Sosiolognytt nr. 2 2012
Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING 37. årgang 2-2012 Samlivsdiagnostikeren – et intervju med Helene Aarseth Side 5-10 Å gjere offentlig sosiologi: Berkeleys metode Side 30-31 Salgbare analyser – et intervju med gründerne av Comte Analysebyrå Side 15-20 BESØK NSF PÅ INTERNETT WWW.SOSIOLOGFORENINGEN.NO REDAKTØRENS SPALTE HANS ERIK NÆSS UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF) Postadresse: Norsk sosiologforening v/ ISS, Universitetet i Oslo PB 1096, Blindern, 0317 Oslo Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen) Faks: 22 85 52 53 E-post: post@sosiologforeningen.no Internett: www.sosiologforeningen.no REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Hans Erik Næss Redaksjonsadresse: Hans Erik Næss v/ Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Postboks 1096 Blindern 0317 OSLO Redaksjonen: Kine Paulsen, Mette Løvgren, Sverre Vigeland Lerum, Kjetil Nordengen, Kenneth Dahlgren, Arve Hjelseth, Victor Lund Shammas, Gunn Kari Stavhaug. Design: Cazawa Design Tekstombrekking: Line Holtskog Opplag: 800 stk EKSTERNE BIDRAGSYTERE Sondre Åkervik, Sølvi Hovda og Eirin Pedersen. ARBEIDSUTVALGET Inger Marie Hagen (leder) i.m.hagen@jus.uio.no Fredrik Engelstad (nestleder) fredrik.engelstad@sosgeo.uio.no Jon Hovland (kasserer) jonhov@gmail.com Are Hermansen (sekretær) are.sherman@gmail.com Marianne Dæhlen (1. styremedlem) marianne.dahlen@nova.no Kaia Reegård (2. styremedlem) kaia.reegard@fafo.no Bård Ketil Engen (Vara-styremedlem med møterett og webkontakt) bard-ketil.engen@lui.hio.no Lene Bore (Vara – styremedlem) lene.bore@fafo.no Forsideillustrasjon: www.cptasty.com Frist neste nummer: 10. juni 2012 Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk (Word) pr. e-post til sosiolognytt@sosiologi.uio.no 2 Sosiolognytt 4/11 Popkultur og sosiologi I know all the sociological reasons why per capita eight times more black men are incarcerated than white men.Schools are a disgrace. Lack of opportunity. Bias in the judicial system. All that stuff. All that stuff! But still, it’s gotta get to you, on a gut level as a black man, they just can't keep their hands out of the cookie jar. Of course, you and I know that's not the truth. But that's the way it always plays, doesn't it? Sitatet over er fra filmen Crash (Paul Haggis, 2004) og er en replikk i munnen på Flanagan, assisterende statsadvokat i Los Angeles. Mottageren av replikken er den afroamerikanske etterforskeren Waters, som er på jakt etter sin kriminelle lillebror. Flanagan har en sak der en hvit, rasistisk politimann har skutt en svart, korrupt politimann, og tilbyr Waters’ lillebror fritt leide dersom han ser en annen vei når det gjelder bevisene mot den hvite politimannen. Alt for å unngå opptøyer og holde ting status quo.Visstnok. Filmen illustrerer langs mange samfunnsdimensjoner – korrupsjon, etniske motsetninger og økonomisk ulikhet – den sosiologiske kraften som populærkulturelle uttrykk har. I nyere tid kommer dette tydeligst til uttrykk i TVserier. Sosiologiprofessor Willy Pedersen kalte dette fokuset «en ny oppskrift for TV» i Aftenposten 16. februar i år. Hans eksempel var hovedsakelig The Wire, som handler om narkotikaomsetning og tvilsom håndtering av myndighetsansvar i Baltimore, men poenget gjelder popkultur generelt. «Tunge samfunnsmessige strukturer legger et klamt press på alle», skrev Pedersen, samtidig som «drivkraften var sosiologiske plot». Denne oppskriften følges av mer hjemlige serier også, for eksempel den danske politikerintrigen Forbrytelsen I og II, og delvis den svenske krimserien Broen. For oss som har fulgt disse seriene, har Pedersen unektelig et godt argument. Roger Burrows, sosiologiprofessor ved York-universitetet, uttalte til Times Higher Education i forkant av en konferanse i 2009 som tok for seg nettopp The Wire, at den analytiske lærdommen var større enn det tematiske innholdet i selve serien: «We spend hours and hours as academic sociologists writing papers that not many people read, but actually many of INNHOLD SOSIOLOGNYTT 2/12 the issues that we try to write about – particularly people who work in urban or political studies – can be dealt with more analytically in entertainment». Videre ser Burrows andre fordeler ved å knytte seg til popkulturen: «I’ve been struck by how many young kids have got into it, usually because they think it’s about bad language, drugs and violence, but actually – and I’ve spoken to my own teenage children and their friends about this – it gets them thinking seriously about politics, culture, race. Then, suddenly, sociology, economics and political science are a little bit more sexy than perhaps they thought they were». Av flere grunner er ikke denne formen for sosiologi særlig utbredt i Norge. Påvirkningskraften som popkulturen har på sosial endring skal riktignok belyses på en konferanse på Universitetet i Oslo høsten 2012, men som forskningsfelt er det ennå prematurt. Dessverre, fordi gode TV-serier klarer noe som sosiologer ofte ikke er i stand til: å sette dagsorden. I vår hyperfrenetiske mediehverdag, hvor det knapt finnes en avis som skriver lengre artikler enn denne setningen, må kampen om oppmerksomheten iblant møtes på fenomenenes egne premisser. I den forbindelse er popkulturen – når den er av en slik kvalitet som The Wire – et utmerket middel. *** I dette nummeret starter vi et utvekslingssamarbeid med sosiologen.no – en fagblogg med utspring fra Universitetet i Bergen. Sosiolognytt anbefaler alle med skrivekløe og leselyst å besøke nettstedet. h.e.nass@sosgeo.uio.no 2 Redaktørens spalte 4 Lederens spalte 5 Samlivsdiagnostikeren 11 Sosiolog – en uforståelig potetutdanning? 15 Salgbare analyser 21 Rastløs råning i sakte film 26 Mykt mot hardt 28 Sosiologi på stavangersk 30 Å gjere offentlig sosiologi 32 Kunsten å trives på jobb i akademia 34 Hyggelig versus faglig? 36 Beklager maset, sier Eia 39 Et kunnskapsregimes fall? 42 Sosiologer i media 44 Den egentlige sivilisasjonskrigen MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/ NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG Østlandet: Thomas Anton Sandøy (leder), thomas.anton.sandoy@gmail.com Vestlandet: Synnøve Økland Jahnsen (leder), synnove.jahnsen@skok.uib.no Trøndelag: Ingeborg Grønning (leder), ingeborg.grønning@svt.ntnu.no Tromsø: Knut Teppan Vik (leder), knut.teppan.vik@uit.no Sørlandet: Hans Petter Sand (leder), hans.p.sand@hia.no Bodø: Asle Kristensen (leder), asle.kristensen@hotmail.com Finn mer informasjon om lokallagene på: www.sosiologforeningen.no Sosiolognytt 4/11 3 LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN Gå ut! I dag har Sosiologforeningen drøyt 600 medlemmer. Dette er like mange som da undertegnede var aktiv i styret i foreningen på begynnelsen av 2000-tallet. Hvor mange sosiologer som har kommet til er det vel egentlig ingen som helt har oversikten over, men det er mange! Sånn kan vi ikke ha det. Et kjapt blikk på medlemslistene viser at det er forholdsvis stort gjennomtrekk. Det er ikke sånn at medlemmer av foreningen er en gjeng oldiser, det er sånn at for få blir medlem, og for få sørger for å få medlemskontingenten inn som automatisk trekk på kontoen år etter år. Sosiologforeningen har en lang historie og foreningen er i god skikk.Vi har 7 lokallag som samler sosiologer til temamøter og diskusjoner. Årets vinterseminar er gjennomført og deltakerne var usedvanlig enige om at det hadde vært en fin tur, at årets arrangører behandlet et smalt (idrett) tema på en svært interessant generell sosiologisk måte. En stor takk til avtroppende leder Randi Wærdahl for stor innstats de siste fire årene, det er lett å overta et så levende bo. Det som mangler er at vi nå får medlemstallet opp på et rimelig nivå. Det betyr at leserne av Sosiolognytt må ta i et tak. Grip fatt i sosiologer rundt deg og gjør en verveinnsats. Hva du skal si? Du begynner med å påpeke at 550 kroner er temmelig billig for å få to tidsskrifter (Acta Sociologica og Sosiologisk Tidskrift) og et medlemsblad (Sosiolognytt) som du – ettersom du jo leser dette – vet at inneholder interessante artikler og siste sosiologinytt. Så kan du ta en sveip innom at den norske sosiologforeningen er en del av både et nordisk og et europeisk nettverk. Begge disse internasjonale foreningene arrangerer konferanser og i tillegg får du også informasjon om verdenskongressene (den siste verdenskongressen i Göteborg samlet over 5000 deltakere!) Dernest kan samtalen dreie over på tverrfaglighet og faglighet. De aller fleste av dagens sosiologer jobber i tverrfaglige miljøer. Selv ansatte på rene sosiologiske institusjoner eller institutter vet at 4 Sosiolognytt 1/12 tverrfaglighet er et must i pengesøknader og større prosjekter. Sosiologforeningen er ikke tverrfaglig! Foreningen er et sted for å være sosiolog og bare det. Ja, mange av oss er omgitt av sosiologer til daglig, men hvor ofte er det sosiologien som står i sentrum? Eller motsatt, sosiologiens suksess gjør at sosiologene har spredt seg over områder og arbeidsplasser hvor sosiologisk ensomhet oppstår. Sosiologforeningens oppgave er å tilby et møtested for både ensomme sosiologer og sosiologer som er utslitt av å være tverrfaglig hele tiden. Sosiologforeningen synes at det sosiologiske perspektivet på både verden og hverdagslivet er det eneste som gir mening. Som sosiologer vet vi selvsagt bedre, men i foreningen er det både lov og riktig. Ikke minst er foreningen et viktig sted for den evige diskusjonen om hva sosiologi er, hva vi kan bidra med og hvordan faget bør utvikle seg. På den ene siden kan denne uendelige diskusjonen sees på som et svakhetstegn – har vi enda ikke funnet oss sjæl? På den andre siden, og et langt bedre argument, diskusjonen holder faget levende, den inviterer studenter og ferske sosiologer til refleksjon over sin egen rolle og den tvinger oss mer tilårskomne til å holde refleksjonen over egen virksomhet i gang. Vinterseminaret (så vel som møtene i lokalforeningene) er arenaen for slik refleksjon. Vinterseminaret 2013 finner sted 25-27 januar med Gudbrandsdalen som geografisk utgangspunkt.Tema er klima og klimaendringer. Hva kan grunnleggende sosiologisk teori bidra med her? Handlingsteori, teorier om makt og fordeling? Risiko og risikohåndtering? Hva er det sosiologiske svaret på at lite skjer til tross for at kunnskapen er mer enn tilstrekkelig? Velkommen – og ta med deg din nyvervede venn eller kollega! i.m.hagen@jus.uio.no NORSK SOSIOLOGFORENING www.sosiologforeningen.no NSF Samlivsdiagnostikeren – et intervju med Helene Aarseth Av: Hans Erik Næss Foto: UiO En fascinerende ting med sosiologifaget er at det kan benyttes til å forstå selv de eldste temaer i en moderne hverdag. Post.doc. ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, Helene Aarseth, viser dette tydelig gjennom sine studier av familielivet. Gratulerer! Hvordan er det å være del av «den nye vinen»? - Jo takk, det er hyggelig å bli intervjuet og jeg føler meg privilegert som for tiden har gode forskningsbetingelser som post.doc. i sosiologi. Men jeg er nok litt usikker på hva som menes med «den nye vinen» og på hvem avgjør hvem som skal defineres inn i en slik kategori… Jeg tror ikke jeg har så stort behov for å markere avstand til «den gamle vinen», hvem nå det måtte være, og jeg tenker vel heller ikke at Helene Aarseth problemet med dagens akademiske offentlighet er at «de nye» ikke kommer til orde. I din forskning undersøker du forbindelsene melstrukturelle rammebetingelsene de oppstod lom arbeid, lyst og mening slik det kommer til under er endret. uttrykk i vanlige familiers liv. Et av hovedfunnene er På hvilken måte da? at parene praktiserer «prosjektbaserte arbeidsfelles- Et hovedpoeng hos Solheim er at det som skap». Hva legger du i dette? fyller både det mannlige og det kvinnelige - Beskrivelsen av det prosjektbaserte identitetsprosjektet med innhold og motivaarbeidsfellesskapet er kanskje det mest håndfassjonskraft er en romantisk verdensanskuelse te eller konkrete uttrykket for det jeg mener å som for kvinnenes del er knyttet til det moderse i de familiene jeg har intervjuet; nemlig en ne samfunnets nye forestillinger om hjemlig dypere omforming av modernite- Beskrivelsen av det prosjekt- livslykke. Det mannlige romantistens kjønnsarrangement og famibaserte arbeidsfellesskapet ke livsprosjektet kjennetegnes liens motivasjonsformer. Inspirert er kanskje det mest håndfas- først og fremst av et handlingsav blant annet sosialantropologen te eller konkrete uttrykket for krav, av individualitet og selvrealidet jeg mener å se i de familiJorun Solheim argumenterer jeg sering. Jeg beskriver en omforene jeg har intervjuet for at dette kjønnsarrangementet ming av disse kjønnede livsprohar generert særegne kjønnede motivasjonsforsjektene og en overskridelse av motsetningen mer som fortsetter å virke både som kollektive mellom hjemlig livslykke og individuell selvreog personlige meningsskjemaer etter at de alisering. Det nye oppstår ikke som følge av Sosiolognytt 1/12 5 krav om likestilling alene; det kreves nye former for motivasjon som er sterke nok til å «danke ut» de emosjonelle investeringene knyttet til en kjønnet romantikk. Det prosjektbaserte arbeidsfellesskapet er en av ingrediensene i disse nye motivasjonene. Familiene som har alt Parene du intervjuer er høyt utdannede og relativt ressurssterke. Man kan argumentere for at kjønnsforskning er for opptatt av den likestillingsorienterte middelklassens verdier og praksiser. Eller er det vel så viktig, slik anmelderen av Moderne familieliv skrev i Forskerforum, «å vende blikket mot familiene som ‘har alt’»? - Jeg har forsket på likestillingsorienterte høyt utdannede middelklassepar fordi jeg var opptatt av noe som særlig settes på spissen i denne gruppen, nemlig forholdet mellom nedbyggingen av kjønnsarbeidsdelingen og kravene som stilles i kunnskapsintensive arbeidsorganisasjoner. Når det er sagt, tror faktisk ikke det er riktig at kjønnsforskningen, eller det som tidligere het kvinneforskningen, har vært ensidig opptatt av den likestillingsorienterte middelklassens verdier og praksiser. De tidlige kvinneforskerne som Harriet Holter var nettopp opptatt av samspillet mellom kjønn og klasse. Skal man snakke om dagens kjønnsforskning i entall, noe som etter mitt syn er ganske problematisk, så er mange av de sentrale teoretiske perspektivene som queer og postkolonial teori nettopp opptatt av å dekonstruere alle mulige former for «normativitet», det være seg hvithet, heteroseksualitet eller annet. Etter mitt syn kan deler av feltet snarere anklages for en teoretisk drevet marginaliseringsfetisjisme, en feiring av alle som bryter mest mulig med det hegemoniske og normative. Jeg mener det er viktig også å forske på de som sies å representere normen, og jeg har både forsket på menn i et kjønnsperspektiv og på middelklassen i et klasseperspektiv. Om du derimot sikter til det forhold at bestemte familiepolitiske reformer, som arbeidslinja, 6 Sosiolognytt 1/12 fedrekvoten og barnehage fra ettårsalder har vært anklaget for å være tilpasset middelklassens verdier og praksiser er vi mer på bølgelengde! Jeg tenker at kritikken som blant andre Kari Wærness, May-Len Skilbrei og Kari Stefansen har kommet med, er viktig og inspirerende. For tiden jobber jeg også med en artikkel sammen med Lotte Andersen, der vi sammenlikner min intervjustudie av middelklassepar og hennes masterstudie av arbeiderklassepar. At kjønn og familie ser ut til å være et sentralt omdreiningspunkt i den såkalte «kulturkampen», og at sentrale spørsmål både innenfor klasseforskningen og migrasjonsforskningen dreier seg rundt dette, sier noe om hvor sentrale disse spørsmålene er i livene våre og i samfunnets endringsprosesser. Dermed er det ikke sagt at det ikke er interessant å studere det som skjer i den særlig likestillingsorienterte delen av middelklassen i dagens Norge. Jeg har nettopp vært særlig interessert i brytningen mellom det nordiske familielikestillingsprosjektet og en senmoderne selvutfoldelsesmaksime som deler av middelklassen er særlig dedikert i forhold til. En grunn til at jeg har vært interessert i denne brytningen