1. No category

”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
1
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Innledning og bakgrunn
Reiselivsstrategien gir noen rammer for ønsket utvikling av Sør-Helgeland som reisemål i et
produkt/markedsperspektiv, basert på grunnleggende enighet mellom aktørene på reisemålet om
visjon, mål og strategier. Herunder også samspill med kommunenes planlegging.
Arbeidet med utvikling av strategier for reiselivsnæringen er utført med bakgrunn i de mulighetene
som besøksnæringen kan gi i form av økt verdiskaping for regionen. Disse mulighetene ble særdeles
synlig etter at Vega fikk sin verdensarvstatus i 2004 og NRKs satsing på ”Himmelblå” i 2009 og 2010.
Styringsgruppen legger med dette fram sitt forslag til rammeverk for utviklingen av Sør-Helgeland
som reisemål mot 2020. Formålet med denne fasen har vært å utarbeide et overordnet og helhetlig
rammeverk for utviklingen av Sør-Helgeland som reisemål. Arbeidet med dette rammeverket bygger
på den forstudien som ble avsluttet våren 2010. Gjennomføringen av denne tredelte prosessen følger
Innovasjon Norges arbeidsopplegg ”Hvitebok for reisemålsutvikling”. Dette dokumentet utgjør fase 2
i prosessen, og følges opp videre gjennom neste fase – kalt ”Fra ord til handling”.
Arbeidet har vært organisert med PLP som styringsmodell, med en bredt sammensatt styringsgruppe
(SG) som nå legger fram sitt arbeid. Prosjektansvarlig (PA) har vært Tove Nordås fra Brønnøy Havn,
Audhild Bang Rande fra Torgar Næringshage AS, har vært prosjektleder (PL). Styringsgruppen (SG)
og PL har hatt Bård Jervan og Ann-Jorid Pedersen fra Mimir som prosjektveiledere underveis i
prosessen.
Faglige analyser og forslag til strategier og prioriteringer har vært presentert og diskutert i 6 møter i
Styringsgruppen (SG). Strategiplanen bygger slik sett på beslutninger i styringsgruppen som totalt
omfatter ca. 20 saksframlegg. I tillegg har det vært avholdt møter med ulike aktører i regionen, bl.a.
med kommunenes planleggere og ansvarlige for næring og kultur. Det har vært avholdt 2
mulighetsseminarer, ett i Vevelstad og ett i Sømna og Bindal. Det har vært avholdt en workshop for
utvikling av Brønnøysund som regionsenter og et eget møte ang. organisering av reiselivet i regionen.
I tillegg ble det satt sammen en arbeidsgruppe for sentrumsutvikling, der det har vært avholdt 2 møter.
Arbeidsgruppen har fungert som en lyttepost for SG. I tillegg har SG også innhentet erfaringer fra
andre sammenlignbare reisemål, spesielt Lofoten, og har selv vært på studietur i Ystad og Bornholm.
Prosessen har også tilført Sør-Helgeland ny kunnskap gjennom å medvirke til gjennomføringen av en
gjesteundersøkelse ”VRI Gjesteundersøkelsen 2010 – en studie av gjestenes tilfredshet, oppfatning og
opplevelser på Helgelandskysten” (Universitetet i Nordland), en kartlegging av destinasjonsselskapene
i Nordland (Menon, Mimir) og reiselivets økonomiske betydning for Sør-Helgeland (TØI 2010). Det
har også vært en dialog med prosjektledelsen i turistvegsatsingen (FV-17 Helgeland Sør som blir
Nasjonal Turistveg fra 2013).
2
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020 er finansiert gjennom Innovasjon Norge,
Partnerskapsmidler for regionen Sør-Helgeland, Torghatten Trafikkselskap og egeninnsats fra
næringslivet.
VRI-Nordland har bidratt med finansiering av ett opplevelsesseminar.
Styringsgruppen er sammensatt av representanter fra både næring, kommuner og eksterne
samarbeidspartnere.
Styringsgruppens mandat har vært selve strategiarbeidet i fase 2, og gruppens medlemmer påtar seg
ikke økonomiske forpliktelser gjennom å legge fram dokumentet ”Sør-Helgeland som reisemål
2020”. Styringsgruppen stiller seg kollektivt bak det framlagte strategidokumentet og understreker
viktigheten av at det er dette dokumentet som nå legges til grunn for det videre arbeidet med å utvikle
Sør-Helgelands reiseliv i neste fase –”Fra ord til handling”. Gjennomføringsplaner og
Finansieringsmodeller for denne fasen vil bli utviklet som egne dokumenter. Dette er i tråd med
faseinndelingen som beskrives i Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling. Alle forslag er
imidlertid kvalitetssikret i styringsgruppen i forhold til gjennomførbarhet.
Styringsgruppen vil takke alle som i ulike sammenhenger har bidratt til gjennomføringen av dette
arbeidet.
Brønnøysund 16.6.2011
Tove Nordås (prosjektansvarlig)
Frode Lindberg
Steinar Skaar
André Møller
Solveig Svendsen
Arnt Mathias Arntsen
Ingar Mathisen
Tor-Arne Bakke
Hilde Wika
Magnar Bøkestad
Siri Nepås
Brønnøy Havn, Destination Helgeland as
Kystriksveien Reiseliv
Statens vegvesen, Nasjonale Turistveger
Sør-Helgeland Regionråd/ordfører Vega kommune
Thon Hotell, Brønnøysund
Handelsstedet Forvik
Torghatten ASA
Næringssjef Sømna kommune
Reiselivskonsulent Vega kommune
Bindal Initiativ AS
Nevernes Havn
I tillegg har styringsgruppen hatt følgende observatører:
Elisabeth Utstøl Pettersen
Britt Hansen
Liv Rask Sørensen
Innovasjon Norge
Nordland Fylkeskommune
Nordland Fylkeskommune
3
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Sammendrag
Reiselivsutviklingen på Sør-Helgeland vil handle om å foredle råvaren som ligger i den unike naturen
og kulturen, og å levere kvalitet i alle ledd i møtet med turisten. Naturen består av alt fra høye fjell,
lavland til øyriket med sine 9000 holmer og skjær. Vegaøyan verdensarv og Torghatten er de mest
kjente attraksjonene, men det finnes også viktige møtesteder og kontaktpunkter i alle kommuner som
har kvaliteter som gjestene trekkes til, og ønsker å oppleve. Det gjelder å fylle naturen og kulturen
med meningsfullt innhold som er tilpasset målgruppen som vi søker.
Sør-Helgeland har merket en økning i antall turister og overnattingsdøgn de siste åra. TV-serien
Himmelblå (derav navnet ”Himmelblålandet”) har utvilsomt vært med på å løfte fram Helgeland som
et mulig reisemål, og Ylvingen er blitt en ny attraksjon på Helgelandskysten som mange besøker når
de først har bestemt seg for å reise til regionen. Sesongmønsteret på turisttrafikken er som ellers i
landet betegnet som kort og hektisk.
Totalt består næringsklusteret av ca. 70 reiselivsbedrifter. I følge analyse utført av TØI, hadde SørHelgeland i 2010 280.000 overnattinger og 350.000 dags- og gjennomreisende (turister som kommer
med egen bil, båt, buss og fly). Kommersielle overnattinger utgjør ca. 30 %. I høgsesong er det flest
slekt – og venner som dominerer besøksbildet, mens det ellers på året er yrkesreisende. Den
økonomiske virkningen av turismen tilsier at det totale turistkonsumet (direkte virkninger) er på 179
mill kroner. I dette tallet ligger bl.a. overnatting, servering, opplevelser, aktiviteter, transport og
varehandel. Indirekte virkninger er i tillegg på kr. 39. mill kroner. Omsetning i tilknytning til besøk av
slekt/venner og hyttefolk utgjør ca. 45 mill kroner. Det betyr at den totale økonomiske ringvirkningen
ligger på ca. 265 mill kroner.
I følge gjesteundersøkelse utført i 2010, trekkes kystkultur og naturfenomener frem som det unike ved
Helgelandskysten, og dominerer gjestenes motivasjon for å velge destinasjonen som reisemål. De
assosierer ved det særegne som dun, rorbuer, fiske og unike handelssteder og fiskevær.
Et fellestrekk ved de opplevelsene som gjestene er spesielt fornøyde med, er en forretningsmodell som
trekker på historikk, kystkultur, natur eller samfunnsliv i regionen, som for eksempel båtcruise i
Vegaøyan verdensarvområdet. Negative elementer er det som oppleves som ferjestress som vil si å
rekke neste ferje og det å komme seg fra det ene til det andre ferjeleiet. Tilgangen til spisesteder er
noen steder mangelfull og reiselivsbedriftene trenger en opprustning, der profesjonalisering og
modernisering er nødvendig.
Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020 er en offensiv plan om hvordan SH skal nå sine visjoner
og målsettinger gjennom de neste 10 år. Den omfatter hvilke grep og tiltak både næringen selv må ta
ansvar for, og hva andre utviklingsaktører, kommunene og myndighetene må gjøre for å øke
verdiskapingen totalt sett innen reiseliv.
4
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Reiselivsstrategien for Sør-Helgeland 2020 foreslår følgende visjon:
Sør-Helgeland skal levere bærekraftige opplevelser i verdensklasse.
Hovedmål:
1. SH skal utvikle bærekraftige bedrifter som håndterer reisestrømmene og tilbyr meningsfulle
opplevelser hele året.
2. Reiselivsnæringen skal tilby helhetlige produkter, hvor overnatting, servering, transport og
aktiviteter inngår, og der hele leveransen er mest mulig opplevelsesmotivert.
3. SH skal ta en posisjon i landsdelen på å levere gode opplevelseskonsepter innen sykkel og
kajakk, og vil ta mål av seg sammen med den øvrige Helgelandskysten, til å bli landets
”sykkel- og havkajakkmekka”.
4. SH skal være et tydelig reisemål som er lett å navigere i og lett å forstå.
Reiselivsstrategien for Sør-Helgeland mot 2020 er bygd opp rundt noen overordnede satsinger som tar
utgangspunkt i å foredle og videreutvikle det man allerede har. Ved å sette dette i et system og lage
noen gode konsepter, skal dette øke antall gjester til regionen. Sesongutvidelse vil være viktig for
helårsturismen, og dette betyr også å kunne ta ut høyere pris pr gjest. Dette skal være med på å øke
antall helårsarbeidsplasser knyttet til reiselivet.
Man kan se på naturen, landskapet, historien og kulturen på Sør-Helgeland som råvarer for reiselivet.
Råvarene får imidlertid ingen stor økonomisk verdi før man klarer å foredle dem til opplevelser og
tjenester som kan selges.
Helheten i det strategiske bildet kan derfor oppsummeres slik:
Sesongutvikling
Sør-Helgeland skal gjøre seg attraktiv som reisemål gjennom en systematisk satsing på
sesongutvikling.
I 2020 skal SH være i stand til årlig å kunne håndtere 1 mill gjestedøgn1. Det betyr å ha fokus på å
strekke ut høgsesongen og foredle tilbudene ut over året. Sør-Helgeland skal utvikle totaltilbudet som i
større grad gjør SH til å bli et hovedreisemål, med lengre oppholdstid og stor interesse for tilbudene
som regionen byr på. Det handler om å utvikle flere natur- og kulturbaserte produktkonsepter og
arrangementer som er tilgjengelige og salgbare hele året, og som tiltrekker publikum utenfor SørHelgeland.
SH vil satse videre innen det etablerte ferie- og fritidsmarkedet, der baseferie med lengre oppholdstid
pr gjest er en av hovedmålsettingene. Men også innen kortferiemarkedene, MICE-markedene
(kurs/konf. med mer), nye temabaserte opplevelser og cruise. Dette ambisjonsnivået krever at SH har
nok overnattingskapasitet, samt riktig type overnattingstilbud for de markedene man opererer i.
Brønnøysund skal utvikles som nav og trafikknutepunkt og blir base for sesongutviklingen. Regionen
rundt blir viktige leverandører av opplevelser og aktiviteter.2
Søke viktige samarbeidspartnere
1
Som er på nivå med hva Lofoten har i dag. Dvs. ca. 300 ankomster inklusive cruise (ca. 50.000 landbesøk).
I Masterplanen for Lofoten ble Svolvær def. som base og nav for sesongutvidelsen. Siden 2005 har Lofoten
utviklet seg til et helårlig reisemål, der antall overnattinger i lavsesong har økt med nesten 60 %.
2
5
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Det skal utvikles trafikk sammen med strategiske samarbeidspartnere med felles interesser av å bygge
trafikk utover sommersesongen på en måte som kan bli ”vinn - vinn” for alle parter. Her nevnes
Hurtigruten, Widerøe, Torghatten ASA, Cruise Norway m.fl.
Nyskaping og innovasjon
Det skal satses på nyskaping og innovasjon på et bedriftsnivå med tanke på tilbudet av kommersielle
opplevelsesprodukter. Bedriftene må være framtids- og markedsrettet i sin foredling av natur og
kulturressursene. Det betyr også en profesjonalisering av leveransen mellom bedrift og kunde.
Informasjon og formidling
Styrke regionens formidling og informasjon (herunder Nasjonale Turistveger) om SH’s tilbud.
1. Informasjon i planleggingsfasen (hjemme)
2. Informasjon til turister som er underveis (i Norge)
3. Informasjon til turister som har kommet fram til Sør-Helgeland
Viktige møte- og kontaktpunkter
Ivareta og utvikle turistenes viktigste møter med natur og kultur, som danner kjernen i regionens
attraksjonskraft overfor målgruppene.
Sikre utviklingskompetanse på det stedlige nivået
Det vil være en flaksehals for gjennomføringen av strategien å sikre stedlige ressurser som utviklingsog veiledningskompetanse innen reiseliv, og å klare å jobbe tett med bedrifter, kommunene, andre
offentlige utviklingsaktører og destinasjonsselskapet.
6
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Gjennom 8 kvalitetssikrede produktkonsepter skal SH bygges opp som et helårlig reisemål.
Konseptene skal bygges opp rundt bærekraftige opplevelser, lokale tjenester og infrastruktur.
Produktkonseptene skal bidra til å gjøre reisemålet lett å navigere i og lett å forstå.
1. Med Sør-Helgeland som Baseferie
5. Rundreise med bil
2. Øyhopping med sykkel
6. Fiskeferie
3. Kajakk og andre sjørelaterte aktiviteter
7. Natursafari (tematurisme)
4. Øyhopping i fritidsbåt
8. Himmelblåopplevelser
Konseptutvikling er en kontinuerlig prosess, der det stadig dukker opp nye muligheter. I løpet av
handlingsplanens fase 3 skal det derfor utvikles gode matkonsepter, vinterkonsepter og konsepter som
er spesielt rettet mot bedriftsmarkedet.
Utviklingen av Sør-Helgeland som reisemål mot 2020 forutsetter at så vel reiselivsaktørene,
destinasjonsselskapet og kommunene legger strategien til grunn for sin videre satsing på å realisere
regionens potensial. Dette er konkretisert gjennom en egen erklæring for kommunenes samordnede
innsats for å styrke reiselivsutviklingen i regionen. Planen legger til grunn at reisemålsutviklingen skal
gjennomføres ved å opprette en 3-årig prosjektstilling som utviklingskoordinator for hele regionen.
Dette for å sikre gjennomføringsevnen av handlingsplanens fase 3 ”Fra ord til handling”, og at dette
fører til en positiv oppbygging av et fagmiljø som vil være en viktig motor for reisemålsutviklingen i
regionen.
Beskrivelsen i kap. 6 danner grunnlaget for handlingsplanens fase 3 ”Fra ord til handling”.
