Sosiolognytt 1/14
UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING 39. ÅRGANG #1/2014 TEMA: RELIGION – INTERVJU MED ULRICH BECK – TEORI FRA SØR – SOSIOLOGI SOM PROFESJONSFAG REDAKTØRENS SPALTE JAN FRODE HAUGSETH UTGITT AV NORSK SOSIOLOGFORENING (NSF) Postadresse: Norsk sosiologforening v/ ISS, Universitetet i Oslo, PB 1096, Blindern, 0317 Oslo Telefon: 22 85 97 26 (Inger Marie Hagen) Faks: 22 85 52 53 E-post: post@sosiologforeningen.no Internett: www.sosiologforeningen.no REDAKSJONEN Ansvarlig redaktør: Jan Frode Haugseth (HiST/pappaperm) Redaksjonsadresse: Jan Frode Haugseth, Sollia 14, 7033 Trondheim Redaksjonssekretær: Thomas Ueland Torp Redaksjonen: Arve Hjelseth, Anne Ryen, Vilde Blix Huseby, Alf Gunvald Nilsen, Ingvill Stuvøy, Mette Løvgren. Design: Cazawa Design Opplag: 750 stk EKSTERNE BIDRAGSYTERE Arild Bryde. ARBEIDSUTVALGET Inger Marie Hagen (leder) mh@fafo.no Fredrik Engelstad (nestleder) fredrik.engelstad@sosgeo.uio.no Jon Hovland (kasserer) jonhov@gmail.com Kaja Reegård (sekretær) kar@fafo.no Marianne Dæhlen (1. styremedlem) marianne.dahlen@nova.no Helene Loe Colman (2. styremedlem) Helene.L.Colman@bi.no Bård Ketil Engen (web) bard-ketil.engen@lui.hio.no Irene Prestøy Lie Prestoylie@gmail.com Vilde Blix Huseby vilde.blix@gmail.com Are Skeie Hermansen are.sherman@gmail.com Forsideillustrasjon: St. Nicholas-kirken, Bukarest, Romania. Foto: Fuzion-of-horizons. CC-BY-2.0 Frist neste nummer: 30.mars 2014 Bidrag til Sosiolognytt leveres elektronisk til: sosiolognytt@sosiologforeningen.no Sosiolognytt 1/14 2 Kunnskap og tro Det er ikke så ofte at sosiologer er religiøse, men det hender. Hvorfor er det en kløft mellom spesielt sosiologisk kunnskap og religiøs tro? En grunn som ofte tilkjennegis er at sosiologiens handlingsteorier og meningssystemer er rike nok til at de langt på vei kan overta et grublende menneskes behov for mening og posisjon i en skiftende og til tider uoversiktlig moderne verden. Peter Berger, mest kjent for «The Social Construction of Reality», skulle egentlig bli protestantisk prest da han emigrerte til USA i 1946. Han ga opp prestestudiet til fordel for New School of Social Research, hvor han også møtte Thomas Luckmann. Sammen skrev de boka som definerte sosialkonstruksjonisme. Berger, som ellers har viet mye av sin sosiologiske karriere til religionssosiologi, beholdt imidlertid troen innerst inne. Berger forstår religion som menneskelig virksomhet som oppretter et «hellig kosmos» i sine tidlige religionssosiologiske arbeider. Han hadde en overordnet positiv forståelse av det religiøse, i motsetning til mange av hans samtidige som så på religion som «opium» og produsent av «falsk bevissthet». Berger vurderte likevel religiøsitet som potensielt tilslørende og fremmedgjørende, akkurat som marxistene – de individuelle forutsetningene for å tro ble dermed behovet for trøst og tilhørighet, ikke rasjonalitet og fortolkning. I sine tidlige arbeider tenkte også Berger at sekularisering og modernisering hang sammen, både kulturelt og på det menneskelige bevissthetsplanet. Framveksten av moderniteten ville nødvendigvis føre til at religionen gradvis ble mindre utbredt. Begge posisjonene har han gått vekk fra i senere tid. Hans Joas, hovedforedragsholder på vinterseminaret 2014, kombinerer også det å være historisk orientert sosiolog med å være en troende kristen. Utgangspunkt i Do We Need Religion? On the Experience of Self-Transcendence (2008) er at tro er en måte å artikulere og tolke egne over-sanselige (transcendente) erfaringer. Dermed blir ikke det å tro knyttet til verken funksjo- INNHOLD SOSIOLOGNYTT 1/14 nelle behov eller noen form for svakhet i den menneskelige naturen. Perspektivet åpner derimot for at moderniteten kan koeksistere med en oppblomstring av religiøsitet i samfunnet. 2 Redaktørens spalte Tro og klima Som Vilde Blix Huseby skriver senere i dette nummeret, så er forholdet mellom tro og kunnskap også helt sentralt hvis du er klimaskeptiker. Klimaskeptikere tror ikke på vitenskapen. Selv om vitenskapen har kommet fram til at det er 97 % sikkert at klimaendringene er menneskeskapt, er det fremdeles mange som ikke har gjort seg noen erfaringer med, eller kjent på kroppen, at klimaet blir påvirket av menneskelige industrielle aktiviteter. Vitenskapen blir av overraskende mange klimaskeptikere sett på som en mer eller mindre samlet menighet som tegner falske bilder. 14 Troen på klimaendringene Kunnskap og konkurranse Sosiolognytt utlyser i dette nummeret en kronikk-konkurranse. I løpet av 2014 vil en uavhengig jury vurdere kronikker om samfunnsvitenskapens rolle i dagens samfunn. Se baksiden for mer informasjon. jan.frode.haugseth@sosiologforeningen.no 4 Lederens spalte 6 Comaroff og Comaroff 8 Info og program, Vinterseminaret 10 Intervju med Ulrich Beck 16 Sosiologi som profesjonsfag 18 Intervju med Magne Flemmen 24Kronikk-konkurranse MEDLEMSKAP NSF Vil du bli medlem i Norsk sosiologforening? Gå inn på http://www.sosiologforeningen.no/ NORSK SOSIOLOGFORENING LOKALLAG Østlandet: Linn Westmark (leder), linn.westmark@gmail.com Vestlandet: Janne Cecilie Johansen (leder), janne.c.johansen@svt.uib.no Stavanger: Lene Forgaard (leder), lene.forgaard@lyse.net Trondheim: Joachim Vogt Isaksen (leder), joachim.vogt.isaksen@svt.ntnu.no Agder: Anne Ryen (leder), anne.ryen@uia.no Tromsø: Inger Marie Holm (leder), inger.m.holm@uit.no Nordland: Berit Skorstad (leder), berit.skorstad@uin.no Finn mer informasjon om lokallagene på: www.sosiologforeningen.no Sosiolognytt 1/14 3 Foto: COLOURBOX4795194 LEDERENS SPALTE INGER MARIE HAGEN Hverdagslivets iboende jævelskap I denne søte juletid kan man lett bli litt muggen. Og skal man bli kvitt muggenhet med tilhørende elendig humør er det visstnok lurt å dele. Altså – som arbeidstaker i sosiologibransjen sliter jeg med – i rangert rekkefølge – følgende hverdagsproblemer: 5. Nøkkelkort til internt bruk Så står man der og blomstrer da – foran kaffemaskina på jobben en søndag formiddag og hører døra slå igjen. I sokkelesten og uten nøkler – så man kan jo ikke bare gå hjem, uten telefon og uten noen muligheter til å komme seg inn på kontoret – der hvor nøkkelkortet ligger. Eller når du er stressa og har vifta nøkkelkortet en million ganger forbi kopimaskinens sensor (eller hva det nå måtte hete) og ingenting skjer. Ingenting! 4. Koder Er prosjektsøknaden ferdig for å legges inn? Men hvilken brukerkode har jeg da? Eller enda verre – man er hyggelig og sier -joda, jeg kan sjekke opp den utlysningen – og finner ut at den befinner seg i en eller annen elendig database man må bli bruker av og logge seg inn. Og vips – der hadde man vært før (sier det elendige systemet) så det er bare å taste inn passordet sitt. Særlig.Til og med konferansene har begynt med dette, vil du se programmet eller hvilke arbeidsgrupper som finnes, vær så god – registrer deg og husk koden frem til arbeidsgiver kanskje har gitt deg penger til å dra. 3. Nettbaserte forskernettverk Som noen inviterer en til og så tør man ikke si nei og så har man vips en uendelig mengde ikke-oppdatert informasjon om seg selv ett eller annet sted. Og snart får du masse invitasjoner til høyst ærede professor dr. dr. osv. til obskure konferanser på eksotiske steder. Slett, slett, slett. For ikke å snakke om alle de invitasjoner som generes av forrige punkt. Er det ingen som faktisk er ute etter meg når de sender mail til meg? 2. Mailsendte powerpoint-presentasjoner Og av og til skal man holde et – i hvert fall i en egen lille verden – ganske viktig foredrag og sikrer seg på alle kanter. Presentasjonen er gjennomtenkt, foiler, farger og illustrasjoner. Og du sender den pr. mail og får svar – joda, alt er i orden. Alt er i grunnen så på stell at du ikke engang irriterer deg over å ha fått dødens posisjon – foredraget rett etter lunsj. Til du ser hvordan presentasjonen din ser ut etter å ha tatt turen gjennom mailsystemet. Bokstaver, farger, linjeavstand – flaut, flaut, flaut. 