Millioner av mennesker drives på flukt av
03/2015 KR. 79 ISSN 1891-2230 R ETU R U KE 50 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN TID FOR HANDLING Millioner av mennesker drives på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer. 0 1 PERSPEKTIV NR. 03.2015 Kluge og Flyktninghjelpen har inngått et samarbeid for å hjelpe mennesker på flukt med nødvendig juridisk veiledning og gode råd. Det vi vanligvis tar for gitt, er ofte en kaotisk virkelighet for en flyktning. Hva skjer med tap av papirer, identitet, forlatt eiendom, sivile rettigheter, økonomi og sosiale rettigheter når du er fordrevet på grunn av krig eller naturkatastrofer? Disse viktige spørsmålene er en del av Flyktninghjelpens dagsorden, i tillegg til å gi folk utdannelse og mat. PERSPEKTIV – ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 28 TURKANAFOLKET 34 PROFILEN 46 VIETNAMKRIGEN 52 FREDSOPERASJONER 58 VERDENS FLYKTNINGER Flyktninghjelpens juridiske virksomhet er omfattende. Kluge kan bidra med å styrke den juridiske kompetansen ved å være en aktiv bidragsyter og samarbeidspartner. Felles innsats For Kluge betyr det ny innsikt og utvikling innenfor områder som menneskerettigheter og humanitært arbeid. For Flyktninghjelpen betyr det at organisasjonen får tilført ny ekspertise og bredere juridisk kunnskap. Samarbeidet er med andre ord en vinn-vinn-situasjon der medarbeidere i begge leire ivrer etter å bidra. Vi i Kluge ønsker å ta vårt samfunnsansvar på alvor, og det er viktig for oss å gjøre noe mer. Vi vil bruke faget vårt i det godes tjeneste. Flyktninghjelpen er slik sett en gave å få samarbeide med. Kluge er et av Norges ledende og mest fremgangsrike advokatfirmaer og har kontorer i Stavanger, Oslo og Bergen. Våre mer enn 100 advokater har tung faglig kompetanse innenfor de sentrale forretningsområdene i næringslivet. Kluges klienter er i første rekke store og mellomstore private næringslivsbedrifter. I tillegg bistår vi offentlige etater på en rekke oppdrag. Klimaendringer gjør det stadig vanskeligere for turkanafolket i Kenya å opprettholde det tradisjonelle nomadelivet. Mange har slått seg ned ved flyktningleiren i Kakuma, som huser over 180 000 mennesker. Flere generasjoner afghanske jenter vokser opp i eksil, uten tilgang til skole og med mørke framtidsutsikter. Dette ønsket Aqeela Asifi å gjøre noe med. I år ble hun tildelt Nansenprisen for sitt arbeid. I år er det 40 år siden nordvietnamesiske styrker og FNLavdelinger rykket inn i Saigon og gjorde slutt på Vietnamkrigen. FNs egne eksperter, inkludert Hilde Frafjord Johnson, slakter i fersk rapport FNs fredsoperasjoner og hevder de er preget av ressursmangel, byråkrati, toppstyring og mangelfulle analyser. Det haster med å foreta gjennomgripende reformer. Rekordmange 59,5 millioner mennesker er på flukt fra krig og konflikt. De færreste tar veien til de rikeste landene. Ni av ti fordrives i eller til et utviklingsland. Foto: NTB/Scanpix På flukt Innhold 0315 10 KLIMA OG FLUKT Millioner av mennesker drives på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer. Stavanger: 51 82 29 00 stavanger@kluge.no Oslo: 23 11 00 00 oslo@kluge.no Bergen: 55 21 98 00 bergen@kluge.no 0 2 PERSPEKTIV NR. 03.2015 NR. 03.2015 PERSPEKTIV 0 3 Leder OG NÅ...UTENRIKS Vi vil gjøre en forskjell Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,- Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Krigen mot Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger. taliban Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — Krigen både på kort og lang sikt. i afghanistan har satt siKKerheten i PaKistan På sPill. nå traPPes KonfliKten oPP. Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 03/2009 kr. 79 04/2009 kr. 79 Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN n Nå viser det seg at beskrivelsen var riktig, og at advarselen var høyst berettiget. De åtte første månedene i år har 351 000 flyktninger og migranter risikert livet ved å ta sjøveien til Europa. Minst 2643 båtflyktninger har mistet livet på den farlige ferden over Middelhavet. Det reelle tallet er trolig langt høyere. n 2. september skyllet liket av tre år gamle Aylan Kurdi opp på en strand i den tyrkiske badebyen Bodrum. Aylan og familien hadde forsøkt å ta seg over til Hellas, da gummibåten de satt i kantret. Kun faren hans, Abdullah, overlevde. Moren Rihanna og broren Galip (5) led samme skjebne som Aylan. n Aylan og familien var på flukt fra krigen i Syria. De siste tre årene hadde de levd på eksistensminimum i Tyrkia, som har tatt imot mer enn 1,8 millioner syriske flyktninger. Fattigdommen og håpløsheten tvang familien til å sette kursen mot Europa. Bildet av den døde treåringen på strandet har gått verden over, og sammen med bil- n Faren til Aylan har uttalt at han håper familiens offer ikke har vært forgjeves; at tragedien åpner våre øyne og hjerter for den desperate og håpløse situasjonen de syriske krigsflyktningenen befinner seg i, slik at de får hjelp og beskyttelse. La oss håpe han får rett. SIVERT HØYEM Om livet, engasjementet og sangen MIDTØSTENS DET NYE KINA NYE ANSIKT RETUR UKE 50 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN I Syria har det kun vært død og ødeleggelse å høste etter at håpet om frihet og demokrati ble sådd under Den arabiske våren for snart to år siden. Annonsesalg Tove Gundersen Tlf. 908 30 395 65 år siden 2013 VERDENS KVINNER delingen av India 100 ÅRS KAMP FOR KVINNERS RETTIGHETER Opplag 20 000 Forsideillustrasjon: Gustavo Montanez Perspektiv er trykket på miljøvennlig papir hos et svanemerket trykkeri. Europas utstøtte 100 år etter at norske kvinner fikk stemmerett kjemper fortsatt verdens kvinner for likestilling. Rike land har tatt et kvantesprang, mens fattig lands kvinner henger etter – til tross for noen lyspunkter. DEN ARABISKE VÅREN TO ÅR ETTER OSLOAVTALEN 20 ÅR SOM GIKK GALT? Under Den arabiske våren stod kvinnene samlet. Nå risikerer revolusjonens døtre splittelse og å bli satt på sidelinjen. 1 02/2014 KR. 79 SYRIA FOR LIVET I FRIHETENS LÆRE Skolegang redder liv SKYGGE HVA VAR DET PERSPEKTIV NR. 02.2013 20 år etter Oslo-avtalen er de grunnleggende stridstemaene fortsatt uløste mellom Israel og det palestinske folket. ABONNER I DAG Send en e-post til perspektiv@nrc.no Hvert minutt drives en ny familie på flukt. RUSSISK MYANMAR Fra generaler til glamour TEMA: FRANCESCA BORRI HOMOFOBI Rapport fra Aleppo SUDAN Den usynlige krigen TRUER DEMOKRATI, SLÅR ALARM RWANDA 20 år etter folkemordet PROFILEN Jens Stoltenberg I ÅRET Siste oppdatert 8. september 2015 l j øme r ket ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN ROMFOLKET 299,- Trykk PRINTALL 01/2014 KR. 79 JUBILEUM KUN Design Teft Design as 441 04/2013 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Mi 03/2013 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN Redaksjon Richard Skretteberg Harriet Rudd Linda Jeanette Gresslien n n Vi kan ikke lenger skyve byrden over på Syrias naboland, som har tatt imot over fire millioner krigsflyktninger. 02/2013 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02 Journalist Thale S. Jenssen ARABISk VInTeR 291007 President kandidaten Eva Joly 090023 PROFILEN «Vi skyter for å drepe» 7 REPORTASJEN R ETU R U KE 39 NANSEN 150 ÅR Var også en humanitær konge R ETU R U KE 24 R ETU R U KE 24 Til tross for krig og tørke er Somalia i ferd med å reise seg. Geværene SYRIA-kRISen byttes ut med hammer og murerskje. ISSN 1891-2230 ISSN 1891-2230 01/2013 KR. 79 I STØPESKJEEN R ETU R U KE 04 SOMALIA HVA NÅ MYANMAR? ISSN 1891-2230 GULL BESTE OPPSLAG PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010 Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall. R ETU R U KE 39 BESTE COVER 291007 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN ISSN 1891-2230 090023 På tide med nye asylregler? 02 GULL 7 04/2012 kr. 79 GRENSEKONTROLL Myanmar er på god vei mot demokrati. Kan det bidra til at minoritetene legger ned våpnene? R ETU R U KE 39 04 Rømmer til Libanon fra Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn voldsinfernoet. 291007 R ETU R U KE 11 03/2012 kr. 79 SYRIA 090023 Kina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk stormakt og utfordrer nå resten av verden. ISSN 1891-2230 Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn ISSN 1891-2230 Skjebneår for Irak R ETU R U KE 24 AKTUELT Afghanistans ansikt i Norge R ETU R U KE 50 PROFILEN ISSN 1891-2230 KLIMA ISSN 1891-2230 Norge liker å framstå som en fredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne. Hva skjer etter København? 01/2011 KR. 79 KAI EIDE Avslører aktørene i spillet om Afghanistan SKYGGESIDE Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene. 02/2012 KR. 79 Aviser kritikken mot ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN Nobelkomiteen NORGES ISSN 1891-2230 ISSN 1891-2230 04/2010 kr. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN THORBJØRN JAGLAND 3 02 PERSPEKTIV NR. 03.2009 RETUR UKE 39 Øst-Timor – muligheter og håp 291007 fotorePortasjen Johan Galtung – fredsrabulist i 50 år 090023 Illustrasjon: Arild Sæther Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn Profilen ISSN 1891-2230 Oljefondet kritiseres i Vest-Sahara ISSN 1891-2230 n Men bølgen av medfølelse må følges opp av resolutt og massiv handling: Vi kan ikke lenger skyve byrden over på Syrias naboland, som har tatt imot over fire millioner krigsflyktninger. Vi kan heller ikke fortsette med å overlate flyktningene til Europas randstater. Og vi kan ikke lenger gjemme oss bak gjerder og paragrafer. nYHet fotorePortasje Hellas – et tøft møte med Europa 7 dene av desperate flyktninger til fots gjennom Europa har de bidratt til et stemningsskifte. Det kan se ut som Europa endelig har våknet. FReD Thorvald Stoltenberg – fredskrigeren ISSN 1891-2230 01/2010 KR. 79 MOT Profilen ISSN 1891-2230 n Tidlig i vår (Perspektiv nr. 1, 2015) kritiserte vi på lederplass Europas flyktningpolitikk, som vi beskrev som «strutsepolitikk». I en kronikk i samme utgave advarte også generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, mot det han beskrev som en «dødelig båtsesong». Han skrev: «Vi nærmer oss høysesong for båtflyktninger i Middelhavet. Da vil en flåte av små skrøpelige fartøyer, lastet med desperate mennesker på flukt fra krig og forfølgelse, sette kursen mot Europa. Noen vil klare å nå en nødhavn, men tusenvis av menn, kvinner og barn vil ende opp som flytende lik. Vi frykter at vi går en ny dødelig båtsesong i møte». Redaktør Roald Høvring roald.hovring@nrc.no VeIen land Nord-Korea – mer enn raketter Illustrasjon: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features) EN VARSLET KATASTROFE Ansvarlig redaktør Harriet K. Rudd ISSN 1891-2230 Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as Artikler i Perspektiv uttrykker ikke nødvendigvis Flyktninghjelpens synspunkter. 7 Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 148, Sentrum 0102 Oslo www.flyktninghjelpen.no 0 1 MENNESKERETTIGHETER Flyktningkrise i nabolandene OG OL I SOTSJI. LIVSFARLIG FLUKT Risikerer livet på vei til Europa BARNA RAMMES Syria er verdens verste land for barn på flukt PERSPEKTIV NR. 01.2014 Perspektiv er et rendyrket utenriksmagasin som kommer ut fire ganger i året. Her kan du lese mer om politiske og humanitære forhold; årsaker, konsekvenser og sammenhenger. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. For kun 299,- i året får du det rett hjem i postkassen. 820 Trykksak Flyktninghjelpen har over 4000 egne ansatte i 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av. Kronikk JAN EGELAND er generalsekretær i Flyktninghjelpen Millioner på flukt fra naturkatastrofer INGEN TID Å MISTE illioner av mennesker drives på flukt av naturkatastrofer – vi står overfor en enorm og akutt global krise. Siden 2008 har over 26 millioner mennesker i året blitt fordrevet fra hjemmene sine av naturkatastrofer som flom, tyfoner og jordskjelv. Det er ett menneske per sekund. Antallet øker stadig, og det kommer til å bli enda verre i de kommende tiårene. M 62 000 FORDRIVES HVER DAG Det er ikke naturkatastrofen selv som bestemmer omfanget av ødeleggelsene den forårsaker og hvor mange mennesker som tvinges på flukt. Menneskeskapte faktorer er i stor grad med på å avgjøre dette; nettopp hvor utsatte og sårbare mennesker er. Sårbarhet og utsatthet er resultat av rask og dårlig planlagt urbanisering, fattigdom, svakt styresett, befolkningsøkning i fareutsatte områder og stadig økte virkninger av klimaendringer. De fleste naturkatastroferelaterte fluktsituasjonene i dag, er allerede knyttet til farer som kommer fra klima eller vær – hele 62 000 mennesker tvinges på flukt hver dag. Klimaendringer vil spille en stadig sterkere rolle i fremtiden. Ifølge FNs klimapanel (IPCC) kommer den globale temperaturøkningen på 2 grader celsius til å være et minimum innen 2050, uavhengig om vi får en god og sterk ny klimaendringsavtale i Paris i desember i år. KNUSENDE FREMTIDSUTSIKTER I løpet av de neste tiårene vil vi se at klimaendringer bidrar til å øke hyppigheten og 0 6 PERSPEKTIV NR. 03.2015 intensiteten til naturkatastrofer og påføl- kelig. Flyktninghjelpen etterlyser ikke en gende fluktsituasjoner. ny konvensjon om såkalte «klimaflyktninFremtiden i våre hender har tatt ut- ger», men prosessen rundt Nansen-initiagangspunkt i +2 grader celsius-scenariet, tivet, som jobber for beskyttelse av menog viser gjennom forskning at det er en nesker på flukt fra naturkatastrofer og klimulighet for at én til to milliarder men- maendringer, har vist at det er mulig, ved nesker må forlate hjemmene å jobbe direkte mot stater og sine innen 2050, som en kon- n n I løpet drive påvirkningsarbeid, å sekvens av klimaendringer. Det av de tre mi oppnå aksept for at beskytvil tilsvare opp til 25 prosent av nuttene du telsesbehovet for disse flyktningene blir møtt. den globale befolkningen. Der- har brukt på for er det viktig at vi allerede i Klimaendringer og relatert å lese dette, flukt vil få følger for store omdag prioriterer tiltak som er tilhar sannsyn passet klimaendringer og reduråder innen global politikk og serer risikoen for katastrofer, ligvis 180 nye tiltak som nå er under diskufor å hindre fremtidig flukt og mennesker sjon. Tiltakenes suksess vil redusere antallet fremtidige blitt drevet på avhenge av i hvilken grad de fordrevne. I tillegg må vi få på flukt av natur gir et helhetlig rammeverk plass beskyttelsesmekanismer katastrofer. for omfattende, integrerte og som sikrer rettighetene til menlangsiktige tiltak for de mest nesker som er drevet på flukt sårbare. Utfallene vil også avav naturkatastrofer. henge av regjeringers evne til å måle og Gjennom våre program i felt, politisk demonstrere konkrete fremskritt mot å nå påvirkningsarbeid og ekspertutsendelser, sine mål. engasjerer Flyktninghjelpen seg i arbeidet for å respondere på klimaendringer og INGEN TID Å MISTE hjelpe mennesker på flukt. Arbeidet vårt Flyktninghjelpen ber innstendig om at klidreier seg ikke bare om å hjelpe de som mamøtet i Paris resulterer i en juridisk biner fordrevet eller står i fare for å bli det, vi dende avtale som omfatter befolkningsbejobber også for å styrke motstandsdyktig- vegelser. Paris-avtalen bør oppfordre land heten til dem som er mest utsatt, slik at de til å redusere risikoen for at folk bli fordrevet, tilrettelegge respons når det skjer og får muligheten til å bli der de bor. sikre varige løsninger for mennesker på TID FOR HANDLING flukt, slik at de kommer ut av risikosyklusen. Antallet mennesker på flukt fra naturkaI løpet av de tre minuttene du har brukt tastrofer er allerede mellom to og syv gan- på å lese dette, har sannsynligvis 180 nye ger så mange hvert år som antallet men- mennesker blitt drevet på flukt av naturkanesker som flykter fra krig og konflikt. tastrofer. Vår melding til Paris og relevante Behovet er akutt, men nasjonal, regional aktører er: Det er tid for handling og vi har og internasjonal hjelp er langt fra tilstrek- ingen tid å miste. n ILLUSTRASJON: ADAM ZYGLIS er fast tegner for avisen Buffalo News, leverer tegninger og illustrasjoner for flere større amerikanske aviser. I år ble han tildelt Pulitzer-prisen for sitt redaksjonelle arbeid. Zyglis har vært fast tegner for engelske Perspective siden 2011. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 0 7 Brennpunkt 1 3 EUROPA: Strøm av flyktninger JEMEN: Humanitær krise UKRAINA: Voldelige protester EL SALVADOR: Voldsbølge 1 2 3 4 4 2 CUBA EGYPT I juli gjenopprettet Cuba og USA de diplomatiske forbindelsene etter over 50 års brudd, men fortsatt gjenstår mange hindringer. De økonomiske sanksjonene er det bare Kongressen som kan oppheve, og der har republikanerne flertall. Dommen i Egypt mot tre journalister fra TV-kanalen Al Jazeera i slutten av august utløste sterke reaksjoner internasjonalt. Flere lands regjeringer har bedt Egypts myndigheter omgjøre dommen, som de mener undergraver ytringsfriheten og hindrer stabilitet og utvikling. UKRAINA Voldelige protester Foto: NTB/Scanpix Tilhengere og paramilitære fra de høyreekstreme og nasjonalistiske partiene i landet har vært involvert i en rekke voldelige sammenstøt med politiet de siste månedene. Opposisjonen anklager president Petro Porosjenko for å være for ettergivende overfor de russiskstøttede opprørerne. 31. august ble to medlemmer av nasjonalgarden drept og over 140 mennesker såret i en voldelig demonstrasjon utenfor nasjonalforsamlingen i Ukrainas hovedstad Kiev. Demonstrantene forsøkte å hindre at parlamentet vedtok endringer i grunnloven som vil kunne gi visse autonome rettigheter til de pro-russiske separatistene øst i landet. JEMEN Strøm av flyktninger Foto: NTB/Scanpix En syrisk flyktningfamilie krysser et grensegjerde mellom Serbia og Ungarn. Antallet flyktninger og migranter til EU har eksplodert. I løpet av årets første åtte måneder ankom 351 000 flyktninger og migranter EUs yttergrenser sjøveien. Asylsystemet i EU er i ferd med å bryte sammen: registreringen av asylsøkere er mangelfull, flere land svarer med å sette opp grensegjerder og det har vært flere voldelige angrep på asylsøkere og asylmottak er stukket i brann. 0 8 PERSPEKTIV NR. 03.2015 EL SALVADOR Voldsbølge Soldater fra landets spesialstyrker står vakt ved en av de få bussene som trafikkerer gatene i San Salvador 30. juli. Dette er den fjerde dagen byens bussjåfører streiker mot den manglende sikkerhetssituasjonen i det voldsherjede landet. Væpnede gjenger drepte i løpet av august i år 907 mennesker. Vold er i ferd med å nå nivået under borgerkrigen på 1980-tallet. De høye tallene skyldes en økning i sammenstøt mellom gategjenger og sikkerhetsstyrker, og rivaliserende gjenger som slåss mot hverandre. El Salvador antas å ha mer enn 70 000 gjengmedlemmer. Foto: NTB/Scanpix EUROPA En mann betrakter ødeleggelsene etter at fly fra den saudiarabiske koalisjonen bombet deler av hovedstaden Sanaa 31. august. Kampene i Jemen ble kraftig trappet opp i mars da Saudi-Arabia og allierte land startet en massiv luftkrig mot de lokale Houthi-opprørerne som hadde erobret store deler av det lutfattige landet. Krigen har kostet over 4 300 menneskeliv, mange av dem sivile. Over 1,3 millioner mennesker er drevet på flukt siden mars i år. FN har satt Jemen-krisen i sin høyeste kategori for humanitære kriser, på samme nivå som krisene i Sør-Sudan, Syria og Irak. Foto: NTB/Scanpix Humanitær krise NR. 03.2015 PERSPEKTIV 0 9 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER Tid for handling Hvert år flykter gjennomsnittlig 26 millioner mennesker fra naturkatastrofer som storm og flom. I 2014 flyktet gjennomsnittlig ett menneske hvert sekund. Og det vil bare bli verre – klimaendringer gjør katastrofene hyppigere og kraftigere, mens befolkningen øker i utsatte områder. Det er på tide at vi endrer måten vi tenker på. Naturkatastrofer er ikke noe som plutselig rammer, utenfor menneskelig kontroll. Det er noe vi kan påvirke, forebygge og forberede oss på. Det internasjonale samfunnet må få hodet opp av sanden. Det er tid for handling. TEKST: Marianne Alfsen/Felix Media ILLUSTRASJON: Gustavo Montanez 1 0 PERSPEKTIV NR. 03.2015 NR. 03.2015 PERSPEKTIV 1 1 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER D et er 25 år siden FNs klimapanel (IPCC) ga ut sin første hovedrapport, og konstaterte at en av de alvorligste følgene av klimaendringene vil bli at mennesker blir fordrevet. Nå vet vi at de hadde rett. Hvert år fordrives gjennomsnittlig 26 millioner mennesker av naturkatastrofer. Trenden er oppadgående. Risikoen for å måtte forlate hjemmet sitt i kjølvannet av en naturkatastrofe er i dag dobbelt så stor som i 1970 ( justert for befolkningsvekst). Asia er mest utsatt, med det høyeste antallet innbyggere i områder som er sårbare for en rekke naturfenomener og ekstremvær. I tillegg vil et ukjent antall mennesker bli tvunget til å finne seg et nytt sted å leve, fordi klimaendringene forringer miljøet gradvis over tid. I deler av Kenya, Etiopia og Somalia står mange av dem som lever av husdyrhold i fare for å bli permanent fordrevet av hyppig tørke, som rammer stadig hardere. – Vi må snu denne trenden mens vi fortsatt har sjansen, sier Nina M. Birkeland, seniorrådgiver for naturkatastrofer og klimaendringer i Flyktninghjelpen. HINDRE OG TILPASSE Før vi kommer dit, har vi en lang vei å gå. Siden 1990 har det globale samfunnet sakte men sikkert tatt inn over seg hva klimaendringene innebærer, men det tok lang tid før fordrivelse i det hele tatt kom med i diskusjonen. I starten lå alt fokuset på å hindre ytterligere klimaendringer, gjennom å kutte utslipp. Etter hvert ble det klart at klimaendringene allerede var i full gang, og bare ville bli verre for hvert år – selv om vi var aldri så flinke til å kutte utslipp. Nå snakker vi om at verden må tilpasse seg, slik at vi bedre kan takle de uunngåelige endringene. Tilpasning kom for alvor på agendaen i 2007, da partene til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) møttes på Bali, for sin årlige forhandlingsrunde. MOTVILLIGHET Det er befolkningen i utviklingslandene som kjenner klimaendringene hardest på kroppen, mens industrilandene har bidratt mest til de klimaødeleggende utslippene. 