Innsatsområdene er:
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Tilrettelegging av natur- og kulturtilbudet
Helårstilbudet ”Best of Sør-Helgeland”
Matglede fra fjell til kyst
Markedskommunikasjon og nye medier
Nettverkssamarbeid med fokus på nyskaping og innovasjon
Kompetanseutvikling
Gründerprogram og rekruttering
Utvikle opplevelser og aktivitetstilbudet
Brønnøysund som nav og attraktivt sentrum for helårsturismen
Tilgjengelighet og kommunikasjon
7
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Innledning og bakgrunn ......................................................................... 2
Sammendrag .......................................................................................... 4
Kap 1 Sør-Helgelands posisjon i dag .................................................. 10
1.1
Sør-Helgelands reiseliv i dag, trafikkstruktur og omfang ..................................................... 10
1.1.1 Overnattinger ........................................................................................................................ 10
1.1.2 Reisestrømmen inn og ut av regionen .................................................................................. 13
1.2 Turistens oppfattelse av Helgeland ............................................................................................. 15
1.3 Reiselivets økonomiske betydning .............................................................................................. 16
1.4 Reiselivet på Sør-Helgeland som næringsmiljø .......................................................................... 17
Kap 2 Visjon og mål ............................................................................ 19
2.1
Visjon og mål 2020 ............................................................................................................... 19
2.2
Konkretisering av mål fram mot 2020................................................................................... 20
2.2.1
Ambisjonsnivå ............................................................................................................... 20
2.2.2
Det norske markedet ...................................................................................................... 21
2.2.3
Internasjonale markedet................................................................................................. 21
2.2.4
Kurs, konferanser, møter, events og incentive .............................................................. 21
2.2.5
Cruise............................................................................................................................. 21
2.3
Konkretisering av sesonger fram mot 2020........................................................................... 21
2.3.1
Hovedsesong ................................................................................................................. 21
2.3.2
Utvidelse av sesong – skulder og vintersesong ............................................................. 22
Kap 3 Markedsvalg .............................................................................. 22
3.1 Dagens markedsstruktur .............................................................................................................. 23
3.2 Den Nordnorske markevarestrategien ......................................................................................... 24
3.3 Sør-Helgeland som helårlig reisemål .......................................................................................... 25
3.3.2 Det norske markedet ............................................................................................................. 25
3.3.3 Internasjonale markedet........................................................................................................ 26
3.4 Temabasert turisme ..................................................................................................................... 27
3.5 Organisering av markedsarbeidet ................................................................................................ 27
Kap 4 Overordnet strategi.................................................................... 28
4.1 Overordnet strategivalg ............................................................................................................... 28
4.2 Utvikling av produktkonsepter .................................................................................................... 33
8
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
4.2.1 Med Sør-Helgeland som baseferie ....................................................................................... 33
4.2.2 Øyhopping ............................................................................................................................ 34
4.2.3 Kajakk og andre sjørelaterte aktiviteter ................................................................................ 36
4.2.4 Øyhopping i fritidsbåt .......................................................................................................... 36
4.2.5 Rundreise med bil ................................................................................................................. 37
4.2.6 Fiskeferie .............................................................................................................................. 39
4.2.7 Natursafari ............................................................................................................................ 39
4.2.8 Himmelblåopplevelser.......................................................................................................... 41
4.3 Tilgjengelighet og kommunikasjoner .......................................................................................... 42
4.3.1 Bruk av eksisterende lokalrutenett som et opplevelseskonsept ............................................ 44
4.4 Miljø som konkurransefordel ..................................................................................................... 44
4.5 Turistenes møte med Sør-Helgelands natur og kultur ................................................................. 46
Kap 5 Viktige innsatsområder ............................................................. 47
5.1 Destinasjonsutvikling, organisering av arbeidet og oppfølging av fase 3 ................................... 48
5.1.1 Destinasjonsnivået ................................................................................................................ 48
5.1.2 Motoren for reiselivsutviklingen og gjennomføring av reiselivsstrategien ......................... 49
5.2 Kommuneplanlegging ................................................................................................................. 49
6.0 Tiltak i Handlingsplanen ............................................................... 50
6.1Tilrettelegging av natur- og kulturtilbudet. .................................................................................. 50
6.2
Helårstilbudet ”Best of Sør-Helgeland”. ............................................................................... 52
6.3
Matglede fra fjell til kyst ....................................................................................................... 52
6.4
Markedskommunikasjon og nye medier ............................................................................... 53
6.5
Nettverkssamarbeid med fokus på nyskaping og innovasjon. ............................................ 54
6.6 Kompetanse ................................................................................................................................. 54
6.6.6 Helgelandsambassadør ........................................................................................................ 54
6.6.7 Gründerprogram og rekruttering ......................................................................................... 55
6.7
Utvikle opplevelser og aktivitetstilbudet ............................................................................... 56
6.8 Brønnøysund som nav og attraktivt sentrum ............................................................................... 57
6.9
Tilgjengelighet og kommunikasjon ....................................................................................... 58
9
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Kap 1 Sør-Helgelands posisjon i dag
I generasjoner har kystlandet fra Leka i sør til Sandnessjøen i nord blitt oppfattet som et trolsk,
ualminnelig vakkert og fruktbart område. Klimaet, jordsmonnet, havets ressurser, topografi og den
unike kulisse skapt i en kombinasjon av lyset og de særegne fjell, har gjort området til en slags
eventyrkyst med tradisjon for vekst og utvikling, og med litt magi over seg. Alle kommunene er
omrammet av skjærgård med til sammen ca. 9000 øyer, holmer og skjær, der 6500 av dem ligger i
Vegaøyan verdensarvområdet. Men også fjellområdene både i Velfjord, Tosen og Bindal er høgfjell
som er populære utfartsområder. Dette gir et mangfold av muligheter innen naturbaserte opplevelser.
Tradisjonsnæringene innen landbruk og fiske har vært det bærende næringsgrunnlaget for denne
regionen i mange tusen år. Et grønt belte av synlige spor kan oppleves på den ytterste øy til
nasjonalparken Lomsdal-Visten og Bindalsfjorden.
Sør-Helgeland er også innovative og framtidsvisjonære i sine satsinger. Industriell virksomhet som
bergverk, biogass, havbruk og oljesatsing er viktige arbeidsplasser for denne regionen. Spesielt gir
oljenæringen positive ringvirkninger for overnattingsbedriftene i Brønnøysund og Sandnessjøen, og
Brønnøysundregistrene med sine nære 600 arbeidsplasser er en viktig hjørnesteinbedrift. Brønnøysund
som et attraktivt regionsenter blir mer og mer viktig for all aktivitet i regionen. Reiselivssatsing vil
også omhandle samarbeid med andre næringer.
1.1 Sør-Helgelands reiseliv i dag, trafikkstruktur og omfang
1.1.1 Overnattinger
Sør-Helgeland sin posisjon som reisemål på landsbasis og i Nordland er ganske liten. Nordland som
helhet hadde en vekst på 129 000 kommersielle gjestedøgn fra 2006 til 2009, med en nedgang i 2010
på 13 708 gjestedøgn. Men Sør-Helgeland hadde en oppgang fra 58 152 gjestedøgn i 2009 til 65 370 i
2010. Sør-Helgeland sin andel av Nordlands samlede gjestedøgn er ca. 5,67 %. Figuren nedenfor
viser tall hentet ut fra SSB fra de som er pliktige til å levere statistikk.. Det gjelder kommersielle
overnattinger ved hoteller, campingplasser og hyttegrender. 3
400 000
350 000
300 000
250 000
200 000
150 000
100 000
50 000
0
2005
2009
2010
Figur Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke 0 på teksten du vil skal vises her..1 Kommersielle overnattinger
fordelt på regionene i Nordland
3
Hotellstatistikk omfatter alle hoteller og liknende overnattingsbedrifter med 20 senger eller mer.
Campingstatistikken omfater alle plassene med en kapasitet på enten minst åtte hytter eller en totalkapasitet på
minst 50 enheter. Hyttegrendstatistikken omfatter alle hyttegrender med en kapasitet på tre hytter eller mer.
10
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
For å kunne gi et nøyaktig bilde av antall besøkende, økonomiske ringvirkninger som turismen gir i
regionen og antall sysselsatte, har dette prosjektet fått utarbeidet en rapport/analyse utført av
Transportøkonomisk Institutt.
I beregningen av den totale antall overnattinger i regionen, så fordeles dette mellom ulike
overnattingsformer, dette er både kommersielle og ikke-kommersielle overnattinger.
Sør-Helgeland hadde i 2010 280 000 overnattinger og 350 000 dags- og gjennomreisende (turister som
kommer med egen bil, båt, buss og fly). Den høye andelen dags- og gjennomreiseturister bekrefter at
SH er et ”urolig” reisemål med mye trafikk inn og ut på veiene.
Tabell 1
Beregning av overnattingstall for ulike overnattingsformer, etter turistkategori på Sør-Helgeland 2010
Tabellen viser at den prosentvise fordelingen av overnattingene etter overnattingsform for denne
regionen. Drøyt én av tre overnattinger foregår hos slekt og venner, én av fire i egen eller lånt
fritidsbolig, og knapt én av tre i ”kommersiell” overnatting (hotell, pensjonat og lignende eller
campingplass/hyttegrend).
.
11
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Prosentvis fordeling av overnattinger på
overnattingsform
Lånt fritidsbolig
6%
Egen fritidsbolig
19 %
Leid fritidsbolig
3%
Hotell,
pensjonat,
motell o.l.
13 %
Camping og
hyttegrend
16 %
Camping
utenom
campingplass
3%
Annen
overnatting
5%
Slekt eller
venner
35 %
Figur.2 Prosentvis fordeling av overnattinger etter overnattingsform 2010
Overnattinger i kommersielle senger er beregnet til å utgjøre ca. 30 % av overnattingene i regionen i
2010. 66 % av hotellovernattingene er nordmenn på yrkesbetinget reise og 5 % av disse overnatter på
camping eller hytter. Det øvrige utgjøres fortrinnsvis av annen overnatting, i fritidsboliger eller hos
slekt og venner.
I likhet med andre sammenlignbare reisemål i Norge, så gir dette et ganske typisk bilde av
overnattingsform, der slekt og venner er dominerende i høgsesong og yrkesreisende ellers i året. Dette
i tillegg til de som har egen fritidsbolig, så er dette en turistform som ikke skal undervurderes og som
det må tas hensyn til i reiselivssatsingen i regionen.
12
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
1.1.2 Reisestrømmen inn og ut av regionen
Type turist
Reisemønster
Nordland
Dagsturister
Reiser for å se et område, en attraksjon,
gjøre shopping m.v. innen tidsrammen
av en dag.
Dette er et viktig område for reiselivet i
Nordland, spesielt for byene. Viktigste
marked er folk som bor i Nordland.
Gjennomreiseturister
Har et bestemt mål, stopp er gjerne et
mer eller mindre nødvendig onde for å
spise, sove og kanskje for å besøke en
attraksjon.
Disse skaffer store inntekter til Nordland,
spesielt til steder langs de viktigste
ferdselsårene og som har tilbud som gjør at
folk stopper og bruker penger.
Rundreiseturister
Reisen er selve målet, folk er motivert
for å stoppe ved attraksjoner og
aktiviteter. I tillegg stopper folk for å
spise og sove.
Dette er den viktigste kundegruppen i
Nordland i sommermånedene. De fleste
rundreiseturistene bruker bil, enkelte reiser
også i grupper med buss.
Resortturister
Man bor et sted, og oppholder seg i
Fisketurisme er en form for resortferie hvor
nærheten av hvor man utfører aktiviteter deler av Nordland hevder seg nasjonalt.
som ski, bading, fotturer og fiske.
Fylket har også enkelte skidestinasjoner som
f.eks. Narvik.
Baseferieturister
Man bor et sted, og tar utflukter
innenfor en viss kjøreavstand. Tilgang
på aktivitets- og opplevelsestilbud og
muligheter for overnatting med
selvhushold er viktig.
En viktig form for baseferie i Nordland er
folk som bruker egne hytter. Ellers har
Lofoten utviklet seg til et viktig reisemål
også for baseferieturister.
Som også TØI-rapporten forteller, så er det mye dags- og gjennomreiseturister på SH. Kystriksveien
FV17, er på sommeren en attraktiv strekning som også genererer mye turisttrafikk og som vi kan
betegne som rundreisetrafikk. Disse turistformene kjennetegnes ved at turistene har kort oppholdstid i
regionen. Ofte er disse på vei til Lofoten eller Nordkapp. Men også hurtigrutepassasjerer og
cruisepassasjerer er i området stort sett bare 1 dag.
Erfaringene viser at jo flere aktiviteter og tilrettelagte opplevelser det finnes i regionen, jo lengre blir
også oppholdstiden. De med lengre opphold er først og fremst de som bor på rorbuer/selvhushold, hos
slekt og venner og i egne fritidshus, men også fisketurismen er stor i området der oppholdstiden er på
ukesbasis. Målsettingen er at flere turister skal tilbringe ferien sin på SH over lengre tid, gjerne 2 til 10
dager. På denne måten vil Sør-Helgeland bli et mer selvstendig reisemål med baseferie (en
trafikkbygger og primærattraksjon) og som igjen betyr et mye roligere reisemål, med mindre trafikk på
veiene og større inntjening for bedriftene.
13
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Figuren under viser trafikk inn og ut av regionen. På alle ferjestrekningene til sammen på SørHelgeland, er det beregnet 67 500 netto turistpassasjerer (kilde: Torghatten Trafikkselskap). I følge
tall fra undersøkelse ang. Kystriksveien i 2009, ble det gjort tellinger på at Kystriksveien genererte ca.
55 000 turister. Flytrafikken har hatt en sterk økning siden 2009 på 15 % til 83 176 passasjerer.
I tillegg landet 20 828 passasjerer som er tilknyttet offshore. Med 3 daglige avganger mellom Oslo og
Brønnøysund, så gir dette også noen muligheter. Det finnes ikke statistikk på hvor mye av
flystatistikken som er turistbasert.
Cruisetrafikken er ikke stor i området, men interessen for Brønnøysund som cruisehavn er voksende.
De siste årene har det vært ca. 3-5 cruiseanløp i året. Båtene tar ca. 1000 passasjerer. Også Vega har
merket en økende interesse for mindre cruisebåter som tar ca. 500 passasjerer.
Figur 3 Turisttrafikken , inn- og utreisemønster.
Vega - Horn
Horn - Andalsvåg
Fly 83.176 og 20.828
offshore
Hurtigruten 50.000
Ferje 67.500 turister
Cruise 3-5 i året
Kystriksveien 55.000
Vennesund Holm
14
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
1.2 Turistens oppfattelse av Helgeland
Gjesteundersøkelse 2010 ble gjennomført hovedsakelig i juli langs Helgelandskysten. Denne
undersøkelsen er studie av gjestenes tilfredshet, oppfatning og opplevelser på Helgelandskysten.
I sesongen er det et betydelig flertall av norske turister som besøker regionen, og de fleste besøker
venner og familie, eller har eget hus eller egen hytte.
Kystkultur og natur trekkes frem som det unike ved Helgelandskysten, og dominerer gjestenes
motivasjon for å velge destinasjonen som reisemål. De assosierer ved det særegne som dun, rorbuer,
fiske og unike handelssteder og fiskevær. Noen steder blir oppfattet som ”Der ingen skulle tru at
nåkon kunne bu”. Naturen i seg selv oppfattes som kontrastfylt (sterke farger, lyset, væromslag) og
unike muligheter innen friluftsliv.
Et fellestrekk ved de opplevelsene som gjestene er spesielt fornøyde med, er en forretningsmodell som
trekker på historikk, kystkultur, natur eller samfunnsliv i regionen, som for eksempel båtcruise i
Vegaøyan verdensarvområdet. Dette er en båttur som går på faste dager og til faste tidspunkter med
guiding og mat fra verdensarvområdet.
Med andre ord kan man trekke slutninger mot at disse opplevelsene er forankret i en lokal,
helgelandsk identitet.
Negative elementer som kom fram i undersøkelsen var det som oppleves som ferjestress. Å rekke
neste ferje og det å komme seg fra det ene til det andre ferjeleiet oppfattes som stressende. Ofte blir
turisten stående i lange bilkøer på ferjeleiet. Underveis på kjøreturen finnes det få utkikspunkter som
er tilrettelagt, men ferjestresset gjør også at det blir liten tid til å stoppe.
Tilgangen til spisesteder er noen steder mangelfulle og reiselivsbedriftene trenger en opprustning, der
profesjonalisering og modernisering er nødvendig. Men samtidig skjønner de forespurte at
kundegrunnlaget kanskje ikke er så stort, så derfor blir næringa på en måte unnskyldt.
Gjestene peker på at Sandnessjøen, Alstadhaug, Torghatten, Dønnes fjellstue, Ylvingen og Vega kan
tilby attraktive kombinasjoner av kultur og mat. Flere av disse stedene oppfattes også som
Helgelandskystens fyrtårn. Helgelandskysten oppfattes som et alternativ til andre reisemål og blir ofte
sammenlignet med Lofoten.
TV-serien ”Himmelblå" har utvilsomt vært med på å løfte fram Helgeland som et mulig reisemål, og
Ylvingen er blitt en ny attraksjon på Helgelandskysten som mange besøker når de først har bestemt
seg for å reise til regionen.
15
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
1.3 Reiselivets økonomiske betydning
Tabell 2: Fem turistkategoriers konsum av varer og tjenester, fordelt på turistrelaterte produkter på SørHelgeland i 2010, millioner kroner.
Denne tabellen forteller at det totale turistkonsumet (direkte virkninger) er på ca. 179 millioner kroner.
Reiselivsprodukter er knyttet til overnatting, servering, persontransport, kostnader til transport, samt
aktiviteter og opplevelser.
”Andre produkter” omfatter dagligvarer, drikkevarer og tobakk, klær og skotøy, utstyr, suvenirer,
gaveartikler etc., samt andre varer og tjenester.
Overnattende på hotell og liknende står for 46 millioner av konsumet. Mye av dette er knyttet opp mot
overnattingstjenesten. Dags- og gjennomreisende turister legger igjen nesten 39 millioner kroner.
Overnattende hos slekt og venner bidrar ca. 34 millioner kroner og egen hytte utgjør 11,5 millioner
kroner. I de to sistnevnte kategoriene, utgjør innkjøp av dagligvarer en relativt stor andel av
konsument, noe som også er naturlig siden det i de fleste tilfeller dreier seg om selvhushold.
16
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Fordeling av direkte og indirekte
omsetningsverdi på ulike vare- og
tjenestekartegorier
Annet forbruk
3%
Overnatting
17 %
Varekjøp
22 %
Dagligvarer
21 %
Servering
16 %
Aktiviteter
3%
Transport
18 %
Figur 4: Prosentvis fordeling av turistrelatert omsetning på ulike varer- og tjenestekategorier på
Sør-Helgeland 2010
Nesten halvparten av turistrelatert omsetning er knyttet til varehandelen i denne regionen, som bl.a.
har sammenheng med den høye andelen besøk hos slekt og venner og egen fritidsbolig, samt andelen
som bor i selvhushold (bobiler, fritidsbåter).
De indirekte virkningene som følge av konsumet, er 39 millioner kroner. Det betyr altså at den
økonomiske ringvirkningen for turismen ligger på rundt 220 millioner kroner. Antall sysselsatte i
turismerelatert virksomhet er mellom 350 og 400.
1.4 Reiselivet på Sør-Helgeland som næringsmiljø
Begrepet næringskluster brukes for å beskrive forutsetningene for videre verdiskaping og potensial for
innovasjon gjennom å analysere omfanget aktører og virksomheten deres, lønnsomhet, relasjonene
mellom dem og den kompetansen de innehar. Det er i dette arbeidet ikke gjort en egen analyse av
aktørene for å kartlegge dette. Oversikten under gir likevel et nyttig bilde av kjernen i et potensiale for
å skape et næringskluster av det næringsmiljøet som finnes. Totalt sett utgjør det ca. 70 store og små
virksomheter, som i seg selv indikerer et betydelig potensial for en videre verdiskaping. Dette gjelder
både i forhold til kompetanse, innovasjon, kommersiell styrke, kapital, nettverksutvikling og
samarbeid ift. videre utvikling, drift og nyskaping
Reiselivsbedriftene er spredt rundt i alle kommunene på Sør-Helgeland. Det er få som pr. i dag har
dette som hovednæring. Reiselivet er preget av små aktører som driver dette som en bi-næring i
tilknytning til annen jobb/yrke. De sterke bedriftene er de som har helårsåpent, og som lever av dette.
Her kan nevnes hotellene og kurs- og feriesenter i Brønnøysund og på Vega., samt aktører som er
gode på matopplevelser.
