1. No category

Studentundersøkelse 2011
Studentenes tilfredshet med SiA
Fakta om undersøkelsen

Den foreliggende undersøkelsen er gjennomført som en internettundersøkelse blant studenter på
Universitetet i Agder (Kristiansand og Grimstad), Handelshøgskolen BI, Mediehøskolen og Ansgarskolen.
Datainnsamlingen er gjennomført i perioden 4.april til 3.mai 2011. Det ble gjennomført 2 purringer per epost.

Det ble sendt ut link til skjema til alle studenter ved Universitetet i Agder, Mediehøgskolen, Ansgarskolen og
BI. Fra andre tilsvarende undersøkelser vet vi at ikke alle studenter bruker den e-postadressen som er
oppgitt til lærestedet regelmessig, antar vi at 90% av de som har fått mail med invitasjon til undersøkelsen
har lest denne. Totalt er det 2654 studenter som har besvart undersøkelsen. Dette gir en svarprosent på 31.
Dette er bra og ligger noe høyere enn vi har sett hos andre samskipnader de siste to årene.

Som tidligere kartlegger undersøkelsen studentenes tilfredshet med SiA totalt, og med sentrale
virksomhetsområder. Studentene er spurt om hvilke tilbud og tjenester de bruker, hvor fornøyde de er med
tjenestene som benyttes og hva som er viktigst å forbedre.

Resultater sammenlignes mot tilsvarende undersøkelser som er gjennomført
studentsamskipnader, og på totalnivå mot SiAs undersøkelse fra 2006 og 2008.

Merk at betegnelser i rapporten gjerne er forkortet eller omskrevet ift. formuleringene som er brukt under
intervjuene. Nøyaktige formuleringer kan leses ut av spørreskjemaet.

Grethe Broen er ansvarlig for gjennomføring av undersøkelsen hos SiA.

Ansvarlig hos TNS Gallup er Jarle Hersvik.
for
andre
TNS Gallup
Org.nr: NO924319623. En del av Taylor Nelson Sofres. Medlem av Gallup International
Tlf Midt-Norge: 73 50 13 65
E post:
truls.nedregaard@tns-gallup.no
2
Hovedinnholdet i undersøkelsen
Attributter
Spm. om bokhandler
Kafeer
Boligforhold
Bokhandler
Idrett
Helsetjeneste
Informasjon
Barnehage
Kundetilfredshetsindeks (KTI)
REFLEKTERT TOTALOPPFATNING
KTI
Spm. om
boligforholdene
Kvalitetsområder
TILFREDSHETSNIVÅ
Spm. om kafeene
og andre
serveringssteder
OPPFYLLELSE AV. FORVENTINGER
Spm. om
idrettstilbudet
Spm. om helsetj.
ulike deler
Osv.

Hoveddelen av skjemaet består av spørsmål der kundene vurderer tilbudene de
bruker, både totalt sett og ift. ulike sider ved tilbudene.

Kundetilfredshetsindeksen (KTI) er et overordnet mål på studentenes totale
tilfredshet med SiA.

Undersøkelsen omfatter også andre spørsmål, som oppfatning av
Kristiansand/Grimstad som studieby m.m. Se spørreskjemaet for en fullstendig
oversikt.
3
Nedbrytning av datamaterialet
Antall svar
Alle spurte
2654
Er du kvinne eller mann?
Kvinne
1577
Mann
1040
Hvilken aldersgruppe er du i?
18 ‐ 20 år
380
21 ‐ 25 år
1343
26 ‐ 30 år
347
31 ‐ 35 år
167
Over 35 år
388
Hva er din sivilstatus, er du ...?
Gift/samboer/partner
1256
Enslig
1365
Har du flyttet fra en annen hjemkommune i forbindelse med de nåværende studiene?
Fra Kristiansand
567
Fra Grimstad
155
Fra annen kommune på Sørlandet
511
Fra annet fylke i Norge
1179
Fra et annet land
53
Hvor mange semestre har du til nå studert ved høyskole eller universitetet. (inkl dette)
762
1 ‐ 2 semester
3 ‐ 4 semester
666
5 ‐ 6 semester
523
7 eller flere
677
Studieby
Kristiansand
1928
Grimstad
725
Hvor studerer du?
UiA Kristiansand
1741
UiA Grimstad
725
Mediehøyskolen
63
Ansgarskolen
56
BI
68
Antall SiA‐tilbud som benyttes
Bruker ingen tilbud
55
Bruker 1 tilbud
128
2
758
3
850
4
613
Bruker 5 eller flere tilbud
250

Det kan gjøres en rekke nedbrytninger av
datamaterialet i de ulike rapportene, men
muligheten for dette vurderes ift. antall intervju i
hver av undergruppene.

I en del tilfeller er basene for resultatene små.
Resultatene må i så fall tolkes med varsomhet,
som indikasjoner.

Merk at det er gjort vesentlig flere intervju i de
aller fleste undergrupper i 2011.
4
Hvordan lese skårenivået?

Resultatene presenteres dels i form av
prosentandeler, og dels som
gjennomsnitt på en skala fra 0 til 100.

