1. No category

Telekompå dypt
vann
Før var de konger. Nå spises telekomselskapene opp av innovative it-bedrifter som
er i ferd med å vinne slaget om utnyttelse av
telenettene. Nye tjenester danker dem ut,
mens de gamle melkekyrene deres skranter.
Selv mobilt bredbånd er i ferd med å stagnere.
AV BÅRD ANDERSSON
10 økonomisk rapport 1/2012
økonomisk rapport 1/2012 11
Bare hvert tredje telekom-selskap skaper
verdier for sine aksjonærer. Det viser en analyse fra Salvador Baille i konsulentselskapet
Core Group.
Selskapene taper dessuten markedskampen mot innovative programvaresleksaper.
Telekom utgjorde i 2005 nærmere 25 prosent av IKT-sektoren i Norge. I 2009 hadde
dette tallet vokst til mer enn 40 prosent. Nå
flater veksten ut. I 2010 opplevde hele IKTnæringen en omsetningsvekst på over fem
prosent, mens telekom bare klarte to prosent, ifølge tall fra SSB, Post- og teletilsynet
og IKT-Norge.
Særlig er de tradisjonelle teleselskapene,
det vil si de som har egne telenett, er ille ute.
De skulle ha tjent penger på å levere innholdstjenester via disse nettene, men blir
utkonkurrert av programvareselskaper.
Når du taster på smarttelefonen din, kan
du for eksempel laste ned musikk, lese bøker
og spille Word Feud (Scrabble). Det samme
kan du gjøre på PC-en eller lesebrettet. Dette
kan du gjøre fordi programvareselskapene
utvikler enorme mengder tjenester som vi
kan bruke uansett plattform (lesebrett, mobil
etc.). De tradisjonelle telekomm-selskapene
faller igjennom når det gjelder innholdstjenester som dette. De er trengt opp i et hjørne.
It-selskapenes seier. De nye tjenestene
har gitt en eksplosiv vekst i datatrafikken.
Paradoksalt nok er det slik at veksten i datatrafikk ikke øker inntektene til de tradisjonelle telekomselskapene i særlig grad. Tenk
deg at du vil bruke smarttelefonen din til å
sjekke flyavgangene, da velger du et tilgjengelig trådløst nettverk, og dermed blir internettsurfingen kostnadsfri. Den som eier det
trådløse nettverket betaler en fast pris for det,
mens det ikke betales for trafikken.
Seniormanager Salvador Baille i Core
Group fastslår at de billige, og i mange tilfeller kostnadsfrie kommunikasjonsformene,
danker ut tradisjonell mobilbruk og fasttelefoni, som telekomselskapene tradisjonelt
har tjent penger på.
Nye kommunikasjonsformer. Infrastrukturen når det gjelder telekom blir i
stadig større grad IP-basert (internettbasert),
og programvareutviklerne, som Google og
Facebook, gjør sine standarder åpne (tilgjengelig for alle) slik at datakyndige kan utvikle
tjenester på eller til dem. Dette har gitt en global, internettbasert infrastruktur, som igjen
har fått fram nye kommunikasjonstjenester,
som Skype. Med Skype kan du sende meldinger, chatte og ringe kostnadsfritt.
– Alt dette har satt telekombedriftene på
sidelinjen, mener Salvador Baille.
Mens e-post og SMS var enerådende før,
kan du nå chatte, twittre, eller kommunisere
via Facebook. Dessuten blir tradisjonell tale,
både på fast- og mobiltelefon, i stadig større
grad internettbasert, med alternative forretningsmodeller.
Baille poengterer at disse forretningsmodellene, som Skype og Facebook, erstatter
de tellerskrittbaserte modellene. Annonsørene betaler, brukeren får tjenesten gratis.
«Vi tror at bakgrunnen for fallet i meldinger
har sammenheng med utbredelsen av
alternative tekstmeldingsteknologier, som
instant messaging, Skype og Facebook på
mobile plattformer» Salvador Baille
12 økonomisk rapport 1/2012
Videokonferansemarkedet og markedet for
løsninger som binder ulike former for kommunikasjon sammen i én plattform, vokser
også frem.
