1. No category

posten
Juni 2014
Lyse utsikter
– høy aktivitet
Innhold
Leder: Hallvard Sindre, adm. dir. s. 3
Høy aktivitet og utsikter til videre vekst i
anleggsmarkedet, men med fortsatt hard
konkurranse om jobbene
Follsjå kraftverk – reportasje fra et anlegg s. 4 – 6
Nytt fra avdelingene s. 6 – 8
Lager og verksted på slanker’n – reportasje fra et besøk s. 9
Kværnerbyen – reportasje fra et anlegg s. 10 – 11
Nye oppdrag s. 12 – 16
RD-peler på Grünerløkka – reportasje fra et anlegg s. 17
Avviksmåling av borehull
i vannkanten langs Mjøsa.
Hullene er boret av Båsum
Boring og skal senere benyttes
til undervannssprengning.
Kan ES bli “fettfri”? s. 18 – 19
Bedriftsidrettslaget s. 19
Personalia s. 22 – 23
Som omtalt i forrige nummer av ESposten er det gode utsikter
i anleggsmarkedet. Store veg- og baneprosjekter er i gang, og
flere større prosjekter står for tur.
Resultatene fra en spørreundersøkelse om marked og markedsutsikter til medlemsbedriftene i MEF, Maskinentreprenørenes
Forbund, viser at 75 % av MEF-bedriftene rapporterer om en
svært god ordrereserve. Så positiv tilbakemelding har MEFmedlemmene aldri kommet med på denne type undersøkelser,
og samlet er ordrereserven historisk høy for medlemsbedriftene.
Dette gjelder også for MEF-medlemmet Entreprenørservice.
Årsaken til dette er bl.a. at mange av MEF-medlemmene har
store oppdrag på arbeidsområder innen veg, jernbane, vann og
avløp. Tall fra Statisk Sentralbyrå (SSB) viser at bedrifter med
arbeidsområder innen disse feltene i 2013 hadde en omsetningsvekst på 7,8 prosent sammenlignet med 2012. Tallene blir med
stor sannsynlighet enda høyere for inneværende år og for neste
år. Prognosesenteret, som er et frittstående markedsanalyseforetak med fokus på byggenæringen i Norden, sier også i sine
rapporter at aktivitetene i det norske anleggsmarkedet vil bli
preget av sterk vekst i 2014 – 2016.
Lyse utsikter for høy aktivitet fremover altså, men det betyr ikke
at konkurransen uteblir i markedet. Konkurransen om de fleste
kontrakter er fortsatt knallhard og marginene presses, så det er
aldri noen lettvint vei til store fortjenester på jobbene.
Internt nyhets- og kontaktorgan for
Entreprenørservice AS
Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01
e-post: firmapost@entreprenorservice.no
www.entreprenorservice.no
Redaksjonen avsluttet 25.06.2014
Redaktør: Ann Karin Thoresen
Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no
Ann Karin Thoresen
2
posten
Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS
Hele verdikjeden vår må derfor være riktig “trimmet” fra første
ledd i tilbuds- og kontrakts fase, til planlegging og praktisk
gjennomføring for at vi skal kunne høste de ønskede gevinster
fra prosjektene. Enkelt å skrive i leder som dette, verre å få det
til i praksis i en hektisk og utfordrende hverdag som underentreprenør. Planlagte oppstarter utsettes, fremdriftsplaner endres,
uforutsette hendelser inntreffer med maskiner og utstyr. Hele
tiden en rekke faktorer som kan skape “rusk i maskineriet”,
og det skal godt gjøres å kunne ha alternative planer og ekstra
ressurser tilgjengelig til en hver tid. Dette er utfordringer som
Entreprenørservice har levd med hver dag i sine over 50 år, og
vil oppleve også videre. Utfordringer løses, kreative ansatte
tar ansvar og får gjort jobben selv om det kan røyne på når det
i noen tilfeller kan synes som om problemene ikke vil ta slutt.
Samtidig må vi erkjenne at vi i mange tilfeller kunne vært mer i
forkant med planlegging og tilrettelegging. Små grep og justeringer kan samlet gi store gevinster.
Trimmet bygging - “Lean Production”, som omtalt i forrige
nummer, er et begrep som ofte benyttes når det er snakk om å
optimalisere og effektivisere produksjonen. Det gjøres mye godt
arbeid på denne fronten i Entreprenørservice, og det er en kontinuerlig prosess som må være en naturlig del av måten å drive
virksomheten på. Hvis ikke kommer vi til kort i konkurransen
om jobbene. En er som regel seg selv nærmest, men det er både
sundt og nyttig å hente impulser utenfra.
På denne bakgrunn ble det tatt initiativ til å arrangere et besøk
på verkstedet til Oslo Sporveier, der de nylig har gjennomført en
omfattende “trimming” av gjennomføringen av tyngre vedlikehold for T-bane tog. De ansatte i verkstedet der har med stort
engasjement selv vært pådrivere og har deltatt i arbeidet med
å optimalisere måten å utføre jobben på. Som bl.a. rekkefølge
på operasjonene og plassering av arbeidsstasjoner. Dette har
resultert i betydelige besparelser både i tid og kostnad for selve
vedlikeholdet, som igjen har resultert i at det er flere tog i
drift på T-bane nettet. Alle ansatte i verkstedet på Rud deltok i
besøket som er nærmere omtalt i en egen artikkel i dette nummeret av ES-posten.
Halvårsresultatet for selskapet er ikke helt klart når dette føres i
pennen, men de foreløpige tallene viser dessverre at vi resultatmessig ikke når opp til det nivået vi la til grunn i budsjettet.
Lav aktivitet på B-avdelingen i årets første 4-5 måneder er en
av grunnene til dette. I tillegg er det utfordringer på enkelte av
de store prosjektene på F-avdelingen. R-avdelingens prosjekt
med kai rehabilitering på Kårstø går også vesentlig tyngre enn
forutsatt. Det er et utfordrende prosjekt både praktisk og administrativt, og det er ikke enkelt å få til en jevn og god produksjon.
Stor honnør til Knut Thorsheim & co som står på for fullt under
svært krevende forhold. Mannskapet på S-avdelingen fortsetter
imidlertid i samme gode stil som de har gjort over lang tid.
Store prosjekter med god produksjon og svært god utnyttelse av
utstyret bidrar med imponerende resultater.
Ordreserven for selskapet er som nevnt over god. B-avdelingen er
nå i full sving med nye oppdrag, R-avdelingen skal i gang med nytt
oppdrag på Slagentangen, F-avdelingen har startet opp på Bommestad-Sky og S-avdelingen får en god overgang til nye store jobber
nå som de langvarige jobbene i Holmestrand går mot slutten. Med
riktig “trimming” og gode forberedelser på jobbene er jeg trygg på
at vi får en god stigning på resultatkurven videre i år.
Takk for innsatsen i første halvår. Jeg ønsker alle en velfortjent
ferie og en riktig god sommer. En spesiell sommerhilsen går til
de av våre ansatte som er sykemeldte nå i de fine forsommerdagene. Ønsker dere god bedring og håper å se dere tilbake i
jobb så snart som mulig.
Hallvard Sindre
Adm. direktør
posten
3
Sjaktboring
Her, som ved andre utbygginger,
har det i forkant vært protester.
Disse fortsetter i det stille ved at
uvedkommende i helgene slår av
pumpene der arbeid pågår. Det
kan resultere i at utstyr drukner og
blir skadet, og dermed forsinker
fremdriften. Men kraftverket er
besluttet bygget, man har valgt å
akseptere de negative effektene når
man ser på nytten. Kraftverket vil
få en årlig produksjon på 13 GWh,
tilsvarende strømforbruket til 650
husstander.
Follsjå kraftverk
NVE har satt to viktige krav ifm. utbyggingen. Det første er elvemuslingbestanden i Fulldøla,
den er liten og sårbar og utbyggingen må ikke ha negative effekter på bestanden. Det andre
kravet gjelder dagens aktive friluftsliv ved Follsjå, det må ikke begrenses vesentlig. Bading,
padling, fiske, isfiske og skigåing, viktige aktiviteter for folk i området. Derfor er det i perioden 15. mai til 15. desember et krav at vannstanden ikke skal tappes langt ned.
Prosjektet går bra
Kraftverket skal hente vann fra
innsjøen Follsjå, de første 117 m via
en boret sjakt med diameter 1,6 m,
resten i nedgravde rør ned til kraftstasjonen som vil ligge i Grytebakk.
Vannledningen vil få et fall på 104 m.
Entreprenørservice har fått i oppdrag
å bore sjakten. Arbeidene har allerede
pågått en tid da ESposten kommer
på besøk. Pilotboringen er ferdig,
opprømmingen er kommet til 80,8 m,
de ligger godt innenfor fremdriftsplanen, bare noen dager til nå, så er de
ferdige. Jobben har godt svært bra.
Fjellet har vært ganske lettboret, den
nyrenoverte Indau 60 har gått som en
drøm, og de erfarne og flinke boreoperatørene har sørget for resten.
Selve boregropen ligger under
vanlig vannstand. Vannet er tappet
ned mens arbeidene pågår, i tillegg
er det anlagt en midlertidig voll mot
vannmassene. Litt vann siger likevel
inn i gropa, men en pumpe sørger for
forholdsvis tørr boregrop. Når arbeidene er ferdige vil inntaket ligge 3 m
under normal vannstand.
Tinfos AS er vår oppdragsgiver på
dette prosjektet. Greie karer, samarbeidet går godt, forteller anleggsleder
Harald Solheim. ES har hatt oppdrag
for Tinfos tidligere.
-Vi kommer til mange rare plasser
i Norge via oppdragene vi påtar oss,
steder der ingen skulle tro at noen
kunne jobbe, sier Harald.
En trerenne til fornøyelse
Innsjøen er demmet opp fra tidligere,
en av demningene ble før i tiden benyttet til fløting av tømmer. En renne
av tre ble bygd fra demningen og helt
3
4
posten
Boregropen ved Follsjå.
Linus Bolin og Johakim Blomqvist på
boreplassen.
ned til Notodden. Via en luke i demningen ble tømmeret ledet til rennen,
med vann i bunnen og et godt fall kan
man forestille seg at tømmeret fikk
god fart nedover. I dag er de første
meterne av rennen forfalt, mens ellers ser det bra ut. Boreoperatørene
fortalte at de hadde sett syklister benytte den, dvs. sykle nedover rennen,
joggere har jogget der, men andre har
spasert. Selv hadde de brukt den til
sklie en regnværsdag.
