NR. 1 MARS 2013 57. ÅRG. 2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 våre feil og mangler skal omgi oss som en hemmende skigard og stemple oss for ”tid og evighet”. Vi ønsker ikke å bli ”satt i bås”! Vi ønsker ikke å ”vasse rundt” med en mangelfull fortid. Vi ønsker at folk skal se oss, som om vi ”ingen fortid hadde!” Skigarden! ”Ein skigard kan ikkje vara evig!” synger Stanly Jacobsen. De mange skigardene som er satt opp rundt eiendommer og hus, kan skape stengsler for dem som fritt ønsker å ferdes i skog og mark. Uønskede skigarder Vi mennesker kan også ofte ufrivillig og urettferdig få tildelt uønskede ”skigarder” – stengsler som hemmer vår livsutfoldelse og gjør miljøet trangt. ”Han er slik”, kan kategorisk hevdes om oss. Dette kan føles kaldt og ubehagelig. En er særlig utsatt i såkalte ”gjennomsiktige miljøer”. Mange føler seg satt i bås – satt bak en uoverstigelig skigard. En kan føle seg satt bak en ugjennomtrengelig mur! Slik kan livet helt mørklegges! Vår livsvandring har ikke vært prikkfri! Det er sant nok. Men vi ønsker ikke at Gud gjorte sitt Det skjedde i påsken. Jesus på Korset ”rev gjerdet ned”. Budskapet fra Korset er at han sletter vår mangelfulle forhistorie. Nå kan vi komme over til Ham og glede oss og vandre i ”Hans eiendom”. Det blir en glad tur i ”et spennende terreng.” Fra Korset deles det ut blanke ark. Ved syndenes forlatelse forblir arkene å være hvite, hele livet. Vi får starte hver dag med Guds tilgivelse. I møte med ”Renheten” blir du selv gjort ren. Det er troen på Jesus som åpner opp dette paradisiske landskapet av frihet og lykke for oss. Du kommer ut av din grumsete forhistorie. Stengslene faller! Du blir satt fri! Vi kan gjøre vårt I møte med Korset skal vi som Jesus se på menneskene som om de har en slettet forhistorie! Uten fordommer og forutinntatte meninger skal vi møte våre medmennesker – som ”blanke ark”. Vi skal ikke hemmes eller styres av det andre har ”tilsølt” livene. Eller det selvforskyldte ”søl.” Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 3 Kristus står opp fra de døde den tredje dag. Maleri av Eilert Eilertsen, malt i 1991. Vi har fått ydmykhetens og respektfullhetens sinnelag som møter menneskene med bifall og inkluderende heiarop. skape en ny livsvandring i Guds forgårder og en endret holdning overfor våre medmennesker! God påske til alle sammen! Ved troen på Jesus kan du få komme over til Hans eiendom. La dette budskapet Magne Oftedal Avtroppende vikarprest, Værøy 4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Purung optimist på Røst Rune Kr. Ellingsen I syvende klasse kjøpte Håvard Vikedal Pedersen (16) sin første fiskebåt, en 18 fots Hansvik. Nå har han investert i sin første sjark. Han nekter å se mørkt på situasjonen i fiskerinæringen. – Jeg er optimist, slår han fast. Menighetsbladet møter den nyslåtte skipperen nede på Glea, ved nybåten sin. En Malo 28 sjark, som han har rigget til med kveiler og setter for å begynne med line så snart de er ferdig med kvoten på bestefar Åge Vikedal sin skøyte «Stortinn». Båten kostet 300.000 kroner, en sum han betalte kontant, med noe hjelp fra det kommunale næringsfondet. Optimist For tiden ligger det mange båter ute for salg, også på Røst. Prisene på årets skrei er det store samtaletemaet blant fiskerne, og mange vil selge. På Røst har man merket dette ekstra godt. Folketallet der ute nærmer seg faretruende 500 mennesker, det laveste på over hundre år. Men Håvard Vikedal Pedersen, som gikk ut av 10. klasse i fjor vår, nekter å sette seg ned for å deppe. – Det kan bli hardt denne sesongen. Ikke lett å få lønnsomhet med slike priser som vi har nå. Men jeg trives veldig godt med dette livet. Jeg vil begynne i det små, og så får vi se etter hvert. Til høsten skal jeg videre på mekanisk og maritim skole noen år, men vil drive fiske i ferier og ledige perioder. Etterpå satser jeg på helårsfiske igjen. Veteran Sin unge alder til tross, Håvard er allerede litt av en veteran på Røst. I syvende klasse kjøpte han sin første båt, en 18 fots Hansvik. Med den har han drevet linefiske, juksa og gangva. Hvor mange kveiter han har fått i sitt liv, vet han ikke, men den største var på 62 kilo. Mye av dette fisket ble drevet på ettermiddager og kvelder, etter skoletid. På vinteren var det tungeskjæring og fiske sammen med bestefar Åge i helgene. Akkurat nå holder han på og registrerer nybåten på Røst, og ordner med Fiskeridirektoratet for å få i orden torskekvoten. – Så du er optimist på vegne av næringen, tross alt? – Ja, både på vegne av fiskerinæringen og Røst. Det er jeg. «Stortinn jr.» er en langsiktig investering, og jeg har stor tro på fremtiden, avslutter den unge skipperen. Stolt ordfører Ordfører Tor Arne Andreassen må konstatere at både fraflytting og pessimisme har Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 5 Håvard Vikedal Pedersen (snart 17) fikk skryt av ordfører Tor Arne Andreassen. – Vi er veldig stolte av at Håvard vil satse på fiskeriene i disse tider, skryter Andreassen. Foto: Rune Kr. Ellingsen slått rot på Røst for tiden. Derfor gleder han seg stort på vegne av Håvard. Da nybåten kom til Røst, troppet han like godt opp på kaia med gode ord og en påskjønnelse fra Røst kommune. – Dette gjør vi fordi vi setter pris på at det kommer nye fiskere og båter på Røst. Og at det er ungdommer som satser, er jo ekstra morsomt. Vi håper at Håvard kan være til inspirasjon for flere ungdommer, konstaterer Andreassen. Informasjon fra Røst Menighet Påskens gudstjenester på Røst blir 28. mars, kl. 17.00 (Skjærtorsdagsgudstjeneste med nattverd) og 31. mars, kl. 11.00 (1. påskedagsgudstjeneste). Når det gjelder årets konfirmasjon, så vil konfirmasjonsgudstjenesten bli holdt lørdag 1. juni kl. 12.00. Alle er hjertelig velkommen til gudstjenestene! 6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Fjelltoppen Heia på Værøy er vel ikke akkurat det vi forbinder med påskefjellet. Men som topptur-destinasjon – uansett høytid og årstid – er Heia absolutt en sikker vinner. Foto: Magnus Eilertsen Påskeferie og påskefjell Magnus Eilertsen Påskeferie er langt på vei et særnorsk fenomen. Norge er nemlig et av få land i verden som holder sammenhengende helg fra og med skjærtorsdag til og med 2. påskedag. Mange nordmenn tilbringer påskeferien på hytta i den norske fjellheimen. Der står man gjerne på ski, og spiser helst kvikk-lunsj og appelsiner – slik tradisjonen vil ha det til. Men den store majoriteten av nordmenn reiser imidlertid ikke bort på påskeferie. De bruker isteden fridagene sine i hjemlige omgivelser. Påsken kommer enten i mars eller april, og sammenfaller derfor som regel med Lofotfisket. På Værøy er lukten av torsk som henger til tørk, et sikkert påsketegn. Og hvis behovet for å gå i ”påskefjellet” skulle melde seg, så kan en tur på Heia være et godt alternativ. Husk kvikk-lunsj! Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 7 Det gode menneske Arnfinn Ellingsen Kirkebladet har tatt en prat med tidligere menighetsprest Werner Hausen. Han bor nå i Kristiansand, men gjorde tjeneste som prest på Røst i perioden 1987 til 2003. I denne tiden utførte han periodevis kirkelige tjenester også på Værøy. Etter det var han domprostiprest i Bodø fram til 2006. – Hva gjør så pensjonisten Werner for tiden? – Jeg har det bra her og fyller hverdagen med spennende oppgaver. Blant annet er jeg aktiv i Kristiansand Krf der vi har mange interessante debatter og saker. Jeg er også aktiv i Israelmisjonen og har tillitsverv der. Jeg har forresten nettopp vært i Israel. Der holder vi på å medfinansiere et gamlehjem i byen Haifa. Det er en krevende oppgave å imøtekomme helt andre krav til eldreomsorgen i Israel enn det vi er vant til i Norge. Like viktig som husrom og mat må en hver institusjon ha et lett tilgjengelig bomberom. Man må i Israel tenke i helt andre baner enn vi gjør i trygge Norge. Jeg er også aktiv i Oddernes menighet. – I tillegg holder jeg god kontakt med min familie i Tyskland og har i alle år etter at min kone Kristin døde i 2007, vært på lengre besøk der hos slekt og venner. Og så har jeg jo familie rundt Kristiansand. – Du nærmer deg 70 og jubilerer i januar neste år. Hvordan står det til med helsa? – Jeg ble rammet av kreft for en tid tilbake. Det ser bra ut og jeg er jevnlig til kontroll. Det føler jeg som enn betryggelse. Jeg opplever helsenettverket i Norge som godt og vil også påpeke at troen på Gud har for meg vært en uvurderlig hjelp i en vanskelig tid. – Det betyr mye for meg å kunne tenke tilbake på gode år på Røst og de mange vennene vi fikk der. Jeg tenker også på forbindelsen til Italia og på tørrfisken. Det gjorde et uutslettelig inntrykk at røstværingene ofte tok kontakt både i glede og sorg, som for eksempel når folk ringte og gjorde oss oppmerksom på at nå er himmelen full av nordlys. Kom ut og se! I sin tid som uoppslitelig menighetsprest på Røst blomstret menighetens barne- og ungdomsarbeid. Werner var den første som møtte opp på dugnader og den siste som forlot. Han hadde alltid en oppmuntrende bemerkning, særlig til de som trengte det mest. I sannhet ”Det gode menneske”! 8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Snurpenota på Lofothavet Gunnar Wollert Andreassen Fra 1950 ble det startet forsøksfiske med snurpenot (og synkenot) etter skrei på Lofothavet. Det ble gitt tillatelse til 50 snurpenotbruk og 10 synkenotbruk. Tallet på snurpenotbruk ble økt til 100 etter at fisket startet 13. mars 1950. Fangstene ble gode og svært mange ville være med på dette. Første prøveåret tok notbrukene 15 % av totalkvantumet med 7 % av fiskerne på 5-6- uker. tatt av snurpenota var i Lofoten totalt i 1951 helt oppe i over halvparten av total kvantumet med en tredjedel av fiskerne. I 1952 var det 869 snurpenotlag, og de minste båtene begynte allerede nå å murre, da de mente at snurpenota tok den beste gytefisken. Protestene ble større etter som tida gikk, så etter 1958 ble det forbudt å bruke snurpenota, og snurrevaden begynte så smått å komme i 1959. Notfisket startet vanligvis først i mars, når skreien hadde begynt å samle seg for å gyte. Etter forsøksutdelingen i 1950 på 100 snurpenotbruk, ble det deretter fritt fiske med not. Fangstmengdene som ble Værøyfiskerne og snurpenota Også Værøyværingene ble med på dette, men ingen Røstværinger deltok i fisket, ut fra de statistikker Fiskeridirektoratet har utgitt om Lofotfisket. I 1951 var det 18 Værøy-båter som var tilmeldt dette fisket. Det var da 9-10 notbruk, da de fleste notbruk besto av to båter. På Værøy var det først på 50-tallet ingen som drev med garn, Værøy var derimot et av de største lineværene i Lofoten. Det var de største linebåtene som hadde snurpenøter. Mange av dem snurpet etter sei om sommeren, slik at omleggingen for de fleste var uproblematisk. Så fra begynnelsen av mars sluttet de med lina, og gikk østover for å bruke nota. I småbåten sitter Martin ved årene, mens Lorentz-Astrup klepper fisk. Min far, Bjarne Andreassen, ble selvsagt også interessert i dette fisket, og anskaffet seg snurpenot for å bruke med 45-fotin- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 9 Værøy var i sin tid et av de største lineværene i Lofoten. Her fra yttersida av Værøy en fargerik vintermorgen i 2011. De vakreste soloppgangene ser man som regel fra havet... Foto: Magnus Eilertsen gen ”Midnatsol”. Notlaget besto også av onkel Leifs båt ”Nordkuling”. De avsluttet linefisket først i mars, og alle mannskapene gikk om bord. Til sammen 10 mann fra linefisket og vanligvis enda to til, slik at det var 12 mann totalt. De brukte store spissbåter og en dory som lå på flåen. ”Nordkuling” var sleper, og holdt nota klar av ”Midnatsol” under snurping og håving. Det første året var nærmest for forsøksfiske å regne, men de fikk store fangster. Fangstene ble stort sett ble levert hos Amandus Hansen, en fiskekjøper fra Bodø. Han drev et stort fiskebruk på Værøy, på vestsida av Røstnesvågen (der ”Tindskjær” holder til i dag). Det jeg kan huske fra midt på 50-tallet da jeg var seks-sju år, er de store dungene med torskehau på kaia som jeg kunne skjære tunger av. Min eldste bror Martin fikk derimot være med på havet enkelte ganger. Han husker godt da han og søskenbarnet Lorentz-Astrup rodde inne i nota, og kleppet fisk som holdt på å reke over flåen (se bilde nederst til venstre på forrige side). 