04-07 Jazz og nordlys 09-12 Suksess – plagg for plagg 22
NETTNÅ 1| 2014 11. ÅRGANG Et nettverksmagasin fra nnl Jazz og nordlys Suksess – plagg for plagg Født med marsjstøvler Høyspent drama 04-07 SIDE 09-12 SIDE 22-26 SIDE 31-35 SIDE NETTNÅ g og dannelse SKILT til ettertanke vitert til å holde g hadde holdt r. Litt undrende de snakket til ør. Det gjorde t bra sist. For hva jeg ville g spent tok jeg 80 naturlig å si takk e hva de husket men. Svar: g press fikk jeg eg husker noe tum. Men, det jeg proha stått til eket seg til. Svar: rt ulike ledere og der med det de er t mange gjør ikke Andre sier igjen de en gang ”gikk atert eller borte. også litt mangler formell vis. Men dyktige i om verken” , eller er ledere i samfunnsopphøy kvalitet og millioner. De a, de holder på – m årene har det dligere elever, og bedriftsslivet. En farer” har blitt som i innvar definert som essor og leder på ed ”feil utdanne avis, en med scorer høyt som nsern, en ”nesten rlig språk” er økorenørselskap. vilje, lærelyst, e god mot og dra til noe større 2 I mange år har nnl arbeidet med – det vil til tidsånden, tenker annerledes og aktivt sienn tenkt, undret oss,tildiskutert finnerognye veier. Ener krevende når seg leita, selv har ført dem disse posi-(så Arbeidslivet næringslivet i seg selvøvelse en de berømte fillene harskjønt føket), og viktig læringsarena. farten er stor og hverdagen hektisk. I tillegg sjonene. Så vidt jeg har er skrevet de i stadig Kanskje den viktigste, utvikling. og mest avgjørende – gitt noenoss og bak oss skrevet om igjen, kjørt prosesser, lært bort riktigste setter vi selv opp skilt foran fra SSBSkilt viserviatselv ansatte og tatt i mot læring – begrepet VERDI- forutsetninger. langs vårTall livsvei. ønsker å følge, Henry Mintzberg finner i sin forskning heller er 40 % viktige for innovasjon, markedet er BASERT LEDELSE. Vi er stadig på leit. Vi har skilt vi ønsker at de som kommer bak oss ingen sammenheng mellom gode aka55 % viktig og universitet, høyskoler og vel kommet til at begrepet ikke som lar seg for-forskningsinstitusjoner skal følge. Hvererog en%av oss har vel av og demiske resultater og det å lykkes 3-5 viktig. klare få ord, eller en enkel, lettfatteligKunder,tilmarked, kjent på at vi overogtid har beveget oss ledermed i arbeidslivet. produsenter ledere definisjon. Vi tenker at begrepet mer har spiller sammen på en vei vi synes var hensiktsmessig – før i stadig bevegelse og forSamtidig somspørsmål det skrikesenn om manglende og effektivitet blir viktig. i seg viktige entydige svar. bedring.nyDrift innsikt og erkjennelse har fått oss til å kompetanse,ledelse manglende matteom kunnskaper, minst. Samhandling Verdibasert handler en måte å Lønnsomhet velge ikke en annen retning. Likemed vesentlig som dårlige ferdigheter i språk, manglende kunder og marked, og samspill mellom ulike tilnærme seg vesentlige problemstillinger skiltets budskap og retning, er skiltmakerinnovasjon og at vi taper i den internamedarbeidere med forskjellig bakgrunn innenfor ledelse, arbeid, ens motiv. Videre skal viretning. ta på alvor kultur, sjonale konkurransen, har visamfunnsutvikling aldri hatt så driver virksomhetene i den valgte og utvikling mennesker. tenkemåte, tidsånd ogannen vårt eget indre landskap som mange år på av skolebenken, aldriEn hatt så høyt Av og til også i en retning, dersom gjennomsnittlig nivåen på ledetråd, grunnskoleenoen krever Dette spillet en kontinuerlig faglig prosess, en noe eller også har stordet. innflytelse på den retning vi lever, aldri har så holdning mange hatt– mastergrader seg selv fram innovasjon, forbedring grunnleggende ja, en livslang driver ivelger. og doktorgrader. Vi må lære mer fag - fort! refleksjon for å støpe et stadig mer solid og utvikling i stor fart. De landene som vi er ”redde” for er land fundament for å gjøre valg – gode valg. Det er Iviktig mange år stod det tydelige skilt som gjaldt som India, Kina, Korea, Polen…… at arbeidslivet erkjenner at det for store av verden:ViKvinner skal ikke er livets viktigstedeler utviklingsarena. er På sykkelsamlingen i OPPTUR i 2013 stemmerett! Homofili er synd mest, vihagjør mest, vi samhandler mest, det og skam! Spørsmålet er om diagnosen er riktig, og vi tenker mestog –PÅ ARBEID. ikke minst, foreskriver riktig medisin. dukket detom oppvi en situasjon som ga meg skjer mest, Å røyke er sunt godt. Heldigvis har noen Nærheten mellom handling og tanke, en del ettertanker. Å finne riktig vei er revet ned disse skiltene de sak fleste steder i drift og kontinuerlig produktÅ si at tradisjonell utdannelse på høyskoler avgjørende i ledelse, og for gode dager på og person, verden og satt opp nye. Kvinner og menn utvikling, vurdering av risiko og økonomi på og universitet ikke er nyttig vil likevel være sykkel. I et enkelt Sør-spørsFrankrike kort ogerlang likeverdige. Homofili ersamspill menneskelig. sikt, kundeorientering, for lettvint. Men en veikryss må kunneistille var travle Opptur-deltakere i tvilvi om mellomÅmedarbeidere, røyke er farlig og usunt. er et mellom ledere Bhutan og målnoen om det er ”det vi tror det er”, om hva ethar vesentlig – høyre eller venstre. annerledes Dersamfunnshar en satt opp skiltet medarbeidere, kultur,land. aktuelle lært, hva veivalg som er nyttig og hvilken efutfordringer, mot politiske føringer fekt utdanningsløpet har.skiltet Ikke minst Kartet sa sitt, sola sitt, sitt.måHektisk messige ”Totalforbud tobakk”. På og Costa Rica – et gjøraltfor arbeidslivet til DEN LÆRINGSman kunne stille spørsmål ved de pe-problemettrenderikke rådslagning førte ikke fram, men rikt land i Mellom-Amerika – fant ARENAEN. Denne arenaen må gis en dagogiske metodene. ble løst ved at Serge – vår utmerkede man nylig olje. Her fant en ut at oljen hensiktsmessig design. Møteplasser, samfranske kjentmann sa at vi skulle skullelæringsformer få ligge i fred. var at å spillsformer, og Begrunnelsen ritualer må Kan hende er årene som student mertil envenstre. Kart ble pakket ned, ”de ledende” disse oljeressursene velgesutnytte med omhu, inngå i en helhetlig ogvar i strid med kvalifisering. Du er OK.og Du alle kan lære. Er det heiv på sykkelen og tråkket i veii mot kommunisert Costa plan Ricaog sitt langsiktige arbeid med å bidra tydelig til retmer seg en slags reise i dannelse, en øvelse ningenutvikle virksomheten skal og gå i.CO2-nøytral Og – det må nasjon. På disiplin, i Resten samspill, av i utholdenhet. det mer venstre. gjengen –Er ”etternølerne” en grønn avsettes tid, nok tid.Fidel I daglig drift og nødvendig for åomtalte forstå samfunn, - en kom litt etterbasis til det krysset Cuba satte Castro opp skilt med påbud produksjon er fart og effektivitet viktig. I historie og sammenhenger. En arena der – samme tvil, samme undring. I samråd om ”å ta med de som stod langs veien og utviklingsarbeid må man omstille seg til det faglige er en slags rød tråd, læringen er med hverandre, kartet,Det sola det være samme undring, trengte skyss”. Nøden hadde refleksjon og langsomhet. Hand-gjort at det alt omkring, dannelsen. måog derfor skiltet ut detved vargjennomriktig å sykle helt ling er offentlige hadde ikke erfaring.kommunikasjonssystemet Erfaring er på mange lov til åfant stillede spørsmål du sammen, sitter igjenog med etter ha re- å hjelpe motsatt tilnettbasert høyre! Etter litt diskusjon ble vis læring brutt det bleåpåbudt føringen-av lærerutdanning grundig over gjennomført handling. med multipel-choice som overbevist, eksamensform..(!) også kjentmann Serge heiv segflekterthverandre. Det settes opp andre skilt i nød Med denne refleksjonen som bakteppe trordisse i bilen, kjørte etter de villfarne og fikk og motgang enn i overflod og medgang. Erfaringsdeling og erfaringslæring er en jeg universitet og høyskoler skal utvikle tilsine å snu. uslåelig metode i daglig utvikling og forgrunnleggende tradisjoner videre, forlokalsamfunnet bedringStorsamfunnet, på arbeidsplassen, men den er ogsåog edle disse og etablere læringsarenaer med Og mens vi videre, bakerst og mot metodisk arbeidsplassen setter alle oppmå skilt for oss. krevende. Læringssituasjonen dannelse ogsyklet hele mennesker som oppdrag av respekt og tillit. Med-forbudsskilt. og mening. Ikkeut forsøke å være ”næringshøyre fant jeg at Verdibasert Ledelse være omspunnet Opplysningsskilt, påbudsskilt, spillerne villenesten hverandre oguten selskapet livswannabes” og tilpasse seg om ”behovet på sett og vis også handler skilt! der Vi Ogmå skilt helt tekst som vi må våge åbare vikle følger. seg inn Alle i nye skilt og har ofte en ute”. Næringslivet fortSkilt og innsiden blir stadig utsatt går for for skilt. satt opp vel. Man umerkelig ukjente muligheter og problemstillinger, og av akademia vil i begrenset grad kunne avhenge andre. Skilt som helt nylig er satt opp, uttalt god hensikt – å ”holde oss på plass”, vikle seg ut av gamle, fastlåste og med. og skilt som har stått og vist vei for oss i uhensiktsmessige slik at vi fårmønstre. en bedre Dethverdag må ligge og en et godt gjennom generasjoner. Noen skilt satt opp liv. Noen synes kanskje det blir vel mange. av andre finner vi det lett å følge, andre Verdibasert ledelse handler blant annet om synes vi det er helt umulig å ta alvorlig – vi å foreta gode valg – hvilke skilt skal vi følge, velger en annen vei. Gjennom historien hvilke vi skal bytte ut med noen bedre, finner vi mennesker som – utsatt for tidshvilke vi skal rive ned og aldri sette opp riktig motstand - har revet ned gamle skilt, igjen. Og ikke minst – hvem av skiltmakerne satt opp nye og skapt ny og avgjørende vi skal velge å høre på og følge, og hvem vi retning for samfunnsutviklingen. Vi skal ha skal opponere mot og ta et oppgjør med. respekt for de som våger å være kontrære Dette gjør verdibasert ledelse krevende. Det finnes sjelden klare svar, det vil ofte handle om å lete etter langsiktige, nye, nyttige løsninger. Alt basert på en forståelse av virkeligheten og de referanser man til sist velger å støtte seg på. Å forstå virkeligheten kan være vanskelig og tidkrevende nok i seg selv. Her bør en leder bruke langsomhet som virkemiddel. Selv om liv og virkelighet er forskjellig i verden, ser det ut til at de fleste mennesker er enige om hva som er mest viktig og mest verdifullt. Å få være frisk nok, å ha et arbeid, ha familie og venner – noen å være glad i, og et godt nærmiljø å utvikle seg i. Det finnes neppe noen særnorske verdier. Det ser også ut som at det er rimelig global enighet om at normative begreper (i arbeidslivet ofte kalt verdier) som ærlighet, troverdighet, utholdenhet, arbeidsomhet er viktige stabbesteiner i menneskelig samhandling. Det er ikke ordene og intensjonene som skiller oss, det er tolkningen av virkeligheten og de referansene vi velger. Mine seneste refleksjoner omkring skilt fikk jeg gående på ski over Hardangervidda. Det var godt å kjenne på fravær av skilt. Her er det Gud sine egne formasjoner som bestemmer mest – alt nedtegnet i gode kart. I tillegg noen stikker av bjørk – av og til det eneste vi kunne se. Det var godt å kjenne at de som har satt ned stikkene vil oss vel, og ønsker å lede oss på riktig vei. Likevel må vi være våkne og følge med! Kan hende det sentrale i verdibasert ledelse er å utforme indre skilt - grunnleggende rettesnorer for å møte virkeligheten og stadig håndtere ulike dilemmaer. Like så å utvikle modige mennesker som evner å finne nye veier, ta vare på naturen og sørge for at de som strever mest kan ha det bra – uten alt for mange skilt. Sammen i en raus søken etter det menneskelige og naturlige. Til slutt et skilt jeg tenker er fint: ”Unitatem in necessariis, in non necessaris libertatem, in omnibus caritatem”. Ha en riktig fin vår og sommer! Beste hilsen Kåre Geir Lio Administrerende direktør nnl NETTNÅ NETTNÅ Innhold: aksept og forståelse for ulikhet, men anerkjennelse av likeverd. Flinkisme og nivådeling vil være hindringer i prosessene. Arbeidsplassen sin styrke er at vi er sammen om noe. Man må gi hverandre størrelse og rom, og hjelpe hverandre til ny erkjennelse. Det faglige og det relasjonelle må gå hånd i hånd. Det må skapes en atmosfære ”where teachers are learners and learners are teachers”. 31 - 35 Tapsbomben Ei gruppe på Hovedprogrammet 2013 konkluderte med at de hadde 340 år med levd liv, 175 år med arbeidserfaring og 100 år med ledererfaring. Da finnes det litt av hvert å ta av, dele med og lære av hverandre. To ledergrupper i to større renovasjonsselskap ville gjerne ha et opplegg omkring konsernorganisering. Den ene gjengen hadde allerede gjort seg noen erfaringer, den andre skulle inn i en organisasjonsmodell. Vi designet en dele- og lære-arena der disse to ledergruppene skulle bidra til hverandre sin utvikling. Det er utrolig spennende å oppdage hvor gode spørsmål som blir stilt, gode refleksjoner, gode råd, hvordan uenigheter deles med respekt, hvor praktisk og treffsikkert ulike temaer ble drøftet. Et foredrag med undertegnede om fordeler og ulemper med konsernorganisering ville framstått som en ørken vandring i forhold. 04 -07 Naturlig Inspirasjon Folk kan mye mer enn de aner. Samtidig som man lærer utvikler man gjennom erfaringsdeling også mellommenneskelige relasjoner, og evne til respekt og anerkjennelse. 22 - 26 Klar tale I det store bildet ser vi heller ikke sammenheng mellom høy grad av akademisk faktor og evne til å lede og utvikle virksomheter i det daglige. Klassiske akademiske miljøer som universitet, høyskoler, helseinstitusjoner, direktorater med flere, ser ikke nødvendigvis ut til å være i front med hensyn til innovasjon, energi, entusiasme og god drift. I et historisk perspektiv er det også interessant hva det norske samfunnet utviklet fra slutten av 1800-tallet og fram til siste del av 1900tallet – den gang utdanningsnivået i Norge slett ikke var i nærheten av ypperste klasse. Beste hilsen Kåre Geir Lio Administrerende direktør nnl Innhold: 09 - 12 Klesgründer 12-17 Loser det norske oljeeventyret i land 28-31 Pantsatte hytta skapte suksessbedrift 32-35 Skal bære arven videre 40-45 Ledelsesteori i transformasjon 38 - 43 52-55 Registersjefen Langsom ferd mot suksess Les også: 04 - 07 Konflikter er nødvendig 08LES - 11OGSÅ Kundens smil er vår belønning 2013 - 23 Slagkraftig sjef Mangler fagfolk - 15 2416 - 27 Hardt arbeid går aldri av moten Egen konfliktkompetanse - 21 Skulle aldri bli sjefsuksesser - 51 3646 - 39 Viktig å feire Ledelse på kartet 54 57 56 - 59 Godt miljø er god butikk Ansvarlig redaktør: KÅRE GEIR LIO I Grafisk produksjon: Bodø Nu / Nu Publishing, Bodø I Tekst og foto: Rune Nilsen I Trykk: Forretningstrykk, Bodø Opplag: 2500 I Annonser: ta kontakt med nnl I Besøk vår hjemmeside: www.nnl.no Ønsker du Nett Nå tilsendt til en annen adresse enn den nnl har registrert på deg? Ta kontakt med oss pa telefon eller e-post. Husk å melde flytting til oss slik at vi kan hjelpe deg a holde kontakten med ditt nettverk. 3 3 NETTNÅ Kunsten å skape nnl topper laget med jazzpianiststjernen Jan Gunnar Hoff (55). Nå skal han lære ledere å bli kreative. Naturlig inspirasjon: - Den nordnorske naturen og ikke minst lyset, er en evig kilde til inspirasjon, sier Jan Gunnar Hoff. 4 NETTNÅ Foto: TOMMY ANGELSEN 5 NETTNÅ Kunstneriske innspill: Jan Gunnar Hoff er en prisbelønt og anerkjent jazzpianist. Nå skal ha bruke sine egne erfaringer til å gi gode innspill til norske ledere. - Det finnes ingen enkle løsninger, men handler om hardt arbeid over tid. Jan Gunnar Hoff vet hva han snakker om. Jazzpianisten fra Bodø har høstet nasjonal og internasjonal anerkjennelse for sitt spill og sine komposisjoner. Den siste av 11 plateutgivelser, ”Fly North”, har blitt hyllet i anerkjente musikktidsskrifter. - Jeg føler at jeg er på rett spor. Du må klare å finne din egen stemme, ditt unike uttrykk. Å skape verdens beste ”Jan Gunnar Hoff”. KJENTE NAVN Pianisten har jobbet som frilanser siden 1979 og har samarbeidet med kjente navn som Mike Stern, Pat Metheny, Chick Corea og Alex Acuna. I dag er han også professor ved Universitet i Agder og Universitetet i Tromsø. Det hele begynte da familien kjøpte et piano da Jan Gunnar var åtte år gammel. Han fant fort ut at dette var noe han syntes var gøy og et par år senere fikk han fast undervisning. - Det var utrolig gøy å spille ”Smoke on the water” på piano for folk rundt meg sa; ”Wow, er det mulig?”. Hoff er glad for at han vokste opp på en 6 tid hvor det fantes verken internett eller dataspill og fjernsynet var i sort-hvitt med prøvebilde store deler av døgnet. - Det var langt færre fristelser og distraksjoner da jeg vokste opp, minnes Hoff. Det er gjort grundige studier om hva som skal til for å komme i verdenstoppen innen kunst, kultur og idrett. Og svaret er det samme hver gang: 10.000 timer med øving. EVIG UNDRING - Det har blitt mange timer over tangentene, innrømmer Hoff, men er rask med å presisere at det hele tiden har vært gleden, nysgjerrigheten og utforskertrangen som har drevet ham videre. Ikke plikten eller tvangen. Nå har Hoff inngått et samarbeid med nnl hvor han blant annet skal holde foredrag om det å skape, det å være kreativ. - Igjen, det handler om hardt arbeid og beinhard disiplin, sier Hoff. Hvis han jobber frem 100 låtskisser, er det kanskje fem av disse som blir til bra låter. Ofte er det snakk om ørsmå detaljer som avgjør forskjellen på suksess og fiasko. - Men hvordan er dette overførbart til næringslivet? - På mange måter. Det handler for eksempel om å skape en merkevare. ”Branding” er like viktig innen jazzen som ute i foretningsverdenen. Du må tilby noe som skiller seg ut, som har en klar signatur. FESTIVALSUKSESS Nå er heller ikke Hoff fremmed for det å skape en egen virksomhet. Siden 2011 har han vært styreleder og festivalsjef for Bodø Jazz Open. - Denne festivalen har virkelig lært meg hvilke krav som stilles til organisering, oppfølging og kvalitetskontroll, sier Hoff. Han er av natur en mann som liker å ha en hånd på rattet til enhver tid, men har også skjønt nødvendigheten av å delegere. Bare ikke til for mange. - Jeg har samlet en liten, betrodd gjeng som vet hva som må til og som kan treffe beslutninger på egenhånd. Akkurat det er svært befriende. Som utøvende kunstner er han vant til å legge lista svært høyt og det gjorde han også når det gjaldt Bodø Jazz Open. Resultatene lot da heller ikke vente på seg; utsolgte konserter og sorte tall på bunnlinjen. NETTNÅ Hvis du skal lykkes, enten som kunstner eller forretningsdrivende, må du finne din egen stemme, skape din egen signatur JAN GUNNAR HOFF. Som jazzpianist har Hoff fått anledning til å reise verden rundt og har holdt konserter på Cuba, i USA, Istanbul, Milano, Kirgisistan, St. Petersburg, Frankrike, England og en lang rekke andre steder. Neste mål er en to uker lang turné i Japan. - Det er veldig givende å få lov å reise rundt og presentere musikken min på denne måten, samtidig som jeg henter inn impulser og inntrykk, sier Hoff. ALLTID VIDERE For som skapende artist er han hele tiden på jakt etter å gjøre det bedre, ta neste trinn opp en trapp han vet han aldri vil komme til toppen av. - Du skal selvfølgelig glede deg over en flott komposisjon, en god anmeldelse, en vellykket plate, men i det øyeblikket du begynner å hvile på laurbærene, så siger stagnasjonen inn. Og det er her at Hoff finner mye glede og inspirasjon av å undervise unge talenter på universitetene i Tromsø og Kristiansand. - På den måten holder jeg meg hele tiden orientert om hva som rører seg der ute. Dagens musikere blir bare flinkere og flinkere, så jeg må virkelig skjerpe meg for å holde meg skarp og frisk. Hoff bor i Bodø, men jobbene hans er alle andre steder. Han har stadig nye prosjekter på gang og vever inn nye tråder i nettverket sitt. - Det er sånn du må jobbe, ha mange baller i luften. HØYE FJELL – DYPE DALER Samtidig er Hoff en familiekjær mann som også henter stor inspirasjon av det nordnorske lyset og de sesongmessige variasjonene. - Musikk handler ikke om hvem som kan spille raskest eller renest. Det må ligge en historie i bunnen, du må ha en historie å bringe til torgs. Og da er det godt å ha levd et liv, ingen kan skape kunst ved å oppholde seg i et vakuum. Hoff medgir uten forbehold at han ser på seg selv om en følsom mann. - Det tror jeg er helt avgjørende for å kunne skape noe. Du må suge inn stemninger, la dem kverne rundt og så spille dem ut igjen – i din personlige tolkning. Så har dette også sine negative sider, den kan bli høye topper og dype daler. Kunsten blir å finne en fornuftig balanse. Jan Gunnar Hoff har også innsett at hvis han skal kunne prestere i verdensklasse som jazzpianist og komponist, må den fysiske formen holdes ved like. - Ja, jeg trener jevnlig. Både for å ha fysikk til å takle lange konserter og turnéer, men også fordi trening frigjør endorfiner som igjen kommer godt med når du skal være kreativ. Det blir litt yin og yang – en balanse mellom mental og kroppslig innsats. Som skapende menneske har Jan Gunnar Hoff alltid vært på jakt etter nye toner, nye fargenyanser som kan utvide hans kunstneriske palett. Derfor nølte han heller ikke med å takke ja da nnl tok kontakt. - Jeg har alltid likt å undervise, coache og videreutvikle andre mennesker. Og jeg føler at nnl står for mange av de samme verdiene som jeg selv jobber ut fra. For å ta et eksempel; som jazzmusiker er jeg vant til å improvisere – innenfor gitte rammer. Dette er en egenskap jeg er overbevist om at også ledere på alle nivåer kan ha stor nytte av i arbeidslivet. 7 NETTNÅ Poengtert ledelse Nå kan nnl tilby universitetsgodkjent utdanning. - Vi har registrert at mange av våre kunder ønsker seg studiepoeng. Derfor er vi nå stolte av å kunne tilby et skreddersydd opplegg innen for programmet ”Ledelse i Front” (LIF), sier programleder og fagansvarlig for LIF, Frode Mikaelsen. nnl har jobbet frem opplegget i tett samarbeid med Universitetet i Agder. LIF skal utvikle deltakerne som ledere gjennom standardarbeid, gruppeutvikling og teamforståelse. - Derfor er det også helt sentralt at vi legger vekt på utvikling av eget arbeid med kommunikasjon, tilbakemelding, medarbeiderutvikling, samt arbeid med konflikthåndtering, sier Mikaelsen. Dette programmet retter seg særlig mot ledertalenter innen privat og offentlig sektor. Med et godkjent stempel fra universitetet kan LIF dermed bli en del av en bachelorgrad for de som ønsker det. Etter å ha vært gjennom LIF skal deltakerne ha blitt bedre rustet til å takle hverdagen som leder. Noen av målpunktene er: • Ha blitt tryggere i lederrollen • Kunne analysere og bidra til kunnskapsutvikling hos medarbeidere i eget praksisfelt, ved bruk av erfaringslæring (lære ved å oppdage). • Kunne reflektere over erfaringer gjort i praktiske øvelser gjennomført alene og i gruppen. Refleksjoner deles både muntlig og skriftlig. • Kunne identifisere samarbeidsutfordringer på ulike nivå. - Ledelse i Front tar for seg arbeid med energiutvikling, drivkraft, motivasjon og bedriftskultur i forhold til personlig lederskap, forteller Mikaelsen. Ledelse i Front — nå med studiepoeng Ledelse i Front er et program med fokus på lederskap i praksis, spesielt utviklet for team-, mellom- og linjeledere. Programmet tar utgangspunkt i de daglige utfordringer. Erfarne veiledere gir rom for refleksjon og erfaringsutveksling, og tilrettelegger for trening og oppfølging i å løse aktuelle utfordringer. Ledelse i Front gir mulighet for 20 studiepoeng på bachelornivå gjennom Universitetet i Agder og gjennomføres i kombinasjon med jobb. Oppstart: Tromsø 1. oktober Oslo 20. oktober Påmelding: nnl.no 8 Ledelse i et resultatperspektiv er også en del av emnet gjennom utvikling av begreper og sammenhenger i forbindelse med økonomi, service og kundeorientering. Emnet skal samlet sett bidra til forståelse av egne preferanser, verdier og valg knyttet til karriereutvikling. - Forelesninger er lagt opp som bolkundervisning. Undervisningen gis på 3 samlinger med 3 dagers varighet hver, sier Mikalsen. Det arbeides med lærestoff 10 timer hver dag hvor det legges vekt på stor didaktisk variasjon. Praktiske øvelser og casemetodikk brukes til å synliggjøre hvordan praksis og teori kan befrukte hverandre gjennom erfaringslæringsprinsipper. Studentene har arbeidsoppgaver innen egen virksomhet mellom samlingene. NETTNÅ Drømmen ble til egen bedrift Fra hun var liten jente i Skåne var ønsket der: - Jeg må drive mitt eget firma. nnl ble jordmora som forløste drømmen til Anna Monsen. 9 NETTNÅ 0-10 ÅR: Anna Monsen satser på barneklær som er solid, tåler mye vask og som lett lar seg sette sammen i ulike løsninger. - Det var en ubeskrivelig god følelse, tårene bare rant. Anna Monsen (36) fra Råholt i Eidsvoll hadde alltid drømt om å starte sin egen bedrift, men turte aldri helt å ta det store spranget. Den forløsende reaksjonen kom da hun deltok på ”Ledelse i front” (LIF) i regi av nnl. For det var flere som så at hun var den fødte gründer. - Det var en av de andre deltakerne som sa det rett ut: - Anna, du må drive ditt eget firma. Der og da var det som om noen holdt opp et speil foran henne. Hun så hvordan ting måtte gjøres, at hun hadde ideene, kraften og gjennomføringsevnen. HOPPET AV SJEFSJOBBEN På dette tidspunktet jobbet Anna Monsen som sjef faghandel på et Coop Obs-senter. Hun hadde ansvar for et stort budsjett og flere ansatte. - Jeg stortrivdes i jobben, men lengtet hele tiden etter å starte for meg selv. Og LIF ble altså den utløsende faktoren. 10 Men det skulle likevel gå fire år før alle brikkene var på plass. For selv om Anna Monsen ikke har problemer med å beskrive seg selv som godt over snittet utålmodig, er hun også en metodisk person som innså at her måte man gå grundig til verks. - Min første tanke var å finne en ny jobb, en stilling som lignet på det å drive for seg selv. UT PÅ VEIEN Anna, som opprinnelig kommer fra Sverige, fant det hun lette etter hos det svenske firmaet Blomdahl. De trengte en selger i Norge og Anna grep sjansen. Hun skulle selge hudvennlige smykker og piercingutstyr. - Dette var noe jeg aldri hadde vært borte i før, men følte at utfordringen var uimotståelig. Jeg hadde fast lønn, men et budsjett som hele tiden måtte holdes. Dermed bar det ut på veien i Norge for å ”banke på dører”. - I starten var jeg litt nervøs, men jeg brukte min svenske sjarm for alt den var verdt. Samtidig handler det om å være ydmyk og ikke pushe for hardt. Annas erfaring var at nordmenn var litt mer tilbakeholdne enn svenskene, men hvis du først fikk kunder, så var de lojale. Og hun gjorde fort suksess som selger og kursholder for Blomdahl. Så stor suksess at da hun sa opp, klarte de å overtale henne til å jobbe et år ekstra. - Da under betingelsen av at jeg kunne bygge opp mitt eget firma samtidig. DRØFTET I FAMILIERÅDET Anna er gift og har to barn. Det ble mange runder rundt kjøkkenbordet for å finne ut hvordan familien skulle gripe an situasjonen. Men hun fikk hele tiden full støtte av mannen og i neste sekund satte Anna og søsteren kursen for Latvia på jakt etter en systue. For det er barneklær som er Annas store lidenskap. Hun sikter seg inn på aldersgruppen 0-10 år og har klare visjoner for hva NETTNÅ Økologisk bomull: Det var viktig for Anna Monsen at klærne var laget av økologisk bomull og at hun var trygg på at de ble produsert under forsvarlige forhold. hun vil produsere og selge. - Det skal være laget av økologisk bomull og jeg må være trygg på at klærne blir sydd under forsvarlige forhold. Derfor var det aldri aktuelt å vurdere Asia, sier Anna Monsen. I Latvia kjørte de fra sted til sted og snakket med den ene systuen etter den andre. Og til slutt traff de blink. Tonen var på plass, bedriften fremsto som trygg og sikker. GRADVIS UTVIKLING Dermed begynte en forsiktig utveksling av tegninger, ideer og skisser og i retur kom det pappesker med klær. - Første leveranse var jeg 50 prosent fornøyd med. Neste runde kom opp på 75 prosent og nå er det bare et spørsmål om tid før vi er på 100 prosent, sier Anna Monsen. Underveis måtte hun også komme opp med et navn på bedriften. - Jeg ville bruke Elsie, navnet til farmor. En fantastisk kvinne som har inspirert meg på mange måter. Så da ble det spørsmål om hvilket ord som passet sammen med navnet Elsie. Og vi falt ned på Cool. Cool Elsie hadde sett dagens lys og noe av det aller første Anna Monsen gjorde, var å hyre inn en regnskapsfører. - Jeg har sett for mange eksempler på dyktige folk som har fått problemer på grunn av regnskap, lover og regler. Og dette har jeg ikke greie på. Riktignok har hun brukt mye tid på å lese seg opp, men det å ha en autorisert regnskapsfører i ryggen, gir Anna og familien den nødvendige tryggheten når alle kreftene skal brukes på å skape noe nytt. FAMILIEN VIKTIGST - Det må ha vært travle dager? - Absolutt. Likevel bestemte jeg meg fra dag én at familien var det viktigste. Så det har nok heller gått på bekostning av trening, venner og andre personlige aktiviteter. Som gründer har du ikke tid til noe mer enn jobb og familie. For å sikre seg litt ekstra inntekter i starten tar også Anna noen vakter i kassen på sin gamle OBS-arbeidsplass. - I starten så kanskje folk litt rart på meg. Hva gjorde sjefen i kassen? Men for meg et kanskje kassen den viktigste plassen i butikken. Det er her kundene får sluttinntrykket. Foreløpig er Cool Elsie et enkeltmannsforetak, men Anna ser klar for seg at det skal bli et aksjeselskap etter hvert. - Vi skal ikke bli ”jättestore”, men 15-20 ansatte er realistisk. I tillegg til noen få nisjebutikker i Oslo, Bergen, Stockholm, København. Og kanskje en i Finland. Og der har du også Anna Monsen i et nøtteskall. Hun ”ser” ting for seg og vet at slik kommer det også til å bli. Derfor har hun heller ikke blitt lammet av frykt når hun kastet seg ut i forretningslivet. - Klart du blir litt nervøs, men jeg vet at klærne mine kan selge. Det er kun opp til meg å sørge for at vi kommer i den rette posisjonen. 