Teknologi for framtiden
LYSE SIDER I N T E R N M A G A S I N F O R LY S E NR. 1 2015 Teknologi for framtiden Stavanger-regionen kjemper om ledertrøyen innen smart teknologi. 30 MILLIONER TIL FORSKNING KREVENDE ETTERARBEID CONTROL PÅ GLATTISEN Lyse støtter UiS med midler til IT-forskning de neste åtte årene. Vel 100 personer var i sving for å rydde opp etter stormen Nina. At teknikken sitter og at det stadig er noe nytt å lære er det viktigste for Leiv. LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 IN NH OLD 4 Cosmospilot BYGGER DEN SMARTE REGIONEN En del av IT-støtten i Lyse baserer seg på valg som ble gjort for flere år siden og som ikke nødvendigvis er slik vi ville ha valgt i dag. Nå skal IT-direktøren ta et langt skritt tilbake og se hvordan IT både kan støtte behov og strategien mot 2020. Lagspill er oppskriften. 16 30 MILLIONER TIL FORSKNING Siden Universitetet i Stavanger ble stiftet har Lyse vært en viktig og ressursrik støtte. 24 GÅ I KUNDENS SKO 26 Hva må til for at vi skal forstå kundenes behov på best mulig måte? Konserndirektør Grethe Høiland gir noen svar. 42 Control på glattisen Rekrutteringsavdelingen har startet et maraton-år potensielle nye medarbeidere. 44 36 GRØNN DATALAGRING Datalagring i Lyse-konsernet flyttes til Green Mountain på Rennesøy og blir grønnere enn noen gang. 48 Lyses gamle hjerte KOM I GANG PÅ SATSELIXIA Det største kraftverket i konsernet har gitt strøm til regionen i 60 år. Nå kommer historien i bokform. Design: Ivar Oftedal Design Etc. Trykk: Centrum trykkeri Opplag: 2300 Vi gir deg en rask oppsummering på tilbud og fordeler du har med ditt ansattmedlemskap på SatsElixia. Forsidebilde: Dagfinn Wåge, leder av Innovasjonsavdelingen, på Perspektiv 2014. Foto: Tommy Ellingsen Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (red.), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween, Espen Schiager og Lars Rasdal COSMOS-SJEF: It direktør i Lyse, Geir Arve Vika leder arbeidet med å gjøre en grundig gjennomgang av IT i konsernet. Utgankspunktet er å sette konsernet i en tenkt oppstartsfase og utfra bhov jobbe fram den beste løsningen for de neste årene. 6 spørsmål INVITERER 1000 TIL INTERVJU Konserncontroller Leiv Træet dyrker interessene som han aldri blir utlært i. GEIR ARVE VIKA 1 HVORFOR SKAL ANSATTE I LYSE KJENNE TIL COSMOS? Alle bør ha ett forhold til dette for å sikre at vi setter oss høye nok mål. Brukerne må delta i å skape høye forventninger slik at programmet har ett press for å levere. IT skal bidra til at forretningene øker sin konkurransekraft og forbedrer egen bunn linje. Høye driftskostnader og tjenester som er lite optimale hindrer både forretning og de ansattes leveranse evne. Vi har visjon om at våre IT systemer skal være tilgjengelige overalt alltid, men har en vei å gå for å komme dit. Programmet Cosmos har til hensikt å stake ut veien for å dra oss i denne retningen, og delaktighet i forretning og de ansatte er nødvendig for suksess. HVA VIL COSMOS INNEBÆRE FOR DEN ENKELTE? IT er ikke ett mål i seg selv. IT skal gjøre hverdagen bedre for ansatte i form av automatisering og forenkling. Vi ønsker at arbeidsdagen skal ha tjenester som er like smarte og enkle som de en bruker hjemme. Et konsern med tydelig fokus på kundesentriske leveranser må tilstrebe samme kvalitet og tilnærming internt. Det er ikke bare IT som vil måtte endres. Vi må jobbe smartere og i større grad jobbe etter industriens beste praksis. Det vil gjøre at vi i større grad kan nytte industristandard produkter og løsninger slik at tilpasninger reduseres til ett minimum. HVA ER DET SOM SKAL GJØRES? Arbeidsprogrammet Cosmos skal fremskaffe et transparent bilde av IT bruk og forbruk i Lyse. Dette vil ta fatt i både den finansielle siden, det faktisk ITsystem og bemanningssituasjonen gjennomgående i konsernet. I forbindelse med dette vil det gjennomføres workshops/undersøkelser 2 3 Redaksjonen avsluttet 19. feb. 2015 2 3 med forretningene for å synliggjøre vesentlige gap i dagens leveranser. Vi ønsker ansattes mening og forventning til hva og hvordan arbeidsflaten («desktop») både skal se ut og fungere. En kartlegging av dette vil starte om kort tid. Alle selskap vil i ulik grad bli involvert i prosessen fremover. HVORFOR ER DETTE SATT I GANG? Vi har en del IT støtte i dag som baserer seg på valg som ble foretatt for mange år siden (legacy systemer). Det er ikke slik at disse nødvendigvis er best for oss fremover. Vi har synlige gap mellom forventninger og leveranser, og det er rom for å redusere den underliggende driftskostnaden. Nå skal vi våge å sette oss i en posisjon som om vi var en «startup», stille oss spørsmål om hvordan vi ville ha løst behovene i dag uten å tenke på hva vi har og deretter planlegge veien dit (evolusjon eller revolusjon). Jeg forventer at IT-strukturen og tjenestene i Lyse fremover vil være langt mer brukerrettet og effektiv. HVA BETYR ORDET COSMOS? «Kosmos er i vanlig forstand et ordnet eller harmonisk system. Begrepet har sin opprinnelse fra et gresk ord som omtaler en «ordnet verden» og er det motsatte konseptet av «kaos». HVOR LENGE VIL COSMOS PÅGÅ? Vi ser for oss at programmet vil bruke de neste 2-4 år for å realisere de m ålsettinger som blir satt. Det blir gjennomført aktiviteter underveis som vil forbedre hverdagen, og vi vil prioritere de aktivitetene som gir størst bruker og forretningseffekt først. Det er ingen snarveier, kun hardt og målrettet arbeid. 4 5 6 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 BYGGER DEN SMARTE REGIONEN LAGSPILL ER OPPSKRIFTEN. NÆRINGSLIV, KOMMUNER, UNIVERSITET, SYKEHUS OG INNBYGGERNE ER ALLE MED NÅR SMART TEKNOLOGI UTVIKLES FOR Å SKAPE NY NÆRING. TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER • ILLUSTRASJON HILDE THOMSEN 4 5 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 DEN SMARTE HJERNEN NÅR EN SMART REGION SKAL BYGGES, MÅ DET STARTE MED EN GRUNNMUR ET STED. FOR STAVANGER ER LYSE SMARTS G ATEWAY NETTOPP HJERNEN I DEN SMARTE BYEN. – EN INTELLIGENT INFRASTRUKTUR I ALLE REGIONENS HJEM, SLÅR JAN HOLM FAST. − For å bygge en smart region må alle deler av samfunnet hjelpe til og trekke i samme retning, inkludert innbyggerne. Med en så intelligent og fleksibel sentral i alle hjem vil det gi Stavanger-regionen et enormt fortrinn i utviklingen av gode løsninger på tvers, understreker administrerende direktør i Lyse Smart. STORT POTENSIALE I HJEMMET Lyse Smart skal på oppdrag av Lyse Elnett installere en automatisk strømmåler og en gateway i alle totalt over 150 000 hjem i regionen innen 1. januar 2019. Stavanger kan bli smart innen flere områder. Kollektiv transport kan gå på miljøvennlig drivstoff, trafikk kan reduseres og trådløst nett i bykjernen kan bygges ut. Men ifølge Jan Holm er mitt og ditt hjem det viktigste satsings området for å se et reelt resultat raskt: − Boliger står for over halvparten av regionens strømforbruk, vi kaster flere hundre kilo avfall i året og det er i hjemmet innbyggerne forventer å finne trygghet og komfort. − En gateway kan gjøre underverker innen flere områder. Større bevissthet og mulighet for kontroll over energibruken, og ikke minst hjelp til å leve hele livet trygt og komfortabelt i sitt eget hjem, legger han til. STYRKE I LOKALT SAMARBEID Smartly, Lyses nye merkevare som tilbyr styring av lys, varme, alarm og andre funksjoner via mobiltelefonen og nettbrettet, er på full fart inn i dette nye markedet. Konkurransen er ikke til å fnyse av: Apple, Google og Samsung. − Vi er sterkere i denne regionen enn noen annen internasjonal gigant. Først og fremst har vi gatewayen i alle hjem. For det andre er vi en lokal aktør som samarbeider med lokalt næringsliv og som kjenner regionen godt. For det tredje har vi kundeservice i verdensklasse, sier Jan Holm bestemt. Smartly-universet av partnere utvides stadig. NorDan på Moi produserer smarte dører og vinduer og Sandnes- baserte Systemairs ventilasjonssystemer kan snart styres via Smartly. FAKTA SMARTLY I 2015 Lyse Smart prioriterer i løpet av våren omsorgsboliger og nye utbyggingsprosjekter. Samtidig pågår befaringer hos privatkunder. Smartly vil være klart for installasjon innen sommeren 2015. 6 SKRÅSIKKER: Jan Holm mener Lyses gateway er hjernen som hjemmene i denne regionen trenger. 7 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 TRIANGEL MED GOD KLANG AT STAVANGER FÅR PENGER OG E UROPEISK HEDER FRA EU SITT MEST P RESTISJEFYLTE FORSKNINGSPROGRAM OVERRASKER IKKE GERD SEEHUUS OG DAGFINN WÅGE FRA TRIANGULUMS PROSJEKTGRUPPE. − Stavangers rykte sett utenfra sier at det skjer mye her. Vi retter blikket vårt mot Europa. I fjor fylte Stavangerregionens europakontor 25 år. Et attraktivt næringsliv tiltrekker seg kompetanse. Vi er en liten by i norsk og særlig i europeisk målestokk, men allikevel med nok kunnskap til å måle oss med de største i EU, understreker Seehuus, som de fire siste årene har ledet prosjektet Framtidens byer i Stavanger kommune. UTSTILLINGSVINDU I EUROPA I fjor høst ble det klart at Stavanger får omtrent 60 m illioner kroner fra EU til å gjennomføre tiltak som skal gjøre byen smartere og mer miljøvennlig. Sammen med de to andre fyrtårnsbyene Manchester og Eindhoven, samt følgebyene Leipzig, Praha og Sabadell, har Stavanger blitt tatt inn i Horisont2020, EUs største forsknings- og innovasjons prosjekt. − De tre fyrtårnbyene skal utvikle løsninger, og så kan følgebyene velge hvilke de velger å implementere lokalt hos seg. Derfor gjelder det å gjøre seg så relevant og generiske som mulig, slik at følgebyene umiddelbart ser potensialet i Stavangers løsninger, forklarer Dagfinn Wåge, leder av Lyses innovasjonsavdeling. • • • • Noen av kriteriene har vært at det allerede måtte være planer og budsjett for tiltakene, samt at de bidrar til kutt i CO2. EU refunderer deler av kostnadene etter at prosjektene er g jennomført. − Litt av hensikten med hele prosjektet er gjennom føringen og så vise det for andre etterpå. Derfor kan vi ikke gi alle detaljer om alle tiltakene nå, for å spare litt spenning til de siste årene av prosjektet, sier Seehus og smiler. NOE AV DET SOM SKAL GJENNOMFØRES I STAVANGER I DE NESTE FIRE ÅRENE: • Stavanger kommunes eget prosjekt er «City goes Zero». Det innebærer en ny fornybar energisentral i svømmehallbygget som senere kobles til to nærliggende administrasjonsbygg og Øgreids «sentrumskvartal» med kjøpesenter og kontorlokaler kan kobles til etter prosjektslutt. CO2 utslippene reduseres kraftig og energiutnyttelsen forbedres maksimalt, ved at en utnytter varme- og kuldeproduksjon til oppvarming og kjøling av byggene og restvarmen forsvinner ikke over tak. Samlet utgjør denne bygningsmassen et stort nok volum til at løsningen også kan gjentas i følgebyene. • 100 boliger samt en skole og et sykehjem (i Hillevåg) skal utstyres med ny måler og gateway fra Lyse, og nye energibaserte tjenester utprøves. SLÅR AN TONEN Dagfinn Wåge (t.h.) er ansvarlig i prosjektet fra Lyses side. Gerd Seehuus (t.v.) er prosjektleder i Triangulum og tidligere orkestermusiker. – Triangelet er en god illustrasjon for vårt prosjekt, et lite men slagkraftig instrument. Det avgir lyd som bærer langt, du får ulik lyd ved å slå på ulike sider, det er både et soloinstrument og fungerer best i samspill med flere. Åpningen i hjørnet kan symbolisere at vi deler resultatene og løsningene med andre, sier hun. 8 Velferdsteknologi og særlig bruk av video skal testes. Rogaland fylkeskommune sammen med Kolumbus kjøper og tester tre batteridrevne busser i ordinær rutetrafikk. Her er også lading av elektriske kjøretøyer sentralt. UiS utvikler en nettskyløsning og behandler alle data fra de tre byene. Greater Stavanger sørger for formidling av resultatene i regionen og at medlemskommunene får tilgang til resultatene fra prosjektet. FAKTA TRIANGULUM Stavanger, Manchester og Eindhoven er f yrtårnbyer som utvikler løsninger. Leipzig, Praha og Sabadell er følgebyer som skal kopiere løsningene. Fra Stavanger deltar k ommunen, fylkeskommunen, universitetet, Greater Stavanger og Lyse. Varer fra 2015 til 2019. 