2010 nr3.pdf - Raseklubben For Portugisisk Vannhund

PORTISPOSTEN
MEDLEMSBLAD RASEKLUBBEN FOR PORTUGISISK VANNHUND
GOD JUL & GODT NYTT ÅR!
NR. 3 - 2010
PORTISPOSTEN
Utgis av
Raseklubben for
Portugisisk Vannhund
www.portugisisk-vannhund.no
Underlagt Norsk Kennelklubb
www.nkk.no
Redaksjon:
Anne E. Nordheim
Even Storskogen
redaktor@portugisisk-vannhund.no
Post adresser:
Raseklubben for
Portugisisk Vannhund
Røstadhøgda 30
3480 Filtvet
Org.nr. NO 986 339 698
e-post:
post@portugisisk-vannhund.no
Hjemmeside:
www.portugisisk-vannhund.no
TRYKK & REPRO
Cal Trykk AS
Mosseveien 3A,1610 Fredrikstad
69 36 68 90
www.cal-trykk.no
Portisposten kommer ut 3 ganger
i året.
Alt arbeid med Portisposten er basert
på frivillig arbeid i redaksjonen og fra
medlemmene. Signerte innlegg i Portisposten står for innsenders/forfatters egen regning, og behøver ikke å
være i samsvar med hovedstyrets eller redaksjonens syn.
2
Annonsepriser:
1 hel side:
100,-kr medlemmer/
oppdrettere
200,-kr andre/ikke medlemmer
250,- kr for hjelp til annonse
Annonsen betales før manusfrist på
klubbens konto: 0539 36 117776
(husk navn+hva det gjelder)
Annonsen sendes pr e-post til
redaktor@portugisisk-vannhund.no
Foto i format jpg, ferdige annonser i
høyoppløselig pdf.
Eller annonse sendes pr post til
klubbens adresse.
Innlegg er gratis og sendes på samme måte som annonser. Tekst mottas
gjerne som word-dokument/mail.
Manusfrist:
Nr. 1 – 1 Mars
Nr. 2 – 1 Juni
Nr. 3 – 15 oktober
Utgivelsesdato ca 1 mnd etter manusfrist/julenummer ca 1 des.
Andre tjenester:
Avls råd, besøkshjem, klippeliste,
oppdretterliste og aktivitetskontakter.
For lister, priser og betingelser se
våre hjemmesider
www.portugisisk-vannhuns.no
INNHOLD
2
3
4
5
6
8
11
20
23
24
30
34
35
37
Klubbens adresser/info
Innholdsfortegnelse
Fra redaksjonen
”eks”Lederns markering
Selmas spalte
Stafettpinnen
TEMA: Valper for første gang
Innlegg: Portistreff på Voss
Resultater, mentaltest
Hannhund-liste
Fotokonkurransen
Resultater, helse
Alvsrådet informerer
Fra styret
LYST TIL Å VÆRE MED
PÅ Å LAGE DETTE BLADET?
Portisposten trenger minst to personer til å ta over redaksjonen.Nåværende
blad lages i inDesign CS4, og det finnes et enkelt malverk for dette for å gi et
helhetlig uttrykk på alt som kommer fra klubben.
Det har tidligere også vært laget i Word, så la ikke teknologien stå i veien for
å prøve deg som redaksjonsmedlem.
Vår jobb er å : skrive artikler, hente inn artikler og bidrag, samt til slutt å sette
sammen bladet, sende det til trykkeriet og til slutt sende det ut til medlemmene.
Vi er også Raseklubbens viktigste kontakt med medlemmene gjennom hele året!
Vi har etablerte rutiner, men det går selvfølgelig ann å lage
egne rutiner som vil fungere for deg.
post@portugisisk-vannhund.no
FORSIDE FOTO:
Barco
foto Kjetil Olsen,Fredrikstad
3
Redaktørens
kommentarer:
Temperaturen faller, fyr på peisen
og hundene hviler etter en lang
og tung tur i snøen - de elsker det.
Vinteren er virkelig i gang, og julen
nærmer seg med stormskritt. Så
her har dere årets julenummer som
dere kan slappe av med i den hektiske, men koselige julestriden.
Årets siste nummer fortsetter med
temaet om hvordan det er å ha valper, som dere kommer til å lese er det en stor opplevelse, men en krevende
og slitsom en også. Men det er viktig å merke seg at ikke alle hunder trenger
å ha valper, og ikke alle skal bli oppdrettere. Rasens helse og gemytt er en
stor og viktig del av avlsarbeidet. Har man spørsmål rundt dette kan man
kontakte klubbens avlsråd.
Jeg vil med dette fortelle at dette er den siste portisposten som jeg er medredaktør av. Jeg har jobbet med bladet i snart tre år og føler at nå er det på
tide at noen andre tar over. Så er det noen der ute som har lyst til å gjøre en
veldig viktig jobb for klubben er det bare å ta kontakt. Man kommer i kontakt
med mange spennende mennesker og man kan virkelig slippe kreativiteten
løs når man jobber i bladet, så det er en morsom ting å holde på med.
Jeg vil også takk Anne som har gjort en fantastisk jobb i portisposten og
som styreformann i klubben!
Til slutt vil jeg bare ønske at i årene som kommer vil vi alle jobbe sammen for
vår flotte rase, respektere, hjelpe og lære av hverandre. Vi har en stor lidenskap til felles, la den binde oss sammen og ikke la den splitte oss.
Tusen takk for meg, en riktig god jul og et fantastisk godt nytt år!
Even
4
eksLedern´s lille
MARKERING
Tidligere denne høsten sa jeg fra meg vervet i styret. Det var et vanskelig
valg å ta. Det føles som å gå midt i en middag, mellom forretten og hovedretten og man i tillegg forventer en deilig dessert med påfølgende dans og
moro. Men noen ganger kommer livet litt i veien for slike ting man har lyst til
å gjøre. Og av hensyn til seg selv og andre må man noen gang ta tunge valg.
Den kjente tv-psykologen Dr.Phil sier ”Det finnes to måter å ta riktige valg;
enten tar man rett valg med en gang – eller man gjør det man kan for at det
valget man har tatt blir det riktige”.
Det har vært fantastisk morsomt å få være sammen med lidenskapelige
portiseiere og gode mennesker. Jeg ønsker styret lykke til videre. Og også
skal det bli spennende å se hvordan avlsrådet og styret vil fortsette å utvikle
retningslinjer for avl, og ikke minst hvordan den nye nettside kommer til å bli.
Både Even og jeg overlater nå også bladet videre til andre.
For oss som regner året fra januar til desember, er tiden inne for ettertanke
og for å se fremover til et nytt år. Dersom jeg skulle velge meg fire nye ord
for adventslysene i år, basert på min erfaring fra året som har gått og de
mennesker jeg har møtt, ville jeg valgt ordene; ydmykhet, hjerterom, mot og
glede. Jeg ser på mine to hunder og ser slike egenskaper i de, og tenker at
dette er mangelvare hos oss mennesker. Skulle jeg ønske noe for verden
neste år ville det vært disse fire ordene som lys som driver frykt, fordommer,
aggresjon og antagelser inn i skyggene.
