Kommuniké 5/2012
kommuniké. BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA | KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG MENN I HELSE Side 10–13 Brannmann aldersdiskriminert Side 4–5 Lønnsoppgjøret i Spekter, PBL og KA Side 8–9 Satser på biblioteket Side 14–17 Ambulanserally til Mongolia Side 20 Skolemat gir bedre læring Side 26 05.2012 2 | LEDER LEDEREN Nådeløst, rystende og trist « Kriser vil komme igjen når vi minst venter det. Da gjelder det at akuttberedskapen i sin helhet er parat» 2 2 . j u l i r a p p or t e n er rystende lesning, ikke noe feies under teppet. Den får fram den nakne og utilslørte sannheten. Terroristen klarte å gjennomføre sine utspekulerte og despotiske aksjoner og massedrap uten at politiet klarte å stoppe ham. I vårt demokrati velger vi våre politikere. De skal være våre fremste tillitsvalgte og har sviktet. De har ansvaret for at politiet er i stand til å beskytte sitt folk. Dessverre fikk drapsmannen herje fritt. Dette er den alvorligste konklusjonen som kan trekkes av 22. julirapporten. Flere myndighetspersoner i ansvarlige posisjoner for et år siden, har gått av. Om det har vært riktig å kaste dem alle, kan man spørre seg. Kanskje burde andre gått. Jakten på syndebukker får ikke alltid et rettferdig utfall. Helsevesenet får fortjent skryt i rapporten. Ambulanser og ambulansepersonell var raskt på plass både i Oslo og ved Utøya. Skadede ble så raskt som mulig tatt hånd om. Kommisjonen sier om den prehospitale tjenesten at redningsinnsatsen var imponerende. Sykehusene leverte traumebehandling i verdensklasse. God fordeling mellom ulike nivåer sørget for at det ikke oppstod forsinkelser. Internasjonale eksperter er gjennomgående positive til helsepersonellet sin innsats. Om innsatsen sier kommisjonen at flere av helsearbeiderne hadde lang erfaring med alvorlige ulykker. «De utførte de samme prosedyrene som de gjør til daglig, bare i større målestokk». Helsevesenet er drillet på katastrofehåndtering. Kommisjonen påpeker at dessverre førte misforståelser mellom politiet og a m k 22.juli i fjor til at ambulansene ikke kunne rykke fram til Utøya brygge, men ble stående og vente på veien ovenfor. Utbedring av a mk- sentralene er helt nødvendig med tanke på framtidige kriser. Helsevesenet må få bedre beredskap og bedre planer for fordeling av pasienter mellom ulike sykehus. Opplæringen av akuttmedisinsk personell i å håndtere pasienter med alvorlige psykososiale traumer må også bli bedre. Maken til katastrofen i fjor vil vi forhåpentligvis aldri oppleve igjen. Men, store kriser vil komme igjen når vi minst venter det. Da gjelder det at både myndigheter, politi og akuttberedskapen i sin helhet er parat. Det er ingen tid å miste for å få dette på plass. Flere av de etterlatte som mistet sine kjære, er fornøyde med rapporten. Sannheten er brutal, men kan gi fred. Nå som vi har fått den rapporten vi kan samle oss om, kan vi komme oss videre. Terroristen vil få sin straff, utilregnelig eller ikke. Han må aldri slippes løs i samfunnet igjen. Vi vet alle at det er lettere å rive ned enn å bygge opp. Tilliten til våre politikere og til politiet må nå bygges opp igjen. Åpenhet og sannhet må være følgesvenner. au du n hopl a n d kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver Delta – en arbeidstakerorganisasjon i Y S | Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] | Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag 68. 122 | Issn 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 23. august | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset INNHOLD | 3 INNHOLD #5>2012 10 4 18 20 12 22 14 4 Brannmann aldersdiskriminert 8 Lønnsoppgjørene i Spekter, PBL og KA 10 Menn i helsevesenet 14 Time kommune: Landets mest tilgjengelige bibliotek 19 Grensedragningsavtale mellom Delta, Negotia og Parat 20 Ambulanserally til Mongolia 22 Gunn som tannpleier 24 TY nytt navn 25 Smånytt 26 Skolemat gir bedre læring 30 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet 32 Frispark med Andreas Hompland: Den greske tragedien 33 Sitater 34 Kryssord 35 Petit: Kyr – farlige dyr? Forsidebilde: Gunhild Lervåg 4 | NYHETER Harald Mogen vil gjerne jobbe fulltid som brannkonstabel i Fredrikstad, men allerede som 34-åring var han for gammel for fast stilling der. Nå er han 37 år. NYHETER | 5 t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg 34 ÅR OG FOR GAMMEL FOR JOBBEN 34 år gammel. Ferdig utdannet brannkonstabel. Ansatt på deltid i brannkorpset i Fredrikstad. Harald Mogen hadde gode kort da han søkte heltidsjobb i brannvesenet i Fredrikstad. Men ingen over 31 år ble innkalt til intervju. Aldersdiskriminering, slår Likestillings- og diskrimineringsnemnda fast. «vi foretrekker søkere med relevant brann- og redningsteknisk utdanning eller kompetanse som f.eks fagbrev innen tekniske fag. Søkere uten tilfredsstillende erfaring bør ikke være eldre enn 28 år.» Slik lyder deler av utlysningen da Fredrikstad brann- og redningskorps i desember 2009 søker etter en brannkonstabel i fast, helt stilling. Harald Mogen er utdannet elektriker, har på det tidspunktet jobbet i brannkorpset på Hvaler i Fredrikstad i fem år, gått brannskolen og tatt nødvendige kurs. Som 34-åring med relevant utdanning og erfaring, regner han seg som godt kvalifisert til stillingen. Han er også tilkallingsvikar på brannstasjonen i Fredrikstad. Som deltidsansatt har han også fortrinnsrett til stillingen. Mogen føler seg ganske sikker på å få komme på intervju. Ukene går. Mogen hører ingenting fra arbeidsgiveren. Han får ingen bekreftelse på at søknaden er mottatt. Så får han av kolleger vite at noen allerede er ansatt. Forbudt Å stille krav til lav alder ved nyansettelser, har vært vanlig i brann- og redningskorpsene landet rundt og er en kjent problemstilling for Branntjenestens Yrkesorganisasjon. Men det er ulovlig. Arbeidsmiljølovens paragraf 13–1 slår fast at det er forbudt å diskriminere på grunn av alder. « Jeg har gjort dette for andre, slik at andre lettere skal få jobb selv om de er over 28 å r. Det er hå rreisende at arbeidsgiver bruker alder ved ansettelser.» Harald Mogen Klager Mogen tar kontakt med Vidar Nilsen som er hovedtillitsvalgt for Delta. Nilsen har jobbet grundig med diskrimineringssaker før. Han tar kontakt med brannsjefen som holder fast på at det er gode grunner til å foretrekke søkere under 28 år, og at alder kan settes i utlysningstekster. Brannsjefen viser til hensynet til muskelstyrke og fysisk utholdenhet. Kommunen har senere erkjent at utlysningsteksten med alderspreferanse var ulovlig. Nilsen råder Mogen til å klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet konkluderer med at Fredrikstad kommune ved Fredrikstad brann- og redningskorps diskriminerte Mogen på grunn av alder da han ikke ble innkalt til intervju. Av alt 69 søkere, ble 13 innkalt til intervju. 11 av dem var under 28 år, de to siste 29 og 30 år. Fredrikstad kommunen aksepterer ikke Ombudets konklusjon, og klager. Ombudet vurderer saken en gang til og holder fast på sin avgjørelse. Da anker Fredrikstad kommune saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemda. Kommunen mener at det var Mogens fysiske forutsetninger og ikke alderen, som gjorde at han ikke var 6 || NYHETER NYHETER 6 minering, har han ikke fått en eneste vakt som tilkallingsvikar der. Brannkorpset har samtidig søkt etter tilkallingsvikarer. Han har også mistanke om at han får mindre opplæring enn andre på Hvaler. Han har bedt om å få kjøre opp til lastebil og ser at andre som har kortere fartstid i korpset, får kjøre opp, men ikke han. Han diskuterer ikke diskrimineringssaken med ledelsen og kolleger, og kollegene har vært greie å forholde seg til hele tida, mener Mogen. – Spesielt siden jeg har klaget på arbeidsgiveren min, er jeg glad for at det har gått den veien det har gått i Nemnda. Jeg har gjort dette for andre, slik at andre lettere skal få jobb selv om de er over 28 år. Det er hårreisende at arbeidsgiver bruker alder ved ansettelser. Ved ansettelser til deltidsstillinger, er alder ikke tema, selv om det er samme jobben som skal utføres, opplyser Mogen. Mogen liker spenningen i jobben og å redde folk. Han har fortsatt lyst til å jobbe heltid som brannkonstabel, men tviler på at det blir i Fredrikstad. Hovedtillitsvalgt Vidar Nilsen i Fredrikstad er glad for seieren i Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Seier Før sommeren i år, to og ett halvt år etter at saken startet, konkluderer også Nemnda med at Mogen er aldersdiskriminert. Nemnda viser til at kondisjon lar seg trene opp og at selv om det er en sammenheng mellom fysiske forutsetninger og alder, er det ikke sannsynlig at det er avgjørende fysiske forskjeller mellom en 28-åring og en 34-åring. – Det kan ikke være sånn at du ikke kan flytte til en annen by og få jobb som brannkonstabel når du er 32 år, sier hovedtillitsvalgt Vidar Nilsen. Både han og Mogen er glad for seieren i Likestillings- og diskrimineringsnemnda. – Nå må Fredrikstad kommune gå gjennom praksis for ansettelser. De må slutte å legge alder til grunn og ha en konkret vurdering av alle søkere. Det er viktig at ansettelser i det offentlige foregår på en ryddig måte, sier Nilsen. Kommunen har nå startet med opplæring av alle som har tilsetningsmyndighet, slik at de kan lov- og regelverk rundt ansettelser. Vidar Nilsen har også tidligere fremmet saker for Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda. For to år siden var han en viktig støttespiller da en kvinnelig sfo-leder fikk medhold i at hun burde ha like høy lønn som tekniske ledere i kommunen. Saken har fått betydning for mange andre i tilsvarende stillinger i andre kommuner. Gjør dette for andre Harald Mogen er fortsatt ansatt på deltid i brannkorpset på Hvaler, i tillegg til å jobbe med salg av verktøy, maskiner og verneutstyr. Etter at han anklagde Fredrikstad brann- og redningskorps for aldersdiskri- ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• aktuell for stillingen. Kommunen mener Mogens formelle og reelle kompetanse er god nok, men viser til at Mogen ikke besto kondisjonstesten da han ble vurdert som tilkallingsvikar 10 måneder tidligere. Testresultatene hindret likevel ikke at han ble ansatt som tilkallingsvikar. Fakta Ombudet skal passe på at ingen diskrimineres på grunn av kjønn, funksjonshemming, etnisk bakgrunn, språk, religion, alder eller seksuell orientering (som homofile og lesbiske). Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandler klager på Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelser og vedtak. Nemnda kan pålegge stansing, retting og andre tiltak som er nødvendige for å sikre at diskriminering, trakassering, instruks eller gjengjeldelse opphører og for å hindre gjentakelse. Nemnda kan sette en frist for oppfyllelse av pålegget. Nemnda kan treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre gjennomføring av pålegg dersom fristen for å etterkomme pålegget er oversittet. NYHETER | 7 % 5 2 ift ATdiT B A R nnmel ngsavg Inge ni KOM I FORM MED DELTA! Tren hos Actic, få 25 % rabatt og ingen innmeldingsavgift! Delta har inngått en helt unik medlemsavtale med et av Norges raskest voksende treningssentra. Du finner Actic på 24 steder over hele landet, og de fleste treningsstudioene er tilknyttet en svømmehall. Adgang til svømme-hall inngår i treningsavgiften. Du får utformet et treningsprogram som er tilpasset nettopp dine forutsetninger og mål. Når du har trent i en periode, gjøres det en oppfølging. Det gir resultater enten du trener for kondisjon, styrke eller vektreduksjon. Vis Delta-medlemskortet når du tegner medlemskontrakt i Actic. Da får du gratis innmelding og 25 % rabatt på treningsavgiften. For priser, bindingstid og andre betingelser, se www.actic.no. SVØMMING VARIERT TRENING Her finner du mer informasjon om ACTIC. Delta – en arbeidstakerorganisasjon i YS. www.delta.no Brugata 19, Pb. 9202 Grønland O134 OSLO. Tlf: 21 01 36 00. Faks: 85 02 85 39 8 | NYHETER STOD IMOT HELGEPRESSET LØNNSOPPGJØR t e k s t: gu n hil d l e rvåg Delta-ledere Gunn Olander og Erik Kollerud er fornøyde med at de i lønnsoppgjørene har klart å holde fast på prinsippet om at ingen skal måtte jobbe oftere enn hver tredje helg. Foto: Gunhild Lervåg NYHETER | 9 – v i er for nøy d m ed å ha holdt fast på prinsippet om at ingen av våre medlemmer skal tvinges til å jobbe oftere enn hver tredje helg. Det sier forhandlingsleder Erik Kollerud i ys Spekter Helse etter lønnsoppgjøret for sykehusansatte. Spekter, som representerer arbeidsgiverne på sykehusene, ville belønne dem som jobber oftere enn hver tredje helg med 20 kroner mer i timen i helgene. l o og Fagforbundet takket ja til tilbudet, men y s og Delta går ikke med på ordningen. Delta mener ordningen vil presse fram turnusordninger som etter hvert tvinger ansatte i sykehusene til å jobbe oftere enn hver tredje helg. – Vi valgte å stå på prinsippet turnusarbeidere har hatt siden 1987 om at ingen skal arbeide oftere enn hver tredje helg, sier Erik Kollerud. Delta-medlemmer får 40 kroner i timen i helgetillegg uansett hvor mange helger de jobber. Medlemmer av Fagforbundet får nå et helgetillegg på 60 kroner i timen hvis de jobber oftere enn hver tredje helg, mens de som jobber hver tredje helg eller sjeldnere, får helgetillegg på 40 kroner i timen. De som får 60 kroner i timen, tjener 300 kroner mer i løpet av en helg enn dem som får 40 kroner i timen i helgetillegg. Tiltak mot deltid Kollerud understreker at Spekter og y s er enige om at flere skal jobbe heltid. – Spekters modell løser ikke deltidsproblemet. Vi tror partene lokalt er flinkere til å finne gode løsninger på deltidsproblematikken, sier Kollerud. Derfor har Spekter og y s -forbundene avtalt å arbeide sammen om lokale tiltak som reduserer omfanget av deltid. – Dette kan også være lokale løsninger som tilgodeser for eksempel dem som selv ønsker å jobbe oftere enn hver tredje helg, sier Erik Kollerud. Lokale varianter y s gikk i årets tariffoppgjør i Oslo kommune motvillig med på to ulike helgesatser, alt etter hvor ofte de ansatte jobber helg. Der får ansatte som jobber to eller flere helger ekstra i året utover hver tredje helg, et lørdags- og søndagstillegg på 65 kroner i timen. Øvrige arbeidstakere får 50 kroner i timen for lørdags-/søndagsarbeid. I de andre kommunene er det ikke en todeling av helgetillegget. Der er helgetillegget 50 kroner i timen, hvis ikke annet er avtalt lokalt. I Trondheim kommune belønnes faste ansatte i helse og velferd med 2000 kroner for hver helg de frivillig jobber utenom ordinær turnus. De 2000 kronene kommer i tillegg til helgetillegget på 50 kroner. I Kongsberg kommune får ansatte som har treårig høyskole, 3000 kroner for helgearbeid oftere enn hver tredje helg. Fagarbeidere får 2.700 kroner i kompensasjon pr. helg. Resultatet på sykehusene Sykehusansatte vil nå få et generelt lønnstillegg på 2,7 prosent eller minst 12.000 kroner. I tillegg kommer lokale forhandlinger. Den økonomiske rammen på oppgjøret er på 4,1 prosent, lik som for kommune- og statsansatte. Minstelønnssatsene er nå på linje med minstelønnen for kommuneansatte. Det er Delta fornøyd med. – Vi har fått gjennomslag for at våre medlemmer i sykehusene skal ha samme lønnsutvikling og de samme minstelønnssatser som i kommunene (k s ), sier Erik Kollerud. ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• Arbeidsgiver forsøkte å få arbeid oftere enn hver tredje helg inn i tariffavtalen for sykehusansatte, men y s og Delta sto imot. LØNNSOPPGJØRET FOR ANSATTE I PRIVATE BARNEHAGER Ansatte i private barnehager som er tilsluttet Private Barnehagers Landsforbund vil få et generelt lønnstillegg på 10.000 til 13.500 for ufaglærte og fagarbeidere og 13.000 til 16.000 for høgskolegruppene. Kompetansetilleggene økes til minst kr. 8 000/14.000 pr. år for tilleggs- og videreutdanning 30/60 studiepoeng eller fagskole av et halvt/ett års varighet. Dette kommer i tillegg til minstelønn. Helgetillegget økes til 50 kroner i timen. Arbeidstakere som oppfyller kravene til a f p kan velge å jobbe 80 prosent stilling med 100 prosent lønn i stedet for uttak av a f p. LØNNSOPPGJØRET FOR KIRKEANSATTE Lønnen for kirkeansatte øker med 2,7 prosent eller minst 12.000 kroner etter årets tariff-forhandlinger. I tillegg kommer lokale forhandlinger. Lørdags- og søndagstillegget økes til 40 kroner i timen. NY SÆRALDERSGRENSE FOR HELSEFAGARBEIDERE Helsefagarbeidere har nå fått særaldersgrense på 65 år. Det er det samme som hjelpepleiere har. Omsorgsarbeiderne har fortsatt ikke fått denne aldersgrensen, men kan søke konvertering av autorisasjon til helsefagarbeider. En særaldersgrense gir rett og plikt til å gå av tidligere med pensjon enn den vanlige aldersgrensen som er 70 år. Særaldersgrenser finner vi som oftest i yrker der det stilles særlige krav til fysiske og psykiske egenskaper. 10 | NYHETER t e k s t og fo t o: gu n hil d l e rvåg MENN GJØR SUKSESS I HELSEVESENET Han har vært sveiser, maler, jobbet på lager og har truck-sertifikat. Nå utdanner Rolf Gulbrandsen seg til helsefagarbeider. Rolf Gulbrandsen trives godt både sammen med kolleger og beboere på Havsteinekra helse- og velferdssenter i Trondheim. I bakgrunnen er kollegene Kari Kristiansen og Irene Buvarp. NYHETER | 11 «Hvis jeg får tilbud om lagerjobb med grei betaling, må jeg ta det i stedet for 20–30 prosent stilling i helse» Rolf Gulbrandsen, helsefagarbeider-lærling Rolf Gulbrandsen har tid til en prat med Wilrun Brechan. Rolf Gulbrandsen skjenker kaffe til Guri Eide. l æ r l i ng e n rol f g u l br a n d s e n (45) skjenker kaffe og slår av en prat med beboerne i dagligstua på Havsteinekra helse- og velferdssenter i Trondheim. Stemningen er rolig. De eldre smiler, og Rolf Gulbrandsen spøker lett med dem. Her trives Rolf. Han er lærling på en avdeling for demente. Rolf er en rolig type, liker å omgås folk og blir ikke så fort stressa. Utfordringer er det nok av, men følelsen etter endt arbeidsdag er annerledes og bedre enn da han jobbet som maler. Å jobbe i helsevesenet gir ham mye mer enn å male en vegg. Ble helserekrutt Tilfeldigheter endret kursen i livet til Rolf. Tobarnsfaren fikk trøbbel med ryggen, ble sykemeldt og måtte slutte som maler. Han ville komme seg ut i arbeid igjen og hadde møter med nav om framtidig yrkesvalg. Det var vanskelig å tenke nytt etter mange år i byggebransjen. «Jeg kan tenke meg å jobbe i helse», sa han på et møte med to saksbehandlere i nav. «Her har vi det», sa saksbehandleren. Saksbehandleren så ned på et skriv som nettopp hadde kommet fra Trondheim kommune. Et nyoppstartet prosjekt søkte etter menn som vil prøve seg på sykehjem eller i hjemmetjenesten i åtte uker, for så å ta utdanning som helsefagarbeider, vernepleier eller sykepleier. Helserekrutter kalles de som går ut i åtte ukers praksis. Suksess Rolf Gulbrandsen søkte og ble med i den første puljen med helserekrutter. Etter praksisen på sykehjem var han motivert til å utdanne seg til helsefagarbeider. Av 47 helserekrutter siden prosjektet startet for tre år siden, har 42 gått videre med helseutdanning. Flesteparten av dem vil bli helsefagarbeidere. – De er mer helsefagarbeidermenn enn sykepleiermenn. De er veldig utøvende og finner seg godt til rette blant brukerne. De ønsker ikke administrativ karriere, sier Frode Rønsberg, som leder prosjektet «Menn i helsevesenet» i Trondheim kommune. Målet er å øke mannsandelen i helse og velferd i Trondheim med en prosent i året. Nå er 22 nye menn ute i praksis som helserekrutter. Til disse plassene var det over hundre søkere. – Det viser at det er gode muligheter for å rekruttere menn til helsevesenet, sier Rønsberg. Målgruppa er menn fra 18 til 55 år. De fleste er 30 pluss. Hadde det ikke vært for prosjektet, ville få av dem tatt helsefaglig utdanning. – Den eldste aldersgruppa gjør suksess. De har mange forutsetninger for å lykkes. De er reflekterte og er veldig målbevisste i det nye yrkesvalget, sier prosjektlederen. Åpner døra for menn Rønsberg er veldig tilfreds med at rekruttene finner seg så godt til rette. Ingen av – Er du mann og bor på sykehjem, så trenger du å få hjelp av både menn og kvinner, mener Frode Rønsberg. dem har prøvd seg i helsevesenet tidligere. For å bli med som helserekrutt, må du være uten erfaring. – De skal gjøre erfaringer som de ikke har hatt mulighet til å gjøre seg før. Helsedøra er stengt for mange menn. Rekruttene forteller at de opplever mestring og utvikling. De får mange tilbake- 12 | NYHETER Rolf Gulbrandsen, Wilrun Brechan, Guri Eide og Jens Henrik Mo nyter kaffe, vafler og god stemning