1. No category

E
D
BYG
M M E Nf o r N B U .
O
D
G
blad
UN
Medlems
012
NR. 2/2
gang.
, 77. år
g
n
i
n
d
a
l
p
p
O
til landsstevnet
side 6-7
el 2 side 8-12
d
t
e
t
r
a
-k
øtter side 27
r
U
e
d
NB
g
y
b
e
k
r
med ste
t
s
i
n
i
p
l
a
p
p
To
BYGDE
UNGDOMMEN
NR. 2/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU.
LEDER:
Kjære bygdeungdommer!
Som leder i NBU får man være med på mye rart. Det erfarer man selvsagt når man turnerer rundt om i organisasjonen og havner i en god del
settinger man ikke ville havnet i andre steder. I juryen for Statens pris
for attraktivt sted, for eksempel. Og for å ta en snarvei i assosiasjonene
her; akkurat ordet attraktivitet går det an å si en del om.
Attraktivitet. Hva er det? Vel, for det første så tenker man vel gjerne at
det har noe med utseende på noe eller noen å gjøre, og det stemmer.
Men hvordan kan en vurdere attraktiviteten til en organisasjon? Hvordan kan en vurdere attraktiviteten til NBU? Hvorfor er NBU en attraktiv
organisasjon for meg?
Et aspekt står i alle tilfeller tindrende klart.
Å være leder i Norges Bygdeungdomslag har den herlige bieffekten at
man får mulighet til å treffe store deler av den aktive medlemsmasse på
hjemmebane. Det å kunne pakke snippsekken, reise til en annen kant
av landet og føle seg hjemme er veldig spennende, og ikke så reint lite
artig. Hvert eneste lokallag tilfører noe nytt til NBU, men samtidig er
grunnverdiene i organisasjonen det samme over hele landet; det er lufta
i BU som gjør det. Det er lufta i BU som er med å gjøre oss attraktive.
Våre arrangementer handler om å skape settinger der folk trives. Det
som fungerer en plass, er ikke nødvendigvis en suksess et annet sted.
Som de organisasjonsmenneskene vi er, er tipshefter og idebanker noe
vi er gode på, men det kan aldri erstatte de løsningene og den kreativiteten medlemmer og tillitsvalgte i NBU har i sine lokallag. Aldri glem at
det er dere som er eksperter på deres eget nærmiljø. Kun dere kan gjøre
NBU til en attraktiv organisasjon lokalt.
Starter...
Alltid.
Vårt største utstillingsvindu når det gjelder attraktivitet og NBU er naturlig nok Landsstevnet. En stygg-gammal, omreisende bygdefestival som
ungdommen selv arrangerer for annen ungdom; der vertsbygdas særegenheter setter preg på en tradisjonsrik maurtue av tevlinger, konserter
og opplevelser; der stemningen er høy, og terskelen lav for å sosialiseres
og bli kjent.
Den nye revolusjonen. Den nye profesjonelle
STIHL MS 241. Nytt M-tronic system som
letter din hverdag!
Se den i 360° på www.stihl-showroom.no
I år går turen til Nes på Hedmarken – hjertet av Innlandet, og en plass
så pen at en skulle tru det var på Toten. Reisetipset er som følger: ta med
både langstøvler og sandaler, lytt til erfarne fjellfolk, vern om campingstolen din, få med deg swingtevlinga og håndhils på minst én ny person
hver dag.
Vi sees på Nes!
- Inger Johanne Helth Sveen
BYGDEUNGDOMMEN NR. 2/2012, 77. årgang. Medlemsblad for NBU.
Opplag: 4800 | Redaktør: Ole Ramshus Sælthun | Grafisk form: Guribye design | Trykk: Ecoprint
Forsidefoto: Malin Larsen (2. plass i fotokonkurransen "Fang øyeblikket")
Dødlinje neste nr: 10.08.2012 ISSN: 0333-1997
Du tror det ikke før du har prøvd den. Les på www.stihl.no
Annonsepriser: 1/1-side: 7.200 kr, 1/2-side: 4.200 kr, 1/4-side: 2.700 kr,
1/8-side: 1.300 kr. Alle priser eks. mva.
Adresse: NBU | Pb. 9377 | Grønland | 0135 Oslo | Tlf: 22 05 48 00 | post@nbu.no | www.nbu.no
Signerte innlegg representerer ikke nødvendigvis NBUs standpunkt.
støtte fra Norad/ Norges Vel.
4
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
NBU-aktuelt på
Til enhver tid skjer det mye i Norges Bygdeungdomslag. I denne
spalten får du på fem minutter oversikt over noe av det som er
viktigst å få med seg akkurat nå.
5 minutter
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
Deltok på Holmenkollstafetten 2012
Christiania Bygdeungdomslag stilte mann- og kvinnesterke til årets Holmenkollstafett. Det var Norsk Landbrukssamvirke som gjorde det mulig for oss å stille,
da de sponset oss med hele inngangsbeløpet. Dette
gjorde at drømmen om å delta i verdens største stafett
ble virkelighet!
Det var deltakere i fra flere fylkeslag som stilte overivrige til årets Holmenkollstafett. Bård Bjørkevik fra
Buskerud stilte opp på 1. etappe, og deretter var det
bygdeungdommer fra Akershus, Hedmark, Vestfold,
Oppland og Østfold som tok stafettpinnen videre.
Leder i Christiania Bygdeungdomslag Iver Tøsti fikk
æren av å løpe over målstreken til en veldig bra 61.
plass av 131 lag i klasse A5, sammensatte lag.
Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: arkiv/internett
å
p
U
B
N
d
e
Bli m
!
g
n
i
r
d
brevan
Klart for NBUs
årsmøte
16-17.juli avholdes NBUs årsmøte i Ringsaker kommune, Hedmark. Årsmøtet er organisasjonens høyeste organ og legger føringer for det kommende
arbeidsåret. Det er også valg av en del styrerepresentanter og direktevalgte. Om lag 130 NBUere er
ventet til årsmøtet, som altså finner sted i forkant av
Landsstevnet. nbu.no vil legge ut oppdateringer fra
årsmøtet, så følg med her!
NBU med på å
arrangere VM i
Stihl Timbersports
I september arrangerer Norge for første gang VM i
Stihl Timbersports. NBU er med og arrangerer dette
storslagne arrangementet på Lillehammer. 10.mai var
det en presseevent på Rådhusplassen i Oslo der det
ble offentliggjort at ingen ringere enn Olaf Tufte er
med på det norske landslaget. Brøttum BU skal feire
at de arrangerte VM i motorsag for 25 år siden og
står for en del underholdning rundt VM. Hold deg
oppdatert på nbu.no
NBU synlege i jordbruksoppgjeret
Etter at faglaga i landbruket braut med Staten etter eit
tilbod på 900 millionar i jordbruksoppgjeret, deltok
mange NBUarar på ymse aksjonar rundt om i landet.
Vestfold BU, Sør-Trøndelag BU og Møre og Romsdal
BU var nokre av laga som gjorde seg bemerka. Frå
sentralt hald oppmoda NBU faglaga om å bryta fordi
organisasjonen meiner tilbodet frå Staten ikkje tek rekrutteringa til landbruket på alvor, samt fordi NBUs
kjerneføremål - levande bygder - er avhengige av eit
sterkt landbruk. Dessutan heldt bygdepolitisk nestleiar
i NBU, Espen Eikaas Syljuåsen, appell under hovuddemonstrasjonen i Oslo 21.mai. NBU fekk også ein
heil del medieoppslag i samband med jordbruksoppgjeret. Les også «Tanker fra en NBUer» på side 8
som omhandler temaet.
NORGES RÅESTE
MOTORBLAD
ENT
N
BLI ABON
10-12.august arrangerer Kulturnemnda i NBU tur
på Bøverbreen i Jotunheimen. Profesjonelle breførarar er hyra inn så det heile skal gå trygt føre
seg, og dei står dessutan for alt av breutstyr som
trengst. Overnatting vil skje i telt på eigna stad
i området, og det er plass til 24 personar på tu-
ren - her gjeld fyrstemann til mølla, og ein må i
alle høve melda seg på innan 10.juli. Påmelding
skjer ved e-post til jakob.aarekol@gmail.com
eller telefon 91151651. Prisen er liten - 550 kroner
per person, men eit lite påslag må påreknast om det
vert færre enn 15 deltakarar. Aldri sur på NBU-tur!
Meld deg på Købentur!
Den 2. - 4. november inviterer NBUs organisasjonsutvalg medlemmer over 23 år til en uforglemmelig høsttur til København og Sjælland.
Fredag kveld møtes vi på byen i København
og på lørdag deles gruppen i to. Én gruppe
blir busset ut på landsbygda for gårdsbesøk i
samarbeid med Dansk Landboungdom mens
den andre blir igjen i København for å utforske det byen har by på. Lørdag kveld møtes vi
igjen til en bedre middag. Det skal bli en tur
med et godt program, men samtidig med god
tid til å gjøre det man selv vil. I så måte er det
mulig å komme tidligere enn fredag, og reise
tilbake senere enn søndag. Det legges opp til
overnatting på samme hotell, men siden man
reiser fra mange forskjellige steder Norges land
legges det ikke opp til felles reise. Så for å oppleve en fantastisk tur med røde pølser, en lille til
frokosten, fristaten Christiania, danske gods og
herlige bygdeungdommer - sett av datoen i dag!
Mer detaljert og praktisk informasjon kommer på
NBUs nettsider.
Nye tevlingsregler
Tevlingsnemnda har gjort noen endringer i trafikk- og
mopedtevlinga. I hovedsak er det snakk om større
fokus på sikkerhet, og endringene kan man finne på
nbu.no under Tevling-Våre Tevlinger-MesterskapsplanTrafikk/Moped.
5
259,-
KUN
VER
A
G
T
U
6
FOR
43 %
Du spasirnei lørssalg er 76 kr.)
(Pris per
maga
BESTILL I DAG!
Traktor kommer ut seks ganger i året. Ordinær pris for helårs-abonnement er kr. 432,-.Traktor selges i løssalg
for kr. 76,- per blad. Abonnementet løper til det sies opp av abonnenten. Tilbudet gjelder kun nye abonnenter i
Norge og gjelder til 31. 12. 2012.
Send SMS med kodeord traktor
til 1960, kontakt oss på
telefon: 21 31 44 41 eller e-post:
abonnement@tunmedia.no
6
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
Årets landsstevne går
av stabelen på Nes,
Hedmarks flotteste
sted, 17.-22.juli 2012.
VELKOMMEN:
Swingskjørt og brylkrem er
naturlige ingredienser under
et rocka landsstevne.
Finn fram
g
o
n
e
m
e
r
k
l
y
r
b
a
t
r
ø
j
k
s
swing
UTSIKTEN: På dette
jordet vil det bli folksomt
17-22.juli.
Nå er det virkelig ikke lenge til årets landsstevne på Nes i Hedmark smeller i gang. Vi har gleda oss i lange tider til å ønske
akkurat DEG hjertelig velkommen til det vi håper og tror blir årets sommeropplevelse!
Tekst og foto: Silje Nybakken, infoansvarlig NBUs landsstevne 2012
Paradis på jord
Plasseringen av stevneområdet er nemlig ikke tilfeldig - med beliggenheten midt i Mjøsa med strender,
brygger og berg, jordbrukslandskapet som dekker hele
”Neslandet” og ”Øya” med korn, grønnsaker, frukt- og
bærproduksjon i fleng på flotte og store gårder som
har vært i drift helt siden middelalderen. Mangfoldet
av små attraksjoner som tilbyr det meste innen matopplevelser, overnatting, kunst og håndverk etterlater liten
tvil om at det her er en liten bit av paradis på jord! Nes
er en perle som rett og slett oser sommeridyll lang vei.
Nytt stevne, nye muligheter
Sist Hedmark arrangerte Landsstevner var i 2005.
Dette ble arrangert på Jønsberg, og for de som var
til stede vil nok været denne uka aldri bli glemt. Vi
skal ikke rippe opp i dette, men vi håper definitivt på
bedre vær denne gangen her. Vi vel veldig gjerne
love dere flott vær, med sol fra skyfri himmel, Mjøsa
som viser seg fra sitt beste og glitrer med hjelp fra
solens stråler. Vi håper å kunne gi dere denne opplevelsen, men vi kan dessverre ikke spå været, og for
de av dere som ikke har deltatt på Landsstevnet før
ber vi dere huske at vi bor på et jorde og det er ikke
alltid like tørt der. Så vær heller forberedt og ta med
deg fornuftig skotøy, som for eksempel gummistøvler.
Hardt arbeid og variasjon
Forberedelsene har vart lenge og vi driver fortsatt på,
for å lage et Landsstevne DU sent vil glemme! Stemningen har bygget seg opp over det ganske land og i
Hedmark har det gått opp for alle og en hver at i sommer er det faktisk vår tur til å arrangere årets store happening, landsstevnet i Norges Bygdeungdomslag. Det
er, og har hele tiden vært, HK sitt mål at nettopp du som
kommer til oss skal oppleve en uke fylt med de obligatoriske landsstevneaktivitetene, samtidig som vi vil tilby
det lille ekstra. Årets landsstevne er gjennomtråklet
av en rosa tråd, men et rocka landsstevne inneholder
mer enn bare brylkrem og polkadotter. Utover i ukeprogrammet håper vi stevnedeltakerne vil sette pris
på et variert konsertprogram og stevneaktiviteter for
alle og en hver! Tradisjon tro vil en selvfølgelig også
finne de gode tevlingene som hver kveld under premieutdelinga kroner Norgesmestere av ypperste klasse.
Hovedkomiteen for Norges Bygdeungdomslags Landsstevne 2012 har jobbet hardt for å kunne tilby deg et
variert tilbud og vi håper du setter av uke 29 for å ta
turen til Nes i Hedmark!
