Hommedal Tidende Menighetsblad for Landvik og Eide - Nr. 6 - Det sanne lys kom nå til verden 2011 -2- LEDER Et mål for julen H va mister vi om vi små skritt for skritt lar fortellingen om Gud som ble menneske skli stille ut av hjertene og hjemmene og klasserommene? Det har vært litt skriving og stormer rundt dette i år igjen. En av våre skoler har lagt ned en lang tradisjon med å komme til kirken med sin julekantate. Julens kristne innhold tones altså ned et hakk. Vi tror for så vidt at både skolen, elevene, våre barn og hele vårt samfunn blir fattigere for hver slik beslutning som tas, men enda mye viktigere er det som skjer i hjemmene. Den dagen vi har sluttet å fortelle hverandre den fineste historien - hva har vi mistet da? Den dagen vi ikke lenger hører om den Gud som identifiserte seg med oss og kom med fred og håp og liv – hvem er det da som er fattige her i verden? Enkle målsettinger er de beste. Her er forslag til en enkel målsetting for julen: la juleevangeliet bli lest høyt i hjemmet på julaften! Dette er en tradisjon i mange norske hjem, som vi nå vil blåse liv i,; å lese denne fortellingen fra Lukasevangeliets andre kapittel. Noen leser på formiddagen, andre leser før julemiddagen, andre tar det mens de venter på desserten. Enten man feirer alene eller i lag med andre, er utfordringen herved gitt om å finne et rom for juleevangeliet i vårt hjem. Omvendt adventskalender Hvert år i oktober har vi høstmarked i barnehagen og samler inn penger til et godt formål. Siden vi er vennskapsbarnehage til Stefanusbarnehagene, har det de siste årene vært en selvfølge å gi pengene til barna der. Barna får jevnlig informasjon om barna i barnehagene i Kairo og er veldig opptatt av å hjelpe dem. Vi vet at de har det vanskelig på så mange vis, og da Barnehagen i Østerhus har samlet inn penger er det flott å kunne til Stefanusbarnehagene i Egypt. være med å hjelpe. Her i barnehagen har barna 26. oktober hadde vi årets høstmarked hvor vi hadde kafé, her ”omvendt adventskalenloddsalg og salg av barnas for- der”, det vil si at de istedenfor å mingsprodukt. Det ble fullt hus FÅ en kalendergave GIR pengmed foreldre, søsken og beste- er til Stefanusbarna. Det syns vi foreldre og salget gikk unna. Vi er meningsfylt og gir barna er veldig glad for å kunne sen- viktig læring om at vi skal dele med de som trenger hjelp. de kr. 7455,- til Egypt! Dette er sannsynligvis den mest leste fortellingen som noen gang er skrevet. Og slik skal det fortsatt være, for dette er ikke først og fremst fortellingen om Han som kom en gang, men om Han som kommer til oss igjen og igjen. Hele tiden. Med ønske om en jul med innhold. Jostein Ørum Maria og Josef, vismenn, engler og hyrder fra Eide barnehage samlet til Julevandring i Eide kirke i adventstiden. Førstesidefoto: Emilie og Ruth Gudrun Seland Thue på juleverksted -3- Feirer jul i konfliktområde I tre måneder skal Terje Sandkjær fra Landvik arbeide som ledsager og observatør i forholdet mellom jøder og palestinere. Terje Sandkjær er såkalt ledsager for palestinere som skal over på israelsk side for jobb eller andre nødvendige ærend. Vi kjenner til at disse utsettes for en ublid behandling av israelske sikkerhetsstyrker og derfor driver Kirkenes Verdensråd en tilsynstjeneste som skal være et kritisk øye ved grensestasjonene. Kirkens Nødhjelp er den norske organisatoren. som gjør sterkest inntrykk etter en ukes opphold i Israel. - Det er utvilsomt køen gjennom grensen. Overgangen er regulert med smale gitterganger der folk kjemper for å komme seg fram. Jeg får assosiasjoner til hvordan