1. No category

posten
Desember 3/2012
Gode utsikter
for ES i 2013
Høy aktivitet og gode utsikter for 2013
Innhold
Leder: Hallvard Sindre, adm. Dir. s. 3
Dronning Eufemias gate – reportasje fra et anlegg s. 4 – 6
Glimt fra anlegg – fagarbeidernes egne bilder s. 7
Nytt fra avdelingene s. 8 – 9
Nytt boreoppdrag for VEAS s. 10 – 11
NOR-PEL s. 12 – 13
Rallarvegen s. 14 – 15
RC-boring ved Gulli Bru over
Glomma ved Kongsvinger.
Fra lærling til fagarbeider s. 15
Nye oppdrag s. 16 – 19
Senior i «Servicen» s. 20 – 21
Nye AKAN-representanter s. 22
Bedriftsidrettslaget s. 23
Sikkerhetsuka 2012 s. 24 – 26
HMS s. 24 – 26
Det nærmer seg avslutningen på jubileumsåret, og 50-årsjubilanten ES har hatt svært god aktivitet i høst. Slik
prognosen mot slutten av året ser ut vil vi nå en omsetning
i tråd med budsjettet, som var på 350 millioner kroner.
Det ligger også an til et godt driftsresultat, som blir bedre
enn budsjettets 4 %. Selv om ordrereserven for 2012 var
uvanlig stor da budsjettet ble utarbeidet høsten 2011, var
det allikevel mye som var usikkert. Fundamenteringsavdelingen og rehabiliteringsavdelingen har hatt det tøffere
resultatmessig enn det som lå til grunn i budsjettet, mens
boreavdelingen og sprøytebetongavdelingen oppnår bedre
resultater enn det som var budsjettert. Nettopp det at ES
har flere ben å stå på i ulike markeder gir samlet et godt
resultat for 2012. Spesielt har boreavdelingen hatt et meget
godt år, og har på en utmerket måte klart å posisjonere seg
i dagens gode marked innen deres fagområder.
Alle avdelingene har hatt bra med oppdrag gjennom
hele året, og til tider har det vært svært utfordrende å få
kabalen til å gå opp når ressursene skulle fordeles på de
ulike prosjektene. ES har i liten grad noen reservebenk
å ty til når folk og maskiner helst skulle vært flere steder
samtidig. Stor takk til alle som har stått på og vært
fleksible for å få løst utfordringene.
Årets sikkerhetsuke med mottoet “Vi er på rett vei – null
ulykker avhenger av deg og meg!” gikk av stabelen i uke
43 i slutten av oktober. Temamøter, gruppeoppgaver og
relevante kurs ble gjennomført med godt engasjement.
Se nærmere omtale av sikkerhetsuka i egen artikkel i dette
nummeret.
Utsiktene for 2013 vurderes som gode. Samlet ordreserve for selskapet var på budsjettidspunktet i oktober
nesten like god som på samme tid i fjor. Store og langvarige prosjekter på F og S som startet opp i år fortsetter
inn i 2013 med mye gjenstående arbeider. Samtidig
forventes det fortsatt høy aktivitet innen alle våre fagområder. Mange nye prosjekter er allerede ute på anbud,
eller kommer på anbud utover vinteren og våren 2013.
Den politiske viljen til å prioritere store infrastrukturprosjekter vil sikre et godt anleggsmarked i årene som
kommer, og ES sine tjenester vil bli etterspurt. Jeg har
stor tro på at 2013 blir et godt år for ES, og i budsjettet er
det lagt til grunn en omsetningsøkning i forhold til 2012.
Et av prosjektene som fortsetter inn i 2013 er fundamenteringsjobben på Dronning Eufemias gate i Oslo.
Dette prosjektet, der ES bl.a. skal levere og ramme ca.
30.000 meter betongpeler, har vært omtalt i ESposten
tidligere. Betongpelene kommer fra vår datterbedrift
Nor-Pel på Lierskogen, og leveransen har vært en stor
og svært viktig ordre for pelefabrikken. Etter mange
års planlegging har Nor-Pel i år endelig fått realisert
en utvidelse av produksjonshallen og bygging av nye
kontorlokaler. ESpostens redaktør har vært på besøk
og har fått omvisning i de nye, flotte lokalene. Les mer
om dette i egen artikkel i denne utgaven.
I forrige nummer av ESposten skrev jeg om våre filmer
som forhåpentligvis skulle være klare på vår hjemmeside
når septembernummeret ble distribuert. Dessverre gikk
det ikke slik. Nå er imidlertid dette på plass, og filmene
kan beskues på http://www.entreprenorservice.no/
Kanskje ikke det som står høyest på prioriteringslisten
når en skal kose seg og slappe av fra jobben i romjulen,
men uansett: 50-åringen ES følger med i tiden og tar
sin plass i dagens grenseløse, digitale verden med flotte
filmsekvenser i HD-kvalitet levert til din PC fra sin
plassering på en dataserver i Canada!
Takk for god innsats i 2012! Ønsker alle en riktig god og
velfortjent juleferie.
Med vennlig hilsen
Internt nyhets- og kontaktorgan for
Entreprenørservice AS
Hallvard Sindre
Tlf. 67 17 30 00 – Fax 67 17 30 01
e-post: firmapost@entreprenorservice.no
www.entreprenorservice.no
Redaksjonen avsluttet 30.11.12
Redaktør: Ann Karin Thoresen
Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no
Ann Karin Thoresen
2
posten
Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS
posten
3
Norges mest omfattende fundamenteringsarbeider
Dronning
Eufemias gate
Arbeidene foregår for fullt i Dronning Eufemias gate (DEG) Oslo. Dette skal bli en ny gate i
Bjørvika, Oslo, 700 m lang og 43 m bred, en paradegate eller ennå litt finere, en aveny. Gaten
skal ha en såkalt universell utforming, det vil si alle og enhver skal kunne bevege seg der uten
spesielle hjelpemidler. Gaten skal beplantes med forskjellige trær som vil danne alleer, og i
trikketraseen skal det være gress, ønske er at gaten skal få et grønt, parklignende preg.
På grunn av dårlige grunnforhold
må gaten fundamenteres på en
betongplate med 1.100 peler til fjell.
I løpemeter utgjør 1.100 peler ca. 42
km. Lengde til fjell varierer mellom
20-60 m. Avstanden mellom pelene er
mellom 3,8 og 4,8 m. Betongplaten
skal støpes oppå pelene og den vil
komme til å ligge ca. 1,6 m under veioverflaten. Mellom betongplaten og
veioverflaten vil det bli fylt opp med
vanlige masser for vei før en topp av
asfalt. Dette er den mest omfattende
fundamentering utført i Norge.
Skisse
over pelearbeidene
i Dronning
Eufemias
gate, Oslo.
4
posten
Store prosjekt er best
Entreprenørservice startet sine
arbeider i begynnelsen av april i år
og regner med å holde på i hele 2013.
Det kan bli bortimot 2 år på samme
plassen, for noen er det helt ideelt.
− Langvarige prosjekter er best,
forteller anleggsleder Lasse Seierstad.
Store anlegg er bedre organisert, det
blir mindre venting, trøbbel og heft.
Manglende tilgang til vann og strøm
går igjen. Skal jeg fly fra det ene
mindre anlegget til det andre får jeg
problemene mange ganger. Nei, store
prosjekt er best.
Lasse Seierstad er lommekjent i
Oslo, han har fundamentert for utallige
bygninger i Oslo. Frisk og rask som
han er blir han nok å finne i en eller
annen byggegrop frem til han er minst
67 år. Fritid har han bare i helgene,
jobber lange dager for å korte ned uka,
er klar til å dra på hytta torsdag kveld.
En dag lengre helg gjør mye.
Alle skal frem
Anleggsområdet er stort. Det er ikke
bare praktgaten som skal bygges, de
tilhørende bygninger er langt fra fer-
For ES omfatter prosjektet:
• 29 000 m betongpeler
• 13 000 m stålkjernepeler
• Spuntkasse for bro over
Akerselva, innvendig avstivet
og fundamentert innvendig med
stålkjernepeler
• Prosjektleder: John Petter
Holtmon, Anleggsleder Lasse
Seierstad
dige, arbeider pågår også der. Selve
veiarbeidene utføres i seksjoner. Det
medfører stadige trafikkomlegginger
både for kjørende, gående og naboer
som allerede er flyttet inn, alle må
komme frem. Enkelte ganger må
arbeidene flyttes til en annen seksjon
før de er ferdige, for så å komme
tilbake senere. Logistikk i forhold til
andre aktiviteter på anlegget er en utfordring og tilgang til anleggsområdet
er tidvis problematisk. Neste aktivitet
puster dem i nakken, men de følger
framdriftsplanen. Jobber de fortere
enn planen justeres den til raskere
fremdrift, det betyr stress og mas, det
vil de helst ikke ha.
I oppstarten hadde de støyrestriksjoner 3 timer daglig, nå er det bare ½
time midt på dagen. Ikke så rart, noen
av betongpelene står svært nær opp til
Fagverkskranen Sennebogen 680 med Jan Oskar Frigård ved spakene.
3
posten
5
G L I M T F R A A N L E G G – FA G A R B E I D E R N E S E G N E B I L D E R
Utplassering av de store blomsterkassene.
Morgenstemning på Sjursøya, Oslo. (Foto: Fredrik Welde)
Noen av fagarbeiderne, fra venstre: Egil Arntsen, Grzegorz E. Drazek,
Morten Kristensen, Jan Oskar Frigård og Van Tiec Nguyen.
bygninger som er i bruk. Å få pelene
ned i bakken er ikke en stille aktivitet,
tvert imot.
Ett helt år med betongpeler
I ett år skal de kontinuerlig slå betongpeler, det er sjelden kost selv for en
hardbarka anleggsleder med 40 ½ år i
bransjen. 29.000 lm med betongpeler
skal ned i bakken, de lengste er 50 m.
Er avstanden til fjell større enn 50 m
benyttes stålkjernepeler. Innimellom
har de slått noen spuntkasser til arkeologiske utgravinger, men nå er massene
fylt tilbake, avstivningen fjernet og
spunt trukket opp. Det ble ikke funnet
så mye spennende, noen potteskår og
rester av gamle kaianlegg. Mellom 6
og 10 fagarbeidere er i sving nå, på nyåret begynner de med stålkjernepeler,
da må de ha inn et sveise- og settelag.
Har det bra på DEG
For liten kapasitet på skifte- og
spisebrakke i forhold til alle som er
på plassen, dørlåsen er i ustand og
uvedkommende kan ta seg inn, ikke
6
posten
Lasse Seierstad og Jan Oskar Frigård diskuterer videre
fremdrift.
bra. De sier i fra, stresser ikke, for de
har lært at det hjelper ikke.
− Vi prøver å være fleksible og
innretter oss etter forholdene, forteller Egil Arntsen. Vi har det bra på
DEG, noe småsnusk vil det alltid
være, men vi vil ikke være pirkete.
Vi har stor frihet på jobb, sjefen er
“rund”, spør vi om noe ekstra får vi
det som regel.
Arbeidsdagene starter kl. 07.00,
men allerede kl. 06.00 – 06.30 tropper
gutta opp, kaffekopp og en prat tar de
seg tid til før de går i gang. Dette må
vel sies å være et godt tegn på trivsel.
Lasse har ordnet seg smart, har
permanent kontorbrakke, den har han
dratt rundt på i 15 år. Det gjør flytteskauen enkel og medfører minimale
forandringer fra anlegg til anlegg.
Pel etter pel forsvinner ned i leira.
De kuttes til riktig høyde, grunnen
blir så avrettet med fin masse før
et lag med magerbetong. Deretter
følger et skikkelig lag med armeringsjern før betongplaten blir støpt.
Betongplaten kommer til å ligge 1,6
m under veioverflaten. Plata er full
av dreningshull for på gateplan skal
det beplantes. På dette stadiet settes
blomsterkassene ut. De er gedigne,
noen veier hele 4,8 tonn. En hel allé
skal plantes her til slutt.
