FOLKEHELSEARBEID_I_FRAMTIDENS_ KOMMUNER.pdf

FOLKEHELSEARBEID I
FRAMTIDENS KOMMUNER
Hans Petter Torvik
Kommuneoverlege i Sandnes og
Gjesdal
2
Sunnhetsloven 1860
4
5
Idealene er i hvert fall ikke nye:
| MOT 2015. 23.9.2010
|7
10-90-REGELEN (Wildavsky 1977):
”Det er bare 10% av folks helseproblemer
helsetjenesten kan gjøre noe med (selv). De
resterende 90% må løses utenfor helsetjenesten ved
at folk får bedre livsstil og ved bedring av de
generelle livsvilkårene.”
Det ”lille” og det ”store” folkehelsearbeidet
(kfr. 10 – 90-regelen)
| MOT 2015. 23.9.2010
|9
Minst
50% av
all
sykdom
Narkotika
• For å begrense bruken til et minimum har vi …
• En politikk med lover og regler som forbyr all
omgang
• Få dør av narkotika i Norge
Alkohol
• Vårt eneste legale rusmiddel
• Restriktiv politikk under press
– Billigere og lettere tilgjengelig enn før
• Noen tusen dør av alkohol i Norge hvert år
• Enormt sosialt problem
Tobakk
• Tross stadig færre røykere er tobakk fortsatt
årsak til en betydelig del av sykdomsbildet
• Flere tusen dør av tobakk i Norge hvert år
– Noen hundre p.g.a. andres røyking
• Samfunnsøkonomisk gunstig?
Fedme / inaktivitet
• Vårt største folkehelseproblem
• Mange tusen dør av fedme/inaktivitet hvert år
• Ingen bevisst politikk på dette området
– Men mange fine ord og planer
• Problemet vil vokse
Tilbakeblikk
Fysisk planlegging /tilrettelegging og helse på
1800-tallet: Epidemier grunnet smittsomme
sykdommer.
•Sonedeling av byene
•Drikkevannsforsyning og kloakksystemer
•Byens tetthet; Sol, lys, luft og grønt - hagebyen som
ideal og byspredning som resultat
Schmidt og
Kristensen
1986
•NB. Helsesektoren og frivillig sektor sentrale aktører
I dag: Nye epidemier grunnet livsstilsykdommer
og mental uhelse.
•Fortsatt sol, lys, luft og grønt, nå grunnet fortetting
•Arenaer for fysisk aktivitet,
•Helse og miljø to sider av samme sak; eks.
tilrettelegge for å gå/ sykle
ShDir 2005 - 2009
Årsrapport
Miljørettet helsevern og
skjenkekontrollen
Sandnes kommune
Arbeidsoppgaver 2011
Sandnes
• Barnehager og skoler
• Helse i plan/
ulykkesforebygging
• Forurenset grunn
• Inneklima
• Stråling/trådløse nettverk
•
•
•
•
• Reguleringssaker/
uttalelser
• Radon
• Drikkevann, borebrønner
• Friluftsbad
• Skadedyr
• Støy
• Luftforurensning
• Legionella
Tobakksrøyk
Ship sanitation
Miljøfyrtårn
Campingplassprosjekt
Barnehager og skoler
• Godkjenninger av barnehager og skoler er
prioritert i avd. miljørettet helsevern
• Befaring
• Plangodkjenning
• Ferdigbefaring
• Rapportering
– Ulykkesforebygging
– Internkontroll (IK-system)
– Sikkerhetsrutiner (inngjerding, vinduer, bratte skråninger,
møbler, komfyr, kjemikalier, skoldesperrer, universell
utforming)
Inneklima
• I Norge oppholder vi oss over 90% av tiden
innendørs. Inneklimaet har stor betydning for
trivsel og helse
• På forespørsel måler vi inneklimaet i skoler og
barnehager
• Mhv har 2 sett med måleutstyr. Vi måler
– CO2
– Temperatur
– Luftfuktighet
Helse i plan
• Uttalelser i reguleringssaker
– Beliggenhet, sikkerhet
– Trafikkstøy, forurensing
• Universell utforming
– Ergonomiske forhold: tilpassede stoler og bord til alder
– Funksjonshemmede: handicap toaletter, heis, brede
dører, ikke dørstokker, flyttbare møbler, god belysning
Reguleringssaker/
uttalelser
• Reguleringssaker/uttalelser
– Veiutbygging
– Boligbebyggelse
– Utslipp
– Miljøspørsmål
• Eks. uttalelse fra kommuneoverlegen for
Luravika, TBT i sjøbunn
• Utfylling i havnen i Luravika
Drikkevann
• Henvendelser om godkjenning av privat drikkevann
fra borebrønner.