Figuren til høyre viser hvordan
omregningen fra den opprinnelige 6punkts skalaen er foretatt. Figurene
nederst eksemplifiserer hvilke
svarfordelinger som kan ligge til grunn
for lave og høye gjennomsnittsskårer.
Svært
misfornøyd
1 2
3 4
5
6
Svært
fornøyd
Omregning
1-6 punkts
0
20
40
60
80
100
0 - 100 punkts
0
100
Hvor fornøyd er du med
informasjonen om <…>:
Kaféansattes service:
3
6 Svært fornøyd
19
5
25
3
26
6
0
4
2
40
60
80
100
Gir en snittskåre
på 76 poeng
10
3
%-fordeling av alle spurte som har en mening
20
21
4
Gir en snittskåre
på 48 poeng
21
2
32
5
4
1 Svært
misfornøyd
34
6 Svært fornøyd
1 svært
misfornøyd
0
0
%-fordeling av alle spurte som har en mening
20
40
60
80
100
5
Kommentar måle- og tilfredshetsnivå

Årsaken til at KTI måles ved 2 spørsmål er dels at de måler ulike sider ved totaloppfatningen av SiA, og
dels for å gjøre målet mest mulig robust i forhold til tilfeldig variasjon i datamaterialet på måletidspunktet
og over tid.

Tilfredsheten med enkeltforhold presenteres i form av skalagjennomsnittet for de enkelte spørsmålene.
For noen enkeltspørsmål vises også den faktiske svarfordelingen. Dette er gjort for å konkretisere hva
gjennomsnittsskåren innebærer mht. andelen hhv. misfornøyde og fornøyde, og fordi gjennomsnittstall
kan tilsløre interessante forskjeller i spredningen på svarene.

Man kan ikke forvente samme tilfredshetsnivå på alle områder. Særlig når det gjelder priser, men også
til dels ift. spørsmål om informasjon, er det en generell tendens til at tilfredsheten ligger på et lavere nivå
enn på andre områder. Dette skyldes dels at det relativt sett skal mye til for at kunder sier seg direkte
fornøyde med disse forholdene, og dels at noen avgir strategiske svar.

Det er derfor lagt vekt på å sammenligne svarene mot referansetall fra andre samskipnader som har
gjennomført slike undersøkelser.
6
Sammenhengen mellom KTI og relasjon
Enhver bedrift ønsker så gode relasjoner til kundene som mulig, i form av høy lojalitet, kjøpsandel, gjenkjøpsgrad, gode
samarbeidsforhold og at kundene fungerer som ambassadører for bedriften. Kundetilfredshet er et svært viktig forhold som
påvirker disse kunderelasjonene. Dette reiser spørsmålet om hvordan sammenhengen mellom tilfredshet og relasjon er,
samt om hva som er et tilfredsstillende tilfredshetsnivå.

Det finnes ikke et absolutt svar på disse spørsmålene. SiA etablerer sin egen norm og egne måltall basert på undersøkelsen,
og dels gjennom sammenligninger mot andre studentsamskipnader.

Uansett så har tiltak iverksatt på basis av tilfredshetsundersøkelsene en kostnads-, kompetanse- og organisatorisk side, som
Studentsamskipnaden i Agder må inkludere i tiltaksvurderingen.
Kunderelasjon


Figuren til venstre illustrerer at sammenhengen
mellom tilfredshet og kunderelasjon neppe er
lineær, men heller s-formet (i høyinvolveringsmarked som for eksempel biler og barnehager kunden må begeistres for at det skal oppstå en
relasjon) eller degressiv (for markeder uten svært
høy involvering - som for eksempel kaféer? grensenytten av økt tilfredshet er fallende).

Dette innebærer at effekten av økt tilfredshet er
størst når utgangspunktet er lavt (og at relasjonene
svekkes sterkere jo lavere tilfredsheten blir), og motsatt - at det finnes et nivå der økt tilfredshet i
liten grad bidrar til styrket relasjon. Hvor dette
nivået ligger er ikke nøyaktig kjent.

I tillegg bør SiA fokusere på den faktiske andelen
som er direkte misfornøyde med samskipnaden.
Det er selvsagt svært uheldig å ha en stor andel
direkte misfornøyde kunder som i stor grad
fungerer som renomméødeleggere og som i liten
grad vil bruke tilbudene.
?
Kundetilfredshet (KTI)
7
Brukerandeler
SiAs service- og tjenesteområder
8
Kjennskap til ulike service- og tjenesteområder
Stabilt høy kjennskapen til tjeneste områdene bolig, kafé og bokhandel
Prosent
93
94
93
83
85
76
82
81
Utleie av studentboliger
Drift av Kafé Kampus
Drift av Sørbok
61

to foregående målingene
fortsatt mye mellom de ulike
tjenesteområdene.
80
82
84
Drift av kulturhuset Østsia
Kjennskapen varierer som i de

75
Drift av kulturhuset Pir 6
Merk at andelen som oppgir at
de kjente til at SiA er ansvarlig
67
67
69
68
Drift av Hokus Pokus barnehage
Drift av Spicheren Treningssenter
49
Økonomisk støtte til kultursatsninger
62
59
Psykologitjeneste
58
54
63
55
74
for helsekassen øker fra 24% i
2008 til 41% i 2011.
73
Drift av kulturhuset Bluebox i Grimstad
53
55
Økonomisk støtte til studentaktiviteter
24
Helsekasse
62
41
39
SiA kulturpris
Økonomisk støtte fra Kulturfondet/Sørbok
kulturfond
Juridisk assistanse
16
27
26
24
2011
2008
2006
9
Kjennskap til ulike service- og tjenesteområder
Som i tidligere målinger er det lokale forskjeller i kjennskapen

Kjennskapen til at SiA er
ansvarlig for ulike tilbud
varierer fortsatt mellom
Kristiansand og Grimstad.