Konserter
Når dagens tevlinger er unnagjort, maten er fortært
og sola er på vei ned, åpner vi storteltet for konsertopplevelser i fleng. Jobben med å booke band har
vært både lang og hard, men når vi ser på det vi har
fått til må vi si at vi er utrolig stolte av å kunne tilby dere
ei uke spekka med rock`n roll og mye god musikk. Vi
vet at for mange handler ikke landsstevnet bare om
tevlinger og de klassiske aktivitetene. Konsertene er
for mange en stor del av stevnet og vi håper derfor at
det er noe for en hver smak med band som Oslo Ess
Datarock, Plumbo, Hellbillies og Vazelina! Her det
bare å by opp damene til dans og la det rykke i rockefoten!
Billettservice
Nytt av året er at alle billettyper kan kjøpes på forhånd
via www.billettservice.no. Her er det mulighet for å sikre
seg både ukepass, helgepass og billetter til de åpne konsertene! Vi håper dette kan være med på å minske køer i
sekretariatet ved ankomst og at dette vil gjøre det enklere
for både deltagere og arrangører i en ellers hektisk fase.
Det å kjøpe billett via billettservice gjør også at du vil
spare penger, mot det å kjøpe i ved ankomst. Så ikke nøl,
kjøp billetten din nå!
Spenn på vogna og kom
Det er med STOR glede og stolthet vi kan ønske velkommen til Hedmarks flotteste sted og Landsstevnet
2012! Vi håper dette blir et stevne som skaper minner
for livet og at du får en uforglemmelig opplevelse hos
oss! Vi gleder oss til å se deg i uke 29!
Følg med på www.landsstevne.no, der vil det komme
oppdatert program og nyheter helt fram til stevnet.
Og om du har noen som sitter hjemme og lurer på
hva som skjer under selve uka har vi som mål å
komme med daglige oppdateringer på hendelser,
tevlingsresultater og nyheter fra stevneområdet. Så
følg med, her blir det mye moro!
MJØSAS HVITE SVANE: Skibladner er
Mjøsas store severdighet.
Vi sees!
7
Småbarnsmor
og HK-leder med
stålkontroll!
Kjerstin Lundgård har den krevende
jobben å være leder for hovedkomiteen til Landsstevnet samtidig som hun
er nybakt mor. Dermed blir det tidlig
landsstevnedebut for datteren Mathilde.
Tekst: Silje Nybakken, infoansvarlig NBUs Landsstevne
2012, foto: Morten Berntsen, Hedmark BU
beste fylkeslaget på årsmøtet. Sentralstyret begynte
å lese opp begrunnelsen og HBU-sangen begynte å
spille i årsmøtesalen - da var jeg utrolig stolt. Det året
fylte også Hedmark 60 år, så det var ekstra stort å
komme ned i fylkesleiren da, som selvsagt var bursdagspynta. Stemningen var elektrisk!
- Det er under 60 dager igjen til Rock`n Roll Tjuetolv
braker løs, Kjerstin, hvordan har du det?
- Jeg har det både og! På den ene siden så gleder jeg
meg noe helt enormt, på den andre siden er jeg litt
nervøs. Men jeg gleder meg helt klart mest!
- Hvordan er det å være leder for et så stort arrangement?
- Spennende! Dette er en erfaring jeg ikke ville vært
foruten. Læringskurven er bratt og svært interessant.
Vi skal på dugnad lage et arrangement for medlemmene i BU, som kanskje er den eneste ferieuka de
har om sommeren, og da sier det seg selv at dette er
krevende. Det skal være av bra kvalitet, det vi får til.
- Temaet i år er som kjent Rock`n Roll Tjuetolv, flere
fylker har hatt fester med 50-tallstema, det har vært
kjolesying og flåtebygging, hva tenker du om at
dette?
- Kjempemoro!! Jeg har aldri vært med på en sånn
oppladning til landsstevnet før. Det må bety at vi har
truffet med temaet og at dette er noe det kan gjøres mye ut av. Det var også noe av målet vårt da vi
bestemte temaet. Kreativiteten er forhåpentligvis ikke
brukt opp ennå, vi er spente på om vi ser noen artige
og kreative innslag både i tida som er igjen og i
uke 29.
- I år har dere booka noen store bandnavn, hva gjør
det for stevnet?
- Ja, vi håper bandprogrammet tilfredsstiller alle - det
var også noe av målet med stort spenn i programmet.
Vi tror bandprogrammet bidrar til at noen som lurte
på om de skulle dra på stevnet tar turen nå. Samtidig
må jeg passe på å si at det å være på landsstevnet er en helt utrolig opplevelse, man lever i et slags
vakuum ei uke. Når du kommer hjem er du kanskje
litt lei baguetter og grillmat, men det blir bagateller
sammenliknet med det du har opplevd i løpet av uka.
Den gode stevnefølelsen er vanskelig å beskrive, den
må oppleves.
- Ja, du har vært med på noen stevner, hva er din
beste opplevelse?
- Først kan jeg jo si at jeg ikke helt skjønte greia på
det første stevnet jeg var på i 2004, da var vi på Hellerud i Akershus, jeg var helt ny i BU og visste ikke
helt hva jeg gikk til. Men så var det den gode BUfølelsen som fanget meg og siden har jeg blitt hekta.
Men noe av det frekkeste jeg var med på var i 2007,
da vi var på Vestfossen. Jeg var fylkesleder og vi
hadde jobba hardt det siste året for å bli kåra til det
- Mange sier at BU er et stort ekteskapsbyrå…
- Hehe, ja det er i alle fall en god grunn til å reise på
landsstevnet; mange har funnet kjærligheten der! Jeg
er vel også en av dem, selv om det skulle ta noen år
før han skjønte det.
- Jaså…?
- Joda, det var sist Hedmark hadde Landsstevnet, i
2005, jeg ble utrolig betatt av Ole Marius som jobba
mye dugnad. Jeg fikk vel etter hvert også sagt det
til han, men det skulle altså gå helt til 2009 før han
også skjønte at dette var verdt å satse på. Så nå,
sommeren 2012, kommer vi på LS alle tre, for som
seg hør og bør må det være noen i HK som har en
liten baby, og Mathilde får altså være med på sitt
første stevne.
- Siste oppfordring fra Hovedkomiteen?
- Bli med på landsstevnet, det er en fantastisk opplevelse hvis du ikke har vært der før. Kast deg med på
tevlinger og anna moro som skjer. Kos deg med grillmat og konserter. Og har du vært på stevne før; da
vet du at landsstevnet også i år er verdt å få med seg!
Vi gleder oss til å se DEG på Rock`n Roll Tjuetolv!
8
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
k
r
a
m
e
r
Frå A
s
e
n
e
d
u
til Sk
Hva med fremtiden?
Det er oss!
Tanker fra
en NBUer:
d er den
AUST: Aremark i Østfol
-Noreg der
austlegaste staden i Sør
.
det har eksistert lokallag
Siste års søkertall til landbruksutdanninger viser at det finnes engasjerte
unge som ser for seg en fremtid innenfor landbruket. Men hva er fremtiden
for disse unge, når regjeringa ikke
legger til rette for at det fortsatt skal
være en levende næring?
Gjennom Norges Bygdeungdomslags
historie over 66 år har organisasjonen
hatt aktivitet i samtlege 19 fylker i
Norge. Her er den ultimate oversikta
over aktiviteten i alle fylkeslag! Sjekk
også ut NBU-kartet del 2 som står over
to sider etter denne artikkelen!
Tekst: Andrea Skullestad,
bygdepolitisk nestleder Østfold BU
Tekst og illustrasjon: Ole Ramshus Sælthun,
journalist NBU, foto: internett
Gjennom årets Grønn Utdanning-kampanje, som
Norges Bygdeungdomslag hadde i samarbeid med
Nationen og McDonald’s, økte søkertallet til grønne
utdanning med 21 %. For 2010 økte vi søkertallet med 18 %, og i 2011 var tallene stabile.
Mer kompetanse bidrar til lønnsomhet
Når man får flere unge til å velge grønne utdanninger, vil dette føre til vekst og utvikling i næringa.
Dette er også en rekrutteringsfaktor inn i landbruket.
Derfor bør fokuset på grønn utdanning være stort for
å synliggjøre viktigheten av disse utdanningene. Mer
kompetanse kan bidra til økt lønnsomhet, derfor er
en kompetanseheving i norsk landbruk svært viktig
for utviklinga.
9
, var en av
BP-nest i Østfold, Andrea Skullestad
jordbruksårets
i
seg
sjerte
enga
som
mange NBUere
gene etter et lavt
oppgjør der faglaga brøt forhandlin
leserinnlegg som
tilbud fra Staten. Skullestad skrev et
Arbeiderblad
sborg
Sarp
t
anne
blant
i
trykk
på
kom
kloke ord i
disse
klart
så
er
trykk
vi
og
og Moss Avis,
.
Bygdeungdommen også
Når dagens unge skal velge utdanning, er inntektsmulighetene en viktig faktor. Vi sier ikke at inntekt skal
være en grunn til å velge et yrke innenfor landbruket,
men det skal ikke være en grunn til å velge det bort.
Det er viktig at den norske bonden kan være gründer,
nytenkende, og utnytte de nærliggende mulighetene.
Derfor er det viktig at det finnes gode investeringsvirkemidler, som rentestøtte og gunstige lånebetingelser,
slik at de unge kan satse og lykkes med sin nytenking.
Noe som er like viktig som rekruttering er å opprettholde selve næringa. Det hjelper ikke om det er
mange engasjerte unge, om det ikke er en levende
næring. ØBU mener at å opprettholde selvforsyningsgraden er et essensielt element i norsk landbruk. Et
viktig virkemiddel for å oppnå dette, er jordvern. Hvis
ikke nedbyggingen av dyrka mark bremses ned, kan
ikke selvforsyningsgraden opprettholdes. Vi kan ikke
dyrke korn i betong. Og vi kan ikke spise olje.
Kan ikke dyrke korn i betong
Samtidig skal den tradisjonelle driften verdsettes, og
det må kunne gå an å leve av dette. Norsk matproduksjon skal ikke drives på dugnad. Å være bonde
er ofte en livsstil, mer enn et yrke. Ferie, helgefri og
normale arbeidsdager er sjelden en selvfølgelighet.
For å sikre rekrutteringa til næringa, bør gode
ordninger for ferieavvikling og avløser ligge til grunn.
Et eksempel på dette er at unge bønder bør kunne ha
mulighet til å ta fri i forbindelse med fødsel. Inntekt
bør stå i forhold til arbeidstid og innsats.
Bøndene må framstå positive
Dersom den positive omtalen av næringa starter hos
bøndene selv, vil den generelle oppfatingen av norsk
landbruk kunne heve seg fordi næringa består av positive aktører. Positive holdninger er med på å skape
en god stemning rundt landbruket, og et bilde av en
attraktiv næring. Praten rundt middagsbordet på gården er også med på å påvirke de unges oppfatning
av næringa. NBU har lagt til rette for rekruttering til
landbruket, nå er det på tide at regjeringa gjør sin
del av arbeidet. Det har vært nok festtaler nå.
Visste du at Rogaland BU har den historiske rekorden
i tal medlemmar for eit fylkeslag? Eller at den fyrste
leiaren i NBU kom frå Akershus? Eller at Oslo og
Vest-Agder er dei to einaste fylka sør for Finnmark
som ikkje har hatt eigne fylkeslag
Vidstrakt aktivitet
Om du les vidare finn du ut meir om dette, og på dei
to sidene etter denne artikkelen ser du også eit kart
over alle lokallaga som har vore i NBU opp gjennom. I førre utgåve av Bygdeungdommen presenterte
me aktiviteten og lokallaga i dei ni nordlegaste fylka,
no tek me dei ti sørlegaste fylka, frå Østfold med sitt
austlegaste lokallag Aursmark til Rogaland med sitt
vestlegaste lokkallag Skudenes:
Buskerud: Stifta fylkesstyret alt i 1939, altså sju år
før NBU vart ein landsomfattande, samla organisasjon, og Buskerud BU hadde sitt fyrste Landsstevne på
Kongsberg i 1956. To lokallag har skild seg ut som
motorane i Buskerud heile vegen; Sigdal og Eggedal
BU og Lier BU, men det har til tider vore utstrakt aktivitet med til saman 17 lokallag spreidd rundt om i heile
fylket, sjølv om det generelt har vore mindre aktivitet
i nordvest enn søraust. Buskerud BU var eitt av dei
aller største fylkeslaga heile vegen fram til slutten av
80-talet – i 1963 hadde Buskerud BU 1111 medlemmar, og var større enn til dømes både Oppland og
Hedmark. Fylkeslaget vaks jamt og trutt – i 1975 stod
dei med 1717 medlemmar, og så kom ein eksplosiv vekst fram til 1980 då dei gjorde bestenotering
med eit medlemstal på 2574. Men ved inngangen
av 80-åra er det mykje tale om dårleg økonomi i årsmeldingane frå fylkeslaget, og dette blanda med ein
generell medlemsflukt frå organisasjonen gjorde at
det gjekk bratt nedover – 1988 talde Buskerud BU
1169 medlemmar og i 1996 var medlemstalet 283.
Så gjekk det verken markant oppover eller nedover
dei neste ti åra – stort sett låg medlemstalet på mellom 150 og 250 til og med i 2007. Medan NBU
generelt hadde klart å stabilisera medlemstalet utover
2000-talet etter dei svært dårlege 90-åra, kom den
verkelege krisa på medlemssida i Buskerud BU fyrst
i 2008 og 2009 – då var det tilhøvesvis 86 og 70
medlemmar i fylkeslaget. Heldigvis har pila så snudd
– frå 2009 til utgangen av 2011 har Buskerud BU
firdobla medlemstalet sitt og står no med 282 medlemmar, samt at dei har fått eitt nytt og stort lokallag
– Øvre Numedal BU!
Akershus: Eit av dei verkeleg store BU-fylka med
organisasjonens fyrste leiar, Harald Rød frå Drøbak.