er at den knytter an til sentrale debatter i sosiologien i dag om forholdet mellom individualisering og sammenbindingskraft i samfunnet. Foreldrerollens plikter og økonomiske strukturer Noen av disse familiene som har alt, har dessuten råd til å ha betale for å få husarbeidet gjort. Jeg tenker tilbake på da Høyre for noen år tilbake foreslo å gi skattefradrag til familier med vaskehjelp visste ikke folk om de skulle dø av latter eller reagere med raseri mot et noe kuriøst klassesyn. Men handler ikke dette også litt om at det er tabu i det egalitære Norge å kjøpe seg fri fra plikter man vanligvis assosierer med foreldrerollen – enten det er privat leksehjelp eller barnebursdager på restaurant? - Jeg tror du har rett i at det egalitære Norge er preget av en særegen omhegning av foreldrerollen. Dette er også beskrevet som en Husmødrene er ikke hva de var, noe dette fotografiet fra Hovde husmorskole på 1960-tallet illustrerer. Foto: Sverresborg Trøndelag folkemuseum særlig form for hjemsentrerthet og barnesensammenheng – relativt marginaliserte og særtrerthet. Antakelig henger dette blant annet pregede likestilte velferdsstatsmodellen; den sammen med at vi har hatt mindre tradisjon doble likestillingsmodellen som Arnlaug Leira for tjenerskap i hjemmet enn en del andre og Anne Lise Ellingsæter kaller det, i en tid land. Nettopp denne sammenhengen mellom med voksende økonomiske forskjeller, økt omhegningen av foreldreskapet og det jeg har markedsgjøring og globalisering av virksomkaltfamiliens «gjør-det-selv-makheter og arbeidsmarkeder. Jeg har sime» på den ene siden og relativt Det egalitære Norge er pre- blant annet pekt på at mye av den get av en særegen omhegsmå klassemotsetninger på den motivasjonen som driver det ning av foreldrerollen andre, reiser etter mitt syn mange norske likestillingsprosjektet og spennende spørsmål. Det er jo flere som har «gjør-det-selv-maksimen» kan være knyttet til påpekt at det er en motsetning her mellom de trekkene jeg nevnte over med små lønnsvertikal kjønnsbalanse og små klasseforskjeller, forskjeller og dermed liten tradisjon for tjealtså at små lønnsforskjeller har hindret norske nerskap og et regulert arbeidsliv der det har kvinner i å nå til topps i økonomi og samvært akseptert at man har et (familie)liv ved funnsliv rett og slett fordi de ikke har råd til å siden av jobben. Begge disse betingelsene er i sette ut familiearbeidet til andre. Hvordan man rask endring, og jeg er rett og slett oppriktig ser det kommer alt an på hvilken diskusjon og nysgjerrig på hvilke måter praksiser og motihvilket perspektiv man snakker ut i fra og vasjoner knyttet til for eksempel familien vil ønsker å adressere. endres som følge av dette. Uansett syns jeg det Kan du gi et eksempel? må være legitimt å peke på at ny tilgang til - Det jeg har vært opptatt av, er å undersøbillig arbeidskraft muligens kan åpne for en ny ke hva som skjer med den – i internasjonal type mer personlige klassemotsetninger. Sosiolognytt 1/12 7 I boken Moderne familieliv oppsummerer Helene Aarseth mye av sin egen forskning på parforhold i dagens Norge. Foto: Cappelen Damm Flere likestillingsstrategier Etter at du mottok prisen for årets artikkel i 2010-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning med «Husarbeid i limbo?», sa du til Kilden.no at tradisjonell likestillingspolitikk på mange måter er passé hos folk. Og at «mammabloggbølgen, der unge kvinner på et vis hengir seg til husmorrollen, kan forstås som en slags folkelig motstand mot det trauriggjørende fordelingsfokuset bidrar til». Dette mener du man bør være kritisk til. Hvorfor det? - Jeg mener ikke man skal være kritisk i betydning negativ. Jeg er opptatt av hva dette nye engasjementet i hjemlig livslykke og morsromantikk handler om og er uttrykk for. Blant annet spør jeg om det kan være uttrykk for en motreaksjon mot en form for trauriggjøring og nedvurdering av familie og det hjemlige som ligget implisitt i likestillingsprosjektets fokus på 8 Sosiolognytt 1/12 lik rett til deltakelse i økonomi og arbeidsliv. Mer generelt ser jeg det som mitt prosjekt å forstå hva som driver de personene jeg forsker på, og hva som skaper mening i den situasjonen og de betingelser de står overfor der de befinner seg i samfunnsstrukturen i den type samfunn de lever i. Samtidig mener jeg det er grunn til å peke på at den form for kommersiell husmor-romantikk som har sitt omdreiningspunkt rundt mammablader og mammablogger med perfekte hjem, stylede unger og kaker med rosa glasur også kan øke avstanden mellom folks drømmer og idealer på den ene siden og folks livsbetingelser på den andre. Altså en form for fremmedgjøring. Dette er jo en gammel debatt i sosiologien… - Jeg mener, i likhet med mange andre, at sosiologien verken bør reduseres til en mistankens hermeneutikk, der det gjelder å avsløre dypere bakenforliggende strukturer som den enkelte ikke har tilgang til på den ene side eller til en representasjon av enkeltindividers subjektive intensjoner på den andre. For meg er sosiologens oppgave blant annet å belyse de kulturelle, historiske og strukturelle rammebetingelsene som gjør at «folk egentlig vil» det ene eller det andre og hvordan dette i neste omgang former betingelsene vi handler innenfor. Jeg er opptatt av personlig mening og motivasjoner, drømmer og handlingsorienteringer men mener det er sosiologiens rolle å gi økt innsikt i hvilke motivasjoner som skapes innenfor bestemte institusjonelle rammebetingelser og sosiale og historiske betingelser. Her står jeg i en praksisteoretisk tradisjon. Når jeg i to studier har forsket på henholdsvis menn og foreldrepar som ut fra ganske mange kriterier faktisk er likestilte, har det vært for å finne ut hva som motiverer en slik orientering og hva det henger sammen med. Om jeg studerer andre praksiser, som jeg for eksempel gjør nå, i min postdoktor-studie av næringslivselitens familiekulturer, forsøker jeg å forstå deres praksiser og motivasjoner og hva i deres situasjon og posisjon som gir næring til disse. Du har jo selv blitt anklaget for å se for lite på lieforsørger-husmor-modell, ved livsvarig forstrukturell kjønnsmakt og legge for stor vekt på persørgerbidrag, delte pensjonspoeng, omsorgslønn sonlig mening. osv. Men det er flere grunner til at de nordiske - Den anklagen kan jeg delvis velferdsstatene har valgt å gå bort Det er ikke nødvendigvis forstå. Jeg har vært i opposisjon til fra en slik politikk og de viktigste normativt å peke på at det en bestemt type kjønnsmaktperfor de fleste i Norge i dag er grunnene er neppe motivert av et spektiv (som på ingen måte er forbundet med en viss øko- feministisk endringsprosjekt alene. nomisk risiko å vie sitt liv enerådende i kjønnsforskningsfelFokuset på cupcakes og husmortil hjeminnredning og rosa tet i dag) som etter min mening blogger kan dessuten dekke over nye glasur på bekostning av skygget for å se viktige endringsskjevheter i samfunnet.Til Kilden.no yrkesdeltakelse prosesser i jeg mener finner sted i sa du også at «jeg ser tegn til en dag. Den typen kjønnsmaktperspektiv jeg har utvikling mot et mønster der far jobber 60-timersuker, vært kritisk til er den som ligger for tett opp den underbetalte polske vaskehjelpen tar det traurige mot en ensidig mistanke hermeneutikk, og har husarbeidet, mens mor jobber deltid og ellers hengir En av grunnene til å studere de som er mer seg til å pynte cupcakes og pusse opp barnerommet». likestilte enn mange andre er at det gjorde det Hvor omfattende er denne norske «nanny chain»mulig å gjøre en omgående manøver rundt utviklingen egentlig? dette kjønnsmaktperspektivet og synliggjøre - Nanny-chain-utviklingen er ikke omfatnoe annet. Men dermed medvirker jeg jo mulitende, men har de siste årene vært raskt voksengens til en ytterligere normalisering av noe som de. Det mest sannsynlige scenariet i norsk konallerede er et ideal – «de likestilte familiene» tekst er kanskje at et relativt lite fåtall har prakog som kanskje spriker en del fra statistisk sett tikant eller au pair, mens relativt mange har mer utbredte praksiser. vaskehjelp en gang i uken. Og dette er jo ganSå hvorfor skal vi være kritiske til at folk liker ske ulike ting. Men hvilken vei utviklingen går det romantiserte idealet av 50-tallshusmoren, med er avhengig av mange faktorer og også hvilke interiørdesign og cupcakes og det hele, hvis det er det politiske valg som gjøres. folk vil? Blir ikke det en normativ forståelse av hjemskapingens valg? Forskningens rammevilkår - Det er ikke nødvendigvis normativt å Nylig ble det offentliggjort at Norges forskningspeke på at det for de fleste i Norge i dag er forråd har bestemt seg for ikke å videreføre grunnforsbundet med en viss økonomisk risiko å vie sitt kningsprogrammet for kjønnsforskning etter 2012. liv til hjeminnredning og rosa glasur på bekostGjennom det eksisterende programmet tildeles årlig ning av yrkesdeltakelse. Mange ordninger er nå mellom ti og elleve millioner kroner til ulike probygget opp rundt prinsippet om selvforsørgelse sjekter. Hva slags konsekvenser får disse endringene og det er et faktum at ingen har garanti for at for ditt felt? ekteskap varer livet ut. Man kunne selvsagt si, - Hvilke konsekvenser dette får kommer alt som Kari Skrede sa i en avis nylig, at «jeg håper an på, tenker jeg. Jeg er personlig skeptisk til i det minste disse kvinnene har skaffet seg en tanken om at kjønnsforskning skal være en god advokat». Jeg tror det er viktig å skjelne egen disiplin med egne utdanningsløp. For meg mellom likestillingspolitiske spørsmål og en del er kjønnsforskning et forskningsfelt med forutviklingstrekk som er knyttet til moderniseankring i ulike disipliner på linje med klasseringsprosesser som det er vanskelig å skru tilbaforskning, familieforskning og migrasjonsforske. Det vil for eksempel være vanskelig å gjenkning, eller kanskje er det mer presist å si et innføre det livsvarige ekteskapet. Samfunnet forskningsfokus med ulike nedslagsfelt. Og jeg kunne selvsagt lagt bedre til rette for en famimener det er viktig at noen har spisskompeSosiolognytt 1/12 9 POPKULTUR OG SOSIAL ENDRING Den 4-5 oktober 2012 avholdes konferansen «Popular Culture and Social Transformation» ved Universitetet i Oslo. Arrangør er det tverrfaglige forskningsprogrammet KULTRANS (Kulturelle transformasjoner i globaliseringens tidsalder). Mer informasjon på http://www.uio.no/forskning/tverrfak/kultrans/aktuelt/konferanser/popular/ FORSKNINGSDAGENE 2012 Tema for Forskningsdagene 2012 (19-30 september) er «Samfunn». Hensikten er å «se nærmere på hvordan vi har det – hver for oss og sammen med andre, men også hvordan vi forholder oss til den ytre verden». For sosiologer er dette en markeringsmulighet av de virkelig sjeldne. Les mer på forskningsdagene.no tanse på spørsmål knyttet til kjønnsrelasjoner innenfor dette feltet, og det har vært viktig. og kjønnsidentiteter, på samme måte som det Det det kommer an på i fortsettelsen, er imider noen som har spisskompetanse lertid ikke om det er et eget proJeg er personlig skeptisk til på migrasjon og etnisitet. gram for feltet, men om det fintanken om at kjønnsforsGrunnen til at jeg spør er at kning skal være en egen dis- nes midler man kan søke på til iplin med egne utdannings- denne type ikke direkte anvendt bevilgningsrammer og fagdisiplinære grenser ofte henger sammen. Til Mor- løp. For meg er kjønnsfors- forskning generelt og fortolkende kning et forskningsfelt med genbladet 25. november 2011 sa forankring i ulike disipliner og teoriutviklende forskning mer eksempelvis professor Wencke Mühspesielt. Det er her slaget står i leisen, som både jobber ved Senter for tverrfaglig dag, slik jeg ser det. Det jeg derimot er kritisk kjønnsforskning (STK) i Oslo og ved Universitetet til når det gjelder Forskningsrådets politikk på i Stavanger, at Forskningsrådets program har vært dette feltet, og her er jeg veldig kritisk, er tanspesielt viktig for å utvikle kjønnsforskning til en ken om mainstreaming av kjønns- og likestilegen disiplin. I hennes øyne er dette miljøets egenart lingsperspektiver. Særlig om dette skal gjelde avgjørende hvis man skal fremme kjønnsforskningspå prosjektnivå. Det er en overhengende fare perspektiver ved de mange forskjellige institutter og for at dette ender opp som byråkratiske og enheter i Norge. Hvordan ser du for det at dette meningstomme pliktøvelser. Jeg frykter også miljøet kan videreutvikles, og hvilke faglige impulser at «integrering av kjønnsperspektiv» i praksis bør man være spesielt bevisst på å oppsøke? kan bli redusert til et spørsmål om kvinnean- Kjønnsforskningsprogrammet har fungert deler. I verste fall kvinneandelen i det aktuelle som kilde til midler til å drive grunnforskning forskningsprosjektet. h.e.nass@sosgeo.uio.no 10 Sosiolognytt 1/12 Sosiologi – en uforståelig potetutdanning? Av: Gunn Kari O. Skavhaug og Sølvi Hovda Hva-blir-du-da?-spøkelset har hengt over oss i godt og vel fem år nå. Men vi tror ikke på å flykte fra det – i stedet kan vi utfordre det ansikt til ansikt. pert forsøk på, selv om vi begge lider av det berømte «flinkpikesyndromet», og gjennom dette føler stor usikkerhet rundt egne ferdigheter og evner. Vi har nettopp kommet ut av universitetets Hvor mange av oss sosiologer har vel ikke en gode og trygge livmor, og prøver nå å stå på gang i løpet av vår korte, eller lange studietid egne vaklende bein, i en verden som til nå føles og /eller karriere, fått spørsmålet; «Sosiolog ja, ganske stor og ukjent: det voksne arbeidslivet. jaha, hva blir du da?» Dette spørsmålet dukker Også i møte med nye lovende sosiologistudenopp i ulike sosiale sammenhenger (for ikke å ter møter vi denne problemstillingen, hva blir snakke om i ulike sosiale rom), hos frisøren, i vi? Eller, hvor har du søkt jobb? Å dette forfamilieselskap, på butikken, på fest, på sommerventes det av vi som er ferdig utdannede har et ferie i hjembygda og alle andre tenkelige og godt svar på. utenkelige steder. En av oss har den siste tiden sittet i et vikaSom noenlunde velutdannede samfunnsviriat som studiekonsulent for sosiologi, møter tere, og med lang erfaring i «hva-blir-du-da»ukentlig studenter som blir hjemsøkt av dette gamet, vet vi relativt kjapt om vedkommende «hva-blir-jeg-spøkelset». Uavhengig av om som spør faktisk er interessert i et godt og studentene er på bachelor- eller masternivå utfyllende svar, eller bare prøver å være høflig. opplever mange en usikkerhet for fremtiden, Som sosiolog henger en seg og flere har vanskelig for å forHvilket ord sier en nyutdannet selvsagt også opp i mottakers stå hva de skal bruke denne sosiolog oftest? sosiale rom og habitus. Probleutdanningen til. Noen begynner Svar: «Pose»? met er bare at spørsmålet stort å stille spørsmålstegn ved valgt sett er like vanskelig å svare på hver gang, studieretning allerede etter første semester. enten det er bestemor som lurer eller om det Andre venter med å la panikken få rotfeste til er ingeniørsøskenbarnet ditt. senere i utdanningsløpet. Hva-blir-du-da?