s3AMENES6ENNNR@ Sangen min Jeg ble spurt om å dele ”Sangen min” - og i første verset: ” han skal og med leserne av Samenes Venn. YHLHQ¿QQHKYRUSndin fot kan gå.” Og når snøstormene i fra nordøst Sangboka nr 386 / Landstads rev. (ifra Sibir) kom med full styrke salmebok nr 298 er en kjær salme for inn Geiderøy-sundet, (der hvor meg. Skalldyrtreffene foregår om Til den sangen knytter det seg sommeren) og snøen laget 2 meter gode og kjære minner i fra høye fonner som dekket over barndomshjemmet mitt – og i fra blomster og busker i hagen, - ja, da Sørlandets kr. ungdomsskole, og den var det trøstefullt og godt å tenke har ofte vært til trøst og hjelp for på at: ”Den sne som tiner bort, har meg i voksen alder. Tenk at Paulus ei den minste skade Guds fagre Gerhardt i 1653 kunne skrive så blomster gjort.” v.10 treffende aktuelt også for oss som Så bøtter og spann har også i høst lever i 2010. Det bekrefter at Hebr. blitt fulle av bær, både til gode 13,8 er sant! venner og meg selv! (Litt om Paul Gerhards liv hentet fra Wikipedia: Gerhardts første leveår lå Kanskje noen som leser dette også i skyggene av fryktelige katastrofer husker en ungdomsskolevinter på i Tyskland; pesten og lidelsene som Birkeland folkehøyskole? Kanskje kom fra tredveårskrigen (1618- dere og sang i skolekoret med Olav 1648). Disse dyrekjøpte erfaringene Bjorå som dirigent? satte sitt preg på hans diktning som hadde den hensikt å være til trøst ”Velt alle dine veier og oppmuntring for de mennesker og all din hjertesorg som hadde mistet alt håp. Hans egen på ham som har i eie familie kom heller ikke uskadd fra den hele himlens borg.” OLGHOVHQHKDQPLVWHW¿UHDYVLQHIHP Slik gjorde vi det igjen ved barn.) elevstevent ca 50 år etter skoletiden. Hans liv i trengsel gir en sterk Men den gangen rant tårene i bakgrunn for hans dype og gode ”strie strømmer” på den aldrende salmer. dirigenten og veteranlæreren vår. Det ble en ”gripende” stund for oss Sangen ”Velt alle dine veie” er alle!! skrevet over Salmenes bok 37.5. 9LQWHUHQ YDU Sn ÀHUH PnWHU ”Gjør en lykksalig ende vanskelig for oss på Sørlandet! Lille O Gud på all vår nød! julaften, i mørke og snøføyke, falt Du tage selv i hende jeg på den isglatte veien og skadet vår sak inntil vår død! (brakk) foten. La oss din nåde eie, og hjelp oss trinn for trinn, I vers 4 står det: så samles våre veie ”Vei har du alle steder, til sist i himlen inn.” v. 12 på virke ingen trang. Velsignelser du spreder Les og syng hele sangen! og lys på all din gang. Må Gud velsigne deg, - kjære leser! Din akt ei noen hindrer, din omhu blir ei trett Bjørg Karlsen før gledestråler tindrer i øyne som har grett.” Min ﬂyttfugl 'HWKRSSDUHLQÀ\WWIXJOLJUDVHW RJNYLWUDUHLQDYVNMHGVVRQJ¿Q Eg står her og ser gjennom glaset og kallar han fuglen min. Han gav meg så rik ei gåve, han gav meg si kvitring, sin song. Han tende ein lengt i mi bringa, mot den dag då han kjem att eingong. Det trippar ei erle i hagen, med seinsommarkvelden sig på. Det lir vel snart mot den dagen da avskjed ho taka må. Snart lyfter ho vengen til avferd, på reis til eit varmare land. Så lukke til då på ferda til solvarme sydhavsstrand! Det blir så tomt i min hage, den dagen du dreg din veg; Men reirplassen din her i buret, den er her og ventar på deg. 9HONRPPHQLJMHQNM UHÀ\WWIXJO når vårsol om landet skin! Gløym ikkje på lange ferda at her har du reirplassen din. Eg kjennar meg sjølv som ein À\WWIXJO mens haustsol strør gull over land. Snart skal og eg lyfta vengjen på reis mot mi høgsomars trand. Og her midt i solefallsbandet der skuggane lange fell – Eg kjennar ei dragning mot landet, med æveleg høgsomarseld. Lars Heggset 3AMENES6ENNNR@s På lederplass )DETTENRKANDU ,%3%/- En kjær salme 2 Hilsener på Radio DSFs 20-årsdag 6-7 At det gror etter Samemisjonens arbeid 8-9 Forbønnsside 9 En ny mann i Samemisjonen10-11 Betydningen av å få synge en salme 12-13 Stevnedag i Verrabotn 15 Lyseslukkeren 16 Forsidebildet er tatt av Bjørg Hernes og viser noe GXLNNHPnVSLVH5¡GÀXHVRSS Helt frivillig Samfunnet blir ikke et godt samfunn dersom lønnet innsats for fellesskapet er den eneste ressursen man kan regne med. De siste årene har samfunnsvitere og politikere fått økende innsikt i hvor viktig det frivillige bidraget er for både lokalsamfunnet og nasjonen. Frivillige organisasjoner og frivillig arbeid i samfunnet blir nå regnet som en ”tredje sektor”, ved siden av det offentlige og privatlivet. Innenfor ”frivillighetssektoren” har tyngdepunktet ligget på ulønnet innsats for de gode formål. Men når man behøvde fagkunnskap eller arbeidsinnsats som ikke var tilgjengelig på fritidsbasis, tok de frivillige i bruk lønnet arbeid. På frivillig basis samlet man inn lønnsmidler, og noen ganger lyktes man med å bevege offentlige instanser til å bevilge nødvendige midler i tillegg. I Samemisjonens arbeid har alle disse tre ressurstilgangene vært benyttet. Og i likhet med mange andre organisasjoner har vi opplevd at offentlig støtte til tiltak i helseog sosialsektoren gradvis er blitt redusert, slik at virksomheten vår for vanskeligstilte menneskers helseog livssituasjon måtte avsluttes. Samtidig har de som gir penger til lønnet misjonsarbeid blitt færre, og kostnadene ved lønnet arbeid betydelig høyere. Derfor fokuserer Samemisjonen nå på frivillig arbeidsinnsats som et nøkkelområde i virksomheten framover. Mange av oss har evner og ferdigheter som misjonsarbeidet trenger, og har dessuten har avgrenset arbeidstid, eller står til og med fritt til å disponere tid og krefter som pensjonister. Derfor er det gode muligheter til å nå misjonens mål med frivillig innsats. Nå til dags trenger vi ikke sette inn at all vår tid og alle krefter for å opprettholde livet. Vår tid kjennetegnes heller av RYHUÀRGKHULODQGHW Men vil vi gjøre det – frivillig? Vi som deltar i misjon og kirkeliv, er i særklasse privilegerte: vi får delta i den eneste ”virksomheten” som får betydning for mennesker i all evighet! Guds rike er kommet til oss, og vi får tjene riket som nå er i gjennombrudd med våre midler og krefter. Det var ikke urimelig om det var lange køer der oppgavene blir tildelt. Der unike ting er på gang, hender det jo ellers at folk til og med betaler for å få være med. En av våre første og største foregangsmenn på feltet omtaler oppgaven han er blitt tildelt, fra motsatt kant. Han sier hans unike oppgave ligger på han ”som en tvang”. For ham blir det katastrofe, om han ikke