17
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Overnattingsbedrifter:
Hoteller, motell og gjestegård: ca. 11 stk
Rorbuer og sjøhus:
11 virksomheter
Campingplasser med hytter/o.a. boenheter: ca. 8 virksomheter
Hytter/hus/leilighetsanlegg: 10 virksomheter, i tillegg et betydelig antall private hus og hytte som leies
ut, spesielt på Vega.
Aktiviteter, festivaler og attraksjoner:
Aktivitetsbedrifter: ca. 5 aktivitetsbedrifter + aktiviteter organisert direkte fra overnattingsstedene og
gjennom Destinasjon Helgeland og Visitvega.
Attraksjoner (museum, gallerier): 5 museum, 5 gallerivirksomheter.
Festivaler, kulturdager: 15 stk
Servering:
Restauranter:
Kaféer:
Veikro/fastfood:
ca. 11 virksomheter
ca. 7 virksomheter
ca. 4 virksomheter
Transport:
Busstransport:
2 virksomheter
Bilutleie:
5 virksomheter
Båtskyss:
6 virksomheter
Taxi i alle kommunene.
Gjestehavner:
Vega 5 stk, Brønnøy 4 stk, Sømna 2 stk, Bindal 4 stk, Vevelstad 3 stk.
Annet: Nettverket «Et Himmelsk Sidesprang», og et bedriftsnettverk på Vega som er under
etablering.
18
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Kap 2 Visjon og mål
2.1 Visjon og mål 2020
Det er ønskelig at Sør-Helgeland oppfattes som et vakkert, funksjonelt og opplevelsesrikt reisemål
med mange egenartede møteplasser som gir de besøkende en følelse av nærhet til regionens natur og
kultur. Følgende visjon for Sør-Helgeland foreslås etablert:
Visjon:
Sør-Helgeland skal levere bærekraftige opplevelser i verdensklasse
Å levere bærekraftige opplevelser vil innebære:
at vi strekker oss lengre enn til kortsiktige prioriteringer
at vi ikke bare fokuserer på fordelene for de reisende, men også tar hensyn til reiselivets
innvirkning på menneskene som bor på Sør-Helgeland og for verdiene i natur, kultur og
lokalsamfunn
at opplevelsene bygges på de særegne og unike kvalitetene ved sør-Helgeland, og leveres
slik at gjestene opplever at de møter det autentiske Helgeland
at opplevelsene er lønnsomme
Å levere opplevelser i verdensklasse vil innebære:
at vi setter ambisjonsnivået svært høyt når det gjelder kvalitet og innhold
at vi tilstreber en høy kompetanse på opplevelsesproduksjon i regionen
at vi ikke bare kjenner kundene våre, men også forstår deres behov
at vi utvikler kundetilpassede opplevelser
at vi ikke nøyer oss med å underholde gjestene våre, men streber etter å gi hver enkelt
meningsfulle opplevelser som berører dem personlig
at vi evner å “kapitalisere” på merkevaren verdens vakreste kyst
Hovedmål:
1. SH skal utvikle bærekraftige bedrifter som håndterer reisestrømmene og tilbyr meningsfulle
opplevelser hele året.
2. Reiselivsnæringen skal tilby helhetlige produkter, hvor overnatting, servering, transport og
aktiviteter inngår, og der hele leveransen er mest mulig opplevelsesmotivert.
3. SH skal ta en posisjon i landsdelen på å levere gode opplevelseskonsepter innen sykkel og
kajakk, og vil ta mål av seg sammen med den øvrige Helgelandskysten, til å bli landets ”
sykkel- og havkajakkmekka”.
4. SH skal være et tydelig reisemål som er lett å navigere i og lett å forstå.
19
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
2.2 Konkretisering av mål fram mot 2020
2.2.1
Ambisjonsnivå
I 2020 skal SH være i stand til årlig å kunne håndtere 1. mill gjestedøgn4. Det betyr å ha fokus på å
strekke ut høgsesongen og foredle tilbudene ut over året.
I 2020 skal SH ha overnattingskapasitet som er tilpasset ambisjonen om 1. mill gjestedøgn, samt riktig
type overnattingstilbud for de markedene man opererer i (vedlegg 1).
Det framtidige bildet av reiselivsutviklingen er:
En framtid med store muligheter og få begrensninger. Det skal utvikles lønnsomme, bærekraftige og
meningsfulle opplevelsesprodukter basert på lokalt eierskap, der aktørene selv legger premissene for
utviklingen av tilbudet og skaper stadig nye muligheter. Tilbudene er gjerne tilpasset stedets historie,
kultur og natur. Turistene som kommer til Sør-Helgeland ønsker unike opplevelser basert på aktiv
deltakelse, der også lokal mat er en viktig del av helheten. På eiersiden vil mye være som i dag, ved at
eierne er relativt små og lokale med begrensede ressurser. I en slik situasjon blir samarbeidet mellom
aktørene et konkurransefortrinn i seg selv, fordi koordinering og felles tilrettelegging gir en bedre
totalopplevelse for kunden. Det gir igjen økt verdiskaping for reiselivstilbyderne.
Det moderne Brønnøysund skal være navet for helårsturismen, mens opplevelsestilbudene og
aktivitetene skal utvikles i samspill med regionen rundt.
Brønnøysund som nav og attraktivt sentrum”
Det var mens hun så et tv-program om syklende jenter i Nord-Norge at hun bestemte seg. Nå gjør jeg det, hadde
hun tenkt. Nå er det min tur. Jeg vil ha en ny start, og jeg vil ha den der oppe, i Himmelblåland. Ikke for alltid,
men for en egen lang, blank uke. Rimelige billetter direkte til Brønnøysund, reklamerte Widerøe på nettsiden sin.
- Javisst! Hun bestilte til både seg selv og de tre gode venninnene. Og så dro de bare, selv om det ikke passet like
godt for alle. På morgenflyet nordover var det tøys og latter og deilige forventninger som kilte i magen. - Noen
landskap har bare evnen til å løfte sjelen, sukket Grete, mens de andre småslåss om å få et glimt av utsikten
gjennom de små flyvinduene. Så var de der. Etter en kort flybusstur inn til sentrum kunne damene snart hente ut
fire nyvaskede sykler og kart på turistkontoret. Smilende strøk de fingrene over hvert sitt blanke sykkelstyre.
Pedalene ble snurret, setene ble prøvesittet og sykkelklokkene testet. Forventningene gikk som ilinger gjennom
dem og løsnet den ene latterkula etter den andre. Nå gjensto bare å få sendt bagasjen med den hyggelige
sykkelverten og gjøre klar kartmapper og drikkeflasker. Alle måltider underveis var forhåndsbestilt, så her skulle
ingen slite eller lide mer enn de selv ønsket. - ”Ferie er tross alt ferie”, sa Gunn og løftet drikkeflaska i en høy
skål. Damene kunne ikke vært mer enige, og svarte skrålende og samstemte, slik bare jenter på tur kan gjøre.
”Tenk om jeg får vondt i ryggen igjen og vi ikke rekker fram til måltidene i tide” pep plutselig Birgit engstelig i
det hun stappet den siste sekken inn i bagasjebilen. Sykkelverten hadde svar. - ”Da plukker jeg bare deg og
sykkelen din opp med bilen og kjører dere helt fram til overnattingsstedet.” smilte han. Så var plutselig alle
klare til å dra. Damene tråkket av gårde gjennom den skjønne lille byen, ut mot det store eventyret på yttersida, i
retning det blinkende havlandet. På alle kanter speilet fjellene seg i havet, og over dem var himmelen høy og så
godt som skyfri. De hadde fått et nytt rom å puste fritt i. Tilværelsen var himmelblå, og det første stoppestedet
var hjemmelaget lunch på Hildurs urterarium på Tilrem. Alle gode overraskelser var velkomne. Hverdagen var
plutselig langt unna og livet smakte godt.
4
Som er på nivå med hva Lofoten har i dag. Dvs. ca. 300 ankomster inklusive cruise (ca. 50.000 landbesøk).
20
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
2.2.2
Det norske markedet
Med 1 mill. gjestedøgn som utgangspunkt, vil den største andelen av dette være innenfor det norske
markedet. Det gjelder både fra baseferiemarkedet, kortferiemarkedet, kurs- og konferanser, incentive
og den norske tematuristen. Dette markedet er viktig for helårlig trafikk.
2.2.3
Internasjonale markedet
Sør-Helgeland skal være synlige i allerede etablerte internasjonale marked, der man fortsatt har et
potensiale for å vinne markedsandeler. Vi skal som hovedregel ta utgangspunkt i det eksisterende
markedet og de prioriterte satsingene til Nordnorsk Reiseliv og Innovasjon Norge. Dette betyr ikke at
vi utelukker øvrige markeder, særlig nisjemarkedene.
Sør-Helgeland skal fortsatt vokse og være til stede innenfor viktige internasjonale nisjemarkeder. I dag
gjelder dette spesielt fiskereisemarkedene Polen, Tsjekkia, Litauen og Latvia, som er viktige for
fisketurismen i regionen.
I tillegg skal vi støtte opp om bedrifter som har direkte relasjoner og nettverk i utlandet eller som
ønsker å bygge opp sine nettverk direkte, slik at dette gir en positiv verdiskaping for bedriftene.
2.2.4
Kurs, konferanser, møter, events og incentive
Sør-Helgeland skal være en attraktiv arena for arrangementer, bedriftsturer, utflukter fra
regionsenteret, kurs og konferanse. Dette er viktig for helårstrafikken. Samarbeid med andre næringer
både som leverandører og som kunder, vil være viktig. Her kan spesielt nevnes oljenæringen og
havbruksnæringen.
2.2.5
Cruise
Viktige cruiseaktører i Norge har vist sin interesse for Brønnøysund som cruisehavn. Sør-Helgeland
skal i løpet av de neste 10 år være i stand til å kunne håndtere ca. 10 cruise i året. Satsingen vil
konsentreres rundt de mindre cruisene med inntil 1000 passasjerer pr båt. Sør-Helgeland vil være
skikket til å kunne håndtere temabaserte cruise, der verdensarv, storytelling, aktive opplevelser og
lokal mat vil stå i fokus.
Hurtigrutens utfluktsprogram er også noe Sør-Helgeland skal levere på, spesielt knyttet til Vegaøyan
verdensarv.
2.3 Konkretisering av sesonger fram mot 2020
2.3.1
Hovedsesong
Den reelle høysesongen i dag er i månedene juni-august. For å strekke denne, blir det nødvendig å
være enige om en felles hovedsesong med definerte fergetider, åpningstider osv. Styringsgruppa har
derfor definert en framtidig hovedsesong til perioden 1.mai til 31. august. Målet er å få etablert en
felles hovedsesong fra og med 2012 eller så raskt som mulig.
21
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
I mai, deler av juni og august vil etterspørselen være størst innen kurs og konferanse, arrangementer
og bedriftsturer. Dermed vil gruppereisende prege besøksbildet i denne perioden. Men også
weekend/kortferiemarkedet med individuelle besøkende vil være gjeldene i denne perioden.
Feriemånedene er fra midten av juni til midten av august. I denne perioden skal baseferie (individuelt
reisende) være ledende, noe som betyr lengre oppholdstid pr. gjest (3-10 dager). Det innebærer at
infrastrukturen må være tilgjengelig og at reiselivsnæringen må levere kvalitet i alle ledd i denne
perioden. Opplevelser og aktiviteter skal være satt i system slik at kunden enkelt kan plukke ut i fra en
liste av noen ”best of”-produkter. Disse best-of- produktene vil typisk finnes innen sykkel og padling i
øyriket, kystkultur, vandring og større kulturarrangementer.
2.3.2
Utvidelse av sesong – skulder og vintersesong
Gode naturopplevelser kan tilbys hele året. Gjennom bærekraftige opplevelser skal Sør-Helgeland
assosieres med begrepet ”Grønn region”. Det vil blant annet si at det skal tilbys naturopplevelser fra
tidlig vår (mars) til sein sommer (september).
Dette skal gjøres gjennom produktpakker basert på konsepter som natursafari, for eksempel innen
vandring, fugletitting (trekkfuglenes ankomst i mars), fiske, dykking, geologi, flora og kortreist mat.
Flere større arrangementer skal dessuten utvikles i skuldersesong/lavsesong.
Kap 3 Markedsvalg
Reiselivsnæringen er en komplementær bransje, som består av aktiviteter, overnatting, servering,
transport og formidling. Det som binder de ulike bransjene sammen er fellesskapet i markedet. SH vil i
løpet av de neste 10 årene satse på å tiltrekke seg flere besøkende gjennom hele året. Dette skal gjøres
gjennom en målrettet markedssatsing for de produktene og konseptene som vi kan tilby, men også
gjennom å utvikle og levere riktige opplevelser til de ulike målgruppene. Kundens valg av reisemål er
avhengig av opplevelsene på stedet.
Vi kan dele inn markeder i 3 kategorier: lokalmarkedet, nasjonalmarkedet og det internasjonale
markedet.
Det er utført undersøkelser på hvilke type reisemål i Norge som gir størst verdiskaping/inntekt og i
hvilket marked. Reisemålene ble inndelt i spesialiserte reisemål, byer (større enn 50.00 innbyggere) og
resten av Norge.
I de spesialiserte reisemålene i Norge står i følge en analyse utført av MENON, nasjonale kunder for
mer enn halvparten av omsetningen, utlendinger for drøyt 31 prosent og lokale kunder kun 17 prosent.
Den lave andelen lokale kunder skyldes at det bor færre mennesker i området enn i byene og i
kategorien ”Resten av landet”. Figuren under viser også at de utenlandske gjestene i all hovedsak
finnes i byene og de spesialiserte reisemålene. I ”Resten av landet” utgjør norske (lokale og nasjonale)
kunder 85 prosent av inntektene. Yrkestrafikken utgjør trolig en betydelig andel av den nasjonale
trafikken.
22
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Figur 5 Fordeling av norske reiselivsbedrifter inntekter på lokal, nasjonal og utenlandske kunder i tre
regionstyper. Kilde Menon, Publikasjon nr. 11, august 2010.
I denne undersøkelsen er SH med i statistikken for ”Resten av Norge”, men målet er at vi om noen år
kan identifisere oss med tallene for Spesialiserte reisemål, som også Lofoten er en del av.
For å lykkes internasjonalt er en av suksesskriteriene å ha nære, direkte relasjoner og nettverk med
potensielle kunder.
3.1 Dagens markedsstruktur
Helgelands posisjon som reisemål i dag kjennetegnes ved:
Typisk nordnorsk sesongstruktur med en kort og hektisk sesong
Området kan assosieres med gode naturopplevelser
De aller fleste turistene er på kortere opphold (1-3 dager).
Reiselivet på SH har en stor sesongvariasjon. Ferie- og fritidsmarkedet er konsentrert rundt
sommermånedene juni, juli og august, der de besøkende i all hovedsak er nordmenn, og av disse har
mange relasjoner til regionen som vist i kap. 1. (slekt og venner, egen hytte osv.).Yrkestrafikken er
størst utenom sommermånedene, og kan relateres til oljevirksomheten utenfor Helgeland. Dette gir
store og viktige ringvirkninger for overnattingsbedriftene spesielt i Brønnøysund. Etterspørselen etter
kurs- og konferansefasiliteter inkludert opplevelser har økt den siste tiden. Dette kan ha en
sammenheng med at flere bedrifter har utviklet gode kurs- og konferansekonsepter i regionen.
Det norske markedet vil fortsatt være viktig for SH, og verdiskapingspotensialet ligger innenfor
visjonen til reiselivsstrategien ” Sør-Helgeland skal levere bærekraftige opplevelser i verdensklasse”.
23
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Nordmenn
Utlendinger
Tyskland
Sverige
Nederland
Danmark
Frankrike
Storbritannia
Finland
Italia
Baltikum
Landet
Nordland
20 468 275
7 730 066
1 609 751
940 317
904 171
793 775
511 216
305 802
213 806
145 310
113 379
1002125
443659
137106
63919
27995
36514
13374
24160
18882
18780
9 660
Brønnøysund
-regionen
48 788
16 582
5851
3085
1240
1080
1006
696
388
221
205
Tabell 3 Nasjonalitet
På det internasjonale markedet, var Tyskland og Sverige de viktigste markedene for regionen i 2010.
Den største andelen av dette kan mest sannsynlig relateres til fisketurisme.
3.2 Den Nordnorske merkevarestrategien
En av målsettingene til det nasjonale markedsføringsaparatet Visitnorway er sammen med norsk
reiselivsnæring å kunne trigge nordmenn til å reise mer i eget land – hele året- gjennom spennende
opplevelser og ferdige pakker som er lett tilgjengelige på markedet. Gjennom felles innsats på
hjemmemarkedet, ønsker man å påvirke reisemønsteret til nordmenn, og at de i større grad enn i dag
skal benytte seg av tilrettelagte og kommersielle tilbud.
Nordlands merkevarestrategi ”opplev verdens vakreste kyst” er utviklet med utgangspunkt i hva som
skaper reiselyst, og hva landsdelen er i stand til å levere på. Dette ligger også til grunn i utviklingen av
merkevaren Nord-Norge som har fokus på fire opplevelsesområder:
Naturfenomener
Det arktiske
Kyst og kystkultur
Samisk kultur
Sør-Helgeland som reisemål kan på mange måter levere ut i fra kundeløftet gjennom regionens natur
og kultur. Her kan nevnes øyriket, naturfenomener og naturkvaliteter, levende kystkultur og
kystsamfunn, verdensarv med egg og dunvær.
24
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
3.3 Sør-Helgeland som helårlig reisemål
Utgangspunktene for et helårlig reisemål, er å strekke ut høgsesongen og foredle tilbudene ut over
året.
500000
450000
400000
350000
2011
300000
2013
250000
2015
200000
2018
150000
2020
100000
50000
0
Lavsesong
Skulder
Høg
skulder
lav
Figur 6: Sesongutvikling og totalvolum, ønsket utvikling av gjestedøgn fra 2011-2020
Denne figuren viser en vekstprognose for antall gjestedøgn fordelt gjennom de ulike sesongene for å
kunne nå målsettingen om 1 mill. gjestedøgn innen 2020. Datagrunnlaget ligger som vedlegg til denne
rapporten. For å nå disse målsettingene, blir leveransen og tilgjengeligheten av det helhetlige
produktet viktig gjennom hele året.