• Tilskuddsordning i Sandnes kommune
og i byggesaker som krever godkjent
drikkevannskilde
• Vannet analyseres for
– Radon
– Kjemiske parametre (blant annet kalsium, jern, fluor, klor,
pH)
– Bakteriologiske parametre (e.coli, koliforme bakterier,
kimtall)
Skadedyr
• Henvendelser om skadedyr
– Rotter, duer
– Katter, haner, hester
– Bier, insekter
• Avtale med skadedyrfirma ISS via Kommunalteknikk. Utlegg av
gift i kloakksystemet.
• utlegg av ekstra gift ved behov!
Støy
• Støy er uønsket lyd med subjektiv vurdering. Regelverket for støy
er komplisert
• Stort antall henvendelser om støy
– Interessekonflikter mellom næring og bolig
– Nybygg (aggregater, vifter)
– Økt trafikk
• Stavanger, Sandnes og Randaberg skal kartlegges med
støysonekart
• Støymåler på avdeling for måling av etterklang/akustikk
• Prosjekt i barnehager for å redusere støy for barn og personale?
Luftforurensing
• Overvåking av luftforurensing i Stavanger. Kartlegging
ved hjelp av to målestasjoner:
– Kannik (gatestasjon)
– Våland (bybakgrunnstasjon)
• Måling av svevestøv (PM10 og PM2,5), nitrogenoksider
og karbonmonoksid.
• Prosjekt ”bedre byluft”. Samarbeid mellom Statens
vegvesen og flere kommuner. Info på
”luftkvalitet.info”.
Stråling/
trådløse nettverk
• Henvendelser, bekymring om stråling fra trådløse
nettverk, trafostasjoner og høyspentledninger
• Viktig å informere om forskjeller
– Radioaktiv stråling, ioniserende
– Elektromagnetisk stråling
• Følger statens strålevern sine retningslinjer
• Retningslinjer i Miljøplanen
– Krav til avstand mellom kraftlinjer og bygninger
Hva er helsefremmende og hva er
forebyggende?
Mening mestring mulighter
Antonovsky:
Mening
Mestring
Sammenheng
Jeg er fordi vi er og fordi vi er er jeg
Sammenhengen mellom sosiale forhold og
helse er viktig og komplisert. Det dreier seg
om samspillet mellom enkeltindividets
ansvar og samfunnets ansvar.
Professor Peter F. Hjort har fremstilt dette
slik:
35
36
Folkehelseovervåking
Lovens definisjoner
• a)folkehelse: befolkningens helsetilstand og
hvordan helsen fordeler seg i en befolkning
b)folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å
påvirke faktorer som direkte eller indirekte
fremmer befolkningens helse og trivsel,
forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade
eller lidelse, eller som beskytter mot
helsetrusler, samt arbeid for en jevnere
fordeling av faktorer som direkte eller
indirekte påvirker helsen.
Kommunens ansvar §4
• Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode
sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge
psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til
utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte
befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning
på helsen.
•
Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver
og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved
lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.
•
Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn
blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter.
Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser,
samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal
legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
Miljørettet helsevern
• Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i
miljøet som til enhver tid direkte eller
indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse
omfatter blant annet biologiske, kjemiske,
fysiske og sosiale miljøfaktorer.
Legg spesielt merke til at begrepet
miljørettet helsevern også omfatter sosiale
miljøfaktorer.
Hva er en sosial miljøfaktor ?
- tilgang på alkohol
- tilgang på andre rusmidler
- etniske motsetninger
- arbeidsledighet
- fattigdom
- lav utdanning
43
§25
• Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke utviklingen
av folkehelsen, utarbeide oversikt over befolkningens
helsetilstand og faktorer som påvirker denne, samt
drive forskning på folkehelseområdet.
•
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gjøre tilgjengelig
opplysninger som grunnlag for kommunenes og
fylkeskommunenes oversikter etter §§ 5 og 21.
Opplysningene skal være basert på statistikk fra
sentrale helseregistre, samt annen relevant statistikk.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd,
veiledning og informasjon i den forbindelse.
§5
• Kommunen skal ha nødvendig oversikt over
helsetilstanden i befolkningen og de positive og
negative faktorer som kan virke inn på denne.
Oversikten skal blant annet baseres på:
• a)opplysninger som statlige helsemyndigheter og
fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25,
• b)kunnskap fra de kommunale helse- og
omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven
§ 3-3 og
• c)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og
lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens
helse.
Muligheter og forpliktelser nedfelt i annet lovog forskriftsverk
• En lang rekke lover og forskrifter. Men noen peker
seg mer ut enn andre, f. eks.
