste nå er å skaffe tilgang til konfliktens ofre i provinsene utenfor hovedstaden Bangui. FN har i første omgang bedt om 152 millioner USD for å gi humanitær hjelp og beskyttelse til 1,2 millioner mennesker. Overgangsregjeringen har sagt at dens prioritet er å stoppe massakrene og overgrep som har pågått i stort omfang i lang tid. Mens muslimer har blitt angrepet i Bangui etter at Seleka trakk seg ut, har kristne blitt massakrert av muslimer andre steder i landet. I januar uttalte UNICEF at minst 6 000 barnesoldater deltok i kamphandlinger og antallet stadig økte. Frankrike har sendt 1 600 soldater for å støtte styrken til Den afrikanske union som i øyeblikket er på 4 600 soldater. I slutten av januar gav Sikkerhetsrådet EU lov til å gå inn i SAR. Det vil sannsynligvis dreie seg om rundt 500 mann. Faren er at man nok en gang bruker for få ressurser i et land som er et åpent sår i hjertet av Afrika. Den franske FN-ambassadøren uttalte at man trenger minimum 10 000 soldater for å kunne stabilisere situasjonen. Faren for en regionalisering av konflikten og vedvarende uro i det fra før sårbare Sahel-beltet kan få det internasjonale samfunnet til å våkne. Det kan også bety nytt håp for de sivile. Bare så synd at så mye blod og lidelse måtte til før verden begynte å respondere. n NR. 01.2014 PERSPEKTIV 5 7 n n Selv om det er stor forskjell i størrelsen på Norges og Indias væpnede styrker, har vi likevel funnet mange muligheter for interessant samarbeid. STATSSEKRETÆR ØYSTEIN BØ (H) i Forsvarsdepartementet kommenterer overfor Dagsavisen 6. januar nye muligheter for norsk våpeneksport etter at departementet sammen med norsk våpenindustri besøkte India før jul. ASYLSØKERE TIL NORGE I 2013: Nærmere 12 000 personer søkte om beskyttelse i Norge i 2013. Det er 22 prosent flere enn i 2012. KILDE: UDI 22 % 11 983 Norge i verden 5 PÅ TOPP #1: Eritrea 3258 #2: Somalia 1694 #3: Syria 856 #2: Afghanistan 726 #3: Sudan 598 De fleste asylsøkerne i 2013 kom fra disse landene. AFGHANISTAN NORGE GIR VALGSTØTTE VÅPENEKSPORT NORGE ØKER BOMBESALGET Verdien av norsk våpeneksport gikk ned med over 400 millioner i 2013, men eksporten av bomber og granater økte med 178 millioner kroner fra året før, viser tall fra Statsitisk Sentralbyrå (SSB). Ifølge tolldeklarasjonene som SSB bygger sin statistikk på, ble det solgt norske bomber, granater, miner, raketter og lignende krigsmateriell for drøyt 1 milliard kroner i fjor. Eksportverdien av våpen og våpendeler falt derimot fra drøyt 1,3 milliard kroner til 741 millioner kroner. Den samlede eksporten var i underkant av 2,1 milliarder kroner, noe SSB betegner som en markant nedgang. Tallene fra SSB gir imidlertid et ufullstendig bilde av hvor mye norsk krigsmateriell som fant veien til utlandet i fjor. - Mye av eksporten fanges ikke opp av SSB. Den reelle eksporten var trolig dobbelt så stor, sier Alexander Harang i Norges Fredslag til NTB. Materiell som blir levert til NATO-allierte som et ledd i samarbeidsavtaler er ikke å finne i statistikken. Det er heller ikke en del teknologi som har både sivil og militær anvendelse. De tre største mottagerne av norske våpen i 2013, ut fra verdi, var USA, Sverige og Polen. Eksporten til USA økte med 79 millioner kroner fra 2012 til 2013 og endte på 567 millioner kroner. TESTER NY VÅPEN: Forsvaret teste i fjor sommer ut sin nye rakett Navel Strike Missel (NSM) ved å senke den gamle fregatten KNM Trondheim. Det har tatt 13 år og kostet to milliarder kroner å utvikle Missilet, som produseres av Kongsberg Gruppen. Foto: NTB/Scanpix. 