ALLE TAPTE PÅ ADECCO-OVERTAKELSE
kommuniké. b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g ALLE TAPTE PÅ ADECCO-OVERTAKELSE s i d e 04 d e lta - k r av i lø n n s o p p g j ø r e t : – REALLØNNSVEKST FOR ALLE s i d e 0 8 54 ÅR OG ENDELIG FAST JOBB | s i d e VERVET SEG TIL KARIBIA | s i d e 27 14 02.2011 2 | leder lederen SYKEHJEMSSKANDALER «Å fortsette samarbeidet med Adecco betyr at samfunnsansvaret neglisjeres.» for noen år siden viste en undersøkelse at Ammerudlunden var det mest populære sykehjemmet i Oslo og byrådet har brukt dette sykehjemmet som utstillingsvindu for effektiv privat drift, drevet av Adecco Helse. Forhåpentligvis er det fortsatt populært å bo der, men å jobbe der er ingen dans på roser. Arbeidstilsynet har politianmeldt Adecco Helse for grove brudd på arbeidsmiljøloven ved Ammerudlunden og Midtåsen sykehjem i Oslo. Oslo kommune har sagt opp avtalen med Adecco etter avsløringene. Adecco har internt selv avdekket forhold som kvalifiserer til å heve kontrakten. Hvorfor har de da ikke gjort noe med dette? Problemet for Adecco har nok ikke vært lovbruddene, men at dette ble oppdaget. Oppegård kommune har også hevet avtalen med Adecco Helse om drift av Greverud sykehjem. Årsaken er mislighold av kontrakten på grunn av for lange vakter. Fordi lignende brudd på arbeidsmiljøloven også er oppdaget andre steder, er det grunn til å tro at vi kun har sett toppen av isfjellet. Skandaløse forhold har blitt avslørt, blant annet i Sør-Trøndelag. Klæbu kommune satte i 2010 bygdas sykehjem ut på anbud. De ansatte protesterte, men politikerne vedtok å konkurranseutsette driften. Ett år senere inn- rømmer anbudsvinneren lovbrudd ved alle sykehjemmene Adecco har drevet. På Greverud sykehjem i Oppegård kommune har det vært spesielt ille. Ifølge rådmannen er det flere tilfeller der ansatte har jobbet opp til 21 timer i strekk per dag. Det er avdekket arbeidstider på eksempelvis 49 timer på tre dager, 77 timer på fem dager og 95 timer på seks dager. Alle i strekk, uten fridager. Turnuslistene skal ha vært trikset med for at det skal se ut som driften skjer etter norsk lov. Dette er sosial dumping og rovdrift på ansatte. Slike groteske arbeidsforhold er uakseptable. Kontroll og rutiner er åpenbart ikke gode nok. Å skylde på svak kommuneøkonomi er å fraskrive seg ansvar. At private driver sykehjemmet er ingen unnskyldning. Mange private aktører gir viktige bidrag innenfor helsesektoren. Sosial dumping er alvorlig. Kommunen har ansvaret uavhengig av om det er offentlige eller private som står for driften. Derfor er det ikke bare Adecco som er å kritisere i sykehjemsskandalene. Kommunene har ansvaret for at lover og regler følges og for at beboerne får den pleie de har krav på. Det går ikke an å fraskrive seg samfunnsansvar. Noen politikere har forsøkt å begrense dette til en debatt om private leverandører i velferdsstaten. Å se det slik er for snevert. Mange driver nok på som før med tvilsomme ordninger og tvilsom praksis både offentlig og privat. Det gjelder bare å ikke bli oppdaget. Ammerudlunden og de andre sykehjemmene viser oss en leverandør som ikke følger retningslinjene. Gode rutiner for oppfølging og kontroll av leverandører gjelder både offentlig og privat virksomhet. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har nå sagt at reglene skal skjerpes. Kommuner, som har dårlige kontrollrutiner overfor bedrifter som bryter norsk lov, kan risikere tøffe sanksjoner på bordet i disse sakene. Vikarbyråer er kommet for å bli i helsesektoren. Men, det betyr ikke at grove brudd på arbeidsmiljøloven og sosial dumping skal godtas. Mens Oppegård og Oslo kommune har brutt kontrakten med Adecco, har Adecco fortsatt tillit hos Klæbu kommune, selv om ordfører Jarle Martin Gundersen (Sp) sier at han er svært skuffet over selskapet. Å fortsette samarbeidet med Adecco betyr at samfunnsansvaret neglisjeres. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] | Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 10. mars | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset innhold | 3 innhold #2>2011 18 04 22 10 27 04 04 Ansatte ved Adecco-sykehjemmet i Klæbu glad boblen sprakk 08 Lønnsoppgjøret for døren 10 Deltalederen 11 Din arbeidsdag 12 Parademic som høyskoleutdanning 13 Leserinnlegg: n h o ’s bestillingsverk 18 Alt du trenger å vite om ferie 22 Priset for nyskapende ungdomsteater 24 ys -lederen lærer for en dag 25 Smånytt 27 Cruisevinneren er kåret 28 Frispark med Hompland 30 Delta hjelper deg: Advokatens hjørne, pensjonsspalten, rådgiveren svarer og likestillingsog diskrimineringsspalten 32 Etter jobb: Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky 35 Petit: Rai rai og kubjeller forsidebilde ole morten melgård foto gunhild lervåg, siv m. bjelland, terje bergersen og ole morten melgård 4 | nyheter tekst og foto gunhild lervåg a d e c c o - s k a n da l e n GLAD BOBLEN SPRAKK De ansatte på Klæbu sykehjem er glad for at det endelig er kommet fram i lyset hvordan Adecco driver sykehjemmene sine. Selv har de mange ganger sagt fra om utbetalingsrot og brudd på lover og avtaler hos Adecco. Adecco Helse ønsker fortsatt velkommen til Klæbu sykehjem. Delta og de andre arbeidstakerorganisasjonene venter på at kommunen sier opp kontrakten med Adecco. nyheter | 5 Helsedirektør Bård Kristiansen i Adecco som sa opp etter å ha innrømmet at han har kjent til forholdene i lang tid. klæbu kommune setter i 2010 bygdas eneste sykehjem ut på anbud for å spare penger. De ansatte protesterer, men politikerne stemmer gjennom konkurranse-utsetting. Ett år senere innrømmer anbudsvinneren en rekke lovbrudd ved alle sykehjemmene de har drevet. Flere av lovbruddene er så grove at kommunene hever kontraktene med Adecco. På Ammerudlunden, ett av sykehjemmene som Adecco har drevet i en årrekke og vunnet flere priser for, har ansatte jobbet doble vakter og opptil 84 timer i uka uten overtidsbetaling. Mellom vaktene har de sovet i et bomberom i kjelleren. Lignende forhold har det også vært på Midtåsen sykehjem i Oslo, også det drevet av Adecco. Enda verre har det vært på Greverud sykehjem i Oppegård kommune. Ifølge rådmannen finnes det flere tilfeller der ansatte har jobbet opp til 21 timer i strekk per dag. Det er også avdekket arbeidstider på eksempelvis 49 timer på tre dager, 77 timer på fem dager og 95 timer på seks dager. Alle i strekk, uten fridager. Turnuslistene skal ha vært trikset med for at det skal se ut som driften skjer etter norske lov. skuffet ordfører Både Oppegård og Oslo kommune har brutt kontrakten med Adecco etter avsløringene. I Klæbu har Adecco fortsatt kommunens tillit selv om ordfører Jarle Martin Gundersen (Sp) sier at han er svært skuffet over selskapet. – Jeg håper at Adecco ordner opp. Hvis ikke, sier det seg selv hva som skjer. Lønnsavtaler og lønninger tuller vi ikke med, sier ordfører Jarle Martin Gundersen. De ansatte på sykehjemmet har tidligere reagert på at kommunen ikke har tatt mer ansvar for å følge opp driften etter at sykehjemmet blir konkurranseutsatt. De har opplevd at de har blir oppfattet som sytete og negative når de har sagt fra til kommunen om kritikkverdige forhold ved sykehjemmet under Adeccos ledelse. Helsedirektør Bård Kristiansen i Adecco har sagt opp sin stilling som følge av sykehjemsskandalene. Han innrømmer at han har kjent til forholdene i lang tid. ansatte sa fra De ansatte ved Klæbu sykehjem har også lenge vært klar over at Adecco har drevet sykehjemmet på kanten av loven. Gang på gang har de tillitsvalgte tatt opp dette med ledelsen. De har også meldt fra til kommunen og før jul også til Arbeidstilsynet og Helsetilsynet. Også de pårørende har klaget på driften. – Vi håper at Adecco vil rydde opp nå, sier May-Liss Røsberg som er hjelpepleier ved sykehjemmet. Samtidig er hun og andre ansatte skeptisk til at Adecco faktisk vil rydde opp. De har hørt Adecco-ledelsen si «dette skal vi ordne opp i» uten at noe har skjedd for mange ganger allerede. Røsberg er glad for medieavsløringene og for at politikerne har våknet og ser hva som skjer. – Vi får mye støtte fra folk i bygda. Det er opprettet egen underskriftskampanje på nettet for å få kommunen til å ta tilbake driften av sykehjemmet. Jeg er glad boblen sprakk, sier Røsberg. vikarer fikk ekstravaktene For henne og de andre ansatte er avsløringen som er kommet fram i media, kjent fra før. Også i Klæbu har Adecco fylt vaktplanen ved vikarer fra sitt eget bemanningsbyrå. De fleste vikarene har vært svenske og bodd på sykehjemmet i to-tre uker om gangen. De har jobbet lange vakter og doble vakter, uten å få overtidsbetalt. Mellom vaktene har de bodd på sykehjemmet og brukt ansattes garderobe når de skulle på toalettet eller dusje. Ledelsen ved sykehjemmet har ikke søkt om dispensasjon hos Arbeidstilsynet for å la svenskene jobbe doble skift. Fast ansatte i deltidsstillinger har ikke fått ekstravakter, sannsynligvis fordi de har høyere lønn enn de innleide vikarene. pensjon holdt tilbake Margaret Fiskvik var fram til desember hovedtillitsvalgt for Delta på sykehjemmet. Da fikk hun tilbud om en annen jobb og var glad for å slippe å jobbe mer for Adecco. – Alle avsløringene bekrefter det vi har sagt og opplevd. Nå kommer alt for en dag, sier Fiskvik. >>> 6 | nyheter <<< Klæbu sykehjem er fortsatt i hardt vær. Kommunen drøyer med å bryte kontrakten med Adecco som driver sykehjemmet, til tross for mange dokumenterte lovbrudd også ved dette sykehjemmet. De ansatte fortviler, men er glad forholdene er kommet fram i lyset. Foto: Ole Morten Melgård Hun er langt fra overrasket over det som har kommet fram i mediene om bruk av doble vakter, manglende overtidsbetaling og vikarer som overnatter på sykehjemmene. Men at pensjonen de ansatte er blitt trukket for hver måned, ikke er innbetalt til forsikringsselskapet, var hun ikke klar over. Pensjonsforsikringsleverandøren Nordea sendte på nyåret ut brev til alle fast ansatte om at de har null kroner på pensjonskontoen, til tross for at Adecco har trukket pensjon fra lønnen deres hver måned. Adecco har heller ikke betalt inn det som arbeidsgiveren skal dekke. – Manglende pensjonsinnbetaling var den lille dråpen, sier Margaret Fiskvik. Også ved de andre Adecco-sykehjemmene anklages selskapet for ikke å ha satt av penger til pensjon. Delta går nå gjennom lønnsutbetalingene for Delta-medlemmene ved Klæbu sykehjem for å se om de har fått det de har krav på. Også pensjonstrekket blir gjennomgått. Delta har også medlemmer på Ammerudlunden sykehjem. står på for medlemmene Delta står nå uten tillitsvalgt på sykehjemmet i Klæbu. Også Sykepleierforbundet er uten tillitsvalgt lokalt. De tillitsvalgte har erfart at det har vært tøft å fronte lønns- og arbeidsvilkår i Adeccosystemet. Flere Delta-medlemmer har meldt overgang til Fagforbundet fordi de har tillitsvalgte på sykehjemmet og i kommunen. May-Liss Røsberg er nå tillitsvalgt for Fagforbundet. Deltas regionkontor i Trondheim gjør nå alt de kan for å ivareta medlemmene ved sykehjemmet og samarbeider tett med de andre organisasjonene. – Medlemmene skal vite at vi står på for dem selv om Delta ikke har lokal tillitsvalgt, sier Reidun Flatås, regionleder for Delta. rammer de ansatte Deltas leder Gunn Olander mener at Adecco-skandalene er et eksempel på at de ansattes lønns- og arbeidsvilkår blir konkurranseutsatt når kommuner setter offentlige tjenester ut på anbud. – Brudd på lov- og avtaleverk skal ikke forekomme. Lærdommen må være at man må ha et mer offensivt kontrollapparat i kommunens regi, når man konkurranseutsetter. Kommunene må ta tilsynsansvaret mer alvorlig, sier hun. Hun minner om at Delta prinsipielt mener at offentlige kjerneområder ikke egner seg for, og må vernes mot konkurranseutsetting. Eventuell konkurranseutsetting skal ikke gå på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Kjenner du til liknende arbeidsforhold?Tips Kommuniké på e-post: gunhild.lervag@delta.no VIL STRAFFE KOMMUNENE FOR DÅRLIG KONTROLL Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap) varsler tøffe sanksjoner mot kommuner som lar bedrifter bryte norsk lov. – Vi er nødt til å plassere ansvaret der det hører hjemme, sier Bjurstrøm. Det går klart fram av reglene om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter at oppdragsgiver skal gjennomføre nødvendig kontroll av om kravene til lønns- og arbeidsvilkår overholdes. I løpet av våren kommer Bjurstrøm til å legge fram et forslag som skal stramme opp kommunene som synder på dette punktet, melder ntb. Blir forslaget vedtatt, får Arbeidstilsynet mulighet til å bøtelegge kommuner som ikke har gode kontrollsystemer og få større adgang til å bøtelegge og stenge bedrifter som bryter Arbeidsmiljøloven. Også Delta krever at kommunene må ta tilsynsansvaret sitt mer alvorlig når de konkurranseutsetter. nyheter | 7 r ARBEIDSTILSYNET UTVIDER JAKTEN – Alle avsløringene rundt Adecco bekrefter det vi har sagt og opplevd, sier Margareth Fiskvik. RAMMER PASIENTENE – Vi har tapt og beboerne har tapt på at Adecco overtok, sier de ansatte ved Klæbu sykehjem. ansatte og pårørende varslet allerede før jul Helsetilsynet og Arbeidstilsynet om forholdene for pasienter og ansatte ved sykehjemmet. Bemanningen til tider er så lav at det er faglig uforsvarlig, mener ansatte og pårørende. De har meldt fra om at de fysiske og psykiske belastningene for de