11 NETTNÅ Fagkommentar Frode Mikalsen Programleder Hva er drivkraften? Det viktigste en gründer kan gjøre i startfasen er å finne ut hva som er den egentlige drivkraften bak ønsket om å starte egen bedrift. Svaret på det vil hjelpe deg videre når du skal planlegge det videre arbeidet. Det er ofte de personlige egenskapene som blir avgjørende, ikke selve forretningsideen. Mye handler om evnen til ikke å gi seg. Som gründer vil du alltid møte to motstridende hensyn. Det ene er kravet til forarbeid, dokumentasjon, kvalitetssikring og markedsundersøkelser. Det andre er den voldsomme lysten til bare å kase deg ut på dypt vann. Og selv om det er viktig med grundig research, på et eller annet tidspunkt må du ta sats. Du kan ikke lese deg til erfaringer. Det er det samme som å være leder, du må ha vært der for å forstå. Undersøkelser viser at det er forbløffende få gründere som starter kun med det for øyet å bli rike, det handler mest om lysten til å skape noe. Selv om det alltid er lurt med rådgivere, så kan ikke en konsulent leve ut drømmen din, han har ikke det samme eierskapet til prosjektet. Derimot er det veldig smart å sikre seg hjelp til å sette opp en likviditetsplan. Det er dessverre mange som har gått konkurs på grunn av dårlig likviditet, og så viser det seg at selve konkursboet går i pluss. EN LITEN JULAFTEN: Det tok to år fra fra Annas første besøk i Latvia til postbudet kom med de første eskene. – Det var som en liten julaften. GRUNDIG TESTING For å få det til overlater Anna Monsen også lite til tilfeldighetene. Hun har stått på hodet over vaskemaskinen for å teste plaggene med ulike vaskemidler. Hun har testet klærne på egne og venners barn. Hun har holdt åpent hus slik at folk kan komme innom og si hva de synes om den første kolleksjonen. Cool Elsie skal selge klær via en egen nettbutikk, men produktene skal også ut i vanlige klesbutikker. Og da finnes det bare én løsning, Anna må sette seg i bilen og nok en gang banke på dører. - Det handler om å knytte kontakter, bygge relasjoner. Det finnes ingen snarveier her. - Det må være litt spesielt å få de første eskene med klær hjem til deg? 12 - Absolutt. Det var som en liten julaften. Det tok to år fra mitt første besøk i Latvia til postbudet kom med esken, men det tror jeg også var lurt. Hvis du hopper på den første og beste løsningen kan det fort gå galt. Og det er vel litt av gründerens dilemma. Vi bobler over av energi og skaperkraft og vil helst at alt skal skje samme dag som vi får idéen, samtidig som vi innser at du er nødt til å ha is i magen. Du må kvalitetssikre alle ledd i prosessen fortløpende. TRENGER PUSTEROM Et annet viktig poeng for Anna er at det blir viktig å skape små pauser i en ellers hektisk hverdag. Og det er her hunden ”Happy” spiller en sentral rolle. - Når jeg har levert seksåringen i barne- hagen, tar jeg og ”Happy” en tur i skogen. Der nyter jeg naturen og freden, samtidig som hodet får sjansen til å komme opp med nye idéer og løsninger på utfordringer som dukker opp. Disse lufteturene er rett og lett gull verdt. For Anna Monsen og hennes Cool Elsie handler det til sjuende og sist ikke om å bli rik. - Det er klart, jeg vil tjene godt og leve bra, men det er ikke pengene som er drivkraften. Det er rett og slett den uendelig gode følelsen av å våkne om morgenen og vite at i dag skal jeg gå på min egen jobb. Det blir ikke bedre enn det. NETTNÅ For få hender Mangel på arbeidskraft og stadig strengere reguleringer er i ferd med å kvele de små bedriftene i distrikts-Norge, mener konsernleder Per Gårseth i Haneseth Holding. 13 NETTNÅ Viktig å lytte: Konsernleder Per Gårseth er overbevist om at en god leder er flink til å lytte og fange opp signalene både internt og eksternt. – Til sjuende og sist koker det ned til å behandle folk ordentlig og skape et godt arbeidsmiljø. - Sånn som situasjonen er nå, er det bare et spørsmål om tid før stadig flere bukker under, sier konsernleder Per Gårseth i Haneseth Holding AS. Hverdagen blir stadig tøffere og du må stadig bli større og mer effektiv for å ha en sjanse til å kapre jobber og takle krav til sertifikater og dokumentasjon. KRAFTIG VEKST Haneseth Elektroentreprenør ble etablert i Bodø i 1959 med 10 ansatte. I dag er firmaet lokalisert på åtte steder i NordNorge og antall ansatte er oppe i 210. Arbeidsområdet er elektroinstallasjon, automasjon, kommunikasjon og sikkerhet. I tillegg drifter de 3 eiendomsselskaper, et investeringsselskap og et holdingseskap. Totalt er det 13 selskaper i gruppen. Dette gir travle dager for Per Gårseth, som, i tillegg til jobben som konsernleder, er leder i 12 av de 13 styrene. Med 65 styremøter i året pluss annen oppfølging, blir det en 14 hektisk hverdag. - Det blir en livsstil, sier Gårseth. Men nå er han bekymret på vegne av distrikts-Norge. - Våre ingeniører og elektrikere er sterkt etterspurt av olje- og gassbransjen som ofte tilbyr langt bedre lønn og arbeidsbetingelser. FOR STRENGE KRAV Akkurat nå har Haneseth 42 lærlinger inne i bedriftene, kun med tanke på at de stadig trenger nye hender med fagbrev og nødvendige sertifikater. - Etter mitt syn har kontrollkravene kommet ut av kontroll og det er på tide at politikerne griper inn, sier Gårseth. Og viser til følgene skrekkeksempel: - Hvis det skal flyttes eller omprosjekteres en røykvarsler på et sykehjem/hotell er kravet at den som planlegger dette er sivilingeniør med åtte års praksis! Hvor mange småbedrifter rundt om i Norge kan stille med en slik mann sånn helt uten videre? Og ikke nok med det, hele tre statlige kontrollorganer skal ha samsvarserklæringer i ettertid for å mulig sjekke at brannvarsleren er korrekt flyttet og montert. Hvis du i tillegg legger til en økende mengde offentlige krav om dokumentasjon, statistikk og rapporter, så får du en hverdag hvor papirmølla alene kan sende både små og mellomstore bedrifter rett til bunns. DE SMÅ BUKKER UNDER Men det stopper ikke der. Også når det gjelder å kapre anbud har virkeligheten blitt mer enn brutal. - Stadig flere opererer med store og landsdekkende rammekontrakter og såkalte ”singel point of contact”, sier Gårseth. Det betyr i praksis at hvis du vil ha en jobb i Steigen, Kjøllefjord eller Bryne, så må du levere inn et anbud hvor du forplikter deg til å være i beredskap med store deler av Norge som arena. - Dette betyr igjen at små og mellomstore NETTNÅ Etter mitt syn har kontrollkravene kommet ut av kontroll og det er på tide at politikerne griper inn PER GÅRSETH Konsernleder PER GÅRSETH bedrifter ikke har sjanse til å konkurrere om disse oppdragene, sier Gårseth. Et eksempel på dette er et anbud selskapet vurderer, hvor man må ta på seg ansvaret for å inspisere 1.000 bygninger. Da sier det seg selv at du skal ha rimelig store finansielle og logistikkmessige muskler for å bli med i konkurransen. LOMMEKJENT Haneseth har den fordelen at de både er akkurat store nok i tillegg til at de har en inngående kjennskap til logistikken i NordNorge. - Blant annet har vi gått til anskaffelse av en bobil som til enhver tid er på veien med folk og materiell. Nå ser vi på om vi skal kjøpe flere. Mange steder er dette den eneste måten å få til en jobb uten at oppdraget knekkes av utgifter. For i et stadig tøffere marked er kostnadskontrollen alfa og omega. Alt dette betyr igjen at det stilles knallharde krav til de som skal være ledere ute i bedriftene. Haneseth innså fort at det kunne være lurt å sørge for ekstern hjelp og innledet et samarbeid med nnl. - Vi føler at dette har vært en suksess, sier Gårseth. nnl lager skreddersydde opplegg for Haneseth, hvor bedriften også bruker litt av tiden til å oppdatere de ansatte rent faglig og organisasjonsmessig. VIKTIG Å LYTTE Men hva er så en god leder? - For å si det sånn, jeg tror det er en grunn til at Gud skapte mennesket med én munn og to ører. Noen ganger kan det være lurt å lytte, sier Gårseth. Selv begynte han som leder allerede som 28-åring og har fortsatt med det. - Noen ganger føler jeg at man kanskje overproblematiserer det å lede. Det trenger ikke være så ekstremt vanskelig. Mye koker ned til å behandle folk ordentlig og å skape et godt arbeidsmiljø. Gårseth er av den klare oppfatning at et dårlig arbeidsmiljø virker direkte negativt inn på bunnlinjen, både i form av lavere omsetning og høyere sykefravær. Og der er han inne på et annet viktig poeng, nemlig arbeidsmoral. DRAMATISK FORSKJELL - Tidvis kan det se ut som om skolene i stor grad har tatt over den oppdragerrollen foreldrene hadde før. For når vi henter inn lærlinger, så kan det være dramatisk forskjell på kullene. Noen er ekstremt motiverte, arbeidsvillige og disiplinerte. Andre lurer på når det er kaffepause og om det er greit at de tar en sykedag på fredag for å få langhelg. For Haneseth Holding går butikken godt, men når man jobber i en bransje hvor snittfortjensten er 5-8 prosent, sier det seg selv at det er små marginer. - Hvis du sitter igjen med 5 kroner per 100lapp, så skal det ikke mye til før du i beste fall går i null, sier Gårseth. 15 NETTNÅ Egen konfliktkomp God harmoni: En leder som bygger opp bedriftens interne konfliktkompetanse står langt bedre rustet til å skape et harmonisk arbeidsmiljø hvor den enkelte medarbeider får sjansen til å blomstre. 16 NETTNÅ petanse Evnen til konfliktløsning er essensiell i dagens lederrolle, skriver programleder Stein Birger Ringseth i denne artikkelen. INNLEDNING I nnl har vi merket en økende pågang i forespørsler om bistand til å løse opp i ulike konflikter. Disse konfliktene kan være mellom ledere, mellom leder og medarbeider og mellom medarbeidere. Det å sørge for at ledere og medarbeidere får utviklet sin «konfliktkompetanse», bør derfor stå høyt oppe på agendaen for virksomheter som ønsker en positiv og oppbyggende bedriftskultur. - PRODUKTIVITET + Men først: Ordet konflikt kommer fra det latinske ordet «conflictus» som betyr sammenstøt. I en organisasjon kan vi ha disse sammenstøtene relatert til både sak og person. Det å ha uenighet og meningsbrytning knyttet til sak er viktig for en organisasjon, og illustreres i organisasjonslitteraturen gjerne slik: - KONFLIKTNIVÅ + 17 NETTNÅ Når det gjelder konflikter knyttet til person, stiller imidlertid det hele seg i et annet lys. Personkonflikter som forblir uløste, vil alltid føre til store energilekkasjer i en virksomhet. Dette gjelder ikke bare de som er direkte berørt, men påvirker også kollegaer rundt partene. Et tema som begynner som uenighet på sak, kan fort smitte over i manglende tillit og trygghet i relasjonen mellom mennesker. I rollen som leder blir det derfor viktig å bruke av sin tid og klokskap til å forebygge og løse opp i personkonflikter. Så hva blir da sentralt for en leder som ønsker at energitappende personkonflikter i egen organisasjon holdes nede på et minimum? Jo, tenker vi – først må lederen selv utvikle sin egen konfliktkompetanse. Deretter må det sørges for at resten av organisasjonen blir gitt tilgang til den samme kompetansen. Nedenfor gjengis noen sentrale faktorer som vi mener det er viktig å få bevisstgjort og trent på når det gjelder utvikling av egen konfliktkompetanse. Husk imidlertid på at bevisstgjøring alene ikke tar deg noe særlig videre. Det er først når vi velger å trene på det vi er blitt oppmerksom på, at egen utvikling kan finne sted. SKYGGESIDER OG ROBUSTHET Psykiateren Carl Gustav Jung påpekte allerede på begynnelsen av 1900-tallet at vi mennesker har såkalte skyggesider som en del av vår underbevissthet. I begrepet skyggesider la han alle type følelser som vi forbinder med skam eller skyld. Eksempler på slike følelser kan være sinne, irritasjon, aggresjon, misunnelse, grådighet, latskap mv. Disse ubehagelige følelsene er en sentral del av konfliktens kjerne. Eller rettere sagt – vår manglende evne til å håndtere og kontrollere disse følelsene. Utvikling av egen konfliktkompetanse avhenger derfor av at vi begynner å ønske våre egne skyggesider velkommen når de aktiviseres. Vi må trene på å anerkjenne disse skyggesidene. Deretter må vi trene på å vurdere hva vi skal foreta oss når skyggesidene er i aktivitet. Det er først etter at denne vurderingen er gjort, at vi skal beslutte egen reaksjon og handlemåte. Vi må unngå at vi blir en slave av våre egne impulser. Skal vi lykkes med det må det legges inn en forsinkelse mellom impuls og handling. Dette er avgjørende for å kunne utvikle en selvstendig og moden personlighet. Det handler derfor om å kunne ”telle til 10» når vi opplever at egne skyggesider aktiviseres. Jung var tydelig på at det kun er de følelsene vi er bevisste som vi kan kontrollere. Eller sagt motsatt – det som vi er ubevisst har 18 en tendens til å kontrollere oss. Når disse følelsene tar kontrollen over oss, vil mer primitive og umodne utgaver av oss selv åpenbare seg. En norsk psykolog som både har forsket, skrevet og jobbet mye med konflikthåndtering er Jan Atle Andersen. Han er inne på mye av det samme som Jung når han i boka «Folkeskikk og uskikk på jobben» sier at «ord har bare den makt som mottakeren tillater» (2013, s. 65). Med det mener han at det er vi selv som kan velge hvordan vi skal reagere, også i de tilfellene der noen fornærmer eller provoserer oss. At man da ikke reagerer i affekt, men derimot øver seg på å håndtere de negative følelsene som da aktiviseres, vil være det første store skrittet i det å unngå å havne i uønskede konflikter. Utvikling av egen konfliktkompetanse handler derfor blant annet om å trene på å akseptere, verdsette og kontrollere de følelsene som ligger i vårt skygglandskap. Andersen sitt fokus er altså ikke først og fremst rettet mot de som provoserer og fornærmer andre. Han retter derimot sin oppmerksomhet mot mottakerne av disse provokasjonene og vår evne til å skille mellom mitt og ditt. Hva er det som gjør at vi velger å bruke tid og oppmerksomhet på noen som bare tapper oss for energi og kraft? «Den som tar ansvar, frigjør seg. Jeg har ikke ansvar for den andres væremåte, men vi har ansvar for våre egne reaksjoner», sier han (Andersen, s. 148). Andersen provoserer muligens mange når han hevder at «Voksne som er i konflikt, er som regel barn i store kropper» (Andersen, s. 21). Et lite skjevt ord fra en annen er ofte nok til at vår «autopilot» begynner å se seg om etter allierte og støttespillere. Tren opp din egen robusthet er budskapet fra Andersen. Bli voksen! Det kan være på sin plass og minne om at vår kjente filosof Arne Næss i boka «Livsfilosofi» (1998) oppfordret oss til å være barnlig gjennom livet. Med det mente han leken. Han brukte ikke ordet barnslig. VÅR INNSTILLING I boka «Konfliktens anatomi» (2011) trekkes «vår innstilling til andre» frem som nøkkelen til det som avgjør om hvorvidt vi har en tendens til å havne i personkonflikter. Evner du å se virkeligheten fra den andres perspektiv og er du i stand til «å se deg selv i den andre»? Kan du svare ja på disse spørsmålene, har du den innstillingen til andre som gjør at det er svært lite sannsynlig at du havner i personkonflikter. Går du derimot fra en «jeg-du-innstilling» til en «jeg-det-innstilling» i din relasjon til andre mennesker, er det imidlertid fort å havne på glattisen. Når det stormer. Når det blåser som verst, er det lederens Hva gjør du når du skal hente deg kaffe på jobb og det viser seg at kanna blir tom etter at du har fylt opp din egen kopp? Eller hva gjør du når du har tatt det siste toalett-tørket? Hvordan argumenterer du over din partner/ektefelle når dere har et sykt barn og en av dere må være hjemme fra jobb blir den andres jobb like viktig som din? Hva med når du er ute og kjører bil en sen høstkveld, og det bak en sving dukker opp en bil som har plantet langlysene rett på deg - gir du vedkommende et signal ved å blinke kort med lysene, eller slår du på dine egne langlys og holder dem på inntil den andre har fått slått av sine? Hva med når du er på tur hjem og ser at bensin-nåla har havnet nede på reservetanken - sørger du da for å få fylt opp tanken, eller overlater du den oppgaven til den neste som skal ut å kjøre? Hva du velger å gjøre i eksemplene ovenfor, er med på å illustrere hvilken innstilling du har til andre mennesker. Er din grunnleggende innstilling at du betrakter andre som like verdige med deg selv? Eller har du ubevisst utviklet et tankesett og et handlingsmønster der du betrakter andre som mindre verdt enn deg selv? NETTNÅ oppgave å sørge for at man kommer inn i smulere farvann og kan rydde opp i det som danner grunnlaget for konflikten. Hvis man først går over i en «jeg-det-relasjon» til et annet menneske, oppstår det umiddelbart et behov for å rettferdiggjøre seg selv. Dette behovet tilfredsstiller vi enklest med å betrakte den andre med et anklagende blikk. Vi blir ikke lengre opptatt av det å finne løsninger. Dette er imidlertid svært smittsomt, noe som medfører at vi derfor samtidig innbyr den andre til å svare med samme mynt. Det er denne mekanismen som betegnes som en «konfliktallianse». Har man først havnet i en slik konfliktallianse med en annen, vil det også oppstå et behov for å rettferdiggjøre våre egne negative holdninger og adferd overfor den andre parten. Hvordan kan vi så gjøre det mest mulig effektivt? Jo, dette gjør vi best gjennom å blåse opp og overdrive den andres feil. I vår streben etter å rettferdiggjøre oss selv, vil vi benytte enhver mulighet til å tolke den andre i verste mening. Ovennevnte mekanisme er det viktig å være oppmerksom på. Når vi først har havnet i en konfliktallianse, vil vi altså ubevisst fremprovosere mer hos den andre av det som vi i utgangspunktet beklaget oss over. Vi får altså hverandre til å gjøre mer av de tingene vi hevder at vi ikke liker hos den andre. Fra boka «Lederskap og selvbedrag» (2009) har jeg hentet følgende eksempel som illustrasjon på det ovennevnte: Et ektepar har lagt seg for kvelden. I naborommet sover deres baby. Midt på natten våkner far av at barnet skriker. Hans første innskytelse er å stå opp for å roe barnet. Imidlertid avventer han litt. Han ser på sin kone som ligger ved hans side. Har ikke hun hørt at barnet gråter? Later hun som hun sover? I stedet for å følge sin første innskytelse, som er å stå opp og gå over til barnet, har han nå begynt å betrakte sin kone anklagende. - Hun jukser, er hensynsløs, utakknemlig, ufølsom og lat. Jo lengre han tenker, jo mer vokser hun frem som et monster for hans indre. For å kunne rettferdiggjøre sin egen atferd, som jo er å bli liggende, er han nå blitt «avhengig» av å betrakte seg selv som et offer. Som en hardtarbeidende, rettferdig, følsom far og ektemann. I løpet av et blunk har han altså gått fra et «jeg-du-forhold» til et «jeg-detforhold» til sin kone. En konfliktallianse er skapt. Feilen mange gjør når man har først har havnet i en konfliktallianse, er å forsøke å forandre den andre. De fleste av oss som har forsøkt dette, har imidlertid innsett at dette ikke er noen spesielt vellykket strategi. Det er og blir den andre som avgjør om vedkommende vil endre seg. Den eneste vi kan få kontroll på, er oss selv. Ved å endre vår egen innstilling overfor andre, kan vi imidlertid også ha at håp om å forløse endringer hos den andre. Et hovedpoeng er følgende: «Uansett om adferden du møtes med er myk eller hard, merker du likevel personens grunnleggende innstilling til deg i øyeblikket. Og det er den andres grunnleggende innstilling, det som ligger under atferden, vi responderer på først og fremst. Bevisst eller ubevisst.« Vår grunnleggende innstilling kan derfor aldri bli en teknikk eller ferdighet. Det stikker dypere enn som så. Langt dypere. Det er vår innstilling og holdning som avgjør om vi virkelig ville den andre vel. Det er det vi ubevisst avslører gjennom vårt tonefall, kroppsspråk og blikk. Om vi vil eller ikke. Ordene som formidles, blir da mer underordnet. Form blir viktigere enn innhold. 19 NETTNÅ FRAMSNAKKING OG PERSONKONFLIKTER Den 10. juni 2010 brukte Kronprins Haakon Magnus ordet ”Framsnakking” i en tale der han forsvarte sin søster. Ukene i forkant hadde hun fått mye kritikk som følge av at hun hadde hevdet at hun kunne kommunisere med døde mennesker. Kronprinsen sa i talen at man ”… heller bør framsnakke i stedet for å baksnakke.” Framsnakking er et relativt nytt ord/begrep i det norske vokabularet. Så hvor hentet Kronprins Haakon dette begrepet fra i sin tale? I forrige utgave av NETTNÅ hadde vi et intervju med Andøy-mannen Svein Spjelkavik. Det er han som regnes for å være opphavsmannen for begrepet framsnakking i Norge. Fra et intervju med Spjelkavik i nettavisen Vesterålen online, publisert den 21. mars 2010, siteres følgende: ”Dette er noe som har lagt meg på hjertet i mange år. Det skjedde noe på lunsjrommet på min arbeidsplass for mange år siden som har forandret meg mer enn andre ting. Han snakker varmt om Rigmor Anna Dava. Det var hun som sto bak hendelsen som altså har preget Spjelkavik på en slik måte at han har konstruert opp et nytt ord som følge av det som skjedde på lunsjrommet. –Vi satt en gjeng rundt et lunsjbord og pratet skit om mangt og mange. Da sa plutselig Rigmor at om ingen hadde noe positivt å si om andre, så ville hun reise seg å forlate rommet. Og det gjorde hun. Det gav meg en kraftig tankevekker og det er nok den enkeltstående handlingen som har preget meg mest, sier en ærlig Spjelkavik.” Når jeg i ulike fora tar opp temaet framsnakking, bruker jeg å innlede med å stille følgende spørsmål: Hva kjennetegner personer som ofte framsnakker andre? Svarene som da kommer kan oppsummeres som følger: - de er rause, trygge og tilfredse - de er i harmoni med seg selv og sine omgivelser - de innehar god selvfølelse - de styrker det interne samholdet på en arbeidsplass - de er gode lagspillere - de virker konfliktdempende i et arbeidsmiljø Ovennevnte karakteristikker innebærer at framsnakkeren gjennom å framsnakke andre også indirekte framsnakker seg selv. Ja, les gjerne den setningen en gang til! Dette betyr at en positiv «bieffekt» av å framsnakke andre, er at man indirekte også framsnakker seg selv. Dette er også helt i 20 tråd med det den danske filosofen Søren Kirkegaard formidlet. I boken “Enten - Eller” introduserte han begrepet «fordoblelsen”. I det la han at det jeg gjør mot andre, gjør jeg også mot meg selv. Gaven gjør noe med giveren, smilet med den som smiler, tilgivelsen med den som tilgir, krenkelsen med den som krenker, framsnakkinga med den som framsnakker osv. De fleste av oss er vel også skrudd sånn sammen at vi reagerer positivt når vi får kjennskap til at vi er blitt omtalt av en kollega eller leder i gode ordelag. Det bidrar til å bedre vårt selvbilde. I tillegg er det nærliggende å her tenke seg en positiv smitteeffekt – det er nok lettere å ville den andre vel når hun vil meg vel. Og som vi husker fra tidligere i artikkelen - personer som vil andre vel har en tendens til ikke å havne i personkonflikter. Basert på det ovennevnte, er det nærliggende å gi følgende råd til ledere som ønsker å forebygge personkonflikter i egen organisasjon: 1. Forstå betydningen av styrken som ligger i “Eksemplets makt”. Ønsker man en bedriftskultur preget av framsnakking, må ledere gå foran med å framsnakke andre. Det er alltid noe du kan framsnakke hos en person. 2. Få dine egne medarbeidere til å reflektere over hva som kjennetegner personer som framsnakker andre. Du vil fort merke at de får lyst til identifisere seg selv med disse egenskapene. OPPSUMMERING Det er de ubehagelige følelsene, vår egen ansvarsfraskrivelse og vår grunnleggende innstilling til andre mennesker som er kjernen i personkonflikter. Vårt behov for å rettferdiggjøre egne tanker, holdninger og handlinger i en konflikt, gjør at vi ender opp med å grave oss enda dypere ned i konflikten. Ledere trenger å trene på å bygge opp sin egen konfliktkompetanse. Et menneske med konfliktkompetanse kan ta imot kritikk og motstand fra andre mennesker uten å føle seg krenket eller oppleve at det stilles spørsmål ved en selv som individ. En forutsetning for dette, er å trene på å anerkjenne og vurdere hvordan vi skal handle når våre skyggesider er i aktivitet. Et sentralt budskap er at det som vi er bevisst kan vi selv kontrollere, mens det som ligger i det ubevisste kontrollerer oss. Vår «grunnleggende innstilling» overfor andre mennesker er i stor grad med på å avgjøre hvor lett vi havner i personkonflikter. Det og faktisk se på andre som reelle medmennesker og som likeverdige med oss selv. Er man i et «jeg-det-forhold» til et annet menneske, blir det avgjørende å komme seg over i et «jeg-du-forhold». Vi kan ha rett i overflaten på en sak, men likevel ta feil på et dypere plan. Den dypeste måten vi kan ta feil på ligger i vår innstilling til andre. I lederrollen er det viktig å være oppmerksom på om hvordan folk snakker til og om hverandre. En kultur som er preget av framsnakking, virker konfliktdempende i en organisasjon. I tillegg bygger man opp omdømmet til både den enkelte medarbeider og til virksomheten. Dersom man som leder vil bidra til å skape et slikt kulturtrekk, må lederen selv gå foran med å framsnakke andre. De fleste mønster, vaner og uvaner vi utvikler til å bli en del av oss, skjer ubevisst. Det er viktig å huske at dersom disse skal endres, så må det derimot skje gjennom bevisst trening. En forutsetning for å begynne å trene er imidlertid at man har lyst. Lyst til å utvikle sin egen og andres klokskap, modenhet og robusthet. Sin konfliktkompetanse. NETTNÅ Litteraturliste Konflikter – hva vil de lære oss (2012) Hans Brodal og Leif Nilsson Lederskap og selvbedrag (2009) The Arbinger Institute Folkeskikk og uskikk på jobben (2004) Jan Atle Andersen Livsfilosofi (1998) Arne Næss Konfliktens anatomi (2011) The Arbinger Institute Klokt lederskap mellom dyder og dødssynder (2009) Paul Otto Brunstad Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet (2007) Ståle Einarsen og Harald Pedersen Skyggen, den undertrykte funksjon og individuasjonsprosessen (2012) Arbeidshefte nnl Konfliktallianse. Når man først har havnet i en konfliktallianse, vil det også oppstå et behov for å rettferdiggjøre våre egne negative holdninger og adferd overfor den andre parten. MAP Sertifisering Kurs i Bodø Vi tilbyr sertifisering på MAP, nnl sitt egenutviklede kartleggingsverktøy. MAP er godt egnet til rekruttering, lederutvikling, teamutvikling og karriereveiledning. Kurset går over 3 + 1 dag. Forkurs tilbys også. Kurset er godkjent som forkurs til sertifisering som testbruker hos Det Norske Veritas. Oppstart 26. august Ta kontakt med oss for mer informasjon. Påmelding gjøres på www.nnl.no 21 NETTNÅ Tydelig leder: - De ansatte skal ha en god og lønnsom arbeidsplass og de skal trives. Men det er min jobb som toppsjef å sørge for at ting fungerer. Det er mitt ansvar å ta de ubehagelige samtalene med folk som ikke leverer, sier Mona Liss Paulsen. 22 NETTNÅ Det blåser alltid på toppene Hun er brutalt ærlig, rett på, tallknuser, visjonær og havnet på førstesiden av VG da hun tok med staben til Roma på studietur. Administrerende direktør i Bodø Boligbyggelag Mona Liss Paulsen (51) er vant til at det blåser på toppene. 23 NETTNÅ Jeg kunne aldri blitt politiker. Jeg er rett og slett allergisk mot hestehandling og helt avhengig av rasjonalitet MONA LISS PAULSEN Unik utsikt. Bodø Boligbyggelag er i full gang med utviklingen av et nytt område i Bodøsjøen, et område med en praktfull utsikt til Saltfjorden og Børvasstindene. – Du blir i godt humør av bare å skue ut over dette landskapet, sier BBL-direktør Mona Liss Paulsen. - Jeg hadde nok regnet med reaksjoner, men at vi skulle pryde hele forsiden på VG, kom som et aldri så lite sjokk. Mona Liss Paulsen hadde nettopp tiltrådt som regionleder for Husbanken i Bodø da hun bestemte seg for å ta med seg 29 ansatte på tur til Roma. - Hadde vi dratt til Lofoten sammen med et konsulentselskap, hadde det blitt dyrere, sier hun i dag. Og er fortsatt overbevist om at hun gjorde det rette. - Jeg skulle snu en hel organisasjon og var nødt til å foreta harde grep. Et viktig punkt var å få de ansatte til spille mer på lag, bli bedre kjente med hverandre. PLASTER PÅ SÅRET For stemningen var ikke helt på topp i Husbanken da hun kom inn som ny sjef. De hadde flyttet inn i nye lokaler og til sin 24 store undring oppdaget Mona Liss Paulsen at de som hadde kontorer med sjøutsikt hadde gamle møbler, mens de som satt på den andre siden hadde fått nye. - Dette fremsto helt ulogisk, så jeg sørget for at alle fikk nye møbler. - Typisk norsk løsning, det der? - Man hadde altså brukt kontorinnredningen som et plaster på såret for de som ikke fikk utsikt. Sånn kan man ikke holde på. Men så var det denne Roma-turen da. Hvor det ble trøbbel da ambassaden avlyste et møte i siste sekund, noe som var en viktig del av det faglige innholdet. Det hele endte med refs fra Riksrevisjonen og Mona Liss Paulsen ble kalt inn på teppet til departementsråden. - Beskjeden var klar. Vi skulle ha droppet turen og bare betalt fakturaen. Da hadde vi ikke fått kritikk. Helt ulogisk, i mine øyne. NULL FØLERI Og der har man på mange måter Mona Liss Paulsen i et nøtteskall. Hun legger avgjørende vekt på det rasjonelle, føleri er det lite plass til. Mona Liss Paulsen er utdannet siviløkonom med fordypning i statistikk og økonomistyring. En ekte tallknuser som storkoser seg når hun dukker inn i et regneark. - Jeg har alltid likt tall, sier 51-åringen som vokste opp som Rønvikramp i en vanlig arbeiderklassefamilie. Moren var hjemmeværende og faren bas i et snekkerfirma. I følge de som kjenner henne, er Mona Liss Paulsen en dame som alltid har visst hva hun ville, og ikke minst – hvor skapet skulle stå. - Som leder er det viktig å være tydelig, men det har selvfølgelig ikke noe for seg å være autoritær. Samtidig er jeg nok en NETTNÅ person som kan fremstå som brutalt ærlig og jeg kan heller ikke utstå tanken på å feie ting under teppet. Har organisasjonen eller bedriften et problem, så tar jeg tak i det omgående. TIDLIG UTE Denne målbevisstheten var hun tidlig ute med. Da hun var 15 år fant hun den store kjærligheten, den da 14,5 år gamle JohnArne Hansen. - Vi er fortsatt gift og har det helt topp, smiler Mona Liss Paulsen. Hun har alltid vært kjent som en ryddig person, med stor gjennomføringskraft og en utpreget evne til å holde mange baller i lufta. I så måte fikk hun god trening da hun studerte økonomi samtidig som barn nummer én var kommet til verden. - Det ble ikke mye tid til vin og rangling på byen, for å si det sånn. Men jeg lærte å være effektiv og prioritere hva som var viktig. Og det som var aller viktigst, var familien. Det har det alltid vært for Mona Liss Paulsen. - Jeg har ingen tro på at verken ansatte eller ledere blir bedre av å ”bo på jobben”. KLATRET RASKT Mona Liss Paulsen begynte sin yrkeskarriere som økonomikonsulent i Bodø Boligbyggelag, men allerede etter ett år var hun forfremmet til økonomisjef. Og etter fem år var det klart for neste trappetrinn, økonomidirektør ved den daværende Høgskolen i Bodø. - En brå overgang, stupbratt læringskurve og utrolig interessant, er Mona Liss Paulsens oppsummering. Hun var den eneste kvinnen i ledergruppa og hun var omringet av høykompetente fagfolk på alle felt. - For å si det sånn, det vandret mye vekttall i gangene der. Men jeg fikk fort et ganske utvidet ansvar og det var med tungt hjerte jeg søkte om permisjon for å ta over som direktør i Husbanken. Og det var her hun for første gang ble leder uten at hun samtidig skulle befinne seg i den økonomiske frontlinjen. Utfordringene sto i kø da hun i praksis skulle bygge opp organisasjonen på nytt. Hvilket skulle vise seg å være den perfekte jobben for en leder som elsker tøffe oppgaver. ELSKER UTFORDRINGER Da Husbanken sentralt lurte på hva de skulle gjøre med arkivfunksjonen, foreslo Mona Liss Paulsen at Bodø kunne ta ansvaret. 