Fiskaren, 20. juni 2012.pdf
onsdag Norge må være i front på både alge- og tareforskning. Leder side 2 20. juni 2012 Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 5 Nr 71 Uke 25 kystavisa Stort potensiale i å dyrke alger, tang og tare i Norge En amerikansk algeekspert mener Norge har enorme muligheter til å høste av sine forekomster av alger, tang og tare. Hvert år produseres det 40 millioner tonn sjøplanter i verden, men Norge høster bare 0,3 prosent av dette. Side 8–9 Truer med å kuTTe fiskesaTsing aker seafoods og kjell inge røkke truer med å kutte ut all fiskerisatsing i norge. årsaken er at regjeringen vil stramme inn leveringsforpliktelsene. side 6–7 Send til kystfolk@fbfi.no eller FiskeribladetFiskaren Bontelabo 2, 5003 Bergen Del på kystfolk Merk konvolutten «Kystfolk» Vi returnerer bildene. 2 MENINGER Publisher: Pål Korneliussen Redaktør: Øystein Hage onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN fiskeribladetfiskaren.no Desksjef: Ann Eileen Ditlevsen Nygård Redaktør: Nils Torsvik En uavhengig avis for Kyst-Norge En ny næring fbfi.no FiskeribladetFiskaren arbeider etter Vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Mener noen seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres disse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adressen til PFU er: Prinsens gate 2, pb. 48, Sentrum, 0101 Oslo. Tlf: 22415680, faks: 22411980. En komplett klynge z biomening D yrking av tang, tare og alger er en næring Norge bør satse mer på. Å øke forskningen, samt prøve å bidra til en levende tareog algenæring, kan sikre kysten og Norge gode fremtidige inntekter. FiskeribladetFiskaren har den siste uken satt søkelyset mot mulighetene som ligger rundt dyrking og høsting av tang, tare og alger, og det viser seg at mulighetene og potensialet er enormt. I dag produseres det globalt rundt 21 millioner tonn alger til en verdi av cirka 60 milliarder kroner. Alger brukes til det meste, alt fra mat, fôr og kosmetikk til farmasøytiske produkter og biodrivstoff. Samtidig er det veldig lite av råstoffet som utnyttes, noe som igjen viser hvor stort potesialet er. I dagens avis kommer det frem at det også ligger store verdier i tareskogen langs norskekysten. Norge høster bare 0,3 prosent av den globale sjøplantehøstingen på cirka 40 millioner tonn. Selskapene som satser på dette gjør også gode penger. Miljøorganisasjonen Bellona har lenge snakket varmt for økt satsing på produksjon av alger og tare, og Bellona mener dette bør gjøres i og rundt eksisterende oppdrettsaktivitet. Det er positivt for miljøet rundt anleggene, samt at det kan gi grunnlag for økonomisk vekst og arbeidsplasser. Men det er imidlertid viktig, og en selvfølge, at næringen drives bærekraftig. Det store spørsmålet er likevel hva man skal bruke algene og taren til. Mange stiller seg tvilende til om det er riktig å bruke ressursene på biodrivstoff, og mener heller den bør brukes til fôr, mat og helse. I dag betaler alger til humant konsum best, og vi er enig den meksikanske professoren José A. Zertuche-González som mener dette er framtiden. Etter vår mening trenger vi derfor mer forskning på disse fagfeltene. Målet må være at Norge skal være i front også innenfor denne delen av marin produksjon. Vi tror nemlig vi bare har sett begynnelsen på noe stort, og at disse ressursene vil bli enda viktigere både i forhold til mat, farmasi og kosmetikk. Norge må være i front på både alge- og tareforskning. Hvor sur blir Røkke? R egjeringen vil stramme inn leveringsvilkårene til filetindustrien. Etter den siste tids signaler fra Ap-ledelsen er vi ikke overrasket, så det store spørsmålet blir hva Røkke og Aker vil gjøre. Selv om regjeringen prøver å sukre pillen litt, lurer vi på om Røkke vil bli like sur på Lisbeth som han var på Ole Gunnar Solskjær - og kutter satsingen på fisk slik han gjorde med Molde? Vi venter i spenning på hvor haren hopper denne gangen. ROBERT WOLFF Er ansatt ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS - prosessteknologi. T emaet har naturlig nok vært opp i denne spalten ved ett par anledninger allerede, i og med at sjømatnæringen har blitt pekt på som en av tre næringer fra fjellandet som kan spille i den globale industrieliteserien. Men som Reve (bildet over) selv uttalte under Næringsdriv i Ålesund forrige fredag; et godt budskap må bankes inn mange og gjentatte ganger. Så her kommer mer. Så sent som i november 2003 ble det under en spørretime på Stortinget uttrykt bekymring og stilt spørsmål rundt hvilke næringspolitiske grep regjeringen hadde overfor en truet verftnæring og de utfordringene den stod overfor. Det er verdt å nevne at dagens fylkesmann i Møre og Romsdal den gang benyttet begrepet «den maritime clusteren» om industrien i hjemfylket når han utfordret ministeren. På ni år har dette snudd og vi har en meget sterk og solid industri som omsetter for i overkant av NOK 50 mrd og sysselsetter rundt 20 000 mennesker. På Møre. Som omtales av Reve som en Kunnskapsallmenning med global betydning. Den maritime klyngen har blitt godt hjulpet gjennom klyngeprogrammet NCE til Innovasjon Norge, storebror til det mer regionale klyngeinitiativet Arena, hvor Omegaland hadde sin finansiering. Tiden er nå overmoden for å løfte den marine bioingrediensklyngen i regionen opp i den nasjonale klyngesatsingen. Som naturlig er i Omegaland, har dette vært dominert av aktørene som har relasjoner mot marine oljer. Helt siden Peter Möller anla sitt testanlegg på Giske utenfor Ålesund for 150 år siden, har dette vært en sterk næring i Møre og Romsdal. Men industrien her er langt mer enn dette. Her finner man sterke aktører på andre områder innenfor det man betrakter som den marine I lang tid har professor Torgeir Reve reist verden rundt og forkynt budskapet om troen på fremtiden gjennom prosjektet Et kunnskapsbasert Norge. Biomarin gjestespalte FiskeribladetFiskaren vil ukentlig ha en gjesteskribent knyttet opp mot det biomarine stoffområdet. Følgende institusjoner bidrar til spalten; FHF, FHL, Marelife, Maring, Nifes, Nofima, Omegaland, Rubin, Sintef og Universitetet i Tromsø. ” Det har ikke manglet på innovasjonsgrad i klyngen ingrediensindustrien. Bygget på lange tradisjoner og en kompetanse på kommersialisering og industrialisering som vi sjelden finner andre steder. Dette er etablert på ervervet erfaring gjennom generasjoner. Dette må vi bygge på fremover. På samme måte som den maritime klyngen har bygget på sin. Styrken er i tillegg at regionen har en total verdikjedeintegrasjon, både horisontalt og vertikalt. Vi har en unik tilgang til marine ressurser. Fornybar og sunn. Gravitasjonskreftene er naturlig slik at ny industriell etablering søker dit man finner den beste kompetansen og det beste grunnlaget for å lykkes. Da må det også legges til rette for dette. Det har ikke manglet på innovasjonsgrad i klyngen. Men gjennom globaliseringen innskrenkes handlingsrommet, og konkurransen blir stadig tøffere. Utvikling av ny teknologi og bedre totalutnyttelse av marine ressurser kan sørge for at vi hele tiden ligger de stegene foran våre konkurrenter som gjør oss i stand til å utvikle oss videre. For å møte denne konkurransen og holde den posisjonen klyngen har i dag, trenger vi en sterk satsing på FoU og utdanning. Aktørene må gis muligheter til å satse og de må selv tørre å satse. Ikke bare på en hest. Jeg skulle gjerne sett en aktør som satset bredt og tungt på ulike marine ressurser, ikke bare omega-3. Et norsk Intel. Tenk om man kunne finne næringsmidler over hele verden med Norwegian Marine ingredient-inside? Jeg tror det er tre viktige drivere som skaper markedet for den marine ingrediensnæringen. Dette er bærekraft, helse og kvalitet. En stadig økende befolkning og økt velferd i verden krever mer proteiner. De marine ressursene krever strategisk ressursforvaltning. Gjennom denne spalten har vi også flere ganger fått høre om de positive helseeffekter inntak av sjømat har. Industrien har også satset mye på kvalitetssikring. Vi tilbyr trygge produkter for konsumentene og kan forsikre kundene om at de får kvalitet. Hver gang. Her har den marine bioingrediensklyngen i et fortrinn. Da kan vi kanskje også tillate oss å være «best og dyrest»? Verftsdød, hvor er din brodd? Festen er ikke over, det er mer kake igjen! Ha en omega-3 rik og god sommer! 3 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012 NYHETER VIind: EU har bestemt at 20 prosent av energien de bruker skal være for- nybar innen 2020. En følge av det er storstilt utbygging av vindkraft til sjøs. Denne utbyggingen hemmes av et for dårlige utbygd el-nett, skriver Børsen. Fakta: kVOtEaVtaLER QQDe årlige avtalene mellom Norge og Færøyene åpner for et gjensidig fiske i sonene til hverandre. I forhandlingene med Færøyene blir det lagt vekt på at det skal være en godt balansert avtale, der kvoten som Norge bytter til seg frå Færøyane i hovedsak skal representere et reelt fiske for norske fartøy. QQSiden partene ikke vart enige i makrellforhandlingene i 2011, er det ikke forhandla om noen byteavtale for 2012. STILLE: Det er stille før stormen. Færøyske fiskebåter ligger foreløpig til kai i påvente av årets makrellstrid, som her i Midvágur. FOTO: NILS TORSVIK – Vestergard tar feil 4 NYHETER mandag 18. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN NYHETER 5 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 18. juni 2012 Stad: Senterpartiet meiner at ein liten tunnel ikkje er tilstrekkeleg, då den berre kan brukast av den kystgående fraktefarten og fiskefartøy. Telefon 97 70 73 00 – www.llentab.no Telefon 97 70 73 00 – www.llentab.no Krever EU-reservasjon Norges Fiskarlag aksepterer ikke at norske fiskerimyndigheter innfører et EU-direktiv om oppbevaring av fisk, så lenge det nye regelverket ikke kan begrunnes faglig. Nå kreves det en reservasjon fra norsk side. Det handler om at sløyd, hodekappet fisk ikke kan oppbevares i isvann om bord. Dette er en sak som har versert en tid, og Fiskarlaget var FABRIKK: Fryseriet i Kollafjord like nord for Torshavn på Færøyene tar imot mest makrell, med en innfrysingskapasitet på 1.400 tonn i døgnet. FOTO: NILS TORSVIK Den færøyske fiskeriministeren Jacob Vestergard tar feil når han sier at de etter havretten har rett til å kreve mer makrell, hevder Reidar Nilsen. Nils Torsvik Bergen Lederen i Norges Fiskarlag mener Vestergard tolker Havretten feil. – Færøyene kan ikke ta seg til rette på en bestand som har begynt å vandre inn i deres sone. En slik rett til større andel må knytte til hvor lang tid som fisken har stått i sonen. Derfor bommer den færøysk ministeren på Havretten, sier Nilsen til Fiskeribladet Fiskaren. Som seien Nilsen mener det færøyske makrellfisket kan sammenlignes med russisk krav om større Som silda? På spørsmål om ikke færøyværingene har rett i at Norge gjorde det samme med nordsjøsild, som de nå gjør på makrel- ” Den færøyske ministeren er på ville veier. Færøyværingene og islendingene kan ikke bare ta seg til rette, sjøl om makrellen begynner å vandre inn i deres soner Reidar Nilsen, Norges Fiskarlag len, sier Nilsen at - ikke som han kan huske. Færøyværingene mener norske fiskere fisket seg til større andeler av nordsjøsild i 1990-årene, etter først å la være å inngå ny avtale med EU. I 1997 kom en ny avtale på plass som sikret Norge en fast andel på 29 prosent av nordsjøsilda. Rettmessig andel – Norge hadde ikke fått en rettmessig andel av silda, som sto i norsk sone, noe vi fikk gjen- Det gjør ikke så mye om utenlandske kjøpefartøyer ikke kommer til Færøyene i år. Det mener Jacob den færøyske Vestergard fiskeriministeren Jacob Vestergard. Han viser til at et færøysk selskap nå er i ferd med å bygge et nytt mottak på Sudurøy, i tillegg til at det finnes ett mottak i Kollafjord, samt at en rekke mindre fryserier tar imot makrell for innfrysing på Færøyene. De utenlandske fabrikkskipene har truet med å ikke komme, som følge av at de pålegges en avgift på to kroner per kilo de mottar. Foreløpig har «Lafayette» meldt sin interesse, og noen baltiske kjøpsfartøyer. – Om det er nok kapasitet, er Norge og EU må innse at de ikke for tidlig å mene noe om. Det kommer an på om det blir tileier makrellen. De kan ikke straffe førsler av fisk hele sommeren, Island og Færøyene til å godta en eller om fisket først starter i august, sier Vestergard. løsning. Her oppfattes dette som en litt – Alle utenlandske skip må arrogant holdning fra Norge til færøysk havn for å omlaste Jacob Vestergard eller ta imot fisk. Det gjelder også russiske trålere som opererer i færøyske farvann. – Dette gjør vi for å ha kon- OPPGITT: Den færøyske fiskeriministeren, Jacob Vestergard, oppfattermakrellstriden som arrogant holdning fra Norge, noe han ikke helt forstår. Han mener makrellstriden kun troll med hva som fanges færøyske fiskeriministeren, Vestergard, oppfattermakrellstriden som arrogant holdning fra Norge, noe han ikke helt forstår. Han mener makrellstriden kun kanOPPGITT: løses medDen at Norge og EU ser på FærøyeneJacob og Island som likeverdige parter. FOTO: NILS TORSVIK i færøysk sone. Vi kontrolkan løses med at Norge og EU ser på Færøyene og Island som likeverdige parter. FOTO: NILS TORSVIK lerer også vekten, slik at de stemmer, sier den færøyske fiskeriministeren. – Vektene skal ha færøysk godkjenning. Vi ønsker full kontroll. ” Mener MenerNorge Norgeoverreagerer overreagerer z makrellstrid gjensidige.no SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP .... og vi trygger deg og din familie Norge har overreagert i makrellstriden og oppfattes som arrogant, mener den færøyske fiskeriministeren, Jacob Vestergard. Fakta: FærøyMakrell QQFærøyske fiskere landet i 2011 122.049 tonn makrell, en økning fra 71.641 tonn i 2010, og fra rundt 15.000 tonn i årene opp til 2009. QQEksportinntektene av færøysk makrellfiske var i 2011 på 733 millioner kroner, mot 320 millioner året før. QQSamlet eksportverdi av fær– Positivt møte øysk fisk i 2011 var 4,5 milliarder kroner, mot 4,2 milliarder i 2010. 8 NYHETER – Det er viktig for meg å ha en god dialog med næringa i denne saken, og også gårsdagens møte var positivt. Forhåpentligvis kommer både Island og Færøyene til forhandlingsbordet med mer NILS TORSVIK I TORSHAVN Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd Bud og Hustad Nordlys Gjensidige 55 55 74 00 71 26 67 00 75 54 40 88 03100 – Makrellstriden burde ikke vært en belastning mellom Færøyene og Norge. Færøyene har hatt et langt og godt samarbeid med Norge, med bilaterale avtaler og felles forvaltning av makrell, sild og kolmule, viser Vestergard til. Overreaksjon Den færøyske fiskeriministeren mener det underlig at det nå innføres forbud mot landinger og at det ikke er noen bilateral fredag 15. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN realistiske krav enn tidligere når en kyststatsavtale for 2013 skal forhandles, sier Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i en kommentar til FiskeribladetFiskaren etter møtet. – Vi har fremdeles et tett samarbeid med EU. I lys av forslaget til nytt regime for handelssanksjoner fra EUs side, vurderer også vi ytterligere tiltak mot Island og Færøyene, understrekes det DIALOG: Lisbeth Berg-Hansen ønsker dialog med næringa. er det fortsatt et utmerket samarbeid, som for oljeleiting og offshorevirksomhet. Det har ført til at forholdet mellom Norge og Færøyene er litt i ulage, innrømmer fiskeriministeren. – Her oppfattes dette som en litt arrogant holdning fra Norge, noe vi ikke helt forstår, sier han og mener makrellstriden kun kan løses med at Norge og EU ser på Færøyene og Island som likeverdige parter. – Norge og EU må innse at de ikke eier makrellen. De kan ikke straffe Island og Færøyene til å godta en løsning. Vi ser at Norge igjen diskuterer sanksjoner mot Færøyene, og at EU er i ferd med å gjøre det samme. MAKRELLFISKE: Det er fortsatt helst låst mellom partene i makrellstriden. Norske fiskere har ikke ene eneste makrell mer å gi fra seg, sier fiskerorganisasjonene, som heveder at de har norske myndigheter bak seg i dette synet. ARKIVFOTO Tilspisset makrellstrid z makrellkrig Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. av håndhevelsen. Denne linja aksepterer ikke Norges Fiskarlag – selv om det finnes interne grunner i EU-fiskeriene for direktivet, og selv om norske myndigheter så langt ikke har sett seg tjent med å gå i klinsj med EU om akkurat denne saken. Landsstyret slår fast at ”sløyd, hodekappet i isvann” fortsatt en viktig og mye brukt metode for oppbevaring om bord. Frykter stor fare for misbruk Betyr lite om de utenlandske uteblir A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no z makrellkrig andeler av sei rundt 2005. – Seien sto i store mengder i russisk sone, og de gjorde krav om å få større ande- Reidar ler. Nilsen – Men, de ga seg siden dette var en endring fra tidligere vandring. I seinere tid har imidlertid Jakob russerne fått Vestergard større andeler sei, sier Nilsen, men viser til at dette har kommer som følge av enighet i forhandlinger. – Den færøyske ministeren er på ville veier. Færøyværingene og islendingene kan ikke bare ta seg til rette, sjøl om makrellen begynner å vandre inn i deres soner, når han mener det er rett etter Havretten. på banen med kritiske innvendinger allerede i 2008. Norske myndigheter har ikke maktet å frambringe den dokumentasjonen fiskerne ber om, men i en artikkel i FiskeribladetFiskaren 30. mai heter det fra Fiskeri- og kystdepartementet at ”Folk må rett og slett innse at det kommer”. Direktivet ble innført i Norge i mai 2010, og norske myndigheter har varslet en gradvis skjerping Denne uken har det vært hektisk makrellmøter i Oslo mellom regjeringen og fiskeriorganisasjonene. Konklusjonen er at Norge ikke vil gi en eneste makrell mer til Færøyene og Island. Øystein Hage Oslo – Island er og blir nåtidens sjørøvere, og det er ikke aktuelt å la dem rane til seg mer makrell, sier Reidar Nilsen, leder i Norges Fiskarlag. Fakta: makrellstriden QQNorge, EU og Færøyene fordelte makrellkvotene seg imellom fram til og med 2009. QQFra 2006 - 2007 økte utbredelsen av makrellbestanden vestover. Det ga grunnlag for kvotekrav fra Island og krav om økte kvoteandeler fra Færøyene. QQNorge og EU mener denne endringen i utbredelse er av midlertidig art, og har ikke villet gå med på ei kvotefordeling basert på utbredelsen i akkurat disse årene og ditto krav fra Island og Færøyene. QQDet har ikke lykkes partene å bli enige om ei kvotefordeling verken for 2010 eller 2011. m a k r e l l fo r handlingene og diskutere strategien videre. Fiskerorgan i sa sjonene føler de har Audun norske myn- Maråk d ig het er i ryggen når de ikke vil vike en tomme overfor Island og Færøyene. 12 NYHETER onsdag 6. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Sommersild: Nå skal sildeprosjektet i regi av Norges Sjømatråd markedsføre silda som god og lettvint sommermat. Les mer på vårt nettsted www.fbfi.no. Reidar Nilsen Einar Lindbæk Ålesund – Hun må ha vært i veldig dårlig humør når hun la fram vurderinger av tiltak som Norge nå foretar mot Island og Færøyene, sier sjefen i det islandske fiskebåtrederiforbundet, Fridrik Jon Arngrimsson til FBFI. Han sikter til statsekretæren i Fiskeri- og kystdepartementet, K ristine Gramstad, som fredag orien- Kristine terte årsmøtet Gramstad i Norges Sildesalgslag om at Norge vurderer ulike tiltak for å isolere Island og Færøyene i den pågående «makrellkrigen». Norge vurderer å stenge Island og Færøyene ute fra norsk økonomisk sone, si opp Smutthullavtalen, stemple makrellfartøyene deres som piratfartøy og forby import av fiskefôr lagd av makrell fra de to landene. Rettmessig andel Islendingene slår tilbake: – Vi har ingen ting igjen av fordelingen når Norge, EU og Russland har tatt sine andeler. I fjor var det en million tonn makrell i vår sone. Vi kan ikke godta å ikke få vår rettmessige andel av dette. I havn – Hvis Norge virkelig innfører de sanksjoner de vurderer, må det være deres valg. Vi bare minner om at Norge satte sine egne nasjonale kvoter uten avtaler med oss på NVG-sild for noen år siden, uten at vi reagerte med å kalle Norge for piratfiskere, sier Arngrimsson. Den islandske flåten ligger nå i havn, men vil snart være i gang med årets makrellfiske. Den islandske kvoten er satt til 145.000 tonn, som er litt mindre Fakta: smutthullet QQSmutthullet er betegnelsen på et 67 100 km² stort havområde i Barentshavet. Smutthullet er omgitt av Norges økonomiske sone, fiskevernsonen ved Svalbard og Russlands økonomiske sone. Området er således å betrakte som internasjonalt farvann eller «åpent hav». Det var tidligere journalist Gunnar Sætra som i sin tid ga dette havområdet navnet «Smutthullet». QQHavrettskonvensjonen gir ikke kyststatene adgang til å iverksette kontroll- og håndhevelsestiltak overfor andre staters fiskefartøyer på det åpne hav. Selv om torskebestanden er regulert, har Norge og Russland derfor ikke kunne gripe inn med fysiske midler. QQNorge har sammen med Russland arbeidet aktivt for å få slutt på fisket i Smutthullet. Dette har skjedd ved diplomatiske henvendelser til de berørte flaggstatene, dvs. til de statene der fartøyer som driver uregulert fiske er registrert. QQKilde: Wikipedia 8 NYHETER mandag 4. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Fiske: Selskapet Nordic Pelagic AS har kjøpt kjempetråleren ”Ariadne”. Den skal fiske tobis og brisling i Nordsjøen og Den engelske kanal. Telefon 97 70 73 00 – www.llentab.no Piratstemples av Norge z makrellkrig Norge vurderer å stenge Island og Færøyene ute fra norsk økonomisk sone, stemple makrellfartøyene deres som piratfartøy og forby import av fiskefôr lagd av makrell fra de to landene. Einar Lindbæk Ålesund Dette avslørte statssek retær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdepartementet på årsmøtet i Norges Kristine Sildesalgslag Gramstad i Ålesund fredag. Brudd på all samarbeid med Island og Færøyene innen sjømatsektoren og full isolasjon av landene, står nå på planen for norske myndigheter. Målet er å trappe opp kampen mot det Norge og EU mener er et islandsk og færøysk overfiske av makrell. Stillingskrig om makrell FBFI 19.mars 2010 Island. Nekte islandske og færøyske fiskefartøy som har fisket makrell å fiske i Norsk Økonomisk Sone (NØS). Forby import av fiskefôr som inneholder makrell. – Hvorfor er det behov for ytterligere vurdering før tiltak eventuelt iverksettes, Gramstad? – Vi vurderer våre neste skritt i lys av de tiltakene som EU vil iverksette mot Island og Færøyene. Vi trenger tid for å vurdere virkningene av de tiltakene vi vurderer å innføre. Vurdere konsekvenser – Hva risikerer Norge å tape på de nye tiltakene? – Vi vurderer nå konsekvenser av tiltakene. – Vil norske fiskere dra nytte av økte kvoter som resultat av innstramminger mot Island og Færøyene? – Ikke nødvendigvis. Island og Færøyene kan kanskje få sin fisk i andre områder. – Mangelen på en fiskeriavtale med Færøyene gjorde at det ble mer torsk å fiske for norske fiskere. Hvorfor gikk ikke denne ekstra fisken til autolineflåten som taper på en manglende avtale med Færøyene? – Vi valgte å styre denne fisken inn til den ferskfisksatsningen vi har gående, sier Gramstad. FBFI 4. juni 2012 Tre raketter Statssekretær Kristine Gramstad i Fiskeri- og kystdeparte- ” Vi vurderer våre neste skritt i lys av de tiltakene som EU vil iverksette mot Island og Færøyene. Vi trenger tid for å vurdere virkningene av de tiltakene vi vurderer å innføre ” MAKRELL: Mannskapet på «Trondur i Gøtu», et ringnotartøy fra Færøyene, kan bli stemplet som pirater av Norge. Her ser vi de losse makrell i Bergen ved en tidligere anledning. ARKIVFOTO: BRIT RØNNINGEN Jeg håper Island og Færøyene kommer tilbake med mer realistiske krav slik at vi kan bli enige om en avtale så snart som mulig, var beskjeden fra Gramstad på årsmøtet i Norges Sildesalgslag. Må bearbeide i Norge – Sjømatmeldingen skal vise hva det innebærer å være verdens ledende sjømatnasjon. Vi lager hovedmål og delmål om politiske visjoner, sier statssekretær Katrine Gramstad i FKD, som sier at meldingen skal være ferdig innen utløpet av vårsesjonen neste år. – Bare to prosent av verdens matvareproduksjon er sjømat. Vi har en unik posisjon med vårt store havareal. Vi er verdens nest største sjømateksportør, kun slått av Kina, fastslo Gramstad på årsmøtet i Norges Sildesalgslag. Gramstad mener at Norge er mest kjent for fisk og sjømat i verden, men at vi ikke bare kan være en råvareleverandør. – For å være en komplett sjømatnasjon må vi ha aktivitet både på havet og på land. Vi må lage produkt som kundene virkelig vil ha, sier Gramstad. Noen mener lista legges for høyt: – Ambisjonene i sjømatmeldingene ligger for høyt. Det er intet minus at vi er en god råvareleverandør av sjømat, sier Ola Olsen. Hun må ha vært i veldig dårlig humør når hun la fram vurderinger av tiltak som Norge nå foretar mot Island og Færøyene Kristine Gramstad, statssekretær mentet avslørte på årsmøtet i Norges Sildesalgslag fredag at departementet vurderer å fyre av tre raketter som tiltak mot Island og Færøyene: Si opp Smutthullavtalen med Tidenes makrelltokt Gramstad konstaterer at det nå er tredje år uten kyststatsavtale om makrell. – Bestanden ser ut til å være god. Norge gjør i år den største toktinnsatsen i forskning av makrellen noensinne. – Etter 11 runder med forhandlinger er det skuffetende at Island og Færøyene ikke vil gå inn i reelle forhandlinger. «Ei grepa dame» Gramstad fikk ros fra fiskerne på årsmøtet i Norges Sildesalgslaget for de nye tiltakene som vurderes. Gramstad fikk blant annet betegnelsen «ei grepa dame» fra talerstolen og som de andre innlederne fikk hun også en svært innholdsrik kokebok. Einar.lindbak@fbfi.no Mobil: 93256323 ROLIG: Leder av det islandske fiskebåtrederiforbundet, Fridrik Jon Arngrimsson, mister ingen nattesøvn over Norges pirat-trussel. ARKIVFOTO enn i fjor. – Vi forlangte 100.000 tonn i forhandlingene som kyststat. Den eneste måten å løse dette problemet på er ved forhandlingsbordet, ikke gjennom tiltak som Norge vurderer. Vårt makrellfisk er lovlig og like Freden i Smutthullet Den freden som har senket seg over Smutthullet, kan komme til å bli brutt om Norge sier opp avtalen om det islandske fisket i Smutthullet. Forsker Bjarte Bogstad i Havforskningsinstituttet sier at HI foreløpig ikke har fått noen forespørsel fra departementet om å analysere aktiviteten i Smutthullet. – Smutthullet kan ikke betegnes som et spesielt godt fiskeområde og aktiviteten der foregår noen måneder i året. Med dagens ordning, er det en grei avtale om utnyttelsen av ressursene gjennom avtaleverk mellom landene. Det er Norge og Russland som sitter i førersetet i Smutthullet, sier Bogstad. Det var tidlig på 1990-tallet det var stor strid omkring fisket i Smutthullet. I følge Bogstad er det ingen ting som tyder på at det nå foregår et uregistert fiske der. Norske forskere har sine årlige tokt i Smutthullet i forbindelse med sin aktivitet i Barentshavet. fiske verken basert på folkeretten eller historisk sedvane. Nå varsler Norske Samers Riksforbund (NSR) at de vil ha saken prøvd for rettssystemet, både nasjonalt og internasjonalt. – Vi kan ikke akseptere at den norske stat neglisjerer de sjøsamiske fiskerirettighetene på denne måten. Vedtaket er etter vår mening et regelrett brudd på de rettighetene sjøsamene og andre bosatt i kystog fjordområdene har hatt i uminnelige tider til kystfisket i våre nærområder. Derfor ser vi nå ingen andre muligheter enn at saken tas til rettssalene, sier sametingsrepresentant og leder i NSR, Aili Keskitalo i ei pressemelding. NSR ber nå Sametinget sette av penger til en slik rettsprosess. –Vi gir ikke opp de sjøsamiske rettighetene, og venter bred støtte fra resten av Sametinget når vi senere denne uken fremmer forslaget under budsjettbehandlingen. Kampviljen er der, alliansene skal styrkes og Sametinget må denne uken starte med å sette av midlene til arbeidet for å få anerkjent våre historiske fiskerettigheter, sier Keskitalo i presssemeldingen. Fridrik Jon Arngrimsson, leder av det islandske fiskebåtrederiforbundet legitimt som Norge og EU sitt makrellfiske, sier fiskebåtsjefen på Island. – Hvilke konsekvenser får en oppsigelse av Smutthullavtalen mellom Norge og Island ? – Kun at det ikke er en avtale. Vi kan jo fortsatt fiske der og vil da kunne sette våre kvoter selv, sier Arngrimsson. – Føler dere at regjeringen fremdeles Tar samisk fiskerettstøtter for retten dere i kravet overfor Island og Færøyene? – Ja, så langt har de støttet oss, sier Audun Maråk, adm. direktør i Fiskebåtredernes Forbund. – Men fikk dere inntrykk av at noe nytt er på gang i forhold til forhandlinger? – Nei, ingenting tyder på det, sier han. Stor tingets vedtak sist mandag baserer seg på at myndighetene ikke anerkjenner den sjøsamiske befolkningens rett til Aili Keskitalo På Lisbeths kontor Tirsdag ettermiddag møttes fiskeriorganisasjonen, samt LO, på statsråd Lisbeth Berg-Hansens kontor, for å oppsummere tar de for seg. Jeg håper og tror regjeringen er like klar som oss, sier han. Fiskebåtrederne, FHL, Fiskarlaget og LO samt flere av toppene i departemenetet var til stede på møtet. Maråk og Nilsen fikk nok en gang overlevert budskapet om «no more fish», og Maråk beskriver diskusjonene som gode. – Det var et konstruktivt møte, og det er ingeting som tyder på at norske myndigheter har endret oppfatning i saken. Vi føler oss trygge på at regjeringen er enig med oss, legger han til. Telefon 97 70 73 00 – www.llentab.no Forhandle – ikke krangle z makrellstrid Det er ingen som mister nattesøvnen på Island av at Norge rasler med sablene i den uløste makrellkonflikten. FBFI 6.juni 2012 einar.lindbak@fbfi.no Mobil: 93256323 FBFI 15.juni 2012 Ingen rettigheter – Vi har ikke en eneste mer fisk å gi, legger han til og får støtte fra en enda steilere Reidar Nilsen. Fiskarlagslederen går knallhardt ut mot Island. – Island har ingen historiske makrellrettigheter, men likevel ” Island er og blir nåtidens sjørøvere, og det er ikke aktuelt å la dem rane til seg mer makrell Reidar Nilsen, leder Norges Fiskarlag Makrellen flytter se Audun Maråk påpeker dessuten at nye funn viser at makrellen har forflyttet seg enda mer nordøstlig mot Norge, og at det trolig vil få konsekvenser for Island og hvor mye fisk de kan klare å ta. – Endringen i vandringsmønster har jeg også fått bekreftet av færøyske forskere, og det tyder på at det vil bli mindre makrell i islandsk sone. Maråk er imidlertid ikke redd for bestanden, og mener makrellen vil fint kan overleve et overfiske i flere år fremover. Derfor er det etter hans mening heller ikke noen krise om det ikke kommer på plass noen avtale. – Men når islendingene ser at fisken forsvinner fra deres sone, så tror jeg de vil gjennom forhandlinger prøve å få en løsning der de får mest mulig makrell, sier han. Reidar Nilsen er også fornøyd med møtet, og føler de har full støtte fra norske myndigheter. Han var i forkant redd for at Norge var på gli, men denne redselen er ikke lenger til stede. – Nå gjenstår det bare å se at Lisbeth & Co støtter oss videre, sier han. oystein.hage@fbfi.no Mobil: 93256317 fiskeriavtale. – Vi har vært uenige, men har vært i stand til å ta en strid, uten at det skal påvirke andre deler av fiskerisamarbeidet tidligere. Avhengig av fiske – Vi er en liten nasjon, som er nesten 100 prosent avhengig av fiske, og er i vår fulle rett til å fiske det som er i færøyske farvann, i henhold til Havretten, sier Vestergard og mener det må være utgangspunktet for forhandlingene, ikke sanksjonene. – Norge og EU må innse at vi er likeverdige parter. Jeg håper vi kan finne en løsning, og kan føre en verdig dialog. Vestgard mener det også kan være bra for det færøyske sam- FiskeribladetFiskaren 18. juni 2012 Arrogant – Dette er en overreaksjon og oppleves merkelig, sier han og viser til at på andre områder nomslag for da, sa Nilsen og mener at det er forskjell på fisk som står fast i sonen over hele året, og fisk som vandrer ut og inn av sonene. – Norge har aldri problemer med å fiske kvotene av pelagisk fisk som står i egen sone, dersom det var målet, sier Nilsen og mener særlig Island har et slikt problem med makrellen. Godt tilbud Nilsen mener at både Færøyene og Island har fått svært gode tilbud fra Norge i forhandlingene. På spørsmål om hvor mye som er tilbudt landene, blir Nilsen taus. Det verserer rykter om at Ordningen med å gi fiskere kompensasjon for å føre i land såkalt «utilsiktet fangst» må ikke ut- Reidar nyttes til å Nilsen gjennomføre et systematisk bifangstfiske i perioder der det ikke er anledning til å drive et slikt fiske, mener landsstyret i Norges Fiskarlag. Gjennom fiskeripressen er Fiskarlaget blitt gjort kjent med at to kystfiskebåter fra Troms har fortsatt sitt fiske etter all torskekvote var fisket opp, og før bifangstordningen trådte i kraft. Primært i jakt på hyse, men fullt inneforstått med at fisket ville innebære en betydelig bifangst av torsk. Torsken er så blitt inndratt ved landing, hvoretter fiskerne har fått innvilget kompensasjon for ilandføring, tilsvarende 20 prosent av inndratt fangstverdi. En fantastisk ordning som har gjort det mulig å fortsette fisket, uttaler fiskerne. Landsstyret i Fiskarlaget deler ikke den begeistringen, og gjør i et vedtak oppmerksom på at bakgrunnen for kompensasjonsordningen er ønsket om å få all landet fisk brakt i land og ført i fangststatistikken. En praksis der det ukritisk er gitt kompensasjon for et systematisk bifangstfiske på torsk som det ikke finnes kvotedekning for, mener man er i strid med intensjonen bak en praksis som ellers er vurdert som vellykket siden innføringen i 1999. Landsstyret ber nå fiskerimyndighetene snarest justere den omtalte praktiseringen av bestemmelsene slik at den blir i tråd med intensjonene i vederlagsordningen. jon.eirik.olsen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 22 En lønnsom investering for deg som skal kjøpe nytt fiskefartøy funnet at fiskerne ikke kan levere makrell i Norge og EU. Vil stilne – Det fører til at vi bygger opp mottaks- og produksjonskapasiteten på Færøyene, noe som kan gi bedre priser og mer verdiskapning. I de foregående årene har utenlandske produksjonsskip tatt mye av makrellen. Vi ønsker at mer skal føres på land. Med nye og effektive fabrikker kan vi få mye av makrellen videre til konsum. Han mener også at kritikken mot å fiske på sommeren vil stilne, ved at mottakene på land kommer, og nye fangstmetoder tas i bruk. Nye mottak Det er nå mottak for makrell i Kollafjord og et anlegg som åpnes på Sudurøy 2. juli. I tillegg fryser fabrikktrålerne inn fangstene sine, og den pelagiske tråleren Nordborg lander innfrosset makrell til sitt fryseri i Klaksvik.