5 8 PERSPEKTIV NR. 01.2014 Norge gir 102 millioner kroner i støtte til planlegging og gjennomføring av president- og parlamentsvalget i Afghanistan 5. april. Støtten gis via FNs utviklingsprogram (UNDP). EUROPA Økende EU-motstand EU-motstanden i Norge øker og 65 prosent sa i februar nei til EU, viser en meningsmåling Sentio har laget for Klassekampen og Nationen. 64,9 prosent sier nei til EU. 24,9 prosent sier ja til EU, og 10,2 prosent svarer at de ikke vet hva som er best for landet. EU-motstanden har økt med tre prosentpoeng siden forrige måling i august. Selv blant velgerne til det EU-vennlige Høyre er nå motstanden økende. I mai var 56 prosent av de spurte Høyre-velgerne EU-tilhengere. Nå svarer 38 prosent av Høyres velgere at de sier ja til EU. 50 prosent av partiets velgere er mot norsk EU-medlemskap. VALG: En ung afghaner henger opp plakater av den tidligere islamistiske krigsherren Abdul Rasul Sayyaf i Jalalabad. Foto: NTB/Scanpix. IRAN AIDS, TB OG MALARIA SYRIA Opphever sanksjoner Norge øker innsatsen 460 millioner til Syria-ofre Regjeringen besluttet i januar å oppheve deler av sanksjonene som ble innført mot Iran i 2007. Endringene medfører blant annet at følgende forbud suspenderes: Forsikring og gjenforsikring og transport av iransk råolje, import, kjøp og transport av iranske petrokjemiske produkter og tilknyttede tjenester og handel i gull og edle metaller. Norge har over flere år ført samme linje som EU og har sluttet opp om samtlige restriktive tiltak EU har innført mot Iran. Norsk oppslutning om tiltakene mot Iran har vært begrunnet i Irans atomprogram. Norge gir 1,7 milliarder kroner til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria de neste tre årene. Det er en økning på mer enn 25 prosent fra perioden 20112013. – Stadig flere mottar behandling for disse tre sykdommene, færre dør av dem, og nysmitten reduseres. Samtidig er det viktig at vi ikke taper syne av hvor alvorlige disse sykdommene fortsatt er. Derfor er Norge svarte på FNs nødhjelpsappell for Syria og økte hjelpen med 460 millioner kroner i januar. Pengene vil gå til å hjelpe ofrene for konflikten både i Syria og nabolandene. Det er også satt av midler til prosjekter som skal styrke nabolandenes evne til å håndtere det store antallet syriske flyktninger. Norge bidro i 2013 med 635 millioner kroner i humanitær hjelp til ofrene for konflikten Norge en viktig pådriver både politisk og med midler gjennom Det globale fondet for bekjempelse av hiv, tuberkulose og malaria, som er den viktigste kanalen verden har for å bekjempe disse sykdommene, sier utenriksminister Børge Brende. Seks millioner mennesker får i dag behandling for hiv og aids gjennom programmer som er finansiert av Det globale fondet. – Gjennomføring av demokratiske valg er ett av de viktigste elementene i å bygge et stabilt Afghanistan for fremtiden, sier utenriksminister Børge Brende i en pressemelding. Valget i april vil legge til rette for den første demokratiske maktoverføring fra en president til en annen i landets historie. – 2014 blir et avgjørende år for Afghanistan. At valget går riktig for seg og anses som legitimt, vil være viktig for Afghanistans demokratiske utvikling. Godt styresett er et prioritert