1. No category

Lardal kommune
Årsplan 2010-11
Styrvoll barnehage
Barnehagen med ”det lille ekstra ”– der
ungene får røtter og vinger
I Styrvoll barnehage synes ikke barna at dagene er lange. Her er det rom
for å være seg selv, rom for å gå sine egne veier, men også sammen med
andre.
Det er god plass til både hode og kropp – og ikke minst, det er plass og
romslighet i de voksnes hoder.
Styrvoll barnehage
Tlf 33 15 58 70
Mail: heidi.skaug@lardal.kommune.no
Hjemmeside: www.lardal.kommune.no
Åpningstid: kl.7 -16.30
11 mnd’s drift – sommerstengt uke 28, 29 og 30, man-ons i påskeuka og fom juleaften
tom 1.nyttårsdag.
5 planleggingsdager pr år
3 avd. pr. 1.11.10 49 barn
Knøttene: 11 barn
Vepsebolet: 14 barn
Maurtua: 24 barn
Ansatte inneværende år:
Styrer/enhetsleder: heidi skaug
KNØTTENE 0-2 år
Vepsebolet 2-3 år
Charlotte Lindem ped.leder
80%
Ida Kvikstadhagen
Halvorsen ped.leder 70%
Lin Hege Hogstad ped.leder
80%
Inger Lene Hustuft
ped.leder 20%
Norunn Lie fagarb. 100%
Inger Lise Bårnes ass. 80%
Lene Lie barnepleier 70%
Solfrid Helgeland fagarb.
80%
Irene Bernhardsen ass.
40%
Silje Elgen lærling 50%
Irene Bernhardsen 30%
Tove Mette Refsdal
Monika Niezgoda tospråklig
ass. man.
Maurtua 3-5 år
Kirsten Engelstad ped.leder
90%
Jeanette Langmo
barnevernsped./ped.leder
100%
Anita Grønnerød fagarb
60%
Anne Iren Steinsholt ass.
80%
Bente Smith Skaug ass.
60%
Silje Elgen lærling 50%
Monika Niezgoda tospråklig
ass. ons.-fre.
SAMFUNNSMANDAT
Ӂ jobbe i barnehage er ikke privatpraksis Рdet er et
samfunnsmandat”
(Turid Thorsby Jahnsen, Høgskolen i vestfold)
Det skjer for tiden store forandringer i barnehagefeltet .
De siste årene har vært preget av en sterk satsing fra nasjonalt hold knytta til
kvantitet – barnehageplass til alle som ønsker det.
Målet om full barnehagedekning er i dag en realitet i Lardal.
Fokuset rettes nå, fra departementsnivå via fylkesmann og
utdanningsinstitusjoner til den enkelte barnehage, mot innhold og kvalitet:
Hvordan og med hvilket innhold skal framtidas barnehage bygges?
Intensjonene er mange – barnehagen er til fulle oppdaget for alle gode formål. I
slike tider er det viktigere enn noen gang med det begeistra og det kritiske
blikket der barneblikket må løftes og målbæres høyt i vrimmelen av
departementsblikk, eierblikk, foreldreblikk og personalblikk, - alle som vil så
gjerne på vegne av .
Kontrollspørsmålet må hele tiden være; tjener dette hensikten, nemlig barnet og
barndommen?
Barnehagens samfunnsmandat er å tilby ungene et omsorgs og læringsmiljø som er
til barns beste. Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet og et
velferdstilbud for småbarnsforeldre.(Rammeplan 2006)
Høsten 2008 vedtok stortinget en ny og omfattende formålsbestemmelse for
barnehager:
§1
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet
ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring
og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i
kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik at respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet,
tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til
uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og
utforskning. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre
og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper
og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset
alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og
anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til
trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og
trygt sted for fellesskap og vennskap.
Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og
motarbeide alle former for diskriminering.
Barnehageplasser med oppholdstider på 9t eller mer pr dag , mange flere med 4 og 5
dagers plasser, og at flere og flere små unger starter sitt barnehageliv fra 8 mnd til 1års alderen, gir sterke føringer til hva innholdet og forutsetningene for en god
barnehagedag må være. Bl.a. tilstrekkelig bemanning til å møte disse minste’s behov for
tilknytning og nære relasjoner.
Inneværende år går i underkant av 7% av barna mindre enn 32 t pr uke i Styrvoll
barnehage, 93% går 36-45t pr uke.
Det er en radikal endring i løpet av de par siste årene.
Formålsparagrafen § 1 i loven fremhever 4 hovedstolper som barnehagen skal ivareta i
samarbeid og forståelse med hjemmet. Det er barns behov for omsorg og lek, læring
og danning.
Å ta det faktum innover seg at personalet hver dag i alt vi gjør og sier er med å legger
spor og føringer for små menneskers liv, deres selvoppfatning, mestring, læring, ja
livskvalitet, i dag og i åra framover, er avgjørende.
29.5.09 godkjennes St.mld nr 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen i
statsråd.
Den sier bl.a. i innledningen under Hva er en god barnehage?
Forskning som foreligger antyder at de viktigste faktorene for å fremme barns
utvikling i et barnehagetilbud er følgende:
- samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er
lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige
- godt utdannet personale som er engasjert i sitt arbeid med barn
- fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre
- gruppestr som gjør det mulig for voksne å samhandle med barna på en god
måte
- kontroll som sikrer konsistent behandling
- personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer
- en utviklingsorientert læreplan ”
Med utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat fremheves følgende områder som
sentrale for kvaliteten:
Personale, barnehagens innhold, et inkluderende barnehagetilbud for alle barn,
samarbeid mellom hjem og bhg, og barnehage og skole, koordinert innsats for barn
som har behov for særlig oppfølging, forskning og statistikk og ansvarsfordeling og
styring av sektoren.
