NR. 3 SEPTEMBER 2014 58. ÅRG. 2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Skynd deg å elske Det var søndag for en uke siden. August måned var ikke helt fersk, men på ingen måte gammel. Solen skinte over Røst, som den har gjort mye sommeren 2014. For en sommer det har vært i nord! Utenfor huset mitt, den gamle legeboligen, er det en veranda som vender mot veien. På solrike dager tar jeg gjerne med meg radioen min ut og ligger langflat og nyter solstrålenes kjærtegn, mens jeg prøver å ikke være så alt for synlig fra veien. Denne søndagen lå jeg og lyttet til Søndagsavisen på radio P2. Jeg er veldig glad i radio og P2 er min favorittkanal med sine mange gode og dyptpløyende programmer. Mellom to innslag spiltes plutselig Tove Jansons vakre og melankolske høstvise. ”Jeg leder efter noget, som vi måske glemte helt, og som du kunne hjælpe mig at finde. En sommer går forbi, den er så alt for kort, den er drømmen om det, vi kunne vinde. Men du vil måske komme før skumringen bli’r blå og før engene er tørre og tomme. Måske finder vi hinanden, måske så vi hitter på, så det blomstrer dagen er omme. Skynd dig nu elskede, skynd dig at elske. Dagene mørkner minut for minut. Tænd vore lys, vi nærmer os natten, snart er den blomstrende sommer slut.” Det er i sannhet en tid for alt, og sommerens tid er nok over da denne utgaven av menighetsbladet ligger i postkassene rundt på Værøy og Røst. Å forholde seg til årstidenes skifter og livets kontraster er noe vi mennesker bare må lære oss å leve med. For vi har ingen garanti for morgendagen. Mange kjenner følelsen at livet Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 plutselig endres, på godt og vondt. Som sokneprest på Røst ønsker jeg å forkynne Guds nåde og nærvær gjennom det som møter oss. For min tro er at Guds kjærlighet til oss aldri endres. Særlig ønsker jeg å bidra til håp og trøst for alle dem som har tungt å bære. Jeg håper og tror at kirka på Værøy og Røst er et sted for håp, trøst, nåde og nærvær, et hellig rom som forkynner Jesu nærvær gjennom alle livets sider. Vår fordring som mennesker er å la kjærligheten brenne og banke i oss, en kjærlighet som vi tar med ut i våre hverdager. Å elske Gud og sin neste er Jesu radikale budskap til oss, en oppgave vi aldri blir ferdig med. Når det stunder mot høst og det mørkner så håper jeg vi tenker litt ekstra på dem som er ensomme, som sørger 3 og som har tungt å bære. En kaffekopp og noen ord kan bety mye. La oss se dem vi har rundt oss. Selv om vi ikke skjønner alt hva livet bringer, så er mitt håp og min tro at vi en gang skal skue ansikt til ansikt. Paulus skildrer det så vakkert i sitt brev til Korinterne: ”Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten!” Jeg ønsker dere alle en velsignet høst. Gaute Granlund Sogneprest til Røst Bibelhistorien fortalt med bilder ! Actionbibelen, som kom ut tidligere i år, inneholder over 200 fartsfylte bibelfortellinger i kronologisk rekkefølge. Denne spennende blandingen av fengslende fortellinger og dramatiske bilder, appellerer til alle – uansett alder. Actionbibelen formidler de bibelske sannhetene på en klar og kraftfull måte, og fortellingenes kronologiske rekkefølge gjør det enkelt for leseren å følge Bibelens historiske flyt. Bibelen inneholder hele 750 fargerike, actionfylte sider med bibelfortellinger. Kan bestilles fra Hermon forlag: hermon.no/actionbibelen 4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Gjennom denne artikkelen forteller Valter Berntsen ivrig om minnene fra barndommen. Foto: Jan-Erik Indrestrand Bestefar var Oluf Ørnefanger Jan-Erik Indrestrand Det er ikke mange som har startet dagen med å gå inn på kjøkkenet for å hilse på levende ørner. Værøyværing Valter Berntsen glemmer aldri høstdagen da bestefar Oluf satt ved kjøkkenbordet mens dagens fangst spradet rundt i det lille rommet. Seks havørner med vingespenn på godt over to meter var et majestetisk syn. I dag er 75-åringen Valter Berntsen pensjonert fisker med pasjon for oppveksten og kampen for tilværelsen ytterst i havgapet mot Nord-Atlanteren. Frem til han var 20 år bodde han i Mostad på Værøy. Langt inn i vår tid var grenda en av de største i øysamfunnet, men rundt 1960 var det bare noen få eldre igjen. Havneforhold, fiskemottak, skole og butikker på Sørland på Værøy gjorde at Mostad ikke holdt stand mot storsamfunnet. Nå er Valter en av de siste som kan fortelle om kvantespranget fra gammel til ny tid. Han Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 5 kan fortelle mye; om gammeldags byttehandel, om båter fullastet med sankede sjøfuglegg, om lundefangst og høyslått i stupbratte fjellsider. Og om ørnefangst – med bare nevene. Eksklusiv sopelime – Vi laget aldri sopelimer i Mostad, sier plutselig Valter mens båten duver i småbølgene og vi ser opp mot ørneparet som kretser over Nupen. Ukjent opprinnelse Ingen vet når ørnefangsten startet og hvordan fangstmetoden utviklet seg. Fangstformen skal Værøyfolket ha vært alene om og den er beskrevet allerede på 1600-tallet. Da hadde ryktet om fangstmetoden nådd Vatikanet og et reisefølge kom for å se på saken. Lokalhistoriker Dag Sørli (1940-2012) har fortalt om kilder fra 1666 som omtaler reisen der Franseco Negri bekrefter at fattige bønder og fiskere fanget ørn med hendene. Han forteller at de kreative ørnefangerne solgte en ørnevinge for 50 øre. Vingen var et ypperlig redskap til å feie gulv og trapper med. – Vingene kunne være godt over en meter hver og de største fjærene kunne være fingertykke innerst ved vingefestet, minnes han. Ørn ga bi-inntekt – Når sjøfuglene klekket eggene sine var himmelen svart av lunde, alke og lomvi, forteller Valter Berntsen. Fuglene hadde kort veg til matfatet utenfor de stupbratte Værøyfjellene. Men, både ved reiret, i lufta og på vannflaten var det farer som truet. Den majestetiske havørnen var nok den største trusselen. Havørnene hadde god mattilgang og myndighetene bidro utover på 1900-tallet med sponsing for å balansere bestanden av de ulike artene. Valter husker at hans bestefar Oluf fikk to kroner for hvert sett med ørneklør han leverte på lensmannskontoret. På en god høst kunne Oluf tjene opp mot 100 kroner. Det var penger som kom godt med. Høstsyssel Det var på høsten at ørnene på Værøy selv ble utsatt for fare. Når høststormene raste og det var utrygt å leggja utpå gikk mannfolkene på ørnhus. – De gikk som regel to sammen, forteller Valter. Han husker hvordan bestefaren gjorde klar den store petromaxlykten og la i veg tidlig på morgenen før det ble lyst. Den ene av mennene la seg til rette i det lille steinrommet, nærmest som en enmansbunker med et