Lysesider MIN.indd
Internmagasin for Lyse Nr. 3 2014 EU OM STRØMMÅLERE SPONSET MED 10 MILLIONER KLAR FOR GENERALPRØVE FAST FISK I FIGGJO PERSPEKTIV 2014 RIG GER FOR JÆR VEK ST INNHOLD Jærbefolkningen ventes å øke med 25 prosent fram til 2025. Ved å legge stein på stein forberedes infrastrukturen til å tåle økningen. 2 JÆRNETTET Sponser større universitet Ved å forsterke strømnettet legger Lyse til rette for en betydelig befolkningsvekst på Jæren. Arbeidet som gjøres krever mye og passer dårlig for de med høydeskrekk. SIDE 6 Lyse bidrar med 10 millioner kroner til bygging av flere studentboliger på campus. SIDE 4 Fristes av fast fisk Pål Aune slipper sluken uti så ofte han kan og det hender rett som det er at noe henger på. Helst en lubben laks. SIDE 18 – Hele livet skal leves Velferdsteknologi er teknologi rettet mot brukerne. Dette skal gi trygghet, sikkerhet og økt selvhjelp. SIDE 22 Imponert av bredden Ane Mari Braut Nese ble i vår valgt til ny leder av bedriftsforsamlingen i Lyse. Og siden da har Klepp-ordføreren stadig blitt imponert. SIDE 26 Fiberens voktere Dag og natt, hele uken, hele året sitter personell hos Altibox og overvåker at alle fibertjenester fungerer som de skal. SIDE 28 Foto: Egon Gade Design: Ivar Oftedal Design Etc. Trykk: Centrum trykkeri Opplag: 2000 Forsidebilde: Torleif Pedersen i Lyse Infra. Foto: Fredrik Ringe Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal Redaksjonen avsluttet 24. sept. 2014 3 U N IV E R S I T ETSBYG G ER TEKST: HERBJØRN TJELTVEIT FOTO: FRANK BREMNES OG MORTEN BERENTSEN / UIS Sponser større universitet Universitetet i Stavanger (UiS) er 10 år denne høsten, har 10.000 studenter og mottok nettopp 10 millioner kroner fra Lyse. Sponsoratet til Studentsamskipnaden i Stavanger gir 40 nye studentboliger. Den største utfordringen er å finne husrom til nye studenter. Med dette bidraget bekrefter Lyse sin posisjon som universitetsbygger. Bidraget fra Lyse er viktig for å fortsette utviklingen av universitetsbyen Stavanger, sier Marit Boyesen, rektor ved UiS. – Det er viktig for Lyse at universitetet lykkes. Vår virksomhet spenner fra fornybar energi til smarthusteknologi. Skal vi fortsette framgangen er vi avhengig av å rekruttere folk med høy kompetanse, sier Grethe Høiland, konserndirektør marked i Lyse. PROSJEKT “ROM FOR STUDENTER” – Lyse sin sponsing av 40 studentboliger er et romslig og flott bidrag til studentene. Med de 10 millionene har vi nå til sammen nok til å finansiere 93 av de 200 studentboligene som er målet for prosjekt «Rom for studenter», sier Ellinor Svela, adm. direktør i SiS. Hun håper flere lokale virksomheter vil være med på dugnaden. «Rom for studenter» er et prosjekt hvor SiS samarbeider med sentrale aktører i næringslivet for å sikre finansieringen av flere studentboliger på Campus Ullandhaug. Studentboligene vil være regionens jubileumsgave til UiS og studentene. Bidrar giveren med 250.000 kroner, er det nok til å bygge én studentbolig. For én million får vi fire boliger. FRAMTIDENS STUDENTBOLIGER De siste årene har Lyse, som en av hovedsamarbeidspartnerne til Mybox, testet ut fremtidens smarthusog kommunikasjonstjenester ved noen studentboliger på Campus Ullandhaug. – Vi ønsker å bygge på erfaringene fra forskningsprosjektet. Målet vårt er å tilrettelegge for fiber og smarthusløsninger i de nye studentboligene vi er med på å sponse, sier Grethe Høiland. 4 UNIV ERSITETSBYG G E R FAKTA: Lyse var en viktig bidragsyter da UiS ble etablert. Boi[^WhÓ[h[kb_a[\ehiad_d]i#e] samarbeidsprosjekter med universitetet, som for eksempel IS-home (sensordata) og Safer@home (velferdsteknologi). Les mer om samarbeidsprosjektene på demolyse.no :[j_c_bb_ed[hahed[d[iaWbXhka[ij_b å bygge 40 nye studentboliger. StOrFORNØYD: – Med dette bidraget bekrefter Lyse sin posisjon som universitetsbygger, sier Marit Boyesen rektor ved UiS, her sammen med f.v. Ellinor Svela (adm. direktør i SiS), Caroline Seim Midtlien (leder Velferdstinget i Stavanger), Grethe Høiland (konserndirektør for marked i Lyse), Marit Boyesen og Amund Thomassen (leder i StOr – Studentorganisasjonen i Stavanger) 5 J Æ R N E T T ET TEKST: INGVILD WEEN FOTO: FREDRIK RINGE, EGON GADE Til topps på Jæren I raske klyv klatrer montørene opp de høye mastene for å skifte trådene på den gamle linjen mellom Vagle og Kalberg transformatorstasjoner. Rundt ti år har gått siden sist det ble gjort en så stor jobb med linjene i regionalnettet. Sterk befolkningsvekst gjør at det blir nødvendig med flere lignende og større jobber de neste ti årene på Jæren. 6 TEMATI T TE L TEKST: NAVN I HØYDEN: Lærling Andreas Jekteberg FOTO: NAVN Bakke og energimontør Brede Wiersen i Lyse Infra er godt sikret når de utfører arbeid med å skifte linjetråder. Etterpåklokskap på forhånd Risiko handler om fremtid, om hva som kan skje, og hva som blir konsekvensene hvis dette skjer. Vi mennesker er verken kjent for å tenke langt frem ei heller i flere dimensjoner. Så hvordan gjør man det? Hvordan blir man som organisasjon «etterpåklok på forhånd»? D et finnes Software for det meste, også for risikostyring. Men ifølge Svein Kristian Reiersen i Lyse og konsulentselskapet Proactima, fantes det ikke et som var godt nok. Det ville de gjøre noe med, og nå er risikostyringsprogrammet som er døpt «UX Risk» klart til test. RISIKOSTYRING ER Å TA SAMFUNNSANSVAR Risikobegrepet brukes stadig oftere og finnes overalt i alt hva vi gjør. Det handler om samfunnsansvar og om å balansere muligheter og trusler. Risiko handler om å vite hvor man skal og om hvordan man skal ta de riktige beslutningene. I alle selskaper har store og små forretningsmessige beslutninger en kalkulert risiko, også i Lyse. I tillegg har Lyse et stort samfunnsansvar. – Hvordan vi drifter og vedlikeholder vår infrastruktur har stor betydning for regionen rundt oss. Det vil si at vi reduserer ikke bare risiko for konsernet, men for hele regionen, sier senior rådgiver i risikostyring, Svein Kristian Reiersen. Som ett av få selskaper ble Lyse i fjor håndplukket til å delta i en prosjektgruppe som skulle utvikle en ny Software for risikostyring, nettopp fordi Lyse er en fremtidsrettet virksomhet med stor bredde. – Vi er veldig heldige som får være med på dette fastslår Svein Kristian. På den måten kan vi bidra til utviklingen av vår risikostyring, men også bidra til at vi får et system som er tilpasset oss i Lyse. Når det nærmer seg testing vil det være naturlig at selskaper som Lyse Produksjon, Elnett og Neo deltar på dette. For Proactima var det et naturlig valg å involvere Lyse. – Lyse er et moderne selskap med mange utfordringer. Lyse var også det første selskapet som etterlyste et verktøy som dette, og derfor passet det veldig bra å invitere dere med på samarbeidet. Det sier Lonan Kierans i Proactima som er ansvarlig for UX Risk. Lyse er en av Proactimas største kunder foruten olje og gass. - Dere er et selskap som utfordrer oss på det vi kan levere, og det har inspirert oss. Bilde- og faktatekst her. Naturectenis mo blatenia con es estias vellore sseratia cullend amenimu s. Prosjektideen har vært i en modningsfase i flere år og på sensommeren i 2013 startet utviklingen som utføres av et internasjonalt utviklingsteam. – Dette er pionerarbeid. Det er helt unikt med en så forenklet datavare for risikostyring, og det kommer til å gå globalt, sier Kierans, som ikke tror det er å være for ambisiøs. SOFTWARE FOR SMÅ OG STORE UX Risk er en videreutvikling av et allerede eksisterende program som heter web risk. UX Risk er særlig tilpasset Iso-sertifiseringer som Lyse forholder seg til. I tillegg er det enkelt å laste det ned, for hvem som helst, hvor som helst. Det vil si at når det lanseres før jul i år, vil man kunne finne UX Risk som en applikasjon som kan lastes ned til telefoner, nettbrett og pc / Mac. Faktisk er det det første programmet som kommer som en ren Windows-applikasjon. – Programmet er enkelt og brukervennlig. Det er selve ideen med det, sier Kierans og forklarer navnet; (user excperience risk – brukervennlighet). Programmet gjør det lett å legge inn data som dermed vil gi eventuelle fremtids-scenarioer. I motsetning til alt annet av programmer vil dette evne å gjøre risikostyring lettere og mer forståelig. Det vil ufarliggjøre risikobegrepet og fungere som en opplæring i å tenke risiko, og å lære mer om det. Derfor har også prosjektet fått støtte fra Innovasjon Norge. I det tabloide Microsoft-Norge har prosjektet blitt omtalt som et fyrtårn-prosjekt, et prosjekt som er en rent business to business-prosjekt og på noe som ikke er gjort på noe plan tidligere. – I løpet av juni kommer alle i Lyse til å få muligheten til å teste UX Risk når Proactima kommer på besøk til oss. Og når det er klart senere i år vil vi kunne ta det i bruk kostnadsfritt, sier Lyses utnevnte risikoekspert. 