ansatte er blitt for store. Sykehjemmet har nå flere beboere enn det hadde da Adecco overtok. Likevel er årsverkene redusert med 2,2, ifølge tidligere hovedtillitsvalgt for Delta, Margareth Fiskvik. – Livskvaliteten til beboerne har blitt dårligere. Når vi er færre på jobb, får vi mindre tid til beboerne. Vi opplever at pasientene blir deprimerte og mister livsgleden. Dette er en hån mot de som bor på sykehjemmet og som har bygd opp dette, sier hjelpepleier Margareth Fiskvik. Hun har nå har sluttet ved sykehjemmet. Hun ble sliten av å se at pasientene har fått forringet livskvalitet og av å stå på for de ansattes rettigheter. doble vakter De faste ansatte har også reagert på at Adecco hentet inn svenske vikarer som i perioder har bodd på sykehjemmet og jobbet doble vakter. – Vikarene er flinke, men de kjenner ikke pasientene så godt som oss faste. De mangler kontinuiteten. Vi er fra samme bygd som dem, kjenner historiene deres og de pårørende. Vi vet hva de liker og ikke liker. Vi ser at pasientene har tapt, sier tre godt voksne, erfarne pleiere og Delta-medlemmer. Ingen av dem vil stå fram med navn. De ønsker færrest mulig konflikter med ledelsen og er mest av alt opptatt av å gjøre en god jobb. De faste ansatte har også erfart at vikarene som går lange vakter dag etter dag blir så slitne at det går utover pasientene. skrekkens eksempel Leder Jette Dyrnes i Helsefagarbeiderne i Delta er sjokkert over måten Adecco har drevet sykehjemmene på. Adecco-avsløringene har satt Arbeidstilsynet i alarmberedskap. Nå skal landets vikar- og bemanningsbyråer få besøk av inspektørene, varsler Arbeidstilsynets direktør Ingrid Finboe Svendsen. – Arbeidstilsynet har tidligere utført tilsyn i Adecco knyttet til bygg- og anleggsbransjen, og der ble det ryddet opp. Derfor er vi ekstra skuffet over det som skjer ved sykehjem og helseinstitusjoner drevet av Adecco, sier Svendsen til ntb. Tidligere har Arbeidstilsynet jaktet på sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft innenfor hotell- og restaurantbransjen, bygg- og anlegg, transport, industri og landbruk. Nå er det helsesektorens tur, og det skjer gjennom allerede planlagte tilsyn ved sykehjem og helseinstitusjoner. Tilsynet ber også departementene gå gjennom renholdstjenestene de leier for å se om det foregår sosial dumping der. – Dette er galimatias for pasientene. Kvalitetskontrollen svekkes og medisinfeil skjer lettere. Hun understreker at fagforeningene skal godkjenne turnusen. Hvis normalarbeidsdagen skal fravikes, skal det gagne både arbeidstaker, arbeidsgiver og pasient. – Vi vil aldri godkjenne at noen jobber 84 timer i uka som det har vært tilfeller av på flere Adecco-sykehjem. Hun er også opprørt over at Adecco har erstattet flotte, erfarne arbeidstakere av billig arbeidskraft. – Dette er et skrekkens eksempel. Vi i Delta skal synliggjøre hva som faktisk skjer når sykehjem konkurranseutsettes. 8 | nyheter tekst og foto siv m. bjelland lønnsoppgjøret 2011 – DET ER PENGER Å FORHANDLE OM I ÅR OGSÅ Det ligger an til nok et år med jevn lønnsvekst for norske arbeidstakere. I forkant av vårens lønnsforhandlinger varsler Delta fortsatt krav om mer lik lønn og bedre uttelling for kompetanse. kravet om lik lønn for likt arbeid i offentlig sektor. «Lik lønn for likt arbeid» – er noe vi kommer til å jobbe videre med, og videreføre som krav. Forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen. – vi favner bredt og legger vekt på å ivareta hele medlemsmassen. At kompetanse og tilleggskompetanse skal lønne seg er et krav som favner alle våre grupper, sier Delta-leder Gunn Olander, som er forhandlingsleder for ys-k når lønnsforhandlingene braker løs i april. – Vi krever en god reallønnsvekst for våre medlemsgrupper. Tidligere etterslep og skjevheter må rettes opp. Staten hadde bedre lønnsutvikling enn kommunene i fjor, sier Olander. – Våre medlemmer skal ha sin del av verdiskapningen. Også vi som jobber i offentlig sektor bidrar til verdiskapningen i samfunnet, og vi skal ha vår rettmessige del av denne. Grunnlaget for sykehusstreiken i fjor var blant annet tull om nullvekst nho og Kommunenes Sentralforbund (ks) gikk tidlig ut og varslet nulloppgjør, men det vil ikke verken Gunn Olander eller forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen, høre snakk om. – Det er noe å forhandle om i år også. Norge går godt og våre grupper skal ha sin rettmessige del av verdiene. For å opprettholde rekruttering til offentlig sektor og sikre velferdstjenestene er det viktig at offentlig ansatte ikke sakker akterut, sier forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen. Han opplyser at det er noe mer å forhandle om i Spekter, forhandlingsmotparten i sykehussektoren, enn i Kommunenes Sentralforbund (ks), som representerer alle kommunene utenom Oslo kommune. Sistnevnte er eget forhandlingsområde. kompetanse – Delta ønsker at både realkompetanse og formalkompetanse skal belønnes. Vi har opplevd at arbeidsgiver i mindre grad har gitt realkompetanse det fokuset det fortjener. Det er fortsatt et viktig krav for oss, sier forhandlingssjef Kai Tangen. Delta er opptatt av å ha en lønnspolitikk i offentlig sektor som bidrar til å løse de framtidige velferdsutfordringene, ved å ansatte nok folk og folk med riktig kompetanse. En ny undersøkelse utført av Telemarksforskning for ks viser at det lønner seg for kommunene å ansette faglærte selv om de er dyrere enn ufaglærte. Årsaken er at faglært arbeidskraft er mer produktiv enn ufaglært. Samlet sett gir en høyere andel ansatte med fagutdanning bedre tjenester til lavere kostnader (kilde: www.ks.no). nyheter | 9 – Jeg håper vi kommer i havn i forhandlingene i år og ikke havner i mekling, sier ys - k leder og forbundsleder i Delta, Gunn Olander, som lader opp til lønnsforhandlingene med å løpe en tur hver morgen før klokka fem. sykehusstreiken Resultatet av 2010-oppgjøret i Spekter ga lavere minstelønnssatser enn i ksområdet. – Det strider imot den lønnspolitikken vi fører, at det skal være lik lønnsutvikling i hele offentlig sektor. Det var dette som lå til grunn for sykehusstreiken i fjor. Delta har som mål å rette opp det forholdet, sier Tangen. At det er noe mer penger å forhandle om i Spekter kan være godt å ta med seg i den kampen. likelønn En stor andel av Delta sine medlemmer tilhører sjiktet av faglærte og ufaglærte ansatte, Delta ønsker at denne gruppen også skal tilgodeses i likelønnssammenheng på lik linje med høyskolegruppene. – Vi mener at alle som har ett års relevant videreutdanning skal ha krav på automatisk lønnspåslag, et krav som delvis ble innfridd i 2010, enten de tilhører sjiktet for videregående utdanning eller høyskole, sier Tangen. Delta ønsker at de som er ufaglærte skal få en vurdering av hvorvidt de har god nok realkompetanse til å oppnå et fagbrev, og hvis det ikke er nok få vite hva som skal til for å få fagbrev. Den kompetansen de har skal bli vektlagt i lønnssammenheng, mener Delta. – Mange tar kurs men får lite eller ingenting igjen lønnsmessig. Den økte kompetansen gir en merverdi for arbeidsgiver. Det er rasjonelt å utnytte den arbeidskraften folk har og det er også motiverende for de ansatte, sier Tangen. Derav mottoet til Delta: Rett person på rett plass. Arbeidsforskninsinstituttet (afi) har laget et hefte om deltidsarbeid som underbygger disse argumentene. OFFENTLIG TJENESTEPENSJON – OMKAMP ELLER IKKE? ys-k og ys-s har satt ned en intern ekspertgruppe som skal se på de offentlige tjenestepensjonsordningene. Intensjonen er å vurdere det resultatet som kom 4. juni 2009 i forhold til intensjonen i pensjonsreformen: Arbeidslinja og pensjonsnivåene for yngre arbeidstakere. Målet er å se om det er grunnlag for å kreve reforhandlinger. I likhet med lo har ys ikke bestemt seg ennå om de skal kreve omkamp om bruttopensjonen, mens Unio har signalisert at de ikke ønsker omkamp. ys-s og ys-k ser at det er uheldige utslag i forhold til for eksempel samordningsregelen og vil foreta en grundig analyse for å ha et godt utredningsgrunnlag. 1 0 | d e lta - l e d e r e n deltalederen DELTAS ARBEID FOR GODE LØNNS-, ARBEIDS- OG PENSJONSVILKÅR FOR MEDLEMMENE deltas viktigste oppgave er å arbeide for medlemmenes lønns-og arbeidsvilkår. Forberedelsene til årets mellomoppgjør er i gang. Signalene fra blant annet nho om et nulloppgjør for å møte utfordringene innenfor privat sektor, er ikke et konstruktivt utgangspunkt ved innledningen til årets forhandlinger. Man kan ikke ha høye bonuser og lønnsvekst for ledere i privat sektor, mens resten skal vise moderasjon. Dette bildet forsterkes når man leser at ledernivået innenfor bank og finans i Norge igjen tar ut store årsbonuser, mens andre lønnsmottakere skal vise moderasjon. Reaksjonene på nho utspillet har vært entydige negative. Norge har en høy verdiskapning – både i offentlig og privat sektor. Derfor er det viktig at også Deltas medlemmer skal ha sin del av verdiskapningen. Fortsatt «henger» store deler av offentlig sektor etter i lønnsutviklingen, og det er viktig å få utjevnet disse forskjellene. Også lik lønn for likt arbeid i offentlig sektor står helt sentralt for oss. Dette målet er ennå ikke nådd, og må derfor prioriteres høyt. Det er uakseptabelt at vi fortsatt i 2011 har lønnsforskjeller i offentlig sektor for likt arbeid, som det vi har. Som forbundsleder i Delta og leder for ys-k er jeg opptatt av å sikre at våre medlemmer fortsatt har en kjøpekraft på linje med andre lønnsmottagere her i landet, og det er grunn til å slå et ekstra slag for de lønnsgrupper som fortsatt henger etter i lønnsutviklingen. Norge har en av verdens sterkeste økonomier, og det er viktig at offentlig sektor gjøres enda mer konkurransedyktig nettopp i en tid hvor økonomien er god. nrks avsløringer av Adecco Helses lovbrudd knyttet til ansattes arbeidsvilkår ved Ammerudlunden sykehjem i Oslo, må få mange varsellamper til å blinke. Dette er et eksempel på hva som kan skje ved konkurranseutsetting og privatisering. Lønns- og arbeidsvilkårene blir også konkurranseutsatt, og i dette tilfelle på kant med loven. Brudd på lov- og avtaleverk skal ikke forekomme. Det kunne derfor ikke være noen annen utvei for Oslo kommune enn å heve kontrakten med Adecco Helse umiddelbart, men lærdommen må også være at man må ha et mer offensivt kontrollapparat i kommunens regi, når man konkurranseutsetter. Utvilsomt kan slike turnusordninger gå utover brukernes/pasientenes sikkerhet, og det er alvorlig at Oslo kommune i dette tilfellet ikke har tatt tilsynsansvaret mer alvorlig. Både Oslo kommune og andre kommuner bør gjennomgå sine kontrakter med Adecco Helse, spesielt etter at de selv opplyste at tilsvarende lovbrudd også har skjedd på andre institusjoner de drifter. Man bør kreve en full gjennomgang av alle virksomheter Adecco har. Jeg minner om at Delta prinsipielt mener at offentlige kjerneområder ikke egner seg for, og må vernes mot konkurranseutsetting. Eventuell konkurranseutsetting skal ikke gå på bekostning av ansattes lønns- og arbeidsvilkår. gunn olander forbundsleder d i n a r b e i d s dag | 1 1 «JEG ELSKER JOBBEN MIN!» tekst og foto gunhild lervåg Navn:Torunn Tømmervold Alder: 40 år Sivil status: mann, tre barn Stilling: Førstekonsulent og teamleder i Trondheim Kommune n av n : Torunn Tømmervold a l d e r : 40 s i v i l s tat u r : Mann, tre barn stilling: Førstekonsulent og teamleder i Trondheim kommune u t da n n i n g : Handelskolen med reiseliv, ettårig studium i offentlig politikk og administrasjon på høyskole, tysk og fransk forretningsspråk om masse kurs. t i l l i t s v e rv : Plasstillitsvalgt f r i t i d s i n t e r e s s e r : Lese, skrive, være sosial, gå lange turer og være sammen med familien. m at o g d r i k k e : Rødvin, heller te enn kaffe. Mannen min er svensk og glad i å servere sunn svensk husmannskost. Han tar seg av matlagingen hjemme. Jeg er heldig! «Vi må ikke være så redde for å framheve oss selv» Torunn Tømmervold er ikke redd for å innrømme det: Hun elsker jobben sin i Trondheim kommune. Hun liker så godt å jobbe at hun jobber mye på fritida også. Når hun våkner om morgenen, kan hodet være fullt av jobbtanker og når hun går lange turer kverner jobben i hodet. Da må hun hjem og blogge. – Det flyter litt over. Det er både sunt og usunt. Alt jeg kan, er jobbrelatert, smiler Tømmervold. I 18 år har Tømmervold jobbet i kommunen. Arbeidsoppgavene har skiftet, men det har alltid handlet om administrasjon, mennesker og service. – Sjefen min skjønner at jeg vil dø av rutineoppgaver. Litt rutinearbeid har jeg, men jeg har bestandig fått lov til å være kreativ på jobb. Arbeidsplassen hennes er å finne i et åpent landskap på rådhuset i Trondheim. Lista over arbeidsoppgavene hennes er lang og variert. Hun er teamleder for førstelinja i kommunen, hun sitter i arbeidsmiljøgruppa, publiserer mye på nettet, tar seg av innsynskrav etter offentlighetsloven, har ansvar for kommunens kunngjøringer i avisen og er prosjektleder for nyvinningen nettprat i kommunen – for å nevne noe. Det beste med jobben er at den er så variert og at hun har så stor frihet, mener Torunn Tømmervold. – Jeg er mye i møter siden jeg samarbeider med så mange. Noen dager har jeg fire-fem møter. – Hva synes du om møter? – De beste møtene er når vi produserer mens vi tenker nye tanker. For eksempel kan vi ha kommunens nettsider foran oss på storskjerm og gjøre endringer der på møtet. Møtene blir best når de som møtes kommer fra ulike enheter og jobber på tvers av inndelingene. Det gir mye mer enn når det de samme som sitter sammen hver gang. Når vi tenker sammen på tvers, blir det mer effektivt. Da slår hjertet mitt ekstra. – Hva gjør møter dårlige? – Når folk er lite forberedt, er det pinlig. Hvis mandatet er utydelig, er det også vanskelig å få gode møter. Tømmervold synes også det er ille når møtedeltakere er mer opptatt av det de selv vil si enn å lytte og jobbe sammen med andre. – Det er mye selvutvikling i å sitte sammen med andre og diskutere, sier hun. Tømmervold ønsker å videreutdanne seg til coach og jobbe med kommunikasjon mellom mennesker. Derfor har hun også bøker om relasjonsledelse på nattbordet, sammen med barnebøker og skjønnlitteratur. – Om ti år jobber jeg fortsatt i Trondheim kommune, men håper å bruke coach-kunnskapene, sier hun. Hvis Tømmervold hadde hatt Deltaleder Gunn Olander på tomannshånd, ville hun rost henne for å være troverdig. Hun ville også bedt henne oppfordre medlemmene til å kaste janteloven på sjøen. – Vi må ikke være så redde for å framheve oss selv og det vi er flinke til. Spesielt kvinner kan bli bedre til det. Framhev det som er bra med deg, men samarbeid med andre og lytt til nye tanker, oppfordrer Tømmervold. Teamlederen er også opptatt av at nye kolleger skal få være nye så lenge som mulig. – De kommer inn med nye ideer, øyne og ører. Vi må høre på det de sier og deres erfaringer, og ikke si «sånn gjør vi det hos oss». Det kan virke demotiverende og kvelende – men heldigvis ikke meg. Jeg blir bare mer engasjert av å bli provosert, ler Tømmervold. 