Havforskerne presser på for polhav-forvaltning
Pelagiske Forening bør fremme det positive. Leder side 2 mandag 7. mai 2012 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 53 Uke 19 kystavisa Havforskerne presser på for polhav-forvaltning Et isfritt polhav kan bli en lovløs fiskeriregion hvis kke forvalterne kommer dit først. Nå anmoder havforskerne om et initiativ i så måte fra de fem kyststatene rundt Arktis. Side 10–11 Norges Bondelag med klar melding til oppdrettsnæringa: Krever lukkede anlegg – Hva skal vi leve av? Norges Bondelag krever at all oppdrett i Norge nå må foregå i lukkede anlegg. Næringen har satset for lite på ny teknologi, mener Bondelaget. Side 14–15 Dette spørsmålet kommer fra færøyske Tummas Justinussen. Han er oppgitt over steil holdning fra Norge og EU i makrellkrigen. Side 6–7 Struktur-ja Fiskarlaget Nord vil ha strukturering for kystflåten også. Side 16 Til krig mot «stor kyst» De største kystfiskefartøyene har ingen høy stjerne i Norges Kystfiskarlag. Side 3 Tørrfiskopera på Røst Side 5 Får ikke pensjon Side 8 Nordsjøtorsken vokser Side 9 Pangstart for rederi Side 12–13 debatt@fbfi.no 2 MENINGER Publisher: Pål Korneliussen Redaktør: Øystein Hage mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN fiskeribladetfiskaren.no fbfi.no FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980. Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård Redaktør: Nils Torsvik En uavhengig avis for Kyst-Norge Mener alvor P elagisk Forening hadde sitt første årsmøte før helgen. Vi ga dem kort levetid da de brøt med Fiskebåtredernes Forbund for ett år siden. Nå skjønner vi at de mener alvor. Det er en organisasjon som er mest avklart i sin holdning til sin gamle organisasjon, mindre hvilke saker de skal markere seg på, som avviklet årsmøtet i Bergen. Utbryterne er redere som gikk lei av maktarrogansen i Fiskebåt, og som følte seg overkjørt av de store rederne i syn på saker som var viktige for dem. Struktursaken ble dråpen som fikk det til år renne over, men Fiskebåts utvikling i en retning som fjerner seg fra fiskere som ”tramper i takt”, var vel så medvirkende til bruddet. Slik sett er det et paradoks at det er Fiskebåt som har blitt igjen i Norges Fiskarlag, og utbryterne som står på utsiden. De fleste av sakene som Pelagisk Forening tok opp i sitt møte, vil Fiskebåt ha små problemer med å slutte seg til. Det er stor enighet om å kjøre en hard linje mot Færøyene og Island i makrellstriden, samt viktigheten av at råfiskloven består og at det må gjøres endringer et reguleringsopplegg som i dag altfor ofte gjør fiskere til lovbrytere. I disse spørsmålene skiller Pelagisk seg lite fra Fiskebåt. Det klareste skille er i strukturpolitikken. Her markerer Pelagisk Forening at det bør bremses, der Fiskebåt vil ha tut og kjør. Vi har tidligere kritisert Fiskebåt for å være for arrogant i håndteringen av denne saken, og gjentar det gjerne. Bruddet kom på en helt unødvendig sak, der litt mer respekt for et mindretalls synspunkt ville tjent både organisasjon og sak. For Norges Fiskarlag må det være et paradoks at de som står fiskerne nærmest i rederstanden, er satt på sidelinjen, mens de som utfordrer både tradisjonen med en fiskereid flåte og konsentrasjon av kvoterettigheter, står igjen som den sterkeste endringskraften i fiskernes organisasjon. Mens Aker, med sine ti prosent av torskekvoten, er på innsiden, står enbåtsrederiene på utsiden. Fiskebåts innflytelse er nå så sterk at de med letthet får sine saker gjennom også i Landsstyret til Fiskarlaget. Noe den nye strukturordningen for autolineflåten og pelagiske trålere vitner om. For Pelagisk Forening vil det merkes at de står utafor Norges Fiskarlag. Sør-Norges Trålerlag tok konsekvensen av sitt utforskap, og sluttet seg til Fiskebåt. Norges Kystfiskarlag merker at de ikke får samme oppmerksomhet for sine saker, som Fiskarlaget. Det blir derfor mye syting og klaging i sakene de får oppmerksomhet på. Den pelagiske foreningen bør vokte seg for en slik strategi. De bør heller fremme det positive ved deres syn på saker de er opptatt av. At de mener alvor med en egen organisasjon, er vi imidlertid ikke lenger i tvil om. Pelagiske Foreningen bør fremme det positive Fangstovervåkning Det er en krevende oppgave å sikre at norske og utenlandske fiskere etterlever myndighetenes kvoter og reguleringer. z gjesten Gjesteskribenter: KRISS Rokkan Iversen Ivan Kristoffersen RagnaR Tveterås TRUDE Olafsen RAGNAR TVETERÅS IngE Halstensen Tveterås er professor ved Universitetet i Stavanger. U tkast, «highgrading», ulovlig slipping, svarte landinger og omsetning er pekt på som risikoområder i en nasjonal strategisk risikovurdering. Man kan ikke stikke under en stol at fiskere noen ganger har sterke økonomiske incentiver til å for eksempel kaste ut fisk. Blant virkemidler som brukes for å sikre etterlevelse er Kystvaktens overvåkning og inspeksjoner, utplassering av inspektører om bord på fartøy, og elektronisk rapportering fra fartøyene. Spørsmålet er om disse virkemidlene er effektive nok? Effektivitet omfatter både i hvilken grad de forhindrer og avdekker brudd på reguleringene, og hvor kostnadseffektive de er. Kystvakten har et driftsbudsjett på i underkant en milliard kroner. Den utfører selvsagt en rekke HaLFDan Mellbye ” Vi bør ta seriøse steg mot nye løsninger som kan gi en mer troverdig og kostnadseffektiv overvåkning andre oppgaver enn å overvåke fiskeriene, men man må forvente at en viss andel av dette budsjettet er rettet mot fiskeriene. Inspektører om bord på fartøy er også svært kostbart med de høye lønnsnivåer man har i Norge. Videre er dekningsgraden til disse kostbare virkemidlene begrenset. Man må spørre seg om det er nok innovasjon når det gjelder fangstovervåkning? Det gjelder spesielt mulighetene som ligger i video basert overvåkningsteknologi om bord på fiskefartøyene. Det har skjedd en enorm utvikling innen digital videoteknologi hardware og software de siste par tiårene. Dette har dramatisk senket kostnadene forbundet med å ta opp, lagre og overføre video over store avstander. Internasjonalt har det blitt utviklet og utprøvd elektroniske overvåkningssystemer om bord på fiskefartøy som omfatter integrert videoovervåkning av aktivitet på dekket og fangst, GPS basert posisjonsregistrering, og sensorer som måler aktivitet til fiskeredskapene. Vi har kommet til et stadium hvor slike overvåkningssystemer er robuste nok og har lave nok kostnader til at vi kan se for oss at en massiv innføring av dette i fiskeriene vil gi en kostnadseffektiv overvåkning med en langt høyere dekningsgrad. Jeg hevder ikke at alt er klart for implementering av disse teknologiene i morgen. Men de har kommet langt nok til at vi bør ta seriøse steg mot nye løsninger som kan gi en mer troverdig og kostnadseffektiv overvåkning av våre fiskerier. 3 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012 NYHETER Reker: Tallene viser at det er i Skagerrak rekeflåten får mest småreker til industribruk for øyeblikket. Mens båtene fisket 338 tonn småreker gjennom Skagerakfisk SL til denne tiden i fjor, har de til nå fisket over 200 tonn mer. Til krig mot «stor kyst» NY GRUPPE: Går det som Kystfiskarlaget ønsker, må helt nye «Abelone Møgster» på knappe 43 meter flyttes ut av kystfiskeflåten og regnes som havfiskefartøy. FOTO: JON EIRIK OLSEN z reguleringer De største kystfiskefartøyene har ingen høy stjerne i Norges Kystfiskarlag. Fartøyene bør plasseres der de hører hjemme, i havfiskeflåten, og hente sine kvoter derfra, mener laget. Jon Eirik Olsen Harstad L a nd smøt et i Svolvær før helgen vedtok i utvetydige ordelag å anmode Fiskeri- og kystdepartementet om en Geir Martin «opprydding» Lerbukt når det gjelder definisjonen av hva som er et kystfartøy. Konsekvensen må ifølge Kystfiskarlaget bli at fartøyer som har valgt å forlenge ut over de tidligere størrelsesbegrensningene, omklassifiseres til havfiskefartøyer. Ivar Sagen Kvotegevinst En kvotegevinst for de gjenværende i kystfiskeflåten vil opplegget også gi, ved at de «nye» havfiskefartøyene tildeles kvote fra havfiskeflåten, mens deres opprinnelige kvotegrunnlag blir igjen i kystflåten. Kvotegrenser Utviklingen i fiskeflåten ble ett av flere sentrale punkter på Landsmøtets første dag, både i forbindelse med behandlingen av torskereguleringene og i debatten om Kystfiskeutvalgets innstilling. Som tidligere er Kystfiskarlaget klar på at «Det settes klare sperregrenser mellom fartøygruppene som hindrer overføring av kvantum fra små til større fartøy», og at «faktisk lengde og ikke hjemmelslengde må legges til grunn for deltakelse i et fritt fiske for kystflåten», som det heter i landsmøtevedtaket. Mer privatisering? Mest debattert ble imidlertid Åpen gruppe, der flere av representantene mente det var grunn til å spørre om lovforslaget som nå kommer som oppfølging av Kystfiskeutvalgets innstilling, kan være å betrakte som et første skritt mot en lukking også av Åpen gruppe. At det som opprinnelig skulle sikre kystbefolkningen rett til å livnære seg av kystressursene, kan ende opp som en åpning for ytterligere privatisering og kjøp og salg av fiskerettigheter, som det ble sagt i debatten. Ingen lukke-planer Seniorrådgiver Geir Martin Lerbukt i Fiskeri- og kystdepartementet kunne imidlertid ” Det settes klare sperregrenser mellom fartøygruppene som hindrer overføring av kvantum fra små til større fartøy Landsmøtet i Norges Kystfiskarlag forsikre Landsmøtet om at det ikke forelå noen planer om lukking av Åpen gruppe. – Den foreblir åpen, så vidt jeg vet, sa Lerbukt, som, i den politiske departementsledelsens fravær, hadde påtatt seg å orientere møtet om det lovforslaget som nå følger Kystfiskeutvalgets innstilling. Ivar Sagen fra Fiskarlaget Nord avviste like klart påstander om at Norges Fiskarlag skulle ha en finger med i et spill som skulle ende opp med lukking av Åpen gruppe. – Tøv, sa han. En grunn til tydelig usikker- het rundt Åpen gruppes framtid, er ekstrakvotene som er tildelt fiskere i denne gruppen i enkelte områder på kysten i nord. I utgangspunktet en mye omdiskutert særfordel med uklar begrunnelse fra myndighetene, men nå også antydet som et slags alibi for en framtidig lukking av Åpen gruppe. Støtter prinsippet Men slike tanker avvises altså fra myndighetenes side, selv om det også etter orienteringene på Landsmøtet eksisterer uklarheter rundt veien videre for det nevnte lovforslaget. Landsmøtet påpekte i vedtaks form at man helt og fullt støtter prinsippet om at kystbefolkningen skal ha lovfestet forrett til norske fiskeressurser – men at man slett ikke er sikker på at dette prinsippet følges opp i det lovforslaget som nå foreligger. jon.eirik.olsen@fbfi.no Telefon: 77059022 Arv reddet kystfiskarlagets økonomi En arv på over en kvart million kroner reddet Norges Kystfiskarlags økonomiske plattform. Uten denne Steinar Friis ville kystfiskarlaget stått farlig nær et økonomisk stup. – Dette er svært uvanlig og for oss og det er første gang at vi mottar en testamentarisk gave. Den ble gjort kjent for oss i 2010, men ble først inntektsført i 2011 ettersom slike gaver tar noe tid å få på plass, sa daglig leder i laget Hilde Rødås Johnsen. Leder i kystfiskarlaget, Paul Jensen, sier at gaven var kjærkommen: – Den testamentariske gaven, førte til at vi kunne inntektsføre over 266.000 kroner. Arven ga laget overskudd på driften med hele 321.000 kroner mot et underskudd på nær 30.000 kroer året før. Driften av kystfiskarlaget er organisert i et eget selskap, Kystfiskarlagets Servicekontor. Dette selskapet henter sin inntekt fra serviceavgiftene som medlemmene trekkes gjennom seddelen. Driftsinntektene i 2011 økte i 2011 med vel 150.000 kroner. Det har gitt laget muligheter til å styrke staben, som nå er på vel tre stillinger. Kystfiskarlaget har dermed styrket sin økonomiske plattform. Gjelden på 250.000 kroner er slettet og laget framstår nå som en organisasjon uten bankgjeld. Under budsjettet hadde tidligere ledere av laget, Steinar Friis, bare ett lite humørfylt hjertesukk, nemlig at laget i fremtiden burde ha en egen inntektspost, nemlig arv. Vi begynner jo etter hvert å bli grå i håret, sa Friis og høstet stor applaus. Les mer på fbfi.no 4 NYHETER mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Tobis: Ti tobisfartøy kan delta i et prøvefiske på 200 tonn tobis i år. Det foregår i område 5a i NØS, fram til St.Hans. HI ønsker prøver fra flere områder, og en fryseprøve fra hvert hal. Fakta: tOBIS 2012 QQStartkvoten for tobis i år er historisk lav for EU, rundt ti prosent av vanlig kvote. QQDen store usikkerheten om bestanden av tobis gjenspeiler seg i kvotene som blir gitt hvert år. QQFisket starter på en viss kvote, som så går opp eller ned alt ettersom fisket er godt eller ikke. QQEtter prøvene som er tatt fra det danske tobisfisket til nå, er det lite som tyder på økt kvote. LAVERE FANGSTER: Det er levert mindre tobis både i Egersund og på Karmøy i år enn foregående år, og EUkvoten vil sannsynligvis forbli lav. ARKIVFOTO: GUNN HEDBERG Pir i tobisfangstene z tobisfisket Mens norske tobisfiskere får småmakrell i sine fangster, er den danske industriflåten i sjokk. Prøver fra årets tobisfangster gir ikke grunnlag for høyere kvote. Gunn Hedberg Hvaler Ifølge Tor Odd Torkelsen i Norges Sildesalgslag er det ikke full deltakelse i tobisfisket ennå. Årsaken er mye pir, småmakrell, i fangstene. – All pir de får går til fratrekk på makrellkvoten, og ingen er interessert i å levere verdifull makrell til fiskemel, sier Torkelsen. 8.000 tonn Tallene fra Sildelaget fortel- ler det samme. Sammenlignet med de to foregående årene, er det landet mindre tobis i år. 17 prosent av totalkvoten på 44.300 tonn er tatt til nå, mot 24 prosent i 2010 og 2011. Det betyr at vel 8.000 tonn tobis er fisket til nå. Norske fiskere kan også ta 2.300 tonn tobis i EU-sonen, men ingen har til nå gått dit. Lite tyder på at den kvoten blir økt. De norske tobisbåtene er på alle de tre områdene som er åpne for tobisfiske i år. Det betyr både Vestbanken, Inner og Outer Shoal. – Enkelte fiskere velger å vente på grunn av småmakrellen, selv om det går greit for dem som er utpå feltene, sier Torkelsen. For øyeblikket pågår et forskertokt på norske tobisfelt. Resultatene fra det vil vise om det er rom for å øke den norske kvoten. Katastrofe Da er det verre for de danske tobisfiskerne. Før helgen fikk de beskjeden fra biologene ” Enkelte fiskere velger å vente på grunn av småmakrellen, selv om det går greit for dem som er utpå feltene. Tor Odd Torkelsen, Norges Sildesalgslag FANGST: Norske fiskere får småmakrell (pir) i tobisfangstene. de lenge har fryktet. Prøver tatt av alle tobisfangster til nå viser for få ett- og toåringer i fangstene. Det er fisk som skal være grunnlaget for neste års tobisfiske. Samtidig er det mye treårige tobis, fisk som uansett dør etter årets sesong. – Vi mener kvoten på tobis bør øke vesentlig fordi bestanden av 3-åringer er historisk høy og fangstene er over gjennomsnittet store, sier Danmarks Fiskeriforening og Danmarks Pelagiske Producentorganisation i en pressemelding. ILL.FOTO 17. mai De danske havforskerne sender nå sine tall til Det internasjonale havforskningsrådet ICES. De skal igjen gi sitt råd til EUkommisjonen 17. mai. Deretter vil EU fastsette den endelige kvoten. Lite tyder på at den blir endret fra sitt historisk lave nivå. Danske fiskere på sin side vil jobbe hardt for å få en større kvote, både i forhold til egne politikere og overfor EUkommisjonen. Danmark vil få store problemer om kvoten på tobis forblir så lav. I fjor fikk de halvparten av råstoffet sitt fra tobis. For de 50 båtene som fisker tobis for øyeblikket er situasjonen like vanskelig. De startet fisket 14. april, og nå må de snart avslutte siden kvoten er fisket opp. Det betyr millioner i tapte inntekter. Industrifisket er det viktigste fisket for den danske fiskeflåten, målt i verdi. 50 fartøy De tre fiskemelfabrikkene i gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: 69 37 75 54 Norway Seafoods ut av tenkeboksen Røkkeselskapet Norway Seafoods AS er ute av tenkeboksen og legger onsdag fram sine konklusjoner som Thomas skal vise veien Farstad videre for industrisatsingen i Nord-Norge. Det første presentasjonsmøtet vil finne sted i Båtsfjord kommende onsdag. Til dette møtet har Norway Seafoods invitert blant andre ordførere, fylkesordføreren og fylkesråd for næring i Finnmark fylke. – Vi har gjennomført en åpen prosess, både internt og eksternt for å snu alle steiner før vi har kommet fram til konklusjonene vi vil presentere på møtet, sier konserndirektør Thomas Farstad i Norway Seafoods . Prosessen har pågått nærmere ett halvt år og det første møtet i prosessen ble holt i Tromsø 14. november i fjor. Hovedmålet er å finne veien til lønnsom satsing i fiskeindustrien. – Alle ansatte er blitt hørt. Vi har hatt møter med politikere, både kommunalt og i fylkene. Det vi legger fram vil være konklusjonene basert på de fakta som er kommet frem og på mange måter et veikart videre. Vi har ikke tatt noen beslutninger, men viderefører den åpne prosessen med å melde tilbake resultatene av utredningen. Vi vil fortsette arbeidet med utgangspunkt i utredningen og fortsette det tette samarbeidet med tillitsvalgte, sier Farstad. Møtet i Båtsfjord vil legge vekt på satsingen videre i Finnmark, mens det blir et tilsvarende møte dagen etter som skal vise veien videre i Nordland. Norway Seafoods har ni produksjonsanlegg. De fire største er i Hammerfest, Melbu, Stamsund og Båtsfjord. I tillegg har selskapet flere mindre foredlingsanlegg og noen rene mottaksanlegg. einar.lindbak@fbfi.no Mobil: 93256323 NYHETER 5 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012 Fakta: om operaen QQEr komponert av Henning Sommero, mens Ragnar Olsen har skrevet librettoen. QQUrframføring på Røst 4. oktober. QQHandler om den italienske Querinis tragiske sjøreise som endte på Røst. QQAlle fiskekjøperne på Røst er med og sponser operaen. ØVING: Her fra øvingen til tørrfiskoperaen på Røst senere i år – en scene ved en av broene i Vednezia. Premiere er 4.august. FOTO: PRIVAT/TOVE ANDREASSEN Tørrfiskopera på Røst z kultur Et par fiskekjøpere og en fisker synger i tørrfiskoperaen om Querinis tragiske sjøreise som har premiere, midt i verste tørrfisksesongen – på Røst. Tone Anita Karlsen Harstad – Det kommer til å lukte tørrfisk ja. Fire trucker med tørrfisk skal inn på scenen under operaen, røper fiskekjøperen Gøran Greger hos John Greger AS. Han skal selv synge i koret i operaen om venezianeren Queirini som har urpremiere i havgapet på Røst den 4. august i år. Greger gleder seg. Men han er ikke eneste fiskekjøperen på Røst som Gøran skal spille og Greger synge i operaen. Geir Børre Johansen fra Røst Sjømat er også med i Røstkoret, som ble invitert til å delta. Fisker Harald Buschmann skal også være å finne i tenorrekka der.Det er den profesjonelle operasangeren Hildegunn Pettersen fra Røst som har tatt initiativ og er produsent for operaen som settes opp i sommer. Deltakerne har øvd siden i fjor sommer, og ifølge Greger begynner de å få det til nå. Men det er utfordrende både å synge og skulle være skuespiller, mener han. – Og ” Det er god reklame for tørrfisknæringa som har mye kontakt med Italia Gøran Greger, John Greger AS det tar mye tid! Uka før skal vi øve hver dag, sier Greger. I løpet av hengesesongen har John Greger AS der han jobber fått 1,5 millioner kilo tørrfisk på hjell. Til høsten skal fisken så selges til Italia, der Querini som operaen handler om, kom fra i 1432. Tørrfiskreklame Alle fiskekjøperne på Røst sponser operaen. – Det er god reklame for tørrfisknæringa som har mye kontakt med Italia, forteller Greger videre. Forestillingene på Røst i begynnelsen av august faller sammen med at hovedsalgsesongen starter. Men Greger garanterer at de skal få tid til begge tingene. – Operaen skal framføres akkurat når salget starter. I august er tørrfisken tatt ned og under full sortering og selges utover høsten, forklarer han. Italienerne kommer... Han sier de selger mest til SørItalia. Men i august kommer her flere italienere fra vennskapsbyen Sandrigo lenger nord som skal ha noen av de 1500 billettene som er lagt ut, og nesten solgt allerede. Men de som handler tørrfisk fra Røst kommer hvert år på beøsk i juni, og får ikke med seg operaen. – De pleier å komme på våren før sesongen starter, mens vi Se video på fbfi.no også ofte reiser til Italia, forteller han. Piazza del Røst Den italienske handelsmannen Querini som etter skipbrudd endte på Røst, skal ha blitt veldig begeistret for tørrfisken. Derfor skal det selvsagt også smakes på tørrfisk denne helga på Røst. Plassen utenfor Røst Sjømat omgjøres til en typisk italiensk piazza med festligheter og boder – og tørrfisk i alle varianter. Etter de to forestillingene i Querinihallen på Røst er det godt mulig at operaen blir å se i operaen i Oslo, eller kanskje i Venezia. Men dette er ikke klart ennå. Henning Sommero er komponist for operaen, mens Ragnar Olsen har skrevet librettoen. tone.karlsen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 27 Bygger om til ferskfisktråler Aker Seafoods øker nå sin kapasitet for leveranse av fersk fisk til landanleggene. Det er klart etter at dat- Olav Holst terselskapet Dyrnes Nordland Havfiske nå har bestemt seg for å ombygge den rene frysetråleren «K. Arctander» til en kombinert fryse- og ferskfisktråler. I dag rundfryser denne tråleren hele fangsten – Vi ønsker å følge opp de forpliktelser vi har i avtalen med Norway Seafoods om leveranser av fersk fisk. Det ligger ellers i vår strategiplan at vi vil ombygge flere av våre frysetrålere til kombitrålere, sier konserndirektør Olav Holst Dyrnes i Aker Seafoods. Ombyggingen vil være gjennomført i løpet av et par måneder om vil gi rom for fersk fisk på bekostning av frysekapasiteten. «K. Arctander» har leverings- forpliktelse til Stamsund. Tråleren ble bygd i 1995. Med ombyggingen, har Aker Seafoods syv av 11 trålere som leverer fersk fisk, enten bare fersk fisk eller kombinasjon av fryst og fersk fis. Det gjelder: «Jergul», «Skaidi», «Nordfjordtrål» og «Doggi» i Finnmark og «Stamsund», «Hekktind» og «K. Arctander» i Nordland. Aker Seafoods bygger nå tre nye trålere ved et STX-verft i Romania, som skal sluttutrustes i Norge fra tidlig neste år. Båter under 15 meter Stabilitetsberegning og sertifisering av kraner (A-mann) utføres til fast pris. Kontaktperson: Bjarne Hamre Telefon 906 05 166 bh@flexibulk.no - www.flexibulk.no 6 NYHETER mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Færøysk spørsmål: Hva skal v z Årsmøte Norske fiskere møtte frustrert yrkesbror fra Færøyene – Danskene sier de eier landet vårt. Britene sier de eier sokkelen. Miljøvernerne at de eier kvalen, og nordmennene at de eier fisken. Hva skal Færøyene leve av? Nils Torsvik Bergen Den færøyske direktøren i Sjöborg PFgruppen, Tummas Justinussen er oppgitt over at alle andres interesser Tummas skal komme Justinussen foran færøyske interesser, når det gjelder ressurser som er i færøyske områder. På årsmøtet til Pelagisk Forening i Bergen fikk han fritt spillerom til å fortelle om makrellstriden sett fra færøysk side, og leverte en lekse om «svik», «ran» og «kolonistyre», mot en nasjon som er helt avhengig av fiske. Til sengs med EU Norge, som nær forbundsfelle med Færøyene, har sveket vennskapet med naboene i vest, mener Justinussen. – Hvorfor har Norge gått til sengs med EU, spør han og mener at EU ikke er noe godt forbilde i forvaltningen av makrellen. Han viser til at 17 skotske skippere fikk bøter på i alt ca. 7 millioner NOK, da de i perioden mellom 2002 2005 landet ulovlige fangster av makrell og sild til bedriften Shetland Catch i Lerwick. – Her venter flere på dom for samme «piratfiske», viser han til og sier det samme gjelder for Skottland. – Det er bare toppen av isfjellet som blir avslørt. Gavmilde – Vi krangler om 10 prosent av makrellen, tilsvarende 63.000 tonn. For Norge utgjør dette 0,02 prosent av BNP. For Færøyene utgjør det 4,6 prosent, viser han til og mener Færøyene har vært for gavmild tidligere. Latt utenlandske båter få operere i færøysk sone, mens de sjøl har latt seg styre av andre til ikke å fiske. – Russiske fangster viser at det er mye makrell i færøysk sone, mens vi ble tvunget til å fiske makrellen i norsk sone, sier han og mener at hadde færøyske båter fått lov til å utvikle makrellfisket i egen sone, kunne de ha vist til langt større historiske fangster enn det som er tilfelle nå. David mot Goliat – Det har vært David mot Goliat, mener han og trekker også fram Islands protestfiske i Smutthullet som ga god uttelling for dem, mens Færøyene trakk seg ut. – Og fikk et spark i magen i ettertid. Færøyene er ingen liten havnasjon, mener Justinussen. Til nå har de ikke tort å fiske i egen sone, mens makrell og annen fisk står i sonen og spiser seg feit. Noe også norske forskningsdata underbygger. Justinussen viser til data som både viser betydelig vekst og store mengder makrell i den færøyske sonen. – Alle kan fiske totalkvoten på makrell i sine soner. Det gjelder ikke bare Norge, viser han til. ” Vi har gitt oss hver gang det har vært strid, og tapt. Det gjør vi ikke denne gangen Tummas Justinussen, direktør i Sjöborg PF-gruppen, Færøyene «Rotter seg sammen» – Det er vanskelig å skjønne at Norge rotter seg sammen med EU i dette forholdet. – Vi beskyldes for å være «pirater», men har gode inspeksjonsordninger og 100 prosent kontroll med alt som landes. Mens norske fiskere har levert både over og under kai, ved leveranser utenlands. I makrellstriden er det imidlertid EU som er den største synderen, og Norge. Island og Færøyene bør slå seg sammen for en felles strategi for fornuftige løsninger, emner han. – Vi har gitt oss hver gang det har vært strid, og tapt. Det gjør vi ikke denne gangen, var den færøyske direktørens melding til de norske fiskerne. nils.torsvik@fbfi.no Telefon: 932 56 325 Burde vært fornøyd med ti prosent Færøyene burde vært fornøyd med et tilbud om ti prosent av makrellkvoten og fri tilgang til norsk sone. Det sa den Ann Kristin Westberg norske lederen for makrellforhandlingene, Ann Kristin Westberg, på årsmøtet til Pelagisk Forening i Bergen før helgen. På spørsmål fra FiskeribladetFiskaren om et slikt tilbud ble lagt fram for Færøyene i forhandlingene, sier Westberg at hennes bemerkning var knyttet til Tummas Justinussen sin uttalelse om at krangelen står om ti prosent av den totale makrellkvoten (se egen sak - red.anm.). – Færøyene fikk et godt tilbud, ti prosent og full soneadgang, var imidlertid Westbergs uttalelse på årsmøtet, der hun ellers i innlegget gikk i rette med Justinussen påstander om at det er Norge og EU som er «piratene». – Det er ikke slik at det er de største makrellpartene som har forsynt seg mest. Norge har hatt en andel på 28 prosent, som er redusert til 19 prosent. Færøyene og Island har hatt andeler på henholdsvis fem prosent og 0,3 prosent, og har bevilget seg 16 prosent i 2012. – Både Norge og Færøyene anerkjenner at Færøyene og Island bør få større kvoter, men vi er uenige om hvor mye, sier Westberg. NYHETER 7 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012 vi leve av? – Uheldig 24 NYHETER onsdag 7. mars 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Velger seg Lofoten Lakseaksje stupte Trygt å spise norsk laks reiseliv: Perverst men fantastisk, mener Financial Times som anbefaler Lofoten som reisemål. Financial Times mener midnattsollandet Lofoten er beste stedet for sommerferie, med arktisk øl i midnattsola. Det sto i en lang reiseartikkel sist fredag. aksjer: Salmar-aksjen stupte etter at emisjonen ble klar. Handelen første børsdag etter emisjonen ble også omsatt på gigantvolumer. – Salmar Asa sluttet på 30.40 kroner etter å ha falt 7.03 prosent. Aksjen har ikke falt mer på en dag siden 14. desember 2011. forbruk: Ingen fare med å spise norsk oppdrettslaks, slår Mattilsynet fast. Forbruket av midler mot lakselus målt i kilo gikk ned i 2011 viser statistikk fra Folkehelseinstituttet, som nå tas frem av avisen Hitra-Frøya.