utfører den, om han ikke forkynner evangeliet. Hvorfor skulle man se så drastisk på saken? Fordi misjonens innhold, evangeliet, er den eneste måten å nå en evighet fylt av overstrømmende liv og velsignelse. Alternativet for folk rundt oss – og for oss selv - er angstfylt mørke og nattsvart død. Enten en ser det som privilegium eller som tvingende nødvendig: oppgaven er å formidle en evighet med liv og glede. Forskjellen med eller uten adgang dit er bokstavelig talt himmelvid. Da ligger det nærmest å gripe fatt i tjenesten med begge hender, helt frivillig. Og så vite med seg selv at det eneste vettuge er å se bort fra mulige alternativ. For ve oss som tror, om vi ikke forkynner evangeliet! Thor Henrik With Assisterende generalsekretær s3AMENES6ENNNR@ Rohkos 'LNWHWXKFDPiQiåLLGERDKWLWPXOXVD« 0DUN±VKHOORGDJDLGPDƾƾLO JXOOi GDNNiUDþþDLGHª -HVXV válddii mánáid ovdamearkan rávisolbmuide. «Dat guhte ii vuostáiváldde Ipmila riika nugo uhca mánáš, ii eisege beasa dan 6LL JXGGH XKFD PiQiåLLG -HVXVD VLVDª *R -HVXV QX UiKNLVODþþDW OXVD YDL VRQ JXRVNNDKLYþþLL GDLG vuostáiválddii mánáid, de dat lea muhto máhttájeaddjit šiggo sin. Go árbmu árpmu badjelii maiddái Jesus oinnii dan, de moaráhuvai rávisolbmuide. ja celkkii sidjiide: «Diktet uhca PiQiåLLG ERDKWLW PX OXVD DOOHW JH 0DLQQD OiJLLQ RDååXW PLL ,SPLOD hehtte sin! Dasgo Ipmila riikka iUSPX MD YiLEPROiÿLVYXRÿD" JXOOi GDNNiUDþþDLGH 'XRÿDLG 9XRÿÿXQ GiV OHD DKWH LL JXKWHJH mun cealkkán didjiide: Dat guhte PLVRDþþRGiQLHåDPHWiQVViãHDPL ii vuostáiváldde Ipmila riika nugo GLKWLL GDKMH LHåDPHW UDKþDPLLG uhca mánáš, ii eisege beasa dan dihtii. sisa.» Ja son válddii sin sallasis, bijai 0LLRDþþXLPHWRVNNXVNHDƾNDQJR JLHÿDLGLV VLQ DOD MD EXUHVVLYGQLGLL gásttašuvvuimet. Bargen go mun LHã PDLGHJH YDL RDþþXQ RVNNX" ,Q sin. eisege, muhto min váhnemat ja Teaksta muitala Ipmila árpmu ja fáddarat gudde min Bassi gástii. Mii YiLEPROiÿLVYXRÿD ELUUD ,SPLOD gásttašuvvuimet golmmaoktalaš árbmu lea dat go son sáddii Jesusa ,SPLOD QDPPLL ÈKþL MD %iUWQL MD máilbmái, amas oktage guhte su %DVVL9XRLƾƾDQDPPL ala osku, láhppot, muhto vai agálaš Juohke beaivvi lea gástta árbmu HDOOLPDVRQRDååX/RJD-RK MHÿÿHKXVVDQ MD LOOXQ PLGMLLGH Jesusa dagut dahke ahte olu Dán árpmu bokte lea mis suttuid ROEPRW þRDJJDQHGMH VX ELUUD ándagassii addojupmi. Luther lea Máhttájeaddjit oidne ahte eatnit JiVWDþLOJHKXVDV GHDWWXKDQ DKWH bukte mánáideaset Jesusa lusa. mii dovddastit min suittuideamet Máhttájeaddjit eai liikon dasa ja EHDLYYiODþþDW ©%RDUHV ÈWWiQ šiggo sin eret ustitmeahttun vugiin. min siste galga hávkaduvvot beaivválaš gáhtamuša ja buorádusa Ipmila riika lei boahtán eatnamii bokte, ja jápmit oktanaga buot Jesusiin. Muhto ledje go mánát suttuin ja bahás anistumiiguin. gildojuvvon leat Jesusa farus? -D RÿÿD ROPPRã JDOJi HDPEER Máhttájeaddjit oaivvildedje ahte MD HDPEER LKWLW MD EDMiVþXRååLOLW mánát berrejit diehtit eambbo, go EHDLYYiODþþDWª galge sáhttit leat rávisolbmuid 5RPDODþþDLG JLUMML NDSLKWDOLV daddjo ahte mii gásttašuvvuimet fárus Jesusa luhtte. MiSPLPLLMDEDMiVþXRååLOLW-HVXVLLQ Go máhttájeaddjit Dát lea midjiide illun, go Ipmila YXRVWiLYiOGH JiVWDJRKþþXPD riikka boahtá midjiide juohke YXROJJDKXVJRKþþXPDGHãDWWDLGDW beaivvi. muitalus mas muitaluvvo Jesusa ja PiQiLG ELUUD YXRÿÿRPXLWDOXVVDQ Ipmila riikka boahtá min lusa nu PRYW PLL URKNDGDOODW ÈKþþHPLQ mánágástta hárrái. rohkosis: «Dát šaddá go min Jesus vuostáiválddii mánáid ja DOPPiODã ÈKþþL DGGi PLGMLLGH VX FHONNLL ©'LNWHW XKFD PiQiåLLG %DVVLYXRLƾƾDV JXKWH VX iUSPXV boahtit mu lusa ja allet hehtte bokte dahká ahte mii sihke oskut sin! Dasgo Ipmila riika Ipmila sátnái ja eallit bassi ja ýiOOL-HVSHU-RKQVHQ Ill.: Frode Kalleland 6iPiV5iYGQi7XUL+HQULNVHQ ipmilbalolaš eallima dáppe ja doppe buot agálašvuhtii.» (Luther NDWHNLVPXVD þLOJHKXV ÈKþþHPLQ rohkosa 2. rohkosii). %DVVL 9XRLJƾD DGGi PLGMLLGH IiPX MD URDKNNDWYXRÿD RDLGQLW RVNNXþDOPPLLJXLQ DKWH ,SPLO OHD ráhkadan midjiide geainnu agálaš eallimii Jesusa bokte. Dát lea ,SPLODiUEPXMDYiLEPROiÿLVYXRKWD midjiide! -HVSHU -RKQVHQ OHD OHDPDã 6iPHPLãXYQQD ULLNNDVWLYUUDV MD OHD 0DUNDE\JGD VXRKNDQEiKSSD Levangeris, Sør-Innherad SURDYiVVXRKNDQLV 3AMENES6ENNNR@s Andakt "La de små barn komme til meg..." Mark. 10. 13 – 16. (21. s. e. pinse) 9HG-HVSHU-RKQVHQ Ill.: Frode Kalleland De bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem, men disiplene viste dem bort. Da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: «La de små barna komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike tilhører slike som dem. Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det.» Og han tok dem inn til seg, la hendene på dem og velsignet dem. Teksten handler om Guds nåde og barmhjertighet. Guds nåde er dette at han sendte Jesus til verden for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Jmfr. Joh.3.16. Jesu virke førte til at mange samlet seg rundt ham. Disiplene så at mødrene tok barna med seg til Jesus. Disiplene likte ikke dette og viste dem bort på en uvennlig måte. Guds rike var kommet til jord med Jesus. Men var barna utestengt fra å være sammen med Jesus? Disiplene mente at barna måtte vite mer for at de kunne være sammen med de voksne hos Jesus. Daglig blir dåpens nåde vår trøst og glede. Ved denne nåde har vi et liv i syndenes forlatelse. Luther har i forklaringen til dåpen fremhevet dette at vi daglig bekjenner våre synder. ”Den gamle Adam i oss skal druknes ved daglig anger og bot, og dø med alle synder og onde lyster. I stedet skal et nytt menneske komme frem og oppstå KYHUGDJ«´ I Rom. 6, 4 står det at vi i dåpen dør og oppstår med Jesus. Dette kan vi glede oss over, at Gud rike kommer til oss hver dag. Guds rike kommer til oss slik vi ber om i Fader Vår: ” Dette skjer når den himmelske Far gir oss sin Hellige Ånd, så at vi ved hans nåde Da disiplene hadde fått tror hans hellige ord og lever med dåpsbefalingen / misjonsbefalingen Gud her i tiden og siden i evigheten.” ¿NNIRUWHOOLQJHQRP-HVXVRJEDUQD ( Luthers forkl. til 2. bønn av Fader avgjørende betydning for synet på Vår). barnedåpen. Den Hellige Ånd gir oss kraft og Jesus tok imot barna og sa: ” La de mot til å se med troens øye at Gud små barn komme til meg og hindre ved Jesus har gitt oss veien til det dem ikke! For Guds rike hører evige liv. Dette er Guds nåde og slike til.” Jesus bruker barna som barmhjertighet for oss! eksempel for voksne. ”Den som ikke tar imot Guds rike som et lite -HVSHU -RKQVHQ KDU Y UW PHGOHP barn skal ikke komme inn i det.” i Samemisjonens landsstyre, og Jesu kjærlige mottagelse av barna er sokneprest i Markabygda er nåde over nåde også for voksne. (Levanger kommune), SørInnherad prosti Hvordan kan vi få Guds nåde og barmhjertighet? Det avgjørende for oss alle er at vi ikke får den av egen fortreffelighet eller ved egen innsats. 