1 2 PERSPEKTIV NR. 03.2015 Enkelt sagt har kampen derfor stått om hvor mye de rike landene skal betale de fattige landene, så de kan bøte på skadene. – Motvilligheten mot å inkludere nok et tema i tilpasningsdebatten, som gjør industrilandenes regning enda større, har bidratt til at det tok så lang tid å få fordrivelse med i diskusjonene, mener Birkeland. Det var først under klimaforhandlingene i Cancun i 2010 at fordrivelse for alvor kom på tilpasningsagendaen. Klimaavtalepartnerne ble enige om å evaluere i hvor stor grad klimaendringer og naturkatastrofer fører til at mennesker forflytter seg, og lovet å planlegge i tråd med funnene. ET SOSIALT PROBLEM I dag, fem år senere, er flukt i kjølvannet av klimaendringer og naturkatastrofer blitt noe langt mer enn en et spørsmål om tilpasning. For naturkatastrofer og klimaendringer forårsaker ikke fordrivelse alene. – Vi må begynne å se på naturkatastrofer som primært et sosialt og politisk problem, snarere enn et «naturlig» fenomen, sier Alexandra Bilak, som leder avdelingen for policy og forsking ved Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) i Genève. Siden 2008 har IDMC kartlagt fordrivelse etter naturkatastrofer som flom, tyfoner og jordskjelv. Dataene presenteres i den årlige rapporten; Global Estimates – People Displaced by Disasters. IDMC har identifisert fire faktorer som bidrar til fordrivelse etter naturkatastrofer: befolkningsvekst i utsatte områder, rask og dårlig planlagt urbanisering, svakt styresett og fattigdom. – Disse faktorene gjør at flere mennesker står i fare for å bli fordrevet enn noen gang tidligere, forklarer Bilak, og legger til at vi både kan forhindre og forberede oss på at det skjer. – Vi har aldri hatt en bedre mulighet til å sørge for at verdens land lager nasjonale, regionale og globale planer for å ta tak i de viktigste årsakene til flukt som følge av naturkatastrofer, supplerer Nina M. Birkeland. PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER Det gir oss et enestående mulighetsvindu. I mars ble 187 land enige om et nytt rammeverk for hvordan vi skal identifisere risiko og sette i verk tiltak for å redusere belastningen på mennesker og miljø i kjølvannet av naturkatastrofer – The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 2015-2030. I september skal FN vedta nye utviklingsmål frem mot 2030 – «Sustainable Development Goals». De erstatter FNs tusenårsmål, som har vært verdens rettesnor siden 2000. I desember er det duket for nye klimaforhandlinger i Paris – COP21. Igjen skal verden gjøre et forsøk på å enes om en bindende klimaavtale, som også inkluderer tilpasningstiltak. I mai neste år arrangeres for første gang et globalt humanitært toppmøte – World Humanitarian Summit – i Istanbul. Her skal den humanitære sektoren legge grunnlaget for fremtidens innsats. NOE KAN OG MÅ GJØRES 10 UTFORDRINGER Vi må endre måten vi tenker på, og slutte å se på naturkatastrofer som «naturlige» hendelser – at naturen slår seg vrang utenfor menneskets kontroll. Konsekvensene av naturkatastrofer er nemlig noe vi kan påvirke, forberede oss på og forebygge. På engelsk kaller man det «natural disasters» – naturlige katastrofer. Mange organisasjoner har nå sluttet å bruke ordet «natural», og snakker bare om «disasters» – et semantisk grep som skal forsterke ideen om at konsekvensene av naturkatastrofer kan begrenses gjennom aktiv innsats. Flyktninghjelpen har identifisert 10 utfordringer verdenssamfunnet må ta stilling til. Les mer om disse på de påfølgende sidene. ET AVGJØRENDE TIÅR Vi står ovenfor store utfordringer når det gjelder fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer og klimaendringer. Én avtale, én policy alene kan ikke løse alt. – Vi må sørge for at alle disse globale prosessene trekker i samme retning, og bidrar med tiltak rettet mot de viktigste årsakene til naturkatastroferelatert fordrivelse, påpeker Alexandra Bilak. Internasjonale avtaler er avgjørende, ifølge Bilak, men hun er klar på én ting: – Det vil bety fint lite dersom det verdenssamfunnet blir enige om, ikke omsettes til realpolitikk på nasjonalt og lokalt nivå. De neste 10 til 15 årene blir avgjørende for om vi klarer å reversere denne fordrivelsestrenden. n n n Hvert sekund. fordrives ett menneske av naturkatastrofer. IDMC, Global Estimates 2015 TID FOR HANDLING I 2015 vil en rekke sentrale internasjonale prosesser, som skal stake ut kursen for de neste tiårene, gå inn i en avsluttende fase. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 1 3 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #1 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #2 VI MÅ ANERKJENNE FAKTA VI MÅ ANERKJENNE AT DET SJELDEN BARE ER ÉN ÅRSAK TIL AT FOLK FLYKTER Den humanitære sektoren må anerkjenne fakta: Klimaendringer og naturkatastrofer fordriver allerede i dag millioner av mennesker, og trenden er oppadgående. Vi må slutte å se på denne gruppen fordrevne som noe annet enn de «tradisjonelle», som flykter fra bomber og overgrep. I bunn og grunn har de samme behov og rettigheter. Faktisk er det i dag flere som fordrives av naturkatastrofer enn av krig og konflikt hvert år. Utviklingslandene er hardest rammet, men også i den industrialiserte verden må mennesker forlate hjemmene sine etter naturkatastrofer. Den humanitære sektoren må også anerkjenne at ikke alle katastrofer skjer plutselig. Stadig flere mennesker vil måtte bryte opp fra hjemmet sitt på grunn av snikende klimaendringer, som for eksempel gir hyppigere tørke eller flom. Til slutt blir jorden så utarmet, at det blir umulig å brødfø familien. Sist men ikke minst må vi slutte å tenke at fordrivelse etter naturkatastrofer er midlertidig. I sin rapport, Global Estimates 2015, har Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Center (IDMC) i Genève for første gang analysert fordrivelse over tid, fremfor å kun gi tall på nye fordrevne i et gitt år. Rapporten dokumenterer at mange er på flukt lenge. Den humanitære sektoren må tilpasse seg denne virkeligheten, og inkludere fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer i sine policyer og programmer – på lik linje med dem som fordrives av krig og konflikt. n n Det er ikke bare konflikter som tvinger mennesker på flukt i en moderne verden. Globale trender – som befolkningsvekst, urbanisering, fattigdom, matusikkerhet og vannmangel – bidrar til at hundretusener av mennesker må flykte. Klimaendringer forsterker effekten av alle disse trendene. ANTÓNIO GUTERRES, FNs høykommisær for flyktninger 1 4 PERSPEKTIV NR. 03.2015 Vårt kollektive syn på flukt var tidligere klart og definert: Folk flykter fra kuler, bomber og overgrep i kjølvannet av krig og voldelige konflikter. Enkelt og greit. Men dagens verden er langt mer komplisert enn som så. Det er et bredt spekter av – ofte sammenfallende – årsaker til at mennesker ser seg nødt til å forlate hjemmene sine. Klimaendringer og naturkatastrofer er en stadig økende årsak, som ofte sammenfaller med eller blir forsterket av for eksempel krig og konflikt. Nok en brikke i dette uryddige bildet er frivillig migrasjon, søken etter et bedre liv for seg og sine – som til alle tider har preget menneskelig mobilitet. Vi snakker med andre ord ikke bare om en ”mixed flow” – en blanding av mennesker som flykter av økonomiske årsaker eller av grunner som gir dem rett til internasjonal beskyttelse – men at hvert individ fordrives av en rekke sammenfallende årsaker. Det er sjelden bare én grunn. Derfor må vi grave dypere når vi skal avgjøre beskyttelsesbehovet. For eksempel kan et menneske oppgi som hovedårsak en faktor som ikke utløser rett til beskyttelse i tråd med eksisterende internasjonalt lovverk og nasjonale mekanismer. Men kanskje kan noen av de sammenfallende årsakene gi slike rettigheter. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 1 5 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #3 VI MÅ FINNE UT HVEM DE FORDREVNE ER Etter en naturkatastrofe teller vi tradisjonelt bare hvor mange som er rammet. Nasjonale myndigheter, humanitære organisasjoner og FN-organisasjoner registrerer sjelden hvor mange av de rammede som har måttet flykte fra sine hjem. Det er avgjørende å identifisere de fordrevne. De har nemlig særegne behov i forhold til andre rammede – særlig dersom fordrivelsen er langvarig eller det er umulig å returnere. Fordrevne trenger for eksempel ofte hjelp til å skaffe personlig dokumentasjon – som identitetspapirer, skjøter til familiens eiendom og vitnemål. De kan også ha behov for helsehjelp eller å få tilgang til utdanning mens de er på flukt. Vi må også identifisere sårbare grupper – barn, eldre, bevegelseshemmede etc. Det er først når vi vet hvem de fordrevne er, at vi kan skreddersy målrettet hjelp. Det totale antallet mennesker som flykter fra naturens, til dels menneskedrevne, luner er faktisk ukjent. The Internal Displacement Monitoring Centre (IDMC) har siden 2008 kartlagt fordrivelse etter naturkatastrofer som rammer plutselig. Men, vi vet lite om hvor mange mennesker som må finne seg et nytt sted å leve, fordi klimaendringene utarmer naturen gradvis over tid, til et punkt der det blir umulig å brødfø familien eller opprettholde en tradisjonell livsstil. PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #4 95% 95 prosent av alle som ble fordrevet av naturkatastrofer mellom 2008 og 2014 bodde i utviklingsland. IDMC, Global Estimates 2015 VI MÅ FORHINDRE AT FOLK DRIVES PÅ FLUKT Tradisjonelt har fokuset vært rettet mot å hjelpe etter at katastrofen er et faktum. I det flom og storm, jordras og vulkanutbrudd har sveipet med seg liv og levebrød, har den humanitære sektoren og verdenssamfunnet for øvrig kommet til unnsetning. Men, når det gjelder fordrivelse, er den beste hjelpen vi kan gi å hindre at folk må flykte i utgangspunktet. Vi snakker ikke bare om den store, overgripende utfordringen det er å hindre videre klimaendringer. Vi må gjennomføre en rekke tiltak som reduserer konsekvensene av en naturkatastrofe, og som gjør det 6 PERSPEKTIV NR. 03.2015 The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 2015-2030, som ble vedtatt i mars, er en god start. Forgjengeren, The Hygo Framework for Action, nevnte bare så vidt fordrivelse. I det nye rammeverket – som i følge FNs generalsekretær Ban Kimoon representerer «det første skrittet på vår vei mot en ny fremtid» – har fordrivelse fått en mer sentral plass. Et stort spørsmål forblir ubesvart: finansiering. Myndigheter og donorer må tenke nytt når det gjelder humanitær hjelp, og legge penger i forebygging – ikke bare i lindring. HOVEDDRIVERE Befolkningsvekst i utsatte områder 1 mulig for folk å tilpasse seg en fremtid med en stadig mer lunefull natur. «Disaster Risk Reduction» – eller DRR – er den tekniske betegnelsen. Konseptet er ikke nytt, men fokus har tradisjonelt vært på å redusere tap av liv og verdier. Nå må vi eksplisitt inkludere også fordrivelse i dette arbeidet. Mulige tiltak spenner fra å utvikle matvekster som er mer motstandsdyktige mot flom, til å bygge hus som tåler en storm. Andre tiltak kan være planlagt flytting eller frivillig migrasjon, for å hindre at mennesker må flykte hals over hodet på et senere tidspunkt. Hurtig og dårlig planlagt urbanisering Skjev fordeling av rikdom Svakt styresett og statskollaps Klimaendringer NR. 03.2015 PERSPEKTIV 1 7 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #5 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #6 VI MÅ HINDRE AT FOLK BLIR FATTIGERE – Katastrofer, klimaendringer og utvikling er uløselig bundet sammen. Katastrofer rammer ikke bare skjevt, ved at de fattigste og mest marginaliserte tar hovedstøyten, men de forsterker sårbarhet og hindrer økonomisk vekst. Naturkatastrofer kan reversere år med utvikling og true kampen for å utrydde fattigdom innen 2030, skriver Overseas Development Institute (ODI) i sin rapport om hvordan verden kan redusere konsekvensene av naturkatastrofer. Et faktum som bare forsterkes når katastrofen også leder til fordrivelse. Vi må sikre at fordrivelse ikke gjør at folk faller tilbake i fattigdom, slik at år med utvikling reverseres. Vi kan heller ikke være fornøyde med at mennesker og samfunn kommer opp på samme nivå de var før katastrofen rammet. Vi må sikre at folk drar nytte av utviklingsgevinsten også mens de er på flukt. Derfor må vi bygge bro mellom det langsiktige utviklingsarbeidet og humanitær hjelp, og sikre at gapet mellom de to sektorene tettes. Dette er særlig viktig når mennesker forblir fordrevet over lang tid. Prognosene tilsier at stadig flere som flykter fra naturkatastrofer og klimaendringer vil være fordrevet i stadig lenger tid, da gjentatt ekstremvær vil gjøre det stadig vanskeligere å returnere og gjenoppta levebrødet i de rammede områdene. VI MÅ SKAFFE BEDRE DATA OG ANALYSERE RISIKO Moderne meteorologiske modeller kan forutsi været stadig mer nøyaktig, mens historiske data forteller oss hvilke områder som er mest utsatt for naturens krefter. Skal vi sikre effektiv varsling og rask respons, må vi ta tilgjengelige data i bruk og analysere hvor den neste katastrofen mest sannsynlig kommer til å ramme, og hvor stor risiko det er for at mennesker må flykte. Da vil vi kunne forberede både finansiering, målrettet respons og prioritering av ressurser allerede før katastrofen er et faktum – istedenfor å mobilisere hals over hode i etterkant. 1 8 PERSPEKTIV NR. 03.2015 For å forberede oss, trenger vi mer kunnskap om de fordrevne. – Vi trenger en revolusjon når det gjelder katastrofedata, skriver Overseas Development Institute (ODI) i en rapport om hvordan verden kan redusere konsekvensene av naturkatastrofer. – Tilgang til informasjon er kritisk om vi skal lykkes med å redusere konsekvensene av katastrofer, har Margareta Wahlström sagt ved flere anledninger. Wahlström leder FNs kontor for naturkatastrofer (UNISDR). Det finnes for eksempel intet system for å overvåke katastrofefordrivelse over tid. De eneste tallene vi har, er antallet nye fordrevne i et gitt år. Vi vet med andre ord fint lite om langvarig fordrivelse. Det internasjonale samfunnet må gå sammen om et felles rammeverk for datainnhenting etter naturkatastrofer, og nasjonale myndigheter og deres partnere må gå systematisk til verks for å samle og rapportere inn relevant informasjon. Det er viktig at dataene vi innhenter brytes ned på kjønn, alder, sårbarhet og sted, og at vi overvåker situasjonen for mennesker som forblir fordrevet over lang tid. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 1 9 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #7 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #8 VI MÅ SIKRE FORMELL BESKYTTELSE Mange av dem som fordrives av naturkatastrofer må krysse en internasjonal grense for å komme i sikkerhet. Gjør de det, må de klare seg selv. Per i dag har de ingen rettigheter til beskyttelse eller hjelp, for ikke å snakke om varige løsninger. Dette må det gjøres noe med, men ikke ved å utvide FNs flyktningkonvensjon fra 1951 – som ble opprettet for å gi beskyttelse til mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Her er forfølgelse et sentralt begrep, noe som ikke er overførbart til naturkatastrofer. Mange mener dessuten det er best å ikke tukle med Flyktningkonvensjonen, som allerede er under press. Frykten er at det bare vil resultere i at eksisterende rettigheter forringes. Dermed har tilpasning av Flyktningkonvensjonen til en potensielt stor, ny gruppe aldri vært en farbar vei. Manglende internasjonal vilje kompenseres imidlertid av en langt mer velvillig innstilling på regionalt nivå – hvor situasjonen er mer presserende og det råder en viss nabosolidaritet. Den mest lovende prosessen så langt er Nanseninitiativet, som den norske og sveitsiske regjeringen tok initiativ til i fellesskap i 2012. Gjennom en rekke konsultasjoner i de hardest rammede regionene, har Nansen initiativet forsøkt å legge grunnlaget for en felles forståelse av hva hver region står overfor, samt identifisere mulige løsninger. Istedenfor å finne opp hjulet på ny, har Nanseninitiativet forsøkt å bygge videre på og styrke eksisterende lover og mekanis- mer, og tatt varierende lokale prioriteringer og behov med i betraktningen. Resultatet er en nyttig ”verktøykasse” med mulige tiltak – som bilaterale og regionale avtaler om fri flyt av mennesker, midlertidig humanitært visum og arbeidstillatelser. Nanseninitiativet går nå mot slutten i sin nåværende form. Fokus fremover må være på å sikre at «verktøykassen» faktisk blir integrert i lovverk og praksis lokalt. Den regionale prosessen har så langt foregått utenfor FN. Walter Kaelin, som leder Nanseninitiativet, har uttalt at den videre prosessen må på et eller annet tidspunkt løftes innenfor rammen av FN. (Mer om dette i kronikken til Walter Kaelin på side 26). VI MÅ SIKRE REELL BESKYTTELSE Vi må sikre at folk virkelig får nytte av beskyttelsesmekanismene man enes om, at det hele ikke blir med fine ord på et papir – noe som jo er ekstra utfordrende når vi trolig kun vil ha frivillige, ikke juridisk bindende avtaler å forholde oss til. En vei å gå er å spesifikt inkludere fordrevne i nasjonale tilpasningsplaner – «National Adaptation Plans» – i berørte land. Dette er blant de mest sentrale dokumentene man skal bli enige om i de forestående klimaforhandlingene i Paris i desember (COP21). Hvert enkelt land definerer sine egne planer, men de vil bli holdt ansvarlige for å følge dem opp. Vi må også sikre at stater tar i bruk alle eksisterende regionale og nasjonale juridiske mekanismer og praksis, som Nanseninitiativet har bidratt til å indentifisere. Dagens samtaler om beskyttelsesmekanismer er sentrert rundt berørte land i det globale sør. Noen vil imidlertid måtte reise lengre enn til sitt umiddelbare naboland. Derfor må også den vestlige verden gå sine asylprosedyrer etter i sømmene, og finne måter å bidra til beskyttelsen av mennesker som må flykte fra klimaendringer og naturkatastrofer – innenfor rammen av eksisterende lover og regler. Den humanitære sektoren må på sin side anerkjenne beskyttelsesbehovet og evne å dekke det i praksis, gjennom å inkludere beskyttelse i all planlegging, programutvikling og kapasitetsbygging i relasjon til naturkatastrofer. n n Tiden er inne for å gjøre teori om til praksis. Nå må vi ta tak for alvor, blant annet ved å integrere fordrivelse i kjølvannet av katastrofer i nasjonale kriseplaner og klimatilpasningsstrategier. Vi må også gjøre samfunn i stand til å stå imot effekten av katastrofer og klimaendringer, slik at de trygt kan forbli i sine hjem. WALTER KAELIN, leder av Nanseninitiativet. 2 0 PERSPEKTIV NR. 03.2015 NR. 03.2015 PERSPEKTIV 2 1 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #9 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER: UTFORDRING #10 VI MÅ FORPLIKTE OSS VI MÅ SAMARBEIDE MER Internasjonale avtaler er rettesnoren for vår felles innsats for en bedre verden. 2015 er i så måte et mulighetenes år. Flere viktige prosesser, som skal stake ut kursen for de neste par tiårene, kulminerer i løpet av året. Det internasjonale samfunnet må forplikte seg – helst juridisk – til å ta affære. Og disse forpliktelsene må inkludere mennesker som har flyktet fra naturkatastrofer og klimaendringer. Den første prosessen kom i mål i mars i år, da 187 land ble enige om et nytt rammeverk for hvordan vi skal identifisere risiko og sette i verk tiltak for redusere konsekvensene av naturkatastrofer – The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 2015-2030. For første gang er hensynet til fordrevne godt integrert. I september skal FN vedta nye utviklings- mål frem mot 2030 – «Sustainable Development Goals». De vil overta for FNs tusenårsmål, som har vært verdens rettesnor for utviklingsarbeidet siden 2000. Skuffende nok inkluderer ikke det foreløpige utkastet en spesifikk indikator om fordrivelse. Det er indikatorene land skal måles mot. Men, det er referanser til fordrivelse i enkelte seksjoner. I desember skal partene til FNs klimakonvensjon møtes til forhandlinger i Paris (COP21). Målet er en bindende klimaavtale. Den største utfordringen med det foreløpige utkastet, er at det kun tar for seg fordrivelse som et spørsmål om skade og erstatning. Utkastet sier ingenting om at det er mange måter vi kan redusere konsekvensene av en katastrofe på, gjennom tiltak som forhindrer at mennesker må flykte. 87% 87 prosent av alle som ble fordrevet av naturkatastrofer i 2014 bor i ASIA. IDMC, Global Estimates 2015 – Alt henger sammen med alt, sa tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland, da hun ledet verdens første «klimatoppmøte» i Rio i 1992. Dette er bare blitt mer sant med årene. Fordrivelse i kjølvannet av naturkatastrofer og klimaendringer er nært knyttet til en rekke miljø- og utviklingsfaktorer, noe som gjør at samarbeid på tvers av sektorer, fagfelt og landegrenser er avgjørende. Først og fremst må klimaekspertene og den humanitære sektoren snakke sammen, anerkjenne at de har overlappende agendaer og finne ut hvor de kan gjøre en felles innsats. Gjennom å kombinere krefter, og skape en arena der to ulike tenkemåter kan møtes, kan vi gi grobunn for nye og innovative løsninger. Dette er like viktig innen den humanitære sektoren i seg selv. Ekspertene på katastrofehjelp må snakke med flyktningekspertene. Det er ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt – vi må rett og slett integrere klassisk flyktningkunnskap med klassisk katastrofekunnskap. 