Dette underbygges og videreføres også i en helt fersk NOU 2010:8 Med forskertrang
og lekelyst som har som formål:
”Å sikre at alle førskolebarn, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn, får
mulighet til et systematisk pedagogisk tilbud. Dette skal sikre at alle barn har erfaring
fra samvær med andre barn i et sosialt nettverk, kjennskap til begreper og
grunnleggende ferdigheter i språk og andre emner før skolestart. Dette skal gi alle
førskolebarn et godt utgangspunkt for å klare seg i skolen og samfunnet ellers”s.15
Dette gir klare føringer for hva vi i vår barnehage må etterstrebe og vektlegge, og
hvordan vi hele tiden må ha fokus på å omsette de gode ord og intensjoner i lov,
rammeplan og meldinger i praktisk handling.
Dette skal synes igjen i våre verdier og våre satsingsområder i denne årsplan.
En vedvarende diskusjon om hva som er viktig å vektlegge innenfor de 4 hovedstolpene i
formålsparagrafen ; lek, læring, omsorg og danning, ja, hvordan den gode barndommen
skal leves i barnehagene i Lardal generelt, og i Styrvoll barnehage spesielt, og hvilke
kunnskap og kompetanse dette fordrer av personalet, må kontinuerlig løftes til debatt
sammen med foreldre, eiere og personalet.
HOVEDSATSINGSOMRÅDER
2010/11
Det meste av årsplanens innhold er langsiktige mål og gir føringer for arbeidet i
barnehagen for lang tid. Den delen er i hovedtrekk enslydende fra år til år, og ligger
som underbyggende informasjon om Styrvoll barnehages innhold og arbeidsmetoder.
Under Hovedsatsingsområder kommer kun de områdene som vi vil jobbe mer i dybden
med inneværende år.
For 2010/11 er det følgende:
1.UTVIKLING AV SMÅ BARNS FØRMATEMATISKE FORSTÅELSE
Rammeplanens fagområde: Antall, rom og form, et av 7 fagområder som barnehagen
er forpliktet til å jobbe med.
Dette hovedsatsingsområdet gjelder alle 3 barnehagene i Lardal i 10/11, og er forankret
i Kompetanseplan for barnehagene i Lardal 2007-10:
Mål:
Personalet utvikler barnas matematiske kompetanse gjennom lek, eksperimentering og
hverdagsaktiviteter.
Delmål:
Personalet har tilstrekkelig matematisk kompetanse til:
• å støtte barnets matematiske utvikling med utgangspkt i dets interesser og
uttrykksformer
• å styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske
matematiske sammenhenger
• å legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med
ulike typer mål, målenheter og måleredskaper, samt vekt, volum og tid.
Samarbeid 4 indre (Re, Andebu, Hof og Lardal)
Omfatter kursing i emnet for hele personalgruppen i samarbeid med alle bhg i de 4
indre kommunene
Samarbeid Lardal-barnehagene
Nytt og viktig praktisk samarbeid der 1-2 ansatte fra hver avd/base i alle bhg i Lardal
møtes til idemyldring, diskusjon og refleksjon rundt innhold og arbeidsmåter med
satsingsområdet Antall, rom og form, ca 2. ganger i halvåret.
Intensjon:
1. Å sikre at alle barn i Lardal barnehagene får en felles plattform med seg i sin
opplevelse og erfaringsbagasje.
2. Å dele kunnskap og kompetanse i personalet.
Nøkkelord:
Arbeidet skal gi barna : Mening – Mestring - Opplevelse
Arbeidet skal omhandle: Likhet - ulikhet
2.
LEKEN – lekens betingelser, muligheter og egenverdi
Vi vil i perioden 2010-12 arbeide med et eget utviklingsarbeid i vår barnehage knyttet
til barns viktigste kjennetegn og barndommens egenart, nemlig leken.
Det siste tiåret kan det i rammeverket i barnehagen fra Rammeplan til siste NOU/10
”Med lekelyst og forskertrang”, sees en vridning til å nedvurdere barnas selvstyrte lek
til fordel for leken brukt til læringsformål.
”Barn leker sammen, lærer av og forhandler med hverandre, har omsorg for hverandre,
forelsker seg i hverandre. Men seg imellom regulerer også barn hverandre, prøver ut
maktstrategier og opplever utestegning og uthenging.” Barnehagefolk 3/2010
Det viktigste er å få leke! – tilhørighet og felleskap
Utfordringen er å se bortenfor for hva barn gjør sammen og få øye på hvordan de har
det sammen.
Det lekende lærende barnet
Dette er vi nysgjerrige på og ønsker å arbeide bevisst med. Er det mulig å få til begge
deler og hva krever det i så fall av rommet og den voksnes rolle, hva den voksne ser og
gir i barnets lek?
Hva er det viktigste som skjer i leken og hvilke form må leken da ha? Er all lek god lek
for alle? Hva skjer barn imellom i lekens navn? Hva læres og utvikles i den selvstyrte
leken og hvordan kan leken være en del av et læringsformål?
Den skapende leken – barns kongevei til læring
Den utvikler personligheten, tenkning, språk og kommunikasjon, fantasi og følelser,
kreativitet, samarbeidsevne, selvstendighet, utholdenhet og konsentrasjon.
(Arne Trageton)
AVDELINGENES MÅL:
KNØTTENE 0-2 års avd. v/ ped.ledere Charlotte Evjen Lindem og Ida Halvorsen
Generelt:
0-2 åringene på Knøttene er i startgropa av å oppleve lekens muligheter og gleder, og
derfor er det viktig for oss å tilrettelegge et lekende miljø og gi tid til gode samvær.