Med dagens gjestedøgnstruktur på 280 000 gjestedøgn og 350 000 dags/gjennomreiseturister, kreves
det en økning på 370 000 gjestedøgn for å nå målsettingen innen 10 år. Det betyr bl.a. at kommersielle
overnattingskapasiteten i regionen må økes. Se vedlegg 2.
3.3.2 Det norske markedet
Det norske markedet vil fortsatt være nøkkelmarkedet innen ferie- og fritidsmarkedet. Sør-Helgeland
skal fortsatt vinne andeler i markedet i sommersesongen, dvs. mai, juni, juli og august. Dette vil være
både overfor rundreise for grupper og individuelle. Produktene og konseptene skal bygges opp rundt
regionens fortrinn og særegenheter som utløser reiselyst.
Gjennom å kunne tilby gode helhetlige produkter og konsepter, skal de besøkende kunne bruke mer tid
i regionen, og dermed forlenge sitt opphold til minst 5 dagers ferie (”ligge stille ferie”). I høgsesongen
skal de besøkende ha sin baseferie i regionen, men gjerne benytte seg av opplevelser/dagsturer på hele
Helgeland. For eksempel at turisten har base på Torghatten Camping, reiser til Vega, Sandnessjøen,
Nevernes, Sjøgata i Mosjøen osv. på dagsturer.
25
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Det norske markedet vil også være sentralt for utviklingen av vinterturisme, helårlige kortferier, samt
temabaserte konsepter gjennom hele året. Regioner i Norge med gode flyforbindelser til Brønnøysund
vil her utgjøre viktige markeder.
Å legge til rette for og utvikle gode konsepter rettet mot ”Kortferiemarkedet” gir regionen en
mulighet i forhold til utvidelse av sesong. Det synes som å ha stort potensial i og med den gode
flykorrespondansen med Trondheim, Bodø og Oslo. Sistnevnte har åpnet tilgjengeligheten til både
østlandsmarkedet og store deler av Europa. Konsepter for dette segmentet skal derfor utvikles.
Det skal utvikles arrangementer og festivaler i skuldersesongene som er av en slik karakter at de øker
tilstrømmingen av besøkende til regionen, og slik at det øker Sør-Helgelands attraktivitet på
kortferiemarkedet. Sør-Helgeland skal også være arena for arrangement som skaper regional aktivitet
og besøk.
Brønnøysund og Sør-Helgeland skal bli kjent som et attraktivt MICE5-sted i landsdelen. Det vil si at
Sør-Helgelands meny av bærekraftige opplevelser også skal gi grunnlag for en forsterket satsning på
kurs/ konferanser, bedriftsarrangement (incentive, events, etc.) og organiserte gruppeprogram for øvrig
(”gutta på tur” etc.).
3.3.3 Internasjonale markedet
De viktigste internasjonale markedene for Sør-Helgeland skal være definerte målgrupper i Sverige,
Tyskland, Nederland, Danmark, Frankrike og Storbritannia, nasjoner der de fleste av dagens gjester
kommer fra. Denne prioriteringen skal likevel ikke utelukke relevante målgrupper i andre land.
Cruise til Norge øker stadig. Cruisene langs Norskekysten og Helgeland kategoriseres som
naturbasert cruise og konkurrerer bl.a. med Alaska. Hurtigruta har vurdert Helgelandskysten som et
kommende trekkplaster på sine cruise, i tillegg til dagens spissprodukter Fjordane, Lofoten og
Nordkapp. Det er grunn til å tro at samme oppfatning gjelder for de store internasjonale
cruiseoperatørene. Cruisesegmentet skal derfor videreutvikles gjennom arbeidet i nettverket Cruise
Norway og i nært samarbeid med Hurtigruta.
Undersøkelser (Menon 2010) viser at det er spesialiserte reisemål og de store byene som vil tiltrekke
gjester fra det internasjonale markedet. For å utvikle utenlandsmarkedene, vil derfor rendyrkede
produktkonsepter være viktig. Disse skal særlig bygges opp rundt gode naturopplevelser og
utendørsaktiviteter basert på fiske, vandring, sykkel, kajakk, fugletitting, kystkultur og ren natur.
Verdensarvstatusen er en internasjonal status som også vekker stor interesse og reiselyst fra det
utenlandske markedet. Større internasjonale arrangementer innenfor tematikken ”verdensarven og
dens utfordringer og muligheter”, vil kunne gi flere besøkende til regionen.
Med god tilgjengelighet med fly fra Oslo til Brønnøysund er kortferiesatsing en mulighet også
overfor det internasjonale markedet. Det tilbys mengder med lavprisbilletter fra større internasjonale
byer inn til både Oslo og Trondheim. Derfor vil det være viktig å søke samarbeid med Widerøe for å
utvikle gode priser inn til Brønnøysund, slik at man kan tilby helhetlige opplevelsespakker overfor
internasjonale markeder. Her vil det være naturlig å legge seg tett opp til utenlandsstrategiene i
”Nord-Norsk Reiseliv” og ”Innovasjon Norge”.
5
(M)møter, (I)incentiv, (C) konferanser, (E) Events
26
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
3.4 Temabasert turisme
Opplevelser knyttet til natur- og kulturkvaliteter er noe Norge ofte blir assosiert med. Valget av ferie
er hovedsakelig basert på å dyrke en interesse i motsetning til en ferie hvor destinasjonene er det
primære. Altså er ferieform viktigere enn feriested. Derfor blir også tema viktigere for turisten. Det å
etablere attraktive temakonsepter gjøres gjennom målrettet produktutvikling med utgangspunkt i
råvareressurs og det som markedet vil ha (både nasjonalt og internasjonalt).
Sør-Helgeland skal assosieres som en ”Grønn region”, og vil utvikle tema rundt aktive
naturopplevelser; vandring i naturen; lokal kultur og historie; og rekreasjon og avslapping i naturen.
Vandring
Sykkel
Kajakk
Fugletitting
Geologi
Arkeologi Dykking Vega verdensarv Fisketurisme
Fisketurisme er en nisje som er kommet godt i gang i regionen. Utviklingspotensialet kan ligge i å
knytte dette tettere opp i mot organiserte opplevelser. For eksempel fiske fra sjark med en lokal
fisker6.
Kulturturisme, festivalturisme, helseturisme, og "arbeidsferie” er andre små nisjer som er i utvikling,
og som kan bli mer viktig for Sør-Helgeland i årene som kommer. Forholdene ligger til rette for å
selge både natur- og kulturrettede aktiviteter i Sør-Helgeland. Dette skal utvikles videre i fase 3.
3.5 Organisering av markedsarbeidet
Innovasjon Norge har hovedansvaret for nasjonal og internasjonal profilmarkedsføring av Norge som
land. Dette gjelder markedsføring i både inn- og utland. I Nord-Norge har man opprettet Nordnorsk
reiseliv som har ansvar for nasjonal og internasjonal profilmarkedsføring av Nord-Norge som region.
Destinasjonsselskapene har som oppgave å selge inn disse markedsaktivitetene overfor sine
medlemsbedrifter. IN og Nordnorsk reiseliv inngår også samarbeid med enkeltbedrifter på
produktmarkedsføring. Destinasjon Helgeland er reiselivsbedriftenes og kommunenes felles apparat i
profilering av bl.a. denne regionen. Deres markedsaktivitet retter seg i all hovedsak inn mot det norske
markedet.
I følge rapport om kartlegging av destinasjonsselskapene i Nordland (Menon 2010) er en av
hovedutfordringen at de ulike nivåene i markedsapparatet, ikke har markedsplaner som er tilpasset og
avstemte med hverandre. En slik samkjøring ville synliggjøre bedre hvilke markeder, kanaler og tiltak
man kan samarbeide om på landsnivå og hvilke den enkelte destinasjon eller region må ta det
selvstendige ansvar for.
Destinasjon Helgeland er i en omorganiseringsprosess, der alle tre reiselivsselskapene på Helgeland
(Polarsirkelen Reiseliv, Helgelandskysten Reiseliv og Destinasjon Helgeland) skal slå seg sammen til
et selskap. Fra 1.1.2012 etablerer de Helgeland Reiseliv. Dette selskapet vil omhandle 18 kommuner.
Selskapene har erfaring fra å samarbeide om markedsarbeidet for hele Helgeland. For Sør-Helgeland
blir det viktig å finne sin plass i profilmarkedsføringen av regionen, samtidig som man må sikre at
6
Eksempel; ”Sjømateventyret” i Lofoten.
27
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
bedriftene får markedsført sine produkter. På det stedlige nivået (Sør-Helgeland) blir det viktig at det
finnes tilgjengelig kompetanse som kan bistå reiseleivsbedriftene med produktutvikling og
kvalitetssikring av leveransen.
Kap 4 Overordnet strategi
4.1 Overordnet strategivalg
Reiselivsstrategien for Sør-Helgeland mot 2020 er bygd opp rundt noen overordnede satsinger som tar
utgangspunkt i å foredle og videreutvikle det man allerede har. Ved å sette dette i et system og lage
noen gode konsepter, skal dette øke antall gjester til regionen. Sesongutvidelse vil være viktig for
helårsturismen, og dette betyr også å kunne ta ut høyere pris pr. gjest. Dette skal være med på å øke
antall helårsarbeidsplasser knyttet til reiselivet.
Man kan se på naturen, landskapet, historien og kulturen på Sør-Helgeland som råvarer for reiselivet.
Råvarene får imidlertid ingen stor økonomisk verdi før man klarer å foredle dem til opplevelser og
tjenester som kan selges.
Den overordnede føringen for SH er derfor foredling av kvalitetene som ligger i naturen og kulturen
på et produkt- og opplevelsesnivå:
Sesongutvikling
Sør-Helgeland skal gjøre seg attraktiv som reisemål gjennom en systematisk satsing på
sesongutvikling. Det handler om å utvikle flere natur- og kulturbaserte produktkonsepter og
arrangementer som er tilgjengelige og salgbare hele året, og som tiltrekker publikum utenfor SørHelgeland.
Brønnøysund skal utvikles som nav og trafikknutepunkt og blir base for sesongutviklingen. Regionen
rundt blir viktige leverandører av opplevelser og aktiviteter.7
Søke viktige samarbeidspartnere
Det skal utvikles trafikk sammen med strategiske samarbeidspartnere med felles interesser av å bygge
trafikk utover sommersesongen på en måte som kan bli ”vinn – vinn” for alle parter. Her nevnes
Hurtigruten, Widerøe, Torghatten ASA, Cruise Norway m.fl.
Nyskaping og innovasjon
Det skal satses på nyskaping og innovasjon på et bedriftsnivå med tanke på tilbudet av kommersielle
opplevelsesprodukter. Bedriftene må være framtids- og markedsrettet i sin foredling av natur og
kulturressursene. Det betyr også en profesjonalisering av leveransen mellom bedrift og kunde.
Informasjon og formidling
Styrke regionens formidling og informasjon (herunder Nasjonale Turistveger) om SH’s tilbud.
1. Informasjon i planleggingsfasen (hjemme)
2. Informasjon til turister som er underveis (i Norge)
3. Informasjon til turister som har kommet fram til Sør-Helgeland
7
I Masterplanen for Lofoten ble Svolvær def. som base og nav for sesongutvidelsen. Siden 2005 er det bygd nytt torv, flere
overnattingsplasser, og med sitt nye Thon Hotell og kulturhus er de blitt et viktig kurs- og konferansesenter i landsdelen.
Lofoten har utviklet seg til et helårlig reisemål, der antall overnattinger i lavsesong har økt med nesten 60 %.
28
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
1. Hjemme
Nettsted, medieomtale, sosiale media, skriftlig informasjon, film, You Tube.
2. Underveis
Her blir skilting og informasjon langs veien viktig. Det gjelder alt fra veiskilting, informasjon på
turistinformasjonene (eksempelsvis mellom Tromsø og Trondheim), ferjeverter, info langs
Nasjonal Turistveg og Kystriksveien, portaler langs veien som for eksempel Nordlandsporten (E6)
og Kjelleidet (Fv17). Men også oppdatert informasjon på web, app, GPS.
3. På Sør-Helgeland
I alle kommunene på SH, bør det være en form for mottaksapparat, der turisten får god
informasjon om stedet og regionen for øvrig. Dette er viktig også for å få turisten til å bli noen
dager ekstra. Jo mer informasjon og påvirkning, jo lengre oppholdstid. Viktige
informasjonsbærere er:
På ferjene – ferjeverter som gir ut informasjon og forteller om muligheten i regionen,
formidler overnatting, opplevelser, brosjyremateriell, kart osv. Ferjemannskapet er også
viktige informasjonsbærere.
Turistinformasjoner - brosjyrer, web, vertskap, formidling av lokal fakta og historie, salg
av lokalt håndverk.
Helgeland Museum - informasjon og formidling om lokal historie, salg av lokalt håndverk
Bedriftsnivå – Brosjyrer, web, vertskap, formidling
Folk flest - den generelle helgelandskunnskapen, formidling av lokal fakta og historie.
Selvguiding/orientering gjennom web, app, GPS. Viktig med oppdatert og koordinert
informasjon.
Viktige møte- og kontaktpunkter
Ivareta og utvikle turistenes viktigste møter med natur og kultur, som danner kjernen i regionens
attraksjonskraft overfor målgruppene.
Sikre utviklingskompetanse på det stedlige nivået
Det vil være en flaksehals for gjennomføringen av strategien å sikre stedlige ressurser som utviklingsog veiledningskompetanse innen reiseliv, og å klare å jobbe tett med bedrifter, kommunene, andre
offentlige utviklingsaktører og destinasjonsselskapet.
29
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Denne figuren forklarer:
Spydspissprodukt: Som figuren overfor beskriver er Torghatten, Verdensarv, Nasjonal Turistveg og
Rootsfestivalen viktige spydspissprodukter for regionen. Disse skal brukes i profilmarkedsføringen og
utløse reiselyst.
Torghatten med det karakteristiske hullet gjennom fjellet er den mest kjente attraksjonene i region og
på Helgeland. Om man velge å tro på eventyrsagnet, eller naturfenomenet, så har Torghatten med sine
80 000 årlige besøkende, en stor attraksjonsverdi og vil være viktig for tilstrømmingen av turister de
nærmeste årene. Attraksjonen er en del av programmet til Nasjonale Turisveger, og defineres som en
av åtte særskilte attraksjoner på de nasjonale turistvegene. Det skal utvikles en sti opp til hullet i fjellet
og en intallasjon skal etableres i selve hullet. Dette vil gi turgåere maksimalt utbytte av naturen og
utsikten.
Torghatten kurs- og feriesenter som er lokalisert ved fjellfoten, tilbyr opplevelseskonsepter i
tilknyttning til Torghatten.
Vegaøyan verdensarv fikk sin UNESCO-status i 2004. Totalt omfatter Vegaøyene 1037 km² øyer,
holmer, skjær og sjø. Vegaøyene er listeført etter å ha oppfylt kulturlandskapskriteriet, og er det første
større norske området på Verdensarvlisten. I begrunnelsen for vedtaket har UNESCO lagt vekt på de
unike kulturlandskapsverdiene i området som er et resultat av samspillet mellom natur og menneske
over lang tid. Særlig vekt er lagt på den spesielle ærfugldriften og duntradisjonene. UNESCO-statusen
i seg selv har en stor attraksjonsverdi og kan bli en enda viktigere som trafikkbygger for Helgeland i
årene som kommer. Spesielt når det planlagte verdensarvsenteret blir bygd og tatt i bruk, både som
dokumentasjon, kunnskapsbase og formidlingsted for Vegaøyan verdensarv.
30
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Siden verdensarvstatusen har det vært jobbet systematisk med å bygge opp tilbud og opplevelser
tilknyttet verdensarvstatusen. Det er definert 5 besøkspunkter i Vegaøyan. I åtte uker på sommeren går
det guidet båtcruise til disse øyværene. Det gjelder i Bremstein, Lånan, Skogsholmen, Hysvær og
Skjærvær. Men den størte aktiviteten skjer i buffersonen, som altså er på Vega.
Det vil være viktig å knytte spesielt Vega og Brønnøysund tettere sammen for å spille på lag i
utviklingen av opplevelsestilbudet, speseilt innen tema-, kultur- og helseturisme. Dette for å nå
målsettingen med å bygge opp Brønnøysund som nav og base for helårsturismen, der Vega blir en
viktig leverandør av opplevelser og aktiviteter.
Nasjonale turistveger
I 2005 startet byggingen av Nasjonale turistveger for fullt. På lik linje med Sognefjellet, Gamle
Strynefjellsvegen, Hardanger, Helgelandskysten nord, Lofoten og Rondane, vil Helgelandskysten Sør
få status som Nasjonal Turistveg de nærmeste årene.
Markedsføring av Nasjonale turistveger, som en samlet attraksjon med 18 strekninger, starter fra 2012.
Planen er at strekningene skal framstå som fullverdige turistveger innen 2020. En strekning blir
endelig godkjent som Nasjonal turistveg når bestemte krav til kvalitet er oppfylt. Innhold og kvalitet
over tid avhenger av at ingen strekning blir forsømt. Hver enkelt turistveg skal derfor
kvalitetsrevideres hvert femte år.
Helgelandskysten Sør er definert fra Holm til Alstadhaug. Kommunene som blir berørt er Sømna,
Brønnøy, Vevelstad og Alstadhaug. Viktige tiltak som skal gjøres er å utbedre veien, anlegge gode
utkikspunkter, parkeringsplasser, skilting/info. Turistvegprosjektet er også opptatt av at det utvikles
gode opplevelser langs veien. Helgelandskysten Sør skal oppgradere ferjeleiene Holm og Horn. Se
vedlegg: ”Turistenes viktige møtepunkter”.
Nasjonale turistveger vil ha stor betydning for attraksjonsverdien for området, både ved at de blir en
viktig aktør som inngår samarbeid med næringslivet og kommuner om utvikling av området, men også
at statusen i seg selv vil utløse mer trafikk og kan bli en viktig trafikkbygger for Helgeland.