-spøkelset Som nyutdannede sosiologer forsøker vi for tiden (både febrilsk, sjarmerende og med en noenlunde proff tøtsj) å overbevise eventuelle nye arbeidsgivere om at de trenger våre fantastiske sosiologiske kunnskaper, for ikke å snakke om vår kompetanse innen stort sett alt som har med samfunn å gjøre. Dette gjør vi et tap- Mangfoldige erfaringer, men… Så finnes det selvsagt også de som er så heldige at de ikke får besøk av dette spøkelset. En positiv opplevelse som studiekonsulent, og som sosiolog, er at det er få synes at sosiologien er kjedelig eller uinteressant, men som gode sosiologer flest har studentene lært om rasjonelle valg. Dette innebærer at de raskt forsøker å Sosiolognytt 1/12 11 finne linjen som skal forklare hva de skal bruke utdannelsen til, som igjen gir svaret på om det finnes jobbmuligheter etter endt studie. Denne linjen inneholder sjelden en fasit. Flere studenter er også usikre i forhold til at de ikke klarer å forklare slekt og venner hva de egentlig studerer. Mange av oss har ofte opplevd å bli forvekslet med sosionomer, mens andre har større utfordringer. Et eksempel er en medstudent som straks var ferdig med mastergraden sin, og som mange av oss har hatt mye av de samme forklaringsproblemene. Hun hadde nylig søkt på en HR-konsulent stilling, og ringte glad og fornøyd hjem til sine foreldre for å fortelle at hun var kommet inn på intervju. Foreldrene var støttende som alltid, men hennes far (som heller ikke var stødig på hva en sosiolog gjør) stilte seg undrende til om hun ikke hadde noe lang, og kanskje litt feil utdanning for å jobbe som frisør? En ubehagelig usikkerhet Når man stadig hører om liknende historier begynner man å forstå at det råder en generell usikkerhet rundt hva en sosiolog er. Blir vi tatt for å være sosionomer fordi ordet er så likt sosiolog, eller fordi sosionom som de fleste andre høyskoleutdanninger er lettere å forstå? Ikke at det er noe galt med å være sosionom, men det er jo ikke det vi er! Dette er nok ikke et problem som gjelder kun oss sosiologer, men mange ulike grener innenfor samfunnsvitenskapen sliter nok med samme forklaringsproblem. Det tærer litt på den den faglige selvtilliten når vi ikke har et kort og godt fasitsvar på dette spørsmålet, og vi blir litt nervøse og usikre når noen graver for mye.Vi kan med enkelhet snakke vel og lenge om hva vi selv har gjort og skrevet om, men det holder ikke når du står på Rema 1000 og naboen lurer på hva du gjør, sånn svært enkelt og generelt. Siden vi kjenner denne panikken, i form av en slags rotløshet eller en fremmedgjøring i forhold til egen utdanning og fremtidsmuligheter, tok vi i god samfunnsvitenskapelig ånd 12 Sosiolognytt 1/12 frem den sosiologiske nysgjerrigheten og begynte å søke mer håndfast informasjon.Vi kan jo umulig være de første som sliter med dette! Og informasjon finnes, men om informasjonen er så informativ, er et annet spørsmål. Depressiv lesning Etter et kjapt søk på Google, ulike nettsider til utdanningsinstitusjoner, studentsider og bemanningssider (som vi regner med er noen av de stedene sosiologistudenter, eller unge som leter etter utdanningsmuligheter også søker informasjon), finner vi mye depressiv lesning som ikke nødvendigvis trenger være så nyttig for å fremme vår kjære fagdisiplin. Kort oppsummert «lærte» dette søket oss at sosiologer har studert sosiologi. Sosiologi er det bredeste samfunnsfaget du kan studere, og kan kort defineres som studiet av mennesker i samfunn. Sosiologer kan jobbe med mye forskjellig og inneha flere typer jobber, blant annet som saksbehandlere, forskere, prosjektledere og annet. Hva er dette «annet» som stadig går igjen, og hvordan forklare dette, og hvordan kan studiekonsulenter gi studenten et godt svar på hva de kan bruke utdanningen sin til når verken hun eller Google har funnet helt ut av det selv? Etter en times tid med denne type research gav vi opp og skjønte at det var flere enn oss som slet med samme type spørsmål, og at de svarene vi fant er de svarene både vi og andre er lei av å høre.Vi stiller oss derfor undrende, hva er det med sosiologien som gjør den så vanskelig både forstå og forklare? Hvilken nytte har vi egentlig på jobbmarkedet? Er det en sammenheng mellom det å være sosiolog, og det å lure på hva det egentlig vil si å være sosiolog, eller er det vi som har misforstått ett eller annet? Vi har jo muligheter til å bli dette «annet». Kan vi ikke kalles poteter da, siden vi kan brukes til alt? Liker alle poteter? Vi husker enda en av de første forelesningene vi hadde i emnet Innføring i sosiologi. Her fikk vi en presentasjon av hva vi kunne bli, og med en Sosiolognytt 1/12 13 Foto: Mathieu Struck så bred presentasjon var vi overbevist om at sosiologi var riktig og her hadde vi plenty av store og spennende arbeidsmuligheter etter endt Bachelorgrad.Vi gikk ut av forelesning i den tro at dette ikke kom til å bli noe problem, vi forstår det nok på sikt. Men så feil kan man ta. Siden både usikkerheten og den sosiologiske nysgjerrigheten fortsatte å vokse etter endt Bachelor fortsatte vi begge på master. Det sies at kunnskap er makt, eller som Gunn Kari selv bruker å si; Sosiologien åpner for mange muligheter kunnskap leder til usik– og mange veivalg. kerhet. Dette begrunnes i at jo flere studiepoeng vi tok, jo mer usikre ble vi på egne fremtidsutsikvendigvis trenger fem års utdanning for å få. ter. Likevel syntes vi sosiologien var riktig så Men maten må på bordet og regninger skal spennende og lærerik, og en indre motivasjon betales. For ikke å snakke om det der studielåfor å studere er jo bra, men stopper det her? net som potetutdannelsen vår har ført med seg. Panikken for «hva-blir-du-egentlig» ulmet under overflaten gjennom hele studieløpet. Så Ikke håpløst kom siste året på master, og panikken i forhold Likevel, selv om vi føler oss fremmedgjorte og til jobb, muligheter og fremtid begynte for noe rotløs i vår egen utdanning, vet vi innerst alvor å bre seg i klassen. Denne panikken, eller inne at det finnes håp. Etter vi har bladd gjenbekymringen, viste seg i form av nom flere av våre sosiologiske Kanskje det ikke er oss, eller flere spøker som stadig ble repelærebøker kom vi som så mang sosiologien, som er problemet, tert. «Vi ender vel på NAV hele en gang tidligere tilbake til klasmen at vi har fått en panikk for å gjengen, spørsmålet er vel bare sikeren C. Wright Mills. Her blir gå over i en ny fase i livet hvilken side av skranken vi havvi påminnet at vi må bruke den ner på», eller «hvilket ord sier en nyutdannet sosiologiske fantasien, og at sosiologien represosiolog oftest? Svar: Pose?». senterer noe du kjenner igjen, men samtidig Og dette er ikke noe som bare er unikt for forteller den deg noe nytt. vår klasse. For flere nyutdannede sosiologer blir Så kanskje det ikke er oss, eller sosiologien, ikke disse spøkene bare spøker. Flere sliter med som er problemet, men at vi har fått en panikk å komme inn på arbeidsmarkedet og må flytte for å gå over i en ny fase i livet. Kanskje er det hjem, eller få seg jobber som man ikke nødnettopp her, som i mange andre faser i livet, invitasjon til sosiologi av Hans Erik Næss. Han nettopp sosiologien som kan hjelpe oss. Nå påpeker at sosiologien er en fantastisk fagsom vi har krøpet forsiktig ut av universitetets historie med rivende diskusjoner, og at dertrygge livmor, og blitt født som sosiologiske som faget ikke hadde fått lov til å utfolde babyer som skal lære å krype og gå på nytt, må seg slik det har gjort ville det vi lære oss å bruke sosiologien i Sosiologer får jobber, vi regisvært langt mindre relevant. Så en ny setting. treres bare ikke som sosiologer I det store ukjente arbeidsi statistikker over arbeidslivet selv om vi ikke har en «Grand Unified Theory» som forklarer liv er det nok ikke de store, alt slik partikkelfysikerne har, innehar vi klassiske teoriene som direkte skal hjelpe oss likevel en rekke relevante egenskaper. Og opp på beina, men de er der som en støttesosiologer får jobber, vi registreres bare ikke spiller. Vi må selv vakle oss ut av dette, og vi som sosiologer i statistikker over arbeidslimå selv lære å omstille oss. Vi må ikke la vet. Vi gjemmer oss i bedrifter og institusjovåre kritiske blikk og reflekterende evner ner som skoler, massemedier, analyseinstitutt jobbe mot oss, men heller ta et steg tilbake og en rekke private – og offentlige foretak. (eller til siden, eller fremover eller hvor det Vi skjuler oss bak titler som blant annet rådnå er best å stå) og bruke vår fantastiske fangivere, konsulenter, trainee og prosjektleder. tasi til å se mulighetene. Paradokset midt Sosiologer finnes i kommuner, fylkeskomoppi alt dette er nok at det nettopp er vår muner, departementer, direktorater og instisosiologiske utdanning som får oss til å stille tutter. Og klarer vi å tenke utenfor boksen disse spørsmålene. kan vi snuble over uortodokse karrierevalg som er med på å øke verdien på vår sosioloVerden for våre føtter giske bakgrunn gjennom å utvide den i Selv om noen av oss kanskje må starte jobmøte med bestemte arbeidsoppgaver. ber som man kanskje ikke ser nytten av med Så etter litt selvrefleksjon, over både stuen gang, må nok vi sosiologer som mange dier og livet generelt, konkluderer vi med at andre yrkesgrupper innstille oss på at det vil vi tross alt er poteter! Velutdanta noe tid før drømmejobben Om ingen andre vet hva vi er, så nede poteter! Vi kan brukes til er en virkelighet. Noen vil vet vi det i det minste selv mye. Når vi blir høstet sendes komme dit raskere enn andre, vi ut i hele verden. Vi kan friteres i olje eller og forhåpentligvis vil ingen av oss angre på stekes i smør. Vi kan moses, krydres, kuttes i valg av studie, for dette "annet" som alle båter eller skjæres til strimler og flak. Vi kan snakker om er så vanskelig å forklare netttil og med ha riller! Vi har hele verden for opp fordi det rommer så mye. våre føtter. For om ingen andre vet hva vi er, Men sosiologien er relevant, noe som blir så vet vi det i det minste selv. godt skildret i boken Små nøkler, store dører – gkskavhaug@gmail.com solvihovda@hotmail.com 14 Sosiolognytt 1/12 Salgbare analyser – et intervju med gründerne av Comte Analysebyrå Av: Kenneth Dahlgren I dette nummeret av Sosiolognytt starter vi en ny serie temasaker, om sosiologer i arbeid. Å kalle noe for «sosiologer i arbeid» med den hensikt å sette fokus på sosiologer som jobber utenfor akademia – altså utenfor universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter – er kanskje arrogant. Men vi er nå en gang sosiologer, og akkurat denne tittelen er kanskje (i overkant vil noen mene) knyttet opp mot selve det institusjonaliserte forskeryrket. I tiden fremover skal vi derfor intervjue sosiologer som gjør noe helt annet, men som samtidig fastholder en profesjonell identitet knyttet til faglig bakgrunn. Første par ut i denne sammenhengen, er markedsanalytikerne Øystein Evensen og Erlend Nyhammer. Sammen driver de Comte analysebyrå, som de startet opp i 2009. Bransjen deres er, kort oppsummert, dominert av noen få store aktører, ispedd noen få små. Fra å være et felt orientert mot trendanalyser på 1990-tallet, stiller kunder i dag stadig større krav til empirisk dekning, noe som har ført til at synsingen rundt trender har måttet vike til fordel for tyngre analyser. Av kunder Comte analysebyrå har jobbet med, kan vi nevne blant annet: NRK, UDI, Norges Fotballforbund, Øyafestivalen, FAD, IMDi og Oslo Kommune. Fra studier til eget firma Både Evensen og Nyhammer har mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo. Så hvor kom ideen til å starte for seg selv fra? Foto: Kenneth Dahlgren Mange sosiologer er ikke klar over bruksbredden i deres kunnskap. Der akademia kan tilsløre fagets potensial, kan møtet med kommersielle krefter tvinge frem utvidelse. Gründerne i Comte Analysebyrå, Øystein Evensen og Erlend Nyhammer (nederst). Erlend: De fleste som starter bedrift har enten en veldig god idé eller et nettverk innen en bransje. For oss startet det imidlertid litt som en morsom tanke: Hva om vi finner på noe selv? Vi følte at vi satt på viktig kunnskap som sosiologer, med mye kompetanse og verktøy – spesielt innenfor kvantitativ metode – og at dette var noe som kunne brukes innenfor markedsanalyse. Men det er viktig å få med, at det var en meget vag tanke i starten. Øystein: Ja, og det er jo ikke akkurat en veldig salgbar tanke egentlig, å gå i møte med bedrifter og si at dere kan få kjøpe litt sosiologi av oss. Men det var den ideen vi hadde. I starten Sosiolognytt 1/12 15 trodde vi at vi kunne drive med alt. Men det kan man ikke. Dette er jo en generell problemstilling innenfor sosiologien. Det er vanskelig å mestre mange store teorier og skulle forske på alle mulige typer problemstillinger. Du er nødt til å spesialisere deg. Sånn var det for oss også. Var det markedet som styrte dere i spesialiseringsretning, eller valgte dere selv? Erlend:Vi har vært veldig bevisste på å bestemme veien vår selv; heller tjene mindre penger, eller ta et tap over en periode, for å komme oss inn på de områdene vi har lyst til å jobbe med. Men vi har vært i privilegert posisjon i den forstand at vi verken har huslån eller barn, som har gjort oss i stand til å satse hardt. Når det er sag, så fant veldig fort ut at den kvantitative kompetansen fra Blindern er etterspurt.Vi er ikke fans av disse siloene som bygges der oppe på Blindern, hvor ting må være enten det ene eller det andre. Altså, båsen. Men det vi så, var at den kvantitative kompetansen vår var etterspurt. Fotomontasjen er fra et eksperiment der akademikere skulle invitere en ikke-akademikervenn på fest. Straffen for å snakke «sosiologisk» var en shot. Det ble etter hvert mange slike…Hva sier det om forholdet mellom sosiologi som akademisk disiplin og «virkeligheten»? Foto: Tricia Wang/Flickr.com. 16 Sosiolognytt 1/12 Men for dette markedet som dere retter dere mot, er den kvantitative sosiologien noe annet enn annen statistisk analyse? Erlend: Det finnes en del som er «statistikere» der ute, og de er mye flinkere på selve analysene enn hva vi er, men de har ikke den grunnleggende forståelsen som vi tilbyr. Altså, hva er folks ønsker, muligheter og oppfatninger her. Øystein:Vi har alltid en hypotesebasert tilnærming, en tanke om hva som styrer menneskers atferd. Det er vårt sosiologiske fortrinn. Det sosiologiske blikket Sosiologiens fortrinn, det å kunne se og vise til det sosiale bildet som foregår bak tallene, var dette noe markedet var bevisst på at de ønsket seg, eller er det noe dere har brukt for å selge dere inn med? Er det dere som er i stand til å vise hva den sosiologiske kompetansen er i stand til å gjennomføre, eller har bedriftene en idé om at de trenger en sosiolog? Øystein: Både og. Du har jo for eksempel Sosioraster som Karl Fredrik Tangen med kolleger benytter seg av. Det er jo Bourdieu-modellen, ikke sant, og den har blitt brukt i bransjen i mange år. Så det er ikke slik at vår forståelse er ny. Men det skal sies at sosiologi i seg selv kanskje ikke er så salgbart. Det er imidlertid ideen om at bildet er komplekst, og at vi trenger konkrete verktøy for å forstå det. Så kundene deres har ingen klar formening om at det er et sosiologisk blikk de trenger, fremfor noe annet? Øystein: Noen steder har man det.Vi jobber med alt fra store offentlige etater til Øya-festivalen, og hvis vi sitter i et møte med IMDi så tror jeg at de liker tanken om at det faktisk er en sosiolog som skal skrive om integrering og innvandring. Men så er det selvsagt andre kunder, som finner det fullstendig irrelevant. Erlend: Men det er i hovedsak det kvantitative vi ender tilbake med. Altså, kan du vise frem en graf så digger folk det. Folk er enkle sånn sett. Da tror de på alle argumenter. Så det kvantitative er etterspurt. Men det vi har gått aktivt inn for, er å putte inn en sosiologisk forståelse, og på den måte tilbudt en merverdi som de ikke får hos andre. Og det har vært populært, men jeg tror ikke det har vært etterspurt. Øystein: Det er jeg enig i. Men hvis spørsmålet er om det er en fordel å si at du er sosiolog i et møte, så ja. Noen steder er det helt klart det. Særlig hvis du jobber opp mot det offentlige, hvor du har folk som har universitetsbakgrunn. De vet at en sosiolog kan gjøre «alt». Det er jo noen enkelte aktører som forsøker å selge seg inn som sosiologer uten å være det, som brander seg ved å bruke sosiologiske modeller. Så jeg tror helt klart at vår tanke om å bruke sosiologien – kommersialisere den – er en god idé. Denne ideen deres, om å selge sosiologien til markedskreftene: Dere hadde et vagt produkt, med en tilsvarende vag kompetanse, men som dere fant at hadde gjenklang i markedet. Hvordan gikk dere frem? Erlend: I starten brukte vi nettverket vårt, og det første oppdraget vårt var for Det norske studentersamfunn; en kartlegging av medlemsmassen og en undersøkelse av hva slags grep som kunne øke den.Vi kjente folk og benyttet oss av dem, og slik går de fleste frem. Øystein: Begge hadde jobber i tillegg til Comte i starten. Jeg jobbet blant annet på NOVA. Men så ballet oppdragsmengden på seg, og vi bestemte oss for å satse 100 prosent.Vi begynte med oppsøkende arbeid – vi ringte bedrifter og presenterte oss og hva vi kunne gjøre for dem. Og det driver vi med fremdeles. Man må ut og selge seg inn, men mer av det vi gjør nå