område for norsk bistand til Afghanistan, sier utenriksministeren. Den Nato-ledete Isaf-operasjonen avsluttes i år og afghanerne selv har for første gang siden 2001 ansvar for hele gjennomføringen av valget. Det internasjonale samfunn går dermed inn i en støtterolle. i Syria. Siden 2011 har Norge bidratt med 850 millioner kroner til humanitær bistand i Syria, og med dagens bidrag vil Norge være oppe i 1,31 milliarder. Det anslås at over 130 000 mennesker er drept i konflikten som har pågått siden 2011. Mer enn 9 millioner syrere trenger i dag humanitær hjelp. Over 2,3 millioner er flyktninger og om lag 6,5 millioner er internt fordrevet inne i Syria. NR. 01.2014 PERSPEKTIV 5 9 I samme båt De hadde solgt til gull. Spilt for fulle hus over hele Norge. Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland nærmet seg slutten på suksessturnéen med albumet «Heimafrå». Så kantret en båt med flyktninger i Middelhavet. TEKST OG FOTO: Hanne Eide Andersen – Jeg er litt redd for at folk skal tenke at Men sangen handler også om dette univerOver 400 mennesker omkom i båtulykken ved Lampedusa i Italia i oktober i fjor. «nå er han der Odd Nordstoga politisk kor- sale i å jakte drømmer for seg og sine. - Her Noen dager senere kom henvendelsen til rekt for å få oppmerksomhet selv», medgir kommer også mine egne «svakheter» inn, generalsekretær Jan Egeland. Ingebjørg han. sier han. og Odd var grepet av båttragedien. På hele Odds begrensede veldedighetsenga– Jeg har ikke nok kunnskap og pondus turnéen hadde de framført en sang som til å være en gallionsfigur for slik arbeid. sjement har nemlig også har vært et rent handlet om nettopp folk på flukt. Nå ville Det blir lett litt overfladisk og rart. Men praktisk spørsmål. de gjerne gjøre noe som kunne gjøre en dette ble en flott mulighet til å involvere – Jeg slo gjennom som artist på samme forskjell for de menneskene tid som vi etablerte oss med sangen handler om. Kanunger og hus. Musikk og faskje Flyktninghjelpen kunne milie, det får holde, liksom. n n Du har en oppgave utenfor deg bruke sangen, «Landet imot Jeg tror at jeg er helt vanlig selv og ditt. Du skal spille en rolle i på den måten. De fleste i nord» til noe? samfunnet og lokalsamfunnet utover Et knapt halvår senere verden er mest opptatte av sitter Odd Nordstoga i Flyktungene sine, økonomisk det å jobbe og tjene penger. Dette er ninghjelpens lokaler og kiktrygghet og trygghet i sitt noe jeg har fra foreldrene mine og ker utover en grå, slapsete eget samfunn. familien som sådan. Oslo-by. Men så var det denne – Du vet, dette med «kjensangen, da, «Landet imot diser og u-land» kan være nord», som lager en liten veldig tosidig, begynner han. Det kan fort seg, og det føltes veldig riktig for Ingebjørg bro mellom alle disse tingene – verdens bli en markedsplass for kjøp og salg av og meg. Vi bidrar gjennom vårt eget fag, urettferdighet, flyktninger, vårt eget samoppmerksomhet. Hvem som profitterer musikken, og låner ikke bare bort fjesene funn og oss selv. mest på det, ja, det er jammen meg et godt våre. spørsmål, undres han. I SAMME BÅT RY COODER-LÅT – På grunnleggende vis er vi i samme båt. SAMARBEID «Landet imot nord» er deres egen versjon Folk i fattige land og konfliktområder tenMen samarbeid har det blitt. Først en musi- av Ry Cooders originallåt «Across The Bor- ker også mest på seg selv, de vil også ha et kalsk førjulsdugnad for folk