25 NETTNÅ - Gi meg to stillinger og vi fikser det. I dag har avdelingen 11 ansatte. Nok et bevis på hvordan Mona Liss Paulsen sjelden nøler, men slår til og sørger for vekst og fremgang. Men noen ganger kan det bli litt mye for enkelte. Hun fikk høre at hun ble vel skarp i kantene, at hun ikke brydde seg så mye om regler og avtaleverk. - Mitt mål er at de ansatte skal ha en god og lønnsom arbeidsplass og de skal trives. Men det er min jobb som toppsjef å sørge for at ting fungerer. Det er mitt ansvar å ta de ubehagelige samtalene med folk som ikke leverer. Og ja, det er klart; hvis det var en smule tvil om hvordan Statens Personalhåndbok skulle tolkes, så var nok min konklusjon å lande på det som var best for bedriften. Hun grep også tak i en kultur hun mente styrte for mye etter midtlinja på veien. - Som jeg pleide å si, av og til må vi bruke grøftekantene. FØDT MED MARSJSTØVLER Sånn sett var det kanskje ikke så rart at hun fikk et par sølvforgylte militærstøvler i avskjedsgave da hun sluttet i Husbanken. Knyttet fast til skolissene hang det en merkelapp med innskriften” Born with my armyboots on” – født med militærstøvlene på. Så hadde hun da også forvandlet Husbanken i løpet av sine seks år. Bedriften hadde økt sitt ansvarsområde dramatisk og gått fra 19 til snart 40 ansatte. - Jeg tviler nok på om det hadde blitt så mange reaksjoner om jeg hadde vært mann. Men den dag i dag ser du fortsatt at folk kommer med uttalelser som; ”litt vel tøff til dame å være”. For Mona Liss Paulsen har kjønn aldri vært noe tema, selv om ledergruppen i Husbanken kun besto av damer da hun sluttet. - Helt tilfeldig, det var de dyktigste der og da. Men når det er sagt, det er ikke gunstig med bare ett kjønn i en ledergruppe. Vi trenger balanse. Nå er hun på plass som direktør i Bodø Boligbyggelag og har allerede klare tanker om hvordan fremtiden skal bli her. - Og så starter du med å rasere villastrøket på Reinsletta. Denne vinteren har debatten nemlig rast i Bodø etter at det ble klart at boligbyggelaget ville inn med blokker og fjerne barnehagen i det som frem til nå har vært en fredet plett tett inntil sentrum. VIL HA LITEN STORBY - Vi er nødt til å fortette byen og det er det også klare politiske vedtak på. Jeg skjønner at det kan bli reaksjoner, men jeg vil heller bo i en liten storby enn i en stor småby. Når det er sagt, så skal vi selvfølgelig sørge for estetiske løsninger. Og nettopp estetikk er noe Mona Liss Paulsen er opptatt av. En gang takket hun 26 Fremmad marsj: Da Mona Liss Paulsen sluttet i Husbanken fikk hun et par sølvforgylte militærstøvler i avskjedsgave. På lappen stod det: “Born with my armyboots on.” nei til en ny jobb, ene og alene fordi lokalet så for ”fæle ut”. - Hvordan kan man forvente at folk yter sitt beste hvis man ikke samtidig sørger for at det er en viss stil i lokalene. Det er ikke bare å slenge på en heklet duk. Som toppleder i boligbyggelaget viderefører Mona Liss Paulsen sin velkjente filosofi. - Jeg delegerer mer enn gjerne, men hvis tilliten misbrukes blir jeg mye kontrollfrik. Hvis folk ikke leverer blir de ikke kvitt meg før alt er på plass. Mona Liss Paulsen er av de som dyrker frihet under ansvar, samtidig som hun hater å se gjennom fingrene med ting. - Men jeg er aldri langsint. Det går fort over. Og ikke minst, det er lov å feile. Jeg pleier å si at vi er ikke kirurger, det er ingen som dør om vi tabber oss ut. - Du har aldri tenkt på en politisk karriere? For første gang i intervjuet kommer en smittende latter. - Nei, absolutt ikke. Jeg beundrer våre folkevalgte, men kunne aldri valgt en slik karriere. Jeg er rett og slett allergisk mot hestehandling og helt avhengig av rasjonalitet. ELSKER NATUREN - Hvor henter du krefter og overskudd? - Jeg elsker naturen rundt Bodø. Jeg spiller golf, går på ski og så har vi hytte i Beiarn. En perfekt helg starter gjerne med at vi handler inn sushi og setter kursen innover. Men selv når hun er ute i naturen har Mona Liss Paulsen litt vanskelig for å gi slipp på målbevisstheten. Hun vil gjerne bestige en fjelltopp, sikte seg ut et punkt som skal beseires. Dog, på ett område har hun også overrasket seg selv. - Jeg har hentet frem strikketøyet igjen. Perfekt avkobling når det har blitt vel mye tankevirksomhet. - Marius-gensere? - Ja, faktisk. To stykker. Det kan være lurt med noen små tenkepauser, for Mona Liss Paulsen og Bodø Boligbyggelag har store visjoner for byen. - Det har skjedd veldig mye i løpet av få år. Der er nesten sånn at du kan høre at byen vokser. Og vi i BBL skal sørge for at Bodø blir enda litt bedre, hyggeligere og attraktiv. NETTNÅ OPPTUR 4 STARTER PÅ KJERRINGØY 19 JUNI. ER DU MED? ER DU MED? OPPTUR LEDERPROGRAM! OPPTUR- 4NORGES STARTERFRISKESTE PÅ KJERRINGØY 19 JUNI. Ny start, nye muligheter til OPPTUR 5utvikling, STARTERopplevelse PÅ KJERRINGØY og læringJUNI 2015. Ny start, nye muligheter til utvikling, opplevelse og læring UTVIKLE FORBEDRE UTFORSKE UTFORDRE TENKE UTVIKLE FORBEDRE UTFORSKE UTFORDRE TENKE Utvikle ferdigheter, stil og handlekraft i eget Utviklelederskap. ferdigheter, stil Forbedre og skape ny retning i kultur, tenkemåte og og drivemåte Forbedre skape nyi egen virksomhet. retning i kultur, ten- Utforske og oppleve naturen og øve på samspill med Utforskesammen og oppleve andre og ledere. naturen øve på Utfordre tidsånden, reflektere og arbeide med nye tanker innenUtfordre tidsånden, for filosofi, reflektere ogøkologi, arbeide natur, kultur miljø. med nye tankeroginnen- og handlekraft i eget lederskap. kemåte og drivemåte i egen virksomhet. samspill sammen med andre ledere. Tenke gjennom, utvikle og endre egen levemåte. Tenke gjennom, utvikle og endre egen levemåte. for filosofi, økologi, natur, kultur og miljø. For mer informasjon og påmelding, ta kontakt med: For mer informasjon og påmelding, ta kontakt med: Kristin Kristensen tlf: 90022960 Kristin Kristensen kristin.kristensen@nnl.no tlf: 90022960 kristin.kristensen@nnl.no Tor Jørgen Aandahl tlf: 95209424 Toraandahl@nnl.no Jørgen Aandahl tlf: 95209424 aandahl@nnl.no 27 NETTNÅ MAP - øverst i lederens verktøykasse! Ledelse hadde vært enkelt om det ikke hadde vært for at man ble satt til å lede folk…. Lang erfaring: Programlederne i nnl, Frank Egeland og Rune Madland har lang erfaring i bruk og utvikling av MAP og ulike indikatorer. 28 Da hjelper det lite at det ikke alltid er så mye trøst å finne i ordtaket: «På seg selv kjenner man andre…» Hvor ofte kjenner vi på at vi kommer til kort når det gjelder å forstå andre: Hvordan de har det, og hva de trenger?! Hvor ofte kjenner vi oss ikke maktesløse når vi skal forsøke å nøste opp i konflikter! Hvor ofte kjenner vi ikke på tvil om dette faktisk er rett person på rett plass, eller rett gruppe for dette prosjektet? Vi tilbyr nå ledere ikke bare et verktøy – vi tilbyr en mulighet til å bli «håndverker» på dette området. oljelekkasje eller om blinklysene er på? Det går en stund, bilen starter og ruller, risikoen er betydelig – men ville du ha valgt det? Gjennom fire konsentrerte dager og eventuelt et lite forkurs på en dag, gir vi deg praktisk og teoretisk innføring i bruk av verktøyet MAP. Du får veiledning og tilbakemelding på bruk, og mulighet til å bruke MAP i din daglige ledergjerning. MAP: Er trolig det mest kraftfulle og nyttige verktøyet som er utviklet i Norge for å hjelpe ledere med å finne svar på slike spørsmål. MAP gir presis kunnskap om både enkeltpersoner , samspill i grupper og viktige hensyn som må tas ved beslutninger. MAP er utprøvd i en rekke sammenhenger ved rekruttering av medarbeidere. Vi har flere tilbakemeldinger fra ledere som sier: «Vi har prøvd å gjøre valg både med og uten bruk av MAP, men ser at noe vesentlig blir borte når vi kun stoler på tradisjonelle metoder. Selv gode intervjuer og innhenting av referanser har i seg svakheter som MAP ofte avslører». Andre sier: «Jeg fikk utrolig god hjelp av MAP til å stille gode spørsmål !» BRUKSOMRÅDENE ER MANGE: • Ved ansettelser • Ved endringsprosesser • I medarbeidersamtaler • I prosjekter • I evalueringsprosesser • Som et ledd i karriereplanlegging • I forbindelse med konflikter • I arbeid med å utvikle samspill og kultur • I sammensetting av ledergrupper • Til hjelp i styrearbeid Vi i nnl garanterer at dette vil bli noe av det nyttigste du som leder har gjort for deg selv og din organisasjon på kort tid. MAP er et slikt instrumentpanel som gjør at du som leder kan styre tryggere, som gir deg løpende informasjon om vesentlige sider av lederansvaret. MAP er et viktig motstykke til tilnærminger som intern konkurranse hvor målet er «å vinne over sine kolleger» – MAP får folk både til å se seg selv, hverandre som ett lag, og mulighet til å fremstå i sin beste versjon samlet. Tenk deg at du kjøpte en ny bil uten instrumentpaneler; ingen ting som viser hvor fort det går, når tanken er tom, om du har MAP er for ledere i små og store bedrifter i deres daglige virke, ikke minst for ledere i små virksomheter som savner støtte fra spisskompetanse i egen stab. MAP- «toget» går neste gang fra Bodø den 26.august, vi har ledig plass på «første klasse»! Kursholdere er Rune Madland og Frank Egeland. NETTNÅ Kart og terreng: I jakten på den rette lederen er MAP det mest kraftfulle og nyttige verktøyet som er utviklet i Norge. Bruk av MAP • Ny Arena-undersøkelse våren 2014 viser at personlige egenskaper er den faktoren som det legges størst vekt på ved ansettelse. • Næringslivet i Nord-Norge utfordres både på god drift og god utvikling. Det har de senere årene vært mer og mer fokus på drift, og mindre på utvikling. • • MAP er et multiverktøy som gir nyttig informasjon på hele 13 delindikatorer, både i forhold til drift og utvikling. Erfarne rekrutterere sier at treffsikkerheten øker ved bruk av MAP, både i ansettelsesprosess og i forhold til innhenting av referanser. • Flere års målrettet arbeid med å skaffe gode traineer til Trainee Salten har skjedd ved systematisk bruk av MAP. Treffprosenten hos vertsbedriftene er svært god. • MAP viser at det skjer store endringer over tid i forhold til hva som forventes av ledere. Dette gjelder i større grad kvinner enn menn. Hva betyr det når ledere skal velges? • En nordnorsk undersøkelse i regi av NT-programmet har vist at i forhold til prosjekter som gis offentlig tilskudd er det ingen faktorer som er så avgjørende som rett leder av prosjektet. Her kan MAP redusere usikkerhet ved prosjektoppstart. 29 NETTNÅ 10 kjappe KIRSTI SAXI Leder for nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Universitetet i Nordland. Gikk Hovedprogrammet til nnl i 2011. 1) Hva er din definisjon på suksess? Når jeg har oppnådd mine mål, fått bruke mine egenskaper og sett gode resultater av de tiltak som er satt i gang. Gir meg en følelse av å mestre noe. Se at mine ansatte utvikler seg og trives i jobben. 6) Og det verste? Jeg er ikke fornøyd med oppfølgingen og tilbudene unge med rusproblemer får her i landet. Det er fortsatt mennesker, spesielt barn og unge som trenger mer støtte og hjelp fra samfunnet for å få et godt liv. 2) Hvordan kobler du av? Leser bøker og trimmer. Går mye på turer ute i naturen. Jeg elsker Kjerringøy og Finnmark. 7) Hva klarer du deg ikke uten i løpet av en dag? Youghurt og kaffe 3) Hvilken bok leser du akkurat nå? Karitas av Balldurdottir, fortelling om Islandske kvinner fra 1900 til i dag. Spennende å lese om kvinnehistorien på Island, som er lik den norske kvinnehistorien. Spesielt i dette grunnlovsåret 2014. 4) Hvilken plate glemmer du aldri? Gabriels sang – vekker mange minner både triste og glade. 5) Hva synes du er det beste med Norge? Vi lever i et fritt land, spesielt er det godt å være kvinne i Norge. 30 8) Hva er din definisjon på lykke? Å kjenne på at en selv og sine nærmeste har det godt og få oppleve å gjøre andre glad. 9) Du får velge en annen jobb- fritt valg på øverste hyll? Jeg er et samfunnspolitisk engasjert menneske, som liker å delta i politiske beslutninger. Derfor må det bli en politisk stilling på fylkes- eller nasjonalt nivå 10) Hva skulle du bli da var liten? Og hvorfor endte du opp med den jobben du har i dag? Jeg ville bli gymnastikklærer. Men da jeg var ferdig på gymnas ønsket jeg å jobbe med barn. Jeg var spesielt opptatt av å få delta i utviklingen av barn, og få lov til å tilrettelegge for hele barnets utvikling både fysisk og psykisk. Jeg valgte derfor å jobbe et år i barnehage etter gymnaset, og der trivdes jeg kjempegodt. Derfor valgte jeg å ta førskolelærerutdanning. Seinere tok jeg videreutdanning i spesialpedagogikk og ledelse. Har etter det jobbet som leder i barnehage, som lærer i barne- og videregående skole, som avdelingsleder på videregående skole, som fylkesvara- og fylkesordfører i Finnmark. Fra høsten 2007-2011 var jeg utdanningsdirektør i Finnmark. For to år siden valgte jeg å flytte til Bodø, for å være mer sammen med min mann. Han hadde da vært ukependler i fire år, og hadde fått seg ny jobb i sin hjemkommune Bodø. Her fikk jeg ny jobb som senterleder på Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Universitetet i Nordland. NETTNÅ Den kraftige smellen Semming Semmingsen hadde vært på jobben som konserndirektør for strategi og forretningsutvikling i Troms Kraft i fem uker da sjokkmeldingen kom: - Konsernet kan være svindlet for 1,5 milliarder kroner. Lange skygger: Semming Semmingsen har styrt Troms Kraft ut av den verste krisen, men fortsatt kaster finansskandalen lange skygger. 31 NETTNÅ LAGES ONSDAG 23. NOVEMBER Nyhet 2011 A 22 TIRSDAG har gått med geKraft & Kultur de seineste årene det Expresvinst i Sverige kostnadene for at an ennå ikke på grunn av er blitt bokført t, bare en pr.innkjøp av kraft arald Ullman, feilaktig. ligget langt til hyret av Wi– Da hadde vi nklagede sjef helvete på minus. KLA AFMISTTEANKN ER KORRUPSJON n. – Rolig sumskaffet deg advokat?lig ape gigantiske en – Har du en tilstrekke on. intrene har spilt – Jeg leter etter har grov korrupsj februar advokat. Jeg er mistenkt for r rolle. Bare i underholdende ker nå, men det kes av Økokrim . som etterfors vi 70 millioner to helvetesu dette hatt gode dag etterTromsøselskapet dere ikke sett her er min første til dette skritkraft-skandalen. nger rundt Troms kk regningen? rote- som eierne har gått ne trukket fått fram nye opplysni frontlinje arkedet er veldig tet. Nå er næringsliv har Dagens g. vi krige. jelder fakturerin RULLER VIDERE: opp, så nå kan person- Han er hoved enter sbelagt dokum svindelof- Taushet Inge K. Hansen i Troms en i en mulig feilinformerte der Styreleder : Oddbjørn Schei lig for komsak på 1,5 milliar Be- partistøtte i Senterparti-saken Kraft var ikke tilgjengeikasjonssjef er fentligheten BorisUlovlig . Men mulige saken omhandl at kroner mentar, men kommun hvilke Fangel melder Den graverende tte til til ro ikke vært kjent som stoisk har ligget Lena Glosemeyer ulovlig pengestø i Sal- – Visste ikke Økonulic viser blant straffbare forhold tok kontakt medå selskapet ikke er kjent medde ikke av annet besøk Senterpa rtiet, kjøp av aksjer ft Eidsiva Energi han får et nger, og at når kningen. forespørsel om grunn for etterfors krims opplysni gspålegg frae iten sinKraftsamband og Nordkra Troms Kraft etter med vegne. påektet å hjemm til Hansens Men i utleverin n gitt på rti-prosj presse uttaler seg Senterpa Kraft som er bruk av First House av hensyn til Økokrim til Troms e og Troms støtte kraft- e.A/S, og Sverig Økokrim vil ikke kommenet idet fremgår leiligh ng- penger. virke Tromsø kommun n på at han ikke til Oslo tingrett under behandli for grov korSchei står fast kronene som etterforskninge fylkeskommune legger til at breselskapet er mistenkt en. tere saken, men tilgang på, er et at de 200.000 ØKOKRIM en av eierskapsmelding artiet, endte sjonen visste fått rupsjon. har Senterp Sjöshult informa DN til har vet ble betalt Tekst: Fredrik Frem til nå tte. straffesaksdokublant annet Senter- opp som ulovlig partistøå støtte et taushetsbelagt har 2400@dagbladet.no et/Ex- nde at vedrøre Ikke kjent til, var misliker at brevet (Dagblad unntatt offenti Sverigeom Økokrim – Det vi sa ja i. Vi ment, og SOLNA vel- ken vært parti-sa d er en I pålegget ber Benulic av at Økokrim prosjekt som Eidsiva var inne te, blitt offentlig. Nergaar Leiv L.Boris Han grunnet ligheten sjefgranskerpressen): som tser. i kulturkre at dette var partistøt profil inger kjent opplysn i avisa sker saken. rfatter etterfor viser visste ikke hadde vi ikke utleverer flere kronikkfo i forbinJOURNALIST om har vært i lyset r Leiv L. Nergaard til så enkelt er det. Da Dagens NæbokGranske har skrevet til er kommet frem ndeen den li- til Nord-Troms tingrett Metro omfatte KNUT-EIRIK denog med i et brev betalt, sier Schei Klein sammen delse med NaomiTroms gstemplede Kraft. D av debattant LINDBLAys.no ringsliv. en Johan Nord- i den hemmeli granskningen berale Kraft-sje f Odd- side 218 ngsrapporten. knut@nordl jef granskni Tidligere Troms eberg. misadministr sier at tidligere konserns kjent med også Han Men han er bjørn Schei er ikke og gründer i krafton. Næringsliv som tanken om korrupsj rende direktør & Kultur, SveriIfølge Dagens har det hittil god selskapet Kraft kraftselskap, regler for dlet først omtalte saken sjette største katens r I september åpnet Økokrim sak mot at Troms Kraft etter overdet hadde fått ssendt granskning s Trom rapporten fra politidistrikt. kroner. av 1,5 milliarder mber 2011 en på størrelsesforhold nove Mrkonjic/Express 25.Suvad for bedrageri Foto: ag atterselskapet 2 Fred & KULTUR KRAFT LEN rt at SKANDA Dette er DRØY PRIS: –konstamye penger, rd terer Pia Svensgaa av å (Ap), som i kraftsleder være fylkesråd majorirepresenterer fylkestetseier Troms e. kommun * / 2*1*!* $"" % "" 0$!/$ !%## % 1%*%* $$* ,"* %* '2( ,/ % ,")) $$ ( %*$#$* # ,/*% /*%## //* !*$ *1$ * % /$ ,#!* ,/"$ $ 1*$*)) 1%!,$ 1$$'2 det avslø – et ag ble AB ■ Tirsd Sverige KraftKultur i s Kraft & ap i Trom inndatterselsk– har oppjustert 1,5 sammen har konsernet med til Det tektene kroner. milliarder flere år. dt og skjedd overer politianmel lelt n Paral ■ Sake s for fullt. orske delsen sine etterf rer TK-le gjennomfø lser. etaundersøke Kultur AB ble er og . Det ■ Kraft holm i 2000 te blert i Stock ges sjette størsani dag Sveri kraft og har 80 av Schei her er det formidler ef Oddbjørn NORDLYS l. feil, men satte. TK-sj . – Alle gjør veien, sier Utstø å leder rag fra hele forventes er styre gjort feil fikk han i oppd ere på rder etningen ■ Oms rundt 1,5 millia I 1999 se nærm kunne på e Kraft å havn år. apet Troms er, kroner i kraftselsk ge. Arbeiprivatkund svenske DESEMBER 2013 hvordan re seg i Sveriessige ramme60.000 sidé sven190 Over edsfø i skattem ■ forretning markdringer aper og føljen. tene r. Via enav kompon enkultu net ut i en erog 5.000 selsk porte de fire prospek betingelser et mer - mun erkundersødet uner iav det siste kraft prosjekt kraftv mer komm fikk Utgjort skal koble 12 har sjektet ske å som holm planen eier om tene lingspro etter Tellefsom i Stock s Kraft – ett Strand erk e, gjøre feltutvik Erik ront idet rundt Jo-sitt nettv gere fire. sierOrdf ■ Trom i 2013. for å se at arLetearbe rfeltutvik stør- også i krevend kes r i ytterli for g gass- robust. Vi er glade forlagetdirektør kultu fortsette sier Gro G. medStatoils og er deleie vilde pet er av stølsen, fremste Castberg han Nordelska nærhe- beidet nå gir gevinst, landets rge. (ANB-NTB) ■ Mors ikonsernene i letedirektør for av nabo ling i Nord-No . 2014. Barents- Haatvedt, Statoils kuppet om funnet en total på laget ste energVi vil nå forlag – tid etter hevder – og harevaluere rder norsk sokkel. 3 millia en delkeav utvik- Men kort letingen et-Norge taspåinn som rundt prosessen, kan tning Statoil vil fortsette e i Skavl Castberg-feltet. Troms Kraft den svens i Johan Cast-omse Johan av ert erlingen r – inklud 50 milli- ter oljeressurser r arbeidet med Utstøl. øl. av partn sven Etter å ha fullførtkrone og feltuten løftet ut eierne Samtidig fortsette une Lars Utst Dokka, erdet berg-området. norske komm asen og ert. Det en de etabl – Ideen blevar vil boreriggenandeålen. ressursb KRITISK: modne eiere s fylkes det ap. Nå anklager et. Enye arbeid boringen i Skavlkilometer nord-■ Trom erprosjekt Foto: Mort som på. kraftselsk t i une største Folkebla lanene skape sjette viklingsp Sveriges måte å jobbe sø komm erTrom ressurser bevege seg 16 og 40 pro, som & Kultur, apet Kraft veldig gal oldsvis 60 bore i Kramsnø for åi kraftselsk det for å over gründer med henh de direktør og nske asket er Ellen sent. – Bør gra ikke overr em SV-politik DALE -SKAN N NÆRING avet e og gass i Barentsh geri på 1,5 millia enkes for bedra Troms ow (33): Stefan Figensch si jeg har det. – Nei, kan ikke er strømindusKraftselskapene hard Frp. De er i triens svar på met til Troms vært og omdøm Kraft er nå svekket. om Leiv L. sekvenser n o k e m r o n e r e Frykt for god lakatens regler ig behandlet etter Vær Varsom-p seg urettmess til å ta iTromsø arbeider Den som mener g for øvrig, oppfordres presseskikk. (PFU) er eller publiserin Faglige Utvalg gjennom omtale en. Pressens behandler klager blant og anikontakt med redaksjon Presseforbund er fra presseorg oppnevnt av Norsk PFUhar medlemm gate 1, Postboks spørsmål. i presseetiske Adressen til PFU: Prinsens 22 41 19 80 ten. annet mot aviser fra allmennhe 56 80 • Telefaks: og 41 22 sasjonene 0101 Oslo. Telefon: 46,Sentrum, uttalt ut – Jeg ser det blir komme styrket Kraft på sikt vil er ingen som blir av dette. Men det 1,5 milliarder styrket av å tape kroner. Ingvald Olsen Det sier Jens det avslørt at ■ Tirsdag ble – i Sverige AB Kraft & Kultur i Troms et datterselskap – har oppjusKraft-konsernet e med til samtert inntekten kroner. Det NORDLYS men 1,5 milliarder år. flere over har skjedd eldt og virk■ Saken er politianmParallelt fullt. lignende etterforskes for aper med av aksjer, elTK-ledelsen salg , dre selsk gjennomfører interkjøp og elser. Martinsen somhet, n måte gjøre seg Kapisine undersøk Bjørn Arild , vara Ole AB ble etaler på anne e foretagender. ■ Kraft og Kultur 2000. Det en- remedlem areth Hjort ig leder l Riandr m i 2 AS har John-Emi og essert i 30.000,00. Daglleder InNina Marg blert i Stockhol RO lig bidrag edelsen en, størBetyde Hans sjette HYD er Knut en tal: NOK Viklund, styre Martinsen Sveriges NOR 2013 at konsernl i dag lederhar stad. er (72): TECH ld . Styre Han peker på Kjell Mort sen, Lars Erik vviket kraft ogeder SEPTEMBER styreav har Stein Erik Dalsbø TE AS ste formidler er Ingvi nd, Tor Ørjan Bjørn de19. ogAG chard rt at milliarda ENES nestl en. dret sitt positivt TORSD signalise SETJ lite har lem sen, Hans Oddbjørn Viklu er Troms 24 av etter Dette Erik EHEL TK-sjef med – gvild A selv, men jeg har ld Paul FISK eierne gisteret(40 ansatte. Odd styre Hara vilAramme sø, er SENJ ikke rgsenr., ld Kile HELSE 80 sørget for det styrelede kommun AS, Trom t i Foretaksre Schei Geir Ingva å Otto erSebe – Tromsø MARIN muRETAIL som skal drier slette Kraft forventes gentad, fortsatt tillit. ap Emil Fjells VIKLUND med Omsetnin Troms fylkeskom ■Idar fusjon og prosent) istert selskmed klær og an1,5 milliarder en. Tromsø kommuet nyreg en ny neAS, del mark.på rundt år. prosent). (60Lyng r g havne INGSTAD er butikkhan rlig faller samm ut 50 millione er ny daglin. svenske kroner i ITIME NÆR NIS FRIS der, . Sty- ve DOM ne har lenge tatt natu TSEN delta i anTroms privatkun fra SØ MAR PÅL DEN i PERO EIEN utbytte Over 60.000 AELiBERN et sitt styrerdsen, net som , herunder å ■TROM Tromsdale endret kroner MICHårlig og 190 svenON AS, mmunen dette sitt sty- 5.000 AS harrendr Richa daglig leder selskape fylkesko et SYSK med har også Den- Kraft, i mens PARK endr nnes n. apet styleder sJoha i portefølje har også . er er er AS. Selsk Styreleder er Pålgrung kommun as Figen y Hansen, apet millioner reled 70 Jonn Selsk . og ael ske henter 12 krafter Thom Ågeeier KraftMich har lem Kraft eder sitt styre d, vara Saen til 2010med Troms ■ nestl 2007leder FraStyre –re. r. i ytterligere styre340 millione nis Frista Rath,med er chou verk og er deleier bidratt r Sandsund GRANDE -Kultur og Ellino egnskapet. Det Thatsri. fire. konsernr JOHAN tiltsen CAN kroner Bern er av de størHENNING leder i SENJA t uten disse mid■ Morselskapet g i Nordbetyr at konserne hadde grunnlag ny dagli ste energikonsernene lene egentlig ikke mye i utbytte, har en total NING AS. så Norge og for å betale rundt 3 milliaromsetning på den mener Olsen. kroner – inkludert (71): der n Ragnhild FurustølHar alltid vært svenske andelen. mune og For tidlig Troms Kraft, Odd – Ja, jeg har det. det vil jeg fort■ Troms fylkeskom og at Styreleder i e er eiere kunde hos dem det er nok noen , bekrefter Tromsø kommun 60 og 40 Roger Enoksen vis sette med, men konsernregnskap med henholds går. Troms Krafts skurker ute og dårligere dersom prosent. ville vært langt re- terligere 100 skjer i løOppstart av arbeidet pet av 2014. LKAB er heleid Gruveselskapet staten, og mesteav den svenske en som utvinparten av jernmalm ts gruver i Nordnes ved selskapeteres med jernSverige transpor (ANB-NTB). bane til Narvik. TIRSDAG 10. DESEMBER 2013 AFT-RAPP ORTEN i Dette er tredje det være noe feil seg ut og da må tilliten skal tilbake toppen. For at ut. må de skiftes A 27 «Dette ne», skriver avdekkede forholdeingen. selskapet i børsmeld 906 - Håpløst og trist mmentar – Ingen ko av kundar struktur… t flig og arrogansterk, inte samme portefölj ke lederen var ble ut- (…)» grusom om han kskk. Noe en mailutve r Trodde han var sliten sende derhans sjef – styrelede i Styreleder Hanne Karde gagns elig positivt svar: rde – viser til etter et oppbygg – du leverer et Benulic ksimile). «Boris prosent har bygd opp et lund kjøpte 49 AB i fantastisk resultat, jeg er veldig og bolaget i Sverige styre- fantastisk selskap del av dette». de fanget daværen Karde stolt over å være en gsrapporten slo ft & Kultur Hanne med Ifølge granskin at Benulic slet seg til ro med l – dog i ergibolaget ikke ikke-fak- Karde spørsmå me store posten & Kul- svarte på hennes form at hun valgntekter, som Kraft en mail en såpass uvanlig og konsernsjef e. Hun skrev derfor til flere te å informere styret formen og innom kopi med Benulic, Oddbjørn Schei Kraft: holdet. reaksjon på at hans Benulic, tilskrev «Vi Boris lagets styrets oppfølvar sliten og at Var inne på Energibo nesten ikke han og fokus på opptjente ikke side og ser at de . Har ging og tiltak for ren uppløpne inntekter» fakturerte inntekter var krevende», av posten, orklaring på hvorfor? t med gransendte til duksjon et Boris Benulic om hvor- sier Karde i intervjue Karde, sier mye opererte: skerne. da hun snakket Hun forteller at n svenske lederen etterpå, bemed Boris på telefonen opplyste at han ...hm og klaget han seg, låt mig fundera idet og slet me Hanne Karde. n var sliten, overarbe svarslista på med er ju fler till att börja eg svarar bare dig inte rikför jag förstår faktisk men det kan ågaställningen…. slut i hovupå at jag er helt ….. ju lärt känna dig …) Men jag har kvinna de her en väldigt klok inte riktigt från…så jag fattar Tror ikke mer på itromso.no SEN noe – les O. KARL TORBJØRN en@itromso.no tokarls 926 64 354 er Mistenk juks milliardid i norske kap ls kraftse sen Dagfinn Thomas altfor mange har – Troms Kraft burde holdt seg De baller i lufta. ikke Det gjør at jeg til ett selskap. har tillit til dem. ed dahl Carl alfr avsen Gust nordby