skjer gjennom kontakter i et stadig ekspanderende nettverk. Her i Norge har vi også Doffin – Database for offentlige innkjøp – og der har vi klart å vinne en del anbudsrunder mot større aktører.Vi fikk treff hos noen store aktører, og med det klarte vi å skape oss et navn. Hvorfor ikke forskning? Hva var det med denne typen arbeid som lokket dere? Hvorfor gikk dere for eksempel ikke veien videre mot en doktorgrad eller noe annet? Erlend: Det handler mye om friheten ved å jobbe for seg selv, være sin egen sjef. Det er jo veldig forlokkende, selv om du er på grensen til Sosiolognytt 1/12 17 det når du driver med forskning også. Men å eie sin egen bedrift og utvikle den, det er forlokkende. Og for min del så har jeg alltid vært interessert i alt som har med forbruk å gjøre, så å søke mot markedsanalyse og forbrukerinnsikt var logisk for meg. Øystein: For meg handlet det i stor grad om å kunne jobbe praktisk med sosiologien. Ikke at konvensjonell forskning ikke gjør det, men å jobbe opp mot bedrifter på konkrete oppdrag orientert mot anvendelige resultater var viktig for meg. Dette høres kanskje arrogant ut, men for min del ville den enkle løsningen vært å fortsette med en ph.d. Det ville vært betraktelig enklere enn å starte egen bedrift. Så utfordringen var en del av det som lokket. Det var jo mange som advarte mot at dette nok var en ganske dårlig idé. Da blir det jo en ekstra motivasjon å få det til. Når det gjelder frihet, så føler jeg ikke at jeg har mer av det her enn jeg hadde når jeg forsket. På papiret, kanskje, men presset om å levere hver dag er ganske direkte. Erlend: Ja, risikoen er større. Men du har en mer grunnleggende frihet over livet ditt. Og så er det jo det at høydepunktene er ti ganger høyere, og bunnpunktene tilsvarende lave. Det er jo livet ditt du setter på spill, og det er spennende. Hva vil dere si er hovedforskjellen mellom å bedrive sosiologi slik dere gjør det, og det å bedrive sosiologi ved en utdanningsinstitusjon eller et institutt? Erlend: For å være litt stygg, så slipper vi masse ritualer. Som tidligere forskning, teori og metodiske hensyn, som man må skrive fem sider om. Det betyr ikke at vi ikke forholder oss til slike ting, for det gjør vi, men ikke fordi vi må. Og på den måten kan vi raskere gripe tak i det vi føler at betyr noe. Øystein: Jeg føler egentlig at jeg bedriver mer sosiologi nå enn når jeg jobbet ved NOVA. Den sosiologiske fantasien er faktisk mye mer til stede nå.Vi jobber jo med en masse forskjellige problemstillinger og kunder – fra innvandring til kulturbruk på festivaler. Det krever at en er i stand til å snu hodet etter settingen, og bruke sosiologien aktivt hele tiden. 18 Sosiolognytt 1/12 Når du forsker, så er det slik at du spesialiserer deg. Jeg tror jeg hadde blitt veldig tømt i hodet av det, og ikke klart å tenke om andre fenomener på en sosiologisk måte. Men jeg trasher ikke folk som vier livet sitt til ett felt. Jeg sier bare at jeg personlig ville blitt tømt av det. Og det er noe jeg setter pris på ved Comte – at du kan jobbe to måneder med ett prosjekt, to uker med et annet og så er det noe nytt igjen. Du får hele tiden presentert ulike problemstillinger, og du får mer dynamikk i hverdagen. Men vi sitter jo og skriver, vi også. Fremdeles. Sosiologer i arbeid, eller arbeider som sosiolog Er det en tendens til at sosiologer som ikke holder seg innen akademia nedvurderes? Er man sosiolog først og fremst hvis man tar doktorgraden og følger det løpet? Erlend: Jeg skjønner hva du mener – at det kun er de som har rett til å titulere seg som sosiolog, mens vi skal skrive markedsanalytiker Øystein: Men hva er en sosiolog? Hvor mange sosiologer er det egentlig som jobber i akademia? De fleste sosiologer jobber jo spredt rundt andre steder. Sosiologi er jo ikke et profesjonsstudium. Erlend: Men det handler jo litt om yrkesstolthet. At en som jobber utenfor kan knytte sin yrkesstolthet til flere kategorier, mot en som jobber i akademia som er 100 prosent knyttet til det å være sosiolog. Og da blir det kanskje behov for å heve seg over andre? Det er som du sier, de fleste sosiologer gjør helt andre ting. Men så kan man si at det å praktisere sosiologi er noe helt annet enn å være rådgiver med sosiologisk bakgrunn. Men dere praktiserer sosiologi – dere er bevisste på at dere har en sosiologisk kompetanse, som dere selger som et produkt til folk som etterspør det. Sånn sett er ikke det nødvendigvis annerledes enn å forske ved en forskningsinstitusjon; du selger fortsatt inn et produkt til noen som etterspør det. Så den rollen deres som sosiolog tenker jeg at er interessant. Erlend: Jeg vil si at jeg er usikker på om vi driver med forskning.Vi driver med et slags innsiktsarbeid, men kanskje er det et mindre- verdighetskompleks overfor akademia som får meg til å vegre meg for å si at jeg faktisk driver med forskning. Jeg har ingen ph.d. tittel, og bruker ikke lang tid på ritualer som å skrive om tidligere forskning. Øystein: Jeg driver med forskning! Nå må vi rydde opp litt her. Hvis forskning handler om å skrive langt om tidligere forskning, så… Erlend: Nei, men i og med at jeg er såpass indoktrinert i ideen om at det er det som er forskning så merker jeg at jeg blir litt skeptisk til å kalle meg forsker selv. Øystein: Men se på FAFO og hva de driver med der – eller et annet forskningsinstitutt for den saks skyld – det er ganske tett opp til hva vi gjør. Erlend: Ja, men det er det som er poenget mitt. Grunnen til at jeg ikke vil kalle det jeg gjør for forskning, er at det er tillært. Forskning er en mental kategori. Forskning betyr visse ting, for meg, som jeg tillært. Og selv om jeg gjør de samme tingene, så er det noe som gjør at jeg putter det de andre driver med i en annen mental kategori. Kall det indoktrinert, lurt eller what ever, men jeg sliter med at det føles feil å kalle meg forsker. Øystein: Nei, vi sier jo ikke at vi er forskere. Men arbeidsoppgavene og kvaliteten på det som produseres ligger tett opp til hverandre. Faglig identitet, faglig frihet Men jeg sier «sosiolog» og dere tenker «forsker». Er sosiolog, som identitet, forbeholdt forskerstatusen? Når jeg snakker med dere, så er det jo tydelig at dere har en sosiologisk identitet. Dere er sosiologer i arbeid. Det som er interessant, er hvordan deres distanserer dere fra forskere, som også er sosiologer i arbeid. Erlend: I forhold til å jobbe ved et institutt, så står vi mye friere til å plukke fra alle teoretiske hyller for innsikt.Vi har blitt veldig glad i teorier fra sosialpsykologi og fra atferdsøkonomi. Så det har vært en veldig løsrivelse, det å komme inn i næringslivet, og vekk fra de faste teoriene som må brukes. Øystein: Det var en av de tingene som pla- get meg når jeg jobbet som «ordentlig» sosiolog, og for så vidt når jeg studerte, det at vi hele tiden hadde problemstillingen «er dette sosiologisk interessant?» når du sto overfor et sosialt fenomen. Hvorfor ikke bare plukke fritt fra andre fagfelt der det er relevant? Vår posisjon er friere, og derfor får vi også bedre evne til å forklare fenomener. Men handler det litt om at det er lettvint å plukke trendbegreper fra kvasivitenskapelige bestselgere, som krydder på forklaringer, for å fenge ledere i næringslivet? Erlend: Det er favorittargumentet fra alle i akademia mot å bruke teori i næringslivet, at det blir lettvint populærforskning. Men jeg følger med på det som blir utgitt innenfor sosiologien og leser fagartikler. Forskjellen mellom det ekte akademia og det næringslivsorienterte som ofte trashes, den er ofte marginal. Øystein: Og så skal man ikke undervurdere personer som kjøper tjenester, som blant annet vi tilbyr. Det er oppegående mennesker, som styrer store organisasjoner. De forstår hva som er bullshit og hva som ikke er det. Min erfaring er at det er kostnadskrevende å skulle bruke tid på å implementere fancy begreper i arbeidet, og at det sjelden gir spesielt mye. Men det er klart, teori er spennende. Det er jo det vi ble engasjert av i studietiden. Men i oppdragsforskningen, blant de ekte sosiologene i instituttsektoren, så bruker man ikke spesielt mye tid på teoretisk modellbygging. Føler dere at dere har større teoretisk frihet enn man har i instituttsektoren, at dere havner i en slags gråsone mellom, det dere beskriver som, utdanningsinstitusjonens teorityngde og instituttsektorens mer praktiske orientering? At dere står mer fritt til å trekke konstruktivt på teori? Øystein: Helt klart.Vi kan bruke teori på en konstruktiv måte, og vi bruker teori aktivt for å løse et problem fremfor passivt som en innpakning. Erlend: Men vi bruker teori på en veldig pragmatisk måte, og det er en styrke. Men jeg har veldig tro på den sosiologiske kompetansen Sosiolognytt 1/12 19 generelt fremover. Spesielt den kvantitative.Vi befinner oss i tidenes datarevolusjon, alt vi gjør blir målt og registrert. Mulighetene for dem som driver med forskning, og dem som driver med det vi driver med, er helt enorme hvis du er i stand til å bryte inn i datamateriale og se etter mønstre, og ikke minst er i stand til å forklare hvorfor folk handler som de gjør. For oss handler dette om å styrke bedrifter i å tilpasse sine tjenester på best mulig måte, men for sosiologisk forskning generelt så finnes det et hav av data der ute som kan hjelpe oss å forstå mennesker – fra nettsjekketjenester som sukker.no til elektroniske adgangskort på hoteller. Hvis ikke sosiologer griper sjansen så er alternativet at ITfolk tar på seg oppgaven. Og hva kan egentlig IT-folk om sosiale mekanismer? Ingenting kommer av seg selv Er det rom for flere aktører i markedet deres? Vil dere anbefale folk å satse? Øystein: Det krever hardt arbeid. Men det vi selger er jo informasjon, og er du i stand til å finne frem til den type informasjon kunder trenger så vil det alltid være rom for deg. Erlend: Ja, og nå har vi jo snakket veldig varmt om kvantitativ metode. Men sosiologisk metodeekspertise generelt er etterspurt. Ta fokusgrupper, for eksempel, som er kjempepopulært – alle bedrifter elsker fokusgrupper. De kan for eksempel ikke skifte innpakning eller farge på en tyggis uten at de har minst tjue fokusgrupper å lene seg på. Det koster såpass mye penger å gjøre endringer på et produkt, så de har behov for å legitimere endringene sine. Og sosiologer som mestrer fokusgruppeformatet, og som er flinke til å tolke svarene til folk, ville helt klart kunne finne et marked her i Norge. Metodekunnskapen er tross alt den mest håndfaste kunnskapen du sitter igjen med etter sosiologistudiene. Og så fremt du ikke går videre innen akademia, så kan du ikke fokusere deg mot kun ett teoretisk felt. Metodekunnskapen er den ene tingen du kan ta med deg og bruke over alt, uansett 20 Sosiolognytt 1/12 hva slags prosjekter du får kastet mot deg. Selv om det er veldig mange som tror det, kan ikke Bourdieus teorier brukes over alt. For eksempel. Så det å ta metodekunnskapen på alvor, bli god og bli trygg, det er viktig. Hvor går veien videre for Comte analysebyrå inn i fremtiden? Erlend:Veien videre for oss er mest tematisk. Vi har allerede begynt stadig mer med analyse av digitale data, fra apper og webscrapers. Handlingsdata om hva som skjer på nettet. Så vi har lyst til å bli flinkere på akkurat det. Her tror jeg det er et kjempemarked fremover. Øystein: En annen ting, er å satse på sosiale eksperimenter.Vi har nå fokusert på holdninger veldig lenge, men å se hva folk gjør i gitte situasjoner har jeg veldig troen på. Det er jo handlingsdata vi er mest interessert i å jobbe med – for eksempel dele ut is og se hvor langt folk er villig til å gå til nærmeste søppelkasse for å kvitte seg med innpakningspapiret. Hva folk sier, er ikke lenger like interessant. For det stemmer sjelden overens med handling. Erlend:Vi prøver og feiler oss inn i fremtiden.Vi kan godt vokse litt, men det er ikke noe mål for oss å bli større heller. Så lenge vi kan velge å holde på med det vi synes er gøy, så er vi fornøyde med det. Noen siste kommentarer tilbake til fagfellesskapet? Erlend: Det må i så fall være i forbindelse med selve utdannelsen. Masteroppgaven. Der er man allerede godt i gang med gode grep, men at det har gått kultur i at folk skal løse verdensproblemer og helst sitte over tiden for å vise at de er seriøse, det er ikke bra. Masteroppgaven skal ikke være det store prosjektet i livet ditt Øystein: Nei, for hvor godt kvalifisert er egentlig en sosiolog for arbeidslivet utenfor forskerfeltet? Og dette spiller da tilbake på hva vi var inne på tidligere, om hvem sosiologene i samfunnet er, og hvem som har definisjonsmakten over faget. Kenneth.dahlgren@akan.no Rastløs råning i sakte film Av: Kjetil Nordengen - Det er jo en slags motreaksjon til den klassiske musikkvideoen, det vi hadde lyst til å gjøre, sier Emil Trier om samarbeidet med Torgny Amdam. Trier er filmskaper, og har tidligere laget dokumentarer, blant annet om norsk våpenproduksjon på Raufoss, og reklamefilmer. Amdam er musiker, tidligere vokalist i hardcore-bandet Amulet, nå soloartist under navnet Torgny og lager elektronisk popmusikk. Sammen har de laget musikkvideoer til tre låter fra Torgnys debutalbum, Chameleon Days fra 2010. Men hva har dette med sosiologi å gjøre? Muligens en hel del. For videoene er dokumentariske framstillinger av tre norske ungdomsmiljøer, henholdsvis rånere fra Bø og Notodden, russejenter fra Asker og samisk ungdom fra Kautokeino. De har det til felles at de skildrer ungdommene i mer eller mindre hverdagslige – eller helgelige – aktiviteter, og presenterer dem i estetisk stilisert og kunstfilmaktig uttrykk, med mye bruk av sakte film og skumringslys. Og selv om miljøene er så sosiologisk ulike som henholdsvis arbeiderklasse, øvre middelklasse og norsk urbefolkning, gjør en tematisk rød tråd om ungdommelig rastløshet at de fremstår som et naturlig utsnitt av norsk ungdomskultur. Stilisert sosialrealisme Amdam har ytret sterke meninger om konvensjonelle musikkvideoer ved tidligere anlednin- Foto: Kjetil Nordengen Filmskaper Emil Trier og musiker Torgny Amdam viser at musikkvideoer kan være noe annet enn selvsentrerte artister som flørter med kamera i «drøvtygde musikkvideouttrykk». De kan være god kultursosiologi. Urbane feltarbeidere: Torgny Amdam (t.v) og Emil Trier er selv barn av hovedstaden, og måtte slite for å få innpass hos de ulike norske ungdomsmiljøene. - Det var ikke nødvendigvis et pluss å være artist og filmskaper og komme fra Oslo, sier Amdam. ger. I et intervju i nettmagasinet Montages like etter den først videoen «The only game» ble sluppet i 2010, sa han følgende: – Et eksempel på et rimelig drøvtygget musikkvideoutrykk er den klassiske performance-videoen der artisten synger inn i kameraet med en innlevelse som liksom skal bære på en «følelse» som seeren skal identif isere seg med. Og musikkvideotriologien til Trier og Amdam er ganske riktig noe annet. De har blitt omtalt både som musikkvideo, kunstfilm og dokumentar og fått mye oppmerksomhet på filmfestivaler og på internett. Blant annet ble den første videoen, «The only game», som følger rånermiljøet i Notodden og Bø i Telemark, kåret til beste skandinaviske musikkvideo på Bergen interSosiolognytt 1/12 21 Portretter av mennesker: - Det er hele tiden en balanse mellom om det er utnyttelse eller om det er et portrett, sier Emil Trier om etiske vurderinger som ble gjort underveis i arbeidet med videoene. Russejentene i «The big day» var 18 år, og mange av dem var beruset under innspillingen. De fikk se den ferdige filmen før den ble sluppet, og ingen hadde noe å utsette på måten de ble fremstilt på. nasjonale filmfestival i 2010. Den siste filmen i rekken, «I came here», som handler om sameungdom som kjører snøscooter, fester og drikker, ble vist på Samefolkets dag i Tromsø i februar i år. - Veldig gøy at den har blitt plukket opp som så forskjellige ting. Man må bare ta det som et kompliment, at de kan gå inn i f lere ulike diskursive felter. Jeg tror dette oppfattes som et brudd med det man vanligvis forventer seg av musikkvideoer. Særlig når det blir en trilogi med et så tydelig konsept, sier Amdam. Filmskaper Trier forteller at de blant annet hentet inspirasjon til arbeidet fra The Face, et britisk popkulturelt blad som hadde sin storhetstid på nittitallet. 