9 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 VIDEO FOR ALLE KORT VEI: Arild Stapnes Johnsen (t.v.) og Gunnar Crawford er enige både i at video blir viktig teknologi i den smarte regionen og at det er praktisk med en kort ferjetur til Tau der Westcontrol produserer VideoForAlle. VIDEO VIL SPILLE EN SENTRAL ROLLE FOR BÅDE VELFERDSTEKNOLOGI OG FOR KOMMUNIKASJON MELLOM MENNESKER GENERELT I DEN SMARTE REGIONEN. VIDEOFORALLE ER ET PRODUKT AV GODT REGIONALT SAMARBEID. FAKTA Ideen og teknologien kommer fra Norsk telemedisin i Eigersund og Lyse i Stavanger, mens elementene produseres hos Westcontrol på Tau. − Det gir meg en god følelse hver gang jeg sitter på Tau-ferja og tenker hvor mye vi sparer på at jeg slipper å fly til Asia for å sjekke framdrift i prosjektet, sier daglig leder i Norsk Telemedisin Arild Stapnes Johnsen og smiler. VIDEOFORALLE Integrert personvern betyr en gardin som dekker over kameraet når det ikke er i bruk. Videosignaler er også sikret med kryptering, og systemet registrerer ikke helsedata men sender det videre til elektronisk journalsystem. • Fjernkontrollen lades automatisk med induksjonsenergi ved å plassere den på hovedenheten. LED-lys indikerer hvilke knapper som er relevante for menyene på skjermen. • Medisinske sensorer som blodtrykkmåler og pulsoksimetere kan kobles til trådløst. • Automatisk valg av riktig HDMI-inngang senker vanskelighetsgraden for mange brukere. • Skjermbildet av samtalepartner kan dekke hele skjermen eller bare hjørnet hvis bruker ønsker å fortsette og se tv-programmet mens samtalen pågår. BLIR FORT POPULÆRT Produktet er forhåpentligvis klart for markedet til høsten. Og det til en prislapp under 6000 kroner. − Det inkluderer en boks som er selve hjernen i systemet, en fjernkontroll og et HD-kamera til TV-en eller skjermen. Med slikt utstyr er det svært enkelt å koble seg til legen, hjemmehjelpen, familien og andre, sier Stapnes Johnsen. De tre partnerne fra Rogaland stilte nylig ut VideoForAlle under verdens største teknologimesse CES i Las Vegas. Der fikk de pris for å ha blitt plukket ut som en av få produkter innen innovasjonskategorien. − Vi ser at dette fort kan bli populært. Ved siden av deg og meg i det generelle forbrukermarkedet, ser vi på hvordan dette kan brukes som en del av Smartlys velferdsteknologi. I Las Vegas opplevde vi også stor interesse fra utenfor Norges grenser, sier Gunnar Crawford, senior forretningsutvikler i Lyses innovasjonsavdeling. − Som navnet tilsier er dette for alle. Det er svært enkelt i bruk, det er billig sammenlignet med tilsvarende løsninger og det er kompatibelt med alt av eksisterende tjenester for videokommunikasjon. Koble til og prat i vei, legger Crawford til. Opp mot 100 brukere fordelt på Stavanger, Sandnes, Randaberg og Suldal, samt private Orange Helse i Bergen, skal teste VFA de neste månedene. 10 11 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 TAR PULSEN PÅ VELFERDSTEKNOLOGI KLYNGEN AV BEDRIFTER SOM UTVIKLER REGIONENS VELFERDSTEKNOLOGI TAR FORM. – DET UNIKE MED DENNE REGIONEN ER FRAMOVERLENTE KOMMUNER OG EN SOLID INFRASTRUKTUR, SIER PROSJEKTLEDER ARILD KRISTENSEN VED IPARK. − Kommunene i denne regionen vet hva som kommer. Scenariobildet er tegnet, og de vet at eldrebølgen treffer dem om få år, forklarer Arild Kristensen, inkubatorleder for helse- og velferdsteknologi ved Ipark samt prosjektleder for Norwegian Smart Care Cluster. − Infrastrukturen Lyse har bygget og hele verdikjeden av bedrifter i dette prosjektet gjør at denne regionen utmerker seg innen velferdsteknologi, legger han til. har startet en spennende dialog med dem om et klynge-til- klynge-samarbeid. Vi ser på hvordan velferdsteknologi kan bidra til en bedre måltidsopplevelse for enslige, for eksempel, forklarer Kristensen. − FRA PILOT TIL MARKED I juni i fjor ble det klart at et tyvetalls bedrifter, universitetet, sykehuset og kommunen får Arena klyngestatus i Innovasjon Norge. Dette er første steg på veien mot å bli først et Norwegian Centre of Expertice (NCE) og så et Global Centre of Expertice (GCE). Prosjektet har fått navnet Norwegian Smart Care Cluster. − Noe av det beste er at små bedrifter som ellers ikke ville blitt hørt får kommet til bordet med sine tanker og ideer her, og det er svært verdifullt når vi skal utvide vårt univers av samarbeidspartnere for Smartly, sier Marit Hagland, leder av Lyse Smart velferd. − Vi skal gå fra pilot til marked. Timingen er perfekt for å skape vekst i et nytt næringsområde, og det var viktig at regionen fikk denne tildelingen nå, legger hun til. Andre tiltak i emning er et spennende prosjekt for å kartlegge behovene til morgendagens hjemmeomsorg, samt innlemmelse av nye medlemsbedrifter blant annet på Haugalandet. FAKTA KLYNGESTATUS I INNOVASJON NORGE KOMPETANSEOVERFØRING Prosjektet går over tre år, med mulig forlengelse på to år. Den første tiden brukes til strategiplanlegging og kompetanse overføring mellom bedriftene. Lyse har allerede hatt klyngen på besøk, og i mars inviterer Lærdal og Safer til bedriftsbesøk. − Klyngen har som mål å bli en permanent organisasjon i regionen, og ved utgangen av Arena-prosjektet sikter vi på å levere til neste nivå i Innovasjon Norges klyngeprogram, NCE. Måltidets Hus er den eneste NCE i regionen nå, og vi LYTTER ETTER GODE INITIATIV: Marit Hagland kan ikke skryte på seg medisinsk kompetanse, men både hun og Arild Kristensen ønsker å vise at denne regionen bugner av gode initiativ og at det er mulig å bygge opp en ny næring innen velferdsteknologi. 12 Lyse, Lærdal, Westcontrol og IBM er blant bedriftene. • Potensiell støtte er 10 millioner kroner. • Prosjektet varer i 3+2 år. • Det finnes 25 slike Arena-klynger i Norge. • Det finnes 12 NCE-klynger og 2 GCE-klynger. 13 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 GJESTESKRIBENT SMARTSAMFUNN KREVER SMARTE KUNDER I 1989 kom filmen «Tilbake til fremtiden II», hvor Marty McFly (Michael J. Fox) reiser til fremtiden. Nærmere bestemt til 2015. TEKST EIRIK NEWTH • FOTO UNIVERSAL PICTURES & JON MICHAEL I disse dager er det mye snakk om “Tilbake til fremtiden 2”, den amerikanske komedien med Michael J. Fox som herjet kinosalene i 1989. Årsaken er at filmen er lagt til det som den gang var det fjerne året 2015. Som rimelig kan være er det mer bom enn blink: vi ser ikke snurten av filmens flygebiler eller - til min sønns store sorg - sveve-skateboard, og bortsett fra fastlegen min er det i dag ingen som har fax som foretrukkent kommunikasjonsmiddel. Men filmens mest slående feil spådom er nok fraværet av smart telefoner og sosiale medier, og kulturen som er blitt til rundt denne teknologien. På sett og vis er det lett å forstå. Å forutse samspillet mellom mennesker og teknologi er mye vanskeligere enn å tenke seg hvilke dingser som vil finnes (iPad ble spådd helt tilbake på 1960-tallet, for eksempel). Når det er sagt, er vi i dag bedre rustet enn man var i 1989. Vi har 26 års erfaring med IT og IT-brukere, og vi har lett tilgang til et mye bredere spekter av studier enn den gang (takk, Google). Derfor bør vi ikke la oss skremme fra å spekulere over hvordan kunder vil reagere på de to viktigste teknologi trendene vi står overfor nå: data eksplosjonen og “tingenes internett”. Det er anslått at 2015 blir det første året der mengden data som går via nettet overstiger en zettabyte. En zettabyte er 1 000 000 000 000 000 000 000 byte, eller omregnet til strømmende HD-video en film som varer i 36 millioner år (jeg krysser fingrene for at Bruce Willis er med). 14 Veksten vil drives av at stadig flere av gjenstandene rundt oss får sensorer og nettilgang. Ifølge analyseselskapet Gartner vil tingenes internett allerede i 2020 omfatte 30 til 50 milliarder nettoppkoblede dingser, fra kjøleskap til smart emballasje. Min wifi-kroppsvekt fra Fitbit er et godt eksempel fra vår tid. Når jeg går på vekten, gjenkjenner den meg automatisk og oppdaterer min Fitbit-konto. Der ligger også data fra min Fitbit-skritteller. Lettvint og nyttig, men samtidig et bilde på noe vi alle må forholde oss til: Fitbit legger mine data på en amerikansk server, og oppfordrer meg stadig til å konkurrere mot andre brukere. Jeg må altså velge mellom strengt personvern og en nyttig og morsom brukeropplevelse. Jeg gjør som alle andre og klikker “OK”. Snowden-avsløringene ga oss nok et eksempel på dette. I 2013 fortsatte bruken av sosiale medier og smart telefoner å øke, selv etter at kundene fikk vite at de var utsatt for overvåkning fra amerikansk etterretning. Mange ser dette som et utslag av apati, men kan vel så gjerne skyldes en kost/nytte vurdering. Kundene vurderer mediesaker opp mot egne erfaringer, og kommer til at de påståtte kostnadene (uskyldige kan rammes av overvåkning, personvernet undergraves) ikke er konkrete nok til at de oppveier nytteverdien av digitale tjenester. Men kundevaner er ikke hugget i stein, og kan fort endre seg om ikke leverandørene har stålfokus på kost/nytte. I en fremtid da kaffe trakteren trenger antivirus blir sikring av kundedata jobb nummer én på kostnadssiden. Det vil handle om beskyttelse mot hackerangrep og urimelig innsyn fra myndighetenes side, og om å ha en krystallklar og lett forståelig personvernpolitikk. Kundegenererte data av den typen jeg leverer til Fitbit blir stadig v anligere, noe som kan bidra på nyttesiden av ligningen. Det blir viktig å avklare eierskapet til de ulike datastrømmene som vil genereres i fremtidens smarte hus, byer og regioner. Og det bør være tilsvarende lett for kunder å hente ut “sine” data og f.eks. bruke dem i den daglige omgangen med offentlige og private aktører (en dag vil nok selv min fastlege være klar til å ta imot Fitbit-data). Man bør også være forberedt på at folk vil tjene penger på egne data. Personvern kan etterhvert få en økonomisk dimensjon, der kunder selger egne persondata til høystbydende istedenfor å bytte dem mot tjenester, slik tilfellet er idag. Mange av fortidens visjoner av fremtiden, inklusive “Tilbake til fremtiden 2”, handler om at teknologi gjør menneskene dummere. All erfaring tyder på det motsatte. Det er ikke bare gjenstander, bygninger, byer og regioner som blir smartere. Det blir også kundene, og all planlegging bør avspeile dette. 