− De legger et lokk over alt vi har
gjort siden påske, kommer det trist
fra sidelinjen.
Diamec U8 (kjerneborerigg) ferdig rigget på krokløftramme og
påmontert kran. (Foto: Lasse Samskott)
Yrkesstolhet
Men gutta er stolt av jobben de gjør,
den skal gjøres grundig og helt etter
planen. Grunnen er dårlig, deler av
den har sunket, sluttproduktet er helt
avhengig av solid fundamentering.
Etter en kort pause er de tilbake på
sine respektive plasser, arbeidet blir
gjenopptatt. Det er torsdag ettermiddag og snart helg, det gir ekstra energi å tenke på det. Men det er langt
frem ennå. Hele gata skal stå ferdig
i 2015, mens deler av den åpnes for
trafikk i 2014. De har mange arbeidsdager foran seg på dette anlegget.
Ann K.
Jan Rune Haugli – Gulli bru. (Foto: Tor Håvard Ausland)
Gulli bru. (Foto Tor Håvard Ausland)
posten
7
NYTT FRA DRIF TSAVDELINGENE
Fundamenteringsavdelingen
Boreavdelingen
2012 synger nå på siste verset og velfortjent juleferie med det som hører
til står foran oss.
i 2012, og er et bra og nyttig kurs.
Planen er at dette kurset er noe vi vil
gjenta i 2013.
Vi har både plass og behov for flere
fagarbeidere skal vi oppnå de målsettinger vi har for fremtiden.
HMS
Sikkerhetsuken 2012 ble gjennomført
med flere ulike aktiviteter for vår del.
Vi har for tiden mange prosjekter for
Skanska, og der var vi med på de aktiviteter som ble arrangert av de. Av
egne ting hadde vi med noen på kurs
i hjertestarter her på Rud. I tillegg
hadde vi kurs i sikre løfteoperasjoner.
Dette kurset har vi også hatt tidligere
Mannskap
I løpet av 2012 er det ansatt 5 nye
fagarbeidere i tillegg til en anleggsleder og en prosjektleder. Vi har
kontinuerlig behov for påfyll av nytt
mannskap, men konkurransen om
arbeidskraften stor. Dersom det er
noen som kjenner noen som vil jobbe
innen vårt fagområde, vil jeg oppfordre at dere ber de ta kontakt med oss.
Ordrereserve og økonomi
I 2012 har vi hatt full sysselsetting
og nok arbeid til vårt mannskap og
maskiner gjennom hele året. Vi har
også i lengre perioder hatt behov
for innleie både av mannskap og
maskiner, og sett under ett når vi vårt
budsjett omsetningsmessig. Vi går
inn i 2013 med flere prosjekter som
ikke er avsluttet. Dette gjelder blant
annet Midgardsormen og Dronning
Eufemias gt., der det gjenstår mye
jobb. På Midgardsormen har vi i høst
slitt med mye nedbør og stor vannføring i Akerselva, noe som har gitt
utfordringer. I Dronning Eufemias gt
har det i år stort sett gått i betongpeling, og der gjenstår det mye arbeid,
stålkjernepelene kommer for fullt i
løpet av vinteren. Utover dette drar vi
også med oss noen andre oppdrag inn
i det nye året. Men det er kontinuerlig behov for påfyll av nye jobber skal
målene for 2013 nås. Aktiviteten på
tilbudsfronten er høy, slik at dette bør
det være mulig å få til.
Jeg benytter anledningen til å
takke alle sammen for flott innsats i 2012, og ønsker alle ansatte
med familie GOD JUL OG GODT
NYTTÅR!
2012 har vært et spennende år for
boreavdelingen. Vi har sett en meget
stor oppdragsmengde, og vi kan
være stolte av å ha gjennomført så
mange vellykkede prosjekter i løpet
av året. Våre maskiner og borerør har
vært veldig godt utnyttet i år, og det
resulterer i at ting går bra økonomisk.
Selv om året ikke er over ennå, ligger
det an til et godt resultat på boreavdelingen i år.
Lars Erik
Borg jobber
med spunt
og ABI
riggen.
John Petter Holtmon
Avdelingsleder
Sprøytebetongavdelingen
God jul alle sammen!
Status
Som dere vet så har det vært mye stang-ut på anbudsfronten, og som alle også vet så blir man ikke feit av
andreplasser i denne bransjen. Til tross for et godt marked
med mye jobb ser det ut til å være vanskeligere enn noen
gang å vinne anbudene.
Det kan se ut som nyåret blir roligere i starten selv om
Holmestrand vil pågå for fullt. I Holmestrand produserer
vi over 500 m3 pr uke og det kan bli mer.
8
posten
Siden sist er vi ferdige med fjellsikringen på Streketunnelen og vi har startet opp med brannsikringen.
Strindheimtunnelen er nå ferdig, bortsett fra noen få
m2 med brannsikring som vil komme til utførelse i 2013.
Den gjengen som har vært på Strindheimtunnelen vil også
være med på Harangen i Orkanger, som så vidt starter nå
før jul.
Renseanlegget i Sandviken er ferdig og vi er startet opp
på Kvernevik renseanlegg på Tertnes.
Det er store tilbud som skal inn allerede før jul og noen
rett etter jul. De neste store anbudene for oss er UFP01
Varierte prosjekter.
Selv om noen vil hevde at alt boreavdelingen driver med er uvanlig, kan vi
trygt si at noen av våre prosjekter i år
har vært ganske uvanlige, selv for oss
som jobber med dette til daglig. Blant
annet har vi boret et tilnærmet flatt
hull med diameter 1,4 meter, nærmere
500 meter langt under flystripa på
Flesland. Og vi har boret fra flåte på
40 meters vanndyp utenfor Molde
i forbindelse med Tresfjordbrua. I
tillegg har vi vært inne og boret på
både Bekkelaget renseanlegg i Oslo
og VEAS på Slemmestad. Vi har også
sett god aktivitet i kraftbransjen, med
prosjekter både for store og mindre
kraftprosjekter. Vi ser med andre ord
at våre metoder og utstyr kan brukes
til å løse veldig varierte oppgaver, for
et vidt spekter av oppdragsgivere.
Personal
Vi har sett mange nye ansatte på boreavdelingen i år, og det har vært spesielt
hyggelig at flere yngre mennesker
med relevant erfaring og god arbeidsmoral har besluttet å begynne hos oss.
Med så mye aktivitet som vi har sett
i år, har disse nyansatte fått erfare fra
første dag hva det vil si å jobbe i en
travel hverdag i en spennende bransje.
Opplæring av nye ansatte skjer stort
sett på prosjekt, og da hjelper det å
ha mange prosjekter på gang, med
varierte arbeidsoppgaver. Dette lover
godt for avdelingen framover.
Aktivitet framover
Det er fortsatt stor aktivitet på avdelingen, og vi har allerede en rekke
prosjekter som sikrer god aktivitet inn i
nyåret, men vi er avhengige av at å fylle
opp ordrebøkene ytterligere. Vi har gitt
mange tilbud som fortsatt er uavklarte,
så vi håper selvfølgelig at mange av
i Larvik og Ryfast i Rogaland samt E6 Frya-Vinstra i
Gudbrandsdalen. På kraftverkssiden kommer det også ut
en jobb på Iveland Kraftverk i Vennesla.
HMS
Vi har hatt en alvorlig hendelse i år (så langt) og det
er øyeskaden som ble omtalt i forrige nr. av ESposten.
Denne hendelsen har medført at vi må se på prosedyren
for håndsprøyting.
I tillegg har det vært en hendelse der operatøren skled
ved entring/nedstigning av taket på sprøyteriggen. Dette har
medført at vi har som mål å forbedre stigtrinnene opp, og vi
vil også innføre bruk av sele når en jobber fra taket på riggen.
RUH-rapporteringen i år er forbedret i fra tidligere år,
disse kommer til utførelse i løpet av
våren/sommeren 2013. Vi er optimister!
Noen ord til slutt…
Vi går nå julen i møte, men når jeg
ser ut av vinduet her på Rud nå i
slutten av november er det lite som
minner om julestemning! Det er 8
varmegrader, regn og grått. Forhåpentligvis kommer julesnøen i tide.
Men, uansett vær og vind, julestemningen kommer nok. De viktigste
ingrediensene er jo tross alt godt
selskap, god mat og litt godt drikke!
Jeg ønsker å takke alle på boreavdelingen for innsatsen i 2012, og ønsker
alle en riktig God Jul og et Godt Nyttår.
“Bananboring” ved
Kjeksebekk,
Vennesla.
Frode Tryti Olsen
Avdelingsleder
men vi har en bit igjen før vi er så gode som vi tok mål av
oss til å bli.
Økonomi
Det ser ut til at vi kommer til å omsette for ca. 80 mill i
år og levere et absolutt godkjent resultat. Volummessig
vil året antagelig havne på ca. 42.000 m3 mot ca. 45.000 i
2011. Det har vært litt mindre produksjon i Holmestrand
enn forventet, men dette vil nok ta seg opp.
Til slutt er det bare å takke dere alle for innsatsen og
med dette ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år.
Jan Erik Hetlebakke
Avd. leder
posten
9
Nytt boreoppdrag
for VEAS
Boreavdelingen har igjen jobb ved VEAS, Slemmestad, her har de vært flere ganger tidligere.
Oppdragsgiver er Oskar og Tormod Wike AS og ES satt sin erfarne anleggsleder Harald
Solheim på jobben.
Det nye,
populære
kjørepanelet.
Til høyre:
Geir Lange
tar seg tid
til et hurtig
mellommåltid,
en brødskive
i hånda under
en liten stopp
i boringen.
Det skal sjaktbores ett 120 m langt
hull, diameter 1060 mm. De står ved
inngangen til VEAS og borer inn i en
tunnel inne i fjellet, de har god plass
både til utstyr og mannskap.
− Et helt vanlig hull, forteller
Harald Solheim avslappet, dette kommer til å gå bra. Hullet skal treffet
ett kryss i en tunnel, toleransekravet
er +/÷ 0,5 m. Ikke mye å gå på, men
vi har godt utstyr for å måle hullets retning både den ene og andre
veien. Hullet har et fall på 2,6°, det
er lite, neste å regne for et flatt hull.
Borehullets start ligger 0,5 m under
havnivå, sjøvann kommer inn, men
pumper sørger for å holde boregropen
tørrest mulig.
Store forbedringer av operatørbod
Boreriggen Indau 90 er i full sving.
Operatørboden er fullstendig rehabilitert, en ombygning boreoperatørene
er både stolte og glade for. Styringssystemet i operatørboden er endret
fra hydraulisk til elektrisk. Før var
det hele 20 hydraulikkslanger inne i
containeren, disse er nå erstattet med
10
posten
kun 3 elektrisk kabler. Oljedamp fra
hydraulikkolje, som tidvis lekket ut
inne i containeren og kunne forårsake
både hodepine og kvalme, vil ikke
lenger kunne forekomme. Selve kjørepanelet er det gjeveste av alt, det blir
spesielt poengtert og bare må avbildes.
− Bra, sier Geir Langen godt fornøyd, det er mye mer lettvint for oss
nå, det er rensligere, ingen susing fra
ventiler, mindre støy og oppriggingen
går mye lettere. I tillegg er containeren isolert og dermed varmere.
Tenk om de andre sjaktboreriggene kunne bli ombygd på samme
måte, likt kjørepanel på alle riggene
vil være en fordel for operatørene som
går fra maskin til maskin, i tillegg vil
det forenkle opplæring av nyansatte.
Indau 120 står for tur, operatørbod er
kjøpt inn, nå venter de bare på at verkstedet skal bestille nødvendige deler
og komme i gang med arbeidet. Men
ombygging er kostbart, den første ble
svært dyr. Nå vet man imidlertid hva
man trenger og hvordan man gjør det,
så den neste ombyggingen bør gå raskere og forhåpentligvis bli billigere.