Jeg hørte en munk si en gang at man skal reflektere over sine følelser, sine
reaksjoner og så velge sine handlinger fra et generøst hjerte. Det er en vanskelig regel å etterkomme, og likevel skulle jeg ønske meg til jul i år at dette
ville komme med letthet til meg og mine medmennesker.
Jeg ønsker dere alle en varm, en
ettertenksom og en riktig nær
desember, uansett om du feirer jul
eller ikke. Enhver anledning til gode
følelser er uansett en god anledning.
Bare spør hunden din!
Anne Elizabeth Nordheim
5
Selmas spalte
NYTTÅRSTANKER
Fra Selma, portiseier med latin artium fra forrige årtusen.
For noen år siden kom et gammelt, latinsk uttrykk til heder og verdighet:
Carpe diem!
Diem kommer av dies - dag.
Carpe – grip = ta imot med begge hender, bruke til fulle, glede seg over, se
verdiene i, etc.
Nei, de gamle romere kunne vel uttrykke seg!
Jeg var Pompei en gang for mange år siden. Utenfor et hus var det en mosaikk på bakken. Det var bildet av en hund og det sto skrevet: Cave canem!
Canem kommer av canis-hund.
Cave - Pass deg = hold avstand, vær tilbakeholden, forsiktig, trå varsomt, etc.
Nei, de gamle romere kunne vel uttrykke seg!
Mitt motto er: Carpe canem!
(Og bevares, i perioder også desverre: Cave diem!)
Jeg har forresten sittet og sett på den nye rasestandarden. Nå er det ikke
lenger forkastelig at en hund har underbitt . Hva så???
Ingen av mine har underbitt!!
Derfor syns jeg det mangler mye i rasestandarden! Må alle de herlige portisene liksom se HELT A4 ut, slik de teitingene som vinner alle utstillinger?
6
Mitt svar er et høyt NEI! Mitt krav er: aksept!!!!!
Derfor foreslår jeg at alle skriver sin egen rasebeskrivelse!
Her følger mine:
Urban: «Vakkert hode med poetisk og mykt uttrykk. Intelligent og stabil type
portis.Skvært hode. Lang smekker rygg. Ikke skjemmende bred front. Lykkelig haleføring. Jordvinnende bevegelser.(Dette uttrykket har jeg fra en beskrivelse av clumberspanielens bevelser, men min hund er 11 ½ år, og det
begynner å passe...)»
Reidar: «Godt og morsomt hode med et oppfinnsomt og forundret uttrykk og
med lang, vakker nese. Sterk, kraftig rygg. Voldsom beinbygging med gode
vinkler foran og imponerende front. Heftig haleføring. Aktivt bevegelsesmønster med mye fraspark. Herlig humør! Det vil være en stor fordel om hunden
er glad i å kysse!»
Herlig! Endelig er mine de virkelige verdensvinnerne!!!!
Vel; som sagt: Skriv deres egen rasestandard, for det er ingen tvil, iallefall
ikke i mitt hjerte, at vi alle deler livet med verdens beste hund!
Mitt nyttårsønske til hver enkelt bler derfor:
Carpe canem!
(Og like mye, en total mangel på cave diem....!)
Beste hilsner fra Selma med Urban og Reidar.
7
Tekst og foto:
Annette Schjerven
Stafettpinnen:
Portinbo’s Exclusive Design Molli
Veldig flott navn på veldig flott hund! Molli er født l8-august 2007 og er en av
døtrene til Oscar som ble presentert i siste Portisposten. Var det ikke for ham
og eierne, så var ikke Molli kormmet til oss!
Jeg har alltid ønsket hund, men allergi gjorde at jeg ikke trodde det lot seg
gjøre å hahund selv. Det ble til at turer i skog og mark ble gjort i selskap
med ”lånte” hunder,men da jeg nevnte dette på jobb en gang, kunne Oscar
sin ”mor”, min kollega, fortelle om portugisisk vannhund. Klart jeg ble interessert, og da jeg hørte at Oscar sitt første kull var underveis, ringte jeg til
Portinbo på Voss, og avtalte besøk når valpene var kommet.
Vi var spente da vi kom dit, jeg ”dykket” ned i b6de hundemamma og valpene, og besøket endte med at vi hadde bestilt hund! lngen nysing eller kløing,
fantastisk! November 2007 dro jeg til Voss og hentet den lille frøkenen, og vi
har kost oss siden da.
Molli er nå 3 år, og er en herlig ung dame som er blitt en uomtvistelig mammadalt som er veldig opptatt av hvor jeg befinner meg til enhver tid. Når
både mat og langtur forbindes med meg, blir det vel gjerne slik. Hun er veldig
sosial og liker selskap, det tok lang tid med tilpasning for hun fant ut at
det går an å sove stille og rolig n6r hun er alene hjemme. Favorittsysselen
da hun var valp, var å tygge i stykker alt som kunne minne om leker. Sikkert
veldig gøy for henne, ikke fullt så gøy for lommeboken, så da vi skjønte at hun
8
elsker å leke med, og skru av korken på
tomme plastflasker, ble det jo et billig
og greit alternaitiv. Molli er veldig glad
i menneskene sine, også minstemann
(barnebarn) da han kom.
Vi ble ganske forbauset da hun fikk
hilse på babyen, artig å se hvor utrolig forsiktig hun snuste på ham, og hvor
interessert hun var. Hun tåler krabbing
over seg, tar forsiktig godbiter av hånden hans og går bare og legger seg når hun har fått nok av barnelek, og
da får hun være i fred. Molli er god på å gi godnatt kos også. Fra å være en
nysgjerrig, uredd og utforskende valp, er hun blitt mer forsiktig og usikker
når hun møter enkelte hunder. Jeg prøver å få tillatelse til hilsing når hun er
i bånd, før hun begynner å bjeffe og kjefte. Da går det som regel bra, hun
unngår konflikter når hun kan. Molli er i alle fall ikke dominant. Jeg har aldri
opplevd henne aggressiv mot verken hunder eller mennesker. Når hun løper
fritt, går møter med andre hunder veldig bra. Hun er jo rask til bens og kjapp
i reaksjonen, så hun stikker fra de mest pågdende. Der er hun ”rar”, hun unngår heller å møte dem hun virker redd for, enn å legge seg flat, jeg har aldri
sett henne underkaste seg. Men klart, med
den spensten og farten, er det de færreste som holder følge med henne. Hun
er en litt sånn tøff pingle, men når hilsing er unnagjort, går hun overens med
de fleste. Naboens tre leonbergere er likevel for store og skumle, de vil hun
overhodet ikke ha noe å gjøre med!
Molli er en grei turkamerat med et herlig humor, elsker å snuse rundt i lyngen, og klore seg fast oppetter fjellknauser. Det er en imponerende hastighet
hun setter opp når hun løper i fjell og mark, og jeg blir fortsatt overrasket
over hvor langt hun kan hoppe. De beste turene er når bestekompisen lsac,
som er en cairn terrier, også er med. De har funnet tonen og leker ganske
så høylydt med hverandre mens de tumler rundt - for uinnvidde kan det høres ut som voldsom slåsskamp. Molli er
ennå ikke helt klar over at det er vannhund hun er, er veldig forsktig med å
gå for langt ut i vannet, trives best med
å vasse. Svømme gjøres kun når menneskene hennes leder an, og det ikke
er for høye bølger. Vi har var på noen
utendørs kurs, og jeg anser oss for
sånn rimelig brukbar på lydighetsfronten, selv om alt virker glemt innimellom.
