Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
03/2014 KR. 79 ISSN 1891-2230 R ETU R U KE 50 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN UKRAINA-KRISEN: Spøkelser fra Sovjet-tiden får Russlands randstater til å skjelve. Én million mennesker er drevet på flukt. Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer? Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden, i tillegg til å gi folk utdannelse og mat. PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 26 NORD-IRAK 28 NANSENPRISEN 32 COLOMBIA 44 AFRIKAS FORDØMTE 52 GAZA Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner. Felles innsats For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap. Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i begge leire ivrer etter å bidra. Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen er slik sett en gave å få samarbeide med. Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag. PERSPEKTIV har truffet familier tilhørende den forfulgte minoriteten yezidiene. De forteller om grusomme overgrep og en dramatisk flukt. Mer enn 850 000 mennesker har flyktet til de kurdiske områdene i NordIrak, som allerede huser over 200 000 syriske flyktninger. I Colombia har en gruppe kvinner i en årrekke risikert livet ved å bygge nettverk der kvinner får hjelp og lærer å beskytte seg mot vold, seksuelle overgrep og fordrivelse. I år ble de belønnet med Nansenprisen. Et halvt århundre med krig og vold har krevd mer enn 200 000 menneskeliv og drevet over seks millioner på flukt i Colombia. I hjertet av volden søker kvinner sammen for å finne styrke og håp. De er fordømt og forsømt – kvinner og menn med psykiske lidelser, som lever i afrikanske land hjemsøkt av konflikt og krig. Fotograf Robin Hammond har forsøkt å gi dem et ansikt, og en stemme. Etter 50 dager med krig har våpnene stilnet for denne gang. Den italienske frilansjournalisten Francesca Borri rapporterer fra Gaza og Vestbredden. Foto: NTB/Scanpix På flukt Innhold 0314 10 UKRAINA-KRISEN Borgerkrigen i Ukraina vekker til live minnene om den kalde krigen og Sovjet-tiden. Over én million mennesker er drevet på flukt. FN frykter en humanitær katastrofe i Ukraina og at hele regionen kan destabiliseres. Stavanger: 51 82 29 00 stavanger@kluge.no Oslo: 23 11 00 00 oslo@kluge.no Bergen: 55 21 98 00 bergen@kluge.no NR. 03.2014 PERSPEKTIV 0 3 Leder OG NÅ...UTENRIKS Vi vil gjøre en forskjell Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,- Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Krigen mot Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. taliban Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — Krigen både på kort og lang sikt. i afghanistan har satt siKKerheten i PaKistan På sPill. nå traPPes KonfliKten oPP. Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 03/2009 kr. 79 04/2009 kr. 79 Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN n I følge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) hadde krigshandlingene ved inngangen til september tatt livet av mer enn 2 600 mennesker og drevet over én million på flukt. 260 000 av disser er internt fordrevet, mens 814 000 har flyktet over grensen til Russland. I tillegg hadde litt over 4 000 ukrainere søkt asyl i andre europeiske land. Hver dag drives over 1 200 nye ukrainere på flukt, men UNHCR oppgir at dette er «svært forsiktige anslag» og FN frykter nå en humanitær katastrofe i Ukraina og at hele regionen kan destabiliseres. –Etter lærdommene fra Balkan skulle man ikke tro at en konflikt av disse proporsjoner kunne utfolde seg på det europeiske kontinent, uttalte FNs høykommissær for flyktninger, António Guterres, nylig. n Det er en alvorlig og betimelig påminnelse. Uavhengighetskrigen på Balkan i første halvdel av 1990-årene fordrev over tre millioner mennesker fra sine hjem. Så langt har det vært de militære hensyn og storpolitisk taktikkeri som har vært i fremste rekke. Den humanitære dimensjonen er nedtonet eller nærmest fraværende. Etter hvert som kirkegårdene og flyktningleirene fylles opp, og stadig flere flyktninger banker 0 4 PERSPEKTIV NR. 03.2014 n Ved inngangen til dette året hadde Flyktninghjelpen registrert mer enn 51 millioner flyktninger og internt fordrevne i verden. Det er det høyeste tallet siden Den andre verdenskrig. Dessverre tyder mye på at trenden fortsetter og ved utgangen av året må vi nok plusse på et par tre millioner til. Dette er nedslående tall. n Det globale flyktningbildet blir enda mer begredelig når vi vet at det ikke er samsvar mellom faktiske humanitære behov og den hjelpen som blir gitt. I fjor ble i gjennomsnitt 62 prosent av de identifiserte behovene i FNs humanitære appeller finansiert. Dette er dyr sparing sett både med politiske og humanitære briller. MIDTØSTENS DET NYE KINA NYE ANSIKT RETUR UKE 50 Trykk PRINTALL Opplag 20 000 Forsideillustrasjon: Tavo Montanez For spørsmål om Flyktning hjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no Siste oppdatert 10. september 2014. Mi 441 7 04/2013 KR. 79 01/2014 KR. 79 JUBILEUM 65 år siden 2013 VERDENS KVINNER delingen av India 100 ÅRS KAMP FOR KVINNERS RETTIGHETER ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN ROMFOLKET Europas utstøtte 100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter – til tross for noen lyspunkter. DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER OSLOAVTALEN 20 ÅR SOM GIKK GALT? Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet. Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse og å bli satt på sidelinjen. 1 02/2014 KR. 79 SYRIA FOR LIVET I FRIHETENS LÆRE Skolegang redder liv SKYGGE HVA VAR DET PERSPEKTIV NR. 02.2013 299,- 20 år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og det palestinske folket. ABONNER I DAG Hvert minutt drives en ny familie på flukt. RUSSISK MYANMAR Fra generaler til glamour TEMA: FRANCESCA BORRI HOMOFOBI Rapport fra Aleppo SUDAN Den usynlige krigen TRUER DEMOKRATI, SLÅR ALARM RWANDA 20 år etter folkemordet PROFILEN Jens Stoltenberg I ÅRET Send en e-post til perspektiv@nrc.no l j øme r ket 03/2013 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN KUN Design Teft Design as 02/2013 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Tove Gundersen Tlf. 908 30 395 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden. 02 ARABISk VInTeR 291007 President kandidaten Eva Joly 090023 PROFILEN «Vi skyter for å drepe» 7 REPORTASJEN R ETU R U KE 39 NANSEN 150 ÅR Var også en humanitær konge ISSN 1891-2230 R ETU R U KE 24 Til tross for krig og tørke er Somalia i ferd med å reise seg. Geværene SYRIA-kRISen byttes ut med hammer og murerskje. R ETU R U KE 24 ISSN 1891-2230 01/2013 KR. 79 I STØPESKJEEN R ETU R U KE 04 SOMALIA HVA NÅ MYANMAR? R ETU R U KE 39 GULL BESTE OPPSLAG PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall. ISSN 1891-2230 BESTE COVER 291007 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02 090023 På tide med nye asylregler? R ETU R U KE 39 GULL 7 04/2012 kr. 79 GRENSEKONTROLL Myanmar er på god vei mot demokrati. Kan det bidra til at minoritetene legger ned våpnene? 291007 04 Rømmer til Libanon fra Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn voldsinfernoet. 090023 R ETU R U KE 11 03/2012 kr. 79 SYRIA ISSN 1891-2230 Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk stormakt og utfordrer nå resten av verden. ISSN 1891-2230 Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn R ETU R U KE 24 Skjebneår for Irak R ETU R U KE 50 AKTUELT Afghanistans ansikt i Norge ISSN 1891-2230 PROFILEN ISSN 1891-2230 KLIMA 02 SIVERT HØYEM Om livet, engasjementet og sangen Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. Hva skjer etter København? 01/2011 KR. 79 KAI EIDE Avslører aktørene i spillet om Afghanistan SKYGGESIDE Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene. 02/2012 KR. 79 Aviser kritikken mot ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN Nobelkomiteen NORGES ISSN 1891-2230 ISSN 1891-2230 04/2010 kr. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN THORBJØRN JAGLAND 3 RETUR UKE 39 PERSPEKTIV NR. 03.2009 291007 Øst-Timor – muligheter og håp 090023 fotorePortasjen Johan Galtung – fredsrabulist i 50 år ISSN 1891-2230 Illustrasjon: Arild Sæther Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn Profilen Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Anna Tresse Ragnhild Holmås Perspektiv er trykket på miljøvennlig papir hos et svanemerket trykkeri. n n Så langt har det vært de militære hensyn og storpolitisk taktikkeri som har vært i fremste rekke. Den humanitære dimensjonen er nedtonet eller nærmest fraværende. Oljefondet kritiseres i Vest-Sahara ISSN 1891-2230 på vår dør, gjør også de menneskelige omkostningene seg mer gjeldende. nYHet fotorePortasje Hellas – et tøft møte med Europa ISSN 1891-2230 n Ukraina-krisen har manet frem gamle spøkelser fra Sovjet-tiden og mange frykter en ny kald krig. Propagandamaskineriet jobber i høygir hos de ulike partene i konflikten og på bakken raser en blodig krig, der aktørene viser liten vilje og evne til å skille stridende fra sivile. Amnesty International kom nylig med en rapport som tegner et mørkt bilde av situasjonen, der begge parter gjør seg skyldige i krigsforbrytelser. FReD Thorvald Stoltenberg – fredskrigeren ISSN 1891-2230 01/2010 KR. 79 MOT Profilen ISSN 1891-2230 NY FLYKTNINGKRISE I EUROPA Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no VeIen land Nord-Korea – mer enn raketter Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) Ansvarlig redaktør Harrit K. Rudd ISSN 1891-2230 Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. 7 Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 148, Sentrum 0102 Oslo www.flyktninghjelpen.no 0 1 MENNESKERETTIGHETER Flyktningkrise i nabolandene OG OL I SOTSJI. LIVSFARLIG FLUKT Risikerer livet på vei til Europa BARNA RAMMES Syria er verdens verste land for barn på flukt PERSPEKTIV NR. 01.2014 Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen. 820 Trykksak Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av. Kronikk FLORENCE FOSTER er regional analytiker hos Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) i Genève. MALI: AMPUTERTE FREDSSAMTALER Under de pågående fredssamtalene om Malis fremtid mangler viktige aktører. Dette reduserer håpet om varig fred. Historisk sett har marginalisering vært en kime til konflikt og fordrivelse i Mali. Selv før uavhengigheten på 1960-tallet har marginaliserte grupper tatt til våpen mot det de har oppfattet som ekskluderende statspraksis. I 2012 var vi vitne til den nyeste av slike bevegelser. Det som startet som et opprør blant Tuaregene, ledet an av Mouvement National de Libération de l’Azawad (MNLA), førte fort til et coup d’état der presidenten ble styrtet og landet oppløst i kaos. Militante islamister utnyttet maktvakuumet som oppstod etter kuppet og tok over mye av det nordlige Mali. Dette førte til den mest spente sikkerhetssituasjonen i landet i nyere tid. Flere enn 350 000 mennesker ble internt fordrevet og over 175 000 flyktet over grensen til nabolandene. I tillegg har krisen ført til at nordområdene er overtatt av islamistisk krefter, som har traumatisert og påtvunget befolkningen en brutal tolkning av islamsk lov. Samtidig har befolkningen i de sørlige delene av landet måtte ta hånd om mange internt fordrevne, noe som har tappet ressursene til vertssamfunn i sør, og som igjen har forverret nord-sør spenninger. U KVINNER OG FORDREVNE EKSKLUDERES Til tross for deres rolle i gjenoppbyggingen av landets framtid, ble Malis sivile samfunn, som inkluderer internt fordrevne (IDPs) og andre som er rammet av krisen, ekskludert fra de seneste fredsforhandlingene i juli. Kvinnegrupper og andre representanter for sivilsamfunnet fordømte fredsproses0 6 PERSPEKTIV NR. 03.2014 sen på grunn av mangelen på inkludering Det økende antallet væpnede grupper utgjør en klar trussel for enhver fredelig og sosial representasjon. Derimot har det vært en positiv utvik- løsning på konflikten. Dette ble eksempliling i den påfølgende forhandlingsrun- fisert i mai, da kamper fordrev over 18 500 den som fant sted i august 2014. Møtene mennesker, og etablering av nye væpnede inkluderte representanter og meglere fra grupper. Disse pågående sammenstøtene, det sivile samfunn. Væpnede grupper og selvmordsbomber, og økende angrep fra maliske myndigheter fikk også lov til å militante jihadister mot internasjonale mål – inkludert humanitære akdelta. Imidlertid er det fortsatt uklart hvor representa- n n Hvis samtatører – forårsaker fortsatt tive disse talspersonene er, nye fordrivelser. lene i Mali skal og enkelte væpnede grupper Hvis samtalene i Mali skal klaget på den korte tidsfristen føre til bærekraf- føre til bærekraftige løsninrepresentantene fikk til å reise tige løsninger ger for de fordrevne, er det for de fordrevne, avgjørende at alle parter til Algerie. Denne positive utviklingen er det avgjøreni konflikten er invitert til må opprettholdes. Spesielt de at alle parter i bordet. Bare slik kan man må inkluderingen utvides til gjenopprette tilliten, fremkonflikten er inå gjelde de fordrevne, slik at skynde avvæpningen og devitert til bordet. deres bekymringer ikke blir mobiliseringen av væpnede grupper, og ikke minst, oversett i forhandlingene. Uavhengig av de humanitære behovene og skape et klima for politisk dialog med og den pågående ustabiliteten, er det viktig å mellom disse gruppene og regjeringen. vie ekstra oppmerksomhet til mistilliten mellom lokalsamfunn, hvis man skal gjen- ALLE MÅ MED oppbygge det sosiale samholdet. Men mens MNLA, High Council of the Unity Videre vil inkludering av det bredere of Azawad (HCUA) og Arab Movement of sivilsamfunnet i fredsforhandlingene for- Azawad (MAA) sitter ved forhandlingsborsterke deres innflytelse, og dermed deres det, og andre fraksjoner er involvert i sepaevne til å støtte nasjonale forsoningstiltak. rate samtaler, er islamistiske grupper med Uten deres verdifulle bidrag i samtalene, bånd til al-Qaida totalt ekskludert. Denne vil levedyktigheten til enhver meglet av- utestengelsen av allerede misfornøyde aktøtale stå på spill. Befolkningens tillitt til re- rer undergraver framtidige demobiliseringsgjeringen må også styrkes, spesielt nå når tiltak, og kan i verste fall føre til en ytterligere nasjonal enhet trengs som mest for å støtte spredning av væpnede aktører i regionen. gjenoppbygging og en langvarig fred i Mali. Kort fortalt er sannsynligheten for tilbakevendende konflikt og fordrivelse høyOPPRØRSGRUPPER PÅ SIDELINJEN ere, hvis en «fredsavtale» er inngått uten Framgangen som er gjort med inklude- betydelig medvirkning fra opposisjonsring av sivilsamfunnet må også utvides til grupper og det øvrige maliske samfunnet. å gjelde væpnede grupper – delvis ansvar- Den maliske regjeringen og andre aktører lige for den nåværende usikkerheten – som bør gripe sjansen til å bryte marginalisefortsatt er ekskludert fra forhandlingene. ringssyklusen. n NR. 03.2014 PERSPEKTIV 0 7 Brennpunkt 1 4 3 2 UKRAINA: Blodig konflikt IRAK: Humanitær katastrofe LIBYA: Maktkamp SYRIA: Fra vondt til verre 1 2 3 4 ELFENBENSKYSTEN PAKISTAN Situasjonen har stabilisert seg etter at rundt én million mennesker ble fordrevet av volden som fulgte i kjølevannet av valget i 2010. Enkelte opposisjonsledere har returnert fra eksil og det finnes en politisk dialog, samtidig som landet opplever økonomisk vekst. Pakistan har siden midten av august vært preget av voldelige demonstrasjoner med krav om statsminister Nawaz Sharif avgang. Protestene ledes av opposisjonsleder og tidligere cricketstjerne Imran Khan og den framstående religiøse lederen Mohammad Tahir ul-Qadri. LIBYA Maktkamp Foto: NTB/Scanpix Voldshandlingene i Libya er de verste siden det NATO-støttede opprøret som førte til Gaddafis fall i 2011. Hovedstaden Tripoli har siden august vært hardt rammet av kraftige kamper mellom rivaliserende militser som forsøker å få kontroll over hovedstaden. FNs sikkerhetsråd har besluttet å innføre sanksjoner mot militser og deres politiske støttespillere som fyrer oppunder volden i Libya. FN krever også umiddelbar våpenhvile og en skjerping av våpenembargoen. Ifølge FN er rundt 100 000 mennesker internt fordrevet, og ytterligere 150 000 har flyktet utenlands, inkludert fremmedarbeidere. Mange frykter nå at landet kan være på randen av en ny borgerkrig. IRAK Blodig konflikt Foto: NTB/Scanpix En ukrainsk soldat på toppen av et militært kjøretøy i Donetsk-regionen. Ukrainske soldater kjemper en innbitt kamp for å gjenerobre områder som er under kontroll av pro-russiske separatister. Det som startet som en politisk krise i vår har i løpet av sommeren utviklet seg til en blodig konflikt. I følge FN hadde krigshandlingene frem til 29. august tatt livet av nærmere 2600 mennesker. I tillegg er over én million mennesker fordrevet fra sine hjem. Av disse har 814 000 dratt til i Russland. Og over 4 000 har søkt asyl i andre europeiske land. FN frykter en humanitær katastrofe i Ukraina og at hele regionen kan destabiliseres. 0 8 PERSPEKTIV NR. 03.2014 En kurdisk soldat har tatt oppstilling i byen Qara Tabbah i Diyala-provinsen i det nordøstlige Irak. Etnisk splittelse, økt sekterisme og politisk vold har eskalert dette året, og landet er nå kastet ut i en blodig borgerkrig. Kurderne, som har regionalt selvstyre i Nord-Irak, er nå på offensiven for å ta tilbake områder som islamistiske opprørere tok kontroll over i august. Situasjonen har utviklet seg fra vondt til verre i Irak, der 1,8 millioner mennesker er drevet på flukt siden så langt i år. Mer enn 850 000 har flyktet til de kurdiske områdene i Nord-Irak, som allerede huser over 200 000 syriske flyktninger. SYRIA Fra vondt til verre En soldat fra den syriske regjeringshæren viser seierstegn i byen al-Mleiha ti kilometer sørøst for hovedstaden Damaskus. I følge FNs høykommissær for menneskerettigheter er over 190 000 mennesker drept i den tre og et halvt år lange borgerkrigen. Dødstallene er nesten doblet det siste året, og FN mener at tallene trolig er mye høyere enn det som har vært mulig å dokumentere. Over tre millioner syrere har flyktet fra det krigsherjede landet. I tillegg er 6,5 millioner på flukt internt i Syria. For om lag ett et år siden hadde FN registrert 2 millioner flyktninger. Det betyr at minst én million mennesker har flyktet fra Syria bare i løpet av det siste året. Foto: NTB/Scanpix UKRAINA Foto: NTB/Scanpix Humanitær katastrofe NR. 03.2014 PERSPEKTIV 0 9 UKRAINA-KRISEN KAMPEN OM RUSSLANDS RANDSTATER To tiår etter den kalde krigen vekkes gamle spøkelser fra Sovjet-tiden til live. President Putins harde linje i Ukrainakonflikten har skapt redsel i flere av Russlands randstater. PERSPEKTIV har sett på: • Bakgrunnen for Ukraina-krisen • Propagandakrigen • Europas nye flyktningkrise 1 0 PERSPEKTIV NR. 03.2014 NR. 03.2014 PERSPEKTIV 1 1 Bakgrunn RAGNHILD HOLMÅS er statsviter og Russlandkjenner Russland kjemper en innbitt kamp mot EU og USA for å sikre seg kontrollen over landets randstater. Krisen i Ukraina må sees i denne sammenheng. UKRAINA-KRISEN KAMPEN OM RUSSLANDS RANDSTATER Ukraina-krisen har skapt uro i flere tidligere sovjetrepublikker. Russland har rettferdiggjort annekteringen av Krim og innblandingen i den borgerkriglignende konflikten i Øst-Ukraina med sin rett og plikt til å beskytte russisktalende i alle land. To tiår etter Sovjetunionens oppløsning har Putin og co et uavklart forhold til flere av sine naboer. Da Sovjetunionen ble oppløst for litt over tyve år siden, i det Vladimir Putin har kalt «århundrets største geopolitiske katastrofe», ble folkeslag delt av grenser, våpen spredt i ulike land og mange stater med nyvunnen uavhengighet stående på bar bakke økonomisk. Siden har landene valgt ulike retninger, men med én felles faktor som har veid tungt: Russland. Noen har valgt å orientere seg nærmere den mektige naboen, andre tar avstand. Mange tenker kanskje på de post-sovjetiske statene som én gruppe, men de har svært ulike utfordringer og ambisjoner — og ulik grad av anstrengte relasjoner med det store, innflytelsesrike nabolandet. Hovedregelen er at både Russland og naboene nyter godt av handel og tette relasjoner, og flere har Russland som sin viktigste handelspartner og er avhengig av russisk olje og gass. Likevel er det ikke å komme utenom at Russlands forhold til en rekke av de tidligere sovjetstatene har vært an- strengt, med handelsdisputter, politisk uenighet og sikkerhetsbekymringer. Russland har på seks år hatt militære kampanjer i to naboland — først med invasjonen av Georgia i 2008, og denne våren med den mer fordekte militære tilstedeværelsen i Ukraina. I Georgia resulterte det i russisk militær tilstedeværelse i de to utbryterrepublikkene Abkhasia og Nord-Ossetia. I år inkorporerte russerne Krim-halvøya i sin egen stat, i det som FNs generalforsamling har erklært en ulovlig annektering, og har siden støttet separatistene i Øst-Ukraina. n n Putin selv omtalte Krimannekteringen som en gjenforening. 