7 J Æ R N E T T ET ELEKTROFAGARBEIDER: Torleif Pedersen i Lyse Infra på vei opp for å montere trinser som tråden skal gli på ved bytte til nye tråder. S trømnettet mellom Sandnes og Kjelland, like ved Egersund, har et stort behov for oppgradering i årene som kommer. Lyse Elnett har etablert et eget prosjekt «Jærnettet» for å gjennomføre behov og mulige løsninger for framtidens strømnett på Jæren. Jobben som nå gjøres med å skifte tråder gir god og viktig erfaring for prosjektet. STOR OG TUNG JOBB I mastene er lærling Andreas Bakke, Brede Wiersen og Håvard Kvia i Lyse Infra er i full gang med å heise tungt 8 utstyr opp i mastene. Totalt er det 14 master som alle er rundt 18 meter høye på strekningen, og de må opp og ned flere ganger i hver mast. Men de klager ikke. – Det er første gang jeg klatrer i så store master. Du får et lite kick når du jobber i den høyden. Dette er jobber som gjøres sjelden, og som det er kjempekjekt å få være med på, sier lærling Andreas Bakke. Han legger til at han tidligere kun har klatret i enkle trestolper og epletrær hjemme. Ifølge elektrofagarbeider Håvard Kvia er disse store mastene enkle både å klatre i og få sikret seg godt i. Utstyret som brukes i regionalnettet er imidlertid både stort og tungt. Det må for eksempel henges opp tunge lodd på tråden for å få strammet den så godt som ønskelig. I master som står lavt i terrenget trengs det mange lodd for å få den enkelte tråd stram. – Bare i denne ene masten skal vi henge opp 36 lodd der hvert av dem veier 25 kilo. Totalt 900 kilo må vi få over elva som går her for så å heise loddene opp i masten, sier Håvard Kvia og ser bort på masten som står TEKST: NAVN FOTO: NAVN «JÆREN ER ET AV DE STEDENE I LANDET SOM VOKSER MEST. DETTE GIR SAMMEN MED ET ALDRENDE STRØMNETT ET STORT BEHOV FOR EN BETYDELIG OPPGRADERING AV NETTET PÅ JÆREN.» Torbjørn Johnsen NYTTIG: Stolpesko brukes flittig for å kunne klatre opp stolpene. på en liten øy omringet av vannet i Figgjoelva. Linjene på dette strekket er fra 1958, og det er behov for utskiftning og oppgradering. I jobben blir først eksisterende linje løsnet og lagt på store runde trinser som henges opp. Deretter skal ny linje festes i eksisterende og dras opp ved hjelp av vinsj. Det er mye planlegging bak en slik jobb for å sikre at arbeidet foregår sikkert både for montørene og for omgivelsene. KRAFTIG VEKST De eldste regionalnettlinjene (strømnettets fylkesveier) i Jærnettet ble bygget så tidlig som i 1958. På 70-og 80-tallet skjedde det en kraftig utbygging av strømnettet for å dekke et økende strømforbruk særlig i området rundt Frøylandsvatnet. Nettet ble den gang bygget med overkapasitet, men denne er nå brukt opp. Fra 1995 til 2011 har befolkningsveksten på Jæren vært på 14 prosent, og veksten fortsetter. Prognose fra Statistisk Sentralbyrå viser ytterligere 25 prosent vekst fra i dag og fram mot 2025. – Jæren er et av de stedene i landet som vokser mest. Dette gir sammen med et aldrende strømnett et stort behov for en betydelig oppgradering av nettet på Jæren. Samfunnet er avhengig av god strømforsyning, og vår jobb er å sikre det også i framtiden, sier Torbjørn Johnsen, administrerende direktør i Lyse Elnett. «VI MÅ HA NOK KAPASITET TIL Å FORSYNE ALLE MED STRØM PÅ DEN ALLER KALDESTE DAGEN I ÅRET.» 9 J Æ R N E T T ET Torbjørn Johnsen Vekst i både næringsliv og antall innbyggere gjør at strømforbruket har økt. I strømnettet er vi særlig opptatt av å ha nok kapasitet til å ta effekttoppene. For 30 år siden var forbruket i Jærnettet rundt 100 MW, mens den i 2014 ble målt til ca 225 MW. Det er ventet at maksimaleffekten vil nærme seg 400 MW i 2060. – Vi må ha nok kapasitet til å forsyne alle med strøm på den aller kaldeste dagen i året, og på den tiden av døgnet når forbruket er på sitt høyeste. Hvis vi ikke har det, risikerer vi at mange blir strømløse og det er 10 ikke et alternativ i dagens samfunn hvor vi er så avhengige av sikker og stabil strømforsyning. Konsekvensene ved et lengre strømutfall vil være meget store både for næringsliv, offentlige funksjoner og befolkning, sier Johnsen. «TRE AV LINJENE HAR UTLEVD SIN LEVETID OG BØR SKIFTES SÅ RASKT SOM MULIG.» Børre Dybesland TRENGER GOD FORSYNING Et stabilt strømnett som tåler utfall av en komponent i anlegget uten at det medfører strømbrudd eller følgefeil benyttes ofte som drifts- og investeringskriterium i regionalnettet. – Regionalnettet på Jæren tilfredsstiller ikke disse kravene til forsyningssikkerhet i dag. En stor del av komponentene i nettet nærmer seg utlevd levetid og overføringskapasiteten på linjene er per i dag begrenset i forhold til effektbehovet, sier Børre Dybesland, nettutvikler i Lyse Elnett. 35 prosent av komponentene har mindre enn 10 år restlevetid. Tre av linjene har utlevd sin levetid og bør JÆRNE T TE T OPPGRADERINGSBEHOV: Grunneierkontakt Åge Emanuel Rovik, prosjektleder Beate Rønneberg og Børre Dybesland, avdelingsleder nettutvikling, diskuterer behov for oppgradering av linjer og transformatorstasjoner i regionalnettet på Jæren. FAKTA: H[]_edWbd[jj[jf@³h[dceff]hWZ[h[i JejWbj.+acc[Zb_d`[he]aWXb[h '(jhWdi\ehcWjehijWi`ed[h <b[h[Wbj[hdWj_l[b´id_d][h 8[^elihWffehji[dZ[iDL;^´ij[d(&'* Fordeling av elektrisitetsforbruk mellom brukergrupper i Jærnettet. Kilde SSB, 2012 Prognoser for befolkningsvekst i perioden 2014 til 2040. Kilde SSB VOKSER: Fra taket av Jæren ser man tydelig at antall hus blir flere. Behovet for infrastruktur er stort. skiftes så raskt som mulig. I tillegg har seks transformatorer utlevd sin levetid, og halvparten av transformatorene i regionalnettet på Jæren har mindre enn 10 år restlevetid. – Det er på kun utbygging av økt regionalnettkapasitet som vil kunne løse de behov og utfordringer regionen står over for både på kort og lang sikt. En slik utbygging vil skape et mer robust nett, samtidig som den ivaretar behovene knyttet til forsyningssikkerhet og effektknapphet på Sør-Jæren, sier han. Oppgradering av Jærnettet blir utfordrende. Det er vanskelig å utføre arbeid i bestående nett samtidig som drift opprettholdes. I praksis må oppgradering skje ved at det bygges parallelle forbindelser for å sikre akseptabel forsyningssikkerhet i byggeperioden. – Det er mange ulike løsninger for framtidig Jærnett. Vi ønsker å finne en løsning i dialog med de andre e-verkene, kommunene og andre berørte parter. Det viktige for Lyse Elnett er at vi nå kan legge til rette for en sikker forsyning på Jæren de neste 50 årene, sier prosjektleder Beate Rønneberg i Lyse Elnett. 