Forskjellen er naturlig nok
størst i forhold til drift av de
ulike kulturhusene.
10
Brukerandeler ulike service- og tjenesteområder
Kafeer/serveringssteder og Sørbok er fortsatt mest brukt. En klart
høyere andel oppgir at de har besøkt kulturhusene
Prosent

Som i 2006 er det kaféene og
bokhandel som er tilbudene som
benyttes oftest.

Vi måler samtidig en klar økning i
andelen som oppgir at de bruker
kulturhusene.

Andelen som oppgir at de benytter
helsetilbudet har derimot gått ned.
Skyldes dette
innstramninger/endringer i
hvordan ordningen er lagt opp?
11
Brukerandeler ulike service- og tjenesteområder
Som i 2008 er det høyere brukerandel for trening i Kristiansand,
mens studentene i Grimstad i større grad benytter kulturhusene.
Prosent

Merk at boligandelen i Grimstad
også er klart høyere enn i
Kristiansand.

For øvrig er bruksmønsteret mer
eller mindre det samme ved de to
studiestedene.
12
Service- og tjenesteområdenes viktighet
Kun mindre endringer i studentenes prioritering av ulike service- og
tjenesteområder.
Skalagjennomsnitt

På spørsmål av denne typen
er det naturlig at svært mange
av tjeneste oppleves som
viktige.

Som i de foregående
undersøkelsene er det de
tunge tilbudene, som bolig,
lege, kafé og barnehage som
oppleves som de viktigste.
13
Service- og tjenesteområdenes viktighet
Som i 2008 er det bare marginale forskjeller i oppfatning av de ulike
tilbudenes viktighet.
Prosent

Som i 2008 er det bare
marginale forskjeller i
vurderingen av de ulike
tilbudenes viktighet mellom
studenter i Kristiansand og
Grimstad.

På begge studiestedene er
studentene omforent om at
bolig, kafé, barnehage og
bokhandel er de viktigste
tilbudene.
14
Total tilfredshet med SiA
15
Kundetilfredshetsindeks (KTI) SiA 2011
Første samskipnad med en skåre på 70 poeng!
Reflektert totaloppfatning:
Skalagjennomsnitt
70
KTI
67
67
70
Oppfylte
forventninger
Reflektert
4
66
70
3
68
2006

2008
2011
8
%
47
5
68
67
4
6
6 Svært fornøyd
2
1 Svært
misfornøyd
43
40
37
40
41
7
10
10
1
2
2
0
1
Kundetilfredshetsindeksen (KTI) øker til 70 poeng av 100 mulige. Mindre enn 10% av studentene
oppgir noen grad av misnøye og hele 47% oppgir at de er ganske godt fornøyde.

Dette er svært bra og for første gang oppnår en studentsamskipnad en KTI skåre på 70 poeng i en
slik måling.

Dette er veldig bra!!
16
KTI i undergrupper hos SiA
Studenter ved UiA er mest fornøyd
Skalagjennomsnitt

Studenter ved UiA i Kristiansand er mer
fornøyde med SiA enn studenter ved
Kjønn
UiA i Gramstad og studenter ved andre
høyskoler.

Som tidligere er kvinner noe mer
Alder
fornøyde enn menn.

Studieansiennitet har derimot liten
betydning. Dette i kombinasjon med at
tilfredsheten med SiA totalt øker med
antall tilbud som benyttes, er en sterk
Sivilstatus
indikasjon om at grunnleveransen fra
SiA oppfattes som svært god.
Kommer fra
17
Studentsamskipnader
1998 - 2011
SiO
SfS
SiT
SiB
SiTø
SIV
SiA
OAS
SiS
SOPP
SiÅs
61
2010
2010
2010
2011
2009
2008
2011
2010
2011
2008
2003

Med en tilfredshetsskåre på 70 poeng, bryter SiA en
grense. Det er den første samskipnaden som oppnår et
så høyt resultat noen gang.
Historisk utvikling 1998 - 2011:
65
Gjøvik 64, Lilleh. 65
Gjøvik 59, Lilleh. 66
54
68
67
66
64
67
61
59
59
58 58
62 62
63
62
62
70
63
62
60
67
63 63
61
63
64 64
62
61
67
64
61
67 67
65
62
59
57
57 57
68
54
52
67
Ålesund 59, Volda 61
49
Ålesund 52, Volda 55
70
1998
2000
2001
2002
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
18
KTI avhengig av antall tjenester som benyttes
Som tidligere er det en relativt klar sammenheng mellom antall tilbud som
benyttes og KTI. Merk at det er relativt få intervju i gruppen som ikke
bruker noen tilbud eller som kun bruker ett tilbud.
Gjennomsnitt SiA 2011

Grafikken viser hvordan KTI øker sterkt med antall tilbud som benyttes.
19
Hva driver KTI?
20
Driveranalyse SiA
NB! Kun signifikante drivere av den totale tilfredsheten vises i grafikken
Lav skåre, men høy
effekt
Modellens forklaringskraft = 41%
Høy skåre og høy
effekt

Analysen viser hvordan tilfredsheten med de ulike
tilbudene samskipnaden har, påvirker den totale
tilfredsheten med SiA (KTI).