15 EIRIK NEWTH (f. 1964) Cand. scient med hovedfag i teoretisk astrofysikk. Siden 1990 har han arbeidet på heltid som forfatter og formidler av naturvitenskap for et bredt publikum. Han blogger om fremtidstenkning, skriver scenarier og foreleser for et bredt publikum (fra bedrifter og offentlige etater til skoleklasser og eldresentre) om emnet. LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 30 millioner til forskning UNIVERSITETET HAR INGEN RIK ONKEL I AMERIKA, MEN PÅ MARIERO HAR DE EN ENGASJERT SAMARBEIDSPARTNER. UIS HAR AMBISJON OM Å BLI INTERNASJONALT ANERKJENT FOR SITT FORSKNINGSMILJØ INNENFOR INFORMASJONSTEKNOLOGI. DET SKAL LYSE BIDRA TIL. Forskning I Forskning II FORSKNING III Forskning IV TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO ASBJØRN JENSEN 16 17 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 SLIK SKAL PENGENE BRUKES Midler til kompetanseoppbygging og rekruttering på relevante områder • Bidrag til infrastruktur, datalaboratorium og testfasiliteter • Delfinansiering og deltakelse i større forskningsprogram Høy kvalitet på forskning skal kombineres med å finne l øsninger på relevante problemstillinger der forskning på smarte IT- løsninger og effektive energisystemer er viktige tema. E n ny programavtale ble fredag 23. januar undertegnet mellom Lyse og UiS for å støtte opp om ambisjonen. Avtalen skal også legge til rette for å utdanne forskere som kan bidra til å etablere ny teknologisk virksomhet i Stavanger-regionen. – Informasjonsteknologi er ett av utviklingsområdene til UiS, og denne avtalen er derfor av stor verdi for oss. Våre fagmiljø innen Big Data, smartteknologi og bærekraftig energi vil få et godt løft, sier Per Ramvi, spesialrådgiver ved UiS. EN GLAD DAG: Konsernsjef i Lyse Eimund Nygaard og rektor ved UiS, Marit Boyesen signerte avtalen som skal gjøre UiS til et forskningsbasert universitet med ekspertise på IKT. Avtalen ble undertegnet av Eimund Nygaard, konsernsjef i Lyse, og rektor ved UiS, Marit Boyesen. – Dette er noe vi virkelig vil. Det er viktig for regionen å ha et godt universitet som kan skape ny kompetanse for å møte utfordringene i årene som kommer. Vi er både glade og stolte over å kunne gi til UiS, sier Eimund Nygaard. På vegne av UiS og fagmiljøet kvitterte Rektor Marit Boyesen med å si at universitetet er takknemlig for å ha Lyse som støttespiller. – Dette gir oss både langsiktighet 18 i vår satsning på IKT og bedrer våre muligheter i forskningskonkurransen når vi søker midler fra Forskningsrådet og EU, sier Boyesen. DATATEKNOLOGI OG DIGITALE TJENESTER Universitetet ønsker å bygge opp spisskompetanse innenfor data teknologi og digitale tjenester, som fellesnevner mot flere bransjer. Forskning på data innen energi og energieffektivitet, digitale tjenester og velferdsteknologi vil kunne gi mulig- heter til å utvikle samspill med nye aktører i regionen. – Lyse er med som bidragsyter fordi forskning fra UiS gir oss tilgang på kunnskap når vi skal utvikle teknologi og nye løsninger. Vi trenger et sterkt fagmiljø som vi kan jobbe sammen med i utviklingsprosjekter, sier Eirik Gundegjerde, konserndirektør forretningsutvikling i Lyse. Programavtalen har som mål å skape et tett og tverrfaglig s amarbeid mellom UiS, IRIS og Prekubator Technology Transfer Office (TTO), samt med regionale aktører som kommunene, Stavanger Universitetssykehus, SAFER, IBM, Green Mountain Datacenter, Lærdal Medical m.fl. SMART OG BÆREKRAFTIG Avtalen legger til rette for IT-satsing på to hovedområder: • Smarte byer, digitale tjenester og velferdsløsninger • Bærekraftig smart energi Området «smarte byer, digitale tjenester og velferdsløsninger» vil dreie 19 seg om forskning og kompetanseheving for blant annet å utvikle smart infrastruktur for morgendagens byer. Området «smart energi» innebærer forskning og kompetanseheving for å utvikle bærekraftige løsninger for energibruk og energieffektivitet. Programmet innebærer også bygging av et nytt datalaboratorium som kan brukes til håndtering av store datamengder og utvikling av relevante sikkerhetsmekanismer og dataanalyse. LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 Jeg så selv hvordan Lyse-ansatte jobbet på Jøsneset under disse værforholdene. Kan bare si at det var utrolig. Tusen takk for innsatsen. Kunde I løpet av de tre første dagene i arbeidsuken etter stormen ble det planlagt, bestilt og utført blant annet tre større oppdrag. Det ble lagt 360 kvadratmeter nytt tak på en transformatorstasjon i Sola kommune, ny nettstasjon og ny høyspentmast ble satt opp på to ulike steder på Rennesøy. Høyspentmasten sto i tillegg 30 minutters gange fra nærmeste vei, og helikopter måtte tas i bruk for å få arbeidet utført. Fikk helgebesøk av stormfulle Nina STOR INNSATS – Det er imponerende at vi klarer å gjennomføre denne type arbeid på kun tre dager. Her er det laget arbeidsplan som ivaretar helse, miljø og sikkerhet, eksterne ressurser som helikopter og taktekkere er bestilt og arbeidet er utført utrolig effektiv og på en sikker måte, sier gruppeleder for vedlikehold Kjartan Åsheim i Lyse Elnett. 2500 kunder var uten strøm på samme tid i forbindelse med ekstremværet. 61 kunder var uten strøm i over Vel 100 personer var i sving for å gi nettkunder lys og varme tilbake da Nina herjet som verst i Lyses område. Selv om den sterkeste vinden traff Sør-Rogaland, så mistet få kunder strømmen og de fleste boligeiere fikk raskt strømmen tilbake. Med stor innsats fra ansatte ble også flere midlertidige løsninger rettet i løpet av få dager etter at uværet var over. TEKST INGVILD WEEN • FOTO FREDRIK RINGE 20 21 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 Me bukke og takke for arbeidet så dokke gjør. Stakkars montører som må ut i sånt vær. Meget beundringsverdig at dere gjør dette for oss. Smør dåkk med tolmodighet, tenn lys å nyt dagen med dine nærmeste. Får ikke jobba fortere enn de kan i været. Vis omsorg for montørene som er ute i vinden. Heie på dokk. Kunde Kunde to timer. Driftssentralen tok i mot 300 hendelser i løpet av ett døgn. Knekte master, trær som faller over strømlinjer og ulike løse gjenstander som blåser på strømlinjer er vanlige feil som oppstår når det blåser så kraftig. Sterkeste vindkast ble målt til 45,6 m/s i Sør- Rogaland. – Montørene våre har stått på ute under vanskelige forhold. Det var både mye vind, nedbør og i tillegg lyn enkelte steder. Dette gjorde at vi i perioder måtte avvente feilretting i strømmaster til det var forsvarlig å jobbe, sier Frank Boholm, leder for driftsavdelingen i Lyse Elnett. MÅ PRIORITERE Noen feil rettes midlertidig for å sikre at alle får strømmen tilbake raskt, deretter fortsetter oppryddingsarbeidet. 100 oppdrag lå på pulten hos vedlikehold i Lyse Elnett mandag etter stormen. – Med så mye oppryddingsarbeid må vi prioritere det mest kritiske først. Det kan for eksempel være kunder som er forsynt fra aggregat og strømlinjer som er koblet ut og gjør strømnettet sårbart ved nye feil. Vi har ikke den reserven i strømnettet som vi har i en normalsituasjon, sier Kjartan Åsheim i Lyse Elnett. Det gjenstår fortsatt noe opp ryddingsarbeid etter stormen, og enkelte oppgaver tar lang tid å fikse. Oppgaver som ikke haster blir tatt innimellom det vanlige arbeidet som alltid skal gjøres. For eksempel kan det ta lengre tid før en enkelt mørk gatelyslampe blir fikset. GODT FORBEREDT Før uværet «Nina» kom hadde Lyse oppbemannet for å være klar til å håndtere at mange feil oppstår samtidig. – Når det kommer varsel om mulig ekstremvær, så har vi rutine for å vurdere behov for å kalle inn ekstra mannskaper både til driftssentralen, beredskapsledelse, kundesenter, montører og skogingslag. Vi sjekker også at utstyr og bilpark er rigget og klart til bruk, sier Frank Boholm. Kjartan Åsheim er sikker på at det planlagte vedlikeholdet som Lyse Elnett gjennomfører hvert år bidrar til at færre kunder mister strømmen under ekstremvær. 22 – Vi har linjer i områder der det er skog for eksempel i Sandnes, R yfylke og Gjesdal. Det blåste godt i disse områdene under «Nina». En av tingene vi gjør som jeg mener bidrar godt er jevnlig skoging under og ved høyspentlinjer. Hvert år brukes det mellom 10 og 15 millioner kroner på skoging, sier Åsheim. Deres montører og operatører gjør en flott jobb. Og kjempebra informasjon og oppfølging her på Facebook. Kunde HARDHENDT: På Rennesøy tok «Nina» et godt tak og delte stolpen tvert av. Foto: Lyse. 23 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 Grethe Høiland er Konserndirektør marked. Foruten styreverv i Lyse-konsernet er Høiland styreleder i Helse Stavanger, styrets nestleder i Argentum og styremedlem i Bouvet ASA. Gå i kundens sko Det skal være enkelt å være kunde hos Lyse. Vi må lage løsninger som er like gode som Apple eller Amazon og se helheten i hva vi leverer. 24 AV GRETHE HØILAND E n kundesentrisk organisasjon tar perspektivet til kunden i alt som blir produsert og i alt som blir kommunisert. Lyse ønsker at gode kundeopplevelser skal bli et av våre konkurransefortrinn framover. Konkurransen på markedet av tjenester som Lyse leverer blir større og større. Der vi før hadde en unik posisjon, enten på energisiden, på telekom eller Smartly, der d ukker konkurrentene opp med kopier av både tjenester og konsepter. Selvfølgelig skal vi jobbe for å være et h estehode foran våre konkurrenter både i forhold til teknologi og tjenesteutviklingen, men det å ha en kundesentrisk organisasjon med en kundesentrisk kultur vil få større betydning, og den vil det heller ikke være like lett å kopiere. Kundesentrisk kultur, kunde sentriske prosesser eller kundesentriske løsninger – alt er uttrykk for at vi lager tjenester, selger tjenester, foretar leveranser og følger opp kunden som om det var den eneste kunden vi hadde. Tenk deg at vi bare hadde èn kunde, da ville vi vel alle vært superivrige på at denne kunden fikk akkurat det vedkommende hadde behov for eller ønsket seg, fikk en glatt leveranse og en oppfølging som ingen andre kunne gi. Nå er det bare det, at vi har 140 000 elnett-kunder, 110 000 strømkunder, 62 000 fiberkunder, og 20 000 alarm kunder. Det gjør at vi ikke har mulighet for personlig oppfølging. L ikevel må vi sørge for at kunden får følelsen av å være unik, enten det er enkel og logisk prosedyre for bestilling av tjenester, oppstart- prosedyre på Smartly eller automatisk gjenkjenning av kunden ved feil på våre tjenester og så videre. Selskap som Apple har vært sterkt med virkende til at vi som kunder har fått en referanse på hvordan produkter kan anskaffes og hvordan de enkelt tas i bruk. I Lyse innser vi at dagens kunder forventer at vi har full oversikt over alle tjenester, forbruksvaner, familiesituasjon og dermed våre kunders behov. For Lyse-kunden er det først og fremst det faktum at våre tjenester virker, som er viktig. Og at det er nok fart eller ampere. 