lite kikkhull, mens den andre la en helle på plass over hodet på ørnefangeren og gikk hjem. Tålmodighetsprøve Høsten var en tid med magrere matauk for de store fuglene og da ble slakteavfall fra sauene et nyttig biprodukt for ørnefangerne. Innmaten fra sauene ble sammen med annen åte lagt ut over tid i steinura, slik at både ravn og ørn ble vant til å finne mat. Når høstmørket kom for fullt 6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 startet ørnefangsten og da ble det festet et tau til åtet. Når ørnen satte seg på åtet, dro ørnefangeren åtet til seg, grep ørnen i klørne og dro den inn i ørnhuset. – Det kunne bli lange dager i ørnhuset, forklarer Valter Berntsen. Uansett om det ble fangst eller ikke, så måtte ørnejegeren sitte i ørnhuset helt til det ble mørkt igjen, før han kunne gå ut. – Det kunne være et voldsomt spetakkel å være på ørnhus, forteller han. Bestefar Oluf så jo ingenting der han satt. I stupmørket inne i ørnhuset måtte han være både smart og snar før han slo til. Valter Berntsen forklarer at ørnefangeren måtte stengte igjen kikkeluken sin mens han satt i fangsthulen. – De tettet åpningen med torv og satt og ventet på fuglene uten å se noe. Spetakkelet var det ravnene som sto for. De var som regel førstemann på åtet og når de stilnet av måtte Oluf skjerpe sansene. – Vi barna satt alltid med stor øyne og ørene på stilk når Oluf fortalte om dramatikken i ørnhuset, minnes Valter. Når ørnen landet dro Oluf i linen hver gang han fornemmet at ørnen hevet hodet for å svelge åtet. Sakte, men sikkert ble det dratt i snøret. Og så måtte Oluf være lynsnar. Dytte bort torven. Gripe ørnen Slik ser ørnhuset ut, sett utenfra. Begge foto: Jan-Erik Indrestrand Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 i klørne. Dra ørnen inn med en hånd. Lukke torvluken igjen for ikke å avsløre seg for ravner og andre ørner. Drepe eller binde ørnen. Og så være klar til ny fangst. Glemmer aldri 1946 – Jeg glemmer aldri da Oluf Ørnefanger kom hjem med seks levende ørner. Valter Berntsen stopper opp å snakke. Det er som om han spoler tilbake i hukommelsen til høstdagen like etter at han selv hadde begynt i første klasse på skolen i Mostadgrenda. Oluf hadde løsnet litt på knutene for ørneklørne så fangsten kunne spasere rundt på kjøkkengulvet. – Ørnene var veldig rolige. De bare sto der og flakset ikke med vingene. Oluf tok en av ørnene opp og bredte ut vingene så vi ungene fikk se hvor stor ørnen egentlig var. – Oluf begynte etterhvert å fange ørnene levende. De ble ringmerket og sluppet ut igjen. En av grunnene til at de gjorde dette var at de mot slutten av fangstepoken fikk bedre betalt for å fange ørnene levende. En dagsfangst på seks ørner hørte til sjeldenhetene. Kalkulert risiko Valter kan ikke huske at bestefaren noen gang ble skadet som følge av fangsten, men han minnes at en av de andre legendariske ørnefangerne, Alfred Sjursen en gang ble skadet. Da var det en ørn som 7 kom seg løs fra striesekken den var puttet ned i. – Tauet rundt klørne hadde trolig gått opp, mener Valter. Ørna satte en klo i låret på Alfred så blodspruten sto. Når ørna har satt kloa i byttet klarer hun ikke å slippe, forklarer han. – Heldigvis hadde Alfred en tollekniv i lomma. Han fikk tak i kniven og klarte å skjære av helsenen til ørna. Da kom han seg løs. Ulike grunner for fangst Valter Berntsen tror begrunnelsen for ørnefangsten var ulik opp gjennom århundrene. Noen hevder fangsten mest var som en manndomsprøve. Valter Berntsen tror ikke så mye på den teorien. Han mener det er lite sannsynlig at mannfolkene skulle drive på med ørnefangst for sportens skyld. Ørnekjøttet ble ikke brukt til mat og det var mye annet de heller kunne gjøre for familien enn å sitte og hutre og fryse ute i de utrivelige fjellsidene og håpe på ørnefangst. – I min barndom var fangsten en ganske viktig bi-inntekt for familien og folk i Mostad, sier han. Bestandsreduksjon har nok historisk vært den viktigste begrunnelsen, mener han. Det finnes ikke historisk materiale som viser hvor mange ørner som ble fanget, men fra nyere tid viser lensmannsprotokollene at det har blitt fanget opp mot 250 ørner på en høstsesong. 8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Ørnebesøk i klasserommene på Værøy skole var i skuddet før i tida. – Det sier mye om hvor stor bestanden har vært, sier Valter Berntsen. Mostadfolket levde av sjøfuglene. De sanket også egg til husholdet, samtidig som både egg og fuglefjær ble solgt og ga gode inntekter. Dette er også en forklaring på at det var et poeng å holde rovdyrbestanden nede, mener han. – Tidligere var fjellet svart av sjøfugl, nå er det nesten ikke fugl å se oppe i berget. Det virker som om ørnebestanden og mindre tilgang på fisk for lunde, alke, lomvi og krykkje har bidratt til at det nå er lite fugl. Til og med måsen sliter jo med føden etter at det ble forbudt å la den ta seg av innmaten til fisken. Selv har han flere ganger de siste årene talt over 20 ørner på sine mange turer til gamle tomter i Mostad. På det meste har jeg talt 22 ørner på en gang ute ved Lundeura på sørsiden av øya mot Røst, forteller han. – Jeg kan ikke huske at jeg noen gang har sett så lite sjøfugl som nå, sier Valter Berntsen. Ørna ble fredet på 60-tallet og den siste kjente ørnefangsten ble gjort av lærer Walter Kilvik i 1974. Lokalhistoriker Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 9 Dag Sørli har omtalt at lærer Kilvik var en ivrig naturelsker som fanget, målte og ringmerket ørner. Læreren tok med seg lokalhistorien inn i klasserommet. På Værøy er det i dag mange som hadde Kilvik som lærer som forteller barn og barnebarn om ørnebesøkene i klasserommet med Kilvik som foredragsholder. (Havørna har som nevnt vært totalfredet siden 60-tallet. Men i noen år etter fredningen ble det gitt særskilt tillatelse til å fange ørn fra ørnhus på Værøy for ringmerking. Dermed kunne bygdebokforfatter Dag Sørli dokumentere denne spesielle fangsttradisjonen grundig, både gjennom tekst og bilder. Red.anm.) Foto: Dag Sørli Gammelkirkas venner ? Arild Jenssen Det har en tid vært snakket om å starte ”Gammelkirkas venner”. Årsaken er at kirka betyr mye for svært mange og den har ikke blitt vedlikeholdt slik mange har ønsket. I tillegg så kan den brukes langt mer enn det den gjør nå. Og det er også mulig å tilføre kirka enda mer utstyr. Er det noen som er interessert i å være med å starte en slik ”Gammelkirkas venner” så ta kontakt med Kirkevergen og meld fra der. Alle kan bli med så det er bare å benytte deg av mail eller telefonen. Eventuelt kan du ta kontakt med undertegnede direkte på mail: jenssen.arild@gmail.com 