verkstedarbeideren.no Foto: Øystein Lunde Nr.1 – mai 2012 - Utgitt siden 1946 Utgiver: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Foreningen deltok i årets tradisjonelle 1. maitog i Oslo Årsmøte i foreningen, med Mikael Nyberg Se side 2 Foto: Ove Hansen Å skulle arve framtiden, av leder Interimstyret/ ungdomsutvalget NJF, Amanda Eldnes Side 5 Se side 8 I Castros rike Les mer side 6 Foto: Dag-Arne Johansen 23. mars var det årsmøte i foreningen. Dets om var nytt av året var at styret hadde invitert Mikael Nyberg, en svensk forfatter og journalist som holdt et foredrag om utviklingen av svensk jernbane. Ove Hansen, Sekretær Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Det var 66 deltakere på møtet og av disse hadde 61 stemmerett. Gjester var æresmedlemmene Torgrim Elsrud og Reidar Haugerud Kjell Næss fra NJF og Håvard Libæk fra Jernbanenes Verkstedarbeideres Landsråd. Det var utdeling av merker og diplom for 40 års medlemskap i LO: Geir Midtsunstad, Svein Rune Jacobsen, Bjørn Justad, Hans Martin Dahlum, Tom Karlsen og Birger Opås. Leif Erik Hansen, Gunnar Swensen, Yngvar Evjen, Bjørn Egil Andersen, var ikke tilstede, men får utmerkelsen senere. Det var hele 17 som hadde 25 års medlemskap i foreningen disse var tilstede: Dag-Arne Johansen, Svein Birger Smestad, Trond Seljelid, Tom Rudiløkken, Bjørn Grøndahl, Svein Helge Pedersen, og Arne Wilhelmsen. Kathrine Gonella, Lars Audun Vold, Roar Aas, Lise Kristin Almvik, Arvid Hansen, Morten Wang, Kjetil Jahrsengene, Frode Myrvang, Knut Eriksen, og Gunnar Thommassen får nåla og gaven senere Årets dyktige funksjonærkorps: Nils Ole Morken, Dag-Arne Johansen, Svein Rune Jacobsen, Bjørn Hansen og May Omenås 2 Fra å være en velfungerende velferdsstat, bygget opp gjennom mange år, holder nå den svenske regjeringen på med å rive den ned igjen så fort de kan. Et av elementene de er i ferd med å knuse er den tidligere solide jernbanen. Dag-Arne Johansen Mantena sentralt Svenskene har et godt utbygget banenett, mange ganger så stort som vårt. Hjul og skinner holdt tidligere sammen, i 1988 ble disse vennene skilt. I 2001 laget den borgerlige regjeringen aksjeselskap av SJ, og med det forsvant gods, verksteder, eiendommer, renhold og andre funksjoner ut av selskapet. Baneverket ble delt i to, en bestillende, og en utførende enhet. Steg for steg ble det fri konkurranse for kjøring av personer og gods. I dag er det 100 prosent fri konkurranse. Det vil si at i prinsippet kan hvem som helst kjøpe seg et lok og noen vogner, og sette i gang. I 2000 var det 80 000 forsinkelsestimer på den svenske jernbanen. I 2010 hadde timene økt til det dobbelte, nær 160 000 timer. Antall innstilte tog har økt med 130 prosent i årene 2008 – 2010, viser tall den svenske journalisten Mikael Nyberg har hentet inn. Han viser også til en statistikk der dødsulykkene i sporet har økt. De siste årene har seks banearbeidere blitt drept på svenske skinneganger. Baneverket hadde på 1960-tallet 30 snøryddingslokomotiver. Trafikken er mye mer intens i dag, og Baneverket har nå 10 tilsvarende lok. Den markedsstyrte jernbanetenkingen sier at det er bedre å leie disse lokene ut til godstransport enn å ha de i beredskap til neste snøstorm. Anbudsiveren i Sverige har ført til press på lønn i de forskjellige togselskapene, det er færre ansatte i jernbanesektoren, det florerer med vikarbyråer som ikke er spesialister på sitt område, men kun har generell kunnskap. Det forebyggende vedlikeholdet er nedprioriFoto: Ove Hansen tert, resultatet Mikael Nyberg holdt et foredrag om utviklingen i svensk jernbane er økte akutte reparasjoner. og planlagt underbemanning, stadig - Jo større oppsplitting, jo større risiko bytte av arbeidslag, dårligere ansetteler det for at det går til helvete, hevder sesvilkår med mange forskjellige selskaMikael Nyberg. per. Den kollektive kunnskapen er splitHan trekker frem et eksempel der et tet opp, hevder Nyberg. Han mener også X2000-sett havarerte utenfor Stockholm. Det gikk mange timer før et annet at det nå kjøres flere togkilometer enn før, og kostnadene per kilometer er draslok fra samme operatør kunne komme og hente tog og passasjerer. Et konkur- tisk kuttet. Han ser et tydelig tegn på at rerende godsselskap hadde lok tilgjenge- det er færre folk i sporet, flere på kontolig, men dette var det ikke mulig å låne. rer, som sitter og regner på kontrakter over et virvar av operatører på skinneIsteden ble passasjerene ventende i gangen. mange timer. Den svenske jernbanen er i ferd med å Banevedlikeholdet i Sverige foregår nå smuldre opp. kun etter kontrakter. Det er systematisk Annonse Rusproblem? ORGAN FOR STATSBANENES VERKSTEDARBEIDERFORENING, OSLO OG JERNBANENS VERKSTEDARBEIDERES LANDSRÅD Redaktør: Medlemmer: Glenn Rygh, Mantena Grorud tlf. 916 54699 Nils Bull, MiTrans Grorud Glenn Noss, Mantena Lodalen Svein Asgrimplass, Mantena Grorud Ove Hansen, Mantena Grorud (layout) Leder JIL Grorud Layout og trykk: Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Stoff til Verkstedarbeider’n kan sendes på e-post til svfgrd@mantena.no Er det noe du lurer på kan du ringe (240)86068 3 Har du et rusproblem og ikke klarer å takle det? Har alkoholen eller pillene tatt strupetak på deg? Du kan få hjelp! Ta kontakt med AKAN-kontakt Svein Rune Jacobsen på Grorud, tlf 916 54747 Bård Follerås Redaktør av Konduktørtidende Dårligere arbeidsforhold - Hvordan går det med vedlikeholdet av infrastrukturen? 