1000 Mbps eller 100 A, er uviktig så lenge det er nok å ta av når Tesla’en i garasjen skal lades. Kunden forventer ikke bare at vi har oversikt over alle vaner og behov, de er også blitt langt mer kravstore og litt mindre lojale enn før. Kundene våre påvirkes av andre folks gode og dårlige kundeopplevelser og de er raske med å dele disse på sosiale nettverk. For Lyse blir det derfor viktigere enn før at kunden får en god kundeopplevelse. Kundene våre påvirkes av andre folks gode og dårlige kunde opplevelser og de er raske med å dele disse på sosiale nett verk. For Lyse blir det derfor viktigere enn før at kunden får en god kunde opplevelse. Er vi langt fra å ha en kundesentrisk kultur? Vi gjør mye riktig i mange deler av organisasjonen, men vi har en vei å gå for at kundene o ppfatter oss på samme måte som Apple. Dette skal vi jobbe med de nærmeste årene. Det er mange kundefunksjoner, mye kundekommunikasjon og mange prosesser som skal defineres og mange IT systemer som skal «rehabiliteres» før vi er i mål. For å kunne gå systematisk til verks med denne oppgaven vil vi benytte ”kundereisen” som metodikk. Dette går ut på at vi i Lyse tar på kundens sko og følger alle kundens steg og opplevelser i kundens møte med Lyse. Gjennom utvikling av fem typiske kunder – personas – som vi i konsernet skal følge opp og forsikre oss om vil bli fornøyd i møte med oss, håper vi å komme et skritt nærmere kjernen til der vi kan utvikle oss enda mer. Kundene våre er blitt vant til å administrere hus og hjem via digitale medier. Det blir også en av de viktigste oppgavene våre framover å sikre at denne administrasjonen foregår så enkelt som mulig. Vi som selskap vil være tjent med at k unden selv holder orden på sine kundedata og kan fortelle oss hvilke tilganger og kanskje også hvilke interesser familiemedlemmene har. Vi skal også etterhvert benytte oss av både interne og eksterne databaser (big data) for å få et totalbilde av kunden. I Lyse skal kunden oppleve å ha «full kontroll» på sitt kundeforhold. Vi skal vite så mye om hva kundene trenger at vi vil fremstå som forut for kunden. Klarer vi det har vi nådd et viktig mål. Grethe Høiland 25 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 Control på glattisen TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO LARS RASDAL ENTEN DET DREIER SEG OM MILLIONER I OMSETNING ELLER RIKTIG VINKEL PÅ KLAPPSKØYTEN ER DET VIKTIGSTE FOR KONSERNCONTROLLER LEIV TRÆET AT HAN KAN FINNE NY LÆRING I DET HAN GJØR. I begynnelsen går det langsomt. Følelsen av å gli over isen må sette seg i kroppen etter en lang dag i controller-stolen. Noen lange skøytetak, først med høyre, så med venstre fot. Det går stadig fortere framover. Når svingen kommer er Leiv i siget. Vinklene sitter, han lener seg framover, nesen 26 i rett linje til tåspissen, via kneet. Fra høyre – til venstre, flytter tyngde, der, der, der. Rolig sving med armen, så legges armen bakpå ryggen. LUKSUS MED SKØYTEHALL Ofte så mye som tre ganger i uken er Leiv å se i fint driv på isen i Sørmarka 27 Arena. I en times tid hver gang terper han teknikk. Runde på runde på isen, mens han hele tiden tenker på å bli bedre. Bedre teknikk betyr mer læring og dermed nytt driv til å fortsette. I hverdagen er Leiv å finne bak pulten sin der konsernledelsen sitter i første etasje på Mariero. Som leder LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 N Y H ET ER SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO FAKTA HVA ER EN CONTROLLER? En controller/økonomisjef er en økonom med fokus på virksomhetsstyring hovedsakelig ved hjelp av økonomiske mål. C ontrollerens yrkesrolle avhenger av organisasjonens behov, men inneholder ofte analyse av nøkkeltall, organisasjons-, forretnings- og logistikkspørsmål. Controlleren/økonomisjefen ses som en ressurs for ledelsen og kan sitte i ledergruppen eller tilsvarende. for koordinering og planlegging av virksomhetsstyring og rapportering mot konsernstyret har Leiv en travel hverdag og et stort ansvar. Men han kan koble av. Det har han i grunnen alltid vært god til, helt fra han var gutt på øya Bjorøy midt i innseilingen til Bergen. Han gikk på skøyter der også, syklet om sommeren og stod på ski om vinteren. Slik sett er det lite som har endret seg. Leiv står fremdeles på ski om vinteren, telemarksski. Han var nettopp på to ukers skiferie i Canada med sin sønn, og gjett hva han gjorde der? Bortsett fra å kjøre på ski? Jo, han jobbet med teknikken. – Det kan alltid bli bedre, det er hele tiden noe som kan bli bedre, hevder han bestemt. Det er drivkraften det, forteller han med et smil. Han trekker raskt parallellen med både det å kjøre telemarksski og det å gå på skøyter. – Tyngdekraften flyttes fra side til side i begge disse grenene. Hele kjernemuskulaturen er aktiv, det går hurtig og det er utfordrende. Det er rett og slett utrolig kjekt, stråler Leiv. GJØR DET UVANTE – Det var min sønn som ville teste ut Sørmarka Arena da han var en svingom i Stavanger og hallen var ny. Jeg ble med for å se og det var det som skulle til for at gnisten ble tent. Etterhvert meldte jeg meg inn i Stavanger og Sandnes skøyteklubb. Ikke for å delta – DET KAN ALLTID BLI BEDRE, DET ER HELE TIDEN NOE SOM KAN BLI BEDRE Leiv Træet på stevner, men for å støtte opp om klubben og møte andre skøyteløpere. Miljøet er bra og helt uforpliktende. Jeg kan spørre om gode råd og la det bli med det, eller delta aktivt med andre. Begge deler er veldig bra, sier Leiv. Ofte møter han likesinnede og utveksler tips som kan bedre teknikken. HENRYKT SKØYTELØPER: Leiv Træet er konserncontroller på dagtid og en begeistret skøyteløper på kveldstid. I Sørmarka Arena dyrker han sin interesse for stadig å lære noe nytt og å bli bedre. 28 – Fellesskapet og øvelsen dette gir er veldig verdifull. Tempoet blir høyere og drivkraften til å gå på, gjøre det bedre og bedre for hver runde – det er en god følelse. Til tross for at han er rimelig hektet på skøyting har ikke Leiv mistet hodet fullstendig slik voksne menn kan ha en tendens til å gjøre når det gjelder utstyr. Klappskøytene kostet riktignok 4000 kroner, men han skøyter i sykkelklærne og trenger ikke annet utstyr enn det. Djevel-luen han har på hodet i dag var kun til ære for fotografen. MED EN TOUCH AV INDIA – En gang til, roper fotograf Lars, etter at Leiv allerede har gått 5-6 raske runder. Svetten pipler fram i pannen. Han behersker seg ekstra i det han passerer kameralinsen. Men glimtet i øyet blir fanget. Det er enda lenge igjen av skøytesesongen. I følge Leiv er tilbudet som finnes her på Sørmarka Arena det beste i landet. Ingen i landet har så gode forutsetninger for å kunne gå på skøyter som her, og ingen har is så lenge som her. Det er skikkelig luksus! Snart skal han henge skøytene i boden og klargjøre sykkelen til våren. Den skal han sykle langt, til Kristiansand i pinsen, for øvrig en etappe som hører til The North Sea Cycling Route. Etappen i fjor gikk fra Stavanger til Bjorøy. Det var så kjekk tur at han og kona Berit skal gjøre det en gang til i løpet av sommeren. Men da skal de stoppe på Bekkjarvik der Bocuse d`Or – vinner og kokken Ørjan Johannesen står for maten. Controlleren, skøyteløperen, telemarkskiidealisten og syklisten Leiv har nemlig også en velutviklet smakssans og innrømmer en aldri så liten hang up på krydret indisk vegetar mat, noe han rett som det er disker opp med hjemme. Smartklokken tar kontrollen NY REKORD PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO I november 2014 nådde vi over 100.000 besøk totalt på lysekonsern. no. I januar nådde vi enda en rekord med over 14 000 besøk på en måned. Utviklingen av en Altibox TV Overalt-app til smartklokker startet allerede i oktober. Da hadde kundene gitt tydelige tilbakemeldinger om at dette var funksjonalitet som sto høyt på ønskelisten. – Endringer i medievanene gjør at kundene forventer løsninger som lar dem ta kontroll over tv-innholdet – ikke omvendt. Det å få se tv og film nøyaktig når, på det stedet og på den måten de ønsker er nøkkelen til den tidsriktige underholdningsopplevelsen. Klokker er en av de mest personlige gjenstandene vi har, og da mener vi det er helt naturlig å la kundene få varsler fra og ta styring over vår mest sentrale underholdningstjeneste rett fra armen, sier Lundbakk. Varsling og styring er de to mest sentrale funksjonene i appen. Den lar kundene bla frem og tilbake i programoversikten i tilgjengelige kanaler slik at de kan planlegge hva de ønsker å se. I appen kan man også angi om man ønsker å få varsler på klokka når aktuelle programmer og serier starter. Det er også mulig å angi hvor lenge før programstart man ønsker å bli varslet. – Tiden der Altibox-kunden går glipp av favorittprogrammet sitt er for lengst forbi, sier Lundbakk. VISSTE DU AT tilsammen på nettstedene til Lyse, hadde vi i fjor 41 601 660 ufattelige besøk! LYSE PÅ SOSIALE MEDIER Vær obs på usikker is I 2014 fikk Lysekonsernet 145.000 kundehenvendelser i sosiale medier. Lysekonsernet er aktive på Linkedin, Twitter, Instagram og youtube/vimeo. Flere av vannene i nære skiområder er regulerte magasin. Dette er det viktig å ta hensyn til når du går på skitur i områdene dette gjelder. Vær særlig oppmerksom på usikker is ved inn- og utløpsoser samt områder rundt tappetunneler. Sprekker langs land må du også være observant på. Variasjon i vannstanden sørger nemlig for at selv om det tilsynelatende er is, kan vannstanden under ha sunket og isen kan dermed sprekke. Kraftverksanlegg blir markert med skilt, gjerder og stengsler for å bidra til sikker ferdsel. Lyse har regulerte vann i Årdals-, Lyse-, Frafjord- og Maudalsheiene, samt i lavlandsfeltene Oltedal, Sviland, Hetland og Jørpelandsvassdraget. Før du drar på tur i disse områdene, vennligst se kartene som ligger på nettsiden www.lyse.no/usikkeris. Vær også oppmerksom på at det ved store snømengder i fjellet kan være kort avstand mellom kraftledninger og bakken. Hold i tilfelle god avstand. < 10,- Strømregningen består av tre omtrent like store deler: strømpris, nettleie og avgifter. < 5,- Kart og nærmere informasjon om Sirdalsområdet finner du på www.sirakvina.no/Varslinger/ < 10,< 5,- Norske familier får all den strømmen de trenger for under ti kroner timen. Det koster under fem kroner i året å lade mobilen din to timer hver eneste dag. Et nytt kjøleskap trenger bare strøm for 78 øre per