9
Hun er i alle fall bra på innkalling når vi turer,
det er nyttig og kjekt å ha med favoritt godbit i lommen.
Ellers er Molli fasinerende lite interessert i
mat, og er vel en liten tispe, ca 19 kilo. Vi har
brukt mye tid på prøving og feiling med ulike
typer for, middagsrester (blærk), leverposteiskiver (dobbelt-blærk) og diverse ”hundekrydderier”. Vi har også prøvd å la maten
stå til den forsvinner, og andre gode råd. En stund var hun så tynn (mager) at
jeg lurte på om hunden var alvorlig syk. Men så fant vi ut at når adrenalinet
bobler, og hun freser rundt i skog og mark, da er ”knottene” interessante, og
etter en snakk med veterinæren som sa ok, spiser hun det hun trenger når vi
er på tur, og det er jeg veldig fornøyd med.
Siden jeg ikke kan oppholde meg i utstillingsarenaer, har hun ikke ”riktig”
klipp, og vi har heller ikke vært på utstillinger. Vi deltok på nybegynner kurs
i agility i juni, og det ga mersmak. Men siden hun dessverre har fått noen
skikkelige nedturer etter hver løpetid, og fikk nr. 5 etter kurset, så det ble lite
trening før sommeren pga dette. Hun har gått mer og mer i kjelleren etter
løpetid, og etter all verdens sjekker hos veterinær, er vi blitt anbefalt sterilisering hvis hun blir enda verre etter neste løpetid. Det er trist å se hvor ”deppa”
hun blir, det går ukevis med liten interesse for mat, tur,
oss, vil helst bare sitte og henge med hodet. Surrogat-valp hjelper ikke heller. Veldig kjekt når de rundene er over, og hun blir sitt vante jeg igjen. Derfor
satser vi på en ny runde med agility nybegynnerkurs neste år, når hun slipper turen ned i kjelleren.
Mens jeg sitter og skriver, ligger hun veldig fornøyd i drømmeland etter 2
timer med yr og lykkelig lek i friområdet vårt. Stafettpinnen sender vi videre
til Anne Sofie Sætre med Fant som vi traff på agility kurset. De imponerte og
fikk vist oss at agility absolutt er noe for portis’er, så vi gleder oss til å prøve
igjen!
å vare den lykkelige eier av en portugisisk vannhund, er helt topp for meg
som har allergi mot ganske mye, både dyr og mat. Molli er en høyt skattet del
av familien, hun er med overalt hvor vi drar, også på ferier til Danmark med
eget hundepass, og vaksinene i orden.
Jeg er veldig glad for at det fungerer så godt med Molli og meg, og kjempeglad jeg ble gjort oppmerksom på rasen.
Hilsen Annette Schjerven og Molli
10
TEMA:
Valper for første gang!
Helt siden jeg fikk min første egne
hund for snart 30 år siden har jeg ønsket å ha et valpekull. 29. mars i år
gikk drømmen endelig i oppfyllelse.
En godt planlagt drøm. Vi tuller ikke
med å sette nye liv til verden!
Tekst og foto: Ann Kristin Torp
- Ååå så nydelige de er!
Joda, valper er nydelige. Helt til å spise opp. Og ganske mye jobb! Jobben
starter lenge før de er født. Det er nemlig en del man skal passe på før man Chewies første utstilling 5 måneder
gammel; BIR valp og 2 BIS valp.
starter med paring og valpekull.
I 2005 var jeg så heldig å få kjøpe Tricia – Atlantic Queen’s Benita Beatrice.
Hun var vurdert som den beste i sitt kull, og gutta mine og jeg hadde fått
en liten prinsesse i huset. Som førstgangs Portiseier var det ikke så lett for
meg å se hvor flott hun var eksteriørmessig, men som gammel fôrvert for
Blindeforbundet kunne jeg se at gemyttet hennes var det ingen ting å utsette
på. Og, hun viste seg å være en meget typisk Portis… Etter hvert som hun
vokste til begynte jeg å vurdere om dette kanskje skulle være tispa jeg skulle
ha valpekull på.
Forberedelser
Jeg startet planleggingen for alvor da Tricia var litt over året. Da var vi på rasetreff i regi av Portisklubben, med utstilling. Vår første. Og den unge damen
fikk god vurdering, 4 BIS. Jeg tok en ekstra prat med dommeren, for å høre
hva han syntes i forhold til å bruke Tricia i avl. Han undersøkte henne enda
nøyere, og ga meg tips i forhold til hvilken hannhund jeg burde velge. Men
nå er det sånn at det ikke bare er utseendet som er viktig ved avl. Det alle
potensielle oppdretter må vurdere nøye er; helse, gemytt, utseende, innavlsgrad, lommebok og hva kreves egentlig av tispa og meg?
Hannhund ble funnet og innavlsgrad sjekket ut på dogweb. De to sorte prakteksemplarene så ut til å passe perfekt til hverandre. Han, Santo – Portinbo’s
Preto Santo – norsk utstillingschampion og med godt gemytt og typisk Portis.
Hun med 4 BIS fra rasespesialen og CK på Dalmatinerklubbens utstilling
11
noen måneder senere. Med finsk dommer. Tricia hadde maks ett ben nedi
bakken av gangen under rundene i ringen, og dommeren kalte henne bare
for Happy Girl. Vi kom ut med CK og formaningen til meg: The dog is perfect,
YOU need to train! Hun har helt rett. Jeg er elendig i utstillingsringen.
Paringen
Men altså, nå skulle det skje. Ettermiddagen 28. januar, paret Tricia og Santo
seg på den store verandaen til Even, i vakkert og kaldt vintervær. Santo var
like ivrig som Tricia var kostbar. Hun hadde ikke tenkt å stå stille lenge nok til
at han kunne komme ordentlig til. Vi var i ferd med å gi opp, da de to – ved
tredje runde på verandaen – plutselig var i gang. Tricia hylte, glefset og vred
seg vannvittig for å få Santo vekk. Even og jeg satt på hver side av hundene
for å gjøre det trygt, og holde dem fast. Pulsen til Tricia var så rask og kraftig
at jeg var redd det skulle bli for mye for henne. Etter noe som syntes som
en evighet kom Santo, og begge roet seg. Even hjalp Santo ned av Tricia sin
rygg, og vi satt ved siden av og holdt dem i ro. Deretter var det bare å vente
på at Santos svelling skulle gi seg. Etter de første 10minuttene begynte også
hundene å merke at det var kaldt, og vi fikk ut tepper til å legge rundt dem
og under dem. Etter 25 minutter var det hele over. Neste ettermiddag var vi
tilbake for ny paring. Også denne foregikk etter oppskriften i det vakre vinterværet. Deretter var det bare å vente på tegn på drektighet.