– Denne utviklingen drives hovedsaklig av it-selskapene, som viser liten vilje til
å dele inntektene med telekomoperatørene.
Den siste gruppen mister derfor inntekter,
men må likevel transportere stadig mer data.
Internettrafikken øker, uten at telekomselskapene får glede av det. Dette har ført til en
omveltning i den tradisjonelle telekombransjen, sier Baille.
Nedgang. Gjennomsnittlig årsvekst for
telekomoperatørene er to prosent i perioden
2003-2010, men veksten har avtatt kraftig de
siste årene. Mens den var åtte og 13 prosent
i 2005 og 2006, falt den kraftig i årene etter.
For fast bredbånd, som i en årrekke har vært
en nødvendighet i alle hjem, er festen over.
Veksten flater ut. Baille påpeker at mens den
årlig gjennomsnittlige veksten var oppe i 18
prosent i vekst, har vekstratene vært nedadgående siden 2003, da den lå på 72 prosent. I dag
er veksten nede på syv prosent, forteller Baille.
Core Group har foretatt en grundig analyse av telekombransjen. Rapporten viser at
bruken av fasttelefoni er halvert i perioden,
og vanlige kommunikasjonsformer som sms
og mms har nådd toppen.
FOTO: BÅRD ANDERSON
STUPER: Ifølge Core Groups bransjeanalyse
stuper telekombransjen. Salvador Baille har
avdekket at det i dag bare er selskaper som tilbyr mobilt bredbånd som tjener penger.
Siden 2003 har omsetningen i telekommarkedet hatt en årlig vekst på to prosent.
Fasttelefoni
Annen datacom
CAGR=
2%
26,9
mrd
2003
Internett
Mobile
2004
2005
2006
31,6
mrd
2007
2008
2009
2010
KILDE: CORE GROUP
Omsetningsveksten for fast bredbånd
synker som en stein.
72 %
58 %
35 %
26 %
12 %
2003
2004
2005
2006
2007
12 %
2008
8%
2009
7%
2010
KILDE: CORE GROUP
I 2010 opplevde telekomoperatørene
for første gang en nedgang i antall sendte
sms-er i forhold til foregående år. Selv
ferske tjenester som Mms (sending av bilder
over mobilnettet) og innholdsmeldinger viste
en nedadgående kurve allerede i 2008.
– Vi tror at bakgrunnen for fallet i meldinger har sammenheng med utbredelsen
av alternative tekstmeldingsteknologier,
som im (instant messaging/chatting i sanntid, red. anm.), Skype og Facebook på mobile
plattformer, sier Baille.
Tapere og vinnere. En gjennomgang av
aktørene i telekombransjen viser at taperne
har store problemer. Etablerte firmaer som
Hello Norway sliter med en resultatgrad
på - 104,3 i 2010. Resultatgraden viser i hvilken grad selskapene har truffet med sine
investeringer Telenor Norge har den beste
resultatgraden med 28,4. Her er en oversikt
over vinnerne og taperne blant de etablerte
telekomselskapene (se tabell). Det store unntaket er de største telekomselskapene. Baille
peker på at både TeliaSonera og Telenor klarer veldig høye driftsmarginer på godt over
20 prosent. Det samme gjelder for de største
aktørene i programvarebransjen.
– Når en viss kritisk kundemasse er nådd,
er faktisk telekombransjen i snitt mer lønnsom enn it-bransjen, presiserer Baille.
Han utdyper dette med at den marginale
kostnaden per kunde da er nesten uvesentlig, mens omsetningen per kunde ivaretas
når telekombedrifter når denne massen nås.
Kunsten er altså å nå en viss kundemasse, men
det klarer nesten ingen telekomselskaper.
Mobilt bredbånd vil stagnere. I dag er
det bare selskaper som leverer mobilt bredbånd som tjener penger. For få år siden virket
en slik situasjon utenkelig.
Det dystre bildet av telekombransjen
bekreftes av bransjeanalysen fra Core Group.
Ifølge Salvador Baille er det bare et tidsspørsmål før den siste melkekua, mobilt bredbånd,
også vil stagnere.
