Relasjon • 2/2010
Magasinet for Skanska-ansatte 2/2010 Relasjon Kraft og styrke Det er makt i de foldede hender, sies det. Dette er sikkert riktig, men jeg tror vel så mye på kraften som ligger i en vital organisasjon, som i alle fall ikke toer sine hender. Flere hendelser de siste månedene viser at det bor mye kraft og vitalitet i selskapet. Jeg har i mine siste ledere brukt mye spalteplass på hvor vi skal fremover. Det er på tide å stoppe opp og glede oss over alt vi får til. At alle kan gå trygt hjem fra jobb på våre byggeplasser er det viktigste for oss i Skanska. De siste fem månedene har selskapet opplevd eksepsjonelt godt sikkerhetsarbeid. H-verdien er historisk lav akkurat nå. Vi skal glede oss over det gode sikkerhetsarbeidet som er gjort på våre prosjekter, men vi er alle smertelig klar over at vi ikke kan glede oss for lenge. En ulykke rammer oss når vi minst venter det, så vi må ikke hvile på laurbær et eneste minutt; men holde trykket oppe. Markedssituasjonen har det siste halvannet året vært svært utfordrende. Konkurransen om jobbene har vært steinhard, og resultatet har vært en ordrereserve som har vist en fallende tendens. Før jul så det virkelig bekymringsfullt ut, men da kalte vi inn til dugnad. Alle ledere fikk beskjed om å fokusere på anbudsarbeidet, og dugnaden bar frukter. Ordrereserven løftet seg og vi nådde målet for fjoråret. Dugnadsarbeidet avlyste vi imidlertid ikke, den fortsatte inn i 2010, og resultatet er at vi har klart å snu den negative spiralen. Dette viser at når vi sammen går inn for å få til noe, og setter kraft bak tiltakene, så leverer vi varene. Gigantkontrakten med IT Fornebu om bygging av Statoils nye kontorer på Fornebu viser dette. De siste ukenes mediestøy rundt situasjonen i asfaltmarkedet er et annet eksempel. Vår organisasjon aktet ikke å sitte stille og se på at konkurransen ikke fungerte i markedet, og informerte vegdirektoratet om funn vi gjorde når vi analyserte konkurransesituasjonen. Dette ble kalt angiveri av foreningen Asfalt og Veiservice, som gjennom en lukket prosess, kastet Mats Rönnbo fra Skanska Asfalt som styreleder for foreningen. Resultatet er at vi har meldt oss ut av foreningen. Vi har blitt kalt både angivere og det som verre er i det siste, men jeg er stolt over den etiske ryggraden som selskapet har vist i denne saken. Forretningsetikk krever åpenhet og i foreninger hvor det ikke er rom for åpenhet har Skanska ingen plass. Skanska skal bære den etiske fanen høyt og i løpet av 2010 skal dere alle gjennom en oppfriskning av våre etiske retningslinjer. Jeg vil oppfordre dere til å lære av Mats Rönnbo som turte å si ifra til tross for at han ikke hadde beviser om at noen hadde brutt noen lover. Ser du noe på ditt prosjekt eller i din enhet, så bruk de varslingsordningene som selskapet har. All den kraften og styrken som finnes i organisasjonen trenger vi i det endringsarbeidet som forretningsplanen for 2011-15 legger opp til. Vi har nå passert en milepæl i forretningsplanarbeidet. Utviklingsfasen er over. Vi skal nå implementere de endringene som må til for at vi skal nå vår strategiske ambisjon om å være den ledende entreprenør og prosjektutvikler i Norge. Det er etablert egne styringsgrupper for endringsarbeidet innen de fire hovedområdene: Kunderelasjoner og Foretningsutvikling; Samspill og Synergi; Organisasjon og Kompetanse og Operasjonell Effektivitet. Grunnen til at endringsarbeidet er organisert med egne styringsgrupper på siden av den tradisjonelle organisasjonen, er at vi på denne måten tror vi klarer å holde det nødvendige trykket i endringsarbeidet, samtidig som organisasjonen kan konsentrere seg om den daglige driften. Mange vil likevel bli involvert i endringsarbeidet gjennom deltagelse i ulike arbeidsgrupper som nedsettes innenfor hvert enkelt hovedområde. På denne måten er jeg sikker på at vi klarer å ta med oss den kompetansen som de ulike fagstabene, regionene og spesialistselskapene sitter på. En av de store utfordringene i endringsarbeidet vil bli å implementere endringene i en fornuftig takt slik at disse ikke tar for mye av oppmerksomheten til det enkelte prosjekt. Denne utfordringen skal vi imidlertid løse, og jeg er sikker på at den positiviteten jeg har opplevd i organisasjonen rundt fremleggelsen av vår forretningsstrategi, sammen med den kraften og vitaliteten vi har i organisasjonen, skal bidra til at vi i 2015 er blitt det selskapet vi ønsker å være; nemlig den soleklare nummer en i Norge. God sommer! Petter Eiken 2 RELASJON • 2 / 2010 3 Innhold: 3 I angrep... Titteltitteltitteltittel 8 en setning om saken en setning om sakenen setning om saken en setning om saken Av alle uviktige ting i verden er fotball det viktigste. Johannes Paul II Det blir tøft, men det skal vi nok klare. Jeg Fotball VM. Endelig. Jeg gjør som veldig mange andre. Benker meg foran fjernsynet tror den største utfordringen blir å klare å få til samspillet mellom den nye komfor å se Brasil spille festfotball, Ronaldo skru frispark og Messi levere magiske øye- petansen som kommer inn og den erfaringen som allerede finnes i selskapet. blikk jeg knapt trodde var mulig. Det er angrepsspillet som gjør at jeg bruker timer foran fjernsynet. Selv om sola skinner ute. De som kommer inn i selskapet vil være ganske annerledes enn de som er her i dag. Drillo har i årtier jobbet for at nordmenn I 2015 kommer vi til å være et selskap som skal nyte defensiv trygghet, men jeg tror består av ansatte med en bredere utdande fleste er som meg og setter mer pris på ningsbakgrunn; lavere gjennomsnittsalder godt angrepspill. Dette viser også motta- og det vil være betydelig flere kvinner. gelsen som Skanskas strategiske ambisjon Vi kommer rett og slett til å være et mer for perioden 2011-15 har fått i selskapet. mangfoldig selskap. Det vil kreve at organisasjonen evner å tilpasse seg. Da må En undersøkelse som nylig er gjort blant kulturtrekkene våre: Åpenhet, Ydmykhet 160 ledere, viste at hele 95 % har tro på de nye offensive tankene som preger for- og Helhetstenkning, ikke bare henge i glass retningsplanen til selskapet. Denne positi- og ramme, men sitte i ryggmargen til hver viteten er vi avhengig av sprer seg til hele eneste ansatt. selskapet for at vi skal lykkes med å nå Nå som vi skal fram i angrep, tror jeg det våre mål om offensivt spill i årene er avgjørende at vi evner å utvikle oss til et fremover. Alle mann i angrep. selskap hvor det er forståelse for at den Å ha tro på noe, er kanskje nok til å flytte enkelte har ulike roller, som sammen må prestere for at det skal bli godt angrepsfjell, men jeg er redd det ikke er nok for at vi skal lykkes. Vi må også endre adferd. spill. Brasil vinner ikke VM uten at Julio Veksten krever at vi tiltrekker oss ny kom- Cesar presterer i mål, Ronaldo får ikke frispark uten at Ricardo Carvalho ofrer petanse og evner å utnytte denne, samt at vi evner å ta ut synergiene som ligger i seg i hodeduellene og det hjelper ikke samspillet mellom regioner, kompetanse- om Messi skaper magiske øyeblikk om miljøer og spesialistselskaper. Bare tenk på Maradona roter det skikkelig til fra benken. følgende. Vi er 4000 ansatte i dag, og når Dette er min siste leder i Relasjon. Jeg skal ca 1,5 % går ut i pensjon hvert år og øvrig slutte som kommunikasjonsdirektør, men turnover ligger på rundt 5 %, må vi rejeg gleder meg til å være med selskapet kruttere nesten 3500 mennesker frem mot opp i angrep, om enn i en noe annen rolle. 2015 for å vokse til 6000 ansatte. Det er Geir Nordal Linge antall ansatte som veksten vår krever. Kommunikasjonsdirektør En ting er å skaffe disse menneskene. 4 M 41 2 Ansvarlig redaktør: Geir N. Linge. Redaktør: Annett Aamodt. Redaksjon: Geir Linge, Sissel L. Carlsen, Annett Aamodt, Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik, Madeleine T. Skjølås. Grafisk design: Elena Akopian, Coor Service Management AS Redaksjonen avsluttet: 22.06.2010 Forside: Senketunnelens svar på the Beatles «Abbey Road». F.v. Olav Ytrehorn, Erik Grønnerud, Jan Håkon Huseby og Oddmund Hansen. Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30. www.skanska.no Senketunnelen i Bjørvika ble overlevert denne våren. Et unikt prosjekt som Skanska kan være stolt av. Petter Eiken og Mats Rønnbo er i godt humør til tross for at de begge er oppgitt over det som har skjedd i asfaltbransjen. 12 Krevende i sentrum Det nye Rica hotellet som Skanska har bygget i Oslo sentrum inneholdt de fleste ingrediensene til et potensielt problemprosjekt. Les om hvordan de taklet dette. 14 Skanskas viktigste jobb For mange er kalkulasjonsprosessene i Skanska noe som bare er synlig gjennom tildeling av nye prosjekter. Les om hvordan Skanskas viktigste jobb gjøres. TRYK ERI 71 K Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska. Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf. 98 21 01 80, faks 23 27 17 44 eller sissel.carlsen@skanska.no Skanska melder seg ut av Foreningen Asfalt og Veiservice Skanska har ikke lenger tillit til Foreningen Asfalt og Veiservice (FAV) og vi har derfor valgt å si opp vårt medlemskap. Bakgrunnen er hendelser de siste månedene som ikke er forenlig med vårt syn på åpenhet, dialog og forretningsetikk. Utmeldelsen kom som en reaksjon på at foreningens tidligere styreleder Mats Rönnbo, som også er adm. direktør i Skanska Asfalt, ble kastet som styreleder gjennom en lukket prosess. Han ble først bedt om å trekke seg i det stille. Når han ikke ville det, ble det fremmet et benkeforslag uten begrunnelse under generalforsamlingen til foreningen. Bakgrunnen for hendelsen er at flere av selskapene i styret til FAV mistet tilliten til Mats da det ble kjent at han hadde sendt en e-post til vegdirektør Terje Moe Gustavsen med informasjon om prisningsmønsteret og konkurransesituasjonen i asfaltmarkedet. - Det er for så vidt ikke noe galt i at en benkekandidat velges til fordel for valgkomiteens innstilling. Det er måten det skjer på, begrunnelsen og alternativet som velges, som er problemet, forteller Petter Eiken. Det flertallet i FAV faktisk gjorde, var å kaste Rönnbo som bare forsøkte å skape åpenhet rundt konkurransesituasjonen i bransjen. Dette kalte de angiveri og brudd på FAVs etikkplakat. De valgte å erstatte Rönnbo med en styreleder fra et selskap som er under etterforskning for mulig brudd på konkurranseloven. MERKE IL JØ T 7 Relasjon • 2/2010 Unikt prosjekt 20 Vær etisk bevisst Våre etiske retningslinjer er oppdaterte, og alle ansatte skal gjennom opplæring i disse i løpet av 2010. Les om kurset og dine varslingsmuligheter for brudd på de etiske retningslinjene - Jeg føler meg ikke som en angiver, forteller Mats Rönnbo. Jeg er ikke et foreningsmenneske, men engasjerte meg i foreningen for å endre bransjen. Jeg ser det som min oppgave å gjøre det jeg kan for å skape en sunnere og bedre bransje, som over tid kan tjene penger og tiltrekke seg unge mennesker. Dette arbeidet vil jeg fortsette med, men ikke gjennom FAV. RELASJON • 2 / 2010 Skanska er ikke alene om å reagere på det som skjedde. Dagen etter at Skanska meldte seg ut av foreningen, sendte også Mesta sin utmeldelse. Skanska valgte å informere omgivelsene åpent om hva som hadde skjedd og hvorfor vi gikk ut av foreningen. Dette medførte en rekke presseoppslag om saken, både i fagpressen og i riksmedia. - Om vi ikke hadde fortalt åpent hva som hadde skjedd hadde dette blitt en sak som noen få på kammerset hadde kjent til. Ved å være helt åpne om det som skjedde fikk vi satt søkelys på en ukultur som bransjen må til livs, forteller Petter. FAV har i etterkant tatt selvkritikk til prosessen TIRSDAG 8. JUNI 2010 DAGENS NÆRINGSLIV 22 rundt valg av styreleder, men foreningen har per dags dato ikke kommet med signal om at de vil ta tak i de ting Skanska har påpekt i denne saken. Foreningen slår faktisk tydelig fast at de ikke mener det er svakheter i konkurransesituasjonen i bransjen. Da er vi inne i den egentlig problemstillingen, nemlig konkurransesituasjonen i en bransje hvor ingen tjener penger og som domineres av noen store aktører. Til tross for at konkurransetilsynet er i gang med en etterforskning av aktører i bransjen, har foreningen allerede konkludert. – Slik saken står nå, kommer vi ikke til å revurdere vår beslutning, slår Petter Eiken fast. DAGENS NÆRINGSLIV TIRSDAG 8. JUNI 2010 NYHETER NYHETER Opprør i asfalt OSLO: – Utmeldelsene fra Skanska og Mesta er beklagelig og kom overraskende. Det hadde vært ønskelig om man i stedet hadde forsøkt å løse problemene i foreningen, sier administrerende direktør Arne Aaberg i Foreningen Asfalt og Veiservice. Igår ble det holdt et ekstraordinært styremøte i foreningen for å diskutere situasjonen. Etter utmeldelsene har foren- INDUSTRI A dministrerende direktør Mats Rönnbo i Skanska Asfalt har skapt opprør i asfaltbransjen etter at han skrev en epost til veidirektør Terje Moe Gustavsen om anbudsprisene de to største asfaltaktørene, Veidekke og NCC, hadde levert til Statens vegvesen. Resultatet er en opprivende stemning i bransjen, utmeldelser og vraking av styrelederen i Foreningen Asfalt og Service, som er en del av NHO-systemet. Igår avholdt foreningens styre et krisemøte i forbindelse med utmeldelsene. Samtidig undersøker Konkurransetilsynet om det foregår ulovlig prissamarbeid i bransjen. For noen år siden bøtela Konkurransetilsynet flere av de store asfaltaktørene for brudd på konkurranseloven. Sendte bekymringsbrev Etter anbudsåpningen på årets asfaltkontrakter med Statens vegvesen ligger Veidekke og NCC an til å kapre tilsammen nesten 75 prosent av anbudskontraktene på nesten 1,4 milliarder kroner. Skanska er blant taperne og ligger an til å få asfaltkontrakter på kun 14,5 millioner kroner, mot 160 millioner kroner ifjor. – Anbudsrunden til Statens vegvesen viser at det er store prisforskjeller mellom Veidekke/ NCC mot tilbyder nummer to i de fem regionene Statens vegvesen har delt landet i. Vi ser at i de markeder NCC og Veidekke kun konkurrerer mot hverandre, er det liten prisforskjell, sier Rönnbo. Han bestemte seg for å ta opp forholdene med den statlige oppdragsgiveren. 