Maskiner er ikke alt
De tre boreoperatørene, Linus Bolin,
Johakim Blomqvist og Marcus
Holm, har forholdsvis kort fartstid i
ES. De kommer alle fra Bergteamet
og har erfaring fra boreprosjekter
rundt om i verden. Alt var større
der, både prosjektene og maskinene.
Maskinene var moderne, hadde mye
teknologi, lette å manøvrere, men
det var vanskelig å utbedre feil. I ES
derimot er maskinene mindre, de er
lette å rigge og har god konstruksjon, er enkle å operere og det er lett
å oppdage feil. Det nye kjørepanelet
synes imponerende for gamle ES
travere, men disse operatørene hadde
tydeligvis sette paneler som er langt
mer avanserte.
Nytt, moderne
kjørepanel for
Indau 60.
3
posten
5
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Men maskiner er ikke alt. Linus
og Johakim, som er på jobb i dag,
forteller at de trivdes godt i ES, færre
ansatte gir en mer familiær følelse,
kollegaene er mer kompiser, arbeidsforholdene virker fleksible og det
blir tatt hensyn til at man har et liv
utenom jobben. De jobber stort sett
12-9 ordning, og det er godt å kunne
komme hjem så vidt ofte. Litt språkproblemer hadde de i begynnelsen,
særlig med dialekter fra indre Telemark, det ble en del gjetninger. Men
nå går det bedre. De har også jobbet
i gruve. Jevn temperatur året rundt,
men mørkt, fuktig og dårlig luft. Sol
og frisk luft er å foretrekke.
De er innkvartert på Storås kurs og
gjestgiveri. Stedet ligger koselig til i en
furuskog like ved et vann. I egen hytte
med to soverom holder de hus. Hytta
er ikke utstyrt med radio og TV, det er
en del av konseptet, det satses mer på
felles aktiviteter i friluft. Men gutta får
all den informasjon de ønsker via sine
medbrakte PC’er. De lager sin egen
mat, to ganger i uka drar de til Notodden og handler. Varm lunsj hver dag,
slik som svenskene er vant med, tilbereder de i kjørebua. Spise og sove, det
er det fritiden hovedsakelig går med til
når de er på anlegg.
Dokumentasjon viktig
Hvert borerør er 1,52 m langt. Er
fjellet godt under opprømmingen kan
de skifte rør helt ned til hvert 35. min.
De er nøye med dokumentasjonen,
fører data sirlig ned for hånd. Drømmen er et dataprogram for registrering
av antall borede m pr. borerør. De synes det er nyttig å ha en slik oversikt,
kanskje noe å tenke på?
Sjaktens utløp er vel verdt å ta en
titt på. Fem minutters gange i ulendt
terreng og utløpet kommer til syne.
Ett flott hull som traff nesten på en
prikk der det skulle. To oppdemmede
basseng renser borkakset før vannet
slippes ut i naturen, det tilfredsstiller
kravene.
Neste jobb blir på Flesland, Bergen. Det blir samme boreteam som
nå, de fungerer godt sammen og trives
i hverandres selskap. De har allerede
vært på 4-6 anlegg i Norge og truffet
mange av de andre boreoperatørene,
ingenting å utsette på dem.
Follsjå 28. mai 2014
Ann K.
6
posten
Boreavdelingen
for en større sjakt for Fjellet Kraftverk i
Skien. Videre har det den siste tiden tikket
inn noen nye kjerneborejobber. Alternative
oppdrag som fylling av kabelrør med en
sement/bentonitt-blanding er vi også i
gang med. Den styrte boringen i løsmasser har også endelig begynt å røre på seg.
Mannskapet for dette er tilbake på plass,
og ordretilgangen er oppadgående. Gamle
kunder har merket seg at vi er tilbake på
banen på dette området, slik at dette ser
lysere ut enn på lenge.
Maskinparken
Indau 60 har vært ute på sitt første
prosjekt etter at den ble ombygget. Og til-
bakemeldingene har vært gode, ikke minst
til glede for verkstedet som har stått for
ombyggingen. Det er kun noen små justeringer som gjenstår før man kan si at den
er komplett. Den neste som står på lista til
å bli ferdig renovert er Rhino 1000. Håpet
er at den skal være ferdig til ferien. Men
vi får ikke den frigitt fra verkstedet før
den er grundig testet. Og testingen skal
foregå på baksiden av verkstedet, og vi
er mange som venter i spenning på dette.
Den neste som står på lista for renovering
er Indau 120. Den er for så vidt påbegynt,
alle deler er kjøpt inn, men riggen er fremdeles ute i produksjon.
Rhino 600 som kom tilbake fra prosjek-
tet i Ravnejuvet viste seg etter hvert å være
i ganske dårlig forfatning. Men med dyktige fagfolk, samt litt flaks på delefronten,
ble den satt i produksjonsdyktig stand på
rekordtid, og skal på ny gjøre en innsats for
avdelingen på et sjaktprosjekt i Skien.
Med en litt svovelpreget start på dette
innlegget vil jeg nå prøve og avslutte på
en litt hyggeligere måte. Det er sol, det
er sommer og ferien står for døren for de
fleste av oss. Derfor vil jeg bare rett og
slett avslutte med og si: HA EN FANTASTISK FLOTT SOMMER!
Hans Reinert Flaten
Avd.leder
Fundamenteringsavdelingen
Utløpet av borehullet ved Follsjå kraftverk.
Som jeg også nevnte i forrige nummer av ESposten har vi hatt et første
halvår med lav produksjon. Faktisk
så lav at man må gå langt tilbake i
tid for å finne tilsvarende. Og med
en nå høyere bemanning, mer utstyr
og dertil høyere kostnader skal man
ikke være rakettforsker for å skjønne
at den økonomiske tilstanden for
avdelingen kunne vært bedre.
Økonomiske innspill
Men vi øyner en skimring i tunnelen.
Regnskapet for mai viser et positivt
resultat, og ordreboka for de neste 2 –
3 månedene er nesten fylt opp. Vi har
mange tilbud ute som vi følger opp,
og hvis tradisjonen står oss bi vil vi
få et godt andre halvår av 2014. Men
hvis vi skal klare et tilnærmet “0-resultat” i år må alle i avdelingen være
med å bidra. Det er ingen ting som på
noen måte skal gå utover den daglige
driften av prosjektene, men alle må
tenke på alle de små tingene som i
sum til slutt utgjør store summer.
Kreative innspill på hvordan man kan
gjøre eller utføre ting mer effektivt,
eller andre økonomiske innspill, blir
hjertelig mottatt. Og hvis alle nå har
dette i tankene er jeg sikker på at vi
skal ro dette i land.
Men når dette nå er sagt må jeg
også berømme den innstasen som til
daglig blir lagt ned ute på prosjektene.
Dere skal vite at innsatsen blir lagt
merke til og satt stor pris på.
Kreative – dyktige
Og at det er en enestående og super
gjeng fikk vi virkelig bevist under
samlingen som vi hadde på Sundvolden Hotell i mars. Leo Nygænen
hadde regien for samlingen og hadde
laget et flott opplegg. På det tidspunktet var det mange i avdelingen
som ikke hadde truffet hverandre før,
og det var også mange år siden noe
lignende hadde blitt arrangert. Flere
temaer ble tatt opp, og vi hadde gode
diskusjoner med mange konstruktive
innspill. Øksekast, pil og bue og lagspill var også en del av samlingen. Og
konkurranseinstinktet for avdelingen
som sådan ble definitivt definert. Leo
ba oss også selv beskrive avdelingen
med stikkord og skrive disse ned på
en plansje. Denne plansjen har jeg tatt
vare på, har den på kontoret. Og hvis
plansjen ikke lyver, for det gjør den
ikke, så må dette være den avdelingen
i landet med den aller største kreativiteten og selvtilliten!
Vi har flere pågående prosjekter
for tiden, både sjakt-, kjerne- og styrt
boring. Vi har sjaktborerigger gående
på Askøy, Flesland og i Skien, og
i tillegg er vi også i oppstartsfasen
Så er vi allerede ferdig med 1. halvår
av 2014, og sommerferie står og
venter. I år har vi hatt en flott forsommer med mye fint vær og lite nedbør.
Vi har også hatt bra med oppdrag, og
alle har vært i full jobb.
HMS
I årets sikkerhetsuke hadde vi en
øvelse der vi leide inn en fotograf
som med en drone, har laget et foto i
forhold til sikkerhetsavstander rundt
vår ABI. Dette fotoet viser at skal sikkerhetsavstandene overholdes, tar dette
store arealer og det er svært lite andre
aktiviteter det er mulig å få til parallelt
med våre arbeider. Vi deltok også i de
aktivitetene Skanska hadde på de prosjektene hvor vi er engasjert av de.
Ordrereserve og økonomi
Vi har ved inngangen til sommerferien bra ordreinndekning for
andre halvår. Vårt prosjekt på E18
Bommestad-Sky har så vidt kommet
i gang med boring av rørspunt og
ramming av noe spunt. Her deltok vi
aktivt i samhandlingsfasen sammen
med Skanska og byggherren, og vi
fikk til store endringer i omfang av
boret rørspunt. Valget her falt på
boret rørspunt med rør dimensjon
Φ323 mm. Her er det også blitt endret
til mye tradisjonell spunting. Dette er
et prosjekt som vil ta mye kapasitet
i andre halvår av 2014, da det etter
at spunten er i bakken er omfattende
arbeider med avstivning og stag før
Fundamenteringsarbeider i Kværnerbyen, anleggsleder Runar Hanes og fagarbeider
Toni Chabo diskuterer fremdriften.
stålkjernepeler til fundamentering av
kulverten kommer.
Videre har vi også fått bestilling
på spunt og arbeider med innvendig
avstivning og fundamentering med
stålkjernepeler på Sundtkvartalet
(nytt hovedkontor til Skanska). Her er
planen oppstart av spunting i løpet av
september.
Utover disse to jobbene er det
mange forespørsler og tilbud som
sendes ut for tiden, men vi må hele
tiden passe på at det finnes kapasitet
til utførelsen når den tid kommer.
Med full ordrebok og mer enn nok å
holde på med, får vi tro at også marginene totalt sett for F-avdelingen blir
tilfredsstillende.
Jeg benytter anledningen til å
takke alle sammen for flott innsats
så langt i 2014 og ønsker alle en god
sommer.
John Petter Holtmon
Avd. leder
posten
7
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Sprøytebetongavdelingen
Nå er vi faktisk allerede halvveis i det
2014. Tiden går fort og for S-avdelingen er det travle dager, det er bare å
ta en liten titt på ordresituasjon under.
HMS
Vi har lite registrerte RUH igjen,
det virker som om alle må minnes
om dette jevnlig. Jeg håper dere er
flinkere i andre halvår, jeg liker at
S-avdelingen er gode på den statistikken også.