på flukt. Da ad- derline». Teksten tar utgangspunkt i immi- ålreit liv for seg og sine. Men de mangler ventslysene ble tent over hele Norges land, granter som krysser grenseelva Rio Grande det som trengs for å få det. Og herfra er var en ny utgave av Heimafrå-albumet klar inn til USA, ofte med fare for sitt eget liv. kontrastene grelle. Middelhavet, som for med «Landet imot nord» som ekstraspor. – På konsertene har jeg trukket parallel- oss er olivenlunder, fetaost og ferieparadis, Alle inntekter av sangen går til Flyktning- len til de mange tusen desperate mennes- har blitt et gravkammer. Da er det noe som hjelpens arbeid for mennesker på flukt. kene som risikerer livet på vei til Europa. ikke er som det skal være. 6 0 PERSPEKTIV NR. 01.2014 SAMARBEID: Odd Nordstoga lener seg over Jan Egelands møtebord. Han har dedikert sangen «Landet imot nord» til flyktningsaken. 26. april synger han sangen, sammen med Ingebjørg Bratland, under TV2s Artistgalla. NR. 01.2014 PERSPEKTIV 6 1 «Landet imot nord» har løftet ham fra normalt til litt over gjennomsnittlig engasjert i flyktningsaken. Men han veier sine ord vel, fastholder at han ikke har grunnlag for å mene så mye utover en sterk støtte til de grunnleggende, humanitære verdiene. – Jeg kommer fra en familie hvor oppdragelse handler om mer enn at en bare skal ordne seg selv her i livet. Du har en oppgave utenfor deg selv og ditt. Du skal spille en rolle i samfunnet og lokalsamfunnet utover det å jobbe og tjene penger. Dette er noe jeg har fra foreldrene mine og familien som sådan. MÅLSAKEN Således har han engasjert seg sterkt for målsaken, kulturlandskap og levedyktige bygdesamfunn. – Jeg kan få slikt et sinne av de som rakker ned på sidemål. Det vekker veldig sterke følelser, en aggresjon på samme måte som lønnskamp og 1. mai i arbeiderbevegelsen. Han trekker pusten. - Jeg kan jo skjønne at det blir krig i verden. Jeg kan bli veldig sinna over disse tingene. Men, men. Det er en arv jeg har tatt med meg hjemmefra i det voksne liv. Det er litt viktig for meg, det der med språklig identitet. Det er jeg naturlig engasjert i, det har jeg naturlig i kroppen. Dette er mine personlige saker, medgir han. Trubaduren trekker frem Bill Gates som en motvekt til kyniske kapitalister. – Det vitner vel om at hvis en er rik nok, så kan en legge til side det kyniske kapitalistiske prinsippet. Samtidig er det noen helter på toppen av den økonomiske stigen som vektlegger gode prinsipper og bruker sine enorme ressurser på å skape en bedre verden. jobb i hjemmestudioet på Lamberseter. På vårens program står barnebok og øving til sommerens soloturné med eget band. Han og Ingebjørg har en pause i samarbeidet. Men lørdag 26. april gjør de et unntak: Da framfører de «Landet imot nord» i forbindelse med Flyktninghjelpens Artistgalla på TV2. Den kvelden er det barn på flukt fra krig og deres drømmer og håp om et bedre liv det handler om. n ARTISTGALLA PÅ TV2 - Er det ikke det du gjør også, ut i fra din posisjon? – Nåja, på sett og vis gjør jeg vel det. Men hadde det virkelig vært noe tak i meg, så hadde jeg gjort som søskenbarnet mitt som har jobbet i både Sudan og Afghanistan. Eller som onkelen min som har utrettet mye internasjonalt med vaksinasjon av barn i fattige samfunn. Da gjør du gjøre nytte for deg, understreker han. Mens han har snakket, har ettermiddagsskumringen lagt seg over slapsen utenfor. Nå