7. april sendte Rönnbo en epost til veidirektør Terje Moe Gustavsen i Statens vegvesen. «Jeg er ikke akkurat den som sutrer over mye», starter Rönnbo eposten til veidirektøren, og viser til priseksempler i de oppdelte regionale asfaltanbudene han stusser over. I meldingen kommer det frem at i de områdene Veidekke hadde det laveste budet, var selskapet 65 kroner rimeligere enn nest beste tilbyder, mens de anbudene hvor NCC var billigst, var prisforskjellen til nummer to på 83 kroner per tonn. «På fem av kontraktene var det kun NCC og Veidekke som konkurrerte, da var forskjellen kun 5,7 kroner per tonn (...) NCC har også levert sin absolutt laveste tonnpris i Norge rett utenfor våres verk i Mandal», heter det blant annet i eposten. Administrerende direktør Petter Eiken i Skanska presiserer at selskapet ikke har juridisk belegg for at det foregår ulovligheter i asfaltbransjen. Han går likevel hardt ut mot de to største asfaltaktørene Veidekke og NCC. – Det vi er bekymret for, er at de aktørene som har store markedsandeler, tar seg godt betalt der de ikke har konkurranse og underpriser der de møter konkurranse. Det er OSLO: Det statseide entreprenørkonsernet Mesta melder seg nå ut av bransjeorganisasjonen Foreningen Asfalt og Veiservice. – Bakgrunnen for utmeldelsen er at flertallet på generalforsamlingen, uten begrunnelse, valgte å kaste sittende styreleder til tross for at en enstemmig valgkomité innstilte oyvind.finstad@dn.no SENDTE BREVET VIDERE Statens vegvesen tar brevet fra Skanska alvorlig. – Brevet er sendt videre til Konkurransetilsynet, sier direktør Lars Erik Hauer i Statens vegvesen, og legger til at Vegvesenet har tiltro til bransjen. – Vi ønsker en sunn konkurransesituasjon. Når det kommer slike henvendelser, er vi nødt til å ta affære. på gjenvalg. Det var tydelig at noen hadde «snakket sammen» om behovet for endringer, og at dette var forhold det ikke skulle snakkes om i plenum. Denne mangelen på åpenhet representerer holdninger og verdier Mesta Asfalt ikke vil være en del av, sier kommunikasjonssjef Erik Riste i Mesta. Analyserer beslaget OSLO: Konkurransetilsynet gransker asfaltbransjens hovedaktører Veidekke og NCC. Veidekke ba i vinter om granskning, noe som medførte at Konkurransetilsynet gjorde beslag i februar. – Vi arbeider med å analysere beslaget for å avkrefte eller dumping av priser. Dette behøver ikke være ulovlig, men det føles som om de ønsker å bli kvitt konkurrenter, sier Eiken. Melder seg ut i protest Da Rönnbo sendte brevet, var han også styreleder i Foreningen Asfalt og Veiservice. En enstemmig valgkomité gikk inn for at han skulle forlenge vervet. Etter at det ble kjent at Rönnbo hadde sendt bekymringsbrevet til veidirektøren, ble det på foreningens generalforsamling fremmet et benkeforslag om at direktør Harald Lausund i Veidekke skulle bli styreleder. Lausund ble valgt da de tre største medlemmene støttet hans kandidatur. Dagen etter generalforsamlingen meldte Skanska seg ut av foreningen i protest mot prosessen rundt valget av foreningens styre. – Vi reagerer sterkt på at Rönnbo blir kastet som styreleder som følge av at han forsøkte å skape åpenhet og dialog rundt konkurranseforholdene i bransjen. I en forening som ikke har rom for åpenhet og dialog, har Skanska ingen plass, sier Eiken. Rönnbo mener han ikke har vært illojal. Dagen etter at Skanska gikk ut av foreningen, valgte også Mesta å melde seg ut. ingen nå åtte medlemmer. Asfaltbransjen ble for ni år siden gransket av Økokrim, som i 2003 ga fem asfaltentreprenører foretaksbøter for å ha drevet med ulovlig prissamarbeid. Aaberg peker på at hendelsene konkurransemyndighetene reagerte på, ligger tilbake i tid. – Foretaksbøtene ble ilagt selskapene i 2003 for forhold i perioden 1997 frem til 2001. Mangel på åpenhet Dumping: Entreprenørselskapet Skanska beskylder de to største asfaltaktørene, Veidekke og NCC, for dumping av priser. Rabalder: Skanska har sendt brev om forholdene til veidirektør Terje Moe Gustavsen. Det har ført til rabalder i bransjen. ØYVIND FINSTAD OSLO 23 Beklager utmeldelsene bekrefte om det har foregått lovstridig adferd, sier etterforskningsleder Ingunn Bruvik i Konkurransetilsynet. Hun legger til at den såkalte lempningsordningen medfører at det første selskapet som varsler og samarbeider om eventuelt ulovlig samarbeid, kan gå helt fritt. Tar avstand fra kritikk OSLO: Ledelsen i Veidekke og NCC tar sterk avstand fra beskyldningene fra Skanska om at de dumper priser på asfalt. – Dumping av priser er ukjent for oss, sier Kai Krüger Henriksen, konserndirektør kommunikasjon i Veidekke. – Vi tar sterk avstand fra pris- samarbeid og leverer ikke anbud vi taper penger på. Det vil være dårlig butikk, sier Andreas Opheim, kommunikasjons- og markedssjef i NCC. Konserndirektøren i Veidekke legger til at det varierer stort hvor mye asfaltoppdrag selskapene får av Statens vegvesen. ASFALTMARKEDET � De åtte største asfaltaktørene omsatte i 2008 for tilsammen 6,5 milliarder kroner og fikk et samlet resultat før skatt på 41,8 millioner. � De to største aktørene, Veidekke og NCC, hadde ifjor en samlet markedsandel på 46 prosent, hvorav Veidekke sto for 30 prosent. � Veidekke og NCC ligger an til å kapre tilsammen 74 prosent av anbudskontraktene på nesten 1,4 milliarder kroner som Statens vegvesen deler ut. Veidekkes andel står for 52,4 prosent. � Asfalt består av 95 prosent stein og fem prosent olje. � SUNNERE. – Min oppgave har vært å få en sunnere og bedre bransje, som over tid både kan tjene penger og tiltrekke seg unge mennesker, sier administrerende direktør Mats Rönnbo i Skanska Asfalt. Foto: Anita Arntzen Faksimile av Dagens Næringsliv: Dagens Næringsliv var en av mange medier som fulgte opp Skanskas utmeldelse fra FAV. 5 Grønt kontor Etter å ha byttet ut alt fra tannpirkere og engangsservise til pærer og printere, kan Skanskahuset i Oslo kalle seg Norges første grønne Skanskakontor. Tekst: Annett Aamodt Illustrasjon: Hans Kristian Aaen Nå kan både bygg – og anleggsprosjekter og kontorer i Skanska sertifiseres til ”grønn arbeidsplass” av Skanskas miljøavdeling. Avdelingens ekspert på området, Alexander Lystad, dro selv gjennom sertifiseringen da han jobbet ute på prosjektet Lambertseter Miljøsenter. Da han begynte i miljøavdelingen, tok det ikke lang tid før sertifiseringen av eget hovedkontor var i gang. I juni fikk Skanskahuset flagge med Skanskas grønne symbol – et flagg forbeholdt sertifiserte grønne arbeidsplasser i selskapet. • Leverandør av grønne løsninger Sammen med Coor, selskapet som drifter Skanskahuset, og representanter fra forskjellige avdelinger, satte han i gang arbeidet med å kartlegge hva som skulle til for å kunne kalle arbeidsplassen til om lag 300 ansatte for et ”Grønt kontor”. Sertifiseringen gjelder internt i Skanska, og er hentet fra våre svenske kollegaer. Lystad mener at sertifiseringen og tiltakene som blir iverksatt med den, er veien å gå for både kontorer og prosjekter fremover. – Først og fremst setter sertifiseringen en rekke miljøbesparende tiltak i verk, men begrepet ”grønn arbeidsplass” gjør Skanska attraktiv som arbeidsplass og sender et viktig signal til våre kunder og samarbeidspartnere. Vi er en leverandør av grønne løsninger – ikke bare i navnet, men også i gavnet, sier Lystad. Har du spørsmål om grønn arbeidsplass? Søk på ”grønn arbeidsplass” på intranettet eller kontakt Alexander Lystad i Miljøavdelingen på e-post alexander.lystad@skanska.no eller tlf 45 86 91 52 • Avfallssortering Hva er det så som skal til for å oppnå sertifiseringen? – Vi har videreutviklet vår mal på et system fra Skanska Sverige, hvor du må oppnå en viss poengsum for å bli sertifisert, forteller Lystad. Elementer i dette poengsystemet er blant annet sorteringsgrad på avfall, som minimum må deles i tre fraksjoner; papir, plast og EE-avfall (elektronikk). Generelt skal mest mulig av avfallet sorteres, både fordi det er miljøbesparende, men også fordi usortert avfall er dyrest å kvitte seg med. På sikt tror Lystad at det vil gå økonomi i dette, og at driftskostnadene på den daglige driften av bygget vil gå ned. – Lager man en avfallsplan, der antall fraksjoner av sortering økes slik at sorteringsgraden går opp, er dette både billigere og bedre for miljøet. Tiltak på Skanskahuset •Avfallssortering •Multifunksjonsmaskiner – printere. Dobbeltsidig utskrift og svart-hvitt er satt som standard. •Miljømerkede kjøkken og hygiene produkter, samt basisprodukter i pause- og møterom •Miljøvennlige renholdsprodukter •Plan for energieffektivisering •Bevegelsesdetektorer for lys og AV-utstyr •Oppfordring til bruk av kollektiv transport, sykle eller gå til jobb – sykkelkort til bysykler, flere garderobeskap og tørkerom •Erstatning av engangsservise • Tenk før du skriver ut Videre tiltak på Skanskahuset har vært å sette skrivere på såkalt ”default”, en standardinnstilling – hvor det automatisk kommer utskrifter dobbeltsidig og i svart-hvitt. Ansatte må selv logge seg på med id-kortet for å kunne hente ut utskrifter. Dette er for å bekrefte at bestillingen av utskrifter er riktig. At utskriftene kommer dobbeltsidig uten farger, har både et økonomisk og miljøbesparende aspekt. Fargekopier koster syv ganger så mye som svart-hvitt, og det brukes mindre papir når alt kommer dobbeltsidig. Logger man seg ikke på skriveren for å hente utskriftene innen tre døgn, blir bestillingen slettet. • Skru av pc En mal for energieffektivisering ligger sentralt for sertifiseringen, og bruk av sparepærer, lyssensorer, ”timer” og simpelthen det å skru av pc og skjerm, har god effekt. På Skanskahusets toalett er det spareflush. I kjelleren er det installert bevegelsessensor, som gjør at lyset står på om lag 12 timer om dagen i stedet for 24. Driftsleder Tore Dahlin Jacobsen anslår en besparelse på 30 000,- i året på dette tiltaket alene. – For virkelig å få en effekt ut av energibesparende tiltak, må folk vise initiativ og engasjement. Husk på å skru av lampen ved pulten og skru pc og skjerm fullstendig av, det bruker mindre strøm enn om skjermsparere står på, oppfordrer Alexander Lystad. • Lavterskel Innføring av miljømerkede produkter for kontor og møterom, og mer nedbrytbare materialer i kantina og for rengjøring har vært videre tiltak. Flip-over papir er fjernet fra møterom, og tavler eller såkalte ”white-boards” er nå eneste alternativ. Porsjonspakker er fjernet fra kantina, og engangsservise er fjernet fra huset. For noen høres nok sertifiseringen vel ambisiøs ut, men Alexander Lystad har også et svar til de. – Jeg kan gjerne gi en lavterskel-liste for miljøbesparende tiltak. Sorter avfall, det er lett og folk er vant til det hjemmefra. Ha minst mulig restavfall. Skru av pc og skjerm når du går hjem, og installer en standard på printeren som reduserer forbruk av papir og fargeblekk. Slik kan både hjem og arbeidsplass gjøres litt grønnere, avslutter Lystad. Med litt innsats kan du gjøre enkle miljøbesparende tiltak: Skru av pc og pcskjerm, sorter avfall, unngå bruk av engangsservise, sett printeren på en miljøbesparende standardinnstilling og bruk beina eller kollektivtransport til jobb 6 RELASJON • 2 / 2010 7 Senketunnelens Abbey Road: fra venstre Erik Grønnerud, Olav Ytrehorn, Jan Håkon Huseby og Oddmund Hansen Prosjektsjefene Oddmund Hansen og Olav Ytrehorn får skryt av Statens vegvesen for et godt gjennomført prosjekt. Suksess i senketunnelen Norges eneste senketunnel ble overlevert Statens vegvesen denne våren. Liggende i havnebassenget foran Operaen vil tunnelen gi Oslo et ansiktsløft verdt 1 milliard kroner. Senketunnelen i Bjørvika tar nemlig unna 100 000 biler i døgnet, og blir den nye forbindelsen mellom øst og vest i Oslo. Det østgående løpet med kjøreretning Drammen – Hamar ble åpnet i april, mens det vestgående løpet åpnes til høsten. Senketunnelen i Bjørvika består av seks sammensatte elementer som strekker seg helt fra Festningstunnelen i vest til Ekebergtunnelen i øst. Elementene ble støpt på Hanøytangen utenfor Bergen. Til sammen utgjør de seks elementene 675 meter i lengde og nærmere 40 meter i bredde. Tunnelen har kostet en drøy milliard og er den første av sitt slag i Norge. Det er åtte meter fra havoverflaten og ned til tunnelens tak midt imellom flo og fjære. Tunnelen er dimensjonert for å vare i 100 år. Anleggsarbeidere begynte å gjøre klar sjøbunnen i Bjørvika for om lag fem år siden. To av de som har vært på prosjektet fra start er Erik Grønnerud og Jan Håkon Huseby. Nr 2 på pris Knoll og Tott Tekst: Annett Aamodt Foto: Torgeir Haugaard Allerede i 2004 visste Olav Ytrehorn at han skulle lede prosjektet. Han ledet anbudsregningen fra tidligfase, og inngikk tidlig et samarbeid med nederlandske eksperter på senketunneler, nemlig BAM og Volker Stevin. – Statens vegvesen (SVV) satte et krav om at alle som skulle gi pris, også måtte ha kompetanse på senketunneler. Derfor inngikk vi en avtale med nederlenderne allerede et år før kontrakten ble signer. SVV la tre kriterier utenom pris til grunn, disse var gjennomføringsevne, kompetanse og organisering. Anbudsåpningen viste at vi havnet som nummer to på pris. Dermed ble vår løsning på oppgaven,sammen med nederlenderne som stod for spisskompetansen på senketunneler, samt vår organisering og bemanning, det avgjørende for at Skanska fikk jobben, forteller Ytrehorn. 