10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 ”Tordis I” var en av Værøybåtene som på 50-tallet dreiv notfiske etter torsk i Lofoten. Bildet har vi lånt fra Øyfolket 1 Ett av årene midt på 50-tallet gjorde de et kjempekast innenfor Sørvågen. Været var godt, og de kastet på noe som så ut som en liten topp, men nota ble omtrent full. Det ble lastet opp 4 skøyter på 45-50 fot, en mengde småsjarker fikk komme til flåen, noen lastet seg flere ganger, da det var kort vei til land for å levere. Småbåter rodde ut og kleppet fisk som fløt over flåen, det var rene sirkuset. Hvor stort kastet var, vet vel ingen, men minimum 100 tonn med den lille nota, var det nok. Fiskepriser og priser på biprodukter Lofotkvantumet var i 1951 på 115.000 tonn, men ble redusert utover 50-tallet. I 1957 ble det tatt bare 23000 tonn. Fiskeprisene på 50-tallet varierte fra 40 øre i 1950 til opptil ei krone i 1958. Med lite fisk betalte kjøperne overpriser i forhold til den fastsatte minsteprisen. Det som er mest interessant er literprisen på lever i 1951 var helt oppe i 125 øre. Rogna var rundt 50 øre hele tiåret. I 1947 da det ble fisket 147.000 tonn (rekord for Lofotfisket), var prisen 30 øre pr kilo fisk, mens leverprisen var 55 øre pr liter. Vi skjønner altså at biproduktene tidlig Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 11 Her fra håvingen om bord i ”Midnatsol”. Bakerst ser vi Olav Hansen, så ser vi Bjarne Andreassen ved håven, og Karl Olsen står ved spillet. Navnene på de øvrige er ikke kjent. var svært verdifulle, og vi kan derfor godt skjønne at folk rodde rundt i småbåter på 40- og 50-tallet og samlet lever som lå og fløt rundt kaiene. Det ble nok noen kroner til hjelp i en hard hverdag. Snurpenota ble for effektiv i bruk under skreifisket, og den ble derfor forbudt. Som nevnt overtok etter hvert snurrevaden, og dette er et redskap som nok er minst like effektivt som snurpenota var. Facebook-side Ny e-postadresse Værøy menighet har fått sin egen Facebook-side. Søk på ”Værøy menighet” på Facebook, og klikk ”liker” – så kan du holde deg oppdatert på det som skjer! Kirkebladet har nå fått en ny midlertidig e-postadresse. Den nye adressen er: kirkeblad@hotmail.no Vennligst benytt denne adressen. 12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Dansekurs på Røst Rune Kr. Ellingsen Hele 38 barn og ungdommer i alderen fire til 15 år hadde meldt seg på dansekurs på Røst helga 18.-20. januar 2013. Det tilsvarer nesten seksti prosent av alle i aldersgruppen på øya! – Dette er kjempemorsomt! Det var på tide at vi fikk profesjonelle instruktører utover for å hjelpe oss, sier Maria Holm (12) og Viktoria Isaksen (14). Sjangrene det ble øvd på varierte, men det gikk på afrikansk, litt hip-hop og litt disko. Helt siden slutten av 1990-tallet har flere dansegrupper i privat regi opptrådt på kultur- arrangementer og på UKM. Alle har vært helt selvlærte. Viktig satsning Det bestemte kulturmedarbeider Hilde Johansen seg for å endre på i helga. – Ideen kom etter at jeg hadde sett ungdommene danse. Vi hadde lyst til å gi dem litt input fra kommunens side, og samtidig favne en stor aldersgruppe. Da Menighetsbladet var på besøk i Querinihallen, var det høy musikk, stor stemning og mye krumspring å se. Alle ville I løpet av en hektisk helg ble gruppene de rene akrobater på dansegulvet. Alle foto: Rune Kr. Ellingsen Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 13 få maksimalt ut av helga, og det var ikke mange pausene mellom de forskjellige danseleksjonene. Eksotisk – Dette er veldig artig. De har lyst til å lære, og er veldig engasjerte, skryter instruktørene Mary-Christine Matovu (21) og Julie Johansen (21). De opptrer vanligvis med dansegruppa «Urban Tribe» i Oslo, og opptrer både i Norge og utenlands. Da de fikk forespørselen om å komme til Røst, var de ikke tunge å be. – Røst er en kjempekul øy! Senere i vinter skal vi på turne i Karibia, så det blir jo litt av en overgang. Men Røst er kanskje vel så eksotisk, ler de. Juletrefest for voksne Anita Josdal Som vanlig ble det arrangert juletrefest i Røst menighets regi 13. dag jul på omsorgsstua. Det ble som vanlig god stemning og ei fin stund sammen. Tordis Gundersen sto for tillaging av kakao og mat. Menighetsrådsleder Margrethe Pedersen ordnet med dekking av bord og småkaker, vi fikk også noen kaker av fra Harjeet Jassal . På grunn av mye sykdom på bygda var det ikke så mange som kunne komme, men vi ble da 17 stykker til slutt. Det var en fin stemning med mange fine og artige historier, som det ble masse latter av. Vi hadde allsang til slutt. Tusen takk damer, og selvfølgelig Arne Lønseth og Otto Greger for en kjempeartig kveldsstund. 14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Hellige tre kongers-fest på Værøy Den 6. januar 2013 hadde Værøy menighet Hellige tre kongers-fest i menighetssalen. Det var sang ved forsangergruppa, opplesning ved Janne og Einar Halonen, allsang og gang rundt juletreet. Vi hadde også rikelig med tid til å kose oss med rester av julebaksten samt trivelig sosialt samvær. Ansvarlig for arrangementet var Hilde Liodden, Janne og Einar Halonen. På bildet til høyre ser vi Inghild Thomassen, Janne Halonen, Einar Halonen og på piano Hilde Liodden. 50-års konfirmanter 2013 Værøy menighetsråd har tradisjon tro også i år bedt inn alle 50-års konfirmantene til en liten markering. I år blir jubileumshelgen den 6. og 7. juli. Alle konfirmantene er bedt inn med følge. Som årene før starter markeringen med en liten gudstjeneste i Gammelkirka før alle går til Hege på Værøy gamle prestegård. Der vil vi bli servert nydelig mat med kaffe og kake til avslutning. Søndag er det jubileumsgudstjeneste i Nykirka der jubilantene er spesielt invitert. Påmelding skjer til Randi Christensen på telefon: 95025503 eller e-mail: kirkeverge@kirkeblad.no Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 15 Ægnarbua... Hans-Arne Hansen Lineklavene henger i rekke og rad på stanga ute i bu-gangen. Klavet, opp-bløtt line med nykvessede angler. Lin-stampan – av tre – står nyskurte og klare de også. Nyskurte med grovskrubb i flo-målet under bua. Skurt for hånd, uten rengjøringsmidler, inneholdende miljøgifter eller annen svinmakt. Halvflødd sjy, grovskrubb og handmakt gjorde jobben godt nok. Alladin-ovnen er klargjort med ny brenn-veke og parafin kjøpt hos han Arvid – båret til stede i femliters dunk smidd av Johannes i Grav. Men petromaksen – luksen – er etter hvert erstattet av to grelle 60 watts lyspærer inne i egnerbua. ”Godt arbeidslys.” Ute i bugangen er kassen med stivfrossen, umedgjørlig agnsild på plass. Sild-kassan…ei lita historie i seg selv. Som tomgods anvendelig til ulike formål: Lekehusbygging for de minste. Opptenningsved i ”Jøtuln” heime i kjøkkenet. Godt underlag for ”Spissbergenkollet. ”Sildkassfjøler kunne brukes til så mangt: Lapping av dårlig bordkledning, uthusmateriale, og ikke å forglemme – bygging av utedass! Medier? Ingen CD-spiller. Ikke engang walkie-talkie. Bare en reiseradio med fiskeribølge. Der kunne vi underholde oss med diskusjoner mellom for eksempel han Jørgen og han Jens-Brå; om forholdene på feltet. På bordklaffen er maten til trengende slitere på plass: Heimbaka stomp, margarin, brunost og en boks Rødtopp. Kaffe til de voksne. Melk fra Ofelia si ku til oss som ennå ikke var blitt pasjonerte kaffesupere. Alt på plass – redskaper, lys og varme, mat, agn osv. Da er det vel bare å sette i gang? Få lina krøkt og i stamp, klar til første sjy-veret? ”Njaa – det var no bærre det at skipper´n hadd hørt at prisen på ægning va kommen opp i ei-femti før hundra, så eh…” Utlest