– Vi ser også at mindre produsenter tar imot makrell med egne tankbiler ved landinger til de større anleggene, en utvikling som er bra for Færøyene. nils.torsvik@fbfi.no Tlf. 932 56 325 Våre fartøyer skreddersys etter kundens behov. Eksempelet Bnr. 68 Fiskefartøy, er bygget etter følgende spesifikasjoner: • Hoveddimensjoner: Loa: 14,99 m • Lpp: 13,50 m • Bmld: 6,00 m • Dmld: 2,95 m • Lasterom kapasitet: 50 m3 • Lugarkapasitet: 3 lugarer (plass til 5 personer) • Motor: Nogva/Scania DI 12 59M, 450 hp Designet av Henvendelser rettes til: w w w. m o e n m a r i n . n o Moen Marin AS, N-7970 Kolvereid Tlf. +47 74 38 22 00, el. direkte til: Ole Angelsen - mob.: +47 915 16 945 ole.angelsen@moen-slip.no Norge skal ha tilbudt Færøyene ti prosent, og fiske i norsk sone, noe ingen offisielt vil bekrefte. – Færøyene hadde fire prosent i kvote og er tilbud det doble, mens Island ikke hadde noe fiske av makrell tidligere, er alt Nilsen vil si. Han mener de to kyststatene ville tjent på tilbudene de har fått. – De vet ikke hvor lenge makrellen vil stå i deres soner. Det er tegn på at den trekker østover. For tiden står det store mengder makrell i norsk sone, viser fiskarlagslederen til. nils.torsvik@fbfi.no Telefon: 932 56 325 Ti kystkommunar manglar plan Av 279 kystkommunar er det ti som ikkje har kystsoneplan i det heile teke. – Det er eg fornøgd med, seier Ragnar Sandbæk, som er seksjonssjef ved planseksjonen i Fiskeridirektoratet. – Det er ein fin tendens at berre 10 kystkommunar manglar plan, men det er framleis mange kommunar som har gamle planar. Desse treng revidering og rullering, seier Sandbæk i ei pressemelding. Det er ikkje Fiskeridirektoratet si oppgåve å halde styr på kva kommunar som har kystsoneplanar, men direktoratet har store interesser i kystsona og er difor opptekne av status for kommuneplanane i kystsona. Difor gjer direktoratet denne årlege øvinga med å kartleggje kva kystkommunar som har/manglar plan. Kartlegginga viser at det stort sett er dei same kommunane som har eller ikkje har kystsoneplanar. - Eg finn det overraskande at ein del viktige kystkommunar har for gamle og utgåtte planar, seier Sandbæk. 4 NYHETER onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Kveite-fredning i sommer? z kveitefiske Fakta: kveite Fiskeridepartementet har bedt Fiskeridirektoratet forberede ei høring av nye reguleringer i fisket etter kveite og breiflabb. Ett av forslagene ser ut til å bli fredning i kveitefisket nordpå i den mest hektiske turistfiskesesongen i juni og juli. ofte innenfor et svært begrenset område. QQNår kveita samler seg i gytegropene på gytefeltet, er de et lett bytte for fiskerne. Det finnes eksempler på at en garnlenke på tvers av en slik ansamling av kveite kan gjøre uopprettelig skade. QQKveita er svært følsom for beskatning på grunn av sen vekst, høy alder ved kjønnsmodning og ansamling i gytegroper. Foruten minstemål og maskeviddebegrensninger, er fiske av kveite med garn, trål og snurrevad forbudt i tidsrommet 20. desember til 31. mars. QQI dag vet havforskerne svært lite om kveita sin biologi og utbredelse. Særlig har gyteadferd og larvedrift vært et mysterium. Terje Jensen Harstad Et annet utg a n g spu n k t fra departementets side, er totalforbud mot fiske etter kveite sør for 62-graden Kjell hvor bestands- Nedreaas situasjonen er særlig ille. P r oblemet knyttet til dette er at mye av kveita i sør tas som bifangst i breiflabbfisket. I tillegg til totalfredning av Jon Helge kveita i sør, så Vølstad vurderer man derfor tilsvarende begrensninger i breiflabbfisket som det man etter hvert har fått nord for 64-graden (Trøndelag), nemlig forbud også mot breiflabbfiske i gyteperioden vinterstid. Vendepunkt Kveitebestanden i nord har, i motsetning til bestanden i sør, tross alt hatt ei positiv utvikling de siste 10 - 15 årene. Men nå mener altså myndighetene å ha klare indikasjoner på at den positive bestandsutviklingen i nord er i ferd med å kulminere. De frykter at dette har sammenheng med høyt beskatningstrykk på bestanden, og mistenker i første rekke garnfisket på gytemoden kveite om høsten og rekreasjonsfisket/turistfisket sommerstid for å være «synderen» Nedfiskes I henvendelsen fra departementet til direktoratet vises det til eksempler på at turistfiskefar- QQKveita er stedbunden og gyter ” Det er lite tvilsomt at dette fiskeriet nå utgjør et vesentlig beskatningstrykk på bestanden. Fra noen områder rapporteres det om at bestanden nedfiskes på tradisjonelt gode fiskefelt Fiskeridepartementet i bestilling til Fiskeridirektoratet tøy får flere titalls kveiter bare i løpet av noen dager. Samtidig rapporteres det om synkende fangstrater i flere områder. «Det er lite tvilsomt at dette fiskeriet nå utgjør et vesentlig beskatningstrykk på bestanden. Fra noen områder rapporteres det om at bestanden nedfiskes på tradisjonelt gode fiskefelt for kveite. For å dempe beskatningstrykket på bestanden, kan det derfor være hensiktsmessig med en generell fredningsperiode for kveite om sommeren», heter det fra Fiskeridepartementet. Omfanget Det har vært stort oppstyr spesielt rundt turistfisket etter kveite nå i sommer. En del turistfiskeanlegg har spesialisert FREDNING: Fiskeridepartementet vurderer full fredning av kveitefisket i juni og juli fra 62-graden og nordover. I sør antydes det fredning året rundt samt tilsvarende begrensninger i breiflabbfisket som det man har nordpå. Dette er yrkesfisker Geir Johan Johansen i Botnhamn på Senja. ILL.FOTO seg på kveitefiske. Det er også noe av forklaringen på at det store turistfiskekartleggingsprosjektet i 2008 - 2009 i regi av Havforskningsinstituttet ikke ga noe godt svar på hvor mye kveite som blir tatt i dette organiserte fritidsfisket. – Metoden vi brukte den gang, var å oppskalere tall fra et utvalg bedrifter. Men i og med at «kveitebedriftene» er såpass ujevnt fordelt, så er oppskalering en lite egnet metode for å få en god oversikt over omfanget av denne aktiviteten, forklarer Kjell Nedreaas på Havforskningsinstituttet. Hans kollega Jon Helge Vølstad er klar på at det vil være fullt mulig å få fram tall på hvor omfattende selve turistfisket er. – Da må vi kartlegge de bedriftene som spesialiserer seg på kveitefiske, og også registrere hvem som tar fangstene på land og hvem som driver såkalt «catch and release». Merkeforsøk tyder jo på at det er god overlevelse på kveite som slippes ut igjen fra denne type fiske, forklarer Vølstad. Drastisk Det som i følge Vølstad også må høre med i en slik undersøkelse, er ei kartlegge av det uorganiserte norske fritidsfisket. Og det mener han er mye vanskeligere å få til. Vølstad synes for sin del at det ville vært ønskelig å ha denne type data tilgjengelig før man eventuelt går til et såpass drastisk tiltak som fredning. – Ei generell fredning vil naturligvis bli utfordrende for de bedriftene som har satset på et slikt konsept, påpeker han. terje.jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21 Turistfiskeanlegg: – En katastrofe for oss Fred Schaf har drevet turistfiskeanlegg på Å i Lofoten i ti år. Han karakteriserer det som en katastrofe for deres virksomhet dersom det blir kveitefredning i juni og juli. – Hovedsesongen for denne delen av virksomheten er mai, juni, juli og august. Ei slik fredning vil langt på vei ta ifra oss halve driftsgrunnlaget. Det er omtrent det verste som kunne skje, forteller tyskeren som har vært bosatt i Norge i mange år. Han har den absolutt beste tiden for «kveiteturistene» akkurat nå. Fra midten av juli til midten av august er det langt dårligere, før det så tar seg opp igjen helt på slutten av sommeren. – Men den minste kveita på fra tre til ti kilo kan de få hele året når de fisker etter torsk. Den under minstemålet på 80 centimeter, tilsvarende kveite på 5–6 kilo, setter de ut igjen. Det samme er tilfelle med den store kveita som ingen vil spise, forteller Schaf. – Dersom det skulle bli fredning i juni og juli, må vi i det minste få beskjed minst ett år i forveien. Vi tar imot alle bestillingene for neste år allerede nå. Skulle det komme ei slik fredning med virkning allerede fra neste år, så vil vi virkelig få problemer, forklarer Schaf. Han for sin del har hatt nedgang i virksomheten de siste par årene. Det skylder han på finanskrisa i Europa. Besøket fra hovedlandene Tyskland, Sveits og Østerrike har gått ned med 30 prosent, men er delvis kompensert med en oppgang på kunder fra Øst-Eurpa. – Problemet med dette er at kundene fra Øst-Europa er mindre samarbeidsvillige, forteller Schaf på Å i Lofoten. NYHETER 5 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012 Traff med blåkveita z fisket Fakta: BLÅkVEItEFISkEt 293 båter hadde notert seg for vel 3.200 tonn med blåkveite da sluttsignalet gikk. Det betyr bortimot fullklaff med reguleringen for Fiskeridirektoratet. fiskeflåten under 28 meter med konvensjonelle redskaper, er delt i to perioder. QQFørste periode startet mandag 28. mai klokka 00.00, og i denne perioden var det satt av en periodekvote på 3.100 tonn. Fisket ble stoppet da denne kvoten var beregnet oppfisket, 17. juni kl 24.00. QQAndre periode starter mandag 30. juli klokka 00.00, og da kan det i utgangspunktet fiskes inntil 1.300 tonn. QQFiskeridirektoratet følger fangstutviklingen i samarbeid med salgslagene, og stopper fisket når periodekvoten er beregnet oppfisket. Jon Eirik Olsen Harstad 3.100 tonn var satt av til som første periodekvote i årets todelte blåkveitefiske for kystfiskeflåten under 28 meter. Oppsummeringen etter stoppen 17. juni bekrefter inntrykket av en rolig gjennomført sesong med resultater både fiskere og kjøpere er ganske godt fornøyd med. Etterspørselen etter blåkveite har vært god siden starten 28. juni, og det har til tider vært betalt flere kroner overpris. ” Kort oppsummert blir vi nok kvitt blåkveita, men neppe til den prisen vi hadde håpet Rita Karlsen, Brødrene Karlsen, Husøy/Senja Fortsatt på lager – Men sluttresultatet vet vi ikke ennå. Sesongen er nettopp avsluttet og varene står fortsatt på lager her Rita Karlsen hos oss, sier daglig leder Rita Karlsen ved fiskeindustrianlegget Brødrene Karlsen på Husøy på Senja. Hun kan imidlertid fortelle om rundt 80 tonn sløyd vare, av fin kvalitet og størrelse. –Men markedene i Europa opplever trange tider med presset økonomi. Situasjonen er ikke så bra som i fjor. Kort oppsummert QQÅrets blåkveitefiske for kyst- blir vi nok kvitt blåkveita, men neppe til den prisen vi hadde håpet, sier Karlsen. Mer levert rund Fra kaikanten i samme bedrift melder formann Tor Pettersen at mottaket av blåkveite har gått som forventet, til dels med litt større leveranser enn planlagt. Tendensen til økte leveranser av rund fisk er tydelig også her, og Pettersen mener landsida bare må følge med på denne utviklingen. I motsatt fall er man fort fri for råstoff. Det har vært varierende praksis med fakturering av fiskerne for sløyingen, men Pettersen bekrefter at det ikke har vært skrevet slike fakturaer fra Brødrene Karlsen denne sesongen. Til sammenligning betalte fiskerne 50 øre pr kilo torsk for sløyingen i vinter. Mest i Troms Hos Råfisklaget kan salgssjef Willy Godtliebsen fortelle at Troms har vært den store blåkveite-vinneren i første fiskeperiode, rent geografisk. – Der ble det ilandført 1.354 tonn. Øst-Finmark fikk 579 tonn, Vest-Finnmark 68 tonn, Vesterålen 628 tonn, Lofoten 602 tonn, og distriktene lenger sør bare noen få tonn, oppsummerer han. Også Råfisklagets tall bekrefter de omtalte rundfisk-leveringene. Opp mot halve periode- LINE: I den minste blåkveiteflåten, her representert ved fisker Kjell Ingebrigtsen, er det linefisket som dominerer, mens garn tar over oppover i størrelsesklassene. ARKIVFOTO: KNUT ARNE HØYVIK kvantumet på 3.234 tonn er levert rund – en klar økning fra fjoråret. Mest «sjark-line» Salgslagets fangststatistikk et- ter redskap og størrelse viser at i den minste flåten, er det linefisket som dominerer med hovedtyngden av kvantumet i forhold til garn. I klassen over fordeler det seg omtrent likt, mens båtene opp til 28 meter fordeler seg 50-50 mellom garn og snurrevad i statistikken. sist søndag levere en fangst på over 220 tonn. Ifølge Godtliebsen ligger imidlertid totalt landet kvantum på etterskudd i forhold til i fjor på samme tid. Nærmere bestemt er 1718.000 tonn av notavsetningen på 37.500 tonn fisket til nå. Det betyr at både fiskere og myndigheter så smått har begynt å lufte muligheten for refordeling for å komme i havn. Fiskerimyndighetene har imidlertid foran denne sesongen gitt klar beskjed om at en seibestand i tilbakegang ikke skal utsettes for overfiske. jon.eirik.olsen@fbfi.no Telefon: 77059022 Bedring i seinotfisket i nord – Etter en nedtur i nord har seinotfisket den siste uka vært bedre, forteller salgssjef Willy G odtl iebsen hos Norges Rå- Willy Godtliebsen fisklag i Tromsø. Men den store deltakelsen kan han likevel ikke berette om, og for tida er det bare vel 20 båter i aktivitet når han teller både feltene utenfor Vest-Finnmark og Nord-Troms og feltene på Møre. I andre områder der det tidvis fiskes sei, er aktiviteten minimal akkurat nå. Den relativt beskjedne flåten kan imidlertid konstatere at etterspørselen er god, og prisen på opptil seks kroner kiloet klages det heller ikke over. Flere av mottaksanleggene langs kysten har nå seiproduksjon i gang, og på Sørøya kunne kystnotbåten ”Solværskjær” 6 NYHETER onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Overta: Inge Berg fra Nordlaks og Knut Roald Holmøy fra Prestfjord står klare til å overta trålerne og filetfabrikken på Melbu dersom Norway Seafoods kaster kortene. Les fbfi.no. God stemning i nord Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen møtte en strålende fornøyd Hammerfestordfører da hun startet Lisbeth rundreisen Berg-Hansen på de utsatte Aker-bedriftene i Hammerfest og på Melbu tirsdag. Ei utredning som Norway Seafoods har fått gjennomført, anbefaler selskapet å flytte både virksomheten i land og trålernes leveringsplikt på disse stedene til henholdsvis Båtsfjord og Stamsund. – Flere syn – Stemningen ble ikke akkurat dårligere da nyheten ble kjent, forteller fiskeriministeren som senere på dagen også var innom det nedleggingstrua Norway Seafoods-anlegget i Rypefjord ved Hammerfest. – Det er sikkert flere syn i denne saken. Det er jo derfor vi skal ha saken ut på høring. Enn så lenge har vi ikke skrevet høringsutkastet en gang. Det vi har presentert så langt, er på en måte bare ei overskrift som vi ønsket å gå ut med fordi det er snakk om et såvidt stort fiskeripolitisk skritt, forteller statsråden. Gjenopprette Hovedhensikten, sier hun, er å gjenopprette forbindelsen mellom sjø og land når det gjelder bruken av all denne fisken. – Så har vi i tillegg hørt på de som har hevdet at de begunstigede anleggene på land mange ganger får for dårlig tid på seg når tilbudet om fisk kommer til å ha en reell mulighet til å kjøpe. Derfor foreslår vi også en slags meldeplikt via Råfisklaget, sier Berg-Hansen. Hun poengterer samtidig at det tross alt er kystflåten som fisker over 70 prosent av torskekvota i nord, og at de tross alt vil være grunnstammen i en hver slik virksomhet på land. Bifangstordninga – Vi har økt bifangstordninga i år med 120 prosent, og vil øke den ytterligere til neste år. Vi vil også se på bonusordninga for ferskleveranser fra havfiskeflåten og den store kystflåten, og ordningen med bonus for fiske til levendelagring, forteller hun. Ja til gjennomgang Høyres fiskeripolitiske talsmann Frank Bakke-Jensen fra Båtsfjord i Finnmark, hilser gjennomgangen av leveringsplikten velkommen. – Vi har aldri vært imot leveringsplikten, og foreslo allerede i mars på Stortinget at vi burde ha en gjennomgang av denne ordningen for å sikre at mer av fisken brukes til å øke aktiviteten på land. Men den gangen fikk vi ikke regjeringspartiene med oss. Nå kommer de med et tilsvarende forslag som om de har funnet på det selv, sier Jensen. Han innrømmer glatt at ordningen som har vært ikke har vært egnet til å oppfylle selve formålet med ordninga, nemlig å skape aktivitet på land. Samtidig stiller han seg avventende til hva som måtte komme i høringsforslaget fra regjeringen. – De hovedlinjene som er skissert, reiser en del spørsmål som må avklares. Hva med bearbeidingsplikten som blant annet betinger at all fangst produseres. Dermed stopper man muligheten til for eksempel å selge stor torsk iset blank. Og hva gjør man i forhold til mannskapene om bord på trålerne som nå risikerer å måtte selge all fangst til minstepris? Tilbudsplikten skapte tross alt et videre marked noe som ga grunnlag for høyere pris. Og til sist; hva gjør man med frossent råstoff hvis landanleggene ikke får lønnsomhet i produksjonen av slik, undrer Bakke-Jensen. QSB 5,9 230HK – RÅSTERK OG DRIFTSSIKKER! 920 56 918 | www.selfa.no/motor Aker truer med å a z fiskeindustri Regjeringen vil gjeninnføre leverin – Hvis dette blir gjennomført, kan vi i verste fall bli nødt til å avvikle all aktivitet i Norge, sier konsernsjef Thomas Farstad. Aker mener regjeringens høringsforslag om å gjeninnføre leveringsplikten vil være aktiv dødshjelp for fiskeindustrien. Mia Kanstad Kulseng og Terje Jensen Tromsø/Harstad – Dette er et svært alvorlig forslag som vil ramme massevis av arbeidsplasser, sier konsernsjef i Norway Seafoods, Thomas Farstad, videre til fiskeribladetfiskaren.no. Sammen med Olav HolstDyrnes, konsernsjef i Aker Seafoods, oppfatter Farstad at regjeringens forslag rammer norsk hvitfisknæring generelt og foredlingsselskapet Norway Seafoods og fangstselskapet Aker Seafoods spesielt. 600 arbeidsplasser I pressemeldingen fra Thomas selskapet kom- Farstad mer det fram at Aker anser regjeringens varslede endringer i leveringsplikten som et direkte resultat av Kjell Inge de endringer Røkke i industristruktur for foredlingsanlegg i Nord-Norge som er anbefalt av rådgiverne til selskapets samarbeidspartner Norway Seafoods Group AS. Norway Seafoods har i dag cirka 600 arbeidsplasser langs kysten, og har laget en plan som ifølge dem selv sikrer 540 lønnsomme arbeidsplasser. Kan ikke tvinges – Regjeringen har ikke begynt arbeidet med høringsuttalelsen, ser du muligheter for at Aker kan bli fornøyd innenfor ” Isteden opplever vi at regjeringen foreslår tiltak som gjør forholdene for industrien enda vanskeligere Thomas Farstad, konsernsjef de varslede rammene? – Det er umulig for oss å ha påtvunget kjøp. Vi kan ikke tvinges til å handle råvarer vi ikke har bruk for, da blir byrden større enn vi klarer å bære. Vi har store nok byrder nå, sier Farstad. – Hva kan konsekvensene bli for Aker? – Jeg utelukker ingenting. Hvis dette blir gjennomført, kan vi i verste fall bli nødt til å avvikle all aktivitet i Norge. Enda vanskelige Farstad gir uttrykk for at han har sett fram til fiskeriministeren sjømatmelding som skulle peke på mulighetene NYHETER 7 F SKER BLADETF SKAREN onsdag 20 jun 2012 Te efon 97 70 73 00 – www entab no Fakta: leveringsplikt QQNorge har i dag 41 torsketrå- lere. QQDe fleste (unntaket er først og fremst fabrikktrålerne) har såkalt leveringsplikt til anlegg, fiskevær, kommuner eller regioner i land. QQPlikten er knyttet til over 100 trålerkonsesjoner som i hovedsak ble tildelt i etterkrigstida fram til 1970-tallet. Flåten fikk konsesjon for å fiske og levere ferskt råstoff til filetindustri i Nord-Norge. QQStore omveltninger i fiskeindustrien på 1980- og 90-tallet førte til at leveringsplikta kom under press. QQSiden 2003 har leveringsplikt i realiteten handlet om en plikt å tilby råstoffet til industrien - til markedspris. QQFra 2007 ble denne plikten innskjerpet med krav til driftsplaner og bedre innsyn for industrien. QQKravet til bedriftene ble at leveringspliktig råstoff skulle foredles og skape sysselsetting. TRUER: Kjell Inge Røkke og Aker Seafoods truer med å takke for seg i norsk fiskeindustri. ARKIVFOTO avvikle i Norge ngsplikten Les mer på fbfi no m onsdag 16.2011november Løssalg kr 20 Norden DKK 20 Årgang 4 Nr 134 Uke 46 Uten de glupeste hodene vil sjømatnæringen miste farten. Leder side 2 m m m Alternativet er å spise ekte sjømat og fra tid til annen unne seg kaviar. Biomening side 2 kystavisa drastisk med stopp side 10 håper på milliongevinst side 14 Klarer ikke å levere investering og For lite dagkutt side 15 penger side 3 Et fyrtårn for oppdrett En ny spydspiss for oppdrett i NordNorge gir håp om økt rekruttering til næringa. Side 16–17 Alltid på jakt Skipper på «Kvannøy», Trond Nærø, jakter alltid på storsilda. Side 9 – Det finnes forventninger til oss som ikke er mulig å oppfylle. Permitteringer er uunngåelig når du ser på råstoffet som er tilgjengelig. Vi har ingen muligheter verken teoretisk eller praktisk til å utnytte våre fabrikker fullt ut, sier Thomas Farstad, konsernsjef i Aker Seafoods. Side 4–5 Toppmøte om utkast De nye utkastbestemmelsene i Barentshavet skaper floke for både statsadvokat og kystvakt. Side 6 FBFI 16. november 2011 skal lokke ungdommen Side 3 tar kvoter fra de små Side 8 miljøgift spres i sør Side 11 våpenhvile – foreløpig Side 12 or å skape en ønnsom norsk hv tfisk ndustr – Isteden opp ever v at reg e r ngen ores år t tak som g ør orho dene or ndustr en enda vanske gere s er Farstad Der mot mener han at det s ste av reg er ngens fors ag – å v dere øre og orsterke b fangstordn ngen – er r kt ge s gna å sende – Det er denne typen pos t ve og st mu erende t tak som må nyttes or å skape konkurranse dykt ge arbe dsp asser Norge s er konserns e Thomas Far stad t fisker b adetfiskaren no m a ku seng@ bfi no Te e on 932 56321 – Umulig for oss å oppfylle forventningene z aker-striden – Selv om vi leverte all torsk fra våre trålere fersk, så ville vi trengt fire ganger så store kvoter for å utnytte maksimalkapasiteten på våre landanlegg, sier Thomas Farstad, konsernsjef i Aker Seafoods. Mia K. Kulseng og Terje Jensen Tromsø/Harstad anleggene som eies av Aker Seafoods og leies av Norway Seafoods. Ingen foredlingsanlegg kjører med Thomas maksimal ka- Farstad pasitet; som regel er det ett skift og likevel ikke nok fisk til å fylle opp deres arbeidskapasitet. – Skulle vi fylle opp alle våre fabrikker så ville vi trenge å skaffe torsk tilsvarende fire ganger Aker Seafoods sin kvote og samtidig ha dette jevnt fordelt over hele året. Det tror jeg ikke det er så mange som var klar over før mandagens møte, sier Farstad. ” Vi vil bruke mye tid på de enkelte anleggene, for å se utviklingen de har vært gjennom og å drøfte mulighetene de har. Thomas Farstad, Aker Seafoodssjef de involverte får samme informasjonen samtidig, så de vet hva som ligger til grunn for de videre arbeidet, sier Farstad. Neste trinn i prosessen er bedriftsbesøk og dialog med berørte parter. – Vi vil bruke mye tid på de enkelte anleggene, for å se utviklingen de har vært gjennom og å drøfte mulighetene de har. Etter januar vil vi utarbeide de beslutningsunderlag som styrene i selskapene trenger, varsler Farstad. 4 NYHETER m mandag 14. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN SKUFFELSE: De ansatte ved fryseanlegget i Melbu er skuffet over Aker Seafoods. Hans Andreassen (i midten) og de andre ved Melbu Fiskeindustri føler seg sviktet av Kjell Inge Røkke. ALLE FOTO: TERJE JENSEN HH Fakta: aker Melbu QQTidligere Melbu Fiskeindustri. QQStartet av staten som en del av filetsatsingen allerede under andre verdenskrig. QQOvertatt av private eierinteresser i 1963. QQAnlegget ble overført til de ansatte på 1990-tallet. QQDet var disse som solgte til Norway Seafoods og hovedeier Kjell Inge Røkke i 1996. QQAnlegget har seks trålkonsesjoner knyttet til anlegget, og i tillegg to med leveringsplikt i Bø kommune. TRODDE PÅ AKER: Ørjan Robertsen er ikke like sikker lenger. Trodde på Røkke Ørjan Robertsen er tidligere ordfører i Hadsel kommune, og leder av Hadsel Arbeiderparti. Men ikke minst har han følt Melbu Fiskeindustri som en hjørnestein i tilværelsen helt siden han som 12-åring debuterte i filethallen som ferievikar. Han har flere ganger det siste tiåret advart partiledelsen for hva som er i ferd med å skje med Aker-bedriftene etter de siste lempingene i leveringsplikten hvor det nå er nok å by bedriften i land fisken til den prisen man kan oppnå i et velbetalende frossenfiskmarked. Han tar gjerne også selvkritikk på at han, som flere andre arbeiderpartipolitikere, lot seg besnære av «fiskeren fra Møre» som forstod seg på kystens utfordringer. Nå er Robertsen trygt forankret Det meste til frys Nesten to tredjedeler av Røkke-torsken blir fryst. Det går frem av oppdaterte tall fra flåtesjef Olav Holst-Dyrnes i Aker Seafoods. Så langt i år har Aker-trålerne levert på land 6800 tonn fersk torsk målt i sløyd vekt. I kvotevekt (rund) tilsvarer dette 10.200 tonn. I følge Holst-Dyrnes forventer de å lande på ca. 8700 tonn fersk torsk som er sløyd hodekappet før året er omme, tilsvarende ca. 13.000 tonn rund torsk.Aker Seafoods-systemet disponerer i år ei torskekvote på ca. 34.800 tonn målt i rund vekt. Hvis alt går etter Akerplanen, vil altså nesten 23.000 tonn av dette bli landet som frossen vare. Pr. i dag har Aker Seafoods kun to trålere som fisker utelukkende ferskfisk. Det er «Stamsund» i Nordland Havfiske og «Jergul» i Finnmark. I følge flåtesjefen foreligger det ingen planer for ytterligere ombygging fra fersk til enten frys eller kombinasjonen fersk/frys for disse to trålerne. I tillegg til hele kvotegrunnlaget på «Stamsund» og «Jergul», så er det en liten andel av kvotene på «Skaidi» som også skal leveres fersk. –De har sviktet oss fullstendig 10 MIDTSKIPS TORSKEPRIS 2010 –2011 Gjennomsnitt NRL 2010-2011 u/15 m 2010 2,5-5 2010 >5 2011 2,5-6* 2011 >6* by Jahre Innovation Jahre Innovation mandag 24. oktober 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Helse: Mattilsynet sender ut til høring utkast til forskrift om E-Klasse. Det beste stedet på land. endring i helsesertifikater ved omsetning av stillehavsøsters. Høringsfristen er satt til 1. desember 2011. Samtidig som frysetrålerne til Aker Seafoods leverte hundrevis av tonn med frossentorsk på Melbu fryselager vegg i vegg, satt Solfrid Torkildsen på ferdigvareavdelinga på Melbu hjemme permittert fra et arbeid hun har hatt i over 25 år. Terje Jensen Melbu –For ti år siden hadde vi kanskje 1200 tonn frossenfisk på lager som vi hadde å produsere av når det var lite fisk å få. Det var slik det var meint å fungere, forteller filetveteranen. direct electric propulsion Telephone: +47 911 52 100 e-mail: post@inpower.no www.inpower.no mandag 7. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN *Størrelsesgradering for torsk 2,5-5 kg og over 5 kg ble fra uke 53 i 2010 endret til 2,5-6,5 kg og over 6,5 kg, og fra *uke 38 2011 til 2,5-6 kg og over 6 kg. 20 15 4 NYHETER z AkersAken E-Klasse sedan fra kr 481.600,-, stv. fra kr 531.600,-. 10 1 Frustrasjon Sammen med tillitsvalgt Svein Are Rasch fronter hun en sterk frustrasjon og usikkerhet som preger hver og en av de nesten 130 ansatte på landanlegget. I fjor gikk de med permisjonsvarsel hengende over seg hele året, til og med i den beste vintersesongen. Det var utenkelig bare for få år siden. I fjor endte det opp med 35 dager permittert for den enkelte. I år blir det enda verre. Solgt rett ut –Nå blir denne fisken solgt rett ut fra fryselageret foran nesen på oss, fordi trålerne får best pris og tjener mest på den måten. Mens vi på fileten og på Spydspiss –Røkke sa Melbu skulle være spydspissen i satsinga i nord da han overtok alle trålkonsesjonene. Men nå ser vi at dette bare var tomme ord, og at driftsgrunnlaget sakte men sikkert har blitt tatt fra oss, oppsummerer Rasch. Han begynte i bedriften i Øst-Finnmark 19,57 Vest-Finnmark Pris gjelder største størrelse Hyse Sei pris (SUH) pris(SUH) 15,63 18,71 15,76 18,55 15,89 18,50 15,5 18,52 Totalt 16,7 19,40 15,98 10,83 10,86 10,91 11,15 10,45 9,55 10,03 10,85 9,26 10,06 10,16 år med innovasjon www.mercedes-benz.no år med innovasjon år med innovasjon 10,28 10,11 10 10,24 10,11 Tonn Øst-Finnmark Vest-Finnmark Troms Vesterålen Lofoten Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre 100 200 300 LEVERT KVANTUM I TONN Øst-Finnmark ANTALL FARTØY år med innovasjon 4 NYHETER år med innovasjon Filetindustrien i Nord Norge er saga blott dersom Kjell Inge Røkke får lov til å skille Norway Seafoods fra Aker Seafoods. Nok et forsøk på å komme unna leveringsplikten i Finnmark, sier ordfører Alf E. Jakobsen i Hammerfest. Ole Erik Klokeide Bergen Styret i Røkke-dominerte Aker Seafoods ASA foreslår å dele eierskapet i selskapets to virksomheter. Aksjene i den Alt E. la nd ba ser t e Jakobsen foredlingsindustrien Norway Seafoods, deles ut til aksjonærene i Aker Seafoods. Aker Seafoods sier fra seg retten til egne aksjer i Norway Seafoods. Beholder indrefileten Da sitter Aker Seafoods igjen med indrefileten, nemlig kvotene til fangstdelen av selskapet. Det er her pengene ligger og i Finnmark frykter man nå at den landbaserte industrien skal seile sin egen sjø, mens Aker Seafoods fryser hvitfisken på båt og selger den i lavkostland til gode priser. – Dette er nok et ledd i den prosessen Røkke tidligere har startet. Han adskiller landanleggene fra flåtedriften og vil dermed i enda større grad komme unna leveringsplikten fredag 9. juli 2010 FISKERIBLADETFISKAREN NYHETER 5 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 9. juli 2010 – Vil gi styrket konkurransekraft Fakta: aker seaFoods Trålfiske og foredling i to sjølstendige enheter som hver får ansvar for sitt, vil styrke konkurransekraften for begge. Aker Seafoods mener at her vil forslaget til omstrukturering gi klare driftsfordeler sjøl om det skulle ta tid å etablere samarbeid med aktører ute i markedene. I notatet til Fiskeridepartementet blir det slått fast at norsk foredlingsindustri har høy kapasitet og at den nye modellen vil gi bedre grunn- QQEies med 65,86 prosent av Converto Capital Fund AS. Det selskapet eies med 98 prosent av Kjell Inge Røkke-dominerte Aker ASA. Marine Harvest eier 11,92 prosent av selskapet som omsatte for 2,9 milliarder kroner i fjor. QQAker Seafoods ASA eier 100 prosent av Norway Seafoods som er foredlingsbiten av konsernet. QQAker Seafoods vil skille ut foredling og bare sitte igjen med fangstbiten, fiskeflåten og kvotene. lag for om-strukturering i denne industrien. Modellen innebærer at Aker Seafoods en nytt underkonsern; Norway Seafoods overta ansatte og utstyr fra Akers norske foredlingsselskap med anlegg som i dag er underlagt industrivilkår. I tillegg vil Aker Seafoods selge aksjeposter i selskaper uten anlegg med industrivilkår og utenlandske selskaper til Norway Seafoods. Konsernstrukturen i «gamle» Aker Seafoods forblir intakt slik at konsernet fortsatt skal eie landanlegg som Norway Seafoods skal forsøke å drive. I notatet opplyser Aker Seafoods at de har seks anlegg der de har påtatt seg industriplikt som en del av trålerne konsesjonsvilkår. Men tallet på anlegg der Aker Seafoods har virksomhet er større. Det handler totalt om 11 steder der selskapet enten driver produksjon eller mottak av fisk. AKER Geir Bjørn Nilsen Bø Økonomiprofessor Terje Vassdal ved Norges Fiskerihøgskole, som har fulgt norsk fiskeri- og havbruksnæring i Terje en mannsad- Vassdal ler, sier til IntraFish at det kan bli tungt å selge prosjektet Norway Seafoods. Norway Seafoods, som i dag er videreforedlingsvirksomheten til Aker Seafoods, skal i fremtiden ikke lengre være et datterselskap av Aker Seafoods, men ha samme eiere som Aker Seafoods. Dette fremkom av en børsmelding Aker Seafoods sendte ut sist torsdag. Fangstleddet og videreforedlingsleddet skilles dermed fra hverandre. ” Filetindustrien i Nord Norge er saga blott om myndighetene tillater dette – Vil ikke endre Konsernsjef Thomas Farstad i Aker Seafoods sier til FiskeribladetFiskaren at selskapet inviterer myndigheter og andre til dialog om foredlingsindus- MS «HAVSTJERNA» til salgs Autoline, Dims: 20,99 x 6,4 mtr – Byggeår. 