– Overvåking og prøver tatt av oppdrettslaks viser ingen funn over fastsatte grenseverdier. Det er derfor trygt å spise oppdrettslaks, sier Christine Børnes, seniorrådgiver i Mattilsynet. Oppdrettere bruker ulike midler for å holde lakselusnivået i anleggene lave. Forbruket av lakselusmidler målt i kilo gikk ned fra 6254 kilo i 2010 til 3374 kilo i 2011. Fakta: aVtaLER QQSiste bilaterale avtale mellom Færøyene og Norge var i 2009. Vi bytter til oss lange/blålange, brosme, sei og kolmule i færøysk sone. QQFærøyene får kvoter på torsk, hyse og sei i Barentshavet, og sild og sei i Nordsjøen. QQFærøyene og Norge byttet også mulighet til å fiske makrell og hestmakrell i hverandres soner. SNUR RYGGEN TIL: Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen står steilt i makrellstriden med Færøyene. Øygruppen vil gjerne samarbeide med Norge på andre områder. Det vil ikke Berg-Hansen. Her er hun fotografert med eks-statsråd Fride Solbakken (t.v). FOTO: INGUN A. MÆHLUM Snur ryggen til Færøyene z makrellstrid Norge vil ikke inngå noen fiskeriavtale med Færøyene for 2012. – Sterkt beklagelig, sier den færøyske fiskeriministeren. Nils Torsvik Bergen Fiskeri- og kystminister Lisbeth BergHansen sier at det ikke er ønskelig eller hensiktsmessig å videreføre Jacob det bilaterale Vestergaard samarbeidet, da hun anser at Færøyene opptrer lite ansvarlig i makrellkonflikten. 3 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 16. desember 2011 NYHETER Møte: EUs fiskeriministrer møtes i Brussel for å forhandle om neste års fiske, etter at forhandlingene med Norge er sluttførte. Danskene håper deres minister sørger for å beholde samme antall havdager i 2012, som de har nå. EU vil ha sanksjoner z makrellstrid EU-kommisjonen ønsker å innføre sanksjoner mot Islands og Færøyenes makrellfiske. Norske fiskebåtredere håper at EU følger opp med sanksjoner som svir. Nils Torsvik Bergen Forslaget fra EUs fiskerkommisær Maria Damanki kommer som følge av Islands og Færøyenes makrellfiske, der hun Fakta: Makrellstriden QQNorge, EU og Færøyene fordelte makrellkvotene seg imellom fram til og med 2009. QQFra 2006 - 2007 økte utbredelsen av makrellbestanden vestover. Det ga grunnlag for kvotekrav fra Island og krav om økte kvoteandeler fra Færøyene. QQNorge og EU mener denne endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå med på ei kvotefordeling basert på utbredelsen i akkurat disse årene og ditto krav fra Island og Færøyene. QQDet har ikke lykkes partene å bli enige om ei kvotefordeling verken for 2010 eller 2011. 6 NYHETER mandag 28. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN FOSNAVÅG KRISTIANSUND BERGEN ” Forutsetningen er at vi finner en løsning på et annet nivå enn det Island har ambisjoner om Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes forbund Berørte bestander begrense import av fiskeprodukter fra de berørte fiskebestandene, samt fra «tilknyttede fiskearter». EU-kommisjonen vil også forby befraktning av fisk fra land som tillater et ikkebærekraftig fiske. – Rammeverket vil forholde seg strengt til folkeretten, og EU-kommisjonen vil nøye vurdere følgene for miljø, handel, økonomiske og sosiale effekter av tiltakene, samt de administrative kostnadene ved gjennomføringen, heter det i meldingen. Må virke Ad m inistre rende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund sier at det er viktig at de sanksjonstil- Audun takene EU nå Maråk bestemmer seg for, må virke i forhold til Island og Færøyene. – Vi mener at tiltakene bør rettes mot fiskeprodukter fra disse nasjonene generelt, og ikke bare for makrell, sier han. z årsmøte Makrellspark til Island Rederlederne i nord og sør, Geir Lundberg og Audun Maråk, hadde helst sett at islendingene ikke hadde fullt så mange makrellmillioner å skryte av. Tone Anita Karlsen Tromsø – Man må ikke få lov til å ha suksess med slik framferd, mener Lundberg. Leder i NordNorges Rederi- Geir forening, Geir Lundberg Lundberg, tok for seg islendingene og Færøyene på Nord-Norges Rederiforening før helga. – Nå har vi hørt at importrestriksjoner ikke kan komme TURBOSERVICE WWW.SEVI.NO – TLF 700 85 500 - DØGNVAKT – Nye turboar – Bytteturboar – Overhaling og service – Balansering Fakta: makrellkrigen QQNorge, EU og Færøyene fordelte makrellkvotene seg imellom fram til og med 2009 på bakgrunn av en trepartsavtale fra midten av 1990-tallet. QQFra 2006 - 2007 økte utbredelsen av makrellbestanden vestover. Det ga grunnlag for kvotekrav fra Island og krav om økte kvoteandeler fra Færøyene. QQNorge og EU mener denne endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå med på ei kvotefordeling basert på utbredelsen i akkurat disse årene og ditto krav fra Island og Færøyene. QQIsland ble i 2010 part i kyststatsforhandlingene. QQDet har ikke lykkes partene å bli enige om ei kvotefordeling verken for 2010 eller 2011. 12 onsdag 16. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN UTENRIKS Snabeluer: NEAFC-landene ble før helgen enige om ei snabeluerkvote i Smutthavet på 7500 tonn. Det representerer en liten nedgang fra årets 7900 tonn. Fakta: makrellkrigen QQNorge, EU og Færøyene fordelte makrellkvotene seg imellom fram til og med 2009 på bakgrunn av en trepartsavtale fra midten av 1990-tallet. QQFra 2006 - 2007 økte utbre- delsen av makrellbestanden vestover. Det ga grunnlag for kvotekrav fra Island og krav om økte kvoteandeler fra Færøyene. QQNorge og EU mener denne endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå med på ei kvotefordeling basert på utbredelsen i akkurat disse årene og ditto krav fra Island og QQFærøyene. QQIsland ble i 2010 part i kyst- statsforhandlingene. QQDet har ikke lykkes partene å ble enige om ei kvotefordeling verken for 2010 eller 2011. Lundberg. FiskeribladetFiskaren 311011 God sesong FiskeribladetFiskaren 161111 Johan Williams ble president i NEAFC med framferden sin. STRID: Norske redere liker ikke at Island skryter av alle makrell-millionene sine. MONTASJE: KETIL SVENDSEN Tidligere ekspedisjonssjef Johan Williams i Fiskeri- og kystdepartementet ble sist uke valgt til president for tre år i den Johan Williams nordøstatlantiske fiskerikommisjonen (NEAFC). Williams var selv ikke til stede under valget. Han måtte forlate møtet i London på grunn av en akutt øyensykdom, og starter tilværelsen som president som sykemeldt. Den tidligere ekspedisjonssjefen har de siste årene hatt flere internasjonale fiskerioppdrag, blant annet gjennom FN-organisasjonen FAO. Han har også hatt ansvaret for et fiskeriforvaltningsprosjekt i Vietnam. Årmsøtet i NEAFC ble ellers av den rolige sorten, til tross for den labile situasjonen rundt makrellforhandlingene. – Ett av de roligste møtene jeg har vært på, oppsummerer Fiskebåt og Fiskarlagets Audun Maråk etter uka i London. Av størst viktighet er det kanskje at partene ble enige om en omforent kolmuleavtale. Den sikrer Russland det aller meste av det internasjo- nale fisket i Smutthavet basert på et omfattende historisk fiske. Russland reservert seg mot årets kolmuleavtale fordi de mente totaltkvota på bare 41.000 tonn og den ditto lave andelen på Smutthullet var satt altfor lavt. I år ertotalkvota på nesten 400.000 tonn. Totalverdien på årets makrellsesong endte på 775 millioner norske kroner (se egen sak). Tallet skal være førstehåndsverdi, altså prisen som er gitt fra fartøy til kjøper. Administrerende direktør Audun Maråk som også stilte på årsmøte til Nord-Norges Rederifore ning er skep- Audun tisk til disse Maråk tallene. Han har vært representant fra Norges fiskarlage i forhandlingene de siste årene, og har fulgt prosessen nært. – Hvis vi skulle hatt en forhandlingsløsning innenfor forsvarlige rammer måtte vi hatt en åpen diskusjon om adgangen til norske farvann som ville gitt dem tre-gangen i verdi. I tillegg ville en hatt lavere fangstkostnader. Men forutsetningen er at vi finner en løsning på et annet nivå enn det Island har ambisjoner om, sier Maråk til Fiskeribladetfiskaren.no. totalkvota. Verken Maråk eller Lundberg tror på noen snarlig forhandlingsløsning, der kyststatene blir enige om neste års makrellkvote. Lundberg viser også til at kanskje bør soneadganger og andre fiskeslag kobles inn som et resultat av uenigheten. – Når det er sagt så vil jeg si at alle nasjonene må ha felles mål, nemlig å ha god forvaltning av våre fiskeressurser. Jeg håper Island og Færøyene tilslutt vil innse at de ikke over natta kan bevilge seg like store og til dels større kvoter enn de nasjonene som har høstet på og bidratt til at bestandene har nådd rekordstore størrelser, mener Lundberg. Du kan høre makrelltornadoen fra de to rederhøvdingene på fbfi.no dien på 775 millioner norske kroner er prisen fra fartøyet til produksjonsanlegget, ofte gjennom et fiskemarked. Altså pris til første kjøper, ikke eksportverdi eller konsumpris. Som FiskeribladetFiskaren har skrevet før mener islendingene at 90 prosent av årets totale fangst av islandske fartøy gikk til konsum - og ikke mel og olje, på grunn av god kvalitet. – Nå må politikerne våkne FiskeribladetFiskaren 28.11.11 NYHETER 9 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 25. november 2011 Jan Arne Lerbukt I NordNorges Rederiforening mener leveringsforpliktelsen er fullstendig uthulet. – Nå må politikerne ta grep, sa Lerbukt til Nord-Norges rederiforening. I debatten som fulgte etter innledningen til regiondirektør Hermod Larsen på årsmøtet i Tromsø før helgen, sa Lerbukt at politikerne må våkne. Han viste til Fiskeridirek- torates tall om at cirka 242. tonn tråltorsk til nå er landet i Nord-Norge. – Hvor mye av denne fisken kommer fra aktører med adresse Nord-Norge, spurte Lerbukt, og viste til at det største rederiet er lokalisert på Aker brygge. – Landingsforpliktelsen er fullstendig gjennomhullet, og her er noe å ta tak i for politikerne i Nord-Norge, sa Lerbukt. FiskeribladetFiskaren 251111 775 millioner norske kroner håvet islendingene inn på årets omstridte makrellsesong, som slett ikke alle nordmenn synes islendingene har rett på. Hos Fiskistofa på Island som tilsvarer det norske Fiskeridirektoratet opplyser de at verdien av årets tilbakelagte makrellsesong endte på nær 16 billioner islandske kroner, eller 775 millioner norske kroner. Gjennomsnittsverdien på fangstverdien var på 1000 islandske kroner per kilo. Totalfangsten av islendingene endte på 158.901 tonn. Informasjonsavdelingen til Fiskistofa presiserer at ver- FOSNAVÅG KRISTIANSUND BERGEN TURBOSERVICE – Nye turboar – Bytteturboar – Overhaling og service – Balansering WWW.SEVI.NO – TLF 700 85 500 - DØGNVAKT Ikke brudd i Finnmark z levering Nå kan Kjell Inge Røkke få noen ekstra kort i ermet fra Fiskeridirektoratets Hermod Larsen. Direktoratet finner ingen brudd på leveringsforpliktelsene de siste tre årene i Finnmark. uten at han vil gå nærmere inn i politikken av dette. – Vi bare sjekker forskriften og har ikke avdekket noen som har fusket med denne. Debatten om endring av forskriften er på sin plass. Det handler om Aker Seafoods nå, men det er mange som har leveringsforpliktelser i nord. Men Aker Seafoods blir i ei spesiell stilling siden de har både trålere og anlegg, og har kanskje særlig ansvar på grunn av det, presiserer han til Fiskeribladetfiskaren.no. Maråk ser også faren for at tiltak fra EU kan virke som et Islandsk «piratfiske» for 775 millioner tveegget sverd. Han er derfor opptatt av at tiltakene ikke skal kunne brukes til andre formål enn de er ment for. – Jeg vil tro at de blir innrettet slik at så ikke skjer, sier han. Tiltakene mener han kommer som erkjennelse fra EU av at det ikke nytter å møte Island og Færøyene bare med forhandlinger. – Norge og EU har kommet Island og Færøyene i møte, men de har stått på sitt. Det er nødvendig med andre typer tiltak, men de må være effektive, sier Maråk. Tone Anita Karlsen Tromsø I stedet leveres det formidabelt i nord, skal vi tro tallene til regiondirektøren. Regiondirektør Hermod Larsen kaster seg inn i Aker Seafoods-debatten som herjer Nord-Norge for tida. Spørsmålet er om leveringsforpliktelsene vil bli overholdt i framtida, når Aker Seafoods omstrukturerer selskapene. – Ikke reell – Leveringsforpliktelser som forskriften nå er gjelder og vi har ikke oppdaget noen i Finnmark som ikke har fulgt den i 2009, 2010 og 2011, sa Hermod Larsen på årsmøtet i Nord-Norges rederforening i Tromsø i går. Han sier at debatten om at noen har brutt leveringsforpliktelsene derfor ikke er reell. Men debatten om man skal endre forskriften kan være mer reell, Historisk gjennomgang Han tok seg tid til en historisk gjennomgang av leveringsforpliktelsen som kom i 2003, for de nordnorske rederne. I 2007 ble den endret til en tilbudsplikt der fartøyene kun forplikter seg til å tilby fangsten til anleggene. Men her er også kommet kosmetiske endringer i 2010 med blant annet at anleggene skal levere plan for leveranser hvert halvår, noe finnmarkingene er flinke til i følge Larsen. Det siste leddet som er endret er at her er krav til bearbeidingsplikt på land. Landes mye Regiondirektøren påpekte at her står det ikke noe om fryst eller fersk råstoff, og siden det ikke er lønnsomt å tine fryst kan man tilby fangsten til hele landet, og i Finnmark er det veldig få som byr på fryst råstoff. Men ifølge Larsen er det ” Vi bare sjekker forskriften, og har ikke avdekket noen som har fusket med denne Les mer på fbfi.no Hermod Larsen MØTTES: Regiondirektør i Fiskeridirektoratet Finnmark, Hermod Larsen, finner ikke brudd på leveringsplikten i Finnmark. Han innledet debatten på Nord-Norges rederiforening i Tromsø i går sammen med havforsker Harald Gjøsæther. FOTO: TONE ANITA KARLSEN slett ikke så svart som det kan høres ut i Aker-debatten. Her leveres formidable mengder fisk i nord. Per uke 46 i år er det landet 242.000 tonn torsk i Nord-Norge, og nesten 100.000 av disse tonnene er landet i Finnmark mens totallevering for hele landet bare ligger på litt over 300.000 tonn. – Det blir landet masse fisk og produsert mye men en og del går også fryst ut, og det er jo forståelig på grunn av pris- forskjellen mellom frosset og fryst råstoff, sa Larsen. – Det leveres formidabelt i Nord-Norge, la han til. tone.karlsen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 27 NYBYGG – MOTOR – VERKSTED tone.karlsen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 27 Se video på fbfi.no www.selfa.no Banebrytende Forslaget fra kommisjonen går nå videre til Europaparlamentet og Rådet. – De berørte landene vil bli gitt en mulighet til å bli hørt før tiltakene blir vedtatt, og til å iverksette korrigerende FORSLAG: EUs fiskerikommisær Maria Damanaki har sendt et forslag til EU-parlamentet for sanksjoner mot det islandske og færøyske makrellfisket. FOTO: ELIN HØYLAND, DN tiltak for å unngå å bli rammet av dem, heter det i meldingen fra kommisjonen. – Dette er et banebrytende tiltak. Dersom det får støtte av medlemsstatene og Europaparlamentet, vil vi for første gang få et effektivt rettslig instrument til å hjelpe oss med å sikre bevaring av fiskebestander som EU deler med andre land, sier EUs fiskerikommisær Maria Damanaki. – Dette er svært viktig for våre fiskeriavhengige samfunn og den langsiktige bevaringen av fiskebestanden, samt i forbrukernes og samfunnet for øvrig sin interesse, sier fiskerikommisæren. ” Vi mener at tiltakene bør rettes mot fiskeprodukter fra Island og Færøyene generelt, og ikke bare for makrell Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåtredernes Forbund FiskeribladetFiskaren 16.des. nils.torsvik@fbfi.no Telefon: 932 56 325 – EU kan ikke mene dette seriøst – Jeg finner det ikke troverdig at EU seriøst vil vurdere å søke slike tiltak. Det sier Tomas Islands Heidar forhandlingsleder i makrellforhandlingene, Tomas H. Heidar til EUkommisjonens forslag om å innføre handelsrestriksjoner mot Island i makrellstriden. Han mener det ganske klart at slike handelsrestriksjoner vil være i strid med både EØS-avtalen, EFTA-avtalen, WTO-avtalen og andre internasjonale handelsavtaler. Heidar viser også til at det allerede finnes et regelverk som hindrer ikke bærekraftig fiske, både i islandsk og norsk rett. – Ifølge islandsk lov har utenlandske fartøy som fisker på delte bestander hvor det ikke er noen forvaltningsavtale, ikke lov å lande sine fangster i islandske havner. Identiske bestemmelser finnes i norsk rett, og det samsvarer med relevante bestemmelsene i EØS-avtalen, viser Heidar til. – Islandske myndigheter vil åpenbart ikke motsette seg de samme reglene som gjelder for landing for islandske fiskefartøy i utenlandske havner, som de som gjelder for landing av utenlandske fiskefartøy i islandske havner, sier Heidar. Han viser til at makrellfisket til islandske fartøyer de siste årene utelukkende har funnet sted innenfor Islands 200-milssone, og at alle fangster har blitt landet i islandske havner og behandlet på Island. Over nyttår skal det være nye konsultasjoner mellom de fire kyststatene for makrellfisket i 2012. Heidar sier at Island etter all sannsynlighet vil fastsette en uendret andel i fisket for 2012, rundt 16 prosent. – Vi kan ikke utelukke muligheten for å gjøre et siste forsøk på å nå en enighet, men EU og Norge må revurdere sin posisjon nøye hvis det skal være noe håp om framgang i et slikt endelig møtet. – En avtale må ta hensyn til det faktum at en fjerdedel av makrellbestanden de siste årene, tilsvarende rundt 1,1 millioner tonn, vandrer årlig inn i den islandske økonomiske sonen, for å søke føde i 4-5 måneder. Intet bytte – Blant annet ved å innvilge seg selv kvoter i overkant av 20 prosent av totalkvoten. Noe som klart overskrider Færøyenes sonetilhørighet, sier hun. – I lys av denne situasjonen anser Norge at det ikke er ønskelig med en kvotebytteavtale i 2012, sier ministeren som vi- ser til at Færøyene er godt kjent med Norges standpunkt. Beklagelig Den færøyske fiskeriministeren Jacob Vestergaard mener det er sterkt beklagelig at Norge ikke vil forhandle med Færøyene om en fiskeriavtale. – Sjøl om vi er uenige i ett spørsmål, så bør ikke det stenge for å kunne samarbeide på andre områder, sier han og mener uenigheten om makrell bør sees uavhengig av andre områder Norge og Færøyene har hatt avtaler for på fiskeriområdet. Balansert Fiskeriavtalen vil ikke ha så store konsekvenser for Færøyene, mener han, siden det er snakk om en balansert avtale som inngås mellom de to kyststatene, men for enkelte fiskere vil det ha konsekvenser. – For de som har tilpasset sitt fiske etter avtalene, vil det ha ” sjøl om vi er uenige i ett spørsmål, så bør ikke det stenge for å samarbeide på andre områder Jacob Vestergaard, færøysk fiskeriminister konsekvenser, men for Færøyene betyr det ikke så mye, sier Vestergaard. Merkelig Han finner det merkelig at Norge kan inngå en avtale med Island, og ikke med Færøyene. Norge og Island inngikk i 2010 på nytt en fireårig avtale, der Island får kvoter på torsk i Barentshavet. Avtalen er som en konsekvens av Smutthullfisket som Island bedrev på 1990-tallet. – Vi finner det merkelig at Norge kan ha en slik avtale med Island, og ingen avtale med Færøyene på fiskeriområdet. Færøyene har aldri utfordret Norge i Smutthullet, viser den færøyske ministeren til. Stiller spørsmål Advokat Torben Foss i PricewaterhouseCoopers var leder for Fiskeridirektoratets juridiske kontor i 1979, da avtalen med Færøyene ble inngått for første gang. Han sier til FiskeribladetFiskaren at han stiller spørsmål ved om Norge kan la være å forhandle med Færøyene, noe han mener Norge er forpliktet til i den bilaterale avtalen vi inngikk med Færøyene i 1979. – Jeg forstår at det ikke lar seg gjøre å finne en bilateral enighet om de pelagiske fiskeriene, men for torskefiskeriene burde det latt seg gjøre, mener han. FiskeribladetFiskaren 7.3.12 Hvordan revideres levende fisk? nils.torsvik@fbfi.no Telefon: 932 56 325 Markedet for norsk oppdrettsfisk forlanger høy kvalitet, sporbarhet og leveransesikkerhet. Innen oppdrett er Ernst & Young et kompetansesenter med kunder fra en rekke nasjonale og internasjonale selskaper. Vårt nettverk av spesialister fokuserer på revisjon, rådgivning, skatt, risikostyring og datasikkerhet. For mer informasjon se www.ey.no/fisk Fakta: Færøyene QQBestår av 18 øyer med 48.372 mennesker (1. jan 2012). QQHar et statsbudsjett på ca. 5 milliarder danske kroner, og får 610 millioner kroner fra Danmark for å kunne ha samme levestandard, som andre nordiske land. QQBNP på ca. 12,5 milliarder kroner. QQCa. 95% av eksporten kommer fra havet. Lederen for Pelagisk Forening, Jonny Lokøy, håper på en løsning i makrellstriden. Han vil ikke Jonny Lokøy legge skylden på færøyske fiskere for striden, men på myndighetene der, som tillater et storstilt overfiske, der utenlandske fartøyer og arbeidere slippes til. I et vedtak fra årsmøtet i Pelagisk Forening sier de at det er uheldig at enkeltnasjoner velger en konfrontasjonslinje ved fordeling av fiskeressurser. Årsmøtet er imidlertid fornøyd med at det er enighet mellom Norge og EU i forhandlingene om makrell. De oppfordrer de norske myndighetene om å legge makrellsaken på et høyt politisk nivå, hen mot islandske og færøyske myndigheter, uten at den blir «offeret» i forhold til andre utenrikspolitiske saker. Årsmøtet mener at en naturlig utvikling nå er å gjennomgå alle fiskeriavtaler med Island og Færøyene, for om «mulig terminering inntil saken har funnet en akseptabel løsning». På årsmøtet i Pelagisk Forening sa avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg at det er nær kontakt mellom Fiskeri- og kystdepartementet og Utenriksdepartementet i makrellsaken, og at utenriksminister Jonas Gahr Støre har hatt møter med sin kollega i EU, i tillegg til møtene den norske fiskeriministeren har hatt med fiskerikommisær Maria Damanaki. Øker fiskepris EsbjErg: Fiskemelfabrikken TripleNine 999 med avdelinger i Esbjerg, Thyborøn og Hvide Sande etterbetaler 40 øre per kilo industrifisk levert til fabrikken av andelshaverne i april. Årsaken til etterbetalingen er at råvareprisen stiger, og andelshaverne til 999 får samme pris som andre. Det gir mellom 1,85 og 2,05 kroner per kilo. Samme økning vil skje for fisk landet i mai. Strandryddedagen NorgE: Nær 300 ryddeaksjoner gikk av stabelen i forbindelse med årets strandryddedag. Det er 100 flere enn i fjor høst, da aksjonen ble arrangert for første gang. Det betyr at alle sommerens båtfolk og badeengler kan se strendene ryddet og fri for søppel når sesongen starter. Nasjonalpark lillEbælt: Fiskerne i Lillebælt er lite begeistret over forslaget om å gjøre Lillebælt og kystene der til nasjonalpark. Danmarks Naturfredningsforening foreslår en slik park, og at det blir forbud både mot bunntrål og blåskjellfiske. – Det her handler om at man vil utelukke en gruppe mennesker fra jobben de utfører, sier formannen i den lokale fiskeriforeningen Allan Buch til Danmarks Radio. Beslaglegger DaNmark: Danske oppdrettere produserer 40.000 tonn ørret og blåskjell i året, samme mengde de siste ti årene. På grunn av miljøkrav er det umulig å øke oppdrettet, noe oppdretterne beklager. gjensidige.no MAKRELL: Den færøyske fiskeflåten kan fiske hele totalkvoten av makrell, mener direktøren i Sjöborg PF-gruppen, Tummas SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP Justinussen. Her fra Torshavn. ILL.FOTO Ser på russisk makrell 145.000 tonn. Til sammen gir dette 871.000 tonn makrell som skal fanges av disse landene i år, viser Westberg til. Med en russiske kvote på 62.000 tonn vil overbeskatningen øke ytterligere, og Norge ønsker nå samtaler med Russland om hva som er begrunnelsen for kvoten de har satt. Lokøy gjenvalgt valg: Jonny Lokøy ble gjenvalgt til leder for Pelagisk Forening. Med seg får han Egil Hansen, som nestformann og øvrige styremedlemmer Lars Magne Eidesvik, Karstein