1. No category

6
Nyheter
m a n dag 2 9 . o k to b e r 2 0 1 2
Kunne jeg
tenke meg en
vanlig jobb?
Svaret er nei!
l Han har solgt bilen, båten, møbler og
kjøleskapet for å gjennomføre en idé
Oddbjørn Dugan hadde
drømmejobben som
it- konsulent i oljeindustrien. Så kom finanskrisen.
KRISTIANSAND
Gimle
– Vi ble kalt inn på møterommet og
fikk beskjed om at alle var sagt opp,
sier 36 år gamle Oddbjørn Dugan.
Han tenker tilbake på dagen i
2009 da han mistet jobben som dataprogrammerer.
– Det gikk ti minutter fra jeg fikk
beskjed om at jeg var oppsagt til jeg
tenkte «hva nå?». Jeg fant fort ut at
jeg ønsket å stå på egne bein, sier
Dugan.
Dagpenger
Kort tid etter at oppsigelsestiden
løp ut, satt Dugan i eget kontor på
EVA-senteret i Kristiansand. Et senter som stiller kontorplass og kompetanse til disposisjon for gründere
i startfasen. 36-åringen var plutselig
ansvarlig for sin egen inntekt.
– Jeg gikk på dagpenger. Plutselig
måtte jeg begynne å se på prislappen på ting. Selv om jeg hadde en
klar formening om at jeg ville skape
noe, hadde jeg ikke gullideen liggende klar. Tiden gikk.
Møbler og kunst
Den ferske gründeren jobbet med å
utvikle en mobilapplikasjon. I frykt
for at andre skulle rappe konseptet,
ble ideen en vel bevart hemmelighet. Etter hvert innså han at prosjektet ble for stort. Han la det på
hylla.
– For å få hjulene til å gå rundt,
solgte jeg unna møbler jeg ikke
trengte og kunst som hang på veggen.
I 2010, etter at han hadde flyttet
inn i et kontor i kunnskapsparken
på Gimle, leste han en artikkel i Fædrelandsvennen om at butikker i
Kvadraturen slet med å holde hjulene i gang. Han fikk en ny idé. Klok
av skade valgte han denne gangen å
snakke med andre gründere om
ideen sin.
– Det viste seg å være et godt valg.
I stedet for at ideen ble stjålet, fikk
jeg innspill og gode råd om hvordan
prosjektet kunne realiseres.
Klippetro
Dugan ønsket å lage noe som kunne
kombinere nettbruk med ting man
gjør i virkeligheten. Han så for seg
en applikasjon som kunne lastes
ned på smarttelefoner og vise brukerne hvilke tilbud som til enhver
tid var tilgjengelige i byen. – Jeg ville utnytte mulighetene it
gir til å skape et mer innholdsrikt liv
for mennesker. Jeg begynte å jobbe
med mobilapplikasjonen «Sjapper».
Meningen var at den skulle gjøre
det enklere og morsommere for folk
å benytte tilbudene i Kvadraturen.
Jeg har klippetro på ideen, sier Dugan. Men klippetro skaper lite mynt
i husholdningskassa. Etter at pengene fra den første støtteordningen
var brukt opp, måtte gründeren selge unna enda mer. Først ble huset
belånt så mye som mulig.
– Deretter røyk bilen. I fjor sommer måtte jeg kvitte meg med tresnekka som jeg har hatt gjennom 12
år. Til slutt måtte jeg selge kjøleskapet også.
– Hva tenkte du da?
– Jeg spurte meg selv flere ganger
om jeg heller skulle prøve å få meg
en vanlig jobb. Svaret var alltid nei,
sier Dugan.
«Friends, fools and family»
Utfordringen for gründere som
Oddbjørn Dugan er å få økonomien
til å gå i hop når ting skal utvikles.
Hvis ideen er god nok, vanker det
gjerne økonomisk støtte fra offentlige fond i begynnelsen. Deretter
kan det fort bli en runddans mellom
forskjellige støtteordninger, uten at
det kommer noe særlig penger ut av
det.
APP-EN: Her er et glimt
av app-en i bruk. Foto:
Torstein øen
Da han sjekket bankkontoen på et
tidspunkt i fjor viste den åtte kroner og
nitti øre.