Øyvind Jonassen Kristin Carr eKroll henninG hvorfor øpig ingen inVet ikke hatt har forel Selskapet på at noen har av er følge dikasjon vinning som børs- og er om at personligsjukset. Ifølge s Kraft Kraft meldvesentlige regnskap dinger fra Trom regnTroms kket t& å tro at om pressemel til Kraf det er avde id grunn til skapet er det er manipulert gjenn AB, et hele feil i regn er i Sverige Troms Kraft ene ur skap Kult får vise lskap av å kunne flere år. s dningen datterse detiket anta milliarder (58): – Politiutre r ansvaret forkonAS. Avv tillit Donald Phillips l 1,5 til noen skatbære e re innti har ikke hvem som & Kulturs nyligJohntuell pri– Nei, jegutgjø opp even skrur Defør Jan Inge te, sier Kraft kronerfulle kraftselskaper. toppsjef nyhetsbyrået r. vannmagafor at stituerte til ske sene til tross teeffekte – Estim heller ikke noed er svært al- sen til det sven siner og jeg ser jeg har ut mindre, s bidratt harskjed eldt selet ser det skattepengene – Det som . ianm en in- TT. tidspunkt regn yggingen har polit – På dette ipulasjonen av med til kraftutb vorlig. Vi er i gang med ke til tifrem og som at man gått ut på at rerte, helt tilba skapet har omgang er blåst faktu tern gjenn atet er at det arder, skapene kter ikke er fast. Det dige innte for tidlig å slå 1,5 milli 2001. Estim endeekter for e i regnskadet er opp innt og håper at det kon- men at tallen r han til. som ut tror sier Afte se re, , legge kan men vi oppblåste det svenske sel- midd Aftent blir mind pene er Schei til lige talle t år, ene til Oddbjørn ert hver trere Regnskap sernsjef . vært revidført en særorientert skapet har det s le. nom posten.no ble dere at noe skandale. ble gjen d? milliardskanda Krafts milliard – Hvordan hadde skjed nre- og det jon i 2009, uten Troms tur A på Troms Krafts ti som penger på Troms dels store penger skilt revis anført. Styre tape store om det vite dette fra inter kan tape tåenmmunenn kan ble iverkfylkeskommune nen og fylkesko negativt r seg derfor ufors ipu- info – Vi fikk november, og kommunen og 11. Vi sendstille både kommu B at både skapsman ått frykter at visjonen delbart tiltak. , og de Kraft get. Han frykter dan regn fylkestin foreg fylkestinget. Han job (38): til Stockholm kunnet de til hvor numid satte ha Tøllefse pe nok å Thomas om regn nen skal grup klarer enDe det. eier Re mistankenhar frem- lasjo flere år. – Ja, jeg tror te mune er alvorlige Tr Vi bekr det eftet over s skom men fikk sjon. opp, men velfylke , rydde gjort noejene, men haripula sman Troms av Troms Kraft pro- d Noen år siden, sier det 40 avdekkinger.skap ikke alle detal ent dalen for mange B dette, sidenenn 60 pros kommune eier deles nok. tor m. nok her. med er Nå galt ut dkon Blindhei gå bel stadig vekk. tide at noen tar Trond Tromsø apet har hove ger nå å som har stor allm an- l m. på Selsk er også , sier Blindhei – Derfor er det innse at det sitentar er en sak - sent. sø. Forholdet digheten Men pet-show og styret må ha omkomm gjen må ene. å Ingen ig Eierne myn regnskap henveni Trom interesse. oppjustering i har – Ledelsen rotet som tak. er det mul ikke holder mål. iTromsø sendte i går Ekobrotts regnsom om mange og verdens tillit. Men det stand de tende regimet n Schei og – Hvordan så grundig det meldt til Økokrim). bare om her virker det både Oddbjør stelt i en at handler ikke svarte på bunnlinjen me. delse til (svenske l@aftenposten.no Troms Kraft har sidestykke. I Og det nomførenipulasjon uten Enoksen. De sett seg blind regnskapene. også omdøm gere? ei penger, men svekkes og kun- Odd Rogertelefon eller tekstmelsiste årene, savner skapsma oppdaget tidli r. Sel- carl.alfred.dah kroll@aftenposten.no glemt detaljen en. eker at det tilliten verken på g.carr.e landsdel n i helle understr Dersom sten.no m blitt fall jeg hennin alle om regninge har Blindhei forsen@aftenpo år ikke Blindheim forsvinner, blir om små- ding. skal øve kontroll ftenposten.no ert av to kommunikaHer minner oyvind.gustav – Det forst Sen- dene er styret som en.nordby@a I stedet kom vært revid revisjonspartistøtten til Vi snakker ikke kristin.jonass , og Glosemeyer Fangskapet har med virksomheten.veldig mange den skjulte engasjementet av stor. sjonssjef Lena selskaper t, kjent at kket noe – I dag er det skjellige e har ikke avde har terpartie House i et penger.trekker Blindheim fram el tilbake og gjorde det sitfirmaet First hvordan det Her Barnebesvart sin egen n si- konsulen som spør seg ny kapital rapporten setningen av styret: duoen hadde tilføre inntekts at forsøk på å hente inn NORDLYS har og tise- sammen er ikke tilstrekkelig – pressekonferanse å vært mulig å tuasjon på åpne for delpriva r kroner uten ikke – Det tilskud den 1,5 milliardet. Her finnes det og dermed nå skandaOdd Roger Enok- tirsdag. Derfor ønsket e fra (62): NORDLYS selskapet – og som i tilfellet Bufdir det ble oppdage de ikke er kom- ring av Dagfinn Larsen litt tidlig statsråd. Det gjør kommentere utspillen AB. å treker At sen – å ha vært Vi er len i Kraft & Kultur igvis til en bare ett svar: – Jeg mener det helt ennå. Vi vet ikke nødvend tallknuser. Blindheim. han O største petente. ke konklusjoner visst om det. er og JOHN STRANDM Utf -Norges har so.no KraftMå ta tak havner i søkely- habil styreled jo ikke om de ■ Nord etablert i 1898 john.strandmo@itrom er det siste Troms som 72 100 det selskap 913 For et tillit Når et ern, – . Noen Må ha har kons snakk om iserer det som Tromsø. det som regel her viser systemet har manglet skanHan karakter som set, er kontor i Troms fylkesk Men ha avslørt milliard & Kultur AB av engangstilfelle. havner i trøb- kunne Eies Trom skjedd i Kraft ■ lsen at de ent) og 0 fullstendig vilt. (60 pros prosent) om Mup- TK-lede 6 10 50 2013 (40 77 e la MBER – Det hele minner mun om for AG 19. SEPTE ■ Omsetter A 22 TORSD arder i året. digesti at.no/le ve w.bufetkontakt våre rådgi sliv Mari naering e o es på ww gene direktør s.n finn masjon om stillinønsk ons elig kan sendes sna dly Ann nor g Om ere infor INGER RUNE For nærm 171/ 917 29 682. aktuell stillin et merk 93 RSEN PRÆSTENG med CV tlf. 915 ALEXANDE søknad THUEN Kortfattet Ek ■ AS har enAKVAPLAN NIVA Styreleder er dret sitt styre. , styremedlem Greta Bentzen , Morten Tor-Petter Johnsen JuliusGerhard Hald, Reidulf Rørstad, Guttsen, Gunnar Christensen, n orm Norman vara: KristofAnita Evenset, Seiring, Vilhelm fer Næs, Jan Bård Harald Roger Velvin, , Olav Sparboe Lars Worum, sen (22): Johannes WilJeg har Kirsti Isaksen, Martin Johanjeg tenkt på. mistet har lem Kögeler. NSEN er ny – Ja, det Kraf t har opp Troms KJELL KOLBEI RYAFORde vil skru hørt at i AS og jeg trorå få dem igjen. daglig leder penger, Selskapet har ne for nsen Johansen BINDELSEN. strømprise ald Joha styre. Styre: Ronald også endret sitt Kolbeinsen, Foto: Ron ige. Foto i rr i Sver Sverige. leder er Kjell t & Kultu Lind, Kultu Kraf rtt Rolleiv Kraft &Olav Hille, kape nestlede kapedlem rsels Inge Jan rsels datte i er i datte styreme kroner Meyer, Erling rder kron milliarder Sidsel Helene 1,5 n, Kristin 1,5 millia som Simonse s som mye Johanne så mye ik på så , Ole-Johan det Wolff Skaalvik savvik på skapsavv nlag for Kjell Bjørnar regnskap aget regn er grun Rødvei. Vara: oppd oppdaget Max Kjærvalldi- det ikke sier Mo. støtte Mortensen, fjerne n Mølman motsatte, forbeholden Nilskan Torild n, bare Ludvigse t, sier nar HelleHan får at man ga Mag rselskape ans Anne Katrine Nilsen, le- kelt g til Bori i fra parti kolle fire represent i ren i datte Lajord, isninOddvar på fat fra - rektø en av de bust,hTorstein e hoder kraft med henv som toppsjef sen, én kommun Øset Skogli. mot å krev offentlig eide for Kåre lics avgang AS, Tromsø, n. følge av tene det s Benu ZYMES ur som revirsamlinge delsen i t. BARENT t & Kultert selskap som fene i Trom har vært bedr iftsfoom man har hatt er, erne Kraf psje ikere nyregistr kons skap er et n. Top polit regn lusjo gsvirk– Selv være sitt & – Mange å trekke konk ern- sake selsk apets komme seg skal drive forretnin lse, reKraft måbevisst i Kraft eussen (62): sjon av ergi for sen og t raske med har vernet konskrevd somhet med Egil Berth t til Norgesen jo ikke tillioppdage leder for skal ikke ledel Men først att ansvar kandalen. ,erforsker – HarInge aret. g, utvikling ner. Noenmens andre harforhol- gistrerin beoppt Mo (Ap) n. Han – Jeg bytte siden. Det utgif ten Kultur-s nt av enzymer ogikke unna ansvvi som eiere masjon av linge Bjør nog salg ledelsen, skal rulle . Jeg er en ning h i forka er rsam at ikke så lengene, men linje st Øset knytinfor r elig iftsfo r rsam frem Ellen elig tjeneste bedr er og merk sier at hode rolig , men detteumulig produkt som bedriftsfo Det sier strømprise tåelig høy. avdekket av å få skikk forholdene, r. Kapier detav møte i som represenLOHNE enzyme tegn det er orer har der meg til brukrevis e- tet dagens Troms om de faktiske som er uforsVETLE DALSBØ mso.no vil hun førleder Daglig og kons lig sak hvor en – eier eksterne00,00. et 00 RSEN nyheter@itro lingen. Her skommun Kraft – alvor ikke ansv ar et sted. tal:100.0 klar over Nilssen. skapsfusk n, styre77 64 06 fylke ANN PEDE s regn Anderseble å si at skal plasseres Buch romso.no Jan ts tant for egne folk Aase, styJØRN NORM nt av Trom 384 har svik- erKraf len. ser edersen@it 70 prose Steen du anda at 958 jorn.p kven at 60 e- leder Sigurd han av det i milliardsk Vegrim. å hvorrstreker saken. m Helge – Bety r til dagens TK-l kreve svar r ikke å forst e folk dagens remedle har tidig unde eAS SamKK e tillit TROMSØ støtt til er – Jeg klare e kompetent n å HAVBLIgir full t tend ? Styreleder lenge mang ut i avise han sitt styre. er blir gjem dan så ikke gå så e at peng SV-politi- delse , styedelse. Enoksen personen endret TK-lHalvard til dem – Jeg vil sier og den tillit klarer å overs år, Kyrre e noen har den at Enokmang – Vi m Unn Kristin er klart kreve at unna i så men det er ikke så en- remedle skal gå, Det keren. sen. ar. AS, SJE ansv må ta MEKANISK MONTA på fat seg imidlertid er et nyregisHoderreser Storsteinnes, verer skal gjøre Øseth trert foretak somke montadiverse mekanis oner. Kapital: sjer og reparasj Daglig leder 0. NOK 30.000,0 er Leif Johan og styreleder vara Mari-Ann Hemmingsen, Kristin Lunde. GRILL AS, NYE KANAL et nyregistert Tromsø, er drive serveforetak som skal herunder ringsvirksomhet,ken, salg av drift av gatekjøk take-away mat og drikke, 30.000,00. m.v. Kapital: NOK Mansoor WaiStyreleder er Ahmadzai. zy, vara Haji Amin Y AS, SjøOUTPOST NORWA ert forevegan, er et nyregistr salg av drive tak som skal strikkemaskigarn, kaffe, te, r og det ner, samt Ikt tjeneste inn under som naturlig faller N O K Kapital: dette. leder og 30.000,00. Daglig Van Den styreleder er Arend Brug. TROMSØ AS STORGATA 44 foretak som ert er et nyregistr av fast eienskal drive utleie ing i eiendom samt investerN O K dom. Kapital: Styreleder er 100.000,00. Utvåg, vara Sverre Christian Alf Magnar Hansen. r ansvar delsen ta konsernle at r ve re K Bjørklund r er t & Kultu visor. n av Kraf or. Vi mekonsernre n revis – Revisjone slakter TKs sernre- utført av en anne t vår rolle som Rapporten fordi «kon s Kraft. har utfør kravene av Trom rapporten,sin egen arbeidsbe ner at vi visor i tråd med Daniskingen n det i rte sier ernre ledet gran situasjonen- visor juste i kons revisjonsskikk, aard har imidlertid verken Fora else». til god m Leiv Nerg I 2006 ble r undersøkt. en skriv var heller ingen ernle- elsen. kan uttalei Siviløkono visor kons Kultu ikke fatale i TK: & Det ernre SKET ldet r eller om de r. sier han i Kraft å opevar at kons & Kultu HAR GRAN at man ikke Danielsen konkrete innho n av slått alarm Kultu ledningen kt risikoen vedn «opp- Kraft som reagerte på man det burde ha eilene i Kraft & på grun målene seg om delsen rapporten hadde påperegnskapsposte kter». de spørs fts egen regnskapsf svar på granskingstaushetsplikt. har pårere med fakturerte innte Troms Kra visor får la- fikk . sjon lagt er med at at vi ikke tendige stilte de informa ble nemlig kon-- tjente ikke elsene var for overf e konkluder sporet lovpå kan si er reelle davæ e i 2003 Granskern elsen var på og i – Det jeg foreta noen selvs t til konsernre av skylda Had «Undersøk e avdekke de det i t-led Helt tilbak ren informert av r om oss å er regnskape å kunn heter Troms Kraf t både i 2006 & Kultu ble tatt rsøkelser av har ikke hatt diske til K&K», store del & Kultur- sernreviso or i Kraft Vi probleme unde dette ikke apet. ldene i ft å være Kultur. je- av , men at en. rende revis bokføring i selsk mret forho kingsrapporten. Kraft & n rolle enn det er Danikonserns n 2009/2010 konsernrevisor t beky for at Kra ikke ble elfull ere ens grans sterk t mang av anne tidlig visor bjør rstrek len blant anne turering av forBegge de Lind og Odd at de fulgt opp konsernre og noen ernrevisor, unde Hun var skanda før. all kons «Dersomi 2003/2004, 2006 lende utfak urfene Torv i ettertid forklart orfor mang . et t & Kult ørt at regn- elsen. eden neste evisoi har avdekk r ble etter at Kraf , varslet brukt strøm for at konsernrmasjon Sche alt var i sin skjønrsøkelsen opptr/2010 hadde medf t & Kultu unk- Kort tid ble avdekket 2009 som i unde trodde Til tross fikk mye infor JOURNALIST ten i Kraf STENG skandalende ville sparke PwC Kultur, den nettopp ford ste noen feil. ed skapssvik på ett av disse tidsp en ekspåvi INGER PRÆ Kraft & ren derm s Kraft e at ikke i sjonen i r. Men ved 2006 ikke oppdaget tapet for Trom heter eiern N lys.no om situa e informasjonen THUEen@nord ernreviso iftsforsamling s n i fra ble», ville det kons delse illing tene, denn enn bedr inger.thu ernle r Trom best klavere e så ble e til kons traordinær 2011 uttrykte tillit til blitt avde te ikke på vært langt Kultur kunn s brakt vider g le- Svar dalen kunne også kerne. Da det i rapporten. desembe lertid fortsatt i Kraft & dagli Kraft t pet s sø. grans r Skan å rag , mene 2003 sørge Milliardta ått dersom Trom rhouse- Trom apets Kraft imid ket i 2010ernrevisoren i oppd ridte I desemberKultur for at selsk oppdrag s avdeling i PwC. vært unng visor PriceWate & e. PwC Avviser t ut. fikk kons nettopp den omst elsen, der i Kraft e tatt affær ble skifte e ikke Kontorleder ved konsernre ian Dani feil. (PwC) haddkerne, som pre- kritiske revisor oren hadde ingen undersøke n «opptjent er Frode Krist Coopers r grans kraftsalg. regnskapspostekter». nye revis Tromsø, lertid kritikken I rapporg. om e Den Det mene tirsda kap svart innte imid men en rerte rapport mener s Kraftndskunns visoren, ernrevisor heter senterte sin det at hele Trom el på forhå visste konsernre tt noen kon- faktu Men kons e bestillingen, ft av mang oll. Dette ten påpekes ikke foreta denn var prege kontr ikke på ble likeveljonen etter revisorski kulturen e og sviktende svik- det revis kompetanst mener de kontrollenTroms troll av Ikke mins anledninger da– PwC – tet. tet ved flerekonsernrevisor Krafts egen ! om OR – bla VIS : Telefon E-post: Foto: Eirik oft (42): der har ttslag og Lone Ebelt i et bore hytta har – Jeg bor Men på erer vi avtaler. vi gode Kraft og der vurd skeps mer vi Trom mer og . Jeg blir er på med å bytte. de hold tisk til hva TaUS RE Fakta NÆRING arrogant kunne være direkte r. spørsmål. Han e uppløpne inntekte som stilte kristiske ikke fakturert angripe personenElbolaget Sverige AB hadde kritikk med å arte gjerne på l om hvorfor ikke bare spørsmå lskapet stilte og uhøflig. Slik s ktet F re topps efer - Du kan trygt si at jobben på ingen måte ble slik jeg hadde sett det for meg, sier Semming Semmingsen (51). Han kom til Troms Kraft fra direktørjobben i Nofima Marin AS. Nå skulle han inn i lederteamet til det alle trodde var et nordnorsk lokomotiv. Alle trodde Troms Kraft var et solid konsern og en sentral aktør i utviklingen av næringslivet i landsdelen. Men det var før man oppdaget hva som hadde foregått i det svenske datterselskapet Kraft og Kultur AB (KKAB). FALSK SUKSESS En omfattende regnskapsmanipulasjon ble oppdaget 11.11 2011, da det ble kjent at minst 1,5 milliarder svenske kroner var feilaktig ført som utestående fordringer. Det skjulte regnskapet medførte at KKAB fremsto som en suksess, mens det i praksis var insolvent. De juridiske detaljene omkring denne hendelsen er på ingen måte over. Svensk politi er i sluttfasen av sin etterforskning 32 til sin leder som i denne mailen Rath Olsen Foto: Torgrim D m og det går mot flere store og tunge rettssaker. Troms Kraft har saksøkt tidligere KKAB-revisor Grant Thornton Sweden AB for 1,7 milliarder svenske kroner. Konsernet har også rettet et erstatningskrav på 1,7 milliarder kroner mot revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers (PwC). Revisjonsselskapet var frem til 12. november i fjor konsernrevisor for Troms Kraft. Men tilbake til 11.11.11. En dato som sto i kalenderen til en rekke gifteklare par som ville bruke den unike tallrekken til å bli smidd i hymens lenker. For Troms Kraft ble den symbolske datoen startskuddet for en voldsom redningsoperasjon. - Hele kartet endret seg – bokstavelig talt – over natta for oss alle, sier Semmingsen. LIKER UTFORDRINGER Fra den dagen handlet alt om å tette hullene i skroget og få skuta seilingsdyktig igjen. I juni 2012 fikk Semmingsen en forespørsel fra daværende styreleder Odd Roger Enoksen om han kunne steppe om T AVD familie, fo e for 9 Investtert ORTEN oner» ■ P sj vi AP R av Ttt AF sa TROMS KR ts ledelse « var be Kraf ■ Troms 2 AR 1 T R O B E – SØLT ingen gransk all fra milliopå 465 som på 14 år ben har vært i perioden n hetekroner. ede gjeld I løpet av tand for gransking,er på lå prise til 2000 øre pr. nerTroms Krafts saml rder. Ved investering 11 har vært gjens ■ ■ Fra 1998 1,4 millia samlede kroner. Disse ini snitt på til 2011 1998 var på 2011 hadde den gikk TK på kraft lånefiden 2006 milliarder kWh ngen av hele 9,5 ne var i stor gradbare drikWh. I perio på 36 øre pr. a- utga til 7,3 milliarder. i TK falt risen kostn elen vokst vesteringe skulle TK ikke andre snittp drifts aland lå i prosteg Nå i helt n av kraft ■ Egenkapit i 1998 til 12 nansiert. ■ Samtidig men gå inn apet hadde produksjo øre pr. fra 57 prosentngen av 2011. ve med kraft, dene på e takt, fra 11 som selsk e på. De ble 1 utga ter, sent ved den 1998–201 tat virksomheingen kompetans at TK langt laver øre pr. kWh. kap resul var perio samlete milliolite eller nene til ledelsen i kWh til 16 i TKs datterselssom ■ I omotiv ernet TKs store visjo et industrilok ■ TapeneKultur» i Sverige,belø- kons skatt på bare 175 skulle bli ge. «Kraft og avslørt etter ti år, kro- etter e eker. Nord-Nor begynte med denn først ble 1,55 milliarder sje- ner kron galt til , gikk det e– Da TK per seg ne på øvrige engasomstrategien summ evirk spansjons ble store. Når vi i selskaner. Tape kjern e utenfor menter ledelsen overog tapen ser vi at ODDVAR rer opp e å søle bort hele e i peRD rd@nordlys.no NYGÅr.nygaa pet klart 12 av de 13 åren fra sen. oddva skuddet lår Bertheus dette? Det; rioden, fasts rammet av igjen FOTOGRAF – Hvem blirde stemmeløse tilføyEIRIK D er selvsagtog vanskeligstilte, KLUNlys.no BJØRr@nord barn, eldre nyhete s er han. sen i Trom s var ledel entesen i Trom det – Dessverret av visjoner, kommeussen Blen es-re n mener ledel Bertheusseha satt noe nær Norg Kraft besatt Bernt Arne Berth sø. rystende må rer dosen elshøgskolen i Trom tlige Kraft dyre visjoner. Hode i offen ved Hand kjøre lest det rap- kordhan fast: de kunne slår Han har get av granskings utrolig at hatt den minste dalen. – Det er sammendraTroms Kraft-skan er på . Hadde de al forskdette løpet om internasjon e slike porten om s konklusjoner bygg til frem bygg skap Rapportenkerne har kommet ten i kunn ville de visst at å den visse lighe t betyr hva grans omiske virke omgjort ning, konrater oftes konglome ideen om suksessrike det ble om den økon død. pet etter at llet. død. Hele r er for lengst lagt ende kraftselska slutten av nittita på glomerate sen er også undr til et AS å kjøpe Bertheus e finne på TK bunnsolid kraft med TK kunn Kunne vært1998 til 2011 tjentearder til at i SKS og Nord er. – I perioden rten ca. 2,2 milliet, pro- seg inn arder lånte kron vekt på to lagt milli somh ha 2,2 må evirk ifølge rappo de e store sin kjern oppsum– Jeg tror de gikk til denn den kroner på salg av kraft, når og det første momenter duksjon eussen. priser, investeringen. Forssen de trodde de merer Berth t stigende kraft nae sukse Kraft og Kultur. eventyrlig Med sterk produksjonskost elska- hadde i Sverige medikke oppdaget at som var krafts samtidig det andre e jo ennå stabilt lave, De hadd et luftslott. For av den dene var gullgruve. e var disse 13 ripet en liten TK i løpet av r pr. år. det heleseg kanskje blend n av kraftp I snitt tjentemillioner krone over- lot de e utviklinger Bertheussen. 170 tyrlig dette ca. even at mene årene n mener bra. i perioden, Bertheusse e ført til mye år sene e hvert skuddet kunn len er rises Kraft kunn millio– Troms utbytte på 120 skole- Kan gjen på Handelshøgskoå komet med nten ha delt ut eiere, til glede forer om- Dose at TK nå er i ferd at ner til sine eldre som treng igjen glad for e på sporet. gjort etteravunger og ville likevel sitteti perio- me tilbak ledelsen har ble r – Det som og Kultu ut av de sorg. De oner selv, apets egengår alen i Kraft med 50 milli e skand er det riktige. De som ikke styrket selsk som slørt, I 2011 kunn ådene den ville penger somhet, ak med betydelig. tningsomr søler bort kapital et bunnsolid foret milli- forre om deres kjernevirk Troms Kraft entrere seg t fire ap som handler TK vært tiden og fullt kons eid selsk tal på rund sen. offentlig og kan heltSlik tror jeg de med på en egenkapier, sier Bertheus et når et og drive kraft. kron apet r om blir ramm selsk arde Berste som gjenreise Bernt Arne skudd er de svake gode kansunn måte, sier års over INGEN: Det en Tapte 12 gikk det ikke. Den TK-GRANSK ble nessen. Men slik n på kraftsalget tapene theus opp av inntjeninge å spist t starte endig ten fullst seg da selskapet virksomTK pådrostort i andre typer investere heter. ft, som Troms Kra store indet skulle bli et i komotiv dustrilo te gode nord, tjen ioden i per penger . Men sel1998–2011rte å søle skapet kla alt. ten bort nesJOURNALIST Nøkkelt Dekke ax ved o s nke se Enormt med etrykk T oms K aft havnet et b uta t søke ys da m a dbomben eksp ode te Sve ge Av se ad o og f e nsyn fu gte saken svæ t tett ove ang t d ge . hvor man av dette noe om – Vet dere lvert? poliinvo ke med som er du snak – Det må tiet om. @ fengslet ts k te re K a v T n i re t tø k Elsket og frykte Eks-dire til medl som nå følgelig Han er kapsskandalen r. Her heten som sitter som i Troms over regns i Kraft & Kultu jus- Øseth, skommunen kter blitt 1,5 for fylke ftsforsamling. rulles opp har kaapets innte Krafts bedriTroms Kraft andre, har selsk med så mye somår. n fra Dersom tert opp kroner over flere protningsidee r et uromilliarderidsmetodene helekunne pret forre ltuat det tegne t på, mener hunbilde av bedriftsku – Arbe vært tufte Det var en ende . vekk . sjektet har mye bedresom ledelsen ren i konsernet noe jeg overho-. ha vært med i så fall ignaler l med – Det er være bekjent velrekke faressett, mener Utstø aoset vil mer er det det ikke kunne ha g til at regnskapsk : tilbake Dersom det stemheleid offentlig IREKTØR henvisninke seg så langt i et E TK-D alvorlig h. kan strek . TIDLIGERr Olsen. kt å dig ap, sier Øset å iftsforsam som til 2005også selv forsø Terje Eiter s selsk ardKnut Eina møtes bedr milli Trom har i dag n I tere Foto: Jon Han disku opp ernledelse tikken, n for å Øseth ta gjøre konsover problema st i en linge . Her vil Kraft klarikke lyktes. Sene bjørn skandalen mer er et. fatt i et det er men har konsernsjef Odd r han tema at det kan gripe lem enn at et t etter at – Saken Kraft etter e-post til mber i fjor stille n av Tromss Kraf ende prob t med rundtt Trom drifte det rund grunnlegg ap har jukse legger er det Schei i septe stormer tegn ved Igjen storm datterselskne, sier hun og spørsmåls ER: Igjen r. TK SKYER: at Kultu kape KE SKY ntet å MØR MØRKE Kraft & stil- regns aldri forve ept med – Jeg har enig i min frem har til: du et kons listen var med – Starter , da har du lagt e er at jeg jag ser r Olsen Kultur. skulle være mme anliggend ngen….eller vad ideen & r. Knut Eina ling. Mitt sen oppmerkso som stjele tet Kraft skandaRSEN ur-sjefen geställni dårlig kultu det ledel star en PEDE ke Besom undertexten….. for og ANN iard gjort grans so.no ten är: Boris selv bør tror mill i dårlige JØRN NORMdersen@itrom70 384 Alltså: undertex på at de d. ic var jorn.pe ut 958 förtala ett så fint Han nulic, hur kan du laget som inte len bunner er. har skjed tør rutin di han ble bolag som Energibointäkter… rlig kontroll rende direk ig alvo erksomnågra upplupna så börjar jag administrei Troms Kraft – Veld rogant og harSka fanget oppm Tidligere om å Olsen jag svara på det Saken har ände…Skickade Knut Einar i sin tid bak ideen i en helt annan akken för april… sto r. gripende Marked Kraft & Kultu kommet in resultatp budget på fyra starte opp det som har k. Og elsket nyss 14 miljonar över nfall elhandel Han syns dagene er trist. velldet. Nå forho …(Vatte Og e siste månadar evert essene ianmeldt minus samma fram de håpløst og trist. sier har polit at disse pros t som gick 300 miljoner egentlig, – Det er vi tyrre ikke si e tall inn i askende, ønsker period)(…) Energibolagå så ufors r feil av oss Kraft vil i dig overritromso.no. skal få Troms påstanden om s Kraft …Men skit samma, bolag för de blir derfo saken. egnskaOlsen til sluttet i Trom i Strømbättre mulig. Det tere detaljer i ha avnoe omskapsfusket get är säkert ett intäkter…. Olsen nå daglig leder at han å kommene Troms Kraft i Kraft er er msø. har inga upplupna laget inte har at regn ha vært oppda2005 og Han understrek – Kunn skapskaoset som har Varför Energiboi samme grad kunne gere. regn bytte.no. innsikt i hva dekket tidligere? vanskelig upplupna intäkter well, låt mig get tidli ikke har feil av oss n, men har iTromsø well, Kultur bed i saken gjort noe i perso som vi….well, lyktes for ledelsen i & Det blir som sagt som kan saken på skjed ikke hm. er jer – hm, har det fra Eiterå at detal Det vil ta opp fundera…hm, med å ikamentar for å tro inn på på det…! th (SV) Foto: Jon Terje arbeidet på at det d, å få en komernet. Kommun er å gå Ah, nu kom jag på at det finns Ellen Øse lig vinning. har ingen tro jon av emey grankeliggjøre som har skjed kons bero Glos vans jeg SVAR: kraft i dag. ffentliggjorte måste pulas å Det Lena – Nei, att vi mani egge hva Fangel. 5 om KREVER mlingen i TK side ikke er i Sverige och laget so.no om noen bunnlinsjonssjef tens mandat er på sin nevnever- kartlGlosemeyer dersen @itrom er snakk en for å bedre av at 280 kommun driftsforsa i sier jorn.pe kan være, Fangel ønsk av dem, och Energibo ur, gir inntrykk omsetning heller det tere saken beun- har 205 några kommuner – i princip tiner tror kommen sen i Tromsø jen. Jeg dårlige kontrollru omfat. Benu- inte har har totalt 120 dadig grad iverksatte en og vi å fryktet, Boris bara hushäll. Vi den store stocken snakk om – Vi har skning inter nt n. har gers kredittid på vil merke! sier Olse kundene tende gran och Energibolaget AN K NG N | t et svensk itianmeld d ft har pol ring me Troms Kra manipule mrd. skap for være 1,5 dattersel viket kan Av t. regnskape (55): rt jobben sin styret har ikke gjo TK-ledel sen og Ta 4 på ga ter gruve-bø en ukrainsk Russisk selskap får april i år. Da mistet etter at han i 30-årene livet Visste du at Troms i Økonom ISK ØKONOMLITET KRIMINA R NYHETE r o s i v e r r e Slakt TROMS KR | 26 Joakim Blix (24): rotet så har jeg for – Ja, til tross med en god jobb det. De gjør tten. sponsing av lokalidre du at Visste gruveselskapet Det russiske er ilagt et fore- mann steinblokk. Ulykol ble truffet av en område i gruva Trust Arktikug r kroner eti et i ken skjedde meter under havolegg på 1,3 millione 500 arbeidsulykker ter tre alvorlige burg i år. To av som ligger juni omkom en 27 år verflaten. 