Lofotpost i sirlig stabel – til innlegg mellom agnrastene i stampen. ”Bøtingsforsenn.” Tenk det! Fire kroner og femti øre for en stamp. Akk ja. Det er alt sammen lenge siden… 16 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Kulturlandskapet som næringsutvikler Odd-Widar Jensen Som prosjektleder for ”kulturlandskapet som næringsutvikler” er det mange og flotte oppgaver som ligger foran meg. Røst er jo et av de få gjenværende fiskerbondesamfunnene, dette er viktig å holde fokus på når vi skal jobbe videre med oppgavene som ligger foran oss. Denne vinteren er den første vinteren hvor det ikke har vært sauer i fjellene - er det noen som husker sist det hendte? Vi håper dette var siste vinteren uten dyr i fjellene. Prosjektet er ferdig i juli 2013 – men det betyr ikke at oppgavene er løst og ferdige da. Derfor er det viktig for meg og prosjektet å få lagt en struktur på det som skal skje framover. Den første utfordringen er å få struktur på veterinærordningen som vi har fått i gang med Lofoten veterinærvaktdistrikt. Særlig viktig er det å få til besøk av veterinærene når lammingen starter – en viktig støtte for de som er saubønder her på Røst. Videre så er det viktig å få fortalt befolkningen på Røst at vi i løpet av juni måned får en ny saubonde på Røst. Hun heter Kari-Anne Nilsen og kommer fra Møre og Romsdal. Hun kommer utover til Røst med egen buskap og vil etablere seg med aktiviteter som både skole og turistnæring etter hvert vil nyte godt av. Det er viktig å holde oppe antall sauer på Røst. Hvorfor? Jo, det er fordi at vi trenger sauene som kan beite på både øyer og fjell. Det er med på å ta vare på den vegetasjonen som vi har her ute. Tenk dere hvordan fjell og øyer hadde sett ut uten at det hadde blitt beitet der. Ikke akkurat turvennlig. Utover senvinteren/våren vil det bli flere ting som vil skje som er kulturlandskapsrelatert. Vi skal fortsette med restaureringen av steingjerdene våre, gjerder som er flotte og må tas vare på. I tillegg vil det bli startet et rekrutteringsarbeid i samarbeid med skolen. Det er viktig at den oppvoksende generasjon får kontakt med saunæringen. Dette er viktig for rekrutteringen av nye gårdbrukere på Røst. Elevene vil få besøk av Ungt Entreprenørskap og Velg Yrkesfag. Det vil også bli igangsatt forsøk med produktutvikling av fårekjøtt – samt at det legges opp til at det blir servert og solgt lokale produkter. De som besøker Røst bør få noe med seg når de forlater Røst, det kan være at de kjøper lokalprodusert kjøttrull, eller det som noen har omtalt som ”Røstbacon”. Her er det mange muligheter – men det må være lokale produkter. Det er slik vi som røstværinger ønsker å framstå som ekte – da må vi også selge lokalmat og lokale produkter. Dette er en lang vei å gå, men noen må starte Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 den og så må vi oppmuntre hverandre til å fortsette selv om det blir motbakker underveis. 17 Gjennom samarbeid med lokalbefolkningen og primærnæringene vil vi kunne ta vare på kulturlandskapet på Røst. gjøre så må dere gjerne ta kontakt med meg som prosjektleder. Min erfaring er at engasjementet er større om det kommer fra innbyggerne enn om det kommer fra kommunalt hold. Derfor er det viktig at vi alle bryr oss om hvordan nærmiljøet vårt er og skal bli. Alle ser vi hvordan vegetasjonen er blitt etter at vi fikk et gjerde mellom sauene og befolkningen. Er vegetasjonen blitt slik vi ønsker å ha det – eller er det noe vi kan forbedre? Har dere tips på hva vi skal Ta gjerne kontakt med undertegnede om det er ting du har lyst til å få gjort noe med – eller som ikke blir gjort. Jeg er veldig lydhør og prøver å få gjort ting til øyas beste. JULETREFEST FOR BARNA Anita Josdal Som vanlig stilte Harjeet Jassal opp med brus og lokaler på Fiskarheimen da Røst Menighet skulle avholde sin årlige juletrefest for barna 30. desember. Oppmøtet var veldig bra. Det var 60 stk. som kom, med stort og smått. Med tanke på hvor mye sykdom som florerte i jula, så kom det mange flere enn forventet. Juleevangeliet ble lest, tradisjonen tro. Vi hadde leker for barn og voksne, mye artig her. Det ble gang rundt juletreet med masse sang og latter, god gammeldags julestemning. Selvfølgelig kom nissen i år også, men vi var litt usikre på om det var en ”Værøynisse” denne gangen, eller... Alle barna, og de som følte seg som barn, fikk selvfølgelig pakke fra nisse. Det ble en kjempefin juletrefest med høyt tempo, slik det skal være på barnefester. Det var god stemning med glade barn og voksne. 18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Værøypresten på (Ut)Røst ? Magnus Eilertsen I vinter har NRK-serien ”Halvbroren” fått en viss oppmerksomhet i det offentlige rom. Mange nordmenn har fulgt med på serien, som er en filmatisering av Lars Saabye Christensens prisbelønte roman med samme tittel. Deler av historien utspiller seg på Røst, og en av hoved- personene, Arnold Nilsen (spilt av Jon Øigarden fra Oslo), er ifølge romanen vaskeekte røstværing. Skuespilleren Ketil Høegh fra Tromsø spiller ”Værøy/Røst-prest” anno 1933 i NRK-serien ”Halvbroren”. Den gangen var sognepresten fast bosatt på Værøy, og besøkte Røst rundt fire ganger i året. Bernhard Eggesbø var prest for Værøy og Røst fra 1928 til 1935. Om ikke serien ”Halvbroren” har truffet helt på øya Røst og røstdialekten, så skårer den i alle fall langt bedre når det gjelder prestekostyme. Men innspillingen treffer ikke helt blink på alle områder. Scenene hvor Arnold Nilsen befinner seg på barndomsøya Røst Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 19 Jon Øigarden fra Oslo spiller rollen som Arnold Nilsen fra Røst i serien ”Halvbroren”. På bildet stiger Arnold og familien hans i land på det som skal forestille Røst i serien. Hvis man legger til litt godvilje, så kan fjellet i bakgrunnen minne litt om Vedøya utenfor Røstlandet. Men de øvrige fjellknausene er ikke til å kjenne igjen. Kan hende er dette det nærmeste vi kommer Utrøst? Serien har kostet nesten 70 millioner kroner å produsere. Foto: NRK er av alle steder spilt inn på øya Godøy på Sunnmøre – grunnet økonomiske årsaker. Arnold Nilsens etterligning av røstdialekten er heller ikke spesielt treffende. For ikke å snakke om scenen der Arnold og familien hans starter turen fra Oslo til Røst – i lokalbåten ”Børøysund”. Smilebåndet kan få seg til å bevege av mindre. En av episodene tar oss med tilbake til Arnolds barndom tidlig på 1930-tallet. Her får vi blant annet et møte med datidens presteskikkelse på øya – spilt av skuespilleren Ketil Høegh fra Tromsø. Som vi vet var Værøy og Røst fra gammelt av et sognekall. Sognepresten bodde fast på Værøy, men skulle også betjene Røst. Fire besøksreiser til Røst i året var ansett som det normale. Først i 1987 fikk Røst sin egen bofaste prest, da kapellan Werner Hausen flyttet til øya. I 2006 ble Værøy og Røst delt i to prestegjeld, og da fikk Røst sin egen sogneprest. 