2001 – Omb. 2003 Klasse DNV – H.maskin: Cummings 640 hk – 110 m lasterom m/kjøling MS «SØRØYFISK» til salgs FiskeribladetFiskaren 211011 Alf E. Jakobsen, ordfører Hammerfest ole.klokeide@fbfi.no 47809837 Setter ned fond Utdelingen av Aker Seafoods aksjer foreslås gjennomført gjennom en nedsettelse av et overkursfond i Aker Seafoods, ved utdeling til selskapets aksjeeiere. Det foreslås at overkursfondet settes ned med 285,8 millioner kroner til 69,8 millioner kroner, og at nedsettelsesbeløpet benyttes til utdeling av aksjer i Norway Seafoods til aksjeeierne i Aker Seafoods. Aker Seafoods frasier seg retten til aksjer i Norway Seafoods for sin beholdning av egne aksjer. De aksjene i Norway Seafoods vil fordeles mellom de øvrige aksjeeierne i Aker Seafoods i henhold til eierandel. Forslaget om kapitalnedsettelse vil bli behandlet på ekstraordinær generalforsamling i Aker Seafoods 4. november. Gjennomføring av kapitalnedsettelsen være betinget av at følgende forhold er oppfylt: Aker Seafoods oppfyller vilkårene for fortsatt notering på Oslo Børs etter kaptalnedsettelsen. Nødvendige godkjennelser fra offentlige myndigheter og tredjeparter. Eventuelle innsigelser fra kreditorer mot kapitalnedsettelsen er avklart. Styret i Aker Seafoods finner finansieringen av Norway Seafoods tilfredsstillende. produksjon å lage fersk- og fryst filet av fisk. Det er lett for å bli presset ut av markedet av aktører som gjør det billigere enn deg. Vi har sett eksempler på at fisk blir eksportert som råvare for å bli imponert som ferdigvare, påpeker Vassdal. Han sier at tall som instituttet har utarbeidet viser at Aker Seafoods ikke har tjent penger på produksjonen av fisk. – Selv båter som driver ombordproduksjon av fisk har ikke tjent så mye penger som de burde til tross for at de selv mener at de har et mye bedre råstoff, sier Vassdal. Kystnot/snurrvad – Byggeår: 1976 – Omb. 2002 H.maskin: Deutz 2180 hk – 185 m RSW tanker. P.O.Box 410 N-6001 ÅLESUND Tlf.: 70 10 18 00 Fax: 70 10 18 20 www.atlantic.no Få kritikere I 1998 var Vassdal en av meget få kritikere med det som var gjeldende norsk fiskeripolitikk: Vertikal integrasjon. Det vil si at samme selskap har kontroll med produksjonen fra fangst til butikk. Det som skjer i Aker Seafoods ved utskillelsen av Norway Seafoods er det mot- AKS MARKEd pRoduKSjon 0 – 100% 100% og aker aKER sEaFOODs seafOODs asa asa fOreDLing as z strategi Kjell Inge Røkke er klar til å trekke seg helt ut av norsk fiskeindustri, hvis Aker Seafoods finner en ny eier til Norway Seafoods. Det viser et Aker-notat til Fiskeridepartementet. AS LeieavtaLe 100 – 60% TRål trÅL as nYE AS Aker-notatavslører avslører exit-strategi Aker-notat FiskeribladetFiskaren 9. juliexit-strategi 2011 Gunnar Grytås Elisabeth H. Elliott (grafikk) Tromsø/Bergen norsk fiskeindustri mens han fortsatt beholder stålkontroll med trålerflåten. I notatet blir det nye foredlingskonsernet omtalt som «AKS Marked og produksjon», mens dagens Aker Seafoods er omdøpt til «AKS Fangst» Her bekrefter Aker Seafoods, som kontrolleres av Kjell Inge Røkke, at de leter etter nye partnere for å drive lønnsom fiskeforedling, og at de eventuelt også kan bli eiere. – I så tilfelle kan det bli riktig og/eller nødvendig at Aker Seafoods eierskap i AKS Marked og Produksjon reduseres til mindre enn 50 prosent, eller bortfaller helt, skriver Aker Seafoods til departementet. ingen er fredet i aker foods å drive industri på land. Da Aker Seafoods presenterte sine planer på en pressekonferanse i juni ble det opplyst at konsernet hadde aktivitetsplikt på fem steder: Melbu, Stamsund, Hammerfest, Båtsfjord og Kjøllefjord. Seafoods sine produksjonsbedrifter. Anleggene leies ut med langsiktige avtaler på eksempelvis 15 år, men mulighet for like lang fornyelse. Leietaket får det hele og fulle ansvaret for vedlikehold og at anleggene til enhver tid oppfyller myndighetene sine krav. satte av vertikal integrasjon. Vassdal sier at prisingen av Aker Seafoods tilsierat investorene mener at selskapet stort sett bare er verdt det fisketillatelsene er verdt. Aker Seafoods presenterte for to uker siden sine planer for omorganisering av konsernet og det nye selskapet Norway Seafoods som skal få ansvaret for all foredling og salg. Da var ledelsen helt klar på at man ville åpne opp for å få inn partnere med kompetanse og kapital også på eiersida. Samtidig er det aktuelt å børsnotere det nye foredlingskonsernet. Røkkes utgang Nå viser et notat fra Aker Seafoods til Fiskeri- og Kystdepartementet, datert 20. mai, at Norway Seafoods også kan bli Kjell Inge Røkkes utgang fra Rendyrket fangst Dagens Aker Seafoods vil etter FiskeribladetFiskaren 19.02 restruktureringa framstå som et rendyrket fangstselskap, men skal i tillegg også eie anleggene i Norge der deler av foredlingen skal foregå. I noatet heter det at seks anlegg i Norge er knyttet til trålerflåten med konsesjonsvilkår som pålegger Aker Sea- Rokkes ikke I notatet blir det understreket at det hverken direkte eller indirekte skjer endringer i eierskap for selskaper som eier trålere i Aker Seafoods. Og selskapet understreker at den nye strukturen kan gjennomføres innenfor de tillatelser konsernet har i dag - inklusive konsesjonsvilkår. Ut over dette beskriver notatet et rent forretningsmessig forhold mellom trålrederiene i Aker Seafoods og nye Norway Interne konflikter – Leveringsavtaler for fangst blir et kommersielt supplement til offentlig bestemt leveringsplikt, og vil typisk være jevnlig fornybare avtaler som regulerer leveringsmønster, priser innenfor råfisklagets rammer, og kvalitetskrav, heter det i notatet som også beskriver muligheten for at det kan oppstå interne konflikter om leveringsplikten. I så fall er det ingen tvil om at Aker Seafoods – Røkke presser I 1998 gjorde Vassdal en analyse for Norut Samfunnsforskning på vegne av de norske fiskesalgslagene. Han konkluderte slik: Dersom fiskerikonsernene kjøper fisk fra egne fartøy til minstepris i stedet for markedspris, så vil det lett føre til at bedriftene ikke legger om ulønnsom produksjon i tide og dermed får problemer. Han pekte på at det hadde vært store vertikalt, integrerte konsern tidligere i Norge, men at alle var forsvunnet. Vassdal ba bedriftene i stedet for å eie båter, konsentrere seg om å produsere fisken så billig som mulig. Vassdal sier at det trolig er Røkke som har stått bak og har makta. – Utleierselskapene i Aker Seafoods vil ha en sterk økonomisk oppfordring til å sikre seg at Norway Seafoods etterlever industrivilkår som er knyttet til anlegg som selskapet leier. Derfor vil fangstselskapet sikres avtalemessig rett til å avslutte leieforholdet, og selv overta virksomheten dersom Norway Seafoods virksomhet ved et anlegg ikke lenger oppfyller industrivilkåret i konsesjonen, heter det i notatet. I redegjørelsen til departementet heter det at Norway Seafoods vil etablere et nytt selskap for hvert anlegg der de overtar driftsansvar. Etter restruktureringa vil de drive foredling for egen regning og risiko og betale Aker Seafoods leie for bygg og anlegg. I noen tilfelle kan det likevel være aktuelt at Aker Seafoods beholder driftsrisikoen for enkelte anlegg, heter det i notatet. ” + LeveringspLikt 2009 var medlem av Aker Seafoods-styret, slett ikke er overbevist om at saka ikke krever politisk behandling og godkjenning slik ledelsen i Aker mener. Og som embetsverket i departementet angivelig skal være enig i. – Jeg forutsetter at Aker Seafoods vil orientere departementet nærmere når man har bestemt den endelige organiseringen. Da vil departenmentet foreta en grundig gjennomgang av restruktureringen i forhold til vilkår og spørsmål om godkjennelse. I svaret viser Berg-Hansen til at å opprette selskap som skal drive foredling av fisk, ikke krever godkjenning fra fiskerimyndighetene. Hun viser også til Akers orientering om at restruktureringen ikke berører trålernes leveringsvilkår. – Jeg vil ikke kommentere disse betingelsene ut over å si at de står ved lag, og at det enkelte fartøys individuelle leveringsplikt skal gjennomføres i samsvar med kravene i forskriften, heter det i brevet til Stortinget som er et svar på spørsmål fra Høyres Svein Flåtten. Fiskeriministeren viser til at det er satt vilkår om at nedbygging, nedleggelse eller redusjon av industrivirk- AS 91 55 5 1 11 661 presset på for at Aker Seafoods har drevet med videreforedling så lenge som selskapet har, men at konsernet nå mer orienterer seg mot olje enn mot fisk. På grunn av de svake resultatene har Vassdal problemer med å se at prosjektet Norway Seafoods skal bli lettsolgt. – Men jeg har blitt overrasket før. Jeg synes Nergård-konsernet ble solgt til høge priser. Det kan være at andre ser muligheter i selskapet, sier Vassdal. geir.nilsen@intrafish.com Telefon 76 13 55 15 600 Sei 20 176 188 36 134 45 62 366 150 51 trålansattei Aker i Akerføler følerseg segtrampet trampetpåpå DeDetrålansatte 88 1,61 1,61 1,06 69 141 0,74 0,64 Tonn Hyse 2 68 22 4 265 546 0 42 FORBERG 395 205 1798 3,05 93 192 138 950 Torsk 0 0 41 Sei 0 489 114 22 35 1 Totalt 3 699 35 84 4 0 0 4 475 661 662 1798 fredag 4. november 2011 FISKERIBLADETFISKAREN Erlend Hanssen fra Stokmarknes er en av 350 - 400 ansatte på Aker-trålerne. Han blir provosert av utspillene fra Finnmark Ap om å inndra kvotene de fisker på til fordel for lineflåten. Terje Jensen Harstad – Vi føler oss regelrett trampet på. Som om ikke arbeidsplassene våre har noen verdi. Det er tross alt snakk om livsgrunnlaget for 300 - 400 mennesker bosatt i distriktene, dette også, påpeker Hanssen. De siste 4 - 5 årene har han arbeidet som fisker ombord Erlend på «Nordfjord- Hanssen trål» av Hammerfest. Før den tid hadde han ti år på flere Melbu- og Stamsund-trålere. Han opplever Finnmark Arbeiderpartis krav om å inndra de 29 trålkonsesjonene til Aker som et frontalangrep på arbeidsplassen sin. FAKTA: AKERTRÅLERNE QQFinnmark Havfiske: Skaidi (kombitråler), Jergul (ferskfisktråler), Kongsfjord (frysetråler) og Båtsfjord (frysetråler) QQHammerfest Industrifiske: Doggi (kombitråler), Nordfjordtrål (kombitråler) QQNordland Havfiske: Vesttind (frysetråler), Hekktind (kombitråler), Havtind (frysetråler), K. Arctander (frysetråler) og Stamsund (ferskfisktråler). QQMed dagens kvoter kan disse fiske i størrelsesorden 35.000 tonn rund torsk. På fryselager –For vår del så leverer vi i Hammerfest som vi skal. Men verden forandrer seg. –Skal disse arbeidsplassene være trygge, så må vi ” Skal disse arbeidsplassene være trygge, så må vi tjene penger og drive lønnsomt. Erlend Haugen, Aker-ansatt tjene penger og drive lønnsomt. Derfor går nå en del av fisken fra oss på fryselager i stedet for til produksjon. Det er den delen som det ikke er mulig å produsere lønnsomt med det kostnadsnivået vi har i Norge, sier Hanssen. Endte i skrapjern Han karakteriserer Ingalill Olsens krav om tett ekteskap mellom idustridrifta og rederidrifta som et mislykket opplegg. –Det var slik det ble drevet før. Trålerne fikk handleliste Konsernsjef Thomas Farstad fastholder at Aker Seafoods overholder vilkårene knyttet til trålkonsesjonene. Men han er også klar på at alle deler av virksomheten må drives med overskudd og være lønnsomme. – Delingen av driften, som vi nå gjennomfører på fredag, er med på å tydeliggjøre at fiske og industri er to ulike typer virksomhet med ulike muligheter og utfordringer. Tanken bak er at med ei slik tydeliggjøring, så har vi bedre forutsetninger for å løse utfordringene og utnytte mulighetene i begge virksomhetene, sier Farstad. Han vil ikke gå nærmere Er i gang med seg på havet for å tekkes I begynnelsen av denne uken landet ekspedisjonen «Til S ydp olen100 år etter» på Ross Ice Agnar Berg Shelf, Antarktis. Flyturen fra Union Glacier til Ross Ice Shelf tok 7 timer. Selv om ekspedisjone ikke ble satt av nøyaktig etter planen, så var Asle T. Johanse, Gaute Grindhaug og FBFIjournalist Angar Berg glade for at de endelig kunne starte med å gå på ski mot syd. For at kroppene skal få «gått seg til» var første dagsetappe litt i overkant av 12 kilometer. Skietappen tok fem timer med sur sørlig frisk bris rett i fjeset. Fra Ross Iceshelf meldes det at temperaturene er på -16 grader. Det er greit når de går, men blir fort kjølig når de stopper for en drikkepause. Nå vil det ta noen dager for gruppa er innkjørt, de daglige gjøremål som å å sette opp teltet, lage middagsmat og planlegge neste dag. Selv om dagsetappen første dag var på 12 km, er planen å doble den etter noen dager. Det vil ta circa 10 dager før de kan begynne oppstigningen av Axel Heiberg-Breen, 3000 meter med en stigning opp mot 40 grader. Tidsforsljellen mellom Norge og Ross isen er 12 timer. 2. November 2011 skriver Roald Amundsen i dagboka: Liten bris fra SSO –34,5°. Den kjentes nokså kjøli ut til at begynne med, men man venner sei til alt. En ganske smal sprekk ær al uhumskhet i dag. Føre har vært betydli fastere og bedre i dag end i går. Vi bruker forresten alltid den samme tid ca 2½ time pr 5 kvm. Vi stannser nu for vær 5te kvm og bygger varde. Ved byggingen av den annen varde (10 kvm) tar vi os en 3 – 4 kjiks. Det ær vor lunch. Det var litt disi i dag mårres, men blåste det snart helt klart. Vi har nu passert di store skrugarer i O og terenget ser fint og greit ut forover 3. November 1911 fortssetter Amundsen: Slig bris med stærk lav fok. Føre har vært overårdentli tunkt og bikjerne har slitt for at få sleene frem. by Converto Capital Fund AS. Det selskapet eies med 98 prosent av Kjell Inge Røkke-dominerte Aker ASA. Marine Harvest eier 11,92 prosent av selskapet som omsatte for 2,9 milliarder kroner i fjor. prosent av Norway Seafoods som er foredlingsbiten av konsernet. foredling og bare sitte igjen med fangstbiten, fiskeflåten og kvotene. z kvoter For få år siden skulle Aker Seafoods knuse kineserne og revitalisere norsk filetproduksjon. Nå inviterer berørte ordførere og organisasjoner nordpå til dugnad i et forsøk på å unngå å bli knust selv. Terje Jensen Harstad Resultatet for de fire landanleggene til Aker Seafoods for tredje kvartal karakteriseres av fagfolk som rett og slett Thomas knusende med Farstad et minust på 11 millioner kroner. – Vi er nødt til å gjenreise konkuransekraften vår, og tjene penger. Enten må vi utnytte anleggene på en annen måte Aker vrir seg på kroken FiskeribladetFiskaren 261011 enn det vi gjør i dag, eller så må vi redusere kapasiteten, sier konsernsjef Thomas Farstad etter onsdagens presentasjon av det blodrøde industriregnskapet. Dårlig goodwill I tillegg til de nedslående regnskapstallene, så sliter selskapet og Farstad nå med stadig dårligere goodwill rundt om i vertskommunene nordpå. 14. november inviterer de berørte ordførere og organisasjoner til en selskapsdugnad i Tromsø. Både Hammerfest og Lebesby føler seg i utgangspunktet bedratt av fagre løfter, og mener at leveringsplikt og produksjonsvilkår knyttet til de 29 trålkonsesjonene Aker Seafoods har sanket sammen opp gjennom årene, blir misligholdt. Krav om inndraging I går kom meldingen om at også Finnmark Arbeiderpartis tålmodighet med Aker-systemet er oppbrukt, og at de nå krever at samtlige trålkonsesjoner selskapet disponerer i dette fylket blir inndratt og brukt på en annen måte. De hevder i ei pressemelding at oppsplittingen av selskapet i fjor mellom et fiskeriselskap og et fiskeindustriselskap, samt den siste tids omstruktureringer av selskapet og planene for fornying av trålerflåten med muligheter for ombordproduksjon og frysing, er i strid med konsesjonsvilkårene. De mener dette nå må få konsekvenser. – Nok er nok – Konsesjonstildelingen i 2001 var svært politisk, minner fylkesleder Ingalill Olsen om. – Det kan godt hende at Aker kan gjemme seg bak juridiske spissfindigheter, og hevde at de overholder sine forpliktelser, spesielt etter at Høyre-statsråd ” Enten må vi utnytte anleggene på en annen måte enn det vi gjør i dag, eller så må vi redusere kapasiteten Thomas Farstad, konsernsjef Aker Seafoods Svein Ludvigsen i sin tid omgjorde leveringsplikten til en tilbudsplikt. Men politisk sett er det snakk om et uløselig ekteskap mellom trålkonsesjonene og landaktiviteten. Og her ønsker vi å gi et kraftig politisk signal om at vi mener nok er nok, og at de politiske vurderingene som ble gjort i 2001 ikke blir hensyntatt lenger. Har snudd Finnmark Arbeiderparti støttet i sin tid beslutningen om å la Aker Seafoods og majoritetseier Kjell Inge Røkke overta «halve trålkongeriket» med til sammen 29 trålkonsesjoner, inkludert alt fra tidligere Findus i Hammerfest og Aarsæther/ Nordic Sea i Øst-Finnmark. – For meg personlig var det utenkelig for bare noen år siden å skulle kunne framsette de kravene vi nå kommer med. Men på vegne av oss som skal bo her og være her i Finnmark, så må det gjøres noe nå. Det er naturligvis dramatisk å kreve inndraging av disse konsesjonene. Men det er dessverre nødvendig. Vi kan ikke sitte lenger å se på at disse verdiene glir ut av hendene på befolkning og samfunn her oppe, sier Olsen i Finnmark Ap. Henger sammen Hun mener det ligger implisitt i de politiske begrunnelsene for å gi Aker konsesjon i 2001, at så lenge de tjener penger på fisket, så skal dette bidra til aktivitet på landanleggene. Denne uka presenterte Aker Seafoods kvartalstall med rekordtall for fangstaktiviteten med 18 millioner i pluss og 11 inn på hvilke konkrete grep man nå tenker å ta rundt virksomheten. – Det vil være feil i forhold til at vi nå skal ha en dugnad om disse tingene sammen med andre berørte om kort tid. Der vil vi prøve å beskrive hvordan vi opplever situasjonen i øyeblikket, og vår filosofi og våre vurderinger bak mulige veier videre, sier Farstad. Konsernsjefen sier også at han ikke oppfatter vilkårene knyttet til trålkonsesjonene som en hemsko for virksomheten. – De ligger fast, og vi kan dokumentere at de blir overholdt. Lang politisk kamp Fakta: aker SeaFoodS QQEies med 65,86 prosent av QQAker Seafoods ASA eier 100 QQAker Seafoods vil skille ut Aker-dugnad i dårlig klima millioner i minus for landanleggene i Norge. – Vi har aldri fisket så mye og så effektivt som nå. Og prisene er bedre enn før, hevder konsernsjef Farstad i en pressemelding. – Norway Seafoods opplever derimot økte utfordringer på grunn av svakere marked for selskapets produkter, og for høye kostnader, la han til. – Vi tror på ingen måte at det blir lett å fravriste Aker Seafoods trålkonsesjonene. Men vi starter Ingalill Olsen nå en prosess og en kamp fordi vi mener at dette er det eneste rette. Ingalill Olsen legger ikke skjul på at hun føler seg både sviktet og manipulert ut fra de klare politiske forutsetningene hun mener lå til grunn da Røkke og Aker fikk konsesjonene sine i 2011. – Vi skal selvsagt delta på det såkalte dugnadsmøtet i Tromsø 14. november. Men vi følte et sterkt behov for å si fra allerede nå hvor vi står. – Vi i Finnmark Arbeiderparti har bare en stemme inn mot regjeringen, og er fullstendig inneforstått med at vi også må ha andre med oss for å få gjennomført disse endringene. Men vi mener oppriktig at tiden nå er inne for å konkludere med at Aker ikke opptrer i henhold til de forutsetningene som er satt for virksomheten i Finnmark, og at det må gjøres grep, mener Olsen. Hun viser til at flere anlegg nå sliter med permitteringer og nedbemanning, og hun knytter dette til den større fleksibiliteten tilbudsplikten gir selskapet sammenlignet med den mer rigide leveringsplikten som gjaldt før. Olsen og Finnmark Arbeiderparti hevder også at Aker svikter regjeringens ferskfiskstrategi ved å sende mer og mer frossenfisk direkte ut av landet uten bearbeiding. Til dette sier konsernsjef Farstad at det er ferskfisken konsernet tjener penger på, og at frossenfisken som sendes ut for det aller meste er hyse og sei, og i mindre grad torsk. terje.jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21 Tok rekordfangster Aker Seafoods fikk et driftsresultat på 18 millioner kroner i tredje kvartal, mot åtte millioner på samme tid i 2010. Flåten har gjort rekordfangster i tredje kvartal. Markeds- og foredlingsselskapet Norway Seafoods hadde et driftsunderskudd for landanleggene i Norge på 11 millioner kroner, og et driftsunderskudd på 10 millioner kroner i Frankrike. Omsetningen i Aker Seafoods var 705 millioner kroner i tredje kvartal, mot 681 millioner i samme periode i 2010. Omsetningen av hel fisk økte på grunn av høyere priser og høyere volum, mens omsetningen av foredlede produkter var nesten uendret, heter det i en børsmelding. – Vi har aldri fisket så mye i ett kvartal som nå, og vi gleder oss over ny kvartalsrekord. Fisket er mer effektivt enn før og prisene er bedre, sier Thomas Farstad, konsernsjef i Aker Seafoods ASA. – Norway Seafoods opplever derimot økte utfordringer på grunn av svakere marked for selskapets produkter og for høye kostnader, sier Farstad. Aker SeAfoodS ASA per 3. kvArtAl Tall i mill kr 2011 2010 % O FiskeribladetFiskaren 4.november 2011 Telephone: +47 911 52 100 e-mail: post@inpower.no www.inpower.no industriens behov. Og de fisket stort sett bare torsk. Resultatet var at de lå mesteparten av tida i land, de fikk store problemer på mannskapssiden og båtene endte som skrapjern, påpeker Nordfjordtrål-fiskeren. FiskeribladetFiskaren 7.november 2011 råd til og tilgang til en halvpart av den ene konsesjonen som fortsatt er på en ferskfisktråler. Da er det lite igjen av de over fem konsesjonene som egentlig er tilknyttet anlegget her. Da må man vel kunne si at leveringsplikten og de andre konsesjonsvilkårene ikke lenger er verdt papiret det er skrevet på, mener Rasch i fagforeninga. Han kaller omlegginga som tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen åpnet for fra leveringsplikt til bare tilbudsplikt, for en tilnærmet katastrofe. –Det er her elendigheten begynte. Nå kan altså de samme lederne avgjøre seg imellom hva som er akseptabel pris for å produsere på og hva som kan – Tydeliggjør muligheter og utfordringer TAPER: Aker Seafoods taper penger på fileproduksjonen, blant annet her i Rypefjord utenfor Hammerfest, samtidig som de tjener fett på fisket. ARKIVFOTO På vei til z akerbråket 139 834 Teiner Totalt Kilde: Norges Råfisklag TO IGJEN: «Nordfjordtrål» er en av bare to Hammerfestbaserte trålere som er igjen. Den andre er «Jergul», som dette bildet er av. Til sammen har Aker Seafoods i størrelsesorden 350 trålarbeidsplasser. ARKIVFOTO: BJØRN TORE Totalt 543 Fangstrater i tonn 5,48 120 244 Øvrig Nordland Autoline Juksa Line Not Snurrevad 662 10 NYHETER Antall Fartøy 99 Lofoten Total FANGST PER REDSKAPSGRUPPE Garn somheten som datterselskap av Aker Seafoods driver i Nordland og Finnmark, kan tillatelsen trekkes tilbake. Konsesjonsvilkårene knytter også trålerne sammen med industrien på et måte som ikke tillater å skille virksomhetene gjennom opprettelse av søsterselskap eller lignende. – Formålet er med vilkårene er å knytte trålerne og tråldriften til industrivirksomheten for å sikre at eieren ikke legger ned foredling og samtidig beholder trålerne, uten at departementet har gitt sin tilslutning til dette, heter det. Terje Vassdal, økonomiprofessor ved Norges Fiskerihøgskole 500 132 129 15 15 Vesterålen Trøndelag&Nordmøre foREdling LeieavtaLe Slik vil Aker Seafoods omorganisere konsernet. Dagens modell med vertikal integrasjon forkastes. I det nye Aker Seafoods har konsernet fortsatt full kontroll med tråldrifta og resten av fangstleddet. De skal fortsatt eie landanleggene og her har seks anlegg med industriplikt en særstilling. Derimot legger den nye modellen opp til at Aker Seafoods kan selge seg helt ut av Norway Seafoods ( AKS Marked og Produksjon) som i framtida får ansvaret drive foredling og salg. Norway Seafood skal overta ansatte fra Aker-selskapene og leie bygninger og utstyr. Kommersielle leveringsavtaler for fisk blir ei sak mellom Norway Seafoods og trålrederiene i Aker Seafoods. De samme partene får også ansvar for at leveringsforpliktelsene oppfylles. – Ønskelig å beholde en eier «Det er ønskelig å beholde disse to virksomhetene under en eier fordi det vil trygge en fortsatt Lisbeth fiskeindustriBerg-Hansen virksomhet» Det skriver fiskeriminster Lisbeth Berg-Hansen i et brev til Stortinget etter at hun fikk spørsmål om politisk behandling av den nye Aker Seafoods-strukturen der trålfiske og foredling deles i to adskilte selskaper. Det går fram av svaret at statsråden, som inntil høsten Selv båter som driver ombordproduksjon av fisk har ikke tjent så mye penger som de burde gunnar.grytas@fbfi.no Telefon: 77 66 56 87 –Det er ingen ledere igjen her. Alle sammen sitter sørpå. Vi vet ganske enkelt altfor lite om hva som foregår, hva de tenker og hvilke planer de har. Det gjør at vi blir usikre og frustrerte alle sammen. Og det tar på, når man i tillegg har et permisjonsvarsel hengende over seg konstant, sier de to. Usikkerheten blir ikke mindre når de hører at konsernledelsen begrunne permisjonsvarslene med dårlig fiske og dårlig vær, slik det skjedde i fjor vinter, samtidig som frysetrålerne leverte ufortrødent på Melbu Fryselager på andre siden av murveggen. Tjener ikke penger – Det er en arbeidskrevende Hyse 241 77 475 Troms ASA eierskap i AKS Marked og Produksjon reduseres til mindre enn 50 prosent, eller bortfaller helt Aker Seafoods i notat til Fiskeridepartementet 100% SAGA BLOTT: Kjell Inge Røkkes ønske om å skille Norway Seafoods fra Aker Seafoods vil gå hardt utover filetindustrien i Nord Norge. Her ved Aker Seafoods i Stamsund. ARKIVFOTO: DN trien og arbeidsplasser. – Vi inviterer Jakobsen og andre politikere til dialog i Tromsø 14. november for å få innspill for å sikre gode arbeidsplasser, sier Farstad. – Så dette er ikke et ledd i å bli kvitt leveringsplikten? – Alle forpliktelser ligger fast og er tilknyttet trålrederiet. Å dele aktiviteten i to, fiskeri på den ene siden og markedsføring og foredling på den andre siden er en naturlig videreføring av det vi varslet i begynnelsen av 2010. Vi skal ha separat eierskap og ledelse i de to selskapene, sier Farstad. Øst-Finnmark Vest-Finnmark SEAfood I så tilfelle kan det bli riktig og/ ” eller nødvendig at Aker Seafoods AnlEgg i Finnmark. Her i Hammerfest har vi opplevd permitteringer og usikkerhet på landanleggene lenge. Røde tall på land styrer Aker Seafoods som det vil. Filetindustrien i Nord Norge er saga blott om myndighetene tillater dette. Myndighetene må stoppe Røkke nå, sier Hammerfestordfører Alf E. Jakobsen (Ap) til FiskeribladetFiskaren. – Omgår leveringsplikt Mot normalt tildelte myndighetene fiskeriselskap kvoter for torsk, sei og hyse i Nord Norge. Begrunnelsen for at fiskeriselskap og ikke enkeltbåter fikk kvoter, var at det skulle sikre sysselsetting på mottakene på land. Gjennom oppkjøp av selskaper har Aker Seafoods full kontroll med kvotene, men gjør ifølge Jakobsen alt for å omgå leveringsplikten. – Aker Seafoods fryser det meste av fisken ombord og selger den der de får best betalt. Er vi heldig her i Hammerfest legger de fisk på is siste fiskedøgnet så får vi litt til anleggene. Nå får Aker Seafood tre nye båter med større lastekapasitet. Dette er en ytterligere tilpasning for å komme unna leveringsplikten, sier Jakobsen. under 15 meter i fiske NYHETER 11 år med innovasjon www.mercedes-benz.no – Må stoppe Røkke zøkonomi 23 Trøndelag&Nordmøre Total Jahre Innovation Jahre Innovation FISKERIBLADETFISKAREN fredag 21. oktober 2011 GLK. On-shore kongen! Professor Terje Vassdal ved Norges Fiskerihøgskole mener det er dårlige muligheter for å få fiskeindustrien til Norway Seafoods til å gå med overskudd. 400 58 Lofoten Øvrig Nordland Spår tunge tider z industri fartøy under 15 meter Torsk 282 Vest-Finnmark Vesterålen FISKEINDUSTRI: De ansatte ved anlegget på Melbu er bekymret for framtiden. Her fra anlegget i Stamsund. ARKIVFOTO GLK 220 CDI 4MATIC fra kr 592.400,-. Tillitsvalgt Bjarne Kristiansen er positiv: – Vi oppfatter det som positivt at Aker Seafoods så tydelig signaliserer at de ønsker å være med å utvikle foredlingsindustrien i Norge. En etablering av en ny industrikvoteordning basert på deler av Aker Seafoods sine kvoter, vil være et viktig bidrag til sikre og gode arbeidsplasser i fremtiden. Vi vil trenge hjelp fra myndigheter og andre skal vi lykkes med dette, uttaler han i pressemeldingen som kom torsdag. Same dag Kristiansen sier dette hadde bladet Vesterålen en tosiders reportasje der arbeiderne ved fabrikken på Melbu er bekymret. Årsaken er at Aker-konsernet satser på fryst råstoff. Trålerne kommer på land med fryst fisk som ikke blir bearbeidet på Melbu. Mange ansatte har vært permittert i over en måned. I pressmeldingen pekes det også på Kina som en medvirkende årsak til endringen. – Norway Seafoods konkurrerer i et internasjonalt marked med lavkostland som Kina. Derfor må vi finne nye løsninger for å bli konkurransedyktige, sier konsernsjef Thomas Farstad i en pressemelding. Han og fire andre ledende personer vil også utgjøre ledelsen i Norway Seafoods i tillegg til at de skal lede Aker Seafoods. vente lenge. Lite info –Vi måtte nærmest kjærbe den konserntillitsvalget om å stille opp her på Melbu for å orientere oss om ståa. Men da er det allerede i utgangspunktet noe som er feil, at informasjonsflyten kommer ovenfra og ned, og ikke andre veien, mener Rasch. Solfrid Torkilden minnes da de som nytilsatte spøkte med at det var flere på kontorene og i administrasjonen enn i produksjonen. Det sliter de definitivt ikke med i dag. 15,74 18,64 Øvrig Nordland Trøndelag&Nordmøre 0 Troms Delte meninger internt 1976, og har levd livet sitt her. Og det har vært mange tunge dager før, ingen må tvile på det. Men dette er litt verre enn før, hevder både han og Solfrid Torkildsen. Ikke til Tromsø –Det er all usikkerheten. Det at vi ikke vet noen ting. Vi blir over hodet ikke informert lenger, hevder den tillitsvalgte. Verken han eller noen av de andre er invitert til «skjebnemøtet» i Tromsø i dag. De sitter hjemme og venter på beskjed. Og de frykter at de vil måtte 16,15 18,84 Troms Vesterålen Lofoten Da prosjektet Norway Seafoods ble lansert torsdag, ble det «solgt inn» som en videreutvikling av selskapet. Det pekes på at industrien skal få fiske fisken. – Aker Seafoods vil arbeide for å skape mer fleksible ordninger for fiske av kvotegrunnlaget til selskapet. Formålet er å bidra til at råstoff til foredling kan tilføres på en måte som ivaretar interessene til både fiskeri- og foredlingsindustrien på en mer optimal måte enn i dag. Opprettelse av en industrikvoteordning, hvor kvoten disponeres av industrien og kan fiskes fritt med hensyn til fartøy og redskap er en slik mulighet, heter det i en pressemelding som ble sendt ut i går. FiskeribladetFiskaren 24.okt FRYSES UT? Solfrid Torkildsen (t.v.) og Svein Are Rasch forteller om stor frustrasjon blant arbeiderne på Melbu. 52 UKE GJENNOMSNITTLIG PRIS ALLE SONER Torsk >6,5 Torsk 2,5-6,5 pris (SUH) pris (SUH) Hevder videre utvikling ferdigvaren må gå hjem. Vi har ikke lenger råd til å kjøpe vår egen fisk, konstaterer en skuffet Solfrid Torkildsen. –Før disponerte vi på land den fisken som vi ikke klarte å ta vare på direkte. Den kom anlegget til gode slik vel hensikten er med leveringspliktig fisk. Nå er alt snudd på hodet, legger hun til. FiskeribladetFiskaren 14.november 2011 å redusere kapasiteten. Kanskje er det andre måter å tjene penger på ved anleggene. Produksjonsdirektør Johannes Pallson mener det er bra for Norway Seafoods å ha flere ben å stå på, og nevnte saltfisk og klippfisk som et alternativ. – Klippfisknæringen er lønnsom i samme periode som vi går med underskudd og kan være en alternativ bearbeidelsesform av råstoffet. blant de som heller i retning av å tro at Røkke først og fremst er flink på å fiske fiskerettigheter som grunnlag for tråldrift. –Man kan gjerne si at politikerne har sviktet i denne saken. Vi for vår del aksepterte frysetrålerne fordi bedriften her hos oss hadde tineanlegg. Men når leveringsplikten ble tilbudsplikt og det siamesiske eierskapet land/hav ble delt, så falt alle forutsetninger bort. Resultatet er at man uhindret kan optimalisere driften av trålerne, mens landanleggene får det verre og verre. De får ikke råstoff, og det investeres da heller ikke i maskiner og utstyr. Trålerne, som før var til for landanleggene, er nå hovedsaken, oppsummerer Robertsen. Sei og hyse Nå fisker Aker-trålerne store mengder sei og hyse i tillegg. Men dette fryses altså for en stor del, og sendes direkte ut av landet, i følge konsernsjef Thomas Farstad. – Vi kunne overlesset fabrikken med fersk hyse. Men det er bare den største det lønner seg å sette kniven i. Derfor blir det som det blir, mener Hanssen på «Nordfjordtrål». 