skal han skal hjem til familie og Aktuelt LES M ER HE R: www.flyk tninghjelp en.no TV2s Artistgalla ■■ Lørdag 26. april sendes TV2s Artistgalla på TV2. ■■ Odd Nordstoga og Ingebjørg Bratland er to av flere profilerte artister som stiller opp for Flyktninghjelpen i programmet. ■■ ·Hovedmålet med programmet er å verve nye faddere til Flyktninghjelpens arbeid for barn på flukt fra krig. skrivekonkurranse ■■ Halvparten av de over 45 millioner mennesker på flukt fra krig er barn. Flyktninghjelpens utenriksmagasin PERSPEKTIV fyller fem år i år og vi inviterer til SKRIVEKONKURRANSE. + Under vignetten «Globale utfordringer» inviterer vi unge skribenter mellom 15 og 25 år til å sende inn kronikker eller essays på mellom 6 000 og 8 000 tegn (ink. mellomrom). = sant Foto: Flyktninghjelpen/Christian Jepsen Speideraksjonen 22.-27. april 2014 www.speideraksjonen.no Gjennom Speideraksjonen støtter du Flyktninghjelpens arbeid for skolegang til barn på flukt fra krig. Årets aksjon er opptakten til TV 2s Artistgalla lørdag 26. april, til inntekt for Flyktninghjelpen. Gi 100 kroner til Speideraksjonen ved å sende SMS «Speider» til 2454, eller benytt kontonummer 8101 07 58424*. Vi takker for ditt bidrag! * Samtidig støtter du Norges speiderforbunds eget bistandsarbeid. Bidragene vil bli publisert på våre nettsider og tre av de beste bidragene vil bli trykket i Perspektiv. En vinner kåres på slutten av året. Vi har tre innleveringsfrister: 1. mai, 15. august og 1. november. Merk bidraget med «Skrivekonkurranse» og send til: roald.hovring@nrc.no Kultur og media Foto: Jarle Vines n n Lesande menneske må skru av mobilen og internettet og tillata seg berre å vera online med seg sjølv. FORFATTER EDVARD HOEM i Klassekampen 8. januar 2014 175 UNGDOMMER I VERDENS FATTIGE LAND ER ANALFABETER. 1 av 4 ungdommer i fattige land kan ikke lese. 1 av 3 jenter i Sør- og Vest-Asia er analfabeter. Muligheten for skolegang for jenter er minst i Afghanistan og Pakistan. Kilde: UNESCO PERSPEKTIV-PRISEN 2014 PRIS TIL SØMME HAMMER OG SOLBERG Frilansjournalist Anders Sømme Hammer og Aftenposten-korrespondent Kristin Solberg er kåret til vinnere av Flyktninghjelpens utenriksmagasin Perspektivs pris for deres uavhengige rapportering fra det krigsherjede Afghanistan. - Vi som jobber i krigsområder, som Afghanistan, vet hvilken vanskelig oppgave journalister har i væpnede konflikter. Sik- HVILKET FLAGG ER DETTE? 20 SPØRSMÅL VERDEN I DAG 1. Hvilket lands flagg er dette? 2. Hvem er Viktor Janukovitsj? 3. Hvor mange båtflyktninger ankom Italia i fjor: Over 20 000, 30 000 eller 40 000? 4. Hvor stor andel av verdens befolkning har internettilgang: 20, 30 eller 40 %? 5. Hvor mange bruker twitter på verdensbasis? GEOGRAFI 6. Hvor ligger øya Lampedusa? 7. Hvor ligger byen Fallujah? 8. Hvilket land er verdens største tekstileksportør etter Kina? 9. Hva heter hovedstaden i Nigeria? 10. Hva kalles vanligvis Republikken Kina? HISTORIE 11. Hva heter verdens yngste stat? 12. Hvilket år skjedde folkemordet i Rwanda? 13. Når skjedde folkemordet i Srebrenica? 14. Hvilke to kolonimakter har styrt Rwanda? 15. Hvilken kolonimakt styrte Den sentralafrikanske republikk frem til 1960? NORGE I VERDEN 16. Hvilket norsk oljeselskap er etablert i Jemen? 17. Hvem fikk Flyktninghjelpens Perspektiv-pris 2014? 18. Hvor mange norske soldater har tjenestegjort i Afghanistan? 