22 Sosiolognytt 1/12 - Der hadde de artikler blant annet om ungdomsmiljøer i utkanten av London. Husker godt et intervju med arbeiderklassegutter med Reebok-joggesko og Fila-bukser som kjørte rundt på mopedene sine. Og bildene var tatt av en fotograf som hadde bakgrunn fra motefoto. Akkurat den kombinasjonen likte jeg, de guttene var veldig interessante, særlig på grunn av autensiteten de utstrålte. Og det var liksom ikke planlagt, det var ekte. Den t-skjorta hadde de på seg den dagen, og den dagen var fotografen der og stjal et bilde og så rett i bladet. - Det var veldig sosiologisk og realistisk, de var gode på det der. Og akkurat dét har vært takknemlig i arbeidet med denne triologien, at vi har fått «the real thing». I fiksjons- film har du ofte en stylist som sier «nei, det hatt mye kjærlighet til de miljøene vi har antrekket passer ikke akkurat her..» Mens her portrettert. Men jeg har også lurt på ofte var det sånn: «Det vi er nyshvorfor vi ikke har fått mer «Jeg har også lurt på ofte hvor- kritikk. Det er hele tiden en gjerrige på, er akkurat det dere for vi ikke har fått mer kritikk.» har», utdyper Amdam. balanse mellom om det er (E. Trier) utnyttelse eller om det er et Empati som premiss portrett. Så empati er et viktig premiss. Vi var Duoen er åpenbart opptatt av det autentiske, opptatt av varmen og å få framstilt dem på en det ekte, og de har vært opptatt av at deres fin måte. Men man må ha med seg ideen om egen bakgrunn som velutdannede og urbane kompleksitet, folk er ikke endimensjonale. ikke skulle skape for stor avstand til de menMå ha med det røffe og ville uttrykket, men neskene de skulle portrettere. også det nære og menneskelige. Det er det - Vi ville egentlig ha med fyr som var litt som gjør at du får empati for dem, sier Trier. utenfor miljøet, i den første videoen. Jeg - Jeg har også lurt på dette. For i videoene ønsket alltid å ha en karakter som ikke var så så er det også et mørke, en ambivalens. Litt opptatt av å ta lappen, men som stod på toguhygge, som å se en ung gravid jente sammen stasjonen og var på vei til hovedstaden for å med folk på fylla, og en overvektig ungdom gjøre noe helt annet. Men vi fant ham ikke, som står og drikker og ser litt ensom ut. Det jeg lette etter han på location. Men jeg tror ligger en sosial kritikk der også, som kanskje det kanskje kunne skapt en slags distanse i filkan stikke litt, sier Amdam. mene. Da hadde vi liksom vært med han, og ikke med dem. Det hadde nettopp skapt en Sosiologisk bagasje sånn dem-og-oss-greie, som jeg tror hadde Begge har bakgrunn fra akademia. Trier har fungert negativt i denne videoen, sier Trier. studert estetikk og litteraturvitenskap, og - Det er allikevel ironisk at jeg som gamAmdam har mastergrad i medievitenskap. mel skater følte en sterk identifikasjon med de Dessuten har Amdam allerede nevnt både rånerne. Innad i bygda, er jo de også outcasts, diskurser og sosiologi f lere ganger. Jeg blir på en måte. De blir jo sett ned på av de andre, nødt til å spørre: ref lekterer Amdam. I hvor stor grad har dere gått Identifiseringen er kanskje til dette arbeidet med et sosio«Jeg er generelt interessert i hvordan man kan bruke film i en logisk blikk? ikke så paradoksal. Som skater eller annen sammenheng for å og punkrocker har Amdam - Jeg har jo lest Bourdieu på beskrive noe» bena godt plantet i «outcast»grunnfag medievitenskap. Det (E. Trier) kategorien selv. I Emil Triers gjorde veldig inntrykk. Og «Brettkontroll» fra 2006 skildres norske skatemasse om ideologi og annen sosiologi. Så jeg boardmiljøer under forbudstida i Norge fra mener det har vært med oss hele veien. Det 1978-1989. Amdam var en av Norges beste ligger mye estetikk og visuell mat i klasseasskatere på nittitallet, sammen med blant pektet. Dette handler mye om forskjeller og andre Øystein Greni og Joachim Trier, og de likheter. Det er store sosiale forskjeller melhadde sin formative periode som skatere på lom litt bortskjemte øvre middelklasse-jenter slutten av forbudstida. fra Asker til permitterte 21-åringer fra et Hvordan har dere gått fram for å lage steinbruk i Telemark. Men på et eksistensielt autentiske portretter av disse miljøene? grunnplan tror jeg det handler om ung rast- Mange omtaler disse videoene som velløshet og bundethet. For du er fra en plass, og dig varme. Og jeg håper de er det, for vi har der har du dine eksistensvilkår. Så på tross av Sosiolognytt 1/12 23 store forskjeller på tvers av geografi og klasse, dokumentarisme, hvor vi stiliserer hverdagsså er det veldig mye likheter også. Rastløshelige situasjoner. Det handler mye om blikten, denne søkenen, vennskapet, denne ket, hvordan man ser noe, og jeg mener foraggressiviteten, fylla... men og det tematiske henger «Hva hadde vi vært uten - Og melankolien og lengsetett sammen. Det er ikke en han kjørelæreren i Bø?» len. Ofte minner videoene folk motsetning, formen bidrar til å (T. Amdam) om sin egen rastløshet og ungforedle virkeligheten. domstid, supplerer Trier. Klisjéen sier at ett bilde kan si mer enn De to har nok fått sin habitus preget av tusen ord, og Trier stiller seg bak denne ideen disse årene på Blindern. For mens Amdam tar selv om han syns frasen er veldig forslitt. for seg både sosiologisk og eksistensialistisk- Men det er ikke bare bildene i seg selv. filosofisk analyse av verkene, fastholder Trier Det er den narrative konteksten, hvordan en mer kunstnerisk tilnærming. man klipper det sammen og at alt er forankret - Jeg tror også det, men vi har vært oppi virkeligheten, som gjør bildene interessante. tatt av ikke å overtolke ting. Jeg er generelt For eksempel i «Big day», hvor festen til rusinteressert i hvordan man kan bruke film i sejentene settes i sammenheng med forarbeien eller annen sammenheng for å beskrive dene med bussen og dagen-derpå hvor alt de noe. Jeg mener at visualitet er veldig beskrihar forberedt seg på nå er historie og bare vende. Jeg er opptatt av det jeg kaller poetisk minnet lever videre. Autentiske miljøer: Custom-stylede Volvoer, burnouts på flystripa og baksetefyll er viktige elementer i Emil Trier og Torgny Amdams første video, «The only game». 24 Sosiolognytt 1/12 C. WRIGHT MILLS I BERGEN Institutt for sosiologi ved Universitetet i Bergen arrangerer 23-25 mai et symposium til ære for C. Wright Mills. Flere store navn kommer for å snakke, blant annet John Scott, Daniel Bertaux og Mills’ biograf, Irving Louis Horowitz. Mer informasjon om symposiet kan leses på https://www.uib.no/sosio/en/resources/c.wright-millsthe-legacy-of-his-writings-50-years-on OFFENTLIG SOSIOLOGI I CYBERSPACE En usedvanlig forelesningsrekke er nå tilgjengelig for alle. Med base i University of California, Berkeley, vil flere kjente intellektuelle – Manuel Castells, Michael Burawoy, Walden Bello og Barbara Ehrenreich – ha forelesninger via YouTube. Mer informasjon her: http://isapublicsociology.wordpress.com/ Døråpneren fra Bø Trier forteller om hvordan de fikk innpass i miljøene de skulle studere. Det var ikke bare enkelt. For bilglad ungdom i rånerbiler eller nordnorske sameungdom er kanskje ikke nødvendigvis alltid like positivt innstilt til hippe folk fra Oslo som spiller elektropop eller lager relativt smal film. - De syns jo ikke vi var noe kule i det hele tatt. Det var på nåde at vi fikk henge med dem. Men vi gjorde mye forarbeid på location, særlig med den første filmen. Oppe på Bø var vi og traff to nøkkelpersoner. Og så sa vi at nå kommer vi tilbake om to uker, og da må det funke. Da lovet de at de skulle få med masse folk, og det gjorde de også. Ofte møtte vi et par personer i hvert miljø, og de tok veldig ansvar for å fasilitere det vi holdt på med. Det er veldig viktig at noen går god for deg. Det er det vi kaller døråpnere på metodespråket... - Jaja! Det er akkurat det! Døråpnere er alfa og omega når du skal gjøre feltarbeid. Hehe, jeg mener, hva hadde vi vært uten han kjørelæreren i Bø? sier Amdam. - Han hadde gitt lappen til alle gutta, ikke sant, så han var kongen. Kuleste fyren i byen. Når vi har en fyr som går god for oss, så er det lettere å få innpass. Og han hadde gitt dem Guds gave, som var sertifikat, så selvfølgelig stilte de opp for han, slår Trier fast. Dette ligner veldig på det å gjøre et samfunnsvitenskapelig feltarbeid? - Ja, det er mye antropologi og research som ligger i slik dokumentarfilm. Og vitenskap er jo aldri nøytral. Så dette er for så vidt vitenskapelig rakrygget i den forstand at vi tar et valg og viser tydelig hva det er vi gjør, sier Amdam. Sosiologer forsøker ofte å komme inn i et miljø for å beskrive og forstå det, og å formidle denne forståelsen til andre. Det er akkurat dét disse videoene g jør også. Uttrykket er preget av kunstnerens blikk, men estetikken, kroppsspråket, blikkene, hormonene og energien, den kommer helt og holdent fra miljøene selv. Vitenskap eller ikke, det er i hvert fall åpenbart for enhver som låner øyne og ører til Trier og Amdams triologi at f ilmene sier noe substansielt om de miljøene som skildres. Kanskje kan de bidra til og hjelpe deg å øve opp ditt sosiologiske blikk. Musikkvideoene kan sees på Torgnys hjemmeside: www.torgnymusic.com. kjetilnordengen@gmail.com Sosiolognytt 1/12 25 Mykt mot hardt Av:Victor Lund Shammas Hva vil vi med universitetet? Holder vi stø kurs risikerer vi å ende opp med svært mange filologer, sosiologer og jurister, men svært få som kan bygge landet eller stelle med gamle bestefar. Samfunnet er «desperate etter ingeniører» kunne vi lese i fjor (DN, 26. mars 2011).Tekna mente det var behov for 7000 ingeniører (Økonomisk Rapport, 11. april 2011). Når en journalist besøkte bedriften Norconsult, kunne ledelsen stolt vise frem en 80-åring, en 75-åring og et par 73-åringer som var i full jobb som ingeniører fordi tilsiget av kompetent arbeidskraft fra ungdomskullene var så utilstrekkelig. Det er de Maslows behovspyramide kommer i mange former. harde fagene som trengs, men som få vil ta. Kanskje det er på tide å se hva slags behov samfunnet Sykepleiere er også mangelvare. NAVs har? Foto: Frikjan/Flickr.com bedriftsundersøkelse fra 2011 viste at det manglet nærmere 5000 helsearbeidere på landsbasis. Studienes samfunnsrelevans Det er i lys av misforholdet mellom etterspørsel Er det for mange som studerer, og studerer de for og tilbud av arbeidskraft at en norsk møbelsneklenge? Ottar Brox har hevdet at «utdanningsnivået ker i mars ble fengslet for menneskesmugling av er for høyt», at det går for lang tid fra fødsel til filippinske sykepleiere til landet. Ullevål sykehus lønnsslipp. Delvis har han rett: Arbeid som før var blitt desperate, og de fortrengte det absurde krevde en bachelorgrad, krever nå en mastergrad. ved at en mann som levde av å snekre sofaer Snart er det doktorgraden alle skal også importerte spesialsykepleiere Er det for mange som studerer, ha tak i. Utdanning blir devaluert fra Sørøst-Asia. og studerer de for lenge? når flere får fatt i den. Samtidig var over 10 000 Men delvis er det galt fokus. Problemet er at personer påmeldt HF/SV-fag ved Universitedet i dagens Norge faktisk er et tredelt, skrikende tet i Oslo i fjor. Noen jurister ble det visst behov både etter svært høykompetent arbeidskraft også det året: Over 4000 personer oppmeldt. (ingeniører), middels utdannet arbeidskraft (sykeStudentavisa Universitas sin gjennomgang av pleiere) og fagarbeidere. Selv om det kan virke Kunnskapsdepartementets arbeid med å oppsom om høyere utdanning i dag bare er en rette nye studieplasser etter finanskrisa viste at «hoax», et «symbolsk spill» for å tilegne seg mar92 prosent av nye studieplasser befinner seg kører, trenger vi faktisk folk med lang utdanning. innenfor HF/SV-sjangeren, bare 4 prosent Mer presserende er misforholdet mellom det folk innenfor realfag. Noe av grunnen er at det velger å tilegne seg av kompetanse og det behovet koster nesten 90 000 kroner i året mindre å som er reelt eksisterende der ute, i realøkonomien. drifte en HF-student enn en realfagsstudent. 26 Sosiolognytt 1/12 rundt. Det vil si, landet går da sånn tålelig godt, men bare fordi vi kan sparkle hullene i økonomien med tusener av fagarbeidere fra Øst-Europa, Filippinene og andre utviklingsland, mennesker som ikke har noe annet valg enn å Norge er landet hvis «du vil skitne til nevene bli noe med media», ifølge sine. Jon Niklas Rønning. Risikoen er delvis at vi ender opp med å bli et Dubaiaktig herrefolk hvor klassesamfunnet også er etnisk oppdelt: Svensker bak disken, afrikanere med vaskebøtte og mopp på do og nordmenn foran disken, skrikende etter stadig dyrere og mer eksklusiv kaffe. Delvis risikerer vi et press mot tarifflønn, mot de velferdsgodene generasjoner med arbeidsfolk har opparbeidet fordi midlertidige «gjestearbeidere» kan være vriene å fagorganisere. For mye velstand? BI-professor Torger Reve har vist i boka Et kunnskapsbasert Norge at norske ungdommer velger bort utdanninger som trengs fordi de tror de får jobb uansett og fordi de har blitt Vitsen med høyere utdanning oppfordret til å «forfølge sine drømmer». DelDet vi trenger er en allmenn debatt om hva vi vis har ungdommen rett: Selv om en Nifu vil med høyere utdanning. Kanskje er løsningen Step-rapport (2009) viste at en mer bevisst politisk styring av Risikoen er delvis at vi ender humanister går lengst uten universitetene. Kanskje har vi opp med å bli et Dubai-aktig arbeid og har lavere sannsynlig- herrefolk hvor klassesamfunnet ikke behov for 55 plasser på også er etnisk oppdelt het for relevant arbeid enn bachelorprogrammet i Utviandre uteksaminerte, så er sysklingsstudier ved Universitetet i selsettingen høy også blant disse. Bergen neste år. Prisen vi betaler for ikke å «ta Spørsmålet er om ikke arbeidsmarkedet på debatten» er et ineffektivt, kanskje mer ulikt et overordnet nivå blir formet av hvilken type samfunn. Muligens må noen fortelle oss at det er kompetanse det går an å oppdrive – det bygrørleggere eller sivilingeniører vi skulle blitt. ges litteraturhus, men ikke jernbaneskinner fordi det er dette som er innenfor mulighetevictor.shammas@gmail.com nes domene. Både det at middelklassen skyr yrkesfaglig linje og et etterspørselsdrevet utdanningsvalg, bidrar til at Norge ikke går Sosiolognytt 1/12 27 Foto: Cappelen Damm På den ene siden, for mange barn av middelklassen er det simpelthen en umulig tanke å avstå fra å begi seg ut på høyere utdanning, selv om vi i 2011 manglet mer enn tre tusen varebilførere, nærmere tre tusen tømrere, to tusen lastebilsjåfører, tusen kokker og tusen snekkere. Déclassement er nærmest forbudt for barn av høyt utdannede foreldre. De skal bli lingvister og jurister, aldri frisører – selv om det kanskje ville gjort dem lykkeligere, og – våger vi si det – nyttigere. På den andre siden, for barn av middelklassen skal ikke valg av høyere utdanning styres av konjunkturer i realøkonomien. Det skal styres av lyst etter egen læring, en tøylesløs impuls som er podet inn i oss (jeg inkluderer meg selv i denne kategorien) av en frihetlig, Jesper Juulaktig familiepedagogikk fra barndommen av. Komikeren Jon Niklas Rønning harselerer med dette i boka si, Generasjon Facebook – Norge er det eneste landet i verden som har overskudd nok til å la ungdommen drømme om å bli kjendiser eller «noe i media». Sosiologi på stavangersk - et intervju med Turid Rødne Norsk Sosiologforenings syvende og seneste lokallag er nettopp blitt startet i Stavanger. Leder for det nyfødte lokallaget er Turid Rødne, førsteamanuensis ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitetet i Stavanger. Hun kan fortelle om store planer for regionen. Hva er bakgrunnen for lokallaget? - Vi er mange sosiologer i området her, spredt over ulike institusjoner som Universitetet i Stavanger(UiS), International Research Institute of Stavanger (IRIS) og andre. Når vi jobber spredt på mange ulike institusjoner, oppstod det et ønske om et felles faglig forum. Ny leder i NSF Stavanger, Turid Rødne. I tillegg så fikk det sosiologiske miljøet i Stavanger god vurdering i fagevalueringen som kom i 2010. I forbindelse med evalueringen startet egen sosiologforening, Studentenes Sosivar