Områdene i den øvre venstre kvadranten er
områder som har stor effekt på total tilfredshet,
men hvor tilfredsheten med området i seg selv er
lavere enn gjennomsnittet. Informasjon og kafé
faller i denne kvadranten, og det er i forhold til
disse områdene man sannsynligvis vil oppnå
størst effekt på KTI, dersom man klarer å heve
tilfredsheten fra nåværende nivå.
Områdene i den øvre høyre kvadranten er
områder hvor man også bør ha fokus, og fokusere
på å opprettholde skårene på det nåværende
nivået eller aller helst øke den.
Områdene som plasserer seg nedenfor den
horisontale linjen har generelt lav effekt på total
tilfredshet.
Forbedringsområder


Lav skåre og lav
effekt


Høy skåre, men lav
effekt
Virksomhetsområdene som plasserer seg i den nedre høyre kvadranten kan omtales som hygienefaktorer. Felles for disse
områdene er at tilfredsheten er høy, mens effekten de har på total tilfredshet er lav. Disse områdene har imidlertid potensial
til å få økt betydning dersom tilfredsheten går ned.
I kvadranten nederst i den venstre finner vi områder som har relativt lav tilfredshet og som har liten effekt på KTI. Dette er
områder hvor forbedring i liten grad vil medføre en økning i KTI.
21
Tilfredshet med virksomhetsområdene
22
Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes
virksomhetsområder
SiB SiS
OAS SiT
SiO
90
SiA
SIV
Skalagjennomsnitt
89
Gjennomsnitt for
alle studenter
85
SfS SiÅs SOPP SiTø
N=6!
OAS 2010 er det gjort en annen inndeling. Grafikken viser snittet for alle.
Det samme gjelder også enkelte andre samskipnader
82
80
76
75
75
74 73
73
72
73
70
60
74 74 74
72
72
68
66
64
62
75
76 76
59 59
77
74
72
70
67
64
63
61
58 58 58 59
61 61
N=8!
58
56
Ekskl. LU
55
50
77
66
65
64
77
68
67
65
60
77
76
75
52
50
Boligforhold Dublet/parleilighet
Boligforhold Leilighet
Boliforhold - Hybel
Boligforhold egen
boligsituasjon
Hovedkafé
45
23
Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes
virksomhetsområder
SiT
SiB SiS
Lav n!
OAS
95
93
90
90
85
81
80
79 80
77
76
75
74 74
82
77
73
72
69
66
82
79
76 76
71
76
76
70
71 71
69
68 68
74
73
69
71
69
66
65
64
63
60
82
81
78
70
65
SiA
Innholdet i disse
Tilbudene kan variere mellom
samskipnadene
90
87 87
85
SiO
SfS SiÅs SOPP SiTø
SIV
Skalagjennomsnitt
61
59
55
50
Karrieresenter
Tannhelse
Helsest.
Rådgivningstj.
Psykolog
Allmennlege
Barnehager
Idrett
45
24
Studentenes tilfredshet med samskipnadenes virksomhetsområder
SiT
OAS
SiB
SiO
SiS SfS SiÅs SOPP SiTø
Skalagjennomsnitt
SiA SIV
90
81
80
75
70
74
81
77
75
75
73
68
70
65
60
60
61 60
59
59
58
57
54
52
50
52
43
40
Bokhandel
Informasjonsflyt
25
Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes
virksomhetsområder
SiA 2006
SiA 2008
SiA 2011
Skalagjennomsnitt
90
85
80
75
74
72
73
70
70
69
70
65
63 63
64
60
55
50
Kulturhus
Bolig
Hovedkafé
45
26
Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes
virksomhetsområder
SiA 2006
95
94
SiA 2008
SiA 2011
93
90
85
85
80
75
76
75
77
77
75
73
70
65
60
59
55
52
50
50
Informasjonsflyt
Bokhandel
Barnehager
Idrett
45
27
Studentenes generelle tilfredshet med samskipnadenes
virksomhetsområder
SiA 2006
SiA 2008
SiA 2011
95
90
85
80
75
70
68
68
68
65
63
60
60
59
55
50
Tilfredshet med
det generelle
helsetilbudet til
studenter
Total tilfredshet
med
helsetilbudet
45
28
Tilfredshet med studieby
Samskipnadens betydning for trivsel
29
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
Svakt økende tilfredshet med det sosiale og faglige miljøet ved
lærestedet, samt tilbudet av sosiale arrangementer og tilstelninger.
Hvor fornøyd er du med …
Skalagjennomsnitt

Gjennom måleperioden øker
tilfredsheten med det sosiale og
faglige miljøet ved lærestedet,
samt i forhold til tilbudet av
sosiale arrangementer og
tilstelninger.

På den annen side går
tilfredsheten med muligheten for
å drive idrett, mosjon og friluftsliv
noe tilbake.