12 | nyheter tekst kristin vik rådgiver i delta ØNSKER PARMEDIC-UTDANNING PÅ HØYSKOLE Delta jobber aktivt for å få til en treårig høyskoleutdanning innen paramedic. s ø rg f o r ov e rg a n g s m u l i g h e t e r : Fungerende Ampy-leder Atle Skinnes understreker at det er viktig å etablere overganger som gir mulighet til å gå via ambulansefagbrev til bachelor innen Paramedic. Foto: Delta delta og yrkesorganisasjonen for ambulansepersonell, Ampy, har nylig drøftet ambulansefaglig høyskoleutdanning med Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Målet er å få på plass en treårig bachelorutdanning paramedic – I dag opplever vi et kompetansegap i den prehospitale akuttmedisinske tjenesten. Det er bred enighet i det prehospitale fagmiljøet om at kompetansekravene ambulanepersonellet møter i yrket, tilsier en treårig profesjonsfaglig bachelorutdanning , sier fungerende Ampyleder Atle Skinnes. større kompetansekrav Han peker på at sentralisering av legevaktordningen, større avstander og krav til at behandlingen må starte tidlig og være av høy kvalitet, gjør at ambulansepersonell får stadig større ansvar. I tillegg er tilgangen på primærlegen blitt dårligere. – Ambulansepersonellet får omfattende delegeringer og medisinske fullmaker og arbeidsoppgaver som i andre sammenhenger utføres av leger. Det stilles krav til selvstendighet, vurdering og behandling som tilsvarer helsepersonell med grunnutdanning på høyskole, sier Skinnes. rammeplan og finansiering Delta og Ampy mener at en nasjonal rammeplan må ligge til grunn for bachelorutdanningen. En rammeplan vil sikre at institusjonene har et felles mål og at utdanningen ved de ulike høyskolene fremstår som enhetlige og gjenkjennbare. I tillegg må utdanningen finansieres gjennom rammebevilgninger fra Kunnskapsdepartementet på lik linje med tilsvarende høyskolestudier, sier fungerende Ampy-leder. overganger fra fagbrev Det blir viktig å etablere gode overganger som gir de med fagbrev muligheter til å ta en bachelorutdanning. For eksempel vil Y-veier gi ambulansearbeidere mulighet til direkte opptak til et høyskolestudium. I tillegg er det viktig at de som har fullført ettårig videreudanning paramedic får avkortet den treårige bachelorutdanningen, sier Skinnes. Y-veien er et studieopplegg som tilbyr treårig bachelor til studenter med eksamen fra yrkesfaglig studieretning og relevant fagbrev. d e bat t | 1 3 leserinnlegg I årets første Kommuniké omtales nhos rapport om konkurranseutsetting av kommunale tjenester under overskriften «Folket vil konkurranseutsette». Tallene fra undersøkelsen fremstilles korrekt. Det er likevel grunn til å utvise skepsis til hvordan undersøkelsen er utført. «rent prinsipielt» I nhos spørsmålsutforming spørres det etter hvorvidt man «rent prinisipielt» mener det er riktig eller galt at private aktører får være med å konkurrere om å utføre kommunale tjenester. 57 prosent av de spurte (1900) mente det vil være riktig, 23 prosent at det er galt. Spørsmålet er vinklet dithen at man svarer på om man generelt er motstander eller tilhenger av konkurranse på like vilkår. Det sier naturligvis mange seg positive til. Det er ikke det samme som å være NHOs BESTILLINGSVERK tilhenger av storstilt privatisering i kommune-Norge – slik nho fremstiller det, og slik man kan få inntrykk av i overskrift og ingress i Kommuniké. foretrekker det offentlige En mer forseggjort undersøkelse er utført av Statistisk sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning. I denne undersøkelsen (utført i etterkant av valget 2005) ble det spurt om hvorvidt man var enig/uenig i at offentlige tjenester blir bedre og billigere dersom de utføres av private. 45 prosent sa seg delvis eller helt enige – 48 prosent helt eller delvis uenig. Et (dog knapt) flertall mener det offentlige er en bedre tilbyder av slike tjenester. nho-kampanje Som Norsk sykepleierforbund tidligere har påpekt, er det mye som tyder på at nho har startet en storstilt kampanje frem mot kommunevalget, hvor de gjennom privatisering av offentlige tjenester øyner et større marked (sykepleien.no, 19.01.2011). nsf påpeker det samme som Knut Roger Andersen uttrykker i Kommuniké: ved konkurranseutsetting dumpes lønninger og arbeidsvilkårene blir dårligere. Den pågående striden rundt Adecco er nok et grelt eksempel på dette. – lite konstruktivt nhos bestillingsrapporter bidrar til en lite konstruktiv skyttergravsdebatt, ikke til det som ønskes: en saklig og opplyst debatt om hvordan vi i fremtiden kan organisere tjenestetilbudet på best mulig måte. ole andre gjerde rådgiver, Delta Nyheter, reportasjer og faste spalter om alle kult ltur og kreat ative næringer! Kultur og kreative næringer UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32 ABONNEMENT ABONNEMENT 1å r: 6 93,- 2 å r: 1180,1180,år: 693,år: ((Rabatt Rabatt ved ved kjøp kjøp aavv fl ere aabonnement) bonnement) flere Send abonnementsbestilling til kultmag@ kundesenter.com eller ring 22 31 03 40 Magiske millioner Ny kulturvår Med hekseri og trolldomskraft har Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner. Men i begynnelsen var det ingen som trodde på historien til J.K. Rowling. side 8 Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd, Anne Aasheim, er damen som skal sy sammen en helt ny organisasjon breddfull av kravstor spisskompetanse. Hennes viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet gjør for norsk kunst og kulturliv. RETURUKE 11 Kr 39 Del 2 av vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! AAnniken nniken Huitfeldt om om ssatsing atsi på kkvalitet valitet Magne Magne Lerø Lerø Når Når rregioner egioner om om bbørs ørs oogg sskaper kaper ssterke terke katedral uttrykk katedral uttrykk s 2288 s1 10 0 s2 20 0 Nasjonale turistveier på kartet w www.kultmag.no ww.kultmag.no www.kultmag.no Nye bevegelser Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling, nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke utviklingen av norsk kulturliv. RETURUKE 05 Kr 39 Siste dagbok fra Odda LLars ars ØØ.. RRamberg a oom m kkunstens unste rolle rolle s 18 18 H Har ar Drammen Drammen llykkes ykkes med med sin sin bby-revolusjon? y-revolusjon? s 8 Les vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! P Private rivate penger penger ppåvirker åvirker ddet et ffrie rie oord rd s 2288 w www.kultmag.no ww.kultmag.no www.kultmag.no RETURUKE 49 Kr 39 HHvem vem bbestemmer estem i norske norske kkulturhus? ulturhus? Kulturstyrer Kulturstyrer bbest est ppåå kkvinneandel vinneandel Gir bbort ort 11.7 .7 Gir millioner millioner bbarnebøker arnebøker s4 s2 22 2 s1 16 6 Museumsvaktene: Shake it baby! w www.kultmag.no ww.kultmag.no www.kultmag.no www.kultmag.no 14 | tema tema: midlertidig a n s at t I over 20 år har Bodil Rønning vært barnehageassistent. Her leser hun for Marte på snart tre år i Kvål Montessori familiebarnehage. Kattungen Snøball vil også være med på leken og prøver å fange tærne til Marte. tema | 15 tekst og foto gunhild lervåg «Nå er jeg lei av å bli trampet på. Jeg er blitt så gammel at jeg krever plassen min i verden.» bodil rønning ENDELIG FAST JOBB I fem år var Bodil Rønning vikar i barnehager i Melhus kommune. Så hadde de ikke bruk for henne mer. Men med Deltas hjelp fikk hun fast jobb. spent og nervøs møtte Bodil Rønning opp til møte med Melhus kommune i januar. Da hadde det gått ett halvt år siden hun fikk beskjed om at barnehagen hun i årevis hadde vikariert i, ikke ville ansette henne verken i en utlyst fast stillingen eller i et ledig engasjement. Heldigvis fikk hun et vikariat i en privat familiebarnehage i stedet. Rønning grudde seg til møte med kommunen. Møtet var et svar på at Bodil Rønning med juridisk hjelp fra Delta hadde gjorde det klart at hun vurderte å reise søksmål om ulovlig midlertidig ansettelse. Men møtet ble ikke slik hun hadde fryktet. Tvert imot. Hun fikk tilbud om fast jobb som assistent i en av barnehagene i Melhus! – Møtet gikk så lett. Jeg er så glad, stråler Rønning. vanskelig alene Med seg til møtet hadde Rønning bistand fra Deltas servicekontor i Trondheim, rådgiver Hilde Marit Hauge. Hun roser kommunen for å rydde opp, men mener at kommunen tidligere har behandlet Rønning stygt. – Jeg er takknemlig for at jeg møtte folk i Delta som har brydd seg og engasjert seg, sier Bodil Rønning. Hun legger til at det ikke er så lett å ta tak helt på egen hånd. – Jeg har ikke vært vant til å kreve meg. Jeg stoler kanskje for mye på folk. Men nå er jeg lei av å bli trampet på. Jeg er blitt så gammel at jeg krever plassen min i verden, sier 54-årige Rønning. ulovlig midlertidig ansettelse Bodil Rønning har vært vikar i de kommunale barnehagene på Melhus siden 2005. Barnehageassistent har hun vært i over 20 år. De siste tre årene hadde hun i årsengasjement i samme barnehage. Arbeidsgiveren kalte det engasjement fordi de var usikre på størrelsen på budsjettet og barnegruppene fra år til år. Men da advokat Cecilie Carlstedt i Delta begynte å se på saken, bekreftet hun raskt med at dette var en ulovlig midlertidig ansettelse. For at noe skal kunne kalles et engasjement, må arbeidet ifølge arbeidsmiljøloven være tidsavgrenset og ikke er en del av virksomhetens faste eller løpende oppgaver. Barnehagen Rønning jobbet i, lyste ut faste stillinger som assistent flere ganger mens hun jobbet der. Gang på gang ble hun vitne til at noen andre fikk jobben. Den siste gangen fikk hun heller ikke fornyet engasjementet. – En av mødrene til barna spurte meg direkte hvorfor jeg ikke fikk fortsette. Da hun hørte at jeg hadde vært på engasjement i tre år, sa hun at kommunen nok var redd for å måtte forplikte seg, forteller Rønning. Dersom arbeidstakeren har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år har han eller hun krav på fast ansettelse. innrømmer feil Personalsjefen i Melhus kommune, Roar Dønheim, ble kjent med saken da Delta tok kontakt. Han så med en gang at ansettelsesforholdet Bodil Rønning hadde hatt var i strid med arbeidsmiljøloven. – Reglene i arbeidsmiljøloven er klare, sier han. Kommunen går nå gjennom ansettelsesforholdene i barnehagene for å se om det er flere tilsvarende ansettelsesforhold. >>> 16 | tema Barnehageassistent Bodil Rønning (54) fikk fast jobb i Melhus kommune da kommunen skjønte at hun hadde vært ulovlig midlertidig ansatt. Rønning takker Delta for at organisasjonen stod på for henne. – Vi vil rydde opp i dette, sier Dønheim Han mener det er en utfordring når barnegruppene øker for en kort periode og midler øremerkes. – Det er jo ikke så lett å si opp fast ansatte når barnegruppene minsker igjen, sier han. MERK DEG KLAGEFRISTENE Hvis du er ulovlig midlertidig ansatt, har du krav på fast ansettelse. Men hvis arbeidsforholdet er avsluttet, må du handle raskt, råder advokat Cecilie Carlstedt i Delta. Fristen for å be om forhandlinger om fast stilling, er to uker etter at arbeidsforholdet er avsluttet. Dersom forhandlingene ikke fører fram, kan du gå til sak, men det må i tilfelle skje innen åtte uker etter at eventuelle forhandlinger ble avsluttet. Mens arbeidsforholdet løper, kan du når som helst fremme krav om fast ansettelse. Du kan lese mer om dette i Arbeidsmiljøloven § 17–3 § 17–4. må leie bolig I underkant av ti prosent av alle arbeidstakere er midlertidig ansatte. Målet for de fleste av dem er fast jobb. – Mange midlertidig ansatte er redde for å ta kontakt med arbeidstakerorganisasjonen sin fordi de er redde for å lage bråk og at det slår negativt ut når målet er å få fast jobb, sier Delta-rådgiver Hilde Marit Hauge som har bistått Rønning. Rønning legger ikke skjul på at hun er skuffet over behandlingen hun har fått som midlertidig ansatt