20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Hjertelig takk for gavene! Gavelisten er denne gangen fra 1. september 2012 til 1. januar 2013. Kirkebladet har i denne perioden mottatt 56.121,- kroner. Hjertelig takk til alle dere som er med og sikrer den videre driften av Kirkebladet – det hyggelige bindeleddet mellom Værøy og Røst og utflyttede øyværinger. Vi i redaksjonen ønsker dere alle sammen en riktig god påske! Marit Irene Olsen 200,00 Torill Peggy Jenssen 200,00 NN 150,00 Brita Elise Dalby 200,00 Oddvar Strømnes 150,00 Britt S Karlsen 200,00 Berit Brali 100,00 Jan Peder Olav Olaussen 200,00 Evy Lillian Myhr Hansen 200,00 Sigrun Lilleaas 350,00 Turid Bensvik 1.000,00 Ole Andreas Pettersen 200,00 Bjørn Magne Jensen 200,00 Randi og Kjell Christensen 200,00 Berit Johanne Fagernes 200,00 Inger Lise Steinbakk 200,00 Tora og Oddmun Eiterjord 200,00 Alf Bergiton Solaas 200,00 Frithjof Norleif Arntsen 250,00 Gunnar Wollert Andreassen 250,00 Kjersti Blindheim Jakobsen 400,00 Arne Kjell Olsen 200,00 Karin Anna Eilertsen 200,00 Dagrunn og Hans Pedersen 200,00 200,00 Berit og Ingolf Haug 200,00 Albert Andersen Beathe Staff Vadheim 250,00 Kjell Olsen 300,00 Roald Breivik 300,00 NN 150,00 Oddfrid M og Arnold W 200,00 NN 200,00 NN 200,00 Åse Ann Karlsen 200,00 NN 200,00 Svanhild Tangen 150,00 Ole Konrad Pettersen 200,00 Kristian Frithjof Raanes 200,00 Rigmor Løkås 200,00 Marit Skaue Nicolaisen 300,00 Fritjof Jarle Edvardsen 100,00 Helga Hansen 150,00 Aud og Arnold Johansen200,00 Evelyn Ludvigsen 200,00 NN 200,00 Bjørg Kleivan 200,00 Kirsten Wasshaug 200,00 Rita Laila Sørensen 300,00 Otto Bugge 150,00 Mari AArbø Reinaas 200,00 John Boguøy 200,00 Wigdis og Odd Hardy 400,00 Jostein Gressåmo og Solveig Holtan 100,00 Einar Solås 200,00 Norma og Helge Pettersen 200,00 Nann-Lise Breiland 200,00 Kari Nordgård Stokkvold 200,00 Anna Midtgaard 200,00 Kåre Jensen 200,00 Bergliot Karlsen 200,00 Asbjørn Myklebust 300,00 Robert Christensen 200,00 Arild Hardy 200,00 Laila Sørnsen 200,00 Lillian Olsen 200,00 Frida Breivik 100,00 Solveig Sivertsen 100,00 Tormod Toraldsen 150,00 Jostein Eilertsen 200,00 NN 100,00 NN 100,00 NN 150,00 Julie Holmen 150,00 Turid og Kent Johansen 200,00 O. J. Kristiansen 200,00 Marie og Johan Petter Meisler 201,00 Svenn Gunnar Antonsen 250,00 Svanhild Mathilde berg 300,00 Lillian Hennie Larsen 200,00 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Ørjan Arntsen 300,00 Solfrid og 200,00 Gunnleif Berntsen 200,00 Ellen Kvalnes Karin og Alf Pettersen 300,00 Tor Henrik Andreassen 300,00 Gladdy Lillian Mørch 300,00 Marie og 200,00 Torbjørn Tunset 200,00 Svanhild Torjuul Borghild og 200,00 Fredy Allendes 200,00 NN Aud og Jann Andreassen200,00 Svein Konrad Røstgård 250,00 Kristian A. Nilsen 200,00 Sigurd Blomseth 200,00 Turid Bensvik 1.000,00 Edel Magnhild Henriksdatter 250,00 Arvid Fløan 200,00 Petrine N. Andreassen 100,00 Johanne Anita Hanssen 200,00 NN 150,00 Beathe og Frank Håkon 300,00 Arvid Wessel og 300,00 Edna Røstgård NN 5.000,00 150,00 Åse Fagerslett 200,00 Johanne M. Nilsen Berit Christensen 1.000,00 Elin Lindseter 150,00 Anne Sofie Støen 200,00 Tone May Andreassen 100,00 Mona Margareth Søraa 200,00 Øyulf T. Dragvik 200,00 Irmelin og Frank Odinsen 200,00 Lilly og Henrik Nilsen 250,00 Asbjørg Greger Økland 200,00 Inger-Johanne 200,00 Strandbakke Jorid Greger Buschmann 200,00 250,00 Gunnar Eriksen 200,00 Tove Hansen 200,00 NN 150,00 Inger Pedersen 100,00 Johanne Jensen Karin og 200,00 Willy Pedersen Bente Ellinor Christensen Wikstrøm 150,00 Magnhild Johanna 200,00 Pedersen 200,00 Evy Hagedal 150,00 Ivar Johansen 100,00 Petra Pedersen Gunn Sissel 100,00 Olufsen Kristiansen 300,00 Mariann Fagervik May-Lis Lønseth 200,00 Seppola 200,00 Oskar A.M. Jensen Bente Sofie Andreassen 150,00 200,00 Werner Hansen 250,00 Anne Sofie Carlsen Gladdy Lillian Mørch 300,00 Osvald Henning Søraa 200,00 200,00 Jarle Robert Wold 800,00 Tor Øyvind Skeiseid 100,00 Sigurd Hammer Jeanne J. Helgesen 200,00 Bjarne Nilssen 200,00 21 Villy Mikalsen 300,00 Torill Peggy Jenssen 200,00 Bodil Krogh Eilertsen 300,00 Johanne Jørgine Berntsen 200,00 Anne Britt Bang 200,00 Enid Spets 300,00 Thomas Hansen 200,00 Anita Elisabeth Liabø 200,00 Helen Randi Holm Naimak 300,00 Evy Lillian Myrh Hansen 100,00 Tormod Toraldsen 100,00 Bente og Jarle Andreassen 200,00 Roald Breivik 300,00 Finn Erling Aamodt 200,00 Liv Josie Johansen 200,00 Knut Osa Greger 200,00 Arne Jakobsen 200,00 Sverre Raanes 200,00 Kirsten Wasshaug 200,00 Aud og Arnold Johansen 200,00 Gunnar Wollert Andreassen 300,00 Audhild K. R. Johansen 200,00 Tone May Andreassen 150,00 Berit Johanne Fagerness 200,00 Manhild Johanna Pedersen 200,00 Magne Bratfoss 200,00 Roy Kristian Rønneberg 250,00 Jakob Johan Stamnes 300,00 Wigdis og Odd Hardy 400,00 Solveig Margrethe Pettersen 150,00 22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Berit Brali 100,00 Signy Marie K. 200,00 Wilhelmsen Odmund Johan 200,00 Ekrem Nilsen 200,00 Oluf Torsteinsen Haldis Buer Stamnes 300,00 Wenche Valborg 100,00 Irene Eliassen 200,00 Liv Jorunn Nygård 200,00 Arild Aksel Aurøy Bente Ellinor Christensen Wiksrøm 200,00 Sigfrid Edit Leonore 200,00 Indresta Solfrid og 200,00 Gunnleif Berntsen 100,00 Solveig Sivertsen 150,00 Lydia Kristiansen Anna og Odd Hansen 300,00 500,00 Alf Peder Hansen Johanne Anita Hanssen 200,00 200,00 Aud Larsen 200,00 Gunnar Næstby 200,00 Per Fuggeli Heidi Johanna Mathisen 15,00 100,00 NN 200,00 Svanhild Torjuul Irene Kjellrun Aasland 200,00 Astrid Oline Jensen Svein Konrad Røstgård Sonja J. E. Johannessen Judith Nordhus NN Karin og Leif Grønli Frida Breivik Marit Adine Halden Kent-Arne Bensvik Petra Johanna Rusaanes NN Jorid Olsen Per Kristian Røstgaard Jorunn Marie Fahmi Inger Hansen Arvid Kvalnes Bernt Hansen John Boguøy Kristian A. Nilsen Brynh. Andreassen Asbjørn Westermann Einar Solås Oddny Karlsen NN Gerd Johansen Ellinor Ragnhild Hongset Haakon Olav Andreassen 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 300,00 300,00 500,00 100,00 150,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 300,00 100,00 200,00 200,00 200,00 150,00 Gunhild Eliassen 200,00 Terje Oprann 200,00 Gry Mette Dahl Thorbjørn Konrad 200,00 Buschmann 200,00 Erling Peters Anne-Marit Evensgård 200,00 Lilly og Henrik Nilsen 250,00 300,00 Rolf Eriksen 200,00 Svanhild M. Berg 200,00 Ivar H. Karoliussen 200,00 Jostein Eilertsen 200,00 Audhild Johansen 250,00 Heidi Kristiansen 250,00 Johanne M. Nilsen 300,00 Per Odmun Dragvik 200,00 Laila Sørensen 400,00 Åse og Roy Wrålsen Johan Petter 210,00 Jarle Meisler Vidar Per Westervold 500,00 Minnegave fra Anne Nikoline Bordevik 1. 