Morgenkvalme
Allerede dagen etter andre paring begynte jeg å se tegn hos Tricia. Hun kastet opp om morgenen, og sov og sov og sov. Ville knapt ut av stua den første
uken. Hun som elsker å traske lange turer, ville plutselig bare rundt kvartalet,
og så hjem og i seng. Etter et par uker i denne tilstanden, ble hun mer sitt
vanlige jeg, om enn en smule mer kosete. Kunne hun være drektig?
Ultralyd
Etter uker med spennende dager, var det tid for ultralyd. Even ville også være
med. Som spente, vordende ”foreldre” sto vi på PetVett Ekeberg og ventet på
å se nusselige små kryp på ultralydskjermen. Og det var full klaff.
– Dette blir nok et lite til mellomstort kull, sa dyrlegen. – Jeg kan se kanskje
fem, så dette blir nok ikke så mange. Det er lett å telle en flere ganger, sa hun.
Even talte seks valper, jeg mente å kunne se sju, men dyrlegen virket rimelig
sikker i sin sak. (Det skulle vise seg at hun tok bittelitt feil…)
– Hvis du vil vite helt sikkert hvor mange det er, kan du ta røntgen rett før
fødsel, det er mange som gjør det for å være sikre på når fødselen er over, sa
dyrlegedamen. Det visste jeg ikke ble aktuelt for meg, røntgenstråler er ikke
å spøke med, og ikke noe jeg ville utsette babyene for mens de fremdeles lå
i mors mage.
12
Fødsel
Gradvis ble Tricia tyngre og tyngre. Magen begynte etter hvert å henge godt
ned mot bakken. Turene ble kortere, og spisingen mindre. Fødselen nærmet
seg. Jeg leste meg opp på alt som skulle – og kunne – skje under fødselen.
Siden hun hadde termin i påsken, var jeg litt stressa på hvordan få tak i dyrlege hvis vi skulle trenge det, vår trygge primærdyrlege var nemlig midt på
påskefjellet. Han lovet imidlertid å ha telefonen på døgnet rundt så jeg kunne
ringe hvis jeg trengte det. Min oppdretter, Monica og Rune på Atlantic Queen
var også på telefonen, hvis jeg skulle ønske det. Siste uken før fødsel var alt
på plass av utstyr, og det var bare å vente.
Min vakre tispe Tricia
– Atlantic Queen’s Benita
Beatrice –
nedkom 29. mars i år med
9 velskapte Portisvalper.
Nærmere kl 24 på kvelden 28. mars, når jeg hadde tenkt å gå og legge meg,
begynte Tricia å bli urolig. Hun ville ut og ut og ut, uten egentlig å få til noe
som helst. Slik holdt vi på hver halve time fram til ut på morgenkvisten rundt
halv sju, da hun endelig fikk ut ”noe”, og roet seg ved enden av sengen
min. Plutselig skvatt hun til og kikket forundret på baken sin. Hun reiste seg
opp, og jeg kunne se en vanndam på gulvet. Vannet hadde gått. Jeg noterte
”vannavgang 06:45” i ”loggen”. Jeg fikk Tricia inn i stuen og hun gikk og la
seg i puta si. I følge valpeboken kunne det gå lang tid fra vannet går til de første riene, så jeg tørket opp på soverommet, og gikk på badet. Jeg passerte
Tricia i puta si, hun sa ingenting og virket helt rolig. Da jeg litt etter kom ut fra
badet, så jeg at hun holdt på med noe ved baken sin. Jeg gikk nærmere og
så en knøttliten ball av en valp. Hun hadde født den første! Jeg vekket gutta
i huset så de skulle få være med på begivenheten. Vi var i gang! I løpet av
de neste to timene og 20 minuttene kom ni sprellende valper. Førstemann
så dagens lys 29. mars kl 07:05, deretter kom de på rekke og rad; 07:33,
07:36, 08:05, 08:14, 08:32, 08:47, 09:04, 09:24. Sju jenter og to gutter. Alle så
nær som sistemann kom med hodet først, og ingen trengte noe hjelp fra oss.
Tricia ordnet alt. Sleiket av fosterhinner, bet over navlestrenger, spiste morkaker – det var umulig å få tak i noen av dem, hun var for rask. Etter den siste
13
valpen la hun seg rolig ned og stelte
seg selv og alle de små. Vi tok en lufterunde ut så hun kunne få tisse, og
ta en liten løpetur – det skal være lurt,
i tilfelle det er flere valper igjen. Jeg
kan ikke akkurat si at en løpetur var
det jeg ønsket meg etter at jeg hadde
født, men altså. Tricia var raskt inne
igjen, og oppi til valpene sine. Hun
”talte” at alle var der, og la seg godt
til rette, mens de små kjempet om pattene. Og slik skulle det fortsette.
Lite søvn
- på meg… Jeg var ikke klar over at
det kunne være så tøft å ha nyfødte
valper i hus. I mitt hode tenkte jeg at
dette ordner jo Tricia, jeg skal bare
følge med på at valpene får i seg nok
mat, og at Tricia også spiser og drikker så melken kommer godt i gang.
Valpene 9 dager gamle. Losørene er Det jeg ikke var forberedt på var at
mor også var flink til å passe på seg
nå falt mer på plass.
selv og sin egen hvile, så det ble jeg
som ”måtte” sørge for at valpene holdt seg varme der de krøp rundt, blinde
og døve, og lette etter pattene, mens mor sov sin dog velfortjente søvn, utenfor valpekassen. Om de verken hører eller ser kan jeg love deg at de kan
lage mye lyd! De første 14 dagene etter fødselen sov jeg minimalt. Halvvoksne sønner ble etter hvert innkalt for å ta en nattevakt i ny og ne, så jeg
skulle få litt sammenhengende søvn. Even var jevnlig innom for å se til ”barnebarna” og hjelpe til, og min hundekjære bestevenninne var innom hver
dag. Fantastiske venner! Stooor takk til mine gode hjelpere!
De små ble veid og sjekket morgen og kveld. Noen gikk litt mer ned i vekt enn
ønskelig, og vi bestemte oss for å gi litt tillegg. Vakre lille Trine, klarte ikke å
få i seg nok mat, og etter knappe fire dager forlot hun oss. Hun lå i fanget
mitt og døde, mens vi veide de sprell levende søsknene hennes. Det var tøft.
Tårene mine rant stritt. Det gjør de også nå, 7 måneder senere, ved tanken
på henne. Livets gang! sa dyrlegen, som anbefalte meg å ta vare på henne,
i tilfelle hun døde av noe som kunne være smittsomt for kullet. For å berolige
meg tok han en tur innom, sent på kvelden skjærtorsdag. Men de andre viste
ingen tegn på sykdom, tvert imot. Det var vel bare slik at hun beæret oss med
en kort visitt. Jeg kommer aldri til å glemme henne.