det også omfattende prosesser ved UiS, ologforening.Våre foreninger samarbeider for å noe som resulterte i at vi lokale sosiologer styrke sosiologifaget ved UiS. Gjennom lokallafikk styrket vår faglige identitet og ambisjoner. get får også vi Rogalandssosiologer kontakt Den nye lokale sosiologforeningen vil bidra til med sosiologer i andre regioner. å realisere våre faglige ambisjoner, og vi vil Er det mange medlemmer foreløpig? styrke både faget og oss selv - Vi har ingen oversikt over som fagpersoner. medlemmene enda, siden forenVi vil styrke sosiologiens bidrag til Hva håper dere å utrette i ingen er så ny. Men styret består regionen, gjennom et sosiologisk fokus på endringer og ulikhet i Sta- av Ida Holt Mathisen/kasserer, Stavanger? vanger og omegn - I første omgang vil vi Lena Forgaard/sekretær, Anders fokusere på de årelange og Vassenden/Nestleder, Merete pågående studiene av Stavanger i endring, et Hermansen Jonvik, Terje Hillesund, Åse Vagli og større forskningsprosjekt finansiert av ForsTurid Rødne/leder. kningsrådet og utført av IRIS og UiS.Vi vil styrke sosiologiens bidrag til regionen, gjennom Viktig med lokal tilknytning et sosiologisk fokus på endringer og ulikhet i Tror dere på lokalt engasjement i foreningen og forenStavanger og omegn. Dette arbeidet forutsetter ingsarbeidet? at sosiologene i regionen har et faglig nettverk, - Ja.Vi tror at sosiologer i regionen har mye og det er dét vi ønsker å skape gjennom lokalå tilby, både til hverandre og til andre i regiolaget. Sosiologistudentene ved UiS har også nen. En hyggelig effekt som vi forventer, er å 28 Sosiolognytt 1/12 Foto: Universitetet i Stavanger. Av: Mette Løvgren Foto: Greg_e/Flickr.com «Stavanger by night» kunne tilby andre i regionen interessante sosiosenmodernitet – Stavanger som sosiologisk logiske tema koblet til regionale problemstillinprisme.Vi skal her også invitere sosiologer og ger. At studentene har startet egen forening, gir også historikere utenfor prosjektet til å holde oss også et møtepunkt mellom studentene og innlegg på oppstartsseminaret. oss, som vi kan benytte til møte og inspirere Når skal dette foregå? studentene faglig.Vi vil gjerne ha et nært sam- Planlagt tidspunkt er mai 2012.Vi regner arbeid med dem med at dette temaet vil være interessant både Hva slags aktiviteter planlegger dere? for sosiologer og andre i Stavanger, - Det første vi har som agenda og vi håper å annonsere bredt – Vi tror at sosiologer i er å samle medlemmer og andre til regionen har mye å tilby, for både sosiologer og andre interbåde til hverandre og til esserte i regionen, inkludert media. et større oppstartsseminar, der vi andre i regionen tar utgangspunkt i forskningsproDet nye styret vil gjerne ha sosial sjektet om Stavanger i endring – endring som et temaområde også prosjektet «rapid social change» eller «prisme»for andre møter og gjerne spisse disse i det prosjektet ved IRIS m/ UiS, Prosjektet tar sitt lengre løp. Planene for høsten er ikke helt utgangspunkt i Bourdieus teoriapparat og klare enda, men vi ser for oss seminarer med handler om sammenhengen mellom rask sosial tema som: Bolig og medborgerskap – hvem endring, og endringer i verdier og kulturell skal bo i denne byen? verdsetting. Forskerne der arbeider ut fra en hypotese om at endringene som har funnet Mette.Lovgren@hioa.no sted i Stavanger de siste tiårene er karakteristiske for større samfunnsendringer henimot Sosiolognytt 1/12 29 Fra sosiologen.no Å gjere offentlig sosiologi - eit innblikk i Berkeley sin metode Av: Sondre Åkervik – Sosiologen.no Eit av privilegia som utvekslingsstudent på University of California, Berkeley, er at det alltid skjer noko. Nylig inviterte doktorgradstudentane ved Sosiologisk Institutt til seminar der deira rolle som offentlege sosiologar vart diskutert. fleire artiklar om emnet, og var også aktivt med på seminaret denne dagen, som altså vart arrangert av doktorgradstudentane i sosiologi. Desse er alle, i meir eller mindre grad, aktive som offentlege sosiologar. Det vil seie, som eit ledd mellom akademia og det offentlege. Sosiologi som disiplin kan i mange tilfelle kanskje lide av å vere for akademisk: det vil seie, sosiologar Rolla som aktivist og akademikar har ein tendens til å bruke store ord framfor å seie For å understreke dette, presenterte nokre av dokdet enkelt. Dette blir gjerne omtalt som profesjotorgradstudentane sine forskingsarbeid, som har nell sosiologi, med sin gjennomgåande vitskaplege grobotn i målet om å vekke offentleg engasjetilnærming til individ og samfunn innanfor ei ment. Mike Levien, ein av studentane, fortalde til akademisk sfære. dømes om sine opplevingar Ein som sosiolog bør vere ein Det finst likevel ein motpol under eit feltarbeid i India og aktivist – aktiv deltakar i det ein denne tanken, nemleg målet om hans forsking på lågstatusgrupper forskar på – framfor å berre vere å drive ein offentleg sosiologi, i lokalsamfunnet, og deira kamp ein intellektuell det vil seie, å kombinere teori mot nyliberalistiske modernisemed praksis på ein måte som er kjenneteikna av ringsprosjekt. Ein annan, Peter Dixon, gav på sin offentleg dialog.Til samanlikning baserer den side ei analyse om kvifor ein må og bør overkome profesjonelle sosiologen dialogen seg på akademotsetningane mellom profesjonell sosiologi og misk ekspertise. Som student på University of offentleg sosiologi – som at førstnemnde langt på California, Berkeley (UCB) får ein eit innblikk i veg blir meir verdsett i akademia, snarare enn at nettopp denne metoden. Sosiologisk Institutt dei kan vere gjensidig avhengige. ved UCB har nemleg eit uttalt mål om å vere Vedkommande stressa også at ein som sosiolog ein del av ein større debatt rundt sosiologiske bør vere ein aktivist – aktiv deltakar i det ein fortema i ein offentleg kontekst. skar på – framfor å berre vere ein intellektuell. Dette rører ved noko av kjernen i ein offentleg Berkeley som offentleg sosiologi sosiologi, nemleg refleksivitet – den stadige reflekSamtidig har fakultetet også gjennom historia sjonen over metoden ein brukar og korleis ein vore meir delt i synet på aktivisme. Særleg Free som forskar er ein del av ein større sosial struktur Speech Movement – kor vidt ein aktivt skulle – som ein engasjert Siri Colom vektlagde i sitt støtte dette eller ikkje – splitta sosiologane ved innlegg. Refleksivitet stiller spørsmålet rundt kva UCB. Desse konfliktlinjene førte gjennom fleisom er ”sant”, og korleis ein som sosiolog er re tiår UCB bort frå ein eksplisitt kritisk og prega av maktstrukturar i samfunnet. offentleg sosiologi. Det er først i nyare tid, særlig gjennom MicKritikk av dagens modell hael Burawoy, at fakultetet her har stått opp att Denne refleksive tilnærminga brukte doktorsom ein offentleg sosiologi. Burawoy har skrive gradstudentane også på å rette eit kritisk blikk 30 Sosiolognytt 1/12 Sosiolognytt 1/12 31 Foto: No Stream/Flickr mot dagens universitet. Fleire av studentane peika på at dei følte det var vanskeleg å kombinere teori med praksis, og at det snarare var ei sterk skiljelinje mellom å vere aktivist og akademikar. Mange følte det var lettare å gjere ein forskjell utanfor akademia, og at ein som aktivist vart pålagt for mange hindringar av universitetet. «Occupy Cal» («Cal» er kallenavnet på UC Berkeley) er Doktorgradstudentane siterte Marx, Lenin og en del av en demontrasjonsrekke som begynte i november Gramsci for å vise til kva dei meiner om dagens 2011 og knytter seg til større Occupy-bevegelse som prosituasjon. For ein doktorgradstudent er arbeidstesterer mot markedsøkonomiens negative sider. mengdene store, presset om å levere som forskar er sterkt, og lønna ein får er dårleg og sentralisert Aktive i dagsaktuelle protestar på toppen av universitetshierarkiet. Korleis blir så offentleg sosiologi gjort på Berkeley Burawoy har gjennom fleire artiklar påpeikt at idag? Det var trass alt dette som var mykje av bakuniversitet – på globalt plan – er i krise. I eit nyligrunnen for seminaret denne dagen, forutan kriberalistisk samfunn har jaget etter prestisje og protikken av dagens universitetsmodell. Ut frå det ein fitt blant akademikarar ført til at suksess i stor grad høyrde av dei ulike doktorgradstudentane viste handlar om kor mange artiklar ein produserer, og det seg at dei fleste er aktive i sosiale rørsler. kor mange lesarar dette får. I Burawoys terminoDå det til dømes vart protestert mot aukande logi: Universitet er ikkje lenger ein skuleavgifter her i fjor haust – det ”fri” arena for kritisk tenking, men Sosiologane var ute blant folk som leidde til «Occupy Cal» – var og kjempa deira kamp, ikkje snarare prega av regulering og fleire av doktorgradstudentane i berre med pennen, men også kommodifisering. Det vil seie, som sosiologi svært delaktige i å utøve kroppsleg akademikar blir ein styrt av ein sivil ulydnad og å vere ein del av rasjonalisert mål/middel tankegang som fører til opptøyane. Fleire sosiologiprofessorar var også til at ein blir ei vare for marknadsøkonomien. stades og viste sin solidariske støtte. Forelesingar vart avlyst, seminar likeså, og det heile var på Hochschild-ros mange måtar eit klassisk døme på offentleg sosioLikevel var det tydeleg at det blant doktorgradlogi, fordi sosiologane var ute blant folk og kjemstudentane blir gjort mykje god forsking, og pa deira kamp, ikkje berre med pennen, men også Arlie Hochschild, Professor Emeritus ved UCB, kroppsleg. Da politiet slo mot demonstrantane vektla dette i eit innlegg i kjølvatnet av presentamed batongar var det som om slaget også vart eit sjonane. Ho roste studentane, og var stolt av å symbol på kvifor ein bør gjere offentleg sosiologi. vere ein del av eit fakultet som gir engasjerte Ord er ikkje alltid nok. folk ein unik arena for å drive med det dei brenGjennom handling viste desse sosiologane ner for. Hochschild retta derimot også kritikken prov på at akademia på Berkeley ikkje berre mot den nyliberale æraen vi lever i, og meinte at handlar om det ein produserer for andre akademiden kanskje viktigaste oppgåva som offentleg karar og marknaden, men også om det ein gjer for sosiolog idag er kampen mot liberaliseringa av folk utanfor denne sfæren, nemleg massene som universitetet. I eit anna seminar kom det nemleg blir direkte råka av politiske vedtak. fram at University of San Francisco (UCSF), til dømes, i stor grad er basert på sjølvfinansiering. Denne teksten ble først publisert på Som forskar ved UCSF er ein avhengig av å http://www.sosiologforeningen.no/blog/ sjølv skaffe midlar til eigen forsking, i motsetvestlandet/a-gjere-offentleg-sosiologi-eit-innblikk-ining til eit universitet som Berkeley. berkeley-sin-metode/ Kunsten å trives på jobb i akademia Av: Kine Paulsen Det finnes ingen oppskrift på et godt arbeidsmiljø. Derimot finnes det mange veier til et dårlig. Heldigvis er det noen som vet hvordan vi kan oppdage dem. lunsjer. De glemmes rett og slett. Når i tillegg flere institutt praktiserer Blant de få som forsøker å skape bevissthet om dette, betyr det arbeidsmiljøets betydning, finner vi Eva S. Braaten. at de «utplasserHun er stipendiat på Institutt for sosiologi, statsvite» stipendiatene tenskap og samfunnsplanlegging ved Universitetet i heller ikke deler Eva S. Braaten Tromsø, og har eksplisitt ytret et behov og en interesse faglig fellesskap med sine nærmeste «naboer». for å skape gode arbeidsmiljø på instituttene omkring Hvilke konsekvenser har dette? i Norge. Hvorfor tenker du at dette er viktig? - Dette skaper fort følelsen av å være isolert - Det er viktig å trives på jobb! Derfor er og ensom. I tillegg mister man muligheten til å det viktig å skape gode arbeidsmiljø. Det er lære av og strekke seg etter de andre på instiikke mer mystisk enn det. Dessuten trur jeg et tuttet, de med mer erfaring. Først og fremst godt arbeidsmiljø skaper bedre kultur og støtte mister man arbeidsmiljøet sitt. Dette er sjølsagt for å prestere. Prestasjonskultur heter det vel nå ekstra negativt i og med den alenejobben det om dagen. Prestere bedre undervisning og er å gjennomføre et phd-løp. bedre forskning. Og så trur jeg det gir bedre Hvorfor har det blitt slik, tror du? samarbeid og mer omsorg for - Gud veit hva slags rasjonale Det er viktig å trives på jobb! hverandre som kolleger. Jada, det som ligger bak dette. Om det er Derfor er det viktig å skape høres sikkert enkelt og naivt ut, for å skjerme stipendiatene, slik gode arbeidsmiljø. Det er ikke men jeg trur det stemmer. at de skal bli ferdige på normert mer mystisk enn det tid, eller om det rett og slett er Det akademiske miljø plassmangel som er årsaken. Jeg veit ikke. Men Kan noe av årsaken ligge i det akademiske miljø det jeg er sikker på, er at dette gir veldig dårlig – det er jo som kjent ikke som alle andre miljøer? arbeidsmiljø for disse stipendiatene som er - Det akademiske arbeidsmiljøet forundrer overlatt til seg sjøl. og frustrerer meg. Etter å ha jobba i universiMen, understreker Bråten, på hennes egen tetssektoren i sju år og på to ulike universiteter, arbeidsplass er ikke situasjonen så ille: blir jeg ikke riktig klok på det. Og det er - Gudskjelov er det ikke slik på mitt instimange sider ved det jeg ikke liker. For eksemtutt. Jeg sitter på samme gang som «seniorene» pel, noen institutter synes det virker som en på instituttet, og alle sitter så samla som det er kjempeidé å plassere stipendiatene sine på en mulig. Og så spiser vi lunsj sammen – hver egen kontorgang – langt borte fra der resten av dag – til fast tid. Og nesten alle møter opp. Og instituttet sitter. Dette betyr i verste fall at stidet er ikke noen selvfølge i det akademiske liv, pendiatene bare huskes når pliktarbeid fordeles, det veit vi. Derfor hegner vi om dette lille felog i alle fall inkluderes de ikke i den daglige lesskapet som vi skaper hver dag mellom 12 sosialiseringa i fagmiljøet, for eksempel fellesog 12.30. 