495,00 200,00 NN 200,00 Elin Fjeldheim Peter Otto Kristensen 300,00 300,00 Til sammen 56.121,00 100,00 Julemesse i menighetssalen 24. november i fjor ble det for tredje året på rad arrangert julemesse i menighetssalen. Tradisjon tro var det salg av julegrøt, julebakst og årer. Inntekten fra julemessen går til menighetens arbeid og det kom inn hele 7407,- kroner. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 23 ”Alle veier fører til Rom” ? Magnus Eilertsen Før jul bestemte kommunestyret i Røst seg for hvilke navn som skal pryde de ulike veistrekningene på Røst. Dermed har de mange veier og avstikkere på både Værøy og Røst nå fått sine unike navn, og vi skulle med det være godt rustet for å møte framtiden. Når alle veiskiltene omsider blir satt opp, skulle det dessuten bli adskillig vanskeligere å gå seg vill på øyene – enten det er tjukk skodde eller kraftig snyfokk, eller bare strømbrudd en mørk vinternatt. På Røstlandet finner vi i dag eksotiske veinavn som Utrøstveien, Trenykveien, og Skomværsveien. Da Pietro Querini kom hjem til Italia etter sitt opphold på Røst i 1432, skildret han Røst som ”Paradisets første krets”. Da er det neppe en avsporing å spørre hvor vi så finner veien til ”paradisets evige krets” (?) ”Alle veier fører til Rom”, heter det i et gammelt romersk uttrykk. Det henspeilte på at romernes omfattende veinett over store deler av Europa, på en eller annen måte ledet til hovedstaden Roma... Disiplene spurte i sin tid Jesus om veien. Jesus sa: ”Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” 24 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Menighetsnytt Arild Jenssen - leder i Værøy menighetsråd Nytt år, nye muligheter og nå et nytt kirkeblad. I forrige kirkeblad ønska vi god jul og nå er det tid for å ønske ei god påske. Tiden må brukes – da alt skjer hurtig i vår verden. Jeg ønsker aller først å takke alle som bidro til julegudstjenestene og julefesten. På tross av at vi i snart tre år har vært uten fast tilsatt prest har vi klart å få til en god aktivitet denne tiden. Det vil vi aller først sende en varm takk til Magne prest for. Han har vært en aktiv sjel og deltatt på alt som kunne bidra til å få budskapet ut til så mange som mulig. Nå har Magne reist tilbake til Sandnes. Men han kommer tilbake og skal være sammen med oss i påska. Da skal vi feire påske med Magne. Siden nyttår har vi vært uten fast prest. Vi har fått avklart vikarprester slik at vi skal få til et godt opplegg for årets konfirmanter. Foreldrene til konfirmantene har også engasjert seg slik at alt som kan gjøres for konfirmantene vil bli gjort. Det blir konfirmasjonsundervisning, konfirmanttur og konfirmasjon til planlagt tid. Det blir også konfirmanttreff for årets 50-års konfirmanter. Invitasjon er sendt ut og planlegging er i full gang sammen med representanter for konfirmantene. Hilde og Randi er faste gjester på Omsorgssenteret hver tirsdag. De får også med seg andre som bidrar til gode samlinger. Det gjør veldig godt å vite at vi får det til på tross av prestemangelen. I skrivende stund er det ikke avklart om øya nå får fast tilsatt prest. Det er to kvinner som har søkt Værøy. En har fått tilbudt Værøy og skal snart ta en avgjørelse. Vi håper at når dette leses, så har hun sagt ja. Da først kan menigheten starte en langtidsplanlegging med fullt mannskap. Vi ønsker fortsatt noe mer tilbakemeldinger. Vet ikke helt hvordan vi kan få dere mer på banen slik at det ikke bare blir noen få sine tanker som kommer med i planene for menigheten. Dette er en kirke for alle, men ikke alle bruker den. Hjelp oss til å endre på det. Husk å se på oppslag. Sjekk også facebook for Værøy menighet. Og kom gjerne til arrangementene i påska. God påske til hver enkelt av dere! Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 25 Takk Hjertelig takk for all vennlig deltagelse og blomster i forbindelse med Ester Endresens begravelse. Familien Takk Vi vil takke på det varmeste for all vennlighet i forbindelse med Julio´s sykdom, bortgang og begravelse. Takk også for all hjelp vi fikk. Ingen nevnt ingen glemt. På sykeleiet mottok han mange hilsninger og det satte han stor pris på. Og han ville gravlegges på Værøy, for der kjente han folket, som han sa. Tusen takk. Maggy m/fam. Takk En stor takk til alle som har bidratt med besøk, sang og underholdning med trivsel for oss på Omsorgssenteret. Takker ekstra til hjelperne som er viktig for oss. Tusen takk til alle som bidro så julesalget ble så bra. Dette får vi mye glede av. Neste julesalg begynte vi allerede å planlegge i januar, så er det noe du kan gi, tar vi imot med stor takk. Inntekten går til trivselstiltak for alle Omsorgssenterets brukere. Vi ønsker alle kirkebladets lesere et fortsatt godt nytt år – og ei trivelig påske! Hilsen oss på Omsorgssenteret på Værøy Takk Værøy menighetsråd vil med dette takke Anne Grethe Flakstad for det fine maleriet hun har gitt til menigheten. Anne G. Flakstad er enke etter Sverre Nordhus som var prest her ute fra 1963 til 1969. Værøy menighetsråd Takk I 2012 hadde Værøy mannskor 85-års jubileum. Jubileet ble markert helga den 24. november, med jubileumskonsert i Nykirka (se bildet under), etterfulgt av festmiddag for koret og inviterte gjester. Værøy mannskor bestemte seg for at inntekten fra jubileumskonserten skulle gå uavkortet til den nye varmepumpen i menighetssalen. Værøy menighetsråd vil med dette takke Værøy mannskor for de 2400,- kronene som konserten innbrakte. Værøy menighetsråd 26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 TAKK FOR ALT Julio Enriqe Gomez Moles MINNEORD Brødrene Ferdinand Håkon (død 11.10.12) og Thomas Eriksen (død 12.10.12) Det var et sjokk for oss alle at to brødre gikk så fort bort etter en tid med sykdom. Fire snille øyne av ømhet er lukket. To hjerter av godhet har sluttet å slå. Vi unner dokker kvile, men savna dokker sånn. Når sorga er større enn gleda og kvardagen trist og grå, kan lyse og kjære minner være ei trøst å tenke på. Borte for alltid men allikevel nær. Dokker som var oss så inderlig kjær. Dokkers kjærlighet og godhet vil aldri bli glemt, innerst i hjertet har vi dokker gjemt. Høyt var dokker elsket, dypt blir dokker savna. Takk for alle gode minner. Elna med familie Ammy med familie Liv med familie Karin med familie Frøydis med familie Jeg ble kjent med deg da jeg var ca. 12,5 år for da hadde jeg min første sommerjobb på Th. Hammer sitt