– Dersom telekomoperatørene ikke ser
nærmere på hvor sårbare de er for den nye,
konkurrerende teknologien, eller forbedrer kapasiteten sin, i form av samarbeid
med andre aktører eller konsolidering, er
de ferdige slik vi kjenner dem i dag, sier
han.
Baille forteller at Core Group i sin analyse
har sett på 86 norske telekomselskaper, som
alle har en omsetning på over 10 millioner
kroner. Av disse skaper bare hvert tredje
selskap verdier for sine aksjonærer. Han
belegger det med at bare 28 av de 86 undersøkte selskapene har en ROIC (return on
invested capital) på mer enn 10 prosent. 36
prosent av de analyserte selskapene har en
negativ ROIC.
Core Group har brukt Post- og Teletilsynets
liste over norske telekomoperatører i analysen.
ROIC for alle selskapene ligger bare på
rundt 10 prosent, en grense som bransjen
selv bruker som benchmark, ifølge Baille. En
ROIC på under 10 prosent gir for lite avkastning i forhold til risiko og alternative investeringer, ifølge Core Group.
– Hvis en bedrift ikke tjener mer, vil det
være tap å investere i den fremfor å sette pengene andre steder, sier Baille.
Han sier at analysen deres viser at driften
og utnyttelse av investert kapital er ineffektiv.
Hvordan tjene penger? Mobiloperatørene står overfor en stor utfordring; hvordan
skal de tjene penger?
– I dag taper de inntekter fra både trafikk
og innholdsbaserte tjenester til it-selskapene
som leverer alternative teknologier, sier
Baille.
Han forteller at utviklingen i både den
internasjonale telekombransjen og i it-bransjen peker i retning av stadig mer samarbeid
eller konsolidering i forbindelse med både
utbygging og drift av infrastruktur.
– Norske telekomoperatører må
restrukturere virksomheten gjennom
økonomisk rapport 1/2012 13
å konsolidere infrastruktur og driftsfunksjoner. De vil skape vekst ved å tilpasse innovasjonsprosessen til det internettbaserte økosystemet. Dessuten må de samarbeide mer
dersom målet er å skape verdier for sine eiere,
sier Baille.
Ulike målinger. Tidligere BI-rektor, professor Torger Reve presenterte nylig, sammen
med Amir Sasson, seks næringer det offentlige burde satse forsknings- og utviklingsmidler på, og presenterte samtidig boken «Et
kunnskapsbasert Norge». Her nevner de nevner telekom spesielt som en bransje med høy
verdiskaping per ansatt. I 2009 var det bare
olje og gass samt finans som skåret høyere.
Forskerne er derfor ikke bekymret for bransjen, men mener tvert i mot at den er attraktiv
å satse på i fremtiden.
Salvador Baille i Core Group kjøper ikke
Reves metode for måling av lønnsomhet
i bransjen. Han mener at lønnsomhet må
måles uavhengig av antall ansatte i bransjen.
– Generelt er lønnsomhet per ansatt en god
måte å måle finansiell ratio på. Imidlertid er
en stor del av produksjonen i denne bransjen
flyttet eller outsourcet. Derfor mener vi at
denne måten å måle lønnsomhet blir misvisende i forhold til hvilken bransje eller selskap som er mest lønnsom. Vi fokuserer på
den helhetlige lønnsomheten, presiserer han.
Han poengterer at telekombransjen er en
kapitalintensiv bransje. Det betyr at det er
få ansatte i forhold til investert kapital, og
da blir nødvendigvis avkastningen mål per
ansatt høy. Det kan den bli selv om lønnomheten ikke er høy.
Baille forteller at Core Group også har
gjort tilsvarende analyser av lønnsomheten
i it-bransjen.
Ifølge Baille er ikke telekombransjen mer
lønnsom enn it-bransjen. Et gjennomsnitt
NY MOTGANG: Toppen for
SMS-trafikk ble nådd i 2009.
Siden har det gått nedover.
6529
6290
6425
av driftsmarginen, som er forholdet mellom
driftsresultat og omsetning, for bedrifter i
telekombransjen ligger på mellom -9 % for
bredbånd og 11 % for ip- og fasttelefoni (tall
fra 2010). Driftsmarginen for bedrifter i itbransjen ligger derimot på rundt 20 prosent
(tall fra 2009, red.anm.).
