1. No category

Kundebladet
Nr. 2 2012
Les bl.a. om:
Sommer,
sol og ferie –
i trygghet
Klæbu
forbereder
kraftig vekst
Sjøbygdmarkene
mellom to
permer
23 Sjekk terrassen!
– i trygghet.
Gode råd om valuta,
kort, reiseforsikring …
betjeningsløsninger
Klæbu Sparebank. Hovedkontor: Tlf.: 04358 • Faks: 72 83 00 50
Avd. Heimdal: Tlf.: 72 83 99 00 • Faks: 72 83 99 25
Epost: post@klabu-sparebank.no • Hjemmeside: www.klabu-sparebank.no
Ansvarlig redaktør: Bjørn Riise
Layout og produksjon: Grafisk Kommunikasjon AS
Kundebladet
Innhold
Nr. 2 2012
2
4 Sommer, sol og ferie 24 Nye krav til selv10
24 Banken på app
25
Bankens
kredittkort
De prøver seg –
uten stans
12
Utbyggingsplaner
i Klæbu
26
Seks av ti unge
har BSU-konto
27 Mindre kortsvindel
Sentrum
Gjellan/
Trøåsen
Trøbakken
14
Klæbu seminar og
Seminarplassen
16
Donald Duck i
Nidelva
18 Kommentar fra
Jan L. Andreassen,
sjefsøkonom i Terra
19
BankID
på mobiltelefonen
20
Sjøbygdmarkene
mellom to permer
22 Også en bank for
næringslivet
23 398 000 kroner
fra banken i 2011
27
Sommeråpningstider
28 Banken slik du
møter den. Denne gang
Geir Skjærvold
30
Bruene i Klæbu:
Demningen ved
Hyttfossen
32
Klæbygger
i vesterled
Da er tiden kommet for ”sommernummeret”, og i skrivende stund indikerer også langtidsvarselet ”sommervær”
på tampen av mai. Og det er på tide, de
fleste kan vel knapt huske en så elendig
vinter og vår … Vi får håpe sommerværet blir vesentlig bedre i år enn i fjor!
I finansmarkedene er det dessverre
meget urolig for tiden, basert på store
utfordringer på mange vis i flere søreuropeiske økonomier spesielt.
Det har nå vært årevis med
”redningspakker” og vanskelige
statsfinanser, men redningen
fortsatt ser ut til å være langt
unna. Det er kanskje ikke så
rart, det ligger mange år med
dårlig økonomisk politikk
forut for problemene, og det
finnes heller ikke effektive
politiske mekanismer eller
enkle løsninger for å komme
ut av uføret. En kombinasjon av fortsatt betydelig
innstramming på noen
områder kombinert med
aktiv vekstpolitikk er det
som trengs. Men det er
ikke mye lysning i sikte
foreløpig.
I banken har vi opplevd en bedre
start på året enn i fjor, og vi gjennomfører også noen ordninger som
vi håper kundene skal oppleve som
positive. Vi har startet en prøveordning med fleksitid fra medio mai,
noe som er ment å være en fordel
for både kunder og banken. Det
øker tilgjengeligheten, siden
fleksitiden nå er definert fra
07-18, og kjernetiden fra
09-14. Vi holder også på prinsippet med
en ”langdag” i uken, men åpner ikke
dørene (og kassen i Klæbu) før kl 09.
Se vår hjemmeside for detaljer.
www.klabu-sparebank.no
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
hjørne
Banksjefens
Fleksitid betyr at våre kunder
nå har anledning til å møte
sin rådgiver innenfor en
større del av døgnet, bare
de gjør en avtale på forhånd.
Samtidig har våre ansatte
større mulighet til å ta fri på
tidspunkt (fredag ettermiddag
f.eks.) og dager (innklemtdager, romjulen, ferieperioder
m.v.) hvor det er veldig få
kunder som besøker oss.
Samt at de kan ”jobbe inn” tid
til anledninger hvor de ønsker
fri – gitt at det passer med
kundenes og de øvrige
ansattes behov.
Som vanlig vil vi være ekstra aktive i en
periode med å markedsføre løsninger
for reiseforsikring, kredittkort og andre
ferierelaterte produkter. Alt for mange
får dessverre ferien /sommeren ødelagt
av ulike problemer som enkelt kunne
vært unngått med en smule planlegging. Ikke minst håper jeg at vi i sommer
slipper å bidra i økonomiske aktiviteter
for å få hjem noen som sitter fast på et
utenlandsk sykehus uten dekning i reiseforsikringen. Etter en del slike ”redningsoperasjoner”, så har jeg erfart at det er
meget ubehagelig og meget dyrt for den/
de det gjelder.
Avslutningsvis vil jeg som vanlig ønske
alle kunder og forbindelser en god og
utbytterik sommer på alle vis.
Bjørn Riise
Banksjef
3
Sommer, sol og ferie
•Sommeren er en tid vi
alle ser frem til.
•Ferie, reiser og avslapping
står på programmet for
mange.
•Med noen enkle råd og forholdsregler som det er lurt
å følge kan du slappe enda
bedre av - uten å bekymre
deg for at noe uønsket
skjer, enten hjemme eller
når du er på reise.
Noen enkle råd for en bedre ferie
Mange har opplevd å miste eller bli frastjålet verdiesaker på reise. Spesielt er
kontanter, reisesjekker og kamerautstyr
ettertraktet, og mye tyder på at problemet er økende.
Uansett hvor vellykket en reise har vært
– det er et mareritt å komme hjem til et
hus eller leilighet der det har vært ubudne gjester, er det en rekke enkle, men
nyttige ting man kan gjøre på forhånd.
I utlandet kan en av årsakene være at
forskjellen mellom rike og fattige ofte
er større i utlandet enn her hjemme, og
dessuten vil turister med dyre smykker
og store kameraer være attraktive for
tyver. Her hjemme har vi opplevd at
tilreisende bander har opptrådt organisert og da er det viktig å ta nødvendige
forholdsregler også her.
Vi kan hjelpe med og gi råd om mye av
dette; både når det gjelder hvordan du
skal innrette deg når det gjelder kort og
valuta underveis, hva du bør tenke på
før du reiser og hva du bør ha tenkt på
når du er borte.
Med kort og reiseforsikring, som vi kan
hjelpe deg med, er du godt forberedt for
enhver reise.
4
Mange mener at norske turister i utlandet
er enkle mål for slue tyver med uærlige
hensikter. Og selv om problemet kanskje
har vært størst i utlandet, har man det
siste året sett en økende tendens til at
for eksempel lommetyver har herjet også
i norske byer – til og med i Trondheim.
Kom tyvene i forkjøpet
Du kan selv ta forholdsregler for å unngå
å bli en del av statistikken.
Ett råd kan være å forsøke å gli mest
mulig i ett med lokalbefolkningen. Unngå
dyre sko, dyre klokker, og la de dyreste
smykkene ligge hjemme. Om mulig bør
du spre penger og kort på flere steder
og – for all del - ikke gå med kontanter i
baklomma.
Det er også smart å unngå at kamera og
mobiltelefoner ligger åpent på kafébord
og la heller ikke vesker henge på stoler.
Det er først og fremst kontanter som stjeles fra nordmenn på ferie. Dersom man
går omkring med store kontaktbeløp i
lomma, fremstår man neste som levende
banker og vil være et fristende mål for
folk med uærlige hensikter.
I det hele tatt er det uklokt å ha hele feriekassen i kontanter, og å dra den med
seg omkring.
På hoteller etc. bør man bruke hotellsafe
om det finnes, og dessuten er det vel blitt
mer og mer uvanlig at man drar på ferie
med en stor kontantbeholdning.
Bruk av kort er blitt mer og mer vanlig,
og er et lurt valg – selv om man også
skal være oppmerksom på farene for
kortsvindel.
Hva gjør du?
Men uansett hvor forsiktig man er, kan
alle risikere å stå i et fremmed land uten
penger, kort og pass, og i tillegg oppdage at kontoen er blitt tømt.
Hvor skal man gå og hvem skal man
henvende seg til?
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
– i trygghet
• Det første du må gjøre hvis du blir frastjålet verdisaker på ferie er å gå til det
lokale politiet og anmelde saken. Det
er ekstremt viktig at du får en kopi av
anmeldelsen, slik at du får erstatning
fra forsikringsselskapet ditt. Hvis dette
viser seg vanskelig, få en rapport hos
reiseleder.
• Hvis du blir frastjålet kredittkort må du
straks ringe banken eller kredittkortselskapet slik at kortet kan bli sperret.
• Ved tap av penger er det best å overføre egne midler fra Norge via post eller bank. Få hjelp fra venner og familie
hvis dette ikke er mulig.
• Ved tap av billetter og reisedokumenter
bør du i første omgang ta kontakt med
reisebyrå, turoperatør eller flyselskap.
De kan hjelpe deg med å få en ny billett. Vær obs på at du kan være nødt
til å betale ekstragebyr for dette.
• Hvis du blir frastjålet pass må du ta
kontakt med nærmeste konsulat eller
ambassade. De kan hjelpe deg med å
utstede et midlertidig pass, forutsatt at
du er norsk statsborger.
• I noen land kan ambassaden utstede et
enveis reisedokument, som er gratis.
De kan ikke kjøpe nye billetter til deg,
men de vil kunne gi deg råd og bistand
om hvordan midler kan overføres fra
Norge.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Og ikke glem reiseforsikring
Det er reiseforsikringen din som gjør at
du får erstatning ved tyveri, men det finnes noen begrensninger.
Sist men ikke minst, bruk sunn fornuft
når du er ute på reise. La verdisaker
ligge i låst safe. Ikke la alt ligge på ett
sted. Ha på deg kontanter slik at du
akkurat klarer deg. Og la resten ligge
hjemme – der du har plassert det mest
verdifulle i en bankboks.
Husk passet
Du bør alltid ha med deg pass når du
er ute og reiser i utlandet. Selv om pass
ikke er påkrevet innenfor Schengenområdet, er dette eneste godkjente
legitimasjon i mange land, for eksempel
kan du oppleve at du ikke får sjekke inn
på hotell i utlandet dersom du ikke har
pass.
Kontroller i god tid før avreise at du har
pass som er gyldig under hele feriereisen. Og om du oppdager at passet er
utløpt rett før du skal reise, kan du være
ille ute. Særlig i tiden før sommerferien
kan det være lange køer og lang ventetid
for å få pass hos politiet. Derfor er det
alltid lurt å være ute i god tid.
Et nyttig tips er for øvrig å ha liggende
kopi av pass i bagasjen på turen. Om du
skulle miste eller bli frastjålet passet er
det da ofte enklere å få et nytt pass hvis
du har med deg en slik kopi.
Dersom du mister eller blir frastjålet pass
skal du for øvrig ta kontakt med nærmeste konsulat eller ambassade, som
kan hjelpe deg med å utstede et midlertidig pass. Dette forutsetter at du er norsk
statsborger. Gebyret er det samme som
for vanlig pass i Norge.
Skaff deg en bankboks
Skal du være borte i lengre tid kan du
oppbevare dine verdier i en bankboks
hos oss. Dessuten kan det være smart å
legge viktige papirer og andre verdisaker
i en bankboks. Riktignok tror de fleste av
oss at det ikke er vi som blir rammet av
f. eks. brann, men om det likevel skulle
skje kan det være godt å vite at de viktigste papirene og andre ting du er spesielt
glad i lå trygt og godt i bankboksen da
det skjedde.
Og det samme gjelder dersom du skulle
ha hatt besøk av tyver når du var borte,
det er dessverre også noe som ikke er
helt utenkelig.
uu
5
tt
Sats på kort – gjerne flere
Det er aldri smart å ha store kontantbeløp med seg på reise, bortsett
fra det du måtte ha behov for under
utreisen, og umiddelbart etter at du er
kommet frem til bestemmelsesstedet.
Kort er etter hvert blitt den sikreste, enkleste og mest lønnsomme løsningen.