i stua. meldinger på jobben de gjør og oppdager at det er behov for egenskapenes deres. Selv er Rønsberg sykepleier og har jobbet i den kommunale helsetjenesten i mange år. Han har erfart at de mannlige rekruttene har stor nytte av at de er flere i samme situasjon. – Menn som har tatt et utradisjonelt yrkesvalg, får valget bekreftet og styrket når de møter andre menn som har valgt som dem. Rønsberg har sett at rekruttene blir attraktive på arbeidsplassen. – Er du mann og bor på sykehjem, så trenger du å få hjelp av både menn og kvinner. Vi står i posisjon til å gi tjenester som brukergruppa trenger. Vi trenger en arbeidsstokk som gjenspeiler brukerne. Intimstell Rolf Gulbrandsen har kone som er hjelpepleier. Helt ukjent med yrket var han derfor ikke da helsedøra ble åpnet for ham. Reaksjonene fra omgivelsen på yrkesvalget er positive. – Du har vært på feil sted, sier venner og kjente. De sier at de skjønner valget og at det er her jeg passer. Jeg trives og har det bra med selv. Rolf hadde, som mange av de andre rekruttene, høy terskel for intimstell. – Jeg grudde meg, men jeg har jobbet sammen med flinkt folk som har vist meg hvordan jeg skal gå fram. Etter et par dager i praksis, var stellet helt greit. Nå kjennes det dagligdags, sier han. – Rekruttene har en reell skrekk for intime oppgaver. Men den andre gangen de er med på intimstell, opplever de at de praktiske oppgavene er underordnet at de skal gi god pleie. Det tror de ikke på forhånd, sier Rønsberg. Mindre surmuling Selv om ni av ti ansatte innenfor pleie og omsorg er kvinner, er ikke Rolf den eneste hanen på Havsteinekra helse- og velferdssenter. – På enkelte vakter kan det være bare menn på jobb, sier han. Mange av de kvinnelige kollegene er glad for at det også er menn på jobb. Da snakker de om andre ting. Når menn kommer, blir det mindre surmuling og klaging. Kvinnene vil vise seg fram fra ei god side, men de flørter ikke, opplyser kvinnelige veiledere som har hatt ansvar for de mannlige NYHETER | 13 Frode Rønsberg, prosjektleder Menn i helse Rolf Gulbrandsen tilbyr Jens Henrik Mo vafler og drikke. Frode Rønsberg jobber for å få flere menn i helsevesenet, og får plakatstøtte fra hjelpepleieren Richard Skog. Han er kåret til Norges sterkeste mann. helserekruttene ute på arbeidsplassene. – Prosjektet opererer med kjærestegaranti, men ingen er blitt kjærester på jobb ennå, spøker Frode Rønsberg. Små stillinger Rolf og de andre helserekruttene skårer høyt på trivsel i de nye jobbene sine. Men som alltid truer skyer i horisonten. Får de jobb etterpå? Rolf Gulbrandsen er spent på om hvor mange prosent stilling han får når han er ferdig utdannet – Jeg har stått på for å få til denne utdanningen. Jeg ser nesten ikke stillingsutlysninger til helsefagarbeidere. I verste fall gjør jeg noe helt annet. Jeg kan kjøre truck og jobbe på lager. Hvis jeg får tilbud om lagerjobb med grei betaling, må jeg ta det i stedet for 20–30 prosent stilling i helse. Jeg må jo også ta hensyn til familien, sier han. Men helst vil han jobbe som helsefagarbeider. Han håper at politikerne skjønner at det er bruk for helsefagarbeiderne og får opp lønningene. Rolf Gulbrandsen trenger ingen millionlønn, bare trivselen er på plass. Som maler var det mye stress og tidsfrister som skulle holdes. – De som kjører søppel, får smusstillegg, men det får vi ikke her. De har knyttet sekker med søppel, vi er i direkte kontakt med bleier og smuss uten tillegg. Prosjektleder Rønsberg forteller om muligheter: – I Trondheim skal tre nye helse- og velferdssenter bygges og bemannes i løpet av de fire neste årene. Møt flere av helserekruttene på www.mennihelse.no •••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• «Helsedøra er stengt for mange menn.» MENN PRATER MER MED BEBOERNE Kvinnelige masekjerringer og mannlige unnasluntrere. Slik kan menns og kvinners oppfatninger av hverandre beskrives i pleie- og omsorgssektoren. Mens mennene karakteriseres som rotete og seine i stellet, reagerer de selv på «den kvinnelige pekefingeren». Dette fant forskeren Helge Svare fra Arbeidsforskningsinstituttet ut da han fulgte arbeidet på et sykehjem i Telemark i ett år. Sykehjemmet økte i perioden andelen mannlige ansatte til 30 prosent. De mannlige pleierne prioriterte å prate med beboerne framfor å rydde. Det reagerte kvinnene på og mente at mennene var unnasluntrere og rotete. Mennene opplevde sine kvinnelige kollegaer som veldig ryddeorienterte, og mente at de var overdrevet opptatt av orden, lister og systemer. For eksempel protesterte mennene på at morgenstellet av beboerne måtte gjøres etter rigide lister. Hvis en på gangen ikke ville stå opp, endret de på rekkefølgen. Denne endringen fikk mennene gjennomslag for. Selv om mennenes inntog førte med seg flere diskusjoner om rydding, økte trivselen på sykehjemmet, skriver Svare i boka «Menn i pleie og omsorg – brødre i hvitt». Kvinnene oppfattet mennene som rotete, men også som mer åpne og med mer humor. Noen av kvinnene hadde også lagt merke til diskusjonene om prioriteringen mellom rydding og omsorg, og framhevet at mennene var mer opptatt av pasientene. 14 | REPORTASJE Biblioteksjefen omtaler Marie Hagen som «en reddende engel». Hun har hatt sommerjobb som skrankevakt og finrydder her i hyllene. BIBLIOTEKSUKSESS PÅ JÆREN bry ne , time kommune: Kontrasten er stor etter 25 år i midlertidige lokaler i rådhuset på Bryne. Nå blomstrer Time folkebibliotek i hypermoderne lokaler i Brynebyen på Jæren. t e k s t og fo t o: si v m . bj e l l a n d Popkulturavdelingen. REPORTASJE | 15 En lur ved Per Formos veggutsmykking. beste åpnings-tider, mye i e n t i d der mange be«Jeg tror bøkene vil ha en sterk rolle takket være selvbetjeningskymrer seg for bokas og i mange år framover, men vi vil få løsninger for utlån og innlebibliotekets framtid har mange flere plattformer.» vering. Time kommune valgt å Biblioteksjef Aud Søyland Kristensen, Antallet bøker og ansatte satse for fullt. Folk og Time folkebibliotek er det samme, men bøkene ansatte fryder seg etter at har fått en mer fristende preTime bibliotek på Jæren høsten 2010 flyttet fra midlertidige loka- Delta. Sammen med hovedtillitsvalgt i sentasjon. At besøkstallene også har gått ler på 634 m2 i «en bortgjemt krok» i kom- Delta, Elisabeth Bjørheim Salte, tar Kris- opp, tyder på at befolkningen kjenner sin munehuset. Nå utfolder de seg på 1.700 m2. tensen imot Kommunikés utsendte for en besøkelsestid. Etter 20. august har de Det nye biblioteket er samlokalisert med full omvisning i Jærens nye litterære stor- bestemt seg for å forskyve litt på åpningstidene. De blir da mandag–torsdag klokka Garborgsenteret og kafé Garborgstova. stue. 9–19, fredag klokka 9–16 og lørdag klokka Nær jernbanen og sammen med den 18 10–15, som før. Mandag–fredag klokka 7–9 Landets beste åpningstider etasjer høye skyskraperen, Forum Jæren. Det er ikke mange hundre meterne fra Kommunen har vært spandabel med byg- vil dørene være åpne med mulighet til å de tidligere lokalene, men den symbolske get til 60 millioner kroner. Arealet i biblio- benytte lokalene og låne på utlånsautomaavstanden er stor. Dette er kanskje det teket er nesten tredoblet. Her er vakre inte- tene. I tillegg blir det en prøveordning med mest framtidsrettede området på Bryne, riørdetaljer i form av nydelig treverk og søndagsåpent for selvbetjening klokka omgitt av urbane leiligheter og kontorer storslått kunst. En hel vegg er utsmykket 12–17. Kafeen Garborgstova skal også ha for skapende og tjenesteytende næringer. av trondheimskunstneren Per Formo. søndagsåpent. Det er fordi GarborgsenteVed nyttår fikk biblioteket også ny sjef, da Veggbildet utgjør et atrium over to etasjer ret åpner offisielt 5. september (med kuldaværende sjef Vidar Lund ble fylkesbibli- fra hovedsalen i biblioteket – opp til Gar- turministeren som hedersgjest) og får sønoteksjef. Den nye sjefen heter Aud Søy- borgsenterets lokaler i annen etasje. dagsåpent. Bibliotekansatte skal ikke ha land Kristensen og er mangeårig medlem i Biblioteket kan også skilte med landets søndagsvakter, men den felles skranken vil 16 | NYHETER – Det er en kjekk kommune å være tillitsvalgt i, sier Elisabeth Bjørheim Salte(t.h) her sammen med biblioteksjef Aud Søyland Kristensen (også bildene over). Vår filosofi er at vi satser på åpenhet og tillit. Da forventer vi noe av publikum, at de viser respekt. Det går bra. Vi er fornøyde med publikumet vårt. Det påvirker arbeidsmiljøet positivt, sier Aud Søyland Kristensen. bli betjent av verter fra Garborgsenteret. Publikum kan derfor ikke forvente biblioteksservice på søndagen. – Men låne kan de – og benytte lokalet. Så hvorfor ikke, hvis det lar seg gjøre? Vi prøver, sier biblioteksjefen. Biblioteket kjenner ikke til misbruk som kan knyttes til det selvbetjente systemet. – Tvert i mot er dette den lånemetoden de fleste bruker, opplyser biblioteksjefen. Hovedsalen i første etasje er luftig og lys med store vindusflater fra sør og nord. Bøkene står i reoler på hjul, som kan flyttes til side i forbindelse med arrangementer som har opptil 200 mennesker. Like ved ekspedisjonen er det også en godt synlig og koselig kafe med franskinspirert meny; Garborgstova. I andre etasje har administrasjonen kontorer og fellesarealer sammen med Garborgsenteret. Kontorlokalene bærer fortsatt preg av å være i en flytteprosess, og vitner om høyt aktivitetsnivå. Andre etasje huser også popkulturavdelingen med p c ’er til disposisjon, dv d og musikkutlån og en fargerik og romslig lounge der folk kan slappe av med bøker eller benytte bibliotekets pc’er. – Det er ingen begrensninger eller kontroll på bruk av p c , og det fungerer bra. Det har vært rapportert om at enkelte har vært inne på sider som vi ikke vil at folk skal utsettes for i det offentlige rom, men det er svært sjelden og har ikke ført til konflikter. Vi er tydelige på at slikt vil vi ikke ha. Grunnen til at det fungerer så bra tror jeg er på grunn av god selvjustis i og med at p c-brukerne sitter så nær hverandre og at folk hele tiden går fram og tilbake rett bak dem og lett kan se hva skjermene viser, sier biblioteksjefen. Auditorium, grupperom, som biblioteket deler med Garborgsenteret, er også i denne etasjen. Spennende samarbeid Samboerskapet med Garborgsenteret og kafeen Garborstova