RocheDialog - Roche Norge AS
Returadresse: Roche Diagnostics Norge AS Brynsengfaret 6 B Postboks 6610, Etterstad 0607 OSLO, Norway RocheDialog magasin fra Roche Diagnostics Norge AS // JUNI 2012 tema: Kreftdiagnostikk OUS Radiumhospitalet Pionerer innen kreftdiagnostikk STavanger Universitetssjukehus Valgte Roche-løsning Ny EGFR-test med best dekning av mutasjoner 2 Roche // «Vi i Roche er stolte av å være med å bidra til at kreftpasienter får bedre helse og livskvalitet.» Roche // Leder og innhold 3 Kjære leser! For noen av dere er dette første gang dere holder et eksemplar av Roche Dialog i hånden. Tidligere er magasinet bare blitt sendt til våre kunder innenfor medisinsk biokjemi. Siden vi i Roche også har et bredt produktrepertoar for patologi- og mikrobiologiavdelin ger, var det nå naturlig for oss å utvide innholdet i Roche Dialog til også å omfatte kundene våre innenfor disse laboratoriedisiplinene. Denne gangen har vi valgt å ha kreftdiagnostikk som hovedtema i Roche Dialog. Kreftsykdom vil dessverre med stor sannsynlighet komme til å angå de fleste av oss i løpet av livet, enten som pårørende eller ved at man selv blir rammet. I aviser og andre medier går en løpende debatt om hvordan helsevesenet best mulig kan ivareta kreftpasienter. Persontilpasset behandling er et begrep vi hører oftere og oftere. Roche er ledende innen utviklingen av persontil passet behandling og «Companion Diagnostics», dvs. at et legemiddel og en diagnostisk test som brukes til skille ut pasienter som vil ha nytte av medikamentet, går hånd i hånd. Vi i Roche er stolte av å være med å bidra til at kreftpasienter får bedre helse og livskvalitet. I dette nummeret vil du finne artikler om dags aktuelle temaer innen kreftdiagnostikk og persontil passet behandling. Vi presenterer intervjuer med brukere som benytter våre analysesystemer til kreftrelatert testing. Som før vil du også finne produktnyheter og annen informasjon fra oss i Roche. Vi håper du vil finne magasinet vårt nyttig og interessant, og benytter samtidig anledningen til å ønske deg en varm og solfylt sommer! Grete Hilland, markedsdirektør Roche Diagnostics Norge AS 08 Intervju: OUS Radium hospitalets arbeid med tumorm arkører 22 Miljø: Roches ambisiøse mål Innhold Kreftdiagnostikk Roche har teknologier tilgjengelige > 04 Intervju OUS arbeid med tumormarkører > 08 Valgte Roche Stavanger Universitetssjukehus > 12 Livmorhalskreft Dagens utfordringer > 18 Tre på labben 6 spørsmål > 20 Roche og miljøet For en grønnere fremtid > 22 Roche Nyheter og aktualiteter > 24 Ansvarlig utgiver: Roche Diagnostics Norge AS www.roche.no Redaksjon: Kristin Veisten Robin Stenersen Design: Cox Oslo AS Forsidefoto: Roche Diagnostics. Vevssnitt fra prostata med intraepitelial neoplasi (PIN) Trykk: Fokus trykk www.fokustrykk.no 4 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk 5 Kreftdiagnostikk og pasienttilpasset behandling Ulike faser i en diagnostiseringsprosess Hva menes med begrepet diagnostikk? Diagnostikk, sitert Store Norske Leksikon: «Identifikasjon og klassifi sering av en sykdom eller tilstand på grunnlag av pasienters sykehistorie og legens objektive funn. For å komme frem til riktig diagnose trenger mange medisinske sykdommer spesielle undersøkelser som for eksempel klinisk-kjemiske undersøkelser av blod eller væsker, EKG, ulike røntgen-, UL-, CT- eller MR-undersøkelser eller eventuelt en vevsprøve (biopsi)». I mange av disse undersøkelsene i væsker eller vev får vi svar via bio markører. De aller fleste av disse markørene er naturlig forekommende substanser i kroppen som eventuelt befinner seg på feil sted og / eller i feil konsentrasjon. Disse kan gi oss informasjon om at noe er på gang, og vi setter i gang prosesser for å finne et komplett bilde av situasjonen vi står overfor. Vi kan se på risiko, vi kan stille en diagnose, vi kan vurdere sykdoms forløp, samt se på behandlingsalternati ver og verdiene av disse. Vi kan vurdere responsen på behandling. Det er flere ulike teknologier vi kan benytte innen kreftdiagnostikken, og ved flere oppkjøp som Roche har gjort de senere år har vi nå alle teknologiene tilgjengelige i vår portefølje. Vi gjør immunologiske analyser i blodprøver, i fæces, celleutstryk og benytter cytologisk farging og vi gjør PCR og sekvensering for blant annet å se nærmere på mutasjoner. Uansett vil det være histologien som er gullstan dard for diagnosen som stilles. Opptil 85 prosent av alle diagnoser er gitt på bakgrunn av en dobbelfargning: Hematoxylin-Eosin farging (HE). Er det et patologisk funn, eller ikke? Predisposisjon Fem til ti prosent av brystkrefttilfeller er eksempelvis antatt å skyldes arv av en mutert form av et av genene involvert i arvelig disponering for bryst- og eggstokkreft (BRCA1 eller BRCA2). Vet man at man er disponert kan man eventuelt ta stilling til forebyggende tiltak. Screening I dag finnes det noen screeningpro gram i Norge. Her er det det friske individ som testes, og man forventer negative funn. For de som identifiseres er overlevelsen så mye bedre ved tidlig oppdagelse. Diagnoser, differensieringprognoser og predikering De fleste diagnoser stilles på bakgrunn av histologisk preparat. Har man ved screeningprogram funnet en tumor, eller har en mistanke om kreft, vil man ta en biopsi. Denne biopsien vil bli støpt inn i parafin, deretter snittet og lagt på objektglass. I noen tilfeller benytter man kun et par objektglass, i andre tilfeller kan man komme opp i 20-30 objektglass. Alle disse objekt glassene med tilhørende snitt og