døgn for å holde maten fersk og kald. 29 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 N Y HETER SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO Lyses velferdsteknologi til Risør Nytt kontorbygg på Mariero L N Y H ET ER SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO VideoForAlle er en av løsningene Lyse skal levere til Sørlandet Helsepark. yse-konsernet trenger mer plass til nye ansatte. Derfor er byggingen av en ny kontorbygning nå i full gang. Bygget skal stå ferdig i løpet av høsten 2015. det skal planlegges et bygg som skal erstatte fem andre bygg, forklarer eiendomssjef Odd Hedemand. Nylig var alle arkitetkontorer som skal delta i konkurransen samlet til en befaring på tomten. - Målet er at konkurransen skal resultere i et nytt og spennende bygg, sier eiendomssjef i Lyse, Odd Hedemand. Den nye kontorblokken bygges på tomten som ligger vest for hovedinngangen, i retning av Coop Obs. Området det er satt i gang arkitektkonkurranse er i motsatt retning, østover mot Gandsfjorden. Disse kontorene skal erstatte den eldste delen av bygningsmassen på Mariero, der blant annet intern post og varemottak holder til i dag. Lyse- konsernet har 1000 ansatte og hovedkontor på Mariero i Stavanger. – Antall ansatte i Lyse har økt jevnt og trutt over flere år og behovet for flere kontorplasser har meldt seg. Fram til nå har vi måttet benytte ledige lokaler i nærheten. Det ser vi fram til å slippe, og samtidig få samlet flere av våre selskaper. Vi er også veldig tilfreds med å kunne bli på Mariero, midt mellom to viktige transport-akser, Jærbanen og busstraseen mellom Stavanger og Sandnes. Det sier konsernsjef Eimund Nygaard. Samtidig med at vi nå jobber med tredje byggetrinn av kontorblokken som ligger vest for hovedinngangen, mot Coop Obs, går vi nå i gang med en arkitektkonkurranse der 100 HETLAND KRAFTSTASJON i Hå kommune ble offisielt åpnet for 100 år siden i år. Håpet var at elektrisitet skulle få småindustrien til å blomstre på landsbygden så ungdommen ikke reiste til byen eller til Amerika. Den staselige hvite stasjonen produserer fortsatt strøm og inne i maskinhallen kan du fortsatt se en av de gamle svarte turbinene. 30 Lyse leverer flere velferdsteknologiske løsninger til Sørlandet Helsepark som står klart i Risør i løpet av året. Helseparken består av omsorgsboliger, rehabiliteringssenter og et kompetansesenter for helseteknologi som dekker Sør-Norge fra Porsgrunn til Kristiansand. Seks selskaper løper Siddisløpet Åtte lag fra seks Lyse-selskaper er påmeldt Siddisløp-stafetten 25. april. Tre lag fra Lyse Infra, inkludert hele ledergruppen, samt ett lag fra henholdsvis Lyse Energi, Lyse AS, Altibox, Lyse IT og Lyse Energisalg har meldt seg på løpet. Siddisløpet går rundt Store Stokkavann (8,2 km) 25. april. Stafettlag kan ha fra to til ti deltakere, og jo flere deltakere desto kortere blir hver etappe. Flere av lagene trenger flere løpere, så om noen vil knytte joggeskoene for å ha det gøy og bygge lagånd, så meld interessen til espen.schiager@lyse.no. Lyse deltar på flere idrettsarrangementer i 2015. Søndag 19. april løper en rekke Lyse-ansatte, primært fra Lyse AS, halvmaraton i Budapest. Under Energi lekene 5. – 7. juni i Sarpsborg skal Lyse-ansatte spille både golf, fotball og bowling. Og lørdag 13. juni er det nok en gang duket for god Lyse-deltakelse under Nordsjørittet. DETTE LEVERER LYSE: • Rådgivning innen velferdsteknologi. • Nettbrett- og telefonstyring av lys, varme, alarm og andre funksjoner gjennom Smartly. Boligen kan også styres av pårørende eller av Sørlandet Helsepark. • VideoForAlle er en brukervennlig kombinasjon av videokonferanse, hjemmemonitorering og sosial kommunikasjonsteknologi som muliggjør kommunikasjon fra bolig til Helseparken, til lokale og nasjonale helsetilbud og til ulike tjenestetilbydere. • Trygghetsalarm ved behov for øyeblikkelig assistanse enten man er i boligen eller man er på tur utenfor hjemmet. • Sykesignalanlegg for administrasjon av pasientrom i Sørlandet Helsepark. INVESTERER 5 MILLIARDER Lyse Elnett må investere for nærmere 5 milliarder kroner for å oppgradere strømnettet i årene som kommer. Dette må til for å sikre strømforsyningen i regionen. – Stor befolkningsvekst i regionen gjør at kapasiteten i strømnettet er i ferd med å brukes opp. Vi må legge til rette for videre utbygging og være sikre at nettet tåler feil på viktige deler uten at det gir strømbrudd. I tillegg tilsier alderen på dagens nett at det er behov for oppgradering, sier administrerende direktør Torbjørn Johnsen i Lyse Elnett. 31 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 AMS – ALLE SKAL FÅ Stangeland i Sandnes er første g eografiske område som får nye automatiske strømmålere. I februar begynte montører å skifte målere hos vel 950 nettkunder i dette området. Går alt bra trappes aktiviteten ytterligere opp fram mot sommeren. FAKTA AMS AMS står for automatiske målersystemer • Lyse Elnett skal bytte totalt 140.000 strømmålere • Innen utgangen av 2018 skal alle nettkunder i Norge ha automatisk strømmåler • Lyse Elnett skal bytte målere i 11 kommuner • Det er Lyse Smart og montørselskapet OneCo som har fått ansvaret for den store logistikkjobben. TEKST INGVILD WEEN • FOTO ESPEN MILLS -V i starter med hele post nummer 4316 i Sandnes i midten av februar. Dette blir en ny pilot der vi får testet at utrulling i et geografisk område fungerer slik som det er planlagt. Vi ønsker å forsikre oss om at alt er greit før vi trapper opp aktiviteten ytterligere, sier prosjekt leder Per Kolbein Tonstad. 46.000 MÅLERE I ÅR Går alt etter planen blir aktiviteten trappet opp slik at vi er oppe i utrullingstakt i mai måned. Målet er at det skal bli byttet rundt 46.000 strømmålere i år. Det er montør selskapet OneCo som utfører bytte av målere på vegne av Lyse. Det er ikke bare huseiere på Stangeland i Sandnes som får nye målere nå. Vel 250 målere hos tidligere pilotkunder blir byttet til Aidon-måler med gateway. I tillegg startes arbeidet med å skifte ut 2460 trafomålte målere hos bedrifter i februar. Denne siste jobben gjøres av montører fra både OneCo og Lyse Infra. – Det er godt å være tidlig i gang med den store jobben som skal gjøres innen utgangen av 2018. Lyse er så langt først i løypen av de større nett selskapene, sier Per Kolbein Tonstad. NYTTIGE OG GODE ERFARINGER I høst ble det gjennomført en pilot der nær 300 strømmålere ble byttet. Nettkunder i alle de 11 kommunene som er i Lyse Elnett sitt område ble besøkt. 32 – Vi gjorde mange nyttige erfaringer i denne piloten. For eksempel hadde vi veldig få bomturer til kunder. Kun hos fire av 294 kunder måtte vi komme igjen for å bytte måler senere. Hos to av dem var det kun mindreårige hjemme, og hvis dette ikke er skikkelig avtalt på forhånd, så går montøren ikke inn i huset, sier utrullingssjef Loyd Evensen i Lyse Smart som på vegne av Lyse Elnett har ansvaret for utrullingen. Han er også veldig glad for de gode tilbakemeldingene fra kunder på spørsmål om hvordan de har opplevd målerbytte. – Vi har gjennomført egen opplæring av montørene som skal skifte strømmålere. Det er utrolig viktig at alle montørene som er hjemme hos kundene opptrer profesjonelt og har den rette holdningen, sier Loyd Evensen. FORDELER FOR KUNDE Lyse Elnett er opptatt av at kundene skal få en god opplevelse fra de mottar første brev og tid for målerbytte avtales til måleren hos kunden har vært i drift over noe tid. For kundene betyr den nye måleren mer enn at de slipper å lese av strømforbruket sitt. Nye målere innebærer for eksempel at kunder får bedre mulighet til å styre energiforbruket sitt, mulighet for å ta i bruk smarthusteknologi, feilretting ved strømbrudd og jordfeil kan gå raskere og kunder kan etter hvert få mye bedre varsling ved feil. For mer informasjon se www.lysenett.no/ams. 33 HVA BETYR DETTE FOR KUNDER? Automatisk avlesning time for time - Du slipper å lese av måleren selv og sende inn til nettselskapet Faktura basert på helt nøyaktige måleverdier - Avhengig av strømavtale er det med ny måler mulig å betale det strømmen koster den timen du bruker strømmen. Strømprisen varierer nemlig noe gjennom døgnet og året. Kontroll med strømforbruk - Du får bedre oversikt over strøm forbruket ditt og kan tilpasse forbruket til tider av døgnet med lavere priser. Framtidsrettet - Måleren og tilhørende kommunikasjonsenhet er en framtidsrettet løsning som åpner opp for styring av energi og sensorer i huset ditt, deriblant velferdsteknologi. Miljø - Forbrukere som er bevisst på hvor mye strøm de bruker bidrar også til bedre miljø. Lavere og s martere strømforbruk gir mer av den rene vannkraften til flere. Sikkerhet - Den nye måleren gir mulighet for å lettere oppdage og lokalisere jordfeil. Forsyningssikkerhet - Tidligere varsling av strømbrudd til nettselskap og mer effektiv lokalisering av feil og retting. LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 Klatrer oppover på skalaen LYSES MANN I OSLO TEKSTLARS RASDAL • FOTO MARTIN S. ANDERSEN FRA SIN NYE BASE I OSLO SKAL ØYVIND LIEN SKAFFE ALTIBOX NYE STOR KUNDER I DET NASJONALE BEDRIFTSMARKEDET. Ø yvind har 19 års erfaring fra telekombransjen. I november begynte han på jobben som salgssjef for Altibox bedrift region øst. Fra oslokontoret skal han jobbe med store norske bedrifter og forhandlere til bedriftsmarkedet. – Tilbakemeldingene fra b edriftene jeg har vært i dialog med har vært gode. De synes det er spennende at Altibox nå etablerer seg i hovedstaden og satser nasjonalt, og setter pris på at vi går i konkurranse med de etablerte tilbyderne også i bedriftsmarkedet, sier Øyvind. KUNDENE GIR STADIG BEDRE SCORE FOR KUNDESERVICEN I LYSE. TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER -V i ser en fantastisk utvikling fra 2013 til 2014, med flere poeng innen alle kategoriene for kundeservice, sier Lene Nordahl, leder for kundesenteret i Lyse AS. − Milevis foran alle andre, mener TNS Gallup. SPILLER PÅ LAG Med den nye satsingen pånasjonale bedriftskunder kan Altibox tilby KONTINUERLIGE TILBAKEMELDINGER For tredje året på rad dro Altibox-partnerskapet, med kundesenteret til Lyse AS i spissen, hjem prisen for Norges beste kundeservice innen bredbånd nå i januar. Kåringen er arrangert at TNS Gallup. − Det er flere grunner til at kundene gir oss bedre tilbakemeldinger. Vi har blant annet flyttet mer kompetanse inn i første linje slik at kunden får løst problemet sitt tidligere. Og vi jobber tett med HR for å rekruttere folk med god sans for service. Alle kan læres opp teknisk, men det er verre å lære noen god service. Og nesten viktigst av alt får hver kundeveileder kontinuerlige tilbakemeldinger fra kundene på jobben de gjør, forklarer Lene. − UTEN DETTE FØLER JEG VI HADDE JOBBET I BLINDE Hver kunde som kontakter Lyses kundesenter får en mail med syv spørsmål om blant annet ventetid, serviceinnstilling og løsning. Svarene