– Den beste bibel4 skolen i landet
årgang 108 Nr 9 – Oktober 2012 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Kraftskolen SBI med nytt elevkull – Den beste bibelskolen i landet Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn. Sal 103,8 Vekkelsesmøter tre dager til ende Historie En bok om de frie venner, skrevet av Frank Søgaard, ble utgitt til menigheten M40s 125 årsjubileum. Aktuell Emmanuel Minos har bedt Gud om forlenget oppholdstillatelse fordi han opplever at han lever i en svært spennende tid og vil fremdeles være med. Boken har allerede vakt interesse rundt om i Kristen-Norge. At det er lite som er nedskrevet om DFEFs historie har gjort at mange nå skaffer seg den. M40 feiret 125 års-jubileet med vekkelsesmøter, jubileumsfest og bokutgivelse. Tekst: Rose Høiland Foto: Privat Mange fikk med seg feiringen i M40. 125 år menighetshistorie er tilbakelagt fra den gang menigheten ble stiftet, og etter hvert ble plattform for den 2 oktober 2012 vekkelsen som førte til at De frie evangeliske forsamlinger og Pinsebevegelsen ble dannet. Bokutgivelse får o ppmerksomhet I forbindelse med feiringen ble også Frank Søgaards bok lansert og utdelt til de som var spesielt innbudt. «125 år med De frie venner i Oslo 1887 -2012» handler ikke bare om menigheten i M40, men også om det som dannet grunnlaget for to bevegelser i Norge. Her står det blant annet om tiden Nordquelle og Barratt stod sammen. Kjenn tidens tegn Emmanuel Minos prekte på avslutningsmøtet. Han talte om å kjenne sin tid. Teksten var hentet fra Forkynneren 9,11-12 hvor mennesket sammenlignes med både en fugl og en fisk. De ser veldig godt. Fisken ser skyggen din på land. Hauken kan se et såkorn på 800 meters avstand. Allikevel går de i snaren. Slik er det med oss når vi ikke kjenner tiden vi lever i. Fisken og fuglen så alt, men gikk i fellen. Gud vil redde, og det er frelse i navnet Jesus. M40 125 år Ingen mimring i M40s 125 årsjubileum Pakket Seks ganger på tre dager var M40 fullsatt, ifølge forstander Frank Søgaard. Det var med brask og bram at M40 feiret sitt 125 årsjubileum med seks møter på tre dager – uten tid til mimring. Tekst: Oddwin Solvoll – Her skal vi ikke ha noe mimring. Ordførere eller andre som vil bli frelst er hjertelig velkomne, men festtaler og tilbakeblikk har vi ikke tid til. Ingen skal sole seg i vårt jubileum, uttaler forstander Frank Søgaard til Det gode budskap. – Det var vekkelse som preget bevegelsens første tid. Slik vil vi også fortsette, slår han fast. Det var i 1887 at De frie venner så dagens lys i Torggata 7, så i Grønland 7 og senere i Møllergata 38 til 1979. Da ble nytt lokale innviet i Møllergata 40, eller M40 som menigheten kalles. Forstander for forsamlingen var Erik Andersen Nordquelle fra 1899 til 1936. Han regnes og som grunnlegger av bevegelsen De frie evangeliske forsamlinger. Fra minus til pluss M40 har i flere år hatt Forenet tilbakegang. For Det var De frie evangeliske tre år siden stod forsamlinger som var oppstarten til Pinsebevegelsen. Her er forstander i M40, Frank Søgaard flankert av Sigmund T. Kristoffersen, leder i Pinsebevegelsens forsamlingen i M40 i fare for å Lederråd og Haldor Aasebø, leder av Misjons- og hjemmeutvalget i DFEF. bli lagt ned. Da var det at flere gikk sammen med Frank latter, forteller Frank Søgaard. – Minos Søgaard i spissen, brettet opp ermene kjente Nordquelle da hans adoptivfar, og snudde minus til pluss. Innsatsen Gunnerius Tollefsen og Erik Nordquelle har gitt resultater med en livskraftig var personlige venner. For Emmanuel virksomhet med møter, søndagsskole og Minos har denne menigheten vært et ekspansivt ungdomsarbeid. spesiell. Det var her han fant sin – Fredag, lørdag og søndag, 7. til 9. tilkommende, Åse. september hadde vi seks møter. Det var I vekkelsens tegn fullt hus hver kveld i en sal med nesten I vekkelsesmøtene talte Yngvar 300 sitteplasser, beskriver Søgaard. – Pettersen, David Østby, Frank Søgaard, Lørdag var det festsamvær for spesielt Raymann Karlsen og Emmanuel innbudte med servering. 11 menigheter Minos. fra De frie venner var representert og – I hvert kveldsmøte var mange framme forkynneren Bjarne Staalstrøm holdt til forbønn. I et møte talte vi over 40. festtalen. I avslutningsmøtet med Minos må – Emmanuel Minos var blant det ha vært over 100. Veien fram til de innbudte. På sparket tok han utfordringen med å imitere Nordquelle. plattformen var helt stengt, sier Frank Søgaard som er glad for at jubileet stod i Han levendegjorde Nordquelle på en vekkelsens tegn. utrolig måte mens tilhørerne brølte av NR 9 2012 3 Her presenterer rektor, Reidar Gamst, årets elevkull på Kraftskolen SBI. Foto: Oddwin Solvoll ÅRGANG 108 Nr 9 – Oktober 2012 DE FRIE EVANGEL ISKE FORSAMLINGER I NORGE Kraftskolen SBI med – Den best nytt elevkull e bi skolen i la belndet Barmhjertig og nådig er Herr sen til vrede en, og rik på misk unn. Sal 103,8 Nr9 o to ber 2012 Det var fullsatt sal seks ganger på rad da M40 feiret sitt 125. årsjubileum. 3 Kraftskolen SBI er i gang. Rektor Reidar Gamst røper noe av sin tenkning rundt skolen. 10 Noen ber langt og noen ber kort. Oppgavene forandres etter som Nyvalgt styre i BURs årsmøte Idet Det gode budskap går i trykken avholder De frie evangeliske forsamlingers Barne- og ungdomsråd, BUR, sitt årsmøte med valg av styre. Det stilte både nye kandidater og noen tok gjenvalg. Etter valget består styret i BUR av: Hanne Martinsen (Åmli) – styremedlem, gjenvalgt. Bjørn Rino Jacobsen (Mosterhamn) – styremedlem, gjenvalgt. Kjersti Davidsen (Harestua) – styremedlem, ny. Christina Huru (Stavanger) – vara, gjenvalgt. Anne Karin Gamst (Re) – vara, gjenvalgt. Det øvrige styre består av: Stian Lauvås, Lars Barkve og Elin Myra. Svein Kåre Dahl stilte ikke til gjenvalg og takket dermed for seg etter flere år i BUR. livet skrider frem, mener forkynner Leif Erik Andersen i Vi kommer med fyldig dekning av BUAK-konferansen i neste nummer av DGB. Frie profiler. På Solstrand: Henrik Govertsen Innholdsfortegnelseside 21-23 Ikke alle har ryggrad til å være kjærester – og vente på hverandre. 18 - 23 29 Det har vært trangt for turister som vil i kirken på Gran Canaria. Kanskje blir en nattklubb den nye turistkirken? 4 oktober 2012 M40s 125 årsjubileum uten mimring 2 Med Gud i hverdagen 6 DGB for 25 og 50 år siden 7 Olje fra Sareptas krukke 7 Bibelundervisning8 Menighetsliv: Nådegaver 9 Kraftskolen SBI og Åpningskonferansen 10 – 15 Fokus på DFEF 16 – 19 Intervju med David Flanders 20 Frie profiler: Leif Erik Andersen 21 - 23 Ung og fri: Venter på hverandre 24 Håp på Sjånes leirsted 26 Svend Svendsen åpenhjertig 28 Nattklubb blir turistkirke 30 Månedens preken: Daniel Elvelyck 32 Samarbeidspartner: Blå kors 34 Leserbrev35 Skråblikk på Ordet 35 Nytt fra DFEF 37 Thorleifs hjørne 39 Gode fellesmøter i Eiken 40 Leder Det lønner seg å være kristen Etter tusen år med kristendommen i Norge nyter vi i dag velsignelsene av å innrette seg etter Bibelens bud. Vi har fred, frihet og en velstand som er uten sidestykke i verdenshistorien. Det har lønt seg å være et kristent land. Visst har det lønt seg, men skal det være motiva sjonen? I blant hører man et frelsesbudskap som nesten ligger på det planet. Det lønner seg å bli frelst. Har du Jesus med deg på veien kan han hjelpe deg til gode karakterer på skolen, du kan bli valgt til en jobb foran andre mer kvalifiserte, du kan bli helbredet og som en bonus kommer du til himlen til slutt. I mange misjonsland er dette et dilemma. Det kan lønne seg å bekjenne seg som kristen. Da får du nærhet til misjonærenes arbeid og kanskje kontakt med Vesten. I Asia hvor jeg delvis vokste opp, brukes uttrykket «ris-kristen». Det er enkelt å bekjenne seg som kristen hvis det gir ris i bollen og klær på kroppen. Over alt hvor Vestens misjonærer arbeider vil faren for å høste «ris-kristne» være til stede. Da Kulturrevolusjonen feide over Kina ble det raskt åpenbart hvem som var kristen på innsiden. I stedet for at det lønnet seg, kostet det nå å tro. Det kostet hån, spott, tvangsarbeid, fengsel og død. Det ble tydelige skiller mellom kristne og ikke-kristne. Ingen var «halv-kristne». Da utlendingene ble kastet ut av det enorme landet, gjenstod en håndfull omvendte som var villige til å betale prisen. Gjennom disse fortsatte en stille vekkelse. Da landet igjen ble åpnet for utlendinger kunne vi se at tallet på kristne var mer enn tre-doblet. Og dette var prøvede kristne. Vi kan i blant falle i fristelse for å gjøre korsets budskap attraktivt og innbydende. Vi kan ha lett for å lokke mennesker inn i våre lokaler i håp om at de skal bli der. Jeg er på ingen måte motstander av lavterskel- arrangement. Jeg synes det er flott å høre om menig heter som engasjerer seg i lokalsamfunnet. Men hvis det «snille» budskapet blir det eneste budskapet, blir skipet lastet skjevt. Korsets budskap er ikke snilt, det er grusomt. Å heise rent flagg når du står alene i flokken, kan koste, også i Norge. Jeg regner meg som en karismatiker. Men jeg tror at den karismatiske bølgen som skyllet over KristenNorge i 70-årene ikke bare var av det gode. Den var med på å skape en ny kurs som gjorde oss mer selvopptatte. Mange er stadig på jakt etter å oppleve mer av Gud – for seg selv. Forkynnelse og vitnesbyrd bærer preg av «kule» handlinger. Alt er selvfølgelig i beste hensikt for å ære Gud og plyndre helvete. Men når alt er over blir inntrykket som står igjen, predikantens egen heroiske innsats og kanskje heltemodige fremstøt – ikke Jesus. Da folk på Jesu tid så helbredelser og fikk spise av brød-underet, fulgte massene ham. Men da Jesus talte om å spise hans kjøtt og drikke hans blod, ble det for sterk kost for mange. De forlot ham. Det kristne budskap er godt å leve etter. Det kan sette ting på plass som gjør at man får orden på liv, rusmidler og økonomi. Men vi må aldri slå av på sannheten om synd, helvete og dom. NR 9 2012 5 Med Gud i hverdagen Av Bjarne Staalstrøm Ro «Gud løftet Abraham opp på sin skapelses vidunderlige farkost. Abraham får den ene åren. Skal han ro alene? For ingen kan se annet enn at Abraham sitter «alene». Ro med én åre? Går ikke båten i ring da? Er det ikke hjelp å få? Han hører røsten: Ro, Abraham! Tro! Og for hvert åretak han tar, merker han til sin lykke at Den usynlige sitter ved siden av ham og ror med den andre åren – den usynlige. Slik beveger båten seg framover med umerkelig synkronisering i tid og rom med hendelser som er like meget Guds som hans egne. De ror sammen, de tror sammen, i det er de like hverandre. Abraham blir kalt Guds venn og Guds like – livspartner.» (Gunnar Edman) Ol je f ra ep t a s k r u k Ekte eller imitert tro For en stund siden skulle jeg legge et gulvbelegg på et rom med hard slitasje. Fagmannen anbefalte et belegg som så ut som treverk, men var laget av et dødt plastmateriale, fordi: «ekte treverk trenger mye vedlikehold», sa han. Det falske så nesten likt ut, men var mye sterkere. I bunn og grunn er det vel derfor man lager imitasjoner – for å etterlikne det ekte, men slippe ulempene det ekte gir. Tankene penser over til troen på Gud. Den er ikke like slitesterk i alle situasjoner. Svært mange har en brytningstid i ungdommen hvor de blir stilt på valg. I andre livssituasjoner kan man også bli stilt på avgjørende valg. Er det da tillatt å være ærlig i sin eventuelle vaklende tro? 6 Noen er svært flegmatiske av natur og har enkle krav til livet. Andre er stadig urolig skapende og har mye ugjort helt opp i høy alderdom. I så måte er menneskene forskjellige – og godt er det. Søren Kierkegaard forstod at angst og kreativitet hører sammen. Det har noe med våre nerver å gjøre, men det må ikke oppfattes negativt. Likevel finnes det noe misjonæren og forfatteren Asbjørn Aavik kaller en «sentrums-ro», et sentrum hvor alt er i ro og balanse midt inne i de mest kaotiske virvelvinder. Fullkommen stillhet. Det var fader Abrahams store aktivum. «Abraham trodde Gud og det ble regnet ham til rettferdighet.» Han