80 prosent Gjennom leveringplikt og produksjonsplikt, så plikter «Nordfjordtrål» og de andre Akertrålerne å levere 80 prosent av torsken og 70 prosent av hysa i henhold til konsesjonsvilkårene. Slik ble det etter tidligere statsråd Svein Ludvigsens revisjon av konsesjonsvilkårene i 2004. –Dette gjør vi konsekvent, mener Hanssen. – Da føles det urettferdig å skulle bli fratatt driftsgrunnlaget slik politikerne nå krever. trålere i drift på de drøyt 29 trålkonsesjonene. Bare to av disse er reine ferskfisktrålere, «Stamsund» i Nordland Havfiske og «Jergul» i Hammerfest. De andre ni er enten frysetrålere eller såkalte kombitrålere, det vil si at de både kan fryse fangsten og ta den på land fersk, gjerne på samme tur. «Nordfjordtrål» er en slik kombitråler. –Fleksibiliteten er viktig. Vi må tilpasse oss virkeligheten dersom vi skal ha en sjanse til å overleve. Det må også politikerne ta inn over seg. Hvor mange bedrifter har ikke gått over ende fordi de ikke har evnet å omstille seg, påpeker en engasjert Aker-fisker. Kombi Aker Seafoods har i dag 11 terje.jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21 kjøpes til produksjon og hva som må selges direkte ut. Det er en tilnærmet parodi, mener den tillitsvalgte. –Et spill? Han tviler ikke på at konsernet har jusen på sin side. –Men de har ikke moralen. Det er noe som er feil når landanleggene skriker etter fersk råstoff, og trålerne som skal sørve anleggene, går ut og fryser fisken. Man tilbyr landanlegget frossen fisk samtidig som man har gjort kontrakter på ferske varer i markedet. Det ligner faretruende på et spill for galleriet, mener Rasch i NNN. Vil prøve kvotebonus Ørjan Robertsen er en av de som mener at anlegg som det på Melbu nå må støtte seg på kystflåten mens det ryddes opp rundt Aker. Han har foreslått et kvotebonussystem hvor kystfiskebåter som tilbyr seg å levere til industrianleggene med fiskerettigheter, får en kvotebonus ut fra en faktor på for eksempel 1,2. Det vil si at de som tar på seg en slik forpliktelse, får ekstra kvote i størrelsesorden 20 prosent. Etter hva FiskeribladetFiskaren forstår, så kan Aker Seafoods være interessert i å bruke kvantum fra to trålkonsesjoner på denne måten. Men Robertsen er klar på at dette bare skal være ei prøveordning «for å hindre at kua dør mens gresset gror». –Personlig er jeg ikke i tvil om at konsesjonene som brukes til frossenfisk, til syvende og sist må inndras. Men det er presserende å holde hjulene i gang mens man analyserer situasjonen og får en ny prinsipiell gjennomgang av hele problemkomplekset, mener Robertsen. Når det gjelder Akers eventuelle vilje til «å avse» to trålkonsesjoner til et slikt industrikvoteforsøk, så oppfatter Robertsen dette mest av alt som et strategi fra deres side for å kjøpe seg unna hovedutfordringene, og få fokus vekk fra problematikken rundt frysetrålerne. –Men det er ikke hensikten med mitt forslag. Jeg mener bare at man i første omgang bør parkere prinsippdebatten, for i første omgang å få på plass løsninger som sikrer arbeidsplassene på land. Så er det et viktig moment i tillegg, nemlig at kystflåten også styrer mot fryseri ombord, og at det også i en slik sammenheng kan være lurt med et incitament for denne flåtegruppa til å levere fersk, sier Robertsen. kan ikke si opp Norway Seafoods om ikke de gjør noe som påvirker vår evne til å oppfylle våre forpliktelser. Jeg tror vi fikk avklart veldig mange spørsmål knyttet til disse forholdene i møtet, sier Thomas Farstad til FiskeribladetFiskaren. Aker Seafoods eier de 11 trålerne, 29,6 konsesjonene og også landanleggene i Mehamn, Melbu, Stamsund, Hammerfest, Kjøllefjord, Båtsfjord, Vardø og Skarsvåg. Norway Seafoods leier landanleggene på langsiktige kontrakter, i tillegg til at de eier bedriftene i Tromvik, Berlevåg og Sørvær. –Lite verdt –Slik det har blitt, har vi bare terje.jensen@fbfi.no Telefon: 77 05 90 21 SV M m F sker b adetF skaren 16 november 2011 – Det finnes forventninger til oss som ikke er mulig å oppfylle. Vi har en voldsom kapasitet i forhold til norsk og eget kvotegrunnlag. Permitteringer er uunngåelig når du ser på råstoffet som er tilgjengelig. Vi har ingen muligheter verken teoretisk eller praktisk til å utnytte våre fabrikker fullt ut, sier Thomas Farstad, konsernsjef i Aker Seafoods. Kunnskapsinnhenting På mandagens dialogmøte orienterte konsernledelsen om fiskeri- og foredlingsaktiviteten i de to selskapene Aker og Norway Seafoods. Ingen beslutninger ble tatt, ei heller ble forslag til løsninger skissert. Kun fakta ble presentert. – Det er viktig for oss at alle Satser på klippfisk Mens torsken gir positivt bidrag til Norway Seafoods, gir foredling av hyse og sei tap. Farstad nevner underskuddet gjentatte ganger, men unngår å snakke om oppsigelser. – Vi har ikke konkludert med Vil tilbake 40 prosent utnyttes I dag utnyttes bare 40 prosent av tilgjengelig filetkapasitet i Selger ikke Aker fremhevet at foredlingsindustrien må være lønnsom for å sikre arbeidsplasser og videre utvikling, men at det er verken mulig eller planen å selge landanleggene. – Bindingen mellom sjø og land er der og den blir der. Vi mia.kulseng@fbfi.no Tlf. 93 25 63 21 2003 Det har g ennom det s ste året vært mye d skus on om ordn ngen med ever ngsp kt or en de torsketrå ere Ordn ngen ska s kre at fiske ored ngsbedr ter F nnmark Troms og Nord and ska å t gang på råsto av torsk og hyse sær g de er av året da kystflåten kke everer sær g mye angst Reg er ngen v sende på hør ng ors ag t endr nger orskr t om ever ngsp kt or artøy med torsketrå t ate se or å br nge ordn ngen nærmere ntens onen s k den var ør 2003 samt d g som man beho der den sekundære ever ngsp kten t reg onen Vil avvente VV V Ingalill Olsen jubler Det var jubel og glede i Finnmark Arbeiderparti i går over meldingen om at regjeringen nå sender ut et forslag på høring Ingalill Olsen som innebærer kjøpsplikt for Aker og Nergård-anleggene på den leveringspliktige fisken fra trålerne. – En seier. Vi føler at vi har fått gjennomslag for det vi har kjempet så hardt for. Vi har trykket på alle de knapper vi har funnet for å få det til, og er selvsagt storfornøyd med at noe nå skjer i denne saken, sier Ingalill Olsen som er styreleder i Finnmark Arbeiderparti. Tallenes tale Hun tror at vel så viktig som politisk gjennomslagskraft har vært tallenes tale i denne saken. Det handler om leveringspliktige fiskekvoter til en verdi av opp mot en halv milliard kroner hvor bare 30 prosent av torsken har havnet på de landanleggene den har vært ment for. Når det gjelder hysa, er det til og med snakk om under 20 prosent. i første omgang anlegget eller stedet som har rett på den, så til regionen og til sist i det åpne markedet dersom ingen ville ha den lokalt/regionalt. Etter hvert som stadig flere av disse trålerne har frosset fisken om bord, har færre og færre landanlegg i det hele tatt kunnet by på denne fisken allerede i utgangspunktet fordi de ikke har en produksjon tilrettelagt for frossenfisk. – Trålerrederiene har fått en mulighet til å uthule intensjonene bak ordningen, og dette handlingsrommet har de tatt, konstaterer Ingalill Olsen. Fleksibilitet Nå er hun åpen for at denne reverseringen til leveringsplikt også må innebære en større grad av fleksibilitet rundt bruken av denne fisken. – Vi er inneforstått med at det ikke vil være mulig å skjære filet av alt sammen. Skal vi få denne fisken på land, må det være åpning for en fleksibel anvendelse av råstoffet, mener hun. Selvkritikk – Dette har nok fått øynene opp hos folk flest. De har følt seg krenket og lurt når de har sett tallene. Av de sakene jeg har jobbet med opp gjennom tiden, er det vel bare spørsmålet om retten til land og vann som har skapt like sterke reaksjoner i Finnmark som denne saken, forteller Ingalill Olsen. Hun tar samtidig selvkritikk på vegne av Arbeiderpartiet for at de ikke har tatt tak i saken på et tidligere tidspunkt. – Når grunnlaget for å ha dispensasjon fra deltakerloven ikke blir overholdt, hvorfor skal man da ha dispensasjon. Det blir på en måte spørsmålet, mener Ap-lederen. Varsel I meldingen fra regjeringen i går, varsles det i tillegg til kjøpsplikt også et forslag om å sette en tidsfrist for forhåndsinnmelding til Norges Råfisklag før levering av fangst fra de leveringspliktige trålerne. Intensjonen bak dette er å gi anleggene i land bedre anledning til å planlegge sin virksomhet. I meldingen signaliserer regjeringen også at de bare ønsker å beholde en dispensasjonsplikt fra kjøpsplikten, nemlig det å kunne tilby fisken til andre fiskekjøpere innenfor regionen i de tilfellene hvor råstoffet ikke passer inn hos de som i utgangspunktet har kjøpsplikt. I dag er det åpning for å treide den hele veien til Kina via fryselager. – Grepet sjansen Ved å gjeninnføre kjøpsplikt, gjenopprettes den direkte linken for denne fisken fra tråler til landanlegg. Siden 2004 har de som fisket fisken bare hatt plikt på seg til å tilby fisken til Sukrer? Fiskeridepartementet varslet i denne sammenheng også at de vil styrke ordningene som skal sikre at kystflåten også skal kunne bringe på land råstoff større deler av året. VENTER Konserns e Magnar Pedersen Nergård-konsernet hadde såv dt rukket å å med seg nyheten om endr ngene ever ngsp kten da F sker b adetF skaren snakket med ham går han ønsket på daværende t dspunkt kke å speku ere hva dette v kunne nnebære or deres v rksomhet – V år vente på hør ngs ors aget nnt v dere ever v godt med ordn ngen s k den er dag Den skaper grunn ag or en stor akt v tet på and b ant annet på Sen a påpeker konserns e en NY FISKEBÅT Kon ak oss o eve ng av www moenma n no 8 onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN BIOMARIN Pille-motivasjon? trening: Forskere mener de har funnet årsaken til at noen har lavere motivasjon til trening enn andre, skriver trening.no. Forskningen viser at mus som har høy motivasjon til trening, også hadde høyere nivå av et hormon med navn erythropoietin, enn mus som var mindre fysisk aktive. I denne studien, publisert i The FASEB Journal, påstår de sveitsiske forskere at det ut fra dette resultatet er mulig å produsere en pille for å få deg til å trene hardere. Trener som toppidrettsutøvere doktorgrad: Doktorgradsstipendiat Kjersti K. Danielsen har dokumentert meget god effekt ved en livsstilsbehandling som inkluderer treningsdoser man forbinder med toppidrett, skriver aftenposten.no. – Pasientene kan selvsagt ikke løpe like langt og fort, men i volum trente de like mye som en toppidrettsutøver, og for dem er det like tungt, påpeker Kjersti K. Danielsen ved Norges idrettshøgskole – som selv er langdistanseløper, og deltok i maraton i BarcelonaEM i 2010. Inge effekt olje: Ingen vits i å sløse bort penger på tilskudd av omega-3, mener en svensk professor – ifølge side2.no. Verdens største diabetesstudie, ORIGIN-studien, viser at fettsyrene ikke hadde noen som helst virkning på hjerteog karsykdommer blant denne gruppen. Diabetespasienter har en større risiko for hjerte- og karsykdommer, skriver svenske Aftonbladet. Sultne sjøstjerner japan: I januar ble det funnet 800 giftige sjøstjerner på en strand sør i Japan. De dukket opp i området for noen år siden, og spiste på korallrevene som fantes der. Etter at de ble spist opp hadde ikke sjøstjernene noe å leve av lenger. De kom stadig nærmere stranda mens de søkte etter mat. Da var de så avkreftet at de ikke lenger greide å ta seg ut i havet, og sjøpølsene sultet i hjel, skriver Videnskab.dk. Gammelt dambruk ØstersjØen: Forskere har oppdaget et dambruk på den østlige delen av Skånekysten. Det var i bruk for 9.000 år siden, under steinalderen, skriver Videnskab.dk. Tepper av hasselgreiner flettet sammen og bundet med snor har stått som et inngjerdet område ved utløpet av en elv, hvor fisk ble ledet inn. PRODUKSJON: Grisetang har blærer og høstes i størrelsesorden 20.000 tonn årlig. ILL.FOTO: ARKIV – Uante muligheter i No z Dyrking Stort potensiale her til lands for dyrking og høsting av En amerikansk ekspert tror Norge har enorme muligheter når det gjelder høsting og dyrking av tang og tare. Bent-Are Jensen Bodø – Norge har en av verdens rikeste forekomster av makroalger. Tareskogene deres er blant verdens største. Hvert år produserer havet deres en biomasse på anslagsvis 40 millioner tonn sjøplanter. Dere høster bare 0,3 prosent av dette, sier José A. Zertuche-González til IntraFish. Han er professor ved Universitetet i Baja California i Mexico og er én av Amerikas fremste alge-eksperter. Mange arter I Norge finnes det rundt 480 arter marine makroalger. Men bare to arter blir høstet. Langs kysten fins flere mottaksstasjoner. I Haugesund finnes det en fabrikk. Den er ” Høstingsmetodene i Norge har vist seg å være effektive og økologisk bærekraftige. Gjenveksten etter høsting er rask. Det tar bare tre til fem år for skogene å vokse tilbake José A. Zertuche-González, professor ved Universitetet i Baja California i Mexico og én av Amerikas fremste alge-eksperter eid av en multinasjonal kjemigigant, FMC BioPolymer som har hovedkontor i USA og er notert på børsen i New York. Den ene av de to artene som høstes i Norge, er stortare (Laminaria hyperborea). Det blir tatt ut rundt 150.000 tonn i året. I tidligere tider ble den høs- IMPONERT: Professor José A. Zertuche-González ved Universitetet i Baja California i Mexico er én av verdens fremste algeeksperter. I mai besøkte han Haugesund og bedriften FMC BioPolymer. Det er sentrum for norsk algenæring. Og han ble imponert. FOTO: PRIVAT tet, gjerne fra båt med lange ljåer, og brukt til husdyrfôr. Man kunne også brenne den og bruke asken til å lage glass. Fra 1800-tallet ble den eksportvare, da det ble oppdaget hvordan man kunne utvinne jod fra den. Av stortaren utvinnes i BIOMARIN 9 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012 Telefon 97 70 73 00 – www.llentab.no Fakta: alginat QQAlginat er salter av alginsyre, et polysakkarid. Stoffene utvinnes av tang og tare, her til lands spesielt stortare og grisetang. QQAlginatene brukes brukes på over 600 forskjellige måter. QQDe har evnen til å fortykke, stabilisere og danne geleer og blir derfor mye brukt i næringsmiddelindustrien og til avtrykksmateriale ved framstilling av tannproteser. QQStoffet blir mer og mer brukt i medisinindustrien, blant annet til å motvirke diabetesplager. Fakta: Stortare QQStortare hører til tarene og utgjør 80 prosent av Norges makroalger (biomasse). QQØkologisk er den en viktig primærprodusent, og økonomisk har den vært brukt til mat, brensel og husdyrfor og i dag til alginat-utvinning. Andre navn på stortare er stokktare, stolpetare, hestetare, palmetare, kurvtare, trolltare. Fakta: griSetang QQGrisetang (Ascophyllum nodosum på latin) har også blærer, men de er større og sitter enkeltvis. Den er lett å skille fra blæretang med sin lysebrune eller olivengrønne farge. Dessuten skiller den seg ut med sin læraktige konsistens. Stengelen har ikke midtribbe. QQBlærene forteller også hvor gammel tangen er. Det er en blære for hvert år på et skudd. QQTangen vokser på dybder ned til 2 meters dyp, og finnes langs hele kysten. De trives ikke der det er mye bølger. QQBlæretang og grisetang blir ofte kalt knoppatare på Jæren. orge av tang og tare 11 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 18. april 2012 BIOMARIN Varme: Det skal lages et fjernvarmeanlegg på Sjælland, som vil bruke sildefett fra Fiskernes Filetfabrikk i Gilleleje. I tillegg kan husholdningssøppel og dyreavfall brukes til å lage biogass, skriver Sjællands Nyheter. Ingen sammenheng mellom tarehøsting og fisk Havforskningsinstituttet har undersøkt områder i NordTrøndelag som ble prøvehøstet i 2010. De fant gjenvekst av nye tareplanter, og det ble ikke funnet noen sammenheng mellom høsting av tare og forekomst av fisk. Umiddelbart etter høstingen var 20 prosent av bunnen dekt av tare. Ni måneder senere fant Henning Steen 60 prosent dekning på de samme områdene. Ingenting tyder heller på at kråkeboller reduserer gjenveksten. Gjennomsnittsalderen for taren lå på 11 år, mens enkelte planter var mer enn 15 år gamle. Det tyder på at taren i området ikke har blitt beitet på av kråkeboller siden 1990-tallet. Det ble høstet 7.300 tonn stortare i Nord-Trøndelag i fjor, som en prøvehøsting. Ifølge Steen er det tre prosent av bestanden. Forskerne fant mindre småfisk enn tidligere, men mer stor. Det samme gjaldt på felt som ikke var høstet, og har derfor ingen sammenheng med høstingen. Havets viktige eng og åker z ressurs Tareskog og ålegrasenger produserer oksygen og binder CO2, er skjul og oppvekstområder for fisk og krepsdyr samtidig som taren er viktig råvare for industrien. Gunn Hedberg Hvaler I Norge er det stortare som tråles for industribruk, i tilegg til litt grisetang. – Førstehåndsverdien av tarehøsting i Norge er rundt 25 millioner, sier Henning Steen, som forsker på stortare ved Havforskningsinstituttet. Mat og kosmetikk I Norge er det bedriften FMC BioPolymer AS som produserer alginat utvunnet av brun stortare. Den blir høstet langs kysten, fra Rogaland til SørTrøndelag. – Mest blir tatt ut i Møre og Romsdal, forklarer Steen. Alginat har mange bruksområder. Det brukes blant annet som fortykningsmiddel i matvarer, i kosmetikk, maling og flere typer legemidler. Heling av sår, mot sure oppstøt og betennelse i spiserøret er noen av bruksområdene innen farmasien. Bedriften, med hovedkontor i Bærum, er blant de 500 største i Norge. I 2010 omsatte de for over én milliard norske kroner. Fakta: StORtaRE QQStortaren kan bli tre meter lang og veie rundt fire kilo. QQDen kan leve i inntil 20 år, og trives best i strømrike kystområder. QQDen liker hard bunn fra grensen for lavvann og ned til 40 meters dyp. QQStortaren består av et festeorgan og en stilkdel, som deler seg og vokser årlig. QQFylkene fra Rogaland til SørTrøndelag er delt inn i rullerende høstefelt, der ett felt er åpent for tråling hvert femte år. Etter tråling kommer taren raskt tilbake, men ikke det biologiske mangfoldet Trine Bekkby, biolog ved NIVA, Norsk Institutt for Vannforskning tåler mye. – Men vi vet ikke hvor mye taren tåler av påvirkning, presiserer hun. I disse dager blir forvaltningen av tareressurser diskutert på øya Runde. Da er nettopp betydningen for økosystemet i sentrum. Skoger av tare og enger av ålegras gir skjul og mat for arter som for eksempel torsk og krabbe. Ødelegges de går det biologiske mangfoldet med. Det har vist seg i områder der kråkeboller har beitet ned tareskogen. – Etter tråling kommer taren raskt tilbake, men ikke det biologiske mangfoldet, sier Bekkby. Ålegras forsvinner Ålegras og tang binder forurensing som nitrogen og fosfor. Dermed blomstrer heller ikke uønskede alger opp, alger som stjeler oksygen og ødelegger for andre organismer. Enger av ålegras fins langs hele norskekysten, minst i nord. Også de er viktige gyte- og oppvekstområder for blant annet fisk og krepsdyr. Hovedtrusselen mot dem er utbygging av brygger og marinaer, utfylling og mudring i strandsonen. I løpet av de siste ti årene er fem prosent av områdene med ålegras forsvunnet i Skagerrak og Nordsjøen. – Det er en del interessante aspekter ved bioproduksjon og vi er positive til å vurdere det som en mulighet. Andre land, som Canada er startet med produksjon av f.eks. blåskjell på kommersiell basis, men en må se litt mer på hvilke muligheter Norge har knyttet til dette, sier Aina Valland, direktør for Miljø i Fiskeri- og Les mer på havbrukenes fbfi.no landsforening, FHL. Firedoblet vekst z Bioprod. Mener tang og tare er svaret Leder i miljøorganisasjonen Bellona, Frederic Hauge, mener bioproduksjon fra oppdrett kan være svært gunstig for både oppdrettere, fiskeproduksjon og miljøet. Torhild Måkestad Bergen som ellers blir nyttegjort av andre typer primærprodusenter. Taren tar opp både karbon, det løse nitratet og ammonium som kommer fra oppdrettsfisk, og bruker det til å vokse. – Sammenlignet med tare dyrket på en lokalitet hvor det ikke er oppdrett, så har den imidlertid ikke store forandringer i den kjemiske sammensetningen. Det betyr at den ikke er farlig å spise, med andre ord. – Vi har ikke tradisjon for å spise tang og tare her i Norge, men det synes jeg kanskje vi burde tenke på. Den inneholder nemlig en del mineraler og proteiner, så det er sunt og bra. Skjermo understreker at i Europa og USA er det mest interesse for å bruke tare til bioenergi og at dette også vil være mest attraktivt for oss her i Norge. – Tare har nemlig et karbohydratinnhold på 60 prosent. Det meste av disse karbohydratene kan omsettes til TANG: Frederic Hauge, leder i Bellona, har tro på biproduksjon av tang og tare som en miljøressurs fra oppdrettsnæringen. Foto: Kristine Nyborg bioetanol, forklarer hun. TANG: Frederic Hauge, leder i Bellona, har tro på biproduksjon av tang og tare som en miljøressurs fra oppdrettsnæringen. Foto: Kristine Nyborg – Rundt norske oppdrettsanlegg i dag, så er det potensial for å produsere opp mot 2 millioner tonn tang og tare per dag. Ved å produsere tang, tare og blåskjell får vi en rensing av næringsstoffene og avfallet fra oppdrettsanlegget, påpeker Bellona-lederen. Nyttegjør næring Bellona er allerede i gang med flere prosjekter for å se nærmere på hvilke muligheter vi har innenfor kommersielldyrkning av tang og tare, samt hvordan det kan bidra med å løse miljøutfordringer. – Gjennom bioproduksjon fra oppdrett får man nyttegjort næringsstoffene som ikke blir tatt opp av fisken i anlegget. Vi vet også at leppefisk for eksempel trives i tang og tare – og de spiser lus. Blåskjell kan filtrere ut forskjellige sykdommer og virus – og på den måten bidra til å bedre miljøkvaliteten, som tjener oppdretteren, sier Hauge. Forsøk i Lysefjorden Bellona samarbeider med Lerøy om et forskningsprosjekt i til- Fakta: bioproduksjon QQDet dyrkes 14 millioner tonn tang og tare på verdensbasis som anvendes til mat, fôr, kjemikalier, medisin, helsekost, kosmetikk og gjødsel. QQØkt fokus på reduksjon av CO2-utslipp har dessuten aktualisert tare som biomasse til produksjon av biodrivstoff. QQTare vokser svært fort og kan bli 2-3 meter i løpet av noen få måneder i sjøen. QQForsøk utført av SINTEF har vist at ved å plassere tareanlegg nedstrøms oppdrettsanlegg, kan nitrat og ammonium som slippes ut, gjødsle tareplantene og øke produktiviteten. knytning til et settefiskanlegg i Lysefjorden, samt et oppdrettsanlegg i Hardangerfjorden. – Vi har allerede sett fra forsøk utført av Havforsknignsinstituttet i Lysefjorden, at dersom man pumper vann fra dypet og opp i lyset under blåskjellanlegg, så øker veksten voldsomt. Det er også gjort forsøk på hvordan man kan binde Co2 på en energieffektiv måte. – Dersom man setter i gang en 690 kw pumpe under oppdrettsanlegget, så kan man binde Co2 som tilsvarer så mye som 6000 biler sin årlige transport. Det er en svært spennende og energieffektiv måte å binde Co2 på, sier Hauge. Binder Co2 Produksjon av biomasse i en slik skala som Hauge snakker om, vil bidra til at det fanger opp 10 prosent av Co2-utslippene fra biltrafikken i dag. – Ved å binde Co2 gjennom tang og tare vil dette ha positive effekter for forsuring av havet, men det er en langsom prosess, for omsetningen av Co2 i havet, går saktere enn i luft, påpeker Hauge. Hauge påpeker at det allerede foreligger teoretisk potensiale, men det må også avdekkes hvor lønnsomt det er. – Det er mye verdifulle næringsstoffer i tang og tare. I en verden som trenger mat, er dette et viktig supplement sier Hauge. Sysselsetter Bellona-lederen påpeker at en produksjon av tang og tare kombinert med blåskjell, kan også bidra til en økonomisk gevinst og skape arbeidsplasser. – Det kan bidra til sysselsetting i de mindre intensive periodene i havbrukssektoren. I tillegg kan de utstyret og den teknologien havbruksnæringen allerede benytter seg av i dag, lett modifiseres til å brukes i tang- og tareproduksjon. - Men en slik produksjon vil kreve arealer. Hvordan skal man løse det? – Ja, det vil kreve arealer. Men dersom man ser på oppdrett, så er arealene der allerede bunnlagt. Med en bioproduksjon får man redusert belastning fra oppdrett i nærmiljøet, påpeker han. Hauge tilføyer at det også ligger muligheter for bioproduksjon i forbindelse med utbygging av vindmølleparkene til havs, slik at man får utnyttet arealene på en helhetlig måte. torhild.martinussen@fbfi.no Telefon: 55 30 22 34 Les mer på fbfi.no FiskeribladetFiskaren 22. ferbuar 2012 KOSMETIKK: Alginat produsert fra stortare (øverst) er en viktig ingrediens blant annet innen produksjon av mat og kosmetikk. Ålegrasenger (underst) blir blant annet ødelagt når det mudres og lages brygger. Begge er viktig for økosystemet. FOTO: NIVA Binder CO2, produserer oksygen Akkurat som grønne vekster på land, binder også tare og ålegras karbondioksid (CO2). Dagens biomasse i Norge kan binde nesten 30 millioner tonn CO2 i året. Norge har inntil halvparten av all sukkertare i Europa, og inntil én fjerdedel globalt sett. Mange av leveområdene dens ellers i verden er ødelagt. Samtidig har en stor del av sukkertaren forsvunnet fra grensa mot Sverige til Møre og Romsdal. Hardest rammet er kysten av Skagerrak. – Men vi ser at den er kommet tilbake på en del stasjoner, sier forsker Trine Bekkby. Forskerne tror at flere varme somrer på rad pluss overgjødsling fra land tok knekken på sukkertaren i sør. De to siste somrene har vært kalde, og forurensing fra land har minket. Forsvinner sukkertaren tar trådformede alger over. De produserer mindre biomasse og rommer færre dyr. – Redusert matfat og dårligere skjul for dyr og fisker er to viktige følger av sukkertaredød, sier Bekkby. Stortaren ligger på topp med en produksjon på 59 millioner tonn i året, sukkertare under halvparten. dag alginat, som brukes både i næringsmiddelindustrien og medisinsk industri. gunn.hedberg@fbfi.no Telefon: 69 37 75 54 BIOMARIN FHL er positive Mager fisk gir omega 3 FBFI 18. april 2012 Må beskyttes Trine Bekkby ved N I VA , Norsk Institutt for Vannforskning, har sett på hva tare og ålegras betyr for økosyste- Trine Bekkby met. Først og fremst er de viktige leverområder for andre planter og dyr. – Det er viktig å beskytte leveområdene deres, hindre forurensing og invaderende arter, sier Bekkby. Hun har særlig studert tareskogen i Nordsjøen. Bare tre prosent av tareproduksjonen blir høstet hvert år. Ifølge Bekkby er systemet robust og onsdag 22. februar 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Forsøk utført av SINTEF har vist at man kan oppnå mer enn fordoblet vekst ved å dyrke taren Jorunn ved oppdretts- Skjermo anlegg. – Vi så at taren vokser mye raskere og nesten dobbelt så fort dersom den ble dyrket i nærheten av et oppdrettsanlegg, enn på en lokalitet hvor det ikke finnes oppdrett, forklarer seniorforsker Jorunn Skjermo i SINTEF. Bakgrunnen for at taren vokser fortere her, er at taren nyttiggjør seg av det overskuddet av næringssalter som kommer fra oppdrettsfisken. – På denne måten får man brukt opp alle ressursene som ligger i fôret. Fôret har nemlig et høyt proteininnhold, men under halvparten av fôret blir faktisk ”til fisk”. Resten går ut som ekskresjon i vannet. Dyrker man tare, får man høstet av disse ressursene som eller går til spille, eller ” BIOMARIN 11 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 22. februar 2012 10 Rullerende høsting I Norge har man siden 1964 høstet stortare med tindete taretrålere. Skogene høstes rullerende, det vil si at hvert høstefelt kun får høstes hvert fjerde år i Rogaland, og hvert femte år ellers. Det tar tre–fem år for skogen å vokse tilbake (gjenvekst). Norge utvinner årlig også rundt 20.000 tonn grisetang/ knopptare (Ascophyllum nodosum). Grisetang er en type www.flyfrakt.com La oss ta deg til nye høyder – best på flyfrakt Magre fiskeslag er ei undervurdert kjelde til omega 3, viser ein ny studie. Laks, sild, makrell -– feit fisk er frå før kjente kjelder til omega 3. Ein ny studie dokumenterer at det også kan vere gode grunnar til å legge torsk og sei på tallerkenen. - Vi tenkjer på fisk generelt som sunt. Men strengt tatt har vi ikkje så mykje dokumentasjon på at mager fisk er bra for helsa, seier forskar ved Nasjonalt institutt for ernæringsog sjømatforskning (NIFES), Lisbeth Dahl, i ein artikkel på heimesida til instituttet. Den nye studien, publisert i tidsskriftet Lipids, er dermed blant dei første kosthaldsundersøkingane som viser at også mager fisk kan tilføre oss DHA, ei av dei viktige omega 3-feittsyrene. DHA er særleg viktig for at hjerne og auge skal utvikle seg og fungere optimalt. I forsøket fekk 30 friske vaksne menn og kvinner mellom 20 og 40 år eit måltid torsk, laks eller potet (kontroll) på 150 gram kvar dag i 14 dagar. Analysar av blodprø- ver etter forsøket viste ein vesentleg auke av DHA i blodet hos begge grupper. I tillegg vart innhaldet av feittstoffet triglyserid i blodet redusert i begge fiskegrupper. - Undersøkinga viser at ein kan auke innhaldet av omega-3 feittsyra DHA i blodet ganske raskt ved å ete mager fisk. Men det viktigaste er framleis å ete variert, og få i seg både feit og mager fisk, seier Dahl. Studien er gjennomført ved Senter for kontrollerte koststudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med NIFES og Folkehelseinstituttet. Denne delen av studien er en del av doktorgradsprosjektet til Vibeke Telle-Hansen i samarbeid med Akershus Universitets sykehus og Universitetet i Oslo. brunalge, som dominerer det www.cargorun.no meste av den norske kysten. Prøv oss, det kan lønne seg – best på sjøen Effektivt – Høstingsmetodene i Norge har vist seg å være effektive og økologisk bærekraftige. Gjenveksten etter høsting er rask. Det tar bare tre til fem år for skogene å vokse tilbake, sier Zertuche-González. Han viser til en annen algetype som det har vært lett å høste i Nord-Amerika. – Der fantes et amerikansk selskap som høstet av vårt kontinents ressurser, men de måtte dessverre legge inn årene på www.brude.no TOTALLEVERANDØR AV MARITIMT SIKKERHETSUTSTYR grunn av konkurransen fra Kina, sier Zertuche-González. Han tror Norge har bedre muligheter enn i Nord-Amerika, men det avhenger av etterspørselen og om man klarer å finne nye anvendelsesområder. – Dere har en fordel framfor mange andre land. Dere har alt fra råvare og arealer til knowhow. Laboratoriene deres er helt topp. Langs den lange kysten deres fins dessuten ledige arealer for å starte dyrking, sier professoren. BRUDE SAFETY AS Gangstøvikveien 4 6009 Ålesund tel: 70 15 87 00 fax: 70 15 87 01 e-post: sales@brude.no baj@intrafish.no Telefon: 75 54 49 09 ALGER: En amerikansk algespesialist tror ikke på dyrking av alger til biodrivstoff. ILL.FOTO Tviler på alger brukt til biodrivstoff z alger En amerikansk algespesialist tror ikke på dyrking av alger til biodrivstoff. – Man vil José A. tjene mer på å Zertucheselge direkte González til humant konsum og til akvakultur. Det sier José A. ZertucheGonzález til IntraFish. Han er professor ved Universitetet i Baja California i Mexico og er én av de amerikanske kontinentenes fremste algeeksperter. Store forventninger Fra oljekrisen tidlig på 1970-tallet til tidlig på 80-tallet var det sterke forventninger til algedyrking for å avhjelpe etterspørselen etter drivstoff. President Barack Obama i USA har satt ned en komité som skal undersøke mulighetene for å utvikle bioenergi fra alger. Det fortalte Reid Hole til IntraFish i februar. Han er dekan ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland i Bodø. USA og verden for øvrig er på tiltakende desperat jakt etter nye former for biobasert drivstoff til erstatning for fossilt drivstoff. Bioenergi er stikkordet. Tjene mer Men professor ZertucheGonzález avviker fra den generelle optimismen som er framherskende i mange miljøer verden over. Han har forskningsbakgrunn fra USA, Mexico og andre land. Han innrømmer at alger har mange fordeler. De dyrkes i havet og båndlegger ikke arealer på land; de tar energien fra sola, de suger til seg CO2, de trenger ikke ferskvann, de bruker ikke gjødsel, det trengs ikke ekstra 16 onsdag 28. mars 2012 FISKERIBLADETFISKAREN BIOMARIN Helse: Koffein har en positiv effekt på fysiske prestasjoner, men timingen er helt avgjørende for å få maksimal effekt. Effekten blir best om du inntar koffein den siste timen før treningsstart. Klar for tare på tanken? z drivstoff Om seks år kjører du kanskje med tare på tanken. Det tror daglig leder i selskapet Seaweed Energy Solutions, Pål Bakken. Torhild Måkestad Bergen – Vi ser for oss at vi har kommersielle anlegg for dyrking av tare på plass om seks til åtte år. I 2018 tror jeg nordmenn vil kjøre med tare på tanken. Før den tid så er det mulig andre vil dyrke tare for andre formål enn fornybar energi, sier Bakken. Flere millioner tonn Gründeren ser for seg at de kan produsere flere millioner tonn tare som det kan utvinnes biodrivstoff av. – Det må slike mengder til for at vi skal kunne produsere konkurransedyktig fornybar energi på markedet. Fra et tonn tare kan det produseres cirka 43 liter etanol. Det sier seg selv at det krever store områder på flere tusen hektar, påpeker Bakken, som ikke ser bort i fra et de også vil levere tare til produksjon av fôr. Innen seks år Per i dag er det ingen industri i Norge som utvinner etanol fra tare, men Bakken tror ikke det er mer enn seks år før det vil være aktuelt. – Det gjelder å utvikle en produksjon av tare i store kvantum som er konkurransedyktig. Samtidig er vi avhengig av myndighetenes velvilje og subsidier for å legge til rette for produksjon og utvikling av fornybar energi, påpeker Bakken. EFFEKTIV DYRKING: Seaweed Energy Solutions (SES) jobber med å utvikle patentert teknologi som tar sikte på å dyrke tare på en mer effektiv måte – og til en rimeligere pris. FOTO: ANDERS MARTINSEN ” I 2018 tror jeg nordmenn vil kjøre med tare på tanken. Daglig leder i SES, Pål Bakken. lokaliteter langs kysten, blant annet på Frøya og i Portugal. Arbeidet drives i samarbeid flere faginstitusjoner og er finansiert av blant annet Eurostarprogrammet og Norges Forskningsråd. Nå jobber SES med å utvikle patentert teknologi som tar sikte på å dyrke tare på en mer effektiv måte – og til en rimeligere pris. – Vi dyrker taren på flak i ste- det for taubasert dyrkning som de driver med i Asia. I Norge er det helt andre arbeidskostnader og vi er avhengig av å utvikle billigere og mer effektive løsninger, sier Bakken. Taredyrkning er arealkrevende og derfor ser SES på mulighetene for å utvide produksjonen også på dypere vann. – For å kunne dyrke tare på dypt vann, jobber vi med å utvikle oppankringssystem. Vi trenger strukturer som jobber med naturkreftene, påpeker Bakken. for å dyrke tare for energiformål. – Den langsiktige planen er å oppskalere den testproduksjonen vi i dag driver med - og bygge et større demonstrasjonsanlegg i fremtiden. Norge har et utmerket utgangspunkt. Vi har en lang kystlinje med gode vekstmuligheter for tare. Samtidig liker tare seg i kaldt vann, så der har vi en naturlig fordel. Hvor anlegget skal lokaliseres, har vi ikke bestemt oss for enda. Det gjenstår fortsatt å finne ut hvor det er mest hensiktismessig å legge et slikt anlegg, sier Bakken. FiskeribladetFiskaren 28.3.2012 Patentert teknologi Bakken opprettet SES i 2006 og har siden 2008 gjennomført flere prøveprosjekter med dyrkning av tare. Selskapet driver for tiden testprosjekter for over 80 millioner kroner ved flere Samarbeid med Statoil Nylig inngikk Statoil et samarbeid med SES om å delfinansiere selskapets teknologiutvikling Fakta: bioproduksjon QQ14 millioner tonn tang og tare dyrkes på verdensbasis QQCO2-utslipp har aktualisert tare som biomasse til produksjon av biodrivstoff. QQTare har en kjemisk sammensetning som gjør den egnet som råstoff til produksjon av både bioetanol og biogass. QQEt areal på 2500km2 ,litt større enn Vestfold fylke,vil teoretisk kunne gi nok biomasse til produksjon av nesten 2 milliarder liter etanol, som tilsvarer 50% av EUs etanol etterspørsel. QQKILDE: SINTEF torhild.martinussen@fbfi.no Tlf. 55 30 22 34 Bøyeenergi til å drive flaggpumper, de er relativt lette å dyrke. Diverse – Jeg tror likevel ikke på garn noe storstilt oppdrett av alger til bioenergi. Da må man dyrke virkelig store volumer billig. Produsentene vil tjene mer ved å selge alger til humant forbruk, for eksempel til matolje og andre omega3produkter, sier han til IntraFish. // Kongekrabbeteiner // Leppefiskteiner // Leppefisk/Krepsteiner // Polarflyt 9 mm - 11 mm - 13 mm Uten refleks pr. stk. RFG Alle priser er eks. mva. Tilbudet gjelder så lenge lagerbeholdning rekker. 