Lønnsomheten henger blant annet
sammen med at vanligvis får du en
bedre vekslingskurs når du betaler med
kort enn om du bruker reisesjekker og
valuta du har vekslet til deg på forhånd.
For noen kort, av dem flere som du kan
få i banken, er det også mulig å få en
rekke fordeler for innehaveren. Spesielt
vil vi fremheve vårt eget «Priority Pass».
Reisesjekker brukte mange tidligere,
men det er stort sett historie i dag, og
inngår ikke i bankens vanlige «vareutvalg».
Kort er godt
Vi anbefaler å ha med et ekstra kort på
reisen. Oppbevar kortene adskilt, slik at
6
du har ett kort i bakhånden dersom du
skulle være uhelding og bli frastjålet det
ene.
Mange mener også at det kan være
smart å ha med både et debetkort og et
kredittkort på reisen. Forskjellen er først
og fremst at debetkortet er knyttet direkte
til for eksempel bankkontoen din, og
derfor må det være dekning for beløpene
du tar ut der.
Et kredittkort har gjerne en kredittramme
du må holde deg innenfor, men med
et slikt kort kan du for eksempel skaffe
deg nye billetter om du plutselig skulle
få behov for det uten at du må vente på
at det blir dekning på bankkontoen din.
(Men ikke glem at det du bruker på dette
kortet også skal betales tilbake, før eller
siden…)
Minibanker i utlandet
Visa-kort og MasterCard kan normalt
brukes i minibanker i utlandet (ATM er
for øvrig den vanligste engelske betegnelsen på minibanker).
På hjemmesiden til Visa Norge
(http://www.visa.no/) og MasterCard
(http://www.mastercard.com) finnes
oversikter over hvor du finner minibanker
som kan brukes i utlandet
Når du bruker kortet i en minibank bør
du ta vare på uttaksmeldingen som du
senere kan avstemme mot konto/faktura.
Du må betale et gebyr som kan variere
fra bank til bank og land til land når du
tar ut kontanter.
Du kan også benytte kredittkortene til
kontantuttak i norske minibanker, men
også da må du betale gebyr, og ofte
koster dette like mye som kontantuttak i
utlandet.
Uansett må du skjule PIN-koden din ved
inntasting og vær på vakt mot «hjelpsomme» personer. Legg bort kontanter
og kort med én gang og ta med kvitteringen.
Dersom kortet blir «slukt» og du ikke kan
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Kroner eller fremmed
valuta?
Med eurokrisen i minne er det
forventninger til at nordmenn skal
få en rimelig ferie om de drar til
eurosonen i sommer.
Svak euro og sterk krone betyr at vi
får mye for våre «oljepenger», men
det kan være greit å tenke gjennom
om man skal veksle før man drar,
eller gjøre det når man er fremme på
feriestedet.
Ikke minst hyppige svingninger i
valutakursene slik vi har sett de siste
månedene gjør det krevende å treffe
valg. Mange av de «vanligste» ferielandene for nordmenn sliter i dag med
økonomien, og valutakursene kan
endre seg raskt – og mye.
få kortet utlevert med én gang, må det
meldes mistet og sperres.
Når du handler:
Når du handler varer og tjenester, kan
du oppleve at du må levere kortet fra
deg slik at forretningen kan trekke kortet
gjennom manuell eller elektronisk betalingsterminal.
Du taster din PIN-kode eller signerer på
notaen/kvitteringen. Vær nøye med å
kontrollere at beløpet stemmer.
Når kortet brukes i utlandet, mottar
brukerstedet beløpet i landets valuta.
Beløpet omregnes til norske kroner og
belastes din konto/kredittkortfaktura.
Sjekk saldo før du drar til utlandet.
Det er bare i Norge du får opplysninger
om saldoen på kontoen når du bruker
minibank. Derfor er det nyttig å føre
regnskap over all kortbruk mens du er
ute og reiser.
Kortets utløpsdato
Før du reiser må du kontrollere kortets
utløpsdato. Kortets gyldighet er preget
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Mange steder i utlandet kan man
også få valget mellom å betale i norsk
eller lokal valuta når de bruker kortet
ditt.
Generelt sett mener de fleste ekspertene at det ikke er lurt å betale i
norske kroner med kortet i utlandet.
Det kan du nemlig tape penger på, og
i de fleste tilfeller er det bedre å betale
i den lokale valutaen.
En av årsakene er at kortselskapet
du bruker sannsynligvis har en langt
bedre valutakurs enn det butikkene
opererer med.
Det har også vist seg at det blir gjort
valutapåslag ved betaling i norske
kroner som ofte er det dobbelte av å
betale i lokal valuta med kort.
Dine rettigheter
For å unngå å betale for høye gebyrer
bør de som bruker kort sette seg inn i
de rettigheter man har ved betaling av
varer i utlandet.
med måned og år på forsiden. Hvis du
skal på en lang reise, og ser at kortet
vil utløpe før du er tilbake, ta kontakt
med banken for å få utstedt et nytt kort i
forkant.
Dersom følgende regler ikke blir overholdt av brukerstedet, har du mulighet
til å klage til banken når du kommer
hjem:
• Brukerstedet er pliktig til å oppgi
vekslingskursen
• Du har krav på å velge om du ønsker å betale i norsk eller lokal valuta
• Ved betaling i norsk valuta, skal
vekslingskursen og eventuelle påslag stå på kvitteringen
Når kortet ikke virker…
Noen har opplevd at kortet plutselig
ikke lenger fungerer, og da kan en av
årsakene være at det er blitt avmagnetisert.
Om det skjer når du er langt hjemmefra kan du stå i en vanskelig situasjon,
der hjelpen er langt borte.
Her er noen tips om hvordan du kan
gjøre for at kortet ikke skal bli avmagnetisert:
• Ikke oppbevar kortet sammen med
magnetiske ting eller gjenstander som
inneholder magneter
• Ikke oppbevar kortet i direkte forbindelse med mobiltelefonen din
• Ikke oppbevar kortet i/nær veske,
lommebok, mobilveske eller jakke med
magnetlås. Vær også oppmerksom på
at det faktisk selges kortholdere med
magnetlås, holdere som egentlig er
beregnet for visittkort, og som fører til
avmagnetisering dersom de blir brukt
til å oppbevare betalingskort
• Unngå å legge kortet på den del av
butikkens skranke der magnetisk
tyverialarm tas vekk fra varene
• Unngå å legge kortet i en nær forbindelse med elektroniske varer som
f. eks. stereo, video, dvd, bilstereo
eller mikrobølgeovn.
Les kortavtalen
Det kan være nyttig å lese gjennom
kortavtalen slik at du er klar over hvilket
ansvar du selv har når det gjelder både
bruk og oppbevaring av kortet.
uu
7
tt
Reiseforsikring er
Banken tilbyr gode reiseforsikringer,
som ikke bare kommer godt med i
ferien, men som også sørger for at
du er dekket hele året. Og med en slik
reiseforsikring slipper du for eksempel å tenke på kostbare avbestillingsforsikringer når du bestiller en
pakkereise - det vil du allerede ha.
Vår reiseforsikring, som leveres av Terras eget forsikringsselskap, gir deg full
dekning på alle typer reiser over hele
verden, og med en varighet på inntil 60
dager for hver reise. Det er ingen krav til
overnatting for at forsikringen skal gjelde,
og om du har barn under 20 år er de
også dekket av forsikringen. Det gjelder
også om de ikke bor hjemme.
Hovedpunktene i reiseforsikringen er:
• Gjelder både ferie- og jobbreiser
• Inkluderer avbestilling- og ulykkesforsikring
• Reisegods dekkes med inntil kr 30.000
for enslig og kr 60.000 for familie.
Erstatter utgifter og hjemtransport ved
sykdom, ulykke og død
• Dersom du må avbryte reisen, kan du
også få kompensasjon.
• Kan utvides til 12 måneder
Om du skulle få behov for hjelp på reise,
skjer dette gjennom vårt samarbeid med
SOS International. Selskapet har over
30.000 kontaktsteder over hele verden.
De er tilgjengelige 24 timer i døgnet på
telefon +45 70 10 50 50
Reise Pluss
Om du skulle ønske det, er det også
mulig å utvide forsikringen til Reise Pluss.
Da vil du ha høyere forsikringssummer,
utvidet dekning ved avbestilling, og ikke
minst; ingen egenandel ved skade.
Husk også at det lønner seg å samle
forsikringene dine hos oss. Hvis du
samler tre eller flere forsikringer, vil du få
10 prosent rabatt.
Mange synes også det er en fordel om
du tegner våre forsikringer, da vil du
kunne bruke nettbanken for å ha full
oversikt over disse.
8
Husk pass
Du bør alltid ha med deg pass når du er
ute og reiser i utlandet.
Selv om pass ikke er påkrevet innenfor
Schengen-området, er dette eneste godkjente legitimasjon i mange land.
For eksempel kan du oppleve at du ikke
får sjekke inn på hotell i utlandet dersom
du ikke har pass.
Kontroller i god tid før avreise at du har
pass som er gyldig under hele feriereisen. Og om du oppdager at passet er
utløpt rett før du skal reise, kan du være
ille ute. Særlig i tiden før sommerferien
kan det være lange køer og lang ventetid
for å få pass hos politiet. Derfor er det
alltid lurt å være ute i god tid.
Et nyttig tips er for øvrig å ha liggende
kopi av pass i bagasjen på turen. Om du
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
en god investering
Hvis du skulle bli syk – også mindre alvorlig – vil det fort kunne spolere gleden.
Enten du ferierer hjemme eller i utlandet,
eller om du bare er på en kort tur er et
reiseapotek nyttig i bagasjen. De fleste
apotekene har ferdige pakker som passer til ulike behov.
Men om du ønsker å lage ditt eget reiseapotek, er dette en liste over hva som er
nyttig å ta med:
skulle miste eller bli frastjålet passet er
det da ofte enklere å få et nytt pass hvis
du har med deg en slik kopi.
Dersom du mister eller blir frastjålet pass
skal du ta kontakt med nærmeste konsulat eller ambassade, som kan hjelpe deg
med å utstede et midlertidig pass.
Dette forutsetter at du er norsk statsborger. Gebyret er det samme som for
vanlig pass i Norge.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Hvis du
blir dårlig
underveis…
Det er ikke bare penger, kort og verdisaker som avgjør hvor vellykket en ferie er.
• Solkrem og solstift
• Aftersun- og fuktighetskrem
• Plaster, kompresser og sårlukkingstape
• Termometer
• Reisesyketabletter
• Midler mot diaré
• Smertestillende midler
• Hydrokortisonkrem
• Sterile tupfere til sårrens
• Rensemiddel og sårsalve
• Saks
• Lokalbedøvende/ kløestillende middel
• Myggmiddel
• Prevensjon
• Støttebandasje
• Engangs isposer
• Sportstape
• Gnagsårplaster
• Enkeltmannspakke
• Munn-til-munn maske
• Melkesyrebakterier
• Salt- og sukkerløsning, særlig til barn
• Støttestrømper ved lange flyreiser
Og husk naturligvis også dine egne
medisiner og resepter om du bruker
medisin for en eller annen sykdom.
9
Bankens
og bensinstasjoner merket Bank Axept. I
utlandet kan du bruke kortet i minibanker
merket Visa.
Banken har en rekke gode kort,
som dekker ulike behov og ulike
kundegrupper. Ta gjerne kontakt med
banken for å få råd om hvilket kort
som best dekker ditt/dine behov.
Kort deles vanligvis i to hovedgrupper;
debetkort og kredittkort. Noe forenklet
kan forskjellen forklares med at et
debetkort forutsetter at du har penger
på kontoen når du bruker det. Med et
kredittkort får du vanligvis regningen i
ettertid, og da kan du ofte velge om du
vil betale hele regningen i ett (og vanligvis slippe renter), eller om du vil dele
opp tilbakebetalingen på en måte som
er avtalt på forhånd.
Visa Classic og Visa Electron
Dette er våre to «standard» debetkort.