10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Querinioperaen 2014 – bedre enn noen gang ! Arnfinn Ellingsen Årets Queriniopera ble en fulltreffer! Financial Times som hadde egen utsendt journalist på Røst ga oss 4 av 5 mulig poeng. Avisa Nordland omtalte den som bedre enn 2012-utgaven. AN skrev blant annet følgende om årets Queriniopera: ”Operaen med Hildegunn Pettersen og Magne Fremmerlid i ledende roller ble presentert på en svært god måte, her var kunstnerisk høy kvalitet og en fremragende innsats særlig fra amatørene som er både kor og statister. Budskapet er enkelt – det lønner seg å være snill. Trådene kan også trekkes framover til tørrfiskens betydning for Røst og for Italia i nyere tid. Det er en gripende historie i en gripende setting, og både sangere, kor og orkester viser at de kan det de gjør. Scenografien er også flott, smart, og klarer å kombinere Røst og Venezia. Operaen viser at det nytter, både i handling og i virkeligheten. Hele prosjektet er båret fram av lokal entusiasme og en fantastisk innsatsvilje fra folket på Røst.” Selv var vi spent på om det er mulig å gjenta en suksess og gjøre den bedre enn sist. Glitrende karakteristikker fra publikum ga oss en bestemt følelse av at dette gikk rett vei. Operaen ble åpnet av fiskeriminister Elisabeth Aspaker som på glimrende vis ga ros til lokalsamfunnet og dudnadsgjengen og til de profesjonelle og amatørene på scenen. Applausen viste at hun sa det alle tenkte etterpå. Til de fire forestillingene ble det solgt ca 1400 billetter. Det er storslagent når vi vet at det bor ca 570 mennesker på Røst. Anslag går ut på at det var rundt 1500 tilreisende til øya disse dagene. I et samarbeid mellom Norges Sjømatråd og TV2 ble det laget et tørrfiskprogram. Også Italias størst næringslivsavis hadde utsending til Røst. – Kommer Querinioperaen til å seile videre, spør vi drivkraften bak operaen Hildegunn Pettersen? – Først skal vi evaluere årets forestillinger og økonomien i prosjektet, sier hun. Men vi har lyst til å ta med operaen til Venezia og flere steder i Venetoregionen. Å koble opera og tørrfisk i Italia ville vært litt av en opplevelse både for tørrfiskelskere og operaentusiaster, smiler Hildegunn. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Begge foto: Tor Halvorsen 11 12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Humøret er på topp! Foto: Einar Stamnes Fiskesommer på Lilleglea Einar Stamnes Lørdag 23. august ble det arrangert Fiskesommer på Lilleglea på Røst. Arrangør var Røst Jeger- og Fiskerforening. fisk ved Jokerkaia, la ingen demper på stemningen. Fangst ble det da også, med småsei, tosk og ulke. Værgudene var i godlune, strålende solskinn gjorde nok sitt til at oppmøtet ble stort. Her var det mange ivrige barn i alle aldersgrupper. At det ikke er gigant- Arrangementet har blitt en årlig begivenhet, der fokuset er på rekruttering av barn og unge til sportsfiske. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 13 Gudstjenester på Røst høsten 2014 Gaute Granlund I vakre Røst kirke feires det gudstjeneste ca annenhver søndag i høst. Gudstjenestelista er hengt opp ulike steder på øya. August startet med en fantastisk gudstjeneste i forbindelse med Querinioperaen hvor Mikael Rønnberg og solister fra operaen bidro til en gudstjeneste som kommer til å sitte i kroppen lenge. To uker senere feiret vi Prøysen gudstjeneste til minne om en dikter som har satt dype spor i sjela til mange nordmenn. La meg si noe kort om noen gudstjenester utover høsten. 14. september blir det gudstjeneste med dåp, presentasjon av årets konfirmanter og utdeling av 4-års boka. Den gudstjenesten kaller vi mummitrollgudstjeneste. 5. Oktober blir det høstmesse. 2. november holdes det gudstjeneste på Allehelgensdag, en dag til minne og ettertanke. I desember skal vi blant annet feire lysmesse med årets konfirmanter som hovedaktører. Vi skal også feire gudstjeneste på stua på sykehjemmet en gang i høst, 12. oktober, i tillegg til 2. juledag som vi alltid har gudstjeneste på stua på sykehjemmet. Stort sett feires alle gudstjenester på Røst med nattverd. Kom gjerne med innspill om hvordan dere ønsker gudstjenestelivet på Røst. Ta kontakt med Anita på kontoret, Margrethe som er menighetsformann eller sokneprest Gaute 14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Nytt om vikarer på Værøy Maren N. Lockertsen og Arild Jenssen Værøy menighet er så heldige at vi har fått kantor Cathrine Andersen som vikar i Hilde Heløys stilling mens hun er ute i permisjon. Cathrine er 33 år og har sin utdannelse fra Konservatoriet i Tromsø og Kirkelig utdanningssenter i nord. Sammen med vikariatet i menigheten er hun også ansatt på Værøy skole og i Værøy kulturskole. Vi ønsker Cathrine hjerte- lig velkommen til oss her på Værøy! Kirkeverge og klokker Randi Christensen er for tiden sykemeldt. Elisabeth Persen vikarierer på timesbasis mens Randi er sykemeldt. Elisabeth har søkt og fått innvilget fritak som medlem og nestleder i menighetsrådet/fellesrådet under sitt vikariat. Odd Hardy er valgt til fungerende nestleder under Elisabeth sin permisjon. Cathrine Andersen er klar for vikariat på Værøy. Foto: Maren N. Lockertsen Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 15 På bildet fra venstre ser vi: Ordfører Tor-Arne Andreassen, besøk fra confraternita del Baccala i Italia, Carlo Pepe og Antonio Chemello, ambassaderåd Tommasi Andria og president i Dante Alighieri Røst, Kjell-Arne Helgebostad. Foto: Tove Andreassen Danteforeningen fikk storfint besøk Arnfinn Ellingsen Dante Alighieri er en forening til fremme av italiensk kultur, historie og språk. Foreningen på Røst er den nordligst i verden og har allerede 30 medlemmer. I juli hadde Dante besøk av den italienske ambassadør i Norge, Giorgio Novello. Han besøkte Sandøya og minnestøtten over Querini og hans mannskap. Han viste levende interesse for hva vi gjør på Røst, vårt nærings- og kulturliv i vår lille kommune. Han holdt også foredrag om hva som er velegnede samarbeidsområder mellom Røst og Italia. Her kom han inn på tørrfisken og Bacala alla Vicentina, tørrfiskretten som ble utnevnt til nasjonalrett i Italia, og selvfølgelig Querini som utgangspunkt for våre nære forbindelser. 