I motsetnad til mange av dei andre større fylkeslaga
har ikkje Akershus sitt medlemstal hatt så store svingingar opp gjennom. Aktiviteten har også vore jamt
fordelt utover fylket, så det ser ikkje ut til at nokre
lokallag har vore veldig dominerande i høve andre.
Akershus BU heldt også det andre Landsstevnet i
NBUs historie - på Ås i 1947. Medlemstalet auka jamt
og trutt frå 1264 medlemmar i 1960 til 1655 i 1970.
Men så kom ikkje den eksplosjonen i medlemstalet på
70-talet som mange andre fylkeslag opplevde – ved
inngangen på 80-åra låg det framleis på 17-1800
medlemmar i Akershus BU. Likevel klarde fylkeslaget
å halda noko lunde stand dei neste 20 åra – rett nok
var berre ein tredjedel av medlemsmassen att i 1997
då dei talde 656 medlemmar – men i motsetnad til
dei andre fylkeslaga som hadde vore verkeleg store
på slutten av 70-talet, klarde altså Akershus seg bra.
Deretter har medlemstalet heldt seg rimeleg jamt – rett
nok kom dei oppatt i over 1000 medlemmar midt på
2000-talet og var då størst av alle fylkeslag – men dei
siste åra har det ligge jamt på mellom 600 og 700
medlemmar. Ved utgangen av 2011 noterte Akershus
BU ein medlemsmasse på 647.
Oslo: Det er kanskje sjølvmotseiande at det i det
heile har vore BU-aktivitet i fylket som berre femnar
om hovudstaden, men det har det altså vore. Rett nok
har det aldri vore eige fylkeslag i Oslo, men tre lokallag opp gjennom tidene som har vore organisert
under Akershus BU. Aker & Oslo BU hadde kjend
aktivitet på 60-70- og 80-talet, og dei hadde i denne
perioden fleire medlemmar i fylkesstyret i Akershus
BU. Når aktiviteten her forsvann er noko uvisst, men
på 2000-talet har det dukka opp nyare initiativ i
hovudstaden: I 2004 starta ein opplandsgjeng som
hadde forvilla seg til hovudstaden opp Majorstua
BU, og desse var aktive i ein treårsperiode før dei la
seg sjølve ned. I 2011 kom eit nytt «hovudstadslag»,
Christiania BU, som også bestod av tilflyttarar med
BU-bakgrunn, dei fleste frå Hedmark. Desse vert på
fylkesplan rekna som medlemmar av Akershus BU.
med 50 medlemmar. Så tok det seg litt opp att før
ein fekk den kanskje mest imponerande medlemsveksten eit fylkeslag kan skilta med på denne sida av
årtusenskiftet – i 2010 meir enn tredobla Vestfold BU
medlemstalet og heldt fram veksten i 2011 så dei ved
utgangen av året stod med 342 medlemmar.
Østfold: Eit av dei absolutt største BU-fylka med røter i fylkeslaget heilt tilbake til 1938, og har dei siste
åra også vore størst av alle. Østfold BU hadde sitt
fyrste landsstevne på Mysen i 1950 og aktiviteten har
vore svært godt spreidd utover heile fylket med til tider mange- og-tjue-lokallag der ingen har vore veldig
klart dominerande. På medlemstalssida har Østfold
BU følgd den same trenden som naboen i vest, Akershus, med litt over 1000 medlemmar ved inngangen
på 60-åra, for så å auka til 1533 i 1963 og deretter
liggja jamt på mellom 1500 og 2000 medlemmar
fram til fyrste del av 80-talet – heller ikkje Østfold
BU hadde den eksplosjonen i medlemsmassen som til
dømes Oppland og Buskerud opplevde rundt 1980.
Så gjekk det nedover på 80- og 90-talet, men aldri
under 600 medlemmar – botnnoteringa ser ut til å
ha vore 1996 med 658 medlemmar. Så tok det seg
oppatt ved tusenårsskiftet, og Østfold BU har deretter
ligge svært jamt på rundt 1000 medlemmar – dei tre
siste åra har dei også vore størst av alle fylkeslag,
og kunne i 2011 notera ein medlemsmasse på 990.
Telemark: Var med frå starten av, men klarde aldri å verta noko markant BU-fylke og har hatt mykje
samarbeid med Vestfold BU opp gjennom. Hadde
sitt fyrste landsstevne i Skien i 1954. Dei fleste lokallaga har ligge søraust i fylket og Lunde BU i Nome
kommune har vore eit dominerande lag. Medlemstalet ser ut til å ha ligge på mellom 100 og 200 meir
eller mindre heile vegen – dei einaste åra som skil
seg markant ut er overgangen frå 70- til 80-talet, mellom anna talde Telemark BU 442 medlemmar i 1979
før dei få år seinare var under 200 medlemmar att.
Utover 90-talet fall medlemsmassen under 100 og i
1996 var det 27 att. I årsmeldinga dette året skriv
fylkeslaget at dei har vore på «sparebluss» grunna
medlemssituasjonen og at berre eitt lokallag – Grenland BU – har hatt noko form for aktivitet dette året.
Etter 1996 er det ikkje fleire årsmeldingar å spora
opp frå Telemark BU – framleis hadde dei nokre titals
betalande medlemmar til over tusenårsskiftet, men så
fall også desse vekk.
Vestfold: Har vore med frå starten av, men må likevel finna seg i å historisk sett verta betrakta som
eit av dei mindre BU-fylka. Dei heldt sitt fyrste landsstevne i Sandejord i 1966. Trass i rimeleg få lokallag
har desse vore spreidd utover heile fylket, og av dei
lokallaga som framleis er levande, står Vestre Skjee
og Stokke fram som sentrum for mykje av aktiviteten,
samt at dei no døde lokallaga Sandar (Sandefjord)
og Sem (Tønsberg) har hatt mykje styrerepresentasjon. Fylkeslaget har altså aldri tald dei same medlemsmassane som fylka lengre nord på austlandet og
i 1970 stod Vestfold BU med 134 medlemmar. Likevel
nytte dei godt av den generelle BU-tilveksten og hadde i 1981 ein medlemsmasse på 505. Så kjem det
tiåret der Vestfold klarde seg vesentleg betre enn dei
fleste andre fylker – Vestfold BU mista nemleg svært
få medlemmar gjennom 80-talet, og stod i 1990 med
490 medlemmar – då var dei størst blant dei mindre fylkeslaga. Fullt så bra gjekk det ikkje på 90- og
00-talet – i 98 stod Vestfold BU med 178 medlemmar,
og i 2005 - då dei fleste fylkeslaga byrja å ta seg
oppatt etter «dei harde 90-åra» - kom botnnotering
Aust-Agder: Trass i at dette aldri har vore noko
stort BU-fylke, kan det på sett og vis reknast som
«Norges Bygdeungdomslags vogge» når det kjem
til namnet. Då NBU vart stifta i 1946 sprang det ut
frå Bondelaget sin ungdomsorganisasjon – «Ungdomsfylkingen». Denne underorganisasjonen av
Bondelaget låg nede under krigen, og ei nemnd vart
sett ned då krigen var over for å sjå på korleis ungdomsarbeidet skulle organiserast vidare. Ein valde
då at det skulle verta ein sjølvstendig organisasjon
utan direkte tilknyting til Bondelaget. Samstundes
ville ein skifta ut namnet «Ungdomsfylking» fordi det
kunne assosierast med nazismen ettersom Nasjonal
Samling sin ungdomsorganisasjon nettopp hadde
denne benemninga. Mannen som då kom opp med
namnet «Norges Bygdeungdomslag» var Tarjei O.
Ramse frå Tovdal i Aust-Agder. Likevel fekk ikkje AustAgder eige fylkeslag før i 1970, og då saman med
Vest-Agder under namner «Agder BU». Likevel var
Aust-Agder dominerande i fylkesstyret, og ettersom
aktiviteten i nabofylket døydde ut kalla dei seg AustAgder BU frå 1981. Holt BU var det klart dominerande lokallaget i starten, men etter kvart kom Moland/
10
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
NBU-kartet
del 2
Hurdal BU
TI I SØR: Kartet syner alle
lokallag me kjenner til i Norges
ti sørlegaste fylker. Tilhøvet mellom storleiken fylka har fått på
kartet og den fysiske storleiken
i røynda stemmer ikkje overeins
– på kartet har me blese opp
fylker med mange lokallag og
nedjustert storleiken på fylker
med færre lokallag. Dette for å
gjera kartet så oversiktleg som
mogleg. Likevel er fylka oppstilte temmeleg rett etter korleis
dei ligg i høve nord-sør og vestaust-aksane.
Aker og Oslo BU
Eidsvoll BU
Majorstua BU
Christiania BU
Nes BU
Ullensaker BU
Nannestad BU
Sørum BU
Nittedal/Hakadal BU
Gjerdrum BU
VEST: Skudenes i
Rogaland er den vestlegaste staden i Noreg
der det har eksistert
Aurskog og Høland BU
Bærum BU
Skedsmo BU
Rælingen BU
lokallag
Spydeberg BU
Hærland BU
Asker BU
Froland BU, Gjerstad BU og Åmli BU meir og meir
på bana. I motsetnad til den generelle BU-trenden på
medlemssida hadde ikkje Aust-Agder BU sine gullår
på 70- og 80-talet – då var det jamt mellom 100 og
150 medlemmar i fylkeslaget. Derimot var fylkeslaget
på topp på slutten av 80-talet og ved inngangen av
90-talet – då skaut medlemstalet i vêret og i 1990 var
medlemsmassen 453. I 1993 heldt dei også sitt fyrste og einaste landsstevne på Evje/Hornnes. Men så
døydde plutseleg aktiviteten heilt ut, og frå midten av
90-talet leverte ikkje fylkeslaget årsmeldingar. Nokre
titals betalande medlemmar var det utover 90-talet og
i 1999 vart det gjort eit forsøk på å starta oppatt fylkeslaget, men alt året etter gav dei opp. På 2000-talet har det vore nokre få betalande medlemmar frå
Aust-Agder og i 2011 starta ein kvintett tilknytt Holt
vidaregåande skule opp Aust-Agder BU, då organisert som eit lokallag, og dei hadde ved utgangen av
2011 åtte betalande medlemmar.
Vest-Agder: Må nok seiast å vera det fylket sør for
Finnmark der NBU har slege minst an, kanskje i tillegg til Oslo. Det har aldri vore eige fylkeslag i VestAgder, men pussig nok har fylket hatt eitt landsstevne
– i Kristiansand så tidleg som i 1951. På denne tida
hadde ein del fylke utan fylkeslag eiga fylkestevlingsnemnd, og truleg var dette Landsstevnet arrangert i
regi av denne. Så er det heller ikkje heilt rett at fylket
aldri har hatt fylkeslag – i 1970 vart nemleg Agder
Bygdeungdomslag starta opp og her var det med eitt
lokallag frå Vest-Agder – Lista BU. Dei hadde styrerepresentantar i fylkeslaget kvart år fram til 1975,
men då la laget seg sjølve ned. Frå 1981 av byrjar
også fylkeslaget å kalla seg Aust-Agder BU, så truleg har det ikkje vore aktivitet i Vest-Agder på slutten
av 70-talet. Men paradoksalt nok var det i 1981 at
det starta oppatt aktivitet i Vest-Agder – no i form
av Sirdal BU – men desse vart lagd under Rogaland
sitt fylkeslag, truleg fordi Sirdal låg mykje nærare
Rogaland enn Aust-Agder. Sirdal BU fekk over 100
medlemmar alt fyrste året og heldt seg der i ein tiårsperiode. På 90-talet låg medlemsmassen på rundt
70, og det vert nemnd i Rogaland BU si jubileumsbok
at lange avstandar førde til få fylkesstyrerepresentantar frå lokallaget og at dei til tider følte seg noko
«på sida» av fylkeslaget. Sirdal BU døydde ut rundt
tusenårsskiftet, men vart restarta i 2005. Etter 2008
har det likevel ikkje kome årsmeldingar frå lokallaget
så laget er rekna som daudt i dag, men også seinare
har det vore fylkesstyrerepresentantar frå Sirdal i Rogaland BU.
Rogaland: Må seiast å vera «NBUs vogge» i ordets
rette forstand – det var i Stavanger den 10.august
1946 det heile starta med formell stifting av NBU,
det fyrste landsstevnet vart halde på same stad dei
påfølgjande dagane, og dessutan har Rogaland BU
truleg den historiske rekorden i tal medlemmar for eit
fylkeslag. I tillegg har Rogaland BU hatt definitivt flest
lokallag opp gjennom – 37 i alt. Aktiviteten har vore
spreidd utover heile Rogaland, men flest lokallag har
ligge i vestlege deler av fylket. Det har vore mange
store lokallag i fylket, og det er skrive eiga jubileumsbok om RBU, så frå dette fylket har me mykje betre
historikk enn for dei øvrige fylkeslaga. At Rogaland
har vore ein slik bauta i BU-samanheng er eigentleg
spesielt i seg sjølv, for dei verkeleg store NBU-fylka
utom Rogaland ligg alle på austlandet. Grunnen til
at NBU har slege så godt an akkurat i Rogaland kan
nok vera fleire – kortare avstandar og lettare infrastruktur enn dei fleste andre fylker i Sør-, Vest, - Midtog Nord-Norge kan vera ein grunn, at landbruket
står svært sterkt i Rogaland ein annan, samt det at
det altså var her NBU starta opp så ein kjapt fekk ei
stor medlemsmasse og tidleg BU-tradisjon ein tredje
grunn. I alle fall – frå starten av var det kring 1000
medlemmar i Rogaland BU før dei nådde ein fyrste
topp i 1956 med ein medlemsmasse på 1700. Så
gjekk det, i motsetnad til dei fleste andre fylkeslag,
nedover fram til 1967 – då var det berre 645 medlemmar att. Fram til 1974 heldt medlemsmassen seg
på mellom 700 og 1000 før det gjekk til himmels
– i 1975 meir enn dobla medlemstalet seg til 1915
og deretter gjekk det berre ein veg fram til 1980 og
3400 medlemmar, eit tal berre Oppland BU har vore
i nærleiken av med sine drygt 3000 OBUarar same
året. Grunnen til denne enorme medlemsveksten i
NBU generelt og RBU spesielt meiner forfattar av jubileumsboka til RBU, Hallvard Nordås, hadde å gjera
med at mange vart engasjerte gjennom EF-striden i
1974, at det vart vesentleg meir pengestøtte til organisasjonslivet frå Staten på denne tida, at det gjekk ei
«nostalgibølgje» gjennom folket der ein dyrka bygdekulturen og at NBU klarde å engasjera eit større lag
av befolkninga enn berre «bondeungdommen». Trass
i ein viss tilbakegang med «jappetida» på 80-talet
– i motsetnad til dei politiske og idealistiske 70-åra
– heldt RBU seg på rundt 2500 medlemmar gjennom
heile tiåret og var størst av alle fylkeslag. Men så
har det gått temmeleg bratt nedover heile vegen.