Totalt sett øker tilfredsheten med
Kristiansand/Grimstad som
studiebyer.
30
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
Fortsatt er studenter i Kristiansand noe mer fornøyd med sin studieby
enn studenter i Grimstad
Hvor fornøyd er du med …
Skalagjennomsnitt


Det er primært på tre områder at
studentene i Kristiansand er mer
fornøyd:

Muligheten for å driver
idrett/mosjon og friluftsliv

Måten kommunen tar vare på
studentenes interesser

Muligheten for å delta i
organisert forenings- og
kulturliv.
Både i Kristiansand og Grimstad
er det sosiale miljøet ved
lærestedet den viktigste driveren
av den totale tilfredsheten med
lærestedet.
31
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
De yngste og de eldste er mest fornøyde med måten kommunen
ivaretar deres interesser som studenter.
Skalagjennomsnitt
Kjønn

Det er generelt bare mindre
forskjeller i oppfatningen av
hvordan kommunen ivaretar
studentenes interesser.

Imidlertid er det noen unntak:
Alder
Sivilstatus
Kommer fra

Studieby

Studieby

Alder

Kjønn
I forhold til alle disse variablene
er det enkelte grupper som
utmerker seg.
Studieansiennitet
Antall tilbud som benyttes
32
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
Kvinner og studenter i Kristiansand er mer fornøyde med muligheten til
å delta i organisert forenings- og kulturliv.
Skalagjennomsnitt
Kjønn

Som i tidligere målinger gir
kvinner i større grad enn menn
uttrykk for at de er fornøyde med
muligheten for å delta i
forenings- og kulturliv.

Det er til dels ingen forskjell i
oppfatning avhengig av hvor
studentene kommer fra
opprinnelig.

Merk at studenter i Kristiansand
er mer positive enn studenter i
Grimstad. Dette er samme
mønster som vi så i både 2006
og 2008.
Alder
Sivilstatus
Kommer fra
Studieby
Studieansiennitet
Antall tilbud som benyttes
33
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
Studenter mellom 26 og 30 år er minst fornøyde med tilbudet av
sosiale aktiviteter og tilstelninger.
Skalagjennomsnitt
Kjønn

Også på spørsmål om tilfredshet
i forhold til tilbudet av sosiale
aktiviteter og tilstelninger er det
forskjeller mellom menn og
kvinner, på samme måte som det
ble avdekket i 2008.

Merk at studenter i
aldersgruppen 26-30 år også i
forhold til dette spørsmålet er
mindre fornøyd enn øvrige
aldersgrupper.
Alder
Sivilstatus
Kommer fra
Studieby
Studieansiennitet
Antall tilbud som benyttes
34
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
En viss sammenheng mellom opplevelsen av det sosiale miljøet på
lærestedet og tall SiA-tilbud som benyttes
Skalagjennomsnitt
Kjønn

Det er en viss sammenheng
mellom tilfredsheten med det
sosiale miljøet ved lærestedet og
antall SiA-tilbud som benyttes.

Selv om de to spørsmålene ikke
er direkte relatert til hverandre,
kan sammenhengen mellom dem
tolkes som en indikasjon om at
SiA sine tilbud er viktige for
studentenes generelle trivsel og
velvære, noe som også spiller
inn i forhold til deres opplevelse
av det sosiale miljøet på
lærestedet generelt.
Alder
Sivilstatus
Kommer fra
Studieby
Studieansiennitet
Antall tilbud som benyttes
35
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
Som i forhold til en rekke av de foregående spørsmålene er tilfredsheten med det
faglige innholdet på lærestedet lavest i aldersgruppen 26-30 år.
Skalagjennomsnitt
Kjønn

Alder
Sivilstatus
Kommer fra
Studenter i aldersgruppen 26-30
år utmerker seg også på dette
spørsmålet med en lavere
tilfredshet enn øvrige studenter.
Forskjellen er ikke så stor i dette
tilfellet, men det er påfallende at
denne gruppen gjennomgående
skiller seg ut.
Studieby
Studieansiennitet
Antall tilbud som benyttes
36
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
Som tidligere er det høy tilfredshet med muligheten til å drive idrett,
mosjon og friluftsliv
Skalagjennomsnitt
Kjønn

Tilfredsheten med mulighetene
for å drive idrett, mosjon og
friluftsliv er fortsatt høy, spesielt i
blant studenter i Kristiansand.

Kvinner er mer fornøyde enn
menn.
Alder
Sivilstatus
Kommer fra
Studieby
Studieansiennitet
Antall tilbud som benyttes
37
Tilfredshet med Kristiansand/Grimstad som studiebyer
Studentene i Kristiansand er som i 2006 og 2008 mest fornøyd med sin
studieby
Skalagjennomsnitt
Kjønn

Tilfredsheten med Kristiansand
som studieby er noe høyere enn
Grimstad. Dette er det samme
mønsteret som vi så i 2006 og
2008.

Som tidligere er kvinner fortsatt
mest fornøyd, men vi finner
denne gang inne en like tydelig
sammenheng i forhold til alder.
Alder
Sivilstatus
Kommer fra
Studieby
Studieansiennitet
Antall tilbud som benyttes
38
Studentenes tilfredshet med ulike studiebyer/-steder
SiT SiB SiS SiÅs SiTø OAS SiA
SfS Volda SfS Ålesund SOPP Gjøvik SOPP Lillehammer
MERK!
Dette spørsmålet benyttes ikke
lenger av alle samskipnadene vi
gjør målinger for.
Skalagjennomsnitt
Kr.sand
(SiA)
OSLO
(OAS)
Gr.stad
(SiA)
LILLESTRØM
(OAS)
39
Samskipnadens betydning for studentenes trivsel
Dette spørsmålet er kun stilt til studenter i Kristiansand i 2011.
Opplevelsen av samskipnadens viktighet for trivsel er stabil i Kristiansand.
Spm.: Hvor viktig er tjenestene og produktene SiA tilbyr for din trivsel som student i …?
Kristiansand
30
30
27
31
36
33
5
4
13
13
14
3
2
1 Svært lite viktig