9L ¿NN WURHQ VRP JDYH GD YL EOH døpt. Gjorde jeg noe selv for å få den? Nei, men vi ble båret frem til Den Hellige dåp av foreldre og faddere. Der ble vi døpt i den treenige Guds navn: Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånd! s3AMENES6ENNNR@ Radio DSF 20 år – Radiomedarbeidere/lyttere har dette å si: Radio DSF har 20-årsjubileum i år – GHWKDUVLNNHUWGHÀHVWHPHUNHWVHJ I forbindelse med jubileet intervjuet Berit Frøydis Svineng Johnsen en rekke personer som har vært HQJDVMHUWLUDGLRHQ'HÀHVWHDYGLVVH intervjuene ble sendt på radioen på jubileumsdagen, 14 . juli. Leif Petter Grønmo har fått det ned på papiret, og i årets julehefte vil du få lese noen av disse intervjuene. Men ikke alt ble det plass for i juleheftet. Derfor tar vi med noen her i bladet. Intervju med Astrid Tellefsen Astrid Tellefsen, er du lytter av Radio DSF? J a , jeg har vært lytter i 20 år. Og det syns jeg er veldig viktig. Man leter jo på noe å leve på. Hver gang når jeg har anledning å høre på radioen så har jeg den på. Jeg syns den gir meg så mye. Det er like viktig med åndelig føde som mat for kroppen. Hvilke program er det godt å høre på? Det som har gitt meg aller mest er nok Veien Gjennom Bibelen. Jeg er blitt mye mere kjent med det som står skrevet og at jeg kan lese også selv. Intervju med Anne Ragnhild Balto Du har vært radiomedarbeider fra begynnelsen av. Hva slags programmer laget du (først)? Min oppgave gikk mest å ha ansvaret for smånyheter daglig. Så intervjuet vi folk om aktuelle opplevelser og hendelser eller ting som hadde hendt i tidligere tider. Hva slags utfordringer var det å arbeide i radioen? Siden radioen var ny, så var det å ¿QQH XW KYD VODJV LQQKROG UDGLRHQ skulle ha. Og redaktøren og jeg valgte å begynne med smånyheter og med hovedprogrammet Veien Gjennom Bibelen som andre hadde ansvaret for. Det var det vi hadde da jeg var i radioen. For oss var det gledelig at folk hørte på programmene. Det forsto vi bl.a. når lyttere fra Kautokeino ringte og sa sendingene ikke hørtes lenger. Det hendte nemlig at antenneutstyret på Kautokeinosiden, på fjellet Rássegalvárri, frøs og ble innkapslet med is og radioen hørtes ikke lenger. Senere har jeg også opplevd at mange yngre hørte også på radioen. det er lite på samisk. Vi har kun en samisk CD av “Máze lávlunjoavku” – barnesanggruppe i Masi. Jeg hadde hatt et stort ønske at det kom ÀHUH NULVWQH VDPLVNH EDUQHVDQJHU på CD, for det trenger vi. Jeg likte godt å lage disse to/språklige kristne barneprogram. Hva tenker du om radioen i 2010 og 20 år fremover? -HJ KnSHU GHW HU PXOLJ n ¿QDQVLHUH radiodriften i fremtiden. Jeg ønsker at enkeltmennesker også støtter radiodriften. For det er ikke så lett å få offentlige støtte til slike viktige program som radioen sender. Radio DSF sender kristne program mange timer daglig, men NRK Same Radio har bare ½ times andakt på samisk i uka. Så er det viktig for Radio DSF å være mere synlig, og drive mere PR om radioen. Jeg håper og ønsker at Radio DSF forblir i fremtiden – vi trenger den. Intervju med Jan Ove Krutvik Hva slags tanker hadde du da du begynte som redaktør? Jeg søkte radioen fordi jeg ser at kristent radioarbeid er veldig viktig. Jeg hadde tidligere jobbet på en kristen nærradio i Trondheim. Lyttere kan få forandret livet sitt ved å høre Guds ord på radio. Det var drivkrafta til at jeg søkte på Radio DSF. Jeg håpet på å lage radio som var god og interessant å høre på og samtidig være tydelig på å forkynne Guds ord. Det er ekstra viktig med radio i sånne områder som i Finnmark med store avstander. Ikke alle greier eller tør komme til kirke eller andre møter. Spennende også som søring å komme og bo i Karasjok. Intervju med Astrid Johnskareng Du Astrid har vært radiomedarbeider. Jeg har vært i radioen i begynnelsen av 2000 som deltids arbeider. Jeg begynte som sommervikar. Så ble jeg forespurt om å lage noe radioprogram. Mye av programinnholdet i radioen er for voksne, og det er bra. Men jeg hadde veldig lyst å lage noe for barn slik at radioen ble en familieradio. Jeg IDQWHQ¿QEDUQHDQGDNWVERNDY%HQWH G. Nielsen, ”Med Jesus i familien”. Den er også oversatt til samisk av Laila Susanne Vars og Elle Márjá Vars, ”Moai Jesusiin”. Den brukte jeg. Men så var det barnesalmer. På norsk er det mye å ta av, men Var det noen spesielle utfordringer de to årene du var redaktør i radioen? Den største utfordringen var å sette opp radiomasta på Ganešvárri i 7DQDGDOHQ 9L ¿NN RJVn VDWW RSS eget senderutstyr på Rássegálvárri i Kautokeino.. Radioen sparte en god del penger på disse utbyggingene. Spennende var det med kontakt over grensen til Finland, og at vi kunne sende Veien Gjennom Bibelen på ¿QVN 'D NXQQH YL VHQGH NULVWQH program både på samisk, norsk og ¿QVNL,QGUH)LQQPDUN'HWYDUEUD Jeg tenker også med glede tilbake på GH KHOVHSURJUDPPHQH MHJ ¿NN ODJH 3AMENES6ENNNR@s sammen med legen Amund Peder Teigmo. Jeg hilser alle venner fra ”radiotiden”. Og husk fortsatt på Radio DSF i bønn og økonomisk støtte, radioen trenger det. Intervju med Aslaug Dervola Du er i radiostyre og bor i Tana. Når kom de første sendingene til Tana? Det var i oktober 2000. Åpningsmarkering av Tana sendingene YDU Sn ¿UH VSUnN QRUVN VDPLVN ¿QVNRJUXVVLVN Hva tenker du om kristen nærradio i år 2010? Kristen nærradio er mer aktuell enn noen sinne. I vår sammenheng mener jeg at det viktig med en røst som går ut med evaneliet hver dag i en tid vi har lite forkynnelse. Lytter du på Radio DSF? Det gjør jeg. Men etter en stund skar sendingene seg på Álggasvárri i Nedre Tana. Nå har vi en dialog og håper å få sendingene i gang igjen Som leder i radiostyre. Hvilke utfordringer ser du i fremtiden? Det er egentlig veldig mange. Overskriften for utfordringene må være at Guds ord går ut, og lengst mulig ut i de samiske områdene. Jeg ser det for meg at vi skal være på internett og være rundt omkring VOLNDWÀHVWPXOLJNDQJnLQQnK¡UH det. Radioen når dit der vi ellers ikke kan nå Så har jeg et ønske om at alle som lytter på Radio DSF må hjelpe oss å stå på for å få den videre ut og få den bedre – og be for radioen! Intervju