– IT best egnet for innovasjon. – Store
it-selskaper som Google, som også er cloudbasert (nettsky, red.anm.) og baserer sin virksomhet på plattform, har for lengst passert
Vinnerne
Firma
TelenorNorge
Lyse
Get
TeliaSonera
Tele2Norge
Regnskapsår
2010
2010
2010
2010
2010
Resultatgrad
28,4
27,2
27,0
24,7
5,5
Taperne
2008
2009
Kilde:Coregroup
14 økonomisk rapport 1/2012
2010
Firma
HelloNorway
Nordialog
Mobildata-
Kjeden
LudoMobil
VenteloPrivat
Regnskapsår Resultatgrad
2010
-104,3
2010
-67,9
2010
2010
2010
Kilde:Brønnøysundregistrene
-67,5
-19,3
-18,8
sin kritiske kundemasse, sier han.
Baille understreker at Core Groups konklusjon er at de nye innovative og lønnsomme
bedriftene er å finne i it-bransjen, ikke i telekombransjen.
– Derimot vil det, i en langsiktig strategi,
muligens være mest meningsfullt å satse
forsknings- og utviklingsressurser på telekombransjen. Likevel er payback-horisonten
vesentlig lengre siden bare store aktører med
nødvendig kritisk kundemasse kan dra inn
tilsvarende lønnsomhet som it-selskapene,
og da må de attpå til ha gjennomgått en konsolidering. Det tar lengre tid for telekomoperatørene enn for it-selskaper å nå den kritiske
massen, sier Baille.
Han peker på at en sammenslåing av infrastruktur og driftsfunksjoner i telekomselskaper vil kunne få dem til å nå en kritisk masse
raskere.
– Vi ser at dette skjer akkurat nå med fiberoperatørene, sier han.
Baille poengterer at det er viktig å initiere
en dialog med de etablerte aktørene i begge
bransjer hvis det skal satses FOU-midler på
bedriftene, siden de store aktørene i bransjen
har en tendens til å fokusere på lønnsomhet,
og ikke på innovasjon.
– Det er viktig å få kartlagt disse aktørenes
holdning til innovasjon, og hvordan innovasjon kan bidra til deres bunnlinje i konkurransepregete miljøer, sier Baille.
Han forteller at it-bransjen, i segmentet
programvareutvikling mot telekom,
har firedoblet seg i løpet av de siste 10
årene.
UNNTAKET: Jon Fredrik Baksaas måtte finne seg i at indisk høyesterett tok fra Telenor mobillisensen i India. Satsingen her har så
langt krevd en kontantstrøm på 15
milliarder kroner siden lansering,
ifølge analytiker Thomas Heath i
Handelsbanken Capital Markets,
men Telenor er likevel unntaket
blant telekom-selskapene. Selskapet går bra.
Bare 28 av de 86 bedriftene som Core
Group har analysert gir mer enn det som
bransjen regner som nødvendig av verdier
til sine eiere.
28
27
86
FOTO: SCANPIX
31
Bedrifter med Bedrifter med
ROIC <0 %
ROIC <0 %
og <10 %
Bedrifter med
ROIC >10 %
Totalt
KILDE: CORE GROUP
Salgsutstilling
“Pictures in the Dark”
Maleri og grafikk
Åpner 11. februar
Tom Erik Andersen
Drammen
Surrealistisk
Filosofisk
Humoristisk
Forhåndstitt: www.galleripingvin.no
“Try to read between the lines”
Et av Skandinaviens største og mest internasjonale gallerier - etablert 1985
Galleri PinGvin
Møllergata 13, Oslo
Tlf: 2242 1222
E-post: post@galleripingvin.no
økonomisk rapport 1/2012 15
«Det har vært
skriften på
veggen de siste
åtte årene»
TRENDER: Truls Berg
i Motivation sier at alle
modne markeder i telekombransjen er i ferd med
å bli borte.
Truls Berg, styreleder
i Innovation
Forum Norway
Økonomisk Rapport har snakket med nøkkelpersoner i
telekombransjen. Noen mener at bransjen er et offer for
sin egen suksess. Andre mener at bildet er mer nyansert,
og at det fortsatt er store muligheter for suksess.