Rootsfestivalen er det største kulturarrangementet på Sør-Helgeland. Dette arrangeres over 4 dager i
juli måned. På festivalen kan man oppleve store norske og utenlandske musikere/band som årlig
tiltrekker opp i mot 10 000 publikummere. Rootsfestivalen anses for å ha et sterkt utviklings- og
vekstpotensiale som kan nå nye høyder både i form av anseelse (som vil ha stor profileringsverdi for
regionen) og flere besøkende. Gjennom et gjensidig samarbeid med reiselivsnæringen, kan festivalen
også ta en rolle som et opplevelsesprodukt, både under selve arrangementet, men også ved å ta en
fremtidig rolle i sesongforlengelsen ved å utvikle nye arrangementer på andre tider av året.
31
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Bærende produktkonsepter/hovedaktiviteter er en konkretisering av hvilke produkter som
denne regionen har en mulighet til å posisjonere seg og utvikle seg i forhold til.
Øyhopping med sykkel, til fot, med buss eller bil der man benytter hurtigbåt og ferjer mellom
øyene er et produkt med enda større potensiale. Øyhopping med sykkel er et innarbeidet
produkt som denne regionen har jobbet med siden midten av 90-tallet. Det har vært en stor
økning i antall øyhoppere de siste 3 årene som viser at en bevisst satsing og markedsføring har
gitt resultater. Men det finnes fortsatt noen utfordringer som dette produktet står overfor.
Vanskelig å finne overnatting for inntil 2 netter da bedriftene i utgangspunktet ønsker
ukesutleie. Korrespondanse mellom båtene og informasjon om avstand og tid det tar å sykle,
rasteplasser og farlige veistrekninger er en utfordring. Sykkelturisme på Helgeland, trenger
ikke nødvendigvis å omhandle bare øyene. Sømna kommune ønsker bl.a. å anlegge sykkelvei
helt fra Vennesund til Brønnøysund, som er en strekning på 5 mil, gjennom et grønt og frodig
kulturlandskap. I den store sammenheng, vil en sykkelveisatsing forsterke sykelruten langs
Kystriksveien som går langs kysten helt fra Namsos, via Rørvik, Leka, Bindal, Sømna og
Brønnøysund. Men øyhopping kan like gjerne være til fots, med rutebuss eller med bil.
Å padle i Sør-Helgelands lune viker og 9000 øyer, holmer og skjær, gjør dette området til et
eldorado for kajakk. Derfor ønsker også denne regionen å ta en posisjon i forhold til å bli et
attraktivt område for havkajakkpadling. Men det passer også for andre sjørelaterte aktiviteter
som for eksempel seiling og fritidsbåter. Vegaøyan verdensarv med sine besøkspunkter
presenterer her et helt spesielt og attraktiv område i så måte.
Småbyen Brønnøysund skal utvikles til et attraktivt og moderne sentrum og vil være viktig for
helårsturismen i regionen, både med tanke på kortferiemarkedet, kurs- og konferanse og
utgangspunktet for baseferiekonseptet. For helårsturismen er det viktig å bygge opp
Brønnøysund som navet, mens aktivitetene og opplevelsene utvikles i samspill med regionen
rundt.
Tilrettelagte aktiviteter som er forutsigbare og salgbare gjør det mulig for kunden å bestille på
forhånd eller kan forvente å handle når de er kommet fram til reisemålet. Dette bygger opp under et
forutsigbart forretningskonsept som er profesjonalisert og med høy kvalitet.
Tilrettelegging gjennom et helhetlig løypenett fremhever muligheten for å styrke vandring som
produkt. Det vil være viktig å velge ut noen løypenett/vandrestier i hver kommune som er attraktive og
som sammen blir utviklet som et helhetlig produkt.. Kommunene må selv ta ansvar for å iverksette
tiltaket i samarbeid med lag- og foreninger og næringslivet.
Tilgang på naturopplevelser. Dette er tilrettelagte naturopplevelser som kunden kan benytte seg av
på egen hånd, men som er lett å finne fram til og lett å forstå. Gode formidlingskonsepter som for
eksempel selvguiding i naturen, i sentrum av Brønnøysund, på ferjeleiene/hurtigbåtkaia osv.
32
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
4.2 Utvikling av produktkonsepter
Sør-Helgeland skal de neste 10 årene foredle sine natur- og kulturbaserte ressurser til rundt 8
kvalitetssikrede produktkonsepter som samlet sett gjør Sør-Helgeland til et helårlig reisemål.
Konseptene skal bygges opp rundt bærekraftige opplevelser og lokale tjenester og infrastruktur.
Produktkonseptene skal bidra til å gjøre reisemålet lett å navigere i og lett å forstå.
Utvikling av konsepter er en kontinuerlig prosess, og det vil stadig dukke opp nye muligheter som det
tas tak i. Nedenfor er eksempler på viktige konsepter som bør ligge i basis og som denne regionen
velger å starte med. Det skal jobbes videre med disse konseptene i løpet av fase 3, og man vil også
utvikle matkonsepter, vinterkonsepter og konsepter som er spesielt rettet mot bedriftsmarkedet.
En ressurs er en råvare som ikke er foredlet til et kommersielt produkt eller tjeneste, men som likevel
har betydning for gjestens totalopplevelse. (Eksempel: et fiskevær, et kulturminne eller et landskap)
Et produkt er en foredlet ressurs, altså en tilrettelagt tjeneste eller vare som frambys i en kommersiell
sammenheng. (Eksempel: sykkelutleie, en båttur, en restaurant etc)
Et produktkonsept i reiselivet er en markedsorientert sammensetning av produkter og ressurser, ofte en
opplevelsespakke med et klart definert innhold rettet mot et klart definert marked. (Eksempel:
øyhopping, en tematisert rundreise innenfor et avgrenset område (en kaffehelg på Kaffebrenneriet med
et spesielt tilrettelagt program etc).
Et markedskonsept i reiselivet er en markedsorientert sammensetning av produktkonsepter, ofte en
bestemt ferietype (Eksempel: storbyferie, sykkelferie, aktiv naturferie, vinterferie, fiskeferie.8
4.2.1 Med Sør-Helgeland som baseferie
Turistene skal oppholde seg i lengre tid på et sted og gjerne foreta dagsutflukter til områder i
nærheten. Dette er en form for avslappingsferie, der turistene skal kunne finne roen, se og oppleve det
vakre landskapet, rusle rundt i småbyen Brønnøysund og nyte freden. God mat sammen med venner i
hyggelig omgivelser er viktig.
Målgruppe: De som ønsker rekreasjon – travle mennesker, barnefamilier. Oppholder seg på stedet i
2-7 dager. Selvhushold i hytte, rorbu, feriehus.
8
Mimir (2011)
33
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Produktleveranse
Overnattingsmuligheter som rorbu, hytter,
gjerne nært sjøen.
Gode spisesteder
Aktiviteter på egen hånd:
Sykkelutleie
Utleiebåter tilgjengelig
Kajakkutleie
Merkede turstier, skilt, kart
Informasjon om mulighetene
Mangellapp
På lang sikt flere overnattingssteder
Informasjon og turforslag
Flere gode spisesteder og tilgang på
lokalprodusert mat i utsalg.
Tilgang på utleiebåter, spesielt
sentrumsnært Br.sund
Utvikling av flere organiserte aktiviteter
som bygger opp om et forutsigbart
forretnings- og formidlingskonsept.
Organiserte aktiviteter:
Arrangementer
Båtturer
Guidede turer
4.2.2 Øyhopping
Øyhopping med sykkel har lenge vært en populær aktivitet på Helgeland. Nytt av året er at det er lagt
opp til flere kortere sykkelturer; dagsturer til utplukkede områder og øyer på Helgeland.
Sykkelopplevelsene kan også med fordel kombineres med andre aktiviteter på Helgeland.
Det spesielle med å sykle i dette området, er kombinasjonen med ferger og hurtigbåter som tar
sykelisten til de utallige øyene på Helgelandskysten. Dette gjør at sykkelstrekningene ikke blir så
lange før de får et avslappende avbrekk. Her kommer turisten tett på naturelementene og dyrelivet. På
sommeren har vi 24 timers dagslys, og det er en egen trolsk følelse å sykle i stillheten som senker seg i
sene nattetimer eller tidlige morgenstunder.
Turistinformasjonene leier ut sykler i tillegg til noen bedrifter. Disse samarbeider ved store ordrer og
frakt av sykler.
Målgrupper: Vennegjenger, par, familier
Oppholdstid: 2-7 dager
Både selvhushold og hotellovernatting. Ofte ønsker de en kombinasjon av billig og dyr overnatting.
34
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Produktleveranse
Sykkelutleie
Forslag til salgbare sykkelpakker, gjerne
kombinert med vandring.
Sykkelvennlige bedrifter som leier ut til
syklister, ofte som bør ligge nært
hurtigbåt/ferje.
God informasjon om ferjetider,
avstandstabeller, tid det tar å sykle.
Bagasjetransport
Sykkelrasteplasser med informasjon
Gode og trygge veier, gjerne sykkelveier
Kart
Frakt av syklene både ved ankomst og
tilbakelevering til utgangspunktet.
Mangellapp
Turforslag som er avstemt i forhold til
ferjer/hurtigbåtruterGode sykkelveier,
spesielt strekningen Brønnøysund –
Sømna.9
Muligheter for henting og bringing av
både sykkel og turist
En døgnåpen servicetelefon
Sykkelutleie nært ferjekai
Sykkelrasteplasser med infotavler og
bokser som gir info om hva er i området,
ruteopplysninger, været, reparasjon av
sykler osv.
Aktører som kan tilby bagasjetransport
”Sykkelturen”
Inne på tunet hos familien Tilrem har damene vanskelig for å rive seg løs fra vertskapet og de frodige
bedene som er anlagt nærmest over alt. ”Aldri hadde jeg trodd at Nord Norge kunne være så frodig”,
sier Gunn da de setter seg på syklene igjen, gode og mette etter Atles nydelige lunch. ”For et sted,
tenk den jobben de har lagt ned i å få det så pent over alt” svarer Grete, og de andre stemmer i.
Urterariet hadde vært et overraskende høydepunkt denne dagen. ”Kan dagen bli bedre etter en sånn
opplevelse da?” spør de hverandre på vei bort til syklene. De sykler ut av porten rett før en buss med
kinesiske turister svinger inn. Det er 7 kilometer til ferga som skal ta dem ut i det store øyriket. De
hadde bestemt seg for å besøke Ylvingen først. ”Det skulle bare mangle”, hadde de sagt. Denne, vakre
lille øya har de jo tross alt allerede et forhold til gjennom tv. ”Ja,” sier Lise i det de går av syklene
ved fergeleiet på Horn. ”Fra nå av er jeg Himmelblå-Marit, så da antar jeg at Roland står og venter
på meg på den andre siden av sundet”. ”Ok, så tar jeg Brynjar”, skratter Birgit. Og så er de i gang
igjen. De har bestilt seg rom på Ylvingen Pensjonat, nøyaktig det samme stedet som ble brukt i tvserien, og nå gleder de seg virkelig til å nyte solnedgangen fra utekafèen. Bagasjen er blitt sendt ut
tidligere på dagen, så nå gleder de seg over å ha bare seg selv og syklene å tenke på.……
9
Bornholm er en av de 10 største sykkeldestinasjonene i Europa. Satser sterkt på et sykkelveinett. Bruker 140
mill kroner til utbygging av sykkelveier. En av suksessfaktorene har vært at sykkelsatsingen er godt forankret
hos kommunene.
35
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
4.2.3 Kajakk og andre sjørelaterte aktiviteter
Sør-Helgeland tar mål av seg for å bli ”Verdens havkajakkmekka”. Det skal opp 500 havkajakker om
2 år til utleie. Det skal arrangeres et større kajakkarrangement som vil ha nasjonal og etter hvert
internasjonal interesse. Dette kan for eksempel arrangeres i samarbeid mellom reiselivsbedrifter og
idrettslag, sjøsportklubb osv. Kajakk er ikke bare for ekstremsportelskere. Folk i alle aldre deltar under
trygge forhold og kyndig veiledning.
Andre sjørelaterte aktiviteter kan være innen seiling både med seilbåt og bindalsfæring og roing.
Målgrupper: Alle aldre, bedrifter (som er på kurs- og konferanser, teambuilding) oppholder seg 2-7
dager.
Produktleveranse
Gode kajakkonsepter med og uten
instruktør.
Gode kart som viser padleruter i ulike
farvann, med tilrettelagte stoppesteder
Aktører som ønsker å tilby dette som
konsept.
500 kajakker til utleie
Mangellapp
Aktører/opplevelsesbedrifter
Risikovillig kapital for innkjøp av
kajakker.
Konseptutvikling av et større
arrangement.
På et koselig leilighetshotell i Brønnøysund er familien Halvorsen i ferd med å samle seg etter
gårsdagens byopplevelser. Marianne står ved vinduet og nyter utsikten over sundet, mens tvillingene
og pappa Svein studerer kart og brosjyrer om ulike aktiviteter på Sør-Helgeland. Dagen før hadde de
tilbrakt et par morsomme timer sammen i det nye ”Tårnhuset” for å få en slags forståelse av regionen
de hadde kommet til. Det var verken et museum eller en fornøyelsespark, men noe midt i mellom; noe
nytt og annerledes som åpenbart appellerte til mange, for det var stapp fullt av folk, både tilreisende
og lokalbefolkning. Lærerikt var det også, og det hadde faktisk ført til at de hadde bestemt seg for å bli
to ekstra dager for å få med seg litt mer av det Sør-Helgeland har å by på. Det var nemlig langt mer
enn de hadde forestilt seg på forhånd. Flyselskapet hadde vært serviceinnstilt og booket om billettene
deres mot et beskjedent gebyr, og en ekstra overnatting hadde de fått hjelp til å ordne på
turistkontoret. Det var der de hadde bestemt seg for å prøve kajakkpadling også. Hele familien ut på
tur i sundet, med fullt utstyr og opplæring av alle mann, store som små. Innføringskurset i havkajakk
gikk hver dag hele sommeren, og så lenge det var ledig plass, var det bare å hive seg med på kort
varsel. Det hadde vært kjempeartig, og tvillingene hadde knapt snakket om noe annet resten av
kvelden. Pappa Svein var mest imponert over kajakkparkeringen i sentrum. Her i byen kan man altså
padle til og fra jobb!Brønnøysund fungerte utmerket som base for alt man kunne finne på i dette
området. Med to barn og alltid mye bagasje på slep, foretrakk de dagsturer og ikke rundreiser. Dagen
etter skulle de på utflukt til Torghatten, fjellet de hadde hørt om så mange ganger. ”Det er jo tross alt
et nasjonalsymbol” hadde Svein sagt før de reiste, ”det er klart gutta våre må få oppleve å gå
gjennom det berømte hullet”. Et dypt og langtrukkent tut fra en cruisebåt på vei inn til kai rykker
Marianne tilbake til virkeligheten. ”Nå må vi gå” roper hun og ser på klokka. ”Turbussen plukker
oss opp utenfor hotellet om ti minutter”. Villmarka i Bindalen og mer padling venter!
4.2.4 Øyhopping i fritidsbåt
Helgelandskysten er også unik i forhold til fritidsbåttrafikk. I takt med stadig større og dyrere båter, vil
det også være viktig at standarden på gjestehavner holder mål i forhold til forventningene. Det trenger
nødvendigvis ikke å være strøm, vann og toalettforhold i alle havner. Gode ”uthavner” etterspørres
også, der fine sommernetter tilbringes. Men noen steder forventes det gjestehavner med høy standard.
36
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Her kan spesielt nevnes i Brønnøysund sentrum. Havnene har ulike eierforhold. Noen steder er det
offentlig, andre steder private båtforeninger og lignende. Her nevnes kun der mangellappene er størst
og der turistene forventer et tilbud.
Målgrupper: De med båt i langs hele norskekysten.
Tidsrom: Mars (påske) - oktober
Produktleveranse
Mangellapp
Brønnøysund; tilgang på strøm, vann,
Informasjon ved gjestehavna i
diesel, sanitær (vask av klær, dusj). God
Brønnøysund.
informasjon i havna om byen og området
Utvikling av en større gjestehavn i
rundt. Nærhet til butikk og spisesteder.
Ylvingen.
Ylvingen; gjestehavn med plass til 20
Etablering av gjestehavn Nes
båter. Nært knyttet til ”himmelblåkaféen”
Etablering av gjestehavn Torghatten
Vega; gjestehavn i området Nes, Kirkøy,
Holand. Tilgang på strøm, vann, diesel.
Generell informasjon (oppdatert) om gjestehavner
God informasjon om verdenarven, kaféen og uthavner som viser tydelig hvilke fasiliteter
på Nes, butikk, muligheter for
som finnes.
sykkelutleie osv.
Torghatten: gjestehavn og anløpskai for
organiserte båtcruise, for eksempel fra
Bindal, Sømna, Trælnes, Brønnøysund.
Uthavner
4.2.5 Rundreise med bil
Turistene som er på vei langs Kystriksveien og etter hvert Nasjonale Turistveger, som er fasinert av
møtet med verdens vakreste kyst. Disse vil gjerne ha organiserte turer som bygger opp rundt en
forutsigbar forretningsmodell, der det er mulig å kjøpe billett, til et fast tidspunkt på faste dager osv.
Turisten ønsker også å se seg om på egen hånd, oppleve museer, severdigheter, rusle rundt i småbyen
Brønnøysund og andre attraktive steder. Oppholdstiden er 1-2 dager i området, men de bruker gjerne
4-5 dager på hele Kystriksveien. Målet er å forlenge oppholdstiden på Sør-Helgeland.
37
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Produktleveranse
Gi turistene gode opplevelser av
verdensarven, Torghatten, Ylvingen,
Velfjord m.fl.
Stoppesteder med gode utkikspunkter
Gode kart og skilt
Informasjon på web, applikasjoner, GPS
Gode spisesteder
Opplevelsespakker med noen ”best off”produkter.
Selvguidingskonsepter
Mangellapp
Ferjeverter på ferjene Vennesund – Holm,
Horn – Andalsvågen, Horn – Vega.