14
Etter hvert begynte øynene å åpne seg, og loslueørene å anta en mer kjent
form. Radiusen i valpekassen ble brått større, og det var rørende å se hvordan de søkte sammen og la seg i en haug, særlig hvis de syntes det var litt
kaldt. Ble det for varmt, lå de spredd rundt i kassen og sov vakkert. Tricia
hoppet ut og inn, og samlet de små under seg. For hver gang hun hadde
vært ute av kassen ”talte” hun dem når hun kom oppi igjen. Det var ganske
rart å se at hun, før jeg innså at Trine ikke kom til å overleve, allerede hadde
avskrevet henne. Og at hun ikke lette etter henne etter at hun var død, noe
hun definitivt gjorde, hvis jeg hadde en av de andre valpene ute av kassen
for å veie eller tilleggsfôre. Imponerende å se hvilken kontroll hun hadde på
dem!
Selv med tremmer rundt i valpekassen kunne noen av krapylene klare å komme seg bak mor når hun la seg ned. Kvalte hyl fortalte at en eller annen lå i
klem og ikke fikk melk. Vi lærte fort en teknikk på hvordan hente ut en valp
på avveie, og få han eller hun godt plassert ved en ledig matstasjon. Puh…
I farta i hagen. Livet er herlig!
Party! Party! Party!
Om de første 14 dagene var utfordrende, var det ingenting mot det som
skulle komme. 10-11 dager gamle begynner de å sette ben under seg. Og
Portisvalper er utbrytere av dimensjoner. Enhver hindring du setter opp tas
som en velkommen utfordring. Bare vent, så skal du se hvor flink jeg er til
å komme forbi! Dessuten har Portiser en helt egen døgnrytme, som resten
av husstanden også blir en del av. At Tricia kunne sove rolig gjennom det
15
Sov som en Portis!
levenet de åtte sprettballene bød
på hver morgen fra klokken 04:30,
fatter ikke jeg. Selv med ørepropper og pute tett klemt rundt ørene,
var det umulig for meg – flere rom
bortenfor, å klare å stenge lyden
ute. Heldigvis er jeg utstyrt med
en god porsjon viljestyrke (også
kalt stahet), men hvem som egentlig vant denne ”morgenkampen” er
jeg usikker på. Uansett, når de fikk
slippe ut av valperommet, var gleden så stor og overstrømmende, at
det er sannsynlig at ”seieren” ikke
var min…
Fôring – tiss og bæsj, og masse
kos
I valpebøkene står det gjerne; dekk gulvet med avispapir, det gjør det lettere å holde rommet rent. Vel, når avisene er dekorert med tiss og bæsj, og
så dras lystig rundt i rommet eller tygges i småbiter, blir det ikke så renslig likevel… det er mye fart og liv i Portisvalper… Etter en natt med fest fra
morgentimene, ser ikke akkurat valperommet nyshinet ut. Etter hvert skjønte
jeg ritualet: Dagen starter med lykkelig gjenforening; Endelig! Der er du jo!
Jippi! Og så; vasking, vasking, vasking. Fôring – og vasking igjen. Og slik går
no dagan…
Dog… Hvis egoet ditt trenger en boost, er et valpekull god medisiin. Portisvalper bruker enhver anledning til å fortelle deg hvor fantastisk de syns du
er – å bite i, sleike, hoppe på eller sove på. Deilig! Og samtidig skal disse
unotene helst plukkes av dem, før de skal videre til sitt nye hjem…
Valpekjøpere
For valpene skal selges. Og det kan være tøft. For hvem skal kjøpe babyene
”mine”? Hvor vil de få gode hjem? Det manglet ikke på interesserte til Tricia
sitt kull. Henvendelsene strømmet inn. Noen hadde jeg kontakt med før vi
visste om Tricia ”hadde tatt seg”, folk som hadde stått i kø på kull hos min
oppdretter. Gode råd fra Monica og Rune hjalp meg på veien. Egen magefølelse og livserfaring ble også en god og nyttig rettesnor. Og mange samtaler
med mulige kjøpere – og ikke minst møter. Har du mulighet, møt alle potensielle kjøpere før du skriver kontrakt, telefonkontakt kan aldri erstatte et fysisk
møte!
16
Portiser er ikke de enkleste hundene å få i hus. Du skal ha en god porsjon
tålmodighet, og masse kjærlighet. Det virker som en del valpekjøpere har
valgt seg hund fordi de ”ser så fine ut”. Vel, det holder ikke for å få kjøpt valp
av meg i hvert fall. En Portis trenger et engasjert hjem, og en familie som har
satt seg inn i hva rasen krever. Det viste seg at mange av de som henvendte
seg kunne være potensielt gode familier. Et luksusproblem. Hvordan velge?
Og hvilken valp ville passe til hvilken familie? Valperegistreringsskjemaet jeg
selv hadde undertegnet da jeg kjøpte valp, og som jeg fikk i oppdatert stand
fra min oppdretter, var en super hjelp, og en trygghet for begge parter.
Etter at kjøpere var valgt ut, kom de som kunne det på ukentlige besøk i
huset, så vi skulle bli kjent, og valpene kjent med dem. Det er lettere å se
hvilken valp som ser ut til å passe hvilken familie når de er i samme rom. Etter
å ha møtt familiene, hadde jeg gjort meg tanker om hvilken valp som skulle
hvor, og det pussige var, at når familiene kom på besøk, valgte den valpen jeg
hadde tenkt på, ”sine” familier. Og slik ble det. Etter hvert tok de også med
seg valpen sin ut på tur, på hjembesøk, og på overnatting. Til slutt reiste den
ene etter den andre – for godt.
Tricia aksepterte rolig at valpene ble borte. Den som felte tårer, var meg.
Det er rart å gi fra seg ”babyene” sine. Men de var flyveklare. Klare for livet
sitt. Og jeg er fremdeles trygg på at Tricias valper har fått de beste hjem jeg
kunne gi dem.
Winnie og mamma: Bedre soveplass finnes ikke for en
liten valp.
17
Mamma, pappa, onkel Diaz og
valpene sover i sommervarmen.
Helse
Vi har etter hvert fått mange gode tester som kan gi oss mulighet til å sikre friske avkom. Bruk dem! Og sørg også for at hannhunden du velger
er testet for det vi kan teste for, eller er av foreldre som er testet. Ingen
tisper skal pares før de er voksne, altså skal de være minst 2 år. Jeg vil
si 2 ½, da er tispa ordentlig voksen, fullt utvokst og har ”funnet seg selv”.
Tispa skal heller ikke være over 5 år ved første kull. Tricia klarte seg akkurat innen fristen.
Gemytt
Gemytt er kjempeviktig. Jeg syns ikke det holder at hunden er ”så snill
altså”. Hvis den kryper sammen med halen mellom bena når den møter
andre, er det ikke sikkert hun eller han er godt avlsmateriale. For meg
er det viktig å bevare det typiske Portisgemyttet, som Tricia er en god
representant for. Derfor var det viktig å finne en hannhund som også var
blid, vennlig, nysgjerrig, oppmerksom, modig, uredd og trygg.
Utseende
Ta med hunden din på utstilling og få en profesjonell vurdering. La oss
beholde det flotte utseendet rasen har i dag!
Innavlsgrad på de potensielle foreldrene
Verken mennesker eller dyr har godt av å være for nært beslektet når
de skal formere seg. Innavlsgrad sjekkes lett med noen tastetrykk på
Dogweb.
Vær forberedt!