26 000 000 26 000 000 fordrives i gjennomsnitt hvert år av naturkatastrofer. IDMC, Global Estimates 2015 2 2 PERSPEKTIV NR. 03.2015 NR. 03.2015 PERSPEKTIV 2 3 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER disse utfordringene ved å ta for seg fem områder innen katastrofeforebygging. Flyktninghjelpen er en av GFCS sine ferskeste samarbeidspartnere, og bidrar gjennom Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP. klarer å utvikle koordinerte rammeverk for klimatjenester i disse landene, og gi bøndene tilgang til skreddersydde informasjonstjenester for klima, slik at de blir mer motstandsdyktige mot ekstremvær, sier Arame Tall, en NORCAP-ekspert som bistår FNs organisasjon for ernæring, landbruk, skogbruk og fiskeri (FAO) i Dakar i Senegal. MULIGHET TIL Å PLANLEGGE NORCAP- eksper ter innen felt som meteorologi, matsikkerhet og vann hjelper nasjonale myndigheter og regionale institusjoner med å forbedre de systemene de har for å samle inn og spre informasjon om ekstremvær og klimaendringer. De jobber også med å få en bedre kommunikasjon, slik at informasjoBEDRE KLIMAINFORMASJON n n Det utgjør en nen når fram til bønder Hun understreker at det og lokalsamfunn som er er nødvendig med mer vesentlig forskjell spesielt sårbare overfor og bedre forskningsba- for mennesker at klimaendringer. sert klimainformasjon de har mulighet – Det utgjør en vesentlig forskjell for mennesi Afrika, i tillegg til økt ker at de har mulighet til kapasitet og kunnskap til å planlegge og å planlegge og forberede om hvordan man kan forberede seg på tilpasse informasjonen, mulige ekstreme seg på mulige ekstreme produktene og tjenesklimasituasjoner. På lang klimasituasjoner. sikt kan dette minske tene til de mange som matsikkerheten og reduer sårbare for klima- BENEDICTE GIÆVER, endringer sektorene i direktør i NORCAP sere fattigdommen og disse landene. Gjennom antallet mennesker på gode kanaler og komflukt. Det er en prioritet munikasjonstiltak kan informasjonen nå for NORCAP å bidra til å styrke slike klienkeltpersoner og samfunn, som igjen matjenester, både for beslutningstakere og får muligheten til å planlegge bedre, og for sårbare befolkningsgrupper i Afrika, dermed unngå de ødeleggende effektene sier Giæver. av ekstreme værforhold. Slik kan lokalsamfunn og utsatte befolkningsgrupper PILOTPROSJEKT I SAHEL Gjennom et nystartet pilotprosjekt i Saunngå enorme katastrofer. – Derfor er det gledelig å se at flere sam- hel-beltet nord for Sahara, som er støttet av arbeider om dette og at vi er i ferd med å norske myndigheter, hjelper NORCAP-ekfå på plass nye metoder som kan gi riktig sperter GFCS med å samle ulike sektorer med mål om å utvikle og bli enige om nainformasjon til riktig tid, sier Giæver. Det globale rammeverket for klimatje- sjonale rammeverk for klimatjenester i fem nester (GFCS) er et FN-initiativ som le- land; Mali, Niger, Burkina Faso, Senegal og des av Verdens meteorologiorganisasjon Tsjad. (WMO), og som jobber for å kunne møte – Det er av avgjørende betydning at vi LANGSIKTIG HJELP I tillegg til at det er viktig å etablere rammeverk for nasjonale klimatjenester, er det avgjørende at disse landene får støtte fra regionale sentre for klimatjenester. Siden juni har WMO og Flyktninghjelpen foretatt en felles behovsvurdering av slike regionale klimasentre både i Øst-Afrika og i Sahel-beltet. – Resultatene fra disse vurderingene vil være grunnlaget for fremtidig rekruttering til og utsendelse av eksperter fra NORCAP, når det gjelder forbedring av klimatjenester gjennom GFCS og dets samarbeidspartnere i Afrika. De foreløpige resultatene tyder på at det er store behov på en rekke områder. Nøkkelen er å tilby langsiktig og bærekraftig hjelp til GFCS sitt arbeid på bakken, sier Giæver. n UTSATTE FOR EKSTREMVÆR Selv om mange afrikanske land er spesielt utsatte for ekstremvær, når ikke informasjon om vær og klima de menneskene det gjelder. – De mest utsatte har sjelden eller aldri tilgang til god informasjon, og er dermed ikke i stand til å forberede seg – for eksempel ved å slakte buskapen før tørken starter eller høste avlingene før de blir ødelagt av stormen. Om vi klarer å nå fram med informasjon og klimatjenester til flere, kan vi redusere katastrofeomfanget – og antallet mennesker på flukt, forklarer Giæver. KHARTOUM: En gigantisk sandstorm, med det lokale navnet «Haboob», på vei inn over Sudans hovedstad Khartoum. Disse sesongvise monsunene kan gjøre stor skade på både avlinger og buskap. Foto: NTB Scanpix. AFRIKA Livsviktige værmeldinger Bedre varslinger om ekstremvær til de som trenger det mest kan redde liv og hindre at mennesker mister hjemmene sine og drives på flukt. TEKST: Ida Sem Fossvik 2 4 PERSPEKTIV NR. 03.2015 Moderne meteorologiske metoder gjør at vi kan forutsi været med økt nøyaktighet. Dette er livsviktig informasjon for samfunn og mennesker som har et levebrød som avhenger av været. – Millioner av mennesker i Sahel og på Afrikas horn er spesielt utsatte for tørke, flom og ekstremvær som kan føre til mislykkede avlinger og dårlige beiteforhold. Matusikkerhet er ofte årsaken til at folk tvinges til å forlate hjemmene sine. Dette øker risikoen for fattigdom og humanitær krise, sier Benedicte Giæver, direktør for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP. Fakta GFCS The Global Framework for Climate Services (GFCS) er et FN-initiativ ledet av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som arbeider med å skreddersy klimainformasjon og produkter og tjenester til fem klimasensitive sektorer i Afrika: ■■ ■■ ■■ ■■ ■■ Landbruk Matsikkerhet Vannforvaltning Helse Energi lere tall og fakta om naturkaF tastrofer og flukt i rapporten Global Estimates 2015 fra IDMC: www. internal-displacement.org NR. 03.2015 PERSPEKTIV 2 5 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER Kronikk PROFESSOR WALTER KAELIN er spesialutsending for formannskapet i Nansen-initiativet Vi vet hva som skal til for å beskytte mennesker som drives på flukt av naturkatastrofer. DEN HARDE VIRKELIGHETEN S ENORMT OMFANG Omfanget av mennesker som drives på flukt som følge av naturkatastrofer er enormt, og katastrofene fører til ødelagte samfunn, økte beskyttelsesbehov og tap av hardt tilkjempede utviklingsgevinster. Mange flykter innenfor egne landegrenser, og noen får kanskje muligheten til å vende hjem igjen, mens andre er nødt til å krysse grensene. Alle trenger beskyttelse og hjelp til å finne varige løsninger, slik at de kan 2 6 PERSPEKTIV NR. 03.2015 avslutte den lange og usikre reisen. Klimaendringer vil sannsynligvis føre til at antallet mennesker på flukt fra naturkatastrofer øker. Større grad av frivillig migrasjon vil også bli en viktig tilpasningsstrategi for ekstremvær og langvarige klimavariasjoner. Verden preges av ulike migrasjonskriser, fra Middelhavet til Andamanhavet, fra Italia til Hellas, Frankrike eller Amerika, men hva kan enkeltstater og det internasjonale samfunnet gjøre i dag for å respondere på at stadig flere mennesker flykter over landegrenser som følge av naturkatastrofer? NANSENINITIATIVET Under et ministermøte for FNs medlemsland, ledet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i 2011, lovet Norge og Sveits å «samarbeide med interesserte stater, UNHCR og andre relevante aktører om å øke kunnskapen om slik flukt over landegrenser på regionale og sub-regionale nivåer, identifisere de beste tiltakene og utvikle enighet for hvordan man best kan hjelpe og beskytte dem som rammes.» Basert på dette løftet ble Nanseninitiativet lansert i 2012, for å etablere enighet om nøkkelprinsipper og elementer for å møte behovene for hjelp og beskyttelse til mennesker som blir drevet på flukt over landegrenser som følge av naturkatastrofer, inkludert som følge av klimaendringer. Nanseninitiativet har i over tre år konsultert på regionalt nivå med myndigheter og sivilsamfunn i Stillehavsregionen, Mel- Å gjøre teori til handling – ikke la bøkene bli stående i bokhylla. I Japan i mars 2015, etter lange måneder og timer med iherdige forhandlinger, vedtok 187 av FNs medlemsland The Sendai Framework for Disaster Risk Reduction 20152030, en ny global plan med tiltak for å redusere naturkatastrofers innvirkning på folks liv. Det er første gang man tar for seg behovene og rettighetene til mennesker på flukt fra naturkatastrofer i denne typen internasjonale rammeverk. Nå er det på tide å gjøre teori til handling. Det er på tide å begynne med det virkelige arbeidet, som å integrere de som flykter fra naturkatastrofer i nasjonale risikoreduserende strategier og klimaendringsplaner og styrke lokalsamfunnene, slik at de kan tåle konsekvensene av katastrofer og klimaendringer, og folk trygt kan forbli hjemme. 2 MILLIONER PÅ FLUKT FRA NATURKATASTROFER pol tilbake til 2010. Husker du mediebildene fra jordskjelvet i Haiti? Over 1,5 millioner mennesker ble hjemløse – det tilsvarer mer enn dobbelt så mange som Oslos innbyggere. Husker du ringvirkningene av tsunamien i det Indiske hav i 2004? Rundt 2,2 millioner mennesker mistet hjemmene sine og ble tvunget til å leve i leirer eller bo hos familier som åpnet hjemmene sine. I 2013 fordrev den tropiske syklonen Haiyan fire millioner mennesker på Filippinene. I Nepal måtte nylig en halv million mennesker flykte etter det forferdelige jordskjelvet. Noen naturkatastrofer utvikler seg over tid, slik som tørke. Vi kjenner ikke til det totale antallet mennesker som blir rammet av disse «langsomme» naturkatastrofene, men i 2011 vet vi at rundt 1,3 millioner somaliere ble internt fordrevet, og 290 000 mennesker drevet på flukt fra landet, som følge av en tørkekatastrofe på Afrikas horn og uroligheter i Somalia. naturkatastrofer, spesielt når mennesker flykter over landegrenser. En familie som flykter fra landet sitt fordi huset deres, eller til og med hele landsbyen de bodde i, ble ødelagt av et jordskjelv eller en flom, vil vanligvis ikke bli anerkjent og registrert under eksisterende innvandringskategorier ved grensekontrollen. Derfor må man utvikle verktøy som med nøyaktighet kan måle flukt og befolkningsbevegelser mer generelt i slike situasjoner. Da vil vi kunne bidra med informasjon når den offentlige politikken skal formes og når det skal iverksettes tiltak for mennesker på flukt fra naturkatastrofer. lom-Amerika, Sør-Amerika, Afrikas horn, Det sørlige Afrika, Sørøst-Asia og Sør-Asia for å bygge opp et grundig kunnskapsgrunnlag om flukt fra naturkatastrofer. HANDLINGSPLAN Resultatene har blitt samlet i en Beskyttelsesagenda (Protecion Agenda), som er en handlingsplan for mennesker på flukt fra naturkatastrofer. Denne tilbyr en verktøykasse som kan hjelpe stater å forebygge eller forberede seg på fluktsituasjon før katastrofen inntreffer. I tillegg skal handlingsplanen bidra til å styrke håndteringen av en situasjon hvor barn, kvinner, menn og noen ganger hele samfunn blir tvunget til å flykte fra hjemmene sine og krysse landegrenser. Handlingsplanen har ikke som formål å finne opp hjulet på nytt, men å sette søkelys på allerede eksisterende og effektive tiltak og den praksis som brukes av stater og aktører i ulike regioner i verden, og som kan systematiseres og implementeres av stater, internasjonale og regionale organisasjoner, frivillige organisasjoner og sivilsamfunnet. Handlingsplanen identifiserer fem områder hvor man bør handle umiddelbart: Økt kunnskap – kan det ikke måles, kan det ikke forbedres. Vi mangler forståelig og systematisk datainnsamling på hvorfor, hvor, når og hvordan mennesker flytter på seg som følge av 1 Migrasjon med verdighet – en positiv måte å håndtere følgene av naturkatastrofer og klimaendringer. Når levekårene forverres, velger mange individer og familier å flytte for å finne alternative muligheter, enten i eller utenfor eget land, heller enn å vente til krisen kommer og banker på døra. Gjetere på Afrikas horn har lenge brukt migrasjon som en tradisjonell metode for å få tilgang til vann og beitemarker i vanskelige tider. Samfunn som lever på lavtliggende atolløyer vet det er en realitet at havnivået stiger, og mange foretrekker å migrere frivillig til utlandet før de tvinges til å dra. Dersom det forvaltes på en skikkelig måte, har migrasjon potensiale til å bli et positivt tilpasningsstiltak som kan skape nye levekårsmuligheter, støtte økonomisk utvikling og bygge motstandsdyktige samfunn ved at migranter sender hjem penger og kommer tilbake med ny kunnskap og nye ferdigheter. 3 Bedre måten vi hjelper samfunn med å flytte til tryggere områder, både før og etter katastrofen. For urfolkssamfunn i Alaska, hvor den arktiske isen smelter, eller for mennesker som lever i lavtliggende Kiribati og står overfor katastrofeflom, vil det kanskje snart være på tide å flytte. Risikoen for naturkatastrofer, klimaendringer og miljømessig forringelse har ført til at myndigheter rundt omkring i verden har hjulpet mennesker som lever i utsatte områder med å flytte til tryggere steder. Når det er sagt, blir planlagt flytting som regel sett på som siste utvei, på grunn av de mange negative erfaringene knyttet til tidligere flytteprosesser. Planlagt flytting burde gjennomføres på en måte som involverer de berørte samfunnene direkte i beslutningstakingen, respekterer deres menneskerettigheter og bygger på tidligere erfaringer. 4 Beskytte mennesker på flukt over landegrenser. Mennesker flytter på seg. Og når det er eneste utvei, vil de krysse grenser, og forlate familie, venner, nabolag og hjem. De krysser en grense til et nytt land, en ny kultur, et nytt språk, ser etter et nytt hjem, mat til barna og noen ganger etter medisinsk hjelp. De har begrenset tilgang til beskyttelse. Sannsynligheten er liten for at de får flyktningstatus etter internasjonal flyktninglovgivning. Menneskerettighetslovgivningen dekker normalt heller ikke avgjørende spørsmål slik som adgang til andre land eller rettigheter under oppholdet. I stedet for å foreslå en ny, bindende internasjonal konvensjon for de som flyk- 5 ter fra naturkatastrofer over landegrenser, oppfordrer handlingsplanen til at stater og regionale organisasjoner skal ta i bruk eksisterende og effektiv praksis, og inkludere den inn i sine egne rammeverk, tilpasset egne situasjoner og utfordringer. Etter jordskjelvet i Haiti, fikk for eksempel 200 000 mennesker adgang til Den dominikanske republikk og andre karibiske naboland. Andre fikk adgang i Argentina, Brasil, Peru, Venezuela, USA og Canada. På samme måte ga Kenya, Etiopia og Djibouti i 2011/12 adgang i sine flyktningleirer til 290 000 flyktninger på flukt fra sult i Somalia. Tidligere i år åpnet Malawi grensene sine for mennesker på flukt fra flom i Mosambik. Siden nepalske borgere fritt kan flytte til India og jobbe der, hadde overlevende etter jordskjelvet i Nepal i 2015 mulighet til å finne levebrød i utlandet etter å ha mistet alt. Kunnskap og erfaring eksisterer. La oss bygge videre på dette og koordinere og styrke innsatsen. TIDEN ER INNE 12. og 13. oktober 2015 vil land fra hele verden møtes i Genève i Sveits under Nansen Initiative Global Consultation for å gi sin støtte til handlingsplanen og gi grønt lys til å gå fra teori til praksis ved å iverksette anbefalingene. Hvis alle gjør sin del, kan vi sammen sikre at barn, kvinner og menn som blir tvunget på flukt av naturkatastrofer og klimaendringer kan flykte med så stor trygghet og verdighet som mulig. Og vi kan gi dem den fremtiden de fortjener. Tiden er inne. La oss ikke kaste den bort. NEPAL: En mann hviler under en presenning i Sankhu i utkanten av Kathmandu den 15. August 2015. Etter det forferdelige jordskjelvet den 25. April, har mange nepalesere blitt hjemløse og er nødt til å bo i midlertidige telt laget av presenninger. Foto: NTB Scanpix NR. 03.2015 PERSPEKTIV 2 7 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER Turkanafolket Trues av klimaendringer KENYA/Turkana: Klimaendringer gjør det stadig vanskeligere for turkanafolket å opprettholde det tradisjonelle nomadelivet. Feilslåtte bistandsprosjekter, som spredningen av en tornefull vekst kalt «NORADs negler», forverrer situasjonen. TEKST: Lisbet Jære FOTO: Alfredo Durante Så kommer regnet, etter nok en lang tørkeperiode over regionen Turkana nordvest i Kenya. Ikke slik det gjorde før, da det stort sett kom i passelige mengder over en lengre tidsperiode. Det faller så mye vann fra himmelen at det virker som det kommer fra en høytrykksspyler der oppe. Der det for noen timer siden var tørt land og støv, har regnet samlet seg i brune elver, som graver seg ned i jordsmonnet og river med seg hele trær. Andre steder renner det bekker over veien som lager veisperringer. Landskapet er totalt forandret på kort tid. Noen er blitt øyboere, med vann på alle kanter er de isolerte fra omverdenen. Turkana er en region som ligger nordvest i Kenya med nærmere én million innbyggere. Befolkningen tilhører en folkeFLYKTNINGLEIR: Turkanafolket bor i nærheten av flyktningleiren Kakuma, som blant annet huser flyktninger fra Sør-Sudan og Somalia. 2 8 PERSPEKTIV NR. 03.2015 gruppe som kalles turkanafolket, et nomadisk gjetefolk. NOMADELIVET TRUES – Vi har bodd her i utkanten av flyktningleiren Kakuma i sju år nå. Livet vårt er forandret, før levde vi som nomader i grenseområdet til Uganda. Buskapen er død, mest på grunn av tørke, sier Veronika Ekori. Den høye kvinnen som har halsen dekket av de tradisjonelle smykkene i sterke farger, står mellom familiens sporadiske hytter, flere av dem dekket med plast merket «UNHCR». I dette ugjestmilde, tørre landskapet ligger flyktningleiren Kakuma, som blant annet huser store mengder flyktninger fra Sør-Sudan og Somalia. – Vi har bare ni geiter i dag, men kan ikke leve av det, og må lete etter alternative levemåter, fortsetter Ekori. På armen holder hun den minste av de åtte barna. Noen geiter beiter mellom de sporadiske hyttene. Det voldsomme regnværet gikk over på mindre enn et døgn. Og den sedvanlige varme solen steker igjen over Turkanaland. Ekori er en av de få jeg snakker med fra turkanafolket som har hørt om klimaforandringer. Hun mener det er klimaendringene som har skylden for at de har måttet legge det nomadiske livet bak seg. – I dag er det knapt med mat. Før hadde vi kameler, esler og kuer, og vi hadde nok av melk, kjøtt og blod. Jeg foretrekker den nomadiske livsstilen, det å bo fast på et sted er veldig forskjellig. Og tradisjonene våre går hånd i hånd med nomadelivet, uten buskap mister vi tradisjonene, sier hun. ET FATTIG HJØRNE Turkana er Kenyas fattigste område, med en fattigdom på 94,3 prosent. Mindre enn en tredel av mennene og under 10 prosent av kvinnene som bor i rurale områder, er i stand til å lese og skrive, ifølge statistikk fra det nasjonale statistikkbyrået fra 2005/2006. 1 av 3 barn har aldri gått på skole. Statistikken bekreftes av leirsjefen for Kakuma flyktningleir, Bernard Chamoux fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). – Jeg har jobbet i Afrika i over 20 år, men har aldri sett en så sjokkerende fattigdom som den blant turkanafolket, sier Chamoux. Han innrømmer mangelen på kompetanse og ekspertise for å best kunne ta vare på det sårbare området, og kritiserer sin egen organisasjon for å ikke ha mer ekspertise. – Erosjonen er som en tsuanami her, og vi må grave stadig dypere for å finne vann. Vi har vært her i 20 år, men har ingen eksperter på miljø og klima. Det er pinlig, vi er ikke gode på utvikling, sier Chamoux. Det bor i dag 180 000 flyktninger i leiren. MYE VANN: Når regnet omsider kommer til Turkana etter en lang tørkeperiode, kommer det så mye vann at landskapet forandres totalt på kort tid. n n Erosjonen er som en tsuanami her, og vi må grave stadig dypere for å finne vann. BERNARD CHAMOUX, fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) – Problemet med klimaendringer diskuteres i Nairobi, men kunnskapen kommer ikke hit. Her i Turkana bruker vi å si at regjeringen har glemt oss, som om vi ikke tilhører Kenya, sier Eric Mativo. Fram til januar i år ledet han Flyktninghjelpens miljøprogram i Kakuma flyktningleir. KONFLIKTER I KØ Turkanafolket presses fra flere hold, og konfliktene står i kø: Planen om å demme opp Omo-elven, som kommer fra Etiopia og står for 90 prosent av vanntilførselen til Lake Turkana, er en kilde til konflikt. I tillegg går diskusjonen om oljeutvinning. For noen år tilbake ble det funnet oljereserver i området. Svært mange av turkanaene er imot utvinning, først og fremst fordi den vil legge beslag på beitemark. Tilliten til myndighetene og til at de skal få en del av rikdommen, er på lavmål. Det finnes eksempler på korrupsjon der landområder i Turkana ulovlig er blitt solgt som oljeblokker. En annen bitter konflikt er striden om landrettigheter i Ilemi-triangelet, som omfatter deler av Turkana, Sør-Sudan og Etiopia. Delvis stammer striden fra en upresis NR. 03.2015 PERSPEKTIV 2 9 PÅ FLUKT FRA KLIMAENDRINGER OG NATURKATASTROFER Fakta Turkanafolket KAKUMA-LEIREN ■■ Turkanafolket tvinges i stigende antall til å gi opp nomadelivet på grunn av klimaendringer. Mange har slått seg ned utenfor flyktningleiren i Kakuma, som huser over 180 000 flyktninger, hovedsakelig fra Sør-Sudan og Somalia. ■■ Turkanafolket er en nilotisk folkegruppe og teller i dag nærmere én million individer, men tallene er usikre og kontroversielle. Tradisjonelt er de et halvnomadisk gjeterfolk, og har holdt til i det nordvest Kenya og deler av Uganda. De taler et nilotisk språk og har tamdyrhold som sin tradisjonelle næringsvei. De gruppene som holder til langs Turkanasjøen, har også drevet noe fiske. ■■ Særlig internasjonalt kjente turkana er Paul Ereng, som vant 800 meter under OL 1988 i Seoul, langdistanseløperen Joseph Ebuya og supermodellen Ajuma Nasenyana. ■■ Fra 1969 var norsk utviklingsbistand engasjert i utviklingen av fisket i Turkanasjøen. Prosjektet var sterkt omstridt, og etter store investeringer og mange års prosjektarbeid, ble tiltaket avviklet. Norge har også gitt bistand til veiprosjekter og bredere anlagte distriktsutviklingsprosjekter i Turkana. n n Min far var rik, han hadde mange kameler, kuer, geiter og esler. ATUKO EKERU EBUUM, turkaner. 