trodde Gud og ventet tålmodig på at Gud skulle ke r Sa I det norske språket har ordet «ro» en dobbelt betydning. Vi tenker på «fred og ro» og å ro en båt. Uro kan selvfølgelig være så mange ting, fra høyt lydnivå til stress eller en ubehagelig følelse av rastløshet i sjel og sinn. Det finnes en kreativ uro som vi kanskje ikke burde frabe oss. Vi greier helt enkelt ikke å slå oss til ro med velgjort gjerning eller hvile på våre laurbær. oktober 2012 I blant hører vi forkynnere som bruker eksempler fra sine liv der de møtte motstand, men holdt urokkelig fast ved Guds ord og troen. Det kunne kanskje være mer trosstyrkende å høre om de ganger man vaklet og falt. Ingen tro kan være så sterk at den aldri rommer tvil. Hvis man møter situasjoner hvor man vakler, er da troen man har ikke er helt ekte? Eller er det kanskje motsatt? Er det et kjennetegn på ekte tro at den kan romme tvil? Er det imitert tro som alltid er fast og urokkelig? Abraham omtales som troshelt i hebreerbrevet. Gud kalte mannen, lovet ham rikdom og velsignelse, landområde og en stor ætt, så stor at den ikke kunne telles. Abraham hadde så stor tro på Gud at han brøt opp fra alt som betydde noe for ham, familie, nærmiljø og venner. Gud velsignet Abraham rikelig, men den store ætten han var lovet, uteble. Abraham konstaterte at skulle han få etterkommere måtte han i det minste ha én egen sønn. I høy alder så helten på Saras utdødde morsliv og utbrøt: «Jeg går barnløs bort». Abrahams klippefaste tro vaklet. Det virker ofte som om motsetninger følger hverandre. Tenner du lys, faller det skygger; er noe høyt, vil også noe være lavt; er du noe varmt, må nødvendigvis noe annet være kaldt og tvil er en naturlig følge av ekte tro. Mange vil kanskje sette opp en fasade og gi inntrykk av at troen fortsatt er fast. Det blir en imitasjon, en falsk tro som ikke kan avhjelpes. Les 1 Kor 14,33 og Rom 4,16-25 Abraham beklaget seg ikke for tilfeldige mennesker. Det var til Gud han gikk med sin ærlige tvil. I møte med Gud fikk troen ny gnist og den barnløse ble far til et stort folk. Det er ikke den som kan holde på fasaden som er ekte, men den som er ærlig overfor seg selv og Gud. OS Å , Herre, Herre, hva vil du gi meg? Jeg går jo barnløs bort (1 Mos 15,2). Det gode budskap – 25 og 50 år siden innfri sine forpliktelser. Det var åren Abraham rodde sin livsbåt med. Og Gud holdt sine løfter selv om det ble en lang reise med kraftige stormer. Offerturen til fjellet Moria var den verste. Da så det ut som om Abrahams båt skulle forsvinne i dypet. Men Gud rodde med sin åre og patriarken Abrahams livsbåt beveget seg alltid framover. Han trodde Gud og viste det med lydighet. Derfor kom han til sist velberget i havn og oppnådde rettferdigheten og velsignelsen. Gud og Abraham rodde i takt. Det er «ro» i dobbelt forstand. Ettersom det fremdeles er Den allmektiges tilbud til menneskene, burde det være noe å tenke på også i vår tid. I takt med Gud – sentrums – ro. «Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud!» 25 år siden 50 år siden Brenn deg ikke ut – men bevar ditt lys brennende Hva er misjonærer godt for? Av Margareta Melin Å ikke orke mer, å ikke rekke – ikke strekke til. Å ville mye og vel, å slite og anstrenge seg og allikevel gå med dårlig samvittighet for alt som blir halvgjort eller ugjort. Utbrentheten er et nytt begrep for en ny foreteelse i vår tid – en følge av for høyt tempo og for høye ambisjoner. Her er et sitat om hva som kjennetegner utbrenthet: En redusert psykologisk tilstand som en følge av stadig stress som kjennetegnes av uttømte energiressurser, lavere motstandskraft mot sykdom, økt misnøye og pessimisme og ineffektivitet i arbeidet. Jeg har inntrykk av at kristne spesielt løper en risiko for å bli utbrent. Faren er at vi tolker andre menneskers krav og våre egne ambisjoner som Guds vilje. Mange lever i den vrangforestilling at det å stille seg til Guds disposisjon er det samme som å stille seg til alle menneskers disposisjon. Man føler seg forpliktet til å stille opp hvor noe skal gjøres, uten å tenke på sine egne grenser. Men den som ikke tar seg tid til å lytte til sine egne menneskelige og åndelige behov, tar livet av seg: tapper ut sin livsglede, sin helse, sin tro, sin frimodighet,- og blir til sist ubrukelig i den tjeneste man skulle gjøre for sin Frelser og andre mennesker. Kongo-besøk Av Olav Fjalestad Misjonssekretær Olav Fjalestad besøkte på forsommeren Kongo, i anledning 25 års jubeleet for oppstartingen av De Frie Evangeliske Forsamlingers arbeid i Kelle distrikt. Som mangeårig Swaziland-misjonær, var det på mange måter et annerledes Afrika Fjalestad møtte i Kongo. Ennå er veier og broer i NordKongo svært dårlige. En lovende ung amerikaner gjorde dette spørsmål og fortsatte: «Hva er det de gjør?» Det er jo temmelig alminnelig forstått, at de i særdeleshet har hengitt seg for å utbrede Guds rike på jorden. – Men det er ikke fullt så klart for alle, hva de i virkeligheten gjør, især blant primitive folkeslag under Ekvator i Afrika. Ikke alltid etter fritt valg, men av nødvendighet, hugger misjonærene sten, de brenner og legger teglsten, bygger hus, skolebygninger, kirker, demninger, de kalker vegger, legger gulv, sager og høvler materialer, bygger veier … underhandler med regjeringer, prediker evangeliet, ordner menigheter søndagsskoler, fotograferer og fører større eller mindre korrespondanse for å holde folket hjemme interessert. Dette er bare litt av det som fyller misjonærenes travle liv. Men den virkelige tunge byrde, som hviler på den åndelige misjonær, er byrden for alle dem som er skapt i Guds bilde, men hvis liv er blitt så fryktelig ødelagt av den onde. Afrikabrev fra Misj. Borgny Wiblemo Kjære misjonsvenner! Jeg reiste fra Kristiansand den 23. august med fly og var fremme i Johannesburg den 27. aug. Jeg hadde en god reise, men det er litt slitsomt å sitte i fly så lenge. Det var kjært å se igjen både unge og eldre. Om lørdag var jeg og en av våre unge bibelkvinner, Marie, ute på krålbesøk. Det er godt å komme ut til folket, og de er takknemlige for besøk. Det var så kaldt den dagen så vi traff mange hjemme. Vi fikk lov til å lese Guds ord og tale med dem, og jeg kjenner hvordan det blir nød i mitt hjerte. Hvordan få innblikk i Guds tanker og vilje? Guds vilje finner vi i Bibelen. Vi har enormt mange løfter her som kan brukes i så å si alle situasjoner. Av Tore Johannessen Sett at du frykter for noe, for eksempel at du vil få en dødelig sykdom. Hva sier Bibelen om frykt? Jo den sier at vi ikke trenger å frykter for noe, for Gud er mektig til å løse oss fra frykten (Jes 41,10). Det er 364 løfter om å ikke frykte i Bibelen, så det er nok løfter å ta av på dette område, faktisk en for hver dag. Jeg har hatt og kan til tider kjempe med frykt fremdeles, men jeg har lært meg å bruke et våpen, nemlig Guds ord. Finn et løfte for den frykten og den vanskeligheten du opplever. 8 oktober 2012 Ord endrer Ordet vil forandre ditt sinn slik at du begynner å tenke Guds tanker, og når vårt sinn fornyes vil vi mer og mer kunne dømme om hva som er Guds vilje. Rom 12,2: … så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. Et spørsmål du trenger å stille deg er: Hva er det du mediterer, tenker mest på? Er det hva som vil skje i neste episode av Hotell Cæsar eller en annen serie du følger, eller en film du har sett, eller er det Guds ord? Hvis dine tanker er mer opptatt av denne verden enn Gud, er det ikke merkelig om du ikke finner Guds vilje. Dette sier jeg ikke for å fordømme deg, det er et faktum. Husk også om du bruker mye tid foran TV-en eller PC-en, kanskje mye mer enn du burde, så er Gud like glad i deg. Det jeg ønsker å vise er at det du fyller ditt sinn med, vil påvirke deg. Hvis du fyller deg med det som er sant, godt, rent også videre vil dette gi deg kraft til å vinne over negative ting i livet ditt. Du vil klare å holde djevelens løgner og planer borte fra deg. Vi kan forstå Gud Tenk at vi faktisk kan forstå Gud. Gud er ingen gjerrig og hemmelighetsfull Gud, han ønsker å dele ting med oss etter hvert som vi kan bære det og vokse i vårt liv med ham. Bibelundervisning ved Tore Johannessen Dette er den andre av Tore Johannessens tre bibelundervisninger om å forstå Guds vilje. Tore Johannessen er misjonær og jobber I Thailand med hjelp til det fattige og unådde folkeslaget Shan. Shanfolket er fra Burma/Myanmar. Mange av dem er flyktninger I Thailand. Vi vil nok aldri fullt ut forstå alle Guds tanker, men vi kan få innsikt i mange av dem og spesielt de han har får våre liv. La oss derfor søke ham og lære ham bedre å kjenne, slik at vi kan forstå mer av hans vilje. Hvis tanken på at Gud er vanskelig å forstå påvirker deg, vil du heller ikke ha motivasjon til å lære Gud å kjenne. Hvorfor skal man lære noen å kjenne når man ikke forstår personen likevel? Hvis jeg aldri kunne forstå meg på noen av mine venner, da ville jeg heller ikke ønske å være sammen med dem, ville jeg vel? Det er viktig å ha et rett bilde av hvem Gud er, ellers vil vi stagnere og ikke motta de velsignelser Gud har for oss. En annen ting: Hvis alt som skjer er Guds vilje, hvorfor skulle jeg med iver prøve å finne ut av den? Hva med følgende skriftsted. Står det ikke at vi ikke kan kjenne Guds sinn? Rom 11,33f: Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier. For hvem kjente vel Herrens sinn? Eller hvem var hans rådgiver? Det viktig å se Skriften i sin sammenheng. Hvis vi leser sammenhengen her ser vi at Paulus snakker om at jødene forkastet budskapet om Jesus, derfor er det nå gitt til hedningene. Det vil si oss. Men det finnes fremdeles håp for jødene. Legg merke til at det står: «For hvem kjente vel Herrens sinn.» Kjente står i fortid. Det var nemlig en hemmelighet ved evangeliet som jødene i GT ikke forstod, men for oss ble denne hemmeligheten åpenbart; dette at frelsen ikke bare var for Israels hus, det vil si jødene, men ble også gitt til hedningene, det vil si oss (Ef 3,1-9). Les også Apg 10 om Peter i Kornelius´ hus. Så når Paulus sier: «For hvem kjente vel Herrens sinn» tror jeg denne lovprisningen sikter til «hemmeligheten» som nå er blitt åpenbart. Guds karakter Hva når jeg ikke har et skriftsted å gå til? Jeg tror at hvis vi kjenner Guds ord godt nok behøver vi ikke å spørre Gud hele tiden hva som er hans vilje. Vi vil automatisk vite det. Men det er tilfeller der vi ikke har et skriftsted å gå til, og hva gjør vi da? En ting vi kan gjøre er å spørre oss selv om dette er noe i henhold til Guds karakter. Hvis du føler at du skal gi penger til fattige, kan du jo spørre: Hva ville Jesus ha gjort? Kanskje Gud har gitt deg et misjonskall, og du lurer på om det er Guds vilje for deg å dra til et bestemt land. Da kan du kanskje først dra på et korttidsteam dit, og hvis du kjenner at dette landet fikk jeg hjerte for, da er det Guds vilje. Menighetsliv Nådegaver, er det egentlig noen vits? Å få mennesker til å komme til våre møter har lenge vært et tema og noe mange sliter med. Dagens nye trend går ut på å ha så lav terskel som mulig slik at de som kommer skal slippe urovekkende ting. Rose Høiland Alt som kan virke støtende ryddes bort. Alt som ikke passer inn i den moderne tiden fjernes og alt som mangler profesjonalitet er uønsket. I denne gruppen med uønskede ting ser jeg at også nådegavene har havnet. Spesielt gjelder det nok tunger og tydning. I det øyeblikket det dukker opp, ser man mennesker som vrir seg i stolen. Det er fremmed. Noen kikker usikkert rundt seg for å se om andre reagerer. Den hellige ånd i virksomhet iblant oss er jo selve livsgrunnlaget for menigheten. Uten Den hellige ånd kan vi like gjerne stenge oss inne på øvresalen igjen, for ingen har nytte av det vi kommer med. Og vi blir så svake at vi ikke kan overleve der ute. Viktigheten av nådegavene kan ikke ignoreres, og en ting har jeg merket meg; De som går og bærer på et kall blir ikke forløst ut i det kallet, når nådegavene ikke fungerer. Da blir det ofte bare med drømmen og tanken. Eller man reiser i kraft av seg selv og opplever det tungt og vanskelig. Misjonærer og andre som har gått ut i fulltidstjeneste kan fortelle om nådegaver i funksjon som ga bekreftelse på det de hadde fått i hjertet. Budskapet, ordet de fikk, ble en Guds stadfestelse til dem. Det gav kallet autoritet og bærekraft til å kunne stå gjennom et liv i tjeneste. Om vi ikke ønsker Den hellige ånd velkommen inn i menigheten, vil vi alltid mangle salvede tjenester og funksjoner, for det er ingen til å forløse dem. NR 9 2012 9 Rektor Reidar Gamst: Kraftskolen SBI er til Kraftskolen SBI er i gang med nytt årskull på 22 elever, markert i Åpningskonferansen i Våle. Bibelskolen er til for å velsigne, sier rektor Reidar Gamst, som er bedrøvet over at færre enn halvparten av elevene kommer fra egen bevegelse. 