Sett deg inn i hva drektighet, fødsel og valpetid krever av tispa og deg
før du parer. Boka ”Valper, drektighet og fødsel” er helt super.
18
Og - har du tid og penger?
Det kan koste mer enn du tror! Kanskje trenger tispa fødselshjelp, valpene kan bli syke, og kanskje får du ikke solgt alle til den tiden du vil. Valper
som ikke lenger dier spiser ganske mye mat… Etter hvert som valpene
blir større, skal de sosialiseres i verden. Det betyr å møte mennesker i
alle størrelser, andre hunder og gjerne andre dyr, de skal prøve seg ute
alene, bli vant til gress, grus, asfalt, biler, søppelkasser, mørket… Med de
store kullene Portiser ofte får, så kan daglige turer med alle valpene hver
for seg, og ikke minst mor, ta sin tid!
Helsesjekk før salg
Valpene skal innom dyrlegen for helsesjekk før de selges, gjerne også
vaksine hvis de er gamle nok. Dyrlegen var over seg av begeistring for
Tricias kull. Helsemessig var det ingenting å utsette på noen av valpene,
men det var særlig gemyttet han var imponert over. Det har etter hvert
blitt en del vannhunder i området jeg bor, og han har sett dem alle. Tricias
valper fikk utmerket skussmål, i forhold til oppmerksomhet, nysgjerrighet,
og ikke minst håndteringen av den skumle situasjonen en slik undersøkelse kan være. Trygge, sunne valper med godt gemytt, strålte dyrlegen.
Det var godt å høre! Og – tenker jeg – resultatet av godt forarbeid med å
finne gode ”foreldre”, og til syvende og sist – verdt hver eneste våkenatt
– og dag bøyd over vaskebøttene…
Aviskurven er beseiret!
19
innlegg:
Portistreff på Voss
To ganger i året er dyrelivet på Voss beriket med ekstra mange ”portiser”. Da
er det Barbro forsøker å samle alle etterkommerne etter ”hennes” portiser
gjennom 13 år. Det er ikke uvanlig at det dukker opp mellom 20 og 30 hunder
på disse treffene, da er ikke Barbro sine egne hunder talt med. Og selvsagt
tar hundene med seg hele familien!
Første helga i oktober i år var det atter tid for å møtes. Denne gangen var det
i overkant av 20 hunder, med familie som møtte. Først gikk turen til fjels der
hundene kunne få løpe fritt og få ut litt energi, de tøffeste fikk bade i Hanselavann. For de tobeinte var det laget i stand for grilling – noe også hundene
satte stor pris på! De tobeinte brukte tida godt både til å se på, studere og
diskutere hundene. Den store ”snakkisen” var utvilsomt portisen som rase,
gemytt og helse ble utførlig debatert for ikka å snakke om hvem som var søsken til hvem! Gode tips og erfaringer ble utvekslet og Barbro benyttet tida til
å se hvordan valpene har vokst seg til.
Når hundene hadde fått løpt fra seg, og de tobeinte nesten var mette på
pølser, gikk vi tilbake til bilene der hundene ble stallet opp, mens de tobeinte
ble inviterte inn på Sætra for enda bedre bevertning. Der var det skikkelig
setermat på menyen; rømmegrøt med tilbehør, lapper og kaker til alle nærmest trillet i fra bordet! Alle som en, både på to og fire gleder seg veldig til
våren kommer og vi møtes på nytt.
20
21
kennel Wildside's
ønsker alle våre venner en riktig
god jul og et nytt
og
spennende portisår!
22
Resultater:
Hei.
Det var kjempe kjekt å lese innlegget i Portisposten om mentaltesting.
Jeg har tatt både MH og Karaktertest på hunden vår, Fant (reg.navn: Taurus,
reg.nr: 15127/08). Vi har også gått Ferdselsprøven, den klarte vi fint, og vi
fikk dermed tittelen BH. Kanskje er vi norges første portis med den tittelen??
Takker igjen for interresant lesning. Var kjekt å se hvordan Fant sine resultater var sammenlignet med rasens gjennomsnitt. =)
Med vennlig hilsen
Anne Sofie Sætre og Fant
Del dine bilder, resultater og historier med oss!
Send på mail til redaktor@portugisisk-vannhund.no.
Skriv gjerne noen ord om hunden din, og vi blir veldig
glad om vi kan få lov til å samle bildet ditt i vår bildearkiv
til bruk en annen gang.
23
Hannhund-lista:
Navn:
Pepsi Sønn Jr 1 Av Tri De Coleur
Reg.nr.:06516/07
Født:26.01.2007
Far:Tajmadoran Haribo
Mor:Isostar’s Iverige Ida
HD: A
Optigen/Prcd_PRA: Normal
Øyelysing:Gjøres evt. før parring:
JDCM/ cardio: Probable carrier 1-2
Farge / hårlag:Sort, krøllete
Tidligere kull?Nei
Annet:N UCH
Eier(e):Ragnhild Bjørnstad/Steinar Aalmen, Hagaløkka 15 D, 0963 Oslo
Kontaktperson: R.Bjørnstad
Telefonnr.: 22252255/95108128
e-postadresse:Ragn-b2@online.no
Navn:
Isostar’s Leon Latex
Reg. nr.: 22650/04
Født: 21.05.2004
Far: Tajmadoran Haribo
Mor: Isostar’s Herlige Hazel
HD: A
Optigen / Prcd_PRA: Normal/Clear
Øyelysing:Gjøres evt. før parring
JDCM/ cardio: 1-2 Probable Carrier
Farge / hårlag: Sort / curley
Improper coat:nei
Tidligere kull? 0
Annet:En meget glad og kosete gutt
Eier(e): Gro og Gøran Linevik, Røstadhøgda 30, 3480 Filtvet
Kontaktperson: Gro Linevik
Telefonnr.: 907 50 918
e-postadresse: glinevik@hotmail.com
24
Navn:
Isostar’s Usher
Reg.nr.:NO38353/09
Født:05.03.2009
Far: Water Elite Figo
Mor: Isostar’s Pitbull Pia
HD: A
Optigen / Prcd_PRA: Carrier
Øyelysing:Gjøres evt. før parring:
JDCM/ cardio: 1-1, Probable Normal
Farge / hårlag: Sort /wavy
Improper coat: Normal -testet
Tidligere kull? Nei
Eier(e): Laila Erlandsen og Inger Lundkvist
Adresse: Prestbergveien 4, 2120 Sagstua
Kontaktperson: Eiere
