1. No category

FEBRUAR 2012
Hestejenta på Liholt
Bestikkelser og forræderi
Storents­­
em
arrang
ikt
s
r
e
v
o
Tema: Tatovering
Et stoppested for
fremtidens stjerner
2
Haldenmagasinet
lever videre
H
Bidragsytere
i dette nummer:
aldenmagasinet så dagens lys på sen­
vinteren i 2009. Månedsmagasinet
kom som et friskt pust inn i lokalsamfun­
net. De tre årene som har gått har inne­
holdt en periode som fritt og uavhengig
magasin og halvannet år som Halden
kommunes informasjonsmagasin. Det er
imidlertid ingen hemmelighet at kom­
munens økonomi er særdeles skral, og
på slutten av fjoråret ble det bestemt at
magasinet skulle legges ned som kommu­
nalt organ.
Tom Skjeklesæther
En av Norges fremste musikk­
journalister.
Jens Bakke
Bonde og mangeårig leder og
ildsjel i Idd og Enningdalen
Historielag.
Redaksjon: Byline AS
Øyvind Ottersen
Siri M. Dalnoki
Runar Drønen
B
yline AS, som startet magasinet, og
som senere produ­
serte det for Halden
kommune, har etter
utallige oppfordringer
fra haldensere bestemt
seg for å ta magasinet
tilbake. Fra og med
denne utgaven er Hal­
denmagasinet ikke bare
tilbake, men tilbake
som et fritt og uavhen­
gig månedsmagasin.
Det bør være godt nytt
for Halden og haldenserne.
Fosby, 1798 Aremark
Telefon 99 22 17 98
post@byline.as
www.byline.as
Ansvarlig redaktør:
Øyvind Ottersen
Telefon 46 82 47 77
H
Forsidefoto:
Siri M. Dalnoki
14.425
Halden-postkasser
Haldenmagasinet er gratis og
distribueres med Posten til
samtlige husstander og samtlige
virksomheter i Halden. Totalt
blir magasinet levert i 14.425
postkasser. I tillegg legges et
stort antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også
finnes der folk møtes: på kafeer
og restauranter.
For annonser: Ring 99 22 17 98
redaktøren:
Redaksjon, produksjon
og distribusjon:
Øyvind Ottersen
Siri M. Dalnoki
Runar Drønen
Sunniva Hansen
Opplag:
15.000 eksemplarer
D
et er neppe rom for mer enn én
dagsavis i Halden. Og en god dags­
avis må en by på 30.000 innbyggere ha.
Haldenmagasinets rolle skal være å tilføre
lokal­samfunnet noe ekstra. Artiklene, bil­
dene, temaene vi ikke får noe annet sted,
verken i dagspressen eller på nett. I vår tid
har vi mange fantastiske medier. Men vi
skal aldri glemme at
de gode reportasjene
og artiklene fortsatt
lages av mennes­
ker. Facebook eller
internett kan ikke
skrive. Det er men­
nesker som skriver, og
mennesker har mye
på hjertet. De kjappe
nyhetene er viktige
nok, men noen gan­
ger vil vi mennesker
vite litt mer. Det er disse menneskene
Haldenmagasinet først og fremst henven­
der seg til. De som er opptatt av samfunn,
kultur, mennesker, trivsel, fremtidstro og
alt det andre vi forbinder med et trygt og
godt liv. Et lokalt månedsmagasin lever
ikke av nyheter. Det lever av kvalitet og
lokalkunnskap.
Fra og med denne
utgaven er Halden­
magasinet tilbake
som et fritt og
uavhengig måneds­
magasin.
Utgitt av
Trykk:
Edda Trykk, Stokke
mange. Jobben med å finne disse men­
neskene tar vi med glede. For de er der.
Og det er mange av dem i Halden. Så får
andre ta seg av jobben med å skjelle på
politikerne.
aldenmagasinet har ingen ambisjon
om å være vaktbikkje. Den oppgaven
får dagspressen ta seg av. Vi skal likevel
holde et våkent øye med hva som rører
seg i Halden. Magasinets fokus skal hele
tiden være på det som er eller vil bli bra
for Halden. Men av og til vil vi peke på det
vi mener er galt, for å kunne fokusere på
hva som er bedre. Haldenmagasinet skal
imidlertid ikke inngå i den porteføljen av
medier som tilsynelatende har satt seg
som mål å lete frem hva som er galt med
Halden. Alle har vi et valg; vi kan fokusere
på det positive, eller vi kan fokusere på
det negative. Det er lett å finne det som
er galt. Det krever ofte en ekstra innsats å
lete frem det som er positivt. De positive
menneskene. De som ikke gjør så mye
vesen av seg, men som betyr mye for
V
i håper og tror at Haldenmagasinet
vil gi haldenserne mange fine opple­
velser og mange solide argumenter som
vil gjøre dem til gode ambassadører for
egen by. Selv om vi daglig må forholde oss
til både dårlig kommuneøkonomi og et
politisk klima som ikke alltid gir Halden
god reklame. Men så var det dette med å
velge. Som barn i en godteskål. Noen sier:
«Æsj, den liker jeg ikke, og den liker jeg
ikke». Andre gleder seg storveis over alt
som frister.
Vinterbilder fra Halden
Halden historiske Samlinger
viser gjenstander og foto knyttet til snø og vinteraktiviteter i
Halden.
Og som vanlig når det gjelder
noe med snø i Halden: Det gjel­
der å være rask. Før vi vet ordet
av det, er det over. Utstillingen
er kun åpen fram til og med
søndag 26. februar. Stedet er
Øvre magasin i indre festning, og
åpningstid er alle dager 11–15.
3
Haldenmagasinet • februar 2012
Et gammelt postkort fra Tollbodbrygga.
Der er det i dag restauranter og gjestebrygge. Området i bakgrunnen er totalt forandret med Thon-hotellet og HA-bygningen.
HA-huset før og nå
Den siste tiden har debatten rast rundt
det gamle HA-huset. Kynningsrud kjøpte
bygningen, og planene om nybygg og påbygg
har fått haldenserne til å debattere flittig.
Vi skal la den debatten ligge. Vi regner med at politikere og utbygger kom­
mer til enighet, til beste for haldenserne og miljøet rundt torget. Det kan
imidlertid være morsomt å se litt på området slik det var før, sammenlignet
med dagen i dag. Det er ikke lenger så mange som husker hvordan det så
ut før Halden Arbeiderblad reiste sitt den gang svært så moderne avishus
midt i forrige århundre. Et hus som den siste tiden av mange er omtalt som
Haldens styggeste bygning. Akkurat det er nok i beste fall en overdrivelse,
men estetikere vil i det minste plassere HA­huset i tetsjiktet blant byens
lite pene bygninger. Så får hver og en av oss studere bildene og mene hva
vi vil om forgjengeren til HA­huset. Om det var vakrere og bedre tilpasset
torgmiljøet enn det dagens bygning er.
Bygningen som i senere år har huset Torvet Matsenter og i dag Joker,
hadde flere spennende virksomheter da dette bildet ble tatt.
Slik så det ut i gamle dager, lenge før Halden Arbeiderblad planla sitt nye,
moderne avishus ved torget.
Det som før het Torggata, heter nå Storgata. Dette bildet er tatt fra havna og
nordover. HA-huset er dominerende i torgmiljøet. Foto: Øyvind Ottersen.
4
Siri M. Dalnoki, tekst og foto
Aimée Kjølerbakken
38 år | Bor på Sørhalden | Senterleder på Halden Storsenter
Haldenpatriot
og senterleder
Debatten om Gågatas framtid har ikke
gått upåaktet hen på byens kjøpesenter.
– Halden er en liten by. Vi må stå sammen
for å oppnå mer.
Det sier haldenjente og vikarierende
senterleder på Halden Storsenter Aimée
Kjølerbakken. Hun har selvfølgelig fått med
seg den pågående debatten om gågata og
ser utfordringene lokale næringsdrivende i
byens handlegate har.
bør gjøre. Jeg sitter nok ikke med fasiten,
men har tenkt litt på dette med åpningsti­
der. Folk flest jobber fra åtte til fire og får da
kanskje ikke mulighet til å benytte seg av
gågata, poengterer hun.
Åpningstider
At noen benytter Storsente­
rets parkeringshus for å rusle
en tur ned til Gågata, ser ikke
senterlederen som noe stort
problem.
– Vi er klar over at mange
parkerer her hvor det er tre
timer gratis parkering, men
de er ofte en liten tur innom
butikker i senteret også. På de
gode dagene er parkering et
problem overalt i byen, mener hun.
Aimée Kjølerbakken bor i barndoms­
hjemmet sitt - et sjarmerende gammelt hus
på Sørhalden. Hun går på jobb - hver dag.
Bilen står så mye stille at det til tider kan
– Men jeg synes kanskje Gågata har fått
ufortjent mye kritikk. Det er faktisk mange
flotte nisjebutikker i gågata, mener Aimée
Kjølerbakken.
Senterlederen påpeker at også kjøpesen­
trene er medlem i handelsstandforeningen
«Handel i Halden».
– Gågata er perfekt plassert med et kjøpe­
senter i hver ende. Halden er en liten by. Det
er viktig at vi står sammen. Klarer vi det så
vil vi oppnå mer, sier Kjølerbakken.
Om forslaget til gratis parkering i sen­
trum kan være oppskriften for gågata, er hun
ikke sikker på.
– Det er vanskelig å uttale seg om hva en
Kaféen
være en utfordring å få brukt den nok.
Kjølerbakken er vikar for senterleder
Hilde Sandmæl, som er i mammapermisjon.
Senterlederjobben byr på mange ulike ar­
beidsoppgaver, og dagen blir gjerne annerle­
des enn først tenkt.
– Det blir en del administrative oppgaver
å ta seg av. Ellers er jeg mye ute
blant leietakerne på senteret for
å bistå dem, forteller senterle­
deren.
Hun tar seg av planlegging og
gjennomføring av kampanjer,
budsjettering, utleie og tar seg
av kunder og selgere som kom­
mer innom. Det blir også endel
møtevirksomhet både lokalt og
i Steen & Strøm-kjeden, som
Halden Storsenter er en del av. Senteret har
per i dag 29 butikker.
– Siden vi mistet kaféen vår, jobber vi nå
for å få på plass en god erstatter som passer
inn i vårt konsept, sier hun.
Neste jul tror
jeg det blir
uante meng­
der tid til
julegaver.
5
Haldenmagasinet • februar 2012
Aimée Kjølerbakken er Halden Storsenters ansikt utad. Hun er opptatt av byen sin og savner
en mer helhetlig byplan som kan generere folk
til sentrum. – Halden skulle hatt noe mer, som for
eksempel Inspiria Science Center, sier hun.
Grenserittet
– Storsenteret ønsker å være til inspirasjon
for haldensere. Vi har fokus på mote og
trend, og vår primærmålgruppe er Hal­
densere mellom 18 og 45 år. Eller de som er
opptatt av mote og med en mental alder på
30, smiler Kjølerbakken.
I utgangspunktet skal hun være senter­
leder fram til desember. Hva
som skjer etter det, har hun
per i dag ikke svar på.
– Jeg har jobbet på Storsenteret siden det åpnet døre­
ne i 1998. Først som lørdagshjelp i klesbutikken Popin,
som senere ble kjøpt opp av
Match. Siden har det bare økt
på. De senere årene har jeg vært butikksjef,
og nå er jeg vikarierende senterleder for
annen gang. Vikariatet varer til desember.
Neste jul tror jeg det blir uante mengder tid
til julegaver, så jeg har lovet familien hjem­
melagede gaver, smiler hun.
Strikking og annet håndarbeid er imidlertid ikke det hun fyller opp fritiden sin med.
Mesteparten av tiden går med til jobb. Hun
lar jobben ta mye plass i livet og trives med
det. Samtidig innser hun at det til tider har
lett for å gå utover blant annet kvalitetstid
med venner og familie og trening.
– Jeg er nok en periodetrener. Pleier å
trene på Spenst i perioder,
men akkurat nå har jeg
takket ja til å være med i
«Team­HA» og skal være
med på Grenserittet i regi
av Halden Arbeiderblad.
Å sykle Grenserittet er
noe jeg har sagt at jeg vil
gjøre en gang, så da er vel
kanskje tida inne nå, synes 38-åringen.
Jeg har jobbet
på Storsenteret
siden det åpnet
dørene i 1998.
Pliktoppfyllende
Kanskje ikke så overraskende beskriver
Aimée Kjølerbakken seg selv som noe over
gjennomsnittet interessert i moter.
– Men jeg er ingen moteløve, understre­
ker hun.
I ungdomsårene danset hun discodans/
freestyle. Det gjør hun ikke lenger, men tre­
ning i form av «Zumba» setter hun stor pris
på.
– Er det mye jobb en periode, så blir treningen nedprioritert, innrømmer hun.
Å gå en tur i skogen en søndag i ny og ne
synes hun er en deilig måte å koble av på.
Like gjerne kan hun sette seg foran mac'en
og «leke» i Photoshop og designprogram.
– Har jobbet litt med webdesign. Det
synes jeg er veldig spennende. Jeg er svært
opptatt av design og det visuelle.
I ungdomsårene hadde Kjølerbakken
drømmer om å bli arkitekt.
– Jeg sa stadig ja til mer jobbing i klesbutikken, derfor ble det kanskje aldri noe
av tanken om å bli arkitekt. Har alltid vært
pliktoppfyllende og vil gjøre ting hundre
prosent. Er litt perfeksjonistisk, sier hun.
6
Haldenmagasinet så dagens lys i 2009. Etter et mellomspill som
informasjonsmagasin for Halden kommune er igjen magasinet fritt
og uavhengig. Magasinet vil komme ut hver måned, og utgaven du nå
leser i, er den første etter omorganiseringen.
HaldenMagasinet skal følge opp det som hele tiden har vært viktig;
å skape optimisme og fremtidstro i Halden. Magasinet skal speile det
spennende og positive som skjer i lokalsamfunnet. Gode reportasjer
og artikler, spennende og kreative mennesker. Flotte bilder. Alt pakket
inn i et ryddig design.
treffer alle
HaldenMagasinet er gratis og distribueres med Posten til samtlige husstander i Halden og til samtlige virksomheter. Totalt blir
magasinet levert i 14.425 postkasser. I tillegg legges et stort antall
magasiner ut på Høgskolen. HaldenMagasinet vil også finnes der
folk møtes; på kafeer og restauranter.