Vi har ingen alvorlige hendelser
så langt (bank i bordet). Fortsett å ha
HMS prioritert fremover også. Sikkerhetsuka ble vel gjennomført, det
er bare å takke dere alle for engasjementet.
Maskinpark
Som nevnt sist så står Panda nå for
tur til å bygges om til 1000 V, dette
blir utført så snart riggen er ledig. En
ny 1000 V rigg er vil komme i løpet
av 2015, “Bamsen” er nå skrotet så vi
trenger en ny rigg.
Økonomi/ordresituasjon
Resultatet fra andre kvartal viser at vi
ligger foran budsjett både på omsetning og inntjening. En stor takk til
dere alle som står på.
Jan Erik Hetlebakke.
• I Holmestrand er det i prinsipp bare
brannsikring av PE-skum igjen, dette
tas sporadisk fra ferien og utover.
• Farriseidet pågår for fullt og vi er
så vidt startet på E18-prosjektet i
Larvik.
• Bybanen i Bergen har nettopp
hatt gjennomslag, og før ferien vil
vi også bli ferdig på Skjoldavik i
Haugesund. For Skjoldavik vil det
bli noe brannsikring etter hvert.
• Lørenbanen U1 går videre, U2 er
nå i boks og starter for alvor etter
ferien.
• Ljønibba på Nord-Vestlandet er
akkurat startet opp.
• Ulrikstunnelen er også i boks, men
foreløpig er det ikke helt klart hvilket
omfang det får for avdelingen, det
kommer an på hvilke valg byggherren gjør i prosjektet.
Som dere ser over så er vi godt inndekket for resten av året og også for
neste år ser det lyst ut mht. ordresituasjonen.
En riktig god sommerferie ønskes
alle sammen, det er ingen tvil om at
det er velfortjent med en god ferie.
Jan Erik Hetlebakke
Avd.leder
Betongrehabilitering
Så er to kvartaler gått og vi er allerede halvveis i 2014. Det er hektiske
dager også for R-avdelingen, særlig
nå som avdelingsleder Berit G. Petersen er ute i permisjon. Dersom alt går
som planlagt er det Berit som skriver
for R-avdelingen igjen neste gang,
etter planen skal hun være tilbake fra
1. august.
HMS
Sikkerhetsuka er vel gjennomført
der det ble holdt fokus på “dagens
jobbmøte” med gjennomgang av mål
for dagen, risikoer vi kan møte på
osv. De fleste kommentarer går på at
dette er noe vi gjør fra før, men synes
uansett at øvelsen var nyttig. RUHrapporteringen på avdelingen kan
8
posten
godt bli bedre, det er nok felles for
alle avdelinger i Entreprenørservice.
Ordrereserve
Vi har inne to damprosjekter; Dam
Tisleidfjord og Dam Flyvatn på Golsfjellet. Begge disse går bra. Videre
er vi inne sammen med Skanska på
noe mindre rehabiliteringsarbeider av
dam Mæland, samt rehabilitering av
sugerør og inntak på Vemork i Rjukan
Det største prosjektet er Kårstø,
her sliter vi med fremdrift, noe som
også gir oss utfordringer i forhold
til økonomi. Ikke akkurat uventet at
de to parameterne hører sammen.
Hvor mye dette vil påvirke resultatet i
avdelingen er foreløpig uklart.
Slagentangen er et prosjekt som går
over 5 år, vi deltar her sammen med
Skanska. Hovedarbeidet er reparasjon
av kaier, oppdragsgiver er Esso.
Slik det ser ut nå så trenger vi mer
arbeid for avdelingen i vinter, dette
er noe det jobbes med og vi har flere
tilbud ute, samt mange forespørsler.
Maskiner
Vi har fått ny krokliftbil, bruk og
kostnader skal deles med boreavdelingen. Dette betyr at vi kan få
reduserte transportkostnader dersom
vi planlegger godt, det vi nå betaler
i dyre transporter kan vi utføre mye
av selv.
Jan Erik Hetlebakke
(vikarierende avd.leder)
Lager og verksted
på slanker’n!
Lære av andres erfaringer
Både verkstedet og lageret på Rud
er kommet i gang med trimming av
arbeidet, som en del av satsingen på
trimmet bygging. For å bli inspirert
av noen som allerede har lykkes
med trimmingen av sitt arbeid, besøkte ansatte fra verksted og lager
verkstedet til Oslo Sporveier på
Ryen i slutten av mai. Det kan ofte
være nyttig å lære av noen som har
jobbet med en sak og ved selvsyn se
hva de har gjort og fått til. Og ikke
minst, verkstedet til Oslo Sporveier
likner mer på reparasjonsverkstedet
vårt på Rud enn på en vanlig byggeplass.
Resultatene hos Oslo Sporveier
viser seg å være fantastiske. Ved å
måle opp og regne sammen all unødvendig gang-tid med leting etter verktøy, feilplasserte deler på lageret eller
hjelpemidler for å gjøre jobben, så
de at de kunne spare mye. Vi har alle
en tendens til å venne oss til måten
vi gjør tingene på, og ingen av oss
ønsker egentlig forandring. Likevel
kjenner vi igjen ergrelsen når barna
våre har rotet i verktøykassa, slengt
fra seg klær der de skiftet eller gått
fra kopp og tallerken uten å rydde.
Oversiktlig – ryddig
Arbeidet som er gjennomført på
verkstedet på Ryen har i hovedsak gått
ut på å rydde og tilrettelegge for at
jobben kunne gjøres uten å sløse med
tid og krefter på søk etter rett verktøy
og riktige deler. Verktøy ble organisert
i forhold til jobbene og merket. Delelager ble flyttet og reoler ble merket,
slik at det ble lettere å finne frem. Ja,
det ble vesentlig kortere å gå, og jobben tok mindre tid. Resultatet har blitt
at de opplever å ha bedre tid til selve
jobben samtidig som de sparer ca. 350
mill. kr i løpet av en fireårsperiode.
Vi møtte en gjeng som var akkurat som oss selv. Glade i jobben, litt
rotete, men med et sterkt ønske om å
levere det aller beste resultatet. Deres
mål er at alle trikkene skal gå uten
avbrudd til neste serviceintervall.
Vi ønsker jo det samme, at alle maskinene som sendes ut på jobb skal
klare gjennomføring av jobbene uten
stans eller havarier til neste service.
Servicefolka i Sporveien virket ikke
Fra omvisningen hos
Oslo Sporveier.
Til høyre:
oppfølging
av den daglige jobb i
forhold til
plan.
perfekte, men de hadde fått til en
god måte å gjøre ting synlige på for
hverandre slik at alle forstod behovene. Ikke minst hadde de en daglig
samtale pluss oppfølging av dagens
arbeid og resultater. De viste dette
på en tavle der måloppnåelsen eller
mangel på måloppnåelse ble markert.
Ansvarsområdene var fordelt og
arbeidsbelastningene var jevnet ut.
I tillegg hadde de en egen tavle
der de noterte bestillinger av deler,
verktøy og spesielle gjøremål. Punktene ble fulgt opp hver dag. Det kan
virke litt kjedelig og gjentagende,
men når oversikten og besparelsene
ble synlige i takt med fornøyde ledere
og oppdragsgivere, og ikke minst, en
mindre svett verkstedsgjeng, da økte
interessen og motivasjonen.
Oslo Sporveier har ikke funnet
opp disse arbeidsmåtene selv. Prinsippene er hentet fra Toyota sin bilproduksjon. Det viser seg at vi kan lære
mye av andre, enten de heter Toyota
eller det kommunale selskapet Oslo
Sporveier!
Stig Rune Magnor
Verksmester
posten
9
Fundamenteringsoppgaver
Kværnerbyen
Fra venstre, Toni Chabo gjenger på en stålkjerneskjøt, Thomas Gjærum borer for en ny stålkjernepel, mens Van Tiec Nguyen bivåner det hele.
ES utfører:
250 m lang rørspuntvegg
120 stålkjernepeler i forskjellige
dimensjoner
600 m2 spunt
40 stag
Muligens noen permanente stag senere
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Runar Hanes
10
posten
Tidligere industriområde
Kværnerbyen bygges på et gammelt
industriområde i Lodalen hvor Kværner Brug ble etablert i 1853. Startet
som et jernstøperi, senere internasjonalt kjent for sin turbinproduksjon.
I 1999 ble produksjonen i Lodalen
nedlagt. I dag står litt av den gamle
industribebyggelsen igjen, men den er
rehabilitert og fått et litt mer moderne
preg. Nå utvikles området til et nytt
og moderne boligområde med mange
fasiliteter i Oslo. En del boligblokker
er allerede tatt i bruk. På den øvrige
tomten skal det totalt oppføres ytterligere 10 blokker. ES fundamenterer
for de to første, de øvrige er ikke ute
på anbud foreløpig. Det kan bli mer
jobb på sikt.
Som vanlig er mange aktiviter og
forskjellige entreprenører i gang samtidig, dette er en stor anleggsplass. En
må følge med hvor en går så en ikke
er i veien eller trår feil. Høyt oppe i
skråningen ruver spuntvegg rammet
av ES, det er en betydelig høydeforskjell fra topp til bunn av tomta hvor
de i dag jobber med å få stålkjernepelene til fjell. Lengde til fjell kan bli
opp til 12 m.
Full trøkk i avdelingen
Anleggsleder Runar Hanes avslutter
arbeidsuka med en runde på anleggene han bestyrer. Det er ett år siden
han ble forfremmet til anleggsleder.
Som fagarbeider gjennom 20 år ble
han betrodd mindre prosjekter, men
nå styrer han store også, som Kværnerbyen.
– Det er full trøkk i avdelingen
nå, forteller Runar, det er en evig
kabal å få maskiner og mannskap til
å gå i opp på alle prosjektene. Men
det er mindre fysisk anstrengende å
være anleggsleder enn fagarbeider,
det kjenner jeg på kroppen, men
jammen er det en psykisk påkjenning. Jeg prøver ikke å ta med meg
jobben hjem.
Det er en varm sommerdag,
tomta er som en svær grop, ikke
mye lufting. Gutta etterlyser luftige
T-skjorter, det er nå de trenger dem.
Toni Chabo er glad for å være i jobb
igjen. Han skadet seg i en trafikkulykke, og måtte holde seg i ro, etter 2
måneder orket han ikke mer og bad
om å få komme på jobb igjen. Det
fikk han. Det er mangel på kompetente folk, avdelingen trenger alle
sine hver eneste dag. Thomas Gjærum
var egentlig på et anlegg i Larvik.
På grunn av sykdom ble han hentet
til Kværnerbyen for en dag, for oppdragsgiver var det presserende at fire
utvalgte stålkjernepeler kom på plass
denne dagen.