AV BÅRD ANDERSSON
Leder for Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, Paul Chaffey,
mener bransjen selv har bidratt til situasjonen.
Likevel er han ikke pessimistisk på telekomnæringens vegne.
– Telekombransjen er på sett og vis et offer
for sin egen suksess, i den forstand at hovedgevinsten når det gjelder teknologiutvikling og
innovasjon tilfaller kundene. Det er vel ingen
andre bransjer der det du får igjen for pengene
har økt så kraftig som i telekom. Jeg tror likevel
ikke man skal svartmale situasjonen for bransjen selv. Den teknologiske utviklingen gjør at
det stadig er rom for nye produkter og tjenester.
I dag er det for eksempel flere mobiltelefoner
med internettoppkobling enn pc-er i verden, og
smarttelefonene er for mange brukere blitt det
primære data- og kommunikasjonsverktøyet de
bruker. Det gir masse nye muligheter for de som
utvikler programvare og tjenester, sier han.
Chaffey peker på at når et marked modnes
vil det bli ubehagelig når man har vært vant til
høy vekst i en lang periode.
– I de delene av markedet der man når et tak,
betyr det at det blir enda større fokus på effektivitetsforbedringer og stordriftsfordeler, og
lavere priser til kundene. Men det er som nevnt
rom for nye tjenester som kan bidra til å løfte
veksten, ikke minst når det gjelder tjenester
som forutsetter mer bruk av mobilt bredbånd,
sier han.
Nye spilleregler. Abelia-sjefen er optimistisk med tanke på næringens fremtid, men
ikke nødvendigvis på alle aktørenes vegne.
– Konvergensen mellom it, tele og media
gjør også at spillereglene og mulighetene
endres. Vi må også passe på ikke å låse oss
inne i en forestilling om at dette handler om
at vi alle har hver vår telefon og at det handler
om å få oss til å bruke den mest mulig. Vi har
nå en utvikling der hver av oss har flere ulike
dingser som kan kobles til WiFi (tråløs nettverk, red.anm.) og eventuelt også til mobilnettet, inkludert nettbooks, iPad, Kindle,
spillkonsoller, radioer, alarmer og lignende.
Utfordringen er å utvikle forretningsmodeller og tjenester som gjør at veksten i antall
enheter også blir en inntektsvekst, understreker Chaffey.
Utnyttelse. Ifølge Chaffey ligger det store
muligheter innen utvikling av teknologi, og
spesielt utnyttelse av den nye teknologien.
– Dagens smarttelefoner er i realiteten
veldig forskjellige fra mobiltelefonene vi
hadde bare for kort tid siden i den forstand at
de i likhet med en PC kan programmeres til
å gjøre det man ønsker, for eksempel å gjøre
det samme som en PC. Det gir mange nye
muligheter, også for aktører som utnytter det
åpne nettet og de åpne standardene til å rulle
ut disruptive (nyskapninger som forstyrrer et
eksisterende marked, red.anm.) tjenester. Nå
har telekombransjen, i motsetning til mange
andre bransjer, opplevd at både operatørene
og systemprodusentene, som dominerte fasttelefonplattformen, også har blitt med over til
«Fokuset i bransjen har hele tiden vært på pris.
Nå endres fokus, fra pris til restrukturering,
nytenkning og utvikling» Per Morten Hoff
16 økonomisk rapport 1/2012
mobilplattformen, med stor suksess, sier han.
Chaffey mener at suksessen her dels skyldes regulatoriske forhold, som har gjort det
vanskeligere å være fullstendig disruptiv,
men også at bransjen er preget av at det er
mange innovative aktører som behersker
raske endringer.
– Disse endringene tar aldri slutt, og i
neste fase – med økt konvergens mellom
internett, it og telekom – vil vi se at flere nye
aktører prøver seg med tjenester i tilgrensende bransjer, slik Apple allerede har gjort,
da de beveget seg fra å lage pc-er, via forbrukerelektronikk og inn i telekomutstyr- og
tjenester, sier han.
Styreleder i Innovation Forum Norway,
Truls Berg, er heller ikke bekymret for
bransjens fremtid.