1 2 PERSPEKTIV NR. 03.2014 STOREBROR VIL «BESKYTTE» I russiske øyne gjorde Putin det riktige, og Putin selv omtalte Krim-annekteringen som en gjenforening. I en tale til nasjonalforsamlingen like etter poengterte han hvordan etniske russere ble “separert av landegrenser” ved Sovjetunionens fall, og hvordan Russland vil fortsette å beskytte etniske russere i nabolandene. Russiske TV-tittere applauderte og sendte Putins oppslutning i taket, men mange naboland med russiske minoriteter spurte seg: Hvem blir de neste til å høre lyden av russiske militærstøvler i sine gater? Det hersker usikkerhet rundt Putins egentlige motiver. Mange spør seg om Putin ønsker et gjensyn med Sovjetunio- nen og den makten Moskva nøt. Han har i økende grad spilt på nostalgi og Sovjet-romantikk i befolkningen, som da han reintroduserte Stalins «Arbeidshelt»-medalje i fjor eller da han i sommer uttalte at byen Volgograd kan gå tilbake til å hete Stalingrad om innbyggerne ønsker det. Det er store forskjeller på Putins Russland og på Sovjet-Russland — ideologi og kapitalisme spiller for eksempel en helt annen rolle — men de autoritære trekkene, svartmalingen av Vesten og Putins aggressive stormaktambisjoner er som tatt rett ut av Sovjet-boken. For Russland er det svært viktig å beskytte etniske russere i nabostatene, samt å opprettholde en sterk innflytelse — å beholde storebrorrollen, om du vil. I tillegg har Moskva sikkerhetsbekymringer knyttet til uløste grensetvister med enkelte naboland, som Armenia, Georgia og Moldova. I russiske øyne er alle tegn på at disse SYMBOLENES MAKT: En demonstrant har klatret opp i spiret til en bygning i Moskva. Han har malt det gamle kommunistsymbolet i Ukrainas blå farge og veiver med det ukrainske flagget. På den måten gir han klart uttrykk for at Sovjet-tiden er forbi og at Ukraina ønsker selvstendighet fra russisk dominans. Foto: NTB Scanpix. 1991 Den 26. desember oppløses Sovjetunionen formelt, og deles opp i 15 suverene stater. 1992 Russiske styrker intervenerer i Moldova. Til denne dag er det russiske militærnærvær i området Transnistria. 1994 11 tidligere Sovjetrepublikker, inkludert Russland, blir med i NATOs Partnerskap for Fred-program. 1994 Ukraina overgir atomvåpen, en tredjedel av hele Sovjet-arsenalet, til Russland. 2000 Idet det nye årtusenet ringes inn, utpekes Vladimir Putin som interim president i Russland. 2002 NATO starter planleggingen av et våpenskjold i Øst-Europa. 2003 Den ikke-voldelige Rose-revolusjonen i Georgia markerer en slutt på Sovjet-æraen i landet. 2004 Oransje-revolusjonen i Ukraina. NATO-tilhengeren Yusjtsjenko blir president. 2007 Estland utsettes for alvorlige cyberangrep. Russland mistenkes, men ingenting bevises. 2004 De tre baltiske statene blir medlem i både NATO og EU. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 1 3 statene ønsker å integreres i det euroatlantiske samarbeidet, og særlig NATO og EU, og at dette utgjør en alvorlig trussel for russiske interesser. Tre land som har fått kjenne på dette, er de tre baltiske statene: Estland, Litauen og Latvia. På tross av tallrike russisktalende innbyggere — hver fjerde litauer og estlender har russisk som morsmål — er de baltiske landene, sammen med Polen, de som kjappest og i størst grad har distansert seg fra Moskva etter 1991. Integrasjonen av Estland, Litauen og Latvia i Europa har vært sterkt knyttet til landenes behov for å ta avstand fra Russland. De er både EUog NATO-medlemmer, og er geografisk og historisk posisjonert som en bro mellom Russland og Vest-Europa. BALTISK FRYKT Etter annekteringen av Krim i mars var det de baltiske lederne som gikk hardest ut, og ønsket forsikringer fra resten av NATO om at deres landegrenser var trygge for det de ser som en stadig sultnere bjørn. Estlands president Ilves erklærte at «Russland har kastet spillereglene ut vinduet», og advarte mot at «frihetens lys holder på å bli slukket i deler av Europa». Litauens president Grybauskaite gikk enda lengre, og hevdet at Baltikum, Moldova og Polen kunne være nestemann etter Ukraina. Polens ledere forsøkte med avvæpnende retorikk å dempe frykten til de 59 prosent av polakkene som mener Russland truer landets sikkerhet, men innkalte likevel til hastemøte i NATO, sammen med de baltiske statene, for å be om forsikringer om støtte i tilfelle russisk aggresjon. Fra Russlands side er landenes NATO-medlemskap en direkte trussel. Tross iherdige beroligende forsøk fra NATO, er ikke Moskva i tvil om at det planlagte våpenskjoldet i NATO-land med grense til 2008 April: NATO vedtar å utsette behandlingen av Ukrainas og Georgias mulige medlemskap. 2008 Juli: Dmitrij Medvedev tas i ed som president i Russland, da Putin har sittet sine to perioder. Putin blir statsminister. 2008 August: Femdagers russisk-georgisk krig i Sør-Ossetia og Abkhazia. Etter krigen anerkjenner Russland de to republikkene som uavhengige stater, og utplasserer militærbaser der. 1 4 PERSPEKTIV NR. 03.2014 Russland er myntet på dem selv, og ikke kun på en trussel fra Iran, slik NATO hevder. Etter Ukraina-konflikten tiltok, har NATO trappet opp tilstedeværelsen i sine østlige medlemsland. Det er svært delte meninger om den anspente situasjonen skyldes NATOs eller Russlands aggresjon. Hva man enn lander på, er det ikke å komme utenom at begge sider bidrar til å hisse hverandre opp, gjennom retorikk og å utplassere styrker på hver sin side av grensen. DRØMMEN OM EN EURASISK UNION Økonomi, politikk og sikkerhetspolitikk er tre ulike, men tett forbundne størrelser. De siste to tiårene har handel vært et verktøy Moskva bruker, både som politisk gulrot og pisk for å beholde nabolandene i sin sfære. Et straffetiltak Russland bruker hyppig, er å forby import av viktige varer fra landene de vil påvirke. Bare i sommer har russerne forbudt melkeprodukter og hermetikk fra Ukraina, frukt fra Moldova etter at landet signerte en EU-avtale, og nå til sist frukt fra Polen. Russerne sier det kun dreier seg om helsemessige vurderinger, mens landene som rammes hevder det er en politisk handling. Andre eks-Sovjetland trenger derimot mindre overtalelse for å være trofaste mot Moskva og la være å flørte med EU og NATO. Slik EU er en handelsunion, der medlemslandene deler både landegrenser såvel som historie, kultur og verdier, har Putin lenge drømt om en lignende union av flere post-sovjetiske stater, der Russland utgjør tyngdepunktet. Startskuddet for Putins drøm gikk i mai i år, da han sammen med Hviterusslands og Kazakhstans ledere skrev under på at den Eurasiske Økonomiske Union, EØU, skal tre i kraft fra 1. januar 2015. I første omgang er EØU et handelspro- 2009 Etter en priskrangel stanser Russland all tilførsel av gass gjennom Ukraina i 13 dager. 2011 Putin annonserer at han stiller som president på ny, til massive protester Russland over. 2010 Russland-vennlige president Janukovitsj innsettes i Ukraina. Landet trekker forespørselen om NATO-medlemskap. 2012 E U starter arbeidet med en assosieringsavtale med Ukraina. sjekt, og avløser en tollunion mellom de tre landene. I tillegg til Hviterussland og Kazakhstan har Armenia, Kirgisistan, Uzbekistan og Tajikistan alle til hensikt å bli med innen kort tid. Men Ukraina, som har en større befolkning og et større marked enn de seks første landene tilsammen, har på tross av russisk motstand heller sett vestover. Mark Galeotti, professor i russisk sikkerhet ved New York University, påpeker linken mellom EØU og situasjonen i Ukraina: «Det ville overrasket meg om Putin var villig til å akseptere at Ukraina ikke vil være en del av den Eurasiske Union, av den enkle grunn at uten Ukraina ser den unionen temmelig vaklevoren ut. Ukraina er helt avgjørende, og dette forklarer i stor grad hvorfor Russland har hatt en så brutal fremgangsmåte,» uttalte Galeotti til VoA i mai i år. Men Putin må se langt etter å få den nest største ekssovjetrepublikken som medlemsland: Under en måned senere, i slutten av juni i år, signerte den nyvalgte president Porosjenko likevel assosieringsavtalen med EU — som hadde utløst konflikten i utgangspunktet. «Ukrainas viktigste dag siden selvstendigheten,» erklærte Porosjenko. Tiden vil vise om han får rett. UKRAINA: DELT PÅ MIDTEN Ukraina er i en spesiell situasjon, som et stort land delt i en ukrainsktalende del i vest og en russisktalende del i øst. Det er det viktigste transittlandet for massive mengder russisk gass som forsyner store deler av europeiske hjem, og er et strategisk viktig land for russerne, blant annet med marinebasen på Krim. Landet har også en særskilt posisjon i det russiske tankesettet, som opprinnelsen til hele den russiske staten. Som Putin selv sa i mars: 2013 Desember: Store demonstrasjoner mot Janukovitsj i Kiev. 2014 Februar: Janukovitsj avsettes, og revolusjonen er et faktum (se egen faktaboks). NYE KART: Putin har hele tiden hevdet at han ikke har til hensikt å innlemme deler av Øst-Ukraina i Russland. Som denne eldre kvinnen i Donetsk viser med dette kartet, er det mange russisktalende som omtaler deler av Øst-Ukraina som «Novorossija». Foto: NTB Scanpix. «Vi er ett folk. Kiev er alle russiske byers mor … vi kan ikke leve uten hverandre. » Hvis de tidligere sovjetlandene var en søskenflokk, er det ingen tvil om hvem som ville vært den største, sterkeste og eldste. Der Russland er den sjefete storebroren, har Ukraina vært den litt mer uberegnelige nummer to, som vegrer seg for å trosse storebror, men samtidig leter etter sin egen identitet. Ukraina har hatt sterke økonomiske bånd med og har leid ut marinebasen på 2014 Mai: Russland, Hviterussland og Kasakhstan signerer avtalen om den Eurasiske Union. 2014 Juli: EU, USA og blant andre Norge starter de hittil tøffeste sanksjonene mot Russland. 2014 Juli: Putins popularitet i Russland ligger på 87 prosent. Fakta Ukraina RUSSLAND Kiev 21. NOVEMBER 2013: President Janukovitsj signerer likevel ikke en planlagt assosieringsavtale med EU i november. Protester bryter ut i Kiev. DESEMBER 2013: Protestene har vokst til 800 000. Svært anspent på Maidan. BEFOLKNING: 45 millioner ETNISKE UKRAINERE: 78% ETNISKE RUSSERE: 17% SPRÅK: 67% ukrainsk, 30% russisk FORVENTET LEVEALDER: 69 år KORRUPSJON: Nr 144 av 177 PRESSEFRIHET: Nr 127 av 180 Kilder: CIA Factbook, Ukrainian Office of Statistics, Transparency International, Reporters without Borders MEDIO FEBRUAR: Voldsomme sammenstøt på Maidan. Dødstallene stiger kraftig. Videoer viser snikskyttere som skyter på demonstranter. 22. FEBRUAR: President Janukovitsj forsvinner og flykter til Russland. 2. MARS: Russland kontrollerer Krim, sier Obama. Ukrainas interim-regjering kaller det en krigserklæring fra Russland. 27. FEBRUAR: Pro-russiske væpnede opprørere tar seg inn i bygg på Krim-halvøyen. Uidentifiserte profesjonelle soldater dukker opp, væpnet. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 1 5 Krim til russerne, samtidig som de har flørtet med NATO-medlemskap og EU-tilnærming. Balansegangen her har vært vanskelig, for med et hissig naboforhold vil landet være mer en byrde enn en ressurs for både NATO og EU. NATO vil ikke ta inn et land som har uløste grensetvister. Kiev har dermed måttet tekkes begge sider. Det var nettopp med denne balansegangen det gikk så galt før jul i fjor. VALGET MELLOM RUSSLAND OG EU Den ukrainske regjeringen skulle omsider signere en omfattende handelsavtale med EU. Da daværende president Janukovitsj bøyde for russisk press og avlyste signeringen, tok ukrainere til gaten i Kiev og andre storbyer for å demonstrere. I februar, etter to måneder med protester og vold, ble Janukovitsj avsatt og rømte til Russland. Ukraina var et land i kaos, og både EU, USA og Russland ville ha et ord med i laget. Mens de vestlige lederne holdt seg til retorikk, brukte russerne militærmakt for å få det som Putin ønsket. Resten av historien kjenner vi: Etter en grunnlovsstridig folkeavstemning ble Krim-halvøya erklært en del av den russiske republikken, og den Russland-støttede separatismen har fortsatt i andre de- ler av Øst-Ukraina. Siden har flere tusen blitt drevet på flukt fra kampene mellom den ukrainske hæren og separatistene, som tilsynelatende støttes med russiske våpen og utstyr. Hele 120 000 er internt fordrevet, ifølge FN (se egen sak). Russiske myndigheter hevder at over 170 000 har tatt seg over grensen til Russland. Minst 2 000 er drept, derav mange sivile, og begge parter er ifølge menneskerettsorganisasjoner skyld i overgrep mot sivile. Ukraina-krisen kan forstås som et ledd i Russlands varige forsøk på å beholde eks-sovjetstater i sin sfære, og EUs og NATOs ønske om å inkludere dem i sin. Dette ■■ Utgitt i 1968, skrevet av Lennon/McCartney ■■ Er en hyllest til Chuck Berrys «Back in the USA» og Beach Boys’ «California Girls» ■■ Sangen skapte bråk fra høyresiden i den vestlige verden, fremfor alt i USA, som ikke likte den tilsynelatende sovjetvennlige teksten. Sangen har også blitt tolket som at Back in the U.S.S.R. («tilbake i USSR») egentlig er et ordspill på Backin’ the U.S.S.R. («støtter USSR»), og at The Beatles egentlig ville si at de støttet Sovjetunionen. 18. MARS: Putin skriver under på at Krim nå er tatt inn i Russland. Sterk internasjonal kritikk. 27. MARS: En resolusjon fra FNs generalforsamling erklærer at Krim-annekteringen er ulovlig. 1 6 7. APRIL: Separatister tar seg inn i offentlige bygninger i Donetsk, Luhansk og Kharkiv. Krever uavhengighet. MEDIO APRIL: Ukrainske styrker gjennomfører en mislykket ‘antiterroroperasjon’ mot den voksende pro-russiske militsen. Tross sterke indisier nekter Putin for å være direkte involvert. PERSPEKTIV NR. 03.2014 2. MAI: Opprørere skyter ned to ukrainske jagerfly. 25. MAI: Presidentvalg i Ukraina. Mange valglokaler øst i landet holdes stengt. Petr Porosjenko utnevnes til vinner. TIDLIG JUNI: Opprørerne kontrollerer stadig flere områder, offentlige bygg og militærbaser. Sivile får ikke flyktet. 12. JUNI: Ukraina sier russiske tanks har krysset grensen. Moskva benekter dette. 24. JUNI: Nok et ukrainsk militærhelikopter skytes ned av opprørerne. Med dette er dødstallene over 420, sier FN. er første gang denne drakampen ender i så store tap av menneskeliv. Da Putin i april begynte å bruke ordet «Novorossija» om de østlige delene av Ukraina, ble mange øyenbryn hevet: Planlegger Putin å gjenreise det russiske imperiet? Ordet innebærer de områdene som det russiske tsar-imperiet kontrollerte på 1800-tallet, inkludert store deler av Sør- og Øst-Ukraina. Hittil har profetiene om nye annekteringer og tsar-ambisjoner ikke blitt oppfylt, men det har skapt stor uro i enkelte andre ekssovjetstater. NOEN I VARMEN, NOEN I KULDEN Hvordan stiller eks-sovjetlandene seg vis-a-vis Russland? Litt over to tiår etter Sovjetunionens fall kan vi gjøre opp følgende status: Estland, Litauen, Latvia, og det tidligere Warsawapakt-landet Polen er fullverdige EU-medlemmer. Ukraina har assosieringsavtale med EU, og Georgia er i forhandlinger om det samme. Moldova aspirerer til EU-medlemskap, men prosessen står stille. De fire førstnevnte er også NATO-medlemmer, og oppgir bekymringer over russisk aggresjon som en årsak. Denne gruppen land er de som kraftigst har gått ut og advart EU og NATO om russisk imperialisme — og som har fått flest straffetiltak mot seg. Aserbajdsjan kan legges til, som et NATO-partnerland med ambisjoner vestover, dog med visse autoritære trekk og en Russland-positiv majoritet. Den andre blokken land er de som fortsatt er i Russlands sfære. Hviterussland og Kazakhstan er som nevnt med i den Eurasiske Økonomiske Union, mens Armenia, Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan er potensielle medlemmer. Disse landene har befolkninger som stiller seg positive til Russland og Putin, og både NATO- og EU-medlemskap er helt ute av bildet. Hvem som 5. JULI: Den ukrainske hæren tar tilbake byene Slovjansk og Kramatorsk. 14. JULI: Et ukrainsk transportfly med vann og mat blir skutt ned av opprørerne. TBILISI: Sommeren 2008 var Georgia i full krig med Russland, som kastet georgiske regjeringsstyrker ut av utbryterrepublikken Sør-Ossetia. Foto: NTB/Scanpix bestemmer hvor skapet skal stå i deres forhold med Russland, er ingen hemmelighet. DRAKAMPEN IKKE OVER Russland er uten tvil stormakten i regionen. Fortsatt definerer de eks-sovjetiske statene sin utenriks- og sikkerhetspolitikk vis-a-vis Russland. Dilemmaet for mange har stått mellom å velge Russland eller Vesten — en mellomting er vanskelig å balansere. Gode 17. JULI: Malaysian Airlines MH17 blir skutt ned over Donetsk-regionen. Alle 298 passasjerer dør. Indisier peker mot at flyet ble skutt ned av opprørere som tok det for et militærfly. 21. JULI: Kamper bryter ut når hæren forsøker å gjenvinne Donetsk. 27. JULI: USA hevder å ha bevis for at Russland skyter raketter inn i Ukraina. relasjoner med et selvsikkert Russland kan gå på bekostning av deres selvstendighet. Handel og samarbeid med Vesten er forlokkende, men kan forsure forholdet med Moskva. Dramatiske konflikter, som dem i Georgia og Ukraina, er unntaket heller enn regelen, men vitner om én ting: Drakampen mellom Russland og NATO og EU om innflytelse i de eks-sovjetiske statene er langt fra over. n 3. AUGUST: Sivile dødstall stiger i Luhansk og Donetsk. 13. AUGUST: FN sier at dødstallet nå er over 2 000, og advarer om en humanitær krise. 22. AUGUST: En russisk kolonne med angivelig nødhjelp krysser inn i Ukraina, som kaller det «en invasjon». NR. 03.2014 PERSPEKTIV 1 7 UKRAINA-KRISEN deretter hadde slept guttens mor etter en tanks. En grusom historie – og fullstendig oppdiktet. Undersøkelser til uavhengige journalister viste raskt at det ikke fantes ett eneste annet vitne til episoden i Slovjansk, og snart kom det fram at Galinas foreldre mente hun hadde løyet for penger, at hun var kjent av politiet, og at mannen hennes tilhørte opprørsmilitsen. Da bevismengden ble for stor, tok enkelte russiske statsmedier stille ned saken, men uten å dementere den. Gitt den store andelen russere som har russisk TV som sin hovedkilde til kunnskap, er det verdt å spørre seg hvor mange som fortsatt tror den grusomme hendelsen tok sted. KRIGENS FØRSTE OFFER FARGEDE NYHETER: Russiske aviser og medier lanserte ulike forklaringer på hva som hadde forårsaket nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet 17. juni. En tv-journalist mente at en ukrainsk rakett, som var ment å skulle skyte ned president Putins private jet, var årsaken. Andre mente at ukrainske luftfartsmyndigheter bevisst hadde guidet flyet inn over farlig opprørskontrollert område. Indisiene på at flyet var skutt ned av pro-russiske opprørere i det østlige Ukraina var det ingen som nevnte. Foto: NTB Scanpix. Sannheten er krigens første offer. Krigen i Ukraina er intet unntak. TEKST: Ragnhild Holmås 1 8 PERSPEKTIV NR. 03.2014 Ukraina-konflikten har langt fra utspilt seg kun på bakken og i møterom: Forfalskede bilder, betalte nettkommentatorer, direkte løgner i beste sendetid og ryktespredning på sosiale medier er blant ingrediensene i informasjonskrigen om Ukraina. Ofte kan man reagere på oppdiktede nyheter med et lattermildt skuldertrekk, men i en så anspent situasjon som i Ukraina er det ingen spøk. «Akkurat som Jesus.» Slik beskrev et beveget øyenvitne på russisk stats-TV hvordan ukrainske styrker hadde korsfestet et lite guttebarn foran øynene på alle innbyggerne i byen Slovjansk. Vitnet, Galina, la til at de ukrainske soldatene DET SOM IKKE SIES Ofte kan man reagere på oppdiktede nyheter med et lattermildt skuldertrekk, men i en så anspent situasjon som i Ukraina er det ingen spøk. Særlig i Russland, der befolkningen for det meste har tilgang til statlig styrte medier og der nye lover stenger nettsidene til opposisjonelle, kan opinionen lett styres, og bidra til en ytterligere oppheting. De sterke indisiene på at det malysiske passasjerflyet MH17 ble skutt ned av pro-russiske separatister 17. juli i år, dysses ned i landet. 