8 675 meter lang - Det første året på prosjektet gikk jeg og Erik mest alene og utførte jobber for vegvesenet. Det har vært et bra anlegg, med interessante og varierte oppgaver. Jeg synes det er greit å være på et prosjekt over tid, og dette prosjektet hadde en relativ lang tidshorisont. I tillegg ga det kort reisevei hjem, sier Jan Håkon Huseby. Han forteller at han ikke har hogget inn noen signatur eller etterlatt seg andre minner nede i tunnelen, annet enn mye svette. – Planleggingen rundt det å få materialer ned i elementene fra Hanøytangen kunne vært bedre. Vi bar på oss mange slitne rygger nede i elementene. Likevel – i ettertid er det artig å ha vært med på å bygge Norges eneste senketunnel, sier Huseby. Sammen med Erik Grønnerud er de to blitt senketunnelens ”Knoll & Tott”. God ledelse Erik Grønnerud mener prosjektet nærmest har vært unikt. – Det har vært veldig bra, nettopp fordi arbeidsoppgavene har variert så mye. Vi har jobbet med alt fra nedsenking til støping av elementene. Jeg tror ikke jeg kommer til å jobbe med noe lignende noen gang igjen. Jeg er glad for å ha fått lov til å jobbe med senketunnelen, og stolt også, sier han. Det desidert verste med prosjektet var ifølge Grønnerud og Huseby den innerste gummipakningen i hvert av elementene – Omega-pakningen, som skulle settes inn etter at elementene var koblet sammen. Ellers gir de begge prosjektsjefene gode skussmål. – Olav og Oddmund har vært gode ledere av prosjektet. Beslutningsdyktige, ryddige og fleksible – kjappe på å finne løsninger dersom problemer har dukket opp, sier Grønnerud. En positiv gjeng Ytrehorn sier han har hatt et utrolig godt og sammensveiset team rundt seg. – Jeg kommer til å savne folka fra prosjektet, dette har vært en veldig positiv gjeng å jobbe med. Når man jobber over såpass lang tid sammen, blir man også knyttet til hverandre. Jeg tror folk har trivdes her. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet både internt og eksternt og SVV regner med rundt 6000 besøkende i året. Olav Ytrehorn startet som prosjektsjef i Bjørvika med Oddmund Hansen som anleggsleder. Det siste året har de begge fungert som Skanskas prosjektsjefer i Bjørvika. RELASJON • 2 / 2010 God prosess - Jeg syntes prosessen rundt dette prosjektet har vært veldig bra, helt siden anbudsregningen startet. I ettertid ser man at alle involverte raskt fikk stor respekt for de utfordringene som ville møte oss i dette prosjektet. Dette har nok gjort sitt til at alle har vært ekstra skjerpet under hele byggetiden. Prosjektet skiller seg ut ved lang byggetid (4,5 år), stor kontraktssum og kompleksitet. Samtidig var arbeidet med senketunnelen noe ingen av oss i Skanska hadde vært med på tidligere, sier Oddmund Hansen. Godt utgangspunkt - På tidligere prosjekter har jeg alltid vært rastløs på slutten og klar for å starte på noe nytt. På dette prosjektet føler jeg nok litt vemod ved å tenke på at vi nå er ved veis ende. Det har vært utrolig morsomt å få være med på dette og man må erkjenne at det ikke er sikkert man vil oppleve et slik prosjekt igjen. Når det er sagt så har denne tiden i Bjørvika lagt et glimrende utgangspunkt for å gå løs på nye spennende prosjekter. Statens vegvesen på dette prosjektet er den beste byggherren jeg har samarbeidet med. Vi fikk ingenting gratis, men vi har alltid blitt behandlet seriøst. Når du kjenner at byggherren behandler deg ordentlig forplikter dette til gjensidighet. I dette prosjektet er nok akkurat respekten for hverandre en god del av årsaken til at senketunnelen har blitt et godt prosjekt, sier Hansen. 9 Statens vegvesen: - Åpen dialog suksesskriterie Prosjektleder Svein Røed fra Statens vegvesen i Bjørvika er ikke i tvil om hva som har vært suksesskriterier for prosjektet. – God kommunikasjon, åpen dialog og det at begge parter har spilt med åpne kort, har gjort dette til et meget godt prosjekt. Vi er fornøyde med jobben og kan kun gi skryt til Olav Ytrehorn, en ærlig og lojal prosjektsjef som har hatt et godt team rundt seg. Det er dessverre ikke alltid vi opplever et like godt samarbeid mellom partene. Samarbeidsmodellen og det at vi for første gang i vegvesenets historie fikk oppnevnt et konfliktløsningsråd som vi kunne rådføre oss med, bidro også i positiv retning. I rådet sitter både interne og eksterne representanter. Deres rolle er å få parter til å enes. Selv om vi ikke hadde konkrete saker mellom Skanska og vegvesenet, så gjør det noe med vår egen bevissthet – det fungerer konfliktdempende, sier Røed. Han var selv med på å utforme anbudskriteriene utenom pris for prosjektet, og er i ettertid trygg på at rett entreprenør ble valgt. – Jeg er for at kriterier som organisering, bemanning, kompetanse og gjennomføring er en del av anbudet. Fra vår side er vi nødt til å følge anskaffelsesregulativet til EU. Noen jurister har ment at vi på dette prosjektet opererte i grenseland for hva som er lovlig på kriteriene. I alle fall etter deres tolkning av lovverket, som sier at alle kriterier skal være målbare, objektive og etterprøvbare. Røed skal fortsette å lede prosjekter i Bjørvika frem til høsten 2013. Han mener utviklingen av Bjørvika er et enestående prosjekt, men varsler kommende store arbeider med Vestkorridoren – traseen mot Sandvika. – Selv om det ikke er planlagt noen senketunnel for Vestkorridoren, så er denne utbyggingen for så vidt sammenlignbar med Bjørvika i størrelse, sier Røed. Erik Grønnerud (t.v.) og Jan Håkon Huseby har lagt igjen mye svette i senketunnelen, men er begge glade for å ha jobbet på prosjektet. 10 RELASJON • 2 / 2010 11 Med pappa på jobb: Prosjektleder i Skanska, Harald Renskaug, greier ikke å holde seg vekke fra jobb selv om han har pappapermisjon. Her med datteren Vilja foran det nye Rica hotellet i Oslo Sentrum. Til høyre: Maritimt inspirert interiør på hotellet. Midt i Smørøyet Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Arnt Olav Hønsvik/Rica Se for deg følgende scenario. Du får beskjed om å bygge et nytt hotell. Det skal befinne seg på en liten tomt midt i mellom travle handlegater, trikketrafikk på utsiden, t-bane under og vegg i vegg med stampuben til Norges mest fanatiske fotballsupportere. I tillegg finner du ut at den trange tomta inneholder utstikkende nabofundamenter, skjulte kulverter, nærliggende lokale grunnvannspumper og alunskifer. Man kan bli svett av mindre. Potensielt problemprosjekt Hotell-prosjektet i Pilestredet for Pilestredet 1 AS, inneholdt de fleste faktorene til et potensielt problemprosjekt. Derfor innebar prosjektet stort fokus på logistikk, planlegging og effektiv håndtering av løpende utfordringer. Eller kortere sagt; riktig team. 12 - Her har vi vært helt avhengig av å ha de rette folkene med. Vi har blant annet hatt med formenn som har erfaring fra et kjøpesenter- prosjekt rett oppe i gata her, som vet hva det innebærer å jobbe på trange områder, og en erfaren prosjekteringsleder som avdekket de fleste utfordringene i forkant, slik at ikke prosjektet skulle stoppe opp. Uten den rette gjengen, hadde dette aldri gått, forteller prosjektleder, Harald Renskaug. Pilestredet 1 AS kjøpte tomta i 2008 som skulle utvikles til hotell. Det viste seg at de fikk til 64 rom, noe som var for lite til at det ble attraktivt for lønnsomhetstenkende leietakere. Resultatet av dette var at Skipsarkitekt Yran & Storbraaten Architects AS ble hyret inn. De komprimerte hotellet på samme grunnflate og hushøyde, og designet en skipslignende lugarstil med en etasje mer. Dette resulterte i 96 rom. Da ble det butikk og Rica kom inn som leietager. Men denne komprimeringen innebar også store utfordringer for Skanskas utsendte på prosjektet. Trangt, trangt og trangt Å bygge et nytt hotell midt i sentrum er en utfordring i seg selv. I tillegg kommer det komprimerte bygget, vanskelig grunnarbeid og kort byggetid. -Det er trangt når arkitekten setter inn en ekstra etasje i samme bygningsvolum. Det satte store krav til prosjektering. Alle utfordringene satte også press på byggetida, noe vi ikke hadde greid å holde hvis vi ikke hadde hatt rett team på jobben. Det var svært viktig å ha med formenn som har erfaring med å jobbe å trange arbeidsplasser, samt at vi hentet inn erfaringer fra lignende prosjekt i Skanska, forteller Renskaug. Det viste seg at få aktører ville gi pris på de ulike grunnarbeidsentreprisene, og prosjektet bestemte seg for å ta et viktig grep. I stedet for å lyse ut flere entrepriser, bestemte de seg for å gi ett firma hele grunnarbeidsjobben som en totalunderentreprise. Selv om prosjektet brukte dobbelt så lang tid på grunnarbeidet enn planlagt, kunne det tatt enda lenger tid hvis de ikke hadde tatt dette grepet. Ved å gjøre dette, begrenset de risikoen som flere aktører på et lite område medfører. Grunnentreprenøren måtte blant annet ta hensyn til en 9 meter dyp tomt på 400m2, der halvparten var forurensa masser og halvparten alunskifer. De måtte ta hensyn til innvendig og utvendig avstivning, opprettholding av grunnvannet, naboliggende lokale grunnvannspumper, og nulltoleranse på setninger på nabobygg og på trikketrase 2 meter fra. I tillegg kom rystelseskrav i forhold til T-banen og naboliggende boliger og hoteller og stopping av trafikk i forbindelse med sprengningsarbeider, som bare kunne gjennomføres når trikken ikke kjørte forbi. Altså litt av alt! - Ved å gi hele jobben til et firma gjør det lettere å holde oversikt og man unngår at flere aktører går oppå hverandre og unngår konflikter. Om det ikke er billigere med en gang, så mener jeg vi har tjent på det til slutt. Selve råbygget gikk det derimot raskere enn beregnet med. Prosjektet benyttet Con Form elementer, noe som resulterte i at hele råbygget var oppe på 10 uker, sier Renskaug. Påvirket av finanskrisen Skanska inngikk sommeren 2008 en GMP (garantert makspris, med noen forbehold) på 90. mill. Deretter skulle Skanska detaljprosjektere frem til høsten 2008 og komme med revidert komplett kontraktssum, noe som resulterte i en sum på 97,5mill. Denne summen ble vanskelig å svelge for kunden, for finanskrisen hadde nettopp slått inn og markedet var jo på vei nedover. Kundens forventning var nærmere på 85. mill og for at ikke videre kontrahering skulle stoppe opp, så endte det med 5 % nedskriving og kontrakt på 92,5 mill. Dermed bar det ut på hotell sightseeing med prosjektgruppa. De besøkte lignende hotellprosjekt Skanska har hatt i Trondheim og Oslo for å plukke opp erfaringer og mulige utfordringer som kunne dukke opp. Erfaringsoverføring i praksis. Varsling og støy Når du jobber med et prosjekt midt i byen setter det også store krav til oppfølging av omgivelsene rundt. Prosjektet hadde store mediehus, advokater og konkurrerende hoteller i umiddelbar nærhet. Ikke akkurat de mest ideelle naboene hvis det skulle oppstå noe. - Vi hadde stort fokus på å holde våre naboer oppdatert på det som til en hver tid skjedde på tomta. Det blir alltid noe støy, men det kan stort sett forsvares med en offentlig godkjenning. Men jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig nabovarsling er. Det blir aldri nok, mener prosjektlederen. Når man bygger et hotell så er det også rimelig opplagt at de som bor der skal kunne sove. Og siden bygget befinner seg midt i hovedstaden med heftig trafikk utenfor dørene, ble det satt store krav til utførelse av lydisolering. - Lydisolering er en av mange ting vi måtte ha stort fokus på, og