19. Hvor mange norske soldater har mistet livet i Afghanistan? 20.Hva heter nordmannen som er sjef for FNs misjon i Sør-Sudan? VERDEN I DAG 1. Sør-Sudan 2. President i Ukraina 3. 42 900 4. Om lag 40 % 5. Om lag 500 millioner GEOGRAFI 6. Middelhavet (Italia) 7. Irak 8. Bangladesh 9. Abuja 10. Taiwan HISTORIE 11. Sør-Sudan 12. 1994 13. 1995 (august) 14. Tyskland og Belgia 15. Frankrike NORGE I VERDEN 16. DNO International 17. Anders Sømme Hammer og Kristin Solberg 18. Om lag 7 000 19. 10 20. Hilde Frafjord Johnson 6 4 PERSPEKTIV NR. 01.2014 NOBELS FREDSSENTER «1971 Willy Brandt» 18. desember er det 100 år siden Willy Brandt ble født, og i 2013 er det 80 år siden Brandt kom til Norge første gang. Nobels Fredssenter har frem til 21 april en mindre utstilling med dokumentarfotografier og karikaturer for å feire fredsprisvinneren fra 1971. Brandts mangeårige kamp mot nazismen skapte tillit både i Øst- og Vest-Europa, hos polakker og russere så vel som hos franskmenn, briter og amerikanere. Brandt var borgermester i Vest-Berlin under den kalde krigens kjøligste dager, og deretter vesttysk utenriksminister og forbundskansler. I 1971 mottok Willy Brandt Nobels fredspris for sin avspenningspolitikk overfor Øst-Europa. FRITT ORD Støtter Scorsese-film Filmregissøren Martin Scorsese har fått én million kroner i støtte fra stiftelsen Fritt Ord til sin nye dokumentarfilm om magsinet The New York Review of Books arbeid for ytringsfriheten. – Vi valgte å støtte filmen fordi vi kjenner bladets histo- rie, sier direktør Erik Rudeng i Fritt Ord til Dagsavisen. Fritt Ord har i en årrekke samarbeidet med gründer og redaktør Robert Silves og flere av magasinets skribenter. Filmen ble nylig vist på filmfestivalen i Berlin. tære lidelser på en nøytral og sannferdig måte, risikerer vi at ofrene lider i stillhet og at de humanitære krisene forblir uløste. I juryens begrunnelse heter det at begge prisvinnerne i en årrekke har utmerket seg gjennom sin rapportering fra det krigsherjede Afghanistan. Der norske journalisters og mediers dekning av utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål i stor grad gjenspeiler den sikkerhetspolitiske orienteringen til den politiske og militære eliten har Hammer og Solberg gitt stemme til de «stemmeløse» sivile ofrene og deres familier. Der flokkmentaliteten styrer og hvor elitekilder i det politiske og militære miljøet er overrepresentert har de to prisvinnerne brukt sivile afghanere som kilder. Begge har vært en klar motvekt til informasjoVINNERE: Frilansjournalist Anders Sømme Hammer og Aftennen fra Forsvaret og det offiposten-korrespondent Kristin Solberg sielle Norge. Med ulikt ståsted og med ulike stemmer har de kerhetssituasjonen gjør at få journalister på en uavhengig og troverdig måte klart å kan og vil dekke det som skjer. De mangler gi oss et bredere perspektiv. som regel det omfattende sikkerhetssys- Jeg er svært glad for pristildelingen, og temet som diplomater og hjelpearbeidere jeg merker meg med ekstra glede juryens nyter godt av. Jeg har gjennom flere år satt begrunnelse, fordi jeg bevisst forsøker å pris på den innsatsen Sømme Hammer og gi stemmer til mennesker som rammes av Solberg har lagt for dagen for å være sann- krig, konflikt og urettferdighet. Jeg er også hetsvitner for det som skjer i krig- og kon- glad for at juryen har lagt vekt på at min fliktområder, sier generalsekretær i Flykt- medprisvinner Anders