82 prosent av russere trodde, to uker etter den tragiske nedskytingen, at det var Ukraina som stod bak. Vestlig og russisk media bruker ulike teknikker for å påvirke publikum. Kritikken mot vestlige og ukrainske medier dreier seg, i motsetning til de russiske, ikke om oppdiktede historier, men om hva som ikke sies. Vestlig og ukrainsk media anklages for å ignorere saker som ikke passer narrativen, og å fremheve saker som gjør det. Anklager lagt fram av blant annet Human Rights Watch i juli, om at ukrainske regjeringssoldater har truffet og drept sivile med raketter i boligområder, har for eksempel gått ganske upåaktet hen i Vesten, selv om rakettskyting inn i befolkede områder er brudd på humanitær rett. «ULIK DEFINISJON AV SANNHET» TV-kanalen RT, opprettet i sin tid av den russiske regjeringen for å forbedre Russlands image i utlandet, har opplevd mye kritikk og flere oppsigelser som følge av sin Ukraina-dekning. Ankerkvinnen Liz Wahl sa opp på direktesendt TV i mars, med følgende begrunnelse: «Jeg kan ikke være del av et nettverk, finansiert av den russiske regjeringen, som hvitvasker handlingene til Putin.» I juli ble hun etterfulgt av Sara Firth, som sa opp i protest mot det hun mente var et uverdig forsøk på å vri sannheten om nedskytingen av MH17-flyet: «Jeg klarte ikke mer. Hver eneste dag lyver vi og finner mer sexy måter å gjøre det på.» Kanalens kommunikasjonssjef sa til BuzzFeed at «Sara erklærer at hun velger sannheten; vi har tydeligvis ulike definisjoner av sannhet.» RTs YouTube-konto ble sperret i en periode i mars, «for å ha brutt YouTubes policy om spam, misledende innhold eller andre vilkår.» FORFALSKEDE BILDER Det er langt fra kun i tradisjonelle medier informasjonskrigen finner sted. På sosiale medier er tilhengere fra begge sider kjappe til å tvitre, sende liker og dele bilder og påstander, uten å sjekke sannhetsgehalten. I teorien kan hvem som helst manipulere og legge ut et bilde, eller fremstille et gammelt bilde som noe annet. I august sirkulerte bilder som skulle forestille hvitmalte russiske tanks, som på den måten skulle kunne snike seg over grensen kamuflert som humanitær hjelp. Russiske opposisjonelle og vestlige tvitrere delte ivrig bildene – som viste seg å være fra 2012. Bilder fra likhus i Mexico har blitt oppgitt som fra Slovjansk, hjerteskjærende bilder fra Syria og Gaza gjengitt som «bevis» på at ukrainske styrker dreper barn i Øst-Ukraina, og et foto av amerikanske soldater har blitt manipulert og fremstilt som «bevis» på at USA er militært direkte innblandet i Ukraina. Listen av manipulasjoner er lang. I tillegg finnes en armé av betalte nettkommentatorer. Jevnlig dukker det opp avsløringer av organiserte kommentatorer og debattanter, som får betalt for å poste pro-Kreml og anti-vestlige kommentarer på russiske og utenlandske nettsider. At en regjering betaler for å påvirke diskursen i sin retning er ikke noe nytt, skriver Freedom House i sin Freedom of the Net Report 2013, og legger til at blant andre «Russland har vært ledende på dette området i flere år.» PROPAGANDA - SANNHET 1-0 Hvordan kan man avsløre hvilke bilder og nyheter som er falske? Det finnes bildesøk på nett, slik som TinEye, som kan identifisere hvor originalbilder kommer fra. Andre program kan fortelle hvorvidt et bilde har blitt manipulert. Det finnes nettsider dedikert til å identifisere falske bilder og nyheter, som StopFake, som avslører løgner fra begge sider i Ukraina-konflikten. I slutten av august ble det opprettet en motsats til RT, engelskspråklige Ukraine Today, som skal imøtegå den «storskala russiske informasjonskrigen til russisk statsmedia,» ifølge Aleksander Tkatsjenko, leder av den ukrainske mediegruppen 1+1 Media, som stod bak opprettelsen av avisen. Tkatsjenko hevder at Ukraine Today skal vise verden «de ekte faktaene» om Ukraina. Kampen om sannheten fortsetter. Den store taperen er sannheten selv. n 148 ussland ligger på 148. plass av i alt R 180 land på den globale pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 1 9 UKRAINA-KRISEN Europas nye flyktningkrise 1 MILLION PÅ FLUKT: Kampene mellom pro-russiske separatister og ukrainske regjeringssoldater driver stadig flere på flukt. De fleste tar seg over grensen til Russland. TEKST: Ragnhild Holmås I følge FN hadde krigshandlingene, ved inngangen til september, tatt livet av nærmere 2 600 mennesker. Urolighetene i Ukraina har også ført til at minst 260 000 mennesker er blitt internt fordrevet. I tillegg har 814 000 tatt seg over grensen til Russland, og 260 000 har registrert seg som flyktninger hos russiske myndigheter. – Vi kan med sikkerhet slå fast at over 1 million mennesker nå er fordrevet, både internt og eksternt, på grunn av konflikten i Øst-Ukraina, sa Vincent Cochetel, direktør for UNHCRs europakontor på en pressekonferanse 2. september. FN frykter en humanitær katastrofe i Ukraina og at hele regionen kan destabiliseres. Nå fylles flyktningmottakene i landet opp med barn. – Etter lærdommene fra Balkan skulle man ikke tro at en konflikt av disse proporsjoner kunne utfolde seg på det europeiske kontinent, la FNs høykommissær for flyktninger António Guterres til. – KOMMER TIL Å STIGE UNHCR frykter at tallet på flyktninger bare vil stige og sier det er fare for at «et betydelig antall» ukrainere også snart vil måtte flykte fra byene Donetsk og Luhansk på grunn av kamphandlingene der. Totalt har litt over 4 000 ukrainere søkt asyl i andre europeiske land mellom januar og juli, til sammenligning søkte 900 asyl i hele 2013. De fleste har reist til Polen (1082), Tyskland (556) og Sverige (500). I tillegg har flere titalls tusen dratt til euro2 0 PERSPEKTIV NR. 03.2014 peiske land uten å søke flyktningstatus. 2,2 millioner sivile bor i konfliktomUNHCR understreker at de reelle flykt- rådene, oppgir ukrainske myndigheter. ningetallene trolig er mye høyere, da Disse lever under stor usikkerhet. Nesten svært mange ikke registrerer seg hos ulike daglig skytes det med raketter fra begge lands myndigheter. En tredjedel av de for- sider i konflikten. Politikere, journalister, drevne er barn. De fleste kommer fra de advokater og myndighetspersoner, men russisktalende omogså helt vanlige rådene i Luhansk borgere, står i fare for å bli bortført: og Donetsk, der n n Etter lærdommene Tall oppgitt av kampene er mest fra Balkan skulle man ukrainske myndigintense. Noen ti- ikke tro at en konflikt talls tusen har reheter viser at over turnert til områ- av disse proporsjoner 900 mennesker der der ukrainske kunne utfolde seg på det har blitt kidnappet siden april. Halvmyndigheter har europeiske kontinent. parten av dem er gjenvunnet kontrollen, men fort- FNs høykommissær for flyktninger, fortsatt savnet. I satt blir 1200 nye ANTÓNIO GUTERRES følge FN tar oppukrainere tvunget rørerne gisler for å på flukt hver dag der kampene raser. UN- utveksle dem mot krigsfanger som holdes HCR oppgir at dette er «svært forsiktige av den ukrainske hæren. Familiene oppanslag». lever også å bli presset for penger. Fanger blir også brukt som arbeidskraft. Både FNs BOMBER, BORTFØRINGER OG VANNMANGEL og Amnestys rapporter viser at mange av August var en særlig voldelig måned, og i gislene tortureres. Det meldes også om løpet av måneden ble antallet fordrevne opportunistiske arrestasjoner av folk man mer enn doblet. Midt i august pekte mye på ønsker å bli kvitt. at den ukrainske hæren hadde overtaket, En Amnesty-rapport fra tidlig septemmen dette snudde i slutten av måneden ber kritiserte begge parter i krigen, og og områder den ukrainske hæren hadde pekte på at russisk militær tilstedeværelse tatt tilbake ble igjen tatt av separatistene, nå har gjort Ukraina-krisen til en internaog flere måtte flykte på ny. Konflikten har sjonalt væpnet konflikt. Amnesty mente blitt intensivert, og minst 2 700 er nå drept, flere bombeangrep begått av ukrainske ifølge FN 8. september. 3000, om man reg- hærstyrker kan betegnes som krigsforbryner med de omkomne i MH17-nedskytin- telser, og tegnet et mørkt bilde av hvordan gen i juli. separatistene bortfører, torturerer og dre- NYANKOMMET: Denne jenta har nettopp ankommet en flyktningleir like over grensen på russisk side. Tilsammen 814 000 ukrainere har tatt seg over grensen siden konflikten startet, ifølge russiske myndigheter. Foto: NTB/Scanpix NR. 03.2014 PERSPEKTIV 2 1 per sivile. –Alle parter i denne konflikten har vist ringeakt for sivile liv og åpenlyst brutt sine internasjonale forpliktelser, sa Amnestys generalsekretær Salil Shetty. Samtidig rapporterer Human Rights Watch om at det står dårlig til med den humanitære situasjonen i konfliktområdene. I byen Luhansk rapporteres det om mangel på drikkevann, en kraftig økning i pris på et minkende antall tilgjengelige matvarer, og manglende elektrisitet og varme. Flere sykehus og klinikker er ødelagt i kamper. Hjelpearbeidere sliter med å komme til på grunn av dårlig sikkerhet. De som kan, pakker sakene sine og drar. De fleste for å komme seg i sikkerhet, noen for å verve seg til opprørerne. Men mange er innestengt i kampområdene - i Luhansk alene er 250 000 innbyggere, derav eldre og barnefamilier, uten mulighet til å flykte, ifølge UNHCR. UFORBEREDT PÅ FLYKTNINGSITUASJON Det ukrainske helsedepartementet oppgir at rundt 250 hoteller, leirskoler og lignende øst i landet har blitt omgjort til midlertidig husly for rundt 30 000 internt fordrevne. Ett av disse stedene skal være boligen der tjenerne som jobbet i luksushjemmet til den avsatte president Yanukovitsj bodde. Disse improviserte løsningene reflekterer hvor brått flyktningsituasjonen har kommet på Ukraina, et stabilt land helt fram til i vår. Ukraina har i skrivende stund ikke et sentralt system for å registrere internt fordrevne, noe UNHCR har oppfordret dem til å opprette. Flyktninghjelpens kontor i Geneve, som overvåker situasjonen globalt for internt fordrevne (Internal Displacement Monitoring Centre, IDMC), følger tett med på situasjonen til de internt fordrevne i Ukraina. Til Perspektiv beskriver IDMCs Vsevolod Kritskiy hvordan hjelpearbeidet foregår på bakken: – Lokale frivillige organisasjoner har bidratt med en enorm mengde assistanse til de internt fordrevne. I tillegg har lokale innbyggere åpnet sine hjem for de fordrevne og donert penger, mat, klær og medisiner. Denne støtten har så langt bidratt til å forhindre en humanitær katastrofe, med tanke på hvordan sentrale myndigheter mangler finansiering. Men hjelpeorganisasjonene har utfordrende arbeidsforhold, og hos flere lokale innbyggere holder tålmodigheten med de 2 2 PERSPEKTIV NR. 03.2014 INTERNT FORDREVNE: Denne midlertidige teltleiren er satt opp like ved byen Sevastopol på Krimhalvøya. De fleste håper på å returnere til sine hjem så snart konflikten har avtatt. Foto: NTB Scanpix. TIL RUSSLAND: Mer enn 800 000 ukrainere har flyktet til Russland. De fleste venter med å søke asyl og håper at de snart skal vende hjem. UNHCR frykter at flere vil bli drevet på flukt utover høsten. Foto: NTB Scanpix. fakta På flukt TOTALT: Én million fordrevne INTERNT FORDREVNE: 260 000 TIL RUSSLAND: Over 814 000 har krysset grensen og 260 000 er registrert som flyktninger. TIL EUROPA: Vel 4 000 har søkt asyl i andre europeiske land Kilder: UNHCR, IDMC og Russiske myndigheter. Oppdaterte tall per 2. september. internt fordrevne på å ta slutt. – Det er blitt tydelig at denne støtten ikke vil vare særlig mye lenger, legger Kritskiy til. FÅ INNRØMMELSER, MANGE ANKLAGER Situasjonen på bakken kan gjøre det vanskelig for uavhengige observatører å komme til. Som tilfellet ofte er i konfliktsituasjoner, kan tall som blir oppgitt ha blitt forminsket eller blåst opp for politisk vinning. I tilfeller der sivile er blitt drept i Øst-Ukraina, anklager begge sider hverandre for å stå bak. Peker bevisene på den ene parten, anklages ofte den andre for å ha plantet bevis som del av en svertekampanje. I den pågående ordkrigen sitter innrømmelser langt inne, men anklager sitter løst. Det kan være krevende å slå fast hvem som står bak angrep. Ukrainske myndigheter sier alle drap på sivile er begått av opprørerne, men Human Rights Watch hevder at den ukrainske hæren er skyld i minst 16 av de sannsynligvis flere hundre sivile dødsfallene. Samtidig hevder opprørerne at de har drept over 7 400 ukrainske soldater, mens den ukrainske hæren selv sier tallet er på 1 500. Uavhengige tall er vanskelige å oppdrive i dette klimaet. Selv hjelpearbeid ble en del av ordkrigen, da Russland i august insisterte på å sende inn flere hundre lastebiler med de sa var nødhjelp til opprørsområdene. Usikkerheten knyttet til det egentlige innholdet i bilene skapte store overskrifter - var de trojanske hester, fulle med våpen? Flere observatører og journalister meldte at mange av kjøretøyene var militære kjøretøy. Ukrainske myndigheter og det internasjonale Røde Kors (ICRC) fikk ikke den tilgangen de ønsket, og 227 lastebiler ble observert av OSSE, kryssende inn i Ukraina, uten godkjenning. Ukrainske myndigheter kalte det en invasjon, og EU, NATO og USA fordømte handlingen. President Putin, på FLYKTNINGLEIRER: Denne midlertidige teltleiren er satt opp i Rostov-regionen, på russisk side like ved den ukrainske grensen. Mange av de som tar seg inn i Russland velger derimot å ikke registrere seg. Foto: NTB Scanpix. sin side, mente han ikke hadde noe valg. Siden har Russland meldt at de vil organisere flere slike hjelpesendinger. – LETER ETTER VARIGE LØSNINGER Vsevolod Kritskiy hos IDMC forklarer at hvilken framtid de internt fordrevne har i vente, beror på hvor i landet de flyktet fra. – Gitt den politiske situasjonen på Krim vil internt fordrevne derfra – for det meste politisk aktive eller Krim-tatarer, en forfulgt minoritet – sannsynligvis forbli fordrevet i lang tid. Siden det for tiden ikke er mulig å returnere, resignerer de til å gjenbygge livene sine og integrere seg i sine nye omgivelser, for å finne varige løsninger. Fremtidsutsiktene til de fordrevne fra konfliktområdene i øst-Ukraina er mer uklare. – Disse har flyktet, men håper på å returnere så snart konflikten har avtatt. Allerede rapporterer flere om at folk returnerer til Kramatorsk og Slavjansk. Kritskiy utdyper hvordan minoriteter, som Krim-tatarer og romfolk, er ekstra utsatt i slike situasjoner. – Under andre verdenskrig deporterte Stalin hele tatarbefolkningen fra Krim, deres forfedres land, og de fikk ikke begynne å returnere før på 80-tallet. Nå må de flykte fra halvøya på ny, på grunn av trusler, trakassering og diskriminering. Deres situasjon er særlig tragisk. – Jeg vil likevel si at det er det fordrevne romfolket som er i den verste situasjonen. Til forskjell fra tatarene eller etniske russiske eller ukrainske fordrevne, får romfolket vanligvis ikke den samme varme velkomsten hos vertsamfunn og myndigheter, på grunn av negative stereotyper og diskriminering. I flere tilfeller har vertsamfunnet nektet å huse romfolk. – Traumene av å være fordrevet bringer mye lidelse. Å bli nektet hjelp og bli diskriminert på bakgrunn av etnisitet gjør situasjonen enda verre, avslutter Kritskiy. n NR. 03.2014 PERSPEKTIV 2 3 n n Dette er en generasjon av arabiske, palestinske og israelske Foto: Wikipedia ledere som er eksperter på å bygge murer og tunneler. Ingen av dem tok opplæring i å bygge bruer og porter. Foto: NTB Scanpix THOMAS L. FRIEDMAN rapporterer til New York Times fra Ramallah 2. august i år. DEMONSTRERER: Afghanere demonstrer i Kabul etter at internasjonale styrker drepte ti sivile i et angrep i Kunar-provinsen 30. desember 2009. HUMANITÆR HJELP Private givere blir stadig viktigere 2 4 PERSPEKTIV NR. 03.2014 De humanitære hjelpebehovene i verden øker, men tradisjonell finansiering fra regjeringer og institusjonelle donorer øker ikke i takt. Som et resultat av dette tvinges de private hjelpeorganisasjonene (såkalte NGO-er) til å fylle gapet hos private donorer. Land i Asia og Midtøsten bidrar i økende grad. Afghanistan: 81 Syria: 43 Sør Sudan: 35 Pakistan: 17 Sudan: 16 HJELPEORGANISASJONER Amnesty-kritikk mot USA Tar i bruk droner USA har verken sørget for rettferdighet eller kompensasjon til familiene til tusenvis av sivile afghanere som er drept av amerikanske styrker siden 2001, skriver Amnesty International i rapporten Left in the Dark, som ble lansert 11. august. Den viser at selv åpenbare krigsforbrytelser under krigen i Afghanistan ikke er blitt etterforsket og overgripere går fortsatt fri. Amnestys rapport fokuserer i hovedsak på luftangrep og nattraid, begått av amerikanske styrker, inkludert spesialstyrkene Special Operation Forces. – Tusenvis av afghanere har blitt drept eller skadet av amerikanske styrker siden invasjonen, men familiene deres har liten mulighet for oppreisning. Det amerikanske militære juridiske systemet feiler nærmest totalt i å holde sine soldater ansvarlige for ulovlige drap og overgrep, sier Richard Bennett, Amnestys Asia-direktør. Det var flere enn 140 sivile dødsfall i sakene som Amnestys etterforskere har gjennomgått. Ingen av disse er blitt etterforsket av det amerikanske militæret. Bare i perioden 2009 til 2013 ble over 1800 sivile afghanere drept av amerikanske soldater eller andre NATO-styrker. P R I V ATE G I V E R E Private bidrag til NGO-er var på over 25 milliarder kroner i perioden 2008 2012 og utgjorde om lag 25 prosent av den totale hjelpen. Foto: NTB Scanpix AFGHANISTAN 25% FRA 66% U Totalt ble 460 hjelpearbeidere drept, såret eller kidnappet i 2013. Dette er en økning på hele 66 % sammenlignet med året før. Dette er de farligste landene. Tallene angir antall voldelige angrep på hjelpearbeidere i 2013: AFGHANISTAN: Likene av to finske kvinnelige hjelpearbeidere fra en kristen organisasjon bæres inn på et sykeshus i byen Herat 24. juli i år. De to satt i en taxi, da en motorsykkel med bevæpnede menn kjørte opp på siden av bilen de satt i og avfyrte flere dødlige skudd. NY RAPPORT Rekordmange hjelpearbeidere drept I 2013 ble 155 hjelpearbeidere drept mens de arbeidet i verdens konfliktområder. Dette er mer enn dobbelt så mange som i 2012, da 70 hjelpearbeidere ble drept. Det viser rapporten Aid Worker Security Report 2014 fra Humanitarian Outcomes. – Verden er blitt et farligere sted det siste året. Dette rammer også oss som hjelper mennesker på flukt fra krig og kriser, sier 82% FR A P R I V AT P E R S O N E R De største private bidragene, 82 prosent, kommer fra privatpersoner og utgjorde i perioden 2008 – 2012 om lag 18,5 milliarder kroner. Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland. Totalt ble 460 hjelpearbeidere angrepet i 2013. I tillegg til de 155 drepte ble 171 alvorlig såret og 134 ble kidnappet. Dette er en økning på hele 66 % sammenlignet med året før. I årets syv første måneder ble 54 hjelpearbeidere drept. To av disse var ansatte i Flyktninghjelpen. De ble drept i Mali da bilen de satt i kjørte på en veibombe. 23,5 F R A MLDR. NOK. I N N S A M LI N G E R FN og flere humanitære hjelpeorganisasjoner er i ferd med å teste ut ny tekniologi i nødhjelpsoperasjoner, i følge Bistandsaktuelt, og viser til at International Organization for Immigration tok i bruk droner for å kartlegge hjelpebehovene etter at orkanen Sandy feide inn over Haiti i slutten av oktober 2012. – På det humanitære feltet er det stor optimisme rundt hvordan teknologi kan hindre kriser og gjøre nødhjelpsarbeid mer effektivt. Målet er at mer av hjelpen når raskere frem til dem som trenger den, sier NUPI-forsker John Karlsrud til Bistandsaktuelt. Droner er ikke så nytt som mange tror – enklere versjoner har vært i bruk siden første verdenskrig. I dag, 100 år senere, produseres droner i 57 land av 270 forskjellige selskaper, Norge inkludert. Nå har humanitære organisasjoner fått øynene opp teknologien. Som første norske hjelpeorganisasjon startet Norsk Folkehjelp for få måneder siden et testprosjekt med droner. – Vi har skaffet oss en liten drone som vi tester ut i Irak. Dronen bruker vi til kartlegging av områder hvor vi skal rydde klasebomber. Nå kan vi få helt eksakte bilder av vegetasjon og ammunisjon som ligger over bakken, sier Rune Kristian Dale-Andresen, nestleder i avdeling for humanitær nedrustning i Norsk Folkehjelp. Verdens private hjelpeorganisasjoner samlet inn om lag 23,5 milliarder kroner i i 2012. FNs høykommissær for flyktninger ni-doblet sine inntekter fra private givere, fra 136,5 millioner kroner i 2006 til om lag 1,2 milliarder kroner i 2013. Kilde: Rapporten Humanitarian Assistance From Non-State Donors utgitt av Global Humanitarian Assistanse, 2014 Verden i dag 9X F R A INNTEKTEN P R I V AT E G I V E R E NR. 03.2014 PERSPEKTIV 2 5 IRAK Endelig i sikkerhet NORD-IRAK/Dohuk: - Hvis vi sier vi er kristne, dreper de oss. Hvis vi sier vi er yezidier, dreper de oss. Hvis vi sier vi er kurdiske, dreper de oss. TEKST OG FOTO: Tiril Skarstein – Situasjonen er forferdelig. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre, forteller Jalal som har flyktet fra Sinjar til den kurdiske regionen i NordIrak. Jalal og hans familie er tydelig preget av den lange og farlige flukten fra væpnede grupper som i begynnelsen av august tok kontroll over Sinjar, nord i Irak. Familien tilbrakte seks dager strandet på Sinjar-fjellene i stekende hete, før de klarte å flykte gjennom det krigsherjede Syria og inn i den kurdiske regionen i Nord-Irak. Nesten alle som bodde i Sinjar har flyktet. De har blitt en del av det stadig økende antallet internt fordrevne i Irak. 1,8 millioner mennesker er drevet på flukt fra sine hjem siden begynnelsen av året. Historiene de forteller er brutale. FLUKTEN – Vi så mennesker på veien som ga opp og døde på grunn av den utrolige heten og tørsten, men det var ingen tid til å begrave dem, forteller en familie som nå har søkt tilflukt på en skole i Dohuk. – Vi hadde ikke nok vann og barna led. Jeg rasjonerte små håndfuller med vann til de minste barnebarna, slik at de skulle klare seg, forteller en bestemor i en teltleir noe mil unna. Sikkerhetssituasjonen gjorde at familiene på Sinjar-fjellene var avskåret fra all hjelp utenfra. Kun noen flyforsyninger med vann og annen nødhjelp kom etter BER OM ØKT STØTTE: Programdirektør Rebecca Dibb i Flyktninghjelpen forklarer utenriksminister Børge Brende hvert gjennom. For mange at hjelpeorganisasjonene trenger økt støtte, da han bevar det for lite og for sent. Et søkte flyktningleiren Baharka 26. august. titalls barn skal ha omkommet av tørste i fjellene, rapporterer UNICEF. DE SAVNEDE Over 50 000 mennesker var strandet på Sinjar-fjellene i dagevis, mange av dem yezidier, en religiøs minoritetsgruppe i Irak. De fleste har nå klart å flykte, men noen eldre og svake befinner seg fremdeles i området. Enkelte vet ingen lenger hvor er. Minst 500 yezidier skal være drept av de væpnede 2 6 PERSPEKTIV NR. 03.2014 opprørerne. Flere hundre kvinner er tatt til fange. FN rapporterer at kvinnene utsettes for overgrep og blir solgt som sexslaver, også til land utenfor Irak. En ung slektning av Jalal er blant dem som er savnet. – Hun ringte oss og fortalte at hun ble holdt fanget i Sinjar-fjellene. Det er tre dager siden – etter det har vi ikke fått kontakt med henne, forteller han maktesløst. Familien frykter at de savnede snart vil være glemt. ET NYTT SINJAR Medienes søkelys skifter mot andre deler av landet i takt med at brutale angrep og fryktelige lidelser rammer nye byer og landsbyer, og driver ytterligere tusenvis av mennesker på flukt innad i Irak. Sørøst for Sinjar, 180 kilometer nord for Iraks hovedstad Bagdad, har hjelpeorganisasjoner vært hjelpeløse vitner til en humanitær katastrofe i byen Amirli. Byen var inntil nylig omringet av væpnede grupper og i flere uker kom ingen forsyninger frem til sivilbefolkningen i området. Kvinner omkom i fødsler i området, på grunn av mangel på medisinsk hjelp – og det ble rapportert om akutt mangel på mat og vann. I Anbar-provinsen, der det har pågått væpnede kamper helt siden slutten av desember, gjør sikkerhetssituasjonen det fremdeles nærmest umulig for hjelpeorganisasjonene å jobbe. Halve Irak, mer enn 17 millioner mennesker, befinner seg i provinser som er rammet av borgerkrig og religiøse fundamentalister. HJELPEN MÅ FRAM – Parter i en konflikt skal sørge for at sivilbefolkningen har uhindret tilgang på nødhjelp. Men både i Syria og Irak ser vi gang på gang brutale eksempler på at dette blokkeres. Beleiringer og væpnede kamper gjør det umulig å nå fram med tilstrekkelig hjelp og beskyttelse. Dette resulterer i at sivile omkommer av sult og sykdommer som kunne vært behandlet. Dette er realitetene fra Aleppo og Yarmouk i Syria til i Anbar og Amirli i Irak. Det er like barbarisk og utilgivelig hver gang, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, som besøkte Irak i begynnelsen av september. Han mener det internasjonale samfunnet ikke har tatt innover seg omfanget av krisen. – Vi står overfor den største krisen i vår generasjon. Samtidig er appellene om støtte underfinansiert og den internasjo- ENDELIG I SIKKERHET: Jalal og familien tilhører minoritetsgruppen yezidier. Nå er han glad de er i live, men er sterkt preget av grusomhetene de opplevde på flukt fra islamistiske opprørsgrupper. nale diplomatiske innsatsen for liten og for ineffektiv. Hver dag vi mislykkes kan måles i tapte menneskeliv, legger han til. KAPASITETEN SPRENGT Selv i de områdene der hjelpen kommer fram, slik som i det kurdiske Nord-Irak, sliter myndigheter og hjelpeorganisasjoner med å dekke de stadig økende behovene. Mer enn 850 000 fordrevne har kommet til Nord-Irak i løpet av bare noen måneder og kapasiteten er sprengt. Mennesker finner ly under broer, på skoler, i parker og overfylte leirer, mens de mest heldige har fått midlertidig husly hos familie og venner. – Omfanget av krisen er overveldende. Det er et akutt behov for ytterligere finansiering for å trappe opp arbeidet. Hvis ikke frykter vi spredning av smittsomme sykdommer i de overfylte leirene. Det er også fare for at vinterkulden skal komme før vi klarer å sikre alle fordrevne et skikkelig sted å bo, sier programdirektør Rebecca Dibb i Flyktninghjelpen. Hittil har Flyktninghjelpen delt ut nødhjelp, satt opp telt og installert vann- og sanitærfasiliteter til mer enn 125 000 fordrevne irakere. HVA NÅ? De fordrevne er urolige og frykter for fremtiden. Mange ønsker å vende hjem, men aner ikke når det igjen vil være mulig. An- dre frykter at de aldri vil være trygge i Irak, og drømmer om beskyttelse i Europa eller USA. – Alt vi ønsker oss er trygghet, sier Jalal, i det han tar med seg familien over grensen inn i det kurdiske Nord-Irak. – Jeg vil aldri tilbake til det vi har opplevd. n Fakta Humanitær krise ■■ 1,8 millioner er drevet på flukt siden begynnelsen av august i år. fram med tilstrekkelig hjelp. Dette resulterer i at sivile omkommer av sult og sykdommer som kunne vært behandlet. ■■ Halvparten av befolkningen, mer enn 17 millioner mennesker, befinner seg i provinser som er rammet av borgerkrigen. ■■ Mer enn 850 000 har flyktet til de kurdiske områdene i NordIrak, som allerede huser over 200 000 syriske flyktninger. ■■ Kamphandlinger og manglende evne og vilje til å beskytte sivile og hjelpeorganisasjoner gjør det umulig å nå ■■ Selv i de områdene der hjelpen kommer fram, slik som i det kurdiske Nord-Irak, sliter myndigheter og hjelpeorgani- sasjoner med å dekke de stadig økende behovene. ■■ FN og hjelpeorganisasjonene mangler penger for å avhjelpe krisen. Samtidig er den internasjonale diplomatiske innsatsen svak. ■■ Totalt har Norge bidratt til 175 millioner kroner i humanitær støtte til Kurdistan og resten av Irak. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 2 7 NANSENPRISEN 2014 Sårbare, men stolte, sterke og uredde kvinner i Colombia har i en årrekke risikert livet ved å bygge nettverk der kvinner får hjelp og lærer å beskytte seg mot vold, seksuelle overgrep og fordrivelse. I år ble «Sommerfuglene» belønnet med Nansenprisen. TEKST: Anastasia Moloney FOTO: Luca Zanetti «Sommerfuglene» n n Det handler om å eie sin egen kropp, å ta vare på seg selv og å forsvare seg selv. Jenter, husk de lovene som beskytter deg mot seksuell trakassering på jobben. MARIA VICTORIA (50) Maria Victoria (50) er fremdeles forfulgt av minnet om en lørdagskveld for femten år siden. Fire maskerte og bevæpnede menn angrep fjellandsbyen Triana, hvor hun bodde med familien og 400 andre familier, omtrent 40 kilometer fra byen Buenaventura i det sørvestlige Colombia. Maria Victoria hørte skudd og da en nabo begynte å skrike «Det er Pedro, det er Pedro!», visste hun at det var mannen som var blitt skutt. – Jeg løp til biljardhallen og så mannen min ligge død på gulvet. De tre sønnene våre var vitne til drapet, forteller hun. Innen en uke hadde Maria Victoria flyktet med sine tenåringsbarn og søkt tilflukt hos svigerbroren i Buenaventura. – Jeg fryktet for livene våre. Det var frykt som tvang meg til å dra, sier hun. Flere år senere kom hun tilbake til Triana. Nå leder hun en støttegruppe for voldsutsatte kvinner. De er en del av kvinnenettverket som går under navnet «Sommerfuglene», og som består av totalt ni ulike organisasjoner av og for kvinner. Maria Victoria rømte landsbyen da mannen ble drept. Nå er hun tilbake og leder en støttegruppe for voldsutsatte kvinner. Gruppen er en del av kvinnenettverket Sommerfuglene. De ti kvinnene som sitter i sirkel i landsbykirken gir henne sin udelte oppmerksomhet mens hun utfører et rollespill med stor iver. Hun spiller rollen som en bedriftsansatt, som sliter med å imøtegå seksuelle tilnærminger fra sjefen, spilt av en annen kvinne. – Jenter, husk de lovene som beskytter deg mot seksuell trakassering på jobben, sier hun til forsamlingen. 2 8 PERSPEKTIV NR. 03.2014 – Det handler om å eie sin egen kropp, å ta vare på seg selv og å forsvare seg selv. FRYKTREGIME Illegale væpnede grupper har innført et fryktregime i havnebyen Buenaventura i sin kamp for territorier og narkotikasmuglerruter. Kvinner og jenter er spesielt utsatt. Mange blir ofre, når de ulike gruppene demonstrer sin makt for å skape frykt i lokalsamfunn. Voldtekt, tortur, kidnappinger og henrettelser ødelegger liv og river familier fra hverandre. Tusener er blitt tvunget til å forlate byen. Det er derfor Sommerfuglene er blitt tildelt UNHCRs Nansenpris for 2014. Red Mariposas de Alas Nuevas Construyendo Futuro (Sommerfugler med nye vinger bygger en framtid) er et nettverk av kvinner som bistår, utdanner og kjemper for kvinners rettigheter. Navnet kommer fra et afrikansk konsept om at sommerfugler ikke bare representerer sjelen, men hele livets sirkel. I møte med vold og trusler hever medlemmene sine stemmer og risikerer livet for å skape en bedre framtid for kvinnene i Buenaventura. MOTSTANDSKAMP Sommerfuglene er pådrivere for å øke bevisstheten om den høye graden av vold mot kvinner i området. På tross av at de tiltrekker seg oppmerksomhet fra illegale væpnede grupper, organiserer de demonstrasjoner og marsjerer gjennom Buenaventuras gater, mens de roper «Ingen flere overgrep mot kvinner!». De tenner lys for å markere årsdagene for døde og savnede og henger opp bilder av dem på offentlige bygninger. Hver handling er et viktig symbol på motstand men som samtidig plasserer disse kvinnene midt i skuddlinjen mens de krysser byens usynlige grenser. På tross av dette, er de gjenstridige. Mot alle odds er de tre «dinamizadoras», eller inspiratorene, fra Sommerfuglene: Gloria Amparo, Maritza Cruz og Mery Medina, fast bestemt på å bli i Buenaventura. Amparo, Cruz og Medina er tre av mer enn 100 medlemmer som utsetter seg selv for store personlige risikoer i arbeidet med å støtte misbrukte og traumatiserte kvinner som ellers ikke ville hatt noe sted å henvende seg. Til fots, på motorsykkel og med offentlig transport reiser de til de farligste nabolagene for å hjelpe kvinner å få tilgang til medisinsk og psykologisk hjelp, og for å ledsage dem mens de anmelder overgrep. Gjennom regelmessige workshops lærer de også kvinner praktiske ferdigheter for å styrke deres økonomiske stilling. Siden 2010 har Sommerfuglene påvirket livene til mer enn tusen kvinner og deres familier. BRYTER STILLHETEN De tre kvinnene jobber sammen med 100 frivillige og 22 koordinatorer fra ni forskjellige grasrotkvinnegrupper i urbane og rurale områder i Buenaventura. Amparo var avgjørende i samlingen av disse kreftene som i dag utgjør Sommerfuglene. Sammen tar disse kvinnene et oppgjør med status quo og volden, fast bestemte på å bryte ned muren av frykt og taushet. – Vi ble lei av ikke å bli hørt, og at ingen snakket om volden mot kvinner i Buenaventura, sier Amparo, og forklarer hvorfor NR. 03.2014 PERSPEKTIV 2 9 CATERING: Gloria Amparo har sammen med en gruppe kvinner startet opp med catering. Her får medlemmene mulighet til å tjene penger og forsørge familien samtidig som kvinnene støtter hverandre. PÅ SKOLEBENKEN: Maritza Cruz holder workshop for unge kvinner og lærer dem om hvilke rettigheter de har og hvordan de best mulig skal unngå å bli utsatt for vold. Selv studerer hun for å bli sykepleier. Mery Medina Gloria Amparo 1964: Født i Buenaventura 1963: Født i Buenaventura 2002: Slutter seg til og arbeider i stiftelsen Rom for sameksistens og utvikling (Funescodes), en kvinnerettighetsgruppe i Buenaventura. 1989: Medgrunnlegger av den lokale avdelingen i National Association of Women Farmers, Indigenous and Black Women of Colombia, en landrettighetsgruppe. 2011: Slutter seg til kvinnenettverket Sommerfuglene. Tilbyr syklasser for kvinner for å gi dem en inntekt og utvikle nye ferdigheter SYSTUE: Mery Medina (til venstre) fikk aldri anledning til å skaffe seg utdanning, men hun drømte alltid om å bli sosialarbeider. I dag driver hun en systue for om lag 30 kvinner som alle enten har mistet mannen sin eller en sønn. HJELPER ANDRE VOLDSOFRE: Maria Victoria rømte landsbyen da mannen ble drept. Nå er hun tilbake og leder en støttegruppe for voldsutsatte kvinner. Gruppen er en del av kvinnenettverket Sommerfuglene. VONDE MINNER: Maria Victoria er tilbake i hjembyen Triana. Ved mannens grav trenger de vonde minnene seg på. 15 år er gått siden mannen ble drept av maskerte menn og hun selv og barna måtte rømme den lille fjellandsbyen. Nå leder hun en støttegruppe for voldsutsatte kvinner i Triana. hun ble med og startet Sommerfuglene i 2010. Sommerfuglene jobber etter tanken om «comadreo», eller en type fadderordning, som har en spesiell betydning i afro-colombiansk kultur. Det innebærer respekt, tillit, solidaritet og konfidensialitet. Tradisjonelt sett har faddere spilt en viktig rolle i å ta vare på og oppdra barn i afrocolombianske samfunn. I nettverket oppfordres kvinnene å opptre som faddere for hverandre og deres barn. Kvinnene, som utgjør nettverket, er lokale ledere i sine nabolag; noen er fordrevne, andre er ofre for seksuell vold i forbindelse med den væpnede konflikten, og atter andre er ofre for vold i nære relasjoner. på tvers av Buenaventuras nabolag sprer Sommerfuglene informasjon og kunnskap om loven. – Slik noen går rundt med bibelen under armen, vil vi at folk skal gjøre med lov 1257. Jeg vil evangelisere loven og de stegene en kvinne må ta for å få hjelp fra myndighetene. En utdannet kvinne som kjenner sine rettigheter, oppfører seg annerledes og har mer selvtillit, forklarer Amparo. I følge henne er det en hovedoppgave for Sommerfuglene å legge press på statlige myndigheter, slik at de gjør sin plikt å beskytte kvinner. De siste to årene har Amparo, Cruz og Medina tatt del i en pågående månedlig rundebordskonferanse. Her møter de lokale myndigheter, sivilsamfunn og internasjonale hjelpeorganisasjoner, som har som mål å komme med løsninger på den voldsspiralen kvinner i Buenaventura trekkes inn i. - Vi må være tilstede i de politiske rommene der avgjørelsene blir tatt og hvor våre stemmer kan bli hørt, sier Amparo, og legger til at Sommerfuglene er den eneste grasrotkvinneorganisasjonen i dette foraet. - Vi sier at vold mot kvinner ikke bare handler om økonomisk, psykologisk og seksuell vold og vold i nære relasjoner. Det handler også om fastgrodde forestillinger om at kvinner skal holde seg hjemme og passe på barna, og adlyde faren eller ektemannen. Dette er også en form for vold rettet mot kvinner. LOV 1257 SOM BIBEL I tiår har Gloria Amparo vært en styrke og et forbilde for hundrevis av afro-colombianske kvinner. Hun spilte en nøkkelrolle i utarbeidelsen av lov 1257 av 2008, som skisserer og definerer kvinners rettigheter i Colombia. På ukentlige verksteder 3 0 PERSPEKTIV NR. 03.2014 STEG FOR STEG Med teknisk støtte og veiledning fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opptrer Amparo, Cruz og Medina også som en bro mellom Sommerfugler i byens nabolag og statlige myndigheter, som er ansvarlige for å hjelpe voldsofre. Mery Medinas hovedoppgave er å hjelpe kvinner med å få tilgang til psykologisk hjelp, bli med dem når de anmelder lovbrudd til myndighetene og å støtte dem gjennom en prosess som kan ta måneder, om ikke år. – Vi ledsager kvinnene hvert steg på veien slik at de kan anmelde overgrep til myndighetene, hvis de ønsker det. For et par år siden var det ingen som anmeldte. Vi gjemte oss i frykt. Men nå, sakte men sikkert, hever vi stemmen, sier Medina. – Likevel er det fortsatt mye frykt blant kvinner her. Det krever en hel del oppmuntring for å få kvinnene til å snakke om hva de har vært utsatt for. EN DRØM I OPPFYLLELSE Det som binder de tre kvinnene sammen er en felles drøm. De planlegger å bygge Buenaventuras først krisemottak for kvinner som er utsatt for overgrep. Amparo ser for seg mottaket som en trygg havn for kvinner og barna deres som har vært offer for vold i nære relasjoner og seksuell vold. Her vil de kunne lære seg nye ferdigheter og få hjelp fra psykologer, sosialarbeidere og advokater. – Det vil være et sted for å hjelpe kvinner i krise. Et sted for å lære alle kvinner i Buenaventura å gjenvinne kontroll. Med andre ord, en drøm vi håper skal gå i oppfyllelse, avslutter Amparo. n Maritza Yaneth Cruz 1965: Født i Buenaventura. 2011: Uteksaminert fra videregående skole i en alder av 36. Studerer nå til å bli sykepleier. 2012: Slutter seg til kvinnenettverket Sommerfuglene. Blir en av nettverkets tre representanter, sammen med Gloria Amparo og Mery Medina. 2007-2008: Ledende pådriver for Colombias kvinnerettighetslov (1257 av 2008) 2010: Var med å grunnlegge Sommerfuglene. FAKTA Vinner av Nansenprisen 2014: Sommerfuglene ■■ Offisielle navn: Red Mariposas de Alas Nuevas Construyendo Futuro (Sommerfugler med nye vinger bygger en framtid) ■■ Opprettet i 2010 ■■ Består av ni organisasjoner: Madres por la Vida, Rompiendo Silencio, AMUCIB, AFRODES, JUBCA, Mujeres del concejo comunitario de Córdoba, San Cipriano, Representantes de Triana og De Zaragoza. ■■ Drives av 22 koordinatorer, inkludert tre «dinamizadoras», eller hovedrepresentanter: Gloria Amparo, Mery Medina og Maritza Yaneth Cruz. Totalt rundt 120 frivillige. ■■ Tilbyr ukentlige workshops om kvinners rettigheter, lovverk og prosessene rundt anmeldelse av lovbrudd. Mer enn tusen kvinner har deltatt på slike workshops de siste fire årene. ■■ Hjelper ofre for vold i nære relasjoner og seksuell vold. De bistår ofrene og ledsager dem til medisinske og juridiske myndigheter og politiet. ■■ Driver en mat- og spareordning i Buenaventuras fattige nabolag for å bedre kvinners økonomiske og sosiale stilling. ■■ Hjelper kvinner som er ofre for vold i nære relasjoner med å finne midlertidig husly. ■■ Øker bevisstheten om den høye graden av seksuell vold og vold i nære relasjoner. Dette gjør de gjennom demonstrasjoner og protestaksjoner, og de tar del i en månedlig rundebordskonferanse om kvinners rettigheter. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 3 1 DRIVES PÅ FLUKT: Buenaventura er en av Colombias voldeligste byer. Regjeringssoldatene er ikke i stand til å beskytte sivilbefolkningen fra paramilitære grupper, narkotikabander og familievold. Kvinner er særlig utsatt for vold og overgrep. I hjertet av volden Et halvt århundre med krig og vold har krevd mer enn 200 000 menneskeliv og drevet over seks millioner på flukt i Colombia. I hjertet av volden søker kvinner sammen for å finne styrke og håp. TEKST: Anastasia Moloney FOTO: Luca Zanetti 3 2 PERSPEKTIV NR. 03.2014 NR. 03.2014 PERSPEKTIV 3 3 Fakta Colombia ■■OFFISIELLE NAVN: Republikken Colombia ■■HOVEDSTAD: Bogotá ■■FOLKETALL: 48,3 millioner ■■HOVEDSPRÅK: Spansk ■■RELIGION: Romersk-katolsk (90 prosent) ■■FORVENTET LEVEALDER: 75 år ■■FLYKTNINGER FRA COLOMBIA: 413 000 ■■INTERNT FORDREVNE: 5,7 millioner ■■ARBEIDSLØSHET, UNGDOM 15-24: 21,9 prosent Kilde: CIA Factbook, Flyktningregnskapet COLOMBIA/Buenaventura: – Vi flyktet i all hast. Vi måtte komme oss vekk fra kuleregnet. Skytingen fant sted i nabolaget vårt. Vi løp for livet, forteller Benedicta Benancia. Dette var i 2001. Kamper mellom rivaliserende væpnede grupper hadde da i lang tid preget landsbyen hennes i Colombias vestlige provins, Valle de Cauca. Sammen med de syv barna kom hun seg om bord i en båt, som fraktet dem til havnebyen Buenaventura. Her fant hun husly hos en slektning – men ingen ly fra volden. Buenaventura er en av Colombias voldeligste byer. Regjeringssoldatene er ikke i stand til å beskytte sivilbefolkningen fra paramilitære grupper, narkotikabander og familievold. Kvinner er særlig utsatt for vold og seksuelle overgrep. Drap og forsvinninger blir stadig vanligere. Offisielle tall viser at minst 150 mennesker er meldt «forsvunnet» fra Buenaventura mellom 2011 og 2013. De faktiske tallene er trolig langt høyere. Volden og frykten har drevet over 50 000 mennesker på flukt fra Buenaventura i perioden 2011 til 2013, i følge offisielle tall. REDDET AV SOMMERFUGLER Som enslig mor kjempet Benancia med å forsørge familien og gi barna trygghet. Hun fikk jobb som vaskehjelp og selv om arbeidsgiveren hennes ga henne mat til å ta med hjem, var Benancias familiesituasjon prekær – helt til den dagen hun oppdaget kvinnenettverket «Sommerfuglene». En nabo, Maritza Cruz, introduserte henne for gruppen, noe som skulle vise seg å forandre livet hennes. – Da jeg møtte Benancia for et par år siden, var hun i en desperat situasjon. Jeg fortalte henne om Sommerfuglene og oppfordret henne til å delta på gruppeaktivitetene våre, forteller Cruz. Sommerfuglene er et nettverk av kvinner som driver rådgivning og gir støtte til ofre for overgrep. Aktivistene driver oppsøkende informasjonsvirksomhet i lokalsamfunnet, verver medlemmer og påvirker myndighe- n n Jeg pleide å sove på et jordgulv, men på grunn av mikrokredittordningen har jeg klart å bygge huset du ser nå. BENEDICTA BENANCIA 3 4 PERSPEKTIV NR. 03.2014 tene til å gjøre mer for å forsvare kvinners rettigheter. Nettverket, etablert i 2010, består av ni organisasjoner og har så langt hjulpet over tusen kvinner og deres familier. Mange av medlemmene i Sommerfuglene har blitt tvunget på flukt som et resultat av Colombias væpnede konflikt, eller har hatt slektninger som har forsvunnet eller blitt drept. Mange er også ofre for fysisk eller seksuell vold. Det er deres personlige opplevelser som driver dem til å fortsette arbeidet, på tross av farene. Å BEKJEMPE SULT Gjennom Sommerfuglene har Benancia gjenvunnet kontrollen over livet sitt og unngått å bli sugd inn i hengemyren av vold og utpressing som er virkeligheten for mange kvinner i Buenaventura. – Takket være kvinnenettverket har jeg venner som støtter meg og jeg føler meg aldri alene, sier 53-åringen. Benancia driver nå Sommerfuglenes mat- og spareordning i bydelen Vista Hermosa. I Buenaventura lever mer enn 80 prosent av innbyggerne i fattigdom og av disse lever 20 prosent i ekstrem fattigdom – det vil si på mindre enn 2 dollar dagen. Å skaffe mat på bordet er en daglig kamp. Mat- og spareordningen, lokalt kjent bare som «næringskjeden», er i praksis en mikrokredittordning. Det har blitt en livlinje for Benancia og andre kvinner som ikke har tilgang til bankkontoer og kreditt, og er en solid støtteordningen i et område hvor jobber er sjeldne. Selv brukte Benancia sparepengene sine til å bygge et lite hus – murstein for murstein. – Jeg pleide å sove på et jordgulv, men på grunn av mikrokredittordningen har jeg klart å bygge huset du ser nå. Jeg hadde ikke klart å spare på noen annen måte, sier hun stolt, og peker på plankene og det korrugerte taket som hun har kjøpt gjennom årene med sparepengene sine. ET MÅL FOR VÆPNEDE GRUPPER En novemberkveld i 1995 hørte Luz Dary Santesteban skyting og så røyk stige opp fra brennende hus. Opprørere angrep landsbyen hennes Punta Ardita i Choco provinsen og tvang Santesteban, sammen med en rekke andre landsbybeboere, til å flykte. Hun kom til Buenaventura og ble etter hvert en ledende skikkelse i lokalmiljøet gjennom en rettighetsgruppe som yter støtte til kvinner som har mistet ektefeller, EGEN BANK FOR KVINNER: Benedicta Benancia flyktet sammen med de syv barna sine til havnebyen Buenaventura i 2001. I dag driver hun en privat bankog spareordning for kvinner gjennom kvinnegruppen i bydelen Vista Hermosa. barn eller slektninger i Colombias væpnede konflikt. Men som mange andre lokale ledere ble også Santesteban snart et mål for lokale, illegale væpnede grupper. En dag i 2004 dukket det opp fire paramilitære menn hjemme hos henne i La Gloria nabolaget i Buenaventura. Det var en dag som forandret livet hennes for alltid. De væpnede mennene tok den 10 år gamle datteren hennes og truet med å voldta henne. Santesteban brøt inn for å forsvare datteren. – De begynte å le. De holdt en pistol mot hodet mitt mens de voldtok meg, en etter en. De stjal verdigheten min. Jeg kunne ikke kjempe imot. Jeg følte meg maktesløs, sier hun mens tårer renner nedover kinnene hennes. Mange år etterpå har hun fortsatt mareritt om det som skjedde. – Du glemmer aldri det øyeblikket, voldtekten, og det som skjedde. Du husker det for alltid, sier hun og rister på hodet. – Jeg mistet også mannen min etter voldtekten. Han forlot meg. Jeg har ikke vært den samme siden det. Mitt store smil var borte. «SOM Å FJERNE EN SVULST» – Disse væpnede gruppene bruker kvinners kropper for å demonstrere sin makt og styrke, forklarer Gloria Amparo, en av de opprinnelige medlemmene av Sommerfuglene. – De søker også hevn ved å voldta eller drepe kjæresten eller søsteren til en rival. Voldtekt er et dødelig våpen rettet mot kvinner og som ødelegger disse samfunnene. I seks år var Santesteban tyst om overgrepet i frykt for represalier og stigmaet knyttet til voldtekt. Men så møtte hun Gloria Amparo og resten av Sommerfuglene. Inspirert av en rekke workshops organisert av Sommerfuglene om kvinners rettigheter, fant Santesteban motet til å bryte tausheten. – Gjennom nettverket har jeg blitt sterkere. Det har gitt meg mot til å snakke ut. Jeg forstod at jeg ikke kunne holde hemmeligheten inne i meg lenger. Da jeg anmeldte overgrepet, var det som om jeg fjernet en kreftsvulst som hadde fortært meg i årevis, smiler hun forsiktig. WORKSHOPS Disse nesten ukentlige verkstedene har blitt et tilfluktssted for kvinner som er utNR. 03.2014 PERSPEKTIV 3 5 SYSTUE: Om lag 30 kvinner som alle enten har mistet mannen sin eller en sønn finner støtte og arbeid på en systue. Minst 150 mennesker er meldt «forsvunnet» fra Buenaventura mellom 2011 og 2013. satt for vold og overgrep. Et slikt verksted ledes av grasrotaktivist Maritza Cruz, som ble med i Sommerfuglene for to år siden. Under en typisk regntung og skyfull dag, leder Cruz en workshop i et slitent klasserom i nabolaget Vista Hermosa, litt utenfor Buenaventura. Med lukkede øyne, utstrakte armer og håndflatene vendt mot taket, resiterer hun en kort bønn sammen med femten andre kvinner som står i sirkel. – Takk, Jesus, for denne dagen du har gitt oss, begynner hun. Nesten hver uke kan man høre lyden av 3 6 PERSPEKTIV NR. 03.2014 skyting både her og i andre utsatte områder i byen, og det er ikke uvanlig at kryssild mellom rivaliserende grupper tvinger beboerne til å gjemme seg bak lukkede dører i dager i strekk. De fleste kvinnene her, slik andre som tilhører Sommerfuglene, har opplevd en eller annen form for tap i Colombias lange krigføring. Å komme sammen gir kvinnene trøst, lindring og styrke. Cruz holder opp en plakat som viser de ulike statlige institusjonene og helsemyndighetene som har ansvar for å hjelpe voldsutsatte kvinner, og oppfordrer alle til å dele sine meninger. – Husk, hvis dere ikke verdsetter dere selv, vil ingen verdsette dere, sier hun og blir møtt med anerkjennende nikk fra forsamlingen. «SITTER OG SLADRER» 16 år gamle Paula Diaz, som møter for moren som ikke kunne komme, tar flittig notater. Hun forteller at verkstedene har snudd opp ned på livet til moren. – Moren min har blitt helt forandret etter disse verkstedene. Hun er nå mindre deprimert og står opp om morgenen for å delta på møtene. Hjemme har hun begynt HVOR VOLDEN HERJER: Buenaventura er en av Colombias voldeligste byer, hvor kamper mellom rivaliserende væpnede grupper preger bybildet. LÆRE FOR LIVET: Maritza Cruz (49) holder workshop for unge kvinner og lærer dem om hvilke rettigheter de har og hvordan de best mulig skal unngå å bli utsatt for vold. Selv studerer hun for å bli sykepleier. GLEMMER ALDRI: Luz Dary Santesteban har fremdeles maritt og glemmer aldri den grusomme hendelsen for ti år sien, da hun ble voldtatt i sitt eget hjem. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 3 7 å snakke om den og den loven. Jeg tror det er viktig å lære om mine rettigheter som kvinne slik at jeg kan vokse som person, sier Diaz, som håper en dag å bli ingeniør. Likevel er det å møte opp på disse verkstedene, uke etter uke, ikke lett for mange kvinner. Noen menn misliker at konene og kjærestene deres forlater huset og blir selvstendige, sier Cruz. – Enkelte menn har sagt til oss at vi må ha mye fritid, når alt vi gjør er å sitte og sladre. Og når kvinnene kommer sent hjem fra et møte, forlanger mennene deres å vite hvem de har vært sammen med. For å avslutte sesjonen siterer Cruz en tanke for dagen: – Aldri gå til sengs uten en drøm. Tenåringen Diaz skriver ned frasen i notatboken. USYNLIGE GRENSER Mery Medina, en enslig mor med en sønn og en av koordinatorene for Sommerfuglene, sier at sårbare kvinner og krigsenker altfor ofte blir oversett og forsømt. – Kvinner som har mistet mennene og barna sine blir stående ubeskyttet. Vi må kjempe mot likegyldigheten i lokalsamfunn og i statlige institusjoner når det gjelder vold mot kvinner. En måte å protestere på er å ikke holde munn, sier Medina, som også er aktiv i den lokale kirken. Kampen de fører er farlig i en by der illegale væpnede grupper kontrollerer innbyggernes liv, ofte på en måte som ikke er synlig ved første øyekast. Når og hvor folk kan gå, hvem som kan selge mat og på hvilket gatehjørne og på FAKTA Konflikten i Colombia 1948-57: 250 000-300 000 drept i en uerklært borgerkrig mellom konservative og liberale. 2006: President Uribe vinner en ny presidentperiode med solid margin. 1958: Konservative og liberale enige om å danne Nasjonal Front i et forsøk på å ende borgerkrigen; andre partier forbudt. 2008: Farcs øverste leder, kjent bl.a. under navnet Manuel Marulanda, dør under uklare omstendigheter i mars nær 80 år gammel. Tidligere presidentkandidat Ingrid Betancourt blir befridd sammen med 14 andre gisler av regjeringssoldater etter over seks års fangenskap. I jakten på geriljagrupper fører colombianske militæraksjoner over grensene til en diplomatisk krise i forholdet til nabolandene Ecuador og Venezuela. 1960-TALLET: Venstreorienterte Nasjonal Frigjøringshær (ELN) og Colombias væpnede revolusjonære styrker (Farc), landets nåværende største gerilja, blir etablert på midten av 1960-tallet. Et par år senere etableres den maoistiske Folkets Frigjøringshær (EPL). 1978: President Julio Turbay (Liberal) starter intensiv kamp mot narkotikasmuglere. 1984: Offensiv mot narkotikasmuglere intensivert etter drapet på landets justisminister. 1993: Pablo Escobar, leder av Medellin-kartellet, blir skutt og drept under flukt fra fengsel. 1998: Konservative Andres Pastrana Arango valgt til president og begynner fredssamtaler med geriljaen. Gir Farc et friområde på størrelse med Sveits sydøst i landet. Området er forbudt for militæret. 1999-2002: Økende rivaliseringen mellom ulike geriljagrupper og paramilitære – som primært gjaldt kontrollen over narkotikahandelen – fører til at volden øker år for år. Fredsprosessen halter videre, men taper etter hvert tillit i befolkningen og mister mye av sin kraft. 2002: Konservative Alvaro Uribe kåret president i første valgomgang med løfter om en skjerpet og kompromissløs kamp mot geriljaen. 3 8 PERSPEKTIV NR. 03.2014 2010: Juan Manuel Santos tar over som president. Møter Farcs tilbud om fredssamtaler med krav om at de først må frigi gisler. 2011: Senatet vedtar lov om kompensasjon til ofre for konflikten og retur av land til millioner av fordrevne. President Santos kaller loven «historisk». 2012: Farc opprørere erklærer to måneders våpenhvile da fredssamtaler med regjeringen starter på Cuba. 2014 JANUAR: President Santos sier at han håper å signere en fredsavtale med Farc innen det kommende året. 2014 JUNI: President Santos blir gjenvalgt til en ny fireårsperiode. Kilder: BBC, Store Norske Leksikon hvilket marked, hvem som kan besøke og overnatte hos noen andre, og til og med hvilken kjæreste en jente kan ha, er kontrollert av de væpnede gruppene. Nesten alle innbyggerne, fra gateselgere til mektige næringslivsmenn, må betale en ulovlig skatt, lokalt kjent som vacuna, til de ulovlige væpnede gruppene. De som nekter eller som ikke kan betale, blir tvunget til å forlate hjemmene sine eller risikere livet. Sommerfuglene må konfrontere disse begrensningene og farene hver eneste dag, mens de utfører sitt sosiale arbeid rundt om i byen. Ikke minst må de respektere de «usynlige grensene» som skiller gjengterritorier, så vel som det uoffisielle portforbudet som begynner kl. 18.00, når solen går ned. – Jeg har mange usynlige grenser som jeg ikke kan krysse, sier Gloria Amparo. – Jeg har vært nødt til å forklare de væpnede gruppene hva jeg gjør og be om deres tillatelse til å gå inn i enkelte nabolag. Når de nekter meg, går jeg ikke inn. VIL BEKJEMPE MAKTESLØSHET Vold i nære relasjoner har lenge vært en daglig svøpe for mange kvinner i Buenaventura. Mellom 60 og 70 prosent av kvinnene i Colombia har blitt utsatt for vold, i følge en rapport fra Amnesty International. Det høye tallet er en direkte konsekvens av den væpnede konflikten. Fordrivelse endrer ofte tradisjonelle roller i familien og i samfunnet, noe som gjør fordrevne kvinner mer sårbare for vold i nære relasjoner. I tillegg kommer en patriarkalsk kultur og en mangel på bevissthet blant kvinner om deres rettigheter. – Jeg så hvordan faren min misbrukte min mor. Maktesløshet gjør meg sint. Jeg aksepterer ikke at noen skal måtte lide sånn, sier Amparo bestemt. – Når en kvinne kjenner sine rettigheter er det mulig for henne å ta sine egne valg og beslutninger. Da er hun i bedre stand til å forsvare seg selv og sitt lokalsamfunn, avslutter hun. n TILLIT, TRØST OG GLEDE: Gloria Amparo, som var en av initiativtakerne til kvinnenettverket Sommerfuglene, gir gode råd og klemmer til Ana Banguera, som har vært utsatt for vold i hjemmet. n n Når en kvinne kjenner sine rettigheter er det mulig for henne å ta sine egne valg og beslutninger. Da er hun i bedre stand til å forsvare seg selv og sitt lokalsamfunn. GLORIA AMPARO NR. 03.2014 PERSPEKTIV 3 9 Analyse RICHARD SKRETTEBERG er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen 15. juni i år ble Juan Manuel Santos gjenvalgt som president i Colombia. Det betyr grønt lys for å fortsette fredsforhandlingene med Farc-geriljaen. COLOMBIA 50 ÅR MED VÆPNET KONFLIKT ER NOK 16. august ble ofrenes stemme hørt for første gang ved forhandlingsbordet i Havanna. Punkt fire på dagsorden, ofrenes rettigheter, ble innledet av at en delegasjon som representerer ofrene i konflikten gav vitnesbyrd om overgrep og fordrivelse til representantene for regjeringen og geriljaen. Innrømmelser overfor ofrene har sittet langt inne, og mange fryktet at partene ville «utveksle straffefrihet» seg i mellom. Håpet stiger om at partene nå er klare til å ta ansvar og å gi ofrene oppreisning. Å legge grunnlaget for fred i Colombia krever en modig president. Da Santos ble tatt i ed første gang i august 2010, var optimismen for å få slutt på den 50 år lange væpnede konflikten ikke stor. Santos kommer fra eliten, som nesten alle tidligere presidenter, generaler og ledende næringslivsfolk har gjort. Hans bestefars bror, Eduardo Santos, var president i Colombia fra 1938 til 1942. Han eide også landets største avis El Tiempo, hvor for øvrig faren til Juan Manuel Santos, Enrique Santos, var redaktør. Fetteren til Juan Manuel Santos, Francisco Santos, var Uribes visepresident. Selv var Juan Manual Santos forsvarsminister under Uribe. Med begge beina godt plantet i den etablerte orden, trodde mange at Santos lovnader i 2010 om endring kun var valgkampretorikk og at lite ville skje i praksis. Det skulle vise seg at de tok feil. NØDVENDIGE GREP Santos klarte raskt å bedre forholdene til nabolandene Ecuador og Venezuela, som hadde vært på frysepunktet under tidligere president Uribe. Dette bidro til å minske faren for en regionalisering av konflikten. Santos innrømmet også at det pågikk en væpnet konflikt i Colombia og forlot linjen til Uribe, som hadde kastet seg på ”krigen mot terror” og ønsket å gjøre den interne konflikten i Colombia til en del av den. I 2003 hadde myndighetene konsekvent begynt å omtales geriljaen som «narko-terrorister» og landets største avis El n n Å legge Tiempo fjernet linken «conflicto armado» fra grunnlaget for sine nettsider. fred i Colombia Under Santos endret språkdrakten seg krever en modig og ordet dialog ble president. spiselig. Det var tydelig at både regjeringen og FARC hadde innsett at det ikke fantes noen militær løsning på den colombianske konflikten. I oktober 2012 møttes representanter for FARC og den colombianske regjeringen til fredssamtaler i Oslo før partene fortsatte forhandlingene på Cuba, der samtalene fortsatt pågår. At Santos i sommer sikret seg sin andre presidentperiode, er avgjørende for at håpet om å få en endelig avtale på plass fremdeles er til stede. Fredsbygging i Colombia er komplisert, også fordi man er avhengig av presidenters fireårsperioder. En reell fredsprosess må være et nasjonalt prosjekt og involvere det sivile samfunn. Samtidig må det bygge 4 0 PERSPEKTIV NR. 03.2014 på en grunnleggende vilje til å redusere polariseringen i samfunnet. Begge parter har innsett at de må adressere de underliggende årsakene til konflikten, som først og fremst er sosiale og økonomiske og som derfor har en politisk og ikke en militær løsning. KAMPEN OM JORDA Partene har så langt blitt enig om de tre første punktene på dagsorden; jordbruksutvikling og reformer på landsbygda, politisk deltakelse for FARC-medlemmer og bekjempelse av narkotikaproduksjon. I gjennomsnitt har partene brukt seks måneder på hvert punkt. Tilbakeføring av jord til mennesker som er drevet på flukt, er et punkt regjeringen selv tok tak i gjennom «Ofrenes lov» (Ley de Victimas) som ble vedtatt før forhandlingene med FARC kom i gang. Nærmere én million familier skal få jord tilbake eller kompensasjon i løpet av ti år. Man ligger foreløpig langt bak tidsskjema, men viljen til å gjennomføre dette, har også gitt fredsprosessen legitimitet i befolkningen og dermed hatt en fredsbyggende effekt. Men dette vil være tidsbegrenset, hvis ikke også evnen til å gjennomføre intensjonene materialiseres raskere. Motkreftene er imidlertid sterke. De som sitter på jorda; paramilitære grupper, kriminelle bander og store jordeiere som har beriket seg under konflikten, har mange steder stor makt lokalt. For å hindre maktovergrep vil man være avhengig av statlig tilstedeværelse i regionene og ikke minst at sivilsamfunnets stemmer blir hørt. Colombia har alltid vært et ekstremt klassedelt samfunn og konflikten har bare gjort kløften dypere. Et eksempel: Ifølge Instituto Geografico Agustin Codazzi kontrollerte 0,4 prosent av jordeierne i overkant av 30 prosent av jorda i 1984. I 2001 hadde 0,4 prosent av jordeierne kontroll over hele 62 prosent. At krig og konflikt spesielt rammer de svakeste i et samfunn kan knapt visualiseres tydeligere. KOMPROMISSVILJE Frem til nå har partene vist vilje til bevegelse i forhold til sine tidligere posisjoner. I stedet for å stå steilt på omfordeling av jord som prinsipp har FARC lagt frem forslag som går på at småbønder skal få tilgang til jord som i dag er lite utnyttet eller som ikke er tatt i bruk i det hele tatt. I forlengelsen av dette ligger også et ønske om å gi bedre betingelser for jordbruk og ha mindre fokus på kvegdrift - noe også regjeringen slutter seg til. Her har regjeringen en stor utfordring med å inkludere kvegeierne og deres interesseorganisasjon, FEDEGAN (Federación Colombiana de Ganaderos) i en eventuell løsning. Kvegeierne har vært blant de sterkeste pressgruppene i colombiansk politikk i en årrekke og tilhører tradisjonelt den gamle eliten som har holdt til på ytterste høyre fløy i colombiansk politikk. Som en motvekt mot disse gruppene er det viktig at sivilsamfunnet gis reelt demokratisk handlingsrom. Et nytt gjennombrudd ble nådd i forhandlingene da det ble inngått en avtale om flere og mer omfattende rettigheter og garantier til den politiske opposisjonen i Colombia. Men å transformere FARC, Latin-Amerikas eldste geriljabevegelse, til en legal politisk bevegelse er en stor utfordring, ikke minst sett i lys av massakrene på demobiliserte geriljasympatisører på 1980-tallet. Men det viktigste med punkt nummer to på dagsorden er at regjeringen nå anerkjenner FARC som en politisk aktør. I avtalepunktene er ikke strukturelle endringer drøftet. Likevel vil selve gjennomføringen av avtalepunktene bli svært krevende. Punkt fire, ofrenes rettigheter som man i skrivende stund forhandler om, er kanskje det mest sensitive. Colombias 50 år gamle konflikt som har kostet 220 000 mennesker livet og drevet 6,1 millioner på flukt (5,7 millioner internt) har skapt dype sår. Når spørsmålet om straff kommer opp, vil det utvilsomt bli krevende å finne mekanismer som tilfredsstiller både befolkningen i det internasjonale samfunnet, partene i Havanna og ikke minst ofrene selv. Men uansett har ofrenes tilstedeværelse i Havanna hatt positiv psykologisk effekt i befolkningen. Sivilsamfunnets inntreden har ført til at avstanden til det som foregår på Cuba er blitt mindre. VÅPENHVILE NØDVENDIG Det ligger et komplisert sett av årsaker bak konflikten i Colombia og et et nytt Colombia må bygges stein på stein. Både den statlige voldsutøvelsen, mektige krefters samarbeid med paramilitære grupper, narkokartellenes innflytelse og geriljabevegelsenes politisk motiverte vold har i årtier gjort brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett til en del av hverdagen i Colombia. Volden har i praksis hindret sivilsamfunnets muligheter til å vokse frem. En reell fred vil synliggjøre og ikke minst skape forutsetninger for å gjøre noe med den strukturelle volden i det colombianske samfunnet, den som marginaliserer store grupper både økonomisk, sosialt og politisk. Kun et demokrati som gir sårbare grupper handlingsrom og som gjør at kvinners, urfolks, arbeidere og bønders stemme blir hørt, gir mening. Colombias sterke institusjoner er viktige, men samtidig har den etablerte eliten gjennom historien brukt alle midler for å opprettholde status quo. Den eneste som virkelig utfordret dette var den liberale presidentkandidaten Jorge Eliécer Gaitan som ble drept i 1948. Han beskrev Colombia slik: «I Colombia finnes det to samfunn: det politiske samfunnet som er opptatt med valg, sine byråkratiske sinekyrer, sine forretningsinteresser, sine privilegier og innflytelser… Det politiske samfunnet eller oligarkiet er det samme. Det nasjonale samfunnet, består av mennesker som er opptatt med sitt arbeidet, helse, kultur… Vi tilhører det nasjonale samfunnet, der mennesker fra alle lag kjemper mot det politiske samfunnet, mot oligarkene». Deler av dette historiske Colombia består. Valgdeltakelsen ved presidentvalget i sommer var 48 prosent. En inkluderende fredsprosess kan på sikt legge grunnlaget for et levende demokrati, der sårbare grupper skal slippe å stå med lua i hånden. Men før man kommer dit må volden stoppes, og de gjenstående punktene i fredsprosessen ferdigforhandles. Demobiliseringsprosessen kommer til å bli utfordrende. I slutten av august reiste en delegasjon colombianske militære til Cuba for å innlede samtaler med FARC for å forsøke å få til en våpenhvile. Videreføringen av kamphandlinger har ført til mistro mange steder lokalt, når det gjelder troen på at forhandlingene vil føre frem. En permanent våpenhvile vil øke optimismen ytterligere. n PRESIDENT: Juan Manuel Santos sitter med nøkkelen til konflikten i Colombia. Ill: Krzysztof Domaradzki. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 4 1 Norge i verden n n Snowden har gitt et svært verdifullt bidrag til internasjonal debatt om en svært viktig sak for våre demokratier, og derfor burde Norge gi Snowden asyl. Redaktør ALAN RUSBRIDGER i avisa The Guardian under en forelesning 2. september ved Universitetet i Oslo, der han har fått status som æresdoktor. Det var Rusbridger og hans avis som offentliggjorde Edward Snowdens avsløringer om USAs hemmelige etterretningsvirksomhet. 4 801 MOHAMMED ER NÅ DET VANLIGSTE NAVNET I OSLO. I Oslo er det hele 4801 personer som heter Mohammed eller har varianter av Mohammed i fornavnet sitt, og navnet har dermed passert både Jan og Per i hovedstaden. Navnet har fire år på rad toppet listen over baby-navn i hovedstaden, men dette er første gang Mohammed-navnet topper lista når man ser på hva alle menn i Oslo heter. NOBELS FREDSPRIS FREDSPRISKANDIDAT: Edward Snowden, som her pryder forsiden på septemberutgaven til magasinet Wired, er nominert til til Nobels fredspris. Foto: NTB Sanpix. 4 2 PERSPEKTIV NR. 03.2014 1: Mohammed (4 801) 2: Jan (4 667) 3: Per (4 155) IRAK OMSTRIDTE KANDIDATER Den tidligere etterretningsmannen Ed ward Snowden, WikiLeaks’ grunnlegger Julian Assange og den amerikanske solda ten Bradley Manning er foreslått til Nobels fredspris. Alle tre er omstridte kandidater etter at de har lekket amerikanske etteretningshemmeligheter. Snowden er ettersøkt av amerikanske myndigheter og befinner seg i asyl i Russland. Assange frykter utlevering til USA og befinner seg i asyl i Ecuadors ambassade i London, mens Manning soner en dom på 35 år. SVs Bård Vegar Solhjell og Snorre Valen har nominert den spionanklagede, amerikanske varsleren Edward Snowden til Nobels fredspris. I følge Nobelkommiteen er 278 privatpersoner og organisasjoner nominert til årets pris. Tildelingen offentliggjøres i oktober. Direktør Kristian Berg Institutt for fredsforskning (PRIO) har Snowden som en av sine favoritter og mener han har en reel vinnersjanse. – Han er en av de beste kandidatene. Jeg synes at omfattende overvåking i vestlige samfunn er en av de største truslene mot demokratiet i vår tid, sier Harpviken til Aftenposten. Om Snowden skulle bli tildelt prisen er det stor sjanse for at stolen hans vil stå tom under utdlingsseremonien 10. desember. – USA vil bruke det som finnes av politiske og andre virkemidler for å presse Norge. Derfor tror jeg at det bare er en marginal sjanse for at han kommer til Norge, om han skulle vinne prisen, sier han. 3 PÅ TOPP VANLIGSTE NAVN I OSLO NORGE ØKER HJELPEN Situasjonen i Irak har utviklet seg fra vondt til verre i Irak, der 1,8 millioner mennesker er drevet på flukt siden begynnelsen av august i år. BRENDE I NORD-IRAK: I møte med FN og andre hjelpeorganisasjoner og fordrevne familier lovet utenriksminister Børge Brende 50 millioner kroner ekstra til hjelpearbeidet i Nord-Irak. Foto: Tiril Skarstein. Mer enn 850 000 har flyktet til de kurdiske områdene i Nord-Irak, som allerede huser over 200 000 syriske flyktninger. FN har oppgradert situasjonen i Irak til en humanitær katastrofe på linje med Syria og Sør-Sudan. Den norske regjeringen bevilger derfor ytterligere 50 millioner kroner for å hjelpe de som er rammet av konflikten i Irak. Den samlede norske humanitære hjelpen er så langt kommet opp i 175 millioner kroner. I tillegg tar Norge i bruk Herkules-fly for å få frem nødhjelp til Nord-Irak. Det første flyet med nødhjelp inneholdt hjelpepakker fra Kirkens Nødhjelp. USA har spurt en rekke europeiske land, samt land i regionen, om støtte. Norge har sagt nei til å delta militært, men har gitt beskjed om at vi kan bidra på humanitære oppdrag. KAMPEN MOT POLIO GAZA Norge gir én milliard Norge gir 160 millioner til Gaza De neste seks årene gir Norge en milliard kroner til Gavis arbeid for å bekjempe polio. Sykdommen er igjen på fremmarsj og Verdens helseorganisasjon frykter en ny epidemi, skriver Bistandsaktuelt. 80 prosent av verdens befolkning lever i områder som er erklært fri for polio. Men en poliofri verden er ikke innen rekkevidde før det er mulig å nå befolkningen i krigsherjede land. Polio, som i stor grad ram- Norge gir 10 millioner kroner til palestinske helsemyndigheter for å hjelpe til med behandlingen av palestinere som er såret som følge av den siste krigen i Gaza. Totalt har Norge bidratt med 160 millioner kroner til humanitær bistand til Palestina i år. Om lag 1 980 palestinere, de aller fleste sivile, ble drept og over 10 000 såret i den fem uker lange israelske militæroffensiven mot Gazastri- mer barn under fem år, er igjen på fremmarsj i noen av verdens mest sårbare stater. Sykdommen gir lammelser og er uhelbredelig. Land som Syria og Somalia er hardt rammet. – Det internasjonale samfunnet står ved et veiskille i innsatsen for å utrydde polio. Norges støtte til Gavi er avgjørende for arbeidet vårt med å styrke rutinevaksinering med mål om å få ein poliofri verden, seier Seth Berkley i vaksinealliansen Gavi. pen i sommer. Flere sykehus ble ødelagt og det palestinske helsevesenet er under hardt press. Regjeringen bevilget i juli 30 millioner kroner til ekstraordinær humanitær innsats på Gazastripen, som i hovedsak har gått til akutt medisinsk hjelp gjennom WHO, Norwac og Røde Kors. Norske humanitære midler har også bidratt til WHOs evakueringsarbeid. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 4 3 PSYKISK SYKE AFRIKAS FORDØMTE TEKST OG FOTO: Robin Hammond/Panos/Felix Features De er fordømt og forsømt: Kvinner og menn med psykiske lidelser, som lever i afrikanske land hjemsøkt av konflikt og krig. Fotograf Robin Hammond har i dette pågående fotodokumentariske prosjektet forsøkt å gi dem et ansikt. Og en stemme. For hans mål er ikke bare å fortelle deres historie. Han vil bidra til å endre den. DESPERASJON: På mange klinikker for psykisk syke, er pasientene lenket fast til sengene sine 24 timer i døgnet. Denne mannen er innlagt på Ahlu-Kheyr Public Mental Hospital i Somalia. 4 4 PERSPEKTIV NR. 03.2014 NR. 03.2014 PERSPEKTIV 4 5 DEMONUTDRIVELSE: Pastor Wilberforce Samnya ved Joint Effort Christian Mission i Uganda driver demonene ut av en psykisk syk kvinne i menigheten hans. Han hevder å kunne kurere psykisk sykdom med guds kraft. – Gud har gitt meg et kall om at jeg skal kjempe mot demonene folk er besatt av, sier pastoren. Etter flere tiår med væpnet konflikt er mange mennesker traumatisert. Manglende investeringer i helsesektoren gjør at de som sliter med psykiske lidelser får liten eller ingen hjelp. FOTOGRAF ROBIN HAMMOND er født i 1975, kommer opprinnelig fra New Zealand, men bor i dag i Paris. Hans spesialitet er særlig å dokumentere brudd på menneskerettighetene – hovedsakelig på det afrikanske kontinentet. Han jobber ofte med prosjektene over lang tid. I 2013 ble hans arbeid om psykisk syke i flere afrikanske land publisert i den prisbelønnede boken Condemned. Samme år ble han tildelt The W. Eugene Smith Award. Prispengene vil han bruke til å videreføre arbeidet han påbegynte med Condemned. Denne gangen ønsker han fortelle historien til dem som med få ressurser, liten opplæring, stort stigma og mot alle odds kjemper de psykisk sykes sak i flere av landene han tidligere har besøkt – som omfatter Uganda, Sør-Sudan, Nigeria, Liberia, Den demokratiske republikken Kongo, Somalia/Somaliland, Sierra Leone og Kenya/Flyktningleiren i Dadaab. 4 6 PERSPEKTIV NR. 03.2014 J eg begynte på dette fotodokumentariske prosjektet i 2011, etter et besøk i Juba Central Prison i Sør-Sudan. Jeg var egentlig i landet for å dekke folkeavstemningen om uavhengighet. Det jeg så påvirket meg dypt. I en av fengselscellene kom jeg over en ung mann som var lenket til gulvet. Det rådet ingen tvil om at mannen hadde en alvorlig psykisk sykdom. Han urinerte og gjorde fra seg på det samme skitne gulvet der fengselsvaktene slang fra seg skyllene han fikk å spise. Han var naken og kunne ikke snakke. Jeg følte at for å rettferdiggjøre at jeg tok bilde av INGEN TILGJENGELIG BEHANDLING: En ung mann med en alvorlig psykisk lidelse sitter naken og lenket fast til gulvet i en fengselscelle i Juba Central Prison i Sør-Sudan. Tiår med krig har ødelagt regionens infrastruktur og staten har ingen behandlingstilbud for sine mest sårbare innbyggere. Verdens yngste nasjon står foran store utfordringer når det gjelder å bygge et samfunn som kan ivareta alle. denne mannen, måtte jeg bruke det til å tale hans sak. Jeg har dokumentert brudd på menneskerettighetene gjennom hele min karriere, men jeg har aldri kommet over en mer sårbar og forsømt gruppe enn de psykisk syke, som lever i afrikanske land som står midt i store kriser, eller land der man fortsatt slikker sårene etter tidligere kriser. Krig og naturkatastrofer etterlater ikke bare død – de etterlater overlevende. Mennesker som kanskje ikke har kommet fysisk til skade, men som har pådratt seg alvorlige psykiske lidelser. Gjennom de siste 50 årene har landene sør for Sahara opplevd flere kriser enn noen annen region. I kjølvannet følger en bølge av psykisk sykdom, som har nådd epidemiske proporsjoner. De fleste får aldri en diagnose, langt mindre behandling. Det finnes ingen ressurser for å fange dem opp. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) lider én av tre somaliere av en eller annen form for psykisk sykdom. Å leve i konstant krise og konflikt etterlater sine spor i et menneskesinn. Konflikter og katastrofer sluker det som er av penger, som ellers kunne gått til helse og utdanning. For de psykisk syke blir sykehusene fengsler. Pasientene er ofte fysisk tjoret fast, både på sykehus og i sine hjem. Kunnskapsløshet har ført til stigmatisering og forsømmelse – og overtro. Mange tror disse menneskene er besatt av onde ånder. Spirituelle healere får ofte i oppgave å ”befri” dem fra deres åndelige fengsel. Noen blir sulteforet for å sulte ut demonene som rir dem. Myndigheter, hjelpeorganisasjoner – hele samfunn – har overlatt disse menneskene til seg selv. Jeg håper at jeg kan bidra til å gi dem en stemme. n FORTSETTER NR. 03.2014 PERSPEKTIV 4 7 BEHANDLES MED KORANVERS: Pasientene sitter på matter på gulvet i Ahlu-Kheyr Public Mental Hospital i Somalia. En imam siterer vers fra koranen gjennom en megafon og inn i pasientens øre. Mange somaliere velger å ta med sine psykisk syke familiemedlemmer til tradisjonelle eller religiøse healere for ”behandling”. 20 år med borgerkrig i Somalia har etterlatt seg et traumatisert folk, der mange sliter med alvorlige psykiske lidelser. Mangel på ressurser og investeringer innebærer at de som rammes verken har tilgang på medisiner eller riktig behandling. OVERLATT TIL SEG SELV: Mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser er fengslet på samme celle i Juba Central Prison i Sør-Sudan. FORTSETTER 4 8 PERSPEKTIV NR. 03.2014 NR. 03.2014 PERSPEKTIV 4 9 1 2 3 1 RESIGNERT: En psykisk syk mann ligger lenket fast til gulvet i Juba Central Prison i Sør-Sudan. 2 TID FOR MAT: Pasienter sitter på gårdsplassen utenfor en privat psykiatrisk helseklinikk og spiser. Noen sitter rett på bakken, andre sitter på huk langs veggen. De fleste slike klinikker i Somaliland lenker fast så mange som 80 prosent av pasientene. Familiene betaler 120 amerikanske dollar i måneden for oppholdet på klinikkene – som er overfylte og bare bidrar med det aller nødvendigste: litt mat og medisiner. FORLATT: Nakne barn ligger i senger og på gulvet i Home of Hope i Uganda – et hjem for psykisk syke barn som er blitt forlatt av sine foreldre. 3 TJORET FAST: En 14 år gammel ugandisk gutt har vært tjoret fast etter beinet i seks år. Moren forteller at han ble psykisk syk etter å ha vært alvorlig malariasyk. En lokal helseklinikk har gitt ham diagnosen epilepsi, samt mener han er psykotisk. Moren nekter å legge ham inn på et sykehus. 5 0 PERSPEKTIV NR. 03.2014 NR. 03.2014 PERSPEKTIV 5 1 Når våpnene stilner GAZA/Khan Younis: Sammen med barbeinte, sultne gutter og kjerrer dratt av esler slår familiene seg ned rundt et improvisert bål. De har ikke vann, strøm, ingenting – som i villmarken. Den italienske frilansjournalisten FRANCESCA BORRI (33) rapporterer fra Gaza og Vestbredden. Den stille luften er tjukk av betongstøv og asbest. Dette er Gaza. En mann dukker fram i døråpningen til et hus som ikke lenger eksisterer; det er bare en ruinhaug. Det eneste som er igjen er en vegg, vertikal og høy – kun denne veggen og denne døren som står i et vakuum i andre etasje. Det er også to hyller, et speil, et tak som ligner mest på en baldakin som så vidt berører bakken, og et klesskap. Under der sitter mannens kone og barn i stuen som om ingenting hadde skjedd, som om dette var deres vanlige liv. Bak dem er en trapp som leder ut i ingenting. Dette er Gaza. Man kan vandre i kilometer blant tekopper, knuste tallerkener, innrammede fotografier, haugevis av bøker, klær, dukkesko, klokker og alle mulige slags ting som ligger strødd i sanden. Mens israelere og palestinere krangler, rykker ørkenen framover og vinner, helt til det bare er sand igjen. Man fortsetter å gå og gå, og istedenfor vinduer ser man sofaer, bord, kjøkken: hjemmene 5 2 PERSPEKTIV NR. 03.2014 på innsiden og familiene som sitter der, med en kopp te i hendene. I juli kom israelske tanks hit og raserte alt de kom over. Her finnes det barn, med huden full av betennelser, som klenger seg på deg og gjentar: penger, penger. Det minner om Afrika. Gutter dekket med arr, hoder som er sydd sammen igjen, manglende ører, manglende armer, og 20-åringer med gule og råtne tenner. På en vegg lyser et bilde av et NGO-prosjekt, en slags 3D tegning av hvordan dette stedet kunne sett ut, med trær og en fontene. Hver steinhaug i Gaza har sin egen plakett som henger over de dørrammene som fortsatt er intakt. Det er plaketter fra donorer som finansierte gjenoppbyggingen. Mens Israel fortsetter å rasere, fortsetter det internasjonale samfunnet å gjenreise. KRIG UTEN FLYKTNINGER Klokken er fem på ettermiddagen i Khan Younis og gaten er fylt med fillete unger da en eksplosjon plutselig dusjer oss med NR. 03.2014 PERSPEKTIV 5 3 støv og splinter. Grensen til Israel er rett rundt hjørnet, bare noen hundre meter unna. Våpenhvilen har mest sannsynlig tatt slutt. Men ingen gidder engang snu på hodet. Ingen ser etter ly, ingen løper vekk. Og forresten: løpe hvor? Grensene her har vært stengt siden 2007, da Hamas tok over styringen. Syv år. Gaza er den eneste krigen i verden uten flyktninger. Men det er ikke den eneste grunnen. Ingen løper vekk, fordi hva mer har palestinerne egentlig å Fakta Gaza ■■ Gazastripen er på størrelse med Hamar kommune og hjem for om lag 1,7 millioner palestinere. ■■ Området ble okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967, men gitt tilbake til palestinerne i 2005. Israel kontrollerer fortsatt grensene, luftrommet og kysten utenfor. ■■ I 2006 vant Hamas valget i de palestinske områdene, men fikk ikke kontroll over de Fatah-kontrollerte sikkerhetsstyrkene på Gazastripen. ■■ I 2007 kom det til væpnet strid som endte med at Hamas jaget de palestinske sikkerhetsstyrkene ut av enklaven. ■■ Palestinernes president, Fatah-leder Mahmoud Abbas, oppløste den Hamas-dominerte regjeringen, men Hamas fortsetter å styre på Gazastripen. ■■ Israel har innført en streng blokade av området, og militante palestinske grupper har svart med å skyte tusenvis av hjemmelagde raketter mot det sørlige Israel. Kilde: CIA Factbook, Flyktningregnskapet 5 4 PERSPEKTIV NR. 03.2014 tape? 70 prosent av befolkningen her lever under fattigdomsgrensen. Ingen ble lurt. Etter ukesvis med luftangrep og en bakkeinvasjon som kostet Israel titalls soldater på like mange timer, er rakettene og tunnelene fortsatt der. Med Israel i trøbbel for første gang, var hver palestiner klar til å ofre seg, uavhengig av de allerede hundrevis av drepte: alle var klar for mer død. De var bestemt på å ikke overgi seg. Det var ingen følelse av avmakt i Gaza, ingen følelse av underkastelse; tvert imot. Ingen ble lurt. Det var ingen grunn til at våpenhvilen skulle vare. Dette er den tredje krigen på fem år. – Selv om 5 000 flere dør, vil vi fortsette, helt til beleiringen tar slutt, blir jeg fortalt da jeg ankommer Deira Hotel og leser tilbudet de gir journalister: tre måneder til prisen av to. Hvis man ikke dør i Gaza nå, vil man uansett dø i neste runde. Eller så dør man usett. Man dør for ingenting, av feber eller av manglende antibiotika. Fred i Gaza er kun en fortsettelse av krig med andre midler. Alt mangler. Butikkhyllene er halvtomme med støvete kjeks, te, egg og ikke så mye annet. Varene er pent stilt opp for å fylle så mye plass som mulig. Det mangler også vann. Vannet fra kranen er salt sjøvann. EN PERMANENT KRIG – Dette er hverdagen vår. Jeg var alene før og jeg er alene nå, sier Salma Dabah. Hun er ikke lenger huseier, og bor på Zeytoun skole. Hun er 37 men ser ut som hun er 60. Alle hennes fire barn er funksjonshemmede. Alt de har er et gammelt brød i en bøtte og en pakke med sukker. I mellomtiden vandrer de to små jentene rundt i klasserommet, helt innadvendte, helt fraværende. Noen ganger skriker de. Broren deres har ikke engang en rullestol, han ligger bare på gulvet, spent fast i et slitent bilsete og stirrer. Huden hans skjuler knapt knoklene bak. Fetteren hans ligger og vrir seg på en madrass ved siden av, han rister i krampetrekninger og er dekket av et hvitt laken for å holde unna insektene. Han ser død ut uten å være død. – Vi har ingenting å tape, bortsett fra fattigdommen. Og Dabah-familien er heldig. De er en av familiene som får hjelp fra FN. – Mest sannsynlig så har flere dødd de siste ukene av sykdommer som lett kan behandles, enn av luftangrep, sier en syke- pleier på Shifa sykehuset. Han behandler et brannsår med en potet. Ifølge FN, vil Gaza i 2020 være helt ubeboelig. Det var ingen grunn til at våpenhvilen skulle vare. Hamas, på sin side, håpet kynisk på så mange dødsfall som mulig – palestinske, og ikke israelske, dødsfall. Den eneste løsningen nå, gitt misforholdet i den militære makten, er internasjonalt raseri og internasjonalt press. Den niende august var gater over hele verden oversvømt av tusenvis av demonstranter som utrykte sin solidaritet med palestinerne: 150 000 i London, 250 000 i Cape Town, og mange flere i byer fra Bolivia til Australia, fra India til Canada. Knapt ett hundre i Ramallah. 