10 oktober 2012 Tekst og foto: Oddwin Solvoll – Vi startet den 27. august med 22 elever ved Kraftskolen SBI. I starten på skoleåret kan antallet variere noe. Vi har nylig fått to nye elever, forteller rektor ved Kraftskolen, Reidar Gamst. Han beretter om elevgruppen at de i år har en høyere gjennomsnittsalder enn ved foregående år. Den yngste er 16, den eldste er over 60, men hovedvekten ligger på 20 til 30 år. – En pensjonist følger årets kull. Herlig å se at generasjonene kan stå sammen. Alle er brennende og klare for å brenne mer, sier Gamst. Et år som forvandler Rektor Reidar Gamst er, sammen med et personal på rundt 15 personer, klare til å lede bibelskoleelevene gjennom et skoleår som han forventer vil forandre elevene. Målet er å få visshet om, og komme inn i, det Gud vil med deres liv, uttaler rektoren. – Fortell om Kraftskolens innhold. – Kraftskolen på Smyrna Bibelinstitutt (SBI) har to linjevalg. På Bibellinjen Kraftskolen SBI Rekruttskole Vi er til for å tjene og rekruttere i bevegelsen, sier rektor ved Kraftskolen SBI, Reidar Gamst. Han er altså bedrøvet over at mindre enn halve elevmassen kommer fra de frie. med jevnlige sendinger. Lærer er Kevin Fagerland. – Hva er skolens høydepunkt for elevene? – Mange elever ser fram til å reise på team. I løpet av skoleåret har vi flere teamturer til ulike steder i Norge og Skandinavia. Hovedturen kommer siste halvår da elevene kan velge mellom Asia, Afrika og Sør-Amerika i tillegg til steder i Norge. Disse teamturene er fantastiske muligheter til å møte misjonen, vekkelsen og se Guds kraft i funksjon, forteller rektor Gamst. for å velsigne legger man vekt på grundig bibelundervisning kombinert med disippeltrening. Elevene vil få erfare Guds kraft i liv og tjeneste og man vil søke å lede hver enkelt inn i det som er Guds vilje. På det andre linjevalget, Tjenestelinjen, er målet å bli istandsatt til tjeneste i menighetsog misjonsarbeid. En vil også lede elevene inn i arbeid med tanke på lokalsamfunnets behov. Dette tenker man vil virke samfunnsforvandlende. I utdanningen legger Kraftskolen SBI vekt på grundig bibelundervisning og lede elevene inn i det Jesus førte disiplene sine inn i. For elever som går andre året er altså undervisningen mer praktisk rettet mot den enkeltes tjeneste. Valgfag sang og media Skolen har to valgfag: I faget Sang, lovsang og musikk, underviser Jan Honningdal i å lede lovsang og tilbe med musikk og sang. Valgfaget TV/ media, retter seg spesielt inn mot TV i kristen sammenheng. Skolen har egen TV-buss og er knyttet opp mot Kanal 10 Få fra de frie – Kraftskolen SBI er drevet av De frie evangeliske forsamlinger i Norge. Likevel kommer mindre enn halvparten av elevene fra de fries menigheter. Har du gjort noen refleksjoner rundt dette? – Det er ikke fritt for at jeg har lagt merke til det. Det gjør meg bedrøvet. Vi er ikke minst til for bevegelsen og vil gjerne tjene den ut fra behovet. Om det er noen konkret årsak vet jeg ikke, for ingen snakker direkte med meg om dette. Jeg vil utfordre folk i bevegelsen ut fra kjærligheten i mitt hjerte: Du kjenner ikke stedet før du har vært her. Jeg vil ikke kritisere, men jeg tror mange ikke er klar over hva som finnes her på bibelskolen, og hva det kan gjøre med den enkelte. – Er Kraftskolen i utakt med bevegelsen? – Det er jo en interessant tanke. Men jeg føler vi må gjøre det vi er til for. Folk trenger ikke bare å bli frelst. De må disippelgjøres, slik Jesus sa i Misjonsbefalingen – bli kristne som vinner andre og gjør dem til disipler. – Vi ønsker å være et kraftsenter som er til for å velsigne bevegelsen og utover det. Men kanskje vi har vært for dårlige til å markedsføre oss, undrer rektor Reidar Gamst. Nå bretter han opp ermene, klar til å ta fatt på et nytt skoleår med 22 elever i hele spekteret fra tidlig ungdom til pensjonist. NR 9 2012 11 Tidligere elev om SBI: Den beste bibelskolen i landet Tre elever, Narzish Samuel, (31) fra Pakistan, Kim Robert Andreassen (22) fra Grimstad og Sindre Adolfsen (22) fra Tromsø, har hver sine grunner for et år på Kraftskolen SBI. – Den beste bibelskolen i landet, har de fått høre. Tekst og foto: Oddwin Solvoll – Hvorfor vil dere bruke et år til å gå på bibelskole? Kim Robert: – Jeg ønsker å bli mer grunnfestet i hva Bibelen sier. I forhold til økonomi er det et trosskritt å ta dette året. Før bodde jeg sammen med en kar som har gått her tidligere. Han mente dette var den beste bibelskolen i landet. Dette vil jeg ha tak i, tenkte jeg. Sindre: – Jeg har gått her et år før og begynner nå på andre året, på Tjenestelinja. Så jeg vet hva skolen har å tilby. Eller kanskje ikke? Dette blir et nytt år og kanskje helt nye ting dukker opp. Jeg har sett at når Gud gjør noe i livet blir alt nytt. Livet blomstrer. Jeg digget året i fjor. Er spent på hva jeg skal oppleve i år. Narzish: – Jeg gikk sammen med mannen min i Ungarn på bibelskole et år. I den forbindelse kom han hit og ble en måned. Da han kom tilbake sa han at han følte seg ett i ånden med denne skolen. Vi har bedt sammen i flere år om å finne et sted hvor vi kan bli utrustet til tjeneste. Det tror jeg vi har funnet her og vi går begge her nå. – Hva har gjort inntrykk på dere så langt? Sindre: – Utvilsomt pangstarten med Terje Rygh om Romerbrevet. De som er lærere her ser ut til å ha gått gjennom det de underviser. Jeg får lyst til å ta utfordringen og prøve meg fram. For eksempel står det i Matteus; be og du skal få. Det er fint at det står. Men jeg vil gjerne prøve det. Kim Robert: – Det var en opplevelse å høre Terje Rygh undervise om Romerbrevet. Han la det veldig bra fram at Gud ventet med straffen til Jesus kom. Så la han alt på ham. Nå er det ingen anklage mot oss mer – og slik skal det fortsette et år? Amen! Guttene blir ivrige og snakker i munnen på hverandre. Narzish har begynt å forstå litt norsk, men når det går fort henger hun ikke med. I skolesammenheng får hun alt tolket til engelsk. – Hva gleder dere dere mest til? Sindre: – Siste året var teamturen til Båtsfjord det sterkeste jeg var med på. Vi i teamet ble en sammensveiset gjeng. Turen forandret troen min og åpnet øynene for at Gud kan gjøre alt mulig. Vi fikk være med og blåse nytt liv i Nord. Det var Kraftskolen SBI Spente Sindre Adolfsen (22) fra Tromsø, Narzish Samuel (31) fra Pakistan og Kim Robert Andreassen (22) fra Grimstad har store forventninger til et år på Kraftskolen SBI. fantastisk for meg å se at Gud er pappa for dem også. Nå ser jeg fram til kommende team. Narzish: – Jeg ser fram til å komme mer inn i Kristuslivet og bli sterkere i troen. Jeg tror at når jeg er ferdig med dette året har jeg en større åndelig kraft. Kim Robert: – Det skaper en forventning til Gud å gå her. Når vi blir satt på utfordringer utvikler vi oss og kommer lenger. – Hva ser dere for dere i framtiden? Kim Robert: – Jeg har fått en framtidsvisjon for mitt liv. Det er for tidlig å gå ut med den ennå, men det er noe jeg strekker meg etter og ber om. Så får det modnes. Narzish: – Skoleåret har nettopp begynt. Hva som skal skje etter det, vet jeg ikke nå. Vi ønsker oss ikke tilbake til Pakistan. Der har vi ikke frihet til å praktisere kristenlivet. Vi må regne med å bli forfulgt. Min tante ble drept i en kirkebombing. Hva som skal skje etter dette året er spennende. Vi får vente og se hva som er Guds vilje. Fellesskap I Åpningskonferansen ble alle elevene presentert og bedt for. Rektor Reidar Gamst: Åpningskonferansen var knallsterk start på skoleåret – Det ble en knallsterk start på Åpningskonferansen, forteller rektor Reidar Gamst om konferansen som åpnet nytt skoleår på Kraftskolen SBI. Det hele startet med friluftskonsert i Revetal sentrum med sangeren Edward John. Konferansen fortsatte med åpningsmøte i menigheten Oasens lokale, som befinner seg på skolens område. Der deltok også Edward John med sang og vitnesbyrd. Kveldens taler var bibelskolens lærer Joseph Akinyele. Hovedtaler i konferansen var Daniel Elvelyck fra Sverige. Han er en inspirerende taler med et budskap som favner både unge og eldre. Hans tale i avslutningsmøtet kan du lese i dette bladet som månedens preken. I konferansen talte forøvrig Cliff Msioki som tidligere har vært lærer Friluftskonsert i Revetal I starten av Åpningskonferansen holdt SBI friluftskonsert i tettstedet Revetal hvor Edward John var invitert. John er fra USA, men kjent i Norge som TV-vert på Kanal 10. Han sang flere av sine sanger og holdt en appell. Edward John fortalte om da han som fotballspiller under en kamp hørte Guds stemme si at han skulle løpe etter Jesus på samme måten som han nå løp etter fotballen. Det førte til at han i 1993 ble frelst. Etter det har han reist verden over som sangartist. Konserten ble holdt midt i mellom forretningsbyggene i Revetal sentrum fredag rett etter arbeidstid. Folk kom og gikk. Mellom 20 og 30 personer stanset opp og lyttet til konserten. Foto: Oddwin Solvoll 14 oktober 2012 på bibelskolen, i tillegg til Reidar Gamst. Kraftskolen SBI er drevet av De frie evangeliske forsamlinger. Fra høsten 2008 startet skolen opp med et nytt konsept og forandret da navn fra Smyrna bibelinstitutt (SBI) til Kraftskolen SBI. Skolen ble startet på midten av 1970-tallet og ligger på Solvoll i Re kommune i Vestfold. Kraftskolen SBI Åpnet skolen med klipp Begeistret Rektor Reidar Gamst presenterer årets elver i Åpningskonferansens avslutningsmøte. 22 elever startet, men antallet kan variere noe i starten, informerte rektoren. Snorklippet I avslutningsmøtet på Åpningskonferansen ble to elever bedt om å komme fram frivillig. Kim Robert Andreassen fra Grimstad og Ingvald Andre Holm fra Kvelde kom fram sammen med skolestyrets leder, Torbjørn Lohne fra Mandal. Elvene skulle bare være stativ for et banner som styrelederen skulle klippe over. Sakte og med høytidelige ord erklærte Torbjørn Lohne Kraftskolen SBI for åpnet og klippet seg gjennom banneret. Et nytt skoleår kan ta fatt med spente elever. Foto: OS. Administrerer Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen søker å legge forholdene best mulig til rette for forkynnere og bevegelsens selvstendige forsamlinger. t e p a k s s e l l e f r e n a d Hvor e k s i l e g n a v e e i r f e hos D r e g n i l m forsa Fokus på DFEF Er det symptomatisk for DFEF at to tillyste felles‑ samlinger blir avlyst? Hvordan er egentlig fellesskapstanken i bevegelsen? – Dette er ikke spesielt for de frie venner, røper misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen og deler noen av sine tanker rundt fellesskapet. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Dagene 17. til 19. september var satt av til Forkynnerdager som denne gangen skulle arrangeres på leirstedet Oven i Østfold. På grunn av få påmeldte ble Forkynnerdagene avlyst. Den årlige Misjonskonferansen som var bebudet i Grimstad i oktober ble også avlyst. Vi undrer om dette gir et signal utover det at to planlagte arrangementer blir avlyst. Misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen deler her sine tanker om fellesskapet i bevegelsen: – Det med Forkynnerdager i DFEF tok vi opp igjen for tre, fire år siden etter at det har ligget brakk noen år. Tidligere ble Forkynnerdagene arrangert på Hovden i regi av Egil og Arne. I denne samlingen kan forkynnere pleie kollegiale relasjoner uten noen spesiell agenda. Det har vært gode møtepunkter hvor man har snakket om felles interesser og utfordringer. Oppholdet har vært gratis for de rundt 25 forkynnerne som har pleid å møtes. Denne gangen var bare 12 påmeldt. Derfor ble samlingen avlyst. – Med så få påmeldte, betyr det at samlingen ikke er viktig? – Jeg vil ikke umiddelbart trekke den konklusjonen. Det handler kanskje like snart om valg av treffsted, om antall aktive heltidsforkynnere og at de har vært opptatt på dette tidspunktet. Mange av våre forkynnere får nok sine relasjons-behov dekket i sin lokale menighet. Kanskje reisepredikantene, som det har blitt færre av, er de som har hatt mest behov for å pleie relasjoner blant forkynnerkolleger. – Misjonskonferansen ble også tatt av kartet? – Vi opplevde at slik misjonsdagen på Sommerstevnet ble arrangert, var en stor suksess. Til den årlige Misjonskonferansen pleier det å komme ca. 30 tilreisende i tillegg til de som hører til stedet. Dette tallet har vært stabilt i flere år. Ved å satse sterkere på misjonsdagen i Sommerstevnet når vi langt flere med informasjon om DFEFs misjonsarbeid enn i en egen misjonskonferanse annen tid på året. – Så de to avlysningene er ikke symptomatiske? – Jeg tror nok at mange er opptatt av å bygge sin lokale menighet. Vi ser ting som tyder på at fellesskapstanken ikke er så sterk i bevegelsen som vi skulle ønske. Det kommer også til uttrykk når vi skal velge nye medlemmer i Misjonsog hjemmeutvalget, MHU. Vi må spørre mange før noen svarer ja til å stille. Det har i blant vært utfordrende å finne nye medlemmer til MHU. Olsen poengterer at dette kan ha en naturlig forklaring på grunn av strukturen i De frie evangeliske forsamlinger. Den lokale menigheten står sterkt. Da er det naturlig at fokuset blir rettet mot egne utfordringer. Fellesskapet er ikke opprettet for at det skal stå på egne ben. Det er til for å tjene de lokale menighetene. Da er det ikke alltid en selvfølge å kunne ta ressurser fra den lokale menighet for å yte i fellesskapet. – Også den nye MHU-lederen, Haldor Aasebø, nevnte i tiltredelsesintervjuet at DFEF er en bevegelse med «tynt lim» og at det er lite som knytter bevegelsen sammen. Er dette et problem? – Vi kan tenke to ting om dette. For det første at De frie evangeliske forsamlinger skal bestå av sterke, funksjonelle, lokale menigheter og en liten felles administrasjon som hjelper den lokale menigheten i sin tjeneste. Det er slik vi har det nå. Det andre alternativet er at fellesskapet får et sterkere mandat. Da må menighetene tilslutte seg dette. Det er nok mange menighetsledere som ser positive sider ved denne modellen – hvis det ikke går ut over den lokale selvråderetten. Og det er ikke mulig! MHU-sekretæren viser til reisepredikantene som i nesten 100 år har reist for knapper og glansbilder. Ingen har hatt arbeidsgiveransvar eller ansvar for familiens økonomi. Familiene har selv tatt belastningen. Slik kan det ikke være, påpeker han. – Hvordan kan man holde bevegelsen samlet? – Vi forsøker å få til en holdningsendring. Vi som arbeider i fellesskapet må prøve å legge forholdene mest mulig til rette, for eksempel ved å legge Forkynnerdagene i forkant av Forkynner og lederkonferansen, slik at det blir færre reisedøgn for forkynnerne. Bjørn S. Olsen mener at økt egoisme er et symptom i samfunnet som helhet. I etterkrigstiden i Norge rådet det sosialistiske Arbeiderpartiet. De bygde landet med borettslag og fellesskapstanken. Slik er det ikke lenger – heller ikke i Arbeiderpartiet. Alle er mer selvstendige og spør seg selv: Hva kan jeg få ut av dette? – Denne holdningen trenger også inn i menigheten. Mange pastorer sliter med å samle til menighetsfellesskapet. For mange er holdningen: Hva får jeg ut av dette? Men Olsen ser også positive trekk i utviklingen. – Det er også tydelige signaler på økt enhet i bevegelsen. Det synes jeg kom tydelig til uttrykk i årets Sommerstevne. Der rådet fred og fordragelighet og alle dro i samme retning. Dette er noe vi må fremelske og bygge videre på, avslutter misjons- og hjemmesekretær Bjørn S. Olsen. NR 9 2012 17 Visjon for Norge Ledere i DFEF samlet for å snakke om bevegelsens fremtid i Norge. Tekst: Rose Høiland Foto: Bjørn Olsen I august innkalte Misjons- og hjemmeutvalget representanter fra ulike råd og utvalg i bevegelsen for å sammen se på fremtiden og veien videre. Det er første gang MHU inviterer til en slik samling. Tidligere har de hatt Visjon for misjon-dag for MHUs egne representanter. Det har hatt positiv virkning. Gitt situasjonen for mange av menighetene i Norge, var dette på høy tid. 18 oktober 2012 På mange måter ble dette en tankesmie. Foruten MHU var representanter fra Forkynner- og ledergruppa der. Tilstede var også representanter fra BUR, Omsorgsrådet, Stiftelsen Smyrna Bibelinstitutt og Sammen for Norge. Flere nedlagte menigheter Alle delte litt om hvordan de opplever situasjonen for menighetene. Det kom frem mange ulike innspill. Det er et faktum at mange av våre menigheter sliter, og ofte sitter vi litt på hver vår haug og ser problemene uten at en får gjort noe med det. Hvordan kan vi sammen tilrettelegge for forandring, vekst og vekkelse? Flere menigheter sliter også i den grad at de trues med nedleggelse om ikke noe skjer. Misjons- og hjemmesekretær Bjørn Olsen viste en oversikt han hadde satt opp i 2006 hvor menigheter han da anså i faresonen, i dag faktisk ikke eksisterer. Han påpekte at enda flere menigheter nå lå der disse den gang lå. Kun et par menigheter hadde klart å snu trenden. Det fantes dessuten menigheter som hadde ligget blant de mest aktive menighetene som plutselig og uforutsett nå lå helt på bunn. Hva gjør vi for å hjelpe? Hva gjør vi for å nå nye og starte nye menigheter? Det er ikke det at ingenting gjøres. Flere ting skjer allerede. Omsorgsrådet bistår menigheter som trenger hjelp til å komme seg opp. Fokus på DFEF Visjonære Visjon for Norge-deltagere samlet på Gardermoen for å sette søkelys på situasjonen for menighetene i bevegelsen. og ungdomsarbeidet i menighetene rundt om levde sitt eget liv og at menighetsledelsen ikke engasjerer seg. Det kjente de frustrerende. Sammen for Norge med Hans Martin Skagestad i spiss, er godt i gang med å starte opp flere nye ungdomsgrupper og kan fortelle om gode resultater som burde oppmuntre og inspirere mange. -- Ressursene har vi, men vi må gjøre noe for å bedre ressursutnyttelsen uttalte Morten Østevik, leder for Forkynner- og ledergruppa. Da må vi kanskje se litt på den strukturen vi har. Hvordan kan vi stå tettere sammen og samarbeide om DFEFs fremtid slik at vi ikke spriker i hver vår retning og kjemper mot hverandre? Ressursteamet på SBI er i gang flere steder. De bistår med veiledning, undervisning og hjelp til å revitalisere menigheter. Også her ser vi at mye bra skjer. En bønnetjeneste har begynt å forme seg. Folk kjenner nød for å be om et nytt gjennombrudd i Norge. BUR har mange flotte tilbud og hjelp til de som driver barne- og ungdomsarbeid. De har nå flere midler til rådighet og det kan også søkes om midler til oppstart av nytt barne- og ungdomsarbeid. Bedre ressursutnyttelse I den forbindelse kom det frem en samstemmig tanke om at vi trenger å stå sterkere sammen. Blant annet nevnte BUR at de hadde utviklet et ledertreningskurs og jobbet mye med dette, men at når de gikk ut med tilbudet var det få menigheter som tok imot. De opplevde litt at barne- Mindre prat og mer handling Det kom til uttrykk at alle hadde et felles ønske om en ny tid for bevegelsen. Nå er det mye som står på spill. Alle kjente på et behov om enda mer å søke Gud sammen for fremtiden. Det er virkelig tid for dette. Det må bli mer enn ord. Vi trenger handling. Mange er lei av å prate. Det kjennes som bortkastet tid. Sterkere enhet Det ble en positiv dag fordi man fikk høre hva som lå på folks hjerte. Det er ikke ofte man tar seg tid til å samles på denne måten, og det var godt å se at det var flere som lengter etter fornyelse og forandring. Visjon for Norge-dagen var i så måte et resultat av ønske om å stå sammen i et sterkere fellesskap. For alt det som blir gjort vil ha mye sterkere effekt om man arbeider sammen og ikke bare står for seg selv. En gruppe sammensatt av representanter for de ulike utvalgene, vil jobbe frem konkrete tiltak som kan igangsettes rundt om i menighetene. Deltakende Engasjementet var stort og det kom frem mye som bør tas tak i. NR 9 2012 19 Historieforteller David Flanders har reist i mange land i evangeliets tjeneste, og forkynnelsen er ofte krydret med spennende og humoristiske historier fra ting han selv har opplevd. 101 misjonsreiser til Norge David Flanders (England) har et hjerte som brenner for unge mennesker i Norge. Tekst og foto: Rose Høiland I september besøkte David Flanders Norge. Besøket i Knoffen var besøk nr 101. Da han talte på ungdomsleiren på Oven i sommer, ble 100 norgesbesøk feiret med kake. Kongen fikk invitasjon til å komme. Han meldte avbud, men sendte brev og takket for innsatsen David hadde gjort gjennom årene for norsk ungdom. Kongen vet om deg – Jeg fikk beskjed om det og de sa: Kongen vet om deg og hva du gjør. Det kjentes så godt å høre det. Det er lærdom i det. Jeg tjener ikke kongen, men kongenes konge. Han er ikke bare klar over meg. Han er personlig involvert. Det hele startet på 80-tallet da David reiste til Liechtenstein for å holde en møtekampanje. Der møtte han norske ungdommer som ville han skulle komme. 20 oktober 2012 – Jeg trodde ikke det ble noe, men de ordnet reise og reiserute med program blant både pinsevenner og de frie. Det ble noe av det mest fantastiske jeg har opplevd. Etter det gikk det slag i slag. Mange menigheter inviterte ham igjen, og slik har det fortsatt. Kalenderen for neste år fylles allerede opp. – Godt å se de ikke er lei av meg ennå, smiler David som og er kjent for sin gode humoristiske sans. Åndelig forbindelse til Norge – Jeg elsker Norge. Det er mitt andre hjem. Skulle jeg bodd noe annet sted måtte det bli her. For meg er Norge best, og de fleste vennene mine er her. – Er det andre grunner til at Norge har blitt det landet du har virket mest i? – Jeg tror det er en åndelig forbindelse mellom Norge og England om vi ser på historien. Og jeg tror det er en åndelig forbindelse mellom steder. Jeg bor i Cornwall. Det er stedet Olav Tryggvason ble frelst, og der Thomas B Barratt kom fra. Hvem vet? Kanskje det har noe med saken å gjøre? Ny hunger etter Gud blant unge Det er å forkynne for unge mennesker som ligger Davids hjerte nærmest. Fra 86 til i dag, har det blitt mange unge han har fått preke til. – Det er spennende å se unge jeg har hatt innflytelse på, vokse opp og bli ledere. Slik det er nå har han ikke opplevd det før. Det har skjedd en stor forandring. – Blant unge ser jeg en virkelig hunger etter Gud og etter undervisning. De lytter ikke bare, men drar det ut av deg. Det er fantastisk. – Menigheter endrer seg og blir mer relevante. Jeg er evangelist, og vil at ting skal være enkelt nok så folk forstår. Llikevel ønsker jeg ikke kompromiss. Vi kan ikke bare bli søkervennlige slik at vi mister substansen. Vi må være moderne og samtidig virkelig holde på hvem vi er i Kristus. Da må vi fortelle sannheten og ikke bare danse rundt. I flere år har David vært med på Ovenleiren. – Jeg kommenterte til noen. Kanskje jeg er for gammel til dette nå? Men de svarte: Dette er det de trenger. Det er mer enn underholdning. Det er innhold. Sterk undervisning er fremdeles rett. – Det er farlig når ungdom bare blir overlatt til seg selv. Vi er familie. Menigheten kan bare fungere når alle er til stede. Involver de unge i alt det menigheten gjør. I min menighet i Cornwall er hele menigheten fokusert på ungdommen. Hvis noen skulle gi opp rettigheter må det være de eldre, for det er de unge som trenger