i Melhus kommune. – I årevis har de styrt livet mitt i negativ retning. Jeg har måttet leie leilighet fordi jeg ikke har hatt sikkerhet i fast jobb. Hver vår når engasjementet mitt har nærmet seg slutten, har jeg engstet meg for at jeg ikke har hatt jobb etter ferien. Flere ganger har gått ut ferie uten å vite om jeg har jobb. Da er det ikke mye til ferie, sier hun. Slik var det også sist sommer. Et stykke ut i ferien kom beskjeden om at hun ikke fikk mer jobb. – Som 54-åring er jeg ingen unghest lenger. Jeg ble frustrert og forbannet og tenkte at jeg ikke ville jobbe for Melhus kommune lenger. Men det er jo her jeg bor og vil bo. Heldigvis sa en kamerat til meg at det ikke er jeg som har gjort noe galt. MIDLERTIDIG ANSATTE FÅR DÅRLIGERE HELSE En fersk svensk doktorgrad om helsen til midlertidig ansatte slår fast det samme. Uro for jobben gjør midlertidig ansatte sykere, konkluderer Anna-Karin Waenerlund ved Institutt for folkehelse og klinisk medisin ved Umeå universitet. Midlertidig ansatte ser også ut til å være mer utsatt for yrkesskader. Årsaken kan være at de får mindre opplæring og er mindre kjent med rutiner og risikoforhold på arbeidsplassen. Midlertidig ansatte får også sjeldnere tilbud fra arbeidsgiver om å utvikle kompetansen slik. Psykiske problemer og yrkesskader er vanligere hos midlertidig ansatte enn fast ansatte, viser en rekke undersøkelser Søvnproblemer, depresjon og utmattelse er mer utbredt hos midlertidig ansatte enn hos fast ansatte, viser en finsk gjennomgang av 27 vitenskapelige studier fra flere land. Usikkerhet og økonomiske problemer er en av hovedforklaringene på at midlertidig ansatte har det dårligere. Rundt 20 prosent av korttidsansatte har hatt økonomiske problemer. De har problemer med å få lån, men også vansker med å bli godtatt som leieboere, ifølge en svensk undersøkelse blant knapt 800 korttidsansatte. Undersøkelsen er gjengitt i bladet Arbeidervern. takker delta Rønning har opplevd mye støtte fra kolleger, foreldre i barnehagen og folk rundt henne. En kollega tipset henne om en familiebarnehage som trengte vikar fra høsten. Rønning fikk jobben på dagen. Her er hun i et svangerskapsvikariat ut barnehageåret. Og fra høsten av, venter fast jobb som assistent i en av de kommunale barnehagene på Melhus. – Jeg takker Delta. Jeg er så glad for at jeg traff personer som har brydd seg og hjulpet meg, sier hun • tema: midlertidig a n s at t FAKTA 8 prosent av alle arbeidstakere er midlertidig ansatt. Flere kvinner enn menn er midlertidig ansatt: 9,2 prosent av alle kvinner mot 6,8 prosent menn Blant de yngste arbeidstakerne er 14 prosent midlertidig ansatt, mot 3 prosent av de eldste (55–74 år) tema | 17 SPØRSMÅL OG SVAR tema: midlertidig ansettelse Deltas rådgivere får ofte spørsmål om midlertidlige ansettelser. Her er noen gjengangere: Jeg har vært midlertidig ansatt i snart fire år. Har jeg har rett til å kreve fast ansettelse? dette sier arbeidsmiljøloven: «Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt etter arbeidsmiljøloven § 14–9 (1) bokstav a og b i mer enn 4 år, skal anses som fast ansatt. Det vil da kreves saklig grunn for oppsigelse.» Delta direkte kommenterer: Den som har vært ansatt midlertidig sammenhengende i fire år i virksomheten kan fremme krav om fast ansettelse. Den tillitsvalgte kan bistå med å fremme krav overfor arbeidsgiver. Dersom arbeidsgiver ikke aksepterer kravet, kan den tillitsvalgte eller medlemmet sende saken inn til Deltas servicesenter for vurdering og oppfølging. Det kan også bli aktuelt å bringe saken inn for domstolene. Avgjørelsen tas i samråd med medlemmet. All bistand fra Delta er uten kostnad for medlemmet. Jeg har midlertidig kontrakt om å ta vakter på et sykehjem. Hvilke rettigheter har jeg når vakten jeg er satt opp på blir avlyst noen dager før? Har arbeidsgiver rett til å gjøre dette? Delta direkte svarer: Arbeidsgiver bør opptre på samme måte som arbeidstakerne skal. Det vil si at de ikke kan avlyse en vakt i siste øyeblikk. «Ekstravakter» har ofte en måned oppsigelse i sin kontrakt, og vi anbefaler dem å kreve lønn for vakten så sant den ikke avlyses før en måned i forkant. Hva slags oppsigelsesfrist har midlertidige stillinger? Arbeidsmiljølovens paragraf 15–3 sier dette: Hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på én måned. Før oppsigelse har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og tillitsvalgte ved virksomhet som er bundet av tariffavtale. Departementet kan gi forskrift om kortere oppsigelsesfrist for deltakere i arbeidsmarkedstiltak. Har midlertidig ansatte fortrinnsrett til ny stilling som lyses ut i virksomheten? Arbeidsmiljølovens § 14–2 (1) gir en arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Fortrinnsretten vil også omfatte midlertidig ansatte, unntatt ansatte i vikariater. Dersom den ansatte har vært i et vikariat vil han eller hun altså ikke ha fortrinnsrett til den stilling vedkommende har vikariert i. Hvilket oppsigelsesvern har arbeidstakere som er ansatt midlertidig? Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet. Arbeidsmiljølovens oppsigelsesvern gjelder ikke for arbeidstakere som er midlertidig ansatt. En midlertidig ansatt har dermed i utgangspunktet et dårligere stillingsvern enn en arbeidstaker som er fast ansatt. Arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt i mer enn fire år sammenhengende får imidlertid samme stillingsvern som om vedkommende var fast ansatt. Kilde: rådgiver Grethe Wiegels i Delta Direkte. Delta Direkte svarer medlemmer og tillitsvalgte på arbeids- og medlemsrelaterte spørsmål. Delta Direkte har åpent alle hverdager fra 08–20. 18 | 20 spørsmål om ferie tekst torhild s. johannessen, sveinung berger og unn vikan foto audun hopland og siv m. bjelland 20 spørsmål om ferie Her finner du svar på de tjue vanligste spørsmålene om rettigheter i forhold til ferie og ferieavvikling. 1. Hvor lang ferie har jeg rett på? Etter ferieloven har du krav på 25 virkedager ferie hvert år. Det vil si fire uker og en dag. En virkedag er alle dager som ikke er søndag eller lovbestemte helg- og høytidsdag. Siden lørdag er medregnet, er det seks virkedager i ei uke. Du må være oppmerksom på at det er dager og ikke arbeidsdager det dreier seg om. Ukefridager som du har i din arbeidsplan/turnus regnes med som virkedager i forbindelse med feriedager. I tillegg til 25 virkedager etter ferieloven, får du fem virkedager ferie dersom du er ansatt i en virksomhet som har tariffavtale. Samlet utgjør dette 30 virkedager ferie. Dersom du deler opp den avtalefestede ferien, kan du bare kreve å få fri så mange dager som du normalt skal arbeide i løpet av en uke. Ferie skal alltid regnes i hele dager, aldri som delte feriedager eller i timer. 2. Hvor lang ferie har jeg når jeg arbeider deltid? Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. I deltidsstilling har du de samme rettighetene som de med full stilling Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. For eksempel gir en arbeidsuke med tre arbeidsdager seks virkedager ferie, det vil si. Det samme som en i full stilling. Da ferieloven ble laget ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler som ville dekke alle de ulike deltidsordningene som eksisterer. Dette må man finne gode løsninger på lokalt. 3. Er det spesielle regler for meg som er over 60 år? Fyller du 60 år i løpet av ferieåret har krav på seks virkedager ekstra ferie. Du bestemmer selv når ekstraferien skal avvikles. Ekstraferien kan tas samlet, eller med en eller flere dager om gangen. Velger du å dele ekstraferien, kan du bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som du normalt har i løpet av en uke. Arbeidsgiver må få minst to ukers varsel for når du vil avvikle ekstraferien. Avtalefestet ferie påvirker ikke rettighetene til deg over 60 år. Er du omfattet av avtalefestet ferie får du en ferieuke ekstra, det vil si seks uker ferie. 4. Hvem får feriepenger? Du får feriepenger av det du tjente året før. Det vil si at feriepengene du får i 2011 beregnes ut fra det du tjente i ferieåret 2010. Retten til ferie er uavhengig av retten til feriepenger. Om du har vært sykemeldt og har fått sykepenger fra arbeidsgiver, skal det beregnes feriepenger som om du var i jobb. Det samme gjelder om du har vært i fødselspermisjon med foreldrepenger fra arbeidsgiver. Ved sykepenger fra nav gis feriepenger for inntil 48 sykepengedager. Ved foreldrepenger fra nav får du feriepenger for 12 uker ved full sats og 15 uker ved 80 prosent. 20 spørsmål om ferie | 19 5. Hvor mye får jeg i feriepenger? Feriepenger etter ferieloven (25 virkedager) utgjør 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Er du over 60 år med rett til ekstraferie, forhøyes prosentsatsen til 12,5 prosent. Arbeidstakere som omfattes av avtalefestet ferie (30 virkedager) får feriepenger ut fra 12,0 prosent. Er du over 60 år er prosentsatsen 14,3 prosent. 6. Kan jeg ta ut ferie hvis jeg ikke får feriepenger? Dersom du tiltrer hos en arbeidsgiver senest 30. september i ferieåret har du rett til full feriefritid selv om du ikke får feriepenger for feriefritiden. Tiltrer du etter 15. august i ferieåret har du ikke krav på å ta ferie før etter 30. september. Tiltrer du etter 30. september i ferieåret har du rett til seks virkedager feriefritid. Har din arbeidsplass avtalefestet ferie, har du også rett til å ta den avtalefestede ferien. Om du ikke har vært i jobb året i forveien og dermed ikke fått feriepenger, kan du motsette deg å avvikle ferie. Innstilles driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling, kan du likevel pålegges å avvikle ferie i denne tiden. 7. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha feriepengene utbetalt? I forhold til ferieloven har du krav på å få utbetalt feriepenger i god tid før ferien – senest en uke før. I ks, Staten, Oslo kommune, hsh, Spekter (helseforetakene) og andre tariffområder hvor Delta er part, er det inngått avtale om at feriepenger utbetales i juni måned. Har du ferie før, må eventuell utbetaling avtales med arbeidsgiver. 8. Kan jeg selv bestemme når jeg vil ha ferie? Din arbeidsgiver skal i god tid drøfte med deg eller din tillitsvalgt når du vil ha ferie. Blir dere ikke enige, fastsetter arbeidsgiver når du får ferie. Er du over seksti år, kan du selv bestemme tiden for avvikling av ekstraferien. Arbeidsgiver skal ha varsel minst to uker før avviklingen av ekstraferien. 9. Har jeg rett til å ta ut fire uker sammenhengende ferie? Nei, kun tre uker. Du kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Om du ønsker å avvikle fire uker eller mer, må dette avtales med arbeidsgiver. 10. Min arbeidsplass holder stengt i tre uker i sommer. Er jeg nødt til å ta ut ferien min i denne perioden? Ja, med mindre du inngår avtale med arbeidsgiveren om å jobbe et annet sted i virksomheten. 11. Kan jeg la være å ta ut ferie? Ferielovens hovedhensikt er å sikre du årlig skal få ferie. Din arbeidsgiver har plikt til å sørge for at du får ferie i samsvar med lovens bestemmelser. Retten til ferie er samtidig en plikt for deg til å avvikle ferie. 20 | 20 spørsmål om ferie Dersom ferien likevel ikke er avviklet i samsvar med lovens bestemmelser, skal denne feriefritiden overføres til det påfølgende ferieår. Du kan skriftlig avtale med arbeidsgiver å overføre inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Du bør være oppmerksom at slik avtale ikke binder ny arbeidsgiver dersom du skifter jobb. Den avtalefestede ferien kan også avtales overføret helt eller delvis til neste ferieår. En slik overføring kommer i tillegg til de 12 dagene etter ferieloven. Krav om overføring må gjøres innen ferieårets utløp, det vil si. før 31. desember. Det er ikke lenger adgang til å få ikke avviklet ferie utbetalt i penger. Unntaket er hvis manglende avvikling av ferie skyldes sykdom eller foreldrepermisjon, og disse ikke er overført.. Denne utbetalingen skjer første lønningsdag etter ferieårets utløp. 12. Hvem har ansvar for å informere om feriens plassering, og hvor lang tid i forveien har jeg krav på å få vite når ferien skal tas? I god tid før ferien skal arbeidsgiveren drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med deg eller din tillitsvalgte. Dersom det ikke oppnås enighet, er hovedregelen at arbeidsgiver kan fastsette ferien, men naturligvis i samsvar med ferielovens bestemmelser. Du kan kreve å få hovedferien (18 virkedager) i tidsrommet 1. juni til 30. september. I tillegg kan du kreve å få avviklet restferien (7 virkedager) samlet innen ferieåret. Underretning om ferien skal gis tidligst mulig, og senest to måneder før ferien tar til. Tillitsvalgte bør aktivt bidra til at denne bestemmelsen overholdes. 13. Jeg er gravid. Kan arbeidsgiver pålegge at jeg avvikler ferie i tiden jeg har foreldrepermisjon? Du som har avviklet permisjonstid med foreldrepenger eller adopsjonspenger i hele hovedferieperioden, kan motsette deg å avvikle hovedferien innen ferieårets utløp. Det er vanlig at ferien legges i direkte tilknytning til foreldrepermisjonen, det vil si etter at permisjon er avviklet. Dette kan også løses ved at permisjonen avbrytes og ferie avvikles, for så å fortsette permisjonen igjen. 