3 0 PERSPEKTIV NR. 03.2015 formulering i en traktat fra 1914, som ville sikre fri bevegelse over grensene for nomadiske gjetere fra turkanafolket. Klimaendringer og miljøødeleggelser er også med på å øke konfliktnivået i regionen. En forskningsstudie utført av University of Colorado viser at det er en sammenheng mellom klimaendringer og risikoen for væpnede konflikter i det såkalte Sahel-beltet sør for Sahara. «MIN FAR VAR RIK» – Min far var rik, han hadde mange kameler, kuer, geiter og esler. Nå har vi ikke noen dyr lenger, sier en eldre mann som presenterer seg ved å holde fram et identitetskort med navnet Atuko Ekeru Ebuum. Han er en slags talsmann for et lite samfunn som bor i noen hytter like utenfor flyktningleiren. I dag er den viktigste inntekten til turkanafolket som bor i nærheten av flyktningleiren, å selge drivved eller bytte den med flyktningenes matrasjoner. Ebuum har aldri hørt om klimaendringer, men som alle andre snakker han om problemet med tørke og lite regn. - Livet var godt på den tiden, vi hadde rikelig med mat. Nå er det vanskelig. Vi hadde heller ingen kirke, men vår tradisjonelle måte å be på, forteller han. Opprinnelig er turkanafolket animister, det vil si at de tror alt har en sjel, både det som er levende og dødt. Ebuum forteller gjerne om de gode gamle dager, og setter seg ned på den karakteristiske lille trekrakken gjeterne alltid bærer med seg. Han forteller om da regntiden var forutsigbar, og det var nok beite til dyrene og frukt på trærne. Om ritualer ledet av vismenn, der de ofret geiter. Bryllup der en mann måtte betale flere hundre dyr for å kunne gifte seg. - Et annet problem er at geitenes tenner blir ødelagte av å spise denne planten. Han peker på et buskaktig tre med kvasse torner, prosopisplanten. Denne levedyktige planten oppfører seg som en slags predator som brer seg utover området. På folkemunne kalles den fremmede arten «Msumari wa norad» på turkanaspråket, det vil si NORADs negler. NORADS NEGLER For å bokstavelig talt finne de virkelige røttene til det omdiskuterte prosopisproblemet, må en gå tilbake til 80-tallet. NORAD var sterkt inne i Turkana, og i følge boka «Norsk utviklingshjelps historie» (2003) finansierte Norad på et tidspunkt 80 prosent FATTIGDOM: Turkana er Kenyas fattigste område, med en fattigdom på 94,3 prosent. Tradisjonelt sett er turkanafolket nomader, men klimaendringer har tvunget dem til å legge det nomadiske livet bak seg. av all virksomhet i regionen, blant annet treplanting. Det ble brukt 133 millioner bistandskroner på treplanting. Selv om det ble plantet noen lokale treslag, var det først og fremst prosopis som ble plantet, fordi den tåler tørke, ifølge organisasjonen Framtiden i våre hender. Med sitt dype rotsystem finner prosopis vann der ingen andre gjør det, og utkonkurrerer dermed tradisjonelle arter. Hadde naturen fått lov til å bestemme, skulle planten aldri vært i Turkana. Den kenyanske avisen Daily Nation skrev i en artikkel for noen år tilbake at «Den giftige sevjen får tennene til å råtne i geitenes munn, og de giftige tornene har lemlestet mange landsbyboere». De mener den har gjort livet på landsbygda til et mareritt. - Ingen har villet ta ansvar for plantingen av prosopis. En gang tok en gjeter med ei geit til rettssalen for å vise hvordan prosopis ødelegger tennene til geita. Plantebelgene inneholder mye sukker, sier Mativo. Det forsøkes nå å plante lokale treslag i området rundt flyktningleiren der avskogingen er spesielt stor. Mativo forteller at plantingen av prosopis ikke er det eneste mislykkede bistandsprosjektet i Turkana. Et annet skrekkeksempel på bistand, er NORADs finansiering av det som skulle bli et stort fryselager for fisk ved Turkanasjøen fra slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Ingen hadde spurt turkanafolket om det var fryselager og fisk de trengte, selv om de tradisjonelt lever av kjøtt. Fryselageret skulle fort vise seg å være for dyrt og energikrevende å drive, og ble stående tomt. VANNMANGEL: Barna samler sølete regnvann. Vannmangel er et stort problem for Turkanafolket. «NÅR SKAL DERE OPPDAGE VANN?» Lista over problemer forårsaket av klimaendringer og miljøforringelser er lang. Paal Lokone, jordbruksminister i Turkana West District, forteller om sykdommer på buskapen, erosjon og om store gresshoppesvermer som nå kommer etter regntiden, og langt hyppigere enn før. – Vi har store problemer med matforsyningen i Turkana. I de siste ti årene har vi ikke kunnet dyrke mais, og det er dyrt å importere. Vi oppfordrer folk til å dyrke vekster som tåler mer tørke, som durra, sier Lokone. Det må stadig graves dypere for å finne ferskvann, ikke uvanlig borres det 200 meter ned i grunnen. Over en gjørmete slette sprer det seg noen fargeklatter, som er i stadig bevegelse. Ved nærmere ettersyn ser en at det er barn som leker i gjørma etter at vannstanden har sunket. De graver hendene dypt ned, lager brønner og små elver, springer rundt. Men det er ikke bare lek, de har også med seg vannkanner for å samle opp det brune vannet. Synet av barna som samler vannet med en så stor entusiasme at en aldri skulle kunne tro det bare var skittent vann de fant, skaper assosiasjoner til en karikaturtegning i African Geographical Review signert tegneren Gado: Tegningen viser et område hvor det er hodeskaller og rester etter mennesker døde av sult, og et skilt der det står «Turkana». Fete menn i dress og med brede glis overbringer denne beskjeden til magre, halvnakne turkanafolk: «Gled dere, vi har oppdaget olje», hvorpå turkanafolket svarer: «Når skal dere oppdage vann?» n NR. 03.2015 PERSPEKTIV 3 1 Foto: Flickr Verden i dag n n Jeg beklager å måtte informere om at vi har et underskudd på 1,2 millioner euro, som trengs bare for å dekke kostnadene til de fremtidige møtene dere har satt opp i deres egen kalender. FNs klimasjef CHRISTIANA FIGUERES måtte oppfordre delegatene på det innledende klimamøtet i Bonn 31. august om å donere penger til de oppsatte møtene utover høsten og vinteren, inludert årets klimatoppmøte i Paris i november. HELLAS: En syrisk flyktningfamilie ankommer den greske ferieøya Kos 30. august i år. Den korte overfarten fra Tyrkia har gjort de greske strendene til popullære destinasjoner for flere enn solhungrige nordmenn. Foto: NTB Scanpix. 351 000 BÅTFLYKTNINGER TIL EUROPA 3 2 PERSPEKTIV NR. 03.2015 De åtte første månedene i år har 351 000 flyktninger og migranter risikert livet ved å ta sjøveien til europa. Kilde: alle tall fra IOM, per 31. august 2015. 180 000 ANTALL DR E PTE I VE R DE NS KON FLI KTE R: Fjorårets konflikter kostet 180 000 mennesker livet. Dette var en dramatisk økning fra 2008, da 56 000 ble drept. Kilde: The International Institute for Strategic Studies (IISS) i London EUROPA MATSIKKERHET Flere flyktninger – nye flyktruter Færre sulter I årets åtte første måneder har 351 000 flyktninger og migranter risikert livet ved å ta sjøveien til Europa, viser tall fra International Organization for Migration (IOM). Dette er en kraftig økning. I hele fjor kom det 219 000 båtflyktninger til Europa. Dødstallene er også høye. Minst 2 643 båtflyktninger har mistet livet på den farlige ferden over Middelhavet fra januar til september. I tillegg til en markant økning i antall, har også bruken av fluktruter endret seg. Antallet flyktninger og migranter som benytter den østlige ruten er mer enn firedoblet. I fjor var det i overkant av 50 000 som kom til Europa denne veien. Dette gjelder i all hovedsak kortere sjøstrekninger mellom Tyrkia til Hellas. I årets åtte første måneder har Hellas tatt imot 234 778 båtflyktninger. Nesten halvparten er fra Syria og Afghanistan. Hovedårsaken skyldes mangel på alternativer for syriske flyktninger, og de velger gjerne tryggeste, billigste og korteste rute til Europa. De fleste flyktningene ønsker ikke å søke asyl i Hellas eller Italia. De fleste forsøker å ta seg videre til nordeuropeiske land, hvor mange har slektninger eller hvor framtidsutsiktene er bedre. Minst 2643 båtflyktninger har MISTET LIVET på den farlige ferden over Middelhavet. Det reelle tallet er trolig langt høyere. SYRIA: En mann bærer en skadd baby gjennom gatene i en opprørskontrollert bydel av Damaskus, like etter et flyangrep. Foto: NTB Scanpix. KONFLIKTBILDET Færre kriger, flere ofre Det blir stadig færre kriger og væpnede konflikter i verden, men tallet på ofre øker. I fjor pågikk det 42 væpnede konflikter i verden, og dette var hele 21 færre enn i toppåret 2008, viser en rapport fra den anerkjente tankesmia The International Institute for Strategic Studies (IISS) i London. Fjorårets konflikter kostet imidlertid 180 000 mennesker livet, og dette var en dramatisk økning fra 2008 da 56 000 ble drept. 234 778 HELLAS har tatt imot 234 778. Nesten halvparten er fra Syria og Afghanistan. Det store flertallet av fjorårets krigsofre var å finne i Syria, der anslagsvis 70 000 mennesker ble drept. Borgerkrigen i Syria har de siste fire årene kostet 200 000 mennesker livet, konkluderer IISS, men andre kilder anslår at over 220 000 mennesker er drept. 18 000 mennesker ble også drept i Irak, der opprørsgruppen Den islamske staten (IS) det siste året har tatt kontroll over store områder. 114 276 ITALIA har tatt imot 114 276. Flest fra Eritrea og Nigeria. 2166 Antallet mennesker som sulter har gått ned fra rundt en milliard for 25 år siden til rundt 800 millioner i dag, viser rapporten The State of Food Insecurity in the World 2015 fra FN organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Reduksjonen i antallet mennesker som har for lite mat har skjedd i samme periode som jordas befolkning har økt med om lag 1, 9 milliarder mennesker. I verdens utviklingsland alene har tallet på mennesker som har for lite mat sunket fra 991 millioner i 1990 til 780 millioner i dag. I 1990 hadde 23,3 prosent av befolkningen i verdens utviklingsland for lite mat, i dag er det 12, 9 prosent som har for lite. Til tross for at 800 millioner mennesker fremdeles lever med for lite mat hver dag, fremhever FN-rapporten at det har vært stor framgang i løpet av de siste 25 årene. Kontrasten til Afrika sør for Sahara er dramatisk: Der var hver tredje person underernært i 1990, og fortsatt går hver fjerde afrikaner sulten. På grunn av den sterke folkeveksten i regionen – der familier velger å få store barnekull også fordi småbarnsdødeligheten er så høy – går 220 millioner mennesker sultne. Det er 50 millioner flere enn for 25 år siden. SPANIA har tatt imot 2166. 94 MALTA har tatt imot 94. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 3 3 PROFILEN Flere generasjoner afghanske jenter vokser opp i eksil, uten tilgang til skole og med mørke fremtidsutsikter. Dette ønsket Aqeela Asifi å gjøre noe med. I år ble hun tildelt Nansenprisen for sitt arbeid. TEKST: Codi Trigger og Linda Jeanette Gresslien FOTO: Sebastian Rich Fremtidsbyggeren S olen steker i den støvete skolegården. En lang kø av jenter mellom seks og 13 år kommer inn på plassen. De stiller seg pent opp i rekker foran en brun murbygning. Skoleuniformene matcher den klare blå himmelen. 50 par øyne følger Aqeela Asifi som beveger seg frem og tilbake mellom dem, mens hun oppmuntrer jentene til å studere flittig. – Hvor du enn befinner deg bør du ha ett mål, nemlig å studere og tilegne deg kunnskap; uten den er vi ingenting, sier hun med klar og tydelig stemme. På hennes signal kommer noen få elever frem fra rekkene sine for å lede morgensamlingen. De synger og leser dikt. – La meg være lyset som skinner på alt, synger de i kor før Aqeela klapper i hendene. Det er på tide å gå inn og finne plassene sine. Jenteskolen i nabolaget Camp No. 6 i flyktningleiren Kot Chandana ligger i utkanten av den avsidesliggende byen Mianwali i Punjab-provinsen i Pakistan. Elevene er andre- og tredjegenerasjons flyktninger fra Afghanistan. De er født og oppvokst i et strengt tradisjonelt samfunn hvor konservative verdier er dyptgående og fattigdommen ekstrem. Utdanning er ingen selvfølge for disse jentene. Takket være deres dedikerte afghanske lærer, Aqeela Asifi, årets vinner av Nansenprisen, som deles ut av FNs høykommissær for flyktninger, har et håp blitt tent hos disse jentene og hundrevis av flyktningbarn som dem. TVUNGET PÅ FLUKT Aqeela kom til Pakistan som flyktning tidlig på 1990-tallet. Hun flyktet fra Afghanistan sammen med mannen og deres to små sønner, da en gruppe fra motstandsaliansen Mujahedin tok over Kabul. – Først trodde jeg vi kom til å bli i denne flyktningleiren i to måneder, men situasjonen i Afghanistan ble verre for hver dag som gikk, minnes Aqeela. Hun våkner kloken 04.30 for å be morgenbønn, deretter lager hun frokost til familien, går til skolen for å undervise, kommer 3 4 PERSPEKTIV NR. 03.2015 hjem og forbereder neste dags undervisning – dette har vært Aqeelas daglige rutine de siste 23 årene. For noen, inkludert henne selv, høres det kanskje kjedelig ut, men rutinene har vist lokalsamfunnet og elevene hennes at det er fullt mulig for en kvinne å ha en jobb og samtidig være en respekFakta tert mor og mentor. – Jeg husker jeg lurte på hvordan jeg ville kunne undervise i et sam■■ BAKGRUNN: Aqeela er funn som var så bundet av kultur afghansk flyktning og lever og tradisjoner, sier Aqeela. Hun sammen med mann og fem sitter med beina i kryss på gulvet barn i en flyktningleir i landsbyved siden av mannen og tre av deen Mianwali i Punjab-provinsen i Pakistan. Her har hun underres fem barn inne i det enkle huset. vist afghanske flyktningbarn Aqeela er kledd i sort fra topp til de siste 23 årene. tå, kun ansiktet er synlig. Hun ret■■ AKTUELT: Hun er årets ter stadig nervøst på hodesjalet for vinner av Nansenprisen, som å forsikre seg om at stoffet ikke har deles ut av FNs høykommisær sklidd ned. Over 20 år i et av Afghafor flyktninger (UNHCR). Prinistan mest konservative samfunn sen anerkjenner ekstraordinært humanitært arbeid for har tydeligvis påvirket henne. Aqeela Asifi flyktninger, internt fordrevne eller statsløse personer. Prisen består av en medalje og en pengepremie verdt over 800 000 kroner. I samråd med UNHCR bruker prisvinneren pengepremien til å finansiere et prosjekt som utfyller vinnerens arbeid. KULTURELLE UTFORDRINGER Langt vekk fra sitt kjære klasserom i Kabul, ble Aqeela raskt konfrontert med hverdagens harde virkelighet i en tradisjonsbunden flyktningbosetting, hvor utdanning – om ikke helt tabu – var langt nede på listen over lokalsamfunnets prioriteringer. På grunn av fattigdom og den kulturelle sensitiviteten knyttet til utdanning, valgte foreldrene heller å la barna arbeide enn å sende dem på skolen. Selv vokste hun opp i en utdannet, liberal middelklassefamilie, NR. 03.2015 PERSPEKTIV 3 5 PÅ SKOLEN: Aqeela oppmuntrer jentene på skolen i Camp No.6 til å arbeide med studiene og skaffe seg en utdanning. HJEMME: Aqeela baker brød sammen med datteren Sawera. Store mønstrede puter og tykke røde afghanske tepper utgjør omrisset av gulvet i huset, som kun ligger et steinkast fra skolen hennes. MANN: Aqeelas mann, Sher Mohammed, forstår at han har en viktig rolle i hennes liv. og Aqeela ble spesielt overrasket over at muligheten til skolegang For å oppmuntre flere til å oppsøke skolen, satte Aqeela i gang for jenter var fullstendig fraværende i leiren. en egen lobbykampanje, og hun gikk fra dør til dør for å overbe– Det var ingen som tenkte at jenter kunne bli noe annet enn vise de mest konservative foreldrene om fordelene med å sende hustruer. Denne typen mentalitet ble videreført fra èn generasjon døtrene på skolen. Hun begynte også å lære elevene personlig hygiene og husarbeid, slik som matlaging og hvordan man serverer til den neste. Ingen tenkte på at ei jente burde ha ei skrivebok. – Jeg ønsket ikke å utfordre tradisjonene, men jeg følte at jentene gjester. Denne nye tilnærmingen og Aqeelas grenseløse beslutthadde en rett til å lære, sier Aqeela og ser bort på sin mann, Sher somhet betalte seg; ryktene om hennes relevante undervisning Mohammed. Man forstår umiddelbart at han har en viktig rolle i spredde seg i lokalsamfunnet. I løpet av noen få måneder sendte hennes historie. Han holder seg hele tiden tålmodig i bakgrunnen stadig flere foreldre jentene sine til teltet hennes. og er tydelig en lojal støtte for Aqeela, i tillegg til å være budbringer og kampfelle. De kulturelle normene gjorde BEGYNTE FRA SCRATCH at Aqeela selv ikke kunne ta direkte kontakt Jentene hadde verken kladdebøker eller blyanter, så Aqeela satte til side en liten sum med landsbyens eldre. Sher Mohammed gir n n Jeg vil fortsette likevel Aqeela all æren for å ha overbevist de av sine egne penger for å handle inn. Hun til jeg kommer til det 20 stammelederne om at det var en god idé å måtte starte helt fra scratch; elevene hennes punktet hvor jeg føler starte opp med utdanning av jenter. kunne ikke en gang ordet for lærer. Hun satt oppe mange netter og lagde egne skolehefat hvert enkelt individ ENDRER LIV ter og kopierte for hånd. kan bidra til samfun De ga henne tillatelse til å starte landsbyens – Jeg hadde ikke noe annet valg, sier hun. net. første skole for jenter i et telt. I begynnelAqeela gav elevene grunnleggende undersen var det hindringer hvor hun enn snudde visning i lese- og skriveferdigheter, afghansk seg. Først var det kun et fåtall jenter som kultur og religiøse tradisjoner, fremmede kom til teltet hennes; landsbyens familier var fremdeles veldig språk og matte. Hun bragte barna til teltskolen og fylte fritiden skeptiske. Stammelederne sendte sine døtre for å teste undervis- deres med meningsfulle aktiviteter, samtidig som hun respekterte ningsmetodene hennes. Aqeela begynte å undervise i islamstu- lokalsamfunnets vaner og kulturelle normer. Stadig flere jenter dier, og både elevene og stammelederne oppdaget at de aldri helt kom, og snart hadde ett telt blitt til seks. hadde forstått ordene de repeterte under bønnen. Ved å koble Tjue år senere er teltene for lengst blitt erstattet med klasserom, utdanning til religion på denne måten klarte hun å vinne tilliten tavler og pulter. Landsbyen er støttende, og hjelper henne med deres. å bygge klasserom og ansette lærere. Flere skoler for både jenter og gutter har åpnet i landsbyen, inspirert av Aqeelas suksess. Til dags dato har over tusen elever fullført skolegangen sin hos Aqeela. I dag går 1500 gutter og jenter på skole i Katchandana – men fremdeles er det et stykke igjen. Rundt 3000 barn i alderen seks til 15 år går fremdeles ikke på skole; 70 prosent av dem er jenter. fører igjen ofte til tidlig graviditet, og jentenes håp om å fortsette på skolen svinner. – Når en smart elev slutter på skolen, prøver jeg å gjøre mitt beste for å finne ut av den faktiske årsaken. Hvis familien ikke har råd til bøker eller uniform, kjøper jeg det for dem, og dersom situasjonen ikke kan løses ved å snakke med moren, ber jeg mannen min om å snakke med hennes mann eller til og med stammelederne, sier hun. 3 6 PERSPEKTIV NR. 03.2015 EN VEDVARENDE KAMP At sosiokulturelle normer hindrer utdanning for jenter og kvinner er ikke uvanlig i afghanske flyktningsamfunn. Mange familier snakker overbevisende om hvilke fordeler utdanningen gir sønnene deres, men de fleste ser ikke de samme fordelene ved å sende døtrene sine på skole. I starten syntes Aqeela det var bekymringsverdig at så mange jenter ikke gikk på skole, og da hun spurte dem direkte, svarte de henne: – Vi går ikke på skole, vi er jenter, skolen er ikke for oss. Tilgangen til utdanning og opplæring for afghanske flyktningjenter har vært dårlig de siste 35 årene, og dette har ikke bare ført til at det er for få kvinnelige lærere, det er også mangel på kvinnelige leger, spesielt i distriktene. Å hindre flyktningjenters mulighet til utdanning har ikke bare innvirkning på fremtidige generasjoners utdanningsmuligheter og tar fra jentene viktige rollemodeller, det har også en negativ effekt på kvinner og jenters helse. Selv i tilfeller hvor familier er villige til å sende de yngste døtrene sine på skolen, tar de dem ofte ut av skolen før de har fått mulighet til å fullføre. Rundt 80 prosent av dem som skriver seg inn på skolen slutter før de når tredje klasse. Da blir de regnet som gamle nok til å gjøre husarbeid og ta seg av yngre søsken. I Kot Chandana forbyr strenge tradisjoner kvinner å gå alene i gatene, noe som fører til at de fleste jenter blir giftet bort før de er 12 år. Dette HINDRINGENE TIL TROSS Hindringene til tross, Aqeela nøler ikke et sekund med å forsikre om at oppdraget hennes om å utdanne og styrke unge jenter er noe hun vil bære med seg livet ut. – Ønsket mitt om en positiv endring eksisterer fremdeles, sier hun. – Jeg vil fortsette til jeg kommer til det punktet hvor jeg føler at hvert enkelt individ kan bidra til samfunnet. Hun innrømmer at hver dag bringer med seg nye utfordringer, men legger til at de samme dagene også bringer med seg nye seire. – Utdanning er rikdom, du får mer av å gi gjennom utdanning – om man deler kunnskap vil den spre seg, sier hun. Flere av hennes