1. Gule ark Problemstrukturen så langt er ganske klar. All den elendige teknologien som plager oss. Julesesongens ubestridte hatobjekt er så langt unna teknologi som man kommer. Nå er jeg blitt så gammel at alt på Blindern i grunnen er ganske nytt – nye rom, nye retter i kantina, ny kaffe, nye forelesere, nye (og mye 4 Sosiolognytt 1/14 bedre) toaletter. Og definitivt nye studenter. Men eksamen? Vær så god – her er bunken med de gule kopiarkene, sensorfristen er om to uker. Say no more. Riktig godt nyttår alle sammen. Fikk ikke poden en god penn (ikke tusj!) og ekstraundervisning i håndskrift til jul? Du har vel ikke korrekturlakk i huset? Om noen få – eller kanskje mange – år møter han og de gule arkenes hans en sånn som meg. Sannsynligvis. i.m.hagen@jus.uio.no Sosiolognytt 1/14 5 TEORI FRA SØR COMAROFF OG COMAROFF Av: Alf Gunvald Nilsen et forsøk på å destabilisere denne mytologien med utgangspunkt i følgende påstand: ”What if I forrige bokspalte we posit that, in the present moment, it is the skrev jeg om Raewyn global south that affords privileged insight into Connell’s bok Souththe workings of the world at large?” (s. 1). ern Theory, hvor det Denne påstanden finner sitt fundament i to argumenteres for at relaterte argumenter som utvikles i bokens innsosiologisk teori ledende essay. utformes innenfor en For det første: Det er ikke slik, hevder forramme av maktrelasfatterne, at moderniteten først vokste frem i joner som systematisk marginaliserer perspeVesten, for så å gradvis omslutte Resten. I et ktiver og analytiske tilnærminger som er resonnement som løper parallelt med Gurminutviklet i det globale Sør. Connell der Bhambras tilnærming i Rethevder også at det teoriarbeidet hinking Modernity: Postcolonialism Resultatet av denne som har vært og fremdeles er grunnleggende eurosentrismen and the Sociological Imagination er en kognitiv asymmetri dominerende innenfor sosiolo(Palgrave, 2007) argumenterer mellom Nord og Sør der gien, konsekvent unngår å ta Jean og John Comaroff for at periferien blir en passiv høyde for særegenhetene som moderniteten vokste frem gjendatakilde for teorier utviklet i karakteriserer sosiale relasjonnom en global prosess der Nord sentrum av verdenssystemet. er og institusjoner i koloniserte og Sør fra begynnelsen av har og postkoloniale samfunn. Resultatet av denne vært uatskillelig innvevd i hverandre gjennom grunnleggende eurosentrismen er en kognitiv kolonialismens asymmetriske maktrelasjoner. asymmetri mellom Nord og Sør der periferien Og dermed må også den sørlige moderniteten blir en passiv datakilde for teorier utviklet i forstås på sine egne betingelser – og ikke som sentrum av verdenssystemet: ”The common en avledning av et opprinnelig vestlig samlogic is that a system of categories is created funnsfenomen. by metropolitan intellectuals and read outFor det andre: Innenfor rammen av den glowards to societies in the periphery, where the bale moderniteten er det ikke slik at Vesten ligcategories are filled in empirically” (s. 66). ger forut for Resten. Tvert i mot: nettopp på grunn av deres underordnede posisjon i verDenne tematikken står også sendenssystemet er det i samfunn tralt i et nylig bidrag til debatten og blant befolkninger i det gloNettopp på grunn av deres om teori fra Sør skrevet av bale Sør at modernitetens konunderordnede posisjon i verdenssystemet er det i antropologene Jean og John sekvenser i dag er lengst fremssamfunn og blant befolkninger i kredet. Og som et resultat av Comaroff – Theory from the det globale Sør at modernitetens South: Or, How Euro-America is dette er det også slik at den konsekvenser i dag er lengst Evolving Towards Africa (Paradigm kunnskapen som er utviklet i fremskredet. Publishers, 2012). Den vestlige disse samfunnene for å forstå Opplysningstiden, skriver Comaroff og Comadisse konsekvensene også er rike på innsikter roff, fremstilte seg selv som en kilde til univerom samtidige utviklingsprosesser i det globale sell kunnskap og lærdom. Innenfor denne foreNord. stillingsverdenen kunne den ikke-vestlige verTheory from the South er tettpakket med anaden ikke forstås som opphav til sofistikert lyser av case studies fra det sørlige Afrika som kunnskap, men kun som et reservoar av ubeunderbygger denne argumentasjonen. For handlet datamateriale. Theory from the South er eksempel hevder Comaroff og Comaroff at de 6 Sosiolognytt 1/14 utfordringene som vestlige samfunn nå står overfor knyttet til forholdet mellom migrasjon, statsborgerskap og andre politiske rettigheter, har lange aner i en afrikansk kontekst hvor ”polikulturalisme” – det vil si, politiseringen av forskjellighet og mangfold – er et veletablert faktum. Det ”forestilte felleskapet” som ligger til grunn for nasjonalstatens form har derfor også endret seg i retning av å i større grad anerkjenne et større mangfold av kollektive identiteter og politiske styringsformer. Forfatterne peker også på at protestbølgen som har feid over Europa i de senere år som en respons på de sosiale konsekvensene av finanskrisen i 2008 fortoner seg som et ekko av mer veletablerte motbevegelser i det globale Sør. I et besnærende kapittel som avslutter boken får vi innblikk i hvordan folkelig mobilisering rundt AIDS-krisen i Sør Afrika har bygget allianser til andre sosiale bevegelser som yter kjemper for en mer verdig tilværelse for landets mest marginaliserte grupper. Denne ”livspolitikken” utfordrer det formelle demokratiets prosedurale grenser, og kan dermed også fungere som veiviser for de Jean and John L. Comaroff: Theory from the South nye bevegelsene som er i ferd med å utkrystallisere seg i det globale Nord. Utfordringen vår ligger dermed i dette: Å Jean og John Comaroffs bok er usedvanlig tenke grunnleggende nytt om hvordan samrik på innsikter og vil kunne anspore viktige funn konstitueres, og å gjøre denne nytenknindebatter langt utover antropologiens grenser gen med henblikk på å anerkjenne at et samsom fagdisiplin. Om sosiologien skal ta alvorlig funn aldri har sitt opphav i en nasjonal jomfruderes argument om at teori fra Sør også kan fødsel. Forskjellige samfunn eksisterer alltid i belyse den globale modernitetens konsekvenser relasjon med hverandre, og disse relasjonene er i Vesten, mener jeg imidlertid at vi står overfor en del av et gitt samfunns ontologiske DNA. en stor og grunnleggende utfordring. For Måten et samfunn oppstår, organiseres, og utviinnenfor vår disiplin er det nemkler seg på er like mye drevet av Utfordringen vår ligger lig slik at vårt mest grunnleggenrelasjoner det har til andre samdermed i dette: Å tenke de kunnskapsobjekt – ”samfunfunn som det er av ”interne” grunnleggende nytt om net” – vanligvis har blitt forstått mekanismer og relasjoner – om hvordan samfunn som en avsondret og avgrenset det i det hele tatt er mulig å opekonstitueres. enhet som har sin opprinnelse i rere med slike skiller. og får sin utviklingsdynamikk fra mekanismer Og om vi knesetter en slik relasjonell tilog relasjoner som eksisterer innenfor denne nærming som et utgangspunkt for våre forsøk enhetens grenser. Relasjonene mellom forskjelpå å forstå de spesifikke manifestasjonene av en lige samfunn – de relasjonene som til syvende global modernitet har vi også tatt et viktig og sist legger grunnlaget for det rommet vi skritt i retning av å undergrave dypstrukturen i refererer til som det internasjonale og det glososiologiens eurosentrisme. bale – har derimot ikke figurert sentralt innenfor sosiologisk teoridannelse. Sosiolognytt 1/14 7 INTERVJU En ny tilnærming til Europa – et intervju med Ulrich Beck Av: Pål Halvorsen begrep til å beskrive. Risikosamfunnet er dermed et samfunn hinsides kontroll, og noe Beck er verdenskjent helt annet enn risiko i samfunnet, eller risiko for sin teori om som et emne for samfunnet. risikosamfunnet og Akkurat nå holder jeg på med forskning induvidualiseringmed noen yngre kolleger hvor vi forsøker å sprosessene som demonstrere mer systematisk det vi kaller en kategoriseres som deskriptiv teori, eller diagnostisk teori, for å samtidsdiagnoser. I åpne opp samfunnsvitenskapene for en funløpet av Norsk damental forandring som vi ikke var åpne sakprosafestival i oktober holdt han en forefor med vårt gamle begrepsapparat. Hovedlesning basert på sin siste bok Det tyske poenget mitt er at konvensjonell teori ikke Europa. Han er