• Plan- og bygningsloven
• Opplæringsloven
• Veitrafikkloven
• Veiloven
• Forurensningsloven
• Produktkontrolloven
Folkehelsearbeidet er
kollektivistisk
• 1900-talets forebyggingsprosjekt
– eks: Massestrategiske intervensjoner
• Massestrategi versus høyrisikostrategi
• Kollektivismen under press for tiden
– Sukkeravgift
– Tobakksavgift
– veiprising
– Alkoholpolitikken
• Det handler om allmenn samfunnsutvikling, ikke bare noe
som gjelder folkehelsearbeidet
To ulike innfallsvinklar
• Individualisme
– En hver sine preferanser er av det gode
• Kollektivisme
– Mennesket står alltid i relasjoner og er
avhengig av andre
• Individualismen er folkehelsearbeidets utfordring
og samfunnsmedisinens problem
Helsearbeidetse oppgave?
– Å hindre alt for mange i å falle alt for dypt?
– Ulempe: Samtidig med at noen blir sikret,
blir andre hindret!
– Dette ligg utenfor medisinens og
teknologiens primære oppdrag
– Ulike fagfelt må ikke få bli normative på
vegne av samfunnet
– De normative oppgavene ligger til de
demokratisk styrende organa
Fagfolket som
rådgjevarar
• Vitenskaplig årsaks-virkningstenking
• Validering av faglig kunnskap i praktisk
kontekst
• OBS: Mono- og oligokausalitet
• Akseptere å komme i bakgrunnen av andre
fag, være en av mange
• Faglige samhandlingsformer
– Konsekvensutredninger
– Risikoanalyser
Ulike strategiar
Høgrisikostrategi
Massestrategi
Men hvor går grensen mellom en helse- og omsorgslov på
den ene siden og en folkehelselov på den andre?
Befolknings/
grupperettet
helsefremmende og
forebyggende
arbeid
↓
=
Staten
(dep./direktorater) →
Folkehelselov
= Helse- og
omsorgslov
Fylkeskommunen→
Kommunen
→
Grupperettet
helsefr.
og forebyggende
arbeid
Individrettet
helsefr. og
forebyggende
arbeid
Diagnostisk
arbeid
Kurativt
arbeid
Hab/rehab
Individrettet arbeid
Pleie- og
omsorg
Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helseog omsorgstjenester, må også bidra til det systematiske helsefremmende og
forebyggende arbeidet, slik som i helsestasjoner og i skolehelsetjenesten
Folkehelseloven
Systematisk
helsefremmende
og forebyggende
arbeid
Helse- og omsorgsloven
Individuelt behov for
helsefremmende eller
forebyggende tiltak
Individrettet arbeid
Ansatte som til daglig arbeider med individuelle helse- og omsorgstjenester, må
også bidra til det systematiske helsefremmende og forebyggende arbeidet ved at
de skal avgi statistikk og ellers bidra med opplysninger som kan ha verdi for det
helsefremmende og forebyggende arbeidet, kfr. forslag til § 3 i helse- og
omsorgsloven.
Kommunebarometer
• http://nesstar.shdir.no/kommunebarometer/
http://khs.fhi.no/webview/
Folkehelseprofiler
• www.fhi.no/helsestatistikk
Styrke, balanse og utholdenhet
Nordmenn - mest fritid –minst aktivitet
Tid brukt til ulike fysiske aktiviteter en
gjennomsnittsdag i ulike land i Europa.
Alder 20-74 år.
Tid til fritidsaktiviteter en gjennomsnittsdag
i ulike land i Europa, alder 20-74 år.
Vaage (2008) SSB, Se også Ommundsen og Aadland 2009 ”Fysisk inaktive i Norge”
69
Aktivitetsprofilen i befolkningen
Endring 1985 - 2009 : Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon
NB. Myndighetenes anbefaling er 30 min. fysisk aktivitet daglig med puls > 140 = Svett, andpusten)
Inaktiv:
Aldri –sjeldnere enn hver 14 dag,
Moderat aktiv:
1- 4 ganger pr. uke,
Høyaktiv:
5 – 6 ganger pr. uke.
Breivik et al (2011 ) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet” NIH, HiT, UMB, HiF s. 13
Aktivitetsnivået i befolkningen
Sosiale ulikheter i aktivitetsnivåer
Stortingsmelding nr. 20. 2006 - 2007
Motiver for å drive med hovedaktivitet
Breivik et al 2011 Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet” NIH, HiT, UMB, HiF s. 28
Hvilke aktiviteter driver du med minst en gang pr.
måned i fritiden?