er en viktig del av suksessformelen. Sammen driver de kafeen og ekspedisjonen, og de samarbeider også om flere arrangementer. – Vi er ikke vant til å snakke om konkurranse i kommunen. Folkene her er flinke og aktive pådrivere for å få til dette med næring, kultur og læring. Ved siden av oss får vi om noen år også en av Norges største videregående skoler, sier Kristensen. Garborgsenteret satser på interaktiv bruk av språket og henvender seg til unge voksne og skoleklasser med et rollespill om språk og språkets utvikling i samfunnet. «Senteret skal fremme Hulda og Arne Garborgs visjoner som handler om langt mer enn litteratur. Senteret skal skape engasjement og debatt mellom nye generasjoner for å sikre at unge mennesker ser demokrati- og samfunnsprosesser som viktige arenaer å ta del i», skriver senterets om sitt oppdrag. «Magiske arrangementer» De fleksible løsningene i biblioteket gjør det mulig å ha opptil tre større og mindre arrangementer samtidig. – Ved store arrangementer kan vi kjøre og flytte hyller slik at vi får et stort rom eller et lite rom omkranset av bøker. Vi har hatt magiske arrangementer her, forteller biblioteksjefen. Hun nevner blant annet en samtale med biskop Erling Pettersen om Arne Garborg og et sjumannsorkester som spilte til leikarring i Hulda Garborgs ånd. Biblioteket REPORTASJE | 17 Om Garborgsenteret: «Det er alt anna enn grått når jærbuen tar den unge Garborg tilbake frå utkantane og heiane, og plasserer han sentralt i Brynebyen. Det er framsynt.» Bjørn Kvalsvik Nicolaysen og Tor Obrestad, Aftenposten Garborgstova er en fransk kafé som drives av Plamena og Eric Valentin. – Jeg leste at de ønsket noen til å starte kafe på biblioteket, sier en smilende Plamena. De er fra Alsace hvor de har drevet et familiehotell. De leier lokalene av Garborsenteret, men driver privat. Lokalene i det nye biblioteket kan leies har også samarbeidet med Nasjonalmuseet om en utstilling i samarbeid med kultur- av alle. Blant de som har benyttet tilbudet er Delta i Time kommune. Kafeen tilbyr skolen. Auditoriet huser de jevnlige arrange- bespisning. –Vi leier ut lokalene, mot betaling. mentene til Folkeakademiet: Det svært populære Senioruniversitetet og visning Kommunale virksomheter får rabatt. Leieav barnefilm. Det medlemsbaserte tilbu- inntektene deles med Garborgsenteret, det filmrommet.no med nye norske fil- sier Kristensen. mer, er også ettertraktet. På kvinnedagen 8. mars sørget biblio- «Litteraturen – et godt møtested» teksjefen selv for å få satt opp den legenda- Selv med stadig flere digitale bøker har folk riske norske spillefilmen Hustruer av Anja behov for å møtes rundt litteraturen, kan Breien. Hun ønsket i den forbindelse å det se ut som. Kristensen er slett ikke tilby et glass vin til kinogjestene. Da måtte bekymret for bibliotekets rolle i en ny og elektronisk tid. de snu om på rutinene. – Jeg tror bøkene vil ha en sterk rolle i – Vi måtte søke om skjenkebevilling og fikk ikke lov til å ta betalt for filmen. Et mange år framover, men vi vil få mange glass vin kostet 25 kroner. Resultatet: Seks flere plattformer, sier Kristensen. Hun kaller det «en tautrekking i tankedamer i 60-årene og seks liter vin. En sukganger». Biblioteket har økt satsningen på sess, konkluderer Kristensen. Hun tilføyer at hun betalte vinen selv digitale tilbud. De abonnerer på flere datasiden inntektene ikke var så store, og at baser og kan tilby elektroniske utgaver av hun ikke belastet bibliotekbudsjettet med en rekke utenlandske aviser fra hele verden. utgifter til vin. – Det er en spenning fra forlagene, som – Kanskje en reprise neste år vil trekke flere folk og skaffe mer penger i kasser? sier eier de fleste bokhandlene. Men musikkbransjen har klart overgangen fra analog til hun. digital. Vi abonnerer på flere tjenester som publikum kan logge seg inn på, over 100 aviser på 50 språk, tilgjengelig på egne laptop’er via det trådløse nettet eller på bibliotekets stasjonære pc’er. Det er en betalingstjeneste vi yter service på, sier Kristensen. Hun ser gjerne at flere tar tjenestene i bruk. – Vi er en stor kommune og det er en utfordring å formidle hva vi har å tilby. Vi må snakke med folk. Biblioteket vårt er et brukshus, en møteplass og en kunnskapsarena, sier hun. – Tenk deg den endringen det er å gå fra 25 år i midlertidige lokaler i rådhuset. Vi har også fått mange nye arbeidsoppgaver, sier biblioteksjef Aud Søyland Kristensen. Hun startet som filialsjef ved Time bibliotek sin filial på Kverneland i 1984 og flytta over til hovedbiblioteket i 1997. Hun er frydefull av begeistring, men også ydmyk overfor alt det nye. – Jeg har mye å lære, selv om jeg har vært i biblioteket i 28 år og er stolt av det, smiler hun full av smittende entusiasme. 18 | ANNONSE KOMMUNIKE gir deg gode ferietilbud Jentetur til festlige Ålborg 2 netter på hotell i Ålborg sentrum, Danmark Foto: Visit Aalborg First Hotel Aalborg SAMLET PRIS 825,per person i dobbeltrom SPAR INNTIL 566,- Foto: (c) Stockbyte Inkl. champagne -brunch t 2 overnattinger t 1 champagnebrunch t 1 frokostbuffet t 14 All white hudpleieprodukter pr. person t 2 magasiner pr. rom Dere bor bra og billig midt i sentrum på First Hotele Aalborg. Her er det få minutter å gå til shopping i gågatene, kjøpesenteret Friis, Aalborg Casino og Danmark lengste bar og restaurantgate - Jomfru Ane Gade. Ankomst: Fredager frem til 13.12.2013. Valgfri i perioderne 12.10. - 18.10.2012 & 15.02. - 21.02. & 22.03. - 31.03. & 14.06. 13.08. & 11.10. - 18.10.2013. Ekstra døgn kr 375,-. Helg i trivilige Göteborg Storbyferie i Berlin 2 netter på hotell i Gøteborg, Sverige 2 netter på hotell i Berlin sentrum SAMLET PRIS FRA 945,- 649,- per person i dobbeltrom per person i minidobbeltrom SPAR INNTIL 193,- SPAR INNTIL 173,Foto: MARC MEYERBROEKER Inkl. hamburgermeny Quality Hotel Winn Göteborg BW Grand City Berlin Mitte t2 overnattinger t2 overnattinger t2 frokostbuffeer tHamburgermeny med t2 frokostbuffeer t1 kart over Berlin tilbehør t1 Shopping rabattkort Foto: Göteborg Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsavgift maks. kr 89,-. Se betingelser på www.dtf-travel.no. SAMLET PRIS Ankomst: Torsdager og lørdager frem til 20.12.2012. 20% rabatt i hotellrestauranten t20 % rabatt i hotellrestauranten Ankomst: Valgfri 01.10.2012 29.04.2013. Pristillegg i visse perioder. Bestill på dtf-travel.no Annonsekode: KOMMUNIKE Tlf: 800 300 98 NYHETER | 19 Gunn Olander fra Delta, Hans-Erik Skjæggerud fra Parat og Inger Lise Rasmussen fra Negotia møttes på tomta for nytt y s-bygg da de i sommer skrev under en avtale om tydligere grenser og bedre samarbeid. Foto: Goran Scekic TREKKER TYDELIGERE GRENSER MELLOM DELTA, NEGOTIA OG PARAT Lederne i Delta, Parat og Negotia møttes på byggeplassen til nytt ys-hus i Oslo. Her skrev de under en ny avtale om hvor grensene mellom de tre ys-fagforeningene går. t e k s t: au du n hopl a n d m å l e t m e d av ta l e n er å ivareta interessene til medlemmene bedre, sørge for medlemsvekst og riktig organisering. Avtalen inneholder retningslinjer for å forebygge konkurranse og konflikter om rekruttering av de samme medlemmene. Slik er fordelingen: • Delta skal først og fremst engasjere seg i kommunal sektor og spesialisthelsetjenesten. • Negotias område er funksjonærer i privat sektor. • Parat har to primære områder: Privat og statlig sektor. Delta, Parat og Negotia har i dag enkeltmedlemmer og medlemsgrupper også utenfor sitt typiske område. De tre fagforeningene er enige om at alle medlemmer skal orienteres om hvor de naturlig hører hjemme. Ingen tvangsflytting Delta, Negotia og Parat mener at det i det daglige ikke utgjør noe stort problem at alle organisasjonene har enkelte medlemsgrupperinger i andre organisasjoners områder. Organisasjonene legger imidlertid vekt på at ingen skal drive aktiv verving utenfor egne områder. De tre fagforeningene er enige om at primærorganisasjon skal varsles, hvis enkeltmedlemmer eller medlemsgrupperinger tar kontakt med en av de andre organisasjonene på områder som ikke tilhører denne organisasjonens område. Medlemmer skal henvises til den beste organisasjon for dem. – Avtalen har ikke som formål å tvangsflytte eksisterende medlemmer, understreker de tre forbundslederne. Grensedragning Når Delta ønsker å rekruttere i privat sektor, og Parat og Negotia godtar dette, er det klargjort i avtalen. Delta ønsker å ta vare på medlemmene i pleie- og omsorgssektoren, også etter privatisering av kommunenes helse- og omsorgstjenester. De tre forbundene er enige om at en framtidig «overenskomst for pleie og omsorgssektoren» bør inngås mellom n ho / n ho service og y s/Delta. Delta, Parat og Negotia er enige om følgende grensedragning med tanke på framtidig rekruttering: Parat (privat og statlig sektor) er for arbeidstakere innen medier, reiseliv, fly og arbeidstakere (unntatt helsefag- og omsorgsarbeidere) i private helseforetak/ virksomheter. Negotia (privat sektor) er for funksjonærer innen energibedrifter i privat sektor, i k t , landbruk og funksjonærer i private helseforetak/virksomheter. Lokalt samarbeid Alle organisasjonene er enige om å oppfordre til og legge til rette for best og tettest mulig samarbeid mellom de tre organisasjonene lokalt på arbeidsplassen. 20 | NYHETER Cooking Charity Chicks, som i sommer har kjørt en ambulanse til Mongolia. Foto: Cooking Charity Chicks Ford Transiten >> AMBULANSERALLY TIL MONGOLIA Tre driftige, kokkekyndige damer la i sommer ut på en skikkelig langtur for å levere en ambulanse til noen som virkelig trenger den – med god hjelp fra ambulansepersonell i Delta. t e k s t si v m . bj e l l a n d NYHETER | 21 Fakta To av kvinnene etter førstehjelpskurs hos Norsk Luftambulanse før avreise. Foto: Cooking Charity Chicks b a k de t e ng e l sk k l i ng e n de navnet Cooking Charity Chicks skjuler det seg tre norske kvinner. De driver veldedighet gjennom en kombinasjon av matlaging og arrangementer. De tre er Gro Helene Andersen, Nina Kristoffersen og Elin Reitehaug. 