Fagarbeidere fra Telemark
Boreoperatører på dette anlegget er
Geir Langen, Jan Gunvaldjord og
Håkon Ettestad. Hullet er inne på ca.
40 – 50 m, hullet styres, de er ikke
helt fornøyde med retningen akkurat i
dag, de er kommet inn i en sone med
dårlig fjell. Geir og Jan måler selv, de
er flinke til å behandle datainstrumenter, mens avdelingens måleingeniør
Jan Martin Rømo regner ut, matte var
ikke deres ynglingsfag på skolen. De
synes det er greit å få litt støtte fra
kontoret.
De tre operatørene er alle fra Vest
Telemark, gamle kjente fra 2-3 års
alderen. Det føles godt at nettopp
de er sammen, da kan de prate sitt
“vanlige språk”, men det varierer
stadig hvem de jobber sammen med.
Best å være fast på en maskin og
følge et prosjekt fra start til slutt.
Å bli flyttet fra en jobb til en annen
midt i et prosjekt er ikke populært.
Men det kan by på problemer å planlegge bemanning. Sykdom inntreffer, ferieavvikling, permitteringer
av forskjellig slag, forhold det må
tas hensyn til. Nå som de jobber så
nær hjemplassen har de praktisert
4 dagers uke, og det synes ideelt.
Men siden bemanningssituasjonen
i avdelingen for tiden er god vil det
komme ytterligere en operatør, og da
går de over i 12-9 ordning.
Vaksinering og HMS kurs
VEAS krever gjennomført HMS
kurs for alle som jobber der. Jan har
gjennomført kurset, de andre står for
tur. Han bedyrer et det ikke er vanskelig, rutiner for åpning og stenging
av vann, varsling om brann og lekkasje etc. er blant de forhold som gjennomgås. På grunn av smittefaren må
alle vaksineres, bedriftshelsetjenesten holder øye med vaksinasjonsprogrammene deres. I tillegg er de godt
utstyrt med desinfiseringsmidler.
− Gleder meg til helgen, sier
Geir Langen, det skjer ikke så mye
hjemme, men en tur på heia gjør
godt. Besøke familie og venner kan
det også bli tid til.
Geir er spesielt interessert i krigshistorie. En tykk bok ligger like ved
kjørepanelet. Han forteller at ved
opprømming er det ikke så mye å
passe på, da kan han få tid til å lese
litt. Ellers kan han få med seg noen
kapitler ved stopp i arbeidet som de
ikke er årsak til, som f.eks. i dag.
Plutselig har de ikke nok trykk på
spylevannet, det blir vanskelig å få ut
kaksen, og dermed stopper i boringen. Mannskap fra oppdragsgiver
trer støttende til, dette må fikses.
I perioder med godt trykk har de
boret 1,5 m på 10 minutter, ved
mindre trykk trenger de 30 minutter. De vil prøve å øke trykket ved
å sette på en ekstra vannpumpe og
dermed komme i gang igjen.
Lar seg ikke stresse
− Dette er en fin gjeng, forteller
Harald Solheim helt uten bekymring,
dette håndterer de bra. Senere i dag
skal de gå vernerunde med oppdragsgiver, det gjøres hver 14. dag. Gutta
gjennomfører det på en fin måte uten
anleggsleder til stede.
Harald blir stadig avbrutt av mobilen som ringer. En oppdragsgiver,
som han har jobbet med tidligere,
ringte nettopp, de hadde spørsmål
angående et nytt oppdrag. Boreoperatører fra andre anlegg han leder
ringer, de trenger saker og ting, helst
til uka. Ja, ja han skal ta det med i
bilen. Så ringes det fra kontoret, kommer han snart inn, det er noe som må
diskuteres. Men Harald lar seg ikke
stresse, han bevarer roen.
− Samme for meg om jeg må dra
fra anlegg til anlegg, sier Harald,
jobben min er å holde anleggene i
gang, sørge for at operatørene har
det utstyret de trenger. Jeg har kjørt
17.000 km siden i sommer, dagene
går fort på den måten. Det eneste
jeg krever er at jeg kommer hjem til
familien torsdag kveld. Selv om det
blir svært sent på kvelden enkelte
ganger, hjem kommer jeg. Det er en
avtale jeg har med kone og barn
(+ hund).
Og Harald Solheim holder det han
lover, hjem kom han denne uken også.
Jan Gunvaldjord i den
romslige boregropen ved
VEAS.
28.09.12
Ann K.
posten
11
Raske hender bygger opp innmaten i en fremtidig betongpel.
Betongbilen fyller betongen opp i de klargjorte formene.
NOR-PEL
Produsent av betongpeler hvor Entreprenørservice AS har 50 % av eierandelene. Selskapet
ble etablert i 1975 og har siden den gang produsert flere millioner meter med betongpeler.
Det var en av disse triste, blygrå dagene i slutten av november, ESposten
skulle besøke NOR-PEL på Lierskogen. Idet Asker ble passert gikk
regn over til snø, og på Lierskogen
var det 5-7 cm kram nysnø, perfekt
til å kjøre seg fast i, noe som også ble
gjort. Heldigvis var jeg innenfor et
industriområde, blide, barske menn
trådde til og viste sin muskelstyrke.
Nye kontorlokaler
NOR-Pel holdt til i det nyeste og
største bygget på området, så nytt
at skiltene med firmanavnet ikke
var montert ennå. Allerede ett skritt
innenfor hovedinngangen var det
klart, her var det lyst og trivelig. Alt
var nytt og moderne, ikke overdådig,
men funksjonelt og praktisk. Godt
lydisolert mot produksjonslokalene
som lå vegg i vegg. Det var spiserom
med kjøkkenkrok, konferanserom,
romslige garderobeforhold, fine
kontorer og noe så sjeldent som eget
12
posten
massasjerom. Gutta fikk 20 minutter massasje i uka! Den kvinnelige
massøren var sterk i klypa og nådde
inn til de innerste muskler. Det skulle
være forebyggende og det fungerte
bra. Ordningen var en suksess.
Men det hadde ikke vært så flott
tidligere. De forrige kontorene hadde
bestått av 9 brakker fra begynnelsen
av 1980-tallet godt merket av vær og
vind. Noen mus hadde også tilhold
her, hvor de hadde sin inngang var
ikke mulig å finne ut. Mus pilende
over skrivebordet i arbeidstiden var
ikke akkurat en sensasjon. Ved ett
tilfelle var en rotte blitt stengt inne i
et skap. Man klarte ikke å lokalisere
skrapelyder som oppsto, først da
lukta ble utholdelig ble de klar over
forholdet, hele skapet ble båret ut
og kom aldri inn igjen. Mus kan til
nød gå an, men ved rotter går det en
grense, det begynte virkelig å haste
med de nye kontorene. Da de var en
realitet ble de gamle brakkene knust,
kildesortert og kjørt på søpla. Etter 14
dager var alle spor slettet.
–Det var som et eventyr å komme
inn i de nye lokalene, forteller daglig
leder Raymond Sømme stolt.
Utbyggingen har vært planlagt
over tid. Eierne har ikke tatt ut utbytte
på flere år, vi hadde lagt oss opp penger på bok, det bare å sette i gang. 20
mill. kr var prislappen, men vel verdt.
Større produksjonslokaler
Større produksjonslokale hadde også
vært en del av moderniseringen, utvidelsen var hele 50 %. Hallen målte
150 x 30 m, 4.500 m2. De trengte
plassen. Hallen fungerte både til produksjon og lager. De hadde til enhver
tid et pelelager på 20.-30.000 lm.
Lagerbeholdningen ble justert i forhold til mottatte bestillinger. Hallen
var innrettet slik at store biler kunne
kjøre inn og all opplasting/levering
kunne foregå innendørs. Feiebilen
kom en gang i uka og feide gulvet,
De nye, flotte lokalene til NOR-PEL, kontorer og produksjonslokaler under samme tak.
et viktig HMS tiltak. Under selve
byggeperioden hadde det vært rolig
på ordresiden, og det passet bra. Det
var ikke mulig å være helt på topp
produksjonsmessig mens byggingen
pågikk.
Da firmaet startet i 1975 foregikk
produksjonen utendørs. De hadde
varme under støpeformene og vintermatter oppå. På snørike vintre gikk
det mye tid bort til snømåking. De 10
første årene hadde de det slik.
Arbeidsplass til 7
Raymond Sømme er daglig leder.
Begynte som vanlig ansatt i produksjonen i 1979. Videreutviklet seg og
ble daglig leder fra 1985. Da solgte
den svenske deleieren seg ut, og
selskapet kom på norske hender, 50
% Seierstad Pelemaskiner og 50 %
Entreprenørservice, og slik er eierforholdet i dag.
Jon Fossen er produksjonssjef,
og 5 mann har sitt virke i produksjonen. En stabil gjeng som hadde god
erfaring med det de drev med. De
jobbet i team, utrolige raske, det gikk
virkelig unna. Gutta har fast lønn
pluss akkord. Det settes opp en daglig
produksjonsplan. Ca. kl. 05.30-06.00
går de i gang, og når dagens plan er
fullført er arbeidsdagen slutt. Tidlig
oppstart er gunstig for uttransport av
peler, det gjelder å komme seg unna
den daglige morgentrafikkorken inn
til Oslo.
Lokaliteter og marked
Men hvorfor havnet de akkurat her?
Det viste seg at de var mer eller
mindre midt i smørøyet for produksjon av betongpeler. Betongleverandøren var bare noen 100 m unna,
de 10.-15.000 m3 betong de trengte
i løpet av ett år var altså kortreist.
Betongen var stabil og god, noe
som er viktig for å oppnå den beste
kvalitet på pelene. En annen nyttig
nabo var pukkverket, kjent for god
kvalitet og godt samarbeid. Stål måtte
de imidlertid hente fra utlandet. Og
sist, men ikke minst, de var sentralt
plassert på Østlandet med et godt veinett i flere retninger. Plasseringen var
ideelt og sikkert nøye planlagt.
Hvordan er markedet for tiden?
Markedet kunne ha vært bedre.
Eierne tar 99 % av produksjonen,
men de kan også levere til andre.
Konkurrerende bedrifter finnes på
Jæren og i Trondheim, en del betongpeler blir også importert fra Sverige.
NOR-PEL produserer etter EU standard, en standard som blir mer og mer
gjeldende i Norge.
Betongpeler til Entreprenørservice
sitt prosjekt i Dronning Eufemias
gate, Oslo, er i deres bestilling. 750
peler av type P345 MA, som er den
største dimensjonen de produserer.
Dette er ikke lagervare, produseres
på bestilling. 2/3 er allerede levert,
resten er i produksjon. Normalt er
ca. 2 % av årets produksjon av denne
Daglig leder Raymond Sømme i sitt nye kontor.
typen. En annen stor levering de har
hatt til Entreprenørservice var utvidelsen av Gulskogen Kjøpesenter. I
perioden 06-09 leverte de 74.000 lm
betongpeler bare til dette anlegget.
NOR-PELs årlige produksjonen ligger på ca. 130.000 lm i snitt.
En svær betongbil ankom under
besøket. Den kjørte inn i produksjonshallen og leverte betongen rett opp i de
klargjorte formene fulle av armeringsjern. Betongen var såkalt selvkomprimerende. Litt manuell hjelp til fordeling måtte til, men for de godt erfarne
gutta gikk arbeidet raskt unna.
De siste 4-5 årene hadde de drevet
nøkternt og ikke spandert på seg julebord. I år hadde de skikkelig “slått ut
håret”. En vellykket tur med ledsager
til Kiel var nettopp gjennomført, det
skulle være julebordet i år. Det var
nok fortjent.
Hele produksjonen av betongpeler
virket hensiktsmessig og effektivt
tilrettelagt. Tungt fysisk arbeid var
redusert, og eventuelle muskelplager
pga. ensformig belastning ble kompensert for med ukentlig massasje.