spesielt opptatt av at man får med seg denne forandringen fordi den må tilnærme seg samfunnsforskning med fremstår som universell, og vi trenger en nye begrep som er hinsides grenser. Vi deskriptiv teori som åpner for perspektivet snakket med han etter forelesningen. til ‘de andre’ for å forstå virkeligheten. I en del asiatiske land var det en stor disPH: Jeg vil starte med et spørsmål som knytter kusjon rundt individualisering, blant annet oss sammen: mange studenter i Norge har dine dokumentert i et spesialnummer av British tekster på pensum i sosiologisk teori, og leser tekJournal of Sociology . I løpet av den diskuster spesielt fra Risikosamfunnet sjonen fant jeg ut at jeg har et og Individualisering. Disse teksteeuropeisk perspektiv som ikke Risikosamfunnet er nok en ne begynner å bli en del år, har du kan universaliseres. Det er inter«must-read» uansett. noen tanker om hvordan de burde essant å se hvordan individualileses i dag? seringsteorien må endres til forholdene i UB: Ja, det har jeg. Risikosamfunnet er henholdsvis Kina, Japan og Sør-Korea. Dette nok en «must-read» uansett. Den tar opp er en del av erfaringen med den kosmopolirisiko, individualisering, refleksiv modernisetiske vendingen i samfunnsvitenskapene, og ring og knytter dem delvis sammen. På tysk det samme skjer med risiko. I Sør-Korea f. heter boka Weltrisikogesellschaft, som ikke eks, hvor jeg har vært en del av mange konblir det samme som Risk Sociferanser og diskusjoner, ble jeg ety på engelsk. Dette har forår- I Sør-Korea f.eks., hvor jeg har svært overrasket av hvor sterkt vært en del av mange saket mange misforståelser, den sør-koreanske befolkninkonferanser og diskusjoner, blant annet slik jeg har inngen identifiserte seg selv med ble jeg svært overrasket av trykk av at Giddens forstår hvor sterkt den sør-koreanske ‘risikosamfunnet’. De ser seg befolkningen identifiserte seg selv som et risikosamfunn, så begrepet; som risiko og samselv med ‘risikosamfunnet’ funn separat. Dette åpner for å når jeg kommer dit er jeg på se at alle samfunn har en viss kveldsnytt og blir spurt om grad av risiko og at de må forholde seg til risiko i Sør-Korea selv om jeg ikke har peidet. Det jeg bruker begrepet til er derimot å ling på hva som skjer der. De identifiserer beskrive en tilstand. Ved å kombinere risiko seg med ‘risikosamfunnet’ fordi de har oppog samfunn understrekes det at vi er i en tillevd en komprimert modernitet. Det vil si at stand som vi ikke kan bruke konvensjonelle de i løpet av de siste 50 årene har opplevd 8 Sosiolognytt 1/14 hva vi gjorde på 150 år, og de mener at sen på alvor. Spesielt som tysker må jeg si denne komprimeringen har gjort dem åpne dette: Tyskland har aldri vært i en slik situafor risiko. Dette er deskriptiv sjon noensinne, ikke fordi det er Hvis man antar et historisk teori på en kosmopolitisk måte et tysk europa, men fordi vi perspektiv så må det sies at som må justeres for hver nasjons Europa aldri har vært i en like endelig er et demokratisk land. kontekst. Derfor er jeg litt lei av pessimisgod tilstand som i dag. Og hvis du sammenligner med PH: Jeg tenkte på dette når du men. Jeg er lei av pessimismen andre steder i verden er det snakket med Universitas og sa at og jeg forstår den ikke helt helatt på til det beste stedet å bo nye studenter må benytte nye ler. Pessimisme er en svært begrep for å bringe sosiologien videenkel måte å relatere seg til virre med noe som er mer passende for vår virkeligkeligheten på. Kanskje foregår det noe virhet, men på den andre siden er du eksplisitt i kelig problematisk som vi må snakke om, dine tekster på at institusjoner er mindre refleksimen pessimisme vil ikke kunne løse det. Jeg ve og beveger seg saktere enn individer. Dette mener at pessimisme er en manglende evne eksempelet viser jo både en stor endring i tid og til å tenke utenfor de gamle begrepene fordi over omfattende geografiske områder. Er dette et man sliter med å sette ord på hva som forekompleks? går. Vi må heller se på virkeligheten og forUB: Ja, og fra den japanske diskusjonen søke å finne ut av hva som skjer. Jeg vil ikke lærte jeg at jeg faktisk er en slags optimist. kalle meg optimist, men jeg mener det er Selv om jeg har en ambivalent beskrivelse, så latskap fra intellektuelle og sosiologer som er den gjort med velferdsstaten som bakbruker post-prefikset. Alt er post, post, post, grunn, noe japanerne ikke har. Der har men dette sier veldig lite. Post er faktisk familien og selskapene ansvaret for å ta vare idéen som demonstrerer at de ikke har peipå individene, men det fungerer ikke lenger. ling på hva som foregår. Deres individualiseringsprosess gjør at hele PH: Apropos det du sier om Europa; den samfunnet er i krise, altså en helt annen proamerikanske sosiologen Jeffrey Alexander holdt sess en det vi har i Europa og Tyskland Vilhelm Auberts minneforelesning på UiO i vår PH: Du har blitt beskrevet som en optimist av om tilbakeslaget mot multikulturalismen i Euroandre rundt omkring i verden før også. For pa. Han pekte på EUs politikk overfor immigraeksempel av Richard Sennett i et intervju jeg sjon og integrering som et eksempel på diskrepanleste i Die Zeit . Hva tenker du sen mellom folks holdninger og Jeg vil ikke kalle meg optimist, om dette? men jeg mener det er latskap fra offisielle mål, og så på den diskreUB: La meg sette det i intellektuelle og sosiologer som pansen som en trussel for Europa. sammenheng til Europa, siden bruker post-prefikset. Alt er post, Og mens jeg leste Risikosamfunpost, post, men dette sier veldig net tenkte jeg at man kanskje jeg har fokusert på den eurolite. Post er faktisk idéen som peiske krisen i det siste. Hvis kan kalle høyreekstremismen som demonstrerer at de ikke har man antar et historisk perman nå ser voksende i Europa, peiling på hva som foregår spektiv så må det sies at Eurodelvis som følge av finanskrisen, pa aldri har vært i en like god tilstand som i som en reaksjon på detradisjonalisering? dag. Og hvis du sammenligner med andre UB: Det er en reaksjon mot detradisjonasteder i verden er det attpåtil det beste stedet lisering og en reaksjon mot kosmopolitiseå bo. Jeg beklager egentlig at jeg sier dette, ring. Det er en reaksjon fordi de føler på men det hører med hvis vi skal ta denne krihvor mye vi er avhengige av «den andre», og Sosiolognytt 1/14 9 Foto: Matthis Kleeb Solheim er fortsatt å fortelle at uansett hva vi gjør så vil «den andre» fortsette å være der. De religiøst andre, de kulturelle andre, de fattige: alle disse. Du kan forsøke å ekskludere dem, men det vil aldri kunne skje fordi man er avhengig av dem på mange forskjellige måter. Det er viktig å si dette slik at det blir akseptert som en betingelse, for da kan man starte med å organisere og etablere ordninger. Kan vi forske på det, og hva slags ordninger trenger vi? Alexander har rett, tror jeg, det er et av de største problemene. Jeg vil ikke bruke begrepet multikulturalisme, siden det er et gammelt begrep igjen. Multikulturalisme er å ha mange kulturer i en nasjon, og ikke det samme som kosmopolitisering. Kosmopolitisering er et begrep som åpner opp for avhengighet til andre mennesker enn de som er i vårt lokalsamfunn til og med, og vi har relasjoner til dem også. Det gjør at det er forskjellige begrep. Med tanke på den massive mengden nasjonalisme så tror jeg Ulrich Beck kosmopolitisering, eller multikulturalisme som Alexander bruker, er den vikhøyreekstremistene ønsker ikke å være det. tigste utfordringen for Europa. Økonomisk De er ikke åpne for utviklingen, men har krise? Ja, men jeg tror vi kan løse det på en ingen tilfredsstillende alternativer selv. De er eller annen måte, men hvis det kommer en fiktive, men det er ikke enkelt å opplyse om ny eksluderingsbølge i Europa, i offentligheten. Narrativet om hvis vi anser Europa som nasjon Klimaendringene er positive «den andre» er en del av vår i en forstand, siden de tvinger og ikke et møtepunkt, så tror egen eksistens, uansett om vi oss til å tenke gjennom poli- jeg det blir vanskelig å holde ønsker det eller ei, og det er tikken på nytt og å samarbeisammen. de over grenser. mange som har vanskelig for å PH: Du