som har gått bra. Vi hadde totalentreprise på dette prosjektet og kunden hadde nok ikke valgt en mindre entreprenør til dette kompliserte prosjektet. Både kunde og leietager Rica er superfornøyd med resultatet og vi ser ut til å tjene penger på det. Det ser ut til å bli økonomisk OK, selv om vi skrev av 5 % av den opprinnelige prisen, forteller Renskaug. Sikkerhetsuka 2010 Ny rutine ved sykefravær Årets sikkerhetsuke vil avholdes i uke 37, mellom 13. - 19. september. Det er viktig at alle merker seg tidspunktet, og ikke planlegger andre aktiviteter denne uka. Sikkerhetsuka 2010 vil fokusere på involvering og ha aktiviteter som legger tilrette for sikker og effektiv produksjon. Elementer fra tidligere sikkerhetsuker videreføres. For prosjekt - og anleggsledere vil det være nødvendig å sette av noe tid i forkant av sikkerhetsuka til forberedelser. Det vil opprettes en side om sikkerhetsuka på OneSkanska under avdelingen for Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Her vil informasjon legges ut fortløpende, og dette vil varsles på forsiden. Sikkerhetsuka vil også inneholde en spennende konkurranse hvor engasjement belønnes og hvor prosjekter, enheter, konsernledergruppen og regionledergrupper kan konkurrere med hverandre. Også i år vil det produseres film til sikkerhetsuka. Det er viktig at alle prosjekter legger til rette for at visning av film kan gjennomføres. Skanska Norge endrer rutinene i forbindelse med rapportering av sykefravær (eget/barns) for å imøtekomme en innskjerping av lovverket som skal sikre tidligere og bedre oppfølging av sykefravær. Omleggingen omfatter ikke rapportering av Foreldrepenger, Fedrekvote, Pappaperm, Permittering og Ferie.Lønningsavdelingen vil nå løpende registrere sykefravær. Sykemelding og egenmelding skal ikke følge Lønningslisten, men sendes direkte til Lønningsavdelingen. Sykemelding sendes snarest mulig, mens egenmelding sendes senest ved retur til arbeid etter endt egenmeldingsperiode. Fravær rapportert løpende skal heretter ikke rapporteres i fraværsdelen på Lønningslistene, og disse vil derfor bli endret tilsvarende fra mai. Omleggingen omfatter samtlige virksomheter i Skanska Norge. Entreprenørservice AS, Vassbakk & Stol AS og Acusto AS tilpasser sine interne rutiner. RELASJON • 2 / 2010 13 På’an igjen Spenningsnivået i en anbudsprosess kan variere fra den dypeste grøft til den høyeste kran. Midt oppi det hele sitter en detaljelskende, konsentrert, praktisk anlagt tallknuser. En kreativ spesialist på fag, kvalifisert gjetting og sjansespill – kalkulatøren. Tekst og foto: Annett Aamodt Å få jobber – og å utføre jobber En av disse er Olav Siljehaug, sjef for kalkulasjonsavdelingen i anlegg. I 2009 kalkulerte han og kalkulasjonsavdelingen 150 anbud for en samlet verdi på 17,5 milliarder. Jobbene varier fra 1 million til 3 milliarder. – Det å få jobber og utføre jobber er elementært, men for at det skal gå godt, må vi få gode jobber, og drive dem godt. Derfor er jobben en kalkulatør utfører helt avgjørende, men vi gjør den selvfølgelig ikke alene. Kalkulasjon er et teamarbeid og anbudsansvarlig er som oftest en prosjektsjef fra driften. Det er mange dyktige mennesker ute i drifta som bidrar ved anbudsregningen, og suksess avhenger av samarbeid med disse. 70 % av innsatsen i avdelingen går med til anbudsarbeid og 30% til bistand i driften. Mest for anlegg, men også litt for byggregionene. Spesialområder Selv jobbet han ute i drift i 18 år, før han i 2000 14 tok over som leder av kalkulasjonsavdelingen i anlegg. Planen var å bli i stillingen i tre år, men sånn ble det ikke. Gode kollegaer og sammensetningen av forskjellige team for å regne på spennende jobber, har gjort sitt til at han har blitt jobben. – Da jeg begynte var det nærmest bare pensjonister i avdelingen. Den første jeg ansatte var Olav Kvinge, han var den gang 59 år og gjorde at gjennomsnittsalderen gikk ned. Ingen av de som var i avdelingen den gang, er her nå. Vi har valgt spesialisering. I tillegg til fag, er noen racere på ORA og prekvalifiseringer, andre på forskalingstegning og forskalingsløsninger, en er stålspesialist. I tillegg har vi Sissel Dieseth, som holder styr på det meste i anbudsprosessen, og er ansvarlig for dm grupper og webhoteller. Hun henter inn priser i samarbeid med kalkulatører og innkjøp. Ansettelsen av Sissel er vel noe av det smarteste jeg har gjort for avdelingen, mener Siljehaug. Nervepirrende jobb Sissel Dieseth har ikke angret på at hun begynte i kalkulasjonsavdelingen for snart ti år siden. Hun er eneste kvinne i en avdeling på 14, og mener at grunnen til at hun trives er trivelige kollegaer og et godt samhold i avdelingen. - Jobben er veldig variert, og jeg har stort sett fingeren borti alle anbud som blir levert fra oss. Det er veldig spennende og ekstra spennende de dagene vi leverer Olav Siljehaug og Sissel Dieseth har en til tider nervepirrende arbeidshverdag i kalkulasjonsavdelingen i anlegg. Arbeidet med anbud er ingen eksakt vitenskap. Spenningsnivå anbudsprosess Tak Skal vi greie å få jobber, er vi dessuten nødt til å finne på noe lurt og kreativt – ellers får man ikke jobber. Ofte er vi rundt ti sultne anbydere, som alle har lyst på jobben. Da nytter det ikke å regne rett frem. Norges beste - Felles for kalkulatørene er at de har vært ute i drift og at de har praktisk sans – det er to viktige forutsetninger for denne jobben. De fleste er ingeniører, selv om det ikke er noen forutsetning. Du må være nøyaktig, glad i tall og god til å regne – en realist. På samme måte som vi har noen av Norges beste i driften, mener jeg vi har noen av Norges beste kalkulatører i sine fag, sier Siljehaug. Selv foretar han en omfattende siling av jobber og finner ut sammen med driftsledelsen hvilke anbud som skal regnes på. – Avgjørende er kapasitet, type jobb, kunde og konkurranseforhold. Men selv om kalkulasjonsavdelingen i anlegg har noen av Norges beste kalkulatører på laget, er det ikke til å stikke under en stol at langt fra alle jobbene går inn. Tilslaget ligger på rundt 15 – 20 %. – Hvert anbud i anlegg er unikt, vi kan sjelden kopiere noe fra tidligere anbud. Vi har ca 70% egenarbeider og 30% underentreprenører, mens bygg har motsatt. Vi har mest hovedentrepriser, mens bygg har flere totalentrepriser. Rundt 70 % av jobbene vi regner på kommer fra det offentlige. Med tanke på at vi nå skal vokse, bør vi bli bedre på markedsarbeid og agere i forhold til trender og prognoser. Det er bra aktivitet i markedet nå, men vi merket nedgangstidene. Prosessen Når det er avgjort om man skal gå for et anbud eller ikke, har anbudsprosessen startet. Anbudsleder er utnevnt og et anbudteam settes sammen. I oppstartsmøte fordeles oppgavene og det settes opp fremdriftsplan for kalkulasjon. Viktige milepæler er befaring, ORA (operational risk analysis), statusmøter, SELrisk, sluttgjennomgang og innlevering. 75% av omsetningen i anlegg er samarbeidsprosjekter. Mest mellom anleggsregionene i Skanska, men også med andre regioner i systemet. Skanska er avhengig av slikt samarbeid om vi skal være konkurransedyktige. – Kalkulasjon er både spennende og kjedelig. Mye av det vi gjør er avansert gjetting, tuftet på kunnskap og erfaring, og da er det greit å ha kvalifiRELASJON • 2 / 2010 serte folk å gjette sammen med. En pluss en er mer enn to i slike situasjoner. Kalkulasjon er et teamarbeid, og i tillegg til driften kan de fleste avdelingene på Skanskahuset bli involvert i prosessen. På et større tilbud med mange vedlegg, kan det være opptil 25 personer involvert. Høy temperatur • Anbudsåpning........ • Innlevering.............. • Sluttgjennomgang. • SELrisk..................... • Statusmøte............. • Fagmøte................. • Leverandørmøte..... • Statusmøte............. • ORA........................ • Oppstartsmøte....... • Befaring.................. • Pre ORA.................. • Beslutning............... 0 Store muligheter anbud som det er åpning på. Noen åpninger er jeg på selv, eller så venter jeg på telefon eller mail om vi er lavest eller ikke - det kan være nervepirrende. Hvis vi ikke leverer det som byggherren etterspør til riktig tid, risikerer vi å bli forkastet. Jeg føler på det ansvaret hver dag. Det er ikke gøy om vi skulle blitt forkastet på en jobb som mange har sittet i flere uker og jobbet med, bare fordi jeg skulle glemme å legge med et vedlegg eller levere for sent. Jeg tror nok alle som jobber med anbud tenker på det. Som eneste jente i avdelingen blir jeg tatt godt vare på. Arbeidsmiljøet er veldig bra, jeg synes miljøet er mer ”realt” når det er flest menn. Men du skal heller ikke være veldig hårsår, sier Dieseth. Avhengig av åpning • Utlysning . .............. Leder av kalkulasjonsavdelingen i anlegg, Olav Siljehaug, mener en av regionens største kunder, Statens vegvesen (SVV), fungerer som en bremsekloss for utvikling med sitt ensidige fokus på pris i sine hovedentrepriser. Det er som om du skulle bygd en garasje og måtte velge den største banditten til å utføre jobben, fordi han hadde tillatelse til å bygge og var billigst. – Alternative løsninger er ikke tillatt, og andre kriterier og ferdigheter vektlegges ikke. Jeg hadde ønsket meg en mer fremtidsrettet byggherre, som vil utnytte og verdsette kompetansen i bransjen. Å jobbe med armene bundet og skylapper, er ikke motiverende. Offentlig privat samarbeid har gitt bedre erfaringer. Her gis det mulighet for både kostnadsbesparende løsninger og kreativitet. Det er større bruk av tildelingskriterier og hyppigere bruk av samspillskontrakter. Det tjener begge parter på, sier Siljehaug. Spenningsnivå - Hemsko for bransjen Tid skulle tru at nokon kunne bu – eller levere anbud. Bud brukes flittig, men av og til kjører Sissel Dieseth personlig for å overlevere dokumentene. Leveringen er selvfølgelig viktig, det er strenge regler, og tidsfristene kan ikke strekkes en millimeter. En gang skulle et lite anbud leveres i Leikanger, og til tross for nærmere en uke beregnet for postgang, kom det ikke frem i tide, det har avdelingen lært av. Og deretter kommer dommedag – selve anbudsåpningen. Olav Siljehaug liker ikke å være tilstede, som oftest er det en fra drifta som drar eller så ringer de. Her kan den indre stemningen variere mellom himmel og helvete, men uansett bør du ikke vise for mye følelser. – Når man ikke opp, er det mye arbeid som ikke har ført frem. Vinner du med altfor stor margin, er det heller ikke bra, sier Siljehaug. Og uansett seier eller tap, må kalkulatøren innse at om kun kort tid, så er det på’an igjen: Nytt anbud, nytt team og nye muligheter. Mot slutten kan det bli hektisk, og jobber man med kalkulasjon er det stadige tidsfrister å forholde seg til. – Samme hva slags tidsfrister vi har, så blir det travelt mot slutten. Ofte har vi flere anbud samtidig, men teamene består av erfarne folk som vet hva som må være på plass når, for å komme i mål. Under fasen SELrisk er jeg selv mer involvert. SELrisk kan ta alt fra noen timer til et par dager. Her er det viktig at vi også har med folk som har hatt en mindre rolle i prosessen, og som kan stille de rette spørsmålene med ulike innfallsvinkler. Vi setter minimums, maksimums, og sannsynelige priser Kalkulasjonsavdelingen med spesialområder på elementer i kalkylen, som Olav Siljehaug - leder ender i et forslag til sluttgjenSissel Dieseth - kontorleder - anbudskoordinering, nomgang. I SELrisk kan det prekvalifiseringer, prisforespørsler etc. bli høy temperatur, men det Vidar Berge - ORA / prekvalifiseringer / prosjektplaner er viktig at de som har regnet Arne Helland - kalkulasjon tunnelarbeider på anbudet ikke føler denne Erik Sundkøien - kalkulasjon betongarbeider og bruarbeider fasen som et angrep på sin Tor Erik Mentzoni - kalkulasjon vann/avløp - veiarbeider kalkulasjon. Man endrer ikke Geir Tverberg - kalkulasjon veivedlikehold / bygg noe hvis det ikke er beretOle Gudbrand Johnsen - kalkulasjon masseflytting - veiarbeider tiget, her nytter det ikke å Jarle Skaathun - forskalingsplanleging DAK være passiv, sitte på gjerdet Olai Meland - kalkulasjon tyngre betongarbeid / forskalingsplanlegger og være etterpåklok. Sigve Rusdal - kalkulasjon tunnelarbeider Asbjørn Myklebust - fagspesialist på stål Dommedag Svein Normann Hanssen – prosjektutvikling, leder av Orkdalsvegen Anbudene skal av og til Gunnar Klippenvåg - konsulent - kalkulasjon industriområder leveres på steder der ingen 15 Gamle metoder i ny drakt Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik De fleste har nok hørt om begrepet Lean før. Derimot er det færre som vet inngående hva det innebærer. I prinsippet er det ingenting nytt. Egentlig er det bare en oppfrisking av gamle arbeidsmåter og at man tar i bruk 100 års Skanska-erfaring i arbeidshverdagen. Likevel har alle ledere noe å lære om å formulere tydeligere mål, gjøre kontinuerlig forbedring til en del av hverdagen og å synliggjøre resultater. Hvis man skal driste seg