Viktige informasjonspunkter langs veien,
for eksempel ved Kjelleidet i Bindal.
Selvguidingskonsepter
Flere spisesteder som serverer lokal mat.
”Den rolige reisen i verdensarven”
Det er blitt ettermiddag, og fiskeværet Nes på Vega er i hvilemodus når Lene og Lars svinger inn på
parkeringsplassen etter en flott tur langs Kystriksveien. Det er relativt lite mennesker å se, mange av
husene er lukket og låst med vinduslemmene nede. Men fiskeværet er alt annet enn forlatt og øde.
Husene er nymalte, fiskebåter og fritidsbåter gynger blidt ved alle kaier eller ligger på svai ventende
på neste tur. Garn henger til tørk, treteinene er stablet ved naustene, landganger og redskapskasser
ligger klare på bryggene til neste dag. Ved kaia ligger også hurtigbåten som skal ta dem ut på tur. De
tar på seg ryggsekkene, klemmer hverandre hardt i hendene, løser billett av en smilende ungdom, og
så stiger de om bord. Endelig kan de vende blikket mot det store verdensarvriket, omsider skal de to få
noen gode dager alene sammen i frisk luft og vakre omgivelser. Dette har de gledet seg til lenge. I det
hurtigbåten forlater det lille fiskeværet Nes på Vega med kurs mot øyene i havgapet, østavinden og de
skrikende sjøfuglene, setter Lene og Lars seg på dekk med hver sin varme kaffekopp for å nyte
utsikten. Rett utenfor de innerste holmene passerer de flere åpne båter med fiskende turister. Kanskje
de er på jakt etter storkveita? De har våget seg utpå, men holder seg likevel forholdsvis nær land. Det
låter og lukter allerede av salt storhav, selv om vannet er helt flatt under dem. De neste holmene de
passerer er flate og saftig grønne, velpleide i sin villskap, og så fint nedbeita at ingen gressklipper
kunne gjort det vakrere. Lenger ut blir landskapet råere, ruglete i kantene med lyd av måkeskrik til.
Øyene med gule overflater av lav strekker seg utover i avlange former, dupper i vannet. Det blir
lenger og lenger mellom dem, og langt der ute kan de se en nesten helt flat øy sveve over havskorpa.
”Se!” peker Lene og klemmer armen til Lars. Et rødt lite hus lyser ensomt mot skipsleia. Huset er det
eneste som eksisterer mellom himmel og hav, så bittelite og fremmed i det store landskapet, likevel så
riktig plassert her i verden. ”Det må være huset til han Emelius Kvalholm, som vi har lest om”. Noen
holmer bortenfor han Emelius får de øye på en annen naken holme med et enslig hus. Et tynt skylag
har trukket innover fra storhavet og lagt seg over øya. Noen gjenstridige solstråler har sprengt seg
gjennom skylaget og får den ferske hvitmalinga på huset til å skinne. I følge guideboka Lars har med
seg, skjønner de at det må være Tåværet handelssted de ser. Ennå har ikke naturen tatt bygget tilbake,
og nå begynner det igjen å komme folk i husa på skjæra. ”Folk trenger hus, og hus trenger folk”
nynner Lars. ”Kari Bremnes har skjønt det” slår han fast og gir Lene et lite kyss bak øret. Langt der
ute ser de øya de skal besøke, og på toppen et lite rødt hus og et værbitt fjøs. Jo nærmere de kommer,
jo virkeligere blir synet, synes Lene. Jo, det ER et ekte hus, det er til og med både folk og fe på øya.
Det er Store Emårsøy, der nybyggerne Turid og Gisle holder til.
38
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
4.2.6 Fiskeferie
Sør-Helgeland er rik på fiskeressurser, både innlandsfiske og sjøfiske. Mange av utleieenhetene i
regionen tilbyr dette som produkt på det utenlandske markedet. Markeds -og salgsarbeidet skjer ofte
gjennom andre operatører som for eksempel Din Tur eller Borcks. Eller at man har klart å bygge opp
egne nettverk. Ved å tilby dette som produkt gjennom andre salgskanaler som sitter nært markedet og
som har rendyrket dette konseptet, vil man raskt få kunder som gir lønnsom drift allerede fra 2.
driftsår.
Det er også et marked for organiserte turer i sjark med en lokal fisker. Det kan være for å fiske etter
både fisk og krabbe. Gjerne for grupper med inntil 12 personer.
Samarbeid med både overnattings- og servingssteder kan være viktig, der konsepter er bygd opp rundt
tur, fangst, og et godt måltid. Ved å tilby dette som et helhetlig konsept, er betalingsvilligheten også
større pr. gjest.
Målgrupper: Gutta på tur, familier, bedrifter, spesielt i det utenlandske markedet. Oppholdstid 7 dager.
Tidsrom: Mars – oktober
Produktleveranse
Mangellapp
Sjøfiske:
Sertifiserte båter for havfiske
Konseptuering
Utleiebåter
Kart/GPS-posisjoner over trygge
ferdselsruter for å komme ut til
fiskeplassene
Sløyebu på overnattingsstedet.
Frysekapasitet
Innenlandsfiske:
Et sted å henvende seg for å få kjøpt
fiskekort.
Kart som viser fiskeplasser
Grillplasser, rasteplasser
Gapahuker for å holde utstyr tørt.
Grillplasser, rasteplasser
Angitte steder for å kjøpe fiskekort
4.2.7 Natursafari
Natursafari skal tilbys fra tidlig vår (mars) til sein sommer (september), med forskjellige tema. Dette
kan være organiserte turer med guide eller selvguiding. Sistnevnte innebærer en teknologi som må
være på plass, GPS, applikasjoner osv. Når det gjelder geolog, så pågår prosjektet ”Geotoper som
utgangspunkt for opplevelsesbasert reiseliv", som er i regi av Universitetet i Nordland gjennom VRI,
der formålet er å lage gode opplevelseskonsepter med utgangspunkt i stedets geolog. Aktører som er
med er Leka, Vega, Sør-Helgeland Opplevelser og Torghatten kurs- og feriesenter.
Vandring
Fugletitting
Flora (planter og blomster)
Safari under vann – Dykking
Geologi (Torghatten, grotter, naturfenomener)
39
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Produktleveranse
Merking av turløyper
Turkart
Informasjon
Konseptuering i forhold til geologi
Mangellapp
Merking av stier
Skilt og informasjon
Konseptuering
Et vinterprogram for grupper
Det er blitt januar og vintermørket henger tungt over Torghatten. Det er lenge siden den morgenen
trollene ble til fjell fordi de glemte hvor kort sommernatta i Nordland er. Men på denne tiden av året
gir månelyset fjellene trolskheten sin tilbake. Mens Per Kåre Hatten står ved foten av fjellet og venter
på helgegjestene sine, grubler han over hva som egentlig har forandret seg på gården hans siden
kjempene ble til stein. Han kommer snart til at det har skjedd fint lite. Riktignok har folket her innført
et moderne, komfortabelt liv, men mye handler fortsatt om at det kommer mennesker for å se fjellet
med hull i, dette besynderlige naturfenomenet som ble skapt da isen trakk seg tilbake for 10 000 år
siden. Fortsatt står det mennesker og stirrer utover havet, hviler blikket på landskapet, og forsøker å
fravriste fjellet et skjult budskap eller en kraft å ta med hjem. Allerede i steinalderen lurte folk på hva
det gjennomhullede fjellet kunne bety. ”Kunne man bare få en del av fjellets magiske kraft”, tenkte de
kanskje, mens de klatret oppover fjellsiden og gikk andektig gjennom den naturlige steinkatedralen.
Mange av Per Kåres gjester er interessert i de store spørsmålene i livet. ”Kan vi mennesker hente
kraft fra naturen?” spør de seg. De vet like lite som alle andre om hvordan våre forfedre egentlig
brukte fjellet, men de er flinke til å forestille seg det. De ber vertskapet fortelle om hvordan de tror det
var. Og Per Kåre og hans folk forteller. Om hvordan steinalderfolket besteg fjellet hver gang sola
skinte gjennom hullet, hvordan de lot seg bade i solstråler mens de danset og sang. Hvordan de bar
fakler opp stien i høstmørket, med sjamanen i spissen, for å møte fullmånen ved hullet. Syngende, med
ansiktet malt i intrikate, røde mønstre. En trommeslager midt i prosesjonen for å heve pulsen, gode
hjelpere bakerst med armene fulle av skinnfeller til beskyttelse mot vinterkulda der oppe. ”Kanskje var
Torghatten en gang Nord Norges svar på Stone Henge”, sier de til hverandre. ”En hellig møteplass
der man samlet kraft, tilba naturen og markerte viktige hendelser i folks liv og årets gang.” Og
deretter koser de seg med god mat og hyggelige samtaler, der, under Torghatten, som er blitt en
møteplass for åndelig påfyll og god ettertenksomhet for så mange vintergjester. Per Kåre ser fram til å
ta de nye gjestene opp på fjellet i månelyset, og glede dem med bål, fakler, tromming, sang og gode
historiefortelling. Der ser han bussen runde svingen og nærme seg. Han kaster et blikk på gata av
brennende fakler han har laget fra parkeringsplassen til inngangen på hotellet. De to sangerne
rensker stemmen og retter på steinalderkostymene sine. Her skal det leveres gåsehud fra første
øyeblikk.
40
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
4.2.8 Himmelblåopplevelser
I 2009 og 2010 sendte NRK en tv-serie som var spilt inn på Ylvingen i Vega kommune. Før
sommeren 2009 hadde to sesonger av serien blitt vist på NRK, og seertallene var usedvanlig høye sett
ut fra norske forhold. Senere ble serien gitt ut på DVD, og har blitt vist i Sverige, Island og Finland.
I en fersk rapport om turisme basert på fortellinger, bøker og film, har forskere undersøkt hva slags
effekt Himmelblåserien på tv har gitt, og hvordan man kan utnytte denne type filmproduksjoner i
reiselivssammenheng.10 Sentrale konklusjoner i rapporten kan oppsummeres i følgende tre punkter:
1. Serien har gitt økning i besøk, og den ga ikke effekt bare for Ylvingen, men førte til en
trafikkøkning på hele Helgelandskysten og endog i hele Nordland.
2. Stedet er ennå underutviklet og potensialet for verdiskaping er langt fra utnyttet. Før man gjør
en mer omfattende markedsføring av Himmelblå-filmturisme, bør det derfor utvikles
kvalitetsmessige gode og attraktive opplevelser, samt samarbeid og koordinering mellom
aktører som vil og kan. Det er imidlertid særlig bekymringsfullt at utviklingen går seint, og at
det er knapphet både på menneskelige ressurser og nettverk lokalt.
3. Ulike kombinasjoner av kultur- og naturbaserte opplevelser antas å være de viktigste
motiverende og beslutningsutløsende faktorer, mens matopplevelser kan få en positiv
tilleggsverdi under selve oppholdet. Funn på hva som er gjestenes ønsker og drømmer, viser
viktigheten av temaene naturen, lyset, kystkultur, sakte tid, gjestfrihet og nærhet.
Formidlingskonsept
Nye film- og tv-produksjoner lagt til Sør-Helgeland vil være positivt for både utviklingen og
markedsføringen av regionen. Det er imidlertid avgjørende at temaene og historiene i slike
produksjoner passer med Sør Helgelands visjoner og strategier for en videre utvikling og at de bidrar
til å formidle Sør-Helgelands autentiske historier, slik Himmelblåserien gjorde. Det vil også gi en mer
langsiktig effekt at man kan bygge videre på det grunnlaget som er lagt når regionen får nye
produksjoner lagt hit.
Ved å satse videre på Himmelblåtemaet eller andre filmproduksjoner, må man ta inn over seg at
interessen for en tv-serie eller en film ikke vil vare evig. Derfor blir det svært viktig å også fortelle de
”egentlige” historiene fra verdensarvområdet, dvs fortellingene om menneskene som har klamret seg
fast her ute og kjempet med og mot naturen i generasjoner. Også nybyggerne som har kommet tilbake
i vår tid for å pusse opp de gamle husene, og nå bebor øyene igjen om sommeren, er en del av den
store verdensarvfortellingen. Disse universalfortellingene, som også Himmelblåserien gjenspeilet,
handler om drømmen om et nytt liv, ønsket om å leve fritt og i pakt med naturen, følelsen av
tilhørighet og samhold i et lokalsamfunn osv. Dette er tidløse og lite kulturavhengige temaer med
potensial til å bevege de besøkende. Ved å linke den fiktive Himmelblåhistorien til den autentiske
verdensarvhistorien, har man mulighet til å løfte begge og gi dem en lokal og varig forankring som
alle kan forholde seg til, uavhengig om man har sett den siste tv-serien eller ikke.
En sentral oppgave i fase 3 blir altså å etablere et formidlingskonsept som favner både
Himmelblåtemaet og verdensarvtemaet, og som knytter disse sammen.
10
UiN-rapport 2, 2011
41
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Opplevelsesutvikling
Opplevelsen som leveres på Store Emårsøy i dag, er et eksempel på en riktig og viktig kobling mellom
Himmelblåtemaet og verdensarvtemaet. Her fortelles historiene om de gamle nybyggerne av de nye
nybyggerne Gisle og Turid, som selv er vertskap og tar i mot gjestene. De er virkelighetens Kim og
Marit, men gir på alle måter et sannere og riktigere bilde av verdensarvområdet og Helgeland. Et annet
tiltak kan være å arrangere ”øyfester” i Himmelblå-ånd, slik man legger opp til på Ylvingen den
23/7 2011. Utfordringen blir å levere slike arrangement som salgbare opplevelser, for eksempel noe
som kan gå av stabelen hver helg i høysesongen. Denne type tiltak og idéer må testes ut i fase 3 med
tanke på kommersiell realisering.
Lene og Lars og en håndfull andre mennesker gjør seg klare til å gå av båten på stoppestedet som
heter Store Emårsøy. På brygga vinker Turid og Gisle dem velkommen i hver sin brun- og
svartmønstrete strikkekofte; karen i huset med skipperlue på hodet, kona i slagstøvler. Husvarme og
hjertelig til stede tar de i mot gjestene sine med gode klemmer og faste håndtrykk. Velkommen skal de
være både til gards og til øys. Vertskapet har et helt eventyr å fortelle om livet på skjæra. Lene og
Lars får høre om det vakre, røde tømmerhuset med torv på taket og hvite vinduskarmer som ble satt
opp her ute i 1880-åra, om den gamle lafta låven Turid og Gisle har kjøpt på rot og plassert på tuftene
av den forrige, slik tradisjonen er her på Helgeland. Og sannelig synger ikke Gisle noen gamle viser
av han Emelius i Kvalholmen, der han står på trammen med henda i bukselommene. Familien som
bodde på store Emårsøy levde under trange kår, med et par kyr og noen sauer å klare seg med ved
siden av dunsankinga. Det var fisken de overlevde på, men agnskjellgraving, sel- og oterjakt, og
sanking av dun og egg fra ærfuglene, var nødvendige inntekter å spe på med. På slutten av femtitallet
forlot den siste familien Emårsøya; det harde livet som fiskerbonde var ikke lenger så attraktivt
sammenlignet med et lettere liv på fastlandet. Men Astrid, den vesle jenta som vokste opp her, har tatt
vare på mange gjenstander og minner fra sin barndom, og nå er huset er blitt levende igjen under
Turids og Gisles kyndige hender. Skoene og kjolen til Augusta, som reiste til Amerika, ligger på
loftsrommet, som om hun snart skulle komme på et nytt besøk. Den gamle petroleumslampa står i stua
sammen med finorgelet til mor Jensine. I kammerset hviler gammeljentas strikkemaskin, og
femtitallsukebladene til Astrids mamma ligger fortsatt spredt på stoler og hyller. Huset bærer på
mange minner, og det bærer dem mye bedre enn man kunne forvente. Nå får gjestene se at
gammelhuset på Store Emårsøy har fått nye folk og nytt liv. De kommenterer det, både Lene og Lars;
tilværelsen kjennes tidløs her ute. Det er et sted for å sanke dun og minner, et sted av små og store
øyeblikksbilder som kan hentes fram på nytt og deles lenge etter at de har reist derfra. Snart kommer
båten tilbake for å ta dem til neste øy der en bedre middag og en god seng venter. De takker Turid og
Gisle med en klem og går hånd i hånd nedover mot brygga. Bak det ene øret har Lene stukket noen
strå med brudeslør. Hun tenker at det lover godt.
4.3 Tilgjengelighet og kommunikasjoner
Målsettingen med flest baseferieturister i hovedsesong, vil innebære at den fremtidige turisten
kommer til regionen pr. bil, MC, bobil, hurtigbåt, fly, buss og/eller Hurtigruta. Oppholdstiden vil være
fra 3-10 dager. De vil padle, sykle, kjøre, gå, busse, etc., og vil gjerne ta seg fram over alt.
Rundreiseturisten kommer fortsatt til å være stor, der oppholdstiden vil være fra 1-3 dager. Med
denne typen turist betyr det også flere kjøretøyer på veiene, da de kjører langs Kystriksveien og er ofte
på tur mot Lofoten, Nordkapp osv. Ferjene er ofte en del av opplevelsen.
42
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Reiselivsstrategien legger opp til at flere ankommer på særlig flybaserte kortferier, både tematiske
produkter og på ”Best of Sør-Helgeland”. Foregår i stor grad hele året.
Kurs, konferanser og incentivturer vil vokse til å bli en løpende del av reiselivsnæringen.
Sør-Helgeland vil i 2020 ha et betydelig antall ”weekendinnbyggere”, som betyr at flere vil tilbringe
helger på hytta. Reisen skjer i hovedsak med bil eller fly.
Utgangspunktet er at tilgjengeligheten til Sør-Helgeland ikke blir et hinder for å ta ut det
verdiskapingspotensialet som finnes for regionen som reisemål.
Land- og fergebasert tilgjengelighet.
God veistandard har betydning og er nødvendig, men ikke en betingelse, for turistenes valg av
reisemål. Attraksjonene og opplevelsene underveis sammenlignet med konkurrerende turistruter er
også vesentlig. Kystriksveien er en slik strekning. I arbeidet med at strekningen vil bli Nasjonal
Turistveg, vil det være viktig at dette blir en trafikksikker strekning med opplevelsesverdi.