– Det er riktig at bransjen ikke var
brukerorientert eller innovativ, men
denne utviklingen har snudd. I dag er
bransjen både nytenkende og global, presiserer han.
Han mener ikke at det er noe svakhetstegn
FOTO: SCANPIX
for bransjen at det i dag bare er en tredjedel
av selskapene som skaper verdier for sine
eiere.
– Det betyr jo at resten lykkes. Det ser jeg
som positivt, sier han.
Telekomselskapene som smeltes sammen
med it- og medieselskaper er heller ikke noe
nytt, ifølge Berg.
– Det har vært skriften på veggen de
siste åtte årene. Bransjen så tidlig at man
ville komme i en skvis. Operatørene måtte ta
en kamp med leverandørene, legger han til.
Struktur. Berg peker på at alle modne
markeder i telekombransjen er i ferd med å
bli borte.
– De store selskapene må være flinke på
struktur og orden, men behovet for gode vekstvilkår for bedriftene må innfris fra Innovasjon
Norge og det øvrige virkemiddelapparatet for
at det skal bli lettere å lykkes, sier han.
Per Morten Hoff, som er leder av IKTNorge, IKT-næringens interesseorganisasjon, mener telekombransjen nå er inne i en
fase der det foregår mye tankevirksomhet.
– Fokuset i bransjen har hele tiden vært på
pris. Nå endres fokus, fra pris til restrukturering, nytenkning og utvikling, sier han.
Hoff mener bransjen har skutt seg selv i
foten, ved å være for lite opptatt av utvikling.
– Tjenestefokuset har vært mye større i
andre land. Der har de ikke opplevd problemene i like stor grad.
Hoff tror også at fi nanskrisene har vært
STORE
MULIGHETER:
Paul Chaffey mener det er
store muligheter i bransjen,
knyttet til produktutvikling.
VEKK FRA PRIS: IKT
Norge-sjef Per Morten Hoff
mener bransjen må flytte
fokus fra pris til nytenkning.
FOTO: ABELIA
FOTO: IKT NORGE
en årsak til dårlige tider for bransjen.
– Jeg tror vi er på vei inn i en fase der det
skjer mange oppkjøp og sammenslåinger. I
fjor solgte Hafslund sin fiberdel til et private
equity-selskap. Det kan sees på som et signal
på at det er bevegelse i markedet. Det kommer
oppkjøp og konsolideringer, sier han.
Hoff tror ikke at hardwareoperatørene kan
ta hele markedet fra telekomoperatørene.
– Selv om vi kan si at det har skjedd en
revolusjon, så vil hardware og telekom fortsatt være gjensidig avhengige av hverandre.
Nå har dessuten telekombransjen nærmest
blitt tvunget til nytenkning av hardwarebransjen, sier Hoff.
Hoff presiserer at det i telekomselskapene
også er gjennomført store investeringer, med
tanke på fremtidige gevinster. Likevel mener
han at det må ringe noen bjeller hvis det går
for lang tid før det kommer synlige resultater.
– Bransjen har hatt plass til mange aktører, og har levd godt i løpet av relativt kort
tid. Nå er kvalitet og nye tjenester veien å gå, ikke fokus på pris,
understreker han.
økonomisk rapport 1/2012 17
Regjeringen
har en plan
for bransjen
Regjeringen trodde at fiberproblematikken kunne løses
raskt. – Vi tok feil, sier statssekretær Lars Erik Bartnes.
AV BåRd AndERsson
Arbeidet med å kunne tilby fast bredbånd til alle lager grå hår på regjeringen.
Ulike bestemmelser og svært forskjellig praksis i kommunene gjør at Samferdselsdepartementet har store problemer med å få implementert arbeidet med graving og utvikling av
fiberkabler over hele landet. Dette er en viktig
del av vekstmulighetene i telekombransjen,
medgir statssekretær Lars Erik Bartnes.
– Uff, dette arbeidet har vært langt tøffere enn det vi forutså. Grunnene til dette er
mange, men de mest utfordrende har vært å
finne kompromisser mellom veimyndighetene og telekombransjen, sier han.
Som ansvarlig for begge deler, må Samferdselsdepartementet dessuten bekle flere
hatter. Det er også en utfordring, sier Bartnes.