1 TO ULIKE VERDENER Ramallah er Palestinas hovedstad for øyeblikket, og den ligger knapt 15 kilometer og en checkpoint fra Jerusalem. Det tilsvarer en totimers tur, ofte tre timer, avhengige av hvilket humør soldatene er i, og bare hvis man har tillatelse fra Israel, så klart. Nå, takket være internasjonal bistand, kan man komme seg til checkpointen i en avkjølt buss med air condition, istedenfor i en gammel provisorisk taxi. Og checkpointen er nå skiltet med Bus stop Qalandia, som om det skulle vært et vanlig busstopp. Nå har også soldatene på seg gule vester over de skuddsikre vestene, slik veiarbeidere har, og en av dem bøyer seg vennlig ned og plukker opp en mynt fra bakken for en gammel dame. Dette er Ramallah. Mens Gaza er utslitt, føler man ikke lenger okkupasjonen her. 200 000 mennesker, musikk til klokken to på natten, kaféer og restauranter og natteliv, sportsbiler, fortauer av basalt, stein- og glasshus, blomster og hager. Forskjellen mellom Gaza og Vestbredden er ikke bare geografisk; den viser to forskjellige strategier. Den ene er Hamas sin: med raketter, tunneler og angrep på bosettere, basert på ideen om at Israel bare vil forhandle når de føler seg utrygge. Den motsatte er Mahmoud Abbas og de palestinske selvstyremyndighetene (PA) sin strategi: som mener at den eneste måten å oppnå et uavhengig Palestina er å bygge det; bokstavelig talt, stein for stein. Det er derfor det er så lett å få lån eller åpne en butikk i Ramallah, selv om alt i butikkene er Made in Israel. Palestinerne forbruker, men produserer ingenting. 70 prosent av budsjettet til PA (De palestinske selvstyremyndig- 3 2 4 1 VÅPENHVILE: Innbygger i landsbyen Khuzaa benytter våpenhvilen 5. august til å lete etter eiendeler i det som en gang var deres hjem. 2 BARNDOM: Denne unge gutten har opplevd tre blodige kriger i Gaza. Nå er han tilbake i landsbyen Khan Younis. 3 H US I RUINER: En mor og hennes to barn leter etter eiendeler i det som en gang var deres hjem i landsbyen Khan Yunis. 4 PÅ VAKT: En israelsk soldat vokter et hus som den israelske hæren mener var inngangen til en av de mange smuglertunnelene i Khan Younis. Alle foto: NTB Scanpix. hetene) kommer fra utenlandsk bistand. Velstanden her ble unnfanget som et insentiv til fred, ikke til uavhengighet. Alle palestinerne her er nedtynget i gjeld. De har kjøpt hus og bil og flatskjermer. Og uansett hvor tveegget denne velstanden måtte være, er det ingen som vil miste den i en ny Intifada. Sist det skjedde var i 2002, men det kjennes ut som i går. Da var det ingen biler i Ramallahs gater, bare tanks. – Og uansett vil en revolusjon uten lederskap være meningsløst, blir det gjentatt. Det eneste livløse området i Ramallah er området rundt den lovgivende forsamlingen. Det forrige møtet var i 2007. Mahmoud Abbas’ mandat gikk ut i 2010. I tillegg til biler er Ramallahs gater fylt med store tv-skjermer. De viser reklamer 24/7, og mellom Nivea-kremer og BMWer dukker det innimellom opp et vettskremt barn. «Gi en dollar til våre barn som blir bombet.» DET ER IKKE OVER Bombingen på Gaza fortsatte. Dag og natt, med voldsom styrke. En eksplosjon hvert tiende minutt. Men man passer på å holde de sivile dødstallene så lave som mulig: i løpet av femti dager var tallet på 2 152, i det tettest befolkede området i verden. Det bor 4822 mennesker per kvadratkilometer. Det betyr at rundt 1 733 befinner seg innenfor rekkevidde av et standard luftangrep. Det ble sluppet like mange tonn eksplosiver disse dagene tilsvarende atombomben over Hiroshima. Det er forbløffende, selv om det kan være vanskelig å innrømme det: israelsk teknologi er i stand til å rasere et 14-etasjes bygg uten å lage en skramme i nabobygNR. 03.2014 PERSPEKTIV 5 5 gene. Bakkeinvasjonen drepte titalls, men luftangrepene måtte følge evakueringsordre først. – Men dette gjør Israel mer, og ikke mindre, farlig, poengterer Abu Saida, lege på Shifa sykehusets akuttavdeling. Og det er lett å se hva han mener. De skadede kommer stykkevis, en etter en, som regel barn så klart, gitt at nesten halvparten av Gazas befolkning er under 15. Allikevel er de lettere skadet. Og uansett hvor mye det går inn på deg, de sårede som ligger og rister, fedrene som er dekket av støv, blod, og biter av gips, blendet av fotografene; uansett hvor mye det går inn på deg, vet du at blikkene deres og sukkene deres bare vil finnes i notatene dine, i dine søvnløse netter som krigsreporter, og ingen andre steder. Fordi du vet at verdens oppmerksomhet allerede har flyttet seg til Libya og Irak. Du vet at Gaza er over for verden, at dette ikke er nok. Det er ikke dramatisk nok. Fire, fem døde per dag. Du vet det. Du vet at Israel kan fortsette på denne måten til evig tid. – Hovedmålet i Gaza er en omfattende, systematisk ødeleggelse. Målet er å ut- Fakta Gaza-krigen ■■ 8. juli startet Israel offensiven «Operation Protective Edge» som svar på raketter fra væpnede grupper på den Hamas-styrte Gazastripen. ■■ I løpet av 50 dager ble i alt 2 110 palestinere drept, hvorav 1 460 sivile, ifølge FN-organet OCHA. På israelsk side ble 64 soldater og fem sivile drept i kamphandlinger og palestinske rakettangrep. ■■ Om lag 17 000 hjem ble ødelagt. Gjenoppbyggingen av Gaza vil ta 20 år og koste 40 milliarder kroner, anslår organisasjonen Shelter Cluster. ■■ 19. august ble partene enige om en tidsubegrenset våpenhvile. Kilde: NTB 5 6 PERSPEKTIV NR. 03.2014 slette infrastrukturen og økonomien, og dermed tvinge Gaza til å begynne forfra, om igjen og om igjen, sier Mustafa Barghouti, megleren som fikk på plass den nylige samlingsregjeringen – som nå ligger i ruiner, som alt annet. FN anslår at gjenoppbyggingen av Gaza vil ta 18 år. Det betyr at syv at ti palestinere må vente i minst 18 år før de kommer seg over fattigdomsgrensen. TYVERI AV LAND OG VAKRE SOLNEDGANGER Den nye våpenhvilen kommer plutselig, klokken fem på en glohet ettermiddag, akkurat lik den dagen den sist ble brutt. Alle andre spørsmål, spesielt de som omhandler grensene, er utsatt til en avtale skal komme om en måned. Det eneste umiddelbare tiltaket gjelder transport av humanitær bistand og byggemateriale. – I praksis har vi utkjempet en krig for at de skadede skal bli behandlet, oppsummerer en ung mann. Kort tid etterpå annonserer Netanyahu at 400 dekar ved siden av Bethlehem skal brukes til å bygge nye bosetninger. – Det er fordi Israel ikke er ute etter Gaza; Israel er ute etter landområdene på Vestbredden. Krigen, for Israel sin del, er ikke bare masseødeleggelse. Det er også massedistraksjon, sier Mustafa Barghouti. Hamas forsikrer at rakettlageret vil bli fylt opp igjen i løpet av et par måneder. – Det er akkurat nok tid til å gjenoppbygge noen områder før neste runde med luftangrep, sier Abu Yazan. Han er en av aktivistene som er lei av alt; lei av Israels okkupasjon så vel som av sine egne ledere. – Vi forsøkte å gjennomføre en palestinsk vår i kjølvannet av Tunisia og Egypt, men ble kneblet av Fatah i Ramallah og av Hamas i Gaza; en av de få eksemplene på nasjonal enhet. Ved solnedgang er Gaza vakkert igjen. Middelhavet ligger der som det har gjort i årtusener, med fiskernes trebåter, garn, den grove sanden. Gaza i dag er Middelhavets kyst uten nattklubber og uten lys, hvor man lever om dagen, klemt inntil hverandre, fordi det å kjempe er å eksistere, to resist is to exist, i dag, ikke noe mer, her, mens du går i denne bleike sanden der lyden av droner blander seg med lyden av bølgene, og som på instinkt går du i noen andres fotspor, i sanden blant udetonerte miner. n SOLNEDGANG OVER GAZA: 5. august, etter fire uker med krigføring, trakk den israelske hæren ut sine siste soldater fra Gaza. Palestinske ungdommer var tilbake med ballspill på stranden. Den tredje krigen på fem år gikk mot slutten. Alt er som normalt: Et par tusen drepte, noen tusen lemlestede og flere tusen ødelagte hjem. Både Hamas og Israel har allerede utropt seg selv til seierherre. Foto: NTB Scanpix Stemmen utenfra MOHAMMED OMER er frilansjournalist bosatt i Gaza. GAZA ETTER 51 DAGER MED BOMBING ens jeg vandrer mellom ruinene av ødelagte hus, oppdager jeg et nabolag i Khan Younies, hvor alt liv ser ut til å ha opphørt: trær, mennesker, dyr og fugler. Alt er borte og stedet er tilsynelatende helt forlatt. Så ser jeg at det er et hus som ikke er sønderbombet, midt i den massive ødeleggelsen. Inne i huset treffer jeg på Maliha Al-Ommor (85). – Det tok meg to uker å komme hjem etter at våpnene hadde stilnet. Som du ser et huset fullstendig tilgriset og endevendt, sier hun, og forklarer at huset har vært brukt som base av snikskyttere fra den israelske hæren. Så dukker også sønnen Khaled (46) opp. Han ser på moren som sitter og sørger over et 40 år gammelt familiebilde. Det er uten ramme. Den ble ødelagt av israelske soldater som brukte baksiden av fotografiet til å logføre sine daglige skift. Khaled visr meg rundt i huset. På soverommet til Khaled og kona var det store synlige hull gjennom sengen og kleskapet. Toalettsetet på badet var smadret. Strødd utover gulvet ligger blå plastposer, som det israelske forsvaret bruker til avføring. – Menneskeeskrementer overalt, sier sønnen. Maliha tar en pause for å hvile den vonde og ødelagte hoften. Det skjedde mens hun forsøkte å flykte fra huset før bombene kom. – Khaled min bar meg ned fra etasjen over, men jeg falt mens vi løp, forteller hun. – Vi løp gjennom kuleregnet i en time før vi kom frem, men forholdene på den overbefolkede skolen var elendige. Vi hadde hverken mat eller drikkevann. Dårlig hygiene førte også til at skabb og andre sykdommer spredte seg fort blant beboerne, forteller han. M «VI KOMMER TILBAKE» Sammenlignet med resten av nabolaget har familien Al-Ommor vært overraskende heldige når det gjelder materielle ødeleggelser. Ellers er ødeleggelsene i nabolaget nærmest utenkelige. Ingenting er igjen, bortsett fra steinmasser, støv og menneskelige levninger. Flere lik ble funnet et par dager etterpå, under ruinene. I følge Maliha har de fortsatt ikke funnet likene til fire naboer. Khaled inspiserer graffitien på husveggene, etterlatt av de israelske soldatene. Den mest «høflige» beskjeden er «Vi kommer tilbake». – Men vår beskjed til dem er, «Vi er standhaftige», sier Khaled. – DE ØDELEGGER, VI BYGGER OPP Khaled forteller at huset hans ble okkupert og delvis vandalisert av Israels angrep også i 2008-2009, i 2012, og nå igjen i 2014. – Men det Israel ødelegger, vil jeg bygge opp igjen, hver gang. Hvorfor ble familien Al-Ommors hus stående, mens alle de andre husene i nabolaget ble totalødelagte? Det er et spørsmål mange stiller seg. Ifølge Al-Ommor selv, er det fordi huset er på toppen av en bakke, som gir utsikt over et gjerde og dermed er en perfekt utkikkspost for israelske snikskyttere. Han bygget huset med oppsparte midler fra jobben som elektriker i Israel, før beleiring begynte i 2006. – Jeg var akkurat blitt ferdig med renoveringen i forrige måned, etter ødeleggelsene fra 2012-krigen. n n Selv om Israel ødelegger hjemmene våre, kommer vi ikke til å dra. 17 000 ØDELAGTE HJEM Den syv uker lange krigen på Gaza drepte nærmere 2 200 og skadet 11 000. Flertallet av disse var sivile, ifølge FN. 3 000 barn ble såret. Av disse, vil 1 000 bli varig uføre. Ytterligere 1 800 barn er blitt foreldreløse. Ifølge samlingsregjeringens boligminister Dr. Mofeed Al-Hassayna, har 17 000 hjem på Gaza blitt helt eller delvis ødelagt. Fremdeles er det rundt 5 000 hjem som ble jevnet med jorden i 2008-2009 og 2012-krigene som må gjenoppbygges. Totalt mangler det rundt 75 000 hus på Gaza. Khaled peker på de store haugene med søppel: matrasjoner, kjøkkenutstyr, servietter, sigaretter og rester av hasj. - Dette er hvor de spiste og dreit, på samme sted. På tross av stanken av død, forfall og israelsk avføring, tror Khaled at dette stedet en dag vil bli et fredelig sted – så snart de finner sine kjære og får begravd dem. - Selv om Israel ødelegger hjemmene våre, kommer vi ikke til å dra. Vi kommer til å bygge telt på ruinene, og bli. n NR. 03.2014 PERSPEKTIV 5 7 MALI Bibliotekaren reddet kulturarv Islamister plyndret innbyggernes hjem, jevnet verdensarv med jorden og brente opp flere hundre år gamle manuskript. Gjennom ni lange måneder forvandlet de Timbuktu til en spøkelsesby. Men en bibliotekars list reddet byens kulturarv fra terroristene. TEKST OG FOTO: Katrine Höije Tidlig hver morgen før soloppgang, mens opprørerne fortsatt lå og sov, gikk Abdel Kader Haidara gjennom Timbuktus gater til byens hovedbibliotek. Vel inne, boltet han den tunge døren skikkelig fra innsiden. Deretter ventet han tålmodig. Da ettermiddagsheten tømte gatene for folk, lette han seg gjennom de dunkle rommene til radene med flere hundre år gamle manuskripter. Forsiktig pakket han de skjøre arkene ned i store metallbokser. Deretter ventet han på mørket før han bega seg ut i de tomme gatene. Alltid til fots for å unngå islamistenes veisperringer. – Det var med fare for mitt eget liv. Samtidig visste jeg at jeg ikke hadde noe valg, dersom jeg ville redde manuskriptene i biblioteket fra islamistene, sier han lavmælt, og ser ut av vinduet i det som er blitt hans 5 8 PERSPEKTIV NR. 03.2014 nye kontor i bydelen Baco Djicoroni i hovedstaden Bamako. Stabler av papir dekker skrivebordet i det spartansk møblerte rommet. Det første slaget mot islamistene er vunnet, konstaterer bibliotekaren fra NordMali. Timbuktu er befridd, men kampen om byens kulturskatter er langt fra over. Han tenker på bekymring tilbake på det som skjedde våren 2012, da først tuareger og senere ekstreme islamister tok kontroll over byen og innførte en streng tolkning av sharia. Knapt et år etter befridde regjeringssoldater, med hjelp av blant annet franske styrker, byen. Siden har de samme styrkene og en mindre FN-styrke forsøkt å skaffe seg full kontroll over hele landet, men uten å lyktes. Både tuareger og ulike islamistgrupper har gjenopptatt våpnene og truer en skjør fred. Haidara forteller villig historien om den omfattende regningsaksjonen: Innsvøpt i filler, for at islamistene ikke skulle fatte mistanke, bar han kassene hjem til noen av Timbuktus eldste familier. – Jeg visste at byens store bibliotek, med sine samlinger med flere hundre år gamle manuskript, sto i fare straks de bevæpnede mennene kjørte inn i Timbuktu. Det var ikke et spørsmål om hvordan, men når, de ville finne dem, sier Haidara. ET LIVSPROSJEKT Selv tok han tidlig på seg ansvaret for å beskytte samlingen med flere hundre år gamle manuskripter i familien Haidars private bibliotek. – Vår familie hadde en av de største samlingene. Biblioteket var min fars liv. Da jeg VERDENSARV: Bibliotekaren Abdel Kader Haidara lurte islamistene og reddet unna deler av den verdifulle verdensarven i Timbuktus bibliotek. Foto: Initiativet 160k. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 5 9 Fakta Timbuktu Timbuktu ■■ Byen har i dag om lag 50 000 innbyggere og ligger i dagens Mali. ■■ Timbuktu ble grunnlagt av tuareger på 1100-tallet og utviklet seg til et viktig karavaneknutepunkt og handdelssentrum. Kulturlivet blomstret og byens tallrike moskéer, som er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv, er fortsatt monumenter over Timbuktus gyldne tider, da byen var et innflytelsesrikt maktsentrum på det afrikanske kontinentet og kontakten med det kristne Europa var betydelig. ■■ Etter at Marokko invaderte og ødela byen på 1500-tallet startet nedgangstiden. Og da portugiserne og andre europeiske nasjoner slo seg ned i Vest-Afrika og begynte å frakte varene sjøveien i stedet for via de gamle karavneveiene gjennom Sahara, mistet Timbuktu etter hvert sin betydning. Timbuktu var nærmest en ruinby da franskmennene okkuperte den i 1893. 6 0 PERSPEKTIV NR. 03.2014 fylte 17, ble det en del av mitt liv, forklarer Foruten islamistopprørerne, herjet banditter og bevæpnede gjenger på veiene. han. Sammen med bibliotekpersonalet, de Transporten ble stadig stanset av politiet arbeidsledige turistguidene og sine brødre og militæret som gjennomsøkte lasten. og fettere, organiserte Haidara flyttingen – Hvis én enkel kasse hadde blitt oppdaav manuskriptene. I etter et par måneders get, ville hele operasjonen stått i fare. iherdig innsats lå det 1 700 kasser med maBare noen uker etter at smuglingen benuskripter i kjellere og på gjemmesteder gynte, ble en bil stanset på vei til Bamako. over hele Timbuktu. Den modige bibliote- Haidare, som ofte holdt seg utenfor den karen flyktet så til Bamako. I mellomtiden daglige transporten, ble tvunget til å forhandle. Andre ble sittende fast i islamisteflyttet opprørerne inn i biblioteket. – De viftet med nes veisperringer. – Vi fikk mye våpen og tvang n n Da terroristene hjelp av vanlige personalet, som satte fyr på kulturarven, maliere. Da de ikke våget annet enn å adlyde, til å så hva kurérene mistet vi maliere en del dra. hadde med seg, av oss selv. I de forlatte hjalp de dem gjennom kontrollpunkrommene oppbeABDEL KADER HAIDARA, bibliotekar varte de konserter og ga dem husly verte grønnsaker og mat. og rissekker. Haidara håpet at islamisteI januar i fjor satte franske flyangrep og nes uvitenhet ville beskytte manuskrip- bakkeoperasjoner stopp for all transport tene, men bare noen få uker senere kom med bil sørover. Kassene ble nå overført de første desperate telefonsamtalene fra til ”piroger” – de avlange båtene som er tyTimbuktu. I sin iver etter å påtvinge be- piske for Mali, og deretter transportert på folkningen sin strenge sharia, hadde opp- elven Niger til Timbuktus søsterby Djenné. rørerne begynte å knuse hellige graver og I midten av januar forlot de siste manusmausoleer. De hadde sin egen tolkning av kriptene Timbuktu. Noen dager senere Koranen, og mente at alt som brøt med fløy de franske jagerflyene inn over byen. denne måtte slettes fra jordens overflate. Den 28. januar 2013, etter tre måneder inDet var på høy tid at manuskriptene forlot tensiv bombing, ga opprørerne opp. BeTimbuktu. folkningen jublet, men Abdel Kader turte ikke å feire. FARLIG OPERASJON Den første Haidara kontaktet var Stepha- SATTE FYR PÅ BIBLIOTEKET nie Diakité. Den seattlefødte gründeren Franskmennene jaget terroristene, men kjente godt til manuskriptene og situasjo- beseiret dem ikke. Opprørerne er borte, nen i Mali. Sammen kontaktet de organisa- men de kan komme tilbake når som helst. sjoner og universiteter som hadde tilknyt- Før islamistene forlot Timbuktu, satte de ning til Vest-Afrika og dets kulturarv, men fyr på Ahmed-Baba-instituttet. En fortvilet borgermester fortalte journalister at flere forgjeves. – Ingen ville hjelpe oss, sier Stephanie hundre tusen manuskript var forsvunnet i Diakité. flammene. Som så mange andre, visste han Så kom Haidara til å tenke på forsknings- ikke at de var blitt flyttet fra byen, bort fra fondet han sparte penger til for å beskytte okkupantene. manuskriptene. Men i Timbuktu fantes Først mye senere konstaterte UNESCO at ingen kontanter siden islamistene hadde 4 200 manuskript hadde blitt ødelagt eller smadret bankene. Via kontakter sørget stjålet under okkupasjonen. Maliske regjehan for at pengene ble overført fra Ba- ringssoldater kom over en gruppe opprømako. De ble brukt på lønninger, trans- rere som forsøkte å selge stjålne manusport og de uunngåelige bestikkelsene på kripter. Flere manuskript ble også funnet ruten mellom Timbuktu og hovedstaden. i kjellere og boder etter at Timbuktu ble I midten av oktober ble de første kassene befridd. UNESCO har beskrevet situasjolosset på eselkjerrer. I frykt for at de skulle nen som meget alvorlig. bli oppdaget, turte Haidara, og de andre I biblioteket finnes bare et fåtall manusbibliotekarene, bare å sende noen få kas- kript igjen. Store deler av bygningen er ser om gangen. Godt utenfor bygrensen, ødelagt eller har forfalt. Manuskriptene