Prøv en annonse!
Haldenmagasinet er et redaksjonelt kvalitetsprodukt med fokus på
lokalsamfunnet. En leserundersøkelse utført av Høgskolen i Østfold i
fjor viste at haldensere i alle aldre liker magasinet og leser det. Derfor er
magasinet også et godt annonseorgan. Ingen andre medier i Halden treffer
tilnærmelsesvis så mange potensielle kunder. Ikke minst viktig for annonsørene er det at Haldenmagasinet treffer unge lesere, både barn, ungdom
og voksne i etableringsfasen. Dette er grupper det er blitt vanskelig å nå
på lokalplan. Haldenmagasinet vil aktivt jobbe for at haldenserne i enda
større grad handler i egen by. Erfaringer viser at annonsører oppnår god
effekt av å profilere seg gjennom medier som satser på positivt og hyggelig
lesestoff.
Ønsker du å annonsere eller få mer informasjon, ta kontakt:
Epost: annonse@byline.as eller ottersen@byline.as
Telefon: 902 79 434 (Martine) eller 468 24 777 (Øyvind)
Haldenmagasinet holder til på Fiskebrygga 2 i Halden
(2. etasje i OK Trykk).
Mobiltelefoner og utstyr
Bedriftsløsninger for mobil
Mobilt Bredbånd
PC-er og skrivere
GPS
Overvåkingsutstyr
Eget serviceverksted for PC
Og ikke minst – GOD SERVICE!
– Har g I løpet av et
år fikk hun tre
hjernerystelser
da hun ramlet av
hesten. Likevel ville
ikke Ida Jerve (22)
gi seg med sin store
lidenskap. Med
brukket ankel og
krykker tryglet hun
om å få ri igjen to
uker etter fallet.
Siri M. Dalnoki, tekst og foto
Mange unge og hestegale jenter
har opplevd å høre det; at bare
de kommer seg over fjortisal­
deren, så vil nok hesteinteres­
sen forsvinne like fort som den
kom. Dette stemmer sikkert for
mange. Men ikke for alle. For
noen vil hest og hestesport alltid
ha en sentral plass i livet. Slik er
det også for Ida Jerve.
Kastet av hesten
Hos oss finner du
-
på
fritida
Våre åpningstider
Mandag-Fredag 09.00-17.00
Lørdag
09.00-14.00
Tlf: 69 17 96 10
E-post: halden@telehuset.no
Facebook.com/telehusethalden
Telehuset Halden, du finner oss på torget
Hun startet på rideskole seks år
gammel. Har en mor som drev
med ridning og støttet opp om
datterens hestegalskap. Ni år
gammel fikk Ida Jerve sin egen
ponni. Det tok ikke lang tid før
den unge hestejenta fikk øynene
opp for sprangridning. Utenom
skoletid gikk det i hest døgnet
rundt.
– Mamma prøvde å begrense
det litt, men det var ikke lett,
smiler Ida Jerve, som hevdet seg
bra i sprang på juniornivå. Så bra
at hun fikk gå på toppidretts­
gymnas i Skien, hvor hun kunne
ha all fokus på hest. Hun var
sammen med likesinnede, fikk
trene for tidligere OL-sprangryt­
ter Ove Hansen og utviklet seg
masse.
– I helgene kom mamma for å
kjøre meg på stevner. Hestespor­
ten er kostbar og tidkrevende.
Uten mamma, som kjørte rundt
omkring og alltid stilte opp, og
pappa, som betalte, hadde det
ikke vært mulig, sier Ida Jerve.
7
Haldenmagasinet • februar 2012 Ida Jerve:
Alder: 22 år. Stilling: student ved Høgskolen i Østfold. Hobby: hest og dressurridning.
Holdt på med hest: fra hun var 6 år
jort meg til den jeg er
Hesten hun red på den tiden
var fin, men hadde sine dager.
En slik dag var det en gang da
ekvipasjen var på stevne. Ida ble
kastet av hesten og havnet på
sykehus med hjernerystelse.
– I tillegg brakk jeg ankelen,
forteller hun.
– Var du redd for å sette deg
på hesteryggen igjen etter
denne hendelsen?
– To uker etter gikk jeg rundt
på krykker og kranglet meg til å
få ri igjen, svarer hun og avkref­
ter at redsel plaget henne. Det
skulle derimot ikke ta lang tid
før hun måtte gi avkall på liden­
skapen sprangridning.
På min måte
– Det gikk et halvt år, så fikk jeg
en hjernerystelse til. Og deretter
enda en. Det skal ikke mye til for
å få hjernerystelse når en først
har fått det en gang. Etter den
siste fikk jeg beskjed om at jeg
burde legge opp. Det var ikke et
alternativ, forteller Ida.
Men hun måtte ta et valg.
– Jeg fikk beskjed om at jeg
kunne få ødelagt livskvaliteten
hvis det skulle skje igjen. Derfor
bestemte jeg meg for å ri dressur
i stedet. Det var tøft i begynnel­
sen. Men det er kjipt å ødelegge
hodet og ikke kunne studere.
I dag er hun mer forsiktig og
rir dressur med sin åtte år gamle
vallak Cehit. Hesten, en norsk
varmblods ridehest, fikk hun
som føll i konfirmasjonsgave.
Målet er å ri dressur på middels
B-nivå.
Selve ridningen er imidlertid
bare en del av det å drive med
hest. Ida Jerve tilbringer tre
timer i stallen hver dag. Hun rir
en times tid. Resten går med til
stell og måking.
– Blir du ikke lei av å måke
hver dag?
– Det er en del av jobben. Tror
faktisk ikke jeg vil at noen andre
skulle gjort det for meg. Jeg vil at
det skal være på min måte, sier
Ida Jerve.
Strukturert
Noen timer i uka er hun ride­
instruktør på Liholt i regi av
Halden Rideklubb. Men å drive
Ida Jerve tilbringer i gjennomsnitt tre timer om dagen sammen med sin hest «Cehit», som står oppstallet på Liholt. Vallaken har hun hatt siden han var føll.
med hest på heltid er ikke noe
hun ser for seg.
– Jeg vil drive med hest som
hobby. Vet hvor mye penger det
koster å holde på med hest. I
dag betaler jeg alt selv og har
sommerjobb på Nexans for å få
det til. Det er mye som skal til
for å leve av hest, sier Ida, som
studerer økonomi og adminis­
trasjon på Remmen. Tanken er å
bli siviløkonom.
– Det er mulig jeg må ta en
pause fra hestesporten når jeg
skal ta mastergraden. Da er det
ikke umulig at jeg selger hesten
min hvis det dukker opp et godt
tilbud fra rett person. Bortsett
fra det ser jeg ikke for meg et
liv uten hest. Det hadde blitt
helt annerledes. Å drive med
hest nesten hele livet har gjort
meg til den jeg er, sier hun fast
bestemt.
Kombinasjonen studier, hest
og konkurranseridning krever
at man er strukturert. Dagene
planlegges fra a til å. Og da får
Ida Jerve tid til kjæresten i Oslo
også.
– Det hender jeg ikke får sove
om kvelden fordi jeg planleg­
ger neste dag inni hodet, smiler
hun.
8
VOLVO V50
LIMITED EDITION
FRA
1 999,-*/ MND
Leasingtilbud til privat og næring.
Månedspris inkl. mva. Forskudd
kr. 39 900,- 3år / 45 000km.
volvo v50 limited edition
leasingkampanje
VOLVO V50 LIMITED EDITION
Du får:
t Skinninteriør
t Elektronisk klimaanlegg
t Cruise Control
t Bluetooth handsfree
t Vannavst. sideruter foran
t Skinn, alu og kromdetaljer
t R-design detaljer
t Sølv rails
t Dual Xenon hovedlys
t 17” alu. felger
t Rygge- og regnsensorer
Når Volvo gir en bil betegnelsen Limited Edition, betyr det at du får
ekstra mye komfort og utstyr for pengene. I en begrenset periode
tilbyr vi deg i tillegg en svært gunstig leasingavtale. Nyt det sporty
R-Designet, skinninteriøret og en av bilverdens beste seter. Kjenn
tryggheten som omslutter deg. Slapp av med Bluetooth handsfree
og cruisecontrol, og nyt varm bil hver morgen med motor- og kupevarmer
m/timer.
t Inkl. Vinterhjul på alu. felger
t Metallic lakk
t Motor- og kupevarmer m/ timer
… og 10 andre tillegg
KR.
0,–
(VERDI KR. 37 000 ,–)
2012 MODELL
VOLVO V50 LIMITED EDITION
FRA KR
VOLVO V50 LIMITED EDITION
* PRIS INKL. FRAKT-, LEVERINGS- OG ADM. KOSTNADER LEVERT FORHANDLER. GJ.SN. FORBRUK 3,8–9,0 L/100 KM. CO2-UTSLIPP 99–211 G/KM. TILBUDET
GJELDER ALLE NYE 2012 SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER. VOLVOS DIESELMODELLER HAR PARTIKKELFILTER SOM STANDARD. VI TAR FORBEHOLD
OM TRYKKFEIL. AVBILDEDE BILER KAN HA EKSTRAUTSTYR. TREFF VOLVO PÅ FACEBOOK .COM/VOLVOCARSNO OG WWW.VOL VOCARS.NO
r
Stednavn
Testgate 1
tel 031-234 567
www.forhandlaren.no
Stednavn
Testgate 1
tel 031-234 567
www.forhandlaren.no
Stednavn
Testgate 1
tel 031-234 567
www.forhandlaren.no
299 900,–
Haldenmagasinet • februar 2012
Slavepenger,
bestikkelser og
forræderi
Rådhusets inngangsparti skriver seg fra 1902–03. Inngangen er prydet med buer og søyler og midt over døra finner
vi Haldens byvåpen.
Få bygninger i Halden har en mer spennende historie
enn det gamle Rådhuset på hjørnet av Storgata og Wiels
plass. De siste hundre år har det vært sentrum for byens
politiske liv. Men husets historie begynner før Rådhuset
ble tatt i bruk som rådhus.
9
10
tekSt og foto: jenS Bakke
Hun var ingen skjønn­
het. Men det var hun
som hadde pengene.
Slaveauksjon. Amerikansk avisillustrasjon fra 1861.
Etter originaltegning av Theodore R. Davis.
Kanselliråd Carl Adolph Dahl, Haldens eidsvollsmann i 1814 og byggherre for det
som i dag er byens rådhus. Utsnitt av maleri i bymuseet på Fredriksten.
D
a huset var nytt, var det bolig
for noen av byens mektigste
og viktigste personer. Vi skal
presentere et par av dem – og
lukte på hvordan de fikk penger til denne store bygningen.
Hvitt sukker og svarte slaver
slavene ble kjøpt inn, over til Karibien, der
slavene ble solgt og tønner med råsukker
ble lastet ombord, og tilbake til Halden og
sukkerverket.
Ingen tjente mer penger på denne slave­
baserte sukkerhandelen enn Niels Anker.
«Sukker-Niels» var barnløs
og etterlot seg en eventyrlig
formue. Store legater ble donert
til byen, men også nieser og
nevøer fikk glede av pengene.
En av disse var Johanne Theo­
dora Stang.
For to hun­
dre og femti
år siden var
Halden solid
plassert i
den inter­
nasjonale
slaveøkono­
mien.
For to hundre og femti år siden
var Halden solid plassert i den
internasjonale slaveøkono­
mien. Byens sukkerverk var det
desidert største i Norge. Råsukkeret til denne produksjonen
kom fra våre egne kolonier i Det
karibiske hav: St. Thomas, St. Jan
(i dag St. John) og St. Croix. De
idylliske palmeøyene skjulte en
dyster virkelighet. På store plantasjer ble det dyrket sukkerrør.
De som gjorde det tunge arbeidet, var slavearbeidere fraktet
over havet fra Afrika.
Haldens sukkerverk lå der butikkene på
Høvleritomta ligger i dag. Sukkerverket var
byens største hus, et kjempebygg på fire
etasjer med fløyer og tårn. Regnskapene er
for lengst forsvunnet, men vi kan anta at
skuter gikk i rutetrafikk til Vest-Afrika, hvor
Kanselliråden og hans kone
På slutten av 1700-tallet flyttet
en gutt ved navn Carl Adolph
Dahl til Halden. Han kom fra
Rogaland, fra Rekefjorden sør
for Egersund. Faren var skipper
av yrke og døde tidlig. Carls mor
giftet seg igjen med en handels­
mann fra Halden.
Den unge gutten fant seg vel til rette i
grensebyen og var knapt konfirmert da han
tok seg tjeneste på kontoret til trelasthand­
ler Thomas Stang. Jobben ble et lykketreff.
Han ble kjæreste med datteren i huset,
Johanne Theodora Stang, og gjennom
giftemålet med henne ble han en av byens
betydningsfulle menn. Johanne Theodora,
niesen til «Sukker-Niels», var arving til
mange penger.
Carl Adolph Dahl var dyktig og arbeidsom. Han utdannet seg til jurist og fikk
tittelen kanselliråd. Et maleri viser ham som
en vakker og elegant herre med et langt,
blondt hår som bølget ned over skuldrene.
Det finnes også en tegning av fru kanselliråd
Dahl. Hun var ingen skjønnhet. Men det var
hun som hadde pengene.
Det velstående paret flyttet inn i et av
byens største hus, beliggende der dagens
Rådhus er plassert. Det var et stort anlegg.
Hovedbygningen skal ha ligget med langveggen mot Øvre Bankegate og med sidefa­
sade mot Storgata.
Haldens eidsvollsmann
Kanselliråd Carl Adolph Dahl var Haldens
representant ved riksforsamlingen på Eids­
voll i 1814. Grunnloven ble undertegnet den
17. mai. Da gjensto et stort problem: Ingen
utenfor Norges grenser hadde godkjent den
nye staten Norge, langt mindre den nye
grunnloven.
I slutten av juli gikk svenske soldater over
grensa. Fredriksten festning ble beleiret i
11
Haldenmagasinet • februar 2012
Miljøpartiet
De Grønne
holder til i
det rommet
som en gang
var tenkt
som værelse
for en «Hus­
iomfru».