ulike antistoff/prober, vil fortelle en historie. De avleses manuelt i mikroskop og Frisk Asympt. sykdom Symptomatisk sykdom Behandling av sykdom Risiko vurdering Screening/ Diagnostikk Prognose Predikering Monitorering Predisponert for å utvikle sykdom Tidlig påvisning Predikere sykdomsutvikling Predikere behandlingsrespons Monitorere effekt/ tilbakefall Pasient gruppering / behandlingsvalg Tilpasse behandling tolkes subjektivt, og eventuellt differensierer tumoren man står overfor. En tumor er ofte heterogen. Hvordan differensiere? • Er dette en tumor: bening eller malign? • Hvilken type tumor er dette: differensiere? • Hvilket stadium er denne i: I-IV • Er dette en primær tumor eller en metastase? Hvis metastase, hvor er da opphavet? • Hva er prognosen, hvilket forløp kan man forvente? • Hvilke behandlingsalternativ har vi, kan man predikere respons på dette? Man benytter ulike paneler med spesifikke antistoffer for å kartlegge eksempelvis brystkreft. Er det en hormonreseptor dominans, eller er det en Her2-reseptor overuttrykt? Akkurat brystkreft gir oss et meget godt eksem pel på pasienttilpasset behandling. Fra å være den mest aggressive formen av brystkreft (Her2-reseptor overuttrykt), er dette den brystkreftdiagnosen man har bredest erfaring med når det gjelder målrettet behandling med Herceptin. Brystkreft generelt i stadium 1 har i dag 98 prosent overlevelse etter fem år. For alle krefttyper, vil man etter differensiering avgjøre behandlingsfor løpet med henblikk på kirurgi, stråling og cellegift. De siste årene har man i tillegg fått flere immunterapier som Herceptin. Man benytter altså en diagnostisk test, for å finne pasienter som kan nyttegjøre seg et medikament. Dette blir i dag omtalt som «companion diagnostic». Et medikament ledsages av en biomarkør som avgjør hvilke pasienter som til en hver tid kan 6 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk 7 nyttegjøre seg respektive medikamenter. Det ene er det helseøkonomiske aspekt, det andre er å redusere toksisiteten hos pasienter med null nytteverdi av medikamentet. Når det gjelder Herceptin, begynte dette som brystkreftmedikament, men indikasjonen for bruk er utvidet. Magekreft med Her2-reseptor overuttrykt, vil også kunne ha nytteverdi av dette medikamentet. For lungekreft er det i dag kommet flere immunterapier som tillegg til stråling/kirurgi, cellegift. Dette er ikke helbredende behandlings valg, men livsforlengende. Av totalt en insidens på 2700 tilfeller per år, er det circa 200 av disse som kan nyttegjøre seg av anti-EGFR-medikament, om de har EGFR-mutasjoner. I dag gjør man en mutasjonsanalyse av alle som får diagnosen «ikke småcellet lungekreft». Andre biomarkører er KRAS for colorectal cancer, og BRAF for malingt melanom. Da dette er biomarkører som påviser tilstedeværelse eller fravær av mutasjoner, kan man tenke seg at gjeldende signalvei vil være avgjørende for behandling i fremtiden – og ikke hvilket organ som er affisert. Herceptin er et medikament fra Roche som gis til pasienter med overuttrykk av Her2-reseptorer. Monitorering I dag er det slik at cirka to-tredeler av alle kreftpasienter i Norge overlever, og i tiden etter en behandling er det viktig å følge pasienten. Dette gjøres ved kliniske vurderinger totalt sett og diagnostiske tester, blant annet via blodprøver med gitte tumormarkører. Tumormarkører er ofte lite spesifikke, men ville kunne gi viktig informa sjon enkeltvis eller i testpaneler. Prøvemateriale er lett tilgjengelig og vi får meget raske svar. Dette er jo vesentlig i kreftdiagnostikk. Noen eksempler: He4 og Ca125 i kombinasjon egner seg til ovarie cancer diagnostikken, og PSA benyttes for prostata screening. Sekvensering Sekvensering er et verktøy man ser for seg i fremtidens kreftdiagnostikk. Man kan ved hjelp av lite prøvemateriale avdekke flere mutasjoner som kan være av betydning for pasientens respons på behandling og videre prognose. Sekvensering vil gi nyttig informasjon til farmasøytisk industri til å kunne bedre forstå mutasjonene, deres respons på eksisterende medikamenter, samt hvilke andre signalveier man kan benytte for fremtidige medika menter. Det vil ta noe tid før sekvensering vil være et verktøy for klinisk rutinebruk. Det er ikke kun mutasjonene som bestemmer videre forløp, men også andre biologiske faktorer man må se i en helhet. En tumor er avhengig av hvilket støttevev den har rundt seg for hvilken vekst den har, uavhengig av mutasjoner etc. Mutasjonen alene vil ikke kunne predikere pasientens muligheter for behandlingsrespons. Utfordringer i dag er at medikamenter ofte er godkjente til bruk ved en mutasjon. For å få utvidede indikasjoner for bruk av medikamenter ved flere ulike kombinasjoner av mutasjoner, vil det kreves mange flere studier. Roche har de fleste teknologier tilgjengelige og er beredt til å være en partner innen kreftdiagnos tikken. Aktuelle lenker Cervix: • k reftregisteret.no • legeforeningen.no Colon: • ngicg.no Bryst: • nbcg.no Lunge: • nlcg.no Melanoma: • onkologiskforum.org Nasjonale retningslinjer for kreft: • helsedirektoratet.no 8 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk 9 Pionerer innen tumormarkørtesting Vi har i et intervju med professor Elisabeth Paus, overlege Kjell Nustad og lege i spesialisering Nils Bolstad ved Sentrallaboratoriet, OUS Radiumhospitalet – vært så heldige og fått de til å dele noen av sine erfaringer med bruk av tumormarkører. - Hvilken rolle har Sentrallaboratoriet ved OUS Radiumhospitalet innen diagnostikk, behandling og