Totalinntrykket er at NOR-PEL er en
god og trivelig arbeidsplass. Da er
det bare å håpe at eierne fortsetter å
kapre store fundamenteringsoppdrag
og således holder hjulene i gang.
Ann K.
posten
13
Rallarvegen
Fra lærling til fagarbeider med fagbrev
Haugastøl – Finse – Myrdal – Flom. Rallarvegen, i utgangspunktet på sykkel.
Attende
på Finse:
Reisefylgje Liv
og skribenten
hadde etter
kvart vorte litt
meir fortrulege
med sykkelen.
(Privat foto)
– På sykkel og sykkel, fru Blom!
Det vart ikkje berre sykkel. Rallarvegen starta for oss, reisefylgjet
Liv og eg, med bil frå Oslo. På
Haugastøl med 27 km til Finse vart
oppakninga surra fast på syklane.
Ved starten på Rallarvegen stod det
oppslag: Bomveg 50 kroner. Eit
hyggeleg vandrarpar kunne fortelje
at det var lov å køyre bil ca 10 km.
Høyrdest bra ut! Oppakka syklar
vart truga inn att på sykkelstativet
og i veg bars det. 15 km med bil
blei det, dette korta sykkelturen til
Finse ned til 12 km.
Tok vatn ivi hovudet
Ja det gjorde me til gagns også. Lite
førebudde, starte på 27 km på mindre god grusveg og litt motbakke, ei
lita stigning heile tida. Etter 8–9 km
var kreftene og initiativet på nullnivået, det var skrekkeleg tungt.
Å ja, kanskje alderen 80 år var
årsaka. Hadde heilt gløymt at det var
omtrent ein mannsalder sidan ein
var 50 og brukbart sprek og sterk.
Dei siste 3–4 km er dei lengste eg
har fare nokon gong. Har ikkje før
14
posten
eller seinare hatt større utbytte av ein
50-kroning til bilkøyring.
Finse 1222 moh
Ja, Finse omsider, for ein natur med
fjell og ein arm av Hardangerjøkulen
innan rekkevidde! Ein hyggeleg kar
i resepsjonen baud på middag og
enkeltrom, dobbeltrom eller sovesal.
Sovesal ca 15 køyer, ja det måtte
prøvast. Det vart ikkje noko overrasking, men ei oppleving likevel. Me
hadde heile sovesalen for oss sjølve
heile natta. Heilt ok. Mange turfolk
som gjekk frå hytte til hytte og elles
mange med sykkel.
delen av vegen var ei påkjenning.
Bratt var det og all grusen hadde
regnet teke med seg, att låg bare stein
på kålrot- og kålhovud-storleik. Ikkje
serleg sykkelbart.
Vidare var det brukbar grusveg,
men bratt fortsatt. Frå sving til sving,
svingane var på bortimot 180 grader.
Utan noko større sikring, bratte lia og
ufser. Det var heile 21 slyng. Passerer
ei elv i bratte fossar utfor fjellet, forsvann deretter i eit trongt djupt juv.
Vegen vidare fylgde stort sett elva
og Flåmsbanen. Ei strekning på nokre
hundre meter er banen sprengt inn i
steile fjellet. Imponerande å sjå!
Myrdal
Det var 38 km frå Finse til Myrdal.
Me tok med oss syklane på toget.
Det var lettvint. Her hadde det nok
vore litt lettare med litt unnabakke.
På denne togstrekninga var det svært
mange tunnelar og baneoverbygg.
Kjempefin natur når ein eingong
i blant hadde fri utsikt. Passera
Hallingskeid utan stopp.
Sykkelturen frå Myrdal kjem eg
nok til å hugse lenge framover. Fyrste
Flåm etter 20 km sykkel
Flåm flatt og fint innerst i Aurlandsfjorden, terrenget var 2–3 meter over
havet. Ei velfortent pause her.
Toget attende til Myrdal klar til
avgang med 4–5 vogner som var fullstappa med turfolk. Mange utlendingar som fotografera heile tida. Komne
til Kjefossen, her var det stopp. Turfolket ut av toget for å taka meir foto
og meir imponerande natur i augesyn,
og sjå og høyre huldra som dansa og
Kjefossen: Vill og svær, ned på ein
avsats og ny foss vidare. Huldra som
dansar, hjalar og syng ser ein til høgre
i biletet. (Privat foto)
hjala og song frå den eine fjellskrenten
til den andre. Kjefossen vill og svær
med mykje vatn. Foss ned på ein avsats
og ny foss vidare. Masse fotografering.
Myrdal, neste tog til Finse. syklane
våre vart ved eit uhell standande att på
Myrdal, kom med sykkeltoget dagen
etterpå.
Attende på Finse. Masse turfolk og
ei lang svær godsvogn fullpakka med
syklar som vart lasta av her. Middag og
overnatting her.
Dagen etter starta turen attende til
bilen som stod ved Storurdi. Hadde etter
kvart vorte litt meir fortrulege med sykkelen, og siste 12 km gjekk lett. Likevel
godt å vera framme ved bilen.
Turen var på tre dagar i strålande
solskin og varmt og godt. Dette var ein
tur eg er svært glad for å ha gjennomført. Denne opplevingsrike turen bør
mange få med seg.
Oddvar Berge
David Borg (21) har fullført sin
toårige lærlingperiode i ES og tok
sitt fagbrev i sommer, fagbrev i vei
og anleggsfaget. For å få fullverdig
opplæring på alle fagområder
måtte David tilbringe 3 måneder hos
Martinsen & Duvholt AS i Sandefjord. Anleggsleder Hans R. Hellenes
Dalen sørget for at han fikk opplæring innen de fagfelt han manglet,
som f. eks. rørlegging, kummer, overvannsrør, legging av kabler, stikking
av høyder med laserkikkert osv.
David visste tidlig hva han
ville drive med, han gjennomførte
først VK1 bygg og anlegg, så VK2
anleggsteknikk. Deretter tok han
kontakt med ES og spurte om å få
bli lærling. Det ble ansett som svært
positivt, de fleste henvender seg for å
få jobb, ikke for å bli lærling.
David synes han har lært mye disse
to årene. Sier selv han kom ganske
blank, men litt kunnskap hadde nok
gått inn i løpet av skolegangen.
− Olav Endre Norheim var en god
læremester, forteller David, han lærte
meg ting på en rolig måte, ikke noe
stress. Det passet fint for meg, jeg
lærer fortere på den måten, hodet mitt
fulgte godt med i undervisningen.
Må huske på at vi er på jobb mens
opplæringen pågår, må produsere
som vanlig. For meg var det fint å
være sammen med en dyktig faglært
person som likte å lære bort faget.
David føler han har valgt riktig
yrke. Han trives på jobb, miljøet
er bra. Han er yngst, men går fint
sammen med de eldre, de er hyggelige mot han. Med fagbrev i lomma
har han også gått opp litt i lønn, ikke
ubeleilig, han kjøpte sin første leilighet for noen måneder siden. Stiller
opp når ESbedriftsidrettslag inviterer
til konkurranser, fortrinnsvis innen
løping og sykling. Har meldt seg på
Birken 2013 allerede. Han har svært
gode muligheter til å vinne når han
deltar, ung og sterk, og med lange
bein, ikke mange klarer å slå han.
Totalt sett er David ganske fornøyd med perioden som lærling i ES,
litt bedre oppfølging kunne han ha
Fagarbeider David Borg.
ønsket seg. Også Opplæringskontoret
kunne vært litt mer aktive.
ES er stolt av det David har gjort,
han har vært blid, positiv og lærevilling, nå er det å håpe at han blir i selskapet. Ideelt sett burde ES satse mer
på lærlinger og på det viset skaffe
flere kompetente fagarbeidere. Men
ES opererer innen spesialfelt litt på
siden av bransjen for øvrig og det finnes ikke en godkjent læreplan innen
disse felt. MEF kan være behjelpelig
med å utarbeide et nytt opplegg, men
da burde våre konkurrenter også bli
med på det. Det er viktig å fokusere
på fremtidig rekruttering, det er
mangel på fagfolk allerede.
ES har utviklet et internt opplæringsprogram, ESfagekspert. Der kan
man fordype seg innen våre fagfelt,
gå opp til “eksamen” og bli spesialist.
Dette er ikke en offentlig godkjent
eksamen, men kun til internt bruk.
Bestått eksamen gir grunnlag for
lønnsjustering.
For tiden jobber David på Fornebu
hvor han borer ned rørspunt, opererer
boreriggen av merket Comacchio helt
på egen hånd. Interessert som han er
i jobben sin, var han travelt opptatt
og hadde kun tid til et kort telefonintervju. Lykke til videre, David!
Ann K.
posten
15
NYE OPPDRAG
Boreavdelingen
NYE AMERIKANSKE AMBASSADE
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Walsh Global LLC
Tid: 01.07. – 01.08.12
Kontraktssum: kr 350.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
ES utførte geologisk undersøkelsesboring gjennom løsmasser og 3 m inn
i fjell, 6 hull, det lengste 10-12 m.
Måtte leie inn rigg og mannskap til
arbeidene, da all kapasitet i avdelingen var opptatt på annet hold.
VEAS
Sted: Slemmestad
Oppdragsgiver: Oskar og Tormod
Wike AS
Tid: 01.09. – 31.12.12
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
Raiseboring av ett hull à 120 m.
Pilothullet hadde en diameter på 280
mm, opprømmet til 1,06 m. Fjellet
var dårlig. Borestreng, styring og
borekrone gravde seg ned i fjellet
og det ble meget vanskelig å holde
ønsket retning. Etter ca. halvgått løp
måtte boringen avbrytes og hullet ble
tettet med 4,5 m3 injeksjonsmasse.
Boring av nytt hull startet, og ved
hjelp av stabilisatorer, vanlige og
ikke-roterende, klarte operatørene å
styre hullet i den banen som opprinnelig var planlagt. Fagarbeidere:
Geir Langen, Jan Gunvaldjord og
Håkon Ettestad.
MONGSTAD
Sted: Mongstad
Oppdragsgiver: AF Gruppen
Norge AS
Tid: 15.10. – 15.11.12
Kontraktssum: 1,7 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Magnar Eikeland
ES boret 4 hull à 80 m, diameter
250 mm, inne på Statoils område på
Mongstad med Robbins 23 sjakt-
Boreplassen på Mongstad.
16
posten
borerigg. Hullene skal fungere som
påfyllingshull av grus, pukk og betong for lekkasjetetting av en tunnel
mellom to oljecaverner. Det ble boret
gjennom ventiler som ble stengt så
snart hullene var ferdige. Cavernene
måtte være full av olje ved gjennomboring. Hver cavern inneholder
olje for 1 milliard kr. Store sikkerhetstiltak i forkant, og alle involverte måtte gjennomgå flere dagers
sikkerhetskurs. Forberedende møter
gjennomgikk alle mulige konsekvenser. Fagarbeidere: Knut Ivar Flage og
Reinhard Miglaws.
VEAS
Sted: Slemmestad
Oppdragsgiver: Veidekke
Entreprenør AS
Tid: 01.11. – 31.12.12
Prosjektleder: Trond Øiseth
Anleggsleder: Harald Solheim
I første omgang skal det bores ett
hull inne i selve renseanlegget
mellom hallene for nye rørføringer
for renset vann. Hullet skal bli 35 m
langt, diameter 660 mm. Boringen
foregår innendørs og det må utvises
stor forsiktighet mht til forurensning
via borvannet. Alt vann må resirkuleres og brukes på nytt, og når boringen er ferdig må vannet tømmes på
en spesiell plass. Ekstra håndhygiene er viktig for de som jobber her.
Fagarbeidere: Tor Arild Skogheim og
Per Valvik.