20. gruva i Barents mann i et ras i en dødsulykker. gammel ukrainsk En ulykkene var er gitt for over- sjakt 300 meter under bakken. som et, Forelegg statsborger måtte iljøloven, er tredje ukrainsk etter en ulykke. tredelse av arbeidsm skapet. beinet amputere 4. vedtatt av gruvesel skjedde Den første ulykken Har du tillit til Kraft? KRAFT & KULTURSKANDALEN sent. ga byrådet i ■ I september lys for å øke Tromsø grønt ne fra fem til granskingsramme 15 millioner kroner.mmune var ■ Troms fylkeskogikk med på da skeptisk, men rammeøkningen. granskingen ■ Foreløpig har delrapport, én avstedkommet aksjesalget til som omhandler t. svenske Jämtkraf dannet grunn■ Delrapporten kommune i laget da Tromsø salget stoppet 3 høst begjærtembe r 2011 oms tingrett. for 25. nove agNord-Tr fått medhold Fred■ Etter først å ha forføyning ig midlertid i en o til slutt ble saken mot salget, itromso.n ete retten. avr@ > avvist nyh epost: S <ditt tips har t det reelle TIP 06 00 | IT nå se ut som man 64 kan det hadde reflekter 9: Det 77 – i 239 r kroner. og Kultur. til kjøpet seg et mot to milliarde Telefon: blant annet aksjeopp sultatet i Kraft SMS(SKS) har ikke tatt har også påtatt og tapt opp avgjørende for befolkband – Men Troms Kraft og Kultur. Troms Kraft på at gran- ter overfor er det og ii nestyrett og Kraft kausjonsansvar oppHun er likevel tydelig kommunestyre be- Salten Kraftsam med Statkraft Da å få vite hvordan både ii kommu ut utbytte fra igjen i Sverige. betydelig var sitter både offentlig eide ningen i Troms plasregningen for den,ktet. Nordkraft, striden Olsen sitter Kultur. Dette Ingvald Olsen Nå kan altså det overfor en skingen og Jens Ingvald Pengene ligger at konsernregn- Kraft og s kraftverk og peng- dette kunne skje, og ansvarete, sier RET: Jens 1,5 milliarder BEKYMRET: seg bristepun Bardufos stå nærme nå å over og 2009. skapet ut i personen gynner rinnelig på drøye ble redusert BEKYM r kraftsel Men det er riktig annerledes ut. hos de rette Senterpartiet med å komme hele 30 millione Først fem, så 15 kroner, men – Dette er i ferd Det er Troms ebidraget til rne har mange folk i seres e skapet hadde sett eker at konse- svenske sluttregning på ganger mer enn n. bytt r i februar på bakåord oner. nregikke ne– Granske er Hilmarse medrandre du understr seks proporsj det Millio t – at til 700 millione r om svært gode av 15. Enoksen klart selskape kroner er dere ndør? for nye vviket ikke –-Dere Vurer summen. må betale, og arbeid, og det utover grunn av rapporteog Kultur – raps vera rammene kvensene av milliarda den opprinneligepenger, konstate- Kraft som at kostnads tilmle g økonomisk po- mange dokumenter. Men for- gative r i Kraft strø ningen for Trom n ennå. å jo i en vanskeli god resultate er seg en klare er er – Dette er mye økes? vist kraft gen har i dette egentlig om at altså nå granskin rd (Ap), som det savner jeg til når vi får – Det er ingen tvil er ennå for porter som . uken, sier rer Pia Svensgaa sleder represen- sisjon. da hele proKraft-granskinge – Det vil vi ta stilling og det sa klaring på pengebr – Var dette forventet else om det, revil være feilaktige e kassakreditten en alvorlig sak, seg. av å være fylkesråd For ett år sidenpert Troms fylkes- sessen ble satt i gang? en formell henvend konsekvensene Svensgaard. Den betydelig selballer stadig på deren. tidlig å si hva dette vil få følger terer majoritetseier nettopp fordi langt over hva omdømmeekseim at pliserer byrådsle at (14): var nødvendig L. Nergaard – Nei, dette er bli. Det er klart noe annet. kommune. JOURNALIST fordringstid på Ingrid Elise Hansensvekket, men Siviløkonom Leivs leder granTrond Blindhmåtte si Vil til bunns n (H) skapet hadde lang av kraft. nok jeg forventet. – det er dumt å JØRN NORMANN salg – Tilliten er det som det bare granske Troms Byrådsleder Øyvind Hilmarse ikke i Norscan Partner meddelsom TK-ledelsen betalinga etter at kassakreditten r Ønsket om å lite N omtalte Avventer rapport Nordlys at de foreløpig samtidig virker PEDERSEs.no ap skingen. Han var t som er innham i fjernes. Nå gjenta utløst av den mye – Er det nå slik overfor Tromsø sier at Nytt regnskmå jnp@nordly Hun bekrefter n nå Kraft ble smanipulasjonen i det i fått noen henvendelse fra gran-å da Nordlys snakket med er en del av selskape det iverksettes er brukt opp, og at bankene krever han uttalelsen. med at regninge ikke Ingvald & har I første omgang blandet. har hun er kjent har vært diskutert i regnskap datterselskapet Kraft side for å få driften den innfridd? spør Jens er rektor og han ønsker derforhar fått går. det at svensk daglig opplyst, på til skerne, får Dette som tiltak så utelukke Det svenske t ha tapt Blindheim, på rett kjøl. Etter det Nordlys i juli ble opp- kan øke. og her er holdningen at beløpet Nordlys – Jeg kan ikke n i Oslo, er Olsen. Her kan konserne et, i datterselskapet mer, men utover noe bekrefte disse forholt at konserved Markedshøyskole Kraft granskerne som de skandale- fylkesråd vil ta stilling til det før Kultur. kommer til å koste – Vi jobber med ikke fått noen 1,5 milliarder kroner, tar, sier ingen i Troms er heller ikke utelukke r må enhar på mye som i det omstridte aksjesal- opplyst.understreker imidlertid det har jeg ingen kommen man ikke rystet over at ngsplane nevnt for å endeven kandale som dene nå. Men vi krav, sier Odd Han Kraft, bedt om man har sett hva som er kommet nets investeri som endte t. avdekker en milliards . for Tromsø komom slike viser til at rammede Troms at de ter viktig tseieren i Troms Nergaard dres. til svenske Jämtkraf satt signaler i 5-10 år. Han foreligmillioner kroner bordet så langt. get har 15 Vi pågått re . si. 15 å har ytterlige konsern Roger Enoksen rapport etter et til det ful– Det er for tidlig mune – minorite kommer – Vi ønsker en Deretter får vi det i et såpass stort , kvartals, halv(61): ha oversikt rundt for å utføre oppdrag at alle kortene oss som mål å Klemetsen s Kraf t og er r kroner. Omfattende mandatstrekker seg Kraft – både månedsen er aug . er ger millione det TK-ledels Derfor av : om Kjell le. Enoksen kap. bordet. i den, og – anført gens mandat har Trom nyttår, sier rotet litt Revisorforeningen Les saken Kraft sendt års- og årsregnsoppdage uregelse hva som står lt vil gå videre Granskin lengre tilbake, og omfat- på Dét etter at eierne – Nei, jegJeg vet at de har r å stole å Samtidig har Troms e – i september eventue fraskriver seg ansvar. imidlertid o! det framgår at mulighetene til der itromso.n ing fornøyd. , men jeg velge i eget . på Tromsø kommun gsrammene fra noe vi Svensgaard. lerektor en børsmeld messigheter betydelig t for tredje med, sier MÅ GÅ: Høysko rydde opp i det siste G THUEN tredoblet granskinr kroner. im mener at konsernregnskape om tre uker. klarer å INGER PRÆSTEN o klart Trond Blindhern Schei og på at de fem til 15 millione inger.thuen@itromso.n kvartal skal være 920 54 460 både OddbjøEnoksen må Blir borte mulig å oppdage reir. (32): Rainer Isaksen mistet all tillit. – Det er fullt SEN (foto) Odd Roger dkausjonist TOM BENJAMIN har de Milliar de so.no Nei, reflektere – gå. regnskapet vil gangen de driter tom.benjaminsen@itrom10 122 NÆRING 5 på gaTa r har bidra Kraft og Kultukonsernregnskap. Jens Troms Krafts frykter svindelen vil Ingvald Olsen e. ramme eiern at Troms (Rødt). det han kaller Han reagerer på ikasjon» fra le«dobbeltkommun Kraft etter at seldelsen i Troms fortalte om skapet tirsdag det som ser ut etter av milliardavvik manipulasjon som årelang det svenske datregnskapene til og Kultur. Kraft pet terselska tingrett beslut■ Nord-Troms Kraft skal tet i juli at Troms begjæring fra granskes etter e. Tromsø kommun eier 40 prosent ■ Kommunen mens Troms av Troms Kraft, eier 60 profylkeskommune til Veidekke yten opsjon på Stor gruvekontrakt kroner), og harmillione r kroner. .no : nyheter@itromso 06 00 | epost tips> IT TIPS <ditt SMS til 2399: LEN TUR-SKANDA KRAFT & KUL tt betydelig til Fakta NORDLYS svenske EuroMiSammen med es svenske datning skal Veidekk et felles selterselskap etablerefor utvikle og stå skap som skal r med tunneler drive 35 kilomete i Vitåforsgrufor malmutvinning i Nord-Sverige. ven ved Gällivare av kontrakten andel Veidekkes r svenske kroutgjør 150 millione millioner norske ner (rundt 141 Har du tillit til Kraft? Nergaard i Norscan nevnte grander den rettsopp Kraft. skingen av Troms LTUR &," KU$ KRAFT det som sentral i rige. tøl var ltur i Sve alen and Lars Utsble Kraft & Ku milliardsk senere han at erget. avv Nå mener ha vært kunne 5 på gATA PENGELENS: Siviløkon Partners le- veien e l e h l i e jort f - Det er g essig behan Varsom-pla å ta rdres til seg urettm etter Vær arbeider som mener for øvrig, oppfo (PFU) er iTromsø e Utvalg r blant ering . Den ens Faglig dler klage eller publis presseskikk n. Press omtale behan eorganigjennommed redaksjone eforbund ogmmer fra pressPostboks kontakt av Norsk Press ar medle ns gate 1, Prinse 19 80 oppnevnte spørsmål. PFUh 22 41 /, sen til PFU: eetisk Adres press Telefaks: / ,!!* aviser i allmennheten. 22 41 56 80 • mot,/,($ '* ",, og fra Oslo. Telefon: 1 $ %! % annet */ nene sasjo $$'2 , 0101 / ( ntrum * ///) ,/ *46,Se er 2011 Torsdag 24. novemb 2 ER MÅ HA MER PENG rklaring går ut Ansvar ansvar rene i Sverige – Har det ikke vært ditt i rerende direktør ar resultert som administ r kroner i tap å passe på at innkjøpsprisene r – og ikke 1,5 var sikret? å ansvar gjennom norske eierne – Jeg tar mitt komsen til svenske gå av. Jeg burde ha sett dette me. saken handler – Og denne i? bedrager av ikke om min side. Det t som resultat – Nei, ikke fra på detts kunder har finnes ingen som har tjent raft til fastpris, te. har Kultur ikke på ris innkjøpsp Bonus t resulterte i store – Har dere fått bonus? nner derene skjøt i været – Vi får tre månedslømålsettinsiste visse vintrene de to som vi oppfyller så lite at det er år. Det er enulic: har ger hvert mpeenkelt. Vi bokun- sørgelig. virkelig fått savtaler med – Hadde du å me du hadde klart e per kilowatti har nus dersom disse store tapene? blitt sikret at vi inn vise fram virkelig at noen år vi har kjøpt – Men tror du trikse med ftbørsen. Dersom skulle bry seg med å nkiloen for tre månedslø ster 95 øre per øre per bokføring aper man 54 leve- ner? Hallo! time som man 3 er 2011 Torsdag 24. novemb Telefon: 77 64 nsking: r Troms Kraft-gra Regningen øker fo l ftsvinde Enoksen: – Kra ges for 2,5 milliarde som omsatte i fjor. Nå anklager norske kroner det svenske datde norske eierne bedrageri på størterselskapet for 1,5 milliarder av relsesforhold siste åra. kroner over de står i søkelyset Boris Benulic 17 fulgt overnat enn. Det var 4.000 dene i Longy- tall, tett ndere og franskm overnattingsste 2012, 11 pro- nederle USA sto for over 200 Mens var earbyen i oktober i oktober i fjor, i oktober 2011. overnattinger i samsent flere enn tinger økte mer enn halvert Norske overnat utenland- antallet i år. , mens , me måned med 4 prosent overnattinger hele 65 prosentyOgså tyske ske økte med mens de franske k sentralb minker kraftig, viser tall fra Statistis øker mer. rå. tingene overnat I alt 1.492 av Av dske gjester. var med utenlan NORDLYS M. Gilbrant jmg@dagbladet.no femdørs Bilen er en rød kufangerligsedan med en i med ekstralys nende bøyle hadde bilen fronten. I tillegg frontruta og i en lang sprekk panseret. noen bulker på har følDe to mennene t vesentlige ent: Det er avdekke Kraft & gende signalem 30 år til og p STYREh Mellom 25 feil i regnska trolig av AB. OmFORMANN: h Mørkhudede, lse Kultur i Sverige , men kan Odd Roger opprinne usikkert er afrikansk fanget i og 185 cm Enoksen 1,5 milliarder h Mellom 180 beløpe seg til i Troms høye inntektsavvik. kraftigere Kraft AS. et h Den ene litt så langt å være med stor Avvikene synes enn den andre års manipulasjon den videre prosessen snakker gebrokri resultat av flere h Mennene sier styrelede regnskaper. og oppmerksomhet, av selskapets kent norsk en omfattende Troms Kraft AS som eier Kraft utenfor Det er igangsatt – Mennene var g av saken. Sty- Kultur, Odd Roger Enoksen. i fysisk kont intern gransknin bilen da de var En politibil Kraft behandle Kultur har anmeldt Styret i Troms ret i Kraft & i går, og ser takt med gutten.kjørende, og myndighei styremøte Ekobrotts is til er saken forholdet kom tilfeldigv ), og vurdepå forholdet som Gutten så svært alvorlig ten (svenske Økokrim da slapp de taket. iverksette ekstern avdekket. å komme seg eierer i tillegg å da sitt snitt til orientert våre – Vi har også granskning. unna. med de tiltakene re om saken, sier Enoksen. – Vi er tilfreds vi vil følge og som er iverksatt, der kroner 2012 ard klart i flerpå Svalb var svenskene Flere overnatter tinger ved disse av briter, tyskere, mandag kveld. Tekst: Jørgen R LØRDAG 1. DESEMBE NÆRING NORDLYS r to Politiet etterlyse forsøkt ble etter at en gutt Namsos bil i dratt inn i en NYHETER 2013 3. DESEMBER 5 Gutt (11) forsøkt dratt inn i bil av to menn menn inn som konstituert konsernsjef. Semmingsen takket ja, selv om han så at det lå utfordringer i å være toppleder kun i en kort periode. Parallelt med at Semmingsen ledet oppryddingen, startet jakten på en ny konsernsjef. I følge folk som kjenner Troms Kraft godt kom det ikke som noen overraskelse at valget falt på mannen som allerede var konstituert. For Semmingsen er en leder som blir betegnet som handlekraftig, åpen, ærlig og med en særlig evne til å få med seg de ansatte på laget. - Du vurderte ikke å kaste kortene og si nei takk til jobben, med tanke på de utfordringer som lå foran konsernet? - På ingen måte. Jeg har aldri vært redd for å ta utfordringer. Semmingsen har vært leder i en eller annen form siden han gikk befalsskolen og tok økonomiutdanningen. Familien drev sjømatfirmaet Stella Polaris i Kårvikhamn i Lenvik kommune. Da faren døde brått, måtte Semmingsen og de andre søsknene gå inn NETTNÅ mber 2011 23. nove onsdag Torsdag 6 mber 2011 22. dese re Nytt sty for Kurs i gen ha AGE og barneLEN BARNEH e om s Eriksen Peder nytt legat får mstyre RE beste Ønsker elding tilbakem ESTY ar PeKOMMUN at Gunn og et) TROMSØ 14. desember eim (bild te i et møte tina Skarh i Peder ErikChris sitte dersen, well skal e valgperioden. itromso.no denn Cecilie Rock styre for rikke.lange@ sens legat opplyi Tromsø brev fra erskolen til Stein mottatt det I ET BREV ng at de har opplyses at vikli det ved ser Byut Redning hvor kket mangler at Brann og tilsyn er avde n. Nå ønskes det gjennom rheten på skole tilbakemel . med en brannsikkelen kommer januar 2012 frist 13. n@itromso.no Steinersko ldene medmaja.o lausse forho ding på p kjempeta d e m e t g Sol STYRET DET NYE Vitensenav Nordnorsk beståendemed ter blir O. Lind Rolleiv d Yttergård Ann-Toril Valget gjelsom vara. uar 2012 1.jan . der fra ber 2015 til 31. desem itromso.no avtal STRIMME signert en nylig «De utroPPT har av avtalen om ehageetablering – skole – og barn r av bestå lige årene Programmet som alle r, program. ager à syv time av 2012. seks kursdomføres i løpet mso.no laussen@itro skal gjenn ldene i fra forho kan drift ut ne melig frem ingen av parte utsetsaken, og med ytterligere s vurvære tjent der i kommunen 4 Fred følge av kostnader, i tilleg te etasje. Riv- telser, heter i øvers ges til Fylskader som det i kunne på- dering. tre ing mot e, heter leiligheten kan påkla vil også er, Vedtaket i Troms innen AS bygnyggingsarbeiden er sam- ningsarbeidene store skad et om varsl en n bygg Eiend omb sanelkt mun resten av kesmanne : Consept mso.no medføre ng med ket. Kom tvangsmu kjetil.vik@itro om- føre i verste fall kan SENTRUM fra Byutvikli etasje i vedtaat den vurderer er etterk e et. som brev har uker. har fått g av fjerd signert tidig m rivingen ikke utløp, med ghetene riav hele bygg k for rivin - ring Bygningsmyndi ny frist 46. I et vedta går det derso innen fristens og døgn vedtak med – åg ngsmulkt Parkgata sjef Mette Moh 1. mars met å følge opp 00 i enga plikt til er. byggesaks - 50.0 t på 2.000 kron advokat har settes til fristen Eiendom påleg oms mulk fram at Eiend ept frisept Cons Cons 2012. – fjerde etasje innenrende reste ges å rive og sikre tens utløp r 2011 rivefrist Får ny maja.o rikke.lange@ s sdagen Etter gårVentelo salg av ms Kraft sitter Trod et tap igjen me lioner på 67 mil nsen kroner. 2013 september Lørdag 28. 14 14 sviende kritikk i LUPEN: rt. Nå åpner Økokrim sak. UNDERgranskin gsrappo KK/NTB SCANPIX Troms Kraft får en fersk båndsallia s ble Bred apene Trom I 2005 av selsk , BKK , bestående iva bredbånd Agder ing og Kraf t, Eids NTE Hold mber 2007 Altibox, I dese Venstiftet. selsk apet Energi alliansen største tilby kjøpte og es nest tele telo – Norgav er. t s e n onst je der nikasj gjøre en ko m mu kjøpet var å bredMålet med ng på nasjonal felles satsisomhet. svirk bånd satSverige Solgt tilplanen gikk ikke solgt til Helt ettergår ble Ventelo ndet I singen. ske Wallenborg-fo ble seldet sven e dagensit.no arder EQT. Ifølg t for 1,8 milli kjøp skapet ørt et bokf kroner. t har vi er, forsalge kron Av – millioner s Kraf t, tap på 67 ernsjef i Trom teller kons Schei. kjøpte Oddbjørn salliansen arder Bredbåndfor 2,33 milli TeBane selsk apettilleg g ble også Ventelo i kroner, har inngått i t 1,2 le som til sammen rund e dagenkjøpt for kroner ifølg milliarder sit.no. TEN BJØRNBA FOTO: JAN-MOR mbe ag 25. nove av ta øre store i Parkga til at riving til medf verdi for g til tapt etasje vist «Mos» sor i v e r s u a T KRaFt UR & KULt -SKaN DaLEN tør pwC-direk S. Håvard sen er abraham t fra å forhindre ntere komme fra kritikken en. tK-ledelslovpålagt, under-r- Lunken til VIFkt 36 og 37 kontraSid e ta 4 på ga e du å bytt r r? - Vurdere verandø strømle nen - Kommuå en kan gå p ll e millionsm NR. 274 fsen (41): TilliBeathe Ditleen har slått meg.å si det – Den tankikke på topp for ige var er ten min blemmen i Sver sånn. Den drøy. 24. TORSDAG 20,LØSSALG: Kraft: Troms alen til r-skand UKE 47 ER 2011 NOVEMB 113. ÅRGA NG Kultu Kraft & wate sågar – Det er sjef i Price ). øverste e (PwC at streker fter pers Norg houseCoo hamsen bekre skaMen Abra reviderer regn Det ap Kraf t AS. t & hans selsk Troms kapet Kraf pet til dattersels andre som det svenske AB er Kult ur . håndterer n (66): t etter alt Roger Nilseerer det sterk A 27 ut iTromsø BER 2013 Hardtrevis – Jeg vurd s Kraft. t på orbransjen 13. DESEM FREDAG Flere i aktet reagerer sterk rotet i Trom bjørn har kont konsernsjef OddRoger tallet blir at både styreleder Odd skyld endelige all r at det ERIK Schei og umiddelbart la og håpe vi tror ton. sen LUND SVEIN men Thor FURU t Enok med yt: rder, . FOTO og Gran duoen ha gjort kapitalen fram1,5 millia s Kraft på PwC på egen kter for søt mot leder ef i Trom opp innte , konsernsj for å retteselv, er må fylleå stå bedre ruste en om at – Det må blåst egg bank er Schei tning overl det Norske 1 prosent for n. Beslu skal settes til e enn seg tet er at ernsjef Oddbjørn med fullt mot andr i økonomie feren terligere av fisier kons kelyset n: NORDLYS mil- tilbakeslagykliske kapitalbufoffentliggjort er, sagt. ble ill rundttidige men pet mots blir det sier PwC-direktøre sjen tere utsp Gudimsåkalt i første omgang,(Frp) i går. Hun ene må eierselska notil leder Til det NOR r det bran pe DLYS norske ag valgt kommen Foto: Bård den n 11. trere 1 prosent ster Siv Jense landene, at bank å bidra ble onsd de på Unios re– Har det med dette før kan ikke – Jeg regis er ikke å utdy (bildet) ikke oet av ønsk hamsen lic. i kjent nans . Detmini n av EU og EØS-å tære på for t, som skjed Folkestad S. Abra med valgk tregere sier, men ere. Vi er bund d, sier Benuulovlig? vært er? ard var jeg etAnders to nye år. Valge Håv vi må gjøresom mt. vært n (Rødt) jo-reste inær kapital begynner å gå har skjed kt er at ktør var i sams stad har unidet nærm ikten. lovbeste s Kraf t oge i slike relas ald Olse -dire i 2015. er. Folke å bli - som du selv gjort noe vil ikke vemb standpun gitt ledelsen i Unio for: PwC smøte, t. Det ekstraord ingen når det hadet m Trom spesielt midtveis Jens Ingv gend – Mitt i går etter blir AGT innstillinganisasjonen for ntantskap s Kraf – Har taushetspl r har ikke. Jeg prese snakket mmige er det ikke k i en mil- LOVPÅL oppmerksodi- grunnleg . Uten det tilskal oppbrems Kravet trer i kraft i Trom er, men ter 11. novembe denne viktige saabsolutt dorg n enste orga ossnisaMen telo. adminis– ighet Nei, ebuk tillit dele hove n. de enposten ens – sen som i (39): ere siden er Ven er , boulovl noe sen synd mite sen har tidlig e si etomie har vært lic i liardsvin masjon inisttoreren ar- ner Abraham økon for oss, avtale i Unio, somkoleu salget av : Marius Han tdannede ette le det som admseg utpekt somel og ikke kunn Anita Enok dag med tør Boris Benu eten. Dettetide, all infor hva som ledelfårermed leder av og er etter vanskelig skap, å forts til syBrat-er ansv at det har en fast Foto høyslt at TK. Han forholde til har visst enke Kul- omta virksomh 2001på kket i regn ner kron styreigt som konflikt. liardsvind ? – Nei, vi vårt som vi må være så ken. Jeg s ille ut. delt det ende direk apet Kraft & el- som feil i må ON ettet– ihar r ogSolve lsen: dettetsdet hele får vi . etter se ikke avde Terje opprdert langvarig synes jeg høre å løse rektø Derfor galt, og har med selsk – Kanversi skap på 67 millio t inklu INSPECTI iske lede tet tap t av Ventelo n ble regnog som helstser poenget, men en trerettslaget som leder rbeid . Hva med , etund politlinaret for. svenske politianm rforb – styre veien til sjone BER 2013 tar». ørt et tap – Det e partene klare sendt denbunn Forven et.inn som re – og sama og sist ender hamsen. lige for Benulic. salge e i god mener gler viktig jeg det tar jeg ansv BREIVOLL OGIES AS, Trom ledelsen – Jeg mer bund k Sykepleie r eder på en langs lande G 13. DESEM oss til. skat har bokf n kommen e anen. sen, sier burd kom AB. Han Nors gsfor i mener g. derfo nestl Abra John og port blind rolle regn . Kraf . Vi FREDA «inge man vend i jernb NOL S. s har – t nnin si Sche seg Dette rd eder trans kont meg styre TECH er sett seth,t nestl styre en om A 26 og med nasjonale NDMO ter. Jeg – det se, sier Håva endi i i Trom er jeg fortsatt et sitt rer som detaljene eder i Utda og skal bordet sen fra at båtene, dt. StyDen kan uten dikta til Roger Hans var nødv var seks aktø har vi t JOHN STRA mso.no mentere djepart d, nestl tør- trekk sø, har endr bjørn Sche ha alt på Kraft avviser je og glem styre ing en og for samtaler re uker. eller år. og frane er også i interge tiltak vi o@itro oll har fratrå styeldelse – Vi vil s fra direk ormasjon. sjef Odd 100 – Vi . Men nå tall det mulig å ikke- pet? Skyvulstadet er opp til meg- eventuelt skom en meld asjon etter tre-fi eder Båte Dag Breiv Bjørn Kaldhol, e ut-ut over politianm john.strandm 913 72 fram . eldt forinistr trakk seg i forrige uke. lsen i Trom e. Høye dan dør er åpen : Konsern det er man er i Norge,– Adm selsk apet og det er for denngår TK-reviham ikke er er milli tar- over me til å gå i mån n Wiik, «Uriktig» apet har anm Benu- Lede Benulic et, at min nt. Det er havner, så unde. rDette kjøpte som legge ferdig som – Heller tere, sier Abra releder er støtt NYTT TAP . To havn vår vei, noe å skjul er deret opphelst sent som oppdaget av kom på bord – Hvor at til sammen 1,5 skaWilly Euge Kjell måte som k Transpor så vidt begy sette, og n i Risavika, har men – Er PwC ? iverksetteOlse Styret i selsk ken min når som bben så politi. Men gler de har ha alle fakta et selskapå en sen. gått hver beste, sier han. rer Nors remedlem Sørensen, ung e kun, kritik både Vi har bare vi kan iverk over tid, kanIngv ald rotet ble oppdage er er tilført regnterer? å kom ifølge sitt som de dette boikottenet til svensk nsporten å ha Det adva bund (NTF). se. – Vi vil sen man ede ledel ig. Vi burd r hatt sjøtra viklingen Ventelo Kraf t eide egnskaps 11. november, n er holdet sor etter er en vurdering ge tiltak Jenistillegg tiljeden Geir Arne rigtsen, Svein ønsker vi et og leverer begynnel tør Tom går, ut den samlvend 7 prodette ut r til Klassier han. arder kronat pengene eksis men- sen. er anmeldel beiderfor siden 1. novembe tapetnger ika man porsjonerejeg mener nok Som eiere Troms aktørene 16,6 sitter ldes er helterunød drev med mot – Det g Høgda. roms Kraft for Aftenposte rol- nic men masjon. de direk kom han atløsni en besk i NTF sky Arne Ingeb og . Så enregne (Rødt) vi vil kraft eren mot Risav tap pene uten ed NTF har gjør enn det pet som er godt Da er det vikti , frykt ansvar Over iå styKjell Arild jeg ikke re. inistr finne gode egen r Hans fra at for å som er nse.tikkoverNå ne Admisk andre fem apet . Derm viktig infor vet mye mer ottaksjon grunnlag Sægrov, har endret sitt fratap. dem selv. diffus om sin ) elpetaLogis ltater. t er et ledd . bare s innbygge – Det kan r – bortsett den Styrets økonom n i NHO heten sier Roge greie på s i dette selsk en boik utenfor Stavanger salge kom AS Nilse noe n. al på beina et generelt i har (ANB-NTB langt ha mye å se at helle et like stort over byen dettempe – Ledelsen frem i politianm ne gode resu me til bunn Schei i begeistret sent av atseka gel på VEKAS - en Benulic Men på nen så Breivoll er avtale for havAlt av med er ikke skal ikke kapit tere det manRune involvert for klar mer å kom r doku igjen med Terminal kjøre korte Dag Britt aksjo jørn et tariff se. Du . ble ikke (Sv) ntet. er å port egen oss – alle kom vært måte en alle sier er få til th jeg e nnel John for de somh Oddb å Transpå mang r som ef rer re. lagt rile i saken svirk s Kraft på plass at .Trom t var forve menterer e har du PwC ikke en. Konfslikten prøve Hanbesk t presentet reage er artens vilje jeden begy er rundt–i Dette Jeg har år ikke hvorfor sier konsernsj EllenfåØse Styrelede sen, styre– Tape går inn på forretning er ønsket. Trom inndrift motp mederne 7. desember Sådaselveersalge havn en trådt. delsen. – Hvor leng som Troms Krafi april neste 23har falt, kom på at de svenske nearbeid A ier de ikke mange Ingebrigt n Berntsmål. t vil og det et, og forst ? de går til Troms Kraft. også satt havn fornøyd dret når dette ikkehistoriske tap somav. til å -tall mentasjonområder hvor n. – Det er Mona ut opp at salge MBER 2013verd stanses, over dette komplisert spør g len- på bord mer frem når efen som Mosjøen på, sier hun. . ser et ikkekan Atle Joharitzsen og slik, vil rer sine 2011 19. SEPTE noen lidende mso.no Krafttrapp frykt etersom e, Tromsø segogom konsernsj i Ventelos styre sikofylte etanse, sier Olse medlem sø ehavn TORSDAG – Det er et et ubehag veldi ått dette kom han. Hunland et blir h-Mo latt har erne blir skade ersaken ende n@itro trer oss. I år. atistr . eik. som er Trom sen tte til eiern Ulf Hjort eten l i Hamm bei symp komp er eierne har t regnskap heller bygg – Skulle både TK og munen. hatt kon iet, sier nestleder ut maja.olausse har utby sen, thote siste forst oomh torate streik som tatt skom polit det selv det en true får Jeg har i er ke ble irks m. det nå er ikke skom48 milli – Etter sensitivt , i det tat). Direk og fylke rse pos- det påvir for seg Smar Han men i altfor stor grad har først kjernev– Dette erfor Ove Noru FØRE HANSEN t et (Bufe årsaken bygg, men ce Arkitekter fylke ker vi om ig beløp ektene hva det akt i dive som kommunedet er noe som truer i at høsge, men s (22): ser arkit et 11 etasj familievern hetserstatning), ngen og sett på kjennskap til T: Slik seners sentant lingen Tung høs n: Allian godt innb kroner snak Troms Kraft n. ARNULF leder i HARSTAD Kultur. Der lsen. mmer Sche spesielt ubet ydel Hvis med Trom Mon TK repre – & seg rsam rasjo lbarne- og (billig yd Iris HAVE legge for ikke e 000 ner. vi innrø sammenhe Som g Illust også kurse iftsfo Kraft jetta det el s et det tatt MOT regio – frem derlag fornø statlig nok l har ter. buds er. fått med tall at Likev 500. i bedr imot at Trom peke ut ny dagli Selskapet har – ikke holderUTfør på, og & Kult urav byingen e av det n har rettferdsve organisert i fem så er det ag. ner kommunen. er r fram tatt så store – Jeg er om jeg har bidro medharde blitt Fusdah ha ni etasj munen Tegnreste pengene inne r for ledels aker, adopsjon, et skal et n er gi som de tirsd ten Kraf t for jeg og allere seg. ingen ting INVEST. styre. Styreleder ler det om – Vi legge fra må PwC r atfest. av disse at bygg alt Kraf t, selvdalesaken. t har ansva Byråd Line Paal har hun ute av Ventelo. kon- hand lig å ta innover kommen at vi sen, kapss , muentre. Etate er i Ener er. Partiet harmed tanke på Det bety stemtsom norm gjør ham – Fravær utbyttet LOHNE å er års endret sitt Hansen, vara og krises edirektorate vstiltak, ektes med? 000 kron lene førstdet få, om noen inger. ldet. dalen . kron ølgelig rekke rådet må drifte i andre kvar tal, delvisS.–Abra meg skan VETLE DALSBØ mso.no Kraft nå nye eierstrategien som- er umu innbaktKraft i neste samli og famili formasjon du være ga 200. rtiet. er Øseth (SV) endr Håvard kutte i en et for forho skan ut helt eller tap er selvf NTB) Arnulf Førealoff Risnes. aget Derfor ungdoms- innen områdene ling, ungdomsin sdepartementet. endringer. Vil s – Den de i 2009tte til Senterpa nyheter@itro apet , så stykke å gjøre kjernevirk ahl. t- straff e: Troms Kraft, – Slike store bidr r ikke Ellen signal tenke nytt og 64 06 00 EIENtrom Mich n n om til selsk 77 ende godt aver ering kap Fusd tveks offen klare t er INA seg . Ute inge for Jonn fra spenn lite t. er, store lighe over MAR (Kild rt gså oppg ing, ungdomsu nde -, og inklud or store og dattersels s pengestø er til partier sentrerer nner at sier byråd Line totalbudsjett – vi har d. utby tte. budsjet ioner kron e etter dt, og glede seg er ikke så rent teskadelide krevende. Meddager. HARSTAD er et nyregistre ens svenske e Trom egav ahl erkje fra -, likestillingsog står ovenf Dessuten at vi ikke får at TK tilbu (©NTB) ddsforvaltn er forbu kroner. o vært smellen deres Kommun på sser på – Det rlagt Barne r, kommen r. I fjor mått milliar- Peng selskaper Line Fusd t disse tankene på 48 milldet drastisk eie og drive kassen, det har det også lange ge som DOM AS milliarder o@itromso.n Milliard Kultursom går nå tyder mye r er unde omstillingsprose det helle gnr. t arbeidere som skal Kraft & Kultuinn nesten 2 akke lig eide gikk rett i parti erket et eløp til hun har tenk Likevel håper hun medng i år på 2,9 john.strandm i Bufdir penger Så salge tap blir igvis er det man skal kommer selskap eiendommen tad – Men Kraft & len er ifølge ll dalen i gang med milliardb d. ring 380tilli en og gitt vokser. er tap, i 15 av 25 Kraft skyte en redningsp som pengene var ørem . ■ Omk ers rer hun. knyttet til skan gir Men held det er mye var like må ut med se som har ur. første stunttet til kommun anden faste rosenten Kje energi. onsesjon 1903 Hars nanda skiftet til tross for at de Tap kutt er i i s led gi. bar har og ska ådek pitalp kron sjef t ener for finan riktig 1111 ufor e s. e da iget var Tape for blir sern ■ Omr & Kult at utby forbindel drende t om forny også Eidsiva han. står på, er der selskapet, som Energy. 