monitorering av kreft? OUS-Radiumhospitalet er høyspesiali sert på utredning og behandling av kreftsykdommer, og sykehuset er et av Nord-Europas største fagsenter innen kreft. Sentrallaboratoriet ved avdeling for medisinsk biokjemi har naturlig nok et bredt repertoar av tumormarkør analyser. Siden laboratoriet har så nær kontakt med både klinikere og pasienter på sykehuset har vi muligheten til å bli godt kjent med tumormarkørene, og i noen tilfeller også utvikle egne analyser. Sammen med våre klinikere forsøker vi å utvikle retningslinjer for fornuftig bruk av tumormarkøranalysene, både i diagnostikk og oppfølging. Helt sentralt for dette arbeidet er et fagfolk som i stor grad er dedikert til arbeidet med tumormarkører. - Fortell litt om historien fra utviklingen av tumormarkører til implementering i klinisk rutine Inspirert av Roger Ekins som arranger te et kurs i immunologiske analyser i London startet gruppen på Radium hospitalet med Ole Børmer i spissen allerede på 1970 tallet arbeidet med å utvikle tumormarkøranalyser. Vi gikk mot strømmen, konkurrerte med de kommersielle produsentene, og lyktes i betydelig grad med det. Teknologien for utvikling av monoklonale antistof fer kombinert med tilgangen til et bredt spekter av pasientprøver ga oss muligheten til å lage gode antistoffer for bruk i tumormarkøranalyser. Denne virksomheten ble etter hvert selvfinansierende, der inntektene fra antistoffene dekket utviklingskosnade ne. Allerede på 1980-tallet ble disse antistoffene solgt via kommersielle firma, først som ferdig renset antistoff, senere som lisensierte cellelinjer. Kjell Nustad kom på den tiden i dialog med Professor John Ugelstad og så raskt muligheten for anvendelse av de monodisperse Ugelstad-kulene (nå kjent som DynaBeads) i immunologiske analyser. Ved å bruke antistoff-coatede Ugelstad-kuler som solid fase kunne analysene forbedres dramatisk. Nøkkelen til gevinsten ved bruk av slike kuler ligger i den økte overflaten, analysene oppnår en god følsomhet og svært mye raskere analysetid. Dette har hatt stor betydning for analysenes bruk i klinisk praksis og har muliggjort at rekvirerende lege kan få svar mens pasienten venter. Patentet er nå utløpt og vi ser en bred anvendelse av lignende kuler bl.a innen automatiserte immu noassays for tumormarkører. De aller fleste immunometriske analyser som kjøres på store analyseplatformer, som cobas/Modular, er kulebaserte. F.v.: Overlege Kjell Nustad, professor Elisabeth Paus og lege i spesialisering Nils Bolstad. 10 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk 11 Presenterer nordisk studie på Island - Hva er bakgrunnen for at dere vurderte bruk av fullautomatiserte random-access metoder? Lege i spesialisering, Nils Bolstad. Overgangen har først og fremst sin bakgrunn i et krav fra klinikerne om raskere svar. I tillegg gir automati serte analyser muligheter for en enklere hverdag. For å kjøre in-house analyser kreves betydelig kompetanse, tid og arbeidskraft for å kunne sikre god kvalitet. Utviklin gen av automatiserte analyser for kjente markører kan derfor også frigjøre tid for utvikling av nye analyser. I valget av Roche sine metoder har det vært særlig viktig at analysene er godt beskyttet med hensyn til interferens fra heterofile antistoffer. Roche benytter stort sett Fab’- eller F(ab’)2-fragmenter av antistoffene i sine tumormarkøranalyser. Ved å fjerne Fc-fragmentet på analyseantistoffene vil 98-99 % av interfe rens fra heterofile antistoffer være løst. I tillegg var det naturligvis viktig at vi valgte en produsent med et bredt repertoar av tumormarkør analyser. Ulempen ved valg av en kommer siell aktør som Roche er at prisen for analysene blir høyere og at legene på laboratoriet ikke i like stor grad kjenner detaljene i analyse-reagense ne. Det gjør det mer krevende å finne effektive strategier for å kartlegge mulig interferens i pasientprøver. - Hvilke fallgruver er det viktig å være observant på innen tumor markørtesting? Tumormarkøranalyser er ikke forskjellig fra andre immunometris ke analyser, og de samme tekniske utfordringer gjelder for disse analysene. Det som til en viss grad er spesielt med tumormarkøranalyse ne er konsekvensen resultatene kan få, både for pasient og helsevesen. Tumormarkører kan i noen tilfeller brukes som ledd i diagnostikk der kreft mistenkes og for å differensi ere mellom krefttyper. Som oftest brukes markørene i oppfølging av pasienter med kjent kreftsykdom. Et falsk positivt (eller negativt) prøvesvar kan få dramatiske konsekvenser for pasienten – ved at kirurgisk eller medisinsk behand ling igangsettes, utsettes eller avbrytes på feil grunnlag. De samme utfordringene gjelder for andre analyser, som f.eks hjertemar kører som brukes i diagnostikk av hjerteinfarkt. Det er viktig å være spesielt oppmerksom i forbindelse med bytte av testmetode, da dette kan gi store utslag i forskjeller i verdier på individnivå. Siden vi har så mange kreftpasienter som har målt tumormarkører som ledd i kontrol len av sin kreftsykdom, var overgan gen fra hjemmelagde analyser til Roche-analyser en betydelig utfordring. -Hvilke vurderinger legger dere til grunn ved bytte av metode og før nye parametre tas opp i rutinen? Ved endring av rutine på andre a nalyser vil man normalt sett analysere 20-40 tester hvor korrela sjon, kvalitet og linearitet vurderes. For tumormarkører analyseres 200-400 tester over en lang periode. Dobbeltkjøring av analyser vanskeliggjøres av at kreftpasi entene kontrolleres med forholdsvis lange intervaller slik