7. juli dro de av gårde i en ambulanse skaffet til veie ved hjelp av Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon – a m p y i Delta. Kokkekunnskap og veldedighet I forkant av turen arrangerte de to veldedighetsmiddager, hvorav en på selveste Statholdergaarden, mesterkokk Bent Stiansens topprestaurant i Oslo. Her var det fulle hus og kronene rullet. Jentene sikter seg også inn på å tjene penger ved å arrangere firmafester og private arrangementer. Matkunnskapen skal det ikke være tvil om. To av dem er kokker, og den ene aktuell i «Hellstrøms Mesterkokk». Mongolia Charity Rally er et årlig billøp som går fra London til Ulan Bator. Sjåførene velger selv hvilken rute de vil ta, men alle skal ankomme Ulan Bator og levere fra seg kjøretøyet til den britiskbaserte veldedighetsorganisasjonen Go Help, som er arrangør. – Uansett hvilken rute vi velger vil vi kjøre på tvers av mer enn en tredjedel av jordas overflate, sier jentene i en pressemelding Nyttekjøretøy til fattige Målet er å donere kjøretøyene til folk Mongolia. Ved oppstarten var tanken at Mongolia Charity Rally skulle bidra til å bytte ut de Mongilia Charity Rally er en vel 16.000 kilometer lang rundtur som startet i London 7. juli for å ende opp i Mongolias hovedstad Ulan Bator ni uker senere, cirka 8. september. Løpet arrangeres av Charity Rallies, en del av den britiske veldedighetsorganisasjonen Go Help. Organisasjonen har et lokallag i Ulan Bator, som tar hånd om prosjektene i Mongolia. mange gamle sovjetiske kjøretøyene som fortsatt er i bruk i landet. Årlig ruller det nå inn biler, motorsykler, ambulanser, brannbiler og andre kjøretøy. Alt som kommer inn blir levert til Go Help, som igjen fordeler, delegerer og selger dem videre. På den måten får en rekke mennesker som trenger det et økonomisk bidrag, mens organisasjoner, skoler og andre institusjoner får nyttekjøretøy. ampy skaffet bil Den store utfordringen var å finne en bil av god standard som vi hadde råd til å kjøpe, sier jentene. De brukte mange timer på å lese rubrikkannonser og ringe rundt både i Norge og i utlandet før tilbudet fra a m p y endelig kom. Etter en henvendelse engasjerte a m p y seg i saken og fant en passende bil som var til salgs, en Ford Transit t 350 med to bårer. Dette er reiseruten: England – Frankrike – Italia – Slovenia – Kroatia – Bosnia Herzegovina – Montenegro – Albania – Makedonia – Bulgaria – Tyrkia – Iran Turkmenistan – Uzbekistan – Kirgisistan – Kazakhstan – Russland – Mongolia. 22 | NYHETER - LÆRERIKT Å PRØVE SEG I ULIKE YRKER Leder i Delta, Gunn Olander er ei uredd dame. Nylig prøvde hun seg som tannpleier på Røyken tannklinikk. – Jeg er spent, sa hun før hun kledde seg om til sin første pasient. I Røyken ble det både ei opplæringsøkt på tannklinikken og på Båset bo- og behandlingssenter. t e k s t og fo t o: au du n hopl a n d Til verket med nyvunnet kompetanse, Gunn i gang med å rense tennene til Bente Knutsen. NYHETER | 23 På sykehjemmet møter vi en kjerne av de over 430 ansatte på Båset bo- og behandlingssenter, fra venstre Liv Brattås, tannpleier, Gunn Olander, leder i Delta, Ingrid Lutnæs, radiograf, Cora Sanchez, sykepleier og avdelingsleder, Torill Ronerud, hjelpepleier, Joe Andrabe, hjelpepleier. Rosemarie Gabrillo, helsefagarbeider, Magdalena Ostrouch, sykepleier, Monica Othelie Kleppe, assistent. de t er ik k e første gang Delta-lederen kaster seg uti på dypt vann. Hun har tidligere prøvd seg som ambulansepersonell i Drammen, som pleieassistent på Aker sykehus og som kjøkkenassistent på institusjonskjøkken i Ålesund. – Det er artig, lærerikt og spennende å være ute og bli kjent med jobben til medlemmene i Delta, sier Gunn Olander. – Jeg har fått sett hvordan hverdagen er for disse yrkesprofesjonene er og blir fylt av ydmykhet og respekt for jobbene de gjør, sier hun. Lærerikt og givende I Røyken var Delta-lederen først på Røyken tannklinikk og fikk prøve seg i det yrket. Der fikk hun effektiv opplæring av tannpleier Liv Brattås. Pasient var Bente Knutsen, som er tannpleier ved Lierskogen tannklinikk og Tranby tannklinikk. Hun er tillitsvalgt for 25 tannpleiere i Buskerud. Deretter stod Båset bo- og behandlingssenter for tur. Det er et av landets største, etablert av Asker og Røyken kommuner. Institusjonen har 200 enerom og har tatt i bruk 188 plasser, hvorav 81 korttidsplasser. Gunn i hyggelig prat med Borghild Watne (92), som forteller at hun tar seg av tannstellet sitt selv. Hele 185 årsverk er knyttet til driften, fordelt på om lag 430 ansatte. På Båset orienterte tannpleier Liv Brattås om tannbehandling av dem som bor på en institusjon og vi fikk gå rundt og snakke med folk. Det er lett å være enige i følgende konkusjon. – Lærerike og givende timer, sier Gunn Olander. 24 | NYHETER TY ER NÅ SERVICE & DRIFT Teknisk Yrkessammenslutning (t y) ble opprettet i 2005. Siden den gang har navnet t y blitt hengende ved. Styret syntes nå at tiden var moden for å skifte navn. Service & Drift ble valgt. Styret er svært fornøyd med både navn og logo. t e k s t og fo t o: h ege h e løe l eder ru n e berg er stolt over å presentere organisasjonens nye navn og logo. Det har vært en møysommelig prosess å skifte navn. Arbeidet startet allerede i september, da styret var på en omfattende rekrutterings og synliggjøringsturne i Finnmark. På returen, etter å ha ventet noen timer på et forsinket fly var navnet der: Service og Drift! – Vi følte oss ukomfortable med navnet t y (Teknisk Yrkessammenslutning). Det var et navn arbeidsgruppen fikk og som ble hengende ved oss. Navnet er tungt og intetsigende og vi følte sterkt at det var på tide med nytt navn, forklarer Berg. Han synes nå de har fått et navn som både klinger godt og som sier mer om hvem medlemmene er. Deltas diamanter Logoen er formet som en diamant med bokstavene sd i seg. Det symboliserer det solide, sterke og uslitelige. Det skal gjenspeile medlemmene i yrkessammenslutningen som er yrkesgrupper innen renhold, drift og trafikk. Yrkesgruppene har praktiske og konkrete arbeidsoppgaver og får ting gjort. Det er medlemmer som leverer varene – hver dag – og gir publikum det de forventer. Dette er medlemmer som har fysiske arbeidsoppgaver og som samfunnet er helt avhengige av. Derfor falt valget på diamanten som symbol; samfunnets diamant. – Har dere fått noen reaksjoner fra publikum etter at det ble offentliggjort på Facebook at t y har skiftet navn? – Vi har fått gode tilbakemeldinger på navnet. Noen har kommet med kommentarer på at logoen er litt maskulin, sier Berg. – Og hva sier damene til det? – Jeg forholder meg til at det er en diamant, svarer styremedlem Kristin Gustafson smilende, og avslører at hun, som mange andre damer har et vennskapelig forhold til diamanter. – Og, logoen kan med litt velvilje minne litt om Supermann-symbolet, skyter Rune Berg inn, og får umiddelbar respons av gutta i styret. Service &Drift – en yrkessammenslutning i Delta er lansert og Teknisk Yrkessammenslutning er historie. Leder Rune Berg er fornøyd med navn og logo. – Vi er jo superarbeidere, og hva passer bedre enn å ha et symbol som ligner på Supermann sitt symbol?, sier han stolt. – Da er det bare å vente på nye t-skjorter med s & d-logo på brystet? – Vi er i gang med profilering og cobranding på nettbutikken. Vi bestiller produkter tilpasset yrkesgruppen. Foreløpig er det bestilt inn målebånd, pins med vår nye logo, nye roll-ups, penner og lignende som medlemmen kan bestille i nettbutikken. Omleggingen av navn og logo gjør at vi fikk anledning til å nærme oss Delta i utforming. Vi har benyttet samme firma som har utarbeidet Delta sin logo. Vi måtte få med oss Delta, på en eller annen måte. Dermed ble resultatet: Service & Drift – en yrkessammenslutning i Delta. Det kan vi leve med, sier leder Rune Berg og får støtte av styret. – Vi gleder oss til 1. september. Da er det deadline og alt av materiell og logoer skal være byttet ut, sier Rune Berg, leder i Service & Drift- en yrkessammenslutning i Delta. smånytt SMÅNYTT | 25 Delta støtter ammefri Regjeringen foreslår at småbarnsmødre skal fått rett til inntil en times lønnet ammefri daglig i barnets første leveår. - På tide at kvinnens rett til ammefri gis som lønnet permisjon også utenfor offentlig sektor. YS har tidligere foreslått dette, sier, sier Delta-leder Gunn Olander. Dette er den andre reformen for småbarnsforeldre som lanseres på kort tid. 1. juli 2013 endres reglene rundt foreldrepermisjonen slik at det blir en obligatorisk del for mor og far på tolv uker hver, og det resterende deles slik foreldrene måtte ønske. Kilde: Delta.no Halvparten angrer på studievalg En ny spørreundersøkelse utført av bemanningsselskapet Proffice og Respons Analyse viser at halvparten av norske studenter angrer på studievalget sitt. Én fjerdedel av de spurte fortalte dessuten at de ikke jobber med noe som er relevant for utdanningen deres. – Hvorvidt det er frivillig at man ikke jobber med noe relatert til utdannelsen, eller om det er fordi man fortsatt venter på drømmejobben vites ikke, men tallet er uansett høyt, sier direktør i Proffice, Stein André Haugerud til nettstedet StudentTorget.no. Kilde: forskning.no/HØJ Kunstner og innvandrerbarn Å satse på en usikker karriere som kunstner er et tøft valg – særlig når du kommer fra en innvandrerbakgrunn. Anders Vassenden og Nils Arne Bergsgard har undersøkt etniske minoritetsmiljøer og familiebakgrunn, og hvordan disse påvirker karrierevalget. Å klatre opp samfunnsstigen fra en lav sosioøkonomisk klasse er en viktig faktor for mange innvandrerforeldre. – Som min far sier til meg: «Du kan bli hva du vil, bare du blir advokat eller lege til slutt» – og det mener han, forteller en av intervjupersonene. Kilde: forskning.no Skolebarna sykler og går At barn blir kjørt til skolen stemmer ikke. En undersøkelse fra KLP viser at kun to av ti foreldre kjører barna til skolen. – Vi er glade for at barna går eller sykler til skolen. Dette er gratis trim og frisk luft før skoledagen. Jo flere som kjører, jo farligere blir skoleveien, sier Thomas Nilsen, rådgiver for skadeforebygging i KLP. KLP Skadeforsikring og Trygg Trafikk laget i fjor en foreldreveileder: «6-åringer på skolevei». Veilederen deles ut til foreldre som har ferske skolebarn. Kilde: KLP Tennene mest utsatt Alle foto: Shutterstock Når barn faller, er det tennene det går mest utover. Tryg forsikring i Danmark registrerte i fjor 3000 fallskader hos barn. I fire av fem tilfeller, var det tennene som ble skadet – Når er at barn faller og slår tennene, kan det ofte se ut som tennene ikke har tatt skade. Men i noen tilfeller kan