nevnte noe interessant akseptere det. Som sosiologer i tilknytning til dette i foredraget må vi forstå at denne situasjonen er vanskeditt, nemlig tanken om byer som drivkrefter for lig for mange, fordi de føler seg fremmed«europeiskhet» («Europeaness»), i stedet for gjort i sitt eget land. Som sosiolog må du ta nasjonalstaten som vi ofte tenker på. Det har blitt dette på alvor, men den viktigste oppgaven fremsatt som et problem for EU i lang tid at de 10 Sosiolognytt 1/14 ikke har en felles møteplass eller offentlighet, eller kler ulike typer innovasjonssystemer. Dette er en felles avis. Ser du en mulig utvikling mot en måte å starte en ny tilnærming til Europa, dette? Og, i så fall hvor vil den komme? fra byene. Hvis du ser på Europas historie så UB: Det tror jeg. For noen år siden started er ikke dette noe nytt.Vi har hatt en diskujeg et initiativ for Europa som het «Manifest sjon om byregioner, men den kom i bakEuropa: We Are Europe».Vi forsøkte å si at vi grunnen på grunn av krisen. Igjen ble nasjomåtte skape Europa nedenfra, og kanskje nalstatene hovedaktørene. Jeg tenker at vi må gjennom et initiativ hvor alle, komme oss forbi dette, og se på Det europeiske er tydeligere byer, siden de har så mye felles. hvem de enn er, måtte dra til et for folk i byer, det er en hverannet land og starte europeiske dagspraksis, så vi må benytte De forholder seg ikke til grenser prosjekt. Når vi skrev det tenkte på samme måte. Folk har en det som en ny tilnærming. Europa er helt annerledes vi på det som en god idé, men slags byidentitet, og anser det hvis man ser på det som en den var ikke sterk nok. En idé som en europeisk identitet. Det sammenslutning av byer, og er en ting, men man trenger folk det er enklere for folk å iden- europeiske er tydeligere for folk også. Man trenger mange folk, i byer, det er en hverdagspraksis, tifisere seg som europeere og det var da jeg begynte å så vi må benytte det som en ny hvis man ser på det slik tenke at klimaendringene kantilnærming. Europa er helt skje ikke bare er en ulempe. Klimaendringeannerledes hvis man ser på det som en samne er positive i en forstand, siden de tvinger menslutning av byer, og det er enklere for oss til å tenke gjennom politikken på nytt og folk å identifisere seg som europeere hvis å samarbeide over grenser. Derfor er prosjekman ser på det slik. Jeg har akkurat startet på tet vårt nå å se på byer.Vi ser på hvordan de dette, og det er faktisk den første gangen jeg tilpasser seg klimaendringene, hvordan de snakker offentlig om det, men jeg håper at knytter seg til andre byer og hvordan de utvidet blir plukket opp. Forelesningen er dekket i en reportasje i studenttidsskriftet Socius 3/2013, hvor en engelsk utgave av intervjuet også finnes. Sosiolognytt 1/14 11 VINTERSEMINARET Program Vinterseminaret FOREDRAGSHOLDERE Sted: Bardøla Høyfjellshotell, Geilo Religion og sosiologi. Litt om inviterte foredragsholdere på lørdagsseesjonen. Hans Joas, professor i Freiburg og Chicago, er en av verdens fremste sosialteoretikere. En viktig del av hans arbeid dreier seg om fremvekst og endring i sosiale verdier, menneskerettigheter og religion. Disse studeres i et makro-historisk perspektiv. Teoretisk er han inspirert av amerikansk pragmatisme, som legger vekt på at handling ikke bare er rasjonell, men også har sterke innslag av kreativitet og inspirasjon. Dette blir særlig behandlet i boken The Creativity of Action (1996). Læreboken Social Theory (2004, m/Wolfgang Knöbl) gir en omfattende kritisk oversikt over sosiologisk teori fra Talcott Parsons til i dag, Fredag 17. januar 2014 13:00 Lunsj og registering 14:00 Sosiologforeningen ønsker velkommen og informerer om aktiviteten Tema – et religiøst blikk på Norge 14:15 «Her står eg og kan ikkje anna» Andreas Hompland, skribent 15:00 «Nasjonsbygging og minnepolitikk. Den norske kyrkja i 1814 og 2014» Olaf Aagedal, Kifo (Stiftelsen Kirkeforskning) 15:45 Pause 16:00 «Islam i Norge: Fromhet og identitetspolitikk» Cristine Jacobsen, Rokkansenteret 17:00-18:30 Grupper (se liste) 19:00 Ferskvare – 3 ferske sosiologimastere intervjues om sitt arbeid av Jon Rogstad, Fafo 20:00 Middag Inger Furseth, førsteamanuensis ved ISS/UiO er en av Norges fremst religionssosiologer. Hennes største arbeid er doktoravhandlingen som handler om parallellen mellom politiske og religiøse protestbevegelser i norsk historie fra midten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Hun har ledet flere store forskningsprosjekter innen religionssosiologi og skrevet om oppfatninger om religion i moderne sosiologisk teori (Habermas, Bourdieu, Foucault). Lørdag 18. januar Foto: CC-BY-SA flickr@waiting_for_the_word Tema – religion og sosiologi 9:15 «The situation of Christianity in Contemporary Sociology» Hans Joas, Universitetet i Freiburg 10:30 «Religionens plass i moderne sosiologisk teori: Habermas, Bourdieu og Focault» Inger Furseth, Universitetet i Oslo 11:30 Lunsj, skitur, ledig tid for nettverksmøter 15:00-18:00 Gruppene fortsetter 19:00 Utdeling av Hedersprisen 2013 og pris for beste artikler 2013 20:00 Festmiddag Søndag 19.januar 9:30 Generalforsamling Norsk Sosiologforening (alle har møterett) 10:30 Landsstyremøte (en representant for hver lokalavdeling skal møte) 12:00 Lunsj og avmarsj 12 Sosiolognytt 1/14 Sosiolognytt 1/14 13 VILDES MILJØSPALTE Hva gjør vi når Gud ikke lenger kan redde oss fra naturkreftenes vrede? Av:Vilde Blix Huseby - Sannheten, lille pige... mennesker og klima som allmenne fakta. Men Jeg sier deg bare – Sannverdensbilder er harde å snu, og heten! klimaendringene griper dypt inn i hele vår Jeg sto og ventet på forståelse av fortid og framtid. For våre forfedre nattbussen fra Købentok det lang tid å la det synke inn at jorda er havn, og kortet ned venrund. For oss tar det tid å innse at vi selv kan tetiden ved å slå av en endre klimaet. prat med en danske. SekVeldig merkelig er det ikke. Tar vi en titt på ken på ryggen hintet om menneskehetens historie ser vi at menneskene at jeg hadde vært borte en stund, og da dansken stort sett alltid har trodd at naturens luner er hørte jeg kom fra klimaforhandlingene i Polen, styrt av guder. Gud, Allah, Shiva. Kosmos. var responsen kjapp: «Aha, klima!... Naturguder. Uansett om vi har vært Jeg er skeptiker!». For han var det i protestanter, vikinger eller sjamaner, Putsj - magasinet for grunn helt ok at det ble gjort forsøk deg som tror på klima- har vi vært opplært til å tenke at endringer. Å velge slike naturens vrede og gavmildhet er på å redusere utslippene våre (å ord er betegnende for spare på energien hadde en egenbeskjeder fra noen høyere makter. hvordan vi ser på klimaverdi selv), men Sannheten, den var endringer; ikke som noe Med fruktbare avlinger, han likevel hundre prosent sikker på som er, det er noe man kjærkomment vårregn og sol var tror på eller ei. På at han selv forvaltet: Vi mennesker han fornøyd, med stormer, tørke, samme måte som du har null&nada å gjøre med flommer og uår er han vred. I Kina ville trodd på en Gud. endringene i klimaet – de kommer var for eksempel uår, tørke og ovenifra – fra kosmos. flommer et tegn på at det var tid for På den andre siden har vi meg – og keiseren å tre av – han hadde mistet majoriteten forøvrig – som er sikre på det «Himmesens mandat». omvendte. Jeg er hele 97 prosent sikker (det Som Mike Hulme, professor og profilert samme som FNs klimapanel) på at klimahistoriker, sier; klimaspørsmålet er ikke klimaendringene er menneskeskapte. Stort bare et miljømessig og politisk fenomen, men sikrere blir man ikke. Likevel brukes ord som også kulturelt: Klimaendringene i ferd med å tro og tvil fortsatt hyppig om klimafeltet. Til og endre vår tenkning om oss selv, samfunnet og med miljømagasinet jeg jobbet for tidligere, menneskenes plass på jorda. Men (dessverre kan promoterte seg med - «Putsj - magasinet for vi kanskje si i dette tilfellet) kulturelle og deg som tror på klimaendringer». Å velge slike religiøse holdninger er seig materie å endre. ord er betegnende for hvordan vi ser på Selv Mao klarte ikke det. Da naturkatastrofer klimaendringer; ikke som noe som er, det er startet å herje i Kina i 1976, lenge