går rett tilbake til lederne og kundeveilederne i kundesenteret. − Uten dette føler jeg vi hadde jobbet i blinde. Nå kan jeg hele tiden gjøre små justeringer om jeg ser at nivåene ligger lavere enn målet jeg har satt meg, forteller kundeveileder Michael Sivertsen. − Med dette systemet kan vi også se at det ofte er tekniske utfall av tjenestene våre som gir et dupp i poengscore, og ikke serviceinnstillingen til våre kunde veiledere. En typisk tilbakemelding fra en kunde kan være at han jeg snakket med var hyggelig, men jeg sitter nå fortsatt her uten strøm, forteller Lene og smiler. tjenester til bedrifter med lokasjoner som er spredt geografisk. Fiberen leveres da enten av de lokale partnerne eller gjennom samarbeid med andre leverandører i områder der fibernettet ikke allerede er bygd ut. Når avtalen er signert leverer Altibox produktene, og tar seg av løpende kundekontakt, kundeservice og døgnkontinuerlig overvåking av nettverket fra sitt nasjonale operasjonssenter (NOC). Kundeservicen kjøper Altibox fra Lyse AS. – På denne måten får vi utnyttet alle styrkene i partnermodellen på best tenkelige måte, sier direktør Altibox Bedrift, Bjørg Tomlin. FLERE TRENGER FIBER Mens utviklingen innen bredbåndsbruk går i et forrykende tempo i privat markedet, har bedriftsmarkedet tradisjonelt hengt litt etter. Per i dag har kun 30 prosent av norske bedrifter fibernett, men det er i ferd med å endre seg. – Stadig flere tjenester krever økt bredbåndshastighet, som skytjenester for lagring av store mengder data, backup-løsninger av bedriftens systemer og avansert kameraovervåkning. Bedriftene er i ferd med å PÅ TRAPPENE: Kundeveileder Michael Sivertsen og leder for kundesenteret Lene Nordahl er i kontinuerlig forbedring. 34 35 oppdage hvilke muligheter de får gjennom fiberbredbånd. Vi opplever også interesse fra «nye» bransjer som barnehager og transportselskaper, som ser at de plutselig har fått behov for økt båndbredde, sier Øyvind. SAMMEN FØR SOMMEREN En solid organisering er bygd opp for at Altibox skal kunne håndtere de nasjonale kundene selv. Altibox bedrift har vokst fra to ansatte i 2013 til åtte i 2015. Samtidig er den nye satsingen basert på lagarbeid i partnerskapet. I leveransen til første nasjonale bedriftskunde er fem partnere involvert. – Med første avtale på plass har vi nå fått en god start. I 2015 tar vi sikte på å bygge ut 500 nasjonale internett aksesser. Det vil kreve rask respons, profesjonalitet i anbudsbesvarelser, at vi holder forventet kvalitetsnivå og at vi sammen med partnerne fremstår som en samlet enhet som er enkel å forholde seg til for bedriftskundene, sier Bjørg. Per i dag har Øyvind kontor i Oslo Spektrum, men er forberedt på å flytte. Det foreligger nemlig planer om å etablere et nytt, felles lokale for Altibox, Smartly og Viken Fiber sentralt i hovedstaden før sommeren. LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 Lyses gamle hjerte LYSEBOTN KRAFTVERK ER HJERTET I LYSE-KONSERNET. I OVER 60 ÅR HAR TURBINENE SPUNNET FOR Å GI REGIONEN LYS OG VARME. KRAFTVERKET ER DET STØRSTE HELEIDE LYSE HAR OG STÅR FOR 1 % AV NORGES KRAFTPRODUKSJON. TEKST HERBJØRN TJELTVEIT • FOTO ARKIV L angt inne i fjellet i Lysebotn sprenges det denne våren ut en stor fjellhall. Hallen skal romme en ny kraft stasjon som skal ta over for den gamle. Under a rbeidet med en trykksak om det nye kraftverket i Lysebotn fant kommunikasjonsavdelingen over tusen bilder fra byggingen av Lysebotn kraftverk. Noen av disse bildene ser du på sidene her, og til våren kommer et større utvalg av bilder i en egen bok. Lysebotn kraftverk ble bygget etter andre verdenskrig. Regionen samlet seg da om Lysebotn som løsningen på kraftproblemene. Den gang som nå ble kraftstasjonen sprengt ut inne i fjellet, der inne lå den beskyttet mot bomber, og med fjell til vegger og tak. Arbeidet med Lysebotn kraftverk foregikk over femten år, den første tiden med håndmakt og dynamitt. Kontrasten er stor i forhold til hvordan arbeidet utføres i dag med en datastyrt boremaskin og dumpere. Arbeidsredskapene den gang var feisel, en mellomting mellom en stor hammer og en liten slegge, spade, spett og bor. Skinneganger og traller ble brukt til å flytte masse. Det var med andre ord mange tunge tak. Kraftverket ble bygget ut stegvis fra 1947 til 1963. Etter hvert ble det tatt i bruk lastebiler, g ravemaskiner og bull dosere. Bildene gir noen glimt av hvordan arbeidet foregikk og hvordan livet måtte være som anleggsarbeider i Lysebotn. Til tross for farefullt arbeid og mange utfordringer foregikk sprengingen av sjakter og haller uten store problem. En oversvømmelse i den ene sjakten forårsaket skader på riggen og en stans i driften. Årsaken var at en traff på et hulrom i fjellet som var fylt med vann. Uten tap av menneskeliv ble likevel ikke arbeidet gjennomført. To mann omkom i løpet av anleggstiden, den ene som følge av gassforgiftning inne i en tunnel, og den andre på grunn av skader han pådro seg da bulldoseren han kjørte veltet. 36 37 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 1: Trykksjakten ble foret med stålrør og her fraktes et av de store rørene til fjells med lastebil. 2: Mye trematerialer har gått med til forskaling av hvelvstøp som ligger over kraftstasjonen, 1950. 3: Disse to har vært med på sprengningen av senkings tunnelen til Storetjern, juni 1950. 4: Ingeniør Dahl noterer mens oppmåler Hammer står ved kikkerten, 1949. 4 38 39 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO NERDEHUSET Hovedstadens nye mekka for spill- og teknologinerder i alle aldre har fått navnet House of Nerds. De 1000 kvadratmeter store lokalene på Løren er stappet med spillkonsoller og datamaskiner, og er rigget for at spillopplevelsene kan deles med mange. Lokalene planlegges utstyrt med scene, tribune og profesjonelt tv-studio, og har dessuten bar der besøkende kan se e-sport på stor skjermer. Altibox leverer fibernett til senteret. – Brukerne av House Of Nerds er over snittet interessert i stabilt og raskt internett. Med så mange kresne og kompetente teknologiinteresserte samlet på et og samme sted tror vi fiberen virkelig vil komme til sin rett, sier produktdirektør Øyvind Lundbakk i Altibox. NY WEB-PORTAL FOR INSTALLATØRER Lyse Elnett går over til å bruke webportalen Elsmart for innsendelse av eksempelvis melding om ny-tilknytninger og ferdigstillelse. Elektroinstallatører som i dag bruker I-porten får tilsendt brukernavn og passord til den nye portalen i en epost. – Den nye webportalen gjør det enklere for installatører og følge med på hvor saken er i vårt system. En annen viktig endring er at installatører nå kan markere i kart hvilken adresse den aktuelle henvendelsen gjelder for. På den måten unngår vi misforståelser som oppstår på grunn av at det finnes mange like veinavn i vårt område, sier gruppeleder Geir Gjesteland i Lyse Elnett. N Y H ET ER SISTE NYTT FRA LYSE FINNER DU ALLTID PÅ WWW.LYSEKONSERN.NO Antall søkere spirer og gror Lyse er nå inne i sitt tredje år som en viktig støttespiller for barn og unges lag og foreninger i våre eierkommuner. Hvert år tildeles 500 000 kroner til disse formålene, i tillegg til flere andre initiativ. I løpet av 2014 fikk 114 lag og foreninger i Stavanger- regionen støtte til sine fritidsaktiviteter. Blant de utrolig mange kreative og morsomme søknadene fant sponsoransvarlig i Lyse, Cathrine Suttie, mange gode tiltak som ble plukket ut til å motta støtte. – Klepp speidergruppe fikk penger til nytt leirkjøkken, Ganddal IL. orientering fikk støtte til en ny printer som de kan skrive ut kartene med, og Austre Åmøy fikk støtte til ny pølserulle og disk. Det er i det hele tatt en utrolig takknemlig oppgave å se gjennom de mange søknadene som kommer, og ikke minst oppleve gleden til dem som mottar støtten, sier Cathrine. – Da vi for en stund tilbake spurte innbyggerne i våre eierkommuner om hva de ønsker Lyse skal støtte opp om, fikk vi et tydelig svar: Støtt opp om våre barn og deres engasjement i lokale lag og foreninger. Lyse bidrar gjerne til å stimulere til mangfold i nærmiljøet, så den utfordringen tok vi på stram arm, forteller Suttie. Dermed ble Lyse Spirer opprettet - et program som støtter opp om prosjekter som gir barn og ungdom en kjekk og aktiv oppvekst. Fiber-feber i Bergen BERGEN FIBER ble startet opp 1. september 2013. Selskapet eies av Lyse (85 prosent) og BKK (15 prosent), og står for all utbyggingsaktivitet i BKKs markedsområde med innholdstjenester fra Altibox. for oss hver eneste dag, sier administrerende direktør Jan Troøyen i Bergen Fiber. Altibox-partnerne Bergen Fiber og BKK har mål om å øke kundemassen med 7000. Bergen og omegn har anslagsvis 150.000 husstander, og omtrent 120.000 av disse er per dags dato uten fiber. Interessen for høyhastighetsbredbånd i regionen er like fullt stor. – I fjor takket 67 prosent av privatkundene som fikk tilbud om det ja til fibernett fra Altibox. Det vitner om at bergenserne er mer enn klare for å ta steget inn i fiberverdenen, forteller Troøyen. Lyse og BKKs felleseide selskap Bergen Fiber klarer ikke å grave fiber raskt nok til å møte etterspørselen i vestlandsbyen. I 2014 fikk 4000 nye hjem i bergensområdet fibernett fra Altibox levert av Bergen Fiber. Til tross for at arbeidskraft fra Østlandet er blitt hentet inn for å grave fiber i vestlandsbyen, går det ikke raskt nok til å møte etterspørselen. – Vi har måttet hente inn arbeidskraft fra flere deler av landet også for å holde farten oppe på fiberutbyggingen. I snitt er 50 montører og 14 gravemaskiner i arbeid Ny rapport om Jærnettet En ny rapport er nå ferdig. Rapporten synliggjør behovet for fornying og oppgradering av regionalnettet på Sør-Jæren for å sikre nok kapasitet. Regionalnettet på Sør-Jæren forsyner kommunene Klepp, Time og Hå med strøm. Nettet består i dag av totalt om lag 85 kilometer linjer og kabler, samt 12 transformatorstasjoner. Utbyggingen av dette strømnettet ble i all hovedsak gjort på 60-, 70- og 80-tallet. Befolkningsveksten på Sør-Jæren har vært stor og de siste 40 årene har folketallet økt med 25.000 personer. Prognosene viser en fortsatt sterk vekst i Jærkommunene frem mot 2060. Den eksisterende kapasiteten i strømnettet er for liten til å møte denne veksten. Det høyeste forbruket i på Sør-Jæren ble målt vinteren 2012-2013 til 208 MW. Det er nesten dobbelt så mye som for 30 år siden. Samtidig er store deler av nettet av en slik alder at dette i seg selv medfører behov for en oppgradering. PB 40 41 BEHOV FOR STYRKET STRØ MNETT PÅ SØR-JÆRE På vei mot framtidens strømnett N LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 HVORDAN FÅ INNPASS HOS DISSE TRE? Pål Svanes, Jarl Istvan Nemeth og Cheryl Storø leter etter tegn på hvor reflektert og moden kandidaten er og om formalkompetansen er god. Etterpå kontakter de referanser for å kvalitetssikre sine inntrykk. Brenner du for Lyse er