16 Under operaen hadde vi besøk av Italias ambassaderåd i Norge Tommasi Andria med familie. Disse fikk med seg både operaforestillingen, besett Røst samt deltatt i folkelivet på Piazzaen og ellers på øya. Det er ingen tvil om at operahelga bidro til å styrke båndene til både det offisielle Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Italia og italienske næringsutøvere som var på besøk. For Røsts del er begge deler gull verdt! Vil du vite mer om Dante Alighiri, kan du kontakte president Kjell-Arne Helgebostad direkte på følende e-post adresse: helgebos@gmail.com Ambassadør Giorgio Novello og hans sønn på Røst-besøk. Foto: Tove Andreassen Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 17 Nytt om diakoni på Værøy Arild Jenssen - leder i Værøy kirkelige fellesråd Jeg viser til tidligere informasjon om arbeidet med menighetens pålagte planer. Diakoni har vært sak på flere av menighetsrådets møter. Det er også oppnevnt noen fra menigheten som jobber med forslag på hva som kan gi bedre omsorg for flest mulig. Dette er ikke en jobb for bare de utvalgte få. Men det må være noen som drar dette i gang og ønsker å jobbe videre. Skal vi komme videre og få et godt resultat som fanger oss alle – er det viktig å registrere alt som er positivt her på øya. Videre få med oss hvem som ønsker å bidra. Deretter, eller samtidig, få fram hva som mangler av tiltak som kan gjør øya tryggere og triveligere å bo på samt skape samhold og identitet. I siste møte ble det enighet om at som en start på å nå flere – er Kirkebladet viktig. Ønsket er derfor at alle som har tanker om hvilken omsorg vi gjerne vil ha her ute – sender en hilsen eller tar en tur innom kontoret for en prat. Hva ønsker vi selv i vår alder og sivilstand? Det er viktig også å se på hvordan vi gjerne vil ha det når livet endrer seg. Vi registrerer jo verden omkring oss og ser også at livene våre og de rundt oss fort endres. Utgangspunktet er en total omsorgstanke der alt fra barn til eldre er med. Her må vi ikke tenke begrensninger – verken økonomisk eller hvorvidt det er praktisk gjennomførbart. Visjonen er helt klar for de som har deltatt hittil, nemlig at Værøy skal bli landets beste øy å bo på – for alle. Vis at du bryr deg og ta kontakt. Det kan skje ved å kontakte kirkekontoret på telefonnummer 760 95 240 eller på e-mailadresse: kirkeverge@kirkeblad.no. Eventuelt kan du ta kontakt med undertegnede direkte: mobiltlf. 450 65 800 eller send mail: jenssen.arild@gmail.com 18 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 På pilegrimsferd over Dovre Rune Kr. Ellingsen Fokstugu, fjellgården der vi var forlagt om nettene. Et fantastisk sted som bør oppleves! Foto: Rune Kr. Ellingsen Den første uka i august i år gikk jeg på min aller første pilegrimsferd. Turen gikk over majestetiske Dovre, fra Olavskilden til Hjerkinn. Sammen med tre feltprester og syv andre veteraner fra de norske utenlandsstyrkene, tilbakela jeg rundt 50 kilometer på tre dager, i tildels bratt terreng og en natur som var egnet til å ta pusten fra oss alle sammen. Kort sagt et minne for livet, og en opplevelse jeg håper at flere av våre veteraner skal få være med på i fremtiden. Turen var et pilotprosjekt for veteraner, og vi som fikk være med var håndplukket. Bortsett fra selve turen, var sosialt samvær, samtalegrupper og tid for seg selv i fokus. Det ble en kjempesuksess, og vi som var med, fikk oss en opplevelse for livet. Gruppa var sammensatt av veteraner fra Balkan, Afghanistan og Irak, og med aldersspredning fra midt i 30-årene til vel 50. Meningen er at også andre Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 19 veteraner skal få delta på lignende turer fra neste år av. Utgangspunktet for dagsetappene var legendariske Fokstugu Fjellstue, som ligger på høyfjellet midt mellom Dombås og Hjerkinn. Der har et eldre ektepar tatt over et tidligere høyfjellshotell og storgård, som de har organisert med tanke på alle pilegrimene som reiser forbi hver sommer på tur fra Oslo til Nidaros. Denne 1000 år gamle pilegrimsruta blir stadig mer populær, og mennesker i alle aldre og fra mange land går over fjellet hver sommer. Hver morgen og kveld var vi samlet til andakt i kapellet på gården, det såkalte Gudshuset. Sang og samvær skulle gi krefter til nye vandringer på fjellet. Om kveldene samlet vi oss rundt grytene til gårdsfrue Christiane, med friske kinn og slitne ben. Etter tre dager kunne vi endelig skimte Eysteinskirka i det fjerne, og da visste vi at turen vår var over for denne gang. Både trist og godt samtidig. Friske fjellbekker, endeløse fjellsletter, Rune Ellingsen kan så absolutt anbefale pilgrimsferd i den norske fjellheimen. kongeørn og vandrefalk, alt dette ligger nå trygt forvart i minnenes bok. Og artikkelforfatteren? Jeg har fått mersmak på fjellturer, det er helt sikkert! Dersom du har lyst til å lese mer, kan du gå inn på www.fokstugu.no Adresse-endringer? Husk å melde fra til Kirkebladet dersom du skifter postadresse og fortsatt ønsker å få tilsendt Kirkebladet for Værøy og Røst. Oppgi både gammel og ny adresse er du snill. Kontakt oss på e-post: kirkeblad@hotmail.no eller ring kirkevergen. Skulle det være andre ting du lurer på i tilknytning til utgivelsen av Kirkebladet, så ikke nøl med å ta kontakt med oss. Vi vil gjerne høre fra deg! 20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Årets nye 1.-klassinger på Værøy Disse elleve elevene startet i 1. klassen ved Værøy skole i august: Foran fra venstre: Levin Jakobsen, Julianne Margrethe Lykke Torstensen, Johanne Johnsen Marthinussen, Andrea Emilia Eliassen, Kaia Eikseth og Isak Andrè Berg. Bak fra venstre: Lærer May Britt Eikseth, Leander Andrè Sørheim, Aleksander Nielsen, Kasper Jonassen, Eryk Fogt-Tomala og Oliver Andreassen. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Årets nye 1.-klassinger på Røst Disse sju elevene startet i 1. klassen på Røst i august: Fra venstre: Angelica Larsen, Lovise Ekrem Olsen, Levin Solvang, Astijus Cerniavskis, Gabriel Solvang, Julian Nordhus Synne Gundersen Høines og lærer Ann Kristin Johansen. Foto øverst: Tove Andreassen Foto øverst t.v.: Anne-Margrethe O. Arntsen 21 22 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Skolegang fra 1955 til 1969 Gunnar Wollert Andreassen Da jeg begynte på skolen i 1955, fikk vi starte på den nybygde Værøy Sentralskole. De aller fleste som begynte den høsten var jo født i 1948, men fordi det var litt for mange for en klasse med 7-åringer, var det også noen 49-modeller som fikk begynne, slik at det ble to klasser med 16-17 elever i hver klasse. Jeg var den yngste (født i mai -49) – det har vært litt problematisk at jeg alltid var den yngste (og minste) i de klassene jeg har gått i. Men jeg gledet meg veldig til å begynne på skolen, og vår klasse 1B fikk Ragnhild Varheim som lærer. Vi ble svært glade i henne, hun var så snill og lærte oss å lese og skrive og regne – og det var artig å gå på skolen. Vi var på skolen annenhver dag, og fikk da være hjemme og høre på barnetimen de tre andre dagene i uka. Da var det Alf Prøysen, Ragnhild Knagenhjelm og Anne-Cath. Vestly som var i radioapparatet (som var det eneste elektrotekniske som fantes i husene på den tiden). Radioen hadde også fiskeribølge, I 1955 ble første byggetrinn av Værøy sentralskole ferdigstilt. Her fra innflyttingen. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 23 Klasse 1B 1955/56: Guttene fra venstre er Terje Olaussen, Terje Hansen, Oddbjørn Myrvang, Gunnar Wollert Andreassen, Inge Kristensen, Svein Næstby, Ole Rickard Pedersen, Åge Knutsen, Oddleif Olaussen, Tor Alm Pettersen, Rudolf Larsen og Jarle Hardy. Jentene, fra venstre, er Aina Kristiansen, Birgit Kristensen, Karin Olsen (litt bak), Åse Eilertsen og Kitty Bye. Lærer, i øverste hjørne til venstre, er Ragnhild Varheim. og der kunne vi høre på samtaler mellom båtene når de var på havet, og høre når de sendte meldinger hjem. Da vi ble eldre, kunne vi høre Elvis, Carl Perkins, Cliff Richard, Tommy Steele og andre på Radio Luxembourg om kveldene. Noen skaffet også båndopptakere, og tok opp musikk som blant annet ble brukt til budans om kveldene. I andre klasse var Fritz Eriksen fra Værøy lærer. Han var også en fin lærer og tok seg godt av oss alle. Jeg likte å hjelpe til i klassen når jeg kunne, og en dag sa Frits til meg at jeg kom nok til å bli lærer når jeg ble stor. Og han fikk jo rett – jeg begynte som lærer på Handel og kontor på Hadsel Yrkesskole, Melbu, som 23-åring. I tredje klasse fikk vi en ung dame fra Østerdalen som lærer. Hun het Bodil Nytrøen, og hun var en hyggelig lærer 24 som så den enkelte av oss, og vi syntes hun var kjempegrei. Hun arbeidet noen år på skolen og ble senere gift med en Værøymann og flyttet fra Værøy. Fra fjerde til og med syvende klasse fikk vi skolens bestyrer, Kyrre Finn, som lærer. Jeg har i en tidligere artikkel nevnt hans store interesse for historie, og han var også dyktig i norsk og regning. Jeg syntes det var helt i orden med samme lærer i fire skoleår, han visste jo nøyaktig hva vi var gode for, mens andre syntes det var kjedelig med samme lærer såpass lenge. Jeg og de fleste andre var likevel fornøyde, han var grundig og aldri kjedelig. Han huskes ennå for sine mange prologer til ting som skjedde på Værøy. Jeg håper de er tatt vare på. Framhaldskolen var et påbygg til den 7-årige grunnskolen, og det var en praktisk linje og en teoretisk linje. Dette var en slags forberedelse til opplæring etterpå – enten yrkesskole eller realskole. Asmund Berg hadde et godt grep om teoriopplæringen dette åttende skoleåret, og forberedte oss godt på det som skulle komme etterpå for mange av oss. Realskole og gymnas Mange Værøyværinger hadde gått 3-årig realskole på Ramberg i Flakstad, noen gikk på statsrealskolen på Leknes (den var to-årig), mens jeg skulle begynne på realskolen i Svolvær (Svolvær kommunale høgre almenskole). Jeg ville heller gått på Leknes, både fordi det var kort- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 ere å reise og fordi noen av de andre fra Værøy skulle gå der. Årsaken til at jeg skulle helt østover til Svolvær, var at min mor hadde en onkel som bodde i Svolvær. Gjert og kona Borghild hadde flere hybler i huset på Storøya, og dermed var det å reise med Ms «Røst» til Svolvær torsdag 15. august 1963, avgang fra Værøy kl 0400, i Svolvær om ettermiddagen kl 1430. Skolen begynte mandag 19. august. Mange fra Værøy gikk også på Yrkesskolen for Lofoten og Vesterålen på Melbu, skolen der jeg senere skulle arbeide 39 år. Legg merke til at vi i den tiden hadde best kontakt mot Lofoten, og det var nesten ingen som fram til da gikk på skole i Bodø. Dette skyldtes nok kommunikasjonene, som den gang var bedre mot Lofoten. Ms «Flakstad» gikk rundturen en gang i uka, mandag kl 1800 fra Svolvær, på Værøy neste morgen kl 0600, mens Ms «Røst» hadde en rundtur Svolvær – Bodø med avgang fra Svolvær fredag kl 1800. Ellers gikk Ms «Røst» rundturene Stamsund – Bodø to ganger i uka – avgang fra Stamsund tirsdager og søndager kl 2330. Dette medførte at passasjerer med hurtigruta kom på i Stamsund. Vi tilhørte jo Lofoten, på alle måter. Først i 1965-66 begynte Bodø å komme mer inn i bildet. Kommunikasjonene endret seg, da gikk Ms «Røst» flere turen over fjorden, også direkteturer. Som nevnt tidligere, var jeg yngst og minst, og da jeg begynte i A-klassen i første real, var jeg fortsatt yngst og minst Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 (selv om jeg var konfirmert og alt). Det var mange uvante fag, mye engelsk, matematikk, tysk og andre fag som vi hadde hatt lite av hjemme på Værøy. Det var artig og mye arbeid, men jeg hadde en fin hybel, og gammeltante Borghild laget mye god middag – jeg ordnet tørrmaten sjøl – jeg spiste ett kjøpbrød hver dag og drakk en litersflaske melk hver dag. Om det var alt dette som gjorde det, vet jeg ikke, men jeg vokste mye dette året – og våren 1964 var jeg ikke lenger den minste i klassen. Lørdag 19. oktober 1963 fikk jeg en trist melding hjemmefra. Min snille bestefar Astrup hadde dødd plutselig. Han var bare 67 år, og det var nok hjertet – han Jeg, Gunnar, på hybelen i 1963. 25 døde da han skulle jage ei ku ut av hagen. Jeg fikk fri fra skolen for å reise hjem i begravelsen, og gikk svært trist til sinns om bord i Ms «Flakstad» for å reise alene vestover mandag ettermiddag. Der var tilfeldigvis min onkel Leif, han hadde vært på et møte lenger nord og var en god støtte for meg, selv om han også var full av sorg for faren sin. Begravelsen av bestefar var tungt for meg, vi hadde arbeidet i lag fra jeg var liten gutt og alle vi ungene var alle så glade i bestefar. Senere samme høst (fredag 22. november) kom meldingen fra Dallas om at president John F. Kennedy var skutt og drept. Vi var noen kamerater som satt på Kaffistova i Svolvær og hørte det på radioen Min bestefar, Astrup Andreassen. 26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Det finnes relativt få fargebilder som er fotografert på Værøy i 1960-årene. Her er imidlertid et flyfoto fra 1962 som gir oss et visst inntrykk av forholdene i Røstnesvågen. rundt klokken åtte om kvelden. Dette ble jo et historisk øyeblikk, og de fleste som levde da husker nok hvor de var da denne meldingen kom. «Værøy i boks 3» Jeg var jo bare 14 år, og hadde hjemlengsel. Det var ikke hjemreise annet enn til jul og påske, såfremt ikke noe spesielt skjedde. Det var også vanskelig å komme inn i miljøet i Svolvær den første tiden, og det ble mange brev hjem og hver søndag morgen gikk jeg på telegrafen i Svolvær og bestilte overføringssamtale til nr 46 på Værøy. Da fikk jeg snakke med mamma og pappa og høre hvordan de hadde det der. Brevene fra dem og søsknene mine, har jeg fortsatt og det er spesielt å lese dem i dag, de beskriver svært godt hvordan det var på Værøy først på 60-tallet. Det sto ikke skrevet direkte, men spesielt pappa gjorde oppmerksom på at det var kostbart å kjøpe nytt bruk, når ei snurrevadnot var revet. Dette var beskjed om ikke å bruke for mye penger. Hybelen kostet ikke mye, og totalt brukte jeg ellers ikke mye. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Skolearbeidet Skolearbeidet gikk svært bra, og spesielt tysk var interessant. I det faget hadde vi en fantastisk lærer, Ragnhild Bratbakk, og jeg lærte mye tysk, som jeg den dag i dag prøver å praktisere. Vi hadde også en interessant matematikklærer, Odd Roar Strand, i tillegg til å være god i matematikk, var han også musiker og korleder. Vi pleide også å synge på skolen, første året hadde vi et fag som het Skriving, han var lærer der og nokså ofte sang vi viser og enkle korsatser (Kanons) i skrivetimene. Jeg begynte så i guttekoret hans og i de to årene jeg gikk i Svolvær, sang jeg i koret under hans ledelse. Vi hadde mange opptredener både på skolen og i kirka. Realskolen var egentlig treårig, men du kunne avslutte etter to år hvis du skulle begynne på gymnaset. Våren 1965, etter avsluttende eksamener i tysk og matematikk, var jeg klar til å begynne på reallinja på gymnaset i Svolvær. Slik ble det ikke, jeg følte at jeg fortsatt var litt ung, og jeg ville gjerne tjene litt penger, og ville vente ett år. Butikkarbeid og vinterfiske Jeg ble derfor hjemme høsten 1965 og fikk arbeid på Værøy Samvirkelag, avd. 2 i Vågen. Det ble en lærerik høst (jeg fikk god bruk for denne praksisen da jeg ble lærer på Handel og kontor på Melbu syv år senere). Avdelingsbestyrer Karl Eriksen lærte oss om alle kundene og deres særegenheter. Det var jo en spesiell butikk, vi hadde litt av alt, og sirupstønna sto ute i butikken, under vinduet. Når 27 kundene skulle ha sirup, var det å fylle i spann de hadde med seg. Det hendte seg en gang at spannet ble avglemt, da var det mye søtt på gulvet. Melka kom i 50 liters spann fra meieriet på Leknes og øverst i spannet var melka feitest, og den ville alle ha. Det var verre med blåmelka i bunnen av spannet. Melka var nok ikke like mye homogenisert som dagens helmelk. (Det er forresten hyggelig å se hvor fint Svein Tommie Hardy har restaurert bygningen.) Vinteren 1966 ble det yttersida med garn på M/k «Midnatsol». Jeg hadde ansvaret for å legge kavlene på fløyttelna. Vi begynte å bruke ringer til fløyt denne vinteren, de var enklere å legge og ruvet mindre og så rullet de ikke. Jeg sto i le bak egnerhuset på babordsida, og opplevde således lite av det som skjedde på dekket foran styrhuset. Været var ikke helt bra denne vinteren, med mye kulde og søraustkulinger. Men det var brukbart med fisk. Vinterfisket sluttet til påske, men jeg hyrte meg med onkel Bernhard og vi drev fiske på Røst fram til 10. mai. Etter 17. mai gikk vi på Finnmarka for å drive fiske etter hyse og torsk med snurrevad. Det var interessant å oppleve Finnmarkskysten, vi prøvde ut trålfelt fra Tanahornet ved Berlevåg i vest og helt østover til Vardø. Kvalfangst hjemme i juli-august. Det ble et brukbart økonomisk resultat av det skolefrie året. I august 1966 begynte jeg på Økonomisk Gymnas i Bodø og tærte på sparepengene i tre år. 28 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 En sommer er over Hans-Arne Hansen ”En sommer er over, og minnene om den forsvant”, sang Kirsti Sparboe for mange tiår siden. Og det er her hun tar så skammelig feil, den godeste Sparboe. Når dette leses er sommeren her ute i havgapet over. Rett skal være rett! Men minnene om den kommer til å leve lenge. På det lokale plan: La meg først nevne Lundefestivalen i månedsskiftet juni/ juli. Etter hvert en tradisjon og en institusjon her ute. Den attende av sitt slag, tror vi. Så burde den vel etter hvert begynne å gå ut på dato? Ikke snakk om! Både kjente og nye artister dukker opp. Det samme gjelder utstillere. Noen er ukjente for oss, andre er trofaste slitere. Noe er kjent og ”trygt” – annet er uvant og spennende. Fine tilbud om barneaktiviteter i skolehagen aktiviserer mange. Filmer fra gamle og nye dager på Røst, foredrag og mye annet. ”Nei, den Lundefestivalen…” sier folk. Denne sommeren rakk vi ikke å kverne om årets Lundefestival før noe enda større, av mer global art står på plakaten: QUERINIOPERA!!! På en liten holme langt til havs med snaue 600 sjeler jobber om lag 100 stk. ”ræva av seg” i ukevis før månedsskiftet juli/august. Noen er med i operakoret, andre med kostymer, andre igjen ”back-stage” og mange andre med å få logistikken rundt et så stort arrangement til å gå i hop. Nå, så er det snaue 500 igjen til å oppleve denne særegne, men vakre operaen? Det selges ca. 1500 billetter! Og ”omen” etter operaen når ikke bare tvers over Vestfjorden, men langt ned i Europa, like til Venezia, Pietro Querinis hjemby. Vi skal ikke kåre noen superoperafan, men en godt voksen dame fra nevnte by var til stede, Maria Vittoria Querini. Damen er direkte ætling etter Pietro Querini. Mange tipp, tipp, tipp ledd riktignok. Hun var i alle fall overvettes begeistret. Men – operaen ”vår” har truffet mange flere enn henne midt i hjertet. Så, vi har mye å minnes utover ”svarthausten”. På det private plan har sommeren vært preget av barnebarnbesøk… i ukesvis. En gave som ikke kan måles på noe annet vis enn ved glede og gode minner. Nei, Sparboe, denne sommeren tar aldri slutt, selv om den meteorologisk sett er over... Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Gudstjeneste på Heia Den 20. juli ble Værøydagene avsluttet med gudstjeneste på Heia i et fantastisk flott vær. Soknepresten måtte be om tillatelse til å la kjortelen være og isteden ble stolaen hengt på notestativet. 