Kommuniké 1/2011
kommuniké. 01.2011 b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g JOBBER UTE I ALLSLAGS VÆR SIDE 6–7 HAR ALZHEIMER OG ER I JOBB TEMA SIDE 10–14 LAR RIKE OG MISFORNØYDE NORDMENN GJENNOMGÅ SIDE 28–29 JENTENE PÅ TOTEN – HEDRET FOR LIKESTILLINGSINNSATS SIDE 16–20 NOVELLE: INNENFOR OG UTENFOR SIDE 22–23 2 | leder lederen Jobber deltid – blir ikke ledere «Skal man få til reell likestilling i arbeidslivet, må noe besluttes som gjør at det blir likestilling i familielivet.» norge har flere kvinner ute i arbeidslivet enn andre oecd-land, og de aller fleste av dem jobber i offentlig sektor. Hele 40 prosent av yrkesaktive norske kvinner jobber deltid, og svært få blir ledere, aller færrest i privat sektor. I Storbritannia viser en omfattende undersøkelse at kun en fjerdedel av britiske arbeidsgivere vil ansette småbarnsmødre. Så dramatisk er det nok ikke i Norge, selv om slike holdninger også finnes hos oss, til tross for at vi skryter av å være mest likestilt i verden. Noen liknende norsk undersøkelse er ikke gjort. Britiske arbeidsgivere frykter barselpermisjonen. I undersøkelsen «Feminist Myths and Magic Medicine» av Catherine Hakim ved London School of Economics påstås det at en velferdsordning, som foreldrepermisjonen, hindrer likestilling. I Storbritannia og i usa, hvor det er dårligere permisjonsordninger enn i Norge, er det forholdsvis langt flere kvinner som er ledere enn i Norge. I våre nordiske velferdssamfunn, i den såkalte nordiske modellen, har permisjonsordninger en egenverdi. Sosiale goder er byggesteiner i samfunnet. Barselpermisjon, permisjoner for å amme og muligheten til å jobbe deltid er viktig for å få beholde kvinnene i arbeid, for likestillingen og for å opprettholde kjøpekraften. Å jobbe deltid og samtidig satse på en lederstilling er utfordrende. Skal mor gjøre karriere må hun jobbe fulltid og ha barnet/barna i barnehagen, hos en dagmamma, hos en au pair, hos bestemor og bestefar - eller hos far. Da må far være mer hjemme. Han kan nok likevel beholde sin opparbeidede karriereposisjon, selv om han noen måneder er hjemme hos barnet. Mange menn frykter nok ennå, i hvert fall i privat sektor, at permisjonen kan koste noen trinn på karrierestigen. Derfor må den tvungne fedrekvoten økes. Dersom fedrekvoten ikke benyttes, må foreldrene miste disse ukene. Da vil flere velge å dele omsorgen for barna mer likt og det kan bli lettere for kvinnene å bli ledere. Arbeidsmarkedet og familielivet har kanskje ikke endret seg så mye som mange skulle ønske. Vi vil gjerne ha i pose og sekk. Ja takk begge deler, mor og far like mye i jobb, like karrieremuligheter og like mye hjemme med de minste. Da må holdninger endres. Menns foreldrepermisjon må økes og utnyttes fullt ut. Hvorfor ikke gjennomføre forslaget fra flertallet i likelønnskommisjonen: Tre uker til mor før fødselen, så 17 uker for henne, 17 uker for ham og til slutt 17 uker til deling. En tredjedel av pengene skal gå til faren. Dessverre var både statsministeren og finansministeren imot dette forslaget. Tiden kan nå være inne for å forsøke noe slikt. Dersom kvinnen vil amme så lenge som mulig må hun gis nok ammefri selv om hun er i jobb. Dette kan man finne praktiske løsninger på. Yrkesdeltakelsen i Norge er på topp i verden. Begge kjønn må få mulighet til karriere, ikke minst på det faglige området. Et paradoks er imidlertid at selv om flere kvinner enn menn nå tar høyere utdanning, så velger mange å være hjemme med barna. Kvinnene velger de nære ting. Vil de heller det enn å være sjefer så er det et legitimt verdivalg. Økt og tvungen pappapermisjon er det som sterkest kan få menn hjem når barna er små og å få kvinnene raskere ut i arbeid og i større stillingsbrøk. Skal man få til reell likestilling i arbeidslivet, må noe besluttes som gjør at det blir likestilling i familielivet. Noe tvang med hensyn til fordelingen av antallet permisjonsuker for mor og far må til for å få mennene mer hjem og kvinnene mer ut i arbeidslivet, til fulltidsstillinger og lederjobber. Dersom det er målet. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] | Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 3. februar | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset innhold | 3 innhold #1>2011 27 24 10 16 33 04 Flere ledige i det offentlige 06 Slik slipper du å fryse på jobb 08 Delta-lederen 09 Flertall ønsker offentlige tjenester på anbud 10 tema: Mulig å jobbe til tross for diagnosen Altzheimer 15 Din arbeidsdag 16 Jentene på Toten – hedret for sin likestillingsinnsats 22 novelle: Innenfor og utenfor 24 Blomstrende medlemskveld med Finn Schøll 25 Lunt skråblikk på kjønnsroller med Louis Jacoby 27 Smånytt 28 Frispark med Andreas Hompland om rike og misfornøgde nordmenn 29 Sitater 30 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet. 32 etter jobb: Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky forsidebilde hege heløe 35 petit: Seirende inn i det nye året foto erik norrud. flickr.com. the prime minister’s office, astrid krangnes, colourbox 4 | nyheter tekst gunhild lervåg FLERE KJEMPER OM JOBBENE I DET OFFENTLIGE Det siste året har arbeidsledigheten økt mest i offentlig sektor. Det merker spesielt unge kvinner innenfor pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid. Nesten 4.000 står uten arbeid innenfor helse, pleie og omsorg. Det er 21 prosent flere enn for ett år siden. Illustrasjonsfoto: Colourbox nyheter | 5 «Det er trist å se at unge som tar en utdanning som alle vet er uunnværlig i framtida, blir satt på vikar- eller ringeliste» jette dyrnes leder i helsefagarbeidere i delta ved årsskiftet sto 70.000 helt uten jobb, viser tall fra nav. Fortsatt er unge menn og byggenæringen hardest rammet av ledigheten, men det siste året har ledigheten økt mest innenfor yrkesgrupper som for en stor del hører til offentlig sektor. Undervisning, helse, pleie og omsorg og barne- og ungdomsarbeid er de områdene hvor ledigheten stiger mest. Men selv omarbeidsledigheten vokser i disse yrkesgruppene, er den fortsatt lav, understreker Arbeids- og velferdsdirektoratet: • 3.900 står uten arbeid innenfor helse, pleie og omsorg. Det tilsvarer 1,1 prosent av arbeidsstyrken. Det siste året har 662 nye ledige kommet til. Det tilsvarer en økning på 21 prosent. • 2.782 barne- og ungdomsarbeidere står uten jobb. Det utgjør 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Økningen det siste året er på 15 prosent. • Til sammenligning er 10.179 byggog anleggsarbeidere ledige. Det tilsvarer fem prosent av hele yrkesgruppa. rammer unge kvinner – Vi har merket at det vanskeligere å få jobb for helsefagarbeidere, sier leder Jette Dyrnes i yrkesorganisasjonen Helsefagarbeidere i Delta. Hun synes det er trist å se at unge som tar en utdanning som alle vet er uunnværlig i framtida, blir satt på vikar- eller ringeliste. Ifølge nav rammer ledigheten i det offentlige først og fremst kvinner i alderen 20–40. Kvinner er i flertall i disse yrkene, og ledigheten rammer dem som ikke er i fast jobb. forsiktigere med ansettelser Men hvorfor stiger arbeidsledigheten blant yrkesgrupper knyttet til det offentlige? Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo gir denne forklaringen: – De siste årene har sysselsettingen i offentlig sektor økt. Men samtidig har forbruket i offentlig sektor økt mer enn inntektene. Dermed har kommunenes gjeld økt. Framover må kommunene spare mer, og da blir de også forsiktigere med nyansettelser. Derfor er det blitt vanskeligere å få jobb, sier Steinar Holden. – Dette rammer dem som er i midlertidige stillinger eller skal inn på arbeidsmarkedet, men de faste jobbene i det offentlige er like trygge som før, påpeker han. trygg havn Også økonomiprofessor Espen Moen ved Handelshøyskolen BI mener at jobbene i offentlig sektor er like trygge som før. Han peker på at finanskrisen har ført til at flere søker mot det trygge. – I urolige perioder søker arbeidstakere seg mot en trygg havn. Offentlig sektor framstår som en slik trygg havn. Færre slutter i jobbene, og flere strømmer til. Det kan være forklaringen på at arbeidsledigheten for disse yrkesgruppene øker, mener han. Han trekker også fram at offentlig sek- tor er en stor arbeidsplass i distriktene. En svekkelse av arbeidsmarkedet i distriktene fører til at flere søker seg mot det offentlige, sier Moen. søkere fra det private nav forklarer økningen i offentlig sektor med at ledigheten har vært svært lav innenfor disse yrkesgruppene. Høyere ledighet innenfor privat sektor har ført til økt konkurranse om de ledige jobbene også innenfor offentlig sektor. Også ks, som representerer kommunenes interesser, stiller seg bak denne forklaringen. trang kommuneøkonomi Kommuneøkonomien spiller også inn. Rundt halvparten av landets kommuner kutter i velferdstilbudet i 2011. Kuttene vil ramme omsorgstjenester, skoler og barnehager. Det viser nrks kommuneundersøkelse hvor 250 av 430 ordførere har svart. – Når budsjetter skal reduseres, blir det flere barn pr. voksen og færre stillinger. Alle smutthull i bemanningsnormen utnyttes, sier leder Mariann Fjeldstad i Barne- og ungdomsarbeiderforbundet i Delta. – Det er også en tendens at arbeidsgiveren ønsker flere pedagoger, og at det går på bekostning av fagarbeiderne. Når barnehagene må spare, ansetter de heller ufaglærte enn faglærte, sier Fjeldstad. «Framover må kommunene spare mer, og da blir de også forsiktigere med nyansettelser» steinar holden økonomiprofessor 6 | nyheter tekst gunhild lervåg FRYSER DU PÅ JOBBEN? Du kan ikke gå hjem fra jobb selv om du fryser. Men du kan be verneombudet gjøre noe med det. Pål Fjelldal er trafikkbetjent i Harstad kommune. Den tyngste tida for trafikkbetjentene i Harstad er november og desember. Da skifter været ofte, og det er lite dagslys. Nå er sola endelig tilbake. Foto: Geir Olaf Rognså nyheter | 7 NORDLENDINGER TIPSER SØRINGER senhøsten ble rekordkald over store deler av landet i fjor. Og mange steder satt kulda godt fast i januar også. For noen fører det kalde været til heller kalde arbeidsdager, enten fordi de jobber utendørs eller fordi det ikke er mulig å få opp varmen innendørs. over 19 grader Det kan være svært ubehagelig når det er for varmt eller kaldt på arbeidsplassen. Lov eller forskrifter inneholder ingen faste temperaturgrenser, men Arbeidstilsynet anbefaler at innetemperaturen holdes under 22 grader ved lett arbeid i perioder med oppvarmingsbehov. Temperatur under 19 grader eller over 26 grader skal unngås, slår Arbeidstilsynet fast. Selv om innetemperaturen på arbeidsplassen din er under de anbefalte 19 gradene, kan du ikke gå hjem på grunn av temperaturproblemene alene. Ta problemet opp med arbeidsgiveren din, gjerne gjennom verneombudet eller arbeidsmiljøutvalget. Dersom det ikke hjelper, kan du tilkalle Arbeidstilsynet, som kan gi pålegg om tiltak. Arbeidsgiver skal være forberedt på temperaturvariasjoner og planlegge deretter. Hvis problemene kommer igjen år etter år, bør du be arbeidsgiver om å utarbeide rutiner for temperaturbelastninger. kortvarig trøst Om kulda har krøpet inn dørene på arbeidsplassen din, kan du trøste deg med at den fører noe godt med seg. Lett, kortvarig kulde øker våkenheten og yteevnen. Men trøsten er kortvarig. For kulda går så til angrep på konsentrasjonen og evnen til å ta imot og tolke sanseinntrykk. Deretter hemmes motorikken. Fingerferdigheten og presisjonen Trafikkbetjent Pål Fjelldal har arbeidsklær som passer i allslags vær. blir dårligere, og tempoet går ned. Musklene kan bli stive, og reumatiske plager forsterkes. Enkelte blir mer mottakelige for infeksjoner. menn tåler kulde best Flere undersøkelser tyder på at menn tåler kulde bedre enn kvinner. En viktig