11 A M S – AU TO MAT I SK E ST R Ø MMÅLERE TEKST: ESPEN SCHIAGER FOTO: ESPEN MILLS, JAN INGE HAGA Generalprøven Utrulling av nye målere er Lyses hittil største logistikkprosjekt. For å sørge for at det store toget går effektivt på skinner fra neste år, skal montører i ilden for å installere måler hos 320 pilotkunder. I oktober fikk den aller første pilotkunden ny Aidon-måler og kommunikasjonsenhet i det oppsettet som skal rulles ut til mer enn 140 000 nettkunder i løpet av de neste fire årene. Fra 2015 skal 40 montører fra OneCo installere omtrent 220 målere hver dag. OPPSETT: Åshild Helland viser ny måler og gateway riktig plassert i sikringsskapet. Foto: Espen Mills Automatisk strømmåler Kommunikasjonsenhet 12 AMS – AUTOMATISKE STRØM M Å LE R E «VI MÅ KJØRE ET PRAKTISK PILOTPROSJEKT FOR Å AVDEKKE OG RETTE OPP I DET SOM KAN RETTES FOR AT DETTE BLIR SÅ EFFEKTIVT OG SMERTEFRITT SOM MULIG» Kjetil Løvendahl − Med slike mengder er det store penger å spare på effektivitet. Om en montør blir forsinket i et oppdrag tidlig på dagen, kan det balle på seg og føre til store ekstrautgifter, sier Åshild Helland, avdelingsleder for rammevilkår og AMS-prosjekt i Lyse Elnett. – Da er det kritisk at vi får testet dette skikkelig nå, legger hun til. FAKTA AMS 7CIijh\ehWkjecWj_ia[ målersystemer CodZ_]^[j[d[^WhX[ij[cjWjWbb[ norske nettkunder skal ha en automatisk måler innen 1. januar 2019. Boi[;bd[jj^Wh]_jjeffZhW][jl_Z[h[ til Lyse Smart. Boi[IcWhj^Wh_dd]jjWljWb[c[Z OneCo, som skal utføre installasjonen for samtlige 140 000 kunder. Kostnaden for installasjon av nye målere vil bli inkludert i nettleien, og hver kunde betaler ingenting ekstra ved installasjon hverken for måleren eller for kommunikasjonsenheten. REALISTISK PILOTPROSJEKT 300 kunder skal få ny måler i løpet av oktober. Disse er fordelt på eierkommunene etter hvor mange nettkunder hver kommune har, og er helt tilfeldig plukket ut. Lyse Elnett har gitt Lyse Smart oppdraget med å sørge for utrulling og drift av nye målere. − Tilfeldig utvalg er viktig for å gjøre piloten realistisk. Til nå har vi hatt piloter for Smartly hos Lyse-ansatte i all hovedsak, og vi trenger nå å bryne oss på et bredere kundegrunnlag, sier prosjektleder Kjetil Løvendahl i Lyse Smart. Hele prosessen fra A til Å skal testes. Booking av tid med OneCo, installasjon og drift av målere med innhenting av målerdata er kritiske milepæler for hver enkelt kunde. − Vi kan tegne og vise i Powerpoint og regne i Excel så mye vi bare vil, men det vil alltid dukke opp uventede ting når en setter planer ut i livet. Vi må kjøre et praktisk pilotprosjekt for å avdekke og rette opp i det som kan rettes for at dette blir så effektivt og smertefritt som mulig, forklarer Kjetil. FORDELER FOR DEG OG FOR LYSE Når alle i Lyse Elnetts område har ny måler 1. januar 2019, vil drift og overvåking av strømnettets tilstand bli lettere. Høy belastning på hver enkelt nettstasjon kan detekteres tidligere, og det blir enklere å planlegge oppgradering av nettet. Men vel så viktig som fordelene Lyse får er hvordan vi som kunder går glede av ny måler. − Du slipper å lese av strømmen din, du får alltid en nøyaktig regning basert på det strømmen koster når du bruker den og du får en konstant oppdatert oversikt over ditt eget strømforbruk. Alt dette uten at det koster deg nesten noen ting, understreker Åshild Helland. PRAKTISK: Prosjektleder Kjetil Løvendahl mener prosedyrer må testes praktisk og ikke bare diskuteres teoretisk. Foto: Jan Inge Haga. 13 A M S – AU TO MAT I SK E ST R Ø MMÅLERE TEKST OG FOTO ESPEN SCHIAGER DEMO: Nam Nguyen fra EDF forklarer Smart Electric Lyon, Europas største eksperiment innen elsystemer. AMS- hva skjer i Europa? Europa står nå foran den samme logistikkutfordringen som Lyse: Automatiske målere skal inn i alle hjem. BRUSSEL: et er ikke de smarte målerne som kommer til å utgjøre forskjellen, men programvare og mulighetene som kommer på toppen. Lyse er et svært interessant selskap i så måte, proklamerer Hans ten Berge, generalsekretær i Eurelectric. Lyse Sider er tilstede på konferansen «The Future is Electric», som Eurelectric arrangerer like utenfor det Europeiske Parlamentet i Brussel. Eurelectric er en organisasjon som skal fremme interessene til en samlet europeisk elektrisitetsbransje. -D 14 AMS: − SENERE ENN PLANLAGT 16 EU-land (Østerrike, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Luxemburg, Malta, Nederland, Polen, Romania, Spania, Sverige og Storbritannia) vil begynne storskala utrulling av automatiske målere innen 2020, eller allerede har gjort det. I syv medlemsland (Belgia, Tsjekkia, Tyskland, Latvia, Litauen, Portugal og Slovakia) var kost-nytte-analysene for storskala utrulling i 2020 negative eller mangelfulle, mens i Tyskland, Latvia og Slovakia ble AMS funnet å være økonomisk forsvarlig for bestemte grupper av kunder. − Europa har kommet i gang med AMS-utrulling. Senere enn planlagt, men vi er i gang, forteller generalsekretæren. John Harris, visepresident hos den store europeiske målerprodusenten Landis+Gyr, følger opp: AMS – AUTOMATISKE STRØM M Å LE R E HYDROGEN: E.On viste fram et mikroanlegg som skiller hydrogen ut fra vann for lagring av energi. E.On har flere slike anlegg i fullskala størrelse i Europa. DEBATT: Her fra debatten om kundedata med fra venstre ordstyrer Guiseppe Lorubio (Eurelectric), John Harris (Landis+Gyr), Marco Margheri (Eurelectric) og Laurence Carpanini (IBM). KLAR TALE: Generalsekretær i Eurelectric Hans ten Berge er tydelig på at smarte målere i seg selv ikke er nok. − EU-kommisjonen ser at smarte målere kan gjøre mye mer enn de faktisk blir brukt til i Europa, og de ser på hvordan målerne kan legge til rette for flere tjenester enn bare forbruksvisning. Litt av utfordringen ligger i at hvitevareprodusenter ikke har begynt å produsere apparater som kommuniserer i andre enden, forklarer han. EUROPAS STØRSTE EL-EKSPERIMENT Lyse Siders utsendte får sjansen til å forklare hvorfor Lyse har valgt å rulle ut en gateway sammen med måleren i en plenumsdebatt under konferansen. Ordstyreren ber publikum, som i all hovedsak består av bransjefolk og medlemmer i det Europeiske Parlamentet, om å stemme ved håndsopprekning om dette er en løsning flere burde valgt. Alle i lokalet stemmer for. I konferanselokalet har det internasjonale energi- selskapet EDF en stand hvor de viser fram Europas største eksperiment på framtidens elsystemer i Lyon i Frankrike. − Vi kaller det et urbant laboratorium. 25 000 hjem deltar i fire år, og vi ser på to hovedområder. Det ene er kommunikasjon mellom intelligent utstyr i hjemmet, og det andre er en analyse av kunders bruksmønster og motivasjon for å spare energi, forteller prosjektmedarbeider Nam Nguyen. − Norges vannkraft er svært verdifull, og jeg er sikker på at Norden vil bli et grønt batteri for kontinentalEuropa om ikke så altfor lenge. Det eneste problemet jeg har med Norge er at vi andre ikke får ta del i olje- og gasseventyret deres, skyter Hans ten Berge inn og ler høylytt. 15 Ansvar for alle alarmer Det siste halve året har NorAlarm jobbet intenst med en ny forretningsplan for en samlet alarm og sikkerhetssatsning i Lyse. Alle alarmkunder i Lyse samles nå hos NorAlarm og blir en del av deres portefølje. 