sjansene gode! INVITERER 1000 TIL INTERVJU LYSE VOKSER OG TRENGER FLERE DYKTIGE FOLK. MER ENN 200 SKAL ANSETTES I LØPET AV 2015, DET BETYR MER ENN 1000 FØRSTEGANGSINTERVJUER – OG MULIGHETER TIL Å FORTELLE OM LYSE. TEKST & FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF J arl Istvan Nemeth, Pål Svanes og Cheryl Storø er tre personer i HR som jobber med rekruttering. Tre personer som skal møte hundrevis av jobbsøkende i inneværende år. Tre personer til å fortelle Lyse-historien hver gang de gjør et intervju. – Det er ikke uvanlig med fem-seks intervjuer per dag, tre-fire dager i uken, sier Jarl, avdelingsleder for rekruttering og kompetanse i Lyse. I møtet med arbeidssøkende som ikke kjenner Lyse, har han, Pål og Cheryl en viktig oppgave med å sørge for at kandidaten får et positivt og godt møte med oss, enten de får tilbud om ansettelse eller ikke. – Kandidatene får som regel alltid vite noe om Lyse som de ikke visste fra før. Denne muligheten benytter vi til å vurdere kandidatens motivasjon for å jobbe i dette selskapet, framfor andre. Det har gitt oss mang en nyttig pekepinn, sier Jarl. KVALITET OG EFFEKTIVITET Cheryl, Pål og Jarl har en time på seg til å introdusere Lyse som konsern og presentere stillingen samt danne seg et bilde av jobbsøkeren gjennom samtalen med kandidaten. – Vi skal rekke mye og det er ganske krevende. Vi jobber hele tiden 42 med å effektivisere dette første møtet med en kandidat. Men selv om vi effektiviserer skal rekrutterings reisen oppleves positiv. Vårt mål er å la kandidaten sitte igjen med et positivt bilde. Vi har mye å fortelle om konsernet og vi merker godt at det gjør noe med kandidatene når de får vite noe om Lyse som de ikke visste fra før, forteller Jarl. De tre rekrutteringsrytterne legger vekt på å fortelle om Lyse som en leverandør av samfunnsnyttige tjenester i møtet med nye jobbsøkere. Et konsern som tilbakefører midler til samfunnet og en jobb der de ansatte også betaler skatt til kommunen de bor, er nesten – DE SOM IKKE KJENNER AT DETTE GIR GJENKLANG I EGNE VERDIER ER IKKE DE VI SER ETTER. Jarl Istvan Nemeth for godt til å være sant. Nesten som et kinderegg. – De som ikke kjenner at dette gir gjenklang i egne verdier er ikke de vi ser etter, sier Jarl. Etter en uke med mer enn 20 intervjuer er det mange inntrykk som har festet seg og som skal sorteres. De som har etterlatt det beste inntrykket og som har den riktige kompetansen får en henvendelse fra Lyse. BYGGE OG EIE, IKKE LÅNE OG LEIE Byggevirksomheten i Lyse pågår som aldri før. Vi bygger ny kontorblokk på Mariero, nytt kraftverk i Lysebotn, nye smarte løsninger og bedre strømnett på Jæren. En arkitektkonkurranse pågår for bygging av det som skal erstatte fem av de eksisterende byggene. Parallelt med dette bygger vi kompetanse. Vi utdanner ansatte gjennom Lederakademiet og gjennom 43 Lyses Prosjektakademi og løfter fokus på kompetanse gjennom strategiske planer. – Det er et betydelig fokus på kompetanse nå, sier Jarl. Lyse skal investere 15 milliarder kroner fram til 2020 og en rekke ulik type kompetanse må anskaffes. Økonomidirektører, finansanalytikere, ingeniører, teknikere og forretnings utviklere. Morselskapet Lyse Energi trenger flere ansatte, det samme gjør Altibox, Lyse Neo og Skangass. – Vi har tre ledestjerner i strategien vår mot 2020, sier HR direktør Marita Nesvik og nevner kapital, kompetanse og teknologi. Herunder er rekruttering noe av det vi anser som særlig tungtveiende. – Unge, flinke sivilingeniører som før hadde oljebransjen som første valg, ser seg nå om etter tryggere arbeidsplasser. Lyse er ett av de selskapene som nå kan velge og vrake blant gode søkere, sier hun. FISKER ETTER KOMPETANSE Det å finne den rette kandidaten sammenlikner Jarl med det å fiske. – Man kaster og kaster, med flere ulike stenger og agn, og håper på et realt og dugende napp. Men det kan ta lang tid før det skjer. Når Jarl, Cheryl eller Pål først har fått napp, starter en ny og viktig fase. Da skal arbeidsprosessen gjennomgås og den nye stillingen skal arkiveres. Den nyansatte skal inn i alle vår systemer og informasjon skal ut til den heldige som har fått ny jobb. – Når den nyansatte kommer på jobb hos oss første dag, skal vi snart kunne tilby en nyttig og inspirerende velkomst på den ansattes bruker flate, og på den måten gi de viktigste opplysningene om hvordan man logger på citrix, hvor man finner info om arbeidsrutiner og hvordan man får mat i kantinen, forklarer Cheryl Storø. Dette programmet er ikke helt klart enda. De 200 stillingene som skal besettes i år består av interne forflytninger og erstatninger av allerede eksisterende stillinger, i tillegg til at en del konsulenter vil få anledning til å søke stillinger de i dag er innleid til i Lyse. LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 Dypt inni fjellet på Rennesøy ligger Norges største datasenter. Et fullstendig overvåket, sikret og tilrettelagt område der store datamengder oppbevares. Lyse er allerede en viktig leverandør til Green Mountain, og har nå også blitt kunde. SUPERFORNØYD: – Det er et kjempeløft som nå har blitt gjort i forhold til hvor sikre og stabile datasystemer vil være, sier Geir Sæbø, leder for Infrastruktur i Lyse IT. FLYTTER ALLE DATA TIL RENNESØY FAKTA HVOR MYE ER EN TERRABITE? Lyse flytter 240 TB til Green Mountain. En TB er det samme som 1 000 000 000 000 byter(B), eller en million million byter. En byte igjen er en bokstav. For å gjøre dette mer forståelig kan vi beskrive en terrabite på denne måten: Datamengde – 1TB kan inneholde noe slikt som 1538 CDer, som igjen kan gi noe slikt som 79døgn med kontinuerlig musikk. Alternativt 111DVDer som igjen vil gi noe slikt som 18 døgn med kontinuerlig film. TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF • FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF & GREEN MOUNTAIN E TUNG LUFT OG NEDKJØLT VANN Sikkerheten ved anlegget har strengeste sikkerhetskategori og overvåkes av Lyses eget alarmselskap, NorAlarm. Green Mountain har etablert to datasentre. Ett på Rennesøy og ett på Rjukan. Begge stedene er grønne datasentre, drevet av fornybar energi. For dette har GM mottatt en rekke priser, nasjonalt og internasjonalt. På Rennesøy består GM av 12 000 kvadratmeter fordelt på tre store haller som nå gjøres om til datarom. Inne i fjellet løper to tunneler til hvert sitt nivå. Nederst har kundene separate brannsikre rom med trippel sikring av strømforsyningen. GM er et såkalt Tier 3-anlegg. Det vil si at deler av anlegget kan kobles ned for vedlikehold og reparasjoner samtidig som alle tjenester er i full drift. – Luften her inne tilsvarer 2500 høydemetre. Det gjør at brann ikke kan utvikle seg, sier Tor Kristian Gyland, direktør ved Green Mountain. Nå sikter bedriften på Europa og på å knytte til seg andre internasjonale kunder. Fra Mastrafjorden hentes vann opp fra 100 meters dyp. Dette pumpes opp i anlegget og holder en konstant temperatur på 8 grader. Ferskvann og saltvann transporteres i en sløyfe gjennom hele anlegget og sørger for en konstant og foretrukket temperatur. Pumpeanlegget for kjølingen er etter ide fra Lyse. Nå får også våre data en sikker og passe avkjølt tilværelse. tter flere måneder med planlegging og flytting er datarommet Lyse har hatt på Ullandhaug (Ipark) tømt. Mengder av servere og nettverksutstyr er fraktet til nye datarom i mer eksklusive og sikre omgivelser hos Green Mountain(GM). Innen sommeren 2015 skal også datarommet som ligger på Mariero flyttes hit. HØYSIKKERHET I STØVFRIE OMGIVELSER Fjernlagring av data 175 meter inni fjellet har blitt en sikker og foretrukket løsning for mange store aktører. I alt skal Lyse flytte IT Infrastruktur med 250 TB (terrabite) data til Green Mountain. For Lyse er det nemlig flere praktiske grunner til at denne endringen skjer, i tillegg til at det på lang sikt vil føre til kostnadsreduksjon. – Det er først og fremst kvalitetene hos Green M ountain som er avgjørende for at Lyse flytter fra datarommet på Ullandhaug. Mange eksisterende datasentre er gamle, ineffektive og mangler sikker redundans (duplisering) av viktige kvaliteter. Green Mountain er meget moderne og driftssikkert med høy redundans og energieffektivitet, sier Geir Sæbø, leder for IT Infrastruktur i Lyse IT. Logistikkansvarlig Pål Theisen, for tiden konsulent hos Lyse IT forklarer; – De fleste vil nok foretrekke å lande på en moderne flyplass i Europa, men alle vet at man kan lande mange andre steder i verden. Det går nesten alltid greit. Utfordringen er at datasentrene produserer tjenester daglig og i økende grad med krav eller ønsker om tjenesteleveranser 24/7/365. Det gjør at stedet du leverer fra er viktig for å unngå uheldige konsekvenser som går ut over alt som leveres. Som kunde hos Green Mountain trenger ikke Lyse IT bekymre seg for eventuelle strømutfall, overoppheting eller dårlig vedlikehold. Green Mountain simulerer strømbrudd hver måned og rapporterer til Lyse IT hver måned. – Det er nesten for godt til å være sant, utbryter Sæbø. Det er en stor lettelse å kunne være trygg på at alt utstyr og alle data blir ivaretatt på en sikker og kvalitativ måte. Datarommet på Ullandhaug har krevd en hel del vedlikehold og bekymring for om sikkerheten hele tiden har vært god nok, sier Sæbø. – DET ER FØRST OG FREMST KVALITETENE HOS GREEN MOUNTAIN SOM ER AVGJØRENDE FOR AT LYSE FLYTTER DATA. Geir Sæbø NESTEN USYNLIG: Det er lite fra utsiden som vitner om det høye sikkerhetsnivået og de store mengder data som finnes inni fjellet. 44 45 LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 FULL TILLIT: – Jeg tenker veldig mye på hvordan jeg opptrer i møte med eksterne, sier Åge Emanuel Rovik. Han er en av dem som har dialog med grunneiere i områder der Lyse skal bygge eller vedlikeholde infrastruktur. NÆRMEST NABOENE NÅR LYSE SKAL BYGGE ELLER UTVIDE I NFRASTRUKTUR ER KOMMUNIKASJON MED BERØRTE GRUNNEIERE OG NABOER ALFA OG OMEGA. DA HJELPER DET MED EN HYGGELIG TILNÆRMING. TEKST & FOTO KRISTIN STØLE KALGRAFF S om rådgiver i grunn- og rettighetserverv i Lyse Elnett er Åge Emanuel Rovik den som må kjenne grunneiers rett til fingerspissene og som må bistå i alltid å lete etter den beste løsningen for grunneiere og deres eiendom. Iinformasjon blir gitt gjennom e-poster, telefonkontakt og g jennom informasjonsmøter. Grunneierkontakten bidrar til at usikkerhet blir erstattet med viten, og visshet om at personlige interesser blir ivaretatt. På tross av enkelte sinte telefon FAKTA Lyse bruker hvert år store summer på drift og vedlikehold av strømnettet. I 2013 ble det brukt vel 300 millioner kroner på å opprettholde en god og stabil strømforsyning. For å sikre framtiden skal det investeres fem milliarder i oppgradering og fornying av strømnettet i vår region. 