Stølen, Kristian Sandtorv og Andreas Leine. Alle ble gjenvalgt. I tillegg er styret utvidet med ett medlem, Rune Hovden. A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no Russland har gitt seg sjøl en kvote på 62.000 tonn makrell i 2012. – Dette er noe vi bør snakke med russerne om, sa den norske forhandlingslederen, avdelingsdirektør Ann Kristin Westberg i Fiskeri- og kystdepartementet, til årsmøtet i Pelagisk Forening. Den russiske kvoten er nær ti prosent. Russland bytter også til seg 30.000 tonn fra Færøyene, som de fisker i færøysk sone. Tidligere har ikke Russland hatt egen kvote, men fisket på tredjelandskvoten, som har vært satt til fem prosent av makrellkvotene årlig. Totalkvoten for makrell er i år på 642.000 tonn. Av denne har Norge og EU blitt enige om en kvote på 181.085 tonntil Norge og 396.468 tonn til EU. Færøyene og Island har satt kvoter på 148.000 tonn og .... og vi trygger deg og din familie Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd Bud og Hustad Nordlys Gjensidige 55 55 74 00 71 26 67 00 75 54 40 88 03100 8 NYHETER mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Rogn: En dansk undersøkelse viser at det ikke alltid er torskerogn i hermetikkbokser det står «Rogn» på. En test viser at kun fire av ti typer inneholder rogn fra torsk. Får ikke pensjon z pensjon Aktiv fisker og pensjonist Svein O. Lillevik (73) i Mehamn betaler pensjonstrygd og produktavgift til felleskassa, men vil ikke få en krone tilbake for dette. Einar Lindbæk Ålesund Årsaken er at Lillevik begynte som fisker som 60-åring. Fra fylte 60 år slipper fiskerne å betale den årlige premien for Pensjonstrygd for fiskere, men må fortsette å betale pensjonstrekket på 0,25 prosent av fangstverdien så lenge de leverer fisk. Årspremien er for tiden på 5860 kroner. PENSJON: Tusenlappene ruller inn i felleskassen, Pensjonstrygd for fiskere, fra årsavgift og omsetningsavgift i fiskeomsetningen, men mange av fiskerne som betaler inn omsetningsavgiften, får ikke noe utbetalt i pensjonstrygd. FOTO: ELIN HØYLAND. Garantikassen svarer Rådgiver Arve Yttersian i Garantikassen for fiskere, svarer her på spørsmål fra FBFI om fiskerpensjonen: – En fisker som ikke har betalt årspremie for 750 uker (15 år) til pensjonstrygden for fiskere og/eller pensjonstrygden for sjømenn når han fyller 60 år, har ikke rett til utbetaling fra pensjonstrygden for fiskere. Har han da krav på å få de innbetalte årspremiene tilbakebetalt? – Innbetalt premie tilbakebetales minus det som er innbetalt for de første 75 ukene. – Får vedkommende da automatisk tilbakebetalt innbetalte årspremier som han har krav på når han fyller 60 år eller må han gjøre noe aktivt selv for å kreve pengene tilbakebetalt? – Delvis forhåndsutfylt skjema blir sendt den en- kelte fisker noen måneder før vedkommende fyller 60 år. Den enkelte må underskrive skjema og returnere dette til oss for å få tilbakebetalt premie. – Alle må betale 0,25 prosent i omsetningsavgift av brutto fangstverdi som delfinansiering av Pensjonstrygden for fiskere. Betyr det at de som ikke har vært fiskere eller sjømenn lenge nok til da, og ikke drar nytte av utbetalingene, er med på å finansiere ordningen med innbetaling av 0,25 prosent gjennom omsetningsavgiften og de ukene de ikke får tilbakemeldt for innbetalt årsavgift? – Omsetningsavgiften delfinansierer Pensjonstrygden for fiskere. Dette betyr at alle fiskere som innbetaler omsetningsavgift gjennom levering av fangst er med på å finansiere ordningen. Fakta: pensjonstrygd QQFiskerpensjonen, Pensjons- trygd for fiskere, utbetales som tillegg til arbeidsinntekten din fra du fyller 60 til du blir 67 år. QQPensjonen er med andre ord et supplement som gjør det mulig å trappe ned aktiviteten fram til pensjonsalderen, om du ønsker det. QQMedlemspremien til fiskerpensjonen fordeles på to årlige innbetalinger med forfall 31. mars - 31. juli. QQOrdningen er obligatorisk for alle på blad B i fiskermantallet. QQAlle over 15 år med fiske eller fangst som hovednæring (heltidsarbeid i minst 20 uker i året) er pliktige medlemmer i pensjonstrygden for fiskere. Medlemspremien gjelder hele kalenderåret. Det vil si at hvis du betaler medlemspremien for hele året, får du godskrevet 52 pensjonsgivende uker. Kilde: Garantikassen for fiskere. Kan søke Fiskere som ikke har 750 uker (15 år) med innbetalt årspremie for Pensjonstrygd for fiskere når de er 60 år, får ingen ting igjen for innbetalingen, men kan søke om å få de innbetalte årspremiene for 675 uker tilbakebetalt. Fiskerne fortsetter å betale pensjonstrekket på 0,25 prosent inn til pensjonskassen. I praksis kan det bety at en fisker som kommer inn i yrket som heltidsfisker fra han er 45 år, betaler omsetningsavgift for å finansiere Pensjonsordningen for fiskere resten av yrkeslivet som fisker, uten å få noe igjen for det i pensjon. Det er salgslagene som foretar pensjonstrekket eller omsetningsavgiften, som er 0,25 prosent av total fangstverdi. Før 45 år Pensjonstrekket er delvis med på å finansiere Pensjonstrygden for fiskere, men bare med de som begynte som fisker før de var 45 år og har grunnlag for å få fiskerpensjon fra de er 60 år. Det er Garantikassen for fiskere (GFF) som administrerer pensjonskassen for fiskere etter oppdrag fra FKD. GFF krever inn årspremien. Kan ikke svare Lillevik har tatt saken opp både med Norges Råfisklag og Garantikassen for fiskere, men ingen har kunnet svare han om hvor han kan søke om å få tilbake det innbetalte pensjonstrekket eller hvor mye han har til gode. – Jeg møter veggen over alt og aner ikke hvor jeg eventuelt skal søke for å få pengene tilbake. Jeg vil tro det er andre i samme situasjon som meg og som kanskje ikke vet om de kan søke om å få innbetalt pensjon tilbakebetalt, sier Lillevik. Får ikke noe Men Lillevik er ikke i posisjon til å få tilbakebetalt noe fordi han bare har betalt pensjonstrekket og ikke årspremien. – Det er bare de som har innbetalt årspremien i Pensjonstrygd for fiskere mange nok år, og som ikke er i posisjon til å få trygd, som kan få tilbakebetalt årspremien fra Garantikassen for fiskere. Innbetalt pensjonstrekk på 0,25 prosent av fangstverdi blir uansett ikke tilbakebetalt, sier rådgiver Arve Yttersian i Garantikassen for fiskere. På Blad B Den tidligere elektrikeren og jernevarehandleren, satset på fiskeri som 60-åring. Han var heltidsfisker på blad B til ” Det er bare de som har innbetalt årspremien i Pensjonstrygd for fiskere mange nok år, og som ikke er i posisjon til å få trygd, som kan få tilbakebetalt årspremien. Arve Yttersian, rådgiver i Garantikassen for fiskere han falt for aldersgrensen som 70-åring, måtte selge sine to kvoter og ble plassert på Blad A som deltidsfisker. Nå er han tilbake på Blad B etter at det ble innført en ny ordning i år, som gjør at fiskere kan være på Blad B til de er 75 år. – Det betyr ikke så mye om jeg er på Blad A eller B, men jeg får fiske en helt konegrabbekvote som Blad B-fisker mot en halv kvote som Blad A-fisker. Ellers er det kjekt å slå seg på bryst overfor fiskerkamerater at jeg fortsatt er Blad B-fisker, sier Lillevik, som fastslår: – Det er aldri for sent å bli fisker, men man kan tydeligvis lett komme for sent til å få gleden av fiskerpensjonen. Noe er riv, ruskende galt med systemet, sier Lillevik. einar.lindbak@fbfi.no Mobil: 93256323 NYHETER 9 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012 Fakta: NORDSJØtORSk QQTorsken fra Nordsjøen og Skagerrak betraktes som èn bestand, men har hver sine kvoter: 26.475 tonn i Nordsjøen og 3.783 tonn i Skagerrak. QQEU har 83 prosent av kvoten i Nordsjøen, Norge 17 prosent. QQDanmark har meste parten av torskekvoten i Skagerrak, Norge har bare 123 tonn torsk der. QQI tillegg til torsk som landes er det utkast, men ingen vet helt hvor mye. TORSKEAUKSJON: Går det som forskerne tror, blir det mer torsk i gruppe 1 og 2 på auksjonen i Hirtshals framover, fra fire kilo og oppover. ARKIVFOTO: GUNN HEDBERG Nordsjøtorsken vokser z miljø Global oppvarming er årsaken til at torsken i Nordsjøen vokser raskere enn normalt, trass i at den gyter tidligere nå enn for 30 år siden. Gunn Hedberg Hvaler Torsken er vekselvarm. Når vannet blir varmere, går alle livsprosessene til torsken raskere, ifølge dansk forskning. – Torsken fordøyer maten raskere i varmere vann og omsetter den til ekstra mye muskelvev, sier marinøkologen Peter Grønkjær til Videnskab. Tall fra ICES De danske forskerne har brukt tall fra Det internasjonale havforskningsrådet ICES til de oppsiktsvekkende funnene. Der fins data på hvor varmt havet har vært til forskjellige tider, og hvor stor torsken var på tilsvarende tidspunkt. Hvor torsken befant seg og når den ble kjønnsmoden fins også tall for. Ved å koble alle tallene sammen konkluderer forskerne med at endringen i vekta skyldes endringer i temperaturen. Torsken vokser Det har lenge vært slik at torsken i Nordsjøen blir tidligere kjønnsmoden enn torsken i nord, fordi det fiskes så hardt på den. Da må fisken bruke energi ” Rundt 1980 ble det landet nesten 300.000 tonn torsk fra Nordsjøen, ti ganger mer enn i dag. Havforskningsrapporten 2012 på å gyte, istedenfor å vokse. Men ifølge Grønkjær har den stigende vanntemperaturen de siste 30 årene mer enn oppveid dette. Istedenfor å minske i størrelse, vokser den. Toppårene for torsken i Nordsjøen var rundt 1980. Da ble det landet nesten 300.000 tonn, ti ganger mer enn i dag. Ifølge Havforsknings- instituttet var det reelle tallet det dobbelte, 600.000 tonn, på grunn av omfattende svartfiske. Økosystem i endring Det er også den eneste fordelen torsken i Nordsjøen har i kampen for å overleve. Nettopp det at vannet blir varmere fører til at økosystemet endres. Krepsdyrene torsken lever av endrer seg, slik at yngelen får vansker med å overleve. Det gjelder særlig sør i Nordsjøen. Torsken søker mot nord og kaldere hav. Torskebestanden i Nordsjøen og Skagerrak sees på som én bestand, men forvaltes likevel hver for seg. Ett problem for forvaltningen er at ingen vet hvor stort utkastet er, og ifølge ICES har den for dårlig reproduksjon. Fiskerne i Nordsjøen og Skagerrak har en torskekvote på vel 30.000 tonn. I tillegg er det i år en tilleggskvote på 3.177 tonn. Den går til danske fartøy som har full videoovervåking om bord. Østersjøtorsken Torskefisket i Østersjøen er viktig for landene rundt. Mesteparten av inntektene fra torsk både for Sverige og Danmark kommer fra dette havområdet. I Østersjøen har ikke torsken samme mulighet til å unnslippe varmere vann i sør. Nord i Østersjøen er det en temperatur som passer torsken, men der er vannet for lite salt til at den kan overleve. gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: 69 37 75 54 Vil ha fortgang i sjøkartleggingen Dybdemålingene langs kysten i forbindelse med moderniseringen av norske sjøkart må forseres kraftig, mener Nordland Fylkes Fiskarlag. Styret i fylkeslaget har vurdert den framdriftsplanen som Statens Kartverk arbeider etter, og kommet til at det vil ta alt for lang tid før de grunne områdene nærmest kysten er kartlagt etter moderne målemetoder. En slik prioritering av sikkerhet synes styret ikke er sjøfarts- og fiskerinasjonen Norge verdig, heter det i et vedtak.I praksis betyr dette at både fiskefartøyer og andre fartøyer i dag seiler etter oppmålinger som ble gjort for opptil 100 år siden. Dette foregår i kystområder der det er et kjent faktum at moderne målinger stadig avslører nye og ukjente grunner som kan være farlig for skipsfarten. Forsvarlig oppdatering av sjøkartene ligger flere år fram i tid ifølge Sjøkartverkets planer. Og tar man med farvannene rundt Svalbard, er det snakk om flere tiår, ifølge fylkeslagsstyret. Saken er et pengespørsmål, og styret ber, via Norges Fiskarlag, regjering og Storting om umiddelbart å øke bevilgningene til kartlegging av Norskekysten. jon.eirik.olsen@fbfi.no Telefon: 77059022 10 MIDTSKIPS mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN TORSKEPRIS 2011 –2012 *Størrelsesgradering for torsk 2,5-5 kg og over 5 kg ble fra uke 53 i 2010 endret til 2,5-6,5 kg og over 6,5 kg, og fra *uke 38 2011 til 2,5-6 kg og over 6 kg. Gjennomsnitt NRL 2011-2012 u/15 m 2011 2,5-6* 2011 >6* 2012 2,5-6 201 >6 20 15 10 1 52 UKE GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5 pris (SUH) pris (SUH) Pris gjelder største størrelse Hyse Sei pris (SUH) pris(SUH) Øst-Finnmark 17,51 14,74 8,62 Vest-Finnmark 17,29 14,52 9,32 9,98 9,8 Troms 17,33 14,76 10,1 10,08 Vesterålen 17,45 15,16 10,72 10 Lofoten 17,55 14,83 8,71 10,11 Øvrig Nordland 17,93 14,55 8,88 10 Trøndelag&Nordmøre 17,36 14,64 8,42 10,17 Totalt 17,43 14,7 9,16 10,07 Tonn Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Vesterålen Lofoten Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre 0 200 400 600 LEVERT KVANTUM I TONN 800 1000 1200 POLHAV: Et isfritt polhav kan bli en lovløs fiskeriregion hvis kke forvalterne kommer dit først. Nå anmoder fartøy under 15 meter Øst-Finnmark Torsk 856 Vest-Finnmark 937 76 23 1036 Troms 431 22 41 493 Vesterålen 176 45 26 246 Lofoten 466 84 62 612 Øvrig Nordland 96 23 17 136 Trøndelag&Nordmøre 89 39 62 189 3051 370 259 3680 Total ANTALL FARTØY Hyse 82 Sei 28 Totalt 967 under 15 meter i fiske Øst-Finnmark Antall Fartøy 228 Fangstrater i tonn 4,24 Vest-Finnmark 334 3,10 Troms 277 1,78 Vesterålen 100 2,47 Lofoten 237 2,58 Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre Total 98 1,39 202 0,94 1459 FANGST PER REDSKAPSGRUPPE Tonn Autoline Torsk 21 Hyse 47 Sei 1 Totalt 69 Garn 1330 136 182 1648 Juksa 1007 2 38 1047 Line 515 92 6 613 Snurrevad TOTALT Kilde: Norges Råfisklag 178 93 31 303 3051 370 259 3680 Forskerne presser z klima Vil ha felles front mot rovfiske i nye, isfrie Havforskerne rundt Arktis ber nå myndighetene i kyststatene rundt Polhavet om å få til et samarbeid som forhindrer rovfiske i de nye, isfrie områdene i nord. Terje Jensen Harstad Det er den amerikanske miljøorganisasjonen Pew Environment Group som har samlet inn denne støtten fra over 2000 forskere som denne uka deltok på den store forskerkonferansen om det internasjonale polaråret i Montreal i Canada. «Verdens miljøvernminister» Gro Harlem Brundtla nd innledet på konferansen hvor det også deltok over 100 fra Norge av de til sammen rundt 2500 deltakere. Harald Loen Forskningstokt? – De aller, aller fleste forskere er nå enige om de utviklingstrekkene vi ser i Arktis, og det er stort fokus på hva som vil skje hvis og når polisen forsvinner. På konferansen ble det lagt frem flere papirer og rapporter om utviklingen fra andre deler av Arktis, rapporter som støtter opp om det vi allerede har registrert i våre områder, forteller Harald Loeng på Hav- forskningsinstituttet. Loeng har forlengst tatt til ordet for et norsk havforskningstokt inn i Polhavet, og saken skal til og med ha vært diskutert i regjeringen. Det registreres fisk stadig lenger nord på nordsiden av Svalbard og helt på kanten av Polhavet, og spesielt arter som lodde, sild, blåkveite og hval kan tenkes å trekke over de omkringliggende sokkelhavene og inn i selve Polhavet. Ingen avtaler Det finnes per i dag ingen avtaler som regulerer et fremtidig fiske på toppen av jorda. Det er dette hav- og miljøforskerne nå vil bidra til å få på plass. Anmodningen via Pew går ut på at de fem kyststatene som grenser til Polhavet - USA, MIDTSKIPS 11 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012 «Point of no return» r polforskerne om et initiativ i så måte fra de fem kyststatene rundt Arktis. ILL.FOTO For andre gang på bare fire år var Polhavet isfritt sommerstid i fjor. Det kan få omfattende klimatiske konsekvenser på sikt. På Svalbard sist høst påviste den amerikanske klimaforskeren James Overland at vindstrømmene rundt Arktis snudde i kjølvannet av den første isfrie sommeren i 2007. Isfritt hav vil også kunne aksellerere den globale oppvarmingen ved at solstrålene i Arktis absorberes i hav, mens de reflekteres på isen. Overland viste på Svalbard til en nylig offentliggjort rapport som konkluderte med at over 50 prosent av «issammenbruddet» i Arktis er menneskeskapt. – Så lenge vi har økende CO2-utslipp, er det ingen vei tilbake, sa Overland som den gangen karakteriserte utviklingen som en slags dødsspiral som man nå er inne i. Tema for den store polarårkonferansen i Montreal denne uka har nettopp vært «fra kunnskap til handling» Forskerne frykter at det går for seint å få på plass klimatiltak som kan snu utviklingen. – I Montreal denne uka snakket man mye om såkalte «tipping points» eller «points of no return». Personlig synes jeg dette er en kanskje vel dramatisk beskrivelse, mener Loeng på Havforskningsinstituttet. r på for Polhav-forvaltning e fiskeområder 12 NYHETER fredag 9. september 2011 FISKERIBLADETFISKAREN NYHETER 13 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 9. september 2011 Svalbard: Et 50-talls forskere som alle har hovedfokus på Barentshavet og Arktis, har denne uka utvekslet forskningsstatus på et symposium på Svalbard. Telefon – www.llentab.no Telefon 97 97 70 70 73 73 00 00 – www.llentab.no Rokker ved kuldebalansen Vinden snur på den nordlige halvkula som et resultat av issmeltingen. Det slipper kulden ut fra Nordpolen, og bidrar til mer ustabilt vær både i Skandinavia og på det amerikanskje kontinentet. Normalt går vinden fra vest mot øst nærmest i en sirkel rundt Nordpolen, det som ekspertene betegner som Polar Vortex. Denne vinden stenger på en måte kulden inne på Nordpolen. Men i 2008. året etter den formidable issmeltinga i Arktis, så snudde denne polare vinden. Dette førte til at polkulden slapp igjennom, noe som blant annet ga fimbilvinter i New York. – Polar Vortex blir mer ustabil med mindre sjøis, og det gjør været mer uforutsigbart på den nordlige halvkule. Generelt sett så vil en varmere nordpol gjøre det kaldere lenger sør. Men det blir store variasjoner, mer enn sykluser, forklarte James Overland på forskersymposiet til Havforskningsinstituttet i Longyearbyen. Barentshavet blir som Nordsjøen Kr Kr ArKt ii ArKt e z klima Arktis smelter z klima Arktis smelter 2007 var et varmesjokk for klimaforskerne i Arktis. Den førte til at 42 prosent av den flerårige havisen ble borte mellom 2004 og 2008. Nå tegner 2011 til å bli et enda verre år enn 2007. Overland målinger så langt i år som følger den samme foruroligende nedadgående kurven som den man så i 2007. – Det er en slags dødsspiral vi er inne i. I 2010 og 2011 begynte vi året med enda mindre is enn i 2007. Da er vi enda mer utsatt, konkluderte Overland foran et 50-talls norske og russiske forskere i Longyearbyen. pessimistiske framtidsscenariene i ulike klimarapporter. Nytt klimasjokk Overland for sin del er for eksempel overbevist om at det blir fritt for sjøis på og rundt Nordpolen i god tid innen 2040. I beste fall. Men det kan komme før. – Med alt det som har skjedd de siste årene, er det mye som tyder på at vi får oss minst en ny, stor klimaoverraskelse i løpet av de neste 20 årene. Og antagelig er en tilnærmet katastrofe det eneste som virkelig kan få opp den internasjonale interessen rundt disse tingene, sa en pessimistisk Overland som til daglig holder til på Pacific Marine Environmental Laboratory i Seattle. ” Vi ser et helt annet Arktis enn for bare fem år siden. Ingen trodde at de klimeendringene vi har sett de siste årene, ville komme så fort. trodde at de klimeendringene vi har sett de siste årene, ville komme så fort, fastslår Overland. Aksellererer Det dramatiske i situasjonen er at et isfritt Arktis ikke reflekterer solvarmen tilbake i atmosfæren, men tvert om absorberer varmen og dermed aksellererer klimaskiftet som kommer. Med stort sette bare ettårig is i Polhavet og de omkringliggende sokkelhavene, så blir det stadig større sannsynlighet for og stadig lengre perioder hvert år med isfritt hav og aksellererende oppvarming. lingen i USA nærmest i retning av at stadig flere ikke tror på global oppvarming. Klimaendringene blir ikke diskutert i skolene. Ingen tar affære. Det er nesten så man lurer på vitsen med å lage en ny klimarapport i 2013, sa Overland på Universitetet i Longyearbyen. – Men vi gjør det nok, likevel, la han til. Han refererte blant annet fra en nylig offentliggjort rapport som konkluderte med at minst 50 prosent av «sammenbruddet» av sjøis i Arktis er men- På det norskrussiske forskersymposiet på Svalbard denne uka, pr e s e nt e r t e den anerkjente amerikanske klimaforskeren Ja mes «Verre enn verst» I det lengste har forskerne håpet på at 2007 var et unntaksår, en slags uheldig omstendighet som man ikke ville se på nytt igjen på årtier. Når man nå ser ut til å få en ny baksmell midt i fleisen bare fire år etterpå, underbygger dette bare forskernes stadig klarere antydninger om at opphentingen og klimaendringene i Arktis går mye fortere enn selv det man har tatt høyde for i de mest James E. Overland, USA, amerikansk Arktis-ekspert bard på veggen på studierommet i sin tid, og har studert Arktis hele livet. Denne uka var han på øygruppa for første gang. Men det var altså snakk om en nokså nedslått polarforsker. – Vi ser et helt annet Arktis enn for bare fem år siden. Ingen Sover fortsatt? – Vi trodde at klimarapporten som kom i 2007 og den påfølgende boka fra Al Gore skulle vekke folk. Men nå går utvik- Canada, Russland, Norge og Danmark/Grønland – nå må ta initiativ for å få etablert et internasjonalt fiskeriregime for Polhavet, og at man starter med å fastsette nullfangst på alle fiskeslag inntil man får kartlagt hele dette økosystemet på en ansvarlig måte. James E. Overland Nedslått Overland hadde kart over Sval- Fakta: sjøis i arktis – Må forberede oss terje.jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21 Torske og hyse går neppe over sokkelhavene rundt Nordpolen og inn i selve Polhavet når sjøisen Harald forsvinner. Loeng Men vi bør likevel følge med hva som skjer og forberede oss på at det går fisk inn der og at dette en eller annen gang i framtiden kan føre havfiskeflåten til Nordpolen. – Vi må være forberedt. Og vi bør få igang forskningstokt allerede nå for å studere utbredelsesmønsteret for fisk og plankton nord i havet, mener Harald Loeng som er oceanograf på Havforskningsinstituttet i Bergen. Loeng har allerede registrert at det nå strømmer atlantisk vann på nordsiden av Svalbard, vann som varmer opp hav som kan strømme inn i Polhavet via Kvitøyrenna. Og det er registrert torsk helt der oppe nå i sommer. Loeng tror altså likevel ikke at bunnfiskartene i Barentshavet kommer til å gå inn i det brådype Polhavet. De vil heller okkupere grunnere sokkelhav rundt, slik som Karahavet. Laktevhavet, Chukchihavet og Beauforthavet. Hans kandidater for et «polfiske» er heller arter som lodde, sild, blåkveite og hval. Blåkveita er allerede vel etablert i Karahavet. Det fant russerne ut av da isen holdt seg borte i 2007. Etter det FiskeribladetFiskaren fikk signaler på under forskerkonferansen i Longyearbyen, så er et norsk havforskningstokt i Polhavet allerede diskutert i regjeringen. Men det kom ikke med allerede på budsjettet for neste år. fordring om å sy sammen et budsjett og ei finansiering av prosjektet. – Det gjør det hele meget vanskelig, innser Lepesevich. Hans drøm er å kunne bruke ei slik Svalbardavdeling som base for økosystemforskning og gjerne også for å forske på olje - fisk-problematikken i Barentshavet. Men dette er myndighetene lite lydhøre for. De vil ha mer «matnyttig» forskning på fiskebestanden, forskning som kan resultere i mer fisk å fiske på og økte inntekter. Det er ingen hemmelighet at PINRO sliter med økonomien, selv om det nok har vært enda tøffere tider, spesielt i kjølvannet av pere- strojkaen på 1990-tallet. Blant annet mangler havforskerne i Murmansk penger til flere forskningstokt i Karahavet hvor de fant oppsiktsvekkende fiskeforekomster da deler av havet var isfritt sommeren 2007. Nå er deler av Karahavet isfritt igjen uten at de har penger til å gjøre nye observasjoner. neskeskapt, mens resten er naturlige svingninger. – Så lenge vi har økende CO2utslipp, er det ingen vei tilbake, sa Overland. Vil til Svalbard FiskeribladetFiskaren 9.september 2011 Terje Jensen Harstad nen i havet, det vil si alt det som fisken spiser på. I dag er denne maten ennå eventyrlig feit og næringsrik og spredd fra vest til øst i Barentshavet. Med lengre isfrie perioder i året, blir matproduksjonen mindre sesongpreget. Fråtsegildet for hval, sel, torsk, hyse og lodde ved iskanten om våren blir borte, og maten mindre næringsrik. Vest i Barentshavet og utenfor Norskekysten anslår Wassmann og hans kolleger at primærproduksjonen blir redusert med 20 prosent med årene, til fordel for ei anslags- QQOmrådene med sjøis i Arktis på den tiden av året da det er minst, i september, var på 7,5 millioner kvadratkilometer i 1978. QQEtter en nedadgående tendens, ble arealet redusert dramatisk i 2007 til ned mot fire millioner kvadratkilometer. QQNå er utviklingen i år nærmest identisk med i 2007, og om mulig enda litt verre. QQDet dramatiske i situasjonen er at det er den gamle tjukke, sjøisen på 4 - 5 år og eldre, som nå er blitt krafig desimert. SJOKKSMELTING: For andre gang på fire år er det «sjokksmelting» av sjøis i Arktis sommerstid. Nå frykter klimaforskerne aksellererende fart i retning en isfri nordpol. ILL.FOTO vis 40 prosents produksjonsøkning av mat på de såkalte sokkelhavene rundt Polhavet, sånn som Karahavet øst for Novaja Zemlja, og i selve Polhavet. –Vi går fra en situasjon hvor Nordpolen tar opp CO2 til at den gir fra seg CO2. Dette går på bekostning av produksjon i havet som det er mulig å høste på, mener Wassmann og hans kolleger i Tromsø. En nærliggende konsekvens er at bunnfiskbestandene trekker nordover etter dyreplanktonet, mens Barentshavet i stor grad overtas av pelagisk fisk. Oppvarmingen i Arktis vil føre til at Barentshavet blir som Nordsjøen med magert kosthold for fisken Paul i stedet for Wassmann dagens «smørgåsbord» som den mesker seg med langs iskanten