man behandler dyr hjemme i Norge. Når palestinerne endelig kommer frem til de israelske grensevaktene, er det et munnhuggeri uten like, jeg vil kalle det trakassering. Julegudstjeneste i Betlehem Sandkjær vil utvilsomt få en minneverdig jul når han får familien på julebesøk til et palestinsk hjem i Bethlehem. Med julegudstjeneste i fødselskirken som høydepunkt. - Hvilke forskjell gjør dere som observatører? - Vi får inntrykk av at det reduserer fiendelighetene til det verbale, og at det legger et bånd på fysisk voldsbruk. På telefon fra Israel Vi ringer en grå og våt ettermiddag i adventstiden og spør hva - Hva vil disse fiendtlighetene gjøre med palestinerne? - Jeg tror Israel må passe seg for ikke å gi verden inntrykk av metoder som vi alle må ta avstand fra, og som jødene selv har vært offer for gjennom historien. Samtidig som vi må holde fast hva de har lidt opp gjennom årene. HT ønsker Sandkjær en god jul i en tankevekkende ramme og lar dette står som en refleksjon omkring en annen som møtte stengte dører i Betlehem. Han som kalles fredsfyrste. For alle folkeslag. Terje Sandkjær utenfor den lave døren inn til Fødselskirken i Betlehem. HVOR ER DE NÅ? I et lokalsamfunn eller en menighet er det av og til slik at noen som har vært der i lengre tid, plutselig ikke lenger er der. Det kan være fordi de har flyttet, fordi de har reist ut for å ta utdannelse eller andre årsaker. I 2012 vil Hommedal Tidende forsøke å fange opp noen av dem som har vært med innenfor barne– og ungdomsarbeidet i våre menigheter, men som nå befinner seg et eller annet sted… Og vi spør: Hvor er de nå? ER HVO HA R N? Kaare Michael Christoffersen har vært ettåring i Landvik menighet. Hvor er han/hun nå? God advent til alle dere lesere av Hommedal Tidende! Mitt navn er Kaare Michael Christoffersen. Det kan hende noen av dere husker meg fra året litt som ettåring i Landvik menighet, eller som pøbelen som herja rundt i Holvika gjennom mesteparten av 90-tallet. Nå er jeg på mitt fjerde år i prestestudiene og har akkurat avsluttet et ettårig vikariat som prest i Sogn og Fjordane. Det har vært helt fantastisk. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag uten dere. Takk for alt det gode jeg har fått med meg fra dere i Landvik og Arbeidskirka i Østerhus. Gud velsigne dere. Mvh Kaare Michael Christoffersen Julefeiring i skole og kirke Det er lang tradisjon i Norge for samarbeid mellom skole og kirke når det gjelder julemarkeringer. Når landet nå i stigende grad blir et flerkulturellt og flerreligiøst samfunn er disse fellesmarkeringene ikke like selvsagte. HT har avlagt våre tre rektorer en visitt for å høre hva de faktiske forhold er. Utdanningsdirektoratet har sendt ut følgende kjøreregler: Skolen kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling. Gudstjenesten kan ikke være en del av RLE-faget. Viktige forutsetninger for gjennomføringen er - at det skjer i samarbeid og forståelse med hjemmene - at det er enkelt for hjemmene å forstå hva de eventuelt skal be seg fritatt for - at det er gitt informasjon i så god tid at hjemmene som ønsker det, med rimelig frist kan melde om fritak - at skolen har sørget for ikkediskriminerende fritaksordninger eller alternativer som er gode for dem som melder fritak - at hjemmet ikke må gi ut informasjon om egen tro Dersom skolen ønsker å arrangere eller delta på en gudstjeneste, bør dette tas opp med foreldre i forkant, for eksempel gjennom samarbeidsutvalg eller foreldreråd. Det må gis utfyllende informasjon om arrangementet i god tid. For de som melder fritak, må skolen tilby ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud. Gudstjenesten bør ikke gis karakter av semesteravslutning, da en avslutning skal være samlende for alle elever på skolen. Avslutningsarrangementer, og andre markeringer i løpet av skoleåret som er ment å inkludere alle elever, bør derfor legges til skolen, slik at alle kan delta. - Ved å markere at skoleavslutningen ikke finner sted i kirka, tror vi at gudstjenesten er ”en del av den generelle kultur og tradisjonformidling”. Men jeg skal medgi at dette er et ganske følsomt emne. - For øvrig må jeg si at vi har et godt samarbeid med kirka og ønsker å ivareta dette fortsatt. Espen C. Svendsen (bildet) har vært rektor ved Eide skole i ni år. Han har for tiden en del av sin stilling som rådgiver for andre skoler og er derfor godt oppdatert på lover og regler. Samtidig som han er opptatt av å beholde gode tradisjoner ved skolen. - Hva er jul ved Eide skole? - Hver mandag i adventstiden samles elevene til en adventssamling. Dette er en rolig morgenstund med tente lys og sang. De forskjellige klassetrinnene har sine bidrag. Gjennom hele skolens historie har vi holdt på en tradisjon med gudstjeneste siste skoledag. Denne julegudstjenesten er planlagt over lang tid og det er elevene som bidrar slik vårt motto ellers også uttaler det: ”Eleven i hovedrollen”. Det er selvsagt fritaksmulighet og alternative opplegg på skolen for dem som ikke vil ta del i denne gudstjenesten. Foreldrene trenger heller ikke begrunne dette. Selve skoleavslutningen finner sted på skolen med julegrøt og juletregang og deretter klassevise samlinger. - Og denne ordningen er innen rammen av Utdanningsdirektoratetss regler? Kjetil Glimsdal (bildet) er rektor for første gang en jul på Landvik skole og har derfor ikke selv opplevd hvordan dette tar seg skikkelse i skolens planer. Som skolens leder er han imidlertid godt orientert og forteller om de tradisjoner som har vært. - Noen dager før advent har vi funnet fram bøker og undervisningsopplegg om julen som skal brukes i klassene og alle lærerne her har erfaring med opplegg som fungerer bra. Vi er sammen om å lage en såkalt omvendt adventskalender. Vi tror det er viktig at barna lærer å gi og ikke bare få i jula. Derfor har vi en kalender der vi samler inn penger til gode tiltak. Julekantaten har vært et fast innslag i juleforberedelsene ved Holviga skole. Her fra fremføringen i 2007. Barna står fri til å være med på dette, men hjemmene har fått et brev som understreker verdien av å få fokus på nødlidende i andre deler av verden. Vi har samlet inn femsifrede beløp til gatebarn i Bolivia og Egypt og i år er det Lønskogs hjelpearbeid i de baltiske land som får en julegave. Grimstadmannen Oddbjørn Lønskog har drevet sitt arbeid siden 1992 og har sendt 100 bussog trailerlass med hjelpemateriell som er samlet inn i Grimstad. På siste skoledag før jul har vi samling for hele skolen i gymsalen. Da er det klassevise innslag og presten er også invitert til å komme med en hilsen. - Holde andakt….? Glimsdal tenker etter. Her er vi inne i det feltet som er litt problematisk. - Samlingen for alle elevene er slik at ingen skal trenge å søke fritak. Derfor skal programpostene være kulturbærende og tradisjonsbærende, men ikke forkynnende. - Vi ser jo et mulig spenningsfelt. Hva har presten lov til å si? Kan han lese juleevangeliet? - Jeg finner det naturlig at det er juleevangeliet som er basis for prestens julehilsen. Det er jo ikke han som skal fortelle om blånissene! Rektor Bjørn Malmo ved Holviga skole gir HT tid innimellom mange avtaler i møtekalenderen. Han