til en kort oppsummering av Lean, så er nok stikkordene ”minimere sløsing” mest dekkende. Det handler om å sikre kvalitet, effektive prosesser, bruk av menneskelige ressurser og sikre kontinuerlig forbedring. Disse parametrene er ikke nye i bygg- og anleggsbransjen, men for å se mulighetene som ligger her og hvor systematisk man kan jobbe med det, må man foreløpig vende seg til andre bransjer. Øl, bygg og anlegg De fleste vil tenke på øl når de hører navnet Ringnes. Det kan virke snålt å sammenligne brygge- 16 rivirksomhet med bygg og anlegg, men det er ikke så dumt likevel. Skanskas anleggsvirksomhet har faktisk latt seg inspirere av Norges største bryggeri, Ringnes, og deres produksjonsstyring og involvering av medarbeidere. - Anlegg har hentet inspirasjon fra Ringnes, som gjennom systematiske forbedringstiltak har økt trivselen, redusert sykefraværet og økt lønnsomheten. Blant annet har Ringnes virket som forbilde for prosjektene LS04 og Kongsvinger kraftverk sier planleggingsingeniør i Skanska, Wenche Ødegårdstuen. Flere og flere entreprenører tar i bruk Lean, men strever med å finne formen på det. Det samme gjelder for så vidt også Skanska. - Region Agder, Midt-Norge og anlegg som er mest aktive på dette, bruker tre ulike innfallsvinkler til Lean- arbeidet, som i sum skal bli det Skanska konkurrerer på. Det handler om å tilby kunden mer for pengene. Strindheimstunnelen fortsetter der LS04 og Kongsvinger kraftverk slapp, og utvider bruken av målstyring kombinert med Lean, blant annet for å redusere tidsbruk mellom aktiviteter eller i overgangen mellom ulike fag, forteller Ødegårdstuen. Basen og fagarbeidere i sentrum På LS04 mellom Lysaker og Sandvika har de hovedsaklig fokusert på planleggingsdelen av Lean, som bruk av Last Planner og involvering av timelønnede i planleggingen av betongarbeid. De kjører en fast møtestruktur som også involverer de som skal utføre jobben – basen og fagarbeiderne. - Vi jobber med planlegging på flere nivå. Vi har to faste møter i uka. Et statusmøte der vi går gjennom fremdriften og oppdaterer seks- og treukers planer. Her er anleggs- og driftsleder til stede. Så har vi hva vi kaller ukemøter der vi går gjennom ukeplan, der bas, timelønnede, formann og driftsleder er til stede, sier anleggsleder Geir Kildemo. Prosjektet har veldig god erfaring med dette. De har en hektisk fremdriftsplan som krever god planlegging, og Lean har gjort at de har fått dette mer systematisert. Timelønnede og baser føler seg mer involverte gjennom den gjentagende planleggingen. - Dette har ført til at vi hele tiden har hatt gode og oppdaterte seks- og treukers planer. Vi jobber med å justere etter hva som kalles den kritiske linjen, som er aktiviteter som er kritiske for fremdrift og produktivitet. Vi må finne årsaken og rette opp det som påvirker den kritiske linjen negativt, forteller Kildemo. Bringer videre Selv om de ikke har brukt flere aspekt av Lean på LS04, vil anleggslederen mest sannsynlig prøve ut flere moment på andre prosjekt. - Jeg kommer nok til å prøve ut andre moment av Lean også, som går mer på produksjon og fjerne tidstap som hindrer produktivitet, sier Kildemo. Som nevnt tidligere er elementene i Lean ikke noe nytt. Det er systematikken som er ny, og det er en videreutvikling av Slik Gjør Vi Det. LS04 sin praksis på dette har ført til en oppgradering av styringssystemet for anlegg, gjennom nye dokument knyttet til møtestruktur og planer. Lean vil stå sentralt i Skanska Norges strategi for årene som kommer, som går under tema operasjonell produksjon. RELASJON • 2 / 2010 Gjentagende planlegging der fagarbeidere er involverte er en viktig del av arbeidshverdagen på LS04, mellom Lysaker og Sandvika. Her ved anleggsleder Geir Kildemo (t.h) og tunnelarbeider Egil Hegna. Lean handler om å maksimere verdi ved å minimere sløsing Lean handler om å levere rett produkt til kunden med rett ressursbruk. Ved å identifisere og minimere sløsing kan man (vi) øke verdien for kunden. For å bli Lean er det viktig å innarbeide en grunnholdning og få et engasjement rundt kontinuerlig forbedring i alle ledd. Maksimere verdi Minimere sløsing 17 Skanska Bolig Sitt tredje hjem fra Skanska Bolig Svein Akcora var så ivrig etter å skaffe seg sin favorittleilighet på Ramstad gård, at han like gjerne valgte å møte opp dagen før salgsstart. Tekst og foto: Meylin S. Loo Et titalls ivrige interessenter hadde tatt turen til Ramstad Gård i Bergen da prosjektets tredje byggetrinn ble lagt ut for salg 15. mars. Svein valgte å møte opp dagen før for å sikre seg en favoritt. Klokken fire dagen før salgstartsdagen var han på plass – han var ikke den første men sikret seg tredje plass i køen. Det var god stemning blant de forventningsfulle kommende kundene og Skanska Boligs salgsrepresentanter sørget for at de oppmøtte fikk komme inn i deres salgslokaler på kvelden. - Vi fikk en god anledning til å bli kjent med våre kommende naboer og fant tonen fort. Det var en fin opplevelse. Godt at de fikset mat, drikke og tak over hodet, sier Svein. Sentralt men landlig For Svein er kjøpet av rekkehus et naturlig neste steg. Med ei datter i snart skolealder er barnevennlig bomiljø, tilgang til hage og grønne fellesarealer, samt lite biltrafikk, viktige momenter ved valget av nytt hjem. God tilgang til kollektiv transport, deriblant den nye bybanen, var også et avgjørende kriterium. - Stadig flere ønsker denne kombinasjonen – å bo “landlig” men sentralt. Nærhet til naturen, rolige og avslappende omgivelser, samt kort vei til sentrum og alle typiske by-fasiliteter, forteller salgsansvarlig i Bergen, Hanne Sjøstrøm. Hvorfor Skanska Bolig? - Å kjøpe et hjem fra Skanska Bolig føles trygt. Beliggenhet er naturligvis aller viktigst. Skanska har valgt gode, riktige tomter med stort utviklingspotensial. I tillegg representerer det kvalitetsprodukter. Standarden er god, samtidig som du har tilvalgsmuligheter. Og som kunde har jeg fått god oppfølging, sier Svein. Han legger til at han føler seg som midt i målgruppen for disse boligene. - I dette rekkehus-prosjektet sikter vi oss inn mot premiumsegmentet. En høyere prisklasse basert på at kunden forventer høyere standard og samtidig gode tilvalgsmuligheter, kan Hanne fortelle. Svein og hans samboer på tomtebesøk sammen med prosjektleder i Skanska Bolig, Leif Henning Øyre. 18 RELASJON • 2 / 2010 Hanne har enten som kunderådgiver eller salgsansvarlig vært involvert i Sveins tre boligkjøp fra Skanska Bolig. - Jeg husker godt da jeg overleverte den aller første boligen Svein kjøpte av oss, og det har vært morsomt å følge han til nå. Å ha kunder som har kjøpt bolig fra oss hele tre ganger på rad betyr at vi har greid å oppfylle jobben vår med å gjøre kunden fornøyd, avslutter Hanne. 19 Varsling ved etiske brudd i Skanska Som ansatt i Skanska er du forpliktet til å ta grep om du kjenner til alvorlige etiske brudd, som for eksempel underslag, tyveri, trakassering eller helse- og sikkerhetsbrudd. Ved å gjøre dette bidrar du til å beskytte vår virksomhet og vårt varemerke. Ansatte i Skanska og andre som jobber sammen med Skanska, oppfordres til å ta kontakt med riktig instans om det mistenkes brudd på retningslinjene. Du har ulike muligheter til å varsle på en anonym og trygg måte. Du kan blant annet ta i bruk Skanskas Code of Conduct Hotline hvis du kommer over grove brudd. Det kan være vanskelig å vurdere alvorlighetsgraden i ulike overtredelser. Hva er greit? Hva er mindre alvorlig? Og hva er alvorlige brudd på retningslinjene? Skanska har opprettet ulike fora hvor du kan henvende deg for å få svar på slike spørsmål. • Varslingsmuligheter Dersom du kjenner til alvorlige brudd på våre Etiske Retningslinjer, kan du kanskje føle at det er vanskelig å agere. Du skal vite at Skanska er for- pliktet til å sørge for at du ikke skal oppleve noen gjengjeldelse om du varsler. Dersom du mistenker at det forekommer brudd på våre Etiske Retningslinjer, kan du: 1.Snakke med din nærmeste leder, eventuelt lederen til din nærmeste leder. Dersom du ikke er komfortabel med dette... 2.Snakke med selskapets juridiske direktør Gunnar Garred, HR-avdelingen eller representanter i det Etiske Rådet. Mindre alvorlige brudd rapporteres primært til de overfor nevnte instansene. 3.Dersom du opplever alvorlige brudd ringer du eller sender en e-post til Skanskas Code of Conduct Hotline. • Slik fungerer Skanskas Code of Conduct Hotline Du ringer gratisnummeret eller sender e-post gjennom systemet som er beskrevet over. Det første du blir bedt om å gjøre er å oppgi tilgangskoden (47789) samt velge språk. Du får deretter oppgitt et unikt saksnummer. Dette må du notere før du legger igjen din melding. Oppringingen din/ e-posten din blir mottatt av et selskap i Nederland som heter People Intouch. Dersom du ringer vil du snakke med en telefonsvarer. People Intouch vil transkribere telefonbeskjeden/ e-posten slik at den blir tilgjengelig for Skanska både på norsk og på engelsk. People Intouch sender deretter en e-post til Skanska ABs Etiske Råd hvor de informerer om den nye saken samt oppgir en tilgangskode til en sikker Internettside. - For at Skanska skal få et enda mer bevisst forhold til etiske valg, ønsker vi i Etisk råd henvendelser om etiske problemstillinger som våre ansatte kommer ut for. Etisk råd vil gi sin vurdering og publisere disse. På den måten kan vi i skape en enhetlig forståelse innad i Skanska av hva vi kan og ikke kan gjøre, sier leder for Etisk råd, Gunnar Garred. Hotline Du kan være anonym og du kan snakke/skrive på norsk. Du må oppgi tilgangskode når du kontakter Code og Conduct Hotline. Denne er 47789. Du må også ha klar penn og papir slik at du kan notere saksnummeret du får når du tar kontakt. Code of Conduct Hotline: Telefon: 800 18 333 https://www.speakupfeedback.eu/web/xwrsyft/no Tilgangskode for Norge: 47789 Etisk råd i Skanska Norge Sissel Carlsen Gunnar Garred informasjonskonsulent sissel.carslen@skanska.no +47 98 21 01 80 Trond Krogstadmo juridisk direktør gunnar.garred@skanska.no +47 93 44 47 78 Paal Martin Framnes konserdirektør trond.krogstadmo@skanska.no +47 91 51 50 93 HR-sjef hovedtillitsvalgt paal-martin.framnes@skanska.no vibeke.fjeld@skanska.no +47 98 21 01 98 +47 98 21 05 10 Vibeke Fjeld Vær etisk bevisst – kurs i etiske retningslinjer De etiske valgene vi tar er med på å utvikle vår bedriftskultur og til å skille oss fra våre konkurrenter. De etiske retningslinjene (Code of Conduct) er nylig oppdatert, og en omfattende kursing i disse er allerede i gang. Etiske valg- noe å være stolt av, er Skanskas nye etikkurs. Alle ansatte i Skanska Norge skal i løpet av 2010 gjennom dette, hovedsakelig i lokale samlinger rundt om i landet. For de som ikke får gjennomført dette i samlinger ligger kurset på nett. Nettkurset er tilgjengelig både på OneSkanska og på våre websider (www.skanska.no) for de som ikke har tilgang til OneSkanska. Linker: Skanska.no: www.skanska.no/etikk OneSkanska: http://one.skanska/etiskevalg 20 RELASJON • 2 / 2010 21 Tøff utfordring – i dag gjelder det… Nøkkelperson i gjennomføringen. I dag skal det støpes. Fagarbeidere, formenn og driftsledere har en nøkkelrolle. – Nå er det dem det kommer an på, sier prosjektleder John Harveland. På bildet er det Skanskas forskalingssnekker Birger Smevik som betjener pumpa med stø hånd. Spydspisser i kvalitetsarbeidet. Formennene Lukasz Perz (til venstre) og Kjell Hansen gjør grundig sjekk av at betongen holder den kvaliteten den skal. Støp av 380 m3 betong i vannskorpa. Med garantert levetid på 300 år. Dette stiller helt spesielle krav til betongkvalitet og gjennomføring av støpen. Betongarbeidet på Tjuvholmen har gitt store utfordringer i alle ledd – fra spesialutvikling av betongresepter til ferdig støpt betongplate. Tekst og foto: Mattis Michaelsen – Alt du står i og arbeider med her på Tjuvholmen er enten under vann eller i skvalpesonen. Det er klart det stiller helt spesielle krav til oss. Betongen er spesialutviklet i forbindelse med senketunnelen i Bjørvika og Tjuvholmen. Garantert levetid er satt til 300 år, sier prosjektleder John Harveland. Tenke nytt Det fantes ingen standard for betongstøp tilsvarende den som skulle gjøres på Tjuvholmen i Oslo. På kalkylestadiet måtte Skanska finne løsninger som var byggbare og holdt en kvalitet som ville leve i minst de 300 årene som oppdragsgiver krever. 