1. No category

Mercedes, Oscar
og Arian (2)
Spania
Madrid
116
Gabriela, Salvador
og Zoe (6 mnd.)
Barn av
LA CRISIS
Mercedes og Oscar har ikke råd til å la sønnen få søsken.
Gabriela og Salvador flytter til Norge for å gi datteren et bedre liv.
Dette er Spania anno 2012: Utenfor turistbrosjyrene er det lite ferie og fiesta.
Tekst og foto: Bente Teigen Gundersen
G
abriela Braojos Grønvold (39) og
Salvador Alonso González (39)
nyter sola i en park i nærheten av
Madrids berømte fotballstadion Santiago
Bernabéu. Dette er en av de siste turene i
parken med lille Zoe (6 måneder) på en
stund. Hjemme i leiligheten er alt et
eneste kaos. Det står esker og kartonger
overalt. Om få dager setter den lille familien kursen mot Norge.
– Vi vet ikke hva som venter oss, men
avgjørelsen er nøye gjennomtenkt, sier
Salvador.
Spania er et av de europeiske landene
som er hardest rammet av finanskrisen.
Én av fire står uten jobb. Skattene øker.
Det er store innstramninger i offentlige
tjenester som helse og utdanning. For å gi
barna en tryggest mulig oppvekst – og
håp for fremtiden – velger mange spanjoler å utvandre.
I motsetning til mange andre landsmenn, har ikke Salvador mistet jobben.
Han har 15 års erfaring i reklamebransjen, og de siste årene har han hatt fast
jobb som prosjektleder og kundekontakt
i et stort, spansk konsern.
– Men forholdene i arbeidslivet forverrer seg stadig. Lønninger fryses. Arbeidsbetingelsene blir stadig skralere. Jeg ser
ingen fremtid, ingen muligheter for at
ting skal bli bedre på sikt, sier Salvador.
Han jobber lange dager, og er sjelden
hjemme før åtte–ni om kvelden. Dette er
ganske vanlig arbeidstid for spanske
menn og kvinner.
– Nå ønsker jeg å tilbringer mer tid
sammen med familien, forklarer han.
Usikkerhet og stillstand.
Gabriela er født og oppvokst i Norge.
Moren hennes, en flamencodanser fra
Sevilla, traff Gabrielas far på 1960-tallet
da hun var innom Oslo på turné. Derfor
har Gabrielas tilknytning til Spania alltid
vært sterk.
Hun har selv vært profesjonell flamencodanser og -instruktør, men på grunn av
en kneskade er hun omskolert til engelsklærer. På ett av sine studieopphold i
Madrid traff hun Salvador, og de siste fire
årene har de bodd sammen i den spanske
hovedstaden.
For tiden er hun hjemme med Zoe.
– Jeg vet ikke om vi hadde vurdert å
flytte til Norge hvis vi ikke hadde hatt
barn, sier Gabriela.
– Finanskrisen har ikke endret livene
våre dramatisk. Men vi har venner og
familie som sliter. Hele samfunnet er
gjennomsyret av en sterk følelse av usikkerhet og stillstand – både i arbeidslivet
og på det personlige planet. Nå vil vi at
Zoe skal få vokse opp i tryggere omgivelser, sier hun.
– Det er mindre stress i Norge. Og
arbeidslivet virker ikke så tøft og kynisk.
Gabriela og Salvador ønsker seg gjerne
flere barn, men synes forholdene for barnefamilier er altfor dårlig tilrettelagt i
Spania. Kvinner har krav på 16 ukers barselpermisjon og noen uker til amming.
Pappapermisjonen ble nylig utvidet fra 2
til 15 dager. De siste årene før finanskrisen startet, sto likestilling og økte muligheter til å kombinere karriere og familieliv høyt på den politiske agendaen i Spania. Nå er alt dette nedprioritert.
Perm på lånte penger. Mercedes Menéndez Márquez (41) og Oscar
Diaz Millán (45) er begge født og oppvokst i Madrid. Mercedes er kunst- og
håndverkslærer, har universitetsutdanning innen kunst, og livnærte seg i ti år
som kunstner. For fire år siden – like før
finanskrisen slo inn for fullt – fikk hun
fast jobb på en ungdomsskole, etter åtte
år med beinharde utvelgelsesprøver for å
få en stilling i det offentlige.