28. mars inviterte NJF og NLF til fellesmøte med forfatteren og journalisten Mikael Nyberg. Der fikk tilhørerne høre hvor galt det kan gå når mar- - Mindre penger brukes direkte til kedskreftene får slippe inn i jernbavedlikehold av nen. TEKST: BÅRD FOLLERÅS banene samtidig FOTO: SONJA HORTMAN som mye mer brukes på byråSvenske Nyberg ble provosert over å se krater som styrer med kontrakter hvordan den svenske jernbanen blir vandrifta. Det blir flere og flere forsin- og juridiske tviskelsestimer, togene går dårlig vaska og ter. Ressursene blir brukt helt med avstengte toaletter, og ved snøfall feil. Før var sjeskjer det alt for ofte at togene blir innfene jernbanefolk stilt. Han ville finne ut hvorfor det er slik, og det endte i at han skrev den kri- som selv hadde gått gradene og visste hvordan det fungerer på grunnplanet. tikerroste boka «Det store Tågrånet». Det er ikke slik mer. Nå har sjefene bare - For å finne ut hvorfor ting er blitt slik bedriftsøkonomisk skolering. Det vi trenger nå er ikke mer snever bedriftsdet er nå satte jeg meg først ned for å økonomi, men en planmessig oppbyglese jernbanehistorie. Deretter begynte jeg å prate med så mange jernbanearbei- ging og restaurering av jernbanen, sier Nyberg. dere som mulig, det er jo de som vet best hva som foregår, sier Nyberg. - Hva lærte du av å lese historien? - Det blir kaos når det er konkurranse, fordi jernbanen krever planlegging! I starten når jernbanen ble utbygd i USA og Europa var det mange selskaper som driftet sine små områder, men ganske kjapt tok store private monopoler over i USA, mens det i Europa var statene som dominerte. Siden 80-tallet har Sverige beveget seg tilbake til markedskaoset, og Norge er på vei, sier Nyberg. - De siste årene har vi i Sverige hørt mye om snøkaoset som har ødelagt for jernbanen hver vinter, men det er jo ikke uvanlig at det snør på vinteren i Sverige. På 60-tallet var det tretti diesellok som ble brukt for å rydde snø. Nå er bare en tredjedel av de igjen. Resten har blitt skrota eller avskrevet. Dette til tross for at de under normale forhold kunne vært i funksjon og en del av de fortsatt kunne blitt brukt til å rydde snø. For selskap som har profitt som mål er det bedre å leie ut lokene til å frakte gods enn å rydde snø når det trengs. Det er en del av en systematisk kortsiktig dumhet, sier Nyberg. - Hvordan påvirkes arbeidsforholdene av denne utviklinga? -Jo mer oppsplitta og markedsmessig jernbanen er, jo mer sannsynlig er det at alt som kan gå til helvete gjør nettopp det. De siste årene har vi hatt seks dødsulykker blant sporarbeidere. Det virker som at det nye mottoet er: «Sikkerheten går foran alt, bare det ikke forstyrrer trafikken». - Vi ser også at arbeiderne ikke får gjøre jobben sin ordentlig mer. Det går ut over yrkesstoltheta. Det er en mye sterkere kontroll over arbeiderne, og det er dokumenter og papirer på alt. Mange plasser er det bare en tredjedel så mange banearbeidere som før, og de skal gjøre den samme jobben. Det sier seg sjøl at det ikke går. Samtidig overfakturerer selskapene for å kunne tjene penger. Folk trives ikke i jobben mer, og de rutinerte gleder seg til å gå av med pensjon, men er bekymra for hvordan det skal gå med jernbanen, sier Nyberg. 4 - Lag allianser - Hva mener du vi som arbeider på den norske jernbanen kan gjøre for å slippe og få det slik det er i Sverige? - Dere må organisere alle de motkreftene som finnes. Få en bevissthet om dette i fagforeningene og allier dere med de som bruker toget. Pek gjerne på hva som har skjedd i Sverige de siste tiårene og få fram at det ikke er ønskelig å få det sånn i Norge. - Vi har jo sett trekk til at utviklinga er på vei i samme retning i den norske som i den svenske jernbanen. Men ville det ikke vært illojalt mot arbeidsgiveren vår å få med oss pendlerforeninger i å påvise galskapen? - Nei, hvorfor det? Man må jo være solidariske med brukeren. Ingen er tjent med at dere får de samme tilstandene her som hos oss. Samtidig er det viktig at dere samarbeider på tvers av sektorer. Det er ikke bare jernbanen som er ofre for denne idiotien. Sykehusene deres er et kjempeeksempel på noen som trenger drahjelp i kampen. Hvis dere ene og alene kjemper for deres egen sak vil politikerne bare si at dere er en fagforening som bare vil forsvare deres egne privilegier. Høsten 2010 arrangerte NJF ungdomskurs for første gang på over 20 år. Ungdom defineres som personer under 30 år, og av disse er det i underkant av 800 stk i Jernbaneforbundet. Høsten 2010 arrangerte NJF ungdomskurs for første gang på over 20 år. Ungdom defineres som personer under 30 år, og av disse er det i underkant av 800 stk i Jernbaneforbundet. På dette kurset ble det skapt et stort engasjement, og et interimstyre ble valgt. Vi skulle fungere som et ungdomsutvalg fram til noe mer konkret kom på plass. Dette interimstyret har nå eksistert i overkant av et år. Det er avholdt flere møter og vi har diskutert hvordan ungdomsarbeidet skal formes videre. Hvilke satsningsområder skal det under 30 år møtte opp på kurs, så interessen blant de unge i forbundet er det ingenting å si på. Foredrag har blitt holdt der vi har blitt invitert, T- skjorter har blitt designet og går snart i trykken. Vi er representert i LO’s sentrale ungdomsutvalg, samt i sju av LO’s fylkesvise ungdomsutvalg, hvor vi har en enorm mulighet til å delta og påvirke i både den lokale og sentrale delen av LO. Men viktigst av alt er jobben vi gjør og forhåpentligvis skal gjøre i eget forbund. Og Jernbaneforbundet