Fiskarlaget Nord - Sør
Kystsoneplan sør- og idt-Troms Vår referanse Deres referanse Vår dato Vår saksbehandler 2014.4751 13/6646 fredag, 28. februar 2014 Cecilia Rockwell Innspill til Kystplan for Midt -og Sør-Troms Generelt Det er vanlig å tro at fiskere er fangstmenn med et personlig forhold til sin sjark. Faktisk er det slik at enhver fisker er også en bedriftseier med alle de fordeler og ulemper eierskapet medfører. Det som skiller denne typen bedriftseier kontra andre bedriftseiere i andre næringer er nettopp det personlige forholdet fiskeren har til sin bedrift, båten, fordi i de fleste tilfeller har fiskeren et personlig ansvar og risiko i båten. Den andre hovedforskjellen er arbeidets natur, som består i værutsatt arbeidsmiljø på et svært begrenset flytende og ofte urørlig arbeidssted. Den tredje hovedforskjellen er inntjeningen, for mens en snekker kan innhente oppdrag når som helst på året og justere inntjening og produksjon, er fiskebåteieren avhengig av sesongvariable ressurser utenfor dennes kontroll. Med andre ord, om vi skal bruke mer kjente næringsbegreper er statistikken følgende. Tilsammen har disse kommunene 272 flytende bedrifter, hvor flere også er arbeidsplasser til flere enn en mann/kvinne. I disse kommunene er det 405 profesjonelle, altså fiskere som har fiske som hovednæring. Antallet fiskere inkluderer bedriftseierne og mannskap. Når det gjelder mottak av fisk med dagens mottakstruktur står de 13 kommunene for kr 411 000 000 i verdi i 2013. Det er ikke ubetydelig hva fiskerne betyr for lokalsamfunnene i sør og midtTroms. Medvirkning I henhold til PBL §5-1 har kommunene(forslagstiller) særskilt plikt å legge til rette for medvirkning. Fiskarlaget Nord finner denne delen av planprosessene som lite tilrettelagt all den tid høysesongen for fiske og fangst når sin aktivitetshøyde i januar - april. Da er fiskerne på havet og har vanskeligheter med å stille på møter initiert av forslagstillerne. Vi vil også påpeke manglende medvirkning i saker som har angår fiskerne direkte. Vi er blant annet kjent med at Harstad kommune legger ut til høring på sine sider SalMar nords søknad om ny lokalitet på Sandsøya uten at dette har blir oversendt til Fiskarlaget Nord. FISKARLAGET NORD og Fis kar laget s S er vicek on tor as , a vd . n or d Postboks 59 9251Tromsø E-post: nord@fiskarlaget.no www.fiskarlaget.no Telefon: 77 68 20 56 Telefaks: 77 61 07 20 Organisasjonsnr: 938 277 095 Fiskarlagets Servicekontor 984 152 094 Saksbehandlingsprosessen foregår på en tid av året der fiskerne er på havet og ikke har mulighet til å ivareta sine interesser. I tillegg er området Sandsøya ikke bare brukt av Harstad fiskerne, men også av andre fiskere i de omkringliggende kommuner. Det er derfor svært viktig at Fiskarlaget Nord blir tatt med tidlig inn i saksbehandlingen slik at fiskerne får et minimum av mulighet til å uttale seg. Havbruksstrategien i Troms fylkeskommune Den nylig utarbeidede Havbruksstrategien for fylket legger frem mål om miljømessig bærekraft der et av tiltakene er bedret kunnskap om havbruksanleggenes påvirkning på villfisk. I disse begrensede områdene er det spesielt viktig å ta hensyn til mulige konsekvenser for flere anlegg. Fiskarlaget Nord forventer at kommunene tilrettelegger for aktiv medvirkning med tanke på ønsket måloppnåelse. Arealer til disposisjon Vi er kritisk til at kommunene ikke er en mer aktiv pådriver for dialog mellom næringene. Vi har for eksempel løst lokalitetsutfordringer med Nordlaks gjennom direkte dialog. Vi savner kommunenes nærvær som en seriøs tilrettelegger for sameksistens mellom havbruksnæringen og fangstnæringen. Erfaringer om samarbeid mellom lokale fiskere og lokale oppdrettere viser en "gi og ta" holdning der begge anerkjenner hverandre og behovet for areal. Dialogen har vært en viktig forutsetning for å bevare godt naboskap og næringssituasjon i balanse mellom aktører, areal og tilgang på ressurser. Fiskarlaget Nord er kjent med planene til de store aktørene om ekspansjon og ser på dette som en trussel på allerede eksisterende dialog mellom oppdrettere og fiskere. Som følge av manglende dialog frykter vi for tapte inntekter for fiskerne dersom kommunene i forkant av planprosessene har bestemt for å fortette oppdrettsanlegg. Fortetting i området gjør det vanskelig for fiskerne å manøvrere. Risikoen for å komme borti anleggene er høyere jo større anleggene er og jo tettere de er lagt. Konsekvens av fortetting i området er å skvise kystnære fiskere som er avhengig av sammenhengene drift for å kunne drifte ressurs -og kostnadseffektiv. De blir tvunget til å dra fra de skjermede områdene. Dermed øker 2 Figur 1 Sentrale områder av ulikefiskeslag risikoen for liv for båter under 50 fot. En annen konsekvens er kvaliteten på fisk fanget i området. En klar tilbakemelding fra kjøpmennene er at de nekter å kjøpe fisk fra områder med anlegg og fisken er lite salgbar. En tredje konsekvens er utfordringer knyttet til lusbekjempelse. Det er kontroversielle funn som tyder på negative konsekvenser for skalldyr av avlusningsmidlene som benyttes. Selv om det jobbes med bedre og grønnere løsninger er disse ikke på plass per idag. Fiskarlaget Nord legger ved kartutsnitt som viser sentrale områder for fiskerne. Figur 1 viser Område 1: Dybdeområde for torsken under vekst Område 2, 4, 5, 6: Sei, uer, kveite gir gode årsinntekter for lokale fiskere Område 3: Gyteområde for sei. Det er verdt å merke seg at flere av fiskeartene er under gjenoppbygging. Flere av fiskeartene har over lengre tid vært fraværende og er derfor sårbare. I tillegg er flere av disse områdene svært viktige områder for rekefiske og brukes av fiskere i nærliggende kommuner. Figur 2 Rekeområder Sør-Troms 3 Figur 3 Rekefelt utfor Senja Figur 4 Rekeområder i Vågsfjorden 4 Figur 5 Rekeområder utfor utfor Senja Som det vises på kartutsnittene er mange av områdene skjermet, samtidig som forekomsten av lokale fiskebestander og reker gir årsinntekter for fiskerne. Vi ber derfor om at våre innspill tas til etterretning. Vennlig hilsen Fiskarlaget Nord Cecilia Rockwell Kopi: Kystverket Fiskeridirektoratet 5
© Copyright 2024