etter at noe man tror på eller ei. På samme måte som «Kinas store formann» hadde rensket ut det du ville trodd på en Gud. meste av religiøsitet i befolkningen, begynte ryktene å spre seg om at et maktskifte var på Styrer vi været? vei. (Noen måneder senere døde faktisk Utfra alt vi nå vet skulle man trodd vi hadde Mao...). klart å etablere sammenhengen mellom 14 Sosiolognytt 1/14 Foto: Vinoth Chandar, Flickr, Creative Commons Troen på klimaendringene Åndelig vern Der åndelige verdier står sterkt har naturen også tradisjonelt hatt et bedre vern – dog i varierende grad fra religion til religion, fra kultur til kultur. Noen steder er ikke naturvern en integrert del av religiøs praksis, som i India for eksempel. Her innebærer religiøse ritualer blant annet innebærer å sende sine dødes råtnende lik ned den hellige elva Ganges – en elv mange tusener bruker til drikkevann og til å ta sine daglige bad. I andre kulturer, som hos nomadene i Mongolia, er naturen noe man har ærefrykt for og skatter som en verdi. Her fungerer det åndelige nærmest som en beskyttelse for naturen, der buddhismens inntog fra sent 1500tall har vært førende. De mongolske nomadene ser naturen som noe som ikke kan temmes eller bli dominert, men helst bli latt urørt. De vet at gode avlinger er en forutsetning for at flokkene med dyr skal overleve. Klimendringer. mennesket og naturen. religiøse blant oss – er troen på en Gud forenlig med «troen på» menneskeskapte klimaendringer? Religiøs klimahandling Skal man bruke norske trossamfunn som målestokk for resten av verden, er svaret på det siste isåfall et klart ja. Det gir optimisme å se Sett i dette lyset har Gud(ene) hvordan et samlet religiøst Norge Verdikamp ikke bare vært ansvarlig for har markert seg som tydelige vær og vind, men i flere tilfel- pådrivere for klimahandling, og Sett i dette lyset har Gud(ene) ler også indirekte reddet gjort klima til selve ikke bare vært ansvarlig for vær naturressurser fra misbruk omdreiningspunktet for sitt interog vind, men i flere tilfeller også eller overforbruk. Vern av indirekte reddet naturressurser fra naturen har på mange måter religiøse samarbeid. Den norske kirke, frikirka, Islamsk råd og det vært et verdivalg, basert på misbruk eller overforbruk. Vern Mosaiske trossamfunn – m. fl. har fellesskap, rettferdighet og av naturen har på mange måter respekt for naturen. gjort klimaspørsmålet ser vært et verdivalg, basert på forvaltningen av Guds skaperverk fellesskap, rettferdighet og respekt som sitt felles ansvar. I tillegg til initativ som for naturen. Med økende sekularisering blir det Grønn Kirke, og felles interreligiøs deltakelse stadig mer usikkert hvor veien vil gå. Selv i på klimaforhandlingene, har tros-samfunnene Mongolia er det usikkert hvor lenge de derfor vært pådrivere til kampanjer som åndelige verdier vil beskytte naturressursene. Klimavalg2013 – en kampanje som, blant annet, Gruveindustrien er på fremmarsj, og lanserte en egen strategi for hundre tusen internasjonale selskaper står i kø for å få en bit grønne arbeidsplasser i Norge. av mongolenes nyoppdagede mineralressurser. I Drømmescenarioet for ferden videre? At vi årene framover kan vi bli vitne til at som tror på og ikke tror på menneskeskapte tradisjonelle oppfatninger må vike for andre klimaendringer kan ta med oss lærdommen fra hensyn tatt av politikere og næringslivsfolk. det interreligiøse samarbeidet: Hva vi tror på Verdikampen står på mange vis mellom spiller liten rolle, det er viktigere at vi står vekst eller vern, to motsetninger som idag har sammen om å gjøre det beste vi kan ut av ujevnt styrkeforhold.Verdien av økonomisk situasjonen vi uansett er i. vekst er lett å måle, og verdien av å leve som en Der var både jeg og dansken enige. god troende på mange måter likeså. Men hvilke verdier kan vi orientere oss etter når så mange Vilde Blix Huseby er sosiolog og skriver fast om av oss har blitt «hedninger»? Og for de miljøsosiologi i Sosiolognytt", vilde.blix@gmail.com Sosiolognytt 1/14 15 KOMMENTAR Sosiologi som profesjonsfag Av: Arild Bryde utover ”en som har studert sosiologi”? • Hvilken nytte har sosiologer på jobbmarkedet? Inger Marie Hagen og • Er det sammenheng mellom det å være sosiolog, og Ragnvald Kalleberg det å lure på hva det egentlig vil si å være sosiolog? hadde begge interesDette var spørsmål fra nyutdannete sosiolosante artikler i siste ger som sikter seg inn på andre jobber enn forSosiolognytt (4/2013). Haskerstillinger. Men også mer erfarne sosiologer gen tok i Lederens spalte er på søk etter hva den sosiologiske ballasten utgangspunkt i en tabelbetyr for faglig identitet og profilering i yrkesloversikt på utdanning.no som skal vise hva utøvelsen utenfor forskning og undervisning. sosiologer jobber med. Selv om kategoriene Vi er en gruppe sosiologer, de aller fleste og tallgrunnlaget i tabelloversikten har flere med faglig forankring i organisasjonssosiologi, svakheter som Hagen viser, kan det fastslås som i den senere tid har drevet et skriveproat hovedvekten av sosiologer har sine yrkessjekt hvor vi presenterer våre erfaringer fra roller utenfor forskning og undervisning. forskjellige jobber som utviklere i privat og offentlig virksomhet.Våre fortellinger beskriI sin artikkel: To utfordringer i norsk sosiologi: ver oppgaver og opplevelse av faglig identitet Faget som profesjon og normativ disiplin påi praktisk endrings- og utviklingsarbeid med pekte Kalleberg at når det gjelder utfordringer i referanse til sosiologiske forståelsesrammer. norsk sosiologi, er det viktig å tenke lenger enn Det er til ettertanke at spørsmålene fra de faget som et forsknings – og undervisningsfag. nyutdannete sosiologene også er relevante for Det betyr at sosiologi også må ses på som et oss som har skrevet disse praksisfortellingene profesjonsfag med kunnskapsmed gjennomsnittlig rundt 30 års Det er positivt at det blir grunnlag for sosiologer i forjobberfaring og innsats i profesjostørre oppmerksomhet rundt nell yrkesutøvelse. skjellige stillinger i arbeidslivet. hva sosiologer jobber med Det er positivt at det blir I artikkelsamlingen som har utenfor forskning og understørre oppmerksomhet rundt tittelen: Sosiologisk håndverk - Ervisning. Det har i tidligere årganger av Sosiolognytt hva sosiologer jobber med faringer og refleksjoner fra sosioloutenfor forskning og undervis- vært artikler av nyutdannete ger i endrings- og utviklingsarbeid sosiologer som stilte tankening. Det har i tidligere årganforsøker vi å vise hvordan bruk av vekkende spørsmål om hva ger av Sosiolognytt vært artisosiologiutdanningen inne- sosiologisk teori, begrepsapparat, kler av nyutdannete sosiologer holder sett i lys av mulighe- metode og vitenskapelig innsikt tene i arbeidsmarkedet. som stilte tankevekkende spørshar vært nyttig i utviklingsarbeidet. mål om hva sosiologiutdanOg vi beskriver hvilke behov vi ningen inneholder sett i lys av mulighetene i har hatt for å supplere eget fag med andre fags arbeidsmarkedet . metoder og teknikker i dette arbeidet. I den ene artikkelen beskriver Strandskog Disse praksisfortellingene gir eksempler på Arnesen og Eikhaug omgivelsenes usikkerhet en stor bredde i hva sosiologer er involvert i om hva en sosiolog er og kan, oppsummert når det gjelder aktiviteter og metoder i ensom det de kaller ”hva- blir-du-da-spøkelset”. drings - og utviklingsarbeid: Og de ferske sosiologer stilte spørsmål som: • Prosjekt og prosjektledelse • Hva er det med sosiologien som gjør den så van• Strategi og strategiutvikling skelig å forstå og forklare? • Ledelse og lederutvikling • Hvordan kan man beskrive det å være sosiolog • Coaching 16 Sosiolognytt 1/14 Ragnvald Kalleberg skrev i være interessant å få til økt fors• Læring sin artikkel i siste Sosio- kning på sosiologers yrkesutøvelse i • Simulering lognytt at vi har sterke tra• Samspill, kommunikasjon og sin fulle bredde. disjoner når det gjelder samhandling Ragnvald Kalleberg skrev i sin sosiologer innenfor utredning og evaluering som • Omstilling/Organisasjonsutartikkel i siste Sosiolognytt at vi har ligger relativt nær forsvikling sterke tradisjoner når det gjelder kning. Men det har hittil • Mobilisering av enkeltpersoner sosiologer innenfor utredning og vært sparsomt med dokuog grupper mentasjon av sosiologers evaluering som ligger relativt nær Sett i et samlet perspektiv forskning. Men det har hittil vært arbeid som utviklere. gjenspeiler praksisfortellingene sparsomt med dokumentasjon av grovt sett fire hovedområder av jobbroller for sosiologers arbeid som utviklere.Vårt skriveoss som sosiologer i endrings – og utviklingsprosjekt kan forhåpentligvis bidra til å få fram arbeid: a) endringsagent, slik dokumentasjon. I den forbindelse kan det b) prosessledelse og prosessveiledning, nevnes at en av oss fra skriveprosjektet er invic) underviser og kursleder, tert som gjesteforeleser i emnet ”Arbeidsorgaog d) faglig rådgiver, ekspert og utreder. nisasjoner og arbeidsmarked” i masterstudiet på I arbeidet med skriveprosjektet har vi fått sosiologi ved UiO våren 2014 med referanse til viktig støtte både fra Organisasjonssosiologene den aktuelle artikkel fra artikkelsamlingen. og Sosiologforeningen. Ragnvald Kalleberg Et nærmere samarbeid mellom utdanningshar gitt oss mange gode innspill og vært en institusjoner og sosiologer utenfor akademia inspirerende faglig støttespiller i forbindelse kan bidra til dokumentasjon og synliggjøring med arbeidet. av roller, oppgaver og metoder for sosiologer En viktig side ved skriveprosjektet er å stii slik profesjonell yrkesutøvelse. Dette kan gi mulere til et sterkere samarbeid mellom sosiostudenter et tydeligere bilde av disse rollene, loger i akademia og sosiologer i endrings – og oppgavene og metodene, og hvilke krav til utviklingsarbeid. Ambisjonen har blant annet kvalifisering og mestring som gjelder i slikt vært å lansere noen temaer og spørsmålsstilarbeid. Derved kan jobbmuligheter og karrilinger som innspill til videre erfaringsutveksling ereveier bli tydeligere. og drøfting av mulighetene for Siden det ikke finnes tydelige Et nærmere samarbeid et slikt samarbeid.Vi stiller videre etter- og videreutdanningstilbud mellom utdanningsinstitu- for sosiologer i jobber utenfor forsspørsmålet om hvordan den omsjoner og sosiologer utenfattende kunnskapsproduksjonen, for akademia kan bidra til kning og undervisning, ville utmetodeutviklingen og kunnskaps- dokumentasjon og synlig- vikling av slike tilbud også være et gjøring av roller, oppgaver spennende samarbeidsområde. delingen som skjer i virksomhetene og arbeidslivet kan formidles og metoder for sosiologer i En nærliggende mulighet for slik profesjonell yrkesutømer systematisk som et mulig utveksling mellom sosiologer med velse. Dette kan gi stugrunnlag for forskning og underdenter et tydeligere bilde erfaringsbakgrunn fra akademia visning i akademiske institusjoner. av disse rollene, oppgave- og fra profesjonell yrkesutøvelse er ne og metodene, og hvilke gruppesesjonen OrganisasjonssosioYrkesutøvelse som sosiolog krav til kvalifisering og kan preges av paradokser, dilemlogi på Vinterseminaret som ledes av mestring som gjelder i maer, krysspress og muligheter – en av deltakerne i skriveprosjektet, slikt arbeid noe som gir gode vilkår for faglig Per Magnus Mæhle. Her inviteres dokumentasjon, læring, refleksjon det til faglige bidrag knyttet til samog utvikling.Vi tror for eksempel det vil være spillet mellom forskningsbasert kunnskap og fruktbart å få til en sterkere faglig utveksling praksisbasert innsikt mellom de som forsker på ledelse, de som driver med lederutvikling og de som utøver Skriveprosjektet, Organisasjonssosiologene ledelse i praksis. Tilsvarende mener vi det vil Arild Bryde Sosiolognytt 1/14 17 INTERVJU En mann av klasse Disputas-intervju med Magne Flemmen Av: Thomas Ueland Torp Distinction og av Will Atkinsons Class, Individualization and Late Modernity. Magne Flemmen Jeg syns Bennet & co sin bok på mange disputerte den 5. måter var imponerende og spennende, november 2013 men at den likevel var utilfredsstillende med sin avhandling fordi den var for usystematisk i måten “Class Analysis and den ville "teste" Bourdieu på - spesielt i Social Differentation: klasseforståelsen. Med Atkinsons bok var An Approach to det på et vis omvendt: Hans bok er også Contemporary Class Divisions”. I sin på mange måter god - ikke minst fordi doktorgradsavhandling prøver han å forene den er blant de overraskende få seriøse bourdieuske perspektiver på klasse med forsøkene på en grundig konfrontasjon de klassiske europeiske synene på dette av individualiseringsteoriene fra et inspirert av Weber og Marx, idet han klasseperspektiv - men han gikk for langt analyserer differensiering innad i både overog lagde en -isme av Bourdieu mens og middelklassen i Norge. han avfeide all annen klasseanalyse. Den teoretiske siden av min avhandling er på Hva er bakgrunnen din for at du valgte å skrive en måte en reaksjon på de tendensene de om akkurat dette temaet? to bøkene representerer. Jeg mener det er Temaet ble ærlig talt til litt til underveis. veldig mye å hente på å forfølge en del av Opprinnelig skulle avhandlingen være Bourdieus tilnærming mye tettere og mer om den økonomiske overklassen. Jeg systematisk enn det som er vanlig. Samtidig hadde et slags weberiansk utgangspunkt, må denne tilnærmingen forenes med mer med fokus på makt, livssjanser og sosiale klassiske tilnærminger i klasseanalysen. lukningsprosesser, mens jeg også ville gripe I avhandlingen din bruker du det du kaller an dette i et slags "bourdiansk" perspektiv. "europeisk klasseteori" - en konseptualisering Samtidig ante det meg at det i bakgrunnen av klasse i skjæringspunktet mellom klassikerne lurte noen relevante teoretiske Marx og Weber. Kan du fortelle Jeg mener det er veldig mye litt mer om hva denne teorien spørsmål om hvordan dette å hente på å forfølge en del innebærer? gikk i hop. De ble liggende og av Bourdieus tilnærming murre mens jeg jobbet med Det er ikke noen teori, mye tettere og mer systemaen slags bourdieusk analyse egentlig. Jeg bruker det som tisk enn det som er vanlig. Samtidig må denne tilnærav overklassen. Avhandlingens en sekkebetegnelse for de mingen forenes med mer teoretiske vinkling ble egentlig klassiske tilnærmingene til klassiske tilnærminger i til mens jeg skrev på to klasse som har fulgt fra Marx klasseanalysen. bokanmeldelser for Agora (som og Weber, hvor klasse er forstått redaktør Geir O. Rønning som forankret i kapitalismens skal ha takk for at han insisterte på måtte grunnleggende institusjoner (privateie av gjøres stadig lengre og grundigere), av produksjonsmidler, markedsøkonomi). De Tony Bennett og kollegaers Culture, Class, weberianske og marxianske retningene i 18 Sosiolognytt 1/14 klasseanalyse er i seg selv veldig ulike, men spørsmål om koder og spesielle variabler. de har til felles at de konseptualiserer og I den første av disse to empiriske artiklene studerer klasse som en spesifikt kapitalistisk ser du på overklassen, som du har delt opp i to form for makt og lagdeling; det har å gjøre grupper: De som får sin inntekt gjennom en eller med produksjon for profitt, lønnsarbeid, annen form for eierskap, og ansatte helt i toppen konkurranse på åpne markeder. av større bedrifter. Finner du at disse Dette er naturligvis et velJeg syns det gir mening å snakke kjent sosiologisk funn: de av to gruppene skiller seg fra hverandre om "europeisk klasseteori" når høyere klassebakgrunn har på noen spesielle måter? oftere høyere utdanning enn en kontrasterer det spesielt med Jeg blander på en måte deres motparter fra lavere den amerikanske tradisjonen de to gruppene sammen i klassebakgrunn. Men det er for lagdelingsforskning, som konstruksjonen av kategorien, interessant at det finnes istedenfor eiendom og markeder igjen også innad i overklas- siden begge tenkes som å inngå sen, fordi det kan fortelle oss i overklassen. Selv om det er en har vektlagt prestisje og status, noe om utdanning og klasse- del overlapp mellom dem tyder men også om en sammenligner reproduksjon eller mobilitet. med nyere bourdieuske bidrag, analysene på at dette er en viktig som ser på klasse som skapt av skillelinje mellom klassiske eiere fordelingen av ulike former for kapital. eller rentenister (dataene gjør det ikke så Avhandlingen