at man vil måtte kjøre parallelle analyser over lang tid. Det er ubehagelig dersom man har en endring i en pasients prøveverdi og ikke sikkert kan si om det skyldes skifte av metode eller en endring av pasientens tilstand. Doktor Nustad og professor Paus på laboratoriet. - Hvordan ser framtiden for tumormarkører ut? Det savnes fortsatt pålitelige markører for flere kreftformer. Enkelte analyser, som alfa-føtopro tein og hCG er i stor grad diagnos tiske, men for andre kreftformer mangler vi fortsatt gode markører. Imidlertid ser vi spent på framti den med blant annet en nyutviklet proGRP metode for diagnostikk og kontroll av småcellet lungecancer – som vil selges av Roche, utviklet med antistoffer fra Elisabeth Paus og Marianne Nordlund her på Sentrallaboratoriet. For fremtiden tror vi også HE4 vil ha en viktig rolle i preoperativ vurdering av ovarialsvulster. Tumormarkører vil sannsynlig vis ha en sentral plass også i de kommende 10-20 år. Imidlertid vil man nok i større grad se hver enkelt pasient som sin egen referanse, og vektlegge endringer selv innen det som regnes som referanseområdet for analysen. I tillegg må bruken av markørene tilpasses eventuelle endringer i den kliniske virksomheten, både når det gjelder nye diagnostiske og terapeutiske muligheter, men også ved endringer i pasientflyten i helsevesenet. Under årets »Nordic Congress in Clinical Chemis try» i Reykjavik på Island i juni, vil Kjell Nustad og Nils Bolstad holde lunsjforedrag. Nustad holder presentasjo nen »Tumor Marker Testing with Immunometric Assays – Analytical Aspects and Pitfalls». Nustad vil i sitt innlegg gi deltakere et innblikk i tankegang ved overgang fra hjemmelaget til random access-metode. Bolstad presenterer resul tatene fra en stor studie som har kartlagt hvor godt eller dårlig de immunometriske analysene som benyttes i Norden er beskyttet mot interferens fra heterofile antistoffer. Studien er publisert i Clinical Chemistry and Laboratory Medicine: www.ncbi.nlm.nih.gov/ pubmed/21899496. Bolstad vil gi tilhørerne en oversikt over de viktigste funnene i publikasjonen. Les mer om kongressen på www.nfkk2012.is 12 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk 13 Ser fram til helhetlig laboratorieløsning Som første sykehus i landet har Stavanger Universitetssjukehus anskaffet et fullautomatisert H/E-fargeinstrument, Ventana Symphony, som skal installeres i juni 2012. Laboratorieleder Wenche Kjellesvik forteller her hvorfor de har valgt dette instrumentet og hva sykehuset forventer å oppnå. Hvilke egenskaper ble best likt da dere ble introdusert for Symphony? Laboratorieleder Wenche Kjellesvik, Histologiseksjonen, Avdeling for patologi, Stavanger Universitetssjukehus. Den første gangen vi ble presentert for Symphony, var det det tekniske vi falt for. Vi tenkte nesten at det var for godt til å være sant. Det må legges til at vi ikke akkurat har vært bortskjemte med slike løsninger som dette i faget vårt tidligere. At instrumentet farger snitt for snitt og ikke bruker fargebad, er viktig i et pasientsikkerhetsperspektiv. Dette minimerer faren for forurensing mellom prøver, noe som er avgjørende å unngå. Både bioingeniørene og legene synes dette var et instrument med tiltalende egenskaper. Vi har hatt den løsningen i immunhistokjemien i flere år, så det er flott at det også kan gjennomføres på rutinefarging. Var det ulike egenskaper ved instrumentet som tiltalte ulike grupper av de ansatte? Bioingeniører er svært opptatt av den tekniske biten, av hvor automatisert instrumentet er og tidsbruken. Mens legene på sin side fokuserer mer på forurens ingsbiten og at man får standardiserte farginger. Det er ikke ofte vi må gjøre om igjen farging på grunn av kvaliteten, men vi bruker mye tid på å holde kvaliteten på fargingene gode. Vi farger jo HES i dag, og det er en vanskelig farging å holde stabil. Safranløsningen er ganske ustabil, vi kjører kontroller hele dagen og bruker mye tid og ressurser på god farging i dag. I dag må vi bytte løsningene ofte for å holde fargekvaliteten stabil med den betydelige produksjonen vi har. Vi var derfor interessert i å få en helhetlig løsning, med ferdige standardiserte protokoller samt klare-til-bruk reagenser, og det var det vi gikk ut på anbud for å få. For oss på labben er tidsbruken svært viktig, og vi ser nå for oss en liten revolusjon på dette området. Vi regner blant annet med å bruke langt mindre tid på vedlikehold. I anbudsdokumentene ble det også understreket at anskaffelsen skulle spare personalressurser. Nå det gjelder selve prosessen med anskaffelsen har denne stort sett involvert personer internt i avdelingen. Vi har svært gode prosesser i forhold til anskaffelser av medisinsk-teknisk utstyr, og gode Stavanger Universitetssjukehus går til anskaffelse av Roches fullau tomatiserte H/Efargeinstrument i år. 14 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk 15 Ny EGFR test med den beste dekningen av mutasjoner relasjoner med både medisinsk teknisk avdeling og innkjøp. De stoler på oss, samtidig som de sørger for at prosessen følger de nasjonale retningslinjene. Vi ønsker jo flest mulig tilbud og å kunne velge det beste. Symphony vil også bidra positivt innen helse, miljø og sikkerhet ved avdelingen. Vi som jobber på laboratoriet blir skjermet for kjemikalieekspo nering og vi kan arbeide i riktig høyde. Det er vi svært opptatt av. Vi jobber ofte i svært låste arbeidsstillinger, så vi ønsker selvsagt så ergono misk riktige stillinger som mulig. Med Symphony kan vi også minimere