står ovenfor en stor utfordring i årene som kommer. Vi lever i en endringens tid. Det står noen og banker på døra vår klare til å plukke fra hverandre arbeidsmiljøloven, kutte ned på godene våre, rettighetene våre, det seg mange dyktige tillitsvalgte som til nå har gjort en fremragende jobb. Men vi må sørge for at vi har dyktige tillitsvalgte i framtiden også! Vi vil engasjere, rekruttere, informere og involvere ungdommen vår. Et tett samarbeid mellom nye og allerede eksisterende tillitsvalgte må opprettes. Den kunnskapen som ligger der ute må videreføres, og det må gjøres før det er for sent. Mange er allerede i gang, men det kreves et stort fokus og en reell satsning som er forankret i vår egen organisasjon for å få til dette. Vi ønsker at ungdomssatsingen skal bli en bærekraftig del av Norsk Jernbaneforbund. Ikke en organisasjon i organisasjonen, men en naturlig del av den. Vi mener også at denne fokuseres på? Hvordan skal vi organisere arbeidet på en best mulig måte? Hvordan skal vi nå ut til de unge medlemmene? Skal vi ha fokus på lærlinger og yrkesfag? Rekruttering og skolering? Samarbeide med de politiske ungdomspartiene? Vi har arrangert enda et ungdomskurs, som dro flere deltakere enn året før. 10% av alle medlemmer arbeidsvilkårene våre og generelt alt det som fagbevegelsen har jobbet for gjennom mange, mange år. Og det er der ungdomsarbeidet kommer inn. Vi vil nemlig ha et anstendig arbeidsliv i framtiden også. I løpet av de neste 5 årene regner man med at omlag 2500 av medlemmene i Jernbaneforbundet vil gå av med pensjon. Blant disse befinner satsninga vil være det som gjør at nettopp NJF vil beholde sin sterke posisjon som jernbanens fagforbund inn i framtiden. Amanda Eldnes, leder Administrasjonspersonalets forening CargoNet 5 Amanda Eldnes Leder, interimstyret/ ungdomsutvalget Dag-Arne Johansen, Mantena sentralt tekst og foto Cuba. 9443 kilometer fra Oslo. Ei øy i Latin-Amerika. Et land i LatinAmerika. Et dagligliv og en verden så langt unna det norske som det nesten lar seg gjøre å komme. Kø. Det er det første som møter oss. de har verktøykasse i bagasjen, selv- noen dager. Kø. Selvsagt. Vi er i en kommunis- sagt, det kan jo hende de stopper. Og Tett trafikk i byene, nesten bilfritt på tisk stat, med diktatur og byråkrati. det gjør de jo. Gjerne midt i krysset, landeveien. Hest og kjerre på motorMen køen er ikke så avskrekkende lang. De 356 andre som sammen med oss er med på flyet, skal bare sjekkes. Det skal tas bilder av hver enkelt, pass og visum skal granskes, og så er det fritt fram. Cuban people take it easy. Det gikk egentlig greit. - Taxi? Skal det være taxi? Drosjesjåførene kaprer oss halvannen meter utenfor hotelldøra i Havanna. Du må være hjernedød om du ikke fikser taxi her. Eller sykkeldrosje. Eller drosje trukket av hest. De to sistnevnte fikk sitt inntog under oljekrisa tidlig på 70-tallet, og fikk fotfeste for godt. Nå er det et dagligdags bilde i gatene. Har du en forkjærlighet for gamle amerikanske biler? Da har du kommet til Mekka for sånt. Enten ser du en sliten Lada, eller en gammel og enda mer sliten amerikaner. Dodge, Chevrolet, Buik. Fra 1950 eller der omkring. Og det er et under at de går. Men det gjør de, alle som en. Jo, ved avkjøringa, eller langs motorveien. Det er strengt tatt helt normalt å se en bil med panseret åpent og et par cubanere på hue nedi der. Over alt. Noen minutters reparasjon, kanskje en time, så er det i orden igjen. I 6 veien, syklister, haikere… Vi tok en piratdrosje fra stranda og inn til byen en ettermiddag. Det er den verste bilen jeg noen gang har sittet i. Vindusheisen borte, sprukket frontrute, dødgang på rattet som om det knapt nok hang sammen, støtdempere, fjæringer, forstilling, bremser… Totalt fraværende. Jo, det var nok en liten brems der, men glem EU-kontrollen et øyeblikk. EU -kontroll? Hva i alle dager er det på Cuba? Kullsvart eksos spys rett ut i den karibiske lufta. Motoren hoster og harker, girspaken holdes med makt så bilen ikke hopper ut av gir. Sitter man i baksetet og kikker ned i gulvet, er det ikke bare beina dine du ser, du har også fin utsikt ned til den hullete asfalten. Med speilet i opphengt ståltråd, et dørhåndtak som av og til var på gulvet, noen ganger festet til skiftnøkkelen, et raskt og brutalt rykk i døra når du skal ut… vinket inn, ut av bilen, viser fram alle papirer, førerkort, lisenser, andre papirer… Vi hører han snakke noe om Norge, Noruega, forklarer og bortforklarer, hva vet vi. Vi forstår ikke spansk. Men etter 10 – 12 minutter kommer han tilbake, setter seg inn i bilen igjen. Ricardo er dreven. Vet hvordan man Vi gjorde forsøk på å ta tog. Fant stasjonen i Havanna. Ikke et menneske på plattforma. Det var gjerde mellom folk og plattform, omtrent som på Oslo Ø i gamle dager. Men hvor var toget? Vi gikk til billettluka. - Hvor står toget til…..? - No, var svaret. - Ikke tog i dag? Hva med i morgen? - No.. - Torsdag da? Nei, ikke da heller? Si meg, går det ikke tog til…? - No.. Den vanlige sindige cubaner rister mistroisk på hodet når vi snakker om tog. Kanskje det går et tog, kanskje ikke, men vær forberedt på at det ikke går tilbake, amigo. Men det er da tog på stasjonen her, de må vel gå et sted? - My friend, in Cuba - train caput… Det kan vi skrive under på. Bryteren for jernbanevirksomheten på Cuba ble skrudd av i 1959. takler sånt. Så du blir ikke arrestert? Nei da, han snakket seg ut av det ved Vi ordner oss sjåfør. Ricardo. Han å love å