14 . Jeg arbeider i halv stilling og arbeider annenhver uke. Kan jeg selv velge når jeg vil ha ferien min? Nei. Se også spørsmål 8. Om du jobber annenhver uke må du regne med at du får ferie i friuker. I slike tilfeller kan en gjennomsnittsberegning legges til grunn når det skal bestemmes hvor mange dager en arbeidsuke består av. Om man ikke får hele dager, avrundes disse opp til hel dag. 15 . Hvilke rettigheter har jeg dersom jeg blir syk i ferien? Ved sykdom før ferien starter, kan du kreve å få ferien utsatt til senere i ferieåret. Dette må du gjøre senest siste arbeidsdag før du skulle hatt ferie. Det er en forutsetning at du er helt arbeidsufør (altså ikke delvis sykemeldt). Blir du blir syk i ferien kan du kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie som du har vært syk utsettes, og gis som ny ferie på et senere tidspunkt i ferieåret. Det er en forutsetning at du da har vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager og at du kan dokumentere sykdom med legeerklæring. Krav om slik ny ferie må framsettes så raskt som mulig etter at arbeidet er gjenopptatt. Medfører arbeidsuførheten at ferie ikke blir avviklet innen ferieårets utløp, kan du kreve å få overført inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Arbeidstakere i kommunal sektor (ks) har en noe bedre ordning enn ferielovens bestemmelse. Om du har vært arbeidsufør i minst fem virkedager under ferien, får du tilsvarende erstattet. Kommer du inn under den statlige særavtalen (nb, gjelder staten og ikke Spekter) får du erstattet det faktiske antall dager du har vært syk. Det er ikke stilt krav om at du må ha vært helt arbeidsufør i minst seks virkedager før ny ferie kan kreves. Kravet må dokumenteres med legeerklæring. 16 . Hva skjer om jeg ikke får tatt ut all ferien min i år? Etter skriftlig avtale med arbeidsgiver kan inntil tolv virkedager overføres til neste år. I tillegg har du krav på å få overført inntil tolv virkedager ferie hvis denne ikke er avviklet på grunn av sykdom. Det er også mulig å overføre den avtalefestede ferien. Se også spørsmål 17 . Jeg har sagt opp jobben min. Kan arbeidsgiver pålegge meg å ta ut ferien i oppsigelsestiden? Oppsigelse skal i utgangspunktet ikke påvirke ferieavviklingen. Ferien kan fastsettes og avvikles etter de vanlige regler i ferieloven. Din oppsigelse får dermed ingen innvirkning på ferieavviklingen. Dersom planen for ferieavviklingen allerede var fastsatt på det tidspunket du sa opp, skal den følges. 2 0 s p ø r s m å l o m f e r i e | 21 Du kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristen utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden 1. juni – 30. september. Oppsigelse kan ikke brukes som grunn for å endre tiden for fastsatt ferie, med mindre du selv samtykker. Endring av ferien kan allikevel skje på grunn av uforutsette hendinger. 18 . Jeg arbeider vanligvis på søndager. Kan jeg kreve å få fri søndag i forbindelse med ferieavviklingen? Ved avvikling av ferieperioder som omfatter minst 6 virkedager, kan du kreve å få arbeidsfri enten på den søndagen som faller umiddelbart før ferien, eller på den søndagen som faller umiddelbart etter ferien. Denne regelen omfatter bare de som har en arbeidstidsordning med arbeid begge søndager, både før og etter ferien. Formålet er å sikre en hel kalenderuke fri. I tillegg til bestemmelsen om at du kan kreve fri søndagen enten umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien, kan du i tillegg kreve tilleggsfritid på minst 16 timer når du avvikler du en ferieperiode på minst 18 virkedager. Det er summen på 16 timer som skal oppfylles dersom du krever det, og arbeidsgiver kan dele disse timene i forkant og etterkant av ferien. 19 . Jeg går av nattvakt mandag morgen før ferien. Kan jeg kreve at ferien starter først på tirsdag? Ferien kan ikke starte på mandag når du går av nattvakt mandag morgen. Siden du har arbeidet på mandag, kan ikke denne dagen ikke telle som feriedag etter loven. Du må enten få denne vakten fri, eller å avtale at ferien starter på tirsdag. Se også spørsmål 8 om feriefastsetting og spørsmål 18 om tilleggsfri. 20. Kan arbeidsgiver endre ferie som allerede er avtalt? Ja, men det er knyttet strenge vilkår til slik endring. Ferie som du har fått underretning om, kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger, Det er en forutsetning at avvikling av fastsatt ferie på grunn av den uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsforstyrrelser og at det ikke kan skaffes stedfortreder. Endring av ferie skal på forhånd drøftes med deg. Du kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følge av omlegging av ferien. Dette må du legge fram krav om under drøftingene i forbindelse med endringen. Tillitsvalgte bør kontaktes og bistå deg her. Om du allerede har startet ferien og din arbeidsgiver tilbakekaller deg, be om at arbeidsgiver redegjør for hvilken hjemmel som brukes for å tilbakekalle og hva som er årsaken til at ferien må avbrytes. Dette må du be om å få dette skriftlig, og at det ligger på ditt arbeidssted når du møter opp. Gi også beskjed om at du krever alle merutgifter forbundet med avbrytelsen av ferie dekket, og at du også vil kreve velferdstapet erstattet. Informer om at ferieloven ikke gir noen hjemmel for å tilbakekalle deg fra ferie. Ta kontakt med tillitsvalgt. Se Delta Faktabank på innloggede sider: www.delta.no 22 | nyheter Augusto Boals forumteater for ungdom holder til ved Hemmingstad kultursenter i Haugesund. Her fra forestillingen «Styrkeprøven» i 2010, som handler om mobbing. Arkivfoto: Boals forumteater PRISET FOR NYSKAPENDE UNGDOMSTEATER Ved Augusto Boals forumteater for ungdom iscenesettes temaer som mobbing, rus, spisevegring og rasisme på en måte som inspirerer til handling. tekst og foto siv m. bjelland n y h e t e r | 23 – jeg henter materiale fra virkeligheten, men bruker mye tid på å skape en dialog som kan fungere som teater, sier Niels Petter Solberg som mottok Scenetekstfondets inspirasjonspris for 2010. arbeidsredskap, ikke bare i underholdningsøyemed. – Teater for ungdom krever at ordene ligger naturlig i deres munn, sier han. Augusto Boals teatermetode ble utviklet som politisk teater blant de undertrykte under militærjuntaens brutale styre i Brasil. Metoden fungerer like godt i priviligerte samfunn for å synliggjøre mennesker som ikke har en plass i samfunnet. Solberg har vært elev hos Augusto Boal, kjent brasiliansk teatermann og grunnlegger av De undertryktes teater. – At jeg har instruktørerfaring og kan skrive har vært til hjelp, sier han. interaktivt teater Metoden er spesiell fordi publikum er med, interaktivt. Metoden kan også brukes på arbeidsplasser, som konfliktløser. Det er en metode for å endre reglene for det som skjer, å selv ta regi over handlingene. Reaksjonene fra publikum kommer naturlig, provosert fram ved at stykket er lagt opp slik at drittsekken vinner. Niels Petter Solberg mottar Scenetekstfondets inspirasjonspris for 2010. Niels Petter Solberg er fra Haugesund, men har lang fartstid bak seg som merittert skuespiller, regissør, manusforfatter og skribent innenfor profesjonelt teater. Han har teaterutdannelse fra usa og England, og har satt opp en rekke kjente stykker i Norge og usa. – Jeg har fått oppfylt drømmene mine, nå setter jeg pris på å gjøre noe med mening, sier Solberg som er ansatt som konsulent ved Hemmingstad kultursenter og er medlem i Delta og Kulturforbundet. Niels Petter Solberg har jobbet med store Hollywood-stjerner, nå er han glad for å være tilbake i barndomsbyen. Etter noen tiår som profesjonell teaterinstruktør ville han vise at teater kan være et – Stykkene i forumteateret synliggjør overgrepet slik at det ikke skal få fotfeste, slik som i mobbing for eksempel, sier Solberg. – Niels Petter Solberg er en regissør som også er manusforfatter, dette gir ham en styrke. Når amatører får anledning til å jobbe sammen med profesjonelle fører det dem inn i den verden de ønsker å være en del av, sier Rummelhoff. – Du vet at når amatører jobber med teater ses de som amatører helt til vi viser forestillingen, da framstår de som skuespillere. «Tildelingen av inspirasjonsprisen går til en teatergruppe som har utmerket seg ved en enkelt oppsetning eller over tid. Teatergruppen som mottar prisen har vist seg forbilledlig ved særskilte arbeidsmetoder, som kan inspirere og motivere likesinnede grupper til å gå nye veier innenfor teaterkunsten», heter det i begrunnelsen. «iskyss» om unge og rus Forumteatergruppen er nå i gang med forestillingen «Iskyss», et stykke som handler om ungdom og rus, med rusmiddelet ghd som tema. Stykket har premiere 29. mars 2011. Han har i løpet av ti år satt opp 12 forestillinger med Boals forumteater i Haugesund, og det har slått godt an. – Jeg hadde opprinnelig tenkt at arbeidslivet kunne brukt forumteater som metode, sier han. Men foreløpig har han konsentrert seg om mest om ungdom. – beriker teateret – Forumteateret er med på å berike teateret i Norge, det er ganske spesielt det han gjør - og det fungerer, sier regissør Thor Rummelhoff fra styret i Scenekunstfondet, som deler ut prisen for første gang i år. Han er full av lovord om Solberg: – Det er spennende hver gang det kommer en søknad fra ham, sier han. fa k ta Scenetekstfondet er en del av Norsk Teaterråd og gir støtte til teatergrupper som ønsker hjelp av en profesjonell dramatiker til å skrive manus spesielt for dem. Inspirasjonsprisen deles ut for første gang. Fondet har løpende søknadsfrist, og søknader blir behandlet på styremøter tre ganger i året; primo februar, primo juni og primo oktober. Tilskudd fra ordningen er øremerket dramatikerhonorar. 24 | vrimmel tekst og foto terje berggren YS-LEDEREN BLE LÆRER FOR EN DAG Elevene i klasse 4b på Bøler skole i Oslo hadde ys -leder Tore Eugen Kvalheim som lærer. På timeplanen sto lokalsamfunnet og betydningen av at alle betaler skatt til fellesskapet. Kunnskapen og engasjementet blant 9-åringene imponerte. Tore Eugen Kvalheim (og Arne Johannessen) underviste klasse 4b på Bøler skole en hel dag. Ungt Entreprenørskap sto for opplegget, og dagen ble arrangert sammen med alliansen Samarbeid mot svart økonomi. skolebesøket var en del av Ungt Entreprenørskaps undervisningsopplegg Vårt lokalsamfunn, og ble holdt samtidig for 1.500 elever på 50 skoler rundt i landet. ys-leder Kvalheim hadde fått oppgaven å holde i ånde fjerdeklassingene på Bøler, sammen med Arne Johannessen fra Politiets Fellesforbund (unio). Dagen startet med generell diskusjon om hva et lokalsamfunn er og hva som er viktig at finnes der. Armer skjøt i været i ett sett og innspillene var både mange og vidtfavnende. Fra for eksempel brannstasjon, skole og eget sykehus. Til dansestudio, iskremkiosk og fotballbane. En av jentene som hadde holdt armen i været en god stund før hun fikk oppmerksomhet og ble bedt om å fortelle hva hun tenkte er viktig å ha i et lokalsamfunn, kom kanskje med timens gullkorn. Hun svarte: – Mennesker! ys -lederen kom godt ut av det med fjerdeklassingene på Bøler. Her i samtale med Sondre (i midten) og Henrik. hva går skatten til? Det er kanskje ikke naturlig å tenke at 9-åringer har noe forhold til forskjellen mellom privat og offentlig sektor og om hva skattepengene går til. Med det hadde disse elevene. – Hvis du jobber i privat sektor så driver du med noe selv, lød en av de treffende kommentarene. Kvalheim og Johannessen delte ut 3.000 kroner i lønn til hver enkelt. Tre hvite lapper til dem som skulle være ansatte i privat sektor. – Så vil vi ha tilbake en tusenlapp i skatt. Synes dere det er ok?, spurte de. Jo da, elevene gikk med på det, om enn litt motvillig. De to vikarlærerne forklarte at da ble det penger til å gi lønn til de offentlig ansatte også, og slik at skolene, sykehusene, politiet og alt det andre vi trenger kunne betales. Ei ny jente rakk opp hånda og satte tingene i perspektiv: – Da for eksempel mamma skulle ha meg, så kunne hun bare dra på sykehuset og være der uten at det kostet noe, for det fulgte med i skatten, slo hun fast! – Morsom dag og kule lærere – Jeg hadde gledet meg til denne dagen, og det ble faktisk enda morsommere enn jeg hadde tenkt. Elevene imponerte meg virkelig, med stor kunnskap og modne tanker om hva som er viktig i det samfunnet vi lever i, sier Kvalheim. Elevene var fornøyde de også. Sondre og Henrik sa det slik: – Disse lærerne var kule. De brukte mange ordentlige eksempler. Og så fikk de oss av en eller annen grunn til å være stille! smånytt | s m å n y t t | 2255 25 Derfor trives du En meningsfull jobb og kollegaer med humor øker trivselen på jobb. Følelsen av å gjøre noe viktig er det som gjør en jobb mest attraktiv. Det viser en studie gjort av de svenske forskerne Ann Hedlund, Ing-Marie Andersson og Gunnar Rosén ved Högskolan i Dalarna. 