32 Sosiolognytt 1/12 Foto: Universitetet i Tromsø - et intervju med Eva S. Braaten de jobber jo fremdeles ved våre institusjoner. De Jakten på oppskrifter jobber mye, lever og ånder for fag og forskning. Kan du beskrive hvilke tiltak du mener er viktig Og ære være dem for det! Det er ikke det. Det for å skape et godt arbeidsmiljø? Hva har for eksempel er bare det at jeg trur mange i min generasjon du gjort på ditt institutt for å få dette til? ikke kjenner seg igjen i dette. - Noe så enkelt som å spise lunsj sammen er På hvilken måte da? ett godt tiltak. Det gjør at du ser folk i løpet av - Vi har klassereist oss inn i disse stillingene. dagen i alle fall, og det er jo viktig. Ellers gjelder Har med oss en annen kultur, en annen habitus. det å ha fellesprosjekter, ting å samarbeide om – Akademikerhabitusen er noe vi har en følelse av, enten det er forskning eller undervisning. Å men ikke har erverva oss ennå, og det er ikke jobbe sammen om noe, gir ofte en følelse av felsikkert vi kommer til å gjøre det heller.Vi lesskap og et bedre arbeidsmiljø, i alle fall hvis en betrakter i større grad jobben som en…ja, jobb, klarer å samarbeide uten konflikter. Dette er på linje med andre jobber.Vi forlater kontoret sjølsagt på mange andre arbeidsplasser, men innkvart på fire for å hente i barnehagen, og vår afor akademia er vi ikke så vant til samarbeidsidentitet har like mye forankring utafor campus prosjekter.Tradisjonen tilsier at vi skal arbeide som innafor.Vi er like glade i faget vårt, og brenaleine. Men gudskjelov er det blitt mer samarner for det, men vi må også leve med følelsen av beid og fellesprosjekter med åra; samskriving av å ikke jobbe hardt nok eller være dedikert nok, artikler og bøker, fellesskriving av søknader osv. eller gå for tidlig fra kontoret. Det er ikke så Hva med arbeidsmiljøinnsatsen utenom det faglige mange ensomme ulver blant oss, trur jeg. nettverket? - Det gjelder at alle bidrar litt til fellesskapet, Alt var ikke bedre før alt fra å engasjere seg i arbeidsplassens små og Hva ser du for deg at utfallet ville vært dersom vi store saker til å ta ut av oppvaskmaskina når det fortsatte å tviholde på den romantiske fortellingen om trengs. Og så gjelder det at vi alle deler litt av den ensomme ulven? vårt med andre. Du kan jo ikke å sitte på konto- Jeg visste ikke at det eksisret og være grinete over at ingen Du kan jo ikke å sitte på konto- terer en romantisk fortelling om bryr seg dersom du sjøl ikke gir ret og være grinete over at denne karakteren, jeg. Det jeg folk noe å bry seg om. ingen bryr seg dersom du sjøl imidlertid trur, er at det er noen ikke gir folk noe å bry seg om som mener at alt var bedre før. Farvel til den ensomme ulven? Her om dagen, for eksempel, påpekte en kolleVi var inne på det spesielle ved akademikermiljøega fra generasjonen over meg at dagens phdne tidligere. Fra tidligere i norsk sosiologihistorie kjenavhandlinger er så korte. Underforstått, det krener vi fortellingen om det ene geniet som var sin egen ves jo ikke noe nå lenger for å få en doktorlykkes smed og han smidde best alene. Er denne grad… Dette får meg til å tenke at vi i alle fall ensomme ulven borte? Er det blitt vanskeligere å være ikke skal holde på fortellinga om superakadeden ensomme ulven? mikeren. Geniet. I alle fall ikke la denne karak- Jeg vet ikke om ulven er borte, men jeg trur teren få være standarden vi setter opp for alle. i alle fall at han – ja, det var vel oftest en han – er Det betyr ikke at vi skal sette opp en middelpå vei ut.Tilbake til stipendiatstillingene og oppmådig målestokk, at vi skal levere dårlig forslegget rundt oss. Jeg har laga meg en hypotese kning og dårlig undervisning. Men vi skal sette om at de strukturene jeg og min generasjon stiopp en realistisk standard, en standard flere av pendiater jobber innafor i dag, stammer fra den oss kan leve opp til. ensomme ulvs glansperiode. Da stipendiatstillingene virkelig var vanskelige å få, og de som fikk paulsen.kine@gmail.com dem var akademikere i alt de gjorde, eller gjør, Sosiolognytt 1/12 33 Hyggelig versus faglig? - en anmeldelse av sosiologenes vinterseminar 2012 Av: Sverre Vigeland Lerum og Eirin Pedersen Vinterseminaret 2012 fikk kritikk for sitt valg av tema. Men det er grunn til å spørre om kritikken også gjenspeiler uklarhet om hva man skal bruke seminaret til. Vinterseminaret 2012 åpnet med at avtroppende leder for Sosiologforeninga, Randi Wærdahl, poengterte at hun hadde brukt mye tid på den nordiske sosiologkonferansen i høst, og dermed mindre tid på Vinterseminaret. Hun beklagde også at årets tema var for smalt. Med 80 påmeldte var det også betraktelig færre til stede i år enn i fjor. Men var det egentlig noe å beklage? Etterpå var jo alle enige om at det hadde vært en fin tur og et hyggelig seminar. På den andre siden, hygge kan være så mangt. Hva var det som fikk folk til å komme på Sosiologenes Vinterseminar 2012? Hva slags fellesskap er det som tilbys her? Vinterseminaret er den eneste årlige nasjonale samlingen for norske sosiologer. Slik sett bærer det med seg et potensial til å være et sentralt faglig møtested. Et sted hvor man kan få faglig oversikt og oppdateringer. Det kan også være et sted hvor man kan få en sosial oversikt, et blikk på hvilke sosiologer som finns. Faglig intensitet og sosial happening, altså, hvor man kan møte toneangivende folk. Spørsmålet er om hygge en sterk nok kraft til å få dette til å skje? spenn. Det ventes at alle kaster seg inn i debatter, men det er også mulig å legge fram egne papere. Programmet påVinterseminaret var bra. Jeg fikk innsikter som jeg ellers ikke ville hatt.Takket være gode plenumsforedrag mistet jeg troen på idretten, i positiv forstand. Av de ulike presentasjonene forstod jeg at Norsk idrettsforbund (NIF) har problemer med demokratiet, og at NIFs tilbud ikke er til massene, men til de dedikerte få. I klassisk sosiologisk ånd fikk jeg intuitive antakelser korrigert, og idrettens kompleksitet som organisasjon og ide brettet ut. I tillegg kom en lang rekke anekdotiske morsomheter, som bruken av doen i Holmenkoll-kapellet underVM på ski i 2011. Jeg er glad for at jeg fikk med meg dette, et bra program som gikk fint for seg. Spennende ferskvare En annen god grunn til å komme påVinterseminaret i år som tidligere var sosiologisk ferskvare. De unge og talentfulle ble løftet fram. Marius Jørntvedt hadde intervjuet kommuneansatte som hadde forårsaket Terra-skandalene. Man kan formelig se for seg hvordan forhenværende rådmenn må ha vridd seg i stolen over å bli oppringt av en målrettet masterstudent. Det trengs at noen påpeker at selv om en samlet norsk offentlighet mener at noen er dumme og udugelige, så er bildet et Refrenget i seminardeltakernes ganske annet fra innsiden. melodi ble gjerne om hvorfor Vinterseminaret 2012 Gunn Kari Skavhaug kastet seg man var der, og hva denne sam– et bra program menkomsten skulle være. inn i skoledebatten og gjennom en Årets overskrift var: «Sosiologiske sammenlikning av norske og finske vinterleker – Sosiologiske blikk på idrett og samskoler, utfordret hun tradisjonelle forestillinger. For funn». Selve seminaret fant sted på Gudbrandsdal eksempel ser det ut til at norske lavstatusskoler har Hotell Spidsbergseter 20.-22. januar 2012. De høyere sosial velvære, enn elever ved høystatusskoomkring 80 deltakerne fulgte et relativt omfattende ler. Noen må lete etter paradoksene og utvikle vår plenumsprogram med flere foredrag og debatter forståelse av norsk utdanningsvesen. over de tre dagene. I tillegg kunne alle delta på en Den mest brennbare ferskvaren var det Lars rekke ulike gruppesesjoner med et vidt tematisk Erik Berntzen som stod for (se intervju Sosiolog34 Sosiolognytt 1/12 Plenumssesjonene til Vinterseminaret 2012 ble holdt i Rondesalen på Gudbrandsdal Hotell Spidsbergseter, hvor det er en imponerende mengde utstoppede dyr. Foto: Gudbrandsdal Hotell Spidsbergseter Foto: Rana kommune om hva Vinterseminaret skulle være. «Hva var tannytt 4/2011, red.anm.).Våren 2011, altså i perioken bak dette års tema?» var det gjerne noen som den opp mot 22. juli, intervjuet han ledere for sa, og utledet av det spørsmålet kom det gjerne en organisasjoner som mobiliserte mot islam, musrefleksjon eller to. Refrenget i seminardeltakernes limsk kultur og innvandring til Norge. Per Willy melodi ble gjerne om hvorfor man var der, og hva Amundsen i FrP, Hans Rustad i document.no, denne sammenkomsten skulle være. Ole Jørgen Anfindsen i honestthinking.org, Arne Tumyr i Stopp Islamiseringen av Norge, Hege Hva slags fellesskap? Storhaug i Human Rights Service, de var alle De som valgte å dra påVintersemed. Berntzen forsøkte å forstå et Aktualitet og provokativ faglig minaret i år, gjorde det ikke for å fenomen som hardnakket holdes debatt tilsier at noe står på spill. ved like, tross at så mange ser ut til Jeg satt ikke igjen med den følel- delta i noe brennende aktuelt.Året som gikk var preget av voldsomå ville ønske det vekk. sen etter årets seminar. me og tragiske hendelser slik som 22/7, noeVinterseminaret gikk stille forbi.Andre Et hyggelig vinterseminar åpenbare fenomener hvor sosiologer kan spille en Det er hyggelig med sosiologisk ferskvare, men rolle er finanskrisen, og de påfølgende store det er neppe det som får folk til å betale 4500 omveltningene i Europa.Aktuelle fenomener fikk kroner for en langhelg på fjellet. Hva er det som man ikke vite så mye om påVinterseminaret. motiverer folk til å komme? Det faglige tilbudet? Det er også vanskelig å mene at årets seminar Sesjonene? Skiløypene? Den sosiale minglingen appellerte til dem som var opptatt av sosiologiske på kvelden? Hva er det Vinterseminaret tilbyr? grunnspørsmål. At den sosiologiske kjernen kan Det var mange som hygget seg på Vintersemiappellere viste Vinterseminaret i fjor. Kanon-pronaret, og kanskje var hyggen den viktigste grunsjektet var en feiring av den sosiologiske arven, nen til å komme på Vinterseminaret dette året. som til alt overmål oppstod mitt i en til dels truFestmiddag er hyggelig. Skitur er hyggelig. Det er ende Eia-debatt om hvilke rolle sosiologien som hyggelig å tenåringsdanse i en alt for stor peisefag skulle spille. Aktualitet og provokativ faglig stue. Det er hyggelig å få nye, og friske opp gamle, debatt tilsier at noe står på spill. Jeg satt ikke igjen bekjentskaper. med den følelsen etter årets seminar. Det var i denne hyggelige praten, hvor man møtte gamle og nye, at det ble en del meta-prat Seminarets betydning Etter sigende gjør sosiologer det i grupper, men det var få sosiologer fra Bergen eller Tromsø på årets seminar. Det er også slik at mange sosiologer tilbringer sin hverdag i miljøer hvor det ikke er så mange andre sosiologer.Tverrfaglige miljøer i forskning eller forvaltning, uten så mange sosiologer er gjerne regelen heller enn unntaket. Det er Hvem skulle trodd at et grått kommunebygg – her Rana en mangel på arenaer hvor sosiologiens posisjon rådhus – skulle bli virvlet inn i en global finansskandale? og rolle i samfunnet står i fokus. Spørsmålet er hva Marius Jørntvedts masteroppgave er et mesterlig bevis på som skal til for at flere sosiologer skal finne Vinterseminaret relevant, og komme dit? sosiologiens potensial i vår tid. Sosiolognytt 1/12 35 Beklager maset, sier Eia Av: Mette Løvgren Når er du ferdig sosionom, kunne folk spørre. Sosiolog, svarte jeg, med store bokstaver. Som Harald Eia, han komiker’n, vet du. Som om det oppklarte noe. Men vi var litt stolte. Og så ble vi forvirra. Eller fortvila, og det fantes til og med de som ble forbanna. Hva skjedde? Hjernevask skjedde. Famlende, svett og nervøst, men en hånd. Harald Eia, berømt, beryktet og beklagende, stiller til intervju. Seriens konsekvenser Alle norske sosiologer kan navnet ditt nå. Men det var kanskje ikke det du ønsket å oppnå med din kritikk av det du beskrev som ensretting innenfor norsk Harald Eia, komiker og programleder for «Hjernevask», sosiologisk teori og forskning. Har du oppnådd noe, og nå «Brille». tror du? Kan en masterstudent i sosiologi i dag si, med hevet hode, at hun eller han anser genetikk som en sentral komponent i for eksempel enkeltindividets forming av egen kjønnsidentitet? - Den manglende interessen for fag som - Jeg håper vi har oppnådd noe. Men det kan psykologi var en del av det intellektuelle hovjo også hende at for eksempel atferdsgenetiske modet som jeg fikk inn med min akademiske perspektiver er blitt ytterligere morsmelk. Og det rødmer jeg stemplet som useriøst og ideolo- Mitt inntrykk er at noen sosiolo- av i dag. I ettertid synes jeg det ger er mer nysgjerrige og åpne gisk tvilsomt, svarer Harald Eia, er flaut at jeg som sosiologistupå disse tingene og fortsetter: - Mitt inntrykk er dent aldri stilte spørsmål ved for at noen sosiologer er mer nysgjerrige og åpne eksempel Bourdieus manglende forankring i på disse tingene - mens andre sikkert fortsatt kognitiv psykologi, intelligensforskning og tenker på sosiologi som en slags motvekt til personlighetsteori. moderne biologisk og psykologisk forståelse av Ingen fag tilbyr totalforklaringer. Er det nødvenmennesket. I det lange løp håper og tror jeg at dig at norsk sosiologi omfavner muligheten for at denne «motvekt»-tankegangen slipper taket. ikke alt er sosialt skapt? Hva skjer om vi ikke gjør Eia reflekterer over sin egen studietid, og forteller det, tror du? hvordan han oppfatter denne i dag: - Alt er jo sosialt forstått og fortolket. Og 36 Sosiolognytt 1/12 Foto: Gyldendal forlag Hjernevask-våren 2010 var en dramatisk vår for norske sosiologer. Men nå har det gått noe tid (i skrivende stund 22 måneder og 25 dager siden siste episode ble sendt, men hvem teller), og Sosiolognytt har strukket ut en hånd. I 2007 oppdaget forskere ved Duke University Medical Center i USA at aktivering av en viss hjernedel kunne forutsi om personer ville oppføre seg egoistisk eller altruistisk. Foto: Scott Huettel/Duke University Medical Center. eoppmerksomhet – og har du noen tips til hvordan man skal komme seg gjennom harde dager med massiv, negativ oppmerksomhet, fra kjente og ukjente? - Hehe, er det så harde saker da? Jeg vet ikke helt hva du sikter til. Men jeg tenker at når folk føler at de har den moralske retten på sin side, og de mener at de angriper dem som står for Feil forskningsfokus? noe galt, så føler de at det er greit å klinke til. Hva er de viktige forskningsområdene for norsk Min strategi har vært å forsøke å komme meg sosiologi i tiden fremover? Og hvordan skal forsvidere gjennom å prøve å forstå hvorfor folk kningen på disse områdene foregå, teoretisk, metosier som de gjør. Når for eksempel gamle studisk og empirisk? diekamerater bedriver karakterdrap av meg på - Å, det synes jeg er vanskelig å svare på, gitt. Facebook, så prøver jeg å skjønne hvorfor han Ja… Ønsker du selv å bedrive eller hun gjør det. Og så må jeg forskning? Hva ville du i så fall stu- Jeg tror at sosiologien roter seg komme meg videre. bort hvis den ikke baserer seg dere, og hvordan? Noe du selv vil legge til? på moderne psykologi - Det er jo en million ting - Vil kanskje beklage at Hjerjeg gjerne ville ha studert nærnevask etterhvert utviklet seg til mere! Jeg synes forholdet mellom personlighet et så hardt angrep på sosiologien. Det var – blant annet Big 5-modellen – og hvor du egentlig ikke ment som det.Vi tenkte på det ender opp i samfunnet virker interessant å mer som litt bøll. Hehe. Så beklager alt maset. kikke nærmere på. Akkurat. Men hvordan da jeg søkte «Harald Mette.Lovgren@hioa.no Eia» på a-tekst, kom det opp en del negative og kritiske saker. Hvordan takler du selv å få kritisk medisånn sett er det alltid interessant å undersøke hvordan vi skaper forståelse av verden rundt oss. Men jeg tror at sosiologien roter seg bort hvis den ikke baserer seg på moderne psykologi. Jeg tenker da altså ikke på utdaterte psykoanalytiske modeller. Sosiolognytt 1/12 37 gust 2012! u A in ik v ja k Rey Welcome to Trust and Social Change We welcome you to the 26th Conference of the Nordic Sociological Association 15-18 August 2012, University of Iceland, Reykjavik Many countries have experienced major social changes following the international financial crisis and its political repercussions. Trust is one of the key concepts that has been at the top of public agendas and at the centre of academic debates. Therefore, the conference will emphasize the concept of trust in various contexts, making it the point of departure for a wide-ranging discussion of its post-crisis rebuild and reconceptualization. The conference aims to expand our grasp and our knowledge of societal trust and the on-going social changes from many different angles and various academic approaches. We welcome you to take part in these discussions. More info on http://nordicsociologicalassociation.org/ 38 Sosiolognytt 1/12 Et kunnskapsregimes fall (?) Av: Arve Hjelseth Det begynner å bli noen år siden Rosenborg slo Milan og Real Madrid (1996) og siden Norge slo Brasil (1998). Det er verdt en halvsosiologisk refleksjon. Fotballsosiologi? Så kan man jo spørre seg hva betraktninger som dette har i Sosiolognytt å gjøre. Jeg har ikke noe godt svar, men likevel: Debatten om norsk fotballs antatte forfall reflekterer ganske mye av Som sosiolog med fotball som spesialfelt, er generell samfunnsdebatt; til og med av samdet betimelig at jeg denne gang tar utgangsfunnsvitenskapelig debatt. Den aktualiserer for punkt i at den norske eliteserien – kalt Tippeeksempel spørsmålet om vitenskapens rolle i ligaen av folk som har færre motforestillinger utviklingen av fotball (og ikke minst skepsisen enn meg mot å drive reklame for hvilket som mot en slik utvikling), forholdet mellom konhelst produkt når man skal kurrerende kunnskapsregimer, Debatten om norsk fotballs antatte omtale norsk fotball – har og debatten om hvorvidt vi forfall reflekterer ganske mye av begynt igjen. I skrivende stund generell samfunnsdebatt; til og med som bor i verdens rikeste land av samfunnsvitenskapelig debatt. har jeg nettopp sett andre har noe å lære av hvordan ting serierunde bli avsluttet, med gjøres andre steder. Jeg ser for en målløs kamp i Ålesund. Nesten ti tusen tileksempel ikke bort fra at graden av sympati med skuere var på plass i snøværet i jugendbyen. norsk fotball korrelerer med synet på norsk EUDet mangedobbelte så kampen på TV, og medlemskap, og kanskje avspeiler det også – straks den var slutt kunne de ivrigste svitsje blant sosiologer – vitenskapsteoretiske posisjoner. over på en annen kanal, hvor de kunne se en En av de første som identifiserte norsk fotkamp fra engelsk Premier League. Jeg så ikke balldebatt som en gjenspeiling av mer generelle den engelske kampen, men ser ikke bort fra at diskusjoner var Aslak Nore. I Klassekampen for kvalitetsforskjellen var betydelig, og da sikter en del år siden hevdet han at debattene om Driljeg ikke bare til været. lo-stilen var en ny omdreining i den norske Norsk fotball er i en meget tvilsom forfatpositivismedebatten. Det er noe i dette. Drillo er ning på mange måter. Klubbene dummer seg positivist – slik det ble forstått i den tidvis noe regelmessig ut i europacupene, og landslaget spesielle norske debatten – i hvert fall i to har ikke lyktes i kvalifisering på betydninger: Han er mer opptatt Drillo-stilen var en ny denne siden av årtusenskiftet. av kvantitative data enn av kvalitaomdreining i den norske Selv Drillos tilbakekomst klarte tive, og han er skeptisk til begreper positivismedebatten. ikke å endre på dette sørgelige og fenomener som er vanskelige å faktum. Til og med kvinnelandslaget, som vant måle. For eksempel har han flere ganger uttrykt VM i 1995 og OL i 2000, raser på rankinglisskepsis mot et begrep som «selvtillit», fordi det er tene og sliter nå med å kvalifisere seg til sluttupresist og ofte har mer preg av etterrasjonalisespill.Vi er på vei tilbake mot nivået vi var på ring enn av noe som kan peke framover mot før Drillo- og Eggen-epoken startet. Imens hvordan oppgaver skal løses. Han mener også at har vi som ser på tilgang til stadig flere intermålsjanser er vel så viktige i en kampanalyse som nasjonale kamper som i større grad enn før mål, og han tenker strengt analytisk: En kamp lar tydeliggjør kontrasten mellom norsk fotball og seg forstå best hvis man kan bryte den ned i dens det beste fra resten av Europa. enkeltsituasjoner, som så kan telles og måles for å Sosiolognytt 1/12 39 Sosiolognytt søker nye redaksjonsmedlemmer! Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING 36. årgang 4-2011 Den sosiale sosiologien Side 27-30 Utgitt av NORSK SOSIOLOGFORENING 37. årgang 1-2012 Sosiologen – en statusrapport Side 22-23 1-20 Utgitt av NO RSK SOSIO LOGF OREN 11 gang 36. år ING Kunnskapskrise i Norge? Side 23-27 Samfunnsforskning fra laboratoriet Renessansesosiologen – et intervju med Cathrine Holst Side 16-19 Side 5-7 Den hyggelige kulturimperialisten – et intervju med Håkon Larsen BESØK NSF PÅ INTERNETT WWW.SOSIOLOGFORENINGEN.NO NON ISK KA G O L IO SOS listen NORSK – den endelige BESØ K NSF PÅ IN TER T NET WW SI W.SO OLO GFO REN ING Side 5-9 BESØK NSF PÅ INTERNETT WWW.SOSIOLOGFORENINGEN.NO O EN.N Ønsker du å engasjere deg i sosiologifaget? Leter du etter en arena hvor du kan formidle sosiologisk innsikt, skape diskusjon og invitere til faglige samtaler? «Sosiolognytt» er medlemsbladet til Norsk sosiologforening (NSF) og kommer ut 4 ganger i året. Tidsskriftet inneholder aktuelt stoff, debattinnlegg, essays, bokanmeldelser og reportasjer fra konferanser og seminarer. Sosiolognytt distribueres til alle medlemmene av NSF. For mer informasjon, ta kontakt med redaktør Hans Erik Næss på h.e.nass@sosgeo.uio.no eller 91 38 23 57 www.sosiologforeningen.no 40 Sosiolognytt 1/12 Foto: Alex Roberts Norsk fotball trenger systemoppdatering. Men ting går sent. få et helhetsinntrykk av kampen. Så lenge Drillo kunne la resultatene tale for seg, var dette av stor interesse for almenheten og ikke minst for pressen. Men gradvis har noe skjedd. Hva – er ikke norsk fotball best i verden? Parallelt med at det norske fotballunderet har stagnert og slått over i sin motsetning – det er tidvis et under at vi kan prestere så dårlig – har kritikerne kvesset klørne og vist til at det kan jo hende man driver med noe fornuftig i andre land også, som Drillo-entusiastene ikke har fått med seg i all sin begeistring for sine analytiske tilnærmingsmåter. I Jonathan Wilsons monumentale bok Inverting the Pyramid – som rett og slett handler om fotballtaktikkens historie – er jo Drillo en parentes. Hva; sier kritikerne, hva om det internasjonale flertallet har litt rett og vi tar feil? Ett mulig utgangspunkt er dette: I 1990årene var norsk fotball, med Drillo og Nils Arne Eggen i spissen, sannsynligvis i nærheten av kunnskapsfronten med hensyn til å forstå spillets taktiske mysterier. Både landslaget og Rosenborg presterte langt over det spillermateriellet skulle tilsi, og de gjorde det over tid. En mulig hypotese er at dette skapte en selvgodhet som gjør at norsk fotball ikke henger med når kunnskapsutviklingen i dag skjer helt andre steder. Den som vil slå motstandere som på papiret er bedre, må ligge i forkant. På det nye språ- ket som brukes ved en del utdanningsinstitusjoner kalles dette å være proaktiv. Det mest bemerkelsesverdige ved Eggen og Drillo har vært åpenheten. De har en vitenskapelig innstilling til fotball i mer enn én forstand: I tillegg til å være opptatt av at fotballens utvikling må være kunnskapsbasert, oppfylte de til overmål Robert Mertons kjente krav om at vitenskapelig virksomhet er basert på en norm om «kommunisme»: Ideer skal ikke hemmeligholdes. Alle funn og fakta bør så langt som mulig komme offentligheten for øret. Begge annonserte ofte lagoppstillinger i god tid før kampen, og begge brukte pressen aktivt til å formidle de sentrale prinsippene for spillestil. Før kampen mot England i 1993 la Drillo, full av selvtillit, ut om hva England burde gjøre for å vinne. Noe England for øvrig ikke lyktes med. Sosiologiseringens potensial Det er ett eller annet her som det er mulig å sosiologisere. Av og til kan det å være en skrivebordsteoretiker være fascinerende og sjarmerende, men vel så ofte bryter det fundamentalt med hvordan vi forestiller oss at kunnskap dannes, i hvert fall i idrettens verden. Det er en parallell til andre idretter her også. Det norske folk pustet liksom lettet ut da Marit Bjørgen nyanserte den laboratorieutarbeidede og intervalldominerte treningen utviklet ved NTNU av herrene Hoff & Helgerud, og trente mer mengde. Sosiolognytt 1/12 41 Motsetningen mellom disse tilnærmingene er Europa, dere! nok mindre enn man skulle tro ved å lese medieDen nåværende nedturen i norsk fotball bekrefne, men det konstrueres en distinksjon mellom ter for kritikerne at rigiditeten og ensporetheten teoretisk baserte og praksisbaserte trenings- og i fotball-Norge er gått for langt. Se til Europa og utviklingsmetoder, hvor det sistnevnte har resten av verden!, sies det. Om Norge var i formoralsk forrang. Dette er positivismekritikk i kant i 90-årene, er det nå andre land som makter praksis på idrettsfeltet. Merk også hvordan det å dette. Sveits er et mye brukt eksempel. Uruguay være en tidligere toppspiller i fotball nådde semifinalen i VM med færre i seg selv synes å gi ekstra troverdig- Publikum var ikke interessert innbyggere enn Norge. Land som i å se to lag «knegå hveranhet og autoritet til trenerrollen. Slovenia og Kroatia har også færre dre vitenskapelig», ble det sagt allerede i 1930-årene da innbyggere enn Norge, men kvaliDrillo (og Eggen) var naturligvis lærelystne norske fotballfolk fiserer seg relativt regelmessig til toppspillere selv, men avstanden hadde forsøkt å innføre det mellom spiller-Drillo og trenersåkalte Magdeburg-systemet sluttspill, Kroatia når til og med Drillo er så stor at han først og langt ved noen anledninger. Lille i landslaget fremst er en laboratoriemann. Kypros kan skilte med flere ChamMot dette står alt det fotball også er; lek, intuipions League-deltakelser de siste årene. Så sitter sjon og individualisme, som forstås som alt som det noen i fotballforbundet og hevder at ferdigundertrykkes av rigide systemer. Publikum var hetsnivået i Norge er bra. ikke interessert i å se to lag «knegå hverandre Slik går dagene. Kunnskapsregime står mot vitenskapelig», ble det sagt allerede i 1930-årene kunnskapsregime. I bakgrunnen lurer kampen da lærelystne norske fotballfolk hadde forsøkt å om den norske idrettsmodellen. Sterke krefter innføre det såkalte Magdeburg-systemet i landslavil adoptere deler av akademi-modellen, som get. I Håvard Rems bok om Erik Mykland fortelinnebærer langt tidligere spesialisering. Brytninler hovedpersonen at det viktigste han hadde lært gene om norsk idretts framtid ligger nok akkurat av en trener, lærte han av Karsten Johannessen i her, men det får jeg kanskje sjansen til å komme Start: Spill til en gul en. Det er det grunnleggende tilbake til en annen gang. i enhver taktikk, og mellom linjene leser vi skepsis mot å akademisere det ut over dette. arve.hjelseth@svt.ntnu.no 42 Sosiolognytt 1/12 Sosiologer i mediene Av: Kine Paulsen - Norge har finansielle og teknologiske forutsetninger for å ta en betydelig rolle i en omstilling til grønn teknologi og andre energisystemer Arvid Hallén, Sosiolog og direktør i Forskningsråde, Teknisk Ukeblad, 22.03.12 - Ikke-vestlige innvandrere har over tre ganger så høy avslagsprosent på søknader om uførepensjon som resten av befolkningen. Det er vanskelig å avgjøre om det er økonomiske motiver eller helsemessig utstøting som ligger bak, Andre forklaringer på at innvandrerne oftere får avslag på sine søknader. Herunder at de søker uførepensjon i yngre alder, at de oftere bor i Oslo, som har høyest avslagsprosent, og at de muligens blir gjenstand for mistenkeliggjøring i kraft av å være en marginalisert gruppe. Anders Mølster Galaasen, Sosiolog, Dagens Medisin, 22.03.12 - Søkere til studiespesialisering har aldri vært høyere i Asker og Bærum. Studiespesialisering er veien inn til høyere utdanning. De fleste ønsker å holde denne veien åpen. Det handler om at Asker og Bærum er velstående kommuner hvor foreldrene i stor grad har høyere utdanning. Da velger barna i større grad også studiespesialisering på videregående. Færre søkere til yrkesfag kan bety at yrkesfagene får lavere status. Marianne Nordli Hansen, Sosiolog, Budstikka, 21.03.12 Mannlige norske artister spilles tre ganger så ofte på radio som sine kvinnelige kolleger. - Norske radiostasjoner har et nokså likt utvalg av kvinnelige og mannlige utøvere. Likevel blir ikke kvinnelige artister spilt like mye på radio som menn. Anne H. Lorentzen, Sosiolog, Aftenposten, 20.03.12 En ny sesong av Paradise Hotel, og allerede i første episode har to av deltakerne sex. - Det er patetisk å lage fordekte pornoprogrammer. Det er verken kreativt eller dristig, men et pinlig forsøk på å vri en siste dråpe ut av kon- septet ved å gjøre det helpornografisk. TV3 har brutt Vær varsom-plakaten, punkt 3.9: «... Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser ...». Paul Bjerke, Sosiolog og medieviter, Dagbladet, 12.03.12 Sannsynligheten for at kvinner beholder sitt eget etternavn er mindre i dag enn for 30 år siden. - Jeg snakket med voksne damer med høy utdanning, men ingen av dem ville være med på at de opprettholder en tradisjon som har symbolisert kvinners underdanighet. De var opptatte av individualitet og selvstendige valg. Årsaker de oppga for å ta mannens etternavn var at det var praktisk med ett etternavn, at de ville skape seg en enhet og at det var en romantisk handling. Renee Thørnblad, Sosiolog, VG, 10.03.12 God fysisk form er blitt en form for kapital i det moderne samfunnet. - Det å være topptrent gir makt. Det viser at du kan fikse alt fra barn og jobb til masse trening. En topptrent kropp er et veldig synlig tegn på kontroll. Marianne Inez Lien, Sosiolog, Bergens Tidene, 09.03.12 - Det er stort sett tre hovedårsaker til at folk tatoverer seg. Noen vil ha et smykke. Andre ser på tatoveringen som et identitetsprosjekt, mens det også er en gruppe som vil ha mest mulig blekk på kroppen sin. Karoline Andreassen, Sosiolog, Fædrelandsvennen, 05.03.12 - Selv om en økende andel av befolkningen er opptatt av sunnhet og helse, er det en del strukturer som gjør det vanskelig å ta sunne valg. De aller fleste spiser søtsaker, sjokolade, brus og kaker ukentlig. Veldig mange sier at de helst vil unngå det, men de lar seg friste. Det er effektiv markedsføring av slike produkter, blant annet av brus og energidrikker som unge ofte drikker. Annechen Bahr Bugge, Sosiolog, Dagbladet, 05.03.12 paulsen.kine@gmail.com Sosiolognytt 1/12 43 Den egentlige sivilisasjonskrigen Anja Sletteland «Okkupasjon pleide å handle om beseiring av fienden, men i dag skal vi liksom være så snille og gi dem demokrati i stedet. Palestinerne har aldri gjort noe for oss, så hvorfor skal vi ha sympati med dem?». Han som spør, er oberstløytnant i det amerikanske luftforsvaret, og har banket på kontordøren min på Harvard Kennedy School for å få svar. Jeg setter stor pris på spørsmålet, for den typen utsagn er vanligvis etterfulgt av et punktum. Ettersom Israels politiske handlingsrom i forhold til palestinerne avhenger av USAs militære, økonomiske og diplomatiske støtte, er det ikke uten betydning hvordan amerikanere oppfatter sin nærmeste allierte i Midtøsten. Jeg er i USA for å undersøke amerikanernes forhold til Israel-Palestinakonflikten, noe som føles som å bevege seg mellom parallelle universer. I det ene øyeblikket hører man at palestinerne er et oppfunnet folk, og at de liberale new yorkerne og bostonerne bør pelle seg tilbake til Europa der de kommer fra. I det neste hører man at USA ikke tør å legge mer press på sin 51ste stat Israel fordi de fleste amerikanske velgere er noen underutdannede religiøse fanatikere. Problemet er altså ikke mangel på debatt, men at folk snakker ut ifra så ulike premisser at de ikke skjønner bæret av hva deres meningsmotstandere snakker om. Selv om de som snakker har grunnleggende ulik virkelighetsoppfatning, er det likevel noe som går igjen: Forestillingen om at den amerikanske nasjonen kan være sammensatt og motsetningsfull, mens israelere og palestinere er så grunnleggende forskjellige at de simpelthen må beskyttes fra hverandre. Men hva om det ikke er Israelerne og Palestinerne som lever i hver sin sivilisasjon, men disse amerikanerne som roper til hverandre fra hver sin megafon? Tesen om sivilisasjonenes sammenstøt skal ha det til at kulturelle og religiøse identiteter er den primære kilden til konflikt etter den kalde krigen, og at sivilisasjonskonflikter er spesielt utbredte mellom muslimske og ikke-muslimske samfunn. Om vi ser debatten i USA som et speilbilde av Israel-Palestinakonflikten, får begrepet «sivilisasjon» en litt ny mening. Bare ta konflikten mellom dem som kaller Israel kolonitidens siste skanse og dem som ser landet som en demokratisk oase i et totalitært nabolag. Selv om de snakker samme språk, bruker de helt ulikt vokabular, tror på forskjellige kilder, deler få politiske verdier og oppfatter sine meningsmotstandere som en fremmed art. Og ikke nok med at de synes å komme fra ulike planeter: Det de krangler om, er i siste instans hva slags verden – hvilken sivilisasjon – vi lever i. Den egentlige sivilisasjonskonflikten handler ikke om Vesten mot Resten, jøder mot arabere eller kristne mot muslimer. Alle kulturer og alle religioner har liberale og konservative, moderate og radikale strømninger. Den egentlige sivilisasjonskonflikten handler om hvilket verdenssamfunn vi vil ha, og skjærer tvers gjennom de fleste samfunn: det israelske som det palestinske, det amerikanske som det norske. Skal stater ha all makt over sine innbyggere, eller har verdenssamfunnet rett til å blande seg inn for å beskytte individet med menneskerettigheter? Skal internasjonal politikk styres etter statenes egeninteresse, eller finnes det en høyere standard? Skal vi forsvare oss mot hverandre, eller skal vi samarbeide? Så lenge man fortsetter å tilskrive en stat eller et folk et bestemt verdisyn, blir det altfor enkelt å velge side, og altfor vanskelig å finne en felles plattform å jobbe videre fra. Om vi derimot tar kampen om hva slags felles verden vi ønsker oss, blir det plass til allierte på tvers av grenser og nye muligheter. «I say fuck’em!» Min kontorgjest var ikke like overbevist. a.b.sletteland@sosgeo.uio.no Anja Sletteland (UiO /Harvard Kennedy School), Johan Fredrik Rye (NTNU), Kjetil Lundberg (UiB) og Brynhild Granås (UiT) veksler på å skrive baksidekommentarer i Sosiolognytt. 44 Sosiolognytt 1/12
© Copyright 2024