57, bnr. e og alt som har Kapsfor agsberett millioner mener jegtenke fremover. kapiByråden t som alle andr len bank kreditt til Kraft igjen til på skommunen . visekon umsnes Hoved- kommuner i Trom i Troms og forteller så godt han kan prosjekte 8. verte for regnska er fradr inde ic Green verk gjøres, kommun tning til dette 0. egen fylke er han Kraf t 262kter. til Nord nå vurdere om ■ Saken invol nå må de ikke mye det over raskeom milliardsv et var kassa 12 kraft e selskaper. har ikke Ole Strat til 1,2-1,3 Ut ifra hva Nå prøv Troms 49.900,0 er da s navn blir det er? turlig tilkny vil andr e ■ Eier viser var Ifølge Sollid n med Ventelo. at o.no over. NOK nyheten det tidspunkt nær- Da i skatteeffe kket Tromt- ■ Politiet begikk lovbrudd noen bran estimer er kroner. kommun - deleier i fire tallene selge. seg reise som delei kroner det sen@itroms styreleder pital: å se frem tår alltid nytt. 2011 avde Kraft omfa talen tålt tid har det vist gitt kom . På t for 2012 på ene fra dere iard r krogå leder og styremedmaja.olaus ig arde msø kom mill rikti – Det oppsmå vi tenke litt å si, UiT, har ■ Høsten de mener er sjon i Troms i Dagl milli dbo, – I etter or ved lig k, nå går inn budsjette g – med peng tt. Det for 1,5 er det Kraft det skapsmanipula Bjørn BrønPeter Stabursvi ner, men skjer er for tidligtenke er førstelekt har nemet I stedet først ble anslå ekter man Derfor Nymeste ferdi Det menorienter . Han t. Selskap al- prosj avkastning. en slik situaag 3,4 milli- tende regn aker på lem Hans nsen og Steve Hva som må absolutt ner som kapst varing Sollid en retHenn dårlig regning nger. står i Inge Hjert vi om regns ha tatt e partier. Mads Joha men støtte også når man investeri nan / Per bepolitisk om & nøye gjenn gått til å om våre hendel- skal - riktig komme seg ut. har lest gjenn L. ingen. OLJE s Kraft. illinger/ visor, Wendy Skjelltlf: 906 05 916. visor.com. tapet ikke gård. rådgivn ti av vil denne å han til til Trom ut nå må de redu et forlene LAND I etterkan er. Head e Sche i selskap POSITIerV:i gjenn ktes på ka- sjon ser Ifølg sjefen sier rapporten til Leivsom idat@head HÅLOGAAS er gitt fullmakt . ere hos ts kund ledelsen de til kand også konta sen sendte – Slik det eten sliktat egen Grant derSSEN NORDLYS Styreled Troms Kraf elding OLAU IM granskingspå de områdene rapENERGI egne aksjer. MaksK røre i Trommald t 27. november NDHE ikkeo virksomhorske ut en pressem MAJAKraft mso.n sereEtterf Troms Kraft, senes | TRO e PwC og Troms Nergaard PwC, men at den syn. 870 erverv av verdi: N O laussen@itro arest og GEN Av ANDERS PARK hevder at maja.o Einar Sparbo ver at 930 94ari Nord-Troms ederBåd at Senterp Odd Roger | BER trikt omhandler har endret deresblir til pålydende politidis on kre Ved en kjennelse ble det beslutOSLO var kjent med dette prosjek- Påtalel i Troms rnt , FRAMSTAD, MARIUS 0 n, er ikke or Enoksen 2012 så i n 25,0 ØYVIND styre juli Lysnes i Tho sdale og revis er saken porte skulle 87.4 tingrett tiet av Troms son til E24 at e per LORENTZEN granAS, Trom ap som for at også . hilser ØkoE24 ble AS tet rettslig gransking etterforsket Til tross ig kritisert i fortKEMITO selsk tet. end blitt eres det forteller Jør- land HENRIKSEN, gsmandatet ESKOLE eth gistrert krim vellangt ikke erled kraft aksjer, onPwC medlem Kraft. Granskinhovedtemaer: nyre KJØR rapporten konklud lte I står S dels gransft-k et , styre og l forva r, e, . Rune orten Kranoen . Kenn akog varse kommen lokalt. fordelt på seks n Håke gjort MIDT TROM med det motsatt haug, Jan i Salten Kraftikkems skingsrappTroms Kraft sitt nlag, sitt styre skal eie kjøp og salg av ve at pressemeldiner Jerva et- ale – Vi har Tro PederFoto: TERJE ard Sten endret ● Kjøp av aksjerNordkraft AS å starte grun kerne menervar misledende. ng om må bet TINGRETTELI- gen Bern , Knut Steinar Martin har satt på at herunder apet kan erverSeler uten MORTENSEN e Aas. en 2013 net egen vurderiser samband AS og eter i Bardutil erg D-TROMS som om søksmigål og ntzen men vi hadde Aas, Beat er MBER har gen bevisst sjer. Selskfast eiendom. ing enen og resfaktisk. , der Ved NOR med ● Tvist om fallrettigh terforskning, diskusjo vårt konkurs i boet STEIN- Lore Geir Nyland, Torb my Storn 18. SEPTE gen aksjonærene GRANDE AGnin ud på morg rettslertjenes-tt fast ved blir det ndeONSD åpne levert, slik han til. bådetverk og drive ved aksjetegn i til t når JOHAN fossen reg innlede D SENfrokosttilb kvelden. Her sittey- sen, rsen, Geir Tom ikkeAS, 9050 STOR - det bidrag til SenterA 20 står efortsa de var villige delta rne formål hånd r vi GG eienmene es bost HENNINGleder i NERGÅR – Viutlei gjort, legger ● Økonomisk First House nsebeskapet kan Pette onene dere Økokrim, og er ftko TEBY juni 2012 m- i boet meld taurant om m 80 og 100 g e. Vi 0. med d-, kjøp, salg, nnels annen måte innen haug. forsø t gransker- å ta saken. Det kra vi meget mil – Gitt de konklusjn, mener du ny dagli partiet mello 00,0 Krav satser 4 Lørdag 16. eller på feil og begru Kapital: av First House andre forholde NES. , bygg Bårdlund og r fornplass til ing OKta 64.0 d terliar 00 leder AS. Har- JA AS. styre ansva ● Engasjementi datterselskapet e selskap.77 tiden kom med i rapporte nå går inn i Det har reagert på, omtalesI kvem med. Til våren tel Hol64ig06 Adv. -Roar e skiftesaml 0 i è Simo andr Kapital:N at Øko-dom. e. kan Andr påme selskapetsrer, fram ne & ANLEGG . Styreplasser. onseptet står forghet å 00,00. Dagl Henrikaken». Telefon: Først ● Hendelser det er bra at Økokrim s- sinleder er Ronsier Abra er som Lysnes pekerhar etterfor Hansen. ne 0.2013. 0.2013 kl. 15:0 «First House-s NOK 30.0 melsStian INDUSTRIendret sitt styre Bengt gjort, 21.1 else er Thor tad. – Matk så det er muli åleelse e Hars .no Smart Ho å starte Kraft og KulturJämtkraft AktieboStyre l leder Hensm n, saken? ingen- som lem omso selv har med utarbeidskal krim tidligerAS, har t 21.1 ett. se the thote lse t, styre søk med Jense er@itr egentlig l med forbind og hold i ledel stad, åpen Smar Agne forbinde 13 på mener nyhet styre DING Avtale Kraft 4.20 ● helt – Jeg at vi sen, psmelding, Troms av E-pos u- t: sen, vara Åse sø, blir -Troms tingr av aksjer i Troms ketHOL er Tore Mika å påvirke. 05.0 til Senteri Laila Beitresta Vi har sagt ding AS en av et av en eierska n ha ønsket å BJF hamsen. JOURNALIST lag om salg & Energi AS AS. Tromhar Nord tilTS2399: se av ting om det. pengestøtten komme inn vanligvis med t i å G HOLDING har leder Nymoen, Heid det strafSALden senere tids SMS medtning sledelse . Beslu ing nedsettel NOK RAL AS varsler ns Kraftforsyning apet riksen. Rune – Det vises til om gransking ES LINDA VAEN ikke skulle vurderevar heller selskap nton N LIGH , er fusjodelprivatisering driver ikkeså vi er interesser vil ørende avmed partiet. utbygg hotell i størrelTAXISENT øst. Selsk r Finn t.Thor leder om Dage dennetrert tips> E ELDN som STAD NORTHER presseoppslag Troms Kraft. ålet om eventu- ferettslige, og det , sier Ner- åpne for kommunikasjons- vedr <dittTHER Styre sak SÆBB@nord I en ond n- styre. Styrelede N meldt opplsittGran – kursf Skånland rantdrift, rbeidspartnere er vi det gjenn HAR er lys.no IT TIPS strek i spørsm regis interesforhold, t Thor Derfor ble tasjers et I styre knyttet til lindavs går ble kjent at Gran NOR ett sitt ogsåergjelder MON AS, ønsk for å få gjen- over sama ikke vårt mandat nie endr som00 porten er inn- elle strafferettslige Nå endr & . til sen, triktet, innleid finne v 000, også med SMS ingsrap es. siden laget og en Kraf byrået i som på Gransk uke EldnNæringsli AS sletrfest. nert gaard. utenfor politidistrikt skriver Enoksen i rt. politidis en hos den arbei- 169. r styret ser omfø å snaken drøy oss for bli med ossi dialog med andreurant, SALMON er Kristian vi vil for har nom melding kommunen. ret. Økohentet av Troms Hamme ngen om gjenn AB mene LIGHTS -s Kraft om at – Vi Kraft var det naturlig rmidlet til wski iledede aksregiste er Troms .AS, å komme for en slik resta ha anende ton r må ta regni med sitt og viderefo besluttet å åpne E24. Trom kjent tok Apet Finns rpartiet derpart andra Koso med Økokrim tet fra foretST AS, Skjervøy, Kultu steder, varsl ak sskrav gjeld RTNER+ når frem Da saken ble assen på seg ke het flere som har ideer Kjærstad som vil GPA t foret Støttet Sentemelder at krim. Det er forbindelse, oppTekst: Alexnordlys.no virksomgistre et regre et- arlige styre- Troms Kraft l mot revisorsel BYGjo ROIS INVE rt foretak gjøre Tor Zachari ble bekref- har allerede arer r, ansv s hotellet. Sisak i denne i en pressemelksmå Misledet ngsrap- Avisen Nordlys naeringsliv@ er et nyrehar gistre til at topp dette nes,Økokrim aktuelle ledelse i Trom og med forkl t for driften av et nyre og forvalte aksje milliardsø sor Elisabeth motet. rne kom frem nskap ansvaret, og aklyste Økokrim e i gang et selskap svare elding. Denne knusende granski at granske emmåerfåogen, herunder også skapet. Revi revisjonsselskapet skal eie kjøp og salg av ve januvi en grupp medlE24 tet i en pressemble også gitt til terforsk eprenør ding i går. og tidligere Sen- I en konkluderes det med t både presse og forman or erver Det lyktes ikketidliger – Nå har ektering. I løpet avsøknander e ad- AB, dersom monsson og sjonen blir entr på 4.500 i to saker. -konsernet var revis – port kan heru mislede løgn informa som har Styreleder Kraft fra Tromsø Bygg Roger n apet i servert av ntar Selble Odd et bevisst areal t gjelder formannskapet Bjør komme full prosj sendt inn alt t&Kulturnåri fram med sitt Grant Thornton, direktør r fra 2004 v sjer. Selskfast eiendom. ing vil få et terparti-topp, følgende kom- selskap heten. 190 rom. klar for få Det ene forholde erende Kraf t & Kultu n Schei, artiet i forbin- kommune. noen ar må vi tillatelsene står 2014, Hotellet ter med cirka t at det s Kraf nistrerendei for Kraft r med et regresskra og drive ved aksjetegn i imidler- ministrKraft, Oddbjør Enoksen, har s beslut- offentlig egentlig ikke s be- støtte til Senterp Trom forat admi mente ratme har om nevn ars erne Jeg Troms en Økokrim slik kan med– sier delta kvad blitt ar/m der Gransk hams styre trasjoddag. ål, med en rapport Kraft mentar til skapet annen måte til Økokrim har det r høyt, 2011, svare t i febru Ørjan rd S. Abra @vg.no i går ettermi søksm . kommentar apet og fire der Troms AS i at det var adminis Tidligere 10 og 11 etasje t på ni. ngsleder delse k.framstad Håva tal: byggestar kjedeansvarlig lad. ning: eller på annen kom- slutning, sier granski E24, og nybar energi, kroner til parti- tid i Troms Kraft som engamot selsk fra Troms Kraft direktør rhouseCoopers E-post: anders.par ap. Kapi ig leder både lande Dagb bli ller selsk sty000 alle til er vil ark nen e at – Jeg har ingen ernet 200 rd forte det er, og selandr betalte ginglemm PricewateNordlys. til Finnm gingshar kons at jeg synes tak i Leiv L. Nergaa 00,00. Dagl r Isakkontrollerte lov sjerte First House, søksmentar enn Kjærstad håp om en utbyg nye men nå skal stå for utbyg de er tar oner Roge et. Offentlig NOK 30.0 ikke til: Norge til Kraft har varslet per det veldig leder er beth gitte pers De som Bygg, som allere ging har imidlertid deres legger dokupositivt at Økokrim der vil det . Med et og styre Kristin Elisa Troms to revisjonsselska vi gjennom ntlig– Men jeg finner en er over- skaper Fire navn er frem av et holms 2015 til 16 måne dette, og at arder de en er Bjørn en annen utbyg at rapport komm forhåpe tid på 15 klart sommeren sen, vara g Isaksen. Stock mål mot EN en 3,4 milliom lag Dette etterforskning endelig slutt- naturlig er levert i gang med n. hotellet stå BakkehauANK STIF TELS er for til sammselv å ha tapt følge ment som er kjemvis kan få satt K dokuhavutsikt t på nabotomte SPA REB SPAREBAN klart at dette gsletingsrätt. som er navngitt i kroner, etter kroner som nt med i Smar som – Det er forteller anleg arder joner i Restauramed daglig leder RomHARSTADistrert stiftelse De fire oss, 1,8 milli kapsmanipulas er tilalbeiK& nsen. pebra for e Sammen ing AS, Kjell en nyreg lte egenkapit og komm mentet er:Karde: Styrelederernleav regns merfest der Andreas Jørge allerede signert e Kultur. Nå Mens svensken Hotel Hold te han Ham kons skal forva e et langsiktig tad ent Hotur. Kraft & Bygg har s ■Hann –2012, satt i besøk kraftmøte &Kul Smar utøv , eit, Hars Bjørn inn og Trom i Kraft metv vis 2007 kte em i vil håve avtale med svaret. akten. å se på tomta e info eierskap tal: NOK el- K t saksø Styrestyremedl onsdag for n og for å skaff første intensjons kommer kontr s høyt stabilt Kapi msnes: På nyåre revisjonss delsen. tidligere ner etter i millio og snart skal bli såpas Jensen, ebank. 00. Styreleder svenske nton AB for ■Kjell Ole Strau2008–2012. enøre urant tel, Jan det Spar trepr med pro: Kurt et let. Kraft g resta 000, t Thor mediK&K nosom noe At bygg ende hotel 100.000. Andreassen, styre KAN FÅ KRAV om en muli er. 22. aksjehandelen medlem Langseth: Styre skapet Gran Løkdet komm frokostsal på ser ikke Jørgensen s Kraft arder kron må Ole Tom Ola Magnus etasje av –2012. har vi 1,7 milli år varslet Troms ernre- ■Tobia rei omTenTroms kraft, e, den stør-t, i i K & K 2007 K & K-sty – Vanligvismen vi har sett må blem. medlem Bjørnå, Anita kons , e er å bygg vember om je . lem Jan Jensen: 2012. ler, saksøke – Å bygg en blir nok være kommunen og etter til holm, Tore Rita Kristensen Kurt at vi kansk gjesvåre hotel de også vil for samme beløp ikkeattvil Vara dring bra her funnet ut , dager etter ■medlem fra 2008 alt plasPwC nabakk. Santocono. ikk rådet og agstilbud til våre til ste utfor har det gått vært en – Det er fylket se langt krit alle sentr s o også rk de bare ti revisor i stevisor Jan Pipp De fire satt delsen til Trom ha et middog selvfølgelig fortel- men hittil a. Nå har det jo ler han. Dette skjedd lgt som t, og ernle i dag at det er der utbytte. ble frava Od langs havnannenhver uke, ter også, vil ha et måltid, sert i kons og Jensen er at PwC t-konserne her krafts Kraf som ny revisor. Kraft. Karde apet. andre som Trom til storm sier styrelekse av deler av Skibotn inn selsk n. areal Salget av kom kraft de. G ler ute av de lagt innverk til svenske s Kraft pporRoger Eno KPM Det er allerei planen med en for Trom Norge skingsra en styde ha ikke gran sier urant vil er lest dag, Der PwC resta msEndr Har til Strau sjøsiden. vært en tung P w C - Abrahamsen sier med sin sven: Kjell Ole em. gang fra r Enoksen ten – Det har rbeider medl nton i rtfram KAN FÅ KRAV Odd Roge ere styre ikke samaga Grant Thor releder etterkant av rappo seth, nes, tidlig i ske kolle kene per i dag. : Tobias Lang Nordlys . er e omem. KAN FÅ KRAV søksmåls-sa ingen kommentar , leggingenorten peker på mang styremedl for sskravene tidligere – Vi har elig rom – Rapp leder. ede regre Lena de tingdet er betyd ere styre til de varsl unikasjonssjef e, tidlig s råder der er. En god del av rten, : Hanne Kard sier kommer Fangel i Trom fram i rappo forbedring KAN FÅ KRAV kommer konklusjonene Glosemey ene som De reakdir i PwC. vikut. . es bli adm å fullt Kraft er til selskapen hamsen, deler jeg et, komm for å styrke rd Abra Revisjonsikke saken for TK. over som er trukk som KRAV: Håva r det fram sen til. VARSLER sjon endre tter prosessen tige i arbei t, legger Enok – Vi fortse hun. Troms Kraf sier planlagt, sjon Visste aft – Troms Kr D D U K S R E V RS O oom flere kontr ld. versielle forho im Nå kommer Økokr på banen. m du at Visste G A D G N U T – EN benyttet , sier dose ts beste samfunne til lokal eussen Arne Berth sø. len i Trom elshøgsko ved Hand TIPS OSS 77 KOMMENTAR llifjell» «So og ove ta d ften Lø dag 30 ap 2005 b e an egget ammet av en øde eggende b ann og 50 a be dsp asse sto på sp De og da va det ba e å h ve seg undt Og v k a te å bygge bed ften opp g en ette t d se eg nok at denne e fa ngen ha g o t meg t ygge e på å tak e uventede t ng s e Semm ngsen TENK LANGS KT G Men én t ng va en b ann Kå v khamn og 50 ansatte Noe he t annet va m a dsv nde en av No d No ges edende k aftp odusente Dog det va de samme ede p ns ppene som måtte settes ve k V måtte tenke på ko t me om ang og ang s kt eg p øvde å konsent e e meg om de ange n ene s e Semm ngsen MÅTTE SELGE UT Noe av det fø ste Semm ngsen måtte ta tak va en omst uktu e ng av T oms K aft Se skapet som b e sta tet så angt t bake som 1898 hadde nveste t fle e M STET KKE NATTESØVNEN Hvo dan e det så å væ e topp ede nå det samtidig: lobbyvirksomhet Betalte Sp og drev – URYDDIG Danko Jones et bil Nergaard tegner ninger f lende forutset mark het i det aktuelle eten delse, et inkomp r. D ke kontrollsysteme koplet til ekspansjon, sig en forretningsmes som med en revisor r har det blitt mange karak ringskulturelle kom men tydelig, er bar Etter det blir det TKs ha avdekket at dekke over fadeser ten omgikk sannhe når mål, men også b ling og sine eiere, m ken om engasje pen House og om T pler granskerne visst misledende» ksomheten tesaken og lobbyvir d et bidrag til Det slutter ikke . væ Troms Kraft betalte samtidig som sammen sakene har ingenting hadde det ikke 2009, – Disse Senterpartiet i ksomhet overfor re å gjøre. Pengene vært et solid fore TK drev lobbyvir partiets sentrale med hverand t til var vårt lovte biav ne er komme til Senterpartiet tet, sier Oddpartiet og flere for lobbyvirkprosjek nye virksomhete politikere. Motivet å bevare eget drag til ta både gitt betydelige bjørn Schei. somheten var Kraft var i kons kraftverk og Han sier Troms med høy risiko. på denne eierskap av Bardufos Troms av partier rekke de en eiersiden at takt med posimistrøstig få staten inn på styrke Troms Krafts i rapporten fra granKraft, heter det en ledet av Leiv tida for å NOK 1,09 millia Statkraft i oppgjøsjon i forhold til skingskommisjon sen. ret om Bardufos med både HøyNergaard. Det har vært en i kontakt var av granskingsVi – to fy frem de rt Her kobler Det kommer ne og Troms lagt frem tirsdag. stilling til straffba Ap, SV og Sp. med rapporten som ble n var Troms Ikke tatt påståtte samrøret var re, hadde et selsk ikke hadde noe i det ge- saker somå gjøre, mener Schei. Ifølge rapporte med Sentral og hvert år ga e rtiets daværende – stikk i strid Kraft-ledelsen forklart tidligere– også Senterpa Ivar Egeberg. Han hverandr oppnådde tirsdag kveld offentlige kass Nordlys retær rtiets energien det selskapet har Senterpartiet var neralsek med Senterpa at alt dette va leder av «Slipp at - ikke kontakt Ivar Egede var både fullt klare over og ifølge gransker generalsekretær Det svir. Og d 200.000 kronene løs»-prosjektet, et i lobbyvirksom- tidligere mottaker av de t «Slipp enerbåde rådhuse berg. ne også innbland overførte til prosjekte hengig av po te egne gien løs» i 2009. frem heten. uheldig og engasjer det opposisjone rt Johan – Troms Kraft og – Uryddig Samtidig kommer og korrupsjonsekspe har vært ukjent: konsulenter til dette arbeidet komme en h til Nordlys at fra Sen- Jurist noe som så langt sier Troms n i bistand Anderse samtidig e- M. dig debatt o t har opptrådt At konsernledelsen drev aktiv mottok ts daværende generals periode Troms Kraft utvilsom Side 20 trollen med Kraft i samme mot regjerings- terpartie rapporten. deti heter uryddig. detsa kretær, enig i at virksomhete lobbyvirksomhet Leiv Nergaard – De fleste vil være og også at Granskingssjef nferanpartiet. forsøkte ifølge under gårsdagens presseko til om te er uheldig og uryddig, n. Den Kraft t til Troms partilove Arbeide å sikre Troms NORDLYS ikke ville ta stilling gjort det er i strid med uønskede granskerne både Bardufoss kraft- se at de gaard og ha elsen hadde som formål å hindren. til Kraft-led har eierskap Troms å få Krafts Anderse straffbart. am har vart var motpart, og bindinger, sier Kraft-ledelsen ha seg skyldig i noe verk, der Staten pressekonfedekker de – Kan Troms eiersiden i Troms on? Nergård fikk underhvorvidt støtkorrupsj staten inn på i l om har kostet gjort seg skyldig 2012 en rammer k- ransen spørsmåsom korrupsjon. Kraft. k, se ne var lobbyvir regelversjonslov – Korrup kroner. Då art 22 TORSDAG 18. OKTOBER offentlig ten var å regne men en forutsigb Ifølge gransker til et dét, til kondet de net mer penger gir bygge ikke kalle av daværen Vi bruker kan du gjerne dyr – Jeg vil denne vi hvis somheten ledet n Schei. hvordan Her er det et parti n legges frem. se på bedre andre vil på bli endaann. alle berørte 500 gr lles i strategiesnakke med Oddbjør hvordan på. ogtjenestem anse Det rammes ferdigsti sernsjef løskontroll kompet støtte. å planen på fått ikke tid dagens jeg har etter at som PRIS bli skal støtten har Dette i tråd med dler men jeg ser ikke å på å utvikle morgen en, og TILBUDS i nord er og vil vi robuste slutten av 2012. er varslet. av partilov til legge rame virkemi parter. – Fagmiljøene neen skal kan ninger. Da trenger nødvend igvis kommer 5 forling vikling av en det som tidligereUryddig Strategi –gransker 2012 juni – Feilkob dette r som Ang politikk n kaller Lørdag 16. n bedrifte miftige viktig for videreut Schei: JOURNALIST Norsk Bergograpporte forlangsikti for en i god ven, sier jef Oddbjør e bærekra avr straffelo og bærekraftig ksomhet fremove – Både NITO I r på Krafts er mene de konserns essursen fremtidsrettet Daværen mineralr drar en enrammes Troms at denlobbyvir ne utvikling drive reagere sier statssekretær utnyttelse av gransker andre interesHun sier mener dersen. Moen. - og industri stens med neralnæring, gang. Hvorfor i Norge, påpekerSchei partistøtsameksi å få mer Moen i Nærings til utsatt gang påuryddig. de kobler ? ledelse benyttet n også ng nårvil Krafts Jeanette Iren t tidligere feilslutni tillegg er det viktig ket. – Troms ler.strategie entet (NHD) den nye ikke komme mine- ser. I i regelver uryddige atvirkemid Direktoratet fordet handelsdepartem at den lenge har den av igheten utålmod er forutsigbarhet lover – Jeg forstår segviktig sak for oppklareog meg selv. Men i næringa. miNordlys. Hun House tning sin rolle får er en «strategien for g. Ingen mellom e hensyavgjø-Firstralforval granskin som vektlegg gen for dette etterlengtede også vi noe under vil det er er regjerin pritillegg House, som I fra – høyst ikke jeg før mange. Derforngen av prosess engasjerte First neralnæringen» oka mi, det er rett til å i 2010 av året. med behandli av beå ha en grundig komme i lommeb lse rende i løpet leder e gir noen ferdig æringen smelding sier tidligere blir skjedde i forbinde samme år. Hvis rettens kjennels ge økonomi, vil Overhodet ikke, n i Troms Kraft,– ZachariStrategi for mineraln personli inn i dette vat. selskapets eierskap n føler at deler Zachariasvar aldri blandet gjennomgå min driftsforsamlinge absurde, sier Tor – Troms Kraft Tor Zachariasse er et direkte omdette ende i det sier Zachariassen. assen. et over at han engasjementet, betalt regningen til First sen. av granskingenpå ham. mso.no Han er svært overrask ingen. Kommutrond.haakensen@itro – Men har du gsbegjær du sa du skulle? personangrep fattes av granskin g av hvorvidt Troms House av egen lomme, slik et forhold uttalelser i granskin ble utelukkende Zachariasveldig på at minetvil. De sier nen krever – Jeg sa at dette t utgifter som i – Jeg reagerer Kraft har godtgjoretter at han på eget initiativ House trekkes First til ganske meg forhold hatt jeg lyver. Jeg føler g å skjule. sen måtte ha jo nærmest at jeg har ingentin så krenket. Men Troms Samtidig som ulovKraft utbetalte til Senlig partistøtte de terpartiet, drev lobbyvirksomhet parti. e samm mot Side 2 40% ÷ Tor Zachariassen av Imponert nd tromsøba og 3 dingen har startet oppryd NÆRING 17 ringa 94 ling av mineralnæ Julebrød vil bli viktig for utvik – Fagmiljøene i nord t føler seg krenke Har sagt ja til å granske Ønsker kandidater til pris DE skal i år som ÅRETS FORBIL Barne-, likeav tidligere kåres ringsdeparstillings- og inklude tildeles en tementet. Prisen innvandrerbake nødvendige person med gjort en spesiell dig samt involverNergaard. grunn som har og ungdom i faggrupper, sier til Nordinnsats for barn Årets forbilde I begjæringen komsin. påpeker nen av kommu Troms tingrett gen vil t med et bilde og at granskin blir belønne ld, handler munen bli kostnadskrevende en Malvin Myhrvoheten det, r grafiker oppleve til virksom – Slik jeg vik- kunne AS. Kommu50.000 kroner engasjer t i. åpenbar t om for Troms Kraft retten i utdenne saken er derfor prisvinneren Eierne har funnet romso.no et tige forhold. se nærmere på nen ber sette martine.haugland@it å gangspunktet fem millioner det ønskelig og slik det stak på kostnad hva som har skjedd, høres en gran- kroner. å virker på meg, d opplyser til en grei måte Leiv L. Nergaar tidligere har sking ut som i situasjonen, MMER et iTromsø at han bringe klarhet iTromsø. gsoppdr ag i SJÅFØREN INNRØrksom i til sier Nergaard om gransking hatt granskin d selskap. Han å ha vært uoppme kken i bussuly Begjæringen es av Nord- norsk privatei fremste repreforbindelse med menn omkom , var også styrets rne i skal nå behandl to . Dersom retten sentant overfor granske bakBalsfjord der To omkom og Troms tingrett gransking skal Yara AS. Nergaard har ber melder nrk.no.da bussen kjørte beslutter at velger å følge grunn fra en rekke toppjob flere ble skadd d 2. pinseda g. – samt tes, be iverkset liv, og har dessforslag om å utfor i Balsfjor at utforkjøi norsk nærings rekke sentrakommunens t en granskingen, Sjåføren har forklart er et resulligvis Nergaard lede prosessen kan uten innehat at ringen sannsyn lite øyeblikks le styrever v. tror Nergaard raskt. tat av et et fra hans side, starte ganske må først bygge uoppmerksomh ent Katrine – En gransker hva som ønEN sier politiførstebetj e av Målselv lensopp forståels må TROND HAAKENS 04 332 t. Deretter Grimne s ved NRK. mso.no ■ 481 til Nordic og trond@itro skes granske til mannskontor avgrenses i tid Nå endres navnet Torgrim Foto: granskingen t til lønnsom drift. finne ut hvor å omstille selskape rom, man må arbeidet med r som er nødven, skal fortsette store ressurse Jan-Inge Johnsen ard Leiv L. Nergahan er klar bekrefter at ingen. til å lede gransk ■ nk & Kultur AB, i byenetvåri Sverige berges fra ko Vi e glalsk ap Administrerende direktør i Kraft DRIVER VIDERE:tro på overskudd fra 2014. KRAFT UTEN KULTU gy. Johnsen har Skandalese i konsernet. gsen: at meg sier Semmin her og nå – love skjer vil påvirke det – Jeg kan ikke – hele tiden. Men dan alt som nå videre blir tilgjengelig personlig. Inntil satt til å håndtere jeg blir å være åpen og tydelig på er jeg lover her må fokus på det jeg l som stilles. Også – ingenting annet. kan derfor ikke spørsmå til. Konsernsjefen søke stillingen ting gå seg er vår nye kurs allerede vil han Uansett – om på t på mange svare Han kan heller ut. Jeg er forbered prosesnår den lyses ledig. hvem som blir staket – tak. Men om . tøffe – og tunge langdrag i ikke si så mye ikke trekke hans arvtakere. prosess vi først må sene skallover jeg omverden avkla– Dette blir en Semming å av- Derimot er mange ting ganske fort, sier ta internt. Det ikke hører hjem- ringer gsen. pt. klare og som lover Semmin ene. Men jeg sier me i avisspalt O – på det meste, JOHN STRANDM snarlige svar han. ■ 913 72 john@itromso.no Mistillit fra ko o Energy Nordic Green ne tilskrives i før- Roald Linaker t kan drives amling De 400 millione strømleveranser i driftsfors til beh Han mener selskape d fra 2014. ved at morselste rekke sikrede flere nye saker Det skal nå skje tar over all med overskud finske marked må da for KKAB. Kraft det svenske og skapet Troms Kultur (KKAB). ns ved 400 millioner tid. Ved en konkurs & ap år fram i Unngår tap på til langt la- gårsdage gjeld fra Kraft lag av et svæ i konsernets ba- – Troms Kraft som morselskhar disse kontraktene selges og baker den inn legg ene det trekker altså fordringslik at datter- vere pris. & Kultur skal nå ha saksframn. lanse. Kraft g, nistrasjo mot Kraft & Kultur, t. I tillegg total omstillin Fra Troms t blir gjeldfrit r kroner i gjennomgått en kostnadene» er Nullsumspill lingen har i dag selskape r i be millione operative blir det tilført 15 TK for å styrke der «de med over 100 millioner sentante «Bedriftsforsam det i går styrets forStaben i ble friske penger fra utdyper Roald redusert sluttet seg til konsern mo kroner i året. Kraft & Kultur iditeten, 42 mistillit slag om å tilføresvenske kroner i driftslikv leder i TKs bedriftsfor- svenske lm er halvert fra 85 til Kraft. Stockho Linaker, 1,95 milliarder Navnet skal enBare tre av gjennom konvermedarbeidere. ny egenkapital er på selskapet samling. Green Energy. fors det gjort beJOURNALIS På forhånd var at en en kon- dres til Nordic rkevarer er kuttet mistillits tering av fordringkontanter», lød viser Det var i n kulturme som Alle r – M på av d nå r GUTTOR regninge og innskud an t fokusere Kultur vil sette elding fra N har Kraft selv kurs i Kraft & svært kritisk si- ut og selskape PEDERSEdersen@no rdlys.no gårsdagens pressem til sluttbruker. Fortsatt i en i på halvann guttorm.pe Kraft kraftsalg rtefølje Troms 400 TK. ett er kravet til kapi- tuasjon med tap på rundt e av selskapet en solid kundepo totalt halvt år JOURNALIST 1,95 milliarder nnog svekkels og Finland, med be- slørte prob av KKAB. Kontantier på millioner kroner til Sverige RUNE nder, 10.000 Tr fra dagens 10,2 penger fra TK, ERSEN rdlys.no talisering 60.000 privatku kommu- Eierne egenkapitalen ALEXANDdersen@no skuddet, friske der og drøyt 230 opplyser Troms fyl rune.alexan fem prosent. indelser krever en driftskun 15 millioner kroner. nullsumspill. Vi i Sverige og Finland,styreleder vente seg ts luftslott i TKs bankforb – Dette blir et 20 og 30 ner i og blir et Framtida for konserne g Semmingsen, grunn av p på dagsorden i får egenkapitalen på plass vil ha egenkapital på mellom slutt for Semmin konstituert kon- datterselsk og sårets vi g Stockholm sto om Kultur & regnskap selv orsamlin selskap, er. i Kraft prosent ved Kraft. Troms Krafts bedriftsfeter har satt gjeldfritt t likviditetsramolde dagens betingels sernsjef i Troms en meget begrensejef Jan Inge John- å oppretth går. Svenske myndigh for å gjenoppKKAB-s frist til 21. oktober ital i det skak- me, sier kasjonen Montel. sen til nettpubli rette positiv egenkap t. kjørte selskape aTroms Krafts skand datliserte, svenske s fra terselskap berge s vikonkurs og drive ter dere. Men heret om handler det kun r. kultu kraft – ingenT u au k ar for ryddesja Ny TK-sjeeff kl se skape og u ke fo etn ngsom åde Konk us