bruken av xylen og alkoholer til avparafinering samt re-/ dehydreringssteg i fargeprosessen. Ved å utføre disse stegene for eksempelvis immunhistokjemi automatisk i Symphony forventer vi å spare «hands-on»-tid samt bedre arbeidsforholdene for de ansatte. Hvordan gikk dere fram for å få aksept for Symphony hos de ulike gruppene av ansatte? Den store utfordringen nå blir å gå fra HES til HE, og det er ikke alle fornøyd med. Det blir utfordren de for en del ansatte. Det ble endel storm rundt dette da vi ikke gikk ut med et krav om at det skulle være HES. Men om vi hadde krevd safran, ville vi aldri fått en helhetsløsning. Det er fortsatt diskusjoner, men vi regner med at Roche følger oss gjennom og får på plass en god HE som overbeviser tvilerne. Med Symphony kan man jo også tilpasse protokollene ut fra patologenes ønsker. Vi har også satt ned en egen gruppe som skal bestemme hvilke protokoller som skal benyttes, så jeg føler meg trygg på at vi får til farginger alle kan leve godt med. Hvilke forventninger har dere til Symphony? Det er mange som er svært entusiastiske! Vi synes vi har tatt et sprekt valg, og gleder oss veldig. Vi regner med at vi kan legge om driften ganske radikalt, og vi er villige til å gjøre det. Vi har ikke nok armer og hender, og forventer at vi med Symphony skal kunne håndtere arbeidsmengden på en bedre måte samt optimere arbeidsflyten. Vi forventer å endre måten vi jobber på for å få en mer effektiv drift. Vi forventer også at proble met med forurensing på prøvene fra fargebad skal forsvinne. Det å kunne frigjøre tid til andre oppgaver enn å blande reagenser og gjøre vedlike hold på instrumentet – skal bli deilig. Les omtale av Ventana-instrumentet på s 24. Med den nye cobas® EGFR testen fra Roche kan man enkelt detektere 41 ulike EGFR mutasjoner av en FFPET-prøve hentet fra ikke-småcellet lungekreft (NSCLC). cobas® EGFR mutasjonstest er en sanntids PCR-test for kvalitativ detek sjon og identifikasjon av mutasjoner i ekson 18, 19, 20 og 21 i EGFR-genet. Testen bruker DNA utskilt fra formal infiksert, parafininnstøpt (FFPET) tumorvev fra NSCLC. Testens tiltenkte bruk er å identifisere pasienter med fremskreden NSCLC med tumorer som innehar disse mutasjonene, og for å selektere pasienter for anti EGFR- behandling med småmolekylære tyrosinkinasehemmere (TKI). Vil sikre pasienten I dagens situasjon hvor vi har medika menter med tilhørende diagnostikk, slik 16 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk 17 Mutasjoner som dek kes opp av cobas® EGFR mutasjonstes ten, samt frekvens av hver enkelt mutasjon i henhold til COSMIC v.54 testen påviser utgjør hovedgruppene og dekker ca. 90 prosent av alle identifiserte mutasjoner i EGFR i henhold til COSMIC v.54 fra totalt 2396 rapporterte NSCLC tumorprøver. Testen har et sensitivitetsnivå i FFPET prøver på ≥5 prosent mutante celler i en bakgrunn av villtypeceller, og testen har ingen kryssreaktivitet med typiske lungerelaterte mikrober, noe som begge deler er med på å hindre feilklassifisering av pasienter. Samtidig trenger testen svært lite biopsimateriale, kun ett 5 µm snitt av en FFPET prøve inneholdende >10 prosent tumor. som ulike TKI og cobas® EGFR mutasjonstest, har legen en mulighet til å identifisere en persontilpasset behand ling til den pasienten som vil kunne ha nytte av medika mentet. Dette vil igjen sikre pasienten en tryggere og mer effektiv behandling hvor man minimerer sideeffekter, samt være kostnadsbesparende for helsevesenet. EGFR mutasjoner i NSCLC 10-15 % av kaukasiske pasienter med NSCLC har en mutasjon i EGFR-genet. Mutasjonene forekommer oftere hos kvinner, ikke-røykere, asiatere og pasienter med påvist adenokarsinom eller bronkioalveolært karsinom fra histologi. Over 250 mutasjoner er nå identifisert i tyrosinkinase regionen til EGFR, men kun et fåtall forekommer ofte. Kliniske data tyder på at pasienter med fremskredne NSCLC-tumorer med aktiverte mutasjoner i EGFR, som vanligvis forekommer som delesjoner i ekson 19 eller som L858R-punktmutasjoner i ekson 21, har en høy responsrate og forlenget progresjonsfri overlevelse (PFS) når de behandles med anti-EGFR TKI, både i første- og andrelinjebehandling. Andre mindre vanlige EGFR mutasjoner, som G719X-substitusjoner i ekson 18 og i ekson 21, predikerer også respons på anti-EGFR behand ling. Gjeldende kliniske retningslinjer anbefaler at man vurderer anti-EGFR TKI-behandling som førstelinjebe handling ved fremskreden EGFR-mutert NSCLC. De fleste pasienter med EGFR-mutert NSCLC vil etter hvert utvikle progressiv sykdom etter behandling med anti-EGFR TKI. Hos omtrent halvparten av disse progredierende tilfellene kan utvikling av sekundære resistente mutasjoner i EGFR-genet, vanligvis T790Mmutasjonen i ekson 20, identifiseres. Hos enkelte pasienter kan slike sekundære resistente mutasjoner detekteres i tumorene før anti-EGFR TKI-behandling. Selv om disse TKI-naive tilfellene fortsatt har en høy responsrate på behandling, ser det ut til at disse pasientene har betydelig kortere progresjonsfri overlevelse enn pasienter med tumorer som mangler disse sekundære mutasjonene. For å danne et bilde av pasientens sannsynlige prognose er det derfor viktig å vite hvilken type mutasjon pasienten har. Hvilke mutasjoner detekteres? Roche sin nye cobas® EGFR mutasjonstest er utviklet for å detektere de aktiverende/sensitiviserende muta sjoner som G719X (G719A, G719C og G719S) i ekson 18, delesjoner og komplekse mutasjoner i ekson 19 og L858R i ekson 21, samt også resistensmutasjoner som