At de får mulighet til å utfolde seg i kroppslig, lystbetont samvær, kan bidra til å skape
en grunnleggende tillit mellom barna. Dermed skapes et viktig fundament for evne til lek
og vennskap senere i barndommen.(Gunvor Løkken)
LEK og felles opplevelser vil derfor være i hovedfokus hos oss.
1.Fagområdet Antall, rom og form
Et felles prosjekt som vil gi rom for mange opplevelser er ”Skoprosjektet”
0-2 åringene er generelt veldig opptatt av sko, derfor ønsker vi å ta tak i dette. Her vil
vi blant annet ha fokus på fagområdet Antall, rom og form. Innenfor fagområdet vil vi
først og fremst vektlegge forståelen for likheter og ulikheter – sortere og
sammenligne.
Problemstilling:” Voksne som fremmer skoens muligheter
forståelse for likheter og ulikheter”
Delmål
Tegn på måloppnåelse
Barna klarer å gjenkjenne
Barna er aktivt deltakende
sin egen, andre barns sko,
og sorterer og sammenligner
mamma- sko og pappa- sko.
skoene.
Kan finne to og to like.
og gir barna erfaringer og
Tiltak for å nå målet
Gir tid og rom for
utforsking og gjentakelse
med aktiv voksen. Åpne
grupper og smågrupper. Gir
muligheter for utforsking av
og lek med sko på avdelingen
i mange ulike varienter.
2.LEKEN er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg igjennom.
I et lekefellesskap legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. I samhandling
med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse-(Rammeplan for bhg)
0-2 åringen er i startgropa av å oppleve lekens mange ”farger og fasonger” – og
personalet i barnehagen må ta på seg rollen som turistguider inn i lekens mange
muligheter.
Innenfor fagområdet Antall, rom og form, vil det være ROM vi legger vekt på. Det er
vår oppgave å gi tid og rom for lek, og legge til rette et fysisk rom med et miljø som
inviterer til ulike typer lek.
Mål: Voksne fremmer rommenes muligheter og inspirerer barn til spontan
begeistring, nysgjerrighet, utforskning og lek.
Delmål
Barna opplever ulike typer
lek sammen med andre barn
og voksne.
Voksne fremmer rommenes
mange muligheter.
.
Tegn på måloppnåelse
Barna er aktivt tilstede
med kropp og blikk.
Bruker rommene aktivt inn.
”Jubelbrus” når vi sier vi
skal ut.
De samme rommene som
skaper spontan begeistring
og lek, skaper også
utforskertrang
Tiltak for å nå målet
Organisere
samværsgrupper/lekegrupper
med få barn og en voksen. De
voksne gir tid og rom til
utforsking og gjentakelse, og
bruker ulike rom og
lekemateriell/ lekeformer.
De voksne tilrettelegger i
nært samspill med barna det
fysiske miljøet inne og ute til
positive opplevelser i lek med
andre.
VEPSEBOLET 2-3 års avd. v/ ped.leder Lin Hege Hogstad og Inger Lene Hustuft
Generelt:
Ungen i denne alderen er preget av et stort behov for fysisk utfoldelse som
gjenkjennes i bruk og utprøving av kroppenes mange muligheter – gjerne i full fart(!),
stor språkutvikling og gryende rollelek.
Med bakgrunn i denne kunnskapen, legger vi vekt på et innhold og en organisering i
hverdagen som tilfredsstiller disse behovene.
I garderoben har vi tilrettelagt for fysisk utfoldelse med ulike elemter som trigger små
kropper. Det er bl.a. turnringer, gymmatter, sklie, store elementer til bygg, klatring og
balanse.
Vi har utviklet en butikk som endrer seg ut fra ungenes interesser. Tidlig i høst var det
dagligvarer, etter observasjon av ungenes interesser, er det nå blitt skobutikk med
både kjoler og vesker som tilbehør. For å stimulere og utvikle rolleleken, har vi et
lekehjørne hvor man kan leke ut hverdagens hendelser, samt prøve ut roller som mamma,
pappa, hund og katt – skrikete babyer og tusser og troll. Her foregår huslige sysler i et
døgnåpent hjem, mens andre er på jobb og frakter varer i lastebil, når butikken har gått
tom!
Vi bruker bevisst innerommet som uterommet, tilrettelagte samlinger og aktiviteter og
et stort fokus på lek for å utvikle HELE unge.
En aktiv voksenrolle med det rette blikket og kunnskapen om barn enkeltvis og som
gruppe, er viktig for å inspirere og veilede ungene i deres totale utvikling.
1. Fagområdet: Antall , rom og form
Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form – de argumenterer og
er på jakt etter sammenhenger. Dette ligger til grunn for dette fagområdet.
Mål: Barna får erfaringer med ulike størrelser, former og målenheter gjennom å
sortere og sammenligne.
Delmål
Barna viser glede og
nysgjerrighet over å
utforske og leke med tall og
former i hverdagslivet og i
tilrettelagte aktiviteter.
Tegn på måloppnåelse
Barna vet forskjell på
stor/liten, kort/lang,
tung/lett,lik/ulik, sirkel,
kvadrat, rektangel og
trekant
Tiltak for å nå målet
Personalet legger til for et
lekemiljøe preget av ulike
leke og læringsmaterialer av
ulike former, størrelser, og
bilder hvor ungene
gjenkjenner, sorterer,
Barna kjenner igjen mengde sammenligner osv. og bruker
fra 1-5 via konkreter
samlinger så vel som natur
Barna kjenner igjen former
som trekant, rektangel,
sirkel og kvadrat
og uteliv til å bli kjent med
begrepene. Eks: Lage
skobutikk og har rollespill
utifra kjente barnebøker
som igjen gir ungene
inspirasjon til leken.