0,60 91/12,5 170 mm pr. stk. 0,65 91/12,5 165 mm 170 mm pr. stk. 0,70 91/12,5 150 mm - 165 mm 160 mm - 170 mm Strandveien 68 NO-9300 Finnsnes Tel. 700 800 00 post@rfg.no www.rfg.no pr. stk. Ikke i tvil Han tar et forsiktig forbehold om oljeprisen og prisene på etanol og metanol produsert fra andre vegetabilske råstoffer, men han er likevel ikke særlig i tvil. – Det var stor interesse og store forventninger til alger som biodrivstoff i USA på 70og 80-tallet. Men så falt interessen i takt med at oljeprisene falt. Nå er interessen igjen økende i takt med stigende oljepriser. Men jeg tror at andre energikilder etter hvert og i større grad vil bidra til å løse energiproblemene. Professor ZertucheGonzález tror prisen for alger må ned i 50 til 60 dollar per tonn tørket vekt for at det skal lønne seg å produsere biodrivstoff. I dag oppnår produsentene langt bedre priser ved å selge til andre formål. De laveste alge-prisene i dag ligger over 400 dollar per tonn. De beste ligger på 25.000 dollar. Alger til humant konsum betaler best. Etanol kan produseres billigere fra andre kilder, som mais fra USA (drøyt 170 dollar per tonn) eller tremasse (25 til 70 dollar per tonn). 10 onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN ØKONOMI VÆRØY: Fryselageret har en kapasitet på 6-8000 tonn på frysesiden og cirka 1000 tonn på kjølelageret ARKIVFOTO: WILLY HAUGE Frysing på det jevne Værøy Fryselager driver utleie av fryselager og tjenester tilknyttet i Værøy i Nordland. Værøy Fryselager er det største fryse- og kjølelageret i Lofoten. Fryselageret ble etablert i 1998 og andre byggetrinn ble fullført i 2002. Fryselageret har en kapasitet på 6-8000 tonn på fryse- siden og cirka 1000 tonn på kjølelageret. Omsetningen i fjor var stabil på linje med 2010, men marginene er små. Selskapet har en rekke aksjonærer med Lofoten Viking som den største med 60,5 prosent ifølge styrets årsberetning. Nordlandsbanken er nest største aksjonær med 6,8 prosent. Værøy Fryselager as Tall i mill kr Omsetning Driftsresultat Resultat før skatt 2011 2010 5,9 0,8 0,2 5,7 0,7 -0,02 % 3,5 14,3 1 100,0 Pen økning i partsrederi Partrederiet Skjærodden DA driver hav- og kystfiske etter torsk, hyse og sei med «Teisten», fra Tromvik i Troms. Selskapet investerte vel fire millioner kroner i båt i fjor. Med inntektene som økte med over 300 prosent og resultat før skatt opp fra 0,6 til fem millioner kroner før skatt, gikk 4,8 millioner til å øke egenkapitalen fra knappe 100.000 kroner til 4,9 millioner kroner ifølge årsberetnin- gen. Selskapet eies av Oddvar Johansen med 90 prosent og Inger Helen Johansen med ti prosent. AGN: Her ser vi Gudmund Mikkelsen på fiske etter kveite og torsk med 15 der i Fiskernes Agnforsyning. ARKIVFOTO: BJØRN TORE FORBERG Tromvik Tromsø Pr skjærodden da Tall i mill kr20112010 % Omsetning Driftsresultat Resultat før skatt 7 5,1 5 1,7 0,6 0,5 311,8 750,0 900,0 Finnsnes FINLAN NORGE SVERIGE gjensidige.no SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP .... og vi trygger deg og din familie Rekordomse z resultat Ikke siden 1988 da det var nærmest fritt fiske etter torsk, hyse og sei, har omsetningen av agn fra Fiskernes Agnforsyning vært høyere enn i fjor. A20619 02-10 Foto: Fiskerimedia.no Ole Erik Klokeide Bergen Gjensidige samarbeider med Havtrygd, Nordlys, Bud og Hustad om salg av forsikringer. Samarbeidspartnerne skal i tillegg til å levere forsikring, ha hovedfokus på skadeforebyggende arbeid. Sammen gir vi deg trygghet for båt og mannskap. SLIK FÅR DU KONTAKT: Havtrygd Bud og Hustad Nordlys Gjensidige 55 55 74 00 71 26 67 00 75 54 40 88 03100 – For Fiskernes Agnforsyning ble 2011 et svært godt år. På tross av god tilgang på fisk og høye fangstrater, økte agnomsetningen. Det ble solgt 4.273.333 kilo agn mot 3.487.548 kilo i 2010, sa styreleder Einar Frismo i Fiskernes Agnforsyning SA da han åpnet årsmøtet i mai. Det var det første årsmøtet etter 69 representantskapsmøter i S/L Fiskernes Agnforsyning. Så i år feires 70 års jubileum. Agn og frysefisk Fjoråret var det åttende året på rad at Fiskernes Agnforsyning administrerte agnkvoteordningen som er tuftet på den ulovfestede retten fiskerne har til å fiske agn til eget bruk. Omsetningen av agn økte med over 16 prosent i fjor til 76,3 millioner kroner. Resultat før skatt ble på 7,7 millioner kroner opp 20 prosent. Fiskernes Agnforsyning Jan Magne består av to ho- Flaat veddeler. Salg av agn til linefartøy og drift av fryselageret Tromsøterminalen AS. Sistnevnte sto for 30,3 millioner kroner av konsernets omsetning i fjor. En økning på vel ti prosent. Enerett – Vi har hatt en økning både i mengde, omsetning og resultat i fjor. Den gode økningen på agn kommer fra salg til flere og store autolinefartøy. Det har vært et godt år både på terminal og agn, sier administrerende direktør Jan Magne Flaat. Etter det FiskeribladetFiskaren kjenner til ble det solgt en god del agn til autolinefartøyer fra Vestlandet. Fiskernes Agnforsyning har enerett på omsetning av agn i Nordland, Troms og Finnmark. Utvider frysen Mottaket i Tromsø har hatt en jevn økning hvert år siden etableringen i 1995. Nå er det besluttet å utvide fryselageret med 810 kvadratmeter fra da- ØKONOMI 11 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012 Telefon 97 70 73 00 – www.llentab.no Litt bedre for Waterline Waterline driver produksjon og foredling av fisk og fiskeprodukter på Eidsnes i Sula kommune i Møre og Romsdal. Fjoråret ga en svak omsetningsøkning og bedring i resultatet. Årets overskudd viser et resultat på 290.399 kroner etter skatt og blir overført til egenkapital. Egenkapitalen på vel 600.000 kroner utgjør dermed cirka 13 prosent av totalkapitalen, mot 6,3 prosent i 2010. Eierne i Waterline AS er Kurt Ove Dybvik (34%), styreleder Karl Johan Dybvik (33%) og daglig leder Asgeir Louis Dybvikstrand (33%). Waterline aS Tall i mill kr Omsetning Driftsresultat Resultat før skatt 2011 2010 % 12,3 0,5 0,4 12 -0,06 -0,1 2,5 933,3 500,0 Jevnt bra hos Karl’s Fisk Karl’s Fisk & Skalldyr AS på Skittenelv og i Oldervik i Troms, driver med produksjon og kjøp og salg av fisk og skalldyr. Fjoråret ar helt jevnt med 2010 både i omsetning og resultat. Selskapet leverer alt fra ferske reker, levende hummer, skalldyr, skjell og kongekrabbe, filet av torsk, sei, steinbit, tunfisk, uer, laks, ørret, gjedde, abbor og gjørs. Fisk leveres både fersk, 5 stamper kveitevad egnet med fersk sild. Mikkelsen var tidligere styrele- etning ” Det er fortsatt stor pågang etter agn og mottak av frossen fisk i år, så det ser ut til å bli et bra år også i år Jan Magne Flaat, administrerende direktør gens 3500 kvadratmeter. Utvidelsen skal stå ferdig 1. november og da vil selskapet ha en fryselagerkapasitet på 6500 tonn. – Det er fortsatt stor pågang etter agn og mottak av frossen fisk i år, så det ser ut til å bli et bra år også i år, sier Flaat. Fire fartøy Agnforsyningen selger agn av sild, sei, akkar, lodde, reker, makrell og tobis. Spesialprodukter som krabbeagn (sei), saury og poseagn står også på menyen. Fangst og produksjon av åtemakrell står Hallstensenfartøyet MS «Garder» for i hovedsak, med sine 730 tonn i fjor. Resterende årskvantum på 374 tonn ble levert av MS «Kathrin G» og MS «Gangstad». «Gardar» sto også for fangst og produksjon av 667 tonn åte- karl’S fiSk & Skalldyr Tall i mill kr 2011 Omsetning 32,3 Driftsresultat 4,2 Resultat før skatt 4,2 Karl Albert Hansen frossen og tørket. Selskapet leverer til kjente hoteller, Satser på ny fabrikk Polar Seafood Norway AS, med hovedkontor i Moss, selger Polar Seafoods egne produkter i det norske og utvalgte andre markeder. Konsernets produkter er sjømat med hovedvekt på frosne reker. Selskapet eier 91 prosent av aksjene i Polar Berlevåg Kongekrabbe AS som holder på med å få på plass en ny fabrikk for produksjon og kongekrabbe. Konsernet Polar Seafood Denmark AS som eier selskapet, satser betydelige midler i en langsiktig strategi på fangst og salg av fisk og krabbe, ifølge styrets årsberetning. Polar Seafood norWay Tall i mill kr 2011 Omsetning 198,5 Driftsresultat 6,8 Resultat før skatt 6 ole.klokeide@fbfi.no Telefon: 47 80 98 37 Tall i mill kr 2011 2010 % Omsetning 76,3 Driftsresultat 7,8 Resultat før skatt 7,7 65,6 6,7 6,4 16,3 16,4 20,3 www.flyfrakt.com La oss ta deg til nye høyder – best på flyfrakt Fakta: agnForsyninga QQFiskernes Agnforsyning SA er morselskap i konsernet som består av selskapet med samme navn og Tromsøterminalen AS. QQSelskapet fisker på egne agnkvoter, som i fjor besto av 1100 tonn makrell, 900 tonn sild og 400 tonn sei. QQHovedmålet med organisasjonen er å sikre at norske fiskefartøy får tilgang på agn av beste kvalitet til lavest mulig pris. % 0,0 2,4 2,4 restauranter, fiskehandlere, butikker og grossister over hele landet. Det er Karl Albert Hansen som eier selskapet sild. MS «Bernt Oskar» tok 80 tonn. Fangst og produksjon av sei til teinefiske og vanlig kroksei ble utført av «Kathrin G» og «Gangstad». Det ble tatt 112 tonn krabbeagn av sei og 288 tonn vanlig kroksei. fiSkerneS agnforSyning Sa 2010 32,3 4,1 4,1 www.cargorun.no Prøv oss, det kan lønne seg – best på sjøen 2010 180,7 7 5,1 % 9,9 -2,9 17,6 12 onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK Fakta: Vitenskapsråd QQVitenskaplig råd for lakse- forvaltning er et uavhengig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning. QQVitenskapsrådet skal beskrive bestandsstatus for laks i forhold til gytebestandsmål og trusselnivå. QQRådet skal også lage prognoser for innsig av laks og gi råd om beskatningsnivå. QQMedlemmene av rådet er personlig oppnevnt og representerer dermed ikke institusjonene de er ansatt i. OPPDRETTSLAKS OG VILLAKS: Oppdrettslaks og villaks i elva Etne i Hordaland. Vitenskaplig råd for lakseforvaltning konkluderte med at andelen oppdrettslaks i lakelvene i fjor var lavere enn i 2010. FOTO: DN – Har krisemaksimert z villaks At Vitenskapelig råd for lakseforvaltning konkluderer med at gytebestandsmålene i lakseelvene er nesten nådd i Sør-Norge, viser at Direktoratet for naturforvaltning, DN, har krisemaksimert om villaksen. Agnar Berg Bodø Det sier miljødirektør Aina Valland i FHL. – At gytebestandsmålen er nådd i nesten alle villaksbestandene i sør er, veldig bra nytt for oss, og for villaksinteressene. Det er skapt et bilde av DN og villaksinteressene at det står langt verre til med villaksen, heldigvis er ikke det tilfellet, sier Valland til FiskeribladetFiskaren. En svale gjør ingen... Torbjørn Forseth er leder for vitenskapsrådet. Han er også seniorforsker ved Norsk institutt for naturforvaltning. Forseth sier et «funnene» til vitenskapsrådet er veldig positive, men at «en svale gjør ingen sommer». – Vi kan ikke konkluderer med at det står bra til med villaksbestandene på bakgrunn av status for 2011. Vi må ha mange slike år for å si at situasjonen er bra, sier han. Hustadvika og sørover Vitenskapsrådet kom i slutten av uke 23 med en rapport om status for villaksbestandene i Norge i 2011. En av konklusjonene i rapporten er stort innsig av såkalt mellomlaks, laks på mellom tre og syv kilo, til lakseelvene sør for Hustadvika i Møre og Romsdal i fjor. Dette er hovedsaklig laks som vandret ut i havet i 2009. Vitenskapsrådet mener at gode forhold i havet for laksen med lav dødelighet, er hovedårsaken til det gode innsiget og at en dermed greide å nå gytebestandsmålene i nesten alle villaksbestandene sør for Hustadvika. – Når overlevelsen i havet øker fra to til fire prosent, dobles innsiget av villaks. Vi mener at det er ting som skjer i havet som er årsaken til det Aina Valland fordi det har vært en paralell utvikling i en stor regionen, og da tror vi det er en fellesnevner: Bedre overlevelse for laksen i Torbjørn Norskehavet, Forseth sier Forseth. Forseth sier videre at bedre overlevelse i havet kan blant annet skyldes klimaendringer, men at han anser det i liten grad er noe mennesker kan påvirke direkte. Rømt oppdrettsfisk – Men når det går så bra for villaksen, da trenger vel ikke oppdrettsnæringen å gjøre alle tiltakene med lakselus og rømming? – Vi kan ikke ut fra status for 2011 sør for Hustadvika konkludere med at alt er bra. Det er lite vi kan gjøre det som skjer i ha- ” Når overlevelsen i havet øker fra to til fire prosent, dobles innsiget av villaks Stad skyldes sannsynligvis mindre rømming av oppdrettslaks i dette området og større innsig av villaks. Vi tror villaksinnsiget betyr mest, sier Forseth. Torbjørn Forseth, leder av Vitenskaplig råd for lakseforvaltning og Nina-forsker agnar.berg@fbfi.no Telefon: 93 25 63 24 vet. Det betyr at vi må gjøre noe med det vi kan gjøre noe med. Det er regulering av elve- og sjølaksfiske, samt bekjempelse av lakselus i oppdrettsanlegg og å få ned rømmingstallene, sier Forseth. Mindre innslag rømt i sør For å finne fram til innslaget av rømt oppdrettslaks i elvene, baserer vitenskapsrådet seg på prøver fra sportsfiske i fiskesesongen og fra prøver fra prøvefiske og stamfisk like før gyting om høsten. Vitenskapsrådet konkluderer med mindre innslag av rømt oppdrettslaks i lakseelvene sør for Stad i 2011 i forhold til 2010 og innslag av mer oppdrettslaks i elvene nord for Stad. – En nedgang i andelen rømt oppdrettslaks i elvene sør for Betydningen av lus vestlaNdet: I rapporten til vitenskapsrådet står det om lakselus: ««Det store innsiget av mellomlaks (dominert av tosjøvinterlaks), og estimatene som viser at økningen i innsig av slik laks fra 2010 til 2011 var minst like stor i Vest-Norge som i SørNorge, tilsier at lakselus og andre påvirkningsfaktorer fra oppdrett ikke synes å ha virket sterkt på sjøoverlevelsen til smolt fra mange av vassdragene i VestNorge i 2009.» Vitenskapsråder skriver i rapporten at det ikke kan utelukkes at lakslus medførte større dødelighet i de mest oppdrettsintensive områdene på Vestlandet. – Lakselusnivåene skal være så lave som mulig Ketil Rykhus, koordinator for lakslusbekjempelse i FHL og NSL, sier siden villaksinnsiget i fjor stort sett besto av smolt Ketil Rykhus som vandret ut i sjøen våren 2009, før de koordinerte lakselusbehandlingene kom i gang, så vil det være å gå for langt om laksenæringen tok æren for den gode utviklingen med villaksen sør for Hustadvika. – Det er for tidlig å si noe om de langsiktige effektene av de koordinerte lusbehandlingene. Men vi har samme mål som villaksinteressene: At lakselusnivåene skal være så lave som mulig, sier Rykhus. Vitenskapsråder skriver i rapporten at det ikke kan utelukkes at lakselus medførte større dødelighet i de mest oppdrettsintensive områdene på Vestlandet Selv om lakseinnsiget økte sør for Hustadvika i fjor, skriver vitenskapsrådet at totalinnsiget av laks i Norge endret seg lite fra 2010 til 2011. Vitenskapsrådet mener at totalinnsiget, særlig for smålaks, er historisk lavt. Den langsiktige trenden er fortsatt, ifølge vitenskapsrådet, at lakseinnsiget er betydelig redusert i Vest-Norge i forhold til resten av landet. HAVBRUK 13 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012 Telefon 97 70 73 00 – www.llentab.no Gulrot til mer foredling z kapasitet Fylkestinget i Nordland gikk i forrige uke inn for å øke produksjonskapasiteteten til lakseoppdrettere som driver med videreforedling. – Et veldig fornuftig vedtak, sier styrelederen i Nordlaks. Agnar Berg Bodø – Hvis en ønsker at det skal videreforedles mer i Norge, er det logisk at lakseoppdrettere som v iderefored- Jostein ler får høgere Refsnes maksimal tillatt biomasse, MTB, enn de som ikke gjør det. Med dagens MTBregime, har videreforedlere problemer med å tilfredsstille kundenes behov, sier styreleder i lakseselskapet Nordlaks i Nordland, Jostein Refsnes. Berg-Hansens ønsker Refsnes sier at problemet med dagens MTB er at oppdretterne isteden for å planlegge slaktingen etter kundens behov, må forholde seg til MTB-taket og slakte når en nærmer seg det. Det igjen fører til ujevn levering og at en ikke er leveringsdyktig når markedet etterspør produktene. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen har ved flere anledninger sagt at det må satser mer på videreforedling av sjømat i Norge. I dag er hun på Melbu i Vesterålen blant annet for å diskutere hvordan myndigheter og næringsliv i samarbeid kan bidra til lønnsom bearbeiding av fisk i Norge. – Når Berg-Hansen klager på at det er for lite videreforedling i Norge, forstår vi det. At de som videreforedler får en høgere MTB, vil være et bidrag til mer videreforedling fordi vi kan få til et jevnere slakteuttak, sier Refsnes. EN GULROT: Videreforedling av laks hos Nordlaks på Stokmarknes. Fylkestinget i Nordland vil gi høgere MTB til lakseselskaper som videreforedler for å stimulere til mer videreforedling. FOTO: AGNAR BERG 16 ” Jostein Refsnes, styreleder i Nordlaks tatt av fylkestinget var: «Fylkestinget konstaterer at filetproduksjon og videreforedling genererer mange arbeidsplasser i distriktene. Fylkestinget anbefaler at selskap som faktisk driver slik virksomhet basert helt eller delvis på egen matfiskproduksjon under dagens regime, gis økt MTB for egne lakse- og ørrettillatelser.» Sjømatmeldingen Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Nordland fylkeskommune komme med innspill til sjømatmeldingen departementet holder på med og som skal legges fram for Stortinget. Saken har vært behandlet både av fylkesrådet og fylkestinget, av fylkestinget onsdag i forrige uke. Blant punktene som ble ved- MTB, en gulrot – Å gi oppdrettselskaper som videreforedler økt MTB er ment som en gulrot for å få mer videreforedling, sier fylkesråd for næring i Nordland, Arve Knutsen (KrF). Nordland er styrt av Arbeiderpartiet, Krf og Sv. Tidligere næringsminister Odd Eriksen (Ap) er fylkesråd og dermed sjef i Nordland. – I forbindelse med tildelingen av laksekonsesjoner i 2009, ble det mye bråk spesielt i Nordland. Uklare tildelingskriterier At de som videreforedler får en høgere MTB, vil være et bidrag til mer videreforedling fordi vi kan få til et jevnere slakteuttak onsdag 9. mai 2012 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK Løsning? z russland Mattilsynet jobber på spreng med nye rutiner for å utstede eksportattest på fersk laks til Russland, skriver IntraFish. no. Hittil har russerne tatt fra 13 norske fabrikker lisensen til å selge fersk laks og ørret i det russiske markedet. Forbudet gjelder ikke frossen laks eller ørret. Den russiske bransjeorganisasjonen Fish Union har sendt ut en pressemelding som presenterer synspunktene til den russiske veterinærtjenesten Rosselkhoznadzor. Pressemeldingen er datert torsdag 3.mai. Der kritiserer Rosselkhoznadzor Mattilsynet for ennå ikke å ha svart på henvendelser fra dem. Tett dialog Assisterende tilsynsdirektør Ole Fjetland stiller seg uforstående til kritikken. – Vi er i tett dialog med Rosselkhoznadzor. Vi har i hele år hatt tett møteaktivitet med dem. Under samtalene i Brussel i siste uke i april klarte vi imidlertid ikke å komme fram til en omforent løsning. Siden da har Rosselkhoznadzor bedt om å få inspisere norske anlegg. Vi har svart på henvendelser fra dem seinest i forrige uke, sier han. – Hva er egentlig kjernen i konflikten? – På russisk side har man referert til funn av uønskede bakterier i norsk fisk. Man er ikke blitt enige om tiltak som vil tilfredsstille russernes krav. – Er kjernen i konflikten at russerne krever at norske myndigheter skal stenge norske fabrikker med grunnlag i russisk regelverk? – Det er for enkelt å si det slik. Vi følger opp de avvik som russerne påpeker. Vi har sagt at vi skal stramme opp vårt regime for å gi eksportattester på Russland. FOSNAVÅG KRISTIANSUND BERGEN QQFylkestinget i Nordland vedtok SANDSØY: SalMar Nord vil utvide sitt anlegg på østsiden av Sandsøy, ved å flytte sitt anlegget fra Astafjorden dit. FOTO: ALF M. FAGERHEIM z produksjon Salmar Nord har planer om å øke sin lakseproduksjon i Vågsfjorden nord for Harstad. Alf M. Fagerheim Harstad Et nytt lakseoppdrett med seks merder i Skjellesvika på Grytøy var en del av oppdrettsgigantens planer. Området, som ligger i Bjarkøy kommune, er avsatt til akvakulturanlegg i kommunens arealplan, og er i følge SalMar Nord godt egnet til oppdrett. om konsesjon for anlegget. Kommuneingeniør i Bjarkøy, Helge Albrigtsen, ønsket derimot ikke en etablering av nytt lakseanlegg i kommunen, og avslo søknaden fra SalMar Nord. Avslaget ble begrunnet med at man nå er inne i en fase med sammenslåing med Harstad kommune og ikke vil låse lokalitetene til nye aktører. Flytter anlegget Ørjan Jensen, daglig leder i SalMar Nord, ser likevel ikke mørkt på mulighetene for å utvide sin produksjon i Vågsfjorden nord for Harstad. – Vi kommer til å legge dette prosjektet på is, sier han. Selv om han ikke har fulgt så nøye med på den prosessen kommunene er i gang med, ser han ikke bort fra at de vil søke på nytt når sammenslåingen av kommunene er gjort. – Det vi derimot har sett på er en økning av aktiviteten på eksisterende lokalitet som ligger på sørøstsiden av Sandsøy, forteller Jensen. – Vi har i samtale med Mat- FBFI 9.mai 2012 Ferie i Russland – Det er feriedager i Russland til og med onsdag. Forsinker det prosessen? – Man har fridager både i Russland og Norge, men ikke nødvendigvis til samme tid. Vi fokuserer nå på nye rutiner for å utstede eksportattester. Flere nye rutiner er allerede på plass. – Hva er tidsperspektivet? – Kort. Vi jobber med å justere de siste detaljene. Vi har allerede etter møtet i Brussel vært ute og inspisert norske fabrikker. – Når får de 13 lisensen tilbake? – Det er opp til russiske myndigheter. Vi gjør vårt beste for å gi Rosselkhoznadzor tillit til de vurderinger vi har gjort, sier Fjetland. Fakta: vekst i Nord Vil produsere mer Vil ikke låse lokaliteter I vinter søkte de derfor om dispensasjon fra kommunens arealplan slik at de kunne legge ankerlinene til et fremtidig anlegg utenfor det regulerte området. En dispensasjon som måtte være på plass før de kunne starte prosessen med å søke Skaland ” Vi har i samtale med Mattilsynet funnet det fornuftig å søke om å få flytte MTB fra våre anlegg som ligger i Astafjorden til eksisterende lokalitet på Sandsøy X Andenes 86 861 855 Sørreisa Andøya 84 860 Grøtavær X E6 Andørja 82 821 Ørjan Jensen, daglig leder i SalMar Melbu Nord 847 X83 848 X Gratangs botn 85 825 Svolvær Langvarig prosess Avslaget ble også begrunnet med at kommunen er i gang med revidering av kommuneplanen for havbruk og fiskeri, Bjerkvik 824 X 837 0 tilsynet funnet det fornuftig å søke om å få flytte MTB fra våre anlegg som ligger i Astafjorden til eksisterende lokalitet på Sandsøy. Dette har vi også diskutert med ordfører i Bjarkøy, som i likhet med Mattilsynet mener er en bedre løsning enn nyetablering på nåværende tidspunkt, legger han til. FINLAND 822 50 km Evenes NORGE X Sandnessjøen Brønnøysund Skjellesvika, Grytøy i Bjarkøy kommune, Troms. og man vil ha en bred gjennomgang av alle akvatillatelser i kommunen. Dette er for øvrig en prosess som kommunen startet i 2005, og som fremdeles pågår. Når den prosessen er ferdig og en kommuneplan er ferdigstilt vil ingen i kommunen gi et klart svar på. var hovedårsaken til bråket. redaksjon@fbfi.no Telefon: 55 21 33 00 Gode tall tross lav laksepris Hva er videreforedling? – Er du ikke redd for bråk mellom oppdretterne hvis fylkestingets vedtak i Nordland blir «gjeldende rett». Hvem videreforedler og hvem gjør det ikke? – Jo der er en gråsone. Men et klart regelverk får komme siden. Nå har vi kommet med våre innspill til fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen om hva vi mener er fornuftig. Vi Ballangen Sjøfarm AS driver oppdrett av laks, ørret i Ballangen kommune i Ofoten. Fjoråret var utfordrende for laksnæringen med fritt stup i lakseprisene i andre halvdel av året. Gjennomsnittlig salgspris for Ballangen var 4,08 kroner kiloet lavere enn i 2010. Ifølge styret kunne denne differansen vært betydelig høyere om ikke selskapet hadde sikret seg fastpriskontrakt. Selskapet har en policy på å sikre minst 30 prosent av slaktevolumet på fastprisavtale. For 2012 har selskapet sikret salg av 40 prosent av slaktevolumet på fastpris. Styret skriver i sin årsberetning at generell optimisme i oppdrettsnæringen gir positiv tro på fremtiden for Ballangen Sjøfarm. Men 2012 blir utfordrende prismessig. Selskapet har samdriftsavtale med Mainstream Norway i Ofoten for å sikre selskapet økonomisk og biologisk. Ballangen sjøfarm as Tall i mill kr 2011 Omsetning 56,9 Driftsresultat 15,8 Resultat før skatt 15,6 2010 46,9 18,5 18 % 21,3 -14,6 -13,3 TROMS i forrige uke flere innspill til FKDs sjømatmelding. QQFylkestinget vil ha høgere MTB for lakseoppdrettere som driver med videreforedling. QQFylkestinget mener at laksoppdrettere i Nordland har tilsvarende vekst og miljøbetingelser som i Troms og Finnmark og ønsker derfor at MTB i Nordland økes fra 780 til 945 tonn. QQFylkestinget vil at regjeringen skal skifte ut eiendomskatt på oppdrettsanlegg med arealavgift på sjøareal oppdretterne bruker. © Kartagena / Statens kartverk mener at dette er god måte til å stimulere til økt videreforedling, sier Knutsen. agnar.berg@fbfi.no Telefon: 93 25 63 24 Har fått innspill fra næringen Fylkespolitikerne i Nordland har ikke bare sittet for seg selv på fylkeshuset i Bodø og pønsket ut innspillene til sjømatnæringen: De har fått innspill fra oppdrettsnæringen i fylket. – Dette med å øke MTB for videreforedle er et synspunkt Nordlaks har hatt lenge. Vi er derfor svært fornøyd med vedtakene til fylkestinget. Nordland er et stort oppdrettsfylke. Jeg tror derfor at departementet vil ta fylkestingets synspunkter på alvor. Det tror jeg også de politisk partiene vil gjøre når de lager sine partiprogram for stortingsvalget neste år, sier styreleder i lakseselskapet Nordlaks i Nordland, Jostein Refsnes. Direktør for havbruk i FHL, Trond Davidsen (bildet), sier at det viktigste med fylkestinget i Nordland sine vedtak om havbruksnæringen er at budskapet om at en ønsker å satse på næ- ringen i Nordland. – FHL ønsker ikke å kommentere enkeltvedtak, men vi kjenner oss igjen i det fylkespolitikere tar opp og vi står for samme politikk, sier Davidsen. 14 HAVBRUK onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Fakta: MaRINE HaRVESt QQMarine Harvest på Færøyene har drevet lakseoppdrett på Færøyene siden 1997, da Pan Fish kjøpte opp tre lisenser. QQBle omdannet til Marine Harvest i 2006. QQProduserer 7.000 tonn laks årlig. QQHar egen settefiskproduksjon, der de produserer to millioner smolt. QQHar under tre prosent svinn årlig. SMOLT: Marine Harvest på Færøyene har lite svinn både i smoltproduksjonen og matfiskproduksjonen, viser smoltleder Johan Toftegaard til. ALLE FOTO: NILS TORSVIK Ble «svinn-vinner» Med svinn på tre prosent ligger de to prosent under gjennomsnittet på Færøyene, og – ifølge norske tall – 17 prosent under det norske svinnet. – Mye av årsaken ligger i måten vi håndterer smolten på, sier leder for smoltproduksjonen i Marine Harvest på Færøyene, Johan Toftegaard. Enda bedre i år? Toftegaard viser FiskeribladetFiskaren et resultat for utsettet i mai 2011, som er enda bedre, på under én prosent, men leder for Marine Harvest på Færøyene, Hans Jakup Mikkelsen, sier at det er for tidlig å slå fast tall for årets svinn før alt er talt opp. Bruker bil På Færøyene er det vanlig ” Vi har et flott settefiskanlegg. Det beste i verden. Dødeligheten er svært lav, også til Færøyene å være Hans Jakup Mikkelsen, leder for Marine Harvest på Færøyene Flott anlegg – Vi har et flott settefiskanlegg. Det beste i verden. Dødeligheten er svært lav, også til Færøyene å være, sier Mikkelsen. Ledelsen i Marine Harvest Norge kommer da også til Færøyene for se hva de gjør for å holde svinnet så lavt. I tillegg til god håndtering av smoltproduksjonen, er generasjon- Lus et problem Det største problemet for færøyske lakseoppdrettere er lus. Men også her har de funnet egne løsninger. – I Norge brukes mye brønnbåter og egne merder for avslusing. Vi trer presenning utenpå nøtene og avluser fisken med hydrogenperoksid i merdene som fisken står i. Dette lærer Norge av nå, sier kvalitetssjef Gudny Vang. Hun er ofte i Norge og drar lærdom av sine norske kolleger, og bidrar på sin side med færøyske erfaringer, der de har den beste praksisen. Minste på Færøyene Marine Harvest på Færøyene er det minste av oppdrettsselskapene der, med en produksjon på 7.000 tonn av 60.000 tonn i 2011. De har tre lisenser og et smoltanlegg som produserer to millioner smolt årlig. De berømmer også samarbeidet på Færøyene. – Vi har et utmerket samarbeid. Utveksler kunnskap og erfaringer i full åpenhet, på samme måte som vi føler det skjer i oppdrettsnæringen i Norge, sier Mikkelsen. ARBEIDSBÅTER: På Færøyene er vi svært restriktive mot båter som seiler mellom anleggene, sier leder for Marine Harvest på Færøyene, Hans Jákup Mikkelsen. Her sammen med Steffan Gaard på merdkanten. Arbeidsbåtene de bruker får ikke seile mellom anleggene. 14 HAVBRUK 15 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 18. juni 2012 BELIGGENHET: Marine Harvest sitt smoltanlegg i Hellumar ligger like ved ett av de tre matfiskanleggene som selskapet har lisens for å drive på Færøyene. Telefon 97 97 70 70 73 73 00 00 –– www.llentab.no www.llentab.no Telefon TOK GREP: Oppdrettsnæringen på Færøyene tok grep og er flinkere enn Norge i sin sykdomsbekjempelse innenfor fiskeoppdrett. FOTO: NILS TORSVIK BRAKK: Atli Gregersen overlevde krisen ved å legge brakk. 