Visa Classic er et meget anvendelig
kort både i Norge og i utlandet. Kortet er
knyttet til brukskontoen din. Dette betyr
10
Du kan også benytte kortet i Electronterminaler. Disse betalingsterminalene
finner du blant annet i butikker og restauranter over hele verden.
at når du tar ut penger med kortet enten
med elektronisk eller manuell belastning,
trekkes beløpet automatisk fra kontoen.
Visa Classic er nå blitt ett enda tryggere
og sikrere kort, som i tillegg til å være et
ordinært kort med magnetstripe, også
er et smartkort. Smartkortet har en chip
som gir økt sikkerhet og er tilpasset nye
internasjonale standarder.
Visa Electron er også knyttet direkte til
brukskontoen din, og kan benyttes både
i Norge og i utlandet. Kortet kan brukes
til uttak av kontanter i alle landets minibanker døgnet rundt. Kortet kan videre
brukes i alle norske betalingsterminaler
Terra Business
Terra Business er et kort først og fremst
beregnet for næringsdrivende, og for
personer som ønsker å kunne bruke ett
kort både privat og i forretningssammenheng.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
kredittkort
Fordelene er blant annet:
• God oversikt over alle
transaksjoner
• Bilagsadministrasjon i
NettBanken gjør det enklere å
lage reiseregninger og
refusjonsskjema
• Enkel registrering av
momsrefusjon i utlandet
• Gratis eFaktura
• Samme PIN-kode som dine andre
kort fra banken
Mange vil kanskje sette pris på det siste
når man er ute på reise. Av andre fordeler i kortet er at man vil kunne samle
opp bonus når man handler, og også på
bensin, fly eller hotell med Terra Lojalitet.
Bonusen overføres til kredittkortet ditt
når du vil, og du bestemmer selv hva du
vil bruke den på. Dersom du holder din
profil oppdatert i NettBanken kan du få
tilsendt tilbud som er tilpasset deg og din
livssituasjon.
Kortet inneholder også en reise- og avbestillingsforsikring som gir dekning om
du har uhell, blir syk eller blir frastjålet
verdisaker på reise. Dette forutsetter
at minst 50 prosent av reisens transportkostnad er betalt med med Terra
Business.
Du kan søke om Terra Business kredittkort i NettBanken eller ved å ta kontakt
med banken.
Terra Gold kredittkort
Dette er et kredittkort, der du kan velge
om du vil bruke Visa eller MasterCard
som internasjonal betalingsbærer på
kortet.
Om du velger dette kortet, vil du få
faktura hver måned, og du velger selv
om du vil betale hele eller deler av
utestående beløp. Kortet er knyttet til
nettbanken din, der du vil få full oversikt
over alle transaksjonene, og når som
helst se hva du har brukt kortet til, saldo
og disponibel kreditt. Om du ønsker, kan
du få gratis eFaktura.
Også dette kortet gir bonuspoeng når
du handler gjennom fordelsprogrammet
Terra Lojalitet.
Du kan søke om Terra Gold kredittkort i
NettBanken eller ved å ta kontakt med
banken. Også Terre Gold har reise- og
avbestillingsforsikring om du har uhell,
blir syk eller blir frastjålet verdisaker i
ferien, forutsatt at minst 50 % av reisens
transportkostnad er betalt med Terra
Gold.
Du får også en ID-tyveriforsikring dersom du blir utsatt for svindel.
ViVo kredittkort for ungdom
Vivo er et eget kredittkort beregnet for
ungdom mellom 18 og 28 år. Det er
gratis å anskaffe, og det er ingen gebyrer
når kortet brukes til varekjøp.
Også dette kortet kan brukes til å samle
bonuspoeng som gir deg penger tilbake,
ved siden av at det har innebygget
gunstig reise-, avbestillings- og
ID-tyveriforsikring.
NettBanken gir deg full oversikt over hva
du har brukt kortet til, saldo og disponibel kreditt, Vivo gir deg inntil 45 dagers
rentefri betalingsutsettelse. Du mottar
faktura hver måned, og velger selv om
du vil betale hele eller deler av utestående beløp. Velger du å trekke på kreditten
vil det påløpe renter. Kortet har lavere
kredittgrense enn andre kredittkort. Du
kan bruke samme PIN-kode som dine
andre kort fra banken.
ViVo kredittkort må du søke om i banken.
Ta kontakt med banken for avtale.
NYHET
Har du bankID kan du søke om
kredittkortene online på bankens
hjemmeside.
www.klabu-sparebank.no
Design ditt eget kort
Er du lei det kjedelige standarddesignet
på bankkortet ditt?
Nå kan du selv bestemme utseende på
bankkortet ditt! Velg et bilde av barna,
kjæledyret, bilen eller favorittbildet du
ønsker å ha på kortet ditt.
Du kan laste ned bilder fra din egen PC
eller velge noen av de bildene banken
har lagt ut.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Du kan leke litt med bilder for å få ditt
spesielle kort, men bildet må ikke være
støtende på noen måte, og det kan tenkes at et bilde ikke blir godkjent.
Prisen for å designe et eget kort er
kr 100,- pr design. Kort som ikke
godkjennes belastes med kr 50,-.
11
Klæbu kommune står overfor store
utfordringer i årene som kommer.
Ikke minst kraftig vekst i folketallet vil
gi store utfordringer både til boligbygging og til utbygging av annen
infrastruktur i kommunen.
– I dag er det omkring 2200 husstander
i kommunen. Men i løpet av de neste 10
til 15 årene er det grunn til å tro at det
kan komme mellom 1000 og 1500 nye
boliger. Og selv om dette gir utfordringer,
gir det først og fremst grunnlag for en
spennende og positiv utvikling i kommunen, sier rådmann Olaf Løberg.
Vi har møtt rådmannen, sammen med
plansjef Geir Magne Sund for å se på
hvilke planer Klæbu har når det gjelder å
legge til rette for ny boligbygging i kommunen i årene fremover.
Skjer mye positivt
– Først og fremst er det klart at det kommer til å skje mye positivt i Klæbu i årene
fremover, og vi står overfor spennende
utfordringer både når det gjelder boligbygging, men også næringsutvikling.
Ett forhold er at vi vil få et press på de
grønne områdene og fritidsområdene,
som er viktige faktorer som er med på å
gjøre kommunen attraktiv. Derfor tror jeg
det må bli et viktig politisk poeng å skape
balanse slik at de kvalitetene som er
med på å få folk til å ønske seg til Klæbu
ikke forsvinner, og det blir spennende
å se hvordan politikerne takler denne
balansen, sier Løberg, og legger vekt
på at som rådmann er hans jobb bare
å utrede og peke på konsekvensene av
vedtakene.
Noe av utgangspunktet for utfordringene
som Klæbu nå står overfor kommer
naturlig nok av beliggenheten, som en av
randkommunene rundt Trondheim.
– Vi har allerede hatt en kraftig vekst og
innflytting, og vi må forberede oss på at
dette vil fortsette, sier han, og peker på
at dette er en nasjonal trend man ser
omkring alle de store befolkningssentrene
i landet. Det har lenge vært en tendens til
at folk flytter inn til de store befolkningskonsentrasjonene, og Trondheimsregionen er ikke den som merker minst til
dette. Og hvis Klæbu skal ta en regional
rolle, har vi utfordringer på samme måte
som de øvrige kommunene rundt byen.
Høyest vekst i kommunen
Plansjefen og rådmannen forteller at i de
første årene fremover regner man med at
det kommer mellom 55 – 60 nye boliger i
kommunen årlig.
– Det gir oss en prosentvis vekst i befolkningen på mellom 1,5 og 2 prosent
hvert år, det er den høyeste prosentvise
vekst i hele regionen, sier plansjef Sund.
Han forteller videre at kommuneplanen
som ble vedtatt våren 2011 legger opp til
flere områder for nybygging for å ta imot
denne veksten:
– I første omgang legger vi opp til at
hoveddelen av dette skal skje i området
Gjellan/Trøåsen, og der er vi allerede i
gang med detaljregulering, sier han.
Dette er et område som ligger i skråningen oppover fra Klæbu sentrum, og det
er Trøåsen utbyggingsselskap som vil stå
for selve utbyggingen. Selskapet har på
plass avtaler med de aktuelle grunneierne. Kommunen er også selv grunneier
i området.
– Men vi har ennå ikke tatt stilling til om
kommunen skal stå for utbygging selv, eller om vi skal gå i samarbeid med andre,
sier Løberg.
Stort område
Det dreier seg om et stort område. Bare
i den første delen som er detaljregulert,
12
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
med navn Hallsettrøa, er det plass til 400
boliger. Når området er totalt utbygd om
kanskje 10 – 15 år kan det være snakk
om til sammen 1000 – 1500 nye boliger,
selv om både rådmann og plansjef er
usikker på om tallet til sist vil bli så høyt.
– Men det sier seg selv at et så stort
prosjekt, som også etter hvert blir fulgt
opp av andre, gir store utfordringer på en
rekke områder. Det må legges infrastruktur; vei, vann og kloakk, og området
er slik at det blir behov for betydelige
utsprengninger. Derfor blir kostnadene
ved Gjellan/Trøåsen-utbyggingen så vidt
store at man må snu en del steiner før
man ser hvor raskt det kan realiseres og i
hvor stort omfang, sier Løberg.
Og blir supplert av Sund som beskriver
deler av området som kupert og utfordrende, og det er usikkert hvorvidt enkelte
deler kan bygges ut til fornuftige tomtepriser.
– Jeg er jo blitt så gammel at jeg husker
når tomter ble solgt for 25.000 kroner,
mens vi nå ser at både i selve Trondheim
og i enkelte områder omkring har prisen
passert både 1 og 1,5 millioner. Og vi ser
klart at trondheimsprisene rykker stadig
nærmere, også i Klæbu, sier rådmannen.
Spennende i sentrum
Olaf Løberg er også opptatt av flere boligprosjekter i selve sentrum av Klæbu:
– Det gjennomføres nå flere store prosjekter her. Det bygges leilighetskompleks
både der Prix-butikken ligger og nord for
Bunnprisbygget. Totalt vil dette gi omkring
80 nye leiligheter i sentrum i løpet av kort
tid. Dette er et godt tilbud til folk som ønsker å bo sentralt og som vil ha en mindre
arbeidskrevende bolig enn eneboligen
de ofte flytter ut av da. Samtidig gir dette
jo også ledige eneboliger til familier som
ønsker å flytte til kommunen, og slike er
det stor etterspørsel etter.
Løberg og Sund har også flere prosjekter
på papiret, men peker også på at kommunen har en utfordring i form av kvikkleireforekomstene som finnes.
- Men det arbeides med å kartlegge og
sikre disse, og for eksempel er det gjennomført forebyggende tiltak som betyr at
store områder i sentrum snart blir frigitt
for utbygging. På sikt er det flere andre
områder som også har potensial for
omfattende utbygging, både i sentrum, i
Hallsetområdet og andre steder.
Mange unge
Alle utbyggingsplanene, enten de er nært
forestående eller ligger lenger frem i tid,
har som en konsekvens at det flytter
mange unge familier til kommunen, og
selv om dette totalt sett er positivt gir det
også sine egne utfordringer:
– Det stiller krav til skoler og barnehager,
og vi er allerede i gang med å foreberede
oss på det, sier Løberg, og forteller at det
allerede er vedtatt å bygge ny barneskole
i forlengelsen av kultur-huset i Klæbu
sentrum. Videre er det også besluttet å
starte regulering av en ny barnehagetomt
på Tanem.
- Og når barna på Tanem får et eget
tilbud, blir det også frigjort plasser på barnehagen i sentrum som kan nyttiggjøres i
de første stegene av befolkningsveksten
som kommer, sier rådmannen, og forteller
også at i planene for Trøåsen ligger det
også etter hvert en barnehage der.
– Men det er klart at dette blir krevende
for kommunen som skal få økonomien til
å gå sammen, selv om vi har god kontroll
når det gjelder planlegging. Imidlertid
synes jeg det er inspirerende å jobbe i
en kommune som har så mange barn og
unge, Klæbu er faktisk den kommunen i
Norge som har den største andel av sin
befolkning i gruppen under 15 år.