levere en flaske rom på tillivnærer seg på å kjøre turister rundt bakeveien. Så var alt i orden. God om på øya. Ulovlig, selvsagt. Cuba- tur videre. Men du; husk flaska, vi nere har ikke lov til å ha med turister står her så lenge… i privatbilene sine. Det skal staten ta seg av. Men Ricardo gjør sånt. Vi bada i Grisebukta, bukta der Fidel Nesten hele samfunnet her finner vi Castro kom i land da han startet sitt ut, er basert på illegale virksomheter. raid for revolusjonen. Vi har sett Triks og miks hele veien. båten hans, bilen hans - med kuleEtter å ha besøkt en sigarfabrikk 15 hull, tanks og fly, våpen og utstyr de mil fra Havanna, er vi på vei til Vi- brukte under kampene på slutten av nales, en naturskjønn dal. Der kjører 50-tallet. Palasset de jaget diktatoren vi rett inn i en kontrollpost med poli- Batista ut av. På revolusjonsmuseet ti. Uff da, hva skjer nå? Ricardo blir står alt dette. Leve revolusjonen, 7 som det står på plakater flere steder. Leve revolusjonen, på 53. året. En helt går igjen og igjen. Portrettet av Che Guevara finnes over alt i Havanna. Cubanere flest er et dansende og hyggelig folkeslag. Høflige og blide. Selv den mest innpåslitne gateselger er like blid når han skjønner at vi allikevel ikke vil kjøpe noe. Musikk og dans i gatene, et yrende liv. Havanna har mye å by på for en turist fra den moderne verden. Lut fattige mennesker, falleferdige bygninger, staslige bygninger, ikke et eneste helt fortau, bensinpris som tilsvarer en offisiell dagslønn. Biler som spyr ut eksos av verste sort. Statlige restauranter med god mat, private res- tauranter med restriksjoner og dårligere meny. Selv krokodillekjøttet smakte sånn passe. Kritthvite strender, palmer, vanvittig pene mennesker, ja, vi kikka mest på damene, vi da… Cuba er et spesielt land. Et land du ikke slutter å forundre deg over. Et land og et styresett du blir oppgitt og irritert over, men samtidig glad i. Et land du bare må oppleve - før det er for sent. Gjør det, du vil ikke angre! Jane Brekkhus Sæthre Nestleder Norsk Jernbaneforbund Kjære fagforeningskamerater! 22. juli i fjor opplevde Norge en nasjonal tragedie. Massakren på Utøya og terroranslaget mot regjeringskvartalet var et angrep på vårt demokrati, våre verdier og et politisk angrep på AUF og arbeiderbevegelsen. Nå stilles drapsmannen og terroristen for retten. Vi skal aldri glemme de som ble drept. Vi skal alltid hedre deres minne. Vi har vist gjennom rosetog og sang at vi er et folk som hevner oss med omsorg og kjærlighet. Det betyr ikke at vi mer en noen gang skal bekjempe de beksvarte ideologiske holdninger terroristen forfekter. Dette er en kamp fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen har ført i generasjoner. Nå er det vårt ansvar og plikt å føre denne kampen videre. Stortingsvalg 2013 I Norge ser Høyresida til Sverige før Stortingsvalget 2013. Vi har ikke råd til en slik utrygg økonomisk politikk – hvor vi samtidig får en fagforeningsfiendtlig arbeidslivspolitikk med på lasset! I Sverige har Høyreregjeringen kuttet arbeidsgiveravgiften med over 40 milliarder kroner. Det har ikke gitt EN eneste ny arbeidsplass for ungdom! De driver fram en massiv skattelettepolitikk, privatisering og salg av statlige verdier. Det skaper ikke en eneste ny arbeidsplass, men det gir større forskjeller og en fattigere stat! Fagbevegelsen skal ikke bruke skremselspropaganda. Det holder å vise til hva Høyresida i norsk politikk sier de vil gjennomføre om de kommer til regjeringsbordet: - Dårligere stillingsvern - Flere midlertidige ansettelser - Mer konkurranseutsetting av omsorg - Kutt i fagforeningsfradrag - Store skattelettelser - Ingen krafttak mot sosial dumping - Salg av statlige eierskap. - Vi vil ikke ha en slik politikk! Fagbevegelsen er avhengig av politisk allierte. Min påstand er at Jernbanefolk er best tjent med at de rødgrønne beholder regjeringsmakta etter valget i 2013 og vi er avhengig av et sterkt fagligpolitisk samarbeid. Norsk fagbevegelse er en samfunnskraft. I Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund øker antall medlemmer og vi har en høy organisasjonsgrad. Dette gjør oss spesielt sterke i samfunnsdebatten om satsing på jernbane, selv om vi er små i LO. LO har nå over 880 000 medlemmer. Det høyeste antall medlemmer i historien. årets lønnsoppgjør, de brøytet vei for oss andre. Takk for jobben! Annerledeslandet Norge Mens Europa blør med økonomisk krise og millioner av unge som står utenfor arbeidslivet har vi en lav arbeidsledighet, lav rente og folk har hatt reallønnsvekst gjennom flere år. Høsten 2013 avgjøres det om Norge skal farges blått, rødt eller rødgrønt. Foto: Øystein Lunde I mai neste år er det LO-kongress. Fram til kongressen vil LOs medlemmer si klart fra om hvilke saker og verdier fagbevegelsen mener skal forme framtida. Vi advarer mot en politikk som vil: Vi krever at konkurranseutsetting og privatisering stoppes. Dette er reinspikka høyrepolitikk som svekker de ansattes lønns- og arbeidsvilkår og svekker velferdstjenesten. - Svekke det organiserte arbeidslivet - Som vil forskyve maktbalansen i samfunnet - Som vil redusere fagbevegelsens innflytelse. - Vi krever et lærlingeløft både i privat og offentlig sektor. - Vi krever en boligpolitikk som åpner døra for ungdom! Striden mellom AP og LO om implementeringen av Vikarbyrådirektivet må ikke overskygge hva valget i 2013 egentlig dreier seg om! Vi krever flere tiltak og nok en handlingsplan mot sosial dumping, rettet