S768I, T790M og innskudd i ekson 20. Som vist i tabellen dekkes og rapporteres til sammen 41 muta sjoner av testen. De 41 mutasjonene som cobas® EGFR mutasjons Standardisert test Et annet viktig punkt er at cobas® EGFR mutasjonstesten er CE-IVD godkjent. Dette innebærer at testen er standardisert og klinisk validert. Testen analyseres automatisk på instrumentet, noe som gir et objektivt resultat og eliminerer subjektiv vurdering av prøveresul tatet som kan variere mellom ulike laboratorier. Ved at testen er CE-IVD godkjent har den også et standardisert rapporteringsformat av resultatene. Med cobas® EGFR mutasjonstesten i fra Roche vil man kunne få et sikkert og raskt testresultat for opptil 24 prøver i en enkelt kjøring, kun 8 timer etter at FFPETprøven er levert til analyselaboratoriet. En svært enkel og konsistent arbeidsflyt med påfølgende automatisk analyse av sanntids PCR-dataene gir en kostnadseffektiv EGFR mutasjonstest som er nøyaktig og pålitelig. Kilder: • Cappuzzo et al. Lancet 2010; 11: 521-9 • Rosell et al. N Engl J Med 2009; 361: 958-67 • Linardou et al. Nat Rev Clin Oncol 2009; 6: 352-66 • Mok et al. N Engl J Med 2009; 361: 947-957 • Maemondo et al N Engl J Med 2010; 362: 23802388 • Rosell et al. N Engl J Med 2009; 361: 958-969 • D ›Addario et al. Ann Oncol. 2010; 21 Suppl 5: 116-119 • Keedy et al. J Clin Oncol. 2011; 29(15): 2121-7 • Balak et al. Clin Cancer Res. 2006;12: 6494-6501 • Maheswaran N Engl J Med 2008; 359: 366-377 • Rosell et al. Clin Cancer Res. 2011; 17: 1160-1168 18 Roche // Tema: Kreftdiagnostikk 19 Bedret livmorhalskreftscreening For kvinner i alderen 25-69 år er det i dag et nasjonalt screeningsprogram i regi av Krefttregisteret. Dersom kvinnen ikke har levert ny prøve siste tre år får hun en påminnelse, men oppmøtet til screening er i dag knapt 78 prosent. Det blir tatt circa 450 000 celleprøver hvert år i Norge. Prøvene blir sendt inn til cytologisk laboratorium som subjektivt vurderer disse. Kreftregisterets algoritme for oppfølgning av ulike funn på disse cytologiske utstrykene viser: Transformation zone – 2 cell types meet • Normale prøver: Kvinnen går tilbake til en tre års oppfølgning. • Høygradige celleforandringer: Kvinnen blir behandlet. • Ved uspesifikke funn, eventuelt ved lavgradige celleforandringer, tar man en HPV – (Humant papilloma virus) test. Dette gjelder for circa tre-fire prosent av alle celleprøver. Cytologiske funn samt HPV status, gir et grunnlag for vurdering av videre oppfølgning. Dagens utfordringer Rundt 300 kvinner blir diagnostisert med cervix cancer hvert år, hvorav circa 80 dør. Ifølge tall fra Glandular cells line the endocervical canal Kreftregisteret er det for 200 av disse 300 cervix cancer-tilfellene ikke avgitt celleprøve de siste tre år. Squamous cells Oppmøteprosenten til screeningsprogrammet, samt line the exocervix testenes sensitivitet (HPV-testing kontra cytologisk utstryk), er de største utfordingene i dag ved gjennomføringen av screeningprogrammet. Hvis pasienten selv kan ta prøven og sende den inn, vil det kanskje bidra til at deltakelsen øker. Prøvetakingsutstyr er tilgjengelig, og flere kliniske studier fra blant annet Nederland har allerede vist at dette vil være en potensiell god løsning. Men dette vil kreve at HPV blir valgt som primærtest i screeningsprogrammet og dermed blir den første testen som utføres. Pilotstudier i flere land Med HPV som primærtest i screeningsprogrammet, vil man øke sensitiviteten fra dagens 50-60 prosent opp til over 90 prosent. Screeningsintervallet vil kunne økes til fem-sju år. Det vurderes for tiden å gjøre en pilotstudie i Norge med HPV som primær test i screeningsprogrammet. Flere land i Europa er i gang med pilotstudier, blant annet Danmark og Sverige. HPV-testing er i dag refusjonsstyrt. Laboratoriet mottar kun refusjon når HPV-testen brukes i samsvar med den gjeldende algoritmen. Testen må også være godkjent for slik bruk av det norske referanselaboratoriet for HPV. De til enhver tid godkjente HPV-tester i Norge, annonseres på www. kreftregisteret.no Humant papilloma virus. 20 Roche // Samarbeidspartnere 21 3 på labben Vi tar pulsen på fagpersoner på laboratoriet. Hva er de opptatt av akkurat nå? marianne Odnakk Ludahl Wenche Sjursen Hva: Fagbioingeniør Hvor: Avdeling for Patologi ved Sykehuset Vestfold Fartstid:20 år som fagbioingeniør, 11 år erfaring med Roche, som Ventana-kunde Hva får deg til å trives i jobben? Det er flere faktorer som er med på å få meg til å trives, men faglige utfordringer er kanskje det aller viktigste. Ellers er jo gode og trivelige kolleger av stor betydning. Hva er din største faglige utfordring i hverdagen? Vi skal i nær fremtid inngå et samarbeid med genteknolo gisk laboratorium og da kan jo hverdagen min bli veldig mye mer spennende. Er du opptatt med et spesielt prosjekt eller oppgave for tiden? Vi har nettopp byttet ut BenchMark XT med en Benchmark Ultra. Alle IHC-protokoller skal optima liseres på Ultraen og dette innebærer ganske mye jobb. Dessuten byr jo Ultraen på mange flere valgmuligheter og større forbedringspotensialer for de ulike antistoffprotokol lene. Jeg håper derfor på at jeg kan klare å forbedre resultatet for enkelte antistoffer som per i dag ikke er helt optimale. Hva er aktuelt på laboratoriet akkurat nå? Optimering av nytt instru ment med tilhørende antistoffer og Her-2 dual ISH, blir sentralt fremover. Ellers har jeg nettopp kommet tilbake etter to års studie permisjon, hvor jeg har tatt en master i biomedisin ved HiOA. Dette har vært utrolig