STATOIL
Sted: Kollsnes
Oppdragsgiver: Sjøentreprenøren AS
Tid: 15.11.12 – 01.02.13
Kontraktssum: 3,8 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Magnar Eikeland
Sjaktboring av 3 hull fra land og ut i
sjøen på 18-20 meters dyp. Hullbanen
har en vinkel på 15°, lengden er 125
m og diameter 445 mm. Hullene skal
benyttes til kabelhull ut til boreplattformen Troll. Plattformen skal
elektrifiseres med landbasert strøm.
Fagarbeider: Knut Ivar Flage.
SANDSLIVEIEN 90
Sted: Bergen
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 19.11.12 – 17.02.13
Kontraktssum: 2,5 mill. kr
Prosjektleder: Torleiv Johannessen
Bas: Jan Gunvaldjord
I forbindelsen med bygging av nytt
kontorbygg for Statoil har ES fått i
oppdrag å bore to horisontale hull,
helning 2,6 %. Hvert av hullene skal
ha en lengde på ca. 230 m. Det ene
hullet skal benyttes til spillvann,
det andre til overvann. Hullene skal
fôres med PE-rør. Disse arbeidene
vil bli utført av Hordaland Rørteknikk. Kravene til treffpunkt er ± 1 m
i høyden og 2 % av borehullslengden
sideveis. Fagarbeidere: Geir Langen
og Tommy Haugland Jondahl.
RC-boring ved Gulli Bru, Kongsvinger. Idyllisk en fin sommerdag, men kaldt og surt i desember når temperaturen synker og elva fryser til.
E16 KJØRBO – WØYEN
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Dr. Ing. A.
Aas-Jakobsen
Tid: 14.11. – 15.12.12
Kontraktssum: Kr 211.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Roar Lundsbakken
Kartlegging av grunnforholdene.
ES utførte grunnundersøkelser og
kjerneboret 3-4 hull, ca. 15-20 m
lange. Fagarbeider: Frode Andersen
VINJE KRAFTVERK
Sted: Vinje
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 28.11. – 01.12.12
Kontraktssum: kr 500.000
Prosjektleder: Torgeir Øksne
Bas: Lasse Samskott
Kraftverket ligger i Skiensvassdraget
og kom i drift i 1964 med to turbiner,
utvidet til tre turbiner i 1965. ES boret
4 hull langs trykksjakten, 1 à 45, m,
2 à 15 m og 1 à 99 m. Hullene ble
vanntapsmålt, deretter ble det satt
inn og støpt fast poretrykksmålere.
Fagarbeider: Bjørn Erik Moe.
Fundamenteringsavdelingen
FORNEBU
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 05.09.12 – 01.02.13
Kontraktssum: ca. 6 mill. kr
Prosjektleder: Carlos Masana
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Gunnar Salbu
Nytt kjøpesenter og boligblokker på
Fornebu. Målet er at bygget skal bli
det mest miljøvennlige kjøpesenter
i hele verden og miljøsertifiseres til
Beeam Nors høyeste nivå. Foruten
24.500 m2 butikklokaler, vil det bli
parkeringskjeller på 36.000 m2, en del
kontorer og 78 leiligheter. Et stort og
viktig miljøtiltak er montering av et
2.000 m2 solcellepanel på taket.
ES borer en 140 m lang rørvegg
mot gang/sykkelvei. Rørene, som
er 6 m lange, bores en m ned i fjell.
Prosjektet har meget strenge krav
til HMS og miljø, et såkalt Beeam
Premium prosjekt. Mange fagarbeidere har vært innom prosjektet, bl.a.
David Borg og Morten Kristensen.
RUDSVEIEN 73
Sted: Bærum
Oppdragsgiver: J.I. Bygg AS
Tid: 10.09. – 11.10.12
Kontraktssum: kr 550.000
Prosjektleder: Carlos Mesana
Mollø-Christensen
Anleggsleder: Gunnar Salbu
I tilknytning til Dønski videregående
skole skal det settes opp et nybygg.
Bygget skal inneholde auditorium, fellesareal for skolen og en ny tannklinkk.
Bygget er beregnet ferdig i mai 2013.
ES rammet 64 betongpeler og boret
13 stålkjernepeler. En enkel og grei
jobb. Roger og Thomas Hansen tok
seg av betongpelene, Runar Hanes og
Lars Erik Borg boret fôringsrør for
stålkjernepelene, mens Bjørn Halvor
Solvang og Terje Klodvig satte og
monterte stålkjernepelene.
KIWI RÆLINGEN
Sted: Fjerdingby
Oppdragsgiver: Øie AS
Tid: 01. – 19.10.12
Kontraktssum: kr 420.000
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Gunnar Salbu
3
posten
17
NYE OPPDRAG
spuntlås ned i løsmasser bestående av
leire, flis pluss annen masse med ukjent
innhold. Fagarbeidere: Tor Håvard og
Ørjan Ausland og Jan Rune Haugli.
Sprøytebetongavdelingen
NESTUNNELEN
Sted: E16 Hole kommune
Oppdragsgiver: Implenia AS
Tid: 17.09. 01.12.12
Kontraktssum: 7 mill. kr
Prosjektleder: Karl Erik Lunde / Jan
Erik Hetlebakke
Jordnagling ved
Grefsen
skole.
Utvidelse av butikk. Oppdraget
gikk ut på å sette opp en 25 m lang
spuntvegg avstivet med 3 stag.
Fagarbeidere: Emil Jonsson, Ørjan
Gøransson, Runar Hanes, Tom Runar
Hanes og Lars Erik Borg.
HAREVEIEN 1
Sted: Kjelsås, Oslo
Oppdragsgiver: Hus og Hyttebygg AS
Tid: 01.10. – 01.12.12
Kontraktssum: kr 600.000
Prosjektleder: John Petter Holtmon
Anleggsleder: Lasse Seierstad
På tomta skal det oppføres tre
boliger. Under utgravingen ble det
registrert at grunnen var meget bløt
og det ble nødvendig å sette ned
flere spuntvegger avstivet i toppen
med bjelke. ES ble tilkalt. I den
utgravde delen av tomta ble spunten
slått med kran og vibro, mens ABI
maskinen kunne benyttes på det
resterende. Fagarbeidere: Roger
Hansen, Thomas Hansen, Emil
Jonsson og Ørjan Gøransson.
GREFSEN SKOLE
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: AF Gruppen Norge AS
Tid: 03.10.12 – 15.01.13
Kontraktssum: 2 mill. kr
18
posten
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Amble
Skolen skal ombygges og utvide sin
kapasitet til 790 elever. Skolebygninger fra 1905 og 1920 skal bygges om,
bygninger fra 1950- og 1980-tallet
skal rives for å gi plass til nytt bygg
som igjen skal bindes sammen med
de gamle bygningene.
ES sikret skråning ved hjelp av
jordnagling før oppføring av nytt
bygg. Boret og satt 400 løsmassestag,
lengde mellom 6 og 12 m, gyste dem,
la på duk, satte på ankerhoder og
strammet til. Fagarbeidere: Lars Erik
Borg, Runar Hanes, Morten Kristensen og Thomas Hansen.
ULLEVAAL STADION
Sted: Oslo
Oppdragsgiver: Veidekke
Entreprenør AS
Tid: 15.10.12 – 25.02.13
Kontraktssum: 8 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Harald Olsen
Ullevaal stadion er Norges nasjonalarena for fotball, åpnet i 1926 med
plass til 35.000 tilskuere. Alle plassene
var opptatt under cupfinalen i 1946.
Stadion blir også benyttet til konser-
ter. Forrige ombygging ble foretatt i
1999, da ble kapasiteten redusert til ca.
25.500. Nå er en utvidelse av Tribune
Vest på gang og tilskuerplasser øker til
30.500. Utvidelsen går i høyden, det
skal bygges på 2 etasjer, og ES forsterker fundamenteringen ved å bore 36
stålkjernepeler, 720 m, innvendig og
76 stålkjernepeler, 1.900 m, utvendig.
Innvendige arbeider utføres fra en stor
garasjekjeller, som var flott ryddet og
klargjort ved igangsettelsen. Fagarbeidere: Thomas Gjærum, Roger Hansen,
Brede Lunden og Fredrik Welde.
FISKÅ MØLLE
Sted: Tau
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 01.12.12 – 28.02.13
Kontraktssum: ca. 7 mill. kr
Prosjektleder: Dag Haug
Anleggsleder: Lars Randem
Fiskå ligger i Strand kommune,
40 minutter med ferge østover fra
Stavanger. Fra gammelt av var dette
et område som var ideelt for kvernhus
og mange ble derfor oppført. Den
første møllen som inngår i historien
om Fiskå Mølle ble bygget i 1872.
Fiskå Mølle har en 40 m lang kai
som nå skal forsterkes. ES skal RC-bore
12-15 m lang rørspunt med påsveiset
Nestunnelen er en veitunnel på E16
ved Tyrifjorden. Den er 1.276 m lang
og ble åpnet i 1988. I mars 2011 begynte flak av sprøytebetong fra taket
å falle ned i veibanen og tunnelen
måtte stenge. Tunnelen må rehabiliteres, i mellomtiden må trafikken
benytte omkjøringsveier.
Da innmaten i tunnelen var revet
ut kunne rehabiliteringsarbeidene
med sprøytebetong komme i gang.
Tunnelen vil bli sikret mot frost og
vann med isolerte betongelementer
i veggene og hvelv av PE skum med
nettarmert sprøytebetong. ES utførte
brannsikring av PE skum med totalt
16.000 m2 og fjellsikring 2.700 m3
sprøytebetong. Det er forventet at
tunnelen vil bli åpnet for ordinær
trafikk våren 2013. Fagarbeidere:
Anders Olsson, Knut Audun Askland
og Ørjan Vårtun.
STREKETUNNELEN
Sted: Stranda kommune
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 01.11. – 01.02.13
Kontraktssum: 2,5 mill. kr
Prosjektleder: Jan Erik Hetlebakke/
Karl Erik Lunde
ES har tidligere utført fjellsikring i
denne tunnelen. Nå er det en ny fase i
arbeidene og ES utfører brannsikring av
PE skum, ca. 30.000 m2. Fagarbeidere:
Helge Knutsen og Knut Audun Askland.
SHELL LARSGÅRDEN
Sted: Ålesund
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Tid: 15.11.12 – 01.02.13
Kontraktssum: 1,2 mill. kr
Prosjektleder: Karl Erik Lunde
Anleggsleder: Hans Chr. Haakestad
Anlegget ligger i skjærgården og
består av flere siloer hvor det lagres
drivstoff. Rundt siloene ligger en
ringmur. Det skal nå lages et bufferbasseng ved å tette bakken rundt siloene slik at vann og eventuelle lekkasjer
blir liggende innenfor ringmuren
til det kan pumpes opp. Ca. 150 m3
sprøytebetong vil gå med. Fagarbeidere: Kurt og Roger Høgli.
Roger
Hansen
borer og
setter stålkjernepeler
på Ullevål
Stadion.
Rehabiliteringsavdelingen
DIVERSE VANNMEISLINGSOPPDRAG
Vedlikehold av broer sør i Rogaland.
Oppdragsgiver: Mesta
Vannmeisling av bunnplate på
Tjuvholmen.
Oppdragsgiver: Stenseth og RS
Vannmeiling ifm utvidelse av bru
E18. Holmene – Langåker
Oppdragsgiver: Skanska Norge AS
Prosjektene forventes avsluttet innen
31.12.12.
Kaianlegget ved Fiskå Mølle som skal forsterkes.
posten
19
SENIOR I
“SERVICEN”
Torgeir Øksne (67) prosjektleder
Hans Chr. Haakestad (64) anleggsleder
Sigmund Eide (63) boreoperatør
Henrik Gruszewski (62) reparatør
Jan Oskar Frigård (62) maskinkjører
Hvordan føles det å være i
kategorien “senior” i ES?
Har du merket spesielle
holdninger blant dine yngre
kollegaer eller er alt som før?
− Jeg har ikke merket noe, alt er som før, det går i
det samme sporet. Føler ikke at jeg er i en spesiell
kategori.