oppmuntringen. Når menigheten gjør det, blir alle velsignet. Da blir det fremtidig og konstant utvikling. Leif Erik Andersen: Tjener Herren fra godstolen i stua Humoren glimter til, selv om livet går saktere og aksjonsradien er kortere nå, for den 80-årige forkynneren. Nå tjener Leif Erik Andersen Herren fra godstolen i stua. Tekst og foto: Oddwin Solvoll – Å fylle 80 år var noe som lå langt borte. Plutselig er du der, sier Leif Erik Andersen stille mens han sitter i godstolen sin midt i stua. Sammen med sin Gudrun bor han i første etasje i en blokk på fem etasjer uten heis. De bodde i tredje før, men flyttet ned da det ble ledig i første. Det går ikke så fort for Leif Erik nå lenger. – De siste to årene har jeg vært en del syk. Av og til har jeg mistet motet. Det skal ikke skje, men plutselig hender det likevel. ´Mist ikke motet´, oppfordrer Paulus i kolosserbrevet. Men jeg må innrømme at det var en tid da jeg ba Herren ta meg hjem. Det hørte han ikke på. I stedet grep han inn og snudde situasjonen. Nå har jeg fått livsmotet tilbake. Ny tjeneste Bibelen og menighet er en fast del av livet til skipsbyggeren, evangelisten, reisepredikanten og pastoren. Sammen med Gudrun leser han Bibelen, en andaktsbok, og de har en bønnestund sammen før de spiser. –Jeg ber kort og hun ber langt, smiler Leif Erik. De ber for menigheten, byen og sine fem barn, 17 barnebarn og ti, snart 11, oldebarn. Det er ikke rart Gudrun ber lenge. – Noen ganger blir jeg sulten mens hun ber. Så tar jeg meg en halv skive imens, humrer Andersen. I sine velmaktsdager var han kjent for sin humor og lune kommentarer. – Det står om pottemakeren at han kunne lage et nytt kar når det han holdt på med gikk i stykker. Nå er jeg dårlig til bens, men Herren har funnet nye oppgaver for meg som jeg kan gjøre her i stua, forklarer Leif Erik og sikter til bønnetjenesten. Durte rundt på moped Leif Erik Andersen vokste opp blant metodistene. Han utdannet seg til å bli sveiser og arbeidet med store båter på Moss Værft. Etter hvert var han mest å finne i «kjølingen» der han var med og bygde store maskiner som skulle kjøle lasterommene. 20 år gammel fant han Gudrun hos De frie venner i Logen, Moss. Der begynte han selv å gå. Det var i 1958 at Leif Erik begynte å preke på småsteder rundt Moss, som Hobøl, Saltnes og i Horten. – I begynnelsen tok jeg buss. Det var tungvint. Møtene var sent og det var ikke alltid jeg kom hjem samme dag. En gang jeg skulle til Hurum tok jeg tog til Ås. Derfra gikk jeg to mil med koffert til Drøbak. Der tok jeg ferge over Oslofjorden. Livet ble enklere da Andersen kjøpte moped. I all slags vær durte han rundt på mopeden med bibelvesken over skulderen. En gang tok han den med på toget til Sira ved Flekkefjord. Der skulle han være i fire uker. Derfra kjørte han 20 mil til Stavanger hvor han skulle være i nye fire uker. Stramt budsjett – Vi som reiste kunne være lenge borte om gangen. Jeg skrev brev hjem til kona og barna. Det var den kontakten vi hadde. Til barna kunne jeg tegne en båt eller et tog og fortelle at jeg hadde reist med det. 22 oktober 2012 Økonomisk kastet dette lite av seg. Familien Andersen slet med økonomien. Gudrun levde på et stramt budsjett med barna. Systematisk som hun er brukte hun flere konvolutter og la til side til større utgifter hun visste kom årlig. – Det var han som hadde kallet, men jeg og barna måtte leve under samme vilkår, sier hun stille, uten bebreidelse. – Det var ikke faste møtehonorar. Man fikk det som kom inn i ofringen. Iblant kunne det være så vidt nok til reisen videre. – Drivkraften, forteller Andersen, – var Den hellige ånd og kallet. Mange ganger hadde jeg lyst til å gi opp. Da kom Han med kraft og styrke til å gå videre. Av og til var det noen som stakk til meg en seddel. Det var kjærkommet. Vi hadde det aldri romslig på den måten. Krabbet kilometervis Etter hvert fikk han også bil og Gudrun vaskejobb. – Jeg har krabbet kilometervis for å holde Leif Erik med bil, smiler hun. Leif Erik Andersen forteller om reiser og møter. I vel et år var han forstander i Klippen, Vedavågen. To år på Saron, Åkrahamn og fem år i Kristi menighet, Fredrikstad. – Men noe av det største var å være leirprest på Oven og Friluft Med mindre aksjonsradius er det godt å nyte friluft på verandaen. Derfra har Gudrun og Leif Erik Andersen god utsikt over Moss. Hermon forlag. Nestemann, Yngvar er tvilling med Ingunn. Han har i flere år vært misjonær på Grønland. Ennå besøker han menigheter der fra tid til annen. Han er aktiv i forhold til Israel og selger produkter fra Det hellige land. Yngste sønn, John Erik, er også forkynner og aktiv i forhold til Israel og Russland. Han hjelper jøder hjem til sitt lovede land. Et av barnebarna er ungdomspastor i Oslo Kristne Senter. Livet går saktere og aksjonsradien er kortere nå enn før, innrømmer 80-åringen. På spørsmål om hva han ønsker for framtiden kommer svaret kontant: – At det må bli vekkelsestider så folk blir frelst. Ellers har jeg målet i sikte. Veien til himmelen er kort for meg nå. Men, mens jeg fortsatt er i Moss er menigheten livet. Jeg går på møter så ofte jeg kan. Jeg gleder meg til å treffe vennene og høre Guds ord forkynt, medgir Leif Erik Andersen, som fortsatt tjener Herren fra godstolen i stua. Solstrand. Atmosfæren på leir er ekstraordinær. Unge mennesker får nød og ber om at mamma og pappa må bli frelst. Slike ting gjør noe med meg også. Den gamle kroppen livner til når han forteller. – Jeg likte å tale for barna. Da kunne jeg illustrere, tegne på tavle og bruke fantasien på en annen måte enn i taler for voksne. En gang, på familiemøte i Landsmøte, talte jeg om Naaman. Jeg hadde et stort plaster på tåa. Jeg var syk og måtte til doktoren – profeten. Da jeg ble frisk jublet barna. Nå hender det av og til at noen kommer bort til ham, hilser og forteller at han ba for dem på en leir. – Slike tilbakemeldinger er det stort å oppleve. Mange unge tar avgjørelser for livet i leir-sammenheng, sier Andersen. Mye å glede seg over Menighetslivet er ikke fjernt for veteranen, selv om han nå er dårlig til bens. Det er så mye å glede seg over og takke for, sier han og forteller om barna. Den eldste, Svein Andersen, har vært misjonær i Hong Kong. I mange år har han drevet Glimt 80-åringen livner til når han forteller om leirlivet i gamle dager. Selv om han var leirprest måtte han også være nattevakt, forsikrer han. x e s d e m e t A ven t k e p s er re Elisabeth og Ingvald er kjærester, men sex vil de vente med til de gifter seg. Tekst og foto: Rose Høiland I kafeen på Smyrna bibelinstitutt (SBI) sitter et forelsket kjærestepar, Elisabeth Huru 20 år og Ingvald Andre Holm 21 år. De fant tonen i løpet av første klasse på Kraftskolen, men måtte vente med å bli kjærester til skoleåret var slutt for å følge reglene på skolen. Dermed fokuserte de på å bli kjent slik at de kunne få et solid vennskap å bygge videre på. Nå går de andre året på tjenestelinja og opplever at Kraftskolen SBI har gitt trygge rammer rundt det å være sammen som kjærester på en god måte. På tjenestelinja hvor de nå går, ligger fokuset på å finne sin tjeneste, sitt kall og sin vei gjennom livet. For Elisabeth og Ingvald handler det også om å søke Gud i fellesskap for veien videre. 24 oktober 2012 – Å være kjærester er ikke noe vi gjør fordi det er kult eller bare for moro skyld, sier Ingvald. Elisabeth legger til: – Vi tenker seriøst på det at vi er sammen. Det betyr at vi ser fremover og på fremtiden, hva Gud ønsker med våre liv. Ingvald legger til at man kanskje ikke vet alt med en gang, men målet er at en kan ende opp sammen. – Vi er sammen, men Gud må ha fokuset. Gud må stå over. – Hva tenker dere om grenser og sex? – Sex er noe vi velger å vente med til vi gifter oss. For det første fordi Bibelen sier det. Dessuten setter man et eksempel for andre. – Hva er bra med det? – Når man venter blir man mer fokusert på hvorfor man er sammen. De som spør hvorfor vi velger det, synes stort sett at det er positivt at noen har en verdi man står for. Å vente med sex er å respektere seg selv og den andre. – Hvordan tenker dere å få dette til? – Dette er noe vi er enige om. Ellers ville det blitt veldig vanskelig. Men det er viktig å ikke være overfokusert på det eller tenke for mye på det. Og man bør ha tydelige grenser som stopper en før det går galt. – Vi passer på at vi er med i fellesskapet og er sosiale slik at folk føler de kan være sammen med oss selv om vi er kjærester. – Hvilke råd vil dere gi til andre unge som ønsker å leve rent? 1. Ikke sett deg selv i situasjoner som gjør det vanskelig. 2. Vær åpne om det med hverandre. 3. Ha Gud med. Det handler ikke bare om å være to. Søk Gud sammen. Bonderomantikk En odelsgutt fra Kvelde og en byjente fra Stavanger finner kjærligheten. Det høres ut som oppskriften på en TV-suksess, men det var ikke jakten på kjærligheten som gjorde at de endte på bibelskole. Gud skulle komme først, og da kom alt det andre i tillegg for Ingvald Andre Holm og Elisabeth Huru. Fordeler a vente med sex Avholdenhet fra sex har ingen bivirkninger, bare fordeler. Det er til og med gratis. Er du redd for uønsket graviditet? Avholdenhet fra sex er det sikreste prevensjonsmiddel. Det virker med 100 prosent sikkerhet, hver gang. Frykter du seksuelt Paret innrømmer imidlertid at det er vanskelig sortere de rådene og veiledningene som finnes. Det er mange forskjellige meninger og oppfatninger, også blant kristne. – For oss ble det viktig å spørre noen vi hadde tillit til, om veiledning. Det å være på bibelskole igjennom denne prosessen har vært trygt og sunt. Vi har fått god undervisning og gode råd. – Flere bør snakke til unge om sex. Blir det bare tabu, blir det lett bare strenge regler, og man vet ikke hvorfor det er bra å holde de. overførbare sykdommer? Da er seksuell avholdenhet den eneste måten du kan garantere å ikke bli smittet. Avholdenhet sparer deg for unødvendige smerter og sår. Innenfor rammen av ekteskapet, er sex det limet Gud har gitt for å binde to mennesker sammen. Der er det trygt og godt. Det er verdifullt å vente på sex. Ekte kjærlighet venter! Seksuell avholdenhet? Fordi du fortjener det beste. Enkelt og greit! Å vinne en make Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, ikke i sanselig begjær som hedningene. De kjenner jo ikke Gud. 1 Tess 4,4-5 NR 9 2012 25 Håp på Sjånes leirsted i Finnmark Håp, «Ja, takk» var motto på leiren i år. Jesus vil gi oss framtid og håp. 20 barn kom på leiren. Selv om været ikke viste seg fra sin beste side var det ingen sure miner av den grunn. Alle koste seg både ute og inne. Det var hobby, lagkonkurranser, sjånesmesterskap i fotball, fotballspill og orienteringsløp. Men det viktigste på leiren er å høre om Jesus. Hanne og Håkon Martinsen og sønnene Henrik og Elias var med på leiren og Hanne hadde bibelundervisning. Vi fikk også høre en spennende misjonsfortelling fra India om Ringu som tok imot Jesus. En kveld hadde vi møte på kafeen i bygda. Da holdt Håkon andakt om Naaman som ble renset fra sin spedalskhet. Flere foreldre og søsken kom på kafeen. Henrik på 17, var hjelpeleder og hadde ansvaret for Vent og se om kvelden. Da var det forskjellige opptredener av barna. Henrik hadde også ansvar for uteaktivitetene. 26 oktober 2012 leir Davy fra Irland var også dette året kokk. Vi er veldig glade for at han kommer hvert år. Han hadde god hjelp av Inger. Valerie og Jean fra Irland og Herborg fra Oslo gjorde en fantastisk jobb i spisesalen. Lørdag var det leirkveld. Da dro vi ned til stranda og hadde leirbål. Mange kommer igjen på leir år etter år. Denne gangen var det fire gutter som fikk diplom for at de hadde vært på leir fire ganger. En av mødrene sa at guttene hennes begynte å glede seg til leiren mange måneder i forveien. Leiren var noe av sommerens høydepunkt. Vi er glade for å få slike tilbakemeldinger. Guds ord er det viktigste barna og de unge kan få med seg i livet og vi vet at Ordet gjør sin gjerning. En av guttene sa at han ville følge Jesus. Be for ham og de andre som før har tatt et standpunkt for Jesus, at de må bli bevart. Kvinneweekend 22. – 24. juni hadde vi en fin kvinneweekend på Sjånes. 