det oppstå komplikasjoner senere i livet, som har sammenheng med den ulykken man hadde i barndommen. Dersom man ikke melder skaden til forsikringsselskapet umiddelbart, kan det bli vanskeligere å få utbetalt erstatning når senskadene viser seg, sier Arne Einar Brun i Tryg til ABC Nyheter. Skaden må meldes innen ett år. 26 | NYHETER Glade ungdommer som får varm mat på Hundsund ungdomsskole. Fra venstre Anne Brat Olsen, Hanna Hol Hognestad, Steffani Wesveloska, Bror Herman Sture. Alle sammen fra klasse 9a på Hundsund. Alle fortsetter på Hundsund ungdomsskole også neste skoleår . SKOLEMAT GIR BEDRE LÆRING Gode intensjoner og politikernes løfter møter ofte brått virkeligheten. Men, noen får det til. På Hundsund ungdomsskole har de lenge hatt skolerestaurant. t e k s t og fo t o: au du n hopl a n d i l d s j e l e r s at t e i v å r i gang en underskriftskampanje som fortjener stor oppslutning. Daværende barneombud Reidar Hjermann og den prisbelønte kokken Harald Osa var blant skolematforkjemperne da Stiftelsen Skolematens Venner holdt seminar på Hundsund ungdomsskole på Snarøya. Der har de fire års erfaring med skolerestaurant. Nitti prosent av elevene er med på denne gode ordningen. Delta i eget spleiselag Skolemat er også en viktig sak for Delta, som var med allerede fra oppstarten i 2006. Fra i år utgjør Delta sammen med de tre yrkesorganisasjonene Kost- og ernæringsforbundet, Null til atten og Næringsansattes yrkesorganisasjon (nå under navnet Service og næring) et eget spleiselag og er ambassadører for Skolematens Venner. Trivsel Seminaret «Sunn skolemat for alle» sitt sterke fokus på god mat og betydningen for trivsel og skoleprestasjoner kan nok ikke undervurderes. Reidar Hjermann åpnet seminaret i april og fortalte at han nylig hadde vært i Nepal, et av verdens mest underutviklede land. Der var det skolemat i motsetning til hos oss, hvor vi holder oss til matpakka, en 75 år gammel tradisjon fra et fattig Norge. Undersøkelser NYHETER | 27 viser at å spise medbrakt matpakke og melk til lunsj avtar når barna blir eldre. Mens 87 prosent av barn mellom åtte og elleve år spiser frokost og 78 prosent matpakke hver dag, gjelder det kun fire av ti 12–15 åringer og hver fjerde av dem fra 16–24 år. Boller, brus, pølser og burgere er alternativene. En engasjert Hjermann var overbevist om at skolemat også kommer i Norge, fordi det er viktig at barna har det bra og da vil prestere bedre. I Finland kobler de kultur og mat på skolen, den italienske uken, den indiske uken osv. Fremmede dufter er ikke så farlige, maten er dagens høydepunkt og elevene presterer godt på skolen, i Norge ikke så bra, ifølge Hjermann. Den gode gamle maten Harald Osa, som er i ledelsen for stiftelsen Norsk Matkultur, forsvarte på seminaret klokt nok ei god matpakke med grovt brød og frukt, men understreker at varm skolemat er løsningen. Han setter verdien av matglede først og påpekte sammenheng mellom fellesskap, læring, prestasjoner og god helse. Voksne har det for travelt og kjø- NYHET! DRIVSTOFFRABATT DRIVSTOFFRABA RABA ATT T 50 øre per seg frihet istedenfor å lage maten fra bunnen av. Osa vil at ungene må lære om den gode gamle maten og påpeker mangelfull matkunnskap hos lærerne. Når barna lærer å lage hvit saus og må bruke vann fordi melk er for dyrt og må lage blomkålsuppe fra en pose, så er det bedre å la det være. Osa uttrykte med god grunn at han blir provosert når politikere og byråkrater sier at mat først og fremst er foreldrene sitt ansvar og påpekte at sykdom og død skyldes ikke bare røyking, men også ofte mat. Må sørge godt for barna Liselotte Bjelke, grunnleggeren av Skolematens Venner, fortalte at da Hundsund ungdomsskole ble planlagt, tenkte hun at siden barn er pålagt å gå på skolen, så må vi sørge godt for dem. Skolerestaurant ble det, takket være et sterkt engasjement. Nå spiser 230 elever skolemat daglig og to dager i uka er det «drop-in» for familier. Elever Kommuniké møtte på skolen fortalte at de hjemme ofte foreslo å lage mat som de hadde hatt på skolen. Når de møtte tidligere elever som nå gikk på videregående sa disse at de savnet maten. Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky fra Bama, som har skrevet boka Uten mat og drikke, pekte på urovekkende tall som forteller at ni av ti barn får i seg mer sukker enn anbefalt og samtidig er hverdagsaktiviteter som det å gå tur blitt borte. Det holder ikke å trene to dager i uka. De heldigste Det er lett å være enig med Unn Karin Olsen, tidligere redaktør av bladet Kjøkkenskriveren, nå daglig leder i Skolematenes Venner, som sier at bare de heldigste av norske barn får god nok skolemat til å holde energien og konsentrasjonen oppe gjennom hele skoledagen. Etter seminaret opplevde vi selv god tilførsel av energi, da vi rakk å avslutte den gode matdagen med utmerket skolelunsj i skolerestauranten. Gå inn på www.skolematensvenner.no så kan du på «opprop.no» skrive under og investere i framtiden. Per 23.juli har 1.081 skrevet under. MasterCard mer enn Esso MasterCar d er me drivstoff. er på drivstof drivsto gode rabatter dig fullverdig Det er også et fullver ten årsavgift, årsavgif kredittkort kr edittkort uten sparer penger. som spar er deg for penger peng fordelene Les mer om alle for fordelen vår.. på nettsiden vår fra første liter Send en SMS med DELTA DEL LTA og e-postadressen e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstoffrabatt Drivstoffrabatt er øre/liter øre/liter på pumpepris drivstof drivstofff inkl. moms / Effektiv Effektiv rente rente ved en kreditt kreditt på kr 15.000 er 32,32% Har du tips til kommuniké – ring 21 01 36 50 eller skriv til kommuniké , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo 8 ||ANNONSE fd y vrsei-lta sm lpa im kserh silskidjd teeielnln plei rn gdsepgr i s E-post:228 siv.bjelland@delta.no Faks: 850 28 539 Adresseendringer sendes til: medlem@delta.no r e p o r ta s j e | 2 8 2 8 | d e lta h j e l p e r d e g d elta – en arbe id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys Postadresse Delta Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Telefon 21 01 36 50 Telefaks 850 28 539 Bankkonto 8200 01 77551 HOVEDSTYRE Leder: Gunn Olander, Granvin 1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen 2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu Styremedlemmer Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine Vara: Odd Oskarsen Region 2: Arnstein Wekre, Levanger Vara: Trond Ellefsen, Ålesund Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland Region 4: Marit Røe, Sirdal Vara: Geir Jørgensen, Tysvær Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen Vara: Britt Nymoen, Sigdal Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet Vara: Else Barth Steenberg Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim RESSURSSENTER POLITISK STAB Politisk rådgiver Sigurd Wefald Politisk rådgiver Knut Roger Andersen ADMINISTRASJONSDIREKTØR Lars Erik Wærstad Berit Lange ADMINISTRASJON ASSISTERENDE ADM. DIR. Knut Olsen Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl Rådgiver Kjell Norgård Rådgiver Odd Sverre Aasbø (permisjon) Rådgiver/Journalist Martin Müller Spesialrådgiver Helen von Pritzbauer Sandum Rådgiver Ole André Gjerde Stabssekretær Aina Karlstad Førstesekretær Helen D. Jacobsen Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar) Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold Rådgiver Malin Lindstrøm FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ Leder/redaktør Audun Hopland Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland Journalist Gunhild Lervåg Fagbladkoordinator/journalist Merete Vonen Journalist Hege Heløe DELTA DIREKTE Avdelingsleder Marte Madslien Rådgivere Bente Wollebæk Thele Lars Wiggen Bjørn Krogh Robak (vikar) Heidi Jensen Joakim Djurberg Geir Wollstad Mohamoud Ugas Ayah (vikar) Unn Viken Seniorrådgiver Torstein Solvi Spesialrådgiver Anne Marit Rud JURIDISK KONTOR Avd. sjef/advokat Yngve Glent Advokat Gunvor Bryn Haavik Advokat Vegard Veggeland Advokatfullmektig Gina-Agnetha Andersen Førstesekretær Margareth Rølvåg FORHANDLINGSAVDELING Forhandlingssjef Kai Tangen Ass. forhandlingssjef Roy Tommy Jensen Seniorrådgiver Torhild Sannerud Johannessen Spesialrådgivere Liv Håkonsen Sveinung Berger Christine Ugelstad Svendsen Unn Viken (vikar) Førstesekretær Margareth Rølvåg FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Avdelingssjef Karin M. Liabø Spesialrådgivere Else Marie Brodshaug Grete Holen Kristin Vik Rådgiver Eivind O. Haanes Seniorrådgiver Mona Johansen Konsulent Anne Marie Pedersen DRIFTSAVDELING Avdelingssjef Torbjørn Brenna IT-SEKSJON Seksjonsleder IT Roar Fugleseth ØKONOMISSEKSJON Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg Rådgiver – lønn Mona Steen Rådgiver Jostein Børnes Konsulent Ann Heidi Five Konsulent Merete Ovland Konsulent Kristin Lødemel Bråthen Rådgiver Anne Lise Eng Konsulent Wenche S. Thranem Konsulent Tommy Kristoffersen DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON Seksjonsleder Nina Jensen Arkivar Audhild Vad Konsulent Annie Kaasa SERVICESENTER DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ Tlf 91 63 42 55 Regionleder Marit Sørensen Graff Rådgiver Geir Jacobsen Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen Konsulent Andreas Vindal DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ Tlf 91 63 24 55 Rådgiver Eigil Horsdal Konsulent Rita Elisabeth Mathisen DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM Tlf 91 63 42 56 Regionleder Reidun Flatås Rådgivere Anders Brekken Erland Roli Hilde Marie Hauge Konsulent Eva Marie Aarstad DELTAS SERVICESENTER I BERGEN Tlf 94 86 55 10 Regionleder Åse Bjørkaas Rådgivere Torbjørn Lønne Lunden Jonas Riise Bjørn Otto Næss Konsulent Gerd Andersen DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND Tlf 91 63 42 57 Regionleder Jan Arne Lassemo Rådgiver Knut Olav Austeid Konsulenter Lisbeth Lyngroth Bente Norum DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER Tlf 91 63 42 57 Rådgiver Kristine Knudsen DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG Tlf 91 63 42 58 Regionleder Bitte Fosseid Lund Rådgivere Tom-Christian Berge Per Morten Eriksen Anne Lise Krogh Konsulenter Inger Matre Gundersen Aud-Lisbeth Bodahl Håøy DELTAS SERVICESENTER I