− Alt er som før, men jeg får stadig spørsmål
fra kollegaer i andre avdelinger om jeg
fortsatt gidder å jobbe. Ellers kan jeg ikke si
å ha merket noen spesielle holdninger.
− Det går stort sett som før. Mange unge
er kommet til, men føler vi er på samme
bølgelengde. Overføring av kunnskap ute
på anleggsplassene er meningsfylt, det er
kunnskap en ikke kan lese seg til.
− Har ikke merket noen endring de siste
20 årene. Alt er som før, men gutta tar mer
hensyn, de hjelper meg mer. Sliter med en
vond arm derfor får jeg alltid hjelp når jeg
skal løfte.
− Veldig OK å være senior i ES. Miljøet
er bra, de unge er trivelige, og vi har en
fin tone oss i mellom selv om aldersforskjellene kan være store.
Har du de samme
utfordringene i din stilling
nå som tidligere?
− Ja det har jeg, arbeidsbyrden er uendret, jeg har
nok å gjøre og det er viktig.
− Jeg er ikke ute i produksjonen så mye som
tidligere, og det passer meg utmerket. Har fått
mer kontorarbeid nå, det er mer behagelig.
− Ja, jeg synes jeg har minst like mange
utfordringer som jeg pleier.
− Utfordringene er de samme, ingen
forskjell på det.
− Jobben er den samme som før. Har kjørt
kran i 20 år. Men med all min erfaring går
jobben lettere nå, å kjøre kran er noe jeg
føler jeg mestrer.
Føler du at din kompetanse
blir verdsatt?
Jeg jobber litt mer spesifisert innen kjerneboring nå
enn tidligere. Det er stor aktivitet innen dette fagområdet for tiden, de siste årene har omsetningen
vært historisk høy og det er jeg glad for. Flere av
prosjektene har vært store, kompliserte og utfordrene.
Min kompetanse er spesiell og nyttig for ES fortsatt.
Ja, jeg synes jeg blir verdsatt, ingen
forandring på det.
Føler det, ja. Blir spurt til råds noen
ganger, men kunne kanskje vært litt med på
planleggingsstadiet, det hadde vært fint.
Ja, absolutt. Selskapet trenger mye rart,
helt spesielle ting du ikke får kjøpt, det er
jeg som må lage de. Jeg føler at jeg blir
verdsatt.
Har du arbeidsglede?
−Vel det går litt opp og ned, noen dager gleder
jeg meg, andre dager ikke. Stort sett er det moro
å jobbe, men selvfølgelig alle ting er ikke like
morsomme.
− Ja, jeg liker å jobbe enten det er på jobben eller
hjemme, jeg jobber støtt. Så lenge jeg kan gjøre
det jeg trives med er det greit. Men jeg må ha
oppgaver, er ikke på jobben bare for å være der.
− Ja, jeg vi si det. I perioder kan det være
litt labert, men slik er det vel for alle.
Føler arbeidet gir meg stor frihet, selvsagt
under ansvar.
− Ja, gleden er den samme som jeg hadde
før, jeg får stadig nye utfordringer.
Hva betyr jobben for din
livskvalitet?
− Så lenge det er moro og jeg får utfordringer er det
fint å jobbe. Det føles bra å være i jobb, det er en
stor del av livet. Å ha det bra på jobben har en positiv
innvirkning på livet forøvrig. Jeg opplever stadig nye
ting, jeg har hyggelige kollegaer, jobben gir meg et
nettverk. Men jeg merker at jeg blir fortere stresset
nå enn tidligere hvis ting butter imot.
− Det betyr at jeg er med og jeg bidrar, det er
viktig.
− Tror nok livskvaliteten hadde blitt
dårligere hvis jeg ikke hadde jobb å gå til.
Å være med å yte til fellesskapet, det betyr
faktisk en del.
− Så lenge helsa holder og jeg kan jobbe vil
jeg jobbe. Vil ikke sitte hjemme å se i veggen,
det er ikke noe stas, og særlig når en er enslig.
Jobb betyr mye for min livskvalitet. Vi har en
fin arbeidsplass, greie sjefer. Får aldri nei når
jeg trenger noe ekstra, en fridag e.l.
Har du vurdert selskapets
tilbud til seniorer – 90 % lønn
og 80 % stilling?
− Ja, men jeg synes avtalen er dårlig så derfor
jobber jeg fullt. Bedrifter vi kan sammenligne oss
med har bedre avtaler. Avtalen er et spleiselag, de
ansatte må selv bære 50 % av nedgangen. Jeg har
stor grad av frihet til å legge opp arbeidsdagen min
bare jeg overholder de frister som er satt. Hjemmekontor enkelte dager er et alternativ.
− Nei, det tilbudet er ikke noe for meg, fristet
ikke. Hadde seniorsamtale og ble presentert
for avtalen, men jeg gikk for 100 % både
lønn og arbeid.
− Ordningen er altfor lite kjent blant fagarbeiderne, jeg var faktisk i tvil om ordningen var gjeldende. Er man på et arbeidslag
er det vanskelig å praktisere kortere uker.
Måtte få anledning til å samle opp og ta det
ut som en liten ferie. Den gamle ordningen
var bedre tilpasset vår arbeidssituasjon.
− Nei, har ikke tenkt på det en gang. Jeg
skal jobbe så lenge jeg kan, og da vil jeg
jobbe fullt. Jobber inn litt hver dag slik at
jeg allerede har fri en dag i uka, hver fredag.
− Nei, jeg har ikke satt meg inn i tilbudet,
vet ikke hva det går ut på. Vi jobber allerede
4 dagers uke, det blir helt håpløst om vi skal
parkere allerede på onsdag. Da måtte vi
kunne spare opp tid og ta ut en liten ferie.
Men det krever ekstra mannskap igjen, det
er ikke så enkelt for oss fagarbeidere.
Gjør du noe spesielt for å ta
vare på helsa?
Levesett, kosthold, mosjon.
− Ja, jeg spiller golf og går mye tur. Mosjon er
viktig, det er lett å sette seg til i sofaen. Merker at
fysikken ikke er som før. Angående kostholdet så
tenker jeg over hva jeg putter i meg.
− Jeg elsker å gå på ski. I tillegg liker jeg å
jobbe i skogen, har egen skog på 250 mål, mye
å gjøre hele året. Å være ute i frisk luft i skog
og mark er tingen for meg. Er i farta hele tiden.
Følger opp barnebarnas trening og turneringer.
Kosthold er jeg ikke spesielt opptatt av.
− Nei, jeg gjør ikke det. Røyker ikke,
drikker moderat, mosjonerer ved å gå tur.
Spiser vanlig normal mat og er ikke plaget
av overvekt. Det blir en del uregelmessige
måltider ute på jobb, og det er nok ikke av
det beste.
− Gjør ikke noe spesielt, lever slik jeg har
gjort i alle år. Spiser mye fisk, tror jeg har et
sunt kosthold. Et glass til maten i helgen det
unner jeg meg. Dessuten går jeg tur hver kveld
når jeg er hjemme, ca. 4 km. Går mye på jobben også, synes jeg flyr att og fram hele tiden.
− Føler meg frisk og sprek. Mosjonerer,
liker best enkle ting som turgåing. Har et
normalt sunt kosthold, er spesielt glad i
makrell i tomat, spiser massevis av tomater
og noe frukt. En god rødvin sier jeg ikke nei
til, noen sier det er sunt det også, tror på det.
Aldersgrensen er 70 år – tror
du gnisten varer så lenge?
− Nei, det vet jeg ikke, tar litt om gangen. Det er
rart å tenke på å jobbe til 70 år, det er liksom så
mye. Men det er også et økonomisk aspekt, å kunne
heve to lønninger er også en drivkraft. Sosialt har
jeg et godt nettverk, bl.a. barndomsvenner som jeg
gjør mye hyggelig sammen med. Å bli pensjonist
skremmer ikke.
− Det er klinkende klart, så lenge skal
jeg ikke jobbe. Ved 67 år er det meste av
energien oppbrukt, stort sett har man ikke
så mye å bidra med etter den tid.
− Nei, vet ikke, vanskelig å si, må bli litt
redusert tid etter fylte 67 år. Men får ta ett
år om gangen når jeg kommer så langt.
− Jeg håper det i hvert fall. Har ikke
bestemt når jeg skal gå av, det blir helsa som
bestemmer det. Vet ikke hva som kan skje
med meg, så det kan jeg ikke avgjøre i dag.
− Nei, det er umulig å svare på. Det
kommer an på helsa og livssituasjonen
for øvrig. Men 70 år, det er litt lenge,
vi får se.
20
posten
− Ja, jeg har arbeidsglede, det er derfor
jeg vil jobbe. Jeg trives godt i ES, det er
et bra firma å jobbe i.
posten
21
Nye AKAN-representanter
Hva er AKAN?
Forkortelsen står for: Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk
AKAN er en ideell organisasjon som har som
formål å forebygge rus- og avhengighetsproblemer
i norsk arbeidsliv. AKAN skal herunder gi råd,
veiledning og opplæring i hvordan norske virksomheter kan arbeide med problemstillinger knyttet til
arbeidsrelatert rusmiddelbruk og pengespill.
De nye
AKANrepresentanter i
ES, Berit
Gudding
Petersen og
Sofie Evjen
Kallar.
Entreprenørservice omfattes av
AKAN-avtale inngått av Skanska
Norge. Den gjelder for samtlige
ansatte og er et ledd i arbeidet med å
utvikle og bevare en sunn bedriftskultur som fremmer de ansattes trivsel
og fysiske og psykiske helse. Målsetningen er å forebygge rusmiddelproblemer og spilleavhengighet. Dette
gjør vi for å forsikre oss om at alle er
trygge på jobb og yter god kvalitet i
sitt arbeid. I tillegg ønsker vi å være
til hjelp for medarbeidere i en vanskelig situasjon. Vi ønsker å bli kvitt
misbruket, ikke misbrukeren.
I høst ble det utnevnt to nye AKANrepresentanter i ES, Berit Gudding
Petersen for funksjonærene og
Sofie Evjen Kallar for fagarbeiderne.
AKAN-representanter er ikke noe nytt
i selskapet, men vi vil at rusmiddelproblematikk nå skal få større fokus.
Hva er det ved temaet som engasjerer og fikk dere til å påta dere disse
vervene?
Sofie: − Jeg vil gjerne være den som
fagarbeiderne føler de kan komme til,
lette sitt hjerte om de har problemer
eller er bekymret for kollegaer. Døren
hos meg skal være åpen, det skal ikke
være noe tabu å snakke om dette.
Jeg føler jeg er ansatt i et firma som
vil bidra til et godt arbeidsmiljø der
varierende livssituasjon kan ha innvirkning på de ansattes arbeidsdag.
Berit: − Å hjelpe medarbeidere med
en avhengighet som er nesten umulig
å bli kvitt uten hjelp er viktig. Det er
en vinn-vinn situasjon for den ansatte
og for bedriften fordi den ansatte får
22
posten
løst sitt problem og ES får beholde en
dyktig medarbeider.
Rusmidler (alkohol, narkotika,
piller, pengespill etc.) som tema,
er det tabubelagt i ES?
− Ja, det mener vi. Det dekkes over
og bortforklares og kommer til overflaten kun i ekstreme tilfeller. Slik
kan vi ikke ha det for vi har en farlig
arbeidsplass. Statistisk sett er vår
bransje overrepresentert med rusmiddelproblemer.
Hvordan vil dere oppsummere/definere dagens rusmiddelkultur i ES?
− Vi skal begynne å snakke mer
åpent om det og få det på dagsorden.
Hittil har det vært for mye reparasjon
og lite forebygging. Noe av det vi må
se på for å endre kulturen er å sette
grenser.
Ledere vil alltid være frontfigurer,
påhviler det dem et ekstra ansvar?
− Vi forventer at ledere er gode forbilder for sine ansatte.