Vi er den fremste barnekommunen i
Norge, men på den annen side vet vi
også at kostnadene for kommunen for en
10-åring er like store som for en 80-åring.
Så mens mange er bekymret for «eldrebølgen» ligger våre utfordringer først og
fremst i «barne- og ungdomsbølgen».
Langs hele åsen øst for Klæbu sentrum
skal det bygges nye boliger.
Klæbu forbereder
kraftig vekst
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
13
Klæbu seminar og
Mer enn 20 år er nå gått siden den
klart største arbeidsplassen i Klæbu
– Hallsetheimen – ble lagt ned etter
mer enn 70 års drift. Før det var det
både lærerutdanning og blindeskole
på Hallset.
Hallsetheimens opprinnelig navn var
Klæbu Pleie- og Arbeidshjem. Institusjonen ble åpnet i juli 1917, men området
som det da nye åndssvakehjemmet for
det nordenfjeldske Norge ble etablert på hadde alt lenge vært i bruk til
andre offentlige formål. Bygningene
var opprinnelig bygget for det som het
Klæbo Skolelærerseminarium, bedre
kjent som Klæbu seminar. Da seminaret flyttet til Levanger ble bygningene
brukt som blindeskole. Etter at også
blindeskolen i 1912 ble flyttet til Dalen
prestegård i Strinda (nå Trondheim, der
høgskolen for førskolelærerutdanning,
Dronning Mauds Minne i dag holder til),
sto bygningene ledige i noen år, men
ble foreslått ombygget til ny bruk da
Stortinget behandlet og vedtok opprettelsen av sentrale pleiehjemsplasser for
åndssvake flere steder i landet. Det som
med årene ble til Hallsetheimen, kom til
å bestå helt til institusjonen ble nedlagt
i forbindelse med HVPU-reformen på
begynnelsen av 1990-tallet.
Presten ble bestyrer
Bruken av Hallset-området til offentlige formål begynte altså med Klæbu
seminar, som var en av landets første
lærerskoler. Seminaret ble opprettet på
grunnlag av skoleloven som ble vedtatt av Stortinget i 1827. Et av lovens
viktigste formål, var å skaffe landet bedre
utdannede lærere. Det ble derfor nå
vedtatt å opprette seminarer – lærerskoler – i alle landets stift.
14
At seminaret for Trøndelag skulle etableres i Klæbu var ikke selvsagt, men
Stiftsdireksjonen kom snart frem til at
nettopp Klæbu egnet seg godt. Sognet
hadde for det første en ung og særdeles
dyktig prest – Hans Jørgen Darre – som
også hadde interesse for skolesaken.
Av denne grunn, og fordi sognet var
lite og lite innbringende, sto det klart for
direksjonen at presten både hadde vilje
og anledning til å ta på seg det ekstraarbeid, og dermed også nyte godt av
den ekstrainntekt, som seminaret ville gi.
Dernest var fordelen med Klæbu, som
ble omtalt som «den stille, avsidesliggende Fjellbygd», at kommunen nettopp lå
litt avsides, samtidig som den heller ikke
lå alt for langt fra byen. Avstanden var
stor nok til at elevene ikke ville bli utsatt
for fristelser i samme grad som i byen,
og derfor kunne konsentrere seg mer
om studiene. For det tredje var det også
billigere for myndighetene å etablere
seminaret et sted ute på landet. Norge
var dessuten i 1830-årene fremdeles
et bondesamfunn, hvor storparten av
befolkningen bodde på landet. Elevene
ville med andre ord bli utdannet i samme
type omgivelser som de fleste av dem
ville komme til å ha sitt virke i. Dermed
ble det altså Klæbu, med sogneprest
Darre som seminarets første bestyrer
i de første ti årene til 1849, da han ble
utnevnt til biskop i Trondhjems stift og
forlot Klæbu.
Ingen fra Klæbu
Skolen startet 7. januar 1839 med 12
elever. Ingen av dem var fra Klæbu, og
flere var godt voksne – gjennomsnittsalderen i det første kullet var 24 år.
Senere ble det vedtatt at søkerne måtte
være i alderen 17 til 24 år, men det
kunne «dog i særegne Tilfælde gjøres
Undtagelse» fra aldersbestemmelsene.
Videre het det at «Legemssvaghed og
Legemsfeil, der gjør uskikket til Lærergjerningen, udelukker fra Optagelse,
det samme gjælder om fuldkommen
Mangel paa musikalske Anlæg, saafremt
den ikke opveies af mer end almindelig
Dydighed i alle Retninger.»
Elevene fikk fri bolig på seminaret og undervisningen var også gratis. Det måtte
imidlertid betales et bidrag på 12 kroner
i året for lys, ved og legetilsyn, og 24
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Seminarplassen
kroner i måneden for mat, vask og pleie,
hva nå enn det siste innebar.
Prestegården første lokale Undervisningen foregikk til å begynne
med i prestegården, hvor elevene også
bodde. Først i 1843 sto en egen skolebygning klar, noe som ga seminaret anledning til å utvide antallet lærere til tre.
Darre hadde usedvanlige evner som pedagog og skolemann, og utviklet Klæbu
seminar til et viktig pedagogisk sentrum.
Hans forbilde var den danske presten og
folkeopplysningsmannen N.F.S. Grundtvig, folkehøyskolenes far, og i tråd med
hans tanker ble Klæbu seminar under
Darres ledelse et arnested for folkelig
opplysningsarbeid.
Å bli tatt opp som elev ved lærerseminaret var for mange den eneste muligheten
de hadde til å skaffe seg en utdanning
ut over almueskolen. Universitetet i
Christiania var for de færreste, og som
hadde råd til det. For de fleste, og de
som vokste opp på bygda ikke minst, var
mulighetene til videregående utdannelse
egentlig sterkt begrenset. Underoffiserskolen hadde vært og var en mulighet,
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
men nå kom lærerutdanningen som en
ny mulig vei for evnerike ungdommer til
å komme seg et trinn videre oppover på
samfunnsstigen. Samtidig kunne de med
den utdannelsen de fikk bidra til å løfte
det generelle kunnskapsnivået i befolkningen.
Klæbu ble for liten
Elevene ved seminaret hadde selvsagt
behov for å øve seg i å drive undervisning, og dette fungerte til å begynne med
bra i Klæbu så lenge det i kommunen
bare var omgangsskole og etter hvert
få delte faste skoler. Men utviklingen
gikk raskt videre og i 1889, 50 år etter
at seminaret i Klæbu ble etablert, kom
det et nytt lovverk som stilte nye krav til
lærerutdanningen med blant annet en
langt mer omfattende praksisopplæring.
Antallet elever i Klæbu ble nå for lite til
at seminaristene kunne få gjennomført
denne delen av undervisningen slik det
var forutsatt. Tidene hadde dessuten
endret seg slik at man nå ønsket å
legge lærerutdanningen til byer og mer
tettbygde strøk med større skoler, mer
folkeliv, tilbud av forskjellige slag og
bedre kommunikasjoner. Tiden var med
andre ord moden for å flytte lærerutdanningen ut fra Klæbu.
Etter seminaret
Det som nå utspant seg var en ren lokaliseringsdebatt etter godt norsk merke.
Noen ville legge seminaret til Trondheim
eller nabokommunen Strinda, andre
ville flytte det til Melhus og atter andre til
Levanger. Og for å gjøre en lang historie
kort: Stortinget samlet seg til slutt i 1892
om Levanger. Det var til da blitt utdannet
1151 lærere ved Klæbu seminar.
Da de kommende lærerne forsvant fra
Klæbu flyttet Den nordenfjeldske blindeskolen inn i lokalene. Det var ment som
en rent foreløpig løsning, men blindeskolen ble i Klæbu i 19 år før den i 1912
kunne flytte til et mer egnet og flott nytt
bygg på Dalen. Deretter sto bygningene
i Klæbu ledige igjen før de ble bygget
om og tilpasset det nye Klæbu Pleie- og
Arbeidshjem der diakon Zakarias Brekke
ble den første bestyrer.
15
Donald Duck i Nidelva
En av de vanligste fuglene i
Nidelva, er stokkanda. Den er
i det hele tatt en av verdens
vanligste andefugler og finnes
i hele Europa, østover gjennom Russland helt til Japan og
i storparten av Nord-Amerika.
Det er denne anda som ble brukt
av Walt Disney som modell for
Donald Duck.
Donald er en farverik kar...
...mens Dolly er mer anonym
i fjærdrakten
Skremmer du opp en stokkand eller to,
er det lett å kjenne igjen Donald i det
litt nasale høylydte varselropet som er
beskrevet som ræææb, ræææb, ræææb. Men bortsett fra det er stokkanda
egentlig ingen Donald. Den er hverken
dum eller krakilsk, men tvert imot sosialt
anlagt og i forbløffende grad tilpasningsdyktig overfor mennesker og menneskelig aktivitet. Vinters dag kan den opptre i
store og tette flokker og er da ved jevnlig
mating for eksempel ikke vanskelig å få
16
så tam at den tar maten fra hånden. Der
den føler seg trygg kan den om våren
finne på å legge egg midt inne i byer og
for øvrig tett inntil bebyggelse. Redet behøver ikke en gang ligge i nærheten av
vann – det er funnet stokkender på egg
flere kilometer fra nærmeste vannpytt.
Det hender til og med at stokkanda kan
hekke i trær. Den tar da i bruk gamle
kråke- eller rovfuglreder høyt over bakken. Trehekkende stokkender er funnet
blant annet i Selbu og i Melhus, hvor
redet lå seks meter oppe i en gran, men
såvidt vites ikke i Klæbu.
En fugl alle kjenner
Stokkanda er uten tvil en av fuglene alle
kjenner. Hannen er lett kjennlig med
grønt hode, hvit halsring, brunfarget
bryst og gråfarget rygg og buk. Hunnen
er brunfarget med mørkere farget isse
og en tydelig mørk øyestripe. I flukt har
begge kjønn et mørkeblått vingespeil
med hvite kanter. Foruten i Nidelva, kan
den påtreffes en rekke steder i Klæbu –
ved Selbusjøen og Bjørsjøen, ved små
vann og tjern og langs mindre bekker og
grøfter.
Mest tallrik om vinteren
I Nidelva er den utvilsomt mest tallrik
vinters tid da mange av sommerens
tilholdssteder fryser til og dekkes av
snø. Men Nidelva er nå til dags åpen
det meste av vinteren, og fungerer som
overvintringsområde for stokkender fra
et stort geografisk område. Når våren
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Her er Dolly ute på tur med Ole,
Dole og Doffen
kommer sprer de seg så utover igjen,
men det er også en del par som hekker
langs Nidelva. Her og der langs elva
kan vi derfor nå utover forsommeren se
mødre med en hale av små ivrige nøster
etter seg.
Trofaste par
Nyere undersøkelser har vist at stokkendene kan leve i par gjennom flere år, kan
hende så lenge livet varer. Nye par dannes utover høsten, og paring kan foregå
allerede da, men uten resultat fordi
kjønnskjertlene ikke er utviklet på denne
tiden av året. Men så snart våren melder
seg er stokkendene i gang med kurtise,
og eggleggingen skjer gjerne ganske
tidlig. I Trøndelag er nok siste halvdel
av april det vanligste, men det er funnet
stokkender på egg adskillig tidligere.
Rugende stokkender senere utover sommeren, vil være fugler som har mistet det
første kullet og som prøver seg på nytt.
Rugetiden er ca en måned og ungene
forlater redet allerede et døgn gamle. De
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Nidelva brukes av mange stokkender til overvintring.
blir flyvedyktige etter om lag to måneder.
Hunnen ruger alene, men hannen holder
gjerne vakt.
Mister flyveevnen
Når ungene klekkes vil imidlertid hannene som regel være forsvunnet. Årsaken
er at de skal myte. De blir da noen uker
ute av stand til å fly og slår seg gjerne
sammen i mindre flokker på egnede
steder hvor de kan føle seg trygge. Hunnene myter først etter at ungene er blitt
flyvedyktige.