Store folkeaktiviteter som involverer > 20 % av befolkningen
Breivik et al (2011) Fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet” NIH, HiT, UMB, HiF s 19
Hyperrisikisme - en ny diagnostisk
enhet
• Insulinresistens og det metabolske syndrom
• Behandlingsgevinsten avhenger av risiko
• Atferdsendring og motivering av
grunnleggende betydning
• “Alternativ terapi”
– ASA mot røyking og diabetes
– ACE-hemmere mot hyperlipidemi
Dokumentasjon - livsstilsråd
• Råd om røykeslutt
• Råd om fysisk aktivitet (sek prev og diab)
• Råd om kosthold (mest sek prev)
– Fet fisk
– Middelhavsdiett (frukt, grønnsaker, fisk, fjørfe,
olje, korn)
• Slanking - lite dokumentert og vanskelig å
opprettholde over tid (unntak)
Er overvekt farlig - hysteri og edruelig
dokumentasjon
• Øker risiko for KV-sykdom og død noe
• Øker risiko for diabetes 2
• Totaldødelighet blant overvektige og slanke
menn med god fysisk form er ikke forskjellig
• Fete menn med god form har lavere KV
dødelighet enn slanke menn i dårlig form
Er overvekt farlig - hysteri og edruelig
dokumentasjon
• Sjansen for å få diabetes er svært lav hos
overvektige som ikke klarer å slanke seg, men
som klarer å mosjonere mer (4 timer per uke
eller mer)
• Til forskjell fra slankeråd er råd om fysisk
aktivitet dokumentert med harde endepunkt
Mestringsforventning
MOTIVASJON
Atferd
Mestrings
forventning
Bandura 1977
Resultat
Resultatforventnig
Motivasjonsfremmere
•
•
•
•
•
•
•
•
Interesse og nysgjerrighet
Anerkjenne vansker og ambivalens
Tosidig refleksjon (beslutningsbalansen)
Fordelserstatning (atferd/ intensjon)
Respekt for at pasienten har ansvaret
Desentrering (person- eller tidsskift)
Hjelp til å finne flere valgmuligheter
”Ankring” til tidligere endringer
Viktige poeng ved diagnosen
• Jamt over positiv utvikling, men større ulikskap mellom
dei som kjem godt ut og dei som kjem dårleg ut
• Hjarte-kar-sjukdommar – stor geografisk variasjon
• Diabetes type 2 – sterk auke
• Kreftdød – stabilisert
• Kroniske luftvegssjukdommar – aukar
• Ulykkesskadar – fallande tendens for død, men
aukande skadetal
• Sjølvmord – varierande, men for høgt
• Fleire rapporterer helseplager
Årsaksforhold
• Tobakk – geografiske og sosiale variasjonar
• Rus – alkoholbruk aukande tendens
• Kosthald – positiv utvikling, men uro kring sukker
og feittinnhaldet; overvekt aukande blant barn
• Fysisk aktivitet – eit fenomen med sosial gradient
• Sosiale miljøfaktorar – vald, truslar
• Arbeidsmiljø – krav til yting og effektivitet
• Globalisering - smittesjukdommar
Tiltakssettet
• Målretting mot risikoforhold – tobakk, fysisk aktivitet,
kosthald, rusbruk
• Skulen, arbeidsplassen og lokalsamfunnet som arena
– T.d. høve til fysisk aktivitet på arbeidsplassen
• Redusere sosial ulikskapar i helse
– T.d. målretting inn mot grupper med størst mogeleg effekt
• Opptrappingsplanen for psykisk helse
• Lokalsamfunnstiltak
– T.d. trygge lokalsamfunn
• Helsekonsekvensutgreiingar
• Grøn resept
• Kunnskapsutvikling
Betydningen av natur og grønne områder
Grønne områder motvirker helseulikheter i flg. engelsk undersøkelse i Lancet 2008
•Helseulikheter halvert på steder med mest grønne
områder sammenlignet med de med minst grønt.
•Forskjellene var enda større for dødelighet fra hjerte- og
karsykdommer i de minst grønne områdene sammenlignet
med de med mest grønne områdene
Mitchell, R. og Popham F. i The Lancet (2008) ; 372: 1655–60
Spesialisthelsetjenestens bidrag til folkehelsearbeidet er hjemlet i Lov
om spesialisthelsetjenesten:
•
§ 1-1 Lovens formål, punkt 1:
Lovens formål er særlig å fremme folkehelsen og å motvirke
sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning
•
§ 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som
omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale
helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd,
veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for
at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og
forskrift.
Nærmere om helsevesenets bidrag:
• Behandlingstjenester
• Individrettet forebygging i kommunene
(helsestasjoner og skoler)
• Individrettet forebygging i sykehus (særlig
overfor høyrisikogrupper og sekundærforebygging)
• Befolkningsrettede tjenester (miljørettet
helsevern, smittevern)
86
Alt er mulig for den som vil
Takk for oppmerksomheten