– Jeg er godt kjent med kjøp- og
salgsavdelingen på finn.no, for å si det
slik.
Drøyt to år etter at ideen om en mobilapplikasjon dukket opp, er endelig
produktet blitt lansert.
– Jeg fant ut at det var vanskelig å
selge et produkt som ikke var ferdig utviklet. Jeg er først og fremst teknolog
og hadde problemer med å forklare det
jeg så for meg inne i mitt eget hode.
Derfor gjorde jeg applikasjonen ferdig
før jeg prøvde å selge ideen, sier Dugan.
Løsner
Den siste tiden har ting løsnet for
36-åringen. Han har fått penger fra den
statlige støtteordningen «Skattefunn».
Tidligere har Innovasjon Norge og Innoventus stilt opp med kapital. I tillegg
har han fått en student fra UiA i arbeidspraksis.
– Han er en racer til å programmere,
sier Dugan og nikker fornøyd bort mot
lærlingen.
– Selger produktet så bra at ting går
rundt nå?
– Nei, ikke ennå. Jeg har kontakt med
investorer som snuser på det. Målet er
å finne noen som har vilje og evne til å
eksportere «Sjapper» ut av Kristiansand og Norge, sier Dugan. Og legger
til:
– Vi har fått nytt kjøleskap også. Det
må vel være et tegn på at ting går fremover.
8,90 kroner
– Det er et stående uttrykk i
gründermiljøet som heter «friends,
fools and family». De har kommet
godt med i denne perioden. Venner
er flinke til å ta meg med på ting. De
støtter opp og hjelper meg å holde
motet oppe. Familien er også flink
til å passe på at jeg har det bra, sier Tekst: Frank Mersland
Dugan.
frank.mersland@fvn.no - 90066685
Fakta
Ulike støtteordninger for gründere
Innovasjon Norge
ee Det er primært Innovasjon Norge man henvender seg til
med forespørsel om tilskudd i en tidlig fase av en bedriftsetablering. Her er en oversikt over noen av finansieringsordningene for etablerere med innovative forretningsideer:
ee Etablerertilskudd (den mest vanlige)
ee Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU)
ee Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU)
ee Tilskudd til utvikling av miljøteknologi
Skattefunn
ee Skattefunn, inntil 20 % skattefradrag for kostnader knyttet
til forskning og utvikling.
ee Søknad sendes via Innovasjon Norge, og behandles av
Norges Forskningsråd.
Norges forskningsråd
ee VRI (Virkemidler for regional forskning og utvikling),
finansiering av forprosjekt
ee Regionale forskningsfond, finansiering av utviklingsprosjekt innen energi, miljø og klima, kultur- og opplevelsesindustri
kompetansefond
ee I tillegg finnes det to fond som gir tilskudd til kompetanseutvikling:
ee Sørlandets kompetansefond (for Vest-Agder)
ee Aust-Agder kompetansefond (for Aust-Agder)
investeringsselskaper
ee Det er også noen lokale aktører som investerer i tidligfase
bedrifter:
ee Gallion
ee Teknova Invest
ee Skagerak Venture Capital
ee Aust-Agder næringsselskap (kun Aust-Agder-bedrifter)
Kilde: Geir Hammersmark, prosjektleder Innoventus
Nyheter
mandag 29. oktober 2012
7
Enklere tiltak: Fagdirektør
Per Engstrand
ved Sørlandet
sykehus ønsker
enkle tiltak med
stor effekt.
Foto: ToreAndré Baardsen
Sykehusene bruker
ikke kunnskap som fins
Et betydelig antall
pasienter blir skadet og
dør fordi sykehusene
ikke bruker den kunnskapen forskere skaffer
til veie.
KRISTIANSAND
OPTIMIST: Oddbjørn Dugan kastet seg ut på dypt vann da han mistet jobben for tre år siden. Han har ikke angret en dag
siden. Foto: Torstein Øen
Holmelid: – Gründertilværelsen må bli enklere
OSLO
Alf Holmelid
(SV), som sitter i Stortingets næringskomité, sier
forholdene må
legges bedre til
rette
for
gründere.