16 SIKRER REGIONEN TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFF FOTO: KRISTIN STØLE KALGRAFF, ISTOCK LYSE-KONSERNET HAR EN UTTALT VISJON OM Å BIDRA TIL AT VI I ROGALAND SKAPER EUROPAS TRYGGESTE OG SIKRESTE REGION. F ra før har NorAlarm flere tusen egne privatalarmkunder, og når de nå overtar eksisterende Altibox alarmkunder, handler det i stor grad om en snuoperasjon der målet er å skape en bedre kundeopplevelse. – Altibox har definert sitt virke til å være underholdning, mens alarm hører inn under nytteprodukter. Tiden var moden for å samle alle alarmkundene, sier administrerende direktør i NorAlarm, Terje Knag. FEM STEG I RETT RETNING NorAlarms hovedmålsetning er å gi kunden en samlet totalopplevelse for alarm og sikkerhet. For å få til det skal selskapet revitalisere alarmproduktene. Dernest vil kundene merke at det vil bli en sterkere satsing på dem som alarmkunder, det er det aller viktigste. – De neste månedene skal vi bruke tid på å tydeliggjøre alarm som et forretningsområde. Vi går fra å være en leverandør av alarmtjenester til å bli eier av alarm- og sikkerhetstjenester, knyttet til hele spekteret, inkludert helse- og omsorgsløsninger. Og i første kvartal 2015 skal vi være klare, sier Terje. Alarm har de drevet med i 15 år og de lyktes med å få en svært god start på alarm som forretningsområde. Derfor har Knag stor tro på at de vil lykkes igjen. – Den tiden da NorAlarm kun var leverandør av alarm er forbi, sier han. SELGER DEN TRYGGE FØLELSEN Sikkerhet er viktig for alle mennesker. I takt med at våre liv påvirkes av trusselbilder i form av tradisjonell kriminalitet, nye kriminalitetsformer, terror og brann, er sikkerhet som leveranse noe Lyse-konsernet satser på. Ved å samle alarm og sikkerhetssatsning i NorAlarm, ser man tydelige signaler på at konsernet i økende grad satser på trygghet og sikkerhet, sier Terje. Sterk konkurranse i sikerhets markedet gjør at NorAlarm må være mer frampå hva gjelder kommunikasjon mot konsernets alarmkunder. KANONSPENNENDE: – Nå får vi ansvaret for alarm og sikkerhet i hele bredden av den kompetansen vi har, sier administrerende direktør Terje Knag fornøyd. TRYGGESTE OG SIKRESTE REGION Lyse-konsernet har en uttalt visjon om å bidra til at Rogaland blir Europas tryggeste og sikreste region. Gode drivere innen nyttetjenester i skjæringspunktet mellom energi og telekom der alarm, sikkerhet og 24/7 tjenester innenfor trygghet, helse og omsorg, er vesentlig. – Sammen med Lyse Smart vil vi i kommende periode lansere flere nye produkter og konsepter som kan treffe et marked utover egen region, sier Terje. Den nye forretningsplanen er utviklet i tett samarbeid med Lyse Smart. I tillegg vil flere andre selskaper være vesentlige for å nå målene vi setter, og både Lyse Smart, Lyse Fiber, Lyse AS, Altibox og Lyse Energisalg blir viktige aktører for å bidra til at målene nås. I løpet av de neste månedene skal også NorAlarm få ny profil harmonisert med øvrige brand i konsernet. Etter hvert vil alle alarmkunder oppleve at deres sikkerhetsleverandør har fornyet seg og fått ny profil via sine skilt og oblater. – Hva er viktigste milepæl framover? – Lanseringen av Lyse Smarts Gateway Alarm og apper for moderne styring av eksisterende og nye alarmkunder, er helt vesentlig for både eksisterende portefølje og nye kunder en ønsker å få inn, sier Terje. – Dette er en kanonspennende jobb som vi er veldig klare for å gjøre! NorAlarm har flere vesentlige fortrinn i form av direkte brannløsning til 110 sentral, den eneste FG-godkjente alarmsentralen i denne del av landet, og lokal kunnskap. – I tillegg har vi en sterk regional tilknytning via Lyse som industrikonsern. Den gode historien må fortelles til kunden, vi selger konsepter og verdier – følelsen av trygghet – ikke produkter, sier en engasjert Terje. 17 Fristes av fast fisk 18 HOBBY: LAKSEF I S K E R TEKST: INGVILD WEEN FOTO: LARS RASDAL, PRIVAT Pål Aune drømmer om kraftig regn i juli med påfølgende solskinnsdag. Allerede 1. januar begynner han å glede seg til slike dager. Er han riktig heldig står laksen akkurat i den kulpen der Pål tror. Da er drømmen komplett. S iden han var liten guttunge har Pål Aune vært med faren og fisket. Interessen for fiske er ikke blitt mindre med årene. Han står gjerne opp i 3-tiden om natten for å fiske når solen står opp. – Jeg starter med en gang det blir lyst. Fisken flytter ofte på seg om natten. Førstemann som kaster har da større sjanse til å få fisk, forklarer Pål. FAST ELV Pål har opp gjennom årene reist Norge rundt og fisket i de mest kjente lakseelvene, både i Finmark, Trøndelag og Rogaland. De siste 15 årene har han imidlertid funnet sin favorittelv i eget nærområde, i Ryfylke. – Hvis du skal få laks, er det viktig å være kjent med elva. Da vet du hvor fisken står i forhold til vannstanden akkurat den dagen. I tillegg må du trives på stedet, sier han. Tidligere sov han i telt, men nå sover han likeså godt i bilen. Det er uansett ikke så mange timer med søvn, og han sover godt sittende i bilen etter en lang dag i elva. Hvor lenge fisker du om gangen? -Jeg kan godt stå mange timer, mens andre ganger gir jeg meg etter 5-6 timer. Når jeg står en stund, går det gjerne 12-14 timer, sier Pål. 19 H OB BY: L AK SEFI SK ER TILBUD I FRILUFTSLIVSGRUPPEN I LYSE BIL: BWai[Òia[_<_]]`e[blW BWai[Òia[_<hW\`ehZ[blW =hWj_ikjb[_[WlaWde[h(ija$e].\eji`ebb[ =hWj_ikjb[_[Wl'*\ejiXj[h HZoh`Waj_Boi[Xejd C[Zb[ciaWfHe]WbWdZ@[][habkXX (gir rabatt på leirdueskyting og gratis lån av lokaler) Medlemmer i Lyse BIL gjør en kjempeinnsats med å følge opp utstyret gjennom året, slik at alt skal fungere når folk skal bruke det. Booking av fiskekort og utleie av båt eller kano skjer via Outlook, fellesmapper, Generell info og Bedriftsidrettslaget (på samme måte som for poolbiler). Regler for bruk ligger på intranett under menypunktet «Fordeler og fritid», og deretter bedriftsidrettslaget. Bruk av aktivitetene og utstyret varierer. Laksefiske i Frafjord er veldig populært, ønsker du å låne utstyr er det gode muligheter. Dette skyldes nok at det er få i organisasjonen som kjenner til ordningen. «MELDES DET MYE REGN HÅPER JEG DET SLÅR TIL, MENS KONE OG BARN HELST VIL HA FINVÆR.» Pål Aune FØLGER VÆRET Sesongen i elva der Pål fisker varer fra 15. juni til slutten av august. Men før sesongen starter går det tid med til å planlegge turer, gjøre klart utstyr og følge med på værmeldingen. – Det perfekte er å komme rett etter det har regnet mye, og solen begynner å komme fram. Jeg følger derfor mye med på nettstedet yr.no. Meldes det mye regn håper jeg det slår til, mens kone og barn helst vil ha finvær, sier Pål. Vindretning har også betydning for hvor det kommer mest regn, så det følger han også godt med på. I sommer har Pål Aune fisket i Frafjord på fiskekortet som Lyse sitt bedriftsidrettslag har. Han har fått to flotte 20 laks på 9 kilo hver. Pål er ny leder av friluftsgruppen i Lyse Bil, og han ønsker å bidra til at ansatte får mulighet til å møte kollegaer med felles interesser. Før neste sesong håper han at de kan tilby nybegynnere en tur langs Figgjo-og Frafjordelva for å vise hvor Lyse har fiskekort, og gi en kort innføring i laksefiske. – Er du interessert i jakt og fiske eller liker å ta deg en fottur i fjellet, er målet at du skal kunne treffe likesinnede i friluftsgruppen. Vi satser på å arrangere 1-2 turer i året, men for å få dette til skulle vi gjerne hatt hjelp fra en person som brenner for friluftsliv, og vil være med som arrangerør, sier Pål Aune. NYH E TE R Inkluderende arbeidsliv Lyse har inngått avtale om fire nye år med NAV for å sikre et mer inkluderende arbeidsliv. Helt siden 2002 har Lyse vært medlem av NAV Arbeidslivsseter. – Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv er en avtale som har stor betydning for hvordan en kan benytte seg av egenmeldingsdagene. Normalt er det regelen om 4x3 dager som gjelder, mens IA-avtalen sikrer ansatte i Lyse 24 enkelt-egenmeldingsdager, forklarer Trond E. Ravndal, HMS- og beredskapskoordinator. Best med vest Like sikkert som at høsten kommer, er det at Lyse deler ut nærmere 5000 refleksvester til regionens førsteklassinger. I år er intet unntak. Om lag 100 skoler i Sør-Rogaland får i disse dager tildelt vester som gjør barna godt synlige og tryggere i trafikken. Med kampanjen bidrar vi til å redusere risikioen for ulykker med våre førsteklassinger og vi håper å kunne bidra til større bevissthet i trafikken. Det er 13. året på rad at Lyse sponser refleksvester til de små i regionen. Refleksvestene oppfattes som et svært positivt bidrag til regionen, og er derfor et av de aller viktigste sponsoratene for Lyse. En ting er sikkert: det er best med vest. Planlegger sluttbefaring Lyse og Jørpeland Kraft søker om å bygge et nytt kraftverk i bunnen av Lågaliåna mellom Svortingsvatn og Dalavatn. Området er allerede regulert for vannkraft, og NVE planlegger sluttbefaring i slutten av oktober. − Det vil bli minstevannføring i Lågaliåna, som i dag ligger tørr i store deler av året, og i fremtiden kan adkomstveien til kraftverket tilrettelegges som turløype i området, gjerne godt trukket bort fra den idylliske vannkanten langs Dalavatn. Det blir en vinn-vinn-situasjon for både Lyse og de som er glade i området, forteller Janne Gunn Helle i Lyse Produksjon. NAVs Anne Lise Nilsen har vært Lyses kontaktperson fram til nå. Hun ga lystig stafettpinnen videre til sin kollega Siri Skigelstrand (sittende) som fra nå er vår nye kontaktperson. Foto: Eimund Nygaard IA-avtalens overordnede mål er å «bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet». Som medlemsbedrift har Lyse også en egen person i NAV som kjenner oss godt og som bistår blant annet med å lage gode målsetninger vi kan jobbe mot og ved andre behov. – Siden vi inngikk samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv for 12 år siden har vi redusert sykefraværet betraktelig, sier Trond. Mellom 60 og 70 prosent av alle bedrifter har en liknende avtale. 