din består, om jeg har fått med lett å skille mellom disse to egentlig ulike meg rett, av to empiriske, kvantitative artikler og posisjonene) på den ene siden, og ansatte en mer teoretisk. Hvordan gikk du frem i arbeidet toppdirektører og ledere på den andre siden. med innsamling av data til de to første artiklene, Det er interessant siden en kunne forvente og møtte du på noen spesielle utfordringer på dette flere ulike funn. Noen har argumentert for området? at skillet mellom eiere og ledere blir mindre Det stemmer. I den ene artikkelen, om og mindre relevant, ikke minst fordi ledere overklassen, benyttet jeg registerdata som selv ofte er medeiere i selskapene de leder. SSB administrerer, og som jeg fikk tilgang Andre argumenterer for at skillet mellom til via Educational careers-prosjektet på eierskap og ledelse vil eller ville oppløse Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, hele overklassen, mens atter andre mente takket være min glimrende veileder de likevel var så tett forbundet at det ikke Marianne Nordli Hansen. I den ville skje. Analysene mine kan ikke svare på andre artikkelen, om middelklassen, disse spørsmålene direkte, men de viser at analyserte jeg data fra den framifrå disse fraksjonene kan avgrenses empirisk ut Valgundersøkelsen 2009, som gjennomføres fra hva som er kilden til deres økonomiske av Valgforskningsprogrammet på Institutt kapital – om den kommer fra lønnsinntekter for samfunnsforskning. De dataene fikk eller fra kapitalinntekter, som også er knyttet jeg gjennom Norsk samfunnsvitenskapelig til å ha store formuer. Disse ulike kildene datatjeneste (NSD), som ytte førsteklasses til økonomisk kapital kan forventes å gi service! NSD var både veldig raske med noe motstridende økonomiske interesser å skaffe meg dataene etter at jeg søkte og og spenninger innad i overklassen. Det har var også veldig behjelpelige når jeg hadde vært et gjennomgangstema i fagdiskusjonene Sosiolognytt 1/14 19 20 Sosiolognytt 1/14 Artikkelen tar utgangspunkt i den etter hvert langtrukne diskusjonen om middelklassens politikk. Mange tenker seg at før i tiden var alt veldig enkelt: De som var nederst i klassehierarkiet ville stemme til venstre fordi det ville forbedre deres lodd i livet, mens de som satt på toppen ville stemme til høyre for å beskytte privilegiene sine. Men ut fra denne litt enkle oppfatningen er det et problem med de etter hvert mange som er mer eller mindre i midten av dette hierarkiet. Hva vil de som er verken fattige eller rike stemme? Noen mente den nye middelklassen ville være overveiende liberal, mens andre så for seg at de ville være en ny kilde til radikal politikk. En av de mest innflytelsesrike svarene i sosiologien var John Goldthorpes tanke om at den nye middelklassen - som han kaller serviceklassen – ville være Magne Flemmen en «essentially conservative» kraft i moderne samfunn. Dette fordi de i likhet med den gamle middelklassen – det selvsysselsatte småborgerskapet – satt ganske godt i det og derfor ikke hadde noe insentiv for å støtte en slags egalitær omveltning av rådende fordelinger og maktforhold. Artikkelen min følger opp en del internasjonal forskning som tyder på at denne diskusjonen kanskje ikke har ett enkelt og greit svar, fordi middelklassen ikke har én politisk orientering, men snarere er systematisk politisk splittet. Analysene mine støtter en tolkning av at holdninger Foto: Haakon Flemmen om kapitalismen (eller, som andre sier, John Fredriksen, Røkke, Rema-Reitan og industrisamfunnet) gjennom 1900-tallet. Rimi-Hagen blir så forstått som et slags Et annet skille du finner innen overklassen unntak. Men om analysene mine er riktige går på i hvilken grad de sitter på "arvet kapital". er ikke dette noe avvik: De er eksempler på Hvordan påvirker dette denne gruppen, og kapitalister med lav arvet kapital som slo seg kan du si noe om styrkeforholdet mellom de to opp uten å gå via utdanningssystemet. Og i skillelinjene? tråd med hva jeg finner om sammenhengen Mengden arvet kapital - ressursene mellom utdanning og bakgrunn tar barna som foreldrene hadde, målt som deres til Røkke, Fredriksen og Rimi-Hagen yrke, inntekt og utdanning – høyere utdannelse i økonomi og En av de mest innflytelsesrisynes å være forbundet med ke svarene i sosiologien var ledelse. Det ser altså ut til at våre eget utdanningsnivå innad i John Goldthorpes tanke om berømte kapitalister er kjent at den nye middelklassen - med hvordan dette virker: Du overklassen. Dette er naturligvis som han kaller serviceklas- trenger ikke utdannelse for å bli et velkjent sosiologisk funn: sen – ville være en «essentide av høyere klassebakgrunn rik, men om barna skal «arve» ally conservative» kraft i har oftere høyere utdanning moderne samfunn. [...] Artik- posisjonen er det enklere med kelen min følger opp en del utdanningspapirer i hånd. enn deres motparter fra lavere internasjonal forskning som klassebakgrunn. Men det er Dette er i seg selv i tråd med tyder på at denne diskusjointeressant at det finnes igjen flere bidrag i ulikhetsforskning nen kanskje ikke har ett også innad i overklassen, fordi fra de siste tiårene. Etter enkelt og greit svar, fordi det kan fortelle oss noe om hvert som det ble mindre og middelklassen ikke har én politisk orientering, men utdanning og klassereproduksjon mindre vanlig med personlig snarere er systematisk poli- eide bedrifter, og mer og mer eller mobilitet. Analysene tyder tisk splittet. på at de gruppene i dagens vanlig med aksjeselskap hvor overklasse som har bakgrunn individuelle eiere kanskje ikke i de høyere samfunnslag – enten foreldrene har mer enn 10%, minsker anledningen var bedriftsledere, akademikere, ledere i til å la neste generasjon arve bedriften offentlig sektor osv. – oftere også har høyere i konvensjonell forstand. For å holde utdannelse. Tilsvarende vil det si at de som seg i samme klasse som sine foreldre må ikke har slik høy bakgrunn sjeldnere selv har avkommet da kanskje delta i konkurransen høy utdannelse. Med andre ord tyder det på om toppstillinger i næringslivet. Velstående at utdanning fungerer mer som et middel familier kan da bruke sine ressurser på å for å holde seg i en høy sosial posisjon enn gi barna størst mulig forsprang i denne som en kanal inn i overklassen. Som med de konkurransen gjennom for eksempel å stille fleste sosiologiske mønstre er ikke dette noe med pengene som trengs for å kunne skaffe absolutt: Det finnes naturligvis en god del folk seg velrenommerte og eksklusive utdannelser, med høy klassebakgrunn som ikke har høy eller mer indirekte økonomisk trygghet. utdannelse, slik det også finnes en del av lavere Også for dem som går inn i styrene til pappas klassebakgrunn som har høy utdannelse. (i noen tilfeller også mammas) bedrift kan I norske aviser dukker det innimellom slike utdannelser være ansett som nødvendig opp saker om at prominente norske Den andre artikkelen omhandler kapitalister fra lavere klassebakgrunn sier middelklassen, opersjonalisert gjennom det at en ikke trenger utdannelse for å bli Goldthorpe kaller serviceklassen. Her har du suksessrik – de er selv «self-made men» som studert differensiering innad i klassen, og hvordan slo seg opp uten papirer fra for eksempel slike differensieringer påvirker politisk ståsted. Handelshøyskolen. Dette har presumptivt Du konkluderer med at både mengde og type av nyhetsverdi fordi den offisielle versjonen er kapital har innvirkning her. Kan du fortelle litt at det er utdanning som er veien til velstand. mer om disse resultatene? langs den økonomiske høyre/venstre-aksen – spørsmål om omfordeling, statlig styring med næringslivet, skattepolitikk osv. – følger skillet mellom økonomisk og kulturell kapital. Fraksjonene av middelklassen med relativt sett mest økonomisk kapital er mer høyreorienterte i økonomiske spørsmål, mens de med mest kulturell kapital er mer venstreorienterte. Jeg fant også at den totale mengden av kapital av alle slag – altså skillet mellom middelklassen øvre og nedre sjikt – hang sammen med holdninger til såkalt nypolitikk – kristne verdier, Sosiolognytt 1/14 21 internasjonalisering, adopsjonsretter for med en teori om