nord i havet. Slik beskrev forsker Paul Wassmann ved Universitetet i Tromsø utviklingen de ser for seg nord i havet etter hvert som isen smelter. Wassmann forsker på primærproduksjo- Havforskningsdirektøren i Murmansk vil til Svalbard. – Vi er blitt lovet av myndigheteJuri neat det skal Lepesevich etableres ei avdeling av PINRO i Barens- burg. Men foreløpig legger jeg ikke all verden i det. Vi blir lovet alt mulig i disse tider i og med at det er valg i Russland til neste år, spøkte Juri Lepesevich på forskerkonferansen i Longyearbyen forleden. PINRO-direktøren fikk nylig forslaget sitt om egen Svalbard-avdeling i retur fra fiskerikomiteen med opp- Kontroll Målet er å få på plass ei robust forvaltning med bestandsestimat, overvåkning og kontroll før de første kommersielle fiskefartøyene dukker opp. På en forskerkonferansen på Svalbard i fjor høst stresset spesielt de russiske havforskerne ” De aller, aller fleste forskere er nå enige om de utviklingstrekkene vi ser i Arktis, og det er stort fokus på hva som vil skje hvis og når polisen forsvinner. Harald Loen, oceanograf på Havforskningsinstituttet. og fiskerinæringa i Russland på for å sikre at forvalterne og havforskerne okkuperer Polhavet før fiskeflåten. Nulltoleranse – Forskerne ser behovet for en internasjonal avtale som forbyr Fakta: sjøis i arktis QQOmrådene med sjøis i Arktis på den tiden av året da det er minst, i september, var på 7,5 millioner kvadratkilometer i 1978. QQEtter en nedadgående tendens, ble arealet redusert dramatisk i 2007 til ned mot fire millioner kvadratkilometer. QQNå er utviklingen nærmest identisk med i 2007, og om mulig enda litt verre. QQDet dramatiske i situasjonen er at det er den gamle tjukke, sjøisen på 4-5 år og eldre, som nå er blitt kraftig desimert. oppstarten av kommersielt fiske i påvente av at forskningsbasert forvaltning kommer på plass, sier Pews forskningsleder for Arktis, Henry Huntington i ei pressemelding. – Det er ikke rom for å gjøre tabber i en region hvor issmeltingen endrer det marine økosystemet raskt, appellerer han. USA/Canada USA stengte sin del av Arktis for kommersielt fiske allerede i 2009, og Canada er nå i gang med å utforme en egen fiskeripolitikk for Beauforthavet, ett av fem sokkelhav rundt Polhavet. I appellen fra miljøorganisasjonen Pew pekes det på at det er kortere vei fra havner i Asia til Polhavet i nord enn til Antarktis i sør hvor det allerede er fiske etter for eksempel krill. terje.jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21 12 mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN ØKONOMI Gode tall for Aker Etter at aksjene i Norway Seafoods Group ble utdelt til aksjonærene i Aker Seafoods, er Olav Holstsistnevnte Dyrnes selskap et rendyrket fangstselskap. Aker Seafoods operer 11 trålere med tilhørende fiskerettigheter. Ifølge konsernsjef Olav Holst-Dyrnes er første kvartal tilfredsstillende, tross at både driftsresultat og resultat før skatt er langt svakere enn tilsvarende periode i fjor. Det forklares med økte vedlikeholdskostnader. Tilgangen på torsk og hyse har ifølge kvartalsrapporten vært god, med høye fangstrater. Seifisket har vært utfordrende med lave fangstrater, men seiprisene har vært gode. Økningen i omsetningen på 3,4 prosent til 241 millioner kroner i første kvartal tilskriver Holst-Dyrnes det gode torskefisket. Han venter fortsatt god tilgang på torsk og hyse, mens tilgangen på sei fortsatt vil være utfordrende. aker seaFoods asa 1. kvartal Tall i mill kr 2012 Omsetning 241 Driftsresultat 50 Resultat før skatt 38 2011 233 58 49 % 3,4 -13,8 -22,4 Opp 50 prosent PÅ GOD VEI: Her ser vi «Bluetrans» på vei gjennom Sortlandsundet.FOTO: PER RYDHEIM Tromsø-bedriften Maritime Sveiseservice AS som driver med reparasjoner og utbygging av båter, stålkonstruksjoner på bygg og anlegg og annet vedlikeholdsarbeid. Selskapet monterer og reparerer blant annet hydraulikk, maskinering av propellanlegg, sveising, montering og overhaling av gir og produserer utstyr til oppdrettsnæringen. Styret skriver i sin beretning at utviklingen av selskapet har vært god med en omsetningsøkning på over 50 prosent i fjor. Maritime Sveiseservice AS har en egenkapital på 7,1 millioner kroner, 26 prosent av totalkapitalen på 27,6 millioner kroner. Selskapet har 20 ansatte og eies av daglig leder Roar Karlsen. maritim sveiseservice Tall i mill kr 2011 Omsetning 28,6 Driftsresultat 2,7 Resultat før skatt 2,1 2010 19 0,7 0,2 % 50,5 285,7 950,0 Pangstart for brønnbåt z resultat På to år har Svein Jøran Simonsen fått Finnmark Brønnbåtrederi til å bli en svært lønnsom bedrift. Fraktemarkedet for oppdrettsfisk i Finnmark er gull verdt. Ole Erik Klokeide Bergen Med brønnbåten «Bluetrans» med kallesignal LLBB, frakter Finnmark Brønnbåtrederi laks for medeier Grieg Seafood Finnmark AS og de fleste andre oppdrettere i landets nordligste fylke. – Vi har fast chart på Grieg, men vi er vel innom alle aktører i Finnmark, sier Simonsen som helst ikke vil ha noe om selskapet i avisen. – Du kan si vi har fått en fin start siden oppstarten i mars 2010, og er fornøyd med det, mer ønsker jeg ikke å si, sier han. Flere båter? Foreløpig har rederiet bare den ene båten, men det er planer om flere etter det FiskeribladetFiskaren erfarer. «Bluetrans» er 40 meter lang, ni meter bred og stikker fem meter dypt. Foreløpig har rederiet nok å gjøre, men det ventes hard konkurranse fra andre brønnbåtaktører som vil etablere seg i nord. God start Første driftsår var 2010 fra og med mars måned. Da omsatte brønnbåtrederiet for 15,3 millioner kroner og fikk et resultat før skatt på 5,1 millioner kroner. Det ferske årsregnskapet for ” Du kan si vi har fått en fin start siden oppstarten i mars 2010, og er fornøyd med det, mer ønsker jeg ikke å si Finnmark BrønnBåtrederi as Tall i mill kr 2011 Omsetning 18,8 Driftsresultat 8,7 Resultat før skatt 7 2010 16,3 6,5 5,1 % 15,3 33,8 37,3 Svein Jøran Simonsen, Finnmark Brønnbåtrederi 2011 viser en omsetning på 18,8 millioner kroner og et resultat før skatt på syv millioner. Bygger kapital Overskuddet begge år ligger igjen i selskapet slik at innskutt egenkapital på 104.000 ved oppstart har økt til 12,3 millioner kroner. Total gjeld i selskapet er på 39,4 millioner kroner der 35 millioner kroner er pantegjeld for «Bluetrans». Skipet er bokført til vel 40 millioner kroner, ifølge årsrapporten. Styret skriver i sin årsberetning at selskapet har en sunn økonomisk stilling. Styrets leder er regiondirektør for Finnmark i Grieg Seafood, Håkon Volden og med seg i styret har han daglig leder Svein Jøran Simonsen og Rolf Gunnar Pedersen. Rederibeskatning Simonsen har åtte ansatte på båten og en i land ved selskapets hovedkontor i Alta. Sel- ØKONOMI 13 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012 Ga lavere eksport E69 sild sank med 21 millioner Sjømatekkroner til 208 millioner sporten kroner. Hittil i år er det ekfalt med 12 E75 sportert sild for 1,8 milliarder prosent i april Alta kroner, ned 18 millioner fra i sammenlignet E6 NORWAY fjor. med samme Tromsø Makrellsalget gikk derimot måned i E8 opp med 39 millioner kroner fjor. Det ble Egil Ove til totalt 97 millioner i april. eksportert Sundheim For klippfisk og saltfisk var sjømat for rstad RUS det også mindre til eksport. 3,7 milE10 Klippfisksalget falt med 70 liarder kroner i april, 501 X Narvik SWEDEN © kroner mindre 0 100 km millioner kroner til 151 millioAlta Finnmark millioner ner kroner. Salfiskeksporten enn samme periode i fjor. Direktør Egil Ove Sundheim i falt tilsvarende med 23 milNorges Sjømatråd sier at en av lioner kroner til 120 millioner kroner. årsakene er at lakseprisen er Det var også fall i salget av 30 prosent lavere enn rekordfersk torsk. Total eksportvernivået i fjor. Det er også store di var på 122 millioner kroner, økonomiske utfordringer 25 millioner mindre enn i hos mange av importørene 2011. Fryst torsk fikk en oppi Europa, noe som gjør at gang på 15 millioner kroner til Selskapet Johan Kvalsvik AS i de har mindre varelager og 107 millioner kroner i april. Akkarfjord i Finnmark driver lagringen overføres til Norge. Det ble eksportert laks for fiskemottak og dagligvarebu2,2 milliarder kroner i april, tikk. 12 prosent ned. Eksporten av Selskapet harTil hatt noen nyopprettet stilling, søker vi etter svake år resultatmessig de siste årene. Marginene er små og fjorårets resultat før skatt Lofotprodukt AS driver med produksjon og salg av fisk og sjømat til dagligvare- og storhusholdningsmarkedet i Norge. Vi selger våre produkter under merkevarene endte på 41.538 kroner. «Lofoten» og «Madam Bergen». Virksomheten drives i moderne lokaler i på Leknes Men selskapet har en i Lofoten og i Bergen. Virksomheten har hatt kontinuerlig vekst siden etableringen, egenkapitalandel på vel fire og forventer i 2012 en omsetning på ca 250 mill. Vi har et landsdekkende selgerkorps, og ca 130 engasjerte medarbeidere. millioner kroner, cirka 50 www.lofotprodukt.no prosent av totalkapitalen. Selskapet største aksjonær er Anne Kristin Kvalsvik med 46,4 prosent av aksjene. Johannes Oliver Kvalsvik har 23,4 prosent, mens Hammerfest kommune sitter på 20 prosent av aksjene. Hammerfest SVERIGE Svake tall JohAn kvAlSvik AS Tall i mill kr 2011 Omsetning 16,9 Driftsresultat 0,1 Resultat før skatt 0,04 2010 14,3 0,4 0,2 RETT % 18,2 -75,0 -80,0 trederi i nord Fakta: om rederiet QQDriver frakt av levende fisk for oppdrettere i Finnmark. QQSelskapet har en båt «Bluetrans» og har kontor i Alta. QQSelskapet eies med 50,1 prosent av SJ Simonsen AS og 49,9 prosent av Grieg Seafood Finnmark skapet inntrådte i ordningen for rederibeskatning i 2010, noe som i fjor ga en negativ skatt på 23.626 kroner. Det er 28 prosent av sum beregnet finansinntekt/finansunderskudd for rederiselskap. Refusjon i forbindelse med sysselsetting av sjøfolk i fjor utgjorde vel en million kroner for selskapet. ole.klokeide@fbfi.no Telefon: 47 80 98 37 Vil du være med å kvalitetssikre og utvikle Norges beste sjømat? Kvalitetsleder • • • • • • Overordnede ansvar for virksomhetens kvalitetsarbeid og matvaresikkerhet Utvikle og vedlikeholde kvalitetssystem Kontakt med våre kunders kvalitetsavdelinger, relevante myndigheter og eksterne revisorer Delta i bedriftens utviklingsarbeid Opplæringsansvar innen Trygg Mat Leverandørrevisjon Vi søker en person med følgende kvalifikasjoner: Utvik Senior AS Tall i mill kr 2011 Omsetning 4,3 Driftsresultat -0,4 Resultat før skatt -0,8 HAVET Sentrale arbeidsoppgaver: Kapitalen tapt Utvik Senior AS driver trålfiske etter torsk og sei med tråleren «Solskjær». Tromsø-båten har fisket det som var mulig av den tildelte kvoten i fjor, skriver styret i sin årsberetning. Fiskeridirektoratet trakk tilbake ervervstillatelsen for fartøyet, som fikk en forsinket fiskeoppstart på seks uker. Ifølge beretningen fisket «Solskjær» 80 prosent av den tildelte torskekvoten, mens båten fisket ikke sei. Styret skriver også i beretningen at aksjekapitalen i selskapet er tapt, og den negative egenkapitalen er på 4,7 millioner kroner. Styret er ikke tilfreds med fjoråret, men vurderer at det er grunnlag for videre drift. Styret vurderer selskapets FRA • 2010 4,7 -0,8 -0,9 % -8,5 50,0 11,1 kapitalbehov og mener selskapets reelle egenkapital er positiv. Det på grunn av at fiskerettighetene ikke er bokført i selskapets balanse. Selskapet har syv aksjonærer der Båragutt AS er største med 49 prosent. Båragutt eies av ulike selskaper kontrollert av Hansen-familien med styreleder Arvid Johannes Hansen i spissen. • • • • Høyere utdanning innen fiskerifag eller industriell næringsmiddelproduksjon Erfaring fra lignende stillinger, fortrinnsvis i fiskerinæringen Evne og erfaring til å jobbe strukturert og målrettet Selvgående Gode muntlige og skriftlige formuleringsevner på norsk og engelsk Vi kan tilby: • En spennende og utfordrende jobb blant gode kolleger • Lønn etter avtale • Deltagelse i kollektiv pensjonsforsikring Arbeidssted vil være ved bedriftens fabrikk og hovedkontor på Leknes i Lofoten. Kvalitetsleder rapporterer til Utviklingssjef Skriftlig søknad med referanser, attester og vitnemål sendes til: christer@lofotprodukt.no. Søknadsfrist 18.05.2012 For eventuelle spørsmål, kontakt Christer Johansson (utviklingssjef) tlf 908 81 430. 14 mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK FRAMTID: Finn Erlend Ødegård, rådgiver i Norges Bondelag sier at han spesielt sikter mot fremtidig vekst når han på vegne av Bondelaget krever lukkede anlegg. ILL.FOTO Vil satse Hans Inge Algrøy, regiondirektør i FHL, sier at oppdretterne på ingen måte er i mot en teknologisk Hans Inge utvikling i Algrøy næringen. – Vi er selvsagt åpen for all ny teknologi, og mener at lukkede anlegg opp til et visst nivå i produksjonen er fornuftig. Dette er noe vi har fullt fokus på og jobber med å utvikle, sier han og legger til at han ikke er enig med Bondelaget i at oppdretterne ikke satser på teknologiutvikling. – Det har skjedd en rivende utvikling siden 1970-tallet, så å påstå at vi ikke utvikler oss er ikke korrekt. Han legger likevel til at næringen er helt klar på at den har en utfordring knyttet utslipp, rømming og lus. – I forhold til utslipp fra anleggene har vi ingen god løsning per dags dato, innrømmer han. Ansvar Rune Jensen, leder i miljøorganisasjonen Salmon Camera, mener Norge har et internasjonalt ansvar for å ta vare på villaksen, på lik måte som andre land må ta vare på deres vernede dyrearter. – Villaksen er en nasjonal skatt som har vært i århundrer, og retten til å fiske den ble nedtegnet allerede i den gamle Gulatingsloven. Nå ser vi at arten er i ferd med å bli utryddet, og er det vi ønsker så må statsminister Jens Stoltenberg tørre å stå i internasjonale fora å innrømme at Norge har sviktet villaksen, sier han. Under sin presentasjon i Øystese viste han hvordan lakselusen sprer seg over store områder. Han mener forskriftene ikke er strenge nok, og understreker at et luseanlegg kan ha mange hundre tusen lus. – Det at reglene krever maks 0,5 lus pr fisk er ikke godt nok. Når det står flere hundre tusen individ i et anlegg betyr jo det enorme mengder med lus. Og når en samtidig vet at hver lus reproduserer tre lus daglig så blir det raskt mye. – Så å påstå at lus ikke er uheldig er feil, sier han. Bondelaget krever lukke z miljø Etterlyser miljøregnskap fra oppdrettsnæringa Norges Bondelag krever at alle oppdrett i Norge nå må foregå i lukkede anlegg. Næringen har satset for lite på ny teknologi, mener Bondelaget. Øystein Hage Øystese, Hardanger – De negative effektene av rømming og lus får så store konsekvenser for våre medlemmer og grunneiere at her må det drastiske tiltak til, sier Finn Erlend Ødegård i Norges Bondelag. Villaksen viktig Det var under Hardangerfjordseminaret i Øystese utspillet fra landsbruksorganisasjonen kom. Under debatten rundt vil- laks og konskevensene av rømming og lus, la Bondelaget bredsiden til og kom med k la re utfordringer Finn Erlend og krav til Ødegård oppdrettsindustrien. – Våre medlemmer er grunneiere, og vi er avhengig av inntektene fra villaksefisket. Totalt for våre medlemmer utgjør dette om lag en milliard kroner i årlige inntekter, og vi kan ikke sitte å se på at inntektene forsvinner, sier Ødegård. I år vil 120 lakseelver være stengt for fiske, og dette understreker Ødegård betyr tapte inntekter for medlemmene av Bondelaget. Må tilåpasse seg Han påpeker videre at landbruket har brukt store midler på til ” Våre medlemmer er grunneiere, og vi er avhengig av inntektene fra villaksefisket. Totalt for våre medlemmer utgjør dette om lag en milliard kroner i årlige inntekter, og vi kan ikke sitte å se på at inntektene forsvinner Finn Erlend Ødegård, rådgiver Norges Bondelag å tilpasse seg nye krav de siste ti årene. Både i forhold drift av fjøs og gjødselskjellere er det blitt strengere, og bøndene har måtte gjøre utbedringer selv om det har kostet dyer og 14 HAVBRUK mandag 9. mai 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Sogn Hal Hardanger al gd lin Bergen Hardangerfjorden Sunnhordland Haugesund SVERIGE Stavanger 0 Hardangerfjorden 100 km © Kartagena / Statens kartverk TYDELIG: Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet var klar på at Hardangerfjorden er en viktig fjord for villaks og sjøørret, mens ordfører Astrid Førestveit Selsvold i hardangerkommunen Kvam vil ha en balanse mellom oppdrett og villaks. FOTO: NILS TORSVIK Mest alvorlig i Hardanger z villaksen Hardangerområdet er et av de stedene der situasjonen for villaksen er aller mest alvorlig, og ikke i tråd med hva vi i regjeringen ønsker at sitasjonen skal være. Nils Torsvik Øystese i Hardanger Det sa statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, da hun holdt sitt innledningsforedrag på Hardangerfjordseminaret i Øystese Her møttes lakseoppdrettere og villaksintersser fra hele landet det som har blitt et årlig seminar om forholdet mellom villaks og oppdrettslaks. Sørensen viste til at Norge er en stormakt på villaks, og har derfor et spesielt ansvar i å forvalte denne. 34 HAVBRUK fredag 8. april 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Fakta: nye tiltak QQForebyggende tiltak mot røm- ming. Lovpålagt bruk av kameraovervåkningeller dykker ved risikofylte operasjoner. QQMerking av fisk, slik av hver rømt fisk kan spores tilbake til oppdretter. QQKompensasjon på 500 kroner per rømt oppdrettslaks fanget i elv. QQØkt beredskap for å fange rømt fisk i sjø i samarbeid med fiskebåter og sjølaksefiskere. QQLusefiltrering på samtlige slakterier og brønnbåter som benyttes. QQForslag om at forskriften om tellingav lus utvides til å gjelde alle merder hver uke. QQEtablering av en felles helsedatabase for havbruksnæringen, som holder oversikt med lusetelling og bruk av medikamenter. QQMer langsiktig forskningsinnsats. QQSikre midler til utviklingsprosjekter som kan føre til effektiv og mer miljøvennlig lusebehandling i 2011 og 2012. QQFremskynde investeringer i oppdrett av leppefisk. NYE TILTAK: Oppdrettsnæringen kommer med nye tiltak som skal minke rømming. ARKIVFOTO – Vilje til opprydding 14 HAVBRUK mandag 30. august 2010 FISKERIBLADETFISKAREN Bra trekk av FHL z miljø Norske Lakseelver er glad for at oppdrettsnæringen viser vilje til opprydding, og hilser velkommen denne ukes liste over nye tiltak for å bedre situasjonen for villaksen. Kjersti Sandvik Bergen Norske Lakseelver håper derfor merking kommer raskt på plass. Individfokus Han mener 20 prosent rømming i oppdrettsnæringen er for høyt, og synes ikke det er noen grunn til at det skal være så høyt. – Det kan skyldes at oppdretterne ikke har en individholdning til fisken sin. Med individmerking kan det være denne holdningen endres. I Gullestads rapport «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen», ligger et forslag om kollektivt ansvar hvis noen regioner har for høyt svinn. Dette mener Sterud også er et steg i riktig retning. – Disse to tiltakene vil oppdretterne merke og det kan være med på å endre holdningen til rømming. ” Vi burde snarest få en kartlegging av sykdomsbildet på ville bestander Erik Sterud, Norske Lakseelver – Det er veldig positivt at FHL nå tar inn over seg at en ikke kun skal ha fokus på hvor mye lakselus det er i gjennomsnitt på Torbjørn Forseth oppdrettslaks i merdene, men at en nå også ser det i forhold til hvor mye oppdrettslaks det står i merdene langs norskekysten, sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, Nina, og leder for Vitenskaplig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth. FHL kom sist onsdag med en pressmelding der organisasjonen gjør opp status med lusebekjempelsen så langt. Pressemeldingen inneholder en grafisk framstilling av utviklingen av lakslus fra 2002 og fram til nå. Grafikken viser utvikling i antall oppdrettslaks og voksne hunnlus. FHL har tidligere blitt kritisert for kun å ha fokus på antall lus per oppdrettslaks i gjennomsnitt. – Vi har lenge påpekt at hvis en slik lusestatus skal ha noen mening, så må en også se på antall verter lakslusa har. Altså hvor mange individer oppdrettslaks det står i sjøen, sier Forseth. Forseth sier at en må fortsatt telle lakslus på oppdrettslaksen. Men at det er enda viktigere å få gode systemer for å beregne virkningen av lakslus på oppdrettlaks har på villaksen slik at en kan komme fram til en tålegrense. NY AVLUSING: Det kan bli aktuelt med nye landsomfattende koordinerte lusebehandlinger fordi lakselusnivået er for høgt. I år var det en myndighetspålagt vinter og våravlusing. ILLFOTO: DN Vurdere tvangsavlusing z lakselus Marine Harvest Sterud synes Marine Harvest er det selskapet som er kommet lengst i å erkjenne at rømming og lus er et problem for næringen. – De tørr å vise hvordan lusesresistenes forverres og har vist at de tar ansvar, og det er bra. Samtidig er det også en talsmann fra dette selskapet som satte en midlertidig stopp i samarbeidet for å gjøre noe i Hardangerfjorden, noe jeg ikke synes var særlig klokt. Sterud ser ikke bort fra at det Mattilsynet vil vurdere å pålegge en koordinert nasjonal lusebehandling på lik linje med den såkalte vinter og våravlusingen tidligere i år. Agnar Berg Bodø – Behovet for samordnet behandling øker og det er absolutt aktuelt å vurdere det, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk. Kristina Landsverk en myndighetspålagt landsomfattende koordinert avlusing? – Hvis vi skal ha en slik koordinert avlusing, er det naturlig å ha den på våren for å sikre minst mulig lusepåslag på villakssmolten som vandrer ut i havet fra elvene, sier Landsverk. Store variasjoner Oversikten til Mattilsynet om lusesituasjonen viser at det ikke er et entydig bilde. Det er store geografiske variasjoner i hvor mye lus det er i oppdrettsanleggene. Situasjonen i Rogaland og Hordaland er utfordrende. Landsverk sier at utvikling av en resistent lakselus er «drivkraften» i forhold til økningen av nivået av lakselus. – Det at behandlingen nå ikke har samme effekt som tidligere skyldes hovedsaklig resistens. Vi har registrert anlegg hvor lusebehandlingen fungerer dårlig. Det å ha slike anlegg med resistens lus er ikke bra, sier Landsverk. I fjor før jul bestemte fiskeriog kystminster Lisbeth BergHansen at hun ville legge den planlagte kapasitetsøkningen til lakseoppdretterne på is fram til at de hadde fått kontroll med lakselussituasjonen. ” Det at behandlingen nå ikke har samme effekt som tidligere skyldes hovedsaklig resistens Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet Avgjørelsen ble basert på et faglig råd fra Mattilsynet Lakseoppdretterne, med en del unntak av miljømessige grunner, skulle få anledning til å øke sin maksimale tillatte biomasse, MTB, med fem prosent mot et vederlag til staten. sjonen nå og hvordan den var på det tidspunktet da Berg-Hansen bestemt seg for å fryse MTBøkningen. – Det er vanskelig å si bortsett fra at vi ser samme tendensen i år som vi gjorde i fjor. Dette er ikke en situasjon som vi kan rydde raskt opp i. Det tar tid og vi vil på sikt også se effekten av soneforskiftene, sier Landsverk. Soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden ble vedtatt 14. juli. Soneforskrift for Nord- og Sør-Trøndelag er på høring. I tillegg jobbes det med utkast til soneforskrifter for Ryfylkeområdet og Nordland. Soneforskriften er et regelverk som pålegger næringen å samordne alle tiltakene mot lakselus innenfor et geografisk område. Vurderer rapporten – Vi har ikke noe akutt behov for å ta en rask avgjørelse i om det blir en økning i MTB i år eller ikke. Vi sitter nå og vurderer rapporten fra Mattilsynet. Det kan hende at den gir oss nok grunnlag for å ta avgjørelsen. Men det kan også hende at vi må be Mattilsynet om nye tall senere, sier avdelingsdirektør Yngve Torgersen i Fiskeri- og kystdepartementet. Fakta: avlusing QQLakselussituasjonen forverret seg kraftig høsten 2009. QQLusebestanden var blitt så stor at den utgjorde en fare for den villaks og sjøørrett. QQDerfor ble det iverksatt to myndighetspålagte koordinerte lusebehandlinger fra Agder til og med Nordland i år. QQDen siste statusrapporten fra Mattilsynet viser at tendens i lusenivået er lik den som ble observert i fjor. QQMattilsynet vil vurdere om det skal iverksettes en ny stor koordinert lusebehandling. Torgesen sier at så lang er det helt åpent hva Berg-Hansen vil bestemmes seg for. – Det som var positivt med rapporten var at det var lave lusetall tidlig på sommeren. Det tyder på at de myndighetspålagte koordinert lusebehandlingen hadde god effekt, sier han. – Tror du Mattilsynet vi ha flere slike store koordinerte behandlinger. – Det er vel ikke unaturlig å tenke seg det, sier Torgersen. FiskeribladetFiskaren 30.8.10 Tenker på villlakssmolten En fersk statusrapport fra Mattilsynet viser at lusenivåer i oppdrettsanlegg økte fra juni til juli i år og at nivået og utviklingstrenden ligner på det som skjedde i fjor sommer. Da var det relativt lavt lakslusnivå på sommeren med en økning utover sommeren og høge tall til høsten. –Når kan det bli aktuelt med MTB-økning, eller ikke Mattilsynet kan pålegge lakseoppdrettere med problemanlegg om å slakte ut fisken. Så langt har ikke Mattilsynet gjort det. Oppdretterne har «frivillig» fått fisken opp av sjøen. Samme tendens Mattilsynet vil bli spurt om råd når fiskeri- og kystmisteren skal ta stilling til MTBøkningen. – Det er et råd vi gir direkte til henne og jeg vil ikke spekulere i media hva det kan komme til å bli, sier Landsverk – Hva kan du si om lusesitua- agnar.berg@fbfi.no Telefon: 93 25 63 24 dan sykdomssituasjonen er på villfisk i dag. Derfor burde vi snarest få en kartlegging av sykdomsbildet på ville bestander. Villaks i reklame Sterud var til stede på Fiskeriog Havbruksnæringens Landsforbund sin generalforsamling og årskonferanse i Bergen onsdag og torsdag denne uken. Der fikk han blant annet med seg skribent og TV-kokk Anders Viestad, som lovpriser norsk fisk i et amerikansk TV-program om skandinavisk matlaging. – Jeg merket meg at det var den uberørte villaksen han reklamerte for og viste fram. Forsvinner den har oppdretterne skutt seg selv i foten, sier Sterud. FiskeribladetFiskaren 8.4.11 Men det ligger et forbehold om at fisken må være merket, før den kan identifiseres tilbake til oppdretter. Erik Sterud i Erik Sterud kan blomstre opp flere alvorlige sykdommer på villfisk, dersom ikke oppdrettsnæringen får kontroll med dem. Han nevner ILA, VHS og PD som noen eksempler. – Disse sykdommene finnes jo i naturen, men vi er allered for sent ute i å registrere hvor Sp lover betinget vekst Sp mener at FHLs miljøpakke må føre til økt vekst. Økt lakseproduksjon er også viktig for Norge som Irene Lange velferdsstat. Nordahl Senterpartiets næringspolitiske talskvinne Irene Lange Nordahl deltok på årsmøtet til Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) i Bergen. Hun er meget entusiastisk for tiltakspakken mot lus og rømming som FHL la fram for fiskeriminister Lisbeth BergHansen på tirsdag. Hun kaller den er en «solid miljøpakke» – Det er bra at næringa tar nye og større grep for å sikre bærekraftig drift. Det mener vi i Sp kan føre til at myndighetene legger til rette for vekst - så snart miljøtilta- kene gir resultater, sier hun til IntraFish.