21 T E M AT I T T EL TEKST: NAVN FOTO: NAVN THERESE YVONNE SIVERTSEN er fagsjef og har jobbet i kommunesektorens organisasjon (KS) de siste åtte årene med samhandlingsreformen, velferd og innovasjon. Therese er oppvokst i Ulsteinvik på Sunnmøre, og nå bor hun i Sandnes med mann og to sønner på 8 og 12. Trening og reising er favorittene i fritiden. Etterpåklokskap på forhånd MARIT HAGLAND er leder for området og kommer fra Ipark der hun har jobbet med en klynge av aktører innen feltet i Rogaland. Hun bor i Stavanger, er oppvokst i Larvik ,er gift og har to sønner på 11 og 13 år. Fritiden tilbringes mye på sjøen i egen seilbåt, på brett eller i følgebåt for å se på barna som seiler. Risiko handler om fremtid, om hva som kan skje, og hva som blir konsekvensene hvis dette skjer. Vi mennesker er verken kjent for å tenke langt frem ei heller i flere dimensjoner. Så hvordan gjør man det? Hvordan blir man som organisasjon «etterpåklok på forhånd»? D et finnes Software for det meste, også for risikostyring. Men ifølge Svein Kristian Reiersen i Lyse og konsulentselskapet Proactima, fantes det ikke et som var godt nok. Det ville de gjøre noe med, og nå er risikostyringsprogrammet som er døpt «UX Risk» klart til test. RISIKOSTYRING ER Å TA SAMFUNNSANSVAR Risikobegrepet brukes stadig oftere og finnes overalt i alt hva vi gjør. Det handler om samfunnsansvar og om å balansere muligheter og trusler. Risiko handler om å vite hvor man skal og om hvordan man skal ta de riktige beslutningene. I alle selskaper har store og små forretningsmessige beslutninger en kalkulert risiko, også i Lyse. I tillegg har Lyse et stort samfunnsansvar. – Hvordan vi drifter og vedlikeholder vår infrastruktur har stor betydning for regionen rundt oss. Det vil si at vi reduserer ikke bare risiko for konsernet, men for hele regionen, sier senior rådgiver i risikostyring, Svein Kristian Reiersen. Som ett av få selskaper ble Lyse i fjor håndplukket til å delta i en prosjektgruppe som skulle utvikle en ny Software for risikostyring, nettopp fordi Lyse er en fremtidsrettet virksomhet med stor bredde. – Vi er veldig heldige som får være med på dette fastslår Svein Kristian. På den måten kan vi bidra til utviklingen av vår risikostyring, men også bidra til at vi får et system som er tilpasset oss i Lyse. Når det nærmer seg testing vil det være naturlig at selskaper som Lyse Produksjon, Elnett og Neo deltar på dette. For Proactima var det et naturlig valg å involvere Lyse. – Lyse er et moderne selskap med mange utfordringer. Lyse var også det første selskapet som etterlyste et verktøy TREKLØVER: Fra i som som-dette, og derfor passet det veldig bra å mer erinvitere det tre personer i på samarbeidet. Det sier Lonan Kierans dere med Lyse Smart som skal eta-er ansvarlig for UX Risk. i Proactima som blere Lyse på markedet Lyse er en av Proactimas største kunder foruten olje for velferdsteknologi. og gass. - Dere er et selskap som utfordrer oss på det vi kan levere, og det har inspirert oss. Prosjektideen har vært i en modningsfase i flere år og på sensommeren i 2013 startet utviklingen som utføres av et internasjonalt utviklingsteam. – Dette er pionerarbeid. Det er helt unikt med en så forenklet datavare for risikostyring, og det kommer til å gå globalt, sier Kierans, som ikke tror det er å være for ambisiøs. − Hele livet skal leves 22 SOFTWARE FOR SMÅ OG STORE UX Risk er en videreutvikling av et allerede eksisterende program som heter web risk. UX Risk er særlig tilpasset Iso-sertifiseringer som Lyse forholder seg til. I tillegg er det enkelt å laste det ned, for hvem som helst, hvor som helst. Det vil si at når det lanseres før jul i år, vil man kunne finne UX Risk som en applikasjon som kan lastes ned til telefoner, nettbrett og pc / Mac. Faktisk er det det første programmet som kommer som en ren Windows-applikasjon. – Programmet er enkelt og brukervennlig. Det er selve ideen med det, sier Kierans og forklarer navnet; (user excperience risk – brukervennlighet). Programmet gjør det lett å legge inn data som dermed vil gi eventuelle fremtids-scenarioer. I motsetning til alt annet av programmer vil dette evne å gjøre risikostyring lettere og mer forståelig. Det vil ufarliggjøre risikobegrepet og fungere som en opplæring i å tenke risiko, og å lære mer om det. Derfor har også prosjektet fått støtte fra Innovasjon Norge. I det tabloide Microsoft-Norge har prosjektet blitt omtalt som et fyrtårn-prosjekt, et prosjekt som er en rent business to business-prosjekt og på noe som ikke er gjort på noe plan tidligere. – I løpet av juni kommer alle i Lyse til å få muligheten til å teste UX Risk når Proactima kommer på besøk til oss. KETIL ANNAR ALBRETSEN GRANBAKKEN Og når det er klart senere i år vil vi ta fra dettelekomi bruk er salgssjef ogkunne kommer selskapet NTT Communication. Han kostnadsfritt, sier Lyses utnevnte risikoekspert. kommer opprinnelig fra Lier på Østlandet og har bodd i Sandnes de siste par-tre årene. Med fire barn handler fritiden om reising, hunden Red Bull Chalin og daglig ledelse av motocross-gruppen ved Ungdommens Motor Senter i Stavanger. V ELF ERDSTEKNO LO G I TEKST OG FOTO: ESPEN SCHIAGER FAKTA Andre definisjoner av velferdsteknologi: Helsedirektoratet: Velferdsteknologi er først og fremst teknologisk assistanse, som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, mobilitet, samt å muliggjøre økt fysisk og kulturell aktivitet. Hva er egentlig velferdsteknologi? Lyse Sider tok en prat med de tre som skal videreutvikle og selge Lyses velferdsteknologi til resten av Norge. Husbanken: Velferdsteknologi er et relativt nytt begrep og føyer seg inn i rekken av mange begreper som med ulik innretning beskriver teknologiske løsninger som enkeltindivider kan nyttiggjøre seg for økt egenmestring, samfunnsdeltakelse og livskvalitet. Velferdsteknologibegrepet har også en pårørendedimensjon og en tjenestedimensjon. −V elferdsteknologi er brukerrettet teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterke brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet, slår leder for velferd i Lyse Smart, Marit Hagland fast. − Slik vi ser det skal teknologi tilpasses folks behov, ikke omvendt, og det handler for mange om trygghet og selvstendighet, egenomsorg og mestring samt aktivitet og deltakelse. For det handler om at hele livet skal leves. Uansett livsfase eller livssituasjon, legger hun til. − MARKEDSLEDENDE I LØPET AV TO ÅR I juni ble det klart at Innovasjon Norge deler ut Arenamidler til regionens klynge av aktører innen velferdsteknologi ledet an av Lyse, Lærdal og Westcontrol. Lyse vant også den samme måneden et anbud om å levere velferdsteknologi til et såkalt omsorg+-hjem i Ullern bydel i Oslo. Flere anbud kjøres nå, hvor Bærum kommune er et av de viktigste. − Lyse Smart har som mål å bli markedsledende innen dette området i løpet av et par år, sier Marit. − På kort sikt vil det være kommuner som etterspør tjenester og produkter for å dekke behovene de vil få i