Vi vet at ubehagelige opplevelser
i jobbsammenheng med personer
påvirket av rus får negativ innvirkning på arbeidsmiljøet, relasjoner
mellom ansatte og bedriftens
omdømme. Har man i ES hatt nok
fokus på disse forhold?
− Nei, vi har ikke hatt nok fokus på
forebyggende arbeid. Situasjonene
har blitt håndtert/ikke håndtert når det
har oppstått.
Er det OK å være i bakrus på jobb
eller er det uakseptabelt?
− Det er uten tvil uakseptabelt.
AKAN avtalen beskriver hvordan
en slik situasjon skal håndteres og
avtalen er vi forpliktet til å følge.
Hvilke signaler skal gi grunn til
bekymring?
− Endring i adferd, f.eks. alkohollukt,
uinteressert, fjern, sløv, skiftende
sinnsstemning, økt fravær o.l. Det
kan også dreie seg om økonomiske
problemer, problemer i parforhold,
men alt må ses i sammenheng.
Bør rusmiddelpolitikken inngå i
HMS arbeidet?
− Ja, forebygging av rusmisbruk er
en naturlig del av arbeidet for et godt
arbeidsmiljø.
Hvordan vil dere gripe fatt arbeidet
og hva kan de ansatte forvente av
våre to nye AKAN-representanter?
− Vi skal få det på dagsorden i AMU, på
dagsorden i ledergruppen og vi skal på
kurs og lære mer. I tillegg er våre dører
alltid åpne for de som ønsker en prat.
Hva kan bedriftshelsetjenesten
bidra med?
− Bedriftshelsetjenesten bidrar med
organiseringen av AKAN og er med
på oppfølging med ansatte som har en
AKAN kontrakt.
NB! AKAN-avtalen omfatter også
hjelp og støtte til pårørende for ansatte i ES. Lurer du på noe eller trenger
du en å prate med ta kontakt med:
For fagarbeiderne: Sofie E. Kallar,
mobil 922 37 551
For funksjonærene: Berit Gudding
Petersen, mobil 971 71 734.
Ann K.
Vinteren 2007 stilte 45 personer til temakveld i regi av ESbedriftsidrettslag. Hvor er det blitt av engasjementet vi hadde den gangen?
Landfallhytta Opp
Løpet ble arrangert 8. oktober, det var femte gangen det ble
arrangert. 223 personer deltok totalt, fra ES stilte 6 til start.
Deltakere:
David Borg
Dag Haug
Kay Grøtta
Magnus Langlien
Morten Berner
Ann Karin Thoresen
2012
2011
22.41.9
24.52.2
24.50.2
23.36.5
32.10.9
33.45.9
23.36.4
25.41.3
24.50.7
24.18.9
31.45.4
35.17.6
Litt kjølig og regn i luften, men været var bra nok til å
løpe i, varme ble vi uansett. Litt sleipt underlag enkelte
steder i løypa, ellers bra, for det meste grus.
Etter løpet var det samling på en pizzarestaurant i
Drammen for deltakere og supportere. Deltakelse i konkurranser frembringer mange artige kommentarer, og slik
ble det denne kvelden også. Velfortjent kunne man forsyne
seg med pizza og salater, de fleste avsluttet med en herlig,
kaloririk dessert.
Aktiv frontfigur (hare) søkes?
Foruten Birkebeinerløpet, hvor ES stilte med to deltakere,
mer eller mindre gjengangere fra tidligere år, har det ikke
vært noen arrangementer i regi av Bedriftsidrettslaget. På
denne tiden av året blir det til at mange ansatte trener hver
for seg på treningssentra. Av dette blir det ikke noe fellesskap og det har vi lyst å gjøre noe med.
Vi ønsker oss et fellesskap i bedriftsidrettslaget som
kan fenge oppmerksomheten til langt flere ansatte enn
det vi klarer pr. i dag. Vi savner derfor en inspirerende,
kreativ og motiverende person som kan gå foran å dra
oss. Det har vist seg at dersom ledelsen engasjerer seg
i en slik oppgave vil oppslutning øke. Vi kan tenke oss
temakvelder med engasjerte foredragsholdere, eller f.eks.
felles mosjonstimer, noen ganger med en sosial vri. Blir
det en snørik vinter, hva med et skirenn? Blir det en regnfull sommer, hva med en stafett med svømmeføtter på
land? Motbakkeløp i slakke bakker, stavgang, eller bare
vanlig turgang. Vi er kjent med at både Skiforeningen og
Den norske Turistforening har utviklet mosjonsopplegg
for bedrifter. Bærum kommune likeså. Hva med konkurranser mellom bedrifter i Skanska eller kanskje mellom
våre naboer på Rud? Kan ES utfordre noen? Litt uhøytidelig, litt gøy, men vi rører på oss, får mosjon og styrker
fellesskapet. Vi har klart det før, vi kan klare det igjen.
Vi spør: Hvem i ledergruppen vil bli vår “hare”?
Kjære leser, følg med, svaret kommer i neste nr. av
ESposten. Denne siden stilles til disposisjon for nye ideer.
Ann K.
posten
23
Sikkerhetsuka 2012
Uke 43 – 22. til 28. oktober var årets
sikkerhetsuke. Slagordet i år var “Vi
er på rett vei – null ulykker avhenger
av deg og meg”. I kantina på Rud ble
det arrangert to samlinger, kl. 07.00
for verksted- og lageransatte, kl.
08.00 for kontorpersonell. Samlingen
ble åpnet med appellen fra adm.
direktør i Skanska. Han vektla bl.a. at
det ikke er aksept for ulykker. Ser du
avvik fra gjeldende rutiner/prosedyrer
ta ansvar, si ifra, det avhenger av deg
og meg. Bedre kompetanse, bedre
samarbeid og større fokus på HMS
har halvvert skader de senere år. Etter
innføring av briller og hansker på
anleggene er finger- og øyeskader
betraktelig redusert.
Læring av RUH rapportering
Alle uhell med personskade hittil i år
ble gjennomgått, vi bør lære av tidligere feil slik at de ikke gjentar seg:
• Løfting og buksering av sveiseapparat.
• Feil anhuking av borerør.
• Trekking av spunt.
• Betongsprut i øye ved håndsprøyting. Brukte visir.
• Stålspon i øye.
Deretter ble oftest rapporterte uønskede hendelser hittil i år gjennomgått:
• Dårlig luft på stuff, dieselpartikler i
luft, ansatte blir uvel, kvalme.
• Feil på maskiner og utstyr.
• Sperringer må respekteres, f.eks.
sikkerhetssoner rundt maskiner.
• Aktivitet under hengende last må
ikke tolereres.
• Lagring av borerør på boreplasser.
Avsett god plass, prøv å unngå stabling i høyden.
• Vask av rigger. Står oppe på riggen
uten sikring. Etterlyser gode løsninger.
• Folk på stuff før betongen har herdet.
• Slurv med bruk av briller, hansker og hjelm på små anlegg. Alle
skader er like alvorlige uansett
størrelsen på prosjektet.
• Tar ikke av strømmen før reparasjon
av elektriske anlegg på maskiner.
• Mangler brannvakt ved utførelse av
sveisearbeider.
• Maling må foregå utendørs for å få
best mulig lufting.
Ansatte er skuffet over at gjentatt rapportering ikke fører til endring. I noen
tilfeller har de rett og slett stoppet
arbeidene inntil forholdene har endret
seg til det bedre. Vi minner om at nye
RUH blokker med kopi nå er tilgjengelig. Kopien vil hjelpe den enkelte
til å følge opp sine rapporter. Mye blir
rapportert, men noen rapporter leveres
HE og kommer med i deres statistikk.
Disse rapportene når da ikke frem til
ES. Vi håper dette vil endre seg når
alle tar i bruk de nye blokkene.
HMS rådgiver oppfordrer til nøye
planlegging av alle aktiviteter og at
ledelsen må involvere seg mer i arbeidet ute på prosjektene.
Håkon Ettestad, Magnus Flåen og Morten Kristensen på kurs i hjertestartere
og førstehjelp på Rud.
Aktiviteter i sikkerhetsuka
• Kurs i førstehjelp og hjertestartere
på Rud.
• Kurs i kran og løft på Rud.
• Kurs vedrørende selvreddere/pusteapparat på S-avd. anlegg Kvernevik
Avsløpsanlegg.
• Demonstrasjon av hansker og briller på verksted og lager, Rud.
• Gruppeoppgaver på verkstedet og
på anlegget Grefsen skole – de tre
verste hendelsene i løpet av uka.
Forslag til tiltak.
• Tema for diskusjon: Regler brytes
– stilltiende avvik. Hvorfor er det
slik? Hva skal vi gjøre med det?
Og så startet sikkerhetsuka 2012!
Fredag ble uka oppsummert. Ingen
store, alvorlige hendelser rapportert, til
sammen ble 9 RUH rapporter mottatt.
Tilbakemeldinger
Bruk av briller er et hyppig tema. Det
klages over at tette briller ikke er komfortable, det blir varmt og brillene dugger. Finnes det bedre løsninger? Ja, det
finnes glass som ikke dugger, i hvert
fall dugger det mindre enn vanlig glass.
I tillegg anbefales å vaske brillene i
Zalo, det skal hjelpe. MC-sjapper har et
rikt utvalg av tette briller og de dugger
ikke, ifølge en som har prøvd.
Det ble etterlyst større fokus på
planleggingsstadiet, alt må ikke hvile
på gutta ute. Hallvard Sindre har
vært i møte hos Skanska hvor tema
var underentreprenørenes situasjon.
Hvordan best samordne aktivitetene
og gi dem best mulig spillerom? Tidsskjemaene i dag er ofte for stramme.
Alle som er involvert i prosjektet bør
være med i planleggingsfasen.
Var det noe ES skulle gjort annerledes i årets Sikkerhetsuke?
Ja, informasjonen i forkant var for
dårlig. Alt kom mandag morgen da
uka startet. Plakatene som skulle brukes rundt omkring ble først mottatt
torsdag i Sikkerhetsuka.
Ann K.
HMS
RUH-rapporter i Sikkerhetsuka
Dato:
Nøyaktig gjengivelse av rapportene:
Prosjekt/HE
22.10.
Mobilkranen som skal hjelpe til å sette peler ble satt innenfor sikkerhetssonen til borreriggen.
Drammensveien 131/Skanska
22.10.
Leder fra Skanska og UCO ansatte gikk innenfor sikkerhetssone satt opp for borreriggen uten
å kommunisere med den som drev borreriggen eller gravemaskinfører og satte dermed sin
egen sikkerhet på spill.
Drammensveien 131/Skanska
En ansatt i ES skulle kappe en kile, som sveises på pelen for å holde den litt opp, mens man
sveiser på pelehode, mens pelen står i foringsrøret. Men han hadde ikke sikret pelen fra å falle
ned i foringsrøret med en krok festet i kranen slik at man kan senke den sakte. Dermed faller
pelen ukontrollert ned i foringsrøret og man skaper en stor klemfare for den som kapper kilen.
Drammensveien 131/Skanska
23.10.
Belter på borerigg gikk gjennom magerbetongen på dekke.
Drammensveien 131/Skanska
23.10.
Borebas hadde ikke kranførerbevis tilgjengelig da dette ble etterspurt.
Mongstad/AF Gruppen
23.10.
Mye gjennomgang av personell i avsperret område, velger korteste vei.
Drammensveien 131/Skanska
23.10.
Skjøting av rør foregikk innenfor avsperret område.
Drammensveien 131/Skanska
25.10.
For mye aktiviteter innenfor sikkerhetsavstand til kran og pelemaskin.
Dronning Eufemias gt./Skanska
25.10.
Pumpe inne i sedimenteringscontainer løsnet i gjengepartiet og medførte lekkasje av
borevann ut i nærliggende bekk.
Skagerak 4/Stanett SF
22.10.
24
Skader og hendelser i Q3
posten
Det har vært tre hendelser som har
medført personskade i siste kvartal.