%
15
12
11
6 Svært viktig
7
6
11
4
35
Mens 78% av studentene i Kristiansand i 2008 oppga at samskipnaden i noen grad
var viktig for deres trivsel som studenter i byen, oppgir 76% det samme i 2011. Det
er en noe høyere andel som oppgir at samskipnaden er svært viktig i 2011,
samtidig som en noe høyere andel oppgir at den er ganske eller svært lite viktig.
Skalagjennomsnittet holder seg dermed stabilt på 64 poeng i Kristiansand.
40
Samskipnadens betydning for studentenes trivsel - Kristiansand
Klar sammenheng mellom antall tilbud som benyttes og vurderingen av
samskipnadens betydning for trivsel i Kristiansand
Skalagjennomsnitt


Det er en klar sammenheng
mellom antall SiA-tilbud som
benyttes og vurderingen av
studentsamskipnadens
betydning for trivsel blant
studentene i Kristiansand.
Det er også en klar sammenheng
i forhold til hvor studentene
kommer fra og dette spørsmålet.
Merk imidlertid at det er en viss
korrelasjon mellom antall tilbud
som benyttes og hvor man
kommer fra. Jo lenger unna
Kristiansand studentene kommer
fra, jo flere tilbud benytter de i
gjennomsnitt.
Kjønn
Alder
Sivilstatus
Kommer fra
Studieansiennitet
Antall tilbud som benyttes
Utdanningsinstitusjon
41
Betydning av studentsamskipnadens tilbud for trivsel
SiT SiB SiS SiÅs SiTø OAS
SfS SOPP SIV
SiO
SiA
Skalagjennomsnitt
Som figuren viser er det bare mindre forskjeller
mellom de fleste samskipnadene på dette
spørsmålet. Utfordringene i forhold til profilering
og involvering er derfor i stor grad de samme for
alle samskipnadene. SiS og OAS skiller seg noe
fra de øvrige samskipnadene.
74
69
67
62
63
60
58
57 57 57
56
55
57
63
62
63
60
66
64
69
67
66
66 66
64
62
61
Kr.sand (SiA)
61
58
57
55
53
52
50
47
2011
2010
2009
2008
2007
2006
2005
2004
2003
2002
2001
2000
1998
43
42
Informasjon
43
Informasjon fra SiA
Økende tilfredshet med informasjonen fra SiA. Hver tredje student er enten
ganske eller svært godt fornøyd med informasjonen de har fått fra SiA.
Hvor fornøyd er du totalt sett med informasjonen fra SiA dvs.
at SiA gir god informasjon om hva SiA gjør og tilbyr? (%)

Som tidligere må tallene må tolkes i lys av
at det skal mye til før respondenter gir
uttrykk for at de føler seg godt nok
informert.

Etter å ha oppnådd en relativt lav skåre i
både 2006 og 2008, øker tilfredsheten med
informasjonen kraftig i denne målingen.

Økningen i tilfredsheten med informasjon er
sannsynligvis en sterkt medvirkende årsak
til at den totale KTI’en til SiA øker.
44
Tilfredshet med informasjon i undergrupper
Som i 2008 er det generelt små forskjeller i tilfredsheten med
informasjonen

Skalagjennomsnitt
Unntaket er i forhold til antall
tilbud som benyttes, der det er en
klar sammenheng. Studentene
Kjønn
Alder
som benyttes mange tilbud er mer
fornøyde med informasjonen fra
samskipnaden enn studenter som
Sivilstatus
bruker få tilbud.
Kommer fra

Det er også til dels store
forskjeller i tilfredsheten med
informasjonen avhengig av
Studieby
studieinstitusjon. Merk at basen
for en del av
Studieansiennitet
utdanningsinstitusjonene er
relativt lav.
Antall tilbud som benyttes
Studieinstitusjon
45
Studentenes tilfredshet med informasjonsflyt fra samskipnaden
SiT SiB SiS SiÅs SiTø OAS
SfS SOPP SIV
SiO
SiA
Skalagjennomsnitt
61
60
59
57
54
52
52
50
48
49
60
61
60
59
50
54
54
51
52 52 52
59
57
55
52
43
42
2001
58
57
54
52
63
62
2003
2004
2005
2006
2007
2008
2009
2010
2011
46
Årsaker til misnøye med informasjon fra SiA
9 av 10 av de som ikke er fornøyd med informasjonen mener de har fått vite for
lite om SiA sine tilbud.
Stilt til de som er misfornøyde med informasjonen fra SiA:
Hva er de viktigste årsakene til at du ikke var fornøyd med
informasjonen? (N=265 (%))

Om lag halvparten av de misfornøyde oppgi
at de har fått vite for lite om SiA sine mål og
oppgaver.

Antall studenter som er misfornøyde og har
svart 1 eller 2 på spørsmålet som total
tilfredshet med informasjon er lavt (n=265)
slik at nedbrytning i undergrupper ikke blir
meningsfylt.