Alternativet for turisten er å kjøre E6 på Helgeland. Dette er en mye mer trafikkbelastet vei i forhold
til tungtransport. Det er viktig at standarden på Kystriksveien og etter hvert Nasjonal Turistveg holder
mål og ikke blir et irritasjonsmoment (smale veier, telehiv).
For å gi god flyt i trafikken langs veiene, er det også viktig at ferjene har kapasitet nok til å ta unna
reisestrømmen. Det betyr bl.a. at kapasiteten (antall biler som tas om bord i ferjene) på den ene
strekningen, må være lik kapasiteten på neste strekning. Dette for å forhindre unødig ventetid på
ferjeleie. Samt at rutetidene korresponderer med hverandre. Det bør også unngås for mange
ruteendringer i løpet av året (vinterruter, sommerruter, juleruter, påske- og pinseruter).
Et tiltak for å unngå ferjestresset som beskrevet fra gjesteundersøkelsen, er at det innføres et
bookingsystem på ferjene.
Informasjon underveis ang. rutetider er viktig. Dette kan bl.a. gjøres ved digitale tavlesystem langs
veien og på ferjeleiene. Men det finnes også SMS-systemer og ruteopplysningen 177.
Reiselivsstrategien har ikke tatt stilling til den framtidige ferjestrukturen i Tjøttabassenget og
fastlandsforbindelsen mellom Brønnøysund og Vevelstad.
Flybasert tilgjengelighet
En av forutsetningene for å lykkes med sesongutvikling og helårsturisme er flytilbudet til regionen.
Det går både på størrelsen på flyplassen/rullebanen, rutetilbudet og pris. Det vil være viktig at
flytilbudet minst holdes på dagens nivå, og helst utvides ytterligere. Her nevens spesielt utvikling av
direkteruter til det internasjonale markedet (København, London, Stockholm). Da vil også størrelsen
på flyene spille en viktig rolle.
Hurtigbåter
Hurtigbåtene og ferjene er viktig som livsnerven for samfunnsutviklingen og næringsutviklingen i
regionen. For fremtiden kan også hurtigbåtene være en del av et opplevelsesprodukt. Her nevnes
spesielt hurtigbåten fra Terråk til Harrangsfjord og fra Forvik til Bønå/Visthus. Flere turister vil også
komme med fly og skal videre til Vega og verdensarven, og deretter kanskje øyhopping videre mot
Herøy og Dønna. Viktig at rutetidene og mottaksapparatet gir en god flyt og dynamikk, og at turisten
fraktes smidig mellom disse stedene. I tillegg kan det tilrettelegges for busstransport mellom stedene.
43
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Internt veinett
Hovedveinettet ligger langs Kystriksveien og må både ivaretas og videreutvikles. Dette er også veier
som sykkelturistene bruker, og kan mange ganger skape trafikkfarlige situasjoner. Gjennomgående
muligheter for sykling bør etableres, så langt det er mulig og hensiktsmessig, på atskilte traseer. Her
kan spesielt nevnes strekningene Sømna – Brønnøysund, Rørøy – Nes, Brønnøysund – Torghatten og
Brønnøysund – Horn.
Interne båtruter
En forutsigbar båtrute går 6 uker om sommeren i Vegaøyan verdensarvområde. Denne drives av den
lokale turistinformasjonen på Vega. Dette er et meget sårbart konsept da driften er avhengig av
ressursene i ett enkelt selskap. Det jobbes også for å opprette en båtrute fra Nevernes til Stor-Børjå;
dette for å tilgjengeliggjøre Lomsdal/Visten nasjonalpark.
Tilgjengeligheten for å komme seg ut i områdene må sikres gjennom en forutsigbar drift av tilbudet,
noe som kan løses ved at det offentlige går tyngre inn i finansieringen av ruta i en utviklingsfase.
Cruise- og Hurtigruteanløp
Arbeidet med Brønnøysund som cruisehavn skal fortsatte. Å sikre at Brønnøysund fortsatt er et
anløpssted for Hurtigruta om 8 år er viktig. Det gjelder derfor både å utvikle gode utfluktsprogrammer;
og utvikle havna etter skipenes behov.
4.3.1 Bruk av eksisterende lokalrutenett som et opplevelseskonsept
Bruk av eksisterende lokalrutenett er med på å bygge opp under utvikling av bærekraftige opplevelser.
Disse lokalrutene utføres hver dag, hele året, og er tilgjengelige hele året:
Lokalbåten til Torgnesøyene som går daglig fra Brønnøysund. Fint sted å sykle.
Hurtigbåt fra Forvik til Bønå i Vistenfjorden. Enten som rundtur, eller man kan overnatte til
neste dag.
Hurtigbåt i Harangsfjorden i Bindal. Fantastisk fjord med gamle trebåtbyggertradisjoner og
sagbruk.
Sykkeltur til kaffebrenneriet i Forvik
Hurtigbåt til Vega og verdensarven.
Småbytur fra Brønnøysund til Sandnessjøen med hurtigbåt og eventuelt hurtigruten tilbake til
Brønnøysund.
Midnattscruise med Hurtigruten tur/retur Brønnøysund – Rørvik.
4.4 Miljø som konkurransefordel
Norsk reiseliv blir sterkt assosiert med miljø i merkevaren ”Powered by nature”. Norge får en relativt
stor andel miljøinteresserte turister der det etterspørres hva reiselivsbedriftene gjør for miljøet. En
form for miljøsertifisering kan være en konkurransefordel i kampen om markedsandelene. Men dette
stiller også strengere krav til bedriftene om tilrettelegging og markedsføring av et mer bærekraftig
reiseliv.
Figuren nedenfor viser at de miljøbevisste gjestene, som ikke liker masseturisme, søker annerledes
steder som kan by på opplevelser, kultur, stemning, god mat, familievennlige, og fred og ro. Dette er
også noe SH kan identifisere seg med og ta en posisjon i forhold til.
44
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Figur: 7 Reisemotiv og ferievalg - miljø
National Geographic Society definerer geoturisme som: ”Turisme som ivaretar, forsterker og
fremhever et steds lokale egenart – miljø, kultur, estetikk, kulturarv – og som kommer lokalsamfunnet
til gode.” Visjonen til Sør-Helgeland faller godt inne i denne definisjonen.
I utviklingen av bærekraftige reisemål, er det viktig å integrere lokalsamfunnene i arbeidet, som for
eksempel å sikre bærekraftdimensjonen i kommunale rammeverk. For å kunne lykkes kreves det vilje
og evne til samarbeid mellom næringsliv, kommunene, fylket og lokalbefolkning. Turisten må oppleve
hele reisemålet som bærekraftig, og ikke bare på bedriftsnivå. Det gjelder alt fra transport, byggeskikk,
klima, søppelhåndtering, historie, møte med gjesten, miljø, osv.
Vega er valgt ut som en av 5 piloter i Norge som skal utvikle beste praksis for et bærekraftig reiseliv.
Det jobbes innenfor målsettingen at Vega skal:
-
Styrke destinasjonsopplevelsene for gjestene
Utvikle et attraktivt lokalsamfunn for alle innbyggere
Beskytte miljøet og ta grep rundt miljøutfordringene
Sikre en sunn økonomisk utvikling for næringslivet og skape trygge arbeidsplasser
Etablere partnerskap rundt gjennomføringen av målsettingene.
Hele regionen kan høste av erfaringene som gjøres innen bærekraftig reiseliv på Vega, og bli en del av
partnerskapet. På denne måten kan hele regionen bruke denne konkurransefordelen og trekke til seg
flere gjester.
Det vil være viktig å finne balansen mellom bruk og vern av naturen, slik at tilrettelegging og bruk av
spesielt sårbare områder gjøres på en bærekraftig måte.
45
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
4.5 Turistenes møte med Sør-Helgelands natur og kultur
I løpet av prosessen er de viktigste konkrete ”møtepunkter” (steder, attraksjoner, etc) og
”kontaktpunkter” (festivaler, attraksjoner, kulturminner) som danner kjernen i regionens
attraksjonskraft overfor målgruppene. Disse omfatter både natur og kultur, og skal inngå i møte med
regionens sjel og identitet. Møtepunktene skal representere verdier og elementer som er viktige å ta
vare på i utviklingen. Det er på disse stedene at Sør-Helgeland skal levere i forhold til kundeløftet.
Derfor er det viktig at disse stedene fungerer for turistene, og at det er tilrettelagt med god
infrastruktur, informasjon, eventuelt bespisning, osv. Samtidig skal stedene skal være robuste i forhold
til tålegrenser og slitasje.
Det er utviklet en egen analyse med begrunnelse for utvelgelsen, status i dag, opplevelsesverdi,
utfordringer og utviklingspotensialet for å tilfredsstille kundenes forventninger til disse stedene. (Se
vedlagte beskrivelse av hvert møtepunkt/kontaktpunkt)
Listen over møtesteder og kontaktpunkter er utarbeidet etter samtaler med kulturvernmyndighetene i
Nordland Fylkeskommune og kulturavdelingen i kommunen, samt vedtak i styringsgruppen.
1.
2.
3.
4.
5.
6.
Natur
Torghatten
Tur og vandreløyper
Lomsdal/Visten Nasjonalpark
Vega verdensarv
Utkikspunktet Lysfjordmana
Skjærgårdsturer/fjordturer
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
Kultur
Rootsfestivalen
Et internasjonalt kulturarvarrangement
Tilrem
Kirkene i regionen
Brønnøysund sentrum
Nevernes Havn
Handelsstedet Forvik
Ylvingen
Helgeland Museum
Nasjonal Turistveger Sør-Helgeland
46
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Kap 5 Viktige innsatsområder
Arbeidet med ”Reiselivsstrategien for Sør-Helgeland mot 2020” har avklart noen utfordringer som kan
knyttes til selve leveransen av tilbudet over turisten. Disse momentene er knyttet til den direkte
overleveringen mellom gjest og vert og foregår ”på scenen ”. Videre er det utfordringer relatert til
samhandling/organisering av reisemålet, budskap i profileringen, infrastruktur og kompetanse. Dette er
knyttet til et strategisk og administrativt nivå og skjer i selve leveransen (kundes møte med
produktene) og er knyttet til regien ”bak scenen”.
Figur 8 Sammenheng mellom det å ha regi på utviklingen på stedsnivå og det som skjer når turistene
kommer for å oppleve reisemålet.
Dette kapitelet forteller om innsatsområdene, både på og bak scenen, som danner grunnlag for et
handlingsprogram for neste fase – FASE 3 fra ord til handling, som beskrevet i kap. 6.
Figur 9 Fra ord til handling
47
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
5.1 Destinasjonsutvikling, organisering av arbeidet og
oppfølging av fase 3
5.1.1 Destinasjonsnivået
Destinasjonsselskapene på Helgeland er inne i en sammenslåingsprosess, som betyr at de favner et
arbeidsområde innenfor 18 kommuner. Primærarbeidsområdet for det nye selskapet er:
Markedsføring
Rammevilkår
Produktutvikling, – pakking og – salg.
Turistinformasjon/vertskapsrollen
I denne regionen skal kontoret inneha 2,5 årsverk. I følge rapport ang. kartlegging av
destinasjonsselskapene i Nordland, opplevde de fleste destinasjonsselskapene å ha uforutsigbar
finansiering, og de fleste ser det som en stor utfordring å legge langsiktige planer – men man opererer
som om man hadde en stabil finansiering. Mange opplever stort gap mellom forventninger fra aktørene
i omgivelsene om hva de skal gjøre, og de faktisk disponible ressursene. Forventningene kommer både
fra det offentlige, fra landsdelsselskapet og fra eiere.
Markedsplan
Det nye selskapet bør i en tidlig fase starte arbeidet med en markedsplan som er avstemt både i forhold
til Nordnorsk Reiseliv, men også i forhold til reiselivsstrategiens overordnede grep for
utviklingsretning og målgruppevalg.
Salg, pakking og konseptuering
Det vil være viktig at aktører tar på seg ansvaret for en samkjøring av at reiselivsproduktene blir
konseptuert, pakket, og tilpasset markedet. Det finnes flere aktuelle aktører som tilbyr dette i dag.
Både destinasjonsselskapet, Kystriksveien Reiseliv, Din Tur m.fl.. Online-booking er i dag en
salgskanal for medlemsbedriftene i destinasjonsselskapene. Ikke alle medlemsbedriftene har valgt å
delta i dette systemet. Erfaringsmessig tar det ca. 3 år før bedriftene ser nytten av å delta. Det kreves
bl.a. opplæring i å bruke systemet. Derfor bør det legges sterkere vekt på å få med flest mulig bedrifter
ved å tilby gode opplæringsprogrammer. Dette vil også være en forutsetning for å utvikle dynamisk
pakking (pakke og betale reiser der og da på nettet gjennom handlekurvprinspippet) som er en sterk
trend i turistenes kjøpsadferd for reiser. Dette er også viktig for å kunne utvikle og pakke kortferier
sammen med flyselskapene, operatører ute i markedene og Hurtigruta på lavsesongsatsingene.
Avklaring i forhold til finansiering av vertskapsrollen
Vertskapsoppgaver er viktige arbeidsoppgaver som destinasjonsselskapet jobber med. Det gjelder alt
fra drift av turistinformasjon, presse- og visningsturer og oppdatering av informasjon i brosjyrer og
hjemmesider. Dette er oppgaver som man kan anse som utviklingsoppgaver på et regionalt nivå.
Derfor bør det vurderes om fylkeskommunene kunne ta et større ansvar for finansieringen av
vertskapsoppgavene.
48
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
5.1.2 Motoren for reiselivsutviklingen og gjennomføring av reiselivsstrategien
Reiselivsprosessens fase 2 har avdekket at en av suksessfaktorene for å lykkes med gjennomføringen
av denne strategien, er å definere hvem som skal være motoren for reiselivsutviklingen i regionen.
Dette også for å sikre kraft i gjennomføringen av selve handlingsplanen. Erfaringene fra andre steder
er at destinasjonsselskapene ofte får rollen som pådriver for reiselivsutviklingen av en region.
I en oppbyggingsperiode av det nye selskapet, vil det være viktig at de ivaretar og har fokus på
markeds, profilering og vertskapsfunksjonen for regionen, men samtidig bygger opp systemer for
utviklingen av konsepter og salg.
For å holde trykket oppe i prosessen og sikre gjennomføringen av handlingsplanen for ”SørHelgeland
som reisemål 2020”, skal det opprettes en 3-årig prosjektstilling. Denne stillingen skal ivareta og sikre
det stedlige nivået/behovet opp i mot bedrifter og kommunene. Derfor har vi kalt stillingen en
utviklingskoordinator for reiselivet som har som hovedoppgave å bistå næringslivet med
veiledningskompetanse innen reiseliv, følge opp planprosesser som berører reiseliv og andre
reiselivsspørsmål som er viktig for kommunene. Det vil være naturlig at denne stillingen jobber tett
opp i mot destinasjonsselskapet, og gjerne blir lokalisert sammen med dette. På denne måten vil man
få samlet en reiselivsfaglig kompetanse på ett sted.
Prosjektansvaret/eier legges til Sør-Helgeland Regionråd. For å sikre kontinuitet i fase 3 er det viktig
at prosjektledelsen fortsetter med bistand fra Mimir.
5.2 Kommuneplanlegging
I en region som Sør-Helgeland, der reiselivstilbudet går gjennom fem kommuner, er det svært viktig at
alle forslag og tiltak som forutsetter en form for kommunal behandling blir fulgt opp i den kommunale
planleggingen og saksbehandlingen. Dette må skje gjennom at Sør-Helgeland Regionråd først
behandler Reiselivsstrategien og at den deretter behandles i alle kommunene i form av et
prinsippvedtak:
”Kommunestyret finner at den framlagte reiselivsstrategi for Sør-Helgleand er et godt grunnlag for en
utvikling av Sør-Helgeland om reisemål, og at den samsvarer med kommunens egne målsettinger for
reiselivsutviklingen.
Kommunestyret slutter seg derfor til planens hovedtrekk, og anbefaler at den legges til grunn for
framtidig planlegging og behandling av saker som berører utviklingen av SH.
Kommunestyret vil også legge ”Reiselivsstrategien for Sør-Helgeland mot 2020” til grunn for
revidering av kommuneplanen.”
49
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
6.0 Tiltak i Handlingsplanen
6.1Tilrettelegging av natur- og kulturtilbudet.
De viktigste møtepunktene:
Reiselivsnæringen på Sør-Helgeland skal tilby naturopplevelser og lage gode temakonsepter rundt
dette. Det må lages en egen koordinerende oppfølgingsplan for de viktigste møtepunktene som
beskriver selve leveransen til turistene i møtet med Sør-Helgelands natur og kultur (se vedlagte
beskrivelse), som beskriver hva som vil være den viktigste utfordringen og manglene for å tilfredsstille
kundenes forventninger til disse stedene.
Tiltak i fase 3:
Oppfølgingsplan for de viktigste møtepunktene
Målsetting:
Utarbeide en beskrivende og konkret tiltaksplan for hvert møtepunkt
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Kostnadsramme:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Merking av turstier:
Et merke- og graderingssystem vil være viktig for å sikre de gode naturopplevelsene for turisten. Det
vil bl.a. hjelpe brukerne av sti- og løypenettet til å velge hensiktmessige turer ut ifra egne
forutsetninger. Lokalbefolkning og turister er ofte brukere av de samme anleggene, derfor vil et slikt
merkesystem komme flere målgrupper til gode.
Merke- og graderingssystemet er utviklet av Innovative Fjellturisme, og er i ferd med å bli en nasjonal
standard som alle blir anbefalt å ta i bruk. Systemet er utviklet med en gjennomgående design og
layout, og er viktig for profesjonaliseringen av produktet. I denne standarden er følgende aktiviteter
inkludert: Vandring, sykling, langrenn, i tillegg til symboler for truging, fiske og ridning.
Fargekoder og skilting som vil kunne informere om startpunkt for løypenettet, mal for
stolper/varder/merker underveis som viser retning, informasjonsskilt ang. utkikspunkter,
vegetasjon, historie, kart, lengden på løypa m.m. om eventuell risiko forbundet med bruk av
visse stier/løyper. Denne typen informasjon kan redusere risikoen for skader tilknyttet ulike
aktiviteter.