29 30 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Tusen takk for gavene ! Gavelisten nedenfor er fra tidsrommet 1. mai 2014 til 31. juni 2014. Kirkebladet har til sammen mottatt 23.654,- kroner i denne perioden. En stor og ydmyk takk rettes til alle bidragsyterne – som gjennom sin gavmildhet sørger for at driften av Kirkebladet kan fortsette som før. Redaksjonen ønsker dere alle sammen en god og velsignet høst! Toril Justad Ingrid Fosshaug Unni og Egil Skavhaug Lone Endresen Arne Thomassen Bjørn Einar Høgseth Jarle Wold Karina Villandsen Ekrem Solveig Holtan og Jostein Gressåmo Roy Verner Edvartsen Annie Jakobsen Arne Otto Bensvik Oddvar T. Strømnes NN Arne J. L. Sjursen NN Lilly og Henrik Nilsen Petra Pedersen Nelly og Julian Nilsen Bernt L. Sivertsvik Per Økland J. og H. Johansen Sonja J. E. Johannesen Tore Edvardsen Steinar Bernt Johansen Rita Jenssen Isnes Terje Oprann Karin Staurvik Åse og Roy Wrålsen Berit Brali 200,00 200,00 300,00 200,00 250,00 400,00 200,00 250,00 100,00 200,00 250,00 200,00 150,00 200,00 200,00 150,00 250,00 200,00 300,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 250,00 200,00 200,00 400,00 100,00 Martin Thuv Kåre Hagbart Johansen Carl-Wollert Krohn-Hansen Hans Jakob Andreassen Astrid Jensen Wigdis og Odd Hardy Malvin Berge Sara Ramvoll Kjersti Blindheim Jakobsen Herold Marthin Liland Karin A. Refsvik Grindstein Britt Buschmann Britta Fjeldheim Laila Sørensen Lyder Evjen Sigurd Hammer Bjarne Evjen Marie og Torbjørn Tunset Ragnhild Larsen Oddny Vestli Randi Didriksen Jan Erik Wessel Tormod Taraldsen Solveig Sivertsen Johanne Anita Hanssen Gudny Waler E. og J. Andreassen Nils C. Bordevik 200,00 200,00 200,00 250,00 200,00 400,00 500,00 100,00 300,00 100,00 200,00 200,00 200,00 200,00 300,00 150,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 100,00 100,00 100,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 Åsny Solli Snefrid og Svein Karlsaas 500,00 200,00 Janne N. Hermansen 500,00 Bergny Johnsen Aud og Arnold Johansen 200,00 200,00 Olav H. Eliassen 300,00 Frithjof N. Arntsen 2,50 NN 200,00 Sven K. Andreassen 200,00 Laila Sørensen 300,00 Lillian Hansen 200,00 Reidun S. Haugland 200,00 Alice Jørgensen 200,00 Vigdis Larsen 200,00 Jorunn Søraa Julie Elide Christensen 200,00 200,00 Lisbeth Hardi Horgen Familien Tor 500,00 Øyvind Skeiseid 100,00 Oluf L. Torsteinsen 200,00 Tone Andreassen 200,00 Solveig Pettersen Bente Sofie Andreassen 200,00 200,00 Lillian Olsen 1,50 NN 100,00 Wenche Eliassen 150,00 Tone Andreassen Magne Bratfoss NN NN 200,00 200,00 100,00 31 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Inger Hansen Wenke Løland Tori Elisabeth Holden Egil Martin Aasland Sigfrid Eriksen Grung Ranveig Mikalsen Willy Hansen Yngvild Kristine Holm Anne-Cathrine S. L. Foss Bente E. Chr. Wikstrøm Turid Johnsen Elsa R. M. Buschmann 200,00 300,00 200,00 200,00 250,00 150,00 150,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 NN John Bognøy Inger Pedersen Trond Storåker Morten Halvorsen Oddvar T. Strømnes Svanhild Torjuul Svenn Gunnar Antonsen Haldis Sneve Olga Sjøenden Audhild K. R. Johansen Bjørn Einar Høgseth 100,00 200,00 200,00 300,00 400,00 150,00 300,00 300,00 200,00 200,00 200,00 300,00 Kristian Agnar Nilsen Eli Fjeldheim May-Brit og Trond Adolfsen Anne-Marie Raanes Heistad Birgit Storvik Vesla Ring Aud og Jann Andreassen Til sammen 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 150,00 200,00 23.654,00 Konsert i Nykirka På fredagskvelden 1. august inviterte Værøy menighet og Værøy Pinsekirke til konsert med familien Pettersen i Nykirka. Det var vakker sang og musikk, og mellom de flotte musikkperlene fortalte familien fine og ærlige historier om sine livserfaringer. På dette bildet fra Skaret ser vi Arvid Pettersen og Ragnhild Bredvei Pettersen sammen med døtrene Mathilde og Josefine. (Foto: Dagfinn Arntsen) 32 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Årets 50-årskonfirmanter på Røst 6. juli var det 50-årskonfirmanttreff på Røst. De hadde ei trivelig og fin helg sammen. Det ble ei helg preget av hyggelig samvær, latter og gode minner fra årene sammen. På bildet, øverst fra venstre: Villy Hansen, Alf Greger, Britt Buschmann, Kjelrunn Andresen, Kjell Karlsen, Karin Jensen og Sigrunn Hansen. Foran fra venstre: Oddny Ekrem, Marit Olsen, Eirin Johansen og Lillian Hansen Foto: Gaute Granlund Gammelkirka på Nordland Er det noen som ønsker å bidra for å få finansiert restaureringa av Gammelkirka på Nordland, så er det mulig å gi en pengestøtte på menighetens gavekonto. Kontonummeret er 4509 31 16112. Vi kommer tilbake med mer informasjon om ståa for neste år etter høstens budsjettavgjørelser. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 33 Queriniprisen 2014 Tove Andreassen Under avslutninga av Querinioperaen søndag 4. august ble den aller første Queriniprisen utdelt. Prisen gikk til en dame som har betydd utrolig mye for Querinioperaen; Synnøve Ellingsen! Synnøve har hatt hovedansvaret for kostymene til Querinioperaen, helt fra oppstart og frem til nå. Det er ikke mulig å si hvor mange timer og hvor mye arbeid som hun har lagt ned i denne jobben, og alt arbeid er gjort på dugnad. Synnøve har stått på, seint og tidlig, hun har klippet og sydd, konstruert og organisert. Sydd om – sydd ut – sydd inn. Ja, alt som skal til for at kostymene skulle sitte riktig, både til nye og gamle utøvere. Med sitt smil og sin omsorg har hun vært en ”klippe” for operafolkene. Synnøve ble av operasjef Hildegunn Pettersen betegnet som helt unik. Det ble også lagt vekt på hennes lange arbeide i flere andre foreningsvirksomheter på Røst. Synnøve Ellingsen er en verdig prisvinner, ei dame som på flere måter har satt sitt preg på lokalsamfunnet, i positiv retning. Kirkebladet gratulerer prisvinneren! 34 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Jørgen (13) sjarmerte Oslo Rune Kr. Ellingsen Midt i juli som var gikk årets Landsstevne av stabelen – i Oslo. På en av standene sto Jørgen Andreassen fra Røst og demonstrerte gamle arbeidsteknikker. En lang rekke stands var laget til i anledning festivalen. Målet for Forbundet Kysten er å vise historien og mangfoldet som eksisterte langs kysten av Norge fra tidlig forhistorie og frem til moderne tid. Været kunne ikke ha klaffet bedre, og festivalen betegnes som en knallsuksess av Forbundet Kysten som var arrangør. Fiskerbondens kjøkken På stand 26 sto treskjærer Arthur Johansen fra Lofoten sammen med flere andre lokale håndverkere, deriblant Jørgen Andreassen fra Røst og Unni Johansen Her er teamet som sto bak utstllingen «kjøkkenet som arbeidsplass for fiskerfamilien», en utstilling som har turnert land og strand rundt – inkludert Island og Frankrike. Fra høyre ser vi blant andre Unni Johansen, Arthur Johansen og Jørgen Andreassen. Alle foto: Privat Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 35 fra Værøy. Temaet deres var «kjøkkenet som arbeidsplass for fiskerfamilien». De demonstrerte husflid og håndverk, som veving, strikking, toving, binding og bøting av garn og produksjon av redskap. Ved naustdøra sto Jørgen og slo forsyn og knoppet angler, mens han snakket livlig med alle forbipasserende og delte ut egenproduserte blomster av forsyn i ledige stunder. – Det så ut som han stortrivdes, og aldri hadde gjort noe annet i hele sitt liv, humrer Johansen over sin unge medhjelper. – Dette var veldig spennende og lærerikt å være med på, og jeg har storkost meg, jubler