ble de lastet over på busser og lastebiler. må restaureres og bygget renoveres, sier Fakta Manuskriptene LIVSVERK: Bibliotekaren Abdel Kader Haidara har vernet om den verdifulle skriftsamlingen siden han var 17 år. Det er farens livsverk han nå fører videre. Foto: Initiativet 160k. VERDENSARV: Flere av Timbuktus tallrike mausoleer og moskéer, som er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv, ble jevnet med jorden, da islamister forsøkte å ta kontrollen over det nordlige Mali i 2012. Foto: Initiativet 160k. UNESCO: Baba-instituttets bibliotek arbeider med å restaurere og sikre manuskriptene, som også er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Foto: Initiativet 160k. sjefen for UNESCOs afrikakontor, Lazare bevares, truer den høye luftfuktigheten i Eloundou Assomo. Organisasjonen bereg- kombinasjon med varmen, som er helt anner kostnadene for å gjenopprette manus- nerledes enn den tørre ørkenheten i Timkriptene og den ødelagte verdensarven til buktu, å fremskynde forfallet av de skjøre 11 millioner dollar, skriftene. eller 68 millioner – For ikke å n n Mali var før konflik- snakke kroner. om faren ten et land rikt på kultur. for at manuskrip– Det er enorme summer for et land tene havner i feil Det er det fremdeles, som Mali, sier mihender og blir men mye har også gått nisteren som har solgt til samlere i tapt. utlandet, sier Shaansvar for bevaring av Malis kulmil Jeppie, forBRUNO MAIGA, Ahmde Baba-instituttet turarv, Lassana sker på TombouCissé. ctou Manuscripts Projects ved universitetet i Cape Town. USIKKER FREMTID Det finnes for tiden ingen planer om Å skaffe nok penger, er en kamp mot klok- å føre manuskriptene ut av landet, forken. I Bamako, hvor manuskriptene opp- sikrer direktøren for Ahmde Baba-insti- ■■ Timbuktu-manuskriptene utgjør i dag en samling på om lag 300 000 dokumenter fra 1300 – 1500-tallet. De fleste av dem har vært tatt hånd om av lokale familier gjennom generasjoner. En mindre andel tilhører Ahmed Baba-instituttets bibliotek som har arbeidet med å restaurere og sikre manuskriptene, som også er ført opp på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Mange av dem handler om religion, mystisisme, astronomi, matematikk, kjemi, fysikk, medisinsk historie og geografi, mens andre er familiekrøniker. ■■ Om lag 4 200 manuskripter gikk tapt i januar 2013, da islamister plyndret Timbuktu og satte fyr på byens bibliotek. Islamistene mener mange av manuskriptene er en vantro tolking av Muhammeds lære. De ødela også flere av byens eldgamle mausoleer. Kostnaden for å gjenopprette Timbuktus verdensarv er anslått til 11 millioner dollar eller om lag 68 millioner norske kroner. Universitetet i Oslo har hatt en sentral rolle i arbeidet med å sikre verdensarven i Timbuktu og Norge har vært en sentral bidragsyter til UNESCO innsats. tuttet, Bruno Maiga. Men å beordre dem tilbake til Timbuktu er heller ikke aktuelt. Ved minst tre anledninger har opprørerne kommet tilbake og forsøkt å ta seg inn i byen. De som har flyttet, vegrer seg for å vende tilbake, blant dem Haidara. Han rister bekymret på hodet når situasjonen kommer på tale. – Mali var før konflikten et land rikt på kultur. Det er det fremdeles, men mye har også gått tapt. Det er umulig å fastsette en pris på de brente og tapte manuskriptene og de ødelagte bygningene, sier han. – Da terroristene satte fyr på kulturarven, mistet vi maliere en del av oss selv. Manuskriptene hører til i Mali. De er viktige for landets gjenoppbygging, ikke minst i Timbuktu. Jeg lover å gjøre alt jeg kan for å returnere dem til byen. n NR. 03.2014 PERSPEKTIV 6 1 Foto: NTB/Scanpix Kultur og media n n Dette er institusjonsbygging for å bygge de kulturelle forbindelsene. Det blir en bro fra Pyongyang til omverdenen. HENRIK PLACHT forklarer overfor nrk.no hvorfor han ønsker å starte et kunstakademi i Nord-Korea sammen med kunstnerkollega Morten Traavik. 600 JOURNALISTER Den israelske regjerings pressekontor anslår at omlag 600 utenlandske journalister kom for å dekke den siste krigen mellom Israel og Hamas på Gazastripen. Dette er dobbelt så mange som under de to foregående krigene på Gaza. BOK – UNGDOM «De som ikke finnes» HVILKET FLAGG ER DETTE? 20 SPØRSMÅL VERDEN I DAG 1. Hvilket lands flagg er dette? 2. Hvilken verdensdel har flest flyktninger og internt fordrevne? 3. I hvilket land er Petro Porosjenko president? 4. Hvor mange hjelpearbeidere ble drept i 2013? 5. Er Finland medlem av NATO? GEOGRAFI 6. Hva heter hovedstaden i Armenia? 7. Hvilke tre land utgjør Baltikum? 8. I hvilken by ligger NATOs hovedkvarter? 9. I hvilken by ligger hovedkontoret til UNESCO? 10. Hva heter Pakistans største etniske gruppe? HISTORIE 11. Hvilket år rammet Tsjernobylulykken i Ukraina? 12. Hvem ledet Oktoberrevolusjonen i Russland? 13. Hvem etterfulgte Russlands president Nikita Khrustsjov i 1964? 14. Hvilket land forbinder du med Røde Khmer? 15. Hvor mange år har Skottland vært en del av den britiske unionen? NORGE I VERDEN 16. Hvor jobber tidligere miljøvernminister Erik Solheim i dag? 17. Hvem er påtroppende sjef i NATO? 18. I hvilket land utenfor Norge bor det flest nordmenn? 19. Hvem leder Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité? 20.Hvem er Norges ambassadør i Malawi? VERDEN I DAG 1. Indonesia 2. Asia 3. Ukraina 4. 155 5. Nei GEOGRAFI 6. Jerevan 7. Estland, Latvia og Litauen 8. Brussel 9. Paris 10. Punjabiere HISTORIE 11. 1986 12. Vladimir Lenin 13. Leonid Iljitsj Bresjnev 14. Kambodsja 15. 305 år NORGE I VERDEN 16. Leder OECDs utviklingskomité 17. Jens Stoltenberg 18. Sverige 19. Anniken Huitfeldt (AP) 20. Kikkan Haugen 6 2 PERSPEKTIV NR. 03.2014 Med den tredje og siste boka om Emilie har Simon Stranger skrevet en aktuell, medrivende og politisk ungdomsroman. De to første bøkene i trilogien, Barsakh (2009) og Verdensredderne (2012) er solgt til oversettelse i en rekke land, deriblant Brasil, Tyskland, Sør-Korea og Japan. Overalt lever papirløse mennesker, de som ikke finnes. Samuel fra Ghana vet hva det vil si å ofre alt i håp om et nytt og bedre liv i Europa, da han flyktet til Gran Canaria. Den gangen forsøkte norske Emilie å hjelpe. Til slutt ble Samuel likevel funnet og tvangsreturnert. Det siste han fikk av Emilie, var en lapp med adressen hennes. Nå står han utenfor huset hennes i Bærum. Bak BOKTIPSET AFGHANISTAN: Etter tiår med krig vender mange flyktninger tilbake til hjemlandet, men Norge og de internasjonale styrkene har ikke gjort hverdagen tryggere for sivilbefolkningern og drives nye mennesker på flukt fra krigshandlinger. Foto: Farzana Wahidy. seg har han opplevelser ingen i dette landet vet noe om. FORLAG: Cappelen Damm, 2014 BOK ”Norge i Sudan. På bunnen av sola” ”Norge i Sudan. På bunnen av sola” av Bibiana Dahle Piene er en reise gjennom både Sudans historie og norsk bistandshistorie, krydret med personlige opplevelser og observasjoner. Det er en beretning om hvor enkelt det er å drømme om sitt eget land, og hvor vanskelig det er å bygge det. Det handler om liv og om død. Og om håp. Dette er historien om hvordan Norge siden slutten av 1960-tal- let viklet seg inn i Sør-Sudans skjebne. De første nordmennene kom hjem f ylt av brennende engasjement og med fortellinger som førte til full mobilisering blant politikere, hjelpeorganisasjoner og i befolkningen. BOK-INTERVJUET FREDRIK GRÆSVIK «DEN TAPTE KRIGEN: Norge i Afghanistan» Etter terrorangrepene på USA 11. september 2001 sluttet NATO-landet Norge lojalt opp om å delta i de militære operasjonene i Afghanistan. 13 år etter har TV2s utenriksreporter Fredrik Græsvik skrevet bok om Norges krigsengasjement i Afghanistan. Hva burde Norge ha gjort annerledes? – Norge og flere av USAs allierte skulle ha stilt helt klare krav til en tydelig og gjennomførbar plan for angrep, okkupasjon og demokratiutvikling – helt fra starten. Det forelå ingen langsiktig plan for hvordan krigen skulle gjennomføres, og for når man skulle avslutte engasjementet. De uttalte målene for krigen ble endret underveis både fra norsk og amerikansk side. Begrensede norske militære ressurser kunne kanskje vært utnyttet bedre i tettere samarbeid med andre nasjoner og i større enheter fremfor drifting av en PRT i Faryab. Langt tidligere skulle man trent opp afghanske styrker som kunne tatt over før sikkerhetssituasjonen kom ut av kontroll. Hva skal til får å skape fred i Afghanistan og regionen? Det var en stor tabbe ikke å involvere Taliban allerede høsten 2001, da Afghanistans fremtid ble meislet ut. Det har de fleste erkjent. Likevel er det fortsatt ikke en seriøs og god dialog med gruppen. Pashtunerne må føle at de er med. At de er representert, og at deres stemmer blir hørt. Dialog med Taliban har vært, og er fortsatt en nøkkel for stabilisering. Nå er det bestemt at det meste av det internasjonale militære nærværet i Afghanistan skal avsluttes i løpet av året. Det betyr at afghanerne i langt større grad overlates til seg selv, og de tvinges i større grad å ta ansvar for den videre utviklingen. FORLAG: PAX FORLAG Capital in the 21st century Forfatter: Thomas Piketty Forlag: Harvard University Press En av de største livsløgnene vi blir servert er at hardt arbeid lønner seg. Hardt arbeid lønner seg ikke. Det som gjør deg rik er Nicholas Wilkenson å eie penger. er nyvalgt leder i Sosialistisk Ungdom De rikeste blir rikere og vanlige folk havner lengre bak. De 85 rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvdelen av jordas befolkning: 3,5 milliarder mennesker. Piketty har skrevet en grensesprengende bok der han viser hvordan formuer vokser raskere enn arbeidsinntekter. Uten endring vil det bety at vanlige hardt arbeidende folk vil havne lengre og lengre bak en ny penge-adel med nedarvede formuer. I Norge kutter regjeringen skattene for innsatsløs inntekt som arv og formue, men straffer de som har jobba hardt og blitt uføre. Pikettys bok er en øyeåpner for alle som vil skape et mer rettferdig Norge. NR. 03.2014 PERSPEKTIV 6 3 Skråblikk Urix for dummies MED KOMIKER DAG SØRÅS – SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM DOBBELTMORALENS UUTHOLDELIGE LETTHET I begynnelsen av august formante Barack Obama om hvordan USA ikke kunne «se bort», når det er en fare for en massakre av uskyldige mennesker, samtidig som «vi har muligheten til å forhindre det». Obama refererte her til angrep på minoritetsgruppen yezidene i Irak, dessverre bare èn ugjerning i en lang rekke overgrep som Tony Blair slo fast at Vesten ikke har noe medansvar for. Enhver påstand om at angrepskrigen mot Irak i 2003 (og det påfølgende blodbadet) har bidratt til sekterisk krig og full splittelse av Irak, ble avskrevet som «bisarr» av mannen som betalte for sine krigsforbrytelser ved å bli FNs spesialutsending for fred i Midtøsten. Samtidig som Obama snakket om at USA ikke kunne se bort fra en massakre de kunne forhindre, så tilså han at Israels massakre mot uskyldige palestinere kunne fortsette uhindret på Gazastripen. Ikke bare sikret han Netanyahu diplomatisk dekning, men også prekær militær assistanse. Norske våpen ble også tatt i bruk, selv om det forbudt for norske våpenprodusenter å eksportere sine produkter til land som er i krig. Lovverk er allikevel lagd for å tøyes, og ved å selge våpen til USA uten sluttbrukererklæring kan drapsmaskineri sendes videre til Israel. Det er med andre ord lovlig å gi våpen til en massemorder så lenge du har en mellommann i leveringen. Og tro ikke i ett sekund dette gjør noe for å tilsmusse vårt image som fredsnasjon. Vi sender tross alt Hercules-fly til Irak, fordi det i følge utenriksminister Børge Brende er en «selvfølge at vi hjelper mennesker i nød». Vi skal også bidra med soldater til NATOs nye reaksjonsstyrke, rettferdiggjort av at Putins skygge henger tungt over Ukraina. At Norge skal sende pansrede kjøretøy og soldater til en NATO-øvelse i Latvia er i følge forsvarsminister Ine Eriksen Søreide «ikke ment som et innspill i konflikten mellom Ukraina og Russland». Og da er det Putins egen feil om han er så paranoid at han mistolker våre nøytrale handlinger. Og når det kommer til folkefienden i øst snakker vi ukritisk om «propaganda», «aggresjon» og «okkupasjon». Så lenge vi kan sette ordet «russisk» foran folkerettsstridige handlinger, så kan vi sove trygt i visshet om at vi er hevet over slik primitiv maktpolitikk. n KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver. 6 4 PERSPEKTIV NR. 03.2014 HEIDER AL-ABADI fikk 11. august i oppdrag fra Iraks president å bli landets nye statsminister etter at forgjengeren Maliki hadde mistet all tillit. Abadi er som sin forgjenger sjiamuslim. Hans største utfordring blir å forene sjiamuslimer, sunnimuslimer og kurdere i kampen mot Den islamske staten (IS), som kontrollerer store deler av landet. EBOLA er et virus som forårsaker en dødelig sykdom som medfører blant annet plutselig høy feber, dehydrering og ytre og indre blødninger. Den er svært smittsom og svært dødelig. Ebola har fått sitt navn etter Kongoelvens sideelv Ebola. Viruset ble første gang påvist i dette området i 1976 og har senere utløst en rekke mindre epidemier i området. En pågående Ebola-epedemi har så langt tatt livet av minst 2100 mennesker i flere vestafrikanske land, og den er ennå ikke under kontroll. DEN EURASISKE ØKONOMISKE UNION er en planlagt økonomisk union mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan. Avtalen om etablering av unionen ble undertegnet i Astana 29. mai i år og skal tre i kraft kraft 1. januar 2015. Unionen legger opp til tettere økonomisk integrasjon og samordning, med felles marked og fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft mellom medlemsstatene. PETRO POROSJENKO ble innsatt som president i Ukraina 7. juni i år. Han har tidligere vært utenriksminister, næringsminister og representant i Ukrainas parlament for Vårt Ukraina, et valgforbund som støttet president Viktor Jusjtsjenko. Han var i følge Forbes Ukrainas sjuende rikeste mann i 2012. KURDISTAN REGIONAL GOVERNMENT (KRG) er navnet på selvstyremyndighetene i den kurdiske delen av føderasjonen Irak. Regionen omfatter formelt om lag 2/3 av områdene med kurdisk flertall i Nord-Irak og grenser mot Syria, Tyrkia og Iran. MARINA SILVA overtok som presidentkandidat etter at hennes partifelle, Eduardo Campos, omkom i en flyulykke den 13. august i år. Nå seiler hun opp som favoritt til valget i oktober. I 1994, i en alder av 36 år, ble hun Brasils yngste senator noensinne. I 2003 ble hun miljøvernminister i Lula da Silvas første regjering, og hun ble etter hvert landets mest profilerte miljøpolitiker. NEW DEVELOPEMENT BANK er navnet på den nye utviklingsbanken som de såkalte BRICS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) har planer om å opprette innen 2016. Banken skal ha investering i infrastruktur som spesialfelt, og er tiltenkt en rolle som konkurrent til vestligdominerte institusjoner som Verdensbanken. Banken skal ha sitt hovedsete i Shanghai eller New Delhi. TEKST: Roald Høvring Miljømagasinet Putsj gis ut av Natur og Ungdom og er et magasin om miljø, aktivisme og kultur. Abonner på www.putsj.no/abonnement Slugger’n JON MAGNUS er pensjonert utenriksjournalist i VG «BRENN I HELVETE» – Det er slitsomt å være journalist, men det er i hvert fall bedre enn å jobbe, sa min alltid muntre VG-kollega, Per Lillelien, etter en strabasiøs reportasjetur gjennom Nordmarka for noen tiår siden. I sommer har det vært ekstra slitsomt for noen av pressens riddere. Jeg tenker selvfølgelig på mine kolleger Sidsel Wold i NRK og Fredrik Græsvik i TV 2, som har fått hatmailer og twitterhån herfra til Tel Aviv. Nåja, de som er riddere i noens øyne, er ofte betalte knekter og usle forrædere i andres øyne, og bør derfor brennes på bålet: Og hva har Wold og Græsvik gjort for å fortjene dette? Ikke annet enn å rapportere om det de har sett og opplevd i Gaza: At titusener av sivile er på flukt fra granater og raketter, at en kvart million klumper seg sammen ved FN-installasjoner i håp om at det skal gi dem trygghet, at hundrevis av barn dør med de forferdeligste skader… R LA DET VÆRE SAGT med det samme: I den Landsorganisasjonen i Norge (LO) er Norges største arbeidstakerorganisasjon med ca 900.000 medlemmer fordelt på 22 fagforbund. LO samarbeider med internasjonal fagbevegelse i kampen for et anstendig internasjonalt arbeidsliv. LO prioritererer faglige rettigheter, arbeidsmigrasjon, ungdom og kvinner i det internasjonale arbeidet. Landsorganisasjonen i Norge støtter Flyktninghjelpens arbeid. tredje krigen mellom Israel og Hamas ble folkeretten og krigens skrevne og uskrevne regler brudt omtrent hver eneste dag – på begge sider: De hensynsløse Hamas-krigerne skjuler seg blant sivile ikke-stridende, på skoler, i sykehus og vanlige nabolag. Og sender tusener av raketter mot Israel fra disse stedene. Israel svarer, og sender granater og raketter tilbake, slik at uskyldige sivile dør. Jeg er sikker på at dersom en internasjonal straffedomstol hadde sett nærmere på disse overgrepene, og innledet etterforskning og prosess, så hadde begge parter blitt dømt for krigsforbrytelser. Men så lenge tafatthet, feighet, kameraderi og nasjonal vetorett styrer internasjonal politikk, så slipper partene unna… Men tilbake til Wold og Græsvik: Angrep skal visstnok være det beste forsvar, og dersom vi ikke liker det som de to formidler, er det altså fritt fram for trusler, bakvasking, faglig nedvurdering og personlige angrep på kropp og utseende. I kjent mobbestil. DET DUKKER VEL OPP noen trusselbrev i post- kassa mi også, nå, men jeg velger likevel å si at de to nevnte TV-veteranene gjorde en formidabel journalistisk innsats mens krigen pågikk. Ikke kjenner jeg dem som «Palestina-elskere» eller «Israel-hatere» heller, og jeg har jobbet sammen med dem i mange år. Både i Midtøsten og andre steder. Jeg kjenner dem som dyktige, dedikerte og kunnskapsrike journalister. Men fare for egne liv har de, sammen med flere andre norske og utenlandske korrespondenter, vist hvordan Israels krigsmaskin knuser og herjer i et av verdens mest tettbygde områder. Nei, det er riktig det, denne gangen har ikke internasjonal presse rapportert særlig mye fra Israelsk side. Selv om frykten faktisk eksisterer der også. Men skadene på person og eiendom er minimale i forhold, og Israel har heller ikke titusener på flukt. nok, og meningene sterke nok. Journalister har mottatt hatbrev og trusler til alle tider. Jeg husker spesielt et brev som VG-kollega Harald Berg Sævereid fikk etter hjemkomst fra et opphold i Gaza og Israel for mange år siden. Det var før Facebook og Twitter, brevet var håndskrevet, og forfattet av en 84-åring fra «bedehusland» i Agder: - Skjellsordene var mange og oppfinnsomme gjennom hele brevet, fortalte Sævereid, - men det var likevel mest trykk i punchline, der mannen, som åpenbart var sterkt uenig i min Gaza-dekning, avsluttet med skjelvende inderlighet: - Kjære herr Sævereid. Brenn i Helvete! Jeg er selv blitt truet på livet flere ganger. Men tidligere skjedde dette altså pr. brev, eller ved «personlig besøk». Det gjorde terskelen høyere. Og jeg kan forsikre: Det er ikke greit å få brev med trusler mot egne barn hvis ikke «far oppfører seg». Det var ubehagelig å bli møtt med kniv i VG-resepsjonen, og det er ikke hyggelig å bo på hotell under falsk navn i 14 dager med barn, under politibevoktning, fordi en politisk gruppe ikke likte budskapet mitt. Sosiale medier har gjort det mye lettere å ty til verbal vold. Det er blitt så enkelt å øse ut av seg frustrasjon, misnøye, hat - trykke på en tast - og «skyte budbringeren», i stedet for å debattere budskapet. Og når dette er sagt, så får jeg si som klokere hoder enn meg har gjentatt til det kjedsommelige: - Vi må bestrebe oss på balanse i dekningen, på kort eller på lang sikt. Men av og til er ubalansen på bakken så himmelropende urettferdig at det er umulig… n n n Kjære herr Sævereid. Brenn i Helvete! OG HVIS ISRAEL-VENNLIGE NORDMENN (og det er jo egentlig de fleste av oss?) hadde giddet å lese aviser og nettnyheter skikkelig, så hadde vi fått med oss både den høyst legitime frykten i Israel, alle Hamas-rakettene og jødehatet. - Den drukner ei som henges skal, skrev forfatteren Jon Michelet på 70-tallet. Så er det vel slik, da, at journalister får kjeft uansett. I hvert fall hvis konflikten er betent NR. 03.2014 PERSPEKTIV 6 7 SAMMEN FOR SYRIA Bli fadder! flere millioner syriske barn er på flukt – de trenger din hjelp nå! Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen Bli fadder på www.flyktninghjelpen.no eller send SMS kodeord FADDER til 2454
© Copyright 2024