forbindelse med morgendagens omsorg, der eldre jo er sentrale målgrupper. Men velferdsteknologiske løsninger er også aktuelt for pårørende, for kronisk syke og for andre innenfor helse- og omsorgsfeltet som trenger oppfølging i dagliglivet. På sikt vil det også gjelde alle oss som vil følge opp vår egen helse, legger hun til. NASJONALT KOMPETANSESENTER Det er flere ting som legger til rette for et løft innen norsk bruk av velferdsteknologi de kommende årene. Kommuner har fått tildelt midler dedikert til innovasjon innen feltet. I 2017 begynner avviklingen av det analoge telefonnettet, noe som betyr at alle kommuner må ha byttet til digitale trygghetsalarmer innen da. Lyse Smart posisjonerte seg for dette med oppkjøpet av trygghetsalarmen Safemate 17. september (se egen sak). − Vi leverer «varme» tjenester som støtte til de varme hendene som helse-Norge har som oppgave å ivareta, sier Ketil som for tiden reiser landet rundt for å sikre et sterkt bidrag fra Lyse i anbudskonkurranser. − Lyse utvikler faglig opplæring, kurs og tett dialog med kommuner og andre interessenter for best mulig å kunne levere i henhold til definerte behov, og målet er å bli et nasjonalt kompetansesenter for velferdsteknologi, legger Therese til. Lyse overtar trygghetsalarm Lyse har kjøpt trygghetsalarmen Safemate, og styrker dermed sin satsing på velferdsteknologi. Selskapet Moreto EDB AS, som produserer trygghetsalarmen Safemate, gikk konkurs 10. september. Lyse Smart kjøpte innmaten i konkursboet den 17. september. Safemate ble lansert på det norske markedet i november 2012, og har i løpet av 2013 etablert seg i flere andre land. Trygghetsalarmen henger rundt brukerens hals eller på belte, og et trykk ringer fire mottakere parallelt. En SMS går også til alle fire mottakere med brukerens posisjon. Når den første mottakeren besvarer samtalen, får de andre tre beskjed om dette. GPS-funksjonen gir mulighet for alarm om brukeren går utenfor et definert område, og mottakerne får også beskjed om trygghetsalarmen ikke lades. Pårørende kan ringe brukeren gjennom trygghetsalarmen. Lyse Smart skal videreutvikle Safemate. 23 F IN A N S TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFF FOTO: OLAV SKARTVEIT Viste fram gullgruva Hvert halvår inviterer Lyses økonomi- og finansavdeling bankene til en orientering om finansiell utvikling. Samtidig brukes også anledningen til å vise fram noe av det Lyse har av gamle og nye prosjekt. Denne gang gikk turen til Lysebotn der de inviterte fikk se en kraftstasjon i full drift. KYNDIG OMVISNING: Administrerende direktør i Lyse Produksjon, Bjørn Honningsvåg hadde omvisning med følget inni kraftstasjonen i Lysebotn. -M ange av våre bankforbindelser hadde aldri vært i et kraftanlegg før og tilbakemeldingene var derfor positive, forteller Leiv Ingve Ørke, konserndirektør finans- og økonomi etter turen med kredittanalytikere og kundekontakter i bankene. Utgangspunktet for turen til Lysebotn er at Lyse som en betydelig låneaktør må sørge for å opprettholde og pleie tillitsforholdet til bankene. FIKK SNUSE PÅ LYSEBOTN 2 – Det er tilliten Lyse har i kredittmarkedene som avgjør våre lånebetingelser. Den tilliten kan vi først få ved å vise at Lyse-konsernet oppnår gode resultater i de virksomhetene som drives. Det er viktig at bankene og de som 24 SKAPER GODE RELASJONER: – Når vi drar til Lysebotn er det for å vise oss fram, dette handler om tillit, tillit, tillit, sier Leiv Ingve Ørke, Konserndirektør finans og økonomi. Han var nylig vert da Lyse hadde bankene med på tur til Lysebotn. investerer i Lyse sine lån forstår hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, sier Leiv Ingve. De siste par årene har Lyse lagt ekstra vekt på å fortelle systematisk hva vi driver med. Dette viser seg å være tillitsbyggende. Det handler om å finne den som kan gi det beste tilbudet. Særlig i de store prosjektene er det vesentlig med gode betingelser. – Det var ikke tilfeldig at vi valgte å dra inn i Lysebotn, sier Leiv Ingve. Det å vise fram kraftstasjonen i Lysebotn, der selskapets røtter ligger, er av stor betydning for Lyse. Da passet det også bra å markedsføre Lysebotn 2-prosjektet. – Vi er helt avhengig av å ha et godt og nært forhold til bankene. Det er viktig for oss at vi kommuniserer med FI N A N S KONSERNØKONOMI BESTÅR AV: Leiv Ingve Ørke (1998) Olav Skartveit (2002) Leiv Træet (2006) Marianne Ånestad (2013) Kristoffer Bjerk (2014) «TILLIT OPPNÅR VI VED Å VISE TIL GODE RESULTATER OG VED AT VI GJØR DET VI SIER AT VI SKAL GJØRE. TILLIT GIR BEDRE LÅNEBETINGELSER.» Olav Skartveit ALLTID FASCINERENDE: Preikestolen er et skue både bankfolk og Lysefolk ikke ser seg lei av. dem. Men turen til Lysebotn og gamle Lysebotn kraftstasjon var faktisk etter ønske fra representantene. De fleste hadde aldri vært inne i et kraftverk før. At de også fikk snuse litt på Lysebotn 2 var bare en fordel, sier Leiv Ingve. HAR DE LANGE BRILLENE PÅ – Visste du at vi har vår egen internbank i Lyse? spør Olav Skartveit, senior finansrådgiver og henspiller til «mor», Lyse Energi. Alt som innvilges av kreditt, blir tatt hånd av «mor», forklarer han videre og legger til at alle datterselskapene henvender seg til konsernøkonomi for å få kreditt. – Finans- og økonomiavdelingens viktigste oppgave er å passe på at det til enhver tid er likviditet til å møte våre forpliktelser. Derfor overvåker vi økonomien og vurderer hva vi trenger av kapital. Det hele handler om finansstrategi, sier Leiv Ingve. – Ofte er det jo sånn at de billigste lånene får man når man ikke trenger lån. Derfor må vi i økonomiavdelingen alltid sørge for og ikke komme i fare for å måtte si ja til et lån som egentlig er for dyrt. Å sitte med de beste kortene er alfa omega. Finansstrategi skal understøtte målene som er satt for 2020. Det betyr at vi må sørge for å få gode lån, og at renten vi skal betale er forutsigbar. – Måten vi jobber på, skaper verdier for forretningen. 25 LEDER I BEDRIFTSFORSAMLINGEN TEKST: KRISTIN STØLE KALGRAFF FOTO: LARS RASDAL Imponert av bredden Som nyvalgt leder av bedriftsforsamlingen i Lyse er Ane Mari Braut Nese aksjonærenes representant inn i konsernet. Det har gitt henne en ny og bedre kjennskap til alt Lyse jobber med. I løpet av den korte perioden Klepp-ordfører Ane Mari Braut Nese har hatt vervet som leder av bedriftsforsamlingen, har hun blant annet fått førstehånds kjennskap til hvor mye det regner i vårt distrikt. Regn-rapporten har hun fått på konsernstyremøtene i Lyse, en rapportering som naturlig nok er ett av de faste punktene i et styremøte i ett av landets store kraftselskap. 26 LÆREN OM VANNET Hydrologi (som for øvrig er studiet av vannkretsløpet og vannressursene i hydrosfæren) er med andre ord bare noe av det Ane Mari har blitt kjent med etter at hun trådte inn som nyvalgt leder i bedriftsforsamlingen. Et organ som består av 66 representanter hvorav 44 er oppnevnt av Lyses aksjonærer. Forsamlingen velges for fire år og møtes bare èn gang hvert år, så sant det ikke er noe spesielt som står på og som gjør at det skal fattes en beslutning. I løpet av året deltar bedriftsforsamlingslederen på Lyses konsernstyremøter, noe hun hittil har hatt veldig gode erfaringer med. – Jeg blir så imponert over alt dere driver med i Lyse. Det er jammen mye mer enn man skulle tro, sier Nese. LEDER I BEDRIFTSFORSAMLINGEN «JEG BLIR SÅ IMPONERT OVER ALT DERE DRIVER MED I LYSE. DET ER JAMMEN MYE MER ENN MAN SKULLE TRO.» Ane Mari Braut Nese Det sier hun som tross alt vet en hel del om hva som foregår i Lyse. For gjennom årlige eiermøter får både ordførere, varaordførere og rådmenn i alle eierkommuner god kjennskap til drift og strategiske planer. For hennes del er det å delta på styremøtene en viktig del av hennes nye verv. Men hun er kun med som observatør og fungerer slik sett som aksjonærenes ører. Likevel opplever hun denne tilstedeværelsen som svært lærerik og nyttig. – For en liten Jærkommune er det dessuten veldig viktig å være representert på en slik arena, sier hun. et fagområde hun har stor tro på at Lyse kan bidra positivt med sitt velferdsprosjekt. I tillegg er «jærskulen» et stort og aktuelt prosjekt som kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal jobber hardt for å få til. – Vi har en målsetning om å ha verdens beste skole, en jærskole som rett og slett oser av kvalitet. Selvsagt har vi også dobbeltsporet som vi er veldig engasjert i, sier ordføreren og lar seg lede inn på debatten om kommunesammenslåing. – Det er mye i Klepp som er verdt å ta vare på, og den gode kulturen i politikken er en av tingene. Vi har en størrelse som er veldreven og FAKTA BEDRIFTSFORSAMLING: 8[ijhWl,,h[fh[i[djWdj[h^lehWl 44 medlemmer oppnevnes av selskapets aksjonærer. 