med Klemet J O Hætta Hva slags oppgaver har du i radioen? Jeg lager tilleggsprogram til Radio DSF ved å ta opp andakter og holder selv også andakter. Jeg gjør også opptak på vinter- og sommerstevnene. Du er også RDSF lytter? Ja, jeg lytter på Radio DSF, og vet at mange andre også gjør Jeg hører når jeg reiser og snakker med folk at folket hører på radioen enten de er på IMHOOHW YHG UHLQÀRNNHQH VLQH HOOHU HU opptatt med andre gjøremål. Jeg har opplevd mange som har sagt at når de er alene og vokter reinen og kommer inn i varmen så skrur de på radioen og kan høre Guds ord. Jeg vil derfor ønske radioen og medarbeiderne til lykke med jubileet Hva slags tanker har du videre om radioen. Mange setter pris på denne muligheten at de kan høre på sitt eget språk andakter og salmer. Alf 7HOOHIVHQ KDU Y UW ÀLQN RJ XWYLNOHW radioen, og også fått med noen frivillige. Det er viktig at radioen kan fortsette Så det er bruk for frivillige i radioen? Absolutt. Det er fortsatt bruk for mange ulike frivillige medarbeidere i radioen. For der er oppgaver til alle. ,QWHUYMXPHG0DULW6R¿H%DOWR Hører du på Radio DSF? Ja, jeg er fast lytter av radioen. Du har også sunget salmer i radioen? Jeg har prøvd å gjøre det som Gud har gitt meg. Jeg er glad i å synge og jeg har fått den nådegaven. Hva slags salmer har du sunget i radioen? Tellefsen spurte meg om å synge en spesiell salme, ”Siona nieida gula dál”. Den sang jeg på bånd. Og senere er det blitt mange mange salmer. Hva slags tanker har du om vår nærradio? Jeg har mange gode tanker om radioen. Nærradioen har hjulpet så mye oss med Guds ord. Jeg bruker å hente Bibelen min når jeg slår på radioen slik at jeg kan følge med når teksten leses i radioen. Jeg vet mange av de som har forlatt oss var trofaste O\WWHUH DY UDGLRHQ RJ GH ¿NN P\H åndelig hjelp gjennom den. Jeg har også snakket med mange yngre som forteller at de hører på radioen. Og det er godt å vite at mange setter pris på den. Intervju med Piera Mosebakken Uten en tekniker er det ikke mulig å ha en radio. Du har vært både tekniker og radiomedarbeider. Jeg begynte i halv stilling i radioen høsten 1998. Jeg var i radioen i ca. 4 år. Min oppgave gikk mye ut på å sette sammen programmene som ble sendt i Radio DSF. Men jeg var også tekniker til de samiskspråklige andaktene i Same Radio. Jeg trivdes godt med å være i radioen. Etter hvert var det slik at når jeg ¿NN PLNURIRQHQ L KDQGD Vn ¿NN MHJ nærmest en kick. 0HQVMHJYDULUDGLRHQÀ\WWHWHWHOGUH ektepar til Karasjok, Ingeborg og Roald Reknes. De var gode venner og mye i radioen, især Roald. Intervju med John Cesar Johnsen Vi har en ung lytter. Du hører også på Radio DSF? Jeg hører ofte på radioen. Og jeg liker spesielt sang og musikk. Og jeg bruker av og til å komme med sangønsker. Radio DSFs ”onsdagsmøter” i november. Onsdag 03.11. Karasjok. Forbønnsprogram Onsdag 10.11. Kautokeino menighetshus Onsdag 17.11. Lebesby kirke Onsdag 24.11. Nesseby menighetshus s3AMENES6ENNNR@ Det gror etter Samemisjonens arbeid - - Tekst: Alf K. Tellefsen Foto: Astrid Tellefsen I juli var vi på ferie på Sørlandet og Fra venstre Alf K Tellefsen, Torgeir Debes med datter og ¿NN WHOHIRQ IUD )LQQPDUN DW %M¡UQ svigersønn. Aarseth var gått bort og bisettelsen skulle være i Haslum, Bærum, før kisten skulle sendes til Tromsø. For tre år siden var vi sammen med han og kona på Bygdøy Museum da han ble utnevnt til ”Ridder av St. Olav” Kona, Borghild, døde før jul, så nå er de borte begge to. Bjørn Aarseth var mangeårig lærer og rektor i Karasjok, før han gikk over til Museumsarbeid. Da Suosjavrri kapell skulle bygges ble han kommunens rep. i byggekomiteen, og der hadde vi mye samarbeid. Han var samtidig med i styret for Norsk Kulturråd, noe som skulle komme godt med i arbeidet Da vi ringte på var det datteren, og i full drift. med Suosjavri kapell. Sølvi, som kom og lukket opp, hun To dager før vi kom hadde han Han visste de forskjellige veier bor i Stavanger, men var på besøk hatt telefon fra en kone i Lakselv som kunne føre fram til bidrag. sammen med mannen. som den gang bodde i nærheten av Når vi drøftet kapellets innbo og Jeg hadde ikke sett henne siden jeg Billefjord, i et hjem hvor han og jeg utsmykking kom han med et klart bodde på Bjerkely i Tromsø og reiste RJ ÀHUH 6DPHPLVMRQVDUEHLGHUH KDU forslag. i Troms krets i 1959. Torgeir var da hatt mange møter gjennom årene. Vi søker kulturrådet om støtte kretssekretær og kona Målfrid var Han fortalte om første gang han til ”Samiskpreget utsmykking bestyrer på Vannførehjemmet som kom dit, noe som denne konen hadde av kapellet”. Det ble gjort og det het den gang. QHYQWÀHUHJDQJHU lysekronene ble tegnet av Iver Jåks Sølvis første reaksjon var: ”Jeg Den samme konen kommer ofte etter de gamle samiske tranlampene, kjenner deg, men det må da være med egenproduserte ting til gevinster og ble siden laget i smijern på den 100 år siden jeg har sett deg.” (det var når Radio DSF skal ha utlodning, og daværende ”Heimeyrkesskole for bare litt over 50) ellers gaver. Lotteriet som Radio samer i Kautokeino.” 9L ¿NN HQ JRG VDPWDOH UXQGW HQ DSF nå har gående og som trekkes ”Antipend” foran alteret og kopp kaffe. Først var det mimring KDU RJVn HQ ¿Q JHYLQVW prekestol ble brodert i tinntråd. fra tiden på Bjerkely hvor vi den fra henne. Knefallet på alterringen ble trukket gang, når sommeren nærmet seg, Onsdag 22.september, da vi hadde av hjemmegarvet reinkalveskinn. sammen pusset opp både innvendig møte som ble direkte overført fra På vegger og et par benker er det Nesseby Menighetshus, kunne og utvendig. ”Grener” vevd i Kåfjord. Alt dette var 6nEOHVDPWDOHQÀ\WWHWWLO)LQQPDUN lytterne i Porsanger få inn Radio noe kapellet trengte, og alt betalte der Torgeir og Målfrid hadde de DSF. Dette er nytt, og kanskje hadde Kulturrådet. første årene sammen. Målfrid var i ikke så mange fått det nye med seg, Det er gått mer enn 40 år siden Børselv som menighetssøster med men det ble lyttet i Lakselv. Takk for dette ble gjort, men fortsatt lyser hele østsiden av Porsanger som ¿QWP¡WHNRPSUWHOHIRQHWSDUGDJHU lysekronene i taket og lampettene på GLVWULNW GH ÀHVWH VWHGHU XWHQ YHL etter, da var det også en spesiell veggene klart, når Suosjavrri kapell Hun bodde på Børselv sykestue og hilsen fra søster til ovennevnte kone er i bruk. PHGWDNNIRUHW¿QWP¡WH var fast vikar der. Vi kjørte til Haslum og var med i I Nesseby var det Aslaug Dervola 1nU GH JLIWHW VHJ À\WWHW GH