Van Tiec Nguyen jobber som sveiser på dette prosjektet. Han kommer
opprinnelig fra Vietnam, men har
bodd i Norge i 24 år nå. Liker seg i
Norge, ja selv vinteren liker han, da
spiser han godt og sover godt. Er ikke
så glad i stekende varme lenger, kan
bare tenke seg å feriere i hjemlandet,
ikke bo der permanent.
Det er fire dagers uke på dette
anlegget. Klokka tikker mot helg, de
vil helst stå på og blir ferdige med
dagens oppgaver. ESposten drar
videre for ikke å forstyrre produksjonen for lenge.
Oslo, 12. juni 2014
Ann K.
Samling i
boreavdelingen
Ansatte i boreavdelingen samlet
på Sundvollen.
27.-28. mars hadde boreavdelingen er samling på Sundvollen Hotell. Leo Nygænen
var hyret inn for å lage et opplegg til den formelle delen. Meget bra opplegg som
engasjerte deltakerne. På kvelden var det sosialt samvær med middag.
– Jeg har ikke vært så lenge i ES. Vi jobber over hele landet, ikke lett å treffe
alle. Nå fikk jeg anledning til det, sier Hans Reinert Flaten, som er avdelingsleder
for B-gjengen. Forrige samling var i 2007, det var på tide å samles igjen. Jeg har
inntrykk av at de fleste syntes det var hyggelig og lærerikt. Temaer som ble berørt
var avdelingen generelt, økonomi, rapportering av forskjellig slag og ønsker fra
flere hold. Det ble gode diskusjoner og takhøyden var rimelig høy. Hallvard Sindre kom på besøk og holdt et innlegg, om kvelden deltok han på middagen. Jeg
tror samlingen var en god investering, avdelingsfølelsen øker, de ansatte føler at
de er en del av en enhet, boreavdelingen.
– Nyttig å møtes alle sammen, mange nye i avdelingen, noen hadde ikke hilst
på hverandre tidligere, nå fikk de anledning til det. Vi gikk i gjennom mange forhold og fikk luftet tanker og ideer med alle til stede. Tror det blir flere samlinger
med tiden, forteller Torleiv Johannessen.
Ann K.
Ny form for kantinedrift
Et utenforstående firma, Helt Opplagt, skal overta kantinedriften fra 4. august. De
leverer en form for kantinebuffé.Tre dager i uka blir det en varm hovedrett, to dager en litt lettere varmrett. De skal prøve å videreføre vår tradisjon med vafler på
fredager, men de må man heretter steke selv. Kanskje får vi salatbar, yoghurt og
grønnsaker med dip, men brødskiver og pålegg vil vi alltid få. Bonger blir fortsatt
betalingsmiddel.
Det er verdt å merke seg at fra 4. august vil serveringen foregå mellom kl. 11.15
og 12.00. Brukte kopper og kar må du selv levere i kantina, det er ikke lenger noen
som flyr rundt og samler inn. En liten tilvenningsperiode må vi påregne for begge
parter, i 31 år har vi hatt tradisjonell kantine her på Rud med en egen ansatt. Vi
kommer helt sikkert ikke til å sulte, men litt spennende blir det med nye rutiner.
Ann K.
posten
11
NYE OPPDRAG
hadde god nok stabilitet ift. dagens
krav. Kjerneboret og senkboret to hull
à 22 m, satt 17 lissers forankringsstag, et samarbeidsprosjekt mellom
bore- og fundamenteringsavdelingen.
Lasse Samskott og Alexander Stenholt
kjerneboret til fjell, Petter Kristiansen
og Åke Eriksson utførte senkboring,
mens Hans Martin Hansen og Anders
Larsson satt forankringsstagene.
EIDANGER
Sted: Telemark
Oppdragsgiver: Håkanes Maskin
Tid: 18.5.-10.7.2014
Kontraktssum: 1,5 mill. kr
Prosjektleder: Jan Martin Rømo
Anleggsleder: Sigbjørn Seland
En av boreplassene
på Sotra.
Bildet er
innsendt av
Lasse
Samskott.
Boreavdelingen
SAMBANDET SOTRA – BERGEN
Sted: Sotra
Oppdragsgiver: Statens vegvesen
Tid: 1.4.-30.5.2014
Kontraktssum: 1,55 mill. kr
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Anleggsleder: Ottar Samskott
Det skal bygges en ny bro ved siden av
den gamle Sotrabroen. ES kjerneboret
fire forskjellige plasser, til sammen 8
hull à 30 m. Det ble utført tomografi i
alle hull, de ble også avviksmålt, vanntapsmålt og kamerainspisert. Det måtte
leies inn en ferge med kran for å løfte
på plass utstyret. Med god planlegging gikk det bra. Fagarbeidere: Lasse
Samskott, Alexander Stenholt, Magne
W. Kalseth og Roar Lundsbakken.
12
posten
FOLLSJÅ KRAFTVERK
Sted: Notodden
Oppdragsgiver: Tinfos AS
Tid: 22.4.-10.6.2014
Kontraktssum: 2,03 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Anleggsleder: Harald Solheim
Boreplassen lå midt imellom Notodden og Bolkesjø Hotell. Det ble boret
ett inntakshull, 117 m langt, diameter
1,6 m, for et småkraftverk. Nyrenoverte Indau 60 fungerte svært bra
etter opprgradering. Fagarbeidere:
Marcus Holm, Johakim Blomqvist og
Linus Bolin.
KLEPPE – FLORVÅG
Sted: Kleppestø på Askøy
Oppdragsgiver: Implenia
Tid: 5.5.-1.7.2014
Kontraktssum: 2 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Reinhard Miglavs
Pilotborer et 410 m langt hull. Hullet
skal benyttes til spillvann og skal ikke
opprømmes. Når borestrengen dras
tilbake skal den dra med seg en wire
som skal benyttes til å føre igjennom
PEH-ledning. Fagarbeidere: Håkon
Ettestad og Bernt Knutsen.
DAM BYGLANDSFJORD
Sted: Setesdalen
Oppdragsgiver: Doneheia 138
Tid: 12.5.-30.6.2014
Kontraktssum: kr 930.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
Forsterkning av en dampilar som ikke
Ifm utbyggingen av jernbanen, dobbeltspor mellom Oslo – Skien, fikk
ES i oppdrag å sjaktbore 3 hull under
jernbanesporet, 2 à 35 m og ett à
70 m, diameter 770 og 1.060 mm.
Hullene skal benyttes til å lede bort
overvann. Dårlig fjell, men det gikk
greit likevel siden hullene var så pass
korte. Særdeles gode boforhold for
fagarbeidere som var: Jan Gunvaldjord, Anders Ljungberg og Frode
Andersen.
m på hver side av fjorden. Fagarbeidere: Lasse Samskott og Alexander
Stenholt.
FJELLET KRAFTVERK
Sted: Luksefjell i Telemark
Oppdragsgiver: Svein Tore Kåsa AS
Tid: 26.5.-1.11.2014
Kontraktssum: 7,2 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Anleggsleder: Harald Solheim
SØRBRÅTEN
Sted: Hole kommune
Oppdragsgiver: Skanska Sverige AB
Tid: 3.-30.6.2014
Kontraktssum: kr 160.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Anleggsleder: Ottar Samskott
Oppdraget omfatter boring av ett
hull, lengde 500 m, diameter 1,4 m,
til vanninntak for et småkraftverk.
Det skal være mye god ørret i vannet.
Fagarbeidere: Geir Langen, Tor Arild
Skogheim og Knut Ivar Flage.
Forberedelser til oppføringen av et
minnesmerke på Utøya etter tragedien 22. juli 2011 er i gang og ES har
fått i oppdrag å ta prøver av fjellet for
å sjekke om fjellkvaliteten er egnet
til formålet. Et samarbeidsprosjekt
mellom konsulent, kunstner og ES.
Fagarbeider: Roar Lundsbakken.
YTRE OSLOFJORD
Sted: Åsgårdstrand – Rygge
Oppdragsgiver: Landinstallasjon Dept.
Tid: 3.-29.6.2014
Kontraktssum: Utføres på timebasis
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Jan Martin Rømo
Tre nye 150 mm strømkabler i Oslofjorden, nærmere bestemt mellom
Åsgårdstrand og Rygge. ES fylte
bentonitt rundt kablene de første 80
BERGEN LUFTHAVN
Sted: Flesland
Oppdragsgiver: Vassbakk & Stol AS
Tid: 10.6.-25.7.2014
Kontraktssum: 2,1 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Marcus Holm
Oppdraget går ut på å bore 2 hull med
diameter 440 mm. Ett hull à 130 m,
fall 1º, krever måling og nøyaktig
boring fordi hullet skal treffe en kum.
Det andre hullet vil bli 110 m langt,
22,5º fall, og skal treffe midt på en
eksisterende tunnel. Ny terminal
for innenlandstrafikk bygges nå, og
hullene skal benyttes til spillvann
og overvann for denne terminalen.
Nyrenoverte Indau 60 benyttes til
boringen. Arbeidene skal fullføres før
fagarbeiderne begynner sin sommerferie. Fagarbeidere: Johakim Ljnungberg og Linus Bolin.
Håkon
Ettestad
håndterer
borerør på
anlegget
Kleppe
Florvåg.
Fundamenteringsavdelingen
GARASJEANLEGG
Sted: Årnes
Oppdragsgiver: Betonmast Romerike
Tid: 17.3.-5.5.2014
Kontraktssum: 1,75 mill. kr
Prosjektleder: Carlos Masana MolløChristensen
Anleggsleder: Lars Randem
Første byggetrinn i et boligblokkprosjekt. ES rammet 184 betongpeler for
garasjeanlegget pluss en stålkjernepel. Fagarbeidere: Anders Amundsson, Emil Jonsson og Tom Runar
Hanes.
posten
13
NYE OPPDRAG
ÅKEBERGVEIEN 38
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Moderne
Byggfornyelse AS
Tid: 8.4.-6.5.2014
Kontraktssum: 1,3 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Utbedring av jernebanestasjon. ES
rammet 633 m2 spunt, boret fire
forskjellige typer midlertidige stag,
monterte puter og boret 26 stålkjernepeler. Fagarbeidere: Dag Dalen,
Emil Jonsson, Anders Amundsson,
Grzegorz E. Drazek og Krzysztof R.
Pilarski.
Bygård fra tidlig 1900-tallet, butikker
i 1. etg. og leiligheter i øvrige etasjer.
Bygget har fått setningsskader. Dette
er en forsikringssak og avdelingen har
jobbet med den siden november 2012.