Sømme Hammer og ninghjelpen Jan Egeland. jeg har rapportert uavhengig fra bakken i Egeland påpeker også det store ansvaret Afghanistan og ikke har belaget oss på offisielle versjoner av krigen – versjoner som norske redaksjoner har: - Dersom vi ikke har journalister som kan ofte ligger langt fra sivile afghaneres opplerapportere om overgrep, drap og humani- velser, sier Solberg. BOKTIPSET However Long the Night Forfatter: Aimee Molloy Forlag: HarperOne Molly Melching er født i USA, men har levd mesteparten av sitt liv i Senegal. Der har hun lykkes med noe uendelig viktig – å finne nøkkelen til å ANKI WOOD er sjefsbryte den tusenårige redaktør i det svenske tradisjonen med å magsinet OmVärlden kjønnslemleste jenter. Boken However Long the Night har kanske en litt for underdannig tone, men den beretter om erfaringer og innsikt som er intressant for alle som arbeider med bistand. Molly Melching har arbeidet på lang sikt. Melching og hennes organisasjon Tostan har drevet et treårig utdanningsprogram basert på menneskerettigheter i en rekke byer. Med kunskap følger innsikt og forståelsen for at visse skikker, som kjønnslemlesting, må opphøre. Over 6400 byer i Senegal og syv andre land har nå erklært att deres døtre ikke skal omskjæres. Forandring krever tid og dyp empati. Melching har beskrevet sitt arbeid som «A 40 year overnight success» – en 40-årig umiddelbar framgang. NR. 01.2014 PERSPEKTIV 6 5 Skråblikk Urix for dummies MED KOMIKER DAG SØRÅS – SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM HOMOHAT OG MORAL IGAD (Intergovernmental Authority on Development) ble nedsatt av en rekke østafrikanske land i 1996 for å iverksette og samordne tiltak for å bekjempe tørke og forørking. Organisasjonen har i dag sju medlemsland: Djibouti, Etiopia, Kenya, Somalia, Sudan, Uganda og Eritrea. IGAD er den regionale samarbeidsorganisasjonen som organiserer samtalene mellom president Salva Kiir og opprørerne i Sør-Sudan. Norske myndigheter støtter IGAD og ønsker å bidra til å styrke organisasjonen. OL i Sotsji satt kampen for homofiles rettigheter på dagsorden på en måte som ville vært utenkelig for et par tiår siden. Som humorinteressert tenåring kan jeg huske at jeg på 90-tallet lo så tårene trillet av Eddie Murphys stand-up show «Raw», opprinnelig utgitt i 1987. En del av materiale er, slik jeg ser det i retrospekt, dårlig fordekt homofobi, uten poenger utenom latterliggjøring av en stigmatisert gruppe. Jeg kan også huske at jeg var voksen før jeg sluttet å benytte «gay» som nedsettende begrep, selv om jeg på dette tidspunktet også hadde homofile venner. I dag rister jeg på hodet av Eddie Murphys billige homohets, og skammer meg over min ufølsomme bruk av adjektiver. Et av de mest fascinerende og uforståelige aspektene ved homofiendtlig kultur er den sekulære komponenten. At religiøse avskyr «homofil praksis» er ikke overraskende, da både Koranen og det Gamle Testamentet er lite nådige i sin dom over «menn som ligger med menn slik man ligger med en kvinne». Det at Jesus ikke sa et ord om homofili overses glatt av reaksjonære kristne krefter, men en «åndelig» rettferdiggjøring for homofobi er ikke vanskelig å finne. Ikke-religiøse anti-homofile er et mer uforståelig fenomen, da disse vanligvis forsvarer sine fordommer med at «homofili er unaturlig». Med tanke på at homoseksuell oppførsel er vitenskapelig dokumentert i over fire