– Hvor stor støtte har dere i Stortinget for en slik holdning? – FHLs utspill er godt mottatt hos de rødgrønne regjeringspartnerne. Det var helt nødvendig for næringa å ta grep, sier Lange Nordahl. – Når kan veksten komme? – Først er det viktig å gi signaler til næringa om at tiltakene vil gi gevinst - i form av ny vekst. Og dermed økte kjersti.sandvik@fbfi.no Telefon: 55213328 Gir Lisbeth honnør inntekter. – Du vil bruke vekst som gulrot? – Ja. – Men realistisk sett, fra når kan veksten komme? – Lisbeth har sagt at hun i 2012 på nytt vil vurdere mulighetene for vekst. Men jeg mener at dersom tiltakene gir effekt allerede i 2011, kan veksten begynne allerede til neste år - i de områdene der resultatene av tiltakene er gode, mener Sp-representanten. ros: Opposisjonen roser den rødgrønne fiskeriministeren for positiv og rask respons på FHLs tiltakspakke. FrP mener den må føre til laksevekst. – Er du enig med Sps vekstforslag? – Det skulle blott bare mangle. Du kan ikke bare bruke pisk. Jeg har etterlyst en slik gulrot lenge - for eksempel økt MTB på 5 prosent à la Troms og Finnmark for alle selskaper som kan vise til resultater som følge av de kommende tiltakene, sier Harald T. Nesvik (FrP) til IntraFish. er nå en av de få landene med villaks, og har derfor et spesielt ansvar, sa hun og viset til at også her har villaksebestanden blitt kraftig redusert. – Mens det var 120.000 villaks i 1985 som svømte inn til norskekysten, er det nå halvparten . Mye på grunn av forhold i elvene og forurensning, men også andre , der oppdrett er den viktigste. Sørensen viser til at forsuring langt på vei er bekjempet med kalking, og at sjøl om gyrodactilus fortsatt et problem, er kampen mot gyro er vunnet i mange vassdrag. – Vi bruker mye penger til kalking av sur nedbør. Men serat vi får betalt for innsatsen. Hjelper også at det er mindre utslipp av svovel fra industrien, mens nitrogenoksyder fortsatt er et problem. Hun viste også til at regulering i elvefisket sikter mot å redusere fisket med 60 prosent, og sier hun er imponert over hva enkelte elvelag har fått til for å oppnå dette. – I Hardangerfjorden er det ikke lov å fiske i det hele tatt, noe som er krevende, men nødvendig. Er det lite fisk, er det også begrenset hvor mange folk som vil komme til elvene. Oppdrettsfare Oppdrett av laks er nå det eneste som er satt i rød i forhold til fare for villaks, viser statssekretæren til, der hun konstaterer; – Vi har ikke kontroll med lakselus og rømming. Sier hun og viser til at Hardanger er et største områdene på oppdrett i Norge. Rømming og lakselus de strøste truslene for villaksen i Norge. Også her vi har de størst utfordringene. – Laksesmolten er nå på vei ut fra elvene, og det er gjort et betydelig arbeid for at det skal skje på en god måte, viser Sørensen til. – Men det er også et problem med lus for sjøørret, der situasjonen er så dårlig at vi står i fare for ikke å kunne ta vare på bestanden. Det er derfor stengt for fiske på sjøørret, en art som kan ha stor betydning for fiske og rekreasjon. Den bør derfor få en høyere status enn den har i dag, for å bli bevart, mener hun. nils.torsvik@fbfi.no Telefon: 55 21 33 21 Viktig for turistnæringen Statssekretæren viste videre til at turistnæringen som er knyttet til villaks, gir en verdiskapning på 1 milliard kroner årlig i lokal omsetning. – Her er det glede og opplevelser som kommer i tillegg. Vi er avhengig av at vi får mest mulig ut av en slik ressurs. Får vi opp dette fisket, kan vi skape langt mer lokal verdiskapning. I Hardanger, der det ikke kan fiskes villaks, er dette tapte muligheter til opplevelser og rekreasjon, sier Heidi Sørensen. I Etneelva er innslaget av oppdrettslaks 80 prosent. En nasjonal laksefjord der vi ikke ser effekt av vernet, viser statssekretæren til. – Vi spør oss om nasjonale laksefjorder gir ønsket effekt. Vi ser det har hatt betydning for Trondheimsfjorden, Nansenfjorden og Sognefjorden – de store laksefjordene, mens for Etnefjorden er det vanskeligere, noe vi ser gjelder for alle de mindre nasjonale laksefjordene. – Vi er villig til å ganske langt i forhold til Hardangerfjorden for å redde villaksen. Om dette virker vet vi ikke, men vi har ikke råd til å la være. Vi vil ta et «føre var» ansvar i forvaltningen, men det skal være kunnskapsbassert. – Målet er også å få villaksbestander som tåler høsting. FiskeribladetFiskaren 9.5.11 Spesielt ansvar – Tidligere var det villaks mange steder i Europa. Norge Må balansere villaks mot oppdrett vært upopulært blant aktørene. Like stor vilje til utvikling finnes ikke i oppdrettsindustrien, mener han. – På oss kan det virke som om oppdrettsnæringen ikke er villig til å bruke penger på ny teknologi. Her må det en klar holdningsendring til. Kun gjennom innovasjon kommer en seg videre, sier han. Ødegård mener næringens – Vi er alle opptatt av villaksen og vil gjerne ha den tilbake, særlig i Steinsdalselven som er i Kvam. Vi vil også ta vare på oppdretterne, og at disse skal ha best mulig forhold for sin virksomhet. Det sier ordfører i Kvam, Astrid Førestveit Selsvold, som er opptatt av å ta vare på oppdretterne som startet i Kvam da næringen var i opp- startsfasen, som både kjøper utstyr lokalt og har ansatte lokalt. Kvamordføreren viser til at kommunene i Hardanger alltid har vært opptatt av å både forvalte natur og næring. – Vi har en historie å vise til med Industrireisning fra rein energi og har skapt verdier både for stat og lokalt ut fra naturressursene. Hun er også opptatt av at Hardanger, som «verdens beste reisemål» med sin 197 kilometer lange fjord, som er 893 meter djiupt på det djupeste, blir ivaretatt med en laksenæring til stede, i det som er en av de fire største oppdrettsregionene i verden. – Vi er flere ordførere som er engasjert i et pilotprosjekt for Hardanger for å redde villaksen. Vi har også engasjert oss i utforming av Hardangerforskriften for lakseoppdrettsnæringen. Kunsten er å balansere interessene, noe vi er opptatt av. Ordføreren viste til at kommunestyret i sin høringsuttalelse til forskriften har gått imot en vesentlig reduksjon i oppdrett i kommunen. – Vi ber om at det legges til grunn maksimum biomasse for oppdretts- lokalitene- 50.000 må være det reele nivå, og ikke en teoretisk grense for oppdrett i regionen. Biomasssen bør stabiliseres på 2008 nivå, og lokale bearbeidsingsbedrifter bør spesielt tilgodesees. Hun viser også til at de har visningsanlegg i Kvam, som er viktig for turisme, som bør fritas for de restriksonenen som nå blir innført. HAVBRUK 15 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012 Sogn l a gd Bergen n alli Hardanger H Hardangerfjorden Sunnhordland Haugesund SVERIGE Stavanger 100 km Arbeidsplasser Ordfører i Tysnes kommune ytterst i Hardangerfjorden mener det er altfor enkelt å være skeptisk oppdrett. – Vi er helt avhengig av arbeidsplassene, og slik skeptikerne legger frem sin argumentasjon så tar de ikke hensyn til dette, sier han og mener skeptikerne må ha to tanker i hodet på en gang. – Vi må både tenke bærekraft og arbeidsplasser sier han, og får støtte fra Ap-politiker Frode Reppe fra Frøya som mener villaksnæringen selv har et ansvar for den store bestandsnedturen. – Vi får opplyst at det tas langt mer villaks enn det rapporteres om. Det viser at villaksnæringen ikke har kontroll med egen næring, sier han. fredag 4. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN FANGST: «Ole Husby» fikk storfangst i nord. FOTO: OLE ANTON HUSBY Fikk et drømmefiske «Ole Husby» er første norske fiskefartøy som har dristet seg inn inn i russiske sone i Sogn al år. Og hvilken tur det ble for gd nordmøringene. lin Hal – Jeg har fisket her oppe siden 1993, og har aldri opplevd maken, forteller skipper Ingvald Ole Husby. En ting var størrelsen på torsken. Av de 50 tonnene «Ole Husby» fikk med seg, var 60 prosent torsk over fem kilo og 30 prosent torsk over syv Stavanger kilo! © Kartagena / Statens kartverk 100 km – Stor fisk har vi fått i rusHardangerfjorden Hordaland sesona før om høsten. Men jeg aldri opplevd slike mengder som nå. En ting er i hvert fall sikkert. Det er en nærmest unormal stor torskebestand i Barentshavet akkurat nå, sier autolineskipperen etter fjorten dager i russisk sone. Husby er imidlertid sjokkert over at det ennå ikke er klarert hundre prosent med russiske myndigheter hvilke Bergen Hardanger Hardangerfjorden Sunnhordland NORGE Haugesund 0 AKSEPTERER IKKE: Aps gruppeleder i Hordaland fylkesting Ruth Grung (t.h.), aksepterer ikke at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fjerner arbeidsplasser. FOTO: OLE ERIK KLOKEIDE 14 HAVBRUK mandag 9. mai 2011 FISKERIBLADETFISKAREN z havbruk Blir Hardangerfjordforskriften innført, ryker 600 arbeidsplasser i havbruksnæringen. Næringen mener forskriften er en katastrofe og ber fiskeriministeren om utsettelse. Ole Erik Klokeide Bergen Dersom regjeringen innfører den såkalte Hardangerfjordforskriften, ryker minst 200 arbeidsplasser Hans Inge innen slakting Algrøy og foredling av laks i Hordaland. I tillegg vil det, ifølge en ringvirkningsanalyse fra Sintef, bety at cirka 400 arbeidsplas- Sogn al Bergen Hallingd Hardangerfjorden Haugesund SVERIGE Stavanger 0 Hardangerfjorden 100 km TYDELIG: Statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet var klar på at Hardangerfjorden er en viktig fjord for villaks og sjøørret, mens ordfører Astrid Førestveit Selsvold i hardangerkommunen Kvam vil ha en balanse mellom oppdrett og villaks. FOTO: NILS TORSVIK Mest alvorlig i Hardanger z villaksen Hardangerområdet er et av de stedene der situasjonen for villaksen er aller mest alvorlig, og ikke i tråd med hva vi i regjeringen ønsker at sitasjonen skal være. Nils Torsvik Øystese i Hardanger Det sa statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet, da hun holdt sitt innledningsforedrag på Hardangerfjordseminaret i Øystese Her møttes lakseoppdrettere og villaksintersser fra hele landet det som har blitt et årlig seminar om forholdet mellom villaks og oppdrettslaks. Sørensen viste til at Norge er en stormakt på villaks, og har derfor et spesielt ansvar i å forvalte denne. 34 HAVBRUK fredag 8. april 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Fakta: nye tiltak QQForebyggende tiltak mot rømming. Lovpålagt bruk av kameraovervåkningeller dykker ved risikofylte operasjoner. QQMerking av fisk, slik av hver rømt fisk kan spores tilbake til oppdretter. QQKompensasjon på 500 kroner per rømt oppdrettslaks fanget i elv. QQØkt beredskap for å fange rømt fisk i sjø i samarbeid med fiskebåter og sjølaksefiskere. QQLusefiltrering på samtlige slakterier og brønnbåter som benyttes. QQForslag om at forskriften om tellingav lus utvides til å gjelde alle merder hver uke. QQEtablering av en felles helsedatabase for havbruksnæringen, som holder oversikt med lusetelling og bruk av medikamenter. QQMer langsiktig forskningsinnsats. QQSikre midler til utviklingsprosjekter som kan føre til effektiv og mer miljøvennlig lusebehandling i 2011 og 2012. QQFremskynde investeringer i oppdrett av leppefisk. NYE TILTAK: Oppdrettsnæringen kommer med nye tiltak som skal minke rømming. ARKIVFOTO – Vilje til opprydding 14 HAVBRUK mandag 30. august 2010 FISKERIBLADETFISKAREN Bra trekk av FHL z miljø Norske Lakseelver er glad for at oppdrettsnæringen viser vilje til opprydding, og hilser velkommen denne ukes liste over nye tiltak for å bedre situasjonen for villaksen. Kjersti Sandvik Bergen Norske Lakseelver håper derfor merking kommer raskt på plass. Individfokus Han mener 20 prosent rømming i oppdrettsnæringen er for høyt, og synes ikke det er noen grunn til at det skal være så høyt. – Det kan skyldes at oppdretterne ikke har en individholdning til fisken sin. Med individmerking kan det være denne holdningen endres. I Gullestads rapport «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen», ligger et forslag om kollektivt ansvar hvis noen regioner har for høyt svinn. Dette mener Sterud også er et steg i riktig retning. – Disse to tiltakene vil oppdretterne merke og det kan være med på å endre holdningen til rømming. ” Vi burde snarest få en kartlegging av sykdomsbildet på ville bestander Erik Sterud, Norske Lakseelver – Det er veldig positivt at FHL nå tar inn over seg at en ikke kun skal ha fokus på hvor mye lakselus det er i gjennomsnitt på Torbjørn Forseth oppdrettslaks i merdene, men at en nå også ser det i forhold til hvor mye oppdrettslaks det står i merdene langs norskekysten, sier seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, Nina, og leder for Vitenskaplig råd for lakseforvaltning, Torbjørn Forseth. FHL kom sist onsdag med en pressmelding der organisasjonen gjør opp status med lusebekjempelsen så langt. Pressemeldingen inneholder en grafisk framstilling av utviklingen av lakslus fra 2002 og fram til nå. Grafikken viser utvikling i antall oppdrettslaks og voksne hunnlus. FHL har tidligere blitt kritisert for kun å ha fokus på antall lus per oppdrettslaks i gjennomsnitt. – Vi har lenge påpekt at hvis en slik lusestatus skal ha noen mening, så må en også se på antall verter lakslusa har. Altså hvor mange individer oppdrettslaks det står i sjøen, sier Forseth. Forseth sier at en må fortsatt telle lakslus på oppdrettslaksen. Men at det er enda viktigere å få gode systemer for å beregne virkningen av lakslus på oppdrettlaks har på villaksen slik at en kan komme fram til en tålegrense. NY AVLUSING: Det kan bli aktuelt med nye landsomfattende koordinerte lusebehandlinger fordi lakselusnivået er for høgt. I år var det en myndighetspålagt vinter og våravlusing. ILLFOTO: DN Vurdere tvangsavlusing z lakselus Marine Harvest Sterud synes Marine Harvest er det selskapet som er kommet lengst i å erkjenne at rømming og lus er et problem for næringen. – De tørr å vise hvordan lusesresistenes forverres og har vist at de tar ansvar, og det er bra. Samtidig er det også en talsmann fra dette selskapet som satte en midlertidig stopp i samarbeidet for å gjøre noe i Hardangerfjorden, noe jeg ikke synes var særlig klokt. Sterud ser ikke bort fra at det Mattilsynet vil vurdere å pålegge en koordinert nasjonal lusebehandling på lik linje med den såkalte vinter og våravlusingen tidligere i år. Agnar Berg Bodø – Behovet for samordnet behandling øker og det er absolutt aktuelt å vurdere det, sier tilsynsdirektør i Mattilsynet, Kristina Landsverk. Kristina Landsverk en myndighetspålagt landsomfattende koordinert avlusing? – Hvis vi skal ha en slik koordinert avlusing, er det naturlig å ha den på våren for å sikre minst mulig lusepåslag på villakssmolten som vandrer ut i havet fra elvene, sier Landsverk. Store variasjoner Oversikten til Mattilsynet om lusesituasjonen viser at det ikke er et entydig bilde. Det er store geografiske variasjoner i hvor mye lus det er i oppdrettsanleggene. Situasjonen i Rogaland og Hordaland er utfordrende. Landsverk sier at utvikling av en resistent lakselus er «drivkraften» i forhold til økningen av nivået av lakselus. – Det at behandlingen nå ikke har samme effekt som tidligere skyldes hovedsaklig resistens. Vi har registrert anlegg hvor lusebehandlingen fungerer dårlig. Det å ha slike anlegg med resistens lus er ikke bra, sier Landsverk. I fjor før jul bestemte fiskeriog kystminster Lisbeth BergHansen at hun ville legge den planlagte kapasitetsøkningen til lakseoppdretterne på is fram til at de hadde fått kontroll med lakselussituasjonen. ” Det at behandlingen nå ikke har samme effekt som tidligere skyldes hovedsaklig resistens Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet Avgjørelsen ble basert på et faglig råd fra Mattilsynet Lakseoppdretterne, med en del unntak av miljømessige grunner, skulle få anledning til å øke sin maksimale tillatte biomasse, MTB, med fem prosent mot et vederlag til staten. sjonen nå og hvordan den var på det tidspunktet da Berg-Hansen bestemt seg for å fryse MTBøkningen. – Det er vanskelig å si bortsett fra at vi ser samme tendensen i år som vi gjorde i fjor. Dette er ikke en situasjon som vi kan rydde raskt opp i. Det tar tid og vi vil på sikt også se effekten av soneforskiftene, sier Landsverk. Soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden ble vedtatt 14. juli. Soneforskrift for Nord- og Sør-Trøndelag er på høring. I tillegg jobbes det med utkast til soneforskrifter for Ryfylkeområdet og Nordland. Soneforskriften er et regelverk som pålegger næringen å samordne alle tiltakene mot lakselus innenfor et geografisk område. Vurderer rapporten – Vi har ikke noe akutt behov for å ta en rask avgjørelse i om det blir en økning i MTB i år eller ikke. Vi sitter nå og vurderer rapporten fra Mattilsynet. Det kan hende at den gir oss nok grunnlag for å ta avgjørelsen. Men det kan også hende at vi må be Mattilsynet om nye tall senere, sier avdelingsdirektør Yngve Torgersen i Fiskeri- og kystdepartementet. Fakta: avlusing QQLakselussituasjonen forverret seg kraftig høsten 2009. QQLusebestanden var blitt så stor at den utgjorde en fare for den villaks og sjøørrett. QQDerfor ble det iverksatt to myndighetspålagte koordinerte lusebehandlinger fra Agder til og med Nordland i år. QQDen siste statusrapporten fra Mattilsynet viser at tendens i lusenivået er lik den som ble observert i fjor. QQMattilsynet vil vurdere om det skal iverksettes en ny stor koordinert lusebehandling. Torgesen sier at så lang er det helt åpent hva Berg-Hansen vil bestemmes seg for. – Det som var positivt med rapporten var at det var lave lusetall tidlig på sommeren. Det tyder på at de myndighetspålagte koordinert lusebehandlingen hadde god effekt, sier han. – Tror du Mattilsynet vi ha flere slike store koordinerte behandlinger. – Det er vel ikke unaturlig å tenke seg det, sier Torgersen. FiskeribladetFiskaren 30.8.10 Tenker på villlakssmolten En fersk statusrapport fra Mattilsynet viser at lusenivåer i oppdrettsanlegg økte fra juni til juli i år og at nivået og utviklingstrenden ligner på det som skjedde i fjor sommer. Da var det relativt lavt lakslusnivå på sommeren med en økning utover sommeren og høge tall til høsten. –Når kan det bli aktuelt med MTB-økning, eller ikke Mattilsynet kan pålegge lakseoppdrettere med problemanlegg om å slakte ut fisken. Så langt har ikke Mattilsynet gjort det. Oppdretterne har «frivillig» fått fisken opp av sjøen. Samme tendens Mattilsynet vil bli spurt om råd når fiskeri- og kystmisteren skal ta stilling til MTBøkningen. – Det er et råd vi gir direkte til henne og jeg vil ikke spekulere i media hva det kan komme til å bli, sier Landsverk – Hva kan du si om lusesitua- agnar.berg@fbfi.no Telefon: 93 25 63 24 dan sykdomssituasjonen er på villfisk i dag. Derfor burde vi snarest få en kartlegging av sykdomsbildet på ville bestander. Villaks i reklame Sterud var til stede på Fiskeriog Havbruksnæringens Landsforbund sin generalforsamling og årskonferanse i Bergen onsdag og torsdag denne uken. Der fikk han blant annet med seg skribent og TV-kokk Anders Viestad, som lovpriser norsk fisk i et amerikansk TV-program om skandinavisk matlaging. – Jeg merket meg at det var den uberørte villaksen han reklamerte for og viste fram. Forsvinner den har oppdretterne skutt seg selv i foten, sier Sterud. FiskeribladetFiskaren 8.4.11 Men det ligger et forbehold om at fisken må være merket, før den kan identifiseres tilbake til oppdretter. Erik Sterud i Erik Sterud kan blomstre opp flere alvorlige sykdommer på villfisk, dersom ikke oppdrettsnæringen får kontroll med dem. Han nevner ILA, VHS og PD som noen eksempler. – Disse sykdommene finnes jo i naturen, men vi er allered for sent ute i å registrere hvor Sp lover betinget vekst Sp mener at FHLs miljøpakke må føre til økt vekst. Økt lakseproduksjon er også viktig for Norge som Irene Lange velferdsstat. Nordahl Senterpartiets næringspolitiske talskvinne Irene Lange Nordahl deltok på årsmøtet til Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) i Bergen. Hun er meget entusiastisk for tiltakspakken mot lus og rømming som FHL la fram for fiskeriminister Lisbeth BergHansen på tirsdag. Hun kaller den er en «solid miljøpakke» – Det er bra at næringa tar nye og større grep for å sikre bærekraftig drift. Det mener vi i Sp kan føre til at myndighetene legger til rette for vekst - så snart miljøtilta- kene gir resultater, sier hun til IntraFish.– Hvor stor støtte har dere i Stortinget for en slik holdning? – FHLs utspill er godt mottatt hos de rødgrønne regjeringspartnerne. Det var helt nødvendig for næringa å ta grep, sier Lange Nordahl. – Når kan veksten komme? – Først er det viktig å gi signaler til næringa om at tiltakene vil gi gevinst - i form av ny vekst. Og dermed økte kjersti.sandvik@fbfi.no Telefon: 55213328 Gir Lisbeth honnør inntekter. – Du vil bruke vekst som gulrot? – Ja. – Men realistisk sett, fra når kan veksten komme? – Lisbeth har sagt at hun i 2012 på nytt vil vurdere mulighetene for vekst. Men jeg mener at dersom tiltakene gir effekt allerede i 2011, kan veksten begynne allerede til neste år - i de områdene der resultatene av tiltakene er gode, mener Sp-representanten. ros: Opposisjonen roser den rødgrønne fiskeriministeren for positiv og rask respons på FHLs tiltakspakke. FrP mener den må føre til laksevekst. – Er du enig med Sps vekstforslag? – Det skulle blott bare mangle. Du kan ikke bare bruke pisk. Jeg har etterlyst en slik gulrot lenge - for eksempel økt MTB på 5 prosent à la Troms og Finnmark for alle selskaper som kan vise til resultater som følge av de kommende tiltakene, sier Harald T. Nesvik (FrP) til IntraFish. – Vi bruker mye penger til kalking av sur nedbør. Men serat vi får betalt for innsatsen. Hjelper også at det er mindre utslipp av svovel fra industrien, mens nitrogenoksyder fortsatt er et problem. Hun viste også til at regulering i elvefisket sikter mot å redusere fisket med 60 prosent, og sier hun er imponert over hva enkelte elvelag har fått til for å oppnå dette. – I Hardangerfjorden er det ikke lov å fiske i det hele tatt, noe som er krevende, men nødvendig. Er det lite fisk, er det også begrenset hvor mange folk som vil komme til elvene. Oppdrettsfare Oppdrett av laks er nå det eneste som er satt i rød i forhold til fare for villaks, viser statssekretæren til, der hun konstaterer; – Vi har ikke kontroll med lakselus og rømming. Sier hun og viser til at Hardanger er et største områdene på oppdrett i Norge. Rømming og lakselus de strøste truslene for villaksen i Norge. Også her vi har de størst utfordringene. – Laksesmolten er nå på vei ut fra elvene, og det er gjort et betydelig arbeid for at det skal skje på en god måte, viser Sørensen til. – Men det er også et problem med lus for sjøørret, der situasjonen er så dårlig at vi står i fare for ikke å kunne ta vare på bestanden. Det er derfor stengt for fiske på sjøørret, en art som kan ha stor betydning for fiske og rekreasjon. Den bør derfor få en høyere status enn den har i dag, for å bli bevart, mener hun. nils.torsvik@fbfi.no Telefon: 55 21 33 21 Viktig for turistnæringen Spesielt ansvar – Tidligere var det villaks mange steder i Europa. Norge er nå en av de få landene med villaks, og har derfor et spesielt ansvar, sa hun og viset til at også her har villaksebestanden blitt kraftig redusert. – Mens det var 120.000 villaks i 1985 som svømte inn til norskekysten, er det nå halvparten . Mye på grunn av forhold i elvene og forurensning, men også andre , der oppdrett er den viktigste. Sørensen viser til at forsuring langt på vei er bekjempet med kalking, og at sjøl om gyrodactilus fortsatt et problem, er kampen mot gyro er vunnet i mange vassdrag. Statssekretæren viste videre til at turistnæringen som er knyttet til villaks, gir en verdiskapning på 1 milliard kroner årlig i lokal omsetning. – Her er det glede og opplevelser som kommer i tillegg. Vi er avhengig av at vi får mest mulig ut av en slik ressurs. Får vi opp dette fisket, kan vi skape langt mer lokal verdiskapning. I Hardanger, der det ikke kan fiskes villaks, er dette tapte muligheter til opplevelser og rekreasjon, sier Heidi Sørensen. I Etneelva er innslaget av oppdrettslaks 80 prosent. En nasjonal laksefjord der vi ikke ser effekt av vernet, viser statssekretæren til. – Vi spør oss om nasjonale laksefjorder gir ønsket effekt. Vi ser det har hatt betydning for Trondheimsfjorden, Nansenfjorden og Sognefjorden – de store laksefjordene, mens for Etnefjorden er det vanskeligere, noe vi ser gjelder for alle de mindre nasjonale laksefjordene. – Vi er villig til å ganske langt i forhold til Hardangerfjorden for å redde villaksen. Om dette virker vet vi ikke, men vi har ikke råd til å la være. Vi vil ta et «føre var» ansvar i forvaltningen, men det skal være kunnskapsbassert. – Målet er også å få