Det er en øyeskade og to fingerskader. Bruk av hansker og øyevern er
påbudt og viktig for å beskytte mot
skader. I disse tilfellene hjalp det
dessverre ikke, det er derfor viktig å
minne om at en er forsiktig og tenker
seg om under arbeid. De fleste arbeidsoperasjoner vi utfører medfører
fare i en eller annen form.
Skader
På en jobb i Vollen i Asker fikk en
mann betongsprut i øynene da en
kobling på sprutemunnstykket løsnet.
Koblingen hadde hengt seg fast i
buksebenet til mannen og når han dro
i munnstykket for å løsne den, åpnet
koblinga seg og spruten fra slangen
kom bakfra og inn under visiret og
hjelmen og videre inn i venstre øye.
Han ble kjørt til legesenter på Vollen
for førstehjelp, men måtte senere til
øyelege og kontroll på sykehus. Han
var sykemeldt i to uker, og er tilbake
i jobb selv om øyeskaden ikke er
100 % leget.
På et boreprosjekt ble en mann
skadet i handa under arbeid med
en håndholdt drill. Skaden skjedde
da han skulle sette an boret og kom
borti boret med handa, boret tok tak i
hansken og han fikk vridd tre fingre
bakover. Han var til legevakta dagen
etter, det ble ikke funnet brudd, men
han måtte holde seg i ro en uke og er
nå tilbake på jobb.
På verkstedet på Rud ble en mann
skadet i en finger da spon av et dreieemne ble dratt med rundt og traff han
i handa. Sponet kuttet opp hansken og
skar seg inn i en finger. Han ble sendt
til legevakten der han måtte sy 5 sting.
Hendelser
På et prosjekt i Drammensveien i
Oslo var det en stygg hendelse da et
borerør og fôringsrør falt i bakken.
Hendelsen skjedde hos et innleid
borefirma. Det skjedde heldigvis
ingen personskade, noe som var hell
i uhellet da det gikk og oppholdt seg
folk innenfor sikkerhetssonen.
Årsaken var slitte gjenger i adapter
og borerør som gjorde at røret glapp
i festet på aggregatet og falt ned da
maskinoperatøren løsnet klypa på
tiltrotatoren som holdt røret. Klypa
ble åpnet helt opp, noe som gjorde at
røret ikke hadde sidestøtte og kunne
falle fritt.
Det er viktig at gjengene på rør og
adapter sjekkes jevnlig, og at slitte rør
brennes i stykker og kastes i skrapcontainer for stål.
Det er laget et sikkerhetsbrev
om hendelsen som er sendt til alle
ansatte.
3
posten
25
HMS
PERSONALIA
Informasjon om
pensjon
RUH-rapporter
Det har kommet inn 146 RUH rapporter hittil i år.
Målsetningen til ut november var 187 og for hele
året er det 200. De oftest rapporterte forhold gjelder
miljø, røyk, støv og søle, totalt 12 rapporter, av
disse kommer dårlig luft i tunneler og bergrom på
første plass. Feil på maskiner og utstyr er rapportert
hele 11 ganger.
MEST INNTRUFNE HENDELSENE
Beskrivelse
Antall
Miljø, røyk, støv, søle
Feil på maskin, utstyr
Sperringer, gangveier, trapper
Personlig verneutstyr
Utslipp, oljesøl, forurensing luft, vann
Orden, ryddighet
Nedfall, mistet ting
Feil bruk av utstyr, verktøy
El. anlegg, sikring, strømstøt
Løfteoperasjoner
Sprut mot ansikt/kropp
Personer innenfor maskinens arbeidsområde
Ras, ting flyr ukontrollert
Brann
Påkjørsel/utforkjøring/velting/
kollisjoner maskiner/kjøretøy
Glatt, dårlig underlag
Kutt, skjære, stikkskader
Brakkeforhold, spise, skifting
Lysforhold, sikt
Feil, mangler på sikkerhetsutstyr
Adferd, ignorere sikkerhet
Mangelfull opplæring
Grunnforhold, maskinoppstillingsplass
Fall
12
11
9
8
7
5
5
5
4
4
4
4
3
3
3
3
3
3
2
1
1
1
1
1
Velkommen til oss!
Alle ansatte var invitert til informasjonsmøte på Rud 9. oktober.
Pål Jørgensen og Lars Graham fra Skanska hadde mye nyttig informasjon å gi oss vedrørende pensjon. Det er mange valgmuligheter
for den enkelte, men NAV sin hjemmeside ble anbefalt om man
lurer på noe. På intranettsiden til Skanska finnes også informasjon.
Pensjon kommer ikke automatisk når man fyller 67 år, husk at du
må søke og regn med litt behandlingstid. Dette gjelder også tjenestepensjon fra Skanska.
Pensjonskassen i Skanska er en selvstendig stiftelse og innbetalte
penger er godt sikret. Gjennomsnittlig avkastning på midlene er
7 %. Entreprenørservice opprettet avtale om tjenestepensjon for sine
ansatte 01.12. 1987 i Storebrand. Avtalen ble overført til Skanska
Norges Konsernpensjonskasse da denne ble opprettet. Full opptjening krever 30 års medlemskap, og du må stå i stillingen frem til
67 år. Pr. 1. desember 2012 er maksimal opptjening for ansatte i ES
25/30 deler. Pensjonen er ytelsesbasert og målet er at alderspensjon
fra Folketrygden og tjenestepensjon skal utgjøre ca. 60 % av lønnen
du har når du slutter. AFP kommer på toppen av dette.
Tjenestepensjon kan tas ut fra fylte 62 år. Ved 100 % uførhet
utbetales pensjon på grunnlag av de rettigheter du ville ha opptjent
dersom du hadde vært i full jobb frem til 67 år. Søknadsskjema for
tjenestepensjon finnes på intranettsiden.
Det ble anbefalt å ta ut AFP pensjon fra fylte 62 år. Blir du
100 % ufør i perioden 62-67 år og ikke har tatt ut AFP, mister du
muligheten til å søke AFP. Dette er penger arbeidsgiver har betalt
inn og som da vil gå tapt, dvs. beløpet vil komme utenforstående til
gode. Langtidssyke i denne aldersgruppen anbefales å søke,
grensen går ved maks 52 ukers sykefravær.
Nye begrep innen pensjon:
Levealderjustert = Forventet levetid etter 67 år. Endrer seg fra årskull
til årskull. Vi lever stadig lengre.
Delingstall = Forventet levealder ÷ 67 år. Eksempel: gjennomsnittlig levealder settes til 80 år for ett bestemt årskull ÷ 67 år = 13 år,
delingstallet for dette årskullet.
Har du spørsmål vedrørende din alderspensjon fra NAV er Sofie
E. Kallar behjelpelig med å veilede deg via NAV sin hjemmeside.
Det er bare å ta kontakt. Ta med bruker ID som du har fått tilsendt.
Ann K.
Ut på tur med
ESklubben
40 personer meldte seg på julecruise til Fredrikshamn
30. november med ESklubben. Invitasjonen omfattet også
ledsagere, men de aller fleste fagarbeiderne reiste alene.
Dette er et populært arrangement som har lang tradisjon i ES.
Olav Gjerskål
KS/HMS rådgiver
26
posten
Ann K.
Bjørn Erik Moe (26) var innleid 10
uker i sommer og visste derfor hva
han gikk til da han ble fast ansatt
i boreavdelingen 1. oktober. Til å
begynne med fungerer han som
hjelpemann på en kjerneborerigg.
Første prosjekt var grunnundersøkelser i Drammen for ny tunnel på
R23. Deretter til Holmestrand, igjen
grunnundersøkelse for ny tunnel.
Bjørn Erik har totalt 5 års studier
etter videregående skole. Han har
en bachelor i utmarksforvaltning fra
Høyskolen i Hedemark pluss mastergrad i skogfag ved Universitetet for
Miljø og Biovitenskap, Ås.
Jobben i ES er første fulltidsjobb.
I ferier har han påtatt seg gårdsarbeid
og virket som instruktør på kurs til
jegerprøven, totalt ca. 20-30 kurs
Bjørn Erik kommer fra gård
i Larvik kommune med 480 mål
Fødselsdagshilsen
I tiden 01.10. – 31.12.12
Arnfinn Fredriksen
Madsen, Alex
Rasmus Eikås
Jarle From
Gjertrud Gundersen
Bernt Johnsen
Rolf Valestrand
Kjell Haugen
Tomas Stoltz
Kay Grøtta
John Andersen
Ørjan Ausland
Thomas Hansen
Jan Rune Haugli
disponibelt til gressproduksjon. De
satser på sau, har ca. 100 vinterfora
sau. Planen er at han og samboer skal
overta gården til jul.
Jakt på storvilt og rådyr er blant
hans fritidsinteresser. Drar også på
jakt til utlandet, jakter hjort og rådyr i
Skottland. Liker fysisk aktivitet, viktig
å bruke kroppen. Spilte mye fotball
før, men finner ikke tid til det nå.
Geir Lunde (48) ble ansatt som
prosjektleder i rehabiliteringsavdelingen 15. november.
Geir utdannet seg først til tømrer,
senere plusset han på med studier til
bygningsingeniør.
Jobbet i Furuholmen som tømrerlærling og tømrer på begynnelsen
av 80-tallet. Senere ble han ansatt i
Selmer, avdeling boligbygg, Oslo, som
byggeplassfunksjonær. Totalt ble det
ca. 10 år i Furuholmen og Selmer. Så
fulgte 10 år på Rjukan, han fikk jobb
Takk for innsatsen!
85 år (mai)
80 år (aug.)
70 år
70 år
70 år
70 år
65 år
60 år
55 år
55 år
50 år
35 år
30 år
30 år
Takkekort fra ansatte
Til E-Service!
I tiden 01.10. – 31.12.12
Fredrik Welde
Ottar Samskott
Olav Gjerskvål
Hjertelig takk for nydelige blomster
jeg fikk til min 70-årsdag i oktober.
Hilsen
Rasmus Eikås
Jubileum
I tiden 01.10. – 31.12.12
Ørjan Vårtun
som avdelingsleder i Norsk Hydro,
avdeling bygg og anlegg. Betongrehabilitering ble en del av hans
fagfelt. Til å begynne med var det en
vedlikeholdsavdeling, senere ble det
naturlig å spesialisere seg for tjenester næringslivet etterspurte, spesielt
innenfor vannkraft, f. eks. damanlegg
og kraftlinjer. Sammen med dyktige
fagarbeider bygget han opp og utviklet
god grunnkunnskap innen fagfeltet
betong. De seneste årene har han drevet for seg selv innen boligutvikling,
bl.a. med prosjektering og byggeledelse. Etter hvert ble det noe stusselig
å drive for seg selv, han trives bedre i
selskap med andre, mer sosialt og flere
utfordringer. Han savnet anleggsmiljøet og ønsket seg tilbake.
Ledig stilling i ES fant han på
nettet. ES var i utgangspunktet et
ganske ukjent selskap, men han gjorde
et grundig forarbeid. Oppsummering
etter en uke på jobb: Selskapet virker
interessant, hans oppstart virket godt
planlagt og han følte seg velkommen.
Har fått mye kunnskap om hele ES på
kort tid, dynamikken ift. verksted og
lager synes å ligge godt til rette for en
god og effektiv drift.
Geir er opprinnelig fra Tvedestrand, nå bosatt på Sætre i Hurum.
Er far til tre fine barn. På fritiden
tar han gjerne et slag tennis med sin
kone, en annen felles hobby er windsurfing, veldig moro, ifølge Geir.
Familien liker å reise til varmere
strøk når muligheten byr seg.
5 år
P.S. Hilser til alle gamle kollegaer!
posten
27
Brede Lunden tar fredagsvasken på boreriggen. (Foto: Fredrik Welde)
posten
ønsker alle en riktig God Jul
og et Godt Nytt År!
28
posten