hundre forskjellige dyrearter, så er dette argumentet vanskelig å ta seriøst. Og hva hippe frigjøringshelter som Che Guevara og Bob Marley ville sagt om kjønnsnøytrale ekteskap er det best å ikke tenke på. Homofobi er i vår del av verden i ferd med å bli moralsk uakseptabelt på en måte som gir et snev av håp for fremtiden. Dette illustreres best ved at rettighetene til transkjønnede personer nå er på agendaen, og selv om denne gruppen nok har en hard og lang kamp foran seg, så er det mye inspirasjon å hente i krigen som allerede er vunnet. Som filosofen Peter Singer liker å påpeke, så utvikler vår moralske sfære seg stadig, og selv om menneskeheten lider regelmessige tilbakeslag, så er det ikke irrasjonelt å være nykter optimist med hensyn til denne utviklingen. Som komiker håper jeg at noen starter klinikker som kan kurere homofobe. Som menneske er jeg bare glad for at det virker som om tid og moralsk framgang er de viktigste våpnene i kampen mot homofobi. n KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver. 6 6 PERSPEKTIV NR. 01.2014 UNMISS er FNs fredsbevarende styrke i Sudan, opprettet 2005 etter inngåelsen av fredsavtalen mellom de to hovedpartene i borgerkrigen i Sør-Sudan: Sudans regjering og frigjøringsbevegelsen SPLM/A. CATHERIN SAMBA-PANZA ble valgt til midlertidig president i Den sentralafrikanske republikk etter Michel Djotodia. Valget ble foretatt av Det nasjonale overgangsråd, landets interimsparlament. Den 59 år gamle kristne politikeren og forretningskvinnen var tidligere ordfører i hovedstaden Bangui. Hun tidligere ledet en nasjonal dialog for forsoning mellom de kristne og landets islamske minoritet. RIEK MACHAR TENY DHURGON ble utnevnt til Sør-Sudans første visepresident etter løsrivelsen fra Sudan i 2011, men fikk sparken i juli i år. Machar leder nå et opprør mot president Salva Kiir og har støtte blant etniske nuere. Machar har helt siden 1991 vært i konflikt med Kiirs SPLA-lederne John Garang og Salva Kiir, men i 2002 sluttet Machar og Garang fred, delvis med norsk hjelp. WORL ECONOMIC FORUM (Verdens økonomiske forum) er en Genève-basert stiftelse, hvor det årlige toppmøtet samler toppledere i de største bedriftene, noen nasjonale politiske ledere samt en del utvalgte intellektuelle og journalister. Toppmøtet holdes vanligvis i Davos i Sveits og samler omkring 2000 deltakere. Norges tidligere utenriksminister, Espen Barth Eide, overtok jobben som direktør for stiftelsen i oktober. Han overtok jobben etter Norges nåværende utenriksminister Børge Brende. ABDEL FATTAH-AL-SISI er Egypts forsvarssjef, forsvarsminister, øverstkommanderende og leder av det øverste rådet for det væpnede styrker (Supreme Council of the Armed Forces, SCAF). Mange forventer at han vil bli landets neste president. Al-Sisi anses å ha et nært forhold til det amerikanske forsvaret som bidrar med anselige mengder utstyr og trening til det egyptiske forsvaret. TEKST: Roald Høvring Landsorganisasjonen i Norge støtter Flyktninghjelpens arbeid! LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmer i 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse felles samfunnsoppgaver og velferd til alle. BARN PÅ FLUKT FRA KRIG PÅ LØRDAG 26. APRIL KAN DU HJELPE I DAG ER DET 22 MILLIONER BARN PÅ FLUKT FRA KRIG. STØTT FLYKTNINGHJELPENS ARBEID I 20 LAND. BLI FADDER - SEND SMS “FADDER” TIL 08009 6 8 PERSPEKTIV NR. 01.2014
© Copyright 2024