villaksbestander som tåler høsting. – Vi er alle opptatt av villaksen og vil gjerne ha den tilbake, særlig i Steinsdalselven som er i Kvam. Vi vil også ta vare på oppdretterne, og at disse skal ha best mulig forhold for sin virksomhet. Det sier ordfører i Kvam, Astrid Førestveit Selsvold, som er opptatt av å ta vare på oppdretterne som startet i Kvam da næringen var i opp- startsfasen, som både kjøper utstyr lokalt og har ansatte lokalt. Kvamordføreren viser til at kommunene i Hardanger alltid har vært opptatt av å både forvalte natur og næring. – Vi har en historie å vise til med Industrireisning fra rein energi og har skapt verdier både for stat og lokalt ut fra naturressursene. Hun er også opptatt av at Hardanger, som «verdens beste reisemål» med sin 197 kilometer lange fjord, som er 893 meter djiupt på det djupeste, blir ivaretatt med en laksenæring til stede, i det som er en av de fire største oppdrettsregionene i verden. – Vi er flere ordførere som er engasjert i et pilotprosjekt for Hardanger for å redde villaksen. Vi har også engasjert oss i utforming av Hardangerforskriften for lakseoppdrettsnæringen. Kunsten er å balansere interessene, noe vi er opptatt av. Ordføreren viste til at kommunestyret i sin høringsuttalelse til forskriften har gått imot en vesentlig reduksjon i oppdrett i kommunen. – Vi ber om at det legges til grunn maksimum biomasse for oppdretts- lokalitene- 50.000 må være det reele nivå, og ikke en teoretisk grense for oppdrett i regionen. Biomasssen bør stabiliseres på 2008 nivå, og lokale bearbeidsingsbedrifter bør spesielt tilgodesees. Hun viser også til at de har visningsanlegg i Kvam, som er viktig for turisme, som bør fritas for de restriksonenen som nå blir innført. FiskeribladetFiskaren 9.5.11 Må balansere villaks mot oppdrett ser i tilknyttet virksomhet som for eksempel smoltproduksjon, administrasjon og salgsvirksomhet blir nedlagt. Samlet kan over 600 arbeidsplasser forsvinne i Hordaland. Ved Bremnes Seashore betyr det en reduksjon på 100 arbeidsplasser, inkludert Salma-produktet, på grunn av ujevn råstofftilførsel. Storebø i Austevoll og i Brandasund. Totalt 62 arbeidsplasser. Alsaker Gruppen vil redusere slakting på Sunde i Kvinnherad med ti arbeidsplasser og Hardanger Fiskeforedling legger ned slakteriet i Strandebarm med sine 30 arbeidsplasser. Marine Harvest mister volumet på slakteriet i Hjelmeland, men det er usikkert hvor mange arbeidsplasser som står i fare Det er lakselus og spredning til villaksen som er kjernen i saken. Regjeringen vil bruke ikonet Hardangerfjorden til å vise handlingskraft for å bevare villaksen. Den foreslåtte forskriften betyr at antall fisk i sjøen eller MTB (maksimum tillatt biomasse) i Hardangerfjorområdet skal få et tak på 50.000 tonn. ” At 600 arbeidsplasser er i fare er riktig. Det er virkelig dramatisk Hans Inge Algrøy AKSEPTERER IKKE: Aps gruppeleder i Hordaland fylkesting Ruth Grung (t.h.), aksepterer ikke at fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen fjerner arbeidsplasser. FOTO: OLE ERIK KLOKEIDE lavere på grunn av mange begrensninger. Næringen mener at forskriften i praksis vil føre til at man får redusert den faktiske MTB til 35.000 tonn. – Det innebærer 62 arbeidsplasser for vår del, bekrefter Hans Jørgen Runshaug i Sjøtroll. Han og de andre aktørene overlater alle kommentarer utover antall arbeidsplasser, til Fiskeri og Havbruksnæringen Landsforening (FHL). for har vi satt i gang en analyse selv. Vi ber om en utsettelse av forskriften til konsekvensanalysen er ferdig. Vi viser også til at soneforskriften i Hardanger allerede har redusert MTB til 50.000 tonn. Det er unødvendig med en ny forskrift når soneforskriften virker, sier sier regionsjef Hans Inge Algrøy i Vestnorsk Havbrukslag. – Har det gått prestisje i saken for regjeringen? – Kanskje det, dette er bestemt på høyt politisk nivå og vanskelig å trekke tilbake. Vi har også miljøbevegelsen som presser på. Det som er viktig for oss er å få et faktabasert vedtak, ikke ikke basert på påstander og løse ting, sier Algrøy. FiskeribladetFiskaren 4. november 2011 Legger ned Lerøy-eide Sjøtroll vil legge ned videreforedling på Reksteren i Tysnes, redusere i slakteriet på Bare 35.000 tonn Næringen mener det er en katastrofe fordi forholdet mellom brutto MTB (teoretisk kapasitet) og utnyttbar MTB, i praksis viser seg å ligge 25-30 prosent – Virkelig dramatisk – At 600 arbeidsplasser er i fare er riktig. Det er virkelig dramatisk. I Hordaland er trolig ringvirkningene større enn to arbeidsplasser for hver som går tapt direkte i næringen. Vi har bedt myndighetene om å utarbeide en konsekvensanalyse. Det vil ikke departementet, der- frem til nå stort sett har hatt fokus på å utvikle bedre og mer effektivt fôr og hvordan fisken gjennom avl skal vokse raskere og mer effektivt. Han mener næringen nå må ta en tenkepause og vurdere hvor veien skal gå videre. – Vi i Bondelaget mener det må bli slutt på at oppdrettsnæringen ofrer villaksen bare for ole.klokeide@fbfi.no Telefon: 47 80 98 37 MøreNot-konsernet består av en rekke selskap i inn- og utland med en ledende posisjon i et internasjonalt marked som produsent og leverandør til kunder innen fiskeri, havbruk og seismikk. I 2011 forventer MøreNot-gruppen en omsetning på om lag 600 mill. Til vår trålavdeling i Tromsø søker vi Vil ikke kommentere Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen har vært på ferie og vil ikke kommentere saken. Det vil heller Kristine ikke statsseGramstad kretær Kristine Gramstad før etter et møte med Arbeiderpartiet i Hordaland fredag, får FiskeribladetFiskaren opplyst i departementet. Havbruksnæringen har fått Ap regionalt med på laget i kampen om den omstridte Hardangerfjordforskriften. Gruppeleder i fylkestinget Ruth Grung (Ap) har skrevet brev til sin egen partifelle fiskeriminister Lisbeth BergHansen og bedt om et snarlig møte for å få utsatt forskriften, i påvente av en konsekvensanalyse. Grung og en rekke Ap-politikere får møte statssekretær Kristine Gramstad i dag. regler som gjelder for fiske der, spesielt i forhold til fangstdagbok. I hele år har altså norske fiskefartøy valgt å holde seg unna på grunn av all usikkerheten og riskoen for store forsinkelser og til og med oppbringelse. Man har heller ikke vært fremmed for tanken om russiske «hevnkontroller», spesielt etter episodene i Svalbardsonen i september. – Vi fikk rett og slett beskjed om at vi gikk inn på eget ansvar. Det er en lite hyggelig beskjed å få. Men vi tok nå sjansen. Vi har alt vårt på det tørre, og følte at det var lite de kunne ta oss på, forteller nordmørsskipperen. Det eneste urovekkende han registrerte på turen, var det faktum at stortorsken de fikk var full av hyseyngel og småtorsk. –Vi frykter jo at dette skal være begynnelsen på en nedtur, sier Husby. Vår trålavdeling i Tromsø er strategisk plassert i byen, og betjener et stort og voksende marked. Slakter 600 arbeidsplasser i Hordaland – Dette er svært alvorlig for en av våre viktigste kystnæringer. For arbeidsplassene som er i fare og for videreutviklingen av næringen og nye arbeidsplasser. Vi kan ikke akseptere at man fjerner flere hundre arbeidsplasser uten å ha vurdert effekten av de tiltakene som er iverksatt. Vi er i tett dialog med statssekretæren som møter oss i dag fredag, sier Grung. Hun og flere lokale Aptopper har besøkt en rekke av aktørene i havbruksnæringen de siste månedene. – I valgkampen besøkte vi ulike havbruksbedrifter og ble møtt med mange alvorlige og godt dokumenterte bekymringer til høringsutkastet til ny Hardangerforskrift. Konsekvensene er tap av flere hundre arbeidsplasser og en radikal nedbygging av en av våre viktigste næringer, skriver Grung i brevet til fiskeriministeren. Ingen kommentar Det russiske veterinærtilsynet har stengt grensen for fersk laks fra 13 norske fabrikker, det vil si rundt én tredel av bedriftene som har lisens på Russland. Ingen av de norske bransjeorganisasjonene, verken NSL eller FHL, vil kommentere utestengningen. De ligger lavt mens de jobber i kulissene for å finne en løsning. IntraFish har grunn til å tro på bevegelse i saken i løpet av uka. Egil O. Sundheim, Sjømatrådets direktør for markedsinformasjon NYHETER 5 Fakta: ForskriFten kilde: FHL Norske myndigheter og russisk og norske næringsaktører jobber på spreng for å åpne Egil O. grensene til Sundheim Russland igjen for norsk laks. Imens sier Sjømatrådet at de ikke frykter konkurranse fra russisk villaks. Spørsmålet er hva konsumenten vil ha. Og i Russland opplever vi en voldsom økning i etterspørsel etter fersk norsk laks FISKERIBLADETFISKAREN fredag 4. november 2011 QQDet er i dag 165 konsesjoner i drift i Hordaland. Produksjonsvolumet er cirka 160.000 tonn og antall direkte arbeidsplasser ved sjøanleggene er 670 personer. QQHardangerfjordforskriften innebærer en reduksjon av volum tilsvarende kapasiteten av 60 konsesjoner. QQFor oppdretterne i området er det i dag omtrent umulig med kompensasjonsproduksjon andre steder. z mARKED ” ede anlegg 4 NYHETER I russiske kulisser... © Kartagena / Statens kartverk Hardangerfjorden Hordaland Trålmontør På grunn av økende arbeidsmengde søker vi etter trålmontør til vår avdeling i Tromsø. Vi søker etter en allsidig og selvstendig medarbeider. Arbeidet vil bestå av montering av trålutstyr, lager arbeid og varemottak. Ønskede kvalifikasjoner: • Bøtekyndig • Erfaring fra Fiskeri - Trål • Erfaring fra tilsvarende arbeid • Truck Sertifikat – T2/4 • Selvstendig og arbeidsom Vi er også interessert i å tilknytte oss trålbaser, nettmenn eller andre med bøteerfaring som kan arbeide i perioder (friturer). For nærmere opplysninger, kontakt avdelingslederTore Ringstad mobil: 977 55 436 E-post: tore.ringstad@morenot.no Søknad med CV sendes snarest og senest 27.11.2011 til MøreNot AS, 6280 Søvik, v/personalansvarlig Lars Kaggerud, eller e-post: lars.kaggerud@morenot.no www.morenot.no å oppnå bedre fortjenerester og økt produksjon. Merking nødvendig Bondelaget krever også at all laks nå må merkes, slik at det er mulig å oppdage hvor rømt oppdrettslaks kommer fra. – I dag oppdager vi plutselig rømt fisk i elvene, uten at det er rapportert om rømminger. Med merking av fisken tror jeg vi vil unngå dette, sier han. – Bondelaget mener en rett og slett må bli mer individorientert, og han tror en merking vil ansvarliggjøre oppdretterne på en helt annen måte enn tidligere. Vi kan ikke fortsette dette løpet slik situasjonen er i dag. For eksempel må vi innføre en form for reaksjon overfor de som har rømminger, ved at de for eksempel får salgsbegrensinger. Dessuten må vi aktivt bruke brakklegging, sier han videre og understreker at det er helt umulig for Norges land å fortsette den trenden vi nå er inne i. Vi må få til en omlegging og økt fokus på bærekraft, der oppdrettsproduksjonen ikke går utover annen type liv i havet, sier han og etterlyser et miljøregnskap. oystein.hage@fbfi.no Telefon: 93256317 Siste nytt er at det russiske fiskeridirektoratet mener at norsk laks kan erstattes av russisk villaks. Frykter ikke Pressetalsmann Alexander Saveliev i det russiske fiskeridirektoratet, Rosrybolovstvo, mener at et forbud mot import av norsk laks ikke vil ramme russiske konsumenter. – I løpet av det siste året har Russland eksportert nesten like mye laks til land i Det fjerne Østen som Russland har importert fra Norge. Dersom det blir nødvendig, kan dette volumet erstatte etterspørselen etter denne type produkter, sier Saveliev til den russiske finansavisen Kommersant. Norges sjømatråd blir ikke skremt av trusselen. – Nei, dette frykter vi ikke. Signalet er ikke nytt. Vi har NYHETER 9 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 4. mai 2012 Russerne kommer på inspeksjon z marked Det russiske veterinærtilsynet vil i løpet av 14 dager starte kontroller av 22 norske lakseprodusenter som selger på Russland. Evgeny Vovchenko Eva Tallaksen og Bent-Are Jensen Murmansk/London/Bodø Det sier Alexey Alexeyenko til IntraFish sitt engelske nettsted. Han er talsperson for Det russiske veterinærtilsynet, Rosselkhoznadzor. De 22 norske bedriftene utgjør alle som fortsatt har russisk tillatelse til å selge til Russland. Fra lørdag 5.mai blir 13 norske lakseaktører midlertidig utestengt fra Russland. i media. Men assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland i Mattilsynet røper likevel at de jobber med Ole Fjetland å få på plass et nytt regelverk for eksport av laksefisk til Russland. Med i prosessen Det er grunn til å tro at bransjeorganisasjonene FHL og NSL er tung inne i prosessen. På et møte i Brussel i forrige uke skiltes norske og russiske matmyndigheter uten å ha kommet til enighet. Russerne mente at eksisterende regelverk ikke er godt nok. Ingen på norsk side vil si konkret hva uenigheten gjelder. – Utestegningen av de 13 vil bli opphevet når Mattilsynet kan legge fram et regelverk som kan sikre mattryggheten til fisken som kommer fra norske anlegg, sier den russiske talsmannen til intrafish.com Nytt regelverk? Før forbudet hadde russiske importører tillatelse til å kjøpe laks og ørret fra bare 35 norske aktører. Russland er blitt ett av Norges to største laksemarkeder. – Det er snakk om regulære inspeksjoner, sier Alexeyenko. Han er i dialog med det norske Mattilsynet for å bestemme datoer. Mattilsynet på sin side ønsker ikke å kommentere saken Alexey Alexeyenko, talsperson for Det russiske veterinærtilsynet, Rosselkhoznadzor Den russiske bransjeorganisasjonen Fish Union anker den midlertidige utestengingen av 13 norske lakseaktører til høyere myndighet. – Vi er ikke i tvil om at noen norske selskapet faktisk har brutt Tollunionens veterinærforskrifter, sier administrerende direktør Sergej Gudkov i Fish Union til Rybatskaja, som er IntraFish Medias avis i Russland. Tollunionen trådte i kraft 1.januar. Medlemmene er Russland, Hviterussland og Kazakhstan. Gudkov legger til at flere av de utestengte selskapene ikke har vært kritisert av veterinærtilsynet, Rosselkhoznadzor, for veterinære brudd i løpet av de siste årene. Derfor har de ikke hatt mulighet til å rette opp eventuelle feil. Og derfor er utestenging brudd på russisk regelverk. Gudkov understreker at som følge av straffetiltakene vil 80 prosent av norsk ørret fra 5.mai bli importert av bare ett selskap: Russian Fish Company. – Rosselkhoznadzors kontrollregime av norsk fisk er ikke transparent, og heller ikke forståelig for aktørene, eller i samsvar med avgjørelsene til Tollunionens Kommisjon. Rosselkhoznadzors kontrollregime fører til monopoler i det russiske fiskemarkedet. Alt dette bringer Rosselkhoznadzors virksomhet i vanry, sier Gudkov. NORSK: Vakumpakket laks fra norsk Gustafsen ble utvalgt av Natashka Krapivina da hun var på et supermarked i Russland for å kjøpe råstoff til middagen. ARKIVFOTO redaksjon@fbfi.no Telefon: 55 21 33 00 gjensidige.no ” SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP Det er snakk om regulære inspeksjoner FiskeribladetFiskaren 4.5.12 Fish Union anker .... og vi trygger deg og din familie hørt det tidligere, sier Egil O. Sundheim til IntraFish. Han er rådets direktør for markedsinformasjon. – Norsk laks konkurrerer egentlig ikke mot annen sjømat i noen markeder. Vi konkurrerer primært mot andre proteiner. Spørsmålet er hva konsumenten vil ha. Og i Russland opplever vi en voldsom økning i etterspørsel etter fersk norsk laks, sier han. A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no 0 Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd Bud og Hustad Nordlys Gjensidige 55 55 74 00 71 26 67 00 75 54 40 88 03100 Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap. Villaks I fjor seilte Russland opp som ett av Norges to største laksemarkeder. Sundheim poengterer at russisk villaks og fersk norsk laks befinner seg i ulike segmenter av sjømatmartkedet. Villaksen fiskes langs Stillehavskysten i en kort og hektisk sesong om høsten. Den fryses eller blir hermetikk. Russerne har hatt logistiske utfordringer med å frakte den vestover i vesentlige mengder. Mye selges i Den fjerne Østen der produktet er kjent i markedene. – Vi møter ikke villaksen som noen stor konkurrent i Russland. Det er ulike produkter, både handelsmessig og sett fra konsumentens ståsted. Norsk laks har sitt tyngdepunkt i landets vestlige regioner, sjøl om den i økende grad spres også til andre deler av det mektige landet. Vill og oppdrettet laks er komplementære produkter, sier Sundheim. Større plass Han utelukker ikke endringer siden russiske myndigheter tydeligvis ønsker å fremme landets villaks-industri. – Det kan komme et utvidet produktspekter og villaksen kan få større plass i butikkhyllene, sier Sundheim. – Men det betyr ikke at etterspørselen etter fersk norsk laks nødvendigvis vil minke, legger han til. 16 DEBATT mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: redaksjonen@fbfi.no Telefaks: 55 21 33 01 Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfi.no Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer. Fiskarlaget Nord behandlet i slutten av april spørsmålet om strukturering også for andre enn havfiskeflåten. Dette er deres innspill. Mer om struktur Hans Petter Rasmussen, er styreleder i Fiskarlaget Nord. Ivar Sagen er fungerende daglig leder i Fiskarlaget Nord. Styret i Fiskarlaget Nord mener at behovet er klart til stede for å etterkomme strukturkvotebehovet også innen kystfiskeflåten økning av kvotegrunnlaget på fartøynivå, og således nødvendigheten av høyere struktureringsgrad. Fiskarlaget Nord ser at også flåtegrupper innen havfiskeflåten, som allerede er redusert til et fåtall fartøy, har behov for ytterligere strukturering, og har ikke innvendinger mot at konvensjonelle havfiskefartøy får høynet taket for antall strukturkvoter på hvert fartøy.» Da saken ble behandlet første gang i Fiskarlaget Nord oppfattet laget utsendelsen fra Norges Fiskarlag, vedlagt brev fra Fiskebåtredernes Forbund, som en høringssak. Styret satt med en relativt god kjennskap til situasjonen innen den konvensjonelle havfiskeflåten, og følte ikke behov for ytterligere utredning for å ta standpunkt i saken. Høringsnotatet som i ettertid er utsendt fra Fiskeri- og kystdepartementet, viser seg som antatt ikke å gi informasjon som tilsier at vårt vedtak bør endres. Det høringsnotatet imidlertid gir et klart grunnlag for, er å spørre sittende regjering og Fiskeri- og kystministen om hvorfor kun havfiskeflåten tillegges et behov for kontinuerlig å «legge til rette for effektivisering og lønnsomhet i takt med produksjonsutviklingen i samfunnet for øvrig». Styret mener at behovet er klart til stede også innen kystfiskeflåten for å vurdere strukturkvotebehovet, spesi- Innlegg z struKtur F iskerimyndighetene var raske til å se behovet for ytterligere strukturkvoter innen den konvensjonelle havfiskeflåten (autolineflåten), men overfor kystflåten forblir de samme myndigheter blinde. Fiskarlaget var tidlig ute og støttet kravet om bedre kvotegrunnlag for konvensjonelle havfiskefartøy, allerede før høringsnotatet fra Fiskeriog kystdepartementet (Fkd) forelå. At Fkd mener det kun er havfiskeflåten som skal få dekket sitt strukturkvotebehov kontinuerlig for å oppnå effektivisering og lønnsomhet i takt med produksjons-utviklingen i samfunnet for øvrig, det finner Fiskarlaget Nord uakseptabelt. Styret i Fiskarlaget Nord mener at behovet er klart til stede for å etterkomme struktur-kvotebehovet også innen kystfiskeflåten, spesielt for fartøy som er ensidig avhengig av ett fiskeri. I møte den 27.april 2012 fattet styret i Fiskarlaget Nord slikt vedtak: «Fiskarlaget Nord opprettholder sitt tidligere vedtak i saken sålydende: Fiskarlaget Nord viser til at strukturering av flere hjemmelslengdekvoter på ett fartøy er nødvendig for å oppnå akseptabel lønnsomhet innen hele fiskeflåten. Fiskeflåten tillegges imidlertid et betydelig ansvar for opprettholdelse av bosetning og sysselsetting langs kysten, noe som medfører en restriktiv holdning til å konsentrere kvotegrunnlaget på et fåtall fartøy. Det er imidlertid nødvendig å påpeke at lønnsomhetskravene, uansett politiske ” ønsker, vil medføre strukturering. Styrt strukturering gjennom strukturkvoteordning er bedre enn strukturering gjennom konkurser og tvangsavvikling. Dagens ressursfordeling skaper grunnlag for en differensiert flåtestruktur, og for at enkeltfartøy innen alle flåtegrupper skal ha et fangstgrunnlag som gjør flåten lønnsmessig- og miljømessig konkurransedyktig om arbeidskraft. For å oppnå dette må antall fartøy, i alle driftsgrupper og lengdegrupper, tilpasses fangstgrunnlaget gjennom strukturering. Det er verken ønskelig eller mulig å stoppe teknisk utvikling. Økt fangsteffektivitet, og større krav til arbeidsmiljø og fritid, vil sannsynligvis fortsatt medføre krav til STRUKTURDEBATT: Fiskarlaget Nord vil snarest ha muligheten for strukturering også innen kystfiskeflåten. ILL.FOTO elt for fartøy som er ensidig avhengig av ett fiskeri, ut fra behovet for effektivisering og lønnsomhet. Styret vil heller ikke akseptere at fiskerimyndighetene vektlegger negative uttalelser fra enkeltpersoner og marginale organisasjoner, som representerer en handfull fiskere, i spørsmålet om strukturering innen kystflåten. Innen Norges Fiskarlag, som tross alt fremdeles organiserer nær sagt helheten av organiserte fiskere, har de aller fleste etter hvert tatt inn over seg behovet for ytterligere strukturering også i flåtegruppen under 11 meter.» Fiskarlaget Nord, ved Hans Petter Rasmussen, styreleder og Ivar Sagen, fung. daglig leder Sløyelinje på landanlegg – hvem skal betale sløyekostnadene? Innlegg z Kostnader I alle år har sløying av fangst vært en del av fiskerenes arbeidsoppgave, enten om fangsten sløyes om bord, eller etter at den er tatt på land på fiskebruket. I år har flere fiskebruk lagt om drifta og bygd sløyelinje, og sløyer fangsten for fiskerne. Dette er en merkostnad for fiskekjøperen, en merkostnad som de så fakturerer rederiene ( helt eller delvis). I overenskomsten mellom fisker og rederi er det oppført at sløyeutgifter er en del av fellesutgiftene. Men er det tenkt på slike forhold, når fiskekjøperen overtar sløyingen av all fangst, og rederiet og dets mannskap ikke lenger har mulighet å delta i sløyingen. Skal da rederiet plutselig, og uten forhandlinger, overta 50 – 60 % av denne kostnaden? Mannskapet er positiv til å slippe å utføre denne jobben, og aksepterer gladelig denne som fellesutgift. Men rederiet får plutselig en helt ny kostnad. SÅ, HVEM SKAL BETALE DISSE SLØYEKOSTNADENE? 1 - De som slipper arbeidet med å sløye…….. d.v.s. mannskapet. 2 - Rederiet 60% og mannskapet 40% 3 - Fiskekjøperen Regnskapsføreren som skal gjøre lottoppgjøret, og som ser at rederiets kostnader er større enn inntektene….. ANNONSE 17 F SKER BLADETF SKAREN mandag 7 ma 2012 KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00 Til LEIE ønskes Båt under 50 fot rigget for snurrevad ønskes leid. Har vegn og kvote. tlf: 994 81 725 Garnhaler Rapp Hydema HMN30/HSV, år 2002, største type garnhaler fra Rapp H. post@arctic-ocean.net Tlf 902 88 669 / 911 11 929 Viksund 35 m/ motor bak ønskes kjøpt. Tlf. 75 03 72 15 / 900 23 071 KJØP utstyr Juksamaskin og garnhaler ønskes kjøpt. Brukte juksamaskin Polarteknikk/BJ 5000 til 12 Volt ønskes kjøpt. Garnhaler til 30 fots båt ønskes kjøpt. Tlf: 414 38 801 REKKEMONTERT GARNSPILL Rekkemontert garnspill minst 2 tonns, ønskes kjøpt. Tlf: 915 63 488 Medilekveiler ønskes kjøpt. Tlf: 970 65 116 Garnstopper type HSA015K, ønskes kjøpt. Ønsker og å kjøpe Haugan garnskyver som passer til Petterspell Tlf 970 20 444 Bergen Bontelabo 2, 5003 Bergen 2. etasje Mandag–fredag 08.00–16.00 Sentralbord: . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 Etter 16.00/helg . . . . . . . . . . 55 21 33 13 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 40 MS "Leithe" Dim: 14.99 x 4.80 Bygget 1999. Rigget for reketrål og snurrevad. Selges uten rettigheter. Reketrålbruk medfølger delvis nytt. Henvendelse: Oso Maritim Skipsmeglere, Johan S. Olsen Tlf: 918 54 721 SALG utstyr SJUVE SHIP selger billig brukt. Vi kondemnerer M/S SVEBAS og selger følgende brukt utstyr billig: 2 stk. Rapp 6,2 tonns splittvincher TW 500, 1 stk Rapp varp ankerspill, 1 Triplex 504 karm 12" fiskepumpe flyght knivpumper MMC vakumannlegg komplett pay og brinch sidepropellere 90 hk , Furuno radere og sonarer, Wessmar sonar og mye annet bruktutstyr. Ring Sjuve Ship Gjennvinningsindustri Tlf: 402 17 576 / 402 26 310 Mail: hanssjuve@hotmail.com DSULY KKER de vi r år, ,8 om Se mne ker lv om fiskereser et mens si gått i den no tallene per snitt på ste 7,8 -12- merkb rske for år. høyeårene, art ne fiskeflådødsul grup tall fo er de d de ten hayk10,6 pen fr r om t fortsa siste 10 r ko 6 tt a mne rela D met 20 om enne er). til 34 fo i flåte tivt flå ko t (6 om mne tegr ,0 – periokomne eller uppen ble den yrkesfi38 pros hadd 12-å reduse 1990–1 sker ent ave 72 99 e i al rspe rt til Kild riode 50 9, m 10-års le om en e: Si ntef n 2000 kom s talle Fisk –201 ne i t eri og 1. Hav bruk Garnhaler Meydam 1200kg, 2009 modell. Tlf: 470 14 810 / 952 02 135 SIK 9 KERH ET S eks død suly kker DY S For TER T: S sj 4 NYH ETER Mer enn Mer blåkv eite 6.000 KER 50årin g me d sjar k på i 20 11 – alle på i fjor HYSEFIS er det KET: tonn fisket Etter av hysekvot er 4.000 drøyt 28 37.000uker samme a i nord. hysekvot tidtonn mindre BLÅKVE 97.000 a i fjor. enn Det 4.459 ITE: gruppe tonnnordpåDen norske på ukers tonn Det fjoråret, ligger i. Konvens er på er landet drøyt fiske, blåkveite keridirek trål 9.000 jonell viser FREDAG tonn 5.000 tonn toratet. tall etter i fjor. mer tonn bak 24. enn Det fra Fis-28 JULI TORSKE fisket Konvens foran. på samme er 1.200 2009 tonn mens cirka jonell FISKET: FISKERIB 800 6.000av torskekv 400 trålerne tid tonn flåte har Etter tonn 2009. tonn LADETFI mer, mer har fisket 28 uker fiske. Båtenemer, ota nordpå. enn SKAREN men meter De har mellom i fjor. drøyt kvota I fjorhar norske tonn har 1.248 på er enn igjen. 