1. No category

KOLLEKTIVTRANSPORT
KOLLEKTIVTRANSPORT
vis man vil forstå hvorfor folk i mange
tilfeller har en adferd som ikke er miljømessig bærekraftig, for eksempel når de daglig
kjører bil istedenfor å bruke kollektivtransport,
bør man kombinere økonomiske nytteteorier
med eksperimentell bedømmelsespsykologi.
Med en slik metodologisk tilnærming kan man
i tillegg finne løsninger som potensielt bidrar
til frivillig adferdsendring, for eksempel ved at
flere bilister kan komme til å velge kollektivtransport litt oftere.
Det finnes både personlige og områdemessige
omstendigheter hvor kollektivtilbudet ikke dekker det faktiske behovet. I slike tilfeller er ikke
kollektivtransport et aktuelt eller mulig valg. Men
inne i storbyområdene samt til og fra storbyene er
kollektivtilbudet ofte så godt utbygd at det objektivt sett ivaretar svært manges reisebehov. Allikevel oppgir ofte bilister som daglig bruker bil i
slike områder, at de velger bort kollektivtransporten fordi tilbudet ikke ivaretar deres reisebehov
og ikke gir tilstrekkelig reisetilfredshet. Bilistene
sier at de gjerne kunne tenke seg å benytte kollektivtransporten dersom tjenesten bare hadde
hatt bedre kvalitet – for eksempel hyppigere
avganger, kortere reisetid og bedre komfort.
Av gammel vane ...
Men spørsmålet er om bilistene faktisk er
i stand til på forhånd å foreta en korrekt
bedømmelse av sin potensielle tilfredshet
med det allerede eksisterende kollektivtilbudet der de bor eller jobber. Bedømmer bilisAV TORE PEDERSEN
Doktor i psykologi og førsteamanuensis ved
Bjørknes Høyskole samt gjesteforsker ved CTFog SAMOT-sentrene ved Karlstads universitet.
tore.pedersen@bjorkeneshoyskole.no
10 / Samferdsel / 8 / 2013
Foto: Thomas Floyd
KOLLEKTIVTRANSPORT
H
tene kollektivtransporten «rettferdig»? Eller
er bedømmelsene deres et resultat av at de
bruker bilen mye og derved har tilsvarende
liten kunnskap om kvalitetene i det faktiske
kollektivtransporttilbudet?
Hvis bilistenes forhåndserklærte preferanser
ikke er en riktig indikator på den reelle nytten de vil kunne oppleve hvis de faktisk bruker
kollektivtransporten, kan heller ikke samferdselsaktørene uten videre bruke bilistenes forhåndsantagelser om potensiell tilfredshet med
kollektivtransporten som objektivt saksunderlag for utvikling og planlegging av det totale
samferdselstilbudet.
For å få mer kunnskap om bilisters bedømmelser av kollektivtransporten, gjennomførte vi
(artikkelforfatteren samt professorene Margareta Friman og Per Kristensson, se referanser)
et flerårig forskningsprosjekt hvor vi blant
annet undersøkte bilisters forventinger til, faktiske opplevelse av, og minner (hukommelse)
om egen tilfredshet med kollektivtransporten.
bilistene til å foreta mer korrekte – og slik
sett mer «rettferdige» – bedømmelser om
sin potensielle tilfredshet med kvalitetene i
kollektivtilbudet.
De eksperimentene vi gjennomførte, viste
samtidig at det å få erfaring med kollektivtransporten bidrar til riktigere bedømmelser av
kvaliteten i kollektivtilbudene. Men ettersom
bilister ikke nødvendigvis velger å skaffe seg
slik erfaring, er det viktig å undersøke om det
er mulig å tilrettelegge og målrette informasjon med innhold og form som kan bidra til at
bilistene på forhånd kan foreta en mest mulig
korrekt bedømmelse av sin potensielle tilfredshet med kollektivtransporten, selv om de har
liten eller ingen erfaring med tjenesten fra før.
Hvis bilistene kan foreta mer korrekte – og slik
sett mer «rettferdige» – bedømmelser, vil dette
potensielt kunne føre til at flere bilister frivillig
velger kollektivt oftere.
Ettersom bilistenes feilbedømmelser skyldtes en sterk fokusering på kollektivtranspor-
ten som noe negativt, var vår metodologiske
tilnærming å forsøke å åpne dette fokuset ved
å introdusere en bredere kontekst som potensielt kunne redusere den negative effekten av
det initiale «feilfokuset». Derfor bad vi bilistene
tenke igjennom hvilke aktiviteter deres typiske
hverdager bestod av, samt hvor mye tid de
grovt sett brukte på hver enkelt av aktivitetene.
Effekten av denne enkle tankeøvelsen var at
bilistene bedømte kollektivtransporten betydelig mer positivt.
Selv om resultatet kan tolkes på flere måter,
er én mulig og rimelig tolkning at bilistene
gjennom denne enkle tankeøvelsen ble oppmerksomme på at det ikke nødvendigvis er
reisemåten som sådan som er det viktigste i
deres hverdag, men derimot de aktivitetene reisemåten bringer dem fram til. Effekten var altså
at bilistenes initiale fokus på kollektivtransporten som noe negativt ble redusert; tankeøvelsen
fungerte som en bevisstgjørende moteffekt til
de initiale feilbedømmelsene.