Barna bruker tall og
Personalet har høy
bokstaver i sin lek, samt
bevissthet om hvordan de
bruker begrepene om
bruker sitt matematiske
geometriske former som en språk i hverdagslivet. Dvs
del av sitt hverdagsspråk og når vi leker butikk har vi
viser interesse for dette
lager vi penger og legger
spontant i sin lek
vekt på priser. ”De skoa
koster mer enn det andre
skoparet osv… Eks. Når
barnet spør ”hvor er
bøtta?”, kan personalet
spørre ungene ”hvor kan vi
finne bøtter?” Slik får
ungene trena og lært seg
opp til logisk tankegang.
2.LEK og LEKEMILJØ
Mål: Barna opplever voksne som fremmer og tilrettelegger lekemiljøet for god og
variert rollelek.
Delmål
Voksne utvikler leken via
rollespill og aktiv
deltagelse i barns lek
Tegn på måloppnåelse
Ungene leker variert
rollelek og viser glede over
voksen deltakelse.
Tiltak for å nå målene
Personalet legger til rette
for et godt lekemiljø og
varierer lekematerialet
etter ungenes interesser.
De voksne bruker drama og
tilrettelegging av det
fysiske miljøet for å utvide
ungenes interesser og
skaper varierte opplevelser
som inspirasjon til leken.
MAURTUA 4-5 år avd. v/ ped.ledere Kirsten Engelstad, Jeanette Langmo
Maurtua avdeling jobber med å utvikle læring i nært samspill med lek, samtale og i
naturlige hverdagssituasjoner. Vi etterstreber å la barns perspektiv være i sentrum,
selv når vi skal arbeide med et fagområde som ANTALL – ROM – FORM. Vi har gjort oss
mange gode erfaringer gjennom felles opplevelser og samspillssituasjoner med barn. Vi
har opparbeidet oss en kompetanse på hvordan barn i barnehagealder lærer. De trives
når læring koples med lek, det som interesserer dem, deres nysgjerrighet og
glede/humor. I to år har vi jobbet med fagområdet Kommunikasjon – språk og tekst.
Arbeidsmetodene fra arbeidet med dette fagområdet tar vi med oss når vi i år skal
arbeide med Antall – rom og form. Fellesnevneren for begge disse fagområdene er
SPRÅKET. Gjennom språk skapes en bevissthet for begreper som gir forståelse og
menig til f.eks matematikk.
Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna tilegner
seg gode og anvendbare matematiske begreper
Barna opplever at samlingsstund gir de glede, nye opplevelser, er språkstimulerende
og er fora for å være aktive deltakere.
Delmål
Tegn på måloppnåelse
Tiltak for å nå målet
Barna lærer seg nye
sanger, rim og regler. Barna
har kunnskap om Alf
Prøysens sanger og
fortellinger
Barna har et reportuar av
nye og gamle sanger. De
kjenner til tekstens innhold
og har glede av å høre om
Alf Prøysen.
Innføre nye sanger og
rim/regler i perioder. Alf
Prøysen skal være den
personen som barna
kjenner til og har kunnskap
om når året er over.
La barna få rom og
utfordringer til å
eksperimentere med roller
ved at voksne
tilrettelegger, inspirerer
og lager rammer for
kreativ utfoldelse
Vi bruker metode
/ide`opplegg fra
språksprell, språklek 1 og 2
og ”fem, seks det kommer
en heks”. F.eks jobbe med
emneområder hvor barn
oppøver lyttesansen (kan
dere høre hvilke lyder jeg
lager bak forhenget?),og
forståelsen av nye ord (vi
må lære barn til å undre og
stoppe opp ved nye ord de
hører- hva betyr…..?)
Barna har erfaring med
drama/teater.
Barna har et utvidet
ordforråd og
begrepsforståelse. De har
evnen til å lytte, oppfatte,
forstå og forklare
begreper og språklige
sammenhenger
Barna viser interesse for å
bruke dramaelementer til
både å fortelle sine
historier og å ha
opptredener i små og store
grupper
Barna viser trygghet og
kunnskap/ferdigheter
innenfor språklige
aktiviteter. De er aktive
deltakende og viser
engasjement.
Delmål (hva vil vi at barna
Tegn på måloppnåelse (hva
Tiltak for å nå målet
skal få av kompetanse)
hører og ser vi at barna
kan/har kompetanse på)
Barna oppdager og viser
selv interesse for former i
hverdagen. Viser tegn til
glede med å leke,
eksperimentere og få
oppgaver tilknyttet
formene.
(konkret hva gjør vi – den
voksnes rolle)
Introduserer barna for
formene gjennom ulike
aktiviteter; turer der vi
leter etter former i
nærmiljøet, Natur-sti,
2.dimensjonale former i
læringsmiljøet. Viktig at
barna får være aktive
deltakende og opplever
variasjon og progresjon.
Bruke begrepene bevisst i
vårt daglige språk -være
språklige forbilder. F.eks
er disse to formene
like/ulike? Hva er likt/ulikt
på en voksen og et barn?
kan dere sortere slik at alle
de like knappene kommer i
en boks? Jobbe med
aktiviteter og legge opp til
samtaler som innehar disse
begrepene.
Barna kan vite forskjell på
ulike geometriske former
(firkant, trekant, sirkel,
halvsirkel, sylinder)
Barna benytter seg av
begrepene LIK/ULIK i sitt
hverdagsspråk
Barna sortere og beskriver
forskjeller ved å bruke
begrepene lik og ulik i
hverdagen. De kan
reflektere og viser en
forståelse av begrepene
Barn leker fordi det gir dem glede og menig. Gjennom å tilrettelegge for nye
leketemaer og lekemiljøer skal barna oppleve er rikt og stimulerende liv på maurtua
Delmål (hva vil vi at barna
Tegn på måloppnåelse (hva
Tiltak for å nå målet
skal få av kompetanse –
presens)
Barna er med på å endre
lekemiljøet på maurtua ved
at deres interesser blir
lyttet til og får fokus.
hører og ser vi at barna
kan/har kompetanse på)
Barna opplever at de kan
komme med innspill som
fører til forandringer både
i liten og stor grad. De
viser glede og vi ser at
leken deres varierer
gjennom hele året og gir
progresjon og nye
utfordringer.