mot useriøs inn – og utleievirksomhet. Det gjelder blant annet kollektiv søksmålsrett, mer effektive tilsynsordninger og sletting fra bemanningsregisteret hvis vikarbyråene bryter lovens bestemmelser. Fellesforbundet vant frem for likebehandling av vikarer og faste ansatte i 8 Fremover må vi sammen tegne et mer tydelig politisk bilde av hvordan vi skal fornye det rødgrønne prosjektet. Klimameldingen viser vei, men det kreves hardere skyts. Kollektivtilbudet rundt de store byene må løftes. Politikerne må gå fra ord til handling. Det må bygges dobbeltspor og vi etterlyser forpliktende utbyggingsplaner, tidsfrister for ferdigstilling, og en statlig finansieringsmodell som virker. Dobbeltspor i Intercitytriangelet på Østlandet kan ferdigstilles i løpet av 10 år, hvis politikerne vil, og i felleskap bestemmer seg for å prioritere jernbaneutbygging. Nedre Romerike LO arrangerte 1. mai fest i Skedsmo Rådhus på ettermiddagen etter at vi hadde gått i tog fra Torget med janitsjar både foran og bak. De røde flaggene hadde blafret i vinden og fagforeningsfaner var hevet som seg hør og bør. Noen få paroler var også med i toget. «Vi krever Grønne lunger», «EØS truer faglige rettigheter» var noen av dem. Gerhard Prøsch pensjonert verkstedarbeider Nedre Romerike LO arrangerte 1. mai fest i Skedsmo Rådhus på ettermiddagen etter at vi hadde gått i tog fra Torget med janitsjar både foran og bak. De røde flaggene hadde blafret i vinden og fagforeningsfaner var hevet som seg hør og bør. Noen få paroler var også med i toget. «Vi krever Grønne lunger», «EØS truer faglige rettigheter» var noen av dem. På Rådhuset var det pølser og brus til alle i den solfylte bakgården og inne var det hovedtale, appell fra representanter fra Framfylkingen, Regjeringen, SV, Rødt og AP avbrutt av kunsterisk musikkinnslag. Kaffe og kjeks på bordene og god stemning. Hanne Bjurstrøm holdt en god, engasjert tale og la vekt på de mange nye arbeidsplassene de siste årene og på solidariteten og likhetsidealene våre. Det er Rødts Marielle Leraand sin appell jeg her vil referere fra. Hun snakket bare om krigen i Afganistan og på en slik måte at folk lyttet og avbrøt med applaus innimellom. Noen avsnitt fra appellen: «Jeg vil i denne fredsmarsjens ånd at vi skal bruke litt av den internasjonale arbeiderbevegelsens dag til å minnes de mange afghanske barna som har blitt fratatt livet av Norge og NATOs soldater. De mange unge afghanske kvinnene, som har blitt drept. De mange unge afghanske mennene, som ble sendt i krigen, og som har blitt drept av Norge og NATOs soldater. De norske soldatene som har mista livet i en skandaløs krig! Og hva med å snu med en gang!? Eller vil den norske regjeringa bidra til at 4til 5000 flere mennesker må bøte med livet de neste par årene? Dette er ekte mennesker som dør i en ekte krig. Det er ikke tv-spill. Det er hard og brutal krigføring mot et folk som aldri har bedt om krig. Det er et folk som så sårt trenger vår solidaritet. Denne krigen som nå har vart i over ti år, og som har ført til titusener av døde og hundretusener av flyktninger: For hva har disse menneskene blitt drept? For hva har norske soldater blitt sendt til et land langt borte for å delta i en krig, som alle nå er enige om var feilslått? Det er ikke blitt mer likestilling, fred og frihet for det afghanske folk. Disse idealene vi i Norge setter så høyt. Og i mediene er det forbløffende stille. Ingen diskuterer konsekvensene denne krigen har fått for det afghanske folk. Ingen snakker om løgnene denne krigen var bygget på og alle løgnene vi har blitt servert mens krigen har pågått. amerikanerne å fortsette krigen. Stortingspolitikerne slipper daglig unna med at de støtter opp om en korrupt regjering i Kabul, som er innsatt av USA, og som er blitt opprettholdt på bakgrunn av omfattende valgfusk og som består av krigsherrer, religiøse fundamentalister og narkobaroner! Ja, den norske regjeringa har blitt forført av vårt NATOmedlemskap og USA til å sende våre unge menn og kvinner til en krig og en okkupasjon av et land som aldri noensinne har angrepet Norge! Motstanden mot krigen i Afghanistan er stor i det norske folk. Ja, hører dere dét redaktører og eiere av Dagbladet, VG og Aftenposten? Hører du dét Jens Stoltenberg, Liv Signe Navarsete og Audun Lysbakken: Vi i Rødt krever at den rødgrønne regjeringa henter soldatene hjem fra Afghanistan NÅ! Norske soldater i Afghanistan skaper ikke kvinnefrigjøring. Hvis norske medier, norske stortingspolitikere, var villige til å høre på afghanerne sjøl, så ville de fått ubehagelige svar. Den største kvinneorganisasjonen i Afghanistan, som heter RAWA, sier det klart og tydelig; vi vil ikke ha NATOs soldater i landet vårt! Okkupasjonen skaper en verre situasjon for oss kvinner, sier de. De sammenstiller NATOs soldater med Taliban, og andre islamske fundamentalister, og sier de internasjonale styrkene bør trekke seg ut av landet deres umiddelbart! Ha en fortsatt fin 1. mai, kamerater! Takk for meg!» (Marielle Leraand) Det er den internasjonale arbeiderbevegelsens dag. Det er dagen for samhold og internasjonal solidaritet. Historisk har arbeiderbevegelsen vært helt sentral i kampen mot krig. Det var arbeiderbevegelsens kamp mot krig som var helt sentral i å få slutt på første verdenskrig. De var arbeiderbevegelsen, sammen med studentbevegelsen som i 1968 reiste seg i kampen mot Vietnamkrigen. Og det ble til slutt umulig for 9 Sluttord: I dag 2. mai står det i Dagsavisens kronikk « Er det verdt det?» at nær 10% av våre 7000 soldater som har vært i Afganistan kan få alvorlige psykiske problemer, eller «posttraumatisk stresssyndrom». Forfatter er nato-veteran Geir Goksøyr. Ved siden av de menneskelige lidelsene kan kostnadene komme opp i noen 10-talls milliarder kroner. Derfor spørsmålet: «Er det verdt det?» Gerhard Prøsch (pensjonist) Et portrettinterju med Karlsen ”himself”! Omhandler ikke minst lua og katta hans. og med Reggis med glans der, men han har enda til gode å komme ruslende med rattet i handa , selv om det kanskje har vært nære på mange ganger. Han har et klenodium av en eldgammel Svein Asgrimplass jernbanelue og hvis han mot all formodServiceavdelingen ning skulle ta den av seg og legge den Mantena Grorud på den ene siden av bordet mens han spiser, forflytter den seg MEGET Tom Karlsen, også kalt: Generalstabfuh- RASKT tvers over til den andre siden rer Tom Von Der Karlsen med tilleggs- for å til slutt la seg falle ned på gulvet på navnet ”Klinkenhausen”, gift med Else motsatt side og fortsette mot døren, omKarin, samboer med ”hunnpusen Printrent som gammelosten til min far. cess” , de er kun samboere og ikke gift Den også forflyttet seg over store områog bosatt på Lillestrøm. der på rekordtid, fra bordet og ned på Ble i sin tid født naken og tannløs i sam- gulvet hvor den fortsatte sin raskt kryme by, begynte som bakerlærling og pende ferd i rettning utgangsdøren. endte opp som jernbanemann med den Ja, tro det eller ei, men jeg ser tydelig en flotte lua med hele to gullsnorer og skin- viss likhet mellom gammelosten hans nende blank brem. far og lua til Karlsen. Noen ganger er han Mantena Groruds OG HER ER INTERJUET MED HAN: svar på Martin Schanke og Michael - ER DET SANT AT DU ER ET SLIKT Schumacher når han entrer trucken og RÅSKINN TIL Å KJØRE TRUCK? skulle du mot all sunn fornuft forville deg ut i kjørebanen da, ja så er det virke- Nei, det tror jeg nok ikke hummrer Karlsen og stirrer stivt ned i gulvet. lig med livet som innsats. SE OPP! NÅ KOMMER MARTIN!! Og - DEN LUA DI ER LITT AV ET KLEdet går så vannfontener og søpplekasser NODIUM, HVOR GAMMEL ER DEN? fyker vegg i mellom, ja kort sagt: Han Tja…….25 år i hvert fall, jeg fikk den i slår absolutt alle rundetider som noen 1985 og siden har jeg hatt den. gang har vært prestert på Grorud verksted noen sinne med truck, ja han slår til - HVA SYNES DU OM AT DEN FINE 10 LUA DI BLIR SAMMENLIGNET MED EN GAMMELOST DA? Nå ja, det var i hvert fall en god sammenligning svarer han betenkt. - NÅR TID BLE DU UTNEVNT TIL GENERALSTABFUHRER OG AV HVEM? Når tid vet jeg ikke men det var deg det, ler han. -MEN ET SERIØST SPØRSMÅL: DU HAR JO UTROLIG GOD GREIE PÅ LOKOMOTIVER OG BANESTREKNINGER OG ELLERS ALT DET SOM HAR MED NSB Å GJØRE, HVOR HAR DU ALL KUNNSKAPEN FRA? Tja………jeg har jo jobbet flere steder innen systemet da og så har jeg reist land og strand rundt, både innland og utland, svarer han med litt stolthet i stemmen. - APROPOS LUA DI, DEN HAR HELT SIKKERT EN HISTORIE, KAN DU FORTELLE LITT OM DEN? Ja, den gangen var jeg på Lillestrøm, jeg ble ansatt skiftekonduktør, da fikk jeg lua svarer han veldig stolt og han påengterte stripene (snorene) veldig tydelig for de var han litt stolt av. - HAR DET ALDRI HENDT AT LUA DI HAR STUKKET AV I FRA DEG OG BLITT BORTE OG IKKE HUNN- PUSEN PRINCESS ELLER KONA HELLER? Joda, lua har stukket av fra meg noen ganger i et ubevoktet øyeblikk, pusen og kona holder seg i ro, gliser Karlsen stort og tar et kjempetrekk av sigaretten sin som han holder mellom to nikotinbrune fingre. - DU ER JO EN TYPISK JERNBANEMANN AV DEN GAMLE SKOLEN OG DET ER IKKE SÅ VELDIG MANGE IGJEN AV DERE, HVORDAN HAR DU GREID Å BEHOLDE DEN YRKESSTOLTHETEN DU HAR I DENNE NYE TID SOM HAR PREGET JERNBANEN I DE SENERE ÅRENE? En del av stoltheten er at jeg holder på mye av det gamle og har blant annet beholdt lua med et gamle vinghjulet på, jeg er heller ikke glad i det som hendte på slutten av 1980-årene i forbindelse med divisjoneringen. Han kommer med noen eksempler: hvor er for eksempel NSBs reisebyråer og NSB reisegods? Samholdet mellom de forskjellige personalgrupper er ikke som før, jo jeg våger å påstå at det var mye bedre før enn det er nå. JEG GJENTAR SPØRSMÅLET OM HVOR HAN HAR FÅTT NAVNET TOM VON DER KLINKENHAUSEN FRA OG HVEM SOM HAR DØPT HAN TIL DET SELSOMME NAVNET? Det er vel du som har kommet med det svarer han og ler og det er vel du som står for dåpen også skulle jeg tro hvis jeg kjenner deg rett. Feriehjemmet Solhell begynner å komme i orden til sommersesongen, i skrivende stund er trekningen for utleie i sommer foretatt. gangsdør og vinduer kan byttes. - OG SÅ ET SPØRSMÅL HELT TIL SLUTT: KAN JEG FOR EN PEN SUM FÅ LISE PUSEN DIN TIL ÅL, DU SKJØNNER, JEG HAR FÅTT SÅ MANGE MUS I KJELLEREN MIN DER OPPE, ELLER DET ER VEL KANSKJE IKKE SÅNN LISINGPUS DU HAR ELLER? Nei, min pus er ikke lisingpus svarer han meget bestemt, nei så da må vel musa mi på Ål fortsatt få leve da? Det kunne jo blitt en aldri så liten godbit på pusen til Karlsen da eller??? Jo, han måtte jo si seg enig i det han Tom. Hilsen: Hobbyjournalisten Svein. De to siste veggene skal få ny panel og vinduer til høsten, etter utleiesesongen er ferdig. Ove Hansen, sekretær Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Soverommene i i hytte 2 og 3 er blitt malt i løpet av vinteren I løpet av en helg i midten av april fjernet feriehjemstyret eternittplatene på to av veggene på huset, slik at det kan settes opp ny