grunn til det er at menn er større enn kvinner og har større muskelmasse. Menn har også bedre forutsetning for å håndtere kalde redskaper enn det kvinner gjør. Det skyldes at menn ofte har tykkere hud som isolerer bedre, skriver Statens arbeidsmiljøinstitutt i rapporten Utredning om virkning av arbeid i kalde omgivelser. mer hardføre på dagen Rapporten slår også fast at • Yngre tåler mer kulde enn eldre gjør, men det er først rundt pensjonsalder forskjellen blir vesentlig. • Personer vokst opp på høyere breddegrader tåler kulden bedre enn folk fra lavere breddegrader gjør. • Vi tåler også kulde bedre på dagtid enn om natta. pass på hverandre Varm lue, gode hansker og sko må til ved arbeid utendørs i kulda. Hvis normalt varmt tøy ikke verner godt nok mot kulda, må arbeidsgiver stiller med passende klær. Slik bekledning regnes som personlig verneutstyr og skal betales av arbeidsgiveren. Kolleger som arbeider lenge i kulda, bør følge med på hverandre. klart det kan være litt slitsomt med nordavind i øynene og regn og skvett, men har du gode klær, finnes det ikke dårlig vær, mener parkeringsleder Geir Olaf Rognså i Harstad kommune. I sju år har han vært trafikkbetjent og erfart at det er helt greit å jobbe ute i alt slags vær. Arbeidsgiveren hans sørger for at de har klær som passer til alle årstider. klager lett – Det gjelder bare å kle seg godt. Ha tørre, varme klær og gå ikke våt, råder han. Han ler litt av søringer som klager over kulde og litt snø. – Kommer det ti centimeter snø sørpå, blir det kaos og lange radioinnslag. Vinteren har vært uvanlig kald i Sør-Norge, men ikke kaldere enn den vi bruker å ha. Hva er det de klager over? Selv ser han fram til månedene som kommer nå. Sola vender tilbake, og med noen få minusgrader er dette ei flott tid, synes han. høsten verst Den tyngste tida for trafikkbetjentene i Harstad er november og desember. Da skifter været ofte, og det er lite lys. – Trafikkbetjentene skal fotografere feilparkerte biler, men det er vanskelig når det er helt mørkt, sier han. Bruk av utstyr er det største problemet når det stormer rundt ørene. – Det er ikke lett å fylle ut giroer med penn når det regner sidelengs, sier han. Han er glad for at giroene nå er byttet ut med en pda – en slags utvidet mobiltelefon med skriver. – Utstyret er levert sørfra, og det tok litt tid før leverandøren skjønte hvordan forholdene er her. De første vi fikk tålte ikke kulde og fukt, men nå har de heldigvis blitt bedre, sier Geir Olaf Rognså. 8 | d e lta - l e d e r e n deltalederen 2011 – ET SPENNENDE ÅR FOR DELTA! stor oppmerksomhet om ulike pensjonsordninger i mediene den siste tiden har fått mange av våre medlemmer til å sette spørsmålstegn ved egen pensjon. Hvilke rettigheter har jeg, og hva er best - offentlig eller privat pensjon? I 2009 sa en samlet fagbevegelse nei til forslaget som da lå på bordet fra regjeringen. Vi håpet at det hadde vært mulig å finne en mer langsiktig og bærekraftig løsning som i sterkere grad hadde stått seg i forhold ny folketrygd. Vi har hele tiden sagt at vi er villige til å sette oss ved forhandlingsbordet igjen. En slik prosess må vi først starte internt i ys, og deretter jobbe sammen med de andre arbeidstakerorganisasjonene. Ved eventuelle nye forhandlinger håper jeg vi også denne gangen kan stå løpet ut sammen, og at vi får til en bred enighet på tvers av organisasjonene. For oss i Delta blir 2011 et år med store og viktige utfordringer. Organisasjonsutvikling (ou-prosessen) er sentral, og vi skal videreføre arbeidet med politikkgrunnlag og politiske aktiviteter for å kunne påvirke utviklingen av framtidas velferdssamfunn. Der vil blant annet Kommunevalg 2011 stå sentralt. Involvering og forankring vil vi vektlegge i de ulike prosessene og aktivitetene, og jeg håper dere vil benytte anledningen til å være både pådrivere og ballspillere. En av tre kvinner dør av hjertesykdom. Til sammenligning dør en av fire kvinner av kreft. Det siste er allment kjent, det første er ukjent for de fleste. Nesten all forskning på hjertet gjøres på menn, av menn. Kvinner som rammes av hjerte- og karsykdommer har andre og svakere symptomer ved hjerteproblemer enn menn. Mer forskning kan redde liv og det forskes for lite på kvinner og hjertesykdom. Som forbundsleder i en organisasjon med om lag 78 prosent kvinner var det derfor enkelt å takke ja til å være en av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (lhl) sine hjertedamer i kampanjen «Hjertelig hilsen». Jeg vil gjerne bruke tid og energi for å bidra til å finne flere svar på dette gjennom økt forskningsinnsats. Som hjertedame skal jeg derfor være med på ulike arrangement rundt i hele landet denne våren, og håper å møte mange av dere da. I skrivende stund har vi nettopp gjennomført et frokostmøte der vi la fram analysen «Deltid, kompetanse og inkludering» – om framtidas arbeidskraftproblematikk, som Arbeidsforskningsinstituttet (afi) har utarbeidd på oppdrag for Delta. Her skisserte blant annet Kommunenes Sentralforbund (ks) ulike innsatsområder for arbeidet med dette. Alle disse innsatsområdene fanges opp av Deltas helhetlige politiske strategier rundt hvordan vi skal møte framtidas velferdsutfordringer, og vi ser fram til et godt framtidig samarbeid med ks. Nå følger vi denne rapporten opp med møter i det politiske miljøet. Vi er i gang,– og jeg ønsker dere alle med på laget i et aktivt og allsidig år. gunn olander Forbundsleder nyheter | 9 tekst gunhild lervåg foto colourbox FOLKET VIL KONKURRANSEUTSETTE Bare en av fire nordmenn mener det er galt å sette kommunale tjenester ut på anbud. Delta er skeptisk. snøbrøyting, renovasjon, pleie og omsorg – sett oppgavene ut på det åpne markedet. Det mener et flertall av befolkningen, ifølge en undersøkelse som er utført for Næringslivets Hovedorganisasjon (nho). 1.900 nordmenn ble i november spurt de mener det er riktig eller galt å konkurranseutsette kommunale tjenester. • 57 prosent mener det er riktig å gjøre det • 23 prosent mener det er galt ok å tjene penger Enda flere stiller seg positive til å konkurranseutsette pleie- og omsorgstjenestene: • 7 av 10 mener det ikke spiller noen rolle om det er privat eller offentlig ansatte som utfører tjenestene for kommunen, så lenge de kommunale tjenestene er gode. • Et flertall (6 av 10) mener også at også det er akseptabelt at bedriftene tjener penger på drift når tjenestene er like bra eller mer effektive enn kommunens. Blant dem som har gjort seg opp sin mening, er det flertall i alle politiske par- tier, med unntak av sv og Rødt, for konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Også i Arbeiderpartiet er det flertall, der 44 prosent mener det er riktig, mens 34 synes det er galt. delta skeptisk Kommunenes kjernevirksomhet bør drives av det offentlige, ikke av private aktører. Skole, helse og omsorg bør drives kommunalt og ikke settes ut på anbud, er Deltas prinsipielle holdning. – Vi ser at lønninger dumpes og at arbeidsvilkårene blir dårligere ved konkurranseutsetting. Deltidsbruken går også ofte opp ved konkurranseutsetting, sier politisk rådgiver Knut Roger Andersen i Delta. Derfor er Delta skeptisk til enhver form for konkurranseutsetting. lik lønn for likt arbeid Andersen understreker at Delta jobber for at medlemmene skal ha like gode arbeidsavtaler uavhengig om arbeidsgiveren er offentlige, en ideell aktør eller kommersiell. For eksempel skal en sykehjemsansatt ha like gode lønns – og arbeidsvilkår enten de er ansatt i kom- munen, Kirkens Bymisjon eller Adecco. Det samme gjelder barnehageansatte. Delta jobber for at de skal ha like gode forhold, enten de jobber for kommunen eller i en privat barnehage. ko n k u r r a n s e u t s e t t i n g Konkurranseutsetting betyr at driften av en kommunal tjeneste utsettes for konkurranse. Det skjer ved at kommunen gjennom anbud lar flere eksterne aktører konkurrere med kommunens egen virksomhet om å drive tjenesten. Konkurranseutsetting innebærer at kommunen beholder totalansvaret for tjenesten. Ved privatisering overlates både driften og det juridiske ansvaret overlates til andre aktører. 10 | tema tekst & foto hege heløe Fritz Utz prøver å la være å tenke på sykdommen som har rammet ham. Han gjør det han alltid har gjort. tema | 11 – JEG HAR ALZHEIMER OG VET AT DET ER EN LUMSK SYKDOM Fritz Utz (52) går på jobb på Nordlandssykehuset hver dag selv om han har fått sykdommen Alzheimer. – Da jeg fortalte hva som feilte meg, var ikke et øye tørt på avdelingen, forteller han. fritz utz er en av de rundt 1.200– 1.400 personene under 65 år som har en demenssykdom i Norge i dag. Siden han fikk diagnosen Alzheimer, har han vært åpen om sin situasjon. For han er det ikke noe alternativ å skjule hva som feiler han. Det er bedre å spille med åpne kort. Og så får folk ta han som den han er. – Jeg har Alzheimer og vet at det er en lumsk sykdom. Men for meg er det viktigere at folk forstår hvorfor, enn at de går og lurer, sier Utz. Han har fått veldig mye positiv tilbakemelding fra familie, venner og kolleger på at han har valgt å fortelle åpent om hvordan han har det. skule skjære en list med 45 graders vinkel. Kona måtte bistå og fortelle han nøyaktig hvor han skulle skjære. Det var vanskelig å tenke praktisk. – Jeg følte meg jævlig liten, sier han ærlig. Han ble ganske fortvilet over seg selv. Det hjalp ikke at han rota bort utstyret og ikke klarte å finne det. Så viste det seg at det hele tiden hadde ligget på gulvet bak ham. Han må le litt av episoden. Han har galgenhumor, og understreker at det har vært viktig å ha humor midt i alt det som er vanskelig. fikk kritikk Også på jobben begynte han å gjøre feil. Fritz er utdannet hjelpepleier med glemte gamle kunster videreutdanning innen psykiatri. Han – Jeg begynte å få mistanke om at det var har i mange år arbeidet på steril-sentranoe galt med meg da jeg skulle legge nytt len på Nordlandssykehuset i Bodø. Her gulv i stua, forteller Utz. er det veldig viktig å legge rett kirurgisk Det er nå to år siden episoden, og han instrument i rett brikke. Han fikk en del husker klart hva som skjedde. Han har negativ tilbakemeldinger på arbeidet han alltid regnet seg som en handyman. Som utførte. sønn av en møbelsnekker har han hjul– Slengbemerkningene tok på, fortelpet til utallige ganger med slikt arbeid. ler Utz. Han ble kalt inn på teppet og Plutselig ante han ikke hvordan han fikk med seg Deltas plasstillitsvalgt, May >>> 12 | tema Fritz Utz stikker gjerne innom Deltas servicekontor i Bodø. Her treffer han sekretær Rita Mathisen og rådgiver Eigil Horsdal. – Her er jeg alltid velkommen. Jeg benyttet ofte kontoret her da jeg var i styret for po. Har de ikke tid til å snakke med meg, så kommer jeg bare tilbake en annen dag, sier Fritz Utz. Fritz Utz vært et ja-menneske hele livet. Sykdommen har fått han til å lære seg å si nei, og å prioritere annerledes i livet. Her i hyggelig passiar med Eigil Horsdal ved Deltas servicekontor i Bodø. Britt Alstrin, i møte med arbeidsgiver. Det hjalp å ha organisasjonen i ryggen. Det ble mange møter, og han fikk beskjed av arbeidsgiver om å søke legehjelp. – Jeg ba om å få full undersøkelse. Etter flere tester, ct, mr fikk han beskjed om at det var Alzheimer. Selv om det var et sjokk å få diagnosen, følte han lettelse over å finne ut hva som feilte han. – Da jeg fortalte om hva som feilte meg, var det ikke et tørt øye på avdelingen, forteller Utz. Han understreker at han i det lengste vil arbeide. Han har fått tilrettelagt arbeidet ved steril-sentralen og jobber fra ni til to. – Arbeidsoppgavene mine er endret, og jeg gjør arbeid som avlaster de andre. Sjefen min sier at avdelingen er blitt mer effektiv nå enn tidligere, sier han. Utz skryter av arbeidsmiljøet og av sjefen som har sørget for at han har kunnet stå i jobb. – For ti år siden var jeg mer stressa. Jeg sa ikke nei når folk spurte meg om noe. Nå sier jeg av og til nei, og det kan folk nesten ikke tro. Jeg er blitt veldig bevisst på å tenke mer på meg selv og på fruen enn det jeg gjorde før, forklarer han. Han forteller at musikken er en viktig del av livet. Han spiller i sykehusbandet «Hospitalet» og trakterer både gitar og slagverk. Ofte setter han på seg høretelefonene og lytter til musikk i flere timer. Det er avkopling for han. Musikken det går i er både country, viser og populærmusikk. – Jeg blir mer opplagt når jeg gjør ting jeg trives med. Det nytter ikke å stresse eller gjøre ting i hurtig tempo. Da går alt i svart, sier Utz. – Skal jeg for eksempel vaske klær eller lage mat, så gjør jeg det sakte, sier han, og forteller at han måtte sette timer på kaffetrakteren. – Jeg satte ofte på kaffe og begynte å gjøre andre ting imens. Og så hadde jeg glemt hele kaffertrakteren, forklarer han unnskyldende. Utz prøver å la være å tenke på sykdommen som er der. Han gjør det han alltid har gjort. De har vært gift i 28 år og forholdet er ikke forandret nevneverdig, sier Utz. Fritz Utz har tre barn på 22, 25 og 27 år. Til å begynne med var det et sjokk for dem å få vite om diagnosen. Det var en del tårer, og de ble veldig lei seg. – Datteren min er hjelpepleier, og hun dro straks på biblioteket for å lese om sykdommen, forteller Utz. Da de så hvor avslappet faren var, konkluderte de nøkternt: – Han pappa e nu han pappa. Sånn e det, forteller han stolt. – Jeg synes barna har taklet situasjonen bra. De har fått svar på hvorfor jeg er blitt som jeg er, sier Utz. Ingen andre i familien hans har hatt Alzheimers. Hvorfor han har fått sykdommen, vet han ikke. roligere liv Utz klarer fortsatt å kjøre bil. Kona mener til og med at han er blitt en rolisånn e nu han pappa gere sjåfør, nå som han ikke har det så – Hvordan har familien din håndtert travelt. Han vil at livet skal være mest situasjonen? mulig som før. – Kona mi er min største støttespiller. – Hvordan er livet ditt forskjellig nå Hun minner meg på alt mulig. kontra for ti år siden? tema | 13 Fritz Utz har fått diagnosen Alzheimers. Han har fått tilrettelagt arbeid ved sterilsentralen i Bodø og trives med å kunne gjøre nytte for seg på jobb. Han anbefaler andre å være åpen om diagnosen. – Sjefen min sa: Din åpenhet gjør det så mye enklere for meg å forholde meg til deg, forteller Utz. – Vil jeg ta på meg vaderne og fiske i seks timer, så gjør jeg det. Jeg hjelper til der jeg trengs og bistår barna mine med kjøring og annet arbeid som jeg kan utføre. – Hva har vært vanskeligst? Utz drar lenge på det og svarer til sist. – Jeg prøver å stoppe opp og finne løsninger. Andre ganger, når det stopper helt opp, så tenker jeg: Hva ville fadern ha gjort? Jeg prøver å tenke alternativt og ser ingen begrensninger i meg selv til tross for sykdommen, sier han. Han fremhever at han har hatt og har mye glede av Delta og yrkesorganisasjonen. – Den tryggheten jeg har gjennom organisasjonen er enestående, sier han. Det gjør at jeg fremdeles stiller opp for Delta når jeg har mulighet til det, sier Utz. åpenhet gir ro – Har du noen råd til andre i samme situasjon? – Vær åpen om sykdommen og svar på spørsmål. Når jeg er åpen, er det letdelta betyr mye tere for folk å forholde seg til meg. Dette Fritz Utz har vært medlem av Delta i ti er en diagnose man kan holde i sjakk en år. Han har vært fylkeskontakt for Pleie- stund med medisiner, men det blir bare og omsorgsansatte (po), nå Helsefagar- verre, sier Utz. beidere i Delta. Siden ble han valgt inn i – Dette er jo en «gammelmannssykstyret for po, noe han trivdes meget dom». Man vet aldri hvordan man godt med. Han følger med hva som skjer takler det. Noen blir deprimerte og må i organisasjonen og vil gjerne ha infor- ha psykiatrisk hjelp. Jeg takler det på masjon. Han stikker fortsatt servicekon- min måte, og slipper å bli deprimert, selv toret for Delta i Bodø. om det sved å få en slik diagnose midt i – Her får jeg med meg siste nytt og blir fleisen, forteller han. tatt godt imot. Hvis de ikke har tid til å Han velger likevel å la være å tenke på prate, kommer jeg igjen en annen dag, det. Han forsøker heller å leve i nuet og forteller Utz. ta ting mer med ro. – Jeg velger å leve med sykdommen istedenfor mot den. Jeg tar en dag av gangen og gjør det jeg lyst til og i mitt eget tempo. Hadde jeg skullet gjøre noe jeg ikke trives med, så ville jeg nok lagt inn årene mye tidligere, sier Fritz Utz. Saken har tidligere stått på trykk i Ressurs (medlemsbladet til Helsefagarbeidere i Delta) alzheimers sykdom Rundt 70.000 er demente i Norge i dag. Om lag 10.000 personer rammes årlig. Over 300.000 pårørende er berørt av sykdommen. Demens er forårsaket av sykdom i hjernen. Alzheimers sykdom er den vanligste formen. Demens fører til varig svikt, med symptomer som dårlig hukommelse, redusert orienteringsevne, problemer med daglige gjøremål og personlighetsendringer. Rundt 1.200–1.400 er under 65 år har Alzheimer i Norge i dag.To tredeler av dem var i jobb da de fikk diagnosen >>> 14 | tema 10 tidlige tegn på demens Listen under er en oversikt over vanlige tegn på demens. Hvis du har lagt merke til noen av disse symptomene hos noen du kjenner, bør han eller hun oppsøke lege for en grundig undersøkelse. 1 Hukommelsestap som påvirker arbeidsevnen Det er normalt å glemme et gjøremål, en tidsfrist eller navnet til en kollega. Men hyppig glemsomhet eller uforklarlig forvirring hjemme eller på arbeidsplassen kan være tegn på at noe er galt. 2 Problemer med å utføre vanlige oppgaver Folk som har det travelt, kan glemme detaljer. For eksempel hender det at man lar noe stå på komfyren litt for lenge eller at man glemmer å servere noe av tilbehøret til et større måltid. Personer med demens kan lage et måltid, men glemme å servere det, og til og med glemme at de har laget mat. 3 Språkproblemer Alle mennesker har av til problemer med å finne de riktige ordene. En person med demens kan glemme helt enkle ord, eller bruke ord som er meningsløse i sammenhengen, slik at setninger blir vanskelig å forstå. 4 Desorientering i forhold til tid og sted Det er normalt å være i tvil om hvilken ukedag det er eller hva en skulle ha kjøpt i butikken. Personer med demens kan gå seg bort i sitt eget nabolag, uten å vite hvor de er, hvordan de kom dit, eller hvordan de skal finne veien tilbake til sitt eget hjem. 5 Svekket dømmekraft Det er vanlig å feilberegne og for eksempel ikke ta med en genser eller jakke på en kjølig kveld. En person med demenssykdom kan gå i butikken med badekåpe, eller ha på en tykk genser på en varm dag. 6 Problemer med abstrakt tenkning Det kan være vanskelig nok for mange å håndtere alle sider ved sin personlige økonomi. For en person med demens kan det være helt umulig å forstå tall og foreta enkle regnestykker. 7 Feilplassering av gjenstander Alle mennesker roter bort nøkler og lommebøker fra tid til annen. En person med demens kan legge gjenstander på fullstendig gale steder: Strykejern i kjøleskap og armbåndsur i sukkerkoppen. De har ingen forklaring på hvorfor tingene ble plassert der. 8 Forandringer i humør og atferd Alle opplever svingninger i stemningsleie. Det er en del av å være menneske. Personer med demens har en tendens til å vise tegn til raskere svingninger, uten noen åpenbar årsak. 9 Atferdsforandringer Det er ikke uvanlig å endre seg til en viss grad etter hvert som man blir eldre. En person med demens-sykdom kan gjennomgå en dramatisk forandring i væremåte, enten plutselig eller over lengre tid. En person som tidligere var ubekymret og sorgløs kan bli sint, mistenksom eller engstelig. 10 Tap av initiativ Det er normalt å gå lei av husarbeid, jobb eller sosial omgang. De fleste vil imidlertid opprettholde en interesse for slike aktiviteter, og kanskje etter hvert få tilbake gnisten. En person med demens forblir uinteressert og uengasjert i mange tidligere aktiviteter. Listen er laget av Alzheimerforeningen i usa, og er oversatt av og gjengitt med tillatelse fra Pfizer. d i n a r b e i d s dag | 1 5 Å FÅ LOV Å HJELPE tekst audun hopland foto gunhild lervåg n av n : Bjørn Stark a l d e r : 37 s i v i l s tat u s : Har familie, to barn b o s t e d :Tromsø s t i l l i n g : Ambulansearbeider y r k e s o rg a n i s a s j o n : a m p y lø n n : Som ambulansearbeider i full jobb og med de tillegg som hører til, husker ikke summen t i l l i t s v e rv : Ikke nå, men jeg var tillitsvalgt tidligere i ambulansetjenesten i Tromsø f r i t i d s i n t e r e s s e r : Er på havet, putrer rundt i ei lita snekke. Ellers spiller jeg musikk, kristne sanger. h va l i k e r d u å s p i s e ? God mat, har ikke noen favoritt. Jeg drikker mineralvann uten sukker med litt kullsyre i og juice Hva gjør du på jobben? Vi har mye fysisk arbeid med å bære folk opp og ned fra alle etasjer. Folk som er opererte, som ligger eller som ikke klarer å gå. Åtti prosent av dem vi hjelper har vanlige lidelser. De er syke eller skadet. Vi har også turer hvor vi henter folk som egentlig ikke trenger ambulanse. Noe ringer og sier de ikke kan gå, selv om de kan det, noen har ikke penger og av og til ringer kona og sier at mannen er syk – uten at det er så alvorlig. Kun tjue prosent av turene er akutte. Hvordan vil du beskrive en vanlig arbeidsdag? Først har vi en morgensamling. Vi tar opp noe som har hendt og generelle tema. Noen dager er det undervisning. Så piper radioen og vi kjører ut. Noen dager er det kjøring hele dagen, andre dager er det helt rolig. Vi har 9.000 turer i året i Tromsø, som har 70.000 innbyggere. Sykebilen er et mobilt kontor. Bilen må fungere. Innimellom må vi få spist. Arbeidsdagene er fulle av skiftende oppgaver – bilvask, kjøring av barn, voksne og gamle. Ofte kjenner vi pasienten fra før. Når vi er ferdige med turene, så er vi ferdige for dagen. Hva slags arbeidsantrekk har dere? Vi er på vakt og har én uniform for sommer og én for vinter. Vi burde hatt bedre klær. Utrykningsteam på sykehus har både mer varierte størrelser i klærne og bedre utstyr. Hos oss må vi dele på vinterbuksene. Hva gjør du for å utvikle deg i jobben? For et halvt år siden begynte jeg på sykepleierutdanningen, så nå er jeg fulltids sykepleierstudent og jobber halv stilling som ambulansearbeider. Før eller seinere blir det krav om sykepleierutdanning i ambulansetjenesten. Det vil også øke arbeidsmulighetene på den prehospitale tjenesten. Jeg kan da få jobb i akuttmottak på en sykehusavdeling. Jeg ønsker å bli anestesisykepleier. Hva gjør du om ti år? Om ti år jobber jeg et annet sted innen luftambulansen og er enten med fly eller helikopter. Hva ville du sagt til Delta-lederen hvis du fikk henne på tomannshånd? Jeg møtte henne under streiken i fjor. Og vil si takk for sist og takk for at Delta prioriterer ambulansetjenesten. Så vil jeg be Delta om å se på arbeidstidsordningene og lønnsforholdene. Det er fortsatt rom for forbedringer Vi er på jobb 365 dager i året og må få betalt for at vi alltid er på vakt. Hva er det beste med jobben? Jeg liker at det skjer litt og trives godt med de faglige utfordringene uten at det er dramatisk. Jeg trives med å være ute. Det beste med jobben er å få lov å hjelpe dem som trenger det. Når jeg har tatt meg av unger og berga liv, så husker jeg det lenge. Hva er det verste/vanskeligste? Å føles seg maktesløs – som for eksempel det å ta seg av barn med uhelbredelige sykdommer, som kanskje skal dø om et halvt år, og mishandlede unger som er så skadet at livet ikke kan reddes. Lukten og synsinntrykket av mennesker som er helt forkullet i brann er også vanskelig å bearbeide. 1 6 | r e p o r ta s j e tekst vetle daler foto erik norrud transpersoner i yrkeslivet v i n n e r av y s - l i k e s t i l l i n g s p r i s JENTENE PÅ TOTEN HEDRET FOR SIN INNSATS FOR LIKESTILLING Marion Arntzen og Harald Sundby ble landskjente gjennom programserien «Jentene på Toten» på nrk2. På Steensveen ressurssenter hjelper de transpersoner gjennom en vanskelig overgangsfase i livet. – Denne prisen er et tydelig uttrykk for at vi er på rett spor. Det gir oss mot og styrke til å fortsette videre, sier de. Harald Sundby og Marion Arntzen, kjent fra programserien «Jentene på Toten», ble tildelt likestillingsprisen i 2010 for sitt arbeid for transpersoner. r e p o r ta s j e | 1 7 Tenk deg at du må skjule noe av det viktigste i livet ditt for familie, venner og kollegaer. Tenk deg at du hver dag frykter for å bli avslørt og avvist. Slik har mange transpersoner det, fordi vi lærer å sette folk i båser. – Kunnskap er våpenet, sier Harald Sundby og Marion Arntzen, som ble tildelt ys’likestillingspris for 2010. – Like barn leker kanskje best, men ulike barn skaper nye leker. Der alle tenker likt, blir ikke mange nye tanker tenkt, sa Harald Sundby da han og kona Marion Arntzen mottok likestillingsprisen. – Dette er en pris til alle som bidrar til å gjøre menneskelig mangfold synlig i samfunnet, mente de. mangfold gir kreativitet Få dager etter prisutdelingen besøker vi dem på Kapp på Toten. Her ligger Stensveen, vakkert plassert ved Mjøsa. Høstsola varmer gjennom vinduene i det store, hyggelige kjøkkenet. – Å motta prisen på scenen i Oslo var som å sveve ut av seg selv. Jeg er mest glad i å snakke for andre enn på vegne av meg selv. Å få oppmerksomhet selv er heftig, sier Marion Arntzen. – Å stå der oppe og se utover en sal med så mange positive mennesker var sterkt. – Vi har aldri forventet å få noen priser, men etter hvert har det blitt flere. Homofryd-prisen var for eksempel veldig hyggelig å få, men når vi får ys-prisen, da blir det «for alle». – Det var en som sa til meg at: «Plutselig er det seriøst». Og det er noe der, sier Marion. s i tat f r a g j e s t e b o k a p å s t e n sv e e n : «‹Broderen› har hatt møter i distriktet så da passer det perfekt for Mona å senke skuldrene her på Stensveen. Jeg gleder meg til juletreffet, dette er årets høydepunkt.» (Transpersoner kaller gjerne sitt alter ego for broderen, red. kom.) – Dette betyr at mangfold og likeverd blir sett. Poenget er at det ikke er noe som er «unormalt», det er bare uvant, mener hun. Harald supplerer: – Framtidens organisasjoner, virksomheter og samfunn vil lykkes når de er inkluderende og utnytter alle menneskelige ressurser. Mangfold bringer kreativitet og nytenkning. Dette er kjernen når det gjelder mangfold i arbeidslivet. Transpersoner har ressurser, men ofte dårlig fungerende liv. Det norske samfunnet har ikke råd til å miste en eneste arbeidstaker, alle må inkluderes. Harald innser at dette ikke er gjort over natta: – Først skal det implementeres i organisasjonene, så skal det sive videre ut i bedriftene. Det tar tid. begynte i løyndom Marion og Harald har drevet Stensveen ressurssenter i 14 år, uten noen form for offentlig støtte. «Kundene» må derfor selv betale for tjenestene. – Det begynte i løyndom, rundt dette kjøkkenbordet, forteller Marion, som i utgangspunktet jobbet med brystproteser og veiledning om farge og stil for kreftopererte kvinner. Så fikk hun spørsmål om hun jobbet med transer, ble nysgjerrig og tok sporenstreks en telefon til Foreningen for transpersoner. Der traff hun Jeanette. – Det første møtet jeg var med på ble arrangert i lokalene til sadomasochist-foreningen. Det var mørkt og skjult. Derfor inviterte jeg på sommerfest her i hagen på Stensveen. «Det er ingen som transer om sommeren, for da er det så synlig», var den første reaksjonen jeg fikk. I år ble det invitert til sommerfest på Stensveen for 15. gang og i vinter skal den 11. julegudstjenesten holdes. – Ett år fikk vi daværende biskop Rosemarie Køhn til å holde gudstjenesten. Det var sterkt, minnes Marion. alle lag Marion og Harald hjelper flere transpersoner hver uke, De får mellom seks og ti telefoner hver eneste dag. Vi visste ikke hva vi gikk til da vi satte i gang med dette. Det var mye fokus på det ytre: Stil, farger, brystproteser og så videre. Så oppdaget vi at det lå mye mer under. Angsten for å bli avslørt og avvist var veldig tydelig. Det er mye frykt involvert. Noen av dem som kommer hit klarer nesten ikke å holde kaffekoppen engang, forteller Marion. Jobben, eller rettere sagt de mange ulike jobbene på Stensveen, har etter hvert blitt en livsstil for Marion og Harald. For å få endene til å møtes jobber Harald også i en barnehage og som assistent for en gutt med spesielle behov. Ildsjeler i nabolaget trår også til når det kniper. >>> 1 8 | r e p o r ta s j e Harald Sundby, John Jeanette Solstad Remø og Marion Arntzen i forbindelse med tildelingen av ys likestillingspris for 2010. s i tat f r a g j e s t e b o k a p å s t e n sv e e n : «Nå har jeg bodd her en hel uke og vært Maria hele tiden. Herlig!» Men da ekteparet tok kontakt med leger og andre fagpersoner første gang ble de møtt med en kald skulder. – De mente dette gjaldt så få at det ikke var nødvendig å bruke mye ressurser. Det var veldig frustrerende å ikke bli trodd, forteller Marion. – Oppfatningen var at vi drev en liten fetisjgruppe, men dette handler tvert imot om mennesker som ofte har sterke, psykiske traumer, skyter Harald inn. – Det er ikke sant at de er få. Det anslås at fem prosent av befolkningen har en transe i seg, personer fra alle sosiale lag, unge og eldre, fra godt til dårlig fungerende mennesker. – De som ikke fungerer godt kan være mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet, på grunn av angsten for å være seg selv. Åpenhet vil gjøre at flere vil bli selvstendige og delta i arbeidslivet, mener Harald. jentene på toten I dag har Stensveen god kontakt med fagmiljøene. – Vi prøvde lenge å få synliggjort arbeidet vårt, men det løsnet først med Jentene på Toten, forteller Marion. Serien ble sendt på nrk2 i vår og samlet flere hundre tusen seere hver uke. Harald innrømmer at de var litt skeptiske til en slik realityproduksjon. – Men resultatet ble veldig hyggelig. Det ble ikke problemorientert, med kommentarer fra eksperter og så videre. Det ble kun møter med mennesker. Det er viktig å huske på at kjønnsutrykk og seksualitet ikke er det samme. Vi mennesker utgjør en mye mer frodig og variert hage enn det vi er lært opp til. – Etter Jentene på Toten har folk forstått forskjellen. Både mens serien ble vist og etterpå kom mange nye til syne Jeg har vært sint på urettferdighet hele livet og er kry av å få være med å åpne disse dørene, sier Marion, som mest av alt ønsker seg mer ressurser til å holde flere foredrag rundt omkring i arbeidslivet. Nylig var Marion Arntzen og Jeanette på yrkesorganisasjons- og regionledersamlingen til Delta på Sanner for å informere om sitt arbeid. De har også vært i r e p o r ta s j e | 1 9 dette er stensveen På Stensveen ressurssenter hjelper Harald Sundby og Marion Arntzen transpersoner. –Vi ønsker å bidra til et mer mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn, sier de. Foto: Bente Bolstad Arbeider for at transpersoner skal få et liv i frihet – uten frykt. Driver et fysisk «senter» hvor transpersoner kan støttes og styrkes til egenutvikling. Arbeider for et mer mangfoldig, inkluderende og tolerant samfunn.Tilbyr hjelp på ulike områder: • Samtale og rådgivning • Utprøving og avklaring av kjønnsidentitet og uttrykk • Sosial tilpasning • Akutt mottak ved livs- og identitetskrise • Støtte til familie • Samfunnsinformasjon s i tat f r a g j e s t e b o k a p å s t e n sv e e n : «Det har vært så fint å endelig være meg selv sammen med andre mennesker.» ys-leder Tore Eugen Kvalheim overrekker prisen til ekteparet bak «Jentene på Toten». s i tat f r a g j e s t e b o k a p å s t e n sv e e n : «Ute blant folk-debut på Vinmonopolet og kjolebutikk i dag.» Parat og er åpne for å informere flere av ys-forbundene. – ys representerer en stor faglig bredde i samfunnet, og vi har fått flere telefoner fra ys-organiserte transpersoner som har takket oss etter prisutdelingen, sier Harald, som selv har bakgrunn som kaptein i Forsvaret og har vært organisert i bfo i 20 år. På Stensveen har de hatt besøk av transpersoner både fra politiet, Frelsesarmeen og Jehovas vitner. Og offiserer og menige fra Forsvaret. En gang møtte til og med et befal en av sine soldater her. – Man må legge bort transpersonen i seg når man kommer i Forsvaret. Det er påfallende hvordan enkelte faktisk velger maskuline karrierer for å skjule at de er transpersoner, eller for å fortrenge det, sier Harald. kunnskap er våpenet – Hvis en kollega ønsker å framstå som et annet kjønn, handler det ikke om seksualitet, understreker Harald. – Transpersoner kler seg ikke som kvinner for å bli tiltrukket av menn. Det er egentlig ganske harmløst, men blir ofte møtt med fordømmelse. Det har med den patriarkalske arven å gjøre. Menn – og religion – har definert hva virkeligheten er. At mann + kvinne = sant. Kjønnene har blitt pålagt roller og verdier. Menn er redd for egen seksualitet og eget kjønn. De er redd menn som ønsker å framstå annerledes enn normen tilsier. Mange arbeidsplasser lider av dette fordi folk ikke forstår. Kunnskap er våpenet, sier Harald. – Det handler om å være medmennesker og å vise likeverd. ys har oppmuntret til dette ved å gi oss denne prisen. Å gå fra tanke, til ord, til gjerning er ofte lang vei. Nå er det gjerningen som gjenstår, sier Marion Arntzen. transpersoner i yrkeslivet >>> 2 0 | r e p o r ta s j e transpersoner i yrkeslivet HAR HATT STOR GLEDE AV HJELPEN Jeanette Solstad heter også John Remø, er los og tidligere skipssjef på ubåt. På ys-konferansen i høst sto hun offentlig fram som transperson for første gang. – Nå er jeg fri, sier hun. Transperson og ys-medlem Jeanette Solstad tror hun hadde fått sparken om hun hadde stått åpent fram som transperson da hun var skipssjef i marinen. – det er mye angst knyttet til det å være transperson. Man frykter å bli ledd av. Du tror du må være som de andre. At livet faller sammen hvis du blir avslørt, forteller John Jeanette Solstad Remø. Med bakgrunn fra Forsvaret har hun virkelig fått føle dette på kroppen: – Ja, jeg har vært redd for å få sparken. Og det hadde jeg nok fått, hadde jeg stått fram mens jeg var skipssjef i marinen, sier Jeanette. Å være åpen som transperson sammen med likestillingsprisvinnerne på yskonferansen var en sterk opplevelse for 61-åringen. I salen traff hun flere gamle kolleger. Først dro de ikke kjensel på sin gamle arbeidskamerat, men reagerte positivt da de forsto hvem som sto foran dem. UTRYKNINGSKLÆR Wenaas112 er landets ledende produsent og leverandør av uniformer og utrykningsklær til ambulanse, hjelpekorps og sanitet.Vår siste generasjon bekledning i avanserte stoffer har fått en begeistret mottagelse hos våre kunder. Inkludert i denne kolleksjonen er skalljakke, softshelljakke, bukser, vester, mellombekledning, hansker og annet tilbehør. Vi leverer også komplette beredskapsbagger ferdig pakket med utstyr. Wenaas112 Utrykningsklær gir beskyttelse og identitet på et skadested. Med våre produkter er du godt rustet til å arbeide under krevende forhold. Be om få tilsendt vår pdf-brosjyre. Send din henvendelse til: wenaas112@wenaas.no Wenaas AS avd. 112 Postboks 2340 3103 Tønsberg w w w. w e n a a s 1 1 2 . n o w w w. w e n a a s b u t i k k e n . n o Tel: + 47 71 22 08 70 Fax: +47 71 22 08 79 wenaas112@wenaas.no >>> r e p o r ta s j e | 21 uakseptabelt Allerede som femåring fikk John streng beskjed fra foreldrene om at det var fullstendig uakseptabelt å kle seg ut med dameklær og parykker. Gjennom hele oppveksten har han måttet holde transpersonen i seg skjult. – Å stå åpent fram som Jeanette, slik jeg gjorde under ys-konferansen, var bare en fjern drøm da jeg første gang kom i kontakt med Marion og Harald. Jeg har hatt enorm glede av hjelpen jeg har fått av dem. Mer støtte til Stensveen ville gitt mange flere mennesker bedre helse, sier Jeanette, som er gift med en kvinne og har voksne barn. – Dette handler om kjønnsidentitet, ikke seksuell legning. Og det handler om likestilling mellom mennesker. Jeg er veldig glad for at jeg stilte opp sammen med Marion og Harald på ys-konferansen. Sannheten frigjør, sier John Jeanette Solstad Remø. transpersoner i yrkeslivet Velkommen til dette er transpersoner Transpersoner er kjønnsoverskridere som utfordrer, utforsker eller ikke passer inn i sosiale normer for kjønnsuttrykk. En transperson er en som tidvis (hyppigheten varierer) helt eller delvis kler seg i det motsatte kjønnets klær og rolle for å føle seg vel.Transvestisme har ikke noe med seksuell legning å gjøre. Uttrykket transperson benyttes i dag i stedet for transvestitt, fordi det oppfattes som mer dekkende. Transkjønnede er på den andre siden personer som føler at de er født i feil kropp og som ønsker å skifte fysisk kjønn. De fleste transpersoner er ikke transkjønnet. www.stensveen.no www.transe.no www.saralund.se Norg es største jent elangrenn! Lørdag 12. mars 2011 • Lillehammer 2 2 | n ov e l l e n Innenfor og utenfor birgitte simensen berg hårmanken titter så vidt over den tynne lettveggen som er satt opp som en lav mur. Så forsvinner hårtusten, for så å dukke opp til overflaten igjen. Hun hvisker inn i mobiltelefonen, som hun holder tett inntil øret. Det er viktig å være så stille som mulig, så hun ikke forstyrrer kollegene som sitter tett på henne. Hun føler seg fra tid til annen som ei bie i en kube med celleinndeling. Ei av mange flittige bier, som bidrar til den lave summingen i kontorlandskapet. Hver og én har sin rolle og sin plass i landskapet. De dukker ned om morgen – titter opp og inntar et måltid midt på dagen – og dukker så ned igjen i dypet, hvor de gjør sin innsats foran pc-en eller over papirbunken. Strømmen av arbeidsoppgaver stopper aldri. e-postkassa fylles opp dagen lang, den er størst og raskest. Postkassa på husveggen hjemme får heldigvis bare påfyll én gang om dagen. Ja, hun er så effektiv og produktiv at hodet henger som en vissen blomst på slutten av arbeidsdagen. Hun får sjelden sollys og frisk luft på dagtid, da arbeidsplassen hennes er plassert lengst inne i lokalet. Så når nesa vender hjemover blir skrittene etter hvert lengre og raskere, summingen i hodet forsvinner og hodet retter seg sakte opp igjen. Dagen etter finner hun igjen sin plass i bikuben, og arbeidet går sin vante gang. Men hva skjer? Et par av kollegene har forlatt sine faste plasser og sitter på møterommet. De diskuterer ivrig. Noe er på gang? Men hva? Hun titter over kanten, og glemmer for en stakket stund tallene som ligger trygt plassert på skjermen. Alt er så synlig når man sitter i et åpent landskap. Det er lett å se hvem som er med i det gode selskap og hvem som ikke blir invitert inn i varmen. – Æsj, det er sikkert ikke noe spennende, trøster hun seg med, og fortsetter å plassere tallene i riktige rubrikker. – Hei, har du lyst på en kopp kaffe? Han sitter på huk ved siden av kontorstolen hennes med et spørrende blikk. Hun skvetter og nikker. De rusler til kjøkkenkroken, finner fram kopper som fylles med kaffe. Så forsvinner de inn på n ov e l l e n | 23 ILLUSTRASJON : EXIL DESIGN stillerommet. Her kan de endelig heve stemmen og det er befriende. – Det er merkelig, sier han, og legger til: – Det er jo slik at et åpent landskap skal invitere til samhandling og åpenhet, men ofte skjer det motsatte. Vi lever i en mer lukket tilværelse her enn på et eget kontor. Og telefonen vår må settes i stillemodus og det samme må vi. Tror aldri jeg har vært så lite sosial før, sier han og tar en slurk av kaffen. Hun nikker. Så åpner hun munnen og lar seg flyte med i strømmen av beklagelser: – Ja, jeg føler meg mange ganger utenfor når jeg er innenfor. Dessuten savner jeg dagslyset så veldig, og utsikten fra mitt gamle kontor. Utenfor der vokser det et lønnetre, som gledet meg året rundt med fargerike blader eller snødekte greiner. Nå ser jeg bare inn i en skjerm og på en hvit vegg. Hva slags landskap er det? Uten utsyn blir det lite vidsyn, og det er lite inspirerende og oppkvikkende. – Jeg savner en sjokoladebit til kaffen. Kunne trenge en søt oppmuntring akkurat nå, sier han. – Ja, hvor skal innestengte bier suge nektar fra? Hun setter fra seg koppen og gir kollegaen en lett dult på armen: – La oss gjøre noe som skaper liv i det åpne landskapet! Hun bobler plutselig over, som om hun hadde drukket bruspulver. – Vi river ned veggene. Jeg stikker ut og bestiller blomster, planter og høye trær. Ei stuelønn vil jeg ha. Er det ikke et landskap det er snakk om? Vi tar dem på ordet, sier hun og reiser seg raskt opp. – Er du vill? – Ja, vill og snill. – Vi kan ikke gjøre det. – Yes, we can! Jeg kan i alle fall! roper hun og åpner døra. Han hører raske vingeslag. Så er hun borte. Forfatteren arbeider som informasjonsrådgiver hos rådmannen i Drammen kommune og er medlem i Delta.Tidligere har hun arbeidet i en årrekke i nrk. Hun har tidligere publisert en novelle i Kommuniké nr. 6 2010, «Siste dag for Emmie». red. 24 | vrimmel BLOMSTRENDE MEDLEMSKVELD 150 fikk plass på medlemsmøte i Drammen før jul. 120 til sto på venteliste.Trekkplasteret var blomsterdekoratøren og tv-kjendisen Finn Schjøll. Finn Schjøll er en populær foredragsholder som ga Delta-medlemmene mye å le av og tenke på. Hovedtillitsvalgt i Drammen kommune, Anne Høier og hovedtillitsvalgt i Nedre Eiker kommune, Astrid Krangnes, fikk Finn Schjøll til å komme til Drammen. Kvinnene var klart i overvekt da blomsterdekoratør Finn Schjøll delte historier og tips på medlemsmøte i Drammen før jul. Oppslutningen var stor da hovedtillitsvalgt i Nedre Eiker kommune, Astrid Krangnes, og hovedtillitsvalgt i Drammen kommune, Anne Høier, inviterte til medlemsmøte. da deltamedlemmer i region 5 – Vestfold, Telemark og Buskerud – fikk tilbud om en gratis medlemskveld i Drammen med Finn Schjøll og blomsterkunstene hans, var de ikke vanskelig å be. 270 meldte sin interesse, og 150 av dem fikk plass på Papirbredden i Drammen. humoristisk En avslappet Finn Schjøll ankom Drammen, og hovedtillitsvalgt i Drammen kommune, Anne Høier og hovedtillitsvalgt i Nedre Eiker kommune, Astrid Krangnes, ønsket Finn Schjøll velkommen. Mens Schøll satte opp blomsterdekorasjoner fortalte han litt om sitt liv fra barn til voksen. – Tonen var humoristisk og varm, og det han formidlet ga oss mye å tenke på, sier hovedtillitsvalgt Astrid Krangnes. Hun forteller at latteren satt løst hele kvelden. – Dette ble en fantastisk morsom kveld med mange gullkorn som ga rom for mye ettertanke, sier Krangnes. vant dekorasjonene Alle medlemmene fikk et lodd ved inngang og noen glade og fornøyde medlemmer kunne gå hjem med blomsterdekorasjonene. Finn Schjøll, også kjent som BlomsterFinn, er i tillegg til å være blomsterdekoratør, drive blomsterbutikker og delta i tv-program, en etterspurt foredragsholder både i næringslivet og offentlig sektor. Han delte raust ut muntre betrakninger om hvordan vi skal håndtere hverdagens utfordringer og oppgaver. Schjøll har en evne til å begeistre og inspirere slik at dette ble en munter aften, sier en fornøyd Astrid Krangnes. Innsendt av arrangørene, Delta i Nedre Eiker og Drammen v r i m m e l | 25 Kyaw Thwin foran bildet av Aung San Suu Kyi på kontoret sitt i Ålesund. LUNT SKRÅBLIKK PÅ KJØNNSROLLER FELLES MEDLEMSKVELD DELTA I VESTFOLD 90 medlemmer fra hele Vestfold kom og fikk en stemningsfull kveld på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek, da Delta i Vestfold arrangerte medlemskveld. bitte fosseid lund fra servicesenteret i Tønsberg ønsket velkommen og informerte om fordeler ved å være medlem i Delta. Delta-effekter, blant annet koffert og fleecejakke ble trukket ut på lodd som medlemmene fikk når de kom. Alle fikk pizza og brus før trubaduren og kåsøren Louis Jacoby entret scenen og holdt tilhørerne i sin hånd i halvannen time, med visesang og historier fra hverdagslivet. Han har en egen evne til å komme inn under huden på folk med sine nære, intense og ikke minst morsomme tekster. Temaene i tekstene dreier seg om barn, omsorg, helse, sykehus – det vil si vår alles hverdag. Det var i hovedsak damer til stede, og Louis Jacoby fortalte historier hvor han fleipet med vårt kjønnsrollemønster. Vi fikk alle brukt lattermusklene, og folk gikk hjem med et smil om munnen. En meget vellykket medlemskveld i Delta Vestfold. eira weseth, hovedtillitsvalgt for Delta i Hof kommune Hva kan du gjøre i ditt daglige arbeid for å forebygge selvmord? Vil du bli kursleder for kurset Førstehjelp ved selvmordsfare? VIVAT selvmordsforebygging inviterer til kurslederkurs 23. – 27. mai 2011, på Rica Hell Hotel, Værnes. VIVAT utdanner fagpersoner med forskjellig yrkesbakgrunn til å undervise på kurset Førstehjelp ved selvmordsfare. Førstehjelp ved selvmordsfare er et kurs over to dager som retter seg mot alle som i sitt virke møter selvmordsnære mennesker. Deltakerne lærer å tolke faresignaler og gripe inn i tilfelle akutt selvmordsfare. Kurset er brukt i Norge siden 1998 og har hatt mer enn 19 000 deltakere. VIVAT er forankret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF og er finansiert av Helsedirektoratet. Førstehjelpskurset er godkjent av en rekke fagforeninger knyttet til spesialisering. Opplysninger finnes på: www.unn.no/vivat eller ved kontakt med VIVAT: vivat@unn.no, tlf. 77 62 78 19. Søknadsfrist er 1. mars 2011. Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 00 eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo 26 | d fy vrsei-lta sm lpa im k erh slskijd te ielln plei rn gdsepgr i s E-post: siv.bjelland@delta.no Faks: 850 28 539 Adresseendringer sendes til: tommy.kristoffersen@delta.no 2 6 | d e lta h j e l p e r d e g d elta – en ar be id sta k e ro rga n i s a s j o n i ys Postadresse Delta Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Telefon 21 01 36 50 Telefaks 850 28 539 Bankkonto 8200 01 77551 FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ Leder/redaktør Audun Hopland Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland Journalist Gunhild Lervåg Fagbladkoordinator/journalist Merete Vonen Journalist Hege Heløe HOVEDSTYRE Leder: Gunn Olander, Granvin 1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen 2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu Styremedlemmer Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine Vara: Avventer resultat suppleringsvalg Region 2: Arnstein Wekre, Levanger Vara: Trond Ellefsen, Ålesund Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland Region 4: Marit Røe, Sirdal Vara: Geir Jørgensen, Tysvær Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen Vara: Britt Nymoen, Sigdal Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet Vara: Asgeir Bentzen, Skjærhallen Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim DELTA DIREKTE Avdelingsleder Richard Engen Ass. avdelingsleder Marte Madslien Unn Viken Grethe Wiegels Åsmund Sørvik Bente Wollebæk Thele Lars Wiggen Bjørn Robah RESSURSSENTER POLITISK STAB Politisk rådgiver Sigurd Wefald Politisk rådgiver Knut Roger Andersen ADMINISTRASJON Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad Ass. adm. dir. Knut Olsen Seniorrådgiver Torstein Solvi (permisjon) Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl Rådgiver Kjell Norgård Rådgiver Odd Sverre Aasbø Rådgiver/Journalist Martin Müller Spesialrådgiver Helen von Pritzbauer Sandum Stabssekretær Aina Karlstad Førstesekretær Helen D. Jacobsen Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar) JURIDISK KONTOR Avd. sjef/advokat Yngve Glent Advokat Gunvor Bryn Haavik Advokat Vegard Veggeland Advokat Cecilie Carlstedt Advokat Marte Madslien (permisjon) Førstesekretær Margareth Rølvåg KOMMUNIKASJONSAVDELING Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold Rådgiver Malin Lindstrøm FORHANDLINGSAVDELING Forhandlingssjef Kai Tangen Ass. forhandlingssjef Roy Tommy Jensen Seniorrådgiver Torhild Sannerud Johannessen Rådgiver Liv Håkonsen Spesialrådgiver Sveinung Berger Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen Rådgiver Arild Eileraas Førstesekretær Margareth Rølvåg FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Avdelingssjef Karin M. Liabø Ass. avd. leder Berit Lange Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug Rådgiver Grete Holen Rådgiver Eivind O. Haanes Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik Sekretær Anne Marie Pedersen ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna Seksjonsleder IT Roar Fugleseth IT-rådgiver Andreas Karlsson IT-rådgiver Tuan Huu Ngo IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida ØKONOMISSEKSJON Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg Rådgiver – lønn Mona Steen Rådgiver Jostein Børnes Rådgiver Mette Mangset Konsulent Ann Heidi Five Konsulent Merete Ovland Sekretær Kristin Lødemel Bråthen DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON Seksjonsleder Nina Jensen Arkivar Audhild Vad Konsulent Annie Kaasa MEDLEMSREGISTERET Seksjonsleder Anne Marit Rud Konsulent Anne Lise Eng Konsulent Tommy Kristoffersen Konsulent Wenche S. Thranem SERVICESENTER DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ Tlf 91 63 42 55 Regionleder Marit Sørensen Graff Rådgiver Geir Jacobsen Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen Konsulent Andreas Vindal DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ Tlf 91 63 24 55 Rådgiver Eigil Horsdal Konsulent Rita Elisabeth Mathisen DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM Tlf 91 63 42 56 Regionleder Reidun Flatås Rådgivere Anders Brekken Erland Roli Hilde Marie Hauge Konsulent Tonje Ovesen (vikar) Konsulent Eva Marie Aarstad (permisjon) DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND Tlf 91 63 42 56 Rådgiver Ole André Gjerde DELTAS SERVICESENTER I BERGEN Tlf 94 86 55 10 Regionleder Åse Bjørkaas Rådgivere Torbjørn Lønne Lunden Jonas Riise Bjørn Otto Næss Konsulent Gerd Andersen DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND Tlf 91 63 42 57 Regionleder Jan Arne Lassemo Rådgiver Knut Olav Austeid Konsulenter Lisbeth Lyngroth Bente Norum DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER Tlf 91 63 42 57 Rådgiver Kristine Knudsen DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG Tlf 91 63 42 58 Regionleder Bitte Fosseid Lund Rådgivere Tom-Christian Berge Per Morten Eriksen Anne Lise Krogh Konsulenter Inger Matre Gundersen Aud-Lisbeth Bodahl Håøy DELTAS SERVICESENTER I OSLO Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00 Regionleder John Hybertsen Rådgivere Gunhild Brennvall Anne Grethe Høvik Per Bøe Konsulenter Ellen Elisenberg DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER Tlf: 91 63 42 60 Regionleder Geir Ove Mittet Rådgivere Oddvar Bakken Liv Unni Rognhaugen Konsulent Anne Viken YRKESORGANISASJONER Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta Aktivitørenes Landsforbund (ALF) Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY) Kirkeansatte Kommunaløkonomisk Forbund (KF) Kulturforbundet (KF) Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY) Norsk Audiografforbund (NAF) Kost-og ernæringsforbundet Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) Norske Helsekretærers Forbund (NHSF) Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) Pleie-og omsorgsansatte (PO) Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL) Sykehusportørenes Yrkesorganisasjon (SPORTY) Teknisk Yrkessammenslutning (TY) Delta-Energi smånytt | s m å n y t t | 2 7 27 – Etterlyser mer seniorkunnskap Foto: s s p Det er nødvendig med mer kunnskap om seniorer i lederopplæringen, mener s s p -direktør Kari Østerud i Senter for seniorpolitikk (s s p ). Rapporten «Tid for lederskap» fra Universitetet i Stavanger bekrefter at ledere som klarer å beholde kompetente seniorer lenge i arbeidslivet, er egentlig ikke så opptatt av alder. Unibuss a s lyktes med å øke pensjoneringsalderen med åtte år, og med å halvere sykefraværet fra 2002 til 2009. – Lederens rolle er viktig for å øke yrkesaktiviteten blant eldre.Vi tror ikke at økonomi alene bestemmer når du velger å pensjonere deg. Hvordan du har det på jobben er viktigst. Å bli sett betyr mye. Ledere som jobber systematisk med seniorpolitikk oppnår positive resultater for virksomheten, som redusert sykefravær og økt trivsel, sier Østerud. k i l d e : s s p Masseoppsigelser i England Foto: f l i c k r / t h e p r i m e m i n i s t e r s o f f i c e Hver sjette kommunalt ansatte i den britiske storbyen Manchester kan miste jobben. Byrådet varsler oppsigelse av rundt 2.000 personer, og legger skylden på London-regjeringens økonomiske politikk. Kuttene som byen er pålagt å gjennomføre, har etterlatt seg et «digert hull» i Manchesters finanser, sier de styrende lokalpolitikerne fra arbeiderpartiet Labour. Derfor må rundt 17 prosent av kommunenes ansatte gå, meldte b b c nylig. Manchester er ett av de fem områdene i Storbritannia som rammes hardest av regjeringens pålegg om innstramminger. Bildet er fra statsminister David Camerons tale i Manchester 6. januar om hva han skal gjøre for å få økonomisk vekst. k i l d e : abcnyheter.no Tre-fire dager i uka Foto: j o h n n y s y v e r s e n / r e g j e r i n g e n . n o Et flertall ønsker deltidsjobb hvor de kan arbeide flere dager i uken. Halvparten av de som vil ha deltidsjobb ønsker å arbeide tre dager eller mer i uken, viser resultatet av en fersk undersøkelse utført av jobbportalen www.deltidsjobb.no. 4.204 personer deltok. Mer enn hver tredje person har et ønske om å arbeide to dager i uken. Kun 12 prosent kunne tenke seg å jobbe en dag i uken. deltidsjobb.no er Norges største portal for formidling av deltidsjobber. k i l d e : deltidsjobb.no Foto: pau l h . z y l l a Kulturelle rasteplasser i nord Naturskjønne og kulturelle plasser i Harstad, Kvæfjord, Gratangen, Skånland, Ibestad, Bjarkøy, Lavangen og Salangen skal forsterkes og bindes sammen. Det interkommunale prosjektet skal bidra til å videreutvike næringer tilknyttet kulturarven, stedsutvikling og regional tilhørighet, forteller prosjektleder Merete Jacobsen Klæboe. En kulturell rasteplass er et sted hvor veifarende kan ta en pause, nyte en god opplevelse og bli nysgjerrige på stedet. To eksempler: Gratangens «Morgans skip» (bildet), verdens største mobile treskulptur: 30 meter høy på et nes i Gratangen. «Nupen», utsiktspunkt i Kvæfjord på grensen til Harstad, som i generasjoner har tiltrukket kjærestepar på grunn av utsikten mot midnattssola. I 2009 ble Nupen kåret til Norges mest romantiske sted: k i l d e : www.livskraftigekommuner.no Språkpris til UDI Klarspråkprisen for 2010 bel nylig delt ut til Utlendingsdirektoratet (u d i ). – Rettssikkerheten, demokratiet og effektiviteten lider når innbyggerne ikke forstår informasjonen fra det offentlige. udi får prisen for sin iherdige innsats med å skrive tekster som er lette å forstå for sine brukere, både på bokmål og nynorsk Jeg er imponert over u d i og gratulerer dem med prisen. Jeg er glad for den voksende interessen for klarspråk i statsforvaltningen sier fornyingsminister Rigmor Aasrud (bildet) om arbeidet med å gjøre komplisert juss lettere forståelig for brukerne. k i l d e : Forsyings-, administrasjonsog kirkedepartementet 2 8 | f r i s pa r k Illustrasjon: hallvard skauge Innanfor eller utanfor | Her kjem ein god og ein dårlig nyhet om helsevesen, alderdom og eldreomsorg i verdens rikaste land med verdens mest misnøgde folkeopinion. jeg hater denne regjeringen, var overskrifta på eit lesarbrev i vg (17. januar i år). Det er illsint i tonen, men likevel ikkje utypisk i innhald. Og det er svært moderat i ordbruken i høve til det som er vanlig på nettfora. Der er det beinhard konkurranse om å vera sterkast i meiningar og klarast i fordømmande skjellsord. Om noen skulle forvilla seg inn ein slik debatt med saklige hensikter, kjem det hundrevis av sinte kommentarar som tar avstand frå denslags feighet og bortforklaringar og mangel på klar tale. Det er ei tiltakande forsøpling av den offentlige debatten, men slike fora er ikkje uvesentlige for kva som eg gangbare «argument» i meiningsutvekslingar og meiningsdanning her i verdens rikaste land. Og dei har betydning for kva som blir framført og oppfatta som folkets røyst i det som år etter år blir stempla av fn som verdens beste land å bu i. denne gongen gjeld det «gamle og syke», som det konsekvent heiter i den politiske retorikken til eit framgangsrikt parti som har gjort det til sitt varemerke å vera «dypt rystet og sjokkert». Innsendaren i vg hatar regjeringa «for angsten den skaper ved sin alderdomspolitikk. Den velsigner at gamle ikke er fortjent til sykehjelp, og den godtar at gamle lever og dør ensomme i angst og smerte. Skulle noen egne seg for å bli stilt for en Menneskerettsdomstol, burde det være en regjering som systematisk diskriminerer eldre». Det allmenne mediebildet av tilstanden er ikkje så grovt i ord, men det går i same retning. Det er ein del av sjølve medielogikken: Den som er misnøgd og forbanna, er betre stoff enn den som er tilfreds. Medieomtalen av enkelttilfelle som hamnar i klemma, teiknar eit sørgelig bilde av helse- og omsorgsvesenet, og det skaper frykt hos mange. Dei trur at dersom dei blir sjuke eller pleietrengande og treng hjelp, så blir dei plassert i umenneskelige køar og dårlig behandla. alt er ikkje fullkome her i landet, og vi er heller ikkje alltid best i verdensklassen. For noen år sidan kom Norge på 11. plass i ei undersøking who gjorde av helsevesenet i 191 land. Mange var overraska over at vi ikkje var heilt på topp, sjøl om vi har kome litt høgare på lista sidan. Men eit anna trekk er at trua på at vi får god behandling og pleie når vi måtte trenga det, er mye lågare i Norge enn i land vi plar samlikna oss med, sjøl om den reelle kvaliteten er minst like god. Det må ha noe å gjera med det medieformidla inntrykket som har skapt verdens mest misnøgde folkeopinion i forhold til faktiske livsvilkår og standard – også i helse- og omsorgsektoren. det hender av og til at det dukkar opp djupfølte, takknemlige og sterkt rosande innlegg om norske sjukehus og sjukeheimar i lesarspaltene i avisene. Då er det noen som har personlige erfaringar eller erfaringar med nærståande som er s i tat e r | 2 9 s i tat e r Jeg har klart å fornye meg. Jeg er mer levende nå, selv om jeg ikke ser slik ut. p u s h wag n e r til Magasinet Du må være ekstremt flittig og jobbe hardt, du må være tøff og kunne legge følelser til side. Du må være faglig dyktig og ikke mist like mennesker. Du må få barn før du er 25 år, skaffe deg en god mann og hjelp i huset. stine bosse, Tryg-sjef i Danmark, en av de 50 mektigste foretningskvinnene verden til Aftenposten. andreas hompland Mange har fått et så forvridd syn på sex. Det skal være gøy, men i dag er sex blitt så alvorlig. Det er nesten som du gjør et overgrep mot en kvinne når du ligger med henne. stellan skarsgård til Magasinet Hadde kirken utelukkende bestått av snille, gudfryktige og autoritetstro lam, ville den ikke beveget seg. Leder i Dagsavisen Jeg ser ingen grunn til ikke å benytte meg av det jeg måtte ha i meg av temperament, være det seg vemod, aggresjon, angst, brunst, usikkerhet, resignasjon og så videre. Musiker og artist torgny amdam til Natt&Dag eller har vore pasientar og er blitt tatt hand om av kyndige, omsorgsfulle og vennlige folk i kvite frakkar. Dei har vore i trygge hender og nærmast overraska over det. Vi må åpenbart ha to forskjellige helsevesen her i landet: Eitt som blir sett utanfrå, som er ille og har liten tillit; og eitt som blir opplevd som bra for dei som har kjennskap til det innanfrå. Den erfarne nova-forskaren Svein Olav Daatland, som har mange år bak seg som redaktør av tidsskiftet «Aldring og eldre», har formulert dette paradokset slik: «Den gode nyheten er at alderdommen og eldreomsorgen er mye bedre enn sitt rykte; den dårlige nyheten er at så få er klar over det». eu vil ifølge Aftenposten forenkle eøs-avtalen ved i større grad å bruke skriftlig saksbehandling via e-post. Norge trenger ikke vetorett når nye direktiver kan stoppes av spamfilteret. Leder i Dagens Næringsliv Dobbelt så mange nordlendinger som østlendinger synes utroskap er ryddig. Tre ganger så mange menn som kvinner synes det er geit å utnytte en maktposisjon i arbeidslivet til å skaffe seg fordeler. joacim lund, journalist i Aftenposen om en undersøkelse på vegne av Microsoft i forbindelse med utgivelse av dataspillet Fable Det er som Woody Allen sier; prater man nok om mat, blir det komisk. john erik riley, aktuell med romanen Heimdal California, Klassekampen Faren min tvang meg, eller rettere sagt oppfordret meg til å lese Hvite niggere, Beatles og Ulf Lundells Jack. Da var mye gjort. dag e r l e n d l o h n e m o h n , rådgiver, Buskerud fylkesbibliotek, til spalten «På nattbordet» i Dagens Næringsliv Jo lenger unna naboene man bor, jo bedre blir man kjent med dem. b j ø r n g a b r i e l s e n , journalist som i fem år bodde i ei hytte i Nordmarka, til Aften. Det tok oss hundretusenvis av år å bli en milliard mennesker. Spranget fra seks til sju milliarder tok bare sju år. Kan vi bli flere uten at kloden kollapser? j ø r g e n s t e e n n i e l s e n på utenriks-sidene i Klassekampen Det sies at du kan leve et helt liv på Sørlandet uten å vite at du er uvenner med naboen. Rådmann og «Årets kommuenprofil» Evy Anni Evensen til Kommunal Rapport 3 0 | d e lta h j e l p e r d e g advokatens hjørne | Lik lønn for arbeid av lik verdi – «Fredrikstad-saken» Den 27. mai 2010 ble det fattet vedtak i Likestillings- og diskrimineringsnemnda om at avlønningen av leder for sfo i Fredrikstad kommune var i strid med likestillingsloven paragraf 5 jf paragraf 3. Likestillingslovens paragraf 5 innebærer plikt for arbeidsgiver til å betale kvinner og menn lik lønn for arbeid av lik verdi. Plikten til lik avlønning omfatter stillinger innen ulike fag og sektorer. Spørsmålet om ulike stillinger har lik verdi skal avgjøres etter en helhetsvurdering. Saken handlet om at 5 arbeidslederstillinger ved teknisk sektor var lønnet høyere enn sfo-leder stillingen. Spørsmålet var om denne forskjellen var i strid med lovens bestemmelser om likestilling av kjønnene. Saken kom opp ved at medlemmet i 2007 selv fremmet krav overfor kommunen. Etter bistand fra Deltas htv, fikk med- lemmet medhold av Likestillingsombudet. Fredrikstad kommune fremmet deretter saken videre for nemnda der medlemmet vant der frem under dissens (3–1). Forskjellene i lønn ble ansett som en form for indirekte diskriminering som ikke kunne forsvares. Det fremgår at sfo-lederens lederansvar, herunder ansvaret for mange barn kunne sammenlignes og likestilles med det ansvaret for tekniske funksjoner som arbeidslederne hadde, herunder for særskilte kritiske hendelser. Det forelå kjønnsskjevhet mellom sektorene selv om teknisk sektor hadde en viss andel kvinnelige ansatte arbeidsledere (renhold) og 3 av 24 sfo-ledere var menn. til en tidligere sak fra Harstad kommune der høyere avlønning av ingeniører ble ansett forsvarlig på grunn av at dette var nødvendig for å rekruttere og beholde. Fredrikstad kommune rettet seg etter nemndas avgjørelse og la til grunn at det faktisk forelå brudd på likelønnsbestemmelsene uten å ta denne saken videre for retten. Det ble etter dette også forhandlet frem en erstatning til medlemmet for de tre årene som saken hadde versert, samt en erstatningssum (oppreisning) for bruddet på likestillingsloven. vegard veggeland advokat i Delta Deltas htv kunne i saken legge fram informasjon om at den konkrete rekrutteringen ved teknisk sektor hadde vært intern. Dette hadde betydning i forhold pensjonsspalten | Lønner det seg å jobbe lenger enn til 67 år? spørsmål: Jeg er født i 1950 og lurer på hvordan min pensjon blir hvis jeg går av med pensjon når jeg blir 67 år, og om det lønner seg for meg å jobbe lenger? Jeg vil da ha 20 års medlemstid i klp. sene om økt levealder. Det betyr at den reduseres med ca 3,5 prosent. For å unngå denne reduksjonen kan du fortsette å jobbe og vente med å ta ut pensjon både fra klp og folketrygden i 8 måneder. svar: Hvor stor pensjonen din blir er avhengig av hvilken pensjonsgivende lønn du har når du slutter og hvilken opptjening du har hatt i folketrygden. Både pensjonen fra klp og folketrygden blir levealderjustert. Hvis du går av ved 67 år skal pensjonen deles på 1,036, ut fra progno- Forstsetter du lenger vil pensjonen fra klp ikke bli økt som følge av levealderjusteringen, men det vil folketrygden. Vi skal da samordne med den økte folketrygden, og du vil få en lavere pensjon fra klp. Fordi du ikke har full opptjening vil du kunne fortsette å øke pensjonsopptjeningen i klp, og dette vil nesten oppveie denne reduksjonen. Det er vedtatt regler om individuell garanti som medfører at samlet pensjon ved full opptjening skal være minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Siden du har så kort opptjening i klp vil den ikke kunne slå ut og sikre deg en høyere pensjon. kari bakken, rådgiver Kommunal Landspensjonskasse – klp d e lta h j e l p e r d e g | 3 1 rådgiveren svarer | Fortrinnsrett til utvidet stilling spørsmål: Jeg er ansatt som helsesekretær i 50 prosent stilling ved et forholdsvis stort legesenter. Vi er 6 årsverk fordelt på 7 ansatte i form av 5 heltidsstillinger og 2 deltidsstillinger. Hun som har den andre 50 prosent-stillingen går av med pensjon til sommeren. Jeg ønsker sterkt å utvide til full stilling, men legene ønsker å lyse ut de ledige 50 prosentene. De hevder at det er nødvendig. De trenger fleksibiliteten det gir å ha deltidsansatte som kan dekke opp ved sykdomsfravær og liknende. Både jeg og hun som pensjoneres, har vært svært fleksible og i korte perioder har vi begge jobbet full tid av den grunn. Jeg vet at arbeidsmiljøloven gir fortrinnsrett til ansettelse for deltidsansatte som ønsker å utvide sin stilling. Har jeg en slik fortrinnsrett, og hvordan skal jeg i så fall gå fram for å få denne retten? svar: Arbeidsmiljøloven paragraf 14–3 sier at deltidsansatte har rett til å utvide sin stilling framfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i stillingen. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlig ulempe for arbeidsgiver. Ut fra hva du skriver mener jeg at du har en slik fortrinnsrett. Den fleksibiliteten arbeidsgiver mister ved å ikke ha deltidsansatte er naturligvis en ulempe, men jeg kan ikke se at det er en vesentlig ulempe. plassen, kan hun hjelpe deg. Det kan være lurt å fremme kravet før legene kommer i gang med prosessen med å lyse ut. Det vil spare dem for arbeid og penger. Du må fremme krav overfor arbeidsgiver om at du tilbys den ledige stillingen. Gå fram på en ryddig og formell måte ved å fremme kravet skriftlig, og ved å gjøre det klart at du forventer et skriftlig svar. Har du en tillitsvalgt på arbeids- sveinung berger spesialrådgiver i Delta Hvis arbeidsgiver avslår kravet kan det reises tvist for tvisteløsningsnemnda. Arbeidstilsynet er sekretariat for nemnda. Saken må fremmes innen fire uker etter at du har mottatt svar fra arbeidsgiver. Saker som fremmes etter fristen, avvises. Det betyr at du må kontakte Delta umiddelbart hvis arbeidsgiver avslår, så hjelper vi deg i forhold til nemnda. likestillings-og diskrimineringsombudet svarer | For gammel til å få ny jobb? spørsmål: Jeg er 54 år gammel og har søkt på over 30 stillinger. Jeg har aldri blitt innkalt til intervju, selv om jeg er godt kvalifisert. Jeg mener dette skyldes min alder. svar Dersom du ikke har blitt kalt til intervju på grunn av din alder, kan dette i seg selv være i strid med arbeidsmiljøloven (aml.), uavhengig av om du ville fått stillingen eller ikke, jf. aml. paragraf 13–2 første ledd bokstav a og paragraf 13–1 første ledd som forbyr diskriminering på grunn av alder ved alle sider av et arbeidsforhold. Hvis du mener at det er alderen som er årsaken til at du ikke blir kalt inn til intervju, har du rett til å kreve at arbeidsgiver gir skriftlige opplysninger om den som ble ansatt i de enkelte stillingene du søkte på. Du har krav på å få vite hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har jf. arbeidsmiljøloven paragraf 13–7. Dersom du på bakgrunn av disse opplysningene mener at det er grunnlag for å si at du har blitt forbigått på grunn av alder, kan du sende inn en skriftlig klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet understreker imidlertid at vi ikke kan vurdere om du generelt har blitt forbigått til de over 30 stillinger du har søkt. Du må i så fall presisere hvilke konkrete stillinger du mener at du har blitt forbigått til. Saksbehandlingen hos ombudet bygger på det kontradiktoriske prinsippet. Det vil si at din klage vil bli oversendt til arbeidsgiver, og all informasjon som ombudet mottar fra arbeidsgiver, vil bli oversendt deg. På bakgrunn av begge parters redegjørelser, vil ombudet komme med en uttalelse om det har funnet sted en forbigåelse i strid med loven. sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud 3 2 | k ry s s o r d Løsning på kryssord nummer 1/2011 sendes Kommuniké, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 1/2011». Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver. Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................................................................... Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vinnere | nummer 8/2010 anne karin høgset 6149 Åram tove karan Aasm. Vijes vei 35 7715 Steinkjer karen leeranå Alf Godagers vei 14 7081 Sjetnemarka 3 3 | entytheert ej o r bb reetptoe r ta j osbj be | 3 3 Alternativ aftenbønn Gro Dahle gjør som hun pleier: Hun tar utgangspunkt i det nære, gir tingene og følelsene sjel, dypper alt i kjærlighet, uten at det blir det minste klamt. Diktene i God natt, natt sier godnatta til alt som er rundt oss – til puta, skoa, elgen, sola og teppet på gulvet, men også til dem som lengter og venter. Diktene er konkrete, men rommer alltid mye mer. Her er undring, ro og trygghet. Illustrasjonene til ektemannen Svein Nyhus bidrar på samme måte. Annerledes krim En tidlig morgen blir Bess vekket av et skudd. Mannen hennes ligger død utenfor. Det siste han sa var visstnok: «Kona mi har skutt meg». Så langt en typisk start på en krim. Men selv om en etterforsker dukker opp og begynner å nøste, triller boka av gårde i andre retninger. Gåtene får ikke klare svar, og Bess gjør ikke det vi forventer av en sørgende enke. Så kanskje er det like mye en bok om sorgens mange ansikter som en kriminalroman. Litt forvirrende, litt underholdende og mer enn litt velskrevet. Rapport fra en ukjent verden Krimbøker bør være rett på sak og gi spenning fra første stund. Men helst skal boka by på mer enn bare spenning. Med mord i blikket er et eksempel på at krimlitteratur kan gi innsikt i samfunnsforhold som nordmenn flest ikke vet mye om. Handlingen foregår i Helsinki, men turen går også innom Russland og Estland og drar oss inn i hel- og halvkriminelle nettverk. Her er russisk spioner, estiske narkokonger og ganske vanlige finner. Og alle er de ubehagelig troverdige og nære. g u n h i l d l e rvåg g u n h i l d l e rvåg g u n h i l d l e rvåg Termoskaffe og betong Anleggsprosa er en bok med korte tekster skrevet med utgangspunkt i en norsk byggeplass; med klamme oppholdbrakker, forskaling, tunge arbeidsklær og termoskaffe. Forfatteren skriver varmt og nært om mennesker som jobber sammen, mennesker med ulik arbeidsmoral, ulike liv, men med samme mål: Å bygge hus. En ujålete, virkelighetsnær og konkret bok som diskret, men virkningsfullt, har synsvinkelen til en ung kvinne med førstehånds erfaring. Boka kjentes fin og lett å lese og gir innblikk i en verden som virker både fremmed og gjenkjennelig. siv m. bjelland Gro Dahle og Svein Nyhus God natt, natt Cappelen Damm Pia Juul Mordet på Halland Samlaget Matti Rönkä Med mord i blikket Samlaget Rå dame på gitar En kvinnelig gitarhelt er ikke dagligdags, en ny gitarhelt uansett kjønn for så vidt, inspirert av selveste White Stripes Jack White. Legg til en klokkeklar og høy stemme; som bringer tankene hen mot David Bowies Ziggy Stardust i måten hun synger på. Anna Calvi har turnert med Nick Cave, lovprises av musikkguru Brian Eno og omtales som den nye pj Harvey. Insisterende og krevende vokal i en musikalsk miks der det fengende og tøffe kjemper en hard kamp med det pompøse og klagende.Vanskelig å ikke bli berørt av. Bråvakker visepop Det var i november i fjor at debutplaten til Frida Ånnevik dukket opp og var «årets lyspunkt», ikke bare for kollegene i Teksforfatterfondet (t f f ) som ga henne debutantpris, men for mange av oss som fikk øre for hennes lavmælte, tekstnære melodier. Musikken løfter, stemmen drar en til seg. Inspirert av Alf Prøysen, Håkan Hellstrøm og Joni Mitchell, skriver Ånnevik om relasjoner som slutter, men på en måte som trøster, løfter, og peker framover. Anbefales. Hverdagspoesi Med det milde og melankolske albumet Ælt som var søkk borte følger søskentrioen Narum fint opp sitt kritikerroste debutalbum fra 2009. De holder seg i det samme rootsog folklandskapet som før, og vokalist Benedikte Narum Jenssen synger fortsatt like nydelige ballader. Tekstene har mening, og vokalisten vet å formidle, dempet og inderlig på samme tid. Narum gir oss hverdagspoesi på totendialekt, og styrer trygt unna kjedelige hjertesmerte-tekster. Får de Spellemannspris for visene sine? g u n h i l d l e rvåg Vanskelig å sitte stille Svenske Robyn bestemte seg for å gi ut tre plater i løpet av fjoråret. Det klarte hun. Til slutt samlet hun det beste fra de tre albumene på plata Body Talk. Resultatet er ei superfengende pop-plate. Her er en herlig blanding av disco, elektronika og pop, tøft og søtt på samme tid. Den ene låten er mer spretten, energisk og velprodusert enn den andre. Dette er musikk som får deg opp av stolen og ut på gulvet. Robyn gir deg låtene som får husvasken til å bli en dans. g u n h i l d l e rvåg Narum Ælt som var søkk borte Warner Music Norway Robyn Body Talk Konichiwa / e m i Tina Åmodt Anleggsprosa Kolon 2010 CD Bøker etter jobb | 33 siv m. bjelland siv m. bjelland Anna Calvi «Anna Calvi» Domino Records Frida Ånnevik Synlige hjerteslag Musikkforlaget Grappa, 2010 34 | etter jobb mitt kulturliv diktet t e k s t o g f oto : h e g e h e lø e EVENTYRLIG UTEKONSERT PÅ VERDENS ENDE navn Jette Dyrnes alde 56 år stilling Ansatt i Nøtterøy kommune som hjelpearbeider tillitsverv Leder for helsefagarbeidere i Delta Hva leser du? Jeg er glad i å lese krim. Nå har jeg Berlinerpoplene med Anne B. Ragde på nattbordet mitt. Jeg må lese aviser hver dag, det er Aftenposten, Tønsbergs Blad og Ukeavisen ledelse som gjelder. Hvordan er tv- og radiovanene dine? Jeg følger med på Det store korslaget og ser gjerne film på sene kvelder, gjerne lett underholdende spenningsfilmer. Jeg liker også debattprogrammer og lytter til nrk p1 når jeg går tur med hunden. Bruker du facebook og andre sosiale medier? Ja, jeg er på facebook, twitter og har en profil på linked-in. Jeg er samfunnsengasjert og bruker twitter til å kommentere hendelser og synspunkter om det som opptar meg. rocky Hva slags musikk lytter du til? Jeg er altetende når det gjelder musikk. Hva slags filmer liker du? Spenningsfilmer og godt drama! Max Manus var fantastisk. Jeg gleder meg til Kongen av Bastøy. Jeg er fra Nøtterøy, og Bastøy er jo rett uti fjorden. Jeg kan huske at foreldrene mine snakket om de «fæle» guttene på Bastøy. Hva er din største kulturopplevelse? Jeg husker spesielt godt konsert med Bjørn Eidsvåg på Verdens ende på Tjøme. Det var sommer, svaberg og vin i glasset. Det var et eventyr. Driver du med egne kulturaktiviteter? Tidligere sang jeg i Vrengenkoret her på Tjøme. Nå bruker jeg mest tid på hunden. Harald Amundsen Den beste kollegaen: fleecejakke, gråsprengt hår, nesten sammenvokste øyenbryn. Hender med hovne blodårer, gule fingertupper, en lillefinger uten tupp og negl. Giftering. Fra øyekrokene piller han ut små klumper av søvn. Han har rygg- og fordøyelsesproblemer, han eter fem brødskiver hver dag, drikker en halv Cultura og nesten en hel termos med svart kaffe. Han er seksogseksti år, trebarnspappa, enkemann. Han har tatoveringer av grønne havfruer på armene. Forfatteren t i n a å m o d t (f 1985) er fra Askøy og har bakgrunn fra Skrivekunstakademiet i Hordaland og Litterär Gestaltning ved Göteborgs Universitet. Hun debuterte med kortprosasamlingen Anleggsprosa i 2010, se omtale side 33 i dette bladet. etter jobb | 35 exil design siv m.bjelland Seirende inn i det nye året nyttårsfeiring i edinburgh, hovedstaden i Skottland, er noe helt spesielt. Folk har fri for å feire sammen med familie og venner i fire dager til ende, og det er offentlige arrangementer på rekke og rad. Og turistene strømmer til for å delta, blant dem var mannen min og jeg. Hogmanay kalles nyttårsfeiringen. Byen syder og sprudler på alle arenaer. Det meste av dagliglivet holdes på et minimum, hotellene er booket til randen – og ikke minst er dette en tid for de store sportsbegivenheter. I Edinburgh trekkes store deler av befolkningen til to sportsarenaer: Folkesportene fotball og rugby. Førstnevnte er kanskje den mest folkelige av de to, sistnevnte regnes mer som middelklassesport. Tilfeldigvis bodde vi på et hotell like ved byens rugby-stadion, og vår lokale pub var også hjemmelagets rugby-pub. Skottene sier at rugby, som regnes som et mer fysisk og brutalt spill enn fotball, er «en bøllesport for gentlemen». Mens de omvendt kaller fotball «en gentlemanssport for bøller.» Min mann stilte med billetter til fotballkampen. Dermed befant jeg meg på lokalderbyet mellom erkerivalene Heart of Midlothian Football Club (Hearts) og Hibernian (Hib’s) på årets første dag, etter å ha fått mitt av severdigheter, kafé, shopping og kultur dagen i forveien. Matchen hadde vært utsolgt i ukesvis. Tynecastle stadion er hjemmebanen til Hearts. Den ligger i bydelen Gorgie i et litt slitent strøk i den ellers storslagne regionhovedstaden preget av middelaldersk og georgiansk praktarkitektur. Stemningen kokte på stadion som, til tross for at den er stor, virker intim. Den karakteristiske klubbhymnen lød i allsang fra hjemmetribunene da vi gikk inn sammen med hordene. Syngingen og tilropene lød taktfast kampen gjennom fra så vel hjemme- som bortesupportere, gjallende i konstante utrop og tilsvar. Det startet som knokkelkamp, og slik fortsatte det. Frustrasjonen bredte om seg ettersom de velfortjente sjansene til Hearts ikke betalte seg med mål. «Go home you rats», lød hjemmeropene hen- vendt til bøllene på bortelaget. Endelig på slutten av andre omgang satt skåringen og Hearts fikk 1–0 målet. Seiersmålet! Jubelbrølene runget. Folk har reist og håpet mange ganger i løpet av kampen, men nå ble alle stående og synge ferdig jubelsangen: «Jinglebells, jinglebells, jingle all the way. Oh what fun it is to beat the Hib’s on New Years Day». Manageren var lutter smil og glede etter kampen og sa at han brydde seg null og niks om det skitne spillet. Så lenge det ble seier kunne det godt vært verdens dårligst spilte kamp. «Jeg bryr meg ikke. En sånn seier gir oss stor tro på oss selv. Det betyr alt.» Og om kvelden gikk turen til den lokale rugbybaren, hvor hjemmelaget feiret en stor seier. En klassisk britisk bar, med den obligatoriske pubhunden Sheba henslengt i skinnsofaen. En fin dag å være turist på. Kanskje noe for norske kommuner? Fire dager nyttårsfeiring med alt som kan krype og gå? Forslaget er herved oversendt. Godt nyttår! B – blad 36 | nyheter returadresse Kommuniké Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo KOMMUNIKE gir deg supre ferietilbud Et godt utvalg av våre hotellferier skeaktiviteter Inkl. påskemeny og på 3 dager KUN 2 285,3 dager kun per person i dobbeltrom 930 m.o.h 3 dagers påskeferie på Fefor Høifjellshotell inkl. halvpensjon Fefor Høifjellshotell Påskeferie i Gudbrandsdalens storslåtte natur. På det hundre år gamle Fefor Høifjellshotell har du både Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svømmebasseng og badstue. Her kommer du i fint selskap, den norske kongefamilien var vintergjester tidlig på 1900- tallet, og sørpolfareren Sir Robert Scott testet ut sine motorsleder på Feforvannet vinteren 1910. I påsken gjøres det ekstra stas på gjestene med påskemeny og mange påskeaktiviteter både inne og ute. t 2 overnattinger t 2 frokostbuffeer t 2 middager/buffeer (påskemeny) 2 barn t.o.m. 5 år gratis i foreldre nes seng. 2 barn t.o.m. 14 år k 1189,- per barn i egen seng. Maks 3 barn per rom. Ved to betalend voksne eller én voksen som ogs betaler enkeltromstillegg, bestille på tlf. 800 300 98. 4 overnattinger med ½-pens 3 695,- pr. pers. i dobbeltrom Ankomst: 20.04.2011. Ankomst: 22.04.2011 Ute foto/NTR 8 dager i Toscana - eksklusivt og med halvpensjon Meget billig familieferie i Nord-Tyskland - 6 dager 8 dager KUN 6 dager KUN 3 199,- 1 277,- per person i dobbeltrom Inkl. ½-pensjon Dere får neppe finere rammer rundt deres ferie i Toscana enn på )))) Resort Vedute. Et flott og eksklusivt hotell i den lille byen Fucecchio. Nyt livet ved bassengkanten i den varme sommersolen. Ankomst: Lørdager i perioden 30.04. - 24.09.2011. SPAR 1 245,t 7 overnattinger t 7 frokostbuffeer t 7 tre-retters middager/buffé t Hotellet har privat strand og et stort bassengområde 2 barn t.o.m. 14 år gratis Gratis mat og drikke til barna* Her på grensen mellom Danmark og Tyskland ligger Best Western Hotel des Nordens. God kvalitet til en rimelig pris, og ikke minst mye ekstra med i prisen. Afslutt dagen i hotellets svømmebasseng. Ankomst 2011: Juni: 19. 26. / Juli: 3. 10. 17. 24. 31. / Aug.: 7. 14. 21. *Hvis foreldrene spiser middag i restauranten. per person i dobbeltrom SPAR 200,t 5 overnattinger t 5 frokoster t Gratis mat og drikke til barna t.o.m. 13 år* t Gratis internettadgang t Hotellet ligger kun 7 km fra Flensburg og den danske grense Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengøring. Reise inngår ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. Bestill og se flere ferier på t www.dtf-travel.no Annonsekode: Kommunike Finn billige flyreiser på www.2travel2.no KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før. Fra 79,- per voksen/39,- per barn.
© Copyright 2024