OSLO Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00 Regionleder John Hybertsen Rådgivere Leila Rasthe Anne Grethe Høvik Per Bøe Konsulenter Ellen Elisenberg DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER Tlf: 91 63 42 60 Regionleder Geir Ove Mittet Rådgivere Oddvar Bakken Liv Unni Rognhaugen Konsulent Åshild Marit Jenstad (vikar) YRKESORGANISASJONER Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta Aktivitørenes Landsforbund (ALF) Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY) Helsefagarbeiderne i Delta Kirkeansatte Kontoret Kulturforbundet (KF) Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY) Norsk Audiografforbund (NAF) Kost-og ernæringsforbundet Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) Norske Helsekretærers Forbund (NHSF) Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) Portørene Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL) Teknisk Yrkessammenslutning (TY) DELTA-ENERGI ANNONSE | 29 gjensidige.no/ys YS Innbo er Gjensidiges beste innboforsikring og blant markedets aller rimeligste. Gjør du boligen din tryggere, kan du få enda lavere pris. ID-tyverisikring er inkludert i YS Innbo. Kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys. I-6101/08-12/Foto: Sverre Chr. Jarild 82 000 MEDLEMMER HAR KJØPT YS INNBO 30 | DELTA HJELPER DEG a dvok at ens hjør ne | Retten til redusert arbeidstid i a r beidsmiljølov ens paragraf 102 fjerde ledd står det at en arbeidstaker «som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten». Med «redusert arbeidstid» menes eksempelvis kortere arbeidsdager, færre arbeidsdager per uke, fri annenhver uke, eller arbeidsfrie periode i løpet av året for eksempel i skoleferier. Dersom arbeidstaker har fylt 62 år er det viktig å undersøke hvilke konsekvenser det vil få for størrelsen på pensjonen, blant annet beregningen av opptjeningsår og hvorvidt pensjon fra arbeidsgiver baserer seg på lønnen ved avslutning av arbeidsforholdet. Hvis «helsemessige behov» skal oppgis som grunn må det dokumenteres ved lege- attest. Det er kun egne helseproblemer som omfattes. Retten gjelder imidlertid ikke tilfeller hvor det er grunnlag for sykmelding. «Sosiale grunner» foreligger ved sykdom i arbeidstakers familie eller nærmeste omgivelser som utløser omsorgsoppgaver eller belastninger utenom det vanlige, for eksempel pleietrengende foreldre eller ektefelle, eller barn med funksjonshemming. Andre velferdsmessige grunner omfatter tilfeller der foreldre ønsker mer tid sammen med egne barn eller dersom det er vanskelig å skaffe barnepass i arbeidstiden. I følge forarbeidene foreligger det vektige velferdsmessige grunner dersom barnet er under 10 år. Ved barn over 10 år er det lagt til grunn i praksis at arbeidstaker må dokumentere at de konkrete problemene går ut over det enhver kan påberope. Som det fremgår av lovteksten er det ikke tilstrekkelig at arbeidstaker har fylt 62 år, har helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner. Det må også vurderes hvorvidt det foreligger vesentlig ulempe for arbeidsgiver å redusere arbeidstiden. Dette innebærer at det må foretas en avveiing av arbeidstakers og arbeidsgivers interesser. Momenter kan være arbeidstakers behov, stillingens karakter, virksomhetens størrelse, virkninger for øvrige ansatte, og kostnader for å få kvalifisert vikar. Avtalen om redusert arbeidstid gjøres for en avtalt periode. Når den avtalte perioden er over har arbeidstaker rett og plikt til å gå tilbake til sin opprinnelige stillingsandel. gi na-agn e t h a a n der se n advokatfullmektig i Delta l ik est il l ings - og disk r iminer ingsombu det sva r er | Språkkrav på jobben spør smål: Jeg er fagutdannet og har jobbet i et vikariat i fire måneder. Jeg har fått beskjed fra sjefen min at jeg ikke får fortsette å jobbe her siden jeg ikke snakker godt nok norsk. Jeg er opprinnelig fra Pakistan, men føler at jeg ikke har problemer med å kommunisere med andre på norsk. v eil edn i ng: Som et klart utgangspunkt er det forbudt å diskriminere deg på grunn av språk. Dette følger av diskrimineringsloven paragraf 4. I enkelte tilfeller vil det imidlertid kunne være saklig å legge vekt på manglende språkferdigheter dersom det er begrunnet i utførelsen av jobben. Det vil i denne vurderingen være avgjørende hvor sentralt språket er med hensyn til utøvelsen av arbeidet ditt. Du skriver at du er fagutdannet og har jobbet som vikar i fire måneder. Hvis det skal legges vekt på dårlig språk, så må arbeidsgiver dokumentere at de både har gitt deg nødvendig opplæring og at de har tatt opp problemene med deg i den perioden du har jobbet for dem. Det er vanskelig for ombudet å gi en konkret veiledning uten at vi har svar på dette. Vi må også vite mer om hva slags stilling du har, hvor sentralt språket er for stillingen du jobber i, og hvilke språklige norskferdigheter du har. Jo mer verbal og utadrettet jobben din er, jo mer relevant vil det være å legge vekt på språket. Du kan be om mer veiledning hos ombudet før du bestemmer deg for om du vil lage en sak ut av dette. Vi anbefaler deg også å ta kontakt med din fagforening og be dem bistå deg. Det er en fordel for deg om fagforeningen støtter deg i kontakten med ombudet, fordi det da også blir mulig å vurdere om de kan gjøre mer lokalt. su n n i va ør s tav ik likestillings- og diskrimineringsombud DELTA HJELPER DEG | 3 1 rådgi v er en sva r er | Rettigheter ved endring av arbeidsplan/turnusplan spør smål: Jeg er ansatt i kommunal sektor og arbeider etter arbeidsplan/turnusplan. Vi har nå fått en del endringer i turnusplanen. Endringene er til stor ugunst for meg personlig og min familiesituasjon og oppfattes som meget belastende. Hva kan jeg gjøre med dette? Hvilke rettigheter har jeg? s va r: Dine spørsmål har ikke noen enkle svar, jeg vil til dette bare kunne trekke frem noen generelle forhold ved utarbeidelse av en turnusplan. Tilbakemeldingen vil ikke være uttømmende, for det kan finnes forskjellige løsninger i denne sammenhengen. Du kan kontakte din tillitsvalgte for å få hjelp til å avklare og skaffe informasjon om de rådende forholdene ved din arbeidsplass og grunnlaget for de endringene som er gjort. Det er arbeidsmiljøloven som gir arbeidstakerne et vern mot fysiske og psykiske belastninger i et arbeidsforhold. Den skal gi ansatte vern både når det gjelder det generelle arbeidsmiljøet, arbeidsoppgavene og arbeidstidsordningen. En turnusplan skal utarbeides i samarbeid med tillitsvalgte, som skal godkjenne planen. Dette gjelder også i de tilfeller der planen endres. Arbeidsgiver kan ikke endre planen uten at dette er drøftet og godkjent av tillitsvalgte. Bemanningsplanen er særdeles vesentlig når man skal utarbeide en turnusplan. Man må ha tilstrekkelig bemanning gjennom døgnet og uken slik at arbeidsoppgavene blir utført uten at dette påfører de ansatte fysiske eller psykiske belastninger. Videre må bemanningen gi rom for planlagte eller uforutsett fravær, slik at fravær ikke går utover de gjenværende ansatte. Forskning/utredninger viser at det er en helserisiko ved skift og turnusarbeid. En av de store utredningene fikk vi i Skiftarbeiderutvalgets innstilling, (nou 1979:56). Denne tok for seg mange av de uheldige helsemessige påvirkningene skiftende arbeidstid og da særlig nattarbeid har på de ansatte. Arbeidsgiver og tillitsvalgte bør tilegne seg god kunnskap om de helsemessige konsekvenser ved skift/turnusarbeid, samt de ansattes behov og ønsker. Dette for å unngå store belastninger og påfølgende sykefravær. l i v håkonse n spesialrådgiver i Delta pensjonsspa lt en | Aldersgrense for helsefagarbeidere spør smål: Jeg har nå fått jobb som helsefagarbeider og får litt forskjellige svar når jeg spør hvilken aldersgrense jeg har. Hva er riktig? s va r: Helsefagarbeidere ble i tariffoppgjøret i kommunal sektor i år plassert under samme stillingskode som hjelpepleiere, og får da aldersgrense 65 år. Dette gjelder også i helseforetakene. Det har tidligere ikke vært fastsatt noen aldersgrense for disse stillingene, som dermed har hatt aldersgrense 70 år. De vil bli tatt med i oversiktene over stillinger med særaldersgrense. k a r i ba k k e n Kommunal landspensjonskasse k l p 32 | FRISPARK illustrasjon: h a l lva r d sk auge DEN GRESKE TRAGEDIEN | Det blir litt komisk å klaga over norske skattar, offentlig velferd, stivbeint byråkrati og mangel på politisk tillit når ein samanliknar med Hellas. Der er det ein livsnødvendighet å snyta på skatten og bestikka offentlige tenestemenn. Vi vil ikkje bytta ei reinslig forvaltning mot deira sol og varme. v i s om e r e l sk a r Hellas er glade i å nyta sol og varme, natur og kultur. Vi liker å vera mellom grekarar, som er varme og vennlige, fleksible og pålitelige folk. Og vi kan dela deira fortvilelse og forbannelse over å ha kome i ulykka og blitt sjølve kjernedømet på kva som held på å gå gale i Europa. Men når ein får noen glimt bak fasaden og ser fleire samanhengar, forstår ein at den greske tragedien slett ikkje bare kan skuldast på grådige storbankar og udugelige og løgnaktige politikarar. Og slett ikkje på dårlig arbeidsmoral, for grekarane jobbar mange fleire timar enn oss. Men det noe rote i sjølve det greske systemet fordi folk ikkje har tillit til stat og kommune. Derfor er juks og bedrag og svart økonomi sjølve smøremidlet som må til for å få dagliglivet til å gå rundt. fa k e l a k i er ein av nøklane. Det betyr «liten konvolutt» med pengar som må til for å smøra fagfolk og offentlige og private byråkratar. Om det ikkje direkte hjelper ein til snarvegar, kan det i det minste sikra at ein ikkje blir flytta lenger bak i køen dersom ein skal ha førarkort, byggeløyve eller bestemor på sjukehus. Transparency International har rekna ut at 11.000 kroner i offentlig og 13.000 i privat smøring i året er normalt. Det er to gjennomsnittlige månadsinntekter, og lønn og pensjonar har falle 25 prosent dei siste åra. Svaret på dette er sjølsagt at å unngå skattar og avgifter er ein folkesport. Du må ordna meir sjøl, og det kan du bare klara dersom du klarer å lura noe unna. Sånn går sirkelen rundt. Å vera lur er ein gresk dyd av nødvendighet, og det er ikkje noe nytt påfunn. Også i antikkens Hellas blei lurendreieriet sett høgt, som då Odyssevs lurte trojanarane med trehestar. de t f i n n e s t m a ng e fiffige måtar