Stokkender holder altså til langs Nidelva
hele året, rett nok i vekslende i antall,
men dette gir oss likevel rik anledning
til å følge med i endenes liv gjennom de
forskjellige årstidene.
17
Økonomiene i Europa og Nord-Amerika hangler av
gårde, og selv om sentralbankene forsøker å stimulere,
er det vanskelig å få tempoet i økonomien til å øke raskt
nok, skriver sjefsøkonom Jan L. Andreassen i Terra i
denne kommentaren.
Når båten ikke vil opp i
Den grunnleggende utfordringen for de
modne vestlige land i dag er manglende
kapasitetsutnytting. En unødig lav utnyttingsgrad med høy og stigende arbeidsledighet som resultat.
Som en fritidsbåt som er litt for tungt
lastet til å komme opp i plan, hangler
økonomiene i Europa og Nord-Amerika
av gårde. Sentralbankene i de vestlige
land prøver å stimulere økonomiene så
godt de kan, men som frustrerte småbåteiere klarer de ikke få opp nok fart til
at båten glir fremover på en behagelig
måte for passasjerene. Våre naboland
får rett og slett ikke tempoet i økonomien
høyt nok til at arbeidsledigheten kan falle
og prisene stige på en normal måte.
Det landene skulle ønske seg var en
planende økonomi som ga en behagelige reise for husholdninger, bedrifter og
bankene. En planende økonomi hvor
arbeidsledigheten er fallende, lønningene stigende og eiendomsmarkedene
stabile. Det er en stund siden Europa,
USA og Japan planet komfortabelt.
Jeg sier ikke at alt er nattsvart. Optimistene har rett i at noen av våre nabolands
tall for produksjon og handel er gode,
men enkelte lyspunkt forteller ikke hele
bildet. Hovedproblemet for de vestlige
land er ikke at det kommer gode tall nå
18
og da, men nettopp at de KUN kommer
sånn av og til. Nøkkeltall som bare av og
til er gode, i en situasjon hvor rentene
er minimert og budsjettunderskuddene i
offentlig sektor gigantiske, er dessverre
skuffende lesning.
vin- og olivenoljebønder, turistdestinasjoner og enklere industri konkurrerer hverandre i hjel. Tapene blir dermed større
og gjeninnhentingen vil ta lengre tid, enn
om det kun var et enkelt land som skulle
rette opp økonomien.
Det er som om skipperen har full trøkk
på båten, men uten å få båten til å plane
fordi den bærer på for store byrder.
Vekta bak i båten er rett og slett for tung.
Økonomiens dødvekt er her de overvurderte eiendommer, alt for høye lønninger
og den enorme gjeldsbyrde som mange
land sliter med. Selv med full pinne går
bare ikke båten fort nok. Trolig må noe
av ballasten hives over bord for å få en
sunn marsfart igjen.
I denne vanskelige situasjonen har ikke
sentralbankene noe annet valg enn å
la rentene forbli på et lavmål. Budsjettunderskuddene i den offentlige sektor
vil variere litt landene i mellom, men vil
gjennomgående forbli meget store. Så
lenge økonomiene holder for lav marsjfart, med svake resultater og stigende
arbeidsledighet som resultat, må skipperne fortsette å gi full gass!
Det er med andre ord ikke nok med
dagens lave renter. Gjeld må kuttes,
konkurranseevnen til næringslivet gjenopprettes og tap i bankene må fordøyes.
Omstillingene er påkrevde, og spesielt
vanskelige all den tid mange land skal
gjøre det samtidig. Hvis vi tenker tilbake
på den norske krisa i 1988 var det tross
alt en god periode for våre naboland. Nå
skal de fleste europeiske land gjennom
en hestekur med massive omstillinger –
og det samtidig. Bedrifter i et skakkjørt
land skal konkurrerende med kollegaer
fra nabolandet. Sør-Europa risikerer at
For investorer gir dette blandet drops.
Tidene er vanskelige, men rentene vil
forblir lave. Noen investeringstyper, vil
ha stor glede av lavrentepolitikken. For
en god del sykliske bedrifter vil imidlertid
de lave rentene kun være et plaster på
såret.
Det beste stedet å investere må være
der den internasjonale lavkonjunkturen
gjør minst skade, men hvor lavrentepolitikken har maksimal positiv effekt.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Mange ville
ha BankID på
mobiltelefon
Mange ville slippe å være avhengig av
kodebrikken for å bruke nettbanken.
Til nå har over 100.000 personer
BankID på mobilen sin.
plan
Med BankID på mobil trenger du ikke
ha med deg kodebrikken hvis du skal
bruke nettbanken eller mobilbanken eller
handle på nettet. En av årsakene til at
mange vil ha BankID på smart-telefon
eller nettbrett er at det gir en mye bedre
brukeroppplevelse.
Det er Telenor som har utviklet BankID
på mobil-løsningen i samarbeid med
bankene.
BankID på mobil har blant annet disse
fordelene:
Du slipper å ha med deg kodebrikken
for å kunne logge deg på nettbanken
eller for å kunne handle på nettet.
Mobiltelefonen har du alltid med deg,
mens kodebrikken ofte ligger hjemme
når du trenger den.
Bruker du mobilbank og BankID på
mobil trenger du kun mobiltelefonen for å
kunne betale regninger, sjekke saldo og
overføre mellom kontoene dine.
Ved netthandel kan du betale med kort
og bekrefte kjøpet med BankID på mobil.
For å få denne løsningen må du ha
mobilabonnement fra Telenor, djuice
eller Talkmore.
Løsningen har høy sikkerhet, ved at
BankID lagres på mobilens SIM-kort, og
du bruker mobilnummer, fødselsdato og
en selvvalgt PIN-kode for å få tilgang til
banktjenestene dine. Holder du koden
for deg selv, får heller ingen andre tilgang til banktjenestene dine selv om du
låner bort telefonen din.
Utskifting av mobil er enkelt, siden
BankIDen ligger på SIM-kortet. Hvis du
bytter SIM-kort, må du registrere BankID
på mobil på nytt.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
19
Sjøbygdmarkene mellom
således ikke en del av Sjøbygdene, hverken i Selbu eller
Klæbu. Og markaområdene
nord for Sjøbygda i Klæbu
(Nordmarka og Stabbmarka),
er ikke en del av det som
kalles Sjøbygdmarkene.
De befinner seg bare sør
for Selbusjøen og omfatter
Håmmårsmarka, Hånnåsmarka og Renåsmarka i
Selbu og Brøttemsmarka
og Brungmarka i Klæbu.
Til sammen utgjør disse
utmarksområdene om lag
140 kvadratkilometer, fordelt med ca. en halvpart
(70 kvadratkilometer) i
hver kommune.
Sør for den vestlige delen av Selbusjøen ligger vidstrakte skog- og fjellområder som både i Selbu og i Klæbu
omtales som Sjøbygdmarkene. Nå har
historielagene i de to kommunen laget bok om disse utmarksområdene.
Både i Selbu og i Klæbu brukes Sjøbygda som betegnelse på de delene av
kommunene som ligger lengst vest langs
Selbusjøen. For Selbus del er det snakk
om grender og gårder på sørsiden av
sjøen, vestover til Renå og Renåfjellet,
omtrent midt på Selbusjøen. I Klæbu
derimot ligger Sjøbygda på nordsiden av
sjøen, og helt i vestenden – fra Bjørkli og
vestover til Nidelvas utløp ved Brøttem.
Eiere av Sjøbygdmarkene i Selbu, opp
mot Rensfjellet, er i det alt vesentlige
gårdene som ligger i Sjøbygda, mens
grunneierne på klæbusiden for det
meste er gårder lenger ned mot sentrum
av kommunen, med unntak av Brøttem
som jo ligger tett ved Selbusjøens vestende. Dragsten, som ligger på nordsiden
av Selbusjøen, men tilhører Selbu, er
20
Sammen om bok
For et par år siden ble
historielagene i Selbu
og Klæbu enige om å gå sammen om å
lage en bok om Sjøbygdmarkene. Boka,
som har fått tittelen Sjøbygdmarkene –
fra Selbusjøen til Rensfjellet er nå ferdig
og fremstår som en verdifull kilde til
kunnskap om disse vidstrakte områdene,
som har et vell av muligheter for turer og
opplevelser.
«Ser en på dette området i en større
sammenheng, utgjør det den nordvestlige delen av en stor og unik fjellvidde
mellom Neadalsføret og Gauldalen,»
heter det innledningsvis i boka. «Denne
(fjellvidden) strekker seg fra Brøttem
(Kaldvelldalen) til Aursunden i sørøst,
uten gjennomgående helårsvei, hele
8-9 mil lang. Arealet er grovt rekna ca.
2000 km2 med fantastiske friluftsmuligheter. I området finner vi en rekke kjente
fjelltopper og mange større innsjøer.
Rundt hele området er det seterdaler og
setervoller med lang kulturhistorie. Storvidda ligger i 7 forskjellige kommuner, fra
Røros til Klæbu/Selbu.»
Prosjektledere for bokarbeidet har vært
Jon Høiås fra Selbu og Tydal historielag
og Ivar Skei fra Klæbu historielag, og
med seg har de hatt en tallrik redaksjonskomité. Boka er skrevet av en rekke forfattere som er speialister på hvert
sitt felt, og er redigert av Eivind Unsmo.
Den er trykket i 1200 eksemplarer og har
solgt bra. Ifølge Skei er det også en del
trondhjemmere som har kjøpt den.
- Dette er jo Trondheims nærmeste
villmark. De mest bygdenære delene er
selvsagt utnyttet til skogsdrift, men for
øvrig er det store områder her uten inngrep. Selv om mange bruker og ferdes
i området preges det på ingen måte av
massutflukt. Du kan ferdes her i dagevis
uten å se en sjel – her er det mulig å
være for seg selv og nyte stillheten, sier
Skei.
Kilde til kunnskap
- Hva er hensikten med boka – å lokke
flere til å bruke Sjøbygdmarkene?
- Det også – vi har i hvert fall ønsket
å gjøre flere oppmerksom på de flotte
mulighetene som finnes, og å gi dem
som kommer hit en konsentrert kilde til
kunnskap om områdene. Samtidig har
dette for historielagene også vært en
måte å samle og bevare informasjon om
området på. Boka favner derfor vidt og
tar både for seg naturgrunnlaget – dvs.
geologi, plante- og dyre- og fuglelivet
– historie og kulturminner, seterdrift,
skogsdrift, jakt og fiske og sanking av
bær og sopp samt bruken av området til
turer og friluftsliv.
Tung adkomst
- Deler av området ligger kanskje så
langt avsted at det ikke egner seg for
masseutflukter?
- Ja, det er nok riktig. Hele området mellom Selbusjøen og Røros er jo enormt,
og selv mye av den delen vi tar for oss
– Sjøbygdmarkene – ligger såvidt langt
avsted at ferdselen begrenser seg selv.
Det blir de mest bygdenære delene som
blir mest brukt, men adkomsten er tung
og bratt, og det er inne i området ingen
tilrettelegging for folk flest. Noen hytter
finnes og studentidrettslaget NTNUI har
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
permer
noen koier som blir flittig brukt. Verdien
av å ha et slikt område tett opp til en stor
by for de som søker den store stillheten
vil utvilsomt bare øke, mener Skei.
Boka er å få kjøpt gjennom historielagene, men også på Gjenvollhytta og i
lokale butikker.
Her starter eventyret, sier Skei og lener seg på bommen der veien inn til Brungmarka og
Sjøbygdmarkene for øvrig krysser Nidelvas utløp fra Selbusjøen.
Flott utsikt fra Sandafjellet
En av de mange turene som kan gjøres
i den delen av Sjøbygdmarkene som
heter Brungmarka, er en tur inn til og
opp på det 649 meter høye Sandafjellet.
Turen tar en dag (5-7 timer) og er ikke
en tur for barnefamilier med små barn.