– Vi vil ha lave byggekostnader for vei,
samtidig som vi ønsker likere standarder for
fibergraving, men det har vist seg problematisk å få til dette tilfredsstillende så langt,
sier han.
Stein i glasshus. Per Morten Hoff i IKTNorge sier at han og bransjen ikke ønsker å
fremstå som sutrete ved å be om subsidier.
Likevel nevner han i klare ordelag at myndighetene snarest må få på plass felles bestemmelser for graving og utvikling av fibernett.
Hvis ikke får det ytterligere økonomiske konsekvenser for bransjen.
– Det er ubegripelige store forskjeller mellom kommunene. I Kragerø trenger man bare
grave 10 centimeter for å legge fiberkabler,
mens man må 120 cm ned i jorda i Skedsmo.
Dette skaper problemer for bransjen. Kostnadene i Drammen har allerede økt med over
300 prosent, og der er den vedtatte fiberdybden 90 centimeter, sier han.
Hoff mener Samferdselsdepartementet
kaster stein i glasshus, siden de både har
ansvaret for fiber og veibygging.
– Det gjør ikke arbeidet noe enklere at det
er den tidligere samferdselsministeren (Terje
Moe Gustavsen, red.anm.) som i dag er leder i
Veidirektoratet, legger han til.
Til tross for at utbyggingen går sakte, tror
Per Morten Hoff at veksten i markedet for
høyhastighets bredbånd vil komme.
– Spørsmålet er når den kommer, sier han.
Nå beroliger Lars Erik Bartnes med at regjeringen har en plan som skal få fart på arbeidet
med graving og utvikling av fibernettet.
– Regjeringen jobber for tiden med å få på
plass en avtale med en nøytral, privat aktør
som skal fungere som et kompromiss mellom veimyndighetene og telekombransjen.
Vi lover at vi skal rydde opp i dette, og få en
løsning som alle er fornøyde med, sier han.
Vil ha en tredje aktør. Ifølge Lars Erik
Bartnes viser en fersk rapport fra Post- og
Teletilsynet at det fortsatt er vekst i telekombransjen.
– Rapporten viser at det fortsatt er vekst
i både mobilt og fast bredbånd. Vi har tett
kontakt med telekombransjen, og er klar over
bransjens utfordringer. Vi har imidertid mest
kontakt med de store selskapene, sier han.
Han karakteriserer bransjen som offensiv, med stor investeringsvilje, og mener en
annen av regjeringens viktigste oppgaver er
å sørge for god og riktig konkurranse i bransjen.
– Ekomloven (Lov om elektronisk kommunikasjon, red.anm.) korrigerer konkurransen. I tillegg til denne, ønsker regjeringen å legge til rette for at det kommer en ny,
stor aktør på markedet, slik at vi har tre store
telekom-selskaper. Det vil være bra for forbrukerne, sier han.
Bartnes er ikke bekymret for telekombransjen, men mener den må satse mer på utvikling av nye produkter og tjenester.
«Aktørene må investere mer i innovasjon og
utvikling nå som konkurransen har blitt tøffere»
Lars Erik Bartnes
18 økonomisk rapport 1/2012
PekefingeR: Myndighetene må snarest
få på plass felles bestemmelser for graving og
utvikling av fibernett. Hvis ikke får det ytterligere økonomiske konsekvenser for bransjen,
mener Per Morten Hoff.
– Aktørene må investere mer i innovasjon
og utvikling nå som konkurransen har blitt
tøffere, sier han.
Rammebetingelser. Ifølge Paul Chaffey
bør regjeringen legge til rette for bedre rammebetingelser, slik at telekomnæringen kan
hevde seg internasjonalt.
– Myndighetenes viktigste rolle er å sørge
for at vi fortsatt har et regulatorisk regime
som fremmer konkurranse og som gjør det
lønnsomt å investere i infrastruktur og innovasjon. Vi må ha rammebetingelser for telekomaktørene som behandler dem som det de
faktisk er – internasjonalt konkurranseutsatt
næringsliv – og ikke som en form for offentlig infrastruktur, sier han.