(konkret hva gjør vi – den
voksnes rolle)
Voksne tar barns lek på
alvor og lytter til hva som
interesser dem. Like viktig
er det å stille oss
reflekterende tanker som
gjør at lekemiljøet er
under stadig forandring og
tilpasses etter behov,
moding/alder og interesse.
F.eks ser vi at politi,
brannmann, doktor, butikk,
supermann, dinosaurus o.l
er i barns interesseområde
skal voksne vurdere om
dette er lek som skal få
ekstra fokus og gis et
rikere innhold for en
periode
5-årsgruppe ( skolebegynnere)
Mål: Barna blir nysgjerrige på og lytter til lyder og rytme i språket, og blir fortrolige
med tallsiffer og bokstaver.
Delmål
Barna viser interesse og
glede for å leke med
språket
Tegn på måloppnåelse
Leker spontant med
språket; vitser, rimer og
lager nonsensord. De
klapper stavelser.
Barna kjenner til mange av
alfabetets bokstaver
Barna kjenner til
bokstavene i navnet sitt og
har en gryende forståelse
for bokstavens ”lyd” form
og substantiv som
bokstaven begynner på, for
eksempel A for ape,
appelsin, agurk osv.
Barna har forståelse for
telling, mengdebegreper,
preposisjoner,
kategorisering,
geometriske former
Barna har kompetanse på
førmatematiske begreper
Tiltak for å nå målet
På en spennende og morsom
måte skal barna møte rim,
regler, tullevers og ord som
gjør at de oppdager
språkets mangfoldighet
Ca 2 ganger i uka skal barna
få være med på
skolegruppe som jobber
med oppgaver og øvelser
som er lekende og
morsomme for barna, som
gir mening og mestring på
deres nivå
En gang i uka er barna med
i spillegrupper – her møter
de hovedsakelig spill som
stimulerer til læring av
førmatematiske begreper
og samtale
LANGSIKTIGE MÅL OG FØRINGER:
Dette er ”limet” og har gjennomgående fokus i alt vi gjør:
VERDIGRUNNLAG
Vårt grunnsyn:
HVERT MENNESKE HAR EN
UENDELIG
UKRENKELIG
VERDI
Alle som befatter OG
seg med
Styrvoll barnehage
må aks
Alle som befatter seg med Styrvoll barnehage må akseptere denne grunntanken i sin
omgang med ungene, foreldre og personalet.
VERDIER
I tillegg til å hente vårt pedagogiske grunnsyn fra barnehagelov og rammeplan,
inspireres og preges barnehagen vår av filosofien til REGGIO EMILIA.
Denne filosofien preges sterkt av en etikk som bygger på å møte andre i dialog der
stikkord er delaktighet, respekt, ansvar, vennskap, tillit og omsorg.
Nøkkelordet er KOMMUNIKASJON – å lære seg å snakke og lytte tilhører livets
store spørsmål!
I Reggio sier de at unger fødes med 100 språk, og gjennom de har ungene en rekke
muligheter, uttrykk og evner som alle påvirker hverandre, og er avhengige av hverandre.
Målet er å ta vare på, og videreutvikle disse evnene.
Stimulering av fantasi og kreativitet er derfor satt i høysete, og forming er Reggio’s
uttrykksmiddel. Vårt uttrykksmiddel er ikke så reindyrka, men vil innholde elementer
fra forming, musikk, dans, drama, bevegelse.
Med dette som bakteppe har vi valgt 5 verdier som skal prege Styrvoll barnehage,
og blinke i øynene våre hver dag vi går inn døra .
De skal synes i alle våre mellommenneskelige møter, og prege innhold og arbeidsmåter
sammen med ungene.
Vi skal leve og formidle følgende verdier:
•
•
•
•
•
•INKLUDERENDE
INKLUDERENDE
•ENGASJERTE
ENGASJERTE
NYSGJERRIGE
• NYSGJERRIGE
•ROMSLIGE
SPRELSKE
SPRELSKE
• ROMSLIGE
Målet er at disse verdiene er en del av hver enkelt unges væremåte og bagasje den
dagen de forlater vår barnehage.
DET RIKE BARNET – MEDBORGEREN
- sterket i sitt ønske om å vokse, lære og utforske.
Vi har valgt et syn på ungen som et
rikt, sterkt, dugelig og kompetent
lite menneske.
En liten medborger som lærer
gjennom å være delaktig og ha
medvirkning og medbestemmelse i
sin egen barnehagehverdag.
MEDVIRKNING
” Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige
virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering
av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets
alder og modenhet.” Barnehageloven §3
Medvirkning er et strekt satsingsområde i Rammeplan for bhg innhold og oppgaver
Det er viktig å understreke at medvirkning ikke er det samme som at ungene skal
bestemme, og at voksne skal sette seg selv og sitt oppdrageransvar på sidelinja.
Tvert imot – det handler om en lydhørhet og et samspill , der vi voksne på bakgrunn av
ungenes adferd, tilbakemeldinger, trivsel osv må ta signaler og endre kurs når dette er
nødvendig. Det handler om å gi ungen anerkjennelse på sine uttrykk, bli hørt, enten de
er 1 eller 5 år, samtidig betyr det altså ikke at det alltid blir som ungen vil.
For å sette ungenes rett til medvirkning ut i livet ligger en viktig holdning hos den
voksne til grunn for om dette skal lykkes.