Carl Johan som fransk offiser. Napoleon bestilte
maleriet for opphenging i «Marskalkenes galleri» i Tuileri-palasset i Paris. Originalbildet
ble ødelagt ved brann under oppstanden i 1871.
Denne kopien henger i slottet i Versallies.
Wiels plass sett fra Sydsiden. Tegning etter et fotografi fra 1880-tallet. Like til høyre
for Kongegården skimtes et en-etasjes hus. Det er dagens rådhus før det fikk påbygd
andre etasje i siste halvdel av 1880-åra.
to uker før en fredsavtale ble undertegnet i
Moss. Mossekonvensjonen sikret grunnlo­
ven – og gav oss en svensk konge.
Det var hektisk aktivitet rundt Halden
i ukene mellom krigsstart og fredsavtale.
Mange var virksomme i det
diplomatiske spillet. En av
disse var kanselliråd Dahl. Vi
vet imidlertid lite om hva han
tenkte og mente denne dra­
matiske sommeren, for Dahls
papirer er forsvunnet, trolig
brent i bybrannen i 1817.
Smaragder og politikk
hånd ut ordner, forgylte snusdåser, polerte
porfyrvaser og juveler. I dag vil vi kalle dette
for bestikkelser og politisk korrupsjon, men
den gang var det ingen som protesterte.
Fru Johanne Theodora Dahl var en av
dem som nøt godt av kongens
gavmildhet. Hun fikk et eventyrlig smykkesett med smaragder
og perler: Et diadem til å bære i
håret, et halssmykke med edel­
stener, samt kongelige øredobber. I snart to hundre år har disse
smykkene gått i arv fra mor til
datter. Nå befinner de seg hos en
av kansellirådinnens etterkom­
mere på Vestlandet.
I dag vil vi
kalle dette
for bestik­
kelser og
politisk kor­
rupsjon, men
den gang var
det ingen
som protes­
terte.
Den svenske kronprins Carl
Johan var krigens seierherre.
I løpet av noen år ble han
også norsk konge. Unionen
mellom Norge og Sverige var
kommet i stand gjennom
svensk våpenmakt, og Carl
Johan visste utmerket godt
at tvang og bajonetter ikke
gjorde ham populær. For å bøte på skaden
brukte han mange penger på å skaffe seg
venner i Norge.
Ingen norsk leder har vært like raus med
gaver som Carl Johan. Han delte med rund
Rådhusets første etasje
I 1817 var det brann på Nordsiden. Flere bygårder, blant annet
kansellirådens, brant ned til
grunnen. Katastrofen ble ikke
mindre av at Norge ennå ikke
hadde kommet seg etter Napoleonskrigenes finanskrise.
Kanselliråd Dahl bygde nytt hus. Det var
ikke så stort som det gamle, men til gjen­
gjeld ble det bygd i brannsikker mur. Dette
huset utgjør i dag førsteetasjen i det gamle
rådhuset. Festsalen, der smaragdene funklet
i store selskaper, lå like til høyre for dagens
rådhusinngang. Rommet er senere delt opp,
blant annet til kontor for Pensjonistpartiet.
Arbeiderpartiet har kontor i mottagelsesværelset, Fremskrittspartiet i dagligværelset,
Senterpartiet i den gamle vestibylen, mens
Miljøpartiet De Grønne holder til i det rom­
met som en gang var tenkt som værelse for
en «Husiomfru».
Kanselliråden fikk aldri selv oppleve å
flytte inn i dette huset – han døde i 1819, før
bygningen var ferdig. Husløs var han ikke,
for familien hadde en herskapelig sommer­
bolig på Vevlen, øst for Idd kirke. Huset på
Vevlen står fortsatt – så vidt det er. Det er det
nærmeste man kommer et slott i Halden­
distriktet.
Johanne Theodora Dahl og barna kunne
flytte inn i det nye byhuset i Storgata i 1821.
Krigsbytte
Som nevnt var kong Carl Johan raus med
gaver til venner og alliansepartnere. Han
visste også å gi penger til gode formål der
det syntes – dette var sponsorvirksomhet på
høyt nivå.
Nesten hele Halden brant i 1826. Kongen
bidro med penger til ny kirke og ny skole,
12
Hvor fikk Carl Johan
alle pengene fra?
Prospektkortet fra ca. år 1900 viser Rådhuset før det ble rådhus. På dette
tidspunktet var den store bygningen privatbolig for enkefru Wenche Wiel.
Bildet er utlånt fra Kjell Gjestebys store samling av Halden-kort.
Trappehallen i Rådhuset. Kommunen kjøpte rådhuset i 1902, og arkitekt
Halvdan Berle ble engasjert til å tegne den nye, monumentale trappehallen
med inngang fra Storgata. Halden historiske Samlingers arkiv.
I 1885 hadde Truels M. Wiel planer om å bygge på sin privatbolig. Her vises hvordan man tenkte seg en ny andreetasje på den halvdelen av huset som ligger mot Wiels plass. Tegninger i Halden historiske Samlingers arkiv.
og han kjøpte enkefru Dahls bygård for å
skaffe midlertidige klasserom til den husløse
skolen. Dagens rådhus var et av de få store
husene som ikke hadde brent. Dermed slo
kongen to fluer i en smekk: Han sørget hus
til skolen, og han sørget for at enken etter en
gammel alliansepartner fikk synlig betalt.
Hvor fikk Carl Johan alle pengene fra?
Før han kom til Skandinavia, hadde han
vært fransk general. Som en av Napoleons marskalker var han med på de franske
herjingene i Europa omkring år 1800. Etter
tidens skikk kunne en seirende armé forsyne
seg grovt av ressursene til landene som ble
erobret. Noe av pengene ble sendt til Paris,
men mye, svært mye, havnet i den komman­
derende generalens egne lommer.
Carl Johans store krigsformue var en av
grunnene til at han ble valgt til svensk kronprins i 1810. Det ble sagt at han hadde så mye
penger at han personlig kunne garantere for
den svenske statens gjeld.
Forræderen
I 1829 ga kongen huset videre. Også denne
gangen var mottakeren en gammel alliert;
general Johan Hübner von Holst.
Holst var haldenser. Han var offiser og
adjutant hos den populære
prins Christian August. Da
prinsen ble svensk tronfølger i 1810, fulgte Holst
med til Sverige. Christian
August døde samme år, og
Holst fortsatte som offiser i
den svenske hæren, nå som
adjutant for den nye tron­
følgeren, Carl Johan. I 1814
var han som svensk oberst
med under beleiringen av
Fredriksten. Dette fikk han
mye kritikk for – mange sa at han var en for­
ræder. Holst selv mente at hans innsats var
med på å sikre Halden og Norge gode vilkår
under og etter krigen.
Da krigen var over, ble Holst utnevnt til
kommandant på Fredriksten. Dermed brøt
rabalderet løs. Ikke nok med at enkelte så på
ham som forræder, viktigere var det at sven­
ske statsborgere ikke skulle overta norske
toppstillinger. Hele Stortinget protesterte
høylytt, og Carl Johan måtte gi
seg. Holst flyttet tilbake til Stockholm og fikk stilling som privatsekretær hos kongen.
For det nye Norge var avsettelsen av Holst viktig. Saken førte til
et skille mellom norsk og svensk
embetsverk. Dermed kunne
Norge bli en selvstendig nasjon,
om enn i union med Sverige.
Saken må ha vært ubehagelig for Holst, som selv anså at
han hadde handlet til fordel for
Norge. At Holst fikk dagens rådhus som
gave fra kongen, var nok ment som et plaster
på såret, en takk for trofast tjeneste. Johan
Hübner von Holst ble i hovedsak fortsatt boende i Stockholm, og der døde han i 1836.
At Holst fikk
dagens rådhus
som gave fra
kongen, var
nok ment som
et plaster på
såret.
13
Haldenmagasinet • februar 2012 Tømrer- og
snekkerarbeider.
Siden 1949.
Telefon 69 17 86 40
bestill bøker nå!
TIL
INN
80%
AG
AVSL
Utstillinger
på Rød Herregård
25. februar – 4. mars
OTTO MULDERS
Maleri og keramikk
Minne -og salgsutstilling
17.– 25. mars
TONE FLESCHE
Maleri og grafikk
RAKEL FRIDLUND
Skulpturer i keramikk
12.– 20. mai
ESER AFACAN
Maleri og grafikk
Telefon 99 58 87 28 - 92 22 14 77
www.gallerilillemartine.blogspot.com
Alt innen
digitAl trykk og foliering
Kom innom og hent årets
Mammutkatalog!
Du kan også bestille på libris.no/kohn
Butikksalget starter mandag 27. februar
Velkommen
Storgata 24 | 1776 Halden
Telefon: 69 18 43 44 | kohn@libris.no
www.libris.no/kohn
Det haster alltid. Slik er det for alle som
arbeider i reklamebransjen, og det er vi vant til.
Derfor setter vi vår ære i rask og presis levering.
Og ikke koster det all verden heller …
Vi TilbyR:
• Roll-up, bannere
• foliering av bil
• skilt
• klistremerker
• m.m.
rask levering – gode priser
Rødsveien 74, 1781 Halden. Telefon: +47 69 18 80 18
E-post: post@reklameogfolie.no
14
Øyvind Ottersen, tekst. Siri M. Dalnoki, foto
Het debatt
om vindmøller
Haldens politikere sa nei til vindmøller i
Vestfjella før saken i det hele tatt ble utredet.
I Aremark skjedde det motsatte, og nå raser
debatten. Bygda er delt i to, og temperaturen
når stadig nye høyder. Og midt i vinden står
ordfører Geir Aarbu, mannen som i det meste av
sitt voksne liv har hatt lederstillinger i Halden
kommune. Senest i teknisk sektor. Den nybakte
ordføreren har satt seg i en posisjon der det
blåser nordavind fra alle kanter, for Aarbu er
både for og imot vindmøller.
Geir Aarbu er positiv til vindmøller,
og Geir Aarbu er imot vindmøller.
Forvirrende? Egentlig ikke. Du må
bare se godt etter hvilken hatt han
har på hodet. For Geir Aarbu byt­
ter hatt når vindmøller er tema.
Ordfører Geir Aarbu sier nemlig et
krystallklart JA til vindmøller. Men
når ordførerhatten er av og grunn­
eierhatten er på; da sier Geir Aarbu
NEI til vindmøller. Vi får si som Solan
Gundersen ville ha gjort: «Går’e an
de’a?» Selvfølgelig går det an, svarer
hovedpersonen selv.
Frittalende
For en journalist er det befriende å
snakke med en politiker som svarer
på det han eller hun blir spurt om.
Ikke noe snikk-snakk, ingen bortfor­
klaringer, ingen tåkelegging, ingen
vikarierende motiver. Og ingen hets
av politiske motstandere. Aremarks
nye ordfører Geir Aarbu er en slik po­
litiker. Det er bare å krysse fingrene
og håpe at det varer. Også etter at han
er blitt varm i ordførerstolen. Histori­
en er full av eksempler på frittalende
politikere som blir svært så tilbake­
holdende når de får litt erfaring. Og
erfaring i denne sammenheng kan
kanskje erstattes med «når de har
gått på noen blemmer».
Geir Aarbu er fersk som politiker
og ordfører, men økonomen Aarbu
har lang ledererfaring. Så langt har
han vært et friskt pust i lokalpolitik­
ken. Men det første av fire år som
ordfører er bare så vidt påbegynt.
Status får vi gjøre opp senere. Enn så
lenge gleder vi oss over å få svar når
vi spør. Verken mer eller mindre. Så
får vi heller tåle både hattebytter og
synspunkter som ved første øyekast
kan virke selvmotsigende. Men som
slett ikke er det når mannen får argu­
mentert og resonert seg frem til sine
standpunkter.
Ordfører Geir Aarbu svarer et krys­
tallklart JA når han blir spurt om sitt
syn på vindmøller i Aremark. Dette
svaret har kommet gradvis. Steg for
steg, for å si det slik. For grunneieren
Geir Aarbu har hele tiden vært imot
vindmøller. Da grunneieren Geir
Aarbu ble spurt om å bli politiker,
startet også vindmølleprosessen inne
i hans hode. Og da han ble valgets
store seierherre i september i fjor,
var prosessen godt i gang. Det er et
aldri så lite paradoks at den gang,
før han var blitt en ekte politiker,
serverte han de reneste politikersvar.
Den gang sa han nei, tja og «vi får
avvente». Den gang sa han at han
ikke hadde bestemt seg. Så hadde
han nesten bestemt seg. Så ville han
avvente konsekvensutredningen, og
selvfølgelig gå noen runder på kam­
merset i Senterpartiet.
Har landet
Nå har ordfører Geir Aarbu landet.
Stikk i strid med politikerpraksis
er mannen klar og konkret. Tåke­
praten er borte, og ordføreren taler
med glød i stemmen når han sier at
Aremark rett og slett ikke har råd til
å si nei. Derfor gjør han det klart og
tydelig at han som ordfører sier JA til
vindmøller i Aremark. Ordførerens
tvillingsjel, grunneier Geir Aarbu, er
derimot av en annen oppfatning. Han
er fortsatt imot vindmøller.
Både ordføreren og grunneieren
bedyrer at diskusjonene dem imel­
lom går gemyttlig for seg. Så langt
har ingen av dem klart å overtale den
andre.
– Det kommer neppe til å skje, selv
om jeg føler at grunneier Aarbu er litt
på glid, sier ordfører Aarbu.
15
Haldenmagasinet • februar 2012 Sier nei til vindmøller
Grunneier Geir Aarbu er slett ikke begeistret for planene om en
omfattende vindmøllepark i Vestfjella i Aremark.
Selv om han eier 5,24 prosent av arealet i
den foreslåtte vindmølleparken. En eier­
andel som i beste fall kan gi oppimot et par
hundre tusen kroner i årlig kompensasjon.
– Tallene for kompensasjon er langt fra
klare. Grunneierne forhandler med Havgul,
som eier Kjølen Vindpark AS. Så langt ser
det ikke så bra ut. Grunneierne er tilbudt
langt mindre enn de ønsker. For min del er
det hyttetomtene jeg skal leve av, ikke noen
kroner for vindmøllene. Og om vindmøl­
lene skremmer hyttefolket vekk, forsvinner
mye av livsgrunnlaget for min eiendom, sier
grunneier Geir Aarbu.