46 samtaler kunne han ikke tenke seg noen bedre jobb. – Det kunne høres ut som om jeg har en «fæl» jobb når slike sinte telefonsamtaler nevnes, men det har jeg altså ikke. Tvert i mot er det stort sett positive opplevelser og jeg er veldig, veldig glad i jobben min! sier Åge fornøyd. SOM SKAPT FOR JOBBEN Med tillit i pannen og varme i hjertet skal han sørge for at all utbygging og utvidelse av infrastruktur blir så korrekt som mulig for begge parter, og at det får minst mulig følger for tredje person, altså grunneieren. Med flere års erfaring som innleid konsulent fra Pro Invenia for Statnett og senere Lyse Elnett, har Åge fått testet kunnskapen sin fra master graden i eiendomsfag på mange saker. Han har den kompetansen Lyse trenger for å ha en god dialog med berørte grunneiere og ble derfor fast ansatt før jul i fjor. Eiendomsjus, kartfag og verdsetting av eiendom er sentralt i hans arbeid. – Jeg bruker veldig mye tid på å sette meg inn i situasjonen til grunneiere som blir berørt av prosjektene og 47 jeg drar selv på befaring. Da prøver jeg å sette meg i grunneierens ståsted og ser etter potensielle problemer som kan oppstå, sier Åge. Det viktigste akkurat nå er kommunikasjonen rundt oppgradering av Jærnettet. I alt kan ca. 1000 grunneiere bli berørt av dette. Det er synonymt med en kjempestor kommunikasjonsjobb. UNNGÅR Å BLI PROVOSERT Et robust strømnett er en forutsetning for at samfunnet skal fungere. Sør- Rogaland er en region i sterk vekst. Strømnettet må derfor hele tiden bygges ut og forsterkes for å dekke nye behov. – For noen er det viktig å være misfornøyd, og det aksepterer jeg. Jeg må tåle å bli utskjelt uten å ta igjen. Min oppgave blir å ikke bli provosert, men å gi nøyaktige og gode forklaringer. Tilliten jeg klarer å skape til en grunneier kan i mange tilfeller avgjøre hvor lett eller vanskelig et prosjekt lar seg gjennomføre som planlagt, sier Åge som med glede ser fram mot de neste årene og investeringer i strømnettet på i alt fem milliarder kroner. Da er det godt Lyse har en blid og dyktig grunn eierkontakt. LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 GRATIS TRENIN G FOR AL L ANSAT E TE! PÅ REISE: Er du på jobbreise kan du ved frem visning av medlemskort fritt benytte alle treningssentre i SatsElixia-kjeden. ER DU EN AV DEM SOM BRUKER SATSELIXIA-KORTET DITT JEVNT OG TRUTT ELLER EN AV DEM SOM IKKE HAR HENTET KORTET ENDA? I BEGGE TILFELLER KAN DU FINNE NYTTIG INFORMASJON HER SOM KAN BIDRA TIL Å KOMME I GANG ELLER OPPRETTHOLDE DE GODE VANENE. KROPPSANALYSE: Kroppsanalyse vil gi en god indikasjon på hvordan treningen utvikler seg fra man starter med treningen og å se utviklingen etter hvert. Om det ikke nødvendigvis vises på vekten kan det være store forbedringer kroppslig likevel. Minst to ganger i året tilbys ansatte en kroppsanalyse enten på Mariero eller på Tronsholen. RÅD: Det beste rådet for din trening får du i samtale med en personlig trener. Kost og trening henger sammen. Elixia på nett gir også en del gode tips og råd. GEOGRAFISK: Ansatte i Lyse kan trene på alle Sats Elixia på alle sentre i hele Skandinavia. Dette unike tilbudet gjelder fra 1.1.2015 og tilsvarer mer enn 200 sentre. Kom i gang på SatsElixia TEKST KRISTIN STØLE KALGRAFF FELLESTRENING: Hver fredag har Lyse fellestrening på SatsElixia Hillevåg. Treningen veksler mellom styrketrening og spinning, annenhver gang. Timene starter alltid klokken 06:45. Det er plass til 40 deltakere. GRUPPETRENING: SatsElixia har 200 forskjellige gruppetreninger tilgjengelig. I gjennomsnitt er det mellom 50 og 100 ulike gruppe aktiviteter per uke. Det finnes noe for alle. SatsElixia anbefaler alle nybegynnere å bli med på noen gruppetreninger først. Erfaringsvis blir det lettere å komme i gang med trening når man har satt seg opp på en gruppetime, eller gjort en avtale med noen om å trene. For mange er det det som skal til for å komme i gang. 48 PERSONLIG TRENER: Gjennom ditt medlemsskap i SatsElixia har du anledning til å benytte deg av to timers gratis personlig trener. Etterpå kan du vurdere om du vil gjøre en fast avtale for en periode eller ikke. En personlig trener kan gi råd og veiledning om både trening, kosthold og trening tilrettelagt for deg som har spesielle begrensninger eller skader. BONUSORDNING: Hos SatsElixia kan man som kunde benytte seg av en egen bonus ordning og gjennom denne få tilgang til en rekke bedriftsavtaler med gode rabatter, Sjekk ut: https://bonus.namecard.no/elixia/ ELIXIAKORT: Nytt kort hentes i resepsjonen på Tronsholen eller på Mariero. Fyll ut skjema, og ta kortet med deg til et SatsElixia-senter. Der får du et nytt kort og bilde av deg blir registrert i systemet. Så er du klar! FORDELER: Som SatsElixia-medlem og ansatt i Lyse kan du benytte deg av Bonusordningen til SatsElixia, PT-timene og de mange gruppetimene. SatsElixia er ledende på sitt trenings-sortiment. BARNEPASS: Seks dager i uken, mandag til fredag er det barnepass både morgen og kveld. Ring resepsjonen på de respektive sentrene for å booke plass til barnet. 49 APP: Når du skal booke timer du vil delta på bruker du Sats-Elixia-appen. Lastes ned i App Store eller Google Play på smarttelefonen. På den måten sikrer du deg at du ikke kommer til fulle timer. LYS E S I D E R N R . 1 • 2015 Fra luftgitar til elgitar 23. JANUAR I ÅR FEIRET NORGE STRØMMENS DAG FOR FØRSTE GANG. JORUNN BARKVED I LYSE ENERGISALG SØRGET FOR ROCKA STEMNING DA HUN FANT FRAM ELGITAREN FOR ANLEDNINGEN. TEKST & FOTO ESPEN SCHIAGER STRØMFAKTA I nspirert av Sveriges «elens dag» 23. januar i fjor, valgte Energi Norge i 2015 å henge seg på og gjøre det til en nordisk markering av et av våre viktigste samfunnsgoder. − Strømmen er alltid i stikkontakten. Vi trenger ikke å kjøre ut til butikken for å handle den, og vi trenger ikke å vaske den eller male den for å holde den vedlikeholdt. Derfor har vi lett for å ta strømmen for gitt. Det håper jeg denne dagen kan være med å bøte på, sier Jorunn, bedriftsrådgiver i Lyse Energisalg. ROCKEDAMA: Jorunn Barkved spiller luftgitar til vanlig, men i anledning Strømmens dag fant hun fram elgitaren. 50 VARMTVANN ER VIKTIGST I år er det 130 år siden Norges første kraftverk med privatkunder startet opp. Siden den gang er det bygget ut nærmere 1000 kraftstasjoner i Norge og et kraftnett som i lengde går nær åtte ganger rundt ekvator, for å sikre at vi alle får den strømmen vi trenger i hverdagen. På begynnelsen av 1900-tallet brukte en gjennomsnittsfamilie omtrent 54 timer i uken på husarbeid. Nå bruker vi bare 15 timer på de samme oppgavene. Elektrisk lys gjør også at vi kan fordele arbeidet mer ut over døgnet. En landsomfattende under søkelse Energi Norge gjennomførte i forbindelse med Strømmens dag viser at nordmenn ville savnet varmtvannet mest om strømmen forsvant. – En skulle trodd at mobiltelefonen ble mest savnet om strømmen forsvant, men den kommer først på en femteplass etter varmtvann, komfyr, elektrisk oppvarming og fryser, sier Jorunn. Norske forbrukere kjøper over 10 millioner elektriske apparater hvert år. • 98 prosent av norsk strømproduksjon kommer fra klimavennlig vann- og vindkraft. • Det koster under fem kroner i året å lade en smarttelefon to timer hver eneste dag. • Det norske kraftnettet er så langt at det rekker nesten åtte ganger rundt ekvator. • Til tross for ekstremvær de senere årene, blir 99,96 prosent av strømmen levert. • 15 000 mennesker jobber hver dag for å sikre at vi alle får den strømmen vi trenger. 100.000 STRØMKUNDER 51 VINN KINOBILLETTER! Gjennom hele februar og mars kan du ta et bilde som henger sammen med Lyse som en nær strømleverandør, tagge det med #lysenaert og laste det opp til Instagram. Hver måned trekkes to vinnere av gavekort til Stavanger eller Sandnes kino. I april vil det komme et nytt ord som beskriver Lyse som strøm leverandør, og konkurransen varer ut året. Totalt er det fire ord som beskriver Lyse som strømleverandør. Lyse Energisalg nådde målet om 100 000 kunder i løpet av 2014 i siste liten. − Lyse har en sterk merkevare på strøm i privatmarkedet og er den fjerde største kraftleverandøren i Norge. Den jobben som et lite og effektivt team gjør for våre strømkunder med god kommunikasjon, enkle produkter og kundevekst, er viktig for konsernet. Når strømbransjen nå gjennomgår store endringer med nye målere og at kraftleverandøren får en mer sentral rolle, vil størrelse være viktig for å lykkes i et konkurranseutsatt marked, sier administrerende direktør Anders Thingbø. A MIT T KJ ØR ETØY Retur: Retur: Lyse Energi Energi AS AS Postboks 8124 Postboks 8124 4069 4069 Stavanger Stavanger FAKTA RENAULT TWIZY (2013) Modell: Renault Twizy (2013) Type: Klasse L7e firehjuls elektrisk motorsykkel Sitteplasser: 2 Førerklasse: Førerkort klasse B Effekt kW CEE (hk): 13 (17) (6.1 kWh lithium-ion batteri) Totalvekt (inkl. batteri): 474 kg Ladetid: 3,5 timer. Integrert ladekabel foran. 13.000 watt lidenskap TEKST & FOTO LARS RASDAL HR-konsulent Pål Svanes suser til jobben i elektrisk firehjulsmotorsykkel med samme energiforbruk som fem hårfønere. Selv uten varmeapparat og faste vinduer holder kjøretøyet ham varm om hjertet. Pål falt umiddelbart for sin toseters Renault Twizy 2013-modell da han så den utstilt på flyplassen i Amsterdam. – Det ble kjærlighet ved første blikk? – Ja, den vekket nerden i meg. Når jeg fikk jobb i Lyse, tenkte jeg at dette måtte være et helt riktig transportmiddel. Derfor bestilte jeg en «pimpet» utgave med handsfree, bluetooth, ryggesensor, alarm og glasstak. – Hvordan er den å kjøre? – Den er først og fremst liten og utrolig smidig. Det drar jeg fordeler av i trafikken, og ikke minst når jeg skal parkere. Med to «Lamborghini-dører» som åpnes vertikalt er det enkelt å smyge seg inn og ut av den selv om man står trangt. Det er ikke akkurat noen Tesla, men du sitter lavt i den og får litt følelse av å kjøre go-kart. Rekkevidden på papiret er 100 kilometer på fullt oppladet batteri, så den er perfekt til å kjøre kortere turer i nærområdet. Økonomisk er den også. Sammenlignet med den store bensinbilen den erstatter, sparer familien opptil 40.000 kroner i året på lån, prisfall, forsikring, drivstoff, bomutgifter og verksted. – Savner du ikke varmeapparat på vinteren? – Nei, faktisk ikke. Jeg kjører til og fra jobb i dress, og på de kaldeste dagene har jeg lue, hansker og skjerf. Det blir omtrent likt som å sitte i en kald bensinbil. På sommeren tar jeg ut vinduene, og det er svalt og godt. Men det kommer jo et drypp her og der på regnværsdager. – Får du mange beundrende blikk når du kjører? – Ja, under levering i barnehage og på skole er mopeden temmelig populær. Først og fremst blant de aller minste, men også mange voksne er nysgjerrige på hva dette er. Egentlig er jeg overrasket over at ikke enda flere har kjøpt denne modellen. – Og kona liker den også? – Vel, hun er vel ikke fullt så begeistret som meg. Hun sier hun får assosiasjoner til rullatorbiler, så jeg får heldigvis ha doningen min i fred.
© Copyright 2024