1440 personer i ulike bransjer har svart på spørsmål om hva jobben betyr for dem og hva som gjør den attraktiv. Ikke overraskende viser svarene at jobben er en sentral del av livet, ifølge nettsiden til organisasjonen Ledarne. Kilde: Økonomisk Rapport Foto: Shutterstock Sats på det dere kan Det kan lønne seg å bygge på det en arbeidsplass allerede har av evner, istedenfor å søke etter nye vinnerstrategier utenfor huset. Bygg videre på mennesker, kunnskaper, systemer, verktøy og prosesser som allerede skaper verdi for brukerne. Rådet kommer fra Paul Leinwand og Cesare Meinardi i et blogginnlegg i Harvard Business Review. Å satse på arbeidsplassens sterke sider, kjernekompetansen, og la dette drive strategien videre, er deres råd til dem som vil lykkes. Kanskje noe å ta med seg for kommuner som har gått i den ene eksterne konsulentfella etter den andre? Billigere er det kanskje også. Kilde: Økonomisk Rapport Foto: Shutterstock Angstskapende landskap Trenden med åpne kontorlandskap er på retur og en ny forskningsundersøkelse bekrefter de negative erfaringene. Ifølge en ny tysk undersøkelse går to timer av arbeidsdagen tapt på grunn av avbrytelser, melder Alive.dk. Kolleger som går fram og tilbake, printere som durer og andres telefonsamtaler er bare noe av det som kan distrahere deg hvis du arbeider i et åpent kontorlandskap. For noen kan dette skape negative følelser som angst og sinne. I tillegg kan det føre til at du begynner å gruble på uavsluttede arbeidsoppgaver på fritiden, som igjen kan bidra til søvnproblemer. Kilde: abcnyheter Heltidsavtale med Spekter Fagforbundet undertegnet nylig en samarbeidsavtale med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Avtalen innebærer å heve kompetansen blant de ansatte ved sykehusene og få slutt på ufrivillig deltid. Norsk Sykepleierforbud (nss ) og Delta har de samme interessene i Spekter, både når det gjelder deltidsproblematikk og kompetanseløft. – Om de vil inngå lignende avtaler, er vi klare, sier kommunikasjonssjef Gunnar Larsen i Spekter (bildet). Kilde: Klassekampen Foto: Spekter Penger til frisklivssentraler Sparken for tariffavtale – Ved å etablere friskvernsentraler flere steder vil vi kunne forebygge og begrense sykdom, sier helseminister Anne-Grete StrømErichsen. Frisklivssentralene gir hjelp til personer med økt risiko for å utvikle livsstilssykdommer. Omtrent 100 kommuner har et slikt tilbud i dag der folk kan få hjelp til røykeslutt, endring av kosthold eller å komme i gang med trening. – Målet er å få tilbudet over hele landet, sier helseministeren, som lover penger og hjelp til de kommunene som trenger det. I tillegg til den statlige potten på sju millioner kroner er det mulig å søke støtte fra fylkeskommunen. Kilde: Dagsavisen Uviljen mot å betale for tariffestede lønns- og arbeidsvilkår var så stor at West Air, som flyr all post innenriks i Norge, ga 20 norske og 40 svenske piloter sparken. Selskapet mente at avtalen ble så dyr at de måtte legge ned selskapet. Konsernet skal fortsatt ha avtale med Posten, men med moderselskapet West Air Europe. Nestleder i Norsk Flygerforbund,Aleksander Wasland, er sterkt kritiske til konsekvensene for flysikkerheten og sier de kommer til å følge nøye med på hva eierne foretar seg. – Det er ingen tvil om at arbeidsgiver bruker anbudet til å presse ned lønns- og arbeidsvilkårene, sier generalsekretæren i flygerforbundet, Sigurd Løkholm. Kilde: vg Foto: Regjeringen.no Foto:WestAir Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50 eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo 26 | d fy rsei-lta v sm lpa im k ershlskijd te ielln plei rn gdsepgr i s E-post: siv.bjelland@delta.no Faks: 850 28 539 Adresseendringer sendes til: tommy.kristoffersen@delta.no 2 6 | d e lta h j e l p e r d e g d e lta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys Postadresse Delta Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Telefon 21 01 36 50 Telefaks 850 28 539 Bankkonto 8200 01 77551 FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ Leder/redaktør Audun Hopland Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland Journalist Gunhild Lervåg Fagbladkoordinator/journalist Merete Vonen Journalist Hege Heløe HOVEDSTYRE Leder: Gunn Olander, Granvin 1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen 2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu Styremedlemmer Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine Vara: Avventer resultat suppleringsvalg Region 2: Arnstein Wekre, Levanger Vara: Trond Ellefsen, Ålesund Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland Region 4: Marit Røe, Sirdal Vara: Geir Jørgensen, Tysvær Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen Vara: Britt Nymoen, Sigdal Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet Vara: Asgeir Bentzen, Skjærhallen Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim DELTA DIREKTE Avdelingsleder Richard Engen Ass. avdelingsleder Marte Madslien Unn Viken Grethe Wiegels Åsmund Sørvik Bente Wollebæk Thele Lars Wiggen Bjørn Robah RESSURSSENTER POLITISK STAB Politisk rådgiver Sigurd Wefald Politisk rådgiver Knut Roger Andersen ADMINISTRASJON Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad Ass. adm. dir. Knut Olsen Seniorrådgiver Torstein Solvi (permisjon) Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl Rådgiver Kjell Norgård Rådgiver Odd Sverre Aasbø Rådgiver/Journalist Martin Müller Spesialrådgiver Helen von Pritzbauer Sandum Stabssekretær Aina Karlstad Førstesekretær Helen D. Jacobsen Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar) JURIDISK KONTOR Avd. sjef/advokat Yngve Glent Advokat Gunvor Bryn Haavik Advokat Vegard Veggeland Advokat Cecilie Carlstedt Advokat Marte Madslien (permisjon) Førstesekretær Margareth Rølvåg KOMMUNIKASJONSAVDELING Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold Rådgiver Malin Lindstrøm FORHANDLINGSAVDELING Forhandlingssjef Kai Tangen Ass. forhandlingssjef Roy Tommy Jensen Seniorrådgiver Torhild Sannerud Johannessen Rådgiver Liv Håkonsen Spesialrådgiver Sveinung Berger Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen Rådgiver Arild Eileraas Førstesekretær Margareth Rølvåg FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Avdelingssjef Karin M. Liabø Ass. avd. leder Berit Lange Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug Rådgiver Grete Holen Rådgiver Eivind O. Haanes Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik Sekretær Anne Marie Pedersen ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna Seksjonsleder IT Roar Fugleseth IT-rådgiver Andreas Karlsson IT-rådgiver Tuan Huu Ngo IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida ØKONOMISSEKSJON Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg Rådgiver – lønn Mona Steen Rådgiver Jostein Børnes Rådgiver Mette Mangset Konsulent Ann Heidi Five Konsulent Merete Ovland Sekretær Kristin Lødemel Bråthen DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON Seksjonsleder Nina Jensen Arkivar Audhild Vad Konsulent Annie Kaasa MEDLEMSREGISTERET Seksjonsleder Anne Marit Rud Konsulent Anne Lise Eng Konsulent Tommy Kristoffersen Konsulent Wenche S. Thranem SERVICESENTER DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ Tlf 91 63 42 55 Regionleder Marit Sørensen Graff Rådgiver Geir Jacobsen Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen Konsulent Andreas Vindal DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ Tlf 91 63 24 55 Rådgiver Eigil Horsdal Konsulent Rita Elisabeth Mathisen DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM Tlf 91 63 42 56 Regionleder Reidun Flatås Rådgivere Anders Brekken Erland Roli Hilde Marie Hauge Konsulent Tonje Ovesen (vikar) Konsulent Eva Marie Aarstad (permisjon) DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND Tlf 91 63 42 56 Rådgiver Ole André Gjerde DELTAS SERVICESENTER I BERGEN Tlf 94 86 55 10 Regionleder Åse Bjørkaas Rådgivere Torbjørn Lønne Lunden Jonas Riise Bjørn Otto Næss Konsulent Gerd Andersen DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND Tlf 91 63 42 57 Regionleder Jan Arne Lassemo Rådgiver Knut Olav Austeid Konsulenter Lisbeth Lyngroth Bente Norum DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER Tlf 91 63 42 57 Rådgiver Kristine Knudsen DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG Tlf 91 63 42 58 Regionleder Bitte Fosseid Lund Rådgivere Tom-Christian Berge Per Morten Eriksen Anne Lise Krogh Konsulenter Inger Matre Gundersen Aud-Lisbeth Bodahl Håøy DELTAS SERVICESENTER I OSLO Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00 Regionleder John Hybertsen Rådgivere Gunhild Brennvall Anne Grethe Høvik Per Bøe Konsulenter Ellen Elisenberg DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER Tlf: 91 63 42 60 Regionleder Geir Ove Mittet Rådgivere Oddvar Bakken Liv Unni Rognhaugen Konsulent Anne Viken YRKESORGANISASJONER Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta Aktivitørenes Landsforbund (ALF) Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY) Helsefagarbeiderne i Delta Kirkeansatte Kommunaløkonomisk Forbund (KF) Kulturforbundet (KF) Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY) Norsk Audiografforbund (NAF) Kost-og ernæringsforbundet Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) Norske Helsekretærers Forbund (NHSF) Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) Portørene Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL) Teknisk Yrkessammenslutning (TY) Delta-Energi vrimmel | 27 tekst og foto siv m. bjelland VANT CRUISE FOR TO I VERVEKONKURRANSE o s lo : Hovedtillitsvalgt i Haugesund,Tove Bruksås Josefsen, spøkte med at hun hadde vunnet vervekonkurransen. Sjokket var desto større da det gikk opp for henne at det stemte. – Gledelig at seieren gikk til en av organisasjonens mest engasjerte tillitsvalgte, sier Delta-leder Gunn Olander. på fødselsdagen 20. januar gratulerte «vervegeneral» Odd Sverre Aasbø Tove Bruksås Josefsen på Facebook. Og fikk til svar at: «Fint om dere trekker cruiseloddet snart for jeg kommer innom Brugata og henter sjekken på neste fredag». – Det var en spøk for jeg skulle uansett på jentetur til Oslo sammen hovedtillitsvalgt i nabokommunen Karmøy, Wendy Kværnøy Nilsen. Noen timer senere fikk Josefsen telefonen som bekreftet at verveinnsatsen hennes var blitt belønnet med et cruise for to i det karibiske hav inkludert alt. – Jeg ble overrasket og glad. Jeg har lagt ned en del arbeid, sier Josefsen. Tove Bruksås Josefsen har vervet 33 medlemmer på 11 måneder, tre medlemmer i snitt per måned og konkurrerte med flere tusen andre Delta-medlemmer. – Når skal du dra? – Det må planlegges i god tid, kanskje det blir til høsten, sier hun. Da blir det tur sammen med mann og barn. røper vervemetoder Tove Bruksås Josefsen røper gjerne hva som er hennes beste vervemetoder. – Det er en kombinasjon av å være synlig ute på arbeidsplasser og å ha kontakt med medlemmer og tillitsvalgte. Jeg jobber strukturert hele veien i forhold til rekruttering. For å verve nye medlemmer sender jeg først et brev og av og til så ringer jeg. Jeg har fått mange medlemmer på den måten, sier hun. Hun tror det fortsatt er mange nye medlemmer å hente i Haugesund, særlig innen helse og omsorgssektoren. Josefsen har vært hovedtillitsvalgt i fire og et halvt år. Da hun overtok var det 170 medlemmer, nå er de 230. Josefsen er også tillitsvalgt for Bibliotekarforbundet i Haugesund, et annet ys-forbund. gledelig resultat for delta – Vi ser at det er mange som ikke tidligere har pleid å verve som har vervet denne gangen. Vi ønsker å skape en vervekultur i Delta, sier spesialrådgiver innen rekruttering, Helen Sandum. – Delta hadde en medlemsvekst i antall yrkesaktive medlemmer på 2 prosent i 2010. Totalt var medlemsøkningen på 3,3 prosent, som er høyere enn våre konkurrenter, opplyser administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad. 2 8 | f r i s pa r k Illustrasjon: hallvard skauge Lågare dør, høgare terskel og trongare port | I lokalsamfunn Norge rundt er det sterke protestar når «deira» velintegrerte asylsøkarar blir kasta ut. Men vi kjem til å få ein innvandringspolitikk som sorterer folk utanfrå etter kva dei kan gjera for oss. den ulovlig norske Maria Amelie fekk sterk og spontan støtte. Ein grunn var det påfallande i at ho blei fengsla og utvist då ho gjorde seg synlig ved å skriva bok og stilla opp offentlig i intervju og på debattmøte. Det var eit anslag mot ytringsfridomen. Ein annan grunn var politiaksjonen. Ho blei tatt utanfor Nansenskolen etter å ha vore med og åpna året til ære for Nansen som fekk Nobels fredspris for sin innsats for papirlause flyktingar. Men den viktigaste grunnen til forargelsen var åpenbart at så mange automatisk tenkte at Marie Amelie høyrde til her. Ho var god integrert, såg ut omtrent som ein vanlig norsking, snakka perfekt norsk, hadde tatt sine eksamenar, hadde norsk kjærast og var meget aktiv i den lovpriste norske nasjonalidretten frivillighet og dugnad. Slike jenter det vil gamle Norge ha. demonstrantane og andre støttespelarar gjorde sitt beste for å tona ned det unike med Maria Amelie. Dei prøvde å gjera henne til eit døme på alle papirlause og som har fått avslag på sine asylsøknader, men som ikkje vil eller ikkje kan returnerast — med eller utan tvang. Sympatien gjeld særlig barn som har vore lenge i landet. Det lykkast så måtelig. Det synte seg då ei gruppe etiopiarar i ein vanskeligare situasjon enn Maria Amelie okkuperte Oslo domkirke. Dei fekk ikkje demonstrasjonstog for seg og ein hale av journalistar og tv-kamera etter seg. Dei snakka gebrokkent og såg ikkje ut som oss. Maria Amelie var og blei eit særtilfelle, men ikkje i regelverkets forstand. Styresmaktene, som først blei hardt pressa for manglande menneskelighet, fekk etter kvart forståelse for at dei måtte vera konsekvente og behandla alle likt. Maria Amelie måtte ut, men med underforstått løfte om at dersom ho reiste til Russland og skaffa seg nødvendige papir, skulle ho få arbeidsløyve og lov til å venda tilbake lovlig så snart som mulig. alle desse