– Du var utenfor parken. Så er du
plutselig inne i parken. Skjønner du at
folk stusser på det?
– Ja, i hvert fall hvis de ikke vet hvorfor.
Bare ulemper
Da planene om vindmøllepark først ble
lansert, var grunneier Geir Aarbu lite
engasjert. Han møtte ikke engang opp på
har jeg også tatt initiativ til et frivillig vern
av områder i Vestfjella. Nettopp for å sikre
det flotte området.
grunneiermøtet fordi han trodde at dette
aldri ville bli en realitet. Han sa nei til å ha
vindmøller på sin eiendom.
– Men så fikk jeg se et kart hvor vindmøl­
lene var tegnet inn. Seks vindmøller var
plassert helt på delet mellom meg og na­
boen. Dessuten var 1,2 kilometer av en stor
kraftledning fra vindmølleparken til Hal­
den tegnet inn gjennom min eiendom. Da
tenkte jeg som så; skal jeg ha bare ulemper
og ingen fordeler? Jeg kontaktet Havgul og
sa som det var; skal jeg ha ulemper, skal jeg
også ha økonomisk kompensasjon. Umid­
delbart ble jeg tegnet inn i planen.
– Likevel er du imot vindmøller?
– Ja. For meg som grunneier er ulempene
langt større enn fordelene. Jeg har en rekke
festetomter og mange hytteeiere som koser
seg i Vestfjella. Disse har uttrykt stor skep­
sis til vindmølleplanene. Og det er hyttefol­
ket og hyttene jeg i stor grad skal leve av i
årene fremover. Derfor må jeg forvalte min
eiendom best mulig i forhold til det. Derfor
Dobbeltrolle
– Men så går du bort og blir ordfører og
setter deg selv i en nesten håpløs dobbeltrolle. Angrer du?
– Nei, slett ikke. Jeg trives som ordfører
og jeg skjems ikke over å ha ulikt syn som
privatperson og som ordfører. Privatper­
sonen Geir Aarbu må tenke på fremtiden
for seg selv og sin familie. Ordføreren Geir
Aarbu må tenke på fremtiden for hele
Aremark-samfunnet. I denne saken er det
ikke helt samsvar mellom de to hensynene.
– Og da blir du inhabil?
– Ja, jeg er helt klart inhabil når saken
skal behandles politisk. Men som innbyg­
ger i Aremark og grunneier er det min rett
og min plikt å mene noe. Jeg er helt sikker
på at jeg er profesjonell nok til å skille disse
rollene.
Sier ja til vindmøller
Ordfører Geir Aarbu er ett hundre prosent sikker på at en
vindmøllepark vil være til det gode for Aremark.
– Da jeg begynte som ordfører, kom jeg til
bunnskrapt kasse og mange store utfor­
dringer. Da tenkte jeg; er det slik det skal
være for politikerne i årene fremover. Jeg
så ingen umiddelbare løsninger, selv om vi
skal jobbe hardt med både næringsutvik­
ling og reiseliv. Og midt oppi dette trues
det med kommunesammenslutning. For
meg er det viktig å beholde Aremark som
egen kommune og samtidig gi et best mu­
lig tilbud til innbyggerne. Jeg er kommet
frem til at vi ikke vil klare noen av delene
hvis vi sier nei til vindmøller. Jeg kan rett
og slett ikke se at vi har noe valg dersom
vi ønsker å bestå som egen kommune og
tilby våre innbyggere de tjenestene vi har
i dag, og kanskje til og med få til noe mer.
Uten vindmøller vil Aremark forbli en
fattig kommune uten økonomisk handle­
frihet.
En rik kraftkommune
– Alle er misunnelige på de små og rike
kraftkommunene rundt om i landet. Nå
kan Aremark bli en slik. Vindmølleparken
vil bli den første i landet i skogsterreng.
Derfor har jeg foreslått at vi i Aremark eta­
blerer og bygger et nasjonalt forsknings­
senter for vindkraft. Det vil tilføre oss både
kompetanse, positiv omtale og økonomis­
ke midler. Dessuten mener jeg at vi bør se
på om Aremark skal sikre seg utbyggingen
av vindparken. Konseptet er til salgs. En
komplisert prosess, men slett ikke umulig.
– Hvor mange penger snakker vi
egentlig om, for aremarkingene vil ikke
selge sjelen sin for «tretti sølvpenger»?
– Vindmølleparken vil alene tilføre
kommunen oppimot ti millioner kroner
i skatteinntekter. Hvis vi selv kan stå for
utbyggingen og driften, kan vi fort plusse
på minimum femti millioner kroner. Da
blir det totalt så mange millioner og så mye
tilført kompetanse og aktivitet at jeg ikke
kan se hvordan vi skal kunne si nei.
Mange ulemper
– Ser ikke ordføreren noen ulemper
med vindmølleparken?
– Jo, bortsett fra økonomien ser jeg bare
ulemper. Konsekvensutredningen er stapp­
full av ulemper. Derfor har jeg stor forstå­
else for alle dem som er motstandere. Men
som ordfører er det min plikt å se hva som
er best for Aremark på både kort og lang
sikt. Av to onder er vindmøller for meg det
klart minste.
– Hvis aremarkingene sier nei, og
NVE også sier nei, er det et prestisjenederlag for deg? Blir du skuffet?
– Nei. Nei. Det blir ikke noe nederlag.
Og jeg blir ikke skuffet. Skulle det gå slik,
vil jeg fortsette å arbeide for Aremarks
beste. Men det vil nok bli vanskeligere og
en lengre vei å gå. Men den utfordringen vil
jeg uansett ta. Vi skal huske på at planene
om en vindmøllepark kom dalende ned i
fanget på oss. Det er ikke noe vi har bedt
om. Derfor er det heller ikke noe prestisje­
nederlag om det skulle bli et nei.
Hvor er ja-siden?
– Er du fornøyd med debattklimaet i
denne saken?
– Stort sett er det greit, selv om noen
alltid går over streken og er usaklige. Det
er stort sett nei-folket som gir lyd fra seg.
Frem til det store folkemøtet i Aremar­
khallen for et par uker siden hadde jeg vel
knapt hørt noe fra ja-siden. Det er rart, for
det finnes mange i Aremark som ønsker
vindmøllene velkommen.
– Forstår du folk som er skeptiske til
mange politikeres dobbeltrolle? Politikere med til dels store økonomiske
interesser i en vindmøllepark.
– Ja, det forstår jeg. Men folk må også
vite at vårt demokrati er basert på at det
er vanlige mennesker med ulik bakgrunn
som velges til politikere. Det er dette
mangfold av erfaringer som skal gi oss et
godt samfunn. I en liten kommune som
Aremark vil det være umulig å ha politikere
som ikke er involvert i et eller annet. Ikke
er det ønskelig heller. Det er samfunnsen­
gasjementet som gjør politikerne i stand til
å ta gode avgjørelser på vegne av fellesska­
pet. Da får vi tåle at det noen ganger fører
til inhabilitet. Men en inhabil politiker har
også sine rettigheter. Blant annet retten til
å si hva han mener. Det gjelder ikke minst i
en så stor og omfattende sak som denne.
16
MITSUBISHI OUTLANDER
KAMPANJEMODELL
INTENSE+ MED FØLGENDE EKSTRAUTSTYR:
2WD FRA KR. 340.400,-
Navigasjonsanlegg med musikkserver og
7” berøringsskjerm, 40 GB harddisk, Bi-Xenon
svingkjørelys, ryggekamera, Bluetooth handsfree
4WD FRA KR. 425.400,-
2,0-147 hk CVT
Veil. pris 385.400,-
nå 365.400,-
2,2-140 hk DI-D man.
Veil. pris 474.400,-
nå 454.400,-
2,2-156 hk DI-D TC-SST
Veil. pris 527.900,-
nå 507.900,-
SPAR 20.000,SPAR 20.000,SPAR 20.000,-
Skriv kontrakt på
Skuddårsdagen
29. februar og få med
de 4 neste servicene
Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk: 6,2-8,2 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 163-190 g/km. Med forbehold om evt. trykkfeil.
MITSUBISHI ASX
KAMPANJEMODELL
2WD Intense 1,6 l bensin, 116 hk med Vision Pack:
Panorama glasstak, ryggekamera og Xenonlys
(verdi 18.500,-). Begrenset antall.
ASX Intense inkl. Vision Pack kr.
287.300,-
Skriv kontrakt på
Skuddårsdagen
29. februar og få med
de 4 neste servicene
ASX Intense har som standard bl. a.
• Stabilitets- og antispinnkontroll • 9 kollisjonsputer • Elektriske justerbare speil med defroster
• «Follow–me-home»-lys • Elektriske vinduer foran og bak • Elektrisk innfellbare speil
• Bluetooth handsfree • Ryggesensor • Rockford Acoustics 710W premium lydanlegg • 6 CD skifter, USB
• 9 høyttalere • 17” lettmetallfelger • Automatisk klimaanlegg • Regnsensor • Skinntrukket
multifunksjonsratt • Høykontrast instrumentpanel • Cruise control
ASX 2WD fra kr.
261.300,-
ASX 4WD fra kr.
331.300,-
Pris er inkl. frakt og andre lev. omk. Utstyrsdetaljer kan avvike fra standard. Forbruk: 4,8-5,9 l/100 km variert kjøring. CO2-utslipp: 127-135 g/km. Med forbehold om evt. trykkfeil.
17
Haldenmagasinet • februar 2012 Siri M. Dalnoki, tekst og foto
Tema:
Tatovering
Silje Estella
Haugerud
ble bitt av
basillen da
hun 20 år
gammel tok
sin første
tatovering.
Symbolene
som dekker
snart hele
armen,
forteller
historien om
livet hennes.
18
Folk tatoverer seg for å engasjere og for å
sjokkere. For å fortelle omverdenen hvem de er
eller for å overraske sin kjære. I noen kretser er
alle dekket av tatoveringer. Nå tar «hvem som
helst» en.
Trenden i dag er å tatovere et minne
fra det kjæreste man har. Barnas
forbokstaver elegant flettet inn i et
symbol man har hatt et sterkt forhold
til gjennom livet. Noe med elegante
former er gjerne det damene vil ha.
Useriøse aktører
Haldenser og innehaver av Social Di­
vision Tattoo - Shop and Society, Atle
Arnesen ser tydelig at trenden har
forandret seg de senere årene.
– I dag består kundekretsen av alle
typer mennesker. Det er ikke bare
«bikere», sier Arnesen, som driver
sitt studio i Kirkegata på Sydsiden.
Stempelet «tattoo-bule» eller sjappe
vil han til livs.
– Dette er et studio. Tatovering ser
jeg på som kunst. Jeg er medlem av
Norsk Tattoo Union (NTU), en norsk
bransjeorganisasjon som fokuserer
på kundens trygghet. For å drive et
tatoveringsstudio må man ha attest
fra kommuneoverlegen, forklarer
tatovereren.
Han skulle gjerne sett at useriøse
aktører i bransjen forsvant. Det hen­
der stadig Atle Arnesen har kunder
som har blitt tatovert av såkalte
«scratchere».
Haldenser Atle Arnesen i aksjon i sitt studio
Social Division Tattoo på Sydsiden. Han
sier kunder takler smertene ved tatovering
svært forskjellig, men at jenter helt klart er
tøffest.
hvordan jeg ville drive selv. Dette skal
ikke være en bule med løsbikkjer og
«bikere» som sitter i sofaen. Hvis folk
er nysgjerrig på dette med tatoverin­
ger skal de komme inn på grunn av
tryggheten, sier Atle Arnesen.
Han understreker at aldersgrensen
for å tatovere seg er 18 år.
– Er jeg i tvil så spør jeg om legiti­
masjon. Vi helgarderer oss, sier han.
Det finnes imidlertid noen få
unntak. Når mindreårige har fått seg
stygge tatoveringer som de ønsker å
rette opp.
– I så fall skal dette gjøres i samråd
med foreldre, og de skal skrive under
på papirer. Det hender det kommer
desperate fedre innom meg som
sier tenåringen truer med å tatovere
seg hos en useriøs aktør og ber meg
hjelpe dem. Men da sier jeg pent nei.
Muligheten er å sette i gang en tegne­
prosess, men vente med selve tato­
veringen til ungdommen er gammel
nok, forklarer Arnesen.
Unikt
Han forstår godt at ungdom blir inspi­
rert av kjendiser som de ser opp til.
– Når jeg snakker med folk som vil
tatovere seg, ber jeg dem tenke seg
Sviende smerte gir var
– Eller kall dem kjøkkentatoverer.
Det er ofte et pengespørsmål. Folk
kan kjøpe seg billig og dårlig utstyr
på nettet og sitte hjemme og tatovere.
De mangler gjerne det meste som skal
til for å gjøre en god jobb. Det er mye
rart man kan få tak i, påpeker han.
Som regel gjør tatovereren det han
kan for å rette opp dårlige tatoverin­
ger utført av useriøse aktører.
– Men det kommer til et punkt
hvor jeg må si nei.
Tegneprosess
Det er stor infeksjonsfare og mulighe­
ter for å pådra seg alvorlige sykdom­
mer dersom en er uheldig. Derfor er
det svært viktig å tenke seg godt om
før man lar seg tatovere.
Atle Arnesen er opptatt av at virk­
somheten hans skal ha et godt rykte
på seg. Han har jobbet som tatoverer i
Halden i tre år.
– Jeg har utdannelse innen grafisk
design og har jobbet som lærling i
Oslo i to år. På den tiden fant jeg ut
godt om når det gjelder motiv og plas­
sering. Jeg har yrkesstolthet. Pleier å
si at jeg vil heller at du går herfra litt
sur fordi jeg nektet å tatovere det du
ba om, enn at du kommer tilbake sur
fordi du angret, sier Atle Arnesen.
Tatovering har røtter fra langt,
langt tilbake i tid. Eldgamle folkeslag
brukte tatoveringer for å vise blant
annet posisjonen i klanen.