14 damer var på hele stevnet. På lørdag kom noen på dagstur og med de fra bygda var det rundt 20 jenter. Randi Buflaten fra Indremisjonen talte Guds ord til stor velsignelse. Damene på kjøkkenet lagde god mat, så vi fikk mye godt både til ånd, sjel og legeme. Sankthansaften gikk noen ned til stranda og lagde bål. Denne kvelden var det en fantastisk fin midnattssol, så det var vanskelig å gå og legge seg. Vi mintes også fire av våre kjære søstre som har gått hjem til Gud i løpet av det siste året. Det er Borgny Persen, Elna Wikstrøm, Agnes Løset og Klara Feldt. Vi minnes dem med stor takknemlighet. Vi takker Gud for en fin helg. Flinke Noen av jentene i full aktivitet rundt hobbybordet. Foto: K. Veiby Trives Barna er samlet ved husveggen på Sjånes leirsted. Foto: K. Veiby På stevne 13. til 15. juli var Frøys Hindar hovedtaler. Han talte fra Åpenbaringsboken om sendebrevene til de sju menigheter i Lille-Asia. Det var et veldig interessant og aktuelt tema. Gud brukte vår bror til stor velsignelse. Henry Eriksen fra Kjøllefjord ble spesielt minnet på dette stevnet. Han gikk hjem til Herren 7. juli og ble begravet den dagen stevnet begynte. Henry var med fra starten da Sjånes ble kjøpt og tatt i bruk som leirsted. Han og kona, Astrid, har vært til stor hjelp og velsignelse på Sjånes gjennom mange år. Sønnen, Yngve, var med på stevnet. Han er en av dem som har blitt frelst etter å ha vært på mange leirer. Ellers var det venner både fra syd og nord. I alt var det over 30 denne gang. Takk til alle som var med og gjorde det hele til en festreise. Kirsti Veiby Fest Rundt leirbålet blir det en egen stemning.Illustrasjonsfoto: sxc NR 9 2012 27 Svend Svendsen i Sri Lanka: Gode Gud , du spøker rått med meg! – Gode Gud, du spøker rått med meg, sa Svend Svendsen til seg selv da kallet kom. Dette og mer, forteller han i et åpenhjertig intervju om arbeidet og sine personlige utfordringer. Tekst og foto: Oddwin Solvoll – Det er en kjempetilfredsstillelse å gå forbi trykkpressen, se at papir raser av gårde og vite at det blir til bibler. Biblene har levende ord som gir folk liv. Det er misjonær Svend Svendsen som røper denne tilfredsstillelsen. Til daglig 28 oktober 2012 har han sitt arbeid ved trykkeriet New Life Literature i Sri Lanka. Svend Svendsen vokste opp i Volda og tilhører menigheten Betel der. I 1999 gikk Svendsen på Smyrna bibelinstitutt. Da skolen gikk mot slutten lurte unggutten på hva han skulle ta seg til til høsten. Da dukket muligheten opp for et halvårs arbeid på trykkeriet i Sri Lanka. Det hørtes spennende ut og Svend Svendsen takket ja til jobben. – I løpet av den tiden jeg arbeidet på trykkeriet klarnet tankene om mitt fremtidige engasjement for meg. Jeg tok meg stadig i å si: «Gode Gud, du spøker rått med meg!» Men Gud spøkte ikke. Han kalte unge Svendsen til å arbeide for seg. Ikke handikappet Svend Svendsen er født med Möbius´ Syndrom. Det er et handikap som gjør at personer med diagnosen mangler ansiktsmimikk. Ofte har de problemer med evnen til å lukke øyne og munn. Svend har heller ikke noe videre sidesyn. Han mangler også håndledd og flere fingre. – Helt fra jeg var barn har jeg ikke villet se på meg som handikappet. Jeg ville bli behandlet som vanlige barn. Denne innstillingen har fulgt meg. Fortsatt vil jeg bli behandlet som vanlige mennesker. Mange stopper opp når de møter et problem. Da er de handikappede i hodet. Jeg prøver å løse mine utfordringer ved bruk av misjon Levende bøker Vi har nettopp produsert 35.000 nyetestamenter på tamil og singalesisk, sier Svend Svendsen og holder fram et eksemplar. Den andre boken er også et nyetestamente, men uten tekst på omslaget. God spøk Unggutten Svendsen var redd Gud spilte en dårlig spøk på ham da han kalte ham til oppgaver i Sri Lanka. Tross sitt handikap fyller han sin oppgave godt, misjonær Svend Svendsen. hodet. Da lar det meste seg løse. Men det er klart at jeg iblant møter utfordringer, for eksempel det å knyte sko. Å bruke skrujern og skru fra hverandre en datamaskin er også en utfordring, medgir han. Tre sjefer i en Skulle han gå inn som bestyrer for trykkeriet? Dette måtte Svend tenke på. Han trengte i hvert fall noe mer utdannelse. Da han kom hjem til Norge etter et halvt år på Sri Lanka la det seg til rette så han kunne gå rett inn på ITAkademiet i Ålesund. – I 2003 stod jeg igjen på trappene til å reise. Denne gang var det «på ordentlig». Data-utdannelsen på ITAkademiet kom godt med da en av de store utfordringene på trykkeriet var IT-delen, forklarer Svend. – Mitt arbeid på New Life Literature går i tre retninger: For det første har jeg ansvar for det data-messige. Vi er 13 data-brukere på bedriften og maskinparken trenger sårt en fornyelse. Videre holder jeg oversikt over varelageret og innkjøpene. Jeg må følge med på hva vi bruker av blekk, papir og lim med mer, i trykkeprosessen. Jeg legger også planer for bedriften 12 måneder fram i tid så vi kan ha en viss forutsigbarhet. Jeg er praktisk anlagt, så dette ligger for meg, forteller Svend Svendsen. Hjelper barn I tillegg til trykkearbeidet driver han også sosialt arbeid blant barn i området. Allerede fra trykkeriet ble etablert i 1984 så man behovet for å hjelpe barna i landsbyen Malberrywatte. Der er det stor fattigdom og utbredt alkoholisme. Barn fra syv til 16 år får hjelp til å fullføre utdannelsen og ett måltid mat per dag. Dette arbeidet har pågått i snart 30 år. Mange av barna er nå voksne og gått inn i menigheten i nabobyen. Flere har blitt pastorer og lærere. Dette arbeidet overtok Svend da han gikk inn i trykkeriet. Men han har også begynt et hjelpearbeid selv. – Jeg har startet en fadderordning med hjelp og støtte til barn av fattige familier. Hensikten er å hjelpe dem økonomisk til å klare utdannelse. Flere av disse er barn av pastorer som tjener dårlig. Uten hjelpen kunne de ikke fått seg en skikkelig utdannelse, forklarer misjonær Svendsen. Dette har hjelpearbeidet har bare vart i to år. 15 barn har så langt fått fadderhjelp. Fikk livspartner Når Svend Svendsen er i Sri Lanka går han i en pinsemenighet i nabobyen Negombo. Der har han fått god kontakt med pastor Ranjith. En dag dro Svend til pastor Ranjith og hadde en alvorlig prat med ham om det å ha en fast partner. Hadde pastor Ranjith en aktuell kandidat for Svend? Etter en stund foreslo pastoren en gudfryktig kvinne som driver et veveri. I 2005 ble Svend invitert hjem til pastoren for å hilse på kvinnen. – Det var ikke kjærlighet ved første blikk, røper Svend. – Roshini var enke og hadde to barn fra før. Det gikk en tid hvor vi ble kjent med hverandre. Men da vi først bestemte oss, gikk det fort. Vi ble forlovet i oktober og giftet oss i desember. Da kom også foreldrene og søknene mine hit, beretter Svendsen. I 2008 fødte Roshini en datter, helt lys og med blå øyne. Svend Svendsen har i dag en familie med tre jenter: Nethmi (13), Sithma (11) og Elizabeth (3). Roshini driver fortsatt sitt veveri med åtte ansatte. Kjempetilfredsstillelse – I øyeblikket trykker vi 170.000 markusevangelier på tre ulike språk. Disse er det lettere å få inn i land som ikke er så begeistret for evangeliet. 170.000 kan virke stort etter norske forhold, men det er bare en dråpe i havet i for eksempel India, forklarer Svendsen. De er akkurat ferdige med å trykke 100.000 kinesiske bibler. 60.000 av dem er allerede sendt til Hong Kong for videre transport inn i Kina. I Kina er det et enormt behov, forsikrer litteraturmisjonæren. Før det trykket de 35.000 nyetestamenter på tamil og 35.000 på singalesisk. Dette ble trykket for Gideon til bruk i Sri Lanka. – Det er en kjempetilfredsstillelse å gå forbi trykkpressen, se at papir raser av gårde og vite at det blir til bibler. Biblene har levende ord som gir folk liv, avslutter misjonær Svend Svendsen – ivrig med gestikulasjon, men uten mimikk. NR 9 2012 29 Nattklubb blir turistkirke Går alt i orden kan Den skandinaviske turistkirken i Puerto Rico, Gran Canaria, kjøpe en tidligere nattklubb og utvide fra 120 til 550 kvadratmeter, forteller medarbeiderne, Evy og Terje Martinsen fra DFEF Misjonshuset, Moss. Misjonsarbeidet i Den skandinaviske turistkirke (SKTK) ble startet i Las Palmas av en nordmann for 48 år siden. Nå er det turistkirker på fem forskjellige plasser: Puerto de la Cruz og Las Americas på øya Tenerife, i Playa del Ingles, Puerto Rico og Las Palmas på Gran Canaria. Problemer følger med Oasen, kirken i Puerto Rico, driver et fantastisk arbeid hvor mennesker blir frelst og helbredet. Vi, Evy og Terje Martinsen fra Misjonshuset, Moss, reiser nå ut for fjerde gang for å være en del av teamet som arbeider på denne misjonsmarken for turister. Det er mange slags mennesker som tar turen til varmen og tror at alle problemer blir liggende igjen hjemme. Slik er det dessverre ikke. Teamledere på femte året er Frøydis og Magne Aker fra Råde. Sammen med seg har de Torun og Arthur Helland, frie venner fra Fitjar på Stord som husfolk. Vi fra Moss er med som vinterassistenter, foreløpig bare for halve sesongen. Kafé Oasen holder åpent alle dager unntatt tirsdager. Formiddager fra klokken 11 til 14 er det åpen kafé med nystekte vafler og flotte smørbrød. Da kommer ofte de som vil ha en prat, og det blir verdifulle samtaler. Lørdag er den store grøtdagen. Feriekirke Mange Syden-turister ønsker å søke til gudshus mens de er på ferie. Det har de anledning til gjennom turistkirken. Alltid fulle samlinger I tillegg er det møtene og den åndelige maten vi får der som er det viktigste. Onsdag har vi hele kirken synger med ønskesanger, veldig populært og med overfylte lokaler. Fredager har vi et lavterskeltilbud som vi kaller det, hvor vi alltid har et tema, god mat og utlodning. Alltid fulle samlinger. I tillegg til bibeltimer på noen onsdager, har vi gudstjeneste hver søndag. Oasen er til velsignelse for veldig misjon Varmesøkende Evy og Terje Martinsen trives i varmen. Nå gleder de seg til å kunne ta i bruk nye lokaliteter for turistkirken i Puerto Rico. Begge foto: Privat mange mennesker, og Oasen er også velsignet med mange aktive personer som deltar i våre samlinger. Det er også mulig å være med på turer som turistkirken arrangerer tre dager i uken. Tirsdag og torsdag er det turer med minibuss med egen guide fra turistkirken. Fredag arrangeres fotturer i fjellet. Nattklubb blir kirke I møtene har vi ofte overfylt lokale. Til nå har vi disponert et lokale på 120 kvadratmeter som til tider har vært veldig trangt. Lokalet er registrert for 140 personer. I blant har 200 vært innenfor og flere har snudd i døra. Vi vet at mange ikke kommer på grunn av plassmangel. I disse dager er vi i sluttforhandlinger om kjøp av lokaler på tilsammen 550 kvadratmeter. Det er det lokalet vi til nå har leid samt nabolokalet, en tidligere nattklubb. Går dette i orden betyr der at vi fra denne sesongen kan ta imot 400 personer på våre samlinger. Dette blir et stort løft for SKTK, ikke minst økonomisk. SKTK er en organisasjon som drives uten noen form for støtte fra det offentlige, kun ved frivillige gaver og innsamlede midler. Ønsker du å bli medlem, eller støtte oss på andre måter, er du hjertelig velkommen til det. Vil du vite mere om oss, gå inn på vår hjemmeside: www.turistkyrkan.org. Evy og Terje Martinsen NR 9 2012 31 Denne prekenen holdt Daniel Elvelyck i avslutningsmøtet i Åpningskonferansen på Kraftskolen SBI. d u G d e m t k a p s d o l b En Når du har tatt imot Jesus som din frelser har du inngått en blodspakt med Gud. I denne prekenen forklarer Daniel Elvelyck hvordan man inngår en blodspakt og hva det innebærer. I det jeg nå skal si, vil jeg fremholde at Gud er god. Det kan være en overskrift, men det kan like gjerne være vår innstilling når vi henvender oss til Gud. Han er god, han holder ingenting tilbake, men gir oss