De litt større og godt motiverte fra ti år og
oppover vil nok kunne klare turen, men
det er mye stigning på turen innover.
Når det er sagt, er dette en flott tur og
utsikten fra toppen er det i hvert fall
ingenting å si på. Er været godt ser man
utover store deler av Brungmarka og
mye mer: Nordover sees Nordmarka i
Klæbu og deler av Trondheim. I nordøstlig og østlig retning sees Forbordfjellet
på Skatval, Vennafjellet, Skarvan og Lille
Rensfjellet, som skjuler Sylmassivet.
Sørøstover sees Rensfjellet og Kråklifjellet. Sørover sees Gynnildfjellet i Soknedal, Igelfjellet og når sikten er også
god topper i Oppdal og helt sørover til
Dovrefjell. I sørvest reiser Trollheimens
taggete fjellrand seg. Ikke langt unna
mot vest ligger Brungfjellet og i nordvest
Vassfjellet. Mot øst ser vi ellers rett ned
på Langsjøen og bakenfor sees også
en del av Tangvollsjøen. En kikkert bør
avgjort være med i sekken!
Til fots
De som vil opp på Sandafjellet tar turen
med egen bil eller buss til Brøttem og
krysser brua (stengt med bom) over
Brøttemstrømmen, der Nidelva renner
ut. Ved brua er det P-plass med plass
til mange biler. Derfra er det så bare å
begi seg avsted. De som tar turen til fots
anbefales å ta skogsveien/stien som går
rett opp til Sikatjønna sør for brua. Derfra
navigerer du deg frem til vestenden av
Storavatnet, hvor utløpet kan krysses,
og går enten opp på Brungfjellet og over
til Sandafjellet derfra, eller via vannet
Søringen opp mot Sandafjellet. Det er
også mulig å følge en sti sørover fra Vika
ved Selbusjøen, men du kommer et godt
stykke sørover i løpet av den tiden du
bruker på å gå nordøstover langs sjøen.
Med sykkel
Et annet alternativ er å bruke sykkel.
Da svinger du til venstre på sørsiden
av brua ved Brøttem og følger skogveien langs sjøen østover forbi Vika og
opp den bratte og trange dalen vest for
Kolbudalsåsen. Når du er kommet opp
bakkene, går det greit å sykle videre
sørover, og du følger da denne veien
forbi veien som tar av til Storavatnet, opp
forbi Eidstuvollen og inn til myrene ved
Bjørndalen. Derfra er det så greit å gå
oppover langs stien til Gjellivollen. Etter
at Gjellivollen er passert, vil du snart få
Sandafjellet i sikte i sørvest. Oppstigningen derfra er grei, men det anbefales
absolutt å ha med kart og kompass, evt
GPS, og at man også kan bruke dette,
for her er det ingen merking å følge.
Fotturen er (alt etter hvilken rute som
velges) omlag to mil tur/retur, mens turen
innover med sykkel og opp på toppen er
nærmere tre mil tur/retur.
Sandafjellet er greit tilgjengelig
og byr på flott utsikt.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
21
Også en bank for næringslivet
Den som skal starte bedrift, eller bedrifter som ser etter en god bankforbindelse, vil finne en
rekke gode tilbud hos Klæbu Sparebank. Det gjelder innen så vel finansiering som forsikring,
betalingsløsninger osv.
Banken har bedriftsrådgivere som
gjerne hjelper med finansiering, betalingstjenester, pensjon og forsikring.
Som en del av TerraGruppen har vi et
utstrakt samarbeid med andre lokale
sparebanker, samtidig som vi kan dra
nytte av gruppens samlede ressurser,
noe som gir styrke og en rekke fordeler.
Samtidig har våre egne ansatte høy og
bred kompetanse, og en av fordelene
ved å forholde seg til en bank med en
liten organisasjon, er at vi er smidig og
snur oss raskt. Det er lett å få tak i de
som jobber i banken, og beslutningsveiene er korte.
Komplett tilbud
For de som driver egen bedrift kan
banken tilby en komplett løsning.
Det kan være innen betalingsformidling,
der vil tilpasser de løsningene som passer best for den enkelte bedrift, som for
eksempel eFaktura, Avtalegiro, Papirfaktura med OCR, betalingsterminaler osv.
22
Andre bankprodukter som kan være
aktuelle, er kassekreditt, næringslån,
bankgaranti.
Også innen forsikring har vi et bredt
spekter av ulike tilbud.
Pensjon – viktig og komplisert
Pensjon er også et viktig spørsmål,
både for den enkelte arbeidstaker og
ikke minst for bedriftene.
I dag har alle bedrifter plikt til å ha en
pensjonsordning for sine ansatte, og
minimumskravet er at det skal skje en
sparing på 2 prosent av den ansattes
lønn mellom 1 og 12 G (folketrygdens
grunnbeløp). Vi hjelper gjerne bedriftene
med å etablere pensjonsordninger.
I den sammenheng er innskuddspensjon
en god løsning, dette er en pensjonsordning hvor arbeidsgiver betaler en
avtalt sparing for arbeidstaker i forhold til
lønnen.
Den ansatte kan samle sin tjenestepensjon på en konto, og den enkelte
kan også velge hvilken spareprofil man
ønsker.
Ta gjerne kontakt med banken for å se
hvilke løsninger som er de beste for deg
og din bedrift.
Bankens bedriftsrådgivere:
Våre bedriftsrådgivere hjelper deg med
finansiering, betalingstjenester, pensjon
og forsikring:
Bård Einar Brenne
tlf 911 24 266
beb@klabu-sparebank.no
Erik Sæther
tlf 952 48 268
es@klabu-sparebank.no
Asbjørn T. Braa
tlf 958 39 668
asbjorn.braa@klabu-sparebank.no
Turi G. Johnsen
tlf 930 21 212
turi.johnsen@klabu-sparebank.no
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Den nye kunstgressbanen på Tanem ble til blant annet med penger fra Klæbu Sparebanks kulturstiftelse.
398 000 kroner fra banken i 2011
Klæbu Sparebank setter hvert år av en del av overskuddet til gaver til allmennyttige formål. Søknader om slik støtte behandles og tildeles av en kulturstiftelse med eget styre. I 2011 innvilget stiftelsen støtte til forskjellige tiltak for til
sammen 398 000 kroner.
Tildelingene til søkere i 2011
var følgende:
Tanem Velforening til kunstgressbane
på Tanem, kr. 40 000
Sjøen Velforening til ferdigstilling av
toalett ved grendahuset, kr. 25 000
Klæbu historielag til bokprosjekt om
Hallsetheimen, kr. 25 000
Øvre Nidelven Kammerskor til
opprettelse av barne- og ungdomskor,
kr. 20 000
Klæbu Barnegospel til
dukketeater-prosjekt, kr. 10 000
Klæbu Jeger- og Fiskerforening til
opprettelse av en Barnas Naturklubb,
kr. 8000
Klæbu Kulturråd til innkjøp av
scenemoduler, kr. 50 000
Klæbu Musikkorps til innkjøp av
instrumenter, kr. 40 000
Lysklett grendalag til restaurering
av veggmalerier ved Lysklett skole,
kr. 24 000
Tulluan Moen Velforening til
takoverbygg ved fotballbane/lekeplass,
kr. 16 000
KFUK-KFUM speiderne til oppføring
av gapahuk, kr. 15 000
Klæbu idrettslag til innkjøp av
løypemaskin, kr. 125 000
Tildelinger fra kulturstiftelsen skjer to
ganger i året, vår og høst. De som
ønsker å komme i betraktning må sende
søknad innen kunngjort frist. Søknadene
skal så grundig som mulig redegjøre for
de tiltak eller prosjekter som det søkes
til, og gjerne være ledsaget av et budsjett. De som tildeles midler skal levere
en sluttrapport med dokumentasjon på
at tildelte midler er brukt i samsvar med
søknaden. Dersom dette ikke gjøres, vil
eventuelle søknader til nye/andre tiltak
ikke bli innvilget. Lag og organisasjoner
med flere avdelinger/enheter som søker
om støtte til flere tiltak, forutsettes å
levere en samlet søknad med foreslått
prioritering.
Kulturstiftelsens målgruppe er i hovedsak barn og ungdom, men andre mindre
ressurssterke grupper kan også søke og
bli tilgodesett. Allmennyttige formål med
fri adgang og som understøtter overordnede samfunnsinteresser, kan også
støttes (for eksempel friluftsliv/fysisk
aktivitet). Tildelingene vil primært gå til
ideelle og frivillige organisasjoner, men
uorganisert virksomhet kan også søke.
Tildelinger skal utløse aktivitet og inspirere til innsats. Søkere bør derfor kunne
dokumentere betydelig egeninnsats som
et resultat av tildelingen. Tildelinger skal
videre fremme sosialt samvær og/eller
fysisk aktivitet og/eller kunnskapsbygging.
Sjekk om terrassen er slitt
Mange norske terrasser er så slitt at det
er behov for utbedringer, viser nye tall
som nyhetsbyrået Newswire presenterer.
Selskapet Anticimex, som har spesialisert seg på boliginspeksjoner, forteller at
45 prosent av balkongene og terrassene
her i landet får tilstandsgraden to (TG 2)
fra selskapet, noe som betyr at de har
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
feil eller mangler som bør utbedres.
– En typisk feil er at gulvet er så slitt at
det ikke er tett lenger. Det kan bli dyrt
hvis det er et rom under. Råte i treverket
på rekkverk, eller begynnende råte, er
en annen gjenganger, sier Roy Malmo
Nilsen i Anticimex.
Ytterligere seks prosent av balkongene
og terrassene har fått tilstandsgraden
tre. Mens to betyr at de har litt tid på seg,
betyr tilstandsgrad tre at utbedringen
bør skje umiddelbart. Faktisk betyr dette
at det er fare for at en balkong kan falle
ned.
23
Nye krav gir nye
selvbetjeningsløsninger
Nye krav fra myndighetene har ført til
at bankene må være strengere med
tanke på legitimasjonskrav i forhold
til kundene, og det er også kommet
sterke begrensninger når det gjelder
hvilke opplysninger bankene kan gi
gjennom telefonen. For eksempel når
det gjelder spørsmål om saldo, og
også når det gjelder å foreta overføringer mellom kontoer.
• Innbetalinger - innbetalinger større enn
valgt beløp
• Utbetalinger - utbetalinger større enn
valgt beløp
Dersom du f.eks. har opprettet en
varslingstype for utbetalinger vil det bli
sendt en SMS til din mobil i løpet av 20
sekunder etter at du har brukt kortet ditt.
Tjenesten er priset til kr. 2,- pr melding
For å hjelpe kundene er det derfor utviklet en rekke nye tjenester og produkter
som skal kompensere for dette, både når
det gjelder å holde oversikt over egne
kontoer, og også muligheter for den som
vil utføre banktjenestene selv – enten det
er via fasttelefon, mobiltelefon eller fra
en datamaskin i en eller annen fasong.
Selvbetjeningsløsningene
Bankens tilbud om selvbetjeningsløsninger skulle være godt kjent for de fleste,
og omfatter både nettbank, mobilbank,
telebank og sms-bank.
Vi har også lansert en ny tjeneste, som
kan varsle deg via sms direkte fra kontoen din om det skjer endringer der. Du
etablerer sms-varsling fra nettbanken,
eller du kan få hjelp fra banken til å gjøre
dette.
Om du ønsker å starte varslingen fra
nettbanken, gjør du det slik:
1. Logg inn i nettbanken
2. Gå til “Min mobil” i topp-menyen,
og velg SMS-varsling til venstre
3. Følg instruksjonene, og velg hva du
ønsker varsel for
Det er mulig å velge mellom fem ulike
varslingstjenester til mobilen:
• Saldo - disponibel saldo på valgt dato
eller ukedag
• Saldo over - disponibel saldo over et
valgt beløp
• Saldo under - disponibel saldo under
et valgt beløp
24
Strengere krav til legitimasjon
SMS-varslingen, sammen med de ulike
selvbetjeningsløsningene, vil også løse
enkelte utfordringer som følger av nye
krav til legitimasjon, samt at det er blitt
begrensninger på hvilke opplysninger
(og tjenester) bankene nå kan gi og
gjøre via telefon.