tidligere studenter har allerede vendt tilbake til Afghanistan og selv blitt lærere. AQEELA VIL IKKE TA ALL ÆREN FOR NANSENPRISEN – Prisen er ikke bare min. Den er til hver eneste jente som har studert på denne skolen og hvis liv har blitt endret gjennom utdanning. Den største belønningen jeg får, er å se en elev lære å lese og skrive, så for meg bringer hver eneste dag en belønning, sier Aqeela før hun tar noen skritt til bakerste rad i klasserommet hvor en av elevene ivrig krever hennes oppmerksomhet. n NR. 03.2015 PERSPEKTIV 3 7 Utdanning gir nytt håp To generasjoner afghanske flyktningjenter drømmer om utdanning og en dag å kunne vende hjem. En sterk kvinnelig lærer kan bli redningen. TEKST: Linda Jeanette Gresslien og Codi Trigger FOTO: Sebastian Rich 3 8 PERSPEKTIV NR. 03.2015 NR. 03.2015 PERSPEKTIV 3 9 PAKISTAN/Mianwali: Vi har reist til flyktningleiren Kot Chandana, seks timers kjøretur sørvest for hovedstaden Islamabad. Nå vil vi med egne øyne se hva Aqeela Asifi, vinneren av Nansenprisen 2015, har utrettet. Vi er forberedt på å møte et strengt religiøst samfunn med dype tradisjonelle rollemønstre, der kvinner har en klar underordnet posisjon i forhold til mennene. Likevel blir vi overrasket over at så mange kvinner er livredde for å snakke med oss. Alle kvinner og jenter eldre enn 13 år nekter å la seg filme, fotografere eller gi lydopptak. Etter en stund, i lukkede rom uten menns tilstedeværelse, endrer de tause skikkelsene seg til livlige og veltalende kvinner. Ganske snart forstår vi hvilken enorm effekt én lærers dedikerte innsats har hatt for kvinnene som lever i en mannsdominert hverdag – en hverdag hvor tradisjonsbundne regler endelig utfordres til å gi kvinner en plass utenfor hjemmet. Aqeela, læreren fra Kabul, har utstyrt disse kvinnene, og nå også deres døtre, med et av de viktigste verktøy de kan besitte – kunnskap. LÆRERENS DATTER Sawera ser opp og hilser oss med et stort smil, når vi kommer for å møte henne. I løpet av den siste uken har vi sett hvordan hun har gått fra å betrakte oss sjenert på avstand til å bli en livlig deltakende samtalepartner. Sawera er 11 år gammel og yngste datter av Aqeela Asifi. Klokken er åtte om morgenen, Sawera sitter på gårdsplassen utenfor huset. Konsentrert prøver hun å få ferdig leksene før morgendisen går over i en intens hete som hun vet vil distrahere tankene hennes. Fuglekvitter høres fra trekronene over oss og sikadene summer jevnt i gresset. Aqeela kommer ut fra kjøkkenet for å se hvordan det går med leksene. Hun skummer over den ene siden i kladdeboka, varsomt gjør hun datteren oppmerksom på en skrivefeil. Sawera retter opp før hun skynder seg inn i huset for å skifte til skoleuniform. Vi slår følge med med Sawera og moren til skolen. Ikke mer enn 20 skritt skiller skolegården fra porten til familiens hus. Det slår oss at uansett om Sawera liker skolen eller ikke er den en fast del av hverdagen hennes som hun ikke kan unnslippe, men hun ser ut til å like den. TRADISJONELLE ROLLER Og hun er heldig. I Kot Chandane går min4 0 PERSPEKTIV NR. 03.2015 dre enn halvparten av barna på skole, det sker hun å fortsette studiene og utdanne er særlig jentene som holdes utenfor. De seg til lege. Vi lurer på hva slags lege det er skal helst være hjemme og ta seg av fami- hun ønsker å bli. lien, deres plass er i huset. Ofte giftes de – Jeg vil bli øyespesialist, slik at jeg kan gi bort allerede i tolvårsalderen og frarøves lys til de som ikke kan se, svarer hun etter dermed alle muligheter til å få seg en ut- å ha tenkt seg grunndig om. danning. Vi ser på hverandre. Hvis fremtiden til I skolegården står rekker av pent opp- Afghanistan ligger i hendene til slike som stilte jenter. Så snart morgensamlingen er Sawera, ser den jammen lovende ut. Vi ferdig, løser radene seg opp og jentene for- spør videre om hva hun ønsker å si til forsvinner inn i klasserommene. Vi følger et- eldrene som er motvillige til å sende døter Sawera som settrene sine på skoter seg på andre rad len. Denne gangen nær veggen. Hun hun ikke et n n Jeg har alltid ønsket nøler øyeblikk. blir så oppslukt av – Utdanning er undervisningen at å bli lærer – som Aqeela. hun nesten ikke kla- Jeg ønskr det samme for like viktig for dine rer å sitte stille på sønner, døtre, søsmine døtre. stolen, med blyantre, barn, ja for alle, ten i hånden lener SALMA (30), tidligere student av Aqeela Asifi og svarer hun. – Ved å hun seg frem over mor til seks gi barna utdanning, pulten. Litt sjenert vil de lære seg å svarer hun på hvert skille mellom hva eneste spørsmål Aqeela stiller klassen, og som er rett og galt. Utdanning gir kunnselv om stemmen hennes ikke overdøver skap og forståelse, fortsetter hun engade andre elevene, hører vi at den er stødig. sjert. Vi er imponert over at en jente på Hun svarer som oftest riktig. kun elleve år er i stand til å se slike sammenhenger. ET LIV I EKSIL Etter at skolen er ferdig for dagen og elev- INGEN FORSKJELLSBEHANDLING ene har gått hjem sitter vi ned med Sawera. Vi vender tilbake til dagens hverdag i Kot Generasjoner av afghanere er født og opp- Chandana og spør om hvordan det opplevokst i eksil, ofte uten særlige framtids- ves å ha sin egen mor som lærer. Sawera utsikter. Vi vil gjerne vite hvordan det er smiler før hun forteller at hun på skolen blir å vokse opp som ung jente i flyktninglei- behandlet på lik linje med de andre barna. ren Kot Chandana, hvor det nå bor rundt - Hvis jeg ikke har gjort leksene, får jeg 14 000 flyktninger fra Afghanistan, og vi skjenn, sier hun. ønsker å finne ut om hun har gjort seg noen Men fra det øyeblikket de kommer hjem tanker rundt det å gå på skole. etter endt skoledag vender Aqeela tilbake - Jeg holder meg mest sammen med de til kun å være moren hennes. Når vi beandre elvene på skolen. Jeg har ingen ven- trakter dem sammen i klasserommet er det ner som ikke går på skolen, forteller hun. umulig å se med det blotte øyet at de er Sawera ønsker å være med likesinnede, mor og datter. Vi tenker tilbake på stunden de som deler hennes nysgjerrige, åpne fra i morges, da Aqeela hjalp Sawera med sinn og som har de samme verdiene som leksene, da var det ingen profesjonalisme henne selv. Hun må tenke seg litt om når vi å spore. spør hvordan hun tror det er å gå på skole I sterk kontrast til den mørke og litt slitte skolebygningen, fremstår klasserommet i Afghanistan. - Jeg vet virkelig ikke, men jeg tror det er lyst og luftig, veggene er dekorert med farbra og at de kanskje har bedre undervis- gerike bilder og tegninger. ning der, sier hun og gleder seg over tanken om at hun en dag skal få muligheten til TO GENERASJONER å flytte tilbake til landet hun aldri har sett. Nadia og Haseena på 12 og ni år går i samme - Jeg liker alt i Afghanistan, fordi det er klasse som Sawera. Selv om det er tre år som skiller dem, er de nesten helt identiske hjemlandet mitt, sier hun stolt. der de sitter i like skoleuniformer; himmelUTDANNING GIR DRØMMER blå kjole og hodeskjerf hvitt som snø. Etter å ha tilbragt hele livet i eksil drømmer De følger intenst med på hvert eneste Sawera om å slå rot i Afghanistan. Her øn- ord når Aqeela starter timen. Øyenbry- ALLE ER VELKOMNE: Aqeela gjør ingen forskjell på de afghanske flyktningjentene og landsbyens egne pakistanske jenter (bildet). Nå har hun også startet med egne klasser for gutter. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 4 1 RÅD AV ELDRE: Aqeela måtte be landsbyens eldre om tillatelse til å undervise jentene. TÅLMODIGHET: Aqeela matte utvise bade kløkt og tålmodighet for å vinne de eldre mennenes gunst. nene rynker seg i konsentrasjon når de begynner å skrive i kladdebøkene. Aqeela har bedt klassen om å fortsette på en oppgave de fikk før sommeren. Hun beveger seg langsomt mellom radene av jenter, omsorgsfullt gjør hun små rettelser her og der, og hjelper de som trenger det. Alle ser ut til å jobbe flittig, det er en fin og avslappet stemning i rommet – håpet sitter i veggene. En strofe fra en av sangene som ble fremført under morgensamlingen kommer til oss; «jeg ønsker at livet mitt skal være et lys som kan gi et skinn til alt.» 4 2 PERSPEKTIV NR. 03.2015 KJÆRLIG OG LIVSLANG MENTOR: Aqeela ser det som et privilegium å kunne Nadia og Haseena er ikke like snakkesalige som sin venninne Sawerea. Beskjedent titter de ned i bøkene sine når vi gjør forsøk på å få til en samtale. MØTET MED SALMA Aqeela arrangerer derfor et møte med moren deres, Salma, som var en av de aller første elevene til Aqeela. Aqeela blir med oss hjem til Salma, de to kvinnene hilser hverandre med gjensidig glede – det er tydelig at Aqeela er en husvarm gjest. Viften som henger fra taket spinner raskt rundt og gir en etterlengtet bris i den 47 grader varme luften. Tre generasjoner kvinner fra Salma sin familie følger etter oss inn i et koselig gjesterom i det lille huset, som er bygget av stein, strå og leire. Vi setter oss på gulvet, de yngste jentene serverer te. Salma sitter med bena i kors på en pute i det ene hjørnet. Hennes mørke, mandelformede øyne er kvikke, det rykker støtt i munnvikene og vi kan se konturen av et lurt smil. På tross av den ekstreme heten har hun på seg en lang turkisblå fløyel- undervise jentene. – Jeg blir veldig stolt, når jeg ser elevene blomstre og utvikle seg i ulike retninger, sier Aqeela, som ser på seg selv som en livslang mentor. skjole, rosa stjerner og måner i sølv er brodert langs kantene. Hun fikler med et smaragdgrønt hodeskjerf med små gullperler sydd inn i stoffet. En nesering i matt gull og en falmet hennatatovering på haken gir henne en stolt og samtidig litt utfordrende fremtoning. Hun har alles blikk rettet mot seg, stemmen hennes fyller hvert hjørne av rommet. Det helt tydelig at hun er et naturlig midtpunkt i forsamlingen – en rolle hun trives godt med. Når hun snakker gestikulerer hun med raske bevegelser som får de tynne armbåndene rundt håndled- det til å klirre, de minner oss om bjellene som i kjent stil dekorerer afghanske og pakistanske lastebiler. NEI TIL LYDOPPTAKER Til tross for sin muntre væremåte, latter og ertete tone blir Salma taus når vi spør henne om hun anonymt kan fortelle sin historie på en lydopptaker. Aldri har vi sett noen være i så åpenbar konflikt med seg selv. Det er trist å se. Hun nøler, tydelig plaget. Taust betrakter hun ansiktene i rommet, som om hun uten ord ber om råd. Hun møter blikket til sin mor, sin søster, sin svigerinne. De forsøker alle å få henne til å snakke. De prøver en rekke tilnærminger, alt fra mild oppmuntring, til humor, til løfter om beskyttelse. Salma vugger frem og tilbake, sakte, som om ordene er i ferd med å bryte ut av henne, øynene fylles med tårer. Etter ett minutts stillhet rister hun på hodet og sukker. Frykten for uante konsekvenser blir for stor. Etter at beslutningen er tatt gjenvinner hun raskt fatningen. Heldigvis er hun i det minste villig til å snakke med oss, NR. 03.2015 PERSPEKTIV 4 3 dersom vi kun tar notater. Opptakeren og kameraene pakkes vekk, penn og papir trekkes frem fra sekken. SALMAS HISTORIE Salmas familie var nomadiske gjetere som på slutten av 1980-tallet flyktet fra Kunduz i Afghanistan. Salma var kun to måneder gammel da familien ble tvunget til å forlate hjemmet sitt, hun ble fortsatt ammet av moren. Flukten mot grensen til Pakistan var lang og smertefull. Etterhvert som karavanen sakte, men sikkert beveget seg gjennom landet, støtte de på stadig nye hindre; farlig terreng, ekstremvær, ran og en gang ble de ofre for et brutalt angrep som kostet tolv av familiemedlemmene livet. De forlot dem der, gravlagt i grunne graver. Utslitte, traumatiserte og uten penger eller eiendeler ankom Salma og familien hennes Pakistan. Morens føtter var dekket av blemmer etter å ha båret Salma den lange veien. Huden deres var blitt alvorlig brent under den nådeløse solen. Familien beveget seg lenger inn i vertslandet frem til de til slutt søkte tilflukt midt i landet; i Kot Chandana flyktningleir i Mianwali. Her har Salma vokst opp, hun er nå tretti år og har aldri vært utenfor Mianwali. de huslige pliktene. Motvillig ga hun likevel til slutt datteren lov til å begynne. PÅ BAR BAKKE Til tross for at mer enn 20 år har gått siden Salma for første gang deltok i undervisningen, kan hun tydelig erindre den første tiden i teltet. De hadde ikke drikkevann, ingen tepper eller puter de kunne sitte på, ingen vifte og heller ingen bøker. Hun forteller hvordan Aqeela brukte kvelder og netter til møysommelig å skrive notater til elevene for hånd, som hun morgenen etter delte ut til hver og en av dem. Det oppstår en pause i beretningen før Aqeela forsiktig dulter borti armen til Salma og hvisker noe i øret hennes; Salma fniser og himler med øynene, lekent klasker hun Aqeela på skulderen. Med munter stemme sier Aqeela at hun har en liten historie hun ønsker å dele med oss. En dag, sier hun, hadde hun klart å skaffe blyanter og viskelær til elevene. Hun gikk mellom radene og delte ut skrivesakene til jentene. Bak ryggen hørte hun plutselig en hes hvisking, «ikke still spørsmål – det er gratis, bare spis det!». Lurt av den søtlige lukten hadde Salma tatt en bit av viskelæret. Aqeela snudde seg rundt, akkurat i tide til å se det forvirrede uttrykket som langsomt gikk over i besluttsomhet der hun satt og tvang seg til å svelge. AQEELAS ELEV Hennes artikulering, valg av ord og evnen til levende, SPISTE VISKELÆR Salma bryter inn for detaljert og engaKun ett av to sjerende å fremføre å ta over historien. historier, forteller Hun kan fortsatt flyktningbarn går på oss at Salma er en huske lukten og skole. kvinne født med smaken av viskelæret forteller hun en god dose intelligens. Men hun oss. tilskriver all sin – Det minnet meg kunnskap og evner til kvinnen som sit- om tyggegummi. Da jeg var halvveis ferter ved hennes høyre side; Aqeela. Tidlig dig med å spise opp innså jeg at det ikke på 1990-tallet startet hun den aller første smakte særlig godt, men jeg svelget unna skolen for jenter i leiren som på den tiden hele viskelæret likevel. Kroppen hennes huset mer enn 200 000 afghanske flykt- rister av latter, og dype smilehull kommer ninger. I begynnelsen var det ikke mange til syne i kinnene hennes. Vi ler vi også, men er samtidig litt rystet over historien jenter som kom til den lille teltskolen. Salma husker godt da Aqeela banket som viser at barna virkelig begynte på bar på døren hjemme hos dem for aller før- bakke. De hadde ikke en gang dratt kjensel ste gang. Aqeela brukte mange uker på å på helt ordinære skrivesaker. overtale foreldrene til å la henne undervise Salma. Faren ga til slutt sin tillatelse, TOLV ÅR GAMMEL BRUD mens moren fortsatt holdt igjen. Hun Salma ble forlovet som åtteåring, allerede trengte Salma som hjelp i hjemmet, hun som tolvåring var hun gift, og da hun nylig fryktet at skolen skulle komme i veien for hadde fylt tretten år ble hun gravid med sitt 4 4 PERSPEKTIV NR. 03.2015 første barn. Til tross for sin nye rolle som kone og de medfølgende pliktene klarte hun å fullføre skolen. Hun stod ekstra tidlig opp om morgenen for å lage og servere frokost til familien. I lunsjpausen kom hun hjem for å få unna de huslige syslene som var ventet av henne. Sent om kvelden gjorde hun leksene til neste dag. Salma elsket skolen, men poengterer at hun aldri har sett på seg selv som særlig skoleflink. Hun likte å lære, men aller mest satte hun pris på det sosiale, det å komme seg ut av huset og møte de andre jentene. Hun forklarer at innen hun virkelig forstod viktigheten av utdanning, var hun allerede gift. I dag har Salma syv barn – fem jenter og to gutter. Hennes tre eldste jenter går på Aqeelas skole. Skolen som startet i et telt har nå vokst til flere bygninger. I dag er det totalt ni skoler i Kot Chandana – fire for gutter og fem for jenter. SATSER PÅ DØTRENE Salma sier hun gjerne skulle ha fortsatt studiene, men i stedet fokuserer hun nå på døtrenes utdanning. Hun håper at de en dag skal bli leger, lærere eller hva enn de måtte ønske seg, slik at de kan tjene egne penger og være frie – noe hun selv alltid har lengtet etter. Og derfor, sier hun med et hardt blikk, vil hun gjøre alt hun kan for at ikke jentene skal bli giftet bort i ung alder. Moren til Salma sitter helt stille og lytter mens Salma snakker. Hun benekter ingenting, ei heller ser hun ut til å angre noe, men hun nikker likevel samtykkende til det datteren sier. Salma forklarer hvordan moren, i frykt for at Salma skulle rømme, lenge holdt skjult for datteren at hun var lovet bort til en svært konservativ mann. Salma forteller videre hvordan skolegangen forandret livet hennes. - Fortsatt bruker jeg det jeg lærte av Aqeela hver eneste dag. LESEKYNDIG Så langt er Salma den eneste i sin familie som kan lese. Ektemannen, som verken kan lese eller skrive, har vært helt avhengig av hennes hjelp når han for eksempel har måttet dra til legen. Når barna blir syke, tar hun dem med til sykehuset og fyller ut de nødvendige skjemaene. Siden hun kan lese utløpsdatoer forhindrer hun at barna får vaksiner som er gått ut på dato, og hun sørger for at de får riktig dose medisiner. – Om kveldene hjelper jeg barna med lekser, sier Salma stolt. Hun har også lært seg gode manerer og viktigheten av ver- n n Jeg ønsker å bli øyespesialist slik at jeg kan gi lys til mennesker som ikke kan se. SAWERA (11), yngste datter av Aqeela Asifi dighet og gjestfrihet. Dette har gitt henne en helt ny posisjon i familien, noe hun mener igjen har bidratt til å gjøre henne til en bedre mor, kone og datter. – Aqeela forandret virkelig livet mitt, medgir hun. GJENSIDIG RESPEKT Hennes urokkelige beundring for Aqeela er tydelig, og respekten mellom de to kvinnene er gjensidig. Gjennom flere samtaler med Salma og jevnaldrende kvinner i nabolaget har vi forstått at fra det øyeblikket Aqeela tar til seg en ny student, trer hun samtidig inn i rollen som en livslang mentor. Selv forteller Aqeela at hun blir veldig stolt når hun ser elevene blomstre og utvikle seg i ulike retninger. – Det er et sjeldent privilegium å ha fått muligheten til å undervise disse flotte kvinnene, og nå senere deres barn. Ikke bare er jeg læreren deres, jeg får samtidig muligheten til å ivareta nære relasjoner med dem alle, sier hun. Avslutningsvis spør vi Salma om hun har noen håp og drømmer for fremtiden. Den ene munnviken drar seg oppover i et skjevt smil. - Jeg hadde drømmer, sier hun mykt. Stemmen øker i styrke når hun gjentar sin gamle ambisjon om å studere videre for å bli lærer. - Jeg ønsket alltid å bli som Aqeela. Å få dele visdommen. Nå ønsker jeg det samme for mine døtre. n (Navnet til Salma har blitt endret av private årsaker) NR. 03.2015 PERSPEKTIV 4 5 Tilbakeblikk RICHARD SKRETTEBERG er seniorrådgiver i Flyktninghjelpen Vietnamkrigen 30. april var det 40 år siden nordvietnamesiske styrker og FNL-avdelinger rykket inn i Saigon og gjorde slutt på Vietnamkrigen. Vietnamkrigen, eller rettere sagt Den andre Indokina-krigen, var over. Tilbake stod et traumatisert og ydmyket USA og et fattig, utbombet og ødelagt Vietnam. Det er skrevet mye om hvordan ulike politiske grupperinger i Vesten forsøkte å slå politisk mynt på krigen, og hvordan den vitaliserte det politiske engasjementet i store ungdomsgrupper. Men hva skjedde i Vietnam, Laos og Kambodsja? Hvordan kunne David slå Goliat, og hvorfor slo Det røde brorskapet sprekker? Det vi kaller Vietnamkrigen var egentlig Den andre Indokina-krigen. Franskmennene slo det kulturelt og nasjonalt motsetningsfylte området som omfattet Vietnam, Laos og Kambodsja sammen til en politisk enhet, kalt Indokina-føderasjonen. Bortsett fra det franske kolonistyret hadde områdene lite felles, og det var bare i Vietnam at kolonitiden førte til store endringer. Disse skulle vise seg å bli avgjørende for den videre politiske utviklingen. 