Telefonnr.: 90831312 / 97976555
e-postadresse: laila-e@online.no ih-lund@online.no
Web: www.kennel-isostars.com
Navn:
Aquafortis Arthur Pendragon
Reg.nr.:NO33766/09
Født: 04.01.2009
Far:Water Elite D’artagnan
Mor: Isostar’s Missmatch
HD: A
Optigen / Prcd_PRA: Normal/Clear
Øyelysing: Gjøres evt. før parring
JDCM/ cardio: fri gjennom foreldre
Farge / hårlag:brun m.hvitt / wavy
Improper coat:nei -ikke testet
Tidligere kull?nei
Annet: Familiens gladgutt og kosebamse, lydhør og oppmerksom
Eier(e): Anne E. Nordheim, Marsvegen 8, 1513 Moss
Kontaktperson: eier
Telefonnr.: 0047 415 28 425
e-postadresse: anne@i2i.no
Web: http://www.facebook.com : Arthur Pendragon von Aquafortis
25
Navn:
Momento Magico Av Na-Orfei
Reg.nr.:S51925/2003
Født: 12.21.2001
Far: Isostar’s Elegante Emmet The Seakin
Mor: Annais Water Gypsy
HD: A
Optigen / Prcd_PRA: Carrier
Øyelysing: Gjøres evt. før parring:
JDCM/ cardio: ej testad
Farge / hårlag:brun m.hvitt / curly
Improper coat: Ej testad
Tidligere kull? 1
Annet: Kraftfull och kompakt hane,
social och härlig familjehund med
mycket utstrålning
Eier(e): Hanna Björk, Norra Gärdsjön 15, 67195 Klässbol
Kontaktperson: Hanna Björk
Telefonnr.: 0046 738 123 308
e-postadresse: hannabjork@telia.com
Web: http://vovve.net/SeaKings/
Navn:
Sea King’s Gute Wid Gaut
Reg. nr.: S52353/2004
Født: 05.19.2004
Far: Isostar’s Chanty O’coffee Chascade
Mor: Oxala Infanta De Gifford
HD: B
Optigen / Prcd_PRA: Carrier
Øyelysing: Gjøres evt. før parring
JDCM/ cardio: ej testad
Farge / hårlag:svart / wavy
Improper coat: Ej testad
Tidligere kull? 1
Annet: Kraftfull och kompakt hane,
social och härlig familjehund med
mycket utstrålning
Eier(e): Hanna Björk, Norra Gärdsjön 15, 67195 Klässbol
Kontaktperson: Hanna Björk
Telefonnr.: 0046 738 123 308
e-postadresse: hannabjork@telia.com
Web: http://vovve.net/SeaKings/
26
Navn:
Portinbo’s Os Sonhosdo Menino
Reg. nr.: 09476/08
Født: 01.03.08
Far: Engtun’s Balder
Mor: Isostar’s Mystiske Molly
HD: A
Optigen / Prcd_PRA:
HD: A
Øyelysing: Gjøres evt. før parring:
JDCM/ cardio: ikke testet
Farge / hårlag:Brun/Bølget
Tidligere kull? 0
Annet:Nuch
Eier(e): Even Storskogen, Gamleveien 170, 3530 Røyse
Kontaktperson: Even Storskogen Telefonnr.: 922 63 961
e-postadresse: even_stor@yahoo.no
Web: www.nadarium.com
Navn:
Aquafortis Beto Bendito
Reg. nr.: NO39277/09
Født: 13.03.2009
Far: Tajmadoran Haribo
Mor: Sea King’s Indra Irisdottir
HD: A
Optigen / Prcd_PRA: Carrier
Øyelysing: Gjøres evt. før parring:
JDCM/ cardio: 1 -2 (probable carrier)
Farge / hårlag: Sort / bølgete
Improper coat: Normal / clear
Tidligere kull? Ingen
Annet:Utstilt med 4 cert.
Eier(e): Runi Kristiansen, Pyttesleta 118, 3647 Hvittingfoss
Kontaktperson: eier
Telefonnr.: 477 57 477
e-postadresse: runi-kr@online.no
Web: www.aquafortis.no
27
Navn:
Portinbo’s Preto Santo
Reg. nr.: 03759/08
Født: 05.01.08
Far: Abadessan’s Hot Choklate
King Oscar
Mor: Tajmadoran Brincadeira
HD: A
Optigen / Prcd_PRA: A
HD:A
Øyelysing:ja Dato: 26.01.10
JDCM/ cardio:ikke testet
Farge / hårlag: Sort/bølget
Tidligere kull? 1
Annet: Nuch
Eier(e): Even Storskogen, Gamleveien 170, 3530 Røyse
Kontaktperson: Even Storskogen Telefonnr.: 922 63 961
e-postadresse: even_stor@yahoo.no
Web: www.nadarium.com
Hannhundlista oppdateres en
til to ganger i året,
og presenteres i Portisposten i
desember og på våre nettsider.
Mer data er tilgjengelig via
avlsrådet.
Ønsker du å ha din hannhund
på lista? Kontakt avlsrådet.
28
Isostar's MissMatch : Verden Vinner 2008, 2009 & 2010 – BIR Cruft’s 2010
29
FOTO KONKURRANSEN
Vi har fått inn mange morsome
og flotte bidrag både
innenfor og utenfor temaet
”PORTIS I LEK”
Her kommer et
utvalg av bildene.
Vinneren kåres i
neste nummer
” Lykkelige Charlie”
Else Berit Ovnerud/Christina Mathea Ovnerud
”Meg og bruttern” : Edvin N. Edvardsen
30
”hvem som er sjef og hvem
som er nestkommandrende?”
Willy Ryan
”Brødrelek”
Torstein Bjelland
” Snømonster” Christina Mathea Ovnerud
31
Anne Harefjord
”vannbilde”
”Gutta boys”
Iver N. Edvardsen
32
”Barco rister seg” Kjetil Olsen
”Full fart” Even Storskogen
33
HELSE RESULTATER:
HD A
Abadessan’s Hot Pursuit
Mountainhead’s Catraia Degifford
Kurbitz Abba Mamma-mia
Isostar’s Vimsete Bajas
Quirimbas Do Monte Do Catula
Isostar’s Virile Zappa
Berit Louise
Aquatass Neva Back To Basic
Sea Omega Art Of Lyra
Solvannets Sassy
Solvannets Swix
Isostar’s Valentina Von Fine
Abadessan’s My Fairytale-troll
Golden Water’s Tessea Kay’s 1st Sea
Golden Water’s Kayaq Kay’s 1st Sea
Aguamagic Citroen 2 Cv
Isostar’s Varg Veum
Alveseters Celeste Chica
Isostar’s Vimsete Vilma
Golden Water’s Bob Mo’s 1st Sea
Alveseters Celeste Capaz
Kurbitz Abba Voulez-vous
HD B
Fjellportisen’s Kiara
Isostar’s Uredde Uno
Ray Rythm’n Blues V. Winikon
Biley’s Lelu Womanizer Big Bang
Engtun’s What A Catch
HD C
Solvannets Zita
Isostar’s Unike Oia
Bontiac’s Barata Bembo
Isostar’s Thurbo Dina
Bendina Valentina
Arriba Pandarosa
Alveseters Celeste Cara
Øvrige helseresultater,
utstillingsresultater, import,
fødte valpekull etc
se www.dogweb.no
Hjelp oss å bringe en
sunn og frisk rase videre:
test hunden din!
OMPLASSERE HUNDEN DIN?
Av og til skjer det at man må omplassere hunden sin, eller
trenger et midlertidig hjem for den.