sakene er eit resultat av offisiell norsk innvandringspolitikk. I Norge har det vore innvandringsstopp sidan 1975 for folk som ikkje høyrer til eøs-området med åpent arbeidsmarket og fri bevegelighet. Unntaka er familiegjenforening, ekspertar med spesielle kvalifikasjonar, kvoteflyktningar og asylsøkarar som kan få innvilga asyl eller opphald på humanitært grunnlag. Men når porten er trong, døra låg og presset stort, er det mange som prøver seg. Når det ikkje er mulig å koma inn på regulært vis, forkler dei seg som forfølgde i heimlandet for å få asyl. Den grunnleggande norske politikken har vore dei som skal få koma hit til landet frå andre delar av verden enn eøsområdet, skal prioriterast etter kor utsette og forfølgde dei er, og ikkje etter om dei styrkar nasjonaløkonomien. s i tat e r | 2 9 s i tat e r Høyre-veteran Ingvald Godal vil ha spanskrøret tilbake i skolen. Som spanskrøret tilhører Godal en forgangen tid. 3. leder i Dagbladet Typisk norsk er å være stolt av landet sitt, sine utøvere og alt som skjer, men samtidig være taus og ikke si noe særlig om det. En salgs passiv ydmykhet. Det forstår jeg ikke. Når en forestilling er bra skal det applauderes. paul curran, kunstnerisk sjef den Norske Opera til A-magasinet Trafikkforskere ved Høgskolen i Hedmark har ifølge ntb funnet ut at elg er farligst ved fullmåne. Og vakrest i solnedgang. Leder i dn andreas hompland Familien Thorsrud fant en mobiltelefon i bunnen av smørboksen da de spiste grøt lørdag ettermiddag Laagendalsposten Jeg har veldig stor tålmodighet og arbeidskapasitet på ting jeg liker, men når jeg blir satt til for eksempel å klippe en plen, blir jeg ganske ubehagelig å ha med å gjøre. Historiker og forfatter hans olav lahlum til Dagsavisen Det er lønnsomt å blåse i arbeidsmiljøloven og tariffbestemmelser. magne lerø, leder om Adecco-saken i Ukeavisen ledelse brochmann-utvalet, som skal greia ut forholdet mellom auka migrasjon og den norske velferdsmodellen, kjem med si innstilling før sommaren. Det er mange godviljens menneske der med sterke, humanitære ideal. Men uansett kva utvalet rår til, kjem det politiske utfallet av Brochmann-utvalet og Maria Ameliesaka til å bli at norsk innvandringspolitikk blir lagt nærare opp til det som er i ferd med å bli mønsteret i dei rike landa: Humanitære og menneskelige omsyna blir tona ned, og det blir i staden funne måtar å sortera kandidatane etter kva dei kan bidra med på det norske arbeidsmarkedet. Vi tar dei vi treng mest og ikkje dei som treng det mest. Det er et øyeblikk av ekstase når man skjønner hvordan det henger sammen, å forstå matte gir glede. mona røsseland, etterspurt som mattematikkguru hos kommuner som vil heve kvaliteten på matematikkundervisningen, Kommunal Rapport Det hender jeg ser på tærne mine om kvelden før jeg skal legge meg og sier unnskyld til dem. maiko nishimo, solist ved Nasjonalballetten i Den norske opera, Dagens Næringsliv, fredagsmagasinet d2 Statistisk sett er det faktisk mer normalt å ha vondt i ryggen enn ikke å ha det. even lærum, professor i allmennmedisin gir ryggrammede råd om å komme seg opp og gå, Dagbladet Jeg har lært at kynisme kan være et annet ord for erfaring. peter rost, varsler og tidligere sjef i den internasjonale farmasigiganten Pfizer, Dagens Næringsliv Leserne våre er som folk flest, som i resten av befolkningen er det flere som stemmer Frp enn det er som stemmer sv. Nyhetsredaktør i Dagbladet, alexandra beverfjord, som får æren for Dagbladets opplagsvekst, Klassekampen Jeg får kvinner til å føle seg spesielle. silvio berlusconi, statsminister i Italia, forsvarer seg mot horder av italienske kvinner som ønsker hans avgang, Klassekampen Mange jobber best når sjefen ikke bryr seg. jan ketil arnulf, ledelsesforsker ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen bi, Dagsavisen 3 0 | d e lta h j e l p e r d e g advokatens hjørne | Oppsigelse i prøvetid – fravær fra arbeidet grunnet varetektsfengsling arbeidsmiljøloven fastsetter at dersom en arbeidstaker som skriftlig er ansatt på en bestemt prøvetid blir sagt opp, så må oppsigelsen være begrunnet i arbeidstakerens tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet eller pålitelighet. En arbeidstaker som var miljøarbeider i en kommune ble sagt opp i prøvetiden blant annet fordi vedkommende ble varetektsfengslet i fire uker, samt en forsovelse på fire og en halv time. Varetektsfengsling innebærer ikke at saken har resultert i en fellende dom. Saken kan når den blir behandlet ende med frifinnelse eller det kan hende at tiltale ikke blir reist. I dette tilfellet endte saken med frifinnelse. Oppsigelsessaken ble anket til høyesterett som kom til at oppsigelsen var ugyldig. Retten fremholder at terskelen for oppsigelse i prøvetid er lavere enn det som ellers gjelder, men forsovelsen på 4,5 timer kunne, som et enkeltstående tilfelle, ikke begrunne oppsigelse, men kunne gi grunn for advarsel. Ett av de sentrale spørsmål som retten behandlet ble dermed fravær på grunn av varetektsfengsling i fire uker. I tidligere avgjørelse har retten uttalt at soning av fengselsstraff ikke gir grunnlag for permisjon eller fritak for arbeidsplikt. Det er arbeidstakerens risiko at han gjennom soning på grunn av eget straffbart forhold ikke blir i stand til å oppfylle pliktene etter arbeidsavtalen. Retten ville ikke skjære alle tilfeller over en kam da den mente at ikke ethvert uhjemlet fravær grunnet soning burde gi saklig grunn til oppsigelse. Retten uttalte at ved varetektsfengsling vil det ikke være like selvfølgelig å legge risikoen for fraværet utelukkende på arbeidstakeren. Videre ble det framholdt at det under enhver omstendighet bør vises forsiktighet fra arbeidsgiverens side med å oppsi arbeidstaker grunnet fravær ved varetektsfengsling før det foreligger fellende dom. Det spesielle i vår sak var at oppsigelsen skjedde i prøvetiden og fraværet reduserte dermed den tiden arbeidsgiveren hadde til å teste ut de forhold loven anviser. Høyesterett kom til at lengden av varetektsfengslingen verken isolert eller sammen med forsovelsen kunne gi tilstrekkelig grunnlag for oppsigelsen. Retten la også vekt på at arbeidstakeren kort tid etter varetektsfengslingen ga beskjed til arbeidsgiver og at dette ikke medførte ekstraordinære problemer med å skaffe vikarer, samt at det ikke var framkommet opplysninger om at arbeidstakeren ikke hadde tilpasset seg arbeidet eller fungerte tilfredsstillende i stillingen. yngve glent advokat og leder for juridisk kontor pensjonsspalten | Kan sykmelding forårsake at man mister retten til a f p ? spørsmål: Jeg leste nylig at kun arbeidstakere som har vært sykemeldt mindre enn 52 uker de tre siste årene før de fyller 62 år, har rett til avtalefestet pensjon (afp). Kan dette være riktig og gjelder det i tilfelle for oss som er medlemmer i klp? svar: De reglene du har lest om gjelder for Ny afp i privat sektor. For de som har offentlig tjenestepensjon i klp og afp etter vedtektene som gjelder for kommunal sektor er det ingen endringer i kravene for å få afp. Vi kan jo likevel minne om: For å få afp fra klp er kravet fortsatt at man må være i lønnet arbeid dagen før man mottar afp. Det kan ikke være noe opphold mellom siste arbeidsdag og første dag med afp. Du kan likevel ta ut ferie i siste del av oppsigelsestiden og så gå direkte fra ferie og over på afp. Kravet om yrkesaktivitet er ikke til hinder for dette. Du er like fullt ansett å være i lønnet arbeid (reell arbeidstaker) under ferieavviklingen. Den som er sykmeldt og mottar sykepenger eller lønn i sykepengeperioden kan dessuten gå direkte over fra sykepenger til afp, hvis de ellers fyller vilkårene. De sykmeldte mister dermed heller ikke retten til afp selv om de ikke lenger har noe ansettelsesforhold hos arbeidsgiver. Dette er begrenset til 52 uker og arbeidsgiver kan derfor ikke sikre vedkommende afp ved å utbetale sykelønn ut over disse 52 ukene. Når noen er gått over på arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon, og tilsettingsforholdet er avsluttet, er de ikke lenger reelle arbeidstakere og går heller ikke inn under unntaksbestemmelsen om sykmeldte. Dermed vil de ikke kunne gå over på afp uten først å begynne i jobben igjen i minst 3 år. kari bakken Kommunal landspensjonskasse d e lta h j e l p e r d e g | 3 1 rådgiveren svarer | Permisjonsrettigheter spørsmål: I forbindelse med kjøp av ny bolig skal jeg søke om flyttepermisjon. Jeg er ansatt i en kommune og har hørt at jeg kan få inntil to dager permisjon, men kun en dag med lønn. svar: Delta mottar mange henvendelser fra medlemmer og tillitsvalgte som gjelder rettigheter i tilknytning til ulike former for permisjon. Flyttepermisjon hører til kategorien velferdspermisjoner som blant annet. kan omfatte permisjoner i tilknytning til flytting, tilvenning av barn i barnehage, eget bryllup, deltakelse i kultur- og idrettsarrangementer osv. Denne type velferdspermisjoner er ikke regulert i de sentrale tariffavtalene. Imidlertid har de fleste kommuner, sykehus og andre tariffbundne virksomheter vedtatt egne lokale permisjonsreglement med regler for velferdspermisjon. Hvilke permisjonstyper som er omfattet av reglementet, og hvorvidt disse gis med lønn eller uten lønn vil kunne variere fra sted til sted. I ditt tilfelle må du søke svaret på hvilke rettigheter du har i kommunens eget permisjonsreglement. For oversiktens skyld nevner jeg at det i arbeidsmiljølovens kapittel 12 finnes viktige permisjonsrettigheter i tilknytning til svangerskapskontroll, svangerskap, omsorg, fødsel, foreldrepermisjon, ammefri, barn og barnepassers sykdom, omsorg for og pleie av pårørende, utdanning, militærtjeneste og offentlige verv. I all hovedsak gir disse reglene permisjonsrettigheter uten lønn. Spørsmålet om lønn kan imidlertid være nærmere regulert i en tariffavtale. I hovedtariffavtalen for kommunene har man i kapittel 1 paragraf 14 egne permisjonsrettigheter som supplerer arbeidsmiljøloven og innholder bestem- melser om lønn. Blant annet. permisjon i forbindelse med offentlige verv, viktige velferdsgrunner (for eksempel omsorg for og pleie av nære pårørende), utdanningspermisjon og permisjon ved eksamen/fagprøver, prosjekt og lignende. Av andre permisjonsregler i hovedtariffavtalen som supplerer arbeidsmiljøloven (og folketrygdloven) nevnes svangerskap, fødsel og adopsjon (paragraf 8.3), barn og barnepassers sykdom (paragraf 8.4) og førstegangstjeneste /repetisjonsøvelser (paragraf 9.1). Også her har partene sentralt avtalt regler som er bedre enn lovens, og som kan gi lønn i tilknytning til permisjonen. Tariffavtalte regler som supplerer og er bedre enn de lovbestemte permisjonsreglene er ikke uvanlig, og finnes også i andre tariffavtaler. roy tommy jensen assisterende forhandlingssjef i Delta likestillings-og diskrimineringsombudet svarer | For gammel til å få ny jobb? spørsmål: Det har oppstått en diskusjon på jobben angående en muslimsk ansatt som har sagt at han ikke håndhilser på kvinner. Dette har opprørt mange av de ansatte av begge kjønn, som opplever dette som kvinnediskriminerende og uhøflig. Jeg føler at håndhilsing er innarbeidet i norsk kultur og uttrykk for god folkeskikk, og anses som påkrevd når man kommer til en ny arbeidsplass. Må vi godta dette, eller kan dere informere ham om at slik atferd ikke kan aksepteres på arbeidsplassen? svar: Likestillings- og diskrimineringsombudet mottar mange henvendelser knyttet til religion og arbeidsliv. Norge er blitt et flerreligiøst samfunn, og arbeidsgivere må ta hensyn til at det kan være ulike religioner og livssyn på en arbeidsplass. Ombudet vil ikke anbefale at man forsøker å presse noen til å håndhilse dersom det ikke oppleves som naturlig for dem. Dersom noen ikke ønsker å håndhilse på grunn av sin religiøse tro, vil et slikt press også kunne være i strid med forbudet mot diskriminering i diskrimineringsloven paragraf 4. Derimot kan en arbeidsgiver kreve at arbeidstakere behandler alle sine kollegaer med respekt. Om en arbeidstaker behandler sine kvinnelige kollegaer dårligere enn de mannlige fordi de er kvinner, vil dette kunne være i strid med likestillingsloven. Dersom det oppleves som et problem at ansatte ikke ønsker å håndhilse på deres arbeidsplass, vil vi foreslå at dere tar dette opp med ham det gjelder, og at dere i fellesskap prøver å finne fram til løsninger som både han og hans kvinnelige kollegaer opplever som akseptable. Ombudet vil påpeke at det finnes mange andre måter å vise høflighet og respekt på enn å håndhilse, og at det ikke kan settes likhetstegn mellom at man ikke ønsker å håndhilse og mangel på respekt. Når det gjelder arbeidstakers plikter, gjør vi også oppmerksom på at en arbeidstaker ikke uten videre kan nekte å utføre en arbeidsoppgave på grunn av sin religion eller overbevisning. sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud 3 2 | k ry s s o r d Løsning på kryssord nummer 2/2011 sendes Kommuniké, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 2/2011». Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver. Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................................................................... Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vinnere | nummer 1/2011 astrid bertelsen Vormedalen 162 5542 Karmsund torleiv fosse Ploganeset 26 5630 Strandebarm ingebjørg saxegaard Ellingsrudveien 25 1400 Ski Bøker etter jobb | 33 3 3 | entytheert ej o r bb Kor va dæm hen? Landets kanskje største idrettstjerne blir portrettert i denne lille boka. Allerede som femåring insisterte han på å gå sitt første skirenn. I ungdomsåra var han aktiv i mange idretter. I 90-metersbakken i Granåsen hoppet han 67 meter.Tretten år gammel begynte han å vinne skirenn. Som 20-åring vant han det meste, sitt første n m og sin første verdenscupseier, men ble ikke tatt ut til Torino-o l . Northug har blitt kalt beskjeden, bråkjekk, fokusert, aktiv, sterk i hodet, sosial. Selv om han nå er blitt et par år eldre, får vi kanskje høre igjen: «Kæm e kongen?» au d u n h o p l a n d Ekte familequiz Snart er det påske, med tid til små gleder som ikke trenger verken strøm eller skjerm. I denne solide spørreboka er det mye for alle, like mange spørsmål tilpasset barn som for voksne. Hvor havner de som dør i Nangijala? Hvor mange farger har brikkene i ludo? Hva heter Norges to nasjonalblomster? Hva heter sekretæren til onkel Skrue? Dette og mye annet finner du i den nye quizboka, som er ryddig og oversiktlig med stor skrift som passer godt under stearinlyset på hytta. God fornøyelse! Tøffe prinsesser En dag lurte datteren til forfatteren og illustratøren Per Gustavsson på hvorfor prinsesser bare gifter seg og føder barn. Da bestemte Gustavsson seg for å lage en barnebok om handlekraftige prinsesser som ikke bare gifter seg og får barn, men også slåss med røvere og drager. Nå er bok tre og fire i serien her. Teksten og bildene flyter godt sammen, dette er morsomt, modig og sprelsk. Prinsesseboka er lettere å forstå enn prinseboka, men begge gir gode lesestunder for store og små. g u n h i l d l e rvåg Skrekk og gru for ungdom Ei jente og mora flytter inn i en leilighet som har stått tom i 20 år etter et uoppklart mordmysterium. I klassen blir jenta kjent med en gutt som innvier henne i historien. Sammen nøster de opp trådene som leder til Svarte-Mathilda, hun viser seg i speil og kan ta makten over deg. Dette en også fortelling om vennskap og om å flytte til et nytt sted. En gruoppvekkende historie, som dessverre står i fare for å drukne i sin egen uhygge. s i v e rt b j e l l a n d s e vat da l ( 13 ) og siv m. bjelland au d u n h o p l a n d Barnebok Per Gustavsson Når prinser fanger drager Når prinsesser våkner om natten Mangschou Geir Tunby Quiz for hele familen 283 sider J.M Stenersen forlag Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Samlaget 2010 CD Carina Olset Fortellingen om Petter Northug Kagge forlag reetptoe r ta j osbj be | 3 3 Dronningen av rock Nærmere en komplett artist er det vanskelig å komme. Det sier mye om pj Harvey at hun har fylt så ulike lokaler som Operaen og Rockefeller i Oslo fra det ene året til det andre (2008–2009). Hun har hatt en trofast og voksende tilhengerskare, selv om hun ikke er den mest tilgjengelige artisten. Dette albumet vil skaffe henne et enda større publikum. Her er ikke én svak låt, ikke en overflødig tone. Det er vakkert, det er fengende, det engasjerer og griper når hun blotter skammen over eget lands politikk. Stemmen, musikken, tekstene, alt stemmer. Kjøp og nyt! s i v m . b j e l l a n d Kaizers trilogi Vakler keiserne fra Jæren? Det spennes opp et bredt lerret med et epos om en familie i oppøsning. Hovedfiguren er datteren Violeta, moren Beatrice; på randen av sammenbrudd, og faren, Kenneth, har kidnappet datteren. Radiohit’ en Hjerteknuser er en perle, men albumet spriker. Håndverket er solid og det er mye å gå på enten en lar seg gripe av den litt oppkonstruerte rammehistorien eller ikke. Når musikken teller går regnskapet i pluss. Og to album til er i vente. Så kan man lytte og gruble, er dette litt ujevnt eller rett og slett genialt? PJ Harvey Let England shake Universal Kaizers Orchestra Violeta Violeta vol. 1 Petrolium Records 2011 Stor visekunst Stein Torleif Bjella vet å formidle følelser og historier. Med kassegitar, sang og strykere føres vi inn i mørk melankoli. Det er trist, det går sakte, men det er samtidig så varmt og vakkert at vi kjenner hjertene banke og følelsene dirre. «Vonde visu» har Bjella kalt plata si. Her er det hjertesmerte i massevis, men dette er ikke rosa kliss, dette er nakent, maskulint og troverdig. Bjella er en sjelden norsk tekstforfatter, her er det originale bilder på de nære ting. Ekte visekunst! Slitsom pop Du kommer sikkert til å høre noen av Jessie Js later på radioen og la deg rive med. For tidvis er 22-åringens debutplate fengende pop. Full av energi som pipler i alle retninger. Men i lengden er plata ganske slitsom. Stemmen er kraftig og strekkes i alle retninger, og innimellom blir det for mye. Tekstene hennes, som i «Do It Like A Dude» og «Price Tag», er heldigvis mer politisk korrekte enn en del andre på pophimmelen. Hun har tidligere skrevet låter for Rihanna, Justin Timberlake, g u n h i l d l e rvåg Alicia Keys og Christina Aguilera. g u n h i l d l e rvåg siv m. bjelland cd Stein Torleif Bjella Vonde visu Universal cd Jessie J Who You Are Island / Universal 34 | etter jobb mitt kulturliv diktet t e k s t o g f oto au d u n h o p l a n d GODE GAMLE FILMER MED FORSTÅELIG INNHOLD navn født stilling tillitsverv Hva leser du? Jeg leser ikke så mye til daglig. Bøker blir helst lest i feriene. Bokhandleren i Kabul likte jeg godt. Kvinnenes situasjon i araberlandene er noe som opptar meg og jeg har lest en del bøker som handler om dette. Ellers lese jeg gjerne romaner. Prøver å følge litt med i det som står i avisene, og leser tidsskrifter som jeg abonnerer på. Radio- og TV-vaner? Hører svært lite på radio, kun når jeg kjører bil. tv ser jeg på nesten hver kveld. For tiden ser jeg på Livet på vent, Frustrerte fruer, nyheter og innimellom en god film. Å se på tv er avslappende. Hva slags musikk lytter du til? Jeg liker 80-tallsrock. De gode, gamle rocky Kristin Rudberg Smestad 6. juli 1957 Saksbehandler i Skedsmo kirkelige fellesråd Områdetillitsvalgt for kirkeansatte i nedre Romerike (Nittedal, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo) gruppene som: Nazareth, Queen, Eagels osv. Jeg har også en forkjærlighet for Elton John. | s t. i n g e n Nede i gaten sparker to jentunger fotball mot en konteiner, og slik setter de i gang virkeligheten, slik du en gang satte i gang kjærligheten på et hotellrom i en by uten hukommelse. Vi lever ikke lenge, vi er tenåringer, og så er det vinter. Men hvis vi er heldige møtes vi igjen i et annet liv, gjerne ved kysten, gjerne i november, gjensynet er ren erfaring – vi står stille i snøen med hver vår forståelse. Hva slags filmer liker du? Jeg liker gode, gamle filmer med et forståelig innhold, gjerne med litt fart og spenning i; og litt kjærlighet. Hva er din største kulturopplevelse? Vanskelig å si. Kanskje konsert med De Derre og Ytre Suløen på jazzfestivalen i Molde, som er min hjemby. Har du en egne kulturaktiviteter? Nei, ikke nå. Jeg sang i kor i min ungdom og var med i ungdomsklubb og drev også med barnearbeid noen år. rune christiansen (f. 1963) ble en sentral og innflytelsesrik poet allerede med sin første bok Hvor toget forlater havet i 1986. Han har utgitt ni diktsamlinger, den siste av dem kom i 2002, før hans samlede dikt ble utgitt i 2004. De seneste årene har han skrevet romanene Intimiteten (2003), Fraværet av musikk (2007), og Krysantemum (2009). Diktet over er fra Jeg har tenkt meg til de elysiske sletter | Dikt 2002– 2011 som utgis på Forlaget Oktober. w w w. e x i l . n o etter jobb | 35 siv m.bjelland v m -blues det er mandag ettermiddag og jeg rusler gjennom byen og passerer Universitetsplassen i Oslo. Riggemannskaper er i full gang med å pakke ned scenen og alt utstyret som har utgjort rammene for medaljeseremonien i ski-vm. Restene av de berømmelige snøskulpturene ligger nå bare igjen som skitne snøhauger, ispedd isklumper, det som var iskunst og utstilt langs Karl Johan, hovedstadens paradegate. «Dette var det nærmeste jeg kom medaljeseremonien», tenker jeg der jeg går. Skjønt jeg var der på ordentlig også, godt gjemt langt bak i folkehavet sammen med familien. Vi dro som så mange andre ned til byen en kveld for å få med oss at tremilsjentene mottok sine edle medaljer, gull til Johaug og sølv til Bjørgen. Ikke til forkleinelse for hoppguttas lagsølv, som også fant sted samme dag. Men det er ekstra stas med langrennsjentene, som jeg la min elsk på den gang Brit Pettersen var sporets mest grasiøse tekniker. Bortsett fra sønnen min, som satt på skuldrene, var det ingen av oss som så noe. Men vi hørte det og vi jublet med massene. Først dagen etter så jeg gullkjolen til Therese Johaug på et bilde i avisen. «Ski-vm bør alltid gå i Oslo», skrev svenske Aftonbladets kommentator etter vm. «600.000 har sett konkurransene ute i løypene. 600.000! 700.000 har sett medaljeseremoniene på Karl Johan. Det er til og med dumt å innbille seg at vm burde gå andre steder», skriver han. Kommentatorer av alle slag er i en rus over hvor flott dette arrangementet har vært. Og nå vil de ha mer, helst med det samme. Mannen min og jeg fikk med oss vår dose av vm. Vi så hopp i stor bakke og vi var publikum i marka på femmila. Vi la i vei med unger, sekkestol, flagg og pølse på termos. Forhåpentligvis blir det lenge til neste gang, for på mange måter var det et slit. Men jammen har de ikke begynt å snakke om ol i Oslo. Hjelp, sier jeg bare. ol i 2026, er ikke det litt tidlig? Fabian Stang ble intervjuet dagen etter vm på nrk radio og svarte diplomatisk på spørsmålet om Oslo kommune sier ja til å søke om ol: «Jeg vil ikke utelukke det.» Selv ordføreren hørtes ut som han trengte en pause nå. Kanskje særlig han, som visstnok måtte tilkalle ekstravakter for å holde kongen med selskap på kongetribunen, fordi kongen var på samtlige øvelser og Oslo kommune som vert måtte stille opp. En strålende skidag utviklet seg til en prøvelse da familien vår mistet hverandre i kaoset i skogen som oppsto i de minuttene da det gikk opp for alle at Northug var i ferd med å sikre femmilsgullet, og at det var om å gjøre å komme først i køen for å renne ned til byen igjen. Langt om lenge fant jeg omsider både hund og mann, og til sist også sønnen min. Han som var den antatt beste av oss til å gå på ski. En sliten og oppgitt gutt traskende i skiløypa på vei ned i køen av folk, han hadde gått alene i lang tid med ødelagte skibindinger og en kaputt mobiltelefon som ikke hadde tålt de fuktige kuldegradene i lommen på langrennsjakken. Der og da var han klar i sin sak: «Mamma, jeg skal aldri mer gå på ski et sted der jeg må forholde meg til så mange mennesker». B – blad 3 6 | d t f t r av e l returadresse Kommuniké Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo KOMMUNIKE gir deg supre ferietilbud Et godt utvalg av våre hotellferier skeaktiviteter Inkl. påskemeny og på 3 dager KUN 2 285,3 dager kun per person i dobbeltrom 930 m.o.h 3 dagers påskeferie på Fefor Høifjellshotell inkl. halvpensjon Fefor Høifjellshotell Påskeferie i Gudbrandsdalens storslåtte natur. På det hundre år gamle Fefor Høifjellshotell har du både Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svømmebasseng og badstue. Her kommer du i fint selskap, den norske kongefamilien var vintergjester tidlig på 1900- tallet, og sørpolfareren Sir Robert Scott testet ut sine motorsleder på Feforvannet vinteren 1910. I påsken gjøres det ekstra stas på gjestene med påskemeny og mange påskeaktiviteter både inne og ute. t 2 overnattinger t 2 frokostbuffeer t 2 middager/buffeer (påskemeny) 2 barn t.o.m. 5 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 14 år kr 1189,- per barn i egen seng. Maks. 3 barn per rom. Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg, bestilles på tlf. 800 300 98. 4 overnattinger med ½-pensjon 3 695,- pr. pers. i dobbeltrom Ankomst: 20.04.2011. Ankomst: 22.04.2011 Ute foto/NTR 8 dager i Toscana - eksklusivt og med halvpensjon Meget billig familieferie i Nord-Tyskland - 6 dager 8 dager KUN 6 dager KUN 3 199,- 1 277,- per person i dobbeltrom Inkl. ½-pensjon Dere får neppe finere rammer rundt deres ferie i Toscana enn på )))) Resort Vedute. Et flott og eksklusivt hotell i den lille byen Fucecchio. Nyt livet ved bassengkanten i den varme sommersolen. Ankomst: Lørdager i perioden 30.04. - 24.09.2011. SPAR 1 245,t 7 overnattinger t 7 frokostbuffeer t 7 tre-retters middager/buffé t Hotellet har privat strand og et stort bassengområde 2 barn t.o.m. 14 år gratis Gratis mat og drikke til barna* Her på grensen mellom Danmark og Tyskland ligger Best Western Hotel des Nordens. God kvalitet til en rimelig pris, og ikke minst mye ekstra med i prisen. Afslutt dagen i hotellets svømmebasseng. Ankomst 2011: Juni: 19. 26. / Juli: 3. 10. 17. 24. 31. / Aug.: 7. 14. 21. *Hvis foreldrene spiser middag i restauranten. per person i dobbeltrom SPAR 200,t 5 overnattinger t 5 frokoster t Gratis mat og drikke til barna t.o.m. 13 år* t Gratis internettadgang t Hotellet ligger kun 7 km fra Flensburg og den danske grense Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengøring. Reise inngår ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. Bestill og se flere ferier på t www.dtf-travel.no Annonsekode: Kommunike Finn billige flyreiser på www.2travel2.no KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før. Fra 79,- per voksen/39,- per barn.
© Copyright 2024