Andre kommentarer
















ALTFOR VANSKELIG Å FÅ STUDENT BOLIGER, BURDE PRIORITERE FØRSTE ÅRS
STUDENTER EVT.
BEGRENSET TILBUD FRA SIA
BI BLIR FOR TILSIDESATT, OG VI FØLER IKKE VI KAN PÅVIRKE NOE
DÅRLIG INFORMASJON I FORHOLD TIL STUDENTBOLIGENE.
GÅR PÅ EVU. HAR IKKE FÅTT NOE INFORMASJON OM SIA PÅ STUDIET MITT.
HAR IKKE VISST OM NETTSIDENE
HAR IKKE VÆRT SYNLIG NOK
HVIS MAN IKKE GÅR INN PÅ NETTET SELV, FÅR MAN IKKE INFORMASJON
IKKE ØNSKET INFORMASJON
INFO FRA FADDERE VAR DÅRLIG, INFO KOM DERMED SENT
INFORMASJON HAR IKKE NÅDD FREM TIL MEG
JEG HAR IKKE INTERESSERT MEG
KAN BLI MYE FLINKERE TIL OG "SPRE ORDET" PÅ EN MILJØVENNLIG MÅTE DVS
VIA MAIL/FRONTER
SIA HAR UTENOM KAFEEN SOM ER VELDIG BRA VÆRT HELT FRAVÆRENDE PÅ
ANSGARSKOLEN. UNTAKK: KULTOPIA PLAKATER
SIA HEALTH
SYNS DET ER SYND JEG IKKE HAR VÆRT KLAR OVER HELSETILBUDENE.
47
Tilstrekkelig informasjon fra samskipnaden
En økende andel opplever at de har fått tilstrekkelig informasjon fra SiA.

Mens 1 av 4 i 2006 og 2008 oppga at
Synes du at SiA har gitt deg tilstrekkelig informasjon
om virksomheten de driver for studentene? %
de mente de hadde fått tilstrekkelig
informasjon om SiA sin virksomhet,
oppgir om lag 1 av 3 det samme i
2011.

Det er også verdt å merke at andelen
som oppgir at de føler de har fått
tilstrekkelig informasjon blant
studenter på de ulike høyskolene
øker kraftig. Mens om lag 5% av
disse mente de hadde fått tilstrekkelig
informasjon i 2008, øker denne
andelen til mellom 13 og 28% i 2011.
48
Foretrukne informasjonskanaler
Sosiale medier foretrekkes som informasjonskanal
Hvilke kanaler foretrekker du å motta informasjon om SiA gjennom? %

Både i 2006 og 2008 var
oppslagstavler den foretrukne
informasjonskanalen, sammen med epost og brosjyrer.

I årets måling oppgir mer enn
halvparten av de foretrekker
informasjon om SiA gjennom sosiale
medier som Facebook og liknende.

Økningen i andelen som oppgir sosiale
medier er trolig en sterkt medvirkende
årsak til at andelen som ser behov for
muntlig orientering i klassen, oppslag
på tavler, brosjyrer og e-post fra SiA
går tilbake.

Bakgrunnsmaterialet viser imidlertid at
andelen som foretrekker informasjon
via sosiale medier avhenger av alder.
Blant de yngste studentene oppgir nær
70% at de foretrekker denne kanalen,
mot 40% eller lavere i gruppene over 25
år.
49
Samskipnadens hjemmesider – SiA.no
En lavere andel enn i 2008 oppgir at de har brukt nettsidene til SiA
ofte, mens en økende andel oppgir at de ikke har brukt nettsidene.
Hvor mange ganger i løpet av din studietid til nå
har du besøkt SiA sine hjemmesider? %

I 2008 oppga 68% at de hadde
besøkt SiAs hjemmesider. Dette
17
6 ganger eller
mer
var en fremgang sammenliknet
med resultatene fra 2006 da 61%
24
oppga det samme. I 2011 går
19
igjen andelen som har besøkt
44
45
1-5 ganger
sidene ned til samme nivå som i
2006.
42
34
Ingen/Aldri
26
32
6
Vet ikke
2011
2008
2006
6
8
50
Samskipnadens hjemmesider – SiA.no
Studenter som bruker mange av samskipnadens tilbud er de flittigste
brukerne av nettsidene

Hvor mange ganger i løpet av din studietid til nå
har du besøkt SiA sine hjemmesider? %
Som i 2008 er det studenter som
bruker mange tilbud og yngre
studenter som i noe større grad
oppgir at de bruker
samskipnadens hjemmesider.

Som i 2006 og 2008 er det også
en tendens til at personer som
kommer flyttende til
Kristiansand/Grimstad bruker
nettsidene til SiA for å skaffe seg
informasjon.
51
Konklusjon
52
Hovedkonklusjon
Økende tilfredshet med flere virksomhetsområder og rekordhøy KTI!

Som i tidligere målinger skårer Studentsamskipnaden i Agder svært godt på de aller fleste leveranseområdene. Vi måler også
økende tilfredshet på mange områder sammenliknet med målingen i 2008. Spesielt øker tilfredsheten med informasjonen som
gis fra samskipnaden. I 2008 ble det kommentert at dette var den viktigste driveren av tilfredsheten med samskipnaden totalt.
Økningen i tilfredsheten med informasjon er sannsynligvis en sterkt medvirkende årsak til at den totale KTI øker til 70 poeng i
2011. Dette er den høyeste totale KTI som så langt er målt i denne typen undersøkelser for studentsamskipnader i Norge.
Dette er svært bra!