I april startet arbeidet med refundamentering. 34 innvendige RD-peler,
totalt 540 lm, ble boret. Fagarbeidere:
Ørjan Gøransson, Jan Rune Haugli,
David Borg, Hans Martin Hansen og
Anders Larsson.
HASLE LINJE INFRASTRUKTUR
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS
Tid: 24.4.-20.5.2014
Kontraktssum: kr 460.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Lars Randem
STABEKK STASJON
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Implenia Norge AS
Tid: 22.4.-4.7.2014
Kontraktssum: 3,3 mill. kr
Prosjektleder: Carlos Masana
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Harald Olsen
Dette er et stort prosjekt nord-øst i
Oslo, en del av utbyggingen på Hasle,
ca. 180 000 m2 bygningsmasse. Prosjektet omfatter boliger, barnehage,
idrettsanlegg, matbutikker, cafeer
restauranter, nærings- og kontorbygg.
Innimellom bygningene planlegges
parker, torv og kulturattraksjoner.
Siden 1930 var dette området forbeholdt Vinmonopolets, senere Arcus,
tapperi og distribusjonsanlegg. I 2012
ble området fraflyttet og et utvi-
klingsprosjekt igangsatt med navnet
HasleLinje.
ES ved fundamenteringsavdeling
har hatt og vil få flere oppdrag på
dette prosjektet. I denne omgang
rammet de 80 m2 spunt, boret og satt
8 stag, pluss boring av 10 stålkjernepeler. Fagarbeidere: Bjørn Westberg,
Jon Barstad, Anders Amundsson,
Emil Jonsson, Dag Dalen, Dag
Morten Haugli, Esbjørn Vestlund og
Krzysztof Pilarski.
HØVIK STASJON
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 28.4.-1.6.2014
Kontraktssum: 1,3 mill. kr
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Runar Hanes
ES boret 11 mastefundamenter i
dimensjon 457 mm med fôringsrør,
pluss en rørspuntvegg, dimensjon
323 mm, med pute montert i toppen. Fagarbeidere: Jan Rune Haugli,
Arne Gunnar Johansson og Krzysztof
Pilarski.
KANALBYGG 3-4
Sted: Fornebu
Oppdragsgiver: Wegger & Kvalsvik AS
Tid: 7.5.-1.9.2014
Kontraktssum: kr 1,17 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Arbeidet omfatter 400 m med stålkjernepeler. Stor aktivitet i avdelingen, alle mann i arbeid, måtte leie inn
en underentreprenør til utførelsen.
HOTELL CLARION ROYAL
CHRISTIANIA
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Høyer Finseth AS
Tid: 12.5.-31.12.2014
Kontraktssum: kr 300.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Hotellet ble sto ferdig i 1952. Fundamenteringsavdelingen deltar for tiden
i et pilotprosjekt vedrørende hotellets
fundamentering.
Spuntarbeider ved Paulertjønn, Larvik.
14
posten
E18 BOMMESTAD – SKY
Sted: Larvik
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 21.5.2014-1.6.2015 ca.
Kontraktssum: 147 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
RINGNES PARK
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Wegger & Kvalsvik AS
Tid: 26.5.-4.7.2014
Kontraktssum: 1,2 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Runar Hanes
7 km med ny E18 mellom Bommestad og Sky, ferdigstillelse 2017. På
strekningen vil det bli 2 tunneler og
en bro i tillegg til partier i dagsonen. Dette er det største oppdraget
noen gang for fundamenteringsavdelingen. De skal bore 3.000 m2
med rørspunt og 6.000 m2 stålspunt
skal rammes. 800 stag med puter
etc. skal bores, pluss boring og
setting av 9.000 m stålkjernepeler.
Sprøytebetongavdelingen er engasjert ifm fjellsikring av tunnelene.
Fagarbeidere: Svært mange av
avdelingens ansatte vil bli involvert
i løpet av anleggsperioden.
Avdelingen borer 1.100 m RD-peler
ifm oppføring av en ny boligblokk.
Fagarbeidere: Tom Runar Hanes og
Morten Kristensen.
SKI 01
Sted: Ski
Oppdragsgiver: Skanska
Tid.: 2.6.-4.7.2014
Kontraktssum: 1,6 mill. kr
Oppdragsgiver: Carlos Masana
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Harald Olsen
Arbeidene gjelder Follobanen,
strekningen Langhus – Ski, nær-
mere bestemt ved Roåsbekken.
ES rammet ca. 600 m2 spunt og
monterte puter. Avstanden til fjell
varierte mellom 4 – 15 m. Varierende masser, stedvis meget harde
som vanskeliggjorde rammingen.
Fagarbeidere: Egil Arntsen, Torkel
Kristensen og Ørjan Ausland.
Fra arbeidene
ved UFP01,
Larvik. Bildet
er innsendt
av Tor Håvard
Ausland.
STORELV BRU
Sted: Sande i Vestfold
Oppdragsgiver: Mesta AS
Tid: 4.6.-4.7.2014
Kontraktssum: 1,3 mill. kr
Prosjektleder: Carlos Masana
Mollø-Christensen
Gammel bro fjernet, ny bro under
oppføring. For ES omfattet arbeidene
314 m2 spunt og 24 skrå betongpeler
m/bitumen, dimensjon 345 mm. Fagarbeidere: Kun innleid mannskap, alle
fagarbeiderne i avdelingen var opptatt
på annet hold.
posten
15
NYE OPPDRAG
Rehabiliteringsavdelingen
DAM TISLEIDFJORD
Sted: Hemsedal
Oppdragsgiver: Lemminkainen
Tid: 30.3.-1.10.2014
Kontraktssum: 3 mill. kr
Prosjektleder: Geir Lunde
Bas: Jan Arve Voje/Nils Olav
Grandalen
Dammen ble bygget i 1948-50 og består både av en steinfyllingsdel og en
betongdel. Nå skal steinfyllingsdelen
forsterkes og høyden heves med
2,6 m, betongdelen rehabiliteres for
betongskader. Dammen vil bli større
og ruve mer i terrenget. Kjørevei over
dammen blir lagt om og kommer til å
gå på bro nedenfor dammen. Det skal
også bygges et nytt småkraftverk ved
dammen. Kraftverket vil produsere
strøm tilsvarende forbruket til 325
husstander.
ES utfører vannmeisling av store
mengder dårlig betong og tørrsprøyting av pilarer, pluss noe injeksjon.
Fagarbeidere: Piotr Kamil Kapusta og
Stanislovas Klapatauskas.
HUNTON FIBER FASE 2
Sted: Gjøvik
Oppdragsgiver: Hunton Fiber AS
Tid: April – desember 2014
Kontraktssum: 1,6 mill. kr
Prosjektleder: Geir Lunde
Arbeidet omfatter betongrehabilitering og montering av stålforsterkning på betongkonstruksjonen.
Fagarbeidere: Christian Landevik,
Piotr Kamil Kapusta og Stanislovas
Klapatauskas.
DAM FLYVATN
Sted: Vestre Slidre
Oppdragsgiver: Veidekke
Tid: 10.4.-23.5.2014
Kontraktssum: kr 700.000
Prosjektleder: Geir Lunde
Bas: Jan Arve Voje
Den private veien “Panoramavegen”
mellom Vestre Slidre og Hemsedal
går over Dam Flyvatn. Overløpet
har en kjørebru fra 1957 som var
dimensjonert for et akseltrykk på
10 tonn. I 2013 ble kjørebruens
kapasitet vurdert utfra dagens krav,
og akseltrykket ble redusert til 5
tonn og maks hastighet satt til 30
km/t. Det ble bestemt at kjørebruen
skulle forsterkes i løpet av 2014.
En ny armert plate skal støpes over
kjørebroen, i tillegg skal pilarene
forsterkes og nytt rekkverk monteres. Dammen og broen er stengt
mens arbeidene pågår.
For ES omfattet arbeidene forsterkning av bro; boring i betong,
fastgysing av dybler og rengjøring av
betong før ny påstøp. Fagarbeidere:
Nils Olav Grandalen, Knut Ivar Flage
og Anders Ljungberg.
SLAGENTANGEN RAFFINERI
Sted: Åsgårdstrand – Vestfold
Oppdragsgiver: Skanska
Tid: 4 mnd. hvert år de neste 5 år
Kontraktssum: 25 mill. kr
Prosjektleder: Geir Lunde
Bas: Nils Olav Grandalen
Rehabilitering av underside kai. En
mekanisk reparasjon, hovedsakelig
vannmeisling, utskifting av dårlig
armering og tørrsprøyting, totalt ca.
200 – 300 m3. Før oppstart 23. juni
måtte prosjektdeltakerne gjennom
en del kurs, HMS er i fokus. Det er
et meget strengt HMS regime rundt
dette oppdraget, et av suksesskriteriene for å få jobben og ikke minst
gjennomføre den. Fagarbeidere: Jan
Arve Voje, i tillegg vil bemanningen
variere med ytterligere 2-5 mann alt
etter behov.
Sprøytebetongavdelingen
RØYR – HELLESYLT
Sted: Stranda kommune, Møre og
Romsdal
Oppdragsgiver: Skanska
Tid:2.6.2014-1.7.2015
Kontraktssum: 33 mill. kr
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke/
Karl Erik Lunde
RV 60 mellom Røyr og Hellesylt blir
for tiden rassikret, dette prosjektet er
3. og siste byggetrinn. Siden åpningen
av veistrekningen i 1962 har den vært
svært rasutsatt, noe som har ført til
stenging i perioder om vinteren. Når
hele prosjektet er ferdig vil reisetiden kortes ned og brukerne vil få en
sikrere reise. Nåværende prosjektet
omfatter Ljøtunnelen, en fjelltunnel
på 3.650 m, ny vei på begge sider av
tunnelen, Røyrtunnelen, en betongtunnel på 410 m, litt mer fylkesvei
pluss noe gårdsvei, og så ferdigstillelse av rasvoller i Herdal.
ES har fått i oppdrag å fjellsikre
Ljøtunnelen. Ca. 11.400 m3 sprøytebetong er forventet å gå med. Dette
arbeidet vil pågå i ca. 1 år, deretter
starter brannsikringen med 62.000 m2
PE-skum. Fagarbeidere fjellsikring:
Pontus Lindholm og Terje Flaten.
Sol og sommer
Vi håper jo alle på godt vær i sommer, med masse sol og varme.
Øynene bør også beskyttes mot sola, ikke bare mot støv og sprut!
På lageret har vi fine, lette solbriller fra 3M. De er så tøffe at
de til og med kan brukes i helgen! Finn de frem og ta de i bruk.
Mangler du solbriller så henvend deg til lageret.