Det å gi ungen en rett fordrer at vi som voksne er lydhøre, nysgjerrige på hva ungene
har å meddele og at vi både lar ungene få oppleve tilknytning og fellesskap samt at hver
enkelt får anerkjennelse på å uttrykke egne meninger og selvbestemmelse der en kan.
Demokratisk medborger
Medborgerskap i barnehagen handler først og fremst om å lære seg å handle til beste
for det fellesskapet barnet er en del av. Det skal lønne seg å oppføre seg
Hva fordrer dette :
•
•
•
•
•
tid og rom til å lytte og samtale i alle hverdagens gjøremål og treffpunkter
tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til enkeltungen og hele gruppa
god kommunikasjon mellom ungene og personalet og personalet og foreldre
at det er en undringskultur der unger oppfordres til å undre seg og stille spørsmål
friheten til å være barn på egne premisser
I Styrvoll barnehage vil medvirkning – medbestemmelse og ansvar være en rød tråd
i hele barnehagedagen.
Hos Knøttene må de voksne være gode på å lese kroppsspråk ,se på ungenes deltakelse
i leken - aktiviteter/interesser, ansiktsuttrykk osv.
Hos Vepsene og Maurtua blir i tillegg samtalen – det å stille spørsmål – undre seg rundt
elementer som er viktige faktorer i barnehagedagen, og spørre seg om denne
informasjonen skal få konsekvenser for våre prioriteringer.
Dessuten legger vår arbeidsmetode med prosjekt jobbing opp til et mer systematisk
arbeid med medvirkning.
LÆRINGS og OPPVEKSTMILJØET VÅRT
For å strekke oss mot visjon og levendegjøre våre verdier, er våre MÅL å tilby en
barnehage som:
•
•
•
•
•
•
•
•
er til for ungene og foreldrene
har fokus på enkeltungen alene og i samspill med andre
er opptatt av prinsippet om likestilling mellom de to kjønn
gir gutter og jenter like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i
fellesskap i alle aktiviteter i barnehagen
legger stor vekt på leken – gir TID og ROM, og tilbyr et spennende og allsidig lekemiljø
vektlegger en gla’ og løsningsorientert hverdag – vi sier JA når vi kan og NEI når vi må
gir ungene mulighet til utvikling, læring, mestring og egen erfaring gjennom formelle og
uformelle aktiviteter gjennom dagen
legger godt grunnlag for utvikling av empati, konfliktløsning og ”vanlig folkeskikk”
Dette skjer gjennom barnehagens viktigste ressurs nemlig personalet:
Målet er at ungene treffer voksne som :
•
•
•
har gode og bevisste holdninger
- som regelmessig diskuterer holdninger og verdier og utøvelsen av disse
- som er bevisst seg selv som rollemodell og konstruktør, at det vi sier og gjør hver
dag setter spor i de små menneskene vi omgås
er aktive og omsorgsfulle med blikket retta mot ungene
har gode kunnskaper om barn ,enkeltvis og i gruppe, og om lek og lekens betydning
•
•
som byr på sin kunnskap og kompetanse gjennom tilstedeværelse og tilrettelegging når
ungen trenger det
som alltid er villig til å være i utvikling, og å se sin egen rolle i dette
FAGOMRÅDENE
Barnehagen skal forholde seg til 7 fagområder:
1.Kommunikasjon,språk og tekst
2.Kropp, bevegelse og helse
3.Kunst, kultur og kreativtet
4.Natur, miljø og teknikk
5.Etikk, religion og filosofi
6.Nærmiljø og samfunn
7.Antall, rom og form
Alle fagområder vil de treffe igjen i skolen – helhetstenkning.
Hvert fagområde dekker et bredt læringsfelt, og vil i veldig liten grad opptre isolert. I
et tema, et prosjekt, en leik eller en aktivitet vil flere fagområder alltid være
representert. Det er opp til den enkelte bhg og tilpasse arbeidet med fagområdene ifht
det enkelte barn og gruppas interesser, og nedfelle dette i sin årsplan.
Vi har dette året valgt spesielt fokus på:
Antall, rom og form jfr Hovedsatsningsområde s.4
Kunst, kultur og kreatvitet
”Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til
samhørighet. ”( Rammeplan s.36) ” Et barns fødes med hundre språk” –
nøkkelen til et allsidig språk ligger i muligheten til varierte uttrykksformer.
Barna skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser. Det er en viktig ledetråd i vårt
arbeid enten det gjelder barnas lyst til å ta ut maleskrinet for å male pinnene de har
spikka på utelekeplassen , arbeid på atelieret som et ledd i prosjekter, eller
nysgjerrigheten over et kunstverk som henger på veggen.
Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans,
drama, spårk, litteratur, film, arkitektur og design.
Vi skal jfr rammeplan bidra til at barna
• tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede
• utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte
uttrykk gjennom skapende virksomhet
• utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne utrykke
seg musikk, sang, dans, drama
• opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse
Leke og læringsmiljøet - ROMMET
Rommene er i stadig endring med utgangspkt i de ungene som går i barnehagen
akkurat nå, med deres behov og interesser, nysgjerrighet og forskertrang,
hvilke satsingsområder vi har og hvordan det fysiske miljøet best kan
understøtte opplevelse, mestring og læring.
Behovet for å være alene, sammen med andre, i rolig tempo og full fart. Rom der
du får følelsen av TID og minimalt av forstyrrelser, rom du kan forske og
konstruere i, av og til også på tvers av uttalte normer.
LEKEMILJØET vårt innbyr og tilbyr til det skapende, kreative, sansende menneske,
gjennom en bevisst utforming av INNEROMMET så vel som UTEROMMET.
Vi stiller oss jevnlig spørsmåla hvilke rom ungene liker å være i og hvorfor? Hvilke funksjoner får
mest plass? Hva velger vi inn og bort? Hva innbyr rommet til? Underbygger rommet det vi gjerne
vil at unger skal være og lære?