WLO begravelsen. Her vil vi lyse fred over vestsiden av Porsangerfjorden, Indre som åpnet, Einar Hagalid som talte, Bjørn Aarsets minne. Billefjord, hvor Samemisjonen mens jeg avsluttet det hele. Tolk På vei til Haslum besøkte vi en den gang hadde arbeiderbolig og gjennom hele møtet var Janna Valle. tidligere samemisjonsmedarbeider, Det vi har begynt med i Radio bedehuskapell. Torgeir Debes (Karlsen), som nå bor Arbeiderboligen er solgt, men DSF med fast tospråklig evangelisk i sitt barndomshjem i Brevik. bedehuskapellet er utvidet siden da - møte hver onsdag, er noe nytt, men 3AMENES6ENNNR@s samtidig er det bare en fortsettelse av Samemisjonens arbeid slik det har vært drevet i mer enn 100 år, - bare det at nå kan hvert møte høres i ca. 2/3 av hele Finnmark. I tillegg vil en redigert del av disse møtene legges ut på Internett (Radio DSF.no, eller via Samemisjonen.no) Dette som da legges ut kan høres hvor det måtte være. Det neste møtet skal være på Samemisjonens misjonshus i Lakselv hvor Magne Gamlemshaug skal være hovedtaler. Videre i Porsanger planlegges det møter både i Børselv, på tidligere Børselv Sykestue, som nå kalles Børselv Forsamlingshus og i Billefjord på Bedehuskapellet der. Takk til alle som husker disse møtene i bønn! (VWKHU2OVHQV¡NHUHWWHU5DGLR'6)L1HVVHE\ Bønnesiden 9L KDU L ÀHUH nU KDWW HQ VHULH Be derfor høsten herre vi har kalt ”Mitt bønnesvar”. Den vil vi fortsette med. Det at han skal drive arbeidere ut …. er godt å lese om erfaringer med at Gud hører bønn – og Vi strever med økonomien også i Norges Samemisjon. I at han svarer. Men til denne den forbindelse arbeides det med at frivillige kan påta seg bønnesiden vil vi også nå ta en del oppgaver der vi før hadde lønnede arbeidere. Dette inn forbønnsønsker, og ta er nødvendige grep for at vi kan fortsette misjonsarbeidet. fram viktige ting som vi vil Men midt oppe i alt arbeidet med omorganisering og oppfordre om forbønn for. I økonomisparing må vi ikke glemme den åndelige siden. bønnen rører vi ved sterke På alle områder trenger vi arbeidere som er kalt av Gud krefter, og bønn er noe Jesus og som han får utruste. En viktig oppfordring til oss alle har oppfordret oss sterkt til. som misjonsfolk må være av vi sammen må be høstens Få av oss kan vel si at vi ”kan” herre drive ut arbeidere (Matt. 9, 38). Vi vil nå spesielt dette med bønn. Vi trenger å si oppfordre til at du ber om at Gud må kalle noen til med Jesu disipler: Herre, lær kretssekretærstillingene i Sørlandet og Bergen krets, og oss å be! Så håper vi gjennom til redaktørstillingen i radio DSF GHQQHVLGHQDWÀHUHDYRVVNDQ bli bønnemennesker, og at Ellers vil vi oppfordre særlig til å BE FOR: ÀHUHNDQInKMHOSJMHQQRPIRUE¡QQ % Det menighetsbyggende arbeidet på Kola-halvøya % Kolasekr. Sigfred P Giskegjerde. Be om at han må få helse og krefter til å fortsette i gjerningen % Be om at staben på Kola må arbeide godt sammen Det er mulig å sende inn bønneønsker til denne siden. Du kan sende pr post til: Samenes Venn, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim eller sende e-post til samenes.venn@ samemisjonen.no eller ringe 47 47 61 61 s3AMENES6ENNNR@ Ny medarbeider i Finnmark – Magnar Hellesøy 7HNVW-RQ$PXQGDO0DJQDU+HOOHV¡\)RWR160VDUNLY Mange vil nikke gjenkjennende til navnet – skulle få større ferjer i Sunhordlandsbassenget? Han var kanskje også på grunn av dette ein av forkjemparane som primus motor for kanoleirer i Pasvik både for Folgefonntunellen som åpna 15.juni 2001. Det gav i år og i fjor. Men som ansatt i Samemisjonen vegutløysing for min heimkommune Kvinnherad. er han ny fra nå i høst, og en presentasjon for Samenes Venns lesere er på sin plass. Vi Utdannelse og yrkeserfaring? sendte han noen spørsmål / stikkord, og her Mine studiar omkring Guds ord auka i omfang. Eg fekk ikkje fred før eg hadde uttalt at eg ville verta prest. Før kommer hans svar: dette mangla eg 1 år på fullført lærarutdanning, men eg bare måtte gjennomføre teologistudiet og verta prest. Det som åpna vegen min inn mot eit studie av Guds ord Min oppvekst var prega av eit roleg bygdemiljø i YDUHLQWHNVWIUn-HUHPLDVRPEHVNULYODQGHWVRPÀ\WDY Hardangerfjorden på Løfallstrand i samband med eit mjølk og honning. Det var desse orda som gjorde at eg hektisk skipsbyggarmiljø i familiebedrifta Hellesøy greidde å ta eit standpunkt om å vera ein kristen. Landet verft AS, som min farfar starta etter 2.verdskrigen. Israel har i ettertid fått ein stor plass i mitt hjerte og at ein Bedrifta auka i omfang og i dag byggjer dei alle mulige skal ta på alvor profetiane og alle løftene til jødane som KDYJnDQGH VNLS YHG GHQQH YHUNVHPGD VRP ¿VNHEnWDU er beskrivne særleg i Det gamle testamentet, men som lastebåtar, suppplaybåtar, ferjer, seismikkbåtar mla. Det HLQRJVn¿QQDWWL1W skulle likevel ikkje verta skipsbyggjar av meg. Eg likte 0L DUEHLGVHUIDULQJ VWUHNNHU VHJ IUn n YHUD ¿VNDU godt det jordiske i oppveksten og var interresert særleg i taxisjåfør, pleieassistent, vikarprest og Actaleiar i region VDXHGULIWMDNW¿VNHRJIDQJVW5HWWI¡UHJJLIWDPHJPHG nord for å nemne noko. Det har vore gjevande å prøve Kirsti frå Søgne i aug. 2002 var eg 5 veker på reketråling mange ulike ting før tenesta for alvor byrja i Guds rikes i Barentshavet og litt seinare også eit halvårstid i rederiet arbeid etter studiane. P/R Mersey, Flekkerøy i Skagerak og var "traler", som GHL VHLHU Sn ¡\D 0HQ GHW YDU PHQQHVNH¿VNDU HJ YLOOH bli og kallet førte meg på land igjen til vidare studiar Sivil stand? Eg er gift med Kirsti Nordstokkå Hellesøy frå Søgne omkring Guds ord. i Vest-Agder. Ho er ergoterapeut og arbeidar i Alta kommune. Saman har vi borna: Karen Marie 4år, Et godt og et mindre godt barndomsminne? Ingebjørg 2år og Josef Nikolai f.8.okt 2009. Å vekse opp i Hardangerfjorden gjorde at det låg godt til rette for eit omfangsrikt friluftsliv. Eit særleg godt minne var ein gong brødrene mine, far, onkel og eg gjekk over Interesser/hobbyer? Folgefonna på ski. Det føltes nærast som ei uendeleg reise Som eg har nemt er eg ein interresert friluftsmann. I dag over snøen, før vi byrja å skimte dei høgaste fjelltoppane skriv vi 22.sept og eg har enno ikkje vore på rype, hare gjennom isen og færda gjekk nedover mot vår og eller elgjakt. Det er med andre ord noko eg likar å drive grønkande lier. Det gav ei sterk meistringsoppleving å PHGSnIULWLGD6RPIDPLOLHEUXNDUYLQRNUHDYGHL¿QD gjennomføre denne turen i ung alder. Været var også haustdagane