60 mill. i overskudd Det færøyske lakseselskapet Hiddenfjord sysselsetter 55 ansatte på Færøyene. Nylig var hele selskapet i Norge på kombinert kulturog studiereise, og shopping i Bergen. På programmet sto besøk på Bremnes Seafood i Bømlo, der de fikk en gjennomgang av produksjonen av salma-laks, og konsert i Edvard Griegs museum på Troldhaugen. – Vi produserte 10.000 tonn laks i 2011, og regner med 12.000 tonn i år, sier administrerende direktør Atli Gregersen til FiskeribladetFiskaren og regner med at dette er hva de også vil produsere de neste årene, med de anleggene de har. Omsetningen i selskapet var 230 millioner danske kroner i 2011, med et resultat før skatt på 60 millioner kroner. Egenkapitalen er på 200 millioner kroner, gjelden utgjør 100 millioner og aktiva er på 300 millioner kroner. De produserer kun hel laks og fileterer ikke noe sjøl av laksen. – Noe andre har sagt er god beslutning, noe vi er fornøyd med å høre, sier Gregersen med et smil. Strengt regime Det færøyske regimet for å bekjempe fiskesykdommer er langt strengere enn det norske. Fra 2003 har lakseoppdretterne på Færøyene måttet rette seg etter regler som pålegger oppdretterne en brakklegging i to måneder etter hver utslakting av fisken i lokaliteten, en sone på minimum fem kilometer mellom lokaliteter, og strenge begrensninger i transport til og fra anleggene. – Vi tillater ikke at det går arbeidsbåter mellom ulike lokaliteter, eller at brønnbåter kan komme inn til et anlegg, Har passert Norge i sykdombekjempelse 14 fredag 17. september 2010 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK z færøyene Færøyene lå lenge etter Norge i sykdombekjempelse og svinn i lakseoppdrett. I løpet av de ti siste årene har de passert Norge med sjumilssteg. Nils Torsvik Bergen/Færøyene nils.torsvik@fbfi.no Tlf. 932 56 325 mandag 18. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN havbruk – Vi har soneinndeling og brakklegger, og tillater ikke transport ut og inn av fjordene, sier administrerende direktør i selskapet Hiddenfjord på Færøyene, Atli Gregersen. Dette mener han er de viktigste til- Fakta: Færøy-oppdrett QQVar på sitt høyeste i 2003 med 70.000 tonnlaks, og falt deretter til 22.000 tonn i 2005. QQHar deretter tatt seg opp igjen og produserer nå 60.000 tonn laks. QQDet er 22 fjorder på Færøyene som kan brukes til lakseproduksjon. QQDybden i fjordene varierer fra 20 til 40 meter, med stabile temperatur og god utskifting av sjø. takene som Færøyene har, som Norge ikke har i sin produksjon av laks. Hiddenfjord og Bakkafrost er de eneste av de opprinnelige lakseselskapene som overlevde sammenbruddet i færøysk lakseoppdrett i 2003. Hiddenfjord er et familieeid selskap med utspring i tradisjonell saltfiskproduksjon og rederivirksomhet, men der laksen nå er lagt i et eget selskap. – Vi overlevde fordi vi så problemene komme, og gjorde tiltak i 2001 og 2002 som motvirket utbruddet av ILA i disse årene, sier Gregersen. Tiltaket de iverksatte var brakklegging av anlegg som fikk laksesykdommen ILA, før resten av næringen på Færøyene innså at dette var løsningen. ” Vi overlevde fordi vi så problemene komme, og gjorde tiltak i 2001 og 2002 som motvirket utbruddet av ILA i disse årene Atli Gregersen, administrerende direktør i selskapet Hiddenfjord på Færøyene Sykdom Han var før ILA-sykdommens utbrudd en av drivkreftene bak et nytt strengt regelverk for sykdombekjempelse i øyriket. – I 1990-årene hadde vi ikke gode nok forskrifter. Vi dro nytte av vaksiner som var utviklet i Norge for de kjente sykdom- Resultat: Tross PD nær doblet Bolstad Fjordbruk omsetningen fra 2008 til 2009. Bolstad Fjordbruk fikk i 2009 en omsetning på 237 millioner kroner, mot 149 millioner i 2008. Årsresulatet ble 27 millioner. Strenge regler På AquaNor i 1999 kom Gregersen i kontakt med den norske veterinæren Paul Midtlyng, som han fikk til Færøyene for å se på forholdene der. Som følge av dette ble rådgivningsselskapet VESO-kontaktet. De lagde en rapport som hadde mange av de samme momentene som den nylig framlagte Gullestad-rapporten har, med soneinndeling, brakklegging og smitteforebygging. – Jeg følte dengang at ILA, som herjet norsk oppdrettsnæring på den tiden, før eller siden også ville komme til Færøyene. Pd: Soneinndeling, samordna utsett og bruk av smitteovervaking, i tillegg til godt samarbeid aktørane imellom, gjer at ein har kome langt på veg i høve til å få kontroll med PD i Romsdalsfjorden, skriv kyst.no Kvarøy «kuppet» Salmar Kvarøy Fiskeoppdrett benyttet seg av forkjøpsretten til å snappe smoltanlegget Ranfjord Fiskeprodukter foran nesen på Salmar.I vår la 65 prosent av aksjonærene i Ranfjord Fiskeprodukter la sine 804 aksjer ut for salg. Advokat Agnar Sundbotn i Advokathuset Rasmussen & Broch sier til Rana Blad at Salmar i forbindelse med salgsprosessen la inn et bud på aksjene, som aksjonærene aksepterte. Etter aksjeloven ble de fire gjenværende aksjonærene orientert om salget og prisen. Da bestemte Kvarøy Fiskeoppdrett seg for å gjøre bruk av sin forkjøpsrett. Dermed betaler Kvarøy Fiskeoppdrett det samme for aksjene som Salmar la inn bud på.(IF) ørret: Eksportutvalget for fisk inviterer til seminar den 6. oktober hvor vi presenterer og diskuterer den nye strategien for satsningen på norsk ørret og kvalitetsmerket Fjordørret. Selger på grunn av arveoppgjør LAVPATOGEN ILA-VIRUS: Ny forskning viser at sannsynligvis samtlige lakseanlegg på Færøyene har den lavpatogene varianten av ILA-viruset. FOTO: DN Alle lakseanlegg har ILA-viruset 14 mandag 26. april 2010 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK z ila Forskning viser at samtlige lakseanlegg på Færøyene har hatt ILA-viruset i flere år etter det siste sykdomsutbruddet som tok knekken den færøyske laksenæringen. Agnar Berg Oslo Det siste sykdomsutbruddet av laksesykdommen ILA skjedde i 2005. Det var også sykdomsutbrudd nummer 33 av sykdommen som begynte å herje i 2000. Nå viser forskning, som ennå ikke har blitt publisert at så godt som alle lakseanlegg på Færøyene har en mindre farlig variant av ILA-viruset, samtidig som det ikke har vært noe sykdomsutbrudd av ILA med påfølgende dødelighet etter 2005. sykdom. Altså er det lavpatogent. Det kan sammenlignes med fugleinfluensa hos mennesker. Den høgpatogene Debes varianten er Christiansen dødelig, mens den lavpatogene bare fører til et «vanlig influensautbrudd, sier forsker og leder for nasjonalt referanselabratorium for fiskesykdommer på Færøyene, Debes H. Christiansen. – Hva skal til for at ILA-viruset dere har påvist skal bli høgpatogen. – Da må det skje en mutasjon, sier Christiansen. Med og uten ILA-vaksine Christiansen ledet ILA-forskningsprosjektet som var et samarbeid med blant annet Veterinærinstituttet i Norge. Prosjektet gikk ut på å sette ut laks i små merder ved alle matfiskanlegg på Færøyene. All laks som sette i sjøen på Færøyene vaksinereres for å hindre nye ILA-utbrudd. Halvparten av laksen som ble satt i testmederne var vaskinert, mens den andre halvparten ikke var vaksinert. – Vi forventet ILA-utbrudd på den fisken som ikke var vaksinert med ILA-vaksine. Men det skjedde ikke. Det fører oss til å konkludere med at det er de driftsmessige tiltakene, og ikke ILA-vaksinen, som er viktigst for å hindre ILA-utbrudd, sier Christiansen. Christiansen sier videre at om driften var dårlig, ville en forvente ILA-utbrudd på den uvaksinerte fisken som var med i forsøkene. Driftsmessige tiltak For å få bukt med ILA-herjingene på Færøyene, gjennomførte laksenæringen en rekke driftsmessige tiltak i tillegg til at all laks som nå settes i sjøen vaksineres. Produksjonen ble kutte dramatisk, det ble innført generasjonsskille på fisk satt i sjøen, bare smolt av god kvalitet blir brukt og det har blitt innført en rekke hygienetiltak for å hindre spredning av smitte. Driftstiltakene og tiltakene med vaksinering av all fisk ble iverksatt samme år som en hadde det siste ILA-utbruddet på Færøyene, i 2005. Spredning Det har vært påvist ILA i smoltanlegg på Færøyene. Christiansen sier at han ikke tror at ILA-viruset er «naturlig» i ferskvann, men at i tilfellet ILA i smoltanlegg på Færøyene, så skyldes det forurensing av ferskvann fra sjøvann. – Det er min hypotese fordi smoltanleggene på Færøyene ligger helt nede ved sjøen, sier Resultat: Slakterianlegg for torsk i Bremanger går så det susar, trass pessimisme i næringa. Ved slakteriet er det full aktivitet for tida og ei dobling av produksjonen, melder Firdaposten. Forbruk: Det er trygt å spise villfisk som har beitet ved oppdrettsanlegg som bruker flubenzuroner mot lakselus. Stoffet brukes en begrenset periode, og om villfisk skulle få i seg fôr med medisin blir dette i liten grad tatt opp. NYE NYELOKALITETER: LOKALITETER:Ken-Rune Ken-RuneBekkeli Bekkeli(t.v.) (t.v.)og ogStåle StåleLøkse Løksei ilakseselskapet lakseselskapetSalaks. Salaks.Bekkeli Bekkelimener meneratatSalaks Salaksville villeha havært værtbedre bedrerustet rustetmot motILA ILAom omselskapet selskapethadde haddefått fåtttilgang tilgangpå pålokaliteter lokaliteterpå på«yttersiden». «yttersiden». FOTO: FOTO:MARIUS MARIUSFISKUM FISKUM 31. mars i år sto det ifølge Kontali Analyse 509.000 tonn atlantisk laks, rund vekt, i sjøen i Norge. På samme tidspunkt i fjor sto det 459.700 tonn laks i sjøen i Norge. Det er altså en økning i biomassen på 11 prosent fra i fjor til i år. I mars i år ble det ifølge Kontali slaktet 82.600 tonn laks, rund vekt. I mars i fjor ble det slaktet 67.400 tonn. Det tilsvarer en økning i slaktekvantum fra mars i fjor til mars i år på 24 prosent. Kontali Analyse skriver i sin siste «Månedsrapport laks» at det den store utslaktingen er et resultat av økt slakting mot påsken i år. Første kvartal i år ble det ifølge Kontali slaktet 217.400 tonn laks, rund vekt, i Norge. Det er 36.100 tonn mer enn for samme periode i fjor. Første kvartal i år ble det brukt 188.000 tonn fiskefôr, mot 183.300 for samme periode i fjor. Dette er fiskefôr til alle fiskearter i oppdrett. Men det aller meste av fôret går til laks. Ikke overrasket over ILA-vaksinen z sykdom Veterinærinstituttet er ikke overrasket over at det er mistanke om at laks i Troms som har fått vaksine mot laksesykdommen ILA, kan ha fått ILA. Agnar Berg Bodø Det sier avdelingsdirektør Brit Hjelnes ved Veterinærinstituttet. Veterinærinstituttet ga ikke noen anbefaling å bruke ILAvaksine på laks som settes ut i den såkalte ILA-sonen i SørTroms, opplyser hun. Fra Canada – Det forelå ingen dokumentasjon som viste en overbevisende beskyttelse mot ILA, men det var heller ingen rapporter om negative effekter som følge av vaksinen. Sammen med en rekke andre hygienetiltak, mente derfor Veterinærinstituttet at vaksinen kunne gi et positivt bidrag, sier Hjeltnes. Førstegenerasjonsvaksinen som er brukt i Sør-Troms er laget på kanadiske isolater. Førstegenerasjonsvaksinen er egentlig produsert for at oppdretts- Brit Hjeltnes laks i Canada ikke skal rammes av ILA. – Vi så i våre undersøkelser at denne vaksinen ikke hadde den store effekten når den ble brukt i Canada. Men den hadde en viss effekt. Vi undersøkte også om at den hadde bieffekter og om det var mulig å diagnosere ILA på fisk som hadde fått vaksinen. Da dette var i orden, sa vi at det kunne være verd å prøve den i Sør-Troms, sier Hjeltnes. Flere ILA-utbrudd Sør-Troms var i 2007, 2008 og i fjor rammet av flere ILAutbrudd. Sommeren 2008 anbefalte Veterinærinstituttet at hele regionen ble braklagt for oppdrettslaks. Et slik tiltak ville ha vært kroken på døra for lakseoppdretterne i regionen. Derfor ble det iverksatt mildere tiltak. Ett av dem er å vaksinere all fisk som settes ut i regionen. ” Det er veldig interssant for oss å se om fisk som er vaksinert med andregenerasjonsvaksinen får ILA. Ken Rune Bekkeli i lakseselskapet Salaks – Jeg vil ikke være etterpåklok å si at se hvordan det gikk når dere ikke hørte på Vetreinærinstituttet. Men i forbindelse med å si ok til ILA-vaksinen, sa vi også at andre tiltak, driftstiltak, nok er viktigere enn vaksinen, sier Hjeltnes. Da det ble gitt tillatelse til vaksinering, understreket Veterinærinstituttet at det var viktig å legge til rette for en evaluering av vaksinen, sier Hjeltnes. Evaluering av vaksinen Hjeltnes er opptatt av at en nå benytter muligheten til det. – Vi har vært i kontakt med Mattilsynet, og de vil ha mulighet til å samle inn relevant informasjon fra det berørte anlegget. Vi vil strekke oss langt for å få bearbeidet og analysert data, men det er viktig at industrien kommer på banen. Distriktssjef for Mattilsynet Fakta: dette er ila QQInfeksiøs lakseanemi, ILA, er alvorlig smittsom virussykdom hos atlantisk laks i oppdrett. QQVanligvis starter sykdommen i én merd og sprer seg over uker og måneder til nabomerder. QQILA er en blodåresykdom og ved obduksjon finner en vanligvis alvorlige blødninger. QQGrunnlaget for sykdomsdiagnostikken er fiskeoppdretters observasjon av fiskens oppførsel og dødelighet. ILA har påført laksenæringen i Norge store tap. QQILA har knekt laksenæringen i Chile og på Færøyene. QQNæringen på Færøyene er nå oppe å går igjen etter at den har vært gjennom en omfattende hestekur. i Midt-Troms, Hilde Haug, sier at det er mistanke om ILA på to lokaliter til laksselskapet Salaks i Salangen kommune. Det er Salaks egen fiskehelsetjenste som meldte inn at det kunne være ILA på lokalitetene. Lokalitetene ligger fem kilometer fra hverandre. Rammet av ILA Haug sier at det er sendt inn prøver av fisk fra den ene lokali- teten til Veterinærinstituttet. I dag, mandag, vil det bli tatt prøver og sendt inn til Veterinærinstituttet fra den andre lokaliteteten. Lokalitetene er pålagt restriksjoner med økt overvåking og forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse fra Mattilsynet. En endelig diagnose fra Veterinærinstituttet vil være klar i løpet av uka. Salaks har vært rammet av ILA hvert år siden 2007. Ken Rune Bekkeli i Salaks sier at selskapet har hatt ILA på alle sine lokaliteter. Salbar fisk – Det er vanskelig for meg å si hvordan vi kunne få ILA på fisken nå i vår siden vi har gjort det vi kunne for å forbygge. Smitten kan ha kommet med sild, det har stått mye sild i fjorden. Det kan også hende at vi brukte for lang tid på å slakte ut lokaliteten forrige gang vi hadde ILA, men dette blir bare gjetning, sier Bekkeli. Bekkeli sier at det er mistanke om ILA på laks i én merd på den lokaliteten hvor det er sendt inn prøver fra. Bekkeli sier at selskapet er ganske sikker på at fisken virkelig har ILA og at en vil starte utslaktingen så snart som mu- 10 onsdag 22. juli 2009 FISKERIBLADETFISKAREN HAVBRUK Øker: Vikenco på Aukra planlegger å øke kapasiteten ved anlegget. Nå får selskapet også mer fisk fra to nye konsesjoner. Selskapets planer om utbygging ved anlegget ligger nå inne til behandling hos Aukra kommune. HAVBRUK 11 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 22. juli 2009 Mest: Konsernsjef Geir Isaksen i Cermaq tjente mest av fiskeribaronene i fjor. Det viser en oversikt Finansavisen har lagd, basert på årsberetningene til de 50 største børsnoterte selskapene, målt etter børsverdi. Isaksen ble nr.38. Reddet av nytt ILaRegIme Agnar Berg Sør-Troms Salaks fikk ILA på en av sine lokaliteter i år. Selskapet har så langt klart «å leve» med sykdommen. – Det hadde vi ikke gjort om vi fremdeles hadde hatt det gamle bekjempelsesregimet. Da måtte vi ha de- Ken Rune struert fisken Bekkeli og brakklagt området. Resultatet av dette ville kanskje ha vært kroken på døra for selskapet, sier Ken Rune Bekkeli i Salaks. Reddet av nytt regime I fjor sommer, da ILA herjet som verst i Sør-Troms, var det snakk om å etablere én stor bekjempelsessone for hele ILAregionen i Sør-Troms. Hele området skulle tømmes for fisk og ILA-lokalitetene brakklegges i seks måneder. Det ville i praksis si at det ikke kunne settes ut fisk i området før våren 2010. 1. august i fjor nedgraderte Norge imidlertid ILA fra en liste 1 til liste 2 sykdom. I praksis betydde det blant annet kortere brakkleggingstid og at en ikke trenger å slakte ut ILA-påvist fisk. Det er kun krav til slakting når det er sykdomsutbrudd. Denne regelendringen gjør at Salaks og andre som har fått påvist ILA på laks i Sør-Troms i år kan få «leve med» sykdommen. Bekkeli sier at fisken på lokaliteten med påvisning av ILAvirus så langt er av veldig bra kvalitet og at den vil bli drevet fram på lik linje med annen matfisk, men at en vil ha den under nøye oppsyn. – Det er veldig bra at systemet nå et endret slik at det ikke er «alt ut» når det påvises ILA. Regelendringene har Odd Bekkeli også gjort at vi nå har et bedre forhold til Mattilsynet. Det var mange tøffe tak med Mattilsynet i fjor og saken engasjerte i tillegg sterkt lokalpolitisk. Hvis Mattilsynet hadde fått det slik det først ble foreslått, ville det ha vært en katastrofe for oppdrettsnæringen i denne regionen, sier Odd Bekkeli i Salaks. Salaks har vært hardt rammet av ILA også tidligere, I 2007 på to lokaliteter og i fjor på én lokalitet. – Årsaken til ILA-utbruddene her er uforståelig for oss. Jeg vet ikke om vi noen gang vil få svar på det. Vi har i hvertfall anstrengt oss til det ytterste for å forebygge, sier Odd Bekkeli. Salaks holder til i Salangen kommune. Selskapet har fem matfiskkonsesjoner. Salaks har eget smoltproduksjon og eget slakteri. I tillegg har selskapet sin egen brønnbåt. Skal slakte ILA-fisk Lengst sør i Sør-Troms, i Gratangen kommune, holder lakseselskapet Gratangslaks til. Gratangslaks har samdrift med Kleiva Fiskefarm i Ibestad kommune. Etter den siste konsesjonstildeingene har de to selskapene til sammen syv matfiskkonsesjoner. De to selskapene eier sammen lakseslakteriet Astafjorden Slakteri. Det nye slakteriet ble offisielt åpnet i april i år. – I midten av august begynner vi å slakte ILA-fisk fra den lokaliteten vi hvor vi nå har ILA på laksen, sier Tore Tore Lundberg i Lundberg Gratangslaks. Lundberg sier at det ikke er overraskende at det skulle dukke opp ILA i Sør-Troms også i år. Men han hadde ikke ventet at Konsesjoner: Fiskeridirektoratet har tildelt Salten Stamfisk AS to stamfisk-konsesjoner. Det kan være et plaster på såret etter at aktørene bak Salten Akva ikke fikk tildelt matfisk-konsesjon i den omstridte runden. Fakta: ILa I sør-troms QQLaksesykdommen ILA ble første gang påvist i Troms i 2007. QQI fjor sommer var det aktuelt å gjøre hele Sør-Troms til én bekjempelsessone for ILA. QQDet ville i praksis ha betydd at det ikke kunne ha blitt satt ut laks i sjøen før våren 2010. QQDet igjen ville ha ført til flere oppdrettskonkurser. QQFor ett år siden ble imidlertid regeverket for ILA-bekjempelse liberalisert. ” Det var mange tøffe tak med Mattilsynet i fjor Odd Bekkeli, Salaks FiskeribladetFiskaren 22. JULI 2009 tatt av Veterinærinstituttet viser imidlertid at det er det samme viruset. Det gjør at hypotesen at rømt ILA-fisk fra 2007 har bidratt sterkere, sier Sæter. Det var også en rømming i fjor med ILA-fisk, fra et anlegg til Senja Sjøfarm. Sild med ILA? – Du holdt i fjor dørene åpne for at smittespredingen kunne skje vertikal. Det vil si fra stamfisk til rogn, til smolt og så til matfisk? – Ja, det stemmer, men denne hypotesen er nå svekket siden det viser seg at all ILA-fisk i dette området har samme type virus og at vi samtidig vet at den kommer fra forskjellig stamfisk. Det tyder på at det er en horisontal smitteveg, altså at smitten på en eller annen måte «bæres» videre, sier Sæter. Sæter sier at en ikke kan utelukke at ILA opprinnelig kom til området vertikalt, og med videre spredning sannsynligvis horisontalt. – Sæter sier at en nå prøver å få tatt prøver av sild i området. Hypotesen er at silda kan være bærer av ILA-virus. – Det er en mulighet vi må holde åpen. Men samtidig er det pussig fordi når vi ser på ILA i andre områder på kysten der det er mye sild, ser der ikke ut som silda er noen ILA-spreder, sier Sæter. Debes Christiansen Norge med USA-erobring: Hva med pris? Eksport: Eksportutvalget for fisk håper å fri til forbrukerne ved å forbedre bildet av oppdrettslaks på det amerikanske markedet. Men er bildet det virkelige problemet?Flott utsikt over fjordene, deilig sjømat og besøk til oppdrettsanlegg og prosesseringsanlegg -- det norske Eksportutvalget for fisk (EFF) gikk ikke halvveis når de ville vinne hjertene og sinnene til amerikanske journalister og kokker på en pressetur til Bergen og Stavanger forrige måned.Turen var en del av Norges andre forsøk på å etablere sin oppdrettslaks i USA. Hjulpet av problemene i Chile er oppdrettslakseksporten fra Norge til USA økt med 300 prosent til 40.000 tonn. (IntraFish) ilA: For tredje uken på rad er det ikke rapportert om nye ILA-utbrudd i Chile.De rapporterer videre om 5 lokaliteter i 11.og 12. Region som de holder spesielt øye med for mistanke om ILA, skriver fishfarmingxpert.com. Klart for nytt ESA-tilsyn politikk: EFTA sitt overvakingsorgan, ESA, startar på måndag eit to veker langt tilsyn med Matilsynet og norsk oppdrettsnæring.sist ESA hadde eit liknade tilsyn i Noreg var for fem-seks år sidan. Bakgrunnen er at organet skal sjekka at Noreg har på plass eit regelverk i forhold til EU sitt fiskehelsedirektiv, og at næringa etterlever regelverket.- Det er tre inspektørar som kjem måndag, og dei skal vera her i to veker. Planen er å reisa Noreg rundt, men programmet er jo avhengig av at transporten fungerar, fortel seniorrådgjevar Martin Binde i Mattilsynet til IntraFish.På proggrammet til inspektørane står mellom anna besøk i Storfjorden. (Intrafish). Lakseprisen ned Ørretprisen opp pris: Prisene på ørretproduktene gjorde et realt hopp oppover fra uke 14 til uke 15.Det viser ferske uketall fra Eksportutvalget for fisk.I forrige uke ble det eksportert 362 tonn fersk ørret. Prisen var 43,99 kroner kiloet. Uka før var prisen 42,49 kroner kiloet, det vil si en oppgang på 1,5 kroner kiloet.I samme uke i fjor var prisen til sammenligning 29,53 kroner kiloet.Så langt i år er det eksportert 7.571 tonn fersk ørret. UtelUkker ikke nye ilA-UtbrUdd agnar.berg@fbfi.no Telefon: 93 25 63 24 agnar.berg@fbfi.no Telefon: 93 25 63 24 BlåskjEll: Å satse videre på noen få, men profesjonelle aktører er en av hovedstrategiene for en ny vår for blåskjellnæringen. Det er FHL sammen med Sintef om står bak en rapporten. FiskeribladetFiskaren 20.4. ILA-rammede leter etter nye områder FiskeribladetFiskaren 24.11. Syv ILA-soner i Sør-Troms FiskeribladetFiskaren 5.11. FAKTA: DeTTe er ILA QQInfeksiøs lakseanemi, ILA, er alvorlig smittsom virussykdom. Så langt er ILA bare påvist hos atlantisk laks. QQVanligvis starter sykdommen i én merd og sprer seg over uker og måneder til nabomerder. QQILA er en blodåresykdom og ved obduksjon finner en vanligvis alvorlige blødninger. QQGrunnlaget for sykdomsdiagnostikken er fiskeoppdretters observasjon av fiskens oppførsel og dødelighet. QQILA har påført laksenæringen i Norge store tap. ILA har «knekt» laksenæringen i Chile og på Færøyene. QQNæringen på Færøyene er nå oppe å går igjen etter at den har vært gjennom en omfattende hestekur. Kilde: Veterinærinstituttet Legger storsone død FiskeribladetFiskaren 3.10. Foreslår én stor ILA-sone i Troms FiskeribladetFiskaren 4.7. mattilsynet: Hargod god oversikt Mattilsynet: Har oversikt lig. Fisken er omlag to kilo og ––taklet på en bedre måte om seler salgbar. skapet hadde fått brakklagt alle lokalitetene i fjordsystemet. – Jeg tror vi ville ha fått en annen virkelighet om vi hadde fått tilgang på lokaliteter på «utsiden». Vi har forståelse for dette fra Mattilsynet. Men vi møter et stort byråkrati hos andre offentlige myndigheter for å få dette til, sier Bekkeli. Bekkeli sier at dette med fleksibilitet på lokalitetene er noe alle små selskaper med få lokaliteter sliter med. – Et stort selskap med mange lokaliteter har mange flere muligheter til å innrette seg fornuftig, sier Bekkeli. To generasjoner Bekkeli sier at det er åtte merden på den aktuelle lokaliteten. I syv av merdene står det fisk som ble satt ut i fjor vår. Den fisken er ILA-vaksinert med førstegenerasjonsvaksinen. I den åttende merden står det fisk som ble satt ut i fjor høst. Den er vaksinert med andregenerasjonsvaksinen. – Det er veldig interssant for oss å se om fisk som er vaksinert med andregenerasjonsvaksinen får ILA. Her kan vi få bekreftet hvor effektiv ILAvaksinen er, sier Bekkeli. Bekkeli sier at mye av problemene med ILA kunne ha vært pris: Prisen på fersk laksefilet falt fra 50,92 kroner kiloet i uke 14 til 49,17 kroner kiloet i forrige uke.Det ble eksportert pene 1.367 tonn. Gjennomsnittsprisen for året er 48,95 kroner kiloet. Det er eksportert til sammen 19.936 tonn i år. Hele 7.256 tonn har gått til Chile, som erstatning for laksefilet som skulle vært levert fra Chile. Marine Harvest har levert store kvantum av dette. EU-landene har importert mest, 11.739 t. Fortsatt en gåte Det er fortsatt et stor gåte hvorfor Sør-Troms ble rammet av laksesykdommen ILA i fjor og i 2007 og hvorfor regionen igjen ble rammet i år til tross for omfattende og grundige tiltak for å stoppe epidemien. – Vi kan ikke si med sikkerhet verken hvordan sykdommen kom hit til regionen eller hvordan den ble spredd. Men vi har en del hypoteser, sier fiskehelseveterinær Per Anton Sæter. Sæter er fiskehelseveterinær for en rekke lakseselskaper i Sør-Troms. Kom plutselig Etter åtte ILA-utbrudd i fjor ble det iverksatt en rekke tiltak for å få bukt med ILA i Sør-Troms. Sæter sier at oppdrettselskapene har gjort det som var mulig å gjøre når det gjelder brakklegging, vasking og desinfisering, samt andre driftsmessige tiltak for å hindre smittespredning. All smolt som settes ut i år vaksineres også med ILA-vaksine. Men så plutselig i vår kom det en rekke ILA-utbrudd på fisk som ble satt ut i fjor vår, før det ble restriksjoner på å sette ut fisk i ILA-regionen. – Det som har skjedd i å er veldig merkelig. Plutselig får vi utbrudd på samtlige lokaliteter med ett-åringer. Hvordan kan det skje? Det er det store spørsmålet. For hvis det var slik at ILA-viruset smittet fra anlegg til anlegg med ett-åringen, ville ILApåvisningene skje til forskjellige tider, sier Sæter. Sæter sier videre at en forklaring kan være at ILA-viruset har det skulle bli hele seks utbrudd «overlevd» på lokalitetene og i Sør-Troms. De to samdriftsved optimale sjøvannstempeselskapene hadde også ILA på ratur har utbruddene skjedd. en lokalitet i fjor. – Er dere nærmere en Lundberg mener at en ikke forklaring for hvorfor det var er kommet lengre i å karlegge så mange utbrudd i fjor? hvordan ILA kom til regionen – Vi har noen hypoteser, og hvordan sykdommen smitter men kan ikke si noe bestemt. i området. Det var en stor rømming, Siste generasjon 70.000 laks, med ILA-smittet fisk i 2007 fra et anlegg til det – De økonomiske konsekventidligere selskapet Straumen sene er etter det nye regleverket Havbruk i Gratangen i 2007. fra 1. august i fjor langt mindre Prøver av denne fisken anafor oss som sliter med ILA. Vi lysert av Universitet i Bergen har fortsatt som mål å utrydde viste at den ikke hadde det ILA i denne regionen, men jeg samme ILA-viruset som er ikke fremmed for tanken at vi må leve med sykdommen. NYTT NYTT REGIME: Destruering av ILA-laks sommer i Sør-Troms. 1. august et nytt regime for ILA-bekjempelse ILA-fisk REGIME: Destruering av ILA-laks i fjori fjor sommer i Sør-Troms. 1. august i fjori fjor komkom et nytt regime for ILA-bekjempelse somsom gjørgjør ILA-fisk ikkeikke ILA-fisken på anleggene i SørTroms hadde i 2007. Prøver Den fisken i Sør-Troms sommå destrueres AGNAR må destrueres slaktes ut. ARKIVFOTO: AGNAR BERGBERG ellereller slaktes ut. ARKIVFOTO: i år har fått ILA er den siste generasjon laks som ikke er vaksinert for ILA. I dag vaksineres all fisk som settes ut i «ILA-regionen» i Sør-Troms. Men vaksinen som brukes er ikke utviklet fra det «lokale ILA-viruset». Den er utviklet på fra et kanadisk – Vi har kartlagt hvor i ILA-virus. ILA-epidemien i Sør-Troms opplysninger Mattilsynet smitten lokalt, Smolten som ender opp i landet smolten kommer fra, – Denne vaksinen gir nok en er sannsynligvis den verste har i dag er det bare to av sier seniorSør-Troms får ILA. Det skjer som det senere har blitt påvist viss beskyttelse. Jeg har større ILA-herjingen i Norge. Det 19 tilfeller av ILA i løpet av rådgiver ved ikke med smolt fra samme ILA på. Det er tatt prøver av forhåpninger for beskyttelse som skiller ILA i Sør-Troms 2007, 2008 og i år, som er Mattilsynets settefiskanlegg som blir smolten rett etter at den har når vi får en vaksine som er fra andre utbrudd, er at en annen virusvariant enn distriktssatt ut andre steder. I tillegg utviklet fra det viruset vi har i Mattilsynet sitter inne med et blitt satt i sjøen og ikke blitt flertallet. Men Karlsen legger kontor i viser de aller fleste analypåvist ILA-smitte. Vi har sett omfattende analysematerial området, sier Lundberg. til at samtlige analyser fra i Sør-Troms, seresultater at det er snakk og en veldig god oversikt over på smolt fra de samme setår ennå ikke er gjort. – At det Einar Karlom den samme varianten av Einar tefiskanleggene som har blitt laksens «bevegelser», fra her er snakk om stort sett den ILA-viruset. Dette tyder på at sen, som sier Karlsen satt ut andre steder i landet. stamfisk til matfisk. samme virusvarianten tyder at ut fra de laksen i dette området spres z sykdom Greier «å leve med» sykdommen Hadde ikke det blitt innført et nytt regime i august i fjor for bekjempelse av laksesykdommen ILA, ville lakseselskapet Salaks i Sør-Troms fått problemer. Det er de driftsmessige tiltakene, og ikke ILAvaksinen, som er viktigst for å hindre ILA-utbrudd. Pris: Prisen på eksportert oppdrettstorsk falt i forrige, mens volumen økte. Prisen på eksportert sløyd, hodekappet, fersk oppdrettstorsk var ifølge EFF/ SSB i uke 15 på 22,92 kr/kg. Dette er en nedgang på 2,88 kr/kg fra uke 14. 11 prosent mer biomasse joar.grindheim@intrafish.com Telefon: 55 21 33 18 ” HAVBRUK 15 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 26. april 2010 –Er toppmotivert Den nye konserndirektøren i Lerøy, Henning Beltestad (bildet), vil halda Lerøy-skuta på stø kurs framover. – Her ligg det ein strategi i botn som me føl. Det blir ikkje store endringar. Me er mange tilsette i Lerøy som er tru mot strategiplanen som er lagt. Men eg har jobba marknad i 17 år, og det er her kjernekompetansen min ligg. Eg vil nok jobba vidare med det, men retninga er klar. Saman med Stig Nilsen, som er konserndirektør oppdrett og svært dyktig på det, og Ivan Vindheim som finansdirektør, har me ein fin blanding i leiargruppa, seier Beltestad til IntraFish. – Kva blir det viktigaste for deg som konserndirektør? – Å vidareføra det som er sett i gong i same retning. Eg trur på det me jobbar med. Å gje noko svar på kva som blir hovudfokuset framover, blir feil første dagen. Men ei av hovudutfordringane er å få folk til å eta meir fisk. Det vil ha fokus, seier han. Beltestad vart konstituert som konsernsjef då Alf-Helge Aarskog i påska brått sa opp for å gå over til konkurrenten Marine Harvest. Styreleiar Helge Singelstad i Lerøy la ikkje skjul på at Beltestad var hans favoritt til å overta fast. Difor var det inga overrasking då avklaringa kom denne veka. Og Beltestad er glad at for at den endelege avklaringa no er på plass. – Det er godt å ha alt på plass. Eg er toppmotivert og trivst verkeleg med å få jobba her. Eg har vore 17 år i Lerøy, og det er ein veldig god plass å vera, seier han. IntraFish får ein rask prat med ein travel nyutnemnt konsernsjef på veg til Flesland Lufthamn utanfor Bergen. Ei opning i oskeskya frå vulkanen på Island gjev Beltestad moglegheita til ein tur til Oslo. Neste veke er han på plass i Brussel på sjømatmessa der. – Dit skal eg klara å koma meg om det går fly eller ikkje. Mykje av kjerneverksemda til Lerøy har vore marknad. me har kundar over heile verda, og på messa i Brussel får ein møta dei fleste. Det er viktig å vera her, seier han. FiskeribladetFiskaren 26.april 2010 han. En liten gruppe forskere mener at vertikal spreding av ILA-viruset er en viktig årsak for ILA-utbruddene i Norge. Vertikal spreding vil si at rogna «tar» smitten med seg fra stamfisken og at den overføres videre til matfisk. De aller fleste er tilhenger med veldig stor sannsynlighet for at det er snakk om såkalt horisontal spredning, sier Karlsen. Det har i år vært til sammen seks ILA-påvisninger i Sør-Troms, ifølge Mattilsynet. Alle på lokaliteter med ett-åringer, som ble satt ut i fjor vår. I fjor var det åtte ILA-tilfeller, mens det i 2007 var fem. Utbruddene i år var innenfor samme periode. Det gjorde også 2008-utbruddene. – Det tyder på at det skjer når sjøvannstemperaturene er optimale, sier Karlsen. Karlsen sier videre at det er usannsynlig at det har spredd seg fra anlegg til anlegg i år for å «slå ut» samtidig. Norsk laks prøver og prøver igjen Eksport: Det har vært en røff gjeninntreden i det amerikanske markedet for norsk oppdrettslaks. Kanskje det er på tide å endre taktikk.Da det norske Eksportutvalget for fisk (EFF) første annonserte sin offisielle inntreden i det amerikanske laksemarkedet i oktober i fjor, markerte det et stort skifte for verdens største lakseproduserende land.Det har gått syv år siden EFF hadde kontorer i USA, da de kastet inn håndkleet for mer lovende markeder. I 2003, rundt den tiden da det amerikanske kontoret stengte, hadde Norge bygget opp lakseeksporten til en topp på 8.600 tonn.Det som skjedde videre forandret selvsagt kursen for laksesektoren, både i Europa og USA. Chile kom hardt og raskt som en billig, rask og pålitelig produsent, og ved å foredle laks til fileter uten pinbone før eksport, vokste de sin amerikanske eksport fra nesten ingenting til 107.000 tonn på den tiden EFF dro ut innsatsen.Men med Chile ned på sine knær, er EFF tilbake og argumenterer med at noen ta stafettpinnen for å sikre at det amerikanske lakseforbruket fremdeles blir sterkt.Eksportrådet leide et banebrytende matmarkedsføringsfirma og begynte arbeidet med å nå et mål om å ha 20 prosent av det amerikanske laksemarkedet i løpet av tre år. Det virket som et lett oppnåelig mål -- men før de kunne si «gå,» kom den fulle vreden ned fra godt finansiert anti-oppdrettslaksgrupper.