De nye krav fra myndighetene omkring
legitimasjon medfører at banken nå må
nå be alle kunder, privatkunder så vel
som bedriftskunder om omfattende legitimasjon i en rekke sammenhenger.
Dette gjelder spesielt ved åpning av nye
kontoer, og også ved større innskudd.
Bakgrunnen er at myndighetene ønsker
å forhindre hvitvasking av penger, og
også å stanse forsøk på terrorfinansiering. Det betyr blant annet at du som
kunde kan oppleve å få spørsmål som
du kanskje opplever som uvanlige når du
kommer til banken.
Men også eksisterende kunder må være
forberedt på å svare på spørsmål og
fremlegge gyldig legitimasjon – også de
som har vært kunde i banken i årevis.
Dette vil typisk kunne skje dersom det
fremkommer nye opplysninger om ditt
kundeforhold eller dine transaksjoner.
Banken må kunne dokumentere overfor
tilsynsmyndighetene at næringen oppfyller lovens krav til kundekontroll av alle.
Banken på
app
Flere og flere skaffer seg moderne
smarttelefoner, og er blitt fortrolig med
å laste ned å bruke forskjellige småprogrammer (app) til spesifikke formål.
Også banken tilbyr en egen app som
beskrives «å gi deg banken i lomma».
Med denne installert på telefonen, vil
du kunne sjekke saldo, overføre penger
mellom egne kontoer, ha enkel og
direkte tilgang til din rådgiver i banken
osv., uten tidskrevende innlogging og
vanskelige prosedyrer.
Dette er noe av fordelene:
• Rask oversikt over kontoer
• Saldo og overføring mellom kontoer
uten kodebrikke
• Enkel tilgang til mobilbank for å betale
regninger
• Du kan lage egne navn (alias) på
kontoene dine
Brukervennlig sikkerhet
• Du kan velge om du vil ha passord på
appen
Kontakt rådgiver
• Enkel tilgang på din rådgiver
• Kontakt rådgiver dersom du har spørsmål, ønsker råd og tilbud fra oss, eller
ønsker å vite framdriften i en sak du
venter på.
Hvor laster jeg ned appen
• Android-telefoner: last ned i
Android Market
• Iphone: last ned i
App Store
• Søk på
Klæbu Sparebank
Hvordan komme i gang
med appen
• Tilgang til Mobilbank via
Appen må aktiveres i
nettbanken
Mistet mobiltelefonen?
• Deaktiver appen i nettbanken
Hvis du har en smarttelefon der du også har
installert en leser for QR-koder, kan du bruke
kodene ovenfor til å finne frem til Android
Market og AppStore.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
De prøver seg - uten stans
Uærlige mennesker finnes overalt –
også på nettet. Ved gjentatte anledninger kommer meldinger om forsøk
på å få bankkunder til å gi fra seg
informasjon som kan føre til at bankkontoer blir tappet for penger.
Den siste tiden har det vært flere tilfeller
der bankkunder har mottatt epost, der
noen som utgir seg for å være banken
din ber deg sende tilbake informasjon,
som brukernavn og diverse koder, enten
det er til bankkontoen eller for eksempel
kredittkort.
Og i seg selv burde det få minst en
alarmklokke til å ringe dersom du får
epost tilsynelatende fra en bank du aldri
har vært kunde i.
Uansett er det greit å ha en ting klart:
Vi vil aldri be deg om å gi fra deg
slike sensitive opplysninger som for
eksempel brukernavn og passord,
verken over telefon eller epost. Du
skal aldri gi passordet ditt til noen
andre – aldri!
Etter tekniske problemer
Likevel ser det ut som om de som står
bak disse svindelforsøkene blir mer og
mer utspekulert. For eksempel etter
at enkelte banker har hatt dataproblemer, med påfølgende stans i tjenester
som nettbank og minibank, har svindlerne vært raske med å sende ut falske
meldinger, der de påstår at på grunn
av de tekniske problemene må kunden
hjelpe til med å gjenopprette konto, og gi
informasjon.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Blant annet har kunder i en av de andre
trønderske sparebankene mottatt flere
henvendelser:
Og deretter blir det oppgitt en nettadresse som brukeren skal gå til for å gi fra
seg opplysningene.
Tekstene kan være forskjellig, men her
er eksempler på noe (hentet fra bankens
nettsider):
Denne nettadressen bringer imidlertid kunden til en langt annen nettside
enn bankens egen, selv om den har
et design som til forveksling ligner. Og
nettsiden kan se troverdig ut, svindlerne
blir stadig flinkere til å etterligne.
Kjære kunde
Vær oppmerksom på at fra mandag ,7
mai 2012 kl 07.00, blir Sparebank Åfjord
brukerne bedt om å bekrefte aktivitete
npå nettet ved å legge inn personopplysninger.
Vår tekniske avdeling har nylig oppdatert
sine elektroniske tjenester som følge av
denne oppgraderingen, vennligst gi oss
informasjon om deg.
Hvis dataene ikke vil bli bekreftet før
10/05/12 blir konto endelige suspendertÅfjord Sparebank forbeholder seg retten
til å suspendere eventuelle operasjoner
på kontoen din før datoen for mottakelsendata / informasjon som er nødvendig.
Eller:
Sikkerhet Notice
Åfjord Sparebank card: Suspendert
Internett-kontoen tilgang: Suspendert
Se etter dette:
Det er flere kjennetegn på epostene som
prøver å lure deg, og blant annet kan du
se etter dette:
Avsenderadresse: Ofte står det ikke
bankens adresse, men en helt annen.
Denne kan imidlertid være slik at den
ligner på bankens, eller som kunder der
og da kan tro har med banken å gjøre.
Språket: Formuleringene i e-postene
inneholder ofte dårlig språk. Gjerne en
blanding av engelsk, norsk og dansk.
Nettadressen: E-posten oppfordrer til
å gå inn på en bestemt nettadresse.
Banken vil aldri be deg gjøre noe slikt.
Og, hvis adressen starter med http:// og
ikke https://, kan du være mer enn 100
prosent sikker på at det er svindel.
Denne sikkerhetsoppdateringen merke til
er å gi deg råd om at en mislykket Password Reset ble nylig forsøkt på Internet
Banking konto.
Hvis du er uvitende om disse endringene, kan du gjenopprette kontoenbruker.
25
Seks av ti unge har BSU-konto
59 prosent av de unge i aldersgruppen 18-33 år har Boligsparing for ungdom (BSU). Det viser undersøkelsen
Norsk finansbarometer som er gjennomført av TNS Gallup for Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).
En BSU-konto kombinerer sparingen
med at det gis skattefradrag, og ikke
minst etter at kravet til egenkapital ved
boligkjøp kan en BSU- konto ha stor be-
tydning når bankene vurderer lånesøknader. Dessuten har kravet til egenkapital ved boligkjøp økt.
Ved utgangen av januar 2012 var det i alt
23,6 milliarder kroner innestående i BSUordningen, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Det er en økning på over 16 prosent siste
år og mer enn noen gang før.
Blant dem som har BSU-konto har
73 prosent betalt inn innskudd på BSUkontoen i løpet av det siste året, viser
undersøkelsen.
Maksimalt årlig sparebeløp på
BSU er nå 20 000 kroner, mens
maksimalt samlet innskudd er
150 000 kroner. Skattefradraget
er 20 prosent av det årlige
sparebeløpet, forutsatt at en
har skattepliktig inntekt. Det
betyr at skatten kan kuttes
med opp til 4 000 kroner i året
26
om ordningen utnyttes maksimalt.
Selv om dette er en betraktelig sum, er
det likevel lite i dagens boligmarked.
Derfor har FNO tatt opp overfor Stortingets finanskomite at det er ønskelig med
en forbedring av BSU-ordningen.
FNO viser til at en leilighet på 75 kvadratmeter koster i dag i gjennomsnitt ca
2,5 millioner kroner, og maksimalgrensen for BSU på 150 000 utgjør seks
prosent av dette beløpet. Derfor mener
FNO at grensen for BSU bør dobles, for
å stå i et rimelig forhold til de nye kravene til egenkapital som myndighetene har
innført. En dobling av beløpsgrensen til
300 000 vil i så måte være hensiktsmessig, skriver FNO i brevet til Stortinget.
Statistikk fra Statistisk Sentralbyrå viser
at sju av ti som sparer i BSU tjener
mindre enn 400 000 kroner.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Mindre
kortsvindel
Kortsvindelen går nedover her i landet,
viser statistikk fra Finansnæringens
Fellesorganisasjon (FNO). I fjor registrerte bankene tap på 126 millioner kroner til
sammen i forbindelse med kortmisbruk.
Det tilsvarende tallet for 2010 var rundt
200 millioner kroner.
Kommunikasjonssjef Stine Neverdal i
FNO mener de viktigste årsakene til nedgangen er å finne i økt bruk av kort med
chip, regionsperre som fører til at det er
begrenset hvilke land et kort kan brukes
i, sammen med mobilvarsling når kortet
brukes og også mer effektivt politiarbeid.
Det er særlig skimming, det vil si
kortsvindelsaker der opplysningene fra
magnetstripen på et kort er blitt kopiert
som har gått ned.
Det er mange måter å beskytte seg mot
kortsvindel selv, og en av de effektive er
å skjule pin-koden ved inntasting. Dagligbankundersøkelsen som nylig ble utført
av TNS Gallup på oppdrag fra FNO viser
at 40 prosent av de spurte sier de skjuler
koden i svært stor grad når de betaler
med kortet.
Lommetyvene herjer
Dessverre er lommetyverier er et økende
problem og noen av kommetyvene er
også ute etter kort. Ved trafikknutepunkter og i forretninger med mange mennesker samlet bør en passe ekstra godt på
pin-kode og kort.
– Korttyvene er både profesjonelle og
raske. Ofte er det flere kriminelle som
opererer sammen. Det er vanlig at en av
dem distraherer kunden, mens en annen
observerer koden og stjeler veska eller
lommeboken etterpå, sier Neverdal.
Nesten 20 prosent av bankenes tap ved
kortsvindel relateres til korttyverier der
de kriminelle først observerer pin-koden,
før de stjeler kundens kort. Veldig mye
av denne kriminaliteten skjer i Oslo. Det
forventes at den planlagte etterforskningsgruppen ved Sentrum Politistasjon
skal redusere denne kriminaliteten.
Nytt om åpningstider
15. mai endret banken sine åpningstider – vi åpner nå kl 09:00 hver dag, både i Klæbu og Heimdal. Fra samme dato
startet ”Sommeråpningstidene”. Hovedkontoret får dermed åpningstid fra 09.00 til 15.00 mandag, tirsdag, torsdag og
fredag, mens det holdes åpent til 17.30 på onsdager. Sommeråpningen varer frem til 1. september, da holder vi åpent
en halv time lenger.
Kontoret på Heimdal får åpningstid fra 09.00 til 15.00 mandag, tirsdag, onsdag og fredag, mens det her er åpent til
17.30. torsdager. Også her blir åpningstiden en halv time lenger på ettermiddagen fra. 1. september. Heimdalskontoret
har ingen kassefunksjon.
Sentralbordet vil fortsatt være betjent fra kl. 08.30 som før.
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
27
– Det er en utfordrende
jobb, men på den annen
side har jeg et godt
produkt å selge
28
Fra stor til liten
bank
ingen måte angret, jeg stortrives både
med jobben, kollegene og kundene, så
jeg ser ingen grunn til ikke å bli værende
her, sier han.
For Geir Skjærvold var det et bevisst
valg å søke seg fra store Fokus bank
over til Klæbu Sparebank, som i den
sammenhengen må kunne betegnes
som en liten bank.