Følelser og fakta
I prosjektet fant vi som en viktig årsak til at
bilister velger bort kollektivtransporten, at de
fokuserer for sterkt på at kollektivreisen vil
komme til å bli en negativ opplevelse, og at de
derfor har lave forventninger til sin potensielle
tilfredshet med tjenesten. Bilistene så slik sett
ut til å anta at det å parkere bilen og bruke kollektivtransport ville påvirke reisetilfredsheten
negativt i større grad enn det som faktisk viste
seg å være tilfellet. I studiene fant vi også at
bilistene i ettertid heller ikke husket den graden av tilfredshet de faktisk hadde opplevd i
den perioden de brukte kollektivtransporten.
De hadde slik sett både «feil» forventinger til
og «feil» minner om kvalitetene i kollektivtransporten, sammenholdt med sin faktiske
opplevelse.
Både forventningene og hukommelsen samsvarte altså dårlig med den faktiske opplevelsen
av kvalitetene i kollektivtilbudet; bilistene opplevde en tilfredshet som både var høyere enn
deres egne forventninger i forkant, og høyere
enn hva de husket i etterkant av reiseperioden.
Fra andres og vår egen forskning vet vi samtidig at både forventninger og minner – og ikke
nødvendigvis de faktiske opplevelsene – er de sterkeste driverne for fremtidige valg (og bortvalg) av
adferd. Dette til tross for at både forventninger og
minner viser seg å være beheftet med «feil», sammenholdt med den faktiske opplevelsen.
BILISTER
Mulig løft for bærekraftig adferd
Referanser
I forskningsprosjektet undersøkte vi både bilistenes egne forventninger og deres opplevde tilfredshet med kvalitetene i kollektivtransporten,
samt i tillegg hvor godt de i ettertid husket sin
opplevde tilfredshet. Ett av de interessante funnene var at det ofte er forventninger og minner
(hukommelse), og ikke de faktiske opplevelsene, som er den viktigste driveren for valg (og
bortvalg) av adferd. Et interessant annet funn
var at enkle tankeøvelser bidro til bevisstgjøring og mer positive bedømmelser av kollektivtransporten, noe som potensielt kan være en
driver for frivillig adferdsendring.
Vi tror at denne metodologiske tilnærmingen kan være godt egnet for å avdekke sentrale
drivere og hindringer til også andre typer
adferd, utover de som spesifikt gjelder bilister
og kollektivtransport. Det ville det vært spennende hvis samferdsels- og miljøaktører kunne
vurdere å bruke denne kunnskapen i sitt arbeid
for å fremme bærekraftig adferd.
Pedersen, T. (2011). Affective Forecasting in Travel
Mode Choice. Doctoral dissertation. Karlstad University Studies, 2011:58.
Pedersen, T., Friman, M. & Kristensson, P. (2011).
Affective Forecasting: Predicting and Experiencing
Satisfaction with Public Transportation. Journal of
Applied Social Psychology, 2011, 41, 1926–1946.
Pedersen, T., Kristensson, P. & Friman, M. (2011).
Effects of Critical Incidents on Car Users’ Predicted
Satisfaction with Public Transport. Transportation
Research Part F: Traffic Psychology and Behavior, 14,
2011, 138–146.
Pedersen, T., Friman, M. & Kristensson, P. (2011). The
Role of Predicted, On-line Experienced and Remembered Satisfaction in Current Choice to use Public
Transport Services. Journal of Retailing and Consumer Services, 18, 2011, 471–475.
Pedersen, T., Kristensson, P. & Friman, M. (2012).
Counteracting the Focusing Illusion: Effects of Defocusing on Car Users’ Predicted Satisfaction with
Public Transport. Journal of Environmental Psychology, 32, 2012, 30–36.
«Spørsmålet er om bilistene faktisk er i stand til på forhånd å foreta en korrekt bedømmelse av sin potensielle tilfredshet med det allerede eksisterende kollektivtilbudet der de bor eller jobber», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: F. Dahl.
UNDERVURDERER
KOLLEKTIVTRANSPORTENS
KVALITETER
Virkningsfulle tankeøvelser
For om mulig å redusere den negative effekten av disse feilkildene, ville vi forsøke å
utvikle en enkel metode som kunne hjelpe
Samferdsel / 8 / 2013 / 11
KOLLEKTIVTRANSPORT
• «Bedømmer bilistene kollektivtransporten ’rettferdig’? Eller er
bedømmelsene deres et resultat av at de bruker bilen mye
og derved har tilsvarende liten
kunnskap om kvalitetene i det
eksisterende kollektivtransporttilbudet?» spør Tore Pedersen.
• Han presenterer noen svar og
vurderinger som han mener kan
være til nytte for folk som står
for utvikling av det totale samferdselstilbudet. Artikkelen er
basert på et doktorgradprosjekt
Pedersen har gjennomført ved
Karlstads universitet.