til å plukke bær og har laga årets ladning veldig bra og det hjelpte på inspirasjonen at vi visste at med krøkebærsaft. Det er utruleg og kvar haust å oppleve dette var ei rute vår kjære dronning Sonja også hadde fargespekteret i naturen og kjenne at livet går i ein syklus kvart år. Kvar årstid har sin sjarm og når snøen har lagt gjennomført før oss. Eit ikkje fullt så bra minne frå barndommen var då seg i groper , over lyngen og i bekkefar spenner eg gjerne vi ikkje kom med ferja, då vi skulle reise til USA for skia på og tek turen på fjellet eller i lysløypa oppover mot å besøke min onkel med familie i Iowa. Mor mi vaks Eibymoen. opp i småbyen Story City midt på prærien i Iowa og À\WWD HWWHU HQGW O UDUXWGDQQLQJ L 6¡U'DNRWD WLO 6WRUG Når kjent med Norges Samemisjon? og byrja som engelsklærar i hennar eigentlege heimland. Min kjennskap til Norges Samemisjon har dei siste to Ho emmigrerte i lag med familien som 8-åring til nUD XWYLNOD VHJ Sn HLQ ¿Q PnWH *MHQQRP n GULYH IUDP Iowa. Ho traff etter ei tid på Stord, min far i Rosendal kanoleirane i Pasvik har eg hatt god kontakt med mange og dei gifta seg i 1969. Tilbake til ferjeturen Vi måtte lokale og regionale tilsette og frivillege representantar stå på kaien og vente til neste ferje, stemninga i bilen for arbeidet. Sidan Norge Samemisjon også er medeigar var heller laber, vi skulle reise til Oslo og den turen var i Øytun folkehøgskole, der eg dei to siste åra har hatt dryg frå Vestlandet på den tida. Min far var det vi kan kontor har dette også gjort inngangen til Samemisjonen kalle temperert og ringte til HSD og lurte på kva tid dei lettare. Dette året har eg prioritert å ha mindre stilling. Barndom og oppvekst? 3AMENES6ENNNR@s Det var difor hyggeleg å verta spurt om å ha ei lita stilling i Finnmark. Arbeidsoppgaver som Samemisjonsansatt? Som forkynnar i Samemisjonen vil eg få lov til å tale Guds ord til folket i Finnmark. I hovudsak skal eg vera i Kautokeino, Maze og Altaområdet. Eg ser fram til å byrja mi teneste som forkynnar. Hva tror du er viktig for Norges Samemisjon i Finnmark? Eg vil framheve at det er viktig å satse på ungdommen i Finnmark, møte dei lokalt og skape engasjement. Øytun folkehøgskole i Alta representerer også ein av Norges Samemisjon sine viktige arbeidsfelt. Folkehøgskolen er ein unik sjangse til å påverke ungdom frå ulike deler av landet og utlandet til å tenke på verdien av å drive Samemisjonen i Noreg og på Kolahalvøya i Russland. Utover det tenker eg det er viktig å nå ut til dei meir perifere strøk som ikkje får masse kontakt med misjonen og besøke familiane i siidaene rundt omkring på vidda, sommar og vinter. Ser også at radioarbeidet når ODQJWXWRJYLOY UHHLW¿QWLQVWUXPHQWIRUPLVMRQHQVLWW arbeid i Finnmark og utover fylkesgrensene i sør og nord. Et ønske for tjenesten? Eg ynskjer tenesta skal vera til Guds ære og vår gavn. Slavabogo, ære til Gud lærte vi av ungdommane frå Kola som var med på kanoleiren i Pasvik denne sommaren. Det er difor med eit sterkt ynskje om at dei som høyrer orda om Guds Son og muligheten for frelse gjennom trua på Han, skal takka og gje ære til Gud. Takka for at vi er døypt med ein dåp til døden, gravlagt og oppreist av Kristus gjennom den samme dåpen til eit liv i fred og salighet. Med ynskje om Guds velsigning til alle og spørsmål om dykkar forbøn for meg og min familie gjennom tenesta. Magnar Hellesøy Magnar Hellesøy er en habil ¿VNHU±RJYLORJVnY UH PHQQHVNH¿VNHU s3AMENES6ENNNR@ Bare en salme Stykket er hentet fra boka ”Bak Beskades” av Adolf Steen. Utgitt DY1RUJHV)LQQHPLVMRQVVHOVNDS i 1956 . Illustrasjonsfoto: -RQ$PXQGDORJ160VDUNLY Det var første fredsvinteren. Min venn Jacob og jeg hadde tilbrakt mest fem måneder i Kautokeino i forskjellige oppdrag. Nå var de utført, og som avslutning på vårt opphold nordpå skulle vi gjøre en to måneders reise tvers gjennom Finnmark over Karasjok, Polmak og Tana. Første del av reisen, strekningen Kautokeino – Karasjok, lyktes det oss å få Lukkar-Lemet som vappus, med samlinger om Guds ord. En denne staute, høyreiste og verdige anledning som denne kunne de representant for det aller beste i hans derfor ikke la gå fra seg. Så stelte de folk. Det var alltid en fest å ferdes i seg litt, fant fram sine salmebøker og fjellet med Lemet som kjentmann. kom til samling. Vi skulle nettopp til å begynne Han var så lun og vennlig, så hjelpsom og pålitelig. Ha sa ikke så med en åpningssalme, da et par mye, men han hadde så harmonisk et raider stanset utenfor. Så ventet vi YHVHQVn¿QHQIUDPIHUGRJHWVPLO litt, og om en stund kom det inn som varmet og gjorde godt. Vi var HQ À\WWVDPHNRQH VRP KHWWH 5LVWHQ begge blitt glad i ham, og gledet oss Jeg hadde møtt henne et par ganger til samværet under reisen. Vi skulle tidligere, første gangen for 12 år siden i vinterleiren ved Ciekkavarre. EUXNH¿UHGDJHU 'HW EOH HQ ¿Q WXU /HPHW KDGGH Da var jeg et par dager i hennes telt, spreke kjørerein, og føret var godt. og siden hadde jeg ofte husket henne Vi var allerede i begynnelsen av mars, i takknemlighet både for hennes og dagene begynte å bli lange. Lemet gjestfrihet og hjertelag, og for det nyttet morgentimene, og andre åndens samfunn jeg hadde kjent reisedagen kom vi derfor allerede på med dette gudfryktige og nidkjære ettermiddagen til Sjusjavre, hvor vi troens barn. Risten tok intet hensyn til at skulle overnatte. Snart gikk det bud fra hus til samlingen så å si var begynt. Først hus at vi var kommet, og at vi bare kom hun og hilste på oss fremmede, skulle styrke oss med noen kopper - hilste med Guds fred. Siden gikk kaffe før vi holdt samling hos hun omkring og hilste på små og fjellstueoppsitteren. Det varte heller store, mens hun henvendte noen ord ikke lenge før de første begynte å til dem alle. Hele tiden snakket hun. Vi ventet på at hun skulle komme LQQ¿QQHVHJ'HWHUDOGULRYHUÀRGSn Guds ord i de små grender på vidda, til ro, men hun ble bare stående og særlig etter at krigens tragiske GD GHW LNNH YDU ÀHUH n KLOVH Sn 6n avslutning rammet disse mennesker henvendte hun seg til oss og sa: ”Vi er på reise, og våre raider står så hardt gjennom brannødeleggelse utenfor. Vi kommer fra markedet i RJ ÀXNW KDGGH GHW Y UW VPnWW VWHOO Alta og er på vei tilbake til vår siida, som ligger et par mil lengre inne. Dit skal vi nå i kveld. Jeg har derfor ikke tid til å overvære samlingen. De DQGUHYHQWHUXWHQIRU0HQGDMHJ¿NN høre at her skulle være samling om Guds ord, måtte