Da Arian (2) ble født, ønsket paret at
en av foreldrene skulle være hjemme med
barnet så lenge som mulig. Mercedes
klarte å skrape sammen hele åtte måneder
med mammapermisjon, når hun koblet
sommerferien og retten til ammefri med
barselpermisjonen på 16 uker. Etterpå
måtte Arian begynne hos dagmamma,
slik at Mercedes kunne jobbe i halv
stilling.
– Jeg valgte å jobbe 50 prosent for å
kunne fortsette å amme og tilbringe så
117
De vet ikke hva som venter dem, men avgjørelsen er nøye gjennomtenkt: Om få dager setter
den lille familien kursen mot Norge.
mye tid som mulig sammen med Arian,
forklarer hun.
– Men økonomisk var det en katastrofe. Det første året måtte vi låne penger
av familie og venner for å klare å betale
husleia.
På grunn av nedskjæringer har Mercedes’ arbeidssituasjon endret seg til det
verre. Offentlig ansatte har fått satt ned
lønna, og nytt av året er økt inntektsskatt. Kuttene merkes godt i offentlig
utdanningssektor. Lærerne må
undervise flere timer enn før, og har
dermed mindre tid til å forberede
timene. På toppen blir det flere og
flere elever i hver klasse. Dette skoleåret er Mercedes blitt utkommandert til fire forskjellige skoler.
– For meg er ikke det verste at vi
får mindre i lønn, men at arbeidspresset stadig øker og arbeidsmiljøet
blir dårligere. Jeg synes det er vanskelig
å ikke ta med jobben hjem, sier Mercedes.
Elevene hennes er barn og unge (12–18
år) som også lider under situasjonen –
både på grunn av kuttene i skolen og foreldrenes økonomiske problemer.
– Nedskjæringene i skolen går hardest
utover områdene hvor folk er dårligst stilt
fra før, hvor det er størst arbeidsledighet
og sosial nød, sier hun.
Ifølge en undersøkelse som nylig ble
publisert i avisen El País, opplever private barnehager og skoler en nedgang i
etterspørselen – nærmere 16 prosent i
barnehagene. Barn som før benyttet pri-
Ikke råd til flere. Mercedes’
samboer Oscar er ernæringsterapeut. Han
merker at stadig flere søker alternativ
medisin, selv om én av fire spanjoler har
kuttet utgiftene til legehjelp og
tannlegebehandling med over 40 prosent
– ifølge forskning ved Centro de
Investigaciones Sociológicas (CIS).
– En økende andel av mine pasienter
har stressrelaterte symptomer, som fordøyelses- og miltproblemer, sier
Oscar.
Selv har han og samboeren
besluttet å ikke få flere barn – på
tross av ønsket om å gi Arian søsken. Fødselsraten i Spania har
vært blant de laveste i Europa i
mange år. Spanske kvinner føder i
gjennomsnitt 1,38 barn og alderen
for førstegangsfødende blir stadig
høyere – nærmere 32 år.
– Som mor orker jeg ikke tanken på
å måtte levere en baby på 4 måneder i
barnehagen, sier Mercedes.
– Dessuten har vi rett og slett ikke råd
til å få flere barn, hvis vil skal kunne gi
Arian en god oppvekst og den utdanningen vi ønsker for ham.
Paret har søkt om plass til Arian i Steinerbarnehagen til neste år. Private barnehager og skoler er kostbare i Spania. Val-
Det er ingen
hjelp å få andre
steder, ikke noe
offentlig støtteapparat. Vi har bare oss
selv å stole på.
118
Mercedes, mamma
til Arian (2)
vate tilbud, søker seg i større grad over til
statsstøttede skoler. I det siste statsbudsjettet er det store kutt på utdanningsfeltet. I tillegg er det full stans i utbygging
av offentlige barnehageplasser.
get de har tatt innebærer knallharde
økonomiske prioriteringer. Det er for
eksempel utelukket å kjøpe egen bolig.