Skal skaffe nye
En av de viktigste oppgavene i jobben
som kunderådgiver er å skaffe nye
kunder til banken, noe Skjærvold sier
stort sett er en takknemlig oppgave:
– Jeg kjente ikke så godt til banken da
jeg søkte jobben her, selv om jeg hadde
hørt mye positivt om den. Og jeg har på
– Det er en utfordrende jobb, men på
den annen side har jeg et godt produkt
å selge, sier han, og forteller at de fleste
nye kundene kommer fra de større
bankene.
– Det vi kan tilby, med en liten og oversiktlig organisasjon, korte beslutningsveier og ikke minst at kundene får svar
raskt er gode argumenter. Det er hard
konkurranse i markedet, og god service
og god tilgjengelighet er blant det som
teller for de som skal velge bankforbindelse, sier han.
Tettere på kunden
En av årsakene til at Skjærvold ville prø-
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
Som kunde møter
du banken først
og fremst i form
av kundebehandleren som tar imot
deg, enten det er
i skranken eller
over kontorpulten.
I Kundebladet
presenterer vi
noen av ansiktene
du møter når du
kommer inn i et av
bankens kontorer.
Geir Skjærvold
møter den
Banken slik du
er en av «de nye» i
banken, men han har arbeidet
som kunderådgiver i personmarkedet ved kontoret på
Heimdal i over ett og et
halvt år.
ve noe annet enn storbanken han jobbet
i tidligere, var nettopp det å komme
tettere på kundene, og han fant fort at
Klæbu Sparebank var et godt alternativ, i
tillegg til at det passet også privat:
– Jeg bor i Sjetnemarka, og da er det
praktisk å jobbe på Heimdal, ikke minst
når det gjelder arbeidsvei. Faglig sett
er nok den største forskjellen at i et lite
miljø er det også muligheter til å påvirke
utviklingen selv. Også for oss som jobber
her er det en klar fordel at det aldri er
problem å få fatt i banksjefen eller andre
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
når vi trenger det, og også vi får raskt
svar på det vi trenger å få svar på, sier
han.
Han har ellers bare godord når det gjelder hele det kollegiale i banken. Gode
kolleger, og selv om det er stort spenn i
alder (fra midt i 20-åra til over 60) var det
ikke vanskelig å komme inn i miljøet.
For øvrig har han sin utdannelse fra
Trondheim Økonomiske Høgskole, og i
tillegg til å ha jobbet i Fokus Bank forteller han om et par år i et privat låneformidlingsselskap.
Ikke fra Klæbu
Geir Skjærvold er trondhjemsgutt, uten
noen tidligere tilknytning til Klæbu:
– Men i det siste har jeg fått litt tilknytning gjennom at jeg har begynt å spille
håndball for Klæbu håndball, i 2. divisjon.
Med familie, en gutt på 6 år og en jente
på 4, sammen med hagearbeid og hus
er det for øvrig lite fritidsproblemer, og
aktivitetene utenom jobben strekker seg
foreløpig til å være fotballtrener for laget
der sønnen spiller, forteller han.
29
Bruene i Klæbu
Demningen
Demningen ved Hyttfossen er vel strengt
tatt pr. definisjon ingen bru, men ettersom det er mulig å krysse elva til fots
her, tar vi den med likevel i Kundebladets
serie om bruene over Nidelva i Klæbu.
Det vi i dag kaller Hyttfossen – både
selve fossen og tettstedet – var på
1600-tallet en del av storgården Moen,
som hadde den ene av sine tre gårdssager ved fossen. Navnet Hyttfossen
skriver seg imidlertid fra en smeltehytte
som også ble bygget her omkring 1670 i
forbindelse med driften av Ulrikdal kobberverk i Skjøla (av tysk Hütte = smeltehytte for malm). Hva fossen opprinnelig
het, før smeltehytta med tilhørende
driftsbygninger ble bygget, er forlengst
gått i glemmeboken.
Gruvedriften i Skjøla, som altså ble foranledningen til Hyttfoss-navnet, ble startet av en engelsk baron og forretningsmann som het William Davidson. Han
hadde i 1667 av den dansk-norske kongens stattholder i Norge, Ulrik Frederik
Gyldenløve, fått kongelig privilegium til å
drive Mostadmarka jernverk. (I parentes
30
kan vi ta med at Gyldenløve (1638-1704)
var en uekte sønn av kong Frederik 3.,
og at han i egenskap av stattholder og
altså kongens øverste representant i
Norge, ivaretok Norges interesser på en
utmerket måte.) For å sikre at jernverket
hadde tilgang på de nødvendige ressurser, ga privilegiet Davidson enerett til
gruvedrift, kull- og tjærebrenning samt
vedhugst i en cirkumfirens (omkrets) på
fire mil fra jernverket. Da det i Skjøla et
par år senere ble funnet en forekomst
av kobberkis som ble betraktet som drivverdig, fikk Davidson derfor den 14. juni
1670 i medhold av privilegiet tillatelse til
å starte gruvedrift. For å hedre stattholderen ga Davidson den nye virksomheten navnet Ulrikdal kobberverk.
Trengte vannkraft Problemet var å finne et egnet sted for
plasseringen av smeltehytta som skulle
utvinne kobberet fra malmen. Flere krav
måtte oppfylles: Tilstrekkelig tilgang på
ved for å holde smelteprosessen i gang,
akseptabel avstand fra gruve til smeltehytte og ikke minst stabil vannkraft for
å drive blåsebelgene som skaffet luft til
smelteovnene, også vinterstid. Nidelva
var den eneste vannkilden som oppfylte
dette siste kravet. Både Fjæremsfossen
og Nordsetfossen ble vurdert, men vraket av ulike årsaker. Selv om avstanden
fra gruva var større, falt derfor valget til
slutt på den fossen som siden altså har
fått navnet Hyttfossen.
Nedleggelse og nye forsøk
Andelen kobber i malmen viste seg
imidlertid å være mindre enn antatt
(ca. én prosent) og virksomheten var
ikke lønnsom. Davidson ga derfor opp
etter fem år. Noen år senere ble driften
gjenopptatt av andre, men varte heller
ikke denne gangen lenge. Da rektor ved
Katedralskolen i Trondheim, Gerhard
Schøning i 1770-årene besøkte Klæbu,
var smeltehytta ved Hyttfossen borte og
gruvene i Skjøla forlatt.
Så hører det med til historien at et
selskap som kalte seg Nordenfjeldske
Grubeselskap i 1901 forsøkte å få i gang
ny drift i Skjøla, men denne gang etter
svovel, som malmen også inneholdt.
Heller ikke svovelinnholdet var imidlertid
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
ved Hyttfossen
Tidligere artikler i serien
• Fem bruer over Nidelva i Klæbu (med omtale
av brua over Brøttemstrømmen), nr. 4/2011
• Trangfossen bru og Hengberget, nr. 1/2012)
så høyt at det ga lønnsomhet, og driften
ble innstilt igjen i 1903. En krampetrekning ble gjort i 1909, da det ble hentet ut
1650 tonn svovelkis for eksport. Så, til
slutt, ble gruven i Skjøla faktisk drevet et
par år igjen, fra 1916 til 1918, av trondheimsfirmaet A. Huitfeldt & Co., som
fraktet malmen ned til Ilsvika, hvor den
ble blandet inn i malmen som kom fra
Kjøli Gruver i Ålen. Etter at denne driften
ble lagt ned har det ikke vært drift ved
gruven i Skjøla.
Sagbruk på nytt ved Hyttfossen
Da A. Huitfeldt & Co. tok opp igjen gruvedriften i Skjøla, hadde firmaet lenge
vært godt etablert i Klæbu i tillegg til den
virksomheten som det drev i Trondheim.
Huitfeldt & Co. hadde ervervet Moen
gård og var blitt eiere av store skogeiendommer langs Nidelva, ved Selbusjøen og innover i Brungmarka. Ved
Donøyelva på sørsiden av Selbusjøen
hadde firmaet bygget opp et sagbruk,
som imidlertid ble flyttet til Hyttfossen
i 1874. Der ble det i tillegg nå bygget
et høvleri, et anlegg for produksjon av
tønnestaver og et tjærebrenneri. For å
KUNDEBLAD KLÆBU SPAREBANK
kunne regulere og styre vannforsyningen
til virksomhetene ble det også bygget en
demning ved fossen. Dette tiltaket var
den første reguleringen av vannstrømmen i Nidelva.
På det meste arbeidet det opptil 100
mann ved disse bedriftene, noe som
skapte grunnlaget for fremveksten av
tettstedet Hyttfossen. I tillegg bodde en
del av arbeiderne også på østsiden av
elva nedover mot sentrum av bygda.,
noe som var ganske upraktisk ettersom det på denne tiden ikke fantes
andre bruer over elva enn den nybygde
Trangfossen bru (bygget i 1874). Det var
mulig å bli fraktet over elva med båt ved
Svean, men dette var ikke særlig praktisk og innebar en ganske lang omvei.
Det ble derfor mot slutten av 1870-årene
bygget en gangbru over Springfossen.
I 1913 vedtok Huitfeldt & Co. å legge ned
virksomheten ved Hyttfossen og å flytte
alt sammen til de to trelastbedriftene
det i tillegg til annen virksomhet hadde
i Trondheim – en dampsag på Nidarø
og Ilens Dampsag og Høvleri i Ila. Dette
førte til at alt tømmeret som ble hugget i
Huitfeldts skoger i Klæbu ble fløtet ned til
byen og viderebehandlet der.
E.verket overtar
Denne ordningen var antagelig likevel
ikke helt vellykket, for i 1922 tok firmaet
opp igjen driften ved Hyttefossen Brug.
Sagbruket her ble nå drevet til høsten
1936, da virksomheten ble nedlagt for
godt.
Årsaken til nedleggelsen var at sagbruksvirksomheten var kommet i konflikt
med Trondheim Elektrisitetsverks rettigheter og produksjonen av elektrisk
kraft. De fallrettighetene Huitfeldt hadde
i Hyttfossen ble kjøpt ut, slik at e.verket
kunne styre forbruket av vann fullt og
helt etter sitt eget behov. Etter andre
verdenskrig – i 1949 – ble den gamle
tredemningen ved Hyttfossen erstattet
av en ny betongdemning, som fremdeles
står der og som elva kan krysses på.
Ved ferdsel innunder berget på østsiden
skal man imidlertid være litt oppmerksom, for det faller som følge av forvitring
jevnlig ned stein.
31
Avsender: Klæbu Sparebank, Postboks 300, 7541 Klæbu
Fra Strathisla Destillery
(Chivas Brothers)
Klæbygger i vesterled
Bankens kundetur til Skottland og
Aberdeen i begynnelsen av mai ble en
opplevelse for deltakerne – og den fristet
til gjentakelse.
Det ble en begivenhetsrik og innholdsrik tur. Fra programmet nevnes Deans
kjeksfabrikk og også omvisning og
smaksprøver på Strathisla destilleriet
(Chivas Brothers). Ekte skotsk drikke
hører jo med på en tur dit!
Det var også satt av tid til slottsbesøk
både på Crathes Castle & Gardens, og
besøk på den imponerende Dunnottar
slottsruin. Og selvfølgelig sto “old Aberdeen” også på programmet.
Det sosiale fellesskapet er naturligvis
viktig når man drar på tur, og hver kveld
var det felles middag for deltakerne på
ulike restauranter. Lange lange bordsettinger ga bud om på god stemning.
De britiske øyer er kjent for sine imponerende steinsirkler, og underveis var
man også innom en slik steinsirkel fra
bronsealderen, samt flere parker, flere
gamle kirkebygg- Skottland har også
sine pittoreske småbyer og andre severdigheter.
For den som gikk glipp av dette tilbudet
gjelder det å følge med og se om banken
kommer tilbake med flere turtilbud.
Hold det blankt
Lei av fingeravtrykk og andre merker på telefonskjermen? Da setter du sikkert pris på gaven
som følger med denne utgaven av kundebladet. Fest den bak på smarttelefonen, så har du
alltid med deg et hjelpemiddel som gir deg blank og klar skjerm.
Slik banken også alltid er klar til å hjelpe deg!