å gjera det på. Det veit alle turistar som må betala kontant og aldri har sett ei registrert kvittering. Og skattefunksjonærane er med i spelet når dei får sin «fakelaki». Dei klarer ikkje å driva inn meir enn ein brøkdel av utlikna skatt. Eigedomsskatt er sjølsagt heller ikkje effektiv når det ikkje finnest noe truverdig eigedomsregistersiter og mange hus er ulovlig bygde. I gresk økonomi og samfunnsliv er mye svart. Og jo meir som går utanom offentlige kanalar, jo færre utgifter kan det offentlige bera. Lønningane fell, velferdsordningar blir barbert og pensjonar blir kutta. Med stigande pensjonsalder og fallande pensjon må du snart vera norsk pensjonist for å ha råd til å vera gammal grekar. gr ek a r a r stolar ikkje pså staten, og det har dei heller ingen grunn til. Staten har tradisjonelt tilhøyrt det av dei to store partia som har sete med makta. Favorisering av slekt og partifellar til meir eller mindre fiktive jobbar, er det normale. Men sjøl om det blei uhorvelig mange uavsettelige av det, kan mange av ordningane ha hatt ein god begrunnelse. Absolutt jobbsikkerhet i ge SITATER | 33 sitater «Det er noe skremmende med dagens sivilisasjon at den så sterkt domineres av ung kraft, ungt folk.» i ng e b org mor æ u s h a n s s e n , tidligere kinosjef i Oslo, selvstendig næringsdrivende pensjonist, styreleder i foreningen Seniornett, Dagens Næringsliv «Generelt er Hovland ‹vår tids› forfattar. Det er morosamt, samstundes som det er nokre melankolske undertonar, som fascinerar. Han er absurd, surrealistisk, enkel, men òg gåtefull.» odd nor ds t oga, møte på Litteraturhuset mellom Finn Tokvam, Ragnar Hovland og Odd Nordstoga om forholdet mellom litteratur og en god melodi. www.framtida.no a n dr e a s hom p l a n d «Ansatte i stat og kommune opplever langt mer mening i jobben enn det folk i privat sektor gjør.» Overskrift i Ukeavisen Ledelse «Det følger ikke med noen stillingsinstruks på hvordan jobben som konge skal gjøres. Ingen lærebok. Selv om det er gått to foran deg, må du finne veien selv.» kong h a r a l d, intervjuet av Susanne Kaluza i Dagbladet «Det vi tidligere kalte menneskets utvikling, er i dag blitt kroppens degenerering.» ei na r øv er enge t, filosof, Klassekampen «Det er altfor få mennesker i dag som tror de er litt for dumme.» ei na r øv er enge t, filosof, Klassekampen stat og kommune kom til dømes inn i grunnlova som ei demokratisk sikring, for etter borgarkrigen og under juntaen sparka dei alle som ikkje var garantert lojale, uansett kvalifikasjonar. de t e r de i l ig å vera norsk i Hellas. Men vi er også glade for alt her i landet ikkje er som der. Mye er så graverande at det er utenkelig i norsk virkelighetsamanheng. Rett nok blir det klaga over favorisering, vennetenester og forskjellsbehandling i norske kommunar, at byråkratiet er firkanta og saksbehandlinga treig. Men når vi går bak den velsigna greske trivselen og ser dei mekanismane som undergrev det organiserte samfunnet, skal vi setta pris på både skatten, byråkratiet og dei reinslige og åpne forholda i norsk politikk og offentlig forvaltning. Den norske modellen ber oppe ein grunnfesta tillit mellom individ og det offentlige, og den er mangelvare i Hellas. Men vi kunne jo godt hatt færre regnbyger og meir av deira sol og varme. «Du kommer ingen vei med tro, og heller ingen vei med tvil. Du må bare handle.» h a r i ton push wagner, kunstner med salgssuksess, Dagens Næringsliv «Det tar bare tre måneder å ‹institusjonalisere› en sykehjemsbeboer. Da har de fleste sluttet å snakke.» l i se n æ s s , psykologspesialist, Gerontopsykologi, n pf , i en kronikk om eldreomsorg i Dagbladet «Hver gang Breivik snakker ukontrollert i retten, beveger han seg nærmere psykiatriens store tilbud av diagnoser.» john ol av egel a nd, kommentar i terrorrettsakens siste fase i Dagbladet «De som hverken har det i seg å bruke fem, seks år på harde, teoretiske studier eller har funnet ut hva innenfor Musikk-Dans-Drama de har et unikt talent for, mangler rett og slett en heiagjeng.» e va gr i n de, kommentator i Dagens Næringsliv om unge, kunnskapsrike som går på Nav istedenfor å ta seg en alminnelig jobb fordi det sistnevnte er for «deprimerende». «Sex er utvilsomt et interessant tema, helt objektivt sett. Det som er problematisk i dette tilfellet er den automatiske koblingen av et overgrep og lovbrudd med sexjournalistikken.» bjør n ga br iel sen, kommentar til Dagbladets overskrift «To sekunders se x kostet 150 000», Dagens Næringsliv «Spørsmålet er hvem som trenger vern fra menneskerettighetsdomstolen. Velstående grunneiere eller de som mangler både eiendom og penger.» Tidligere justisminister k n u t s t or berge t, Klassekampen, om dommen i Strasbourg i favør av norske grunneiere 34 | KRYSSORD Løsning på kryssord nummer 5/2012 sendes Kommuniké, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 5/2012». Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver. Navn ....................................................................... Adresse ..................................................................... ........................................................................... Postnummer ................................................................. Sted ....................................................................... v i n n e r e | n u m m e r 4/2 0 1 2 bjørg t v er da l Gråmyrbakken 7600 Levanger bjør n fos se h auge n Haugeveien 51 5523 Haugesund j . t h k a rol i us Bakkevn. 29 3292 Stavern PETIT | www.exil.no siv m.bjelland Kuer – farlige dyr? Fra jeg var liten kan jeg huske en uro i møte med frittgående kyr. På barndommens hytteferier var det alltid ett eller annet beiteområde som måtte forseres. Innforstått var dette en uunngåelig del av tilværelsen. Far frontet denne avslappede linjen. Det gjaldt bare å lære seg å omgås «naturlig» med beitende storfe. Og framfor alt ikke vise redsel. Mor sa vi måtte passe oss for stuter, særlig ungstuter. Men hvordan se forskjell på de snille og de slemme? Kua er godmodig men ganske uttrykksløs, spør du meg. En sau kan selv et barn dytte bort. Men hvis en ku skulle komme til å tråkke på deg kan du bli stygt skadd. Ei voksen norsk ku veier mellom 550 og 650 kilo. En fullvoksen okse kan veie godt over et tonn. Størrelsen er skremmende. De kan velte deg på et øyeblikk, om så bare i vanvare. Mannen min har vokst opp på gård og synes at jeg er en pyse. Han var bare tre år da far hans ble tatt av en stut. «Sjå den fæle stuten», sa moren. «Den der!» «Den er bare elleve måneder, den er ikke mye farlig», skal faren ha sagt før han løftet hånda og ga den et skikkelig klaps bak på ryggen. Da bråvåkna kalven og ble stut. Den stanget til faren, skjøv han langs bakken til andre siden av tunet der faren hjelpeløst ble presset mot roten av et avsagd tre. Farfaren fikk til slutt slått en planke i hodet på villbassen til han gav seg. Mannen min har et klart bilde av faren som blir ført langs bakken, og etterpå inne i huset hvor far og mor står alvorlige foran speilet og ser på blåmerkene og sårene på hodet og overkropp. Nå er dette en av de klassiske familiehistoriene der i gården. Rart hvordan drama pluss tid blir god underholdning. Farfaren kom i en enda verre knipe i sine yngre år. Også der var overmot involvert. Angrepet bakfra og kastet fem meter opp i luften over et steingjerde brakk han ryggen. Den 180 centimeter høye mannen måtte fjerne flere rygghvirvler og gikk deretter rundt som kortrygget og ti centimeter lavere. Kuer er godmodige dyr med personlige karaktertrekk. De er individer. Som seksåring snakket mannen min mye med den største stuten, og gikk ofte inn til han og tisset. «Vi var venner», sier han. Da moren ved en tilfeldighet oppdaget det fikk hun panikk, og «nesten hjerteattakk». Det hjalp overhodet ikke da gutten forsøkte å berolige henne med at han «jo hadde gjort det mange ganger før». Kyr har denne rare blandingen av størrelse, kraft og sårbarhet, ja. Massive og «farlige» og litt vaklete og usikre på samme tid. Rart at det ikke er mer snakk om kyr igrunn. Kua gir oss rømme og entrecote, mye av den beste maten stammer fra kua. Kuer er ålreite dyr, men bare la meg slippe å ha dem småjoggende mot meg. 3 6 | en atn yth neeortnejso reb b B – post returadresse Kommuniké Delta postboks 453 4896 Grimstad ABONNER NÅ! Få 3 utgaver av Tara + Giordani Gold sminkesett for bare 129,- Nr 8 mai/juni 2012 Pris 69,95 Norges STØRSTE kvinnemagasin Vinn 1224 64,95 ust 2012 Pris Nr 11 juli/aug 1233 magasin STE kvinne R Ø T S s e Norg – få mer ut av livet! Taras vekteksp v livet! ut aert: 3875 – få merSPIS DEG RYNKEFRI! du den takle SLIK li ger sien sti e sjalu vond antrekk! llene Tara-mode : på reise rekk Afrikansokte ant safarim ● Spor ty i OL-byen ● spa-opphold listens for to! Tara-styte : ps ti ar sm VERDI KR r 10 Slik skjusle a 000 tr k e e d u d kiloene Jakten er i gang: ErADU Norges TAR R: kvinne? CHEgste Amodi CO (46) fikk Ta roenAne e slag: tilbakhjerne Veien på ke Vi jakter tilba S livet NORGEtil STE MODIG E (40): INNGrudt KVMona – Jobber best le har tueljeg når Filmak Diaz (39) roll Cameron full kont r Totalver d 1.245,- i DIN PRIS 129,- 20 å – Å være rtur to n re r va er m Stor sopm opplagt? u & t s lå b p motegOuid2e-ukers Prøv lusivt Ekskervju int Jane Fonda (74): – Jeg nyter eksotisk, herlig sex! uide: Joggesko-g Fargeglad og trendy i alle størrelser ● Lett og ledig r vin i per og tunikae RoséTop ● BADETØY Nyt●livet: Provence BC BC 786 786 11 08 kr 69,95 kr 64,95 ! n e t t e i d Droppog HER: – Farvel til sårbarheten TARA ten COAC glu e laktos + LEKKERT GIORDANI GOLD SMINKESETT FRA ORIFLAME Settet inneholder Bronzing Pearls, Powder brush, Volume Delight Mascara, Canary Diamond Sparkling Gloss og en praktisk kosmetikkpung. Bestill NÅ! Send TARGOLD til 2012 TJENESTEN KOSTER KR. 1,- Tilbudet gjelder kun nye abonnenter. Etter velkomsttilbudet får du Tara portofritt tilsendt i løpende 6 utgavers abonnement for kr 379. ( Med forbehold om evt. Porto- og prisendringer). Gaven sendes separat ca 3 uker etter at vi har mottatt din betaling. Abonnementet kan sies opp når som helst. Tilbudet gjelder ikke i utlandet. Tara forbeholder seg retten til å godkjenne orderen. Tara kundeservice; 23068748 / www.tara.no. Send TARGOLD til 2012
© Copyright 2024