– Dessverre velger mange tatove­
ring ut ifra trend. Det hender jeg nek­
ter å tatovere noe fordi jeg ikke ønsker
å stå for motivet. I dag er trenden at
helt vanlige mennesker ønsker å ha et
minne. For eksempel barnas forbok­
staver. Det virker som mange har en
baktanke med tatoveringen.
Arnesen har ingen permer med
motiver liggende i studioet.
– Folk kan gjerne bli inspirert av
andres motiver, bilder, kunst eller
tegneserier. Men det er viktig at de
tenker selv. Når de finner fram moti­
ver de liker, kan vi sammen komme
fram til noe helt unikt. En kunde som
sier: Jeg vil gjerne dekke hele armen,
og den skal være ferdig før sommeren,
blir jeg skeptisk til.
Lever og ånder
Å være impulsiv er det altså ikke så
mye rom for hos Atle Arnesen. Han
har en ventetid på cirka halvannen
måned fordi pågangen er så stor.
– Er man interessert i å tatovere
seg, kan man komme hit og ta en
prat i sofaen. Kunder skal få god
veiledning. De må huske på at de skal
kunne gå med tatoveringen om ti år
også. Å ta en tatovering er en prosess.
Målet er at folk skal være 110 prosent
fornøyd etterpå.
Man kan tatovere seg på de mest
merkelige steder på kroppen. En
periode skulle noen til og med tato­
vere sine intime kroppsdeler. Men
det skjer nesten ikke lenger, i følge
Atle, som heller ikke pleier å tatovere
ansikt og hender. Det sitter langt inne
– selv for en som lever og ånder for
tatovering.
19
Haldenmagasinet • februar 2012 Tatoverer
seg hvert år
Atle Arnesen tatoverer seg
litt hvert år. For å kjenne
på smerten og føle hele
prosessen på kroppen slik at
han kan yte best mulig når
han selv tatoverer.
Selv tok han sin første tatovering 17 år gammel.
– Den første tatoveringen tok jeg her i byen.
Jeg var ung og veldig gira. Opplevelsen overgikk
alt. Det var tøft, minnes Atle Arnesen.
Han ble inspirert av slekta. Atle vokste opp
med kun mor og hadde et nært forhold til sine
fem onkler, som alle hadde mange tatoveringer.
Tatoveringer var noe Atle tidlig fikk et forhold til.
Tatovereren har få, men store tatoveringer.
Begge armer, brystet, halsen og en legg er tato­
vert.
– Når jeg jobber med dette, er det viktig å vite
hvordan smertene er. Så jeg har en policy på å
tatovere meg litt hvert år, enten med noe nytt el­
ler ved å bygge på de tatoveringene jeg allerede
har. Jeg må ha et nært forhold til det jeg driver
med. Når jeg jobber med en kunde, må jeg vite
når jeg må gi meg, sier han.
Selv angrer han ikke på noen av de tatoverin­
ger han har tatt.
– Det er forskjellige folk som har tatovert
meg. Jeg er veldig fornøyd med jobben de har
gjort. Det er godt håndarbeid.
rige minner
Tenk først!
Her er noen punkter Atle Arnesen mener
folk bør tenke på når det gjelder tatovering.
• H
a jobbsituasjonen i bakhodet. Hvor
synlig skal tatoveringen være? Skal den
være privat?
• T
a et standpunkt om hva du vil og hvor
mye det betyr.
• E
r motivet klart, er mye av jobben
gjort. Er man usikker på motiv, kan man
få hjelp hos en seriøs aktør.
Det er en spesiell stemning når det tatoveres i studioet. Lyden, lukten og miljøet er noe som gjør inntrykk på folk. Selv
ønsker Atle Arnesen over tid å bygge opp noe helt spesielt.
Jobben og studioet er nesten som religion for ham.
• B
ruk gjerne bilder fra internett som
inspirasjon, men styr unna useriøse
aktører.
Tema: Tatovering
• T
enk godt over hva motivet skal være
og hvor på kroppen.
20
Reidar Larsen, leder i Fredrikshalds Sømandsforening, har fått
18 tatoveringer i løpet av 12,5 år på sjøen. Han har aldri angret.
Terje Kristiansen lot seg tatovere i Calcutta for femti år siden.
­Tatoveringene vil alltid være en del av ham. Kjennetegn som tatoveringer
blir gjerne beskrevet i passet.
«Made in Calcutta»
Flotte skuter, norske flagg, en kjærestes navn, roser og hjerter med «mor»
og hula-hula-damer. En tatovering var et bevis på å ha vært til sjøs.
Riktignok var det ikke alle sjøfolk som lot
seg tatovere i fjerne havnebyer. Men svært
mange valgte å gjøre det. Det er bare å be
noen av Fredrikshalds Sømandsforenings
medlemmer brette opp skjorteermene.
Tegnet på seg
Gutta som reiste til sjøs var ofte 16 år gamle
og eventyrlystne. Noen var på sjøen bare
noen år. For andre ble dette livet levebrødet
i flere tiår.
– Har du tatovering? Det var gjerne det
første man ble spurt om når en kom hjem.
Tatoveringen var et tegn på at man hadde
vært til sjøs, sier Reidar Larsen. Han er leder
i Fredrikshalds Sømandsforening.
– Da jeg var 16 år, tok jeg min første tato­
vering i Rotterdam; et hjerte, som var rødt
den gang, med «mor». Siden har det blitt
flere. De fleste er tatt på Østen. I Singapore
og Hong Kong, forteller Reidar Larsen.
På nesten tretten år på sjøen har det blitt
atten tatoveringer totalt. To jentenavn har
han fått tatovert. Ingen av disse er han gift
med. Likevel angrer han ikke på noen av
tatoveringene. Heller ikke kona ser ut til å
bli plaget av dem.
– Jeg tenker ikke over at jeg har tatoverin­
ger, selv om jeg alltid går med bare armer.
Det hender småunger kommer bort og skal
pelle på dem. Eller de sier «Se! Han har teg­
net på seg», smiler Larsen.
Det var som regel ikke noe sjokk for nær­
meste familie at gutten som reiste til sjøs,
kom hjem med slike varige minner. Ikke alle
satte like stor pris på tatoveringen for det.
– Mor pleier å spørre: «Har du ikke fått
vasket bort det der ennå?»
Hula-hula-dame er
et velkjent symbol
som ofte går igjen
i sjømenns tatoveringer. Her på
leggen til Reidar
Larsen.
Lugubre sjapper
Det er ikke første gang Ragnar Wallentin
tar av seg på overkroppen for å vise frem
tatoveringene. Han er avbildet i boka
«Fredrikshalds sjøfartshistorie», og nylig har
NRK filmet et innslag om Fredrikshalds Sø­
mandsforening og tatoveringer. To journa­
lister fra Dagbladet har også vært i kontakt
med foreningen i forbindelse med en bok
om emnet.
– Jeg tok min første tatovering 17 år gam­
mel. I India. Har elleve, eller tolv, men den
siste får du ikke se, gliser Ragnar Wallentin.
– Den siste tatoveringen tok jeg i 1964. Da
tok jeg fire på en gang, minnes han.
At det var tøft å ha tatovering også den
gang, legges det ikke skjul på. Men det var
annerledes før. Det var få som tenkte hygi­
ene eller infeksjonsfare.
– Dette var før man hadde hørt om hiv og
aids, sier Reidar Larsen.
– Da en kom om bord, var en hvit som en
fiskepudding. Det tok ikke mange dagene
før en var rød som en kokt hummer, humres
det.
Utstyret som ble brukt, var av en helt
annen kvalitet enn det som brukes i dag.
Det fantes ingen spesielle krav til tatoverere.
Utenom de litt lugubre sjappene var det ikke
uvanlig å bli tatovert sittende på en fortaus­
kant.
– Når man var ferdig, fikk man en serviett
og en teipbit. Så fløy en rundt i bar over­
kropp i sola etterpå, forteller Larsen.
Var edru
Fargene var heller ikke slik de er i dag.
Hjertene som en gang var røde, har blitt
mørkegrønne. Strekene flyter mer og mer ut
med årene, og det er ikke lett å lese det som
var skrevet for mange år siden i Calcutta.
Kanskje like greit for han som angret på tato­
veringen med pikenavnet «Bjørg».
– Hun jeg er gift med i dag, heter Lise.
De fleste som livnærte seg på tatovering
for cirka femti år siden, tegnet på frihånd.
De var ikke så nøye på lover og regler. Men
heller ikke den gang ville tatovereren gå
løs på hender og ansikt. Der gikk som regel
grensen. Men at sjømenn ikke var edru når
de ble tatovert, avkreftes.
– At en ble tatovert i fylla er bare tull. Vi
var alltid edru. Det er kanskje de som angret
som brukte det som unnskyldning, sier Terje
Kristiansen.
Han lot seg også tatovere som 16-åring.
Tatoveringen med «Laila» angrer han litt på.
Ragnar Wallentin fikk tilfredsstilt
eventyrlysten på sjøen. Han har vært
med på to forlis, opplevd hula-huladamer og -menn på en eksotisk øy i
Stillehavet og fått mange varige minner i form av tatoveringer.
21
Tema: Tatovering
Haldenmagasinet • februar 2012
22
Silje har 16 eller 17 tatoveringer. Hun sier det er viktig å puste og ligge rolig, slik at tatovereren kan gjøre en ordentlig jobb.
– Jeg kjenner at jeg lever nå
Hun virker forholdsvis rolig like før hun skal få tatovert neste
symbol på armen; en fargerik «lollipop».
Silje har med seg en cola for å holde
blodsukkeret på et forsvarlig nivå. Hun har
gjort dette før.
Rock 'n roll
– Pulsen går litt fortere nå, innrømmer hun.
– Jeg begynner å bli vant til smertene.
– Når jeg først setter meg ned, er det helt
greit. Omrisset gjør vondt. Det inni går bra.
Man blir herdet, sier 27-åringen.
Som 20-åring tok hun sin første tatove­
ring. På hofta. Da ble hun bitt av basillen.
Siden har det blitt 15 eller 16 tatoveringer til.
– Jeg har sprøyteskrekk og hater å gå til
tannlegen. Men dette klarer jeg fordi jeg
så gjerne vil det. Smertene er veldig bren­
nende, og det blir ømt. På vristen er det helt
grusomt, synes hun.
Silje har en historie bak hver eneste tato­
vering. Hun ønsker å ha historien om livet
sitt på armen.
– Jeg er ikke glad i å bruke smykker. Så
dette er min pynteting. Jeg elsker farger og
har tatovert symboler som betyr mye for
meg, forteller hun.
En av tatoveringene på armen er «Hello
Kitty». Den lille pusen har hun hatt et sterkt
forhold til siden hun var barn. Hun har ki­
nesiske blomster på armen; sukkertøy, fordi
hun er svak for det; muffins, fordi hun elsker
å lage dem; kirsebær, fordi hun elsker 50-tal­
let og rock 'n roll; «Betty Boop», fordi hun
digger henne; leppestift, fordi hun holder på
med sminke; «doll», fordi hun har følt seg
som en dukke gjennom hele livet. Til slutt
skal hun tatovere en kinesisk gren sammen
med blomstene. Denne skal få alle symbo­
lene til å henge sammen.
Advarer
Hittil har Silje aldri angret på noen av tato­
veringene hun har tatt.
– De betyr veldig mye for meg. Jeg hadde
følt meg naken uten tatoveringene. Målet
er å tatovere «full sleeve» med historien om
livet mitt. Så får vi se etterpå. Livet fortsetter,
så kanskje jeg vil bygge på historien et annet
sted.
– Hvilke reaksjoner får du på tatoveringene?
– Noen eldre sier: «Tenk hvordan du vil
se ut når du er 80 år!» Da tenker jeg at det
er bedre at jeg får gjort det jeg har lyst til å
gjøre i livet. Det er bedre enn å angre på alt
man skulle ha gjort. Jeg lever nå, svarer Silje.
Hun tillegger at det ikke er ofte hun får
reaksjoner på tatoveringene. Folk har blitt
vant til det. Likevel er hun glad for at hun
ikke alltid behøver å vise fram livshistorien
sin på armen.
– For eksempel i jobbsammenheng er det
fint å ha muligheten til å dekke til armen,
innser hun og anbefaler unge mennesker å
vente med å tatovere seg til de er helt sikre
på hva de vil og hvor de eventuelt ønsker en
tatovering.
– Hardbarka rockestjerner med tatove­
ringer er et forbilde for mange unge. Det er
alltid pluss og minus ved tatovering. Man
bør ikke tatovere seg for tidlig. Jeg har flere
venninner som gjorde det. De angrer og har
tatt laser mange ganger for å ta det bort. Men
det synes fortsatt, advarer Silje.
Haldenmagasinet • februar 2012 Hva behager?
BSU?*
Martin Hov var
ordfører i Berg og
var med på å starte
banken. Han var
også den første
banksjefen.
Da Berg Sparebank ble startet for snart 100 år
siden, hadde banken bare én ansatt. I tillegg
deltok et av styremedlemmene – uten lønn.
Kontoret lå i Svenskegata, men etter hvert ble
det nye lokaler i Storgata 10, der banken fortsatt
holder til. Siden har den lille virksomheten vokst
til å bli lokalbanken for hele Halden. Moderne
og selvstendig. Til og med et rådgivningskontor
i Fredrikstad har det blitt. Og det aller viktigste:
27 serviceinnstilte ansatte som ønsker deg
velkommen.
* BSU = Boligsparing for Ungdom
Berg Sparebank har et av landets beste sparetilbud
for deg under 34 år.
God rente og mindre skatt. Ta kontakt med oss
for å komme i gang!
Tlf. 69 19 60 00 | www.berg-sparebank.no
firmapost@berg-sparebank.no
23
24
øyvind otterSen, tekSt. Siri M. dalnoki, foto
gågata – en bortgjemt perle
I årevis har debatten rast om Halden sentrum generelt og
Gågata spesielt. I senere tid har temperaturen steget, og
sterkt press fra flere hold har fått politikerne til å sette
inn tiltak. Så langt har det resultert i en halv times gratis
parkering på utvalgte plasser nær Gågata. Debatten blir
garantert ikke mindre het av et slikt tiltak.