panel, og inn- Slik så huset ut med den gamle panelen etter at platene var fjernet - Og her er den nye panelen i ferd med å komme på plass 11 Harald Christiernin Verkstedarbeider Mantena Stavanger Häromdagen satt jag vid köksbordet och tänkte. Jag såg ut genom köksfönstret och lät tankarna komma och gå. Ifrån vårt köksfönster har vi en fin utsikt över fjällmasiven i Ryfylke, då är det lätt att tankarna flyger iväg. Utsikt från mitt köksfönster.. ehurm.. Utsikten kan förändra sig raskt här vid stranden av Nordsjön. Från den ena minuten till den andra, kan den fina utsikten vara dold bakom tät dimma för att så åter komma igen. Några försiktiga solstrålar belyser plötsligt fjälltopparna genom diset. “Jesuslys” sa barnen när de var små. Ni kan säkert se det för er, hur ett knippe solstrålar en grå dag, liksom bryter igenom och landskapet ser ut som hämtat från ett vykort. Målfrid frågar ibland vad jag tänker på när jag sitter där drömmande och skådar ljuset i fjärran. “Tänker....tja..vad tänker jag på”? Min morsa hade en reflektion om detta och sa ibland att: “tankarna kommer och tankarna går, lycklig och termos med varm dryck.Det är den vars tanke består”. Hon sa är inte säkert att det finns mat i det på sitt eget språk, som med restaurantvagnen när timmarna tiden var bliven en blandning av går och tåget står. SJ hade en sloStockholmsslang och Nordreisa- gan på 80-talet: “Det går alltid ett dialekt. Hon reste efter kriget till Stockholm och lämnade en bränd och evakuerad landsdel i Nordnorge. Hennes bröder hade rymt landet redan strax efter den tyska ockupationen och fick militärutbildning i Skottland. Det var många som rymde till Sverige och många som emigrerade till Sverige I Sverige mediterar folk ofta när de reser efter kriget för att finna med tåg. tåg”. Den slogans skulle inte kunarbete och tjäna till brödfödan. na användas idag. Folk skulle En del flyttade aldrig hem igen, morsan var en av dem som blev i skrattat rått och hjärtligt och den skulle snabbt i folkmun blivit till: “Ärans och hjältarnas land”. “Det står alltid ett tåg”. Att låta tankarna komma och gå På den tiden när jag gick på SJär som att befinna sig i ett medi- skolan i Ängelholm fick vi vår tativt tillstånd. Man är inte helt yrkeskunskap med en systematik som SJ var känd för. På skolan vaken och inte helt i sömn. Ett var allt extremt systematiskt uppganska skönt och avslappnande tillstånd. Jag tror också att det är byggt och varje vägg, varje dörr, viktigt att hamna där ibland. Jag varje stol och bord, verktyg, bäntror det är bra både för kropp och kar, svarvar och borrmaskiner, ja själ. Ibland tar jag tåget hela vä- allt, allt var numrerat och katalogiserat i ett logiskt system. Krogen från Stavanger till Stockholm bara för att få tid till ingen- nan på verket var ett gammalt Dting. Det kan för många höras ut lok med träkorg, snyggat upp insom en dryg resa, specielt när tid- till perfektion. Bromsblocken var tabellen säger att tåget till Stock- t.o.m. rödmålade och vi gjorde där våra första försök som felsöholm alltid går tre minuter före kare på klapprande kontaktorer. tåget från Stavanger kommer in till Oslo S (dålig planering eller Överallt satt stora klockor som påminde oss om att det faktiskt sabotage?). I regel går det i alla fall bra även om tåget i Sverige i var tack vare järnvägen att vi fick senare tid har blivit en utmaning enhetstid i Sverige och att det var järnvägen som fick folk att lära och påfrestning för resenärer. sig att passa tiden. När vi gick ut från SJ-skolan fick vi besked om Jag brukar alltid rekomendera folk som skall resa med tåg i Sve- att vi var “Järnvägare” och förmodligen alltid skulle vara det. rige att ta med extra matpacke 12 Vi fick också lära oss att vissa saker bara måste vi kunna för tid och evigheter och det viktigaste förutom “Manöver och inkopplingsföljder” var avståndet mellan skenorna på en normalspårig järnväg. Det var smart att lära sig att spårvidden var 1435 mm. Inte för att klara sitt jobb, men för att vissa ting skall man bara kunna som järnvägare. Men det var före blåmåndagen kom med en järnväg uppsplittrat i en mängd mindre bolag vars enda syfte och mål var och är att tjäna D-lok 109. Byggt 1925 varnade för. Toalettmodul på SJ-skolan i Ängelholm pengar. Det helhetliga ansvaret för tågtrafiken försvann och ersattes av ett kaotiskt tillstånd som till och med Margaret Thatcher Som jag tidigare har skrivit så privatiserade hon England ned till sista avloppskrök, men Järnvägen vågade hon sig inte på. Mikael Nyberg har föredömligt skrivit en bok om detta och annan galenskap inom järnvägen: “Det stora tågrånet”. En mycket bra bok. Läs den och sprid den! ler inte att dömas för sina tankar, men för sina gärningar. Så småningom kommer Behring Breivik att hamna i källaren till Madame Tussauds tillsammans med Hitler och andra förbrytare.: Fä dör, / fränder dör, / en dag dör ock du: / ett vet jag / som aldrig dör – / dom över död man. (strof nr. 77 Hávamál) Jag kommer nog att fortsätta att sitta vid köksfönstret med min kaffekopp. Jag hoppas att goda tankar fortfarande skall komma över mig och att jag skall få fyllas av glädje över livet och allt det goda omkring oss. Jag vet att många svenskar följer rättegången i Oslo Tinghus och jag vet att många svenska hjärtan blöder över det som skedde. Vi får hoppas att allas våra goda tankar blir till goda handlingar. Jaha, men mina tankar då...vad är nu meningen med dessa rader och vad intresserar det den norske jernbaneman og kvinne? I vårt land döms ingen för sina tankar men för sina handlingar. Den norska massmördaren som snart skall dömas, kommer hel- God sommar! 