”Barn behøver inte mange leksaker,
men mange saker at leka med”
(Birgitta K. Oloffsson)
SANSEROMMET – bygd opp rundt tanken på et bredt felt av sansestimulering gjennom øye,
øre, nese, hud, kropp, følelser. Med musikkanlegg og ulike sansestimulerende effekter i form av
lys, speil, stoff, himmelseng etc. gir rommet utallige muligheter.
GARDEROBENE – Arenaene er i første rekke bygd opp for toddleren , 1-2 åringens
store interesse for å være i bevegelse, for å krype, klatre, gjemme seg. Mestringsarena
for motorikk og for gode samspill. Også for mer tilrettelagte aktiviteter med 3-5
åringene.
BADET – med utgangspunkt i små ungers fasinasjon for vann, tilrettelagt for vannlek og
utforskning for 1-2 åringen spesielt
ATELIERET – formingsrom med mange ulike materialer og muligheter. Her jobbes det i
små grupper sammen med en voksen. Tid og ro til skaping, bearbeiding, utfoldelse, møte
med teknikker og materialer
HUNDREMETERSKOGEN – inngjerda uteområde med spennende fauna.. Uten
lekeapparater og tradisjonelle leker. Et naturområde til rollelek, utforsking og
opplevelser av dyr, planter og trær, fysisk utfoldelse og mestring. Ligger i tilknytning
til KNØTTENE’s uteområde.
”BALIKNATTEN”, en utebase etablert i samspill med ungene innefor barnehagens nye
uteområdet høsten -10. Opparbeidet med utgangspunkt i ungenes interesser, som
startet et rydde og hogstarbeid her på eget initiativ på sensommeren. I samarbeid med
voksne ble det opparbeidet en bålplass og sittegrupper, et hytteprosjekt er i emningen,
og i gleden over å skape noe veldig bra sammen en nydelig solfylt og varm høstdag, kom
det eksotiske navnet ”Baliknatten” til verden i en samtale mellom et par voksne og 2-3
unger der de skua utover sin nye arena.
GAPAHUKEN, en base for lek og utfoldelse i skogområde rundt. Et sted for matlaging
på bål, læring av bruk av redskap, spikking, hammer og sag, forvalting av naturen,
samspillet mellom mennesker og natur, drama, eventyr, forming m.m.
SANSEHAGEN
ARBEIDSMETODER :
Det skal være god balanse mellom egen tid til lek, og felles tid til tilrettelagte
aktiviteter og opplevelser.
Ungene får TID og ROM til leken sin ,og får selv i stor grad ha styring i valg av når,
hvor, med hvem og hva de skal gjøre. De skal oppleve færrest mulige brudd.
Vi jobber mye i prosjekter sammen med ungene. Prosjekter med kort varighet fra en
time, en dag - til lange over uker, mnd., kanskje år.
Prosjektene skal ha utspring i
- ungens interesser, innspill eller
- den voksnes ønske om å formidle, tilføre, rette fokus på et tema, knytta til
rammeplanen, den enkelte ungens behov eller gruppas
Hovedtanken bak prosjektjobbingen er å ha tid til å gå i dybden, undre seg sammen med
ungene, utforske, og la ungene i størst mulig grad være delaktige , ha medvirkning og
finne /prøve ut løsninger.
PLANLEGGINGSPROSESSER
Det er umulig å tilgodese eller fremme alt like godt til enhver tid.
Vår planlegging skal bære preg av:
• seriøsitet og systematikk
• ”røde tråder” og progresjon
• spontanitet og utdyping
• lydhørhet for ungenes interesser/innspill
Det er de voksnes tid som skal planlegges.
Vi legger opp til en tematisk arbeidsmåte som forutsetter en grundig planlegging.
Årsplan skisserer helhet, årshjul/ periodeplaner/ukeplaner fyller ut de nærmere
detaljene. Temaene skal ta farge av de ungene som går her i dag, med deres bakgrunn,
og dette personalet, i denne barnehagen.
Refleksjon, vurdering og dokumentasjon er grunnlaget for enhver utvikling, og vil
skje i spontane samtaler rundt hva som skjedde sammen med ungene, hvordan det gikk
og hva vi kan lære av det. Samt mer formelt og systematisk på avd.’s og personalmøter,
foreldresamtaler og foreldremøter. Vurdering satt i system for utvalgte deler av
innholdet i november og juni.
Pedagogisk dokumentasjon skal brukes systematisk som metode i prosjekter knytta til
hovedsatsingsområde Språkutvikling og språkmiljø sammen med kartleggingsmetoden
GLL (gjort – lært – lurt)
Kvalitetssikring vil også skje gjennom ulik dokumentasjon fra personalet som
• Dagen i dag
• Månedsbrev
• Presentasjon av prosjekter gjennom bilde og tekst
• Dokumentasjon i rommet av ulike skapende aktiviteter og formingsuttrykk.
• Praksisfortellinger til bruk i foreldresamtaler, sammen med ungene og til
bevisstgjøring, refleksjon, læring og planlegging i avd.personalet eller på
personalmøter.
ÅRSHJUL
Som vedlegg til sist i årsplan finner dere et ÅRSHJUL for hver avd. Det innholder 3
sirkler og er delt i 12 mnd . 3 sirkler der den ytre sier noe om hovedfokus for den gitte
perioden, sirkel 2 sier noe om hvilke tema som jobbes med, tradisjoner etc. og den 3.
sirkelen hvilke fagområder som vektlegges.
UTVIKLINGSOMRÅDER I STYRVOLL BARNEHAGE
•
•
Pedagogisk dokumentasjon som metode og verktøy til refleksjon og kvalitetsheving.