1.314 tonn11 og 14,9økt medsammefiskere Båtenetonn igjen kvotepå samme tid levert igjen, å meter 20 prosent var på drøyt tid i åpen mens fiske. har det 157.304 i fjor. gruppe åpenBåteneminst fra fisket 71.000 Trålflåten har gruppemellom torsk 2008 tonn, igjen til fisket har 21 og å viser har tall fisket 6.000 hele 5.000 27,9 fra 31.709 tonn Fiskeridi tonn mindre rektorateav sin t. Olsen *ÙN 6N°N NN N N N 7 N EN N N NÙN NÙ N N N7 8N0 NÙ N N 7 NÙ N N N Ni-ti N°6N N NN<:: - N!hvert N N år C8 N N N N N N N NN NN N N; <::C8N#N N N N N N N N N- ;BN N N ;CCAN N N 7 N N 7N N N N N N N 8N N N°Ù 8N / N ° N 6N NN ÙN N 7 NN N N N N N7 N N N=> N=AN ;CCA8 NÙN NN N 6N N Mangle ° N;;NN ' N nde N N N N kultur? ° N° N NÙ ÙN N N° N N N 7 SAMLET N 7 N N- 8N. det N N>=N : Sjøfarts daglige N N?6=N N;:8:: NN N N N N N NNÙ7 arbeidedirektor :NÙ N ° N t. NNÙNN N<>6BN atet N 8N N N N har N N N N ÙN NN ÙN N samlet NÙ Ù 6N N N alle NN N N 7 NÙN N;:6BN N N NN lover NÙN N7 N ° N NÙ 6N N og 8N »N N7 regler NÙN NN ' N 8N' N N N 8NN. N N N 8N NÙN'ÙN N N° N N som N N NN N angår NN N N N N N NN0 N NN N sikkerhe N N N N ?:NN?C Ù N N-°7 t om N N NN 7 ÙN rer Fisker NN bord NÙN N 6N 8N alene e som N N N N 6N N på skilte fiskefar NÙN NN N N N- bør opere- N NN N «Sprek spesie forhån ta særtøyer N 6N NN N N N og N NÙ6N 7 7 i dette dsregl å vurderlt i N N N rask» N N NN forhol ÙN nye NN er, N N operas e N* N NNÙN N N heftet. risikof d til N NÙNN?: N % N)8N$ N N Statens NNNN N N joner Her 6N N N N transpor Havariko ylte N'N 7Ù7 $ N finnes 8 N N NN( N N NN N@:N 8N' t også N N N 8N* mmisjon NN?> N°N ° N N N N 6NN N N NNÙN råd N N N7 NN N N - 7 N N NN 7 for og N?:7Ù 7ÙN NN N N N tips N N N N N N N NNN for 8N# N 8N NN ÙN N NN N vurderin N N 8N)N 7 N N N N N N NÙN NN N NN g av NN N8N N $ 6N NNÙN N N N Ù N N N 8N N N 7 8 NN N risiko NÙN N N N N N N N i ! N N N Ù N N 7 N 6N N NÙN N°NNN ÙNN ÙN NN N' N N@:8 NN NN N N N N NN N 7 NN N Ù N N NN8N N NÙN NN N N N N N NÙN NN N NN N N NN N N° N N°6NÙN N N N N N N N NÙN 8N' N ÙN N N N N N N N NNN NN N N N 7 7 N NN NÙNÙ8N0 N N° N N NN NN N N N N NÙN N N-N 6N 8N' N 7 8N 7 6NN N N$ N N NN 6N NN N N N N N N8 ÙN N N N N N N % Fordelt N N8 N °7 NN på aldersgrup N N N N pe NN ULYK Å være mellom sjarkfis noe ker 50 kan av det og 59 på farligst år er for drive med. dødsfa e du skader Risikoe ll belt er merog alvorlig n flåtegrså stor enn e upper. som i dobJon andre HarstadEirik risik otop pen tonn - stol er me r på etter fjorår et egn e vurd Berle Fisk FISKEIN overskud DUSTRI: trene. ga et Berled i fjor. Fiskeind pluss Fisk Det viser ustribed Importex omsatte ferske på drøyt hadde riften millioner4,8 SARL, for igjen fem millioner millioner drøyttall fra Berle fortsatt med 49 BrønnøyFisk vi skriver lav,kroner. millioner i omløpsm drøyt kroner. AS sundreg gikk bare På grunn om Før kroner. is- med 716.000 av idlerfire millioner fiskeindu skatt tidligereog en kroner. SKAGØY kroner.satt Driften stribedri kortsikti eierne, «Skagøy Det års tap, Selskape SUND: fter g gjeld er SUK-er, sund», er egenkap som imidlerti Kystbåte på 2,5 t i fjor, har fisket som d ikke italen overskud 41 mill.men for er en n hver omsatte 25 millioner et resultat Eierne d. dag 13,8 for før satt igjen nesten millioner salgsgev skatt inkluder inst kroner.på med pene på 15 t i tallene. En millioner med overs kudd Stort ÅU overs kudd små sjar ker erin ger Ole anst enn sikk erhetsk Øys Erik ad K rav K Tron tein loke ulsen g dhei Hag ide Nye og , m/B e regler Fisk erge ikke Mang erib n N N e la sag å høre liker . N NN – Vil detF ” n NÙN være kampdyiskare !N! N-#( N hold t, men det s ok N NÙ ktig og tøf n 24.ju N;< NN7 e se de m om b Hal li 20 N N -#( 6N f ... va <N 8N N li SIN rd Aa g ti 11 N . ! N 8 l fa å for- r N TE ?=N N 7 ! F Fi sjord, kta En N ! sker N se efi N N 0 i og nior N sk N 6N> 9 havb fors # e ! N N 7 N N re ruk ker ve N :N N N d 7 N N N N N N ;? 7 Hal ÙN N N N N N NN( N N N Aas vard N - N NÙN Ù N N jo N N N N N 6N N rd N ° N N 6 N N N 6N N N N 8N N N N N N N N NN NN N N ?: 7Ù N N NN- 6N / 8 N N NÙN 8 7 N N;>N N N B:7ÙN A: 7Ù 6 N N N N N N ° 8 N N N N Ù N N N N <:;; N N N N N N N #N Ù N N N N N N N @: N N N N N N N N 6N N N NÙN N N 8N Ù " N= 8N0 7Ù N N N N 6 N N N N N N N ?N8N N NN N N N N N N N N N 8N ) N 6N N N N Ù N N N N N N N N N N N N 7 N ÙN N 8 N N N 8N#N N N N N N° N N N N N N N 6N NN N N° NN 6N N 6N N N N N N N 8N N NNN 8N-#( N N N N N Ù N 28 NÙ N 1d N N NN NN . ! N NN 6N N N 7 8 N N6N N N N N N øde N N N N N N 8 N7 Go N N N N N Fors 7 dt 8 N 8N N N6 kri #N vok N N N;;> N<B; 8N N N N ftse sne N° N N 7 ° nd N;?N N N NÙN ringe N N N; N 6N ÙN r N N N 8N NN CC:6N ( N N N - N 8 N N N °N NN NÙ ÙN ° 7 N' Ù N@ N N N N :N 7 N N° N N N N=?N N N N N 7 N N 8N N N N N N NN 6N NÙN 67 m 8 N N ° N N M ia.kulse 6N ÙN obil: ng N 932 @fbfi. 7 no 56 LYK KER 35 FAKTA: 16. år ” Må fungere i praksis 27.3. FORLISET MARS 2009 NYHETER Lyd enn verre areal 11 Antatt E6 eller ' NN NÙNN 7 om sjakren kan hvor årsaken Ù NN N har stor N NÙN N fått. NNÙN N'8 ' N° N N NN°7 NN NNÙ NÙN Ù N N N N;:6@AN 8 - N! N N8N Ikke NN avklart -ÙN N N N NN N'7 N N ÙN'N N6N N N N7 ° 6NC6;<N NN NÙN N 6N N° N NN 8N' N typenPoenget N N! !7 NN NN NÙ N N krever er oppmerksomhet N N NÙNN N Halvard at ÙNN8 N°NÙ NN N Aasjord lasting. ekstra båtNN N N N N NN Seniorforsker NNN Utløst Ù N N NN N8N1NN rundt # °N$N1NN N NNN 7 manuelt N N NNN NN8N N 7 Halvard N 7 NNNN N NÙN N N7 N NNNN NÙ6N N NNÙ NN N N 8 Aasjord NN N N 16NNÙN° N Ù NN°N 6NN N N N NN NNNN N ° N NNN N N° N N N NNNNNN ° NÙN NN N N N NN NÙ6NN N NN Ù7 N-° NN 8NN N NNNÙ6N N 8 N N;:6@AN 8 N N N N N N 7 N N NÙ 8N N NNN NNN N N Russerne N NN NN / NN NÙNN N N° 8N' N %N N N NN N N N N N N 6N N 7 N N NN N N har N 6NN N 0 Ù 6NN N 7 forlatt N N Ù8 N N ° N N N N ” ' N. 6N N -° N 7 Dekkslast NN N°N 8N N °8NN0NÙN N N Ù N° NN N ° NÙ NN N N N N NN ÙN ÙN 6N NN NN NÙNN°N NN N N N N °NÙN N NÙNNN'7 ° N7 8N- 7 N NN N° 6N FiskeribladetFiskaren N NNN N °8 11.3.2009 N NNÙNNN Flere N NN7 fartøy 6NN'6N N NNNN pålegges N 8N N N NN NN6NN AIS N° N N 6NN N 8N- N N N NN N N NNN NN N 6N NN 8 NN N6NN NNN N* N NNÙ N N N N N N N 7 N 6N NN6NNN N N NNNÙN N°NN6NÙNN N N8 E12 FRYKTER FOR NYE ULYKKER år SIKKERHET: sikkerhetskravene fiskebåter. Nå skjerpes FOTO: MAGNUS sammen THOR mot HAFTORSSON 70 til som N mars 2009 N N NNÙ N>:N N 8 jon.eirik.olsen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 22 geir.nilsen@fbfi.no Telefon 76 13 55 15 LAST ET I finnes SENK Kan med kanskje trål. 22.4. 2009 timer i leia men så ikkelå jamt med Ludvigsen 3 DRAMATISK: situasjon da Det fiskervar en meget Magne reddet dramatisk Ludvigsen FOTO: ut av REDNINGSSELSKAPET sjarken ble sin. god stabilitet ladetFis slås kanskje med slås tingnot. – Må karen ta sjark-sikkerhe t på 30 Jeg havflaten. hadde klart Guldteig Jeg kunne å vrenge se rett «Trolltind» ned på så mye styrhuset på sida og vinduene,at styrhuset Trond Øyenvitne N$ NN N<:NN=:N NN .NNÙN N 6N 7 N.N" 6NN N NN NN N NÙ NN° N N NN8 N N°NÙNÙN NNN N$ NN NÙNN° NN N NNN N NN NN N N N 8N 8N, NN NN .8N0 NN° N ! N N° N" N 8N 8N &N N NNN NÙNN N $ N N NNNN N N .N N ° 6N N NÙNN.NN NÙNN N7 NÙNÙN NNNN7 N N N 8N$ N N N N NÙN 6N N" 8 ÙN N N NN 6N NÙN N ÙN N ( N N NÙN N ÙN Uten N& 8N N N forvarsel N Mange N NN N N7 / N N N N 0 N kom .NN" N N 6NÙN.N8N 8N ° N N N NNN N8N' N ÙN NN 6NNN ÙN N til N$ N°N NN N N N NN NÙNN N ÙN N NNN 7 ' N N ÙN N°N N N .N 8 6N °NN N N ÙN N N N NN NN 8N & 8N N Ù 6N N" 8N N N N N & N NN NN N N 8NN, NN NNNÙ NN 7 N N N NÙN NN7 7 °N N Ù NN' N N 6N 7 N N NN N7 N #N NN° NN 8NN$ N 6N N N N 6N N N & NN 8N °NN N NNN 8N& NN NÙN 8N N ° N N NN N N N NN NN8N N° N #° N" NN N NÙN "7 Gikk NN N NN°N N N8N NNN NN° N selv N NÙN N N & N °N NN NÙN NÙN8N 6N ÙN N N <?8N .N8N N N N N N ;CC@N N ! Ù N N* NNN N7 NN;CB>NN NN6NN N N N N NN N -ÙN N°N N 8N NN N N N .8N 7 N N Ù NN 7 N ÙN8N(ÙN NÙ N" N N( NN ÙN° NNN N° NN N N N N N°ÙN .N NN N N 8N !N7 NNÙN N& 6N N N N / NNÙNN N NN N N" 8N #N N N N 7 N 6NNN N N $° N N NÙN N N ° NÙN NNÙN N Fire -ÙNNÙN N N8N)ÙN N N N forsøk °ÙN N N N7 ° NËN NNN NN N=;7 N N° NNN NN .N 8N N;CC@8NN N NN N0N N 6N N ÙN NN N&8N%° N Ù7 N N(N NN.NN NNNNÙN N Olav N willy.hauge@fbfi.no N( 6NÙNÙNN ' N Jørgensen Telefon: NNN N 7 NN N N8N 8N-ÙNNNN NN"7 6NNÙN N N N AA7Ù N N NN 76 08 ;CB<6N.NN;CB>8N-N 24 90 Ù6N N NN NÙN N 8N(ÙN N N N NNN;>6N ÙNN°NÙN NNN 6NNÙ N NNN 6NÙN N N NÙN N 8 N 8N)N N N N N N NN 8N)N N&8NN N NNN 8N N N NÙN N N N 7 8NËN NN 6N NN NN N NÙNN ' N N N N N NN NN Ù 8NN N° NN Ù8N 8N N NNN 6N N N N NN N N 7 N N $ N N NNÙN 6N NNÙN NN N N N NÙ 8N.N N N N NNNNN N N N NN NN NN NNN N N NNN N N NNÙ NÙNÙN Ù N- N NÙ 8N!°N NN°6N 8N NNNÙN N ° NN N 8N0NÙNN NNNNN N8N N N 6NNNN N N;<78N/7 N N N NNN Ù N NNÙN 6NNN 8NÙ N6N NN NNÙN N NNN NÙNÙN NN- 8NNN N N N 8 N°NN N NN N 6N N N 6N N8 $ NNN 6N N N)N$° NOAAP8N ° NN NNÙN -#(. 8N N NÙN N°7 N NN N N N N N !NÙN NN N N !7 N N NÙ N 8NN N NÙN N7 N N NÙNN N NN NÙ6NÙNN N N6NNNN N 8N' N N N N NN NN N NN NN& 8NN$ N NN NN NNN N NNN7 NN 6N N NNNNN 8N 7 8 N° NÙ NNNN ' NÙN NN N 8NNN N NN N NN NÙNNN N7 N N°NNÙN° N NNÙ N NNN N 8N)NN N NNÙN N° NN N N N N6NN N N 8NNN°NN N N N N N NÙ N N NNÙN6NN NÙ N N N N NNNN N 6N N-#(. N°NÙ NÙNNÙN NNN NN N N NÙ8N)NNNN NN N N !77 N NNN N7 NÙN° 8 Fiskerib–Ikke TRÅL: sammenKan 40 Havfiske NYHETER Dramat ” iske FORLIS Fisker Magne fra Gravdal skapte Ludvigsen i Lofoten utrolig dramatikk historie fiskeværet og i leia en Eggum. til Willy Leknes Hauge NC6>?N N N N.N Ù7 NN N NN N N NN° NN ° N 8N# N N N N N .N 7 N& N 8N#N N N Trond N N N NNNÙ7 Guldteig 8NÙ NNNN N NÙN NN 8N,N7 N°N NN8N karen RINGNOT: sammen 60 50 Kystfiske Kilde: sjarkflå ten MANDAG 15 5 en grense ” karen gikk i forrige Sjarken ned net, uke. i dette «Lill-Anennå og blir Nå området ikke hevet.er båten til forliset, si noen Politiet skader fun- – BLE jeg sikkerh etskrav ladetFis og not N NNÙN N6N NNNN NÙ N N N N N N<:N NN NN NÙ NN N7 NN NN °6N NNNN NÙ 8N 8N 7 N ÙNN1 N,7 (°Ù NN N ÙNN N7 NN, NNN 8N! N NN7 ÙNN.°N NN NN° N N°ÙNNN '° NN8 N° N 8N N N° NN N°N N NN NN N N ÙN NN 6N° ÙN NN N7 N8 NN 8 / N NÙNNN N Ù NN N NN N NÙ N ÙN ÙNN<1@NÙ 6N N N Ù NÙN N N NB<N°8 N 6N6N° ÙN N 8N/ N N N N N 7 NN NN NN N NNN N0N/ N NN N N N N NN N N8 N°NN N N NÙ 6NÙN NN# N 80 0 finnes kontrol l av FISKERIBLADETFISKAREN Sjarken, kveld som onsdag Støtt, gikk ble ned vest av «Geosund». i går av startet lokalisert Øystein hevingen.I går Bergen Hage N! ! NNN omkommet N N NNÙN 7 NN;=8=:7 NNN N N N&7 N N N FiskeribladetFiskaren N N ” 8N ÙN N NNÙN 6N NN – Trist N NNN NN ÙN utvikling N N N NNN N 8N N N8 N i 2009 N 13.feb. N Ù NN N 7 NN N Trolig N N ! N omkommet N NN°N N N7 7 N N NNÙN N7 -°7.° NN7 N O?<PN 8 N N 8N N N N N NÙ N 6N NNN N 'N N 7 NÙ NN NN N NN° NNÙ N 8N N N N N N NN NN N7 N NÙN NNN N NN,°N N N°6N NNÙNNÙN 8N N N 6NNN N NÙN 8N 8 N (N°NNN NN N N 0 N N N NN N N N 6NÙNNÙ NNNÙN N N-°N NNN NNÙN 8 NN' °6NN'N N Ù N !N .NN NÙ NN7 N NN° 8N N 8 6N N N N NNÙNN N ! !7 Startet N NN 8 #NÙN N N 7 i går oystein.hage@fbfi.no N N Telefon: NÙN=::N NNN 6N NÙ NN N N N 55 21 33 13 N N N8N N GIKK N &7 NNÙN NN,°N N ne» NED: 16 N N N NN -° NNN N N NN ° N6NN NN N NN 7 NN NNNN NNN NN N NN N N Ù 8N! NÙNN NNNNNN ÙNÙ 6NN° N N N NN 8 - N NN NN NÙN NN NN N 6N N ° NN N NNNN N N°8N- N N° N N 7 NN NN N 6NN NN Ù NNN° NN 6NN N NN Ù NNÙ N ÙNN 8 N NNN N°NNÙ N N 6NN NN N NÙNN N PROFFSJARK: N° NNNN7 NN NNN N 8N.N N N N>:N «Marina» NN N N ° NN N7N N var N NNN8 bygget ' N NNNN N som 6N ° N N en fritidsbåt, NNNN NN NN Ù 8N men ( NNN N N utstyrt N NN7 8 som en ' N NNÙ7 proffsjark. ÙNN-° N – Av NN NN N Viksund informasjonen er fremkommet N NÙ N N NNN Ù 6NN N N mener forliset N 8N NN N det Fiskerib Trål NÙNNN N Ù NNÙ NN NÙN N 8 Omkomne Sintef d 12 FISKERI – Det N0N N N NNN NNÙ NN ÙN8N' N N N N NNNNN NÙNÙN N N N N N7NN N NÙ NNÙ N 6N NN N N-° N - N$ NN(N 6NN$ NÙ N ! N!8 N N NN N (N N N NN N N NN NN N N N 8 N N Ù NN8N N NN N N N N NNNN-°7 NNNN N N N N N ÙN 8N-NNNN FREDAG ÙNN° N NN N N N N NNN N 27. ° N N NÙN MARS N N N N 2009 NÙNNN N N°N NN 8 FISKERIBLADETFISKAREN NÙN NN7 N NN N ° 6NNNNNÙN N NNN 7 ° NN NN N N 6N NN N NN6N N $ 8 N°N NN N N N NÙ 6N NN ÙN NNN N N NN NN NÙ 7 NN NNN NN N N NN N N NNÙ N N N N7 8 -° N7 NÙNN NN N N NN NÙ N N ÙN N NN 6N Full SIKKERHET Sjøfartsdirektoratet nå konsekvensen de siste ladetFis 6 NYHETER ” ne fiskere på fartøygrup pe Sjarkfiske 20 10 Kilde: for Stran Fiskerib N etter «Marina», si N 'N flere senk. at den N N slike. NN tet somFartøyetvar lastetkan FOTO: N N GEIR Lisbeth en BJØRN var N i N 35-foting. utrusNILSEN Harstad Mikalsen «Marina» N 08NN ombygget N N N NÙN sjark N NÙ NN N Erling ble ÙN N Viksund levert etter til en N 8N- N N N 8N0N proff N NN N8N N ÙN ° N effektivfra at den N N NN N N Ë 6NN N N7 N N N 9-6N Viksund. ble NN N NN N N N6N N8 NN 6N ÙN som N N N N Ù N N;:6@AN 8NN fangstmaskin ° N0N NNÙNÙNN hadde N0N N N 6NN N stabilitet En (ÙNN N N N N N NN N N 6N N 07 NN NN N N N N8 <ANNNÙNNÙN N0NÙN N N ombygging fått dårlig N 'N på N' NNN NNÙN N Erling grunn 8 N Viksund, N N N/NN N N NN N N av N N'N N N N 7 NN6NNNN7 båtbygger 6N N8 N N NN NNNÙN N NN 8 ÙN N N0NNNN NN N NNÙ NNÙNN NÙ N°DN0N NN 7 N Dyktig Ù8N$ NN°NÙN N #N NN0N N 6N NÙN N N NN NÙNNN!7 N N ° N -°7( N.Ù NO-(.PN fisker NN NNNN7 ! NNNN 'NNÙN N N NNÙN N N ° N N NN N=?77 NÙNNNÙNÙN N7 N D NN! Ù 7 6N N Ù NN 8 N!8N! ÙNNN N'NÙN N N NNNN N NN NÙNÙNÙN N N N Mange N08 N N N N;:::N N° NN 6N Ù N NNN N 8N'NNN N N NNÙNÙ° NN 6N NN7 N N 7 ustabile N N N0NC::NN N#-)N;>C>@8N N N N -°7( N.Ù NN7 N NN6N6N 8N- NN N N 6N NN N N NN NN 6NN Ù N sjarker 6N 6NN8N NN6N N N N N! Ù N!6N NÙ NN 6N N NNN NÙNN ÙNN N NN N N NNN N N?::NN NÙ N 6N7 NNNÙ° 8 ÙN ° NN 8N N N NÙ N N N N7Ù6N - N N NÙ7 N NN N N N NÙ N°NN° NN ° NN" NNN N N N NNN NÙ N NÙN N 6N N 6NN N° NN ! ÙN N-°7( N N°NNNN Ù N8 N8N! ÙNN .Ù NÙN N Ù7 ONSDAG N NNN N N NN N N 22. 8 N7 APRIL N N N6NÙNN NN 6NN N 2009 Over 6N 9 N 6NÙN NÙ N° N 6N N NN N FISKERIBLADETFISKAREN anbefalt 6N N 8N N NNN! ÙNN N NÙN N NNÙN N 8 N NN6NN 'N N N N 6N N N N & NN-°7( N.Ù7 grense NNN NN N 8N7 N6N N NN NN7 NN6N N N N NN» 6N N N N N 8N ;:::NNN NN NN-(.NN N N N N°NÙN N°7 - NN-°7( N.Ù N 8 N NN NN N 8N FISKERIBLADETFISKAREN N NNÙ8N N » 8NNË °6N N 8 N NN N NNN N N N N NÙN NN N NN N 8N-(.NN FREDAG ?:N °6N N 24. N N N NÙ 8 APRIL Myndighetene nå kravene fiskeflåten. skjerper til sikkerhet fartøy under over Det er særlig i Store 15 meter merke 10 meter % NN N N mangler N N NÙN de nye som og °8N-° N Einar Ålesund Lindbæk kravene.får N N N NÙN °N N;:NN;?N N NN NNN N N / °N N &N N NN NÙ 8N N -°7 ' N NÙ N N N 8 N N N ÙN N N N N° NNN N ° N NNN 6N Ù N 7 NÙN NNNN° NN 6N N ° 8N0NN° NÙN NN -° 7 ( NN N NN N .Ù N NN 8N' N NN Ù° NN NN N N Lars ÙNÙNN N NN N7 N 8 N Alvestad N N0N NN N NÙN N N 8 NNNNNN 8N NNNNNÙN7 ÙN NN 6N 7 °6N ! Ù N NN N N N N 6N NÙN N 8 N NNN NN7 N Ù 8N N einar.lindbak@fbfi.no NN N N N N Telefon 6N N NN ÙN N N N 93256323 ! ! 8 N N Skjerpelser Vi er N NNN NNN planlegge NN N N° N i ferd forhold N N NN N med N°N N;?N NN7 kerhet til skjerpelser å NN 8N- NÙN krav Lars Ù N N N N Alvestad, om i Sjøfartsdirektoratet. N sikunderdirektør ! NN 8N(ÙN N N NÙN 8 i N N N ! 7 NNÙN N6NN N NN NN°N 7 N NÙN N N N NNN NN N 6N °8N NN N NNN Omkom Fordelt år 20-29 15-19 år 30 25 Godt STORMF Strand UGLEN: Stormfu (bildet) glede glens i Eva Torill partrede år for seg over Rederi fuglen».ringnotb nok DA riet nesten I kan fjor åten et godt om 20 fisket «Stormet resultat millioner båten nesten fire for før og melder millioner skatt på kroner. 6 NYHETER * N tar sjoner års NN! N av N mot kontrollakDe foreslår NNÙN NN N sjarkflåten. NNN N N flåten N Ù N%N(NN %7 trekkes under at hele N N NNN-N N N NNNN N N8N kontrollsystem. inn 10,67 NNN N NNN i et meter .Ù N 8NN N N NÙN ,° N fast N 6NN N NN N% N NÙN N Jon N N N NNN Ù NN?BNNN7 HarstadEirik N N N N NN N NN7 N N Olsen N ° N ÙN N 8N%N(N N 6N NN N N NN 6N NN N NN'8N Ù 8N-Ù NN N N N N N N N N ONSDAG .Ù N NN6N Ù N N N N NNNN NN NNÙN 8N NN N N N 1. APRIL N 8N0 NNN N N 7 6N 7 N N N NN NNÙNN N°NN N N 2009 N N N NNNN N N N ÙN NÙNNNNN8N 6NNN N 7 FISKERIBLADETFISKAREN N ÙN N °N N 8N N N N N N N NN N N N°NÙN°Ù N N N N N N -° N NN N N N N 8N% NNNN N N ! 7 7 NÙNN° NN N 7 N 8N! !7 N ° N N N N N NÙ 8 NN ÙN NNÙ 8 NNNN N N N8N N NÙ N N N0N N N N N NNÙ6NN N NNN °N Sikkerhetsgevinst N ÙN N NN7 N N ' N N N N N N NNÙN NNNN NN N N N NNÙNN7 N ° NN NN N6N N N NNN N° N Ù N N NÙ N NNN NN 8 6N" N'8N& 8 N 7 N ° N 6NN7 N 7 N N N N N° N 7 N N N 7 N N NN ÙNN N N°N N N N N N N Ù8N( N N°NÙN N 8N, N N N N N N NN NN N NÙ6NN-°7 7 ÙÙN N ÙN N N NN 7 NÙN N N N N Sjarkflåten NNÙN NÙN N 6N NN N N med Ù N N;:6@AN N 8N N sitt N NN6NN under forslag. N ' N N NN N N° N Ù N8 10,67 ÙN N N N N=;8N 7 N ILLUSTRASJONSFOTO: Ù N meter 8N NN N 7 6N 1. juni NN N NNN N vil N N NN NNN NNN nå N0N NNN NÙN N N N 2010 bli NÙN N N N N Ù N °NNN N JON pålagt NN 8 EIRIK NN ° N NN NN<:;:8N. N N NÙN N 8N OLSENjevnlige N N8N N N NN N N N N N N NÙN N°6N NÙ N sikkerhetskontroller * N 6NNNN N NN N 7 ( N!NN( N NNN NN N Ù NNNNNN NN;8NN NÙ6N N N %N NN N 6N N ÙN ÙNÙN N NN °N 7 °N&N N N N NÙNNÙN N NN 7 NN N N NN 6N N 8 N Ù NN-°7 N og NÙ8N N° NÙN N N N 8 nye 7 N N gebyrer, 8 N N N%° NÙN N N KONKLUSJON: N N° 8N N N N Forslag NNÙ NN7 hvis N «Marina»-forliset. N NN NN Nye 7 8N N0NÙNÙNNN NÙN7 Vi mener Sjøfartsdirektoratet vil bedre utgifter N N ( N N N N N Statens !N N N ÙN Underdirektør N NNN NN NN N N ÙN ENÙ NN 7 forslaget N $ NN% 8N sikkerheten. Sjøfartsdirektoratet ARKIVFOTO: Havarikommisjon N NN NNN N° N N 0 N N N 8N N NÙ N N N N 6N NNÙ N Lars vinner 6N Ù N GEIR NN! 8N NN )N N N N N Alvestad N-° 6N7 " N N7N N ÙN BJØRN N NÙN N NÙN 7 °7 N NN Nfram ° N N N NNN 6NN N N NNNÙNN N0NÙN N° NN NILSEN for i N 6N N NN N Transport, ° NN N 8N N NÙ NN N N N N N NÙ7 N N Ù NN NN N N N NNNN7 8 N °NN N 7 N°6NNN N her ° NN NN 7 NÙ 8N ÙN N N N ° NN8N N 0N ved ÙN NNÙ N 7 8N N NÙN N7 N N N " N N N N NN N havariinspektør N N N N NÙN 6NN NN 8N)N N N N NÙN N<8@::N °7 -° NN N N N N NN° 8N- NN N ' N NNÙ NN N 6N NN NN N7 N=8C::N NNÙ6N N N * NN( N!8 6N N N. N N N N N N N °N Ù N NÙN N N NN N NN Ù8N N John * N N!7 N Sjarken NN°NÙ N N N 8N N N N N N N Wilsgaard, N Ù N 6NÙN N 6N N ° N° 8 ' N N NN N N N °Ù6NNN fylt N «Marina» 8N NN NN N N N NNÙN N N NN NN N N0N N NN 7 har 'N N N8 N nom med vann N NNNN 7 N N NN N N Ù NN N N NN gitt ÙNN N° NN NN N N D ble sin 8N et lufteinntak ÙN N N N NÙ 6N N N ÙNÙNN6NNÙNN N NÙ NÙN N N N N NÙ 8NN motorrommet. rapport gjenN! NN NN 7 N 7 N NNÙ6NNÙN N°7 N N N N N N N7 .N N N om N NN 6N N N NN N Geir N8N% NN NN N NN i °N 8 NN 6NN 7 N Bjørn ÙN !N Bø 6N°6N°6NN N NN N NN °N NNÙ NN N N N Nilsen NN'NÙN N ! N NN jon.eirik.olsen@fbfi.no N NÙN NNN8 NN N NN -N N- N7 Ù 8 Telefon NN N NÙ N vann Med 10 N' N N N N7 NNN N7 NN.N NN NN NN 77 05 N* NN N 7 tøyet på dekk centimeter N 8N! N N N °N8 90 N NN N7 N8N N7 22 NÙN N N N N Havarikommisjonen 8N' N N N N N kantre vil NN N NN N N ' N. N N NNN N N farN NNN NN N ' NN N N N NNN N N N° NN7 N N N N N°N8N NN N N ° N °N 8 N NN N N°N 2. N N° NÙNN N8N$ NÙ NÙN nord mars ÙNN'NNN° NN NNÙNÙN N N N N NN 7 N N N NN Ù 8N for sank N8 N NN° N N N N N NN NÙN N N FiskerenStø 8N N NÙ N sjarken N antatt i Øksnes NNN NNN N N N N NN NÙNÙNN7 N N N N 6N N N 7 «Marina» Kristian N Utstyr N funnet. omkommet. N O° PNN NNN7 ° N NN7 NN N NÙN8N' N N N 6N N kommune. 6N N NÙN N°N NN Knudsen N N N N°NN ° N8N Sjarken NNNÙNÙ6N N 8N «Geosund». N N 8N- N Han ÙN N N8 N N N NN 8 ble er ikkeer skader NÙNN N N N NN raskt N ÙN 6N N N N ÙN NN NN N tyder på Det Mye 6N N hevet " N& 8 hadde på at sjarken.er ikke av fisk N N 8N N N N Sjarken NN'N N N funnet et russiskIngenting N N N 7 N lokalisert N NÙN;<N NN7 N NNN NN7 jon.eirik.olsen@fbfi.no I en noeer N med foreløpig NN°N NÙN N 7 det N 6N8N N ULYKKE N°N 8N NÙNN Telefon: N vann at «Marina» forlisetlasteskip NN NN N N NNÙN N NN 8N Ù N N;8?::NN N6N 77 05 N motor.fra akter, rapport å gjøre. 8N ! NN NN7 NN 8N??:NNN 90 ble 22 hevdes NN NN;;N6NN NN N N 6N via fylt med - N N et luftinntak N'N N N N N N° N N7 =::NNN NÙNN NÙN N NN N N7 8N- NNÙN N 6N Sjøfartsdirektoratet Støttsundet Bodøtil NNNÙN 8NN' N N6NN'NN N 6N?::N6NÙN°NÙN ;<:N avslutter N ;:N NNÙN NN N N°8N#N7 N ° 6N ° N 6N N7 N N ° NN tende nå den 'N N N N N Omstendighetene mot kontrollaksjonen NN° NN N N N Sandnessjøen fiskeflåten. omfat N N rundt X «Marina» N N NN NNN N 6NN Ù N Jon ” er ennå N D N HarstadEirik ikke N avklart Olsen ;8N/ÙN N N 7 N N NN6NN 7 N N N8 Ù NNNÙN N N FiskeribladetFiskaren Ù NN N N <8N%N NN N 8N NN N>?:N NÙ 8 ne fiskere Omkomne er ÙNÙ N NN NÙ N 6NÙ N N N N N N N N NÙN NN N N N N N N N N N Fire dager 7 NN N 6N med fintelling N N N N Høytrykk N NÙN N N 8N -° 8 N NN N ÙN N ° NN NN ÙN N Ù NN N N N N NN N NN N Ù N -° N N N – Sank ÙN N FORLIS N ° 8 7 uten N 6N N å kantre NN ” 8N N N N°N N 7 Fiskerib N N N Kontrollaksjonen Ù NN ladetFis avsluttes N°7 N NN karen NÙN N 1.4. N N7N ÙNN NN -° NN N N N ÙN Ù 7 ÙN N - NÙ 8N N #° N NÙN N N N N N ° N N N NÙ FORLIS NÙN78N -° N NN0 NNN N N Ù N ” N N 6N °N NN N N N N N NÙ 7 Sør-Norges Fra Viksund-rappo N N NN Trålerlag rten: N N vurderer NN N å gå N7 Streng inn i Fiskebåt ÅRSMØTE 8 N ere Omkom N 24.4. alvor 20 SINTEF 10 0 Dekksutstyr Lorenst 3 spill 1997 mod med M dobbel skive. Rapp garnstopper 2008 mod. Rettvent. jan/co mek rustfri garnrull. Stor type garnrenne rundt spill medfølger. Bilder kan fåes med forespørsel. Selges samlet kr. 40 000,Tlf: 411 27 571 Mail: trondiversen@hotmail.com Vi Strukturerer M/S RødholmenIIOg selger bla :2x40Tonns Rapp kombi vincher komplett med pentagon autotrål fra 2002, Triplex750/360 fra 1997,Rapp Ørekallvinch,12M dekkskran m vinch,18" Rapp fiskepumpe, Z-marine Hydraulisk Aggregat fra2010,800HK Ulstein Thruster fra1996,Mitsubishi Generator 400KVA fra2011 kun 7000 timer, Stort RSW anlegg ,Flott styrehus fra 2005,Telchart 2121 m hatteland monitor, GMDSSA3 stasjon,Alfa lawal diesel seperator og smørolje seperator MAB103 fra 2009/ 2003 Sperre HL2 startluft -kompressor fra 2009,Caterpillar 3508 900kva fra2001,+++Mye mye mer. Ring Norsk Skipsbrukt Tlf: 402 26 310 Mail: post@skipsbrukt.no Tromsø Fredrik Langes gt. 13, 9000 Tromsø Mandag–fredag 08.00–15.30 Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 80 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 77 66 56 90 Leknes Villaveien 4, 8370 Leknes Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 76 08 24 90 Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 322 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 76 08 27 06 arkfl in Alle åten tef Fi er to sker som de sek talt i og H alle avbr nors omko s yrkes ne dyst uk ha båte ke sjarkm i 2011 fiskere re - r lage her t 31 fo r mello fiskere var har statis de ti flest kk ov sjark t. Tota m 28 o på e dø er ul dsul ykke på a fiskere lt har 12 g «VE ykke ne rb 2 m R ne i sjar i løp eidsp iste DEN skje kfl SME dd åten åren et av d lassen t livet . ILL. si STE e sis FOTO den e. sin : AR 199 R te E Mia 0. KIV »P 22 K år For salg for panthavere, følgende brønnfartøy + lekter. MS "Njord Viking" Dim: 14.94 x 4.87. Bygget 1989. Nye motorer i 2008, lite brukt. Lekter Dim: 7 x 28 meter. 2 stk. rom + teleapperat for fisk. Oso Maritim Skipsmeglere, Johan S. Olsen Tlf: 918 54 721 Gu Snurrevadbruk, nøter + tau til salgs. 2 stk. 600 masker, 1 stk. 300 masker selges rimelig. Tlf: 977 64 271 Harstad Sjøgata 7, 3. etasje, 9481 Harstad Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 00 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 77 05 90 10 sen bbetr snud i Fiskar end: d. D lage Fisker ette t men ne bl kan er du le forg ir eldr se m ubbing e og el er om stre dre, på w nden men R var r 10-å ww i fiske eida kom gjenno rsperio .fbfi. r 12-å ne fis msnitt den no. ryrket Nilhar om rsperiokere pe et på 1990-1 ko 99 18 FAKTA : DØ Fo 30-39 35 fot taulesjark selges. Nyoverhalt, 130 hk Cummins, rigget for garn og not. For tiden på land for mosebehandling. Kan besiktiges på land de neste 3 uker. Lindås kommune. Tlf: 56 37 71 02 / 990 43 555 Ca. 320 telner brukt på flabbgarn, 12 bly, 16 flyt, ca. 30 garn, montert på 20 masker. Tlf: 957 85 929 år SALG båter 40-49 KJØP båter Annonse: . . . . . . . . 55 21 33 00 / 77 05 90 00 Abonnement:. . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 Sandblåsing og maling. Skal Dere sandblåse og male i 2012. Vi sandblåser og maler det meste: siloer, tanker, båter, stålkonstruksjoner, etc. Vi utfører også bygging av: siloer, tanker, prosesslinjer, stålkonstruksjoner etc. Ta kontakt for en uforpliktende prat og få et godt tilbud.Tanktech A/S: Tlf: 465 45 734 www.tanktech.no info@tanktech.no år Vil så gjerne på sjøen! Arbeidsvillig mann,25 år,ønsker jobb på fiskebåt. Ledig frå ca 21. mai. Har erfaring frå sjøen og sikkerhetskurs. Tlf: 907 57 404 / 909 79 099 Mail: solveig@convex.no Redaksjon: . . . . . . . . . . . . . 55 21 33 00 Nyhetsledelse /Desk:. . . . . . . . 55 21 33 13 / 15 Nordkapp Skipselektro 12 og 24V anlegg. Installasjon, reperasjon, service. installasjonsbevis og kontrollskjema 12 og 24V anlegg. Akseptert foretak av DSB. Tar oppdrag over hele NordNorge! TLF: 951 45 886 E-post: jts.elship@hotmail.com Positiv og arbeidsvillig mann 25 år fra Sørlandet ønsker jobb som fisker. Har IMO 60 kurs og ny helseattest. Har arbeidserfaring. Kan reise umiddelbart! Er pr. i dag 3/5 i Vardø og blir noen dager.. Ring Odd tlf: 465 90 482 evt. 997 42 799 Mann 50 år søker jobb på båt. Har sikkerhetskurs. Har 25 års erfaring på fiskebåter. Alt av interesse. Tlf: 476 73 086 fiskeribladetfiskaren.no og fbfi.no redaksjon@fbfi.no annonse@fbfi.no abonnement@fbfi.no DIVERSE 50-59 Sommerjobb snurper Arbeidsom 17 åring søker sommerjobb på snurper (1/7-15/8) jeg er fra Helligvær (utenfor Bodø) går VG1 fiske og fangst. Har sikkerhetskurs IMO60 og helseattest.praksis fra snurper,reke og garnbåt Tlf: 970 14 852 / 970 14 852 markus-johan@hotmail.com Hi-Ace ønskes kjøpt 83 mod. el. nyere uansett stand. Annen varebil/lastebil er også av interesse f.eks. Tippbiler, Dyna, Canter, King Van,E2000, L300, MB410 og større lastebiler i alle merker. Rask avgjørelse og kontant oppgjør. Ta kontakt med Erik Wasshaug for en hyggelig bilprat. Tlf. 450 08 427 - 974 30 985 Rapp Hydema Piccolohaler Lite brukt 2009 modell Rapp Hydema Piccolohaler HPH -02 til salgs. Pris: kr. 40 000 inkl. MVA. Tlf: 908 56 970 Mail: msolsenhav@gmail.com 60-69 Mann 25 år søker jobb på fiskebåt eller annet. Har 10 års erfaring fra trål, not og sjarkfiske. Har IMO 60. Alt av interesse, også utenom fiskeribransjen. Tlf: 906 03 691 KJØP forskjellig 70-79 STILLING søkes FiskeribladetFiskaren er en uavhengig avis for kystNorge. Kommer ut mandager, onsdager og fredager. Utgiversted er Bergen. gg bo no g n 122 sjar omkom side kfisker ne n 19 e 90 Bodø Storgata 27, 8006 Bodø Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 21 Mobiltelefon: . . . . . . . . . . . . 