Vi har valgt å kalle Gågata en bortgjemt
perle. Litt provoserende, kanskje, men ikke
så langt fra sannheten likevel. For det er en
kjensgjerning at Gågata fremstår som nesten
folketom, og de næringsdrivende river seg
i håret. Det er synd av flere grunner, for
Gågata er virkelig en perle. Flotte bygninger
på rekke og rad, Busterudparken ligger der
som en grønn lunge og miljøet fra havna til
Busterud byr på idyller som mange byer kan
misunne oss. Da er det minst to spørsmål
som dukker opp; hvorfor er det blitt slik, og
hva kan vi gjøre?
Kjært barn – mange navn
Helt fra indre havn og opp til Busterud heter
det Storgata. Strekningen fra Wiels plass til
Busterudparken omtales gjerne som Gågata.
Vi som begynner å få noen år på nakken,
husker hele denne strekningen som Stree­
ten. Bare navnet fremkaller gode minner.
Kanskje så gode at de er med på å gjøre hele
debatten ekstra vanskelig. For dette handler om langt mer enn de næringsdrivendes
frustrasjon. Det handler om en by og dens
identitet. Det handler om trivsel og ønsket
om å treffe mennesker og gjøre sine mer eller
mindre daglige innkjøp.
Hele saken er med andre ord kompleks.
Det er ingen enkle løsninger. Det eneste som
er sikkert er at Halden og haldenserne ikke
kan leve med et sentrum som i dag. Verken
de som handler eller de som selger vil ha
det slik. Om gratis parkering i en halv time
løser problemet får tiden vise. Vi er mildt
sagt skeptiske til det. Ikke bare skaper det
forskjellsbehandling. Det skaper også stress,
for det er ikke mange karamellene man får
kjøpt i løpet av en halv time. Og spesialfor­
retningene i Gågata er så spennende at de i
seg selv er en attraksjon.
Øynene som ser
Vi har spandert både tid og noen ekstra
kalorier på å se nærmere på stridens eple.
En rolig spasertur fra indre havn til Bustrud.
Med alle sanser på vid gap. Da står vi overfor
et delikat dilemma; skal vi feste oss ved alle
de tomme butikkvinduene og de mange
butikkene som ikke er her? Skal vi henge oss
opp i alle menneskene som ikke er her, men
som burde ha vært det? Skal vi mimre oss fra
sans og samling og fornemme både eksosen
og brølene fra alle bilene som kjørte runde
etter runde i Streeten, både som tidsfordriv
og som en mulighet til å se på jentene (eller
guttene, for den saks skyld)? Skal vi irritere
oss over at denne gatestrekningen i det hele
tatt ble gågate? En selvmotsigelse når man
samtidig sier ja til kjøpesenter i hver ende.
En gågate er en hyggelig handlegate. Kon­
septet i Halden innbyr til å suge folk vekk fra
sentrum og inn i varmen i kjøpesentrene.
Eller skal vi rett og slett overse alt dette
og se på hva som faktisk finnes i Gågata og
hvilke muligheter strekningen har å by på?
Vi valgte det siste.
Unikt miljø
Vi starter vår vandring ved indre havn.
Området syder av liv om sommeren. Nye
restauranter på bryggekanten, et nytt hotell,
kultursal og et havnemiljø som har fått
25
Haldenmagasinet • februar 2012
en solid ansiktsløftning de siste årene. Vi
fornemmer konturene av Sørhalden, og over
oss troner fantastiske Fredriksten festning.
Halden torg ligger der som en uforløst oase.
Da er det godt å vite at både Ole Kristian
Sørlie og Harald Kynningsrud har favnen
full av spennende planer.
– Vi spaserer nordover. Gjennom det som
inntil tusenårsskiftet het Torggata. Da gang­
brua kom, ble Torggata til Storgata, som en
naturlig forlengelse av nord–syd­aksen gjen­
nom sentrum. I denne gatestumpen opp til
elva ligger arkitektoniske perler på rekke og
rad. Den gamle Latinskolen, der Billington
driver sin tradisjonsrike forretning. Gaten
har opplevd et par store branner. Det har
resultert i nye bygninger, i stor grad tilpasset
miljøet. Noen kast på hodet fører blikket inn
i sidegatene; Borgergata, Kirkegata. Miljø­
ene er flotte og spennende. De bekrefter
Haldens status som en vakker by med massevis av stolt historie.
Gangbrua
Ved tusenårsskiftet fikk Halden en ny
gangbru i gave. Plassert der den gamle
bybrua lå. Ser vi utover mot fjorden, registrerer vi et flott miljø langs elvebredden.
Promenadebrygge og mye annet spennende.
Den motsatte elvebredden skal vi forbigå i
stillhet. Bare sette vår lit til at noen kreative
byplanleggere får til noe der også.
Oppover langs Tista er det ikke fullt så
spennende. Bybrua fra 1965 er ikke direkte
vakker. En renere elv enn på mange tiår hjel­
per noe.
Wiels plass. En gang et vakkert sted midt
i byen. Fontene. Brostein. Ingen nymotens
trafikkmaskin med biler og trafikklys. I
dag er byen på mange måter i ferd med å
ta plassen tilbake. Sparebanken skjenket
en flott fontene og forskjønnet plassen. Og
kanskje begraves trafikklysene snart. En
drøm kan det jo være å rive hele bilbrua og
fjerne trafikken. Men enn så lenge får vi leve
med Wiels plass som den er. Men det er lov å
drømme. Wiels plass satt tilbake til fordums
prakt ville vært en gedigen gave til Halden.
Gågata
Så kommer vi til stridens kjerne; Gågata. Vi
skuer oppover. For vårt indre øye ser vi 17.
mai, Haldendagen eller andre evenementer
som trekker horder av glade haldensere til
byen. For en stakket stund. Så går rullegardinen opp, og vi befinner oss i virkeligheten.
Nesten alene. Da slår det oss hvilke flotte
bygninger vi har foran oss; rådhuset, Tungegården, det meste av Svenskegata. Bare for å
nevne de nærmeste. Videre oppover gata er
det flere. Vakre bygninger som stort sett er
godt vedlikeholdt. Gården der Sko-Finsrud
holder til, for eksempel. Stopp opp og studer
bygningen. Fra gatenivå til tak. Flott!
Vi har bestemt oss for å se det vakre.
Se mulighetene. Men enn så lenge har vi
øynene i behold. Vi kan ikke unngå det som
skjærer helt inn i sjelen. Tungegården, for
eksempel. Denne historiske bygningen har
i dag vinduene fulle av digre plakater med
lettkledde glamourmodeller. I seg selv langt
fra frastøtende, men det minner oss mer
om tvilsomme strøk i byer langt større enn
Halden.
Vi tusler videre. Overser så godt vi kan
gigantplakater med puppemodeller fra
Lindex og skjemmende søppelcontainere på
fortauet. Ikke fester vi oss særlig ved tomme
butikkvinduer heller. Da er det langt mer
gledelig å se hvor fin den tidligere så trauste
gården til Berg Sparebank er blitt.
Nisjeforretninger
I Gågata ligger nisjeforretningene på rekke
og rad. Mange av dem helt ukjente for oss.
For fra bilvinduet er det lett å orientere
seg om hva som finnes. Langt verre er det
når man må ta beina fatt. Og det må man
strengt tatt ikke. For kjøpesentrene har massevis av gratis parkeringsplasser.
Men nå er vi nå her. Til fots. Og da dukker
de opp, spesialforretningene. Den lille for­
retningen Lykke selger flotte klær til ung og
gammel. Urmakeren er her, som han alltid
har vært. Bergstrøm Kjøtt viderefører en
lang tradisjon som byens spesialforretning.
Det er blomsterbutikk, det er glassmagasin
og apotek. Det er bokhandlere med massevis av lokalhistorie å vise til, bokstavelig
talt. Og det er enda noen til. Også butikker
vi aldri har hørt om. Til og med en piz­
zabutikk finner vi i et lite krypinn, vis à vis
Busterudparken, som kanskje har landets
største samling av tomme benker. I Streetens
glansdager ville pizzabitene gått som varmt
hvetebrød. Muligens går det unna nå også,
men det er aldri lett å handle i butikker man
ikke vet om.
Og det er Gågatas store dilemma. Man
får ingen gratis reklame. Jungeltelegrafen
trenger næring. Det må et daglig, yrende
folkeliv til. Vi har vanskelig for å se at det
kommer mye yr ut av tretti minutters gratis
parkering. For egen del vil vi tro at det kommer langt mer stress enn yr av slikt. Men
politikerne er valgt for å ta avgjørelser. Vi får
avvente effekten.
Legger kanskje ned
Birgit Ahlsen driver Nye Stofforum i Gågata.
En som ikke har tro på verken gratis parke­
ring i en halv time eller opprettholdelse av
gågatesystemet er Birgit Ahlsen i Nye Stoff
Forum. Hun er så godt som klar for å legge
ned sin attraktive spesialforretning.
– Plasseringen er i utgangspunktet veldig
bra, men det er jo ikke folk i Gågata. Og ingen kjører forbi, slik vi gjorde i gamle dager.
Tilgjengeligheten er dårlig. Vi bør åpne gata
for trafikk, enveiskjøring, og noen steder er
det plass til skråparkering. Jeg har jobbet i
gata siden 1981. Her har vi et stort potensial,
men utstillingsvinduene er våre reklame­
plakater. Men det hjelper jo ikke, sier Birgit,
som prøver iherdig å virke positiv, men
frustrasjonen skinner klart igjennom.
– Jeg har aldri sett fordelen med en gågate
her, sier hun. Blir litt nostalgisk i øynene og
sukker: «Det er synd at de stengte Domus.
Nå er det for mange kontorer og for få butikker», sier hun.
26
Slik blir etiketten til konjakken.
Philippe Braastad Tiffon sørget for smaksprøver slik at nordmennene kunne smake seg frem til det
som skal bli «Haldenkanalen Cognac».
Edle dråper fra Cognac
Går alt etter planen, skal en lokal konjakkvariant være i salg på
Vinmonopolet i mai. «Haldenkanalen Cognac» heter de edle dråpene,
som en guttegjeng fra Marker står bak.
Siri M. Dalnoki, tekst
Konjakk er gjerne det de samles rundt, gut­
tegjengen fra Marker. Om få måneder skal
de samles rundt sin egen «Haldenkanalen
Cognac», som de håper skal bli godt mottatt
i Halden og omegn.
Egen blanding
Gjengen har gjennom årene hatt sin egen
versjon av jentenes «syklubb». Nå kaller de
organisasjonen Aursmarks Edle Dråper.
– Konjakk er det vi samles rundt, og det
har lenge vært en interesse. Det er mange lo­
kale navn på konjakker. Ikke bare de store og
kjente. Vi ble nysgjerrig på historiene bak.
Hvordan de hadde oppstått. Etter hvert som
vi fikk litt tak på det, kom vi på ideen om å få
til noe selv, forklarer Espen Jaavall, en av ni i
«konjakklubben».
Han og Gjermund Øistad, Stig Erik
Granli, Per Øivind Krog, Tor Anders Høgaas,
Jens Gabriel Grini, Thomas Furulund, Mor­
ten Jaavall og Nils Ivar Krog Enger kjenner
hverandre fra oppveksten. De har vært på
flere turer til Frankrike og Cognac-regionen
siden ideen om egne edle dråper tok form.
Siste tur var nå i slutten av januar. Da fikk
gutta smakt seg frem til blandingen som skal
bli «Haldenkanalen Cognac».
Gutta på tur i Frankrike i januar. Fra venstre: Nils Ivar Krog Enger, Tor Anders Høgaas, Stig Erik Granli,
Gjermund Øistad, Philippe Braastad Tiffon, Per Øivind Krog, Espen Jaavall, Thomas Furulund og Morten Jaavall. Jens Gabriel Grini er også med på konjakkprosjektet, men var ikke med på denne turen.
Gjøre kjent
Den lokale konjakken blir satt opp på bestil­
lingslisten til Vinmonopolet i mars måned.
Flaskene blir selvfølgelig produsert i Frank­
rike og kommer til Norge i april.
– «Haldenkanalen Cognac» vil være i salg
fra mai. I god tid før 17. mai, hvis alt går etter
planen, sier Jaavall.
Konjakkgjengen skal også få laget egne
konjakkglass med design som matcher
«Haldenkanalen Cognac». Etiketten til flas­
ken er også ferdig. Engebret Soot, kjent som
Haldenkanalens far, og dampskipet med
samme navn skal pryde flasken. Nødvendige
tillatelser til dette er på plass.
Konjakk og det som på engelsk kalles
brandy eller brandy wine, er en spesiell type
drue­brennevin. Men kun brennevin produ­
sert i Cognac-området kan bruke betegnel­
sen Cognac. Konjakk består av ulike druety­
per og er destillert på en spesiell måte. Den
skal være lagret på eikefat i minst to år før
den tappes i flasker og havner i butikkhyl­
lene.
Skal «Haldenkanalen Cognac» være i salg
i fremtiden, må den selvfølgelig slå an blant
folket. Den har allerede fått egen hjemme­
side: www.haldenkanalen-cognac.no.
– Vi vil gjøre konjakken kjent. Derfor
kommer vi gjerne til for eksempel årsmø­
ter og samlinger i lag og foreninger for å
presentere prosjektet vårt. Dette er en artig
sak for oss som vi gjerne forteller om, sier
Jaavall.
27
Haldenmagasinet • februar 2012 Prins Orlofskys operaball:
Fuglekasser i
alle varianter
Uansett hva en ønsker å ha tak i i disse
dager – finnes det et hav av muligheter. Med
verdensveven lett tilgjengelig er produkter og
tilbud fra hele planeten bare noen klikk unna
postkassa eller nærmeste postkontor.
En hel verden har åpnet seg for
forbrukerne – og for næringsdri­
vende. Man kan sitte hvor som helst
i verden, eller i Halden, og selge for
eksempel fuglekasser på hobby­
basis.
Det er nettopp det Camilla Gribs­
rød i Dyrendalsveien i Halden har
gjort. Ved siden av vanlig jobb kry­
drer hun tilværelsen med noe helt
annet. Nemlig nettbutikken fuglebo.
no. Gribsrød er genuint opptatt av
interiør, men fant fort ut at salg av
møbler over nett ble for tungvint.