UTEROMMET – hvordan utnyttes og utvikles dette som pedagogisk læringsarena
knyttet til Antall rom og form, og til inspirasjon og støtte i ungenes LEK ?
Vi deltok i 2006-2008 i regi av Fylkesmannen i et forskende partnerskap med faglærere
fra Høgskolen i Vestfold på et område i rammeplan som bhg valgte, kalt
Fyrtårnprosjektet. Formålet var å undersøke HVA det er som gjør barnehager gode, og
HVORDAN de jobber med barns medvirkning, barns læring og barnehagens innhold og
arbeidsmåter. Vi jobbet spesielt med den voksnes rolle knytta til barns medvirkning
– hvordan den voksne fremmer barns aktive deltakelse i meningsfulle prosjekter i og
utenfor barnehagen.
Vi høstet mye læring og kompetanse gjennom dette som fortsatt videreutvikles.
Det har også gitt oss et viktig nettverk og fortsatt deler vi av våre erfaringer og
kunnskap med andre barnehager gjennom foredrag og studiebesøk her.
Partenerskapsavtale - HiVe
I 2010 har vi inngått en 4 årig partnerskapsavtale med Høgskolen i Vestfold hvor vi skal
ta imot førskolelærerstudenter i praksis.
Vi har denne høsten hatt 1 3.klassestudent. Sannsynligvis også 1 student fra 3.klasse i
vårsemesteret – fordypning musikk.
Dette gir oss god drahjelp til å holde oss faglig oppdatert på barnehageområdet, få
være med å dele kunnskap, og forme framtidige førskolelærere, gi innspill til
utdanningsinstitusjonen og ikke minst få nye øyer inn på vår praksis – gjennom
studentene og deres praksisveilederes blikk og tilbakemeldinger.
PLAN FOR SAMMENHENG/ OVERGANG BARNEHAGE – SKOLE
Ved overføring av barnehagene til Kunnskapsdep. signaliseres enda tydeligere
helhetstenkningen i utdanningsløpet. Skal vi få en god flyt der ungene er i sentrum blir
det viktig at skolen og barnehagen samarbeider og bygger på hverandres tenkning.
St.mld . 16 .. og ingen sto igjen, understreker det sterkt.
I Lardal skal personalet på 1. og 2. trinn samt ped.ledere/styrere i de 3 barnehagene ha
felles møter 1-2 ganger i året der en redegjør bl.a. for hva en vektlegger fra lov og
rammeplan – læreplaner, hvordan man arbeider med språkstimulering , områder som bør
prioriteres, hva skolen forventer av ungene ved skolestart osv.
Kunnskapsdep kom sommeren 2008 ut med en veileder for samarbeid – sammenheng
mellom barnehage og skole. Denne vil vi bruke aktivt i vår planlegging.
På våren skal 5-åringene i Styrvoll barnehage på minst 2 besøk til 1.klasse og minst 1
besøk på SFO
Det vil også være et samarbeidsmøte mellom ped.leder og 1.klasselærer/rektor før
sommeren.
Vi vil også fortsette samarbeid mellom Svarstad, Hem og Styrvoll barnehage der 5
åringene besøker hverandre flere ganger i løpet av året. Det styrker trygghet i
overgangen til skolen og skaper arena for samarbeid og erfaringsdeling bhg imellom.
Mål: Barna ” kjenner” skolen og SFO – Barna er engasjerte og nysgjerrige i møte med skolen.
Delmål
Barna er selvstendige og
selvhjulpne i forhold til å kle
på seg selv og gå på toalett
Er kjent med skolen og SFO
Tegn på måloppnåelse
Barna kler på seg selv i riktig
rekkefølge, og iforhold til
vær. Barna klarer å kle på seg
i et tempo som er innenfor
normal tidsbruk.
Barna synes det er lystbetont
og viser glede over å være
selvhjulpen.
Viser glede og
Tiltak for å nå målet
Den voksne gir barnet tid og
oppmuntring til å mestre i
eget tempo modningsmessig.
Barna har vært på skolen og
iver/nysgjerrighet når vi er på
besøk – etter besøk
Er innstilt og gleder seg til å
begynne når tiden er der
Læreren kjenner til
barnehagens
skoleforberedende arbeid spesielt språkstimulering
SFO i ulike settinger flere
ganger i løpet av året
Læreren inviteres til minst et
besøk i barnehagen og treffer
barna på deres ”hjemmebane”
Lærer får innblikk i hvordan
og hva som vektlegges i
arbeidet med barna som har
betydning i møte med
skolenhverdagen.
FORELDRESAMARBEID
Vi har en målsetting om et foreldresamarbeid som er preget av åpenhet og respekt der
vi personalet og foreldre hele tiden jobber sammen for de beste løsningene og med
ungen(e) i sentrum.
Vi har mange arenaer for å sikre foreldre/foresatte medvirkningsmuligheter:
• daglig kontakt
• foreldremøter
• foreldresamtaler
• ansvarsgrupper
• HMS
• Foreldreråd
• Samarbeidsutvalg
SAMARBEIDSUTVALGET for Styrvoll barnehage
Foreldrerepresentanter:
Cathrine Røsholt, leder og Veronika Nauf Steinsholt vara: Roger Solberg, Jan Egil
Steinsholt
Ansattes rep:
Lene Lie, Anita Grønnerød
Kommunens rep:
Harald Schrøder, AP
Sekretær: styrer heidi skaug
VI ER ALLTID UNDERVEIS I UTFORMINGA AV DEN GODE
BARNEHAGEN OG DENS BIDRAG
TIL
DEN GODE BARNDOMMEN
•
•
barndommen er en livsfase med egenverdi i et menneskes livsløp – den
er deres egen
barndommen skal ikke forseres. Den skal ta sin tid og kan ikke tas
igjen.