25. mars er det eksamen: 380 m3 betong skal støpes – i vannskorpa – i løpet av 11 hektiske timer. Flo og fjære gjør at betongdekket må tåle å stå dels over og dels under vann. Bilene fra NorBetong står i kø for å levere mat til pumpene, og Skanskas formenn kontrollerer betongkvaliteten nitidig. Ved oppstart av støpearbeidet tidligere på dagen stilte NorBetong med egen teknolog, for å kontrollere at råvarene til betongplata holdt den spesialutviklede kvaliteten. Til slutt skal støpen utgjøre kjellergulvet i et attraktivt kontorbygg på Tjuvholmen – utenfor Aker brygge i Oslo. 22 Spesielle HMS-krav – Det er ingenting her som er tradisjonelt – ikke i utviklingsarbeidet og heller ikke i gjennomføringen av støpejobben. Grunnen er forurenset, og dette stiller helt spesielle krav til HMS. Du armerer i sjøvann, iført vadebukser, sier Harveland. Kalkylearbeidet var komplisert og utfordrende. I grunnlaget for Skanskas pris lå også arbeidsmetodikken ved gjennomføringen av jobben. – Nå må vi være tro mot kalkylene, slik at vi tjener penger, sier John Harveland. I dag – når støpen skal gjennomføres - er det fagarbeidere, formenn og driftsledere som avgjør om alt går som det skal. Disse nøkkelpersonene må være raske til å snu seg hvis noe skjer - sikre kvaliteten og finne løsninger. – Nå er det dem det kommer an på, sier prosjektlederen. Han trekker spesielt frem formennene Lukasz Perz og Kjell Hansen, og han er trygg på at dette skal gå veldig bra. 100 % bestått Etter at fasiten er klar og støpen gjennomført er Kjell Hansen godt fornøyd. – Det gikk som planlagt. Det som kreves av oss formenn er at vi er 100 % til stede hele tida, både fysisk og mentalt. Da kan vi ta tak i ting som dukker opp med én gang. Det står mye på spill med en så stor støp, sier Hansen. Den 25. mars var koordineringen av 54 betongbiler og 380 m3 betong den største utfordringen. – Og det fikk vi til, sier Kjell Hansen. 14 dager senere støpte Skanska nye 780 m3 i vannskorpa på Tjuvholmen, med 110 betongbiler i sving denne gangen. God planlegging og stødig gjennomføring og kvalitetssikring gjorde at alt gikk som det skulle den dagen også. RELASJON • 2 / 2010 23 - Må komme videre i HMS arbeidet Den store testen Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Etter to år i lære er det tid for den store testen. Med fagbrevet i sikte tar de tre lærlingene fatt på den viktigste uka på lang tid. Fagprøven. Om kort tid står sensorene i døra og skal vurdere deres håndverk. Ukesoppgaven Simen (20), Eirik (19) og Svein Olav (20) har de siste to årene reist fra prosjekt til prosjekt for å finne relevante utfordringer og oppgaver som gir dem best mulig grunnlag for å gjennomføre fagprøven. Nå er alle tre på samme prosjekt, Spikkestad Park, hvor de har blitt gitt en ukesoppgave knyttet til sitt fagfelt, som de skal gjennomføre på en selvstendig og god måte. Vi finner Eirik, som er lærling i betongfaget, mutters alene i kjelleren på det fireetasjers høye leilighetsbygget. Han har fått i oppdrag å forskale, armere og støpe en trapp. Har du kontroll Eirik? – Kontroll ja, jeg ligger godt an føler jeg. Jeg ligger cirka to timer foran skjema, roper Eirik med hørselvern på. Han har lite tid til smalltalk denne karen, men vi får stilt han noen korte spørsmål. – Jeg har i grunn gledet meg til prøven, jeg, forteller Eirik som ikke bekymrer seg over at strenge sensorer skal vurdere jobben hans med argusøyne. Han har lagt planen klar for hva han skal bruke de neste årene på. – Etter at fagprøven og læretiden er over bærer det til Kongsberg og Fagskolen, som er en toårig utdannelse, og så får jeg se om jeg går videre til Ingeniørhøyskolen. Jeg kunne tenke meg å jobbe HMS etter hvert, og gå og peke på alt som er gæærnt, ler Eirik. - Ekstra press Litt lenger opp i bygget, nærmere bestemt i fjerde etasje, jobber to unge tømrerlærlinger med hver sin komplette bærende yttervegg med vindu og dør, som er deres fagprøve. Her aner vi litt mer stress, men Simen og Svein Olav bedyrer det motsatte. – Det er en litt stressende uke med mye å tenke på, men jeg tror jeg ligger godt an i forhold til fremdriftsplanen min. Men det skal være nøyaktig også. Sensorene som kommer vil helt sikkert se på nøyaktighet og om jeg har vist faglig forståelse for jobben som er gjort, sier Simen. - Ja, det er litt ekstra press denne uka, supplerer Svein Olav. Han har blant annet aldri satt opp en fremdriftsplan selv før, noe som er en del av oppgaven lærlingene har fått for fagprøveuka. Fagprøven er delt opp i flere deler, blant annet teori. De skal gjøre en nøyaktig planlegging av jobben og ha god oversikt over materiell og verktøy. - De må sette opp en fremdriftsplan som må holdes, og på slutten av uka skal de gjennomføre en egenevaluering av jobben. Sensorene som kommer fra andre selskap, skal blant annet vurdere selve utførelsen, ryddighet og at verktøyet som er brukt er i god stand, sier Werner Vetle Øverland, som er lærlingansvarlig i Buskerud. Han har i lærlingperioden sett til at de har fått relevante arbeidsoppgaver og tilstrekkelig med utfordringer. - Jeg har vært på fire forskjellige prosjekter disse to årene, og har fått prøvd meg på det meste. Jeg har troa på at det går bra med denne oppgaven, sier Svein Olav og skuer mot den påbegynte veggen. Lærlingansvarlig Øverland støtter han på dette. – Ja, det ser veldig ryddig og ordentlig ut, Svein Olav. Hvor går veien etter læretiden da? - Jeg har blitt innkalt til militæret, så det blir nok en tur dit. Jeg skal inn i ingeniørbataljon oppe i nord mot grensa til Finland, så det blir nok litt snikkring der også. Etter det vet jeg ikke helt, muligens skole. Kanskje jordbruksskolen, forteller Svein Olav. De holder muligheten åpne. Lærlingene. Men først skal de innkassere fagbrevet. Etter det ligger veien åpen. Vi håper den leder tilbake til Skanska. De yngste må opp å gå: Under verneombudsamlingen på Forum Jæren i Stavanger, ble det lagt vekt på at de ferskeste verneombudene må få tilstrekkelig opplæring til å kunne gjøre jobben skikkelig. Her representert ved: fra venstre, Erik Neuenkirchen, Rune Helle, Wilhelm Bugge Fjære og Henning Sæstad. Tekst og bilde: Arnt Olav Hønsvik For at Skanska skal komme videre i HMS arbeidet må vi ta det til et nytt nivå. – Vi kan ikke stå på stedet hvil og stange hodet i veggen, mener HMS- rådgiver i Region Rogaland, Kjetil Steinskog. Enige om tiltak For å bidra til at dette skjer har ledergruppen vedtatt en treårig utviklingsplan for sikker produksjon, der egenevaluering av HMS-arbeidet i hver region og spesialistselskap er et av tiltakeneDenne egenevalueringen fokuserer på områdene Tydelig ledelse og Involvering. Basert på resultatene fra disse analysene og definerte målsetninger, skal enhetene finne tiltak for forbedring i sine årsplaner, i samarbeid med verneombud og Arbeidsmiljøutvalget (AMU). Undersøkelse I vår gjennomførte region Rogaland en ny samling 24 for 20 HMS- koordinatorer og verneombud fra hele regionen, der egenevalueringen ble gjennomført. Resultatene skal brukes som grunnlag for å finne gode tiltak. På denne måten får deltagerne bidra til hvordan regionens HMS- arbeid legges opp. - Resultatene viser at vi fortsatt har mye å jobbe med. Det vi scorer gjennomgående dårlig på er involvering av verneombud, mens det vi får gode tilbakemeldinger på er synlig og forutsigbar ledelse. Det ser også ut som at de er fornøyde med forventningsavklaring av roller og ansvar, og vi har som ventet noe å hente på konsekvensutøvelse/oppfølging ved brudd på HMSbestemmelser, sier Steinskog. Tydelige konsekvenser Alle ansatte har et stort ansvar på dette området, men verneombudene står i en spesiell posisjon. Veldig ofte er det de som må gå videre med saker som dukker opp, og alt for ofte skjer det lite etter det. – Det er frustrerende for verneombudene og hele tiden å ta ting videre, uten at det blir særlige konsekvenser av det. En beskjed skal egentlig være nok, men når de som gir beskjed ser at det ikke skjer noe, blir de naturlig nok lei. Tydelige konsekvenser er på mange måter det samme som tydelig ledelse, sier Steinskog. Han mener veien å gå er tøffere håndtering av slike saker. Det kan være en personlig samtale med dem det gjelder eller til og med bortsendelse fra arbeidsplassen. Det samme gjelder med RUHer. Tiltakene må synliggjøres. Her får han støtte fra driftssjef Lars Brovold, som sier at vi må opp et hakk på HMS arbeidet. – Vi må se grundig på hva som er status og gjøre en god vurdering på hva vi kan bli bedre på, sier han. Egenevalueringen er nå gjennomført i så nær alle regioner og spesialistselskaper. Det er et nyttig verktøy for å justere og finne nye tiltak som tar HMS arbeidet et steg videre, tilpasset behovene i den enkelte region og spesialistselskap. Svein Olav Skårdal Alder: 20 Fag: Tømrerfaget Interesser: Musikk! (har spilt bassgitar i band) Fremtidsplaner: Militæret, skole etterpå. Mulig det blir jordbruksskolen. Simen Skramstad Alder: 20; Fag: Tømrerfaget Interesser: Musikk er lidenskapen, jakt, golf og wakeboard.Fremtidsplaner: Allmenn påbygging, for å holde mulighetene åpne. Premiering av proaktive og forebyggende HMS-tiltak Ny kalkulasjonsprosess- og system for Skanska Norge Brann i Skanskas kontorbygg på Longum i Arendal Region Betong og Industri premierer proaktive og forebyggende HMS-tiltak ute i produksjon. Eller kortere sagt, god Skanskapraksis. Den første gikk til skytebas, Odd Bjørn Garmannslund, i Vassbakk & Stol. Garmannslund jobber på gassterminalprosjektet på Kollsnes for kunden Aker Solutions. Han brukte sine erfaringer fra et tidligere prosjekt til å hindre en potensielt farlig situasjon. En stor lysmast fikk indre svingninger i stålet på grunn av sprengning, med det resultat at masta knakk i toppen. Da dette ble tatt opp av Garmannslund i forbindelse med en lignende operasjon på Kollsnes, førte det til at en stor lysmast ble demontert før sprengning. Dette tiltaket ble belønnet med et gavekort fra regionledelsen, og de vil fortsette med denne prisen. Anleggene oppfordres til å sende inn månedlig forslag til det de kaller God Skanska Praksis. Sakene blir behandlet i regionens ledergruppe og beste forslag trukket ut. Høsten 2010 lanseres ny prosess for ressurskalkulasjon i Skanska Norge. Prosjektet ledes av en liten gruppe i avdelingen KS/Slik Gjør Vi Det. Utover det er Skanskas regioner representert i delprosjekter og utvalg, for å sikre at de løsningene som blir valgt vil fungere i praksis der verdiene skapes. – Ny prosess for ressurskalkulasjon er en viktig del av et helhetlig utviklingsprosjekt, som omfatter kalkulasjon gjennom alle faser, fra prosjektutvikling til produksjon. For å ivareta Skanska Norges helhetlige behov er også sammenhengen med øvrige fag og prosesser viktig, forteller prosjektleder Ida Blytt. – Prosjektet har nådd sin første milepæl ved at valget av system og leverandør nå er gjort, sier konserndirektør Per Ola Ulseth, som leder styringsgruppen for prosjektet. Kontorbygget brant ned natt til fredag 28. mai. Brannen har ikke forårsaket personskader. Det 600 kvadratmeter store trebygget ble satt opp i 1987 og huset 25 ansatte. Bygget er eid av Skanska. 50 meter fra kontorbygget har Skanska et verksted, dette er uskadet. Eirik Næss Alder: 19 Fag: Betongfaget Interesser: Fiske og fjell! Fremtidsplaner: Fagskole og kanskje ingeniørutdanning. Vil jobbe med HMS. Arendalskontoret har 10-12 brakker stående på plassen ved bygget, som de nå bruker midlertidig. En gruppe er nedsatt for å planlegge veien videre og kontoret er allerede i gang med å lete etter midlertidige kontorlokaler. - Dette er ille, men jeg er lettet over at det ikke er noen personskader. Prosjekter, tilbud og kundehåndtering planlegges å gå som vanlig, og vi er i full gang med planlegging og kartlegging, sier DK-sjef Finn Ljøsne. Han tror det vil gå mellom 6-12 måneder før en ny permanent løsning er på plass. RELASJON • 2 / 2010 25 SEOP – Skanskas aksjespareprogram Skanska Employee Ownership Program Er du medlem av Skanskas aksjespareprogram SEOP (Skanska Employee Ownership Program), var du kanskje en av de som brukte lenger tid enn vanlig med årets selvangivelse. Streik i byggfag Våren 2010 ble det streik for byggfagene. Forhandlingene mellom BNL og Fellesforbundet vedrørende Fellesoverenskomsten for byggfag førte ikke frem. Solidaritet og sikring av fremtidige arbeidsplasser var sentralt for streiken fra fagarbeidernes side. Tekst og foto: Annett Aamodt Streikevaktene på Lambertseter miljøsenter gikk på skift. Ivar Ourom og André Ourom måtte ikke fysisk stoppe arbeid, men de passet godt på prosjektet og at ingen streikebrytere kommer til. – Det er 1, 7 milliarder i streikekassa, og jeg tror at streiken kan komme til å vare opptil to uker. Interessen fra de som er organisert gjennom Fellesforbundet har vært enorm. Allmøtene har vært fylt til randen av folk, det er klart dette engasjerer – minstelønna må opp, sier Ivar Ourom. Streiken viste seg å vare en knapp uke. På den andre siden av bordet syntes Petter Eiken, administrerende direktør i Skanska Norge, det var ille at streik ble tatt i bruk. – Vi har en finanskrise bak oss, som vi fortsatt lever med ettervirkningene av. I tillegg har vi hatt en lang og hard vinter, hvor prosjekter har måttet permittere folk på grunn av kulden. Og så ble det streik, sa Eiken. Hovedtillitsvalgt for bygg, Frank Heine Jensen, skulle gjerne sett at man hadde et annet virkemiddel enn streik. – Dessverre er streik en av de få virkemiddelene vi har, og i dette tilfellet