Men fuglekasser, fuglematere,
sommerfuglkasser, flaggermus­
kasse, ekornmater, potter og urner
og diverse dekorasjonsartikler til
hagen selger hun i sin nettbutikk.
I tillegg har hun et ganske fyldig
utvalg av leker i tre til de minste.
Hun er kvalitetsbevisst og opptatt
av gode, miljøvennlige materialer i
produktene hun selger. Gründeren
skriver blant annet at nettbutikken
er uavhengig: «Med uavhengig me­
nes at det ikke finnes noen kjedetil­
knytning eller faste avtaler som på
noen måte begrenser vår frihet til å
tilby varer og tjenester».
Gjennom www.fuglebo.no får
Camilla Gribsrød utløp for hage- og
interiørinteressen. Noen ganger sel­
ger hun tre fuglekasser i uka. Andre
ganger er det flere titalls. Slik rusler
og går nettbutikken.
En ny vri på 2.akten fra “Flaggermusen” av Strauss
med arier fra noen av opera-og operetteverdenens
mest kjente verker. Hør en rekke solister og 60-manns
kor! E samarbeid med Opera Østfold.
Dirigent: Terje Boye Hansen
TORSDAG 1.MARS KL. 19.00: BRYGGA KULTURSAL
To dråper - Stopp polio nå!
Rotary og Det Norske Blåseensemble med veldedighetskonsert til inntekt for et internasjonalt prosjekt for
innsamling av 200 mill. dollar til bekjempelse av polio.
Dirigent: Bjarte Engeset
TORSDAG 12. APRIL KL. 19.00: BRYGGA KULTURSAL
Dansens dag:
Årets UNESCO-dag for dans med lokale dansere, elever
fra Kunsthøgskolen i Oslo og Den Norske Opera &
Balletts Ballettskole.
Dirigent: Per-Kristian Skalstad
LØRDAG 28. APRIL KL. 16.00: BRYGGA KULTURSAL
Tom Russell med ensemblet:
Prosjektet “And God Created Bordertowns” er en
multimediaforestilling med musikk og billedkunst av
Tom Russell og fotografier av Raymond Mosken.
Dette er en unik opplevelse med artisten mange
beskriver som vår generasjons største singer-songwriter.
TORSDAG 10. MAI KL. 19.00: BRYGGA KULTURSAL
Tenkt på det lenge?
Bli fosterforeldre!
Inviterer til åpent informasjonsmøte
Inviterer
informasjonsmøte
tirsdag
2.tildesember
18-21
Tirsdag
15. mars kl. kl
tirsdag 4. november kl.18.00
18-21
Stabburveien 10, Fredrikstad
Stabburveien 10, Fredrikstad
Velkommen!
Velkommen!
Tlf. 466
1618
900
69 36
80
www.fosterhjem.no/sarpsborg
Festkonsert:
Nasjonaldagskonsert med perler fra det nasjonalromantiske repertoiret.
Dirigent: Ole Kristian Ruud
Solist: Randi Stene
TORSDAG 17. MAI KL. 15.30: BRYGGA KULTURSAL
Følg Norges eldste orkester! dnbe.no & facebook.com/dnbe.no
Billetter: billettservice.no, (tel. 815 33 133), Posten, Narvesen
og Thon hotell, 69 21 33 00.
28
Tom Skjeklesæther, tekst
Morgendagens
musikk­stjerner har lagt inn
Halden på GPSen
Det er antakelig kombinasjonen av Haldens beliggenhet
ved grensen til Sverige, en godt over tre tiårs historikk
som rockby, noen entusiastisk drevne spillesteder og
et svært kvalitetsbevisst publikum som har ført til
at Halden de siste årene har pekt seg ut som det ofte
eneste norske stoppestedet for en stadig strøm av
internasjonale artister på vei opp og frem.
23. februar hadde Halden nok en gang besøk av
en slik artist, amerikanske Zoe Muth og hennes
band, The Lost High Rollers.
Bob Harris, legendarisk programleder på
BBC Radio 2, sier følgende om Zoe Muths
musikk: «Jeg kan bare ikke slutte med å
spille dette.» Seattle Weekly, hjembyavisa til
Zoe Muth, har beskrevet henne på følgende
måte: «Vår egen Emmylou (Harris)».
Muth og hennes band inngår i en lang
rekke artister som gjør større turneer i Sve­
rige, og som underveis smetter over grensen
for en eller to konserter.
Norske impresarioer får dette først med
seg etter at artistene har vakt betydelig
oppsikt på svenske festivaler, har mottatt
knallkritikker i svenske aviser eller som
Texas-bandet Deadman fra Austin, som har
gått inn på den svenske Top 10 salgslista med
sitt album.
New York-rockeren Israel Nash Gripka
spilte i Halden i høst med sitt band og vant
over Siste Reis med sin Neil Young-influerte
folkrock. Nå er Gripka et av de heteste nye
navnene på hele det europeiske festivalmar­
kedet.
Texas soul/honkytonk-bandet Stone River
Boys har til overmål besøkt Halden ved to
anledninger i 2011, mens de samtidig har
spilt tjue konserter i Sverige.
Eilen Jewell har bare spilt to konserter i
Norge så langt. I Sverige opptrer Jewell nå
gjennomgående på teatre og spillesteder
med kapasitet fra fem hundre mennesker og
oppover. Musikkelskende haldensere husker
fortsatt Jewells konsert på Erlandsens condi­
tori høsten 2010.
Torpedert av terror
Amy LaVere
Deadman besøkte Halden for å delta på årets
Down on the Farm, en opptreden som ble
torpedert av terroranslagene 22. juli. Men
Deadmans sangere rakk å bevise hva de var
gode for på åpningskonserten på Sjøbris på
brygga, sammen med Haldens egne Salmon
Smokers, og på markeringen i Kultursalen
lørdag 23. juli.
Amy LaVere gjorde i november i fjor baren
på Brygga Hotell på Sydsiden til et improvi­
sert, men aldeles utmerket spillested. Takket
være resolutt innsats fra Espen Holtan kom
LaVere tilbake til Halden på kort varsel.
Det er denne vedvarende virksomheten
som i januar sørget for at legendariske Arlo
Guthrie spilte Halden, i tillegg til Oslo,
29
Haldenmagasinet • februar 2012 Zoe Muth kan meget vel
være et slikt navn som du
om noen år kan skryte av
at du så på en liten klubb,
før det store gjennombruddet kom.
Arlo mente at det fullsatte Fredrikshalds Teater,
der han opptrådde sammen med sjelefrendene
i Onkel Tuka, var den beste konserten på hele
Skandinavia-turneen!
Bergen og Trondheim, på sin første norges­
turné på tjue år. Arlo mente at det fullsatte
Fredrikshalds Teater, der han opptrådte
sammen med sjelefrendene i Onkel Tuka,
var den beste konserten på hele Skandina­
via-turneen!
Det er grunn til å understreke at ingen av
disse konsertene skjer i Fredrikstad, Sarps­
borg eller Moss, som bare i liten grad får
besøk av utenlandske artister.
Det er med andre ord helt på sin plass
å påstå at det kan være smart å få med seg
de mange amerikanske klubbartistene som
jevnlig besøker Halden. Neste gang du ser
dem, spiller de kanskje på Skavlan eller på en
av Oslos store scener, som Rockefeller eller
Sentrum Scene.
synger «… youre lost high roller’s rollin’
home today … » i sangen «No lonesome
tune».
Men Zoe Muth, et navn som antakelig
hadde blitt skutt ned på det første marke­
tingmøtet i Nashville som ikke markedsfør­
bart, har stemmen, innlevelsen og talentet
til å yte valget av bandnavn full rettferdighet.
Starlight Hotel er Muths andre album, og
er du i markedet for mer musikk i terrenget
der Emmylou, Gillian Welch, Iris deMent og
Lucinda Williams opererer, så er det bare å
begynne å øve seg på å si Zoe (uttales Zovie)
Muth.
Seattle er vestkystbyen som har fostret to
av rockens mest legendariske Unge Døde,
Jimmie Hendrix og Kurt Cobain. Det er ikke
vanskelig å se for seg at Washington Statebyen aldri har hatt problemer med strømtil­
førselen til gitarene sine.
Men på midten av 1990-tal­
let var Seattle også byen der
musikkmagasinet No Depres­
sion (The Journal of Alterna­
tive Country, whatever that
is!) ble grunnlagt. Faktum er
at No Depressions to redak­
tører, Grant Alden og Peter
Blackstock, hadde vært sentrale i å dekke
gjennombruddet til grunge-rocken i Seattle
tidlig på 90-tallet. Men i 1995 hadde altså
Uncle Tupelos alternative måte å spille coun­
tryrock på fanget karenes oppmerksomhet,
og i de neste 10–15 årene dekket No Depres­
sion alle varianter av americana-musikk.
Kommende stjerne
En coverkandidat
Zoe Muth kan meget vel være et slikt navn
som du om noen år kan skryte av at du så på
en liten klubb, før det store gjennombruddet
kom.
Selvfølgelig er det et signal om rock­
snobb-klasse at Seattle-sangerinnen Zoe
Muth har valgt å oppkalle bandet sitt etter et
sitat fra en Townes van Zandt-sang. Townes
Hadde No Depression fortsatt blitt publi­
sert, ville Zoe Muth ganske sikkert ha havnet
på magasinets forside.
For så bra er nemlig de ti sangene som
utgjør Starlight Hotel. Åpningskuttet, «I’ve
been gone», benytter seg frekt og effektivt
av de samme meksikanske trompetene som
Johnny Cash hørte i hodet sitt da han spilte
inn sin hitversjon av June Carter Cash &
Merle Kilgores «Ring of Fire».
Det Zoe Muth og hennes fire drabanter
driver med, befinner seg like langt fra det
som gjelder i dagens stadig mer glattstrøkne
countrybransje, som musikken som er å
høre på Gillian Welch nye The Harrow & the
Harvest gjør. Men i motsetning til Welch
lavmælte appalachian tilnærming støtter
Muth seg på klassisk countrykomp, der
enkle trommer, effektiv bass, mandolin og
steelgitar tryller frem følelsen av tusen slitne
honkytonk’er.
Zoe Muth vokste opp i Seattle på
1980-tallet. Som alle andre ungdommer på
den tiden lærte hun om musikk fra MTV.
Det var først da hun begynte på high school
at interessen hennes ble fanget av røttene
til rockmusikken, først og fremst gjennom
den mytiske Anthology of American Folk
Music, opprinnelig satt
sammen av musikket­
nologen Harry Smith på
femtitallet. Et platesett
som også var vesentlig i
Bob Dylans musikalske
utdanning. En samling
som Håkon Ohlgren gjerne kan snakke seg
varm om.
Som svar på spørsmålet om hvordan det
kan ha seg at en ung kvinne synger tradisjo­
nell country i 2012, svarer Zoe Muth at «… da
jeg åpnet munnen, så var det nettopp dette
som kom ut …».
Essensielt for countrymusikk, slik den
fremføres av Muth, er en veloverveid til­
bakeholdenhet. Disse sangene er ikke skre­
vet for at sangeren skal briefe med vokale
krumspring. Her dreier det seg gjennomgå­
ende om laid back formidling av tekster
som tegner opp små vignetter av liv levd i
den amerikanske arbeiderklassen. Folk som
går på jobben hver dag, med fornavnet sitt
brodert på skjortebrystet.
Da jeg åpnet
munnen, så var
det nettopp dette
som kom ut.
30
Det skjer i Halden
FEBRUAR
FREDAG 24. FEBRUAR
Vinter i Halden. Halden
historiske Samlinger viser
bilder og gjenstander i
Øvre magasin i festningen
kl. 11–15 (t.o.m. søndag 26.
februar).
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
FREDAG 2. MARS
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
Eventyrtime på Halden
Bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
LØRDAG 3. MARS
HK Halden møter Selbu til
hjemmekamp i Hjortsberg­
hallen kl. 18.30.
Sesam Filmklubb møtes i
Halden Frivilligsentral fra
kl. 18 til 23.
Besøksgruppe på Karrestad
fra kl. 16.
Ungdommens Kulturmønstring (UKM) i Brygga
Kultursal.
«Teddy og Marian» ved
Riksteateret i Brygga Kul­
tursal kl. 18.
TORSDAG 8. MARS
SØNDAG 4. MARS
MARS
«Bits Between + Warp Riders» på Feelgood fra kl. 21.
TORSDAG 1. MARS
Malegruppe møtes i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11 til
13.
Gladansen i Folkets Hus
kl. 18 til kl. 22. Bjarnes fra
Strömstad spiller.
Leksehjelp i regi av Halden
Frivilligsentral fra kl. 14 til
16.
LØRDAG 25. FEBRUAR
Otto Mulders, maleri og
keramikk. Minne­ og salgs­
utstilling i regi av Galleri
lille Martine åpner på Rød
Herregård.
Jazzkafé i Halden Frivillig­
sentral med musikk og quiz.
Fra kl. 14 til 16.
Historisk lysspill på Fred­
riksten festning fra kl. 19
til 21. Lysspillet er et ledd i
markeringen av festningens
350 år.
Ertehytta er åpen fra
kl. 10 til 15. Venåshytta fra
kl. 10.30 til 15 og Høiåshytta
fra 10 til 15.
Leksehjelp i regi av Halden
Frivilligsentral fra kl. 14 til
16.
Leseombud på Bergheim
fra kl. 16.
Biblioteket på Gamle
Prestebakke holder åpent
fra kl. 18 til 21. Strikkekafé på biblioteket i samme
tidsrom.
Internasjonal kvinnegruppe lager mat på
Rødsberg i regi av Halden
Frivilligsentral.
Comet Halden spiller kamp
mot Jutul i Halden Ishall
kl. 17.
Biblioteket på Gamle
Prestebakke holder åpent
fra kl. 18 til 21.
TIRSDAG 6. MARS
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé
og kurs for godt voksne
mennesker.
Ertehytta er åpen fra kl. 18
til 20. Venåshytta har åpent
fra kl. 18 til 20 og Høiåshytta fra 17.30 til 20.30.
SØNDAG 26. FEBRUAR
Ertehytta er åpen fra
kl. 10 til 15. Venåshytta fra
kl. 10.30 til 15 og Høiåshytta
fra 10 til 15.