lærerike år og har blant annet gitt innsyn i femtidens laboratoriemedisin. Etter to års fravær trenger jeg derfor å oppdatere meg litt på ulike ting her på jobben. Hvordan ser laboratoriet ditt ut om ti år? Om ti år vil vi ha mye høyere grad av automasjon, færre manuelle prosesser og full sporbarhet på pasientprøvene i laboratoriet. Pasienttilpasset behandling krever pasienttil passet diagnostikk. Så vi vil nok se en økning, både i prøvemengden og i komplek siteten i testene som utføres. Jeg tror også vi kommer til å samarbeide mer på tvers av laboratoriegrensene. Hva får deg til å trives i jobben? Gode kollegaer og godt arbeidsmiljø er viktig. Jeg liker faglige utfordringer, og det har jeg masse av daglig. Ingen arbeidsdag er lik, da jeg jobber både med diagnostikk, ledelse, undervisning og forskning. Hva er din største faglige utfordring i hverdagen? Å få tiden til å strekke til. Heldigvis har jeg flinke kollegaer som jeg kan delegere en del oppgaver til. Er du opptatt med et spesielt prosjekt eller oppgave for tiden? Ja, flere prosjekter: Forbedring av logistikken på laboratoriet for å få ned svartiden (i dette Seksjonsleder/1. amanuensis Hvor: Avdeling for Patologi og Medisinsk genetikk, St Olavs Hospital/LBK, NTNU Fartstid: 3 år seksjonsleder/11 år amanuensis, 3 år erfaring med Roche Mona L. Hansen inngår ny sekvenseringstekno logi, innkjøp av pipetterings robot og nytt datasystem). I forskningen er jeg involvert i genetisk karakterisering av colon cancer og vi har et farmakogenetisk prosjekt med studenter. Hva får deg til å trives i jobben? Hva er aktuelt på laboratoriet akkurat nå? Hva er din største faglige utfordring i hverdagen? Innkjøring av nyanskaffet sekvenseringsinstrument GS Junior, fra Roche. Den største utfordringen er til enhver tid å holde seg oppdatert over hva som skjer på HPV-fronten. Det skjer så mye hele tiden, alt fra metodikk til forskningsresul tater til nasjonale retningslin jer for testing, og det er mye å holde orden på og mye å sette seg inn i til enhver tid. Det skjer også mye i teknologiens verden, og det er til stadighet Hva: Hvordan ser laboratoriet ditt ut om ti år? Framtidsscenariet er at vi helgenomsekvenserer pasientprøver for å finne årsak til sykdom. Derfor må vi øke vår kompetanse innen bioinformatikk på laboratoriet fremover. Hva: Hvor: Avdelingsingeniør Genteknologisk og Mikrobiologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus (Ahus) Fartstid:8 år som bioingeniør, 8 års erfaring med Roche Spennende og varierte arbeidsoppgaver, og mulighe ter for faglig utvikling. Men mest av alt gode kollegaer som er med på å skape ett supert arbeidsmiljø. nye teknikker å sette seg inn i. Er du opptatt med et spesielt prosjekt eller oppgave for tiden? Jeg har det siste halvåret også jobbet noe med Hepatitt C ved å se på genuttrykk fra ett større sett gener, og dette kommer jeg til å bruke mer tid på i 2012. Hva er aktuelt på laboratoriet akkurat nå? På labben hos oss gjør vi veldig mange analyser, så jeg vil nok si at det meste er aktuelt. Men for HPVgruppens del vil det mest aktuelle være Ahus sitt bidrag i HPVnorvaks – Nasjonal oppfølging av HPV-vaksina sjonsprogrammet, hvor vi analyserer ett betydelig antall prøver per år på vår lab. Hvordan ser laboratoriet ditt ut om 10 år? Ahus er et relativt nytt sykehus, med ny instrument park og moderne lokaler, så jeg tror det vil være mange likhetstrekk som i dag. Men jeg vil anta at det i fremtiden vil komme fler og fler løsninger for mer automatise ring også innenfor gentekno logisk diagnostikk. Mye vil fortsatt kreve håndarbeid, men jeg tror at mange teknikker vil automatiseres i større grad og tillate større mengder prøver på mindre ressurser. 22 Roche // Miljøsatsinger 23 Satser på miljøeffektive løsninger I Roche har forbedring av miljøprestasjonen vært et sentralt mål i mange år, og arbeidet for å redusere klimagassutslipp er en integrert del av disse aktivitetene. Som alle andre bedrifter, trenger også Roche energi for at vi skal kunne drive vår virksomhet. Vi bruker energi først og fremst til å varme og kjøle produksjons prosesser, drive maskiner og utstyr, vedlikeholde luftkontrollerte miljøer, forretningsreiser og til transport av varer. Kjernevirksomheten til Roche er utvikling og produksjon av innovative analysesystemer og legemidler for å forebygge, diagnostisere og behandle sykdommer. For å lykkes søker vi tiltak som er både økonomiske og effektive. Roche har aldri drevet med produksjon som er knyttet til utslipp av store mengder klimagasser. Men det faktum at det kreves ganske mye energi for å drive et selskap som Roche, betyr at en viss mengde av disse gassene skapes hvert år. Hensiktsmessige tiltak Oppvarming av jordens atmosfære sammen med endringer i det globale klimaet er godt dokumentert. Klimag assutslipp – eksempelvis C02-, haloge nerte hydrokarboner – som følge av menneskelig aktivitet, antas å være ansvarlig for denne effekten. Internasjo nale avtaler som Kyotoprotokollen og tilsvarende nasjonale lovgivninger, definerer mål og tidsplaner for å redusere slike utslipp. Industri, som en kilde til disse utslippene, er forventet å treffe hensiktsmessige tiltak for å redusere sin innvirkning. Kostnadseffektiv energibruk I 2006 ble det innført et energisparings direktiv i Roche. Dette er utformet for å sikre at alle beslutninger som tas baserer seg på en hensiktsmessig og kostnadsef fektiv energibruk. Energiforbruk må forvaltes med samme nøysomhet som alt annet. Utforming av nytt utstyr, maskiner, bygninger og