ble det avgjort å ta det i bruk. Når det er sagt var det god dialog mellom partene i streiken og mellom oss og ledelsen av selskapet, sier Jensen. Dette blir bekreftet av Jeanette Sandstad fra Skanska Norges juridiske avdeling, som fungerte som en av EBAs representanter i forhandlingsutvalget. – Kommunikasjonen mellom ledelsen og de tillitsvalgte var god, og tilbakemeldingene vi har fått viser at streiken og håndteringen av den gikk bra i Skanska. Bakgrunnen for streiken er at byggebransjen har ligget under det nasjonale nivået på minstelønn. – I 1998 hadde vår bransje en minstelønn som lå på 87 % av den nasjonale minstelønna. Fram til 2010 har nivået gått ytterligere ned. Bransjen lå på 70 % av minstelønna i år. Sammen med BNL har Fellesforbundet hatt et utvalgssamarbeid og Fra venstre, streikevakt André Ourom, lærling Eirik Kvalsvik og streikevakt Ivar Ourom var alle enige om at minstelønna i byggebransjen må opp. prøvd å jobbe sammen for et felles lønnssystem. Selv om Skanska har ligget over nivået i bransjen ellers, ble denne streiken en prinsippsak om solidaritet for å sikre de dårligst stilte i bransjen. Hvis vi ikke hadde satt ned foten nå, ville aktørene i bransjen som betaler lønninger under minstelønnsatsen på sikt kunne ta markedsandeler. Det var nå eller aldri, dette har vi hatt på trappene i flere år. Vi streiket for å sikre våre arbeidsplasser for fremtiden. Utfallet av konflikten er vi fornøyde med, sier Jensen. - Oppgjøret ble høyere enn ønskelig og representerer en utfordring for næringens konkurransekraft. Det er nå viktig at det vises moderasjon ved lokale oppgjør, sier adm. direktør Ketil Lyng i BNL. - Vi har løst en del prinsipielle spørsmål som har vært viktige for både BNL og Fellesforbundet. Det er gitt de samme generelle tilleggene som i frontfaget, det innebærer et generelt tillegg til alle på 1 krone pr time. Minstelønnssatsene er regulert med 11,75 kroner fra 142,75 kroner til 154, 50 kroner. Dette er i tråd med den generelle utviklingen av lønnsnivået i næringen fra 2008 til 2010, forteller Lyng. - Resultatet av streiken var høyere enn ønsket fra arbeidsgiversiden, bekrefter Jeanette Sandstad. Lars Kr. Torp på Skanska Norges aksjekontor er klar over at det å fylle ut selvangivelsen har bydd på utfordringer. - Noen ansatte gikk sammen og fylte ut selvangivelsen i fellesskap, blant annet i Region Nord. Det synes jeg var en utmerket idé. Vi prøvde å lage en forståelig oppskrift for hvordan man skulle gå frem, og har heldigvis fått tilbakemeldinger om at det var lettere i år enn i fjor, sier Torp. Som leder av Aksjekontoret har han og flere andre jobbet iherdig for å lette arbeidet med utfylling av selvangivelsen. – Det er viktig at folk rapporterer inn kjøp av aksjer, da dette er skattepliktig. Fra 2011 vil vi Det som gjør innrapporteringen av aksjene kjøpt gjennom SEOP vanskelig, er at aksjene ikke er kjøpt gjennom en norsk finansiell tilrettelegger, og at aksjene derfor ikke blir registrert direkte inn i VPS. For å få til dette må den norske andelen trekkes ut av Skanskaporteføljen og registreres i verdipapirsentralen i Sverige - og deretter i VPS i Norge. På grunn av juridiske bindinger og kontrollelementer, har man hittil ikke kunnet skille ut den norske delen som egen portefølje. – Aksjer er alltid forbundet med en viss risiko, men SEOP representerer et godt tilbud. Alle ansatte mottar lojalitetsaksjer etter tre år i programmet og bonusaksjer dersom Skanska Norge når de økonomiske mål som styret har fastsatt. For 2009 nådde Skanska Norge de fastsatte mål og medlemmene vil derfor motta prestasjonsaksjer, avslutter Torp. Her vises et eksempel på en som har vært med i aksjespareprogrammet SEOP fra 2008. Eksempelet under viser et medlem som har spart 1600 kroner pr måned fra programmet startet. Vedkommende mottar lojalitetsaksjer for 2008 og prestasjonsaksjer og lojalitetsaksjer for 2009. Vi gjør oppmerksom på at dette kun gir et bilde av dagens situasjon. Fordi aksjene utbetales på månedlig basis, vil kursen på aksjene og valutaendringer spille inn. 2008 2009 2010 17 600 19 200 19 200 234 261 261 År Investert i NOK Motatte aksjer ved kjøp Lojalitetsaksjer 0.25% Prestasjonsaksjer 0.75% Totale mottatte lojalitets/prestasjonsaksjer Verdi i NOK pr 10.06 med aksjekurs 113 Antall aksjer frigitt Verdi i NOK med aksjekurs SEK 113 Fortjeneste i kr pr 10.06 med aksjekurs SEK 113 Fortjeneste i % pr 10.06 med aksjekurs SEK 113 2011 2012 2013 59 0 59 5 590 65 196 261 24 730 65 ? ? ? 293 27 471 9 871 56 522 49 135 29 935 108 ? ? ? I tillegg vil du motatt utbytteaksjer for 2008, 2009 og 2010. • Annett Aamodt blir ny kommunikasjonssjef Peter Kvisgaard tilbake i Juridisk avdeling i Skanska Norge AS Annett Aamodt tar over stillingen som kommunikasjonssjef i Skanska Norge fra 1. august. Geir Linge vil fortsette i selskapet, men på grunn av flytting har han ønsket å gå over i en ny stilling i Skanska. Peter forlater den nordiske innkjøpsorganisasjonen NPU (Nordic Procurement Unit). Han har gjort en formidabel jobb med etableringen av den nye innkjøpsorganisasjonen, og har det siste året ledet avdelingen Project Support (PS). Anders Göransson tar over som midlertidig leder av PS. - Jeg har to lærerike år i en spennende organisasjon bak meg, men ser frem mot å returnere til Skanska Norge og igjen ta fatt på det juridiske fagfeltet, sier Kvisgaard. Gunnar Garred, juridisk direktør i Skanska Norge, er glad for å få en ny ressurs til sin avdeling. - Vi ønsker Peter velkommen tilbake til Juridisk avdeling og gleder oss over å ha ham tilbake på vårt team. 26 motta prestasjonsaksjer, og da vil dette bli rapportert via lønn. Hvis kjøp av aksjer ikke blir rapportert inn vil man få et forklaringsproblem, advarer Torp. Dessverre har verken samtaler med Skattemyndigheter, Verdipapirsentralen (VPS), Nordea eller banken som administrerer programmet, Morgan Stanley Smith Barney, ført frem. – Vi gir ikke opp, men jobber videre med å få til en bedre ordning for innrapportering til myndighetene. Annett begynte som kommunikasjonsrådgiver i Skanska i 2007, og har en bachelorgrad i media, språk og kommunikasjon og en mastergrad i politikk og internasjonale relasjoner. Hun har bakgrunn fra offentlig forvaltning og har tidligere jobbet i presse RELASJON • 2 / 2010 avdelingen til UD på den norske ambassaden i Berlin, Barne- og familiedepartementet og Samferdselsdepartementet. Annett kommer fra Drøbak og er 33 år gammel. - Det er både med ydmykhet og stor glede jeg tar over jobben som kommunikasjonssjef. Jeg ser frem til å ta fatt på oppgavene, og har ambisjoner om å være en kommunikasjonssjef med god kjennskap til både drift og støttefunksjoner, sier Annett. - Jeg er veldig glad for at vi har funnet en kommunikasjonssjef fra egne rekker som er kompetent til å videreføre det gode arbeidet Geir Linge har gjort, forteller Pål P. Syse, konserndirektør for HR og Kommunikasjon. Geir Linge vil i sin nye stilling jobbe med utvalgte prosjekter for Ledergruppen i Skanska. Han vil jobbe med implementeringen av endringsprosessen rundt strategien for 2011-15, samt gå inn i HR-organisasjonen og jobbe med kommunikasjon i forbindelse med rekrutteringsutfordringen selskapet står overfor. Han vil rapportere til Pål P. Syse. 27 Den gylne hjelm til Flødevigen Fokus på mennesker Ny DK-sjef i Bodø Ny konserndirektør i ledergruppen Anders Mehus Coucheron (33) har overtatt som DK-sjef i Bodø etter Bjørn Tore Winther, som har jobbet i stillingen siden 2006. Anders har nylig avsluttet NAV-prosjektet i Bodø. Han har jobbet i Skanska siden 2004 og tiltrer i stillingen 1. mai. Bjørn Tore Winther har uttrykt ønske om å gå over i stilling som prosjektleder i Skanska. Det at medarbeidere ønsker å bli prosjektledere etter å ha innehatt sentrale lederstillinger, er noe som verdsettes høyt i selskapet. Konserndirektør/fungerende Regiondirektør Trond Krogstadmo, ønsker begge to lykke til med nye oppgaver. - Jeg er svært glad for å få beholde Bjørn Tore, og synes det er en styrke å kunne ha en så god kandidat som Anders til å ta over den krevende jobben, sier Krogstadmo. Johan Arnt Vatnan tiltrer som konserndirektør i Skanska innen 1. oktober. Han vil blant annet få ansvar for eiendomsutvikling og utvikling av nye kontraktsmodeller. Johan Arnt går fra stillingen som adm. direktør i Helsebygg Midt-Norge til å bli en del av konsernledelsen i Skanska Norge AS. Han har blant annet ledet byggingen av St. Olavs Hospital, Norges største landbaserte utbyggingsprosjekt de siste årene. Det siste året har han delt sin arbeidstid mellom sykehusprosjektet og en delstilling i Prosjekt- og teknologiledelse AS, der han som prosjektdirektør ledet byggekomiteen for Holmenkollen nasjonalanlegg. Han er utdannet sivilingeniør bygg, fra NTNU og bedriftsøkonom fra BI.- Jeg gleder meg til å ta fatt på spennende arbeidsoppgaver i Skanska, og bidra til å videreutvikle Skanska som den ledende entreprenøren i Norden, uttaler Johan Arnt Vatnan. Adm. direktør i Skanska Norge, Petter Eiken, er strålende fornøyd med ansettelsen. – Jeg er svært glad for at Johan Arnt Vatnan, med sin unike kompetanse, har valgt Skanska. Feiringer 50 år 01/07 06/07 07/07 17/07 18/07 19/07 21/07 24/07 25/07 27/07 29/07 02/08 02/08 03/08 05/08 08/08 17/08 19/08 25/08 25/08 07/09 13/09 16/09 19/09 25/09 26/09 27/09 30/09 10.10 16.10 24.10 30.10 Yngve Jensen Asbjørn Bjarne Myklebust Morten Ulfski Dag Erlend Strømholt Arne Røyseng Roar Forfot Håkon Norvoll Cato Skillebekk Håkan Sundqvist Tor-Egil Rørstad Helge Strømsheim Frode Frøyen Øyvind Matre Tore Thorsheim Stein-Olaf Graue Didrik Ragnar Opsal Roald Stjern Frode Skoglund Sverre Smeplass Einar Hinderaker Geir Endresen Arild Melchiorsen Lars Axel Nordin Vidar Baug Jan-Roar Teigen Ole Morten Utstrand Kjell Hansen Kristen Ludvigsen Erik Tangen Jon Morten Timenes Halvor Jubskaas Hallvard Sindre 60 år 04/07 04/07 10/07 13/07 14/07 16/07 25/07 27/07 03/08 07/08 16/08 16/08 20/08 20/08 25/08 25/08 30/08 14/09 19/09 20/09 24/09 25/09 25/09 25/09 26/09 03.10 08.10 12.10 28.10 Georg Horten Hans Fagerli Olav Steinskog Terje Bjølgerud Olaf Sørberg Anders Andersson Olaf Bergskås Øivind Nilsen Ola Dalby Arvid Ullebø Karl Hermod Knutsen Reinert Aasberg Egil Steinslien Terje Klodvik Terje Kaashagen Henry Stenvoll Arne Henry Liknes Helge Waage Max Gabriel Brun Øivind Ødegård Bjørg Sæther Inger Stenberg Kåre Egil Svendsen Saitov Khasanbek Yngvar M. Johansen Geir Sjølingstad Torleif Moen Olav Dalane Nils G. Holmstrøm Nye prosjekter På bilde ser vi fra venstre John Skaar - Bjørn Værstad - Geir Gjeruldsen - Christen Wroldsen - Hans Birger Mo - Maciej Gerard Glinski - Tora Langseth -Leif Kittelsen - Øyvind Terkelsen Petter Bjarnastein - Arne Bjørn Halvorsen - Marian Stanislaw Sobolewski - Nils Ole Norman - Finn Ljøsne Statsbygg deler hvert halvår ut Den gylne hjelm til det Statsbygg prosjektet som har prestert best på Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Denne gangen gikk hjelmen til prosjektet Flødevigen i Arendal. Prisen har som formål å skape positiv oppmerksomhet rundt om på byggeplasser hvor det presteres godt SHA-arbeid. Vinneren kåres på bakgrunn av inspeksjoner, revisjoner og andre byggeplassbesøk. Det ble fremhevet at prosjektet hele veien har vist evne til å være i forkant av utfordringer, og at denne prisen går til prosjektet som helhet. Skanskas prosjektleder Christen Wroldsen mottok prisen på vegne av prosjektet. Han uttrykte stor tilfredshet med å jobbe med en kunde som er så opptatt av HMS. Da er det enklere å vise hva man er god på, samtidig som at det gir en ekstra motivasjon til å stå på. Han trakk spesielt fram dyktige fagarbeidere som de viktigste brikkene for å få til dette. Juryens uttalelse: - Svært få mangler angående SHA ble registrert. De viser en genuin interesse for å sikre god kvalitet på SHA- arbeidet. Det blir jobbet meget godt og de ligger i forkant av de utfordringene som er i prosjektet.» Den gylne hjelm får dermed henge et egnet sted på brakka i 6 måneder, før neste kåring. Prisen er nemlig en ”vandrepris”, som kan bli til odel og eie hvis et prosjekt vinner den flere ganger på rad. Skanska Norge mest attraktiv blant bygg- og anleggsstudenter 3 28 Universum studentundersøkelse 2010 er en stor undersøkelse hvor hele 6600 studenter har svart på en rekke spørsmål om sin drømmearbeidsgiver. Av disse 6600 studentene er 2300 teknologistudenter, og svarene til denne gruppen er grunnlaget for topp 50-listen for teknologiselskaper. Skanska kom på 11. plass på totallisten for teknologiselskaper. Av de 2300 studentene som studerer teknologi er 455 studenter innen bygg og anlegg. Det er svarene til disse studentene som peker ut Skanska som den mest attraktive arbeidsgiveren innen bygg og anlegg. - Vi planlegger å vokse med 2000 ansatte fra dagens 4000 til 6000 innen 2015. Med den veksten vi legger opp til de neste fem årene, vil vi ha et stort behov for kompetent arbeidskraft. Skal vi lykkes med våre ambisjoner er vi avhengig av at studentene oppfatter oss som en spennende arbeidsgiver hvor de har muligheter til å utvikle seg, sier konserndirektør for HR, Pål P. Syse. Skanska bygger Statoils nye kontor i Oslo Skanska har inngått kontrakt med IT Fornebu om å bygge kontorlokaler for 1,3 milliarder kroner på Fornebu. Leietaker er Statoil. - Jeg er glad for at vi er valgt ut til å gjennomføre et stort prosjekt som dette. Kontorbygget for IT Fornebu styrker vår ordrereserve og gjør at vi kan fortsette med å arbeide langsiktig i Osloregionen, som er et av våre kjerneområder. Jeg takker oppdragsgiver IT Fornebu for tilliten, og er sikker på at prosjektet vil bli en suksess for alle involverte RELASJON • 2 / 2010 parter, uttaler Petter Eiken, adm. direktør i Skanska Norge AS. Prosjektet gjennomføres i totalentreprise. Det er Jon Johnsen, Skanska, som er prosjektleder, og på det meste vil mer enn 600 personer være sysselsatt på prosjektet. Kontorbygget vil bestå av ni etasjer, fordelt på fem lameller. Arkitektkontoret A-lab har tegnet bygget, som har et totalareal på 66 800 kvadratmeter. Skanska vil gjennomføre prosjektet ut ifra konseptet grønn arbeidsplass, som er Skanska Norges egen miljømerking av byggarbeidsplasser. Ambisjonen er å redusere energiforbruk for blant annet belysning og oppvarming i byggefasen. Dessuten stilles det miljøkrav til kjøretøy og kjemiske produkter. De nye kontorene til Statoil skal ligge ved siden av det tidligere terminalbygget på Fornebu. Prosjekteringen av prosjektet er allerede igangsatt, og produksjon av bærekonstruksjon og fasade vil starte i løpet av høsten. Byggestart er satt til januar 2011, og prosjektet skal være ferdigstilt i september 2012. 