Kay Grøtta
Materialforvalter
16
posten
RD-peler på Grünerløkka
Gamle industritomter forvandles til
nye bydeler
Dette er tomta hvor Ringnes Bryggeri tidligere drev sin bryggerivirksomhet. Virksomheten er for lengst flyttet til mer moderne
og egnede lokaler utenfor bykjernen. Nå
skal tomta forvandles til et nytt bydelskvartal med bl.a. boliger, kontorer, privat park,
nærsenter, Ringen kino med hele 6 saler,
treningssenter, restauranter og kafé.
Det jobbes nå med siste byggetrinn av i
alt tre. ES har fått i oppdrag å bore 42 RDpeler for to små boligblokker. Utnyttelsen
av arealet er maksimalt, tomta det jobbes
på er ikke spesielt stor, virker både trang
og inneklemt. Innkjøringen går via en portal i et av de gamle gjenstående bygningene som nå er omgjort til museum. Ikke
spesielt lett å få inn maskiner og utstyr,
men det gikk på et vis.
Morten Kristensen påser at dieseltanken er full før neste løft.
Det meste går lettere om sommeren
Det er fagarbeiderne Tom Runar Hanes og
Morten Kristensen som jobber her. Arbeidet går greit, de håper å være ferdige om
en ukes tid. Noen problemer har det vært,
særlig med fjernkontrollen til boreriggen,
støv og skitt kommer inn i den fintfølende
mekanismen og så blir det stopp. Stadig
frem med renseveske og rene filler, slik
holder de det gående. Grunnen består av
silt, steinfylling, men mest leire. Noen
utfordringer har den forårsaket, men de er
løst og framdriften er innenfor planen. Den
lengste pelen er 28 m lang, mens det fleste
er rundt 24 m. Men uansett problemer og
utfordringer, alt går lettere om sommeren.
Morten startet sin karriere i ES på
lageret på Rud for 8 år siden. Etter noen
år ønsket han andre utfordringer og ble
overført til fundamenteringsavdelingen
for 2 år siden. Trives bra med å jobbe
utendørs som hjelpemann for borerne, han
blir beskrevet som stø på hånden når han
med gravemaskinen løfter frem en ny pel
til boreren. Fire dagers uke og med stadige
flytt fra anlegg til anlegg rekker han ikke
å kjede seg.
Tom Runar fikk sin første erfaring
med ES da han hadde sommerjobb i
selskapet som 16-åring. Nå har han hatt
fast ansettelse i 8 år og har tatt fagbrev,
ESfagekspert innen fundamentering. Han
er interessert i sitt fag, vil gjerne lære mer.
Mye er selvlært, opplæring er det vanskelig å finne rom til i hardt pressede tider.
RD-peler har han boret i ett års tid. Litt
begynnerfeil i starten, det er menneskelig,
men nå er han trygg. Så lenge maskinen
går så går det greit, synes han.
Det formelig koker i tomta, her er det
svært lite lufting. Vannflaske, solbriller og
sommerlig arbeidsklær hjelper noe, men
de etterlyser luftige T-skjorter og shorts/
knebukser. Melding til lageret er sendt, de
håper på snarlig levering.
Ledelse – en balansegang
Runar Hanes er anleggsleder på prosjektet. Det er ikke så ofte han har oppdrag
i byen, han liker seg best i utkanten. Det
er et styr med levering av utstyr og varer,
forteller han. Han har lang erfaring fra
anleggslivet nå, har vært borti det meste.
Han vektlegger å behandle folk med
respekt, tror han har igjen for det. Han
gir råd og lytter konsentrert til guttas beskrivelse av dagens utfordringer. Innimellom har han oppgitte oppdragsgivere på
tråden, de klager over fremdriften. Det blir
en balansegang, alle skal være fornøyde,
det er en umulighet. Men han prøver i det
lengste på sin milde og rolige måte.
På dette prosjektet må arbeidsdagen
slutte kl. 18.00, støyende arbeider kan
ikke pågå så nær bebyggelsen utover
ettermiddag/kveld. I dag er det torsdag og
dagen avsluttes som vanlig dag kl. 15.30.
Tror nok de ser frem til helg og litt mer
luftige omgivelser i sommervarmen. En
uke til så er det flytt til et nytt prosjekt.
Oslo, 12. juni 2014
Ann K.
Tom Runar Hanes styrer
boreriggen via fjernkontrollen.
posten
17
En utfordring til oss alle i ES og ikke bare til bedriftsidrettslaget:
Kan ES bli “fettfri”?
LEAN, som direkte oversatt betyr mager/fettfri, er et begrep som oppsto da Toyotas vellykkede produksjonsmetoder skulle beskrives. På norsk er begrepet blitt til TRIMMET BYGGING
– med det menes: Å kvitte seg med alt overflødig arbeid. Utenlandske konkurrenter entrer
det norske bygg- og anleggsmarkedet. Skal norske selskaper kunne konkurrere må de jobbe
smartere. Dette gjelder også Entreprenørservice og trimmet arbeid er i fokus.
Både verksted og lager på Rud er kommet i gang med trimming
av arbeidet. Byggebransjen i Norge møter sterkere konkurranse
og prispress fra Mellom-Europa. I den anledning må vi som
resten av bransjen møte konkurransen med å jobbe smartere.
Verksmester Stig Rune Magnor ser at mye kan gjøres bedre for at
driftsavdelingene kan være sikre på at maskiner og utstyr fungerer når de kommer ut på byggeplassene. Verkstedet arbeider ikke
isolert, men i tett dialog med driftsavdelingene. Skal verkstedet
lykkes, må også driftsavdelingene akseptere og benytte de systemene som avtales. Vi må rett og slett vise hverandre respekt for
sammen å kunne oppnå ønskede resultater.
Slutt på unødvendig arbeid
Prinsippene for å trimme arbeidet er hentet fra produksjonen av
biler hos Toyota. Da en amerikaner skulle beskrive hvilken virkning disse prinsippene hadde på måten japanerne jobbet på og
resultatene de oppnådde, brukte han det engelske ordet LEAN.
Byggebransjen i Norge jobber nå med å introdusere mange av de
samme prinsippene. Bygg- og anleggsbransjen kaller innsatsen
sin for trimming, eller trimmet bygging, med tanke på å kvitte
seg med unødvendig arbeidet, det vil si alt det arbeidet kunden
ikke vil betale for. Et eksempel på unødvendig arbeid kan være
at vi parkerer en maskin på Rud etter et oppdrag med behov
for reparasjon/vedlikehold uten å melde fra om hva som er feil.
Feildiagnostiseringen vil ta mer tid for verkstedet, kanskje blir
ikke alle feil funnet og dette øker risikoen for at maskinen får
driftsstans på byggeplassen.
Lean betyr direkte oversatt mager eller fettfri. (Fettfri blir man
om man trener nok.) Historien bak er fra Toyota sin bilproduksjon i
Vi skal ikke ta dette inn over oss i en jafs. Vi må få bruke tid og selv finne
ut hvor skoen trykker. Jeg tror at trimming i vår sammenheng først og
fremst betyr å kvitte seg med unødvendig arbeid.
En “fettfri” Toyota?
Japan. Etter krigen ble alt japansk kalt for junk. Made in Japan var
kjennetegnet på noe billig uten vesentlige kvaliteter. For å kunne
hevde seg i konkurransen i bilmarkedet måtte de skjerpe seg. De
ønsket å nå markedene i Europa og Amerika, som var langt unna,
og det ville bli kostbart om noe var feil. De arbeidet intenst med
disse 5 nullene vi også snakker om. For å nå målet utviklet de
bevissthet om 14 prinsipper for hvordan de skulle arbeide.
Det er med oss som i idretten, det holder ikke at idrettslederne
er trimmet om ikke idrettsutøverne trener selv. Med andre ord, vi
må alle delta i å arbeide smart, så vi slipper å gjøre unødvendig
arbeid. Dagens jobbmøte som ble omtalt i sikkerhetsuka i år har
samme hensikt.
Det kan være greit å liste opp de 14 prinsippene Toyota arbeider etter, så vi får innblikk i noe av grunnlaget til deres suksess.
Endringer på lønn
Sofie Evjen Kallar har sluttet i Entreprenørservice, og vi
ønsker henne lykke til med nye utfordringer.
Olaf Gjesdahl har fra den 16. februar vært leiet inn for å sikre
utlønning til oss alle. Olaf løser denne oppgaven fint, men
erfarer en del utfordringer med upresise lønningslister. Dette
medfører ekstraarbeid for ham i hektiske perioder, som kan
18
posten
1. Baser dine lederbeslutninger på en langsiktig filosofi, selv på
bekostning av kortsiktige økonomiske mål.
2. Skap en kontinuerlig prosessflyt for å bringe problemene opp til
overflaten.
3. Bruk “etterspørselssystemer” for å unngå overproduksjon.
4. Balanser/jevn ut arbeidsbelastningen.
5. Skap en kultur for å slutte og “fikse” problemer, men heller gjøre
det riktig første gang.
6. Standardiserte oppgaver og prosesser danner grunnlaget for
kontinuerlig forbedring og utvikling av ansatte.
7. Bruk synlige indikatorer slik at ingen problemer er skjult.
8. Bruk kun pålitelig og utprøvd teknologi som tjener dine mennesker
og prosesser.
9. Dyrk frem ledere som grundig forstår arbeidet, etterlever filosofien og lærer det til andre.
10. Dyrk frem ualminnelige mennesker og grupper som følger
selskapets filosofi.
11. Respekter ditt nettverk av partnere og leverandører ved å utfordre
dem og hjelpe dem til å bli bedre.
12. Gå selv og se for å forstå situasjonen skikkelig.
13. Fatt beslutninger langsomt ved konsensus, med omtanke for alle
muligheter, og iverksett beslutninger raskt.
14. Bli en lærende organisasjon med ubarmhjertig refleksjon og
kontinuerlig forbedring.
unngås dersom dere er nøye med føring av lønningslister.
Dette gjelder både i forhold til om de er korrekt utfylt, og at
de selvfølgelig er godt leselige og ikke egnet for misforståelser. Dere som signerer listene har også et ansvar for å kontrollere at alt er ok.
Morten Berner
Økonomisjef
Unngå tidstyver – planlegg
Japanerne brukt mange ulike metoder for å forstå hvor arbeidstimene
ble av og hva de ble brukt til. De fant ut at om man bruker dobbelt så
mye tid på planlegging kan man skjære ned mangedobbelt på gjennomføringen. Ikke på å arbeide raskere, men ved å unngå å gjøre ting
man ikke får betalt for, som til eksempel å lete etter verktøy. Et annet
eksempel på dette er når vi har jobber på fjellet og trenger helikoptertransport, da er planlegging svært viktig, konsekvensene for å ha glemt
noe er så mye større på fjellet. Om vi tenker etter går det vekk en del tid
på å lete etter verktøy, sikre vanntilførsel, skaffe tegninger, få utbedret
grunnen så den tåler våre tunge maskiner osv. Det er tusenvis av små
ting som “spiser opp” arbeidsdagen, og særlig når ting ikke er planlagt
eller avviker fra planen. For å spissformulere kan en si at idealet er å
tilrettelegge jobbene slik at vi kan konsentrere oss om å gjøre bare det
kunden er interessert i at vi gjør, det kunden vil betale for.