(IF) av forklaringen «horisontal» spredning. Horisontal spredning skjer ved at sykdommen smitter gjennom for eksempel sjøvann fra anlegg til anlegg. Færøyene og Troms – Det er ingen ting som til nå tilsier at ILA har vært spredd vertikalt på Færøyene. Men det kan selfølgelig ikke bastant utelukkes at det kan være en del av årsaken, sier Christiansen. I Norge var Sør-Troms arena for den siste store ILA-epedemien. De første utbruddene kom i 2007 og en ennå ikke sikker på at en har kontroll da det også i år har vært ILA-utbrudd i regionen. Veterinærinstituttet foreslo sommeren 2008 å opprette en stor sone for hele ILA-regionen i Sør-Troms. Alle fisk i sonen skulle ut Ole Bendik og sonen skulle Dale brakklegges i seks måneder før ny smolt kunne settes i sjøen. Men etter press fra næringen ble det et langt mindre omfattende bekjempelsesregime, som blant annet innbefattet at all smolt som settes i sjøen vaksineres. Bedre på drift – I Troms er det et patogent ILA-virus. Der har vi en situasjon hvor ILA-vaksinen blir utfordret og laksenæringen har ikke kontroll. Kanskje er lakseoppdretterne i Troms for dårlige når det gjelder driftsmessige tiltak. Færøyværingene er bedre når det gjelder driftsmessige tiltak for å forebygge utbrudd. Der har en greid med riktige tiltak å holde ILA i sjakk i fem år, sier forsker Ole Bendik Dale ved Veterinærinstituttet. Dale sier at det kan komme nye ILA-utbrudd på Færøyene, men at det ikke trenger å bli Lavpatogent ILA-virus Forskningsprosjektet for å kartlegge ILA forgikk fra august 2005 til desember i fjor. – Ved å analysere gjellene til laksen, ser vi at viruset er der, men det bryter ikke ut ILA er den eneste fiskesykdommen i Norge det i dag er mulig å tegne sanneringsforsikring mot. Det vil si at hvis myndighetene pålegger en lakseoppdrettere å få fisken rask opp av sjøen og destruksjon er eneste mulighet, så kan oppdretterne få erstattet deler av tapet. Egenandelen i en slik forsikring er imidlertid sky- høg, rundt 40 prosent. ILA er ikke den eneste sykdommen myndighetene kan komme med pålegg om utslakting. Også for PD, VHS og for oppdrettslaks med stort påslag av lakselus, kan Mattilsynet pålegge rask utslakting. Torgun Gjefsen i forsikringsselskapet Gjensidige jobber mot havbruksnæringen. Hun sier at det ikke har Kollaps Da reglene kom i 2003 var det allerede for seint for de fleste FiskeribladetFiskaren 18.juni 2012 alvorlig hvis de riktige tiltakene blir iverksatt. Flere eksempler Dale sier at det er flere eksempler på at en har greid å få kontroll med ILA med riktige driftsmessige tiltak. Men en må reagere kraftig med utslakting og brakklegging. Han nevner hva som ble gjort i Skottland i 1999 og hva noen oppdrettere i Hardanger har gjort. – Det er kanskje her hunden ligger begravd i Troms. En gjør ikke de riktige driftsmessige grep, sier Dale. Både Christiansen og Dale var blant forskerne som deltok på en konferanse om ILA i Oslo tidligere denne uken. agnar.berg@fbfi.no Telefon: 93 25 63 24 Kun erstatning ved ILA-sannering Allerede i 2000 hadde vi en plan for hvilke tiltak vi skulle sette iverk, men det skulle ta tre år før vi fikk regelverket på Færøyene som påla oss å iverksette dem, sier han. eiersKap: Et forestående arveoppgjør er grunnen til at Halde Invest selger aksjeposten i Grieg Seafood.- Aksjesalget er et ledd i forestående arveoppgjør, kombinert med selskapets ønske om en mer diversifisert risikoprofil, melder eierne, Volden-familien, i en pressemelding.Det skriver Altaposten. Harald og Håkon Volden hevder de fortsatt har stor tro på både Grieg Seafood ASA og laksebransjen.- Aksjesalget får ingen følger for Grieg Seafood ASA eller vårt videre engasjement i selskapet, melder de.Far og sønn konstaterer at verdiene som realiseres kommer som en konsekvens av 32 års hardt arbeid i en krevende men lønnsom bransje. (IntraFish) Gjør høstens rød Avviser rømming forbruK: Når Ola Nordmann nå setter bort grillen etter sommersesongen, og høstmørket senker seg over landet, henvender Eksportutvalget seg til Kari Nordmann med mange forslag om, og fikse tips til laks som enkel hverdagsmat. Med det største budsjettet for markedsføring av laks i Norge noensinne, domineres høstens EFF-kampanje for hverdagslaks av en tung TV-annonsering en rekke tv.kanaler. rømming: Aina Valland i FHL kjenner seg ikkje igjen i regiondirektør Hans Cato Haddal i Fiskeridirektoratet sine påstandar om underrapportering av rømming. – Fiskeridirektorata sin eigen statistikk viser at det er færre fisk som rømmer, og det samsvarar jo også med at det vert fanga mindre rømt fisk i elvane, seier Valland. Haddal sa tidlegare denne månaden at han trur det er ei underrapportering av rømmingshendingar. miljø: Norges Miljøvernforbund må skaffe 1,5 million kroner innen fredag for å unngå konkurs. – Vi mangler rundt 350.000, men med det engasjementet jeg ser nå, så tror jeg dette vil gå bra, sier Kurt Oddekalv til DN. Børsen undersøkjer tilbodsplikt i Grieg aKsjer: Oslo Børs undersøkjer no om dei siste aksjekjøpa Grieg Holdings AS har gjort i Grieg Seafood ASA medfører tilbodsplikt på heile selskapet. Gjennom to transaksjonar har Grieg Holdings kjøpt fem millionar aksjar frå Halde Invest i Grieg Seafood ASA. Dermed har Grieg Holdings og nærståande aksjonærar passert grensa på 50 prosent eigarskap, som normalt utløyser tilbodsplikt på heile selskapet. Det betyr at Grieg Holdings normalt skulle vera pliktig til å leggja inn eit bod på alle aksjane til kurs 18,25 kroner, som den første aksjeposten på 3 millionar aksjar vart kjøpt for måndag. Men overgangsreglar som vart gitt ved innføringa av den nye verdipapirhandellova 1. januar 2008, gjer at det ikkje er sikkert Grieg Holdings er pliktige til å by på heile selskapet. – Normalt utløyser det at ein passerar 50 prosent eigarskap tilbodsplikt på heile selskapet. Men ved innføringa av den nye verdipapirhandellova vart det gitt overgangsreglar for dei som eigde mellom ein tredjedel eller 40 prosent på det tidspunktet lova vart gjort gjeldande. Oslo Børs vurderar no om transaksjonane i Grieg Seafood ASA kjem inn under overgangsreglane, eller om det er utløyst tilbodsplikt, seier kommunikasjonssjef Guro Steine ved Oslo Børs til IntraFish. Ho fortel at Oslo Børs no er i dialog med selskapet og deira rådgjevarar. (IntraFish) av de 12 færøyske oppdrettselskapene. – Vi fikk slaktet ut og solgt fisk som hadde fått ILA. Noe vi først oppdaget da vi slaktet den. Deretter la vi lokaliteten brakk og inngikk et samarbeid med naboen, Bakkafrost, for videre drift i fjorden vi lå i, og nabofjorden de lå i. vært noen etterspørsel fra oppdretterne om forsikringsordninger for andre fiskesykdommer enn ILA. – Hvis det blir det. vil vi utrede mulighetene. Det er jo et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Men slike forsikringsordninger er dyre, sier hun. FHL har ikke engasjert seg i forhold til forsikringsselskapene for å få til forsikringsordninger ved myndighetspålagt sannering av oppdrettsfisk, opplyser direktør for helse og kvalitet i FHL, Henrik Stenwig. I landbruket er det statlige erstatningsordningen når bøndene blir pålagt av Mattilsynet å slakte på grunn av alvorlige smittsomme sykdommer. –Vi har jobbet for å få til Ruster kraftig opp I disse dager er det hektisk rivingsaktivitet i Nergårdshamn på Bjarkøy. Nordlaks er i gang med å rive de gamle kailokalene, som de har holdt til i siden de overtok oppdrettslokalitetene rundt Bjarkøy i 2005. 862 X 858 860 87 X TROMS 848 FINLA NORGE SVERIGE en tilsvarende ordning for havbruksnæringen, men myndighetene er ikke villig til å gå inn på det. Vi har også prøvd å få til en ordning som ligner på ordningen havbruksnæringen i EU har. I EU kan havbruksnæringen få støtte fra Kommisjonen til å opprette et erstatningsfond. Det har vi heller ikke fått gjennomslag for, sier Stenwig. oppdrett: I forhold til folketall er Norge den største mat-eksportøren i Europa. Bortsett fra Norge og Canada er det ingen vestlige land som får til akvakultur. Kina, Thailand, Brasil og Chile er i ferd med å bli store også. I 2003 var det bare Bakkafrost og Gregersens selskap som fikk til et vellykket utsett av fisk. Dette året ble det produsert 70.000 tonn laks på Færøyene, som er en foreløpig topp. Strengt regelverk Etter dette har et strengt regelverk blitt gjort gjeldende. Produksjonen sank til 22.000 tonn i 2005, og har siden tatt seg gradvis opp igjen. I 2011 ble det produsert rundt 60.000 tonn laks i øyriket, og i år regner Gregersen med at det vil bli produsert litt over dette. – Men jeg regner med at det vil flate ut nå, sier Færøyenes eneste gjenværende laksepioner. nils.torsvik@fbfi.no Telefon: 932 56 325 X 861 86 82 Bjarkøy Nytt bygg 83 Selve arbeidet med å rive X den gamle kaibygningen tar E10 X firmaet Paulsen & sønner fra X Narvik E6 Borkenes seg av. Det fortelX Svolvær NORDLAND Leknes X ler daglig leder ved Nordlaks sin avdeling på Bjarkøy, Harry Andersen. Bjarkøy, Nordland © Kartagena / Statens kartverk 0 100 km – Den gamle bygningen fyller ikke dagens krav, så derfor rives den for å gjøre plass til et nytt og større industrilokale. Ruster opp på land Nordlaks har i løpet av de Mer funsjonelt siste tre årene investert i nye kaier, og nå står opprustning Det nye lokalet blir på av landbasene for tur. totalt 300 m2, fordelt på to – Vi ønsker å investere for etasjer. Bygningen leveres i seksjoner i august, og de sju fremtiden på Bjarkøy, og da er heltidsansatte på anlegget det naturlig å ruste opp instalvil da få nye og moderne gar- lasjonene på land. derober, sanitæranlegg og Foruten kaianlegget på oppholdsrom i første etasje. Bjarkøy, skal også basene i – Bygningen blir både tids- Kasfjord og Tysfjord rustes riktig, moderne og funksjo- opp i løpet av året. nell, sier Andersen. Han får Bare på Bjarkøy kommer nye kontorlokaler i andre investeringene opp i et tosietasje, men må inntil videre fret millionbeløp, avslutter innlosjere seg i en brakkerigg Andersen. på området. Også den gamle kaia skal rives, og erstattes av redaksjon@fbfi.no Telefon: 55 21 33 00 ei større flytebrygge. Pris: Nedgangen i pris for oppdrettstorsken fortsatte i forrige uke, men den er fortsatt godt over fjorårsnivået. Prisen på eksportert sløyd, hodekappet, fersk oppdrettstorsk var ifølge EFF/SSB i uke 36 på 28,95 kr/kg. Fakta: ILa QQInfeksiøs lakseanemi, ILA, er en alvorlig og smittsom virussjukdom på fisk. I Norge er sjukdommen hittil bare påvist hos atlantisk laks i oppdrett. ILA ble påvist første gang i Norge i 1984. Det er påvist ILA i 460 oppdrettsanlegg siden 1984. Hitill i år er det påvist seks ILA-tilfeller, tre av dem i den såkalte ILA-sonen i Sør-Troms. ILA tok så godt som knekken på laksenæringen på Færøyene. Det var 33 utbrudd mellom 2000 og 2005. Næringen på Færøyene er bygd opp på nytt etter ILA-herjingene. Også chilensk laksnæring er satt kraftig tilbake av ILA. FiskeribladetFiskaren 17. september 2010 FOTO: ALF M. FAGERHEIM HAVBRUK 15 FISKERIBLADETFISKAREN fredag 17. september 2010 mene i disse årene, men hadde lite å møte nye sykdommer med. Særlig sykdomsbakterier og virus som det ikke fantes vaksiner for, og som smittet i sjø. etter å ha vært i et annet. Før så skjer må båtene grundig rengjøres, sier administrerende direktør i lakseselskapet Hiddenfjord, Atli Gregersen. Hvis anlegget har vært utsatt for sykdommen ILA, eller andre sykdommer, må det brakklegges i 6-7 måneder. Norske brønnbåter får ikke komme til Færøyene uten at de kan dokumentere at de ikke har med seg PD-smitte. – Vi frakter stort sett vår settefisk i biler fra anleggene våre på Færøyene, og svært streng med hygienen til de som skal inn på anleggene våre, sier Gregersen. RIVES: Den gamle kaibygningen i Nergårdshamn på Bjarkøy rives for å gjøre plass til et mer moderne industribygg. n Nils Torsvik Bergen basert utsetting, brakklegging av områder og lavere tetthet i merdene enn hva som er tilfelle i Norge, det som Mikkelsen tror har mest å si. At smoltproduksjonen skjer med minimal bruk av ferskvann, framheves også som et særpreg ved færøysk oppdrett. Resirkulering av vannet sikrer jevn kvalitet, og jevn temperatur. rå le Marine Harvest på Færøyene vant konkurransen om laveste svinn i lakseoppdrett på Færøyene. I 2011 hadde de bare tre prosent svinn. å bruke bil i utsettet av smolt, og ikke brønnbåt. Det gjør at det er god kontroll på oksygen og CO2 i tankene, Gudny Vang slik at smolten har optimale forhold fram til de er satt ut i merdene. Det har også mye å si at de setter ut smolt som er rundt 180 gram i Johan snittvekt. Men, Toftegaard heller ikke i smoltproduksjonen er det svinn. – Vi setter ut stort sett alt vi har lagt inn av yngel i settefiskproduksjonen, viser Toftegaard til. Ve ste z færøyene Går inn for «gjennomsnittlig MTB» oppdrett: Oppdretter og Sppolitiker Hans Petter Meland mener fylkesrådet i Nordland går for langt i ønsket om å liberalisere havbruk. Han har i en årrekke vært én av partiets fremste talsmenn i nord. Forslaget er ennå ikke vedtatt. – Mye av saksutredningen er kjent argumentasjon gjennom mange år fra de største lakseoppdretterne i Nordland. I hovedsak dreier det seg om å fjerne siste rest av begrensninger i næringen, slik at oppdrettsbedriftene bare kan produsere så mye fisk som de selv ønsker. – Det nevnes likevel en miljømessig begrensning, ut fra hva lokalitetene kan tåle. Men saksutredningen slår også fast at det ikke finnes et kompetent apparat eller metoder for å gjøre slike vurderinger, skriver han i en mail til IntraFish. DEBATT 15 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012 Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: redaksjonen@fbfi.no Telefaks: 55 21 33 01 Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfi.no Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer. Leiar i Austevoll Fiskarlag, Øystein Rabben, spør om Norges Fiskarlag er organisert på rette måten. Organisert på rette måten? Øystein Rabben er leiar i Austevoll Fiskarlag. Innlegg z organisasjon E r Norges Fiskarlag organisert på rette måten? Eg er begynt å stille det spørsmålet til meg sjølve. Årsaka til at eg stiller det, er samansett av fleire tilhøve. 1. Vi har fått mykje betre kommunikasjonstilhøve enn berre for nokre år sidan. 2. Det er færre fiskarar. Dei er ikkje lenger så jamt spreidd over heile landet som før, med mange forskjellige viktige fiskeri. Miljøa er meir konsentrerte om nokre få fiskeri. 3. Tidene har vore og er gode, og mange fiskarar, særleg unge, ser ikkje behovet for å vere medlemmer, mykje fordi ingen fortel dei om behovet og føremonene, historien og korleis ting kan gå galt vist vi ikkje held saman. 4. Dei som driftar lokallaga føler at dei arbeidar tungvint og er overgitt til seg sjølve i ”nedste enden” av organisasjonsbyråkratiet med eit kjempestort ansvar. 5. Dei som sit over lokallaga i organisasjonen, i direktorat og kommune m.m., har i alle år sendt ut brev og mailar med saker til høyring, spurt om syn på sak, og forventa at lokallaga skal fungere like godt som statsapparatet, fylkeslag og landslag som er bemanna med annsate funksjonærar med god løn. 6. Lokallagsleiinga er folk som må passe sitt inntektsgivande arbeid, sine fartøy, hus, heim og familie, i tillegg til at dei meir og mindre frivil- LANDSMØTE: Lokallaga må kunne velje valmenn på årsmøta sine som nå når ein vel representantar til fylkesårsmøta, skriv Øystein Rabben i innlegget. ILL.FOTO ” Det er som heile organiseringa av fiskarane, Norges Fiskarlag, kviler på nokre få sjeler med ”kjøkkenkontor” ute i lokalaga, som av og til, sikkert kan føle seg som nyttige idiotar lig har teke på seg det oftast uløna arbeide å drive lokallaget. Det er som heile organiseringa av fiskarane, Norges Fiskarlag, kviler på nokre få sjeler med ”kjøkkenkontor” ute i lokalaga, som av og til, sikkert kan føle seg som nyttige idiotar, særleg i høve til organisasjonsbyråkratiet. Eg håpar folket i Landstyret og i alle fylkeslaga kan sjå at lokallaget er eit svakt ledd i Norges Fiskarlag, slik det til no har vore drifta og oppfylgd. Det eg nå vil føreslå er kanskje verre enn å banne i kyrkja, men eg trur vi må ta debatten. Vi blir nøydd å vurdere å konsentrere resursane for at Norges Fiskarlag skal fungere maksimalt for fiskarane. Eg vil legge med fylkeslaga som sjølvstendige organisasjonar. D.vs. eg vil ikkje legge ned fylkeskontora, men sjølve drifta som eige lag, dvs, styra m/formenn, styremøta, legge ned rekneskap og budsjett og gje fylkeslagskontora nye oppgåver. Folka som vert att på kontora skal vere tilsett og lønnast direkte av Norges Fiskarlag. Og dei bør verte ein del av det sentrale Norges Fiskarlags tilsette og få oppgåver med utgreiing og saksførebuing for Landsstyret om det trengst. Men fylkeskontora si viktigaste oppgåve skal vera å sjå til at lokallaga i område deira, vert drifta forsvarleg og til nytte for medlemmene, vere sekretær for dei der det trengst, sette seg godt inn i sakene som kjem frå Norges Fiskarlag og direktorat og kommune, organisere lokale medlemsmøte og snoke opp kor medlemmene i lokallaga ser på sakene og meddele dette vidare til Norges Fiskarlag og sakshandsamar i saka, eller til komunale eller statlege organ. Dei må i større grad verte reisesekretærar, kanskje vere dei som tek initiativ til møta, være til stades på lokallagsmøte og eventuelt vere sekretær for dei, eventuelt føre rekneskapa deira, og ikkje minst drive vervearbeid ++. Men det er svært viktig at dette ikkje skal føre til at lokallaga vert nedlagt. Og dei lokallaga som har resursar til det og vil, må mest mogleg fortsatt få gjere jobben sjølve. Dei har best oversikt over lokale tilhøve og gruppetilhøve i fiskerinæringa og tilhøve mot oppdrettsnæring, kommune og utbygging i sjø m.m. Så vert det eit spørsmål korleis ein skal velje folk til Landsmøte. Lokallaga må kunne velje valmenn på årsmøta sine som nå når ein vel representantar til fylkesårsmøta. Og eit slikt valmøte må kunne velje representantar til Landsmøte m.m. utan det store byråkratiet som eit årsmøte fordrar. Eventuelt kan det og diskuterast og utgreiast å velje skriftleg med brev omtrent etter modell av Sildelaget, eller på internett. Lukke til med debatten! Øystein Rabben Anmodning om å iverksette forvaltningstiltak ved turistfiske 4 NYHETER mandag 4. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN NYHETER 5 FISKERIBLADETFISKAREN mandag 4. juni 2012 z turistfiske N orges Kystfiskarlag viser til uttalelse fra Lofoten Fritidsfiskarlag vedr. turistfiske etter kveite, og deler deres bekymring over det turistfisket som foregår i Nappstraumen, såvel som andre steder langs kysten. Det drives et utstrakt Svolvær Nappstraumen Kabelvåg Leknes Gravdal Ballstad X Skutvik X Engeløya Norskehavet X XNarvik Reine Å Sørvågen Svolvær X X Sørland 0 X NORGE Mosjøen X X17 Nordfold Leines X © Kartagena / Statens kartverk 50 km Nappstraumen i Nordland IKKE REDD. Tor Olsen er ikke redd selv om han trues med X advokat. Han mener det foregår et rovfiske etter kveite i Nappstraumen. Trues med advokat PÅ REKKE OG RAD. Frysebokser på rekke og rad sørger for at svenske turistfiskere skal sikres oppbevaring av fangstene. Full krig om turistfiske z fritidsfiske Bente Myklebust, Saksbehandler i Norges Kystfiskarlag Laukvika ALLE FOTO: WILLY HAUGE n hvor man ikke har kontroll med uttaket . Fiskeri – og kystdepartementet har utarbeidet en rapport om turistfiske i sjø, og Norges Kystfiskarlag ber myndighetene iverksette forvaltningstiltakene som kom fram i denne rapporten. Melbu te turistfiske langs kysten etter de best betalte fiskeslagene som kveite og torsk, og det er i hovedsak utenlandske selskaper som tjener store penger på å tilby turistfiske i Norge.Også for en sterkt regulert kystflåte oppleves dette svært provoserende. Norges Kystfiskarlag er ikke imot turistfiske, men man reagerer på at dette fisket er ute av kontroll. Det fiskes på lokale,stasjonære bestander av b.l.a. kveite, Sortland Stokmarknes Lo fo Innlegg FISKEFRYSEBOKSER: Biltilhenger med strømtilførsel til frysebok under preseningen. Spørsmålet er hva som er i fryseboksene? Fisketurister er ikke velkommen hos oss, sier Ilone Giske, lokalboer i Nappstraumen. Hun har fått nok av det hun opplever som et massivt overfiske på kveita innaskjærs. Torhild M. Martinussen og Willy Hauge Bergen/Leknes for turistfisket etter kveite som foregår i Nappstraumen. K ritik ken er rettet mot Nordic Sea Ilina Giske Angling (NSA), som de mener driver rovfiske på kveite. Daglig leder i NSA, Jimmy Andersson reageer på kritikken, som han mener er feilaktig. Han vurderer å gå rettens vei for stoppe beskyldningene mot selskapet. Er oppgitt Overfor FiskeribladetFiskaren innrømmer Giske at hun er en av de første som sørget for å få fisketurister til Nappstraumen. I flere år har hun og familien leid ut et hus midt i Nappstraumen gjennom selskapet turoperatøren Dan Center. Det blir det en slutt på nå. Denne sommeren blir den siste sesongen hun ønsker denne type fisketurister velkommen. ” Det koster å stikke nesen frem, men jeg mener vi har en legitim grunn til å si at fisket som foregår her ikke er greit. Ilona Giske hiver jeg dem rett ut på dagen. Jeg sjekker også fryseren, sier Giske opprørt. Ilone Giske og familien er grunneiere på store deler av landområdene på begge sider av Nappstraumen. Nå vil hun ha denne type fisketuristene innaskjærs bort. – Det koster å stikke nesen frem, men jeg mener vi har en legitim grunn til å si at fisket som foregår her innaskjærs ikke er greit. Fakta: turistFiske QQUtenlandske turister kan kun bruke håndholdt redskap ved fiske i sjøen. QQ De kan ta med deg opp til 15 kilo fisk og én (hel) troféfisk ut av landet. QQ De må være mer enn 100 meter fra nærmeste oppdrettsanlegg når du fisker. QQ Utenlandske turister har ikke adgang til å selge fangsten sin. her innaskjærs viser hvilket rykte Norge og Nord-Norge har fått hos turistindustrien; her er det bare til å komme og ta. Slik kan vi ikke ha det. OMSTRIDT: Det omstridte turistfiskeanlegg i Napp bestanden. Ifølge Giske fisker båtene helt opp i fjæresteinene innaskjærs i Nappstraumen og får, i følge hjemmesiden deres, kveite på 8 meters dyp. Skrev brev I en e-post til daglig leder i Nordic Sea Angling skriver hun følgende: «Om du har fullbooket 23 uker i 2012, vil dette gi omtrent 20 gjester ganger 23 uker det tilsvarer 460 trofefisk som kan tas ut av landet, i tillegg til 6 900 kg filet. I 2013 skal dere forsøke å fullbooke 29 uker, da blir regnestykket et annet igjen. Om vi så antar at ca 150 av disse gjestene tar med seg en trofefisk hjem, ei hunkveite,, så vil dette faktisk ha noe å si for bestanden i Nappstraumen og i de innaskjærs havområder som vi forsøker å verne». Reagerer I et brev til Fiskeri- og kystdepartementet har både Ballstad/ Skotnes Fiskarlag og Kystfiskarlaget utrykt sin bekymring Sier opp avtalen – Nå sier jeg opp avtalen. Tar jeg de i å fiske med kamera, så Glemmer at er gjester Hun mener at denne type fisketurister glemmer at de er gjester – og at de må kjenne sin besøkelsestid. – Det er ikke slik at vi ikke vil ha fisketurister her. Men det voldsomme fisket som foregår Kritisk Giske er svært kritisk til den svenske turoperatøren Nordic Sea Angling som arrangerer fisketurer i både Nappstraumen, Havøysund, Sørøya og Tromsø. Hun forteller at fra huset sitt ser hun utstrakt fiskeaktivitet hele døgnet. – Båtene går inn og ut 24 timer i døgnet. Ingen skal si til meg at et sånt effektivt fiske, ikke har betydning for Bedt om hjelp Lokale fiskere har vært i kontakt med Fiskeridirektoratet i håp om å få slutt på denne virksomheten. – De sa det var vanskelig å stoppe de, sier hun oppgitt. De siste årene har hun sett tendensene til at det nå kom- Olsen har ingen tro på at de svenske turistene driver en utstrakt form for gjenutsettelse av kveite som de fanger, men at de havner i frysebokser. Han synes det er greit med at folk fisker, men ikke på en slik måte som det nå legges opp til i Nappstraumen. – Jeg har selv stått å sett på at kjempekveiter er blitt halt om bord i de svenskregistrerte båtene stilles til disposisjon. Men noen gjenutsettelse har jeg ikke observert. Jeg tror rett og slett at alt går i fryseboksene som arrangøren har stil til disposisjon på land. Blir det riktig full står det også bilhengere med egen strømforsyning klare for å fylles. – Vi skal ikke jage turistene fra Lofoten. Men det må være grenser på hvordan andre nasjonaliteter skal forvalte fiskeressursen langs norskekysten på. – Bryter jeg forskriftene risikerer jeg store bøter. Dersom en turistfisker, en og annen gangen, blir stoppet på grensen med mer enn 15 kilo blir bare overvekten inndradd, sier Olsen. Opprørt over rykter FiskeribladetFiskaren 4.juni 2012 I Nappstraumen foregår det et utstrakt fritidsfiske etter blant annet kveite. den svenske turoperatøren Nordic Sea Angling (NSA) får krtikk for å drive rovfiske, og at turistene tar med seg ulovlig store mengder fisk til utlandet. NSA har drevet turistfiske i området siden 2004. – Dette er ikke er rent fritidsfiske, men et sportsfiske som handler om å ta den største torsken og den største kveita. Dette blir mer å regne som er rovfiske hvor kveita står i sentrum. Det innenfor et begrenset område, nemlig Nappstraumen, sier Tor Olsen. Tor Olsen mener at sportsfisket i Nappstraumen er et annerledes fiske enn det som han og andre fritidsfiskere i Lofoten bedriver. Nå trues Olsen, og andre i lokalbefolkningen som grenser til Nappstraumen, med advokat for at de stiller kritiske spørsmål til måten turistfisket organiseres på. – Arrangørene i Nordic Sea Angling AB (NSA) i Sverige får hevde hva de vil, og gjerne true med advokater. Jeg gir uttrykk for hva jeg mener, sier Olsen. Det samme gjør også yrkesfiskernes to organisasjoner, Ballstad og Skotnes Fiskarlag samt Norges Kystfiskarlag. – Begge støtter opp om de betenkeligheter vi har til den formen av turistfiske som nå bedrives i Nappstraumen, sier Olsen. POPULÆRT: Nappstraumen med Haugbukta hvor det ukenlig kommer 15-20 turistfiskere for å fiske etter storkveita. mer flere og flere fisketurister som drar dit kun for å drive det hun kaller rovfiske. Giske er ikke bekymret over at saken blir advokatmat. Jeg tar det med knusende ro til jeg får en henvendelse, sier hun. redaksjonen@fbfi.no Telefon: 55 21 33 00 Ser galskapen – Vi ser galskapen , dette må gjøres noe med, sier formann i Ballstad/Skotnes Fiskarlag, Ole Berglund. – Vi hører rykter om at noen tar kveite om bord i båten og lar den ligge i påvente av større kveite, før de så hiver den ut igjen. Vi har også hørt at noen bruker lys og kamera til å spore kveiten opp – det har ingenting med sportsfiske å gjøre. Det er et så intensivt fiske det er snakk om, at om et til to år så kan kveita i Nappstraumen være borte. Nå må rette myndigheter ta tak i dette her, sier han. Han påpeker at det er ikke bare i Nappstraumen dette foregår. – Fra Finnmarken helt sørover og å på Værøa er det samme problemstilling. Fiskarlaget må også ta tak i denne saken – og det må de gjøre ganske kjapt, sier Berglund. Jimmy A ndersson er både opprørt og forbannet over det han kaller falske rykter om rovfiske på kveita Jimmy bedrevet av Andersson hans selskap. – Jeg synes det er uhørt og trist at slike rykter fra et fåtalls personer skal skade vårt gode navn og rykte. Ettersom dette er veldig alvorlige og feilaktige anklagelser, så overveier vi å ta juridiske steg for å få stopp på dette, sier han i en e-post til FiskeribladetFiskaren. Andersen har nå tatt opp saken med sine advokater. FiskeirbladetFiskaren har bedt om en utfyllende kommentar til saken og svarer følgende på svensk: « Till att börja med så vill jag säga att våra gäster inte bara fiskar efter kveite, utan vi fiskar efter en massa olika arter. Nappstraumen ligger strategiskt bra till fiskemässigt, inte minst ur vädersynpunkt. När väderförhållandena är bra så fiskar vi både söder och norr om Nappstraumen på öppet hav. Nu är det ju inte så att turisterna vräker upp kveite direkt…. Kveiten är svår att locka till hugg och det är detta som i sig gjort fisket efter kveite väldigt populärt. Det ligger många timmar med spö mellan vart kveitehugg…. Det är många som åker hem utan att ha fångat en enda kveite på en veckas fiske, men som ändå bokar en ny resa för att ha chansen igen! Og fortsetter: «På Nordic Sea Angling uppmanar vi våra gäster att de kan spara kveite från 80 cm upp till fiskar runt 25-30 kg som matfisk, alla mindre måste släppas tillbaka och vi ser helst också att de som är större än 25-30 kg också släpps tillbaka, eftersom vi anser att de stora fiskarna är viktiga för reproduktionen samt dessutom av sämre matkvalitet. Intressant att läsa att vi fångat flera kveite över 200 kg???» 16 DEBATT onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN Innlegg sendes FiskeribladetFiskaren E-post: redaksjonen@fbfi.no Telefaks: 55 21 33 01 Adresse: Bontelabo 2, 5003 Bergen Hovedinnlegg/kronikk: Maksimalt 5.000 tegn (ca. 750 ord). Underinnlegg/replikk: Maksimalt 1.500 tegn (ca. 250 ord). FiskeribladetFiskaren forbeholder seg retten til å forkorte alle innlegg som mottas. Likeledes forbeholder vi oss retten til å lagre innlegg i elektronisk form, samt publisere dem på internettet. Innlegg honoreres ikke. Bidragsytere oppfordres til å sende innleggene med epost til redaksjonen@fbfi.no Vi tar også i mot lagringsmedia av alle typer. Tidligare fiskar og fiskartillitsmann, Knut Arne Høyvik, skriv i dette innlegget om islendingar og makrellkrig. ISLAND: Island har sitt eige fiske- fadervår. «Skje vår vilje, på jorda, på havet og så også i himmelen», skriv Knut Arne Høyvik. Var det dei beste som drog? Knut Arne Høyvik, tidligare fiskar og fiskartillitsmann. Innlegg z makrellkrig E i sein natt sto eg ansikt til ansikt med ei blondine frå tollvesenet i Reykjavik. Sjølv om båten skulle ligge til kai berre ein halv time, for å skifte ein del på ein radar, krevde ho at all tobakk, brus og videofilmar skulle forseglast i eit skap på min lugar. Eg protesterte med henvisning til at de ættar no frå utvandra nordmenn. Ho såg på meg med fast blikk og sa: «Det var dei beste som drog» Ei stund trudde eg det var slik. Men no trur eg det ikkje lenger. Som ung fiskar, blei eg oppslukt av islendingane sin kamp for å utvide si fiskerigrense til 200 nautiske mil i 1975. Den tredje torskekrigen med Storbritannia nådde eit høgdepunkt i 1976. Då braut den islandske regjering den diplomatiske forbindelsen med London. Dei trua med å stenge NATO-basen i Keflavik, ja dei brukte alle tilgjengelige sanksjonar som dei rådde over. Etter krevjande forhandlingar der bl.a. FN og NATO blei engasjert, lukkast det i mai 1976, med den norske utenriksminister Knut Frydenlund som meklar, å få i stand ein formell midlertidig avtale som i realiteten godkjende 200-milsgrensa rundt Island. Då hadde islendingane verkelig sett seg i respekt, og høgt dekorerte offiserar i den britiske marine, vende heim med halen mellom beina. Eg beundra islendingane for dette. Og tidlegare fiskeridi- ” Det har vore altfor enkelt å kjøpe utanrikspolitisk fred, med fiskarane sin fisk rektør Klaus Sunnanå sa det enkelt : «Skal ein gjere dette må ein enten vere ei supermakt eller ein mininasjon» Island brøyta vegen for det nye havrettsregime. Dette skulle vere den nye tid, som både på nasjonalt og internasjonalt nivå, skulle forbedre forvaltninga av fiskebestandane. Derfor er det eit stort paradoks det som no skjer i makrellkonflikta. Men mi oppfatning av frendane i vest fekk seg ein alvorleg knekk då islandske trålarar gjekk inn i Smutthullet i 1993, og starta eit uregulert fiske på nordøstarktisk torsk. Vi som meinte oss avhengig av torsk hadde vore i stabilt sideleie i tre år, og holdt kreditorane med godt prat. Den dramatisk lave torskekvota i 1990 var egentlig traumatisk. På litt over to år( 1988-1990) blei kvota på vår båt redusert med 90%. Respekta for islendingane fall til eit nullpunkt. Uansett folkerett, det var komplett umoralsk det dei gjorde. Og dei hadde igjen for strevet. Den bilaterale avtalen som blei undertegna i 1999, ga Island 5000 tonn torsk, og norske fiskarar fekk 500 tonn og litt lodde. Eit nytt vellukka tokt for Island. Men vi var fleire som tapte respekt. Kompisane mine som var skippera på reketrålarar på Flemish Cap fortalde om eit regime