932 56 324 Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 75 54 49 10 321 A Alltid på sporet etter gode nyheter! m Ålesund Pb 1039, 6001 Ålesund g o Telefon: . . . . . . . . . . . . . . 70 15 57 69 fi n . . . . . . . . . . . . 932 56 323 Mobiltelefon: Telefaks: . . . . . . . . . . . . . 70 15 65 47 Hvaler 1684 Vesterøy Telefon . . . . . . . . . . . . . . 69 37 75 54 Telefaks . . . . . . . . . . . . . . 69 37 75 97 Annonsefrister: Mandag, onsdag, torsdag kl. 15.00 Abonnementspriser: Helt år: . . . . . . Halvt år:. . . . . . Helt år Norden: . . . Verden: . . . . . . Studentpris: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utgiver: Kystavisen Fiskeribladet Fiskaren AS Trykk: Mediatrykk AS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 2 283,– kr 1 222,– kr 3 063,– kr 4 087,– kr 1 141,– ØME R KE ILJ T M 24 59 1 Trykksak 9 18 FANGST mandag 7. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Torsk , sløyd u hode > 2.5 kg - NOK/kg Kilde: NRL Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg - NOK/kg Kilde: NRL 11 20 19 10 18 17 9 16 8 15 14 2011 7 2011 2012 13 2012 6 12 1 7 13 19 25 31 37 43 Sei , sløyd u hode > 1.2 kg - NOK/kg Kilde: NRL 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 1 49 7 13 19 25 31 37 43 49 Torsk , sløyd m hode 2-2.7 kg - ISK/kg Kilde: RSF Island 500 2011 2012 450 400 350 300 2011 2012 250 200 1 7 DKK/kg 13 19 25 31 37 43 1 49 Torsk , sløyd m hode 2-4 kg Kilde: fmf Færøyene 13 49 21 44 19 25 37 43 49 Kilde: Hanstholm 2010 2011 39 17 31 Torsk , sløyd m hode 2-4 kg - DKK/kg 23 19 7 34 15 13 29 11 24 9 19 2011 2012 7 14 5 1 7 13 19 25 31 37 43 49 1 7 NORGES RÅFISKLAG Fiskeslag Annen Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg Annen Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Over 9,8 Hg Bleike/Hvitting Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg Bleike/Hvitting Sløyd Uten Hode Under 8 Hg Blåkveite Japankuttet Uten Spord Minst 19 Hg Blåkveite Japankuttet Uten Spord Under 1,9 Kg Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 10 Hg Blåkveite Ombf.Bukskåret Minst 20 Hg Blåkveite Ombf.Bukskåret Under 1 Kg Blåkveite Rund Minst 24 Hg Blåkveite Rund Under 1,2 Kg Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg Blåkveite Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg Blåkveite Sløyd Uten Hode Under 1 Kg Blåkveitehau Ombordfrossen --Blålange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg Blålange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg Blåsteinbit Ombf.Uten Hode --Breiflabb Rund Minst 10 Hg Breiflabb Sløyd Med Hode Minst 40 Hg Breiflabb Sløyd Med Hode Under 40 Hg Breiflabb Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg Breiflabb Sløyd Uten Hode Under 1 Kg Brosme Ombf.Uten Hode --Brosme Rund Minst 10 Hg Brosme Rund Minst 20 Hg Brosme Sløyd Med Hode Minst 10 Hg Brosme Sløyd Med Hode Minst 20 Hg Brosme Sløyd Med Hode Under 1 Kg Brosme Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg Brosme Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg Brosme Sløyd Uten Hode Under 1 Kg Brunalger --- --Div. Fisk Sløyd Med Hode --Div. Hau --- --Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg Flekksteinbit Ombf.Uten Hode Over 3 Kg Flekksteinbit Rund Minst 10 Hg Flekksteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg Flekksteinbit Sløyd Uten Hode Over 3 Kg Flyndre --- --Flyndre Sløyd Med Hode --Gapeflyndre --- --Gråsteinbit Rund Minst 10 Hg Gråsteinbit Sløyd Med Hode Minst 10 Hg Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg Gråsteinbit Sløyd Uten Hode Under 1 Kg Havmus Rund --Hjerteskjell Rund Alle Størrelser Hyse --- --Hyse Filet Uten Skinn Og Bein --- 13 19 25 31 37 43 49 Uke17 Vekt Kg 884 71 305 399 164 10 671 682 11.450 10.153 638 6 8 3.872 832 336 5.168 151 27 18.456 62 1.104 3 1.991 1 112 13.410 129 210 38 12 11.714 21.940 656 1.683.520 11 476 42 118 579 10 319 2.957 1.000 117 667 11.081 2.729 3.658 17 9.347 112 300 327 Rund v. Pris Verdi Kg NOK NOK 1.043 13,13 11.607 107 10,00 710 366 4,88 1.488 479 4,17 1.663 229 6,00 981 13 5,00 48 1.007 28,90 19.392 1.023 22,60 15.413 16.374 36,36 416.304 14.519 34,70 352.309 912 36,55 23.319 6 19,20 115 8 13,70 110 4.646 21,60 83.633 998 23,00 19.136 403 13,00 4.368 0 24,05 124.290 211 6,64 1.002 38 5,93 160 30.452 6,40 118.118 62 20,88 1.295 1.325 22,45 24.783 4 15,00 45 5.576 58,57 116.629 4 38,15 50 157 14,65 1.641 13.410 4,47 59.982 129 5,90 761 252 5,00 1.050 46 13,46 511 14 3,20 38 16.400 6,58 77.067 30.715 10,79 236.817 918 4,20 2.754 1.683.520 0,18 306.401 11 8,13 89 0 2,00 952 69 14,10 592 195 14,10 1.664 579 6,27 3.629 11 6,40 64 526 8,00 2.552 4.879 12,46 36.852 1.000 0,25 250 129 6,00 702 667 0,25 167 11.081 7,41 82.124 3.002 8,39 22.886 6.035 9,03 33.043 28 6,76 115 9.347 0,20 1.839 112 20,00 2.240 300 0,25 75 1.030 45,50 14.879 Hyse Ombf.Bukskåret Minst 8 Hg Hyse Ombf.Bukskåret Under O,8 Kg Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg Hyse Rund Over 11.2 Hg Hyse Rund Under 11.2 Hg Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg Hågjel --- --Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg Kamskjell Rund Alle Størrelser Kolmule Rund Alle Størrelser Krabbe - Hann Rund Over Minstemål Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål Kveite --- Under 40 Hg Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg Kveite Sløyd Uten Hode Minst 600 Hg Kveite Sløyd Uten Hode Over 100 Kg Kveite Sløyd Uten Hode Over 40 Kg Kveite Sløyd Uten Hode Under 40 Kg Kvitlaks --- --Kvitlaks Rund Over 220 Gr Kvitlaks Rund Over 300 Gram Kvitlaks Rund Under 220 Stk/Gr Kvitlange Ombf.Uten Hode --Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 20 Hg Kvitlange Ombf.Uten Hode Minst 7 Hg Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 20 Hg Kvitlange Sløyd Med Hode Minst 7 Hg Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg Kvitlange Sløyd Uten Hode Minst 7 Hg Kvitlange Sløyd Uten Hode Under 7 Hg Kvitlangerogn --- --Lomre Sløyd Med Hode Over 600 Gr Lomre Sløyd Med Hode Under 600 Gr Lyr Sløyd Med Hode Minst 10 Hg Lyr Sløyd Med Hode Minst 20 Hg Lyr Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg Lyr Sløyd Uten Hode Minst 20 Hg Lyr Sløyd Uten Hode Under 1 Kg Lysing Sløyd Med Hode Minst 10 Hg Lysing Sløyd Med Hode Minst 20 Hg Nordsjøhyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg Nordsjøhyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg Pigghå Rund Over 70 Cm Pigghå Rund Under 70 Cm Piggvar Sløyd Med Hode Alle Størrelser Reke Kokt Reke Alle Størrelser Reke Kokt Reke Over 321 Stk Reke Kokt Reke Under 121 Stk/Kg Reke Kokt Reke 191 - 240 Stk/Kg Reke Konsumpakket Kokt Under 120 Stk Reke Rå Over 321 Stk Reke Rå 221 - 250 Stk/Kg Rognkjeks Sløyd Med Hode --Rognkjeksrogn --- --Rødspette Sløyd Med Hode Over 650 Gr Rødspette Sløyd Med Hode Under 650 Gr Sei --- --Sei Ombf.Uten Hode Over 1.2 Kg Sei Ombf.Uten Hode Under 1,2 Kg Sei Rund Alle Størrelser Sei Rund Over 3.1 Kg Sei Rund Under 16 Hg Sei Rund 16 - 31 Hg Sei Sløyd Med Hode Over 13.5 Hg Sei Sløyd Med Hode Over 2.6 Kg Sei Sløyd Med Hode Under 13.5 Hg Sei Sløyd Uten Hode Over 1.2 Kg Sei Sløyd Uten Hode Over 2.3 Kg Sei Sløyd Uten Hode Under 1,2 Kg Sjøkreps Sjøkokt --Skate --- --Skatevinger --- --Skjellbrosme --- --Snabeluer Ombf.Rund --Snabeluer Rund Under 7 Hg Svarthå --- --Torsk Levende Alle Størrelser Torsk Ombf.Uten Hode Minst 10 Hg Torsk Ombf.Uten Hode Minst 60 Hg Torsk Ombf.Uten Hode Over 2,5 Kg Torsk Ombf.Uten Hode Under 1 Kg Torsk Rund Minst 15 Hg Torsk Rund Minst 90 Hg Torsk Rund Over 3.75 Kg Torsk Rund Under 1,5 Kg Torsk Sløyd Med Hode Minst 13 Hg Torsk Sløyd Med Hode Minst 32 Hg Torsk Sløyd Med Hode Minst 76,2 Hg Torsk Sløyd Med Hode Under 1.3 Kg Torsk Sløyd Uten Hode Minst 10 Hg Torsk Sløyd Uten Hode Minst 60 Hg Torsk Sløyd Uten Hode Over 2,5 Kg Torsk Sløyd Uten Hode Under 1 Kg Torsk Tunge --Torskehau --- --Torskelever --- --Torskerogn --- --Uer --- --Uer Ombf.Uten Hode --Uer Rund Over 7 Hg Uer Rund Under 7 Hg Uer Sløyd Uten Hode Over 5 Hg Totalt Kilde: Norges Råfisklag Tilrettelagt av Kontali Analyse 16.538 31.339 788.589 260.175 158.808 391.765 699.921 378.147 60.826 28.385 1.912 6 1.213 90.682 417 1.118 176 65 79 220 118 3.417 1.053 489 1.458 12.574 76 481.121 556.346 111.545 988 177 414 624 69 165.384 975 984 2.672 417 122 62 425 8.059 33.152 272 1.153 2.164 39 121 1.403 7 58 9.814 155 11.233 659 4.050 1.285 17.560 1.686 15.922 6.176 2.517 2.367 42.060 25.260 5 41.347 248.765 213.635 125.905 3.973 365.326 103.504 163.257 6.923 2.625 297 76 492 10.103 3.595 844 29.398 296.356 4.219 67.794 2.997 257.922 93.096 457.948 3.255 92.889 280.599 108.107 1.738 608.227 297.074 1.458.492 1.740 205 30.002 24.185 804 840 76 54.112 108 3 11.724.973 27.949 52.963 1.104.025 364.245 158.808 391.765 797.910 431.088 85.157 39.738 1.912 6 1.213 90.682 417 1.118 176 72 107 242 130 3.758 1.422 660 1.968 16.974 76 481.121 556.346 111.545 1.383 248 580 749 83 231.537 1.364 1.378 0 459 134 71 489 10.477 43.097 354 1.383 2.596 44 169 1.403 7 64 9.814 155 11.233 659 4.050 1.285 17.560 1.686 0 6.794 2.769 2.367 56.781 34.101 5 41.347 248.765 213.635 151.086 4.768 438.391 139.730 220.396 9.346 2.625 297 190 492 10.103 3.595 844 29.398 444.534 6.329 101.691 4.496 257.922 93.096 457.948 3.255 109.609 331.107 127.566 2.051 912.340 445.611 2.187.738 2.609 0 0 0 0 840 125 54.112 108 5 14.093.388 12,75 13,25 13,17 12,56 6,34 4,23 7,22 5,23 8,53 6,71 0,25 63,00 25,00 0,03 8,60 8,60 22,27 58,57 60,53 35,56 25,64 41,48 35,30 31,86 43,34 49,74 0,25 3,02 4,02 2,08 12,01 14,65 14,65 14,69 6,00 9,30 11,48 5,07 9,77 17,50 15,00 9,74 24,33 12,58 14,10 10,21 16,70 15,65 6,10 6,10 5,19 3,00 37,83 53,16 0,00 55,84 16,00 31,50 11,82 11,50 2,00 42,44 8,01 6,10 0,25 14,95 12,04 4,33 7,11 4,60 6,06 7,39 8,89 5,85 8,39 10,09 6,42 100,57 0,25 5,98 0,25 7,05 3,00 0,25 13,00 17,65 22,64 21,76 17,82 9,37 11,64 10,12 6,67 9,98 11,74 13,65 5,18 12,90 17,48 15,09 10,40 27,20 0,62 3,02 7,13 0,25 20,25 11,04 5,00 9,50 210.860 415.242 10.385.845 3.268.947 1.006.482 1.658.975 5.050.621 1.979.425 518.826 190.445 478 378 30.325 2.817 3.586 9.615 3.920 3.807 4.782 7.822 3.025 141.723 37.169 15.580 63.177 625.460 19 1.453.834 2.236.780 232.021 11.863 2.593 6.065 9.167 414 1.537.561 11.192 4.992 26.112 7.298 1.830 604 10.339 101.370 467.499 2.778 19.244 33.863 238 738 7.285 21 2.198 521.725 0 627.284 10.544 127.575 15.185 201.942 3.372 675.789 49.484 15.342 592 628.797 304.117 22 293.977 1.143.430 1.293.564 930.090 35.320 2.136.464 868.175 1.647.507 44.416 264.000 74 455 123 71.226 10.785 211 382.174 5.230.215 95.517 1.475.533 53.405 2.417.672 1.083.453 4.634.062 21.711 926.781 3.294.134 1.475.341 9.003 7.844.165 5.193.610 22.010.362 18.087 5.575 18.520 72.976 5.730 210 1.539 597.659 540 29 102.845.544 FANGST 19 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 7. mai 2012 GØTEBORG fiskeauksjon Fiskeslag Mengde Kg 03.05.12 Gj.sn.pris SEK/Kg Maks.pris SEK/Kg Diverse 1.044 33,09 77,00 Abbor 649 22,41 38,00 Lomre 2 18 38,14 44,50 Lomre 3 13 10,00 10,00 Lyr 2 150 33,00 35,00 Lyr 3 265 23,35 26,00 Lyr 4 26 14,50 19,00 Brasme 6 7,50 7,50 Sei 1 12 16,00 16,00 Sei 2 830 7,81 15,00 Sei 3 1.483 7,58 10,25 Sei 4 1.146 5,79 6,00 Gjedde 754 9,16 16,50 Gjørs 2.032 58,76 106,00 Hai 100 20,25 20,25 Steinbit 1 12 38,00 38,00 Steinbit 2 425 33,78 71,00 Sjøkreps 5.514 86,99 220,00 Kveite 42 139,00 144,00 Horngjedde 27 35,00 35,00 Hummer 220 198,84 305,00 Hyse 2 1.438 34,36 44,00 Hyse 3 245 13,48 25,50 Hyse 4 43 12,70 24,50 Lysing 2 591 17,63 51,00 Lysing 3 325 15,19 15,50 Brosme 300 5,00 5,00 Lange 1 742 23,29 38,50 Lange 2 36 12,50 12,50 Lange 3 24 7,50 10,00 Makrell 1 495 85,76 92,00 Breiflabb 37 27,31 44,50 Breiflabb U/H 150 127,72 164,00 Østers 400 8,54 11,80 Piggvar 1 27 121,92 132,00 Piggvar 2 12 106,00 121,00 Reke 5.771 128,89 182,00 Rødspette 2 417 15,81 47,00 Rødspette 3 58 17,35 25,00 Rødspette 4 86 8,53 12,00 Smørflyndre 1 221 67,29 70,00 Smørflyndre 2 253 35,69 47,50 Smørflyndre 3 376 13,49 23,00 Smørflyndre 4 91 12,19 30,00 Lagesild 34 31,94 32,50 Sild 1 10 20,00 20,00 Slettvar 216 48,39 81,00 Steinbit 5 220,00 220,00 Torsk 1 121 50,37 65,00 Torsk 2 320 37,51 51,00 Torsk 3 2.142 20,68 44,50 Torsk 4 1.583 18,32 28,00 Torsk 5 1.550 9,34 35,00 TorskeRogn 12 60,00 70,00 Hvitting 2 10 18,00 18,00 Hvitting 4 8 19,69 28,50 Tunge 1 13 124,23 128,00 Tunge 3 12 90,75 103,00 Tunge 4 16 82,13 85,00 Total 32.958 44,21 305,00 Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk m/hode for alle arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse HIRTSHALS Fiskeauksjon Fiskeslag Blålange 9 Brosme 9 Diverse 9 Sjøkreps 1 Dybv.Hummer frossen 9 Steinbit 1 Steinbit 2 Steinbit 3 Breiflabb 1 Breiflabb 2 Breiflabb 3 Breiflabb 4 Breiflabb 5 Kveite 0 Kveite 1 Kveite 2 Kveite 3 Hvitting 3 Hvitting 4 Industri, diverse 9 Sandflyndre 1 Sandflyndre 2 Knurr, Grå 4 Knurr, Grå 9 Krabbeklør 1 Krabbeklør 2 Hyse 1 Hyse 2 Hyse 3 Hyse 4 Lysing 1 Lysing 2 Lysing 3 Lysing 0 Lysing 4 Rognkjeks 9 Uke 18 Mengde Kg Gj.sn.pris DKK/Kg Maks.pris DKK/Kg 101 112 124 266 788 244 92 6 186 644 672 195 93 26 10 16 2 12 89 1 557 1.130 56 1 431 509 2.339 11.841 10.907 608 1.273 3.326 529 776 22 3 12,16 10,63 10,91 43,81 97,74 29,53 28,58 12,50 50,01 47,21 38,86 35,14 24,11 121,50 106,50 105,61 72,25 7,00 6,23 1,00 6,39 3,69 4,58 7,00 26,45 4,08 12,99 6,76 8,04 4,10 7,54 8,06 6,92 8,92 5,14 8,00 12,25 12,50 42,00 73,00 135,00 40,00 45,00 20,00 75,50 51,25 48,00 50,00 32,50 127,00 108,00 110,00 78,00 7,00 8,25 0,20 10,00 5,25 7,00 7,00 35,00 5,00 15,00 8,25 9,10 5,00 20,00 20,00 15,00 20,00 8,00 8,00 Lange 1 551 10,01 11,00 Lange 2 580 11,20 20,00 Lange 3 589 10,74 16,25 Lyr 1 50 23,00 23,00 Lyr 2 1.337 20,94 36,50 Lyr 3 3.937 20,98 30,50 Lyr 4 795 14,16 23,50 Multer 9 117 50,54 59,00 Sei 1 1.095 12,97 25,00 Sei 2 2.994 10,68 14,50 Sei 3 2.723 8,97 15,00 Sei 4 7.123 5,44 12,00 Pigghå, urenset 2 713 20,71 20,75 Piggvar 0 36 90,31 130,00 Piggvar 1 27 96,44 101,00 Piggvar 2 51 85,77 105,00 Piggvar 3 376 66,38 74,00 Piggvar 4 108 55,00 55,00 Skatevinger 1 47 29,21 49,00 Skatevinger 2 9 14,00 14,00 Uer 9 1 6,00 6,00 Rødspette 0 479 15,61 18,25 Rødspette 1 4.352 14,08 20,25 Rødspette 2 19.403 9,34 15,00 Rødspette 3 22.205 9,34 13,00 Rødspette 4 29.993 7,83 9,40 Rødspette 9 2 5,00 6,00 Lomre 1 63 65,66 68,00 Lomre 2 1.032 37,52 49,00 Lomre 3 1.396 14,02 20,00 Skrubbe 2 65 2,00 2,00 Smørflyndre 1 602 30,07 45,00 Smørflyndre 2 829 19,21 29,00 Smørflyndre 3 1.908 5,34 18,00 Smørflyndre 9 5 5,00 5,00 Slettvar 1 91 67,45 73,00 Slettvar 2 194 39,32 42,50 Rognkall 9 20 13,38 15,00 RognkallRogn 9 25 260,08 284,00 Torsk 0 56 26,84 35,50 Torsk 1 583 29,49 37,50 Torsk 2 2.738 30,96 42,00 Torsk 3 14.341 24,60 32,50 Torsk 4 18.480 16,89 28,00 Torsk 5 8.641 12,55 20,00 Tunge 1 687 120,13 127,50 Tunge 2 877 112,60 116,50 Tunge 3 24 53,96 70,00 Tunge, urenset 3 2.097 90,79 100,00 Totalt 192.420 Kilde: Hirtshals Fiskeauksjon Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk med hode for aller arter unntatt makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse HANSTHOLM Fiskeauksjon Fiskeslag Brosme 9 Glassvar 9 Gråhai 9 Steinbit 1 Steinbit 2 Steinbit 3 Breiflabb 1 Breiflabb 2 Breiflabb 3 Breiflabb 4 Breiflabb 5 Breiflabbhaler 2 Breiflabbhaler 3 Kveite 9 Hummer, alm 1 Hummer, alm 2 Hummer, alm 3 Hvitting 1 Hvitting 2 Hvitting 3 Sandflyndre 1 Sandflyndre 2 Sjøkreps 9 Knurr 9 Krabbekløer 1 Krabbekløer 2 Krabbekløer 3 Hyse 1 Hyse 2 Hyse 3 Hyse 4 Lysing 0 Lysing 1 Lysing 2 Lysing 3 Lysing 4 Lysing 9 Rognkjeks 9 Lange 1 Lange 2 Lange 3 Lyr 1 Lyr 2 Lyr 3 Lyr 4 Lyr 9 Multer 9 Sei 1 Sei 2 Sei 3 Sei 4 Uke 18 Mengde kg. Gj.sn.pris DKK/kg Maks.pris DKK/kg 1.351 1.383 22 2.643 1.649 50 2.506 7.469 8.988 1.473 110 13 9 435 173 28 9 176 457 480 1.632 2.836 23 31 180 360 127 2.498 12.989 7.890 882 9.045 17.621 36.113 7.034 116 15 62 4.538 5.694 6.510 24 540 2.875 967 14 279 4.875 39.652 109.215 173.649 17,33 10,77 8,00 19,75 18,27 11,96 49,67 49,87 44,52 38,56 20,67 80,00 70,00 83,56 191,28 135,99 87,33 11,25 6,66 5,49 7,57 4,09 81,00 3,00 52,58 15,02 0,55 12,44 8,02 8,06 5,36 25,28 18,83 13,02 10,23 5,00 12,00 123,93 8,88 12,94 12,41 16,50 27,41 18,97 17,32 22,00 41,26 12,80 9,48 8,77 6,36 20,13 12,42 8,00 24,63 21,06 12,50 51,13 51,31 47,44 40,50 20,67 80,00 70,00 99,75 201,67 140,33 87,33 11,25 7,00 5,67 7,88 4,24 81,00 3,00 54,75 16,50 0,55 20,69 10,50 10,00 5,67 28,75 23,38 16,06 13,38 5,00 12,00 128,25 10,25 15,88 16,00 16,50 30,13 21,25 20,06 22,00 41,67 20,13 14,25 13,06 8,30 Sei u/h 1 130 13,00 13,00 Pigghå U/R 1 387 17,00 17,00 Pigghå U/R 2 104 20,50 20,50 Piggvar 0 110 115,55 118,00 Piggvar 1 320 93,79 97,75 Piggvar 2 417 82,38 86,00 Piggvar 3 1.117 57,62 60,75 Rogn 9 310 12,13 12,33 Skate, vinger 1 60 27,50 27,50 Skate, vinger 2 220 30,75 32,00 Rød Knurr 1 1 30,00 30,00 Rød Knurr 2 1 20,00 20,00 Uer u/r 1 8 15,00 15,00 Uer u/r 2 599 12,94 13,33 Rødspette 1 9.513 12,74 14,44 Rødspette 2 27.086 10,43 13,02 Rødspette 3 32.936 9,89 11,91 Rødspette 4 35.633 8,30 9,52 Lomre 1 584 52,26 55,75 Lomre 2 3.159 38,71 43,13 Lomre 3 1.514 13,59 16,25 Sild 1 12 3,67 3,67 Skrubber U/R 2 126 5,31 5,75 Smørflyndre 1 1.270 25,70 31,00 Smørflyndre 2 4.165 13,43 21,25 Smørflyndre 3 6.643 5,10 8,25 Smørflyndre 9 23 16,57 18,00 Slettvar 1 219 65,59 67,25 Slettvar 2 540 34,61 38,63 Rognkall 9 24 8,33 8,33 Torsk 0 820 23,31 31,25 Torsk 1 10.009 24,14 36,13 Torsk 2 20.766 26,35 36,13 Torsk 3 27.714 22,44 26,50 Torsk 4 27.248 17,44 20,50 Torsk 5 7.316 13,63 18,31 Tunge u/r 3 251 88,25 88,25 Tunge 1 296 119,53 120,50 Tunge 2 694 110,44 114,75 Tunge 3 155 63,25 63,25 Diverse 9 405 10,82 44,06 Ørred 9 3 10,00 10,00 Ørred u/r 9 298 12,91 16,00 Totalt 700.903 Kilde: Hanstholm fiskeauksjon Alle priser er i danske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd fisk med hode for alle arter unntatt Makrell og sild hvor det regnes rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse SKAGERAKFISK S/L Fiskeslag Uke 17 Mengde I uken Kokte reker Råreker Kreps Hummer Andre skalldyr Torsk Lyr Sei Hyse Lange / Brosme Flyndrer Annen fisk Totalt: Kilde: Skagerakfisk S/L Innveid vekt i kg! Tilrettelagt av Kontali Analyse 26.663 26.509 2.330 52 41.241 10.010 8.497 1.513 2.932 3.667 4.261 127.675 Mengde Hittil i år 675.623 575.008 45.228 80 133 306.049 85.841 308.115 59.389 31.775 310.838 63.432 2.461.511 Mengde Hittil i fjor 730.350 377.598 18.676 502 26 281.040 86.644 580.545 63.755 47.762 496.704 97.032 2.780.663 Valutakurser Valuta 3.5. 2.5. Valuta USD 5,7460 5,7517 HKD CAD 5,8377 5,8199 SGD EUR 7,5405 7,5525 ISK CZK 30,2430 30,3280 I44 JPY 7,1481 7,1717 KRW CHF 627,6400 628,4300 SEK AUD 5,9086 5,9384 TWI DKK 101,3800 101,5300 THB HUF 2,6628 2,6640 XDR NZD 4,6060 4,6721 TWD GBP 9,2949 9,3005 PLN 1,8114 1,8115 Representative markedskurser for valuta Tilrettelagt av Kontali Analyse 3.5. 2.5. 0,7405 0,7414 4,6241 4,6357 NA NA 87,2100 87,3300 0,5086 0,5089 85,0000 84,9700 92,6100 92,7100 18,5840 18,6320 8,8819 8,8914 19,6680 19,6870 Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag Båtnavn Tonn Kolmule 03.05.12 Bømmelbas(43-80) Rogne(43-83) Rogne(31-05) 750,0 220,0 210,0 Makrell 03.05.12 Idse Jr(HJELMELAND) Vito(TYSVÆR) 1,5 1,5 Tobis 03.05.12 Cetus(41-74) Cetus(41-63) Leik(41-74) Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn. 300,0 300,0 580,0 debatt@fbfi.no ” zPlukkfisk ... på et skudd som forandret retning før pause ... VG – vitser og historier Fotball Nummer Den nye lærerinnen ville bli bedre kjent med elevene. Derfor spurte hun alle elevene i klassen hva fedrene deres jobbet som. Det var alt fra brannmenn, advokater og nordsjøarbeidere til lærer og pilot, men så kom hun til lille Øystein. «Hva jobber faren din med da Øystein?» «Faren min stripper på homsebar om natten, og noen ganger, når han får penger blir han med hjem til dem som betaler ham!» Lærerinnen ble forskrekket og bestemte seg får å snakke med Lille Øystein etter timen. så når timen var over stoppet hun Øystein og spurte: «Du Øystein, var det du sa om faren din i sted sant?» «Nei!» svarte Øystein» egentlig spiller han på Vålerenga, men det er så flaut å si. Gamlefar så på kjerringa si en kveld: - Du kjære ka med ett nummer i kveld? Hun så tilbake på han med strenge øyne og utbrøt: - Du e kommi til ett nummer som ikkje er i bruk! Kontakt oss på 55 21 33 00 zNettstått – klipp fra nettdebatten på fiskeribladetfiskaren.no Himmelen Far, kommer vi til himmelen med bena først? Nei, åssen det? Jo, i går lå mor i senga med bena opp og skrek HERREGUD nå kommer jeg, heldigvis lå onkel oppå og holdt a` nede. Og H.P.R blir ny leder i fiskarlaget. det va no galt no,men det blir vel ikke bedre Havsula (Sak: Paul holdt sin siste landsmøtetale) sOm medlem i Norges Fiskarlag beklager jeg at ikke fiskerne langs kysten er så enig at vi kan ha et felles fiskarlag der alle føler seg like bekvem. Vi er stort sett i samme båt,- særlig i NordNorge, og har de samme utfordringer både mht til oljeaktiviteter, strukturkvoter, fiskepriser, bifangst oa, men det er bare å registrere at det er forskjellig tilnærming, også innad i forskjellige organisasjoner...Når det er sagt så er det jo gledelig at den aktiviteten som har bygd opp dette landet gjennom generasjoner ennå skaper engasjement utover det man holder på med innenfor båtripa.. Så må man respektere at vi har ulik oppfattning til sak, og diskutere dette på en saklig måte. Slik fungerer et velfungerende demokrati i praksis, der alle selv kan velge hvilken talerstol man vil tale utifra, og det skal vi være glad for at vi kan... Alternativet slik jeg ser det er værre for alle oss,- enten det gjelder Fiskarlaget, eller kystfiskarlagets medlemmer,- eller for den største gruppen som ikke engasjerer seg i det hele tatt, men bare surfer på at andre skal gjøre jobben for dem... Yngve Larsen (Sak: Paul holdt sin siste landsmøtetale) Det skal bli artig å følge med i saken. Blir det reagert på samme måte som mot fiskerne, indragning av varen/fisken og en klekkerlig bot på toppen. Oni (Sak: Frossen fisk ble ferskvare) den frem, har fått selskap ved flytebrygga av en nordlandsbåt som ble drevet frem av naturens krefter. Disse to farkostene fant vi ute på Skogsøya i Øksnes kommune i Vesterålen. FOTO: SVEIN-ARNE NILSEN «Møte mellom nåtid og fortid» heter dette flotte bildet fra Svein-Arne Nilsen. Her ser vi et møte et godt eksempel på møte mellom nåtid og fortid når det gjelder båter. En moderne og rask ribb med mange hestekrefter som driver NOK/kg Torsk , sløyd u hode > 2.5 kg Kilde: NRL NOK/kg Hyse , sløyd u hode > = 0.8 kg Kilde: NRL 11 20 19 10 18 17 9 16 8 15 14 2011 7 2011 2012 13 2012 6 12 1 NOK/kg 7 13 19 25 31 37 43 49 Sei , sløyd u hode > 1.2 kg Kilde: NRL 1 ISK/kg 7 13 19 25 31 ser ut til at alt som skal utføres her på berget skal forvaltes over en lav sko, altså billigst mulig og dårligst. Når div prosjekt skal gjennomføres i utlandet eller sende penger hit og dit så er det ikke spørsmål om mage mål eller kostnader. Ber herved de ansvarlige om å stramme inn i utenlands givningen/hjelpen og heller konsentrere om de ting som skjer i Norge. Eks. ikke måte på hva som skal gis til Polen, regskogen (som går med til mer effektiv og hurtigere hogst) og for ikke å snakke om enkelte politikers pengeoverføringer for å sette seg i bedre lys for en fremtidig jobb når de polititiske karriere er over i Norge. Jeg spyr når jeg er sjøsyk men dette??? Oni (Sak: Avviser bestillingsverk) 37 43 49 Torsk , sløyd m hode 2-2.7 kg Kilde: RSF Island mANDAg Hyse Ombf.Bukskåret Minst 8 Hg Hyse Ombf.Bukskåret Under O,8 Kg Hyse Ombf.Uten Hode Minst 8 Hg Hyse Ombf.Uten Hode Under O,8 Kg Hyse Rund Over 11.2 Hg Hyse Rund Under 11.2 Hg Hyse Sløyd Med Hode Minst 9,8 Hg Hyse Sløyd Med Hode Under 9,8 Hg Hyse Sløyd Uten Hode Minst 8 Hg Hyse Sløyd Uten Hode Under O,8 Kg Hågjel --- --Kamsjatka - Han Rund Under 3.2 Kg Kamskjell Rund Alle Størrelser Kolmule Rund Alle Størrelser Krabbe - Hann Rund Over Minstemål Krabbe - Hunn Rund Over Minstemål Kveite --- Under 40 Hg Kveite Ombf.Med Hode Under 40 Cm Kveite Ombf.Uten Hode Under 40 Kg Kveite Sløyd Med Hode Minst 600 Hg Kveite Sløyd Med Hode Over 100 Kg Kveite Sløyd Med Hode Under 40 Kg Det er bare å starte , men det blir ikke fortjeneste av dette fiske når du må kjøpe agn til kr.7 og investere en 2ooooo,oo kr i teiner. Lykke til for vi har prøvd Anonym (Sak: Stor interesse for krabbeseminar) 16.538 31.339 788.589 260.175 158.808 391.765 699.921 378.147 60.826 28.385 1.912 6 1.213 90.682 417 1.118 176 65 79 220 118 3.417 27.949 12,75 210.860 52.963 13,25 415.242 AltfOr dårlig pris på krabben, må over 10 kr 1.104.025 13,17 10.385.845 samfenkt12,56 skal det3.268.947 bli noe av det 364.245 158.808 6,34 Stor 1.006.482 Tobias (Sak: interesse for 391.765 4,23 1.658.975 krabbeseminar) 797.910 7,22 5.050.621 431.088 5,23 1.979.425 85.157 8,53 518.826 39.738 6,71 190.445 1.912 0,25 478 6 i debatten 63,00 Delta på 378 vårt nettsted, du også. 1.213 25,00 30.325 Send bilde til 2.817 90.682 ditt0,03 417 8,60 3.586 eller du en god9.615 vits du vil dele, send til 1.118 har 8,60 176 22,27 3.920 72 58,57 3.807 107 60,53 4.782 242 35,56 7.822 130 25,64 3.025 3.758 41,48 141.723 ukensbilde@fbfi.no redaksjon@fbfi.no
© Copyright 2024