4 6 PERSPEKTIV NR. 03.2015 # 1: DEN FØRSTE INDOKINA-KRIGEN Allerede 2. september 1945 erklærte Ho Chi Minh, lederen av motstandsbevegelsen Viet Minh og det indokinesiske kommunistpartiet (som det het frem til 1950-tallet), Vietnam som uavhengig stat. Japanerne var slått, men Frankrike kom tilbake og Den første Indokina-krigen var i gang. Nettopp fordi virkningene av kolonialismen var sterkest i Vietnam, var det også her at de politisk alternative idéene fikk raskest fotfeste. Den moderne nasjonalismen, som vokste frem i ulike varianter, preget etterkrigstiden og selvstendighetsbevegelser rundt om i verden. I Vietnam var det den «røde» nasjonalismen som vant frem. KOLONIVELDE Vietnam var viktig for Frankrike. Deres koloniadministrasjon bestod av flere titalls tusener personer, mens den i Laos var på omlag 100 tjenestemenn. Laos og Kambodsja var viktige av strategiske grunner, men lite skjedde av økonomisk utvikling. I Vietnam derimot, fikk man et vestlig inspirert utdanningssystem som konkurrerte med de tradisjonelle konfusianske verdiene. Man fikk også store plantasjer, gruvedrift og en viss kommersialisering av jordbruket. En relativt stor middelklasse vokste frem i byene, men den overveiende delen av befolkningen var likevel fortsatt bønder. Landeierne og middelklassen i byene utviklet tidlig en viss nasjonalisme, men den forble et byfenomen, og manglet en enhetlig ideologi og organisasjonsdisiplin. Kommunistpartiet og Viet Minh derimot, stod for en klar ideologi og vektla organisering av bøndene. Dessuten fremstod deres parole om frigjøring, både fra Japan og Frankrike etter andre verdenskrig, som prinsippfast. Da Foto: NTB/Scanpix NR. 03.2015 PERSPEKTIV 4 7 franskmennene kom tilbake, ble de borgerlige nasjonalistene mer og mer tvunget til å støtte franskmennene for å hindre en kommunistisk maktovertakelse. På denne måten diskrediterte de seg selv og la veien åpen for den radikale fløyen av nasjonalismen, ledet av kommunistpartiet. FRANSK NEDERLAG Franskmennenes nederlag i slaget ved Dien Bien Phu (Vietnam) i mai 1954 kom som et sjokk i Frankrike. Det var starten på slutten som kolonimakt, en forløper til Algerie og fallet til Den fjerde republikk. Kort etter ble det inngått en fredsavtale på en stormaktskonferanse i Genève. Vietnam ble midlertidig delt ved den 17. breddegraden, og det ble avtalt å holde valg med sikte på gjenforening innen juli 1956. Valg ble aldri avholdt på grunn av amerikanernes frykt for en kommunistisk valgseier. Den kalde krigen var på sitt kaldeste og amerikanerne tok på seg oppgaven å demme opp for det de så på som kommunistisk ekspansjon. Frøene til Den andre Indo-kinakrigen, eller den vi kaller Vietnamkrigen, var sådd. Laos ble raskt dratt inn i konflikten, mens Kambodsja desperat forsøkte å unngå dette. De lyktes ikke. LAOS OG KAMBODSJA Også i Laos var det det japanske herredømmet som gav næring til nasjonalismen. Landet fikk delvis uavhengighet i 1949, men de revolusjonære kreftene hentet inspirasjon fra Viet Minh i Vietnam og krevde full uavhengighet. Etter avtalen i Genève i 1954, ble verdens øyne rettet mot dette bortgjemte, men strategisk viktige fjellandet. Laos skulle bli en slagmark under den kalde krigen. Den første nøytrale regjeringen ble raskt etterfulgt av en proamerikansk høyreregjering, og det utviklet seg raskt en konflikt mellom tradisjonelle royalister og kommunistiske nasjonalister, ledet av Pathet Lao (Laos svar på Viet Minh). I spissen for de revolusjonære stod et medlem av den kongelige laotiske familie, prins Souphanouvong. Pathet Lao samarbeidet tett med Nord-Vietnam på 1960-tallet. De hadde behov for våpen og opplæring av kadre, mens Nord-Vietnam hadde behov for å sikre seg fritt leide på den livsviktige Ho Chi Minh- veien til Sør-Vietnam. Deler av denne ble kontrollert av Pathet Lao. «GUNS IN, DRUGS OUT» Laos ble en viktig brikke da den avgjørende 4 8 PERSPEKTIV NR. 03.2015 kampen om Indokina tilspisset seg utover på 1960-tallet. CIA innledet et vsamarbeid med Hmongene, et fjellstammefolk kjent som de største opiumsdyrkerne i Sørøst-Asia. CIA brukte flyselskapet Air America, på papiret et kommersielt foretak, til sine GIDO-operasjoner (guns in, drugs out). Ledelsen i Pathet Lao var dominert av lavlandslaotere, men flertallet av soldatene var rekruttert fra minoritetsgrupper, blant annet fra fjellstammen Kha. Disse var tradisjonelt blitt behandlet som slaver av laotere og var tiltrukket av kommunistenes egalitære ideologi. I Kambodsja var det nære forbindelser mellom monarkiet og franskmennene, og da Norodom Sihanouk i 1953 proklamerte seg som lederen for «Crusade for independence», gav franskmennene rakt etter og Sihanouk-regjeringen ble anerkjent på Genèvekonferansen. Gjennom dyktig diplomati skaffet han seg en nasjonal glorie, noe lederne i Sør-Vietnam fullstendig manglet. Sihanouks tilnærmet opplyste enevelde bygget på tradisjonelle thervada-buddhistiske verdier, og selv om han gikk av tronen, beholdt han sin unike status. Men det han huskes best for var hans manøvrer for å holde Kambodsja utenfor Den andre Indokina-krigen. Han lyktes helt frem til det proamerikanske militærkuppet i 1970, som trakk Kambodsja inn i krigen og som var en fødselshjelper for Røde Khmer, det kambodsjanske kommunistpartis væpnede styrker. KAMP OM KOLONIER: En soldat fra den franske Fremmedlegionen under en troppeforflyttning mellom Haiphong og Hanoi. I bakgrunnen følger en tank, som USA har forsynt franskmenne med. Året er trolig 1954. Foto: Wikipedia. SIVILE RAMMES: En amerikansk soldat anholder en sivilist mistenkt for å stå i leddtog med «fienden». Foto: Wikimedia Commons/ US Marine Corps /PFC G. Durbin. # 2: DEN ANDRE INDOKINA-KRIGEN I Vietnam forsøkte USA å holde liv i de borgerlige nasjonalistene ved å erstatte den tidligere keiseren Bao Dai, som var innsatt av japanerne, med statsminister Diem. Han hadde en viss status i den katolske middelklassen i byene, men stod fjernt fra den overveiende buddhistiske bondebefolkningen. Etter hvert som den amerikanske militære opptrappingen økte på begynnelsen av 1960-tallet, følte også mange vietnamesere at det amerikanske nærværet truet deres tradisjonelle verdier gjennom prostitusjon, korrupsjon og organisert kriminalitet. Diem så faresignalene og forsøkte å markere enn viss avstand til amerikanerne gjennom indirekte å ta kontakt med nordvietnameserne. Dermed var hans dager talte. President Kennedy var direkte ansvarlig da CIA styrtet og drepte Diem i 1963. Det siste ferniss av nasjonalisme var fjernet, og de kommende generalene som tok over i Sør-Vietnam, klarte aldri å fylle maktvakuumet Diem etterlot seg. Politisk hadde USA allerede tapt. Men krigshandlingene skulle fremdeles pågå i 12 år og kom til å koste mellom to og tre millioner vietnamesere og 59 000 amerikanere livet. SIVILE RAMMES Napalm, kjemikalier, massakrer og innesperring av folk på flukt i såkalte strategiske landsbyer hjalp ikke. Riktignok klarte USA langt på vei å knekke ryggen på FNL, den sørvietnamesiske frigjøringsfronten, gjennom systematiske likvideringer i såkalte «search and destroy» operasjoner i etterkant av Tet-offensiven i 1968. Men frigjøringsfrontens lokale ledere ble raskt erstattet med nordvietnamesiske kadre. Nordvietnameserne og FNL svarte med å likvidere de som sympatiserte med USA. Sivilbefolkningen befant seg fullstendig NR. 03.2015 PERSPEKTIV 4 9 mellom barken og veden, det var umulig å ikke bli tatt til inntekt for en av partene. «Bomb Hanoi» skrev høyreorientert ungdom på husveggene i Oslo og andre europeiske byer. USA og fredsprisvinneren Henry Kissinger fulgte oppfordringen julen 1972. Siste rest av moralsk ferniss forsvant. Verden raste. Året etter trakk USA sine kampstyrker tilbake. 30. april 1975 falt de sørvietnamesiske generalenes regime. DET RØDE BRORSKAP RAKNER Men noen uker før hadde Røde Khmer inntatt Phnom Penh, hovedstaden i Kambod- sja. Under ledelse av Pol Pot forsøkte Røde Khmer å gjennomføre en av de mest drastiske revolusjonene verden har sett. Målet var et egalitært bondesamfunn, fritt for enhver vestlig påvirkning. Hele bybefolkningen ble samlet i arbeidskollektiver på landsbygda. Tvangsarbeid og lite mat førte til massedød. Personer med tilknytning til det gamle regimet og intellektuelle ble systematisk likvidert. Trolig døde mellom 1,5 og 2 millioner i løpet av Røde Khmers 44 måneder lange styre. Lederne tilhørte en yngre generasjon enn de vietnamesiske og laotiske kommu- LAOS: Unge geriljakrigere tilhørende Pathet Lao poserer for en fransk fotograf nær hovedkvarteret i Luang Prabang, 1973. Foto: NTB Scanpix. nistlederne, og var mer påvirket av kulturrevolusjonen enn Komintern-tradisjonen. Gamle historiske og kulturelle motsetninger gjorde at Ho Chi Minhs versjon av kommunismen aldri fikk fotfeste i Kambodsja. Det ble raskt klart at forestillingen om at det røde brorskap (Laos, Vietnam og Kambodsja) hadde felles mål, var en illusjon. Det var en ekstrem form for nasjonalisme og ikke kommunismen som var den ideologiske ledetråden til Røde Khmer. Flagget til demokratiske Kampuchea (Røde Khmer) var rødt, men uten stjerner, hammer, sigd eller andre internasjonale kommunistiske symboler. Derimot kunne man se deres nasjonale stolthet: tempelruinene i Ankor Wat. Det var åpenbart at en vestlig inspirert ideologi som marxismen nedfelt i asiatiske bondesamfunn nødvendigvis ikke utvikler seg som forventet i Vesten. I 1978 gav Pol Pot-regimet ut boka « Black Paper» som beskriver konflikten med Vietnam som en kulminasjon av fem århundrer med kamp mot vietnamesisk ekspansjon. At man i 1975 hadde blitt kvitt en felles fiende betydde ikke at freden stod for døra. KINA TREKKES INN De historiske motsetningene mellom Vietnam og Kina kom også tydeligere frem. I siste fase av Den andre Indokinakrigen gikk kinesiske styrker til aksjon på de omstridte Parcel-øyene og drev ut de sørvietnamesiske styrkene. Slik som kambodsjanerne hadde manet frem det vietnamesiske spøkelset, snakket vietnameserne stadig oftere om sin to tusen års lange kamp mot kinesisk aggresjon. Da nordvietnamesiske styrker våren 1975 rykket inn i Cholon ved Saigon, ble de møtt av Mao-portretter. Den hovedsakelig kinesiske befolkningen der visste ikke at Det røde brorskap ikke lenger eksisterte. Da Phnom Penh og Saigon falt, brøt det ut panikk på høyresiden i Laos. Den ydmykende amerikanske tilbaketrekkingen fra Vietnam varslet om at deres dager var talte. Hæren gikk i oppløsning, og i desember 1975, abdiserte kong Savang Vatthana og Pathet Lao tok i praksis over. Landet kom raskt under press fra Kina på grunn av sin provietnamesiske politikk og naboen i vest, det proamerikanske Thailand satte i verk handelsrestriksjoner. Ut fra den rådende konspirasjonsteorien i Vesten, ville Thailand være neste mål for kommunistisk ekspansjon, selv om det nå var åpenbart at det ikke fantes en enhetlig kommunistisk blokk. 5 0 PERSPEKTIV NR. 03.2015 Fakta Indokina-krigene DEN FØRSTE INDOKINA-KRIGEN, i perioden 1946–1954, ble utkjempet mellom den vietnamesiske motstandsbevegelsen Viet Minh, ledet av Ho Chi Minh, og Frankrike. Krigen sluttet med at Frankrike forlot Fransk Indokina, de franske koloniområdene i dagens Vietnam, Laos og Kambodsja. Krigen førte til en deling av Vietnam og fortsatte noen år senere i Vietnamkrigen. KINESERE PÅ FLUKT: Kinesere, mange hadde levd hele livet i Vietnam, ble behandlet som annenrangs borgere av vietnamesere under Den tredje Indokina-krigen og tusenvis flyktet over grensen til Kina. Foto: NTB Scanpix. # 3: DEN TREDJE INDOKINA-KRIGEN Vietnam stod overfor enorme utfordringer. Hvordan skulle man klare å samle landet til en sterk nasjonal, politisk og økonomisk enhet? Landet var utsatt for sterkt politisk press og økonomiske sanksjoner fra Vesten. Dominoteorien, Vestens tro på at land etter land ville falle under kommunistisk innflytelse, stod fremdeles sterkt, spesielt i militære kretser. Politisk var teorien allerede plassert på historiens skraphaug. Det var maktkampen mellom Kina, Vesten og Sovjet som utløste Den tredje Indokinakrigen i 1978, da vietnamesiske styrker gikk inn i Kambodsja og fjernet Pol Pot-regimet. Det var åpenbart realpolitiske grunner, mer enn å redde befolkningen fra Pol Pot-styret som utløste denne innmarsjen. Vietnam ønsket ikke et uberegnelig prokinesisk styre som nærmeste nabo. Dette var mer enn det Kina kunne tåle. I februar 1979 gikk 200 000 kinesiske sol- dater inn i det nordlige Vietnam som en straff mot Vietnams innmarsj i Kambodsja. Kineserne trakk seg ut en måned senere. I ettertid fremhever mange vietnamesere at de urettmessig ble utsatt for vestlige sanksjoner og dobbeltmoral mens de utkjempet en krig mot Kina og samtidig bekjempet Pol Pot-styrkene. På samme tid beskrev vestlige medier Røde Khmer som eksempel på kommunisme i praksis, til tross for at det var det kommunistiske Vietnam som fjernet dem. I tillegg stemte Vesten for at Røde Khmer beholdt sin plass i FN gjennom hele 1980-tallet. Dominoteorien kunne begraves etter Den tredje Indokina-krigen og det samme kunne begrepet Det røde brorskap. Dobbelmoral har alltid vært og vil alltid være en del av internasjonal politikk. I historien om Indokina kan det synes som maktpolitikernes oppgave kun var å gjøre den så lite synlig som mulig. DEN ANDRE INDOKINA-KRIGEN, eller den som går under navnet Vietnamkrigen, var den væpnede konflikten mellom Nord-Vietnam (med FNL fra 1960) og Sør-Vietnam fra midten av 1950-årene til 1975; særlig i tiden 1963–73 da USA deltok aktivt i krigen på Sør-Vietnams side. ietnamkrigen begynte som et oppV rør mot Ngo Dinh Diem i Sør-Vietnam, utviklet seg til en borgerkrig mellom Nord- og Sør-Vietnam og ble dernest en amerikansk intervensjonskrig. Grenseområdene i Laos og Kambodsja ble tidlig trukket inn. Kina og Sovjetunionen engasjerte seg med omfattende hjelp til Nord-Vietnam. DEN TREDJE INDOKINA-KRIGEN, også kalt Den sino-vietnamesiske krig, var en krig mellom Folkerepublikken Kina og Vietnam i 1979. Foranledningen var at Vietnam tidligere hadde invadert Kambodsja og styrtet Røde Khmer fra makten. Kina invaderte Vietnam og truet med å erobre hovedstaden Hanoi. De ble møtt av hard motstand fra vietnamesiske styrker og kineserne slo retrett etter noen ukers kamphandlinger. Kinas offisielle forklaring er at man hadde ment å «gi Vietnam en lærepenge». Sovjetunionen og de fleste andre Warszawapaktslandene uttrykte sin støtte til Vietnam, men uten å gripe inn. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 5 1 Ekspertpanel: SLAKTER FNS FREDSOPERASJONER FNs fredsoperasjoner er preget av ressursmangel, byråkrati, toppstyring og mangelfulle analyser. Det haster med å foreta gjennomgripende reformer. TEKST: Thale S. Jenssen Det er konklusjonen til et ekspertpanel som siden oktober i fjor har evaluert FNs fredsoperasjoner, etter oppdrag fra generalsekretær Ban Ki-Moon. Panelets rapport, som ble lansert i sommer, kritiserer i sterke ordelag FN for manglende evne til å holde tritt med dagens konfliktlandskap. – FNs fredsoperasjoner igangsettes uten tilstrekkelig analyse av lokale forhold, konfliktdynamikk og hvilke politiske prosesser som kan bidra til fred på kort og lang sikt. I tillegg er operasjonene i for stor grad styrt fra New York. Hvis en ikke skreddersyr operasjonene fra starten av blir det svært vanskelig å rette opp feil i ettertid. Det er dette Panelet fremhever, sier Hilde Frafjord Johnson, som har deltatt i panelets arbeid. SØR-SUDAN Frafjord Johnson ledet selv en av FNs fredsbevarende operasjoner, da hun var FNs spesialutsending til Sør-Sudan fra juni 2011 til juli 2014. Hun mener det viktigste ankepunktet i rapporten er at de politiske fredsprosessene må styre utformingen av mandatet, FN-operasjonen og prioriteringene fra begynnelse til slutt. – Andre sentrale ankepunkt er at fredsoperasjonene ikke får nok ressurser til å gjennomføre mandatet sitt, og at FN-regelverk og byråkrati hindrer feltoperasjonene i å få rekruttert den staben de trenger til å gjøre jobben, sier Frafjord Johnson til Perspektiv. Nesten 70 år etter at den første av FNs fredsoperasjoner ble etablert i 1948, tjenestegjør over 128 000 kvinner og menn i nesten 40 fredsbevarende operasjoner på fire kontinenter. Det er ingen enkel Fakta FNs fredsoperasjoner ■■ Siden 1948 har rundt 130 nasjoner bidratt med militære styrker og sivile politistyrker til de ulike fredsoperasjonene. ■■ Mer enn én million har tjenestegjort under FN-flagget. ■■ Mer enn 2600 personer har mistet livet i FNs tjeneste. ■■ FN-styrkens totale budsjett er i dag på 7,3 milliarder dollar - noe som er mindre enn en halv prosent av verdens samlede militære budsjetter. ■■ I dag tjenestegjør over 128 000 kvinner og menn i nesten 40 fredsbevarende operasjoner på fire kontinenter. Kilde: FN-sambandet 5 2 PERSPEKTIV NR. 03.2015 INTERNT FORDREVNE: En FN-soldat står vakt og passer på internt fordrevne mennesker har søkt tilflukt i området utenfor FN-operasjonen UNAMID sitt tilholdssted i Kor Abeche sør i Darfur i januar 2011. Foto: NTB Scanpix BEGRAVELSE: Daværende spesialutsending for FN til Sør-Sudan, Hilde Frafjord Johnson, deltok i en begravelse i Juba den 10. april 2013 for fem indiske fredssoldater som ble drept i et bakholdsangrep dagen før i regionen Jonglei øst i Sør-Sudan. Foto: NTB Scanpix oppgave de har fått, når de skal «hindre konflikt, bidra med fredsmekling, beskytte sivile og holde skjøre fredsforhandlinger gående», som det står i rapporten Uniting our Strengths for Peace – Politics Partnership and People. Panelets rapport inneholder en rekke anbefalinger om hvordan FN kan forbedre fredsarbeidet sitt, og den legger vekt på nødvendigheten av å gjennomføre endringer innad i FN, dersom organisasjonen skal klare å tilpasse seg en verden i endring. 200 ANBEFALINGER Rapporten kommer med bortimot 200 konkrete anbefalinger til endringer. I følge Frafjord Johnson vil ikke disse anbefalingene kunne gjennomføres uten tre grunnleggende reformer: – For det første må utformingen av mandatene i FNs sikkerhetsråd endres slik at de skreddersys lokale forhold og den politiske prosessen. For det andre må det være sammenheng mellom ressurser og mandat, og er det ikke vilje til å bidra med de nødvendige ressursene til den enkelte FN-operasjon, må mandatet endres tilsvarende. For det tredje er det behov for en restrukturering av FNs hovedkvarter, slik at det er resultater i felt som styrer og ikke hovedkvarterets ulike interesser. Regelverket må endres slik at det blir mer orienter mot operasjonene i felt. brukt sterke ord og krever endring både i regelverk og prosedyrer. Rapporten vektlegger behovet for mer realistiske politiske strategier som tar hensyn til kompleksiteten i de ulike situasjonene. Bare slik er det mulig å bekjempe de underliggende årsakene til konflikter, og ikke bare symptomene. I kjernen av hver enkelt av FNs fredsoperasjoner bør det være en grundig politisk prosess med mål om å oppnå levedyktige politiske løsninger. Dette innebærer både å ta opp de underliggende årsakene til konflikter og at man engasjerer seg på et tidlig tidspunkt, når kriser er i emning. I følge rapporten har FN og Sikkerhetsrådet ofte mislyktes i begge deler. FRA ORD TIL HANDLING Ekspertpanelets gjennomgående kritikk og anbefalinger I følge rapporten blir for mange avgjø- legger føringer for omfattende strukturelle relser tatt i FNs hovedkvarter og ikke av forandringer og holdningsenderinger i det menneskene som er fysisk på store FN-maskineriet. bakken og tjenestegjør i oppHar de tro på at anbefalingene blir tatt til følge? draget. En alvorlig konsekvens Frafjord Johnson mener det av dette, er at det hindrer opeer store spørsmål panelet har rasjonen i å være fleksibel og tatt fatt i og at det vil ta tid å tilpasningsdyktig når forholgjennomføre anbefalingene. dene på bakken endrer seg kvinner og – Så langt er rapporten mottatt raskt. En tilleggsutfordring er at FNs fredsbevarende styrker menn deltar ganske positivt blant mange av i stor grad opererer i områder i FNs freds FNs medlemsland, og generalsekretæren har gitt uforpliktende hvor det ikke finnes noen fred operasjoner åpne uttalelser som viser vilje til å bevare. endring. Men dette må omsettes i handling. Det er et åpent spørsSTORE AVSTANDER mål hvordan FN’s generalsekreEt overordnet problem er avstanden mellom forventingene knyttet tær vil tilrå den videre prosessen, og det vil til hva de fredsbevarende operasjonene vi først få vite når rapporten om gjennomskal oppnå og det de har evne til å gjen- føring av panelets anbefalinger kommer, annomføre. I dag tjenestegjør mange «blå- takelig i september, sier Frafjord Johnson. Hun mener det er sannsynlig at noen hjelmer» i områder hvor det ikke finnes noen fred å bevare, og hvor urealistiske endringer vil kunne gjennomføres av den mandater, mangel på ressurser og konflik- nåværende generalsekretæren, men at tenes kompleksitet hindrer dem i å utføre andre spørsmål vil måtte overlates til FNs oppdraget sitt. neste generalsekretær fra 1. januar 2017. – Mange FN-operasjoner har altfor lite – Jeg håper at de største grepene kan tas ressurser og kapasitet, noe jeg opplevde av den neste generalsekretæren og at det i Sør-Sudan. Ikke minst er mangelen på et velges en person som har evne og vilje til beredskapsopplegg som gjør at mer mi- å gjennomføre tøffe reformer. Det trengs litære ressurser kan settes inn i krisesi- dersom FNs flaggskip, fredsoperasjonene, tuasjoner, et stort problem, sier Frafjord skal møte framtidens utfordringer, sier Johnson. Hun understreker at panelet har Frafjord Johnson. n 128 000 NR. 03.2015 PERSPEKTIV 5 3 Kronikk MICHAEL DIEDRING er generalsekretær i The European Council on Refugees and Exiles (ECRE) Mens europeiske ledere nøler, må vi sørge for at flyktninger og asylsøkere behandles med respekt og verdighet, i tråd med våre europeiske idealer og lover. ET ROP OM SOLIDARITET OG ANSVAR august stod jeg i den varme sola i den midlertidige flyktningleiren Kara Tepe på den greske øya Lesvos. Jeg møtte en ung familie som hadde fått tåteflasken ødelagt på reisen og som tryglet om en ny – de hadde ingen annen måte å mate det gråtende barnet sitt på. Jeg så unge mennesker som lå i klynger i skyggen, utslitte etter den farlige reisen som endte med en 13 timers spassertur fra nordenden av Lesvos til Kara Tepe. Jeg møtte eldre som ble hjulpet av andre reisende, og jeg snakket med tenåringer som reiste alene, uten tilsyn fra voksne. Jeg så en gruppe menn som engstelig samlet seg rundt den eneste strømkilden som kunne lade mobiltelefonene deres – den eneste måten de kunne informere sin kjære om at de fremdeles var i live, og et uhyre viktig kommunikasjonsmiddel om de skulle overleve resten av reisen. De var alle, uten unntak, fra Syria eller Afghanistan. I HJELP FRA «VANLIGE» FOLK Jeg møtte Emily, en dedikert hjelpearbeider som jobbet for International Rescue Comitte, og hennes syriskfødte kollega Ahmad. De hjalp til med å dekke de mest akutte humanitære behovene, som å skaffe nødvendig medisin til en mann som var ekstremt sensitiv for sola, og hjelpe en syrer som hadde gitt transittpapirene sine til en annen person han mente hadde et mer akutt behov for dem, og som dermed selv stod uten tillatelse til å reise. Jeg møtte medisinsk personell fra Leger Uten Grenser (MSF) som gav medisinsk hjelp og første5 4 PERSPEKTIV NR. 03.2015 hjelp. Jeg besøkte flyktningleiren PIKPA vist gjennom organisasjonene, innbyggerne som lå på en annen del av øya og ble drevet og turistenes engasjement på Lesvos og av greske hjelpeorganisasjoner og lokale rundt i Europa, må europeiske