onen va g e v måtte konsen t e e oss om k e nev ksomheten k aft p oduks on nett ent ep enø og s uttb uk e s e Semm ngsen De med sta tet sa get av fle e se skape utenfo k e nev ksomheten A t f a ut v k ng av e vek aft f e nva me t te ekom mun kas on fo svant ut Noen av sa gene ut øste d skus one men mest omst dt b e sa get av en t ed ede av aks ene T oms K aftfo syn ng og Ene g Det e k a t at du kke kan g ø e s ke g ep uten at det b debatt men v va en ge om at de va høyst nødvend ge s e Sem m ngsen Da sa gene va ove hadde T oms K aft so gt ut se skape og aks eposte fo t sammen 2 2 m a de k one og fokus v de e b e på ytte ge e effekt v se ng av konse net med undt 400 å sve k seg av Kraft benyttet ler, sier sjefsgran uryddige virkemid . d sker Leiv Nergaard Foto: Eirik Bjørklun KRASS: – Troms Side 4 po r de informas t s Kraft: ti pr har Misleden peker på at Trom s@no anledninge Rapporten ngsen, Semming Semmi i Troms Kraft, Ny konsernsjef SAK FOR SAK: jonen. Ka Så kom konklus episke r seg turen nærme frem fu Nergaard legger beskriv d dalen. Nergaar verdier sølt bort milliard hovedkon For granskers t. Ve kunne vært unngåt og 2006 i 2003/2004, som fo ha avdekket hva det vis på og Kultur, og Antastet kvinne på marinebåt enskene v s r fo n u k t s fe Utbytte ved flere on, både ledelsen dende informasj engagitt misle formannskap om Housø til Trom av PR-byrået First r om emeldinge sjementet flere press en og saken se, og i House-sak rpartiet. både First Sente sier han støtte til om parti r Enoksen tro at Odd Rogegrunnlag til å var i Troms e sen hadd ledel r Enoksen ikke onen fra dene selOdd Roge e av områ Ole Åsheim informasj e. Styreleder unkt e på mang Foto: RAPPORT: misledend ikke på noe tidsp – VIKTIGenig med granskern enn of– Jeg har n informasjon et forKraft er kritikk for. anianne ta fått noen en, men jeg må a. Der skapet får regnskapsm eden om fentlighet Senterparti-sak jeg ble fikk beskj , sier Enoksen. grunn i om at il i det jonen id, hadde dere tvil behold inhab pulas ikke ringmeg Da g. Det er ikke var gode meldte jeg erksom på den. – Sett i ettert asket? jørn gode poen nene og når yn så overr gjort oppm delbart til Oddb til å være åklokskapens lys, en av en om Bar- kontrollfunksjoikke tok nok hens ikke ha ering man jon i kamp ville jeg te jeg umid – I etterp t nok og at sa at den ikke hva kalt fra etabl Krafts posis til jukse Schei og å gjøre. Jeg aner en har til risiko. flere kritik t vi ser på . og fram se at noe her jeg dufossen. r kket sking ner saken Kultu avde gran kape å lusjo t noe med og gjort i den tilbake han ikke er konk – Nordlys ld i dattersels 2011. Kraft og rt, så er det lett Schei sier i, ikke mins e, og at som er sagt edelsen holdtdeg som rik. Det er meg igjen en. Jeg belastendghet til å imøtegå verdige forho r på nyåret fatt i ble avslø vært gjort. ikke kjenntil Senterparti-sak ekt- vært – Har TK-leller løyet for muli grepet t og Kultu burde ha on p har hatt på at prosj er Kraf for ble ikke dette forhold informasj ? vært og for å i tatt selvkritikk Sp. Her burde kritikk. på kraft-kjø unktet til opp- Hvor t? saken har rer ikke tidsp styreleder jeg ikke grunnlag vi ble fram i Nord rap- har ene ble betalt – Denne tende for meg. Jeg en av styre i det Ang de vi på det t til Kraft og som kom åken, menav Eidmidl trerer hva – Det har isjon kjen – De ting sk viktige for ossarbei- – Had jeg regis mer overv tet. kjøpet svært belas kingskommsine kilble gjort i ikke et fakti e sier si nå, men om dette punk ef Odd- vi vært inn i det prosjektet grans over tro var kjøp at hadd lys e fram ikt om ert et var det lever te i god ur-saken, porten sier ere konsernsj kontrataushetspl r. Det at Det kjøp det vi gjord ma- invit gi, og betal har holdt enn hensynet til vanske- arbei Kraft og Kultu nder, ble Kult gjennomført. vel dokumen– Har tidligholdt tilbake infor le- siva Ener re framdet i det med styre slike påstaVi gjorde blitt velfundert og gjort. Det er Schei. skingsrapporten Troms der høye og derfor gjort bjørn Scheløyet for deg som t. både i on, entere saken ble framsatt på det, I gran kjøpet ble ett av styre å komm til diksj at ledelsen sjon eller beå angre tert da ikke oversrsøkelser. mer det at pengene gikk t lig for meg hverken nke om grunn til der? . e tre- kom jeg ikke flere unde hadde en mista r en ingen skulle underveis Troms Kraf sen. – Det kanavkrefte. Jeg regisrten, Kraft visst sier Enok kunne vite at det legger – Så dere i Kraft og Kultu tidig drev av nettopp utiner vil galt ? kontrollr sen krefte eller kerne sier i rappoOdd- Sp. Sam påvirkning – Hvem slik avsløring, om fall– Bedre Odd Roger Enok over. at noe varnovember 2011 hadde en politisk e en ket med te kampen rer hva grans leder å se fram e for stund før feil å si at vi mistan- komm ikke snakat den ble lagt Sp for å vinn Bardufoss kraf til. for Styre en har ten er leder i men enstyre ene – Det e ingen i etter blir viktig bruke rapor bjørn Scheønsker ikke å kommtids- rettighet ting nå – Hva i rapporten å skape et mer mistanke. Vi hadd alle undersøhar ingen verk. verre viste at det ikke var fatt i for over? fram. Jeg på det nåværende sakene . Pengene til har forgjort dere å gripe t fram - ke. Dess – Disse tere detteDet håper jeg du ne som ble var et sjokk davi ndre å gjøre prosjek- solid Troms Kraftvil om at de punk med hvera lovte bidrag til tiner kelseunormalt. Det ikke punktet. sier Enoksen. er ollru noe kontr – Det Sp var vårt i. ståelse for, peker på t var granskerne sier Sche igjen Troms Krafer på tene somstyring, der har jørn tet,Han legger til at meg ikke parti s og risiko en rekke – Kjenner konsernsjef Oddb nen om i kontakt med å styrke Trom Tidligere rer på konklusjo on. e tida for Schei reage dende informasj ngs- denn omfa bevisst misle er svært – Rapporten En kurv me Side 6 5 00 nt Bernt kunne vært året Alt av sk pålegg fra O ROMSO.N WWW.IT O N 7 76 10 EF E- Tapte millioner t på spareproduk BYGGERL HpåOniTeEtaLsjer NÆRING : pporten ORTEN en om ra AFT-RAPP TROMS KR dd Roger Enoks er O Styreled 15: meren 20 Klart som Tr emisjon lyktes m Men en slik krevde å ha ikke. le Lånegiv erne utgange n av minimum egenAllerede ved år klausuler om lene for enn et halvt ndel i låneavta ler. 2010 - mindre vnet «Rokka takene, og nesten Under kodena gjennom førte tige låneavtasjonen tilsvarte 38 kapitala aksjekjøpene. av styret i etter låneopp – Transak pfeilene i Kraft balan- disse gjennom førte største enkelttakene var år før regnska ett konav Troms Krafts Låneopp den var t, skulle Kraft å prosent t bokført Troms ble avdekke i selskapets his- se og 92 prosent av 2010, Troms Kraft forutsat ital et- & Kultur egenkap ital så lav at investeringen av s av ny egenkap sernets ital ved utløp erstatte oregenkap torie. stene i SKS i granskningsrapp ter emisjon. Kjøpet av aksjepo E&P kos- heter det fra Dong og Nordkraft ble ten. er kroner og tet 2,2 milliard Ny skade for hurtig båten s. n o er rder kron FAKTA DETTE ER SAKENmillia pte over to Ta ■ er rd harTroms stormet Kraft 9,5 millia Det rundt lag etter presseopps te TK-utbyt rtsatt på Satser fo navnet Rokkan kortsikHandlet under kode siert gjennom n» fullfinan dly orebygg ere må redus T I P ST E L TØR id rbe GSDIREK unesama DELINing og komm mell & Kultur-s rer Kraft Nedjuste esse et regr Vi vil gjør ende mot krav gjeld svarlige an e ell tu ak lemmer styremed i Troms Krafte og ledels t konserne n Benjaminse TROMS KRRSAKFEATdSvarer om at TK-ledelsen kan få ETTERFOKRIM LLIARDKRAV MI AV ØKO du at Foto: Tom e i årevis etanse ik kan var ngler komp eiderstre Rødt: – Ma – Havnearb t NÆRING banker 26.11 for to Gjenvalgt io nye år i Un NÆRING lge ntelo-sa s med Ve Er tilfred Kraft Troms m sikrere ver enda Jensen kre tom. Tilbudet gjelder mye mer lsen vet tør: Lede ks-direk NÆRING ONSDAG 1 NÆRING NORDLYS Hold byen ren! litt og tar ansvar Om alle bidrar el kan vi alle for sitt eget søpp ren og pen by. nyte godt av en 100 FARSTAD (FOTO) 319 Åpnere linjer hensikt TOR o.no ■ 901 93 om han har til n, På spørsmål mot omverde å ha åpnere linjer tor@itroms t de g ade sto me undt se skapet d tt og omdømmet ha gått f a å væ e sk nnende t noe som beste fa kan betegnes som ufsete ? M ste man nattesøvnen? Ne eg m stet kke nattesøvnen men eg våknet ganske t d g en ang pe ode – fo å s det s k LO ALE AMBASSADØRER Semm ngsen nnså fo t at hv s T oms K aft sku e k a e å epa e e skadene på omdøm met måtte de begynne nte nt Det va v kt g å sta te med de beste ambassadø ene fo T oms K aft vå e 400 ansatte Dette betød g en at Semm ngsen sto fo en n e med fu åpenhet Han nnfø te hypp ge a møte fo å sø ge fo at meda be de ne t en hve t d v sste hva som fo eg kk T t de va med et ykket mass vt og kke a t som b e sk evet og sagt va ko ekt men eg kunne kke henge meg opp det Det va kke noe eg hadde kont o ove Med tanke på hva som fakt sk hadde sk edd va det 33 NETTNÅ 34 NETTNÅ ikke uventet at det ble støy. Samtidig oppdaget Semmingsen at den interne stoltheten til bedriften var stor. - De ansatte har utvist en enorm handlekraft og lojalitet, sier konsernsjefen. Semmingsen brukte også mye tid på å dra rundt og fortelle bedrifter, organisasjoner og institusjoner hva Troms Kraft hadde vært gjennom og hva de planla å gjøre for å få selskapet på beina igjen. POLITISKE OPPGJØR Troms Kraft er eid av Troms fylkeskommune med 60 prosent og Tromsø kommune med 40 prosent. Og det å ha politiske eiere er ikke alltid det enkleste. I kjølvannet av milliardsvindelen oppsto det en rekke flammende politiske diskusjoner, angrep og karakteristikker. Fra sitt kontor var dette noe Semmingsen selvfølgelig fikk med seg, men samtidig var dette en arena hvor han ikke hørte hjemme. - Det handler mye om rolleforståelse og den politiske debatten var ikke mitt bord. Min jobb var å sikre og utvikle verdiene. - Med et politisk eierskap så blir det også på en måte innbyggernes penger som er ”sølt bort”? - Definitivt. Troms Kraft er ikke bare et vanlig selskap med krav til avkastning, men har også et utvidet samfunnsansvar. Det er noe vi tar på det dypeste alvor. STEIN PÅ STEIN Selv om røyken fortsatt ikke helt har lagt seg, har Troms Kraft kommet seg gjennom krisen. Sakte, men sikkert kommer også tilliten tilbake. Nøkkelordene her er både sakte og sikkert. For i følge Semmingsen finnes aldri noen snarveier: - Du må legge stein på stein, det er hemmeligheten bak verdiskaping over tid. Det er ingen tvil om at Troms Kraft har vært gjennom en skikkelig hestekur, men vi har også hatt evnen til å lære av det som har skjedd. - Vi har styrket fokuset på interne kontrollrutiner. Det er vår plikt å bygge et system som beskytter medarbeiderne. Blind tillit er ikke bra for noen, hverken på toppen eller på gulvet. Semmingsen har ingen problemer med å innrømme at tiden etter 11.11.11 har vært både brutal og arbeidskrevende. Samtidig er han opptatt av at prosessen også har vært lærerik og at han som konsernsjef kan bruke erfaringene til å skape et enda bedre og – bokstavelig talt – strømlinjeformet Troms Kraft. FLINK TIL Å KOBLE UT - Hvor henter du overskuddet? Hvordan lader en konsernsjef batteriene mellom slagene? - Jeg prøver å holde meg sånn noenlunde i fysisk form, uten at du vil treffe meg på Birken av den grunn. Og når jeg kan bli med ungdommen i huset på ulike idrettsarrangementer, da både storkoser jeg meg og slapper fullstendig av. I løpet av den tiden som har gått etter at bomben smalt i Sverige har også Troms Kraft fått et nytt styre, med den ikke ukjente Inge K. Hansen som leder. Hansen, som er tidligere konsernsjef i Aker og har vært konstituert konsernsjef i Statoil, er kjent som en drivende dyktig styreleder med flere tunge verv i blant annet Gjensidige, og Bertel O. Steen. For to år siden ble han kåret til Norges beste styreleder, og i fjor ble han hedret som Nordens beste styreleder for 2012. - Det er utrolig givende å ha så erfarne folk i styret, de utgjør en tyngde og kompetanse som alle kan lære av, mener Semmingsen, Er så Troms Kraft friskmeldt? - Nei, det tror jeg ikke vi kan si, fortsatt gjenstår det både motbakker og kneiker. Men jeg er trygg på at den verste krisen er over. 35 NETTNÅ Nett Nå ser på Bøker Vår fagbokanmelder er Vebjørn Fagernes, kjent for de fleste som veileder og nestor i nnl og selv den lykkelige innehaver av en betydelig boksamling. Vebjørn arbeider for at ledere skal forstå verdien av kultur – i utvidet forstand – for å kunne samhandle med andre mennesker. –En leder må kunne kommunisere omkring faglige begreper, derfor må man lese faglitteratur! Det er dessuten veldig mye lederfilosofi å hente i både Ibsen og Hamsun, mener Vebjørn. HOW MUCH IS ENOUGH – MONEY AND THE GOOD LIFE Keynes spådde i 1930 at inntektene for folk flest i de neste 100 år ville øke så mye at alle basisbehov ville bli tilfredsstilt. Det ville ikke være nødvendig å arbeide mer enn 15 timer pr. uke. Den frigjorte tid ville brukes til å realisere det gode liv. Han tok feil av flere grunner. Allerede Solon som døde 558 fvt. pekte på hovedårsaken: nemlig at det ikke finnes noen grense for rikdom (eller menneskers grådighet). Mye vil ha mer. En annen viktig årsak er innbakt i vårt økonomiske system. Det er av mange plausible grunner billigere (mer økonomisk effektivt) for arbeidsgivere å ha få ansatte som arbeider mange timer, enn flere ansatte som deler de samme timene. En tredje ting er jo at arbeid gjennomgående er blitt mindre fysisk slitsomt, og i alle fall for den mest velstående del, mer spennende og interessant. Arbeidet er for noen blitt en sentral del av det gode liv. Middelverdien for lønninger har steget jevnt de siste 30-40 år, men medianen (skillet mellom den nedre og øvre halvpart arbeidstakere) har ikke hatt samme stigningen. Dette skyldes den enorme lønnsøkning for de få på bekostning av de mange som skjøt fart da Thatcher og Reagan kom til makten. Reallønnsvekst for den laveste halvdel har relativt sett stått stille og til dels gått ned i USA de siste 30 år. Samme tendens finner vi i Europa og nå også i Norge. Utviklingen i Brutto nasjonalprodukt har gjennomgående vært økende siden 1970 tallet, men uten at folk melder om mer tilfredshet med livet. Robert og Edward Skidelsky tar i boken for seg disse problemstillinger og argumenterer i god DEN UPRODUKTIVE KLASSE Foreldrene til Torstein Bunde Veblen utvandret til Amerika i 1847 fra Høre i Valdres. Ett av de 11 barna deres, Torstein, ble USAs mest berømte økonom. Det spesielle med Veblen er at interessen for hans teorier og arbeider går opp og ned i bølgedaler. Da denne boken kom ut i 1899 ble han berømt over natten, men var nærmest glemt da han døde i 1929. Man bare 5 år senere, da depresjonen han hadde forutsett var på sitt verste, ble han igjen geniforklart som økonom og samfunnsforsker. Interessen for Veblen er størst når folk trenger beskyttelse fra kapitalisme i krise og den sosiale nød dette fører med seg. Det var finanskrisen rundt 2008 som igjen gjorde førte Veblen opp på en ny bølgetopp. 36 verdibasert ledelsesånd mot vår tids prangende forbruk og skakkjørte økonomiske system (ny-liberalismen og finanssektoren). De argumenterer overbevisende om at frukten av produktivitetsøkningen må bli jevnere fordelt og at konsumpresset blir redusert og ikke som nå pisket opp av reklame – utført av media som er økonomisk avhengig, og til dels oppkjøpt, av de kapitalinteresser som fremmer kjøpepresset. De refererer i disse sammenhenger også til Veblens bok «Den uproduktive klasse». Slik de ser det er veien til det gode liv å konsentrere seg mer om hva vi basalt sett trenger og ikke stadig konsumere mer. Kjennetegnet på basisgoder er at de er universelle, de er et gode i seg selv om ikke et middel til noe annet, de er enestående og uavhengig av alt annet, de er ikke utskiftbar med noe annet. Forfatterne stiller opp 7 basisgoder: 1. Helse 2. Trygghet 3. Respekt 4. Personlighet (her menes frihet til å utvikle sine iboende talenter uten at de skal presses inn i mønster andre bestemmer) 5. Harmoni med naturen 6. Vennskap 7. Fritid Å legge om livsstilen i en mer økologisk og bærekraftig retning krever viljestyrke og selvkontroll – noe de færreste har overflod av. Les boken om viljestyrke dersom du vil ha hjelp til å komme i gang en endringsprosess som anbefalt i «How much is enough». Conspicuous consumption (prangende eller iøynefallende forbruk) og vested interests (som for Vebelen innebærer kapitalinteresser når disse ikke er i samsvar med fellesskapets interesser) er de viktigste begreper Veblen skapte. Han snakker om to typer verdiskapning: Produksjonskapitalisme der innovasjon og fysisk arbeid står i sentrum, og finanskapitalisme der spekulasjon og forbruk står i sentrum. Det sentrale spørsmål for Veblen er om pengene tjenes på en måte som gjør fellesskapets økonomiske kake større eller på en måte som forskyver verdiene som skapes fra de mange til de få. «Den uproduktive klasse» består hovedsakelig av folk som har tjent seg rik på andres fysiske arbeid og gjennom spekulasjon med (til dels andres) penger frakoplet realverdienes verden. Forordet på ca. 40 sider av Erik S. Reinert i denne nye norske utgaven av boken er grunn nok til å kjøpe boken. Min app NETTNÅ NETTNÅ Thor-Wiggo Skille er kommunikasjons- rådgiver i Nordland og har på alvor, så ligger nøkkelen til ønskerfylkeskommune å ta dens budskap VILJESTYRKE – SELVKONTROLL SOM NØKKEL TIL SUKSESS tidligere gått på Ledelse i Front.boken. å lykkes i denne Viljestyrke kan deles i fire generelle kategorier: Uansett hvordan man definerer suksess eller det å Tankekontroll, kontroll over følelsene, impulskontroll og lykkes i livet er det ifølge boken to trekk som går igjen: ytelseskontroll. I boken presenteres gode råd og teknikIntelligens og selvkontroll. Vi kjenner ingen måter som ker for å bli bedre på disse fire forhold. Ett fellestrekk kan bidra til varig økning av IQ, men selvkontrollen kan går igjen for alle fire: i betydelig grad trenes opp. Den er som en muskel som Det ligger i begrepet «App»blir sterkere NSB har tilsvarende Sett deg klare, realistiske og tydelige mål og gjør en vedentrening. Men app hvor sterk den kan bli sin natur at dette er små proder av du den kan planlegge ting om gangen. avhenger genetiske reiser utrustning. gram vi bruker på små og til finne både avgangstidsProblemet i dag er at vi har alt for mange mål. Ufullførte Grunnen at denne boken er blitt en bestselger bærbare enheter - og er verdenpunkt og priser. med oppgaver irriterer hjernen på det ubevisste plan og tapover skyldes toDet nyefine oppdagelser: dermed ofte i bruk når man 1. erDenNSB sinviapp du her også per energi fra viljelageret (kalles Zeigarnik-effekten): energi harertilatrådighet til å utøve selvkontroll på farten. Derfor vil jeg kan kjøpe reisen via appen, «Det er ikke kvile i det som er ugjort» som dikteren Olav er begrenset. Du har en begrenset mengde viljestyrke framheve tre «reise-apper». ved å legge inn din kredittH. Hauge så presist uttrykker det. som brukes opp i takt med at du bruker den. Du bruker kortinformasjon. Men så snart en oppgave er fullført og målet er nådd, av det samme lageret for alle typer oppgaver. 177Nordland er en meget slår det ubevisste seg til ro. Det å lage en realistisk tids2. Før trodde man at et godt selvbilde var årsaken til god app som gir mulighet til å Å reise i Norge vinterstid kan og arbeidsplan for når de enkelte oppgaver skal gjøres vellykkethet. Nå tyder forskningsresultatene på at samsøke når bussen, båten eller by på små og store forsinkreduserer også tappingen av viljelageret. Det er mye menhengen er omvendt. Det er suksess som skaper ferga går. Appen leser hvor du elser. Avinor har en veldig sant i at en god plan er halve arbeidet. et godt selvbilde. (Skolereformene på 80- og 90-tallet er, og kan eksempelvis enkelt enkel app som lar deg sjekke Et mål oppnås lettere når det også settes opp enkle og med ansvar for egen læring og vektlegging av godt velge et busstopp i nærheten. om flyet er i rute. Også denne tydelige standarder for den atferd som er gunstig for å selvbilde bygde på første antakelse. Kanskje ligger forkI tillegg kan du søke på alle de appen leser hvor du er, finner nå målet. på problemene i dagens skole her – feilslått reisestrekninger i Nordland laringen du nærmeste flyplass, og Å øve opp selvkontrollen på ett område ser ut til å gi pedagogikk?) ønsker. Dessverre er ikke tog sorterer opp ankomst- eller effekt på alle livets områder. Mangelen på selvregulerende evne er et stort sosialt med i denne reiseplanavgangsbevegelsene. Alt du trener på blir du bedre på. og samfunnsmessig problem i vår tid i den rike del av leggeren. Det bringer meg Ta aldri viktige beslutninger når du er utmattet, trøtt De reise. behov menneskene har er endelige, men elegant over på neste app. verden.God eller i dårlig humør. det er ingen øvre grense for menneskenaturens ønsker Oppsummert: Skap gode vaner og bli deres slave. og begjær som det så klart påvises i «How much is enough». Dersom man etter å ha lest sistnevnte bok Kjerringøy Havn Bryggehotell ønsker velkommen! ÅPENT HELE ÅRET PÅ BESTILLING! For informasjon, ring tlf. 76 30 38 22 eller 97 04 38 15 Kjerringøy Bryggehotell ligger idyllisk til ved sjøen, kun en times kjøring fra Bodø. Utsikt over havet fra alle rom. Møtelokalene er lyse og moderne med alle fasiliteter og utsikt. Kjerringøy Bryggehotell ligger midt i sentrum av Kjerringøy og har kort avstand til flere severdigheter som Kjerringøy gamle Handelsted, Zahlfjøsen og Markens Grøde. E-post: kjerringoybrygge@gmail.com - www.kjerringoybrygge.no Vi benytter oss av lokale råvarer når sjansen byr seg som elg, fisk, sau og produkter fra Markens Grøde og Kjerringøy Gård. 37 19 NETTNÅ En digital revolusjon I en liten kystby midt i Norge er det bygget opp et register som er unikt i internasjonal målestokk. Nå skal Lars Peder Brekk lede arbeidet videre. 38 NETTNÅ 39 NETTNÅ Kystidyll: Brønnøysund ligger vakkert til på Sør-Helgeland, og det er her, i denne kystidyllen at det er bygget opp et register det ikke finnes maken til noe sted i verden. Lenge var Brønnøysund, en idyllisk småby langs kystriksveien, mest kjent for fjellet Torghatten. Men i 1980 ble det første frøet sådd. Etter initiativ fra tidligere stortingspolitiker, ordfører og sorenskriver, Bodil Aakre, fikk byen Løsøreregisteret i 1980. Et 20-talls arbeidsplasser fulgte med på lasset. Kort tid etterpå kom ektepaktregisteret, regnskapsregisteret, gebyrsentralen og foretaksregisteret. I årene som fulgte ble driften stadig utvidet og i dag omfatter Brønnøysundregistrene rundt 600 årsverk. I 2012 ble det bokført rundt 600 millioner kroner i registrerte gebyrer. Nå er det opp til den nytilsatte direktøren, Lars Peder Brekk, å sørge for at bedriften tar seg trygt inn i fremtiden. 40 SOLID ERFARING Med tanke på at Brønnøysundregistrene jobber konstant i kryssningsfeltet mellom forvaltning, politikk og næringsliv, kunne de neppe fått en bedre toppsjef enn Brekk. For dette er en trønder med svært allsidig bakgrunn. Den profilerte Senterpartipolitikeren har vært statsråd i to regjeringer, stortingsrepresentant, nestleder i partiet, ordfører, daglig leder i Innovasjon Rørvik AS, administrerende direktør i Global Aqua AS, økonomisjef i Hansvik Båt, filialsjef i Sparebanken Midt-Norge i Vikna, økonomisjef i Nils Williksen AS og administrerende direktør i Pacpro Norge ASA. - Jeg synes det er en stor fordel å ha erfaring fra flere felt i samfunnet, sier Brekk, som har 16 års fartstid i næringslivet og 14 år innen politikken. Og det kan komme godt med at han også har vært fisker når han skal være skipper på ei skute som forvalter nesten alt som finnes av offentlig informasjon i staten Norge. - Vi har absolutt et stort ansvar, men så har vi da også en utrolig kompetent og lojal stab her, skryter Brekk. PERFEKT LOKALISERING Han er overbevist om at det faktum at registrene ligger i Brønnøysund har en klar positiv effekt i så måte. - Folk får – om mulig – en enda større tilhørighet til bedriften. Vi er den største arbeidsplassen i kommunen og en av de få som kan tilby en rekke spesialist-jobber du NETTNÅ Den nye skipperen: Lars Peder Brekk har vært en av Senterpartiets mest profilerte poltikere. I tillegg har han bred erfaring fra næringslivet, noe som kommer godt med når han skal styre Brønnøysundregistrene inn i fremtiden. ellers måtte ha reist langt for å kunne få, sier Brekk. De ansatte utviser også en stor grad av dugnadsånd. Hvis det ”brenner” et sted, stiller alle opp, uansett om det er julefeiring eller sommerferie. Brønnøysundregistrene begynte med papir. Eske på eske med dokumenter og skjemaer. Så kom it-revolusjonen og nå bygges det nye elektroniske verktøy hele tiden. - Målet er å forenkle og automatisere så mye som mulig, slik at du som kunde slipper å bruke tid på unødvendig skjemautfylling, presiserer Brekk. Dette betyr også at de ansatte på registrene hele tiden må være villige til å drive omstilling. For det som var godt nok i fjor, holder ikke i år. KAPTEINEN PÅ SKUTA Brekk ser flere likheter mellom det å være statsråd og direktør for Brønnøysundregistrene. - Jeg foretrekker å se på meg selv som en lagleder, en kaptein som skal sørge for at alle trekker lasset i samme retning. Det er også min jobb å stikke ut kursen, fortelle de ansatte hva som er neste mål, neste havn. Med sin bakgrunn fra små og mellomstore bedrifter vet også Brekk nøyaktig hvor skoen trykker når det handler om å skape lønnsomhet i en travel og konkurranseutsatt hverdag. - Det er her vi i Brønnøysundregistrene skal komme inn og sørge for at informasjonsflyten går raskt og smertefritt. Vi skal gi privatpersoner, bedrifter, organisasjoner og det offentlige robuste verktøy som gjør dem i stand til å løse oppgavene på en effektiv måte. MÅ FANGE OPP SIGNALER I og med at Brønnøysundregistrene er en del av det offentlige Norge, er det også viktig å fange opp signaler god tid i forveien. Her kommer Brekks politiske erfaring til nytte. Han har det nødvendige nettverket og vet hvordan systemet fungerer. - Det er riktig. Noe av jobben min er å ligge i forkant og skaffe informasjon som kan påvirke fremtiden til Brønnøysundregistrene. Samtidig gjelder det å være veldig bevisst på rolleforståelsen. Jeg er ikke politiker lenger. - Kanskje like greit, så slipper du å gjennom- 41 NETTNÅ Det aller helligste: Server-rommene i Brønnøysund er omgitt med en svært høy grad av sikkerhet. Her lagres det tallemessige hjerteblodet til nasjonen Norge. Foto: BO MATHISEN 42 NETTNÅ Privilegert: - Jeg synes det er utrolig spennende og et stort privilegium å få lede Brønnøysundregistrene, sier Lars Peder Brekk. føre flere hestehandler? - For å si det sånn, jeg mener faktisk at verdien av gode kompromisser er grovt undervurdert. Vi er et lite land og er nødt til å samarbeide med hverandre. Hvis du setter deg til forhandlingsbordet for å tvinge gjennom ditt eget syn hele tiden, så kommer du dessverre ikke langt. Det handler om å gi og ta. HANDLEKRAFTIG Som politiker ble Brekk kjent som en handlekraftig mann som leverte resultater fortløpende. Dette er også noe han har tatt med seg inn i direktørjobben. - Jeg er ikke en person som lett lar meg irritere eller stresse, men hvis det er noe kan få opp temperaturen, så er det at folk ikke leverer. For det er det alt handler om. Vi må levere hver dag – på vegne av Norge. Der har vi en sterk forpliktelse. Brekk er den første til å understreke at han er ny i jobben og at han på mange måter har kommet til dekket bord, i form av at veldig mye er på plass. - Men selv om bordet er dekket, kan det nok være behov for å skifte bestikket noen ganger. Han har allerede satt i gang et omfattende strategiarbeid som skal se på hvordan Brønnøysundregistrene skal formes og driftes i årene som kommer. På det mer konkrete planet arver også Brekk planene om å bygge et nytt register på 20.000 kvadratmeter i Brønnøysund. En investering på rundt en milliard kroner. - Dette alene er også et kraftig tillitsvotum til Brønnøysund som vertskap og de ansattes innsats over år, poengterer Brekk. HELT UNIKT En ting er at Brønnøysundregistrene – i kraft av sin konstruksjon – er unike i norsk sammenheng, men per i dag finnes det ikke noe tilsvarende andre plasser i verden. Noe som igjen fører til at man rett som det er får besøk og forespørsler fra andre land som vil vite hemmeligheten bak den norske løsningen. - Det er ikke tvil om at det er lagt ned mye nybrottsarbeid her og mer skal det bli, lover Brekk. - Det betyr også at dere må gå først i sporet og brøyte opp løypa? - Ja, det kan selvfølgelig virke tungt noen ganger, men det er også det beste beviset for at vi ligger to skritt foran. Og der har vi tenkt å forbli. 