jeg innom. Jeg måtte kjenne de helliges samfunn med dere. Min sjel tørster etter rettferdighet, og mitt hjerte hungrer etter Guds ord. Jeg skal tilbake til fjellet. Der er ofte lite næring for sjelen. Ofte kjenner jeg meg svak i troen, og ofte feiler jeg. Jeg trenger mye nåde, men jeg tror at Gud er nådig, og at han ikke forkaster sitt folk. Det skulle vært gildt å overvære samlingen, men jeg har ikke anledning. De andre venter på meg, og veien er lang. Men fra ordet og samfunnet må jeg få med kraften og velsignelsen. La meg derfor få synge en salme sammen med dere.” Bare en salme, hadde hun sagt. Det var ikke tvil hos oss om hvilken salme både hun og vi da ville velge, men vi overlot det likevel til henne n IRUHVOn +XQ ¿NN RYHUODWW HQ salmebok, og slo straks opp på nr 140: Der mange skal komme fra øst og fra vest, og sitte til bords i Guds rike. Salmen tok til, og den lød med VWRU VW\UNH 9L ¿NN LQQWU\NN DY DW alle som sang, på en særlig måte 3AMENES6ENNNR@s la hele sitt sinn og hjerte i toner og ord. Ristens røst kunne høres over alle andres. Hun satte seg ikke, men sto og vogget sakte fram og tilbake. Hele hennes person var konsentrert om å få synge ut sin nød og smerte, sin lengsel og sitt håp. Og mens hun sang, ble hennes ansikt som forvandlet. Vi kunne ikke få øynene fra henne. Så sang vi sammen med Risten om samlingsdagen i Guds rike – våre lengslers mål. Og vi var ikke kommet til enden av første verset før tårene begynte å bane seg vei nedover hennes gamle og furete ansikt. Det ble så altfor sterkt for henne dette å få møte brødre og søstre, og sammen med dem få synge om Lammets bryllupsbord og om alle som ble innbudt og tok imot. Et smertelig uttrykk la seg over hennes ansikt, og røsten ble sår og gråtfull da hun i annet vers sang om den ubotferdige nådens forakter som ikke ville ta imot innbydelsen, og om den i seg selv rettferdige som stolte på egen dyd, men i dommen ble lukket utenfor. Fra tredje vers ble salmen bønneord, og Risten ba med hele sin sjel. Hun leverte salmeboken tilbake og sa: ba om at mange måtte høre hyrdens ”Nå skal dere alle ha takk. Min sjel er lokkende røst, og sanke seg til ham mettet og vederkveget. Gud har rørt i tide, ba om å få være med alle sine ved meg. Så må dere minnes meg i på dommerens høyre side, og om å forbønn, og lev nå vel i Guds fred og få holde hos Herren den salige fest varetekt.” når livsdagen er slutt, og legemet Så gikk hun. Raidene ventet legges i grav. utenfor. Vi hørte at de satte seg i 5LVWHQ VWR IUHPGHOHV U¡VWHQ ¿NN bevegelse, og ferden gikk til siidaen enda mer styrke, ansiktet ble mer langt inne på Ciekkavarre. og mer skinnende, og hun sang Bare en salme, hadde hun sagt. om dagen da jordlivets kors skal Men i denne salmen hadde Gud rørt glemmes, da alle byrdene skal løftes ved henne. av, da sorg og nød skal være forbi, Vi hadde en lang samling den da alle gåter skal løses og den evige kvelden på Sjusjavre. Det ble mange dags morgen skal rinne. salmer før vi skiltes, men våre tanker Vi var kommet til siste verset: fulgte Risten, denne ensomme og Bruden er kommet heim, og for stolen kjempende sjel som var på vei tilbake og Lammet har de salige mottatt sine til hverdagens strid, styrket gjennom kroner. Så lyder lovsangen gjennom de helliges samfunn, og mettet den himmelske hall, - en lovsang gjennom noen enkle salmestrofer. uten make, og den lyder som mange vannes brus. Hele tiden hadde tårene dryppet. Vi ventet på at hun ville bli grepet av rørelsen, denne halvt ubevisste makt som av og til griper de vakte når følelsene av sorg eller glede blir for sterke, men hun var ganske rolig. Hun tørket tårene bort med tørklesnippen, s3AMENES6ENNNR@ Nytt fra Sápmi Samisk språk på pengene? Sametingets visepresident Laila Susanne Vars vil gjerne ha norske mynter og sedler med samisk tekst. – Tull. Samene har krevd nok nå, og Pn VWLNNH ¿QJHUHQ L MRUGD VRP GHQ lille gruppen den er, sier Per Willy Amundsen (FrP). – Samisk er et RI¿VLHOW VSUnN L 1RUJH OLNHVWLOW PHG nynorsk og bokmål. Det er naturlig å synliggjøre samisk også på mynter og pengesedler, sier Vars til Dagsavisen. | Les mer i Ságat Sametinget og Strategiplan for samisk kirkeliv Sametinget er en av høringsinstansene til forslag til Strategiplan for samisk kirkeliv. I stedet for å avgi administrativt høringssvar, valgte Sametinget å behandle saken politisk i Sametingets plenum 30. september. – Dette er svært gledelig. Ved å løfte saken opp til plenumsnivå, viser Sametinget at samisk kirkeliv er viktig for det samiske samfunnet. Sametingsrådets foreløpige behandling i august gir grunn til å ha forventninger til Sametingets endelige behandling, sier Samisk kirkeråds leder Anne Dalheim. w w w. n r k . n o / k a n a l / n r k _ s a m i _ radio/1.7287443 Samiske stedsnavn i Berlevåg Yngve Johansen har samlet samiske stedsnavn i Berlevåg, et sted som nordmenn sier er et område hvor det ikke har bodd samer. Johansen har i sitt arbeide samlet hundrevis av samiske stedsnavn akkurat i dette området – Jeg fant ca. 400 samiske stedsnavn. Skoledirektøren i Finnmark fortalte allerede i 1930 at Berlevåg er et rent norsk område, hvor det da ikke VNXOOH ¿QQHV VDPLVNH VWHGVQDYQ Yngve Johansen var en av foreleserne på den aller første konferansen for urfolksstedsnavn. Agendaen for konferansen er å diskutere hvordan stedsnavn kan styrke den kulturelle identiteten. Samiske stedsnavn VRP LNNH ¿QQHV Sn NDUW HOOHU VNLOW forsvinner hvis de ikke blir tatt vare på, mener Johansen. Siden bruken av de samiske stedsnavnene er blitt mindre langs kysten av Finnmark, så frykter Johansen at de etterhvert vil forsvinne. – I Berlevåg kommune er det bare tre samiske stedsnavn som fortsatt brukes av nordmenn, om en litt fornorsket. Det er Muorjegárgu, Meresjohka og Geatnja. http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_ radio/1.7282297 Lulesamisk nett-TV Lars Theodor Kintel og DivteMedia søkte i 2008 om midler for å sette i gang prøveprosjektet under arbeidstittelen ”YouTube på lulesamisk”. Prosjektet ble møtt med velvilje og har fått midler både fra fylke, Sameting og departement, i første omgang fram til nyttår. Og det er engasjementet for det lulesamiske språket som er målsettingen med netttv tilbudet. - Alle innslag skal være på lulesamisk. Dette skal være en arena der lulesamisk synes og høres blant ungdom. Lulesamisk ungdom har inntil i dag ikke hatt tilsvarende medietilbud. Det har vært