myndigheter frivillige. Her bodde en liten gruppe av de anerkjenne ansvaret de har og handle i tråd mest sårbare fyktningene. Hver eneste dag med den solidariteten Europa er bygget på, så jeg lokale organisasjoner, innbyggere og og raskt respondere på det økende antalturister som delte ut mat, bleier, klær og let mennesker som ankommer våre havandre nødvendigheter. Det har dukket opp ner og strender. Som den tyske innenriksmange historier på sosiale medier om frivil- ministeren Thomas de Maizière uttrykte det lige som staker opp tette toaletter i leirene, på en pressekonfreanse i august: – Det er ettersom det ikke er mange nok til alle de en utfordring for oss alle, både på statlig, som bruker dem. Det var inspirerende å se føderalt og lokalt nivå. Vi kan klare denne hjelpen som kom fra sivilsamfunnet og fra utfordringen. Jeg tror ikke dette kommer «vanlige» folk, i tillegg til at det var absolutt til å overvelde Tyskland. Vi kan takle dette. nødvendig å sikre at flyktningenes helse og Vi må begynne å se Europa som en del av det internasjonale samfunnet, og vise velvære ble tatt hånd om. I tillegg til flyktningene møtte jeg i lei- medfølelse og lederskap når vi står overrene kun såkalte for en situasjon der «vanlige folk» eller re- n n Europeiske 60 millioner mennespresentanter fra sivili- myndigheter må ker er på flukt. Det samfunnet. Bortsett noen myndigheter anerkjenne det fra politiet, som regisikke klarer å akseptrerte flyktningene på ansvaret de har og tere, er at dette er et havnen og ved mot- handle i tråd med globalt fenomen som i takssenteret Moria, så stor grad påvirker Euden solidariteten jeg ingen representanropa. Behovene til det ter for greske myndig- Europa er bygget på. høye antallet mennesheter eller EU under ker som er på flukt fra oppholdet. Disse midlertidige leirene blir krig, vold og forfølgelse kommer ikke til å kun drevet av frivillige organisasjoner og løse seg på egen hånd. Strømmen av menlokalbefolkningen. På Lesvos har de lokale nesker vil fortsette å komme i årevis, helt myndighetene vært svært behjelpelige og til disse konfliktene er løst og forfølgelsene støttende, men dette er ikke tilfellet på alle har stanset. Tyrkia, Libanon og Jordan har de greske øyene. for eksempel tatt i mot fire millioner flyktninger fra Syria, mens et mye lavere antall EUROPEISKE VERDIER mennesker har funnet veien til Europa, Med andre ord; selv om Europa virkelig kan enten for å gjenforenes med familien eller være et verdibasert samfunn, som vi får be- for å skape stabilitet og håp i livene sine. Vi ET ROP OM HJELP: Syriske og afghanske flyktninger utenfor togstasjonen i Budapest ber om fritt leide til europeiske land, og at de blir behandlet med verdighet og respekt. Foto: NTB Scanpix må få på plass flere ressurser i stor skala, i tillegg til langsiktige planer og krisehjelp. ANSVAR OG SOLIDARITET Hvordan kan Europa ta mer ansvar og utvise mer solidaritet? For det første, må greske myndigheter ta ansvar for mennesker som kommer til greske havner, og Europa må hjelpe Hellas, det greske folket og flyktningene gjennom en betydelig økning i humanitær hjelp og informasjon og rådgivning til flyktninger og asylsøkere. For det andre må man se på muligheten for å finne nye mottaksland til de som allerede er i Hellas og Italia. I lys av den dramatiske økningen i antall flyktninger i Hellas alene, holder ikke avgjørelsen om å flytte 32 256 flyktninger til andre europeiske land. Et første steg burde være p avlaste Hellas med minst 70 000 innen et år, og intensifisere tiltak for å flytte flere fra Italia. For at dette skal være vellykket, må prose- dyren være rask og lite byråkratisk, samtidig som den tar hensyn til asylsøkernes behov og interesser. I mottakerlandene må man, med støtte fra sivilsamfunnet, sette i gang grundige integreringsprogrammer og tiltak som gjør det lettere for asylsøkerne å komme ut i arbeid. TRYGGE OG LOVLIGE KANALER For det tredje må EU, i et langsiktig perspektiv, åpne for trygge og lovlige måter å komme til Europa på, uten at man er nødt til å risikere livet sitt eller søke hjelp fra skruppelløse smuglere til ulovlige reiser. Trygge og lovlige kanaler vil tillate Europa å organisere mottak av mennesker på en planlagt, human og verdig måte. Gjenbosettingen av sårbare mennesker fra land utenfor Europa må øke dramatisk for å svare på behovene. Familiegjenforening må utnyttes til det fulle, samtidig som man vedtar en mer fleksibel tilnærming til de mange praktiske hindringene i å oppfylle administrative krav som flyktninger står overfor. Muligheten for å endre humanitære visumbestemmelser, også under EU Visa Code, må undersøkes bedre. Vi må ikke glemme at det er menneskers faktiske behov vi skal imøtekomme. POLITISK UVERDIGHET Vi ønsker ikke en enda sterkere europeisk festning, en aggressiv respons lik den vi har sett i Makedonia og Ungarn eller en europeisk liste over «trygge» land – som utgjør toppen av politisk uverdighet. Det er sivilsamfunn og frivillige som går i bresjen for å ønske flyktninger og asylsøkere velkommen til Europa. Mens europeiske ledere nøler, må vi sørge for at flyktninger og asylsøkere behandles med respekt og verdighet, i tråd med våre europeiske idealer og lover. Hvis europeiske ledere tar utgangspunt i ansvar og solidaritet når de handler, vil det åpne for at vi kan gjøre enda mer. n NR. 03.2015 PERSPEKTIV 5 5 n n Jeg søkte om asyl I 21 land. Over alt var det stille, også i Norge. EDWARD SNOWDEN på videolink fra Moskva under tildelingen av Bjørnsonprisen 2015. Snowden var forhindret fra å komme til Norge for å motta prisen, ettersom norske myndigheter ikke kunne garantere for hans sikkerhet og avstå fra å utlevere han til USA. FOTO: NTB/Scanpix Norge i verden «SIEM PILOT» REDDET 6500 Det norske skipet Siem Pilot hadde i september reddet over 6500 liv siden skipet ble satt inn i grenseovervåking i Middelhavet i begynnelsen av juni i år. I løpet av et døgn i slutten av august berget Siem Pilot 963 flyktninger og migranter. Det norske supplyskipet, som eies av rederiet Siem Meling Offshore DA, brukes vanligvis i offshorevirksomhet. Den norske regjeringen vedtok i april å sende et sivilt skip til Middelhavet for å bistå EU. Det er EUs grensekontrollorgan Frontex som bestemmer hvor det norske skipet skal patruljere. Skipet skal også kunne settes inn i redningsoperasjoner. I tillegg til skipets eget mannskap finnes om lag ti personer fra norsk politi og ni fra Kystvakten. De som plukkes opp av skipet skal fraktes inn til italienske havner. Fra januar til slutten av august hadde mere enn 350 000 tatt seg sjøveien til Europa. For samme periode er mer enn 2600 migranter bekreftet omkommet i forsøket på å komme seg til Europa over Middelhavet, men mørketallene er trolig mye større. Siem Pilot har plukket opp flere titals lik fra sjøen. REDDET: Det norske fartøyet «Siem Pilot» har siden begynnelsen av juni brakt i land over 6500 mennesker i Middelhavet. FOTO: NTB Scanpix. PRIVATE GIVERE 1,7 MRD. 5 6 PERSPEKTIV NR. 03.2015 ■ Norske faddere og fastgivere ga 1,7 milliarder kroner til 57 ulike norske organisasjoner i 2013. Kartleggingen ble utført av Deloitte og omfatter 57 av 135 forespurte organisasjoner. 63 % 63 % av norske velgere stiller seg positive til at Norge skal ta imot til sammen 8000 syriske flyktninger i perioden 20152017. 25 % er negative og 12 % er usikre. KILDE: Meningsmåling omfatter 1000 nordmenn og ble utført av Respons analyse i slutten av august. SIKKERHET: Afghansk politi inspiserer stedet der en kvinnelig tysk hjelpearbeider ble kidnappet av væpnede menn i Kabul 17. august i år. Angrep på internasjonale hjelpearbeidere er en økende trend. Foto: NTB Scanpix. 11 % ■ Gaver fra faddere og fastgivere økte med 11 prosent fra 2012-2013. 2308 14% ■ Hver giver ga i gjennomsnitt 2 308 kroner i 2013. ■ Inntekter fra faddere og fastgivere utgjorde 14 prosent av totalt anskaffede midler i 2013. NY STORTINGSMELDING FARLIGERE HJELPEARBEID Flere hjelpeorganisasjoner er kritiske til regjeringens nye stortingsmelding om globale sikkerhetsutfordringer. – Det er en svært uheldig og farlig trend at giverland knytter humanitær hjelp og bistand tett til kampen mot terror, sier leder av Flyktninghjelpens policyavdeling, Arvinn Gadgil, til Bistandsaktuelt. I juni la regjeringen frem en ny stortingsmelding om «Globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken». Her går det klart frem at fra neste år av skal også norsk bistand brukes som et verktøy i kampen mot terror og organisert kriminalitet. Regjeringens nye satsing inneholder et eget bistandsprogram for forebygging av radikalisering, ekstremisme og terrorisme i land og områder preget av konflikt samt et bistandsprogram mot organisert kriminalitet og ulovlig handel. – Internasjonalt ser vi to trender: at givere knytter stadig flere krav og betingelser til humanitær hjelp og bistand fordi de ser på dette som et middel i innsatsen mot terror og retorikken til giverne blir stadig tøffere. Denne meldingen ser ut til å føye seg inn i det bildet, sier Gadgil. 380 MILL. 325 MILL. ■ Inntekter fra aksjoner omfattet blant annet TV-aksjoner, artistgallaer og utgjorde 380 millioner kroner i 2013, som tilsvarer 16 prosent økning. ■ Testamentariske gaver utgjorde 325 millioner kroner i 2013, som utgjorde en økning på 12 prosent. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 5 7 TEKST: Tiril Skarstein og Hanne Eide Andersen – Altfor mange av de rikeste og fredeligste landene fraskriver seg sitt globale ansvar for å gi hjelp og beskyttelse. De murer seg inne bak lukkede grenser. Vi er nødt til å sørge for en bedre internasjonal ansvarsdeling, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland. Årets flyktningregnskap fra Flyktning- n n Altfor mange av de rikeste og fredeligste landene fraskriver seg sitt globale ansvar for å gi hjelp og beskyttelse. hjelpen viser at 12 ganger Norges befolkning er drevet på flukt fra krig, vold og undertrykkelse. Ikke siden etterdønningene etter andre verdenskrig har tallet vært høyere. Antallet flyktninger og internt fordrevne har vist en stigende kurve siden 2012, men det er spesielt i 2013 og 2014 at vi ser dramatiske byks. For å sette utviklingen i perspektiv; I 2008 var 41,2 millioner mennesker på flukt verden over. I 2014, bare seks år senere, var mer enn 18 millioner flere på flukt. I gjennomsnitt ble over 30 000 mennesker internt fordrevet hver dag i 2014 – i tillegg kommer alle som flyktet over en internasjonal grense. Den dramatiske økningen skyldes først og fremst konfliktene i Syria, Irak og Sør-Sudan. – Vi er nå vitne til så mange humanitære katastrofer samtidig at strakstiltak fra det internasjonale samfunnets side er helt 5 8 PERSPEKTIV NR. 03.2015 nødvendig. Mangel på politisk vilje til å løse konflikter har dramatiske humanitære konsekvenser, sier Egeland. DE FÆRRESTE KOMMER TIL EUROPA Krigen i Syria er den enkeltkonflikten som har drevet flest mennesker på flukt. Nærmere 12 millioner syrere har flyktet fra hjemmene sine, de fleste internt i hjemlandet. Bare seks prosent av de syriske flyktningene har søkt asyl i Europa. – Den store flyktningkrisen finner vi ikke i Europa. De store folkevandringene og belastningene finner vi i verdens fattige land. Vi nordmenn lever i den innerste og mest beskyttede delen av den europeiske festningen. Vi kan og må gjøre mer for å hjelpe dem som er drevet på flukt – både ved å bidra med støtte til kriseområdene og ved å gi beskyttelse i vårt eget land til spesielt utsatte individer, sier Egeland. Mange mennesker står i dag uten muligheter til å søke asyl og beskyttelse, slik flyktningkon- utviklingen. Gjennom fredsmegling og diplomatisk innsats kan flere konflikter forebygges og bilegges. Med økonomiske bidrag kan vi hjelpe flere hjem. Er det politisk vilje, kan flere integreres i et nytt land. Nå svikter vi på alle felt. Millioner av ungdommer frarøves ethvert håp om en bedre framtid. 2015 ALT OM MENNESKER PÅ FLUKT VERDEN OVER 86% 86 % av flyktningene er i utviklingsland. For internt fordrevne er andelen enda høyere. Foto Rekordmange 59,5 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. De færreste tar veien til de rikeste landene. Ni av ti fordrives i eller til et utviklingsland. FLYKTNINGREGNSKAPET FULLT MULIG Å SNU TRENDEN – Når mennesker risikerer livet på overfylte båter over Middelhavet eller i Det indiske hav, er det et tydelig signal på at det internasjonale systemet ikke fungerer, sier Egeland. FLYKTNINGREGNSKAPET: Les I tillegg til Syria-krisen, er mer om flyktningregnskapet det en stor økning i antall på flyktninghjelpen.no mennesker som er drevet PÅ FLUKT I ÅREVIS I 2014 ble det kartlagt at i de på flukt i Sør-Sudan, Irak og Ukraina. I alle landene 60 landene og områdene fortsetter folk å bli fordrevet også i 2015 på som Flyktninghjelpens senter for internt grunn av vedvarende konflikt. fordrevne (IDMC) overvåker, har nærmere Egeland etterlyser større innsats: – 90 prosent av de fordrevne vært på flukt i Det er fullt mulig å snu den negative ti år eller mer. Uten politisk vilje til å ta tak pix Scan OVERLATES TIL VERDENS FATTIGE vensjonen foreskriver, uten å ty til menneskesmuglere. B/ : NT 60 MILLIONER PÅ FLUKT: i de underliggende årsakene til konfliktene vil de bare fortsette. Mange internt fordrevne må legge på flukt flere ganger, før de til slutt ender opp som flyktninger i andre land. Det betyr at det ikke alltid er nok å hjelpe flyktningene der de er. 30 MILLIONER BARN PÅ FLUKT I følge Flyktningregnskapet og FNs nye årsrapport over verdens fluktkriser, utgjør barn 52 prosent av de 59,5 millioner menneskene på flukt fra krig i dag. – Vi må øke innsatsen for å beskytte, hjelpe og gi nye muligheter og håp til de yngste og mest sårbare ofrene for verdens kriger. Når barn mister troen på en bedre fremtid, blir vi alle mer sårbare. Konsekvensene av å etterlate millioner av unge mennesker i håpløshet og fortvilelse vil hjemsøke oss i flere generasjoner, sier Jan Egeland. n 42 500 126 800 I snitt ble 42 500 nye mennesker drevet på flukt hver dag i 2014 – én annethvert sekund. Bare 126 800 flyktninger kunne returnere til sine hjem i 2014 – det laveste tallet på 31 år. LAND SOM HAR TATT IMOT FLEST FLYKTNINGER: Jordan 2,7 mill Palestina 2 mill Tyrkia 1,7 mill Libanon 1,6 mill Pakistan 1,6 mill LAND FLEST HAR FLYKTET FRA: Palestina 5,2 mill Syria 4 mill Afghanistan 2,7 mill Somalia 1,2 mill Sudan 1,6 mill NR. 03.2015 PERSPEKTIV 5 9 DE GLEMTE FLYKTNINGENE – Rohingyaene er en neglisjert og utsatt gruppe: De får ikke beskyttelse, de har ingen juridisk status og de mangler internasjonale talspersoner. TEKST: Thale S. Jenssen Det forteller seniorrådgiver i Flyktninghjelpen, Richard Skretteberg, han var nylig i Bangladesh, hvor han besøkte et av verdens mest forfulgte folk, den muslimske folkegruppen rohingya. Hvert år lanserer Flyktninghjelpen en liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser. – Det ligger en tragisk logikk i at jo verre de største humanitære krisene er, desto mer havner de neglisjerte fluktkrisene i skyggen, sier Skretteberg. Han er også redaktør for Flyktninghjelpens årlige rapport om verdens flyktninger, Flyktning regnskapet. – Paradokset føles enda større når media på den ene siden forteller oss at tilstanden til verdens befolkning stadig forbedres – at flere kommer ut av fattigdom, barnedødeligheten synker og levealderen øker, samtidig som vi får høre at vi står overfor den største humanitære krisen siden andre verdenskrig, sier han. Det som kjennetegner de neglisjerte fluktkrisene er liten synlighet i media, manglende finansiering, liten humanitær tilstedeværelse og vanskelig tilgang til konfliktens ofre, enten på grunn av sikkerhets- n n Jo verre de største humanitære krisene er, desto mer havner de neglisjerte flyktningkrisene i skyggen RICHARD SKRETTEBERG, Flyktninghjelpen 6 0 PERSPEKTIV NR. 03.2015 situasjonen eller fordi aktører, som nasjonale myndigheter eller stormakter, bevisst ignorerer situasjonen. ET FORFULGT FOLK Folkegruppen som står øverst på lista, rohingyaene, er et talende eksempel på en neglisjert krise. De befinner seg i en ekstremt vanskelig situasjon, både i Myanmar og i nabolandet Bangladesh, der flere hundre tusen har søkt beskyttelse. I desperasjon har tusenvis lagt ut på havet i retning Thailand, Malaysia eller Indonesia. Statsløshet, flukt og tiår med neglisjering er bakgrunnen for at FN omtaler rohingyaene som et av verdens mest forfulgte folk. Våren 2015 dukket imidlertid rohingyaene stadig oftere opp i internasjonale medier, da land etter land i Sørøst-Asia lenge vegret seg mot å ta imot tusenvis av rohingyaer på flukt i skrøpelige fartøy. I løpet av årets første tre måneder flyktet 25 000 rohingyaer sjøveien, og hundrevis har mistet livet til havs. – Det dreier seg om ekstremt sårbare mennesker som er fullstendig uten beskyttelse, sier Richard Skretteberg. Han mener tragedien våren 2015 må være slutten på krisen og ikke markere begynnelsen på en ny. BUDDHISTER OG MUSLIMER Rohingyaene er en minoritetsgruppe som praktiserer islam. Mange bor i Rakhine State i Myanmar nær grensen til Bangladesh, der 140 000 ble fordrevet etter sammenstøt mellom buddhister og muslimer i 2012. – Det er viktig for Myanmar å vi- dereføre den demokratiske reformprosessen og gjennomføre et fritt og fredelig valg i november 2015. For å hindre overgrep og diskriminering er det nødvendig at eksisterende lovverk ikke brukes til å diskriminere rohingyaene. Elementer i samfunnet som oppfordrer til og formidler hatefulle ytringer må tas hånd om, situasjonen for de 140 000 internt fordrevne i Rakhine State må forbedres, og man må finne akseptable løsninger i tråd med internasjonale standarder, sier Skretteberg. HAR VENTET LENGE Mellom 200 000 og 500 000 rohingyaer (tallene er usikre) befinner seg i Bangladesh. Rundt 33 000 er registrerte flyktninger som bor i to leirer drevet av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Det finnes også to uoffisielle leirer med 45 000 – 50 000 rohingyaer. Disse mottar noe støtte av hjelpeorganisasjoner. Resten bor i lokalsamfunnene nær grensen til Myanmar og må klare seg uten assistanse. Regjeringen i Bangladesh har lagt frem en nasjonal strategi som tar sikte på å registrere alle rohingyaene, noe som betyr at myndighetene i hvert fall anerkjenner deres tilstedeværelse. Dessuten legges det opp til at både de registrerte og uregistrerte flyktningenes grunnleggende behov skal dekkes. – Dette er positivt, men det gjenstår å se hvordan dette gjennomføres, sier Skretteberg. Selv har han vært i nesten samtlige av landene som står på årets liste over neglisjerte fluktsituasjoner. Tidligere i sommer var han i Bangladesh, hvor han besøkte flere flyktningeleirer. PÅ FLUKT: En gruppe rohingyakvinner fra Myanmar har søkt tilflukt i en flyktningleir i Indonesia. Foto: NTB Scanpix. – I henhold til bangladeshisk utlendingslov er rohingyaene kriminelle fordi de oppholder seg ulovlig i landet, og kan straffes inntil fem år. De får ikke flyktningstatus og rettslig beskyttelse. Uten papirer og tilgang på offentlige tjenester blir mange utnyttet som billig arbeidskraft, blir ofre for overgrep, ran, menneskehandel, prostitusjon og kriminelle nettverk, forteller han. FASTLÅST SITUASJON Skretteberg besøkte Kutupalongleiren, en offisiell leir med 13 200 flyktninger. Av dem er halvparten født i leiren. Han mener frustrasjonen blant flyktningene stadig øker fordi de lever i en fastlåst situasjon uten utsikter til forbedring. Leirene er i dårlig stand og vanntilgangen er knapp. Utdanningsmulighetene for barna er svært begrensede. Skretteberg var også i en uoffisiell leir som lå vegg i vegg med den offisielle, og som drives av flere internasjonale og lokale organisasjoner. – Her er besyttelsesbehovene enorme, og det forekommer mye vold, voldtekter og menneskehandel. Det har blitt satt opp vannpumper og latriner i leiren, men det finnes ikke mat eller helsehjelp, ikke skikkelig husly og ingen utdanningsmuligheter. En hovedutfordring er, i følge Skretteberg, at Bangladesh og Myanmar har helt ulik tilnærming til problematikken. Mens man i Myanmar ser på rohingyaene som ulovlige innvandrere fra Bangladesh eller etterkommere av innvandrere, har holdningen hos myndighetene i Bangladesh vært at alle uten formell oppholdstillatelse skal returneres til Myanmar. – Det internasjonale samfunnet, og spesielt nabolandene i regionen og medlemmene av ASEAN (Association of Southeast Asian Nations), må gi drahjelp hvis partene skal komme videre. Rohingyaene har ventet lenge nok, sier han. n Fakta 10 mest neglisjerte flyktningkriser: 1. ROHINGYANE (Myanmar og Bangladesh) 2. DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK 3. IRAK 4. SUDAN 5. JEMEN 6. ERITREA 7.LIBYA 8. VEST-SAHARA 9. NORD-KOREA 10.I NDONESIA (VEST-PAPUA) Kilde: Flyktningregnskapet NR. 03.2015 PERSPEKTIV 6 1 Foto: Forleggerforeningen Kultur og media n n Når ytringsfrihetsspørsmål skal veies opp mot melk, brød og «vennskap» med stormaktene, ser vi at de siste hensyn vinner hos dem som har ansvaret for den praktiske politikken. KRISTENN EINARSSON styremedlem i Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet kommenterer norske politikeres feighet og uvilje mot å garantere Edvard Snowden, vinneren av årets Bjørnsonpris, fritt leide, slik at han kunne komme til Norge for å motta prisen uten å bli utlevert til USA. 20 000 000 000 HANDEL MED ANTIKVITETER FRA KRIGSOMRÅDER ALENE ER ANSLÅTT TIL RUNDT 20 MILLIARDER KRONER I ÅRET. Kilde: UNESCO BOK «Veien til Mandalay» HVILKET FLAGG ER DETTE? VERDEN I DAG 1. Burundi 2. 19,2 millioner 3. Syria, Afghanistan og Eritrea. 4. 7,8 % 5. Ja (gjenåpnet i år) GEOGRAFI 6. Skopje. 