Som i tidligere målinger avspeiler den høye KTI’en seg i høy tilfredshet med de fleste virksomhetsområdene og svært lite
misnøye blant brukerne av ulike tilbud.

Brukerandelene til de ulike avdelingene varierer noe sammenliknet med målingen i 2008. Andelen som oppgir at de bruker
tilbudene trening, kulturhus og helse går tilbake sammenliknet med foregående måling, mens andelen som oppgir at de bruker
kaféene øker.

Tilfredsheten med studentkaféene holder seg totalt sett på samme nivå som i 2008. Imidlertid går tilfredsheten med kaféen på
Gimlemoen noe ned (dog fra et svært høyt nivå), mens tilfredsheten med kaféen i Grimstad øker. Den nye kaféen på
Ansgarskolen plasserer seg noe høyere enn kaféen i Grimstad, men noe bak kaféen på Gimlemoen. Bruken av kaféene er
forøvrig relativt stabil, med hensyn til kjøps- og besøksfrekvens.

Merk at det i forhold til kaféene er noe lavere tilfredshet med prisene, og at det er en større andel enn i foregående målinger
som oppgir dette som et viktig forbedringsområde.

For de øvrige leveranseområdene er bildet i all hovedsak preget av stabilitet på attributtnivå, men en positiv tendens på
totalnivå. Dette gjelder spesielt i forhold til bokhandel og helse der tilfredsheten totalt er økende.
53
Hovedkonklusjon
Tilfredsheten med informasjonen fra samskipnaden øker

I motsetning til i tidligere målinger er tilfredsheten med informasjonen fra samskipnaden nå på et middels nivå. Mens
tilfredsheten med dette leveranseområdet har ligget på rundt 50 poeng, øker tilfredsheten med informasjonen fra
samskipnaden til 59 poeng. Sett i forhold til andre samskipnader er dette en skåre som plasserer SiA blant de fremste. Som
nevnt i 2008 er det viktig med en god leveranse på dette området, da dette er den klart viktigste driveren av den totale KTI’en
til samskipnaden.

SiA har i den siste perioden lyktes godt i sitt informasjonsarbeid mot studentene. Det har ikke skjedd de store endringene i
forhold til kjennskapen til ulike tilbud, så endringen har sannsynligvis funnet sted ved at man i større grad har klart å
kommunisere på en enhetlig måte og i større grad enn før klart å fylle kjennskapen til de ulike tilbudene med et konkret
innhold.

Som et paradoks i forhold til at tilfredsheten med informasjonen øker, går andelen som oppgir at de bruker
studentsamskipnadens hjemmesider ned. I 2008 oppga 1 av 4 at de ikke hadde besøkt hjemmesidene til SiA, mens det i 2011
er 1 av 3 som oppgir det samme.

Informasjon via elektroniske kanaler og sosiale medier foretrekkes i økende grad som kommunikasjonskanaler av studentene.
Mens andelen som oppgir at de ønsker informasjon fra SiA gjennom ‘tradisjonelle’ kanaler, som oppslagstavler, brosjyrer og epost går tilbake, øker andelen som ønsker informasjon via SiA sine internett sider. Det er også mer enn halvparten som oppgir
at de ønsker informasjon gjennom sosiale medier, som Facebook og liknende.

For å kunne lykkes enda bedre i sitt informasjonsarbeid, er det viktig at SiA legger en klar og forutsigbar plan for hvordan man
skal kommunisere mot studentene gjennom de ulike kanalene. Hva skal stå på hjemmesider, hva skal kommuniseres via
Facebook og hva skal kommuniseres på annen måte. Man bør etterstrebe å gi studentene forutsigbarhet og kontroll i forhold til
informasjonen fra SiA, slik at ikke informasjonen oppfattes som ‘støy’ og ‘mas’.
54
Hovedkonklusjon
Studentene er som tidligere godt fornøyde med både Kristiansand og Grimstad som
studiebyer.

Studentene oppgir som tidligere at de er svært godt fornøyd med Kristiansand som studieby. Med en skåre på 76
poeng. Som i tidligere målinger er ikke tilfredsheten med Grimstad like høy, men ligger fortsatt på et godt nivå, med 69
poeng.

Spørsmålet om samskipnadens betydning for trivsel er i år kun stilt til studenter i Kristiansand. Som i 2008 ligger
studentenes vurdering av SiA sin betydning for trivsel blant studenter i Kristiansand på 64 poeng. Gitt den økende
KTI’en og at det for øvrig er stor grad av stabilitet i resultatene er det grunn til å tro at resultatet i Grimstad også ligger
stabilt eller på et noe høyere nivå. Dette innebærer at SiA har klart å beholde plassen blant de fremste
samskipnadene på dette spørsmålet. Som i 2008 er et relativt bredt tjenestetilbud av gjennomgående god kvalitet over
tid, den viktigste årsaken til at man klarer å opprettholde denne skåren.

SiA lykkes i stor grad på de fleste leveranseområdene. Som tidligere er derfor utfordringen å opprettholde resultatene
på de områdene hvor man skårer best og gjøre mindre justeringer på de områdene hvor tilfredsheten er lavest.
Målsetningen må være å fjerne så mye som mulig av den lille misnøyen som er, uten å ta fokus vekk fra det man
allerede er til dels svært gode på.
55