13 Debatten etter 22. juli har påskyndet kravet om at politiet må få et beredskapssenter med helikopterbase i Oslo området. Glenn Rygh, Leder Statsbanenes Verkstedarbeiderforening, Oslo Dette er et krav vår forening støtter helhjertet opp om. Stortingets 22. det på vårt område nederst på tomta mot Alnabru / Nedre Kalbakkvei. Den andre fløyen er åpne for en Oslonær løsning som ikke nødvendigvis ligger innenfor by grensa. LO Oslo og vår forening har kommet til planene om å legge ned Fillipstad og bygge boliger der blir realisert. Foreningen mener at hvis behovet for dobling av godstransporten og ønsket vekst i persontransporten skal bli noe av, må beredskapssenteret byg- Vi mener at Lahaugmoen egner seg godt som helikopterbase for politiet julikommisjon har også kommet til denne konklusjonen og ønsker avklaring raskt. Det politikerne derimot ikke er enige om er hvor dette senteret bør ligge. En fløy ledet av Jan Bøhler har gått inn for å legge den konklusjonen at det er svært uheldig at 30-40 mål regulert til jernbaneformål i Oslo blir omregulert til annen bruk. Vi har også støtte for dette synet i Jernbaneverket. En trend i tråd med det som har skjedd på Oslo S, hvor Rom eiendom har solgt unna og bygd helt inn i stasjonen, skaper store problemer for videre ekspansjon for jernbanen i området. Togoppsstillingsplasser i Oslo er og blir mangelvare, ikke minst dersom 14 ges et annet sted. Foreningen er kjent med at en seriøs eiendomsutvikler, Anthon B. Nilsen har presentert et konsept på Lahaugmoen på Gjelleråsen, i den gamle militærleiren til forsvarets sanitet. Etter vår mening vil denne løsningen svare ut behovet mye bedre. Der vil de også ha muligheter for ytterligere utbygginger, noe de ikke vil ha hos oss dersom vi skal drive jernbanevirksomhet her i framtida. Vi har spurt fem medlemmer om følgende: - Hva synes du om resultatet av tariffoppgjøret? Kim Patrick Stokkvin, fagarbeider ventil og støtdemper: Jeg hadde ikke forventa 15000. Resultatet var mye bedre enn jeg hadde håpet på. Jeg regna vel med rundt 10, men selvfølgelig håper man jo på noe mer. May Omenås, økonomiavdelingen: Jeg synes det ble ett bra oppgjør. Flott at man har fått inn avtalen om at de som i sin tid ble overtallige og har fått jobb her igjen senere får med seg den gamle tjeneste ansienniteten. Det er viktig for de det gjelder. Med tanke på den økonomiske krisa i Europa ellers er jo dette ett kjempeoppgjør. John Hammer, fagarbeider komponentvedlikehold gamle smia: Jeg er fornøyd med det generelle tillegget. Jeg synes også det er viktig at de høyskoleutdannete har fått bra uttelling. Folk med skoler og lang utdanning er viktige medarbeidere og de skal betales skikkelig. Bra og være med i en forening som også ser dette. Yassin Rafiq, fagarbeider maskinering: Jeg er stort sett fornøyd med resultatet, men synes nok at vi fortsatt ligger litt for lavt sammenliknet med andre ute. Øyvind Hansen, fagarbeider hjulavdelingen:: Jeg er veldig fornøyd. En såpass økning av reallønna i tider hvor resten av verden går dårlig er bra. Avtalen i A delen om lønn som følger våre tariffer og innsyn i vikarenes lønns og arbeidsavtaler er viktig i tiden framover. 15 Returadresse Statsbanenes Verkstedarbeiderforening Mantena AS Grorud Eilert Smiths vei 1 0975 Oslo Tel.:240 86068 www.verkstedarbeideren.no Tusen takk for all oppmerksomhet i anledning min avgang. Takker også for mange gode år i Mantena. Jeg vil også ønske alle arbeidskamerater gode år fremover. Hilsen Knut Skaug Tusen takk for den fine blomsten jeg fikk på min 85-årsdag. Hilsen Kåre Sørlien Takk til Verkstedarbeiderforeningen Grorud for hyggelig blomsterhilsen på min 70-årsdag. Hilsen Odd Magne Stuve Takk for all oppmerksomhet og gaver ved min avgang. Hilsen Tore Arnesen Takk for oppmerksomheten på min 75-årsdag. Hilsen Ragnar Skjærmoen Takk for alle gaver og oppmerksomhet ved min avgang fra NSB Berging og Beredskap. Hilsen Hans Fredrik Amberg Takk til Verkstedarbeiderforeningen, Mantena og arbeidskamerater på Grorud for de gavene jeg fikk ved min avgang. Med hilsen Trygve Lund Takk for oppmerksomheten ved min 80-årsdag. Hilsen Gunnar Bårli Takker Verkstedarbeiderforeningen og Mantena Lodalen for oppmerksomheten i forbindelse med min 60-årsdag. Hilsen Lars Arild Johansen, lok/vogn Lodalen Takk for gaver og oppmerksomhet i forbindelse med min 60-årsdag. Svein Birger Smestad Hjertelig takk til Verkstedarbeiderforeningen for blomstene jeg fikk på min 95-årsdag. Hilsen Tormod Bånerud Hjertelig takk for oppmerksomheten på min 80-årsdag. Hilsen Aage Smestad Hjertelig takk til Verkstedarbeiderforeningen, Mantena Grorud og gutta i sveiseverkstedet for flotte gaver og hyggelige hilsener på min 60-årsdag. Med hilsen Thor Arne Høibraaten Tusen takk for gavene jeg fikk fra Mantena Grorud og kolleger vedrørende min 50-årsdag. Hilsen Hans Olav Storsveen Hjertelig takk for blomsterhilsen på min 80-årsdag. Med hilsen Jon Knutsen Tusen takk for de fine blomstene jeg fikk på min 75-årsdag. Hilsen Erling Åsheim † Takk for vennlig deltagelse ved min mann Johannes Bråthens bortgang. Hilsen Eldrid m/familie Takk for blomsten jeg fikk på min 70-årsdag. Hilsen Per Ivar Flatla Ønsker du å sette inn takkeannonse? Ring foreningskontoret på16 tlf. 240 86068. Eller send oss et kort. Annonsen koster ingen ting.