Vi i anleggsbransjen i Norge har behov for å trimme når vi i anbud
blir utkonkurrert av selskaper fra Mellom-Europa invitert av norske
myndigheter. Lønningene i Mellom-Europa er lavere enn i Norge, og slik
får de et forsprang. En del av løsningen for oss kan være at vi forsøker
å fjerne alt det som forstyrrer oss, det vi ikke trenger å gjøre. Med færre
timer anvendt på gjennomføring av jobben forsvares norsk lønnsnivå og
tilfredse kunder samtidig.
Dagens jobbmøte
Spørsmålet vi kan stille oss er hva hver og en kan gjøre for å få en jevn
arbeidsbelastningen og unngå unødvendig venting og kjøring for å ordne
ting som burde ha vært på plass fra oppstart. Oppfordringen er å benytte
dagens jobbmøte aktivt. Det kan være smart at dere som påtar dere å være
møteledere skriver notater fra møte, det gjør det lettere å huske på ting.
Å følge opp tiltak det er enighet om bør også ha høy prioritet.
Ketil Hagen
HMS/KS rådgiver
Magnus Langlien klar til start på Fornebuløpet.
FORNEBULØPET
14. mai stilte 6 ES-ansatte på startstreken
til 5 og 10 km løypa. Noen løp på tid, noen
gikk uten tid, men alle kom i mål og var
fornøyde med egen innsats.
Passe fint vær, ideell temperatur for
fysisk utendørs aktivitet. Grillbuffé på
Scandic Hotell etterpå.
HOLMENKOLLSTAFETTEN
Lørdag 10. mai gikk Holmenkollstafetten
av stabelen. Ett lag krevde 15 deltakere, så
mange var det ikke i ES som hadde lyst til
å være med. ES deltok derfor ikke i år.
BIRKENLØPET
Lørdag 14. juni hadde Dag Haug, Kay Grøtta og Magnus Langlien planlagt å stille på
startstreken, 21 km i terreng. Løypa gikk
hovedsakelig i gamle OL-skiløyper, løyper
som krever sin mann og får dem til å føle
at de virkelig lever. Godt trent og godt
forberedt mentalt, de hadde ladet opp ved
bl.a. å delta i Fornebuløpet. Selve løpsdagen viste seg fra sin beste side, sol og
medvind. Første arbeidsdag etter løpet slet
de litt med stive legger og noen skrubbsår,
men det virket som om det var vel verdt.
Tidene ble:
Magnus Langlien 1.35.47
Kay Grøtta
1.59.03
Dag Haug
DNS
RYELØPET
Et 5 km langt løp ble arrangert 27. mai på
Bygdøy. Invitasjon ble sendt ut i forkant
på SMS, men løpet hadde ingen interesse
i ES. Vi har hatt deltakere i dette løpet i
flere år tidligere, men i år var det altså
ingen som ville stille.
UKENTLIG FELLES TRENING
Det er bare noen få som trener sammen.
Det kan virke som om man er mer travelt
opptatt nå enn tidligere. Tiden frem til
ferien går fort, det blir neppe noen storsatsning før vi kommer ut i august. Håper
at flere melder sin interesse da.
Ann K.
posten
19
Vårt viktige samlingssted
– kantina – er i endring
Vår iherdige
og rause
kantinebestyrer, Grete
Storhamar.
Omsorgsfulle og energiske Grete
Storhamar går over i pensjonistenes
rekker, siste ordinære arbeidsdag er
4. juli. Siden 2003 har hun bestyrt
vår kantine. Servicegraden har vært
upåklagelig, hun har skjemt oss bort.
Nykokt kaffe har vært serveringsklar
fra kl. 06.15, rakk du ikke frokost,
svingte hun raskt opp noen brødskiver.
Var du litt uggen i kroppen pga. litt
for mye av et eller annet dagen før,
kom hun med Farris. De som skulle
trene rett etter arbeidstid fikk ekstra
matpakke pluss en liten pose med noe
å styrke seg på under selve treningen.
Til interne møter eller “små” bursdager stilte hun med hjemmebakte kaker,
kjøpekaker var en nødløsning hun
helst ikke ville benytte.
I hodet hadde hun en oversikt over
hvem som var på Rud. Kom du ikke
til lunsj ble du kontaktet og minnet
om at nå var det mat. Ønsket du lunsj
utenom fast tid, var det ikke noe problem, det var alltid mat å få. Kom du
med 10 uanmeldte gjester til lunsj ble
du ikke akkurat populær, du kunne
jo ha sagt fra på forhånd! Men ingen
gikk sulten ut av kantina, selv om det
smalt litt i skapdørene en stund.
Grete var som et “uvær” i korridorene, kunne ikke gå, måtte alltid
småløpe, kortet ned svingene og gikk
på rompa noen ganger når hålkeføret
var på det verste. Et klirrende nøkleknippe var fast følgesvenn, et nøkleknippe som ofte ble forlagt, stor fortvilelse og mye styr, men det kom alltid
til rette igjen. Det lille røde “jordbæret” fra Peugeot var stadig ut og inn
på parkeringsplassen, det betydde
at Grete hentet og brakte varer eller
andre nødvendigheter. Ikke lett å
beregne innkjøpene når hun aldri
visste hvor mange som kom til lunsj.
Trengte man en ekstra håndstrekning,
stilte hun alltid opp. Pratet med alle,
spurte og grov, litt nysgjerrig kanskje, og med en usedvanlig god husk.
Hvordan skal det gå med oss nå?
Grete var en sikker tilskuer til sykkelrittet Birken. Hun stod i målområdet fra tidlig morgen i all slags vær
med hjemmelaget sjokoladekake til
alle fra ES. Deltider og sluttider tikket inn på mobilen hennes, lister ble
utarbeidet, hun holdt orden på alle.
Hun var også selv deltaker ved noen
konkurranser bedriftsidrettslaget inviterte til, og ble gjerne med på sosiale
sammenkomster i selskapet.
Det kommer til å bli litt stille i
gangene her, men vi kan ikke annet
enn å ønske Grete lykke til som pensjonist. Som mange av våre andre
pensjonister er hun velkommen til å
stikke innom både til lunsj og ellers,
eventuelt til vår “jentekaffe” kl. 14.00
på torsdager.
Klem fra
“Alle Ungene”
Sikkerhetsuke 5. – 11. mai
Årets tema var “vi jobber sammen for
alles sikkerhet”. Alle må samarbeide, bry
seg, og ha et våkent blikk på alt som kan
gi oss en sikrere hverdag. Sikkerhet skal
være en naturlig del av alt vi gjør, vi må
bidra til at alle kommer seg uskadet hjem
etter en arbeidsdag hos Skanska.
Sikkerhetsuka hadde 10 årsjubileum
i år. 57.000 ansatte deltok pluss 200.000
ansatte blant underleverandørene. Målet
Knut Ivar Flage
Egil Arntsen
Tor Håvard Ausland
Kurt Høgli
Hva synes du om
årets tema?
– Helt greit, viktig
med en påminnelse.
– Greit det!
– Bra tema, det er riktig og
viktig at vi jobber sammen
om sikkerheten.
– Vel og bra at det blir
satt fokus på sikkerhet,
men det må fungere
lenger ned i systemet
også.
Hvordan opplevde
du sikkerhetsuka
på prosjektet du
jobbet?
– Var på Golsfjellet.
HMS/KS ansvarlig
Ketil Hagen kom på
besøk, viste film og
gikk igjennom mye
vedrørende sikkerhet.
– Jobbet hele uka
sammen med en
innleid fra Latvia
som ikke snakket
norsk. Kunne vært
med på Skanska sitt
opplegg, men det ble
litt for mye tiltak å
kjøre bort til deres
kontorbrakker.
– Vi hadde oppstartsmøte
mandag og gikk igjennom sikkerhetstiltak og
ble vist film. Torsdag var
det avslutningsmøte med
sikkerhetskake. Vi var midt
i arbeidet med å gyse en pel
og kunne ikke gå fra, sikkerhetskaka forsvant, fikk
ikke smake en eneste bit.
– Jeg var på et av
Skanska sine prosjekter
den uka som den eneste
representant fra ES.
Jeg ble ikke inkludert i
noen arrangement ifm
sikkerhetsuka.På noen
prosjekt er man nøye på
sikkerheten, på andre er
det ikke så farlig.
Tror du sikkerhetsuka har noe for seg?
– Ja, vi tenker sikkerhet hele året, men
det blir ekstra fokus
i sikkerhetsuka.
Sikkerhet er det
viktigste av alt.
– Er litt usikker på det.
Fokus på sikkerhet er
stor like før sikkerhetsuka, i uka og like
etter, men ikke ellers.
Sikkerhetsavstand er
et tema som går igjen
hos oss, vi får liten gehør for det. De graver
rett bak ryggen på oss,
produksjonen kommer
før alt annet, det er
mitt inntrykk. Viste
et konkret eksempel
da vernerunden gikk,
fikk beskjed om at det
hørte hjemme på et
basmøte. Får ikke det
helt til å stemme.
– Finnes det noe statistikk
på det? Tenker litt over det,
men det er vernerunder en
gang i uka og da blir alt
sjekket. Det kan virke som
om sikkerheten sklir litt ut
når det er noe som haster.
– At det blir satt sterk
fokus på sikkerhet er
positivt. Men det er kun
en uke i året. Vi må til
stadighet krangle om
å få basisting på plass
før vi kan starte opp en
ny jobb: luft, fremkommelig veibane og vann.
Det burde ikke være
tema, men en selvfølgelighet.
Det tapper oss for
energi når vi må holde
på slik. Premiering for
raskere fremdrift presser sikkerheten ytterligere, det er ikke bra.
– Sikkerhetsavstand
til maskiner.
– Ser ikke helt poenget med
sikkershetsuke så lenge vi
har ukentlige vernerunder.
Ny bedriftslege
Vi har fått ny bedriftslege, Kristin Hovland, hun
overtar etter Ane-Lene Reiss som har pensjonert
seg. De to kom til Rud på en presentasjon- og takkfor-seg-runde. Det ble et hyggelig møte, dog litt
vemodig, kaffe og hjemmebakt sjokoladekake ble
servert, og for at ES ofte skulle være i deres tanker
ble det overrakt noen gaver.