den unge skårungen etter at utstillingen vel er pakket ned for denne gang. Tidlig krøkes Unge Jørgen har allerede vært båteier i flere år, og er ofte med pappa Tor Henrik på sjøen etter krabbe eller fisk. Om vinteren skjærer han tunger, og tilbringer all sin tid ved havet eller med maritime sysler. Det har han gjort siden han var liten gutt. På festivalen solgte han også selvfisket og egenprodusert tørrfisk som han hadde tatt med fra Røst. – En av dagene kom en eldre mann bort til ham og spurte hva han skulle bli når han blir stor. Jørgen så opp på ham og svarte med en gang: Fisker! Jeg så at den voksne mannen ble rørt av det raske og ærlige svaret. Det gjorde et sterkt inntrykk på oss som sto rundt, forteller Arthur Johansen. Jørgen Andreassen fra Røst demonstrerte eldgamle teknikker i naustet som var satt opp på standen til fiskerbondens kjøkken i Oslo i midten av juli måned. Godt fornøyde Standen til fiskerbondens kjøkken var godt besøkt, og Johansen og gjengen hans er veldig fornøyde med responsen. – Vi har reist rundt med dette kjøkkenet vårt mange ganger, både i Norge og i Brest og på Island. Vi fikk tilbakemeldinger om at vår stand var en av de flotteste av alle. Og når barn er med, og gjør disse arbeidsoppgavene, synes de voksne at det er veldig artig. Jørgen ble et voldsomt blikkfang, ler Johansen. Arthur Johansen har i mange år vært en av utstillerne på Lundefestivalen, og har 36 mange venner og kjente der ute i havgapet. – Men hvordan var det du og Jørgen ble kjent? – Vi møttes for noen år siden mens jeg hold på og rigget opp utstillingen min der ute. Han var så hjelpsom, og spurte og gravde om kyst og historie. Siden har vi holdt kontakten. Så jeg kjenner ham godt fra før, og visste at det ville bli full klaff Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 å ta ham med på utstillingen i Oslo. I det gamle fiskerkjøkkenet var jo også barna i høyeste grad med. Her skulle de lære teknikkene de skulle bruke som voksne, og ellers være til hjelp, konstaterer han. Og opplevelsen har gitt mersmak til en ung mann: – Jeg vil gjerne være med når utstillingen skal til Åland til neste år, smiler Jørgen. Årets 50-årskonfirmanter på Værøy Helga 5.-6. juli ble 50-årskonfirmantene feiret i Værøy kirke. Fra venstre: Alfred Oddvar Olsen, Reinar Helge Olsen, Gunnar Nilsen, Liv Fredrikke Torstensen, Anne Margareth Fagertun Stenhammer og Kari Margareth (Endresen) Indset. Foto: Maren Ninni A. Lockertsen Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 Takk Hjertelig takk for blomster, hilsninger og til alle dere som kom og feiret min 75-årsdag. Jarle Berg Takk Tusen takk for hilsninger, telefoner, gaver og blomster som jeg fikk på min 75-årsdag. Aud Andreassen Takk Tusen takk for hilsener, på butikk, via telefoner, sms og facebook – og gaver og blomster – på min 70-årsdag. Vi var hos Hege på Nordland, på et utmerket koldtbord, så hjem til kaffe, og nydelige kake fra Liv og Anne Marie. Takk alle sammen for en fin dag, i godt solskinn! Arild Hardy Takk Hjertelig takk for blomster, gaver og hilsninger som jeg fikk på 90-års dagen min, 29.03.2014. Stor takk til alle som kom og feiret dagen sammen med meg. Martha Hansen, Røst 37 Takk Hjertelig takk for alle hilsener og gaver på min 60-årsdag. En spesiell takk til Iselin, Raine og Bror som gav meg en weekendtur til Stockholm, med Raine som guide. En herlig by. Jeg fikk også med meg noen flotte dager hos Lyder i Oslo og det samme i Trondheim før jeg reiste hjem. Så det var ikke så verst å fylle 60 år. Ingvill Evjen Takk En stor takk til dugnadsgjengen som fikk orden på kirkegården etter vinterdvalen. Vannledninga måtte repareres, gresset klippes, benkene settes ut og en del rydding måtte også til. Spesiell takk til Odd, Egil Arne og Ruben. Odd og Egil Arne utførte dessuten den første ordentlige klippinga ved Nykirka. Det er godt at noen stiller opp når det ikke er økonomi til full drift. Tusen takk skal dere ha! Arild Jenssen 38 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 ”Pund Sanden” på Værøy – en av klodens vakreste sandstrender, ifølge Værøyværingene. Foto: Tom Viktor Torstensen Varme dager i nord Magnus Eilertsen Sommeren 2014 skriver seg utvilsomt inn i historiebøkene som en av de bedre i manns minne. Og det er ikke bare sørpå at sola har varmet godt – også her hos oss i nordområdene har solstrålene fått kvikksølvet i gradestokkene til å nå behagelige høyder! Enkelte dager har temperaturen i ytre Lofoten krøpet over 25 grader i skyggen! Badetemperaturen i havet har heller ikke vært å forakte. Ifølge to uavhengige kilder har sjøtemperaturen ved eksotiske ”Pund Sanden” på Værøy vært oppe i hele 18-19 grader, flere dager på rad. Men sommeren varer som kjent ikke evig – og godt er vel det? Nå har vi startet på høsten, med andre farger og kontraster, nordlys og kanskje noen heftige høststormer. Årstidene er sannelig fire gode venner som ”rydder opp” etter hverandre! Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 3 2014 39 REDAKTØRER: Magnus Eilertsen (Værøy) Mobil tlf.: 481 48 217 E-post: kirkeblad@hotmail.no Tove Andreassen (Røst) Mobil tlf.: 930 85 853 E-post: heltono@yahoo.no Fugelli-besøk Værøy menighet var så heldige å få besøk av Per Fugelli på hans reise her ute hos oss i sommer. Menighetssalen ble for liten, så kirka ble tatt i bruk, takket være stort oppmøte. Temaet for kvelden var Helsens kilder. (Foto: Maren Ninni L.) Ved praktiske spørsmål: Kirkeverge Jill Arntsen Tlf. kontor: 760 95 240 (mandag og onsdag kl. 10-14) Utenom kontortid: 934 86 907 Redigering/grafisk design: Eilertsen Media Trykk: Nr 1 Trykk Grefslie AS, Mysen Innleveringsfrist Neste utgave av Kirkebladet er julenummeret. Innleveringsfristen for stoff som skal være med i Kirkebladets juleutgave er 10. oktober 2014. RØST: Vigde: Linda Beate Theodorsen og Per Olav Jensen (Røst) Julie Marie Kristiansen Født: 20.03.2014 Døpt: 28.06.2014 26.07.2014 Vielsen fant sted i Finnsnes kirke. Christel Albertsen og Torbjørn Eide 05.07.2014 Vielsen fant sted i Torsken kirke. Døpt: Linnea Marie Jensen Født: 05.02.2014 Døpt: 26.07.2014 Dåpen fant sted i Finnsnes kirke. VÆRØY: Døpt: Tim Kristian Langbakk Født: 24.09.2013 Døpt: 28.06.2014 Ailo Luis Røstgård Jakobsen Født: 18.09.2013 Døpt: 30.06.2014 Vigde: Siw Iren Røstgård og Kristian P. Benoninsen 23.08.2014 Død: Methe Konstanse Liland Født: 03.05.1914 Død: 27.07.2014 Begravelsen var fra pinsemenigheten Sion. Edgar Guttorm Skavhaug Født: 21.06.1936 Død: 15.08.2014 Begravelsen var fra pinsemenigheten Sion. Forsidebildet: Sandholmen pryder skjærgården rundt Røstlandet. Bildet er tatt i sommer. Foto: Einar Stamnes