noen artikler i ny og ne i ungdomsmagasinet "Š", men dette er det første, eneste og nye medietilbudet for lulesamisk ungdom, forteller Maria Mikkelsen som er med i prosjektet..Selv om "NuorajTV" i første rekke er for ungdom avvises ikke foreldre-generasjonen. www.nrk. no/kanal/nrk_sami_radio/1.7283347 Sørsamisk kulturfestival Sørsamisk kulturfestival gikk av stabelen på Storstuggu, Røros 30. september–3. oktober og ble åpnet av Sametingspresident Egil Olli. Hovedmålet med festivalen er å skape en møteplass for samer på norsk og svensk side. Målgruppen er primært den samiske befolkningen, men det er også en presentasjon av samisk kultur for andre. Festivalen ønsker spesielt å skape et godt og bredt tilbud for barn og ungdom og være en arena både for kunnskapsformidling og som sosial og kulturell møteplass. Festivalen ble avrundet med gudstjeneste på Storstuggu . http:// www.sorsamiskkulturfestival.org/. Samisktalende Karasjok lensmann i 7LOVHWWLQJVUnGHW IRU VW¿QQPDUN politidistrikt har åpenbart hørt på signalene fra Karasjok kommunestyre der det er ytret ønske om samisktalende lensmann. For i møte i september ansatte de politibetjent Kjell Magne Grønnli som ny lensmann i Karasjok. Grønnli tiltrer i 1. november. Grønnli er 31 år og jobber i dag ved Karasjok lensmannskontor. Grønnli er opprinnelig fra Karasjok og behersker altså samisk språk både muntlig og skriftlig.| Les mer i Ságat | Samiskundervisning i Tromsø I Tromsø er alle de elevene som har samiskundervisning fordelt på totalt åtte videregående skoler. 'H DOOHU ÀHVWH DY GH HOHYHQH InU samiskundervisningen via internett i et eget lyd- og bildestudio der læreren sitter på en helt annen skole. Kvaløya videregående skole har siden 2004 kjøpt samisk fjernundervisningstjeneste av Nordreisa videregående skole. Rektor Bente Gudesen Svenning sier at ordningen har fungert bra allerede fra starten av. Det er kun samiskelevene ved Kongsbakken videregående skole som er så heldige at de har en en egen samisklærer i klasserommet. Skolene prøver nå å samordne sin undervisning VOLNDWÀHUHNDQInVDPLVNWDOHQGHO UHU i klasserommet. http://www.nrk.no/ kanal/nrk_sami_radio/1.7273540 3AMENES6ENNNR@s Stevnedag i Verrabotn 7HNVWRJIRWR-RQ$PXQGDO I mange år nå har Norges Samemisjon hatt stevnedag i Verrabotn på ettersommeren / høsten. Slik også i år. Søndag 5. september var det først gudstjeneste i Fines kapell, og deretter kirkekaffe og avslutning i Verrabotn samfunnshus. Soknepresten i Verran, Rene Yde, forrettet og hadde preken over dagens tekst om den lamme mannen ved Betesda-dammen. En sterk tekst som viser at Jesus bryr seg og kan hjelpe i sykdom. Men teksten viser også at Jesus kan frelse og gi evig liv. Jon Amundal deltok også med hilsen og informasjon om Norges Samemisjons arbeid, og Åsmund Berget deltok med sang, akkompagnert av organisten i Verran, Asbjørn Millerjord. Knappe 20 personer deltok på JXGVWMHQHVWHQ RJ GH DOOHU ÀHVWH ble med på kirkekaffen på samfunnshuset. Her var bordene GHNNHWRJYL¿NNNDIIHRJQ\GHOLJH snitter. Asbjørn Millerjord hadde PHGVLQNH\ERUGRJYL¿NNO\WWHWLO sang av Åsmund Berget og Asbjørn Millerjord. Vi sang også noen fellessanger, bl.a fødselsdagssang til en dame fra Nederland som var på besøk hos sin datter som har kjøpt og driver et gårdsbruk her sammen med familien. Jon Amundal avsluttet stevnedagen med andakt ut fra Salme 103. Stevne Fines, Asbjørn Millerjord og Åsmund Berget. Det er ikke jul enda, men Samenes Venn juleheftet kan bestilles nå. Årets hefte inneholder bl.a. dette: 1. Hvem var ”Finn-Thorkel?” 2. Møte med Inger Marie Bongo Eira, Kautokeino 3. Dykk i Samemisjonens historie (billedmontasje) 4. Hva er en Markasame? 5. Lille-Anti’s julekveld (fortelling) 6. Radio DSF 20 år – hva sier medarbeidere og lyttere? Heftet koster kr 50, og kan bestilles hos Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Tlf.: 47 47 61 61 Samenes Venn E-post: samenes.venn@samemisjonen.no Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 295,Til utlandet: kr. 350,For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS B- PostAbonnement RETUR: NORGES SAMEMISJON, VESTRE K ANALKAI 20, 7010 TRONDHEIM Lyseslukkeren (Q O\VVORNNHU ¿QQHV L QHVWHQ DOOH KMHP L 1RUJH %ODQNSXVVHW RJ ¿Q OLJJHU GHQ Sn ERUGHW HOOHU L hylla. Den har bare en eneste oppgave, å slokke brennende lys. Som oftest er den blankpusset, men tar du et blikk på innersiden vil du oppdage at den er svart. Og den blir svartere for hvert lys den slokker. – Det er enkelte mennesker som stadig slokker lys. Enten det er bevisst eller ubevisst er ikke alltid godt å bli klar over. Stygt er det i alle tilfelle. En mor kom inn til nabokona. Hun hadde med seg sin datter som hadde vært plaget av en alvorlig sykdom. Hun var nå på bedringens vei, og mor var selvsagt meget glad for det. Smilende og glade kom de begge to inn døra til naboen. ”Nå, hvordan går det med jenta?” spør nabokona. ´'HWJnUVn¿QWRJGXNDQWURKXQKDUInWWPDWO\VW igjen,” sier moren. ”Å ja, det er ikke noe godt tegn det, for han Ola hadde vel aldri spist så godt noen gang som rett før han døde,” var naboens svar. Lysslokkeren hadde utført sitt arbeid. Mange lys er brutalt og hensynsløst blitt slokket i våre forsamlinger. Full av begeistring kom forkynneren og fortalte om noen som hadde overgitt seg til Gud. Straks var en og annen parat med lysslokkeren. En ungdom står på bedehuset og forteller med begeistring om hva han har opplevd i det siste. Gleden ble kortvarig, for straks var en ferdig til å legge lysslokkeren over det tente lys. Lederen på hjemstedet gledet seg over de unge som er vendt hjem fra leirene. Det har skjedd en stor forandring med dem, de ville følge Jesus. Men omvendelsen var ikke rett, den var ikke etter det rette mønster, og så kom lysslokkeren fram. - - Lysslokkeren er svart innvendig. Det er alvorlig. Det er ikke bare andres lys som slokkes, men deres eget gudsliv lider, ja, det kan lide skipbrudd. Skal vi legge lysslokkeren bort? Var det ikke bedre med en lysspreder? Torgeir Debes (fra Samenes Venn 1965) Spørsmål fra et barn Når jeg er pyntet med sløyfe og skjørt, håret er nyvasket, nesen er ren, da vises jeg fram som en liten dukke, og blikket ditt sier: Å, du er pen! Når jeg har rotet med leire og vann, når jeg er snørret og skitten av sand, når jeg har klippet sund kjolen min, når jeg har sølet i stolen din – elsker du meg? Gudrun Fagerli ( fra diktsamlinga Har du ingen blomster, du?)