7. USA, Kina, Russland og Brasil. 8. Polen, Litauen, Latvia, Russland og Ukraina. 9. Vatikanstaten. 10. Monarki HISTORIE 11. 40 år. 12. 70 år. 13. Portugal. 14. 10 000 år siden. 15. Ja. NORGE I VERDEN 16. Nærmere 6000 (juni – september 2015) 17. Ja. 18. 7. 19. Siem Pilot 20. 4. plass. PERSPEKTIV NR. 03.2015 Fredsprisvinner og polfarer Fridtjof Nansens sønn ble arkitekt og – som sin far – en glødende forkjemper for menneskerettighetene. Antropologen Anne Ellingsen har skrevet boka om det dramatiske livet hans. Etter Fridtjof Nansens død i 1930 manglet det en ildsjel med autoritet som kunne hjelpe Europas flyktninger. Sønnen Odd tok på seg denne rollen. Han hjalp jøder Hitler-Tyskland hadde jaget fra sine hjem, og talte åpent Quisling midt imot, ble arrestert og sendt til Grini - og senere til Sa- Nyheten gikk over hele verden, men Hvorfor? så ble alt stille. ISBN 978-82-9 1385-56-3 9 788291 385563 med norsk folkeh jelp i Sør-Sudan 2 «Odd Nansen» «Vi skjønte at noe forferdelig hadde fortalte skrekksl hendt. Folkene agne at flere fly slapp bomber. denne gangen Men eksploderte de på en annen måte, dempet smell, et og deretter en merkelig lukt. Mennes og dyr ble syke. ker En mann døde. Kvinner aborterte. Fugler falt døde fra trærne, spontan etter kort tid. Gresset mindre dyr døde ble vissent og dødt. dette måtte være Jeg forsto at gass og instruer te umiddelbart personale om straks kyndig å dra ut og ta prøver blod, urin, gress av døde dyr, og jord.». AKTUELL HALLE JØRN HANSSEN ODD N A NS E N A RV TAGER BOKTIPSET Halle Jørn Hanssen PÅ LIVET LØS Med forord av med norsk folkehje lp i Sør-Sudan Thorvald Stolte nberg og Pa’gan Amum «På livet løs» FORLAG: Dreyers, 2015 A NNE ELLI NGSEN BOK DET SOM GJØR BOKA SÆRLIG SPENNENDE er hvordan krigens dramatikk settes inn i en bredere politisk samme nheng. Man komme r tett inn på flere av de mest sentral e aktørene og spillet gjennom person bak kulissene lige samtaler og portretter. Enkelte fortellin ger er nesten utrolig e. En av dem handler om gassan grepet i 1999 i et område et par mil fra Folkehjelpens sykehus Yei. Doktor forteller: Gribani en reise fra rismarkene i sør til gullet og de grønne skogene nord i Myanmar. Underveis får vi et innblikk i landets stolte historie, dets fantastiske natur og den sjarmerende, fortsatt eksotiske kulturen. PÅ LIVET LØS 6 n VERDEN I DAG 1. Hvilket lands flagg er dette? 2. Hvor mange ble fordrevet av naturkatastrofer i 2014: omlag 9, 19 eller 90 millioner? 3. Hvilke tre land utgjør de største flyktninggruppene til Europa? 4. Hvor stor prosentandel av syriske flyktninger har søkt asyl i Europa? 5. Har USA egen ambassade i Cuba? GEOGRAFI 6. Hva heter hovedstaden i Makedonia? 7. Hvilke 4 land har flest fanger? 8. Hvilke land grenser Hviterussland til? 9. Hva heter verdens minste stat? 10. Hvilket styresett har Thailand? HISTORIE 11. Hvor mange år siden er det Vietnamkrigen sluttet? 12. Hvor mange år er det siden Indonesia erklærte uavhengighet fra Nederland? 13. I hvilket europeisk land startet «Nellikrevolusjonen» i 1974? 14. Når oppstod jordbruket: 10 000, 100 000 eller 1 million år siden? 15. Var Norge nøytral i Den første verdenskrig? NORGE I VERDEN 16. Hvor mange liv har det norske skipet Siem Pilot reddet i Middelhavet: over 2000, 3000 eller 6000? 17. Er Norge underlagt Dublin-avtalen? 18. Hvor mange land tar imot flere asylsøkere enn Norge ift innbyggertallet? 19. Hva heter det norske søke- og redningsskipet i Middelhavet? 20.Sveitsere topper listen over verdens lykkeligste folk. Hvilken plass innehar Norge? Da Norsk Folkeh jelp i 1987 beslut tet å støtte frigjøringskampen i Sudan, var det en omstridt beslutning. Halle Jørn Hanssen var generalsekretær mens frigjøringskr igen raste og rykten smugling florert e om våpen e. I denne boka får man innsyn i hvor dramatisk hverdagen kunne være i arbeidet med å redde liv. Halle Jørn Hansse 20 SPØRSMÅL Aftenposten-journalist Kristoffer Rønneberg har reist rundt i Myanmar på en rekke turer de siste fem årene. Han har sett hvordan landet har beveget seg fra en slags kollektiv depresjon til en gryende optimisme. Myanmars snuoperasjon er ikke uten tilbakeslag. Vil de demokratiske kreftene klare å seire? Vil landet lykkes i å ta imot millioner av turister i året uten å falle i den samme fellen som nabolandet Thailand? Vil myndighetene evne å ta vare på sine enorme naturressurser uten å bli utnyttet av stormaktene? Og: Hvorfor valgte generalene å snu? Rønneberg tar leseren med på EN chsenhausen. Med sitt livslange pionerarbeid i internasjonale hjelpeorganisasjoner ruver Odd Nansen som en betydelig aktør i vår nære historie. FORLAG: Historie & kultur, 2015 Da Norsk Folkehjelp i 1987 besluttet å støtte frigjøringskampen i Sudan, var det en omstridt beslutning. Halle Jørn Hanssen var generalsekretær mens frigjøringskrigen raste og ryktene om våpensmugling florerte. I boka «På livet løs» forteller han den spennende historien om Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan. Halle Jørn Hanssen er lei av at det fokuseres på våpensmugling og ikke den humanitære innsatsen Norsk Folkehjelp har gjort gjennom flere tiår. Hanssen skriver: «Den ensides opptattheten av våpensmugling har vært en kilde til frustrasjon og inspirasjon. Den har irritert, fordi enøydheten har sperret for det store bildet av hva Folkehjelpen egentlig gjorde.» Det som gjør boka særlig spennende er hvordan krigens dramatikk settes inn i en bredere politisk sammenheng og man kommer tett inn på flere av de mest sentrale aktørene og spillet bak kulissene gjennom personlige samtaler og portretter. I boka beskriver Hanssen blant annet hvordan han godkjente at mellom 5-8 millioner kroner av Norsk Folkehjelps bistandspenger ble brukt på å dekke den nå avdøde opprørslederen John Garangs satellitt-telefon. Uten at ledergruppen i Oslo var informert. Norsk Folkehjelp var den eneste internasjonale hjelpeorganisasjonen som klart og åpent støttet den sørsudanske John Garang og opprørsgeriljaen SPLM/A i kampen mot myndighetene i nord, og i boken sin forteller Hanssen blant annet om hvordan han følte seg bondefanget av Utenriksdepartementet etter at fredsforhandlingene strandet i 1995/96. FORLAG: Skyline, 2015 Rainy Season Forfatter: José Eduardo Agualusa Forlag: Arcadia Books, 2009 I desse dagar kjem regnet att til Angola etter månadar med tørke. Harde skurer har tidlegare vaska bort brødrar, søstrer, naboar og venner, og det er Johan N. Hermstad det José Eduardo er dagleg leiar i Fellesrådet for Afrika. Agualusa skriv om i boka Rainy Season (Estação das Chuvas). I ein intens, poetisk og sjølvbiografisk roman prega av både fiktive og reelle personar fortel Agualusa om ei radikal frigjeringsrørsle som midt i borgarkrigen blei delt i eit internt oppgjer. MPLA blei aldri det same etter 27. mai 1977, og datoen og massakrane som følgde har blitt både eit kollektivt sår i Angolas minne og eit symbol for unge regimekritikarar i dag. Agualusa, som snappa den verdsette Independent Foreign Fiction Prize i 2007 føre Dag Solstad for boka The Book of Chameleons (O Vendedor de Passados), har framleis til gode å bli omsett til norsk. Det er på tide. NR. 03.2015 PERSPEKTIV 6 3 Skråblikk Urix for dummies MED KOMIKER DAG SØRÅS – SAKER DU LURER PÅ, MEN IKKE TØR SPØRRE OM APATI OG ISOLASJONISME FLYKTNING er en person som har flyktet fra sitt hjemland på grunn Rapporter om at flyktningkrisen i Middelhavet er «den verste siden Den andre verdenskrig» florerer i media, og hjerteskjærende historier om ufattelig menneskelig lidelse er blitt en del av vårt daglige nyhetsbilde. Men la oss stoppe opp litt og se på tallene: 20 millioner flyktninger totalt i verden og 340 000 av disse har kommet til Europa i løpet av årets syv første måneder. Fire millioner syriske flyktninger, men knappe åtte prosent av disse har tatt veien til Europa. Tanken på at vi her til lands har et parti i regjering som mener at 8000 krigsflyktninger fra Syria er et uoverkommelig stort antall, og som aktivt oppfordrer til kommunal motstand mot en demokratisk avgjørelse, viser hvor fatale konsekvenser ideologiske skylapper faktisk kan få i den virkelige verden. I et forsøk på å dekke sin menneskeforakt til i et humanistisk slør, så sier regjeringspartiet til Siv Jensen at de heller vil hjelpe menneskene «i nærområdene», da dette skal være mer økonomisk effektivt. Med tanke på katastrofens omfang er det vel heller ikke slik at det ene burde utelukke det andre - vi har da vel både økonomisk og moralsk kapasitet til å hjelpe både i nærområdene og på hjemmefronten? I mellomtiden sier Fremskrittspartiets Per Sandberg at han sover dårlig om natten fordi han tenker på at én million mennesker ikke hjelpes der de er, og som tilfeldigvis også er langt unna han. Mannen er ikke hevet over å ta offerrollen i selv de mest perverse situasjoner. Dessuten vet han at Fremskrittspartiets regnestykke angående hjelp i nærområdene kontra hjelp i Norge er så grundig motbevist, så det er faktisk mer sannsynlig at Sandberg sover dårlig fordi han frykter at en dråpe av flyktninghavet faktisk skal ende opp i hans kjære hjemland. Er det noe vi har nok av i Norge så er det penger og plass. Den småligheten som får dominere den politiske debatten er både flau og umoralsk, og en menneskelig fallitterklæring som vi alle burde skamme oss dypt over. Akkurat nå er ikke Sverige bare vår «söta bror», men også et land som setter vår kollektive apati i perspektiv. Vi burde alle sove dårlig om natten. KOMIKER DAG SØRÅS har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver. 6 4 PERSPEKTIV NR. 03.2015 av en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning. En flyktning er en person som fyller kravene til å få beskyttelse (asyl). Stemmen utenfra VI ER HER FREMDELES dingsmyndighetene bruker for det mer kjente ordet «kvoteflyktning». En overføringsflyktning er en person som vanligvis er registrert som flyktning hos UNHCR, men som ikke kan tilbys en varig løsning i det landet han eller hun befinner seg i, og som derfor presenteres for overføring til et tredje land. Det er FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) som fremmer søknadene for overføringsflyktningene overfor et mottakerland. Stortinget bestemmer hvor mange overføringsflyktninger Norge skal ta imot i året. Justis- og beredskapsdepartementet ( JD) bestemmer hvilke hovedgrupper av flyktninger vi skal ta imot. I Norge er det UDI som bestemmer hvem som får komme til Norge. eg våkner ofte og tenker at det ikke kan være sant – overlevde vi det virkelig? Hvordan klarte vi oss i fjor, gjennom 51 dager med israelsk bombing av Gaza? Deretter ønsker jeg at tankene mine er en del av et mareritt, og ikke av en lang, varm og virkelig sommer i Gaza, da F16-fly brølte og dronene summet over hodene våre, og granater krasjet inn i nabolaget. For de 1,8 millioner overlevende i et blokaderammet Gaza, er drømmer om frihet og fredelige liv fremdeles fraværende. Palestinere er fanget, både av Israels militære okkupasjon og av de smertefulle minnene om dem de elsket og som ble drept i fjor. ASYLSØKER er en person kalles asylsøker når han eller hun har TIDLIGERE I SOMMER, på årsdagen for Israels krig, reflek- søkt om beskyttelse (asyl) i et land, og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. En person er bare asylsøker fra han eller hun har meldt seg for politiet i mottakerlandet og søkt om beskyttelse (asyl), fram til utlendingsmyndighetene har behandlet søknaden og fattet et endelig vedtak. Når asylsøkere har fått endelig svar på søknadene sine, kalles de ikke lenger asylsøkere. Hvis asylsøkeren får positivt svar på søknaden, får han eller hun oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag. Hvis asylsøkeren får endelig avslag på søknaden fra UDI eller UNE, må vedkommende reise ut av Norge. terte mine landsmenn i Gaza over det som skjedde for 14 måneder siden. Det var ikke et jordskjelv eller en tsunami som rammet kystenklaven – selv om jeg noen ganger ønsker at det var nettopp det, slik at vi kunne bygge opp igjen, assistert av medfølende internasjonal hjelp, slik de gjør i andre katastrofeområder. Men det var ingen naturkatastrofe. Det var Israel, nok en gang, som påførte et beleiret folk ødeleggelser på omlag 50 milliarder kroner. Over ett år senere står vi overfor en dyster virkelighet: hjemmene er ikke bygget opp, folk er sultne, helse og sanitære forhold er fraværende og arbeidsledigheten blant unge (halve Gaza) forventes å nå 60 prosent ved utgangen av 2015. De hjemløse er fremdeles avhengige av venner og familie, de leier leiligheter hvis de har tilgang til penger, eller lever i overfylte hytter etter å ha søkt husly i FN-skoler i over ett år. I Khuzaa blir folk stadig påminnet om krigen av det utvendige kloakksystemet som lekker inn i husene, gjennom rør som ble sprengt under de israelske angrepene. Blant Gazas internt fordrevne er mange tidligere bønder. De drev med dyreoppdrett, innhøsting av avlinger og levde i hus med velstelte hager på jord de selv eide; de hadde det bedre enn de fleste her. Nå er det de som selv pleide å gi til veldedighet som er de mest trengende. De har lite annet igjen enn sin egen verdighet. KVOTEFLYKTNING eller «Overføringsflyktning» er begrepet utlen- MIGRANT Det eksisterer ingen universelt akseptert definisjon av ordet migrant, men FN definerer en migrant som en person som har bodd i et fremmed land mer enn et år, uavhengig av årsak. Men begrepet brukes om mange av dem som nå forflytter seg fra et land til et annet. Ofte brukes begrepet «økonomisk migrant». Det er en person som forlater hjemlandet for å forbedre sin livskvalitet. Det vil ofte være personer som ikke har krav på beskyttelse, og som derfor ikke har rett på asyl, selv om mange av dem søker om asyl og derfor går under terminologien asylsøker. J FOR DE SOM ER PÅ UTSIDEN er krigen historie. For Gazas KILDE: Flykningkonvensjonen, UDI, International Organization of Migration MOHAMMED OMER er palestinsk journalist med base i Gaza. innbyggere fortsetter opplevelsene av den, et traume som vil vare i mange år og som vil videreføres til våre barns barn. Et syv år gammelt barn i Gaza i dag har opplevd tre kriger og har aldri levd et «normalt» sunt liv. Vold og traumer er normen. De overlevende i det østlige Gaza som ligger ved den inngjerede militærsonen nær Israel er spesielt utsatte, og forsøker fremdeles å lappe livene sine sammen. Sannheten er at det ikke finnes noen eller noe sted som er helt trygt i Gaza. Israel har våpen som kan skyte ned alt de sikter på: sykehus, skoler, boligblokker, kirker, moskeer og vanntanker. Ett år senere undrer jeg fremdeles på hvorfor det er så umulig for Israel å bli venner med palestinerne og virkeliggjøre en gjensidig trygg og fredelig fremtid for våre barn. Før 1947 levde muslimer, kristne og jøder side om side, de jobbet sammen, drakk te sammen og delte familiehistorier. Jeg rapporterte fra krigen i Gaza i fjor og intervjuet ofre som fremdeles stiller de samme spørsmålene: hvorfor ignorerer verden våre rop om hjelp? Vil verdensmaktene ansvarliggjøre de som er skyldige i krigsforbrytelser i Gaza? Vil menneskene som drepte mine søskenbarn, venner og naboer bli straffet? n n Kom og bo hos oss, du er velkommen. EN TING VET JEG med sikkerhet, og det er at sosiale me- dier bidrar til endring. Mennesker over hele verden vet mer om avstraffelsen av Gaza. Selv om de fleste store mediene fremdeles sensurerer sannheten og i sin stillhet er delaktige, vokser stemmene på sosiale medier seg stadig sterkere og blir enda vanskeligere å ignorere. Raketter kan ødelegge hjemmene våre, knuse drømmene våre og suge livet ut av lungene våre, men palestinerne kommer ikke til å viskes ut. Vi har standhaftighet, en identitet og vi har kjærliget til livet. Et folk som kan transformere brukte tåregassbeholdere til blomsterpotter, er et folk som sender en beskjed om liv og død – på tross av helvetet som utfolder seg rundt dem. Vi er her fremdeles, bygger opp igjen så bra vi kan, sover så godt som vi klarer, fordi intensjonen vår er å bli, uansett hvor mye andre ønsker at vi drar. Dette er vårt elskede barndomshjem og her er vi fremdeles. Kom og bo hos oss, du er velkommen. n NR. 03.2015 PERSPEKTIV 6 5 Jobber du i risikoutsatte områder? Slugger’n JON MAGNUS r pensjonert e utenriksjournalist i VG – Hvordan reagerer du når farer truer? EN VANDRING I FORTIDEN tter 40 år som utenriksjournalist i VG, har jeg for lengst takket for meg i Akersgata. Men har jeg lagt inn årene av den grunn? Langt ifra; en gang i felt, alltid i felt. Bare med den forskjell at jeg nå selv kan bestemme hva jeg ønsker å bruke tiden til. Og, selvfølgelig, at jeg fra nå av må betale for morroa av egen lomme. Photo: NRC/Hanne Eide Andersen E H EAT gir deg treningen og verktøyene du trenger for å takle stress i kritiske situasjoner. Det kan utgjøre en forskjell! KOM M E N DE K U R S: M ELD D E G PÅ I D A G! Oslo, Norge 5. – 9. oktober HEA T Swellendam, Sør-Afrika 25. – 30. oktober For mer informasjon og påmelding: www.nrc.no/HEAT HEAT (Hostile Environment Awareness Training) er flyktninghjelpens kurs som gir økt personlig trygghet og sikkerhet i farlige situasjoner. HEAT-kurset er rettet mot de som jobber i, eller som jevnlig reiser til, risikoutsatte land eller områder med mye kriminalitet. www.nrc.no | www.flyktninghjelpen.no DET BLE OVER 11 000 SAKER på trykk i VG de fire tiårene, fortellinger fra nesten 150 land og territorier; fra krig og konflikt, fra jordskjelv og tsunamier, fra vulkankatastrofer og utenrikspolitiske sirkusmanesjer. Det har vært et fantastisk liv, og jeg føler evig takknemlighet overfor en arbeidsgiver som har gitt meg frie hender og en unik mulighet til å oppleve verdenshistorie på nært hold. Det ligger på sett og vis i journalistikkens natur å vente: På neste valg, på neste jordskjelv, på neste konflikt og neste krise. Eller på neste overgrep mot samfunnets svake. Så sender vi journalister av gårde, dekker begivenheten en stakket stund, formidler, kommenterer, forklarer eller snakker med ofre og eksperter som kanskje kan sette begivenhetene i perspektiv. Eller kanskje ikke. Men vi blir aldri på stedet. Vi reiser hjem – og venter på neste drama … OFTE HAR JEG OGSÅ SAVNET muligheten til å vende tilbake til åstedet, til å finne ut hva som egentlig skjedde, hva resultatet var på sikt. Hvordan gikk det med de som mistet sine nærmeste, eller med de som av en eller annen grunn måtte flykte fra hus og hjem? Eller hva skjedde egentlig med de mange som var små og ubetydelige brikker i det store politiske maktspillet? Og hvordan gikk det med enkeltmennesker jeg møtte på min vei gjennom det journalistiske livet? Akkurat det – vandringen i fortiden og letingen etter svar – har vært mitt prosjekt det siste halvannet året. På egen risiko og regning. Jeg har vendt tilbake – og sett. Og møtt. Kvittet meg med noen småtraumer, møtt igjen mennesker som hjalp meg i en periode som egentlig var vanskelig for dem selv, men jeg har også lett forgjeves etter sjeler på vandring i en journalistisk fortid. Prosjektet mitt har dreid seg om mennesker jeg har møtt, i hyggelige omgivelser eller i vonde øyeblikk. Og nå, i disse dager, kommer de langsomme vandringene mine gjennom et dusin land ut mellom to permer på Aschehoug forlag. «Sommerfuglene i Armero» er bokas tittel. Noen av dere husker kanskje fortsatt den novemberdagen i 1985, da vulkanen Nevado del Ruiz i Colombia eksploderte, og byen Armero ble begravet i en ufattelig flodbølge av gjørme, som drepte 25 000 av byens 28 000 innbyggere. landskapet som i noen måneder var et helvete på jord. Og de få overlevende, de som var heldige nok til å flykte fra den gulbrune Døden som kom fossende og buldrende ned fra fjellet, har funnet roen. Mange av dem sliter fortsatt med sorg over det som skjedde, men de aller fleste har forsonet seg med skjebnen som rammet dem. Jeg har vært tilbake i Kroatia og Bosnia, som på 90-tallet også var helvete på jord. I dag lever folk igjen side om side, men ofte bare i en slags ufrivillig «borgfred». Hat, uvennskap og bitterhet sitter fortsatt dypt igjen hos mange, men sårene i landskapet fra den gang er langt på vei leget. n n Ofte har jeg også savnet muligheten til å vende tilbake til åstedet, til å finne ut hva som egentlig skjedde, hva resultatet var på sikt. JEG HAR ALDRI VÆRT TILBAKE i Armero – før nå. Og nå, 30 år senere, har naturen gjort botsgang og drysset meterhøyt, frodig gress og store, skyggefulle trær utover det MIN SERBISKE VENN Vuk, han som alltid hjalp meg når jeg beveget meg på serbisk side i konflikten, var myrdet av en kroatisk snikskytter. Og glemt av sin samtid. Hans elskelige kroatiske kone var voldtatt og drept av serbere. Og på en husvegg i Mostar leser jeg ordene «War is NOT over» i ferske, blodrøde bokstaver. Av jordskjelvruinene i Mexico City, akkurat der jeg holdt unge Ana i hånden helt til hun døde, har det vokst opp nye skyskrapere i glass og børstet stål, og byens millioner haster til og fra på nytt. Livet fortsetter … n NR. 03.2015 PERSPEKTIV 6 7 Vinner du, vinner er naboen – og vi “vinner” hver gang! Norsk Tipping lanserer Nabolaget, et spill der naboen vinner om du gjør det, og du vinner om naboen gjør det. Førstepremievinneren trekkes tilfeldig blant spillerne og vinner 1 million kroner, mens resten av premiene går til nabospillerne. Overskuddet går til humanitære organisasjoner og samfunnsnyttige formål. Spill nå og følg trekningen på TV 2 fredag! 6 8 PERSPEKTIV NR. 03.2015 Foto: Andreas Kleiberg Nå kan du støtte oss på en morsom måte!
![[Næringsliv]](http://cdn3.abcdocz.com/store/data/004435522_1-fd41f3c8d6b20376dcab8def88dcdb47-250x500.png)
© Copyright 2024