I tillegg mener han at må vi være opptatt
av innovasjonsvirkemidlene i Norge, for
Foto: DAg håkon hELLEvik
Sofistikerte
Mobiltelefoner
n■ Bruksmønsteret for telekomtjenester er i ferd
med å endres radikalt
n■ telefonen er ikke lenger først og fremst
forbeholdt tale
n■ De siste års fremvekst av stadig mer avan-
serte mobiltelefoner og andre mobile terminaler, koblet til høyhastighets datanettverk,
skaper nye forretningsmuligheter
n■ Denne endringen utfordrer de tradisjonelle
telekomoperatørenes evne til å fange
inntekter i en verden hvor det ikke lenger bare
er abonnementet og sim-kortet som knytter
kunden til tjenesten
Åpne standarder og
globale økosystemer
n■ Den underliggende infrastrukturen blir i stadig
større grad ip-basert
n■ Dette åpner opp for mer innovasjon da den
underliggende teknologien blir mer standardisert og åpen
n■ i tillegg til dette globale ip-nettverket skjer
det en enorm vekst i utvikling av globale
økosystemer, med Apple, google, Amazon og
Facebook i spissen
n■ Utviklingen utfordrer i stadig større grad
inntektsstrømmen til operatørene, i form av
deres evne til å ta seg betalt for slike tjenester
Økt konkurranse
n■ Fremveksten av et globalt økosystem, basert
på et globalt ip-nettverk, skaper muligheter
for andre aktører å tilby telekomtjenester
n■ Aktører som Apple, google, Facebook, Skype
og Microsoft er i ferd med å spise av deler av
markedet forbeholdt telekomoperatører, som
telefoni og meldingsutveksling
n■ Utviklingen utfordrer i stadig større grad den
tradisjonelle telekommodellen, med å ta seg
betalt for transport av tale og data, ved at
tjenestetilbyderne opptrer som «free-riders»,
og ikke betaler for seg
eksempel gjennom Innovasjon Norge.
– Forskningsrådet og offentlig innkjøpspolitikk fremmer tjenesteinnovasjon. I tillegg
må det legges til rette for økt bruk av helse- og
omsorgsteknologi som gjør at flere eldre kan
bo hjemme lenger på en trygg og god måte,
legger han til.
Kunnskapsteknologi. Truls Berg, mener
regjeringen må innse at kommunikasjons- og
UndervUrderte:
Statssekretær Lars Erik
Bartnes forteller at regjeringens arbeid med utvikling av fibernettet har
vært langt tyngre
enn antatt.
Foto: REgjERingEn.no
informasjonsteknologi er infrastrukturen for
ethvert kunnskapssamfunn.
– Samferdselsdepartementet må spørre seg
selv om det ikke er like viktig med ikt som
med bygging av vei og bane, sier han.
Han er krystallklar på at kunnskapsteknologi må prioriteres i et kunnskapssamfunn,
og mener at kompetansen om hva slags samfunn vi skal utvikle må inn i regjeringen.
– Vi trenger et kollegium basert på sterke
enkeltpersoner som alle vet at vi er på vei
mot et digitalt kunnskapsbasert samfunn.
Det handler om Norges konkurransekraft,
og mer kunnskap om it og telekom i regjeringskontorene ville uten tvil bidratt til å forbedre kvaliteten på våre jobber, våre privatliv
og våre liv, sier han.
Berg mener at det må bli lettere å få støtte
for gode ideer.
– Det er dumt at virkemiddelapparatet
ikke har definert ikt som et satsingsområde.
Hvis vi ikke følger med på teknologien, stiller
vi oss laglig til for hugg. De største aktørene
i bransjen var ikke der for fire år siden. Ting
skjer fort, og alle overlever ikke, sier han.
I tillegg mener Berg at det må ryddes opp i
strukturelle barrierer i departementene.
– Det er i dag problemer i samarbeidet mellom departementene, siden en del av ansvaret for denne bransjen nylig ble overført til
Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Dette må det ryddes opp i, sier han.
Truls Berg sier at det er fullt mulig å lykkes
i bransjen, selv om bedriften ikke skulle få
støtte fra det offentlige.
– Bedrifter som Opera, Software Innovation og Fast fikk ingen støtte, avslutter
han. n
økonomisk rapport 1/2012 19