hybelhus som i dag er hotell. Du hadde det rommet som var rett over kjøkkennedgangen. Det rommet hadde tidligere vært vår stue da jeg ble født, dåpsselskapet mitt var også på dette rommet, så dette værelset rommet mange minner. Det rommet og et til var bestemor, bestefar onkel Pål-Harry, mammas og mitt bosted den aller første tiden av mitt liv. Dere var noen som pleide å være i lag, en av de var Svein som hadde rommet til høyre for kjøkkennedgangen. Han var veldig flink til å tegne og så var det Lill som hadde rom 1. Du var glad i blomster, noe rommet ditt bar preg av; der det var store grønnplanter som nesten var umulig å flytte på for en ung jente. Vasking av klær var også noe jeg tok meg av, slik at vi gjorde en avtale om at hvis du sorterte klærne så skulle jeg legge dem på rommet ditt når de var vasket og tørket. For du likte ikke å leite gjennom klærne som ble lagt utover et bord innenfor matrommet. Så kom du inn i mammas liv og vi ble bedre kjent med hverandre. Dere fikk to flotte unger i lag som er mine to minste søsken. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Takk for den sommeren vi fikk i lag i fjor og for den fine turen vi fikk i lag til Tanahorn. Takk for mange gode minner kjære Julio, det gikk så utrulig fort, men nå har du fått hvile. Du vil alltid minnes og vil alltid ha en plass i våre hjerter. 27 sin tante Manola, og sine søskenbarn Jose Louise, Julio, Francisco og Mari Carmen. Manola var en varm sjel og lot barn være barn, og Julio ble dermed som en sønn i huset og hennes barn ble hans brødre og søstre. Det er denne tiden, på strendene sammen med sine søskenbarn, at han alltid refererer til som sine lykkeligste barndomsminner. Vi lyser fred over ditt minne. May-Randi og Bjørn MINNEORD Julio Enriqe Gomez Moles Som skikken var begynte Julio på skole da han var 4 år, og han ble tidlig respektert på grunn av sin fysiske styrke og oppfinnsomhet når det kom til rampestreker. Noe både gutter, jenter, frosker, bier og griser fikk erfare. Da han var omkring 7-8 år ble han konfirmert i den katolske kirken i Madrid. Senere begynte Julio å studere til prest og ble blant annet dyktig i latin under studiet, men ønsket ikke å fortsette studiene ettersom han da ikke kunne få en egen familie. Julio Enriqe Gomez Moles ble født 03.01.1945 og ble døpt i Malaga. Han var og ble en Malageno og når familien flyttet til Madrid mistrivdes han så mye at familien måtte sende ham tilbake på ferier til Malaga. I Malaga ble han boende hos Familiebedriften Casamar hadde blitt bygd opp av tre generasjoner før den ble splittet opp. Bedriften hadde store trålere som fisket i nordområdene, samt flere fiskebedrifter spredt rundt i Spania. Det var i Casamar at han vokste opp og utviklet lidenskapen for fiskerifaget. Ved siden av arbeidet i Casamar jobbet han med universitetsutdannelsen blant annet innen matematikk. Han var ferdig med utdannelsen i en alder av 17 år. 28 Broren Emilio kom til Norge i 1968 og ble gift med en norsk lærerinne. Julio ønsket å besøke sin bror og kom reisende til dem på ferie. Julio kom med hurtigruta i 1969 til Berlevåg, og kunne ikke et eneste ord norsk og måtte derfor se seg nødt til å raute som ei ku for å få seg et glass melk. Ferien som skulle være på tre måneder ble til et helt liv. Da Julio kom til Berlevåg i Finnmark møtte han mange utfordringer ved den norske kulturen og naturkreftene, og det var vanskelig å forstå for ham at arbeidsfolket gikk hjem fra arbeidet midt på dagen, ettersom det ikke engang var blitt mørkt. Men, et kjent faktum for alle Berlevåginger er at solen ikke går ned i Finnmark sommerstid, noe som var mindre kjent for spanjolen Julio som jobbet dag og natt. Tilvenningen ble hard for Julio som slet med å sove, men når han begynte å bruke klokken i stedet for lyset, gikk tilvenningen bedre. Julio begynte i sløyinga ved kaia til T. H. Hammer AS. Etter to måneder, med et hode for matematikk og som den fantastiske arbeidskaren han var, ble han sløyebas. Det var der Jan og Julio møttes, noe som ble begynnelsen på et livslangt vennskap. Senere traff han Torgeir når han begynte å arbeide på fryseriet til Ulve AS, som ble det andre livslange vennskapet som de alle tre har verdsatt. Veldig tidlig ble Julio kjent for sitt tem- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 perament, dametekke og oppfinnsomhet innen pek og skøyerstreker. Jan og Julio laget alltid god mat sammen til lunsj og fikk alltid kommentarer. En av arbeiderne kom stadig vekk for å stikke av med maten. Julio satt alltid klar med bakenden på kniven for å klappe han på fingrene, helt til den godeste Julio ble lei. Julio fant derfor på et pek hvor de dekket opp med de kosteligste retter og hvor han lot være å koke hønsa, slik at den ble seigest mulig. Oddvar reiv av et lår med godt mot og høgde tak i låret med tennene. Han fikk ikke tennene igjennom og tok tak og sleit. Tennene glapp og den dagen ble det bevist at både tenner og høner kunne fly. Ved en annen anledning spurte Julio sine kompiser Jan og Torgeir om de kunne hjelpe han å male huset, men Julio forsøkte å forklare at han hadde høydeskrekk. Jan og Torgeir mente at det var bare tull og at han forsøkte å narre dem, og dermed tuslet de to avsted for å ta seg matpause. Når de gikk stod han i stigen. De gjorde seg ferdig med lunsjen og forstod ikke hvorfor han aldri kom for å spise og gikk dermed tilbake for å se etter han. Der sto Julio fastlåst i stigen og hadde ikke tikket seg en tomme og til sin forundring oppdaget de at Julio virkelig hadde høydeskrekk. Det medførte at Jan og Torgeir måtte finne hver sin stige og klatre opp for å bryte hendene hans opp og hjelpe han ned fra stigen. Og etter det sa min far at han hadde høydeskrekk og at han kommer opp, men ikke ned. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Julio fortsatte å jobbe i Berlevåg på flere fiskebåter og på trålere. Ragnvald var Julios første sønn og ble født i 1973. I 1975 ble han far til Fred Børre. Deretter ble han far til Isabel som ble født i 1977. 