Ane-Lene Reiss fortalte at hun hadde satt utrolig
stor pris på oss i ES og alltid følt seg svært velkommen hos oss. Ønsket oss alt godt i tiden fremover.
Vi ønsker Kristin Hovland velkommen til oss og
håper vi kan fortsette det gode samarbeidet vi allerede har med bedriftshelsetjenesten i Skanska.
Ann K.
20
posten
Har du forslag til
tema neste gang?
Bedriftslege Ane-Lene Reiss i munter takketale.
for alle uker, men sikkerhetsuka spesielt,
er null ulykker på våre arbeidsplasser. Alle
må være med å bidra skal vi komme i mål.
ESposten spurte noen av de ansatte om
deres syn på sikkerhetsuka.
– Nei, kommer ikke
på noe i farten.
– Vi hadde øvelse midt
i uka. Det ble meldt om
brann i tunnel, alle etater
ble varslet og rykket ut.
Kun øverste ledelse på
anlegget visste om øvelsen.
Det ble varslet full evakuering. Hvor mange var inne
i tunnelen? Resultatet av
øvelsen var meget bra, alt
fungerte som det skulle.
– Et stort firma bør ha
sikkerhetsuke. Jeg foreslår: Bedre tilrettelegging for de som jobber
i tunnel.
posten
21
PERSONALIA
Erfaringer
fra sikkerhetsuka
Takk til alle for engasjement i sikkerhetsuka. Vi klarte oss uten personskader! Ja, så langt i år har jeg kun
registrert én personskade. Slik sett
ligger vi godt an. Likevel har vi en del
hendelser og situasjoner som gjerne
kunne ha resultert i personskader. Vær
derfor nøye med å ta forholdsregler.
Som filmen i sikkerhetsuka viste, vær
oppmerksomme på hverandre og si ifra
når dere ser det er behov. Gjør vi det,
skjerper vi både oss selv og hverandre
i tillegg til å avverge en mulig farlig situasjon. Husk at sikkerhet er en
oppgave vi er sammen om.
Alle fikk utdelt eller tilsendt et lite
kort med oppfordring om å ha et kort
møte hver dag. Enten dere gjør dette
med en kopp kaffe før dere setter i gang
eller på selve arbeidsstedet, så bidrar
det både til mer effektiv produksjon
samtidig som sikkerheten ivaretas mer
offensivt. Vi kaller det dagens jobbmøte. Huskelappen kan dere ha i lommeboka og ta frem ved behov. Dagens
jobbmøte er et av elementene som
anvendes hos de fleste bedrifter som
arbeider med trimming, som Toyota,
Oslo Sporveier, Skanska og nå også ES.
Velkommen til oss!
Jeg har inntrykk av at nær alle
deltok på ett eller flere arrangement
i forbindelse med sikkerhetsuka. La
innholdet sikkerhetsuka formidlet være
med oss videre i arbeidet. Husk, det er
opp til oss å oppnå disse fem nullene.
Jens Nordstrøm (23) begynte i fundamenteringsavdelingen medio mai.
Jens har gjennomført 3-årig skole,
linje industri. Deretter jobbet han på
et reinslakteri i vinterhalvåret, om
sommeren brøt han energitorv med
torvtraktor. I overgangen mellom de
to sesongjobbene tok han diverse
småjobber. Slik jobbet han i ca. 5 år.
Nå ønsker han å prøve noe annet, få
bedre betalt, og mer ordnet arbeid/
fritid. Flere av hans kompiser jobber
allerede i ES, det var de som tipset
han om jobbmuligheter hos oss.
Jens er bosatt i Hede, Herjedalen.
Den største fritidsinteressen er scooter, kjører på snøen om vinteren, og
på vannet om sommeren.
mnd. Deretter fikk han være hjemme
2-4 uker. I fjor bestemte han seg for å
prøve noe nytt, etter anbefaling søkte
han jobb i ES og fikk napp.
Linus har maskinførerutdannelse,
han har tatt fagbrev som sjåfør på
forskjellige anleggsmaskiner. Før han
begynte med sjaktboring kjørte han
semitrailer, lastebil og brøytebil.
Linus er bosatt i Sundsvall, ca.
73 mils kjøring fra Rud. Han liker
å reise, synes det er kult, men føler
det er godt å være nærmere hjemme.
Dessuten er det enklere å jobbe i Norden, kultur og levesett er ganske likt.
To uker jobb, en uke fri, er ideelt.
Av fritidsinteresser nevnes motorsykkel om sommeren og snøscooter
om vinteren, han liker følelsen av å
håndtere mye kraft. Mye av kjøringen
foregår på bane. For tiden bygger han
om en veteransykkel, den skal gjøres
om til en cafe racer. Ferieturer rundt
om i verden er også blant favorittene.
Linus trives bra i ES, faktisk bedre
og bedre ifølge ham selv.
Ketil Hagen
HMS/KS rådgiver
22
posten
prosjekt og være med ut. Det er flere
grunner til dette. Den viktigste er at
om det oppstår en skade eller ulykke
der kjemikalier er involvert kan vi
orientere helsepersonell/lege bedre
og riktig behandling kan raskere
iverksettes. Videre, om noe lekker eller søles ut i grunnen, så kan vi lettere
finne ut hva vi må gjøre med det.
I tillegg krever stadig flere byggherrer at vi kan gjøre skikkelig rede
for alt som legges igjen av kjemikalier og produkter på en byggeplass og
i et ferdig bygg.
Sjekk etter hvor permen med datablader er på plassen der du jobber!
Om du ikke finner den, så etterspør
den hos prosjektleder!
Ketil Hagen
HMS/KS rådgiver
Arne Myhrvold døde plutselig
7. februar nær 75 år gammel.
Kim Rune Thaule (25) begynte i rehabiliteringsavdelingen i begynnelsen av
juni. Han har fagbrev som murer. Har
drevet eget murerfirma et par år, men
alt papirarbeidet gjorde at han fikk for
liten tid til selve faget. Velger derfor å
bli ansatt i et selskap i stedet, føler også
at det gir større trygghet. Fant veien til
ES via bekjente som jobber her.
Kim Rune er bosatt i Arendal, hvor
han er født og oppvokst. Jakt og friluftsliv er de største fritidsinteressene,
har to store elghunder, en tispe og en
hannhund. Litt styr rundt løpetiden, har
opplevd en tjuvparring. Har dagmamma
til bikkjene når han er borte på jobb.
Godt inntrykk av ES så langt, selskapet virker ryddig og strukturert,
arbeidsmiljø godt.
Arne begynte på verkstedet til
Grunnboring AS i 1971 og ble med
over til Entreprenørservice i 1986.
I ES jobbet han på lageret frem til
2004, da pensjonerte han seg. Etter
den tid ble det svært liten kontakt
mellom Arne og ES.
Vi husker Arne som en litt
røff kar, men arbeidsom, trivelig
og skøyeraktig.
Vi lyser fred over hans minne.
Kollegaer i
Entreprenørservice
Aud Inger Hallien
Aud Inger Hallien døde brått og
uventet 9. april bare 63 år gammel.
Takk for innsatsen!
Sofie Evjen Kallar
Grete Storhamar
Magne W. Kalseth
Stoffkartotek
Alle prosjektene skal ha et stoffkartotek. Kartotek høres tørt ut. Det
skal være en perm med oppdaterte
datablader på alle stoffene vi omgir
oss med på byggeplassene. Denne
permen skal lages for hvert enkelt
Arne Myhrvold
Fødselsdagshilsen
Linus Bolin (30) begynte i boreavdelingen i begynnelsen av august 2013. Linus
kom fra Bergteamet, Boliden, Sverige
hvor han har drevet med sjaktboring de
siste 7 årene. Det siste oppdraget han
var med på var i Chile, den chilenske
delen av Bergteamet skulle starte opp et
datterselskap. Etter ca. 11 mnd. ble han
tilbakeført til Sverige.
Årene hos Bergteamet medførte
mye reising til anleggsplasser rundt
om i verden, bl.a. India, Spania,
Irland, Østeriket, Finland og Irland.
Som oftest var han ute i en måned,
men noen ganger kunne det bli hele 3
Arne Gunnar Johannsson (21) fikk
jobb i fundamenteringsavdelingen i
mai. Han har tatt VK1, bygg og anleggsteknikk, pluss 3 år som lærling
innen fjellarbeid. Planen er å gå opp
til fagbrev til høsten 2014. Etter lærlingtiden jobbet han som gravemaskinfører for et selskap i Skien.
Arne Gunnar har alltid vært interessert i store maskiner, det ble naturlig for han å velge anleggsbransjen.
Kamerater fra Åmli, som har jobbet
i ES i en årrekke, anbefalte han å få
seg jobb hos oss, noe han altså lyktes med. Pendlertilværelsen har han
prøvd tidligere, synes det er OK.
Arne Gunnar er født og oppvokst
i Åmli, men bor for tiden i Arendal.
Båtliv, samvær med venner og reiser er
blant hans fritidsaktiviteter.
I tiden 01.04. – 30.06.14
Arne Morønning
Dag Dalen
Jan Martin Rømo
Lars Randem
Geir Lunde
Gunnar Salbu
80 år
55 år
55 år
50 år
50 år
50 år
Jubileum
I tiden 01.04. – 30.06.14
Tor Inge Holmvik
Emil Jonsson
Roger Sandberg
10 år
10 år
10 år
Takkekort fra ansatt
Tusen takk for gave og oppmerksomhet ifm. min 50 årsdag.
Aud Inger var ansatt hos oss i
22 år, men måtte slutte pga. helseproblemer. Den første tiden jobbet
hun deltid i kantina, ble så overført
til sentraladministrasjon og utvidet
arbeidstiden gradvis til full tid.
Hun betjente da vårt sentralbord
og resepsjon, pluss oppgaver innen
regnskap. Hun var meget lojal og
pliktoppfyllende i sitt arbeid.
Aud Inger opprettholdt kontakten
med ES hele tiden. Hun deltok på
firmaets og Funksjonærforeningens
arrangementer så sant helsa tillot det.
Ja, selv om det medførte at hun måtte
bruke både krykker og rullestol, så
ville hun delta. Hun hadde allerede
signalisert at hun og Kjell skulle være
med på tur i august i år. Hun opprettholdt også kontakt pr. telefon med
noen av sine nærmeste kollegaer
helt frem til hun døde.
Kollegaer i
Entreprenørservice
Vennlig hilsen Gunnar Salbu
posten
23
Luftige T-skjorter etterlyses i sommervarmen!
posten
ønsker alle en riktig god sommer!
24
posten