kjøretøyer som brukes til forretningsformål, må være i samsvar med Roches interne standarder for energieffektivitet. Vi vurderer større investeringer i forhold til energieffektivitet for å sikre at det gis behørig fokus på energisparing og energieffektiv design. For å fremme investeringer i energisparing, bruker vi spesielle «Life Cycle»-analyser som sikrer balanse mellom kostnader og energief fektivitet. Hensikten er å finne investe ringer som gir de mest effektive og økonomisk konkurransedyktige alternativer for sparing av energi. Våre ambisiøse mål – Ettersom energisparing er den mest effektive måten å løse energirelaterte utfordringer, har vi et løpende mål om å forbedre energieffektiviteten med to prosent hvert år. – I arbeidet med å bevege oss bort fra ikke-fornybar energi, setter vi som mål å øke andelen av fornybar energi opptil 20 prosent innen år 2020. - Der forholdene tillater det, investerer Roche i fornybare energikilder som solenergi og geotermisk energi. – Et mindre bidrag til Roches utslipp av klimagasser (cirka én prosent) stammer fra halogenerte hydrokarboner, som hovedsakelig brukes i kjøleutstyr. Roche har etablert en plan for å eliminere 90 prosent av denne typen klimagasser innen 2015. - Roche har som mål å forbedre energieffektiviteten med 10 prosent mellom 2009 og 2014, (176-158 Gigajoule per år), og deretter med ytterligere 10 prosent innen 2020, noe som vil medføre en tilsvarende utslippsreduksjon. Vi har allerede redusert energifor bruket med 7,5 prosent per ansatt mellom 2005 og 2010. C02-utslippene er redusert mer eller mindre parallelt med energiforbruket. Mest bærekraftig selskap Roches bevisste innsats på miljøområdet har resultert i at vi i flere år har blitt ranket som «Super Sector Leader» på Dow Jones Sustainability Index, i kategorien for selskaper innen legemid ler, medisinsk utstyr, helserelaterte produkter og bioteknologi. Dow Jones STOXX har klassifisert Roche Diagnos tics som det mest bærekraftige selskap i verden innen vår bransje. Vi har forpliktet oss til å fortsette og forsterke vår innsats for miljøet, gjennom redusert bruk av fossilt brensel og overgang til fornybare energikilder. Med dette håper vi å gå en grønnere fremtid i møte. 24 Roche // Nyheter Med fokus på pasienten: Ventana Symphony Undersøkelse av vevsprøver ved mistanke om kreft starter alltid med en H/E farging av vevet. Denne metoden visualiserer vitale deler av vevet, slik at patologen ved hjelp av et mikroskop kan vurdere om det er noe galt med cellene som undersøkes. H/E farging er brukt på rutinebasis i over 100 år, og lite har forandret seg siden de første vevssnittene ble farget. Den tradisjonelle fargeprosessen er semi-automatisert, med manuell tillagning av reagenser samt bruk av fargebad hvor tusenvis av prøver benytter de samme reagensene. Dette er ikke optimalt hverken med tanke på arbeidsbelastning, HMS eller pasientsikkerhet. Roche har lansert et fullautomatisert H/E fargeinstru ment som revolusjonerer måten denne prosedyren utføres på. Ved hjelp av ferdig-til-bruk reagenser som dryppes ferske på hvert enkelt vevssnitt, oppnår man følgende: •M anuelle steg i reagenstillagningen elimineres • Ingen kontakt med potensielt farlige reagenser • Meget god og jevn kvalitet på resultatene • Pasientprøvene behandles enkeltvis • Ingen krysskontaminering mellom pasientprøver • Full sporbarhet på hvilke reagens-LOT som er benyttet Les mer om Symphony på: www.ventana.com Roche // Nyheter 25 Ny anti-HCV II analyse lansert Elecsys anti-HCV II analysen er en in vitro diagnostisk test for kvalitativ påvisning av antistoffer mot hepatitt C-viruset (HCV) i humant serum eller plasma. Den nye analysen har gjennomgått store forbedringer i forhold til den gjeldene versjonen av testen. Metoden er klar til analysering ved bruk av flytende reagenser: • Forbedret ombordstabilitet: 31 dager (20–25º C) • Lotkalibrering: Du trenger ikke å kalibrere hver Rackpack; forbedret reproduserbarhet • Forbedret ytelse • To forskjellige pakningsstørrelser for å imøtekomme brukernes behov Bestillingsinformasjon: • Anti-HCV II (100 tests) – katalognummer 06368921 190 • Anti-HCV II (200 tests) – katalognummer 06427405 190 • PreciControl anti-HCV – katalognummer 03290379 190 (benytter sammen PreciControl som Elecsys anti-HCV) 26 Roche // Nyheter 27 cobas p 312 fra Roche Brukermøter 2012 Effektiv preanalytisk automasjon på kun 1 m2 22.-25. september Blodgass/cobas IT 1000 Brukermøte i Luzern/Rotkreutz cobas p 312 brukes blant annet til: • ankomstregistrering • sjekk av prøver • avkorking • sortering • arkivering 7. november LightCycler 480 Brukermøte i Bergen cobas p 312 håndterer ulike: • prøverør • destinasjoner • systemer 6.-7. november Nordiske RTD brukermøte «Roche Nordic Pathology Seminar» i Stockholm. Kapasitet: • 450 prøverør/time 19.-21. november Medisinsk biokjemi Brukermøte i Oslo Denne vil du garantert vite mer om! Ta gjerne kontakt for mere informasjon. Hjelp oss å bli bedre For å bli bedre ønsker vi i Roche å høre dine tanker om kundebesøk, brukermøter og alt annet vi foretar oss. Gå inn på www.roche.no – Diagnostikk, og fyll ut tilbakemeldingsskjemaet. Konkurranse – Vinn flotte p remier! Svar riktig på spørsmålet og bli med i trekningen av flotte premier. Møt oss på Eurogin i sommer! www.eurogin.com Spørsmål: Roche ble grunnlagt av Fritz Hoffmann La-Roche. Men i hvilket år? Gå inn på www.roche.no og finn svaret! Send svaret til: kristin.veisten@roche.com Vinnerne blir annonsert i neste utgave av Roche Dialog.
© Copyright 2024