er raskt ute med å vise frem deler av en korrespondanse som har funnet sted de siste dagene og starter uoppfordret med å forklare hvorfor den tradisjonsrike kantaten er avlyst i år. På dette tidspunkt var denne avgjørelsen ukjent for HT og jeg prøver en annen innfallsvinkel: Hva som positivt handler om juleforberedelse på Holviga skole i adventstiden. - Det tennes adventslys i klassene og snakkes om advent og jul og den siste uka skal vi ha en fellesamling der vi blant annet skal synge sanger fra kantaten. - Men hvorfor er den avlyst? - Det skyldes en tabbe fra vår side. Ifølge de nye reglene fra Utdanningsdirektoratet skal det sendes brev til hjemmene med informasjon om innholdet slik at foreldrene kan vite hva de skal be om fritak for. Dessuten skal skolen legge til rette for alternativer. Dette er mitt ansvar, understreker Malmo. - Du tror ikke kantaten er så alminnelig kjent at folk kjenner innholdet, og dessuten står den jo i årsplanen? - Det er ikke godt nok. Det skal orienteres tydelig om innholdet. La meg samtidig få understreke at jeg synes det er viktig å ta hensyn til størstedelen av folket vårt som har en kristenkulturell bakgrunn. Vi må ikke miste fundamentet vårt, men kantaten ble altså avlyst i år. Vi vil komme med et bedre opplegg for fritaksmuligheter neste år. - Er det mange som har aksjonert mot at kantaten fremføres? - Nei, noen ganske få, men det har vært en storm av protester mot å avlyse den. Likevel var det etter min mening ingen vei utenom. Saken har vært hos Fylkesmannen og der har jeg støtte for avgjørelsen. Saken har tydeligvis større dimensjoner enn HT var klar over og rektor Malmo prøver å sette avgjørelsen inn i et perspektiv: - Jeg skal ”selge” denne skolen: til foreldrene så de blir fornøyd, til elevene så de kan trives og til lærere som vil søke hit og ha en god arbeidsplass. -6- SLEKTERS GANG Døpte Landvik: Johan Oliver Ugland Sara Mikalsen Jensen Preben Krosshøl Gusdal Marius Henningson Skofsrud Mathias Igland Trommestad Eirik Skiftenes Tobias Bakke Presthammer (døpt i Fevik) Jakob Langballe Fredrik Langballe Nora Aline Lauve Leander Sørvåg Mari Corneliussen Emilie Madeleine Resvik Seks barn ble døpt i Landvik kirke 27. november: Fredrik og Jakob Langballe, Leander Sørvåg, Emilie Madeleine Resvik, Nora Aline Lauve og Mari Corneliussen. Til venstre på bildet står dagens prest Christoffer Woie. Eide: Helene Phillippa Holst Pedersen Vigde Landvik Turid Woie og Torfinn Torjussen Døde Helene Phillippa Holst Pedersen Eirik Skiftenes Johan Oliver Ugland Marius Henningson Skofsrud Mathias Igland Trommestad Preben Krosshøl Gusdal Landvik: Arild Ellefsen Jenny Jensen Lars Andreas Dalholt Eide: Martin Petersen NY LITURGI Kateket Erling Hillesund fylte nylig 50 år. Hommedal Tidende gratulerer. Sara Mikalsen Jensen Over nyttår vil det bli innført ny liturgi i våre menigheter. Liturgien inneholder blant annet nye melodier. Organist Aase Løsnesløkken vil forsøke å etablere forsangergrupper under gudstjenestene i innføringsperioden, og oppfordrer interesserte til å ta kontakt. -7TLF. OG E-POST TIL ANSATTE I LANDVIK OG EIDE MENIGHETER Jostein Ørum, sogneprest Astrid Sandkjær, daglig leder Erling Hillesund, kateket Aase Løsnesløkken, organist Janne Skarli, ungdomsdiakon Ivar Bø, kirketjener i Eide Ole Harald Jansen, kirketjener i Landvik 95996610 97674557 48036482 97087248 48060180 97608618 90520187 jostein@grimstad.kirken.no ass@grimstad.kirken.no Menighetskontoret i Landvik eh@grimstad.kirken.no aal@grimstad.kirken.no og Eide, tlf. 37090100 js@grimstad.kirken.no Mer info om Landvik og Eide ib@grimstad.kirken.no ohj@grimstad.kirken.no menigheter: www.grimstad.kirken.no Dato Dag Eide 11. des. 3. s. i advent 11.00 Landvik Østerhus Diverse 17.00 20.00 18. des. Lysmesse for barn og familie Lysmesse med prosjektkor, Grimstad musikkorps m.fl. 11.00 4. s. i advent 17.00 24. des. Lysmesse med Blåklokken, Homborsundmusikantene, Eide kulturarena, Hermanos m.fl. 14.30 Julaften Julaftensgudstjeneste (NB! Merk tiden!) Solstrålen deltar. 