I 1996 var RBU under 1000 medlemmar for fyrste
gong på over tjue år, men for så vidt klarde framleis RBU seg betre enn dei andre store fylkeslaga.
Nedgangen heldt likevel fram vidare etter tusenårsskiftet då mange av dei andre store fylkeslaga byrja
å ta seg opp att, og i 2001 mista RBU standen dei
hadde hatt sidan slutten av 70-talet som NBUs største
fylkeslag – Oppland tok over denne posisjonen i eitt
år før Østfold i 2002 vart størst. Rogaland svingte
mellom 400 og 600 medlemmar fram til 2009, som
vart botnnotering med ein medlemsmasse på 375.
Dermed vart det svært gledeleg for BU-bastionen Rogaland å sjå ei nesten dobling av medlemstalet ved
utgangen av 2011 då dei talde 631 medlemmar –
den største medlemsmassen dei har hatt på ti år!
Hordaland: Er eit fylke som eigentleg både har organisert og utvikla seg annleis enn dei andre fylkeslaga i NBU. Det fyrste lokallaget, Kvam BU, kom til i
Øystese i 1967, men det hadde eksistert eit fylkesstyre for Hordaland BU heilt frå starten av. Hordalendingane var med på sentrale tevlingar før det vart stifta
lokallag, og fylket hadde sitt fyrste landsstevne så
tidleg som i 1953 på Voss. Men det var fyrst i 1968
at Voss BU kom til, og det er fyrst frå då av ein kan
snakka om eit fylkeslag med noko særleg innhald.
Fleire lokallag har vorte skipa i Hordaland, men heile
vegen har Voss BU og Kvam BU vore dei definitivt
dominerande lokallaga. På medlemssida var Hordaland BU småe på 70-talet då alle andre fylkeslag
vaks, og hadde i 1980 222 medlemmar. Men då
det gjekk nedover for alle andre gjekk det oppover
for Hordaland BU, og dei hadde sine «gullår» rundt
overgangen frå 80- til 90-talet – mellom anna var det
490 medlemmar i Hordaland BU i 1989. Så gjekk
det noko nedover – i år 2000 var medlemsmassen
halvert og 2005 vart botnnotering med 165 medlemmar. Frå då av tok fylkeslaget – det vil seia Voss BU
og Kvam BU – seg godt opp att og hadde ved utgangen av 2011 345 medlemmar.
Skiptvet BU
Enebakk BU
Kråkstad/Ski BU
Frogn BU
Askim BU
Trøgstad BU
Hobøl BU
Ås BU
Vestby BU
Våler BU
Aursmark BU
Svinndal BU
Eidsberg BU
Rakkestad og
Degernes BU
Sande BU
Rygge BU
Re
Botne/Hillestad BU
Onsøy BU
Re Bu
Råde BU
Tune BU
Sem BU
Aremark BU
Hedrum BU
Borge BU
Tjølling BU
Sandar BU
Stokke og
Andebu BU
11
Berg BU
Skjeberg BU
Idd BU
12
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
– Døde/levande lokallag
Gensek har ordet:
At eit lokallag er markert som svart betyr ikkje at
laget i praksis er
dødt. Inndelinga i døde og levande lokallag er
nemleg basert på
innleveringa av årsskjema 2011. Med andre ord
– dersom lokallaget ikkje leverte årsmeldingsskjema i 2011 vert
det på kartet
kategorisert som dødt sjølv om det kan ha vore aktivi
tet der.
Levende lokallag = grønt
Døde lokallag = svart
Nedlagte lokallag = rødt
Bredbånd
Ål BU
like viktig som
Nes & Flå BU
Osterøy BU
Kvam BU
13
Krødsherad BU
vann og vei
Voss BU
Ringerike BU
Norderhov BU
Øvre Numedal BU
Nedre Numedal BU
Rollag & Veggli BU
Modum BU
Lier BU
Nedre Eiker BU
Sigdal & Eggedal BU
Fusa BU
Bakke BU
Os BU
Haug BU
Røyken BU
Hurum BU
Ytre Sandsvær BU
Kvinnherad BU
Etne BU
Søre- Sveio BU
Ferkingstad BU
Skudenes BU
Hovin BU
Suldal BU
Nedstrand BU
Skjold og Vats BU Imsland BU
Tuastad BU
Hjuksebø BU
Jelsa BU
Ombo BU
Seljord/Flatdal BU
Søve BU
Grenland BU
Finnøy BU
Hjelmeland BU
Sjernarøy BU
Rennesøy BU
Utstein
kloster/
Mosterøy BU
Tovdal BU
Forsand BU
Gjesdal BU
Høyland BU
Sola BU
Øksnevad BU
Bjerkreim BU
Klepp BU
Orre BU
Gjøvdal BU
Drangedal BU
Åmli BU
Gjerstad BU
Bygland BU
Lund BU
Nærbø BU
Time BU
Vegårshei BU
Sirdal BU
Ogna BU
Vigrestad BU
Evje & Hornnes BU
Eigersund BU
Helleland BU
Lunde BU
Hetland/Madla BU
Stavanger BU
Heskestad BU
Holt BU
Moland/Froland BU
Sokndal BU
Høvåg BU
Lista BU
«Rapporten slår fast at bredbånd er like nødvendig
infrastruktur som vei, vann og strøm» sier kommunalog regionalminister Liv Signe Navarsete i en pressemelding. Hun viser til en rapport som handler om
samfunnsøkonomisk nytte av å bygge ut høykapasitetsbredbånd i områder der markedet i utgangspunktet ikke finner det lønnsomt.
At Bygde-Norge må kunne huse stedsuavhengige
arbeidsplasser og være attraktive steder å starte
næringsvirksomhet, har NBU sitt representantskap
tidligere uttalt, og i den ferske pressemeldingen ser
Navarsete ut til å ha tatt innover seg dette. Hovedmålsettingen er vi altså enige om, men tre momenter
uroer fortsatt NBU:
Ser man langt nok framover?
Strand BU
Randaberg BU
Varhaug BU
Fyresdal BU
Regjeringen begynner å forstå viktigheten av høyhastighetsbredbånd i utkantstrøk. Men Norges Bygdeungdomslag
(NBU) etterlyser konkret handling som
skal få dette i stand.
Bamble BU
Sannidal BU
Når det kommer til utbygging av digital infrastruktur
må spørsmålet i et samfunnsøkonomisk perspektiv
være om dagens utbygging takler kapasiteten som
kreves om ti til 15 år, minst.
De lærde strides om hvor bredt bredbånd man
faktisk trenger i framtida. Teleekspert Tore Aarønæs
mener at fiberutbyggerne har hatt for stor tro på
markedet og dermed gått på store økonomiske tap.
Telebransjeveteran Tore Rykkel mener fibernett vil gi
en fleksibel og robust infrastruktur innenfor telekommunikasjon, som på sikt ville lønne seg fordi fiber
takler de fysiske utfordringene i mange tiår framover.
Norges Bygdeungdomslag mener at det er åpenbart at den teknologiske utviklingen og etterspørselen
for dataflyt over lengre avstander som har vært de
siste 10-15 årene, heller vil øke enn avta. Når Rykkel
videre skriver at fibernettet er velegnet for distriktene
fordi det har større rekkevidde, stiller NBU seg bak
Rykkels argumentasjon.
Derfor er det skuffende når kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fokuserer på at 4 Mbit/s
er «nødvendig med dagens bruk». Når det i fortsettelsen står om bredbåndsutvikling at gevinstene av
framtidige tjenester er vanskelige å beregne, må vi
spørre om det innen teknologisk utvikling ikke er nettopp framtida som er viktigst?
Og framtida for Distrikts-Norge handler mest av alt
om arbeidsplasser, og da snakker vi gjerne bedrifter
med stort internettbehov. For slike aktører er fibernett
- der man i dag kan få båndbredde på flere hundre
Mbit/s, og fremdeles benyttes bare en brøkdel av
kapasiteten - det eneste gode alternativet. Dette har
fiskeribedriften Salaks utenfor Harstad smertelig fått
erfare. De får ikke utnyttet sine nyinvesterte teknologiske systemer til fulle fordi båndbredden ikke har
stor nok kapasitet, skrev Nationen nylig.
For, at utkantkommuner som har fått fibernett opplever positive effekter på næringsutviklinga viste en
rapport fra Distriktssenteret i 2010. Det ble lettere
å rekruttere kompetanse og å sikre eksisterende arbeidsplasser, konkluderte man. Et betimelig spørsmål
med tanke på moderne distriktspolitikk blir da; hvor
raskt bredbånd vil en bedrift som ønsker å etablere
seg hvor som helst i Norge kreve om ti år?
Hvor lenge må man vente før nettet er
oppe igjen etter ekstremvær?
Drøye 2000 husstander på Nord-Vestlandet hadde
ikke internett- og mobiltilgang over en uke etter stormen Dagmar, noe som sender signaler om at dette er
mindre attraktive steder å bo.
I følge Per Morten Hoff i IKT Norge hadde mye av
problemene etter Dagmar vært unngått hvis kabler
gikk i jord heller enn master. Men fordi det, i følge
Hoff, finnes mange lokale forskrifter som fordyrer
nedgraving av kabler, har det også blitt færre kabler
i jord og følgelig en tregere utbygging av fibernettet.
En sentral forskrift for «smartere grøftegraving» har
IKT Norge etterlyst lenge fra politikerne uten at noe
har skjedd. Skal regjeringen ha en seriøs distriktspolitikk, må man vise dette med handling gjennom konkrete politiske vedtak og praktiske tiltak, noe det ser
ut til å skorte på her.
Hva vil Staten bidra økonomisk med
framover?
Norges Bygdeungdomslag mener altså at fibernett vil
løse mange av Distrikts-Norges fremtidige problemstillinger rundt både nettkapasitet, næringsutvikling og
ekstremvær. Men hva regjeringen vil bruke av penger
på videre utvikling av nettet, sier pressemeldingen fra
KRD ingenting om. At «ikke alle investeringer i bredbånd som er samfunnsøkonomisk lønnsomme kan bli
realiserte uten tilskudd» synes NBU vitner om at KRD
har skjønt en hel del, men et svar på hva man konkret
skal gjøre med dette framover, etterlyser vi.
At akseptabel internettdekning i mesteparten av
Distrikts-Norge er på plass, kan vi rose regjeringen
for. Men for å få høyhastighetsbredbånd distribuert
såpass vidt at en bedrift kan ha virksomhet hvor som
helst i landet – noe NBU mener er et vilkår for moderne distriktspolitikk – er det en lang vei å gå.
At det vil koste en hel del å gå denne veien er
det liten tvil om. Men la oss se på noen faktorer som
kan gjøre det samfunnsøkonomiske regnskapet mer
spiselig:
1. Færre kabelmaster blir ødelagt av framtidas ekstremvær fordi fiberen går i jord. Med færre master
hadde noen av de 400 millionene Dagmar kostet
nettselskapene vært spart.
2. I forhold til mange andre teknologier er fibernettet svært robust og allsidig – det skal faktisk holde i
mange tiår.
3. Stedsuavhengige videokonferanser og «digital møteteknologi» som virker besparende på reiseutgifter
og tilhørende klimautslipp vil trolig bli en effekt av
fibernett.
4. Et påtvunget samarbeidsregime mellom aktører
– både Stat, kommune og tele-/nettoperatørene vil
kunne gjøre enhetskostnadene vesentlig lavere i følge
telebransjeveteran, Tore Rykkel.
Om det samfunnsøkonomiske regnskapet vil gå i
pluss, er vanskelig å si. Men at dette vil være en langsiktig investering og et viktig signal for framtida til
Distrikts-Norge, er helt sikkert.
I spalten «Gensek har ordet» skriver generalsekretæren i NBU om et tema som er aktuelt
for bygdeungdom om dagen. Denne gangen
er temaet Årstein Skjæveland tar opp behovet
for bredbåndssatsning i Distrikts-Norge. Kronikken ble sendt bredt ut til lokal- og regionalaviser i mai, og har kommet på trykk i et titalls
av disse, blant annet Agderposten, Romsdals
Budstikke, Østlandets Blad, Trønder-Avisa og
Avisa Nordland.
14
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
BILDESERIEN:
S
R
U
K
VÅR
Siste helga i mars var nærare 100 NBUarar frå fylkesstyra samla på Furnes i Hedmark for å verta kursa i sine
verv. Ei innhaldsrik og svært vellukka helg bestod av –
framfor alt – kursing, men også sosiale tilstelningar som
bli-kjend-opplegg, bankett og idèmyldring. Her får du
nokre smakebitar frå vårkurshelga i bileteform!
Alle foto: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU
15
16
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
NBUs prosjekter:
Inspirerende
revyhelg
Hvis du lurer på hvor lang tid det tar
å fylle 25 plasser på en kurshelg i revyoppstart vet jeg svaret. Det tar 20 timer
og tre minutter - nøyaktig.