– Jeg har møtt flere gründere som har opplevd å sitte
trangt i det mens de jobber
med å utvikle nye produkter.
Vi må prøve å gjøre denne fasen mer overkommelig. I
fremtiden vil vi bli mer avhengig av innovasjon og nyskaping, sier Holmelid.
Stortingsrepresentanten fra
Vest-Agder har vært en pådriver for å få på plass ordninger
som skal kunne gi økonomisk
støtte til gründere. Mange av
ordningene mangler enten
private investorer som vil
satse på utvikling, eller så er
de så fulle av premisser at det
er vanskelig å hente penger
ut av dem.
– Vi har ikke kommet langt
nok på dette feltet. Vi har nå
gitt Innovasjon Norge større
handlingsrom til å gi støtte
uten at politikerne skal blande
seg inn, sier Holmelid.
Stortingsrepresentanten
sier SV er opptatt av to ting
som skal gjøre hverdagen enklere for gründere.
– Vi ser for oss etableringen
av pollenkapital. Det er penger som skal gå til utviklere
som er i starten av nyskapingen. Det andre er at rådgivingen hos Innovasjon Norge og
andre støtteordninger må
– Det tar altfor lang tid fra vitenskapen har dokumentert
kunnskapen til sykehusansatte tar den i bruk, sier fagdirektør Per Engstrand ved
Sørlandet sykehus.
Fredag presenterte han status for pasientsikkerhetsarbeidet ved sykehuset for styret. Der viste han til at for en
del sykdommer blir bare 30
prosent av vitenskapelig dokumentert kunnskap faktisk
brukt, viser europeiske undersøkelser. I beste fall brukes
opptil 90 prosent av tilgjengelig kunnskap. Både Helse SørØst og Sørlandet sykehus har
sikkerheten til pasientene
som ett av hovedsatsingsområdene.
Det innebærer en rekke tiltak, og Engstrand mener blant
annet at satsing på å sørge for
at sykehusene bruker den
kunnskapen som fins er noe
av det viktigste som kan gjøres.
– Pasientsikkerhetsarbeidet
skal tikke og gå i årevis, og vil
føre til en betydelig reduksjon
i antall dødsfall og pasientskader, sier Engstrand. Det tar
med andre ord altfor lang tid
fra forskere har dokumentert
hva som er god behandling, til
de ansatte ved sykehusene tar
denne kunnskapen i bruk.
Engstrand pekte på at det brukes mange penger på selve
forskningen, men at det nesten ikke brukes penger på å
sørge for at kunnskapen blir
tatt i bruk av sykehusansatte.
– Det tar tid og krever ressurser, og det oppleves krevende for de ansatte, men
dette er pasientbehandling, og
det er det vi er her for, derfor
må vi sette av det som trengs,
sier Engstrand.
Han trakk fram et eksempel
fra Skottland. Det er dokumentert at dersom man gir
det blodfortynnede legemiddelet Albyl-E til pasienter som
har hatt slag, reduseres risiko
for å få slag igjen.
– Av 100.000 slagpasienter
fikk 23.000 redusert risiko for
slag nummer to, sa Engstrand,
og la til at en tablett koster under en krone, og dermed var
behandlingen også billig.
Og det viser seg ofte at ganske enkle og billige tiltak får
store positive konsekvenser
for mange pasienter:
– Vi må jakte på de tiltakene som er enkle og samtidig
gir stor effekt, sa Engstrand.
steinar vindsland
styrkes.
De mange, forskjellige støtteordningene omtales gjerne
halvt på spøk som en «mur av
muligheter» blant gründere.
Holmelid har hørt flere som
gir uttrykk for at det er for tidkrevende og vanskelig å finne
fram i mylderet av statlige og
private fond, investeringsselskap og særordninger.
– Hver time som ikke kan
faktureres, er en belastning
for prosjektet de holder på
med. Vi må rett og slett få en
bedre førstelinjetjeneste, så
ikke gründere bruker mye tid
på å lete etter hvilke støtteordninger som passer for
hvem, sier Holmelid.
FRANK MERSLAND
du uten resept!