alt som er godt. Det var en kjent sak i samfunnet Abraham og Abimelek kom fra, hvordan man inngikk en pakt, eller en kontrakt, som vi kanskje vil si. Det hebraiske ord for pakt betyr å skjære til blodet flyter. Å inngå en pakt var en klissen og blodig affære. De slaktet småfe og storfe ved å klyve dem på midten langs ryggen. Dette ble gjort akkurat på det stedet hvor pakten skulle inngås. Tarmer, innvoller og blod fløt rundt. De to halvdelene av dyrene ble lagt mot hverandre. De som skulle inngå pakten tok av seg sin kappe og hengte den på motparten. Det representerte at alt mitt er ditt og motsatt. Siden tok de av seg belte og spente det på motparten. Belte var det man hang våpen og pengepungen i. Det representerte makt i form av økonomisk styrke og beskyttelse. Begge parter gikk så motsatt vei i et åtte-tall mellom de halve dyrene til de La oss ta utgangspunkt i 1 Mos 15,1-8. Gud kalte Abraham og ba han reise ut fra Ur i Kaldea. Han lovet Abraham at hans ætt skulle bli et stort folk. Abraham trodde Gud og gikk ut på hans ord. Abraham og Sara ble gamle, men løftet om å få en sønn drøyde. Da planla Abraham sin framtid i forhold til den situasjonen han så for seg – barnløshet. Elieser, en slave født i hans hus, skulle arve ham. I 1 Mos 15 gjentar Gud sine løfter til Abraham. I vers 4 gjentar han sitt første løfte: … en som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg. I vers 7 gjentar han det andre løftet: … jeg vil gi deg dette landet til eiendom. Hvordan kan jeg vite at dette skal skje, spurte Abraham. Han syntes kanskje han hadde ventet lenge. Da ba Gud Abraham gå bort og hente noen dyr. Det var ikke for å snakke bort og vri seg unna løftet. For å forstå det som nå skjer, skal vi hoppe til 1 Mos 21. Der stiftet Abraham et nært vennskap med høvdingen Abimelek. De gjorde en pakt og det står nøye beskrevet hvordan dette foregikk. Det skal vi ta en titt på. 32 oktober 2012 Daniel Elvelyck var hovedtaler i Åpningskonferansen på Kraftskolen SBI. Månedens preken møttes på midten. Dette var et sølete foretak. Når de møttes skar de et snitt i sin egen håndflate til blodet rant. Så holdt de hendene sammen og blandet blod. De smurte aske og skitt i såret så det ble et kraftig arr. Arret var tegnet på blodsbåndet mellom de to. tre i kraft. Det betyr at alt Gud har tilhører oss. Derfor skal du aldri tvile på at Gud er god. I pakten sier Gud: Alt som er mitt gir jeg deg (Rom 8,31-32). På grunn av pakten behøver vi ikke tigge og be: Vær så snill frels meg, helbred meg. Vi har fått det alt. Å inngå en slik pakt var forpliktende på den måten at de skulle bruke alt hva de eide for å redde den andre fra ulike farer: Alt mitt er ditt. Den som går mot deg, går mot meg. De to hadde en paktsrelasjon. I 2 Kor 1,18-20 står det at så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Tilbake til 1 Mos 15,9 ba Gud Abraham hente en kvige, en geit, en due og en dueunge. med disse dyrene inngikk de to en pakt. Guds løfte til Abraham ble forseglet med den sterkest mulige relasjon. Abraham inngikk en blodspakt med Gud (v.18). Etter det spurte aldri Abraham Gud mer: hvordan kan jeg vite at dine løfter vil gå i oppfyllelse? En pakt forseglet deres løfte. Jesus har sluttet en pakt med oss. Det var også en blodspakt hvor han selv var lammet som måtte dø for at pakten kunne Derfor kan vi komme til Gud med rak rygg og vise til et løfte som er aktuelt i en situasjon. Hold det fram og minn ham på løftet og pakten. Da sier ikke Herren: Vel, men … Nei, de løftene har fått sitt ja! Du behøver ikke få noen spesielle til å be for deg. Er du med i pakten og har mottatt frelsen, har du myndighet. Takk bare for Herrens løfter til deg. På grunn av sine løfter vil Herren frelse, helbrede og forsørge deg. NR 9 2012 33 DGB presenterer Blå kors Utbrer rusfri livsstil Som en av 28 landsomfattende kristne organisasjoner står De frie evangeliske forsamlinger i Norge under paraplyorganisasjonen Blå Kors som utbrer rusfri livsstil. Leilighet i Spania til salgs Blå Kors er en felleskristen, diakonal organisasjon som fremmer rusfrihet i samfunnet. Organisasjonen forener frivillig innsats på rusfeltet med profesjonelt behandlingsarbeid. Ved siden av et forebyggende og holdningsskapende arbeid driver Blå Kors også 40 diakonale virksomheter i 15 fylker. Blå Kors ble etablert i Norge i 1906. Helt siden starten har organisasjonen drevet sitt arbeid ut fra tre hovedmålsettinger: Hjelpe rusavhengige, utbre den rusfrie livsstilen og formidle det kristne budskapet gjennom ord og handling. Det var sokneprest Ole Theodor Moe som tok initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Moe arbeidet i 1906 som prest i Kristiania Indremission (i dag Kirkens Bymisjon i Oslo). Inspirert av blåkorsarbeidet som Trenger du eller noen du er glad i hjelp? Da kan du ringe RUStelefonen på nummer 08588. RUStelefonen kan du ringe når du lurer på noe om rusbruk og rusmidler, enten det gjelder deg selv eller andre. Telefonen er åpen hver dag fra klokken 11.00 til 19.00. Fra hjemmesiden www.rustelefonen.no kan du sende anonym e-post med dine spørsmål. allerede var etablert i Tyskland og Danmark, innkalte han 2. mars 1906 til et møte hvor han sammen med 10 andre interesserte stiftet den første blåkorsforeningen i Norge. Over 1000 mennesker har nå sitt daglige arbeid i Blå Kors. Organisasjonen søker å etablere og videreutvikle en rekke forskjellige tiltak for mennesker med rusrelaterte problemer, blant annet rehabiliteringstiltak, oppfølgingstiltak, bo- og omsorgstiltak, trenings- og attføringstiltak, avrusningstiltak, krisesentre og videregående skoler. Blå Kors har tilpasset sitt fagmiljø til den aktuelle målgruppen ved de forskjellige virksomhetene. De ulike behov hos brukerne søkes dekket i nært samarbeid med relevante private og offentlige instanser. Ved alle Blå Kors’ virksomheter markeres den kristne verdiforankringen. Leilighet i Spania til salgs I Alfas del Pi, Costa Blanca, Spania selges stor, pen 5-roms rekke-leilighet, bygge-år 2003. Stor stue, kjøkken, 5 sover., 3 bad, hage, ute-kjøkken m/grill, lekehytte, felles svømme-basseng, i meget rolig strøk, nær norsk skole, 45 min til Alicante-flyplass. Pris: Nå 385 000 Euro (Før 480.000 Euro) Tlf. 00 34 636 495 127 eller e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com Kun seriøse henvendelser. 34 oktober 2012 Alfas et dellandsomfattende Pi, Costa Blanca, Blå KorsI utgjør Spania stor, pen nettverk som bidrarselges til å hjelpe 5-roms rekke-leilighet, bygge-år 2003. rusbrukere og deres pårørende til et bedre liv. Behovet for ulike typer stue, kjøkken, 5 sover., støtte ogStor oppfølging er stort hos mange 3 bad, hage, ute-kjøkken etter at et behandlingsopplegg er m/grill, lekehytte, fellesfra gjennomført, og tilbudene varierer meget til rolig sosiale svømme-basseng, treffpunkt i rusfrie imiljøer nær norsk skole, ulike typer strøk, praktisk drahjelp. min For tiden45 kan dettilseAlicante-flyplass. ut som om Blå Pris: Nå Kors går i motvind da385 det000 har Euro blitt mer (Før 480.000 Euro)å nyte akseptert, også i kristne miljøer, alkohol. Bare tre av ti aktivt kristne 00år 34mener 636 495 127 eller mellom 16Tlf. og 19 kristne bør væree-mail:tonedysjaland528@hotmail.com avholds. Nesten halvparten av Kunungdommer seriøse henvendelser. aktive kristne synes det er greit å drikke alkohol etter et kristent arrangement. Ungdomslederne er enige, fastslår rapporten «Fra vann til vin – bruk av rusmidler blant aktive i kristne ungdomsmiljøer», bestilt av Blå Kors. OS Pen familiebolig i Spania til salgs I Alfas del Pi, Costa Blanca, Spania selges stor, pen familiebolig, med meget god standard fra 2004 med 4 soverom, 3 bad, fullt utstyrt kjøkken og romslig stue på 34 m2 med utgang til overbygd terrasse. Kjelleretasjen kan bli brukt som en separat leilighet eller kontor. Lettstelt hage med svømmebasseng, i meget rolig strøk, nær norsk skole, 45 min til Alicante-flyplass. Pris: 375.000 Euro Tlf. 00 34 636 495 127 eller e-mail:tonedysjaland528@hotmail.com Kun seriøse henvendelser. Leserbrev Vinunderet, golgataverket og den store nattverden Videre står det om vannkar som var til renselse. Vi kan lese i Heb 9,10-12 om alle slags tvettninger. Så steinkarene er et bilde på loven, vannet på Ånden og vinen er bilde på Jesu blod. I 1 Joh 5,6-8 står det at Ånden og vannet og blodet, disse tre går ut på ett, Jesus Kristus. Vi leser videre i Johannes de sier at du har gjemt den beste vinen til slutt. Det er et bilde på den nye pakt i Jesu blod. Vi kan lese i Luk 5,39, der taler Jesus i liknelse og sier at ingen som har drukket gammel vin (god vin) har lyst på ny. Den nye vin er bilde på den gamle pakt. Den kom først, var umoden og kunne ikke frelse. Den gamle vin er bilde på den nye pakt. Den kom sist, Kjenner salvelsen og gleden Jeg synes Det gode budskap er et fremragende tidsskrift. Jeg leser det fra perm til perm hver gang. Jeg kjenner igjen salvelsen og gleden i forkynnelsen og åndelig oppbyggende artikler. Det som faller mest i smak hos meg er artikler som omhandler kristenlivet og inkluderer det åndelige. Vi må ikke distansere oss fra verden, men alltid la det åndelige og timelige gå hånd i hånd. En og annen gang kunne jeg tenke meg at dere trykker taler av store, internasjonalt kjente navn. Talene bør være aktuelle og samfunnsrelaterte. Kjell Busch Moss Aslaug Degermann Grimstad Skråblikk på Ordet Bra bla´ var moden og er bilde på Jesu blod som frelser fra den gamle pakt. I Luk 5,6 leser vi at det nye ikke passer til det gamle. Så det Jesus ville, var at de skulle komme ut fra festen og tro på ham og drikke Jesu vin, for troen kommer av forkynnelsen. På den siste store dag i høytiden ropte Jesus: Om noen tørster han komme til meg å drikke (Joh 7,37). Det er helt tydelig at vinunderet i Joh 2 handler om korset og forløsningen fra den gamle pakt i Jesu blod og den store nattverden. Ta vare på Tegning av Cathrine Hemnes Jeg vil gjerne dele med dere en åpenbaring jeg har fått under bønn fra Joh 2,1-13. Maria var der, antakelig for å varte opp. Jesus og disiplene kom ikke før det var slutt på den giftige, alkoholholdige vinen. I Ordsp 23,31-32 står det om vinen at den bruser så fint, men biter til slutt som en orm. Det er alkoholen som biter og slangen er Satan. I vers 3 spør Maria om mer vin til gjestene, men Jesus svarer henne: Du vet ikke hva jeg vil gjøre. Min time er ennå ikke kommet. Han tenker da på golgataverket, at han skal løse oss fra loven med sitt blod. Da får Maria opplatte øyne og sier til tjenerne at de må gjøre som Jesus sier. På leserbrevsiden kan leserne skrive innlegg med sine egne meninger. Send gjerne dine meninger på dgb@dfef. no. Det gode budskap eller DFEF, går ikke nødvendigvis god for innholdet i leserbrevene. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkaste og forkorte innlegg. Alle innlegg skal undertegnes med fullt navn. Led du meg frem NR 9 2012 35 Bestill et abonnement på telefon 33 06 54 54 Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes Vil du bli Det gode budskaps Ambassadør Vi trenger ambassadører over hele Norge for å representere Det gode budskap og melde fra om små og store hendelser som skjer blant de frie venner. • Du må kunne følge med i hva som skjer på ditt lokale plan • Du bør kunne uttrykke deg godt skriftlig • Du bør ha et digitalt kamera og håndtere dette greit Send meil til dgb@dfef.no Fortell om deg selv. Eller ring 970 26 449 for mer info. Hører fra deg! Oddwin Solvoll Redaktør Velkommen til Gavelstad Gårds- og turisthotell i Vestfold Din annonse her! Ring 33 06 54 54 36 oktober 2012 – Hotellet med en familiær tone, et interiør som skaper trivsel og natur som tilfredstiller alle behov Tlf: 33 15 59 99 www.gavelstad.no Redaktør Oddwin Solvoll Fjordveien 26 1532 Moss Tlf: 970 26 449 E-post: dgb@dfef.no DGB på nett www.detgodebudskap.no Ekspedisjon Det gode budskap Skinneneveien 236 3178 Våle Kontakt Tina Celand Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: tina.celand@dfef.no Konto 3000 15 47522 Trykk 07-gruppen Grafisk design Reklamehuset Wera www.wera.no Det gode budskap kommer ut 11 ganger i året. Abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. Portotillegg kr 50,– til utland. Abonnementet er bindende og løper til skriftlig oppsigelse er mottatt. Alle henvendelser vedrørende abonnement, betaling og adresse-forandring skal rettes til ekspedisjonen. Innsendt stoff til bladet må innkomme den 20. i måneden før utgivelse (bladet kommer ut rundt den 15. i hver måned). Momskompensasjonsordningen Misjonskalenderen august 2012 Etter en oppgang i inntekter i forrige måned kan vi denne måneden rapportere om en nedgang i innkomne midler gitt via misjonskalenderen. I august måned kom det inn 19.975,mens det i tilsvarende måned i fjor kom inn 23.780,- Hittil i år har det kommet inn 178.640,- mens det i samme periode i fjor var kommet inn 170.667,- Dette betyr at vi fortsatt ligger et lite hestehode foran fjoråret. Vi takker for gavene. Nytt fra Misjons- og hjemmeutvalget FLK 2013 Vi vil bare informere om at neste års Forkynner- og lederkonferanse går av stabelen 14. til 16. februar på Oven leir og konferansesenter i Østfold. Vi vil allerede nå oppfordre alle ledergrupper i menighetene til å planlegge deltakelse på denne konferansen. Vi ser det som viktig at hele gruppen kommer samlet, slik at man som ledergruppe kan få de samme input. Deltakelse på FLK passer like godt for eldstebrødre som for ungdomsledere og forkynnere. Nærmere informasjon om FLK 2013 vil bli sendt ut til menighetene, samt komme i senere utgaver av Det gode budskap. Saker som ønskes behandlet under forhandlingsdelen av konferansen bør være misjons- og hjemmekontoret i hende innen 1. januar. I forrige måned kontaktet misjons- og hjemmekontoret alle våre menigheter med epostadresse med forespørsel om å få tilsendt tallmateriell som vi kunne legge til grunn for å søke tilskudd fra momskompensasjonsordningen. Dette er en ordning myndighetene har opprettet for at frivillige lag og organisasjoner som ikke er momspliktige, kan søke å få refundert deler av sine utlegg i forbindelse med moms. Tidligere år har vi som fellesskap bare lagt tallmaterialet fra sentralt hold til grunn og fått refundert ca. 70.000 kroner. I år ble vi gjort oppmerksom på at vi også kan legge tall fra lokalavdelinger inn i vår sentrale søknad. Vi vil rette en takk til de av våre menigheter som responderte på denne henvendelsen og håper at dette vil bidra med noen hundretusen ekstra i refundert mva. til fellesskapet. Vi vil samtidig informere om at det er mulig for alle våre menigheter selv å registrere seg i frivillighetsregisteret, for på den måten å søke refusjon fra denne ordningen lokalt. Les mer på www.momskompensasjon.no. Økonomisk bidrag til felleskapet I disse dager går det et brev med bankgiro ut til alle DFEFs menigheter med oppfordring om å følge sommerens landsmøtevedtak. Vedtaket henstiller alle menigheter om å gi et bidrag på kroner 400,- pr menighetstilhørig til fellesarbeidet. Vi håper alle menigheter responderer positivt på denne henstillingen. Disse midler utgjør brorparten av de inntekter som fellesadministrasjonen har i sitt budsjett. Misjonskalenderens konto 8220.02.84069 Misjons- og Hjemmeutvalget Skinneneveien 236 3178 Våle Tlf. 33 06 54 54 Fax: 33 06 54 55 E-post: mhu@dfef.no Konto: 8220.02.84050 Misjons- og Hjemmesekretær Bjørn Olsen Grimsrødhøgda 72 1791 Tistedal Telefon: 55591002 Mobil: 99594764 E-post: olsen@dfef.no Kontorsekretær Tina Celand Heianveien 83, 3175 Ramnes Mobil: 938 22 579 E-post: tina.celand@dfef.no Misjons- og Hjemmeutvalgets leder Haldor Aasebø Høgevegen 12 6260 Skodje Mobil: 928 80 077 E-post: haldor.aasebo@ skodje.kommune.no NR 9 2012 37 Betesda Eiken Onsdag annenhver Torsdag Fredag Lørdag kl. 17.30 one80 junior kl. 19.00 one80 tennplugg kl. 19.00 – 21.00 Bønn kl. 19.30 Møte kl. 20.00 one80 (en gang i måneden) Velkommen Øvre Vestlia 1, 1580 Rygge Søndag kl 18.00 Møte Fredag kl 19.00 Møte Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse Menighetens kontaktperson: Johannes Wilskog Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 Epost: wilsko@c2i.net Betania Åseral Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) Solstrand Camping Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no w w w. s o l s t r a n d - c a m p i n g . n o Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) Søndag kl.11.00/19.00 Møte www.betaniaaseral.no Velkommen Torsdag Fredag Søndag Søndag kl 11.00 Høytidsmøte kl 19.00 Sang og musikkmøte Torsdag kl 19.30 Bibelkveld Velkommen til Betania, Kristiansand! 19:30: Bønnemøte 18:30: Junior 20.30: Ungdomsmøte 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte For oppdatert program: www.sionmoster.no Velkommen til DFEF i Stavanger www.evangeliehuset.net Tirsdag kl. 18.30 Bønn Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte Søndag kl. 17.00 Møte Velkommen til SION ÅKREHAMN Den Frie Evangeliske Forsamling Den Frie Evangeliske Forsamling Fløenbakken 57, Bergen Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 Kveldsåpen kafé en fredag i måneden Gudstjeneste søndager kl. 11.00. Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram og nedlasting av møteopptak. Velkommen til møtene www.saronakra.no Velkommen til DFEF i Bergen! Klippen Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE Søndager Møte kl 18 Formiddagstreff (kl 11 fra St.Hans til skolestart) Første onsdag i mnd kl 11 fra feb–juni og sept–des Torsdager kl 19 Varierer med møte, bønn og samtale (og sangkafe kl 18) Velkommen til Klippen Annenhver torsdag kl 1730–1900 Mottak av klær til Øst Europa (ikke januar og sommerferie) E-post konilsen@online.no Tlf 90621552 www.floenkirken.no Gåtefullt Skal det alltid være en mening med det som skjer? Kanskje man kan gjøre det beste ut av situasjonen slik den ble. Det gjorde foreldrene til Mike. – Kan du gi beskjed om at Mike Knight er død? Den sjokkerende telefonbeskjeden fikk jeg en lørdag formiddag for tre år siden. Våre venner hadde funnet sin 18 år gamle sønn livløs i senga den samme morgenen. Når slikt skjer kommer spørsmålene i fleng. Spesielt når man ikke finner en dødsårsak. Tiden som fulgte var tung for foreldrene som ikke kunne forstå hvorfor Gud kunne rive gutten vekk, tilsynelatende uten noen grunn. Bibelverset om såkornet som måtte falle til jorden og dø for at det skulle bli frukt, dukket opp flere ganger. Kanskje for å finne en slags mening med det hele, startet de et minnefond for Mike. Pengene skulle gå til unge mennesker som var interesserte i å utvikle sine gaver i forbindelse med lovsang. Mike hadde hatt planer om å gå på en lovsangsskole, men kan kom aldri så langt. Så hvorfor ikke hjelpe noen som ville gjøre det? Prosjektet gikk veldig tregt til å begynne med, foreldrene prøvde fortsatt å finne mening med det som hadde skjedd. Så kom Mikes mor med ideen om å arrangere en konsert som kunne nå ut til mennesker som aldri setter fot i kristne menigheter. Hva med å leie byens konsertlokale? Faren var til å begynne med skeptisk, men gikk etterhvert med på det. Etter mange år i OM hadde de truffet mennesker over hele verden, blant dem også en del kjendiser. På en grillfest i USA for en tid siden traff de Hollywoodstjernen Stephen Baldwin, som lyttet med interesse på historien om Mike. Stephen, som ble frelst for noen år siden, sa seg straks villig til å komme til Carlisle for å støtte opp om prosjektet. Etterhvert var det mange som ville være med, til og med gruppe fra Kristiansand. I forbindelse med konserten, var det planlagt en dag med evangelisering først. Utstyrt med T-skjorte med ordene One Wish (ett ønske), gikk folk ut på gata for å stille det enkle spørsmålet: Hvis du kunne spørre Gud om å få oppfyllt ett ønske, hva ville du velge? Etter svaret ville de så spørre om de kunne få be for vedkommende. Responsen var overveldende og mange ble bedt for. Samtidig ble folk også invitert til kveldens konsert. Billettsalget gikk tregt til å begynne med, men spesielt etter at Stephen Baldwin dukket opp i byen og massemedia fikk tak i den uventede kjendisen, ble det fart på salget. Det varte ikke lenge før de tusen sitteplassene var fyllt. Kristne fra de fleste menighetene i byen stilte opp, men det er ting som tyder på Plakaten som inviterte til konsert. at omkring halvparten av publikum ikke hadde noen form for kristen tilknytning. Det ble en kjempeanledning for både lokale kristne og tilreisende stjerner å kunne fortelle litt om hva Jesus betyr for dem. Konserten hadde fått tittelen «Mysterious? Expect the Unexpected» (Gåtefullt? Forvent det uventede). Ingen hadde vel forventet det som skjedde den dagen. Seks mennesker ble bedt for til frelse, mange andre ville vite mer om hva det betyr å være kristen. I tillegg er det alle de andre ukjente frøene som ble sådd og som kanskje vil spire etterhvert. Nå har Mikes foreldre fått mer fred for det som har skjedd. De ser at det har kommet noe positivt ut av sønnens død. Ordet har blitt sådd, og lovsangsfondet har det blitt mer interesse for. Velsignelsen kommer fortsatt til å spres ut over verden, til mange uventede mennesker og steder. Thorleif Sørlie Misjonær og personalleder i Operasjon Mobilisering NR 7 2012 Returadresse: Det gode budskap Skinneneveien 236, 3178 Våle Fellesmøtene har vært en festreise, konkluderer Ole Kristian Iglebæk (til venstre). Her står han sammen med hovedtaler Finn Arne Lauvås, sogneprest Bernt Rune Sandstrip og fra sognerådet Anstein Hobbesland. Sogneprest i fellesmøter i Eiken: Dette har gjort noe med meg Med sang og sterk forkynnelse av Finn Arne Lauvås, med kaffe og kaker etter hvert møte var fellesmøtene i Eiken en fulltreffer. – Dette har gjort noe med meg, utbrøt sognepresten. Fellesmøtene i Eiken i Hægebostad kommune, ble arrangert fra onsdag 12. til søndag 16. september med Finn Arne Lauvås som taler. For flere var Finn Arne et nytt bekjentskap som forkynner. Det var gledelig å merke at forsamlingen tok imot hans forkynnelse. Soknerådet, Eiken bedehus med alle sine organisasjoner og Betesda Eiken var arrangør for møtene. Dette året var det Betesda som inviterte. Mange fant veien også fra nærliggende bygder. Etter hvert møte var det kaffe og kaker og samtalen var engasjerende med mange fornøyde og glade mennesker. Det er når slike møter arrangeres at vi ser hvor flott lokale menigheten har. Vi hørte mange positive kommentarer, og det er hyggelig. Vi opplevde et godt fellesskap i fellesmøtene, og etter oppmøtet å dømme satt folk pris på denne typen møter. Folk i Hægebostad er kjent for å gå på møter. Antallet som besøker møter og gudstjenester er noe av det høyeste i landet vårt. Finn Arnes forkynnelse imponerte mange og det nye livet er i høyeste grad aktuell forkynnelse. Her er sitater fra Finn Arnes forkynnelse: «Korset er det sentrale i vårt liv; Hvem er jeg i Kristus; Flyter en strøm av guddommelig liv; Hver den som tror på ham blir ikke stilt til ansvar; Evangeliet forkynt utløser guddommelige krefter; Ingen behøver gå ut fordømt». Sogneprest Bernt Rune Sandrip åpnet møtet søndag kveld med å si: – Dette har gjort noe med meg, og det kommer til å merkes i den menighet jeg tilhører». Videre leste han: Så sa de til hverandre: Dette er dagen med gode nyheter (2 Kong 7,9). Vil spesielt nevne at på fredag kveld var det et team av ungdommer som sang. Det er fantastisk å oppleve hvordan ungdommene løftet møtet på en spesiell måte. I tillegg var det mange ungdommer på møte denne kvelden, noe som lover godt for framtiden. Hver kveld var det faste musikere som deltok, og i tillegg sang Finn Arne. Det hele toppet seg på søndagskveld da han tok gitaren og sang flere Aage Samuelsen-sanger. Da begynte det å røre seg i forsamlingen. Vi er takknemlige for Finn Arne Lauvås´ tjeneste og ikke minst forkynnelse. Denne uken har vært en festreise! Ole Kristian Iglebæk Med sang og tale grep Finn Arne Lauvås forsamlingen.
© Copyright 2024