Tekst: Kristin Samskott, kulturleder,
foto: Øyvind Alm, Østre Toten BU
Interessen for den største kurssatsningen innen revy i
organisasjonen på lenge var overveldende. Kulturaktiviteter i organisasjonen er i medvind, og kompetansenivået er økende. Derfor er det enda mer spennende når en kan samle et kobbel med noen av de
mest engasjerte menneskene i NBU, for å gi dem en
prøvesmak på nettopp revy.
Utømmelig fantasi
Kursholderen for helga var Marit Lian, en sprudlende
dame med tålmodighet, glimt i øyet og bred kunnskap
om revyfaget. Med hennes hjelp ble helga både inspirerende og lærerik, en uslåelig kombinasjon. Lian holdt
oss fokuserte hele
helga, enten temaet
var produksjonsteori,
skrivetrening eller improvisasjonstrening.
KLAR
REVY
GÅ!
Grønn utdanning til Agroteknikk
HER VIL DET SKJE: Norges Varemesse på Lillestrøm
er åstaden for Agroteknikk, der Grønn utdanning vil spela ei
sentral rolle på det 750 kvadratmeter store ungdomstorget.
Norges Bygdeungdomslag har gjennom prosjektet Grønn utdanning fått eit
overordna ansvar for ungdomstorget
under Agroteknikk i haust.
Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU,
foto: Agroteknikk
BRED DELTAKELSE: De 25
som deltok på ei svært så vellykka
revyhelg kom fra hele åtte forskjellige fylkeslag
Fakta:
Klar-revy-gå er navnet på NBUs
revyprosjekt.
Her skal man gi et innblikk i revyf
aget, og engasjere til å prøve ut revy selv; enten
som arrangør, tekstforfatter, skuespiller eller
publikummer.
”Frys”, roper Lian, mens de to som er i gang med
oppgaven prøver så godt de kan å stå aldeles stille.
Når de får lov å starte igjen, er en av dem byttet ut
med en ny deltaker som sender historien i en helt
ny retning. Her skifter det fort mellom fisking, bilmekking, kjøping av fantasigjenstander og opplæring i
effektfull trening. Fantasien og kreativiteten virker utømmelig, og latteren fyller rommet på det jevne.
Stort fokus på TRAFIKKtrafikksikkerhet
PROSJEKTET
Etter at årets utgave av Trafikkprosjektet fikk en ny vri, har det
vært aktivitet rundt om i lokallaga.
Deltakere fra åtte fylkeslag
Effektive improvisasjonsøvelser gjør at folk blir kjent
med hverandre fort – da man blir tvunget til å gå inn i
en ukjent situasjon sammen. Dette gjorde at gruppen
fort ble et team, og det også et svært trivelig team.
Mange av de øvelsene som Lian lærte bort i løpet av
kurset er svært gode å bruke for eksempel i kurssammenheng, og i settinger der man skal bryte isen og
skape relasjoner på kort tid.
Deltakere fra åtte forskjellige fylkeslag hadde tatt
veien til Jessheim, en nesten bemerkelsesverdig god
geografisk spredning som lover godt for revyaktiviteten og engasjementet rundt scenekunst i organisasjonen fremover. NBU som arena for revy har på vårparten hatt glede av blant annet storstilt jubileumsrevy i
Hedmark og en prisvinnende 17.- mai-parade i Voss.
Hva blir det neste?
- Ettersom Agroteknikk 2012 satsar stort på at landbruksskulane skal få vist seg fram på messa og me
i samarbeid med McDonald´s over tre år har køyrd
«Grønn utdanning» for å rekruttera til dei same skulane, er det klart at det er mange synergiar å dra vekslar
på, seier generalsekretær i NBU, Årstein Skjæveland.
- Ungdom møter ungdom
«Grønn utdanning», er inne i sin tredje sesong. I vårdelen har ein satsa stort på ei eiga facebookside for
å auka søknadsmassen til dei grøne utdanningane.
Ein auke i førstevalssøkjarar til landbruksstudiar på
nærare 21 prosent våren 2012 syner at ein har luk-
kast godt. Dette
har ikkje gått ubemerka hen i
landbruksnæringa, og Tor Anders Høgaas, ansvarleg
for ungdomsprogrammet under Agroteknikk, er glad
for å ha fått NBU og Grøn utdanning med på laget.
- Engasjerte og kreative medlemmar i NBU som ønskjer liv på bygdene som dessutan snakkar ungdommens språk er viktig for oss når me altså satsar stort
på denne målgruppa i år. Dette er ungdom som møter
ungdom, noko som må vera eit bra utgangspunkt.
Dermed skulle alt liggja til rette for at haustdelen av
prosjektet vert storarta. Her er kåringa av «Årets unge
bonde» hovudtiltaket i år som før, men med Grønn utdanning sin inntreden på Agroteknikk vil ein ny dimensjon verta tilførd prosjektet.
- Dei konkrete planane for Grønn utdanning sine tiltak
og aktivitetar på Agroteknikk og korleis me vil avvikla
Årets unge bonde-kåringa i haust held me førebels tett
til brystet. Heilt sikkert er det i alle fall at NBU har mykje
spennande i vente her, så det er berre å følgja med
på nbu.no, agroteknikk.no, facebooksidene til Grønn
utdanning og dei neste utgåvene av Bygdeungdommen
for å halda tritt med alt som kjem til å skje gjennom ein
spennande haust, avsluttar Skjæveland.
Norges mest attraktive sted
Etter å ha utkonkurrert 237 andre kandidater endte
Ulsteinvik opp som tidenes første vinner av Statens pris
for mest attraktiv stad. Våren 2011 oppnevnte kommunalminister Liv Signe Navarsete Statens pris for attraktiv bustad, en pris for å sette fokus på hva som gjør
et sted attraktivt, og å honorere de beste innen det å
BOLYST
jobbe med og gjøre sine steder attraktive, både for
seg selv og for folk på flyttefot. 238 kandidater ble
nominert, fra det ganske land, hvorav sju finalekandidater ble plukket ut og besøkt. Ulsteinvik ble kåret som
vinner den 21. mai, og mer om prisen og vinneren kan
du lese på på www.distriktssenteret.no
NBUs brettspel
tek form
Organisasjonsutvalet har halde to fruktbare samlingar der ein har kome langt på veg med NBUs
brettspel. Takka vere kreative NBUarar som
har delteke på samlingane er formen på spelet
no meir eller mindre i boks, det har kome inn
hundrevis av gode spørsmål til spelet, og fleire
spørsmål skal koma til, samt at ein no byrjar å
nærma seg eit namn på spelet. Følg med på
www.nbu.no for oppdateringar om NBUs brettspel, som skal lanserast i februar 2013.
Tekst: Annette Lindahl Raakil, tevlingsleder,
foto: Hordaland BU
SJEKK: Kunnskap om hvordan peile olje var en av postene under Voss BUs bilrebusløp i høst
Årets utgave la mer vekt på aktivitet, og bestod av en
aktivitetspott som lokallag og fylker kunne søke om
midler fra. Samtidig hadde lokal- og fylkeslag gode
muligheter til å få ting gratis i godt samarbeid med
Gjensidige og Trygg Trafikk.
Mye i gjære
Voss BU var tidlig ute - allerede i høst - og arrangerte
rebusløp med ulike poster og aktiviteter som fremmet
trafikksikkerhet blant unge. I april arrangerte Svinndal BU trafikktevling på tevlingsdag, og fikk opp del-
17
tagerantall i forhold til tidligere år.
Ellers planlegger Østfold BU foredrag fra Trygg
Trafikk og Statens Vegvesen på kommende lokallagssamling, og Jevnaker BU skal arrangere dag på
glattkjøringsbane med instruktører for å øke fokuset på
hvordan bilen blir påvirket av skiftende kjøreforhold.
Brøttum BU gjentar suksessen fra i fjor, og planlegger
trafikkdag i samarbeid med Felgen trafikkskole etter
landsstevnet med veltepetter, bråstopp, og andre aktiviteter.
Rabatt for bygdeungdom
Krev Agrol-rabatt på byggevarene hos Montér og Byggmakker
Vil du ha rabatt på mobil, data, internett, foto, video, hotell, leiebil,
gårdsbil, reservedeler, elektriker, verktøy, briller, bensin, diesel,
propan, bilvask eller skadedyrbekjempelse? – se www.agrol.no
Tlf.: 815 24 765
Agrol pruter for medlemmene i
Felleskjøpet Agri,
Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal,
Norges Bondelag, Norges Bygdekvinnelag
og Norges Bygdeungdomslag og
for ansatte i bedrifter tilsluttet
Norsk Landbrukssamvirke.
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
NBUlandet
rundt
gjensidige.no
Hva bør jeg forsikre?
er jeg godt nok dekket?
Hva skal jeg velge av egenandel?
trenger jeg gjeldsforsikring?
- Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for
å se hva som har skjedd i vår
Swingende borgertog!
Etter mye bra aktivitet i Akershus BU
(ABU) i det siste, fant Ullensaker BU ut
at de også ville feire nasjonaldagen
sammen.
A20856/02.12/Foto: Sverre chr. Jarild
Tekst: Dina Berg, redaktør Akershus BU,
foto: Liv Klever, Skedsmo BU
Få svar på alle spørsmål du har om forsikring
Gjensidige har langsiktige samarbeidsavtaler med organisasjonene i landbruket. Hele 7 av 10 bønder
er forsikret hos Gjensidige. Vi hjelper deg med å finne løsninger som passer dine behov.
Ta kontakt med Gjensidige på 03100, eller snakk med din forsikringsrådgiver.
Gjennom medlemskap får du betydelige fordeler – samtidig som du blir medeier i Gjensidige.
En brukskonto
skal brukes
Hvorfor betale for å bruke egne penger?
Hos oss betaler du ingen gebyrer når du bruker
kort og brukskonto.
Kr 0,–
For varekjøp
i både Norge og
utlandet
Kr 0,–
For minibankuttak
i både Norge og
utlandet
Kr 0,–
Ved overføringer
og betalinger i
nettbanken
Les mer på Landkredittbank.no eller ring 23 00 08 00
Snakk med oss på Facebook: Facebook.com/landkredittbank
19
Ideen ble tatt videre til en invitasjon som ble sendt
rundt i ABU. Dette resulterte i at vi på eftan 17.mai
stilte opp mannsterke utenfor kulturhuset på Jessheim, med den fine fana vår, et hjemmesnekra solid
og trillebart musikkanlegg og en god spilleliste, i
bunad og Rock’n roll-antrekk.
BEMERKET: Gjengen fra Akershus
BU gjorde seg bemerket i Borgertoget.
Aldersuavhengig rekruttering
Vi hadde også store bunker med
NBUflyers som ble delte ut til potensielle medlemmer på sidelinjen.
Ikke alle var enige om aldersgruppen vi søkte, og delte ut flyere til
alle mellom 10 og 60, men noen
interesserte ungdommer vil jeg tro
vi klarte å fange opp!
Fremmet budskap
Tidligere leder i ABU, Lars Halvor Stokstad, gikk
som frontfigur med fana, deretter fulgte swingende
par som førte til store øyne, morsomme kommentarer
og underholdningsverdi for de mange som møtte opp.
Alt i alt møtte mange bygdeungdommer opp for å marsjere og
swinge seg i toget, og etterhvert
som toget bevegde seg fanget vi
opp flere og flere bygdeungdommer som gladelig hang seg på!
Det var mange svette panner ved
togets slutt, kanskje ikke så
rart etter å ha danset i tre
kilometer i strekk. At vi fikk
vist oss fram er det i alle fall
ingen tvil om!
Høyt holdt vi plakater med påskriften «Av, for, med
Ungdom» «Ja til levende bygder» og «EKTE MORRO – www.nbu.no». Noen blant publikum ropte
«hvor er brødet?» så et og annet budskap må vi ha
klart å fremme.
Allerede nå har det dukket
opp ideforslag for neste års
opptreden i borgertoget,
som garantert vil bli minst
like blikkfangende!
us
Akersh
MOBIL SWINGMUSIKK:
Med et rullende musikkanlegg
og swingdansende bygdeungdom sperret mange opp
øynene for ABUerne.
50 tals-fest på Voss!
nd
Hordala
Laurdag 28.april var det endeleg klart
for 50 tals-fest i Solheim. Litt oppvarming og ein liten forsmak på kva me
skal få oppleva ei heil veka i sommar
var akkurat det me trengte no.
POSERING..:
..i beste 50-tals and.
Tekst og foto: Kristine Kvarme Ure, Voss BU
Tredje veka i juli må alle setja av for årets landsstevne der det blir ei heil veke med ”Rock`n Roll”
på Nes i Hedmark – men fyrst var det altså oppvarming på Voss.
Rett kledd
Ein skikkeleg 50 talls-fest hadde me gledd oss til
lenge, og etter kvart som gjestane kom såg ein at
gutane hadde dressa seg opp i dongeribuksa med
oppbrett og bukseselar, mokkasiner og skinnjakke.
Jentene hadde fjonga seg opp i store swing-/folda
skjørt, kjolar, skinnjakke og tøysko. Det var også
høg ”brylkrem og hårspray faktor” hjå alle saman!
Når dei fleste gjestene hadde kome var det dekka
og klart til eit godt måltid som styret og nokon hjelpsame mødre hadde stelt i stand. Me blei servert betasuppe og dette var veldig godt før ein skulle ut på
dansegolvet for å swinga rockefoten.
Dans og loddsal
Etter at alle hadde fått seg litt å eta gjekk me opp
på dansegolvet og der hadde Moonshine rigga seg
til for å spela opp til dans. Dei hadde øvd inn nokre
50-tals-klassikarar og var også kledd i 50-talsklede.
Frå fyrste songen var det mange som koste seg på
dansegolvet og fekk sving på skjørta sine.
Litt seinare på kvelden vart det loddsal og premieutdeling. Det var mykje flotte premiar som butikkar og
bedrifter rundt i vossabygda hadde sponsa – alt frå
heiskort, labbar og puslespel til fruktkorg.
BEREDT: Sminke var
minst like viktig på 50-talet
som i dag, så då er det
viktig å vera beredt!