Ta føst kontakt med din oppdretter, om det ikke er mulig la
oss hjelpe deg! Sammen kan vi kanskje finne en løsning som
passer deg og din hund! post@portugisisk-vannhund.no
34
HELSE:
Disse er de vanligste testene på rasen
Når du røngter eller tester din hund legges alle resultater i en database. Slik
kan vi se hvor frisk rasen vår er, eller om det er fare for at enkelte sykdommer
oppstår oftere. På den måten vet vi i hvilken retning utbiklingen går, og hva vi
må gøre for å beholde rasen så frisk som mulig i fremtiden.
•
•
•
HD- røngten
Optigentest/ DNA test for prcd_PRA
JDCM: Juvenil Dilaterad Kardiomypati
Ønsker du hjelp, eller leter etter retningslinjer for
hvordan å få utført disse testene?
Send oss en mail til klubben eller avelsrådet!
Vi hjelper deg gjerne!
Avlsrådet informerer:
Raseklubben for Portugisisk vannhund ble Offisiell raseklubb underlagt Norsk Kennel Klubb fra 1/1 – 2006. Fra den gang og fram til 1/11
2010 er det registrert 53 kull med vannhundvalper i Norge. Av disse
53 kullene med er det 29 kull som ikke er godkjent av raseklubben,
og da har vi bare sett på HD resultater og øyelysningsresultater.
Det vil da si at 56 % av alle kull i Norge er av IKKE godkjente kombinasjoner.
Det vi her mener med ikke godkjent er at de er:
- ikke HD frie eller HD røntget
- ikke øyelyst eller har øyelysningsresultat som er eldre enn 1 år
Retningslinjer for avl på rasen vår finner dere på klubbens hjemmesider.
35
Her kan du lage din egen lille julehilsen. Farg hunden akkurat slik du vil
ha den!
36
Vi trenger deg!
Vi forsøker hele tiden å holde klubben vår levende for våre medlemmer. Det
er ikke alltid like enkelt når vi ikke er så mange, og noen ganger kan det virke
som om det er de samme som er aktive hele tiden (frivillig eller ikke kanskje)
Akkurat nå utarbeider vi nye nettsider og nye produkter.
Besøkshjem:
Vi får ofte telefoner fra folk som ønsker å se og å oppleve rasen vår før de
bestemmer seg for å kjøpe. En valp er alltid søt, men det kunne kanskje vært
veldig fint å kunne oppleve voksne hunder og også hunder som bor i ”vanlige” hjem og ikke hos oppdretter. Kanskje vil de også teste ut ”allergien” sin
på hundene. Altså trenger vi noen som kan stå på en slik kontaktliste slik at
vi kan dekke hele landet med beøkshjem.
Ta kontakt om du kan tenke deg dette… du vil gjøre klubben, fremtidige valpekjøpere OG hunden en tjeneste.
Takk til dere som har sendt oss navn og adresser! Dere står på lista :-)
Klippeliste:
Vi er ikke mange som klipper portugisisk vannhund. Og stadig er det noen
som trenger en real klipp.. ja både hverdagsklippen og utstillings/raseklippen.
Klipper du hund og vil ha forespørsler? Vi etablerer nå en klippeliste på nettsiden vår/via klubben. Det vil koste 200,- kr pr år å stå på denne listen. Vi vil
også videreformidle deg til alle som tar kontakt direkte med klubben.
Leser innleg:
Leserinnlegg er gratis: send oss gjerne en mail om du har en fortelling om
deg og din hund!
VIL DU HA INFO PÅ MAIL?
Vi ønsker å opprette kontaktlister som vil få
oppdateringer,
nyhetsbrev,
kurstilbud,
medlemsaktiviteter
og glade hundetreff mm
Våre aktivitetskontakter vil kunne sende deg info om treff i nærheten der du
bor. Send oss mailadressen post@portugisisk-vannhund.no
37
Leser innleg:
Leserinnlegg er gratis: send oss gjerne en mail
om du har en fortelling om deg og din hund!
Bilder:
Vi har stort behov for bilder både til våre nettsider og til bladet vårt. Om du har noen som vi
kan få lov til å bruke i vårt arkiv blir vi veldig
glade, og våre medlemmer får se andre hunder
enn kun de som vi i det nærmeste nettverket
har.
Fra styret:
Vi har blitt gjort oppmerksomme på at mange
ikke fikk forrige nummer av Portisposten. Alle
bladene ble sendt som før til alle medlemmene,
så vi vet ikke helt hva som kan ha skjedd. Vi
beklager veldig at det ikke kom frem som forventet. Normalt kommer 5-6 blader i retur ved hver sending etter at
Posten ikke har funnet frem til adressaten.
Vi håper alle får dette nummeret! Tidligere nummer av Portisposten vil etterhvert komme for nedlasting på våre nettsider.
------------Klubben søker noen som kan ta over portisposten!
Vi søker flere som kan ta over det viktige arbeidet med klubbens medlemsblad, portisposten. Her er det en strålende mulighet til å komme i kontakt
med andre som deler lidenskapen som deg og til å slippe kreativiteten løs.
Ta kontakt post@portugisisk-vannhund.no
------------Vi ønsker og takke Anne for sitt fantastiske arbeid og engasjement som
styreleder og alt arbeidet med portisposten. Du har gjort en kjempe stor
innsats for klubben som vi alle takker deg for!
Vi ønsker deg alt det beste videre.
Eirin er nå flyttet fra nestleder til styreleder. Velkommen skal du være, og
lykke til. Vi må alle sammen hjelpe hverandre for at klubben skal fungere på
best mulig måte
------------Mye av arbeidet styret bedriver er ikke veldig synlig for
det enkelte medlem gjennom året. I år har styret ønsket
å sette mer fokus på medlemsaktiviteter og håper våre
medlemmer vil ønske å møte opp, og kanskje ha noe de
ønsker å bidra med.
GOD JUL TIL DEG!
38
Julen er her
med alle sine gleder OG fristelser!
Våre livsglade følgesvenner deler mer enn gjerne alt i livet med oss!
Uansett vær blir de med på en tur ut, og uansett hva vi putter i matskåla
forsvinner det uten tvil om det er sundt for de eller ikke. De setter ikke
grenser selv for hvordan de kan få tilfredsstilt det vi forventer av de.
ALLTID er de glad for å se oss, og all glede er betingelsesløst gitt.
Derfor er det vårt ansvar å sette grenser og å ta vare på vennen vår. Er
du usikker på hvordan hunden din skal ha det på vinteren; ta kontakt
med oppdretter eller veterinær for råd og tips.
•
•
•
•
•
HUSK at våre firbente venner har andre behov enn oss, og kanskje
til og med ikke tåler å spise alt det vi spiser,
Sukker: unngå søte godsaker til din beste venn! Ingen hunder trenger marsipanpølser eller pepperkakemenn!
Tilpass lufteturer og opphold ute etter temperaturen. Smør for eks
inn tørre poter med potekrem. Bruk dekken om det blir veldig kaldt.
Er du flinkt til å klippe hår under potene unngår du at så mye snø
setter seg som iskuler mellom tærne.
Husk det blir like fort veldig kaldt i en ventende bil om vinteren som
det blir for varmt i en bil om sommeren.
Ha en deilig
vinter!
39
AVSENDER: Raseklubben for Portugisisk Vannhund
Røstadhøgda 30, 3480 Filtvet NORWAY