der dei fekk tildelt eit visst antal fiskedagar. Dette heldt dei norske båtane til punkt og prikke. Islendingane ga blaffen, fortsette å fiske, og sette også inn båtar med utanlandsk flagg i rekefisket. Island har sitt eige fiskefadervår. «Skje vår vilje, på jorda, på havet og så også i himmelen». Og rundt kafe borda, også i Norge, har dei sympati. Det same har Færøyane. Rike Norge som ikkje unner våre vener meir kvote. Problemet er at om Norge er aldri så rike, så veit alle at den dagen det er forhandla bort fisk for millionar, så kjem ikkje Sigbjørn Johnsen og kompenserer. Det har vore altfor enkelt å kjøpe utanrikspolitisk fred, med fiskarane sin fisk. Makrellkrigen som har pågått ei god stund, er eit tilbakeslag for internasjonal fiskeriforvaltning. At Færøyane ser ut for å kopiere sine frender lenger vest, gjer ikkje saka betre. Og det har også samanheng med at det er uløyselege band mellom ILL.FOTO: INGAR STORFJELL fiskarane på Nordvestlandet og Færøyane. Eg har berre gode ord å sei om færingane, og derfor så er det så trist å sjå at også dei vel ei kortsiktig løysing. Dersom vi skal ha ei internasjonal fiskeriforvaltning som er slik innretta- at om det vandrar meir av eit fiskeslag inn i ei anna sona- så skal det gi rett til å fastsetje eigne uansvarlege nasjonale kvoter. Så kan vi rykke tilbake til start. Då bryt det internasjonale fiskerisamarbeidet saman. Dersom Island og Færøyane har starta dette, med bakgrunn i nasjonaløkonomiske problem, så er «løysinga» både kortsiktig og håplaus. Då er det berre ei vidareføring av islendingane sitt mislukka vikingtokt med lånte fjøyr i bank og finansmarkedet. Vi veit korleis det gjekk. Det kan vere greit å minne om at naturen kan vere mykje meir nådelaus, enn det mest kyniske finansmarked. Det er ikkje ei Sareptas krukke, men ein bestand som må forvaltast på ein forsvarleg måte. All kortsiktige vinning, blir etterfulgt av eit langsiktig tap. Blondina tok feil: Det var ikkje dei beste som drog. Dei beste blei igjen. deres til såkalt fritidsfisker hvor inntekta ikke er tilstrekkelig til å opprettholde drifta. Du jages på land! Sjøl om fjordfiskeren driver på samme måte som han har gjort i 1000 år gjør stadig nye forordninger han til forbryter. Et enstemmig Årsmøte i Kåfjord Fiskarlag vil be Sametinget hjelpe oss med å få myndighetenes forståelse for den fortvilte situasjon vi er kommet i. Vi må få Gytetorsken tilbake å få fiske som vi alltid har gjort uten all verdens gebyrer og forordninger. Vår driftsform og utrusting er på ingen måte en fare for kysttorsk/fjordtorskbestanden. Det må ikke være slik at når gytetorsken uteblir fjernes fjordfiskeren fra Fiskarmanntallet. At vi ikke omsetter nok til å oppfylle myndighetenes krav er noe vi ikke rår over. Knut Arne Høyvik Fjordfiskerens problemfylte hverdag Innlegg z fjordfiske K åfjord Fiskarlag har på Årsmøte 24. febr. 2012 diskutert den fortvilte situasjon vi er kommet i pga gytetorskens fravær fra sine tradisjonelle gyteplasser. I Høyesterettsdommen etter kraftutbygginga i Kåfjord (RT- 1985 247 65-85) heter det blant annet: « Den bruk som er utøvd er så konsentrert og særpreget at den utad har fremstått på samme måte som om det skulle en rettighet som er utøvd» Høyesterett har slått fast at fjordfiske på Kåfjorden er en rettighet vi har som er svært viktig for bosetningen. Dette gjelder også for Storfjorden og andre fjorder i nord hvor næringsgrunnlaget er sparsomt. Da det ble etablert oppdrett i Lyngenfjorden/ Storfjord kom ikke gytetorsken til sine gyteplasser. Sjøl om innsatsen var var den samme (garn i sjøen) var det lite å omsette. Men innbetalingskortene kom i økende mengde da det ble gebyrer på alt. Fjordfiskerne måtte finne annen inntekt utenom fiske. Først godkjente Fiskeridirektoratet oppdrett på Storfjord i Kåfjord. Det samme direktorat kom etter ei tid og sier at vi stryker deg fra Fiskarmanntallet da du ikke oppfyller kravene for å stå i manntallet (du fisker for lite). Du degra- Nils Samuelsen, årsmøte i Kåfjord Fiskarlag. ANNONSE 17 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012 KYSTTORGET www.fiskeribladetfiskaren.no – telefon 55 21 33 00 Hi-Ace ønskes kjøpt 83 mod. el. nyere uansett stand. Annen varebil/lastebil er også av interesse f.eks. Tippbiler, Dyna, Canter, King Van,E2000, L300, MB410 og større lastebiler i alle merker. Rask avgjørelse og kontant oppgjør. Ta kontakt med Erik Wasshaug for en hyggelig bilprat. Tlf. 450 08 427 - 974 30 985 MS "Njord Viking" For salg for panthavere. Dim: 14.94 x 4.87 Bygget 1989. Brønnfartøy. Bygget i plast. Lekter 7 x 28 meter. Oso Maritim Skipsmeglere, Johan S. Olsen Tlf: 918 54 721 Lorentzen rekkemontert spill med rustfri garnrull, ubrukt. samt Rapp Hydema bakmann m/ skjørt selges. Passer til 28 - 30 fot båt. tlf: 78 41 31 32 / 901 95 463 Triplex Notlegger type 1500 til salgs. Tlf. 975 60 976 Rapp Hydema linekveiler, samt kveitevad og vanlig småline, samt div. utstyr. Iler og dregger. Selges rimelig. Tlf: 78 41 31 32 / 901 95 463 Klippfisk/skalldyr ønskes kjøpt. Klippfisk/tørrfisk ønskes kjøpt. Samt all skalldyr sørlig levende krabbe. Leveranse i Oslo. Tlf: 959 38 558 SALG båter MS "Skjærodden" Dim: 14,64 x 4. 30 Bygget 1980 Rigget for garn og delvis rekefiske. Selges uten rettigheter. Henvendelse: Oso Maritim Skipsmeglere, Johan S. Olsen Tlf: 918 54 721 SelfaSpeedsjark40' Ny 2006, svært godt rigget garnbåt.Scania 11 liter, ny 2011, Nogva HCA210 gear, vripropellanlegg. 2,5 t spill, HSM01 etterhaler,80 cm garnkant, garngreier/Smådalarm, kar på dekk. Fartøyet har Bankfiske1sertifikat, 5-årsklasse utført. Tlf: 909 22 915/ erik@selfa.no Malo 28' Gruppe 2 båt, velegnet for juksa og garn. Nylig renovert, god stand. Også velegnet til fritidsfiske og turbåt. Prisant. kr.320.000.Lofoten økonomiservice A/S Tlf. 76 07 93 00 / 915 33 690 907 83 686 "FRØYDIS MARIE" LK5124. T120S. 1994. Alum. 14.05x5.07 m. Solgtm/torsk/seinot, Troms. Rigget: Garn, not og reketrål. Finn:35482834 F. ekskl. salg polarbefraktning@c2i.net Tlf.: 69 31 41 01 / 905 70 359. Utstyr tilsalgs 1 stk, Karm fiskepumpe type150146/serienr,985002. 12" med nye slanger og koblinger. 1 stk, karm fiskepumpe 12"/14" type 394 1 stk, snurrevadvinsj 5 tonns type Seljeseth Selges rimelig. Tlf 76 13 80 40/957 03 822 SALG forskjellig STÅL LEKTER til salgs Stål-lekter 108 x 24,5 x 5m selges Øst-Norge mai 2012. Kontakt BSA Shipping Agencies ANS for detaljer. Knut von Krogh Tlf: 23 08 50 00 /958 30 609 Epost: bsagenes@online.no www.bsaship.com 1500 stk. 70 liter plastkasser til salgs. Henry Johansen Drift AS, 9120 Vengsøy tlf. 77 68 88 08 Et HVP 15 gir reduksjon 3,05-1. Ønskes kjøpt. Tlf 907 66 154 Til Salgs. Ny Arbeids Katamaran 14,99m til salgs. Tlf 90740767 Reketrål utstyr til 50 fots båt David og Blokker til salgs. Tlf 419 31 399 Skjærgårdsjeep GH, 11, LS-9,9 hk Yamaha. 2 kveiler snurrevadtau 35mm, 2 kveiler snurrevadtau 25 mm, nytt tau.1 stk snurrevadnot, totalt overhalt og med skjørt. 1. stk. makrell/sildepose 120 tonn. Alt selges rimelig. Tlf: 915 54 674 SALG motor Cummins 152 hk kr 149.000,- ! Komplett motor 100% fabrikkoverhalt med 2 års/2000 timers garanti. Vi tar innbytte på din gamle CUMMINS motor. Vi holder også lager på bestselger QSL9 285HK - 1800 o/min! Tlf: 920 56 918 Mail: marius@selfa.no SALG utstyr Gudbrandsdal Trading as Starter og Dynamo Verksted v/ Øystein S. Magerøy (29 års erfaring i bransjen). Ny Starter SABB kr 2076,- + mva. Ny Dyn. SABB 12V 70A 2 Pola Marine kr. 1260,- + mva. Ny Dyn. 12v 75A (mange modeller kr. 1490,- + mva. Innslag, drev, børster,regulatorer etc. Tlf.61 29 00 29 / 48 10 85 36 Twin Disc 514, 4,5:1 som ny. Selges billig. Bud. Twin Disc 506, 4,5:1. Overhalt. Tlf: 905 97 957 Vi har diverse Suzuki båtmotorer fra 4-115HK på lager. Vi har også Det meste av utstyr for vårpuss og maling både av fritids og yrkesbåt.Vi leverer varer fra International Yachtpaint Jotun og Seajet.Trenger dere ekstra hjelp med vasken har vi Foma Høytrykk- spylere i diverse størrelser. For spørsmål eller tilbud ring : Kjell 413 70 329 (Motorer) Bernhard: 951 36 058 (Maling) eller Tore Gil 406 17 933 (Foma) el. sentralbord 7055090 BADDER 166 FLEKKEMASKIN SELGES.Denne har stått her i ett år og forrige eier hevder at den ble plukket ut av bruket for overhaling. Dette ble gjort, men den ble aldri montert opp igjen, for de bygde om linjen før maskinen kom tilbake. Dermed ble den lagret i noen år før eg fikk den. Har ingen papir på overhalingen, derfor selger jeg den uten noen form for garanti, . 230 volts aanlegg. Høyden er 140 cm, og bredden ca 135 cm. Derfor kan vel denne passe godt i en båt. Selges rimelig! Tlf: 480 31 360 Mail: skn@online.no Div. Brukt Elektronikk Selges Rimelig.SAAB og Mac Murdo AIS,Furuno FE700 ekkolodd ,JRC JMA2344 Radar, Furuno CH 5 Sonar, Scanmar 4003 med bunnmontasje,Simrad SH40sonar,Telchart2121,Diverse hatteland monitorer,ladere++ Tlf:402 26 310 Mail: post@skipsbrukt.no MOTORER OG DIVERSE cat 3412 delemotor.pay brink gear(overhalt),winch 2x7t.furuno sonar csh8.helset 180propell(rustfri aksling) alu containere.vacumtanker. rulleringer.lettbåtdavit. lorentzen banklinekveiler m kort/avtining/spyling. Tlf. 928 06 557 Slöyemaskiner brukt Elevator och Blödekar (Rotationskar) type Bjørdal. Rostfria Jutland Kronborg Mark III S og Km Fish Mark 5.Brukte Scanmar og Simrad sensorer samt Mottagare till salg. Allt inom fiske se: www.utbultsfiskekonsult.se gunnar@utbultsfiskekonsult.se Tlf. +46 31966848 Mt. +46 706965705 Til LEIE “Andopsværing” leies ut til samfiske til sild. Tlf: 959 93 054 SALG kvoter Makrellkvote Makrellkvote over 11 meter vurderes solgt til høystbydende. Tlf: 990 46 536 KJØP kvoter fbfi.no KJØP forskjellig Følgende utstyr til salgs: 1 stk. bulkføder, 3 kubikk. 1 stk. blødetank, 11,5 kubikk. 1 stk. kjøletank, 15 kubikk. 1 stk. glaseringsbånd type Melbu. 1 stk. vakumtank, IRAS, 2000 L. Tlf: 900 33 840 [ fiskeribladetfiskaren.no ] 19 år gammel mann søker jobb på fiskebåt. Fra Mosjøen i Nordland. Sikkerhetskurs er tatt. Er sjøvant fra hobby fiske på småbåt. Liker å jobbe hardt å stå på, trives godt i fysisk tungt arbeid. Er en ståpå kar! Mvh. Alexander Jenssen Tlf: 915 88 689 Mail: Alexanderjenssen@live.no Kondemnert båt 35 fot til salgs med:Perkins 127 hk 1997 - 12000 tim m. Nogva gear og propell, ferkvannskjølt.Tenfjord spill m. kveiler.Dobbel sjølsetter. Bløggerbing.Mesan.Hydraulikk ratt inne, ute, med pumpe og stempel. Glalv. patentanker 35 kg m. et lås kjetting og tau. Radar 16 m. LSD skjerm. To oljetanker a' 400 l.Vanntank 200 l. Div. antennere i mast. Ny lyskaster. Pris:Kr. 90 000,- ex.mva. Tlf. 967 33 433 - 950 51 895. kyrre.reinholdtsen@vkbb.no fbfi.no STILLING søkes SALG båter Sett noe uvanlig? Fortell det til oss Nvg-sild og makrell ønskes kjøpt Nvg-sild under 11 m og not makrell under 10 m ønskes kjøpt. Tlf 902 88 882 Nvg-sild og makrell ønskes kjøpt Nvg-sild under 11 m og not makrell under 10 m ønskes kjøpt. Tlf: 902 88 882 redaksjonen@fbfi.no tlf. 55 21 33 00 18 FANGST onsdag 20. juni 2012 FISKERIBLADETFISKAREN NVG sild - NOK/kg NOK/kg Kilde: NSSL 7,5 NOK/kg Makrell Kilde: NSSL 40,0 35,0 6,5 2011 30,0 5,5 2012 25,0 4,5 20,0 3,5 15,0 2,5 2011 1,5 2012 0,5 10,0 5,0 0,0 1 7 13 19 25 31 37 NOK/kg Eksport rund frossen sild Kilde: EFF 16,0 14,0 2011 2012 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 1 7 13 19 25 31 1 43 49 7 13 19 25 31 37 43 49 Fiskeslag 2012 1 7 13 19 25 31 37 49 15,0 13,0 11,0 9,0 2011 7,0 2012 2011 2012 5,0 1 7 13 19 25 31 1 37 43 49 7 13 19 25 31 37 43 49 Uke 24 Total omsetning Fiskeslag Volum tonn Havbrisling Hestmakrell Kolmule Kystbrisling Lodde-s JM/ISL Lodde-v Barents Lodde-v Barents avskjær Lodde-v Barents Faks Lodde-v Barents Kutt Makrell Nordsjøsild NVG-sild NVG-sild avskjær Polartorsk Tobis Øyepål Total 10.028 22.425 2,24 2.759 17.025 6,17 16.246 63.167 3,89 97 346 3,56 30.805 72.914 2,37 270.122 620.963 2,30 1.086 1.609 1,48 2.522 5.095 2,02 301 452 1,50 54.386 504.093 9,27 34.863 203.022 5,82 302.018 1.323.085 4,38 2.141 3.750 1,75 9 112.485 206.195 1,83 48 59 1,23 839.916 3.044.200 3,62 2012 konsum Volum Verdi tonn Pris Pris 2012 Mel/olje Volum Verdi Pris tonn 1.102 744 98.371 23 3.575 113.761 4.874 246.133 138 7.989 211.163 6,55 2,50 6,00 2,23 1,86 12.687 1.628 1 22.275 1,48 1,99 1,76 41.934 102.705 71.024 160.735 1,69 1,57 Volum tonn 2012 totalt Verdi 1.102 745 111.713 23 45.509 218.536 Pris 1.628 4.874 271.231 138 79.012 378.392 1,48 6,55 2,43 6,00 1,74 1,73 Mengde Kg Annen Skate 5.165 Blåkveite 1.983 Blålange 1.892 Blåsteinbit 9.017 Breiflabb 8.300 Brosme 210.558 Flekksteinbit 24.163 Glassvar 6 Gråsteinbit 507 Hvitting 166 Hyse 129.319 Håbrann 44 Knurr 1 Krabbe 1.985 Kveite 5.935 Lange 102.479 Lomre 13 Lyr 7.087 Lysing 5.712 Pigghå 1.804 Piggskate 30 Piggvar 63 Reke 15 Rødspette 96 Sei 37.803 Sei - Pale 399.006 Sjøkreps 727 Skjellbrosme 4.383 Skolest 226 Storskate 864 Torsk 207.951 Torsk Oppdrett 5 Uer 24.502 Uspesifisert Fisk 1 Sum Hovedprodukt 1.191.808 Biprodukter Sum Biprodukt Sum Totalt 1.191.808 Kilde: Vest-Norges Fiskesalgslag Mengde er i rund vekt! Tilrettelagt av Kontali Analyse SUROFI Fiskeslag Ukesomsetning Fiskeslag 50.958 44.104 253.881 533.317 230.930 1.517.440 10,47 5,24 5,98 3.003 244 894 284 394 10 565.821 909 5 2.752.898 2,31 0,50 4,87 43.512 128 206.493 Pris Volum Volum tonn Makrell Nordsjøsild Total Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn! Tilrettelagt av Kontali Analyse 1.058 15.890 16.948 Konsum Verdi 9.056 82.765 91.821 2.661 520 2.172 513 0,89 2,14 2,43 1,80 3.003 51.202 44.998 254.166 91.600 222 353.351 2,11 1,73 1,71 43.906 138 775.041 Mel/olje Verdi Pris 8,56 5,21 5,42 Volum tonn 2.661 0,89 533.837 10,43 233.102 5,18 1.517.953 5,97 92.509 227 3.115.564 2,11 1,65 4,02 Totalt Verdi 1.058 15.890 16.948 Pris 9.056 82.765 91.821 NORGES RÅFISKLAG fangstrapport Fiskeslag 43 NOK/kg Eksport frossen makrell < 600g Kilde: EFF 17,0 Norges Sildesalgslag 2011 totalt Verdi VEST-NORGES fiskesalgslag 2011 37 43 49 NOK/kg Eksport frossen sildefilet Kilde: EFF 17,5 16,5 15,5 14,5 13,5 12,5 11,5 10,5 9,5 8,5 7,5 6,5 5,5 Kolmule Kilde: NSSL 5,4 5,1 4,8 4,5 4,2 3,9 3,6 3,3 3,0 2,7 2,4 2,1 1,8 1,5 1,2 0,9 0,6 0,3 0,0 8,56 5,21 5,42 Uke 24 Mengde hittil i år 2012 2011 Endring Omsetning hittil i år 2012 2011 Endring Norske fartøy: Torsk Hyse Sei Div. fisk Sum 216.345 46.231 29.707 24.171 316.454 197.547 41.889 34.197 19.304 292.937 9,5 % 10,4 % -13,1 % 25,2 % 8,0 % 2.307 354 201 207 3.069 2.104 308 215 162 2.789 9,6 % 14,9 % -6,5 % 27,8 % 10,0 % Reker pill/frys Reker div. Div. skalldyr Kval Sel Alger Tilvirket vare Utilvirket biprodukt Sum Omsetning Norske 8.316 711 31.831 194 88 24.015 2.490 12.751 80.396 396.850 9.164 498 49.387 257 0 33.782 3.724 12.423 109.235 402.172 -9,3 % 42,8 % -35,5 % -24,5 % 147 23 33 8 0 6 40 64 321 3.110 -5,4 % 39,1 % -27,3 % -12,5 % -28,9 % -33,1 % 2,6 % -26,4 % -1,3 % 139 32 24 7 1 5 31 58 297 3.366 -16,7 % -22,5 % -9,4 % -7,5 % 8,2 % Utenlandske fartøy: Torsk Hyse Sei Diverse Sum 49.719 17.517 5.516 2.079 74.831 52.078 17.521 4.276 2.078 75.953 -4,5 % 0,0 % 29,0 % 0,0 % -1,5 % 450 85 31 18 584 476 86 23 14 599 -5,5 % -1,2 % 34,8 % 28,6 % -2,5 % Reker pill/frys 2.682 2.868 Reker div. 103 60 Tilvirket vare 23.720 17.766 Utilvirket biprodukt 1.163 1.467 Sum 27.668 22.161 Omsetning Utenlandske 102.499 98.114 Sum Totalt 499.349 500.286 Kilde: Norges Råfisklag Omregnet til rund vekt. Angitt i tonn. Årsomsetninger avrundet til mill. kroner. Tilrettelagt av Kontali Analyse -6,5 % 71,7 % 33,5 % -20,7 % 24,8 % 4,5 % -0,2 % 44 2 199 7 252 836 4.202 43 1 154 8 206 805 3.915 2,3 % 100,0 % 29,2 % -12,5 % 22,3 % 3,9 % 7,3 % Fersk Garn Blåkveite m/hode iset samf. A Blåkveite rund iset samf A Blålange u/hode iset 2 kg+ A Blålange u/hode iset samf. A Breiflabb m/ hode iset samf B Breiflabb m/hode iset 4 kg - A Breiflabb m/hode iset 4 kg + A Breiflabb m/hode iset samf A Breiflabb u/hode iset samf A Breiflabb u/hode iset samf B Breiflabb u/hode iset 1 kg + A Brosme u/hode iset 1 kg.- A Brosme u/hode iset 1 kg.+ A Brosme u/hode iset 1,5 kg - A Brosme u/hode iset 1,5 kg + A Brosme u/hode iset samf. A Div.Fisk m/hode iset - A Gråsteinbit u/hode iset samf. A Hyse m/hode iset 0,98 kg.+ A Hyse m/hode iset samf. A Hyse u/hode iset samf. A Håbrann u/hode iset samf A Kveite m/hode iset 7 kg. - A Kveite m/hode iset 7 kg.+ A Kveite m/hode iset samf. A Kveite m/hode iset samf. B Kveite u/hode iset samf. B Kveite u/hode iset 4 kg + A Lange rund iset samf. A Lange u/hode iset 2 kg.+ A Lange u/hode iset samf. A Lyr m/hode iset 1,35 -2,58 kg A Lyr m/hode iset samf A Lyr u/hode iset 1,2 - 2,3 kg A Lyr u/hode iset 1,2 kg- A Lyr u/hode iset 2,3kg+ A Lyr u/hode iset samf A Lysing m/hode iset 1-2 kg A Lysing m/hode iset 2-3 kg A Lysing m/hode iset 3 kg + A Lysing m/hode iset 3-4 kg A Lysing m/hode iset 4 kg+ A Lysing m/hode iset samf A Lysing m/hode iset samf B Piggvar m/hode iset samf. A Rødspette m/hode iset samf. A Sei m/hode iset 1,35 - 2,58 kg -A Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -A Sei u/hode iset 2,3 kg + -A Sei u/hode iset samf. -A Skate vinger iset samf A Skjellbrosme u/hode iset.samf. A Torsk m/hode iset 1,27 - 3,18 kg -A Torsk m/hode iset 3,18 - 7,23 kg + -A Torsk m/hode iset samf. -A Torsk u/hode iset 1- 2,5 kg A Torsk u/hode iset 2,5 - 5 kg, - A Uke 23 Gj.sn.pris NOK/Kg 2,00 26,62 7,56 3,24 26,82 9,38 10,38 4,55 6,85 4,82 11,59 15,38 20,00 8,68 61,59 12,79 13,64 13,60 10,41 6,13 2,80 57,52 100,00 9,36 10,59 4,36 110,60 5,75 5,71 3,08 14,58 5,33 13,46 5,00 9,68 Verdi NOK 10.330 52.792 14.291 29.172 222.611 1.975.099 250.834 28 3.476 800 1.498.667 680 26 17.222 365.593 1.310.515 177 96.407 59.469 11.057 84 3.613 1.500 901 400.475 1.738.590 80.351 25.205 1.290 2.657 3.032.246 24 329.804 5 11.535.986 234.008 234.008 11.769.993 Uke 24 Mengde Kg 4.148 1.340 3.775 1.786 131 10 18.263 608 1 28 48 11.939 6.058 5 7 60 275 6 10 37 9 65 44 278 9 9 20 38 20 26.751 8.731 25 33 9 5 112 153 14 326 237 583 399 26 258 135 51 6 504 3.357 4.240 236 2.086 9 73 9 41 91 Gj.sn.pris NOK/Kg 21,33 20,00 8,00 8,00 10,00 21,03 28,67 28,00 50,00 27,14 58,02 8,25 11,00 9,00 9,71 10,00 0,01 7,00 6,00 9,00 10,00 14,00 37,56 52,65 36,47 24,44 30,00 55,00 12,00 12,98 12,94 10,18 12,15 10,00 9,00 12,00 12,41 10,32 10,53 12,00 14,45 16,97 10,27 6,43 33,56 8,00 9,00 8,95 12,09 12,86 6,32 4,06 13,67 15,04 13,00 14,75 16,50 FANGST 19 FISKERIBLADETFISKAREN onsdag 20. juni 2012 Torsk u/hode iset 2,5 - 6 kg + A Torsk u/hode iset 2,5 kg + A Torsk u/hode iset samf. -A Uer rund iset samf. A Liner, andre Brosme u/hode iset 1 kg.+ A Brosme u/hode iset samf. A Gråsteinbit m/hode iset samf. A Gråsteinbit u/hode iset 1 kg.+ A Gråsteinbit u/hode iset samf. A Hyse m/hode iset samf. A Kveite m/hode iset 7 kg. - A Kveite m/hode iset 7 kg.+ A Kveite m/hode iset samf. A Lange u/hode iset 2 kg.- A Lange u/hode iset 2 kg.+ A Lyr m/hode iset samf A Lysing m/hode iset samf A Pigghå rund iset samf A Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -A Sei u/hode iset samf. -A Torsk m/hode iset 1,27 - 3,18 kg -A Torsk m/hode iset 3,18 - 7,23 kg + -A Juksa/pilk Brosme u/hode iset 1 kg.+ A Hyse u/hode iset 0,8 kg+ A Lange u/hode iset 2 kg.- A Lange u/hode iset 2 kg.+ A Lange u/hode iset samf. A Lyr m/hode iset 1,35 -2,58 kg A Lyr m/hode iset 2,58 kg+ A Lyr m/hode iset samf A Lyr u/hode iset 1,2 - 2,3 kg A Lyr u/hode iset 2,3kg+ A Sei u/hode iset 1,2 - 2,3 kg -A Sei u/hode iset 2,3 kg + -A Sei u/hode iset samf. -A Torsk m/hode iset 1,27 - 3,18 kg -A Torsk m/hode iset 3,18 - 7,23 kg + -A Torsk m/hode iset samf. -A Torsk u/hode iset 1- 2,5 kg A Torsk u/hode iset 2,5 kg + A Uer rund iset samf. A Autoline Lange u/hode iset samf. A Teiner Lange u/hode iset samf. A Sjøkreps levende ukons. samf A Snurrevad Breiflabb m/hode iset 4 kg - A Breiflabb m/hode iset 4 kg + A Gråsteinbit m/hode iset samf. A Hyse m/hode iset 0,98 kg.+ A Hyse rund iset samf. A Kveite m/hode iset 7 kg. - A Lyr m/hode iset samf A Lyr rund iset samf A Piggvar m/hode iset samf. A Rødspette m/hode iset samf. A Rødspette rund iset samf. A Sei m/hode iset samf. -A Sei rund iset samf. -A Torsk m/hode iset 1,27 - 3,18 kg -A Torsk m/hode iset 3,18 - 7,23 kg + -A Torsk rund iset 1,5 - 3,75 kg -A Torsk rund iset 3,75 kg - 9 kg + A Totalt fersk Frossen Garn Hyse u/hode fr. samf. A Lysing u/hode fr. samf A Uer u/hode fr. samf. A Autoline Blåkveite hoder u/buk fr. 400gr.+ A Brosme u/hode fr. 1 kg.- A Brosme u/hode fr. 1 kg.+ A Flekksteinbit u/hode fr. 3 kg.- A Flekksteinbit u/hode fr. 3 kg.+ A Hyse u/hode fr. 0,8 kg.- A Kveite u/hode fr. 6 kg- A Lange lever fr. - A Lange rogn fr. - B Lange rogn fr. 200 gr + hel A Lange u/hode fr. 2 - 4 kg. A Lange u/hode fr. 2 kg.- A Lange u/hode fr. 4 kg.+ A Sei u/hode fr. samf. -A Skjellbrosme u/hode fr. samf. A Torsk u/hode fr. 1 - 2,5 kg -A Torsk u/hode fr. 2,5 - 5 kg A Torsk u/hode fr. 5 kg+ A Torsk u/hode fr. 7 kg + A Uer rund fr. 0,5 - 1 kg, A Uer u/hode fr. 1 kg.- A Uer u/hode fr. 1 kg.+ A Bunntrål Blåkveite hoder m/buk fr. 400gr.- A Blåkveite hoder m/buk fr. 400gr.+ A Blåkveite J/K m/spor fr. 0,5 - 1 kg A Blåkveite J/K m/spor fr. 0,5 kg - A Blåkveite J/K m/spor fr. 1-2 kg. A Blåkveite J/K m/spor fr. 2 kg+. A Blåkveite J/K m/spor fr. 2-3 kg. A Blåkveite J/K m/spor fr. 3 kg+. A Blåkveite J/K u/spor fr. 0,5 kg -, A Blåkveite J/K u/spor fr. 0,5-1 Kg, -A Blåkveite J/K u/spor fr. 1-2 kg. A Blåkveite J/K u/spor fr. 2-3 kg. A Blåkveite J/K u/spor fr. 3 kg +. A Blåkveite spor fr. A Blålange u/hode fr. 2 kg+ A Brosme u/hode fr. 1 kg.- A Brosme u/hode fr. samf. A 7 73 42 4.758 15,00 17,50 16,21 8,01 530 5.423 10 7 91 687 63 80 27 28 1.033 325 4 6 25 78 293 210 10,00 11,67 11,00 15,00 14,00 11,88 50,00 65,00 43,33 11,00 16,18 13,15 9,00 6,00 12,00 12,49 18,10 21,95 6 6 1 6 11 6 18 15 8 7 721 5.533 5.198 62 190 88 310 119 11 10,00 8,00 10,00 12,00 10,00 9,33 12,44 12,50 10,50 14,00 9,00 12,11 12,74 15,52 20,11 19,00 13,05 16,50 12,27 4.645 20,00 13 416 10,00 103,48 3 4 6 728 378 3 14 24 10 299 3 40 52 1.473 697 60 220 132.729 20,25 28,00 8,00 11,56 9,03 30,00 10,00 10,00 35,79 9,62 9,00 9,25 8,00 13,15 19,42 12,00 14,00 2.444 681 47 7,75 7,75 4,00 217 1.544 9.957 2.741 55.221 32.421 221 81 65 59 1.071 125 537 255 69 19.068 11.289 4.590 4.023 515 381 2.853 15,10 11,60 12,80 17,13 17,25 14,90 70,00 2,00 65,00 65,00 17,30 17,30 18,60 12,80 7,00 21,10 23,20 27,00 29,10 8,50 10,00 20,50 20.466 3.622 9.190 2.832 2.774 42 19 145 17.330 36.654 14.949 2.367 710 3.302 218 188 177 17,90 17,90 32,85 32,85 34,80 34,80 34,80 34,80 32,00 36,55 37,30 36,55 38,55 8,00 8,00 8,25 8,25 Gråsteinbit u/hode fr. samf. A Hyse u/hode fr. 0,8 kg.- A Hyse u/hode fr. 0,8 kg.+ A Kveite m/hode fr. 7 kg.- A Kveite m/hode fr. 7 kg.+ A Kveite u/hode fr. 6 kg- A Kveite u/hode fr. 6 kg.+. A Lange u/hode fr. 2 kg.- A Lange u/hode fr. 2 kg.+ A Lange u/hode fr. samf. A Lyr u/hode fr. 1,2 - 2,3 kg A Lyr u/hode fr. 2,3kg+ A Lyr u/hode fr. samf A Lysing u/hode fr. samf A Sei u/hode fr 0,9 kg - A Sei u/hode fr. 0,9 - 1,2 kg.- A Sei u/hode fr. 1,2 - 2,3 kg -A Sei u/hode fr. 1,2 - 2,3 kg, - B Sei u/hode fr. 1,2 kg - -A Sei u/hode fr. 2,3 kg + -A Sei u/hode fr. 4 kg + -A Sei u/hode fr. samf. -B Snabeluer rund fr. samf. A Torsk u/hode fr. 1 - 2,5 kg -A Torsk u/hode fr. 1 kg - -A Torsk u/hode fr. 2,5 - 4 kg A Torsk u/hode fr. 2,5 - 5 kg A Torsk u/hode fr. 2,5 kg + A Torsk u/hode fr. 4 - 6 kg A Torsk u/hode fr. 4 kg + A Torsk u/hode fr. 5 kg+ A Torsk u/hode fr. 6 kg + A Torsk u/hode fr. 7 kg + A Uer rund fr. 700 gr. + A Uer rund fr. samf. A Totalt frossen Totalt Kilde: Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag Tilrettelagt av Kontali Analyse 35 766 306 7 93 7 77 2.686 8.108 4.649 162 150 178 22.604 220.558 84.085 393.005 554 788.196 130.973 280 2.110 15.651 117.964 15.812 18.331 28.039 341 2.467 695 5.008 7.380 188 17 6.458 2.143.400 2.276.129 1,00 7,55 7,55 30,00 50,05 30,00 45,10 16,05 16,24 16,12 19,20 19,20 15,54 12,13 10,62 13,70 15,29 9,55 10,62 15,98 15,90 9,55 9,15 18,82 18,88 18,67 18,89 18,60 20,87 18,50 24,05 23,71 24,05 1,00 9,29 Auksjoner på ISLAND Fiskeslag 18.06.12 Vekt kg Gj.sn. Isk/kg Mengde Usløyd fisk Torsk Torsk u.minstemål Hyse Hyse u.minstemål Hvitting Sei Lyr Lange Blålange Brosme Uer Steinbit Flekksteinbit Smørflyndre Humar Rogn/Lange FiskeTunge Lever Usløyd fisk totalt Sløyd fisk Torsk Torsk u.minstemål Hyse Hyse u.minstemål Hvitting Sei Lange Blålange Brosme Steinbit Flekksteinbit Blåkveite Rødspette Glassvar Lomre Breiflabb Kveite Røye Skate Nebbskate Pigghå Stavsild Sløyd fisk totalt Fisk totalt Kilde: Reiknistofa Fiskmarkaða Tilrettelagt av Kontali Analyse Verdi ISK GjsnPris 96.265 8.004 22.269 582 150 52.910 2 4.689 38 7.117 73.497 3.560 1.621 5.776 1.080 175 29 439 278.203 65.301 10.281 9.415 698 645 75.059 9.991 89 2.836 17.432 16.689 1.038 20.731 625 4.798 2.909 34 38 204 58 4 10 238.885 517.088 Verdi 315 218 411 229 123 194 30.321.550 1.747.353 9.157.235 133.453 18.518 10.242.318 206 325 165 209 241 241 183 470 966.262 12.350 1.173.949 15.389.537 856.750 389.899 1.055.564 507.395 1.216 212 35.257 93.068 72.100.457 338 260 340 232 167 239 185 241 172 281 271 464 209 109 436 545 1.508 87 75 10 22.050.189 2.668.331 3.203.077 162.013 107.528 17.961.619 1.852.931 21.470 486.459 4.900.135 4.519.214 482.058 4.326.145 68.131 2.090.872 1.586.772 51.278 3.312 15.380 580 279 268 66.557.494 138.657.951 GØTEBORG fiskeauksjon Fiskeslag Diverse Abbor Lomre 1 Lomre 2 Lomre 3 Lyr 3 Fjesing Sei 2 Sei 3 Sei 4 Gjedde Gjørs Steinbit 1 Steinbit 2 250 42,30 49,00 Sjøkreps 2.706 124,09 290,00 Sjøørret 10 73,00 73,00 Hummer 61 226,15 255,00 Hyse 1 675 26,78 32,00 Hyse 2 264 29,16 35,50 Hyse 3 344 19,27 27,00 Hyse 4 52 17,74 18,75 Lysing 1 112 65,27 70,00 Lysing 2 102 39,34 46,00 Lysing 3 101 36,49 43,00 Laks 92 93,92 96,00 Brosme 4 40,00 40,00 Lange 1 133 20,34 25,00 Makrell 1 1.207 55,31 73,00 Makrell 2 176 45,41 50,00 Makrell 3 288 29,91 32,00 Breiflabb 19 35,00 35,00 Breiflabb U/H 47 98,64 120,00 Piggvar 1 51 67,73 83,00 Piggvar 2 71 52,14 110,00 Piggvar 3 21 37,00 37,00 Reke 1.447 208,65 277,00 Rødspette 1 130 61,65 63,00 Rødspette 2 332 34,47 54,00 Rødspette 3 111 29,90 50,00 Rødspette 4 132 10,94 23,00 Smørflyndre 1 94 44,97 103,00 Smørflyndre 2 190 29,74 85,00 Smørflyndre 3 60 19,00 20,00 Smørflyndre 4 105 10,21 11,00 Slettvar 38 39,24 86,00 Torsk 1 28 45,04 65,00 Torsk 2 75 42,79 57,00 Torsk 3 821 36,02 43,00 Torsk 4 534 30,72 36,50 Torsk 5 385 27,67 29,50 Hvitting 3 40 20,00 20,00 ÅL 46 95,43 99,00 Tunge 1 28 163,14 166,00 Tunge 2 37 134,16 137,00 Tunge 3 18 80,00 80,00 Tunge 4 23 76,04 101,00 Total 16.590 52,21 290,00 Kilde: Gøteborg Fiskeauksjon Alle priser er i svenske kroner eksklusiv avgifter og moms! Vekt er for sløyd Tilrettelagt av Kontali Analyse Valutakurser Valuta 18.6. 15.6. USD 5,9645 5,9733 HKD CAD 5,8143 5,8321 SGD EUR 7,5260 7,5240 ISK CZK 29,5220 29,4000 I44 JPY 7,5449 7,5816 KRW CHF 626,6400 626,4800 SEK AUD 6,0117 5,9885 TWI DKK 101,2600 101,2500 THB HUF 2,5721 2,5364 XDR NZD 4,7194 4,6890 TWD GBP 9,3375 9,2672 PLN 1,7581 1,7504 Representative markedskurser for valuta Tilrettelagt av Kontali Analyse Gj.sn.pris SEK/Kg Maks.pris SEK/Kg 1.594 245 19 18 9 12 10 70 199 845 346 1.144 619 53,06 30,99 35,00 27,00 12,00 21,00 33,00 15,00 14,67 9,81 31,54 90,71 34,95 152,00 54,00 35,00 27,00 12,00 21,00 33,00 15,00 20,00 15,00 35,50 113,00 65,00 18.6. 15.6. 0,7686 0,7698 4,6906 4,6917 NA NA 87,5100 87,4600 0,5147 0,5131 85,1200 85,1600 92,8500 92,7900 18,9530 18,9750 9,0712 9,0779 19,9480 19,9780 Innmeldte fangster Norges Sildesalgslag Båtnavn Tonn Makrell 18.06.12 Arnøyfjord(00-11) Austfjordgut(LINDÅS) Bogen(BODØ) Brattskjær(00-11) Einarson(00-11) Evitor(VÅGAN) Geir-Erik(VESTVÅGØY) Hans R(VÅGAN) Havmann(VÅGAN) Hosøybuen(VÅGAN) Kristina V(VESTVÅGØY) Kvikk 2(STEIGEN) Larstein 2(VÅGAN) Måsafinn(SULDAL) Nesbuen(LINDÅS) Nøstbakk(BØMLO) Røksund(BODØ) Sifro(FLORA) Sjøbas(KARMØY) Spjæringen(00-44) Stig Tommy(VÅGAN) Stording(VESTVÅGØY) Strandgutt(BREMANGER) Tim(TYSNES) Tim(TYSNES) 19.06.12 Mengde Kg Valuta 70,0 1,0 5,0 95,0 60,0 12,0 10,0 23,0 12,0 10,0 10,0 17,0 10,0 4,0 2,0 1,0 5,0 10,0 25,0 15,0 10,0 20,0 0,5 0,3 0,3 Nordsjøsild 18.06.12 Fiskeskjer(42-43) Gould Dollar(28-51) H Østervold(42-43) Inger Hildur(42-33) Nybo(42-33) Sjohav(28-51) Sjøbris(42-43) Sulehav(28-51) Østerbris(42-24) Østerbris(42-24) Kilde: Norges Sildesalgslag Innmeldte tall i tonn. 200,0 65,0 240,0 190,0 205,0 55,0 200,0 140,0 150,0 100,0 [ fiskeribladetfiskaren.no ] zPlukkfIsk ” ” Hvis du ikke forsøker noe utover hva du allerede mestrer, vil du aldri vokse. – vitser og historier Sent på baren En mann befant seg på sin lokale bar og endte opp med å drikke litt mer enn planlagt.. Rundt klokka 2 på natta så gikk den siste runden av drinker som ble spandert på huset, og selv om han visste at han ikke burde drikke mer, så klarte han ikke å la være. Etter dette reiste han seg fra stolen sin men datt umiddelbart ned på gulvet. Han prøvde mange ganger å reise seg, men datt ned igjen på gulvet hver eneste gang! Etter en stund gav han rett og slett opp og bestemte seg for å kravle hjemover.. Når han var kommet frem til inngangsdøren så tenkte han at det var vel best å ikke reise seg, siden han helt sikkert ville dundret ned i gulvet igjen og vekket konen. Så han endte opp med å kravle seg frem til sengen og spratt Kontakt oss på 55 21 33 00 Ralph Waldo Emerson under dynen uten at konen merket det. Om morgenen så var konen rasende på ham og sa ”Jasså!! Så du var full i går igjen, hva??!!?!!” Han var overrasket over at hun hadde merket det siden han var så stille og spurte hvordan hun visste det ”Vell... De ringte nettopp fra baren og sa at du hadde glemt igjen rullestolen din...” zNeTTsTåTT Møte mellom to presidenter – klipp fra nettdebatten på fiskeribladetfiskaren.no Presidenten i USA møtte presidenten i sametinget. Presidenten i USA hilste på han og sa: “I am the president of The United States”. Da sa sametingspresidenten: “Pleased to meet you, I am the president of the same thing.” eN av grunnene til at det er så mye utlendinger i fiskeindustrien er disse sesongsvingningene som nordmenn ikke vil være med på. Man kan ikke stifte familie og fø denne på disse betingelsene. Et tiltak for å bedre dette må være å trekke inn de trålkonsesjonene som ikke oppfyller sine leveringsforpliktelser og gi disse kvotene til kystbåter som vil fiske utenom toppsesongen. Man oppnår med dette to ting: Fisken tilfaller kystfinnmark som var hensikten med trålkvotene, og man oppnår en utjevning av sesongsvingningene. Det er bare politisk vilje som mangler. Anonym (Sak: Ferskfiskleveranser vil gi...) DeT er jo en gang slik at de fleste arbeidsplassene i fiskeindustrien i dag ikke innehas av norske statsborgere, men heller innleid arbeidskraft. Spesielt gjelder dette produksjonsarbeidere, mens produksjonsledere i større utstrekning er norske. Det er klart at åpne anlegg, mottak og aktivitet gir ringvirkninger utover selve produksjonen, men jeg tror at det vil gi flere arbeidsledige i Finland, Sverige og Russland om antall arbeidsplasser i Norge reduseres ytterligere, Det vanvittige sesongfiskeriet (som jo kanskje uansett er vanskelig å komme utenom) forutsetter at industrien på land er fleksile i bemanningen, der en kan øke kraftig i sesong for deretter å kutte helt ned. Dette blir det trolig mer - og ikke mindre - av i fremtiden uansett. Ser at politikerne drømmer om noe annet, men det er bare ønsker og intensjoner, ikke reelt. Og det er små tegn til at det legges noen vesentlige verktøy i den politiske verktøykassa for å endre på dette. Resultatet er uten tvil fortsatt økt eksport av norsk ubearbeidet råstoff til andre land for produksjon til ferdigvarer. Marked (Sak: Ferskfiskleveranser vil gi ...) Steinar Bastesen synes det er på tide med en oppsummering og har gitt ut boka om sitt liv: ”Utskit fra kvaltønna”. Bastesen snakket om bpken sin under Sjømatfestivalen i Oslo nylig. FOTO: GUNN HEDBERG Delta i debatten på vårt nettsted, du også. Send ditt bilde til ukensbilde@fbfi.no eller har du en god vits du vil dele, send til redaksjon@fbfi.no BølgeVarsel oNsDag oPPDreTTsNærINga produserer vesentlig laks , andre fiskesorter i mindre grad . Det Annan ikke tenker på er hva det koster mangfoldet i naturen for å produsere oppdrettsfisk. Man river ned grunnen man står på for at noen få skal tjene mest mullig på kort tid. Dessuten går ikke oppdrettslaksen til den del av verdens befolkning som sulter. Den går til de som fra før av har rikelig med mat på bordet. Jeg vet at i Frankrike er oppdrettslaks en luksusvare som knapt middelsklassen har råd til å spis. Slik er det vel også ellers i verden uten at jeg har prov på de . Audun Gangstø (Sak: Behov for mer havbruk) TIl kl. 24 Sør-Norge Midt-Norge Nord-Norge QQSkagerrak: 1-1,5 m. QQSørlige Nordsjøen: 0,5-1 m. QQNordlige Nordsjøen: 0,5-1 m. QQBankene utenfor Møre og Romsdal og Trøndelag: 1-2 m, QQBankene utenfor Nordland: 0,5-1 m. QQBankene utenfor Troms og Tromsøflaket: Omkring 1 m. minkende til 0,5-1 m. Fra i ettermiddag 1-1,5 m. QQBankene utenfor Finnmark: 1,5-2 m, høyest i aust. Fra i ettermiddag 1-1,5 m.
© Copyright 2025