20
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
- Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for
å se hva som har skjedd i vår
NBUlandet
rundt
INSPIRERENDE: Deltakerne på GIRA2012 ble inspirerte
til videre arbeid i lokallagsstyrene.
Kurs for lokallagstyrene
i STBU med BU Samhald
Svært jevnt under HedOpp
30. mars – 1. april var det igjen duket
for vårens store høydepunkt, nemlig
HEDOPP. 115 tevlingslystne ungdommer fra Oppland og Hedmark hadde
møtt opp og var klare for kamp på
Thune Skole på Eina.
Og vinneren ble..
Papirduken ble flittig brukt til kladdeark for å se hvordan stillingen lå an. Ut fra resultatlistene og kladden
på duken som stemte overens, stakk Oppland av
med seieren. Oppland fikk dermed sitt tredje og siste
napp i vandrepokalen som endelig endte på «riktig
side av Mjøsa».
Neste år skal det kjempes på nytt og det blir spennende å se hvem som tar det første nappet i den nye
pokalen da!
Midt i russetida inviterte fylkesstyret lokallagsstyrene i STBU til kurs –
GIRA2012. Mange møtte opp og fikk blant annet med seg et særegent
foredrag med Christian Falch, filmskaper stasjonert i Orkdal.
Aust-Agder:
lag:
Tekst og foto: Solvår Skar, infoleder STBU
nde
ø
r
T
r
ø
S
Tekst og foto: Karoline Rudstaden, Gran BU
Allerede da BUerne ankom ble helgas første
tevling satt i gang, nemlig spekemat. Videre
gikk turen til Grendehuset for sosialisering
med bygdeswing og dempet belysning.
Tevlingslyst
Dagen etter begynte vi tidlig med tevlingsstart i 5 om dagen. Etter denne fulgte tevlingene slag i slag. Borddekking, Stihl –cup,
kokkekamp, eksteriørbedømming av hest
og storfe, og en spenna gæren-tevling som
i anledningen hadde fått navnet «Einatevlinga». Her ble blant annet kunnskap om
sexstillinger og hvor mange BUere som
gikk i en Volvo 240 prøvd ut.
SÅ HATTEN PASSER: Ingen cowboyfest
uten en real cowboyhatt!
Arrangerte
COWBOYFEST
Til slutt kom finstasen på før musikkunnskapene skulle testes, så bar det ned til grendehuset for bankett. Spenningen var til å
ta og føle på da kamprop for Hedmark og
Oppland ble sunget fram til premieutdelinga begynte. Det var jevn kamp og det
var bare tre poeng som skilte fylkene fra
hverandre.
Oppland:
21
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
Endelig var tiden inne for å hive på
seg cowboyhatten, hoppe i bootsa,
sale på hesten, og komme seg på
cowboyfesten som Aust-Agder Bygdeungdomslag hadde smelt i gang!
VANT: Endelig endte pokalen hos
Oppland for godt.
Vårarrangementet
Lørdag 21. april inviterte Svinndal BU
til Vårarrangementet. Her var Østfolds
ivrigste tevlere (+ en inntrenger fra
Møre) samla til blant annet trafikktevling. Etter at alle hadde lukeparkert
med vekslende hell, var det selvfølgelig
klart for ”Trafikklysfest”.
sivile status og utrykke dette i et grønt, gult eller rødt antrekk. Flertallet av festdeltagerne var
kledd i grønt, men etter lengre fartstid i NBU
(Norges største ekteskapsbyrå) blir vel de fleste
rødkledde med tiden.
Østfold:
Tekst og foto: Martha Krogh, infoleder ØBU
12 deltagere stilte opp til presisjonskjøring med
bil i trafikktevinga. Her skulle de testes i lukeparkering og diverse ryggeøvelser. Særlig jentene
var svært nervøse og skeptiske ved start, men
resultatene ble slett ikke så verst.
Trafikklysfest
Etter at alle hadde lukeparkert, lagt spekematen
på fatet og spilt ”hestebingo”, var det duket for
”Trafikklysfest”. Her måtte folk ha klart for seg sin
PRESISJON: Rygging og lukeparkering
krever presisjon og en stødig hånd.
Tekst: Guro Hem Vevstad, AABU,
foto: Lars Erik Håland, AABU
Vi var en noe spent og nervøs gjeng bygdeungdommer fra AABU som endelig var ferdig med
planleggingen av vår første offisielle fest etter
oppstart av lokallaget i 2011.
Folk kom fra fjernt og nært
Danse-/partybandet Finlandia Trio fra Larvik
fikk opp stemningen, og spilte opp til dans, med
både gamle og nye slagere. Det tok ikke lange
tida før de første parene var oppe på dansegulvet, og det var morsomt å se hvor flinke de
hadde blitt etter å ha gått på swingkurset vi arrangerte i høst. Nortura hadde sagt seg villige til
å sponse oss med pølser, så vi hadde noe å bite
i mellom all dansinga.
Det var mange som fant veien til Fjellheim på
Vegårshei, og det kom folk fra mange kanter
av Agder-kommunene, så avstand ble ikke noe
tema når det ble arrangert en real fest!
Dermed kunne vi senke skuldrene og kose oss
med dans og moro ut i de sene nattetimer.
Det var stor enighet om at kvelden var vellykka,
og vi ser allerede frem mot et nytt arrangement.
Slagordet vårt er tross alt «å skape liv i bygdene», og det håper vi selvfølgelig å få til.
Kurset var ment for å inspirere styrene til videre aktivitet og som en oppfriskning etter høstkurs. I tillegg til
Christian Falch besto programmet også av foredrag
om styrearbeid med Gunn Jorunn Sørum og idemyldring omkring vår planlagte promofilm. Deltagerne
fikk også kose seg med gratis pizza og brus, og kom
med mange flotte ideer til filmen.
lov til å filme denne mannen i aksjon, selv om blant
annet Discovery Channel har forsøkt.
Inviterte eksorsisten til hytta på Røros
Falch la i foredraget vekt på hvordan hans valg om
å drive filmproduksjon fra Orkdal heller har vært en
fordel for ham enn et problem.
Christian Falch er en filmskaper stasjonert i Orkdal
som produserer store dokumentarfilmer som blir solgt
over hele verden. Det siste eksempelet er filmen hans
om den Vatikan-godkjente eksorsisten Padre Fortea.
Falch er trolig en av de første i verden som har fått
- Jeg inviterte eksorsisten til hytta på Røros i sommer,
men det gjenstår å se om han dukker opp, humret
Falch, som ikke syntes å være spesielt preget av alle
djevelutdrivelsene han hadde vært vitne til.
Dugnadsånd og arbeidsro
- En av fordelene med å drive filmproduksjon i Orkdal
Telemark!
er den enorme dugnadsånden man finner på bygda,
samt arbeidsroen. I tillegg skiller man seg ut i mengden av produksjonsselskap, siden de fleste av dem
ligger i Oslo, uttalte Falch.
Hans neste dokumentar handler om 47 år gamle Jan
Erling fra Hemne som sier opp jobben og selger alt
han eier for å bli rockestjerne.
Foredraget høstet mye latter, og viste oss at man kan
få til det meste, selv om man ikke er stasjonert i en
storby. GIRA2012 var et vellykket arrangement, og vi
vil takke de som bidro, og alle som møtte opp!
!
i
v
r
e
m
m
o
k
Her
Vestfold:
Året er 2011, og en gjeng medlemmer av Vestfold BU er i Langesund under
landbrukshelga. Under denne hendelsen er det et kurs for unge bønder- ‘Er det
din tur?’ Her er det tidligere leder i Vestfold, Jørgen Hvitstein, gledelig forteller om vårt fylkes oppgang med stor iver. I samme slengen forteller han at vi
ønsker å være med på å blåse liv i Telemark BU igjen!
Tekst: Silje Pettersen Røisgård, infoleder Vestfold BU, foto: arkiv
Nå er året 2012, og vi har ennå ikke blåst liv i særlig mye. Derfor trådte Jørgen Hvitstein , uten verken
klubba eller lederrollen, fram på et fylkesstyremøte
tidligere i år. Han ville gjerne få de som fortsatt sitter i styret, og ikke minst de nye til å forstå at dette
faktisk er en veldig viktig sak å få gjort!
18 lekre kommuner
Vi ser hvor viktig rolle Vestfold BU spiller når rådgiveren i Vestfold Bondelag skryter ubegrenset av
samarbeidet oss imellom. Han sier at det er mange
BU’ere som før eller siden havner i Bondelaget enten som medlemmer, tillitsvalgte eller ansatte. De
trenger oss, faktisk! Og hvorfor skal ikke Telemark
Bondelag kunne ha samme gleden?!
Telemark ruger på 18 lekre kommuner i alle størrelser. Hvor mange lokallag er det ikke mulig å få satt
i gang? Som nærmeste nabofylke i sørøst-Telemark
er det mest trolig at vi marsjerer inn mot Siljan og
tar det derfra! Porsgrunn er også et stort potensiale,
med studenter fra fjern og nær som kanskje har vært
BU-medlemmer i hjembygda si og kunne tenke seg
å være aktive selv på bortebane. Vi har så stor slagmark at vi bør i grunn sette nesa mot det nydelige
fylket i skrivende stund! Skal ikke invadere nabofylket
Planen er å ha en myk start ved å invitere, ikke invadere. Vi har mange morsomme aktiviteter i løpet
av sommerhalvåret, og hva er vel ikke bedre enn å
VIKTIG: Tidligere leder I Vestfold BU, Jørgen
Hvitstein, synes det er viktig å fortsette jobben
med å blåse liv I Telemark BU.
la dem få føle litt på BU-moroa? Vi gleder oss til å
sette igang med å starte ett lokallag, og håper på
et glimrende samarbeid med Telemark i framtida!
Vi klarte å smigre Aust-Agder! Vi klarer Telemark
også! 22
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
- Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for
å se hva som har skjedd i vår
NBU-
Sydde sine egne
swingkjoler
landet
rundt
FLITTIGE: Mange flittige
jenter og en flittig gutt sydde
landsstevnekjoler.
Årets landsstevne, Rock’n
roll – Tjuetolv er rett rundt
hjørnet, og i den anledning
har Løten Bygdeungdomslag arrangert kurs i å sy
50-tallskjoler.
Tekst og foto: Ragnhild Karset Gjermshus, Løten BU
Ferdig på to kvelder
Løten BU stilte med stoff til kurset, og de oppmøtte
kunne enten sy seg en rød eller blå kjole! Med bånn
gass på pedalen, en stor dose konsentrasjon, litt frustrasjon innimellom, og en enda større dose med latter
og moro klarte alle BU-erne å få ferdig 50-tallskjolen
etter bare to kvelder. Imponerende!
Resultatet kunne alle se på Rock’n roll-festen 5.mai.
De som ennå ikke har sett denne fantastiske kjolen,
og de herlige jentene inni den, får garantert sett de
på Landsstevnet, Rock’n roll – Tjuetolv på Nes i uke
29!
Kurset ble fylt opp av mange herlige 50-tallsinspirerte
jenter, i tillegg til en unghønk fra Enge Søndre. Han
var der for å sy til kjæresten sin, som ikke hadde
mulighet selv. Sprekt gjort! Den første kvelden gikk
med til klipping av delene, mens det virkelig ble spennende den andre kvelden. Det er ikke veldig lett å sy
kjole, så om de passet i alle kanter og retninger var
bare bonus! Men med god hjelp, gikk det ganske
greit likevel.
RESULTAT:
Ingerid Bye
Sørum med ferdigsydd kjole.
Arrangerte drive-in-kino
Tekst og foto: Ragnhild Karset Gjermshus, Løten BU
Til tross for at det var midt i våronna, strømmet det på
med biler til Enge Søndre gård. Rundt 40 BU’ere fant
veien og var klare for en 50-tallsinspirert kveld, med
litt grilling først og deretter film på storskjerm.
Godt med grill
Grillene ble på imponerende vis fyrt opp med hjelp
av litt Aspen, så det ble raskt varm mat. Grillene var
virkelig gode å ha utover. Det var nemlig litt kaldt
denne kvelden, så den ble et naturlig samlingspunkt
mens de frammøtte ventet på at mørket skulle komme
HJERNETRIM
Tekst og foto: Randi Undheim, infoleder Rogaland BU
Like etter at søljene, 17.mai-sløyfene og bunadsskjortene var lagt bort, arrangerte Varhaug BU quiz på
Stallen på Bryne. På denne tilstelningen deltok rundt
35 stykker, fordelt på sju lag, med representanter fra
nesten alle lokallag i RBU. Quizen har etter hvert blitt
et fast innslag hos Varhaug og deltakertoppen har
vært i påsken de siste årene, med mellom 60 og 70
ivrige quizdeltakere.
Ekstrapoeng for dikt
Unghønk sydde for kjæresten
Løten Bygdeungdomslag har blitt bitt
av rock’n roll-basillen og fortsatte
50-tallstrenden med Drive-in kino.
Varhaug serverer
Varhaug BU er for tiden et av lagene i
Rogaland der de har mest av det vi kaller jevn og god aktivitet. Et av bidragene til dette er den prestisjetunge quizen
som arrangeres omtrent annenhver
måned. Siste quiz ut var den 18.mai.
:
Hedmark
Løten BU arrangerte 5.mai Kickoff-fest på Ådalsbruk
samfunnshus til årets landsstevne. I forkant av festen
og i forbindelse med Rock’n roll – Tjuetolv, måtte
jentene ha en kjole med enorm swingradius i ordentlig 50-tallstil som de kunne rocke dansegulvet med.
Derfor ble kurs i swingkjolesying arrangert på Løten
ungdomsskole i slutten av mars der alle smekre jenter
som hadde mulighet fikk hjelp av to dyktige kursholdere fra hovedkomiteen til Landsstevnet med å sy seg
kjole. Hvem har vel ikke lyst på en så fin kjole som
Hovedkomiteen har?