16.00 Julaftensgudstjeneste (NB! Merk tiden!) 16.00 25. des. 1. juledag 09.30 Julaftensgudstjeneste. Mannskoret deltar. Høytidsgudstjeneste 11.00 Høytidsgudstjeneste. Prosjektkoret deltar. Midnattsgudstjeneste 31. des. Nyttårsaften 23.00 1. jan. Jesu navnedag 11.00 8. jan. Kr. åpenb.dag 09.30 Morgenmesse 11.00 15. jan 2. s. i åpenb.tiden 22. jan. 3. s. i åpenb.tiden 09.30 11.00 Morgenmesse Familiegudstjeneste 11.00 18.00 5. febr. Sangkveld med Kor Koselig fra Langesund 11.00 Såmannssøndag 12. febr. Kr. forkl. dag Gudstjeneste på Bibelskolen 11.00 11.00 19. febr. Fastelavnssøndag 20.00 Sensøndag 09.30 11.00 Morgenmesse Familiegudstjeneste 19.00 22. febr. Askeonsdag Sangkveld med Kor Stort fra Lillesan 20.00 Fastegudstjeneste GUDSTJENESTELISTE FOR LANDVIK OG EIDE Eidegutten Philip Birkenes, som for tiden studerer ved Norges musikkhøyskole, holder konsert sammen med band i Eide kirke 6. januar. På konserten presenteres kjente og mindre kjente sanger av Erik Bye. Konserten arrangeres av Musikkhøyskolen og er et ledd i utdannelsen (Annonser kommer i dagspressen). Hommedal Tidende Menighetskontoret for Landvik og Eide, 4886 Grimstad Kontortid: mandag/onsdag/fredag kl. 10 - 16 Redaksjon: Jostein Ørum (ansv.), Tom Martin Berntsen og Åge Løsnesløkken Tlf. 37 09 01 00 Konto nr.: 2949 07 00356 www.grimstad.kirken.no E-post: hommedal.tidende@grimstad.kirken.no Julerose og tusenfryd I ngjerd Voll Gundersen driver blomsterbutikken Tusenfryd på Odden. - Hvordan er juletiden for en blomsterhandler? - Begynnelsen av advent er den beste tiden. Før rushet starter for alvor og butikken er full av juleblomster og andre ting til høytiden. Jeg får sjeldent noen julefred, men jeg har heldigvis adventfred. Ingjerd er også klokker i Eide kirke og vet noe om hvordan man finner ekte fred, men fremover vil dagene bli lange for å sørge for at andre får noe som kan gi en god ramme om julen. - Er juleglede og julestjerne på salgstoppen ? - Det er nok andre som selger mer av det, man kan jo få dem i dagligvarebutikken i store mengder. Til oss kommer nok de som vil ha noe mer enn det. Jeg merker en tydelig økende bevissthet om andre juleblomster og dekorasjoner enn dem man tradisjonelt forbinder med jul. Ikke minst julerosen, som på latin heter ”Helleborus”. Det hev ei rose sprunge... Julerosen er på mange måter en talende blomst. En legende forteller at blomsten opprinnelig var svart, men at den i forbindelse med Jesu fødsel skiftet farge og ble hvit. Slik understreker legenden ordene fra Johannes-evangeliet om lyset som skinner i mørket. Historien forteller også at det var en munk fra Trier i SørTyskland som fant en julerose blomstrende i skogen på selveste julenatt. Munken tok blomsten med seg og plasserte den på alteret i kirken. Der ble den til inspirasjon for den tyske folkelige sangen ”Es ist ein Ros entsprungen” (Det hev ei rose sprunge). Med det tredje verst av denne salmen ønskes alle lesere av HT en velsignet julehøytid. Guds rose ljuvleg angar Og skin i jordlivs natt. Når hennar ljos oss fangar Ho vert vår beste skatt. Me syng i englelag: No er det fødd ein Frelsar Og natti vart til dag!