29 Nye prosjekter Her finner du de fleste nye prosjektene (over 6 mill kroner), som er kontrahert siden forrige nummer av Relasjon. Kontraktene har en samlet verdi på over 2,3 milliard kroner. Prosjektene er også oppført i Byggeindustrien. De legges også inn i Skanskas prosjektdatabase til bruk i forbindelse med referanser og kontaktinformasjon. • FIN-senteret, Forskningsbygget + Brannsimulatorbygget, Horten Forskningsbygget er et kontor- og forskningsbygg fordelt på fire etasjer. Bygget er i hovedsak et kontorbygg men inneholder også lokaler for produksjons-, laboratorie-, test- og undervisningsformål. Det skal blant annet bygges et avansert rentromslaboratorium på ca 800 m2. Største leietager er Høgskolen i Vestfold, som skal leie drøyt halvparten av bygget. Norsk Maritim Utdanning (NMU) planlagger å leie ca 1000 m2 i dette bygget samt Brannsimulatorbygget og Bassengbygget på nabotomten. Brannsimulatorbygget er et øvingsbygg for NMU. Bygget består av en simuleringshall på 50x20 meter samt tilhørende garderober, kontor og undervisningsrom. Byggherre er FIN-senteret Eiendom AS (60 % Horten Industripark, 40 % SIVA). Kontraktssum ca 116 mill + 24 mill og har en byggetid på 13 måneder. Anleggsleder Ole Bergersen og prosjektleder Einar Klavenes. • Eiriksdal og Makkoren Kraftlag For Statkraft skal det bygges to nye kraftverk i fjell, som skal erstatte tre eksisterende kraftverk (total produksjon ca 340 GWh). Arbeidet består av ca 6 km tunneler med tverrsnitt fra 20 til 36 m2, to kraftstasjoner i fjell, inntakskonstruksjon og to bruer. Utløpskonstruksjon og portalbygg samt diverse elveforebyggingsarbeid. Kontraktssum ca 254 mill med en byggetid på 36 måneder. Anleggsleder Bjørn M. Bruvik og prosjektsjef Magnar Myklatun. • Grannesparken I, Kværnaland For O. G. Ottersland Eiendom AS skal det i hovedentreprise utføres riving av bygninger og konstruksjoner, omlegging av veier, etablering og sikring av byggegrop, 65 000 faste m3 samt ledninger og grøfter i grunn. Kontraktssum ca 18,5 mill. Byggetid juni 2010 til juni 2011. Prosjektleder Roger Homdrom. • Verksted Hovin Nordre, Oslo • Salletjohka Bru, Lakselv Prosjektet omfatter bygging av verksted for oppretting og lakkering. Verkstedet utgjør byggetrinn II i en utbygging der byggetrinn I er en bilbutikk med tilhørende verksted. Byggetrinn I og II kobles sammen. Bygget består av en høy verkstedetasje på bakkeplan, kombinert fellesareal og åpent parkerings- og billagringsareal på plan 1. Areal ca 5000 m2. Byggherre er Birger N. Haug AS. Kontraktssum ca 54 mill og ferdigstilles i juli 2011. Prosjektleder Petter Hesselroth. • Kirkegaten 8-10, Egersund For Egersund Investering AS, skal det oppføres et bygg midt i gågaten i Egersund. Teglfasaden fra 1902 i Kirkegaten 8 beholdes og rehabiliteres. Det skal utføres riving av Storgaten 21 og 23 samt Kirkegaten 8 (eks teglfasade). Det blir næringsareal (butikk) i 1. etasje samt fem leiligheter og sju hybelleiligheter i 2. til 4. etasje. Mot Storgaten lages «kopi» av sveitser- og empirestil. Totalt areal ca 1713 m2. Grand Hotell skal stå for utleie av hybelleilighetene. Kontraktssum ca 30 mill med byggetid på 14 måneder. Prosjektleder Kaj Waldeland. • Steinkjer Tinghus, utvidelse På oppdrag fra Justisdepartementet skal Statsbygg utvide tinghuset i Steinkjer. Kontrakt K202 gjelder bygningsmessige arbeider. Med det nye tilbygget vil tinghuset få et areal på ca 3580 m2 BTA, og vil bestå av to etasjer pluss kjeller. Kontraktssum ca 21 mill og byggeperioden er fra april 2010 til mai 2011. Anleggsleder Hans Kristian Musum. • Lambertseterbanen, Oslo - baneoppgradering For Kollektivtransportproduksjon AS (KTPAS), skal det utføres oppgradering av Lambertseterbanen fra Høyenhall til Ryen. Arbeidet omfatter riving av eksisterende skinner, utgraving av ballastpukk og underbygging. Oppbygging av ny under- og overbygging samt bygging av nytt komplett strømskinneanlegg og spor. I tillegg utføres rehabilitering av murer og nytt rekkverk. Kontraktssum ca 84,6 mill og beregnet ferdigstilt i sept 2011. Prosjektleder Robert Norbeck. 30 • Brotorget, Stathelle For Skanska Bolig AS skal det settes opp to lavblokker i fire etasjer med inntrukket toppetasje. 17 leiligheter i hver blokk samt parkeringskjeller med bodareal. Kontraktssum ca 56 mill og har en byggetid på ca 18 måneder. Prosjektleder Geir Frafjord Syversen. • Odontologibygget, Bergen Skanska skal utføre tettbygg entreprisen på Odontologisk Institutt i Bergen for Statsbygg/ Kunnskapsdepartementet. Totalt areal ca 15 000 m2 inkl. garasje og offentlig tannklinikk. Kontraktssum ca 74 mill og beregnet ferdigstilt i mars 2011. • Boliger Klingenberg, Larkollen Statens vegvesen har bestilt bygging av midlertidig vei. Statens vegvesen monterer selv midlertidig Baily bru. Det skal også utføres riving av gammel bru på ca 12,5 meter samt gamle fundamenter. Skanska oppfører så ny bru på ca 25 meter med fundamenter. Deretter profileres ny veistrekning på ca 525 meter med asfaltering. I tillegg utføres en fjellskjæring på ca 350 meter (ca 1700m³). Denne befinner seg ca 1 km lengre nordøst. Kontraktssum ca 7,5 mill og ferdigstilles i aug 2010. Prosjektleder Bendik Hardersen. • • For Statkraft skal det utføres sikring av sjakt; 1200 meter lang i 45 grader. Kontraktssum ca 13 mill med en byggeperiode fra juni 2010 til mai 2011. Prosjektsjef Odd Arne Harstveit. • Feiring brudd, Lillestrøm I hovedentreprise over fem år fra 1. august 2010, skal det utføres boring, sprengning og pigging i alle brudd for Feiring Bruk. Til sammen totalt ca 4 million kubikkmeter. Kontraktssum ca 85 mill. Prosjektsjef Odd Arne Harstveit. For Arendal kommune skal Skanska i hovedentreprise utføre sanering av vann- og avløpsledninger i Nye Steinklevvei – Nordåsveien med tilstøtende boligområder/veier. Totalt 1400 meter VA grøfter og 550 meter kabelgrøfter. Kontraktssum ca 10,7 mill. Beregnet ferdigstilt i mai 2011. Prosjektleder Svein Åge Friis • Eiken skole, Farsund Prosjektet omfatter rehabilitering av del av eksisterende skolebygning, klasserom, kjøkken og nye garderober/ garderobeanlegg. I tillegg skal det utføres tilbygg og noe påbygg av første etasje. Areal ca 250 m2 nybygg og 1060 m2 rehabilitering. Byggherre Hægebostad kommune. Kontraktssum ca 7,9 mill og byggetid er beregnet til 11 måneder. Prosjektleder Olav Arner Orthe. Bygging av ny sykehusfløy 2000 m2 samt ombygging og utbedring av eksisterende sykehjem, 5600 m2 for Porsgrunn kommune. Nybygget på tre etasjer knyttes sammen med eksisterende sykehjemsfløy. Riving av to bolighus samt mindre bygg, og etablering av ny adkomst før arbeid med nybygg kan starte. Totalt 16 nye sykehjemsplasser samt fellesarealer, herunder nye kontorer for hjemmehjelptjenesten, vaktmester, garderober, lager og medisinrom. Det skal også foretas utvendig utbedring av arealer med veier, asfalt og beplantning. Kontraktssum ca 17 mill og beregnet ferdigstillelse i august 2011. Prosjektleder Steinar Dale. Prosjektet består i riving av eksisterende bebyggelse på ca 1800 m2, nybygg av to firemannsboliger og seks tomannsboliger samt parkeringskjeller. Totalt areal Noretyl, Bamble ca 3000 m2. Entreprisen omfatter også opparbeiding Ved Noretyls anlegg på Rafnes skal det bygges nytt Bryterrom av utomhusarealet. Byggherre er Klingenberg Utvikling i betong. Det blir to nye etasjer i Bryterrommet, som plasseres AS. Kontraktssum ca 36,9 mill og byggetid fra juni 2010 på toppen av det eksisterende 6kV Bryterrommet. Innvendig til september 2011. Prosjektleder Thomas Wenberg. lengde ca 21,5 meter og bredde på ca 7,5 meter. Første etasje i nybygget blir kabelkjeller. Selve tavlene plasseres i toppetasjen. Midtbygda Skole, Røyken Alle byggekonstruksjoner utføres som plasstøpt betongMidtbygda Skole ligger ved Gleinåsen i Røyken konstruksjon. Takkonstruksjonen utføres som flatt tak, med kommune. Skolen rustes opp og utvides til 28 gesims og plasstøpt tosidig fall. Bygget skal ha en utvendig undervisningsrom for 728 elever mot dagens 440. utforming som er lik eksisterende bygningsmasse. I tillegg skal Kontraktssum kr 106,8 mill. Ferdig utbygget vil det bygges stålkonstruksjoner for support av kabelgater og for skolen ha kapasitet til å undervise fire-paralleller tilkomst til Bryterrommet. Eksisterende Bryterrom skal være på alle sju trinn. I tilknytning til skolen bygger i drift under byggeperioden. Byggherre Noretyl, kontraktssum Skanska i egen entreprise også ny idrettshall med ca 6,2 mill eks og byggetid er beregnet til 7 måneder. garderobeanlegg og bibliotek. Byggherre er Røyken Prosjektleder Øystein Straume Eiendom AS. Byggetid på 16 måneder. Prosjektleder Geir Agrell. • Mår sjakt, Rjukan • VA Torsbudalen – Langsæ 2 • Brevik Sykehjem • Harstad Vannbehandlingsanlegg For Harstad kommune skal det i delentreprise/fastpris bygges nytt vannbehandlingsanlegg. Anlegget skal levere drikkevann til Harstad, og ca 20 000 personer er tilknyttet vannverket. Bakgrunn for utbyggingen er å sikre at vannforsyningen er i tråd med kravene i drikkevannforskriften. Anlegget blir utført med bærende konstruksjon i betong. Sikkerhetsmessig bygges anlegget med to produksjonslinjer, med reservekraftaggregat ved strømutfall, og renvannsbassenget er skjermet mot forurensninger ved at det ikke plasseres bygningsmasse over. En spesiell utfordring er at det skal bygges flere vanntette konstruksjoner i plasstøpt betong: 10 stk filter á 16,1 m2 med 6,2 m høyde, 2 stk fortykkere á 125 m3, ett utjevningsbasseng på 160 m3 og ett renvannsbasseng på 1000 m3. I nedre del av filtrene skal det bygges en dysebunn med plastdyser i et betongdekke med strenge toleransekrav på høyde. Kontraktssum ca 35 mill. Byggetiden er beregnet til ca 20 måneder inklusiv prøvedrift av anlegget. Anlegget, med ca 950 m2 grunnflate, er foreslått med en tredelt hovedutforming, en filterdel med 2 plan mot sør (350 m2), en mellomdel med 3 plan i midten (ca 250 m2) og renvannsbasseng under bakken mot nord (350 m2). Anleggsleder Bengt Ola Johansson. RELASJON • 2 / 2010 • Borsæ Dammer, Dalen i Telemark For Skafså Kraftverk ANS skal det utføres påbygging av eksisterende dammer samt nye målehus. Totale mengder ca 30 000 m3. Kontraktssum ca 12,8 mill og beregnet ferdigstilt i okt 2011. Prosjektsjef Odd Arne Harstveit. • Nytt Bygg 42 Vestbase Kontrakten er delt i to separate kontrakter. En kontrakt for bygg 42, en lager/verkstedhall i en etasje og en kontrakt for demontering/remontering et annet sted på baseområdet av to stålhaller. Dette innebefatter en stålplatehall og en rubbhall. Byggherre Vikan Næringspark Invest AS og kontraktssum på ca 18 mill. Byggeperiode fra jan 2010 til august 2010. Prosjektleder Stein Uwe Hiim. • Batterielektro, Arendal Batterielektro har bestilt bygging av verkstedhall med kontordel. Areal ca 500 m2. Kontraktssum ca 7,2 mill og med en byggetid på 7 måneder. Prosjektleder Atle Haugenes og formann Helge Pedersen. 31 RELASJON Returadresse: Skanska Norge AS P.b. 1175 Sentrum 0107 Oslo Code of Conduct Hotline Vær etisk bevisst - Skanska har etablert ulike muligheter for anonym varsling av brudd eller mistanke om brudd på våre etiske retningslinjer. Les mer på side 20-21. 32
© Copyright 2024