ANNERLEDES KINO: Å se
kino fra bil var en ikke så rent lite
eksotisk opplevelse for de omtrent
40 «kinogjengerne».
sigende. Noen holdt også varmen med sine fantastiske fotballkunster, mens andre var så klare for Drivein at de ikke en gang gikk ut av bilen. Så da koste
folket seg med god mat og en hel del slarving før
filmen startet. Mange av lokallagene i Hedmark var
representert denne kvelden, noe som gjør det hele
ekstra hyggelig!
Grease på skjerm, lyd via radio
Da mørket endelig hadde senket seg, bilene sto linet
opp ved siden av hverandre, radioene stilt inn på
23
18.mai var det altså dags igjen. Quizdeltakerne fant
seg lag og inntok plassene – med spisset konsentrasjon og skjerpet konkurranseinstinkt. Selve quizen er
alltid velkomponert med i overkant av 40 spørsmål
fordelt på 4 runder. Vi får brynet de små grå innenfor
de fleste tenkelige kategorier som sport, underholdning, geografi, historie og litt lokalkunnskap.
VINNERNE: Ingen premie kan vel være bedre enn penger rett i lommeboka, eventuelt til baren.
Spesielt for denne runden på Stallen var at lagene
fikk komponere et eget dikt om Varhaug BU – og
vinneren av denne oppgaven fikk seg en klekkelig
mengde bonuspoeng.
God margin
vant med god margin foran lag nummer 2. Gratulerer!
Etter gode priser i baren under spørreleken, fortsatte
kvelden for mange videre med debatt om spørsmål,
komponering av egne rebuser og svingning på dansegulvet. Vi gleder oss allerede til neste quizrunde.
Et av lagene trakk til slutt det aller lengste strået og
Inderøy BU i medvind
Årets lokallag i Nord-Trøndelag (NTBU),
Inderøy BU, har jobbet godt for å gjøre
BU synlig i distriktet. De har en god
avtale med lokalavisa «Inderøyningen»
som så langt i år har trykket det aller
meste Inderøy BU har bedt om.
Tekst: Rodgeir Geving, infoleder i Nord-Trøndelag BU,
foto: Line Anita Næss
Under «Kvennavikdåggån» i Mosvik i år fikk Inderøy
BU et helt spesielt oppdrag. Kvennavikdåggån er en
hyllest til den oppdiktede jektbåtskipperen Martin
Kvennavika fra Mosvik (som fra 1.1.2012 ble en del
av Inderøy kommune).
Dansa swing på grus
FM-107.2, full varme på bilene og snacks og drikke
var funnet fram var det endelig klart for Grease på
storskjerm på låveveggen og lyd inne i hver enkelt bil.
En ny opplevelse for mange av BU’erne. Det var helt
fantastisk moro at dette ble gjennomført og enige er
alle om at dette faktisk var veldig kult.
En litt annerledes medlemskveld, men det er virkelig
noe å anbefale andre lokallag å arrangere, for dette
var utrolig gøy! Trøtte og fornøyde etter filmopplevelsen
dro alle etter hvert hjem til hvert sitt før det brakte løs
med Kickoff-fest i ordentlig rock’n roll-stil dagen etter.
Rogaland:
Martin Kvennavika opplever bare komiske episoder
på sin ferd som jektbåtskipper, og personene rundt
ham minner om noe vi bare ser på Vømmølfestivalen.
Disse personene og skrønene er det laget flere bøker
og teaterstykker om, blant annet «Jøbbersdan» (bokmål: bursdagen) som ble oppført i pinsehelga i 2012.
Handlingen om kring Martin Kvennavika er lagt til tidlig på 1900-tallet, og i år ble forestillingen oppført
utendørs på Mosvik bygdetun.
Inderøy BU ble headhuntet til å varme opp publikum
før forestillingene. Arrangørene ville ha noe som var
tidsriktig og som publikum ble i stemning av, utover det
var det forholdsvis frie tøyler. Hva passer vel bedre enn
swingdansere i gamle klær til et slikt oppdrag?
Like ved inngangen fikk danserne ubegrenset med plass til å
bevege seg på. Helt ypperlig plassering, i og med at alle tilskuere
måtte passere der på vei opp til
forestillingen. Det at underlaget
var grusgårdsplass så ikke ut til
å hindre danserne i det hele tatt.
Faktisk var det morsomt både for
dansere og tilskuere å se på. De
fleste vil kanskje bare fnyse av tanken på å danse på grusen – Inderøy BU, derimot, fikser det meste!
Kreative tevlinger i pausene
ag:
N
ndel
ø
r
T
d
or
Folk brukte god tid forbi swingarenaen begge dager, mange
stoppet til og med helt opp for å KREATIVE TEVLINGER: Når man ikke danset under Kvennabeundre kunsten. BU stilte med 3-6 vikdåggån, sonderte man terrenget for nye potensielle tevlinger. Ulike
par som til en hver tid var aktive former for stille lengde ble blant annet utprøvd.
i dansen, og ut fra publikums tilbakemeldinger høres det ut som
dette kan bli interessant også ved senere anledninger!
oppover skaftet) og «bruk-triks-og-tyngdekraft-for-åBUere er som kjent kreative sjeler, og ventetid
få-motstanderen-over-streken-før-du-selv-blir-trukketmellom dansene ble selvfølgelig benyttet til å finne
over».
på tidsriktige tevlinger. Med såpass godt oppmøte
Det skal også nevnes at NTBU også har hatt stor sukav medlemmer var det helt på sin plass å gjennomsess med dugnad i år. Da årets vømmøl-ekvipasje skulle
føre tevlingene også. Øvelsene som ble funnet på
lages, møtte det opp nærmere 20 som deltok. Faktisk er
og gjennomført var sidelengs stille lengde, bakdet litt av et luksusproblem, da det er vanskelig å finne
lengs stille lengde, høydehopp med samlede føtter,
nok jobb til hver enkelt. Men det er jo tydelig at dugstavsprang med lurk (Hans Rotmos «rytmeinstrunadsånden i NTBU er større enn de fleste andre drivment», en lang stokk med sko i bunnen og ølkorker
krefter.
24
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
- Vi tar turen innom alle 12 fylkeslagene for
å se hva som har skjedd i vinter og vår
Fokuserer på
promotering
I høst kom medlemsblad, banner og
slagord opp som en sak på styremøte
i Buskerud. Hvorfor har ikke vi det,
tenkte vi. Hvor er promoterings- og
inkluderingsartiklene våre? Dette måtte
vi gjøre noe med.
Tekst og illustrasjon: Guro Bjørk Sørby, leder Buskerud BU
Det gikk dermed ikke lang tid før en slagordkon-
kurranse kom til verden, ei heller planlegging av
utseende og navn på herligheten vår. Etter noe tid
og mange gode forslag, ble vi enige om BUSKEN
som navn på bladet vårt. Kort tid etter kom slagordet vårt på plass, og straks etter var selve logoen
også et faktum.
Viktig med promotering
Etter ei god stund med planlegging, skriving, diskusjon, latter og kramper i magen ble BUSKEN til
– Buskeruds nye medlemsblad! Som vi er stolte!
Det er lenge siden det har vært medlemsblad i Bus-
NBUlandet
rundt
d:
Buskeru
kerud. Undertegnede har spurt litt rundt blant gamle
medlemmer og har ikke fått noe godt svar på når
siste kom ut. Det er viktig med promotering. Folk må
få vite at det er noe som heter bygdeungdomslag i
Buskerud! Nå som medlemstallet er på vei opp er det
spesielt viktig slik at folk veit at det skjer noe, når og
hvor det skjer noe. Uten medlemmer er vi ingenting.
Vi i styret i Buskerud BU er derfor meget fornøyde
med vårt nye blad, og vil gjerne dele det med andre
som kan ha interesse av det. Send derfor en mail til
gursjo@hotmail.com om du kunne tenke deg et eksemplar av herligheten – god lesning!
Arrangerte gævvhælg
Lørdag og søndag 26. og 27. mai, hadde Møre og Romsdal Bygdeungdomslag
ei såkalt ”Gævvhælg” der vi inviterte
alle i lokallagstyrene til å bli med på ei
artig (som gævv betyr) helg på ei hytte.
NBU løper
for samvirket
Tekst og foto: Robert Lervik, aktivitetsleder
Møre & Romsdal BU
Helga bestod av organisasjonsopplæring, forskjellige tevlinger og andre sosiale aktiviteter. Målet med
helga er å knytte tettere bånd mellom
lokallagene og opp til fylkestyret. Et
av lokallagene har et helt ferskt og
nyvalgt styre, med en ganske lav gjennomsnittsalder, så vi brukte denne helga på å motivere og lære opp de nye som har kommet til.
Møre & Romsdal:
Gjorde godt
Bamsemums-spise-konkurranse, vedtevling, spekemattevling, øksekast og båltenning var litt av aktivitetene som stod på planen. Noen av tevlingene
KNYTTET BÅND: Grilling er ypperlig for å knyte bånd i en organisasjon.
ble introdusert til de nye, siden de aktivt blir brukt i
BU-sammenheng. Lørdagskvelden ble det grilling og
sosialt utover de sene nattetimer. En slik hyttetur kan
anbefales til alle fylker, som en effektiv måte å skape
bedre kontakt innad i fylket.
Alt i alt var gjengen fornøyd med helga, nye bånd
ble knyttet og andre forsterket. En hel helg med og
om BU gjorde godt for alle!
God deltakelse på tevlingsløp
En lørdag i april skinte sola over Batnfjord sentrum, 40 stykker møtte opp
for å være med på tevlingsløpet som
Gjemnes Bygdeungdomslag arrangerte
for medlemmer og ikke medlemmer.
Tekst & foto: Arnhild Heggemsli Harstad,
Gjemnes BU
Her ble deltakerne sendt ut til poster som var plassert over
hele sentrum. Det var spørsmål om lokale kunnskaper,
flagg, reklamer, hinderløype og eggkasting med mer.
Utkledning skapte latter
Etter at alle var ferdige, var grillen varm og alle
kunne få kjøpe grilltallerken og brus! Dette var en
artig dag både for store og små, og det var ekstra
artig at vinnerlaget var noen som flyttet til kommunen for tre år siden. Mange tok oppfordringen om
å kle seg ut, noe som skapte latter hos alle. Dagen
ble avsluttet med en god BU-fest.
PÅ SYKKEL: Et effektivt framkomsmiddel er viktig under et tevlingsløp.
– sprek bygdeungdom deltok
på Holmenkollstafetten!
2012 er utpekt til FNs internasjonale samvirkeår.
Samvirkebedrifter bidrar til sosial og økonomisk utvikling over
hele verden. Les mer om samvirke på www.landbruk.no
02 • 12 BYGDEUNGDOMMEN
Møblert 3-roms til utleie
Miljøvennlig 3-roms med smarte løsninger
leies ut for lengre eller kortere perioder.
All oppvarming skjer ved hjelp av gass (enten fra
fis eller flaske). Varmtvannstanken er uendelig stor,
i og med at alt vann må varmes opp via komfyren.
Tre bluss, alle fungerer fint.
Moderne vegg-til-vegg-gulv
Kjøleskapet kan drives enten ved gass, landstrøm
eller det medfølgende 12-voltsbatteriet. Noe kortere levetid må dog påregnes ved bruk av batteri.
Batteriet er koblet til vedlikeholdslader som igjen
bør kobles til landstrøm (220v).
Overskuddsvarmen fra kjøleskapet går direkte ut
i foajeen, og forlenger tiden du kan sitte der utover
de sene sommertimer. Foajeen er belagt med moderne vegg-til-vegg-gulv som hindrer fukt og kulde
å komme opp. Gulvet er i tillegg slitesterk og godt
å gå på, kan lett plukkes ut for spyling/vasking.
Får gjort mye på fem sekunder
Salongen er som ny, knapt nok brukt. På fem sekunder har du forvandlet den til en king-size-bed. Og
på fem nye sekunder har du plutselig salongen tilbake. I forkant av enheten er et enkelt soverom/en
sovealkove med 2 senger, der køyesenga enkelt kan
demonteres hvis ønskelig. Interiøret for øvrig er klassisk løvtynn kryssfinér, godt gammeldags gulvbelegg
og sjarmerende sikksakk-striper i puter. Gardiner er i
vårens farger og lyser opp tilværelsen!
Generell info / utstyr:
• Fullt servise (6-20 personer på stående buffé,
mye fint i «engangs»)
• Stekepanner (2 stk) og kjeler
• Gassflaske (kokebluss, sentralvarme og kjøleskap)
• Stereoanlegg med USB og Aux i front
• Glass til tannkosten
• Garderobe med innlagt varme (gass)
• Mange smarte oppbevaringsrom
Pris: 2000,- pr uke, langtidsleie etter avtale.
Utleier: Rodgeir Geving, Nord-Trøndelag Bygdeungdomslag.
Kontakt: rodgeir@geving.no eller 994 98 513.
Reiser, arbeid, opplevelser! AgriVenture tilbyr alle unge mellom 18 og 30 en unik mulighet for å
bo og arbeide i Australia, New Zealand, Canada, USA, Japan og noen land i Europa. Reisene
varer mellom 3 og 14 måneder og gir deg en enestående ”experience of a lifetime”. Opplevelser
og utfordringer, som gir deg en selvtillit, personlig utvikling, forbedrer dine fremtidige karrieremuligheter, fantastiske minner og vennskap for resten av livet.
Et skritt i din karriere
Nye mennesker, en ny kultur - en helt ny verden. Uansett hva din nåværende erfaring er, vil en reise med Agriventure utvide den og gi deg nye impulser. Du kan velge mellom AgriVenture Traditional - Arbeid, reise og
opplevelser. AgriVenture Plus - Utvikle dine karrieremuligheter. AgriVenture Workabout - Sesongarbeid.
Don’t just visit, live it!