7ai`ed³hWljWb[dWl]`´h^lehcWd][ medlemmer den enkelte kommune skal ha i bedriftsforsamlingen ;jj[h\ehibW]\hWijoh[jjh[\\[h bedriftsforsamlingen avgjørelser i saker som gjelder investeringer av betydelig omfang. ((Wl\ehiWcb_d][dic[Zb[cc[h velges av ansatte i Lyse. kulturen vi har her har gjort det lett å være ordfører. Mer om den debatten vil hun ikke si noe om men legger til at åpenheten i kommunen, også i denne saken så definitivt er tilstede. Tilbake til Lyse og hennes verv som leder i bedriftsforsamlingen. Hva har overrasket henne mest etter at hun har fått enda bedre kjennskap til Lyse? – Den store interessen for Lyse som også finnes utenfor regionen, på landsbasis og internasjonalt. Det visste jeg ikke, og det gleder meg stort å se. Og at Lyse til og med er en av de største IT-aktørene i regionen. Det er imponerende. «FOLK Æ GILLE MÆ KVERANDRE HER I KLEPP.» Ane Mari Braut Nese GILLE FOLK PÅ KLEPP På et lyst og trivelig ordfører-kontor i Klepp rådhus sitter Ane Mari og smiler bredt. Som ordfører har hun den kjekkeste jobben man kan ha, ifølge henne selv, og den mest varierte. På bordet står buketten som skal avleveres til en av kommunens hundreåringer, og jammen kommer det ikke en gul Post-it-lapp inn døren, med et anbefalt navn til frivilligprisen. – Folk æ gille mæ kverandre her i Klepp, og det æ ikkje bare noge me lige å tru. Veldedighet og jubilanter er riktignok blant de mest positive sakene en ordfører må forholde seg til, men generelt sett er det overraskende ofte en positiv undertone på rådhuset og ellers i kommunen, hevder Ane Mari. Hun forteller om en kommune i voldsom utvikling, ikke minst innen helse og hjemmesykepleie. For øvrig IMPONERT ORDFØRER: Ane Mari Braut Nese er ordfører i Klepp og ble nylig valgt til leder av bedriftsforsamlingeni Lyse. Etter å ha blitt bedre kjent med Lyse er hun overrasket over hvor mye Lyse er involvert i. 27 Fiberens voktere I et lite rom på Mariero holder NOC (Network Operation Centre) øye med helsetilstanden til Altibox fra sekund til sekund. Herifra overvåkes 3000 kilometer med fibernett og alt av tjenester døgnet rundt. 28 F IBE R DR I F T TEKST OG FOTO: LARS RASDAL Å tte 70 tommers TV-skjermer plassert side om side gir Fredrik Lund og kollegene på NOC et godt øyeblikksbilde over trafikk, kapasitet, tilstand på noder og kvaliteten på datasignaler til enhver tid. – Akkurat nå har vi normal drift og kan bruke tiden på faste og forefallende oppgaver som tildeling av IPadresser eller oppdatering av noder i nettverket, forklarer NOC-konsulenten. TUNGA BEINT I MUNNEN NOC har overvåkning som sin viktigste oppgave. Ikke overvåkning av sluttkunder, men av tjenester og alle nettverkskomponentene som til sammen utgjør det landsdekkende fibernettet til Altibox-partnerskapet. Mye av det skjer automatisk. Systemene på NOC sender og mottar data kontinuerlig til og fra nettverksutstyr som rutere og servere for å kunne vite at alt fungerer. 29 F IB E R D R I FT FAKTA DE9D[jmehaEf[hWj_ed9[djh[[h7bj_Xeni_d døgnbemannede overvåknings- og varslingssentral. AeehZ_d[h[he]^dZj[h[h\[bb[i\[_b$<´b][hc[Zf alle Altibox-tjenester og på nettverkskomponentene i fibernettet helt ned på nodenivå. >Whe]i[dh[aa[\Wij[eff]Wl[hiecXbWdjWdd[j kontakt med montører, aktivering av noder, fotballvakter under Tippeliga-kamper, sjekk av serverrom og tildeling av IP-adresser. KREVENDE: NOC-konsulent Fredrik Lund i full konsentrasjon. «DET ER TAKKET VÆRE PERSONELLET AT VI IKKE FAMLER TOTALT I BLINDE NÅR EN FEIL OPPSTÅR.» Kent Sirevåg Også nodene i fibernettverket er satt opp til å varsle på egenhånd hvis problemer skulle oppstå. TV- og telefontrafikken blir overvåket av prober som sammenligner kvaliteten på datastrømmen. Denne sender Altibox fra seg med datastrømmen som sendes til kundene via partnerne. Fiberlinjene i landsnettet varsler selv behov for kapasitetsutvidelser i god tid før maksnivået ville blitt nådd. – Både små og store feil kan få uheldige konsekvenser for kundene. Det skal ikke mer til enn en enslig skrivefeil i oppsettet til en node for å skape nedetid på tjenestene i flere tusen hjem. Derfor gjelder det å være fokusert og holde tunga beint i munnen, sier NOC-konsulent Christer Lind. 4500 SYSTEMER Både privat- og bedriftskunder tar det som en selvfølge at alle Altibox-tjenester fungerer – alltid. Sammen med kollegene på NOC har Christer ansvar for å følge med på over 4500 ulike systemer som servere, brannmurer 30 og noderomsmiljø. Når en feil blir oppdaget samler NOC inn så mye informasjon om hendelsen som mulig, og kontakter beredskapsvakt hos aktuell partner eller internt i Altibox. NOC koordinerer rettearbeidet, og sender ut statusoppdateringer til aktuelle partnere og kundesenter helt til saken er løst. Dersom et gitt antall kunder blir rammet samtidig over en viss periode, sender NOC ut beredskapsvarsel til flere. – Det viktigste for oss på NOC er å holde oss til prosedyrene, og ikke la oss stresse. I en feilsituasjon fokuserer vi kun på arbeidsoppgaver og på problemløsning. Alt annet stenges ute, sier teamleder Svein Even Karlsen. ÅTTE TERRABIT Siden oppstarten i 2002 har Altibox-partnerskapet bygd ut et høykapasitets fibernett som så langt dekker 17 av 19 fylker. Nettet strekker seg nå over en avstand på omtrent 3000 kilometer målt i luftlinje – fra Agder i sør til Vesterålen i nord. I tillegg har Altibox syv partnere i Danmark. Ring ”Sør” og ”Midt” har begge en kapasitet på F IBE R DR I F T 24/7: NOC-konsulent Christer Lind (t.v) og teamleder Svein Even Karlsen overvåker alle Altibox-tjenester, inkludert tv-underholdningstilbudet. svimlende åtte terrabit per sekund, det vil si 8.000.000 megabit per sekund. Musklene kommer godt med når kunde nummer 350.000 snart kobles opp. Kundene har nemlig stadig flere «dingser» som krever nett, bruker kapasitetskrevende tjenester i fleng og har skyhøye krav til stabilitet og ytelse. – Trafikken har økt med 50 prosent bare siden nyttår, men fibernettet klarer brasene. Jobben som gjøres her på NOC er ekstremt viktig for både kundene og partnerskapet. Det er takket være personellet at vi ikke famler totalt i blinde når en feil oppstår, men raskt skaffer oversikt over tjenestene våre og kan iverksette nødvendige varslingstiltak umiddelbart, sier seksjonsleder Kent Sirevåg. alle 340.000 eksisterende og nye kunder ha tilbud om symmetrisk hastighet på hele 1000 megabit per sekund. Innen den tid kan også NOC ha blitt enda mer avansert. – Vi er i gang med å tenke på utvidelse og modernisering av senteret. I et tiårsperspektiv vil Altibox ha fordoblet kundemassen, og det gjør at vi trenger enda større grad av automatisering i overvåkingen av nettet. Det vil være minst like mye å gjøre for ansatte på NOC om ti år, men vi skal jobbe enda smartere og enda mer effektivt, sier Kent. RUSTER OPP FOR FREMTIDEN Når den nye nettverksplattformen Vespa etter hvert tas i bruk, får Altibox en av de mest moderne fiberinfrastrukturene i Europa. Derfor har Altibox nå satt seg høye mål for høyhastighetsbredbånd. Innen 2016 skal 31 NY H E T ER Nye ansatte (siden slutten av mai) LYSE ENERGI: Parinaz