Standarden legger til rette for styrt ferdsel i nærområdene til destinasjonen. Gjennom planlagt
og styrt ferdsel kan slitasje og mulige brukerkonflikter unngås.
Graderingssystemet kan være til stor hjelp i planleggingsfasen av nye stier og løyper på
destinasjonsnivå. Et nettverk av varierte stier er en god måte å sikre fornøyde kunder.
50
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Figur 10 Skiltgradering
Standarden tilpasses hvert enkelt område.
Det må gjøres et eget samordningsprosjekt for dette tiltaket, der kommunene, turlag, reiselivsnæringen
og andre relevante aktører er med. Viktig at man blir enige om maler og design, og deretter gjør en
arbeids- og ansvarsfordeling mellom partene for gjennomføring og finansiering.
Tiltak 1
Tiltak i fase 3:
Samordningsprosjekt for skilting
Målsetting:
Merking av sentrale løyper for vandring, sykling og fiske, evt andre aktiviteter
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Arrangementsutvikling
Det vil være viktig å videreutvikle og etablere nye arrangementer i lavsesong, dette som et ledd i
sesongutvidelsen. Samhandling med reiseliv, kultur og handelsstanden vil her være viktig. Det skal i
første omgang søkes samarbeid med et allerede igangsatt arrangementsprosjekt i regi av Torgar
Næringshage.
51
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
6.2 Helårstilbudet ”Best of Sør-Helgeland”.
Det må etableres et helårig tilbud for Sør-Helgeland, der det velges ut noen dagsturbaserte
utfluktskonsepter for grupper som er bygd opp rundt sentrale attraksjoner i regionen. Konkretisering
av dette i forhold til hvilke attraksjoner og stoppesteder som skal inngå bør ses i sammenheng med de
viktige møtepunktene jfr punkt 4.4. Hvordan dette skal konseptueres osv. bør gjøres i samarbeid med
reiselivsbedriftene i regionen og destinasjonsselskapet, der det defineres innhold, salgsansvar,
finansiering etc.
Det må i forlengelsen av dette satses på å utvikle Brønnøysund som den første ”basen” for
sesongutvidelsen da mottaksapparatet er størst her på kort sikt, men de andre stedene blir viktige etter
hvert som overnattingskapasiteten øker.
Det må videre satses på et strategisk samarbeid med Hurtigruten Group, Widerøe/SAS, Destinasjon
Helgeland, Kystriksveien Reiseliv og andre relevante partnere som ønsker en tung satsing på
lavsesong og der kortere turer i kombinasjon med landbaserte opplevelser blir et kjerneprodukt.
Tiltak 2
Tiltak i fase 3:
Utvikling, pakking og utprøving av helårlige spissede produktkonsepter
Målsetting:
Etablere noen potensielle bestselgere på opplevelsessiden som gir et samlet bilde
av det autentiske Sør-Helgeland.
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
6.3 Matglede fra fjell til kyst
I utviklingen av de ulike opplevelseskonseptene er god mat og lokal mat en viktig del av
helhetsopplevelsen av stedet. En del av reiselivsstrategien er å sette fokus på matkvalitet både på
serveringsstedene og tilgangen på lokale råvarer i butikk. Målsettingen er:
Øke kompetansen og bevisstheten om lokal mat hos matprodusenter og serveringsbedrifter.
Etablere et samarbeid/nettverk mellom serveringssteder og matprodusenter, som skal resultere
i ”Matrunden”. Dette er et arrangement som er basert på en modell fra Österlen i Ystad i
Sverige. Matrunden går over en uke med et eget program, der alle i nettverket presenterer sine
arrangementer med spesielt fokus på mat og kulturopplevelser.
Søke spesielt samarbeid med oppdrettsnæringen, der mat, opplevelser og kunnskapsoverføring
mellom disse næringene blir viktig.
Synliggjøring av lokalprodusert mat i matvarehandelen.
Utvikle et mattilbud der alle serveringsbedrifter og matbutikker selger lokalprodusert mat.
Arrangementer og seminarer ang. mat (få fart på matmessa igjen, ansvarlig Kokkelauget).
Utvikle et matkonsept
52
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Denne satsingen må avstemmes i forhold til andre matprosjekter og lokale initiativ som kan spille
sammen i denne utviklingen som for eksempel Kokkelauget, Et Himmelsk Sidesprang, Smak&Behag,
Kasserollekammeratene, Helgelandsk Matakademi, Bioforsk, Helgeland Samvirkeslakteri m.fl.
Tiltak 3
Tiltak i fase 3:
Etablering av et reiselivsrettet matprosjekt med fokus på økt kompetanse i
bransjen og et bredere og kvalitetsmessig bedre tilbud til gjestene generelt.
Målsetting:
Sikre mattilbudet og bidra til å skape markedstilpassede, opplevelsesbaserte
måltider som bidrar til verdiskapingen på Sør-Helgeland
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
6.4 Markedskommunikasjon og nye medier
Markedskommunikasjon gjennom nye medier og etablere systemer som sikrer optimal interaktivitet
med de reisende er et satsingsområde. Det gjelder alt fra informasjon på web, sosiale media,
mobil/Ipod, applikasjoner, blogg osv. Dette er også en måte å få kundene som har benyttet produktet
til å gi tilbakemeldinger på sine opplevelser.
Turistens første møte med Helgelandskysten skal synliggjøres gjennom et fysisk informasjonssenter
på Kjelleidet i Bindal kommune. Det skal jobbes fram idéskisser på utforming og funksjon. Arbeidet
skal gjøres i tett samarbeid med Nasjonale Turistveger og viktige næringsaktører i området, og det skal
søkes samarbeid med Nord-Trøndelag.
Tiltak 4
Tiltak i fase 3:
Utprøving og etablering av selvguidingskonsepter og nye
kommunikasjonsløsninger
Målsetting:
Sikre bedre opplevelser for individuelle og bedre kommunikasjon med og
kunnskap om gjestene.
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Kostnadsramme: Avklares av styringsgruppa i fase 3
53
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
6.5 Nettverkssamarbeid med fokus på nyskaping og
innovasjon.
Å utvikle et helhetlig reiselivstilbud betyr å sette produkter og tjenester i et system. En måte å gjøre
dette på er å danne klynger, der bedrifter samarbeid om leveransene11. Formålet bør være å stimulere
til innovasjon og utvikling, både som helhet, men også at klyngedannelsen skal komme hver enkelt
bedrift til gode gjennom økt verdiskaping og omsetning.
Tiltak:
Det foreslås at det tas initiativ til nettverkssamarbeid, som skal ende opp i ett eller flere
bedriftsnettverk i regionen. Det betyr å:
identifisere relevante partnere og avklare deres interesser for å delta i et nettverk
gi en felles forståelse av hva det innebærer å jobbe i nettverk, som for eksempel et
forpliktende samarbeid, lage noen spilleregler osv.
forventningsavklaring, kort og lang sikt
måloppnåelse
bli kjent med hverandres produkter
definere markeder: Hva skal vi være - og for hvem?
verdikjeden – produkt, tjeneste og salg: Hva må det leveres på - hvem leverer hva
produkt og tjenester: Hva må det leveres på - hvem leverer hva
videreføring gjennom Innovasjon Norges satsing på bedriftsnettverk
Tiltak 5
Tiltak i fase 3:
Etablering av ett eller flere bedriftsnettverk gjennom Innovasjon Norges
virkemidler, i nært samarbeid med næringen.
Målsetting:
Sikre forpliktende samarbeid og kontinuitet i arbeidet blant aktørene, samt bidra
til økt kompetanse
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Kostnadsramme:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
6.6 Kompetanse
6.6.6 Helgelandsambassadør
Riktige kunnskaper og ferdigheter er nødvendig for lønnsom vekst og utvikling i reiselivet. Det bør
jobbes for å heve kompetansen i reiselivsnæringen, slik at også kvaliteten på leveransen mellom gjest
og vert oppleves bra. Det gjelder alt fra overnattingsbedrifter, serverings- og opplevelsesnæringen, hos
11
En klynge kan forstås som en geografisk konsentrasjon av sammenkoblede bedrifter og institusjoner innen en
næring. Her foregår salg, kjøp, samarbeid, konkurranse og utveksling av arbeidskraft og idéer.
54
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
transportnæringen og i handelsstanden. Men det er også viktig at alle som står ansikt til ansikt med
turisten øker sin kunnskap om regionens historie, tilbud, severdigheter og næringsliv. Det å utdanne
flere ”Helgelandsambassadører”, som omhandler kunnskap om oss selv, service og kundebehandling,
er viktig.
Tiltak 6
Tiltak i fase 3:
Utvikling av formidlingskonsept for Sør-Helgeland, samt hjelpemidler for
guider, reiselivsansatte, butikkansatt, sjåfører etc, samt individuelt reisende, til å
forstå og bli kjent med Sør-Helgelands historie og sjel. Vurdere opprettelse av et
eget ”ambassadørkorps”. Kurs og spesialtilpasset opplæring hører innunder
tiltaket.
Målsetting:
Sikre en bedre totalopplevelse av Sør-Helgeland og styrke markedsføringen av
regionen
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Kostnadsramme:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
6.6.7 Gründerprogram og rekruttering
Reiselivsaktørene på Sør-Helgeland har ofte reiselivsvirksomheten sin som en binæring, i tillegg til
annen jobb. Utvidelse av sesong, betyr også at flere bedrifter vil ta steget mot å bli en helårsbedrift og
at dette blir hovednæringen i virksomheten. Bedriftsutvikling i form av utvikling og innovasjon vil
være en suksessfaktor for å lykkes med økonomisk vekst for virksomheten. Det bør derfor igangsettes
et eget gründerprogram for reiselivsnæringen, der målgruppen er bedrifter som ønsker vekst. Det å
kunne videreutvikle og tilby nye opplevelser som er basert på natur, kultur, kunst, arrangementer,
festivaler, møte med for eksempel oppdrettsnæringen osv., vil være viktig for at denne regionen skal
kunne ta en posisjon som en ”Grønn region”.
Kunnskapsoppbyggingen bør omhandle:
Opplevelsesproduksjon,
Salg, service og vertskap
Bedriftsutvikling og økonomi
Prissetting og markedsføring
Rekruttering til næringen er også noe reiselivsnæringen må bidra til. Det skal opprettes en yrkesfaglig
reiselivsutdanning i Brønnøysund på Vg2 og Vg3 fra 2012. Det vil være viktig å gi denne linjen en
rolle og funksjon i reiselivsnæringen. Det betyr at reiselivsnæringen må ta sin del av ansvaret for å ta i
mot lærlinger, og være villige til å bruke tid og ressurser for å kunne utdanne flere i bransjen. Samtidig
må den videregående skole inngå en dialog og synliggjøre overfor næringslivet hvordan lærlingen kan
være en ressurs for virksomheten både på kort og lang sikt.
I tillegg er et modulbasert høyskolestudium innen reiseliv under utvikling på Helgeland. For å sikre
rekruttering fra reiselivsnæringa til studiet, vil det være viktig å tilpasse samlingene etter sesong. Det
faglige innholdet bør gi direkte nytteverdi for deltakerne som økt fagkunnskap som de kan ta i bruk for
å styrke sin innovasjonsevne og utvikling av sin virksomhet eller område.
55
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
Tiltak 7
Tiltak i fase 3:
Etablere et prosjekt som jobber for å verve flere mennesker til reiselivsnæringen,
bidra til gründervirksomhet og -kompetanse, samt øke kompetansen på reiseliv
og opplevelsesvirksomhet
Målsetting:
Sikre nødvendig tilgang til arbeidstakere og kompetanse til næringas utvikling
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Kostnadsramme:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
6.7 Utvikle opplevelser og aktivitetstilbudet
For å kunne gi de gode opplevelsene, må det leveres i forhold til alle mangellappene i konseptbeskrivelsene. Det gir en bedre regi på helheten.
Det er viktig at det finnes aktører som tilbyr de gode opplevelsene. Etter hvert som de mest kritiske
mangellappene kommer på plass, vil nye muligheter åpne seg og kreves iverksatt.
Oppsummert handler manglene særlig om følgende forhold:
Oppbygging av flere overnattingssteder, spesielt tilknyttet ferie- og fritid
Opplevelsesbedrifter som satser og rendyrker dette som forretningskonsept
Utvikling av flere organiserte aktiviteter som bygger opp om et forutsigbart forretningsog formidlingskonsept, og som skal bidra til å strekke ut sesongen
Konseptutvikling; temaferie, sterkt fokus på sykkel og kajakk, men også pakker som retter
seg mot bedriftsmarkedet og vinterturismen
Helhetlig merking av turløypene på Sør-Helgeland
Utvikling av flere gjestehavner med god informasjon om fasiliteter
Utvikling og etablering av gode selvguidingssystemer/konsepter
Produktpakkene må henge sammen med kommunikasjonstilbudet (hurtigbåt/ferjer), slik at
det blir salgbart
Infrastruktur og informasjon underveis på reisen.
Disse manglene forsøkes løst i størst mulig grad gjennom de ulike tiltakene som skal igangsettes i
fase 3.
56
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
6.8 Brønnøysund som nav og attraktivt sentrum
Som nevnt under punkt 5.1 er Brønnøysund viktig for helårstilbudet innen reiseliv. For å skape en by
med sterk attraksjonskraft, både som bosted og besøkssted, er det viktig å ivareta og styrke byens
særpreg. Målsettingen bør være å skape et regionsenter som blir så bra at det også styrker sitt omland –
altså de omkringliggende kommunene. Det er i regionsenteret at man på kort sikt vil kunne ta imot en
større menger gjester, da her finnes overnattingskapasitet, bl.a. for å håndtere kurs- og
konferansegrupper opp i mot 400 stk.
Det betyr bl.a. god infrastruktur, tilstrekkelig med overnatting, aktiviteter og et pulserende byliv.
Reiselivsutvikling handler like mye om å utvikle lokalsamfunnet: Turistene er brukere av de samme
tilbud og fasiliteter som lokalbefolkningen i regionen.
Nasjonal Turistveg vil gå igjennom Brønnøysund, og det er planlagt andre utbyggingsprosjekter som
vil ha stor betydning for framtida. Innbyggerne vil ”kjenne det på kroppen” de nærmeste 30 til 50 åra.
Derfor er det så viktig at de valgene som gjøres er godt gjennomtenkt og planlagt, slik at de byggene
som bygges, de installasjonene som kommer på plass og de møteplassene som skapes ikke blir et
irritasjonsmoment, men en berikelse for hele byen, både i form av økt verdiskaping og trivsel i byen.
Som en oppfølging av både workshopen som ble gjennomført i fase 2, og kommunens forstudie av
Brønnøysund sentrum (gjennomført våren 2011), anbefales det at Brønnøy kommune igangsetter et
byutviklingsprosjekt som involverer lokalbefolkning, næringsliv, politikere, frivillige og kulturlivet i
byen, samt kommunene rundt. Dette bør organiseres som en involverende prosess, som skal ende opp i
en sentrumsplan/kommunedelplan for Brønnøysund. Prosessen vil vare fra 1 til 2 år.
Det vil være viktig å sikre reiselivsnæringens interesser og behov i en slik prosess, og det anbefales at
prosjektleder for fase 3 er representert i arbeidet.
Tiltak 8
Tiltak i fase 3:
Bidra til et kontinuerlig stedsutviklingsarbeid i Brønnøysund og regionen i nær
kontakt med kommunene
Målsetting:
Sikre en god utvikling
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Kostnadsramme:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
57
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
6.9 Tilgjengelighet og kommunikasjon
Utgangspunktet er at tilgjengeligheten til Sør-Helgeland ikke blir et hinder for å ta ut det
verdiskapingspotensialet som finnes for regionen som reisemål, som beskrevet i kap. 4.2.
Tiltak 9
Tiltak i fase 3:
Koordinering og tilgjengeliggjøring av transportbehov
Målsetting:
Sikre god tilgang til transport og informasjon om denne
Ansvarlig:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
Kostnadsramme:
Avklares av styringsgruppa i fase 3
58
”Reiselivsstrategi for Sør-Helgeland mot 2020”
KILDEOVERSIKT:
HVITEBOK FOR BEDRE REISEMÅLSUTVIKLING, INNOVASJON NORGE 2009
Forstudiet for arbeidet med Sør-Helgeland som reisemål mot 2020, utarbeidet av Torgar Næringshage
juni 2010.
Masterplan for Lofoten mot 2015, Mimir AS 2006
Et kunnskapsbasert reiseliv, Menon Publikasjon nr. 11, 2010
Rapport 2011: Kartlegging av destinasjonsselskapene i Nordland, Menon Business Ecconomics og
Mimir AS.
Markedsaktiviteter 2011, Nordnorsk Reiseliv
Økonomiske ringvirkninger av reiselivet i Brønnøysundregionen 2010. Arbeidsdokument utarbeidet
av Transportøkonomisk Institutt.
Turisme basert på fortellinger, bøker og film, en litteratur og case studie, ved Dorthe Eide, UiNrapport nr. 2 2011.
Gjesteundersøkelse Helgelandskysten, ved Frode Fjelldal-Solberg, UiN-rapport, 2010.
Håndbok skilting og gradering av turløyper og andre aktivitetstilbud i naturen, Innovativ Fjellturisme.
Reiselivsstrategi for Nordland 2011-2015, Nordland Fylkeskommune
VEDLEGG:
Vedlegg 1:
Markedssegmenter opp i mot sesongutvikling
Vedlegg 2:
Beregning av overnattingskapasitet fram mot 2020
Vedlegg 3:
10-punktlisten utarbeidet av arbeidsgruppen for sentrumsutvikling
Vedlegg 4:
Rapport Workshop ”Utvikling av Brønnøysund som regionsenter”
Vedlegg 5:
Beskrivelser av turistenes viktigste møtepunkt med Sør-Helgelands natur og
kultur.
Vedlegg 6:
Forstudie ”Byutvikling i Brønnøysund”, v/ arkitektgruppen CUBUS AS og
Haltenbanken AS.
59