6. januar 1981 møtte Julio sin kommende hustru Maggy på puben i Berlevåg. Da han gikk bort til henne og spurte om han kunne følge henne hjem, svarte Maggy; ”Du gjør som du vil, æ går uansett.” Maggy begynte å gå og kom inn ytterdøra og låste døren, sjekket at ungene hadde det bra og skulle til å gjøre seg klar til kvelden. Da banket Julio på kjøkkenvinduet og spurte; har du en kopp kaffe. Det endte med at de snakket til klokken fem om morgenen. De neste tre månedene holdt de forholdet hemmelig og Julio løp mellom husveggene for at ingen skulle oppdage at de møttes i hemmelighet. Petlejenni satt trofast ved vinduet og holdt nabovakt som alltid, men Julio klarte å unngå haukeblikket i tre måneder. Kvelden Petlejenni oppdaget ham tok det ikke mange timer før hele Berlevåg visste om dem. Julio var den han var og troppet opp på døren til Petlejenni og holdt fra et stykke papir. Petlejenni spurte hva det var han holdt i hånden. Julio svarte som det var; det er en søknad for å treffe Maggy. Petlejenni ble så tatt på sengen at eneste reaksjon dama klarte å komme med var å smelle igjen døra. Samme året flyttet de to sammen og ble en familie på fire. Hvor Julio tok på seg ansvaret som farsfigur for hennes to søn- 29 ner, Per og Ståle. Hvor de to guttene ble flittige turpartnere på fisketurer i elver, vann og sjø. På den tiden jobbet Julio på fiskebåt, noe som ble vanskeligere når smertene ble større på grunn av leddplagene hans. Men, Julio ønsket ikke å gi seg som fisker på det tidspunktet. I 1982 ble Julio gudfar for Jane, som var datteren til en av han nærmeste venner og nabo, Jan. Etter hvert ble det diskutert barn, men Julio ønsket ikke flere barn utenfor ekteskap. Maggy og Julio ble dermed gift i juni 1986 og to år etter ble Maria del Carmen født. Det var i 1988 at leddplagene begynte å bli så ille at han måtte ligge i badekaret med varmtvann på natten for å klare å gå på jobb. Men, på jobb skulle han, koste hva det koste ville. Han kom da i diskusjon om å bli uføretrygdet, noe Julio nektet å godta. Samme året som Maria ble født tok Julio folkeskolen på ett år, slik at han i 1989 kunne begynne på Vardø fiskerifagskole. I 1990 ble Julio Andre født og ble det siste bidraget i søskenflokken. Julio var ferdig med fiskerifagskolen i 1992 og ble et år arbeidsledig før han fikk ansettelse på Holmen hos Arne Mathisen AS. I 1994 fulgte familien etter Julio til Værøy. Maggy, Per Kristian, Maria del Carmen, Julio Andre og Bulla reiste Med båt den lange turen til Lofoten i Nordland. Julio fortsatte å jobbe ved Arne Mathi- 30 sen-bruket helt til han ble uføretrygdet. For å holde lidenskapen med sitt eget fag og kunnskapen ved like begynte han å jobbe litt ved Brødrene Berg AS. Julio var en lideskapelig arbeider og ønsket aldri å være uvirksom. Til stadighet trosset han smertene og motgang for å kunne arbeide. Han var et arbeidsjern av de få og en perfeksjonist i alt han gjorde. Det var sjelden han hadde mulighet til annet enn å arbeide, og fikk dermed lite kvalitetstid med familien sin. Et av de gode minnene fra den tiden var kunnskapen han førte videre til sine bonussønner og hvor han tidlig forsøkte å engasjere datteren Maria i å produsere tørrfisk og skjære tunger. Det som kanskje var vanskelig var at han forventet ti ganger mer av sine bonussønner og sin egen datter, enn av noen andre. De høye forventningene ble i mange tilfeller vanskelig å godta, men i ettertid har det gitt oss en arbeidsstolthet uten sidestykke. Hvor en alltid skal gjøre mer enn sitt beste. Før Julio skulle reise til Spania dro han til Berlevåg i juli, for å treffe sine barn og barnebarn. Dette var det eneste året han reiste på ferie i både Norge og Spania, men han var så sta at han klarte å holde smertene og plagene skjult, slik at ingen forstod hvor syk han var. Han klarte ikke å spise eller drikke, men en tur til Tanahorn, det skulle han være med på. Det var den siste sommeren barn og barnebarn, venner og bekjente så han slik som alle husket ham. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 Etter ferieturen i Berlevåg reiste han straks til Spania. Allerede samme dagen han kom ble han innlagt på intensivavdelingen. Han ble liggende på intravenøs næring og den sterke mannen alle kjente svant sakte bort. Etter operasjonen fikk han ikke vite hvor syk han var av legene og han trodde han kom til å bli frisk av behandlingen. Dermed reiste Maggy og Maria til Spania for å fortelle han sannheten og for å få han hjem. Da han fikk vite sannheten ble han mannen med viljestyrke igjen og begynte å kjempe for sitt eget liv. Han kom tilbake til Norge 21. oktober og ble raskt dårligere etter operasjonen og ble innlagt på St. Olavs Hospital i Trondheim. Der ble vi møtt av vennlige pleiere og leger som gjorde den siste tiden trygg og varm for Julio. Han ble besøkt av nære venner og kjente, ektefelle, barn og barnebarn, noe som gledet han svært mye. Julio var aldri redd døden, eller som han sa ”er det en ting som er sikkert i livet, så er det døden”. Tre dager før han gikk bort deltok han på den siste salve med Pater Dominic, hvor han var bevisst og rolig under hele seremonien. Pater Dominic inkluderte Maggy i seremonien, noe som betydde mye for henne og Julio. Barnebarna kom på besøk den siste dagen og Julio kjempet seg til bevissthet slik at han skulle få tatt farvel. Den dagen han døde var han ikke alene, men omgitt av nær familie og han møtte Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 1 2013 døden med verdighet, trygghet og uten smerter. Vi vil alltid huske han som en viljesterk og lojal mann, far, bestefar og venn og med sans for humor. Han var en perfeksjonist, et arbeidsjern og lidenskapelig interessert i alt han gjorde. For skulle en ikke gjøre det skikkelig var det ikke noe poeng i å gjøre det i det hele tatt. Vi lyser fred over Julio sitt minne. Maggy med familie 31 KIRKEBLADET FOR VÆRØY OG RØST REDAKTØRER: Magnus Eilertsen 8063 Værøy Tlf: 760 95 240 e-postadresse: kirkeblad@hotmail.no Tove Andreassen e-postadresse: heltono@yahoo.no Trykk: Nr 1 Trykk Grefslie AS Mysen Bankgiro: 4509 23 32350 57 år og like sprek Innleveringsfrist Kirkebladet har nå gått inn i sin 57. årgang. I alle disse årene har bladet kun vært finansiert med frivillige gaver. Det er ganske imponerende! Vil du skrive i bladet, eller komme med tips og tilbakemeldinger; ikke nøl med å ta kontakt med oss i redaksjonen. Neste utgave av Kirkebladet er sommerutgaven. Innleveringsfristen for stoff som skal være med i Kirkebladets sommerutgave er 25. mai 2013. RØST: Død: Birgit Ingeborg Gerd Nilsen Født: 05.09.1939 Død: 18.01.2013 Steinar Martin Arntsen* Født: 07.03.1958 (på Røst) Død: 19.10.2012 (i Oslo)* * Rettelse fra forrige nummer: Skal være Oslo, ikke Bodø slik det sto i Kirkebladet nr. 4 - 2012. VÆRØY: Døpt: Adrian Christopher Noller Født: 19.10.2012 Døpt: 25.12.2012 Død: Marit Nikolaisen Født: 06.11.1922 Død: 11.11.2012 Ester Nikoline Endresen Født: 27.11.1925 Død: 12.12.2012 Julio Enriqe Moles Gomez Født: 03.01.1945 Død: 24.11.2012 Gravferd ved den katolske kirke. Vigde: Connie Theresa Sørheim (f. Røstgård) og Alf Kristian Sørheim 12.12.2012 Giftet seg borgerlig i Bodø. Forsidebildet: Kvalnes i forgrunnen og Måstadfjellet i bakgrunnen – en vinterdag i 2012. Foto: Magnus Eilertsen