43 NETTNÅ Stein om… Stein Markussen er nestleder og programleder i nnl. Gode tider og dårlige tider… Skummel medvind: Det kan være vel så vanskelig å stake ut den rette kursen når du har vinden i ryggen og alt går bra. Det er godt å være leder i gode tider. Når kunder kommer, teknologi fungerer, medarbeidere leverer, resultater skapes og alle er fornøyd. Hva kan vel da være bedre enn å være leder? Levere, mestre, skape, bli sett og kjenne gleden ved å lykkes. Hvis så, hva vil det egentlig si å være god leder i gode tider? I dårlige tider, når problemer og vanskeligheter tårner seg opp, blir handlingsalternativene tydeligere. Stram og nøktern drift prioriteres. Kostnadseffektivisering, fokus på salg, god kvalitet, klare mål, tydelige føringer, alt dette kjennetegner god ledelse. Det er ganske lett å skape forståelse for en slik situasjon. Tall og andre dokumenterbare størrelser taler sitt tydelige språk. På mellommenneskelige plan skjønner folk situasjonen. Sykefraværet synker, folk bretter opp ermene og tar et ekstra tak. Fellesskapet forsterkes og viljen styrkes. I verste fall erkjennes og aksepteres også sure kostnadskutt, i ytterste konsekvens nedbemanning. Synlig ledelse på mellommenneskelig plan etterspørres ikke så mye, en forventer at lederne er opptatt med viktigere ting. Gleden ved å bli sett og lagt merke til blir større når lederen – tross krevende dager og slit – ser meg. Kultur og holdninger preges av samhold, vi vil vise at vi kan. Krisen utløser energi. Ener- 44 gi i form av frykt og angst, ja vel, men også den kraften som skaper forståelse av felles skjebne, den som aktiviserer stå-på-viljen. Men gode tider da… Hvordan utøve god ledelse? Hva kreves av gode ledere? Blir det lettere? Nei, det er ikke lettere. Det er vanskeligere. Det er mer utfordrende. Det er betydelig mer krevende. Det er i gode tider ledelse skal evne å beholde den nøkterne og saklige tilnærmingen. Være standhaftig og strategisk. Være tro mot verdier og langsiktighet. Videreføre disiplin og følge gode rutiner. Ikke la seg forlede til å si pytt-pytt, dette tar vi oss råd til. Når mulighetene blir flere er det lett å gå i lettvint-fella. Analyser, begrunnelser, valgalternativer og kritisk sans svekkes i gode tider. Det er attpåtil lettere å skjule feilgrep og dårlige valg. Resultatene er jo gode allikevel. Kanskje legger vi oss til vaner (eller uvaner) med kostnader som ligger i overkant – ”fordi vi fortjener det”. Der det før var klare prioriteringer (eks kjernevirksomhet) oppstår det nå et pent spekter av attraktive områder for ny vekst, ny inntjening, nye forretningsområder, nytt, nytt, nytt. Du verden hvor spennende. Alle vil være med. Kjør på. Det store problemet er å vite hva som er det rette tiltaket, det gode mulighetsrommet. Det som er selve grunnlaget for fornying og nyskaping – kjernen i videre vekst og eksistens. Ofte blir det blir mer av keiserens nye klær, moter, artige ”blaff”, det forgjengelige som ikke tåler tidens tann. Vi har ikke råd og mot til å la være. Alt dette nye, alle aktivitetene, invitasjonene, innovasjonen, vi vil jo være der det skjer. Og vi kan bli utsatt for smisk, smiger, så vel som genuine ønsker om å være nær den som lykkes. Kongekraft kalles det. Nei, huff – nå blir det vanskelig å være god leder. God ledelse i gode tider er utfordrende. En god leder må ha sterk karakter for å mestre gode tider. En god leder skaffer rom for refleksjon og ettertanke. Skaper anledning til å sette ting i perspektiv. Lager rammer for gode refleksjoner, lar seg utfordre og utfordrer. Gleder seg over det gode, samtidig nøktern og strategisk. Søker sammen med mennesker som skaper trygghet og tåler utrygghet. Mennesker som tør og har utholdenhet til å gå imot, stiller spørsmål, sier det de egentlig mener. Som ikke skjuler usikkerhet og tar lett på ting, når livet blir behagelig. En god leder må bevisstgjøre og bevisstgjøres på viktige ting, hva en tror på og står for – uavhengig av situasjonen. En god leder fortsetter, tross gode tider, å trene på utviklingen av sin egen karakter. Det er krevende å være god leder i gode tider. NETTNÅ HOVEDPROGRAMMET 2015 – ikke bare si det, gjør det! Mer enn 1000 toppledere har siden 1988 funnet tid til Hovedprogrammet. Lederprogrammet gir nye perspektiver og handlekraft på veien videre. Du og virksomheten er viktigste «pensum». Starter: 2. februar 2015 i Bodø www.nnl.no • tlf. 755 88 180 45 NETTNÅ 46 NETTNÅ Suksess i havgapet Han skulle være fisker og aldri bli leder. Nå er Willy Berglund sjef for 370 ansatte og ansvarlig for en omsetning på over to milliarder kroner i året. 47 NETTNÅ Elsker jobben: For Willy Berglund er jobben like mye en hobby. - Det er dette vi lever og ånder for. Det hele begynte med en tilfeldighet. Den da 19 år gamle Willy Berglund fra Lyngen i Nord-Troms gikk og ventet på neste hyre da et søskenbarn ringte. Han trengte folk på Kaldfjord Fiskefarm utenfor Tromsø. - Jeg var ledig og slo til. Og der ble jeg i fem år, sier Willy Berglund som i dag er sjef for Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk. EN NÆRING BLIR FØDT For Berglund ble øyeblikkelig fascinert av det som i 1979 var en næring helt i startfasen. Lite var prøvd ut, det var få erfaringer i bransjen. - Det var utrolig spennende. Jeg begynte med å fôre fisken, så tok den ene oppgaven over for den andre. I perioder fikk jeg også være arbeidsleder og oppdaget at det faktisk var gøy å bestemme. Men i 1984 innså Willy Berglund at han trengte utdanning. Han hadde giftet seg og fått barn. - Alt jeg hadde å rutte med var en halvgått bakerutdanning. Det var med en stor porsjon skepsis at han startet på Handelsskolen i Tromsø, for tidligere hadde Berglund hatt blandede erfaringer med å sitte i et klasserom. Overraskelse var derfor stor da det gikk opp for ham at dette var noe han hadde talent for. - Jeg ble rett og slett fascinert av regnskap. 48 Hvem skulle ha trodd det, sier Berglund og bryter ut i latter. KAPRET AV FELLESKJØPET Han finansierte studiene med å kjøre drosje på kveldene og siktet seg inn på BI som neste mål. Dit kom han aldri, for nok en gang grep tilfeldighetene inn. For da han var ferdig på skolen i 1987, fikk han tilbud om å jobbe som fiskefôrkonsulent for Felleskjøpet. - Perfekt, tenkte jeg. Nå kan jeg teste ut noe av det jeg har lært. Berglund skjønte fort at han trivdes som fisken i vannet. 10 år fløy av gårde hvor han fikk stadig nye utfordringer. Og han lærte noe nytt hver dag. Så fulgte fire år som markedssjef i Aquasmart, som kom på banen med datastyrt måltidsfôring av fisken ved hjelp av en sensor som talte fôrpellet. Norsk havbruksnæring gjorde det veldig bra, men i horisonten hang det mørke skyer. Uværet traff Berglund og kollegene i 2001. Da var han divisjonsleder havbruk i Dåfjordlaks. SVIENDE KONKURS - 2000 hadde vært et veldig bra år, men så sa det plutselig stopp. Lakseprisen raste og vi klarte å henge med til 2003, men da var også konkursen et faktum. - Selv om vi drev stadig mer effektivt, tapte vi penger hele tiden. Det som sved mest var det faktum at en rekke gode kolleger sto uten jobb. - En av de tøffeste dagene mine på jobb var da vi måtte fortelle nesten 70 prosent av de som jobbet i administrasjon og ledelse at de måtte gå, sier Berglund Det var DnB som satt med kontroll over konkursboet og de bestemte seg for å starte på nytt. Aurora Salmon så dagens lys og Willy Berglund kom inn som produksjonssjef. - En fantastisk tid hvor jeg lærte utrolig mye, minnes Berglund. Etter at Lerøy Seafood Group kjøpte Aurora Salmon i 2005 har Berglund endt opp som sjef for Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk på Vestlandet med hovedkontor i Austevoll kommune. RUNDERE I KANTENE Det er 30 år siden han begynte på Handelsskolen i Tromsø og Berglund har ingen problemer med å innse at han har endret seg i løpet av disse årene. - For å si det sånn, jeg var nok overbevist om at jeg hadde langt flere svar tidligere. At det var jeg som satt med fasiten. Nå er jeg betydelig mer åpen for innspill. Så har jeg også hele tiden lagt vekt på å ansette folk NETTNÅ Arealmangel: Oppdrettsnæringen sliter med å skaffe seg nye lokaliteter. - Litt rart, for vi ødelegger ikke havet og driver på en miljøvennlig måte, sier Willy Berglund. Ditt konferansested i Lofoten! NYVÅGAR RORBUHOTELL +47 76 06 97 00 - booking@nyvagar.no - www.nyvagar.no 49 NETTNÅ 50 NETTNÅ som er flinkere enn meg selv, som sitter med kompetanse jeg ikke har. - Det er ikke alltid lett å finne de rette folkene? - Nei, men der har jeg vært både heldig og god. Det handler mye om å finne de rette typene, de som kan komme inn på laget og gjøre de andre gode. GOD HJELP FRA NNL Og det var i denne prosessen at Berglund valgte å koble inn nnl. - I starten var det nok en god del sukk og stønn fra folk som ble plassert ”på skolebenken”. Noe av dette skyldtes dårlig erfaring med lignende kurs tidligere. Men etter å ha vært gjennom oppleggene til nnl, fikk folkene våre en skikkelig aha-opplevelse. ”Dette var jo matnyttig, dette kan vi bruke!”, var konklusjonen. Også Berglund selv har hatt stor nytte av opplæringen til nnl. - Som leder har jeg blitt mer og mer bevisst på hvordan jeg fremstår. Det handler om å finne den gode versjonen av deg selv. Dette er ikke skuespill, men kun snakk om å vise den versjonen daglig som du vil at andre skal se og som gjør at folk trives på jobb. Berglund kommer fra et læstadiansk miljø i Nord-Troms og er følgelig ikke mannen du hører banner hardt når ting går galt. Men han setter strenge krav til seg selv. - Det verste jeg vet er nå det skjer noe jeg burde ha forutsett. For i bakhodet har han hele tiden tanken på de ansattes sikkerhet. Helse, miljø og sikkerhet er det som skal stå øverst på en toppleders prioriteringsliste og dette er noe han minner seg selv på daglig. - Jeg prøver å tenke HMS i alle situasjoner og kjenner at jeg blir kraftig irritert når noen tar unødige sjanser. DYRKER RESPEKTEN Berglund har også en solid porsjon sameblod i årene og han vokste opp i en tid hvor dette var befengt med en stor porsjon skam. Det samiske språket ble undertrykket og fornorskningen var brutal. Dette er en erfaring han har tatt med seg videre i livet og som blant annet kommer til nytte når han i dag er leder for en bedrift hvor det jobber folk fra ulike nasjoner og kulturer. - Det er viktig at folk føler seg hjemme, at de blir sett og respektert, mener Berglund. Og hvis det er noe som kan få ham til å se rødt, så er det hvis noen av hans folk ikke har respekt for andres meninger. - Det er klart at jeg som sjef må treffe beslutninger hele tiden, men det skal være høyt under taket og stort rom for meningsutvekslinger før vi banker et vedtak. For Willy Berglund bunner godt lederskap i det faktum at du tar vare på flokken din. - Du må være interessert, glad i folk og bry deg. ALLE HAR ”NOE” Dette siste kan tidvis være en utfordring. For Berglund har, på linje med de fleste, erfart at noen mennesker kommer du ikke så godt overens med. - Da har jeg et lite ”triks”. Jeg vet at alle har en liten ting du kan like. Du må finne dette ”noe” og konsentrere deg om det. Du må rett og slett dyrke det beste i folk. Greit nok, de blir kanskje ikke bestevennen din, men du får et helt greit forhold. Sånn sett blir det en vinn-vinn situasjon. VERDEN TRENGER MAT Den store utfordringen for oppdrettsnæringen per nå er mangel på areal. - Vi sliter fortsatt med gamle fordommer og myter, deler av samfunnet oppfatter oss som et problem, sier Berglund. Hver gang Berglund og hans folk søker om nye lokaliteter eller en utvidelse av en eksisterende, blir det voldsomme protester. - Dette gir jo ingen mening. Vi produserer mat som verden trenger, vi ødelegger ikke havet og driver på en bærekraftig og miljøvennlig måte. Hvis noen vil sprenge bort et fjell eller dyrke opp ei myr for å bygge en fabrikk, så er det greit. Dette er jo inngrep i naturen du ikke kan reversere, men ingen protesterer. Om vi fjerner en lokalitet vil det fra første dag sees at vi er borte og etter noen måneder er alle spor slettet også under vann. - Du går aldri lei? - Aldri! Ingen dag er lik og nå er jobben like mye en hobby. Det er dette vi lever og ånder for. Jeg er ufattelig glad for at jeg snublet inn i denne bransjen. 51 NETTNÅ Nytt fra nnl For mange burde blir til en byrde Søken etter det optimale resultatet kan fort ende med at du stanger hodet i veggen og ordet perfekt blir den verste fiende. Farlig fort: - Hvis du er konstant pålogget og kun tenker jobb 24 timer i døgnet, sju dager i uka, er faren overhengende for at du møter veggen. Kunsten er å finne den rette balansen, mener programleder Stein Birger Ringseth. nnl legger stor vekt på å hente inn programledere som har ulik erfaringsbakgrunn og spisskompetanse. Nå har de styrket laget med en ny medarbeider. Stein Birger Ringseth (43) er siviløkonom med bakgrunn som skattekrimsjef. Ringseth mener at når man skal få frem gode ledere, handler det veldig mye om personen bak tittelen. HVEM ER DU? - I dag blir det fort størst vektlegging på det jeg vil kalle for gjøresiden. Med det mener jeg for mye ensidig fokus på rapportering og oppfølging av en drøss med ulike resultatparametre. Vel så interessant er det å se nærmere på væresiden – altså hvem og hva du er i relasjon til andre. Dette påvirker trivsel og arbeidsglede, noe som igjen har en direkte innvirkning på virksomhetens resultat, sier Ringseth. Med sin bakgrunn som skattekrimsjef har også Ringseth førstehånds kunnskap om hva som skjer når de etiske bremsene svikter og politiet plutselig banker på døren. I et 2014 hvor ting går stadig fortere og kravene til omstilling er konstante, blir det hele tiden tøffere å være leder. Den som skal stå i front og lede troppene. - Det er et paradoks at det som topper folks fryktliste er det å snakke i forsamlinger, mens redselen for å dø kommer helt nede på femteplass, sier Ringseth. FARTSBLINDE - Forbausende ofte dreier det seg om folk som tjener godt og som ikke tar et bevisst valg om å bli kriminelle, men som underveis har blitt fartsblind. Derfor er det viktig å trene opp de etiske refleksene og forsterke bevisstheten rundt hva som er rett og galt, sier Ringseth. Stein Birger Ringseth Progamleder i nnl Kor ska’ vi reis hen? Om ikke i Påskelalabyrinten, så har Olaf bred erfaring fra å ta organisasjoner fra ett sted til et annet. Begrunnelsen for endring kan være ulik, men i de fleste tilfeller handler oppgaven om å bringe kultur og struktur til et nytt sted med formål å ivareta både egne og kundens behov på en enda bedre måte. De fleste erfarer fort at kompleksiteten på slike « reiser» kan bli både omfattende og krevende, og at det derfor kan være godt å ha en hjelper som både stiller gode spørsmål og kommer med forslag til mulige løsninger. Olaf har vært igjennom dette mange ganger; alt fra det å være prosjektleder for sammenslåing av sykehus til forbedring av 52 verdikjeder og kostnadstilpasninger i ulike bedrifter. Alltid handler prosessene om noe av det samme: Hva skal vi levere til hvem, - og hvordan kan vi gjøre dette på en måte som gjør at vi lykkes med det som er viktig for oss? Samtidig er alle prosesser forskjellige. Det betyr at skjønn og kontekstforståelse blir avgjørende for å lykkes. Dette er «reiser» som både krever forretningsmessig teft og evne til å møte folk på en god måte. Når motstand og konflikter likevel ofte kommer på dagsorden må også disse håndteres på en respektfull måte. Utfordringen er å få til en Transformasjon – noe mer enn det vi hadde,ikke bare en Transaksjon – en omfordeling av det vi hadde. Gjennom tredve års erfaring , ganske likt fordelt på arbeid fra «innsiden» og «utsiden» sier Olaf; at –«det er utrolig viktig å ta vare på det innsyn som finnes i organisasjonen og det «perspektiv» personer utenfra kan gi for å få best mulig innsikt i hva som er kloke valg på veien.» Olaf Havdal har vært tilknyttet nnl siden 1988 og er nå med som programleder på full tid. Olaf Havdal Progamleder i nnl NETTNÅ Jakten på den rette - Like viktig som CV’en er det å se personen bak papirene. bistand når du skal ansette ledere, da får du kvalitetssikret prosessen på en helt annen måte, understreker Meløysund. Marlén Meløysund (32) er siste tilskudd på stammen av nye medarbeidere i nnl og hun skal jobbe målrettet mot lederrekruttering. Hun kommer fra Kunnskapsparken og besitter en master i økonomi fra HHB med spesialisering i innovasjon og entreprenørskap, samt en bachelor i personalledelse og kompetanseutvikling. KONSTANT OMSTILLING Næringslivet opplever en økende grad av krav til omstilling og folk bytter jobb langt hurtigere enn før. - Nyansatte blir kanskje i fire-fem år før de begynner å se seg om etter andre utfordringer. Da blir det spesielt viktig at bedriftene klarer å ta vare på nøkkelpersonellet og tilby dem rammebetingelser som gjør at de ønsker å fortsette. For det er alltid dyrt å erstatte sentrale aktører, sier Meløysund. HELHETLIG TENKING - Når du skal finne en ny leder er det viktig å tenke helhetlig og finne ut hva det er behov for i bedriften. Hvilke egenskaper og persontyper som egner seg best i nettopp denne stillingen, sier Meløysund. Som leder er det fort å stole vel mye på eget skjønn og da øker risikoen for at du ansetter folk som ligner på deg selv. - Derfor er det smart å hente inn ekstern Gode møter mellom mennesker. UNGT NETTVERK Meløysund, som er den yngste i nnl-staben, bringer også med et ungt nettverk som kan komme godt med når det gjelder å finne frem til nye talenter innen de ulike bransjene som nnl bistår. Ny medarbeider: Marlén Meløysund er godt i gang i nnl og ser frem til å jobbe med mange spennende prosjekter. Kontakt oss: Kleivstua Dronningveien 500 N-3531 Krokkleiva Tel: +47 32 16 14 00 Fax: +47 32 16 14 01 booking@kleivstua.no 53 NETTNÅ Stort arkiv: Her, i arkivet, finnes det hundrevis av kart til alle mulige formål. – Selv om mye går digitalt, er det fortsatt stor etterspørsel etter de klassiske kartene, sier Frank 54 NETTNÅ Setter ledelse på kartet Han elsker utfordringer og vil gjerne at medarbeiderne hele tiden skal ha noe å bryne seg på. – Vi må ikke bli for komfortable, sier avdelingsdirektør Frank Haugan (47) ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Haugan. 55 NETTNÅ Lang historie: NGU har en lang og tradisjonsrik historie, og i en liten museumsutstilling finnes mineralprøver helt fra starten av. Det henger tung historie i veggene til NGU i Trondheim. De ble etablert så tidlig som i 1858 – på en tid hvor norsk gruvedrift var i full fremvekst. Det var stor aktivitet på blant annet Røros og mot slutten av dette århundret skulle veksten for alvor blomstre når jakten på kobberet tok til i Sulitjelma. Det begynte med kartlegging, noe som fortsatt er en sentral del av NGU’s jobb. I starten var det to mann som delte Norge mellom seg, i dag består staben av 225 medarbeidere fra 29 land. Men mottoet er det samme som da det ble formulert av grunnleggeren Teodor Kjerulf: ”Praktisk nyttig, videnskabelig nødvendig og ærefult for landet”. GLAD I KART For Frank Haugan var det kanskje ikke så rart at han til slutt havnet inne i kartverk og geologi, oppvokst som han var i gruvesamfunnet Malm i Nord-Trøndelag. - Da vi fikk i oppgave å tegne kart i fjerdeklassen gikk det opp for meg at dette var noe jeg faktisk var veldig god til, sier Haugan. 56 Og dermed var løpet lagt. Valget falt på samfunnsgeografi, noe som også passet godt med Haugans utferdstrang. - Under studiene tilbrakte jeg åtte måneder på Sri Lanka hvor jeg jobbet med bruk av kart i forbindelse med vanningssystemer. - Jeg har alltid hatt en genuin interesse av å møte mennesker og en dyp fascinasjon for andre kulturer, noe som er helt avgjørende hvis du skal trives med slike oppdrag i utlandet, sier Haugen. MØTTE ARAFAT Etter studiene tok jobben ham til blant annet Palestina, hvor han bisto palestinerne med å bygge opp et eget departement som skulle håndtere kart og geodata. - Meget spennende, sier Haugan som også fikk hilse personlig på Yasir Arafat. Senere dukket det opp nye utfordringer i Oman, hvor Haugan skulle være med å skape et ”center of execellense” med tanke på utveksling av geografiske data. - Her var det 13 departementer og ytterligere fem andre organisasjoner som hadde en hånd med i prosjektet. Du kan trygt si at det var en utfordring å sørge for både harmoni og fremdrift, smiler Haugan. Den joviale trønderen har også jobbet i Afghanistan, et område han beskriver som ”best egnet for viderekommende”. - Der så vi helt klart at det kom inn folk som på ingen måte fikset å jobbe under slike forhold. Det hjelper ikke å være en god fagperson hvis du ikke har personligheten til å takle et miljø som kan være ganske fremmed fra Norge og det vestlige Europa. Haugan stortrivdes i det private næringslivet og hadde egentlig ingen planer om å bytte jobb, men så ringte NGU og lurte på om han ikke ville søke på stillingen som avdelingsdirektør. - Og da tenkte jeg at det kunne vært nyttig å se litt hvordan det var å jobbe i det offentlige. NYTT FAGFELT Haugan er i dag ansvarlig for geomatikk og informasjonsteknologi. Geomatikk er et forholdsvis nytt begrep i Norge, hvor det dukket opp rundt 1990. Dette er et samlebegrep for fag som arbeider med NETTNÅ Frihet under ansvar: - Som sjef liker jeg å gi mine ansatte stor frihet under ansvar. Det verste jeg vet er likegyldighet, sier Frank Haugan. stedfestet informasjon og omfatter blant annet landmåling, kartografi, fotogrammetri, geodesi, hydrografi, satellittmålinger, GPS, GIS og 3D-visualisering. - Alt med det for øyet at vi vil få ut presis informasjon til folk på en rask og effektiv måte, hvilket i dag betyr pc, nettbrett og smarttelefoner, sier Haugan. Informasjonen som NGU henter inn brukes av mange, alt fra kommunale arealplanleggere, veiutbyggere, mineralfirmaer, fiskere og offshore-industrien. Da Haugan tok spranget fra det private til det offentlige, og skulle bli sjef, fant han også ut at han trengte å sette temaet ledelse på kartet. Han ble med på Hovedprogrammet til nnl, noe han ikke har angret en dag på. - Jeg hadde snakket med flere som hadde vært på kurs i nnl-regi og de anbefalte dette på det varmeste, sier Haugan. Han beskriver seg selv som en person som lett tar ansvar og gjerne går i føringen. Slik han gjorde da han 18 år gammel ble leder av fotballklubben på Malm. PERSONLIG DYPDYKK - Jeg fikk anledning til å foreta et dypdykk i min egen psykologi, samtidig som jeg fikk utvekslet erfaringer med andre ledere. Resultatet ble nok at jeg i dag er en mer reflektert og lyttende person. Haugan er vant til å lede fagfolk med sterke meninger og noen ganger kan det gå en kule varmt når meningene havner på kollisjonskurs. Men det er, i følge Haugan en god ting. - Det verste jeg vet er likegyldighet. Du må bry deg om jobben din, du må vise ekte engasjement. Om det så fører til at det slamres litt med dørene, så er det kun et bevis på at folk brenner for idéene sine. Da han selv jobbet ute i felten, var Haugan en mann som likte å ha godt med armslag, noe han har overført til sin rolle som sjef. - Jeg har ingen tro på detaljstyring. Folk må få jobbe i fred og så kan jeg komme med innspill underveis. TRENGER KOMPETANSEN Etter hvert som utviklingen skyter fart og de digitale systemene blir stadig mer kom- pliserte, ser Haugan at det blir altoverskyggende å klare å holde på nøkkelpersonellet. - Vi kan ikke være lønnsledende i forhold til det private næringslivet, men vi kan gi folk muligheter og utfordringer som de kan vokse på. Og særlig dette siste er noe som Haugan har stor tro på. - Når du begynner i en ny jobb handler det om mestring og bratte læringskurver. Men etter en stund får du kontroll. Da er det avgjørende at ikke kurven flater ut, at vi hele tiden evner å drive hverandre videre. Her får jeg bruk for mye av det jeg selv lærte og opplevde på Hovedprogrammet til nnl. NGU er et solid merkenavn, både nasjonalt og internasjonalt. Det fikk Haugan merke da de nylig skulle ansette to medarbeidere. Det kom inn 34 søknader fra sterke kandidater. - Vi endte opp med en nyutdannet kvinne fra Slovakia og en libanesisk kvinne med doktorgrad. Dette viser både hvor internasjonalt miljøet er og hvor attraktiv NGU er som arbeidsplass, sier Haugan. 57 NETTNÅ Hovedprogrammet 2014 Her er årets kull med Hovedprogram-deltakere, som hadde sin første samling i februar på Kjerringøy. Minapp Apper jeg daglig bruker er Facebook, instagram og kronespill. Facebook er blitt mer og mer en plass for å holde dialog med grupper, enten det er vennegrupper som deler artikler og hverdagshendelser eller det er grupper for å dele informasjon i klassene eller korpset til barna. Med mange jern i ilden så er FB et must:) Instagram er mest kos, det å se vakre bilder fra alle verdens kanter som #earthinstagram er små gode øyeblikk for meg. Og så kronespillet: litt gøy må til og hva var ikke morsommere enn å spille kronespill på 80-tallet : nå som app - like morsomt! 58 Heidi T. Thommesen Administrerende direktør PowerOffice Insta Foto: MATS JENSAAS NETTNÅ NETTNÅ Medarbeidere i nnl NETTNÅ Medarbeidere i nnlMedarbeidere i nnl Kåre Geir Lio Adm. direktør Tlf. 75 58 8188 / 913 99 133 lio@nnl.no Stein M. Markussen Nestleder/programleder Tlf: 75 58 81 85 / 957 55 278 stein.markussen@nnl.no Barbro Holand Øk.leder Tlf: 75 58 81 86 / 901 32 008 barbro.holand@nnl.no Vebjørn Fagernes Utviklingsleder Tlf: 57 66 89 80 / 905 24 079 vebjorn.fagernes@nnl.no Marianne Adm.leder Tlf. 75 58 8 marianne.a Kåre Geir Lio Barbro Holand Vebjørn Fagernes Marianne Følvik Antonsen Stein M. Markussen Adm. direktør Øk.leder Utviklingsleder Adm.leder Nestleder/programleder Tlf. 75 58 Geir 8188Lio / 913 99 133 Tlf: 75Barbro 58 81 86 / 901 32 008 Tlf: 57 66 89 80 / Fagernes 905 24 079 Tlf. 75 58Marianne 81 84 / 922Følvik 14 358 Tlf: 75 Kåre Stein M.85 Markussen Holand 58 81 Vebjørn Antonsen / 957 55 278 lio@nnl.no barbro.holand@nnl.no vebjorn.fagernes@nnl.no marianne.antonsen@nnl.no stein.markussen@nnl.no Adm.direktør Nestleder/programleder Kontorleder Utviklingsleder Fagadm.leder Tlf: 75 58 81 88 / 913 99 133 Tlf: 75 58 81 85 / 957 55 278 Tlf: 75 58 81 86 / 901 32 008 Tlf: 75 58 81 80 / 905 24 079 Tlf. 75 58 81 84 / 922 14 358 lio@nnl.no stein.markussen@nnl.no barbro.holand@nnl.no vebjorn.fagernes@nnl.no marianne.antonsen@nnl.no Kåre Geir Lio Barbro Holand Stein M. Markussen Adm. direktør Øk.leder Nestleder/programleder Tlf. 75 58 8188 / 913 99 133 Tlf: 75 58 81 86 / 901 32 008 Tlf: 75 58 81 85 / 957 55 278 lio@nnl.no barbro.holand@nnl.no stein.markussen@nnl.no Hildegunn Knutsen Løkås Adm.medarbeider Tlf. 75 58 81 80 / 958 07 101 hildegunn.lokas@nnl.no Kristin Kristensen Prosjektleder Tlf. 75 58 81 87 / 900 22 960 kristin.kristensen@nnl.no Tor-Jørgen Aandahl Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 952 09 424 aandahl@nnl.no Rune Madland Programleder Tlf: 75 58 81 83 / 992 54 129 rune.madland@nnl.no Ve Ut Tlf ve Harriet A. Programled Tlf. 75 58 8 harriet.and Hildegunn Knutsen Løkås Tor-Jørgen Aandahl Rune Madland Harriet A. Havdal Kristin Kristensen Hildegunn Knutsen Løkås Kristin Kristensen Rune Madland Tor-Jørgen Aandahl Harriet A. Havdal Adm.medarbeider Programleder Programleder Programleder Prosjektleder Adm.medarbeider Prosjektleder Programleder Programleder Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 958 07 101 Tlf. 75 58 81 80 / 952 09 424 Tlf: 75 58 81 83 / 992 54 129 Tlf. 75 58 81 89 / 477 535 89 Tlf. 75 58 81 87 / 900 22 960 Tlf. 75 58 81 80 / 958 07 101 Tlf. 75 58 81 87 / 900 22 960 Tlf: 75 58 81 83 / 992 54 129 Tlf. 75 58 81 80 / 952 09 424 Tlf. 75 58 81 80 / 477 535 89 hildegunn.lokas@nnl.no aandahl@nnl.no rune.madland@nnl.no harriet.andreassen@nnl.no kristin.kristensen@nnl.no hildegunn.lokas@nnl.no kristin.kristensen@nnl.no rune.madland@nnl.no aandahl@nnl.no harriet.andreassen@nnl.no Hildegunn Knutsen Løkås Adm.medarbeider Tlf. 75 58 81 80 / 958 07 101 hildegunn.lokas@nnl.no Frode Mikaelsen Programleder Tlf: 75 58 81 80 / 907 35 747 frode.mikaelsen@nnl.no Frank Egeland Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 402 21 411 frank.egeland@nnl.no Kristin Kristensen Prosjektleder Tlf. 75 58 81 87 / 900 22 960 kristin.kristensen@nnl.no Olaf Havdal Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 977 64 625 olaf.havdal@nnl.no Tor-Jørgen Aandahl Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 952 09 424 aandahl@nnl.no Liv Grendstad Rousseau Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 481 435 39 liv.grendstad.rousseau@nnl.no Marlen Meløysund Frode Mikaelsen Olaf Havdal Stein Birger Ringseth Olaf Havdal Liv Grendstad Rousseau Ove Jakobsen Frode Mikaelsen Frank Egeland Rådgiver Programleder Programleder Programleder Programleder Programleder Tlf. 75 58 81 89 / 950 28 604 Tlf: 75 58 81 80 / 907 35 Fag 747og utvikling Tlf. 75 58 81 80 / 971 26 035Programleder Tlf 75 58 81 80 / 416 90 275Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 977 64 625 Tlf. 75 58 81 80 / 481 435 39 Tlf. 75 58 81 80 / 415 02 991 Tlf: 75 58 81 80 / 907 35 747 Tlf. 75 58 81 80 / 402 21 411 frode.mikaelsen@nnl.no mm@nnl.no olaf.havdal@nnl.no sbr@nnl.no olaf.havdal@nnl.no liv.grendstad.rousseau@nnl.no ove.jakobsen@nnl.no frode.mikaelsen@nnl.no frank.egeland@nnl.no Tjeldberget 7, 8012 Bodø Frank Egeland Tjeldberget 7, 8012 Bodø l Tlf: 755 88 180 l post@nnl.no l www.nnl.no Gunnar Hoff Liv Grendstad 88 180 l Rousseau post@nnl.no l Jan www.nnl.no l Tlf: 755 Kultur og kreativitet Programleder Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 402 21 411 frank.egeland@nnl.no Tlf. 75 58 81 80 / 481 435 39 liv.grendstad.rousseau@nnl.no Ove Jakob Fag og utv Tlf. 75 58 8 ove.jakobse Foto: FOTOGRAF MA Foto: FOTOGRAF MATS JENSAAS, BODØ Olaf Havdal Frank Egeland Programleder Programleder Tlf. 75 58 81 80 / 977 64 625 Tlf. 75 58 81 80 / 402 21 411 olaf.havdal@nnl.no frank.egeland@nnl.no Frode Mikaelsen Programleder Tlf: 75 58 81 80 / 907 35 747 frode.mikaelsen@nnl.no Følg oss på facebook l Liv Pro Tlf liv. Følg oss p Tlf 75 58 81 80 post@nnl.no Tjeldberget 7, 8012 Bodø Ru Pro Tlf run Tlf: 755 88 180 l post@nnl.no l 63 www.nnl.no 59 Avsender: Nordnorsk Lederutvikling Tjeldberget 7 8012 Bodø Lederprogram Vi tilbyr Oppstart 2014 MAP sertifiseringskurs 26. august Ledelse i Front Tromsø 1. Ledelse i Front Oslo 20. oktober oktober 2015 Ledelse i Front Bodø 21. januar Hovedprogrammet 2. Opptur februar juni Ta kontakt med oss for mer informasjon. Påmelding gjøres på www.nnl.no Tjeldberget 7 8012 Bodø Tlf: 755 88 180 post@nnl.no www.nnl.no nnl er en stiftelse etablert av bedrifter, banker, fylkeskommuner, kommuner, universiteter og forskningsinstitusjoner.
© Copyright 2024