klasser. Men dette reiser i homofile osv. tur en del spørsmål om hvorvidt og hvordan Du finner forskjeller i middelklassen når det et mer klassisk klassebegrep lar seg forene kommer til type kapital - økonomisk vs kulturell. med slike Bourdieu-inspirerte perspektiver. Når det kommer til overklassen, derimot, har ikke Det ser ut for meg som at Bourdieu selv dette blitt satt som et viktig skille. Hvorfor? Om ikke så noe problem her: han skriver for dette ikke er et viktig skille, hvorfor eksempel at klasse fundamentalt tror du det er slik? sett dreier seg om posisjon i Analysene som er gjort så Jeg studerer bare den langt tyder på at kapitalkom- eiendomsforholdene og alt posisjon har veldig mye å si som knytter seg til dette (som økonomiske overklassen for en rekke spørsmål, ikke markedssituasjon, autoritet – kapitalister, rentenister, minst reproduksjon av uliktoppdirektører osv. Det er osv), mens det også dreier seg het over generasjonene, men altså en kategori som jevnt Andersen og Ljunggren viser om ulik utrustning med flere over først og fremst er rike i et kommende paper at det typer ressurser som gir ulike gjør en stor forskjell i studiet posisjoner i et flerdimensjonalt på økonomisk kapital. En kan av boligsegregering. Dette sosialt rom – og i tillegg alt som riktignok se konturene av et er viktige ting, og det er slikt skille mellom kulturell snakk om mønstre som ikke i tur hefter seg ved plasseringene og økonomisk kapital der fanges opp av de domineren- i det sosiale rommet, som de de redskapene for å studere berømte livsstilsforskjellene, også, men da knyttet til sosial sosial ulikhet. bakgrunn – altså om ens foreldre men også etnisk sammensetning, var i næringslivsverden eller i alder, kjønn osv. I avhandlingen akademiske yrker eller profesjonene. Det er argumenterer jeg for at en nok burde jobbe knyttet til skillet mellom eiere og ansatte, mer med hvordan dette forholder seg. som jeg nevnte over: Det ser ut til at det er Hva vil du si er de viktigste funnene dine, og en tendens til at de med bedriftslederforeldre hva slags betydning vil du si disse har, både for oftere har kapitalinntekter og store formuer, teoriutvikling og eventuelt også i praksis? mens de fra mer akademisk bakgrunn oftere Vi har vel vært innom dem alt tror finner seg i ansattposisjoner i for eksempel jeg. Sammenhengen mellom arvet kapital bank, finans eller konsulentbransjen. Dette er og egen utdanningskapital er kanskje ikke noe jeg gikk inn på i noen detalj, men det viktigste empiriske enkeltfunnet i en kan se sporene av noe slikt i analysen. overklassestudien. I artikkelen gjør jeg I den siste artikkelen kritiserer du nyere bidrag også et poeng ut av hvor viktig det er å til Bourdieusk klasseanalyse. Kort fortalt, hva er anerkjenne at økonomisk kapital ikke er det du kritiserer, og hva går denne kritikken på? "én ting", men en slags samlebetegnelse for Kritikken dreier seg om hvordan de noe som egentlig fanger inn ulike sosiale omformer klassebegrepet til at det kun viser relasjoner - å tjene penger på eiendom, til individers beholdning av forskjellige aksjer, eget eller andres arbeid. Det er former for kapital, slik det blir når en dette som dukker opp i overklassestudiens likestiller klasse med posisjon i det sosiale skille mellom eiere og ansatte. Relevansen rommet. Jeg følger Bourdieu i at det sosiale av kapitalkomposisjon - skillet mellom rommet er en god modell for å fange inn kulturell og økonomisk kapital - synes jeg ståa i maktkampene mellom ulike klasser er veldig viktig, og er et tema jeg håper å få og fraksjoner, men at klassebegrepet arbeidet mer med. På Institutt for sosiologi må innebære også et begrep om mer og samfunnsgeografi har Marianne Nordli fundamentale maktforhold som bunner i Hansen ledet arbeidet, som jeg er involvert hvordan kapitalismen er organisert. Det i sammen med Patrick Lie Andersen, kan se ut som det finner sted en slags Jørn Ljungrren og flere, med å utvikle et «bourdieuistisk» forveksling av en modell klasseskjema som skal fange inn denne 22 Sosiolognytt 1/14 forskjellen. Analysene som er gjort så langt tyder på at kapitalkomposisjon har veldig mye å si for en rekke spørsmål, ikke minst reproduksjon av ulikhet over generasjonene, men Andersen og Ljunggren viser i et kommende paper at det gjør en stor forskjell i studiet av boligsegregering. Dette er viktige ting, og det er snakk om mønstre som ikke fanges opp av de dominerende redskapene for å studere sosial ulikhet. Spørsmålet om hvordan de mer klassiske klassebegrepene kan forenes med inspirasjonen fra Bourdieu tror jeg er veldig vesentlig. Ikke minst siden dette er et spørsmål mange på feltet skyver unna. Min egen posisjon reiser imidlertid en hel haug spørsmål. Det jeg med en sekkebetegnelse kaller "europeisk klasseteori" er på ingen måte enig med seg selv: akkurat hvordan klasser er betinget av institusjonelle trekk ved kapitalismen, og hva dét i det hele tatt vil si, er det mye uenighet om. I avhandlingen støtter jeg meg på Giddens´ begrep om klassesamfunnet som institusjonell orden. For meg er det mest grunnleggende teorispørsmålet i første omgang hvordan en kan konseptualisere forbindelsen mellom de fundamentale klasserelasjonene; det som foregår i ulike, mer eller mindre utdifferensierte felt; og formingen av strukturene i det sosiale rommet. For å nærme seg gode svar her tror jeg også vi trenger et omformulert begrep om sosial lukning, som i nyweberiansk sosiologi er gjort til et nøkkelspørsmål for ulikhetssosiologi, men samtidig teorien om sosial lukning underutviklet og til dels uholdbar. Dette er noe jeg samarbeider med min gode venn Vegard Jarness om å gripe tak i. I avhandlingen antyder jeg at en kanskje kan komme et stykke på vei med disse problemene ved å videreutvikle, og dels omarbeide, Giddens´ teori om klassestrukturasjon. tutorp@gmail.com Sosiolognytt 1/14 23 KRONIKK-KONKURRANSE Skriv den beste kronikken som viser eller omhandler samfunnsvitenskapens rolle. Foto: Orange Acid CC BY 2.0 Vi lyser ut en kronikk-konkurranse, og kårer den beste kronikken om, eller som viser, samfunnsvitenskapens rolle i det moderne Norge/Europa. Som sosiologer vet vi at samfunnsvitenskapen spiller en viktig rolle i det moderne samfunnet, men vet resten av samfunnet dette? Og klarer vi å kommunisere dette til resten av samfunnet? Samfunnsvitenskapen marginaliseres. Den skvises av bevilgningsmyndigheter, av oppmerksomheten som gis til nevrovitenskapen, og den er hakkekylling i så og si samtlige kommentarfelt i moderne nettaviser – selv etter at norske redaktører begynte å moderere innleggene. Samfunnsvitenskapen får ingen penger fra Kavli-fondet, og heller ingenting fra Olav Thons kommende fond. PR-bransjen skreddersyr de dominerende diskursene i samfunnet, før journalister og forskere slipper til. Kunnskapsministeren snakker konsekvent om naturvitenskap eller humaniora på politisk kvarter på P2. Er årsaken at samfunnsvitenskapen ikke lenger er viktig? Med denne konkurransen oppfordrer vi sosiologer og samfunnsvitere til å reformulere og sette samfunnsvitenskapen på den politiske og vitenskapelige dagsorden igjen – på egne premisser. Bidrag sendes til: sosiolognytt@sosiologforeningen.no etter at de er publisert. Redaksjon i Sosiolognytt og uavhengig jury vil ha lov til å nominere egne bidrag. 24 Sosiolognytt 1/14 Krav: Kronikken må stå på trykk i den norske/europeiske offentligheten i løpet av 2014. Redigerte nettsteder (som f.eks. NRK Ytring) godkjennes. Nettfora uten noe form for redaksjonell kontroll teller ikke. Men siden sosiologien opptar seg med fenomener som kan være viktige på både mikro-, meso- og makro-nivå, kan kronikken like godt stå på trykk i en lokalavis som i en europeisk regionavis. Kronikken kan være koblet til forskning/bøker/artikler, men dette er ikke et krav. Alle typer samfunnsvitere oppfordres til å delta. Vinneren kåres av en uavhengig jury (som blir kjent i Sosiolognytt #2/14). Vi kan ikke love en koffert med 100 000,-, men forfatter(e) av vinnerbidraget vil i hvert fall motta premie og heder og ære på vinterseminaret 2015. Jan Frode Haugseth, Redaktør, Sosiolognytt
© Copyright 2024