Lavkostliv. Mange
spanske
husholdninger lever på grensen til en
krigsøkonomi, ifølge CIS. Tall fra
finansdepartementet viser at over 17
millioner
spanjoler
er
såkalte
«tuseneurister», det vil si at de tjener
brutto rundt 1000 euro i måneden. Med
fryste lønninger, lønnskutt og stadig
større konkurranse om jobbene, er
begrepet «ikke-engang-tuseneurister» nå
i ferd med å vokse frem. Forbruksvanene
til spanske familier er endret de siste
årene, og ifølge CIS sier seks av ti at de
har måttet skjære ned på utgiftene til
klær, sko, fritidsaktiviteter og feriereiser.
Over 40 prosent har måttet endre på
matvanene sine.
– Den ustabile, økonomiske situasjonen går også ut over parforholdet, innrømmer Mercedes og Oscar.
– Vi må prioritere hardt, og prøve å gi
Arian en trygg oppvekst. I stedet for å gå
på restaurant, tar vi med en bagett i parken. Der vi før kunne løpe rundt på kjøpesentre og dyre fritidstilbud, tilbringer
vi nå mer tid sammen med vennene våre.
Kanskje dette er en positiv konsekvens av
krisen? sier Oscar.
Salvador og Gabriela ser derimot ingenting positivt i krisa. De vet heller ikke hva
som venter dem i Norge. Salvador har studert norsk på universitetet i Madrid det siste
året. Det første han skal gjøre i Norge, er å
begynne på intensivkurs for å komme skikkelig inn i språket. Det trengs for å
kunne skaffe seg en jobb.
– Jeg er livredd!
utbryter han.
Mange familier opplever krisa som en katastrofe. Oscar og Mercedes
har valgt å se på den som en mulighet til å endre måten de lever på.
– Jeg er snart 40 år gammel, og aner
ikke helt hva jeg går til. Men i stedet for
å tenke på karrieren min, må jeg ta hensyn til alle oss tre, sier han, og gløtter bort
på kone og barn.
MINDRE LEK MED BARNA. Zoe og
Arian lever ennå i lykkelig uvitenhet om
de økonomiske problemene Spania står
oppi. Spanske barn som er litt eldre, sier
de oftere hører snakk om finanskrisen –
«la crisis» – enn om fotballstjerner som
Messi og Ronaldo. Dette kommer frem i
en undersøkelse gjort blant 1282 spanske
barn, av Forskningsinstituttet for
psykologisk veiledning, EOS.
Ni av ti barn sier de merker at
foreldrene er mer slitne og oftere lei seg
enn før finanskrisen. De tror at foreldrene
kan håndtere krisa bedre hvis de smiler
mer, gir hverandre kjærtegn og finner mer
tid til å leke med barna. 96 prosent mener
foreldrene bør ta bedre vare på seg selv,
sove mer og jobbe mindre.
– Barn fanger opp alt som skjer
rundt dem. Ikke bare konkrete
begivenheter, men også de
voksnes sinnsstemninger og
følelser. Derfor kan de fornemme det
økonomiske stresset som foreldrene nå
opplever, sier barnepsykolog og EOStalsmann Francisco Rodríguez.
En konsekvens av krisen, ifølge barna i
undersøkelsen, er at foreldrene vil leke
mindre med dem. Dessuten blir de oftere
sinte og har ikke så mye overskudd til å ta
dem med i parken.
– Foreldrenes fysiske og følelsesmessige
tilstand smitter over på barna, poengterer
Rodríguez.
– Du kan forholde deg til krisa på to
forskjellige måter, mener Oscar Diaz
Millán.
– Mange opplever den som en
katastrofe. Men du kan også se på den som
en mulighet for å endre måten du lever på.
Selv har vi valgt det siste, sier han.
– Krisen gjør at må vi gå tilbake til
verdier vi var i ferd med å glemme, som å
støtte opp om hverandre innad i familien,
sier Mercedes.
– Vi må skjerme hverandre for det som
skjer rundt oss. Det er ingen hjelp å få
andre steder, ikke noe offentlig
støtteapparat. Vi har bare oss selv å stole
på. Derfor må vi handle med hjertet. •
119