For mer informasjon om reiser og opplevelser med AgriVenture
- klikk inn på www.agriventure.com eller tlf.: 22 05 48 00
Norges Bygdeungdomslag
Postboks 9377 Grønland
0135 Oslo
HUMØRSIDEN
26
BYGDEUNGDOMMEN 02 • 12
27
Navn: Kjetil Jansrud
Alder: 26
alen, Oppland
Fra: Vinstra i Gudbrandsd
beste alpinister
ens
verd
Aktuell: En av
han vant sin førsom tok steget helt opp da
første helga
ste verdenscupseier i Kvitfjell
er-G ble
Sup
i
ass
1.pl
til
g
tilleg
i mars. I
i det
ass
3.pl
og
r
Utfo
i
det en andreplass
ne vannvittige
andre Super-G-rennet den
Jansrud uttrykte
helga for Vinstra-gutten. Da
nye Felleskjøden
rfor
ove
me
sias
stor entu
godt NBU
like
tok
ter,
Twit
petreklamen på
det er å være
kontakt for å høre hvordan
lille Vinstra. Og
stor alpinist fra forholdsvis
tok seg tid til
en
ring
26-å
ske
pati
den sym
nå i hånda!
du
er
hold
t
å svare – resultate
Toppalpinist med
sterke
bygderøtter
Kjetil Jansrud tok sin første verdenscupseier hjemme i Kvitfjell på senvinteren. I tillegg til 1.plassen i Super-G ble
det også en 2.plass i Utfor og 3.plass
i det andre Super-G-rennet. Bygdeungdommen har spurt 26-åringen fra
Vinstra om hans forhold til og tanker
om bygda, den nye Felleskjøpetreklamen, idretten og kvinner.
Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, bilete: privat
- Du kommer jo fra Gudbrandsdalen og Vinstra med
mye fjell og bratte bakker; hvordan har naturen bidratt til at du ble toppalpinist?
- Naturen spiller jo alltid en rolle for hva man ofte
ender opp med å gjøre, og ikke minst i hvilken grad
man lærer seg å sette pris på naturen. Nå er det ikke
slik at man MÅ bo nærme naturen for å lykkes som
idrettsutøver, men jeg tror den korte veien til både
bakker å løpe i, og bakker å stå ned på ski har hjulpet meg til valget om å blir alpinist. Jeg husker jeg
fikk mine første alpintski i en alder av seks år, og
brukte mye tid i starten med å stå på ski i egen hage.
Det er det svært få som har mulighet til i de store byene. Kanskje var dette den utløsende faktoren?
- De fleste av våre beste vinteridrettsutøvere kommer
fra bygda, eller i alle fall mindre urbane strøk - du
selv fra Vinstra, Marit Bjørgen fra Rognan, Therese
Johaug fra Dalsbygda, Petter Northug fra Mosvik,
Tora Berger fra Lesja, Ole Einar Bjørndalen fra Simostranda, Tarjei Bø fra Stryn - tror du det å vokse opp
nær skog og mark gir fordeler i forhold til det å bli
god i idrett? - Jeg tror det er mye som spiller inn i regnestykket som
leder opp til om man lykkes eller ikke. Men, jeg tror
noe av det kan komme av sosiale tilbud. I bygda,
med nærhet til natur, så har man et litt annet forhold
til hva man bruker tiden på. Når jeg var ung var sport
det morsomste jeg kunne gjøre. Jeg hadde tilgang til
det hele tiden, og det var ikke i mine tanker å «henge
i sentrum». Jeg synes jeg ser alt for mange ungdommer i byen som hadde hatt godt av en oppvekst på
landsbygda der de sosiale tilbudene er annerledes.
- Er det sånn at man i idrettsmiljøet innimellom drar
noen sirligheter om byfolk når man selv kommer fra
bygda? Din nærmeste kollega og konkurrent Aksel
Lund Svindal er jo fra Lørenskog rett utenfor Oslo.
- Selvfølgelig blir det masse sirligheter, men det går
begge veier. Jeg leverer av meg sirligheter, og Aksel
med flere leverer noen tilbake. Dessuten må jeg få
påpeke at Lørenskog IKKE er bygda, selv om Aksel
kanskje tror det er det. - Hva slags forhold har du selv til bygda i dag?
- Jeg har et nært forhold til bygda, og føler på alle
måter jeg representerer Vinstra når jeg er ute og konkurrerer. Dessverre har jeg ikke så mye tid til å dra
hjemom som jeg skulle ønske, men jeg får utrolig mye
hyggelige tilbakemeldinger fra lokalmiljøet når jeg er
ute og reiser. Dessuten blir jeg møtt med smil og hyggelige spørsmål hver gang jeg er hjemme, og det
er noe som bare styrker båndet og røttene jeg har
til plassen.
- Du twitret stor entusiasme over den nye Felleskjøpetreklamen nylig – hva syntes du var så bra med den?
- Jeg synes den tok byfolket på kornet. Nå er det ikke
slik at det er bare de fra byen som ikke har kunnskap
eller energi til å gjøre jobben skikkelig, men jeg river
meg i håret hver gang jeg ser personer som har dårlige redskaper eller hyrer inn arbeid for å gjøre noe
de kunne klart strålende selv. Det er for mange mennesker i dag som ikke tør å få skitt under neglene. Vi
fra bygda (og Felleskjøpet) ser på dette som elementær lærdom og det er på tide at dessertgenerasjonen
får rompa opp av sofaen, uavhengig av hvor god
råd de har.
- Det ble jo dratt fram at du var singel på Senkveld
her forleden; er du på jakt? Etter bygdejenter/-damer
kanskje?
- Det ble jo konstatert ganske så kraftig at jeg var
singel på Senkveld. Om jeg er på jakt er jo et annet
spørsmål. Jeg trives veldig godt i eget selskap, men
om det er noen bygdejenter med bein i nesa og noe
mellom ørene der ute, så er det selvfølgelig hyggelig
om de sier hei.
- Norges Bygdeungdomslag liker å kalle seg «Norges
største ekteskapsbyrå»; du vurderer ikke å bli medlem?
- Haha. Jeg viser til tidligere svar om trivsel i eget selskap, men Bygdeungdomslaget er jo noe man burde
vurdere å bli medlem i - absolutt
- Så må vi jo dra det klassiske «sportsjournalistspørsmålet»; hvordan var det å ta alle de tre pallplassene
på ei helg i Kvitfjell nå på senvinteren?
- Det var en helt ubeskrivelig følelse å vinne foran et
hjemmepublikum. Det er få forunt å få lov til å konkurrere rett utenfor sin egen dørstokk, og det å vinne i
tillegg er noe som nesten ingen får oppleve. Det var
også ekstra hyggelig å gi noe direkte tilbake til de i
lokalmiljøet som har støttet meg opp igjennom karrieren. Forhåpentligvis var seieren på hjemmebane
en liten tilbakebetaling for timene de har lagt ned
for meg.
- Hvordan ser du på de kommende alpintsesongene?
- Jeg ser veldig positivt på de kommende sesongene,
og tar stadig flere steg fysisk etter den tidligere ryggskaden. Sselv om den plager meg til tider enda har
jeg alle muligheter for å lykkes enda bedre i årene
som kommer.
- Og deg selv mer personlig i framtida; ser du for deg
å slå deg ned på bygda «til slutt»?
- Jeg har vel egentlig aldri tenkt langt inn i framtida.
Vi lever litt fra dag til dag, sesong til sesong, vi alpinister. Men jeg kommer nok ikke til å bosette meg
i Oslo; selv om jeg liker meg i urbane strøk så er
sjansen for å flytte hjem store. Hvorvidt det blir helt
til Vinstra eller litt lenger ned i dalen mot Lillehammer gjenstår å se. Det kommer vel kanskje litt an
på hva som skjer med det tidligere spørsmålet om
bygdejenter/-damer.
INMFSLO
T
K
A
T
N
O
K ES BYGDEUNGDO AG
NORG
Leder
Inger Johanne Sveen
412 39 835
ingerjsveen@hotmail.com
Organisatorisk nestleder
Hanne Haldogard Bjørkli
454 71 857
hanne@svorkbygda.no
Bygdepolitisk nestleder
Espen Eikaas Syljuåsen
41 12 64 15
espen.syljuasen@gmail.com
Tevlingsleder
Annette Lindahl Raakil
906 83 299
annetteraakil@hotmail.com
Lagsutviklingsleder
Sindre Frøhaug
97010628
f_sindre@hotmail.com
Kulturleder
Kristin Samskott
90 61 79 37
kristinsamskott@live.no
1. vara
Gunn Jorunn Sørum
93 40 52 55
gunn_js@hotmail.com
Generalsekretær
Årstein Skjæveland
22 05 48 08
general@nbu.no
Organsiasjonskonsulent
Ida Marie Grimstad
22 05 48 01
organsiasjon@nbu.no
Økonomikonsulent
Marthe Kristin Molteberg
Tlf: 22 05 48 07
okonomi@nbu.no
Informasjonskonsulent
Ole Ramshus Sælthun
22 05 48 10
info@nbu.no
Aktivitets- og medlemskonsulent
Mari Thune
22 05 48 03
medlem@nbu.no
NBU
PB 9377 Grønland
0135 Oslo,
post@nbu.no
22 05 48 00
Smørebom og
ti års festpause
stoppet ikke Birken-Sondre
Forhenværende tevlingsleder og evigværende
Therese Johaug-tilhenger Sondre Stubrud trenet
seg opp til et formnivå som gav en tid på tre
timer og ti minutter under Birken. Selv er Stubrud passe fornøyd etter det han karakteriserer
som en smørebom.
Tekst: Ole Ramshus Sælthun, journalist NBU, foto: privat
- 3:10:42 er jo en svært imponerende tid, du må være godt fornøyd
selv, eller?
- 3:10 er en ganske bra tid ja, og var nok maks av det jeg kunne
få til med den smurningen jeg hadde under skiene. Jeg hadde
bomma litt på klisteret, og ble grundig frakjørt så snart det ble litt annet enn oppover.
Men jeg sprakk ikke, og det er det viktigste
i et så langt løp som Birken. Jeg hadde en
litt tung periode midtveis, men kom meg etter
en stor kopp med cola ved Kvarstad. Med så
mye publikum og andre deltakere langs løypa er det lettere å motivere seg selv til ekstra
innsats enn det er når
man er mutters alene i skogen. - Eliteløperne i verdenscupen går jo ei femmil
på cirka to og en halv time nå til dags, og det
er fire kilometer kortere enn Birken – hvor høyt
sikter du egentlig?
- Jeg vet egentlig ikke hvor høyt jeg sikter
ennå. Det kommer veldig an på hvor godt
jeg får trent i sommer. Men både Beitosprinten og NM på ski er
foreløpige mål for vinteren, og hvertfall i fristil håper jeg å ikke
være helt sist på resultatlista. Men for å nå opp i en idrett som
langrenn kreves det at mye skal klaffe skal man ha overskudd
til å legge ned den treningen som trengs. Minimumsmålet er å
bli i så god form at jeg går Birken på under tre timer selv på en
dårlig dag
- Hvor hardt var det å gå Birken på den tiden du fikk?
- Med dårlige ski er det fort å miste litt motivasjon, og ikke klare å
ta seg helt ut. Så jeg var ikke helt ødelagt når jeg kom i mål, og
hadde ikke noe stort problem med å gå en tur på cirka to og
en halv mil morgenen etter.
- Hvor mye trening har du lagt ned til Birken?
- Etter ti års festpause fra trening og litt over en måned som
invalid etter en prolaps sent i oktober startet jeg treningen i
starten av desember og trente cirka 60 timer i løpet av måneden. I januar og februar ble det ca 170 timer til sammen.
Siste par ukene før selve Birken slet jeg med vond rygg, og fikk
ikke trent som jeg burde.
- Hvordan var det å sla BP-nest Espen Syljuåsen med en time og
tre kvarter?
- Målet var å slå Espen med over to timer, så jeg var ganske
aktiv på å følge passeringstidene hans etter jeg selv kom i mål.
Men jeg var nok mer imponert over Espen enn jeg var skuffet
over meg selv. Under fem timer med relativt lite trening, og få
kilometer på ski i løpet av vinteren står det respekt av. Selv om
jeg var misfornøyd med skiene mine hadde jeg nok bedre ski
enn Espen, og med godt over en time tidligere start hadde jeg
bedre forhold og mye mindre folk rundt meg i løypa.
- Det er jo også videnkjent at du har en viss forkjærlighet for Therese
Johaug; kan innsatsen din i Birken brukes til å imponere henne?
- I dag har jeg møtt Therese på rulleski to
ganger, men jeg kjørte bil og anså det som
en dårlig plan å stoppe for å slå av en prat.
Jeg tror ikke innsatsen ville vært imponerende for henne, men tror ikke det ville ha vært
negativt heller. Jeg får satse på å imponere
mer når det blir ny skisesong!
- Hva er planene på ski-/idrettsfronten videre?
- Planene på ski og idrettsfronten er å prøve å trene systematisk og seriøst fram til
neste skisesong og se hvordan formen er
da. Så får jeg realitetskorrigere planer da.
Ser det bra ut er det vel bare å klemme
på, og ser det ikke fullt så bra ut så får jeg
gli inn i den store birkenhopen.
- Og på BU-fronten?
- På BU-fronten er planene litt avhengig av hvordan det går sportslig; jeg er ganske sikker på at jeg er ferdig som tillitsvalg. Og
eventuelle høye sportslige ambisjoner blir vanskelig å kombinere
med et aktivt BU-liv. Men i første omgang gleder jeg meg veldig til sommerstevne i
Oppland, og Landsstevnet på Nes – spesielt
til Oslo Ess skal spille.
Jeg har også ambisjoNavn: Sondre Stu
ner om å forsyne meg
brud
Alder: 25
grovt av premiefatet på
Fr
a:
Øyer, Oppland
Landsstevnet etter flere
BU-tilknytning:
år med lite tevlinger på
Flere ver v på ulike
nivå, sist som tevlin
grunn av andre arbeidsgsleder i Sentralsty
ret
fra
oppgaver.
2009-2011
Aktuell: Gikk de
t 54 kilometer
lange Birkebeinerr
ennet 2012 på tre
timer og ti minutte
r.
Fakta: