kommunike 2011-3
kommuniké. b l a d f o r m e d l e m m e r i d e lta | ko m m u n i k é • 62 . å rg a n g TEMA: LOKALE FORHANDLINGER HVEM ER MEST FORNØYD? S.4–9 03.2011 2 | leder lederen EN LEVENDE ORGANISASJON «I dette lange og viktige arbeidet er det ikke for sent å engasjere seg. Ta kontakt med din tillitsvalgte, så får du kanskje være med på å påvirke.» Din fagforening Delta ønsker å være framtidsrettet og levende. Som for enhver annen klubb, forening eller sammenslutning er målet å gjøre det beste for medlemmene. Medlemmene må føle det meningsfylt å være med i fellesskapet og nye medlemmer må rekrutteres. Nylig passerte Delta 64.000 medlemmer og er blant de fem største fagforeningene i Norge. Medlemmene er over hele landet, i hver kommune og overalt i offentlig tjenesteyting. For Delta er det viktig å beholde sterke posisjon. Kjøttvekta teller, men kvalitet, profesjonalitet og effektiv organisering er avgjørende konkurransefortrinn. Derfor er et hovedspørsmål nå hvordan Delta skal organiseres lokalt. For et par tiår siden bestod organisasjonen av avdelinger, i hovedsak i hver enkelt kommune. Nå er medlemmene spredt innen langt flere tariffområder enn før og avdelingsstrukturen er historie. Hovedtillitsvalgte over hele landet har nylig vært på regionale nettverksamlinger for å diskutere den morgendagens lokale organisering. Som en konsekvens av samfunnsutviklingen må det tenkes nytt. Et eget utvalg har siden 2008 jobbet fram en modell som bygger på at Delta skal organiseres lokalt etter virksomhet heller enn ut i fra geografi. Øverste avtaletillitsvalgte for en virksomhet skal fortsatt lede det lokale «Delta-leddet». Spørsmålet om organiseringen har sammenheng med hvem som skal ha stemmerett ved valg og nominasjoner, slik at medlemmene blir representert på en rettferdig måte. Vi trenger en formell struktur på organisasjonen som inviterer til fellesskap og gir full råderett over egen medlemmer. Forutsetningen for suksess er at vi har tillitsvalgte på arbeidsplasser. Det er der vi bør satse på medlemsvekst, sier administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad. Han har reist land og strand rundt på Delta-samlinger og presentert modellen. Bjørn Hovde, andre nestleder i Delta, har ledet arbeidet med den nye lokale organiseringen. Han lover at eksisterende lokale løsninger skal kunne fortsette til nye og gode alternativer er på plass. Der Delta ikke har lokale tillitsvalgte skal enkeltmedlemmer henvende seg til Delta Direkte på tlf 02125. Kommuniké har selvsagt fulgt debatten på flere av vårens nettverksmøter og kan fortelle om et sterkt engasjement. Du kan lese hva tillitsvalgte mener i dette bladet. Avgjørende for mange er om de synes at stemmetallene når det gjelder gjenspeiler hvor mange som står bak en. Mens noen synes det er på tide å rydde opp og får noe nytt, frykter andre medlemsflukt fra småkommuner, mens andre igjen ser for seg at store kommuner får for liten stemmevekt. To nettverksamlinger til i hver av de syv regionene i Delta skal holdes før ny organisasjonsmodell vedtas på representantskapsmøtet i november. I dette lange og viktige arbeidet er det ikke for sent å engasjere seg. Ta kontakt med din tillitsvalgte, så får du kanskje være med på å påvirke. audun hopland kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo | Telefon 21 01 36 00 | Faks 850 28 539 | Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver d e lta – en arbeidstakerorganisasjon i ys | Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] | Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag 68. 122 | i s s n 0800-4382 | Redaksjonen avsluttet 29. April | Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg | Exil design | Trykk Ålgård Offset innhold | 3 innhold #3>2011 12 28 04 11 32 24 11 34 31 04 10 11 12 15 16 18 24 27 28 31 32 34 35 38 40 43 forsidebilde siv m. bjelland og gunhild lervåg t e m a : Resultatene i årets lokale forhandlinger Delta-lederen Smånytt Valgets kval – privat eller offentlig ambulansedrift best Din arbeidsdag Vårens nye studietilbud gjennom Delta Skal bli en mer demokratisk organisasjon Betydningsfulle møteplasser: Nettverk i Alta, Bergen og Lyngdal Takk til en tillitsvalgt Rekordinnflytelse for Delta i sykehusstyrer Vinn fotballbilletter i Ålesund Delta er 75 år Frispark med Andreas Hompland om den norske modellen Sitater d e l t a h j e l p e r d e g : Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet. e t t e r j o b b : Kryssord, musikk og bøker, mitt kulturliv, diktet, tegneserien Rocky p e t i t : Sigøynerkultur 4 | nyheter tekst gunhild lervåg og siv m. bjelland illustrasjon shutterstock tema: lokale forhandlinger SMÅ SKRITT I RETNING LIKELØNN Kvinner og kompetanseheving skulle belønnes i de lokale lønnsoppgjørene i fjor. Vi forteller hvem som ble vinnere og tapere lokalt. Ferske tall viser at fjorårets lønnsoppgjør ble et likelønnsoppgjør. Det ble ikke det store løftet, men kvinners lønn nærmer seg sakte menns lønn: • I kommunesektoren har kvinner nå 92 prosent av menns lønn. Det er ett prosentpoeng mer enn året før. • Tallene for både privat og offentlig sektor er litt lavere. I snitt tjener heltidsansatte kvinner nå 87,2 prosent av menns inntekt, mot 86,7 prosent året før. Det er en økning på 0,5 prosentpoeng. • Hvis deltid regnes med, tjener kvinner nå 85 prosent av det menn gjør, mot 84,7 prosent året før. Da kommunestreiken var over i fjor, var Delta og arbeidsgiversiden i kommunene enige om at kompetanse og likelønn skulle prioriteres i de lokale lønnsforhandlingene landet rundt. En rundspørring Kommuniké har foretatt, viser at det har vært vanskelig å bli enig om hvilke yrkes- og utdanningsgrupper som skulle få mest lokalt og hvordan kompetanse skulle måles. Mange lønnsoppgjør har endt med brudd fordi partene ikke har vært enige om hvem som skal få penger for kompetanseheving. I alt var det godt over 100 brudd i de lokale oppgjørene i kommunene. Delta er part i 14 av disse. – Brudd bør være unntaket. Det er et tankekors at det er så mange brudd. Når det blir så mange brudd, må det være noe med forhandlingsprosedyrene eller hvordan de sentrale føringene har vært tolket, mener Deltas forhandlingssjef sentralt, Kai Tangen. Han sier at både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er ansvarlig for gjennomføringen av de lokale forhandlingene, men er svært overrasket over de lokale arbeidsgivernes mangeartede tolkninger av de sentrale føringene på kompetansepotten. På arbeidstakersiden hadde organisasjonene en mer samlet oppfatning av disse føringene. – Vi må spørre om selve forhandlingsprosessene har vært gode nok. Har drøftingene i forkant vært bra nok? Er ståstedene klare nok på forhånd? Delta er selvsagt klar over at sterke sentrale føringer på lokale forhandlinger også kan utfordre en fastsatt lokal lønnspolitikk, men når føringene er fastlagt i de sentrale forhandlingene må de følges opp lokalt – også av arbeidsgiversiden. – Når vi ser resultatet av nemndsbehandlingene ser vi hvor konfliktlinjene har vært. Vi ser nå at det funker ikke alene å løse problemer gjennom lokal pott, slik ks har argumentert med. ks sa: Det er gjennom lokal pott vi skal få det til. – Vi ser at det må fastsettes sentrale minstelønnssatser, for eksempel fagarbeider pluss, sier Delta-leder Gunn Olander. – Utviklingen går i riktig retning, men vi kan ikke si oss fornøyd. Vi må fortsatt jobbe med og ha fokus på likelønn, og skulle gjerne sett at utviklingen hadde gått raskere, sier hun. l i k e lø n n i ko m m u n e n e Kvinner står bak 75 prosent av årsverkene i kommunene I 2001 tjente kommuneansatte kvinner 89 prosent av menns lønn. I 2010 tjente de 92 prosent. Kvinner under 24 år tjener mer enn menn på samme alder. I alderen 20–24 har kvinner 107 prosent av menns lønn. Forskjellene øker med alder. Kvinner over 60 år tjener 87 prosent av det menn gjør. Kilde:Teknisk beregningsutvalg i kommunal sektor nyheter | 5 tema: lokale forhandlinger tekst og foto gunhild lervåg «KANONBRA» Merkantilt ansatte fikk et skikkelig løft i de lokale forhandlingene i Time kommune i Rogaland. Pengepotten gikk også til kvinner og kompetanse. «Vi fikk til en kjempeopprydning og skikkelige lønnsløft for flere» elisabet bjørheim salte, Time Elisabet Bjørheim Salte er svært godt fornøyd med de lokale forhandlingene i Time kommune i Rogaland. Kvinnegrupper ble løftet og kompetanse ble belønnet. «Kanonbra». Slik beskriver forhandlingsleder og hovedtillitsvalgt for Delta i Time, Elisabet Bjørheim Salte, resultatet av de lokale forhandlingene for Deltamedlemmene i Jær-kommunen. Hemmeligheten bak det gode resultatet er systematisk jobbing over lang tid – og en kommune som var villig til å rydde opp i usystematisk og skjev avlønning. – En langsiktig strategi er viktig for å lykkes, sier Bjørheim Salte. mange med feil lønn Bjørheim Salte jobber selv i omsorgssektoren. Da hun for fire år siden ble hovedtillitsvalgt, måtte hun sette seg inn lønnsforholdene til alle yrkesgruppene Delta representerer. Medlemmene så ut til å være riktig plassert på lønnsstigen innenfor oppvekst og omsorg, men lønnen til de administrativt ansatte fulgte ikke stillingsstigen. – Det var ikke noe system for hvordan de var lønnet. Det var som om alt var puttet i en stor sekk og snurpet igjen, kommenterer Bjørheim Salte. Sekretærer, saksbehandlere, konsulenter og fagledere hadde mer eller mindre samme lønn. – Folk med høy kompetanse og lang erfaring var avlønnet som sekretærer. grundig opprydning I de lokale lønnsforhandlingene for to år siden, fikk Bjørheim Salte kommunen til å skrive under på en protokoll om at kommunens merkantile stillinger måtte kartlegges. Denne enighetsprotokollen ble gull verdt for merkantile Delta-medlemmer i høstens lokale forhandlinger. – Vi fikk til en kjempeopprydning og skikkelige lønnsløft for flere, sier hun. De aller fleste medlemmene er ifølge Bjørheim Salte svært godt fornøyd med resultatet. – Vi fikk beveget alt og på alle områder, sier hun. kvinneprofil – Ble kvinner prioritert? – Ja, det var kvinner vi forhandlet for innenfor det merkantile. Her er det mange stillferdige damer som ikke er vant til å kreve, som aldri protesterer og er trofaste mot jobben sin. Nå fikk de et løft. – Fikk dere gjennomslag for kompetansekravene? – Vi fikk ut mye på kompetanse. Ett års videreutdanning på høyskolenivå ga 20.000 kroner. Formalkompetanse er mye lettere å plassere enn realkompetanse. Det er vanskelig både for oss og arbeidsgiver å vurdere realkompetanse. Jeg skulle ønske det var tydeligere sentrale føringer på dette. Videreutdanning på fagskolenivå og klinisk fagstige gir ikke så lett uttelling på lønnen, har Bjørheim Salte erfart. – Dette er et problem, for videreutdanning på dette nivået er viktig for mange jobber i kommunen, sier Bjørheim Salte. Hun råder alle som vurderer videreutdanning til diskutere planene med arbeidsgiver og tillitsvalgte på forhånd. Da er det lettere å få lønnsmessig uttelling for utdannelsen. >>> 6 | nyheter tekst og foto gunhild lervåg SKUFFET OG SINT I Stavanger kommune gikk Delta inn for at de merkantile skulle bli vinnere i de lokale forhandlingene. I stedet ble de tapere. – Mange merkantilt ansatte spør om de alltid skal være taperne s u sa n n e m a l l , Stavanger Først da vårblomstene begynte å spire, var resultatet av høstens lokale forhandlinger for de kommunalt ansatte i Stavanger klart. Dessverre var resultatet for Delta-medlemmene langt fra blomstrende. Susanne Mall, hovedtillitsvalg i Stavanger, er sint og frustrert over de lokale forhandlingene. – Det har vært vanskelige forhandlinger, sier hun. lang fartstid Da hun og resten av Deltas lokale forhandlingsutvalg gikk inn i forhandlingene, hadde de prioriteringene klare: I år var det de merkantilt ansatte som skulle belønnes. I tillegg reagerte Delta på ny lokal lønnsstige for fagarbeidere. Flere av faggruppene var helt utelatt i stigen og ville ikke få lønnsøkning utover det sentrale tillegget som alle får. I den merkantile gruppen er det mange kvinner med mye realkompetanse. Partene sentralt var på forhånd enige om at kvinner og kompetanse skulle prioriteres lokalt, men tilbudet som kommunen ga både de utelatte fagarbeiderne og de merkantilt ansatte var så dårlig at Delta brøt forhandlingene. Tilbudet som kommunen ga, var dårligere enn den lønnen flere allerede hadde. Det kunne ikke Delta akseptere. Dermed gikk forhandlingene til behandling mellom ks og Delta sentralt. Først i midten av mars var resultatet klart – og bare minimalt bedre enn da de brøt. frustrert Å få uttelling for realkompetanse har vist seg svært vanskelig i Stavanger. – Det burde vært klarere sentrale føringer på hvordan realkompetanse skal vurderes. Hvis stillingene til mange av våre merkantilt ansatte lyses ut i dag, kreves det høyskoleutdanning. Men de som har stillingene i dag, får ingen lønnskompensasjon for de kunnskapene de har tilegnet seg i jobben, sier Mall. Dette har også seniorrådgiver Torhild S. Johannessen i Delta erfart. – Når merkantile stillinger blir ledige, ansetter arbeidsgiver personer med høyskoleutdanning og lønner deretter. Dette betyr at stillingen merkantilt ansatte har i dag, er underbetalt. Den kompetansen de har tilegnet seg gjennom et langt yrkesliv og jobberfaring viser seg å ikke bli verdsatt. Når ansatte slutter, lærer dagens ansatte opp nyansatte som får langt høyere lønn enn dem selv. Dette er lønnsmessig nedprioritering av kvinnelige arbeidskraft uten høyskoleutdannelse. Disse har i mange år vært seriøse og trofaste arbeidstakere. Flere har også tatt tilleggsutdannelse som de heller ikke får uttelling for i nevneverdig grad, sier seniorrådgiver Torhild S. Johannessen i Delta. frustrerte medlemmer Medlemmene i Stavanger er frustrerte, men vet at Delta har stått på for dem. – Mange merkantilt ansatte spør om de alltid skal være taperne. Mange andre yrkesgrupper tar dem igjen. De føler at de ikke er verdt noe når arbeidsgiver ikke innfrir deres krav, sier Mall. nyheter | 7 Hovedtillitsvalgt for Delta i Stavanger, Susanne Mall, og Stavanger kommune var og er uenige om hvilke grupper som burde prioriteres i de lokale forhandlingene. tema: lokale forhandlinger Fagarbeiderene som ble utelatt fra den nye lokale lønnsstigen fikk heller ingenting i forhandlingene. – Jeg stiller meg fortsatt uforstående til arbeidsgivers tankegang under disse forhandlingene, sier Mall. Seniorrådgiver Torhild S. Johannessen påpeker at det ikke bare er i Stavanger at merkantilt ansatte uten høyskoleutdanning har kommet dårlig ut av de lokale forhandlingene de siste årene. – Dette kan skyldes at oppmerksomheten har vært rettet mot andre sektorer, for eksempel skole-, barnehage- og helsesektoren hvor det er innført gode lokale lønnsstiger og ulike funksjonstillegg utover det som er fastsatt sentralt, sier Johannessen. KONKURRERER MED NABOKOMMUNENE For forhandlingssjef Tom Fossmark i Stavanger kommune var likelønn mellom kvinner og menn viktig i de lokale forhandlingene. – Vi undersøkte lønnsforskjeller mellom kjønnene på de ulike områdene. Tidligere har vi prioritert fagarbeidere innenfor teknisk. Det kunne vi ikke forsvare å gjøre i år. I år ble fagarbeidere som jobber med barn og unge eller helse og omsorg prioritert. Det ble også kvinnelige ledere, sier Fossmark. Siden Stavanger konkurrerer om arbeidskraft med nabokommunene, ble det gjort endringer på lokale lønnsstiger hvor kommunen har rekrutteringsproblemer. Dette gjelder spesielt høyskolegrupper som sykepleiere og pedagogiske ledere, opplyser Fossmark. – Hva med merkantilt ansatte? – Det var ikke deres tur i år. De har vært prioritert tidligere. I dagens arbeidsmarked er det lett å rekruttere til disse stillingene, sier han. Realkompetanse er vanskelig å måle, men Fossmark mener at 16-årstrinnet på de lokale lønnsstigene til en viss grad belønner realkompetanse. – Ellers ble det gitt tillegg for formalkompetanse der den er relevant og etterspurt. De fleste som fikk kompetansetillegg tilhører høyskolegruppene, sier forhandlingssjefen. >>> bergen kommune tekst og foto siv m. bjelland Blandede erfaringer med å forhandle lokalt om de sentrale føringene: Kvinner og etter- og videreutdanning. Les meningene til Deltas dyktige lokale forhandlere: tema: lokale forhandlinger – ETTERLYSER KVINNEPROFILEN I Moss kommune fikk de kvinnelige ansatte 0,3 prosentpoeng mer i de lokale forhandlingene enn menn. – Er dette kvinneprofil, spør hovedtillitsvalgt i Moss. tekst gunhild lervåg Fjorårets oppgjør skulle være et likelønnsoppgjør. Endelig skulle kvinner få en større del av kaka. Men i Moss er verken kvinner eller kompetanse prioritert, i hvert fall ikke hvis det er snakk om kvinner uten høyskoleutdanning. Her har høyskolegruppene fått mest og resten bare smuler, mener Delta i Østfoldkommunen. Sykepleiere, førskolelærere, høyskolegrupper og fagledere i skolen har fått uttelling, mens medlemsgruppene til Delta og Fagforbundet fikk svært lite. – Fagforbundet har en lønnsmasse på 31,9 prosent og fikk 20,9 i forhandlingene. Delta har en lønnsmasse på 10 prosent og fikk 8,1 prosent. Sykepleiernes lønnsmasse er på 7,7 prosent. De fikk 14,8 prosent, forklarer Toril Flakstad, forhandlingsleder og hovedtillitsvalgt for Delta i Moss kommune. brudd Hun har vært forhandlingsleder i ni år og har aldri opplevd maken. – Ingen i Deltas forhandlingsutvalg var i tvil om at de måtte bryte forhandlingene. Arbeidsgiver var verken villig til å prioritere kvinner eller kompetanse. For eksempel krevde Delta at en kvinnelig barne- og ungdomsarbeider i sfo med ettårig videreutdanning i spesialpedagogikk på høyskole skulle få 20.000 kroner for det. Hun fikk ingenting. Flere andre fagarbeidere med dokumentert, relevant videreutdanning er i samme situasjon. fikk lite Bruddet gikk til behandling i nemnd og i midten av april kom omsider resultatet. – Vi fikk tillegg på kun tre personer og langt mindre enn vi ba om. En person fikk 10 000 kroner på kompetanse. Ut fra utdanningens studiepoeng og hva arbeidsgiver ga i kompetanseforhandlingene, så skulle denne personen hatt 20 000, sier Flakstad som synes det virker som det først og fremst er arbeidsgiver som blir hørt i nemndbehandlingen. Flakstad har begynt å lure på om det er noen vits i lokale forhandlinger. – Tenk på alle de bruddene som har vært i år, alt arbeid som har vært lagt med lokalt først, så lokalt og sentralt i forbindelse med alle bruddene – og så får de fleste organisasjonene et resultat på lik linje med oss. kvinneprofil Moss kommune har en stor overvekt av kvinnelig ansatte. Kvinnene står for 84,5 prosent av alle årsverkene i Østfoldkommunen. I de lokale forhandlingene har de fått 84,8 prosent av den lokale potten. linda lohne Hovedtillitsvalgt i Bergen (konserntillitsvalgt med en koordinerende rolle i en gruppe på fem hovedtillitsvalgte). – Vi synes det var vanskelig i 2010, særlig å få lønnstillegg for kompetanse. Vi synes vi mangler et system for å vurdere kompetanse. Det ble mye tilfeldig, og det ble uttrykt misnøye etterpå. «Hvorfor fikk ikke jeg når den fikk?». Kartleggingen fra både kommunene og vår side ble for tilfeldig. For at det skal kunne fungere med den type sentrale føringer trenger vi systemer for å vurdere formell og uformell kompetanse. – I Bergen har vi enda ikke ett system for kompetanse. Håper å få det med tiden da det jobbes også med å få dette til i en kompetansemodul i det nye lønn og personalsystemet. I mange, særlig små kommuner, har de fått dette godt til. Hvorfor Bergen kommune ikke har fått det til tidligere er forunderlig men litt uvilje å satse/spandere dette tidligere har vi en formening om. 0,25 prosent av potten skulle gå til å belønne kompetanse. Det ble for lite penger. Det finnes mange medlemmer som har relevant realkompetanse og formalkompetanse som ikke belønnes. Jeg er for lokale forhandlinger hvis vi får skikkelige systemer og potten er stor nok. «Vi har 16.000 ansatte i Bergen kommune, mange har videre- og etterutdanning.» nyheter | 9 selje kommune fjaler / askvoll kommune ullensvang herad kristian nave Hovedtillitsvalgt i Selje kommune (10 prosent) siden februar mars 2010. Landbruks- og arealforvaltningen. sidsel høydal Hovedtillitsvalgt i kommunene Fjaler og Askvoll (20 prosent). Landbruksveileder / konsulent ved interkommunalt landbrukskontor (70 prosent) og verneombud/ hovedverneombud (ca 10 prosent). kjellrun tveisme Hovedtillitsvalgt i Ullensvang Herad (7 prosent frikjøpt) 46 medlemmer, 35 aktive. – Det var første gang jeg var i forhandlinger som forhandlingsleder. Det var spennende. Vi er en liten kommune. Noen medlemmer var det lett å forhandle for, noen var arbeidsgiver villig til å betale mer for enn det vi forlangte. En tredje gruppe var det vanskelig å forhandle for. – Det gikk stort sett greit å forhandle for de med sentrale føringer. Når det gjaldt kompetanse var det et dokumentasjonskrav knyttet til det, der var det litt fram og tilbake. Det resultatet vi var minst fornøyd med var kvinnelige ledere. Uformell kompetanse, der er vi heller ikke så fornøyde. Det vil vi jobbe videre med. Dette gjelder godt voksne ansatte på konsulentnivå. vinningen opp i spinningen – Det kreves et stort apparat til å forhandle om små beløp. Det er en merkelig ressursbruk når en forhandler om såpass små beløp. Det skulle vært en litt større pott, for det viser seg at det blir skjevheter sentralt som kan rettes opp lokalt. – Alternativet er å kutte de lokale forhandlingene. Da mister en muligheten til å kompensere skjevheter som oppstår sentralt. Lokale forhandlinger kan føre til litt gnisninger på små steder, vi skal plutselig dele oss i to og drive sterk interesseivaretaking. Det er en belastning fordi det skaper litt dårlig stemning på kontoret i 2–3 uker. – Mange er imot lokale forhandlinger, men det er ikke jeg. Mange står mellom de faste stigene og noen av dem kan bare løftes ved lokale forhandlinger. Noen kan en faktisk klare å løfte over i en ny lønnsramme. Mange medlemmer synes det er vanskelig å skrive krav og framheve seg selv og sine ferdigheter. Mitt råd til dem er at det er viktig å være kreativ i forhold til å synliggjøre oppgaver du har som andre ikke har. – Jeg tenker noen ganger at det skulle vært mulig å belønne positivitet med lønnspåslag. Jeg føler at Delta har fått bra uttelling. – Det gikk greit å få gjennomslag for de kravene som hadde de sentrale føringene som var nevnt (likelønn og kompetanse). Men problemet var at Delta hadde mange flere medlemmer blant konsulentene med mye erfaring, enn de andre organisasjonene. Selv om det – i prinsippet – ikke skal regnes på uttellingen mellom organisasjonene, så blir det gjort. Resultatet ble at noen fagarbeidere fikk et tillegg i Fagforbundet som ble kalt generelt tillegg / realkompetanse, mens Delta ikke fikk uttelling for samme gruppe. Dette var blodig urettferdig i mine øyne. – Det var én sak som var vanskelig, men syntes ikke det var grunnlag for å bryte. Konsulent i kommunen med kontor på nav, knyttet til sosialtjenesten. Jobber med Husbanken; bostøtte, lån og tilskuddsordninger, og med gjeldsrådgiving. Utdannet økonom. Medlem i Kommunaløkonomisk Forbund. – Jeg opplevde de lokale forhandlingene som gode, jeg fikk positive tilbakemeldinger og stort sett gode resultater. Vi har en god dialog med ledelsen. (Tidligere år har jeg hatt med meg Bjørn-Otto og Torbjørn fra servicesenteret i Bergen). – Synes du det er ok med sentrale føringer på foredelingen av potten, slik det var denne gangen? – Vi fikk gjennomslag for flere av våre medlemmer som har erfaring tilsvarende høyskoleutdanning, så svaret blir ja. $)7(16.2/(1 5HJLRQ KDUNXUVRJXWGDQQLQJLQQHQ KHOVHRJRSSYHNVWSn IRUVNMHOOLJQLYn 6HYnUHWLOEXGSnKMHPPHVLGHQ ZZZDIWHQVNROHQFRP 2PGXKDUVS¡UVPnOVHQGHUGX PDLOWURQGKHLP#DIWHQVNROHQQR 1 0 | d e lta - l e d e r e n deltalederen KJERNEVIRKSOMHETEN I FOKUS! «For Delta er det viktig å fokusere på retten til heltidsstillinger for å få et anstendig lønnsnivå for hver enkelt ansatt.» Jeg er stolt av å lede en organisasjon med langt over 2000 tillitsvalgte og nær 100 ansatte som daglig arbeider for og med medlemmene i Delta. Ute på arbeidsplassene, på servicesentrene rundt omkring i landet og på hovedkontoret her i Oslo tas det daglig tak i utfordringer, muligheter og saker som direkte eller indirekte er med å gjøre hverdagen bedre for Deltas medlemmer. For Delta har det vært viktig fortsatt å ha fokus på de hovedmålsettingene som ble lagt til grunn ved hovedtariffoppgjøret i fjor. Vi er opptatt av at vi må ha en lønnspolitikk i offentlig sektor som bidrar til å løse fremtidens velferdsutfordringer. For å opprettholde rekruttering til offentlig sektor og sikre velferdstjenestene, er det viktig at offentlig ansatte ikke sakker akterut. For Delta står lønns-og tarifforhandlinger sentralt nå. I en arbeidstakerorganisasjon er dette naturligvis kjernevirksomheten. Årets mellomoppgjør er allerede i gang. I Spekterområdet er det enighet i de innledende forhandlingene. Fristen for de videre forhandlingene i helseforetakene avtales senere, etter at oppgjøret i ks-området er avsluttet. I ks sektoren startet vi i slutten av april. Vi krevde en god reallønnsvekst for våre medlemsgrupper, og våre medlemmer skal ha sin del av verdiskapningen. Også de som jobber i offentlig sektor bidrar til verdiskapningen i samfunnet, og det er viktig at alle som er med på å skape de verdiene dette landet har – i offentlig som privat sektor – får sin rettmessige del av kaken. Den siste tiden har debatten om rett til heltid og hva det innebærer for norske arbeidstakere versert i norske medier. Selv om kampen for heltid er kompleks, er den også svært viktig. For Delta er det viktig å fokusere på retten til heltidsstillinger for å få et anstendig lønnsnivå for hver enkelt ansatt. Vi vet at vi i tillegg mangler arbeidskraft og er derfor avhengig av å utløse mer av det arbeidskraftspotensialet som finnes. Ikke minst er det dokumentert i rapporten Arbeidsforskningsinstituttet (afi) har utarbeidet for Delta. En lovfesting løser ikke deltidsutfordringer alene, men det er et riktig og viktig skritt i retning av et mer anstendig arbeidsliv. Samtidig vil en lovfesting, som Delta støtter, være ett av mange tiltak som gjør det enklere for flere å jobbe mer, dersom de ønsker eller kan det. Vårens første nettverkssamlinger i Delta er nå gjennomført. Her har blant annet organisasjonsutviklingsprosessen (ou-prosessen) vært grundig gjennomgått og diskutert. Jeg er glad for tilbakemeldingene om at det var et bredt engasjement og mange gode innspill knyttet til utviklingen av Delta videre. Som jeg har understreket tidligere, vil alle innspill bli tatt med videre, og grundig vurdert før representantskapet i Delta endelig tar stilling til saken i høst. Med mai måned kommer våren, og våren inspirerer. Det blir lysere, varmere og litt lettere. Jeg ser fram til en spennende tid med forhandlinger og aktiviteter sammen med dere alle; medlemmer, tillitsvalgte og ansatte, for å skape enda bedre muligheter og nå nye mål for Delta som organisasjon og de vi alle arbeider for – medlemmene. gunn olander forbundsleder smånytt | d e lta h j eslsnm pmyeååhrnneyd yttettg tr || 25 1 1 11 Nordmenn og dansker mest fornøyd Åtte av ti danske og norske arbeidstakere er fornøyde med arbeidshverdagen sin. Det viser en undersøkelse foretatt av Randstad, verdens nest største selskap innen rekruttering, bemanning og h r . – Små rike land er på topp. Høye lønninger, lav arbeidsløshet, et fleksibelt arbeidsmarked, høyt utdannelsesnivå og lite hierarkiske arbeidsplasser skaper et godt arbeidsmiljø med fornøyde ansatte, sier Kristin Refsnes i Randstad Norge. I Japan er kun fire av ti fornøyde. Mange arbeidstakere er misfornøyde i Kina, Ungarn, Singapore, Hellas og Slovakia. Kilde Rekrutteringsselskapet Randstad A-mennesker tjener mer – Søvnen har enorme konsekvenser for den enkelte. Det er tankevekkende at politikerne ikke har fokus på det, men bare snakker om sunt kosthold og mosjon, sier seniorforsker Jens Bonke ved Rockwool Fondet som vil ha mer fokus på søvn som en del av sunnhetsdebatten i samfunnet. Undersøkelsen viser at mange sover mindre enn de anbefalte 7–8 timene hver natt. Søvnmønsteret har til og med betydning for lønnen din, skal man tro den danske studien. – A-mennesker tjener over syv prosent mer enn B-mennesker, men denne lønnsforskjellen har tidligere vært større. Det tolker vi som at samfunnet er et mindre utpreget A-samfunn i dag. Flere har deltidsjobb, fleksible arbeidstider eller kan arbeide hjemme, sier Bonke. Kilde: abcnyheter.no Renholdere anbefales kombijobb Foto: Shutterstock Kvinnene sykler til jobben Fjoråret ble et merkeår for kvinner i «Sykle til Jobben». I 37 år har dette vært en mannsdominert arena. Først i 2010 var det flere kvinner enn menn blant deltakerne. Og langt flere deltakere fra offentlig sektor deltok i fjor enn tidligere. – Vi jobber aktivt for å motivere til aktive vaner, med bedriftsidrettslaget som primus motor, sier Svenn Erik Bolle, generalsekretær i Bedriftsidretten. «Sykle til Jobben» holder fokus på friske folk og frisk luft! Mindre co2-utslipp er like viktig som godt o2-opptak. Deltakerne registrerer tilbakelagte minutter hvor bilen har fått hvile. «Sykle til Jobben 2011» startet 3. mai og varer ut juni. Påmelding skjer på sykletiljobben.no. Kilde: Sykle til jobben Ved å kombinere anstrengende renholdsarbeid med lettere typer servicearbeid, som å dekke opp til møter, stå for servering, budtjeneste og bestille varer er resultatet lavere sykefravær, økt jobbtilfredshet og sterkere opplevelse av kontroll med egen jobbsituasjon. Det kommer fram av et nytt prosjekt fra København kommune. Prosjektet omfatter ca 100 personer i kommunens renholdsavdeling og ble startet i 2010. For å redusere omfanget av yrkesskader blant renholderne, har mange av dem tidligere vært ansatt på deltid. Men ved å lage denne typen kombinerte stillinger er det mulig for renholderne å ha full stilling uten at belastningsskadene øker. – Snarere tvert imot, uttaler h r -konsulent i København kommune, Nicolai Bülow Tronche til Videncenter for arbeidsmiljø. Kilde: Aftenposten Deltas søsterorganisasjon sliter I en rekke amerikanske delstater hvor republikanerne har flertall svekkes de faglige rettighetene kraftig. Retten til kollektive avtaleforhandlinger og tariffavtaler har mange steder blitt fjernet. Gjennom den internasjonale sammenslutningen for fagforeninger i offentlig sektor, Public Services International (p s i ), går det ut støtteerklæringer til de fagorganiserte i u s a . Kilde: Knut Roger Andersen, politisk rådgiver i Delta Illustrasjoner: Shutterstock 12 | nyheter Helse Midt-Norge skal i mai ta stilling til om ambulansedriften skal være privat eller offentlig. Det har ambulansearbeiderne selv delte meninger om. Foto: Eirik Haugen/ambulanse.no tekst gunhild lervåg UENIGE OM PRIVAT ELLER OFFENTLIG DRIFT ER BEST Ambulansearbeidere i Midt-Norge har tidligere kjempet høylytt for å få offentlig arbeidsgiver. Nå vil mange av dem fortsette å jobbe for en privat driver. «Hvem vi jobber for, er ikke så viktig så lenge lønns- og arbeidsvilkår er gode.» Hovedtillitsvalgt f r a n k g ry d e l a n d nyheter | 13 De private driverne har blitt mer seriøse, mener Frank Grydeland. Erik Kollerud mener at Deltas innsats i forrige anbudsrunde gjorde de private tjenestene bedre. Fredrik Westmark i Ampy er redd de ansatte taper på privat drift. «Vi instruerer ikke medlemmer og tillitsvalgte i hva de skal mene. Vi har respekt for at det er ulike meninger om dette lokalt blant både medlemmer og tillitsvalgte.» e r i k ko l l e ru d , nestleder i Delta Høsten 2007 gikk 150 ambulansearbeidere i Midt-Norge i fakkeltog i Stjørdal for å demonstrere mot konkurranseutsetting av ambulansetjenesten i regionen. Mange fryktet at de ville gå ned i lønn hos de private driverne. De ansatte sto sammen og nektet å skrive under på kontrakter som innebar lønnskutt. Tillitsvalgte krevde at helseministeren grep inn og sørget for offentlig drift. Ambulansearbeiderne ble delvis hørt: Harde forhandlinger ført til lik lønn. Det regionale helseforetaket ble tvunget til å rydde opp i anbudsrot og betale millionerstatninger til anbudstapere. Direktøren for Helse Midt-Norge trakk seg på grunn ambulansesaken. ny anbudsrunde Fire år senere går debatten om offentlig eller privat drift av ambulansetjenesten fortsatt friskt i landsdelen. I mai skal styret i Helse Midt vedta en ny plan for de prehospitale tjenestene. Da skal helseforetaket ta stilling til om ambulansedriften skal være privat eller offentlig, om alle stasjoner skal bestå og hvor amk-sentralene skal være Blant ambulansearbeiderne har vinden snudd siden forrige anbudsrunde. Nå er flere av ambulansearbeiderne så fornøyde med de private driverne at offentlig drift ikke lenger er en kampsak for dem. forbedring i det private – De private driverne har forandret seg siden forrige anbudsrunde. Nå er det ordnede arbeidsforhold. De er forpliktet til å følge kravene i kontrakten. Det er færre og større drivere, og de er mer seriøse, sier Frank Grydeland, hovedtillitsvalgt for Delta i det private selskapet nts Ambulanse i Nord-Trøndelag. Erik Kollerud, nestleder i Delta, mener at Deltas innsats i forrige anbudsrunde har gjort de private tjenestene bedre. Han er likevel klar på at Delta mener at offentlige kjerneområder ikke egner seg ikke for konkurranseutsetting og skal skjermes for dette. – Ambulansetjenesten er etter vår mening innenfor det offentlige kjerneområdet, på lik linje med andre sykehustjenester. Derfor mener vi at tjenesten skal eies og drives det offentlige. Men vi instruerer ikke medlemmer og tillitsvalgte i hva de skal mene. Vi har respekt for at det er ulike meninger om dette lokalt blant både medlemmer og tillitsvalgte, sier Kollerud. En annen grunn til at flere ansatte ønsker fortsatt privat drift, er at de er redd sparekniven i det offentlige kan gå utover de mindre ambulansestasjonene. – Mange frykter at sparing i helseforetakene kan føre til at ambulansestasjoner legges ned. Fordelen med anbud er det er låst for fem år om gangen, sier Grydeland som selv tror at frykten for sparing er overdrevet. delte meninger Den siste tida har Delta-tillitsvalgte lokalt frontet ulike meninger om privat drift i lokaleaviser og i nrk. >>> 14 | nyheter – Noen fronter det offentlige og noen det private. Vi er ikke tjent med en slik kamp, sier Frank Grydeland. Samtidig er han opptatt av at det er lov å ha ulike meninger i Delta. – Kollegene mine er veldig delte i synet på offentlig eller privat drift. De vil ikke like om jeg tar stilling for det ene eller andre, sa plasstillitsvalgt Anne Cath Messe i Inntrøndelag Ambulanse, avdeling Leksvik, da ambulansetillitsvalgte var samlet i Trondheim i mars. enige om kravene På samlingen ble de rundt 20 tillitsvalgte enige om hvilke krav som bør stilles til arbeidsgiver, uavhengig om driften er privat eller offentlig: • Pensjonsvilkårene skal tilsvare det de har i offentlig drevet ambulansedrift. • Lik lønn og arbeidsvilkår for alle ambulansearbeidere i Midt-Norge • Hjemmevakt må bort • Dagens ambulansestruktur bør bestå • Likhet i drift, sertifisering, videreutdanningsmuligheter og kvalitet på tjenesten • De ansatte skal slippe å søke på sin egne jobber ved skifte av arbeidsgiver • Det skal være to fagarbeidere på hver ambulanse – Hvis kravspesifikasjonene er gode, er det ikke så stor forskjell på offentlig og privat driver. Det er viktig å få til gode rammer, sa plasstillitsvalgt Janita Holm i Falck Emergency på Frøya på tillitsvalgtsamlingen. god kravspesifikasjon I april hadde fire av Deltas tillitsvalgte et møte med ledelsen i Helse Midt hvor de informerte om de ansattes krav. – Det er viktig å bidra til en god kravspesifikasjon til anbud. Ledelsen lyttet til oss og at dialogen var bra, sier Frank Grydeland som deltok på møtet. Han håper at ambulanseansatte også i Midt-Norge snart må få slippe å søke på jobbene sine hvert femte år når tjenestene blir satt på nytt anbud. – Hvis det hadde vært å regne som en virksomhetsoverdragelse, hadde vi sluppet det, sier Grydeland. ønsker ro Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (Ampy) i Delta går også inn for offentlig drift av ambulansene. De er redd de ansatte taper på privat drift blant annet fordi de får dårligere pensjonsordninger. – Det må skapes ro i ambulansetjenesten. Tjenesten må organiseres slik at fokus blir på å behandle pasienter godt og ikke til en ustoppelig debatt om konsekvensene av anbud og konkurranseutsetting, mener leder i Ampy, Fredrik Westmark. – Uansett om det blir privat eller offentlig drift, skal vi få til en god ambulansetjeneste i Midt-Norge. Det har vi i dag. Hvem vi jobber for, er ikke så viktig så lenge lønns- og arbeidsvilkår er gode, mener Frank Grydeland. det offentlige overtar Rundt 85–90 prosent av ambulansearbeiderne landet rundt har det offentlige som arbeidsgiver. Ambulansetjenesten hadde i 2009 ca 3.300 årsverk. Av disse er 400 privat ansatt. De fleste av dem er i Midt-Norge. I Midt-Norge er ambulansetjenesten for det meste drevet av private firmaer på kontrakt med Helse Midt-Norge. I byene er ambulansene drevet av helseforetakene selv, mens de er privat drevet i distriktene. Sykehuset Innlandet vedtok i 2009 å drifte ambulansene selv. Overtakelsen skjer gradvis fram mot 2013. De andre helseforetakene driver nå ambulansetjenesten selv. De tillitsvalgte i Midt-Norge lister opp disse fordelene og ulempene ved privat og offentlig drift av ambulansene: Fordeler ved offentlig ambulansetjeneste • Driver kan ikke gå konkurs • Slipper ny arbeidsgiver hvert femte år • Bedre lønns- og avtaleverk • Bedre forutsigbarhet • Felles arbeidsgiver i hele helseforetaker, felles tillitsvalgte, lettere å få til samhørighet Ulemper ved offentlig ambulansetjeneste • Fare for nedskjæringer og innsparinger • Mer variabel lønn • Dårligere utstyr og muligheter for kurs • Lokale tilpasninger blir dårligere Fordeler ved privat drift av ambulansetjenesten • Interne utviklingsmuligheter innen bedriften • Bedre lokale tilpasninger og påvirkningsmulighet • Utskifting av utstyr og biler ved hver anbudsrunde • Kort vei til aktive ledere • Lik lønn • Tilhørighet til driveren Ulemper ved privat drift av ambulansetjenesten • Kun lønn det kan konkurreres på • Tøying av avtaleverket oppstår • Uproff ledelse • Lite forutsigbarhet og mange forskjellige arbeidsgivere • Den billigste av gitt kvalitet for anbudet d i n a r b e i d s dag | 1 5 tekst og foto hege heløe STORTRIVES I BARNEHAGEN Tove Haugseth fra Bardu er en sprudlende, engasjert og positiv person. Som barne- og ungdomsarbeider er hun spesielt opptatt av hvordan barna har det og hun setter sin ære i å se hvert enkelt barns behov. navn:Tove Haugseth alder: 48 år sivilstatus: Gift, to barn kommune: Bardu stilling: Barne- og ungdomsarbeider med spesialpedagogikk yrkesorganisasjon: Barneog ungdomsarbeiderforbundet lønn: Kr. 355.000 tillitsverv: Plass- og hovedtillitsvalgt i Delta, og er i representantskapet for Troms. – Hva gjør du på jobben? – Tilrettelegger for fri lek og voksenstyrte oppgaver. Rammeplan for syv områder skal ivaretas. – Hva ville du sagt til Delta-lederen dersom du traff henne på tomannshånd? –At Delta må fronte at det må tilrettelegges for lærlinger. – Beskriv en vanlig arbeidsdag? – Jeg går vakter og starter syv, åtte eller kvart på ni om morgenen. Jeg tilrettelegger og tar imot barn om morgenen. Der forbereder jeg frokost og deltar på morgenmøter. Der får vi oversikt over hvem som er til stede og informerer om hva som skal gjøres i løpet av dagen. Vi har også to utetider om dagen. – Hva er det beste med jobben? – Ungene, samarbeidet med kollegene og foreldrene. – Arbeidsantrekket? – Det er dongeribukse og collegegenser. Det er mest praktisk i en barnehage. – Føler du at du får utvikle deg i jobben? – Ja, jeg holder meg faglig oppdatert og leder faglitteratur og naturligvis Bufposten. – Hva gjør du om ti år? – Jeg jobber fremdeles i barnehagen. Jeg trives veldig bra! – Hva er det som er mest utfordrende med jobben din? – Det å se hvert enkelt barns behov. – Hvilke fritidssysler har du? – Jeg liker motorsport og bilcross på både to og fire hjul. Jeg liker å se på og har løpslederlisens i Norges bilsportforbund. Ellers så liker jeg turer i skog og mark både på ski og til fots. – Hva liker du å spise og drikke? – Jeg er veldig glad i elgskav, taco og rødvin. 16 | nyheter tekst og foto gunhild lervåg FORBEDRER DELTAS STUDIETILBUD Delta og yrkesorganisasjonenes studietilbud går nå til alle medlemmer – uavhengig av hvilken yrkesorganisasjon de er med i. Unni Skullerud Førrisdahl, Jan Inge Tvedt, Mariann Fjeldstad, Kjell Norgård og Gro Bengtson jobber sammen for å gjøre Deltas studietilbud bedre og mer tilgjengelig for alle. Hilde Iren Lossius og Kristin Vik er også med i arbeidsgruppa, men var ikke tilstede da bildet ble tatt. tillitsvalgte i delta har lenge kunnet høste studiepoeng gjennom tilbudene organisasjonen har skreddersydd for dem. Flere yrkesorganisasjoner har hatt egne høyskolestudier for sine medlemmer. Nå er alle studietilbudene gjort tilgjengelig for alle. mer å velge i For ett år siden gikk ledere fra ulike yrkesorganisasjoner i Delta sammen med opplæringsavdelingen og Deltas utdanningsrådgiver om å utvikle og markedsføre kurs i fellesskap. Resultatet er at alle studiekurs nå tilbys alle – både medlemmer, tillitsvalgte og ikke-med- lemmer. Tidligere har kursene og studietilbudene bare gått til utvalgte grupper. fornøyde studenter Jan Inge Tvedt, leder i Kommunaløkonomisk Forbund leder arbeidsgruppa som har fått i oppdrag å se på mulighetene for felles utvikling og markedsføring av alle studietilbud som er utviklet i Delta-systemet. Med seg har han Gro Bengtson fra Norsk Helsesekretærforbund, Hilde Iren Lossius fra Skolenes Kontoransattes Landsforbund, Mariann Fjeldstad fra Barne- og ungdomsarbeiderforbundet, Unni Skullerud Førrisdahl, Kjell Norgård og Kristin Vik fra Delta. De fleste studietilbudene er utviklet i samarbeid med Høgskolen i Buskerud, men Kommunaløkonomisk Forbund har også god erfaring med å samarbeide med Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Universitetet i Agder. stor etterspørsel Til høsten får barne- og ungdomsarbeidere og assistenter som arbeider i barnehage, skole og sfo, et etterlengtet studietilbud. Da starter en årsenhet i barneog ungdomsarbeiderfag, fordelt på fire moduler over to år. nyheter | 17 De første ukene etter at studietilbudet ble kjent, fikk rundt 50 henvendelser om dette hver dag. – Henvendelsene viser at det er et stort behov for videreutdanning for denne gruppa. De fleste tilbud er rettet mot førskolelærere. Vårt tilbud er rettet mot assistenter og fagarbeidere, sier leder Mariann Fjeldstad i Barne- og ungdomsarbeiderforbundet. pris Den første modulen i høgskolestudiet i barne- og ungdomsarbeid 9.500 kroner for medlemmer, mens ikke-medlemmer må ut med 13.500 kroner. Tillitsvalgte på hovedtillitsvalgtnivå eller tilsvarende og ledere av yrkesorganisasjonene, får dekket kursavgift, opphold og reise når de går på kurs som er relevante for vervet. Forutsetningen er at de fra tidligere har gjennomført både grunnopplæring og tre fordypningskurs i Deltas opplæringsløp søk stipend Som medlem i Delta kan du søke om stipend til kompetanseutvikling i form av etter- og videreutdanning eller andre læringstiltak. For studier på hel- eller deltid ved universiteter/høgskoler og fagskolestudier kan medlemmer få dekket inntil 15.000 kroner i året. For videregående skole, grunnskole, yrkesfaglige kurs eller tilsvarende, kan Delta støtte med inntil 10.000 kroner i året. Søknadsfristen for stipend er 1. mars og 1. oktober. Les mer om stipend på delta.no/medlemsfordeler. lære hele livet Arbeidstakere med lite eller ingen formell utdanning, deltar mindre i videreutdanning og på kurs enn de med høyere utdanning. For Delta er det viktig at alle arbeidstakere får tilgang til faglig oppdatering og får en kompetanse som møter kravene i arbeidslivet. Derfor satser Delta bevisst på å gi medlemmene tilbud om kurs og studier og på å styrke medlemmenes faglige ståsted. Deltas ferske medlemsundersøkelse viser at medlemmene opplever at Delta har et bedre yrkesfaglig tilbud og bedre opplæring av tillitsvalgte enn andre arbeidstakerorganisasjoner. vårens studietilbud: • Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser (10 studiepoeng) • Grunnleggende arbeidsrett (15 studiepoeng) • Økonomistyring i kommunesektoren (5 studiepoeng) • Praktisk personalarbeid (5 studiepoeng) • Lønn og regnskap (15 studiepoeng), del av Saksbehandling i offentlig forvaltning høstens studietilbud • Høgskolestudium i barne- og ungdomsarbeid, del 1 (15 studiepoeng) • Jus (15 studiepoeng) i «Saksbehandling i offentlig forvaltning» (60 studiepoeng, kan bygges ut til bachelorutdanning). • Arkivstudier (30 studiepoeng) • Tarikkavtaler og lønnsdannelser (10 studiepoeng) • Veiledningstudier (15 studiepoeng) • Praktisk personalarbeid (5 studiepoeng) • Arbeidsrett (15 studiepoeng). Kurset er allerede fulltegnet «Henvendelsene viser at det er et stort behov for videreutdanning for denne gruppa. De fleste tilbud er rettet mot førskolelærere.» mariann fjeldstad, leder i Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (buf) STIPEND TIL OSLO-DELTA-ERE Stiftelsen for Osloavdelingen av Delta kan yte stipend i forbindelse med videreutdanning til medlemmer under Nettverk Delta Oslo. Styret i stiftelsen har fastsatt følgende kriterier: • Det ytes stipend til yrkesrelatert videreutdanning/etterutdanning/ faglig vedlikehold/fagbrev. • Stipend ytes i form av refusjon av dokumenterte utgifter. Det ytes inntil 50 prosent av de dokumenterte utgifter. Maksimum stipend er kroner 5 000,- per søker per år. Søknadsfrist for stipend er 30. juni og 31. desember hvert år. Avgjørelse om stipend foretas innen 30. september og 31. mars hvert år. Søknadsblankett fås ved henvendelse til htv-kontoret i Lakkegt 3, Oslo eller til lokal htv i Oslo. 18 | nyheter tekst og foto siv m. bjelland (bergen) gunhild lervåg (lyngdal) og hege heløe (finnmark) ny demokratimodell Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad var tilstede på alle nettverkene og forklarte hvilke endringer som er foreslått. Her viser han plansjen med virksomhetsmodellen som arbeidsgruppa går inn for. DELTA SKAL FORANDRES Engasjementet er stort når tillitsvalgte diskuterer hvordan Delta skal endres lokalt. På tillitsvalgtsamlinger i hele landet har ny demokratimodell blitt debattert i vår. nyheter | 19 Hvordan skal Delta organiseres lokalt i framtida for å gi medlemmene det beste tilbudet? Dette spørsmålet sto sentralt da hovedtillitsvalgte over hele landet møttes til regionale nettverkssamlinger i mars. I 2008 bestemte representantskapet i Delta at en gruppe skulle gå gjennom den lokale organiseringen av Delta. Nå har gruppa konkludert, og administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad har reist rundt fra nettverk til nettverk for å presentere gruppas forslag til organisering og få innspill fra de tillitsvalgte. – Det er flott at utvalget har brukt så lang tid på det, og at de ikke serverer et ferdig produkt, men hører på innspillene. Det er viktig å gjøre et godt arbeid så vi får en modell som vi kan ha i mange år, sier konserntillitsvalgt i Bergen, Linda Lohne. – Folk som har vært i en organisasjon lenge ser ikke lenger om noe er feil. «Det er bare slik vi alltid har gjort det», svarer de når utenforstående spør. Det er derfor bra at det tas tak i. Det er viktig at det fungerer i en organisasjon, sier Rita Larsson Mathisen fra Kvalsund i Finnmark. ved valg og nominasjoner slik at det blir rettferdig. Representantskapet tar den endelige avgjørelsen til høsten, men før den tid skal medlemmer og tillitsvalgte få mulighet til å si sin mening og påvirke modellen. – Vi trenger en formell organisasjonsstruktur som inviterer til fellesskap og som gir full råderett over egne medlemmer. Formell organisasjonsstruktur skal ikke være til hinder for samarbeid, men det er nødvendig for å kunne gjennomføre valg, understreker Wærstad. Han legger vekt på at forutsetningen for suksess, er å ha tillitsvalgte på arbeidsplassen. – Da er det nødvendig å bruke ressursene til å vokse der vi har tillitsvalgte, mener Wærstad. Han peker på at helseforetakene vil komme bedre ut ved den nye ordningen. En liten kommune med inntil 50 medlemmer får en stemme, og et helseforetak kan maksimalt få syv til åtte stemmer. Dermed må syv små kommuner slå seg sammen for å få like mange stemmer som et stort helseforetak. virksomhetsmodell Utvalget går inn for at Delta skal organiseres lokalt etter virksomhet, heller enn geografi. Den øverste avtaletillitsvalgte for en virksomhet skal fortsatt være leder for det lokale leddet. Bakgrunnen for dette prosjektet har vært å avklare hvem som skal ha stemmerett mindretall i det private 85–90 prosent av Deltas medlemmer er ansatt i ks eller Spekter. Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak er foreslått som selvstendige lokale ledd. Dermed er de fleste medlemmene sikret til- knytning til et lokalt ledd, hvor ansvaret for det lokale leddet ligger hos den øverste avtaletillitsvalgte for virksomheten, sier Lars Erik Wærstad. foreslått stemmefordeling: Inntil 50 medlemmer = 1 stemme 51–100 medl = 2 stemmer 101–150 medl = 3 stemmer 151–200 medl = 4 stemmer 201–300 medl = 5 stemmer 301–500 medl. = 6 stemmer 501– 800 medl. = 7 stemmer 801–medl. el fl.= 8 stemmer et mer demokratisk delta Representantskapet vedtok i 2007 en gjennomgang av organisasjonsmodellen. En vanskelig nominasjonsprosess og påfølgende valg i 2008 gjorde behovet for endringer tydelige. Flere var bekymret for rettferdigheten i representasjonen. Etter valget i 2008 var konklusjonen at Delta ikke har et velfungerende organisasjonsdemokrati. Organisasjonsstrukturen er ulik i regionene, og regler praktiseres ulikt. Nå foreligger det forslag fra en prosjektgruppe til justeringer av lokal og sentral organisasjonsmodell, som har blitt presentert på alle nettverkssamlingene i Delta i vår. Det vil bli avholdt to nettverkssamlinger til i år i forkant av representantskapsmøtet i november i år. Da skal som ny organisasjonsmodell vedtas. FRA LYNGDAL I SØR TIL ALTA I NORD HAR TILLITSVALGTE DISKUTERT NY DEMOKRATIMODELL FOR ORGANISASJONEN. PÅ DE NESTE SIDENE KAN DU LESE HVA SOM BLE SAGT. >>> 20 | nyheter <<< sidsel høydal sogn og fjordane region 3 «En er opphengt i det en kjenner som trygt og godt» – Jeg tror det kommer til å komme en masse kommunesammenslåinger. Askvoll og Fjaler er små kommuner, og Hyllestad er enda mindre. Jeg ser for meg at disse tre kommer til å bli slått sammen. Da vil det løse seg. På sikt tror jeg dette med kommuneleddet vil forsvinne i forhold til ka-området. Det er for tiden veldig mye som skjer der med omsyn til organisering. En er opphengt i det en kjenner som trygt og godt, og så vet en ikke hva som venter av forandring. htv 20 prosent frikjøpt | Landbruksveileder | Konsulent ved interkommunalt landbrukskontor 70 prosent + ca 10 prosent som verneombud / hovedverneombud. sidsel høydal har jobbet på landbrukskontor siden 1976 og har lang fartstid i ulike fagforeninger med vekselvis staten og kommunen som arbeidsgiver. Kommunene Fjaler Askvoll kommune har felles landbrukskontor og Sidsel Høydal er én dag i Askvoll og resten i Fjaler. I tillegg til å forhandle (være htv) for både Askvoll og Fjaler, forhandler hun for ka-medlemmer i Fjaler Kyrkjelege Fellesråd og er kontaktperson for noen i asvl-bedrift. – Den lokale organiseringen fungerer fantastisk godt i dag. Jeg drar med meg erfaringer fra den ene kommunen til den andre. Fjaler kommune er annerledes organisert enn Askvoll. – Slik det foreslås vil hver kommune være et lokalt ledd. Da vil trolig Askvoll forsvinne som lokalt ledd, og jeg tror Delta vil miste den kommunen. For Delta sin del ser jeg på det som negativt. Jeg ble veldig usikker på hva de mener. – Det har til nå vært om å gjøre å få et så stort lokalt ledd som mulig for å øke innflytelsen. Det blir å smuldre opp igjen. Jeg er litt skeptisk. Jeg er opptatt av at vi ikke skal glemme medlemmene på de plassene de ikke har tillitsvalgte. Jeg er sannsynligvis inne i min siste periode som htv, og er på jakt etter en etterfølger. Jeg er usikker på om noen av de som er aktuelle vil være villige til å ta på seg Askvoll. hadde vært ok å sitte litt i en gruppe og summe før du gir tilbakemelding. – Det er viktig å gjøre et godt arbeid så vi får en modell som vi kan ha i mange år. Store og små avdelinger skal ha likeverdig representasjon. Selv om vi er store skal vi ikke komme og «ta hele kaken». kjellrun tveisme hordaland region 3 linda lohne hordaland region 3 «Virksomhetsmodellen er best, men stemmevektingen må justeres» htv Bergen | Konserntillitsvalgt med en koordinerende rolle i en gruppe på fem hovedtillitsvalgte | 1 800 medlemmer | 1 300 aktive. – Jeg synes det er viktig at vi får en modell som gjør at de fleste skal føle seg ivaretatt. Av de to modellene som er lagt fram går jeg inn for virksomhetsmodellen. Geografimodellen vil være å ta et skritt tilbake. For vår del kan det bli bra å utvikle den virksomhetsmodellen som er foreslått, men for oss som er store trengs det en mer rettferdig fordeling enn den som er framlagt. Jeg vil komme med innspill til valgordningen når det gjelder vektingen av stemmene. – Det er flott at de har brukt så lang tid på det og at de ikke serverer et ferdig produkt, men hører på innspillene. Det kan være vanskelig å gi respons umiddelbart når forslaget blir presentert. Det «Vil gi bedre oversikt over midlene jeg har til rådighet» htv Ullensvang Herad (7 prosent frikjøpt) Hordaland fylke, region 3 | 46 medlemmer, 35 aktive. Kjellrun Tveisme er konsulent i kommunen med kontor på nav, knyttet til sosialtjenesten hvor hun jobber med Husbanken; bostøtte, lån og tilskuddsordninger, og med gjeldsrådgiving. Hun er utdannet økonom og medlem i Kommunaløkonomisk Forbund. – Jeg opplevde det som nyttig å bli orientert slik som vi ble på nettverkssamlingen. Jeg ser at det kan være behov for enkelte endringer. I min kommune fungerer det greit også i dag for mitt arbeid som tillitsvalgt i en liten kommune. – Det som vil bli av endringer er at vi blir et lokalt ledd der jeg får ansvar for økonomi. Det er en fordel for meg å vite bedre hva jeg har til rådighet av midler. – Jeg tror endringene det vil kunne ha større konsekvenser for store kommuner. ny demokratimodell n y h e t e r | 21 kristian nave sogn og fjordane region 3 «Nødvendig å rydde opp» htv Selje kommune (10 prosent) siden februar mars 2010. Jobber i landbruks- og arealforvaltningen i kommunen. – Jeg mener at det er nødvendig å rydde opp. Det er mangel på demokrati for mange medlemmer slik det er nå. Men rent praktisk for vår type ledd får det liten betydning. De det får mest virkning for er store ledd, ledd med enkeltmedlemmer og små avdelinger. De har rett de som mener at det per i dag er en litt udemokratisk organisasjon. Jeg synes det som ble presentert virker rimelig. Jeg ser ikke store problem for oss. Men vi har noen medlemmer i kirka, de vil vi nå miste. Men dette er ikke medlemmer vi forhandler for. Vi har i grunn blitt forfordelt i det gamle systemet. Trine Merete Bjerkholt og Ingeborg Folkestad er hovedtillitsvalgte i hver sin fylkeskommune. Begge er positive til forslaget til ny organisering av de lokale leddene. – Fylkeskommunen som lokalt ledd vil få bedre økonomi hvis forslaget vedtas. Da vil det bli lettere å gjøre en god jobb som hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen. Vi vil slippe å søke regionkontoret om midler for hver ting som koster, som for eksempel kjøregodtgjørelse for å bistå medlemmer som jobber andre steder i fylket, sier de. De tror også det vil bli bedre for medlemmene at de får kun en hovedtillitsvalgt å forholde seg til, og ikke både en hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen og en hovedtillitsvalgt i den kommunen hvor arbeidsplassen ligger. Bjerkholt og Folkestad er glade for at samarbeid på tvers av virksomheter og kommuner ønskes velkomment, slik at medlemmer i fylkeskommunale ledd likevel kan være med på sosial treff for Delta-medlemmer i kommunene. elisabeth bjørnheim salte rogaland region 4 «Tydeligere kart» Hovedtillitsvalgt i Time kommune, Rogaland «Får bedre økonomi» trine merete bjerkholt Hovedtillitsvalgt i Aust-Agder fylkeskommune ingeborg folkestad Hovedtillitsvalgt i Vest-Agder fylkeskommune Elisabet Bjørnheim Salte er glad for at organisasjonsstrukturen i Delta blir tydeligere. – Da jeg begynte som hovedtillitsvalgt, fant jeg ikke ut av det formelle i Delta. Det er bra at det nå blir laget et tydelig nettkart, slik at de tillitsvalgte kan se sin posisjon. Da vet vi også mer om hva som er bestillingen til oss. Bjørnheim Salte har lang organisasjonserfaring fra Astma- og allergifor- bundet og mener det er viktig med en klar organisasjonsstruktur og at det formelle er på plass. – Jeg ønsker meg ikke tunge valgprosesser, men har vært usikker på hvor formelle vi skal være lokalt. Hun mener avklaringer av det formelle gjør det lettere å være tillitsvalgt. berit oskarsen finnmark region 1 «Ser både fordeler og ulemper» Lokallagsleder og hovedtillitsvalgt i Hammerfest kommune, Finnmark – Det er veldig flott dersom det blir et enklere system og at det er klare tall og forholde seg til. Men, et system vil alltid ha fordeler og ulemper. For mitt vedkommende, vil det være positivt med organisering etter virksomhetsmodellen. Da kan jeg fokusere på Hammerfest kommune og ivareta mine oppgaver der. Jeg er lokallagsleder for Hammerfest, hvor vi har ca 100 medlemmer, Kvalsund og Måsøy kommune. Måsøy er hele 18 mil unna og har tre medlemmer. Kvalsund har åtte medlemmer. Med virksomhetsmodellen vil det være enklere for meg å opprettholde min rolle som lokallagsleder i Hammerfest. Jeg er imidlertid litt bekymret for at det vil bli en medlemsflukt fra de mindre kommunene som ikke har lokalt ledd per i dag, og som da må lage sitt eget etter den nye modellen. >>> 22 | nyheter tekst og foto siv m. bjelland BEKYMRET FOR MEDLEMMER I DET PRIVATE Astrid Kreyberg Grødal er redd for at medlemmer i private virksomheter ikke vil bli godt nok tatt vare på hvis Delta går over til en virksomhetsmodell lokalt. astrid kreyberg grødal Hovedtillitsvalgt i Kristiansund kommune og leder for det lokale leddet der. Representantskapsmedlem. Leder for uformelt nettverk, Delta Ytre Nordmøre. Totalt 224 medlemmer; 107 medlemmer i kommunen, 63 private medlemmer i det lokale leddet fordelt på 23 arbeidssteder, og 54 passive medlemmer. Astrid Kreyberg Grødal Omtrent en tredjedel av Delta-medlemmene i Kristiansund jobber i en privat bedrift. Mange av dem har ingen plasstillitsvalgt å henvende seg til, og henvender seg derfor til lokallagsleder Kreyberg Grødal når det er noe. – Hvem skal de få hjelp fra i en ren virksomhetsmodell? Servicekontorene?, spør Kreyberg Grødal som i dag bruker fritida for å ivareta disse medlemmene. – Vi har jobbet hardt for å få disse medlemmene. Den siste tida har vi fått mange medlemmer i private barnehager. Det er viktig at de som jobber i det private også er organiserte slik at de får så gode arbeidsforhold som mulig, sier Kreyberg Grødal som tror Delta har gode vekstmuligheter i det private. Hun peker på en samfunnsutvikling hvor de private aktørene har kommet sterkt inn på markedet innen barnehager og omsorg. Dette tror hun vi vil se mer av framtiden, til tross for avsløringene den siste tida. <<< grisgrendte strøk En arbeidsgruppe i Delta har nå foreslått at organisasjonen skal organiseres etter virksomheter lokalt, og ikke geografi. Hver kommune, fylkeskommune eller helseforetak vil utgjøre et lokalt ledd. Andre virksomheter må ifølge det nye forslaget ha 50 medlemmer for å regnes som et lokalt ledd. Lokale ledd blir representert inn på valgarena fylke med stemmevekting i forhold til antall medlemmer leddet har. De lokale leddene vil også få egen økonomi. – Selv om virksomheter innenfor samme tariffområde etter den nye modellen kan samarbeide, vil det i grisgrendte strøk være vanskelig å få så mange som 50 medlemmer uten at de geografiske avstandene blir for store. Kreyberg Grødal understreker at hun ikke er imot forandringer. Men hun mener likevel at geografimodellen er bedre for medlemmene enn virksomhetsmodellen. Hun ønsker en geografisk modell med tydeligere struktur enn i dag, og at det holdes årsmøte der alle medlemmene i det lokale leddet blir hørt. Kreyberg Grødal er kritisk til om prosjektgruppa har vurdert geografimodellen godt nok. – Referatene fra gruppas arbeid viser at de la den veldig fort vekk. mer demokratisk Organisasjonsdemokratiet vil bli minst like godt ivaretatt i en geografimodell som i en virksomhetsmodell, mener hun. Hun frykter at makta blir mer sentralisert i den nye modellen. – Jeg setter også et spørsmålstegn i forhold til yrkesorganisasjonenes plass i organisasjonen ved virksomhetsmodellen. Virksomhetsleddene som blir dannet, for eksempel flere private barnehager, vil kunne få preg av små yrkesorganisasjonsledd. Er det vurdert av prosjektgruppa? Selv om Kreyberg Grødal er kritisk til arbeidsgruppas forslag, mener hun prosessen er viktig for Delta. – Jeg ønsker at Delta skal fungere så godt som mulig. Delta er så viktig i arbeidslivet! n y h e t e r | 23 ny demokratimodell tekst og foto siv m. bjelland – VI MÅ SPILLE PÅ DET VI HAR I EN OVERGANGSFASE – Det vil ikke bli snakk om å rive ned gode lokale ordninger. I en overgangsfase må vi spille på de løsningene vi har, sier 2. nestleder i Delta, Bjørn Hovde, som leder arbeidet med ny lokal organisering av Delta. Bjørn Hovde «Vi må prøve å få tillitsvalgte på alle plasser der vi har medlemmer. Og da mener vi de blir bedre ivaretatt av en lokal tillitsvalgt.» Bjørn Hovde forsikrer at det skal legges til rette for gode overgangsløsninger slik at eksisterende lokale løsninger blir opprettholdt til nye, gode alternativer er på plass. – Der Delta ikke har lokale tillitsvalgte skal medlemmene primært henvende seg til telefonrådgivingstjenesten Delta Direkte, som er den instansen som skal ta seg av enkeltmedlemmer, sier Hovde. lokale avtaler Noen steder har kommunale hovedtillitsvalgte fått til avtaler med andre arbeidsgivere slik at de har fått lov til å forhandle for medlemmer utenfor sitt eget tariffområde. Slike løsninger vil det ikke bli snakk om å fjerne over natten. Han frykter ikke tap av medlemmer av den grunn. – Der man har en avtale om å forhandle er det all grunn til å fortsette med den avtalen man har. Vi må spille på det vi har i en overgangsfase, sier Hovde. tilstedværelse betydningsfullt Han understreker imidlertid at det vil være en bedre løsning i hverdagen på sikt å sørge for å ha flest mulig tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. – Det er mange grunner til tilstedeværelse på arbeidsplassen for å kunne delta i en dialog mer i det daglige. Det skjer mye på arbeidsplassen utenom selve forhandlingene som det er nyttig å være til stede å få med seg, sier han. – Vi må prøve å få tillitsvalgte på alle plasser der vi har medlemmer. Og da mener vi de blir bedre ivaretatt av en lokal tillitsvalgt. Dette har vi fått spørs- mål om ved både små og store virksomheter som private barnehager, private ambulanser og interkommunale selskaper, sier Hovde som har tatt runden på nettverkssamlingene for å lytte og svare på spørsmål om ny organisering. private virksomheter Private barnehager er et eksempel på en arbeidsplass som blir et eget virksomhetsledd etter den organisasjonsmodellen som er foreslått. Delta mener medlemmene i framtiden vil bli best ivaretatt av å ha en egen tillitsvalgt på arbeidsplassen. Flere arbeidsplasser innenfor samme virksomhetsområde, f. eks. barnehager eller ambulansefirmaer kan slå seg sammen og bli et eget virksomhetsledd. 24 | vrimmel tekst og foto hege heløe EVENTYRLIG NETTVERK I NORD Med Finnmarksløpet som bakteppe, var det duket for et spennende nettverksmøte i nord. «Delta-gjengen» gjorde sitt for å sette preg på bybildet under Finnmarksløpet. Alta-torget var pyntet opp med flotte is-skulpturer opptatt av hvordan Delta kan være med å bidra til å løse noen av de utfordringene som man har i regionen. Beate Monsen, h t v i Harstad kommune fortalte om kommunens store h m s-satsing: Arbeidsmiljøfestivalen. engasjementet er stort på nettverksamling for Troms og Finnmark. Kommentarene er friske og glimtet i øyet er med. Men mest av alt er de tillitsvalgte læreplasser og rekruttering Rekruttering til yrkesrettede fag og lærlingeordningen opptar mange av de tillitsvalgte. Med spredt bosetting og lange avstander, er det utfordrende å få ungdom til å ta yrkesrettede fag. Å flytte hjemmefra i en alder av 16 år for å ta videregående skole er ikke aktuelt for alle. Noen velger derfor noe annet enn det de egentlig ønsker, men som tilbys i hjemkommunen. Det kan gjøre at moti- vasjonen synker og at frafallet fra yrkesrettede fag blir større. I tillegg sliter regionen med at ungdom som har studert i andre deler av landet, ikke kommer hjem til landsdelen etter endte studier. Enten fordi jobbmulighetene ikke er der, eller av andre årsaker. Flere av de tillitsvalgte som Kommuniké kom i kontakt med, var opptatt av at Delta må presse på for å få opp antallet læreplasser. Det er viktig for rekruttering til yrkesfag at det er nok læreplasser i kommunene. festival for trivsel Harstad er en kommune som har tatt tak niké # 03. 2011_kommuniké # 03. 2011 29.04.11 12.49 Side 25 v r i m m e l | 235 i problemene. Hvordan gjøre det attraktivt å bo og arbeide i Harstad? Trivsel og fellesskap, godt arbeidsmiljø og økt nærvær på arbeidsplassen skal stå i fokus, fant en engasjert hms-rådgiver ut, og dermed ballet det på seg. Forrige høst arrangerte kommunen for første gang en ukes festival med fokus på arbeidsmiljø og kompetanse for alle de 1200 ansatte i kommunen. – Det hele begynte med at hms-rådgiveren i Harstad kommune ønsket å lære seg å spille trommer, forteller hovedtillitsvalgt for Delta i Harstad kommune, Beate Monsen. I løpet av en hel uke i september 2010 var det duket for både fagkurs i arbeidstiden og mer fritidsretta kurs etter arbeidstiden. I tillegg til kurs og foredrag i ulike former ble det lagt opp til ulike aktiviteter: Topptur, natursti, hms-kompaniets trommekorps, fellestrim i bakgården, bruk av gapahukene i Folkeparken, kommunerevy, stor åpningsfest i generalhagen og en like stor avslutningsfest med utdeling av ny pris, Vågsfjordens perle-pris. En pris til en ansatt som gir mye av seg selv. Premien er kunst av en lokal kunstner. skaper trivsel Monsen bemerker at sykefraværet i kommunen dalte under og etter festivalen. Responsen fra ansatte og publikum har vært svært god. – Hensikten er å få opp trivselen blant de kommuneansatte. Det skal være artig, lærerikt og skape godt humør og trivsel. Brukerne kan tas med ut slik at de kan får oppleve festivalen, sier Monsen. Som hovedtillitsvalgt for Delta har hun vært med i prosjektgruppen, og hun er full av lovord om initiativet. – Forhåpentligvis får vi opp søkermassen til ledige stillinger i kommunen. Kanskjekan vi lokke noen unge tilbake til byen, håper Beate Monsen, og inviterte likegodt Kommuniké tilbake til Harstad i september når neste festival avholdes. For det er vedtatt at kommunen skal ha en årlig arbeidsmiljøfestival. ISHOTELLET I ALTA Når man er så heldig å besøke Alta på vinteren, bør man få med seg stedets kanskje aller største attraksjon: Sorrisniva Igloo Hotell, Norges første og største ishotell. Arnstein Smevik, Lenvik, og Brita W. Johnsen, Moskenes, prøver ut de flotte stolene i kapellet på ishotellet i Sorrisniva. Selv pyser kunne nok tenke seg en overnatting i syvende himmel, suiten på ishotellet. Det som først møtte deltakerne når de ankom hotellet, var et ganske beskjedent ytre. Da døren i reinskinn ble åpnet, åpenbarte det seg en eventyrlig verden innenfor. Isskulpturer av arktiske dyr pyntet opp langs vegger av snø og is. Temperaturen i hotellet ligger på mellom -3 og -6 grader. Her var også et kapell, for øvrig et yndet sted å gifte seg for så vel nordmenn som turister. Og naturligvis også en bar. Hvor man enn snudde seg, så dukket det stadig opp nye og flotte detaljer. Isskulpturer konkurrerte med hverandre om oppmerksomheten. Det som likevel fasinerte mest av alt var at det faktisk er et hotell og at man kan overnatte der. Ishotellet i Alta har overnattingskapasitet til over 50 personer. Besøket på ishotellet var en eksotisk opplevelse, sjøl for nordlendinger! 26 | vrimmel e n g a s j e r t e t i l l i t s va lg t e : Rundt 40 hovedtillitsvalgte fra Aust-Agder,Vest-Agder og Rogaland var i mars samlet i Lyngdal. Tradisjonenen tro var nettverkssamlingen for tillitsvalgte i regionen på Rosfjord strandhotell i Lyngdal. Her fikk nye og mer drevne tillitsvalgte utveksle erfaringer. På programmet sto organisasjonsutvikling og høstens kommunevalg. Foto: Gunhild Lervåg NETTVERKSGLIMT FRA LYNGDAL OG BERGEN e n p o s i t i v o g a k t i v g j e n g , til tross for at det var mange nye, da vel 70 engasjerte tillitsvalgte var samlet på nettverkssamlingen for Sogn og Fjordane og Hordaland på Sandsli i Bergen. Debatten gikk friskt om forslag til ny organisasjonsmodell. På programmet sto også høstens kommunevalg og hvordan bli best i Delta på medlemspleie – ikke noe i veien med ambisjonene. Foto: Siv M. Bjelland vrimmel | 27 tekst og foto gunhild lervåg «VILLE GJORT DET OM IGJEN» Reidun Flystveit angrer ikke på sine 26 år som tillitsvalgt i Marnardal kommune. Både Marit Røe og Reidun Flystveit er glade for alt de har lært som tillitsvalgte i Delta. 1. mars ble Deltas hovedtillitsvalgt i Marnardal i Vest-Agder gjennom 23 år pensjonist. Nå er det slutt på å behandle plan- og byggesaker og å hjelpe Deltamedlemmer. – Den siste tida har vært travel. Jeg har ikke landet som pensjonist ennå. Jeg får sette meg ned og vente på sjelen, den har ikke tatt meg igjen ennå, sier Flystveit. Men om sjelen henger etter, er smilet synlig med når Flystveit forteller om sine mange år som tillitsvalgt. 66åringen deltar på sin siste nettverksamling for hovedtillitsvalgte i Lyngdal. Når hun takkes av med godord, blomster og gaver, lurer tårene seg fram hos flere. Reidun Flystveit har jo stilt opp så trofast i årevis. – Det har vært fint å kunne hjelpe andre slik at de får en lettere og bedre hverdag. Mange kjenner ikke rettighetene sine og vet ikke hvordan de skal gå fram for å bedre på arbeidsforholdene. Å være organisert er en forsikring. Slik har jeg markedsført Delta, sier Flystveit som gjennom årene har skaffet Delta mange medlemmer. ingen møteplager En av dem som har stått Reidun Flystveit nær i årene som tillitsvalgt, er Del- tas hovedstyremedlem Marit Røe. De har vært med like lenge og er begge glade for alt de har lært i årene som tillitsvalgt. –Vi har fått utvikle oss mye som mennesker gjennom å være tillitsvalgt, sier de. Flystveit er ikke i tvil om at hun ville gjort det om igjen. – Jeg har tilegnet meg så mye kunnskap. Jeg har blant annet lært å stå fram og presentere et budskap for andre. Det er blitt sagt om meg at jeg ikke er en møteplager, men kanskje er jeg blitt det på hjemmeplan. De har fått merke at jeg har lært å få gjennom det jeg vil, ler hun. – Når Reidun sier noe, da lytter tilhørerne, sier Marit Røe. røyking på kontoret Mye har forandret seg siden Flystveit startet som tillitsvalgt i 1985. – Den første saken min i administrasjonsutvalget var å få slutt på røyking på møtene. Jeg har allergi og ble syk av røykingen. Men også på kontorene var røyking vanlig. –Hadde ikke røykeloven kommet, kunne jeg ikke vært i arbeidslivet. – Hva er den største forandringen siden du begynte som tillitsvalgt? – De tillitsvalgte får bedre opplæring nå. Støtteapparatet rundt dem er også mye bedre. Dagens tillitsvalgte blir veldig godt tatt vare på av Delta. Marit Røe og Reidun Flystveit satt sammen i fylkestyret i Vest-Agder den gangen det var fylkestyrer. Fylkesstyrene hadde ansvaret for kurs og opplæring og ikke hadde de regionkontor til å hjelpe seg heller. dialog virker best – Hvilket råd vil du gi til nye tillitsvalgte? – Ta opplæringen du får tilbud om. Delta der du får mulighet i kommunen. Synliggjør Delta som en positiv organisasjon. Vi forsøker å løse saker gjennom dialog. Det er en god arbeidsmåte. – Er dialog like virkningsfullt som andre midler? – Vi skal selvfølgelig stille krav. Dialog gir gode resultat. Flystveit har erfart at Delta har en god inngang til og dialog med arbeidsgiver. Det gjør at Delta blir oppfattet som løsningsorientert, tror Flystveit og Røe. 28 | nyheter tekst gunhild lervåg Mette Vilhelmshaugen, Nina Bøe, Ellen Årøen, Nina Clausen og Lizzie Ruud Thorkildsen fra Delta representerer ansatte i sykehusstyrene i Helse Sør-Øst. DELTA VALGT INN I SYKEHUSSTYRER For første gang er Delta valgt inn i sykehusstyrene i Østfold og Telemark. Tone Lie Nilsen og Ellen Årøen lover å ivareta alle yrkesgruppene. Tone Lie Nilsen gleder seg over valgresultatet for det nye sykehusstyret ved Sykehuset Østfold. – Valget er historisk. Det er første gang Delta har blitt valgt inn i styret gjennom et reelt valg, sier den nyvalgte styrerepresentanten. Delta har også tidligere vært representert i styret, men da var organisasjonene blitt enige seg imellom om hvem som skulle sitte i styret – uten at de ansatte stemte på dem de vil ha inn. Denne gangen ville ikke Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Legeforeningen gi Delta en av de fire ansatteplassene i styret fordi Sykepleier- forbundet ønsket å ha to plasser. Dermed stilte Delta og Nito liste med støtte fra Den norske jordmorforening, Norsk Radiografforbund og Samfunnsviterne, og det ble et reelt valg. – Jeg takker alle som har stemt på oss. Jeg skal jobbe veldig hardt for å tilfredsTeksten fortsetter på side 30 >>> nyheter | 29 delta i sykehusstyrer Odd Oskarsen Jan Eivind Pettersen Ann-Mari Jenssen Bård Jakobsen May-Britt Allstrin Trude Marsteen (vara) Anne Halsen (vara) Cecilie Drågen Frerdal (vara) Ellen Årøen Lizzie Ruud Thorkildsen (vara) Tone Lie Nilsen Nina Bøe (vara) Nina Clausen Ann-Sissel Pettersen Mette Wilhelmshagen (vara) delta sitter i disse sykehusstyrene: Delta er godt representert i sykehusstyrene i Helse-Nord og Helse Sør-Øst, men har ikke en eneste representant i styrene i Helse-Vest. I Midt-Norge har Delta tre vararepresentanter i styrene. helse nord rhf: Ann-Mari Jenssen. Bård Jakobsen (vara) helse finnmark: Odd Oskarsen universitetssykehuset i nord-norge (unn): Jan Eivind Pettersen nordlandssykehuset: May-Britt Allstrin helse midt-norge helse midt-norge rhf: Trude Marsteen (vara) st. olavs hospital: Anne Halsen (vara) helse nordmøre og romsdal: Cicilie Drågen Frendal (vara) helse sør-øst helse sør-øst rhf: Lizzie Ruud Thorkildsen Mette Vilhelmshaugen (vara) sykehuset telemark: Ellen Årøen sykehuset vestfold: Nina Clausen oslo universitetssykehus: Nina Bøe (vara) sunnaas sykehus: Ann-Sissel Pettersen sykehuset østfold: Tone Lie Nilsen >>> 30 | nyheter stille de som har vist meg tillit, sier Lie Nilsen. bygge kompetanse Hun er opptatt av at alle yrkesgrupper skal bli sett, hørt og verdsatt på lik linje. Hun vil også jobbe for at alle yrkesgruppene skal få tilgang på etter- og videreutdanning. – Jeg har sett mange eksempler på at våre yrkesgrupper ikke får samme tilbud om kompetanseutvikling som enkelte andre yrkesgrupper. Arbeidsoppgavene på sykehuset blir stadig mer komplekse og spesialiserte. Derfor må alle yrkesgrupper få tilbud om etter- og videreutdanning for møte de nye kravene. Samtidig må kompetansen til våre yrkesgrupper gjøres mer kjent og brukes bedre. Det må være rett person med rett kompetanse på rett plass. Dette blir spesielt viktig når vi får et nytt sykehus på Kalnes i 2015, sier den nyvalgte styrerepresentanten. Lie Nilsen er sekretær ved Skanningog dokumentasjonssenteret og er foretakstillitsvalgt for Delta. Også Sykepleierforbundet, Legeforeningen og Fagforbundet fikk plass i sykehusstyret i Østfold. tøffe omstillinger Også ved Telemark sykehus var det i mars valg av ansatterepresentanter til styret. Der fikk Deltas Ellen Årøen en av de fire plassene. – Styreplassen styrker muligheten til å ivareta Deltas yrkesgrupper i omstillingsprosessene sykehuset står overfor, sier Årøen. Flere ganger har hun opplevd at Deltas yrkesgrupper blir hardest rammet i krevende omstillingsprosesser. Hun vil derfor bruke vervet til å jobbe for at alle ansatte skal oppleve sykehuset Telemark som en trygg og god arbeidsplass med bred involvering av ansatte. – Bredden av de ansatte sikrer kvaliteten på pasienttilbudet. Derfor vil jeg bruke posisjonen i styret til å jobbe for at alle ansatte blir sett, hørt og verdsatt på lik linje. Sykehuset må også bli flinkere til å utnytte de ressursene vi har og ta i bruk alle ansattes kompetanse på en bedre måte, sier Årøen til delta.no. samarbeider med andre Delta stilte i Telemark liste sammen med Nito, Norsk Radiografforbund, Den norske jordmorforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund og Norsk Ergoterapeutforbund til valget. Også listas andrekandidat, Marie Landsnes fra Nito, ble valgt inn i styret. – Vår liste representerer bredden av yrkesgruppene i helsevesenet. Vi samarbeider godt med organisasjonene som er representert på listen, sier Årøen. Ellen Årøen er utdannet barnepleier og har vært ansatt på sykehuset Telemark i snart 30 år. Hun har lang fartstid som tillitsvalgt i Delta og har vært foretakstillitsvalgt siden 2009. Også på Sørlandet sykehus var det valg 10. mars, men der kom Delta ikke med i styret. GIR MULIGHET TIL Å PÅVIRKE Styrene i helseforetakene tar viktige beslutninger som angår både ansatte og pasienter. Det er det viktig å være representert der premissene legges, mener styremedlem Lizzie Ruud Thorkildsen i styret for Helse Sør-Øst regionale helseforetak. Hun representerer ys i styret. – For at pasientene skal få god behandling, er det viktig å ivareta de ansatte. Vi som er fra organisasjoner med en bredde av yrkesgrupper, ser lettere helheten enn de som bare representerer et yrke, mener Ruud Thorkildsen. Ved å utnytte kompetansen til de ansatte bedre og å la alle utvikle sin kompetanse, vil pasientbehandlingen bli bedre, mener hun. Hun påpeker det er viktig å ha respekt for alle yrkesgruppene og se at det ikke bare er leger og sykepleiere som skaper helse. – Det er helse i mat, omsorg og renhold også, sier hun. Hun er også opptatt av at de prehospitale tjenestene som nødmeldetjenesten (amk) og ambulansene. – Ofte finner det første møtet mellom pasient og sykehus sted gjennom de prehospitale tjenestene. – Hvor stor påvirkningskraft har du som ansatterepresentant i styret? – Som konserntillitsvalgt kjenner jeg til sakene på forhånd og det gjør det lettere å få gjennomslag. Det er en fordel om det er tillitsvalgte som representerer de ansatte, mener Lizzie Ruud Thorkildsen som også sitter i Deltas hovedstyre. nyheter | 31 tekst siv m. bjelland foto privat VERVESUKSESS MED FOTBALLBILLETTER I Ålesund er fotballaget byens stolthet, noe hovedtillitsvalgt Trond Ellefsen har valgt å dra fordel av. – Jeg har jo ikke vært medlem så lenge, men så langt er jeg veldig fornøyd. Jeg vant jo til og med å f k billetter til åpningskampen på årets seriestart, sier Linda Nøstdahl. «Selv om kampen ikke gikk i Ålesund sin favør, så var det spennende i 90 minutter.» For hver hjemmekamp trekkes tre vinnere blant Delta-medlemmene i kommunen. Vinneren av årets første trekning var Linda Nøstdahl. – Jeg kan melde om meget stor oppslutning om disse trekningene. Vi har holdt på helt siden Color Line Stadion åpnet i 2005. Det har jo stort sett vært utsolgt på hver eneste hjemmekamp, så dette har vært en av mulighetene for Deltas medlemmer til å få tak i billetter, sier Trond Ellefsen. Den glade vinneren, Linda Nøstdahl, har jobbet ved Dokumentsenteret i Ålesund Kommune siden 1. september 2010. Hun skjønte fort at her var holdningen en helt annen til det å være organisert enn der hun jobbet tidligere i det private. – Jeg var litt usikker i begynnelsen på hvilken forening jeg skulle velge, og forhørte meg med mine nye kollegaer. De jeg jobber med som er medlemmer hos dere er veldig godt fornøyd, så da falt valget på Delta. en god overgang Nøstdahl er 32 år, kommer fra Skodje og bor på Ellingsøya. Hun har it- utdanning og har ledererfaring fra ulike private virksomheter. Men med tre unger og en mann som pendler til Oslo, så var hun klar for å prøve noe helt nytt og med mindre ansvar. Og overgangen til det offentlige har stått til forventningene. – Det er mye å gjøre, men likevel roligere dager enn jeg er vant til. På Dokumentsenteret åpner vi post, fører den elektronisk til de ulike innstansene og arkiverer det i etterkant. Det jeg liker best, er vel at det er gunstigere arbeidstider enn man har ved arbeide i butikk. Det er vel ikke noe som er mindre kjekt, men hvis jeg må nevne noe – så er det kanskje at vi godt kunne ha trengt noen menn i hønseflokken. Pr i dag er det bare damer som er ansatt ved Dokumentsenteret, og det er uvant for meg da jeg er vant til en annen kjønnsfordeling i jobbsammenheng. Det var vel ikke arkivet i Ålesund Kommune jeg drømte om når jeg satt på skolebenken i mine yngre dager, men så lenge ungene er små og krever sitt – har jeg lagt karrieren på vent for en stund. Og når jeg er klar for nye spennende utfordringer, så er jeg sikker på Ålesund Kommune fortsatt er en attraktiv arbeidsplass hvor det er muligheter for den som vil opp og fram. – Jeg ble veldig glad da jeg vant, og da fortalte jeg jo det videre til personer rundt meg. Så ordet Delta har jeg nok nevnt til en del mer folk enn jeg ville gjort vanligvis de siste dagene. Selv om kampen ikke gikk i Ålesund sin favør, så var det spennende i 90 minutt. Alltid god stemning på hjemmekamper. Oppfordrer herved alle medlemmer til å delta ved neste trekning, sier Nøstdahl. Hovedtillitsvalgt Ellefsen kan fortelle at siden Ålesund endelig har samlet seg rundt ett håndballag. «Ålesund håndballklubb» (åhk), som debuterer til høsten når kommende håndballsesong starter. Da vurderer han å utvide tilbudet til også å gjelde håndball. Det betyr at medlemmer også kan vinne håndballbilletter til høsten, opplyser han. 32 | nyheter 75-ÅRS JUBILEUM FOR DELTA TEKST AUDUN HOPLAND OG SIV M. BJELLAND Den 23. mars var det 75 år siden det ble besluttet å lage forløperen til det som nå er blitt Delta. Kommunale Kontorfunksjonæ rers Forbund i Oslo inviterte kontorfunksjonæ renes foreninger i Oslo, Bergen og Drammen til mø te og så begynte snø ballen å rulle. MILEPÆLER I DELTAS HISTORIE 1 8 3 7 | Formannskapsloven av 14. januar la grunnlaget for det kommunale selvstyret i Norge. Før dette var det ikke kommunale funksjonærer i Norge 1875 | Den første folketellingen her i landet som oppgir tallet på offentlige tjenestemenn/bestillingsmenn. Etter 38 år med kommunalt selvstyre var det 5.613 kommunale bestillingsmenn, av dem 930 kvinner. 1890 | Bestillingsmennenes forening i Kristiania stiftes. Bestillingsmann er det eldste uttrykket for tjenestemann eller funksjonær. 1898 | Bestillingsmennenes Landsforening stiftes. d e t f ø r s t e s t y r e t i Kommunale Funksjonærers Forening (k f l ) i hovedstaden fra 1906. Herrene må sies å være verdige representanter for det som på engelsk var «white collar worker» (hvitsnippet arbeider). Dette var forløperne til kfl , kfo og nå Delta. Fra boka Fra Bestillingsmannsforening til moderene fagforbund. Det som ble startet som en ren kommunal fagforening 23. mars 1936 omfatter i dag ansatte i alle sektorer innen offentlig tjenesteyting. Jubileet vil bli markert i ulike sammenhenger utover året. På selve dagen spises det kake blant de ansatte i sekretariatet. Den store markeringen blir på representantskapsmøtet til Delta i november 2011. – Det er all grunn til å feire. 75 år er en anseelig alder og det er mye som har vært i en rivende utvikling i løpet av denne tiden. Vi er unge til sinns og vil være med som bidragsyter til en positiv utvikling også i årene som kommer, sier forbundsleder for jubilanten, Gunn Olander, på telefon fra København. 1906,1907, 1910 | Kontorfunksjonærforeningene i Oslo, Bergen og Drammen stiftes. 1 9 2 4 | Kommunale Kontorfunksjonærers Forening (kkf) i hovedstaden fikk medlemsorganet Kommunen og Vi. Bokholder Oscar Larsen ble redaktør. Medlemstallet var 458. 1 9 3 5 | På kkfs representantskapsmøte var det sterk stemning for å få opprettet et landsforbund av kommunale funksjonærer. En komité fikk bevilget femti kroner til arbeidet med saken. nyheter | 33 1936 | Den 23. mars. Kontorfunksjonærforeningene i Oslo, Bergen og Drammen møttes i Oslo og besluttet å danne Kommunale Funksjonærers Landsforbund kfl. Organisasjonstradisjonene for kontorfunksjonærene og bestillingsmennene nedfelte seg i kfl. 1936 | Den 3. juli. En strålende sommerdag i Bergen. kkf har påtatt seg å avholde det konstituerende landsmøtet i KFL | Landsforbundet skal være partipolitisk uavhengig og avstå fra streik. Ligningsfullmektig Johan Refsdahl ble formann. Medlemsbladet skulle hete Vi Kommunale og kom ut med fire sider hver lørdag fram til 1940. 1 9 4 2 | kfl hadde i to år protestert mot overgrep og press på offentlige tjenestemenn fra Nasjonal Samling. Som følge av illegal virksomhet forlot formannen Johan Refsdahl landet. kfl opphørte å eksistere. 1 9 4 5 | kfl innledet forhandlinger med Norsk Kommuneforbund om sammenslutning. kfl ville ikke bryte med sine prinsipper og 62 prosent sa nei til sammenslutning i april 1946. kfl ble splittet, 500 medlemmer stod igjen. 2 0 0 4 | kfo sa nei til sammenslåing med tre andre ys-forbund 1 9 4 6 – 1 9 6 5 | Gjenoppbygging for kfl. Medlemstallet økte fra 650 i 1950 til 1.500 i 1960 til 3.000 i 1964. Berte Rognerud, var formann fra 1952 til 1962. Hun var også stortingsrepresentant for Høyre fra 1954 til 1973. Mer enn noen andre talte hun de frittstående forbunds sak på Stortinget. Forløperen til ys, Funksjonærenes Sentralorganisasjon (fso), ble stiftet i 1915. Rognerud ble formann. Medlemstallet var i 1957 hele 36.000. 2007 | kfo skiftet navn til Delta. 1 9 7 6 | Norsk Hjelpepleierforbund gikk ut av kfl som ble redusert fra 15.000 til 10.000 medlemmer. 1977 | kfl var med på å stifte Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, ys. 1 9 8 5 | Kommunale Funksjonærers Landsforbund, kfl skiftet navn til Kommunalansattes Fellesorganisasjon. Alle kommunalt og fylkeskommunalt ansatte skulle kunne bli medlemmer ikke bare funksjonærer. MEDLEMSVEKST I KFL, KFO OG DELTA 1983 medlem nr 20.000 1989 medlem nr 30.000 1993 medlem nr 40.000 2096 medlem nr 50.000 2007 medlem nr 60.000 2011 medlem nr 64.000 FORMENN/LEDERE I KFL, KFO OG DELTA 1936–1945 1946–1948 1948–1952 1952–1962 1962–1966 1966–1976 1976–1979 1979–1982 1982–1987 1987–1996 1996–2004 2004… Johan Refsahl Birger Klausen Johs Ryer Berte Rognerud Ørnulf Jacobsen Jens Jonassen Erling Kjeldstad Ole Johan Sætre Knut Maroni Randi Bjørgen Alf R. Bowitz Gunn Olander Kilde: Boka Fra Bestillingsmannsforning til moderne fagforbund 3 4 | f r i s pa r k Illustrasjon: hallvard skauge Den norske modellen | Rettferdighet på norsk krev noenlunde jamn fordeling av goder og livsvilkår mellom sosiale grupper og folk i ulike landsdelar. Det er grunnlaget for den samfunnsmodellen som vi gjerne vil at skal vera eit forbilde for andre land. Men utan tillit og livskraftige kommunar går ikkje modellen i hop. jens stoltenberg snakkar ofte og mye og varmt om Den norske modellen, både heime og ute. Heime for å markera den robuste kjernen i det breie velferdsprosjektet som sosialdemokratiet vil ha æra for, og for å markera avstanden til reine markedsmodellar som statsministeren vil klynga høgresida til. Ute, for eksempel i verdens økonomiske forum i Davos, for å visa styrken og eksportmulighetene for det som då blir kalla Den nordiske modellen. På heimlig grunn har vi også eit stort forskingsprosjekt som går inn i same pakke, både som empirisk dokumentasjon og ideologiproduksjon. kjernen i Det norske modellen blir gjerne framstilt som forhandlingsapparatet mellom velorganiserte partar i arbeidslivet. Det blei feira i fjor haust med 75-års jubileet for Arbeidslivets grunnlov – Hovudavtalen mellom lo og naf frå 1935. I tillegg kjem trepartsamarbei- det med statsmyndighetene og offentlige velferdsgarantiar som gjer at omstillingsviljen i arbeidslivet er stor. Det fører til at gjennomføringskrafta er betydelig og konfliktnivået lågt. statsvitaren Stein Rokkan ville kanskje ha sagt at dette bare er den eine dimensjonen i den modellen han brukte for å samanlikna kordan ulike nasjonalstatar er bygd opp og fungerer: Forholdet mellom arbeid og kapital, altså den sosiale fordelinga av inntekt og velferd i samfunnet. Den andre dimensjonen er den territorielle fordelinga av politisk makt og rettigheter, livsvilkår og velferd mellom sentrum og periferi. Begge desse dimensjonane må vera med for å gripa styrken og særpreget i Den norske modellen, for den må kombinera og balansera sosial og regional fordeling for å bli oppfatta som rettferdig og ha oppslutning. Det er grunnlaget for tilliten til systemet og mellom innbyggarane. eit samfunn kan ikkje fungera bare som summen av individuelle kjøparar og seljarar på arbeidsmarkedet og på markeda for varer og tenester. Avtalar på topp-plan, perfekt lovverk og detaljerte regelverk og er heller ingen garanti dersom det ikkje er forankra og har tiltru mellom folk utover og nedover i systemet. Det blir utvikla og halde ved like både gjennom politiske, organisatoriske og faglige kanalar. Nærhet, kjennskap, åpenhet og mulighet til å ha innflytelse på og påverka eigne vilkår både gjennom nasjonale og lokale kanalar er nødvendige ingrediensar i Den norske modellen. Det skaper gjensidig tillit, og tillit er den viktigaste kapitalen i det norske systemet. e t t se irtat j o be br | 3 5 s i tat e r Ved hjelp av en jevn innsats tror jeg vi kan bekjempe alle former for negative forhold og oppnå positive forandringer i livene våre. dalai lama, på Twitter Hva kaller dem seg for? Medierådgivere? Dem burde vært kaldkvælt etter min mening. lo-leder roar flåthen, sitert i spalten «Toppsjefen» i Ukeavisen Ledelse «Gucci-Helle» Thorning-Scmidt, leder for Sosialdemokratene i Danmark, har foreslått at folk kan jobbe tolv minutter ekstra. – Rekk henne noen steiner og be henne holde dem i tolv minutter til, foreslår bygningsarbeider martin schütt, Klassekampen andreas hompland Å finne ekte venner er veldig vanskelig. Vennskap betyr gjensidig tillit og jeg vet ikke om jeg klarer å stole på noen igjen. natascha kampuch, aktuell med boken 3096 dager, Kvinner og Klær Vi forstår at du kan se rar ut og samtidig være bra. hank von helvete sa dette som en av dommerne i årets utgave av Idol. (vg.no) Norges sterke likhetstanke gjør det vanskelig å respektere dem som skiller seg ut. Professor paul iske (fra usa) om gründeråndens kår i Norge til Aftenposten Jeg gir ingen garantier. Dersom du vil ha en garanti, er det bedre å kjøpe en brødrister. Sagt av røkke om Røkke. Kilde: dn nasjonale styringsverk og sentrale avtalepartar det eine beinet. Det andre beinet er eit fungerande sivilsamfunn med frivillige organisasjonar som knyter folk saman gjennom samspel og strid, både horisontalt og vertikalt. Og det er på det kommunale nivået dette møtest og blir kopla saman. Det hjelper også på at politikk på lokalt plan har vore den viktigaste rekrutteringskanalen for nasjonale politikarar som minnest kvar dei kjem frå. utan kommunane stoppar Den norske modellen. Dette veit vi, men det blir altfor ofte tatt-for-gitt. Derfor er det viktig at kommunane blir skrivne grundig inn i den store fortellinga om Den norske modellen som noe anna og meir grunnleggande enn eit slags verktøy og virkemiddel i det statlige velferdsapparatet. Aldri hatt sansen for dama eller partiet, men dette var bra. Liv Signe! Hun må være lei alle som mener noe uten at de kjenner til alle sider av saken. liv-siri natvik i debatt på Aftenpostens Facebook-gruppe Høye hæler ble oppfunnet av en kvinne som bare ble kysset på pannen. christopher morley (1890–1957), amerikansk forfatter De lever av lesernes usikkerhet og misnøye med seg selv. Det kan ikke være noen ideell måte å tjene penger på. agnes ravatn, som har gitt ut boka Folkelesnad om norske ukeblader, Dagsavisen Men si oss, Frank – siste ukes oppstyr i andre populistpartier tatt i betraktning – har det virkelig gått femti år uten en eneste sexskandale. Det er jo pinadø som å lese om kjønnslivet i Andeby, dette. torgrim eggen, bokanmeldelse av Frank Rossaviks SV – fra Kings Bay til kongens bord, Dagens Næringsliv Det krever mye mer styrke å vise tålmodighet enn å være sint. jens stoltenberg, statsminister og partileder på gjenvalg, i Dagbladet Ari Behn må beundres for friheten han tar seg, selv om man blir usikker på hvorvidt kynisme eller naivisme ligger bak. Du skal tross alt være en liten djevel for å overskygge en engel. trude ringheim, kommentar i Dagbladet På grunn av Karl Ove Knausgård kommer jeg til å kaste meg over KK når hans kone blir spaltist i bladet. Trude Ringheim, kommentar i Dagbladet Som Delta-medlem får du rimeligere reiseforsikring YS reise gir deg som er Delta-medlem spesialpris på reiseforsikring for deg og din familie. YS Reise er en rimelig forsikring mot blant annet sykdom, skader eller tap av reisegods, og gjelder reiser på inntil 7 ukers varighet. Forsikringen forutsetter minst én overnatting unntatt ved flyreiser eller ved offentlig transport av minst fem timers sammenhengende varighet. For mer informasjon, kontakt oss på 03100 eller se gjensidige.no/ys kr 595 per år for kun én person. kr 909 per år for deg og familien. Har du tips til ko m m u n i k é – ring 21 01 36 50 eller skriv til ko m m u n i k é , Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo 37 | d fy vrsei-lta sm lpa im k ershlskijd te ielln plei rn gdsepgr i s E-post: siv.bjelland@delta.no Faks: 850 28 539 Adresseendringer sendes til: tommy.kristoffersen@delta.no r e p o r ta s j e | 3 7 3 7 | d e lta h j e l p e r d e g d e lta – en a rbe id sta k ero rg a n i s a s j o n i ys Postadresse Delta Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Telefon 21 01 36 50 Telefaks 850 28 539 Bankkonto 8200 01 77551 FAGBLADREDAKSJON KOMMUNIKÉ Leder/redaktør Audun Hopland Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland Journalist Gunhild Lervåg Fagbladkoordinator/journalist Merete Vonen Journalist Hege Heløe HOVEDSTYRE Leder: Gunn Olander, Granvin 1. nestleder: Erik Kollerud, Mjøndalen 2. nestleder: Bjørn Hovde, Bardu Styremedlemmer Region 1: Brita Windstad Johnsen, Reine Vara: Odd Oskarsen Region 2: Arnstein Wekre, Levanger Vara: Trond Ellefsen, Ålesund Region 3: Elin Schei Stuhaug, Naustdal Vara: Åse Mariann Gjerde, Søfteland Region 4: Marit Røe, Sirdal Vara: Geir Jørgensen, Tysvær Region 5: Lizzie Ruud Thorkildsen, Drammen Vara: Britt Nymoen, Sigdal Region 6: Leif Henry Eriksen, Fet Vara: Else Barth Steenberg Region 7: Iver Breisjøberg, Våler i Solør Vara: Ellen Kristin Tordhol, Lesja Yrkesorganisasjonene: Britt R. Sørø, Bergen Vara: Ola Ytterdahl, Trondheim DELTA DIREKTE Avdelingsleder Richard Engen Ass. avdelingsleder Marte Madslien Rådgivere Unn Viken Grethe Wiegels Bente Wollebæk Thele Lars Wiggen Bjørn Krogh Robak Seniorrådgiver Torstein Solvi (permisjon) Spesialrådgiver Anne Marit Rud Rådgiver Anne Lise Eng Konsulent Tommy Kristoffersen Konsulent Wenche S. Thranem RESSURSSENTER POLITISK STAB Politisk rådgiver Sigurd Wefald Politisk rådgiver Knut Roger Andersen ADMINISTRASJON Administrasjonsdirektør Lars Erik Wærstad Ass. adm. dir. Knut Olsen Rådgiver Unni Skullerud Førrisdahl Rådgiver Kjell Norgård Rådgiver Odd Sverre Aasbø Rådgiver/Journalist Martin Müller Spesialrådgiver Helen von Pritzbauer Sandum Stabssekretær Aina Karlstad Førstesekretær Helen D. Jacobsen (permisjon) Førstesekretær Janne Ulfstein (vikar) JURIDISK KONTOR Avd. sjef/advokat Yngve Glent Advokat Gunvor Bryn Haavik Advokat Vegard Veggeland Advokat Cecilie Carlstedt Advokat Marte Madslien (permisjon) Førstesekretær Margareth Rølvåg KOMMUNIKASJONSAVDELING Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold Rådgiver Malin Lindstrøm FORHANDLINGSAVDELING Forhandlingssjef Kai Tangen Ass. forhandlingssjef Roy Tommy Jensen Seniorrådgiver Torhild Sannerud Johannessen Rådgiver Liv Håkonsen Spesialrådgiver Sveinung Berger Spesialrådgiver Christine Ugelstad Svendsen Rådgiver Arild Eileraas Førstesekretær Margareth Rølvåg FAG- OG SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Avdelingssjef Karin M. Liabø Ass. avd. leder Berit Lange Spesialrådgiver Else Marie Brodshaug Rådgiver Grete Holen Rådgiver Eivind O. Haanes (permisjon) Seniorrådgiver Mona Johansen (vikar) Utdanningspolitisk rådgiver Kristin Vik Konsulent Anne Marie Pedersen ØKONOMI-/DRIFTSAVDELING Avdelingssjef Drift Torbjørn Brenna Seksjonsleder IT Roar Fugleseth IT-rådgiver Per Ståle Røyrhus IT-rådgiver Tuan Huu Ngo IT-Rådgiver Claudio Fuenzalida ØKONOMISSEKSJON Seksjonsleder Kirsten Ark Leirvåg Rådgiver – lønn Mona Steen Rådgiver Jostein Børnes Rådgiver Mette Mangset Konsulent Ann Heidi Five Konsulent Merete Ovland Sekretær Kristin Lødemel Bråthen DRIFTS- OG INNKJØPSSEKSJON Seksjonsleder Nina Jensen Arkivar Audhild Vad Konsulent Annie Kaasa SERVICESENTER DELTAS SERVICESENTER I TROMSØ Tlf 91 63 42 55 Regionleder Marit Sørensen Graff Rådgiver Geir Jacobsen Rådgiver Maria K. Granhøy Markussen (permisjon) Rådgiver Linn Eidissen Konsulent Andreas Vindal DELTAS SERVICEKONTOR I BODØ Tlf 91 63 24 55 Rådgiver Eigil Horsdal Konsulent Rita Elisabeth Mathisen DELTAS SERVICESENTER I TRONDHEIM Tlf 91 63 42 56 Regionleder Reidun Flatås Rådgivere Anders Brekken Erland Roli Hilde Marie Hauge Konsulent Tonje Ovesen (vikar) Konsulent Eva Marie Aarstad (permisjon) DELTAS SERVICEKONTOR I ÅLESUND Tlf 91 63 42 56 Rådgiver Ole André Gjerde DELTAS SERVICESENTER I BERGEN Tlf 94 86 55 10 Regionleder Åse Bjørkaas Rådgivere Torbjørn Lønne Lunden Jonas Riise Bjørn Otto Næss Konsulent Gerd Andersen DELTAS SERVICESENTER I KRISTIANSAND Tlf 91 63 42 57 Regionleder Jan Arne Lassemo Rådgiver Knut Olav Austeid Konsulenter Lisbeth Lyngroth Bente Norum DELTAS SERVICEKONTOR I STAVANGER Tlf 91 63 42 57 Rådgiver Kristine Knudsen DELTAS SERVICESENTER I TØNSBERG Tlf 91 63 42 58 Regionleder Bitte Fosseid Lund Rådgivere Tom-Christian Berge Per Morten Eriksen Anne Lise Krogh Konsulenter Inger Matre Gundersen Aud-Lisbeth Bodahl Håøy DELTAS SERVICESENTER I OSLO Tlf 91 63 42 58 / 21 01 36 00 Regionleder John Hybertsen Rådgivere Leila Rasthe Anne Grethe Høvik Per Bøe Konsulenter Ellen Elisenberg DELTAS SERVICESENTER I LILLEHAMMER Tlf: 91 63 42 60 Regionleder Geir Ove Mittet Rådgivere Oddvar Bakken Liv Unni Rognhaugen Konsulent Anne Viken YRKESORGANISASJONER Yrkesorganisasjoner tilsluttet Delta Aktivitørenes Landsforbund (ALF) Ambulansepersonellets Yrkesorganisasjon (AMPY) Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) Branntjenestens Yrkesorganisasjon (BTY) Helsefagarbeiderne i Delta Kirkeansatte Kontoret Kulturforbundet (KF) Næringsansattes Yrkesorganisasjon (NY) Norsk Audiografforbund (NAF) Kost-og ernæringsforbundet Norsk Tannpleierforening (NTpF) Norske Fotterapeuters Forbund (NFF) Norske Helsekretærers Forbund (NHSF) Norske Medisinfaglige Teknikere (NMT) Portørene Skolenes Kontoransattes Landsforening (SKL) Teknisk Yrkessammenslutning (TY) Delta-Energi 3 8 | d e lta h j e l p e r d e g advokatens hjørne | Unngå krav om tilbakebetaling fra k l p Advokatene i Delta får ofte spørsmål fra medlemmer om tilbakebetalingskrav fra klp (Kommunal Landspensjonskasse. Det er dessverre ofte begrenset hva advokatene kan gjøre på dette stadiet. Den enkelte kan imidlertid selv, på forhånd, ta grep for å unngå slike krav. Meld alltid fra til klp dersom det oppstår endringer i inntektsforhold. Som mottaker av ytelser fra klp har du en selvstendig plikt til å melde fra om endrede inntektsforhold. Det er ikke nok at arbeidsgiver sender rutinemeldinger til klp. Du skal gi melding om alle endringer i inntekt, unntatt lønnsøkninger som skyldes automatisk virkende lønnsregulering etter lønnsforhandlinger. Dette vil si at du blant annet skal melde fra om stillingsendring og økt lønn på grunn av vakt- eller turnusendringer. Melding skal gis før lønnsendringen trer i kraft eller – dersom det ikke er mulig – så raskt som mulig deretter. Gi skriftlig melding. Muntlig melding til servicetelefon eller lignende er ikke tilstrekkelig. Dersom klp kommer i skade for å utbetale for mye i pensjon kan klp – i henhold til klps vedtekter – kreve det overskytende tilbake dersom: 1. Ytelsen er mottatt i strid med redelighet og god tro. 2. Mottakeren uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har unnlatt å melde fra om endringer. 3. Mottaker burde forstått at klp har foretatt en feilutbetaling. Dette vil si at pensjon kan kreves tilbakebetalt selv om pensjonisten ikke er noe å klandre. Ved uriktige opplysninger eller unnlatt informering om endrede inntektsforhold kan klp kreve det feilutbetalte tilbake etter punkt 1 eller punkt 2 (se ovenfor). klp sender rutinemessig ut brev med blant annet informasjon om opplysningsplikt. Det hjelper sjeldent å si at man ikke kjente til denne. Du har selv en plikt til å kjenne til dine rettigheter og plikter. Unnlater du å gjøre deg kjent med disse og derfor er uvitende om dine plikter vil du ikke bli ansett for å være i «aktsom god tro». Sett deg derfor inn i den informasjonen klp sender deg. Endrede lønnsforhold vil som regel medføre endring i pensjon. Følg derfor med på hva du får utbetalt fra klp etter at du har gitt melding om endring. Endres ikke utbetalingen bør du forstå at dette kan skyldes en feil. klp vil i slike tilfeller kunne kreve det feilutbetalte tilbake etter punkt 3 ovenfor. Meld derfor fra til klp igjen. Et eventuelt tilbakebetalingskrav kommer gjerne en stund etter at pengene er mottatt og kan over tid bli stort. Dersom feilutbetalingen er forbrukt når kravet kommer kan kravet oppleves svært belastende. Det er likevel kun når feilutbetalingen ligger mer enn tre år tilbake at det kan bli tale om bortfall på grunn av foreldelse. cecilie carlstedt advokat juridisk kontor pensjonsspalten | Lønnsøkninger for de siste to årene før a f p spørsmål: Jeg vurderer å søke ny jobb. Leser i klps brosjyre om afp og Alderspensjon at lønnsøkning som følge av ny jobb de siste 2 år, vil ikke bli tatt med i pensjonsgrunnlaget dersom jeg tar ut afp. Hvordan regnes disse 2 årene? Jeg blir 62 år i sept 2013 og den nye jobben vil jeg eventuelt overta i august i år. Hvordan vil dette stille seg for meg? svar: Hvis du går av med afp før det er gått 2 år etter at du skifter jobb, skal det sees bort fra den lønnsøkningen du fikk som følge av skifte av stilling. Andre lønnsøkninger som du deretter får som følge av sentrale eller lokale lønnsforhandlinger vil telle med. Hvis du får lønnsøkning nå i august og tar ut afp i september 2013 vil du ha hatt stillingen i minst 2 år og får da med deg lønnsøkning som følge av skifte av stilling også. Dette ville uansett ikke fått noen betydning før pensjonen din skal omregnes ved 65 eller ved 67 år. Ved omregning vil du også få med deg regulering ut fra lønnsveksten i samfunnet (G-regulering) fra du tar ut afp til disse omregningene. kari bakken Kommunal landspensjonskasse d e ta h j e l p e r d e g | 3 9 rådgiveren svarer | Lønnsøkninger de siste to årene før a f p spørsmål: Jeg vurderer å søke ny jobb. Leser i klps brosjyre om afp og Alderspensjon at lønnsøkning som følge av ny jobb de siste to år, vil ikke bli tatt med i pensjonsgrunnlaget dersom jeg tar ut afp. Hvordan regnes disse to årene? Jeg blir 62 år i sept 2013 og den nye jobben vil jeg eventuelt overta i august i år. Hvordan vil dette stille seg for meg? svar: Hvis du går av med afp før det er gått to år etter at du skifter jobb, skal det sees bort fra den lønnsøkningen du fikk som følge av skifte av stilling. Andre lønnsøkninger som du deretter får som følge av sentrale eller lokale lønnsforhandlinger vil telle med. stilling også. Dette ville uansett ikke fått noen betydning før pensjonen din skal omregnes ved 65 eller ved 67 år. Ved omregning vil du også få med deg regulering ut fra lønnsveksten i samfunnet (G-regulering) fra du tar ut afp til disse omregningene. Hvis du får lønnsøkning nå i august og tar ut afp i september 2013 vil du ha hatt stillingen i minst to år og får da med deg lønnsøkning som følge av skifte av roy tommy jensen assisterende forhandlingssjef i Delta likestillings-og diskrimineringsombudet svarer | Tilrettelegging av arbeid etter sykdom spørsmål: Etter en tre år lang sykemeldingsperiode er jeg nå på arbeidsutprøving og ønsker å begynne å jobbe to dager i uka. Men arbeidsgiveren min ønsker ikke å tilrettelegge arbeidet for meg. Tvert imot vil jeg nå få tyngre arbeidsoppgaver enn jeg hadde før sykemeldingsperioden. Har arbeidsgiver lov til dette? svar: Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Det er forbudt å diskriminere på grunn av nedsatt funksjonsevne etter denne loven, paragraf 4. Dis- kriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger dessuten arbeidsgiver en rimelig tilrettelegging av både arbeidsplassen og arbeidsoppgaver, slik at du som arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne skal kunne beholde jobben. Tilretteleggingen skal også gi deg samme mulighet som andre til kompetanseutvikling, opplæring og fremgang i arbeidet. Du kan klage til ombudet hvis du mener at arbeidsgiveren bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Arbeidsmiljøloven paragraf 4–6 berører også dette, men denne bestemmelsen håndhever ikke Likestillings- og diskrimineringsombudet. Bestemmelsen sier blant annet at arbeidstaker som har fått midlertidig eller varig redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje og annet fortrinnsvis skal få anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden. Hvis det er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, er det slik at arbeidstakeren og hans eller hennes tillitsvalgte også skal tas med på råd om dette. sunniva ørstavik likestillings- og diskrimineringsombud 4 0 | k ry s s o r d Løsning på kryssord nummer 3/2011 sendes Kommuniké, Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo innen tre uker etter at bladet er kommet i posten. Merk konvolutten «Kryssord nummer 3/2011». Vinnerne får en kilo Kong Haakon konfekt hver. Navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adresse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ........................................................................... Postnummer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . vinnere | nummer 1/2011 marie lindskog Gamleveien 140 2040 Kløfta vivi torp Trollsvingen 13 4879 Grimstad karen-thea schøyen Boks 2212 2001 Lillestrøm Bøker etter jobb | 41 4 1 | entytheert ej o r bb Kveldsgrøss i særklasse En oversiktlig, enkelt fortalt og umåtelig spennende historie om 13-åringen Thomas Ward, som er syvende sønn av en syvende sønn og derfor har spesielle evner: Han både ser og hører de døde. Den aldrende skrømtvokteren, som i årevis har beskyttet folk i området, trenger en ny lærling og valget faller på Thomas. Men er han virkelig klar for den vanskelige oppgaven til å bli skrømtvokterens siste lærling? Boken er full av gyselige grøss, hekser, gjenferd og buver. Gleder oss allerede til neste bok. reetptoe r ta j osbj be | 4 1 Snill røverhistorie Runde Rolf Røver har ikke lyst til å være røver mer. Han vil jobbe på dagen som andre folk, ha penger til regninger og råd til å kjøpe en fin gave til sin flittige og vakre kone. Men veien tilbake til det streite livet er kronglete og tung. Boka er søt, humoristisk og full av varme for de kriminelle. En koselig høytlesningsbok, men barn synes gjerne tyver og kriminalitet er spennende. Så boka treffer ikke målgruppen helt. Illustrasjonene av Hilde Kramer kunne fått mer kraft og plass. gunhild lervåg sebastian og hege heløe Kristoffer Weltzien og Hilde Kramer Runde Rolf Røver Mangschou forlag Arbeidsmiljøloven – kommentarer og praksis Dette er et både nytt og nyttig verktøy for alle som jobber med problemstillinger knyttet til arbeidsforhold. Fra et arbeidstakerståsted er det spesielt velkomment at bidragsyterne til boka hovedsakelig er erfarne arbeidsrettsadvokater fra fagbevegelsen. Kommentarutgaven er oppdatert på regler og rettspraksis fram til januar 2011, og omhandler den vesentlige temaer på en grundig måte. Boka er oversiktlig og kan brukes både som oppslagsverk og til mer fordypning. Løp og kjøp! gunvor bryn haavik gunhild lervåg Deon Meyer 13 timer Tiden forlag Atle Sønsteli Johansen Einar Stueland (red.) Arbeidsmiljøloven Kommentarer og praksis Gyldendal Akademisk CD Den siste lærling: Heksenes hevn Joseph Delaney Aschehoug Solid thriller Sør-afrikanskje Deon Meyer byr på drap, forfølgelser og spenning fra tidlig morgen til sen kveld. Handlingen foregår over 13 timer, fra politibetjent Benny Griessel våkner om morgenen og til arbeidsdagen er over 13 timer senere. Dette er en klassisk og velskrevet politikrim, med en tidligere alkoholiker og politibetjent i hovedrollen. Deon Meyer finner ikke opp kruttet, både blandingen av ingredienser og framgangsmåte er velbrukt – men det fungerer. Og den sørafrikanske koloritten er det lille ekstra krydderet som trengs. Lyrisk, avansert og fint Flere låter fra dette albumet fester seg i sinnet. Stemmen, gitarspillet til Carelius og de dyktige musikerne gir oss mye godt å lytte til, men krever også noe av lytteren. The Architect, skal binde sammen det visuelle fra arkitekturen med elementer fra livet og skape en følelse av vekst. Ambisiøst, men spennende. Musikken skal tonesette filmen The Architect som kommer. Fra før har Carelius gitt ut albumene The first Songes og The Beat Of The Trash. De er mer i klassen folkrock/pop mens siste album er mer klassisk pop. audun hopland Jens Carelius The Architect Jansen plateproduksjon Varme mørke sanger Kombinasjonen av en av våre mest markante og dyktige vokalister, Susanna Wallumrød, og en av våre fremste lyrikere, Gunvor Hofmo, er god. Hofmo ble kalt mørkets sangerske. Hun diktet kraftfullt og glødende med utgangspunkt i krigens lidelser. Wallumrød har etablert seg i tetsjiktet blant norske musikere, og har turnert verden over. Hun har en heldig hånd med musikken, og musikerne som tilfører det lille ekstra. Anbefales på plate og konsert! siv m. bjelland Susanna Wallumrød Jeg vil hjem til menneskene Susanna Wallumrød synger Gunvor Hofmo Grappa Glimrende samleplate Mari Boine uttalte nettopp at hun som mål å lage musikk som ikke er overfladisk. Samleplata «Áiggi Askkis» oppsummerer 25 år som plateartist og 30 år som artist og viser at hun har nådd målet langt. Hun har krysset mange grenser, hun har fornyet joik og modernisert samisk musikk ved å blande inn jazz, rock og folkemusikk fra en mange kulturer. Blandingen av kjente låter, remikser og konsertopptak gjør «Áiggi Askkis» til en glitrende introduksjon til hennes musikk. gunhild lervåg Søstermagi Å lytte på Last av The Unthanks er som å vandre gjennom de nydeligste engelske hager. Det er en duggfrisk, sval og vakker verden søstrene Rachel og Becky Unthank skaper gjennom sin delikate vokal, omkranset av piano, blåse- og strykearrangementer. De tolker britisk folkemusikk og Tom Waits, men har også egenskrevne sanger på reportoaret. Last er en melankolsk og harmonisk plate, men så variert at det ikke blir kjedelig pent, bare sødmefylt. gunhild lervåg Mari Boine Áiggi Askkis – An Introduction To Mari Boine EmArcy / Universal The Unthanks Last Rough Trade / Playground 42 | etter jobb mitt kulturliv diktet t e k s t o g f oto g u n h i l d l e rvåg SER LIKHETER MELLOM REINLENDER OG HIP HOP navn Martin Lingås (53) stilling Saksbehandler i Skedsmo kirkelige fellesråd tillitsverv Plasstillitsvalgt Hva leser du? Jeg liker bøker med litt action. Wilbur Smith kombinerer reiseskildringer med spenning på en god måte. Nå er jeg også blitt så gammel at jeg kan innrømme at jeg er glad i tegneserier som Pondus, Asterix og Billy. Jeg har Asterix samlede verker innbundet og får gjerne tegneseriebøker i julegave i barna. Hvordan er radio- og TV-vanene dine? Jeg ser en del film og liker både koselige, romantiske filmer og hard action, alt etter humøret. Sport liker jeg også å følge med på. Om morgenen våkner jeg til Loven og co på Radio Norge og får med meg lokalnyhetene før jeg går på jobb. rocky Hva slags musikk lytter du til? Et vidt spekter. Jeg var nettopp på jazzkveld og for litt siden på Vampkonsert med Kringkastingsorkesteret. Jeg får tilgang til mange musikkopplevelser gjennom jobben min. Jeg danser swing og gammeldans og underviser i swing og rock for voksne. Tidligere holdt jeg dansekurs for skoleelever i arbeidstida og fikk dem til å se likheten mellom reinlender og hip hop. Det var artig. Hva er din største kulturopplevelse? Jeg rangerer to like høyt: Som tenåring så jeg musikalen Evita med Lars Klevstrand i en av de førende rollene. Det var stort. Under Ski-vm i Trondheim i 1997 var jeg frivillig og det var helt spesielt å oppleve stemningen når løperne kom i mål. Eg er attmed vågsbekken, den går i fleire brå svingar gjennom strandsanden, så stilt står eg at eg kan lure oter. Gruppe på gruppe av kniplingkvite småbylgjetoppar kjem vandrande frå vest, frå vågsmunningen. Når dei bryt imot sanden, mot tærne mine, lagar dei ein lyd som ei ung diger maurtue ein heit maidag. k j a r ta n h at løy (f. 1954) debuterte i 1996 med diktsamlinga Solreven, sidan har han utgjeve samlingane Svarande pupill (1997), Svarte lyn (1999), Stasjon smale seng (2001), Steg – frå klår himmel (2003), Riket er vårt, damti damti (2005), og I kråkekrins (2006), samt prosaboka Nattsong og andre forteljingar (2002). w w w. e x i l . n o etter jobb | 43 siv m.bjelland Sol og sigøynertid Klokken er åtte og det er en mild mandag morgen. Turstien langs nedre del av Akerselva i Oslo er ryddet for våren og utgjør en liten idyll midt nede i den gråeste delen av bygryta. Dette er siste biten av sykkelruten min på vei til jobben for Delta i servicesenteret i Brugata. Jeg synes jeg har en ganske fin vei til kontoret. Kommunen skal ha ros for at de har rustet opp dette området. De har tilrettelagt for sommerlige friluftsaktiviteter for bybeboerne i små trange leiligheter uten balkong og hage. En topp sandvolleyballbane, to store, fine utegriller og tilhørende benker er satt opp langs elven. Dette er et område av byen som blomstrer med koselige kafeer og yrende næringsvirksomhet. Kreative, unge mennesker dras hit av attraktive kulturutdanningstilbud, øvingslokaler for musikkgrupper og uavhengige konsertscener. Her finner du kontorene til en rekke organisasjoner, som servicesenteret til Delta i ys-huset på Grønland. Nylig ble det ved elvebredden reist et praktbygg i slående moderne arkitektur som rommer et av landets mest lukrative avishus, Dagens Næringsliv-gruppen. Og et drøyt steinkast unna ligger det forgjettede Bjørvika-området. Fra sykkelen kjenner jeg lukten av stekt kjøtt. En eldre godt inntullet kvinne står ved grillen og passer kjøttstykkene. De er en gruppe på fire, fem stykker, alle godt voksne folk. Rundt dem ligger store tre-biter som ser ut som det kan ha vært fronten av et skap. Ryggen på trebenken er allerede fjernet. Brent opp? Bortsett fra den ramponerte benken ser det hyggelig ut og lukter godt. Jeg haster videre. Litt lenger borte pakker en søvndrukken, eldre mann sammen madrass og teppe. Jeg har ennå ikke hatt morgenkaffen, tenkte å unne meg en ta-med kopp fra den lokale kaffebaren. På broen ved elven sitter det allerede to koner på hver sin side av veien, tilårskomne sigøynere de også, resignerte med hvert sitt tomme pappkrus foran seg. Nylig var det rom-folkets dag som gikk av stabelen med en rekke kulturarrangementer. En talsperson for det norske romfolket rykket ut i Nrk radio og sa at kulturen som feires med romfolkets dag ikke ønsker å forbindes med de menneskene vi kjenner som sigøynertiggere, inkludert en del umusikalske spillemenn. Jeg er selv glad i sigøynermusikk og dans, slik den utøves av kunstnere fra Egypt, Tyrkia og Spania i sør, til Romania lenger nord i Europa og fra Rajasthan i India, av et i Europa forfulgt folkeslag med en rik kulturtradisjon. Feiende flott kultur verdt en feiring. Men det er ingen dans og sang langs Akerselva. Den flyter gråere enn noensinne etter det ulykksalige klorutslippet fra det kommunale vannrenseanlegget nylig, og alt liv i vannet ble utryddet for år framover. Kjøttmåltidet nytes i alvor og stillhet, og tilløp til høylytt krangel. Den eneste musikken du vil få høre på Grønland er fra den populære uteserveringen Stargate som har byens billigste halvlitere, og tivoliet som snart kommer i Vaterlandsparken. Men i dag skal solen nytes sammen med gode kolleger og matpakkelunsj i parken. Og kanskje jeg likevel skal vurdere å gi en slant til de fattige rumenerne. De ser definitivt ut til å ha kommet for å bli. B – blad 44 | d n ty fh ettreav r el returadresse Kommuniké Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo KOMMUNIKE gir deg supre ferietilbud Et godt utvalg av våre hotellferier skeaktiviteter Inkl. påskemeny og på 3 dager KUN 2 285,3 dager kun per person i dobbeltrom 930 m.o.h 3 dagers påskeferie på Fefor Høifjellshotell inkl. halvpensjon Fefor Høifjellshotell Påskeferie i Gudbrandsdalens storslåtte natur. På det hundre år gamle Fefor Høifjellshotell har du både Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt deg. Her finner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svømmebasseng og badstue. Her kommer du i fint selskap, den norske kongefamilien var vintergjester tidlig på 1900- tallet, og sørpolfareren Sir Robert Scott testet ut sine motorsleder på Feforvannet vinteren 1910. I påsken gjøres det ekstra stas på gjestene med påskemeny og mange påskeaktiviteter både inne og ute. t 2 overnattinger t 2 frokostbuffeer t 2 middager/buffeer (påskemeny) 2 barn t.o.m. 5 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn t.o.m. 14 år kr 1189,- per barn i egen seng. Maks. 3 barn per rom. Ved to betalende voksne eller én voksen som også betaler enkeltromstillegg, bestilles på tlf. 800 300 98. 4 overnattinger med ½-pensjon 3 695,- pr. pers. i dobbeltrom Ankomst: 20.04.2011. Ankomst: 22.04.2011 Ute foto/NTR 8 dager i Toscana - eksklusivt og med halvpensjon Meget billig familieferie i Nord-Tyskland - 6 dager 8 dager KUN 6 dager KUN 3 199,- 1 277,- per person i dobbeltrom Inkl. ½-pensjon Dere får neppe finere rammer rundt deres ferie i Toscana enn på )))) Resort Vedute. Et flott og eksklusivt hotell i den lille byen Fucecchio. Nyt livet ved bassengkanten i den varme sommersolen. Ankomst: Lørdager i perioden 30.04. - 24.09.2011. SPAR 1 245,t 7 overnattinger t 7 frokostbuffeer t 7 tre-retters middager/buffé t Hotellet har privat strand og et stort bassengområde 2 barn t.o.m. 14 år gratis Gratis mat og drikke til barna* Her på grensen mellom Danmark og Tyskland ligger Best Western Hotel des Nordens. God kvalitet til en rimelig pris, og ikke minst mye ekstra med i prisen. Afslutt dagen i hotellets svømmebasseng. Ankomst 2011: Juni: 19. 26. / Juli: 3. 10. 17. 24. 31. / Aug.: 7. 14. 21. *Hvis foreldrene spiser middag i restauranten. per person i dobbeltrom SPAR 200,t 5 overnattinger t 5 frokoster t Gratis mat og drikke til barna t.o.m. 13 år* t Gratis internettadgang t Hotellet ligger kun 7 km fra Flensburg og den danske grense Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kan bestilles t.o.m. 8 dager før ankomst. Oppholdet inkluderer ikke sluttrengøring. Reise inngår ikke. Ekpedisjonsavgift maks 89,-, kjøp online og spar 20,-! Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061. Bestill og se flere ferier på t www.dtf-travel.no Annonsekode: Kommunike Finn billige flyreiser på www.2travel2.no KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Ring og avbestill helt uten grunn frem til kl. 12 dagen før. Fra 79,- per voksen/39,- per barn.
© Copyright 2024