Azarijafari Trainee 28.05.2014 Birger Clementsen Trainee 20.07.2014 Cheryl Lynn Storø HR Koordinator 11.08.2014 Jan Tore Aarskog Regnskapsansvarlig 25.08.2014 Kåre Haneberg Service Ingeniør TV 01.06.2014 Karl Einar Martinsen Key Account Manager 02.06.2014 Mikal Sande Ingeniør 23.06.2014 Kristoffer Slater Systemtekniker 01.08.2014 Oddvar Bjørkelund Senior Ingeniør 01.08.2014 Thomas Skjelbred Teknisk direktør 01.08.2014 Randi Mjelstad Leder Forretning og IT 11.08.2014 Steinar Rimestad Senior Ingeniør 13.08.2014 Kristian Rasmussen Ingeniør 01.09.2014 Finn Sollie Business Controller 01.09.2014 Cristinel Corobana Senior Ingeniør 01.09.2014 Selger 01.08.2014 Tommy Svarva Hårstad Nettutvikler 30.07.2014 Luis Carlos Giraldo Nettutvikler 01.08.2014 Petter Hompland Søyland Prosjektingeniør 04.08.2014 ALTIBOX AS: LYSE AS: Erik Holsvik LYSE ELNETT: Hanne Løvseth HMS Koordinator 22.08.2014 Kari Magndal Senior ingeniør 01.09.2014 Selger 23.06.2014 LYSE FIBER AS: Eivind Jacobsen Tore Halvorsen Selger 25.08.2014 Rasmus Rasmussen Leveranseassistent 01.09.2014 LYSE INFRA AS: Victor Wigdahl Ressurskoordinator 14.07.2014 Magnus Aasheim Andersen Fagarbeider Byggvedlikehold 04.08.2014 Erlend Vestersjø Tysse Fagarbeider Byggvedlikehold 04.08.2014 Jon Byberg Linjemontør 11.08.2014 Roald Lie Fagarbeider Byggvedlikehold 11.08.2014 Kristoffer Berre Lærling energimontør 11.08.2014 Martin Håland Lærling energimontør 11.08.2014 Fredrik Amundsen Lærling energimontør 11.08.2014 Marius Fosse Lærling energimontør 11.08.2014 Torjus Landa Lærling energimontør 11.08.2014 Stian Hølleslid Elektrofagarbeider 01.09.2014 Thalia Nguyen Forretningsanalytiker 01.06.2014 Kjell Gabriel Garpestad Konsept og Forretningsutvikler 01.06.2014 Harald Rune Øxnevad Prosjektingeniør 01.08.2014 Marie Folstad Konsept og Forretningsutvikler 18.08.2014 Ståle Nøkling Andersen Ingeniør 18.08.2014 Esben Tonning Otterlei Konsept og Forretningsutvikler 02.09.2014 LYSE NEO AS: LYSE PRODUKSJON AS: 32 Fikk bot fra DSB Lyse Elnett har fått en bot på 750.000 kroner fra DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Saken er datert tilbake til 2011, og ble påklaget av Lyse Elnett. Lyse er uenig i alvorlighetsgraden i denne saken. Boten er gitt med begrunnelse i at nettselskapet har delegert bort tilsynsoppgaver utover det DSB mener loven gir åpning for. Lyse Elnett har påpekt at det forelå en avtale om innleie av en fagperson fra et Lyse-selskap til Lyse Elnett. Denne avtalen ble dessverre aldri signert, men ble praktisert som om den var signert. Den innleide satt også fysisk i kontorlokalene sammen med Det lokale eltilsynet, DLE. – Det var selvsagt ikke i Lyse sin intensjon å gi uriktig informasjon om at dette avviket var lukket ved tilsyn. Avtalen om innleie skulle vært signert, og det er beklagelig at vi ikke kan framvise en signert avtale, sier Frank Boholm, leder for driftsavdelingen i Lyse Elnett. Lyse Elnett har i klagen avvist at selskapet hadde noen økonomisk gevinst i denne saken. Etter at Lyse Elnett påklaget boten ble den redusert fra 1,2 millioner til 750.000 kroner. Selskapet tar nå vedtaket som er fattet til etterretning. NYH E TE R Frisk luft fra Sandnes – Vi ser at både Villavent boligventilasjon og Smartly er attraktivt hver for seg for utbyggere. Ved å samle disse to blir det enda enklere både for utbygger og sluttkunde å gjøre boligen smart og framtidsrettet, sier Olav Madsen i Systemair. Innen 2019 vil alle som bor i Sør-Rogaland få en smart styringssentral installert i forbindelse med utrulling av nye automatiske strømmålere. Gjennom denne kan en med Smartly styre lys, varme, alarm og etter hvert utstyr fra samarbeidspartnere som Systemair og NorDan. Systemair startet opp med Villavent boligventilasjon i Sandnes allerede i 1972 og har, tross imponerende vekst, beholdt hovedkontoret her. Balansert ventilasjon har siden 2007 vært standard i nye boliger, og samarbeidet mellom Lyse og Systemair gjør at du innen kort tid også kan styre ventilasjonsanlegget ditt fra hvor som helst. − Når du forlater boligen kan du enkelt justere ventilasjonsanleggets funksjoner. Når du har selskap og mange gjester, øker du friskluftmengden for en midlertidig periode. Du får selvsagt beskjed og oppfølging når systemet trenger nye filtre eller annet tilsyn, forklarer Jan Holm, administrerende direktør i Lyse Smart. Totalt har Systemair 120 ansatte, 450 millioner i omsetning og er en ledende leverandør av ventilasjonsutstyr til næring, bolig og tuneller. FORNØYDE SAMARBEIDSPARTNERE: Jan Holm (til venstre) og administrerende direktør i Systemair, Olav Madsen. Tildelinger Lyse spirer KLUBB/LAG KOMMUNE SUM STØTTE TIL Forus og Gausel Fotball G13 Stavanger 5000 Fotballer, taktikktavler, medisinballer Hjelmeland Ungdomsteater Hjelmeland 5000 Trådlaus mygg (mikrofon) Stavanger Bueskyttere Stavanger 7000 Buer som kan lånes ut ifm rekruttering Viking 13-2 Stavanger 5000 Treningshelg med innleide fotballressurser Havørn Fotballklubb Sola 5000 Overtrekksdrakter, gutter 14 Hundvåg KM Speidergruppe Stavanger 5000 Gassbrennere og kokeutstyr Varhaug Idrettslag Hå 5000 Små fotballmål til gutter 15 og 16 Sandnes Innebandyklubb Sandnes 5000 Innkjøp av køller og drakter til lag Micro Klepp Fotball Klepp 3000 Medisinskrin til gutter 16 Vaulen Fotballklubb Stavanger 5000 Nye draktsett til jenter 10 Stavanger Sandnes Skøyteklubb Stavanger 5000 Treningsjakker for juniorer Tjensvoll fotballklubb Stavanger 5000 Nytt draktsett til gutter 9 33 PERSPEKTIV ER TROLIG DEN BESTE PLASSEN Å SKAFFE SEG INNSIKT, PÅ TVERS AV KONSERNET. EN AV MANGE LATTERKULER: Malin Pedersen, Brit Jane Lerang, Siri Ravndal og Jorunn Barkved (med ryggen til) Foto: Tommy Ellingsen 34 Foto: Tommy Ellingsen PERS P E K TI V TEKST: NAVN FOTO: NAVN Bli med på Perspektiv! Ett år har gått siden Perspektiv ble arrangert for første gang. Ett år siden Lyse-familien samlet seg til faglig nytte og fartsfull humor. Nå skjer det igjen. Gjør deg klar til årets begivenhet! Perspektiv er Lyses årlige treffsted for alle ansatte. Målet er å gjøre oss til enda bedre lagspillere og slik skape enda mer trivsel på jobb. Perspektiv er trolig den beste plassen å skaffe seg innsikt, på tvers av konsernet. For å få til det, legges det opp til et fabelaktig program, som selvsagt ikke røpes i sin helhet i Lyse sider. Dette er med andre ord en oppfordring til å melde seg på, om du ikke allerede har gjort det. Tema for dagen er «Forberedt på fremtiden». Det blir innlegg og foredrag fra egne ansatte og eksterne gjester. Fysiker Andreas Wahl kommer, det gjør også en aktuell nykommer innen popverden og et band med noen medlemmer du kanskje har møtt tidligere. Vi håper at du kommer, til en ettermiddag og kveld full av faglig, spiselig og underholdende art. La deg begeistre! Husk påmeldingsfrist 15. oktober. VELKOMMEN TIL PERSPEKTIV 2014! UNDERHOLDENDE FYSIKER: Andreas Wahl kommer, kommer du? Foto: Linda Varpe Karlsen 35 A Lyse(rosa) Valbergtårn for kreftsaken Oktober er kreftsakens måned og Lyse gir sitt bidrag i form av belysning. 9 spotter med en blanding av 250 w og 400 w lamper og et rosa lysfilter gir Valbergtårnet det flotte rosa lyset i hele oktober. – Vi er svært takknemlige for at Lyse støtter Rosa sløyfe med å lyssette Valbergtårnet. Tårnet er praktfullt i rosa, der det rager mot himmelen og speiler seg i Vågen. Vi setter stor pris på at Lyse på denne måten bidrar til god synlighet og oppmerksomhet rundt brystkreftsaken og viktigheten av brystkreftforskning, sier Trude N. Omland, aksjonsleder i Kreftforeningen for Rosa sløyfe i Rogaland. Målet med Rosa sløyfe-aksjonen er å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon og øke kunnskapen om brystkreft, samt å støtte brystkreftforskning. I Norge står Brystkreftforeningen og Kreftforeningen sammen om aksjonen. 36 Foto: Fredrik Refvem, Stvgr. Aftenblad Retur: Lyse Energi AS Postboks 8124 4069 Stavanger
© Copyright 2025