Ertehytta er åpen fra kl. 18
til 20. Venåshytta har åpent
fra kl. 18 til 20 og Høiåshytta fra 17.30 til 20.30.
ONSDAG 29. FEBRUAR
Hobbygruppe i Halden Fri­
villigsentral fra kl. 11 til 14.
Slektsgranskere i Idd og
Enningdalen Historielag
møtes i 2. etasje på Gamle
Prestebakke fra kl. 18 til 21.
Årsmøte i Halden Idrettsråd
kl. 18.30 i kommunestyre­
salen.
Ishockeykamp i Halden
Ishall. Comet Halden møter
Frisk Asker kl. 17.
TIRSDAG 28. FEBRUAR
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé
og kurs for godt voksne
mennesker.
«Helt Halv Tolv» – allsang
og levende musikk i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11.30
til 13.
ONSDAG 7. MARS
Hobbygruppe i Halden Fri­
villigsentral fra kl. 11 til 14.
«Pris Orlofskys Operaball»
i Brygga Kultursal kl. 19. Et
samarbeid mellom solister,
Opera Østfold og Blåseen­
semblet.
Eventyrtime på Halden
Bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Leseombud på Vaterland
fra kl. 14.
FREDAG 9. MARS
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
MANDAG 12. MARS
Visegruppa 1881 øver i
Halden Frivilligsentral fra
kl. 11 til 13.
TIRSDAG 13. MARS
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé
og kurs for godt voksne
mennesker.
ONSDAG 14. MARS
Hobbygruppe i Halden Fri­
villigsentral fra kl. 11 til 14.
Eventyrtime på Halden
Bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Sesam Filmklubb møtes
i Halden Frivilligsentral
(Whitebox) fra 18 til 23.
HK Halden møter Fjellham­
mer i Hjortsberghallen
kl. 19.
TORSDAG 15. MARS
Malegruppe møtes i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11 til
13.
Leksehjelp i regi av Halden
Frivilligsentral fra kl. 14 til
16.
Biblioteket på Gamle
Prestebakke holder åpent
fra kl. 18 til 21.
Venåshytta har åpent fra
kl. 18 til 20. Høiåshytta fra
17.30 til 20.30.
FREDAG 16. MARS
Stein Torleif Bjella i Brygga
Kultursal kl. 20.30.
LØRDAG 10. MARS
Markedsføringskurs for
musikere i Halden Frivillig­
sentral fra kl. 12 til 17.
SØNDAG 11. MARS
Tippetrim på Venås. Start
fra Venåshytta mellom
kl. 10.30 og 13.30.
Ertehytta er åpen fra
kl. 10 til 15. Venåshytta fra
kl. 10.30 til 15 og Høiåshytta
fra 10 til 15.
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
Gladansen i Folkets Hus kl.
18 til kl. 22. Stein og Kompi­
san fra Spydeberg spiller.
LØRDAG 17. MARS
Vertshuset Curtisen arran­
gerer Vinmesse i Komman­
dantboligen på Fredriksten
festning fra kl. 13 til 17.30.
31
Haldenmagasinet • februar 2012
24. februar til 1. april
Utstillingsåpning: Tone
Flesche, grafikk og maleri
og Rakel Fridlund, skulp­
turer i keramikk. På Rød
herregård. Arrangør: Galleri
Lille Martine.
Biblioteket på Gamle
Prestebakke holder åpent
fra kl. 18 til 21.
Leksehjelp i regi av Halden
Frivilligsentral fra kl. 14 til
16.
Historisk lysspill
på festningen
Venåshytta har åpent fra
kl. 18 til 20. Høiåshytta fra
17.30 til 20.30.
Biblioteket på Gamle
Prestebakke holder åpent
fra kl. 18 til 21.
FREDAG 23. MARS
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
Venåshytta har åpent fra
kl. 18 til 20. Høiåshytta fra
17.30 til 20.30.
Hver kveld vises et historisk lysspill på Fredriksten fest­
ning. Lysspillet vises like etter klokka 19, 20 og 21. Det
er et delprosjekt under Interregionalt kulturopplevel­
sesnettverk (IKON), som et ledd i utviklingen av turist­
næringen i grenseområdene mellom Norge, Sverige og
Danmark. Formålet med dette prosjektet er å løfte frem
gamle festninger og slott. I en tid hvor slike turistattrak­
sjoner har lite besøkende, vil lysspillet kunne bidra til å
trekke folk til festningen.
Det historiske lysspillet er satt sammen av animasjo­
ner med lys­ og lydeffekter. Det foregår utendørs i indre
festning der bildene blir projisert på festningsmurene
i Øvre Magasin og Østre Kurtine. På elleve minutter får
publikum et kjapt innblikk i Fredrikstens historie gjen­
nom 350 år.
Lysspillet er også et ledd i markeringen av festnin­
gens 350­årsjubileum. Planen er at lysspillet skal vises
på vinterhalvåret i flere år fremover.
FREDAG 30. MARS
«En kveld med Brede Bøe»
i Brygga Kultursal kl. 19.30.
Christine Koht i Brygga
Kultursal kl. 19.30.
SØNDAG 18. MARS
Ertehytta er åpen fra
kl. 10 til 15. Venåshytta fra
kl. 10.30 til 15 og Høiåshytta
fra 10 til 15.
LØRDAG 24. MARS
Handel i Halden inviterer til
«Trening i Sentrum».
MANDAG 19. MARS
Visegruppa 1881 øver i
Halden Frivilligsentral fra
kl. 11 til 13.
TIRSDAG 20. MARS
Halden Topphåndball møter
Nærbø til hjemmekamp i
Tistedalshallen kl. 16.
SØNDAG 25. MARS
Ertehytta er åpen fra
kl. 10 til 15. Venåshytta fra
kl. 10.30 til 15 og Høiåshytta
fra 10 til 15.
MANDAG 26. MARS
Visegruppa 1881 øver i
Halden Frivilligsentral fra
kl. 11 til 13.
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé
og kurs for godt voksne
mennesker.
TIRSDAG 27. MARS
Halden Frivilligsentral har
«Senior Nettklubb» fra
kl. 10.30 til 13.30. Surfekafé
og kurs for godt voksne
mennesker.
Slektsgranskere i Idd og
Enningdalen Historielag
møtes i 2. etasje på Gamle
Prestebakke fra kl. 18 til 21.
ONSDAG 28. MARS
Hobbygruppe i Halden Fri­
villigsentral fra kl. 11 til 14.
ONSDAG 21. MARS
Hobbygruppe i Halden Fri­
villigsentral fra kl. 11 til 14.
Eventyrtime på Halden
Bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
Eventyrtime på Halden
Bibliotek fra kl. 11.15 til 12.
Lesing og sang for småbarn.
TORSDAG 22. MARS
«Helt Halv Tolv» – allsang
og levende musikk i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11.30
til 13.
Leksehjelp i regi av Halden
Frivilligsentral fra kl. 14 til
16.
Linedance i regi av Frivil­
ligsentralen på Kulturskolen
fra kl. 16 til 17.30.
LØRDAG 31. MARS
Jazzkafé i Halden Frivillig­
sentral med musikk og quiz.
Fra kl. 14 til 16.
Halden Topphåndball spiller
mot Haugaland i Tistedals­
hallen kl. 16.
HK Halden møter Viking TIF
til hjemmekamp i Hjorts­
berghallen kl. 18.30.
mELd inn
Rockehuset i Halden er et fritidstilbud og aktivitetstil­
bud for ungdom mellom 13 og 18 år i og rundt musikk­
miljøet i Halden. Det er åpent på Rockehuset på mandag,
onsdag og torsdag fra klokka 17 til 21.
Ungdomshuset domino
Domino er et tilbud for ungdom mellom 13 og 18 år. På
Ungdomshuset er det kafé og internettilgang, ungdoms­
diskotek, ferieklubb, vokalstudio og det arrangeres
turer og diverse kurs. Domino har åpent på tirsdager fra
kl. 17 til 21.30. Onsdager fra kl. 14 til 16, torsdager fra 14
til 16 og fredager fra 17 til 21.30.
ditt
ARRAN GE MENT
Til alle arrangører av
store og små kulturog sportsarrangementer i Halden:
Meld inn ditt arrangement til Haldenmagasinet. En oppdatert
kulturkalender vil
være til glede og nytte for både publikum
og arrangører. Og det
beste av alt:
Det er helt gratis!
Send opplysningene
til post@byline.as
Sesam Filmklubb møtes
i Halden Frivilligsentral
(Whitebox) fra 18 til 23.
TORSDAG 29. MARS
Malegruppe møtes i Halden
Frivilligsentral fra kl. 11 til
13.
rockehuset 2012
D O M I
O
N
tetstilbu
AktØivvrie Bankegate 5d til un
U
gd
Åpningstider
Halden Bibliotek
Program høsten 2010
Mandag, onsdag og torsdag kl. 10–19.
Tirsdag og fredag kl. 10–15.30.
Lørdag kl. 10–14.
AUGUST
20.
24.
27.
31.
Diskotek: Back 2 School
Allmøte med valg av nytt klubbstyre
Telttur (påmelding)
Åpen dag for ungdom og voksne
Kilder: tfl.no • idd.no • haldensk.no
feelgood-halden.com • bryggakultursal.no • dnbe.no
3. Sportsfredag:
Basket
halden.frivilligsentral.no
• visithalden.no
• gimle-if.no
7. Buzzturnering
halden.kommune.no
• halden-idrettsrad.com • ukm.no
10. Paintball (påmelding)
gallerilillemartine.blogspot.com
• ostfoldmuseene.no
14. Temakveld: Likestilling
SEPTEMBER
99 22 17 98
n
om i Halde
tt • café • spill
Interne
k on
s
o
n
k
s
e
k
r
e
tscen olle
diskot
e
r
o • tuO
rer •M
N O
N
GfotD
ferie I• bord • kuO
r
video •
klu ten s • storskjerm
bbN nis •
brettspill
• pr
osjek
ter m.m.
17.
21.
24.
28.
Gourmetaften (påmelding)
Allmøte: Ungdom bestemmer
Sumo-wrestling
Jentekveld: Restaurantbesøk (påmelding)
OkTOBER
1.
5.
8.
12.
15.
19.
22.
Diskotek: Homeboy & Homegirl Gangsta’
Badeland: Høstferie (påmelding)
Hesteridning: Høstferie (påmelding)
Jentekveld: Make-up
Klubbstyret arrangerer kvelden
Temakveld: Karriere
Sportsfredag: Go Cart (påmelding)
32
Mira fra Tyskland og Silvan fra Sveits ville oppleve noe helt nytt,
og tilfeldighetene gjorde at de havnet i Norge. De to trives godt som
utvekslingselever på Porsnes.
– Nordmenn spiser mye brød, poteter,
pølser og fisk, synes utvekslingselevene Mira og Silvan. I løpet av et
halvt år i Norge har de fått mange nye
venner og lært mye om den norske
kulturen og språket.
Et skoleår i Halden
Siri M. dalnoki, tekSt og foto
Å komme til Norge fra Tyskland og Sveits
er kanskje ikke verdens største overgang. I
hvert fall ikke et sjokk når man tross alt er
forberedt på det. Likevel er det meste annerledes; språket, skolesystemet, kulturen
og maten. For ikke å snakke om å få en helt
ny familie for et år.
Overraskende godt
For Silvan Andraschko og Mira Yacine gikk
det veldig fint å finne seg til rette i et nytt
land og hos vertsfamiliene. De to bor i henholdsvis Halden og Aremark. At de havnet i
Norge var tilfeldig.
– Jeg hadde Sverige som
førstevalg, men det ble Norge.
Sverige er veldig populært blant
utvekslingselever, forteller
Silvan.
Både han og Mira visste svært
lite om Norge før de kom hit.
– Jeg hadde bare hørt om
Mette­Marit, det var kanskje
det eneste, sier Mira.
– Og Marit Larsen, legger Silvan til, og
sveitseren legger ikke skjul på at skandina­
viske jenter har en høy stjerne hjemme.
Siden utvekslingselevene kom til Halden
og Aremark i august i fjor, har kunnskapen
om Norge og språkkunnskapene skutt i været. 17-åringene forstår det meste. En trenger
ikke engang å snakke sakte for at de skal
henge med. Og til tross for at de bare har
vært her et halvt års tid, gjør de seg overras­
kende godt forstått på norsk. En annen ville
kanskje brukt flere år på å komme seg på
et liknende nivå. Norskprøvene til elevene
bekrefter det samme.
Ta initiativ
– Det er på grunn av vertsfamilien at det går
så bra med språket. Vi snakket engelsk i kanskje to uker. Deretter snakket vi bare norsk,
sier Mira.
Silvan hadde en avtale med
vertsfamilien om at etter tre
måneder skulle det ikke snakkes
engelsk hjemme lenger.
– Det tok litt tid med språket.
Snakket engelsk med kompi­
ser, og noen av dem snakker
jeg fortsatt engelsk med. Men
den siste uka av de tre første månedene ble
jeg litt stresset av tanken på bare å snakke
norsk hjemme. Da skjerpet jeg meg og lærte
masse, sier han.
Jeg hadde
bare hørt
om MetteMarit.
Utvekslingselevene hadde på forhånd fått
beskjed om at nordmenn kunne være litt
vanskelig å komme innpå.
– Jeg følte meg litt utenfor første skoledag,
men etter det har det bare gått bra, sier Mira.
Hun har fått flere gode venner og klarer fint
å henge med i timene.
– Men man må ta litt initiativ selv, sier
hun.
Tonen
Mira kommer fra Darmstadt, en forholdsvis
liten by i nærheten av Frankfurt med 150.000
innbyggere. Der går det busser døgnet
rundt.
– Her er man mye mer avhengig av andre.
Jeg savner litt å være mobil uten å måtte
spørre andre.
Silvan og Mira liker den uformelle tonen
i Norge godt. Hjemme må man si «De» til
lærerne.
– Jeg synes elever og lærerne snakker
lettere sammen her i Norge. Det blir mer
formelt hjemme, sier Silvan.
Selv om det går fint å snakke norsk, er de
to glad for å ha hverandre og å kunne snakke
tysk innimellom. De savner selvfølgelig
familie og venner hjemme, men de ville ikke
vært skoleåret i Halden foruten.